blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21
  22     <div class="entry">
  23       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html">Debian Edu interview: Giorgio Pioda</a></div>
  24       <div class="date">17th September 2012</div>
  25       <div class="body"><p>After a long break in my row of interviews with people in the
  26 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
  27 community, I finally found time to wrap up another.  This time it is
  28 Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of
  29 this year, asking questions and inspiring us to improve the first time
  30 administrators experience with Skolelinux. :) The interview was
  31 conduced in May, but I only found time to publish it now.</p>
  32
  33 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
  34
  35 <p>I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher
  36 in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light"
  37 university) schools. Five years ago I started to manage a Learning
  38 Management Service server and slowly I got more and more involved with
  39 IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I
  40 got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry
  41 labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in
  42 the IT-courses during university where sufficient to start. Self
  43 training is anyway very important</p>
  44
  45 <p>I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the
  46 <a href="http://www.spse.ch/">SPSE school</a> (secondary) is a very
  47 special sport school for young people who try to became sport pro (for
  48 all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are
  49 recognised by the Olympic Swiss Organisation.
  50
  51 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
  52 project?</strong></p>
  53
  54 <p>Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it
  55 already several years ago. But since the system was still not
  56 Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't
  57 use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the
  58 next school year, since the squeeze release solved this security
  59 hole.</p>
  60
  61 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
  62 Edu?</strong></p>
  63
  64 <p>Many. First of all there is a strong and living community that is
  65 very generous for help and hints.  Chat help is crucial, together with
  66 the mailing list.  Second. With Skolelinux you get an already well
  67 engineered platform and you don't have to start to build up your PDC
  68 and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I
  69 can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard
  70 platform, it is way easier to educate other IT people and even if the
  71 head IT is sick another one could pick up the task without too much
  72 hassle.</p>
  73
  74 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
  75 Edu?</strong></p>
  76
  77 <p>The only real problem I see is that it is a little too less
  78 flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but
  79 there are many reasons that force for another choice. For example the
  80 need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some
  81 devices that have specific software packages for another specific
  82 distribution (I have such a case for whiteboards that have only
  83 Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient
  84 and eduroaming, hoping not to use them ;-)</p>
  85
  86 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
  87
  88 <p>I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with
  89 mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad
  90 combination is exotic... well I discovered right yesterday that
  91 <a href="http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html">Perceus</a>
  92 has the same...</p>
  93
  94 <p>For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good
  95 only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if
  96 something breaks.  Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R
  97 statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.</p>
  98
  99 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 100 get schools to use free software?</strong></p>
 101
 102 <P>I think that the only real argument that school managers "hear" is
 103 cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability,
 104 just because they are normally not open to change.</p>
 105
 106 <p>Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able
 107 to switch between different OS is a plus value); teachers and managers
 108 don't.</p>
 109
 110 <p>We decided to move to Linux because students at our school have own
 111 laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use;
 112 we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20
 113 machine to fix for viral infections... With Linux this has been
 114 reduced to zero, since people installs almost only from official
 115 repositories. I think that our special needs brought us to Linux.
 116 Those who don't have such needs will hardly move to Linux.</p>
 117 </div>
 118       <div class="tags">
 119
 120
 121         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 122
 123
 124       </div>
 125     </div>
 126     <div class="padding"></div>
 127
 128     <div class="entry">
 129       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a></div>
 130       <div class="date">16th September 2012</div>
 131       <div class="body"><p>Veldig morsomt å se at
 132 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
 133 Akershus</a> bruker kart fra
 134 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
 135 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
 136 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
 137 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
 138 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
 139 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
 140 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
 141 det.</p>
 142
 143 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
 144 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
 145 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
 146 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
 147 </div>
 148       <div class="tags">
 149
 150
 151         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 152
 153
 154       </div>
 155     </div>
 156     <div class="padding"></div>
 157
 158     <div class="entry">
 159       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html">IETF activity to standardise video codec</a></div>
 160       <div class="date">15th September 2012</div>
 161       <div class="body"><p>After the
 162 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">Opus
 163 codec made</a> it into <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> as
 164 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716</a>, I had a look
 165 to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec
 166 too, and I was happy to discover that there is some activity in this
 167 area.  A non-"working group" mailing list
 168 <a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/video-codec">video-codec</a>
 169 was
 170 <a href="http://ietf.10.n7.nabble.com/New-Non-WG-Mailing-List-video-codec-Video-codec-BoF-discussion-list-td119548.html">created 2012-08-20</a>.  It is intended to discuss the topic and if a
 171 formal working group should be formed.</p>
 172
 173 <p>I look forward to see how this plays out.  There is already
 174 <a href="http://www.ietf.org/mail-archive/web/video-codec/current/msg00003.html">an
 175 email from someone</a> in the MPEG group at ISO asking people to
 176 participate in the ISO group.  Given how ISO failed with OOXML and given
 177 that it so far (as far as I can remember) only have produced
 178 multimedia formats requiring royalty payments, I suspect
 179 joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not
 180 involved in any codec work and my opinion will not matter much.</p>
 181
 182 <p>If one of my readers is involved with codec work, I hope she will
 183 join this work to standardise a royalty free video codec within
 184 IETF.</p>
 185 </div>
 186       <div class="tags">
 187
 188
 189         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 190
 191
 192       </div>
 193     </div>
 194     <div class="padding"></div>
 195
 196     <div class="entry">
 197       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">IETF standardize its first multimedia codec: Opus</a></div>
 198       <div class="date">12th September 2012</div>
 199       <div class="body"><p>Yesterday, <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> announced the
 200 publication of of
 201 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716, the Definition
 202 of the Opus Audio Codec</a>, a low latency, variable bandwidth, codec
 203 intended for both VoIP, film and music.  This is the first time, as
 204 far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec.  In
 205 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc3533">RFC 3533</a>, IETF
 206 standardized the OGG container format, and it has proven to be a great
 207 royalty free container for audio, video and movies.  I hope IETF will
 208 continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG
 209 have proven incapable of securing everyone equal rights to publish
 210 multimedia content on the Internet.</p>
 211
 212 <p>IETF require two interoperating independent implementations to
 213 ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty
 214 free specifications.  Both are key factors to allow everyone (rich and
 215 poor), to compete on equal terms on the Internet.</p>
 216
 217 <p>Visit the <a href="http://opus-codec.org/">Opus project page</a> if
 218 you want to learn more about the solution.</p>
 219 </div>
 220       <div class="tags">
 221
 222
 223         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 224
 225
 226       </div>
 227     </div>
 228     <div class="padding"></div>
 229
 230     <div class="entry">
 231       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a></div>
 232       <div class="date">11th September 2012</div>
 233       <div class="body"><p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
 234 ute på høring, og
 235 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
 236 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
 237 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
 238 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
 239 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
 240 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 241 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 242 kan ha valg over Internet.</p>
 243
 244 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
 245 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
 246 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
 247 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 248 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 249 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
 250
 251 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 252 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 253 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
 254
 255 <blockquote>
 256 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 257 stemmegivning</strong></p>
 258
 259 <p>Petter Reinholdtsen
 260 <br>Leder i foreningen NUUG
 261 <br>2006-09-30</p>
 262
 263 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
 264 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
 265 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 266 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 267 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
 268
 269 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 270 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 271 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
 272 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
 273 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
 274
 275 <ul>
 276
 277 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 278 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 279 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 280 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 281 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 282 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 283 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 284 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
 285
 286 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 287 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 288 gang.</li>
 289
 290 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 291 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 292 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 293 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 294 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 295 måte.</li>
 296
 297 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 298 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
 299
 300 </ul>
 301
 302 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 303 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 304
 305 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 306 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 307 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 308 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 309 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 310 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 311 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 312 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 313 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 314 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 315 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 316 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 317 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 318 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 319 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 320 kontrolleres på nytt.</p>
 321
 322 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 323 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 324 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 325 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 326 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 327 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 328 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 329 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 330 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 331 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 332 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 333 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 334 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 335 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 336 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 337 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 338 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 339 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 340 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 341 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 342 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 343 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 344
 345 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 346
 347 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 348 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 349 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 350 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 351 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 352 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 353 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 354 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 355 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 356 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 357 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 358 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 359
 360 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 361 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 362 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 363 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 364 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 365
 366 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 367
 368 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 369 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 370 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 371 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 372 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 373 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 374 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 375 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 376 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 377 USA.</p>
 378
 379 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 380 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 381 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 382 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 383 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 384 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 385 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 386 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 387 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 388 problemene.</p>
 389
 390 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 391
 392 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 393 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 394 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 395 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 396 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 397 fri programvare.</p>
 398
 399 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 400 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 401 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 402 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 403 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 404 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 405 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 406 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 407 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 408 et fri programvaresystem.</p>
 409
 410 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 411 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 412 bør vurderes nøye.</p>
 413
 414 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 415 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 416 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 417 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 418 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 419 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 420 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 421 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 422 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 423 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 424 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 425 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 426 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 427 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 428 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 429
 430 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 431 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 432 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 433 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 434 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 435 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 436
 437 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 438 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 439 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 440 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 441
 442 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 443 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 444 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 445 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 446 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 447 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 448 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 449 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 450 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 451 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 452 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 453 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 454 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 455 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 456
 457 <p><strong>Referanser</strong></p>
 458
 459 <ul>
 460
 461 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 462 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 463 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 464 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 465
 466 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 467 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 468
 469 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 470 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 471
 472 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 473 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 474
 475 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 476 elektroniske valgsystemer må være
 477 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 478
 479 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 480 elektronisk stemmegivingssystem
 481 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 482
 483 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 484 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 485
 486 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 487 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 488 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 489 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 490
 491 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 492 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 493
 494 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 495 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 496 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 497 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 498
 499 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 500 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 501 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 502
 503 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 504
 505 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 506
 507 </ul>
 508 </blockquote>
 509
 510 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 511 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 512 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 513 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 514 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 515 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 516 </div>
 517       <div class="tags">
 518
 519
 520         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 521
 522
 523       </div>
 524     </div>
 525     <div class="padding"></div>
 526
 527     <div class="entry">
 528       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html">Git repository for song book for Computer Scientists</a></div>
 529       <div class="date"> 7th September 2012</div>
 530       <div class="body"><p>As I
 531 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html">mentioned
 532 this summer</a>, I have created a Computer Science song book a few
 533 years ago, and today I finally found time to create a public
 534 <a href="https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook">Gitorious
 535 repository for the project</a>.</p>
 536
 537 <p>If you want to help out, please clone the source and submit patches
 538 to the HTML version.  To generate the PDF and PostScript version,
 539 please use prince XML, or let me know about a useful free software
 540 processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.</p>
 541
 542 <p>Want to sing?  You can still find the song book in HTML, PDF and
 543 PostScript formats at
 544 <a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's Computer
 545 Science Songbook</a>.</p>
 546 </div>
 547       <div class="tags">
 548
 549
 550         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>.
 551
 552
 553       </div>
 554     </div>
 555     <div class="padding"></div>
 556
 557     <div class="entry">
 558       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a></div>
 559       <div class="date">24th August 2012</div>
 560       <div class="body"><p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
 561 Piratparti er
 562 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
 563 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
 564 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
 565 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
 566 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
 567 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
 568
 569 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
 570 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
 571 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
 572 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
 573 har laget og publisert
 574 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
 575 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
 576 i.</p>
 577
 578 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
 579 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
 580 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
 581 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
 582 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
 583 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
 584 haster med å få gjort.</p>
 585
 586 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
 587 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
 588 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
 589 andre til å signere er det
 590 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
 591 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
 592 bare å sette igang!</p>
 593 </div>
 594       <div class="tags">
 595
 596
 597         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 598
 599
 600       </div>
 601     </div>
 602     <div class="padding"></div>
 603
 604     <div class="entry">
 605       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a></div>
 606       <div class="date">23rd August 2012</div>
 607       <div class="body"><p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
 608 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
 609 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
 610 revisit the great site
 611 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
 612 to check out how different programs present the ODF file format.  I
 613 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
 614 </div>
 615       <div class="tags">
 616
 617
 618         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 619
 620
 621       </div>
 622     </div>
 623     <div class="padding"></div>
 624
 625     <div class="entry">
 626       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Half_way_there_with_translated_docbook_version_of_Free_Culture.html">Half way there with translated docbook version of Free Culture</a></div>
 627       <div class="date">17th August 2012</div>
 628       <div class="body"><p>In my spare time, I currently work on a Norwegian
 629 <a href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book
 630 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig,
 631 to get a Norwegian text explaining the problems with the copyright law
 632 I can give to my parents and others that are reluctant to read an
 633 English book.  It is a marvellous set of examples on how the ever
 634 expanding copyright regulations hurt culture and society.  When the
 635 translation is done, I hope to find funding to print and ship a copy
 636 to all the members of the Norwegian parliament, before they sit down
 637 to debate the latest revisions to the Norwegian copyright law.  This
 638 summer I
 639 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called
 640 for volunteers</a> to help me, and I have been able to secure the
 641 valuable contribution from at least one other Norwegian.</p>
 642
 643 <p>Two days ago, we finally broke the 50% mark.  Then more than 50% of
 644 the number of strings to translate (normally paragraphs, but also
 645 titles and index entries are also counted).  All parts from the
 646 beginning up to and including chapter four is translated.  So is
 647 chapters six, seven and the conclusion.  I created a graph to show the
 648 progress:</p>
 649
 650 <img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png">
 651
 652 <p>The number of strings to translate increase as I insert the index
 653 entries into the docbook.  They were missing with the docbook version
 654 I initially started with.  There are still quite a few index entries
 655 missing, but everyone starting with A, B, O, Z and Y are done.  I
 656 currently focus on completing the index entries, to get a complete
 657 english version of the docbook source.</p>
 658
 659 <p>There is still need for translators and people with docbook
 660 knowledge, to be able to get a good looking book (I still struggle
 661 with dblatex, xmlto and docbook-xsl) as well as to do the draft
 662 translation and proof reading.  And I would like the figures to be
 663 redrawn as SVGs to make it easy to translate them.  Any SVG master
 664 around?  I am sure there are some legal terms that are unfamiliar to
 665 me.  If you want to help, please get in touch, and check out the
 666 project files currently available from <a
 667 href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
 668
 669 <p>If you are curious what the translated book currently look like,
 670 the updated
 671 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a>
 672 and
 673 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a>
 674 are published on github.  The HTML version is published as well, but
 675 github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
 676 saw no point in linking to that version.</p>
 677 </div>
 678       <div class="tags">
 679
 680
 681         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
 682
 683
 684       </div>
 685     </div>
 686     <div class="padding"></div>
 687
 688     <div class="entry">
 689       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a></div>
 690       <div class="date">16th August 2012</div>
 691       <div class="body"><p>I dag fyller
 692 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
 693 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
 694 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
 695 </div>
 696       <div class="tags">
 697
 698
 699         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 700
 701
 702       </div>
 703     </div>
 704     <div class="padding"></div>
 705
 706     <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
 707     <div id="sidebar">
 708
 709
 710
 711 <h2>Archive</h2>
 712 <ul>
 713
 714 <li>2012
 715 <ul>
 716
 717 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
 718
 719 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 720
 721 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 722
 723 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 724
 725 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
 726
 727 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
 728
 729 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
 730
 731 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
 732
 733 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (6)</a></li>
 734
 735 </ul></li>
 736
 737 <li>2011
 738 <ul>
 739
 740 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 741
 742 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 743
 744 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 745
 746 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 747
 748 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 749
 750 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 751
 752 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 753
 754 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 755
 756 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
 757
 758 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
 759
 760 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
 761
 762 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
 763
 764 </ul></li>
 765
 766 <li>2010
 767 <ul>
 768
 769 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 770
 771 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 772
 773 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 774
 775 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 776
 777 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 778
 779 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 780
 781 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 782
 783 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 784
 785 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 786
 787 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 788
 789 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 790
 791 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 792
 793 </ul></li>
 794
 795 <li>2009
 796 <ul>
 797
 798 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 799
 800 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 801
 802 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 803
 804 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 805
 806 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 807
 808 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 809
 810 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 811
 812 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 813
 814 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 815
 816 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 817
 818 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 819
 820 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 821
 822 </ul></li>
 823
 824 <li>2008
 825 <ul>
 826
 827 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 828
 829 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 830
 831 </ul></li>
 832
 833 </ul>
 834
 835
 836
 837 <h2>Tags</h2>
 838 <ul>
 839
 840  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 841
 842  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 843
 844  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 845
 846  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 847
 848  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
 849
 850  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 851
 852  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
 853
 854  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (112)</a></li>
 855
 856  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
 857
 858  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (6)</a></li>
 859
 860  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
 861
 862  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (151)</a></li>
 863
 864  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
 865
 866  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 867
 868  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (7)</a></li>
 869
 870  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
 871
 872  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
 873
 874  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
 875
 876  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 877
 878  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 879
 880  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 881
 882  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
 883
 884  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (195)</a></li>
 885
 886  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (143)</a></li>
 887
 888  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
 889
 890  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 891
 892  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
 893
 894  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
 895
 896  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 897
 898  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 899
 900  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 901
 902  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 903
 904  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 905
 906  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
 907
 908  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
 909
 910  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 911
 912  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 913
 914  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
 915
 916  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (37)</a></li>
 917
 918  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 919
 920  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
 921
 922  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
 923
 924  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
 925
 926  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (34)</a></li>
 927
 928  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 929
 930  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
 931
 932 </ul>
 933
 934
 935     </div>
 936     <p style="text-align: right">
 937  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
 938 </p>
 939
 940   </body>
 941 </html>