1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged nuug
</title>
5 <description>Entries tagged nuug
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Updated version of the Norwegian web service FiksGataMi
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html
</guid>
13 <pubDate>Tue,
30 Dec
2014 17:
55:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>I am very happy that we in the
15 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Norwegian Unix User group (NUUG)
</a
>,
16 spearheaded by Marius Halden from NUUG and Matthew Somerville from
17 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
>, finally managed to
18 upgrade the code base for the Norwegian version of
19 <a href=
"http://fixmystreet.org/
">FixMyStreet
</a
>. This
20 was the first major update since
2011. The refurbished
21 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> is already live, and
22 seem to hold up the pressure. The
23 <a href=
"http://www.nuug.no/news/Pressemelding__FiksGataMi_i_oppdatert_og_mobilvennlig_klesdrakt.shtml
">press
24 release and announcement
</a
> went out this morning.
</p
>
26 <p
>FixMyStreet is a web platform for allowing the citizens to easily
27 report problems with public infrastructure to the responsible
28 authorities. Think of it as a shared mail client with map support,
29 allowing everyone to see what already was reported and comment on the
30 reports in public.
</p
>
35 <title>Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?
</title>
36 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
</link>
37 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
</guid>
38 <pubDate>Thu,
18 Dec
2014 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
39 <description><p
>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
40 hemmelighetene sine?
</p
>
42 <p
>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
43 <a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-
7831036.html
">hva
44 Microsoft har foreslått at foreldre går med på
</a
> for å la ungene
45 delta på
<a href=
"http://www.kidsakoder.no/
">Lær kidsa koding
</a
> på
46 skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
47 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
48 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
49 <a href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød
">Per Anders
50 Torvik Langerød
</a
> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
51 spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
52 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
53 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
54 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
55 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer
56 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
57 omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
58 grunnleggende personverntrening.
</p
>
60 <p
>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
61 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
62 Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:
</p
>
64 <p
><blockquote
>
65 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
66 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
67 løpet av elevens deltagelse.»
68 </blockquote
></p
>
70 <p
>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
71 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
72 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet
73 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
74 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
75 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.
</p
>
77 <p
>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
78 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det
79 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den
80 vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
81 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
82 flere signerer på den.
</p
>
84 <p
>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
85 noen av
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUGs
</a
> medlemmer
86 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar
87 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik
88 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
89 på livet som bidragsyter her.
</p
>
94 <title>I spent last weekend recording MakerCon Nordic
</title>
95 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html
</link>
96 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html
</guid>
97 <pubDate>Thu,
23 Oct
2014 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
98 <description><p
>I spent last weekend at
<a href=
"http://www.makercon.no/
">Makercon
99 Nordic
</a
>, a great conference and workshop for makers in Norway and
100 the surrounding countries. I had volunteered on behalf of the
101 Norwegian Unix Users Group (NUUG) to video record the talks, and we
102 had a great and exhausting time recording the entire day, two days in
103 a row. There were only two of us, Hans-Petter and me, and we used the
104 regular video equipment for NUUG, with a
105 <a href=
"http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/
">dvswitch
</a
>, a
106 camera and a VGA to DV convert box, and mixed video and slides
109 <p
>Hans-Petter did the post-processing, consisting of uploading the
110 around
180 GiB of raw video to Youtube, and the result is
111 <a href=
"https://www.youtube.com/user/MakerConNordic/
">now becoming
112 public
</a
> on the MakerConNordic account. The videos have the license
113 NUUG always use on our recordings, which is
114 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
115 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Many great
116 talks available. Check it out! :)
</p
>
121 <title>Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene
</title>
122 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</link>
123 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</guid>
124 <pubDate>Sun,
16 Mar
2014 09:
30:
00 +
0100</pubDate>
125 <description><p
>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
126 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
127 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
128 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2006-
05-
19-
16">offentlighetsloven
</a
>,
129 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2003-
05-
09-
31">miljøinformasjonsloven
</a
>
131 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1967-
02-
10/
">forvaltningsloven
</a
>
132 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
133 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
134 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
135 informasjonen på nytt.
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">Britiske
136 mySociety
</a
> har laget tjenesten
137 <a href=
"http://www.whatdotheyknow.com/
">WhatDoTheyKnow
</a
> som gjør
138 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
139 <a href=
"http://www.mysociety.org/
2011/
07/
01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-
2011/
">ca
140 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen
</a
>.
141 Prosjektet heter
<a href=
"http://www.alaveteli.org/
">Alaveteli
</A
>, og
142 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
143 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
144 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
145 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
146 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
147 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
148 oversettelsen.
</p
>
150 <p
>Så langt er
76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
151 skulle gjerne vært oppe i
100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
152 på
<a href=
"https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/
">Transifex,
153 der enhver som registrerer seg
</a
> og ber om tilgang til
154 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
155 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
156 sette opp tjenesten) på maskinen
157 <a href=
"http://alaveteli-dev.nuug.no/
">alaveteli-dev.nuug.no
</a
>, der
158 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
159 Når tjenesten lanseres vil den hete
160 <a href=
"https://www.mimesbrønn.no/
">Mimes brønn
</a
>, etter
161 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
162 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.
</p
>
164 <p
>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
165 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
166 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
167 fått oversatt
76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)
</p
>
172 <title>Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar
2014</title>
173 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</link>
174 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</guid>
175 <pubDate>Tue,
10 Dec
2013 19:
20:
00 +
0100</pubDate>
176 <description><p
>Helga
18. og
19. januar
2014 arrangeres
177 <a href=
"http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett
">Oslo Maker
178 Faire
</a
>, og
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnadsnett for
179 alle
</a
> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
180 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
181 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
182 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.
</p
>
184 <p
>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
185 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
186 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
187 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
188 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
189 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
190 <a href=
"http://www.servalproject.org/
">Serval project
</a
> mellom
191 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
192 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
193 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.
</p
>
195 <p
>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
196 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
197 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
198 <a href=
"http://flynor.net/mesh/mesh.php
">kartet over planlagte og
199 eksisterende radio-repeatere
</A
>), bli med på epostlisten
200 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett
">dugnadsnett
201 (at) nuug.no
</a
> og stikk innom
202 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no
">IRC-kanalen
203 #dugnadsnett.no
</a
>. Så langt er det planlagt over
40
204 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
205 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
211 <title>Dugnadsnett for alle, a wireless community network in Oslo, take shape
</title>
212 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html
</link>
213 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html
</guid>
214 <pubDate>Sat,
30 Nov
2013 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
215 <description><p
>If you want the ability to electronically communicate directly with
216 your neighbors and friends using a network controlled by your peers in
217 stead of centrally controlled by a few corporations, or would like to
218 experiment with interesting network technology, the
219 <a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnasnett for alle i Oslo
</a
>
220 might be project for you.
39 mesh nodes are currently being planned,
221 in the freshly started initiative from NUUG and Hackeriet to create a
222 wireless community network. The work is inspired by
223 <a href=
"http://freifunk.net/
">Freifunk
</a
>,
224 <a href=
"http://www.awmn.net/
">Athens Wireless Metropolitan
225 Network
</a
>,
<a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Roofnet
">Roofnet
</a
>
226 and other successful mesh networks around the globe. Two days ago we
227 held a workshop to try to get people started on setting up their own
228 mesh node, and there we decided to create a new mailing list
229 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett
">dugnadsnett
230 (at) nuug.no
</a
> and IRC channel
231 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no
">#dugnadsnett.no
</a
> to
232 coordinate the work. See also the NUUG blog post
233 <a href=
"http://www.nuug.no/news/E_postliste_og_IRC_kanal_for_Dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml
">announcing
234 the mailing list and IRC channel
</a
>.
</p
>
239 <title>RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin
</title>
240 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</link>
241 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</guid>
242 <pubDate>Fri,
22 Nov
2013 13:
40:
00 +
0100</pubDate>
243 <description><p
>I fjor sommer lagde jeg en
244 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">offentlig
245 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud
</a
> basert på skraping
246 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
247 ca.
28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
248 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
249 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
250 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
251 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
252 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
253 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september
2013 og
254 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
255 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape
"glemte
" data fra
256 før midten av september
2013, men tør ikke garantere at det blir
257 prioritert med det første.
</p
>
259 <p
>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
260 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
261 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
262 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
263 <ahref=
"https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite
">API-et
264 hos Scraperwiki
</a
>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
265 "query in SQL
":
</p
>
268 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
269 publishdate as pubDate from
'swdata
'
270 where abstract like
'%linux%
' or title like
'%linux%
'
271 order by seq desc limit
20
272 </pre
></p
>
274 <p
>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
275 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
276 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
277 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
278 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
279 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
280 oftere enn en gang hver dag.
</p
>
282 <p
>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
283 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
284 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25linux%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25linux%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">linux
</a
>",
286 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">fri
287 programvare
</a
>"
289 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25odf%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25odf%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">odf
</a
>".
290 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
291 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
292 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
293 Scraperwiki for de som vil grave dypere.
</p
>
298 <title>Lets make a wireless community network in Oslo!
</title>
299 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html
</link>
300 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html
</guid>
301 <pubDate>Wed,
13 Nov
2013 21:
00:
00 +
0100</pubDate>
302 <description><p
>Today NUUG and Hackeriet announced
303 <a href=
"http://www.nuug.no/news/Bli_med___bygge_dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml
">our
304 plans to join forces and create a wireless community network in
305 Oslo
</a
>. The workshop to help people get started will take place
306 Thursday
2013-
11-
28, but we already are collecting the geolocation of
307 people joining forces to make this happen. We have
308 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/oslo-nodes.geojson
">9
309 locations plotted on the map
</a
>, but we will need more before we have
310 a connected mesh spread across Oslo. If this sound interesting to
311 you, please join us at the workshop. If you are too impatient to wait
312 15 days, please join us on the IRC channel
313 <a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nuug
">#nuug on irc.freenode.net
</a
>
314 right away. :)
</p
>
319 <title>Running TP-Link MR3040 as a batman-adv mesh node using openwrt
</title>
320 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html
</link>
321 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html
</guid>
322 <pubDate>Sun,
10 Nov
2013 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
323 <description><p
>Continuing my research into mesh networking, I was recommended to
324 use TP-Link
3040 and
3600 access points as mesh nodes, and the pair I
325 bought arrived on Friday. Here are my notes on how to set up the
326 MR3040 as a mesh node using
327 <a href=
"http://www.openwrt.org/
">OpenWrt
</a
>.
</p
>
329 <p
>I started by following the instructions on the OpenWRT wiki for
330 <a href=
"http://wiki.openwrt.org/toh/tp-link/tl-mr3040
">TL-MR3040
</a
>,
332 <a href=
"http://downloads.openwrt.org/snapshots/trunk/ar71xx/openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin
">the
333 recommended firmware image
</a
>
334 (openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin) and
335 uploaded it into the original web interface. The flashing went fine,
336 and the machine was available via telnet on the ethernet port. After
337 logging in and setting the root password, ssh was available and I
338 could start to set it up as a batman-adv mesh node.
</p
>
340 <p
>I started off by reading the instructions from
341 <a href=
"http://wirelessafrica.meraka.org.za/wiki/index.php?title=Antoine
's_Research
">Wireless
342 Africa
</a
>, which had quite a lot of useful information, but
343 eventually I followed the recipe from the Open Mesh wiki for
344 <a href=
"http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Batman-adv-openwrt-config
">using
345 batman-adv on OpenWrt
</a
>. A small snag was the fact that the
346 <tt
>opkg install kmod-batman-adv
</tt
> command did not work as it
347 should. The batman-adv kernel module would fail to load because its
348 dependency crc16 was not already loaded. I
349 <a href=
"https://dev.openwrt.org/ticket/
14452">reported the bug
</a
> to
350 the openwrt project and hope it will be fixed soon. But the problem
351 only seem to affect initial testing of batman-adv, as configuration
352 seem to work when booting from scratch.
</p
>
354 <p
>The setup is done using files in /etc/config/. I did not bridge
355 the Ethernet and mesh interfaces this time, to be able to hook up the
356 box on my local network and log into it for configuration updates.
357 The following files were changed and look like this after modifying
360 <p
><tt
>/etc/config/network
</tt
></p
>
364 config interface
'loopback
'
365 option ifname
'lo
'
366 option proto
'static
'
367 option ipaddr
'127.0.0.1'
368 option netmask
'255.0.0.0'
370 config globals
'globals
'
371 option ula_prefix
'fdbf:
4c12:
3fed::/
48'
373 config interface
'lan
'
374 option ifname
'eth0
'
375 option type
'bridge
'
376 option proto
'dhcp
'
377 option ipaddr
'192.168.1.1'
378 option netmask
'255.255.255.0'
379 option hostname
'tl-mr3040
'
380 option ip6assign
'60'
382 config interface
'mesh
'
383 option ifname
'adhoc0
'
384 option mtu
'1528'
385 option proto
'batadv
'
386 option mesh
'bat0
'
389 <p
><tt
>/etc/config/wireless
</tt
></p
>
392 config wifi-device
'radio0
'
393 option type
'mac80211
'
394 option channel
'11'
395 option hwmode
'11ng
'
396 option path
'platform/ar933x_wmac
'
397 option htmode
'HT20
'
398 list ht_capab
'SHORT-GI-
20'
399 list ht_capab
'SHORT-GI-
40'
400 list ht_capab
'RX-STBC1
'
401 list ht_capab
'DSSS_CCK-
40'
402 option disabled
'0'
404 config wifi-iface
'wmesh
'
405 option device
'radio0
'
406 option ifname
'adhoc0
'
407 option network
'mesh
'
408 option encryption
'none
'
409 option mode
'adhoc
'
410 option bssid
'02:BA:
00:
00:
00:
01'
411 option ssid
'meshfx@hackeriet
'
413 <p
><tt
>/etc/config/batman-adv
</tt
></p
>
416 config
'mesh
' 'bat0
'
417 option interfaces
'adhoc0
'
418 option
'aggregated_ogms
'
419 option
'ap_isolation
'
420 option
'bonding
'
421 option
'fragmentation
'
422 option
'gw_bandwidth
'
423 option
'gw_mode
'
424 option
'gw_sel_class
'
425 option
'log_level
'
426 option
'orig_interval
'
427 option
'vis_mode
'
428 option
'bridge_loop_avoidance
'
429 option
'distributed_arp_table
'
430 option
'network_coding
'
431 option
'hop_penalty
'
433 # yet another batX instance
434 # config
'mesh
' 'bat5
'
435 # option
'interfaces
' 'second_mesh
'
438 <p
>The mesh node is now operational. I have yet to test its range,
439 but I hope it is good. I have not yet tested the TP-Link
3600 box
440 still wrapped up in plastic.
</p
>
445 <title>A Raspberry Pi based batman-adv Mesh network node
</title>
446 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html
</link>
447 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html
</guid>
448 <pubDate>Mon,
21 Oct
2013 11:
40:
00 +
0200</pubDate>
449 <description><p
>The last few days I have been experimenting with
450 <a href=
"http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki
">the
451 batman-adv mesh technology
</a
>. I want to gain some experience to see
452 if it will fit
<a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox
">the
453 Freedombox project
</a
>, and together with my neighbors try to build a
454 mesh network around the park where I live. Batman-adv is a layer
2
455 mesh system (
"ethernet
" in other words), where the mesh network appear
456 as if all the mesh clients are connected to the same switch.
</p
>
458 <p
>My hardware of choice was the Linksys WRT54GL routers I had lying
459 around, but I
've been unable to get them working with batman-adv. So
460 instead, I started playing with a
461 <a href=
"http://www.raspberrypi.org/
">Raspberry Pi
</a
>, and tried to
462 get it working as a mesh node. My idea is to use it to create a mesh
463 node which function as a switch port, where everything connected to
464 the Raspberry Pi ethernet plug is connected (bridged) to the mesh
465 network. This allow me to hook a wifi base station like the Linksys
466 WRT54GL to the mesh by plugging it into a Raspberry Pi, and allow
467 non-mesh clients to hook up to the mesh. This in turn is useful for
468 Android phones using
<a href=
"http://servalproject.org/
">the Serval
469 Project
</a
> voip client, allowing every one around the playground to
470 phone and message each other for free. The reason is that Android
471 phones do not see ad-hoc wifi networks (they are filtered away from
472 the GUI view), and can not join the mesh without being rooted. But if
473 they are connected using a normal wifi base station, they can talk to
474 every client on the local network.
</p
>
476 <p
>To get this working, I
've created a debian package
477 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node
">meshfx-node
</a
>
479 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/build-rpi-mesh-node
">build-rpi-mesh-node
</a
>
480 to create the Raspberry Pi boot image. I
'm using Debian Jessie (and
481 not Raspbian), to get more control over the packages available.
482 Unfortunately a huge binary blob need to be inserted into the boot
483 image to get it booting, but I
'll ignore that for now. Also, as
484 Debian lack support for the CPU features available in the Raspberry
485 Pi, the system do not use the hardware floating point unit. I hope
486 the routing performance isn
't affected by the lack of hardware FPU
489 <p
>To create an image, run the following with a sudo enabled user
490 after inserting the target SD card into the build machine:
</p
>
493 % wget -O build-rpi-mesh-node \
494 https://raw.github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/master/build-rpi-mesh-node
495 % sudo bash -x ./build-rpi-mesh-node
> build.log
2>&1
496 % dd if=/root/rpi/rpi_basic_jessie_$(date +%Y%m%d).img of=/dev/mmcblk0 bs=
1M
498 </pre
></p
>
500 <p
>Booting with the resulting SD card on a Raspberry PI with a USB
501 wifi card inserted should give you a mesh node. At least it does for
502 me with a the wifi card I am using. The default mesh settings are the
503 ones used by the Oslo mesh project at Hackeriet, as I mentioned in
504 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html
">an
505 earlier blog post about this mesh testing
</a
>.
</p
>
507 <p
>The mesh node was not horribly expensive either. I bought
508 everything over the counter in shops nearby. If I had ordered online
509 from the lowest bidder, the price should be significantly lower:
</p
>
511 <p
><table
>
513 <tr
><th
>Supplier
</th
><th
>Model
</th
><th
>NOK
</th
></tr
>
514 <tr
><td
>Teknikkmagasinet
</td
><td
>Raspberry Pi model B
</td
><td
>349.90</td
></tr
>
515 <tr
><td
>Teknikkmagasinet
</td
><td
>Raspberry Pi type B case
</td
><td
>99.90</td
></tr
>
516 <tr
><td
>Lefdal
</td
><td
>Jensen Air:Link
25150</td
><td
>295.-
</td
></tr
>
517 <tr
><td
>Clas Ohlson
</td
><td
>Kingston
16 GB SD card
</td
><td
>199.-
</td
></tr
>
518 <tr
><td
>Total cost
</td
><td
></td
><td
>943.80</td
></tr
>
520 </table
></p
>
522 <p
>Now my mesh network at home consist of one laptop in the basement
523 connected to my production network, one Raspberry Pi node on the
1th
524 floor that can be seen by my neighbor across the park, and one
525 play-node I use to develop the image building script. And some times
526 I hook up my work horse laptop to the mesh to test it. I look forward
527 to figuring out what kind of latency the batman-adv setup will give,
528 and how much packet loss we will experience around the park. :)
</p
>
533 <title>Perl library to control the Spykee robot moved to github
</title>
534 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html
</link>
535 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html
</guid>
536 <pubDate>Sat,
19 Oct
2013 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
537 <description><p
>Back in
2010, I created a Perl library to talk to
538 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">the Spykee robot
</a
>
539 (with two belts, wifi, USB and Linux) and made it available from my
540 web page. Today I concluded that it should move to a site that is
541 easier to use to cooperate with others, and moved it to github. If
542 you got a Spykee robot, you might want to check out
543 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/libspykee-perl
">the
544 libspykee-perl github repository
</a
>.
</p
>
549 <title>Oslo community mesh network - with NUUG and Hackeriet at Hausmania
</title>
550 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html
</link>
551 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html
</guid>
552 <pubDate>Fri,
11 Oct
2013 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
553 <description><p
>Wireless mesh networks are self organising and self healing
554 networks that can be used to connect computers across small and large
555 areas, depending on the radio technology used. Normal wifi equipment
556 can be used to create home made radio networks, and there are several
557 successful examples like
558 <a href=
"http://www.freifunk.net/
">Freifunk
</a
> and
559 <a href=
"http://www.awmn.net/
">Athens Wireless Metropolitan Network
</a
>
561 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_wireless_community_networks_by_region#Greece
">wikipedia
562 for a large list
</a
>) around the globe. To give you an idea how it
563 work, check out the nice overview of the Kiel Freifunk community which
564 can be seen from their
565 <a href=
"http://freifunk.in-kiel.de/ffmap/nodes.html
">dynamically
566 updated node graph and map
</a
>, where one can see how the mesh nodes
567 automatically handle routing and recover from nodes disappearing.
568 There is also a small community mesh network group in Oslo, Norway,
569 and that is the main topic of this blog post.
</p
>
571 <p
>I
've wanted to check out mesh networks for a while now, and hoped
572 to do it as part of my involvement with the
<a
573 href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG member organisation
</a
> community, and
574 my recent involvement in
575 <a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox
">the Freedombox project
</a
>
576 finally lead me to give mesh networks some priority, as I suspect a
577 Freedombox should use mesh networks to connect neighbours and family
578 when possible, given that most communication between people are
579 between those nearby (as shown for example by research on Facebook
580 communication patterns). It also allow people to communicate without
581 any central hub to tap into for those that want to listen in on the
582 private communication of citizens, which have become more and more
583 important over the years.
</p
>
585 <p
>So far I have only been able to find one group of people in Oslo
586 working on community mesh networks, over at the hack space
587 <a href=
"http://hackeriet.no/
">Hackeriet
</a
> at Husmania. They seem to
588 have started with some Freifunk based effort using OLSR, called
589 <a href=
"http://oslo.freifunk.net/index.php?title=Main_Page
">the Oslo
590 Freifunk project
</a
>, but that effort is now dead and the people
591 behind it have moved on to a batman-adv based system called
592 <a href=
"http://meshfx.org/trac
">meshfx
</a
>. Unfortunately the wiki
593 site for the Oslo Freifunk project is no longer possible to update to
594 reflect this fact, so the old project page can
't be updated to point to
595 the new project. A while back, the people at Hackeriet invited people
596 from the Freifunk community to Oslo to talk about mesh networks. I
597 came across this video where Hans Jørgen Lysglimt interview the
598 speakers about this talk (from
599 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=N2Kd7CLkhSY
">youtube
</a
>):
</p
>
601 <p
><iframe width=
"420" height=
"315" src=
"https://www.youtube.com/embed/N2Kd7CLkhSY
" frameborder=
"0" allowfullscreen
></iframe
></p
>
603 <p
>I mentioned OLSR and batman-adv, which are mesh routing protocols.
604 There are heaps of different protocols, and I am still struggling to
605 figure out which one would be
"best
" for some definitions of best, but
606 given that the community mesh group in Oslo is so small, I believe it
607 is best to hook up with the existing one instead of trying to create a
608 completely different setup, and thus I have decided to focus on
609 batman-adv for now. It sure help me to know that the very cool
610 <a href=
"http://www.servalproject.org/
">Serval project in Australia
</a
>
611 is using batman-adv as their meshing technology when it create a self
612 organizing and self healing telephony system for disaster areas and
613 less industrialized communities. Check out this cool video presenting
615 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=
30qNfzJCQOA
">youtube
</a
>):
</p
>
617 <p
><iframe width=
"560" height=
"315" src=
"https://www.youtube.com/embed/
30qNfzJCQOA
" frameborder=
"0" allowfullscreen
></iframe
></p
>
619 <p
>According to the wikipedia page on
620 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_mesh_network
">Wireless
621 mesh network
</a
> there are around
70 competing schemes for routing
622 packets across mesh networks, and OLSR, B.A.T.M.A.N. and
623 B.A.T.M.A.N. advanced are protocols used by several free software
624 based community mesh networks.
</p
>
626 <p
>The batman-adv protocol is a bit special, as it provide layer
2
627 (as in ethernet ) routing, allowing ipv4 and ipv6 to work on the same
628 network. One way to think about it is that it provide a mesh based
629 vlan you can bridge to or handle like any other vlan connected to your
630 computer. The required drivers are already in the Linux kernel at
631 least since Debian Wheezy, and it is fairly easy to set up. A
632 <a href=
"http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Quick-start-guide
">good
633 introduction
</a
> is available from the Open Mesh project. These are
634 the key settings needed to join the Oslo meshfx network:
</p
>
636 <p
><table
>
637 <tr
><th
>Setting
</th
><th
>Value
</th
></tr
>
638 <tr
><td
>Protocol / kernel module
</td
><td
>batman-adv
</td
></tr
>
639 <tr
><td
>ESSID
</td
><td
>meshfx@hackeriet
</td
></tr
>
640 <td
>Channel / Frequency
</td
><td
>11 /
2462</td
></tr
>
641 <td
>Cell ID
</td
><td
>02:BA:
00:
00:
00:
01</td
>
642 </table
></p
>
644 <p
>The reason for setting ad-hoc wifi Cell ID is to work around bugs
645 in firmware used in wifi card and wifi drivers. (See a nice post from
647 "<a href=
"http://tiebing.blogspot.no/
2009/
12/ad-hoc-cell-splitting-re-post-original.html
">Information
648 about cell-id splitting, stuck beacons, and failed IBSS merges!
</a
>
649 for details.) When these settings are activated and you have some
650 other mesh node nearby, your computer will be connected to the mesh
651 network and can communicate with any mesh node that is connected to
652 any of the nodes in your network of nodes. :)
</p
>
654 <p
>My initial plan was to reuse my old Linksys WRT54GL as a mesh node,
655 but that seem to be very hard, as I have not been able to locate a
656 firmware supporting batman-adv. If anyone know how to use that old
657 wifi access point with batman-adv these days, please let me know.
</p
>
659 <p
>If you find this project interesting and want to join, please join
660 us on IRC, either channel
661 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#oslohackerspace
">#oslohackerspace
</a
>
662 or
<a href=
"irc://irc.freenode.net/#nuug
">#nuug
</a
> on
663 irc.freenode.net.
</p
>
665 <p
>While investigating mesh networks in Oslo, I came across an old
666 research paper from the university of Stavanger and Telenor Research
667 and Innovation called
668 <a href=
"http://folk.uio.no/paalee/publications/netrel-egeland-iswcs-
2008.pdf
">The
669 reliability of wireless backhaul mesh networks
</a
> and elsewhere
670 learned that Telenor have been experimenting with mesh networks at
671 Grünerløkka in Oslo. So mesh networks are also interesting for
672 commercial companies, even though Telenor discovered that it was hard
673 to figure out a good business plan for mesh networking and as far as I
674 know have closed down the experiment. Perhaps Telenor or others would
675 be interested in a cooperation?
</p
>
677 <p
><strong
>Update
2013-
10-
12</strong
>: I was just
678 <a href=
"http://lists.alioth.debian.org/pipermail/freedombox-discuss/
2013-October/
005900.html
">told
679 by the Serval project developers
</a
> that they no longer use
680 batman-adv (but are compatible with it), but their own crypto based
681 mesh system.
</p
>
686 <title>July
13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo
</title>
687 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html
</link>
688 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html
</guid>
689 <pubDate>Tue,
9 Jul
2013 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
690 <description><p
>The upcoming Saturday,
2013-
07-
13, we are organising a combined
691 Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
692 party in Oslo. It is organised by
<a href=
"http://www.nuug.no/
">the
693 member assosiation NUUG
</a
> and
694 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">the Debian Edu / Skolelinux
695 project
</a
> together with
<a href=
"http://bitraf.no/
">the hack space
696 Bitraf
</a
>.
</p
>
698 <p
>It starts
10:
00 and continue until late evening. Everyone is
699 welcome, and there is no fee to participate. There is on the other
700 hand limited space, and only room for
30 people. Please put your name
701 on
<a href=
"http://wiki.debian.org/BSP/
2013/
07/
13/no/Oslo
">the event
702 wiki page
</a
> if you plan to join us.
</p
>
707 <title>Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata
</title>
708 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</link>
709 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</guid>
710 <pubDate>Wed,
1 May
2013 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
711 <description><p
>For noen uker siden, innen fristen
2013-
04-
15, leverte jeg og
712 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
713 <a href=
"http://www.apps4norge.no/
">DIFIs apps4norge-konkurranse
</a
>
714 under lagnavnet
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s tannlegeteam.
715 Vi leverte følgende i idé-kategorien:
</p
>
719 <p
><strong
>Tittel: Stikk innom tannlegen
</strong
><p
>
721 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"><img width=
"70%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"></a
></p
>
723 <p
><strong
>Beskrivelse:
</strong
><p
>
725 <p
><em
>Idéen
</em
>
727 <p
>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
728 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
729 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
730 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.
</p
>
732 <p
>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
733 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
734 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
735 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
736 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
737 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
738 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
739 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
740 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
741 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
742 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
743 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
744 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
745 og lenke til mer informasjon om tannlegen.
</p
>
747 <p
>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
748 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
749 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.
</p
>
751 <p
><em
>Nytteverdi for brukeren
</em
></p
>
754 <li
>sparer tid på tannlegebesøk
</li
>
755 <li
>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage
</li
>
756 <li
>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier
</li
>
757 <li
>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder
</li
>
758 <li
>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser
</li
>
761 <p
><em
>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet
</em
></p
>
763 <p
>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
764 av tannlege.
</p
>
766 <p
>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
767 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.
</p
>
769 <p
>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
770 at en kunne finne
"flinke
" tannleger basert på et eller annet
773 <p
><em
>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
774 brukere
</em
></p
>
777 <li
>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter
</li
>
778 <li
>Familier med en travel hverdag
</li
>
781 <p
>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.
</p
>
783 <p
><em
>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
784 samfunnsutfordringer
</em
></p
>
786 <p
>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.
</p
>
788 <p
><em
>X-faktor - “Det lille ekstra...”
</em
></p
>
790 <p
>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
791 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
792 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
793 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
794 hjemme eller jobb.
</p
>
796 <p
>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.
</p
>
798 <p
><em
>Datasett brukt
</em
></p
>
802 <li
><a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/
">http://www.hvakostertannlegen.no/
</a
>
803 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
804 <a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
</a
></li
>
807 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">http://www.openstreetmap.org/
</a
>
808 <a href=
"http://mapit.nuug.no/
">http://mapit.nuug.no/
</a
> (nabokommuner, postnummer)
</li
>
810 <li
><a href=
"http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
</a
>
811 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
812 <a href=
"http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
</a
></li
>
814 <li
><a href=
"http://reiseregningen.no
">http://reiseregningen.no
</a
>
815 (data om statens satser for biltransport)
</li
>
817 <li
>Kollektivtrafikkkart,
818 <a href=
"http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
">http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
</a
></li
>
820 <li
>Routing med OpenStreetmap-data,
821 <a href=
"http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
</a
></li
>
823 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data,
<a href=
"http://map.project-osrm.org/
">http://map.project-osrm.org/
</a
></li
>
824 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde,
<a href=
"http://dit.no/
">http://dit.no/
</a
></li
>
827 <p
><strong
>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:
</strong
></p
>
830 <li
>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet
</li
>
833 <p
><strong
>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:
</strong
></p
>
835 <li
>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)
</li
>
836 <li
>Data om statens satser for biltransport
</li
>
837 <li
>Kartbilder, kartdata
</li
>
838 <li
>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer
</li
>
839 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data
</li
>
840 <li
>Kollektivtrafikkkart
</li
>
841 <li
>Routing med OpenStreetmap-data
</li
>
842 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav
</li
>
845 <p
><strong
>Kategori:
</strong
></p
>
847 <li
>Arbeid og velferd
</li
>
848 <li
>Forbruker
</li
>
849 <li
>Økonomi
</li
>
852 <p
><strong
>Geografi (dekningsområde for app):
</strong
></p
>
854 <p
>Hele landet
</p
>
858 <p
>Vinneren annonseres
2013-
05-
08 ved
859 <a href=
"http://www.apps4norge.no/arrangement/
2013-
05-
08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-
8mai-
2013">prisutdelingen
860 hos DIFI
09:
00 til
12:
00</a
>. Konkurransen blir hard. Det meldes at
861 38 apper og
50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
862 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
863 hjemmebanen.
</p
>
868 <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen
</title>
869 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</link>
870 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</guid>
871 <pubDate>Wed,
13 Mar
2013 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
872 <description><p
>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
873 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> sendt ut
874 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000054.html
">følgende
875 epost
</a
> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
876 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
877 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
878 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-styremedlem, og mener den
879 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
880 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
881 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000061.html
">avtale
882 med Erik
</a
>.
</p
>
884 <p
><blockquote
>
885 <p
>Til Frikanalens støttespillere
</p
>
887 <p
>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
888 sendinger siden
2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
889 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
890 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
891 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
892 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
893 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
894 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
895 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.
</p
>
897 <p
>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
898 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
899 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
900 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
901 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
902 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
903 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
904 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
905 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
906 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi
& NRK sikret
907 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
908 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV
'er) i HD samt at
909 TV
'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
910 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
911 avviklingen av deres innslag.
</p
>
913 <p
>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
914 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
915 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
916 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
917 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
918 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
919 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
920 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
921 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
922 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
923 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
924 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
925 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
926 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
927 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
928 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
929 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
930 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
931 mobile enheter og hybrid TV.
</p
>
933 <p
>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
934 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
935 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
936 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV
'ene.
</p
>
938 <p
>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
939 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
940 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
941 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.
</p
>
943 <p
>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
944 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
945 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
946 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
947 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/guide/
">http://beta.frikanalen.tv/guide/
</a
>
949 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/video/
">http://beta.frikanalen.tv/video/
</a
>. Kom
950 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
951 Bruheim: grolgh (at) gmail.com
</p
>
953 <p
>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
954 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
955 dagsaktuelt innhold.
</p
>
957 <p
>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
958 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
959 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
960 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
961 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
962 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
963 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.
</p
>
965 <p
>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
966 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
967 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
968 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
969 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
970 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
971 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
972 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
973 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
974 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
975 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
976 mye som skal til for å klare videre drift, kun
0,
5 mill. pr år.
</p
>
978 <p
>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
979 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
980 gjennom
5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
981 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).
</p
>
983 <p
>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
984 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca.
5 millioner
985 kroner (når over
2/
3 av Norges befolkning).
</p
>
987 <p
>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
988 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
989 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
990 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
991 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
992 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
993 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.
</p
>
995 <p
>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
996 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
997 utviklere er i kopifeltet).
</p
>
999 <p
>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
1000 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
1001 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
1002 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
1003 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
1004 søknad/spons innen det.
</p
>
1006 <p
>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på
1 mill. pr år. Med det
1007 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
1008 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:
</p
>
1010 <p
><a href=
"https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0</a
></p
>
1012 <p
>Med vennlig hilsen
1013 <br
>Styret i Frikanalen
</p
>
1014 </blockquote
></p
>
1016 <p
>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
1017 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
1018 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
1019 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
1020 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
1021 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
1022 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
1023 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.
</p
>
1025 <p
><strong
>Update
2013-
03-
13 13:
00</strong
>: Epostlistelenkene
1026 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
1027 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
1028 oppfordring fra Frikanalen-styret.
</p
>
1033 <title>Frikanalen - Complete TV station organised using the web
</title>
1034 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html
</link>
1035 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html
</guid>
1036 <pubDate>Sun,
3 Mar
2013 07:
15:
00 +
0100</pubDate>
1037 <description><p
>Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
1038 broadcast them on the air? Using free software? With video on demand
1040 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">free and
1041 open standards
</a
>? Included a web based video stream as well? And
1042 administrate it all in your web browser from anywhere in the world? A
1043 few years now the Norwegian public access TV-channel
1044 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> have been building a
1045 system to do just this. The source code for the solution is licensed
1046 using the GNU LGPL, and
1047 <a href=
"http://github.com/Frikanalen
">available from github
</a
>.
</p
>
1049 <p
>The idea is simple. You upload a video file over the web, and
1050 attach meta information to the file. You select a time slot in the
1051 program schedule, and when the time come it is played on the air and
1052 in the web stream. It is also made available in a video on demand
1053 solution for anyone to see it also outside its scheduled time. All
1054 you need to run a TV station - using your web browser.
</p
>
1056 <p
>There are several parts to this web based solution. I
'll mention
1057 the three most important ones. The first part is the database of
1058 videos and the schedule. This is written in Django and include a REST
1059 API. The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
1060 PostgreSQL. At the moment this system can be tested on
1061 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/
">beta.frikanalen.tv
</a
>. The
1062 second part is the video playout, taking the schedule information from
1063 the database and providing a video stream to broadcast. This is done
1064 using
<a href=
"http://www.casparcg.com/
">CasparCG from SVT
</a
> and
1065 <a href=
"http://www.mltframework.org/
">Media Lovin
' Toolkit
</a
>. Video
1066 signal distribution is handled using
1067 <a href=
"http://www.ob-encoder.com/
">Open Broadcast Encoder
</a
>. The
1068 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
1069 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
1070 on demand. It is still very much work in progress, so it is not yet
1071 decided what it will end up using. Note that the source of the latter
1072 two parts are not yet pushed to github. The lead author want to clean
1073 them up a bit more first.
</p
>
1075 <p
>The development is coordinated on the
1076 <a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23frikanalen
">#frikanalen IRC
1077 channel
</a
> (irc.freenode.net), and discussed on
1078 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen
">the
1079 frikanalen mailing list
</a
>. The lead developer is Benjamin Bruheim
1080 (phed on IRC). Anyone is welcome to participate in the
1081 development.
</p
>
1086 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden
2008</title>
1087 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</link>
1088 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</guid>
1089 <pubDate>Mon,
11 Feb
2013 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
1090 <description><p
>For et halvt år siden
1091 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">satte
1092 jeg opp et system for å lage en database
</a
> med informasjon om
1093 offentlige anbud fra
<a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> ved
1094 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">hjelp av
1095 Scraperwiki
</a
>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
1096 data helt tilbake til
2008. Her er litt statistikk over
1097 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishmonth%
20order%
20by%
20publishmonth%
20desc
">antall
1098 anbud publisert hver måned
</a
>:
</p
>
1100 <p
><table border=
"1">
1101 <tr
> <th
>Publiseringsmåned
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
1102 <tr
> <td
>2013-
01</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
1103 <tr
> <td
>2012-
12</td
> <td
>756</td
> </tr
>
1104 <tr
> <td
>2012-
11</td
> <td
>979</td
> </tr
>
1105 <tr
> <td
>2012-
10</td
> <td
>1093</td
> </tr
>
1106 <tr
> <td
>2012-
09</td
> <td
>1023</td
> </tr
>
1107 <tr
> <td
>2012-
08</td
> <td
>951</td
> </tr
>
1108 <tr
> <td
>2012-
07</td
> <td
>1103</td
> </tr
>
1109 <tr
> <td
>2012-
06</td
> <td
>1334</td
> </tr
>
1110 <tr
> <td
>2012-
05</td
> <td
>1435</td
> </tr
>
1111 <tr
> <td
>2012-
04</td
> <td
>1169</td
> </tr
>
1112 <tr
> <td
>2012-
03</td
> <td
>1573</td
> </tr
>
1113 <tr
> <td
>2012-
02</td
> <td
>1335</td
> </tr
>
1114 <tr
> <td
>2012-
01</td
> <td
>1147</td
> </tr
>
1115 <tr
> <td
>2011-
12</td
> <td
>1045</td
> </tr
>
1116 <tr
> <td
>2011-
11</td
> <td
>1114</td
> </tr
>
1117 <tr
> <td
>2011-
10</td
> <td
>1230</td
> </tr
>
1118 <tr
> <td
>2011-
09</td
> <td
>1165</td
> </tr
>
1119 <tr
> <td
>2011-
08</td
> <td
>966</td
> </tr
>
1120 <tr
> <td
>2011-
07</td
> <td
>1148</td
> </tr
>
1121 <tr
> <td
>2011-
06</td
> <td
>1410</td
> </tr
>
1122 <tr
> <td
>2011-
05</td
> <td
>1536</td
> </tr
>
1123 <tr
> <td
>2011-
04</td
> <td
>1350</td
> </tr
>
1124 <tr
> <td
>2011-
03</td
> <td
>1574</td
> </tr
>
1125 <tr
> <td
>2011-
02</td
> <td
>1370</td
> </tr
>
1126 <tr
> <td
>2011-
01</td
> <td
>1049</td
> </tr
>
1127 <tr
> <td
>2010-
12</td
> <td
>992</td
> </tr
>
1128 <tr
> <td
>2010-
11</td
> <td
>1089</td
> </tr
>
1129 <tr
> <td
>2010-
10</td
> <td
>1110</td
> </tr
>
1130 <tr
> <td
>2010-
09</td
> <td
>1132</td
> </tr
>
1131 <tr
> <td
>2010-
08</td
> <td
>883</td
> </tr
>
1132 <tr
> <td
>2010-
07</td
> <td
>1126</td
> </tr
>
1133 <tr
> <td
>2010-
06</td
> <td
>1440</td
> </tr
>
1134 <tr
> <td
>2010-
05</td
> <td
>1236</td
> </tr
>
1135 <tr
> <td
>2010-
04</td
> <td
>1249</td
> </tr
>
1136 <tr
> <td
>2010-
03</td
> <td
>1556</td
> </tr
>
1137 <tr
> <td
>2010-
02</td
> <td
>1256</td
> </tr
>
1138 <tr
> <td
>2010-
01</td
> <td
>1140</td
> </tr
>
1139 <tr
> <td
>2009-
12</td
> <td
>1013</td
> </tr
>
1140 <tr
> <td
>2009-
11</td
> <td
>1220</td
> </tr
>
1141 <tr
> <td
>2009-
10</td
> <td
>1320</td
> </tr
>
1142 <tr
> <td
>2009-
09</td
> <td
>1294</td
> </tr
>
1143 <tr
> <td
>2009-
08</td
> <td
>953</td
> </tr
>
1144 <tr
> <td
>2009-
07</td
> <td
>1162</td
> </tr
>
1145 <tr
> <td
>2009-
06</td
> <td
>1605</td
> </tr
>
1146 <tr
> <td
>2009-
05</td
> <td
>1568</td
> </tr
>
1147 <tr
> <td
>2009-
04</td
> <td
>1522</td
> </tr
>
1148 <tr
> <td
>2009-
03</td
> <td
>1599</td
> </tr
>
1149 <tr
> <td
>2009-
02</td
> <td
>1376</td
> </tr
>
1150 <tr
> <td
>2009-
01</td
> <td
>1080</td
> </tr
>
1151 <tr
> <td
>2008-
12</td
> <td
>1028</td
> </tr
>
1152 <tr
> <td
>2008-
11</td
> <td
>949</td
> </tr
>
1153 <tr
> <td
>2008-
10</td
> <td
>1047</td
> </tr
>
1154 <tr
> <td
>2008-
09</td
> <td
>965</td
> </tr
>
1155 <tr
> <td
>2008-
08</td
> <td
>725</td
> </tr
>
1156 <tr
> <td
>2008-
07</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
1157 <tr
> <td
>2008-
06</td
> <td
>1304</td
> </tr
>
1158 <tr
> <td
>2008-
05</td
> <td
>323</td
> </tr
>
1159 </table
></p
>
1161 <p
>Her er tilsvarende
1162 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishyear%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishyear%
20order%
20by%
20publishyear%
20desc
">tall
1163 per år
</a
>, som viser en liten nedgang i antall anbud:
</p
>
1165 <table border=
"1">
1166 <tr
> <th
>Publiseringsår
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
1167 <tr
> <td
>2012</td
> <td
>13898</td
> </tr
>
1168 <tr
> <td
>2011</td
> <td
>14957</td
> </tr
>
1169 <tr
> <td
>2010</td
> <td
>14209</td
> </tr
>
1170 <tr
> <td
>2009</td
> <td
>15712</td
> </tr
>
1171 <tr
> <td
>2008</td
> <td
>7356</td
> </tr
>
1172 </table
></p
>
1174 <p
>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
1175 lenken for oppdaterte tall.
</p
>
1180 <title>Ledger - double-entry accounting using text based storage format
</title>
1181 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html
</link>
1182 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html
</guid>
1183 <pubDate>Tue,
18 Dec
2012 23:
30:
00 +
0100</pubDate>
1184 <description><p
>A few days ago I came across
1185 <a href=
"http://joeyh.name/blog/entry/hledger/
">a blog post from Joey
1186 Hess
</a
> describing
<a href=
"http://ledger-cli.org/
">ledger
</a
> and
1187 hledger, a text based system for double-entry accounting. I found it
1188 interesting, as I am involved with several organizations where
1189 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
1190 the different web based systems we use. I find it hard to find what I
1191 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
1192 the systems. Ledger seem different. The accounting data is kept in
1193 text files that can be stored in a version control system, and there
1195 are at least
<a href=
"https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports
">five
1196 different implementations
</a
> able to read the format. An example
1197 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
1198 generate entries based on CVS files fetched from the bank:
</p
>
1200 <blockquote
><pre
>
1201 2004-
05-
27 Book Store
1202 Expenses:Books $
20.00
1204 </pre
></blockquote
>
1206 <p
>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
1207 look for others using it. I found blog posts from
1208 <a href=
"http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/
">Christine
1210 <a href=
"http://bugsplat.info/
2010-
05-
23-keeping-finances-with-ledger.html
">Pete
1212 <a href=
"http://blog.andrewcantino.com/blog/
2010/
11/
06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/
">Andrew
1213 Cantino
</a
> and
1214 <a href=
"http://blog.iphoting.com/blog/
2012/
11/
29/command-line-double-entry-accounting/
">Ronald
1215 Ip
</a
> describing how they use it, as well as a post from
1216 <a href=
"https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo
">Bradley
1217 M. Kuhn
</a
> at the Software Freedom Conservancy. All seemed like good
1218 recommendations fitting my need.
</p
>
1220 <p
>The
<a href=
"http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html
">ledger
</a
>
1221 package is available in Debian Squeeze, while the
1222 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html
">hledger
</a
>
1223 package only is available in Debian Sid. As I use Squeeze, ledger
1224 seemed the best choice to get started.
</p
>
1226 <p
>To get some real data to test on, I wrote a
1227 <a href=
"http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger
">web scraper
</a
> for
1228 <a href=
"http://www.lodo.no/
">LODO
</a
>, the accounting system used by
1229 the
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> association, and started to
1230 play with the data set. I
'm not really deeply into accounting, but I
1231 am able to get a simple balance and accounting status for example
1232 using the
"<tt
>ledger balance
</tt
>" command. But I will have to
1233 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
1234 for the organisations I am involved in.
</p
>
1239 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
1240 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
1241 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
1242 <pubDate>Mon,
5 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
1243 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
1245 <p
>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
1246 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
59 kommuner
1247 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
1248 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
1249 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1250 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1251 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1252 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1253 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1254 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1255 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
1256 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
1257 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1258 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
1259 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
1261 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1262 brukere av FiksGataMi? Se
1263 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
1264 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
1266 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
1267 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
1272 <title>Ode til Frikanalen...
</title>
1273 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</link>
1274 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</guid>
1275 <pubDate>Fri,
2 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
1276 <description><p
>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> til at
1277 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> ble
1278 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">tilgjengelig
1279 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a
>. Bakgrunnen var at
1280 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
1281 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
1282 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
1283 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
1284 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
1285 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
1286 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
1287 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
1288 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
1289 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
1290 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
1291 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
1292 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
1293 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
1294 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
1295 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
1296 kanalens begrensede midler.
</p
>
1298 <p
>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
1299 til Frikanalen. Mens det i
1300 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf
">statsbudsjettet
1301 for
2012</a
> sto følgende (side
55):
</p
>
1305 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
1306 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
1307 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
1308 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
1309 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
1310 i forbindelse med valg.
1314 <p
>Så har kulturdepartementet
1315 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-
2012/Frikanalen
">kuttet
1316 all støtte for
2013</a
>:
</p
>
1320 <p
>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p
>
1321 <p
>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p
>
1323 <p
>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
1324 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
1325 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
1326 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p
>
1328 <p
>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
1329 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
1330 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
1331 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p
>
1335 <p
>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
1336 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
1337 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
1338 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p
>
1340 <p
>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
1341 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
1342 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html
">det Stortinget
1343 skrev
</a
> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
1344 annet om «åpne kanaler»:
</p
>
1348 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
1349 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
1350 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
1351 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
1352 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
1353 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
1354 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
1355 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
1356 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
1357 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
1358 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
1361 <p
>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
1362 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
1363 «
<a href=
"http://voxpublica.no/
2007/
03/hvor-apen-blir-frikanalen/
">Hvor
1364 åpen blir “Frikanalen”?
</a
>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
1365 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
1366 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p
>
1371 <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick
</title>
1372 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html
</link>
1373 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html
</guid>
1374 <pubDate>Fri,
26 Oct
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
1375 <description><p
>I work at the
<a href=
"http://www.uio.no/
">University of Oslo
</a
>
1376 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
1377 all over the place. I am also a member (and currently leader) of
1378 <a href=
"http://www.nuug.no/
">the NUUG association
</a
>, which in turn
1379 make me a member of
<a href=
"http://www.usenix.org/
">USENIX
</a
>. NUUG
1380 is an member organisation for us in Norway interested in free
1381 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
1382 is a US based member organisation with similar targets. And thanks to
1383 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
1384 <a href=
"https://www.usenix.org/publications/login
">;login:
</a
> in the
1385 mail several times a year. The magazine is great, and I read most of
1386 it every time.
</p
>
1388 <p
>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
1389 article by
<a href=
"http://www.skendric.com/
">Stuart Kendrick
</a
> from
1390 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
1391 "<a href=
"https://www.usenix.org/publications/login/october-
2012-volume-
37-number-
5/what-takes-us-down
">What
1392 Takes Us Down
</a
>" (longer version also
1393 <a href=
"http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/
2012-
06-
30/What-Takes-Us-Down.pdf
">available
1394 from his own site
</a
>), where he report what he found when he
1395 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
1396 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
1397 etc etc. The article is a good read to get some empirical data on
1398 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
1399 me was the kind of reporting they had put in place since
2000.
<p
>
1401 <p
>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
1402 standardised messages to this list when a outage was planned or when
1403 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
1404 assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the
1405 article: First the unplanned outage:
1407 <blockquote
><pre
>
1408 Subject: Exchange
2003 Cluster Issues
1409 Severity: Critical (Unplanned)
1410 Start: Monday, May
7,
2012,
11:
58
1411 End: Monday, May
7,
2012,
12:
38
1412 Duration:
40 minutes
1413 Scope: Exchange
2003
1414 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
1417 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
1418 access e-mail. Zimbra users were unaffected.
1420 </pre
></blockquote
>
1422 Next the planned outage:
1424 <blockquote
><pre
>
1425 Subject: H Building Switch Upgrades
1426 Severity: Major (Planned)
1427 Start: Saturday, June
16,
2012,
06:
00
1428 End: Saturday, June
16,
2012,
16:
00
1431 Description: Currently, Catalyst
4006s provide
10/
100 Ethernet to end-
1432 stations. We will replace these with newer Catalyst
1434 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
1435 this work. Afterward, they will have gigabit
1438 </pre
></blockquote
>
1440 <p
>He notes in his article that the date formats and other fields have
1441 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
1442 into a database for further analysis, and I would have used ISO
8601
1443 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
1444 people to write
'2012-
06-
16 06:
00 +
0000' instead of the start time
1445 format listed above). There are also other issues with the format
1446 that could be improved, read the article for the details.
</p
>
1448 <p
>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
1449 good idea that I would like to get it implemented here at the
1450 university too. We do register
1451 <a href=
"http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/
">planned
1452 changes and outages in a calendar
</a
>, and report the to a mailing
1453 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
1454 report to the same location for unplanned outages. Perhaps something
1455 for other sites to consider too?
</p
>
1460 <title>NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</title>
1461 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</link>
1462 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</guid>
1463 <pubDate>Wed,
10 Oct
2012 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
1464 <description><p
>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1465 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2012-October/
000505.html
">annonsert
1466 spørreundersøkelse
</a
> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
1467 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1468 har endret seg siden da.
</p
>
1470 <p
>Alle kan delta.
1471 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/
45826.html
">Skjemaet
</a
> har
1472 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p
>
1477 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
1478 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
1479 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
1480 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
1481 <description><p
>Som jeg
1482 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
1483 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1484 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1485 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1486 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
1488 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
1489 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
1490 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
1491 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
1492 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1498 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</title>
1499 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</link>
1500 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</guid>
1501 <pubDate>Tue,
11 Sep
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
1502 <description><p
>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
1504 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
1505 skrev en høringsuttalelse
</a
> (som EFN endte opp med å støtte), som
1506 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
1507 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
1508 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé
</a
>
1509 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
1510 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
1511 kan ha valg over Internet.
</p
>
1513 <p
>Innlegget i BT forteller at det skal være et
1514 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
1515 om evalueringen av e-valgforsøket
</a
> på Litteraturhuset i morgen
1516 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
1517 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
1518 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p
>
1520 <p
>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
1521 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
1522 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p
>
1525 <p
><strong
>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
1526 stemmegivning
</strong
></p
>
1528 <p
>Petter Reinholdtsen
1529 <br
>Leder i foreningen NUUG
1530 <br
>2006-
09-
30</p
>
1532 <p
>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1533 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1534 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1535 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
1536 Naggum og Håvard Fosseng.
</p
>
1538 <p
>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
1539 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
1540 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i
"Design and Implementation
1541 of a Security-Conscious Electronic Polling System
", som oppsummerer
1542 hvilke egenskaper som er viktige:
</p
>
1546 <li
>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
1547 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
1548 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
1549 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
1550 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
1551 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
1552 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
1553 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li
>
1555 <li
>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
1556 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
1559 <li
>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1560 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1561 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1562 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1563 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1566 <li
>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1567 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li
>
1571 <p
>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1572 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p
>
1574 <p
>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1575 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1576 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1577 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1578 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1579 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1580 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1581 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1582 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1583 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1584 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1585 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1586 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1587 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1588 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1589 kontrolleres på nytt.
</p
>
1591 <p
>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
1592 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
1593 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
1594 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
1595 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
1596 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
1597 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
1598 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
1599 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
1600 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
1601 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
1602 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
1603 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
1604 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
1605 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
1606 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
1607 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
1608 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
1609 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
1610 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
1611 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
1612 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
1614 <p
><strong
>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
1616 <p
>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
1617 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
1618 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
1619 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
1620 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
1621 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
1622 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
1623 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
1624 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
1625 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
1626 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
1627 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p
>
1629 <p
>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
1630 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
1631 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
1632 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
1633 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p
>
1635 <p
><strong
>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
1637 <p
>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
1638 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
1639 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
1640 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
1641 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
1642 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
1643 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
1644 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
1645 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
1648 <p
>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
1649 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
1650 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
1651 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
1652 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
1653 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
1654 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
1655 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
1656 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
1657 problemene.
</p
>
1659 <p
><strong
>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong
></p
>
1661 <p
>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
1662 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
1663 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
1664 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
1665 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
1666 fri programvare.
</p
>
1668 <p
>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
1669 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
1670 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
1671 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
1672 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
1673 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
1674 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
1675 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
1676 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
1677 et fri programvaresystem.
</p
>
1679 <p
>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
1680 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
1681 bør vurderes nøye.
</p
>
1683 <p
>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
1684 "brannmuren er selv immun mot inntrengning
". Dette er ikke riktig. Det
1685 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
1686 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
1687 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
1688 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
1689 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
1690 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
1691 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
1692 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
1693 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
1694 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
1695 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
1696 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
1697 trafikk som den første ikke tar høyde for.
1699 <p
>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
1700 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
1701 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
1702 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
1703 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
1704 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p
>
1706 <p
>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
1707 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
1708 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
1709 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p
>
1711 <p
>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
1712 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
1713 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
1714 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
1715 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
1716 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
1717 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
1718 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
1719 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
1720 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
1721 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
1722 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
1723 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
1724 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p
>
1726 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
1730 <li
>Cranor, L.F. og Cytron, R.K.,
"Design and Implementation of a
1731 Security-Conscious Electronic Polling System
" Washington University
1732 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
1733 <a href=
"http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</a
></li
>
1735 <li
>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
1737 <a href=
"http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</a
></li
>
1739 <li
>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
1740 <a href=
"http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
">http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</a
></li
>
1742 <li
>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
1743 vha. elektroniske valgsystemer
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">http://www.blackboxvoting.org/
</a
></li
>
1745 <li
>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
1746 elektroniske valgsystemer må være
1747 etterprøvbare.
<a href=
"http://www.verifiedvoting.org/
">http://www.verifiedvoting.org/
</a
></li
>
1749 <li
>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
1750 elektronisk stemmegivingssystem
1751 <a href=
"http://bluescreen.sourceforge.net/
">http://bluescreen.sourceforge.net/
</a
></li
>
1753 <li
>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
1754 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</a
></li
>
1756 <li
>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
1757 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
1758 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
1759 <a href=
"http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
">http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</a
></li
>
1761 <li
>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
1762 <a href=
"http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
">http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</a
></li
>
1764 <li
>Styreframlegg om elektronisk votering ved
1765 UiO.
<a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
</a
>
1766 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
</a
>
1767 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</a
></li
>
1769 <li
>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
1770 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
1771 <a href=
"http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</a
></li
>
1773 <li
>NUUG - Norwegian Unix User Group
1774 <a href=
"http://www.nuug.no/
">http://www.nuug.no/
</a
></li
>
1776 <li
>EFN - Elektronisk forpost Norge
1777 <a href=
"http://www.efn.no/
">http://www.efn.no/
</a
></li
>
1782 <p
>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
1783 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
1784 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
1785 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">NUUGs
1786 wikiside om høringen
</a
> med aktuelle og interessante referanser og
1787 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p
>
1792 <title>OOXML og standardisering
</title>
1793 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
1794 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
1795 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
1796 <description><p
>DIFI har
1797 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
1798 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
1799 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
1800 OOXML. I den anledning minnes jeg
1801 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
1802 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
1803 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
1804 frie og åpne standarder.
</p
>
1806 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
1807 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
1808 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
1809 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
1810 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
1811 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
1812 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
1813 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
1815 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
1816 kommentaren er oppdatert) i følge
1817 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
1818 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
1819 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
1820 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
1822 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
1823 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
1824 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
1825 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
1826 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
1827 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
1828 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
1829 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
1830 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
1835 <title>Free Culture in Norwegian -
5 chapters done,
74 percent left to do
</title>
1836 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html
</link>
1837 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html
</guid>
1838 <pubDate>Sat,
21 Jul
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
1839 <description><p
>I reported earlier that I am working on
1840 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">a
1841 norwegian version
</a
> of the book
1842 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> by Lawrence Lessig.
1843 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
1844 Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a
1845 PDF and EPUB version of this book are available from
1846 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">github
</a
>.
</p
>
1848 <p
>I am happy to report that the draft for the first two chapters
1849 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
1850 completely translated. This completes
26 percent of the number of
1851 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus
74
1852 percent left to translate. A graph of the progress is present at the
1853 bottom of the github project page. There is still room for more
1854 contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if
1855 you got time and are willing to help make this book make it to
1858 <p
>The book translation framework could also be a good basis for other
1859 translations, if you want the book to be available in your
1865 <title>Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig
</title>
1866 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html
</link>
1867 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html
</guid>
1868 <pubDate>Mon,
16 Jul
2012 22:
50:
00 +
0200</pubDate>
1869 <description><p
>I am currently working on a
1870 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">project
1871 to translate
</a
> the book
1872 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> by Lawrence Lessig
1873 to Norwegian. And the source we base our translation on is the
1874 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook
">docbook
</a
> version, to
1875 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
1876 this to work well the docbook source document need to be properly
1877 tagged. The source files of this project is available from
1878 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">github
</a
>.
</p
>
1880 <p
>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
1881 no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a
1882 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
1883 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
1884 for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a
1885 well tagged English version (our source document), and make it a lot
1886 easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want
1887 to help, please get in touch with me or fork the github project and
1888 send pull requests with fixes. :)
</p
>
1893 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
1894 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
1895 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
1896 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
1897 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
1898 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
1899 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
1900 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
1901 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
1902 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
1903 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
1904 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
1905 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
1906 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
1907 oversettelse.
</p
>
1909 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
1910 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
1911 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
1912 "fri bar
"».
</p
>
1914 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
1916 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
1917 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
1918 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
1919 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
1924 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
1925 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
1926 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
1927 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
1928 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
1929 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
1930 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
1931 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
1932 representanter fikk en norsk utgave av boken
1933 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
1934 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
1935 prioritere utvikling i
1936 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
1937 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
1938 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
1939 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
1940 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
1941 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
1942 i debatten.
</p
>
1944 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
1945 trykking med en av de mange
1946 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
1947 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
1948 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
1949 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
1950 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
1951 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
1953 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
1954 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
1955 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
1956 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
1957 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
1959 <p
>Jeg har satt opp
1960 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
1961 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
1962 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
1963 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
1964 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
1965 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
1966 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
1967 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
1968 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
1969 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
1970 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
1971 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
1972 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
1973 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
1974 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
1975 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
1977 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
1978 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
1979 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
1980 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
1981 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
1982 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
1983 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
1984 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
1985 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
1986 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
1988 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
1989 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
1990 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
1995 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
1996 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
1997 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
1998 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
1999 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2000 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
2001 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
2002 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
2003 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
2004 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
2005 Postjournal
</a
>.
2006 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
2007 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
2008 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
2010 <table border=
"1">
2011 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
2012 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
2013 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
2014 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
2015 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
2016 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
2017 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
2018 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
2019 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
2020 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
2021 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
2024 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2025 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2026 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
2027 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2028 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
2030 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
2032 <p
><blockquote
>
2033 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2034 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
2036 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2037 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2038 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2039 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
2043 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2044 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
2046 <p
>Hei
</p
>
2048 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2049 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2050 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2051 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
2052 </blockquote
></p
>
2054 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
2055 <p
><blockquote
>
2056 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2057 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
2059 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2060 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2061 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2062 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
2063 leveringfrekvens?
</p
>
2066 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2067 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
2069 <p
>Hei!
</p
>
2071 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
2072 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
2073 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2074 leveringsfrekvens.
</p
>
2075 </blockquote
></p
>
2077 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
2078 <p
><blockquote
>
2079 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2080 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
2082 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2083 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2084 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
2085 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2086 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
2090 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2091 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
2093 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
2094 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2095 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2096 gikk tapt.
</p
>
2098 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
2101 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2102 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
2104 <p
>Hei!
</p
>
2106 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2107 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2108 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
2109 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2110 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2111 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2112 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2113 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
2114 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2115 plass de manglende journalene.
</p
>
2117 </blockquote
></p
>
2120 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
2121 <p
><blockquote
>
2122 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2123 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
2125 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
2126 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2127 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
2128 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
2129 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
2133 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2134 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
2136 <p
>Hei,
</p
>
2138 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
2139 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
2140 </blockquote
></p
>
2142 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
2143 <p
><blockquote
>
2144 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
2145 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
2148 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
2149 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2150 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2151 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
2152 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
2153 leveringfrekvens?
</p
>
2157 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
2158 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
2160 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
2162 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
2164 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2165 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2166 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
2168 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2169 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2170 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2171 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2172 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
2174 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
2175 </blockquote
></p
>
2177 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2178 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2179 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2180 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
2185 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
2186 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
2187 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
2188 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
2189 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
2190 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
2191 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
2193 <p
><blockquote
>
2194 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
2195 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
2196 <br
>To: Petter Reinholdtsen
2197 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
2198 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
2199 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
2201 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
2202 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
2203 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
2205 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
2206 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
2207 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
2208 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
2209 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
2210 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
2211 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
2212 konsesjonen.
</p
>
2214 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
2215 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
2216 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
2217 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
2219 <p
>Mvh
</p
>
2221 <p
>Arve Lindboe
</p
>
2224 <br
>Medietilsynet
</p
>
2225 </blockquote
></p
>
2227 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
2228 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
2233 <title>Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?
</title>
2234 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html
</link>
2235 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html
</guid>
2236 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 23:
30:
00 +
0200</pubDate>
2237 <description><p
>In the NUUG
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>
2238 project (Norwegian version of
2239 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
> from
2240 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
>), we have discovered
2241 a problem with the municipalities using
2242 <a href=
"http://www.zimbra.com/
">Zimbra
</a
>. When FiksGataMi send a
2243 problem report to the government, the email From: address is set to
2244 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
2245 is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make
2246 sure the municipality send any replies to the person reporting the
2247 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
2248 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
2249 Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
2250 send an automatic reply to report that the message has been received,
2251 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
2252 the From: header.
</p
>
2254 <p
>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
2255 request-tracker instance instead of to the person reporting the
2256 problem. We can not really change the envelope sender address, as
2257 this would make it impossible for us to discover when there are
2258 problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in
2259 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
2260 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
2261 behaviour.
</p
>
2263 <p
>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
2264 to the specification in RFC
3834, which recommend that vacation
2265 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
2266 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
2267 differently. Anyone know? Please let us know at
2268 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
2269 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
2274 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
2275 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
2276 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
2277 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
2278 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
2279 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
2280 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
2281 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
2282 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
2283 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
2285 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
2286 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
2287 som er basert på Silverlight.
</p
>
2289 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
2290 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
2291 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
2292 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
2293 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
2294 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
2295 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
2296 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
2297 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
2300 <p
><blockquote
>
2302 <p
>From: Petter Reinholdtsen
2303 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
2304 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
2305 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
2306 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
2308 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
2309 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
2310 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
2311 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
2312 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
2315 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
2317 <p
><blockquote
>
2318 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
2319 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
2320 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
2321 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
2322 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
2323 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
2324 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
2325 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
2326 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
2327 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
2328 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
2329 vil gjelde fram til midten av
2010.
2330 </blockquote
></p
>
2332 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
2333 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
2334 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
2335 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
2336 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
2339 <br
>Vennlig hilsen
2340 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
2341 </blockquote
></p
>
2343 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
2344 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
2346 <p
><blockquote
>
2347 <p
>From: post (at) rikstv.no
2348 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2349 <br
>To: Petter Reinholdtsen
2350 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
2352 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
2354 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
2355 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
2356 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
2357 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
2359 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
2360 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2361 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
2362 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
2364 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2365 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
2367 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
2369 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
2371 <p
>Med vennlig hilsen
2372 <br
>Thomas Eikeland
2374 <br
>Kundeservice
2375 <br
>Telefonnummer:
09595
2376 <br
>www.rikstv.no
</p
>
2377 </blockquote
></p
>
2379 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
2380 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
2382 <p
><blockquote
>
2383 <p
>From: Petter Reinholdtsen
2384 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2385 <br
>To: post (at) rikstv.no
2386 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
2388 <p
>[Thomas Eikeland]
2389 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
2391 <p
>Takk for svaret.
</p
>
2393 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
2394 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
2395 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
2396 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
2397 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
2399 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
2400 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
2404 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
2405 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
2406 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
2410 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
2411 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2412 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
2413 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
2415 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2416 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
2418 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
2419 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
2420 etter
2010.
</p
>
2423 <br
>Vennlig hilsen
2424 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
2425 </blockquote
></p
>
2427 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
2429 <p
><blockquote
>
2430 <p
>From: Arthur Garnes
2431 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
2432 <br
>To: Petter Reinholdtsen
2433 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
2435 <p
>Hei,
</p
>
2437 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
2438 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
2440 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
2441 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
2442 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
2443 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
2444 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
2445 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
2446 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
2447 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
2448 kostnadene.
</p
>
2450 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
2453 <p
>Med vennlig hilsen
2454 <br
>Arthur Garnes
2455 <br
>Product Manager
</p
>
2457 <p
>Mobil: +
47 98234224
2458 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
2460 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
2461 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
2463 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
2465 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
2466 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
2467 it contains is confidential and intended only for the right
2468 addressee.
</p
>
2469 </blockquote
></p
>
2471 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
2477 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
2478 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
2479 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
2480 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
2481 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
2482 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
2483 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
2484 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
2485 for hele teksten.
</p
>
2487 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
2489 <p
><blockquote
>
2490 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
2492 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
2493 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
2494 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
2495 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
2496 hele offentlig sektor i
2497 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
2498 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
2499 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
2500 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
2501 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
2502 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
2504 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
2505 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
2506 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
2507 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
2508 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
2509 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
2510 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
2511 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
2512 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
2513 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
2514 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
2515 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
2516 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
2519 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
2520 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
2522 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
2523 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
2524 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
2525 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
2526 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
2527 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
2528 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
2529 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
2530 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
2531 </blockquote
></p
>
2533 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
2534 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
2535 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
2536 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
2538 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
2539 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
2540 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
2541 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
2547 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
2548 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
2549 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
2550 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
2551 <description><p
>Den norske
2552 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
2553 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
2554 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
2555 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
2556 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
2557 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
2558 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
2559 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
2560 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
2561 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
2562 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
2563 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
2564 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
2565 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
2566 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
2567 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
2568 forespørsel.
</p
>
2570 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
2571 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
2572 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
2573 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
2574 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
2575 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
2576 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
2577 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
2578 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
2579 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
2580 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
2581 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
2582 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
2583 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
2584 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
2585 stor grad ikke skjer.
</p
>
2587 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
2588 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
2589 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
2590 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
2591 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
2592 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
2593 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
2594 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
2595 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
2596 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
2597 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
2598 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
2599 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
2600 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
2601 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
2602 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
2603 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
2604 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
2605 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
2607 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
2608 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
2609 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
2610 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
2611 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
2612 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
2613 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
2614 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
2616 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
2617 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
2618 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
2619 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
2620 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
2621 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
2622 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
2623 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
2624 trengs det programører. :)
</p
>
2626 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
2627 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
2628 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
2629 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
2630 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
2635 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
2636 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
2637 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
2638 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
2639 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
2640 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
2641 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
2642 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
2643 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
2645 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
2646 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
2647 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
2648 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
2649 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
2650 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
2651 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
2652 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
2654 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
2655 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
2656 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
2657 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
2659 <p
><blockquote
>
2661 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
2663 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
2664 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
2665 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
2666 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
2667 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
2669 </blockquote
></p
>
2671 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
2672 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
2673 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
2674 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
2675 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
2676 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
2677 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
2682 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
2683 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
2684 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
2685 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
2686 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
2687 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
2688 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
2689 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
2690 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
2691 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
2694 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
2695 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
2696 opp
</a
> ved hjelp av
2697 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
2698 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
2699 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
2701 <p
><table border=
"1">
2702 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
2703 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
2704 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
2705 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
2706 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
2707 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
2708 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
2709 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
2710 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
2711 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
2712 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
2713 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
2714 </table
></p
>
2716 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
2717 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
2718 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
2719 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
2720 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
2721 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
2723 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
2724 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
2726 <p
><table border=
"1">
2728 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
2729 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
2730 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
2731 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
2732 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
2733 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
2734 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
2735 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2736 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
2737 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2738 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2739 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2740 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2741 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2742 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2744 </table
></p
>
2746 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
2747 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
2748 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
2749 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
2751 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
2752 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
2753 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
2754 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
2759 <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status
</title>
2760 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html
</link>
2761 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html
</guid>
2762 <pubDate>Wed,
6 Jun
2012 23:
15:
00 +
0200</pubDate>
2763 <description><p
>A few days ago
2764 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html
">I
2765 reported how to get
</a
> the support status out of Dell using an
2766 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
2767 <a href=
"http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/
2012-February/
045959.html
">discovered
2768 by Daniel De Marco in february
</a
>. Combined with my web scraping
2769 code for HP, Dell and IBM
2770 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
">from
2771 2009</a
>, I got inspired and wrote
2772 <a href=
"https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/
">a
2773 web service
</a
> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
2774 support status and get a machine readable result back.
</p
>
2776 <p
>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
2779 <blockquote
><pre
>
2780 % GET
<a href=
"https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json
&vendor=Dell
&servicetag=
2v1xwn1
">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json
&vendor=Dell
&servicetag=
2v1xwn1
</a
>
2781 supportstatus({
"servicetag
":
"2v1xwn1
",
"warrantyend
":
"2013-
11-
24",
"shipped
":
"2010-
11-
24",
"scrapestamputc
":
"2012-
06-
06T20:
26:
56.965847",
"scrapedurl
":
"http://
143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL
",
"vendor
":
"Dell
",
"productid
":
""})
2783 </pre
></blockquote
>
2785 <p
>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
2786 support for other vendors. The python source is available on
2787 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.
</p
>
2792 <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status
</title>
2793 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html
</link>
2794 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html
</guid>
2795 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
2796 <description><p
>A few years ago I wrote
2797 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
">how
2798 to extract support status
</a
> for your Dell and HP servers. Recently
2799 I have learned from colleges here at the
2800 <a href=
"http://www.uio.no/
">University of Oslo
</a
> that Dell have
2801 made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given
2802 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
2803 readable information about the support status. This perl code
2804 demonstrate how to do it:
</p
>
2806 <p
><pre
>
2811 my $GUID =
'11111111-
1111-
1111-
1111-
111111111111';
2812 my $App =
'test
';
2813 my $servicetag = $ARGV[
0] or die
"Please supply a servicetag. $!\n
";
2814 my ($deal, $latest, @dates);
2816 -
> uri(
'http://support.dell.com/WebServices/
')
2817 -
> on_action( sub { join
'', @_ } )
2818 -
> proxy(
'http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx
')
2820 my $a = $s-
>GetAssetInformation(
2821 SOAP::Data-
>name(
'guid
')-
>value($GUID)-
>type(
''),
2822 SOAP::Data-
>name(
'applicationName
')-
>value($App)-
>type(
''),
2823 SOAP::Data-
>name(
'serviceTags
')-
>value($servicetag)-
>type(
''),
2825 print Dumper($a -
> result) ;
2826 </pre
></p
>
2828 <p
>The output can look like this:
</p
>
2830 <p
><pre
>
2832 'Asset
' =
> {
2833 'Entitlements
' =
> {
2834 'EntitlementData
' =
> [
2836 'EntitlementType
' =
> 'Expired
',
2837 'EndDate
' =
> '2009-
07-
29T00:
00:
00',
2838 'Provider
' =
> '',
2839 'StartDate
' =
> '2006-
07-
29T00:
00:
00',
2840 'DaysLeft
' =
> '0'
2843 'EntitlementType
' =
> 'Expired
',
2844 'EndDate
' =
> '2009-
07-
29T00:
00:
00',
2845 'Provider
' =
> '',
2846 'StartDate
' =
> '2006-
07-
29T00:
00:
00',
2847 'DaysLeft
' =
> '0'
2850 'EntitlementType
' =
> 'Expired
',
2851 'EndDate
' =
> '2007-
07-
29T00:
00:
00',
2852 'Provider
' =
> '',
2853 'StartDate
' =
> '2006-
07-
29T00:
00:
00',
2854 'DaysLeft
' =
> '0'
2858 'AssetHeaderData
' =
> {
2859 'SystemModel
' =
> 'GX620
',
2860 'ServiceTag
' =
> '8DSGD2J
',
2861 'SystemShipDate
' =
> '2006-
07-
29T19:
00:
00-
05:
00',
2862 'Buid
' =
> '2323',
2863 'Region
' =
> 'Europe
',
2864 'SystemID
' =
> 'PLX_GX620
',
2865 'SystemType
' =
> 'OptiPlex
'
2869 </pre
></p
>
2871 <p
>I have not been able to find any documentation from Dell about this
2873 <a href=
"http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation
">inline
2874 documentation
</a
>, and according to
2875 <a href=
"http://iboyd.net/index.php/
2012/
02/
14/updated-dell-warranty-information-script/
">one
2876 comment
</a
> it can have stability issues, but it is a lot better than
2877 scraping HTML pages. :)
</p
>
2879 <p
>Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If
2880 you know of one, drop me an email. :)
</p
>
2885 <title>The cost of ODF and OOXML
</title>
2886 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html
</link>
2887 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html
</guid>
2888 <pubDate>Sat,
26 May
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
2889 <description><p
>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
2890 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
2891 government. I just sent him an email to let him know that his
2892 assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
2893 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.
</p
>
2895 <p
><blockquote
> <p
>Hi. I just noted your
2896 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-
500-million/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-
500-million/index.htm
</a
>
2899 <p
><blockquote
>"They
're all in Danish, not unreasonably, but even
2900 with the help of Google Translate I can
't find any figures about the
2901 savings of
"moving to a flexible two standard
" as claimed by the
2902 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let
's take
2903 it, and the £
500 million figure for the UK, on trust.
"
2904 </blockquote
></p
>
2906 <p
>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
2907 the same reports that were used in the Norwegian debate around
2007,
2908 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
2909 at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
2910 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
2911 existing document need to be converted from one of the MS Office
2912 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
2913 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
2914 10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
2915 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
2916 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
2917 would at most be a few seconds for saving and loading, not
20 minutes
2918 of wasted effort.
</p
>
2920 <p
>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
2921 transfer the original files from MS Office instead of spending
10
2922 minutes converting to ODF. :)
</p
>
2925 <a href=
"http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php
">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php
</a
>
2927 <a href=
"http://hannemyr.com/no/ms12.php
">http://hannemyr.com/no/ms12.php
</a
>
2928 for background information. Norwegian only, sorry. :)
</p
>
2929 </blockquote
></p
>
2934 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
2935 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
2936 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
2937 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
2938 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
2939 standardkatalog v3.1 blitt
2940 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
2941 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
2942 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
2943 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
2945 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
2946 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
2947 med sin blinde kone blant annet
2948 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
2949 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
2951 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
2952 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2955 <p
><blockquote
>
2956 <p
>Bruk av fri programvare
2958 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
2959 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
2960 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2961 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2962 universelt utformet.
"</p
>
2964 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2965 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2966 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2967 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2968 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2969 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
2971 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2972 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2973 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2974 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2975 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2976 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2977 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2978 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2979 programvareleverandør/produsent.
</p
>
2981 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2982 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2983 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
2985 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2986 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2987 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2988 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2989 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2990 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2991 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
2993 </blockquote
></p
>
2995 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2996 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2997 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2998 fungerer fint også for blinde.
</p
>
3000 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
3001 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
3002 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
3003 utmerket for blinde.
</p
>
3008 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
3009 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
3010 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
3011 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
3012 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
3013 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
3014 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
3015 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
3016 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
3017 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
3018 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
3019 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
3021 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
3022 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
3023 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
3024 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
3025 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
3027 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
3028 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
3029 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
3030 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
3031 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
3032 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
3033 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
3034 har i dag fokus på Linux.
</p
>
3039 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
3040 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
3041 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
3042 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
3043 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3044 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
3045 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
3046 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
3047 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3048 høringen. Anbefaler alle å lese våre
3049 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
3050 sider med innspill
</a
>.
</p
>
3055 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
3056 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
3057 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
3058 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
3059 <description><p
>I
3060 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
3061 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
3062 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
3063 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
3064 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
3065 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
3067 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
3068 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
3069 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
3070 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
3071 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
3072 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
3073 git
</a
>.
</p
>
3076 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
3077 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
3078 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
3079 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
3080 til å ta en sniktitt.
</p
>
3085 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory
</title>
3086 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html
</link>
3087 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html
</guid>
3088 <pubDate>Thu,
19 Apr
2012 22:
20:
00 +
0200</pubDate>
3089 <description><p
>Here in Norway, the
3090 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=
339"> Ministry of
3091 Government Administration, Reform and Church Affairs
</a
> is behind
3092 a
<a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">directory of
3093 standards
</a
> that are recommended or mandatory for use by the
3094 government. When the directory was created, the people behind it made
3095 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
3096 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
3097 to the government. Free software and non-free software could compete
3098 on the same level.
</p
>
3100 <p
>But recently, some standards with RAND
3101 (
<a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing
">Reasonable
3102 And Non-Discriminatory
</a
>) terms have made their way into the
3103 directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
3104 standard specifications with RAND terms often block free software from
3105 implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
3106 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
3107 willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
3108 practice, to get such license one need to be able to count users, and
3109 be able to pay a small amount of money per unit or user. By
3110 definition, users of free software do not need to register their use.
3111 So counting users or units is not possible for free software projects.
3112 And given that people will use the software without handing any money
3113 to the author, it is not really economically possible for a free
3114 software author to pay a small amount of money to license the rights
3115 to implement a standard when the income available is zero. The result
3116 in these situations is that free software are locked out from
3117 implementing standards with RAND terms.
</p
>
3119 <p
>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
3120 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
3121 how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
3122 software developers are working in a global market, it does not really
3123 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
3124 in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
3125 I really hope the people behind the standard directory will pay more
3126 attention to these issues in the future.
</p
>
3128 <p
>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
3130 (
<a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
11/rand-not-so-reasonable/
">RAND:
3131 Not So Reasonable?
</a
>).
</p
>
3133 <p
>Update
2012-
04-
21: Just came across a
3134 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm
">blog
3135 post from Glyn Moody
</a
> over at Computer World UK warning about the
3136 same issue, and urging people to speak out to the UK government. I
3137 can only urge Norwegian users to do the same for
3138 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder
">the
3139 hearing taking place at the moment
</a
> (respond before
2012-
04-
27).
3140 It proposes to require video conferencing standards including
3141 specifications with RAND terms.
</p
>
3146 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
3147 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
3148 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
3149 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
3150 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
3151 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
3152 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
3153 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
3154 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
3159 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
3160 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
3161 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
3162 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
3163 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
3164 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
3165 er tilgjengelige allerede og
3166 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
3167 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
3168 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
3169 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
3170 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
3171 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
3177 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
3178 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
3179 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
3180 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
3181 <description><p
>Via
3182 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
3183 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
3184 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
3185 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
3186 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
3187 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
3188 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
3189 en befinner seg.
</p
>
3191 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
3193 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
3194 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
3199 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
3200 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
3201 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
3202 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
3203 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
3204 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
3206 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
3207 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
3208 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
3209 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
3210 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
3212 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
3213 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
3214 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
3215 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
3216 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
3217 datasettene kan brukes.
</p
>
3219 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
3220 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
3221 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
3222 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
3223 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
3224 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
3225 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
3226 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
3227 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
3228 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
3229 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
3230 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
3232 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3233 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3234 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
3235 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3236 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
3241 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
3242 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
3243 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
3244 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
3245 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
3246 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
3247 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
3248 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
3249 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
3250 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
3251 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
3252 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
3253 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
3254 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
3255 med FiksGataMi.
</p
>
3257 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
3258 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
3259 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
3260 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
3261 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
3262 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
3263 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
3264 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
3266 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
3267 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
3269 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
3270 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
3271 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
3272 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
3273 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
3274 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
3275 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
3276 relevant informasjon er
3277 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
3278 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
3279 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
3280 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
3281 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
3284 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
3285 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
3286 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
3287 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
3288 forannevnte, eller den polske
3289 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
3291 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3292 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3293 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
3294 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3295 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
3300 <title>The video format most supported in web browsers?
</title>
3301 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html
</link>
3302 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html
</guid>
3303 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 00:
20:
00 +
0100</pubDate>
3304 <description><p
>The video format struggle on the web continues, and the three
3305 contenders seem to be Ogg Theora, H
.264 and WebM. Most video sites
3306 seem to use H
.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
3307 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
3308 H
.264 is the most supported video format in browsers, but according to
3309 the Wikipedia article on
3310 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video
">HTML5 video
</a
>,
3311 this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
3312 different browsers there. The format supported by most browsers is
3313 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
3314 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
3315 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
3316 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
3317 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
3318 Firefox. H
.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
3319 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
3320 Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
3321 Safari can install plugins to get it.
</p
>
3323 <p
>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
3324 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
3325 HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
3326 handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
3327 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>, we provide first fallback to a
3328 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
3329 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
3330 Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an
<a
3331 href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">example
3332 from last week
</a
>.
</p
>
3334 <p
>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H
.264 is
3335 the least supported is simple. Implementing and using H
.264
3336 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
3337 are incompatible with free software licensing. If you believed H
.264
3338 was without royalties and license terms, check out
3339 "<a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 – Not The Kind Of
3340 Free That Matters
</a
>" by Simon Phipps.
</p
>
3342 <p
>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
3344 <a href=
"http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos
">the
3345 Xiph.org wiki
</a
>, if you want to have a look. I
'm not aware of a
3346 similar list for WebM nor H
.264.
</p
>
3348 <p
>Update
2011-
01-
16 09:
40: A question from Tollef on IRC made me
3349 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
3350 &lt;video
&gt; tag support in browsers and not the video support
3351 provided by external plugins like the Flash plugins.
</p
>
3356 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
3357 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
3358 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
3359 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
3360 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
3361 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
3362 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
3363 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
3364 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
3365 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
3366 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
3367 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
3369 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
3370 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
3371 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
3372 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
3373 ansvarlig.
</p
>
3375 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
3376 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
3377 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
3379 <p
><blockquote
><pre
>
3380 Fra: Petter Reinholdtsen
3381 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
3382 Til: info (at) stortinget.no
3383 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3385 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
3386 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
3392 </pre
></blockquote
></p
>
3394 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
3396 <p
><blockquote
><pre
>
3397 From: Postmottak Informasjonshjornet
3398 To: Petter Reinholdtsen
3399 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3400 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
3403 Takk for henvendelsen.
3405 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
3406 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
3407 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
3409 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
3411 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
3412 har vært behandlet i Stortinget.
3414 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
3415 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
3419 Elin B. Relander Tømte
3420 Stortingets Informasjonsseksjon
3425 </pre
></blockquote
></p
>
3427 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
3428 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
3429 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
3430 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
3431 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
3432 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
3437 <title>Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK
</title>
3438 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html
</link>
3439 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html
</guid>
3440 <pubDate>Mon,
29 Nov
2010 18:
40:
00 +
0100</pubDate>
3441 <description><p
>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
3442 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/
2010-
12-
03-
05-Oslo
">development
3443 gathering
</a
> in a long time take place here in Oslo, Norway. I
3444 really look forward to seeing all the good people working on the
3445 Squeeze release. The gathering is open for everyone interested in
3446 learning more about Debian Edu / Skolelinux.
</p
>
3448 <p
>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
3449 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
3451 <a href=
"http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/
2010">General Assembly
3452 for
2010</a
>. Membership is open for all, and currently there are
388
3453 people registered as members. Last year
32 members cast their vote in
3454 the memberdb based election system. I hope more people find time to
3455 vote this year.
</p
>
3460 <title>Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd
</title>
3461 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html
</link>
3462 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html
</guid>
3463 <pubDate>Sat,
20 Nov
2010 07:
20:
00 +
0100</pubDate>
3464 <description><p
>Answering
3465 <a href=
"http://www.listware.net/
201011/gnash-dev/
67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html
">the
3466 call from the Gnash project
</a
> for
3467 <a href=
"http://www.gnashdev.org:
8010">buildbot
</a
> slaves to test the
3468 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
3469 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
3470 Debian/Squeeze. I hope this can help the developers in getting new
3471 releases out more often.
</p
>
3473 <p
>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
3474 I have considered setting up a
<a
3475 href=
"http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/
">Debian/kfreebsd
</a
>
3476 machine as well. I have also considered using the kfreebsd
3477 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the
5
3478 TB zfs volume we currently use to store DV video. Because of this, I
3479 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
3480 kfreebsd. Installation went fairly smooth, thought I noticed some
3481 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
3482 screen at random locations). Have not gotten very far with the
3483 testing. Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
3484 fatal problem. Have to spend some more time on it to see if it is
3485 useful as a file server for NUUG. Will try to find time to set up a
3486 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.
</p
>
3491 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
3492 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
3493 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
3494 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
3495 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
3496 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
3497 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
3498 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
3499 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
3500 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
3501 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
3503 Selve teksten finner en på bloggen til
3504 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
3506 <p
><blockquote
>
3507 <p
>Copying is not theft.
3508 <br
>Stealing a thing leaves one less left
3509 <br
>Copying it makes one thing more;
3510 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
3512 <p
>Copying is not theft.
3513 <br
>If I copy yours you have it too
3514 <br
>One for me and one for you
3515 <br
>That
's what copies can do
</p
>
3517 <p
>If I steal your bicycle
3518 <br
>you have to take the bus,
3519 <br
>but if I just copy it
3520 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
3522 <p
>Making more of a thing,
3523 <br
>that is what we call
"copying
"
3524 <br
>Sharing ideas with everyone
3525 <br
>That
's why copying
3527 <br
>FUN!
</p
>
3528 </blockquote
></p
>
3530 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
3531 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
3533 <p
><blockquote
>
3534 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
3535 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
3536 <br
>Kopier den og det er ting til.
3537 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
3539 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
3540 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
3541 <br
>En for meg og en for deg.
3542 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
3544 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
3545 <br
>så må du ta bussen,
3546 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
3547 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
3549 <p
>Lage mer av en ting,
3550 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
3551 <br
>Deler ideer med enhver
3552 <br
>Det er derfor kopiering
3554 <br
>MORSOMT!
</p
>
3555 </blockquote
></p
>
3557 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
3558 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
3559 (at) nuug.no.
</p
>
3564 <title>Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD
</title>
3565 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html
</link>
3566 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html
</guid>
3567 <pubDate>Sun,
7 Nov
2010 11:
45:
00 +
0100</pubDate>
3568 <description><p
>Prioritising packages for the Debian Edu /
3569 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> DVD, which is
3570 supposed provide a school with all the services and user applications
3571 needed on the pupils computer network has always been hard. Even
3572 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
3573 working using this DVD.
</p
>
3575 <p
>The job became a lot harder when apt and aptitude started
3576 installing recommended packages by default. We want the same set of
3577 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
3578 that means all recommended packages need to be on the DVD. I created
3579 a patch for debian-cd in
<a href=
"http://bugs.debian.org/
601203">BTS
3580 report #
601203</a
> to do this, and since this change was applied to
3581 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.
</p
>
3583 <p
>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
3584 the default installation to save space on the DVD, believing that
3585 those needing these applications are few and can get them from the
3586 Debian archive.
</p
>
3588 <p
>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
3589 were using most space. A few large packages are well know;
3590 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont. But I also
3591 discovered that lilypond used
106 MiB and fglrx-driver used
53 MiB.
3592 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
3593 when looking a bit closer I discovered that
99 MiB of the
106 MiB were
3594 the documentation package, which is recommended by the binary package.
3595 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
3596 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
3597 documentation. Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
3598 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
3599 free X driver should work.
</p
>
3601 <p
>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
3602 desktop packages as well as the language specific packages making the
3603 DVD more useful again.
</p
>
3608 <title>Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support
</title>
3609 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html
</link>
3610 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html
</guid>
3611 <pubDate>Tue,
19 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
3612 <description><p
><a href=
"http://www.getgnash.org/
">The Gnash project
</a
> is the
3613 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
3614 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
3615 funding has dried up. I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
3616 continued progress of the project, as more and more sites show up with
3617 AVM2 flash files.
</p
>
3619 <p
>To try to get funding for developing such support, I have started
3620 <a href=
"http://www.pledgebank.com/gnash-avm2
">a pledge
</a
> with the
3621 following text:
</P
>
3623 <p
><blockquote
>
3625 <p
>"I will pay
100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
3626 only if
10 other people will do the same.
"</p
>
3628 <p
>- Petter Reinholdtsen, free software developer
</p
>
3630 <p
>Deadline to sign up by:
24th December
2010</p
>
3632 <p
>The Gnash project need to get support for the new Flash file
3633 format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
3634 web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
3635 format, but more and more sites are using the AVM2 format these
3636 days. The project web page is available from
3637 http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
3638 of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
3639 the Adobe Flash license to get access to Flash sites.
</p
>
3641 <p
>The project need funding to get developers to put aside enough
3642 time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
3643 to get this to happen.
</p
>
3645 <p
>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
3646 <a href=
"http://www.openmedianow.org/?q=node/
32">http://www.openmedianow.org/?q=node/
32</a
> .
</p
>
3648 </blockquote
></p
>
3650 <p
>I hope you will support this effort too. I hope more than
10
3651 people will participate to make this happen. The more money the
3652 project gets, the more features it can develop using these funds.
3658 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
3659 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
3660 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
3661 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
3662 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
3663 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
3664 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
3665 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
3666 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
3667 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
3668 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
3669 leveranser.
</p
>
3671 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
3672 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
3673 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
3674 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
3675 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
3678 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
3679 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
3680 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
3681 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
3682 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
3683 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
3684 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
3685 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
3686 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
3689 <p
><blockquote
>
3690 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
3691 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
3692 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
3693 når en kobler seg til oppstart via ssh.
3694 </blockquote
></p
>
3696 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
3697 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
3699 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
3700 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
3702 <p
><blockquote
>
3703 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
3704 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
3705 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
3706 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
3707 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
3708 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
3709 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
3710 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
3711 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
3713 </blockquote
></p
>
3715 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
3716 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
3717 nettlesere?
</p
>
3719 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
3720 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
3721 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
3722 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
3723 i anbudsutlysninger?
</p
>
3725 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
3726 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
3727 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
3728 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
3729 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
3734 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
3735 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
3736 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
3737 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
3738 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
3739 stemmer i debatten.
</p
>
3743 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
3744 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
3745 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
3746 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
3748 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
3749 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
3750 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
3752 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
3753 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
3754 Dagbladet
</li
>
3756 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
3757 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
3759 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
3760 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
3762 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
3763 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
3764 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
3767 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
3768 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
3769 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
3771 </ul
></p
>
3776 <title>First version of a Perl library to control the Spykee robot
</title>
3777 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html
</link>
3778 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html
</guid>
3779 <pubDate>Sat,
9 Oct
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
3780 <description><p
>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
3781 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
3782 The firmware for the robot is available from the producer, and using
3783 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
3784 I
've started on a perl library to control it, and made some demo
3785 programs using this perl library to allow one to control the
3788 <p
>The library is quite functional already, and capable of controlling
3789 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them. There are
3790 a few less important features too.
</p
>
3792 <p
>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
3793 but I never got around to releasing the current source. I decided
3794 today that it was time to do something about it, and uploaded the
3795 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.
</p
>
3797 <p
>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
3798 published the source and deb. If you got a spykee robot, grab the
3799 source or binary package:
</p
>
3802 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.tar.gz
">libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.tar.gz
</a
></li
>
3803 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.dsc
">libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.dsc
</a
></li
>
3804 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0
.20101009-
1_all.deb
">libspykee-perl_0.0
.20101009-
1_all.deb
</a
></li
>
3805 </ul
></p
>
3807 <p
>If you are interested in helping out with developing this library,
3808 please let me know.
</p
>
3813 <title>Links for
2010-
10-
03</title>
3814 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html
</link>
3815 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html
</guid>
3816 <pubDate>Sun,
3 Oct
2010 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
3817 <description><p
><ul
>
3819 <li
><a href=
"http://arstechnica.com/business/news/
2010/
09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars
">There
3820 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly
</a
></li
>
3822 <li
>Scanner looking under clothes
3823 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/
13667192/
">has
3824 already been misused at Heathrow
</a
>.
</li
>
3826 <li
><a href=
"http://wiki.softwarelivre.org/Landell
">Landell
3827 Webcasting
</a
> - interesting alternative for
3828 <ahref=
"http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/
">DVSwitch
</a
> with
3831 </ul
></p
>
3836 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
3837 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
3838 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
3839 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
3840 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
3841 talks
</a
> kringkastet på
3842 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
3843 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
3844 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
3845 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
3847 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
3848 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
3849 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
3850 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
3851 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
3852 undertekster. Registrer deg på
3853 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
3856 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
3857 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
3858 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
3859 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
3860 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
3861 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
3862 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
3863 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
3864 ser i dag ut til å være
3865 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
3866 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
3871 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
3872 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
3873 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
3874 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
3875 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
3876 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
3877 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
3878 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
3879 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
3880 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
3881 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
3883 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
3884 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
3885 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
3887 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
3888 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
3889 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
3890 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
3891 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
3892 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
3893 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
3894 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
3896 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
3897 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
3898 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
3899 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
3900 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
3901 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
3902 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
3903 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
3908 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS
130 digital camera
</title>
3909 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</link>
3910 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</guid>
3911 <pubDate>Thu,
9 Sep
2010 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
3912 <description><p
>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
3913 camera, a Canon IXUS
130. It was instructive and very disturbing to
3914 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
3915 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
3916 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
3917 are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the
3918 problem, you might ask? It is software patents, MPEG-
4, H
.264 and the
3919 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
3920 without asking for permissions that is at risk.
3922 <p
>On page
27 of the Danish instruction manual, this section is
3926 <p
>This product is licensed under AT
&T patents for the MPEG-
4 standard
3927 and may be used for encoding MPEG-
4 compliant video and/or decoding
3928 MPEG-
4 compliant video that was encoded only (
1) for a personal and
3929 non-commercial purpose or (
2) by a video provider licensed under the
3930 AT
&T patents to provide MPEG-
4 compliant video.
</p
>
3932 <p
>No license is granted or implied for any other use for MPEG-
4
3936 <p
>In short, the camera producer have chosen to use technology
3937 (MPEG-
4/H
.264) that is only provided if I used it for personal and
3938 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
3939 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.
</p
>
3941 <p
>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
3943 "<a href=
"http://www.osnews.com/story/
23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA
">Why
3944 Our Civilization
's Video Art and Culture is Threatened by the
3945 MPEG-LA
</a
>" by Eugenia Loli-Queru and
3946 "<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">H
.264 Is Not
3947 The Sort Of Free That Matters
</a
>" by Simon Phipps to learn more about
3948 the issue. The solution is to support the
3949 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">free and
3950 open standards
</a
> for video, like
<a href=
"http://www.theora.org/
">Ogg
3951 Theora
</a
>, and avoid MPEG-
4 and H
.264 if you can.
</p
>
3956 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
3957 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
3958 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
3959 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
3960 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
3961 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
3962 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
3963 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
3964 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
3965 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
3966 som er tilgjengelig på
3967 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
3968 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
3969 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
3971 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
3972 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
3973 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
3974 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
3975 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
3976 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
3977 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
3978 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
3979 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
3980 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
3985 <title>My first perl GUI application - controlling a Spykee robot
</title>
3986 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html
</link>
3987 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html
</guid>
3988 <pubDate>Wed,
1 Sep
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
3989 <description><p
>This evening I made my first Perl GUI application. The last few
3990 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
3991 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
3992 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
3993 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
3994 allow me to drive the robot around. I picked PerlQt as I have had
3995 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
3996 browsing the web for examples. Using Qt Designer seemed like a short
3997 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
3998 compiling it into a perl program using the puic program from
3999 libqt-perl. Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
4000 drive around.
</p
>
4002 <p
>The perl module I have written provide a object oriented API for
4003 controlling the robot. Here is an small example on how to use it:
</p
>
4005 <p
><pre
>
4007 Spykee::discover(sub {$robot{$_[
0]} = $_[
1]});
4008 my $host = (keys %robot)[
0];
4009 my $spykee = Spykee-
>new();
4010 $spykee-
>contact($host,
"admin
",
"admin
");
4013 $spykee-
>right();
4015 $spykee-
>forward();
4020 </pre
></p
>
4022 <p
>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
4023 peek into the implementation at the other end to figure out how to
4024 implement the protocol used by the robot. I
've implemented several of
4025 the commands the robot understand, but is still missing the camera
4026 support to make it possible to control the robot from remote. First I
4027 want to implement support for uploading new firmware and configuring
4028 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
4029 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
4030 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
4031 going. :).
</p
>
4033 <p
>Will release the source to the public soon, but need to figure out
4034 where to make it available first. I will add a link to
4035 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">the NUUG wiki
</a
> for
4036 those that want to check back later to find it.
</p
>
4041 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
4042 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
4043 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
4044 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
4045 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
4046 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
4047 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
4048 behandling
</a
> i Stortinget.
4049 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
4050 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
4052 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
4057 <title>Broken hard link handling with sshfs
</title>
4058 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html
</link>
4059 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html
</guid>
4060 <pubDate>Mon,
30 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
4061 <description><p
>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
4062 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
">previous
4063 post about sshfs
</a
>. He reported another problem with sshfs. It
4064 fail to handle hard links properly. A simple way to spot this is to
4065 look at the . and .. entries in the directory tree. These should have
4066 a link count
>1, but on sshfs the count is
1. I just tested to see
4067 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:
</p
>
4071 ln: creating hard link `bar
' =
> `foo
': Function not implemented
4075 <p
>I have not yet found time to implement a test for this in my file
4076 system test code, but believe having working hard links is useful to
4077 avoid surprised unix programs. Not as useful as working file locking
4078 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
4079 nevertheless. :)
</p
>
4081 <p
>The latest version of the file system test code is available via
4083 <a href=
"http://github.com/gebi/fs-test
">http://github.com/gebi/fs-test
</a
></p
>
4088 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
4089 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
4090 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
4091 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
4092 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
4093 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
4094 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
4096 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
4097 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
4098 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
4099 veldig sans for piloten omtalt i
<a
4100 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
4101 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
4102 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
4103 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
4104 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
4105 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
4106 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
4107 tiltakene.
</p
>
4109 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
4110 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
4111 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
4112 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
4113 problemet.
</p
>
4115 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
4116 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
4117 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
4118 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
4119 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
4120 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
4125 <title>Broken umask handling with sshfs
</title>
4126 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
</link>
4127 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
</guid>
4128 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
4129 <description><p
>My file system sematics program
4130 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
">presented
4131 a few days ago
</a
> is very useful to verify that a file system can
4132 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit. I
'm
4133 looking into alternatives for home directory access here at the
4134 University of Oslo, and one of the options is sshfs. My friend
4135 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
4136 Edu, but stopped because of problems. I asked today what the problems
4137 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
4138 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
4142 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
4144 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
4147 struct stat statbuf;
4148 if (-
1 != fstat(fd,
&statbuf)) {
4149 retval = statbuf.st_mode
& 0x1ff;
4156 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
4157 int test_umask(void) {
4158 printf(
"info: testing umask effect on file creation\n
");
4160 mode_t orig_umask = umask(
000);
4162 if (
0666 != (newmode = touch_get_mode(
"foobar
",
0666))) {
4163 printf(
" error: Wrong file mode %o when creating using mode
666 and umask
000\n
",
4167 if (
0660 != (newmode = touch_get_mode(
"foobar
",
0666))) {
4168 printf(
" error: Wrong file mode %o when creating using mode
666 and umask
007\n
",
4176 int main(int argc, char **argv) {
4183 <p
>Sure enough. On NFS to a netapp, I get this result:
</p
>
4186 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4187 info: testing symlink creation
4188 info: testing subdirectory creation
4189 info: testing fcntl locking
4190 Read-locking
1 byte from
1073741824
4191 Read-locking
510 byte from
1073741826
4192 Unlocking
1 byte from
1073741824
4193 Write-locking
1 byte from
1073741824
4194 Write-locking
510 byte from
1073741826
4195 Unlocking
2 byte from
1073741824
4196 info: testing umask effect on file creation
4199 <p
>When mounting the same directory using sshfs, I get this
4203 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4204 info: testing symlink creation
4205 info: testing subdirectory creation
4206 info: testing fcntl locking
4207 Read-locking
1 byte from
1073741824
4208 Read-locking
510 byte from
1073741826
4209 Unlocking
1 byte from
1073741824
4210 Write-locking
1 byte from
1073741824
4211 Write-locking
510 byte from
1073741826
4212 Unlocking
2 byte from
1073741824
4213 info: testing umask effect on file creation
4214 error: Wrong file mode
644 when creating using mode
666 and umask
000
4215 error: Wrong file mode
640 when creating using mode
666 and umask
007
4218 <p
>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
4219 Windows server, but not good enough to be used as a home
4220 directory.
</p
>
4222 <p
>Update
2010-
08-
26: Reported the issue in
4223 <a href=
"http://bugs.debian.org/
594498">BTS report #
594498</a
></p
>
4225 <p
>Update
2010-
08-
27: Michael Gebetsroither report that he found the
4226 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4227 <a href=
"http://github.com/gebi/fs-test
">http://github.com/gebi/fs-test
</a
>.
</p
>
4232 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
4233 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
4234 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
4235 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
4236 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
4237 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
4238 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
4239 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
4240 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
4241 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
4242 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
4243 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
4244 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
4245 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
4246 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
4247 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
4248 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
4249 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
4251 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
4252 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
4253 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
4255 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
4256 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
4257 der valgkomisjonen har valgt
4258 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
4259 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
4260 valgsystemet.
</p
>
4262 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
4263 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
4264 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
4265 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
4267 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
4268 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
4269 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
4270 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
4271 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
4272 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
4273 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
4278 <title>Robot, reis deg...
</title>
4279 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
4280 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
4281 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
4282 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
4283 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
4284 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
4285 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
4286 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
4287 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
4288 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
4289 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
4290 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
4291 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
4292 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
4293 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
4294 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
4295 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
4296 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
4297 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
4298 utgangspunkt i den.
</p
>
4300 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
4301 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
4302 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
4303 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
4304 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
4305 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
4306 klienten om til en tjener.
</p
>
4308 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
4309 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
4310 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
4311 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
4312 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
4313 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
4314 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
4316 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
4317 samle notater og referanser på
<a
4318 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
4319 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
4324 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
4325 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
4326 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
4327 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
4328 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
4329 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
4330 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
4331 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
4332 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
4333 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
4334 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
4335 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
4336 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
4338 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
4339 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
4340 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
4341 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
4342 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
4343 firmwaren. :)
</p
>
4346 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
4347 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
4348 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
4354 <title>Rob Weir: How to Crush Dissent
</title>
4355 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html
</link>
4356 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html
</guid>
4357 <pubDate>Sun,
15 Aug
2010 22:
20:
00 +
0200</pubDate>
4358 <description><p
>I found the notes from Rob Weir on
4359 <a href=
"http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~
3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html
">how
4360 to crush dissent
</a
> matching my own thoughts on the matter quite
4361 well. Highly recommended for those wondering which road our society
4362 should go down. In my view we have been heading the wrong way for a
4363 long time.
</p
>
4368 <title>No hardcoded config on Debian Edu clients
</title>
4369 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html
</link>
4370 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html
</guid>
4371 <pubDate>Mon,
9 Aug
2010 20:
15:
00 +
0200</pubDate>
4372 <description><p
>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
4373 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
4374 configuration settings on the clients. I believe the work to be
4375 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
4376 generated configuration.
</p
>
4378 <p
>What is the point, you might ask? The point is to allow a Debian
4379 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
4380 without any manual configuration.
</p
>
4382 <p
>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
4383 the University of Oslo using PXE. With the PXE installation, I am
4384 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
4385 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
4386 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
4387 popcon.debian.org (no) and root password (secret). After answering
4388 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
4389 after around
50 minutes it is done. I press enter to finish the
4390 installation, and the machine reboots into KDE. When the machine is
4391 ready and kdm asks for login information, I enter my university
4392 username and password, am told by kdm that a local home directory has
4393 been created and that I must log in again, and finally log in with the
4394 same username and password to the KDE
4.4 desktop. At no point during
4395 this process did it ask for university specific settings, and all the
4396 required configuration was dynamically detected using information
4397 fetched via DHCP and DNS. The roaming workstation is now ready for
4400 <p
>How was this done, you might wonder? First of all, here is the
4401 list of things that need to be configured on the client to get it
4402 working properly out of the box:
</p
>
4405 <li
>IP address/netmask and DNS server.
</li
>
4406 <li
>Web proxy URL.
</li
>
4407 <li
>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).
</li
>
4408 <li
>Kerberos server for PAM password checking.
</li
>
4409 <li
>SMB mount point to access the network home directory. (*)
</li
>
4410 <li
>Central syslog server to send syslog messages to. (*)
</li
>
4411 <li
>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)
</li
>
4414 <p
>(Hm, did I forget anything? Let me knew if I did.)
</p
>
4416 <p
>The points marked (*) are not required to be able to use the
4417 machine, but needed to provide central storage and allowing system
4418 administrators to track their machines. Since yesterday, everything
4419 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
4420 and installation time in the svn version of Debian Edu.
</p
>
4422 <p
>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
4423 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
4424 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
4425 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
4426 /etc/apt/apt.conf. I decided to update the proxy setup using a DHCP
4427 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
4428 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
4429 proxy present on the new network when it moves around.
</p
>
4431 <p
>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
4432 configuration are generated using DNS information at boot. First the
4433 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain. If
4434 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead. If an
4435 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
4436 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
4437 determine which LDAP base to use for NSS. If there are several
4438 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
4439 LDAP subtree is used as the base. If defaultNamingContext is missing,
4440 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
4441 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
4442 such an object is used as the LDAP base. For Kerberos, a similar
4443 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
4444 for the _kerberos._tcp SRV record. I
've been unable to find a way to
4445 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
4446 current DNS domain is used.
</p
>
4448 <p
>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
4449 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
4450 found. This algorithm works for both Debian Edu and the University of
4451 Oslo. A similar strategy would work for locating the sitesummary
4452 server, but have not been implemented yet. I decided to fetch and
4453 save these settings during installation, to make sure moving to a
4454 different network does not change the set of users being allowed to
4455 log in nor the passwords required to log in. Usernames and passwords
4456 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
4457 network, and will not change as the laptop move around. For a
4458 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
4459 supposed to stay in place it should not matter much. Perhaps we
4460 should switch those to use sssd too?
</p
>
4462 <p
>The user
's SMB mount point for the network home directory is
4463 located when the user logs in for the first time. The LDAP server is
4464 consulted to look for the user
's LDAP object and the sambaHomePath
4465 attribute is used if found. If it isn
't found, the home directory
4466 path fetched from NSS is used instead. Assuming the path is of the
4467 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
4468 DNS and used to generate a SMB URL of the form
4469 smb://server.domain/username. This algorithm works for both Debian
4470 edu and the University of Oslo. Perhaps there are better attributes
4471 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
4472 do for now. :)
</p
>
4474 <p
>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
4475 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
4476 more flexible than before. I suspect it will also work for thin
4477 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
4478 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
4481 <p
>If you want to help out with implementing these things for Debian
4482 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
4484 <p
>Update
2010-
08-
09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
4485 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
4486 before falling back to the upper case DNS domain name. Will have to
4487 implement it for Debian Edu. :)
</p
>
4492 <title>Testing if a file system can be used for home directories...
</title>
4493 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
</link>
4494 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
</guid>
4495 <pubDate>Sun,
8 Aug
2010 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
4496 <description><p
>A few years ago, I was involved in a project planning to use
4497 Windows file servers as home directory servers for Debian
4498 Edu/Skolelinux machines. This was thought to be no problem, as the
4499 access would be through the SMB network file system protocol, and we
4500 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
4501 mount home directories without any problems. But, after months of
4502 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.
</p
>
4504 <p
>The reason is simply that while SMB can be used for home
4505 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
4506 work because of Samba have some extensions and the fact that the
4507 underlying file system is a unix file system. When using a Windows
4508 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
4509 and several programs will fail if the users home directory where they
4510 want to store their configuration lack POSIX semantics.
</p
>
4512 <p
>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
4513 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
4514 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
4515 it should. If you find yourself in spooky file system land, it might
4516 help you find your way out again. This is the fs-test.c source:
</p
>
4520 * Some tests to check the file system sematics. Used to verify that
4521 * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
4523 * License: GPL v2 or later
4525 * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
4526 * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
4529 #define _FILE_OFFSET_BITS
64
4530 #define _LARGEFILE_SOURCE
1
4531 #define _LARGEFILE64_SOURCE
1
4533 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
4535 #include
&lt;errno.h
>
4536 #include
&lt;fcntl.h
>
4537 #include
&lt;stdio.h
>
4538 #include
&lt;string.h
>
4539 #include
&lt;stdlib.h
>
4540 #include
&lt;sys/file.h
>
4541 #include
&lt;sys/stat.h
>
4542 #include
&lt;sys/types.h
>
4543 #include
&lt;unistd.h
>
4547 * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
4548 * package and linking with -lsqlite3. A more low level test is
4550 * See also
&lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5
>.
4552 #include
&lt;sqlite3.h
>
4553 #define CREATE_TABLE_USERS \
4554 "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT );
"
4555 int test_sqlite_open(void) {
4557 char *name =
"testsqlite.db
";
4560 int rc = sqlite3_open(name,
&db);
4562 printf(
"error: sqlite open of %s failed: %s\n
", name, sqlite3_errmsg(db));
4568 rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,
0,
&zErrMsg);
4569 if( rc != SQLITE_OK ){
4570 printf(
"error: sqlite table create failed: %s\n
", zErrMsg);
4574 printf(
"info: sqlite worked\n
");
4578 #endif /* TEST_SQLITE */
4581 * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3. This
4582 * work with ext3, but not with cifs server on Windows
2003. This is
4583 * done in the sqlite3 library.
4585 *
&lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/
2001-
08/msg00854.html
> and the
4586 * POSIX specification
4587 *
&lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/
009695399/functions/fcntl.html
>.
4589 int test_gcompris_locking(void) {
4591 char *name =
"testsqlite.db
";
4593 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE,
0644);
4594 printf(
"info: testing fcntl locking\n
");
4596 fl.l_whence = SEEK_SET;
4597 fl.l_pid = getpid();
4598 printf(
" Read-locking
1 byte from
1073741824");
4599 fl.l_start =
1073741824;
4601 fl.l_type = F_RDLCK;
4602 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4604 printf(
" Read-locking
510 byte from
1073741826");
4605 fl.l_start =
1073741826;
4607 fl.l_type = F_RDLCK;
4608 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4610 printf(
" Unlocking
1 byte from
1073741824");
4611 fl.l_start =
1073741824;
4613 fl.l_type = F_UNLCK;
4614 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4616 printf(
" Write-locking
1 byte from
1073741824");
4617 fl.l_start =
1073741824;
4619 fl.l_type = F_WRLCK;
4620 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4622 printf(
" Write-locking
510 byte from
1073741826");
4623 fl.l_start =
1073741826;
4625 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4627 printf(
" Unlocking
2 byte from
1073741824");
4628 fl.l_start =
1073741824;
4630 fl.l_type = F_UNLCK;
4631 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4638 * Test if permissions of freshly created directories allow entries
4639 * below them. This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
4640 * Mounting with option
'sync
' seem to solve this problem while
4641 * slowing down file operations.
4643 int test_subdirectory_creation(void) {
4645 char *path = strdup(
"test
");
4648 printf(
"info: testing subdirectory creation\n
");
4649 for (level =
0; level
&lt; LEVELS; level++) {
4650 char *newpath = NULL;
4651 if (-
1 == mkdir(path,
0777)) {
4652 printf(
" error: Unable to create directory
'%s
': %s\n
",
4653 path, strerror(errno));
4656 asprintf(
&newpath,
"%s/%s
", path,
"test
");
4664 * Test if symlinks can be created. This was a problem detected with
4667 int test_symlinks(void) {
4668 printf(
"info: testing symlink creation\n
");
4669 unlink(
"symlink
");
4670 if (-
1 == symlink(
"file
",
"symlink
"))
4671 printf(
" error: Unable to create symlink\n
");
4675 int main(int argc, char **argv) {
4676 printf(
"Testing POSIX/Unix sematics on file system\n
");
4678 test_subdirectory_creation();
4681 #endif /* TEST_SQLITE */
4682 test_gcompris_locking();
4687 <p
>When everything is working, it should print something like
4691 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4692 info: testing symlink creation
4693 info: testing subdirectory creation
4695 info: testing fcntl locking
4696 Read-locking
1 byte from
1073741824
4697 Read-locking
510 byte from
1073741826
4698 Unlocking
1 byte from
1073741824
4699 Write-locking
1 byte from
1073741824
4700 Write-locking
510 byte from
1073741826
4701 Unlocking
2 byte from
1073741824
4704 <p
>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
4705 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
4706 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
4707 the read-only lock (while Windows do not). Another was a bug in the
4708 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
4709 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
4710 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
4711 not allowed to create files in its freshly created directory.
</p
>
4713 <p
>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
4716 <p
>Update
2010-
08-
27: Michael Gebetsroither report that he found the
4717 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4718 <a href=
"http://github.com/gebi/fs-test
">http://github.com/gebi/fs-test
</a
>.
</p
>
4723 <title>Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu
</title>
4724 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html
</link>
4725 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html
</guid>
4726 <pubDate>Sat,
7 Aug
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
4727 <description><p
>A few days ago, I
4728 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html
">tried
4729 to install
</a
> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
4730 while on the university network here at the University of Oslo, and
4731 noticed how much had to change to get it operational using the
4732 university infrastructure. It was fairly easy, but it occured to me
4733 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
4734 connect without any changes at all, and thus let the client configure
4735 itself during installation and first boot to use the infrastructure
4736 around it. Now I am a huge step further along that road.
</p
>
4738 <p
>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
4739 workstation profile and get a working laptop connecting to the
4740 university LDAP server for user and group and our active directory
4741 servers for Kerberos authentication. All this without any
4742 configuration at all during installation. My users home directory got
4743 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
4744 In short, openldap and sssd is correctly configured. In addition to
4745 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
4746 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
4747 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf. Iceweasel and KDE is
4748 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
4749 a proxy when at the university network. If the machine is moved to a
4750 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
4751 gave it a IP address.
</p
>
4753 <p
>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
4754 entry ldap.$domain. If this do not exist, it look for the
4755 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
4756 server. Next, it connects to the LDAP server and search all
4757 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
4758 pick the first one as the LDAP base. For Kerberos, a similar
4759 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
4760 uppercase version of $domain.
</p
>
4762 <p
>So, what is not working, you might ask. SMB mounting my home
4763 directory do not work. No idea why, but suspected the incorrect
4764 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
4765 the cause. These are not properly configured during installation, and
4766 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
4767 but SMB mounting still do not work. :(
</p
>
4769 <p
>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
4770 roaming profile installation would be able to automatically detect and
4771 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
4772 authentication. It should also work out of the box in a Active
4773 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
4774 with UID and GID values.
</p
>
4776 <p
>If you want to help out with implementing these things for Debian
4777 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
4782 <title>Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo
</title>
4783 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html
</link>
4784 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html
</guid>
4785 <pubDate>Tue,
3 Aug
2010 23:
30:
00 +
0200</pubDate>
4786 <description><p
>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
4787 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
4788 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
4789 hard it would be to integrate that profile into the university
4790 infrastructure. In this case, it is the university LDAP server,
4791 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
4794 <p
>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
4795 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
4796 /etc/mklocaluser.d/
20-debian-edu-config) and one file had to be added
4797 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
4798 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
4799 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
4800 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
4803 <p
>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
4804 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
4805 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
4806 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
4807 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
4808 university servers.
</p
>
4810 <p
>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
4811 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
4812 allow them to be inserted also into environments where the default
4813 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
4814 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
4820 <title>Circular package dependencies harms apt recovery
</title>
4821 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html
</link>
4822 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html
</guid>
4823 <pubDate>Tue,
27 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
4824 <description><p
>I discovered this while doing
4825 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html
">automated
4826 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze
</a
>. A few packages
4827 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
4828 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
4829 some times these dependency loops causes apt to fail.
</p
>
4831 <p
>An example is from todays
4832 <a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-
20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt
">upgrade
4833 of KDE using aptitude
</a
>. In it, a bug in kdebase-workspace-data
4834 causes perl-modules to fail to upgrade. The cause is simple. If a
4835 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
4836 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
4837 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
4838 because its dependencies are unavailable.
</p
>
4840 <p
>In this log, the problem manifest itself with this error:
</p
>
4842 <blockquote
><pre
>
4843 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
4844 perl-modules depends on perl (
>=
5.10.1-
1); however:
4845 Version of perl on system is
5.10.0-
19lenny
2.
4846 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
4847 dependency problems - leaving unconfigured
4848 </pre
></blockquote
>
4850 <p
>The perl/perl-modules circular dependency is already
4851 <a href=
"http://bugs.debian.org/
527917">reported as a bug
</a
>, and will
4852 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
4853 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
4854 failures. Of course, they only occur when there are bugs in other
4855 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
4856 the failure of one package causes the problem to become worse because
4857 of dependency loops.
</p
>
4860 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-devel/
2010/
06/msg00116.html
">the
4861 tireless effort by Bill Allombert
</a
>, the number of circular
4863 <a href=
"http://debian.semistable.com/debgraph.out.html
">left in Debian
4864 is dropping
</a
>, and perhaps it will reach zero one day. :)
</p
>
4866 <p
>Todays testing also exposed a bug in
4867 <a href=
"http://bugs.debian.org/
590605">update-notifier
</a
> and
4868 <a href=
"http://bugs.debian.org/
590604">different behaviour
</a
> between
4869 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
4870 dependency. Reported both to BTS to try to get someone to look at
4876 <title>First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released
</title>
4877 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html
</link>
4878 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html
</guid>
4879 <pubDate>Tue,
27 Jul
2010 17:
45:
00 +
0200</pubDate>
4880 <description><p
>I just posted this announcement culminating several months of work
4881 with the next Debian Edu release. Not nearly done, but one major step
4882 completed.
</p
>
4885 <p
>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
4886 release is to test the user application selection. To have a look,
4887 install the standalone profile and let the developers know if the set
4888 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
4889 user application is missing, or if there are some applications that no
4890 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
4891 Also, if a useful application is missing the translation for your
4892 language of choice, please let us know too.
</p
>
4894 <p
>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
4895 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
4896 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.
</p
>
4898 <p
>The other profiles should be installable, but there is a lot more
4899 work left to be done before they are ready, so do not expect to
4902 <p
>Changes compared to the lenny based version
</p
>
4905 <li
>Everything from Debian Squeeze
4907 <li
>Desktop environment KDE
4.4 =
> the new KDE desktop in
4908 combination with some new artwork
4909 <li
>Web browser Iceweasel
3.5
4910 <li
>OpenOffice.org
3.2
4911 <li
>Educational toolbox GCompris
9.3
4912 <li
>Music creator Rosegarden
10.04.2
4913 <li
>Image editor Gimp
2.6.10
4914 <li
>Virtual universe Celestia
1.6.0
4915 <li
>Virtual stargazer Stellarium
0.10.4
4916 <li
>3D modeler Blender
2.49.2 (new application)
4917 <li
>Video editor Kdenlive
0.7.7 (new application)
4918 </ul
></li
>
4919 <li
>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
4925 <li
>SMTP (sender verification)
4928 <li
>New experimental roaming workstation profile for laptops.
</li
>
4929 <li
>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
4930 fetched from LDAP.
</li
>
4931 <li
>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.
</li
>
4932 <li
>General cleanup (not finished)
</li
>
4934 <p
>The following features are not working as they should
</p
>
4937 <li
>No web based administration tool for creating users and groups. The
4938 scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
4939 for testing.
</li
>
4940 <li
>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
4941 and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
4942 clients should still boot from eth1 on thin client servers.
</li
>
4943 <li
>The restructured KDE menu is not implemented.
</li
>
4944 <li
>The LDAP server setup need to be reviewed for security.
</li
>
4945 <li
>The LDAP directory structure need to be reworked.
</li
>
4946 <li
>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
4947 netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.
</li
>
4948 <li
>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
4949 some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
4950 jackd1 package can be installed manually for those that need it.
</li
>
4951 <li
>Some packages lack translations. See
4952 http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
4953 and help out with translations.
</li
>
4956 <p
>To download this multiarch netinstall release you can use
</p
>
4959 <li
><a href=
"ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</a
></li
>
4960 <li
><a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</a
></li
>
4961 <li
>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</li
>
4963 <p
>To download this multiarch dvd release you can use
</p
>
4966 <li
><a href=
"ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</a
></li
>
4967 <li
><a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</a
></li
>
4968 <li
>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</li
>
4971 <p
>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
4972 get closer to the final release.
</p
>
4974 <p
>The MD5SUM of these images are
</p
>
4977 <li
>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</li
>
4978 <li
>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</li
>
4981 <p
>The SHA1SUM of these images are
</p
>
4983 <li
>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</li
>
4984 <li
>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</li
>
4986 <p
>How to report bugs:
4987 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla
</p
>
4989 <p
>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org
</p
>
4995 <title>One step closer to single signon in Debian Edu
</title>
4996 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html
</link>
4997 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html
</guid>
4998 <pubDate>Sun,
25 Jul
2010 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
4999 <description><p
>The last few months me and the other Debian Edu developers have
5000 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
5001 Edu/Skolelinux into shape. This future version will use Kerberos for
5002 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
5003 getting rid of password questions one at the time.
</p
>
5005 <p
>It will also feature a roaming workstation profile with local home
5006 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
5007 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
5008 to gain access to the users home directory on the file server. This
5009 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
5010 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
5011 package. I was pleasantly surprised how well it worked.
</p
>
5013 <p
>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
5014 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
5015 password when mounting the SMB volume. A simple click on the shortcut
5016 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
5019 <p
>One step closer to a single signon solution out of the box in
5020 Debian Edu. We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
5021 also Samba. Next step is Cups and hopefully also NFS.
</p
>
5023 <p
>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
5024 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
5025 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
5026 the release. It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
5027 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
5028 time for a alpha0 release today. As the binaries for ia64 and powerpc
5029 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
5030 release another day.
</p
>
5032 <p
>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
5033 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5038 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
5039 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
5040 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
5041 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
5042 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
5043 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
5044 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
5045 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
5046 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
5047 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
5048 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
5050 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
5051 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
5052 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
5053 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
5056 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
5057 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
5058 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
5060 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
5061 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
5062 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
5063 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
5064 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
5069 <title>What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP
</title>
5070 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html
</link>
5071 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html
</guid>
5072 <pubDate>Sat,
17 Jul
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
5073 <description><p
>This is a
5074 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
">followup
</a
>
5076 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html
">previous
5078 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html
">merging
5079 all
</a
> the computer related LDAP objects in Debian Edu.
</p
>
5081 <p
>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
5082 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
5083 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server. The two
5084 implementations are quite different in how they use LDAP.
</p
>
5086 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
5087 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
5088 on a Debian Edu main-server. Here is a summary.
5090 <p
><strong
>powerdns
</strong
></p
>
5092 <a href=
"http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend
">Clues
5093 on how to
</a
> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
5096 <p
>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
5097 One
"strict
" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
5098 using the same LDAP objects, and a
"tree
" mode where the forward and
5099 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
5100 based on the DNS names, as in tjener.intern and
5101 2.2.0.10.in-addr.arpa.
</p
>
5103 <p
>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
5104 base, and uses a
"base
" scoped search for the DNS name by adding
5105 "dc=tjener,dc=intern,
" to the base with a filter for
5106 "(associateddomain=tjener.intern)
" for the forward entry and
5107 "dc=
2,dc=
2,dc=
0,dc=
10,dc=in-addr,dc=arpa,
" with a filter for
5108 "(associateddomain=
2.2.0.10.in-addr.arpa)
" for the reverse entry. For
5109 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
5110 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
5111 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
5112 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
5113 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
5114 spfrecord and modifytimestamp. For reverse entries it is looking for
5115 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
5116 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
5117 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp. The equivalent
5118 ldapsearch commands could look like this:
</p
>
5120 <blockquote
><pre
>
5121 ldapsearch -h ldap \
5122 -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5123 -s base -x
'(associateddomain=tjener.intern)
' dNSTTL aRecord nSRecord \
5124 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5125 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5126 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5127 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5129 ldapsearch -h ldap \
5130 -b dc=
2,dc=
2,dc=
0,dc=
10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5131 -s base -x
'(associateddomain=
2.2.0.10.in-addr.arpa)
'
5132 dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
5133 hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
5134 srvrecord naptrrecord modifytimestamp
5135 </pre
></blockquote
>
5137 <p
>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
5138 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
5139 example LDAP objects used there. In addition to these objects, the
5140 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5141 also exist.
</p
>
5143 <blockquote
><pre
>
5144 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5146 objectclass: dnsdomain
5147 objectclass: domainrelatedobject
5150 associateddomain: tjener.intern
5152 dn: dc=
2,dc=
2,dc=
0,dc=
10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5154 objectclass: dnsdomain2
5155 objectclass: domainrelatedobject
5157 ptrrecord: tjener.intern
5158 associateddomain:
2.2.0.10.in-addr.arpa
5159 </pre
></blockquote
>
5161 <p
>In strict mode, the server behaves differently. When looking for
5162 forward DNS entries, it is doing a
"subtree
" scoped search with the
5163 same base as in the tree mode for a object with filter
5164 "(associateddomain=tjener.intern)
" and requests the attributes dnsttl,
5165 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
5166 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
5167 naptrrecord and modifytimestamp. For reverse entires it also do a
5168 subtree scoped search but this time the filter is
"(arecord=
10.0.2.2)
"
5169 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
5170 modifytimestamp. In short, in strict mode the objects with ptrrecord
5171 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
5174 <p
>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
5175 like this:
</p
>
5177 <blockquote
><pre
>
5178 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
5179 '(associateddomain=tjener.intern)
' dNSTTL aRecord nSRecord \
5180 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5181 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5182 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5183 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5185 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
5186 '(arecord=
10.0.2.2)
' associateddomain dnsttl modifytimestamp
5187 </pre
></blockquote
>
5189 <p
>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
5190 search for SOA records, which behave similar to the forward and
5191 reverse lookups.
</p
>
5193 <p
>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
5194 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
5195 need to generate a DNS reply. This make it able to work with any
5196 objectclass that provide the needed attributes.
</p
>
5198 <p
>The attributes are normally provided in the cosine (RFC
1274) and
5199 dnsdomain2 schemas. The latter is used for reverse entries like
5200 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.
</p
>
5202 <p
>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
5203 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
5204 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain). The use
5205 of structural object classes make it impossible to combine these
5206 classes with the object classes used by DHCP.
</p
>
5208 <p
>There are other schemas that could be used too, for example the
5209 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
5210 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
5211 this case some unused attributes would have to be included as well
5212 (zonename and relativedomainname).
</p
>
5214 <p
>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
5215 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
5216 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
5217 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
5218 defined something like this (using the attributes defined for
5219 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):
</p
>
5221 <blockquote
><pre
>
5222 objectclass ( some-oid NAME
'dnsDomainAux
'
5225 MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
5226 DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
5227 TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
5228 NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
5229 A6Record $ DNAMERecord
5231 </pre
></blockquote
>
5233 <p
>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
5234 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
5235 all the attributes PowerDNS wants. I
've sent an email to the PowerDNS
5236 developers asking for their view on this schema and if they are
5237 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
5238 message will be accepted into their mailing list soon.
</p
>
5240 <p
><strong
>ISC dhcp
</strong
></p
>
5242 <p
>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
5243 the object attributes, and then uses the attributes it want. This
5244 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
5245 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
5246 what is needed without having to read the source code.
</p
>
5248 <p
>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
5249 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
5250 stored. These are the relevant entries from
5251 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:
</p
>
5253 <blockquote
><pre
>
5254 ldap-base-dn
"dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
";
5255 ldap-dhcp-server-cn
"dhcp
";
5256 </pre
></blockquote
>
5258 <p
>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
5259 configuration it need. The cn
"dhcp
" is located using the given LDAP
5260 base and the filter
"(
&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))
". The
5261 search result is this entry:
</p
>
5263 <blockquote
><pre
>
5264 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5267 objectClass: dhcpServer
5268 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5269 </pre
></blockquote
>
5271 <p
>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
5272 subtree with DHCP configuration. The DHCP configuration subtree base
5273 is located using a base scope search with base
"cn=DHCP
5274 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
" and filter
5275 "(
&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))
".
5276 The search result is this entry:
</p
>
5278 <blockquote
><pre
>
5279 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5282 objectClass: dhcpService
5283 objectClass: dhcpOptions
5284 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5285 dhcpStatements: ddns-update-style none
5286 dhcpStatements: authoritative
5287 dhcpOption: smtp-server code
69 = array of ip-address
5288 dhcpOption: www-server code
72 = array of ip-address
5289 dhcpOption: wpad-url code
252 = text
5290 </pre
></blockquote
>
5292 <p
>Next, the entire subtree is processed, one level at the time. When
5293 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
5294 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
5295 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
5296 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost. These provide options
5297 and information about netmasks, dynamic range etc. Leaving out the
5298 details here because it is not relevant for the focus of my
5299 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
5300 related computer objects.
</p
>
5302 <p
>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
5303 of the client (
00:
00:
00:
00:
00:
00 in this example), using a subtree
5304 scoped search with
"cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
" as
5305 the base and
"(
&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
5306 00:
00:
00:
00:
00:
00))
" as the filter. This is what a host object look
5309 <blockquote
><pre
>
5310 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5313 objectClass: dhcpHost
5314 dhcpHWAddress: ethernet
00:
00:
00:
00:
00:
00
5315 dhcpStatements: fixed-address hostname
5316 </pre
></blockquote
>
5318 <p
>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
5319 The object classes need to have fixed names, and the configuration
5320 need to be stored in a fairly specific LDAP structure. On the
5321 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
5322 the DN pointed to by the dhcpServer entries. The latter should make
5323 it possible to group all host entries in a subtree next to the
5324 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
5325 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
5326 structural object class.
5328 <p
><strong
>Conclusion
</strong
></p
>
5330 <p
>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
5331 to which LDAP schemas to use. While its
"tree
" mode is rigid when it
5332 come to the the LDAP structure, the
"strict
" mode is very flexible,
5333 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
5334 in the configuration.
</p
>
5336 <p
>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
5337 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
5338 I guess one could implement ones own schema, as long as the
5339 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
5340 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
5341 structure.
</p
>
5343 <p
>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
5344 this might work for Debian Edu:
</p
>
5346 <blockquote
><pre
>
5348 cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
5349 cn=dhcp (dhcpServer)
5350 cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
5351 cn=
10.0.2.0 (dhcpSubnet)
5352 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
5353 cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
5354 cn=
192.168.0.0 (dhcpSubnet)
5355 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
5356 ou=machines - PowerDNS base points here
5357 cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
5358 </pre
></blockquote
>
5360 <P
>This is not tested yet. If the DHCP server require the dhcpHost
5361 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
5362 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
5363 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.
</p
>
5365 <p
>The combined object under the machines subtree would look something
5366 like this:
</p
>
5368 <blockquote
><pre
>
5369 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5372 objectClass: dhcpHost
5373 objectclass: domainrelatedobject
5374 objectclass: dnsDomainAux
5375 associateddomain: hostname.intern
5376 arecord:
10.11.12.13
5377 dhcpHWAddress: ethernet
00:
00:
00:
00:
00:
00
5378 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
5379 </pre
></blockquote
>
5381 </p
>One could even add the LTSP configuration associated with a given
5382 machine, as long as the required attributes are available in a
5383 auxiliary object class.
</p
>
5388 <title>Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects
</title>
5389 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html
</link>
5390 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html
</guid>
5391 <pubDate>Wed,
14 Jul
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
5392 <description><p
>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
5393 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
5394 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
5395 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
5396 around) and make it easier to add computers to LDAP.
</p
>
5398 <p
>I
've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
5399 information finally found a solution that seem to work.
</p
>
5401 <p
>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
5402 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry. If
5403 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
5404 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
5405 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
5406 to a slave DNS server.
</p
>
5408 <p
>If we also replace the object class used to get the DNS related
5409 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
5410 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
5411 I
've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
5412 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup. It
5413 seem to work.
</p
>
5415 <p
>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
5416 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
5417 an earlier email. The combined LDAP object will look something like
5420 <blockquote
><pre
>
5421 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5423 objectClass: dhcphost
5424 objectclass: domainrelatedobject
5425 objectclass: dnsdomainaux
5426 associateddomain: hostname.intern
5427 arecord:
10.11.12.13
5428 dhcphwaddress: ethernet
00:
00:
00:
00:
00:
00
5429 dhcpstatements: fixed-address hostname
5431 </pre
></blockquote
>
5433 <p
>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
5434 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
5435 before asking DNS to resolve the fixed-adddress. LTSP will use
5436 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.
</p
>
5438 <p
>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
5439 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
5440 outside the
"DHCP Config
" subtree, but hope to figure out a way to do
5441 that. If I can
't figure out a way to do that, we can still get rid of
5442 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
5443 (which probably should be renamed to be more related to the new
5444 content. I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
5445 might be a good place to put it.
</p
>
5447 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5448 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5453 <title>Idea for storing LTSP configuration in LDAP
</title>
5454 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html
</link>
5455 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html
</guid>
5456 <pubDate>Sun,
11 Jul
2010 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
5457 <description><p
>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
5458 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
5459 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
5460 Debian Edu choose to store configuration there.
</p
>
5462 <p
>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
5463 to get configuration from LDAP. The idea is to look up the MAC
5464 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
5465 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
5466 LTSP clients.
</p
>
5468 <p
>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
5469 in a
"computer
" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
5470 allowing us to store all information about a computer in one place.
</p
>
5472 <p
>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
5473 this approach. A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
5474 need to be written. Comments, suggestions, etc?
</p
>
5476 <blockquote
><pre
>
5477 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
5479 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
5481 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
5482 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
5483 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
5485 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
5486 # existence of attribute names.
5488 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
5489 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
5490 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
5492 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
5493 # configuration settings. Something like this should work:
5495 # objectclass (
1.1.2.2 NAME
'ltspClientAux
'
5498 # MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
5500 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
5501 if [
"$LDAPSERVER
" ] ; then
5502 LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
5503 for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk
'{print $
5}
'|sort -u) ; do
5504 filter=
"(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))
"
5505 ldapsearch -h
"$LDAPSERVER
" -b
"$LDAPBASE
" -v -x
"$filter
" | \
5506 grep
'^ltspConfig
' | while read attr value ; do
5507 # Remove prefix and convert to upper case
5508 attr=$(echo $attr | sed
's/^ltspConfig//i
' | tr a-z A-Z)
5509 # bass value on to clients
5510 eval
"$attr=$value; export $attr
"
5514 </pre
></blockquote
>
5516 <p
>I
'm not sure this shell construction will work, because I suspect
5517 the while block might end up in a subshell causing the variables set
5518 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
5519 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
5520 I expect that can be solved with some testing. :)
</p
>
5522 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5523 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5525 <p
>Update
2010-
07-
17: I am aware of another effort to store LTSP
5526 configuration in LDAP that was created around year
2000 by
5527 <a href=
"http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html
">PC
5528 Xperience, Inc.,
2000</a
>. I found its
5529 <a href=
"http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/
">files
</a
> on a
5530 personal home page over at redhat.com.
</p
>
5535 <title>jXplorer, a very nice LDAP GUI
</title>
5536 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</link>
5537 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</guid>
5538 <pubDate>Fri,
9 Jul
2010 12:
55:
00 +
0200</pubDate>
5539 <description><p
>Since
5540 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
">my
5541 last post
</a
> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
5542 LDAP GUI that is even better than luma. The java application
5543 <a href=
"http://jxplorer.org/
">jXplorer
</a
> is claimed to be capable of
5544 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
5545 authenticate using Kerberos. I have only tested the Kerberos
5546 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
5547 LDAP with my test user yet. It is
5548 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html
">available in
5549 Debian
</a
> testing and unstable at the moment. The only problem I
5550 have with it is how it handle errors. If something go wrong, its
5551 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
5552 and remove the failing query. Nothing big, but very annoying.
</p
>
5557 <title>Caching password, user and group on a roaming Debian laptop
</title>
5558 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html
</link>
5559 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html
</guid>
5560 <pubDate>Thu,
1 Jul
2010 11:
40:
00 +
0200</pubDate>
5561 <description><p
>For a laptop, centralized user directories and password checking is
5562 a bit troubling. Laptops are typically used also when not connected
5563 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
5564 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
5565 This is possible by caching passwords and directory information (user
5566 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
5567 in Debian. Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
5568 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
5569 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.
</p
>
5571 <h2
>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir
</h2
>
5573 This is the traditional method with a twist. The password caching is
5574 provided by libpam-ccreds (version
10-
4 or later is needed on
5575 Squeeze), and the directory caching is done by nscd. The directory
5576 lookup and password checking is done using LDAP. If one want to use
5577 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
5578 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal. If one is happy having a
5579 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
5580 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
5581 using libpam-mklocaluser. A setup for pam-auth-update to enable
5582 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
5583 <a href=
"http://bugs.debian.org/
568577">bug #
568577</a
> is in the
5584 archive. Because I believe it is a bad idea to have local home
5585 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
5586 prefer to create a local user with the home directory in /home/. This
5587 is done using the libpam-mklocaluser package.
</p
>
5589 <p
>These packages need to be installed and configured
</p
>
5591 <blockquote
><pre
>
5592 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
5593 </pre
></blockquote
>
5595 <p
>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
5596 one have to fill in the values that fits ones own site. Make sure the
5597 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
5598 sent in clear text to the LDAP server. I
've been unable to get TLS
5599 certificate checking for a self signed certificate working, which make
5600 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
5601 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
5602 on how to get this working.
</p
>
5604 <p
>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
5605 caching until
<a href=
"http://bugs.debian.org/
485282">bug #
485282</a
>
5606 is fixed, this configuration should be used instead of the one
5607 currently in /etc/nscd.conf. The changes are in the fields
5608 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
5609 instructions I found in the
5610 <a href=
"http://www.flyn.org/laptopldap/
">LDAP for Mobile Laptops
</a
>
5611 instructions by Flyn Computing.
</p
>
5613 <blockquote
><pre
>
5615 reload-count unlimited
5618 enable-cache passwd yes
5619 positive-time-to-live passwd
2592000
5620 negative-time-to-live passwd
20
5621 suggested-size passwd
211
5622 check-files passwd yes
5623 persistent passwd yes
5625 max-db-size passwd
33554432
5626 auto-propagate passwd yes
5628 enable-cache group yes
5629 positive-time-to-live group
2592000
5630 negative-time-to-live group
20
5631 suggested-size group
211
5632 check-files group yes
5633 persistent group yes
5635 max-db-size group
33554432
5636 auto-propagate group yes
5638 enable-cache hosts no
5639 positive-time-to-live hosts
2592000
5640 negative-time-to-live hosts
20
5641 suggested-size hosts
211
5642 check-files hosts yes
5643 persistent hosts yes
5645 max-db-size hosts
33554432
5647 enable-cache services yes
5648 positive-time-to-live services
2592000
5649 negative-time-to-live services
20
5650 suggested-size services
211
5651 check-files services yes
5652 persistent services yes
5654 max-db-size services
33554432
5655 </pre
></blockquote
>
5657 <p
>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
5658 automatically like the one provided in
5659 <a href=
"http://bugs.debian.org/
496915">bug #
496915</a
>, the file
5660 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
5661 directory service on the machine. /etc/nsswitch.conf should normally
5662 look like this:
</p
>
5664 <blockquote
><pre
>
5668 hosts: files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
5674 netgroup: files ldap
5675 </pre
></blockquote
>
5677 <p
>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
5678 shadow and netgroup.
</p
>
5680 <p
>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
5681 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
5682 directory created and have the password as well as user and group
5685 <h2
>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
5686 libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir
</h2
>
5688 <p
>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
5689 problems doing proper caching, I
've seen suggestions and recipes to
5690 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
5691 LDAP database is available. I have not tested such setup, because I
5692 discovered sssd.
</p
>
5694 <h2
>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser
</h2
>
5696 <p
>A more flexible and robust setup than the nscd combination
5697 mentioned earlier that has shown up recently, is the
5698 <a href=
"https://fedorahosted.org/sssd/
">sssd
</a
> package from Redhat.
5699 It is part of the
<a href=
"http://www.freeipa.org/
">FreeIPA
</A
> project
5700 to provide a Active Directory like directory service for Linux
5701 machines. The sssd system combines the caching of passwords and user
5702 information into one package, and remove the need for nscd and
5703 libpam-ccreds. It support LDAP and Kerberos, but not NIS. Version
5704 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
5705 in version
1.5 expected to show up later in
2010. Because the
5706 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html
">sssd package
</a
>
5707 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
5708 version
1.2 is now in testing.
5710 <p
>These packages need to be installed and configured to get the
5711 roaming setup I want
</p
>
5713 <blockquote
><pre
>
5714 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
5715 </pre
></blockquote
>
5717 The complete setup of sssd is done by editing/creating
5718 <tt
>/etc/sssd/sssd.conf
</tt
>.
5720 <blockquote
><pre
>
5722 config_file_version =
2
5723 reconnection_retries =
3
5729 filter_groups = root
5731 reconnection_retries =
3
5734 reconnection_retries =
3
5738 cache_credentials = true
5741 auth_provider = ldap
5742 chpass_provider = ldap
5744 ldap_uri = ldap://ldap
5745 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5746 ldap_tls_reqcert = never
5747 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
5748 </pre
></blockquote
>
5750 <p
>I got the same problem here with certificate checking. Had to set
5751 "ldap_tls_reqcert = never
" to get it working.
</p
>
5753 <p
>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
5754 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
5755 modify it manually.
</p
>
5757 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5758 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5763 <title>LUMA, a very nice LDAP GUI
</title>
5764 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</link>
5765 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</guid>
5766 <pubDate>Mon,
28 Jun
2010 00:
30:
00 +
0200</pubDate>
5767 <description><p
>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
5768 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
5769 tool to browse the LDAP tree. The only one I was able to find in
5770 Debian/Squeeze and Lenny is
5771 <a href=
"http://luma.sourceforge.net/
">LUMA
</a
>, which has proved to
5772 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
5773 populated by default in Skolelinux. Thanks to it, I have been able to
5774 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
5775 objects. It will be installed by default in Debian/Squeeze. If you
5776 are working with LDAP, give it a go. :)
</p
>
5778 <p
>I did notice one problem with it I have not had time to report to
5779 the BTS yet. There is no .desktop file in the package, so the tool do
5780 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
5781 Debian submenu in KDE. I hope that can be fixed before Squeeze is
5784 <p
>I have not yet been able to get it to modify the tree yet. I would
5785 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
5786 not found a way to do that with LUMA yet. So in the mean time, I use
5787 <a href=
"http://www.lichteblau.com/ldapvi/
">ldapvi
</a
> for that.
</p
>
5789 <p
>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
5790 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5792 <p
>Update
2010-
06-
29: Ross Reedstrom tipped us about the
5793 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/g/gq.html
">gq
</a
> package as a
5794 useful GUI alternative. It seem like a good tool, but is unmaintained
5795 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze. Unless that
5796 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.
</p
>
5801 <title>Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object
</title>
5802 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html
</link>
5803 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html
</guid>
5804 <pubDate>Thu,
24 Jun
2010 00:
35:
00 +
0200</pubDate>
5805 <description><p
>A while back, I
5806 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
">complained
5807 about the fact
</a
> that it is not possible with the provided schemas
5808 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
5809 of information into one LDAP object representing a computer.
</p
>
5811 <p
>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
5812 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
5813 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
5814 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.
</p
>
5816 <p
>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
5817 without also changing the assigned number for the object class, and I
5818 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
5819 Debian Edu.
</p
>
5821 <p
>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
5823 <a href=
"http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-
00">DHCP
5824 schema
</a
> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
5825 available today from IETF.
</p
>
5828 --- dhcp.schema (revision
65192)
5829 +++ dhcp.schema (working copy)
5831 objectclass (
2.16.840.1.113719.1.203.6.6
5832 NAME
'dhcpHost
'
5833 DESC
'This represents information about a particular client
'
5837 MAY (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
5838 X-NDS_CONTAINMENT (
'dhcpService
' 'dhcpSubnet
' 'dhcpGroup
') )
5841 <p
>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
5842 Edu/Squeeze. We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
5843 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.
</p
>
5845 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5846 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5851 <title>Calling tasksel like the installer, while still getting useful output
</title>
5852 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html
</link>
5853 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html
</guid>
5854 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 14:
55:
00 +
0200</pubDate>
5855 <description><p
>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
5856 installs packages during the normal debian-installer run. Until now,
5857 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
5858 of not getting any feedback at all when something fails (like a
5859 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
5862 <blockquote
><pre
>
5863 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
5864 tasksel --new-install
5865 </pre
></blockquote
>
5867 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
5868 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
5869 any output what so ever.
5871 Recently I revisited this problem while working on the automatic
5872 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
5873 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
5874 happen. Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
5875 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
5876 printed by tasksel then to simulate the tasksel run. I ended up using
5879 <blockquote
><pre
>
5880 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
5881 cmd=
"$(in_target tasksel -t --new-install | sed
's/debconf-apt-progress -- //
')
"
5883 </pre
></blockquote
>
5885 <p
>The content of $cmd is typically something like
"<tt
>aptitude -q
5886 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
5887 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
5888 ~pimportant
</tt
>", which will install the gnome desktop task, the
5889 laptop task and all packages with priority standard , required and
5890 important, just like tasksel would have done it during
5891 installation.
</p
>
5893 <p
>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
5894 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
5895 like this.
</p
>
5900 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
5901 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
5902 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
5903 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
5904 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
5905 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
5906 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
5907 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
5908 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
5909 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
5910 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
5911 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
5912 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
5913 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
5914 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
5915 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
5916 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
5917 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
5918 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
5919 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
5920 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
5921 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
5922 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
5923 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
5928 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
5929 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
5930 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
5931 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
5932 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
5933 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
5934 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
5935 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
5936 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
5939 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
5940 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
5941 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
5942 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
5943 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
5944 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
5947 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
5948 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
5949 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
5950 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
5951 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
5952 nettet sendte meg til
5953 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
5954 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
5956 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
5957 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
5958 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
5959 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
5960 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
5962 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
5963 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
5964 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
5965 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
5966 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
5967 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
5968 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
5969 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
5970 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
5973 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
5974 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
5975 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
5976 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
5977 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
5978 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
5979 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
5980 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
5982 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
5983 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
5984 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
5985 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
5986 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
5987 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
5988 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
5989 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
5990 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
5991 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
5993 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
5994 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
5995 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
5996 administrasjon av brukarar.
</p
>
5998 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
5999 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
6000 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
6001 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
6005 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
6006 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
6007 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
6013 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
6014 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
6015 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
6016 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
6017 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
6018 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
6019 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
6020 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
6022 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
6023 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
6024 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
6027 Flytoget Airport Express Train
6029 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
6032 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
6034 Til - Fra : Oslo Lufthavn
6036 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
6037 Billetttype : Enkeltbillett
6039 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
6042 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
6043 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
6044 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
6045 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
6046 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
6047 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
6049 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
6050 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
6051 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
6053 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
6061 Bookingno: SAX69
0742193
6063 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
6068 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
6069 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
6070 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
6075 <title>Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian
</title>
6076 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html
</link>
6077 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html
</guid>
6078 <pubDate>Wed,
19 May
2010 19:
00:
00 +
0200</pubDate>
6079 <description><p
>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
6080 Edu finally entered the Debian archive. Today, the new
6081 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html
">libpam-mklocaluser
</a
>
6082 package was accepted. Two days ago, two other pieces was accepted
6084 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html
">pam-python
</a
>
6085 package needed by libpam-mklocaluser, and the
6086 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html
">sssd
</a
> package
6087 passed NEW on Monday. In addition, the
6088 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html
">libpam-ccreds
</a
>
6089 package we need is in experimental (version
10-
4) since Saturday, and
6090 hopefully will be moved to unstable soon.
</p
>
6092 <p
>This collection of packages allow for two different setups for
6093 roaming laptops. The traditional setup would be using libpam-ccreds,
6094 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
6095 which should work out of the box if the configuration changes proposed
6096 for nscd in
<a href=
"http://bugs.debian.org/
485282">BTS report
6097 #
485282</a
> is implemented. The alternative setup is to use sssd with
6098 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
6099 care of the caching of passwords and group information.
</p
>
6101 <p
>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
6102 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
6103 problem with the server certificate. I plan to update the Debian
6104 package to version
1.2, which is scheduled for next week, and hope to
6105 find time to make sure the next release will include both the
6106 Debian/Ubuntu specific patches. Upstream is friendly and responsive,
6107 and I am sure we will find a good solution.
</p
>
6109 <p
>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
6110 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
6111 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
6112 cache the password for offline checking, as well as caching group
6113 memberhips and other relevant LDAP information. The
6114 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
6115 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
6116 be the home directory if pam_mkhomedir was used. To avoid confusion
6117 with support requests and configuration, we do not want local laptops
6118 to have users in a path that is used for the same users home directory
6119 on the home directory servers.
</p
>
6121 <p
>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
6122 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
6123 is created. Instead gdm simply reject the login with some generic
6124 message. The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
6125 a bug in gdm. Have not investigated if there is some other message
6126 type that can be used instead to get gdm to also show the message.
</p
>
6128 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6129 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
6134 <title>systemd, an interesting alternative to upstart
</title>
6135 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html
</link>
6136 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html
</guid>
6137 <pubDate>Thu,
13 May
2010 22:
20:
00 +
0200</pubDate>
6138 <description><p
>The last few days a new boot system called
6139 <a href=
"http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd
">systemd
</a
>
6141 <a href=
"http://
0pointer.de/blog/projects/systemd.html
">introduced
</a
>
6143 to the free software world. I have not yet had time to play around
6144 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
6145 <a href=
"http://upstart.ubuntu.com/
">upstart
</a
>, and might prove to be
6146 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
6147 based boot system. Tollef is
6148 <a href=
"http://bugs.debian.org/
580814">in the process
</a
> of getting
6149 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work. I
6150 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
6151 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
6152 at the moment do not.
</p
>
6154 <p
>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
6155 platform support. It only work on recent Linux kernels, and also need
6156 some new kernel features enabled to function properly. This means
6157 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
6158 system. Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
6159 way forward.
</p
>
6161 <p
>In the mean time, based on the
6162 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-devel/
2010/
05/msg00122.html
">input
6163 on debian-devel@
</a
> regarding parallel booting in Debian, I have
6164 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
6165 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
6166 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies. A
6167 new version of the sysvinit package implementing this change is
6168 already in experimental. If all go well, Squeeze will be released
6169 with parallel booting enabled by default.
</p
>
6174 <title>Forcing new users to change their password on first login
</title>
6175 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html
</link>
6176 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html
</guid>
6177 <pubDate>Sun,
2 May
2010 13:
47:
00 +
0200</pubDate>
6178 <description><p
>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
6179 create a new user with an expired password, and thus force the user to
6180 change the password on the first login attempt.
</p
>
6182 <p
>I
'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
6183 Edu, but did some initial testing with a local account. The account
6184 and password aging information is available in /etc/shadow, but
6185 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
6186 passwords, only a maximum age for passwords.
</p
>
6188 <p
>A freshly created account (using adduser test) will have these
6189 settings in /etc/shadow:
</p
>
6191 <blockquote
><pre
>
6192 root@tjener:~# chage -l test
6193 Last password change : May
02,
2010
6194 Password expires : never
6195 Password inactive : never
6196 Account expires : never
6197 Minimum number of days between password change :
0
6198 Maximum number of days between password change :
99999
6199 Number of days of warning before password expires :
7
6201 </pre
></blockquote
>
6203 <p
>The only way I could come up with to create a user with an expired
6204 account, is to change the date of the last password change to the
6205 lowest value possible (January
1th
1970), and the maximum password age
6206 to the difference in days between that date and today. To make it
6207 simple, I went for
30 years (
30 *
365 =
10950) and January
2th (to
6208 avoid testing if
0 is a valid value).
</p
>
6210 <p
>After using these commands to set it up, it seem to work as
6213 <blockquote
><pre
>
6214 root@tjener:~# chage -d
1 test; chage -M
10950 test
6215 root@tjener:~# chage -l test
6216 Last password change : Jan
02,
1970
6217 Password expires : never
6218 Password inactive : never
6219 Account expires : never
6220 Minimum number of days between password change :
0
6221 Maximum number of days between password change :
10950
6222 Number of days of warning before password expires :
7
6224 </pre
></blockquote
>
6226 <p
>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
6227 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
6228 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).
</p
>
6230 <p
>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
6231 sure only the user itself have the account password?
</p
>
6233 <p
>If you want to comment on or help out with implementing this for
6234 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
6236 <p
>Update
2010-
05-
02 17:
20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
6237 shadow(
8) page in Debian/testing now state that setting the date of
6238 last password change to zero (
0) will force the password to be changed
6239 on the first login. This was not mentioned in the manual in Lenny, so
6240 I did not notice this in my initial testing. I have tested it on
6241 Squeeze, and
'<tt
>chage -d
0 username
</tt
>' do work there. I have not
6242 tested it on Lenny yet.
</p
>
6244 <p
>Update
2010-
05-
02-
19:
05: Jim Paris tells me via email that an
6245 equivalent command to expire a password is
'<tt
>passwd -e
6246 username
</tt
>', which insert zero into the date of the last password
6252 <title>Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu
</title>
6253 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html
</link>
6254 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html
</guid>
6255 <pubDate>Wed,
28 Apr
2010 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
6256 <description><p
>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
6257 Debian Edu. The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
6258 handle stationary computers, and less suited for computers that come
6261 <p
>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
6262 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
6263 example called Roaming Workstations. Here are my thought on this.
6264 The setup would consist of the following:
</p
>
6268 <li
>During installation, the user name of the owner / primary user of
6269 the laptop is requested and a local home directory is set up for
6270 the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
6271 server. This allow the user to work also when offline. The
6272 central home directory can be available in a subdirectory on
6273 request, for example mounted via CIFS. It could be mounted
6274 automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
6275 and unmounted when the machine is taken away (network down,
6276 hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
6277 request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
6278 can be used to access it when needed. Perhaps it is enough to use
6279 the fish protocol in KDE?
</li
>
6281 <li
>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
6282 authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
6283 to cache the password for offline checking when the machine unable
6284 to reach the LDAP or Kerberos server. This can be done using
6285 <a href=
"http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html
">libpam-ccreds
</a
>
6286 or the Fedora developed
6287 <a href=
"https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD
">System
6288 Security Services Daemon
</a
> packages.
</li
>
6290 <li
>File synchronisation with the central home directory is set up
6291 using a shared directory in both the local and the central home
6292 directory, using unison.
</li
>
6294 <li
>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
6295 their existence on the local network, and should then work out of
6296 the box with CUPS. For sites needing accurate printer quotas, some
6297 system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
6298 implemented.
</li
>
6300 <li
>For users that should have local root access to their laptop,
6301 sudo should be used to allow this to the local user.
</li
>
6303 <li
>It would be nice if user and group information from LDAP is
6304 cached on the client, but given that there are entries for the
6305 local user and primary group in /etc/, it should not be needed.
</li
>
6309 <p
>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
6310 the moment. If we work quickly, we should be able to get this ready
6311 in time for the Squeeze release to freeze. Some of the pieces need
6312 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
6313 (
<a href=
"http://bugs.debian.org/
566718">#
566718</a
>) and nslcd (or
6314 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
6315 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
6316 when disconnected from the net. If we get Kerberos enabled, we need
6317 to make sure we avoid long timeouts there too.
</p
>
6319 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6320 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
6325 <title>Great book:
"Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future
"</title>
6326 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html
</link>
6327 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html
</guid>
6328 <pubDate>Mon,
19 Apr
2010 17:
10:
00 +
0200</pubDate>
6329 <description><p
>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
6330 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
6331 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
6332 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
6333 book titled
"Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
6334 Copyright, and the Future of the Future
" is available with few
6335 restrictions on the web, for example from
6336 <a href=
"http://craphound.com/content/
">his own site
</a
>. I read the
6338 <a href=
"http://www.feedbooks.com/book/
2883">feedbooks
</a
> using
6339 <a href=
"http://www.fbreader.org/
">fbreader
</a
> and my N810. I
6340 strongly recommend this book.
</p
>
6345 <title>Kerberos for Debian Edu/Squeeze?
</title>
6346 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html
</link>
6347 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html
</guid>
6348 <pubDate>Wed,
14 Apr
2010 17:
20:
00 +
0200</pubDate>
6349 <description><p
><a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20100413-kerberos/
">Yesterdays
6350 NUUG presentation
</a
> about Kerberos was inspiring, and reminded me
6351 about the need to start using Kerberos in Skolelinux. Setting up a
6352 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
6353 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
6354 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
6355 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
6356 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
6357 users and cryptographic keys instead.
</p
>
6359 <p
>A challenge will be integration and administration. Is there a
6360 Kerberos implementation for Debian where one can control the
6361 administration access in Kerberos using LDAP groups? With it, the
6362 school administration will have to maintain access control using flat
6363 files on the main server, which give a huge potential for errors.
</p
>
6365 <p
>A related question I would like to know is how well Kerberos and
6366 pam-ccreds (offline password check) work together. Anyone know?
</p
>
6368 <p
>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
6369 Nagios. I have no idea how much work that will be to implement. We
6370 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
6371 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
6372 to work properly.
</p
>
6374 <p
>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
6375 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
6376 configuration and integration. A natural starting point would be
6377 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
6378 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
6381 <p
>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
6382 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
6383 presentation, and start using Kerberos at home. The video show show
6384 up in a few days.
</p
>
6389 <title>After
6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented
</title>
6390 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html
</link>
6391 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html
</guid>
6392 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 18:
15:
00 +
0100</pubDate>
6393 <description><p
>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
6394 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
6395 when the user log out. A bug was submitted against the xfree86-common
6396 package in
2004 (
<a href=
"http://bugs.debian.org/
230422">#
230422</a
>),
6397 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
6398 Today, this finally paid off.
</p
>
6400 <p
>The framework for this feature was today commited to the git
6401 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
6402 been updated to use this framework. Next on my agenda is to make sure
6403 kdm and gdm also add code to use this framework.
</p
>
6405 <p
>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
6406 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
6407 after a user. With this framework in place, we finally can do that in
6408 a generic way that work with all display managers using this
6409 framework. My goal is to get all display managers in Debian use it,
6410 similar to how they use the Xsession.d framework today.
<p
>
6415 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
6416 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
6417 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
6418 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
6419 <description><p
>Den norske bokbransjen har
6420 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
6421 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
6422 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
6423 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
6424 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
6426 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
6427 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
6428 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
6429 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
6430 gjerne gjøre for min del.
</p
>
6432 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
6433 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
6434 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
6435 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
6436 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
6437 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
6438 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
6440 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
6441 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
6442 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
6443 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
6444 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
6445 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
6446 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
6447 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
6448 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
6449 der
</a
> for å se hva de har.
6454 <title>Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues
</title>
6455 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html
</link>
6456 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html
</guid>
6457 <pubDate>Thu,
11 Feb
2010 17:
15:
00 +
0100</pubDate>
6458 <description><p
>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
6459 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> was finally
6460 shipped. This was a major leap forward for the project, and I am very
6461 pleased that we finally got the release wrapped up. Work on the first
6462 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
6463 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
6464 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.
</p
>
6466 <p
>Perhaps it even is time for some partying?
</p
>
6468 <p
>After this first point release, my plan is to focus again on the
6469 next major release, based on Squeeze. We will try to get as many of
6470 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
6471 and have just a few weeks or months to make it happen.
</p
>
6476 <title>Danmark går for ODF?
</title>
6477 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
6478 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
6479 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
6480 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
6481 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
6482 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
6483 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
6485 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
6486 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
6488 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
6489 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
6491 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
6492 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
6493 platforme.
</blockquote
></p
>
6495 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
6500 <title>Automatic Munin and Nagios configuration
</title>
6501 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html
</link>
6502 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html
</guid>
6503 <pubDate>Wed,
27 Jan
2010 15:
15:
00 +
0100</pubDate>
6504 <description><p
>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
6505 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
6506 days, is automatic configuration of the service monitoring system
6507 Nagios. The previous release had automatic configuration of trend
6508 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
6511 <p
>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
6512 configured as a Munin and Nagios server. In addition, it is
6513 configured to be a server for the
6514 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary
">SiteSummary
6515 system
</a
> I have written for use in Debian Edu. The SiteSummary
6516 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
6517 work. In short, the system provide a centralised collector of
6518 information about the computers on the network, and a client on each
6519 computer submitting information to this collector. This allow for
6520 automatic information on which packages are installed on each machine,
6521 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
6522 packages got etc. This also allow us to automatically generate Munin
6523 and Nagios configuration.
</p
>
6525 <p
>All computers reporting to the sitesummary collector with the
6526 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
6527 client and graphs from the statistics collected from that machine show
6528 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.
</p
>
6530 <p
>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
6531 automatically monitored for network presence (ping and any network
6532 services detected). In addition, all computers (also laptops) with
6533 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
6534 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
6535 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
6536 the machine.
</p
>
6538 <p
>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
6539 based on Lenny will be able to check the health of his installation
6540 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
6541 keeping the Nagios configuration up-to-date.
</p
>
6543 <p
>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
6544 is to set the password used to get access via HTTP. The system
6545 administrator need to run
"<tt
>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
6546 nagiosadmin
</tt
>" to create a nagiosadmin user and set a password for
6547 it to be able to log into the Nagios web pages. After that,
6548 everything is taken care of.
</p
>
6553 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
6554 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
6555 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
6556 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
6557 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
6558 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
6559 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
6560 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
6561 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
6562 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
6564 <p
>Oppdatering: Kom over
6565 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
6566 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
6567 på flyplassene.
</p
>
6572 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
6573 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
6574 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
6575 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
6576 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
6577 av en avgjørelse på årsmøtet i
6578 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
6579 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
6580 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
6581 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
6582 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
6583 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
6584 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
6585 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
6586 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
6587 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
6589 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
6590 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
6591 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
6592 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
6593 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
6594 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
6595 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
6596 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
6597 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
6598 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
6599 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
6600 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
6601 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
6602 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
6603 Resten er historie. :)
</p
>
6608 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
6609 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
6610 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
6611 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
6612 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
6614 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
6615 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
6616 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
6617 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
6619 <p
>NUUG har vært involvert i
6620 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
6621 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
6622 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
6624 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
6625 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
6626 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
6627 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
6628 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
6633 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
6634 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
6635 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
6636 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
6637 <description><p
>Dagens
6638 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
6639 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
6640 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
6641 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
6642 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
6643 interesse.
</p
>
6645 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
6646 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
6647 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
6648 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
6649 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
6650 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
6651 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
6652 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
6653 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
6654 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
6656 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
6657 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
6658 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
6659 nok fortsette å bruke data fra
6660 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
6661 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
6662 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
6664 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
6665 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
6666 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
6667 er ubrukelig til dette.
</p
>
6669 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
6670 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
6671 nye i stedet
</a
>.
</p
>
6676 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
6677 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
6678 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
6679 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
6680 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
6681 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
6682 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
6683 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
6684 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
6686 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
6687 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
6690 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
6691 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
6692 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
6693 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
6694 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
6695 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
6696 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
6697 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
6698 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
6699 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
6700 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
6702 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
6703 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
6708 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
6709 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
6710 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
6711 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
6712 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
6713 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
6714 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
6715 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
6716 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
6718 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
6719 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
6720 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
6721 sensur
". Jeg tok en titt på
6722 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
6723 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
6724 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
6725 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
6726 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
6727 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
6728 korrekt sitert.
</p
>
6730 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
6731 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
6732 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
6733 musikkbransjenes egne tall? De har
6734 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
6735 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
6736 bruk av musikk.
</p
>
6741 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
6742 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
6743 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
6744 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6745 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
6746 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
6747 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
6748 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
6749 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
6751 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
6752 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
6753 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
6754 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
6755 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
6756 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
6757 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
6758 papirbøker.
</p
>
6760 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
6761 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
6762 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
6767 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
6768 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
6769 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
6770 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6771 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
6772 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
6773 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
6774 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
6775 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
6777 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
6778 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
6779 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
6780 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
6782 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
6783 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
6784 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
6785 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
6786 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
6787 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
6788 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
6789 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
6791 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
6792 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
6793 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
6794 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
6795 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
6796 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
6797 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
6798 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
6800 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
6801 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
6802 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
6803 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
6804 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
6805 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
6806 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
6808 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
6809 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
6810 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
6811 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
6812 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
6814 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
6815 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
6816 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
6818 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
6819 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
6820 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
6821 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
6822 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
6823 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
6828 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)
</title>
6829 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html
</link>
6830 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html
</guid>
6831 <pubDate>Wed,
12 Aug
2009 15:
50:
00 +
0200</pubDate>
6832 <description><p
>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
6833 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
6834 OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
6835 'filetype:odt
' and equvalent terms, and got these results:
</P
>
6838 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
6839 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
282000</td
> <td
>docx:
308000</td
></tr
>
6840 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
75600</td
> <td
>pptx:
183000</td
></tr
>
6841 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
26500 </td
> <td
>xlsx:
145000</td
></tr
>
6844 <p
>Next, I added a
'site:no
' limit to get the numbers for Norway, and
6845 got these numbers:
</p
>
6848 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
6849 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
2480 </td
> <td
>docx:
4460</td
></tr
>
6850 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
299 </td
> <td
>pptx:
741</td
></tr
>
6851 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
187 </td
> <td
>xlsx:
372</td
></tr
>
6854 <p
>I wonder how these numbers change over time.
</p
>
6856 <p
>I am aware of Google returning different results and numbers based
6857 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
6858 they are conduced in another country. Because of this, I did the same
6859 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
6860 search done from a machine here in Norway.
</p
>
6864 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
6865 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
129000</td
> <td
>docx:
308000</td
></tr
>
6866 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
44200</td
> <td
>pptx:
93900</td
></tr
>
6867 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
26500 </td
> <td
>xlsx:
82400</td
></tr
>
6870 <p
>And with
'site:no
':
6873 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
6874 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
2480</td
> <td
>docx:
3410</td
></tr
>
6875 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
175</td
> <td
>pptx:
604</td
></tr
>
6876 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
186 </td
> <td
>xlsx:
296</td
></tr
>
6879 <p
>Interesting difference, not sure what to conclude from these
6885 <title>ISO still hope to fix OOXML
</title>
6886 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html
</link>
6887 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html
</guid>
6888 <pubDate>Sat,
8 Aug
2009 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
6889 <description><p
>According to
<a
6890 href=
"http://twerner.blogspot.com/
2009/
08/defects-of-office-open-xml.html
">a
6891 blog post from Torsten Werner
</a
>, the current defect report for ISO
6892 29500 (ISO OOXML) is
809 pages. His interesting point is that the
6893 defect report is
71 pages more than the full ODF
1.1 specification.
6894 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
6895 can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
6896 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
6897 close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
6898 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
6899 Standard Norway and ISO in how they handled it.
</p
>
6901 <p
>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
6902 with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
6903 seminar this autumn.
</p
>
6908 <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing
</title>
6909 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html
</link>
6910 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html
</guid>
6911 <pubDate>Mon,
27 Jul
2009 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
6912 <description><p
>Since this evening, with the upload of sysvinit version
2.87dsf-
2,
6913 and the upload of insserv version
1.12.0-
10 yesterday, Debian unstable
6914 have been migrated to using dependency based boot sequencing. This
6915 conclude work me and others have been doing for the last three days.
6916 It feels great to see this finally part of the default Debian
6917 installation. Now we just need to weed out the last few problems that
6918 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.
</p
>
6920 <p
>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
6921 fixing the more fundamental problem of handing the event based
6922 non-predictable kernel in the early boot.
</p
>
6927 <title>Taking over sysvinit development
</title>
6928 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html
</link>
6929 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html
</guid>
6930 <pubDate>Wed,
22 Jul
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
6931 <description><p
>After several years of frustration with the lack of activity from
6932 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
6933 take over the package and become the new upstream. The number of
6934 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
6935 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
6936 the package up to date.
</p
>
6938 <p
>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
6939 and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About
10 days ago, I made
6940 a new upstream tarball with version number
2.87dsf (for Debian, SuSe
6941 and Fedora), based on the patches currently in use in these
6942 distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as
6943 the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the
6944 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
6945 upstream project at
<a href=
"http://savannah.nongnu.org/
">Savannah
</a
>, and continue
6946 development there. The project is registered and currently waiting
6947 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
6948 approved, we will import the old versions from svn and continue
6949 working on the future release.
</p
>
6951 <p
>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
6952 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.
</p
>
6957 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
6958 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
6959 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
6960 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
6961 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
6962 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
6963 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
6964 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
6965 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
6966 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
6967 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
6968 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
6969 UTKAST
</a
>".
</p
>
6971 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
6972 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
6973 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
6974 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
6975 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
6976 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
6977 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
6978 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
6979 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
6980 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
6985 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
6986 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
6987 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
6988 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
6989 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
6990 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
6992 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
6993 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
6994 faktisk var vedtatt etter
6995 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
6996 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
6997 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
6998 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
6999 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
7000 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
7001 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
7002 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
7003 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
7004 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
7005 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
7006 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
7007 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
7010 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
7011 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
7012 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
7013 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
7014 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
7016 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
7017 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
7019 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<ahref=
"
7020 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
7021 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
7022 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
7027 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
7028 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
7029 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
7030 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
7031 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
7032 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
7033 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
7034 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
7035 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
7036 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
7037 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
7038 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
7039 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
7040 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
7041 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
7042 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
7044 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
7045 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
7046 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
7047 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
7048 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
7049 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
7050 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
7053 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
7054 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
7055 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
7056 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
7057 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
7058 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
7059 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
7064 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
7065 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
7066 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
7067 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
7068 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
7069 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
7070 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
7071 uttalelsene som er kommet inn til
7072 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
7073 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
7074 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
7075 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
7076 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
7077 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
7078 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
7079 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
7080 bidrar positivt.
</p
>
7085 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
7086 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
7087 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
7088 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
7089 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7090 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7091 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7092 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
7094 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
7095 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
7096 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
7097 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
7098 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
7101 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
7102 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
7103 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
7104 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
7107 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
7108 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
7109 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
7110 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
7111 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
7113 <p
>Fant lenkene via
<a
7114 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
7115 på Slashdot
</a
>.
</p
>
7120 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
7121 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
7122 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
7123 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
7124 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
7126 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
7127 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
7128 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
7129 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
7130 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
7131 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
7132 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
7133 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
7134 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
7135 Osloområdet.
</p
>
7140 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
7141 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
7142 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
7143 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
7144 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
7145 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
7146 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
7147 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
7148 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
7149 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
7150 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
7151 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
7152 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
7153 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
7154 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
7155 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
7156 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
7157 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
7158 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
7160 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
7161 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
7162 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
7163 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
7164 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
7165 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
7166 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
7167 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
7168 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
7169 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
7170 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
7171 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
7172 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
7173 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
7174 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
7175 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
7176 massemarkedet.
</p
>
7181 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
7182 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
7183 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
7184 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
7185 <description><ul
>
7187 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
7188 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
7189 offentligheten.
</li
>
7191 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
7192 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
7194 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
7195 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
7196 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
7198 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
7199 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
7200 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
7207 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
7208 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
7209 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
7210 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
7211 <description><p
>Kom over
7212 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
7213 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
7214 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
7215 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
7216 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
7217 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
7218 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
7223 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
7224 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
7225 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
7226 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
7227 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
7228 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
7229 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
7230 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
7231 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
7232 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
7233 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
7234 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
7235 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
7236 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
7237 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
7238 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
7239 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
7240 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
7241 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
7242 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
7243 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
7244 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
7245 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
7246 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
7248 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
7249 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
7250 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
7251 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
7252 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
7253 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
7254 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
7255 betydelige.
</p
>
7260 <title>No patch is not better than a useless patch
</title>
7261 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html
</link>
7262 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html
</guid>
7263 <pubDate>Tue,
28 Apr
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
7264 <description><p
>Julien Blache
7265 <a href=
"http://blog.technologeek.org/
2009/
04/
12/
214">claim that no
7266 patch is better than a useless patch
</a
>. I completely disagree, as a
7267 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
7268 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
7269 time on fixing it. No patch do not provide any of these positive
7270 properties.
</p
>
7275 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
7276 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
7277 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
7278 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
7279 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
7280 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
7281 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
7282 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
7283 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
7284 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
7285 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
7286 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
7287 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
7288 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
7289 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
7290 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
7291 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
7292 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
7293 I dag er den
70 år.
</p
>
7295 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
7296 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
7297 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
7302 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
7303 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
7304 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
7305 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
7306 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
7307 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
7308 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
7309 ting fra noen år tilbake.
</p
>
7311 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
7312 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
7313 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
7314 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
7315 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
7316 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
7317 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
7318 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
7319 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
7320 Norge AS
</a
> og
7321 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
7322 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
7324 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
7325 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
7326 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
7327 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
7328 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
7329 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
7330 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
7335 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
7336 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
7337 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
7338 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
7339 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
7340 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
7341 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
7342 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
7343 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
7344 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
7346 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
7347 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
7348 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
7349 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
7350 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
7351 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
7352 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
7353 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
7354 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
7355 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
7356 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
7357 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
7358 som kunde.
</p
>
7360 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
7361 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
7362 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
7363 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
7364 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
7365 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
7366 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
7371 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
7372 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
7373 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
7374 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
7375 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
7377 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
7378 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
7379 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
7380 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
7381 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
7382 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
7383 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
7384 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
7385 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
7386 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
7387 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
7388 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
7389 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
7390 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
7392 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
7393 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
7394 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
7395 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
7397 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
7398 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
7399 fortløpende.
</p
>
7405 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
7406 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
7407 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
7408 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
7409 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
7410 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
7411 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
7412 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
7413 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
7414 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
7415 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
7416 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
7417 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
7418 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
7419 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
7420 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
7421 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
7422 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
7423 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
7424 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
7429 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
7430 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
7431 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
7432 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
7433 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
7434 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
7435 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
7436 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
7437 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
7438 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
7439 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
7440 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
7441 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
7442 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
7443 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
7445 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
7446 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
7447 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
7448 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
7449 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
7450 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
7451 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
7452 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
7454 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
7455 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
7456 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
7457 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
7458 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
7459 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
7460 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
7461 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
7462 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
7463 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
7464 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
7465 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
7466 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
7467 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
7468 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
7469 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
7470 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
7471 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
7472 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
7473 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
7474 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
7475 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
7476 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
7477 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
7478 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
7479 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
7480 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
7481 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
7482 til neste gang. En reprap-variant ved navn
7483 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
7484 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
7485 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
7490 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
7491 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
7492 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
7493 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
7494 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
7495 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
7496 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
7497 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
7498 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
7499 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
7500 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
7501 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
7502 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
7504 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
7505 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
7506 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
7507 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
7508 rettet mot seg.
</p
>
7513 <title>Recording video from cron using VLC
</title>
7514 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html
</link>
7515 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html
</guid>
7516 <pubDate>Sun,
5 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
7517 <description><p
>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
7518 run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The
7519 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
7520 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
7521 vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so
7522 searching the web for recipes and reading the documentation. The
7523 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
7524 dummy interface, the command line finally presented itself:
</p
>
7526 <blockquote
><pre
>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
7528 DISPLAY= vlc -q $URL \
7529 --sout=
"#duplicate{dst=std{access=file,url=
'$SAVEFILE
'},dst=nodisplay}
" \
7530 --intf=dummy
</pre
></blockquote
>
7532 <p
>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
7533 duplicating the output stream to
"nodisplay
" and the file, using the
7534 dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make
7535 sure no X interface is needed.
</p
>
7537 <p
>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
7538 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
7539 the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script
7540 <tt
>vlc-record
</tt
> to use from
<tt
>at
</tt
> or
<tt
>cron
</tt
>:
</p
>
7542 <blockquote
><pre
>#!/bin/sh
7545 SAVEFILE=
"$
2"
7546 DURATION=
"$
3"
7547 DISPLAY= vlc -q
"$URL
" \
7548 --sout=
"#duplicate{dst=std{access=file,url=
'$SAVEFILE
'},dst=nodisplay}
" \
7549 --intf=dummy
< /dev/null
> /dev/null
2>&1 &
7553 wait $pid
</pre
></blockquote
>
7558 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications
</title>
7559 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
</link>
7560 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
</guid>
7561 <pubDate>Mon,
30 Mar
2009 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
7562 <description><p
>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
7563 very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
7564 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
7565 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
7566 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
7567 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
7568 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
7569 application.
</p
>
7571 <p
>This approach make it possible to replace the client applications
7572 independently of the server applications. One can even allow users to
7573 use several different applications as long as they handle the selected
7574 protocol and format. In the normal case, only one client application
7575 is recommended and users only get help if they choose to use this
7576 application, but those that want to deviate from the easy path are not
7577 blocked from doing so.
</p
>
7579 <p
>It also allow us to replace the server side without forcing the
7580 users to replace their applications, and thus allow us to select the
7581 best server implementation at any moment, when scale and resouce
7582 requirements change.
</p
>
7584 <p
>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
7585 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
7586 application that do not use open network protocol or open formats.
</p
>
7591 <title>Returning from Skolelinux developer gathering
</title>
7592 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html
</link>
7593 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html
</guid>
7594 <pubDate>Sun,
29 Mar
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
7595 <description><p
>I
'm sitting on the train going home from this weekends Debian
7596 Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the
7597 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
7598 implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost
7599 30 people participated, and I believe it was a great environment to
7600 get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the
7601 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
7602 also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that
7603 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
7604 agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a
7605 standalone application it would be great for Debian Edu. We also
7606 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
7607 proved to be too hard for us. The application seem to need more work
7608 before it is ready for me. I look forward to getting home and relax
7614 <title>Time for new LDAP schemas replacing RFC
2307?
</title>
7615 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
</link>
7616 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
</guid>
7617 <pubDate>Sun,
29 Mar
2009 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
7618 <description><p
>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
7619 optimal. There is RFC
2307 documenting one way to store NIS maps in
7620 LDAP, and a modified version of this normally called RFC
2307bis, with
7621 some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC
7622 specification handle the content of a lot of system databases, but do
7623 not handle DNS zones and DHCP configuration.
</p
>
7625 <p
>In
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu/Skolelinux
</a
>,
7626 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
7627 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
7628 and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common,
7629 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
7630 object per entity. For example, one need to have at least three LDAP
7631 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
7632 DNS information and another with DHCP information. The schemas
7633 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
7634 object. In addition, it is impossible to implement quick queries for
7635 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
7636 It just do not scale. I believe it is time for a few RFC
7637 specifications to cleam up this mess.
</p
>
7639 <p
>I would like to have one LDAP object representing each computer in
7640 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
7641 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
7642 It need to be efficently stored to make sure it scale well.
</p
>
7644 <p
>I would also like to have a quick way to map from a user or
7645 computer and to the net group this user or computer is a member.
</p
>
7647 <p
>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
7648 in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a
7649 new IETF work group?
</p
>
7654 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
7655 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
7656 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
7657 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
7658 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
7659 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
7660 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
7661 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
7662 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
7663 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
7664 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
7665 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
7666 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
7667 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
7668 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
7669 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
7670 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
7671 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
7672 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
7673 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
7674 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
7675 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
7676 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
7677 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
7678 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
7679 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
7680 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
7681 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
7682 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
7683 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
7685 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
7686 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
7687 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
7688 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
7689 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
7690 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
7691 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
7692 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
7693 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
7694 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
7695 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
7696 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
7697 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
7698 unngå dette dumme.
</p
>
7700 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
7701 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
7702 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
7703 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
7704 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
7705 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
7706 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
7707 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
7709 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
7710 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
7711 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
7712 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
7713 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
7714 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
7715 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
7716 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
7717 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
7718 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
7719 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
7720 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
7721 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
7722 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
7723 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
7724 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
7725 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
7726 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
7727 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
7728 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
7729 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
7730 den måten.
</p
>
7732 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
7733 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
7734 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
7735 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
7736 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
7737 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
7738 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
7739 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
7740 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
7741 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
7742 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
7743 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
7744 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
7745 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
7747 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
7748 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
7749 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
7750 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
7751 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
7752 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
7753 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
7754 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
7755 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
7760 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
7761 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
7762 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
7763 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
7764 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
7765 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
7766 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
7767 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
7768 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
7769 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
7770 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
7771 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
7772 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
7773 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
7774 har nok kraft til å få hele akslingen til å
7775 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
7776 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
7777 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
7778 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
7779 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
7780 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
7781 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
7782 må strammes skikkelig til før første
7785 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
7786 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
7788 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
7789 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
7790 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
7791 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
7792 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
7793 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
7794 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
7799 <title>Avisene i endring
</title>
7800 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
7801 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
7802 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
7803 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
7804 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
7805 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
7806 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
7807 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
7808 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
7813 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
7814 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
7815 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
7816 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
7817 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
7818 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
7819 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
7820 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
7821 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
7822 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
7823 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
7824 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
7825 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
7826 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
7827 delen jeg mangler på denne.
</p
>
7829 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
7830 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
7831 enn meg. Jeg fikk i dag testet
7832 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
7833 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
7834 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
7835 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
7837 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
7838 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
7839 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
7840 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
7842 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
7843 meg
</A
> om at en nedgradering
7844 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
7845 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
7846 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
7847 reprap-en kvikner til.
</p
>
7852 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
7853 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
7854 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
7855 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
7856 <description><p
>I går
7857 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
7859 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
7860 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
7861 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
7862 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
7863 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
7864 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
7865 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
7866 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
7867 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
7869 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
7870 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
7871 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
7872 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
7873 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
7874 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
7876 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
7877 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
7878 religiøst sludder, fra
7879 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
7880 i jerusalem
</a
> via
7881 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
7882 vinklede nyheter
</a
> til
7884 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
7885 retorikk
</a
>, men også fine
7886 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
7887 om redningsselskapet
</a
> og
7888 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
7889 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
7892 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
7893 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
7894 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
7899 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
7900 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
7901 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
7902 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
7903 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
7904 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
7905 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
7906 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
7907 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
7908 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
7909 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
7910 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
7911 i denne sammenhengen.
</p
>
7916 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
7917 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
7918 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
7919 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
7920 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
7921 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
7922 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
7923 å dømme blir det disse
9:
</p
>
7927 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
7928 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
7929 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
7930 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
7931 technology used
" med Andy Allan
</li
>
7932 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
7933 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
7934 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
7935 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
7936 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
7937 JavaBin-miljøet
</li
>
7938 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
7939 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
7940 Trachtenberg
</li
>
7944 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
7945 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
7946 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
7952 <title>Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers
</title>
7953 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
</link>
7954 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
</guid>
7955 <pubDate>Sat,
28 Feb
2009 23:
50:
00 +
0100</pubDate>
7956 <description><p
>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
7957 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
7958 contract expire for each server. We have a machine (and service)
7959 register, which until recently did not contain much useful besides the
7960 machine room location and contact information for the system owner for
7961 each machine. To make it easier for us to track support contract
7962 status, I
've recently spent time on extending the machine register to
7963 include information about when the support contract expire, and to tag
7964 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
7965 machines. I extended a perl script already being used to import
7966 information about machines into the register, to also do some screen
7967 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
7968 are from these vendors), and automatically check the support status
7969 for the relevant machines. This make the support status information
7970 easily available and I hope it will make it easier for the computer
7971 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
7972 The result of this work documented that
27% of the machines in the
7973 registry is without a support contract, and made it very easy to find
7974 them.
27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
7975 using machines a bit longer than the
3 years a normal support contract
7976 last, to have test machines and a platform for less important
7977 services. After all, the machines without a contract are working fine
7978 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
7979 them break down. When that happen, we can either fix it using spare
7980 parts from other machines or move the service to another old
7983 <p
>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
7984 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
7985 Werner Forsbring. The HP scraping was written by me after reading a
7986 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
7987 scraping was written by me based on the Dell code. I know the HTML
7988 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
7989 introduce more dependencies. This is the current incarnation:
</p
>
7997 sub get_support_info {
7998 my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
8001 if ( $model =~ m/^Dell / ) {
8002 # fetch website from Dell support
8003 my $url =
"http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no
&amp;cs=nodhs1
&amp;l=no
&amp;s=dhs
&amp;ServiceTag=$serial
";
8004 my $webpage = get($url);
8005 return undef unless ($webpage);
8008 my @lines = split(/\n/, $webpage);
8009 foreach my $line (@lines) {
8010 next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
8011 $line =~ s/
&lt;[^
>]+?
>/;/gm;
8012 $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$
1/;
8014 my @f = split(/\;/, $line);
8016 my $lastend =
"";
8017 while ($f[
3] eq
"DELL
") {
8018 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[
0,
5,
7,
10];
8020 my $start = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
8021 localtime(str2time($startstr)));
8022 my $end = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
8023 localtime(str2time($endstr)));
8024 $str .=
"$type $start -
> $end
";
8026 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
8028 my $today = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
", localtime(time));
8029 tag_machine_unsupported($machine)
8030 if ($lastend lt $today);
8032 } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
8033 my $mech = WWW::Mechanize-
>new();
8035 'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do
';
8036 $mech-
>get($url);
8038 'BODServiceID
' =
> 'NA
',
8039 'RegisteredPurchaseDate
' =
> '',
8040 'country
' =
> 'NO
',
8041 'productNumber
' =
> $productnumber,
8042 'serialNumber1
' =
> $serial,
8044 $mech-
>submit_form( form_number =
> 2,
8045 fields =
> $fields );
8046 # Next step is screen scraping
8047 my $content = $mech-
>content();
8049 $content =~ s/
&lt;[^
>]+?
>/;/gm;
8050 $content =~ s/\s+/ /gm;
8051 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8052 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8054 my $today = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
", localtime(time));
8056 while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
8057 my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
8058 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
8059 $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
8060 my $start = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
8061 localtime(str2time($startstr)));
8062 my $end = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
8063 localtime(str2time($stopstr)));
8065 $str .=
"$type ($status) $start -
> $end
";
8067 tag_machine_unsupported($machine)
8068 if ($end lt $today);
8070 } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
8071 # This code ignore extended support contracts.
8072 my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{
4}).+\]-/;
8073 if ($producttype
&amp;
&amp; $serial) {
8075 get(
"http://www-
947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty
&amp;brandind=
5000008&amp;Submit=Submit
&amp;type=$producttype
&amp;serial=$serial
");
8077 $content =~ s/
&lt;[^
>]+?
>/;/gm;
8078 $content =~ s/\s+/ /gm;
8079 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8080 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8082 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
8083 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
8085 $str .=
"($status) -
> $end
";
8087 my $today = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
", localtime(time));
8088 tag_machine_unsupported($machine)
8089 if ($end lt $today);
8097 <p
>Here are some examples on how to use the function, using fake
8098 serial numbers. The information passed in as arguments are fetched
8099 from dmidecode.
</p
>
8102 print get_support_info(
"hp.host
",
"HP ProLiant BL460c G1
",
"1234567890"
8103 "447707-B21
");
8104 print get_support_info(
"dell.host
",
"Dell Inc. PowerEdge
2950",
"1234567");
8105 print get_support_info(
"ibm.host
",
"IBM eserver xSeries
345 -[
867061X]-
",
8106 "1234567");
8109 <p
>I would recommend this approach for tracking support contracts for
8110 everyone with more than a few computers to administer. :)
</p
>
8112 <p
>Update
2009-
03-
06: The IBM page do not include extended support
8113 contracts, so it is useless in that case. The original Dell code do
8114 not handle extended support contracts either, but has been updated to
8120 <title>Using bar codes at a computing center
</title>
8121 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html
</link>
8122 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html
</guid>
8123 <pubDate>Fri,
20 Feb
2009 08:
50:
00 +
0100</pubDate>
8124 <description><p
>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
8125 in our computing center. This give us a challenge in tracking the
8126 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
8127 removed. Some times the location register is not updated when a
8128 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
8129 the
"missing
" computer.
</p
>
8131 <p
>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
8132 <a href=
"http://www.libdmtx.org/
">libdmtx
</a
> to write and read bar
8133 code blocks as defined in the
8134 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix
">The Data Matrix
8135 Standard
</a
>. This is bar codes that can be read with a normal
8136 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
8137 codes can be read by libdmtx from one picture. The bar code standard
8138 allow up to
2 KiB to be written in the tag. There is another project
8139 with
<a href=
"http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/
">a bar code
8140 writer written in postscript
</a
> capable of creating such bar codes,
8141 but this was the first time I found a tool to read these bar
8144 <p
>It occurred to me that this could be used to tag and track the
8145 machines in our computing center. If both racks and computers are
8146 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
8147 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
8148 If we do this regularly for the entire room, we will find all
8149 locations, and can detect movements and removals.
</p
>
8151 <p
>I decided to test if this would work in practice, and picked a
8152 random rack and tagged all the machines with their names. Next, I
8153 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
8154 these JPEG pictures to see how many tags it could read. This worked
8155 fairly well. If the pictures was well focused and not taken from the
8156 side, all tags in the image could be read. Because of limited space
8157 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
8158 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
8159 about half the rack. I had to limit the search time used by dmtxread
8160 to
60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.
</p
>
8162 <p
>My conclusion is that this could work, and we should probably look
8163 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
8164 easier automatic tracking of computers.
</p
>
8169 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
8170 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
8171 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
8172 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
8173 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
8174 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
8175 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
8176 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
8177 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
8178 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
8179 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
8180 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
8181 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
8182 webserver og komprimert.
</p
>
8187 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
8188 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
8189 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
8190 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
8191 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
8192 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
8193 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
8194 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
8195 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
8196 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
8197 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
8198 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
8200 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
8201 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
8202 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
8203 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
8204 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
8205 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
8207 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
8208 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
8209 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
8211 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
8212 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
8213 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
8214 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
8215 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
8217 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
8218 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
8219 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
8220 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
8226 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
8227 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
8228 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
8229 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
8230 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
8231 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
8232 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
8233 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
8234 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
8235 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
8236 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
8237 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
8239 <p
>I dag kom jeg over
8240 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
8241 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
8242 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
8243 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
8244 forteller videre at noen jobber med å skrive
8245 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
8246 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
8247 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
8248 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
8249 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
8254 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
8255 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
8256 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
8257 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
8258 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
8259 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
8260 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
8261 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
8262 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
8263 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
8264 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
8266 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
8267 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
8268 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
8269 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
8270 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
8271 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
8273 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
8274 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
8275 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
8276 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
8277 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
8278 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
8279 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
8280 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
8283 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
8285 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
8286 som følger:
</p
>
8288 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
8289 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
8290 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
8292 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
8293 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
8294 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
8296 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
8297 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
8298 bruke den uten begresninger.
</li
>
8299 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
8300 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
8301 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
8303 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
8304 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
8305 produkter basert på standarden.
</p
>
8308 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
8313 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
8314 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
8315 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
8316 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
8317 <description><p
>Kom over
8318 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
8319 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
8320 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
8321 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
8322 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
8323 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
8324 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
8325 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
8327 <p
>Innlegget minner meg på
8328 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
8329 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
8330 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
8331 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
8332 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
8334 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
8335 oppløsning.
</p
>
8340 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
8341 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
8342 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
8343 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
8344 <description><p
>I går publiserte
8345 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
8346 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
8347 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
8348 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
8349 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
8350 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
8351 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
8353 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
8354 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
8355 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
8356 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
8361 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
8362 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
8363 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
8364 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
8365 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
8366 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
8367 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
8368 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
8370 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
8371 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
8372 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
8373 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
8374 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
8375 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
8376 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
8377 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
8378 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
8379 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
8380 opphavsrettsloven.
</p
>
8382 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
8383 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
8384 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
8385 slike lesere.
</p
>
8387 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
8388 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
8389 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
8390 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
8391 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
8392 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
8393 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
8394 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
8395 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
8396 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
8397 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
8398 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
8399 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
8401 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
8402 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
8403 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
8404 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
8405 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
8406 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
8407 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
8408 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
8409 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
8410 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
8411 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
8412 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
8413 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
8414 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
8415 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
8416 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
8417 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
8419 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
8420 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
8421 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
8422 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
8423 innholdet hvis de endres):
</p
>
8425 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
8426 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
8427 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
8428 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
8429 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
8430 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
8431 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
8432 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
8433 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
8434 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
8435 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
8436 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
8437 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
8438 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
8439 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
8440 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
8442 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
8443 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
8444 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
8445 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
8446 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
8447 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
8448 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
8449 strid med kriteriene for Free Software
8450 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
8452 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
8453 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
8455 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
8456 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
8457 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
8458 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
8459 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
8460 og endrer på betingelsene.
</p
>
8462 <p
><strong
>Oppdatering
2014-
04-
23:
</strong
> Meteorologisk institutt
8463 har siden jeg skrev denne teksten endret
8464 <ahref=
"http://api.met.no/lisens_data.html
">sine bruksvilkår for
8465 datasettet
</a
> til Creative Commons Navngivelse
3.0 Norge eller Norsk
8466 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
8467 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
8468 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
8469 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens §
43, og den
8470 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
8471 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
8472 åndsverklovens §
43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
8473 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
8474 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
8480 <title>When web browser developers make a video player...
</title>
8481 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html
</link>
8482 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html
</guid>
8483 <pubDate>Sat,
17 Jan
2009 18:
50:
00 +
0100</pubDate>
8484 <description><p
>As part of the work we do in
<a href=
"http://www.nuug.no
">NUUG
</a
>
8485 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
8486 page with embedded video for easy access to the recording. Putting a
8487 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
8488 browsers and across all operating systems is not easy. I hope this
8489 will become easier when the
&lt;video
&gt; tag is implemented in all
8490 browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several
8491 formats, MPEG1, Ogg Theora, H
.264 and Quicktime, and want the
8492 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
8493 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
8494 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
8495 &lt;video
&gt; tag, the
&lt;object
&gt; tag, the
&lt;embed
&gt; tag and
8496 the
&lt;applet
&gt; tag. All of these take a lot of options, and
8497 finding the best options is a major challenge.
</p
>
8499 <p
>I just tested the experimental Opera browser available from
<a
8500 href=
"http://labs.opera.com
">labs.opera.com
</a
>, to see how it handled
8501 a
&lt;video
&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
8502 I was not very impressed. The browser start by fetching a picture
8503 from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is
8504 definitely very early in the recording. So far, so good. Next,
8505 instead of streaming the
76 MiB video file, it start to download all
8506 of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait
8507 for several minutes for the downloading to finish. When the download
8508 is done, the playing of the video do not start! Waiting for the
8509 download, but I do not get to see the video? Some testing later, I
8510 discover that I have to add the controls=
"true
" attribute to be able
8511 to get a play button to pres to start the video. Adding
8512 autoplay=
"true
" did not help. I sure hope this is a misfeature of the
8513 test version of Opera, and that future implementations of the
8514 &lt;video
&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
8515 playing when the download is done.
</p
>
8517 <p
>The test page I used (since changed to add more attributes) is
8518 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090113-foredrag-om-foredrag/
">available
8519 from the nuug site
</a
>. Will have to test it with the new Firefox
8522 <p
>In the test process, I discovered a missing feature. I was unable
8523 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
8524 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I
8525 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)
</p
>
8530 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
8531 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
8532 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
8533 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
8534 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
8535 med en norsk utgave av
8536 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
8537 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
8538 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
8539 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
8540 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
8541 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
8542 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
8543 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
8544 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
8545 til ny funksjonalitet.
8546 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
8547 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
8548 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
8549 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
8550 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
8551 med dem. Dette blir bra.
</p
>
8556 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
8557 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
8558 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
8559 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
8560 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
8561 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
8564 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
8565 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
8566 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
8567 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
8568 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
8569 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
8570 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
8571 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
8572 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
8573 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
8574 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
8576 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
8577 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
8578 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
8579 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
8580 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
8582 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
8583 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
8584 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
8585 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
8586 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
8587 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
8588 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
8589 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
8590 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
8591 når rammen begynner å ta form.
</p
>
8593 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
8594 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
8595 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
8596 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
8597 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
8598 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
8603 <title>Software video mixer on a USB stick
</title>
8604 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html
</link>
8605 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html
</guid>
8606 <pubDate>Sun,
28 Dec
2008 15:
40:
00 +
0100</pubDate>
8607 <description><p
>The
<a href=
"http://www.nuug.no/
">Norwegian Unix User Group
</a
> is
8608 recording our montly presentation on video, and recently we have
8609 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
8610 directly with the video stream. For this, we use the
8611 <a href=
"http://dvswitch.alioth.debian.org/
">dvswitch
</a
> package from
8612 the Debian video team. As this require quite one computer per video
8613 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
8614 borrow laptops. And to avoid having to install extra software on
8615 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
8616 bootable USB stick. The software required is dvswitch with assosiated
8617 source, sink and mixer applications and
8618 <a href=
"http://www.kinodv.org/
">dvgrab
</a
>. To allow this setup to
8619 work without any configuration, I
've patched dvswitch to use
8620 <a href=
"http://www.avahi.org/
">avahi
</a
> to connect the various parts
8621 together. And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
8622 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
8623 with USB sources. We have not yet tested this setup in a production
8624 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
8625 video mixer in a very short time frame. We will need it for
8626 <a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
>.
</p
>
8628 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz
">The
8629 USB image
</a
> is for a
1 GB memory stick, but can be used on any
8630 larger stick as well.
</p
>
8635 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
8636 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
8637 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
8638 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
8639 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
8640 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
8641 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
8642 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
8643 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
8644 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
8645 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
8646 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
8647 kildekoden er tilgjengelig fra
8648 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
8649 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
8650 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
8651 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
8652 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
8653 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
8655 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
8656 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
8657 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
8658 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
8659 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
8660 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
8661 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
8662 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
8663 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
8664 <pre
><blockquote
>&lt;object
8665 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
8666 width=
"100%
"
8667 height=
"100%
"
8668 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
8670 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
8671 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
8672 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
8673 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
8674 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
8675 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
8676 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
8677 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
8678 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
8679 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
8680 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
8682 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
8683 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
8685 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
8686 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
8687 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
8688 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
8689 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
8690 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
8691 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
8692 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
8693 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
8694 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
8695 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
8696 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
8697 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
8699 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
8700 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
8701 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
8702 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
8703 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
8704 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
8705 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
8706 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
8707 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
8708 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
8709 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
8710 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
8711 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
8712 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
8713 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
8714 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
8715 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
8720 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
8721 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
8722 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
8723 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
8724 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
8725 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
8726 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
8727 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
8728 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
8729 bedre denne gangen.
</p
>
8731 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
8732 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
8733 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
8734 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
8735 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
8736 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
8737 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
8738 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
8744 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
8745 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
8746 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
8747 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
8748 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
8749 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
8750 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
8751 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
8753 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
8754 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
8755 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
8756 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
8757 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
8758 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
8759 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
8760 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
8761 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
8762 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
8763 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
8764 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
8769 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
8770 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
8771 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
8772 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8773 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
8774 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
8775 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
8776 dager, hvis alt går bra.
</p
>
8778 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
8779 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
8780 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
8781 bort første pakke.
</p
>
8786 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
8787 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
8788 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
8789 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
8790 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
8791 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
8792 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
8793 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
8795 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
8796 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
8797 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
8798 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
8803 <title>Amigafolket holder ut
</title>
8804 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
8805 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
8806 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
8807 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
8808 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
8809 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
8810 minnet meg på prosjektet Aros.
8811 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
8812 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
8813 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
8814 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
8815 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
8820 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
8821 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
8822 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
8823 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
8824 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
8825 å få min replikator på plass, har jeg som del av
8826 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
8827 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
8828 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
8829 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
8830 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
8831 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
8832 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
8833 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
8834 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
8836 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
8837 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
8838 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
8839 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
8840 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
8841 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
8842 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
8843 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
8844 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
projects / homepage.git / blob