blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         19th July 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
  32 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
  33 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
  34 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
  35
  36 <p><blockquote>
  37 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
  38 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
  39 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
  40 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
  41 medlemsforeningen
  42 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
  43 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
  44 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
  45 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
  46 epostlisten
  47 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
  48 (og debian-edu-announce) og
  49 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
  50 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
  51 planlegges
  52 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
  53 i august</a> og utover høsten.</p>
  54
  55 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
  56 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
  57
  58 <p>Jeg antar du har funnet
  59 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
  60 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
  61 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
  62 Skolelinux</a>.</p>
  63
  64 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
  65 å finne...</p>
  66 </blockquote></p>
  67 <p>Herved gjort. :)</p>
  68
  69       </div>
  70       <div class="tags">
  71
  72
  73         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
  74
  75
  76       </div>
  77     </div>
  78     <div class="padding"></div>
  79
  80     <div class="entry">
  81       <div class="title">
  82         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
  83       </div>
  84       <div class="date">
  85         15th July 2012
  86       </div>
  87       <div class="body">
  88         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
  89 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
  90 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
  91 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
  92 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
  93 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
  94 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
  95 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
  96 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
  97 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
  98 oversettelse.</p>
  99
 100 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
 101 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
 102 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
 103 "fri bar"».</p>
 104
 105 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
 106
 107 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
 108 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
 109 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
 110 lille folder om temaet</a>.</p>
 111
 112       </div>
 113       <div class="tags">
 114
 115
 116         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 117
 118
 119       </div>
 120     </div>
 121     <div class="padding"></div>
 122
 123     <div class="entry">
 124       <div class="title">
 125         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
 126       </div>
 127       <div class="date">
 128         11th July 2012
 129       </div>
 130       <div class="body">
 131         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
 132 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
 133 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
 134 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
 135 representanter fikk en norsk utgave av boken
 136 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
 137 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
 138 prioritere utvikling i
 139 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
 140 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
 141 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
 142 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
 143 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
 144 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
 145 i debatten.</p>
 146
 147 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
 148 trykking med en av de mange
 149 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
 150 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
 151 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
 152 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
 153 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
 154 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
 155 Newth</a> og
 156 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
 157 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
 158 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
 159 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
 160 trykketjenester til prosjektet.</p>
 161
 162 <p>Jeg har satt opp
 163 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
 164 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
 165 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
 166 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
 167 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
 168 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
 169 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
 170 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
 171 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
 172 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
 173 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
 174 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
 175 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
 176 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
 177 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
 178 gjennomføre oversettelsen.</p>
 179
 180 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
 181 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
 182 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
 183 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
 184 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
 185 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
 186 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
 187 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
 188 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
 189 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
 190
 191 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
 192 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
 193 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
 194
 195       </div>
 196       <div class="tags">
 197
 198
 199         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 200
 201
 202       </div>
 203     </div>
 204     <div class="padding"></div>
 205
 206     <div class="entry">
 207       <div class="title">
 208         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
 209       </div>
 210       <div class="date">
 211          5th July 2012
 212       </div>
 213       <div class="body">
 214         <p>I føljetongen om H.264
 215 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
 216 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
 217 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
 218 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
 219 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
 220
 221 <p><blockquote>
 222 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
 223 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 224 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 225 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 226 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 227
 228 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 229
 230 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
 231 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
 232
 233 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
 234 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 235 the License is provided as a convenience and for informational
 236 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 237 provided by MPEG LA may be used.</p>
 238
 239 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 240 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
 241 is very easy to search.</p>
 242
 243 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
 244 assistance, please let me know.</p>
 245
 246 <p>Kind regards,</p>
 247
 248 <p>Sidney A. Wolf
 249 <br>Manager, Global Licensing
 250 <br>MPEG LA</p>
 251 </blockquote></p>
 252
 253 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
 254 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
 255 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
 256 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
 257 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
 258
 259 <p><blockquote>
 260 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
 261 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 262 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 263 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 264 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 265
 266 <p>Thank you for your reply.</p>
 267
 268 <p>[Sidney Wolf]
 269 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
 270 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 271 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
 272 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 273 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
 274
 275 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
 276 Internet address of the licensing document was to ensure I could
 277 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
 278 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
 279 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
 280 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
 281 others to read?</p>
 282
 283 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 284 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
 285 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
 286
 287 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
 288 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
 289 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
 290 Norwegian ones on that list.</p>
 291
 292 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
 293 <br>&gt; please let me know.</p>
 294
 295 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
 296
 297 <p>--
 298 <br>Happy hacking
 299 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 300 </blockquote></p>
 301
 302 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
 303 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
 304 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
 305
 306 <p><blockquote>
 307 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
 308 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 309 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 310 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 311 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 312
 313 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 314
 315 <p>Thank you for your reply.</p>
 316
 317 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
 318 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
 319 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
 320 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
 321 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
 322 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
 323 their further reference.</p>
 324
 325 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
 326 standing on our website according to each program. Due to the large
 327 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
 328 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
 329 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
 330
 331 <p>Kind regards,</p>
 332
 333 <p>Sidney A. Wolf
 334 <br>Manager, Global Licensing
 335 <br>MPEG LA</p>
 336 </blockquote></p>
 337
 338 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
 339 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
 340 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
 341 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
 342 og lokalisere en kopi fra 2007 av
 343 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
 344 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
 345 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
 346 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
 347
 348 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
 349 MPEG-LA.</p>
 350
 351 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
 352 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
 353 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
 354 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
 355 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
 356
 357       </div>
 358       <div class="tags">
 359
 360
 361         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 362
 363
 364       </div>
 365     </div>
 366     <div class="padding"></div>
 367
 368     <div class="entry">
 369       <div class="title">
 370         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
 371       </div>
 372       <div class="date">
 373          5th July 2012
 374       </div>
 375       <div class="body">
 376         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
 377 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
 378 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
 379 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
 380 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
 381 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
 382 Postjournal</a>.
 383 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
 384 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
 385 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
 386
 387 <table border="1">
 388 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
 389 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
 390 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
 391 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
 392 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
 393 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
 394 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
 395 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
 396 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
 397 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
 398 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
 399 </table>
 400
 401 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
 402 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
 403 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
 404 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
 405 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
 406
 407 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
 408
 409 <p><blockquote>
 410 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 411 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
 412
 413 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 414 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
 415 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
 416 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 417
 418 <hr/>
 419
 420 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 421 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
 422
 423 <p>Hei</p>
 424
 425 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
 426 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
 427 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
 428 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
 429 </blockquote></p>
 430
 431 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
 432 <p><blockquote>
 433 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 434 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
 435
 436 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 437 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
 438 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
 439 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
 440 leveringfrekvens?</p>
 441
 442 <hr>
 443 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 444 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
 445
 446 <p>Hei!</p>
 447
 448 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
 449 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
 450 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
 451 leveringsfrekvens.</p>
 452 </blockquote></p>
 453
 454 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
 455 <p><blockquote>
 456 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 457 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
 458
 459 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 460 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
 461 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
 462 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
 463 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 464
 465 <hr/>
 466
 467 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 468 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
 469
 470 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
 471 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
 472 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
 473 gikk tapt.</p>
 474
 475 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
 476
 477 <hr/>
 478 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 479 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
 480
 481 <p>Hei!</p>
 482
 483 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
 484 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
 485 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
 486 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
 487 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
 488 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
 489 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
 490 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
 491 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
 492 plass de manglende journalene.</p>
 493
 494 </blockquote></p>
 495
 496
 497 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
 498 <p><blockquote>
 499 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 500 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
 501
 502 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 503 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 504 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
 505 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
 506 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 507
 508 <hr/>
 509
 510 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 511 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
 512
 513 <p>Hei,</p>
 514
 515 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
 516 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
 517 </blockquote></p>
 518
 519 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
 520 <p><blockquote>
 521 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
 522 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
 523
 524
 525 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 526 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 527 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
 528 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
 529 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
 530 leveringfrekvens?</p>
 531
 532 <hr>
 533
 534 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
 535 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
 536
 537 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
 538
 539 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
 540
 541 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
 542 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
 543 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
 544
 545 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
 546 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
 547 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
 548 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
 549 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
 550
 551 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
 552 </blockquote></p>
 553
 554 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
 555 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
 556 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
 557 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
 558
 559       </div>
 560       <div class="tags">
 561
 562
 563         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 564
 565
 566       </div>
 567     </div>
 568     <div class="padding"></div>
 569
 570     <div class="entry">
 571       <div class="title">
 572         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
 573       </div>
 574       <div class="date">
 575          4th July 2012
 576       </div>
 577       <div class="body">
 578         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
 579 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
 580 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
 581
 582 <p><blockquote>
 583 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
 584 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
 585 <br>To: Petter Reinholdtsen
 586 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
 587    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
 588 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
 589
 590 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
 591 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
 592 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
 593
 594 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
 595 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
 596 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
 597 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
 598 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
 599 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
 600 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
 601 konsesjonen.</p>
 602
 603 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
 604 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
 605 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
 606 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
 607
 608 <p>Mvh</p>
 609
 610 <p>Arve Lindboe</p>
 611
 612 <p>rådgiver,
 613 <br>Medietilsynet</p>
 614 </blockquote></p>
 615
 616 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
 617 krypteringen av Frikanalen.</p>
 618
 619       </div>
 620       <div class="tags">
 621
 622
 623         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 624
 625
 626       </div>
 627     </div>
 628     <div class="padding"></div>
 629
 630     <div class="entry">
 631       <div class="title">
 632         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
 633       </div>
 634       <div class="date">
 635          3rd July 2012
 636       </div>
 637       <div class="body">
 638         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
 639 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
 640 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
 641 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
 642 forteller historien:</p>
 643
 644 <p><ul>
 645
 646 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
 647   sjokoladepåstander</a></li>
 648
 649 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
 650   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
 651
 652 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
 653   det helse i hver bit?</a></li>
 654
 655 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
 656   før du starter som Xocai distributør</a></li>
 657
 658 </ul></p>
 659
 660 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
 661 Streisand-effekten</p>
 662
 663       </div>
 664       <div class="tags">
 665
 666
 667         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
 668
 669
 670       </div>
 671     </div>
 672     <div class="padding"></div>
 673
 674     <div class="entry">
 675       <div class="title">
 676         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
 677       </div>
 678       <div class="date">
 679          2nd July 2012
 680       </div>
 681       <div class="body">
 682         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
 683 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
 684 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
 685 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
 686 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
 687 Bitfactorys
 688 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
 689 og Dinsides
 690 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
 691 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
 692 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
 693 2012:</p>
 694
 695 <p><table border="1">
 696 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
 697 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
 698 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
 699 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
 700 <table></p>
 701
 702 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
 703 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
 704 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
 705 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
 706 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
 707 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
 708 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
 709 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
 710
 711 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
 712 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
 713 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
 714 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
 715 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
 716 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
 717 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
 718 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
 719 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
 720 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
 721 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
 722
 723       </div>
 724       <div class="tags">
 725
 726
 727         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
 728
 729
 730       </div>
 731     </div>
 732     <div class="padding"></div>
 733
 734     <div class="entry">
 735       <div class="title">
 736         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
 737       </div>
 738       <div class="date">
 739          1st July 2012
 740       </div>
 741       <div class="body">
 742         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
 743 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
 744 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
 745 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
 746 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
 747 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
 748 til å lansere en
 749 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
 750 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
 751 som er basert på Silverlight.</p>
 752
 753 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
 754 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
 755 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
 756 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
 757 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
 758 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
 759 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
 760 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
 761 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
 762 langt.</p>
 763
 764 <p><blockquote>
 765
 766 <p>From: Petter Reinholdtsen
 767 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
 768 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
 769 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
 770 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
 771
 772 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
 773 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
 774 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
 775 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
 776 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
 777 gratis.</p>
 778
 779 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
 780
 781 <p><blockquote>
 782   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
 783   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
 784   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
 785   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
 786   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
 787   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
 788   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
 789   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
 790   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
 791   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
 792   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
 793   vil gjelde fram til midten av 2010.
 794 </blockquote></p>
 795
 796 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
 797 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
 798 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
 799 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
 800 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
 801
 802 <p>--
 803 <br>Vennlig hilsen
 804 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 805 </blockquote></p>
 806
 807 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
 808 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
 809
 810 <p><blockquote>
 811 <p>From: post (at) rikstv.no
 812 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
 813 <br>To: Petter Reinholdtsen
 814 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
 815
 816 <p>Takk for din henvendelse</p>
 817
 818 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
 819 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
 820 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
 821 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
 822
 823 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
 824 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
 825 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
 826 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
 827
 828 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
 829 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
 830
 831 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
 832
 833 <p>Ha en fin dag.</p>
 834
 835 <p>Med vennlig hilsen
 836 <br>Thomas Eikeland
 837 <br>RiksTV AS
 838 <br>Kundeservice
 839 <br>Telefonnummer: 09595
 840 <br>www.rikstv.no</p>
 841 </blockquote></p>
 842
 843 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
 844 fulgte opp med en ny epost:</p>
 845
 846 <p><blockquote>
 847 <p>From: Petter Reinholdtsen
 848 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
 849 <br>To: post (at) rikstv.no
 850 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
 851
 852 <p>[Thomas Eikeland]
 853 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
 854
 855 <p>Takk for svaret.</p>
 856
 857 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
 858 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
 859 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
 860 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
 861 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
 862
 863 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
 864 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
 865
 866 <ul>
 867
 868 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
 869    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
 870    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
 871
 872 </ul>
 873
 874 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
 875 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
 876 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
 877 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
 878 <br>&gt;
 879 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
 880 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
 881
 882 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
 883 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
 884 etter 2010.</p>
 885
 886 <p>--
 887 <br>Vennlig hilsen
 888 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 889 </blockquote></p>
 890
 891 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
 892
 893 <p><blockquote>
 894 <p>From: Arthur Garnes
 895 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
 896 <br>To: Petter Reinholdtsen
 897 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
 898
 899 <p>Hei,</p>
 900
 901 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
 902 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
 903
 904 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
 905 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
 906 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
 907 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
 908 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
 909 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
 910 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
 911 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
 912 kostnadene.</p>
 913
 914 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
 915 kontakt.</p>
 916
 917 <p>Med vennlig hilsen
 918 <br>Arthur Garnes
 919 <br>Product Manager</p>
 920
 921 <p>Mobil:     +47 98234224
 922 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
 923 <br>RiksTV AS
 924 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
 925 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
 926
 927 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
 928
 929 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
 930 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
 931 it contains is confidential and intended only for the right
 932 addressee.</p>
 933 </blockquote></p>
 934
 935 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
 936 opp.</p>
 937
 938       </div>
 939       <div class="tags">
 940
 941
 942         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 943
 944
 945       </div>
 946     </div>
 947     <div class="padding"></div>
 948
 949     <div class="entry">
 950       <div class="title">
 951         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
 952       </div>
 953       <div class="date">
 954         30th June 2012
 955       </div>
 956       <div class="body">
 957         <p>Tidligere leder av
 958 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
 959 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
 960 i media og
 961 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
 962 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
 963 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
 964 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
 965 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
 966 noen måneder etter at
 967 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
 968 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
 969
 970 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 971
 972 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
 973 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
 974 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
 975 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
 976 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
 977 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
 978
 979 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 980
 981 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
 982 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
 983 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
 984 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
 985 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
 986 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
 987 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
 988 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
 989 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
 990 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
 991 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
 992 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
 993 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
 994 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
 995 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
 996 Windows.</p>
 997
 998 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 999
1000 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
1001 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
1002 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
1003 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
1004 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
1005 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
1006 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
1007 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
1008 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
1009 forårsaket av "kreative" elever.</p>
1010
1011 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1012
1013 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
1014 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
1015 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
1016 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
1017
1018 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1019
1020 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
1021 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
1022 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
1023 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
1024 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
1025 flere år finansiert et prosjekt som heter
1026 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
1027 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
1028 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
1029
1030 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1031 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1032
1033 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
1034 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
1035 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
1036 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
1037 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
1038 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
1039 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
1040 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
1041
1042       </div>
1043       <div class="tags">
1044
1045
1046         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1047
1048
1049       </div>
1050     </div>
1051     <div class="padding"></div>
1052
1053     <div class="entry">
1054       <div class="title">
1055         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
1056       </div>
1057       <div class="date">
1058         29th June 2012
1059       </div>
1060       <div class="body">
1061         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1062 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
1063 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1064 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
1065 for hele teksten.</p>
1066
1067 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
1068
1069 <p><blockquote>
1070 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
1071
1072 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1073 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1074 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1075 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1076 hele offentlig sektor i
1077 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
1078 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
1079 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1080 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1081 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1082 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
1083
1084 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1085 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1086 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1087 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1088 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
1089 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1090 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1091 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1092 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1093 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1094 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1095 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1096 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1097 best.</p>
1098
1099 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1100 § 4 nr. 2 første ledd</p>
1101
1102 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1103 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1104 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1105 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1106 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1107 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1108 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1109 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1110 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
1111 </blockquote></p>
1112
1113 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1114 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1115 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1116 høringsuttalelser til høringen.</p>
1117
1118 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1119 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
1120 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
1121 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
1122
1123
1124       </div>
1125       <div class="tags">
1126
1127
1128         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1129
1130
1131       </div>
1132     </div>
1133     <div class="padding"></div>
1134
1135     <div class="entry">
1136       <div class="title">
1137         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
1138       </div>
1139       <div class="date">
1140         29th June 2012
1141       </div>
1142       <div class="body">
1143         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
1144 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
1145 (DSS) på
1146 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
1147 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
1148 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
1149
1150 <p><blockquote>
1151
1152 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
1153 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
1154 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
1155 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
1156 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
1157
1158 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
1159 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
1160 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
1161 vår avtale med Smartcom.</p>
1162
1163 <p>Vennlig hilsen</p>
1164
1165 <p>Mette Haga Nielsen
1166 <br>Fung. seksjonssjef</p>
1167
1168 <p>Departementenes servicesenter</p>
1169
1170 <p>Informasjonsforvaltning
1171
1172 <p>Mobil 93 09 83 51
1173 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
1174 </blockquote></p>
1175
1176 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
1177 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
1178 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
1179 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
1180 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
1181
1182 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
1183 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
1184 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
1185 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
1186 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
1187
1188       </div>
1189       <div class="tags">
1190
1191
1192         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1193
1194
1195       </div>
1196     </div>
1197     <div class="padding"></div>
1198
1199     <div class="entry">
1200       <div class="title">
1201         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
1202       </div>
1203       <div class="date">
1204         28th June 2012
1205       </div>
1206       <div class="body">
1207         <p>Etter at NRK
1208 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
1209 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
1210 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
1211 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
1212 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
1213 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
1214 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
1215 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
1216 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
1217 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
1218 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
1219 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
1220 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
1221 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
1222 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
1223 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
1224 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
1225 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
1226 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
1227
1228 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
1229 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
1230 MPEG-LA.</p>
1231
1232 <p><blockquote>
1233 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
1234 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1235 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
1236 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1237
1238 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
1239 ask.</p>
1240
1241 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
1242 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
1243 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
1244 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
1245
1246 <p>The postal address is</p>
1247
1248 <p><blockquote>
1249   NRK
1250   <br>Postbox 8500, Majorstuen
1251   <br>0340 Oslo
1252   <br>Norway
1253 </blockquote></p>
1254
1255 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
1256
1257 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
1258 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
1259
1260 <p>--
1261 <br>Happy hacking
1262 <br>Petter Reinholdtsen
1263 </blockquote></p>
1264
1265 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
1266
1267 <p><blockquote>
1268 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
1269 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
1270 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
1271 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
1272 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1273
1274 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1275
1276 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
1277 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
1278
1279 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
1280 technology in your message below, as this technology is commonly used
1281 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
1282 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
1283 License.</p>
1284
1285 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
1286 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
1287 party offering such end products and video to End Users concludes the
1288 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
1289 associated with the end products/video they offer.</p>
1290
1291 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
1292 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
1293 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
1294 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
1295 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
1296 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
1297 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
1298
1299 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1300 License for your review.  You should receive the License document
1301 within the next few days.</p>
1302
1303 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
1304 can be found under the "Licensees" header within the respective
1305 portion of our website.  For example, you may find our list of
1306 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
1307 our website,
1308 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
1309
1310 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
1311 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1312 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
1313 soon.</p>
1314
1315 <p>Best regards,</p>
1316
1317 <p>Ryan</p>
1318
1319 <p>Ryan M. Rodriguez
1320 <br>Licensing Associate
1321 <br>MPEG LA
1322 <br>5425 Wisconsin Avenue
1323 <br>Suite 801
1324 <br>Chevy Chase, MD 20815
1325 <br>U.S.A.
1326 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
1327 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
1328 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
1329
1330 </blockquote></p>
1331
1332 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
1333 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
1334 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
1335
1336 <p><blockquote>
1337
1338 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
1339 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1340 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1341 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
1342 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1343
1344 <p>[Ryan Rodriguez]
1345 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1346
1347 <p>Thank you for your quick reply.</p>
1348
1349 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1350 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
1351 <br>&gt; within the next few days.</p>
1352
1353 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
1354 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
1355 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
1356 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
1357 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
1358
1359 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
1360 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
1361 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
1362 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
1363 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
1364
1365 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
1366
1367 <p>--
1368 <br>Happy hacking
1369 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1370 </blockquote></p>
1371
1372 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
1373 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
1374 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
1375 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
1376 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
1377 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
1378 min epost tidsnok.</p>
1379
1380 <p><blockquote>
1381
1382 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
1383 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1384 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1385 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1386
1387 <p>Thank you for your message.</p>
1388
1389 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
1390 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
1391 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
1392 mpegla.com)</p>
1393
1394 <p>Best regards,</p>
1395
1396 <p>Ryan</p>
1397
1398 <p>Ryan M. Rodriguez
1399 <br>Licensing Associate
1400 <br>MPEG LA</p>
1401
1402 </blockquote></p>
1403
1404 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
1405 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
1406 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
1407
1408       </div>
1409       <div class="tags">
1410
1411
1412         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1413
1414
1415       </div>
1416     </div>
1417     <div class="padding"></div>
1418
1419     <div class="entry">
1420       <div class="title">
1421         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
1422       </div>
1423       <div class="date">
1424         27th June 2012
1425       </div>
1426       <div class="body">
1427         <p>Den norske
1428 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
1429 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1430 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1431 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
1432 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1433 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1434 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1435 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1436 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1437 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1438 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
1439 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1440 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1441 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1442 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1443 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
1444 forespørsel.</p>
1445
1446 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1447 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1448 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
1449 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
1450 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
1451 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1452 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1453 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
1454 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
1455 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
1456 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
1457 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
1458 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
1459 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
1460 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
1461 stor grad ikke skjer.</p>
1462
1463 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
1464 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
1465 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
1466 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
1467 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
1468 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
1469 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
1470 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
1471 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
1472 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
1473 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
1474 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
1475 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
1476 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
1477 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
1478 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
1479 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
1480 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
1481 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
1482
1483 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
1484 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
1485 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
1486 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
1487 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
1488 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
1489 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
1490 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
1491
1492 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
1493 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
1494 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
1495 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
1496 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
1497 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
1498 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
1499 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
1500 trengs det programører. :)</p>
1501
1502 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
1503 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
1504 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
1505 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
1506 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
1507
1508       </div>
1509       <div class="tags">
1510
1511
1512         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1513
1514
1515       </div>
1516     </div>
1517     <div class="padding"></div>
1518
1519     <div class="entry">
1520       <div class="title">
1521         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
1522       </div>
1523       <div class="date">
1524         25th June 2012
1525       </div>
1526       <div class="body">
1527         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
1528 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
1529 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
1530 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
1531 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
1532
1533 <p><blockquote>
1534
1535 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
1536 avtaler</strong></p>
1537
1538 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
1539 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
1540 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
1541 H.264».</p>
1542
1543 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
1544 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
1545 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
1546 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
1547 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
1548 står følgende:</p>
1549
1550 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
1551 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
1552 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
1553 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
1554 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
1555 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
1556 til dato, partar eller liknande.»</p>
1557
1558 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
1559 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
1560
1561 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
1562 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
1563 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
1564 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
1565
1566 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
1567
1568 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
1569 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
1570 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
1571 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
1572 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
1573 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
1574 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
1575 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
1576 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
1577 om det nok skal mykje til).»</em></p>
1578
1579 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
1580 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
1581 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
1582 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
1583 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
1584 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
1585 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
1586 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
1587 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
1588
1589 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
1590 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
1591 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
1592 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
1593
1594 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
1595 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
1596 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
1597 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
1598 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
1599
1600 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
1601 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
1602 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
1603 for inneværende og forrige måned ligger ute på
1604 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
1605 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
1606
1607 <p>Med hilsen
1608 <br>Dokumentarkivet i NRK
1609 <br>v/ Elin Brandsrud
1610 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
1611 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
1612 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
1613
1614 </blockquote></p>
1615
1616 <p>Svaret kom
1617 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
1618 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
1619 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
1620 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
1621 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
1622 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
1623 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
1624 MPEG-LA eller ikke...</p>
1625
1626 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
1627 sendte meg til postjournalen for
1628 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
1629 og
1630 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
1631 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
1632 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
1633 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
1634 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
1635 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
1636 Sourcing Service, også omtalt på
1637 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
1638 Tenders</a> og
1639 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
1640 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
1641 forespørsel.</p>
1642
1643 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
1644 miljøet rundt
1645 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
1646 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
1647 MPEG-LA er
1648 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
1649 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
1650 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
1651 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
1652 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
1653
1654       </div>
1655       <div class="tags">
1656
1657
1658         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1659
1660
1661       </div>
1662     </div>
1663     <div class="padding"></div>
1664
1665     <div class="entry">
1666       <div class="title">
1667         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
1668       </div>
1669       <div class="date">
1670         23rd June 2012
1671       </div>
1672       <div class="body">
1673         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
1674 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
1675 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
1676 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
1677 De siste dagene har
1678 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
1679 (16. juni),
1680 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
1681 Utenriks</a> (11. juni),
1682 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
1683 Reise</a> (22. juni),
1684 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
1685 (22. juni) og
1686 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
1687 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
1688 en kopi av den Østeriske
1689 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
1690 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
1691 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
1692 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
1693 har hatt en sak i dag i tillegg til en
1694 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
1695 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
1696
1697 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
1698 Norges del er hus i en by beskyttet i
1699 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
1700 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
1701 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
1702 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
1703 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
1704 åndsverkloven.</p>
1705
1706 <p>Hallstatt står på
1707 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
1708 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
1709 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
1710 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
1711 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
1712 vil.</p>
1713
1714       </div>
1715       <div class="tags">
1716
1717
1718         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1719
1720
1721       </div>
1722     </div>
1723     <div class="padding"></div>
1724
1725     <div class="entry">
1726       <div class="title">
1727         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
1728       </div>
1729       <div class="date">
1730         21st June 2012
1731       </div>
1732       <div class="body">
1733         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
1734 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
1735 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
1736 fri og åpen standard</a> i henhold til
1737 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
1738 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
1739 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
1740 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
1741 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
1742 nødvendig, så har store aktører som
1743 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
1744 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
1745 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
1746 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
1747 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
1748 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
1749 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
1750 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
1751 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
1752
1753 <p><blockquote>
1754
1755 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
1756 <br>From: Petter Reinholdtsen
1757 <br>To: postmottak@dss.dep.no
1758 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
1759
1760 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
1761 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
1762 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
1763 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
1764
1765 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
1766 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
1767 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
1768 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
1769 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
1770 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
1771 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
1772
1773 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
1774 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
1775 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
1776
1777 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
1778 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
1779 &gt;:</p>
1780
1781 <p><blockquote>
1782
1783   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
1784   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
1785   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
1786   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
1787   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
1788   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
1789   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
1790   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
1791   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
1792   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
1793   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
1794
1795 </blockquote></p>
1796
1797 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
1798 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
1799
1800 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
1801 følgende klausul i følge &lt;URL:
1802 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
1803 &gt;:</p>
1804
1805 <p><blockquote>
1806
1807   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
1808   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
1809   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
1810   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
1811   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
1812   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
1813   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
1814   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
1815   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
1816   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
1817   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
1818 </blockquote></p>
1819
1820 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
1821 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
1822 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
1823 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
1824
1825 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
1826 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
1827 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
1828 </blockquote></p>
1829
1830 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
1831 her.</p>
1832
1833       </div>
1834       <div class="tags">
1835
1836
1837         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1838
1839
1840       </div>
1841     </div>
1842     <div class="padding"></div>
1843
1844     <div class="entry">
1845       <div class="title">
1846         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
1847       </div>
1848       <div class="date">
1849         19th June 2012
1850       </div>
1851       <div class="body">
1852         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
1853 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
1854 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
1855 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
1856 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
1857 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
1858 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
1859 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
1860 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
1861 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
1862 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
1863 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
1864 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
1865 artikkel om at selgerne av
1866 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
1867 Sorgenfri</a> i Trondheim også
1868 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
1869 utenlandske selgere</a>.</p>
1870
1871 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
1872 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
1873 referanser om temaet, fant jeg et
1874 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
1875 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
1876 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
1877 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
1878 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
1879 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
1880 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
1881 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
1882 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
1883 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
1884 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
1885 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
1886 Norge ekskluderes.</p>
1887
1888 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
1889 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
1890 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
1891 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
1892 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
1893
1894       </div>
1895       <div class="tags">
1896
1897
1898         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1899
1900
1901       </div>
1902     </div>
1903     <div class="padding"></div>
1904
1905     <div class="entry">
1906       <div class="title">
1907         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
1908       </div>
1909       <div class="date">
1910         15th June 2012
1911       </div>
1912       <div class="body">
1913         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
1914 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
1915 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
1916 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
1917 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
1918 lager en
1919 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
1920 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
1921 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
1922 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
1923 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
1924 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
1925 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
1926 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
1927
1928 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
1929 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
1930 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
1931 Doffin</a> følgende:</p>
1932
1933 <p><blockquote>
1934
1935 <p>Opphavsrett mv</p>
1936
1937 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
1938 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
1939 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
1940 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
1941 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
1942
1943 </blockquote></p>
1944
1945 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
1946 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
1947 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
1948 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
1949 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
1950 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
1951 informasjonen allerede er publisert.</p>
1952
1953       </div>
1954       <div class="tags">
1955
1956
1957         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1958
1959
1960       </div>
1961     </div>
1962     <div class="padding"></div>
1963
1964     <div class="entry">
1965       <div class="title">
1966         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
1967       </div>
1968       <div class="date">
1969         10th June 2012
1970       </div>
1971       <div class="body">
1972         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
1973 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
1974 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
1975 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
1976 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
1977 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
1978 etater.</p>
1979
1980 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
1981 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
1982 opp</a> ved hjelp av
1983 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
1984 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
1985 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
1986
1987 <p><table border="1">
1988 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
1989 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
1990 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
1991 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
1992 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
1993 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
1994 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
1995 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
1996 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
1997 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
1998 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
1999 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
2000 </table></p>
2001
2002 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
2003 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
2004 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
2005 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
2006 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
2007 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
2008 dag beregnet fra
2009 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
2010 Scraperwiki-database</a>:</p>
2011
2012 <p><table border="1">
2013
2014 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
2015 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2016 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2017 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2018 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2019 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2020 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2021 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2022 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
2023 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2024 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2025 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2026 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2027 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2028 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2029
2030 </table></p>
2031
2032 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
2033 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
2034 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
2035 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
2036
2037 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
2038 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
2039 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
2040 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
2041
2042       </div>
2043       <div class="tags">
2044
2045
2046         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2047
2048
2049       </div>
2050     </div>
2051     <div class="padding"></div>
2052
2053     <div class="entry">
2054       <div class="title">
2055         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
2056       </div>
2057       <div class="date">
2058          2nd June 2012
2059       </div>
2060       <div class="body">
2061         <p>Jeg oppdaget nylig en
2062 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
2063 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
2064 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
2065 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
2066 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
2067
2068 <p><blockquote>
2069
2070 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
2071 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
2072
2073 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
2074 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
2075 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
2076 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
2077 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
2078 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
2079 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
2080 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
2081 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
2082 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
2083 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
2084 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
2085 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
2086 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
2087 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
2088 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
2089 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
2090 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
2091 forvaltningslovens krav.</p>
2092
2093 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
2094 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
2095 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
2096 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
2097 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
2098
2099 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
2100
2101 </blockquote></p>
2102
2103 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
2104 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
2105
2106       </div>
2107       <div class="tags">
2108
2109
2110         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2111
2112
2113       </div>
2114     </div>
2115     <div class="padding"></div>
2116
2117     <div class="entry">
2118       <div class="title">
2119         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
2120       </div>
2121       <div class="date">
2122          1st June 2012
2123       </div>
2124       <div class="body">
2125         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
2126 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
2127 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
2128 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
2129 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
2130 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
2131 som PDF</a> fra DIFI).</p>
2132
2133 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
2134 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
2135 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
2136 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
2137 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
2138 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
2139 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
2140 det).</p>
2141
2142 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
2143 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
2144 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
2145 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
2146 informasjon på som åpne data.  Jeg har
2147 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
2148 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
2149
2150 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
2151 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
2152 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
2153 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
2154 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
2155 med får en kopi.</p>
2156
2157       </div>
2158       <div class="tags">
2159
2160
2161         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2162
2163
2164       </div>
2165     </div>
2166     <div class="padding"></div>
2167
2168     <div class="entry">
2169       <div class="title">
2170         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
2171       </div>
2172       <div class="date">
2173         31st May 2012
2174       </div>
2175       <div class="body">
2176         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
2177 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
2178 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
2179 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
2180 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
2181 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
2182 dag.</p>
2183
2184 <dl>
2185
2186 <dt>Dinside.no nettside</dt>
2187
2188 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
2189 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
2190 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
2191 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
2192 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
2193 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
2194 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
2195 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
2196 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
2197 området 10-35, og jeg har startet på
2198 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
2199 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
2200
2201 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
2202
2203 <dd>I fjor lanserte
2204 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
2205 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
2206 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
2207 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
2208 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
2209 kan hentes ut ved hjelp av et
2210 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
2211 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
2212 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
2213 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
2214
2215
2216
2217 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
2218
2219 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
2220 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
2221 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
2222 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
2223 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
2224 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
2225
2226 <dt>bensinpris.net</dt>
2227
2228 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
2229 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
2230 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
2231 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
2232 tiden.</dd>
2233
2234 </dl>
2235
2236 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
2237 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
2238 inn driftstoffpriser hver måned og
2239 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
2240 PDF-format</a>.</p>
2241
2242 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
2243 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
2244 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
2245 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
2246 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
2247 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
2248 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
2249 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
2250 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
2251 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
2252 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
2253 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
2254
2255 <table>
2256
2257 <tr>
2258 <th>Tjeneste</th>
2259 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
2260 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
2261 <th>Publisert API for inn-legging</th>
2262 <th>Publisert API for ut-henting</th>
2263 <th>Publisert alle priser</th>
2264 <th>Publisert database</th>
2265 <th>Lands-dekkende</th>
2266 </tr>
2267
2268 <tr>
2269 <td>Dinside</td>
2270 <td>(ja)</td>
2271 <td>nei</td>
2272 <td>nei</td>
2273 <td>nei</td>
2274 <td>ja</td>
2275 <td>(ja)</td>
2276 <td>ja</td>
2277 </tr>
2278
2279 <tr>
2280 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
2281 <td>nei</td>
2282 <td>ja</td>
2283 <td>(ja)</td>
2284 <td>(ja)</td>
2285 <td>nei</td>
2286 <td>nei</td>
2287 <td>ja</td>
2288 </tr>
2289
2290 <tr>
2291 <td>drivstoffpriser.no</td>
2292 <td>ja</td>
2293 <td>ja</td>
2294 <td>nei</td>
2295 <td>nei</td>
2296 <td>nei</td>
2297 <td>nei</td>
2298 <td>ja</td>
2299 </tr>
2300
2301 <tr>
2302 <td>bensinpris.net</td>
2303 <td>ja</td>
2304 <td>nei</td>
2305 <td>nei</td>
2306 <td>nei</td>
2307 <td>nei</td>
2308 <td>nei</td>
2309 <td>nei</td>
2310 </tr>
2311
2312 </table>
2313
2314 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
2315 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
2316 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
2317 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
2318 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
2319 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
2320 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
2321
2322 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
2323 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
2324 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
2325 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
2326
2327       </div>
2328       <div class="tags">
2329
2330
2331         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2332
2333
2334       </div>
2335     </div>
2336     <div class="padding"></div>
2337
2338     <div class="entry">
2339       <div class="title">
2340         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
2341       </div>
2342       <div class="date">
2343         30th May 2012
2344       </div>
2345       <div class="body">
2346         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
2347 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
2348 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
2349 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
2350 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
2351 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
2352 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
2353 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
2354 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
2355 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
2356 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
2357 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
2358 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
2359 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
2360 titt på
2361 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
2362 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
2363 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
2364 bensinprisene i Norge
2365 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
2366 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
2367 bensinstasjoner.</p>
2368
2369 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
2370 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
2371 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
2372 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
2373 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
2374 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
2375 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
2376 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
2377 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
2378
2379       </div>
2380       <div class="tags">
2381
2382
2383         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
2384
2385
2386       </div>
2387     </div>
2388     <div class="padding"></div>
2389
2390     <div class="entry">
2391       <div class="title">
2392         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
2393       </div>
2394       <div class="date">
2395         28th May 2012
2396       </div>
2397       <div class="body">
2398         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
2399 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
2400 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
2401 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
2402 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
2403 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
2404 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
2405 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
2406 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
2407 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
2408 API-dokumentasjon.</p>
2409
2410 <p>Utrolig nok er det i følge
2411 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
2412 Næringsliv</a> og
2413 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
2414 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
2415 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
2416 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
2417 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
2418 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
2419 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
2420 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
2421 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
2422
2423 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
2424 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
2425 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
2426 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
2427 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
2428 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
2429 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
2430
2431 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
2432
2433 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
2434
2435 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
2436 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
2437 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
2438 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
2439 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
2440 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
2441 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
2442 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
2443 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
2444
2445 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
2446
2447 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
2448
2449 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
2450 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
2451 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
2452 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
2453 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
2454 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
2455
2456 <p><pre>
2457 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
2458 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
2459 &lt;STASJON&gt;
2460 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
2461 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
2462 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
2463 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
2464 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
2465 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
2466 &lt;/STASJON&gt;
2467 &lt;STASJON&gt;
2468 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
2469 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
2470 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
2471 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
2472 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
2473 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
2474 &lt;/STASJON&gt;
2475 [...]
2476 &lt;STASJON&gt;
2477 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
2478 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
2479 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
2480 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
2481 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
2482 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
2483 &lt;/STASJON&gt;
2484 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
2485 </pre></p>
2486
2487 <p><b>GetBanStatus</b></p>
2488
2489 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
2490
2491 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
2492 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
2493 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
2494 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
2495 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
2496 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
2497 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
2498 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
2499
2500 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
2501
2502 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
2503
2504 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
2505 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
2506 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
2507 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
2508 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
2509 det skal hentes ut informasjon.</p>
2510
2511 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
2512 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
2513 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
2514
2515 <p><table>
2516 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
2517 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
2518 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
2519 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
2520 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
2521 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
2522 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
2523 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
2524 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
2525 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
2526 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
2527 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
2528 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
2529 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
2530 </table></p>
2531
2532 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
2533 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
2534 disel.</p>
2535
2536 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
2537
2538 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
2539
2540 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
2541 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
2542 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
2543 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
2544
2545 <p><b>AllePriser</b></p>
2546
2547 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
2548
2549 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
2550 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
2551 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
2552 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
2553 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
2554
2555       </div>
2556       <div class="tags">
2557
2558
2559         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2560
2561
2562       </div>
2563     </div>
2564     <div class="padding"></div>
2565
2566     <div class="entry">
2567       <div class="title">
2568         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
2569       </div>
2570       <div class="date">
2571         21st May 2012
2572       </div>
2573       <div class="body">
2574         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
2575 standardkatalog v3.1 blitt
2576 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
2577 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
2578 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
2579 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
2580 er
2581 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
2582 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
2583 med sin blinde kone blant annet
2584 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
2585 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
2586
2587 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
2588 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2589 grunnlag:</p>
2590
2591 <p><blockquote>
2592 <p>Bruk av fri programvare
2593
2594 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
2595 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
2596 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2597 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2598 universelt utformet."</p>
2599
2600 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2601 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2602 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2603 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2604 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2605 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
2606
2607 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2608 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2609 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2610 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2611 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2612 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2613 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2614 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2615 programvareleverandør/produsent.</p>
2616
2617 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2618 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2619 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
2620
2621 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2622 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2623 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2624 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2625 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2626 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2627 hjelpemiddelprogramvare.</p>
2628
2629 </blockquote></p>
2630
2631 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2632 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2633 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2634 fungerer fint også for blinde.</p>
2635
2636 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2637 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
2638 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
2639 utmerket for blinde.</p>
2640
2641       </div>
2642       <div class="tags">
2643
2644
2645         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2646
2647
2648       </div>
2649     </div>
2650     <div class="padding"></div>
2651
2652     <div class="entry">
2653       <div class="title">
2654         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
2655       </div>
2656       <div class="date">
2657         20th May 2012
2658       </div>
2659       <div class="body">
2660         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
2661 musiker og mannen bak
2662 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
2663 i Rosegarden</a>
2664 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
2665 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
2666 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
2667 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
2668 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
2669 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
2670
2671 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2672
2673 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
2674 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
2675 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
2676 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
2677 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
2678 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
2679 musikkundervisning.</p>
2680
2681 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
2682 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
2683
2684 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
2685 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
2686 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
2687 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
2688 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
2689 dette operativsystemet.</p>
2690
2691 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2692
2693 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
2694 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
2695 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
2696 Skolelinuxprosjektet.</p>
2697
2698 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2699
2700 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
2701 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
2702 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
2703 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
2704 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
2705
2706 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2707
2708 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
2709 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
2710 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
2711
2712 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
2713 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
2714 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
2715 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
2716 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
2717 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
2718 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
2719 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
2720 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
2721 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
2722 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
2723 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
2724
2725 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
2726 fullført en ønsket oppgave.</p>
2727
2728 <p>Eksempel:</p>
2729
2730 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
2731 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
2732 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
2733 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
2734 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
2735 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
2736
2737 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
2738 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
2739 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
2740
2741 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
2742 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
2743 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
2744
2745 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
2746 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
2747 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
2748 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
2749 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
2750 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
2751 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
2752 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
2753
2754 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2755
2756 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
2757 k3b, openttd og libreoffice.
2758
2759 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2760 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2761
2762 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
2763 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
2764 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
2765 alternativer.
2766
2767       </div>
2768       <div class="tags">
2769
2770
2771         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2772
2773
2774       </div>
2775     </div>
2776     <div class="padding"></div>
2777
2778     <div class="entry">
2779       <div class="title">
2780         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
2781       </div>
2782       <div class="date">
2783         15th May 2012
2784       </div>
2785       <div class="body">
2786         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
2787 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
2788 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
2789 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
2790 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
2791 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
2792 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
2793 = uinteressant"</a>.</p>
2794
2795 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
2796 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
2797 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
2798 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
2799 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
2800
2801 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
2802 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
2803 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
2804 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
2805 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
2806 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
2807 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
2808 har i dag fokus på Linux.</p>
2809
2810       </div>
2811       <div class="tags">
2812
2813
2814         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2815
2816
2817       </div>
2818     </div>
2819     <div class="padding"></div>
2820
2821     <div class="entry">
2822       <div class="title">
2823         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
2824       </div>
2825       <div class="date">
2826         11th May 2012
2827       </div>
2828       <div class="body">
2829         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
2830 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
2831 jeg hadde noen kommentarer til
2832 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
2833 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
2834 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
2835 sitater i
2836 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
2837 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
2838
2839 <p><blockquote>
2840 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
2841
2842 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
2843 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
2844 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
2845 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
2846 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
2847
2848 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
2849 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
2850 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
2851 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
2852 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
2853 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
2854 tillatelse fra det offentlige.</p>
2855
2856 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
2857 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
2858 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
2859 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
2860 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
2861 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
2862 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
2863 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
2864 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
2865 </blockquote></p>
2866
2867       </div>
2868       <div class="tags">
2869
2870
2871         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2872
2873
2874       </div>
2875     </div>
2876     <div class="padding"></div>
2877
2878     <div class="entry">
2879       <div class="title">
2880         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
2881       </div>
2882       <div class="date">
2883         27th April 2012
2884       </div>
2885       <div class="body">
2886         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
2887 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
2888 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
2889 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
2890 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
2891 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
2892 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
2893 sider med innspill</a>.</p>
2894
2895       </div>
2896       <div class="tags">
2897
2898
2899         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2900
2901
2902       </div>
2903     </div>
2904     <div class="padding"></div>
2905
2906     <div class="entry">
2907       <div class="title">
2908         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
2909       </div>
2910       <div class="date">
2911         22nd April 2012
2912       </div>
2913       <div class="body">
2914         <p>I
2915 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
2916 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
2917 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
2918 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
2919 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
2920 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
2921
2922 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
2923 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
2924 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
2925 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
2926 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
2927 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
2928 git</a>.</p>
2929
2930 <p>På
2931 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
2932 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
2933 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
2934 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
2935 til å ta en sniktitt.</p>
2936
2937       </div>
2938       <div class="tags">
2939
2940
2941         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2942
2943
2944       </div>
2945     </div>
2946     <div class="padding"></div>
2947
2948     <div class="entry">
2949       <div class="title">
2950         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
2951       </div>
2952       <div class="date">
2953         15th April 2012
2954       </div>
2955       <div class="body">
2956         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
2957 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
2958 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
2959 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
2960 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
2961
2962 <p><blockquote>
2963
2964 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
2965 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
2966 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
2967 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
2968 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
2969 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
2970 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
2971
2972 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
2973 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
2974 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
2975 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
2976 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
2977 er:</p>
2978
2979 <ul>
2980 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
2981 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
2982 </ul>
2983
2984 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
2985 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
2986 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
2987 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
2988 dialog med informantene.</p>
2989
2990 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
2991 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
2992 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
2993 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
2994 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
2995 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
2996 OpenOffice.org.</p>
2997
2998 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
2999 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
3000 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
3001 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
3002 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
3003 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
3004 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
3005 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
3006 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
3007 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
3008 formater.</p>
3009
3010 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
3011 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
3012 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
3013 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
3014 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
3015 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
3016 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
3017 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
3018 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
3019 </blockquote></p>
3020
3021 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
3022 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
3023 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
3024 til DUO...</p>
3025
3026
3027       </div>
3028       <div class="tags">
3029
3030
3031         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3032
3033
3034       </div>
3035     </div>
3036     <div class="padding"></div>
3037
3038     <div class="entry">
3039       <div class="title">
3040         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
3041       </div>
3042       <div class="date">
3043         13th April 2012
3044       </div>
3045       <div class="body">
3046         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
3047 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
3048 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
3049 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
3050 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
3051
3052       </div>
3053       <div class="tags">
3054
3055
3056         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3057
3058
3059       </div>
3060     </div>
3061     <div class="padding"></div>
3062
3063     <div class="entry">
3064       <div class="title">
3065         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
3066       </div>
3067       <div class="date">
3068         30th March 2012
3069       </div>
3070       <div class="body">
3071         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
3072 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
3073 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
3074 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
3075 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
3076 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
3077 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
3078 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
3079 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
3080 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
3081 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
3082 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
3083
3084 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
3085 FiksGataMi.</p>
3086
3087       </div>
3088       <div class="tags">
3089
3090
3091         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3092
3093
3094       </div>
3095     </div>
3096     <div class="padding"></div>
3097
3098     <div class="entry">
3099       <div class="title">
3100         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
3101       </div>
3102       <div class="date">
3103         30th March 2012
3104       </div>
3105       <div class="body">
3106         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
3107 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
3108 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
3109
3110 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
3111 landsgjennomsnittet</strong></p>
3112
3113 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
3114
3115 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
3116 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
3117 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
3118 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
3119 dårligere enn snittet i landet.</p>
3120
3121 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
3122 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
3123 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
3124 Nord-Odal:</p>
3125
3126 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
3127 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
3128 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
3129 pengene."</blockquote></p>
3130
3131 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
3132 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
3133 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
3134 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
3135 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
3136 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
3137 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
3138 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
3139
3140 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
3141
3142 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
3143 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
3144 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
3145 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
3146 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
3147 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
3148 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
3149 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
3150
3151 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
3152 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
3153 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
3154 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
3155 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
3156 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
3157 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
3158 Norge og verden.</p>
3159
3160 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
3161
3162 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
3163 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
3164
3165 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
3166
3167 <p>Knut Yrvin</p>
3168
3169 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
3170
3171 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
3172 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
3173
3174 <p><strong>Referanser</strong></p>
3175
3176 <p><ul>
3177
3178  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
3179  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
3180  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
3181  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
3182  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
3183  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
3184  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
3185
3186 </ul></p>
3187
3188       </div>
3189       <div class="tags">
3190
3191
3192         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3193
3194
3195       </div>
3196     </div>
3197     <div class="padding"></div>
3198
3199     <div class="entry">
3200       <div class="title">
3201         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
3202       </div>
3203       <div class="date">
3204         28th March 2012
3205       </div>
3206       <div class="body">
3207         <p>I serien med intervjuer av folk i
3208 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
3209 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
3210 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
3211
3212 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3213
3214 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
3215 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
3216 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
3217 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
3218
3219 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
3220 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
3221 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
3222 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
3223 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
3224 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
3225 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
3226 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
3227
3228 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
3229 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3230
3231 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
3232 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
3233 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
3234 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
3235 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
3236 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
3237 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
3238 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
3239 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
3240 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
3241 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
3242 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
3243 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
3244 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
3245 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
3246 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
3247 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
3248 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
3249 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
3250 logistikkproblemer.</p>
3251
3252 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3253
3254 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
3255 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
3256 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
3257 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
3258 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
3259 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
3260 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
3261 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
3262 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
3263 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
3264 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
3265 samarbeid med andre.
3266
3267 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
3268 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
3269 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
3270
3271 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3272
3273 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
3274 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
3275 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
3276 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
3277 dette for enhver pris.</p>
3278
3279 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
3280 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
3281 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
3282 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
3283 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
3284 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
3285 sliter med uansett OS.</p>
3286
3287 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
3288 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
3289 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
3290 skrivere og annen daglig drift.</p>
3291
3292 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
3293 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
3294 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
3295 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
3296 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
3297 mer som krydder å regne.</p>
3298
3299 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
3300 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
3301 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
3302 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
3303 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
3304 en jungel å bevege seg i.</p>
3305
3306 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
3307 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
3308 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
3309 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
3310 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
3311 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
3312 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
3313 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
3314 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
3315 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
3316
3317 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3318
3319 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
3320 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
3321 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
3322 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
3323 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
3324 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
3325 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
3326 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
3327 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
3328 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
3329 Bill G sine produkter.
3330
3331 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3332 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3333
3334 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
3335 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
3336 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
3337 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
3338 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
3339 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
3340 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
3341 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
3342 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
3343
3344       </div>
3345       <div class="tags">
3346
3347
3348         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3349
3350
3351       </div>
3352     </div>
3353     <div class="padding"></div>
3354
3355     <div class="entry">
3356       <div class="title">
3357         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
3358       </div>
3359       <div class="date">
3360         27th March 2012
3361       </div>
3362       <div class="body">
3363         <p>Næringsminister Trond Giske er av
3364 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
3365 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
3366
3367 <p><blockquote>
3368 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
3369 større hest”
3370 </blockquote></p>
3371
3372 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
3373 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
3374 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
3375 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
3376 men raskere hester.</p>
3377
3378 <p>I følge
3379 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
3380 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
3381 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
3382 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
3383 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
3384 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
3385 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
3386
3387 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
3388 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
3389 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
3390
3391       </div>
3392       <div class="tags">
3393
3394
3395         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3396
3397
3398       </div>
3399     </div>
3400     <div class="padding"></div>
3401
3402     <div class="entry">
3403       <div class="title">
3404         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
3405       </div>
3406       <div class="date">
3407         19th March 2012
3408       </div>
3409       <div class="body">
3410         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
3411 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
3412 Et eksempel er
3413 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
3414 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
3415 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
3416 for diskusjonen har vært undersøkelsen
3417 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
3418 2011</a>, som bruker informasjon fra
3419 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
3420 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
3421 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
3422 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
3423 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
3424 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
3425 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
3426
3427 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
3428 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
3429 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
3430 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
3431 bekreftet med offentlige kilder.</p>
3432
3433 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
3434 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
3435 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
3436 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
3437 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
3438 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
3439 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
3440 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
3441
3442 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
3443 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
3444 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
3445
3446 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
3447 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
3448 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
3449 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
3450
3451 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
3452 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
3453
3454       </div>
3455       <div class="tags">
3456
3457
3458         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3459
3460
3461       </div>
3462     </div>
3463     <div class="padding"></div>
3464
3465     <div class="entry">
3466       <div class="title">
3467         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
3468       </div>
3469       <div class="date">
3470         13th March 2012
3471       </div>
3472       <div class="body">
3473         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
3474 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
3475 er tilgjengelige allerede og
3476 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
3477 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
3478 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
3479 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
3480 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
3481 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
3482 likevel.</p>
3483
3484       </div>
3485       <div class="tags">
3486
3487
3488         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3489
3490
3491       </div>
3492     </div>
3493     <div class="padding"></div>
3494
3495     <div class="entry">
3496       <div class="title">
3497         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
3498       </div>
3499       <div class="date">
3500         12th March 2012
3501       </div>
3502       <div class="body">
3503         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
3504 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
3505 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
3506 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
3507 styremedlem i foreningen
3508 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
3509 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
3510 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
3511 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
3512 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
3513 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
3514 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
3515 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
3516 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
3517 veien.</p>
3518
3519 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3520
3521 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
3522 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
3523 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
3524 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
3525 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
3526 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
3527 slutten.</p>
3528
3529 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3530
3531 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
3532 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
3533 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
3534 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
3535 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
3536 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
3537 admin-siden).</p>
3538
3539 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3540
3541 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
3542 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
3543 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
3544 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
3545 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
3546 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
3547
3548 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3549
3550 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
3551 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
3552 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
3553 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
3554 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
3555 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
3556 sette slike krav til leverandørene.</p>
3557
3558 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3559
3560 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
3561 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
3562 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
3563 alle programarkivene som finnes.</p>
3564
3565 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3566 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3567
3568 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
3569 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
3570 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
3571 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
3572 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
3573 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
3574 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
3575 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
3576 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
3577 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
3578 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
3579 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
3580 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
3581 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
3582 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
3583 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
3584 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
3585 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
3586
3587       </div>
3588       <div class="tags">
3589
3590
3591         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3592
3593
3594       </div>
3595     </div>
3596     <div class="padding"></div>
3597
3598     <div class="entry">
3599       <div class="title">
3600         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
3601       </div>
3602       <div class="date">
3603          5th March 2012
3604       </div>
3605       <div class="body">
3606         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
3607 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
3608 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
3609 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
3610 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
3611 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
3612 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
3613 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
3614 for folkene i Hamar kommune!</p>
3615
3616 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
3617 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
3618
3619 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
3620 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
3621
3622 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
3623 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
3624 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
3625 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
3626 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
3627
3628       </div>
3629       <div class="tags">
3630
3631
3632         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3633
3634
3635       </div>
3636     </div>
3637     <div class="padding"></div>
3638
3639     <div class="entry">
3640       <div class="title">
3641         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
3642       </div>
3643       <div class="date">
3644          2nd March 2012
3645       </div>
3646       <div class="body">
3647         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
3648 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
3649 overraske over at den så ut til å kjøre
3650 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
3651 Professional</a>.</p>
3652
3653 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
3654
3655 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
3656 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
3657 I følge Wikipedia og
3658 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
3659 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
3660 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
3661 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
3662
3663 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
3664 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
3665 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
3666
3667       </div>
3668       <div class="tags">
3669
3670
3671         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
3672
3673
3674       </div>
3675     </div>
3676     <div class="padding"></div>
3677
3678     <div class="entry">
3679       <div class="title">
3680         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
3681       </div>
3682       <div class="date">
3683         27th February 2012
3684       </div>
3685       <div class="body">
3686         <p>I serien med intervjuer av folk i
3687 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
3688 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
3689 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
3690 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
3691
3692 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3693
3694 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
3695 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
3696 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
3697
3698 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3699
3700 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
3701 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
3702 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
3703 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
3704
3705 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
3706 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3707
3708 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
3709 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
3710
3711 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3712
3713 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
3714 løsninger.</p>
3715
3716 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3717 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3718
3719 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
3720 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
3721 under dette.</p>
3722
3723       </div>
3724       <div class="tags">
3725
3726
3727         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3728
3729
3730       </div>
3731     </div>
3732     <div class="padding"></div>
3733
3734     <div class="entry">
3735       <div class="title">
3736         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
3737       </div>
3738       <div class="date">
3739         21st February 2012
3740       </div>
3741       <div class="body">
3742         <p>I serien med intervjuer av folk i
3743 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
3744 høre fra nyvalgt leder i foreningen
3745 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
3746 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
3747
3748 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3749
3750 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
3751 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
3752 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
3753 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
3754 på like vilkår.  Nå er det
3755 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
3756 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
3757 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
3758
3759 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3760
3761 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
3762 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
3763 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
3764 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
3765 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
3766 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
3767 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
3768 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
3769 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
3770
3771 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
3772 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
3773 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
3774 en periode på 5-6 år.</p>
3775
3776 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
3777 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
3778 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
3779 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
3780 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
3781 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
3782 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
3783 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
3784 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
3785 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
3786
3787 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3788
3789 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
3790 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
3791 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
3792 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
3793
3794 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
3795 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
3796 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
3797 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
3798 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
3799 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
3800 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
3801 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
3802
3803 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
3804 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
3805 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
3806 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
3807 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
3808 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
3809 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
3810 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
3811 PC-er.</p>
3812
3813 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3814
3815 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
3816 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
3817 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
3818 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
3819 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
3820 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
3821 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
3822 Foundation.</p>
3823
3824 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
3825 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
3826 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
3827 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
3828 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
3829 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
3830 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
3831 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
3832
3833 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
3834 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
3835 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
3836 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
3837 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
3838 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
3839 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
3840 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
3841
3842 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
3843 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
3844 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
3845 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
3846 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
3847 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
3848 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
3849 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
3850 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
3851 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
3852
3853 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3854
3855 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
3856 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
3857 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
3858 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
3859 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
3860 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
3861
3862 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3863 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3864
3865 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
3866 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
3867 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
3868 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
3869 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
3870 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
3871 støttetjenester.</p>
3872
3873 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
3874 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
3875 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
3876 selges til kommuner.</p>
3877
3878       </div>
3879       <div class="tags">
3880
3881
3882         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3883
3884
3885       </div>
3886     </div>
3887     <div class="padding"></div>
3888
3889     <div class="entry">
3890       <div class="title">
3891         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
3892       </div>
3893       <div class="date">
3894         18th February 2012
3895       </div>
3896       <div class="body">
3897         <p>I serien med intervjuer av folk i
3898 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
3899 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
3900 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
3901 Skolen</a>.</p>
3902
3903 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3904
3905 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
3906 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
3907 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
3908
3909 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3910
3911 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
3912 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
3913 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
3914 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
3915 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
3916 familien.</p>
3917
3918 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3919
3920 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
3921 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
3922 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
3923 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
3924 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
3925
3926 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3927
3928 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
3929 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
3930 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
3931 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
3932
3933 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3934
3935 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
3936 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
3937 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
3938 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
3939 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
3940 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
3941 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
3942 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
3943
3944 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3945 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3946
3947 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
3948 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
3949 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
3950 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
3951 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
3952 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
3953 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
3954 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
3955 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
3956 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
3957
3958       </div>
3959       <div class="tags">
3960
3961
3962         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3963
3964
3965       </div>
3966     </div>
3967     <div class="padding"></div>
3968
3969     <div class="entry">
3970       <div class="title">
3971         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
3972       </div>
3973       <div class="date">
3974          7th February 2012
3975       </div>
3976       <div class="body">
3977         <p>I serien med intervjuer av folk i
3978 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
3979 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
3980
3981 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3982
3983 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
3984 mere.</p>
3985
3986 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3987
3988 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
3989 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
3990 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
3991 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
3992
3993 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
3994 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
3995 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
3996 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
3997 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
3998 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
3999
4000 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4001
4002 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
4003 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
4004 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
4005 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
4006 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
4007
4008 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4009
4010 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
4011 versjoner.</p>
4012
4013 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
4014 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
4015 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
4016 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
4017 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
4018 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
4019 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
4020
4021 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4022
4023 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
4024 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
4025 en hel haug andre ved behov :-)</p>
4026
4027 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
4028 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
4029 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
4030 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
4031 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
4032 også.</p>
4033
4034 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4035 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4036
4037 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
4038 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
4039 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
4040 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
4041 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
4042 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
4043 bruker.</p>
4044
4045 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
4046 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
4047 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
4048 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
4049 vil ha det.</p>
4050
4051       </div>
4052       <div class="tags">
4053
4054
4055         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4056
4057
4058       </div>
4059     </div>
4060     <div class="padding"></div>
4061
4062     <div class="entry">
4063       <div class="title">
4064         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
4065       </div>
4066       <div class="date">
4067         26th January 2012
4068       </div>
4069       <div class="body">
4070         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
4071 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
4072 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
4073
4074 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
4075 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
4076 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
4077 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
4078 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
4079 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
4080
4081 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
4082 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
4083 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
4084 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
4085
4086 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
4087 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
4088 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
4089 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
4090 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
4091 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
4092 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
4093 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
4094 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
4095 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
4096 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
4097 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
4098 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
4099 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
4100 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
4101 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
4102 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
4103 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
4104 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
4105 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
4106 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
4107 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
4108
4109       </div>
4110       <div class="tags">
4111
4112
4113         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4114
4115
4116       </div>
4117     </div>
4118     <div class="padding"></div>
4119
4120     <div class="entry">
4121       <div class="title">
4122         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
4123       </div>
4124       <div class="date">
4125         18th January 2012
4126       </div>
4127       <div class="body">
4128         <p>I serien med intervjuer av folk i
4129 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
4130 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
4131 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
4132 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
4133 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
4134
4135 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4136
4137 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
4138 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
4139 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
4140 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
4141 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
4142 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
4143 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
4144 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
4145 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
4146 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
4147
4148 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4149
4150 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
4151 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
4152 dette ble levert.</p>
4153
4154 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4155
4156 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
4157 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
4158 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
4159 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
4160 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
4161
4162 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
4163 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
4164 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
4165 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
4166 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
4167 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
4168 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
4169
4170 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
4171 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
4172 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
4173 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
4174 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
4175 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
4176 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
4177
4178 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
4179 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
4180 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
4181 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
4182 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
4183 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
4184 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
4185 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
4186 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
4187 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
4188 nå.</p>
4189
4190 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
4191 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
4192 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
4193 oss.</p>
4194
4195 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
4196 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
4197 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
4198 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
4199
4200 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4201
4202 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
4203 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
4204 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
4205 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
4206 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
4207 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
4208
4209 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
4210 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
4211 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
4212 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
4213 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
4214 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
4215 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
4216 på hvilket OS man bruker.</p>
4217
4218 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
4219 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
4220
4221 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4222
4223 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
4224 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
4225 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
4226 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
4227 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
4228
4229 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4230 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4231
4232 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
4233 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
4234 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
4235 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
4236 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
4237 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
4238 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
4239 hjemme.</p>
4240
4241       </div>
4242       <div class="tags">
4243
4244
4245         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4246
4247
4248       </div>
4249     </div>
4250     <div class="padding"></div>
4251
4252     <div class="entry">
4253       <div class="title">
4254         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
4255       </div>
4256       <div class="date">
4257         11th December 2011
4258       </div>
4259       <div class="body">
4260         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
4261 intervjuer av
4262 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
4263
4264 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
4265 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
4266 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
4267
4268 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4269
4270 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
4271 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
4272 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
4273 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
4274 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
4275
4276 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4277
4278 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
4279 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
4280 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
4281 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
4282 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
4283
4284 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4285
4286 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
4287 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
4288 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
4289 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
4290 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
4291 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
4292 og foreldre.</p>
4293
4294 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4295
4296 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
4297 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
4298 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
4299 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
4300
4301 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4302
4303 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
4304 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
4305 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
4306 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
4307 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
4308 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
4309 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
4310 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
4311 på
4312 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
4313
4314 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
4315 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
4316 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
4317 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
4318
4319 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4320 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4321
4322 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
4323 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
4324
4325 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
4326 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
4327 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
4328 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
4329 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
4330 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
4331 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
4332 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
4333 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
4334 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
4335 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
4336 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
4337 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
4338 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
4339
4340       </div>
4341       <div class="tags">
4342
4343
4344         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4345
4346
4347       </div>
4348     </div>
4349     <div class="padding"></div>
4350
4351     <div class="entry">
4352       <div class="title">
4353         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
4354       </div>
4355       <div class="date">
4356          9th November 2011
4357       </div>
4358       <div class="body">
4359         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
4360 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
4361 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
4362 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
4363 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
4364 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
4365 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
4366 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
4367 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
4368 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
4369
4370 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
4371 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
4372 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
4373 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
4374 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
4375
4376 <p>Besøk
4377 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
4378 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
4379 bidra.</p>
4380
4381 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
4382 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
4383 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
4384
4385 <ul>
4386
4387 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
4388   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
4389   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
4390
4391 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
4392   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
4393
4394 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
4395   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
4396
4397 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
4398   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
4399   i foreningen Digitalt Personvern</li>
4400
4401 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
4402   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
4403
4404 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
4405   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
4406   blogg</li>
4407
4408 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
4409   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
4410
4411 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
4412   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
4413
4414 </ul>
4415
4416       </div>
4417       <div class="tags">
4418
4419
4420         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4421
4422
4423       </div>
4424     </div>
4425     <div class="padding"></div>
4426
4427     <div class="entry">
4428       <div class="title">
4429         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
4430       </div>
4431       <div class="date">
4432          5th November 2011
4433       </div>
4434       <div class="body">
4435         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
4436 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
4437 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
4438 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
4439 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
4440
4441 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
4442 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
4443 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
4444 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
4445 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
4446 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
4447 episodene i en serie.</p>
4448
4449 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
4450 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
4451 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
4452 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
4453 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
4454 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
4455 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
4456 meningsløs.</p>
4457
4458       </div>
4459       <div class="tags">
4460
4461
4462         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4463
4464
4465       </div>
4466     </div>
4467     <div class="padding"></div>
4468
4469     <div class="entry">
4470       <div class="title">
4471         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
4472       </div>
4473       <div class="date">
4474         28th October 2011
4475       </div>
4476       <div class="body">
4477         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
4478 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
4479 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
4480 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
4481 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
4482 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
4483 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
4484 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
4485 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
4486 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
4487
4488 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
4489 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
4490 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
4491 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
4492 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
4493 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
4494 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
4495 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
4496 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
4497 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
4498 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
4499 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
4500
4501 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
4502 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
4503 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
4504
4505 <p><blockquote>
4506 <pre>
4507 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
4508 To: kontakt@min.kommune.no
4509
4510 Hei,
4511
4512 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
4513 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
4514 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
4515 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
4516 kommune-siden.
4517
4518 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
4519 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
4520 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
4521
4522 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
4523 andre kommuner og fiksgatami.
4524 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
4525 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
4526 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
4527
4528 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
4529 overskriften "Min side / Selvbetjening".
4530
4531 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
4532 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
4533
4534    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
4535    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
4536    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
4537    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
4538    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
4539    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
4540    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
4541    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
4542    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
4543   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
4544   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
4545   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
4546   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
4547   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
4548   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
4549   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
4550   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
4551   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
4552   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
4553   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
4554   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
4555   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
4556   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
4557   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
4558   25. Nissedal kommune,
4559       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
4560   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
4561   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
4562   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
4563   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
4564   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
4565   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
4566   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
4567   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
4568   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
4569   35. Ullensvang Herad,
4570       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
4571   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
4572   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
4573   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
4574   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
4575   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
4576 </pre>
4577 </blockquote></p>
4578
4579 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
4580 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
4581 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
4582 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
4583 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
4584 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
4585 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
4586 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
4587 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
4588 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
4589
4590       </div>
4591       <div class="tags">
4592
4593
4594         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4595
4596
4597       </div>
4598     </div>
4599     <div class="padding"></div>
4600
4601     <div class="entry">
4602       <div class="title">
4603         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
4604       </div>
4605       <div class="date">
4606         14th September 2011
4607       </div>
4608       <div class="body">
4609         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
4610 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
4611 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
4612 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
4613 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
4614 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
4615 valgsystemet.</p>
4616
4617       </div>
4618       <div class="tags">
4619
4620
4621         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4622
4623
4624       </div>
4625     </div>
4626     <div class="padding"></div>
4627
4628     <div class="entry">
4629       <div class="title">
4630         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
4631       </div>
4632       <div class="date">
4633         13th September 2011
4634       </div>
4635       <div class="body">
4636         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
4637 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
4638 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
4639 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
4640 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
4641 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
4642 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
4643 hemmelige valg.</p>
4644
4645 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
4646 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
4647 meg:</p>
4648
4649 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
4650 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
4651 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
4652 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
4653 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
4654 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
4655 stemmer.</p>
4656
4657 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
4658 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
4659 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
4660 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
4661 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
4662 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
4663 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
4664 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
4665 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
4666 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
4667 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
4668 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
4669 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
4670
4671 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
4672 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
4673 hindre dette.</p>
4674
4675 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
4676 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
4677 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
4678 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
4679
4680 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
4681 County, California hvordan
4682 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
4683 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
4684 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
4685 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
4686 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
4687 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
4688 programvare, og tilgjengelig fra
4689 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
4690
4691       </div>
4692       <div class="tags">
4693
4694
4695         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4696
4697
4698       </div>
4699     </div>
4700     <div class="padding"></div>
4701
4702     <div class="entry">
4703       <div class="title">
4704         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
4705       </div>
4706       <div class="date">
4707          9th September 2011
4708       </div>
4709       <div class="body">
4710         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
4711 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
4712 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
4713 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
4714 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
4715 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
4716 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
4717 nettsted</a>.</p>
4718
4719 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
4720 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
4721 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
4722 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
4723 og
4724 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
4725
4726 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
4727 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
4728 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
4729
4730 <p><ul>
4731
4732 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
4733   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
4734
4735 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
4736 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
4737
4738 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
4739   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
4740
4741 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
4742
4743 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
4744   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
4745
4746 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
4747   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
4748   2006.</li>
4749
4750 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
4751   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
4752
4753 </ul></p>
4754
4755 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
4756 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
4757 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
4758 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
4759 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
4760
4761       </div>
4762       <div class="tags">
4763
4764
4765         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4766
4767
4768       </div>
4769     </div>
4770     <div class="padding"></div>
4771
4772     <div class="entry">
4773       <div class="title">
4774         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
4775       </div>
4776       <div class="date">
4777         23rd August 2011
4778       </div>
4779       <div class="body">
4780         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
4781 vi ble brått eier av et hus og skal
4782 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
4783 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
4784 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
4785 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
4786 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
4787 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
4788 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
4789
4790       </div>
4791       <div class="tags">
4792
4793
4794         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4795
4796
4797       </div>
4798     </div>
4799     <div class="padding"></div>
4800
4801     <div class="entry">
4802       <div class="title">
4803         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
4804       </div>
4805       <div class="date">
4806          7th August 2011
4807       </div>
4808       <div class="body">
4809         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
4810 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
4811 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
4812
4813 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
4814 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
4815 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
4816 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
4817 nettleser over Internet.  Slike valg
4818 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
4819 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
4820 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
4821 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
4822
4823 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
4824 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
4825 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
4826 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
4827 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
4828 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
4829 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
4830 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
4831 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
4832 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
4833 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
4834 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
4835 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
4836 kunde/husstand.</p>
4837
4838 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
4839 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
4840 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
4841 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
4842 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
4843 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
4844 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
4845 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
4846 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
4847 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
4848 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
4849 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
4850
4851 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
4852 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
4853 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
4854 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
4855 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
4856 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
4857 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
4858 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
4859 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
4860 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
4861 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
4862 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
4863 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
4864 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
4865 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
4866 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
4867
4868       </div>
4869       <div class="tags">
4870
4871
4872         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4873
4874
4875       </div>
4876     </div>
4877     <div class="padding"></div>
4878
4879     <div class="entry">
4880       <div class="title">
4881         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
4882       </div>
4883       <div class="date">
4884          6th August 2011
4885       </div>
4886       <div class="body">
4887         <p>Via
4888 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
4889 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
4890 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
4891 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
4892 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
4893 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
4894 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
4895 en befinner seg.</p>
4896
4897 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
4898 NUUG en
4899 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
4900 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
4901
4902       </div>
4903       <div class="tags">
4904
4905
4906         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4907
4908
4909       </div>
4910     </div>
4911     <div class="padding"></div>
4912
4913     <div class="entry">
4914       <div class="title">
4915         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
4916       </div>
4917       <div class="date">
4918          2nd August 2011
4919       </div>
4920       <div class="body">
4921         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
4922 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
4923 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
4924 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
4925 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
4926 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
4927 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
4928 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
4929 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
4930 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
4931
4932 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
4933 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
4934 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
4935 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
4936 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
4937
4938       </div>
4939       <div class="tags">
4940
4941
4942         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4943
4944
4945       </div>
4946     </div>
4947     <div class="padding"></div>
4948
4949     <div class="entry">
4950       <div class="title">
4951         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
4952       </div>
4953       <div class="date">
4954          1st August 2011
4955       </div>
4956       <div class="body">
4957         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
4958 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
4959 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
4960 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
4961 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
4962 registrerer at det i Danmark
4963 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
4964 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
4965 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
4966 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
4967 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
4968 innføres.</p>
4969
4970 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
4971 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
4972 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
4973 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
4974 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
4975 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
4976 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
4977 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
4978 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
4979 og bør aldri glemmes.</p>
4980
4981       </div>
4982       <div class="tags">
4983
4984
4985         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4986
4987
4988       </div>
4989     </div>
4990     <div class="padding"></div>
4991
4992     <div class="entry">
4993       <div class="title">
4994         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
4995       </div>
4996       <div class="date">
4997         27th July 2011
4998       </div>
4999       <div class="body">
5000         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
5001 personer er en tidligere styreleder i
5002 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
5003 fra starten av
5004 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
5005
5006 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5007
5008 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
5009 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
5010 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
5011 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
5012 helhet.</p>
5013
5014 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5015
5016 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
5017 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
5018 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
5019
5020 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5021
5022 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
5023 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
5024 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
5025 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
5026 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
5027 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
5028
5029 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5030
5031 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
5032 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
5033 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
5034 utfordringer.</p>
5035
5036 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
5037 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
5038 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
5039 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
5040 løsningen.</p>
5041
5042 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
5043 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
5044 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
5045 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
5046 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
5047 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
5048 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
5049
5050 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
5051 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
5052 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
5053 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
5054 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
5055 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
5056 utfordring også for andre plattformer.</p>
5057
5058 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
5059 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
5060 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
5061 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
5062 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
5063 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
5064 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
5065 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
5066 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
5067 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
5068 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
5069 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
5070 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
5071 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
5072 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
5073 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
5074
5075 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5076
5077 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
5078 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
5079 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
5080 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
5081 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
5082 Kontact, Kopete, Amarok,
5083 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
5084 rsync, backuppc m.m.</p>
5085
5086 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5087 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5088
5089 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
5090
5091 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
5092 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
5093 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
5094 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
5095 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
5096 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
5097
5098 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
5099 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
5100 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
5101
5102 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
5103 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
5104 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
5105 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
5106 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
5107 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
5108 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
5109 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
5110 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
5111 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
5112 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
5113 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
5114 sidelinjen.</p>
5115
5116       </div>
5117       <div class="tags">
5118
5119
5120         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5121
5122
5123       </div>
5124     </div>
5125     <div class="padding"></div>
5126
5127     <div class="entry">
5128       <div class="title">
5129         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
5130       </div>
5131       <div class="date">
5132         23rd July 2011
5133       </div>
5134       <div class="body">
5135         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
5136 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
5137 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
5138 jeg kjenner har klart seg.</p>
5139
5140 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
5141 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
5142 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
5143 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
5144 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
5145 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
5146 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
5147 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
5148 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
5149 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
5150 kriminelt).</p>
5151
5152 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
5153 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
5154 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
5155 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
5156 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
5157 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
5158 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
5159 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
5160 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
5161 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
5162
5163       </div>
5164       <div class="tags">
5165
5166
5167         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
5168
5169
5170       </div>
5171     </div>
5172     <div class="padding"></div>
5173
5174     <div class="entry">
5175       <div class="title">
5176         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
5177       </div>
5178       <div class="date">
5179         22nd July 2011
5180       </div>
5181       <div class="body">
5182         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
5183 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
5184 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
5185 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
5186 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
5187 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
5188 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
5189 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
5190 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
5191
5192       </div>
5193       <div class="tags">
5194
5195
5196         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5197
5198
5199       </div>
5200     </div>
5201     <div class="padding"></div>
5202
5203     <div class="entry">
5204       <div class="title">
5205         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
5206       </div>
5207       <div class="date">
5208         21st July 2011
5209       </div>
5210       <div class="body">
5211         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
5212 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
5213 siden
5214 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
5215 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
5216 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
5217 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
5218 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
5219
5220 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
5221 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
5222 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
5223 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
5224 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
5225 datasettene kan brukes.</p>
5226
5227 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
5228 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
5229 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
5230 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
5231 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
5232 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
5233 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
5234 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
5235 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
5236 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
5237 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
5238 men har ikke funnet tid til det.</p>
5239
5240 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
5241 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
5242 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
5243 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
5244 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
5245
5246       </div>
5247       <div class="tags">
5248
5249
5250         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5251
5252
5253       </div>
5254     </div>
5255     <div class="padding"></div>
5256
5257     <div class="entry">
5258       <div class="title">
5259         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
5260       </div>
5261       <div class="date">
5262         18th June 2011
5263       </div>
5264       <div class="body">
5265         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
5266 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
5267 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
5268 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
5269 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
5270 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
5271 eiendommen.</p>
5272
5273 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
5274 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
5275 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
5276 å gjøre et geometrisk søk.
5277
5278 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
5279 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
5280
5281 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
5282 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
5283
5284 <blockquote><pre>
5285 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
5286 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
5287 %
5288 </pre></blockquote>
5289
5290 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
5291 eiendom basert på koordinat:</p>
5292
5293 <blockquote><pre>
5294 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
5295 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
5296 %
5297 </pre></blockquote>
5298
5299 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
5300 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
5301 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
5302 en HTML-side med informasjon:</p>
5303
5304 <blockquote><pre>
5305 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
5306 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
5307 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
5308     &lt;head>
5309         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
5310 [...]
5311 </pre></blockquote>
5312
5313 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
5314 dokumentert og tilgjengelig på
5315 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
5316 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
5317 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
5318 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
5319
5320 <blockquote><pre>
5321 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
5322   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
5323 [...]
5324 %
5325 </pre></blockquote>
5326
5327 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
5328 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
5329 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
5330 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
5331 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
5332 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
5333 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
5334 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
5335 form.</p>
5336
5337 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
5338 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
5339 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
5340
5341 <blockquote><pre>
5342 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
5343 [...]
5344 %
5345 </pre></blockquote>
5346
5347 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
5348 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
5349 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
5350 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
5351
5352
5353       </div>
5354       <div class="tags">
5355
5356
5357         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5358
5359
5360       </div>
5361     </div>
5362     <div class="padding"></div>
5363
5364     <div class="entry">
5365       <div class="title">
5366         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
5367       </div>
5368       <div class="date">
5369         21st May 2011
5370       </div>
5371       <div class="body">
5372         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
5373 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
5374 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
5375 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
5376 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
5377 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
5378 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
5379 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
5380 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
5381 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
5382 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
5383 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
5384 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
5385 kortene.</p>
5386
5387 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
5388 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
5389 offentlige bør skrinlegges.</p>
5390
5391       </div>
5392       <div class="tags">
5393
5394
5395         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5396
5397
5398       </div>
5399     </div>
5400     <div class="padding"></div>
5401
5402     <div class="entry">
5403       <div class="title">
5404         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
5405       </div>
5406       <div class="date">
5407         20th May 2011
5408       </div>
5409       <div class="body">
5410         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
5411 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
5412 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
5413 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
5414 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
5415 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
5416 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
5417 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
5418 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
5419 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
5420 med FiksGataMi.</p>
5421
5422 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
5423 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
5424 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
5425 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
5426 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
5427 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
5428 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
5429 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
5430
5431 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
5432 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
5433 skrapeprosjektet
5434 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
5435 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
5436 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
5437 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
5438 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
5439 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
5440 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
5441 relevant informasjon er
5442 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
5443 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
5444 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
5445 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
5446 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
5447
5448 <p>Første
5449 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
5450 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
5451 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
5452 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
5453 forannevnte, eller den polske
5454 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
5455
5456 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
5457 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
5458 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
5459 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
5460 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
5461
5462       </div>
5463       <div class="tags">
5464
5465
5466         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5467
5468
5469       </div>
5470     </div>
5471     <div class="padding"></div>
5472
5473     <div class="entry">
5474       <div class="title">
5475         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
5476       </div>
5477       <div class="date">
5478          4th May 2011
5479       </div>
5480       <div class="body">
5481         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
5482 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
5483 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
5484 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
5485 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
5486 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
5487
5488 <p><blockquote>
5489 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
5490 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
5491 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
5492 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
5493 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
5494 ikke ble varslet.</p>
5495 </blockquote>
5496
5497 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
5498 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
5499 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
5500 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
5501 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
5502 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
5503 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
5504 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
5505 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
5506 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
5507 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
5508 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
5509 trenger den.</p>
5510
5511 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
5512 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
5513 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
5514 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
5515 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
5516 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
5517 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
5518 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
5519 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
5520 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
5521
5522 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
5523 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
5524 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
5525 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
5526 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
5527 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
5528 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
5529 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
5530
5531       </div>
5532       <div class="tags">
5533
5534
5535         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5536
5537
5538       </div>
5539     </div>
5540     <div class="padding"></div>
5541
5542     <div class="entry">
5543       <div class="title">
5544         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
5545       </div>
5546       <div class="date">
5547         15th April 2011
5548       </div>
5549       <div class="body">
5550         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
5551 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
5552 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
5553 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
5554 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
5555
5556 <ul>
5557
5558   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
5559   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
5560   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
5561   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
5562   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
5563   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
5564   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
5565   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
5566   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
5567   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
5568   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
5569   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
5570   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
5571   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
5572   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
5573   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
5574   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
5575   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
5576   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
5577
5578 </ul>
5579
5580 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
5581 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
5582 tjenesten.</p>
5583
5584 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
5585 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
5586
5587       </div>
5588       <div class="tags">
5589
5590
5591         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5592
5593
5594       </div>
5595     </div>
5596     <div class="padding"></div>
5597
5598     <div class="entry">
5599       <div class="title">
5600         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
5601       </div>
5602       <div class="date">
5603         10th April 2011
5604       </div>
5605       <div class="body">
5606         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
5607 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
5608 bidragsyter i
5609 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
5610
5611 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5612
5613 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
5614 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
5615 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
5616 jeg har noe å bidra med.</p>
5617
5618 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5619
5620 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
5621 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
5622 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
5623 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
5624 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
5625 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
5626 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
5627 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
5628
5629 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5630
5631 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
5632 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
5633 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
5634 maskinvare for god ytelse.</p>
5635
5636 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5637
5638 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
5639 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
5640 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
5641 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
5642 distribusjoner i tillegg?</p>
5643
5644 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5645
5646 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
5647 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
5648 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
5649 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
5650 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
5651 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
5652 og boost-bibliotekene for C++.</p>
5653
5654 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5655 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5656
5657 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
5658 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
5659 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
5660 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
5661 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
5662 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
5663 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
5664 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
5665 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
5666 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
5667 av.</p>
5668
5669       </div>
5670       <div class="tags">
5671
5672
5673         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5674
5675
5676       </div>
5677     </div>
5678     <div class="padding"></div>
5679
5680     <div class="entry">
5681       <div class="title">
5682         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
5683       </div>
5684       <div class="date">
5685          4th April 2011
5686       </div>
5687       <div class="body">
5688         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
5689 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
5690 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
5691 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
5692 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
5693 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
5694 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
5695
5696 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
5697 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
5698 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
5699 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
5700 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
5701
5702 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
5703 likegodt
5704 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
5705 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
5706
5707 <p><blockquote>
5708
5709 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
5710 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
5711 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
5712
5713 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
5714 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
5715 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
5716 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
5717 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
5718 lommen.</p>
5719
5720 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
5721 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
5722
5723 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
5724 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
5725 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
5726 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
5727
5728 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
5729 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
5730 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
5731 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
5732 noe galt.</p>
5733
5734 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
5735 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
5736 som følger etter og overvåker oss.</p>
5737
5738 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
5739 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
5740 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
5741 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
5742 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
5743 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
5744 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
5745 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
5746 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
5747
5748 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
5749 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
5750 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
5751 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
5752 i disse dager.</p>
5753 </blockquote></p>
5754
5755 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
5756 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
5757
5758 <p><ul>
5759
5760 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
5761   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
5762   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
5763   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
5764   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
5765   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
5766   uten offentlige debatt.</li>
5767
5768 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
5769   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
5770   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
5771   datalagringsarkiv.</li>
5772
5773 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
5774   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
5775   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
5776   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
5777   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
5778
5779 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
5780   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
5781   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
5782   datalagringsdirektivet.</li>
5783
5784 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
5785   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
5786   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
5787   personvernet.</li>
5788
5789 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
5790   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
5791   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
5792   innføre datalagringdirektivet.</li>
5793
5794 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
5795   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
5796   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
5797   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
5798   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
5799   snakkes om konsekvensen.
5800
5801 </ul></p>
5802
5803       </div>
5804       <div class="tags">
5805
5806
5807         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5808
5809
5810       </div>
5811     </div>
5812     <div class="padding"></div>
5813
5814     <div class="entry">
5815       <div class="title">
5816         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
5817       </div>
5818       <div class="date">
5819         30th March 2011
5820       </div>
5821       <div class="body">
5822         <p>I 2005 fortalte
5823 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
5824 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
5825 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
5826 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
5827 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
5828 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
5829 2005 enn i dag.</p>
5830
5831 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
5832 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
5833 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
5834 samfunnet.</p>
5835
5836 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
5837 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
5838
5839 <ul>
5840
5841 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
5842    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
5843    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
5844
5845 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
5846   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
5847   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
5848   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
5849   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
5850
5851 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
5852   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
5853   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
5854
5855 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
5856   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
5857   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
5858   dag.</li>
5859
5860 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
5861   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
5862   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
5863   situasjon.</li>
5864
5865 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
5866   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
5867   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
5868   demokratiet.</li>
5869
5870 </ul>
5871
5872 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
5873 i dag.  Ta en titt på
5874 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
5875 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
5876
5877       </div>
5878       <div class="tags">
5879
5880
5881         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5882
5883
5884       </div>
5885     </div>
5886     <div class="padding"></div>
5887
5888     <div class="entry">
5889       <div class="title">
5890         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
5891       </div>
5892       <div class="date">
5893         28th March 2011
5894       </div>
5895       <div class="body">
5896         <p>Høyre har i dag annonsert at
5897 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
5898 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
5899 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
5900 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
5901 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
5902 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
5903 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
5904 mistenkt for noe kriminelt.</p>
5905
5906 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
5907 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
5908 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
5909 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
5910 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
5911 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
5912 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
5913
5914 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
5915 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
5916 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
5917 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
5918 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
5919 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
5920 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
5921
5922 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
5923 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
5924 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
5925 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
5926 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
5927 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
5928 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
5929
5930 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
5931 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
5932 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
5933 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
5934 offentlige rom.</p>
5935
5936 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
5937 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
5938 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
5939 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
5940 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
5941 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
5942
5943       </div>
5944       <div class="tags">
5945
5946
5947         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
5948
5949
5950       </div>
5951     </div>
5952     <div class="padding"></div>
5953
5954     <div class="entry">
5955       <div class="title">
5956         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
5957       </div>
5958       <div class="date">
5959         28th March 2011
5960       </div>
5961       <div class="body">
5962         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
5963 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
5964 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
5965 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
5966 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
5967 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
5968 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
5969
5970 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5971
5972 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
5973 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
5974 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
5975
5976 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5977
5978 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
5979 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
5980 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
5981 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
5982 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
5983 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
5984 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
5985 klientsiden.</p>
5986
5987 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
5988 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
5989 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
5990 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
5991 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
5992 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
5993
5994 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
5995 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
5996
5997 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
5998 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
5999 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
6000 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
6001 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
6002 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
6003 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
6004 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
6005 fra ErgoGroup).</p>
6006
6007 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
6008 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
6009 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
6010 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
6011 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
6012 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
6013 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
6014 hvordan vi gjør ting :-)</p>
6015
6016 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6017
6018 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
6019 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
6020 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
6021 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
6022 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
6023 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
6024 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
6025 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
6026 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
6027
6028 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
6029 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
6030 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
6031 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
6032 det!</p>
6033
6034 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
6035 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
6036 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
6037 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
6038 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
6039 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
6040 interessert i en liten del av den.</p>
6041
6042 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
6043 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
6044 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
6045 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
6046 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
6047 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
6048
6049 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6050
6051 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
6052 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
6053 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
6054 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
6055 f.eks. AskiRaski.</p>
6056
6057 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
6058 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
6059 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
6060
6061 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6062
6063 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
6064 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
6065 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
6066 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
6067 sluttbrukerprogrammer.</p>
6068
6069 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
6070 osv.</p>
6071
6072 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
6073 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
6074 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
6075
6076 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6077 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6078
6079 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
6080 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
6081 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
6082 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
6083 skvettbillig.</p>
6084
6085 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
6086 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
6087 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
6088 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
6089 Microsoft-løsning.</p>
6090
6091 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
6092 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
6093 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
6094 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
6095 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
6096
6097 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
6098 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
6099 å gjøre det ;-)</p>
6100
6101       </div>
6102       <div class="tags">
6103
6104
6105         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6106
6107
6108       </div>
6109     </div>
6110     <div class="padding"></div>
6111
6112     <div class="entry">
6113       <div class="title">
6114         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
6115       </div>
6116       <div class="date">
6117         24th March 2011
6118       </div>
6119       <div class="body">
6120         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
6121 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
6122 Jeg la inn to kommentarer på
6123 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
6124 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
6125
6126 <blockquote>
6127
6128 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
6129 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
6130 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
6131 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
6132 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
6133
6134 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
6135 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
6136 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
6137 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
6138 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
6139 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
6140 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
6141 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
6142 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
6143 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
6144 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
6145
6146 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
6147 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
6148 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
6149 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
6150 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
6151 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
6152 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
6153 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
6154 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
6155 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
6156 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
6157 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
6158 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
6159
6160 </blockquote>
6161
6162 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
6163 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
6164 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
6165 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
6166 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
6167 gjenbruk av offentlige data.</p>
6168
6169       </div>
6170       <div class="tags">
6171
6172
6173         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6174
6175
6176       </div>
6177     </div>
6178     <div class="padding"></div>
6179
6180     <div class="entry">
6181       <div class="title">
6182         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
6183       </div>
6184       <div class="date">
6185          9th March 2011
6186       </div>
6187       <div class="body">
6188         <p>Etter mandagens lansering av
6189 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
6190 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
6191 saker er allerede løst, og responstiden til
6192 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
6193 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
6194 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
6195
6196 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
6197 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
6198 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
6199 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
6200 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
6201 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
6202 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
6203 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
6204 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
6205 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
6206
6207 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
6208 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
6209 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
6210 så vidt jeg kan se
6211 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
6212 til dem!</p>
6213
6214 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
6215 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
6216 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
6217 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
6218 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
6219 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
6220 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
6221 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
6222 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
6223 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
6224
6225       </div>
6226       <div class="tags">
6227
6228
6229         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6230
6231
6232       </div>
6233     </div>
6234     <div class="padding"></div>
6235
6236     <div class="entry">
6237       <div class="title">
6238         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
6239       </div>
6240       <div class="date">
6241          8th March 2011
6242       </div>
6243       <div class="body">
6244         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
6245 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
6246 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
6247 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
6248 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
6249 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
6250 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
6251 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
6252 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
6253 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
6254 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
6255
6256 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
6257 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
6258 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
6259 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
6260 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
6261 via FiksGatami så langt.</p>
6262
6263 <table>
6264 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
6265 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
6266 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
6267 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
6268 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
6269 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
6270 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
6271 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
6272 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
6273 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
6274 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
6275 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
6276 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
6277 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
6278 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
6279 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
6280 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
6281 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
6282 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
6283 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
6284 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
6285 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
6286 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
6287 </table>
6288
6289 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
6290 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
6291 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
6292 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
6293
6294 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
6295 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
6296 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
6297 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
6298
6299 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
6300 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
6301 ses kanskje der?</p>
6302
6303       </div>
6304       <div class="tags">
6305
6306
6307         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6308
6309
6310       </div>
6311     </div>
6312     <div class="padding"></div>
6313
6314     <div class="entry">
6315       <div class="title">
6316         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
6317       </div>
6318       <div class="date">
6319         27th February 2011
6320       </div>
6321       <div class="body">
6322         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
6323 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
6324 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
6325 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
6326
6327 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6328
6329 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
6330 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
6331 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
6332 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
6333
6334 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
6335 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
6336 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
6337 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
6338
6339 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
6340 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
6341
6342 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6343
6344 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
6345 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
6346 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
6347 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
6348 etc.</p>
6349
6350 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6351
6352 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
6353 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
6354 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
6355 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
6356 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
6357 Skolelinux.</p>
6358
6359 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6360
6361 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
6362 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
6363 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
6364 Linux.</p>
6365
6366 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
6367 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
6368 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
6369 departement en jobb å gjøre.</p>
6370
6371 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6372
6373 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
6374 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
6375 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
6376 og Joomla som hjemmeside.<p>
6377
6378 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
6379 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
6380
6381 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6382 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6383
6384 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
6385 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
6386 er en god strategi å bruke.</p>
6387
6388       </div>
6389       <div class="tags">
6390
6391
6392         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6393
6394
6395       </div>
6396     </div>
6397     <div class="padding"></div>
6398
6399     <div class="entry">
6400       <div class="title">
6401         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
6402       </div>
6403       <div class="date">
6404         27th February 2011
6405       </div>
6406       <div class="body">
6407         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
6408 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
6409 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
6410 med at ideen om
6411 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
6412 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
6413 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
6414 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
6415 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
6416 kategoriarbeidet.</p>
6417
6418 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
6419 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
6420 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
6421 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
6422 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
6423 (at) nuug.no</a>.</p>
6424
6425 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
6426 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
6427 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
6428 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
6429 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
6430
6431 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
6432 med:</p>
6433
6434 <ul>
6435
6436   <li>Hull i veien</li>
6437   <li>Gater/Veier</li>
6438   <li>Fortau/gangstier</li>
6439   <li>Veinavn-skilt</li>
6440   <li>Sykkelvei</li>
6441   <li>Glatt vei</li>
6442   <li>Snøbrøyting</li>
6443   <li>Gatelys</li>
6444   <li>Dumpet skrot</li>
6445   <li>Forsøpling</li>
6446   <li>Parkering</li>
6447   <li>Grafitti/tagging</li>
6448   <li>Hundedritt</li>
6449   <li>Gaterydding</li>
6450   <li>Trafikkskilter</li>
6451   <li>Forlatte kjøretøy</li>
6452   <li>Trær</li>
6453   <li>Trafikklys</li>
6454   <li>Park/landskap</li>
6455   <li>Ulovlige oppslag</li>
6456   <li>Buss- og togstopp</li>
6457   <li>Offentlige toalett</li>
6458   <li>Vannforsyning</li>
6459   <li>Tett avløpsrist</li>
6460   <li>Oljesøl</li>
6461   <li>Annet</li>
6462
6463 </ul>
6464
6465 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
6466 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
6467 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
6468 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
6469 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
6470
6471
6472       </div>
6473       <div class="tags">
6474
6475
6476         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6477
6478
6479       </div>
6480     </div>
6481     <div class="padding"></div>
6482
6483     <div class="entry">
6484       <div class="title">
6485         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
6486       </div>
6487       <div class="date">
6488         22nd February 2011
6489       </div>
6490       <div class="body">
6491         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
6492 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
6493 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
6494 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
6495 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
6496 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
6497 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
6498 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
6499 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
6500 hvor kommunegrensa går.</p>
6501
6502 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
6503 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
6504 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
6505 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
6506 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
6507 stemmer.</p
6508
6509 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
6510 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
6511 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
6512 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
6513 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
6514 informasjon til riktig kommune.<p>
6515
6516 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
6517 og
6518 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
6519 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
6520 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
6521 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
6522 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
6523 fortsettelsen.</p>
6524
6525       </div>
6526       <div class="tags">
6527
6528
6529         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6530
6531
6532       </div>
6533     </div>
6534     <div class="padding"></div>
6535
6536     <div class="entry">
6537       <div class="title">
6538         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
6539       </div>
6540       <div class="date">
6541         16th February 2011
6542       </div>
6543       <div class="body">
6544         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
6545 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
6546 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
6547 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
6548
6549 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6550
6551 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
6552 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
6553 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
6554 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
6555 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
6556 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
6557 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
6558 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
6559 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
6560 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
6561
6562 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6563
6564 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
6565 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
6566 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
6567 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
6568
6569 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6570
6571 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
6572 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
6573 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
6574 på.</p>
6575
6576 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
6577 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
6578 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
6579 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
6580 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
6581 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
6582 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
6583 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
6584 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
6585 samhandling på tvers av grenser.</p>
6586
6587 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
6588 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
6589 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
6590 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
6591 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
6592 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
6593 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
6594 som burde fokuseres mer på.</p>
6595
6596 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6597
6598 <p>De største ulempene er:</p>
6599
6600 <ul>
6601 <li>Mangel på kompetanse</li>
6602 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
6603   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
6604   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
6605 </ul>
6606
6607 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
6608 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
6609 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
6610 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
6611 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
6612 måte.</p>
6613
6614 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6615
6616 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
6617 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
6618 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
6619 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
6620
6621 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6622 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6623
6624 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
6625 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
6626 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
6627 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
6628
6629       </div>
6630       <div class="tags">
6631
6632
6633         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6634
6635
6636       </div>
6637     </div>
6638     <div class="padding"></div>
6639
6640     <div class="entry">
6641       <div class="title">
6642         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
6643       </div>
6644       <div class="date">
6645         13th February 2011
6646       </div>
6647       <div class="body">
6648         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
6649 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
6650 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
6651 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
6652 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
6653 testing.</p>
6654
6655 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
6656 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
6657 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
6658 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
6659 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
6660 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
6661 tittet også på
6662 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
6663 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
6664
6665 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
6666 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
6667 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
6668 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
6669 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
6670
6671 <table>
6672 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
6673 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
6674 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
6675 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
6676 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
6677 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
6678 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
6679 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
6680 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
6681 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
6682 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
6683 </table>
6684
6685 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
6686 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
6687 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
6688 eller via post.</p>
6689
6690 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
6691 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
6692 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
6693 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
6694 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
6695
6696       </div>
6697       <div class="tags">
6698
6699
6700         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6701
6702
6703       </div>
6704     </div>
6705     <div class="padding"></div>
6706
6707     <div class="entry">
6708       <div class="title">
6709         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
6710       </div>
6711       <div class="date">
6712          7th February 2011
6713       </div>
6714       <div class="body">
6715         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
6716 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
6717 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
6718 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
6719 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
6720 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
6721 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
6722 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
6723 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
6724 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
6725 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
6726 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
6727 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
6728 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
6729
6730 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
6731 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
6732 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
6733 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
6734 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
6735 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
6736 for Oslogrensa.</p>
6737
6738 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
6739 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
6740 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
6741 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
6742 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
6743 etc.</p>
6744
6745 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
6746 kartet tilgjengelig fra
6747 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
6748 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
6749 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
6750 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
6751 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
6752 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
6753 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
6754 gang.<p>
6755
6756 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
6757 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
6758 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
6759 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
6760 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
6761 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
6762 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
6763
6764 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
6765 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
6766 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
6767 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
6768 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
6769 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
6770 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
6771 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
6772
6773 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
6774 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
6775 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
6776 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
6777 Oslogrensa krysser vei.  De ble
6778 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
6779 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
6780 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
6781 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
6782 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
6783 bedre. :)</p>
6784
6785 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
6786 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
6787 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
6788 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
6789 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
6790 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
6791 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
6792 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
6793 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
6794 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
6795 informasjon.</p>
6796
6797       </div>
6798       <div class="tags">
6799
6800
6801         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6802
6803
6804       </div>
6805     </div>
6806     <div class="padding"></div>
6807
6808     <div class="entry">
6809       <div class="title">
6810         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
6811       </div>
6812       <div class="date">
6813         23rd January 2011
6814       </div>
6815       <div class="body">
6816         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
6817 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
6818 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
6819 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
6820
6821 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6822
6823 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
6824 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
6825 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
6826 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
6827 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
6828 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
6829 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
6830 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
6831
6832 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6833
6834 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
6835 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
6836
6837 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
6838 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
6839 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
6840 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
6841
6842 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6843
6844 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
6845 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
6846 elevene skal jobbe.</p>
6847
6848 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6849
6850 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
6851 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
6852 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
6853 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
6854 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
6855 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
6856 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
6857 og det er synd.</p>
6858
6859 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6860
6861 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
6862 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
6863 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
6864 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
6865 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
6866 av maskinvaren.</p>
6867
6868 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6869 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6870
6871 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
6872 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
6873 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
6874 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
6875 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
6876
6877       </div>
6878       <div class="tags">
6879
6880
6881         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6882
6883
6884       </div>
6885     </div>
6886     <div class="padding"></div>
6887
6888     <div class="entry">
6889       <div class="title">
6890         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
6891       </div>
6892       <div class="date">
6893         19th January 2011
6894       </div>
6895       <div class="body">
6896         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
6897 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
6898 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
6899 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
6900 Florø.</p>
6901
6902 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6903
6904 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
6905 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
6906 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
6907 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
6908 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
6909 Universitetet i Oslo.</p>
6910
6911 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6912
6913 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
6914 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
6915 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
6916 Skulelinux for alvor.</p>
6917
6918 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
6919 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
6920 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
6921 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
6922 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
6923 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
6924 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
6925 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
6926 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
6927 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
6928 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
6929 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
6930 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
6931 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
6932 skulle få levert med Skulelinux.</p>
6933
6934 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
6935 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
6936 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
6937
6938 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6939
6940 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
6941
6942 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
6943 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
6944 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
6945 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
6946 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
6947 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
6948
6949 <ul>
6950
6951 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
6952 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
6953 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
6954 og det er lett å utvide med fleire.
6955
6956 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
6957 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
6958 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
6959 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
6960 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
6961 krav til kraftigare tenar heller.
6962
6963 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
6964 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
6965 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
6966 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
6967
6968 </ul>
6969
6970 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
6971 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
6972 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
6973 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
6974 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
6975
6976 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6977
6978 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
6979 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
6980 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
6981 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
6982 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
6983
6984 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6985
6986 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
6987 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
6988 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
6989 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
6990 som passar best til kvar del av jobben.</p>
6991
6992 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6993 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6994
6995 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
6996 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
6997 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
6998 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
6999 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
7000 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
7001 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
7002
7003 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
7004 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
7005 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
7006 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
7007 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
7008 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
7009 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
7010 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
7011 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
7012 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
7013 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
7014 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
7015 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
7016 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
7017 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
7018 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
7019 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
7020
7021       </div>
7022       <div class="tags">
7023
7024
7025         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7026
7027
7028       </div>
7029     </div>
7030     <div class="padding"></div>
7031
7032     <div class="entry">
7033       <div class="title">
7034         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
7035       </div>
7036       <div class="date">
7037         18th January 2011
7038       </div>
7039       <div class="body">
7040         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
7041 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
7042 med tittelen
7043 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
7044 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
7045 oppsummering:</p>
7046
7047 <blockquote>
7048 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
7049 to look at the security, both for the user and for the system owner to
7050 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
7051 the RFID standards and it is important to see how the old standards
7052 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
7053 RFID systems that are already in use, which is especially close to
7054 NFC. For example is
7055 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
7056 in many public transportation systems as ticket and in contactless
7057 access cards. Another example is
7058 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
7059 passports</a> which uses a standard which is included in
7060 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
7061 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
7062 </blockquote>
7063
7064 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
7065 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
7066 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
7067 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
7068 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
7069 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
7070
7071       </div>
7072       <div class="tags">
7073
7074
7075         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
7076
7077
7078       </div>
7079     </div>
7080     <div class="padding"></div>
7081
7082     <div class="entry">
7083       <div class="title">
7084         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
7085       </div>
7086       <div class="date">
7087         16th January 2011
7088       </div>
7089       <div class="body">
7090         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
7091 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
7092 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
7093 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
7094
7095 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7096
7097 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
7098 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
7099 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
7100 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
7101 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
7102 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
7103 på skolen.</p>
7104
7105 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7106
7107 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
7108 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
7109 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
7110 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
7111 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
7112 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
7113
7114 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7115
7116 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
7117 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
7118 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
7119 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
7120 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
7121 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
7122 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
7123 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
7124 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
7125 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
7126 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
7127 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
7128
7129 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7130
7131 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
7132 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
7133 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
7134 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
7135 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
7136 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
7137 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
7138 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
7139 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
7140 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
7141 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
7142 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
7143
7144 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7145
7146 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
7147 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
7148 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
7149 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
7150 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
7151 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
7152 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
7153 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
7154 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
7155 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
7156 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
7157 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
7158
7159 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7160 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7161
7162 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
7163 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
7164 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
7165 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
7166 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
7167 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
7168 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
7169 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
7170 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
7171 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
7172 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
7173 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
7174 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
7175 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
7176 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
7177 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
7178
7179 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
7180 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
7181
7182       </div>
7183       <div class="tags">
7184
7185
7186         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7187
7188
7189       </div>
7190     </div>
7191     <div class="padding"></div>
7192
7193     <div class="entry">
7194       <div class="title">
7195         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
7196       </div>
7197       <div class="date">
7198         16th January 2011
7199       </div>
7200       <div class="body">
7201         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
7202 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
7203 følge med på hvor de beveger seg.
7204 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
7205 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
7206 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
7207 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
7208 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
7209 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
7210 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
7211 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
7212 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
7213 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
7214
7215 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
7216 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
7217 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
7218
7219 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
7220 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
7221 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
7222 at Ruter sitt
7223 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
7224 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
7225 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
7226 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
7227 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
7228 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
7229 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
7230 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
7231 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
7232 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
7233
7234 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
7235 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
7236 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
7237 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
7238 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
7239 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
7240 avstand.</p>
7241
7242 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
7243 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
7244 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
7245 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
7246 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
7247 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
7248 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
7249 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
7250
7251       </div>
7252       <div class="tags">
7253
7254
7255         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
7256
7257
7258       </div>
7259     </div>
7260     <div class="padding"></div>
7261
7262     <div class="entry">
7263       <div class="title">
7264         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
7265       </div>
7266       <div class="date">
7267         12th January 2011
7268       </div>
7269       <div class="body">
7270         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
7271 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
7272 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
7273 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
7274 Han er styremedlem i
7275 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
7276 FRISK</a>.</p>
7277
7278 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7279
7280 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
7281 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
7282 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
7283 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
7284 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
7285 Joomla-installasjoner.</p>
7286
7287 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7288
7289 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
7290 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
7291
7292 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
7293 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
7294 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
7295 ny jobb i Narvik kommune.</p>
7296
7297 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
7298 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
7299 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
7300 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
7301 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
7302 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
7303 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
7304 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
7305 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
7306 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
7307 Kubuntu.</p>
7308
7309 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7310
7311 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
7312 enn for andre systemer.</p>
7313
7314 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7315
7316 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
7317 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
7318 plasser.</p>
7319
7320 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
7321 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
7322
7323 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
7324 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
7325 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
7326 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
7327
7328 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7329
7330 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
7331 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
7332 servere.</p>
7333
7334       </div>
7335       <div class="tags">
7336
7337
7338         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7339
7340
7341       </div>
7342     </div>
7343     <div class="padding"></div>
7344
7345     <div class="entry">
7346       <div class="title">
7347         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
7348       </div>
7349       <div class="date">
7350         11th January 2011
7351       </div>
7352       <div class="body">
7353         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
7354 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
7355 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
7356 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
7357 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
7358 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
7359 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
7360 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
7361
7362 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
7363 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
7364 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
7365 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
7366 ansvarlig.</p>
7367
7368 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
7369 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
7370 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
7371
7372 <p><blockquote><pre>
7373 Fra: Petter Reinholdtsen
7374 Sendt: 11. januar 2011 10:42
7375 Til: info (at) stortinget.no
7376 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
7377
7378 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
7379 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
7380 Stortinget?
7381
7382 Vennlig hilsen,
7383 --
7384 Petter Reinholdtsen
7385 </pre></blockquote></p>
7386
7387 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
7388
7389 <p><blockquote><pre>
7390 From: Postmottak Informasjonshjornet
7391 To: Petter Reinholdtsen
7392 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
7393 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
7394
7395 Hei.
7396 Takk for henvendelsen.
7397
7398 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
7399 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
7400 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
7401 funksjon.
7402 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
7403
7404 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
7405 har vært behandlet i Stortinget.
7406
7407 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
7408 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
7409 utskrift.
7410
7411 Med vennlig hilsen
7412 Elin B. Relander Tømte
7413 Stortingets Informasjonsseksjon
7414 tlf 23313596
7415
7416 www.stortinget.no
7417 www.tinget.no
7418 </pre></blockquote></p>
7419
7420 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
7421 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
7422 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
7423 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
7424 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
7425 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
7426
7427       </div>
7428       <div class="tags">
7429
7430
7431         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7432
7433
7434       </div>
7435     </div>
7436     <div class="padding"></div>
7437
7438     <div class="entry">
7439       <div class="title">
7440         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
7441       </div>
7442       <div class="date">
7443          9th January 2011
7444       </div>
7445       <div class="body">
7446         <p>Inspirert av
7447 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
7448 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
7449 lyst til å gjøre det samme med folk i
7450 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
7451 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
7452 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
7453 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
7454 til Skolelinux-prosjektet.</p>
7455
7456 <p>Først ut er nyvalgt leder i
7457 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
7458 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
7459 alltid flere medlemmer, så
7460 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
7461 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
7462
7463 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7464
7465 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
7466 for tiden bor Trondheim. -->
7467 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
7468
7469 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
7470 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
7471 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
7472 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
7473 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
7474 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
7475 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
7476 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
7477 FRISK sin hjemmeside.</p>
7478
7479 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7480
7481 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
7482 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
7483 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
7484 2003.</p>
7485
7486 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
7487 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
7488 det selv.</p>
7489
7490 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
7491 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
7492 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
7493 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
7494 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
7495 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
7496 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
7497
7498 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7499
7500 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
7501 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
7502 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
7503 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
7504 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
7505
7506 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7507
7508 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
7509 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
7510
7511 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7512
7513 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
7514 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
7515 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
7516 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
7517
7518 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
7519 Thunderbird og Evolution til e-post,
7520
7521 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
7522
7523 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
7524 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
7525 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
7526 å bli hektet :)</p>
7527
7528       </div>
7529       <div class="tags">
7530
7531
7532         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7533
7534
7535       </div>
7536     </div>
7537     <div class="padding"></div>
7538
7539     <div class="entry">
7540       <div class="title">
7541         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
7542       </div>
7543       <div class="date">
7544          9th January 2011
7545       </div>
7546       <div class="body">
7547         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
7548 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
7549 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
7550 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
7551 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
7552 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
7553 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
7554
7555 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
7556 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
7557 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
7558 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
7559 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
7560 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
7561 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
7562 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
7563
7564 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
7565 mer.</p>
7566
7567 <ul>
7568
7569 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
7570   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
7571   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
7572   deg å gjøre det samme</li>
7573
7574 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
7575   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
7576   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
7577   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
7578   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
7579   av semantisk web</a> kl. 18:30.
7580
7581 <li>Stopp DLD har fått et
7582   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
7583   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
7584   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
7585   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
7586   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
7587
7588 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
7589   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
7590   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
7591   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
7592   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
7593   feil.</li>
7594
7595 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
7596   grunnloven i Tyskland, og
7597   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
7598   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
7599   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
7600   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
7601   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
7602   tyske grunnloven, men ikke den norske.
7603
7604 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
7605   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
7606   liste</a> er tilgjengelig fra
7607   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
7608   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
7609
7610 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
7611   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
7612   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
7613   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
7614   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
7615   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
7616   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
7617   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
7618   datatilsynets sider</a>.
7619
7620 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
7621   jeg at du tar en titt på
7622   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
7623   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
7624
7625 </ul>
7626
7627       </div>
7628       <div class="tags">
7629
7630
7631         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7632
7633
7634       </div>
7635     </div>
7636     <div class="padding"></div>
7637
7638     <div class="entry">
7639       <div class="title">
7640         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
7641       </div>
7642       <div class="date">
7643          5th January 2011
7644       </div>
7645       <div class="body">
7646         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
7647 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
7648 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
7649 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
7650 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
7651 kameraet tar opp. :)</p>
7652
7653 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
7654 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
7655 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
7656 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
7657 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
7658 se hva det er som sendes ut.</p>
7659
7660 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
7661
7662 <blockquote><pre>
7663 SupraLink
7664 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
7665
7666 default channel [ ]
7667   identity code [ ]
7668
7669 VTQ Videotronik
7670 06268 Querfurt
7671 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
7672 Made in Germany
7673
7674 AC 230V   [strekkode]
7675 max 10W   84230936
7676 </pre></blockquote>
7677
7678 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
7679 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
7680 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
7681 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
7682 kraftigere scanner. :)</p>
7683
7684       </div>
7685       <div class="tags">
7686
7687
7688         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
7689
7690
7691       </div>
7692     </div>
7693     <div class="padding"></div>
7694
7695     <div class="entry">
7696       <div class="title">
7697         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
7698       </div>
7699       <div class="date">
7700          4th January 2011
7701       </div>
7702       <div class="body">
7703         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
7704 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
7705 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
7706 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
7707 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
7708 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
7709
7710 <blockquote>
7711 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
7712 <br>av Inspektør Siri (gjest)
7713
7714 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
7715 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
7716 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
7717 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
7718
7719 <ul>
7720
7721 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
7722 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
7723 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
7724 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
7725 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
7726 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
7727 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
7728 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
7729 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
7730 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
7731 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
7732 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
7733 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
7734 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
7735
7736 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
7737 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
7738 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
7739 som er mulig å fjernstyre.</li>
7740
7741 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
7742 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
7743 bærbare PCer til lærere osv.</li>
7744
7745 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
7746 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
7747 om.</li>
7748
7749 </ul>
7750
7751 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
7752 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
7753 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
7754 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
7755 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
7756 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
7757 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
7758
7759 <ul>
7760
7761 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
7762 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
7763 de horrible tingene begynner å skje. </li>
7764
7765 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
7766 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
7767 dette.</li>
7768
7769 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
7770 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
7771 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
7772 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
7773
7774 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
7775 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
7776 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
7777 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
7778
7779 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
7780
7781 </ul>
7782
7783 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
7784 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
7785 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
7786 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
7787 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
7788 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
7789
7790 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
7791 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
7792 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
7793 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
7794 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
7795 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
7796 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
7797 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
7798 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
7799 tilsidesette. </p>
7800
7801 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
7802 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
7803 systematisk motarbeidet. </p>
7804
7805 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
7806 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
7807 her. </p>
7808
7809 <ul>
7810
7811 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
7812 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
7813 mulig.</li>
7814
7815 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
7816 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
7817 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
7818 skolene.</li>
7819
7820 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
7821 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
7822 perioder.</li>
7823
7824 </ul>
7825
7826 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
7827 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
7828 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
7829 rutine her nå. </p>
7830
7831 <ul>
7832
7833 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
7834 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
7835 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
7836 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
7837 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
7838 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
7839 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
7840 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
7841
7842 </ul>
7843
7844 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
7845
7846 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
7847 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
7848 </blockquote>
7849
7850 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
7851
7852 <blockquote>
7853 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
7854 <br>av captain_obvious</p>
7855
7856 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
7857 historien videre?</p>
7858
7859 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
7860 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
7861 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
7862 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
7863 </blockquote>
7864
7865 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
7866
7867 <blockquote>
7868 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
7869 <br>av Inspektør Siri (gjest)
7870
7871 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
7872 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
7873 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
7874 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
7875 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
7876 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
7877 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
7878 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
7879
7880 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
7881 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
7882 det vil bare rote til igjen. </p>
7883
7884 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
7885 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
7886 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
7887 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
7888 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
7889 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
7890 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
7891 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
7892 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
7893 utrolig hva som kommer fram. </p>
7894
7895 <ul>
7896
7897 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
7898 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
7899 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
7900 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
7901 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
7902 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
7903 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
7904 bare en bonus. </li>
7905
7906 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
7907 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
7908 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
7909 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
7910 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
7911 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
7912 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
7913 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
7914 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
7915 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
7916 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
7917 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
7918 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
7919 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
7920 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
7921 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
7922 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
7923 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
7924 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
7925 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
7926 beste læremester. </li>
7927
7928 </ul>
7929
7930 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
7931 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
7932 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
7933 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
7934 ettertid.</p>
7935
7936 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
7937 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
7938 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
7939 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
7940 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
7941 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
7942 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
7943 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
7944 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
7945 jeg da lære?"</p>
7946
7947 </blockquote>
7948
7949 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
7950 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
7951 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
7952
7953       </div>
7954       <div class="tags">
7955
7956
7957         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7958
7959
7960       </div>
7961     </div>
7962     <div class="padding"></div>
7963
7964     <div class="entry">
7965       <div class="title">
7966         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
7967       </div>
7968       <div class="date">
7969          2nd January 2011
7970       </div>
7971       <div class="body">
7972         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
7973 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
7974 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
7975 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
7976 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
7977 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
7978 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
7979 totalt
7980 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
7981 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
7982 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
7983 langt.</p>
7984
7985       </div>
7986       <div class="tags">
7987
7988
7989         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
7990
7991
7992       </div>
7993     </div>
7994     <div class="padding"></div>
7995
7996     <div class="entry">
7997       <div class="title">
7998         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
7999       </div>
8000       <div class="date">
8001         24th December 2010
8002       </div>
8003       <div class="body">
8004         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
8005 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
8006 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
8007 i Norge som
8008 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
8009 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
8010 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
8011 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
8012 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
8013
8014 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
8015 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
8016 legg inn ved å følge instruksene fra
8017 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
8018 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
8019 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
8020
8021       </div>
8022       <div class="tags">
8023
8024
8025         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8026
8027
8028       </div>
8029     </div>
8030     <div class="padding"></div>
8031
8032     <div class="entry">
8033       <div class="title">
8034         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
8035       </div>
8036       <div class="date">
8037         11th December 2010
8038       </div>
8039       <div class="body">
8040         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
8041 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
8042 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
8043 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
8044 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
8045 med tittelen
8046 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
8047 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
8048 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
8049 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
8050 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
8051 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
8052 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
8053 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
8054 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
8055 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
8056 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
8057 kan.</p>
8058
8059       </div>
8060       <div class="tags">
8061
8062
8063         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8064
8065
8066       </div>
8067     </div>
8068     <div class="padding"></div>
8069
8070     <div class="entry">
8071       <div class="title">
8072         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
8073       </div>
8074       <div class="date">
8075          9th December 2010
8076       </div>
8077       <div class="body">
8078         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
8079 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
8080 følgende
8081 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
8082 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
8083 her.</p>
8084
8085 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
8086 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
8087 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
8088 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
8089 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
8090
8091 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
8092 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
8093 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
8094 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
8095 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
8096 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
8097
8098 <ul>
8099 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
8100 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
8101 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
8102 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
8103 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
8104 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
8105 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
8106 </ul>
8107
8108 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
8109 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
8110 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
8111 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
8112 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
8113 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
8114
8115 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
8116 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
8117
8118 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
8119 hvis du har spørsmål om <acronym
8120 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
8121 gjelde.</p>
8122
8123 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
8124 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
8125 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
8126 den!</p>
8127 </blockquote></p>
8128
8129 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
8130 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
8131 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
8132 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
8133 får snart se om det stemmer.</p>
8134
8135       </div>
8136       <div class="tags">
8137
8138
8139         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8140
8141
8142       </div>
8143     </div>
8144     <div class="padding"></div>
8145
8146     <div class="entry">
8147       <div class="title">
8148         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
8149       </div>
8150       <div class="date">
8151         23rd November 2010
8152       </div>
8153       <div class="body">
8154         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
8155 <a
8156 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
8157 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
8158 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
8159
8160 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
8161 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
8162 egne valg.</p>
8163
8164 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
8165 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
8166 med Computerworld Norge</A>:</p>
8167
8168 <p><blockquote>
8169 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
8170 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
8171 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
8172 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
8173 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
8174 dette.
8175 </blockquote></p>
8176
8177 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
8178 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
8179 virtuell
8180 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
8181 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
8182 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
8183
8184 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
8185 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
8186 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
8187 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
8188 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
8189 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
8190 lese alle de tre bøkene.</p>
8191
8192       </div>
8193       <div class="tags">
8194
8195
8196         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8197
8198
8199       </div>
8200     </div>
8201     <div class="padding"></div>
8202
8203     <div class="entry">
8204       <div class="title">
8205         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
8206       </div>
8207       <div class="date">
8208         18th November 2010
8209       </div>
8210       <div class="body">
8211         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
8212 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
8213 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
8214 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
8215 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
8216 nå ikke lenger er gyldig (se
8217 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
8218 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
8219 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
8220 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
8221 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
8222 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
8223
8224 <p>Det er dukket opp kamera på
8225 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
8226 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
8227 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
8228 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
8229 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
8230 kamera finnes på websiden for kartet hos
8231 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
8232
8233       </div>
8234       <div class="tags">
8235
8236
8237         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8238
8239
8240       </div>
8241     </div>
8242     <div class="padding"></div>
8243
8244     <div class="entry">
8245       <div class="title">
8246         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
8247       </div>
8248       <div class="date">
8249         10th November 2010
8250       </div>
8251       <div class="body">
8252         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
8253 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
8254 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
8255 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
8256 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
8257 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
8258 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
8259
8260 Selve teksten finner en på bloggen til
8261 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
8262
8263 <p><blockquote>
8264 <p>Copying is not theft.
8265 <br>Stealing a thing leaves one less left
8266 <br>Copying it makes one thing more;
8267 <br>that's what copying's for.</p>
8268
8269 <p>Copying is not theft.
8270 <br>If I copy yours you have it too
8271 <br>One for me and one for you
8272 <br>That's what copies can do</p>
8273
8274 <p>If I steal your bicycle
8275 <br>you have to take the bus,
8276 <br>but if I just copy it
8277 <br>there's one for each of us!</p>
8278
8279 <p>Making more of a thing,
8280 <br>that is what we call "copying"
8281 <br>Sharing ideas with everyone
8282 <br>That's why copying
8283 <br>is
8284 <br>FUN!</p>
8285 </blockquote></p>
8286
8287 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
8288 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
8289
8290 <p><blockquote>
8291 <p>Kopiering er ikke tyveri.
8292 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
8293 <br>Kopier den og det er ting til.
8294 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
8295
8296 <p>Kopiering er ikke tyveri.
8297 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
8298 <br>En for meg og en for deg.
8299 <br>Det er det kopier gir oss</p>
8300
8301 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
8302 <br>så må du ta bussen,
8303 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
8304 <br>så får vi hver vår!</p>
8305
8306 <p>Lage mer av en ting,
8307 <br>det er det vi kaller "kopiering".
8308 <br>Deler ideer med enhver
8309 <br>Det er derfor kopiering
8310 <br>er
8311 <br>MORSOMT!</p>
8312 </blockquote></p>
8313
8314 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
8315 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
8316 (at) nuug.no.</p>
8317
8318       </div>
8319       <div class="tags">
8320
8321
8322         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8323
8324
8325       </div>
8326     </div>
8327     <div class="padding"></div>
8328
8329     <div class="entry">
8330       <div class="title">
8331         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
8332       </div>
8333       <div class="date">
8334          9th November 2010
8335       </div>
8336       <div class="body">
8337         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
8338 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
8339 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
8340 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
8341 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
8342 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
8343 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
8344 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
8345
8346 <p><blockquote>
8347 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
8348 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8349 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
8350 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
8351
8352 <p>Hei.</p>
8353
8354 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
8355 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
8356 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
8357
8358 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
8359 søke på i &lt;URL:
8360 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
8361 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
8362 &lt;URL:
8363 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
8364
8365 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
8366 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
8367
8368 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
8369 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
8370 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
8371 gjøre egne søk.</p>
8372
8373 <p>Vennlig hilsen,
8374 <br>--
8375 <br>Petter Reinholdtsen
8376 </blockquote></p>
8377
8378 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
8379
8380 <p><blockquote>
8381 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
8382 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
8383 <br>To: Petter Reinholdtsen
8384 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
8385
8386 <p>Viser til e-post av 2. november.
8387
8388 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
8389 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
8390 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
8391 personopplysninger.</p>
8392
8393 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
8394 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
8395
8396 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
8397 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
8398 finner her:
8399 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
8400
8401 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
8402 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
8403 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
8404 opp.</p>
8405
8406 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
8407 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
8408 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
8409 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
8410 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
8411 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
8412
8413 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
8414 overvåke med kamera, se lenke:
8415 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
8416
8417 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
8418 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
8419 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
8420 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
8421 kameraet anmeldes til politiet.</p>
8422
8423 <p>Med vennlig hilsen</p>
8424
8425 <p>Maria Bakke
8426 <br>Juridisk veiledningstjeneste
8427 <br>Datatilsynet</p>
8428 </blockquote></p>
8429
8430 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
8431 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
8432 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
8433 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
8434 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
8435 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
8436 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
8437 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
8438 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
8439 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
8440 konsekvenser.</p>
8441
8442 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
8443 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
8444 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
8445 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
8446 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
8447 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
8448 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
8449
8450       </div>
8451       <div class="tags">
8452
8453
8454         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8455
8456
8457       </div>
8458     </div>
8459     <div class="padding"></div>
8460
8461     <div class="entry">
8462       <div class="title">
8463         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
8464       </div>
8465       <div class="date">
8466          1st November 2010
8467       </div>
8468       <div class="body">
8469         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
8470 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
8471 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
8472 fribrukskart til sine tjenester:</p>
8473
8474 <p><ul>
8475
8476 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
8477 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
8478 XML feature extracts via
8479 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
8480 nedlastingssider</a>.</li>
8481
8482 <li>Geofabric tilbyr
8483 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
8484 XML</a>,
8485 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
8486 protobuf binærformat</a> og
8487 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
8488 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
8489
8490 <li>Frikart.no tilbyr
8491 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
8492 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
8493
8494 </ul></p>
8495
8496 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
8497 dermed være noe for enhver smak.</p>
8498
8499       </div>
8500       <div class="tags">
8501
8502
8503         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8504
8505
8506       </div>
8507     </div>
8508     <div class="padding"></div>
8509
8510     <div class="entry">
8511       <div class="title">
8512         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
8513       </div>
8514       <div class="date">
8515         30th October 2010
8516       </div>
8517       <div class="body">
8518         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
8519 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
8520 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
8521 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
8522 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
8523 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
8524
8525 <p><blockquote>
8526 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
8527 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
8528 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
8529 nødvendige forkunnskapen."</p>
8530
8531 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
8532 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
8533 er å forlede leseren.</p>
8534
8535 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
8536 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
8537
8538 <p>Anbefaler forresten å lese
8539 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
8540 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
8541 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
8542 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
8543 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
8544 opp under.</p>
8545 </blockquote></p>
8546
8547 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
8548 NRKBeta:</p>
8549
8550 <p><blockquote>
8551 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
8552 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
8553 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
8554 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
8555 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
8556
8557 <p>Hei Petter.
8558 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
8559 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
8560 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
8561 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
8562
8563 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
8564 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
8565 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
8566
8567 <p>Med hilsen,
8568 <br>-anders</p>
8569
8570 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
8571 </blockquote></p>
8572
8573 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
8574 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
8575 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
8576 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
8577 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
8578
8579 <p><blockquote>
8580 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
8581 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
8582 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
8583 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
8584 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
8585 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
8586 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
8587
8588 <p>[Anders Hofseth]
8589 <br>> Hei Petter.</p>
8590
8591 <p>Hei.</p>
8592
8593 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
8594 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
8595 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
8596 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
8597
8598 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
8599 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
8600
8601 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
8602 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
8603 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
8604
8605 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
8606 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
8607 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
8608 det.</p>
8609
8610 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
8611 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
8612 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
8613
8614 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
8615 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
8616 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
8617
8618 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
8619 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
8620 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
8621 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
8622 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
8623 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
8624 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
8625
8626 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
8627 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
8628 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
8629
8630 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
8631 titt på
8632 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
8633 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
8634
8635 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
8636 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
8637 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
8638 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
8639 langt på overtid.</p>
8640
8641 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
8642
8643 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
8644 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
8645 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
8646 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
8647 ryggraden på plass.</p>
8648
8649 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
8650
8651 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
8652 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
8653 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
8654 NRK1. :)</p>
8655
8656 <p>Vennlig hilsen,
8657 <br>--
8658 <br>Petter Reinholdtsen</p>
8659
8660       </div>
8661       <div class="tags">
8662
8663
8664         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8665
8666
8667       </div>
8668     </div>
8669     <div class="padding"></div>
8670
8671     <div class="entry">
8672       <div class="title">
8673         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
8674       </div>
8675       <div class="date">
8676         17th October 2010
8677       </div>
8678       <div class="body">
8679         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
8680 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
8681 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
8682 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
8683 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
8684 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
8685 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
8686 leveranser.</p>
8687
8688 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
8689 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
8690 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
8691 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
8692 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
8693 støtter.</p>
8694
8695 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
8696 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
8697 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
8698 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
8699 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
8700 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
8701 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
8702 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
8703 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
8704 fungere:</p>
8705
8706 <p><blockquote>
8707 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
8708 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
8709 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
8710 når en kobler seg til oppstart via ssh.
8711 </blockquote></p>
8712
8713 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
8714 VT100-spesifikasjonen.</p>
8715
8716 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
8717 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
8718
8719 <p><blockquote>
8720 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
8721 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
8722 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
8723 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
8724 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
8725 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
8726 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
8727 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
8728 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
8729 Opera 9, etc.
8730 </blockquote></p>
8731
8732 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
8733 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
8734 nettlesere?</p>
8735
8736 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
8737 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
8738 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
8739 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
8740 i anbudsutlysninger?</p>
8741
8742 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
8743 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
8744 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
8745 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
8746 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
8747
8748       </div>
8749       <div class="tags">
8750
8751
8752         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8753
8754
8755       </div>
8756     </div>
8757     <div class="padding"></div>
8758
8759     <div class="entry">
8760       <div class="title">
8761         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
8762       </div>
8763       <div class="date">
8764         14th October 2010
8765       </div>
8766       <div class="body">
8767         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
8768 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
8769 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
8770 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
8771 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
8772 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
8773 så langt.</p>
8774
8775 <p><blockquote>
8776 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
8777 <br>From: Petter Reinholdtsen
8778 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
8779 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
8780
8781 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
8782 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
8783 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
8784 bruksvilkårene[2]:</p>
8785
8786 <p><blockquote>
8787   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
8788   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
8789   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
8790 </blockquote></p>
8791
8792 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
8793 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
8794 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
8795
8796 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
8797 bil?</p>
8798
8799 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
8800 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
8801 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
8802 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
8803 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
8804 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
8805 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
8806 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
8807
8808 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
8809 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
8810 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
8811
8812 <p>Vennlig hilsen,
8813 <br>--
8814 <br>Petter Reinholdtsen
8815 </blockquote></p>
8816
8817 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
8818
8819 <p><blockquote>
8820 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
8821 <br>From: Henok Tesfazghi
8822 <br>To: Petter Reinholdtsen
8823 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
8824
8825 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
8826
8827 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
8828 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
8829 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
8830 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
8831 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
8832 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
8833 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
8834 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
8835 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
8836
8837 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
8838 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
8839 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
8840 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
8841 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
8842
8843 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
8844 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
8845 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
8846 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
8847 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
8848 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
8849 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
8850
8851 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
8852 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
8853 se lenke:
8854 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
8855 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
8856
8857
8858 <p>Vennlig hilsen
8859 <br>Henok Tesfazghi
8860 <br>Rådgiver, Datatilsynet
8861 </blockquote></p>
8862
8863 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
8864 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
8865 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
8866
8867       </div>
8868       <div class="tags">
8869
8870
8871         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8872
8873
8874       </div>
8875     </div>
8876     <div class="padding"></div>
8877
8878     <div class="entry">
8879       <div class="title">
8880         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
8881       </div>
8882       <div class="date">
8883         14th October 2010
8884       </div>
8885       <div class="body">
8886         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
8887 stemmer i debatten.</p>
8888
8889 <p><ul>
8890
8891 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
8892   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
8893   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
8894   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
8895
8896 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
8897   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
8898   oppdagelsen fra EFN.</li>
8899
8900 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
8901   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
8902   Dagbladet</li>
8903
8904 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
8905   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
8906
8907 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
8908 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
8909
8910 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
8911   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
8912   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
8913   årene.</li>
8914
8915 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
8916   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
8917   Bjørn Remseth i EFN</li>
8918
8919 </ul></p>
8920
8921       </div>
8922       <div class="tags">
8923
8924
8925         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8926
8927
8928       </div>
8929     </div>
8930     <div class="padding"></div>
8931
8932     <div class="entry">
8933       <div class="title">
8934         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
8935       </div>
8936       <div class="date">
8937          1st October 2010
8938       </div>
8939       <div class="body">
8940         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
8941 talks</a> kringkastet på
8942 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
8943 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
8944 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
8945 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
8946 mine favoritter er
8947 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
8948 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
8949 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
8950 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
8951 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
8952 undertekster.  Registrer deg på
8953 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
8954 dag!</p>
8955
8956 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
8957 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
8958 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
8959 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
8960 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
8961 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
8962 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
8963 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
8964 ser i dag ut til å være
8965 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
8966 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
8967
8968       </div>
8969       <div class="tags">
8970
8971
8972         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8973
8974
8975       </div>
8976     </div>
8977     <div class="padding"></div>
8978
8979     <div class="entry">
8980       <div class="title">
8981         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
8982       </div>
8983       <div class="date">
8984         23rd September 2010
8985       </div>
8986       <div class="body">
8987         <p>Jeg er med i
8988 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
8989 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
8990 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
8991 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
8992 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
8993 lese.</p>
8994
8995 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
8996 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
8997 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
8998 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
8999 Bilkollektivet.
9000 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
9001 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
9002 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
9003 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
9004 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
9005 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
9006 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
9007 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
9008 2010-08-26:</p>
9009
9010 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
9011 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
9012 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
9013
9014 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
9015 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
9016 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
9017 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
9018 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
9019
9020       </div>
9021       <div class="tags">
9022
9023
9024         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9025
9026
9027       </div>
9028     </div>
9029     <div class="padding"></div>
9030
9031     <div class="entry">
9032       <div class="title">
9033         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
9034       </div>
9035       <div class="date">
9036         22nd September 2010
9037       </div>
9038       <div class="body">
9039         <p>For ca. et og et halvt år siden
9040 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
9041 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
9042 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
9043 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
9044 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
9045 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
9046 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
9047
9048 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
9049 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
9050 automatisk over i
9051 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
9052 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
9053 OSM-dumpen for Norge.</p>
9054
9055       </div>
9056       <div class="tags">
9057
9058
9059         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9060
9061
9062       </div>
9063     </div>
9064     <div class="padding"></div>
9065
9066     <div class="entry">
9067       <div class="title">
9068         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
9069       </div>
9070       <div class="date">
9071         15th September 2010
9072       </div>
9073       <div class="body">
9074         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
9075 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
9076 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
9077 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
9078 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
9079 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
9080 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
9081
9082 <p>Fant en grei kilde for dette i et
9083 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
9084 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
9085
9086 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
9087 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
9088 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
9089 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
9090 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
9091 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
9092 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
9093 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
9094
9095 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
9096 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
9097 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
9098 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
9099 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
9100 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
9101 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
9102 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
9103
9104       </div>
9105       <div class="tags">
9106
9107
9108         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9109
9110
9111       </div>
9112     </div>
9113     <div class="padding"></div>
9114
9115     <div class="entry">
9116       <div class="title">
9117         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
9118       </div>
9119       <div class="date">
9120          7th September 2010
9121       </div>
9122       <div class="body">
9123         <p>Jeg ble riktig fascinert av
9124 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
9125 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
9126 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
9127 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
9128 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
9129 som er tilgjengelig på
9130 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
9131 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
9132 kan kjøpe for penger får til.</p>
9133
9134 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
9135 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
9136 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
9137 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
9138 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
9139 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
9140 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
9141 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
9142 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
9143 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
9144
9145       </div>
9146       <div class="tags">
9147
9148
9149         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9150
9151
9152       </div>
9153     </div>
9154     <div class="padding"></div>
9155
9156     <div class="entry">
9157       <div class="title">
9158         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
9159       </div>
9160       <div class="date">
9161         31st August 2010
9162       </div>
9163       <div class="body">
9164         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
9165 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
9166 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
9167 behandling</a> i Stortinget.
9168 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
9169 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
9170
9171 <p>Håper det får flertall.</p>
9172
9173       </div>
9174       <div class="tags">
9175
9176
9177         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9178
9179
9180       </div>
9181     </div>
9182     <div class="padding"></div>
9183
9184     <div class="entry">
9185       <div class="title">
9186         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
9187       </div>
9188       <div class="date">
9189         28th August 2010
9190       </div>
9191       <div class="body">
9192         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
9193 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
9194 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
9195 nettopp over en
9196 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
9197 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
9198 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
9199 veldig sans for piloten omtalt i <a
9200 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
9201 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
9202 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
9203 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
9204 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
9205 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
9206 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
9207 tiltakene.</p>
9208
9209 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
9210 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
9211 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
9212 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
9213 problemet.</p>
9214
9215 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
9216 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
9217 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
9218 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
9219 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
9220 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
9221
9222       </div>
9223       <div class="tags">
9224
9225
9226         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9227
9228
9229       </div>
9230     </div>
9231     <div class="padding"></div>
9232
9233     <div class="entry">
9234       <div class="title">
9235         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
9236       </div>
9237       <div class="date">
9238         26th August 2010
9239       </div>
9240       <div class="body">
9241         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
9242 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
9243 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
9244 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
9245 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
9246 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
9247 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
9248 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
9249 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
9250 Løsningen leveres av
9251 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
9252 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
9253 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
9254 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
9255 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
9256 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
9257 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
9258 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
9259 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
9260
9261       </div>
9262       <div class="tags">
9263
9264
9265         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9266
9267
9268       </div>
9269     </div>
9270     <div class="padding"></div>
9271
9272     <div class="entry">
9273       <div class="title">
9274         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
9275       </div>
9276       <div class="date">
9277         23rd August 2010
9278       </div>
9279       <div class="body">
9280         <p>I Norge pågår en prosess for å
9281 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
9282 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
9283 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
9284 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
9285 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
9286 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
9287 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
9288 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
9289 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
9290 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
9291 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
9292 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
9293 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
9294
9295 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
9296 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
9297 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
9298 etter land.  En
9299 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
9300 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
9301 der valgkomisjonen har valgt
9302 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
9303 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
9304 valgsystemet.</p>
9305
9306 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
9307 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
9308 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
9309 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
9310
9311 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
9312 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
9313 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
9314 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
9315 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
9316 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
9317 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
9318
9319       </div>
9320       <div class="tags">
9321
9322
9323         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9324
9325
9326       </div>
9327     </div>
9328     <div class="padding"></div>
9329
9330     <div class="entry">
9331       <div class="title">
9332         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
9333       </div>
9334       <div class="date">
9335         21st August 2010
9336       </div>
9337       <div class="body">
9338         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
9339 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
9340 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
9341 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
9342 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
9343 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
9344 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
9345 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
9346 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
9347 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
9348 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
9349 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
9350 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
9351 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
9352 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
9353 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
9354 utgangspunkt i den.</p>
9355
9356 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
9357 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
9358 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
9359 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
9360 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
9361 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
9362 klienten om til en tjener.</p>
9363
9364 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
9365 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
9366 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
9367 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
9368 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
9369 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
9370 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
9371
9372 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
9373 samle notater og referanser på <a
9374 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
9375 der hvis du er nysgjerrig.</p>
9376
9377       </div>
9378       <div class="tags">
9379
9380
9381         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
9382
9383
9384       </div>
9385     </div>
9386     <div class="padding"></div>
9387
9388     <div class="entry">
9389       <div class="title">
9390         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
9391       </div>
9392       <div class="date">
9393         18th August 2010
9394       </div>
9395       <div class="body">
9396         <p>Jeg kjøpte nettopp to
9397 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
9398 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
9399 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
9400 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
9401 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
9402 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
9403 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
9404 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
9405
9406 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
9407 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
9408 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
9409 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
9410 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
9411 firmwaren. :)</p>
9412
9413 <ul>
9414 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
9415 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
9416 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
9417 </ul>
9418
9419       </div>
9420       <div class="tags">
9421
9422
9423         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
9424
9425
9426       </div>
9427     </div>
9428     <div class="padding"></div>
9429
9430     <div class="entry">
9431       <div class="title">
9432         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
9433       </div>
9434       <div class="date">
9435         22nd July 2010
9436       </div>
9437       <div class="body">
9438         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
9439 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
9440 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
9441 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
9442 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
9443 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
9444 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
9445
9446 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
9447 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
9448 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
9449 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
9450 fornøyd.</p>
9451
9452 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
9453 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
9454 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
9455
9456 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
9457 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
9458 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
9459 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
9460 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
9461
9462       </div>
9463       <div class="tags">
9464
9465
9466         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9467
9468
9469       </div>
9470     </div>
9471     <div class="padding"></div>
9472
9473     <div class="entry">
9474       <div class="title">
9475         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
9476       </div>
9477       <div class="date">
9478          8th July 2010
9479       </div>
9480       <div class="body">
9481         <p>De siste dagene har Aftenposten
9482 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
9483 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
9484 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
9485 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
9486 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
9487 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
9488 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
9489 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
9490 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
9491 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
9492 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
9493 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
9494 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
9495 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
9496 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
9497 Office.</p>
9498
9499 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
9500 offentlig myndighet?</p>
9501
9502       </div>
9503       <div class="tags">
9504
9505
9506         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9507
9508
9509       </div>
9510     </div>
9511     <div class="padding"></div>
9512
9513     <div class="entry">
9514       <div class="title">
9515         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
9516       </div>
9517       <div class="date">
9518         16th June 2010
9519       </div>
9520       <div class="body">
9521         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
9522 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
9523 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
9524 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
9525 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
9526 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
9527 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
9528 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
9529 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
9530 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
9531 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
9532
9533 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
9534 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
9535
9536 <blockquote>
9537 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
9538
9539 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
9540 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
9541 hver enhet.</p>
9542
9543 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
9544 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
9545 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
9546
9547 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
9548 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
9549 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
9550 </blockquote>
9551
9552 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
9553 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
9554 håndheves strengt.</p>
9555
9556       </div>
9557       <div class="tags">
9558
9559
9560         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9561
9562
9563       </div>
9564     </div>
9565     <div class="padding"></div>
9566
9567     <div class="entry">
9568       <div class="title">
9569         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
9570       </div>
9571       <div class="date">
9572         12th June 2010
9573       </div>
9574       <div class="body">
9575         <p>Veldig glad for å oppdage via
9576 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
9577 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
9578 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
9579 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
9580 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
9581 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
9582 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
9583 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
9584 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
9585 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
9586 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
9587 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
9588 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
9589 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
9590 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
9591 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
9592 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
9593 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
9594 anstrenge oss for å beholde.</p>
9595
9596       </div>
9597       <div class="tags">
9598
9599
9600         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9601
9602
9603       </div>
9604     </div>
9605     <div class="padding"></div>
9606
9607     <div class="entry">
9608       <div class="title">
9609         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
9610       </div>
9611       <div class="date">
9612          9th June 2010
9613       </div>
9614       <div class="body">
9615         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
9616 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
9617 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
9618 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
9619 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
9620 blygsel:</p>
9621
9622 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
9623 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
9624 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
9625 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
9626 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
9627 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
9628
9629 <p>En <a
9630 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
9631 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
9632 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
9633 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
9634 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
9635 nettet sendte meg til
9636 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
9637 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
9638
9639 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
9640 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
9641 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
9642 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
9643 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
9644
9645 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
9646 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
9647 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
9648 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
9649 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
9650 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
9651 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
9652 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
9653 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
9654
9655 <blockquote>
9656 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
9657 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
9658 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
9659 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
9660 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
9661 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
9662 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
9663 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
9664
9665 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
9666 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
9667 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
9668 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
9669 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
9670 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
9671 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
9672 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
9673 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
9674 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
9675
9676 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
9677 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
9678 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
9679 administrasjon av brukarar.</p>
9680
9681 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
9682 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
9683 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
9684 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
9685 arbeid.</p>
9686 </blockquote>
9687
9688 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
9689 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
9690 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
9691 minner.</p>
9692
9693       </div>
9694       <div class="tags">
9695
9696
9697         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9698
9699
9700       </div>
9701     </div>
9702     <div class="padding"></div>
9703
9704     <div class="entry">
9705       <div class="title">
9706         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
9707       </div>
9708       <div class="date">
9709          2nd June 2010
9710       </div>
9711       <div class="body">
9712         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
9713 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
9714 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
9715 fikset på togproblemene i Norge.</p>
9716
9717 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
9718 effekt på området der?</p>
9719
9720       </div>
9721       <div class="tags">
9722
9723
9724         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9725
9726
9727       </div>
9728     </div>
9729     <div class="padding"></div>
9730
9731     <div class="entry">
9732       <div class="title">
9733         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
9734       </div>
9735       <div class="date">
9736         21st May 2010
9737       </div>
9738       <div class="body">
9739         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
9740 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
9741 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
9742 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
9743
9744 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
9745 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
9746 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
9747
9748 <pre>
9749 Flytoget Airport Express Train
9750
9751 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
9752 Kategori         : Voksen
9753 Pris             : Nok 170,00
9754 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
9755 Betaling         : Kontant
9756 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
9757 Utstedt:         : 08.05.10
9758 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
9759 Billetttype      : Enkeltbillett
9760
9761 102-1015-100508-48382-01-08
9762 </pre>
9763
9764 <p>På selve magnetstripen er innholdet
9765 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
9766 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
9767 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
9768 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
9769 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
9770
9771 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
9772 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
9773 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
9774
9775 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
9776
9777 <pre>
9778 Romnummer 727
9779 Hurtigruten
9780 Midnatsol
9781 Reinholdtsen
9782 Petter
9783 Bookingno: SAX69   0742193
9784 Harstad-Bergen
9785 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
9786 Lugar fra Risøyhamn
9787 Kost: FRO=4
9788 </pre>
9789
9790 <p>På selve magnetstripen er innholdet
9791 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
9792 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
9793
9794       </div>
9795       <div class="tags">
9796
9797
9798         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9799
9800
9801       </div>
9802     </div>
9803     <div class="padding"></div>
9804
9805     <div class="entry">
9806       <div class="title">
9807         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
9808       </div>
9809       <div class="date">
9810          6th March 2010
9811       </div>
9812       <div class="body">
9813         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
9814 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
9815 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
9816 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
9817 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
9818 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
9819 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
9820 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
9821
9822 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
9823
9824       </div>
9825       <div class="tags">
9826
9827
9828         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9829
9830
9831       </div>
9832     </div>
9833     <div class="padding"></div>
9834
9835     <div class="entry">
9836       <div class="title">
9837         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
9838       </div>
9839       <div class="date">
9840          3rd March 2010
9841       </div>
9842       <div class="body">
9843         <p>Den norske bokbransjen har
9844 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
9845 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
9846 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
9847 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
9848 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
9849 eller nei.
9850 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
9851 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
9852 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
9853 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
9854 gjerne gjøre for min del.</p>
9855
9856 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
9857 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
9858 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
9859 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
9860 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
9861 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
9862 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
9863
9864 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
9865 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
9866 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
9867 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
9868 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
9869 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
9870 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
9871 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
9872 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
9873 der</a> for å se hva de har.
9874
9875       </div>
9876       <div class="tags">
9877
9878
9879         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9880
9881
9882       </div>
9883     </div>
9884     <div class="padding"></div>
9885
9886     <div class="entry">
9887       <div class="title">
9888         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
9889       </div>
9890       <div class="date">
9891         29th January 2010
9892       </div>
9893       <div class="body">
9894         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
9895 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
9896 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
9897 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
9898
9899 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
9900 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
9901 til artikkelen og
9902 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
9903 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
9904
9905 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
9906 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
9907 platforme.</blockquote></p>
9908
9909 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
9910
9911       </div>
9912       <div class="tags">
9913
9914
9915         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9916
9917
9918       </div>
9919     </div>
9920     <div class="padding"></div>
9921
9922     <div class="entry">
9923       <div class="title">
9924         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
9925       </div>
9926       <div class="date">
9927         30th December 2009
9928       </div>
9929       <div class="body">
9930         <p>Via Slashdot fant jeg en
9931 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
9932 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
9933 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
9934 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
9935 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
9936
9937 <p>Oppdatering: Kom over
9938 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
9939 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
9940 på flyplassene.</p>
9941
9942       </div>
9943       <div class="tags">
9944
9945
9946         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9947
9948
9949       </div>
9950     </div>
9951     <div class="padding"></div>
9952
9953     <div class="entry">
9954       <div class="title">
9955         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
9956       </div>
9957       <div class="date">
9958         17th December 2009
9959       </div>
9960       <div class="body">
9961         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
9962 av en avgjørelse på årsmøtet i
9963 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
9964 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
9965 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
9966 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
9967 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
9968 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
9969 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
9970 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
9971 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
9972 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
9973 til å arrangere
9974 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
9975 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
9976 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
9977 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
9978 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
9979 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
9980 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
9981 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
9982 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
9983 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
9984 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
9985 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
9986 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
9987 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
9988 Resten er historie. :)</p>
9989
9990       </div>
9991       <div class="tags">
9992
9993
9994         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9995
9996
9997       </div>
9998     </div>
9999     <div class="padding"></div>
10000
10001     <div class="entry">
10002       <div class="title">
10003         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
10004       </div>
10005       <div class="date">
10006          8th December 2009
10007       </div>
10008       <div class="body">
10009         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
10010 TV.  Foredraget om
10011 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
10012 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
10013 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
10014 teksting av video skulle gjøres.</p>
10015
10016 <p>NUUG har vært involvert i
10017 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
10018 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
10019 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
10020
10021 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
10022 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
10023 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
10024 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
10025 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
10026
10027       </div>
10028       <div class="tags">
10029
10030
10031         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10032
10033
10034       </div>
10035     </div>
10036     <div class="padding"></div>
10037
10038     <div class="entry">
10039       <div class="title">
10040         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
10041       </div>
10042       <div class="date">
10043         12th November 2009
10044       </div>
10045       <div class="body">
10046         <p>Dagens
10047 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
10048 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
10049 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
10050 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
10051 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
10052 interesse.</p>
10053
10054 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
10055 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
10056 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
10057 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
10058 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
10059 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
10060 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
10061 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
10062 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
10063 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
10064
10065 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
10066 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
10067 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
10068 nok fortsette å bruke data fra
10069 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
10070 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
10071 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
10072
10073 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
10074 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
10075 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
10076 er ubrukelig til dette.</p>
10077
10078 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
10079 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
10080 nye i stedet</a>.</p>
10081
10082       </div>
10083       <div class="tags">
10084
10085
10086         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10087
10088
10089       </div>
10090     </div>
10091     <div class="padding"></div>
10092
10093     <div class="entry">
10094       <div class="title">
10095         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
10096       </div>
10097       <div class="date">
10098          6th November 2009
10099       </div>
10100       <div class="body">
10101         <p>Det er svært gledelig å se at
10102 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
10103 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
10104 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
10105 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
10106 behandlet, som har
10107 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
10108 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
10109 Polen.</p>
10110
10111 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
10112 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
10113 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
10114 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
10115 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
10116 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
10117 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
10118 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
10119 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
10120 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
10121 publiserer, ikke noen andre.</p>
10122
10123 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
10124 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
10125
10126       </div>
10127       <div class="tags">
10128
10129
10130         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10131
10132
10133       </div>
10134     </div>
10135     <div class="padding"></div>
10136
10137     <div class="entry">
10138       <div class="title">
10139         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
10140       </div>
10141       <div class="date">
10142          2nd November 2009
10143       </div>
10144       <div class="body">
10145         <p>Under helgens utviklersamling i
10146 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
10147 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
10148 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
10149 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
10150 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
10151 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
10152 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
10153 hjertelig velkommen til
10154 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
10155 inn</a>. Formålet lyder:</p>
10156
10157 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
10158 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
10159 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
10160 GNU.</blockquote>
10161
10162       </div>
10163       <div class="tags">
10164
10165
10166         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10167
10168
10169       </div>
10170     </div>
10171     <div class="padding"></div>
10172
10173     <div class="entry">
10174       <div class="title">
10175         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
10176       </div>
10177       <div class="date">
10178         30th October 2009
10179       </div>
10180       <div class="body">
10181         <p>Min hovedbankforbindelse,
10182 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
10183 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
10184 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
10185 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
10186 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
10187 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
10188 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
10189 BankID-avtalen.</p>
10190
10191 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
10192 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
10193 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
10194 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
10195 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
10196 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
10197 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
10198 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
10199 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
10200 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
10201 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
10202 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
10203 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
10204
10205 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
10206 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
10207 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
10208 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
10209 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
10210 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
10211 passord.</p>
10212
10213
10214 <p>I postbankens
10215 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
10216 for BankID</a> står følgende:</p>
10217
10218 <blockquote>
10219   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
10220
10221   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
10222   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
10223   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
10224   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
10225   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
10226   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
10227   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
10228 </blockquote>
10229
10230 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
10231 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
10232 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
10233 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
10234 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
10235 for å få BankID.</p>
10236
10237 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
10238 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
10239 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
10240 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
10241 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
10242 signere avtaler på vegne av meg.</p>
10243
10244 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
10245 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
10246 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
10247 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
10248 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
10249 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
10250 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
10251 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
10252 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
10253
10254 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
10255 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
10256 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
10257 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
10258 begrensing.</p>
10259
10260 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
10261 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
10262 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
10263 nettbankkontroll over egne midler. :(
10264
10265       </div>
10266       <div class="tags">
10267
10268
10269         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10270
10271
10272       </div>
10273     </div>
10274     <div class="padding"></div>
10275
10276     <div class="entry">
10277       <div class="title">
10278         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
10279       </div>
10280       <div class="date">
10281         10th October 2009
10282       </div>
10283       <div class="body">
10284         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
10285 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
10286 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
10287 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
10288 resultatet fra den rettsaken.</p>
10289
10290 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
10291 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
10292 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
10293 sensur".  Jeg tok en titt på
10294 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
10295 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
10296 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
10297 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
10298 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
10299 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
10300 korrekt sitert.</p>
10301
10302 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
10303 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
10304 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
10305 musikkbransjenes egne tall?  De har
10306 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
10307 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
10308 bruk av musikk.</p>
10309
10310       </div>
10311       <div class="tags">
10312
10313
10314         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10315
10316
10317       </div>
10318     </div>
10319     <div class="padding"></div>
10320
10321     <div class="entry">
10322       <div class="title">
10323         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
10324       </div>
10325       <div class="date">
10326         23rd September 2009
10327       </div>
10328       <div class="body">
10329         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
10330 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
10331 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
10332 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
10333 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
10334 en
10335 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
10336 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
10337 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
10338 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
10339 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
10340 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
10341 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
10342 papirbøker.</p>
10343
10344 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
10345 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
10346 DRM må anses som et kjøp.</p>
10347
10348       </div>
10349       <div class="tags">
10350
10351
10352         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10353
10354
10355       </div>
10356     </div>
10357     <div class="padding"></div>
10358
10359     <div class="entry">
10360       <div class="title">
10361         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
10362       </div>
10363       <div class="date">
10364         23rd August 2009
10365       </div>
10366       <div class="body">
10367         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
10368 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
10369 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
10370 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
10371 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
10372
10373 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
10374 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
10375 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
10376 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
10377
10378 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
10379 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
10380 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
10381 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
10382 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
10383 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
10384 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
10385 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
10386
10387 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
10388 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
10389 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
10390 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
10391 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
10392 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
10393 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
10394 ikke har sjøkart i båten.</p>
10395
10396 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
10397 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
10398 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
10399 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
10400 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
10401 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
10402 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
10403
10404 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
10405 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
10406 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
10407 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
10408 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
10409
10410 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
10411 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
10412 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
10413
10414 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
10415 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
10416 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
10417 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
10418 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
10419 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
10420
10421       </div>
10422       <div class="tags">
10423
10424
10425         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10426
10427
10428       </div>
10429     </div>
10430     <div class="padding"></div>
10431
10432     <div class="entry">
10433       <div class="title">
10434         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
10435       </div>
10436       <div class="date">
10437          9th July 2009
10438       </div>
10439       <div class="body">
10440         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
10441 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
10442 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
10443 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
10444 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
10445 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
10446 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
10447 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
10448 UTKAST</a>".</p>
10449
10450 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
10451 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
10452 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
10453 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
10454 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
10455 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
10456 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
10457 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
10458 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
10459 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
10460
10461       </div>
10462       <div class="tags">
10463
10464
10465         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10466
10467
10468       </div>
10469     </div>
10470     <div class="padding"></div>
10471
10472     <div class="entry">
10473       <div class="title">
10474         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
10475       </div>
10476       <div class="date">
10477          6th July 2009
10478       </div>
10479       <div class="body">
10480         <p>Jeg ble glad da regjeringen
10481 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
10482 versjon 2 av
10483 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
10484 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
10485 faktisk var vedtatt etter
10486 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
10487 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
10488 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
10489 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
10490 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
10491 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
10492 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
10493 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
10494 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
10495 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
10496 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
10497 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
10498 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
10499 lyden.</p>
10500
10501 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
10502 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
10503 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
10504 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
10505 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
10506 mot dette i
10507 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
10508 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
10509
10510 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
10511 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
10512 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
10513 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
10514
10515       </div>
10516       <div class="tags">
10517
10518
10519         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10520
10521
10522       </div>
10523     </div>
10524     <div class="padding"></div>
10525
10526     <div class="entry">
10527       <div class="title">
10528         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
10529       </div>
10530       <div class="date">
10531         26th June 2009
10532       </div>
10533       <div class="body">
10534         <p>I
10535 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
10536 sin høringsuttalelse</a> til
10537 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
10538 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
10539 de av seg følgende FUD-perle:</p>
10540
10541 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
10542   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
10543   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
10544   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
10545   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
10546   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
10547   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
10548   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
10549   standarder."</blockquote></p>
10550
10551 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
10552 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
10553 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
10554 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
10555 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
10556 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
10557 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
10558
10559 under standardisering via IETF, med
10560 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
10561 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
10562 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
10563 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
10564 jeg ikke finner tegn til at <a
10565 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
10566 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
10567 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
10568 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
10569 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
10570 til FLAC.</p>
10571
10572 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
10573 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
10574 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
10575
10576       </div>
10577       <div class="tags">
10578
10579
10580         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10581
10582
10583       </div>
10584     </div>
10585     <div class="padding"></div>
10586
10587     <div class="entry">
10588       <div class="title">
10589         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
10590       </div>
10591       <div class="date">
10592         17th June 2009
10593       </div>
10594       <div class="body">
10595         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
10596 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
10597 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
10598 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
10599 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
10600 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
10601 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
10602 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
10603 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
10604 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
10605 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
10606 stemmene har vært oppbevart.</p>
10607
10608 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
10609 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
10610 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
10611 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
10612 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
10613 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
10614 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
10615 innført.</p>
10616
10617 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
10618 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
10619 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
10620 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
10621 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
10622 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
10623 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
10624
10625       </div>
10626       <div class="tags">
10627
10628
10629         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10630
10631
10632       </div>
10633     </div>
10634     <div class="padding"></div>
10635
10636     <div class="entry">
10637       <div class="title">
10638         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
10639       </div>
10640       <div class="date">
10641         19th May 2009
10642       </div>
10643       <div class="body">
10644         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
10645 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
10646 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
10647 uttalelsene som er kommet inn til
10648 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
10649 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
10650 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
10651 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
10652 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
10653 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
10654 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
10655 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
10656 bidrar positivt.</p>
10657
10658       </div>
10659       <div class="tags">
10660
10661
10662         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10663
10664
10665       </div>
10666     </div>
10667     <div class="padding"></div>
10668
10669     <div class="entry">
10670       <div class="title">
10671         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
10672       </div>
10673       <div class="date">
10674         17th May 2009
10675       </div>
10676       <div class="body">
10677         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
10678 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
10679 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
10680 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
10681 dager siden kom
10682 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
10683 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
10684 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
10685 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
10686 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
10687
10688 <blockquote>
10689 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
10690 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
10691 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
10692 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
10693 </blockquote>
10694
10695 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
10696 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
10697 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
10698 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
10699 Copyright Treaty Work?</a></p>
10700
10701 <p>Fant lenkene via <a
10702 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
10703 på Slashdot</a>.</p>
10704
10705       </div>
10706       <div class="tags">
10707
10708
10709         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10710
10711
10712       </div>
10713     </div>
10714     <div class="padding"></div>
10715
10716     <div class="entry">
10717       <div class="title">
10718         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
10719       </div>
10720       <div class="date">
10721         16th May 2009
10722       </div>
10723       <div class="body">
10724         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
10725 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
10726 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
10727 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
10728 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
10729 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
10730 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
10731 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
10732 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
10733 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
10734 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
10735 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
10736 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
10737 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
10738
10739 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
10740 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
10741 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
10742 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
10743 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
10744 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
10745 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
10746 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
10747 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
10748 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
10749 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
10750 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
10751 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
10752 er tilgjengelig i eksporten.</p>
10753
10754 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
10755 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
10756 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
10757 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
10758 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
10759
10760 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
10761 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
10762 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
10763 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
10764 ham.</p>
10765
10766 <p>Høres dette interessant ut, besøk
10767 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
10768 titt.</p>
10769
10770       </div>
10771       <div class="tags">
10772
10773
10774         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10775
10776
10777       </div>
10778     </div>
10779     <div class="padding"></div>
10780
10781     <div class="entry">
10782       <div class="title">
10783         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
10784       </div>
10785       <div class="date">
10786         16th May 2009
10787       </div>
10788       <div class="body">
10789         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
10790 og
10791 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
10792 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
10793 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
10794 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
10795 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
10796 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
10797 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
10798 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
10799 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
10800 Osloområdet.</p>
10801
10802       </div>
10803       <div class="tags">
10804
10805
10806         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
10807
10808
10809       </div>
10810     </div>
10811     <div class="padding"></div>
10812
10813     <div class="entry">
10814       <div class="title">
10815         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
10816       </div>
10817       <div class="date">
10818         10th May 2009
10819       </div>
10820       <div class="body">
10821         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
10822 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
10823 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
10824 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
10825 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
10826 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
10827 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
10828 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
10829 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
10830 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
10831 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
10832 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
10833 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
10834 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
10835 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
10836
10837 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
10838 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
10839 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
10840 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
10841 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
10842 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
10843 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
10844 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
10845 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
10846 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
10847 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
10848 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
10849 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
10850 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
10851 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
10852 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
10853 massemarkedet.</p>
10854
10855       </div>
10856       <div class="tags">
10857
10858
10859         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10860
10861
10862       </div>
10863     </div>
10864     <div class="padding"></div>
10865
10866     <div class="entry">
10867       <div class="title">
10868         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
10869       </div>
10870       <div class="date">
10871          9th May 2009
10872       </div>
10873       <div class="body">
10874         <ul>
10875
10876 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
10877 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
10878 offentligheten.</li>
10879
10880 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
10881 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
10882
10883 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
10884 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
10885 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
10886
10887 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
10888 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
10889 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
10890
10891 </ul>
10892
10893       </div>
10894       <div class="tags">
10895
10896
10897         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10898
10899
10900       </div>
10901     </div>
10902     <div class="padding"></div>
10903
10904     <div class="entry">
10905       <div class="title">
10906         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
10907       </div>
10908       <div class="date">
10909          7th May 2009
10910       </div>
10911       <div class="body">
10912         <p>Kom over
10913 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
10914 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
10915 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
10916 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
10917 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
10918 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
10919 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
10920
10921       </div>
10922       <div class="tags">
10923
10924
10925         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10926
10927
10928       </div>
10929     </div>
10930     <div class="padding"></div>
10931
10932     <div class="entry">
10933       <div class="title">
10934         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
10935       </div>
10936       <div class="date">
10937          2nd May 2009
10938       </div>
10939       <div class="body">
10940         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
10941 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
10942 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
10943 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
10944 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
10945 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
10946 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
10947 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
10948 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
10949 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
10950 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
10951 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
10952 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
10953 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
10954 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
10955 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
10956 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
10957 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
10958 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
10959 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
10960
10961 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
10962 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
10963 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
10964 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
10965 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
10966 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
10967 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
10968 betydelige.</p>
10969
10970       </div>
10971       <div class="tags">
10972
10973
10974         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10975
10976
10977       </div>
10978     </div>
10979     <div class="padding"></div>
10980
10981     <div class="entry">
10982       <div class="title">
10983         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
10984       </div>
10985       <div class="date">
10986         26th April 2009
10987       </div>
10988       <div class="body">
10989         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
10990 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
10991 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
10992 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
10993 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
10994 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
10995 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
10996 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
10997 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
10998 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
10999 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
11000 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
11001 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
11002 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
11003 I dag er den 70 år.</p>
11004
11005 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
11006 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
11007 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
11008
11009       </div>
11010       <div class="tags">
11011
11012
11013         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11014
11015
11016       </div>
11017     </div>
11018     <div class="padding"></div>
11019
11020     <div class="entry">
11021       <div class="title">
11022         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
11023       </div>
11024       <div class="date">
11025         24th April 2009
11026       </div>
11027       <div class="body">
11028         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
11029 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
11030 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
11031 ting fra noen år tilbake.</p>
11032
11033 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
11034 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
11035 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
11036 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
11037 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
11038 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
11039 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
11040 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
11041 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
11042 Norge AS</a> og
11043 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
11044 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
11045
11046 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
11047 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
11048 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
11049 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
11050 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
11051 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
11052 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
11053
11054       </div>
11055       <div class="tags">
11056
11057
11058         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11059
11060
11061       </div>
11062     </div>
11063     <div class="padding"></div>
11064
11065     <div class="entry">
11066       <div class="title">
11067         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
11068       </div>
11069       <div class="date">
11070         23rd April 2009
11071       </div>
11072       <div class="body">
11073         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
11074 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
11075 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
11076 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
11077 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
11078 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
11079
11080 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
11081 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
11082 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
11083 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
11084 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
11085 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
11086 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
11087 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
11088 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
11089 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
11090 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
11091 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
11092 som kunde.</p>
11093
11094 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
11095 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
11096 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
11097 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
11098 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
11099 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
11100 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
11101
11102       </div>
11103       <div class="tags">
11104
11105
11106         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11107
11108
11109       </div>
11110     </div>
11111     <div class="padding"></div>
11112
11113     <div class="entry">
11114       <div class="title">
11115         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
11116       </div>
11117       <div class="date">
11118         23rd April 2009
11119       </div>
11120       <div class="body">
11121         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
11122 melder</a> at
11123 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
11124 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
11125 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
11126 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
11127 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
11128 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
11129 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
11130 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
11131 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
11132 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
11133 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
11134 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
11135 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
11136 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
11137
11138 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
11139 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
11140 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
11141 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
11142
11143 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
11144 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
11145 fortløpende.</p>
11146
11147
11148       </div>
11149       <div class="tags">
11150
11151
11152         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11153
11154
11155       </div>
11156     </div>
11157     <div class="padding"></div>
11158
11159     <div class="entry">
11160       <div class="title">
11161         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
11162       </div>
11163       <div class="date">
11164         21st April 2009
11165       </div>
11166       <div class="body">
11167         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
11168 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
11169 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
11170 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
11171 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
11172 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
11173 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
11174 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
11175 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
11176 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
11177 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
11178 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
11179 i Bush-regjeringen.  Les mer i
11180 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
11181 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
11182 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
11183
11184       </div>
11185       <div class="tags">
11186
11187
11188         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11189
11190
11191       </div>
11192     </div>
11193     <div class="padding"></div>
11194
11195     <div class="entry">
11196       <div class="title">
11197         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
11198       </div>
11199       <div class="date">
11200         17th April 2009
11201       </div>
11202       <div class="body">
11203         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
11204 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
11205 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
11206 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
11207 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
11208 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
11209 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
11210 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
11211 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
11212 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
11213 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
11214 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
11215 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
11216 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
11217 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
11218 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
11219
11220       </div>
11221       <div class="tags">
11222
11223
11224         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11225
11226
11227       </div>
11228     </div>
11229     <div class="padding"></div>
11230
11231     <div class="entry">
11232       <div class="title">
11233         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
11234       </div>
11235       <div class="date">
11236         12th April 2009
11237       </div>
11238       <div class="body">
11239         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
11240 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
11241 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
11242 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
11243 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
11244 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
11245 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
11246 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
11247 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
11248 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
11249 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
11250
11251 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
11252 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
11253 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
11254 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
11255 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
11256 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
11257 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
11258 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
11259
11260 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
11261 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
11262 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
11263 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
11264 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
11265 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
11266 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
11267 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
11268 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
11269 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
11270 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
11271 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
11272 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
11273 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
11274 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
11275 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
11276 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
11277 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
11278 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
11279 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
11280 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
11281 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
11282 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
11283 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
11284 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
11285 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
11286 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
11287 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
11288 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
11289 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
11290 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
11291 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
11292
11293       </div>
11294       <div class="tags">
11295
11296
11297         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11298
11299
11300       </div>
11301     </div>
11302     <div class="padding"></div>
11303
11304     <div class="entry">
11305       <div class="title">
11306         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
11307       </div>
11308       <div class="date">
11309         10th April 2009
11310       </div>
11311       <div class="body">
11312         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
11313 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
11314 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
11315 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
11316 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
11317 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
11318 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
11319 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
11320 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
11321
11322 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
11323 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
11324 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
11325 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
11326 rettet mot seg.</p>
11327
11328       </div>
11329       <div class="tags">
11330
11331
11332         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11333
11334
11335       </div>
11336     </div>
11337     <div class="padding"></div>
11338
11339     <div class="entry">
11340       <div class="title">
11341         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
11342       </div>
11343       <div class="date">
11344         28th March 2009
11345       </div>
11346       <div class="body">
11347         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
11348 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
11349 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
11350 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
11351 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
11352 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
11353 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
11354 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
11355 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
11356 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
11357 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
11358 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
11359 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
11360 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
11361 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
11362 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
11363 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
11364 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
11365 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
11366 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
11367 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
11368 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
11369 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
11370 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
11371 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
11372 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
11373
11374 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
11375 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
11376 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
11377 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
11378 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
11379 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
11380 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
11381 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
11382 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
11383 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
11384 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
11385 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
11386 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
11387 unngå dette dumme.</p>
11388
11389 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
11390 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
11391 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
11392 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
11393 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
11394 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
11395 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
11396 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
11397
11398 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
11399 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
11400 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
11401 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
11402 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
11403 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
11404 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
11405 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
11406 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
11407 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
11408 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
11409 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
11410 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
11411 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
11412 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
11413 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
11414 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
11415 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
11416 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
11417 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
11418 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
11419 den måten.</p>
11420
11421 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
11422 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
11423 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
11424 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
11425 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
11426 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
11427 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
11428 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
11429 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
11430 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
11431 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
11432 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
11433 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
11434 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
11435
11436 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
11437 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
11438 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
11439 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
11440 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
11441 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
11442 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
11443 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
11444 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
11445
11446       </div>
11447       <div class="tags">
11448
11449
11450         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11451
11452
11453       </div>
11454     </div>
11455     <div class="padding"></div>
11456
11457     <div class="entry">
11458       <div class="title">
11459         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
11460       </div>
11461       <div class="date">
11462         27th March 2009
11463       </div>
11464       <div class="body">
11465         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
11466 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
11467 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
11468 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
11469 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
11470 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
11471 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
11472 antagelsene som legges til grunn.</p>
11473
11474 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
11475 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
11476 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
11477 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
11478 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
11479 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
11480 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
11481 middelalderen.</p>
11482
11483 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
11484 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
11485 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
11486 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
11487 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
11488 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
11489 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
11490 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
11491 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
11492 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
11493 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
11494 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
11495 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
11496 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
11497 dag.</p>
11498
11499 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
11500 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
11501 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
11502 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
11503 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
11504 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
11505 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
11506 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
11507 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
11508 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
11509 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
11510 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
11511 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
11512 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
11513 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
11514 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
11515 og matematikk.</p>
11516
11517 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
11518 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
11519 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
11520 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
11521 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
11522 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
11523 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
11524 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
11525 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
11526 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
11527 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
11528 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
11529 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
11530 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
11531 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
11532 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
11533
11534       </div>
11535       <div class="tags">
11536
11537
11538         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
11539
11540
11541       </div>
11542     </div>
11543     <div class="padding"></div>
11544
11545     <div class="entry">
11546       <div class="title">
11547         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
11548       </div>
11549       <div class="date">
11550         19th March 2009
11551       </div>
11552       <div class="body">
11553         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
11554 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
11555 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
11556 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
11557 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
11558 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
11559 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
11560 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
11561 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
11562 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
11563 har nok kraft til å få hele akslingen til å
11564 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
11565 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
11566 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
11567 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
11568 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
11569 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
11570 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
11571 må strammes skikkelig til før første
11572 utskrift.</p>
11573
11574 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
11575 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
11576 limingen, som
11577 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
11578 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
11579 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
11580 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
11581 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
11582 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
11583 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
11584
11585       </div>
11586       <div class="tags">
11587
11588
11589         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11590
11591
11592       </div>
11593     </div>
11594     <div class="padding"></div>
11595
11596     <div class="entry">
11597       <div class="title">
11598         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
11599       </div>
11600       <div class="date">
11601         15th March 2009
11602       </div>
11603       <div class="body">
11604         <p>Jeg kom over bloggposten
11605 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
11606 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
11607 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
11608 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
11609 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
11610
11611       </div>
11612       <div class="tags">
11613
11614
11615         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11616
11617
11618       </div>
11619     </div>
11620     <div class="padding"></div>
11621
11622     <div class="entry">
11623       <div class="title">
11624         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
11625       </div>
11626       <div class="date">
11627         13th March 2009
11628       </div>
11629       <div class="body">
11630         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
11631 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
11632 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
11633
11634 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
11635 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
11636 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
11637 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
11638 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
11639 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
11640 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
11641 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
11642 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
11643 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
11644 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
11645 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
11646 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
11647 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
11648
11649 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
11650 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
11651 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
11652 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
11653 publisert offentlig på web.</p>
11654
11655       </div>
11656       <div class="tags">
11657
11658
11659         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11660
11661
11662       </div>
11663     </div>
11664     <div class="padding"></div>
11665
11666     <div class="entry">
11667       <div class="title">
11668         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
11669       </div>
11670       <div class="date">
11671         12th March 2009
11672       </div>
11673       <div class="body">
11674         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
11675 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
11676 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
11677 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
11678 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
11679 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
11680 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
11681 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
11682 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
11683 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
11684 delen jeg mangler på denne.</p>
11685
11686 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
11687 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
11688 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
11689 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
11690 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
11691 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
11692 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
11693 beskrevet på
11694 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
11695 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
11696 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
11697 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
11698 vha. et Google-søk
11699 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
11700 meg</A> om at en nedgradering
11701 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
11702 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
11703 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
11704 reprap-en kvikner til.</p>
11705
11706       </div>
11707       <div class="tags">
11708
11709
11710         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11711
11712
11713       </div>
11714     </div>
11715     <div class="padding"></div>
11716
11717     <div class="entry">
11718       <div class="title">
11719         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
11720       </div>
11721       <div class="date">
11722         11th March 2009
11723       </div>
11724       <div class="body">
11725         <p>I går
11726 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
11727 NUUGs videogruppe
11728 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
11729 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
11730 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
11731 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
11732 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
11733 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
11734 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
11735 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
11736 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
11737
11738 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
11739 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
11740 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
11741 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
11742 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
11743 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
11744
11745 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
11746 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
11747 religiøst sludder, fra
11748 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
11749 i jerusalem</a> via
11750 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
11751 vinklede nyheter</a> til
11752 <a
11753 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
11754 retorikk</a>, men også fine
11755 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
11756 om redningsselskapet</a> og
11757 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
11758 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
11759 er
11760
11761 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
11762 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
11763 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
11764
11765       </div>
11766       <div class="tags">
11767
11768
11769         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11770
11771
11772       </div>
11773     </div>
11774     <div class="padding"></div>
11775
11776     <div class="entry">
11777       <div class="title">
11778         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
11779       </div>
11780       <div class="date">
11781          6th March 2009
11782       </div>
11783       <div class="body">
11784         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
11785 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
11786 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
11787 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
11788 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
11789 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
11790 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
11791 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
11792 i denne sammenhengen.</p>
11793
11794       </div>
11795       <div class="tags">
11796
11797
11798         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11799
11800
11801       </div>
11802     </div>
11803     <div class="padding"></div>
11804
11805     <div class="entry">
11806       <div class="title">
11807         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
11808       </div>
11809       <div class="date">
11810          5th March 2009
11811       </div>
11812       <div class="body">
11813         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
11814 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
11815 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
11816 å dømme blir det disse 9:</p>
11817
11818 <ul>
11819
11820 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
11821   Jon "maddog" Hall</li>
11822 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
11823 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
11824   technology used" med Andy Allan </li>
11825 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
11826 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
11827 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
11828 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
11829   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
11830   JavaBin-miljøet</li>
11831 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
11832 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
11833   Trachtenberg</li>
11834
11835 </ul>
11836
11837 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
11838 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
11839 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
11840 stort.</p>
11841
11842       </div>
11843       <div class="tags">
11844
11845
11846         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11847
11848
11849       </div>
11850     </div>
11851     <div class="padding"></div>
11852
11853     <div class="entry">
11854       <div class="title">
11855         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
11856       </div>
11857       <div class="date">
11858         15th February 2009
11859       </div>
11860       <div class="body">
11861         <p>I regi av
11862 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
11863 startet på
11864 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
11865 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
11866 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
11867 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
11868 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
11869 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
11870 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
11871 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
11872 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
11873 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
11874 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
11875 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
11876 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
11877 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
11878 automatisk over i spesialkartet.</p>
11879
11880       </div>
11881       <div class="tags">
11882
11883
11884         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11885
11886
11887       </div>
11888     </div>
11889     <div class="padding"></div>
11890
11891     <div class="entry">
11892       <div class="title">
11893         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
11894       </div>
11895       <div class="date">
11896         15th February 2009
11897       </div>
11898       <div class="body">
11899         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
11900 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
11901 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
11902 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
11903 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
11904 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
11905 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
11906 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
11907 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
11908 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
11909 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
11910 <tt>insserv</tt>.</p>
11911
11912       </div>
11913       <div class="tags">
11914
11915
11916         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11917
11918
11919       </div>
11920     </div>
11921     <div class="padding"></div>
11922
11923     <div class="entry">
11924       <div class="title">
11925         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
11926       </div>
11927       <div class="date">
11928         11th February 2009
11929       </div>
11930       <div class="body">
11931         <p>Jeg ble glad for å se under
11932 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
11933 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
11934 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
11935 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
11936 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
11937 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
11938 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
11939 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
11940 webserver og komprimert.</p>
11941
11942       </div>
11943       <div class="tags">
11944
11945
11946         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11947
11948
11949       </div>
11950     </div>
11951     <div class="padding"></div>
11952
11953     <div class="entry">
11954       <div class="title">
11955         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
11956       </div>
11957       <div class="date">
11958          3rd February 2009
11959       </div>
11960       <div class="body">
11961         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
11962 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
11963 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
11964 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
11965 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
11966 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
11967 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
11968 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
11969
11970 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
11971 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
11972 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
11973 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
11974 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
11975 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
11976
11977 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
11978 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
11979 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
11980
11981 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
11982 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
11983 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
11984 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
11985 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
11986
11987 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
11988 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
11989 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
11990 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
11991 arbeidet.</p>
11992
11993       </div>
11994       <div class="tags">
11995
11996
11997         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11998
11999
12000       </div>
12001     </div>
12002     <div class="padding"></div>
12003
12004     <div class="entry">
12005       <div class="title">
12006         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
12007       </div>
12008       <div class="date">
12009          1st February 2009
12010       </div>
12011       <div class="body">
12012         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
12013 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
12014 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
12015 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
12016 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
12017 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
12018 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
12019 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
12020 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
12021 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
12022 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
12023 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
12024 nå får vi se om noen er enig.</p>
12025
12026       </div>
12027       <div class="tags">
12028
12029
12030         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12031
12032
12033       </div>
12034     </div>
12035     <div class="padding"></div>
12036
12037     <div class="entry">
12038       <div class="title">
12039         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
12040       </div>
12041       <div class="date">
12042          1st February 2009
12043       </div>
12044       <div class="body">
12045         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
12046 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
12047 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
12048 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
12049 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
12050 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
12051 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
12052 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
12053
12054 <p>I dag kom jeg over
12055 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
12056 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
12057 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
12058 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
12059 forteller videre at noen jobber med å skrive
12060 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
12061 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
12062 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
12063 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
12064 forretningshemmeligheter framover.</p>
12065
12066       </div>
12067       <div class="tags">
12068
12069
12070         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12071
12072
12073       </div>
12074     </div>
12075     <div class="padding"></div>
12076
12077     <div class="entry">
12078       <div class="title">
12079         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
12080       </div>
12081       <div class="date">
12082         31st January 2009
12083       </div>
12084       <div class="body">
12085         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
12086 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
12087 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
12088 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
12089 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
12090 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
12091 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
12092
12093 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
12094 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
12095 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
12096 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
12097 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
12098 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
12099
12100 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
12101 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
12102 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
12103 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
12104 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
12105 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
12106 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
12107 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
12108
12109 <blockquote>
12110 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
12111
12112 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
12113 som følger:</p>
12114 <ul>
12115 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
12116 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
12117 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
12118 tid.</li>
12119 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
12120 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
12121 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
12122 å delta.</li>
12123 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
12124 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
12125 bruke den uten begresninger.</li>
12126 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
12127 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
12128 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
12129 </ul>
12130 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
12131 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
12132 produkter basert på standarden.</p>
12133 </blockquote>
12134
12135 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
12136
12137       </div>
12138       <div class="tags">
12139
12140
12141         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12142
12143
12144       </div>
12145     </div>
12146     <div class="padding"></div>
12147
12148     <div class="entry">
12149       <div class="title">
12150         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
12151       </div>
12152       <div class="date">
12153         24th January 2009
12154       </div>
12155       <div class="body">
12156         <p>Kom over
12157 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
12158 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
12159 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
12160 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
12161 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
12162 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
12163 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
12164 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
12165
12166 <p>Innlegget minner meg på
12167 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
12168 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
12169 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
12170 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
12171 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
12172 og
12173 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
12174 oppløsning.</p>
12175
12176       </div>
12177       <div class="tags">
12178
12179
12180         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12181
12182
12183       </div>
12184     </div>
12185     <div class="padding"></div>
12186
12187     <div class="entry">
12188       <div class="title">
12189         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
12190       </div>
12191       <div class="date">
12192         22nd January 2009
12193       </div>
12194       <div class="body">
12195         <p>I går publiserte
12196 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
12197 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
12198 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
12199 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
12200 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
12201 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
12202 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
12203
12204 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
12205 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
12206 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
12207 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
12208
12209       </div>
12210       <div class="tags">
12211
12212
12213         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12214
12215
12216       </div>
12217     </div>
12218     <div class="padding"></div>
12219
12220     <div class="entry">
12221       <div class="title">
12222         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
12223       </div>
12224       <div class="date">
12225         22nd January 2009
12226       </div>
12227       <div class="body">
12228         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
12229 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
12230 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
12231 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
12232 var involvert i
12233 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
12234 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
12235 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
12236 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
12237 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
12238 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
12239 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
12240 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
12241 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
12242 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
12243 opphavsrettsloven.</p>
12244
12245 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
12246 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
12247 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
12248 slike lesere.</p>
12249
12250 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
12251 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
12252 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
12253 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
12254 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
12255 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
12256 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
12257 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
12258 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
12259 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
12260 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
12261 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
12262 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
12263
12264 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
12265 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
12266 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
12267 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
12268 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
12269 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
12270 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
12271 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
12272 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
12273 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
12274 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
12275 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
12276 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
12277 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
12278 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
12279 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
12280 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
12281
12282 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
12283 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
12284 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
12285 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
12286 innholdet hvis de endres):</p>
12287
12288 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
12289 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
12290 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
12291 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
12292 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
12293 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
12294 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
12295 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
12296 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
12297 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
12298 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
12299 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
12300 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
12301 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
12302 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
12303 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
12304
12305 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
12306 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
12307 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
12308 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
12309 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
12310 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
12311 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
12312 strid med kriteriene for Free Software
12313 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
12314 av FSF</a>,
12315 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
12316 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
12317 publisert i
12318 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
12319 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
12320 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
12321 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
12322 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
12323 og endrer på betingelsene.</p>
12324
12325       </div>
12326       <div class="tags">
12327
12328
12329         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12330
12331
12332       </div>
12333     </div>
12334     <div class="padding"></div>
12335
12336     <div class="entry">
12337       <div class="title">
12338         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
12339       </div>
12340       <div class="date">
12341         15th January 2009
12342       </div>
12343       <div class="body">
12344         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
12345 med en norsk utgave av
12346 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
12347 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
12348 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
12349 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
12350 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
12351 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
12352 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
12353 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
12354 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
12355 til ny funksjonalitet.
12356 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
12357 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
12358 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
12359 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
12360 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
12361 med dem.  Dette blir bra.</p>
12362
12363       </div>
12364       <div class="tags">
12365
12366
12367         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12368
12369
12370       </div>
12371     </div>
12372     <div class="padding"></div>
12373
12374     <div class="entry">
12375       <div class="title">
12376         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
12377       </div>
12378       <div class="date">
12379          8th January 2009
12380       </div>
12381       <div class="body">
12382         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
12383 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
12384 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
12385 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
12386 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
12387 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
12388 er skammelig.</p>
12389
12390 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
12391 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
12392 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
12393 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
12394 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
12395 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
12396 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
12397 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
12398 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
12399 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
12400 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
12401 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
12402 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
12403 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
12404
12405 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
12406 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
12407 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
12408 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
12409 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
12410 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
12411 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
12412 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
12413 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
12414 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
12415 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
12416 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
12417 motsatte er bevist.</p>
12418
12419 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
12420 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
12421 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
12422 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
12423 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
12424 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
12425 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
12426 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
12427 gangen.</p>
12428
12429 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
12430 kontanter for noen dager siden.</p>
12431
12432       </div>
12433       <div class="tags">
12434
12435
12436         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12437
12438
12439       </div>
12440     </div>
12441     <div class="padding"></div>
12442
12443     <div class="entry">
12444       <div class="title">
12445         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
12446       </div>
12447       <div class="date">
12448          2nd January 2009
12449       </div>
12450       <div class="body">
12451         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
12452 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
12453 i dag.</p>
12454
12455 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
12456 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
12457 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
12458 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
12459 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
12460 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
12461 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
12462 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
12463 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
12464 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
12465 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
12466
12467 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
12468 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
12469 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
12470 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
12471 bidra med sin kompetanse. :)</p>
12472
12473 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
12474 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
12475 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
12476 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
12477 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
12478 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
12479 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
12480 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
12481 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
12482 når rammen begynner å ta form.</p>
12483
12484 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
12485 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
12486 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
12487 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
12488 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
12489 påstår det skulle skje i 2008.</p>
12490
12491       </div>
12492       <div class="tags">
12493
12494
12495         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12496
12497
12498       </div>
12499     </div>
12500     <div class="padding"></div>
12501
12502     <div class="entry">
12503       <div class="title">
12504         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
12505       </div>
12506       <div class="date">
12507         26th December 2008
12508       </div>
12509       <div class="body">
12510         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
12511 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
12512 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
12513 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
12514 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
12515 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
12516 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
12517 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
12518 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
12519 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
12520 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
12521 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
12522 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
12523 Kleveland laget i sin tid.</p>
12524
12525 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
12526 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
12527 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
12528 og
12529 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
12530 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
12531 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
12532 stavekontrollen.</p>
12533
12534       </div>
12535       <div class="tags">
12536
12537
12538         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
12539
12540
12541       </div>
12542     </div>
12543     <div class="padding"></div>
12544
12545     <div class="entry">
12546       <div class="title">
12547         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
12548       </div>
12549       <div class="date">
12550         17th December 2008
12551       </div>
12552       <div class="body">
12553         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
12554 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
12555 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
12556 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
12557 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
12558 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
12559 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
12560 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
12561 kildekoden er tilgjengelig fra
12562 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
12563 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
12564 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
12565 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
12566 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
12567 "egenutviklet" prosjekt.</p>
12568
12569 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
12570 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
12571 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
12572 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
12573 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
12574 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
12575 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
12576 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
12577 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
12578 <pre><blockquote>&lt;object
12579   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
12580   width="100%"
12581   height="100%"
12582 &gt;</blockquote></pre></p>
12583
12584 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
12585 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
12586 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
12587 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
12588 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
12589 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
12590 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
12591 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
12592 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
12593 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
12594 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
12595
12596 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
12597 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
12598 Eclipse-utvidelse i
12599 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
12600 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
12601 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
12602 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
12603 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
12604 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
12605 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
12606 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
12607 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
12608 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
12609 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
12610 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
12611 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
12612
12613 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
12614 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
12615 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
12616 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
12617 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
12618 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
12619 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
12620 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
12621 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
12622 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
12623 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
12624 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
12625 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
12626 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
12627 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
12628 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
12629 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
12630
12631       </div>
12632       <div class="tags">
12633
12634
12635         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12636
12637
12638       </div>
12639     </div>
12640     <div class="padding"></div>
12641
12642     <div class="entry">
12643       <div class="title">
12644         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
12645       </div>
12646       <div class="date">
12647         16th December 2008
12648       </div>
12649       <div class="body">
12650         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
12651 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
12652 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
12653 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
12654 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
12655 bedre denne gangen.</p>
12656
12657 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
12658 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
12659 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
12660 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
12661 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
12662 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
12663 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
12664 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
12665 jul.</p>
12666
12667       </div>
12668       <div class="tags">
12669
12670
12671         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12672
12673
12674       </div>
12675     </div>
12676     <div class="padding"></div>
12677
12678     <div class="entry">
12679       <div class="title">
12680         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
12681       </div>
12682       <div class="date">
12683          9th December 2008
12684       </div>
12685       <div class="body">
12686         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
12687 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
12688 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
12689 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
12690
12691 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
12692 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
12693 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
12694 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
12695 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
12696 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
12697 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
12698 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
12699 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
12700 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
12701 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
12702 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
12703
12704       </div>
12705       <div class="tags">
12706
12707
12708         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12709
12710
12711       </div>
12712     </div>
12713     <div class="padding"></div>
12714
12715     <div class="entry">
12716       <div class="title">
12717         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
12718       </div>
12719       <div class="date">
12720          2nd December 2008
12721       </div>
12722       <div class="body">
12723         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
12724 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
12725 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
12726 dager, hvis alt går bra.</p>
12727
12728 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
12729 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
12730 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
12731 bort første pakke.</p>
12732
12733       </div>
12734       <div class="tags">
12735
12736
12737         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12738
12739
12740       </div>
12741     </div>
12742     <div class="padding"></div>
12743
12744     <div class="entry">
12745       <div class="title">
12746         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
12747       </div>
12748       <div class="date">
12749         27th November 2008
12750       </div>
12751       <div class="body">
12752         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
12753 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
12754 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
12755 håpe det går bedre denne gangen.</p>
12756
12757 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
12758 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
12759 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
12760 2009</a> i april, så er det greit.</p>
12761
12762       </div>
12763       <div class="tags">
12764
12765
12766         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12767
12768
12769       </div>
12770     </div>
12771     <div class="padding"></div>
12772
12773     <div class="entry">
12774       <div class="title">
12775         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
12776       </div>
12777       <div class="date">
12778         26th November 2008
12779       </div>
12780       <div class="body">
12781         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
12782 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
12783 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
12784 minnet meg på prosjektet Aros.
12785 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
12786 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
12787 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
12788 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
12789 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
12790
12791       </div>
12792       <div class="tags">
12793
12794
12795         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12796
12797
12798       </div>
12799     </div>
12800     <div class="padding"></div>
12801
12802     <div class="entry">
12803       <div class="title">
12804         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
12805       </div>
12806       <div class="date">
12807         24th November 2008
12808       </div>
12809       <div class="body">
12810         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
12811 å få min replikator på plass, har jeg som del av
12812 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
12813 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
12814 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
12815 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
12816 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
12817 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
12818 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
12819 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
12820 hjemmelagede utgaven. :)</p>
12821
12822 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
12823 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
12824 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
12825 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
12826 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
12827 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
12828 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
12829 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
12830 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
12831
12832       </div>
12833       <div class="tags">
12834
12835
12836         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12837
12838
12839       </div>
12840     </div>
12841     <div class="padding"></div>
12842
12843     <div class="entry">
12844       <div class="title">
12845         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
12846       </div>
12847       <div class="date">
12848          4th November 2008
12849       </div>
12850       <div class="body">
12851         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
12852 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
12853 forsøk.</p>
12854
12855       </div>
12856       <div class="tags">
12857
12858
12859         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
12860
12861
12862       </div>
12863     </div>
12864     <div class="padding"></div>
12865
12866     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
12867     <div id="sidebar">
12868
12869
12870
12871 <h2>Archive</h2>
12872 <ul>
12873
12874 <li>2012
12875 <ul>
12876
12877 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
12878
12879 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
12880
12881 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
12882
12883 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
12884
12885 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
12886
12887 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
12888
12889 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (15)</a></li>
12890
12891 </ul></li>
12892
12893 <li>2011
12894 <ul>
12895
12896 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
12897
12898 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
12899
12900 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
12901
12902 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
12903
12904 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
12905
12906 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
12907
12908 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
12909
12910 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
12911
12912 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
12913
12914 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
12915
12916 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
12917
12918 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
12919
12920 </ul></li>
12921
12922 <li>2010
12923 <ul>
12924
12925 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
12926
12927 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
12928
12929 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
12930
12931 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
12932
12933 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
12934
12935 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
12936
12937 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
12938
12939 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
12940
12941 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
12942
12943 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
12944
12945 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
12946
12947 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
12948
12949 </ul></li>
12950
12951 <li>2009
12952 <ul>
12953
12954 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
12955
12956 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
12957
12958 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
12959
12960 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
12961
12962 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
12963
12964 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
12965
12966 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
12967
12968 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
12969
12970 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
12971
12972 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
12973
12974 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
12975
12976 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
12977
12978 </ul></li>
12979
12980 <li>2008
12981 <ul>
12982
12983 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
12984
12985 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
12986
12987 </ul></li>
12988
12989 </ul>
12990
12991
12992
12993 <h2>Tags</h2>
12994 <ul>
12995
12996  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
12997
12998  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
12999
13000  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
13001
13002  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
13003
13004  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
13005
13006  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
13007
13008  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (55)</a></li>
13009
13010  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (110)</a></li>
13011
13012  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
13013
13014  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
13015
13016  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (143)</a></li>
13017
13018  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
13019
13020  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
13021
13022  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (6)</a></li>
13023
13024  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (30)</a></li>
13025
13026  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
13027
13028  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
13029
13030  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
13031
13032  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
13033
13034  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (22)</a></li>
13035
13036  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (189)</a></li>
13037
13038  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (141)</a></li>
13039
13040  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
13041
13042  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
13043
13044  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (34)</a></li>
13045
13046  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (48)</a></li>
13047
13048  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
13049
13050  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
13051
13052  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
13053
13054  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
13055
13056  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
13057
13058  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
13059
13060  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
13061
13062  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
13063
13064  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
13065
13066  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
13067
13068  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (35)</a></li>
13069
13070  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
13071
13072  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
13073
13074  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
13075
13076  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
13077
13078  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (32)</a></li>
13079
13080  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
13081
13082  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
13083
13084 </ul>
13085
13086
13087     </div>
13088     <p style="text-align: right">
13089  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
13090 </p>
13091
13092   </body>
13093 </html>