]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/tags/standard/standard.rss
bc5b92d0f67cc87fd8a5f54d9c61696b00ff81b1
[homepage.git] / blog / tags / standard / standard.rss
1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
3 <channel>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged standard</title>
5 <description>Entries tagged standard</description>
6 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
7
8
9 <item>
10 <title>Managing and using ONVIF IP cameras with Linux</title>
11 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Managing_and_using_ONVIF_IP_cameras_with_Linux.html</link>
12 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Managing_and_using_ONVIF_IP_cameras_with_Linux.html</guid>
13 <pubDate>Wed, 19 Oct 2022 12:30:00 +0200</pubDate>
14 <description>&lt;p&gt;Recently I have been looking at how to control and collect data
15 from a handful IP cameras using Linux. I both wanted to change their
16 settings and to make their imagery available via a free software
17 service under my control. Here is a summary of the tools I found.&lt;/p&gt;
18
19 &lt;p&gt;First I had to identify the cameras and their protocols. As far as
20 I could tell, they were using some SOAP looking protocol and their
21 internal web server seem to only work with Microsoft Internet Explorer
22 with some proprietary binary plugin, which in these days of course is
23 a security disaster and also made it impossible for me to use the
24 camera web interface. Luckily I discovered that the SOAP looking
25 protocol is actually following &lt;a href=&quot;https://www.onvif.org/&quot;&gt;the
26 ONVIF specification&lt;/a&gt;, which seem to be supported by a lot of IP
27 cameras these days.&lt;/p&gt;
28
29 &lt;p&gt;Once the protocol was identified, I was able to find what appear to
30 be the most popular way to configure ONVIF cameras, the free software
31 Windows tool named
32 &lt;a href=&quot;https://sourceforge.net/projects/onvifdm/&quot;&gt;ONVIF Device
33 Manager&lt;/a&gt;. Lacking any other options at the time, I tried
34 unsuccessfully to get it running using Wine, but was missing a dotnet
35 40 library and I found no way around it to run it on Linux.&lt;/p&gt;
36
37 &lt;p&gt;The next tool I found to configure the cameras were a non-free Linux Qt
38 client &lt;a href=&quot;https://www.lingodigit.com/onvif_nvcdemo.html&quot;&gt;ONVIF
39 Device Tool&lt;/a&gt;. I did not like its terms of use, so did not spend
40 much time on it.&lt;/p&gt;
41
42 &lt;p&gt;To collect the video and make it available in a web interface, I
43 found the Zoneminder tool in Debian. A recent version was able to
44 automatically detect and configure ONVIF devices, so I could use it to
45 set up motion detection in and collection of the camera output. I had
46 initial problems getting the ONVIF autodetection to work, as both
47 Firefox and Chromium &lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/1001188&quot;&gt;refused
48 the inter-tab communication&lt;/a&gt; being used by the Zoneminder web
49 pages, but managed to get konqueror to work. Apparently the &quot;Enhanced
50 Tracking Protection&quot; in Firefox cause the problem. I ended up
51 upgrading to the Bookworm edition of Zoneminder in the process to try
52 to fix the issue, and believe the problem might be solved now.&lt;/p&gt;
53
54 &lt;p&gt;In the process I came across the nice Linux GUI tool
55 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/caspermeijn/onvifviewer/&quot;&gt;ONVIF Viewer&lt;/a&gt;
56 allowing me to preview the camera output and validate the login
57 passwords required. Sadly its author has grown tired of maintaining
58 the software, so it might not see any future updates. Which is sad,
59 as the viewer is sightly unstable and the picture tend to lock up.
60 Note, this lockup might be due to limitations in the cameras and not
61 the viewer implementation. I suspect the camera is only able to
62 provide pictures to one client at the time, and the Zoneminder feed
63 might interfere with the GUI viewer. I have
64 &lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/1000820&quot;&gt;asked for the tool to be
65 included in Debian&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
66
67 &lt;p&gt;Finally, I found what appear to be very nice Linux free software
68 replacement for the Windows tool, named
69 &lt;a href=&quot;https://github.com/sr99622/libonvif/&quot;&gt;libonvif&lt;/a&gt;. It
70 provide a C library to talk to ONVIF devices as well as a command line
71 and GUI tool using the library. Using the GUI tool I was able to change
72 the admin passwords and update other settings of the cameras. I have
73 &lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/1021980&quot;&gt;asked for the package to be
74 included in Debian&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
75
76 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
77 activities, please send Bitcoin donations to my address
78 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
79
80
81 </description>
82 </item>
83
84 <item>
85 <title>Playing and encoding AV1 in Debian Bullseye</title>
86 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Playing_and_encoding_AV1_in_Debian_Bullseye.html</link>
87 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Playing_and_encoding_AV1_in_Debian_Bullseye.html</guid>
88 <pubDate>Sat, 16 Apr 2022 08:40:00 +0200</pubDate>
89 <description>&lt;p&gt;Inspired by the recent news of
90 &lt;a href=&quot;https://slashdot.org/story/22/04/03/2039219/intel-beats-amd-and-nvidia-with-arc-gpus-full-av1-support&quot;&gt;AV1
91 hardware encoding support from Intel&lt;/a&gt;, I decided to look into
92 the state of AV1 on Linux today. AV1 is a
93 &lt;a href=&quot;https://web.archive.org/web/20160618103850/http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free
94 and open standard&lt;/a&gt; as defined by Digistan without any royalty
95 payment requirement, unlike its much used competitor encoding
96 H.264. While looking, I came across an 5 year
97 &lt;a href=&quot;https://askubuntu.com/questions/1061908/how-to-encode-and-playback-video-with-the-av1-codec-on-bionic-beaver-18-04&quot;&gt;old
98 question on askubuntu.com&lt;/a&gt; which in turn inspired me to check out
99 how things are in Debian Stable regarding AV1. The test file listed
100 in the question (askubuntu_test_aom.mp4) did not exist any more, so I
101 tracked down a different set of test files on
102 &lt;a href=&quot;https://av1.webmfiles.org/&quot;&gt;av1.webmfiles.org&lt;/a&gt; to test them
103 with the various video tools I had installed on my machine. I was
104 happy to discover that AV1 decoding and playback worked with almost
105 every tool I tested:
106
107 &lt;table align=&quot;center&quot;&gt;
108 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;mediainfo&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
109 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;dragonplayer&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
110 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;ffmpeg / ffplay&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
111 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;gnome-mplayer&lt;/td&gt; &lt;td&gt;fail&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
112 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;mplayer&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
113 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;mpv&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
114 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;parole&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
115 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;vlc&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
116 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;firefox&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
117 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;chromium&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
118 &lt;/table&gt;
119
120 &lt;p&gt;AV1 encoding is available in Debian Stable from the aom-tools
121 version 1.0.0.errata1-3 package, using the aomenc tool. The encoding
122 using the package in Debian Stable is quite slow, with the frame rate
123 for my 10 second test video at around 0.25 fps. My 10 second video
124 test took 16 minutes and 11 seconds on my test machine.&lt;/p&gt;
125
126 &lt;p&gt;I tested by first running ffmpeg and then aomenc using the recipe
127 provided by the askubuntu recipe above. I had to remove the
128 &#39;--row-mt=1&#39; option, as it was not supported in my 1.0.0 version. The
129 encoding only used a single thread, according to &lt;tt&gt;top&lt;/tt&gt;.&lt;/p&gt;
130
131 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
132 ffmpeg -i some-old-video.ogv -t 10 -pix_fmt yuv420p video.y4m
133 aomenc --fps=24/1 -u 0 --codec=av1 --target-bitrate=1000 \
134 --lag-in-frames=25 --auto-alt-ref=1 -t 24 --cpu-used=8 \
135 --tile-columns=2 --tile-rows=2 -o output.webm video.y4m
136 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
137
138 &lt;p&gt;As version 1.0.0 currently have several
139 &lt;a href=&quot;https://security-tracker.debian.org/tracker/source-package/aom&quot;&gt;unsolved
140 security issues in Debian Stable&lt;/a&gt;, and to see if the recent
141 backport &lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/aom&quot;&gt;provided in
142 Debian&lt;/a&gt; is any quicker, I ran &lt;tt&gt;apt -t bullseye-backports install
143 aom-tools&lt;/tt&gt; to fetch the backported version and re-encoded the
144 video using the latest version. This time the &#39;--row-mt=1&#39; option
145 worked, and the encoding was done in 46 seconds with a frame rate of
146 around 5.22 fps. This time it seem to be using all my four cores to
147 encode. Encoding speed is still too low for streaming and real time,
148 which would require frame rates above 25 fps, but might be good enough
149 for offline encoding.&lt;/p&gt;
150
151 &lt;p&gt;I am very happy to see AV1 playback working so well with the
152 default tools in Debian Stable. I hope the encoding situation improve
153 too, allowing even a slow old computer like my 10 year old laptop to
154 be used for encoding.&lt;/p&gt;
155
156 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
157 activities, please send Bitcoin donations to my address
158 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
159 </description>
160 </item>
161
162 <item>
163 <title>Nikita version 0.6 released - free software archive API server</title>
164 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_6_released___free_software_archive_API_server.html</link>
165 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_6_released___free_software_archive_API_server.html</guid>
166 <pubDate>Thu, 10 Jun 2021 17:10:00 +0200</pubDate>
167 <description>&lt;p&gt;I am very pleased to be able to share with you
168 &lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2021-June/000576.html&quot;&gt;the
169 announcement of a new version of the archiving system Nikita&lt;/a&gt;
170 published by its lead developer Thomas Sødring:&lt;/p&gt;
171
172 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
173
174 &lt;p&gt;It is with great pleasure that we can announce a new release of
175 nikita. Version 0.6
176 (&lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core&quot;&gt;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core&lt;/a&gt;). This
177 release makes new record keeping functionality available. This really
178 is a maturity release. Both in terms of functionality but also code.
179 Considerable effort has gone into refactoring the codebase and
180 simplifying the code. Notable changes for this release include:&lt;/p&gt;
181
182 &lt;ul&gt;
183
184 &lt;li&gt;Significantly improved OData parsing&lt;/li&gt;
185 &lt;li&gt;Support for business specific metadata and national identifiers&lt;/li&gt;
186 &lt;li&gt;Continued implementation of domain model and endpoints&lt;/li&gt;
187 &lt;li&gt;Improved testing&lt;/li&gt;
188 &lt;li&gt;Ability to export and import from arkivstruktur.xml&lt;/li&gt;
189
190 &lt;/ul&gt;
191
192 &lt;p&gt;We are currently in the process of reaching an agreement with an
193 archive institution to publish their picture archive using nikita with
194 business specific metadata and we hope that we can share this with you
195 soon. This is an interesting project as it allows the organisation to
196 bring an older picture archive back to life while using the original
197 metadata values stored as business specific metadata. Combined with
198 OData means the scope and use of the archive is significantly
199 increased and will showcase both the flexibility and power of
200 Noark.&lt;/p&gt;
201
202 &lt;p&gt;I really think we are approaching a version 1.0 of nikita, even
203 though there is still a lot of work to be done. The notable work at
204 the moment is to implement access-control and full text indexing of
205 documents.&lt;/p&gt;
206
207 &lt;p&gt;My sincere thanks to everyone who has contributed to this
208 release!&lt;/p&gt;
209
210 &lt;p&gt;- Thomas&lt;/p&gt;
211
212 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Release 0.6 2021-06-10 (d1ba5fc7e8bad0cfdce45ac20354b19d10ebbc7b)&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
213
214 &lt;ul&gt;
215
216 &lt;li&gt;Refactor metadata entity search&lt;/li&gt;
217 &lt;li&gt;Remove redundant security configuration&lt;/li&gt;
218 &lt;li&gt;Make OpenAPI documentation work&lt;/li&gt;
219 &lt;li&gt;Change database structure / inheritance model to a more sensible approach&lt;/li&gt;
220 &lt;li&gt;Make it possible to move entities around the fonds structure&lt;/li&gt;
221 &lt;li&gt;Implemented a number of missing endpoints&lt;/li&gt;
222 &lt;li&gt;Make sure yml files are in sync&lt;/li&gt;
223 &lt;li&gt;Implemented/finalised storing and use of
224 &lt;ul&gt;
225     &lt;li&gt;Business Specific Metadata&lt;/li&gt;
226     &lt;li&gt;Norwegian National Identifiers&lt;/li&gt;
227     &lt;li&gt;Cross Reference&lt;/li&gt;
228     &lt;li&gt;Keyword&lt;/li&gt;
229     &lt;li&gt;StorageLocation&lt;/li&gt;
230     &lt;li&gt;Author&lt;/li&gt;
231     &lt;li&gt;Screening for relevant objects&lt;/li&gt;
232     &lt;li&gt;ChangeLog&lt;/li&gt;
233     &lt;li&gt;EventLog&lt;/li&gt;
234 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
235 &lt;li&gt;Make generation of updated docker image part of successful CI pipeline&lt;/li&gt;
236 &lt;li&gt;Implement pagination for all list requests
237 &lt;ul&gt;
238     &lt;li&gt;Refactor code to support lists&lt;/li&gt;
239     &lt;li&gt;Refactor code for readability&lt;/li&gt;
240     &lt;li&gt;Standardise the controller/service code&lt;/li&gt;
241 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
242 &lt;li&gt;Finalise File-&gt;CaseFile expansion and Record-&gt;registryEntry/recordNote
243 expansion&lt;/li&gt;
244 &lt;li&gt;Improved Continuous Integration (CI) approach via gitlab&lt;/li&gt;
245 &lt;li&gt;Changed conversion approach to generate tagged PDF documents&lt;/li&gt;
246 &lt;li&gt;Updated dependencies
247 &lt;ul&gt;
248     &lt;li&gt;For security reasons&lt;/li&gt;
249     &lt;li&gt;Brought codebase to spring-boot version 2.5.0&lt;/li&gt;
250     &lt;li&gt;Remove import of necessary dependencies&lt;/li&gt;
251     &lt;li&gt;Remove non-used metrics classes&lt;/li&gt;
252 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
253 &lt;li&gt;Added new analysis to CI including&lt;/li&gt;
254 &lt;li&gt;Implemented storing of Keyword&lt;/li&gt;
255 &lt;li&gt;Implemented storing of Screening and ScreeningMetadata&lt;/li&gt;
256 &lt;li&gt;Improved OData support
257 &lt;ul&gt;
258     &lt;li&gt;Better support for inheritance in queries where applicable&lt;/li&gt;
259     &lt;li&gt;Brought in more OData tests&lt;/li&gt;
260     &lt;li&gt;Improved OData/hibernate understanding of queries&lt;/li&gt;
261     &lt;li&gt;Implement $count, $orderby&lt;/li&gt;
262     &lt;li&gt;Finalise $top and $skip&lt;/li&gt;
263     &lt;li&gt;Make sure &amp; is used between query parameters&lt;/li&gt;
264 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
265 &lt;li&gt;Improved Testing in codebase
266 &lt;ul&gt;
267     &lt;li&gt;A new approach for integration tests to make test more readable&lt;/li&gt;
268     &lt;li&gt;Introduce tests in parallel with code development for TDD approach&lt;/li&gt;
269     &lt;li&gt;Remove test that required particular access to storage&lt;/li&gt;
270 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
271 &lt;li&gt;Implement case-handling process from received email to case-handler
272 &lt;ul&gt;
273     &lt;li&gt;Develop required GUI elements (digital postroom from email)&lt;/li&gt;
274     &lt;li&gt;Introduced leader, quality control and postroom roles&lt;/li&gt;
275 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
276 &lt;li&gt;Make PUT requests return 200 OK not 201 CREATED&lt;/li&gt;
277 &lt;li&gt;Make DELETE requests return 204 NO CONTENT not 200 OK&lt;/li&gt;
278 &lt;li&gt;Replaced &#39;oppdatert*&#39; with &#39;endret*&#39; everywhere to match latest spec&lt;/li&gt;
279 &lt;li&gt;Upgrade Gitlab CI to use python &gt; 3 for CI scripts&lt;/li&gt;
280 &lt;li&gt;Bug fixes
281 &lt;ul&gt;
282     &lt;li&gt;Fix missing ALLOW&lt;/li&gt;
283     &lt;li&gt;Fix reading of objects from jar file during start-up&lt;/li&gt;
284     &lt;li&gt;Reduce the number of warnings in the codebase&lt;/li&gt;
285     &lt;li&gt;Fix delete problems&lt;/li&gt;
286     &lt;li&gt;Make better use of cascade for &quot;leaf&quot; objects&lt;/li&gt;
287     &lt;li&gt;Add missing annotations where relevant&lt;/li&gt;
288     &lt;li&gt;Remove the use of ETAG for delete&lt;/li&gt;
289     &lt;li&gt;Fix missing/wrong/broken rels discovered by runtest&lt;/li&gt;
290     &lt;li&gt;Drop unofficial convertFil (konverterFil) end point&lt;/li&gt;
291     &lt;li&gt;Fix regex problem for dateTime&lt;/li&gt;
292     &lt;li&gt;Fix multiple static analysis issues discovered by coverity&lt;/li&gt;
293     &lt;li&gt;Fix proxy problem when looking for object class names&lt;/li&gt;
294     &lt;li&gt;Add many missing translated Norwegian to English (internal)
295 attribute/entity names&lt;/li&gt;
296     &lt;li&gt;Change UUID generation approach to allow code also set a value&lt;/li&gt;
297     &lt;li&gt;Fix problem with Part/PartParson&lt;/li&gt;
298     &lt;li&gt;Fix problem with empty OData search results&lt;/li&gt;
299     &lt;li&gt;Fix metadata entity domain problem&lt;/li&gt;
300 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
301 &lt;li&gt;General Improvements
302 &lt;ul&gt;
303     &lt;li&gt;Makes future refactoring easier as coupling is reduced&lt;/li&gt;
304     &lt;li&gt;Allow some constant variables to be set from property file&lt;/li&gt;
305     &lt;li&gt;Refactor code to make reflection work better across codebase&lt;/li&gt;
306     &lt;li&gt;Reduce the number of @Service layer classes used in @Controller
307 classes&lt;/li&gt;
308     &lt;li&gt;Be more consistent on naming of similar variable types&lt;/li&gt;
309     &lt;li&gt;Start printing rels/href if they are applicable&lt;/li&gt;
310     &lt;li&gt;Cleaner / standardised approach to deleting objects&lt;/li&gt;
311     &lt;li&gt;Avoid concatenation when using StringBuilder&lt;/li&gt;
312     &lt;li&gt;Consolidate code to avoid duplication&lt;/li&gt;
313     &lt;li&gt;Tidy formatting for a more consistent reading style across
314 similar class files&lt;/li&gt;
315     &lt;li&gt;Make throw a log.error message not an log.info message&lt;/li&gt;
316     &lt;li&gt;Make throw print the log value rather than printing in multiple
317 places&lt;/li&gt;
318     &lt;li&gt;Add some missing pronom codes&lt;/li&gt;
319     &lt;li&gt;Fix time formatting issue in Gitlab CI&lt;/li&gt;
320     &lt;li&gt;Remove stale / unused code&lt;/li&gt;
321     &lt;li&gt;Use only UUID datatype rather than combination String/UUID for systemID&lt;/li&gt;
322     &lt;li&gt;Mark variables final and @NotNull where relevant to indicate
323 intention&lt;/li&gt;
324 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
325 &lt;li&gt;Change Date values to DateTime to maintain compliance with Noark 5
326 standard&lt;/li&gt;
327 &lt;li&gt;Domain model improvements using Hypersistence Optimizer
328 &lt;ul&gt;
329     &lt;li&gt;Move @Transactional from class to methods to avoid borrowing the JDBC Connection unnecessarily&lt;/li&gt;
330     &lt;li&gt;Fix OneToOne performance issues&lt;/li&gt;
331     &lt;li&gt;Fix ManyToMany performance issues&lt;/li&gt;
332     &lt;li&gt;Add missing bidirectional synchronization support&lt;/li&gt;
333     &lt;li&gt;Fix ManyToMany performance issue&lt;/li&gt;
334 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
335 &lt;li&gt;Make List&lt;&gt; and Set&lt;&gt; use final-keyword to avoid potential problems
336 during update operations&lt;/li&gt;
337 &lt;li&gt;Changed internal URLs, replaced &quot;hateoas-api&quot; with &quot;api&quot;.&lt;/li&gt;
338 &lt;li&gt;Implemented storing of Precedence.&lt;/li&gt;
339 &lt;li&gt;Corrected handling of screening.&lt;/li&gt;
340 &lt;li&gt;Corrected _links collection returned for list of mixed entity types
341 to match the specific entity.&lt;/li&gt;
342 &lt;li&gt;Improved several internal structures.&lt;/li&gt;
343 &lt;/ul&gt;
344
345 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
346
347 &lt;p&gt;If free and open standardized archiving API sound interesting to
348 you, please contact us on IRC
349 (&lt;a href=&quot;irc://irc.oftc.net/%23nikita&quot;&gt;#nikita on
350 irc.oftc.net&lt;/a&gt;) or email
351 (&lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&quot;&gt;nikita-noark
352 mailing list&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
353
354 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
355 activities, please send Bitcoin donations to my address
356 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
357 </description>
358 </item>
359
360 <item>
361 <title>Nikita version 0.5 released - updated free software archive API server</title>
362 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_5_released___updated_free_software_archive_API_server.html</link>
363 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_5_released___updated_free_software_archive_API_server.html</guid>
364 <pubDate>Mon, 2 Mar 2020 19:00:00 +0100</pubDate>
365 <description>&lt;p&gt;Today, after many months of development, a new release of
366 &lt;ahref=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/&quot;&gt;Nikita
367 Noark 5 core project&lt;/a&gt; was finally
368 &lt;ahref=&quot;https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2020-March/000519.html&quot;&gt;announced
369 on the project mailing list&lt;/a&gt;. The Nikita free software solution is
370 an implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
371 government offices in Norway. These were the changes in version 0.5
372 since version 0.4, see the email link above for links to a demo
373 site:&lt;/p&gt;
374
375 &lt;ul&gt;
376
377 &lt;li&gt;Updated to Noark 5 versjon 5.0 API specification.
378 &lt;ul&gt;
379 &lt;li&gt;Changed formatting of _links from [] to {} to match IETF draft
380 on JSON HAL.&lt;/li&gt;
381 &lt;li&gt;Merged Registrering og Basisregistrering in version 4 to
382 combined Registrering.&lt;/li&gt;
383 &lt;li&gt;DokumentObjekt is now subtype of ArkivEnhet.&lt;/li&gt;
384 &lt;li&gt;Introducing new entity Arkivnotat.&lt;/li&gt;
385 &lt;li&gt;Changed all relation keys to use /v5/ instead of /v4/.&lt;/li&gt;
386 &lt;li&gt;Corrected to use new official relation keys when possible.&lt;/li&gt;
387 &lt;li&gt;Renamed Sakspart to Part and connect it to Mappe, Registrering
388 and Dokumentbeskrivelse instead of only Saksmappe.&lt;/li&gt;
389 &lt;li&gt;Moved Korrespondansepart connection from Journalpost to
390 Registrering.&lt;/li&gt;
391 &lt;li&gt;Moved Part and Korrespondansepart from package sakarkiv to
392 arkivstruktur.&lt;/li&gt;
393 &lt;li&gt;Renamed presedensstatus to presedensStatus.&lt;/li&gt;
394 &lt;li&gt;Use new JSON content-type &quot;application/vnd.noark5+json&quot;.&lt;/li&gt;
395 &lt;li&gt;Updated prepopulated format list to use PRONOM codes.&lt;/li&gt;
396 &lt;li&gt;Implemented endpoint for system information.&lt;/li&gt;
397 &lt;li&gt;Implemented national identifiers for both file and record.&lt;/li&gt;
398 &lt;li&gt;Implemented comments.&lt;/li&gt;
399 &lt;li&gt;implemented sign off.&lt;/li&gt;
400 &lt;li&gt;implemented conversion.&lt;/li&gt;
401 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
402 &lt;li&gt;Improved/implemented OData search and paging support for more entities.&lt;/li&gt;
403 &lt;li&gt;No longer exposes attribute Dokumentobjekt.referanseDokumentfil,
404 one should use the relation in _links instead.&lt;/li&gt;
405 &lt;li&gt;Corrected relation keys under
406 https://rel.arkivverket.no/noark5/v5/api/administrasjon/, replacing
407 &#39;administrasjon&#39; with &#39;admin&#39;.&lt;/li&gt;
408 &lt;li&gt;Fixed several security and stability issues discovered by Coverity.&lt;/li&gt;
409 &lt;li&gt;Corrected handling ETag errors, now return code 409.&lt;/li&gt;
410 &lt;li&gt;Improved handling of Kryssreferanse.&lt;/li&gt;
411 &lt;li&gt;Changed internal database model to use UUID/SystemID as primary keys
412 in tables.&lt;/li&gt;
413 &lt;li&gt;Changed internal database table names to use package prefix.&lt;/li&gt;
414 &lt;li&gt;Changed time zone handling for date and datetime attributes, to be
415 more according to the new definition in the API specification.&lt;/li&gt;
416 &lt;li&gt;Change revoke-token to only drop token on POST requests, not GET.&lt;/li&gt;
417 &lt;li&gt;Updated to newer Spring version.&lt;/li&gt;
418 &lt;li&gt;Changed primary key and URL component for metadata code lists to
419 use the &#39;kode&#39; value instead of a SystemID.&lt;/li&gt;
420 &lt;li&gt;Corrected implementation of Part and Sakspart.&lt;/li&gt;
421 &lt;li&gt;Changed instance lists with subtypes (like .../registrering/ and
422 .../mappe/) to include the attributes and _links entries for the
423 subtype in the supertype lists.&lt;/li&gt;
424 &lt;li&gt;Adjusted _links relations to make it possible to figure out the
425 entity of an instance using the self-&gt;href-&gt;relation key lookup
426 method.&lt;/li&gt;
427 &lt;li&gt;Fixed several end points to make sure GET, PUT, POST and DELETE
428 match each other.&lt;/li&gt;
429 &lt;li&gt;Updated DELETE endpoints to work with UUID based entity
430 identifiers.&lt;/li&gt;
431 &lt;li&gt;Restructured code to use more common URL related constants in entry
432 point values and replace @RequestMapping with method specific
433 annotations.&lt;/li&gt;
434 &lt;li&gt;Added first unit test code.&lt;/li&gt;
435 &lt;li&gt;Updated web GUI to work with the updated API.&lt;/li&gt;
436 &lt;li&gt;Changed integer fields, enforce them as numeric.&lt;/li&gt;
437 &lt;li&gt;Rewrote and simplify metadata handling to use common service and
438 controller code instead of duplicating for each type.&lt;/li&gt;
439 &lt;li&gt;Implemented the remaining metadata types.&lt;/li&gt;
440 &lt;li&gt;Changed Country list source from Wikipedia to Debian iso-codes and
441 updated the list of Countries.&lt;/li&gt;
442 &lt;li&gt;Many many corrections and improvements.&lt;/li&gt;
443
444 &lt;/ul&gt;
445
446 &lt;p&gt;If free and open standardized archiving API sound interesting to
447 you, please contact us on IRC
448 (&lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23nikita&quot;&gt;#nikita on
449 irc.freenode.net&lt;/a&gt;) or email
450 (&lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&quot;&gt;nikita-noark
451 mailing list&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
452
453 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
454 activities, please send Bitcoin donations to my address
455 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
456 </description>
457 </item>
458
459 <item>
460 <title>Redaksjon på plass for Noark 5 tjenestegrensesnitt</title>
461 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Redaksjon_p__plass_for_Noark_5_tjenestegrensesnitt.html</link>
462 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Redaksjon_p__plass_for_Noark_5_tjenestegrensesnitt.html</guid>
463 <pubDate>Wed, 5 Feb 2020 14:45:00 +0100</pubDate>
464 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med å lage et godt, fritt og åpent standardisert maskinelt
465 grensesnitt for arkivering, med tilhørende fri
466 programvareimplementasjon fortsetter. Jeg snakker om
467 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard&quot;&gt;Noark
468 5 Tjenestegrensesnitt&lt;/a&gt; og
469 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/&quot;&gt;Nikita&lt;/a&gt;.
470 Siste nytt etter
471 &lt;a href=&quot;https://www.nuug.no/aktiviteter/20200127-noark-seminar/&quot;&gt;seminaret
472 for noen dager siden&lt;/a&gt;, er vi i Nikita-prosjektet har fått beskjed
473 fra Arkivverket at det blir satt ned en redaksjon for å videreutvikle
474 spesifikasjonen. Redaksjonen består av Mona Danielsen og Anne Sofie
475 Knutsen ved arkivverket, Thomas Sødring ved OsloMet, og meg selv fra
476 NUUG. De to sistenevnte tar seg av de åpenbare forbedringene, mens
477 hele redaksjonen diskuterer tvilstilfeller. Jeg håper dette vil bidra
478 til at vi lykkes i å gjøre denne protokollspesifikasjonen så entydig
479 og klar at den vil bidra til et velfungerende marked for
480 arkivsystemer, og sikre at programmer som trenger å snakke med
481 arkivsystemet kan snakke med enhver implementasjon av
482 API-spesifikasjonen. Nikita er den første implementasjonen, men det
483 bør blir flere.&lt;/p&gt;
484
485 &lt;p&gt;Det gjenstår riktig nok endel før vi er i mål, selv om svært mye
486 allerede er på plass. Med innspill og forslag til forbedringer fra
487 alle som vil ha et leverandøruavhengig og fullstendig
488 datamaskinlesbart grensesnitt til arkivet, så tror jeg vi vil
489 lykkes.&lt;/p&gt;
490
491 &lt;p&gt;Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
492 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
493 til min adresse
494 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.
495 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)&lt;/p&gt;
496 </description>
497 </item>
498
499 <item>
500 <title>Artikkel om Noark 5 Tjenestegrensesnitt og Nikita i Arkivråd nummer 3 for 2019</title>
501 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Noark_5_Tjenestegrensesnitt_og_Nikita_i_Arkivr_d_nummer_3_for_2019.html</link>
502 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Noark_5_Tjenestegrensesnitt_og_Nikita_i_Arkivr_d_nummer_3_for_2019.html</guid>
503 <pubDate>Thu, 26 Dec 2019 08:00:00 +0100</pubDate>
504 <description>&lt;p&gt;Like før julaften ble en artikkel jeg har skrevet om vedlikehold av
505 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard&quot;&gt;Noark
506 5 Tjenestegrensesnitt&lt;/a&gt; og Nikita publisert i &lt;a
507 href=&quot;https://www.arkivrad.no/arkivrad&quot;&gt;tidsskriftet Arkivråd&lt;/a&gt;.
508 Det er basert på
509 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html&quot;&gt;min bloggpost
510 om samme tema&lt;/a&gt; som ble publisert 2019-03-11. Jeg oppdaget nettopp
511 at nettsiden til tidsskriftet Arkivråd er oppdatert med siste utgave,
512 og artikkelen dermed er tilgjengelig for alle. Du finner den i
513 &lt;a href=&quot;https://www.arkivrad.no/sites/arkivrad/files/arkivrad_03_2019_nett.pdf&quot;&gt;PDF-en
514 til nummer 2019/3 på side 30-33&lt;/a&gt;. Jeg håper leserne av
515 tidsskriftet får lyst til å sjekke ut tjenestegrensesnittet og at
516 artikkelen vil gjøre det enklere for flere å bidra til en enda bedre,
517 klarere og mer entydig API-spesifikasjon. Det kan gjøre at
518 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/&quot;&gt;arkivsystemet
519 Nikita&lt;/a&gt; kan bli enda bedre når spesifikasjonen forbedres.&lt;/p&gt;
520
521 &lt;p&gt;Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
522 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
523 til min adresse
524 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.
525 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)&lt;/p&gt;
526 </description>
527 </item>
528
529 <item>
530 <title>Artikkel om Nikita i Arkheion nummer 2019/2</title>
531 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Nikita_i_Arkheion_nummer_2019_2.html</link>
532 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Nikita_i_Arkheion_nummer_2019_2.html</guid>
533 <pubDate>Mon, 9 Dec 2019 15:05:00 +0100</pubDate>
534 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde i dag gleden av å oppdage at en artikkel om
535 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/&quot;&gt;arkivsystemet
536 Nikita&lt;/a&gt; som vi skrev i sommer, nå er publisert i
537 &lt;a href=&quot;http://www.arkheion.no/&quot;&gt;Arkheion, fagtidsskrift for kommunial
538 arkivsektor&lt;/a&gt;. Du finner artikkelen på side 30-33 i nummer 2019/2,
539 PDF kan lastes ned fra nettstedet til tidsskriftet. Kanskje
540 publiseringen kan føre til at noen flere får øynene opp for verdien av
541 et åpent standardisert API for arkivering og søk i arkivet.&lt;/p&gt;
542
543 &lt;p&gt;Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
544 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
545 til min adresse
546 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.
547 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)&lt;/p&gt;
548 </description>
549 </item>
550
551 <item>
552 <title>Oppdatert Noark 5 Tjenestegrenesnitt versjon 1.0 for Noark 5.5.0</title>
553 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_Noark_5_Tjenestegrenesnitt_versjon_1_0_for_Noark_5_5_0.html</link>
554 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_Noark_5_Tjenestegrenesnitt_versjon_1_0_for_Noark_5_5_0.html</guid>
555 <pubDate>Fri, 5 Jul 2019 17:20:00 +0200</pubDate>
556 <description>&lt;p&gt;Jeg er veldig glad for å kunne fortelle at i går ble ny versjon av
557 &lt;a href=&quot;https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/noark-standarden/noark-5/tjenestegrensesnitt-noark5&quot;&gt;API-spesifikasjonen
558 for Noark 5 Tjenestegrensesnitt&lt;/a&gt; gitt ut. Det så lenge mørkt ut
559 for sjansene for å få inn nødvendige korreksjoner i
560 spesifikasjonsteksten innen rimelig tid, men takket være intens og god
561 innsats fra Mona og Anne Sofie hos Arkivverket de siste ukene, så ble
562 resultatet som ble gitt ut på USAs uavhengighetsdag mye bedre enn jeg
563 fryktet.&lt;/p&gt;
564
565 &lt;p&gt;Spesifikasjonen er
566 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&quot;&gt;tilgjengelig
567 som markdown-filer i Arkivverkets github-prosjekt for dette&lt;/a&gt;, og de
568 aller fleste av forslagene til forbedringer fra oss som holder på med
569 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core&quot;&gt;Nikita-prosjektet&lt;/a&gt;
570 kom med i denne nye og oppdaterte spesifikasjonsteksten. Det er
571 fortsatt mye som gjenstår før den er entydig, klar og sikrer samvirke
572 på tvers av leverandører, men utgangspunktet er veldig mye bedre enn
573 forrige versjon fra 2016. Ta gjerne en titt.&lt;/p&gt;
574
575 &lt;p&gt;Ellers må jeg jo si at det var hyggelig å se at min forrige
576 bloggpost om tjenestegrensesnittet fikk en
577 &lt;a href=&quot;https://beta.arkivverket.no/post/186020592045/noark-5-versjon-50-tjenestegrensesnitt-10&quot;&gt;lenke
578 fra Arkivverket Beta&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
579
580 &lt;p&gt;Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
581 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
582 til min adresse
583 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.
584 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)&lt;/p&gt;
585 </description>
586 </item>
587
588 <item>
589 <title>Nikita og Noark 5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering</title>
590 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html</link>
591 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html</guid>
592 <pubDate>Fri, 21 Jun 2019 11:30:00 +0200</pubDate>
593 <description>&lt;p&gt;&lt;em&gt;av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen
594 NUUG)&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
595
596 &lt;p&gt;Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk
597 Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr
598 et maskinlesbart grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å
599 arkivere dokumenter og informasjon. I tillegg tilbyr Nikita et
600 nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet. Dette
601 brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet. Noark 5
602 Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på
603 automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for
604 å fokusere på brukergrensesnitt. En kan tenke på
605 tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere
606 aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike
607 behov.&lt;/p&gt;
608
609 &lt;p&gt;Historisk sett gjorde Noark standarden en veldig bra jobb med
610 overgangen fra
611 papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre
612 områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt at vi kan og
613 skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig
614 er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle
615 begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og
616 tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes
617 inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom
618 datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe «svarte bokser»
619 der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer
620 til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også
621 begynner å ta inn over seg.&lt;/p&gt;
622
623 &lt;p&gt;Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte
624 tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra
625 bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å
626 bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt
627 er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for
628 økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er
629 et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at
630 ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet
631 fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og
632 kontakter i veggene og kjører alle på høyre side av veien i Norge. Det er i en slik
633 sammenheng at prosjektet «Noark 5 Tjenestegrensesnitt» er veldig
634 viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et
635 standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering
636 reduseres. Tenk deg at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert
637 med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og
638 tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen
639 du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt
640 inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste 10 årene og
641 det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom, så gir det
642 veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør
643 må forholde seg til. Med 12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer
644 kan det potensielt bli 96 ulike varianter hvert eneste år. Det sier
645 seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere
646 ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få
647 alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å
648 forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi
649 det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det «små»
650 monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag
651 kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet
652 opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet. Det har tatt en god del
653 ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt
654 på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det
655 samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige
656 tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig tidkrevende og
657 kostbart.&lt;/p&gt;
658
659 &lt;p&gt;For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke
660 sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for
661 det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en
662 bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at
663 du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk
664 veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og
665 det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData. Å trekke inn deler
666 av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem
667 var et nyttig trekk i prosjektet. Følgende eksempel er en
668 OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert
669 arkivkjerne:&lt;/p&gt;
670
671 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
672 .../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel, &#39;nabovarsel&#39;)
673 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
674
675 &lt;p&gt;Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der
676 tittelen til journalposten inneholder ordet &#39;nabovarsel&#39;. Alle
677 leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby
678 dette. Det betyr at hvis du lærer dette språket for et system, vil det
679 være gjeldende for alle. Dette er egentlig en ny måte å søke i
680 arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i
681 tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig
682 postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er
683 menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også
684 viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i
685 tråd med offentlighetsloven § 9, der retten til å kreve innsyn i
686 sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi
687 forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres
688 med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet,
689 sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag
690 til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent
691 forvaltning.&lt;/p&gt;
692
693 &lt;p&gt;Standardisering er viktig fordi det &lt;em&gt;kan&lt;/em&gt; sikre samvirke.
694 Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle
695 forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar. En
696 god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at
697 det finnes minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen
698 og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik
699 IETF krever for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være
700 ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og
701 kunder har et avslappet forhold til Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det
702 er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en
703 implementasjon av tjenestegrensesnittet. Evry, HK Data og Fredrikstad
704 kommune er igang med et pilotprosjekt på Noark 5
705 Tjenestegrensesnitt. For å redusere kostnadene for samvirkende
706 datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi kommer i en
707 situasjon der alle leverandører har sine egne implementasjoner av
708 tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg likt og i tråd med det
709 som er beskrevet i spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
710
711 &lt;p&gt;Det er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar
712 standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita
713 er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan
714 fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og
715 forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet
716 erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når
717 prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar
718 spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program
719 som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og
720 prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og
721 forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan være talte!
722 Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en
723 uavhengig sjekk.&lt;/p&gt;
724
725 &lt;p&gt;Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der
726 tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til allmenheten.
727 Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve
728 produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med
729 ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men
730 du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare
731 kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig
732 fellesfunksjonalitet.&lt;/p&gt;
733
734 &lt;p&gt;Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og
735 kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig.
736 Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk
737 og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet
738 velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av
739 tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne
740 programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men Nikita er ikke
741 noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og
742 utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet. Systemer som
743 virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover.
744 Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer
745 om administrativt oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende
746 datasystemer. Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på
747 import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende
748 måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og
749 pakker det for å selge det som produkt. Forvaltningsorganer med
750 sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske
751 hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for
752 bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter. Men arkivering blir
753 ikke gratis på grunn av Nikita. Det trengs fortsatt folk med
754 kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.&lt;/p&gt;
755
756 &lt;p&gt;Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken.
757 Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for
758 Noark 5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en
759 bruke Nikita som arkiv. Vi har laget eksempelsystem for å importere
760 data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig
761 via et API. Vi har også laget en testklient som importerer epost inn
762 i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge
763 eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter
764 epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient
765 kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en
766 arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke
767 &lt;a href=&quot;https://nikita.oslomet.no&quot;&gt;https://nikita.oslomet.no&lt;/a&gt; og
768 logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password».
769 Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes
770 til undervisning. De som heller vil ta en titt under panseret kan
771 besøke
772 &lt;a href=&quot;https://nikita.oslomet.no/browse.html&quot;&gt;https://nikita.oslomet.no/browse.html&lt;/a&gt;
773 og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj. Innloggingsdetaljer
774 her er det samme som for brukergrensesnittet.&lt;/p&gt;
775
776 &lt;p&gt;Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark 5
777 Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et
778 interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv.
779 Tjenestegrensesnittet består av flere &quot;pakker&quot;, der noen er
780 grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene
781 som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv»,
782 «administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre
783 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pull/120&quot;&gt;planlagt
784 fjernet&lt;/a&gt; i første utgave). Etter hvert håper vi å utforske
785 prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at
786 tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv»,
787 «barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og
788 dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.&lt;/p&gt;
789
790 &lt;p&gt;Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid
791 interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming
792 til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre. Vi
793 er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via
794 nettleser på
795 &lt;a href=&quot;https://webchat.freenode.net?channels=#nikita&quot;&gt;https://webchat.freenode.net?channels=#nikita&lt;/a&gt;),
796 og har en e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for
797 påmelding og arkiv på
798 &lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&quot;&gt;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&lt;/a&gt;)
799 der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre.
800 Spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på
801 github,
802 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&quot;&gt;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
803
804 &lt;p&gt;Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
805 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
806 til min adresse
807 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
808 </description>
809 </item>
810
811 <item>
812 <title>Official MIME type &quot;text/vnd.sosi&quot; for SOSI map data</title>
813 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Official_MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html</link>
814 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Official_MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html</guid>
815 <pubDate>Tue, 4 Jun 2019 09:20:00 +0200</pubDate>
816 <description>&lt;p&gt;Just 15 days ago,
817 &lt;ahref=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html&quot;&gt;I
818 mentioned&lt;/a&gt; my submission to IANA to register an official MIME type
819 for the SOSI vector map format. This morning, just an hour ago, I was
820 notified that
821 &lt;a href=&quot;https://www.iana.org/assignments/media-types/text/vnd.sosi&quot;&gt;the
822 MIME type &quot;text/vnd.sosi&quot;&lt;/a&gt; is registered for this format. In
823 addition to this registration, my
824 &lt;a href=&quot;https://github.com/file/file/blob/master/magic/Magdir/sosi&quot;&gt;file(1)
825 patch for a pattern matching rule for SOSI files&lt;/a&gt; has been accepted
826 into the official source of that program (pending a new release), and
827 I&#39;ve been told by the team behind
828 &lt;a href=&quot;https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/&quot;&gt;PRONOM&lt;/a&gt; that
829 the SOSI format will be included in the next release of PRONOM, which
830 they plan to release this summer around July.&lt;/p&gt;
831
832 &lt;p&gt;I am very happy to see all of this fall into place, for use by
833 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&quot;&gt;the
834 Noark 5 Tjenestegrensesnitt&lt;/a&gt; implementations.&lt;/p&gt;
835
836 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
837 activities, please send Bitcoin donations to my address
838 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
839 </description>
840 </item>
841
842 <item>
843 <title>Nikita version 0.4 released - free software archive API server</title>
844 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_4_released___free_software_archive_API_server.html</link>
845 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_4_released___free_software_archive_API_server.html</guid>
846 <pubDate>Wed, 22 May 2019 11:30:00 +0200</pubDate>
847 <description>&lt;p&gt;This morning, a new release of
848 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/&quot;&gt;Nikita
849 Noark 5 core project&lt;/a&gt; was
850 &lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-May/000468.html&quot;&gt;announced
851 on the project mailing list&lt;/a&gt;. The Nikita free software solution is
852 an implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
853 government offices in Norway. These were the changes in version 0.4
854 since version 0.3, see the email link above for links to a demo site:&lt;/p&gt;
855
856 &lt;ul&gt;
857
858 &lt;li&gt;Roll out OData handling to all endpoints where applicable&lt;/li&gt;
859 &lt;li&gt;Changed the relation key for &quot;ny-journalpost&quot; to the official one.&lt;/li&gt;
860 &lt;li&gt;Better link generation on outgoing links.&lt;/li&gt;
861 &lt;li&gt;Tidy up code and make code and approaches more consistent throughout
862 the codebase&lt;/li&gt;
863 &lt;li&gt;Update rels to be in compliance with updated version in the
864 interface standard&lt;/li&gt;
865 &lt;li&gt;Avoid printing links on empty objects as they can&#39;t have links&lt;/li&gt;
866 &lt;li&gt;Small bug fixes and improvements&lt;/li&gt;
867 &lt;li&gt;Start moving generation of outgoing links to @Service layer so access
868 control can be used when generating links&lt;/li&gt;
869 &lt;li&gt;Log exception that was being swallowed so it&#39;s traceable&lt;/li&gt;
870 &lt;li&gt;Fix name mapping problem&lt;/li&gt;
871 &lt;li&gt;Update templated printing so templated should only be printed if it
872 is set true. Requires more work to roll out across entire
873 application.&lt;/li&gt;
874 &lt;li&gt;Remove Record-&gt;DocumentObject as per domain model of n5v4&lt;/li&gt;
875 &lt;li&gt;Add ability to delete lists filtered with OData&lt;/li&gt;
876 &lt;li&gt;Return NO_CONTENT (204) on delete as per interface standard&lt;/li&gt;
877 &lt;li&gt;Introduce support for ConstraintViolationException exception&lt;/li&gt;
878 &lt;li&gt;Make Service classes extend NoarkService&lt;/li&gt;
879 &lt;li&gt;Make code base respect X-Forwarded-Host, X-Forwarded-Proto and
880 X-Forwarded-Port&lt;/li&gt;
881 &lt;li&gt;Update CorrespondencePart* code to be more in line with Single
882 Responsibility Principle&lt;/li&gt;
883 &lt;li&gt;Make package name follow directory structure&lt;/li&gt;
884 &lt;li&gt;Make sure Document number starts at 1, not 0&lt;/li&gt;
885 &lt;li&gt;Fix isues discovered by FindBugs&lt;/li&gt;
886 &lt;li&gt;Update from Date to ZonedDateTime&lt;/li&gt;
887 &lt;li&gt;Fix wrong tablename&lt;/li&gt;
888 &lt;li&gt;Introduce Service layer tests&lt;/li&gt;
889 &lt;li&gt;Improvements to CorrespondencePart&lt;/li&gt;
890 &lt;li&gt;Continued work on Class / Classificationsystem&lt;/li&gt;
891 &lt;li&gt;Fix feature where authors were stored as storageLocations&lt;/li&gt;
892 &lt;li&gt;Update HQL builder for OData&lt;/li&gt;
893 &lt;li&gt;Update OData search capability from webpage&lt;/li&gt;
894
895 &lt;/ul&gt;
896
897 &lt;p&gt;If free and open standardized archiving API sound interesting to
898 you, please contact us on IRC
899 (&lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23nikita&quot;&gt;#nikita on
900 irc.freenode.net&lt;/a&gt;) or email
901 (&lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&quot;&gt;nikita-noark
902 mailing list&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
903
904 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
905 activities, please send Bitcoin donations to my address
906 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
907 </description>
908 </item>
909
910 <item>
911 <title>MIME type &quot;text/vnd.sosi&quot; for SOSI map data</title>
912 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html</link>
913 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html</guid>
914 <pubDate>Mon, 20 May 2019 08:35:00 +0200</pubDate>
915 <description>&lt;p&gt;As part of my involvement in the work to
916 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard&quot;&gt;standardise
917 a REST based API for Noark 5&lt;/a&gt;, the Norwegian archiving standard, I
918 spent some time the last few months to try to register a
919 &lt;a href=&quot;https://www.iana.org/assignments/media-types/&quot;&gt;MIME type&lt;/a&gt;
920 and &lt;a href=&quot;https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/&quot;&gt;PRONOM
921 code&lt;/a&gt; for the SOSI file format. The background is that there is a
922 set of formats approved for long term storage and archiving in Norway,
923 and among these formats, SOSI is the only format missing a MIME type
924 and PRONOM code.&lt;/p&gt;
925
926 &lt;p&gt;What is SOSI, you might ask? To quote Wikipedia: SOSI is short for
927 Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon (literally &quot;Coordinated
928 Approach for Spatial Information&quot;, but more commonly expanded in
929 English to Systematic Organization of Spatial Information). It is a
930 text based file format for geo-spatial vector information used in
931 Norway. Information about the SOSI format can be found in English
932 from &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/SOSI&quot;&gt;Wikipedia&lt;/a&gt;. The
933 specification is available in Norwegian from
934 &lt;a href=&quot;https://www.kartverket.no/geodataarbeid/Standarder/SOSI/&quot;&gt;the
935 Norwegian mapping authority&lt;/a&gt;. The SOSI standard, which originated
936 in the beginning of nineteen eighties, was the inspiration and formed the
937 basis for the XML based
938 &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Geography_Markup_Language&quot;&gt;Geography
939 Markup Language&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
940
941 &lt;p&gt;I have so far written
942 &lt;a href=&quot;https://github.com/file/file/pull/67&quot;&gt;a pattern matching
943 rule&lt;/a&gt; for the file(1) unix tool to recognize SOSI files, submitted
944 a request to the PRONOM project to have a PRONOM ID assigned to the
945 format (reference TNA1555078202S60), and today send a request to IANA
946 to register the &quot;text/vnd.sosi&quot; MIME type for this format (referanse
947 &lt;a href=&quot;https://tools.iana.org/public-view/viewticket/1143144&quot;&gt;IANA
948 #1143144&lt;/a&gt;). If all goes well, in a few months, anyone implementing
949 the Noark 5 Tjenestegrensesnitt API spesification should be able to
950 use an official MIME type and PRONOM code for SOSI files. In
951 addition, anyone using SOSI files on Linux should be able to
952 automatically recognise the format and web sites handing out SOSI
953 files can begin providing a more specific MIME type. So far, SOSI
954 files has been handed out from web sites using the
955 &quot;application/octet-stream&quot; MIME type, which is just a nice way of
956 stating &quot;I do not know&quot;. Soon, we will know. :)&lt;/p&gt;
957
958 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
959 activities, please send Bitcoin donations to my address
960 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
961 </description>
962 </item>
963
964 <item>
965 <title>PlantUML for text based UML diagram modelling - nice free software</title>
966 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/PlantUML_for_text_based_UML_diagram_modelling___nice_free_software.html</link>
967 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/PlantUML_for_text_based_UML_diagram_modelling___nice_free_software.html</guid>
968 <pubDate>Mon, 25 Mar 2019 09:35:00 +0100</pubDate>
969 <description>&lt;p&gt;As part of my involvement with the
970 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/&quot;&gt;Nikita
971 Noark 5 core project&lt;/a&gt;, I have been proposing improvements to the
972 API specification created by &lt;a href=&quot;https://www.arkivverket.no/&quot;&gt;The
973 National Archives of Norway&lt;/a&gt; and helped migrating the text from a
974 version control system unfriendly binary format (docx) to Markdown in
975 git. Combined with the migration to a public git repository (on
976 github), this has made it possible for anyone to suggest improvement
977 to the text.&lt;/p&gt;
978
979 &lt;p&gt;The specification is filled with UML diagrams. I believe the
980 original diagrams were modelled using Sparx Systems Enterprise
981 Architect, and exported as EMF files for import into docx. This
982 approach make it very hard to track changes using a version control
983 system. To improve the situation I have been looking for a good text
984 based UML format with associated command line free software tools on
985 Linux and Windows, to allow anyone to send in corrections to the UML
986 diagrams in the specification. The tool must be text based to work
987 with git, and command line to be able to run it automatically to
988 generate the diagram images. Finally, it must be free software to
989 allow anyone, even those that can not accept a non-free software
990 license, to contribute.&lt;/p&gt;
991
992 &lt;p&gt;I did not know much about free software UML modelling tools when I
993 started. I have used dia and inkscape for simple modelling in the
994 past, but neither are available on Windows, as far as I could tell. I
995 came across a nice
996 &lt;a href=&quot;https://modeling-languages.com/text-uml-tools-complete-list/&quot;&gt;list
997 of text mode uml tools&lt;/a&gt;, and tested out a few of the tools listed
998 there. &lt;a href=&quot;http://plantuml.com/&quot;&gt;The PlantUML tool&lt;/a&gt; seemed
999 most promising. After verifying that the packages
1000 &lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/plantuml&quot;&gt;is available in
1001 Debian&lt;/a&gt; and found &lt;a href=&quot;https://github.com/plantuml/plantuml&quot;&gt;its
1002 Java source&lt;/a&gt; under a GPL license on github, I set out to test if it
1003 could represent the diagrams we needed, ie the ones currently in
1004 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&quot;&gt;the
1005 Noark 5 Tjenestegrensesnitt specification&lt;/a&gt;. I am happy to report
1006 that it could represent them, even thought it have a few warts here
1007 and there.&lt;/p&gt;
1008
1009 &lt;p&gt;After a few days of modelling I completed the task this weekend. A
1010 temporary link to the complete set of diagrams (original and from
1011 PlantUML) is available in
1012 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/76&quot;&gt;the
1013 github issue discussing the need for a text based UML format&lt;/a&gt;, but
1014 please note I lack a sensible tool to convert EMF files to PNGs, so
1015 the &quot;original&quot; rendering is not as good as the original was in the
1016 publised PDF.&lt;/p&gt;
1017
1018 &lt;p&gt;Here is an example UML diagram, showing the core classes for
1019 keeping metadata about archived documents:&lt;/p&gt;
1020
1021 &lt;pre&gt;
1022 @startuml
1023 skinparam classAttributeIconSize 0
1024
1025 !include media/uml-class-arkivskaper.iuml
1026 !include media/uml-class-arkiv.iuml
1027 !include media/uml-class-klassifikasjonssystem.iuml
1028 !include media/uml-class-klasse.iuml
1029 !include media/uml-class-arkivdel.iuml
1030 !include media/uml-class-mappe.iuml
1031 !include media/uml-class-merknad.iuml
1032 !include media/uml-class-registrering.iuml
1033 !include media/uml-class-basisregistrering.iuml
1034 !include media/uml-class-dokumentbeskrivelse.iuml
1035 !include media/uml-class-dokumentobjekt.iuml
1036 !include media/uml-class-konvertering.iuml
1037 !include media/uml-datatype-elektronisksignatur.iuml
1038
1039 Arkivstruktur.Arkivskaper &quot;+arkivskaper 1..*&quot; &lt;-o &quot;+arkiv 0..*&quot; Arkivstruktur.Arkiv
1040 Arkivstruktur.Arkiv o--&gt; &quot;+underarkiv 0..*&quot; Arkivstruktur.Arkiv
1041 Arkivstruktur.Arkiv &quot;+arkiv 1&quot; o--&gt; &quot;+arkivdel 0..*&quot; Arkivstruktur.Arkivdel
1042 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem &quot;+klassifikasjonssystem [0..1]&quot; &lt;--o &quot;+arkivdel 1..*&quot; Arkivstruktur.Arkivdel
1043 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem &quot;+klassifikasjonssystem [0..1]&quot; o--&gt; &quot;+klasse 0..*&quot; Arkivstruktur.Klasse
1044 Arkivstruktur.Arkivdel &quot;+arkivdel 0..1&quot; o--&gt; &quot;+mappe 0..*&quot; Arkivstruktur.Mappe
1045 Arkivstruktur.Arkivdel &quot;+arkivdel 0..1&quot; o--&gt; &quot;+registrering 0..*&quot; Arkivstruktur.Registrering
1046 Arkivstruktur.Klasse &quot;+klasse 0..1&quot; o--&gt; &quot;+mappe 0..*&quot; Arkivstruktur.Mappe
1047 Arkivstruktur.Klasse &quot;+klasse 0..1&quot; o--&gt; &quot;+registrering 0..*&quot; Arkivstruktur.Registrering
1048 Arkivstruktur.Mappe --&gt; &quot;+undermappe 0..*&quot; Arkivstruktur.Mappe
1049 Arkivstruktur.Mappe &quot;+mappe 0..1&quot; o--&gt; &quot;+registrering 0..*&quot; Arkivstruktur.Registrering
1050 Arkivstruktur.Merknad &quot;+merknad 0..*&quot; &lt;--* Arkivstruktur.Mappe
1051 Arkivstruktur.Merknad &quot;+merknad 0..*&quot; &lt;--* Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
1052 Arkivstruktur.Basisregistrering -|&gt; Arkivstruktur.Registrering
1053 Arkivstruktur.Merknad &quot;+merknad 0..*&quot; &lt;--* Arkivstruktur.Basisregistrering
1054 Arkivstruktur.Registrering &quot;+registrering 1..*&quot; o--&gt; &quot;+dokumentbeskrivelse 0..*&quot; Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
1055 Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse &quot;+dokumentbeskrivelse 1&quot; o-&gt; &quot;+dokumentobjekt 0..*&quot; Arkivstruktur.Dokumentobjekt
1056 Arkivstruktur.Dokumentobjekt *-&gt; &quot;+konvertering 0..*&quot; Arkivstruktur.Konvertering
1057 Arkivstruktur.ElektroniskSignatur -[hidden]-&gt; Arkivstruktur.Dokumentobjekt
1058 @enduml
1059 &lt;/pre&gt;
1060
1061 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://plantuml.com/class-diagram&quot;&gt;The format&lt;/a&gt; is quite
1062 compact, with little redundant information. The text expresses
1063 entities and relations, and there is little layout related fluff. One
1064 can reuse content by using include files, allowing for consistent
1065 naming across several diagrams. The include files can be standalone
1066 PlantUML too. Here is the content of
1067 &lt;tt&gt;media/uml-class-arkivskaper.iuml&lt;/tt&gt;:&lt;/p&gt;
1068
1069 &lt;pre&gt;
1070 @startuml
1071 class Arkivstruktur.Arkivskaper &lt;Arkivenhet&gt; {
1072 +arkivskaperID : string
1073 +arkivskaperNavn : string
1074 +beskrivelse : string [0..1]
1075 }
1076 @enduml
1077 &lt;/pre&gt;
1078
1079 &lt;p&gt;This is what the complete diagram for the PlantUML notation above
1080 look like:&lt;/p&gt;
1081
1082 &lt;p&gt;&lt;img width=&quot;80%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-03-25-noark5-plantuml-diagrameksempel.png&quot;&gt;&lt;/p&gt;
1083
1084 &lt;p&gt;A cool feature of PlantUML is that the generated PNG files include
1085 the entire original source diagram as text. The source (with include
1086 statements expanded) can be extracted using for example
1087 &lt;tt&gt;exiftool&lt;/tt&gt;. Another cool feature is that parts of the entities
1088 can be hidden after inclusion. This allow to use include files with
1089 all attributes listed, even for UML diagrams that should not list any
1090 attributes.&lt;/p&gt;
1091
1092 &lt;p&gt;The diagram also show some of the warts. Some times the layout
1093 engine place text labels on top of each other, and some times it place
1094 the class boxes too close to each other, not leaving room for the
1095 labels on the relationship arrows. The former can be worked around by
1096 placing extra newlines in the labes (ie &quot;\n&quot;). I did not do it here
1097 to be able to demonstrate the issue. I have not found a good way
1098 around the latter, so I normally try to reduce the problem by changing
1099 from vertical to horizontal links to improve the layout.&lt;/p&gt;
1100
1101 &lt;p&gt;All in all, I am quite happy with PlantUML, and very impressed with
1102 how quickly its lead developer responds to questions. So far I got an
1103 answer to my questions in a few hours when I send an email. I
1104 definitely recommend looking at PlantUML if you need to make UML
1105 diagrams. Note, PlantUML can draw a lot more than class relations.
1106 Check out the documention for a complete list. :)&lt;/p&gt;
1107
1108 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1109 activities, please send Bitcoin donations to my address
1110 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
1111 </description>
1112 </item>
1113
1114 <item>
1115 <title>Release 0.3 of free software archive API system Nikita announced</title>
1116 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html</link>
1117 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html</guid>
1118 <pubDate>Sun, 24 Mar 2019 14:30:00 +0100</pubDate>
1119 <description>&lt;p&gt;Yesterday, a new release of
1120 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/&quot;&gt;Nikita
1121 Noark 5 core project&lt;/a&gt; was
1122 &lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-March/000451.html&quot;&gt;announced
1123 on the project mailing list&lt;/a&gt;. The free software solution is an
1124 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
1125 government offices in Norway. These were the changes in version 0.3
1126 since version 0.2.1 (from NEWS.md):&lt;/p&gt;
1127
1128 &lt;ul&gt;
1129 &lt;li&gt;Improved ClassificationSystem and Class behaviour.&lt;/li&gt;
1130 &lt;li&gt;Tidied up known inconsistencies between domain model and hateaos links.&lt;/li&gt;
1131 &lt;li&gt;Added experimental code for blockchain integration. &lt;/li&gt;
1132 &lt;li&gt;Make token expiry time configurable at upstart from properties file.&lt;/li&gt;
1133 &lt;li&gt;Continued work on OData search syntax.&lt;/li&gt;
1134 &lt;li&gt;Started work on pagination for entities, partly implemented for Saksmappe.&lt;/li&gt;
1135 &lt;li&gt;Finalise ClassifiedCode Metadata entity.&lt;/li&gt;
1136 &lt;li&gt;Implement mechanism to check if authentication token is still
1137 valid. This allow the GUI to return a more sensible message to the
1138 user if the token is expired.&lt;/li&gt;
1139 &lt;li&gt;Reintroduce browse.html page to allow user to browse JSON API using
1140 hateoas links.&lt;/li&gt;
1141 &lt;li&gt;Fix bug in handling file/mappe sequence number. Year change was
1142 not properly handled.&lt;/li&gt;
1143 &lt;li&gt;Update application yml files to be in sync with current development.&lt;/li&gt;
1144 &lt;li&gt;Stop &#39;converting&#39; everything to PDF using libreoffice. Only
1145 convert the file formats doc, ppt, xls, docx, pptx, xlsx, odt, odp
1146 and ods.&lt;/li&gt;
1147 &lt;li&gt;Continued code style fixing, making code more readable.&lt;/li&gt;
1148 &lt;li&gt;Minor bug fixes.&lt;/li&gt;
1149
1150 &lt;/ul&gt;
1151
1152 &lt;p&gt;If free and open standardized archiving API sound interesting to
1153 you, please contact us on IRC
1154 (&lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23nikita&quot;&gt;#nikita on
1155 irc.freenode.net&lt;/a&gt;) or email
1156 (&lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&quot;&gt;nikita-noark
1157 mailing list&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
1158
1159 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1160 activities, please send Bitcoin donations to my address
1161 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
1162 </description>
1163 </item>
1164
1165 <item>
1166 <title>Åpen og gjennomsiktig vedlikehold av spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</title>
1167 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html</link>
1168 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html</guid>
1169 <pubDate>Mon, 11 Mar 2019 16:00:00 +0100</pubDate>
1170 <description>&lt;p&gt;Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan
1171 finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der
1172 virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å
1173 finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar
1174 vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder,
1175 tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig
1176 informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.&lt;/p&gt;
1177
1178 &lt;p&gt;Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den
1179 samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens
1180 kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost,
1181 SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere
1182 vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er
1183 samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at
1184 arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for
1185 informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del
1186 av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre
1187 systemer. I disse dager betyr det å tilby arkivet som en
1188 nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker
1189 og datamaskiner. Det betyr i tur å både tilby nettsider og et
1190 maskinlesbart grensesnitt.&lt;/p&gt;
1191
1192 &lt;p&gt;For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et
1193 standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv. De
1194 gikk igang med å lage noe de kalte
1195 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&quot;&gt;Noark
1196 5 Tjenestegrensesnitt&lt;/a&gt;. Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare
1197 grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer.
1198 Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til
1199 leverandørinnlåsing. For å gjøre det riktig så må grensesnittet være
1200 klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at
1201 spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den,
1202 og uavhengig av hvem som tar den i bruk.&lt;/p&gt;
1203
1204 &lt;p&gt;For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som
1205 trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se
1206 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;Digistan-definisjon&lt;/a&gt;),
1207 så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel,
1208 der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner,
1209 etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen.
1210 En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et
1211 gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
1212
1213 &lt;p&gt;For Noark 5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen
1214 og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github. Denne
1215 inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver
1216 se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men
1217 det hører også med et åpent &amp;quot;diskusjonsforum&amp;quot; der en kan
1218 komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer. Alle
1219 registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse
1220 henvendelsene.&lt;/p&gt;
1221
1222 &lt;p&gt;I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot
1223 med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt
1224 inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn
1225 endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten. Bakgrunnen
1226 for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i
1227 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core&quot;&gt;Nikita-prosjektet&lt;/a&gt;,
1228 som lager en fri programvare-utgave av Noark 5 Tjenestegrensesnitt.
1229 Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at
1230 en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for
1231 å sikre samhandling.&lt;/p&gt;
1232
1233 &lt;p&gt;Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et
1234 format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git. Dette
1235 gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når,
1236 samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn
1237 endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten. Dette
1238 tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke
1239 trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av
1240 spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
1241
1242 &lt;p&gt;Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som
1243 HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med
1244 ebokleser. Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag
1245 verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til
1246 transformasjonen. Tekstformatet som brukes dag er
1247 &lt;a href=&quot;https://www.markdownguide.org/&quot;&gt;Markdown&lt;/a&gt;, men det vurderes
1248 å
1249 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/9&quot;&gt;endre
1250 til formatet RST&lt;/a&gt; i fremtiden for bedre styring av utseende på
1251 PDF-utgaven.&lt;/p&gt;
1252
1253 &lt;p&gt;Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt,
1254 avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab
1255 som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk
1256 Github i andre sammenhenger.&lt;/p&gt;
1257
1258 &lt;p&gt;Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere
1259 direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal
1260 endres (f.eks. kapitler/03-konformitet.md), klikke på den lille
1261 bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der
1262 en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen
1263 så må endringen &amp;quot;sjekkes inn&amp;quot; i historikken. Det gjøres ved
1264 å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen
1265 trengs, ikke hva som er endret), under overskriften &amp;quot;Commit
1266 changes&amp;quot;. En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det
1267 større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte
1268 til &#39;master&#39;-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller
1269 om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en
1270 endringsforespørsel (aka &amp;quot;Pull Request&amp;quot;/PR). Når alt dette
1271 er gjort kan en velge &amp;quot;Commit changes&amp;quot; for å sende inn
1272 endringen. Hvis den er lagt inn i &amp;quot;master&amp;quot;-grenen så er den
1273 en offisiell del av spesifikasjonen med en gang. Hvis den derimot er
1274 en endringsforespørsel, så legges den inn i
1275 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pulls&quot;&gt;listen
1276 over forslag til endringer&lt;/a&gt; som venter på korrekturlesing og
1277 godkjenning.&lt;/p&gt;
1278
1279 &lt;p&gt;Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer)
1280 gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre
1281 endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er
1282 godt beskrivet i dokumentasjon fra github. Git-prosjektet som skal
1283 &amp;quot;klones&amp;quot; er
1284 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&quot;&gt;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1285
1286 &lt;p&gt;For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på
1287 eksisterende utfordringer benyttes nettsiden
1288 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues&quot;&gt;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues&lt;/a&gt;.
1289 I skrivende stund er det 48 åpne og 11 avsluttede utfordringer. Et
1290 forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er
1291 tilgjengelig som utfordring
1292 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/14&quot;&gt;#14&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1293
1294 &lt;p&gt;For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en
1295 Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert. Når
1296 dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen &#39;make pdf html&#39;
1297 kommandolinjen, vente ca. 20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og
1298 spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av
1299 PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og
1300 MacOSX.&lt;/p&gt;
1301
1302 &lt;p&gt;Github bidrar med rammeverket. Men for at åpent vedlikehold av
1303 spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin
1304 tid og kunnskap. Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og
1305 godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle
1306 som bruker og lager systemer basert på Noark 5 Tjenestegrensesnitt
1307 bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer. Jeg
1308 stiller. Blir du med?&lt;/p&gt;
1309
1310 &lt;p&gt;Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle
1311 interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med
1312 vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi
1313 laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og
1314 diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen
1315 innom
1316 &lt;a href=&quot;https://webchat.freenode.net/?channels=nikita&quot;&gt;#nikita&lt;/a&gt;
1317 (f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.&lt;/p&gt;
1318
1319 &lt;p&gt;Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar
1320 den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret
1321 tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av
1322 spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg
1323 opp til et Noark 5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se
1324 om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen. Dette
1325 verktøyet er tilgjengelig fra
1326 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester&quot;&gt;https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester&lt;/a&gt;,
1327 og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke
1328 introduserer nye feil. Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike
1329 systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at
1330 tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet. Jeg håper andre som
1331 lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet,
1332 slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket
1333 spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre
1334 spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.&lt;/p&gt;
1335
1336 &lt;p&gt;Dagens beskrivelse av Noark 5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt
1337 utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og
1338 sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen. Blir du med å gjøre den
1339 enda bedre?&lt;/p&gt;
1340 </description>
1341 </item>
1342
1343 <item>
1344 <title>Why is your site not using Content Security Policy / CSP?</title>
1345 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_is_your_site_not_using_Content_Security_Policy___CSP_.html</link>
1346 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_is_your_site_not_using_Content_Security_Policy___CSP_.html</guid>
1347 <pubDate>Sun, 9 Dec 2018 15:00:00 +0100</pubDate>
1348 <description>&lt;p&gt;Yesterday, I had the pleasure of watching on Frikanalen the OWASP
1349 talk by Scott Helme titled
1350 &quot;&lt;a href=&quot;https://frikanalen.no/video/626080/&quot;&gt;What We’ve Learned From
1351 Billions of Security Reports&lt;/a&gt;&quot;. I had not heard of the
1352 &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Content_Security_Policy&quot;&gt;Content
1353 Security Policy standard&lt;/a&gt; nor its ability to &quot;call home&quot; when a
1354 browser detect a policy breach (I do not follow web page design
1355 development much these days), and found the talk very illuminating.&lt;/p&gt;
1356
1357 &lt;p&gt;The mechanism allow a web site owner to use HTTP headers to tell
1358 visitors web browser which sources (internal and external) are allowed to
1359 be used on the web site. Thus it become possible to enforce a &quot;only
1360 local content&quot; policy despite web designers urge to fetch programs
1361 from random sites on the Internet, like the one
1362 &lt;a href=&quot;https://securityaffairs.co/wordpress/68966/hacking/browsealoud-plugin-hack.html&quot;&gt;enabling
1363 the attack&lt;/a&gt; reported by Scott Helme earlier this year.&lt;/p&gt;
1364
1365 &lt;p&gt;Using CSP seem like an obvious thing for a site admin to implement
1366 to take some control over the information leak that occur when
1367 external sources are used to render web pages, it is a mystery more
1368 sites are not using CSP? It is being
1369 &lt;a href=&quot;https://www.w3.org/TR/CSP/&quot;&gt;standardized under W3C&lt;/a&gt; these
1370 days, and is supposed by most web browsers&lt;/p&gt;
1371
1372 &lt;p&gt;I managed to find &lt;a href=&quot;https://github.com/mozilla/django-csp&quot;&gt;a
1373 Django middleware for implementing CSP&lt;/a&gt; and was happy to discover
1374 it was already in Debian. I plan to use it to add CSP support to the
1375 Frikanalen web site soon.&lt;/p&gt;
1376
1377 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1378 activities, please send Bitcoin donations to my address
1379 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
1380 </description>
1381 </item>
1382
1383 <item>
1384 <title>Time for an official MIME type for patches?</title>
1385 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_an_official_MIME_type_for_patches_.html</link>
1386 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_an_official_MIME_type_for_patches_.html</guid>
1387 <pubDate>Thu, 1 Nov 2018 08:15:00 +0100</pubDate>
1388 <description>&lt;p&gt;As part of my involvement in
1389 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core&quot;&gt;the Nikita
1390 archive API project&lt;/a&gt;, I&#39;ve been importing a fairly large lump of
1391 emails into a test instance of the archive to see how well this would
1392 go. I picked a subset of &lt;a href=&quot;https://notmuchmail.org/&quot;&gt;my
1393 notmuch email database&lt;/a&gt;, all public emails sent to me via
1394 @lists.debian.org, giving me a set of around 216 000 emails to import.
1395 In the process, I had a look at the various attachments included in
1396 these emails, to figure out what to do with attachments, and noticed
1397 that one of the most common attachment formats do not have
1398 &lt;a href=&quot;https://www.iana.org/assignments/media-types/media-types.xhtml&quot;&gt;an
1399 official MIME type&lt;/a&gt; registered with IANA/IETF. The output from
1400 diff, ie the input for patch, is on the top 10 list of formats
1401 included in these emails. At the moment people seem to use either
1402 text/x-patch or text/x-diff, but neither is officially registered. It
1403 would be better if one official MIME type were registered and used
1404 everywhere.&lt;/p&gt;
1405
1406 &lt;p&gt;To try to get one official MIME type for these files, I&#39;ve brought
1407 up the topic on
1408 &lt;a href=&quot;https://www.ietf.org/mailman/listinfo/media-types&quot;&gt;the
1409 media-types mailing list&lt;/a&gt;. If you are interested in discussion
1410 which MIME type to use as the official for patch files, or involved in
1411 making software using a MIME type for patches, perhaps you would like
1412 to join the discussion?&lt;/p&gt;
1413
1414 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1415 activities, please send Bitcoin donations to my address
1416 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
1417 </description>
1418 </item>
1419
1420 <item>
1421 <title>Release 0.2 of free software archive system Nikita announced</title>
1422 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_2_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html</link>
1423 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_2_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html</guid>
1424 <pubDate>Thu, 18 Oct 2018 14:40:00 +0200</pubDate>
1425 <description>&lt;p&gt;This morning, the new release of the
1426 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/&quot;&gt;Nikita
1427 Noark 5 core project&lt;/a&gt; was
1428 &lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2018-October/000406.html&quot;&gt;announced
1429 on the project mailing list&lt;/a&gt;. The free software solution is an
1430 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
1431 government offices in Norway. These were the changes in version 0.2
1432 since version 0.1.1 (from NEWS.md):
1433
1434 &lt;ul&gt;
1435 &lt;li&gt;Fix typos in REL names&lt;/li&gt;
1436 &lt;li&gt;Tidy up error message reporting&lt;/li&gt;
1437 &lt;li&gt;Fix issue where we used Integer.valueOf(), not Integer.getInteger()&lt;/li&gt;
1438 &lt;li&gt;Change some String handling to StringBuffer&lt;/li&gt;
1439 &lt;li&gt;Fix error reporting&lt;/li&gt;
1440 &lt;li&gt;Code tidy-up&lt;/li&gt;
1441 &lt;li&gt;Fix issue using static non-synchronized SimpleDateFormat to avoid
1442 race conditions&lt;/li&gt;
1443 &lt;li&gt;Fix problem where deserialisers were treating integers as strings&lt;/li&gt;
1444 &lt;li&gt;Update methods to make them null-safe&lt;/li&gt;
1445 &lt;li&gt;Fix many issues reported by coverity&lt;/li&gt;
1446 &lt;li&gt;Improve equals(), compareTo() and hash() in domain model&lt;/li&gt;
1447 &lt;li&gt;Improvements to the domain model for metadata classes&lt;/li&gt;
1448 &lt;li&gt;Fix CORS issues when downloading document&lt;/li&gt;
1449 &lt;li&gt;Implementation of case-handling with registryEntry and document upload&lt;/li&gt;
1450 &lt;li&gt;Better support in Javascript for OPTIONS&lt;/li&gt;
1451 &lt;li&gt;Adding concept description of mail integration&lt;/li&gt;
1452 &lt;li&gt;Improve setting of default values for GET on ny-journalpost&lt;/li&gt;
1453 &lt;li&gt;Better handling of required values during deserialisation &lt;/li&gt;
1454 &lt;li&gt;Changed tilknyttetDato (M620) from date to dateTime&lt;/li&gt;
1455 &lt;li&gt;Corrected some opprettetDato (M600) (de)serialisation errors.&lt;/li&gt;
1456 &lt;li&gt;Improve parse error reporting.&lt;/li&gt;
1457 &lt;li&gt;Started on OData search and filtering.&lt;/li&gt;
1458 &lt;li&gt;Added Contributor Covenant Code of Conduct to project.&lt;/li&gt;
1459 &lt;li&gt;Moved repository and project from Github to Gitlab.&lt;/li&gt;
1460 &lt;li&gt;Restructured repository, moved code into src/ and web/.&lt;/li&gt;
1461 &lt;li&gt;Updated code to use Spring Boot version 2.&lt;/li&gt;
1462 &lt;li&gt;Added support for OAuth2 authentication.&lt;/li&gt;
1463 &lt;li&gt;Fixed several bugs discovered by Coverity.&lt;/li&gt;
1464 &lt;li&gt;Corrected handling of date/datetime fields.&lt;/li&gt;
1465 &lt;li&gt;Improved error reporting when rejecting during deserializatoin.&lt;/li&gt;
1466 &lt;li&gt;Adjusted default values provided for ny-arkivdel, ny-mappe,
1467 ny-saksmappe, ny-journalpost and ny-dokumentbeskrivelse.&lt;/li&gt;
1468 &lt;li&gt;Several fixes for korrespondansepart*.&lt;/li&gt;
1469 &lt;li&gt;Updated web GUI:
1470 &lt;ul&gt;
1471 &lt;li&gt;Now handle both file upload and download.&lt;/li&gt;
1472 &lt;li&gt;Uses new OAuth2 authentication for login.&lt;/li&gt;
1473 &lt;li&gt;Forms now fetches default values from API using GET.&lt;/li&gt;
1474 &lt;li&gt;Added RFC 822 (email), TIFF and JPEG to list of possible file formats.&lt;/li&gt;
1475 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
1476 &lt;/ul&gt;
1477
1478 &lt;p&gt;The changes and improvements are extensive. Running diffstat on
1479 the changes between git tab 0.1.1 and 0.2 show 1098 files changed,
1480 108666 insertions(+), 54066 deletions(-).&lt;/p&gt;
1481
1482 &lt;p&gt;If free and open standardized archiving API sound interesting to
1483 you, please contact us on IRC
1484 (&lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23nikita&quot;&gt;#nikita on
1485 irc.freenode.net&lt;/a&gt;) or email
1486 (&lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&quot;&gt;nikita-noark
1487 mailing list&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
1488
1489 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1490 activities, please send Bitcoin donations to my address
1491 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
1492 </description>
1493 </item>
1494
1495 <item>
1496 <title>Release 0.1.1 of free software archive system Nikita announced</title>
1497 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_1_1_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html</link>
1498 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_1_1_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html</guid>
1499 <pubDate>Sat, 10 Jun 2017 00:40:00 +0200</pubDate>
1500 <description>&lt;p&gt;I am very happy to report that the
1501 &lt;a href=&quot;https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core&quot;&gt;Nikita Noark 5
1502 core project&lt;/a&gt; tagged its second release today. The free software
1503 solution is an implementation of the Norwegian archive standard Noark
1504 5 used by government offices in Norway. These were the changes in
1505 version 0.1.1 since version 0.1.0 (from NEWS.md):
1506
1507 &lt;ul&gt;
1508
1509 &lt;li&gt;Continued work on the angularjs GUI, including document upload.&lt;/li&gt;
1510 &lt;li&gt;Implemented correspondencepartPerson, correspondencepartUnit and
1511 correspondencepartInternal&lt;/li&gt;
1512 &lt;li&gt;Applied for coverity coverage and started submitting code on
1513 regualr basis.&lt;/li&gt;
1514 &lt;li&gt;Started fixing bugs reported by coverity&lt;/li&gt;
1515 &lt;li&gt;Corrected and completed HATEOAS links to make sure entire API is
1516 available via URLs in _links.&lt;/li&gt;
1517 &lt;li&gt;Corrected all relation URLs to use trailing slash.&lt;/li&gt;
1518 &lt;li&gt;Add initial support for storing data in ElasticSearch.&lt;/li&gt;
1519 &lt;li&gt;Now able to receive and store uploaded files in the archive.&lt;/li&gt;
1520 &lt;li&gt;Changed JSON output for object lists to have relations in _links.&lt;/li&gt;
1521 &lt;li&gt;Improve JSON output for empty object lists.&lt;/li&gt;
1522 &lt;li&gt;Now uses correct MIME type application/vnd.noark5-v4+json.&lt;/li&gt;
1523 &lt;li&gt;Added support for docker container images.&lt;/li&gt;
1524 &lt;li&gt;Added simple API browser implemented in JavaScript/Angular.&lt;/li&gt;
1525 &lt;li&gt;Started on archive client implemented in JavaScript/Angular.&lt;/li&gt;
1526 &lt;li&gt;Started on prototype to show the public mail journal.&lt;/li&gt;
1527 &lt;li&gt;Improved performance by disabling Sprint FileWatcher.&lt;/li&gt;
1528 &lt;li&gt;Added support for &#39;arkivskaper&#39;, &#39;saksmappe&#39; and &#39;journalpost&#39;.&lt;/li&gt;
1529 &lt;li&gt;Added support for some metadata codelists.&lt;/li&gt;
1530 &lt;li&gt;Added support for Cross-origin resource sharing (CORS).&lt;/li&gt;
1531 &lt;li&gt;Changed login method from Basic Auth to JSON Web Token (RFC 7519)
1532 style.&lt;/li&gt;
1533 &lt;li&gt;Added support for GET-ing ny-* URLs.&lt;/li&gt;
1534 &lt;li&gt;Added support for modifying entities using PUT and eTag.&lt;/li&gt;
1535 &lt;li&gt;Added support for returning XML output on request.&lt;/li&gt;
1536 &lt;li&gt;Removed support for English field and class names, limiting ourself
1537 to the official names.&lt;/li&gt;
1538 &lt;li&gt;...&lt;/li&gt;
1539
1540 &lt;/ul&gt;
1541
1542 &lt;p&gt;If this sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita
1543 on irc.freenode.net) or email
1544 (&lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&quot;&gt;nikita-noark
1545 mailing list).&lt;/p&gt;
1546 </description>
1547 </item>
1548
1549 <item>
1550 <title>Idea for storing trusted timestamps in a Noark 5 archive</title>
1551 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html</link>
1552 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html</guid>
1553 <pubDate>Wed, 7 Jun 2017 21:40:00 +0200</pubDate>
1554 <description>&lt;p&gt;&lt;em&gt;This is a copy of
1555 &lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2017-June/000297.html&quot;&gt;an
1556 email I posted to the nikita-noark mailing list&lt;/a&gt;. Please follow up
1557 there if you would like to discuss this topic. The background is that
1558 we are making a free software archive system based on the Norwegian
1559 &lt;a href=&quot;https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/regelverk-og-standarder/noark-standarden&quot;&gt;Noark
1560 5 standard&lt;/a&gt; for government archives.&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1561
1562 &lt;p&gt;I&#39;ve been wondering a bit lately how trusted timestamps could be
1563 stored in Noark 5.
1564 &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Trusted_timestamping&quot;&gt;Trusted
1565 timestamps&lt;/a&gt; can be used to verify that some information
1566 (document/file/checksum/metadata) have not been changed since a
1567 specific time in the past. This is useful to verify the integrity of
1568 the documents in the archive.&lt;/p&gt;
1569
1570 &lt;p&gt;Then it occured to me, perhaps the trusted timestamps could be
1571 stored as dokument variants (ie dokumentobjekt referered to from
1572 dokumentbeskrivelse) with the filename set to the hash it is
1573 stamping?&lt;/p&gt;
1574
1575 &lt;p&gt;Given a &quot;dokumentbeskrivelse&quot; with an associated &quot;dokumentobjekt&quot;,
1576 a new dokumentobjekt is associated with &quot;dokumentbeskrivelse&quot; with the
1577 same attributes as the stamped dokumentobjekt except these
1578 attributes:&lt;/p&gt;
1579
1580 &lt;ul&gt;
1581
1582 &lt;li&gt;format -&gt; &quot;RFC3161&quot;
1583 &lt;li&gt;mimeType -&gt; &quot;application/timestamp-reply&quot;
1584 &lt;li&gt;formatDetaljer -&gt; &quot;&amp;lt;source URL for timestamp service&amp;gt;&quot;
1585 &lt;li&gt;filenavn -&gt; &quot;&amp;lt;sjekksum&amp;gt;.tsr&quot;
1586
1587 &lt;/ul&gt;
1588
1589 &lt;p&gt;This assume a service following
1590 &lt;a href=&quot;https://tools.ietf.org/html/rfc3161&quot;&gt;IETF RFC 3161&lt;/a&gt; is
1591 used, which specifiy the given MIME type for replies and the .tsr file
1592 ending for the content of such trusted timestamp. As far as I can
1593 tell from the Noark 5 specifications, it is OK to have several
1594 variants/renderings of a dokument attached to a given
1595 dokumentbeskrivelse objekt. It might be stretching it a bit to make
1596 some of these variants represent crypto-signatures useful for
1597 verifying the document integrity instead of representing the dokument
1598 itself.&lt;/p&gt;
1599
1600 &lt;p&gt;Using the source of the service in formatDetaljer allow several
1601 timestamping services to be used. This is useful to spread the risk
1602 of key compromise over several organisations. It would only be a
1603 problem to trust the timestamps if all of the organisations are
1604 compromised.&lt;/p&gt;
1605
1606 &lt;p&gt;The following oneliner on Linux can be used to generate the tsr
1607 file. $input is the path to the file to checksum, and $sha256 is the
1608 SHA-256 checksum of the file (ie the &quot;&lt;sjekksum&gt;.tsr&quot; value mentioned
1609 above).&lt;/p&gt;
1610
1611 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1612 openssl ts -query -data &quot;$inputfile&quot; -cert -sha256 -no_nonce \
1613 | curl -s -H &quot;Content-Type: application/timestamp-query&quot; \
1614 --data-binary &quot;@-&quot; http://zeitstempel.dfn.de &gt; $sha256.tsr
1615 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1616
1617 &lt;p&gt;To verify the timestamp, you first need to download the public key
1618 of the trusted timestamp service, for example using this command:&lt;/p&gt;
1619
1620 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1621 wget -O ca-cert.txt \
1622 https://pki.pca.dfn.de/global-services-ca/pub/cacert/chain.txt
1623 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1624
1625 &lt;p&gt;Note, the public key should be stored alongside the timestamps in
1626 the archive to make sure it is also available 100 years from now. It
1627 is probably a good idea to standardise how and were to store such
1628 public keys, to make it easier to find for those trying to verify
1629 documents 100 or 1000 years from now. :)&lt;/p&gt;
1630
1631 &lt;p&gt;The verification itself is a simple openssl command:&lt;/p&gt;
1632
1633 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1634 openssl ts -verify -data $inputfile -in $sha256.tsr \
1635 -CAfile ca-cert.txt -text
1636 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1637
1638 &lt;p&gt;Is there any reason this approach would not work? Is it somehow against
1639 the Noark 5 specification?&lt;/p&gt;
1640 </description>
1641 </item>
1642
1643 <item>
1644 <title>Epost inn som arkivformat i Riksarkivarens forskrift?</title>
1645 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html</link>
1646 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html</guid>
1647 <pubDate>Thu, 27 Apr 2017 11:30:00 +0200</pubDate>
1648 <description>&lt;p&gt;I disse dager, med frist 1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på
1649 sin forskrift. Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen
1650 som går ut på søndag. Denne forskriften er det som lister opp hvilke
1651 formater det er greit å arkivere i
1652 &lt;a href=&quot;http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark/Noark-5&quot;&gt;Noark
1653 5-løsninger&lt;/a&gt; i Norge.&lt;/p&gt;
1654
1655 &lt;p&gt;Jeg fant høringsdokumentene hos
1656 &lt;a href=&quot;https://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing&quot;&gt;Norsk
1657 Arkivråd&lt;/a&gt; etter å ha blitt tipset på epostlisten til
1658 &lt;a href=&quot;https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core&quot;&gt;fri
1659 programvareprosjektet Nikita Noark5-Core&lt;/a&gt;, som lager et Noark 5
1660 Tjenestegresesnitt. Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket
1661 være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en
1662 god del Noark 5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget
1663 at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan
1664 arkiveres. Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å
1665 forsøke å gjøre noe med det. Jeg holder på med
1666 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/hoering-arkivforskrift.tex&quot;&gt;egen
1667 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, og lurer på om andre er interessert i å støtte
1668 forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.&lt;/p&gt;
1669
1670 &lt;p&gt;Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede? I så fall
1671 kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror
1672 ikke det trengs så mye. Her et kort forslag til tekst:&lt;/p&gt;
1673
1674 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1675
1676 &lt;p&gt;Viser til høring sendt ut 2017-02-17 (Riksarkivarens referanse
1677 2016/9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om
1678 revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige
1679 bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens
1680 forskrift).&lt;/p&gt;
1681
1682 &lt;p&gt;Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post.  Vi
1683 foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF
1684 RFC 5322,
1685 &lt;a href=&quot;https://tools.ietf.org/html/rfc5322&quot;&gt;https://tools.ietf.org/html/rfc5322&lt;/a&gt;. bør
1686 inn som godkjent dokumentformat.  Vi foreslår at forskriftens
1687 oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i § 5-16
1688 endres til å ta med Internett-e-post.&lt;/p&gt;
1689
1690 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1691
1692 &lt;p&gt;Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan
1693 epost kan lagres i en Noark 5-struktur, og holder på å skrive et
1694 forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til
1695 arkivverket så snart det er ferdig. De som er interesserte kan
1696 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/epostlagring.md&quot;&gt;følge
1697 fremdriften på web&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1698
1699 &lt;p&gt;Oppdatering 2017-04-28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev
1700 &lt;a href=&quot;https://www.nuug.no/news/NUUGs_h_ringuttalelse_til_Riksarkivarens_forskrift.shtml&quot;&gt;sendt
1701 inn av foreningen NUUG&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1702 </description>
1703 </item>
1704
1705 <item>
1706 <title>Free software archive system Nikita now able to store documents</title>
1707 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html</link>
1708 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html</guid>
1709 <pubDate>Sun, 19 Mar 2017 08:00:00 +0100</pubDate>
1710 <description>&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core&quot;&gt;Nikita
1711 Noark 5 core project&lt;/a&gt; is implementing the Norwegian standard for
1712 keeping an electronic archive of government documents.
1713 &lt;a href=&quot;http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentlig-forvaltning/Noark/Noark-5/English-version&quot;&gt;The
1714 Noark 5 standard&lt;/a&gt; document the requirement for data systems used by
1715 the archives in the Norwegian government, and the Noark 5 web interface
1716 specification document a REST web service for storing, searching and
1717 retrieving documents and metadata in such archive. I&#39;ve been involved
1718 in the project since a few weeks before Christmas, when the Norwegian
1719 Unix User Group
1720 &lt;a href=&quot;https://www.nuug.no/news/NOARK5_kjerne_som_fri_programvare_f_r_epostliste_hos_NUUG.shtml&quot;&gt;announced
1721 it supported the project&lt;/a&gt;. I believe this is an important project,
1722 and hope it can make it possible for the government archives in the
1723 future to use free software to keep the archives we citizens depend
1724 on. But as I do not hold such archive myself, personally my first use
1725 case is to store and analyse public mail journal metadata published
1726 from the government. I find it useful to have a clear use case in
1727 mind when developing, to make sure the system scratches one of my
1728 itches.&lt;/p&gt;
1729
1730 &lt;p&gt;If you would like to help make sure there is a free software
1731 alternatives for the archives, please join our IRC channel
1732 (&lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23nikita&quot;&gt;#nikita on
1733 irc.freenode.net&lt;/a&gt;) and
1734 &lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&quot;&gt;the
1735 project mailing list&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1736
1737 &lt;p&gt;When I got involved, the web service could store metadata about
1738 documents. But a few weeks ago, a new milestone was reached when it
1739 became possible to store full text documents too. Yesterday, I
1740 completed an implementation of a command line tool
1741 &lt;tt&gt;archive-pdf&lt;/tt&gt; to upload a PDF file to the archive using this
1742 API. The tool is very simple at the moment, and find existing
1743 &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Fonds&quot;&gt;fonds&lt;/a&gt;, series and
1744 files while asking the user to select which one to use if more than
1745 one exist. Once a file is identified, the PDF is associated with the
1746 file and uploaded, using the title extracted from the PDF itself. The
1747 process is fairly similar to visiting the archive, opening a cabinet,
1748 locating a file and storing a piece of paper in the archive. Here is
1749 a test run directly after populating the database with test data using
1750 our API tester:&lt;/p&gt;
1751
1752 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1753 ~/src//noark5-tester$ ./archive-pdf mangelmelding/mangler.pdf
1754 using arkiv: Title of the test fonds created 2017-03-18T23:49:32.103446
1755 using arkivdel: Title of the test series created 2017-03-18T23:49:32.103446
1756
1757 0 - Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1758 1 - Title of the test file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1759 Select which mappe you want (or search term): 0
1760 Uploading mangelmelding/mangler.pdf
1761 PDF title: Mangler i spesifikasjonsdokumentet for NOARK 5 Tjenestegrensesnitt
1762 File 2017/1: Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1763 ~/src//noark5-tester$
1764 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1765
1766 &lt;p&gt;You can see here how the fonds (arkiv) and serie (arkivdel) only had
1767 one option, while the user need to choose which file (mappe) to use
1768 among the two created by the API tester. The &lt;tt&gt;archive-pdf&lt;/tt&gt;
1769 tool can be found in the git repository for the API tester.&lt;/p&gt;
1770
1771 &lt;p&gt;In the project, I have been mostly working on
1772 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester&quot;&gt;the API
1773 tester&lt;/a&gt; so far, while getting to know the code base. The API
1774 tester currently use
1775 &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/HATEOAS&quot;&gt;the HATEOAS links&lt;/a&gt;
1776 to traverse the entire exposed service API and verify that the exposed
1777 operations and objects match the specification, as well as trying to
1778 create objects holding metadata and uploading a simple XML file to
1779 store. The tester has proved very useful for finding flaws in our
1780 implementation, as well as flaws in the reference site and the
1781 specification.&lt;/p&gt;
1782
1783 &lt;p&gt;The test document I uploaded is a summary of all the specification
1784 defects we have collected so far while implementing the web service.
1785 There are several unclear and conflicting parts of the specification,
1786 and we have
1787 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/tree/master/mangelmelding&quot;&gt;started
1788 writing down&lt;/a&gt; the questions we get from implementing it. We use a
1789 format inspired by how &lt;a href=&quot;http://www.opengroup.org/austin/&quot;&gt;The
1790 Austin Group&lt;/a&gt; collect defect reports for the POSIX standard with
1791 &lt;a href=&quot;http://www.opengroup.org/austin/mantis.html&quot;&gt;their
1792 instructions for the MANTIS defect tracker system&lt;/a&gt;, in lack of an official way to structure defect reports for Noark 5 (our first submitted defect report was a &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/mangelmelding/sendt/2017-03-15-mangel-prosess.md&quot;&gt;request for a procedure for submitting defect reports&lt;/a&gt; :).
1793
1794 &lt;p&gt;The Nikita project is implemented using Java and Spring, and is
1795 fairly easy to get up and running using Docker containers for those
1796 that want to test the current code base. The API tester is
1797 implemented in Python.&lt;/p&gt;
1798 </description>
1799 </item>
1800
1801 <item>
1802 <title>Detect OOXML files with undefined behaviour?</title>
1803 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html</link>
1804 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html</guid>
1805 <pubDate>Tue, 21 Feb 2017 00:20:00 +0100</pubDate>
1806 <description>&lt;p&gt;I just noticed
1807 &lt;a href=&quot;http://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing&quot;&gt;the
1808 new Norwegian proposal for archiving rules in the goverment&lt;/a&gt; list
1809 &lt;a href=&quot;http://www.ecma-international.org/publications/standards/Ecma-376.htm&quot;&gt;ECMA-376&lt;/a&gt;
1810 / ISO/IEC 29500 (aka OOXML) as valid formats to put in long term
1811 storage. Luckily such files will only be accepted based on
1812 pre-approval from the National Archive. Allowing OOXML files to be
1813 used for long term storage might seem like a good idea as long as we
1814 forget that there are plenty of ways for a &quot;valid&quot; OOXML document to
1815 have content with no defined interpretation in the standard, which
1816 lead to a question and an idea.&lt;/p&gt;
1817
1818 &lt;p&gt;Is there any tool to detect if a OOXML document depend on such
1819 undefined behaviour? It would be useful for the National Archive (and
1820 anyone else interested in verifying that a document is well defined)
1821 to have such tool available when considering to approve the use of
1822 OOXML. I&#39;m aware of the
1823 &lt;a href=&quot;https://github.com/arlm/officeotron/&quot;&gt;officeotron OOXML
1824 validator&lt;/a&gt;, but do not know how complete it is nor if it will
1825 report use of undefined behaviour. Are there other similar tools
1826 available? Please send me an email if you know of any such tool.&lt;/p&gt;
1827 </description>
1828 </item>
1829
1830 <item>
1831 <title>Introducing ical-archiver to split out old iCalendar entries</title>
1832 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html</link>
1833 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html</guid>
1834 <pubDate>Wed, 4 Jan 2017 12:20:00 +0100</pubDate>
1835 <description>&lt;p&gt;Do you have a large &lt;a href=&quot;https://icalendar.org/&quot;&gt;iCalendar&lt;/a&gt;
1836 file with lots of old entries, and would like to archive them to save
1837 space and resources? At least those of us using KOrganizer know that
1838 turning on and off an event set become slower and slower the more
1839 entries are in the set. While working on migrating our calendars to a
1840 &lt;a href=&quot;http://radicale.org/&quot;&gt;Radicale CalDAV server&lt;/a&gt; on our
1841 &lt;a href=&quot;https://freedomboxfoundation.org/&quot;&gt;Freedombox server&lt;/a/&gt;, my
1842 loved one wondered if I could find a way to split up the calendar file
1843 she had in KOrganizer, and I set out to write a tool. I spent a few
1844 days writing and polishing the system, and it is now ready for general
1845 consumption. The
1846 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/ical-archiver&quot;&gt;code for
1847 ical-archiver&lt;/a&gt; is publicly available from a git repository on
1848 github. The system is written in Python and depend on
1849 &lt;a href=&quot;http://eventable.github.io/vobject/&quot;&gt;the vobject Python
1850 module&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1851
1852 &lt;p&gt;To use it, locate the iCalendar file you want to operate on and
1853 give it as an argument to the ical-archiver script. This will
1854 generate a set of new files, one file per component type per year for
1855 all components expiring more than two years in the past. The vevent,
1856 vtodo and vjournal entries are handled by the script. The remaining
1857 entries are stored in a &#39;remaining&#39; file.&lt;/p&gt;
1858
1859 &lt;p&gt;This is what a test run can look like:
1860
1861 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
1862 % ical-archiver t/2004-2016.ics
1863 Found 3612 vevents
1864 Found 6 vtodos
1865 Found 2 vjournals
1866 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2004.ics
1867 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2005.ics
1868 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2006.ics
1869 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2007.ics
1870 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2008.ics
1871 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2009.ics
1872 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2010.ics
1873 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2011.ics
1874 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2012.ics
1875 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2013.ics
1876 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2014.ics
1877 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2007.ics
1878 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2011.ics
1879 Writing t/2004-2016.ics-subset-vtodo-2012.ics
1880 Writing t/2004-2016.ics-remaining.ics
1881 %
1882 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
1883
1884 &lt;p&gt;As you can see, the original file is untouched and new files are
1885 written with names derived from the original file. If you are happy
1886 with their content, the *-remaining.ics file can replace the original
1887 the the others can be archived or imported as historical calendar
1888 collections.&lt;/p&gt;
1889
1890 &lt;p&gt;The script should probably be improved a bit. The error handling
1891 when discovering broken entries is not good, and I am not sure yet if
1892 it make sense to split different entry types into separate files or
1893 not. The program is thus likely to change. If you find it
1894 interesting, please get in touch. :)&lt;/p&gt;
1895
1896 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1897 activities, please send Bitcoin donations to my address
1898 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
1899 </description>
1900 </item>
1901
1902 <item>
1903 <title>UsingQR - &quot;Electronic&quot; paper invoices using JSON and QR codes</title>
1904 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html</link>
1905 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html</guid>
1906 <pubDate>Sat, 19 Mar 2016 09:40:00 +0100</pubDate>
1907 <description>&lt;p&gt;Back in 2013 I proposed
1908 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html&quot;&gt;a
1909 way to make paper and PDF invoices easier to process electronically by
1910 adding a QR code with the key information about the invoice&lt;/a&gt;. I
1911 suggested using vCard field definition, to get some standard format
1912 for name and address, but any format would work. I did not do
1913 anything about the proposal, but hoped someone one day would make
1914 something like it. It would make it possible to efficiently send
1915 machine readable invoices directly between seller and buyer.&lt;/p&gt;
1916
1917 &lt;p&gt;This was the background when I came across a proposal and
1918 specification from the web based accounting and invoicing supplier
1919 &lt;a href=&quot;http://www.visma.com/&quot;&gt;Visma&lt;/a&gt; in Sweden called
1920 &lt;a href=&quot;http://usingqr.com/&quot;&gt;UsingQR&lt;/a&gt;. Their PDF invoices contain
1921 a QR code with the key information of the invoice in JSON format.
1922 This is the typical content of a QR code following the UsingQR
1923 specification (based on a real world example, some numbers replaced to
1924 get a more bogus entry). I&#39;ve reformatted the JSON to make it easier
1925 to read. Normally this is all on one long line:&lt;/p&gt;
1926
1927 &lt;p&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-03-19-qr-invoice.png&quot; align=&quot;right&quot;&gt;&lt;pre&gt;
1928 {
1929 &quot;vh&quot;:500.00,
1930 &quot;vm&quot;:0,
1931 &quot;vl&quot;:0,
1932 &quot;uqr&quot;:1,
1933 &quot;tp&quot;:1,
1934 &quot;nme&quot;:&quot;Din Leverandør&quot;,
1935 &quot;cc&quot;:&quot;NO&quot;,
1936 &quot;cid&quot;:&quot;997912345 MVA&quot;,
1937 &quot;iref&quot;:&quot;12300001&quot;,
1938 &quot;idt&quot;:&quot;20151022&quot;,
1939 &quot;ddt&quot;:&quot;20151105&quot;,
1940 &quot;due&quot;:2500.0000,
1941 &quot;cur&quot;:&quot;NOK&quot;,
1942 &quot;pt&quot;:&quot;BBAN&quot;,
1943 &quot;acc&quot;:&quot;17202612345&quot;,
1944 &quot;bc&quot;:&quot;BIENNOK1&quot;,
1945 &quot;adr&quot;:&quot;0313 OSLO&quot;
1946 }
1947 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
1948
1949 &lt;/p&gt;The interpretation of the fields can be found in the
1950 &lt;a href=&quot;http://usingqr.com/wp-content/uploads/2014/06/UsingQR_specification1.pdf&quot;&gt;format
1951 specification&lt;/a&gt; (revision 2 from june 2014). The format seem to
1952 have most of the information needed to handle accounting and payment
1953 of invoices, at least the fields I have needed so far here in
1954 Norway.&lt;/p&gt;
1955
1956 &lt;p&gt;Unfortunately, the site and document do not mention anything about
1957 the patent, trademark and copyright status of the format and the
1958 specification. Because of this, I asked the people behind it back in
1959 November to clarify. Ann-Christine Savlid (ann-christine.savlid (at)
1960 visma.com) replied that Visma had not applied for patent or trademark
1961 protection for this format, and that there were no copyright based
1962 usage limitations for the format. I urged her to make sure this was
1963 explicitly written on the web pages and in the specification, but
1964 unfortunately this has not happened yet. So I guess if there is
1965 submarine patents, hidden trademarks or a will to sue for copyright
1966 infringements, those starting to use the UsingQR format might be at
1967 risk, but if this happen there is some legal defense in the fact that
1968 the people behind the format claimed it was safe to do so. At least
1969 with patents, there is always
1970 &lt;a href=&quot;http://www.paperspecs.com/paper-news/beware-the-qr-code-patent-trap/&quot;&gt;a
1971 chance of getting sued...&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1972
1973 &lt;p&gt;I also asked if they planned to maintain the format in an
1974 independent standard organization to give others more confidence that
1975 they would participate in the standardization process on equal terms
1976 with Visma, but they had no immediate plans for this. Their plan was
1977 to work with banks to try to get more users of the format, and
1978 evaluate the way forward if the format proved to be popular. I hope
1979 they conclude that using an open standard organisation like
1980 &lt;a href=&quot;http://www.ietf.org/&quot;&gt;IETF&lt;/a&gt; is the correct place to
1981 maintain such specification.&lt;/p&gt;
1982
1983 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2016-03-20&lt;/strong&gt;: Via Twitter I became aware of
1984 &lt;a href=&quot;https://news.ycombinator.com/item?id=11319492&quot;&gt;some comments
1985 about this blog post&lt;/a&gt; that had several useful links and references to
1986 similar systems. In the Czech republic, the Czech Banking Association
1987 standard #26, with short name SPAYD, uses QR codes with payment
1988 information. More information is available from the Wikipedia page on
1989 &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Short_Payment_Descriptor&quot;&gt;Short
1990 Payment Descriptor&lt;/a&gt;. And in Germany, there is a system named
1991 &lt;a href=&quot;http://www.bezahlcode.de/&quot;&gt;BezahlCode&lt;/a&gt;,
1992 (&lt;a href=&quot;http://www.bezahlcode.de/wp-content/uploads/BezahlCode_TechDok.pdf&quot;&gt;specification
1993 v1.8 2013-12-05 available as PDF&lt;/a&gt;), which uses QR codes with
1994 URL-like formatting using &quot;bank:&quot; as the URI schema/protocol to
1995 provide the payment information. There is also the
1996 &lt;a href=&quot;http://www.ferd-net.de/front_content.php?idcat=231&quot;&gt;ZUGFeRD&lt;/a&gt;
1997 file format that perhaps could be transfered using QR codes, but I am
1998 not sure if it is done already. Last, in Bolivia there are reports
1999 that tax information since november 2014 need to be printed in QR
2000 format on invoices. I have not been able to track down a
2001 specification for this format, because of my limited language skill
2002 sets.&lt;/p&gt;
2003 </description>
2004 </item>
2005
2006 <item>
2007 <title>MPEG LA on &quot;Internet Broadcast AVC Video&quot; licensing and non-private use</title>
2008 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html</link>
2009 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html</guid>
2010 <pubDate>Tue, 7 Jul 2015 09:50:00 +0200</pubDate>
2011 <description>&lt;p&gt;After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK)
2012 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html&quot;&gt;why
2013 they can broadcast and stream H.264 video without an agreement with
2014 the MPEG LA&lt;/a&gt;, I was wiser, but still confused. So I asked MPEG LA
2015 if their understanding matched that of NRK. As far as I can tell, it
2016 does not.&lt;/p&gt;
2017
2018 &lt;p&gt;I started by asking for more information about the various
2019 licensing classes and what exactly is covered by the &quot;Internet
2020 Broadcast AVC Video&quot; class that NRK pointed me at to explain why NRK
2021 did not need a license for streaming H.264 video:
2022
2023 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2024
2025 &lt;p&gt;According to
2026 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf&quot;&gt;a
2027 MPEG LA press release dated 2010-02-02&lt;/a&gt;, there is no charge when
2028 using MPEG AVC/H.264 according to the terms of &quot;Internet Broadcast AVC
2029 Video&quot;. I am trying to understand exactly what the terms of &quot;Internet
2030 Broadcast AVC Video&quot; is, and wondered if you could help me. What
2031 exactly is covered by these terms, and what is not?&lt;/p&gt;
2032
2033 &lt;p&gt;The only source of more information I have been able to find is a
2034 PDF named
2035 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf&quot;&gt;AVC
2036 Patent Portfolio License Briefing&lt;/a&gt;, which states this about the
2037 fees:&lt;/p&gt;
2038
2039 &lt;ul&gt;
2040 &lt;li&gt;Where End User pays for AVC Video
2041 &lt;ul&gt;
2042 &lt;li&gt;Subscription (not limited by title) – 100,000 or fewer
2043 subscribers/yr = no royalty; &amp;gt; 100,000 to 250,000 subscribers/yr =
2044 $25,000; &amp;gt;250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; &amp;gt;500,000 to
2045 1M subscribers/yr = $75,000; &amp;gt;1M subscribers/yr = $100,000&lt;/li&gt;
2046
2047 &lt;li&gt;Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; &amp;gt;12 minutes in
2048 length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title&lt;/li&gt;
2049 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
2050
2051 &lt;li&gt;Where remuneration is from other sources
2052 &lt;ul&gt;
2053 &lt;li&gt;Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or
2054 (b) annual fee starting at $2,500 for &amp;gt; 100,000 HH rising to
2055 maximum $10,000 for &amp;gt;1,000,000 HH&lt;/li&gt;
2056
2057 &lt;li&gt;Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription)
2058 – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License&lt;/li&gt;
2059 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
2060 &lt;/ul&gt;
2061
2062 &lt;p&gt;Am I correct in assuming that the four categories listed is the
2063 categories used when selecting licensing terms, and that &quot;Internet
2064 Broadcast AVC Video&quot; is the category for things that do not fall into
2065 one of the other three categories? Can you point me to a good source
2066 explaining what is ment by &quot;title-by-title&quot; and &quot;Free Television&quot; in
2067 the license terms for AVC/H.264?&lt;/p&gt;
2068
2069 &lt;p&gt;Will a web service providing H.264 encoded video content in a
2070 &quot;video on demand&quot; fashing similar to Youtube and Vimeo, where no
2071 subscription is required and no payment is required from end users to
2072 get access to the videos, fall under the terms of the &quot;Internet
2073 Broadcast AVC Video&quot;, ie no royalty for life of the AVC Patent
2074 Portfolio license? Does it matter if some users are subscribed to get
2075 access to personalized services?&lt;/p&gt;
2076
2077 &lt;p&gt;Note, this request and all answers will be published on the
2078 Internet.&lt;/p&gt;
2079 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2080
2081 &lt;p&gt;The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate
2082 with the MPEG LA:&lt;/p&gt;
2083
2084 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2085 &lt;p&gt;Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
2086 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.&lt;/p&gt;
2087
2088 &lt;p&gt;As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License
2089 which provides coverage under patents that are essential for use of
2090 the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10). Specifically, coverage is
2091 provided for end products and video content that make use of AVC/H.264
2092 technology. Accordingly, the party offering such end products and
2093 video to End Users concludes the AVC License and is responsible for
2094 paying the applicable royalties.&lt;/p&gt;
2095
2096 &lt;p&gt;Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally
2097 defines such content to be video that is distributed to End Users over
2098 the Internet free-of-charge. Therefore, if a party offers a service
2099 which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such
2100 AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would
2101 receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC
2102 Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC
2103 License. This would also apply in the scenario where a user creates a
2104 free online account in order to receive a customized offering of free
2105 AVC Video content. In other words, as long as the End User is given
2106 access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then
2107 no royalties would be payable under our AVC License.&lt;/p&gt;
2108
2109 &lt;p&gt;On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a
2110 specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such
2111 video would constitute Subscription AVC Video. In cases where AVC
2112 Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such
2113 content would constitute Title-by-Title AVC Video. If a party offers
2114 Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would
2115 be responsible for paying the applicable royalties you noted below.&lt;/p&gt;
2116
2117 &lt;p&gt;Finally, in the case where AVC Video is distributed for free
2118 through an &quot;over-the-air, satellite and/or cable transmission&quot;, then
2119 such content would constitute Free Television AVC Video and would be
2120 subject to the applicable royalties.&lt;/p&gt;
2121
2122 &lt;p&gt;For your reference, I have attached
2123 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-07-07-mpegla.pdf&quot;&gt;a
2124 .pdf copy of the AVC License&lt;/a&gt;. You will find the relevant
2125 sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through
2126 2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4.
2127 You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video,
2128 Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet
2129 Broadcast AVC Video in Section 1 of the License. Please note that the
2130 electronic copy is provided for informational purposes only and cannot
2131 be used for execution.&lt;/p&gt;
2132
2133 &lt;p&gt;I hope the above information is helpful. If you have additional
2134 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
2135 free to contact me directly.&lt;/p&gt;
2136 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2137
2138 &lt;p&gt;Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing
2139 that the definition of Title-by-Title required payment per title made
2140 me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong.
2141 But I still had a few questions:&lt;/p&gt;
2142
2143 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2144 &lt;p&gt;I have a small followup question. Would it be possible for me to get
2145 a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid? The
2146 reason I ask, is that some video related products have a copyright
2147 clause limiting their use without a license with MPEG LA. The clauses
2148 typically look similar to this:
2149
2150 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2151 This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
2152 the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode
2153 video in compliance with the AVC standard (&quot;AVC video&quot;) and/or (b)
2154 decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a
2155 personal and non-commercial activity and/or AVC video that was
2156 obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No
2157 license is granted or shall be implied for any other use. additional
2158 information may be obtained from MPEG LA L.L.C.
2159 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2160
2161 &lt;p&gt;It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into
2162 an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if
2163 there are no royalties to be paid to MPEG LA. I suspect it will
2164 differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway. What is
2165 MPEG LAs view on this?&lt;/p&gt;
2166 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2167
2168 &lt;p&gt;According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for
2169 non-personal or commercial use need a license with them:&lt;/p&gt;
2170
2171 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2172
2173 &lt;p&gt;With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by
2174 clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License
2175 reads:&lt;/p&gt;
2176
2177 &lt;p&gt;THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR
2178 THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT
2179 RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC
2180 STANDARD (&quot;AVC VIDEO&quot;) AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED
2181 BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM
2182 A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED
2183 OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE
2184 OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM&lt;/p&gt;
2185
2186 &lt;p&gt;The Notice to Customers is intended to inform End Users of the
2187 personal usage rights (for example, to watch video content) included
2188 with the product they purchased, and to encourage any party using the
2189 product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become
2190 licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to
2191 deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet
2192 Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party&#39;s AVC
2193 Product as their own branded AVC Product).&lt;/p&gt;
2194
2195 &lt;p&gt;Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC
2196 Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free
2197 Television or Internet Broadcast basis, that party would need to
2198 conclude the AVC License, even in the case where no royalties were
2199 payable under the License. On the other hand, if that party (either a
2200 Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their
2201 own internal purposes and not for the commercial purposes referenced
2202 above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC
2203 Products by the licensed supplier.&lt;/p&gt;
2204
2205 &lt;p&gt;Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in
2206 countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including
2207 Norway.&lt;/p&gt;
2208
2209 &lt;p&gt;I hope this clarification is helpful. If I may be of any further
2210 assistance, just let me know.&lt;/p&gt;
2211 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2212
2213 &lt;p&gt;The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I
2214 asked for more information:&lt;/p&gt;
2215
2216 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2217
2218 &lt;p&gt;But one minor question at the end. If I understand you correctly,
2219 you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent
2220 Portfolio that are valid in Norway. This make me believe I read the
2221 list available from &amp;lt;URL:
2222 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx&quot;&gt;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx&lt;/a&gt;
2223 &amp;gt; incorrectly, as I believed the &quot;NO&quot; prefix in front of patents
2224 were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi
2225 Electric Corporation expired in 2012. Which patents are you referring
2226 to that are relevant for Norway?&lt;/p&gt;
2227
2228 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2229
2230 &lt;p&gt;Again, the quick answer explained how to read the list of patents
2231 in that list:&lt;/p&gt;
2232
2233 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2234
2235 &lt;p&gt;Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio
2236 Patent in Norway expired on 21 October 2012. Therefore, where AVC
2237 Video is both made and Sold in Norway after that date, then no
2238 royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License.
2239 With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC
2240 Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before
2241 the last Norwegian AVC patent expired. I would also like to clarify
2242 that coverage is provided for the country of manufacture and the
2243 country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.&lt;/p&gt;
2244
2245 &lt;p&gt;Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in
2246 a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example,
2247 Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need
2248 coverage under the AVC License even if such products or video are
2249 initially made in a country without active AVC Patent Portfolio
2250 Patents (for example, Norway). Similarly, a party would need to
2251 conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a
2252 country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell
2253 such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent
2254 Portfolio Patents.&lt;/p&gt;
2255 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2256
2257 &lt;p&gt;As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe
2258 Premiere and other video related software with a H.264 distribution
2259 license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for
2260 anything non-private or commercial, while it is OK to set up a
2261 Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the
2262 content. I still have no clear idea how this applies to Norway, where
2263 none of the patents MPEG LA is licensing are valid. Will the
2264 copyright terms take precedence or can those terms be ignored because
2265 the patents are not valid in Norway?&lt;/p&gt;
2266 </description>
2267 </item>
2268
2269 <item>
2270 <title>Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</title>
2271 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html</link>
2272 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html</guid>
2273 <pubDate>Wed, 10 Jun 2015 15:20:00 +0200</pubDate>
2274 <description>&lt;p&gt;Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
2275 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html&quot;&gt;NRK
2276 trengte patentavtale med dem&lt;/a&gt; hvis de distribuerte H.264-video til
2277 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
2278 avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
2279 undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
2280 tittel &quot;Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
2281 med MPEG LA?&quot;:&lt;/p&gt;
2282
2283 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2284 &lt;p&gt;Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
2285 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om
2286 det er behov for en patentavtale med
2287 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/&quot;&gt;MPEG LA&lt;/a&gt; slik det står i
2288 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
2289 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?&lt;/p&gt;
2290
2291 &lt;p&gt;Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?&lt;/p&gt;
2292
2293 &lt;p&gt;Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
2294 for patentavtale?&lt;/p&gt;
2295
2296 &lt;p&gt;I følge en artikkel på
2297 &lt;a href=&quot;https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/&quot;&gt;NRK
2298 Beta i 2012&lt;/a&gt; har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
2299 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
2300 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
2301 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
2302 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
2303 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
2304 Se f.eks. &lt;a href=&quot;http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf&quot;&gt;bruksvilkårene for Avid&lt;/a&gt;, &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&quot;&gt;Adobe Premiere&lt;/a&gt; og &lt;a href=&quot;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&quot;&gt;Apple Final
2305 Cut Studio&lt;/a&gt; og søk etter &quot;MPEG LA&quot;.&lt;/p&gt;
2306
2307 &lt;p&gt;Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
2308 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
2309 LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
2310 med MPEG LA.&lt;/p&gt;
2311
2312 &lt;p&gt;I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
2313 H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
2314 programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
2315 kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
2316 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
2317 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
2318 formatet.&lt;/p&gt;
2319
2320 &lt;p&gt;I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
2321 juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
2322 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
2323 sluttbrukere. Jeg sjekket listen med
2324 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;organisasjoner
2325 med avtale med MPEG LA&lt;/a&gt; og NRK står fortsatt ikke der.&lt;/p&gt;
2326
2327 &lt;p&gt;Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
2328 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
2329 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
2330 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
2331 H.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
2332 også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
2333 brukte videoredigeringsverktøyene.&lt;/p&gt;
2334 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2335
2336 &lt;p&gt;Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
2337 saksid 1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
2338 2015-06-09:&lt;/p&gt;
2339
2340 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2341 &lt;p&gt;Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
2342 svare på dette.&lt;/p&gt;
2343
2344 &lt;p&gt;For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
2345 NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
2346 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
2347 noen patentavtale.&lt;/p&gt;
2348
2349 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y&quot;&gt;http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2350
2351 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
2352 &lt;br&gt;Gunn Helen Berg
2353 &lt;br&gt;Informasjonskonsulent, Publikumsservice&lt;/p&gt;
2354
2355 &lt;p&gt;NRK
2356 &lt;br&gt;Strategidivisjonen
2357 &lt;Br&gt;Sentralbord: +47 23 04 70 00
2358 &lt;br&gt;Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
2359 &lt;br&gt;nrk.no / info (at) nrk.no&lt;/p&gt;
2360 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2361
2362 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
2363 oppfølgerepost tilbake:
2364
2365 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2366 &lt;p&gt;[Gunn Helen Berg]
2367 &lt;br&gt;&gt; Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
2368 &lt;br&gt;&gt; kunne svare på dette.&lt;/p&gt;
2369
2370 &lt;p&gt;Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.&lt;/p&gt;
2371
2372 &lt;p&gt;&gt; For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
2373 &lt;br&gt;&gt; nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
2374 &lt;br&gt;&gt; uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
2375 &lt;br&gt;&gt; patentavtale.
2376 &lt;br&gt;&gt;
2377 &lt;br&gt;&gt; http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y&lt;/p&gt;
2378
2379 &lt;p&gt;Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
2380 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
2381 pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
2382 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
2383 at NRK trenger en lisens.&lt;/p&gt;
2384
2385 &lt;p&gt;Det er uklart fra pressemeldingen hva &quot;Internet Broadcast AVC
2386 Video&quot; konkret betyr, men i følge en
2387 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf&quot;&gt;presentasjon
2388 fra MPEG LA med tema &quot;AVC PAtent Portfoli License Briefing&quot; datert
2389 2015-05-15&lt;/a&gt; gjelder &quot;Internet Broadcast AVC Video&quot; kun kringkasting
2390 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag (&quot;not
2391 title-by-title&quot;), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg
2392 kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
2393 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
2394 pressemeldingen.&lt;/p&gt;
2395
2396 &lt;p&gt;Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
2397 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
2398 har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
2399 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
2400 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
2401 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
2402 sending?&lt;/p&gt;
2403
2404 &lt;p&gt;Mine konkrete spørsmål var altså:&lt;/p&gt;
2405
2406 &lt;ul&gt;
2407
2408 &lt;li&gt;Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
2409 slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
2410 Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
2411 hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
2412 hvis den er gjort skriftlig?&lt;/li&gt;
2413
2414 &lt;li&gt;Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
2415 for patentavtale?&lt;/li&gt;
2416
2417 &lt;li&gt;Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
2418 postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
2419 aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.&lt;/li&gt;
2420
2421 &lt;/ul&gt;
2422 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2423
2424 &lt;p&gt;Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
2425 fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
2426 NRK:&lt;/p&gt;
2427
2428 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2429 &lt;p&gt;Hei Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2430
2431 &lt;p&gt;Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
2432 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
2433 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
2434 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
2435 (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
2436 trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
2437 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
2438 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
2439 ikke av forbrukerne.&lt;/p&gt;
2440
2441 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555&quot;&gt;http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2442
2443 &lt;p&gt;Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
2444 på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
2445 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
2446 sluttbrukere.&lt;/p&gt;
2447
2448 &lt;a href=&quot;http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y&quot;&gt;http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y&lt;/a&gt;
2449
2450 &lt;p&gt;“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
2451 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
2452 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
2453 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
2454 royalties for such video through December 31, 2015 (see
2455 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf&quot;&gt;http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf&lt;/a&gt;),
2456 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
2457 to be charged for such video beyond that time. Products and services
2458 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
2459 royalty-bearing.”&lt;/p&gt;
2460
2461 &lt;p&gt;Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
2462 MPEG LA.&lt;/p&gt;
2463
2464 &lt;p&gt;Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
2465 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
2466 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
2467 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
2468 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
2469 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
2470 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
2471 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
2472 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
2473 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).&lt;/p&gt;
2474
2475 &lt;p&gt;Vennlig hilsen
2476 &lt;br&gt;Geir Børdalen&lt;/p&gt;
2477
2478 &lt;p&gt;________________________________________
2479 &lt;br&gt;Geir Børdalen
2480 &lt;br&gt;Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
2481 &lt;br&gt;Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
2482 &lt;br&gt;NRK medietjenester
2483 &lt;br&gt;Sentralbord: +47 23 04 70 00
2484 &lt;br&gt;Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
2485 &lt;br&gt;nrk.no
2486 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2487
2488 &lt;p&gt;Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
2489 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
2490 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.&lt;/p&gt;
2491
2492 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2493 &lt;p&gt;[Geir Børdalen]
2494 &lt;br&gt;&gt; Hei Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2495
2496 &lt;p&gt;Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik
2497 at den dukker opp i NRKs postjournal?&lt;/p&gt;
2498
2499 &lt;p&gt;Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
2500 at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
2501 gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter
2502 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
2503 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
2504 f.eks. dokumentet der formuleringen &quot;in full&quot; som du omtaler
2505 finnes?&lt;p&gt;
2506
2507 &lt;p&gt;Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er
2508 hvorfor NRKs forståelse av hva &quot;Internet Broadcast AVC Video&quot; dekker
2509 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
2510 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf&quot;&gt;lysark
2511 fra MPEG LA&lt;/a&gt; i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
2512 &quot;AVC/H.264 License Terms Participation Fees&quot; og undertittel &quot;Where
2513 remuneration is from other sources&quot; skriver &quot;Internet Broadcast AVC
2514 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
2515 the AVC Patent Portfolio License&quot;.&lt;/p&gt;
2516
2517 &lt;p&gt;Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
2518 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
2519 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
2520 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
2521 av formuleringen &quot;title-by-title&quot;) dekkes av &quot;Internet Broadcast AVC
2522 Video&quot; fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har
2523 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
2524 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
2525 tilbake, der NRKS forståelse av hva &quot;Internet Broadcast AVC Video&quot;
2526 dekker er beskrevet?&lt;/p&gt;
2527
2528 &lt;p&gt;Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
2529 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse
2530 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
2531 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
2532 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
2533 strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
2534 gjelder for NRK?&lt;/p&gt;
2535 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2536
2537 &lt;p&gt;Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
2538 føljetongen:&lt;/p&gt;
2539
2540 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2541 &lt;p&gt;Hei igjen&lt;/p&gt;
2542
2543 &lt;p&gt;Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
2544 dessverre ikke gi deg).&lt;p&gt;
2545
2546 &lt;p&gt;&gt; Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
2547 &lt;br&gt;&gt; skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
2548 &lt;br&gt;&gt; bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.&lt;/p&gt;
2549
2550 &lt;p&gt;Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
2551 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
2552 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
2553 ikke var del i dette.&lt;/p&gt;
2554
2555 &lt;p&gt;&gt; Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...&lt;/p&gt;
2556
2557 &lt;p&gt;Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
2558 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
2559 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
2560 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
2561 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
2562 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
2563 kommunisert i forrige epost.&lt;/p&gt;
2564
2565 &lt;p&gt;Mvh
2566 &lt;br&gt;Geir Børdalen&lt;/p&gt;
2567 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2568
2569 &lt;p&gt;Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
2570 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
2571 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
2572 så langt:&lt;/p&gt;
2573
2574 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2575 &lt;p&gt;Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
2576 NRK tenker rundt MPEG LA.&lt;/p&gt;
2577
2578 &lt;p&gt;Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
2579 omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
2580 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
2581 dem.&lt;/p&gt;
2582
2583 &lt;p&gt;Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
2584 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
2585 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
2586 mener er rikgig rettstilstand.&lt;/p&gt;
2587 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2588
2589 &lt;p&gt;Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
2590 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
2591 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
2592 enn privat og ikke-kommersiell bruk.&lt;/p&gt;
2593 </description>
2594 </item>
2595
2596 <item>
2597 <title>Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</title>
2598 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html</link>
2599 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html</guid>
2600 <pubDate>Sun, 16 Nov 2014 10:30:00 +0100</pubDate>
2601 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
2602 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
2603 H.264 ble tatt inn i &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/&quot;&gt;statens
2604 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;. Stig Hornnes i FAD tipset meg
2605 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
2606 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
2607 innsynsforespørsel fikk tak i
2608 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;PDF-utgaven av&lt;/a&gt;
2609 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
2610 Linnestad).&lt;/p&gt;
2611
2612 &lt;p&gt;Der står det følgende om problemstillingen:&lt;/p&gt;
2613
2614 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2615 &lt;strong&gt;4.4 Patentproblematikk&lt;/strong&gt;
2616
2617 &lt;p&gt;NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
2618 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
2619 og FLAC.&lt;/p&gt;
2620
2621 &lt;p&gt;Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
2622 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
2623 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
2624 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
2625 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
2626 Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
2627 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
2628 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
2629 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
2630 enn USA.&lt;/p&gt;
2631
2632 &lt;p&gt;Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
2633 problematisk. GPL, en &quot;grunnleggende&quot; lisens for distribusjon av fri
2634 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
2635 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
2636 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
2637 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
2638 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
2639 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
2640 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.&lt;/p&gt;
2641
2642 &lt;p&gt;I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
2643 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
2644 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
2645 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
2646 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
2647 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
2648 avvises.&lt;/p&gt;
2649
2650 &lt;p&gt;AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
2651 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
2652 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.&lt;/p&gt;
2653
2654 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2655
2656 &lt;p&gt;Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
2657 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
2658 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
2659 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
2660 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
2661 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video. Jeg må nok lete
2662 videre etter svar på det spørsmålet.&lt;/p&gt;
2663 </description>
2664 </item>
2665
2666 <item>
2667 <title>Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H.264 video in Norway?</title>
2668 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html</link>
2669 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html</guid>
2670 <pubDate>Mon, 25 Aug 2014 22:10:00 +0200</pubDate>
2671 <description>&lt;p&gt;Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
2672 to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the
2673 commercially licensed video editors, without limiting the use to
2674 create &quot;personal&quot; or &quot;non-commercial&quot; videos or get a license
2675 agreement with &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com&quot;&gt;MPEG LA&lt;/a&gt;. If one
2676 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
2677 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
2678 format can not be used, without breaking their copyright license. I
2679 am not sure.
2680 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;Back
2681 then&lt;/a&gt;, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
2682 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
2683 program to produce anything else without a patent license from MPEG
2684 LA. The issue is not limited to those two products, though. Other
2685 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
2686 of use are similar to those from Adobe and Apple. The complicating
2687 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
2688 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
2689 licenses are.&lt;/p&gt;
2690
2691 &lt;p&gt;These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
2692 &lt;a href=&quot;http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2&quot;&gt;published
2693 end user&lt;/a&gt;
2694 &lt;a href=&quot;http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf&quot;&gt;license
2695 text&lt;/a&gt; (converted to lower case text for easier reading):&lt;/p&gt;
2696
2697 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2698 &lt;p&gt;18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the
2699 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice: &lt;/p&gt;
2700
2701 &lt;p&gt;This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio
2702 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
2703 encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4
2704 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a
2705 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
2706 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4
2707 video. No license is granted or shall be implied for any other
2708 use. Additional information including that relating to promotional,
2709 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
2710 LA, LLC. See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
2711 the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
2712 with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license
2713 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
2714 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
2715 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
2716 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
2717 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
2718 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.&lt;/p&gt;
2719
2720 &lt;p&gt;18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the
2721 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice:&lt;/p&gt;
2722
2723 &lt;p&gt;This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
2724 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
2725 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
2726 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
2727 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
2728 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
2729 or shall be implied for any other use. Additional information may be
2730 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.&lt;/p&gt;
2731 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2732
2733 &lt;p&gt;Note the requirement that the videos created can only be used for
2734 personal or non-commercial purposes.&lt;/p&gt;
2735
2736 &lt;p&gt;The Sorenson Media software have
2737 &lt;a href=&quot;http://www.sorensonmedia.com/terms/&quot;&gt;similar terms&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
2738
2739 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2740
2741 &lt;p&gt;With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video
2742 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
2743 MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and
2744 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
2745 with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding
2746 MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
2747 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
2748 licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or
2749 shall be implied for any other use. Additional information including
2750 that relating to promotional, internal and commercial uses and
2751 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
2752 http://www.mpegla.com.&lt;/p&gt;
2753
2754 &lt;p&gt;With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4
2755 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder,
2756 MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such
2757 product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license
2758 for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except
2759 that an additional license and payment of royalties are necessary for
2760 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
2761 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
2762 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
2763 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
2764 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
2765 additional details.&lt;/p&gt;
2766
2767 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2768
2769 &lt;p&gt;Some free software like
2770 &lt;a href=&quot;https://handbrake.fr/&quot;&gt;Handbrake&lt;/A&gt; and
2771 &lt;a href=&quot;http://ffmpeg.org/&quot;&gt;FFMPEG&lt;/a&gt; uses GPL/LGPL licenses and do
2772 not have any such terms included, so for those, there is no
2773 requirement to limit the use to personal and non-commercial.&lt;/p&gt;
2774 </description>
2775 </item>
2776
2777 <item>
2778 <title>Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</title>
2779 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html</link>
2780 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html</guid>
2781 <pubDate>Tue, 26 Nov 2013 18:50:00 +0100</pubDate>
2782 <description>&lt;p&gt;Jeg
2783 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html&quot;&gt;skrev
2784 i juni om protestene&lt;/a&gt; på planene til min arbeidsplass,
2785 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;Universitetet i Oslo&lt;/a&gt;, om å gå bort fra
2786 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
2787 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
2788 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
2789 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
2790 til de oppslagene som kom i mai.&lt;/p&gt;
2791
2792 &lt;ul&gt;
2793
2794 &lt;li&gt;2013-11-26 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147&quot;&gt;Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet&lt;/a&gt; - versjon2.dk&lt;/li&gt;
2795
2796 &lt;li&gt;2013-11-25
2797 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece&quot;&gt;Microsoft-protest
2798 på Universitetet&lt;/a&gt; - Computerworld&lt;/li&gt;
2799
2800 &lt;li&gt;2013-11-25
2801 &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html&quot;&gt;Kjemper
2802 mot innføring av Microsoft Exchange på UiO&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
2803
2804 &lt;li&gt;2013-11-25
2805 &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html&quot;&gt;Utsetter
2806 innføring av nytt e-postsystem&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
2807
2808 &lt;li&gt;2013-05-29
2809 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system&quot;&gt;Forsvarer
2810 nytt IT-system&lt;/a&gt; - Universitas&lt;/li&gt;
2811
2812 &lt;li&gt;2013-05-23
2813 &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html&quot;&gt;UiO
2814 innfører nytt epost- og kalenderverktøy&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
2815
2816 &lt;li&gt;2013-05-22
2817 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system&quot;&gt;Protestgruppe
2818 vil stanse IT-system&lt;/a&gt; - Universitas&lt;/li&gt;
2819
2820 &lt;li&gt;2013-05-15
2821 &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html&quot;&gt;UiO
2822 må ha kontroll over sitt eget epostsystem&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
2823
2824 &lt;/ul&gt;
2825
2826 &lt;p&gt;Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
2827 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
2828 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
2829 miljøer som bruker MS Exchange har gjort. Hvis du har slik erfaring
2830 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
2831 &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/&quot;&gt;Uniforum&lt;/a&gt; og fortelle om hvor
2832 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer? De jeg har
2833 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
2834 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
2835 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
2836 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
2837 med universitetet.&lt;/p&gt;
2838
2839 &lt;p&gt;Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
2840 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
2841 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
2842 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
2843 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
2844 overgangen til MS Exchange. Personlig planlegger jeg å fortsette å
2845 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
2846 med &lt;a href==&quot;http://notmuchmail.org&quot;&gt;notmuch&lt;/a&gt;, så jeg håper jeg
2847 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.&lt;/p&gt;
2848
2849 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html&quot;&gt;Underskriftslista
2850 for oss som er mot endringen&lt;/a&gt;, som omtales i artiklene, er fortsatt
2851 åpen for de som vil signere på oppropet. Akkurat nå er det 298
2852 personer som har signert.&lt;/p&gt;
2853 </description>
2854 </item>
2855
2856 <item>
2857 <title>Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</title>
2858 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html</link>
2859 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html</guid>
2860 <pubDate>Mon, 3 Jun 2013 14:00:00 +0200</pubDate>
2861 <description>&lt;p&gt;Jeg jobber til daglig ved &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;Universitetet
2862 i Oslo&lt;/a&gt;, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
2863 standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en
2864 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
2865 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
2866 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
2867 eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere
2868 protester og &lt;a href=&quot;http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/&quot;&gt;en
2869 underskriftskampanje&lt;/a&gt;, initiert av Diana Santos, der så langt 253
2870 personer har signert. Prosjektet
2871 &lt;a href=&quot;http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/&quot;&gt;NIKE (Ny integrert
2872 kalender/e-post)&lt;/a&gt; ble initiert for å se på mulige løsninger med
2873 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
2874 prosjektet
2875 &lt;a href=&quot;http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/&quot;&gt;NIKE-implementasjon&lt;/a&gt;
2876 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.&lt;/p&gt;
2877
2878 &lt;p&gt;For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
2879 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:&lt;/p&gt;
2880
2881 &lt;p&gt;Tid: &lt;strong&gt;Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00&lt;/strong&gt;
2882 &lt;br&gt;Sted: &lt;strong&gt;9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2883
2884 &lt;p&gt; Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
2885 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
2886 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
2887 tjent med å selv
2888 &lt;a href=&quot;http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml&quot;&gt;beholde
2889 kontrollen over egen infrastruktur&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2890
2891 &lt;p&gt;Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har
2892 fått med meg:&lt;/p&gt;
2893
2894 &lt;ul&gt;
2895
2896 &lt;li&gt;2013-05-29
2897 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system&quot;&gt;Forsvarer
2898 nytt IT-system&lt;/a&gt; - Universitas&lt;/li&gt;
2899
2900 &lt;li&gt;2013-05-23
2901 &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html&quot;&gt;UiO
2902 innfører nytt epost- og kalenderverktøy&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
2903
2904
2905 &lt;li&gt;2013-05-22
2906 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system&quot;&gt;Protestgruppe
2907 vil stanse IT-system&lt;/a&gt; - Universitas&lt;/li&gt;
2908
2909
2910 &lt;li&gt;2013-05-15
2911 &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html&quot;&gt;UiO
2912 må ha kontroll over sitt eget epostsystem&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
2913
2914 &lt;/ul&gt;
2915
2916
2917 </description>
2918 </item>
2919
2920 <item>
2921 <title>Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</title>
2922 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
2923 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
2924 <pubDate>Tue, 9 Apr 2013 10:30:00 +0200</pubDate>
2925 <description>&lt;p&gt;For cirka en måned siden
2926 &lt;ahref=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html&quot;&gt;ba
2927 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter&lt;/a&gt; om
2928 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
2929 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
2930 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
2931 internt i Fornyingsdepartementet:&lt;/p&gt;
2932
2933 &lt;ul&gt;
2934
2935 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf&quot;&gt;Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2936
2937 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf&quot;&gt;vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2938
2939 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf&quot;&gt;Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2940
2941 &lt;/ul&gt;
2942
2943 &lt;p&gt;Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
2944 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
2945 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
2946 par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
2947 avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
2948 bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
2949 fikk innsyn i fra DIFI:&lt;/p&gt;
2950
2951 &lt;ul&gt;
2952
2953 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf&quot;&gt;Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2954
2955 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf&quot;&gt;vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2956
2957 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf&quot;&gt;Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2958
2959 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf&quot;&gt;Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2960
2961 &lt;/ul&gt;
2962
2963 &lt;p&gt;Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
2964 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
2965 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
2966 fra katalogen.&lt;/p&gt;
2967 </description>
2968 </item>
2969
2970 <item>
2971 <title>Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</title>
2972 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html</link>
2973 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html</guid>
2974 <pubDate>Mon, 18 Mar 2013 21:10:00 +0100</pubDate>
2975 <description>&lt;p&gt;I
2976 &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;siste
2977 høring&lt;/a&gt; om
2978 &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;referansekatalogen
2979 for IT-standarder i offentlig sektor&lt;/a&gt;, med høringsfrist 2012-09-30
2980 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
2981 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
2982 videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
2983 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
2984 når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg
2985 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
2986 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
2987 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
2988 dokument
2989 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/search/result.html?period=none&amp;descType=both&amp;caseNumber=2012%2F2168&amp;senderType=both&amp;documentType=all&amp;list2=94&amp;searchType=advanced&amp;Search=S%C3%B8k+i+journaler&quot;&gt;2012/2168&lt;/a&gt;-8,
2990 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
2991 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:&lt;/p&gt;
2992
2993 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2994 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
2995 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
2996 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
2997 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2998
2999 &lt;p&gt;Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
3000 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje
3001 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
3002 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
3003 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
3004 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
3005 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
3006 formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
3007 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
3008 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
3009 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;en
3010 fri og åpen standard&lt;/a&gt; å forholde seg til, men i stedet må springe
3011 etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
3012 en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
3013 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
3014 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
3015 Ballmer slik Microsoft måler den.&lt;/p&gt;
3016
3017 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
3018 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
3019 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
3020 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
3021 Kanskje det ennå ikke er for sent...&lt;/p&gt;
3022
3023 &lt;p&gt;Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
3024 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8. Ble nektet innsyn i
3025 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
3026 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
3027 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
3028 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer
3029 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk
3030 tre PDFer tilsendt fra FAD,
3031 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf&quot;&gt;Endring av underversjon i EHF&lt;/a&gt;,
3032 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf&quot;&gt;Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor&lt;/a&gt; og
3033 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf&quot;&gt;Utkast til endring av standardiseringsforskriften&lt;/a&gt;, hvis du vil ta en titt.&lt;/p&gt;
3034 </description>
3035 </item>
3036
3037 <item>
3038 <title>&quot;Electronic&quot; paper invoices - using vCard in a QR code</title>
3039 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html</link>
3040 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html</guid>
3041 <pubDate>Tue, 12 Feb 2013 10:30:00 +0100</pubDate>
3042 <description>&lt;p&gt;Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
3043 &lt;a href=&quot;http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura&quot;&gt;solution promoted
3044 by the Norwegian government&lt;/a&gt; require that invoices are sent through
3045 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
3046 electronic invoices without an agreement with one of these
3047 facilitators. This seem like a needless limitation to be able to
3048 transfer invoice information between buyers and sellers. My preferred
3049 solution would be to just transfer the invoice information directly
3050 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
3051 protocol like REST or SOAP. But this might also be overkill, as the
3052 &quot;electronic&quot; information can be transferred using paper invoices too,
3053 using a simple bar code. My bar code encoding of choice would be QR
3054 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there. The
3055 content of the code could be anything, but I would go with
3056 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/VCard&quot;&gt;the vCard format&lt;/a&gt;, as
3057 it too is supported by a lot of computer equipment these days.&lt;/p&gt;
3058
3059 &lt;p&gt;The vCard format support extentions, and the invoice specific
3060 information can be included using such extentions. For example an
3061 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
3062 &lt;a href=&quot;http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html&quot;&gt;ask
3063 for donations to the Debian Edu project&lt;/a&gt; and thus have bank account
3064 information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
3065 fields:&lt;/p&gt;
3066
3067 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
3068 X-INVOICE-NUMBER:1
3069 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
3070 X-INVOICE-KID:123412341234
3071 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
3072 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
3073 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
3074 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
3075 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
3076
3077 &lt;p&gt;The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
3078 answer regarding
3079 &lt;a href=&quot;http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file&quot;&gt;how
3080 to put bank account information into a vCard&lt;/a&gt;. For payments in
3081 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
3082 used to pass on information to the seller when paying the invoice.&lt;/p&gt;
3083
3084 &lt;p&gt;The complete vCard could look like this:&lt;/p&gt;
3085
3086 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
3087 BEGIN:VCARD
3088 VERSION:2.1
3089 ORG:SLX Debian Labs Foundation
3090 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
3091 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
3092 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
3093 REV:20130212T095000Z
3094 X-INVOICE-NUMBER:1
3095 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
3096 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
3097 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
3098 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
3099 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
3100 END:VCARD
3101 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
3102
3103 &lt;p&gt;The resulting QR code created using
3104 &lt;a href=&quot;http://fukuchi.org/works/qrencode/&quot;&gt;qrencode&lt;/a&gt; would look
3105 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
3106 phone, or for example the &lt;a href=&quot;http://zbar.sourceforge.net/&quot;&gt;zbar
3107 bar code reader&lt;/a&gt; and feed right into the approval and accounting
3108 system.&lt;/p&gt;
3109
3110 &lt;p&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png&quot;&gt;&lt;/p&gt;
3111
3112 &lt;p&gt;The extension fields will most likely not show up in any normal
3113 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
3114 handling invoices. I am a bit unsure how vCards without name parts
3115 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.&lt;/p&gt;
3116
3117 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2013-02-12 11:30&lt;/strong&gt;: Added KID to the proposal
3118 based on feedback from Sturle Sunde.&lt;/p&gt;
3119 </description>
3120 </item>
3121
3122 <item>
3123 <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</title>
3124 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</link>
3125 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</guid>
3126 <pubDate>Fri, 26 Oct 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
3127 <description>&lt;p&gt;I work at the &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt;
3128 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
3129 all over the place. I am also a member (and currently leader) of
3130 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;the NUUG association&lt;/a&gt;, which in turn
3131 make me a member of &lt;a href=&quot;http://www.usenix.org/&quot;&gt;USENIX&lt;/a&gt;. NUUG
3132 is an member organisation for us in Norway interested in free
3133 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
3134 is a US based member organisation with similar targets. And thanks to
3135 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
3136 &lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login&quot;&gt;;login:&lt;/a&gt; in the
3137 mail several times a year. The magazine is great, and I read most of
3138 it every time.&lt;/p&gt;
3139
3140 &lt;p&gt;In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
3141 article by &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/&quot;&gt;Stuart Kendrick&lt;/a&gt; from
3142 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
3143 &quot;&lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down&quot;&gt;What
3144 Takes Us Down&lt;/a&gt;&quot; (longer version also
3145 &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf&quot;&gt;available
3146 from his own site&lt;/a&gt;), where he report what he found when he
3147 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
3148 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
3149 etc etc. The article is a good read to get some empirical data on
3150 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
3151 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.&lt;p&gt;
3152
3153 &lt;p&gt;The centre set up a mailing list, and started to send fairly
3154 standardised messages to this list when a outage was planned or when
3155 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
3156 assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the
3157 article: First the unplanned outage:
3158
3159 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3160 Subject: Exchange 2003 Cluster Issues
3161 Severity: Critical (Unplanned)
3162 Start: Monday, May 7, 2012, 11:58
3163 End: Monday, May 7, 2012, 12:38
3164 Duration: 40 minutes
3165 Scope: Exchange 2003
3166 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
3167 a cluster failover.
3168
3169 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
3170 access e-mail. Zimbra users were unaffected.
3171 Technician: [xxx]
3172 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3173
3174 Next the planned outage:
3175
3176 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3177 Subject: H Building Switch Upgrades
3178 Severity: Major (Planned)
3179 Start: Saturday, June 16, 2012, 06:00
3180 End: Saturday, June 16, 2012, 16:00
3181 Duration: 10 hours
3182 Scope: H2 Transport
3183 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
3184 stations. We will replace these with newer Catalyst
3185 4510s.
3186 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
3187 this work. Afterward, they will have gigabit
3188 connectivity.
3189 Technician: [xxx]
3190 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3191
3192 &lt;p&gt;He notes in his article that the date formats and other fields have
3193 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
3194 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
3195 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
3196 people to write &#39;2012-06-16 06:00 +0000&#39; instead of the start time
3197 format listed above). There are also other issues with the format
3198 that could be improved, read the article for the details.&lt;/p&gt;
3199
3200 &lt;p&gt;I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
3201 good idea that I would like to get it implemented here at the
3202 university too. We do register
3203 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/&quot;&gt;planned
3204 changes and outages in a calendar&lt;/a&gt;, and report the to a mailing
3205 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
3206 report to the same location for unplanned outages. Perhaps something
3207 for other sites to consider too?&lt;/p&gt;
3208 </description>
3209 </item>
3210
3211 <item>
3212 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
3213 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
3214 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
3215 <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
3216 <description>&lt;p&gt;Som jeg
3217 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;skrev
3218 i juni&lt;/a&gt; har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
3219 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
3220 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
3221 Office når en kommuniserer med det offentlige.&lt;/p&gt;
3222
3223 &lt;p&gt;I går kveld fikk vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
3224 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
3225 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog&quot;&gt;uttalelsen
3226 på wikien&lt;/a&gt;. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
3227 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
3228 dag.&lt;/p&gt;
3229 </description>
3230 </item>
3231
3232 <item>
3233 <title>Free software forced Microsoft to open Office (and don&#39;t forget Officeshots)</title>
3234 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html</link>
3235 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html</guid>
3236 <pubDate>Thu, 23 Aug 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
3237 <description>&lt;p&gt;I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
3238 &lt;a href=&quot;http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233&quot;&gt;Microsoft
3239 have been forced to open Office&lt;/a&gt;, and it made me remember and
3240 revisit the great site
3241 &lt;a href=&quot;http://www.officeshots.org/&quot;&gt;officeshots&lt;/a&gt; which allow you
3242 to check out how different programs present the ODF file format. I
3243 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)&lt;/p&gt;
3244 </description>
3245 </item>
3246
3247 <item>
3248 <title>OOXML og standardisering</title>
3249 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
3250 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
3251 <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
3252 <description>&lt;p&gt;DIFI har
3253 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
3254 høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
3255 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
3256 OOXML. I den anledning minnes jeg
3257 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
3258 FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
3259 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
3260 frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
3261
3262 &lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
3263 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
3264 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
3265 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
3266 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
3267 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
3268 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
3269 henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
3270
3271 &lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
3272 kommentaren er oppdatert) i følge
3273 &lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
3274 Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
3275 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
3276 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
3277 selv, men ser at
3278 &lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
3279 har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
3280 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
3281 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
3282 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
3283 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
3284 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
3285 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
3286 gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
3287 </description>
3288 </item>
3289
3290 <item>
3291 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
3292 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
3293 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
3294 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 23:50:00 +0200</pubDate>
3295 <description>&lt;p&gt;I føljetongen om H.264
3296 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html&quot;&gt;forlot
3297 jeg leserne i undring&lt;/a&gt; om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
3298 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
3299 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
3300 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:&lt;/p&gt;
3301
3302 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3303 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
3304 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
3305 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3306 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
3307 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3308
3309 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
3310
3311 &lt;p&gt;Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
3312 office, so it will be my pleasure to assist you.&lt;/p&gt;
3313
3314 &lt;p&gt;Per your request, attached please find an electronic copy of the
3315 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3316 the License is provided as a convenience and for informational
3317 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3318 provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
3319
3320 &lt;p&gt;To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3321 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
3322 is very easy to search.&lt;/p&gt;
3323
3324 &lt;p&gt;I hope that this was helpful. If we can be of additional
3325 assistance, please let me know.&lt;/p&gt;
3326
3327 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
3328
3329 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
3330 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
3331 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
3332 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3333
3334 &lt;p&gt;Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
3335 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
3336 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
3337 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
3338 opp med et spørsmål om dette var greit.&lt;/p&gt;
3339
3340 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3341 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
3342 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3343 &lt;br&gt;To: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
3344 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
3345 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3346
3347 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
3348
3349 &lt;p&gt;[Sidney Wolf]
3350 &lt;br&gt;&amp;gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
3351 &lt;br&gt;&amp;gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3352 &lt;br&gt;&amp;gt; the License is provided as a convenience and for informational
3353 &lt;br&gt;&amp;gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3354 &lt;br&gt;&amp;gt; provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
3355
3356 &lt;p&gt;This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
3357 Internet address of the licensing document was to ensure I could
3358 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
3359 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
3360 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
3361 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
3362 others to read?&lt;/p&gt;
3363
3364 &lt;p&gt;&amp;gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3365 &lt;br&gt;&amp;gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
3366 &lt;br&gt;&amp;gt; it is very easy to search.&lt;/p&gt;
3367
3368 &lt;p&gt;I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
3369 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
3370 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
3371 Norwegian ones on that list.&lt;/p&gt;
3372
3373 &lt;p&gt;&amp;gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
3374 &lt;br&gt;&amp;gt; please let me know.&lt;/p&gt;
3375
3376 &lt;p&gt;Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.&lt;/p&gt;
3377
3378 &lt;p&gt;--
3379 &lt;br&gt;Happy hacking
3380 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3381 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3382
3383 &lt;p&gt;Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
3384 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
3385 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
3386
3387 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3388 &lt;p&gt;Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
3389 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
3390 &lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3391 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
3392 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3393
3394 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
3395
3396 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
3397
3398 &lt;p&gt;We appreciate the additional explanation you have provided and for
3399 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
3400 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
3401 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
3402 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
3403 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
3404 their further reference.&lt;/p&gt;
3405
3406 &lt;p&gt;As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
3407 standing on our website according to each program. Due to the large
3408 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
3409 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
3410 afraid we are not in a position to assist you with your request.&lt;/p&gt;
3411
3412 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
3413
3414 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
3415 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
3416 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
3417 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3418
3419 &lt;p&gt;Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
3420 setningen &quot;WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
3421 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
3422 Standard” (as more fully defined herein below)&quot; som finnes i avtalen,
3423 og lokalisere en kopi fra 2007 av
3424 &lt;a href=&quot;http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm&quot;&gt;lisensavtalen
3425 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.&lt;/a&gt;, slik at mine lesere kan se hvordan
3426 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
3427 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.&lt;/p&gt;
3428
3429 &lt;p&gt;Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
3430 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
3431
3432 &lt;p&gt;Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
3433 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
3434 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
3435 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/&quot;&gt;MPEG-LA
3436 answers some questions about AVC/H.264 licensing&lt;/a&gt;. Anbefales!&lt;/p&gt;
3437 </description>
3438 </item>
3439
3440 <item>
3441 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
3442 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
3443 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
3444 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
3445 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3446 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
3447 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
3448 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
3449 for hele teksten.&lt;/p&gt;
3450
3451 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
3452
3453 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3454 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
3455
3456 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3457 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3458 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3459 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3460 hele offentlig sektor i
3461 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
3462 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
3463 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3464 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3465 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3466 vedlegg til e-post (§4 nr. 2).&lt;/p&gt;
3467
3468 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3469 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3470 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3471 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
3472 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
3473 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3474 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3475 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3476 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3477 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3478 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3479 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3480 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3481 best.&lt;/p&gt;
3482
3483 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3484 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
3485
3486 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3487 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3488 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3489 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3490 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3491 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3492 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3493 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3494 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
3495 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3496
3497 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3498 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3499 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
3500 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
3501
3502 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3503 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
3504 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;. Det er en
3505 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
3506
3507 </description>
3508 </item>
3509
3510 <item>
3511 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</title>
3512 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</link>
3513 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</guid>
3514 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 09:40:00 +0200</pubDate>
3515 <description>&lt;p&gt;Da fikk jeg nettopp svar fra
3516 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes servicesenter&lt;/a&gt;
3517 (DSS) på
3518 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;mitt
3519 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264&lt;/a&gt;. De har ingen avtale med
3520 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
3521
3522 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3523
3524 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
3525 &lt;br&gt;From: Nielsen Mette Haga &amp;lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&amp;gt;
3526 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ...&amp;gt;
3527 &lt;br&gt;CC: Postmottak &amp;lt;Postmottak (at) dss.dep.no&amp;gt;
3528 &lt;br&gt;Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler&lt;/p&gt;
3529
3530 &lt;p&gt;DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3531 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3532 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
3533 vår avtale med Smartcom.&lt;/p&gt;
3534
3535 &lt;p&gt;Vennlig hilsen&lt;/p&gt;
3536
3537 &lt;p&gt;Mette Haga Nielsen
3538 &lt;br&gt;Fung. seksjonssjef&lt;/p&gt;
3539
3540 &lt;p&gt;Departementenes servicesenter&lt;/p&gt;
3541
3542 &lt;p&gt;Informasjonsforvaltning
3543
3544 &lt;p&gt;Mobil 93 09 83 51
3545 &lt;br&gt;E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no&lt;/p&gt;
3546 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3547
3548 &lt;p&gt;Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3549 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
3550 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3551 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3552 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.&lt;/p&gt;
3553
3554 &lt;p&gt;Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3555 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3556 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3557 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3558 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.&lt;/p&gt;
3559 </description>
3560 </item>
3561
3562 <item>
3563 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
3564 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
3565 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
3566 <pubDate>Thu, 28 Jun 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
3567 <description>&lt;p&gt;Etter at NRK
3568 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html&quot;&gt;nektet
3569 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA&lt;/a&gt; eller andre om bruk av
3570 MPEG/H.264-video etter at jeg &lt;a
3571 href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;ba
3572 om innsyn i slike avtaler&lt;/a&gt;, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3573 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3574 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
3575 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3576 &quot;in Good Standing&quot; befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3577 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3578 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3579 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
3580 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
3581 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3582 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3583 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3584 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
3585 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3586 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.&lt;/p&gt;
3587
3588 &lt;p&gt;Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
3589 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3590 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
3591
3592 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3593 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
3594 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3595 &lt;br&gt;To: licensing-web (at) mpegla.com
3596 &lt;br&gt;Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3597
3598 &lt;p&gt;Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3599 ask.&lt;/p&gt;
3600
3601 &lt;p&gt;Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &amp;lt;URL:
3602 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;http://www.nrk.no/&lt;/a&gt; &amp;gt;, the
3603 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
3604 need one, and am just curious if such agreeement exist.&lt;/p&gt;
3605
3606 &lt;p&gt;The postal address is&lt;/p&gt;
3607
3608 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3609 NRK
3610 &lt;br&gt;Postbox 8500, Majorstuen
3611 &lt;br&gt;0340 Oslo
3612 &lt;br&gt;Norway
3613 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3614
3615 &lt;p&gt;if it make it easier for you to locate such agreement.&lt;/p&gt;
3616
3617 &lt;p&gt;Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3618 MPEG-LA, and the name of these entities?&lt;/p&gt;
3619
3620 &lt;p&gt;--
3621 &lt;br&gt;Happy hacking
3622 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
3623 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3624
3625 &lt;p&gt;I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:&lt;/p&gt;
3626
3627 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3628 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
3629 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3630 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&gt;
3631 &lt;br&gt;CC: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
3632 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3633
3634 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
3635
3636 &lt;p&gt;Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3637 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.&lt;/p&gt;
3638
3639 &lt;p&gt;To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
3640 technology in your message below, as this technology is commonly used
3641 in the transmission of video content. In that case, please allow me
3642 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3643 License.&lt;/p&gt;
3644
3645 &lt;P&gt;Our AVC License provides coverage for end products and video
3646 services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the
3647 party offering such end products and video to End Users concludes the
3648 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3649 associated with the end products/video they offer.&lt;/p&gt;
3650
3651 &lt;p&gt;While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3652 Licensee to MPEG LA&#39;s AVC License (or any other Portfolio License
3653 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3654 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3655 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3656 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3657 royalties associated with the AVC Video it distributes.&lt;/p&gt;
3658
3659 &lt;p&gt;Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3660 License for your review. You should receive the License document
3661 within the next few days.&lt;/p&gt;
3662
3663 &lt;p&gt;Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3664 can be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective
3665 portion of our website. For example, you may find our list of
3666 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3667 our website,
3668 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
3669
3670 &lt;p&gt;I hope the above information is helpful. If you have additional
3671 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3672 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
3673 soon.&lt;/p&gt;
3674
3675 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
3676
3677 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
3678
3679 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
3680 &lt;br&gt;Licensing Associate
3681 &lt;br&gt;MPEG LA
3682 &lt;br&gt;5425 Wisconsin Avenue
3683 &lt;br&gt;Suite 801
3684 &lt;br&gt;Chevy Chase, MD 20815
3685 &lt;br&gt;U.S.A.
3686 &lt;br&gt;Phone: +1 (301) 986-6660 x211
3687 &lt;br&gt;Fax: +1 (301) 986-8575
3688 &lt;br&gt;Email: rrodriguez (at) mpegla.com&lt;/p&gt;
3689
3690 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3691
3692 &lt;p&gt;Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3693 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3694 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.&lt;/p&gt;
3695
3696 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3697
3698 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
3699 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3700 &lt;br&gt;To: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
3701 &lt;br&gt;Cc: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&amp;gt;
3702 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3703
3704 &lt;p&gt;[Ryan Rodriguez]
3705 &lt;br&gt;&amp;gt; Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
3706
3707 &lt;p&gt;Thank you for your quick reply.&lt;/p&gt;
3708
3709 &lt;p&gt;&amp;gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3710 &lt;br&gt;&amp;gt; License for your review. You should receive the License document
3711 &lt;br&gt;&amp;gt; within the next few days.&lt;/p&gt;
3712
3713 &lt;p&gt;The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
3714 &lt;br&gt;give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3715 &lt;br&gt;you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
3716 &lt;br&gt;would send me the Internet address of to the document, it would be more
3717 &lt;br&gt;useful to me to be able to download it as an electronic document.&lt;/p&gt;
3718
3719 &lt;p&gt;&amp;gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3720 &lt;br&gt;&amp;gt; be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective portion
3721 &lt;br&gt;&amp;gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
3722 &lt;br&gt;&amp;gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3723 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/p&gt;
3724
3725 &lt;p&gt;How can I recognize the Norwegian licensees?&lt;/p&gt;
3726
3727 &lt;p&gt;--
3728 &lt;br&gt;Happy hacking
3729 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3730 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3731
3732 &lt;p&gt;Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3733 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3734 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp &quot;FedEx-pakken&quot;. For å
3735 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3736 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3737 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3738 min epost tidsnok.&lt;/p&gt;
3739
3740 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3741
3742 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
3743 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
3744 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3745 &lt;br&gt;Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3746
3747 &lt;p&gt;Thank you for your message.&lt;/p&gt;
3748
3749 &lt;p&gt;I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
3750 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
3751 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3752 mpegla.com)&lt;/p&gt;
3753
3754 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
3755
3756 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
3757
3758 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
3759 &lt;br&gt;Licensing Associate
3760 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
3761
3762 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3763
3764 &lt;p&gt;Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3765 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3766 kringkaste H.264-video i Norge.&lt;/p&gt;
3767 </description>
3768 </item>
3769
3770 <item>
3771 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</title>
3772 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</link>
3773 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</guid>
3774 <pubDate>Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200</pubDate>
3775 <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3776 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;min
3777 forespørsel om kopi av avtale&lt;/a&gt; med MPEG-LA eller andre om bruk av
3778 MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
3779 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:&lt;/p&gt;
3780
3781 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3782
3783 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
3784 avtaler&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3785
3786 &lt;p&gt;Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
3787 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3788 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3789 H.264».&lt;/p&gt;
3790
3791 &lt;p&gt;I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3792 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3793 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3794 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3795 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3796 står følgende:&lt;/p&gt;
3797
3798 &lt;p&gt;«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3799 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3800 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
3801 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3802 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3803 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3804 til dato, partar eller liknande.»&lt;/p&gt;
3805
3806 &lt;p&gt;Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3807 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):&lt;/p&gt;
3808
3809 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3810 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3811 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3812 vanskelege å handsame for forvaltninga.»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
3813
3814 &lt;p&gt;I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:&lt;/p&gt;
3815
3816 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
3817 rimeleg utstrekning&#39; kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3818 art&#39;. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning&#39; kan
3819 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3820 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3821 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3822 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3823 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3824 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning&#39; kan krevje (sjølv
3825 om det nok skal mykje til).»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
3826
3827 &lt;p&gt;NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3828 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3829 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3830 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3831 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
3832 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3833 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3834 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3835 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.&lt;/p&gt;
3836
3837 &lt;p&gt;På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3838 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3839 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3840 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.&lt;/p&gt;
3841
3842 &lt;p&gt;Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3843 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3844 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
3845 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3846 kirkedepartementet, og sendes til NRK.&lt;/p&gt;
3847
3848 &lt;p&gt;NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3849 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3850 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3851 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3852 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3853 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.&lt;/p&gt;
3854
3855 &lt;p&gt;Med hilsen
3856 &lt;br&gt;Dokumentarkivet i NRK
3857 &lt;br&gt;v/ Elin Brandsrud
3858 &lt;br&gt;Tel. direkte: 23 04 29 29
3859 &lt;br&gt;Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
3860 &lt;br&gt;innsyn (at) nrk.no&lt;/p&gt;
3861
3862 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3863
3864 &lt;p&gt;Svaret kom
3865 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf&quot;&gt;i
3866 PDF-form som vedlegg på epost&lt;/a&gt;. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
3867 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
3868 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
3869 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
3870 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
3871 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
3872 MPEG-LA eller ikke...&lt;/p&gt;
3873
3874 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på &quot;2011/371 nrk&quot;
3875 sendte meg til postjournalen for
3876 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf&quot;&gt;2012-06-19&lt;/a&gt;
3877 og
3878 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf&quot;&gt;2012-06-20&lt;/a&gt;
3879 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
3880 er &quot;Graphic Systems Regions MA 2378/10E&quot;. Videre søk etter &quot;Graphic
3881 Systems Regions&quot; viser at dette er saken til et anbud om
3882 &quot;&lt;a href=&quot;http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx&quot;&gt;a graphics
3883 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news&lt;/a&gt;&quot; hos Mercell
3884 Sourcing Service, også omtalt på
3885 &lt;a href=&quot;http://www.publictenders.net/tender/595705&quot;&gt;Public
3886 Tenders&lt;/a&gt; og
3887 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt;.
3888 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
3889 forespørsel.&lt;/p&gt;
3890
3891 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
3892 miljøet rundt
3893 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/&quot;&gt;Open
3894 Broadcast Encoder&lt;/a&gt;, at listen over de som har lisensavtale med
3895 MPEG-LA er
3896 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;tilgjengelig
3897 på web&lt;/a&gt;. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
3898 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
3899 flere andre &quot;Broadcasting Company&quot;-oppføringer. Lurer på om det betyr
3900 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?&lt;/p&gt;
3901 </description>
3902 </item>
3903
3904 <item>
3905 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</title>
3906 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</link>
3907 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</guid>
3908 <pubDate>Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200</pubDate>
3909 <description>&lt;p&gt;Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
3910 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
3911 &lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 og MPEG4 er jo ikke en
3912 fri og åpen standard&lt;/a&gt; i henhold til
3913 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;definisjonen
3914 til Digistan&lt;/a&gt;, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
3915 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
3916 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
3917 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
3918 nødvendig, så har store aktører som
3919 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
3920 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/&quot;&gt;regjeringen&lt;/a&gt; skaffet seg en
3921 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
3922 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
3923 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
3924 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
3925 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
3926 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes Servicesenter&lt;/a&gt;.
3927 Forespørselen til NRK er veldig lik.&lt;/p&gt;
3928
3929 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3930
3931 &lt;p&gt;Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
3932 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
3933 &lt;br&gt;To: postmottak@dss.dep.no
3934 &lt;br&gt;Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
3935
3936 &lt;p&gt;Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
3937 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er
3938 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
3939 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.&lt;/p&gt;
3940
3941 &lt;p&gt;MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
3942 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
3943 via Adobe Flash. MPEG-LA, &amp;lt;URL:
3944 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/&quot;&gt;http://www.mpeg-la.com/&lt;/a&gt; &amp;gt;, er
3945 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
3946 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
3947 bruksrett for MPEG og H.264.&lt;/p&gt;
3948
3949 &lt;p&gt;Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
3950 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
3951 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.&lt;/p&gt;
3952
3953 &lt;p&gt;F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
3954 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&quot;&gt;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&lt;/a&gt;
3955 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
3956
3957 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3958
3959 &lt;p&gt;6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
3960 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
3961 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
3962 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
3963 WITH THE AVC STANDARD (&quot;AVC VIDEO&quot;) AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
3964 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
3965 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
3966 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
3967 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
3968 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
3969 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com&quot;&gt;http://www.mpegla.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3970
3971 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3972
3973 &lt;p&gt;Her er det kun &quot;non-commercial&quot; og &quot;personal and non-commercial&quot;
3974 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.&lt;/p&gt;
3975
3976 &lt;p&gt;Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
3977 følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
3978 &lt;a href=&quot;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&quot;&gt;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&lt;/a&gt;
3979 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
3980
3981 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3982
3983 &lt;p&gt;15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
3984 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
3985 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
3986 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
3987 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
3988 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (&quot;AVC-VIDEO&quot;)
3989 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
3990 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
3991 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
3992 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
3993 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.&lt;/p&gt;
3994 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3995
3996 &lt;p&gt;Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
3997 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
3998 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
3999 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.&lt;/p&gt;
4000
4001 &lt;p&gt;Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4002 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4003 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.&lt;/p&gt;
4004 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4005
4006 &lt;p&gt;Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
4007 her.&lt;/p&gt;
4008 </description>
4009 </item>
4010
4011 <item>
4012 <title>The cost of ODF and OOXML</title>
4013 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
4014 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
4015 <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
4016 <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
4017 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
4018 government. I just sent him an email to let him know that his
4019 assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
4020 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
4021
4022 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi. I just noted your
4023 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
4024 comment:&lt;/p&gt;
4025
4026 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
4027 with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
4028 savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
4029 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
4030 it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
4031 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4032
4033 &lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
4034 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
4035 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
4036 at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
4037 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
4038 existing document need to be converted from one of the MS Office
4039 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
4040 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
4041 10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
4042 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
4043 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
4044 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
4045 of wasted effort.&lt;/p&gt;
4046
4047 &lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
4048 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
4049 minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
4050
4051 &lt;p&gt;See
4052 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
4053 and
4054 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
4055 for background information. Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
4056 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4057 </description>
4058 </item>
4059
4060 <item>
4061 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
4062 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
4063 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
4064 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
4065 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4066 standardkatalog v3.1 blitt
4067 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
4068 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
4069 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
4070 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4071 er
4072 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
4073 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
4074 med sin blinde kone blant annet
4075 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
4076 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
4077
4078 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
4079 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4080 grunnlag:&lt;/p&gt;
4081
4082 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4083 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
4084
4085 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
4086 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
4087 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4088 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4089 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
4090
4091 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4092 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4093 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4094 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4095 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4096 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
4097
4098 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4099 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4100 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4101 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4102 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4103 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4104 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4105 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4106 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
4107
4108 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4109 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4110 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
4111
4112 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4113 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4114 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4115 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4116 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4117 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4118 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
4119
4120 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4121
4122 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4123 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4124 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4125 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
4126
4127 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4128 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
4129 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
4130 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
4131 </description>
4132 </item>
4133
4134 <item>
4135 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
4136 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
4137 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
4138 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
4139 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4140 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
4141 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
4142 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
4143 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4144 høringen. Anbefaler alle å lese våre
4145 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
4146 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4147 </description>
4148 </item>
4149
4150 <item>
4151 <title>HTC One X - Your video? What do you mean?</title>
4152 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html</link>
4153 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html</guid>
4154 <pubDate>Thu, 26 Apr 2012 13:20:00 +0200</pubDate>
4155 <description>&lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece&quot;&gt;an
4156 article today&lt;/a&gt; published by Computerworld Norway, the photographer
4157 &lt;a href=&quot;http://www.urke.com/eirik/&quot;&gt;Eirik Helland Urke&lt;/a&gt; reports
4158 that the video editor application included with
4159 &lt;a href=&quot;http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs&quot;&gt;HTC One
4160 X&lt;/a&gt; have some quite surprising terms of use. The article is mostly
4161 based on the twitter message from mister Urke, stating:
4162
4163 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4164 &quot;&lt;a href=&quot;http://twitter.com/urke/status/194062269724897280&quot;&gt;Drøy
4165 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
4166 kan jeg KUN bruke dem privat.&lt;/a&gt;&quot;
4167 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4168
4169 &lt;p&gt;I quickly translated it to this English message:&lt;/p&gt;
4170
4171 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4172 &quot;Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
4173 commercially. Although I can ONLY use them privately.&quot;
4174 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4175
4176 &lt;p&gt;I&#39;ve been unable to find the text of the license term myself, but
4177 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
4178 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&quot;&gt;discovered
4179 with my Canon IXUS 130&lt;/a&gt;. The HTC One X specification specifies that
4180 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
4181 video. AMR is
4182 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues&quot;&gt;Adaptive
4183 Multi-Rate audio codec&lt;/a&gt; with patents which according to the
4184 Wikipedia article require an license agreement with
4185 &lt;a href=&quot;http://www.voiceage.com/&quot;&gt;VoiceAge&lt;/a&gt;. MP4 is
4186 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing&quot;&gt;MPEG4 with
4187 H.264&lt;/a&gt;, which according to Wikipedia require a licence agreement
4188 with &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/&quot;&gt;MPEG-LA&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4189
4190 &lt;p&gt;I know why I prefer
4191 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and open
4192 standards&lt;/a&gt; also for video.&lt;/p&gt;
4193 </description>
4194 </item>
4195
4196 <item>
4197 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory</title>
4198 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</link>
4199 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</guid>
4200 <pubDate>Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200</pubDate>
4201 <description>&lt;p&gt;Here in Norway, the
4202 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339&quot;&gt; Ministry of
4203 Government Administration, Reform and Church Affairs&lt;/a&gt; is behind
4204 a &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;directory of
4205 standards&lt;/a&gt; that are recommended or mandatory for use by the
4206 government. When the directory was created, the people behind it made
4207 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
4208 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
4209 to the government. Free software and non-free software could compete
4210 on the same level.&lt;/p&gt;
4211
4212 &lt;p&gt;But recently, some standards with RAND
4213 (&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing&quot;&gt;Reasonable
4214 And Non-Discriminatory&lt;/a&gt;) terms have made their way into the
4215 directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
4216 standard specifications with RAND terms often block free software from
4217 implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
4218 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
4219 willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
4220 practice, to get such license one need to be able to count users, and
4221 be able to pay a small amount of money per unit or user. By
4222 definition, users of free software do not need to register their use.
4223 So counting users or units is not possible for free software projects.
4224 And given that people will use the software without handing any money
4225 to the author, it is not really economically possible for a free
4226 software author to pay a small amount of money to license the rights
4227 to implement a standard when the income available is zero. The result
4228 in these situations is that free software are locked out from
4229 implementing standards with RAND terms.&lt;/p&gt;
4230
4231 &lt;p&gt;Because of this, when I see someone claiming the terms of a
4232 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
4233 how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
4234 software developers are working in a global market, it does not really
4235 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
4236 in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
4237 I really hope the people behind the standard directory will pay more
4238 attention to these issues in the future.&lt;/p&gt;
4239
4240 &lt;p&gt;You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
4241 from Simon Phipps
4242 (&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/&quot;&gt;RAND:
4243 Not So Reasonable?&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
4244
4245 &lt;p&gt;Update 2012-04-21: Just came across a
4246 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm&quot;&gt;blog
4247 post from Glyn Moody&lt;/a&gt; over at Computer World UK warning about the
4248 same issue, and urging people to speak out to the UK government. I
4249 can only urge Norwegian users to do the same for
4250 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder&quot;&gt;the
4251 hearing taking place at the moment&lt;/a&gt; (respond before 2012-04-27).
4252 It proposes to require video conferencing standards including
4253 specifications with RAND terms.&lt;/p&gt;
4254 </description>
4255 </item>
4256
4257 <item>
4258 <title>The video format most supported in web browsers?</title>
4259 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</link>
4260 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</guid>
4261 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
4262 <description>&lt;p&gt;The video format struggle on the web continues, and the three
4263 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites
4264 seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
4265 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
4266 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
4267 the Wikipedia article on
4268 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;HTML5 video&lt;/a&gt;,
4269 this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
4270 different browsers there. The format supported by most browsers is
4271 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
4272 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
4273 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
4274 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
4275 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
4276 Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
4277 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
4278 Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
4279 Safari can install plugins to get it.&lt;/p&gt;
4280
4281 &lt;p&gt;To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
4282 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
4283 HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
4284 handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
4285 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;, we provide first fallback to a
4286 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
4287 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
4288 Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an &lt;a
4289 href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;example
4290 from last week&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4291
4292 &lt;p&gt;The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
4293 the least supported is simple. Implementing and using H.264
4294 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
4295 are incompatible with free software licensing. If you believed H.264
4296 was without royalties and license terms, check out
4297 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
4298 Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps.&lt;/p&gt;
4299
4300 &lt;p&gt;A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
4301 available from
4302 &lt;a href=&quot;http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos&quot;&gt;the
4303 Xiph.org wiki&lt;/a&gt;, if you want to have a look. I&#39;m not aware of a
4304 similar list for WebM nor H.264.&lt;/p&gt;
4305
4306 &lt;p&gt;Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
4307 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
4308 &amp;lt;video&amp;gt; tag support in browsers and not the video support
4309 provided by external plugins like the Flash plugins.&lt;/p&gt;
4310 </description>
4311 </item>
4312
4313 <item>
4314 <title>Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &amp;lt;video&amp;gt;</title>
4315 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html</link>
4316 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html</guid>
4317 <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 22:10:00 +0100</pubDate>
4318 <description>&lt;p&gt;Today I discovered
4319 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome&quot;&gt;via
4320 digi.no&lt;/a&gt; that the Chrome developers, in a surprising announcement,
4321 &lt;a href=&quot;http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html&quot;&gt;yesterday
4322 announced&lt;/a&gt; plans to drop H.264 support for HTML5 &amp;lt;video&amp;gt; in
4323 the browser. The argument used is that H.264 is not a &quot;completely
4324 open&quot; codec technology. If you believe H.264 was free for everyone
4325 to use, I recommend having a look at the essay
4326 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
4327 Free That Matters&lt;/a&gt;&quot;. It is not free of cost for creators of video
4328 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
4329 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
4330 licensing the patents needed for H.264. Some background information
4331 on the Google announcement is available from
4332 &lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome&quot;&gt;OSnews&lt;/a&gt;.
4333 A good read. :)&lt;/p&gt;
4334
4335 &lt;p&gt;Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
4336 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
4337 the Internet. This can only be done by publishing using free and open
4338 standards, which is only possible if the web browsers provide support
4339 for these free and open standards. At the moment there seem to be two
4340 camps in the web browser world when it come to video support. Some
4341 browsers support H.264, and others support
4342 &lt;a href=&quot;http://www.theora.org/&quot;&gt;Ogg Theora&lt;/a&gt; and
4343 &lt;a href=&quot;http://www.webmproject.org/&quot;&gt;WebM&lt;/a&gt;
4344 (&lt;a href=&quot;http://www.diracvideo.org/&quot;&gt;Dirac&lt;/a&gt; is not really an option
4345 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
4346 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
4347 H.264 to not reach all potential viewers.
4348 Wikipedia keep &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;an
4349 updated summary&lt;/a&gt; of the current browser support.&lt;/p&gt;
4350
4351 &lt;p&gt;Not surprising, several people would prefer Google to keep
4352 promoting H.264, and John Gruber
4353 &lt;a href=&quot;http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions&quot;&gt;presents
4354 the mind set&lt;/a&gt; of these people quite well. His rhetorical questions
4355 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
4356 &lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM&quot;&gt;presenting
4357 the issues with H.264&lt;/a&gt;. Both are worth a read.&lt;/p&gt;
4358
4359 &lt;p&gt;Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn&#39;t free,
4360 they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This
4361 argument was covered by Simon Phipps in
4362 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm&quot;&gt;todays
4363 blog post&lt;/a&gt;, which I find to put the issue in context. To me it
4364 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
4365 browser while still allowing plugins.&lt;/p&gt;
4366
4367 &lt;p&gt;I suspect the reason this announcement make so many people protest,
4368 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
4369 feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV
4370 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
4371 of money has been invested in hardware based on the belief that they
4372 could use the same video format for both broadcasting and web
4373 publishing. Suddenly this belief is shaken.&lt;/p&gt;
4374
4375 &lt;p&gt;An interesting question is why Google is doing this. While the
4376 presented argument might be true enough, I believe Google would only
4377 present the argument if the change make sense from a business
4378 perspective. One reason might be that they are currently negotiating
4379 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
4380 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
4381 Google Video would improve the negotiation position of Google.
4382 Another reason might be that Google want to save money by not having
4383 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
4384 video format not requiring royalties at all. A third reason might be
4385 that the Chrome development team simply want to avoid the
4386 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
4387 I guess time will tell.&lt;/p&gt;
4388
4389 &lt;p&gt;Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
4390 &lt;a href=&quot;http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html&quot;&gt;more
4391 background and information on the move&lt;/a&gt; it a blog post yesterday.&lt;/p&gt;
4392 </description>
4393 </item>
4394
4395 <item>
4396 <title>What standards are Free and Open as defined by Digistan?</title>
4397 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html</link>
4398 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html</guid>
4399 <pubDate>Thu, 30 Dec 2010 23:15:00 +0100</pubDate>
4400 <description>&lt;p&gt;After trying to
4401 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html&quot;&gt;compare
4402 Ogg Theora&lt;/a&gt; to
4403 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;the Digistan
4404 definition&lt;/a&gt; of a free and open standard, I concluded that this need
4405 to be done for more standards and started on a framework for doing
4406 this. As a start, I want to get the status for all the standards in
4407 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
4408 JPEG, PNG, SVG and others. But to be able to complete this in a
4409 reasonable time frame, I will need help.&lt;/p&gt;
4410
4411 &lt;p&gt;If you want to help out with this work, please visit
4412 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse&quot;&gt;the
4413 wiki pages I have set up for this&lt;/a&gt;, and let me know that you want
4414 to help out. The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
4415 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
4416 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
4417 of the Norwegian Unix User Group).&lt;/p&gt;
4418
4419 &lt;p&gt;The framework is still forming, and a lot is left to do. Do not be
4420 scared by the sketchy form of the current pages. :)&lt;/p&gt;
4421 </description>
4422 </item>
4423
4424 <item>
4425 <title>The many definitions of a open standard</title>
4426 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html</link>
4427 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html</guid>
4428 <pubDate>Mon, 27 Dec 2010 14:45:00 +0100</pubDate>
4429 <description>&lt;p&gt;One of the reasons I like the Digistan definition of
4430 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;Free and
4431 Open Standard&lt;/a&gt;&quot; is that this is a new term, and thus the meaning of
4432 the term has been decided by Digistan. The term &quot;Open Standard&quot; has
4433 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
4434 about standards. One end up discussing which definition is the best
4435 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
4436 de-facto standards and proprietary solutions.&lt;/p&gt;
4437
4438 &lt;p&gt;But to give us an idea about the diversity of definitions of open
4439 standards, here are a few that I know about. This list is not
4440 complete, but can be a starting point for those that want to do a
4441 complete survey. More definitions are available on the
4442 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard&quot;&gt;wikipedia
4443 page&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4444
4445 &lt;p&gt;First off is my favourite, the definition from the European
4446 Interoperability Framework version 1.0. Really sad to notice that BSA
4447 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
4448 framework by stacking the committee drafting the new version with
4449 their own people. Anyway, the definition is still available and it
4450 include the key properties needed to make sure everyone can use a
4451 specification on equal terms.&lt;/p&gt;
4452
4453 &lt;blockquote&gt;
4454
4455 &lt;p&gt;The following are the minimal characteristics that a specification
4456 and its attendant documents must have in order to be considered an
4457 open standard:&lt;/p&gt;
4458
4459 &lt;ul&gt;
4460
4461 &lt;li&gt;The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4462 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4463 open decision-making procedure available to all interested parties
4464 (consensus or majority decision etc.).&lt;/li&gt;
4465
4466 &lt;li&gt;The standard has been published and the standard specification
4467 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
4468 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
4469 nominal fee.&lt;/li&gt;
4470
4471 &lt;li&gt;The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
4472 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
4473 free basis.&lt;/li&gt;
4474
4475 &lt;li&gt;There are no constraints on the re-use of the standard.&lt;/li&gt;
4476
4477 &lt;/ul&gt;
4478 &lt;/blockquote&gt;
4479
4480 &lt;p&gt;Another one originates from my friends over at
4481 &lt;a href=&quot;http://www.dkuug.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;, who coined and gathered
4482 support for &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;this
4483 definition&lt;/a&gt; in 2004. It even made it into the Danish parlament as
4484 &lt;a href=&quot;http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm&quot;&gt;their
4485 definition of a open standard&lt;/a&gt;. Another from a different part of
4486 the Danish government is available from the wikipedia page.&lt;/p&gt;
4487
4488 &lt;blockquote&gt;
4489
4490 &lt;p&gt;En åben standard opfylder følgende krav:&lt;/p&gt;
4491
4492 &lt;ol&gt;
4493
4494 &lt;li&gt;Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
4495 tilgængelig.&lt;/li&gt;
4496
4497 &lt;li&gt;Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
4498 begrænsninger på implementation og anvendelse.&lt;/li&gt;
4499
4500 &lt;li&gt;Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
4501 &quot;standardiseringsorganisation&quot;) via en åben proces.&lt;/li&gt;
4502
4503 &lt;/ol&gt;
4504
4505 &lt;/blockquote&gt;
4506
4507 &lt;p&gt;Then there is &lt;a href=&quot;http://www.fsfe.org/projects/os/def.html&quot;&gt;the
4508 definition&lt;/a&gt; from Free Software Foundation Europe.&lt;/p&gt;
4509
4510 &lt;blockquote&gt;
4511
4512 &lt;p&gt;An Open Standard refers to a format or protocol that is&lt;/p&gt;
4513
4514 &lt;ol&gt;
4515
4516 &lt;li&gt;subject to full public assessment and use without constraints in a
4517 manner equally available to all parties;&lt;/li&gt;
4518
4519 &lt;li&gt;without any components or extensions that have dependencies on
4520 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
4521 Standard themselves;&lt;/li&gt;
4522
4523 &lt;li&gt;free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
4524 any party or in any business model;&lt;/li&gt;
4525
4526 &lt;li&gt;managed and further developed independently of any single vendor
4527 in a process open to the equal participation of competitors and third
4528 parties;&lt;/li&gt;
4529
4530 &lt;li&gt;available in multiple complete implementations by competing
4531 vendors, or as a complete implementation equally available to all
4532 parties.&lt;/li&gt;
4533
4534 &lt;/ol&gt;
4535
4536 &lt;/blockquote&gt;
4537
4538 &lt;p&gt;A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
4539 its
4540 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf&quot;&gt;Open
4541 Standards Checklist&lt;/a&gt; with a fairly detailed description.&lt;/p&gt;
4542
4543 &lt;blockquote&gt;
4544 &lt;p&gt;Creation and Management of an Open Standard
4545
4546 &lt;ul&gt;
4547
4548 &lt;li&gt;Its development and management process must be collaborative and
4549 democratic:
4550
4551 &lt;ul&gt;
4552
4553 &lt;li&gt;Participation must be accessible to all those who wish to
4554 participate and can meet fair and reasonable criteria
4555 imposed by the organization under which it is developed
4556 and managed.&lt;/li&gt;
4557
4558 &lt;li&gt;The processes must be documented and, through a known
4559 method, can be changed through input from all
4560 participants.&lt;/li&gt;
4561
4562 &lt;li&gt;The process must be based on formal and binding commitments for
4563 the disclosure and licensing of intellectual property rights.&lt;/li&gt;
4564
4565 &lt;li&gt;Development and management should strive for consensus,
4566 and an appeals process must be clearly outlined.&lt;/li&gt;
4567
4568 &lt;li&gt;The standard specification must be open to extensive
4569 public review at least once in its life-cycle, with
4570 comments duly discussed and acted upon, if required.&lt;/li&gt;
4571
4572 &lt;/ul&gt;
4573
4574 &lt;/li&gt;
4575
4576 &lt;/ul&gt;
4577
4578 &lt;p&gt;Use and Licensing of an Open Standard&lt;/p&gt;
4579 &lt;ul&gt;
4580
4581 &lt;li&gt;The standard must describe an interface, not an implementation,
4582 and the industry must be capable of creating multiple, competing
4583 implementations to the interface described in the standard without
4584 undue or restrictive constraints. Interfaces include APIs,
4585 protocols, schemas, data formats and their encoding.&lt;/li&gt;
4586
4587 &lt;li&gt; The standard must not contain any proprietary &quot;hooks&quot; that create
4588 a technical or economic barriers&lt;/li&gt;
4589
4590 &lt;li&gt;Faithful implementations of the standard must
4591 interoperate. Interoperability means the ability of a computer
4592 program to communicate and exchange information with other computer
4593 programs and mutually to use the information which has been
4594 exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
4595 file formats, protocols, schemas, interface information or
4596 conventions, so as to permit the computer program to work with other
4597 computer programs and users in all the ways in which they are
4598 intended to function.&lt;/li&gt;
4599
4600 &lt;li&gt;It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
4601 standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
4602 must be low enough to not preclude widespread use.&lt;/li&gt;
4603
4604 &lt;li&gt;It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
4605 fees; also known as &quot;royalty free&quot;), worldwide, non-exclusive and
4606 perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
4607 sell products based on the standard. The only exceptions are
4608 terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
4609 outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
4610 patents, published patents, and patent applications. The license is
4611 only for the exact scope of the standard in question.
4612
4613 &lt;ul&gt;
4614
4615 &lt;li&gt; May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
4616 licensees&#39; patent claims essential to practice that standard
4617 (also known as a reciprocity clause)&lt;/li&gt;
4618
4619 &lt;li&gt; May be terminated as to any licensee who sues the licensor
4620 or any other licensee for infringement of patent claims
4621 essential to practice that standard (also known as a
4622 &quot;defensive suspension&quot; clause)&lt;/li&gt;
4623
4624 &lt;li&gt; The same licensing terms are available to every potential
4625 licensor&lt;/li&gt;
4626
4627 &lt;/ul&gt;
4628 &lt;/li&gt;
4629
4630 &lt;li&gt;The licensing terms of an open standards must not preclude
4631 implementations of that standard under open source licensing terms
4632 or restricted licensing terms&lt;/li&gt;
4633
4634 &lt;/ul&gt;
4635
4636 &lt;/blockquote&gt;
4637
4638 &lt;p&gt;It is said that one of the nice things about standards is that
4639 there are so many of them. As you can see, the same holds true for
4640 open standard definitions. Most of the definitions have a lot in
4641 common, and it is not really controversial what properties a open
4642 standard should have, but the diversity of definitions have made it
4643 possible for those that want to avoid a level marked field and real
4644 competition to downplay the significance of open standards. I hope we
4645 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
4646 Standards.&lt;/p&gt;
4647 </description>
4648 </item>
4649
4650 <item>
4651 <title>Is Ogg Theora a free and open standard?</title>
4652 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html</link>
4653 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html</guid>
4654 <pubDate>Sat, 25 Dec 2010 20:25:00 +0100</pubDate>
4655 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;The
4656 Digistan definition&lt;/a&gt; of a free and open standard reads like this:&lt;/p&gt;
4657
4658 &lt;blockquote&gt;
4659
4660 &lt;p&gt;The Digital Standards Organization defines free and open standard
4661 as follows:&lt;/p&gt;
4662
4663 &lt;ol&gt;
4664
4665 &lt;li&gt;A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
4666 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
4667 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.&lt;/li&gt;
4668
4669 &lt;li&gt;The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4670 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4671 open decision-making procedure available to all interested
4672 parties.&lt;/li&gt;
4673
4674 &lt;li&gt;The standard has been published and the standard specification
4675 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
4676 distribute, and use it freely.&lt;/li&gt;
4677
4678 &lt;li&gt;The patents possibly present on (parts of) the standard are made
4679 irrevocably available on a royalty-free basis.&lt;/li&gt;
4680
4681 &lt;li&gt;There are no constraints on the re-use of the standard.&lt;/li&gt;
4682
4683 &lt;/ol&gt;
4684
4685 &lt;p&gt;The economic outcome of a free and open standard, which can be
4686 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
4687 products based on the standard.&lt;/p&gt;
4688 &lt;/blockquote&gt;
4689
4690 &lt;p&gt;For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
4691 and open standard according to this definition. Here is a short
4692 writeup of what I have been able to gather so far. I brought up the
4693 topic on the Xiph advocacy mailing list
4694 &lt;a href=&quot;http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html&quot;&gt;in
4695 July 2009&lt;/a&gt;, for those that want to see some background information.
4696 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
4697 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.&lt;/p&gt;
4698
4699 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Free from vendor capture?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4700
4701 &lt;p&gt;As far as I can see, there is no single vendor that can control the
4702 Ogg Theora specification. It can be argued that the
4703 &lt;a href=&quot;http://www.xiph.org/&quot;&gt;Xiph foundation&lt;/A&gt; is such vendor, but
4704 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
4705 making free and open protocols and standards available, it is not
4706 obvious that this is a real risk. One issue with the Xiph
4707 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
4708 control the foundation) are not easily available on the web. I&#39;ve
4709 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
4710 seen any accounting information documenting how money is handled nor
4711 where is is spent in the foundation. It is thus not obvious for an
4712 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
4713 it is possible for a single vendor to take control over the
4714 specification. But it seem unlikely.&lt;/p&gt;
4715
4716 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Maintained by open not-for-profit organisation?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4717
4718 &lt;p&gt;Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
4719 claim it to be, this point is fulfilled. If Xiph foundation is
4720 controlled by a single vendor, it isn&#39;t, but I have not found any
4721 documentation indicating this.&lt;/p&gt;
4722
4723 &lt;p&gt;According to
4724 &lt;a href=&quot;http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf&quot;&gt;a report&lt;/a&gt;
4725 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
4726 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
4727 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
4728 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
4729 report is correct.&lt;/p&gt;
4730
4731 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Specification freely available?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4732
4733 &lt;p&gt;The specification for the &lt;a href=&quot;http://www.xiph.org/ogg/doc/&quot;&gt;Ogg
4734 container format&lt;/a&gt; and both the
4735 &lt;a href=&quot;http://www.xiph.org/vorbis/doc/&quot;&gt;Vorbis&lt;/a&gt; and
4736 &lt;a href=&quot;http://theora.org/doc/&quot;&gt;Theora&lt;/a&gt; codeces are available on
4737 the web. This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
4738
4739 &lt;blockquote&gt;
4740
4741 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
4742 specifications, whether in private, public, or corporate
4743 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
4744 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
4745 specification compliance.
4746
4747 &lt;/blockquote&gt;
4748
4749 &lt;p&gt;The Ogg container format is specified in IETF
4750 &lt;a href=&quot;http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, and
4751 this is the term:&lt;p&gt;
4752
4753 &lt;blockquote&gt;
4754
4755 &lt;p&gt;This document and translations of it may be copied and furnished to
4756 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
4757 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
4758 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
4759 provided that the above copyright notice and this paragraph are
4760 included on all such copies and derivative works. However, this
4761 document itself may not be modified in any way, such as by removing
4762 the copyright notice or references to the Internet Society or other
4763 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
4764 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
4765 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
4766 translate it into languages other than English.&lt;/p&gt;
4767
4768 &lt;p&gt;The limited permissions granted above are perpetual and will not be
4769 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.&lt;/p&gt;
4770 &lt;/blockquote&gt;
4771
4772 &lt;p&gt;All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
4773 this term seem to be fulfilled. There might be a problem with the
4774 missing permission to distribute modified versions of the text, and
4775 thus reuse it in other specifications. Not quite sure if that is a
4776 requirement for the Digistan definition.&lt;/p&gt;
4777
4778 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Royalty-free?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4779
4780 &lt;p&gt;There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
4781 Theora format.
4782 &lt;a href=&quot;http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782&quot;&gt;MPEG-LA&lt;/a&gt;
4783 and
4784 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit&quot;&gt;Steve
4785 Jobs&lt;/a&gt; in Apple claim to know about some patent claims (submarine
4786 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
4787 them. Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
4788 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
4789 without paying any royalties. For now the claims from MPEG-LA and
4790 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
4791 than any real problem with Ogg Theora.&lt;/p&gt;
4792
4793 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;No constraints on re-use?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4794
4795 &lt;p&gt;I am not aware of any constraints on re-use.&lt;/p&gt;
4796
4797 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Conclusion&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4798
4799 &lt;p&gt;3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
4800 depend on the governing structure of the Xiph foundation. Given the
4801 background report used by the Norwegian government, I believe it is
4802 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
4803 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
4804 this.&lt;/p&gt;
4805
4806 &lt;p&gt;It would be nice to see other analysis of other specifications to
4807 see if they are free and open standards.&lt;/p&gt;
4808 </description>
4809 </item>
4810
4811 <item>
4812 <title>The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru</title>
4813 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html</link>
4814 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html</guid>
4815 <pubDate>Sat, 25 Dec 2010 10:50:00 +0100</pubDate>
4816 <description>&lt;p&gt;A few days ago
4817 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece&quot;&gt;an
4818 article&lt;/a&gt; in the Norwegian Computerworld magazine about how version
4819 2.0 of
4820 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework&quot;&gt;European
4821 Interoperability Framework&lt;/a&gt; has been successfully lobbied by the
4822 proprietary software industry to remove the focus on free software.
4823 Nothing very surprising there, given
4824 &lt;a href=&quot;http://news.slashdot.org/story/10/03/29/2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe&quot;&gt;earlier
4825 reports&lt;/a&gt; on how Microsoft and others have stacked the committees in
4826 this work. But I find this very sad. The definition of
4827 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;an
4828 open standard from version 1&lt;/a&gt; was very good, and something I
4829 believe should be used also in the future, alongside
4830 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;the
4831 definition from Digistan&lt;/A&gt;. Version 2 have removed the open
4832 standard definition from its content.&lt;/p&gt;
4833
4834 &lt;p&gt;Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
4835 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
4836 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
4837 in the public sector in Peru. As the text was not available from a
4838 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
4839 &lt;a href=&quot;http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html&quot;&gt;my
4840 source&lt;/a&gt; to ensure it is available also in the future. Some
4841 background information about that story is available in
4842 &lt;a href=&quot;http://www.linuxjournal.com/article/6099&quot;&gt;an article&lt;/a&gt; from
4843 Linux Journal in 2002.&lt;/p&gt;
4844
4845 &lt;blockquote&gt;
4846 &lt;p&gt;Lima, 8th of April, 2002&lt;br&gt;
4847 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ&lt;br&gt;
4848 General Manager of Microsoft Perú&lt;/p&gt;
4849
4850 &lt;p&gt;Dear Sir:&lt;/p&gt;
4851
4852 &lt;p&gt;First of all, I thank you for your letter of March 25, 2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number 1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.&lt;/p&gt;
4853
4854 &lt;p&gt;While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.&lt;/p&gt;
4855
4856 &lt;p&gt;With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call &quot;open source software&quot; is what the Bill defines as &quot;free software&quot;, since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call &quot;commercial software&quot; is what the Bill defines as &quot;proprietary&quot; or &quot;unfree&quot;, given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.&lt;/p&gt;
4857
4858 &lt;p&gt;It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:&lt;/p&gt;
4859
4860 &lt;p&gt;
4861 &lt;ul&gt;
4862 &lt;li&gt;Free access to public information by the citizen. &lt;/li&gt;
4863 &lt;li&gt;Permanence of public data. &lt;/li&gt;
4864 &lt;li&gt;Security of the State and citizens.&lt;/li&gt;
4865 &lt;/ul&gt;
4866 &lt;/p&gt;
4867
4868 &lt;p&gt;To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.&lt;/p&gt;
4869
4870 &lt;p&gt;To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.&lt;/p&gt;
4871
4872 &lt;p&gt;To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*. &lt;/p&gt;
4873
4874 &lt;p&gt;In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.&lt;/p&gt;
4875
4876 &lt;p&gt;In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.&lt;/p&gt;
4877
4878
4879 &lt;p&gt;From reading the Bill it will be clear that once passed:&lt;br&gt;
4880 &lt;li&gt;the law does not forbid the production of proprietary software&lt;/li&gt;
4881 &lt;li&gt;the law does not forbid the sale of proprietary software&lt;/li&gt;
4882 &lt;li&gt;the law does not specify which concrete software to use&lt;/li&gt;
4883 &lt;li&gt;the law does not dictate the supplier from whom software will be bought&lt;/li&gt;
4884 &lt;li&gt;the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.&lt;/li&gt;
4885
4886 &lt;/p&gt;
4887
4888 &lt;p&gt;What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.&lt;/p&gt;
4889
4890 &lt;p&gt;We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.&lt;/p&gt;
4891
4892 &lt;p&gt;As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:&lt;/p&gt;
4893
4894 &lt;p&gt;Firstly, you point out that: &quot;1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution.&quot;&lt;/p&gt;
4895
4896 &lt;p&gt;This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.&lt;/p&gt;
4897
4898 &lt;p&gt;The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No. 012-2001-PCM).&lt;/p&gt;
4899
4900 &lt;p&gt;The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.&lt;/p&gt;
4901
4902 &lt;p&gt;It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.&lt;/p&gt;
4903
4904 &lt;p&gt;By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office &quot;suite&quot;, under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.&lt;/p&gt;
4905
4906 &lt;p&gt;To continue; you note that:&quot; 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies...&quot;&lt;/p&gt;
4907
4908 &lt;p&gt;This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding &quot;non-competitive ... practices.&quot;&lt;/p&gt;
4909
4910 &lt;p&gt;Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them &quot;a priori&quot;, but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.&lt;/p&gt;
4911
4912 &lt;p&gt;Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.&lt;/p&gt;
4913
4914 &lt;p&gt;On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms&#39; expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.&lt;/p&gt;
4915
4916 &lt;p&gt;It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users: &quot;update your software to the new version&quot; (at the user&#39;s expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider&#39;s judgment alone, are &quot;old&quot;; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays &quot;trapped&quot; in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).&lt;/p&gt;
4917
4918 &lt;p&gt;You add: &quot;3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector.&quot;&lt;/p&gt;
4919
4920 &lt;p&gt;I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph 6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.&lt;/p&gt;
4921
4922 &lt;p&gt;On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.&lt;/p&gt;
4923
4924 &lt;p&gt;In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.&lt;/p&gt;
4925
4926 &lt;p&gt;In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.&lt;/p&gt;
4927
4928 &lt;p&gt;It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of &quot;ad hoc&quot; software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.&lt;/p&gt;
4929
4930 &lt;p&gt;With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.&lt;/p&gt;
4931
4932 &lt;p&gt;Your letter continues: &quot;4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties.&quot;&lt;/p&gt;
4933
4934 &lt;p&gt;Alluding in an abstract way to &quot;the dangers this can bring&quot;, without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.&lt;/p&gt;
4935
4936 &lt;p&gt;On security:&lt;/p&gt;
4937
4938 &lt;p&gt;National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or &quot;bugs&quot; (in programmers&#39; slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.&lt;/p&gt;
4939
4940 &lt;p&gt;What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.&lt;/p&gt;
4941
4942 &lt;p&gt;It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.&lt;/p&gt;
4943
4944 &lt;p&gt;In respect of the guarantee:&lt;/p&gt;
4945
4946 &lt;p&gt;As you know perfectly well, or could find out by reading the &quot;End User License Agreement&quot; of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS&#39;&#39;, that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.&lt;/p&gt;
4947
4948 &lt;p&gt;On Intellectual Property:&lt;/p&gt;
4949
4950 &lt;p&gt;Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one&#39;s own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on 27th September 2001 of Microsoft Corp. to a penalty of 3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).&lt;/p&gt;
4951
4952 &lt;p&gt;You go on to say that: &quot;The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position.&quot;&lt;/p&gt;
4953
4954 &lt;p&gt;This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).&lt;/p&gt;
4955
4956 &lt;p&gt;Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.&lt;/p&gt;
4957
4958 &lt;p&gt;If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.&lt;/p&gt;
4959
4960 &lt;p&gt;You continue: &quot;6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only 8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other 92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time.&quot;&lt;/p&gt;
4961
4962 &lt;p&gt;This argument repeats that already given in paragraph 5 and partly contradicts paragraph 3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only 8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.&lt;/p&gt;
4963
4964 &lt;p&gt;In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph 3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software (&quot;blue screens of death&quot;, malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.&lt;/p&gt;
4965
4966 &lt;p&gt;You further state that: &quot;7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries.&quot;&lt;/p&gt;
4967
4968 &lt;p&gt;I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.&lt;/p&gt;
4969
4970 &lt;p&gt;On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than 8% of the total.&lt;/p&gt;
4971
4972 &lt;p&gt;You continue: &quot;8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market.&quot;&lt;/p&gt;
4973
4974 &lt;p&gt;Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.&lt;/p&gt;
4975
4976 &lt;p&gt;The second argument refers to &quot;problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector&quot; This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.&lt;/p&gt;
4977
4978 &lt;p&gt;You then say that: &quot;9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place.&quot;&lt;/p&gt;
4979
4980 &lt;p&gt;This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph 4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.&lt;/p&gt;
4981
4982 &lt;p&gt;On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.&lt;/p&gt;
4983
4984 &lt;p&gt;You continue by observing that: &quot;10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices 40 million US$/year, exports 4 million US$ (10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment.&quot;&lt;/p&gt;
4985
4986 &lt;p&gt;It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.&lt;/p&gt;
4987
4988 &lt;p&gt;What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.&lt;/p&gt;
4989
4990 &lt;p&gt;You go on to say that: &quot;11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry.&quot;&lt;/p&gt;
4991
4992 &lt;p&gt;This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.&lt;/p&gt;
4993
4994 &lt;p&gt;You then state that: &quot;12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools.&quot;&lt;/p&gt;
4995
4996 &lt;p&gt;In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn&#39;t have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That&#39;s exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.&lt;/p&gt;
4997
4998 &lt;p&gt;You end with a rhetorical question: &quot;13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn&#39;t it be the market which decides freely which products give most benefits or value?&quot;&lt;/p&gt;
4999
5000 &lt;p&gt;We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.&lt;/p&gt;
5001
5002 &lt;p&gt;The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.&lt;/p&gt;
5003
5004 &lt;p&gt;In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.&lt;/p&gt;
5005
5006 &lt;p&gt;I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.&lt;/p&gt;
5007
5008 &lt;p&gt;Cordially,&lt;br&gt;
5009 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ&lt;br&gt;
5010 Congressman of the Republic of Perú.&lt;/p&gt;
5011 &lt;/blockquote&gt;
5012 </description>
5013 </item>
5014
5015 <item>
5016 <title>Officeshots still going strong</title>
5017 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html</link>
5018 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html</guid>
5019 <pubDate>Sat, 25 Dec 2010 09:40:00 +0100</pubDate>
5020 <description>&lt;p&gt;Half a year ago I
5021 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html&quot;&gt;wrote
5022 a bit&lt;/a&gt; about &lt;a href=&quot;http://www.officeshots.org/&quot;&gt;OfficeShots&lt;/a&gt;,
5023 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
5024 the different programs reading and writing the ODF format.&lt;/p&gt;
5025
5026 &lt;p&gt;I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
5027 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
5028 different Office implementations handle different ODF features. Sad
5029 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
5030 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
5031 for OfficeShots users yet). I am glad to see that the ODF community
5032 got such a great test tool available.&lt;/p&gt;
5033 </description>
5034 </item>
5035
5036 <item>
5037 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</title>
5038 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</link>
5039 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</guid>
5040 <pubDate>Sat, 30 Oct 2010 11:20:00 +0200</pubDate>
5041 <description>&lt;p&gt;I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
5042 &lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/&quot;&gt;om
5043 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget&lt;/a&gt; i forbindelse med at
5044 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
5045 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;fritt og
5046 åpent format&lt;/a&gt;. Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.&lt;/p&gt;
5047
5048 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5049 &lt;p&gt;&quot;Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
5050 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
5051 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
5052 nødvendige forkunnskapen.&quot;&lt;/p&gt;
5053
5054 &lt;p&gt;Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
5055 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
5056 er å forlede leseren.&lt;/p&gt;
5057
5058 &lt;p&gt;Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
5059 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.&lt;/p&gt;
5060
5061 &lt;p&gt;Anbefaler forresten å lese
5062 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&lt;/a&gt;
5063 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
5064 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
5065 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
5066 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
5067 opp under.&lt;/p&gt;
5068 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5069
5070 &lt;p&gt;Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
5071 NRKBeta:&lt;/p&gt;
5072
5073 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5074 &lt;p&gt;From: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
5075 &lt;br&gt;To: &quot;pere@hungry.com&quot; &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
5076 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
5077 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
5078 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200&lt;/p&gt;
5079
5080 &lt;p&gt;Hei Petter.
5081 &lt;br&gt;Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
5082 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
5083 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
5084 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
5085
5086 &lt;p&gt;Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
5087 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
5088 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
5089
5090 &lt;p&gt;Med hilsen,
5091 &lt;br&gt;-anders&lt;/p&gt;
5092
5093 &lt;p&gt;Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX&lt;/p&gt;
5094 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5095
5096 &lt;p&gt;Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
5097 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
5098 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
5099 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
5100 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.&lt;/p&gt;
5101
5102 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5103 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
5104 &lt;br&gt;To: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
5105 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
5106 &lt;br&gt; Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
5107 &lt;br&gt; Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
5108 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
5109 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200&lt;/p&gt;
5110
5111 &lt;p&gt;[Anders Hofseth]
5112 &lt;br&gt;&gt; Hei Petter.&lt;/p&gt;
5113
5114 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
5115
5116 &lt;p&gt;&gt; Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
5117 &lt;br&gt;&gt; om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
5118 &lt;br&gt;&gt; å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
5119 &lt;br&gt;&gt; særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
5120
5121 &lt;p&gt;Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
5122 vil nok fortsette en stund til. :)&lt;/p&gt;
5123
5124 &lt;p&gt;Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
5125 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
5126 fortsette å legge ut arkivmateriale.&lt;/p&gt;
5127
5128 &lt;p&gt;Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
5129 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
5130 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
5131 det.&lt;/p&gt;
5132
5133 &lt;p&gt;Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
5134 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
5135 Det er ikke et argument som holder vann. :)&lt;/p&gt;
5136
5137 &lt;p&gt;&gt; Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
5138 &lt;br&gt;&gt; og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
5139 &lt;br&gt;&gt; konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
5140
5141 &lt;p&gt;Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
5142 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
5143 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
5144 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
5145 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
5146 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
5147 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).&lt;/p&gt;
5148
5149 &lt;p&gt;At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
5150 påstander om at &quot;streaming beskytter mot nedlasting&quot; som bare er egnet
5151 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.&lt;/p&gt;
5152
5153 &lt;p&gt;Anbefaler &amp;lt;URL:&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&lt;/a&gt;&gt; og en
5154 titt på
5155 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&lt;/a&gt; &gt;.
5156 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.&lt;/p&gt;
5157
5158 &lt;p&gt;Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
5159 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
5160 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
5161 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
5162 langt på overtid.&lt;/p&gt;
5163
5164 &lt;p&gt;&gt; Ring meg om noe er uklart: XXX&lt;/p&gt;
5165
5166 &lt;p&gt;Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
5167 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
5168 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
5169 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
5170 ryggraden på plass.&lt;/p&gt;
5171
5172 &lt;p&gt;PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.&lt;/p&gt;
5173
5174 &lt;p&gt;Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
5175 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&lt;/a&gt; &gt; og
5176 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://patentabsurdity.com/&quot;&gt;http://patentabsurdity.com/&lt;/a&gt; &gt; hadde vært noe å kringkaste på
5177 NRK1. :)&lt;/p&gt;
5178
5179 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
5180 &lt;br&gt;--
5181 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
5182 </description>
5183 </item>
5184
5185 <item>
5186 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
5187 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
5188 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
5189 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
5190 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
5191 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
5192 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
5193 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
5194 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
5195 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
5196 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
5197 leveranser.&lt;/p&gt;
5198
5199 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
5200 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
5201 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
5202 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
5203 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
5204 støtter.&lt;/p&gt;
5205
5206 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
5207 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
5208 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
5209 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
5210 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
5211 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
5212 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
5213 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
5214 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
5215 fungere:&lt;/p&gt;
5216
5217 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5218 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
5219 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
5220 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
5221 når en kobler seg til oppstart via ssh.
5222 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5223
5224 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
5225 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
5226
5227 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
5228 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
5229
5230 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5231 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
5232 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
5233 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
5234 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
5235 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
5236 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
5237 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
5238 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
5239 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
5240 Opera 9, etc.
5241 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5242
5243 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
5244 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
5245 nettlesere?&lt;/p&gt;
5246
5247 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
5248 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
5249 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
5250 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
5251 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
5252
5253 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
5254 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
5255 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
5256 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
5257 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
5258 </description>
5259 </item>
5260
5261 <item>
5262 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</title>
5263 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</link>
5264 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</guid>
5265 <pubDate>Thu, 9 Sep 2010 23:55:00 +0200</pubDate>
5266 <description>&lt;p&gt;A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
5267 camera, a Canon IXUS 130. It was instructive and very disturbing to
5268 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
5269 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
5270 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
5271 are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the
5272 problem, you might ask? It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
5273 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
5274 without asking for permissions that is at risk.
5275
5276 &lt;p&gt;On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
5277 written:&lt;/p&gt;
5278
5279 &lt;blockquote&gt;
5280 &lt;p&gt;This product is licensed under AT&amp;T patents for the MPEG-4 standard
5281 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
5282 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
5283 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
5284 AT&amp;T patents to provide MPEG-4 compliant video.&lt;/p&gt;
5285
5286 &lt;p&gt;No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
5287 standard.&lt;/p&gt;
5288 &lt;/blockquote&gt;
5289
5290 &lt;p&gt;In short, the camera producer have chosen to use technology
5291 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
5292 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
5293 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.&lt;/p&gt;
5294
5295 &lt;p&gt;This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
5296 read
5297 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA&quot;&gt;Why
5298 Our Civilization&#39;s Video Art and Culture is Threatened by the
5299 MPEG-LA&lt;/a&gt;&quot; by Eugenia Loli-Queru and
5300 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;H.264 Is Not
5301 The Sort Of Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps to learn more about
5302 the issue. The solution is to support the
5303 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
5304 open standards&lt;/a&gt; for video, like &lt;a href=&quot;http://www.theora.org/&quot;&gt;Ogg
5305 Theora&lt;/a&gt;, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.&lt;/p&gt;
5306 </description>
5307 </item>
5308
5309 <item>
5310 <title>Officeshots taking shape</title>
5311 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html</link>
5312 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html</guid>
5313 <pubDate>Sun, 13 Jun 2010 11:40:00 +0200</pubDate>
5314 <description>&lt;p&gt;For those of us caring about document exchange and
5315 interoperability, &lt;a href=&quot;http://www.officeshots.org/&quot;&gt;OfficeShots&lt;/a&gt;
5316 is a great service. It is to ODF documents what
5317 &lt;a href=&quot;http://browsershots.org/&quot;&gt;BrowserShots&lt;/a&gt; is for web
5318 pages.&lt;/p&gt;
5319
5320 &lt;p&gt;A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
5321 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
5322 and wondered if the University of Oslo where I work would be
5323 interested in supporting the project. I helped him to navigate his
5324 request to the right people at work, and his request was answered with
5325 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
5326 arranged funding for a machine to fill the spot. The machine is
5327 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
5328 contact with its progress, and thus from time to time check back to
5329 see how the project is doing.&lt;/p&gt;
5330
5331 &lt;p&gt;Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
5332 machine room now is the host for several virtual machines running as
5333 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
5334 in 17 different document processing implementation on Linux and
5335 Windows. This is great.&lt;/p&gt;
5336 </description>
5337 </item>
5338
5339 <item>
5340 <title>A manual for standards wars...</title>
5341 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html</link>
5342 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html</guid>
5343 <pubDate>Sun, 6 Jun 2010 14:15:00 +0200</pubDate>
5344 <description>&lt;p&gt;Via the
5345 &lt;a href=&quot;http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html&quot;&gt;blog
5346 of Rob Weir&lt;/a&gt; I came across the very interesting essay named
5347 &lt;a href=&quot;http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf&quot;&gt;The Art of
5348 Standards Wars&lt;/a&gt; (PDF 25 pages). I recommend it for everyone
5349 following the standards wars of today.&lt;/p&gt;
5350 </description>
5351 </item>
5352
5353 <item>
5354 <title>Danmark går for ODF?</title>
5355 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
5356 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
5357 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
5358 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
5359 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
5360 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
5361 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
5362
5363 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
5364 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
5365 til artikkelen og
5366 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
5367 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
5368
5369 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
5370 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
5371 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5372
5373 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
5374 </description>
5375 </item>
5376
5377 <item>
5378 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
5379 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
5380 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
5381 <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>
5382 <description>&lt;p&gt;Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
5383 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
5384 OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
5385 &#39;filetype:odt&#39; and equvalent terms, and got these results:&lt;/P&gt;
5386
5387 &lt;table&gt;
5388 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5389 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:282000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5390 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:75600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:183000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5391 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:145000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5392 &lt;/table&gt;
5393
5394 &lt;p&gt;Next, I added a &#39;site:no&#39; limit to get the numbers for Norway, and
5395 got these numbers:&lt;/p&gt;
5396
5397 &lt;table&gt;
5398 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5399 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:4460&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5400 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:299 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:741&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5401 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:187 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:372&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5402 &lt;/table&gt;
5403
5404 &lt;p&gt;I wonder how these numbers change over time.&lt;/p&gt;
5405
5406 &lt;p&gt;I am aware of Google returning different results and numbers based
5407 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
5408 they are conduced in another country. Because of this, I did the same
5409 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
5410 search done from a machine here in Norway.&lt;/p&gt;
5411
5412
5413 &lt;table&gt;
5414 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5415 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:129000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5416 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:44200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:93900&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5417 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:82400&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5418 &lt;/table&gt;
5419
5420 &lt;p&gt;And with &#39;site:no&#39;:
5421
5422 &lt;table&gt;
5423 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5424 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:3410&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5425 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:175&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:604&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5426 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:186 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:296&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5427 &lt;/table&gt;
5428
5429 &lt;p&gt;Interesting difference, not sure what to conclude from these
5430 numbers.&lt;/p&gt;
5431 </description>
5432 </item>
5433
5434 <item>
5435 <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
5436 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
5437 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
5438 <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>
5439 <description>&lt;p&gt;According to &lt;a
5440 href=&quot;http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html&quot;&gt;a
5441 blog post from Torsten Werner&lt;/a&gt;, the current defect report for ISO
5442 29500 (ISO OOXML) is 809 pages. His interesting point is that the
5443 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
5444 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
5445 can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
5446 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
5447 close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
5448 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
5449 Standard Norway and ISO in how they handled it.&lt;/p&gt;
5450
5451 &lt;p&gt;These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
5452 with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
5453 seminar this autumn.&lt;/p&gt;
5454 </description>
5455 </item>
5456
5457 <item>
5458 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
5459 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
5460 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
5461 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
5462 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
5463 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
5464 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
5465 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
5466 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
5467 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
5468 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
5469 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
5470 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
5471
5472 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
5473 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
5474 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
5475 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
5476 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
5477 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
5478 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
5479 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
5480 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
5481 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
5482 </description>
5483 </item>
5484
5485 <item>
5486 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
5487 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
5488 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
5489 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
5490 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
5491 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
5492 versjon 2 av
5493 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
5494 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
5495 faktisk var vedtatt etter
5496 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
5497 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
5498 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
5499 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
5500 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
5501 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
5502 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
5503 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
5504 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
5505 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
5506 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
5507 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
5508 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
5509 lyden.&lt;/p&gt;
5510
5511 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
5512 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
5513 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
5514 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
5515 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
5516 mot dette i
5517 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
5518 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
5519
5520 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
5521 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
5522 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
5523 </description>
5524 </item>
5525
5526 <item>
5527 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</title>
5528 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</link>
5529 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</guid>
5530 <pubDate>Fri, 26 Jun 2009 13:30:00 +0200</pubDate>
5531 <description>&lt;p&gt;I
5532 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf&quot;&gt;Microsoft
5533 sin høringsuttalelse&lt;/a&gt; til
5534 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422&quot;&gt;forslag
5535 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, lirer
5536 de av seg følgende FUD-perle:&lt;/p&gt;
5537
5538 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
5539 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
5540 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
5541 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
5542 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
5543 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
5544 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
5545 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
5546 standarder.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5547
5548 &lt;p&gt;De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
5549 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
5550 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
5551 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
5552 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, og er uten
5553 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
5554 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt&quot;&gt;RFC 5215&lt;/a&gt;. Theora er
5555
5556 under standardisering via IETF, med
5557 &lt;a href=&quot;http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt&quot;&gt;siste
5558 utkast publisert 2006-07-21&lt;/a&gt; (riktignok er dermed teksten ikke
5559 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
5560 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
5561 jeg ikke finner tegn til at &lt;a
5562 href=&quot;http://flac.sourceforge.net/format.html&quot;&gt;spesifikasjonen
5563 tilgjengelig på web&lt;/a&gt; er på tur via noen
5564 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
5565 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
5566 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
5567 til FLAC.&lt;/p&gt;
5568
5569 &lt;p&gt;Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
5570 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
5571 misvisende påstander etter i sømmene.&lt;/p&gt;
5572 </description>
5573 </item>
5574
5575 <item>
5576 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
5577 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
5578 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
5579 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
5580 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
5581 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
5582 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
5583 uttalelsene som er kommet inn til
5584 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
5585 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;. Blant
5586 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
5587 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
5588 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
5589 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
5590 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
5591 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
5592 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
5593 </description>
5594 </item>
5595
5596 <item>
5597 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
5598 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
5599 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
5600 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
5601 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
5602 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
5603 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
5604 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
5605 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
5606 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
5607
5608 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
5609 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
5610 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
5611 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
5612 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
5613 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
5614 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
5615 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
5616 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
5617 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
5618 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
5619 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
5620 som kunde.&lt;/p&gt;
5621
5622 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
5623 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
5624 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
5625 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
5626 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
5627 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
5628 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
5629 </description>
5630 </item>
5631
5632 <item>
5633 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</title>
5634 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</link>
5635 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</guid>
5636 <pubDate>Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200</pubDate>
5637 <description>&lt;p&gt;Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
5638 very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
5639 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
5640 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
5641 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
5642 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
5643 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
5644 application.&lt;/p&gt;
5645
5646 &lt;p&gt;This approach make it possible to replace the client applications
5647 independently of the server applications. One can even allow users to
5648 use several different applications as long as they handle the selected
5649 protocol and format. In the normal case, only one client application
5650 is recommended and users only get help if they choose to use this
5651 application, but those that want to deviate from the easy path are not
5652 blocked from doing so.&lt;/p&gt;
5653
5654 &lt;p&gt;It also allow us to replace the server side without forcing the
5655 users to replace their applications, and thus allow us to select the
5656 best server implementation at any moment, when scale and resouce
5657 requirements change.&lt;/p&gt;
5658
5659 &lt;p&gt;I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
5660 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
5661 application that do not use open network protocol or open formats.&lt;/p&gt;
5662 </description>
5663 </item>
5664
5665 <item>
5666 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
5667 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
5668 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
5669 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
5670 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
5671 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
5672 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
5673 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
5674 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
5675 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
5676 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
5677 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
5678 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
5679 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
5680 om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
5681 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
5682 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
5683 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
5684 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
5685 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
5686 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
5687 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
5688 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
5689 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
5690 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
5691 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
5692 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
5693 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
5694 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
5695 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
5696
5697 &lt;p&gt;Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
5698 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
5699 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
5700 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
5701 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
5702 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
5703 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
5704 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
5705 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
5706 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
5707 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
5708 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
5709 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
5710 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
5711
5712 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
5713 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
5714 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
5715 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
5716 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
5717 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
5718 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
5719 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
5720
5721 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
5722 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
5723 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
5724 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
5725 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
5726 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
5727 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
5728 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
5729 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
5730 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
5731 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
5732 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
5733 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
5734 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
5735 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
5736 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
5737 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
5738 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
5739 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
5740 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
5741 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
5742 den måten.&lt;/p&gt;
5743
5744 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
5745 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
5746 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
5747 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
5748 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
5749 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
5750 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
5751 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
5752 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
5753 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
5754 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
5755 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
5756 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
5757 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
5758
5759 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
5760 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
5761 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
5762 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
5763 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
5764 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
5765 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
5766 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
5767 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
5768 </description>
5769 </item>
5770
5771 <item>
5772 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
5773 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
5774 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
5775 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
5776 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
5777 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
5778 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;. Der ble definisjonen til
5779 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
5780 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
5781 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
5782 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
5783
5784 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
5785 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
5786 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
5787 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;. Personlig synes jeg det er en god ide, da
5788 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
5789 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
5790
5791 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
5792 &lt;a href=&quot;https://web.archive.org/web/20160618103850/http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
5793 &lt;a href=&quot;https://web.archive.org/web/20160618103850/http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
5794 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;. Jeg liker måten de bryter
5795 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
5796 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
5797 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
5798 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
5799
5800 &lt;blockquote&gt;
5801 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5802
5803 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
5804 som følger:&lt;/p&gt;
5805 &lt;ul&gt;
5806 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
5807 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
5808 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
5809 tid.&lt;/li&gt;
5810 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
5811 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
5812 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
5813 å delta.&lt;/li&gt;
5814 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
5815 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
5816 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
5817 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
5818 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
5819 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
5820 &lt;/ul&gt;
5821 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
5822 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
5823 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
5824 &lt;/blockquote&gt;
5825
5826 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
5827 </description>
5828 </item>
5829
5830 <item>
5831 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
5832 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
5833 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
5834 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
5835 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
5836 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
5837 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
5838 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
5839 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
5840 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
5841 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
5842 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
5843
5844 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
5845 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
5846 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
5847 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
5848 </description>
5849 </item>
5850
5851 </channel>
5852 </rss>