blog/tags/nuug/nuug.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged nuug</title>
   5                 <description>Entries tagged nuug</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</guid>
  13                 <pubDate>Mon, 16 Jul 2012 22:50:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;I am currently working on a
  15 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;project
  16 to translate&lt;/a&gt; the book
  17 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig
  18 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
  19 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook&quot;&gt;docbook&lt;/a&gt; version, to
  20 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
  21 this to work well the docbook source document need to be properly
  22 tagged.  The source files of this project is available from
  23 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
  24
  25 &lt;p&gt;The problem is that the docbook source have flaws, and we have
  26 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
  27 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
  28 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
  29 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
  30 well tagged English version (our source document), and make it a lot
  31 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
  32 to help, please get in touch with me or fork the github project and
  33 send pull requests with fixes. :)&lt;/p&gt;
  34 </description>
  35         </item>
  36
  37         <item>
  38                 <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
  39                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
  40                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
  41                 <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
  42                 <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
  43 «&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
  44 &quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;».  Men det er
  45 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
  46 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
  47 programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
  48 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
  49 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
  50 med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
  51 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
  52 oversettelse.&lt;/p&gt;
  53
  54 &lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
  55 fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;.  Dermed blir
  56 oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
  57 &quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;
  58
  59 &lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;
  60
  61 &lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
  62 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
  63 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
  64 lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
  65 </description>
  66         </item>
  67
  68         <item>
  69                 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
  70                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
  71                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
  72                 <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
  73                 <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
  74 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
  75 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
  76 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
  77 representanter fikk en norsk utgave av boken
  78 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
  79 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
  80 prioritere utvikling i
  81 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
  82 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
  83 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
  84 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
  85 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
  86 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
  87 i debatten.&lt;/p&gt;
  88
  89 &lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
  90 trykking med en av de mange
  91 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
  92 forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
  93 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
  94 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
  95 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
  96 &lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
  97 Newth&lt;/a&gt; og
  98 &lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
  99 Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
 100 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
 101 &lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
 102 trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;
 103
 104 &lt;p&gt;Jeg har satt opp
 105 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
 106 Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
 107 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
 108 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
 109 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
 110 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
 111 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
 112 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
 113 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
 114 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
 115 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
 116 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
 117 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
 118 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
 119 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
 120 gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;
 121
 122 &lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
 123 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
 124 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
 125 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
 126 det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
 127 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
 128 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
 129 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
 130 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
 131 porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;
 132
 133 &lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
 134 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
 135 slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
 136 </description>
 137         </item>
 138
 139         <item>
 140                 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
 141                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
 142                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
 143                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
 144                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
 145 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
 146 en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
 147 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
 148 inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
 149 til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
 150 Postjournal&lt;/a&gt;.
 151 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
 152 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
 153 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;
 154
 155 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
 156 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
 157 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 158 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 159 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 160 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 161 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 162 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 163 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 164 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 165 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 166 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 167 &lt;/table&gt;
 168
 169 &lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
 170 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
 171 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
 172 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
 173 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;
 174
 175 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 176
 177 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 178 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 179 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;
 180
 181 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 182 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
 183 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
 184 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 185
 186 &lt;hr/&gt;
 187
 188 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 189 &lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;
 190
 191 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
 192
 193 &lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
 194 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
 195 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
 196 vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
 197 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 198
 199 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 200 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 201 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 202 &lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;
 203
 204 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 205 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
 206 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
 207 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
 208 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 209
 210 &lt;hr&gt;
 211 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 212 &lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;
 213
 214 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
 215
 216 &lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
 217 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
 218 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
 219 leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
 220 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 221
 222 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 223 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 224 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 225 &lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;
 226
 227 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 228 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
 229 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
 230 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
 231 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 232
 233 &lt;hr/&gt;
 234
 235 &lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 236 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;
 237
 238 &lt;p&gt;Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
 239 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
 240 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
 241 gikk tapt.&lt;/p&gt;
 242
 243 &lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;
 244
 245 &lt;hr/&gt;
 246 &lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 247 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;
 248
 249 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
 250
 251 &lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
 252 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
 253 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
 254 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
 255 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
 256 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
 257 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
 258 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
 259 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
 260 plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;
 261
 262 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 263
 264
 265 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 266 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 267 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 268 &lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;
 269
 270 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 271 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 272 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
 273 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
 274 fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 275
 276 &lt;hr/&gt;
 277
 278 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 279 &lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;
 280
 281 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
 282
 283 &lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
 284 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
 285 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 286
 287 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 288 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 289 &lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
 290 &lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
 291
 292
 293 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 294 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 295 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
 296 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
 297 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
 298 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 299
 300 &lt;hr&gt;
 301
 302 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
 303 &lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
 304
 305 &lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 306
 307 &lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;
 308
 309 &lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
 310 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
 311 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;
 312
 313 &lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
 314 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
 315 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
 316 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
 317 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;
 318
 319 &lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
 320 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 321
 322 &lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
 323 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
 324 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
 325 at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
 326 </description>
 327         </item>
 328
 329         <item>
 330                 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
 331                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
 332                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
 333                 <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
 334                 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
 335 spørmål om hvorfor &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;
 336 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
 337
 338 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 339 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
 340 &lt;br&gt;From: Arve Lindboe &amp;lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&amp;gt;
 341 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
 342 &lt;br&gt;CC: Arthur Garnes &amp;lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&amp;gt;,
 343    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
 344 &lt;br&gt;Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn&lt;/p&gt;
 345
 346 &lt;p&gt;Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
 347 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
 348 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.&lt;/p&gt;
 349
 350 &lt;p&gt;For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
 351 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
 352 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
 353 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
 354 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
 355 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
 356 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
 357 konsesjonen.&lt;/p&gt;
 358
 359 &lt;p&gt;Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
 360 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
 361 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
 362 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.&lt;/p&gt;
 363
 364 &lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;
 365
 366 &lt;p&gt;Arve Lindboe&lt;/p&gt;
 367
 368 &lt;p&gt;rådgiver,
 369 &lt;br&gt;Medietilsynet&lt;/p&gt;
 370 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 371
 372 &lt;p&gt;Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
 373 krypteringen av Frikanalen.&lt;/p&gt;
 374 </description>
 375         </item>
 376
 377         <item>
 378                 <title>Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</title>
 379                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</link>
 380                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</guid>
 381                 <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 23:30:00 +0200</pubDate>
 382                 <description>&lt;p&gt;In the NUUG &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;
 383 project (Norwegian version of
 384 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt; from
 385 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt;), we have discovered
 386 a problem with the municipalities using
 387 &lt;a href=&quot;http://www.zimbra.com/&quot;&gt;Zimbra&lt;/a&gt;.  When FiksGataMi send a
 388 problem report to the government, the email From: address is set to
 389 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
 390 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
 391 sure the municipality send any replies to the person reporting the
 392 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
 393 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
 394 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
 395 send an automatic reply to report that the message has been received,
 396 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
 397 the From: header.&lt;/p&gt;
 398
 399 &lt;p&gt;This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
 400 request-tracker instance instead of to the person reporting the
 401 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
 402 this would make it impossible for us to discover when there are
 403 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
 404 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
 405 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
 406 behaviour.&lt;/p&gt;
 407
 408 &lt;p&gt;The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
 409 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
 410 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
 411 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
 412 differently.  Anyone know?  Please let us know at
 413 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
 414 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 415 </description>
 416         </item>
 417
 418         <item>
 419                 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
 420                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
 421                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
 422                 <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
 423                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
 424 landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
 425 kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
 426 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
 427 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
 428 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
 429 til å lansere en
 430 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
 431 basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
 432 som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;
 433
 434 &lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
 435 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
 436 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
 437 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
 438 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
 439 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
 440 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
 441 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
 442 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
 443 langt.&lt;/p&gt;
 444
 445 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 446
 447 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
 448 &lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
 449 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
 450 &lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
 451 &lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;
 452
 453 &lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
 454 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
 455 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
 456 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
 457 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
 458 gratis.&lt;/p&gt;
 459
 460 &lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;
 461
 462 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 463   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
 464   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
 465   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
 466   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
 467   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
 468   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
 469   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
 470   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
 471   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
 472   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
 473   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
 474   vil gjelde fram til midten av 2010.
 475 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 476
 477 &lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
 478 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
 479 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
 480 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
 481 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;
 482
 483 &lt;p&gt;--
 484 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 485 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 486 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 487
 488 &lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
 489 men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;
 490
 491 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 492 &lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
 493 &lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
 494 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
 495 &lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;
 496
 497 &lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
 498
 499 &lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
 500 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
 501 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
 502 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;
 503
 504 &lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
 505 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
 506 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
 507 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;
 508
 509 &lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
 510 &lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
 511
 512 &lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;
 513
 514 &lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;
 515
 516 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
 517 &lt;br&gt;Thomas Eikeland
 518 &lt;br&gt;RiksTV AS
 519 &lt;br&gt;Kundeservice
 520 &lt;br&gt;Telefonnummer: 09595
 521 &lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
 522 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 523
 524 &lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
 525 fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;
 526
 527 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 528 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
 529 &lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
 530 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
 531 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;
 532
 533 &lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
 534 &lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
 535
 536 &lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;
 537
 538 &lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
 539 &lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
 540 &lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
 541 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
 542 &lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;
 543
 544 &lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
 545 over.  Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;
 546
 547 &lt;ul&gt;
 548
 549 &lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
 550    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
 551    kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;
 552
 553 &lt;/ul&gt;
 554
 555 &lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
 556 &lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
 557 &lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
 558 &lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
 559 &lt;br&gt;&amp;gt;
 560 &lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
 561 &lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;
 562
 563 &lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
 564 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
 565 etter 2010.&lt;/p&gt;
 566
 567 &lt;p&gt;--
 568 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 569 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 570 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 571
 572 &lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;
 573
 574 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 575 &lt;p&gt;From: Arthur Garnes
 576 &lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
 577 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
 578 &lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;
 579
 580 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
 581
 582 &lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
 583 henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;
 584
 585 &lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
 586 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
 587 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
 588 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
 589 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
 590 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
 591 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
 592 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
 593 kostnadene.&lt;/p&gt;
 594
 595 &lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
 596 kontakt.&lt;/p&gt;
 597
 598 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
 599 &lt;br&gt;Arthur Garnes
 600 &lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;
 601
 602 &lt;p&gt;Mobil:     +47 98234224
 603 &lt;p&gt;E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
 604 &lt;br&gt;RiksTV AS
 605 &lt;br&gt;Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
 606 &lt;br&gt;Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;
 607
 608 &lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;
 609
 610 &lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
 611 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
 612 it contains is confidential and intended only for the right
 613 addressee.&lt;/p&gt;
 614 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 615
 616 &lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
 617 opp.&lt;/p&gt;
 618 </description>
 619         </item>
 620
 621         <item>
 622                 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
 623                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
 624                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
 625                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
 626                 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
 627 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
 628 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
 629 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
 630 for hele teksten.&lt;/p&gt;
 631
 632 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
 633
 634 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 635 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
 636
 637 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
 638 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
 639 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
 640 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
 641 hele offentlig sektor i
 642 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
 643 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
 644 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
 645 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
 646 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
 647 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).&lt;/p&gt;
 648
 649 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
 650 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
 651 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
 652 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
 653 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
 654 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
 655 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
 656 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
 657 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
 658 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
 659 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
 660 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
 661 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
 662 best.&lt;/p&gt;
 663
 664 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
 665 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
 666
 667 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
 668 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
 669 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
 670 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
 671 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
 672 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
 673 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
 674 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
 675 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
 676 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 677
 678 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
 679 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
 680 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
 681 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
 682
 683 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
 684 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
 685 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;.  Det er en
 686 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
 687
 688 </description>
 689         </item>
 690
 691         <item>
 692                 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
 693                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
 694                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
 695                 <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
 696                 <description>&lt;p&gt;Den norske
 697 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
 698 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
 699 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
 700 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
 701 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
 702 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
 703 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
 704 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
 705 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
 706 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
 707 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
 708 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
 709 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
 710 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
 711 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
 712 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
 713 forespørsel.&lt;/p&gt;
 714
 715 &lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
 716 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
 717 bedre.  Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
 718 postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
 719 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
 720 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
 721 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
 722 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
 723 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
 724 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
 725 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
 726 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
 727 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
 728 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
 729 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
 730 stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;
 731
 732 &lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
 733 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
 734 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
 735 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
 736 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
 737 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
 738 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
 739 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
 740 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
 741 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
 742 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
 743 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
 744 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
 745 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
 746 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
 747 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
 748 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
 749 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
 750 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;
 751
 752 &lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
 753 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
 754 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
 755 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
 756 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
 757 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
 758 mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
 759 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;
 760
 761 &lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
 762 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
 763 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
 764 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
 765 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
 766 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
 767 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
 768 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
 769 trengs det programører. :)&lt;/p&gt;
 770
 771 &lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
 772 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
 773 &lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
 774 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
 775 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
 776 </description>
 777         </item>
 778
 779         <item>
 780                 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
 781                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
 782                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
 783                 <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
 784                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
 785 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
 786 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
 787 på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
 788 laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
 789 lager en
 790 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
 791 med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
 792 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
 793 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
 794 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
 795 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
 796 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
 797 må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
 798
 799 &lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
 800 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
 801 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
 802 Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;
 803
 804 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 805
 806 &lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;
 807
 808 &lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
 809 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
 810 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
 811 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
 812 kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;
 813
 814 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 815
 816 &lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
 817 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
 818 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
 819 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
 820 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
 821 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
 822 informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
 823 </description>
 824         </item>
 825
 826         <item>
 827                 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
 828                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
 829                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
 830                 <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
 831                 <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
 832 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
 833 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
 834 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
 835 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
 836 (OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
 837 etater.&lt;/p&gt;
 838
 839 &lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
 840 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
 841 opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
 842 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
 843 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;.  Merk at denne Scraperwikien har
 844 ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
 845
 846 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
 847 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
 848 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 849 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 850 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 851 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 852 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 853 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 854 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 855 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 856 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 857 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 858 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 859 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
 860
 861 &lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
 862 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
 863 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
 864 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
 865 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
 866 beregnes&lt;/a&gt;.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
 867 dag beregnet fra
 868 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
 869 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
 870
 871 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
 872
 873 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
 874 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 875 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 876 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 877 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 878 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 879 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 880 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 881 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 882 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 883 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 884 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 885 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 886 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 887 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 888
 889 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
 890
 891 &lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
 892 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
 893 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
 894 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
 895
 896 &lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
 897 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
 898 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
 899 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
 900 </description>
 901         </item>
 902
 903         <item>
 904                 <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</title>
 905                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</link>
 906                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</guid>
 907                 <pubDate>Wed, 6 Jun 2012 23:15:00 +0200</pubDate>
 908                 <description>&lt;p&gt;A few days ago
 909 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html&quot;&gt;I
 910 reported how to get&lt;/a&gt; the support status out of Dell using an
 911 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
 912 &lt;a href=&quot;http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html&quot;&gt;discovered
 913 by Daniel De Marco in february&lt;/a&gt;.  Combined with my web scraping
 914 code for HP, Dell and IBM
 915 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;from
 916 2009&lt;/a&gt;, I got inspired and wrote
 917 &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/&quot;&gt;a
 918 web service&lt;/a&gt; based on Scraperwiki to make it easy to look up the
 919 support status and get a machine readable result back.&lt;/p&gt;
 920
 921 &lt;p&gt;This is what it look like at the moment when asking for the JSON
 922 output:
 923
 924 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
 925 % GET &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&quot;&gt;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&lt;/a&gt;
 926 supportstatus({&quot;servicetag&quot;: &quot;2v1xwn1&quot;, &quot;warrantyend&quot;: &quot;2013-11-24&quot;, &quot;shipped&quot;: &quot;2010-11-24&quot;, &quot;scrapestamputc&quot;: &quot;2012-06-06T20:26:56.965847&quot;, &quot;scrapedurl&quot;: &quot;http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL&quot;, &quot;vendor&quot;: &quot;Dell&quot;, &quot;productid&quot;: &quot;&quot;})
 927 %
 928 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
 929
 930 &lt;p&gt;It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
 931 support for other vendors.  The python source is available on
 932 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.&lt;/p&gt;
 933 </description>
 934         </item>
 935
 936         <item>
 937                 <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status</title>
 938                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</link>
 939                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</guid>
 940                 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
 941                 <description>&lt;p&gt;A few years ago I wrote
 942 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;how
 943 to extract support status&lt;/a&gt; for your Dell and HP servers.  Recently
 944 I have learned from colleges here at the
 945 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt; that Dell have
 946 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
 947 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
 948 readable information about the support status.  This perl code
 949 demonstrate how to do it:&lt;/p&gt;
 950
 951 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
 952 use strict;
 953 use warnings;
 954 use SOAP::Lite;
 955 use Data::Dumper;
 956 my $GUID = &#39;11111111-1111-1111-1111-111111111111&#39;;
 957 my $App = &#39;test&#39;;
 958 my $servicetag = $ARGV[0] or die &quot;Please supply a servicetag. $!\n&quot;;
 959 my ($deal, $latest, @dates);
 960 my $s = SOAP::Lite
 961     -&gt; uri(&#39;http://support.dell.com/WebServices/&#39;)
 962     -&gt; on_action( sub { join &#39;&#39;, @_ } )
 963     -&gt; proxy(&#39;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx&#39;)
 964     ;
 965 my $a = $s-&gt;GetAssetInformation(
 966     SOAP::Data-&gt;name(&#39;guid&#39;)-&gt;value($GUID)-&gt;type(&#39;&#39;),
 967     SOAP::Data-&gt;name(&#39;applicationName&#39;)-&gt;value($App)-&gt;type(&#39;&#39;),
 968     SOAP::Data-&gt;name(&#39;serviceTags&#39;)-&gt;value($servicetag)-&gt;type(&#39;&#39;),
 969 );
 970 print Dumper($a -&gt; result) ;
 971 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
 972
 973 &lt;p&gt;The output can look like this:&lt;/p&gt;
 974
 975 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
 976 $VAR1 = {
 977           &#39;Asset&#39; =&gt; {
 978                      &#39;Entitlements&#39; =&gt; {
 979                                        &#39;EntitlementData&#39; =&gt; [
 980                                                             {
 981                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
 982                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
 983                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
 984                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
 985                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
 986                                                             },
 987                                                             {
 988                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
 989                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
 990                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
 991                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
 992                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
 993                                                             },
 994                                                             {
 995                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
 996                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2007-07-29T00:00:00&#39;,
 997                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
 998                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
 999                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
1000                                                             }
1001                                                           ]
1002                                      },
1003                      &#39;AssetHeaderData&#39; =&gt; {
1004                                           &#39;SystemModel&#39; =&gt; &#39;GX620&#39;,
1005                                           &#39;ServiceTag&#39; =&gt; &#39;8DSGD2J&#39;,
1006                                           &#39;SystemShipDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T19:00:00-05:00&#39;,
1007                                           &#39;Buid&#39; =&gt; &#39;2323&#39;,
1008                                           &#39;Region&#39; =&gt; &#39;Europe&#39;,
1009                                           &#39;SystemID&#39; =&gt; &#39;PLX_GX620&#39;,
1010                                           &#39;SystemType&#39; =&gt; &#39;OptiPlex&#39;
1011                                         }
1012                    }
1013         };
1014 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
1015
1016 &lt;p&gt;I have not been able to find any documentation from Dell about this
1017 service outside the
1018 &lt;a href=&quot;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation&quot;&gt;inline
1019 documentation&lt;/a&gt;, and according to
1020 &lt;a href=&quot;http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/&quot;&gt;one
1021 comment&lt;/a&gt; it can have stability issues, but it is a lot better than
1022 scraping HTML pages. :)&lt;/p&gt;
1023
1024 &lt;p&gt;Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
1025 you know of one, drop me an email. :)&lt;/p&gt;
1026 </description>
1027         </item>
1028
1029         <item>
1030                 <title>The cost of ODF and OOXML</title>
1031                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
1032                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
1033                 <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
1034                 <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
1035 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
1036 government.  I just sent him an email to let him know that his
1037 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
1038 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
1039
1040 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi.  I just noted your
1041 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
1042 comment:&lt;/p&gt;
1043
1044 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
1045 with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
1046 savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
1047 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
1048 it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
1049 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1050
1051 &lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
1052 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
1053 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
1054 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
1055 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
1056 existing document need to be converted from one of the MS Office
1057 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
1058 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
1059 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
1060 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
1061 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
1062 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
1063 of wasted effort.&lt;/p&gt;
1064
1065 &lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
1066 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
1067 minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
1068
1069 &lt;p&gt;See
1070 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
1071 and
1072 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
1073 for background information.  Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
1074 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1075 </description>
1076         </item>
1077
1078         <item>
1079                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
1080                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
1081                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
1082                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
1083                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
1084 standardkatalog v3.1 blitt
1085 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
1086 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
1087 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
1088 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
1089 er
1090 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
1091 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
1092 med sin blinde kone blant annet
1093 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
1094 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
1095
1096 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
1097 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
1098 grunnlag:&lt;/p&gt;
1099
1100 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1101 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
1102
1103 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
1104 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
1105 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
1106 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
1107 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
1108
1109 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
1110 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
1111 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
1112 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
1113 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
1114 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
1115
1116 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
1117 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
1118 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
1119 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
1120 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
1121 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
1122 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
1123 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
1124 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
1125
1126 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
1127 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
1128 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
1129
1130 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
1131 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
1132 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
1133 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
1134 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
1135 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
1136 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
1137
1138 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1139
1140 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
1141 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
1142 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
1143 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
1144
1145 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
1146 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
1147 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
1148 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
1149 </description>
1150         </item>
1151
1152         <item>
1153                 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
1154                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
1155                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
1156                 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
1157                 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
1158 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
1159 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
1160 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
1161 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
1162 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
1163 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
1164 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1165
1166 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
1167 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
1168 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
1169 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
1170 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
1171
1172 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
1173 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
1174 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
1175 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
1176 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
1177 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
1178 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
1179 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
1180 </description>
1181         </item>
1182
1183         <item>
1184                 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
1185                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
1186                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
1187                 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
1188                 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
1189 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
1190 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
1191 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
1192 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
1193 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
1194 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
1195 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1196 </description>
1197         </item>
1198
1199         <item>
1200                 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
1201                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
1202                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
1203                 <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
1204                 <description>&lt;p&gt;I
1205 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
1206 i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
1207 som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
1208 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
1209 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
1210 som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
1211
1212 &lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
1213 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
1214 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
1215 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
1216 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
1217 tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
1218 git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1219
1220 &lt;p&gt;På
1221 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
1222 NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
1223 test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
1224 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
1225 til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;
1226 </description>
1227         </item>
1228
1229         <item>
1230                 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory</title>
1231                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</link>
1232                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</guid>
1233                 <pubDate>Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200</pubDate>
1234                 <description>&lt;p&gt;Here in Norway, the
1235 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339&quot;&gt; Ministry of
1236 Government Administration, Reform and Church Affairs&lt;/a&gt; is behind
1237 a &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;directory of
1238 standards&lt;/a&gt; that are recommended or mandatory for use by the
1239 government.  When the directory was created, the people behind it made
1240 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
1241 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
1242 to the government.  Free software and non-free software could compete
1243 on the same level.&lt;/p&gt;
1244
1245 &lt;p&gt;But recently, some standards with RAND
1246 (&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing&quot;&gt;Reasonable
1247 And Non-Discriminatory&lt;/a&gt;) terms have made their way into the
1248 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
1249 standard specifications with RAND terms often block free software from
1250 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
1251 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
1252 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
1253 practice, to get such license one need to be able to count users, and
1254 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
1255 definition, users of free software do not need to register their use.
1256 So counting users or units is not possible for free software projects.
1257 And given that people will use the software without handing any money
1258 to the author, it is not really economically possible for a free
1259 software author to pay a small amount of money to license the rights
1260 to implement a standard when the income available is zero.  The result
1261 in these situations is that free software are locked out from
1262 implementing standards with RAND terms.&lt;/p&gt;
1263
1264 &lt;p&gt;Because of this, when I see someone claiming the terms of a
1265 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
1266 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
1267 software developers are working in a global market, it does not really
1268 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
1269 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
1270 I really hope the people behind the standard directory will pay more
1271 attention to these issues in the future.&lt;/p&gt;
1272
1273 &lt;p&gt;You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
1274 from Simon Phipps
1275 (&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/&quot;&gt;RAND:
1276 Not So Reasonable?&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
1277
1278 &lt;p&gt;Update 2012-04-21: Just came across a
1279 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm&quot;&gt;blog
1280 post from Glyn Moody&lt;/a&gt; over at Computer World UK warning about the
1281 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
1282 can only urge Norwegian users to do the same for
1283 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder&quot;&gt;the
1284 hearing taking place at the moment&lt;/a&gt; (respond before 2012-04-27).
1285 It proposes to require video conferencing standards including
1286 specifications with RAND terms.&lt;/p&gt;
1287 </description>
1288         </item>
1289
1290         <item>
1291                 <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
1292                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
1293                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
1294                 <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
1295                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
1296 Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
1297 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
1298 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
1299 programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år.  Kommer du?&lt;/p&gt;
1300 </description>
1301         </item>
1302
1303         <item>
1304                 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
1305                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
1306                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
1307                 <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
1308                 <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
1309 &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
1310 er tilgjengelige allerede og
1311 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
1312 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
1313 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
1314 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
1315 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
1316 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
1317 likevel.&lt;/p&gt;
1318 </description>
1319         </item>
1320
1321         <item>
1322                 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
1323                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
1324                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
1325                 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
1326                 <description>&lt;p&gt;Via
1327 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
1328 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
1329 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
1330 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
1331 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
1332 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
1333 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
1334 en befinner seg.&lt;/p&gt;
1335
1336 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
1337 NUUG en
1338 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
1339 temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
1340 </description>
1341         </item>
1342
1343         <item>
1344                 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
1345                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</link>
1346                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</guid>
1347                 <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
1348                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
1349 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
1350 siden
1351 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
1352 skrev om prosjektet&lt;/a&gt;.  Siden sist har vi fått kontakt med
1353 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
1354 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
1355 voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
1356
1357 &lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
1358 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
1359 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
1360 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
1361 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
1362 datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
1363
1364 &lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
1365 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
1366 filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering.  En fil med
1367 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
1368 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
1369 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
1370 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
1371 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
1372 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
1373 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
1374 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
1375 men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
1376
1377 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
1378 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
1379 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
1380 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
1381 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
1382 </description>
1383         </item>
1384
1385         <item>
1386                 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
1387                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</link>
1388                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</guid>
1389                 <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
1390                 <description>&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
1391 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
1392 &lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
1393 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
1394 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
1395 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
1396 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
1397 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
1398 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
1399 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
1400 med FiksGataMi.&lt;/p&gt;
1401
1402 &lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
1403 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
1404 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
1405 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
1406 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
1407 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
1408 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
1409 kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;
1410
1411 &lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
1412 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
1413 skrapeprosjektet
1414 &lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
1415 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
1416 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
1417 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
1418 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
1419 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
1420 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
1421 relevant informasjon er
1422 &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
1423 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
1424 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
1425 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
1426 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;
1427
1428 &lt;p&gt;Første
1429 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
1430 av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
1431 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
1432 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
1433 forannevnte, eller den polske
1434 &lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1435
1436 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
1437 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
1438 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
1439 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
1440 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
1441 </description>
1442         </item>
1443
1444         <item>
1445                 <title>The video format most supported in web browsers?</title>
1446                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</link>
1447                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</guid>
1448                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
1449                 <description>&lt;p&gt;The video format struggle on the web continues, and the three
1450 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
1451 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
1452 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
1453 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
1454 the Wikipedia article on
1455 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;HTML5 video&lt;/a&gt;,
1456 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
1457 different browsers there.  The format supported by most browsers is
1458 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
1459 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
1460 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
1461 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
1462 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
1463 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
1464 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
1465 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
1466 Safari can install plugins to get it.&lt;/p&gt;
1467
1468 &lt;p&gt;To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
1469 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
1470 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
1471 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
1472 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;, we provide first fallback to a
1473 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
1474 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
1475 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an &lt;a
1476 href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;example
1477 from last week&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1478
1479 &lt;p&gt;The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
1480 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
1481 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
1482 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
1483 was without royalties and license terms, check out
1484 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
1485 Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps.&lt;/p&gt;
1486
1487 &lt;p&gt;A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
1488 available from
1489 &lt;a href=&quot;http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos&quot;&gt;the
1490 Xiph.org wiki&lt;/a&gt;, if you want to have a look.  I&#39;m not aware of a
1491 similar list for WebM nor H.264.&lt;/p&gt;
1492
1493 &lt;p&gt;Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
1494 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
1495 &amp;lt;video&amp;gt; tag support in browsers and not the video support
1496 provided by external plugins like the Flash plugins.&lt;/p&gt;
1497 </description>
1498         </item>
1499
1500         <item>
1501                 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
1502                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
1503                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
1504                 <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
1505                 <description>&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
1506 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
1507 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
1508 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
1509 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
1510 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
1511 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
1512 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
1513
1514 &lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
1515 over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
1516 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
1517 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
1518 ansvarlig.&lt;/p&gt;
1519
1520 &lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
1521 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
1522 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
1523
1524 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1525 Fra: Petter Reinholdtsen
1526 Sendt: 11. januar 2011 10:42
1527 Til: info (at) stortinget.no
1528 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
1529
1530 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
1531 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
1532 Stortinget?
1533
1534 Vennlig hilsen,
1535 --
1536 Petter Reinholdtsen
1537 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1538
1539 &lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
1540
1541 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1542 From: Postmottak Informasjonshjornet
1543 To: Petter Reinholdtsen
1544 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
1545 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
1546
1547 Hei.
1548 Takk for henvendelsen.
1549
1550 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
1551 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
1552 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
1553 funksjon.
1554 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
1555
1556 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
1557 har vært behandlet i Stortinget.
1558
1559 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
1560 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
1561 utskrift.
1562
1563 Med vennlig hilsen
1564 Elin B. Relander Tømte
1565 Stortingets Informasjonsseksjon
1566 tlf 23313596
1567
1568 www.stortinget.no
1569 www.tinget.no
1570 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1571
1572 &lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
1573 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
1574 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
1575 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
1576 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
1577 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1578 </description>
1579         </item>
1580
1581         <item>
1582                 <title>Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</title>
1583                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</link>
1584                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</guid>
1585                 <pubDate>Mon, 29 Nov 2010 18:40:00 +0100</pubDate>
1586                 <description>&lt;p&gt;On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
1587 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo&quot;&gt;development
1588 gathering&lt;/a&gt; in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
1589 really look forward to seeing all the good people working on the
1590 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
1591 learning more about Debian Edu / Skolelinux.&lt;/p&gt;
1592
1593 &lt;p&gt;On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
1594 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
1595 will hold its
1596 &lt;a href=&quot;http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010&quot;&gt;General Assembly
1597 for 2010&lt;/a&gt;.  Membership is open for all, and currently there are 388
1598 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
1599 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
1600 vote this year.&lt;/p&gt;
1601 </description>
1602         </item>
1603
1604         <item>
1605                 <title>Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</title>
1606                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</link>
1607                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</guid>
1608                 <pubDate>Sat, 20 Nov 2010 07:20:00 +0100</pubDate>
1609                 <description>&lt;p&gt;Answering
1610 &lt;a href=&quot;http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html&quot;&gt;the
1611 call from the Gnash project&lt;/a&gt; for
1612 &lt;a href=&quot;http://www.gnashdev.org:8010&quot;&gt;buildbot&lt;/a&gt; slaves to test the
1613 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
1614 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
1615 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
1616 releases out more often.&lt;/p&gt;
1617
1618 &lt;p&gt;As the developers want less main-stream build platforms tested to,
1619 I have considered setting up a &lt;a
1620 href=&quot;http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/&quot;&gt;Debian/kfreebsd&lt;/a&gt;
1621 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
1622 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
1623 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
1624 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
1625 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
1626 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
1627 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
1628 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
1629 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
1630 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
1631 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.&lt;/p&gt;
1632 </description>
1633         </item>
1634
1635         <item>
1636                 <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
1637                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
1638                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
1639                 <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
1640                 <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
1641 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
1642 Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley.  Den vil jeg at
1643 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
1644 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
1645 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
1646 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
1647
1648 Selve teksten finner en på bloggen til
1649 &lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:
1650
1651 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1652 &lt;p&gt;Copying is not theft.
1653 &lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
1654 &lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
1655 &lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;
1656
1657 &lt;p&gt;Copying is not theft.
1658 &lt;br&gt;If I copy yours you have it too
1659 &lt;br&gt;One for me and one for you
1660 &lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;
1661
1662 &lt;p&gt;If I steal your bicycle
1663 &lt;br&gt;you have to take the bus,
1664 &lt;br&gt;but if I just copy it
1665 &lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;
1666
1667 &lt;p&gt;Making more of a thing,
1668 &lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
1669 &lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
1670 &lt;br&gt;That&#39;s why copying
1671 &lt;br&gt;is
1672 &lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
1673 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1674
1675 &lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
1676 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;
1677
1678 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1679 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
1680 &lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
1681 &lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
1682 &lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;
1683
1684 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
1685 &lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
1686 &lt;br&gt;En for meg og en for deg.
1687 &lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;
1688
1689 &lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
1690 &lt;br&gt;så må du ta bussen,
1691 &lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
1692 &lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;
1693
1694 &lt;p&gt;Lage mer av en ting,
1695 &lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
1696 &lt;br&gt;Deler ideer med enhver
1697 &lt;br&gt;Det er derfor kopiering
1698 &lt;br&gt;er
1699 &lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
1700 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1701
1702 &lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
1703 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
1704 (at) nuug.no.&lt;/p&gt;
1705 </description>
1706         </item>
1707
1708         <item>
1709                 <title>Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</title>
1710                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</link>
1711                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</guid>
1712                 <pubDate>Sun, 7 Nov 2010 11:45:00 +0100</pubDate>
1713                 <description>&lt;p&gt;Prioritising packages for the Debian Edu /
1714 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; DVD, which is
1715 supposed provide a school with all the services and user applications
1716 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
1717 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
1718 working using this DVD.&lt;/p&gt;
1719
1720 &lt;p&gt;The job became a lot harder when apt and aptitude started
1721 installing recommended packages by default.  We want the same set of
1722 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
1723 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
1724 a patch for debian-cd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/601203&quot;&gt;BTS
1725 report #601203&lt;/a&gt; to do this, and since this change was applied to
1726 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.&lt;/p&gt;
1727
1728 &lt;p&gt;A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
1729 the default installation to save space on the DVD, believing that
1730 those needing these applications are few and can get them from the
1731 Debian archive.&lt;/p&gt;
1732
1733 &lt;p&gt;Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
1734 were using most space.  A few large packages are well know;
1735 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
1736 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
1737 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
1738 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
1739 the documentation package, which is recommended by the binary package.
1740 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
1741 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
1742 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
1743 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
1744 free X driver should work.&lt;/p&gt;
1745
1746 &lt;p&gt;With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
1747 desktop packages as well as the language specific packages making the
1748 DVD more useful again.&lt;/p&gt;
1749 </description>
1750         </item>
1751
1752         <item>
1753                 <title>Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</title>
1754                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</link>
1755                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</guid>
1756                 <pubDate>Tue, 19 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
1757                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;The Gnash project&lt;/a&gt; is the
1758 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
1759 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
1760 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
1761 continued progress of the project, as more and more sites show up with
1762 AVM2 flash files.&lt;/p&gt;
1763
1764 &lt;p&gt;To try to get funding for developing such support, I have started
1765 &lt;a href=&quot;http://www.pledgebank.com/gnash-avm2&quot;&gt;a pledge&lt;/a&gt; with the
1766 following text:&lt;/P&gt;
1767
1768 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1769
1770   &lt;p&gt;&quot;I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
1771   only if 10 other people will do the same.&quot;&lt;/p&gt;
1772
1773   &lt;p&gt;- Petter Reinholdtsen, free software developer&lt;/p&gt;
1774
1775   &lt;p&gt;Deadline to sign up by: 24th December 2010&lt;/p&gt;
1776
1777   &lt;p&gt;The Gnash project need to get support for the new Flash file
1778   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
1779   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
1780   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
1781   days. The project web page is available from
1782   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
1783   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
1784   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.&lt;/p&gt;
1785
1786   &lt;p&gt;The project need funding to get developers to put aside enough
1787   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
1788   to get this to happen.&lt;/p&gt;
1789
1790   &lt;p&gt;The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
1791   &lt;a href=&quot;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&quot;&gt;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&lt;/a&gt; .&lt;/p&gt;
1792
1793 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1794
1795 &lt;p&gt;I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
1796 people will participate to make this happen.  The more money the
1797 project gets, the more features it can develop using these funds.
1798 :)&lt;/p&gt;
1799 </description>
1800         </item>
1801
1802         <item>
1803                 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
1804                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
1805                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
1806                 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
1807                 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
1808 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
1809 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
1810 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
1811 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
1812 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
1813 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
1814 leveranser.&lt;/p&gt;
1815
1816 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
1817 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
1818 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
1819 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
1820 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
1821 støtter.&lt;/p&gt;
1822
1823 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
1824 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
1825 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
1826 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
1827 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
1828 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
1829 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
1830 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
1831 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
1832 fungere:&lt;/p&gt;
1833
1834 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1835 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
1836 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
1837 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
1838 når en kobler seg til oppstart via ssh.
1839 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1840
1841 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
1842 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
1843
1844 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
1845 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
1846
1847 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1848 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
1849 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
1850 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
1851 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
1852 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
1853 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
1854 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
1855 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
1856 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
1857 Opera 9, etc.
1858 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1859
1860 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
1861 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
1862 nettlesere?&lt;/p&gt;
1863
1864 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
1865 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
1866 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
1867 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
1868 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
1869
1870 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
1871 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
1872 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
1873 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
1874 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
1875 </description>
1876         </item>
1877
1878         <item>
1879                 <title>Links for 2010-10-14</title>
1880                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
1881                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
1882                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
1883                 <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
1884 stemmer i debatten.&lt;/p&gt;
1885
1886 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
1887
1888 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
1889   &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
1890   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
1891   lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.
1892
1893 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
1894   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
1895   oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;
1896
1897 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;Må
1898   personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
1899   Dagbladet&lt;/li&gt;
1900
1901 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
1902   Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;
1903
1904 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
1905 forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;
1906
1907 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
1908   terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
1909   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
1910   årene.&lt;/li&gt;
1911
1912 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
1913   hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
1914   Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;
1915
1916 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
1917 </description>
1918         </item>
1919
1920         <item>
1921                 <title>First version of a Perl library to control the Spykee robot</title>
1922                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</link>
1923                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</guid>
1924                 <pubDate>Sat, 9 Oct 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
1925                 <description>&lt;p&gt;This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
1926 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
1927 The firmware for the robot is available from the producer, and using
1928 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
1929 I&#39;ve started on a perl library to control it, and made some demo
1930 programs using this perl library to allow one to control the
1931 robots.&lt;/p&gt;
1932
1933 &lt;p&gt;The library is quite functional already, and capable of controlling
1934 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
1935 a few less important features too.&lt;/p&gt;
1936
1937 &lt;p&gt;Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
1938 but I never got around to releasing the current source.  I decided
1939 today that it was time to do something about it, and uploaded the
1940 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.&lt;/p&gt;
1941
1942 &lt;p&gt;Because it was simpler for me, I made a Debian package and
1943 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
1944 source or binary package:&lt;/p&gt;
1945
1946 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
1947 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1948 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1949 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1950 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
1951
1952 &lt;p&gt;If you are interested in helping out with developing this library,
1953 please let me know.&lt;/p&gt;
1954 </description>
1955         </item>
1956
1957         <item>
1958                 <title>Links for 2010-10-03</title>
1959                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</link>
1960                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</guid>
1961                 <pubDate>Sun, 3 Oct 2010 22:30:00 +0200</pubDate>
1962                 <description>&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
1963
1964 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars&quot;&gt;There
1965 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1966
1967 &lt;li&gt;Scanner looking under clothes
1968 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/&quot;&gt;has
1969 already been misused at Heathrow&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
1970
1971 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.softwarelivre.org/Landell&quot;&gt;Landell
1972 Webcasting&lt;/a&gt; - interesting alternative for
1973 &lt;ahref=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/&quot;&gt;DVSwitch&lt;/a&gt; with
1974 simple setup.
1975
1976 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
1977 </description>
1978         </item>
1979
1980         <item>
1981                 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
1982                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
1983                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
1984                 <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
1985                 <description>&lt;p&gt;Frikanalen og NUUG jobber for å få &lt;a href=&quot;http://www.ted.com&quot;&gt;TED
1986 talks&lt;/a&gt; kringkastet på
1987 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, for å gi et mer
1988 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
1989 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
1990 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
1991 mine favoritter er
1992 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/james_randi.html&quot;&gt;James Randi&lt;/a&gt; og
1993 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html&quot;&gt;Michael
1994 Specter&lt;/a&gt;.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
1995 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
1996 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
1997 undertekster.  Registrer deg på
1998 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/translate/forted&quot;&gt;sidene til TED&lt;/a&gt; i
1999 dag!&lt;/p&gt;
2000
2001 &lt;p&gt;NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
2002 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG&quot;&gt;publisert
2003 på Frikanalen&lt;/a&gt;.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
2004 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
2005 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
2006 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og &lt;a
2007 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen&quot;&gt;en wikiside&lt;/a&gt;
2008 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
2009 ser i dag ut til å være
2010 &lt;a href=&quot;http://universalsubtitles.org/&quot;&gt;Universal Subtitles&lt;/a&gt;, som
2011 lar en bidra med teksting via en nettleser.&lt;/p&gt;
2012 </description>
2013         </item>
2014
2015         <item>
2016                 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
2017                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
2018                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
2019                 <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
2020                 <description>&lt;p&gt;Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
2021 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece&quot;&gt;å
2022 radiomerke med RFID&lt;/a&gt; alle sine kunder og
2023 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece&quot;&gt;registrere
2024 hvor hver og en av oss beveger oss&lt;/a&gt; pågår, og en ting som har
2025 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
2026 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.&lt;/p&gt;
2027
2028 &lt;p&gt;Fant en grei kilde for dette i et
2029 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf&quot;&gt;skriv
2030 fra Datatilsynet&lt;/a&gt; til Samferdselsdepartementet om tema:&lt;/p&gt;
2031
2032 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
2033 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
2034 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
2035 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
2036 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
2037 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
2038 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
2039 samtykke til behandling av personopplysninger.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
2040
2041 &lt;p&gt;For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
2042 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
2043 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
2044 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
2045 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
2046 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
2047 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
2048 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.&lt;/p&gt;
2049 </description>
2050         </item>
2051
2052         <item>
2053                 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</title>
2054                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</link>
2055                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</guid>
2056                 <pubDate>Thu, 9 Sep 2010 23:55:00 +0200</pubDate>
2057                 <description>&lt;p&gt;A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
2058 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
2059 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
2060 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
2061 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
2062 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
2063 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
2064 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
2065 without asking for permissions that is at risk.
2066
2067 &lt;p&gt;On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
2068 written:&lt;/p&gt;
2069
2070 &lt;blockquote&gt;
2071 &lt;p&gt;This product is licensed under AT&amp;T patents for the MPEG-4 standard
2072 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
2073 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
2074 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
2075 AT&amp;T patents to provide MPEG-4 compliant video.&lt;/p&gt;
2076
2077 &lt;p&gt;No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
2078 standard.&lt;/p&gt;
2079 &lt;/blockquote&gt;
2080
2081 &lt;p&gt;In short, the camera producer have chosen to use technology
2082 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
2083 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
2084 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.&lt;/p&gt;
2085
2086 &lt;p&gt;This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
2087 read
2088 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA&quot;&gt;Why
2089 Our Civilization&#39;s Video Art and Culture is Threatened by the
2090 MPEG-LA&lt;/a&gt;&quot; by Eugenia Loli-Queru and
2091 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;H.264 Is Not
2092 The Sort Of Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps to learn more about
2093 the issue.  The solution is to support the
2094 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
2095 open standards&lt;/a&gt; for video, like &lt;a href=&quot;http://www.theora.org/&quot;&gt;Ogg
2096 Theora&lt;/a&gt;, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.&lt;/p&gt;
2097 </description>
2098         </item>
2099
2100         <item>
2101                 <title>Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</title>
2102                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</link>
2103                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</guid>
2104                 <pubDate>Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200</pubDate>
2105                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble riktig fascinert av
2106 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece&quot;&gt;en
2107 artikkel i Aftenposten&lt;/a&gt; om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
2108 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
2109 &quot;på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
2110 kartene er oppdatert&quot;.  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
2111 som er tilgjengelig på
2112 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; som
2113 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
2114 kan kjøpe for penger får til.&lt;/p&gt;
2115
2116 &lt;p&gt;Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
2117 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
2118 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
2119 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
2120 OpenStreetmap.org og &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/&quot;&gt;Frikart.no&lt;/a&gt;
2121 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
2122 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
2123 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
2124 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
2125 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.&lt;/p&gt;
2126 </description>
2127         </item>
2128
2129         <item>
2130                 <title>My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</title>
2131                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</link>
2132                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</guid>
2133                 <pubDate>Wed, 1 Sep 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
2134                 <description>&lt;p&gt;This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
2135 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
2136 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
2137 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
2138 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
2139 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
2140 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
2141 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
2142 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
2143 compiling it into a perl program using the puic program from
2144 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
2145 drive around.&lt;/p&gt;
2146
2147 &lt;p&gt;The perl module I have written provide a object oriented API for
2148 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:&lt;/p&gt;
2149
2150 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
2151 use Spykee;
2152 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
2153 my $host = (keys %robot)[0];
2154 my $spykee = Spykee-&gt;new();
2155 $spykee-&gt;contact($host, &quot;admin&quot;, &quot;admin&quot;);
2156 $spykee-&gt;left();
2157 sleep 2;
2158 $spykee-&gt;right();
2159 sleep 2;
2160 $spykee-&gt;forward();
2161 sleep 2;
2162 $spykee-&gt;back();
2163 sleep 2;
2164 $spykee-&gt;stop();
2165 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
2166
2167 &lt;p&gt;Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
2168 peek into the implementation at the other end to figure out how to
2169 implement the protocol used by the robot.  I&#39;ve implemented several of
2170 the commands the robot understand, but is still missing the camera
2171 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
2172 want to implement support for uploading new firmware and configuring
2173 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
2174 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
2175 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
2176 going. :).&lt;/p&gt;
2177
2178 &lt;p&gt;Will release the source to the public soon, but need to figure out
2179 where to make it available first.  I will add a link to
2180 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;the NUUG wiki&lt;/a&gt; for
2181 those that want to check back later to find it.&lt;/p&gt;
2182 </description>
2183         </item>
2184
2185         <item>
2186                 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
2187                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
2188                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
2189                 <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
2190                 <description>&lt;p&gt;Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
2191 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
2192 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616&quot;&gt;til
2193 behandling&lt;/a&gt; i Stortinget.
2194 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf&quot;&gt;Forslaget&lt;/a&gt;
2195 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.&lt;/p&gt;
2196
2197 &lt;p&gt;Håper det får flertall.&lt;/p&gt;
2198 </description>
2199         </item>
2200
2201         <item>
2202                 <title>Broken hard link handling with sshfs</title>
2203                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</link>
2204                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</guid>
2205                 <pubDate>Mon, 30 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
2206                 <description>&lt;p&gt;Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
2207 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html&quot;&gt;previous
2208 post about sshfs&lt;/a&gt;.  He reported another problem with sshfs.  It
2209 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
2210 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
2211 a link count &gt;1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
2212 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:&lt;/p&gt;
2213
2214 &lt;pre&gt;
2215 % ln foo bar
2216 ln: creating hard link `bar&#39; =&gt; `foo&#39;: Function not implemented
2217 %
2218 &lt;/pre&gt;
2219
2220 &lt;p&gt;I have not yet found time to implement a test for this in my file
2221 system test code, but believe having working hard links is useful to
2222 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
2223 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
2224 nevertheless. :)&lt;/p&gt;
2225
2226 &lt;p&gt;The latest version of the file system test code is available via
2227 git from
2228 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2229 </description>
2230         </item>
2231
2232         <item>
2233                 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
2234                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</link>
2235                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</guid>
2236                 <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
2237                 <description>&lt;p&gt;Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
2238 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html&quot;&gt;samfunnet
2239 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer&lt;/a&gt;.  Kom
2240 nettopp over en
2241 &lt;a href=&quot;http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/&quot;&gt;historie
2242 fra en pilot fra USA&lt;/a&gt; som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
2243 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
2244 veldig sans for piloten omtalt i &lt;a
2245 href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt; 2007-10-23,
2246 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
2247 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
2248 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
2249 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
2250 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
2251 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
2252 tiltakene.&lt;/p&gt;
2253
2254 &lt;p&gt;Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
2255 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
2256 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
2257 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
2258 problemet.&lt;/p&gt;
2259
2260 &lt;p&gt;Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
2261 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
2262 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
2263 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
2264 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
2265 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.&lt;/p&gt;
2266 </description>
2267         </item>
2268
2269         <item>
2270                 <title>Broken umask handling with sshfs</title>
2271                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</link>
2272                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</guid>
2273                 <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
2274                 <description>&lt;p&gt;My file system sematics program
2275 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html&quot;&gt;presented
2276 a few days ago&lt;/a&gt; is very useful to verify that a file system can
2277 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I&#39;m
2278 looking into alternatives for home directory access here at the
2279 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
2280 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
2281 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
2282 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
2283 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
2284 script:&lt;/p&gt;
2285
2286 &lt;pre&gt;
2287 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
2288   mode_t retval = 0;
2289   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
2290   if (-1 != fd) {
2291     unlink(name);
2292     struct stat statbuf;
2293     if (-1 != fstat(fd, &amp;statbuf)) {
2294       retval = statbuf.st_mode &amp; 0x1ff;
2295     }
2296     close(fd);
2297   }
2298   return retval;
2299 }
2300
2301 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
2302 int test_umask(void) {
2303   printf(&quot;info: testing umask effect on file creation\n&quot;);
2304
2305   mode_t orig_umask = umask(000);
2306   mode_t newmode;
2307   if (0666 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
2308     printf(&quot;  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n&quot;,
2309            newmode);
2310   }
2311   umask(007);
2312   if (0660 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
2313     printf(&quot;  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n&quot;,
2314            newmode);
2315   }
2316
2317   umask (orig_umask);
2318   return 0;
2319 }
2320
2321 int main(int argc, char **argv) {
2322   [...]
2323   test_umask();
2324   return 0;
2325 }
2326 &lt;/pre&gt;
2327
2328 &lt;p&gt;Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:&lt;/p&gt;
2329
2330 &lt;pre&gt;
2331 Testing POSIX/Unix sematics on file system
2332 info: testing symlink creation
2333 info: testing subdirectory creation
2334 info: testing fcntl locking
2335   Read-locking 1 byte from 1073741824
2336   Read-locking 510 byte from 1073741826
2337   Unlocking 1 byte from 1073741824
2338   Write-locking 1 byte from 1073741824
2339   Write-locking 510 byte from 1073741826
2340   Unlocking 2 byte from 1073741824
2341 info: testing umask effect on file creation
2342 &lt;/pre&gt;
2343
2344 &lt;p&gt;When mounting the same directory using sshfs, I get this
2345 result:&lt;/p&gt;
2346
2347 &lt;pre&gt;
2348 Testing POSIX/Unix sematics on file system
2349 info: testing symlink creation
2350 info: testing subdirectory creation
2351 info: testing fcntl locking
2352   Read-locking 1 byte from 1073741824
2353   Read-locking 510 byte from 1073741826
2354   Unlocking 1 byte from 1073741824
2355   Write-locking 1 byte from 1073741824
2356   Write-locking 510 byte from 1073741826
2357   Unlocking 2 byte from 1073741824
2358 info: testing umask effect on file creation
2359   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
2360   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
2361 &lt;/pre&gt;
2362
2363 &lt;p&gt;So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
2364 Windows server, but not good enough to be used as a home
2365 directory.&lt;/p&gt;
2366
2367 &lt;p&gt;Update 2010-08-26: Reported the issue in
2368 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/594498&quot;&gt;BTS report #594498&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2369
2370 &lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
2371 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
2372 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2373 </description>
2374         </item>
2375
2376         <item>
2377                 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
2378                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</link>
2379                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
2380                 <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
2381                 <description>&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
2382 &lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
2383 stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
2384 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
2385 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
2386 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
2387 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
2388 høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
2389 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
2390 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
2391 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
2392 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
2393 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
2394 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;
2395
2396 &lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
2397 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
2398 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
2399 etter land.  En
2400 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
2401 samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
2402 der valgkomisjonen har valgt
2403 &lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
2404 pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
2405 valgsystemet.&lt;/p&gt;
2406
2407 &lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
2408 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
2409 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
2410 valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;
2411
2412 &lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
2413 valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
2414 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
2415 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
2416 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
2417 mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
2418 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
2419 </description>
2420         </item>
2421
2422         <item>
2423                 <title>Robot, reis deg...</title>
2424                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
2425                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
2426                 <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
2427                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
2428 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
2429 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
2430 &lt;a href=&quot;http://ispykee.toyz.org/&quot;&gt;ispykee&lt;/a&gt;, som har en
2431 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
2432 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
2433 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
2434 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
2435 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
2436 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
2437 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
2438 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
2439 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
2440 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
2441 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
2442 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
2443 utgangspunkt i den.&lt;/p&gt;
2444
2445 &lt;p&gt;Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
2446 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
2447 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
2448 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
2449 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
2450 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
2451 klienten om til en tjener.&lt;/p&gt;
2452
2453 &lt;p&gt;Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
2454 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
2455 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
2456 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
2457 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
2458 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
2459 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.&lt;/p&gt;
2460
2461 &lt;p&gt;Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
2462 samle notater og referanser på &lt;a
2463 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;NUUGs wiki&lt;/a&gt;.  Ta en titt
2464 der hvis du er nysgjerrig.&lt;/p&gt;
2465 </description>
2466         </item>
2467
2468         <item>
2469                 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
2470                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</link>
2471                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</guid>
2472                 <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
2473                 <description>&lt;p&gt;Jeg kjøpte nettopp to
2474 &lt;a href=&quot;http://www.spykee-robot.com/&quot;&gt;Spykee&lt;/a&gt;-roboter, for test og
2475 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
2476 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
2477 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
2478 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
2479 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
2480 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
2481 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.&lt;/p&gt;
2482
2483 &lt;p&gt;Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
2484 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
2485 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
2486 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
2487 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
2488 firmwaren. :)&lt;/p&gt;
2489
2490 &lt;ul&gt;
2491 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;Wikipedia-oppføring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2492 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html&quot;&gt;Nedlasting av firmware-kilden&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2493 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot&quot;&gt;prosjektwiki hos NUUG&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2494 &lt;/ul&gt;
2495 </description>
2496         </item>
2497
2498         <item>
2499                 <title>Rob Weir: How to Crush Dissent</title>
2500                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</link>
2501                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</guid>
2502                 <pubDate>Sun, 15 Aug 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
2503                 <description>&lt;p&gt;I found the notes from Rob Weir on
2504 &lt;a href=&quot;http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html&quot;&gt;how
2505 to crush dissent&lt;/a&gt; matching my own thoughts on the matter quite
2506 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
2507 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
2508 long time.&lt;/p&gt;
2509 </description>
2510         </item>
2511
2512         <item>
2513                 <title>No hardcoded config on Debian Edu clients</title>
2514                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</link>
2515                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</guid>
2516                 <pubDate>Mon, 9 Aug 2010 20:15:00 +0200</pubDate>
2517                 <description>&lt;p&gt;As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
2518 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
2519 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
2520 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
2521 generated configuration.&lt;/p&gt;
2522
2523 &lt;p&gt;What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
2524 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
2525 without any manual configuration.&lt;/p&gt;
2526
2527 &lt;p&gt;This is what happens when installing a Debian Edu client here at
2528 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
2529 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
2530 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
2531 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
2532 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
2533 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
2534 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
2535 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
2536 ready and kdm asks for login information, I enter my university
2537 username and password, am told by kdm that a local home directory has
2538 been created and that I must log in again, and finally log in with the
2539 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
2540 this process did it ask for university specific settings, and all the
2541 required configuration was dynamically detected using information
2542 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
2543 use.&lt;/p&gt;
2544
2545 &lt;p&gt;How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
2546 list of things that need to be configured on the client to get it
2547 working properly out of the box:&lt;/p&gt;
2548
2549 &lt;ul&gt;
2550 &lt;li&gt;IP address/netmask and DNS server.&lt;/li&gt;
2551 &lt;li&gt;Web proxy URL.&lt;/li&gt;
2552 &lt;li&gt;LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).&lt;/li&gt;
2553 &lt;li&gt;Kerberos server for PAM password checking.&lt;/li&gt;
2554 &lt;li&gt;SMB mount point to access the network home directory. (*)&lt;/li&gt;
2555 &lt;li&gt;Central syslog server to send syslog messages to. (*)&lt;/li&gt;
2556 &lt;li&gt;Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)&lt;/li&gt;
2557 &lt;/ul&gt;
2558
2559 &lt;p&gt;(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)&lt;/p&gt;
2560
2561 &lt;p&gt;The points marked (*) are not required to be able to use the
2562 machine, but needed to provide central storage and allowing system
2563 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
2564 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
2565 and installation time in the svn version of Debian Edu.&lt;/p&gt;
2566
2567 &lt;p&gt;The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
2568 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
2569 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
2570 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
2571 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
2572 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
2573 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
2574 proxy present on the new network when it moves around.&lt;/p&gt;
2575
2576 &lt;p&gt;The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
2577 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
2578 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
2579 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
2580 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
2581 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
2582 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
2583 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
2584 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
2585 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
2586 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
2587 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
2588 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
2589 for the _kerberos._tcp SRV record.  I&#39;ve been unable to find a way to
2590 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
2591 current DNS domain is used.&lt;/p&gt;
2592
2593 &lt;p&gt;For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
2594 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
2595 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
2596 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
2597 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
2598 save these settings during installation, to make sure moving to a
2599 different network does not change the set of users being allowed to
2600 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
2601 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
2602 network, and will not change as the laptop move around.  For a
2603 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
2604 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
2605 should switch those to use sssd too?&lt;/p&gt;
2606
2607 &lt;p&gt;The user&#39;s SMB mount point for the network home directory is
2608 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
2609 consulted to look for the user&#39;s LDAP object and the sambaHomePath
2610 attribute is used if found.  If it isn&#39;t found, the home directory
2611 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
2612 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
2613 DNS and used to generate a SMB URL of the form
2614 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
2615 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
2616 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
2617 do for now. :)&lt;/p&gt;
2618
2619 &lt;p&gt;This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
2620 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
2621 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
2622 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
2623 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
2624 yet.&lt;/p&gt;
2625
2626 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
2627 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
2628
2629 &lt;p&gt;Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
2630 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
2631 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
2632 implement it for Debian Edu. :)&lt;/p&gt;
2633 </description>
2634         </item>
2635
2636         <item>
2637                 <title>Testing if a file system can be used for home directories...</title>
2638                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</link>
2639                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</guid>
2640                 <pubDate>Sun, 8 Aug 2010 21:20:00 +0200</pubDate>
2641                 <description>&lt;p&gt;A few years ago, I was involved in a project planning to use
2642 Windows file servers as home directory servers for Debian
2643 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
2644 access would be through the SMB network file system protocol, and we
2645 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
2646 mount home directories without any problems.  But, after months of
2647 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.&lt;/p&gt;
2648
2649 &lt;p&gt;The reason is simply that while SMB can be used for home
2650 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
2651 work because of Samba have some extensions and the fact that the
2652 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
2653 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
2654 and several programs will fail if the users home directory where they
2655 want to store their configuration lack POSIX semantics.&lt;/p&gt;
2656
2657 &lt;p&gt;As part of this work, I wrote a small C program I want to share
2658 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
2659 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
2660 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
2661 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:&lt;/p&gt;
2662
2663 &lt;pre&gt;
2664 /*
2665  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
2666  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
2667  * directory.
2668  * License: GPL v2 or later
2669  *
2670  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
2671  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
2672 */
2673
2674 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
2675 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
2676 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
2677
2678 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
2679
2680 #include &amp;lt;errno.h&gt;
2681 #include &amp;lt;fcntl.h&gt;
2682 #include &amp;lt;stdio.h&gt;
2683 #include &amp;lt;string.h&gt;
2684 #include &amp;lt;stdlib.h&gt;
2685 #include &amp;lt;sys/file.h&gt;
2686 #include &amp;lt;sys/stat.h&gt;
2687 #include &amp;lt;sys/types.h&gt;
2688 #include &amp;lt;unistd.h&gt;
2689
2690 #ifdef TEST_SQLITE
2691 /*
2692  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
2693  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
2694  * below.
2695  * See also &amp;lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 &gt;.
2696  */
2697 #include &amp;lt;sqlite3.h&gt;
2698 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
2699   &quot;CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); &quot;
2700 int test_sqlite_open(void) {
2701   char *zErrMsg;
2702   char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
2703   sqlite3 *db=NULL;
2704   unlink(name);
2705   int rc = sqlite3_open(name, &amp;db);
2706   if( rc ){
2707     printf(&quot;error: sqlite open of %s failed: %s\n&quot;, name, sqlite3_errmsg(db));
2708     sqlite3_close(db);
2709     return -1;
2710   }
2711
2712   /* create tables */
2713   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &amp;zErrMsg);
2714   if( rc != SQLITE_OK ){
2715     printf(&quot;error: sqlite table create failed: %s\n&quot;, zErrMsg);
2716     sqlite3_close(db);
2717     return -1;
2718   }
2719   printf(&quot;info: sqlite worked\n&quot;);
2720   sqlite3_close(db);
2721   return 0;
2722 }
2723 #endif /* TEST_SQLITE */
2724
2725 /*
2726  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
2727  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
2728  * done in the sqlite3 library.
2729  * See also
2730  * &amp;lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html&gt; and the
2731  * POSIX specification
2732  * &amp;lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html&gt;.
2733  */
2734 int test_gcompris_locking(void) {
2735   struct flock fl;
2736   char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
2737   unlink(name);
2738   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
2739   printf(&quot;info: testing fcntl locking\n&quot;);
2740
2741   fl.l_whence = SEEK_SET;
2742   fl.l_pid    = getpid();
2743   printf(&quot;  Read-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
2744   fl.l_start  = 1073741824;
2745   fl.l_len    = 1;
2746   fl.l_type   = F_RDLCK;
2747   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
2748
2749   printf(&quot;  Read-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
2750   fl.l_start  = 1073741826;
2751   fl.l_len    = 510;
2752   fl.l_type   = F_RDLCK;
2753   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
2754
2755   printf(&quot;  Unlocking 1 byte from 1073741824&quot;);
2756   fl.l_start  = 1073741824;
2757   fl.l_len    = 1;
2758   fl.l_type   = F_UNLCK;
2759   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
2760
2761   printf(&quot;  Write-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
2762   fl.l_start  = 1073741824;
2763   fl.l_len    = 1;
2764   fl.l_type   = F_WRLCK;
2765   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
2766
2767   printf(&quot;  Write-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
2768   fl.l_start  = 1073741826;
2769   fl.l_len    = 510;
2770   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
2771
2772   printf(&quot;  Unlocking 2 byte from 1073741824&quot;);
2773   fl.l_start  = 1073741824;
2774   fl.l_len    = 2;
2775   fl.l_type   = F_UNLCK;
2776   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
2777
2778   close(fd);
2779   return 0;
2780 }
2781
2782 /*
2783  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
2784  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
2785  * Mounting with option &#39;sync&#39; seem to solve this problem while
2786  * slowing down file operations.
2787  */
2788 int test_subdirectory_creation(void) {
2789 #define LEVELS 5
2790   char *path = strdup(&quot;test&quot;);
2791   char *dirs[LEVELS];
2792   int level;
2793   printf(&quot;info: testing subdirectory creation\n&quot;);
2794   for (level = 0; level &amp;lt; LEVELS; level++) {
2795     char *newpath = NULL;
2796     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
2797       printf(&quot;  error: Unable to create directory &#39;%s&#39;: %s\n&quot;,
2798              path, strerror(errno));
2799       break;
2800     }
2801     asprintf(&amp;newpath, &quot;%s/%s&quot;, path, &quot;test&quot;);
2802     free(path);
2803     path = newpath;
2804   }
2805   return 0;
2806 }
2807
2808 /*
2809  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
2810  * KDE.
2811  */
2812 int test_symlinks(void) {
2813   printf(&quot;info: testing symlink creation\n&quot;);
2814   unlink(&quot;symlink&quot;);
2815   if (-1 == symlink(&quot;file&quot;, &quot;symlink&quot;))
2816     printf(&quot;  error: Unable to create symlink\n&quot;);
2817   return 0;
2818 }
2819
2820 int main(int argc, char **argv) {
2821   printf(&quot;Testing POSIX/Unix sematics on file system\n&quot;);
2822   test_symlinks();
2823   test_subdirectory_creation();
2824 #ifdef TEST_SQLITE
2825   test_sqlite_open();
2826 #endif /* TEST_SQLITE */
2827   test_gcompris_locking();
2828   return 0;
2829 }
2830 &lt;/pre&gt;
2831
2832 &lt;p&gt;When everything is working, it should print something like
2833 this:&lt;/p&gt;
2834
2835 &lt;pre&gt;
2836 Testing POSIX/Unix sematics on file system
2837 info: testing symlink creation
2838 info: testing subdirectory creation
2839 info: sqlite worked
2840 info: testing fcntl locking
2841   Read-locking 1 byte from 1073741824
2842   Read-locking 510 byte from 1073741826
2843   Unlocking 1 byte from 1073741824
2844   Write-locking 1 byte from 1073741824
2845   Write-locking 510 byte from 1073741826
2846   Unlocking 2 byte from 1073741824
2847 &lt;/pre&gt;
2848
2849 &lt;p&gt;I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
2850 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
2851 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
2852 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
2853 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
2854 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
2855 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
2856 not allowed to create files in its freshly created directory.&lt;/p&gt;
2857
2858 &lt;p&gt;Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
2859 it. :)&lt;/p&gt;
2860
2861 &lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
2862 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
2863 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2864 </description>
2865         </item>
2866
2867         <item>
2868                 <title>Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</title>
2869                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</link>
2870                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</guid>
2871                 <pubDate>Sat, 7 Aug 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
2872                 <description>&lt;p&gt;A few days ago, I
2873 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html&quot;&gt;tried
2874 to install&lt;/a&gt; a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
2875 while on the university network here at the University of Oslo, and
2876 noticed how much had to change to get it operational using the
2877 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
2878 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
2879 connect without any changes at all, and thus let the client configure
2880 itself during installation and first boot to use the infrastructure
2881 around it.  Now I am a huge step further along that road.&lt;/p&gt;
2882
2883 &lt;p&gt;With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
2884 workstation profile and get a working laptop connecting to the
2885 university LDAP server for user and group and our active directory
2886 servers for Kerberos authentication.  All this without any
2887 configuration at all during installation.  My users home directory got
2888 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
2889 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
2890 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
2891 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
2892 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
2893 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
2894 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
2895 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
2896 gave it a IP address.&lt;/p&gt;
2897
2898 &lt;p&gt;The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
2899 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
2900 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
2901 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
2902 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
2903 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
2904 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
2905 uppercase version of $domain.&lt;/p&gt;
2906
2907 &lt;p&gt;So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
2908 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
2909 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
2910 the cause.  These are not properly configured during installation, and
2911 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
2912 but SMB mounting still do not work. :(&lt;/p&gt;
2913
2914 &lt;p&gt;With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
2915 roaming profile installation would be able to automatically detect and
2916 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
2917 authentication.  It should also work out of the box in a Active
2918 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
2919 with UID and GID values.&lt;/p&gt;
2920
2921 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
2922 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
2923 </description>
2924         </item>
2925
2926         <item>
2927                 <title>Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</title>
2928                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</link>
2929                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</guid>
2930                 <pubDate>Tue, 3 Aug 2010 23:30:00 +0200</pubDate>
2931                 <description>&lt;p&gt;The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
2932 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
2933 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
2934 hard it would be to integrate that profile into the university
2935 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
2936 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
2937 servers.&lt;/p&gt;
2938
2939 &lt;p&gt;I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
2940 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
2941 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
2942 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
2943 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
2944 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
2945 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
2946 .uio.no.&lt;/p&gt;
2947
2948 &lt;p&gt;This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
2949 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
2950 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
2951 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
2952 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
2953 university servers.&lt;/p&gt;
2954
2955 &lt;p&gt;My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
2956 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
2957 allow them to be inserted also into environments where the default
2958 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
2959 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
2960 uses.&lt;/p&gt;
2961 </description>
2962         </item>
2963
2964         <item>
2965                 <title>Circular package dependencies harms apt recovery</title>
2966                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</link>
2967                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</guid>
2968                 <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
2969                 <description>&lt;p&gt;I discovered this while doing
2970 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html&quot;&gt;automated
2971 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze&lt;/a&gt;.  A few packages
2972 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
2973 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
2974 some times these dependency loops causes apt to fail.&lt;/p&gt;
2975
2976 &lt;p&gt;An example is from todays
2977 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt&quot;&gt;upgrade
2978 of KDE using aptitude&lt;/a&gt;.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
2979 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
2980 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
2981 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
2982 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
2983 because its dependencies are unavailable.&lt;/p&gt;
2984
2985 &lt;p&gt;In this log, the problem manifest itself with this error:&lt;/p&gt;
2986
2987 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
2988 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
2989  perl-modules depends on perl (&gt;= 5.10.1-1); however:
2990   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
2991 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
2992  dependency problems - leaving unconfigured
2993 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
2994
2995 &lt;p&gt;The perl/perl-modules circular dependency is already
2996 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/527917&quot;&gt;reported as a bug&lt;/a&gt;, and will
2997 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
2998 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
2999 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
3000 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
3001 the failure of one package causes the problem to become worse because
3002 of dependency loops.&lt;/p&gt;
3003
3004 &lt;p&gt;Thanks to
3005 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html&quot;&gt;the
3006 tireless effort by Bill Allombert&lt;/a&gt;, the number of circular
3007 dependencies
3008 &lt;a href=&quot;http://debian.semistable.com/debgraph.out.html&quot;&gt;left in Debian
3009 is dropping&lt;/a&gt;, and perhaps it will reach zero one day. :)&lt;/p&gt;
3010
3011 &lt;p&gt;Todays testing also exposed a bug in
3012 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590605&quot;&gt;update-notifier&lt;/a&gt; and
3013 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590604&quot;&gt;different behaviour&lt;/a&gt; between
3014 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
3015 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
3016 it.&lt;/p&gt;
3017 </description>
3018         </item>
3019
3020         <item>
3021                 <title>First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</title>
3022                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</link>
3023                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</guid>
3024                 <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 17:45:00 +0200</pubDate>
3025                 <description>&lt;p&gt;I just posted this announcement culminating several months of work
3026 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
3027 completed.&lt;/p&gt;
3028
3029 &lt;blockquote&gt;
3030 &lt;p&gt;This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
3031 release is to test the user application selection. To have a look,
3032 install the standalone profile and let the developers know if the set
3033 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
3034 user application is missing, or if there are some applications that no
3035 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
3036 Also, if a useful application is missing the translation for your
3037 language of choice, please let us know too.&lt;/p&gt;
3038
3039 &lt;p&gt;In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
3040 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
3041 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.&lt;/p&gt;
3042
3043 &lt;p&gt;The other profiles should be installable, but there is a lot more
3044 work left to be done before they are ready, so do not expect to
3045 much.&lt;/p&gt;
3046
3047 &lt;p&gt;Changes compared to the lenny based version&lt;/p&gt;
3048
3049 &lt;ul&gt;
3050 &lt;li&gt;Everything from Debian Squeeze
3051 &lt;ul&gt;
3052   &lt;li&gt;Desktop environment KDE 4.4 =&gt; the new KDE desktop in
3053          combination with some new artwork
3054   &lt;li&gt;Web browser Iceweasel 3.5
3055   &lt;li&gt;OpenOffice.org 3.2
3056   &lt;li&gt;Educational toolbox GCompris 9.3
3057   &lt;li&gt;Music creator Rosegarden 10.04.2
3058   &lt;li&gt;Image editor Gimp 2.6.10
3059   &lt;li&gt;Virtual universe Celestia 1.6.0
3060   &lt;li&gt;Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
3061   &lt;li&gt;3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
3062   &lt;li&gt;Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
3063 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
3064 &lt;li&gt;Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
3065     Enabled for:
3066 &lt;ul&gt;
3067   &lt;li&gt;PAM
3068   &lt;li&gt;LDAP
3069   &lt;li&gt;IMAP
3070   &lt;li&gt;SMTP (sender verification)
3071 &lt;/ul&gt;
3072 &lt;/li&gt;
3073 &lt;li&gt;New experimental roaming workstation profile for laptops.&lt;/li&gt;
3074 &lt;li&gt;Show welcome page to users when they first log in. The URL is
3075     fetched from LDAP.&lt;/li&gt;
3076 &lt;li&gt;New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.&lt;/li&gt;
3077 &lt;li&gt;General cleanup (not finished)&lt;/li&gt;
3078 &lt;/ul&gt;
3079 &lt;p&gt;The following features are not working as they should&lt;/p&gt;
3080
3081 &lt;ul&gt;
3082 &lt;li&gt;No web based administration tool for creating users and groups. The
3083     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
3084     for testing.&lt;/li&gt;
3085 &lt;li&gt;DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
3086     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
3087     clients should still boot from eth1 on thin client servers.&lt;/li&gt;
3088 &lt;li&gt;The restructured KDE menu is not implemented.&lt;/li&gt;
3089 &lt;li&gt;The LDAP server setup need to be reviewed for security.&lt;/li&gt;
3090 &lt;li&gt;The LDAP directory structure need to be reworked.&lt;/li&gt;
3091 &lt;li&gt;Different sets of packages are installed when using the DVD and the
3092     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.&lt;/li&gt;
3093 &lt;li&gt;The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
3094     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
3095     jackd1 package can be installed manually for those that need it.&lt;/li&gt;
3096 &lt;li&gt;Some packages lack translations. See
3097     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
3098     and help out with translations.&lt;/li&gt;
3099 &lt;/ul&gt;
3100
3101 &lt;p&gt;To download this multiarch netinstall release you can use&lt;/p&gt;
3102
3103 &lt;ul&gt;
3104 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3105 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3106 &lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
3107 &lt;/ul&gt;
3108 &lt;p&gt;To download this multiarch dvd release you can use&lt;/p&gt;
3109
3110 &lt;ul&gt;
3111 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3112 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3113 &lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
3114 &lt;/ul&gt;
3115
3116 &lt;p&gt;There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
3117 get closer to the final release.&lt;/p&gt;
3118
3119 &lt;p&gt;The MD5SUM of these images are&lt;/p&gt;
3120
3121 &lt;ul&gt;
3122 &lt;li&gt;3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
3123 &lt;li&gt;22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
3124 &lt;/ul&gt;
3125
3126 &lt;p&gt;The SHA1SUM of these images are&lt;/p&gt;
3127 &lt;ul&gt;
3128 &lt;li&gt;c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
3129 &lt;li&gt;2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
3130 &lt;/ul&gt;
3131 &lt;p&gt;How to report bugs:
3132 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla&lt;/p&gt;
3133
3134 &lt;p&gt;Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org&lt;/p&gt;
3135 &lt;/blockquote&gt;
3136 </description>
3137         </item>
3138
3139         <item>
3140                 <title>One step closer to single signon in Debian Edu</title>
3141                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</link>
3142                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</guid>
3143                 <pubDate>Sun, 25 Jul 2010 10:00:00 +0200</pubDate>
3144                 <description>&lt;p&gt;The last few months me and the other Debian Edu developers have
3145 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
3146 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
3147 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
3148 getting rid of password questions one at the time.&lt;/p&gt;
3149
3150 &lt;p&gt;It will also feature a roaming workstation profile with local home
3151 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
3152 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
3153 to gain access to the users home directory on the file server.  This
3154 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
3155 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
3156 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.&lt;/p&gt;
3157
3158 &lt;p&gt;Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
3159 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
3160 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
3161 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
3162 up. :)&lt;/p&gt;
3163
3164 &lt;p&gt;One step closer to a single signon solution out of the box in
3165 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
3166 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.&lt;/p&gt;
3167
3168 &lt;p&gt;We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
3169 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
3170 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
3171 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
3172 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
3173 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
3174 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
3175 release another day.&lt;/p&gt;
3176
3177 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
3178 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3179 </description>
3180         </item>
3181
3182         <item>
3183                 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
3184                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
3185                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
3186                 <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
3187                 <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
3188 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
3189 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
3190 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
3191 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
3192 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
3193 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;
3194
3195 &lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
3196 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
3197 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
3198 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
3199 fornøyd.&lt;/p&gt;
3200
3201 &lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
3202 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
3203 antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;
3204
3205 &lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
3206 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
3207 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
3208 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
3209 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
3210 </description>
3211         </item>
3212
3213         <item>
3214                 <title>What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</title>
3215                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</link>
3216                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</guid>
3217                 <pubDate>Sat, 17 Jul 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
3218                 <description>&lt;p&gt;This is a
3219 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;followup&lt;/a&gt;
3220 on my
3221 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html&quot;&gt;previous
3222 work&lt;/a&gt; on
3223 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html&quot;&gt;merging
3224 all&lt;/a&gt; the computer related LDAP objects in Debian Edu.&lt;/p&gt;
3225
3226 &lt;p&gt;As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
3227 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
3228 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
3229 implementations are quite different in how they use LDAP.&lt;/p&gt;
3230
3231 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
3232 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
3233 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
3234
3235 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;powerdns&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3236
3237 &lt;a href=&quot;http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend&quot;&gt;Clues
3238 on how to&lt;/a&gt; set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
3239 the web.
3240
3241 &lt;p&gt;PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
3242 One &quot;strict&quot; mode where the forward and reverse DNS lookups are done
3243 using the same LDAP objects, and a &quot;tree&quot; mode where the forward and
3244 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
3245 based on the DNS names, as in tjener.intern and
3246 2.2.0.10.in-addr.arpa.&lt;/p&gt;
3247
3248 &lt;p&gt;In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
3249 base, and uses a &quot;base&quot; scoped search for the DNS name by adding
3250 &quot;dc=tjener,dc=intern,&quot; to the base with a filter for
3251 &quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; for the forward entry and
3252 &quot;dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,&quot; with a filter for
3253 &quot;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&quot; for the reverse entry.  For
3254 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
3255 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
3256 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
3257 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
3258 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
3259 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
3260 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
3261 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
3262 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
3263 ldapsearch commands could look like this:&lt;/p&gt;
3264
3265 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3266 ldapsearch -h ldap \
3267   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
3268   -s base -x &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
3269   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
3270   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
3271   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
3272   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
3273
3274 ldapsearch -h ldap \
3275   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
3276   -s base -x &#39;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&#39;
3277   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
3278   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
3279   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
3280 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3281
3282 &lt;p&gt;In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
3283 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
3284 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
3285 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3286 also exist.&lt;/p&gt;
3287
3288 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3289 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3290 objectclass: top
3291 objectclass: dnsdomain
3292 objectclass: domainrelatedobject
3293 dc: tjener
3294 arecord: 10.0.2.2
3295 associateddomain: tjener.intern
3296
3297 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3298 objectclass: top
3299 objectclass: dnsdomain2
3300 objectclass: domainrelatedobject
3301 dc: 2
3302 ptrrecord: tjener.intern
3303 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
3304 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3305
3306 &lt;p&gt;In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
3307 forward DNS entries, it is doing a &quot;subtree&quot; scoped search with the
3308 same base as in the tree mode for a object with filter
3309 &quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; and requests the attributes dnsttl,
3310 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
3311 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
3312 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
3313 subtree scoped search but this time the filter is &quot;(arecord=10.0.2.2)&quot;
3314 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
3315 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
3316 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
3317 instead.&lt;/p&gt;
3318
3319 &lt;p&gt;The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
3320 like this:&lt;/p&gt;
3321
3322 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3323 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
3324   &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
3325   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
3326   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
3327   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
3328   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
3329
3330 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
3331   &#39;(arecord=10.0.2.2)&#39; associateddomain dnsttl modifytimestamp
3332 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3333
3334 &lt;p&gt;In addition to the forward and reverse searches , there is also a
3335 search for SOA records, which behave similar to the forward and
3336 reverse lookups.&lt;/p&gt;
3337
3338 &lt;p&gt;A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
3339 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
3340 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
3341 objectclass that provide the needed attributes.&lt;/p&gt;
3342
3343 &lt;p&gt;The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
3344 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
3345 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.&lt;/p&gt;
3346
3347 &lt;p&gt;In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
3348 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
3349 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
3350 of structural object classes make it impossible to combine these
3351 classes with the object classes used by DHCP.&lt;/p&gt;
3352
3353 &lt;p&gt;There are other schemas that could be used too, for example the
3354 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
3355 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
3356 this case some unused attributes would have to be included as well
3357 (zonename and relativedomainname).&lt;/p&gt;
3358
3359 &lt;p&gt;My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
3360 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
3361 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
3362 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
3363 defined something like this (using the attributes defined for
3364 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):&lt;/p&gt;
3365
3366 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3367 objectclass ( some-oid NAME &#39;dnsDomainAux&#39;
3368     SUP top
3369     AUXILIARY
3370     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
3371           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
3372           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
3373           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
3374           A6Record $ DNAMERecord
3375     ))
3376 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3377
3378 &lt;p&gt;This will allow any object to become a DNS entry when combined with
3379 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
3380 all the attributes PowerDNS wants.  I&#39;ve sent an email to the PowerDNS
3381 developers asking for their view on this schema and if they are
3382 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
3383 message will be accepted into their mailing list soon.&lt;/p&gt;
3384
3385 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;ISC dhcp&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3386
3387 &lt;p&gt;The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
3388 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
3389 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
3390 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
3391 what is needed without having to read the source code.&lt;/p&gt;
3392
3393 &lt;p&gt;In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
3394 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
3395 stored.  These are the relevant entries from
3396 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:&lt;/p&gt;
3397
3398 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3399 ldap-base-dn &quot;dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot;;
3400 ldap-dhcp-server-cn &quot;dhcp&quot;;
3401 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3402
3403 &lt;p&gt;The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
3404 configuration it need.  The cn &quot;dhcp&quot; is located using the given LDAP
3405 base and the filter &quot;(&amp;(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))&quot;.  The
3406 search result is this entry:&lt;/p&gt;
3407
3408 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3409 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3410 cn: dhcp
3411 objectClass: top
3412 objectClass: dhcpServer
3413 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3414 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3415
3416 &lt;p&gt;The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
3417 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
3418 is located using a base scope search with base &quot;cn=DHCP
3419 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; and filter
3420 &quot;(&amp;(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))&quot;.
3421 The search result is this entry:&lt;/p&gt;
3422
3423 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3424 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3425 cn: DHCP Config
3426 objectClass: top
3427 objectClass: dhcpService
3428 objectClass: dhcpOptions
3429 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3430 dhcpStatements: ddns-update-style none
3431 dhcpStatements: authoritative
3432 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
3433 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
3434 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
3435 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3436
3437 &lt;p&gt;Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
3438 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
3439 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
3440 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
3441 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
3442 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
3443 details here because it is not relevant for the focus of my
3444 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
3445 related computer objects.&lt;/p&gt;
3446
3447 &lt;p&gt;When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
3448 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
3449 scoped search with &quot;cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; as
3450 the base and &quot;(&amp;(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
3451 00:00:00:00:00:00))&quot; as the filter.  This is what a host object look
3452 like:&lt;/p&gt;
3453
3454 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3455 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3456 cn: hostname
3457 objectClass: top
3458 objectClass: dhcpHost
3459 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
3460 dhcpStatements: fixed-address hostname
3461 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3462
3463 &lt;p&gt;There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
3464 The object classes need to have fixed names, and the configuration
3465 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
3466 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
3467 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
3468 it possible to group all host entries in a subtree next to the
3469 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
3470 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
3471 structural object class.
3472
3473 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Conclusion&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3474
3475 &lt;p&gt;The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
3476 to which LDAP schemas to use.  While its &quot;tree&quot; mode is rigid when it
3477 come to the the LDAP structure, the &quot;strict&quot; mode is very flexible,
3478 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
3479 in the configuration.&lt;/p&gt;
3480
3481 &lt;p&gt;The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
3482 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
3483 I guess one could implement ones own schema, as long as the
3484 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
3485 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
3486 structure.&lt;/p&gt;
3487
3488 &lt;p&gt;Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
3489 this might work for Debian Edu:&lt;/p&gt;
3490
3491 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3492 ou=services
3493   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
3494     cn=dhcp (dhcpServer)
3495     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
3496       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
3497         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
3498     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
3499       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
3500         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
3501     ou=machines - PowerDNS base points here
3502       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
3503 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3504
3505 &lt;P&gt;This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
3506 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
3507 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
3508 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.&lt;/p&gt;
3509
3510 &lt;p&gt;The combined object under the machines subtree would look something
3511 like this:&lt;/p&gt;
3512
3513 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3514 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3515 dc: hostname
3516 objectClass: top
3517 objectClass: dhcpHost
3518 objectclass: domainrelatedobject
3519 objectclass: dnsDomainAux
3520 associateddomain: hostname.intern
3521 arecord: 10.11.12.13
3522 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
3523 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
3524 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3525
3526 &lt;/p&gt;One could even add the LTSP configuration associated with a given
3527 machine, as long as the required attributes are available in a
3528 auxiliary object class.&lt;/p&gt;
3529 </description>
3530         </item>
3531
3532         <item>
3533                 <title>Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</title>
3534                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</link>
3535                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</guid>
3536                 <pubDate>Wed, 14 Jul 2010 23:45:00 +0200</pubDate>
3537                 <description>&lt;p&gt;For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
3538 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
3539 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
3540 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
3541 around) and make it easier to add computers to LDAP.&lt;/p&gt;
3542
3543 &lt;p&gt;I&#39;ve looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
3544 information finally found a solution that seem to work.&lt;/p&gt;
3545
3546 &lt;p&gt;The old setup required three LDAP objects for a given computer.
3547 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
3548 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
3549 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
3550 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
3551 to a slave DNS server.&lt;/p&gt;
3552
3553 &lt;p&gt;If we also replace the object class used to get the DNS related
3554 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
3555 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
3556 I&#39;ve written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
3557 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
3558 seem to work.&lt;/p&gt;
3559
3560 &lt;p&gt;With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
3561 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
3562 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
3563 this:&lt;/p&gt;
3564
3565 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3566   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3567   cn: hostname
3568   objectClass: dhcphost
3569   objectclass: domainrelatedobject
3570   objectclass: dnsdomainaux
3571   associateddomain: hostname.intern
3572   arecord: 10.11.12.13
3573   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
3574   dhcpstatements: fixed-address hostname
3575   ldapconfigsound: Y
3576 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3577
3578 &lt;p&gt;The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
3579 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
3580 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
3581 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.&lt;/p&gt;
3582
3583 &lt;p&gt;I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
3584 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
3585 outside the &quot;DHCP Config&quot; subtree, but hope to figure out a way to do
3586 that.  If I can&#39;t figure out a way to do that, we can still get rid of
3587 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
3588 (which probably should be renamed to be more related to the new
3589 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
3590 might be a good place to put it.&lt;/p&gt;
3591
3592 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
3593 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3594 </description>
3595         </item>
3596
3597         <item>
3598                 <title>Idea for storing LTSP configuration in LDAP</title>
3599                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</link>
3600                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</guid>
3601                 <pubDate>Sun, 11 Jul 2010 22:00:00 +0200</pubDate>
3602                 <description>&lt;p&gt;Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
3603 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
3604 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
3605 Debian Edu choose to store configuration there.&lt;/p&gt;
3606
3607 &lt;p&gt;Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
3608 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
3609 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
3610 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
3611 LTSP clients.&lt;/p&gt;
3612
3613 &lt;p&gt;The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
3614 in a &quot;computer&quot; LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
3615 allowing us to store all information about a computer in one place.&lt;/p&gt;
3616
3617 &lt;p&gt;This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
3618 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
3619 need to be written.  Comments, suggestions, etc?&lt;/p&gt;
3620
3621 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3622 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
3623 #
3624 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
3625 #
3626 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
3627 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
3628 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
3629 #
3630 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
3631 # existence of attribute names.
3632 #
3633 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
3634 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
3635 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
3636 #
3637 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
3638 # configuration settings.  Something like this should work:
3639 #
3640 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME &#39;ltspClientAux&#39;
3641 #     SUP top
3642 #     AUXILIARY
3643 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
3644
3645 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
3646 if [ &quot;$LDAPSERVER&quot; ] ; then
3647     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
3648     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk &#39;{print $5}&#39;|sort -u) ; do
3649         filter=&quot;(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))&quot;
3650         ldapsearch -h &quot;$LDAPSERVER&quot; -b &quot;$LDAPBASE&quot; -v -x &quot;$filter&quot; | \
3651             grep &#39;^ltspConfig&#39; | while read attr value ; do
3652             # Remove prefix and convert to upper case
3653             attr=$(echo $attr | sed &#39;s/^ltspConfig//i&#39; | tr a-z A-Z)
3654             # bass value on to clients
3655             eval &quot;$attr=$value; export $attr&quot;
3656         done
3657     done
3658 fi
3659 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3660
3661 &lt;p&gt;I&#39;m not sure this shell construction will work, because I suspect
3662 the while block might end up in a subshell causing the variables set
3663 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
3664 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
3665 I expect that can be solved with some testing. :)&lt;/p&gt;
3666
3667 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
3668 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3669
3670 &lt;p&gt;Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
3671 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
3672 &lt;a href=&quot;http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html&quot;&gt;PC
3673 Xperience, Inc., 2000&lt;/a&gt;.  I found its
3674 &lt;a href=&quot;http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/&quot;&gt;files&lt;/a&gt; on a
3675 personal home page over at redhat.com.&lt;/p&gt;
3676 </description>
3677         </item>
3678
3679         <item>
3680                 <title>jXplorer, a very nice LDAP GUI</title>
3681                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
3682                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
3683                 <pubDate>Fri, 9 Jul 2010 12:55:00 +0200</pubDate>
3684                 <description>&lt;p&gt;Since
3685 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html&quot;&gt;my
3686 last post&lt;/a&gt; about available LDAP tools in Debian, I was told about a
3687 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
3688 &lt;a href=&quot;http://jxplorer.org/&quot;&gt;jXplorer&lt;/a&gt; is claimed to be capable of
3689 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
3690 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
3691 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
3692 LDAP with my test user yet.  It is
3693 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html&quot;&gt;available in
3694 Debian&lt;/a&gt; testing and unstable at the moment.  The only problem I
3695 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
3696 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
3697 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.&lt;/p&gt;
3698 </description>
3699         </item>
3700
3701         <item>
3702                 <title>Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</title>
3703                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</link>
3704                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</guid>
3705                 <pubDate>Thu, 1 Jul 2010 11:40:00 +0200</pubDate>
3706                 <description>&lt;p&gt;For a laptop, centralized user directories and password checking is
3707 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
3708 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
3709 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
3710 This is possible by caching passwords and directory information (user
3711 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
3712 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
3713 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
3714 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.&lt;/p&gt;
3715
3716 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;
3717
3718 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
3719 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
3720 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
3721 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
3722 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
3723 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
3724 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
3725 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
3726 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
3727 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
3728 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/568577&quot;&gt;bug #568577&lt;/a&gt; is in the
3729 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
3730 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
3731 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
3732 is done using the libpam-mklocaluser package.&lt;/p&gt;
3733
3734 &lt;p&gt;These packages need to be installed and configured&lt;/p&gt;
3735
3736 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3737 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
3738 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3739
3740 &lt;p&gt;The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
3741 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
3742 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
3743 sent in clear text to the LDAP server.  I&#39;ve been unable to get TLS
3744 certificate checking for a self signed certificate working, which make
3745 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
3746 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
3747 on how to get this working.&lt;/p&gt;
3748
3749 &lt;p&gt;Because nscd do not have a default configuration fit for offline
3750 caching until &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;bug #485282&lt;/a&gt;
3751 is fixed, this configuration should be used instead of the one
3752 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
3753 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
3754 instructions I found in the
3755 &lt;a href=&quot;http://www.flyn.org/laptopldap/&quot;&gt;LDAP for Mobile Laptops&lt;/a&gt;
3756 instructions by Flyn Computing.&lt;/p&gt;
3757
3758 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3759         debug-level             0
3760         reload-count            unlimited
3761         paranoia                no
3762
3763         enable-cache            passwd          yes
3764         positive-time-to-live   passwd          2592000
3765         negative-time-to-live   passwd          20
3766         suggested-size          passwd          211
3767         check-files             passwd          yes
3768         persistent              passwd          yes
3769         shared                  passwd          yes
3770         max-db-size             passwd          33554432
3771         auto-propagate          passwd          yes
3772
3773         enable-cache            group           yes
3774         positive-time-to-live   group           2592000
3775         negative-time-to-live   group           20
3776         suggested-size          group           211
3777         check-files             group           yes
3778         persistent              group           yes
3779         shared                  group           yes
3780         max-db-size             group           33554432
3781         auto-propagate          group           yes
3782
3783         enable-cache            hosts           no
3784         positive-time-to-live   hosts           2592000
3785         negative-time-to-live   hosts           20
3786         suggested-size          hosts           211
3787         check-files             hosts           yes
3788         persistent              hosts           yes
3789         shared                  hosts           yes
3790         max-db-size             hosts           33554432
3791
3792         enable-cache            services        yes
3793         positive-time-to-live   services        2592000
3794         negative-time-to-live   services        20
3795         suggested-size          services        211
3796         check-files             services        yes
3797         persistent              services        yes
3798         shared                  services        yes
3799         max-db-size             services        33554432
3800 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3801
3802 &lt;p&gt;While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
3803 automatically like the one provided in
3804 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/496915&quot;&gt;bug #496915&lt;/a&gt;, the file
3805 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
3806 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
3807 look like this:&lt;/p&gt;
3808
3809 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3810 passwd:         files ldap
3811 group:          files ldap
3812 shadow:         files ldap
3813 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
3814 networks:       files
3815 protocols:      files
3816 services:       files
3817 ethers:         files
3818 rpc:            files
3819 netgroup:       files ldap
3820 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3821
3822 &lt;p&gt;The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
3823 shadow and netgroup.&lt;/p&gt;
3824
3825 &lt;p&gt;With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
3826 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
3827 directory created and have the password as well as user and group
3828 attributes cached.
3829
3830 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
3831   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;
3832
3833 &lt;p&gt;Because nscd have had its share of problems, and seem to have
3834 problems doing proper caching, I&#39;ve seen suggestions and recipes to
3835 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
3836 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
3837 discovered sssd.&lt;/p&gt;
3838
3839 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser&lt;/h2&gt;
3840
3841 &lt;p&gt;A more flexible and robust setup than the nscd combination
3842 mentioned earlier that has shown up recently, is the
3843 &lt;a href=&quot;https://fedorahosted.org/sssd/&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package from Redhat.
3844 It is part of the &lt;a href=&quot;http://www.freeipa.org/&quot;&gt;FreeIPA&lt;/A&gt; project
3845 to provide a Active Directory like directory service for Linux
3846 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
3847 information into one package, and remove the need for nscd and
3848 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
3849 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
3850 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
3851 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd package&lt;/a&gt;
3852 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
3853 version 1.2 is now in testing.
3854
3855 &lt;p&gt;These packages need to be installed and configured to get the
3856 roaming setup I want&lt;/p&gt;
3857
3858 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3859 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
3860 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3861
3862 The complete setup of sssd is done by editing/creating
3863 &lt;tt&gt;/etc/sssd/sssd.conf&lt;/tt&gt;.
3864
3865 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3866 [sssd]
3867 config_file_version = 2
3868 reconnection_retries = 3
3869 sbus_timeout = 30
3870 services = nss, pam
3871 domains = INTERN
3872
3873 [nss]
3874 filter_groups = root
3875 filter_users = root
3876 reconnection_retries = 3
3877
3878 [pam]
3879 reconnection_retries = 3
3880
3881 [domain/INTERN]
3882 enumerate = false
3883 cache_credentials = true
3884
3885 id_provider = ldap
3886 auth_provider = ldap
3887 chpass_provider = ldap
3888
3889 ldap_uri = ldap://ldap
3890 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3891 ldap_tls_reqcert = never
3892 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
3893 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3894
3895 &lt;p&gt;I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
3896 &quot;ldap_tls_reqcert = never&quot; to get it working.&lt;/p&gt;
3897
3898 &lt;p&gt;With the libnss-sss package in testing at the moment, the
3899 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
3900 modify it manually.&lt;/p&gt;
3901
3902 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
3903 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3904 </description>
3905         </item>
3906
3907         <item>
3908                 <title>LUMA, a very nice LDAP GUI</title>
3909                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
3910                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
3911                 <pubDate>Mon, 28 Jun 2010 00:30:00 +0200</pubDate>
3912                 <description>&lt;p&gt;The last few days I have been looking into the status of the LDAP
3913 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
3914 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
3915 Debian/Squeeze and Lenny is
3916 &lt;a href=&quot;http://luma.sourceforge.net/&quot;&gt;LUMA&lt;/a&gt;, which has proved to
3917 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
3918 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
3919 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
3920 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
3921 are working with LDAP, give it a go. :)&lt;/p&gt;
3922
3923 &lt;p&gt;I did notice one problem with it I have not had time to report to
3924 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
3925 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
3926 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
3927 released.&lt;/p&gt;
3928
3929 &lt;p&gt;I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
3930 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
3931 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
3932 &lt;a href=&quot;http://www.lichteblau.com/ldapvi/&quot;&gt;ldapvi&lt;/a&gt; for that.&lt;/p&gt;
3933
3934 &lt;p&gt;If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
3935 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3936
3937 &lt;p&gt;Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
3938 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/g/gq.html&quot;&gt;gq&lt;/a&gt; package as a
3939 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
3940 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
3941 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.&lt;/p&gt;
3942 </description>
3943         </item>
3944
3945         <item>
3946                 <title>Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</title>
3947                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</link>
3948                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</guid>
3949                 <pubDate>Thu, 24 Jun 2010 00:35:00 +0200</pubDate>
3950                 <description>&lt;p&gt;A while back, I
3951 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;complained
3952 about the fact&lt;/a&gt; that it is not possible with the provided schemas
3953 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
3954 of information into one LDAP object representing a computer.&lt;/p&gt;
3955
3956 &lt;p&gt;In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
3957 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
3958 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
3959 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.&lt;/p&gt;
3960
3961 &lt;p&gt;If I understand this correctly, it is not safe to do this change
3962 without also changing the assigned number for the object class, and I
3963 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
3964 Debian Edu.&lt;/p&gt;
3965
3966 &lt;p&gt;Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
3967 the
3968 &lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00&quot;&gt;DHCP
3969 schema&lt;/a&gt; to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
3970 available today from IETF.&lt;/p&gt;
3971
3972 &lt;pre&gt;
3973 --- dhcp.schema    (revision 65192)
3974 +++ dhcp.schema    (working copy)
3975 @@ -376,7 +376,7 @@
3976  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
3977         NAME &#39;dhcpHost&#39;
3978         DESC &#39;This represents information about a particular client&#39;
3979 -       SUP top
3980 +       SUP top AUXILIARY
3981         MUST cn
3982         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
3983         X-NDS_CONTAINMENT (&#39;dhcpService&#39; &#39;dhcpSubnet&#39; &#39;dhcpGroup&#39;) )
3984 &lt;/pre&gt;
3985
3986 &lt;p&gt;I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
3987 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
3988 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.&lt;/p&gt;
3989
3990 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
3991 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3992 </description>
3993         </item>
3994
3995         <item>
3996                 <title>Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</title>
3997                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</link>
3998                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</guid>
3999                 <pubDate>Wed, 16 Jun 2010 14:55:00 +0200</pubDate>
4000                 <description>&lt;p&gt;A few times I have had the need to simulate the way tasksel
4001 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
4002 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
4003 of not getting any feedback at all when something fails (like a
4004 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
4005 this:
4006
4007 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4008 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
4009 tasksel --new-install
4010 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4011
4012 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
4013 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
4014 any output what so ever.
4015
4016 Recently I revisited this problem while working on the automatic
4017 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
4018 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
4019 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
4020 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
4021 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
4022 code like this:
4023
4024 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4025 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
4026 cmd=&quot;$(in_target tasksel -t --new-install | sed &#39;s/debconf-apt-progress -- //&#39;)&quot;
4027 $cmd
4028 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4029
4030 &lt;p&gt;The content of $cmd is typically something like &quot;&lt;tt&gt;aptitude -q
4031 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
4032 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
4033 ~pimportant&lt;/tt&gt;&quot;, which will install the gnome desktop task, the
4034 laptop task and all packages with priority standard , required and
4035 important, just like tasksel would have done it during
4036 installation.&lt;/p&gt;
4037
4038 &lt;p&gt;A better approach is probably to extend tasksel to be able to
4039 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
4040 like this.&lt;/p&gt;
4041 </description>
4042         </item>
4043
4044         <item>
4045                 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
4046                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
4047                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
4048                 <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
4049                 <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
4050 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
4051 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
4052 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
4053 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
4054 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
4055 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
4056 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
4057 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
4058 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
4059 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
4060 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
4061 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
4062 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
4063 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
4064 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
4065 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
4066 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
4067 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
4068 anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
4069 </description>
4070         </item>
4071
4072         <item>
4073                 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
4074                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
4075                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
4076                 <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
4077                 <description>&lt;p&gt;Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
4078 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
4079 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
4080 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece&quot;&gt;IT-sjef
4081 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet&lt;/a&gt;, og forteller uten
4082 blygsel:&lt;/p&gt;
4083
4084 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
4085 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
4086 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
4087 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
4088 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
4089 og bruker nå bare Windows.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
4090
4091 &lt;p&gt;En &lt;a
4092 href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html&quot;&gt;rask
4093 sjekk&lt;/a&gt; mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
4094 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
4095 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
4096 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
4097 nettet sendte meg til
4098 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf&quot;&gt;Dagens
4099 IT nr. 18 2005&lt;/a&gt; hvor en kan lese på side 18:&lt;/p&gt;
4100
4101 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
4102 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
4103 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
4104 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
4105 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
4106
4107 &lt;p&gt;Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
4108 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
4109 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
4110 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
4111 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
4112 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
4113 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
4114 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
4115 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
4116
4117 &lt;blockquote&gt;
4118 &lt;p&gt;I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
4119 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
4120 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
4121 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
4122 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
4123 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
4124 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
4125 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
4126
4127 &lt;p&gt;Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
4128 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
4129 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
4130 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
4131 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
4132 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
4133 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
4134 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
4135 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
4136 linjer mot tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
4137
4138 &lt;p&gt;Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
4139 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
4140 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
4141 administrasjon av brukarar.&lt;/p&gt;
4142
4143 &lt;p&gt;No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
4144 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
4145 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
4146 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
4147 arbeid.&lt;/p&gt;
4148 &lt;/blockquote&gt;
4149
4150 &lt;p&gt;Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
4151 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
4152 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
4153 minner.&lt;/p&gt;
4154 </description>
4155         </item>
4156
4157         <item>
4158                 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</title>
4159                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</link>
4160                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</guid>
4161                 <pubDate>Fri, 21 May 2010 16:00:00 +0200</pubDate>
4162                 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
4163 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
4164 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
4165 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.&lt;/p&gt;
4166
4167 &lt;p&gt;For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
4168 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
4169 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:&lt;/p&gt;
4170
4171 &lt;pre&gt;
4172 Flytoget Airport Express Train
4173
4174 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
4175 Kategori         : Voksen
4176 Pris             : Nok 170,00
4177 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
4178 Betaling         : Kontant
4179 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
4180 Utstedt:         : 08.05.10
4181 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
4182 Billetttype      : Enkeltbillett
4183
4184 102-1015-100508-48382-01-08
4185 &lt;/pre&gt;
4186
4187 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
4188 &lt;tt&gt;;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?&lt;/tt&gt;.
4189 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
4190 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
4191 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
4192 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.&lt;/p&gt;
4193
4194 &lt;p&gt;Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
4195 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
4196 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).&lt;/p&gt;
4197
4198 &lt;p&gt;Påtrykket forsiden er følgende:&lt;/p&gt;
4199
4200 &lt;pre&gt;
4201 Romnummer 727
4202 Hurtigruten
4203 Midnatsol
4204 Reinholdtsen
4205 Petter
4206 Bookingno: SAX69   0742193
4207 Harstad-Bergen
4208 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
4209 Lugar fra Risøyhamn
4210 Kost: FRO=4
4211 &lt;/pre&gt;
4212
4213 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
4214 &lt;tt&gt;;1316010007421930=00000000000000000000?+E?&lt;/tt&gt;.  Heller ikke her
4215 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.&lt;/p&gt;
4216 </description>
4217         </item>
4218
4219         <item>
4220                 <title>Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</title>
4221                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</link>
4222                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</guid>
4223                 <pubDate>Wed, 19 May 2010 19:00:00 +0200</pubDate>
4224                 <description>&lt;p&gt;Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
4225 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
4226 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html&quot;&gt;libpam-mklocaluser&lt;/a&gt;
4227 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
4228 into unstable.  The
4229 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html&quot;&gt;pam-python&lt;/a&gt;
4230 package needed by libpam-mklocaluser, and the
4231 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package
4232 passed NEW on Monday.  In addition, the
4233 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
4234 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
4235 hopefully will be moved to unstable soon.&lt;/p&gt;
4236
4237 &lt;p&gt;This collection of packages allow for two different setups for
4238 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
4239 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
4240 which should work out of the box if the configuration changes proposed
4241 for nscd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;BTS report
4242 #485282&lt;/a&gt; is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
4243 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
4244 care of the caching of passwords and group information.&lt;/p&gt;
4245
4246 &lt;p&gt;I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
4247 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
4248 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
4249 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
4250 find time to make sure the next release will include both the
4251 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
4252 and I am sure we will find a good solution.&lt;/p&gt;
4253
4254 &lt;p&gt;The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
4255 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
4256 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
4257 cache the password for offline checking, as well as caching group
4258 memberhips and other relevant LDAP information.  The
4259 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
4260 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
4261 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
4262 with support requests and configuration, we do not want local laptops
4263 to have users in a path that is used for the same users home directory
4264 on the home directory servers.&lt;/p&gt;
4265
4266 &lt;p&gt;One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
4267 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
4268 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
4269 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
4270 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
4271 type that can be used instead to get gdm to also show the message.&lt;/p&gt;
4272
4273 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4274 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4275 </description>
4276         </item>
4277
4278         <item>
4279                 <title>systemd, an interesting alternative to upstart</title>
4280                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</link>
4281                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</guid>
4282                 <pubDate>Thu, 13 May 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
4283                 <description>&lt;p&gt;The last few days a new boot system called
4284 &lt;a href=&quot;http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd&quot;&gt;systemd&lt;/a&gt;
4285 has been
4286 &lt;a href=&quot;http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html&quot;&gt;introduced&lt;/a&gt;
4287
4288 to the free software world.  I have not yet had time to play around
4289 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
4290 &lt;a href=&quot;http://upstart.ubuntu.com/&quot;&gt;upstart&lt;/a&gt;, and might prove to be
4291 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
4292 based boot system.  Tollef is
4293 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/580814&quot;&gt;in the process&lt;/a&gt; of getting
4294 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
4295 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
4296 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
4297 at the moment do not.&lt;/p&gt;
4298
4299 &lt;p&gt;Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
4300 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
4301 some new kernel features enabled to function properly.  This means
4302 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
4303 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
4304 way forward.&lt;/p&gt;
4305
4306 &lt;p&gt;In the mean time, based on the
4307 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html&quot;&gt;input
4308 on debian-devel@&lt;/a&gt; regarding parallel booting in Debian, I have
4309 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
4310 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
4311 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
4312 new version of the sysvinit package implementing this change is
4313 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
4314 with parallel booting enabled by default.&lt;/p&gt;
4315 </description>
4316         </item>
4317
4318         <item>
4319                 <title>Forcing new users to change their password on first login</title>
4320                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</link>
4321                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</guid>
4322                 <pubDate>Sun, 2 May 2010 13:47:00 +0200</pubDate>
4323                 <description>&lt;p&gt;One interesting feature in Active Directory, is the ability to
4324 create a new user with an expired password, and thus force the user to
4325 change the password on the first login attempt.&lt;/p&gt;
4326
4327 &lt;p&gt;I&#39;m not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
4328 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
4329 and password aging information is available in /etc/shadow, but
4330 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
4331 passwords, only a maximum age for passwords.&lt;/p&gt;
4332
4333 &lt;p&gt;A freshly created account (using adduser test) will have these
4334 settings in /etc/shadow:&lt;/p&gt;
4335
4336 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4337 root@tjener:~# chage -l test
4338 Last password change                                    : May 02, 2010
4339 Password expires                                        : never
4340 Password inactive                                       : never
4341 Account expires                                         : never
4342 Minimum number of days between password change          : 0
4343 Maximum number of days between password change          : 99999
4344 Number of days of warning before password expires       : 7
4345 root@tjener:~#
4346 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4347
4348 &lt;p&gt;The only way I could come up with to create a user with an expired
4349 account, is to change the date of the last password change to the
4350 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
4351 to the difference in days between that date and today.  To make it
4352 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
4353 avoid testing if 0 is a valid value).&lt;/p&gt;
4354
4355 &lt;p&gt;After using these commands to set it up, it seem to work as
4356 intended:&lt;/p&gt;
4357
4358 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4359 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
4360 root@tjener:~# chage -l test
4361 Last password change                                    : Jan 02, 1970
4362 Password expires                                        : never
4363 Password inactive                                       : never
4364 Account expires                                         : never
4365 Minimum number of days between password change          : 0
4366 Maximum number of days between password change          : 10950
4367 Number of days of warning before password expires       : 7
4368 root@tjener:~#
4369 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4370
4371 &lt;p&gt;So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
4372 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
4373 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).&lt;/p&gt;
4374
4375 &lt;p&gt;Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
4376 sure only the user itself have the account password?&lt;/p&gt;
4377
4378 &lt;p&gt;If you want to comment on or help out with implementing this for
4379 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4380
4381 &lt;p&gt;Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
4382 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
4383 last password change to zero (0) will force the password to be changed
4384 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
4385 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
4386 Squeeze, and &#39;&lt;tt&gt;chage -d 0 username&lt;/tt&gt;&#39; do work there.  I have not
4387 tested it on Lenny yet.&lt;/p&gt;
4388
4389 &lt;p&gt;Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
4390 equivalent command to expire a password is &#39;&lt;tt&gt;passwd -e
4391 username&lt;/tt&gt;&#39;, which insert zero into the date of the last password
4392 change.&lt;/p&gt;
4393 </description>
4394         </item>
4395
4396         <item>
4397                 <title>Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</title>
4398                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</link>
4399                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</guid>
4400                 <pubDate>Wed, 28 Apr 2010 20:40:00 +0200</pubDate>
4401                 <description>&lt;p&gt;For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
4402 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
4403 handle stationary computers, and less suited for computers that come
4404 and go.&lt;/p&gt;
4405
4406 &lt;p&gt;Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
4407 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
4408 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
4409 The setup would consist of the following:&lt;/p&gt;
4410
4411 &lt;ul&gt;
4412
4413  &lt;li&gt;During installation, the user name of the owner / primary user of
4414    the laptop is requested and a local home directory is set up for
4415    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
4416    server.  This allow the user to work also when offline.  The
4417    central home directory can be available in a subdirectory on
4418    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
4419    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
4420    and unmounted when the machine is taken away (network down,
4421    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
4422    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
4423    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
4424    the fish protocol in KDE?&lt;/li&gt;
4425
4426  &lt;li&gt;Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
4427    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
4428    to cache the password for offline checking when the machine unable
4429    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
4430    &lt;a href=&quot;http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
4431    or the Fedora developed
4432    &lt;a href=&quot;https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD&quot;&gt;System
4433    Security Services Daemon&lt;/a&gt; packages.&lt;/li&gt;
4434
4435  &lt;li&gt;File synchronisation with the central home directory is set up
4436    using a shared directory in both the local and the central home
4437    directory, using unison.&lt;/li&gt;
4438
4439  &lt;li&gt;Printing should be set up to print to all printers broadcasting
4440    their existence on the local network, and should then work out of
4441    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
4442    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
4443    implemented.&lt;/li&gt;
4444
4445  &lt;li&gt;For users that should have local root access to their laptop,
4446    sudo should be used to allow this to the local user.&lt;/li&gt;
4447
4448  &lt;li&gt;It would be nice if user and group information from LDAP is
4449    cached on the client, but given that there are entries for the
4450    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.&lt;/li&gt;
4451
4452 &lt;/ul&gt;
4453
4454 &lt;p&gt;I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
4455 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
4456 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
4457 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
4458 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/566718&quot;&gt;#566718&lt;/a&gt;) and nslcd (or
4459 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
4460 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
4461 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
4462 to make sure we avoid long timeouts there too.&lt;/p&gt;
4463
4464 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4465 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4466 </description>
4467         </item>
4468
4469         <item>
4470                 <title>Great book: &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future&quot;</title>
4471                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</link>
4472                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</guid>
4473                 <pubDate>Mon, 19 Apr 2010 17:10:00 +0200</pubDate>
4474                 <description>&lt;p&gt;The last few weeks i have had the pleasure of reading a
4475 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
4476 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
4477 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
4478 book titled &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
4479 Copyright, and the Future of the Future&quot; is available with few
4480 restrictions on the web, for example from
4481 &lt;a href=&quot;http://craphound.com/content/&quot;&gt;his own site&lt;/a&gt;. I read the
4482 epub-version from
4483 &lt;a href=&quot;http://www.feedbooks.com/book/2883&quot;&gt;feedbooks&lt;/a&gt; using
4484 &lt;a href=&quot;http://www.fbreader.org/&quot;&gt;fbreader&lt;/a&gt; and my N810. I
4485 strongly recommend this book.&lt;/p&gt;
4486 </description>
4487         </item>
4488
4489         <item>
4490                 <title>Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</title>
4491                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</link>
4492                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</guid>
4493                 <pubDate>Wed, 14 Apr 2010 17:20:00 +0200</pubDate>
4494                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/&quot;&gt;Yesterdays
4495 NUUG presentation&lt;/a&gt; about Kerberos was inspiring, and reminded me
4496 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
4497 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
4498 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
4499 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
4500 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
4501 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
4502 users and cryptographic keys instead.&lt;/p&gt;
4503
4504 &lt;p&gt;A challenge will be integration and administration.  Is there a
4505 Kerberos implementation for Debian where one can control the
4506 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
4507 school administration will have to maintain access control using flat
4508 files on the main server, which give a huge potential for errors.&lt;/p&gt;
4509
4510 &lt;p&gt;A related question I would like to know is how well Kerberos and
4511 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?&lt;/p&gt;
4512
4513 &lt;p&gt;Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
4514 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
4515 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
4516 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
4517 to work properly.&lt;/p&gt;
4518
4519 &lt;p&gt;I believe a good start would be to start using Kerberos on the
4520 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
4521 configuration and integration.  A natural starting point would be
4522 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
4523 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
4524 time.&lt;/p&gt;
4525
4526 &lt;p&gt;If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
4527 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
4528 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
4529 up in a few days.&lt;/p&gt;
4530 </description>
4531         </item>
4532
4533         <item>
4534                 <title>After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</title>
4535                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</link>
4536                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</guid>
4537                 <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 18:15:00 +0100</pubDate>
4538                 <description>&lt;p&gt;6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
4539 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
4540 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
4541 package in 2004 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/230422&quot;&gt;#230422&lt;/a&gt;),
4542 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
4543 Today, this finally paid off.&lt;/p&gt;
4544
4545 &lt;p&gt;The framework for this feature was today commited to the git
4546 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
4547 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
4548 kdm and gdm also add code to use this framework.&lt;/p&gt;
4549
4550 &lt;p&gt;In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
4551 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
4552 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
4553 a generic way that work with all display managers using this
4554 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
4555 similar to how they use the Xsession.d framework today.&lt;p&gt;
4556 </description>
4557         </item>
4558
4559         <item>
4560                 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
4561                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</link>
4562                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</guid>
4563                 <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
4564                 <description>&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
4565 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
4566 digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
4567 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
4568 har sagt nei&lt;/a&gt;.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
4569 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
4570 eller nei.
4571 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
4572 medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
4573 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
4574 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
4575 gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;
4576
4577 &lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
4578 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
4579 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
4580 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
4581 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
4582 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
4583 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;
4584
4585 &lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
4586 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
4587 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
4588 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
4589 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
4590 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
4591 Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
4592 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
4593 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
4594 der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
4595 </description>
4596         </item>
4597
4598         <item>
4599                 <title>Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</title>
4600                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</link>
4601                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</guid>
4602                 <pubDate>Thu, 11 Feb 2010 17:15:00 +0100</pubDate>
4603                 <description>&lt;p&gt;On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
4604 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; was finally
4605 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
4606 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
4607 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
4608 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
4609 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.&lt;/p&gt;
4610
4611 &lt;p&gt;Perhaps it even is time for some partying?&lt;/p&gt;
4612
4613 &lt;p&gt;After this first point release, my plan is to focus again on the
4614 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
4615 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
4616 and have just a few weeks or months to make it happen.&lt;/p&gt;
4617 </description>
4618         </item>
4619
4620         <item>
4621                 <title>Danmark går for ODF?</title>
4622                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
4623                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
4624                 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
4625                 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
4626 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
4627 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
4628 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
4629
4630 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
4631 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
4632 til artikkelen og
4633 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
4634 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
4635
4636 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
4637 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
4638 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4639
4640 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
4641 </description>
4642         </item>
4643
4644         <item>
4645                 <title>Automatic Munin and Nagios configuration</title>
4646                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</link>
4647                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</guid>
4648                 <pubDate>Wed, 27 Jan 2010 15:15:00 +0100</pubDate>
4649                 <description>&lt;p&gt;One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
4650 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
4651 days, is automatic configuration of the service monitoring system
4652 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
4653 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
4654 further.&lt;/p&gt;
4655
4656 &lt;p&gt;When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
4657 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
4658 configured to be a server for the
4659 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary&quot;&gt;SiteSummary
4660 system&lt;/a&gt; I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
4661 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
4662 work.  In short, the system provide a centralised collector of
4663 information about the computers on the network, and a client on each
4664 computer submitting information to this collector.  This allow for
4665 automatic information on which packages are installed on each machine,
4666 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
4667 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
4668 and Nagios configuration.&lt;/p&gt;
4669
4670 &lt;p&gt;All computers reporting to the sitesummary collector with the
4671 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
4672 client and graphs from the statistics collected from that machine show
4673 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.&lt;/p&gt;
4674
4675 &lt;p&gt;All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
4676 automatically monitored for network presence (ping and any network
4677 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
4678 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
4679 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
4680 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
4681 the machine.&lt;/p&gt;
4682
4683 &lt;p&gt;The result is that the administrator on a school using Debian Edu
4684 based on Lenny will be able to check the health of his installation
4685 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
4686 keeping the Nagios configuration up-to-date.&lt;/p&gt;
4687
4688 &lt;p&gt;The only configuration one need to do to get Nagios up and running
4689 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
4690 administrator need to run &quot;&lt;tt&gt;htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
4691 nagiosadmin&lt;/tt&gt;&quot; to create a nagiosadmin user and set a password for
4692 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
4693 everything is taken care of.&lt;/p&gt;
4694 </description>
4695         </item>
4696
4697         <item>
4698                 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
4699                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</link>
4700                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</guid>
4701                 <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
4702                 <description>&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
4703 &lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
4704 kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
4705 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
4706 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
4707 sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
4708
4709 &lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
4710 &lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
4711 en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
4712 på flyplassene.&lt;/p&gt;
4713 </description>
4714         </item>
4715
4716         <item>
4717                 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
4718                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
4719                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
4720                 <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
4721                 <description>&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
4722 av en avgjørelse på årsmøtet i
4723 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
4724 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
4725 initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
4726 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
4727 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
4728 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
4729 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
4730 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
4731 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
4732 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
4733 til å arrangere
4734 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
4735 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;.  Blant de som sto bak
4736 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
4737 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
4738 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
4739 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
4740 initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
4741 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
4742 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
4743 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
4744 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
4745 &lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
4746 sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
4747 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
4748 Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
4749 </description>
4750         </item>
4751
4752         <item>
4753                 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
4754                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</link>
4755                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</guid>
4756                 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
4757                 <description>&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
4758 TV.  Foredraget om
4759 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
4760 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
4761 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
4762 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
4763
4764 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
4765 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
4766 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
4767 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
4768
4769 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
4770 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
4771 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
4772 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
4773 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
4774 </description>
4775         </item>
4776
4777         <item>
4778                 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
4779                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
4780                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
4781                 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
4782                 <description>&lt;p&gt;Dagens
4783 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
4784 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
4785 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
4786 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
4787 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
4788 interesse.&lt;/p&gt;
4789
4790 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
4791 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
4792 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
4793 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
4794 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
4795 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
4796 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
4797 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
4798 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
4799 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
4800
4801 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
4802 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
4803 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
4804 nok fortsette å bruke data fra
4805 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
4806 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
4807 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
4808
4809 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
4810 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
4811 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
4812 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
4813
4814 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
4815 &lt;a href=&quot;http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/&quot;&gt;denne
4816 nye i stedet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4817 </description>
4818         </item>
4819
4820         <item>
4821                 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
4822                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
4823                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
4824                 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
4825                 <description>&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
4826 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
4827 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
4828 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
4829 er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
4830 behandlet, som har
4831 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
4832 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
4833 Polen.&lt;/p&gt;
4834
4835 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
4836 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
4837 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
4838 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
4839 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
4840 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
4841 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
4842 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
4843 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
4844 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
4845 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
4846
4847 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
4848 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
4849 </description>
4850         </item>
4851
4852         <item>
4853                 <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
4854                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
4855                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
4856                 <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
4857                 <description>&lt;p&gt;Min hovedbankforbindelse,
4858 &lt;a href=&quot;http://www.postbanken.no/&quot;&gt;Postbanken&lt;/a&gt;, har fra 1. oktober
4859 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
4860 for &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/&quot;&gt;BankID&lt;/a&gt; og går over til å
4861 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
4862 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
4863 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
4864 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
4865 BankID-avtalen.&lt;/p&gt;
4866
4867 &lt;p&gt;BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
4868 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
4869 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
4870 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
4871 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
4872 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
4873 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
4874 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
4875 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
4876 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
4877 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
4878 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
4879 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
4880
4881 &lt;p&gt;Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
4882 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
4883 &quot;signere&quot; på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
4884 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
4885 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
4886 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
4887 passord.&lt;/p&gt;
4888
4889
4890 &lt;p&gt;I postbankens
4891 &lt;a href=&quot;https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf&quot;&gt;vilkår
4892 for BankID&lt;/a&gt; står følgende:&lt;/p&gt;
4893
4894 &lt;blockquote&gt;
4895   &lt;p&gt;&quot;6. Anvendelsesområdet for BankID&lt;/p&gt;
4896
4897   &lt;p&gt;PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
4898   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
4899   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
4900   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
4901   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
4902   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
4903   har inngått avtale med bank om bruk av BankID.&quot;&lt;/p&gt;
4904 &lt;/blockquote&gt;
4905
4906 &lt;p&gt;Det er spesielt retten til &quot;avtaleinngåelse&quot; jeg synes er urimelig
4907 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
4908 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
4909 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
4910 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
4911 for å få BankID.&lt;/p&gt;
4912
4913 &lt;p&gt;På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
4914 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
4915 kundestøtte at &quot;Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
4916 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen&quot;.  Jeg nektes
4917 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
4918 signere avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
4919
4920 &lt;p&gt;Postbankens kundestøtte sier videre at &quot;Det har blitt et krav til
4921 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
4922 sikkerhet&quot;, uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
4923 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
4924 fastsatt av &lt;a href=&quot;http://www.kredittilsynet.no/&quot;&gt;kreditttilsynet&lt;/a&gt;
4925 og &lt;a href=&quot;http://www.bbs.no/&quot;&gt;BBS&lt;/a&gt;.]  Det som er situasjonen er
4926 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
4927 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
4928 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
4929
4930 &lt;p&gt;Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
4931 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
4932 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
4933 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
4934 begrensing.&lt;/p&gt;
4935
4936 &lt;p&gt;Jeg har klaget vilkårene inn for &lt;a
4937 href=&quot;http://www.forbrukerombudet.no/&quot;&gt;forbrukerombudet&lt;/a&gt;, men
4938 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
4939 nettbankkontroll over egne midler. :(
4940 </description>
4941         </item>
4942
4943         <item>
4944                 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
4945                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</link>
4946                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</guid>
4947                 <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
4948                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
4949 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
4950 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
4951 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
4952 resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
4953
4954 &lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
4955 Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
4956 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
4957 sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
4958 &lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
4959 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
4960 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
4961 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
4962 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
4963 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
4964 korrekt sitert.&lt;/p&gt;
4965
4966 &lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
4967 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
4968 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
4969 musikkbransjenes egne tall?  De har
4970 &lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
4971 demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
4972 bruk av musikk.&lt;/p&gt;
4973 </description>
4974         </item>
4975
4976         <item>
4977                 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
4978                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</link>
4979                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</guid>
4980                 <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
4981                 <description>&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
4982 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
4983 hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
4984 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
4985 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
4986 en
4987 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
4988 jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
4989 bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
4990 kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
4991 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
4992 mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
4993 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
4994 papirbøker.&lt;/p&gt;
4995
4996 &lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
4997 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
4998 DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
4999 </description>
5000         </item>
5001
5002         <item>
5003                 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
5004                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
5005                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
5006                 <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
5007                 <description>&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
5008 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
5009 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
5010 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
5011 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
5012
5013 &lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
5014 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
5015 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
5016 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
5017
5018 &lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
5019 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
5020 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
5021 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
5022 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
5023 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
5024 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
5025 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
5026
5027 &lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
5028 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
5029 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
5030 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
5031 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
5032 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
5033 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
5034 ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
5035
5036 &lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
5037 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
5038 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
5039 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
5040 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
5041 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
5042 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
5043
5044 &lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
5045 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
5046 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
5047 viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
5048 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
5049
5050 &lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
5051 fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
5052 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
5053
5054 &lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
5055 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
5056 &lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
5057 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
5058 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
5059 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
5060 </description>
5061         </item>
5062
5063         <item>
5064                 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
5065                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
5066                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
5067                 <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>
5068                 <description>&lt;p&gt;Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
5069 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
5070 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
5071 &#39;filetype:odt&#39; and equvalent terms, and got these results:&lt;/P&gt;
5072
5073 &lt;table&gt;
5074 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5075 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:282000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5076 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:75600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:183000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5077 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500     &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:145000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5078 &lt;/table&gt;
5079
5080 &lt;p&gt;Next, I added a &#39;site:no&#39; limit to get the numbers for Norway, and
5081 got these numbers:&lt;/p&gt;
5082
5083 &lt;table&gt;
5084 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5085 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:4460&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5086 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:299   &lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:741&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5087 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:187       &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:372&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5088 &lt;/table&gt;
5089
5090 &lt;p&gt;I wonder how these numbers change over time.&lt;/p&gt;
5091
5092 &lt;p&gt;I am aware of Google returning different results and numbers based
5093 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
5094 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
5095 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
5096 search done from a machine here in Norway.&lt;/p&gt;
5097
5098
5099 &lt;table&gt;
5100 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5101 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:129000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5102 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:44200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:93900&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5103 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500     &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:82400&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5104 &lt;/table&gt;
5105
5106 &lt;p&gt;And with &#39;site:no&#39;:
5107
5108 &lt;table&gt;
5109 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5110 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:3410&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5111 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:175&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:604&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5112 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:186       &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:296&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5113 &lt;/table&gt;
5114
5115 &lt;p&gt;Interesting difference, not sure what to conclude from these
5116 numbers.&lt;/p&gt;
5117 </description>
5118         </item>
5119
5120         <item>
5121                 <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
5122                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
5123                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
5124                 <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>
5125                 <description>&lt;p&gt;According to &lt;a
5126 href=&quot;http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html&quot;&gt;a
5127 blog post from Torsten Werner&lt;/a&gt;, the current defect report for ISO
5128 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
5129 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
5130 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
5131 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
5132 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
5133 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
5134 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
5135 Standard Norway and ISO in how they handled it.&lt;/p&gt;
5136
5137 &lt;p&gt;These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
5138 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
5139 seminar this autumn.&lt;/p&gt;
5140 </description>
5141         </item>
5142
5143         <item>
5144                 <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing</title>
5145                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</link>
5146                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</guid>
5147                 <pubDate>Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200</pubDate>
5148                 <description>&lt;p&gt;Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
5149 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
5150 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
5151 conclude work me and others have been doing for the last three days.
5152 It feels great to see this finally part of the default Debian
5153 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
5154 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.&lt;/p&gt;
5155
5156 &lt;p&gt;The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
5157 fixing the more fundamental problem of handing the event based
5158 non-predictable kernel in the early boot.&lt;/p&gt;
5159 </description>
5160         </item>
5161
5162         <item>
5163                 <title>Taking over sysvinit development</title>
5164                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</link>
5165                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</guid>
5166                 <pubDate>Wed, 22 Jul 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
5167                 <description>&lt;p&gt;After several years of frustration with the lack of activity from
5168 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
5169 take over the package and become the new upstream.  The number of
5170 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
5171 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
5172 the package up to date.&lt;/p&gt;
5173
5174 &lt;p&gt;On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
5175 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
5176 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
5177 and Fedora), based on the patches currently in use in these
5178 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
5179 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
5180 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
5181 upstream project at &lt;a href=&quot;http://savannah.nongnu.org/&quot;&gt;Savannah&lt;/a&gt;, and continue
5182 development there.  The project is registered and currently waiting
5183 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
5184 approved, we will import the old versions from svn and continue
5185 working on the future release.&lt;/p&gt;
5186
5187 &lt;p&gt;It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
5188 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.&lt;/p&gt;
5189 </description>
5190         </item>
5191
5192         <item>
5193                 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
5194                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
5195                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
5196                 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
5197                 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
5198 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
5199 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
5200 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
5201 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
5202 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
5203 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
5204 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
5205 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
5206
5207 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
5208 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
5209 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
5210 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
5211 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
5212 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
5213 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
5214 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
5215 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
5216 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
5217 </description>
5218         </item>
5219
5220         <item>
5221                 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
5222                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
5223                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
5224                 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
5225                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
5226 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
5227 versjon 2 av
5228 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
5229 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
5230 faktisk var vedtatt etter
5231 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
5232 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
5233 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
5234 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
5235 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
5236 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
5237 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
5238 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
5239 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
5240 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
5241 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
5242 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
5243 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
5244 lyden.&lt;/p&gt;
5245
5246 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
5247 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
5248 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
5249 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
5250 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
5251 mot dette i
5252 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
5253 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
5254
5255 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;ahref=&quot;
5256 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
5257 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
5258 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
5259 </description>
5260         </item>
5261
5262         <item>
5263                 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
5264                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
5265                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
5266                 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
5267                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
5268 melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
5269 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
5270 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
5271 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
5272 derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
5273 tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
5274 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
5275 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
5276 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
5277 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
5278 stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
5279
5280 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
5281 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
5282 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
5283 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
5284 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
5285 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
5286 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
5287 innført.&lt;/p&gt;
5288
5289 &lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
5290 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
5291 over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
5292 spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
5293 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
5294 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
5295 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
5296 </description>
5297         </item>
5298
5299         <item>
5300                 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
5301                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
5302                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
5303                 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
5304                 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
5305 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
5306 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
5307 uttalelsene som er kommet inn til
5308 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
5309 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
5310 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
5311 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
5312 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
5313 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
5314 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
5315 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
5316 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
5317 </description>
5318         </item>
5319
5320         <item>
5321                 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
5322                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
5323                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
5324                 <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
5325                 <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
5326 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
5327 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
5328 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
5329 dager siden kom
5330 &lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
5331 rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
5332 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
5333 &lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
5334 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
5335
5336 &lt;blockquote&gt;
5337 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
5338 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
5339 företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
5340 exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
5341 &lt;/blockquote&gt;
5342
5343 &lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
5344 href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
5345 piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
5346 href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
5347 Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
5348
5349 &lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
5350 href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
5351 på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5352 </description>
5353         </item>
5354
5355         <item>
5356                 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
5357                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
5358                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
5359                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
5360                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
5361 og
5362 &lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
5363 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
5364 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
5365 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
5366 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
5367 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
5368 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
5369 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
5370 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
5371 Osloområdet.&lt;/p&gt;
5372 </description>
5373         </item>
5374
5375         <item>
5376                 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
5377                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</link>
5378                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</guid>
5379                 <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
5380                 <description>&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
5381 href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
5382 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
5383 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
5384 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
5385 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
5386 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
5387 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
5388 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
5389 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
5390 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
5391 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
5392 &lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
5393 skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
5394 tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
5395
5396 &lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
5397 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
5398 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
5399 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
5400 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
5401 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
5402 tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
5403 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
5404 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
5405 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
5406 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
5407 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
5408 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
5409 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
5410 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
5411 halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
5412 massemarkedet.&lt;/p&gt;
5413 </description>
5414         </item>
5415
5416         <item>
5417                 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
5418                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
5419                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
5420                 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
5421                 <description>&lt;ul&gt;
5422
5423 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
5424 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
5425 offentligheten.&lt;/li&gt;
5426
5427 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
5428 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
5429
5430 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
5431 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
5432 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
5433
5434 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
5435 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
5436 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
5437
5438 &lt;/ul&gt;
5439 </description>
5440         </item>
5441
5442         <item>
5443                 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
5444                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
5445                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
5446                 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
5447                 <description>&lt;p&gt;Kom over
5448 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
5449 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
5450 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
5451 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
5452 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
5453 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
5454 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
5455 </description>
5456         </item>
5457
5458         <item>
5459                 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
5460                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
5461                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
5462                 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
5463                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
5464 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
5465 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
5466 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
5467 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
5468 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
5469 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
5470 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
5471 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
5472 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
5473 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
5474 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
5475 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
5476 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
5477 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
5478 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
5479 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
5480 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
5481 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
5482 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
5483
5484 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
5485 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
5486 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
5487 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
5488 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
5489 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
5490 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
5491 betydelige.&lt;/p&gt;
5492 </description>
5493         </item>
5494
5495         <item>
5496                 <title>No patch is not better than a useless patch</title>
5497                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</link>
5498                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</guid>
5499                 <pubDate>Tue, 28 Apr 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
5500                 <description>&lt;p&gt;Julien Blache
5501 &lt;a href=&quot;http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214&quot;&gt;claim that no
5502 patch is better than a useless patch&lt;/a&gt;.  I completely disagree, as a
5503 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
5504 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
5505 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
5506 properties.&lt;/p&gt;
5507 </description>
5508         </item>
5509
5510         <item>
5511                 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
5512                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
5513                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
5514                 <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
5515                 <description>&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
5516 &lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
5517 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
5518 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
5519 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
5520 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
5521 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
5522 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
5523 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
5524 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
5525 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
5526 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
5527 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
5528 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
5529 I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
5530
5531 &lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
5532 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
5533 uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
5534 </description>
5535         </item>
5536
5537         <item>
5538                 <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
5539                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
5540                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
5541                 <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
5542                 <description>&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
5543 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
5544 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
5545 ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
5546
5547 &lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
5548 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
5549 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
5550 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
5551 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
5552 Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
5553 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
5554 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
5555 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
5556 Norge AS&lt;/a&gt; og
5557 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
5558 A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
5559
5560 &lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
5561 S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
5562 Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
5563 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
5564 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
5565 &lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
5566 om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
5567 </description>
5568         </item>
5569
5570         <item>
5571                 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
5572                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
5573                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
5574                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
5575                 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
5576 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
5577 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
5578 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
5579 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
5580 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
5581
5582 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
5583 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
5584 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
5585 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
5586 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
5587 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
5588 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
5589 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
5590 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
5591 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
5592 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
5593 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
5594 som kunde.&lt;/p&gt;
5595
5596 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
5597 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
5598 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
5599 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
5600 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
5601 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
5602 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
5603 </description>
5604         </item>
5605
5606         <item>
5607                 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
5608                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</link>
5609                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</guid>
5610                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
5611                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
5612 melder&lt;/a&gt; at
5613 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
5614 og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
5615 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
5616 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
5617 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
5618 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
5619 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
5620 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
5621 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
5622 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
5623 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
5624 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
5625 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
5626 fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
5627
5628 &lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
5629 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
5630 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
5631 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
5632
5633 &lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
5634 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
5635 fortløpende.&lt;/p&gt;
5636
5637 </description>
5638         </item>
5639
5640         <item>
5641                 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
5642                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
5643                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
5644                 <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
5645                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
5646 &lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
5647 deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
5648 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
5649 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
5650 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
5651 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
5652 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
5653 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
5654 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
5655 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
5656 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
5657 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
5658 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
5659 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
5660 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
5661 </description>
5662         </item>
5663
5664         <item>
5665                 <title>Reprap-bygging i påsken</title>
5666                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</link>
5667                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</guid>
5668                 <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
5669                 <description>&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
5670 til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
5671 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
5672 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
5673 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
5674 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
5675 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
5676 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
5677 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
5678 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
5679 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
5680
5681 &lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
5682 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
5683 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
5684 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
5685 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
5686 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
5687 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
5688 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
5689
5690 &lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
5691 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
5692 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
5693 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
5694 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
5695 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
5696 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
5697 &lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
5698 forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
5699 helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
5700 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
5701 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
5702 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
5703 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
5704 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
5705 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
5706 &lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
5707 venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
5708 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
5709 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
5710 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
5711 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
5712 &lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
5713 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
5714 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
5715 &lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
5716 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
5717 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
5718 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
5719 &lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
5720 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
5721 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
5722 </description>
5723         </item>
5724
5725         <item>
5726                 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
5727                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
5728                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
5729                 <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
5730                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
5731 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
5732 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
5733 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
5734 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
5735 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
5736 &lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
5737 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
5738 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;
5739
5740 &lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
5741 &lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
5742 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
5743 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
5744 rettet mot seg.&lt;/p&gt;
5745 </description>
5746         </item>
5747
5748         <item>
5749                 <title>Recording video from cron using VLC</title>
5750                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</link>
5751                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</guid>
5752                 <pubDate>Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
5753                 <description>&lt;p&gt;One think I have wanted to figure out for a along time is how to
5754 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
5755 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
5756 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
5757 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
5758 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
5759 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
5760 dummy interface, the command line finally presented itself:&lt;/p&gt;
5761
5762 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
5763 SAVEFILE=rms.ogg
5764 DISPLAY= vlc -q $URL \
5765   --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
5766   --intf=dummy&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5767
5768 &lt;p&gt;The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
5769 duplicating the output stream to &quot;nodisplay&quot; and the file, using the
5770 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
5771 sure no X interface is needed.&lt;/p&gt;
5772
5773 &lt;p&gt;The cron job then need to start this job with the appropriate URL
5774 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
5775 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
5776 &lt;tt&gt;vlc-record&lt;/tt&gt; to use from &lt;tt&gt;at&lt;/tt&gt; or &lt;tt&gt;cron&lt;/tt&gt;:&lt;/p&gt;
5777
5778 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;#!/bin/sh
5779 set -e
5780 URL=&quot;$1&quot;
5781 SAVEFILE=&quot;$2&quot;
5782 DURATION=&quot;$3&quot;
5783 DISPLAY= vlc -q &quot;$URL&quot; \
5784   --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
5785   --intf=dummy &lt; /dev/null &gt; /dev/null 2&gt;&amp;1 &amp;
5786 pid=$!
5787 sleep $DURATION
5788 kill $pid
5789 wait $pid&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5790 </description>
5791         </item>
5792
5793         <item>
5794                 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</title>
5795                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</link>
5796                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</guid>
5797                 <pubDate>Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200</pubDate>
5798                 <description>&lt;p&gt;Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
5799 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
5800 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
5801 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
5802 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
5803 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
5804 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
5805 application.&lt;/p&gt;
5806
5807 &lt;p&gt;This approach make it possible to replace the client applications
5808 independently of the server applications.  One can even allow users to
5809 use several different applications as long as they handle the selected
5810 protocol and format.  In the normal case, only one client application
5811 is recommended and users only get help if they choose to use this
5812 application, but those that want to deviate from the easy path are not
5813 blocked from doing so.&lt;/p&gt;
5814
5815 &lt;p&gt;It also allow us to replace the server side without forcing the
5816 users to replace their applications, and thus allow us to select the
5817 best server implementation at any moment, when scale and resouce
5818 requirements change.&lt;/p&gt;
5819
5820 &lt;p&gt;I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
5821 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
5822 application that do not use open network protocol or open formats.&lt;/p&gt;
5823 </description>
5824         </item>
5825
5826         <item>
5827                 <title>Returning from Skolelinux developer gathering</title>
5828                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</link>
5829                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</guid>
5830                 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
5831                 <description>&lt;p&gt;I&#39;m sitting on the train going home from this weekends Debian
5832 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
5833 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
5834 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
5835 30 people participated, and I believe it was a great environment to
5836 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
5837 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
5838 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
5839 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
5840 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
5841 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
5842 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
5843 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
5844 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
5845 now. :)&lt;/p&gt;
5846 </description>
5847         </item>
5848
5849         <item>
5850                 <title>Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</title>
5851                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</link>
5852                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</guid>
5853                 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200</pubDate>
5854                 <description>&lt;p&gt;The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
5855 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
5856 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
5857 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
5858 specification handle the content of a lot of system databases, but do
5859 not handle DNS zones and DHCP configuration.&lt;/p&gt;
5860
5861 &lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu/Skolelinux&lt;/a&gt;,
5862 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
5863 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
5864 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
5865 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
5866 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
5867 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
5868 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
5869 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
5870 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
5871 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
5872 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
5873 specifications to cleam up this mess.&lt;/p&gt;
5874
5875 &lt;p&gt;I would like to have one LDAP object representing each computer in
5876 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
5877 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
5878 It need to be efficently stored to make sure it scale well.&lt;/p&gt;
5879
5880 &lt;p&gt;I would also like to have a quick way to map from a user or
5881 computer and to the net group this user or computer is a member.&lt;/p&gt;
5882
5883 &lt;p&gt;Active Directory have done a better job than unix heads like myself
5884 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
5885 new IETF work group?&lt;/p&gt;
5886 </description>
5887         </item>
5888
5889         <item>
5890                 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
5891                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
5892                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
5893                 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
5894                 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
5895 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
5896 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
5897 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
5898 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
5899 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
5900 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
5901 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
5902 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
5903 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
5904 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
5905 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
5906 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
5907 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
5908 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
5909 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
5910 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
5911 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
5912 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
5913 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
5914 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
5915 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
5916 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
5917 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
5918 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
5919 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
5920
5921 &lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
5922 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
5923 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
5924 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
5925 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
5926 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
5927 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
5928 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
5929 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
5930 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
5931 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
5932 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
5933 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
5934 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
5935
5936 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
5937 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
5938 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
5939 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
5940 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
5941 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
5942 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
5943 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
5944
5945 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
5946 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
5947 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
5948 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
5949 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
5950 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
5951 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
5952 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
5953 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
5954 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
5955 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
5956 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
5957 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
5958 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
5959 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
5960 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
5961 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
5962 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
5963 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
5964 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
5965 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
5966 den måten.&lt;/p&gt;
5967
5968 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
5969 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
5970 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
5971 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
5972 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
5973 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
5974 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
5975 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
5976 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
5977 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
5978 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
5979 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
5980 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
5981 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
5982
5983 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
5984 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
5985 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
5986 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
5987 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
5988 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
5989 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
5990 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
5991 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
5992 </description>
5993         </item>
5994
5995         <item>
5996                 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
5997                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
5998                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
5999                 <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
6000                 <description>&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
6001 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
6002 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
6003 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
6004 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
6005 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
6006 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
6007 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
6008 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
6009 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
6010 har nok kraft til å få hele akslingen til å
6011 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
6012 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
6013 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
6014 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
6015 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
6016 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
6017 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
6018 må strammes skikkelig til før første
6019 utskrift.&lt;/p&gt;
6020
6021 &lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
6022 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
6023 limingen, som
6024 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
6025 på reprap-wikien&lt;/a&gt;.  Er blitt tipset om svart superlim som er
6026 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
6027 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
6028 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
6029 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
6030 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
6031 </description>
6032         </item>
6033
6034         <item>
6035                 <title>Avisene i endring</title>
6036                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</link>
6037                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</guid>
6038                 <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
6039                 <description>&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
6040 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
6041 and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
6042 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
6043 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
6044 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
6045 </description>
6046         </item>
6047
6048         <item>
6049                 <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
6050                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
6051                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
6052                 <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
6053                 <description>&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
6054 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
6055 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
6056 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
6057 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
6058 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
6059 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
6060 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
6061 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
6062 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
6063 delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;
6064
6065 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
6066 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
6067 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
6068 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
6069 motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
6070 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
6071 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
6072 beskrevet på
6073 &lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
6074 om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;.  Jeg møtte også et annet problem med
6075 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
6076 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
6077 vha. et Google-søk
6078 &lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
6079 meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
6080 til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
6081 0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
6082 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
6083 reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
6084 </description>
6085         </item>
6086
6087         <item>
6088                 <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
6089                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</link>
6090                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</guid>
6091                 <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
6092                 <description>&lt;p&gt;I går
6093 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html&quot;&gt;lanserte&lt;/a&gt;
6094 NUUGs videogruppe
6095 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; med
6096 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;åpne
6097 standarder&lt;/a&gt;, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
6098 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
6099 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
6100 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
6101 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
6102 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
6103 Silverlight for å spille av opptakene.&lt;/p&gt;
6104
6105 &lt;p&gt;Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
6106 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
6107 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
6108 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
6109 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
6110 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.&lt;/p&gt;
6111
6112 &lt;p&gt;I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
6113 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
6114 religiøst sludder, fra
6115 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720&quot;&gt;vandring
6116 i jerusalem&lt;/a&gt; via
6117 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779&quot;&gt;religiøst
6118 vinklede nyheter&lt;/a&gt; til
6119 &lt;a
6120 href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077&quot;&gt;kreasjonisk
6121 retorikk&lt;/a&gt;, men også fine
6122 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407&quot;&gt;dokumentarer
6123 om redningsselskapet&lt;/a&gt; og
6124 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204&quot;&gt;interessante
6125 tegneserieanmeldelser&lt;/a&gt;.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
6126 er
6127
6128 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556&quot;&gt;jul
6129 i studentrådet&lt;/a&gt;, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
6130 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.&lt;/p&gt;
6131 </description>
6132         </item>
6133
6134         <item>
6135                 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
6136                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</link>
6137                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</guid>
6138                 <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
6139                 <description>&lt;p&gt;Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
6140 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
6141 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
6142 blir &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
6143 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;.  Jeg er veldig
6144 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
6145 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
6146 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
6147 i denne sammenhengen.&lt;/p&gt;
6148 </description>
6149         </item>
6150
6151         <item>
6152                 <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
6153                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
6154                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
6155                 <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
6156                 <description>&lt;p&gt;Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
6157 tekniske sporet på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
6158 2009&lt;/a&gt; å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
6159 å dømme blir det disse 9:&lt;/p&gt;
6160
6161 &lt;ul&gt;
6162
6163 &lt;li&gt;&quot;Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts&quot; med
6164   Jon &quot;maddog&quot; Hall&lt;/li&gt;
6165 &lt;li&gt;OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN&lt;/li&gt;
6166 &lt;li&gt;&quot;The inner workings of the OpenStreetmap project and the
6167   technology used&quot; med Andy Allan &lt;/li&gt;
6168 &lt;li&gt;Coreboot-relatert med Peter Stuge&lt;/li&gt;
6169 &lt;li&gt;&quot;Gratis værdata fra Meteorologisk institutt&quot; med Trond Michelsen&lt;/li&gt;
6170 &lt;li&gt;RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker&lt;/li&gt;
6171 &lt;li&gt;&quot;Developers guide to server-side productivity and fun using open
6172   source platforms and frameworks&quot; med en gjeng folk fra
6173   JavaBin-miljøet&lt;/li&gt;
6174 &lt;li&gt;&quot;G(et)it Nå!&quot; med Marcus Ramberg&lt;/li&gt;
6175 &lt;li&gt;Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
6176   Trachtenberg&lt;/li&gt;
6177
6178 &lt;/ul&gt;
6179
6180 &lt;p&gt;De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
6181 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
6182 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
6183 stort.&lt;/p&gt;
6184 </description>
6185         </item>
6186
6187         <item>
6188                 <title>Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</title>
6189                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</link>
6190                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</guid>
6191                 <pubDate>Sat, 28 Feb 2009 23:50:00 +0100</pubDate>
6192                 <description>&lt;p&gt;At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
6193 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
6194 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
6195 register, which until recently did not contain much useful besides the
6196 machine room location and contact information for the system owner for
6197 each machine.  To make it easier for us to track support contract
6198 status, I&#39;ve recently spent time on extending the machine register to
6199 include information about when the support contract expire, and to tag
6200 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
6201 machines.  I extended a perl script already being used to import
6202 information about machines into the register, to also do some screen
6203 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
6204 are from these vendors), and automatically check the support status
6205 for the relevant machines.  This make the support status information
6206 easily available and I hope it will make it easier for the computer
6207 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
6208 The result of this work documented that 27% of the machines in the
6209 registry is without a support contract, and made it very easy to find
6210 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
6211 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
6212 last, to have test machines and a platform for less important
6213 services.  After all, the machines without a contract are working fine
6214 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
6215 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
6216 parts from other machines or move the service to another old
6217 machine.&lt;/p&gt;
6218
6219 &lt;p&gt;I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
6220 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
6221 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
6222 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
6223 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
6224 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
6225 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:&lt;/p&gt;
6226
6227 &lt;pre&gt;
6228 use LWP::Simple;
6229 use POSIX;
6230 use WWW::Mechanize;
6231 use Date::Parse;
6232 [...]
6233 sub get_support_info {
6234     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
6235     my $str;
6236
6237     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
6238         # fetch website from Dell support
6239         my $url = &quot;http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;amp;cs=nodhs1&amp;amp;l=no&amp;amp;s=dhs&amp;amp;ServiceTag=$serial&quot;;
6240         my $webpage = get($url);
6241         return undef unless ($webpage);
6242
6243         my $daysleft = -1;
6244         my @lines = split(/\n/, $webpage);
6245         foreach my $line (@lines) {
6246             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
6247             $line =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
6248             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
6249
6250             my @f = split(/\;/, $line);
6251             @f = @f[13 .. $#f];
6252             my $lastend = &quot;&quot;;
6253             while ($f[3] eq &quot;DELL&quot;) {
6254                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
6255
6256                 my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
6257                                             localtime(str2time($startstr)));
6258                 my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
6259                                           localtime(str2time($endstr)));
6260                 $str .= &quot;$type $start -&gt; $end &quot;;
6261                 @f = @f[14 .. $#f];
6262                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
6263             }
6264             my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
6265             tag_machine_unsupported($machine)
6266                 if ($lastend lt $today);
6267         }
6268     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
6269         my $mech = WWW::Mechanize-&gt;new();
6270         my $url =
6271             &#39;http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do&#39;;
6272         $mech-&gt;get($url);
6273         my $fields = {
6274             &#39;BODServiceID&#39; =&gt; &#39;NA&#39;,
6275             &#39;RegisteredPurchaseDate&#39; =&gt; &#39;&#39;,
6276             &#39;country&#39; =&gt; &#39;NO&#39;,
6277             &#39;productNumber&#39; =&gt; $productnumber,
6278             &#39;serialNumber1&#39; =&gt; $serial,
6279         };
6280         $mech-&gt;submit_form( form_number =&gt; 2,
6281                             fields      =&gt; $fields );
6282         # Next step is screen scraping
6283         my $content = $mech-&gt;content();
6284
6285         $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
6286         $content =~ s/\s+/ /gm;
6287         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
6288         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
6289
6290         my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
6291
6292         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
6293             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
6294                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
6295             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
6296             my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
6297                                         localtime(str2time($startstr)));
6298             my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
6299                                       localtime(str2time($stopstr)));
6300
6301             $str .= &quot;$type ($status) $start -&gt; $end &quot;;
6302
6303             tag_machine_unsupported($machine)
6304                 if ($end lt $today);
6305         }
6306     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
6307         # This code ignore extended support contracts.
6308         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
6309         if ($producttype &amp;amp;&amp;amp; $serial) {
6310             my $content =
6311                 get(&quot;http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;amp;brandind=5000008&amp;amp;Submit=Submit&amp;amp;type=$producttype&amp;amp;serial=$serial&quot;);
6312             if ($content) {
6313                 $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
6314                 $content =~ s/\s+/ /gm;
6315                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
6316                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
6317
6318                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
6319                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
6320
6321                 $str .= &quot;($status) -&gt; $end &quot;;
6322
6323                 my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
6324                 tag_machine_unsupported($machine)
6325                     if ($end lt $today);
6326             }
6327         }
6328     }
6329     return $str;
6330 }
6331 &lt;/pre&gt;
6332
6333 &lt;p&gt;Here are some examples on how to use the function, using fake
6334 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
6335 from dmidecode.&lt;/p&gt;
6336
6337 &lt;pre&gt;
6338 print get_support_info(&quot;hp.host&quot;, &quot;HP ProLiant BL460c G1&quot;, &quot;1234567890&quot;
6339                        &quot;447707-B21&quot;);
6340 print get_support_info(&quot;dell.host&quot;, &quot;Dell Inc. PowerEdge 2950&quot;, &quot;1234567&quot;);
6341 print get_support_info(&quot;ibm.host&quot;, &quot;IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-&quot;,
6342                        &quot;1234567&quot;);
6343 &lt;/pre&gt;
6344
6345 &lt;p&gt;I would recommend this approach for tracking support contracts for
6346 everyone with more than a few computers to administer. :)&lt;/p&gt;
6347
6348 &lt;p&gt;Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
6349 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
6350 not handle extended support contracts either, but has been updated to
6351 do so.&lt;/p&gt;
6352 </description>
6353         </item>
6354
6355         <item>
6356                 <title>Using bar codes at a computing center</title>
6357                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</link>
6358                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</guid>
6359                 <pubDate>Fri, 20 Feb 2009 08:50:00 +0100</pubDate>
6360                 <description>&lt;p&gt;At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
6361 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
6362 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
6363 removed.  Some times the location register is not updated when a
6364 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
6365 the &quot;missing&quot; computer.&lt;/p&gt;
6366
6367 &lt;p&gt;In the last issue of Linux Journal, I came across a project
6368 &lt;a href=&quot;http://www.libdmtx.org/&quot;&gt;libdmtx&lt;/a&gt; to write and read bar
6369 code blocks as defined in the
6370 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix&quot;&gt;The Data Matrix
6371 Standard&lt;/a&gt;.  This is bar codes that can be read with a normal
6372 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
6373 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
6374 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
6375 with &lt;a href=&quot;http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/&quot;&gt;a bar code
6376 writer written in postscript&lt;/a&gt; capable of creating such bar codes,
6377 but this was the first time I found a tool to read these bar
6378 codes.&lt;/p&gt;
6379
6380 &lt;p&gt;It occurred to me that this could be used to tag and track the
6381 machines in our computing center.  If both racks and computers are
6382 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
6383 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
6384 If we do this regularly for the entire room, we will find all
6385 locations, and can detect movements and removals.&lt;/p&gt;
6386
6387 &lt;p&gt;I decided to test if this would work in practice, and picked a
6388 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
6389 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
6390 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
6391 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
6392 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
6393 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
6394 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
6395 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
6396 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.&lt;/p&gt;
6397
6398 &lt;p&gt;My conclusion is that this could work, and we should probably look
6399 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
6400 easier automatic tracking of computers.&lt;/p&gt;
6401 </description>
6402         </item>
6403
6404         <item>
6405                 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
6406                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</link>
6407                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</guid>
6408                 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
6409                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
6410 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
6411 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
6412 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
6413 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
6414 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
6415 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
6416 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
6417 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
6418 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
6419 </description>
6420         </item>
6421
6422         <item>
6423                 <title>Min reprap tar sakte form</title>
6424                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
6425                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
6426                 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
6427                 <description>&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
6428 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
6429 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
6430 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
6431 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
6432 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
6433 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
6434 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;
6435
6436 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
6437 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
6438 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
6439 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
6440 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
6441 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
6442
6443 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
6444 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
6445 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
6446
6447 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
6448 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
6449 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
6450 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
6451 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
6452
6453 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
6454 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
6455 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
6456 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
6457 arbeidet.&lt;/p&gt;
6458 </description>
6459         </item>
6460
6461         <item>
6462                 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
6463                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
6464                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
6465                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
6466                 <description>&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
6467 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
6468 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
6469 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
6470 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
6471 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
6472 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
6473 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6474
6475 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
6476 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
6477 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
6478 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
6479 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
6480 forteller videre at noen jobber med å skrive
6481 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
6482 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
6483 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
6484 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
6485 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
6486 </description>
6487         </item>
6488
6489         <item>
6490                 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
6491                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
6492                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
6493                 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
6494                 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
6495 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
6496 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
6497 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
6498 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
6499 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
6500 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
6501
6502 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
6503 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
6504 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
6505 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
6506 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
6507 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
6508
6509 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
6510 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
6511 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
6512 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
6513 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
6514 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
6515 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
6516 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
6517
6518 &lt;blockquote&gt;
6519 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6520
6521 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
6522 som følger:&lt;/p&gt;
6523 &lt;ul&gt;
6524 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
6525 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
6526 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
6527 tid.&lt;/li&gt;
6528 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
6529 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
6530 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
6531 å delta.&lt;/li&gt;
6532 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
6533 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
6534 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
6535 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
6536 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
6537 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
6538 &lt;/ul&gt;
6539 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
6540 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
6541 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
6542 &lt;/blockquote&gt;
6543
6544 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
6545 </description>
6546         </item>
6547
6548         <item>
6549                 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
6550                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
6551                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
6552                 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
6553                 <description>&lt;p&gt;Kom over
6554 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
6555 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
6556 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
6557 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
6558 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
6559 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
6560 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
6561 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
6562
6563 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
6564 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
6565 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
6566 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
6567 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
6568 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
6569 og
6570 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
6571 oppløsning.&lt;/p&gt;
6572 </description>
6573         </item>
6574
6575         <item>
6576                 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
6577                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
6578                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
6579                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
6580                 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
6581 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
6582 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
6583 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
6584 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
6585 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
6586 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
6587 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
6588
6589 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
6590 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
6591 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
6592 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
6593 </description>
6594         </item>
6595
6596         <item>
6597                 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
6598                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
6599                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
6600                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
6601                 <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
6602 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
6603 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
6604 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
6605 var involvert i
6606 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
6607 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
6608 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
6609 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
6610 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
6611 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
6612 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
6613 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
6614 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
6615 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
6616 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
6617
6618 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
6619 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
6620 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
6621 slike lesere.&lt;/p&gt;
6622
6623 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
6624 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
6625 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
6626 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
6627 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
6628 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
6629 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
6630 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
6631 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
6632 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
6633 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
6634 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
6635 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
6636
6637 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
6638 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
6639 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
6640 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
6641 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
6642 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
6643 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
6644 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
6645 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
6646 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
6647 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
6648 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
6649 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
6650 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
6651 begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
6652 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
6653 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6654
6655 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
6656 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
6657 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
6658 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
6659 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
6660
6661 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
6662 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
6663 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
6664 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
6665 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
6666 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
6667 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
6668 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
6669 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
6670 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
6671 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
6672 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
6673 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
6674 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
6675 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
6676 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
6677
6678 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
6679 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
6680 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
6681 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
6682 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
6683 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
6684 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
6685 strid med kriteriene for Free Software
6686 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
6687 av FSF&lt;/a&gt;,
6688 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
6689 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
6690 publisert i
6691 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
6692 folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
6693 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
6694 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
6695 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
6696 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
6697 </description>
6698         </item>
6699
6700         <item>
6701                 <title>When web browser developers make a video player...</title>
6702                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</link>
6703                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</guid>
6704                 <pubDate>Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100</pubDate>
6705                 <description>&lt;p&gt;As part of the work we do in &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
6706 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
6707 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
6708 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
6709 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
6710 will become easier when the &amp;lt;video&amp;gt; tag is implemented in all
6711 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
6712 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
6713 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
6714 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
6715 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
6716 &amp;lt;video&amp;gt; tag, the &amp;lt;object&amp;gt; tag, the &amp;lt;embed&amp;gt; tag and
6717 the &amp;lt;applet&amp;gt; tag.  All of these take a lot of options, and
6718 finding the best options is a major challenge.&lt;/p&gt;
6719
6720 &lt;p&gt;I just tested the experimental Opera browser available from &lt;a
6721 href=&quot;http://labs.opera.com&quot;&gt;labs.opera.com&lt;/a&gt;, to see how it handled
6722 a &amp;lt;video&amp;gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
6723 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
6724 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
6725 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
6726 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
6727 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
6728 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
6729 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
6730 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
6731 discover that I have to add the controls=&quot;true&quot; attribute to be able
6732 to get a play button to pres to start the video.  Adding
6733 autoplay=&quot;true&quot; did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
6734 test version of Opera, and that future implementations of the
6735 &amp;lt;video&amp;gt; tag will stream recordings by default, or at least start
6736 playing when the download is done.&lt;/p&gt;
6737
6738 &lt;p&gt;The test page I used (since changed to add more attributes) is
6739 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/&quot;&gt;available
6740 from the nuug site&lt;/a&gt;.  Will have to test it with the new Firefox
6741 too.&lt;/p&gt;
6742
6743 &lt;p&gt;In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
6744 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
6745 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
6746 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)&lt;/p&gt;
6747 </description>
6748         </item>
6749
6750         <item>
6751                 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
6752                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
6753                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
6754                 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
6755                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
6756 med en norsk utgave av
6757 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
6758 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
6759 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
6760 å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
6761 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
6762 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
6763 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
6764 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
6765 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
6766 til ny funksjonalitet.
6767 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
6768 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
6769 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
6770 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
6771 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
6772 med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
6773 </description>
6774         </item>
6775
6776         <item>
6777                 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
6778                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
6779                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
6780                 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
6781                 <description>&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
6782 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
6783 i dag.&lt;/p&gt;
6784
6785 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
6786 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
6787 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
6788 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
6789 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
6790 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
6791 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
6792 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
6793 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
6794 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
6795 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
6796
6797 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
6798 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
6799 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
6800 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
6801 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
6802
6803 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
6804 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
6805 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
6806 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
6807 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
6808 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
6809 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
6810 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
6811 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
6812 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
6813
6814 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
6815 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
6816 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
6817 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
6818 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
6819 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
6820 </description>
6821         </item>
6822
6823         <item>
6824                 <title>Software video mixer on a USB stick</title>
6825                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</link>
6826                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</guid>
6827                 <pubDate>Sun, 28 Dec 2008 15:40:00 +0100</pubDate>
6828                 <description>&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Norwegian Unix User Group&lt;/a&gt; is
6829 recording our montly presentation on video, and recently we have
6830 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
6831 directly with the video stream.  For this, we use the
6832 &lt;a href=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/&quot;&gt;dvswitch&lt;/a&gt; package from
6833 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
6834 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
6835 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
6836 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
6837 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
6838 source, sink and mixer applications and
6839 &lt;a href=&quot;http://www.kinodv.org/&quot;&gt;dvgrab&lt;/a&gt;.  To allow this setup to
6840 work without any configuration, I&#39;ve patched dvswitch to use
6841 &lt;a href=&quot;http://www.avahi.org/&quot;&gt;avahi&lt;/a&gt; to connect the various parts
6842 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
6843 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
6844 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
6845 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
6846 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
6847 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6848
6849 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz&quot;&gt;The
6850 USB image&lt;/a&gt; is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
6851 larger stick as well.&lt;/p&gt;
6852 </description>
6853         </item>
6854
6855         <item>
6856                 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
6857                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
6858                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
6859                 <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
6860                 <description>&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
6861 programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
6862 reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
6863 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
6864 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
6865 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
6866 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
6867 &lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
6868 kildekoden er tilgjengelig fra
6869 &lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
6870 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
6871 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
6872 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
6873 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
6874 &quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;
6875
6876 &lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
6877 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
6878 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
6879 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
6880 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
6881 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
6882 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
6883 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
6884 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
6885 &lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
6886   data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
6887   width=&quot;100%&quot;
6888   height=&quot;100%&quot;
6889 &amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
6890
6891 &lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
6892 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
6893 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
6894 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
6895 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
6896 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
6897 programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
6898 &lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;.  Jeg spurte
6899 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
6900 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
6901 heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;
6902
6903 &lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
6904 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
6905 Eclipse-utvidelse i
6906 &lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
6907 betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
6908 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
6909 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
6910 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
6911 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
6912 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
6913 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
6914 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
6915 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
6916 av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
6917 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
6918 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;
6919
6920 &lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
6921 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
6922 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
6923 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
6924 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
6925 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
6926 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
6927 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
6928 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
6929 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
6930 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
6931 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
6932 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
6933 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
6934 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
6935 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
6936 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
6937 </description>
6938         </item>
6939
6940         <item>
6941                 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</title>
6942                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</link>
6943                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</guid>
6944                 <pubDate>Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100</pubDate>
6945                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
6946 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach &#39;Hoeken&#39;
6947 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
6948 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
6949 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
6950 bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
6951
6952 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
6953 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
6954 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
6955 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
6956 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
6957 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
6958 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
6959 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
6960 jul.&lt;/p&gt;
6961 </description>
6962         </item>
6963
6964         <item>
6965                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</title>
6966                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</link>
6967                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</guid>
6968                 <pubDate>Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100</pubDate>
6969                 <description>&lt;p&gt;NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
6970 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
6971 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
6972 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.&lt;/p&gt;
6973
6974 &lt;p&gt;Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
6975 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
6976 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
6977 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
6978 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
6979 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
6980 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
6981 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
6982 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
6983 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
6984 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
6985 og kan melde seg på aktive@nuug.no.&lt;/p&gt;
6986 </description>
6987         </item>
6988
6989         <item>
6990                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</title>
6991                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</link>
6992                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</guid>
6993                 <pubDate>Tue, 2 Dec 2008 12:00:00 +0100</pubDate>
6994                 <description>&lt;p&gt;Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
6995 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
6996 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
6997 dager, hvis alt går bra.&lt;/p&gt;
6998
6999 &lt;p&gt;Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
7000 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
7001 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
7002 bort første pakke.&lt;/p&gt;
7003 </description>
7004         </item>
7005
7006         <item>
7007                 <title>Reprap-pakke tapt i posten</title>
7008                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</link>
7009                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</guid>
7010                 <pubDate>Thu, 27 Nov 2008 21:20:00 +0100</pubDate>
7011                 <description>&lt;p&gt;Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
7012 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
7013 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
7014 håpe det går bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
7015
7016 &lt;p&gt;Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
7017 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
7018 lenge alt er klart til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
7019 2009&lt;/a&gt; i april, så er det greit.&lt;/p&gt;
7020 </description>
7021         </item>
7022
7023         <item>
7024                 <title>Amigafolket holder ut</title>
7025                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</link>
7026                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</guid>
7027                 <pubDate>Wed, 26 Nov 2008 06:05:00 +0100</pubDate>
7028                 <description>&lt;p&gt;En sak på &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/&quot;&gt;Linux Today&lt;/a&gt; om
7029 &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV&quot;&gt;Amiga&lt;/a&gt;
7030 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
7031 minnet meg på prosjektet Aros.
7032 &lt;a href=&quot;http://aros.sourceforge.net/&quot;&gt;Aros-prosjektet&lt;/a&gt; går ut på å
7033 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
7034 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
7035 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
7036 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?&lt;/p&gt;
7037 </description>
7038         </item>
7039
7040         <item>
7041                 <title>Mens vi venter på 3D-skriveren</title>
7042                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</link>
7043                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</guid>
7044                 <pubDate>Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100</pubDate>
7045                 <description>&lt;p&gt;Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
7046 å få min replikator på plass, har jeg som del av
7047 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;NUUGs
7048 3D-skriverprosjekt&lt;/a&gt; bestilt deler til en
7049 &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt; fra utlandet, som skal
7050 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
7051 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
7052 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
7053 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
7054 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
7055 hjemmelagede utgaven. :)&lt;/p&gt;
7056
7057 &lt;p&gt;Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
7058 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
7059 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
7060 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
7061 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
7062 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
7063 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
7064 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
7065 håper det ikke går tapt på samme vis.&lt;/p&gt;
7066 </description>
7067         </item>
7068
7069         </channel>
7070 </rss>