]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/tags/nuug/nuug.rss
projects / homepage.git / blob
? search:


b8e02f67ee30c8c74a68164e377b751d37381d19
[homepage.git] / blog / tags / nuug / nuug.rss
1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
3 <channel>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged nuug</title>
5 <description>Entries tagged nuug</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
7
8
9 <item>
10 <title>Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html</link>
12 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html</guid>
13 <pubDate>Thu, 29 Jan 2015 20:30:00 +0100</pubDate>
14 <description>&lt;p&gt;En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler,
15 er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer
16 ikke med i postjournalen. Dette er det mulig å finne ut basert på det
17 som ligger i postjournalen. For å forstå hva jeg mener, trengs det
18 litt bakgrunnsinformasjon. I henhold til
19 &lt;a href=&quot;http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark&quot;&gt;NOARK-standarden&lt;/a&gt;
20 for norske offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et
21 løpenummer, og ethvert dokument i saken skal gis et
22 dokument-løpenummer. Det vil si at en ender opp med dokument-ID som
23 ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR, f.eks. 2014/2-1 eller 2014/12312-14.
24 Mange oppgir kun tosifret årstall, men prinsippet er det samme. Så
25 vidt jeg vet skal saksnummer og dokumentnummer tildeles løpende og i
26 stigende rekkefølge. Gitt en instans med følgende dokument-ID i
27 postjournalen, så kan en regne ut hvor mye som ikke finnes i
28 journalen:
29
30 &lt;ul&gt;
31 &lt;li&gt;2014/2-1&lt;/li&gt;
32 &lt;li&gt;2014/5-1&lt;/li&gt;
33 &lt;li&gt;2014/5-3&lt;/li&gt;
34 &lt;/ul&gt;
35
36 &lt;p&gt;Her ser en at saksnummer 2 og 4 finnes i postjournalen, mens
37 nummerene 1 og 3 mangler. En ser også at i sak 2014/4 mangler
38 dokument 2. Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor
39 stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp
40 i &lt;a href=&quot;https://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal&lt;/a&gt;
41 (OEP). For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger
42 å starte på 1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste
43 saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP. I
44 dette tilfellet betyr de at 1 av 4 saksnummer er ubrukte (25%). For
45 dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og
46 høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg
47 mangler komplett postjournal. For saks 2014/5 her betyr det at 1 av 3
48 dokumenter mangler (33%).&lt;/p&gt;
49
50 &lt;p&gt;Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene.
51 Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og
52 deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da
53 saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette
54 nye saker innimellom gamle saker. Tilsvarende kan skje med
55 dokument-løpenummer. Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i
56 OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i
57 instansens interne datasystem. Kanskje snakker vi om ulike ontologier
58 der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP.
59 Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP
60 vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.&lt;/p&gt;
61
62 &lt;p&gt;Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og
63 heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje
64 kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige
65 uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og
66 instansens datasystem. Men jeg syntes tallene og variasjonen var så
67 interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere. Jeg har
68 sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for 2014.&lt;/p&gt;
69
70 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
71 &lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;6&quot;&gt;Saksnummer&lt;/th&gt;&lt;th colspan=&quot;3&quot;&gt;Dokumentnummer&lt;/th&gt;&lt;th rowspan=&quot;3&quot;&gt;Instans&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
72 &lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;3&quot;&gt;2014&lt;/th&gt;&lt;th colspan=&quot;3&quot;&gt;2013&lt;/th&gt;&lt;th colspan=&quot;3&quot;&gt;2014&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
73 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;%&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Upubliserte saksnummer&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt;
74 &lt;th&gt;%&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Upubliserte saksnummer&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt;
75 &lt;th&gt;%&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Upubliserte dok.nr.&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt;
76 &lt;/tr&gt;
77
78 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1282&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 861&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6105&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
79 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 91&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9863&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 313&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11703&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24029&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for byggkvalitet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
80 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 161&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15663&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 558&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17045&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 41954&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Justervesenet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
81 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 325&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28515&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 357&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29621&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 66871&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Arkivverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
82 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1568&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1722&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9259&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statistisk sentralbyrå&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
83 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 92&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5066&lt;/td&gt;&lt;td&gt;75.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3144&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4169&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17056&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Arbeids- og sosialdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
84 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1470&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 36&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1471&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9757&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norsk Filminstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
85 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 34&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1478&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 41&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1425&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4522&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Datatilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
86 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 49&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1795&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 34&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1199&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5824&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
87 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 134&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4326&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 144&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5119&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12223&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Brønnøysundregistrene&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
88 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 201&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6571&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 603&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9870&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22390&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens kartverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
89 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 228&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7092&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 143&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7032&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24491&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Lotteri- og stiftelsestilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
90 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 891&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 37&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 753&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3055&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
91 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1016&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26466&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 716&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28727&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 86951&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Husbanken&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
92 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 52&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1326&lt;/td&gt;&lt;td&gt;14.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 180&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1247&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4922&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sysselmannen på Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
93 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 248&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6250&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 332&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7159&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22063&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Post- og teletilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
94 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 102&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2488&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 62&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2291&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9707&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forbrukerombudet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
95 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 51&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1060&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 132&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1046&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3616&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens strålevern&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
96 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 5.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 924&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17781&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1184&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18665&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 59772&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fiskeridirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
97 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 5.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 254&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4638&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 315&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5168&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15470&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
98 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 6.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 80&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1336&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 48&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1314&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2691&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
99 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 6.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 91&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1486&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 83&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1651&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7473&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Petroleumstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
100 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 6.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 248&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3997&lt;/td&gt;&lt;td&gt;73.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3459&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4693&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10963&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klima- og miljødepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
101 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 190&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2700&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 207&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2033&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14299&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samferdselsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
102 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 35&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 492&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 41&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 909&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2960&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Konkurransetilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
103 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 482&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6800&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 532&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8259&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28684&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Justis- og beredskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
104 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 87&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1204&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 50&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1199&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7428&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Oljedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
105 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 106&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1478&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 129&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2045&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4987&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens jernbanetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
106 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 131&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1813&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 124&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1452&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8758&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statsministerens kontor&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
107 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 816&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11218&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 655&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10665&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 47160&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norges forskningsråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
108 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1150&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14712&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 746&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11202&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 33794&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Miljødirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
109 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 411&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5216&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 446&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5365&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16441&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Helse- og omsorgsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
110 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 8.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 376&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4514&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 457&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5548&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20840&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Luftfartstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
111 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 8.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 185&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2181&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 175&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1780&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7669&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landbruks- og matdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
112 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 8.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 116&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 127&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 318&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens institutt for rusmiddelforskning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
113 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 9.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 597&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6648&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 705&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7236&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 35663&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utdanningsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
114 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 9.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1139&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12632&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1100&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13344&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 36987&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Finanstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
115 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 9.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 540&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5949&lt;/td&gt;&lt;td&gt;13.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 769&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5743&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13908&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Finansdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
116 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 9.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 256&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2787&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 203&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3147&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9487&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
117 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 9.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1596&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17209&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 463&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18438&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 53119&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
118 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 9.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 299&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3085&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 329&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3072&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7579&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsvarsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
119 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 167&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1650&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1445&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11157&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens helsetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
120 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 59&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 542&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 44&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 569&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1283&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens arbeidsmiljøinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
121 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 46&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 407&lt;/td&gt;&lt;td&gt;96.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2591&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2695&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1489&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Alta&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
122 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 675&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5933&lt;/td&gt;&lt;td&gt;13.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 613&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4492&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24598&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kystverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
123 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 739&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6383&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 748&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6121&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18605&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
124 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 641&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5398&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 432&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4655&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14438&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kulturdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
125 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 934&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7835&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 33448&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kommunal- og moderniseringsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
126 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 588&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4860&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 522&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4294&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14173&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
127 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1444&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11893&lt;/td&gt;&lt;td&gt;46.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5212&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11331&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 51438&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Helsedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
128 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 220&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1745&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 112&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 640&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4184&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Språkrådet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
129 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 211&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1664&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 226&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2318&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9151&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for utviklingssamarbeid&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
130 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 321&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2309&lt;/td&gt;&lt;td&gt;15.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 329&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2185&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6307&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Olje- og energidepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
131 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;14.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 429&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2996&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 303&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2432&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7560&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonalt folkehelseinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
132 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;14.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1408&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9785&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 38923&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nærings- og fiskeridepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
133 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;14.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 143&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 973&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 83&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1084&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4130&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
134 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;15.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 173&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1097&lt;/td&gt;&lt;td&gt;38.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 621&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1602&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7557&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for forvaltning og IKT&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
135 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;16.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1345&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8069&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 703&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8219&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20834&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norges vassdrags- og energidirektorat&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
136 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;17.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 61&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 348&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 67&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 389&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7732&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Senter for internasjonalisering av utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
137 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;18.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3737&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19734&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 606&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13752&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 49938&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
138 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;19.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1392&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7269&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1263&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6601&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19869&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Troms&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
139 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;20.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 768&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3758&lt;/td&gt;&lt;td&gt;15.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 471&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3008&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11280&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Integrerings- og mangfoldsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
140 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;21.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 995&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4737&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 978&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5508&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11260&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Sogn og Fjordane&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
141 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;21.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 74&lt;/td&gt;&lt;td&gt;97.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2626&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2698&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 155&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens reindriftsforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
142 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;22.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 96&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 435&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 81&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 459&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1943&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
143 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;22.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 27&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 121&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 141&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 779&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
144 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;22.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1939&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8659&lt;/td&gt;&lt;td&gt;21.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1992&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9120&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17738&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Nordland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
145 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;22.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 52&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 231&lt;/td&gt;&lt;td&gt;14.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 217&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 896&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
146 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;22.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2017&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8957&lt;/td&gt;&lt;td&gt;95.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;40498&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 42425&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14223&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens landbruksforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
147 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;22.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 116&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 507&lt;/td&gt;&lt;td&gt;15.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 81&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 532&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2069&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonalbiblioteket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
148 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;25.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 211&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 829&lt;/td&gt;&lt;td&gt;20.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 205&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 987&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3867&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for økonomistyring&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
149 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;26.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 31&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 106&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
150 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;26.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 187&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 702&lt;/td&gt;&lt;td&gt;28.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 248&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 871&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3154&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
151 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;27.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 90&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 332&lt;/td&gt;&lt;td&gt;13.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 41&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 311&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2400&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
152 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;28.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 562&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1986&lt;/td&gt;&lt;td&gt;20.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 518&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2586&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6267&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens lånekasse for utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
153 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;28.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 443&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1538&lt;/td&gt;&lt;td&gt;41.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 688&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1679&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5556&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Havforskningsinstituttet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
154 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;29.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1473&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4944&lt;/td&gt;&lt;td&gt;24.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1047&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4230&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9850&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utlendingsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
155 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;29.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1563&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5249&lt;/td&gt;&lt;td&gt;31.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1421&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4588&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15660&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Finnmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
156 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;30.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 314&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1021&lt;/td&gt;&lt;td&gt;58.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 941&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1610&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3979&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for nødkommunikasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
157 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;31.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 463&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1475&lt;/td&gt;&lt;td&gt;37.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 280&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 757&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4797&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Domstoladministrasjonen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
158 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;31.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4708&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14785&lt;/td&gt;&lt;td&gt;25.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2236&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8879&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 39313&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utenriksdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
159 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;36.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 526&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1456&lt;/td&gt;&lt;td&gt;76.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1364&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1781&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4472&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
160 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;36.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 447&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1217&lt;/td&gt;&lt;td&gt;63.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1503&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2355&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 92&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5121&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Garantiinstituttet for eksportkreditt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
161 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;38.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3341&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8744&lt;/td&gt;&lt;td&gt;34.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3096&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8927&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15180&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Oppland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
162 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;39.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6267&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15947&lt;/td&gt;&lt;td&gt;37.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6262&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16606&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29707&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Hordaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
163 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;39.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2122&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5365&lt;/td&gt;&lt;td&gt;41.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2242&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5428&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12680&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Telemark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
164 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;40.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3137&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7698&lt;/td&gt;&lt;td&gt;37.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3059&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8272&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13848&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Nord-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
165 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;42.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1528&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3627&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 529&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2750&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13524&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
166 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;42.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2844&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6700&lt;/td&gt;&lt;td&gt;42.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2913&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6863&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12090&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Vest-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
167 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;42.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14&lt;/td&gt;&lt;td&gt;88.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2398&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2698&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Reindriftsforvaltningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
168 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;43.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3310&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7645&lt;/td&gt;&lt;td&gt;42.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3369&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7908&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15739&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Vestfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
169 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;43.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3433&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7905&lt;/td&gt;&lt;td&gt;40.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3508&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8594&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12921&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Møre og Romsdal&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
170 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;43.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5540&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12773&lt;/td&gt;&lt;td&gt;40.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5429&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13534&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22389&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Rogaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
171 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;43.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2334&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5350&lt;/td&gt;&lt;td&gt;39.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2314&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5861&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9997&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Aust-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
172 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;43.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2656&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6079&lt;/td&gt;&lt;td&gt;23.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 890&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3853&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 21&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18064&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsvarsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
173 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;48.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4276&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8747&lt;/td&gt;&lt;td&gt;48.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4189&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8734&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16281&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Buskerud&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
174 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;50.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5106&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10024&lt;/td&gt;&lt;td&gt;45.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4584&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10022&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15340&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Sør-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
175 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;51.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4477&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8703&lt;/td&gt;&lt;td&gt;45.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4240&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9253&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12067&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Hedmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
176 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;51.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 210&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 408&lt;/td&gt;&lt;td&gt;36.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 656&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1785&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 658&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
177 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;52.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4663&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8852&lt;/td&gt;&lt;td&gt;46.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4110&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8824&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13869&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Østfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
178 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;59.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;14852&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24867&lt;/td&gt;&lt;td&gt;56.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;14366&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 25404&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 38706&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Oslo og Akershus&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
179 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;61.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;44900&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 73495&lt;/td&gt;&lt;td&gt;95.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;40365&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 42462&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 63747&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Oslo&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
180 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;63.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;68121&lt;/td&gt;&lt;td&gt;106802&lt;/td&gt;&lt;td&gt;18.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7592&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 41093&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;144950&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Arbeidstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
181 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;69.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;110225&lt;/td&gt;&lt;td&gt;157962&lt;/td&gt;&lt;td&gt;70.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;105811&lt;/td&gt;&lt;td&gt;149449&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14&lt;/td&gt;&lt;td&gt;106772&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region øst&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
182 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;72.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;16772&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23215&lt;/td&gt;&lt;td&gt;95.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;16409&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17238&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16705&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norsk kulturråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
183 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;78.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;124131&lt;/td&gt;&lt;td&gt;157956&lt;/td&gt;&lt;td&gt;77.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;115949&lt;/td&gt;&lt;td&gt;149462&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 77689&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region sør&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
184 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;80.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;55587&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 68896&lt;/td&gt;&lt;td&gt;71.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;36121&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 50269&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 42152&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sjøfartsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
185 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;81.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;128006&lt;/td&gt;&lt;td&gt;157956&lt;/td&gt;&lt;td&gt;80.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;119743&lt;/td&gt;&lt;td&gt;149456&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 74195&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region vest&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
186 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;87.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;137798&lt;/td&gt;&lt;td&gt;157962&lt;/td&gt;&lt;td&gt;87.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;130971&lt;/td&gt;&lt;td&gt;149449&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 50814&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region midt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
187 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;88.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12239&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13902&lt;/td&gt;&lt;td&gt;86.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19158&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22244&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5492&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
188 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;90.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;143453&lt;/td&gt;&lt;td&gt;157956&lt;/td&gt;&lt;td&gt;90.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;135441&lt;/td&gt;&lt;td&gt;149453&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 39961&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region nord&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
189 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;93.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5865&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6250&lt;/td&gt;&lt;td&gt;99.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7093&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7140&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 984&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonal kommunikasjonsmyndighet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
190 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;95.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4655&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4883&lt;/td&gt;&lt;td&gt;94.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3819&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4049&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 967&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landinfo&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
191 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;96.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;151935&lt;/td&gt;&lt;td&gt;157870&lt;/td&gt;&lt;td&gt;96.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;143497&lt;/td&gt;&lt;td&gt;149452&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19555&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Vegdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
192 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;97.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;100799&lt;/td&gt;&lt;td&gt;103373&lt;/td&gt;&lt;td&gt;96.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;119802&lt;/td&gt;&lt;td&gt;123636&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7605&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
193 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;97.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;24104&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24666&lt;/td&gt;&lt;td&gt;98.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;23640&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24062&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2108&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kriminalomsorgsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
194 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;98.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;60845&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 61922&lt;/td&gt;&lt;td&gt;98.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;58575&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 59605&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2837&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens pensjonskasse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
195 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;99.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;990661&lt;/td&gt;&lt;td&gt;995873&lt;/td&gt;&lt;td&gt;99.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;953094&lt;/td&gt;&lt;td&gt;958529&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18246&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
196
197 &lt;/table&gt;
198
199 &lt;p&gt;Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om
200 innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også
201 vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke
202 dukker opp i OEP der det er få og mange. Jeg mistenker jo at årsaken
203 ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om
204 andelen upubliserte nummer er ganske lik.&lt;/p&gt;
205 </description>
206 </item>
207
208 <item>
209 <title>Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten? OEP-statistikk for 2013 og 2014.</title>
210 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html</link>
211 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html</guid>
212 <pubDate>Wed, 21 Jan 2015 14:40:00 +0100</pubDate>
213 <description>&lt;p&gt;Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans
214 skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres
215 offentlig tilgjengelige eller ikke. Det noteres så i postlisten om
216 dokumentet er undratt offentlighet eller ikke. For moro skyld laget
217 jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer
218 til &lt;a href=&quot;https://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
219 Postjournal&lt;/a&gt; (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som
220 er undratt offentlighet i postlisten. Jeg hentet ut for de siste to
221 årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i 2014. De minst
222 hemmelighetsfulle instansene i 2014 er på dermed på toppen av denne
223 lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull
224 siden året før. Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning,
225 begynte rapporteringen til OEP i 2014 og har dermed ufullstendig
226 statistikk for 2014 og ingen tall fra 2013. Andre begynte i 2013 og
227 har mangelfull statistikk bare for 2013. Instanser som kun
228 rapporterte til OEP i 2013 er ikke med i listen.&lt;/p&gt;
229
230 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
231 &lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;3&quot;&gt;2014&lt;/th&gt;&lt;th colspan=&quot;3&quot;&gt;2013&lt;/th&gt;&lt;th rowspan=&quot;2&quot;&gt;Instans&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
232 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Prosent&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall u.off.&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt;
233 &lt;th&gt;Prosent&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall u.off.&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
234
235 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3589&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 36&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3886&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
236 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 60&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6146&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 386&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8274&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
237 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 277&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17289&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens landbruksforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
238 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 42&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1648&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1844&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
239 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 689&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26854&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1181&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 30043&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for utviklingssamarbeid&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
240 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1817&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 67600&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Oslo&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
241 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 719&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26367&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 556&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 27226&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for byggkvalitet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
242 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1472&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 51147&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1599&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 58846&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norges vassdrags- og energidirektorat&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
243 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 402&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10778&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 455&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9324&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forbrukerombudet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
244 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 762&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20151&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 745&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18004&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norsk Filminstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
245 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 465&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10493&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 477&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10831&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Petroleumstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
246 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 385&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7971&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 586&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6018&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sysselmannen på Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
247 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 387&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7809&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 200&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6276&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens strålevern&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
248 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 6,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 795&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12300&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 204&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3238&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for forvaltning og IKT&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
249 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 6,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1349&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20712&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 883&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
250 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 6,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1241&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17972&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1346&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20067&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Brønnøysundregistrene&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
251 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 306&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4082&lt;/td&gt;&lt;td&gt;13,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 255&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1829&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Språkrådet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
252 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2775&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 36626&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2243&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 39431&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsvarsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
253 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5983&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 75543&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7414&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 77455&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fiskeridirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
254 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 8,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;13686&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170980&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;15106&lt;/td&gt;&lt;td&gt;150603&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Arbeidstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
255 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 8,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3666&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 43323&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3566&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 43303&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Justervesenet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
256 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 8,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6531&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 74182&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5635&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 73902&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region midt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
257 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 9,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2392&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24380&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2231&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29174&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Lotteri- og stiftelsestilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
258 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7873&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 74398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;8313&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 76452&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Arkivverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
259 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2336&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 21506&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1829&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18877&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kulturdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
260 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 200&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 68&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 382&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
261 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5174&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 45965&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2824&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 45527&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
262 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4356&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 37790&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3700&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 34504&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Vegdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
263 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12431&lt;/td&gt;&lt;td&gt;105374&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11273&lt;/td&gt;&lt;td&gt;107145&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region vest&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
264 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1077&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9097&lt;/td&gt;&lt;td&gt;20,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1661&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8196&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Havforskningsinstituttet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
265 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6395&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 50976&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2095&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20957&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Miljødirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
266 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19224&lt;/td&gt;&lt;td&gt;151481&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;18766&lt;/td&gt;&lt;td&gt;148032&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region øst&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
267 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1490&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11717&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1223&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11616&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landbruks- og matdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
268 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7831&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 61404&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7609&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 60384&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region nord&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
269 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2183&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16735&lt;/td&gt;&lt;td&gt;16,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3038&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18163&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Hedmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
270 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2941&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22554&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1929&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16312&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samferdselsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
271 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 288&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2164&lt;/td&gt;&lt;td&gt;16,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 485&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2989&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
272 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;14,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;15523&lt;/td&gt;&lt;td&gt;110353&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;13170&lt;/td&gt;&lt;td&gt;107995&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region sør&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
273 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;14,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3661&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 25006&lt;/td&gt;&lt;td&gt;14,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3233&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22814&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
274 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;15,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5820&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 38701&lt;/td&gt;&lt;td&gt;20,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;8640&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 41441&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Luftfartstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
275 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;16,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 184&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1140&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 95&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 903&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landinfo&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
276 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;17,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11103&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 64829&lt;/td&gt;&lt;td&gt;14,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;8005&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 56273&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sjøfartsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
277 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;17,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6420&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 36585&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7645&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 38859&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens kartverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
278 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;18,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1850&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10223&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 980&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7861&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
279 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;18,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2083&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11367&lt;/td&gt;&lt;td&gt;21,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2515&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11796&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
280 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;18,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3211&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17444&lt;/td&gt;&lt;td&gt;23,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4056&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17444&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Telemark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
281 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;19,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1475&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7703&lt;/td&gt;&lt;td&gt;26,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1566&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5997&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
282 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;20,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4845&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23941&lt;/td&gt;&lt;td&gt;23,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5049&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 21949&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Oppland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
283 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;20,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 66&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 324&lt;/td&gt;&lt;td&gt;32,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1411&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4291&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Reindriftsforvaltningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
284 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;20,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2887&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13851&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2657&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13748&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Olje- og energidepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
285 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;20,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 128&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 610&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens reindriftsforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
286 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;20,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11601&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 55388&lt;/td&gt;&lt;td&gt;20,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10739&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 52741&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utdanningsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
287 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;21,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2721&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12848&lt;/td&gt;&lt;td&gt;25,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3424&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13251&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens jernbanetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
288 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;21,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 563&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2653&lt;/td&gt;&lt;td&gt;28,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 913&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3164&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
289 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;21,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6142&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28625&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5079&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26526&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Post- og teletilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
290 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;21,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2600&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11993&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1421&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14891&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Senter for internasjonalisering av utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
291 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;21,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3992&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18413&lt;/td&gt;&lt;td&gt;21,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4228&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19296&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Nord-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
292 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;22,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4128&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18754&lt;/td&gt;&lt;td&gt;18,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 67&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 355&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klima- og miljødepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
293 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;22,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3271&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14483&lt;/td&gt;&lt;td&gt;24,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3851&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16006&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Aust-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
294 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;22,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1597&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7058&lt;/td&gt;&lt;td&gt;39,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2358&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5984&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
295 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;22,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4437&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19580&lt;/td&gt;&lt;td&gt;24,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5403&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22475&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Møre og Romsdal&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
296 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;22,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1687&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7395&lt;/td&gt;&lt;td&gt;35,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2839&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8073&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Domstoladministrasjonen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
297 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;23,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2019&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8695&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 670&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12847&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens lånekasse for utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
298 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;23,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7712&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32425&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kommunal- og moderniseringsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
299 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;24,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;21335&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 87574&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;9324&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 73780&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Helsedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
300 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;24,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;9155&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 37674&lt;/td&gt;&lt;td&gt;100,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nærings- og fiskeridepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
301 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;24,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4584&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18714&lt;/td&gt;&lt;td&gt;25,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5046&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19690&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Vest-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
302 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;25,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 723&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2854&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Alta&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
303 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;25,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3039&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11812&lt;/td&gt;&lt;td&gt;20,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2316&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11099&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Oljedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
304 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;27,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6532&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24176&lt;/td&gt;&lt;td&gt;35,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7221&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20556&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Helse- og omsorgsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
305 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;27,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1305&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4781&lt;/td&gt;&lt;td&gt;29,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1582&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5343&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Konkurransetilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
306 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;27,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5879&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 21426&lt;/td&gt;&lt;td&gt;20,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4857&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23184&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
307 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;28,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6420&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22606&lt;/td&gt;&lt;td&gt;31,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6842&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 21963&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Sør-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
308 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;28,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5041&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17513&lt;/td&gt;&lt;td&gt;29,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5547&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18625&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Sogn og Fjordane&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
309 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;29,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6074&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20910&lt;/td&gt;&lt;td&gt;27,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4543&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16760&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Finnmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
310 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;29,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;9437&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32529&lt;/td&gt;&lt;td&gt;33,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10389&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 30826&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Rogaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
311 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;29,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;22583&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 75955&lt;/td&gt;&lt;td&gt;29,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19174&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 65534&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
312 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;30,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7225&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23881&lt;/td&gt;&lt;td&gt;34,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;8433&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24247&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Buskerud&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
313 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;31,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 196&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 620&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 69&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 350&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens institutt for rusmiddelforskning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
314 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;31,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11830&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 37188&lt;/td&gt;&lt;td&gt;33,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;9805&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29344&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kystverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
315 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;32,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12833&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 39687&lt;/td&gt;&lt;td&gt;31,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;13194&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 41290&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Hordaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
316 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;32,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3439&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10643&lt;/td&gt;&lt;td&gt;36,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3178&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8786&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statsministerens kontor&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
317 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;32,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1261&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3883&lt;/td&gt;&lt;td&gt;44,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2477&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5566&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonalbiblioteket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
318 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;32,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7466&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22731&lt;/td&gt;&lt;td&gt;30,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6799&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 21948&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Vestfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
319 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;32,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1301&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3949&lt;/td&gt;&lt;td&gt;40,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1462&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3594&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens pensjonskasse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
320 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;33,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7060&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20950&lt;/td&gt;&lt;td&gt;28,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6075&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 21080&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Finansdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
321 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;34,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2082&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6072&lt;/td&gt;&lt;td&gt;24,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1253&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5021&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Datatilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
322 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;35,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 647&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1798&lt;/td&gt;&lt;td&gt;35,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2777&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7714&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
323 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;36,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7480&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20433&lt;/td&gt;&lt;td&gt;39,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;8218&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 21053&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Østfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
324 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;39,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;23978&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 60897&lt;/td&gt;&lt;td&gt;18,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;9950&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 52772&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
325 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;39,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5953&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14949&lt;/td&gt;&lt;td&gt;41,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5594&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13453&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statistisk sentralbyrå&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
326 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;40,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3023&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7553&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
327 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;40,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1816&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4515&lt;/td&gt;&lt;td&gt;32,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1386&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4246&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
328 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;40,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17858&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 43992&lt;/td&gt;&lt;td&gt;35,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;16457&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 45831&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Finanstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
329 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;41,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11805&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28564&lt;/td&gt;&lt;td&gt;41,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10882&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26247&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Troms&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
330 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;42,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;20313&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 47640&lt;/td&gt;&lt;td&gt;43,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;21407&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 48837&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Justis- og beredskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
331 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;42,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7416&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17343&lt;/td&gt;&lt;td&gt;42,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6995&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16553&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Integrerings- og mangfoldsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
332 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;43,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10278&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23402&lt;/td&gt;&lt;td&gt;39,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 152&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 387&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Arbeids- og sosialdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
333 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;44,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;28731&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 65102&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;8253&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 67828&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utenriksdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
334 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;46,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5933&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12800&lt;/td&gt;&lt;td&gt;47,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5702&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11955&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsvarsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
335 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;46,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6270&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13414&lt;/td&gt;&lt;td&gt;41,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4651&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11095&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonalt folkehelseinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
336 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;48,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2690&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5579&lt;/td&gt;&lt;td&gt;36,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1655&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4572&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for økonomistyring&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
337 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;48,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;9352&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;42,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6769&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15766&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
338 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;49,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7472&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15122&lt;/td&gt;&lt;td&gt;52,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5979&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11471&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utlendingsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
339 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;49,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;13751&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 27719&lt;/td&gt;&lt;td&gt;52,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;15890&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 30552&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Nordland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
340 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;50,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;24782&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 49479&lt;/td&gt;&lt;td&gt;51,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;26239&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 51366&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Oslo og Akershus&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
341 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;50,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2528&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5019&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norsk kulturråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
342 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;56,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4779&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8520&lt;/td&gt;&lt;td&gt;54,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3234&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5931&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for nødkommunikasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
343 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;60,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2575&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4283&lt;/td&gt;&lt;td&gt;35,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 476&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1324&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kriminalomsorgsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
344 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;68,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;18020&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26457&lt;/td&gt;&lt;td&gt;72,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17108&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23665&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
345 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;70,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3401&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4840&lt;/td&gt;&lt;td&gt;73,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2773&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3779&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
346 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;70,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12556&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17777&lt;/td&gt;&lt;td&gt;60,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11650&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19151&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens helsetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
347 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;75,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7878&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10451&lt;/td&gt;&lt;td&gt;69,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7756&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11182&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
348 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;76,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1160&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1516&lt;/td&gt;&lt;td&gt;78,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1176&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1493&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens arbeidsmiljøinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
349 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;82,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;112634&lt;/td&gt;&lt;td&gt;137014&lt;/td&gt;&lt;td&gt;81,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;85210&lt;/td&gt;&lt;td&gt;104865&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Husbanken&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
350 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;87,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;82220&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 94471&lt;/td&gt;&lt;td&gt;88,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;84903&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 95532&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norges forskningsråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
351 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;87,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10266&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11783&lt;/td&gt;&lt;td&gt;87,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1389&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1592&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Garantiinstituttet for eksportkreditt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
352 &lt;/table&gt;
353
354 &lt;p&gt;Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende
355 driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor
356 spredning i hemmeligholdet. Vegvesenet spenner fra 8,8 til 14,0
357 prosent, mens fylkesmennene spenner fra 13,0 til 50,0 prosent! Mon
358 tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er
359 kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.&lt;/p&gt;
360
361 &lt;p&gt;Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene
362 er med
363 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html&quot;&gt;oversikten
364 over hvor mange gamle dokumenter de journalfører&lt;/a&gt; som jeg
365 publiserte for tre dager siden.&lt;/p&gt;
366 </description>
367 </item>
368
369 <item>
370 <title>Mer detaljert OEP-statisikk for 2014 over journalførte &quot;gamle&quot; dokumenter</title>
371 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html</link>
372 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html</guid>
373 <pubDate>Sun, 18 Jan 2015 09:00:00 +0100</pubDate>
374 <description>&lt;p&gt;For to dager siden la jeg ut
375 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html&quot;&gt;litt
376 statistikk&lt;/a&gt; for &lt;a href=&quot;https://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
377 Postjournal&lt;/a&gt; som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
378 instanser som hadde mer enn 180 dager mellom oppført dokumentdato og
379 journalføringsdato (liggetid). Det var stor variasjon, men det er
380 uklart for meg hva det kommer av. Noe er åpenbart feilført, som
381 &lt;a href=&quot;https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10864390&quot;&gt;sykepleiertilbakekallingen
382 skrevet i år 7&lt;/a&gt;, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
383 &lt;a href=&quot;https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=11221422&quot;&gt;avleveringslista
384 fra 2001&lt;/a&gt; som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
385 gamle dokumenter. Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
386 vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter,
387 samt interne notater.&lt;/p&gt;
388
389 &lt;p&gt;Her er samme statistikk for 2014 som for to dager siden, men delt
390 opp i tre ulike kategorier. Her kan en både se hvem som er flinke til
391 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
392 enn 180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
393 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
394 Postjournal. Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
395 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
396 sin.&lt;/p&gt;
397
398 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
399 &lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;3&quot;&gt;Utgående&lt;/th&gt;&lt;th colspan=&quot;3&quot;&gt;Innkommende&lt;/th&gt;&lt;th colspan=&quot;3&quot;&gt;Annet&lt;/th&gt;&lt;th rowspan=&quot;2&quot;&gt;Instans&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
400 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;%&lt;/th&gt;&lt;th&gt;# &gt; 180d liggetid&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt;
401 &lt;th&gt;%&lt;/th&gt;&lt;th&gt;# &gt; 180d liggetid&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt;
402 &lt;th&gt;%&lt;/th&gt;&lt;th&gt;# &gt; 180d liggetid&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt;
403 &lt;/tr&gt;
404 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16692&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 31778&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1009&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Oslo og Akershus&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
405 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1140&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2343&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
406 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 186&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
407 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1204&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1165&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 485&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Alta&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
408 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10618&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 35&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11608&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1412&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Lotteri- og stiftelsestilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
409 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9156&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7997&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 136&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens landbruksforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
410 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1141&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3758&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 120&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norsk kulturråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
411 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1709&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3072&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Konkurransetilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
412 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1814&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2701&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
413 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2491&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 25&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5010&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 202&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
414 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3773&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 85&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6749&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2278&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsvarsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
415 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6799&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 31&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14139&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Finansdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
416 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5143&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7507&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 198&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens jernbanetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
417 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7057&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12154&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1222&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Østfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
418 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12382&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13510&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 475&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for byggkvalitet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
419 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 62&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 39959&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 96&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2721&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 643&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Justervesenet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
420 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 255&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 242&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 113&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens reindriftsforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
421 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2605&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3464&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Datatilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
422 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2873&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7770&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statsministerens kontor&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
423 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3415&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6875&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Petroleumstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
424 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7058&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 105&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12406&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1446&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Finnmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
425 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 112&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 34376&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 63&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32452&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 772&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Oslo&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
426 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 378&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 97805&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 337&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 72449&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 43&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 726&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Arbeidstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
427 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6161&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 73&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11750&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 30&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 502&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Nord-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
428 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6315&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 50&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12399&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Vest-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
429 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 30&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6147&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 44&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11971&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 68&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3308&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
430 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 58&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13614&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 135&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24906&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 181&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Luftfartstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
431 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3582&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4227&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens strålevern&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
432 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5617&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11219&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 677&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Sogn og Fjordane&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
433 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 42&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8092&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 71&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13955&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 683&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Vestfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
434 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 51&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9369&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 379&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20097&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 127&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8208&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nærings- og fiskeridepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
435 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 131&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26078&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 288&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40744&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 169&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8720&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fiskeridirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
436 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1196&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 63&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2218&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 869&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kriminalomsorgsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
437 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 21&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3346&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 52&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8466&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Oljedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
438 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 46&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6829&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 31&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12569&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
439 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 212&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 31652&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 91&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40008&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 134&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2737&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Arkivverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
440 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 55&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7146&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 190&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18453&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6826&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kommunal- og moderniseringsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
441 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8775&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9163&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 34&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Brønnøysundregistrene&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
442 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 76&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10608&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 155&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17370&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 586&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Troms&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
443 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 133&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16654&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 361&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28621&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 343&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5260&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norges vassdrags- og energidirektorat&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
444 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 259&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 35560&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 314&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 42109&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 359&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 27705&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region vest&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
445 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 737&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 779&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens arbeidsmiljøinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
446 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2712&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7795&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 270&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forbrukerombudet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
447 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2991&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4980&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sysselmannen på Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
448 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 36&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4024&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 27&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7660&lt;/td&gt;&lt;td&gt;50.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landbruks- og matdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
449 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 75&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8834&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 77&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10190&lt;/td&gt;&lt;td&gt;16.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 183&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1127&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norsk Filminstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
450 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 499&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 57720&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 311&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 61184&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 514&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32577&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region øst&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
451 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 45&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4578&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 35&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9186&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 60&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Olje- og energidepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
452 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 56&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5121&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 54&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5316&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
453 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 71&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6736&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17332&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Helse- og omsorgsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
454 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 71&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6738&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12467&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 374&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Møre og Romsdal&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
455 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 143&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12363&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 54&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24540&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 159&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2455&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Hordaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
456 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 298&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 25798&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 261&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29618&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 407&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18761&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region midt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
457 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 37&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2870&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 63&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6227&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Havforskningsinstituttet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
458 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 99&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7791&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14762&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samferdselsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
459 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 157&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12292&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 701&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15117&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 265&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10381&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Vegdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
460 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 920&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1244&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
461 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 215&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15828&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 186&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28164&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Finanstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
462 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 302&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22933&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 90&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23240&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 398&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15231&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region nord&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
463 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 25&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1715&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 133&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2168&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonalbiblioteket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
464 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 98&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6156&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20593&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 970&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Nordland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
465 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1125&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 49&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1528&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
466 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 60&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3554&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 68&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4737&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 404&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens lånekasse for utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
467 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 134&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8362&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 60&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14685&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 834&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Buskerud&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
468 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 91&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5179&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 43&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10584&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 972&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Hedmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
469 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 80&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4247&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 51&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5598&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 378&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
470 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 724&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 37954&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 295&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40382&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 875&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32017&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region sør&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
471 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 230&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 279&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 111&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens institutt for rusmiddelforskning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
472 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 197&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9135&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 648&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19009&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 880&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8482&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsvarsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
473 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 146&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6439&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 201&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6800&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 121&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1710&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statistisk sentralbyrå&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
474 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 600&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26724&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 493&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26246&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1022&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7925&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
475 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 61&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2648&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 104&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2758&lt;/td&gt;&lt;td&gt;14.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 310&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2147&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
476 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 166&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7039&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 61&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14467&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kulturdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
477 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 159&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6438&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 57&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12599&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 88&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4365&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Arbeids- og sosialdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
478 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 122&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4630&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 66&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9346&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 507&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Aust-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
479 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 238&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9078&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 85&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15926&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
480 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 53&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1924&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 98&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2025&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens pensjonskasse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
481 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 385&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14079&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 225&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13259&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 99&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1287&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Post- og teletilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
482 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 57&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2022&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 125&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3557&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for økonomistyring&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
483 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 92&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3087&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 31&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4294&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Domstoladministrasjonen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
484 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 53&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1745&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 87&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2147&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 190&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Språkrådet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
485 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 163&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5292&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 79&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6075&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
486 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 451&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14408&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 524&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26513&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 474&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6719&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Justis- og beredskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
487 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 719&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 21150&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 641&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29824&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Miljødirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
488 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 110&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3232&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 128&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3536&lt;/td&gt;&lt;td&gt;21.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 62&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 290&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
489 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 227&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6535&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 401&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14175&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
490 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 309&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8202&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 250&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10976&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1243&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7279&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
491 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 499&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 67&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 775&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 524&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
492 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 617&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15934&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 715&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16533&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 407&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4118&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens kartverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
493 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 274&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6776&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 38&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9907&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 687&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Telemark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
494 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2326&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 56219&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5657&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 66171&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 861&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14624&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Husbanken&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
495 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 223&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5190&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 60&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7456&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 392&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5131&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens helsetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
496 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 273&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6232&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 238&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7050&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 132&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonalt folkehelseinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
497 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 151&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3381&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 429&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3392&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 185&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1747&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for nødkommunikasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
498 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 27&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 594&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 63&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1054&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
499 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 157&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3471&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 209&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7407&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 76&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 905&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Garantiinstituttet for eksportkreditt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
500 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 86&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1841&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 31&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3543&lt;/td&gt;&lt;td&gt;18.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 142&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 762&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
501 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 198&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4203&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1015&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5640&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 273&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2457&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for forvaltning og IKT&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
502 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 5.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 455&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9044&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 771&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13717&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 346&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4093&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for utviklingssamarbeid&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
503 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 5.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 639&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12780&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1629&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23811&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1559&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28511&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utenriksdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
504 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 5.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 122&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 115&lt;/td&gt;&lt;td&gt;58.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 51&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 87&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Reindriftsforvaltningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
505 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 5.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1002&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17507&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 172&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18776&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 59&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 905&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kystverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
506 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 6.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 360&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5849&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 216&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6747&lt;/td&gt;&lt;td&gt;43.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1110&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2526&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utlendingsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
507 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 6.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 140&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2161&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 61&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2407&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 272&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
508 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 329&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4658&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 432&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7313&lt;/td&gt;&lt;td&gt;36.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Senter for internasjonalisering av utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
509 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 8.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2038&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24504&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 194&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26862&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 453&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4022&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utdanningsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
510 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 8.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 482&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5474&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 94&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11724&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 170&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1556&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klima- og miljødepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
511 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 8.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3400&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 38523&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1237&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 46100&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 979&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9848&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norges forskningsråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
512 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 9.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 35&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 365&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 116&lt;/td&gt;&lt;td&gt;27.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 181&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 659&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landinfo&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
513 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 9.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 848&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8722&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 228&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13240&lt;/td&gt;&lt;td&gt;22.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 143&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 644&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Sør-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
514 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1222&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12077&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 138&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18896&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 157&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1556&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Rogaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
515 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2078&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16221&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 431&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40447&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 363&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19287&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
516 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2683&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20887&lt;/td&gt;&lt;td&gt;14.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2045&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14445&lt;/td&gt;&lt;td&gt;21.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2283&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10633&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
517 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 789&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6042&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 135&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8745&lt;/td&gt;&lt;td&gt;28.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 719&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2556&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Integrerings- og mangfoldsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
518 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4057&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 30897&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5606&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 47404&lt;/td&gt;&lt;td&gt;32.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2977&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9273&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Helsedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
519 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;24.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1878&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7744&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 685&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14843&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 261&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1354&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Oppland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
520 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;28.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6710&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23254&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 229&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 35654&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1060&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5491&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sjøfartsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
521 &lt;/table&gt;
522
523 &lt;p&gt;Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
524 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
525 for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og
526 interne notater. Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
527 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
528 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
529 Eller finnes det andre forklaringer?&lt;/p&gt;
530 </description>
531 </item>
532
533 <item>
534 <title>Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for 2014</title>
535 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html</link>
536 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html</guid>
537 <pubDate>Fri, 16 Jan 2015 13:10:00 +0100</pubDate>
538 <description>&lt;p&gt;Den norske tjenesten &lt;a href=&quot;https://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig
539 Elektronisk Postjournal&lt;/a&gt; er en samlet webtjeneste som gir borgerne
540 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg
541 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
542 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
543 oppdatert.&lt;/p&gt;
544
545 &lt;p&gt;Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
546 2014 som har mer enn 180 dagers differanse mellom dokumentdato og
547 journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som
548 blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er
549 et &lt;a href=&quot;https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10232315&quot;&gt;261
550 år gammelt hemmeligstemplet dokument&lt;/a&gt; ført i postjournalen til
551 Forsvarsdepartementet 2014-04-23.&lt;/p&gt;
552
553 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
554 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Prosent&lt;/th&gt; &lt;th&gt;# &gt; 180d liggetid&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Instans&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
555 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;49478&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Oslo og Akershus&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
556 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5019&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norsk kulturråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
557 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;19&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20433&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Østfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
558 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3484&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
559 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;25&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17289&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens landbruksforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
560 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;41&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23638&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Lotteri- og stiftelsestilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
561 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;49&lt;/td&gt; &lt;td&gt;26367&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for byggkvalitet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
562 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;39&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20950&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Finansdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
563 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;28&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12848&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens jernbanetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
564 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;25&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10643&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statsministerens kontor&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
565 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4515&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
566 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;204&lt;/td&gt; &lt;td&gt;67600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Oslo&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
567 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;16&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4645&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Konkurransetilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
568 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;21&lt;/td&gt; &lt;td&gt;6072&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Datatilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
569 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;64&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17513&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Sogn og Fjordane&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
570 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;40&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10290&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Petroleumstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
571 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;77&lt;/td&gt; &lt;td&gt;19398&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
572 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;76&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18714&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Vest-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
573 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;100&lt;/td&gt; &lt;td&gt;24068&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Helse- og omsorgsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
574 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;758&lt;/td&gt; &lt;td&gt;170980&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Arbeidstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
575 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;198&lt;/td&gt; &lt;td&gt;43323&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Justervesenet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
576 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;53&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10777&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Forbrukerombudet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
577 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;195&lt;/td&gt; &lt;td&gt;38701&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Luftfartstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
578 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;96&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17972&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Brønnøysundregistrene&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
579 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;64&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11686&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Landbruks- og matdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
580 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;43&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7703&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
581 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;158&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27719&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Nordland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
582 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;80&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13824&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Olje- og energidepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
583 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;133&lt;/td&gt; &lt;td&gt;22730&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Vestfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
584 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;437&lt;/td&gt; &lt;td&gt;74397&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Arkivverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
585 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;46&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7809&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens strålevern&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
586 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;73&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11812&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Oljedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
587 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;142&lt;/td&gt; &lt;td&gt;21423&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
588 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;142&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20910&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Finnmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
589 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;129&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18413&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Nord-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
590 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;164&lt;/td&gt; &lt;td&gt;22554&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Samferdselsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
591 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;143&lt;/td&gt; &lt;td&gt;19579&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Møre og Romsdal&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
592 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;97&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12800&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Forsvarsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
593 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;588&lt;/td&gt; &lt;td&gt;75542&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fiskeridirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
594 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2854&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Alta&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
595 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;262&lt;/td&gt; &lt;td&gt;32425&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kommunal- og moderniseringsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
596 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;66&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7971&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Sysselmannen på Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
597 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1324&lt;/td&gt; &lt;td&gt;151481&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region øst&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
598 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;251&lt;/td&gt; &lt;td&gt;28564&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Troms&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
599 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;210&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23881&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Buskerud&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
600 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;932&lt;/td&gt; &lt;td&gt;105374&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region vest&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
601 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;356&lt;/td&gt; &lt;td&gt;39358&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Hordaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
602 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;401&lt;/td&gt; &lt;td&gt;43992&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Finanstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
603 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;154&lt;/td&gt; &lt;td&gt;16735&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Hedmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
604 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;16&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1516&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens arbeidsmiljøinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
605 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;227&lt;/td&gt; &lt;td&gt;21506&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kulturdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
606 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;110&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10397&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
607 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2164&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
608 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;100&lt;/td&gt; &lt;td&gt;9097&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Havforskningsinstituttet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
609 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;790&lt;/td&gt; &lt;td&gt;61404&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region nord&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
610 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;323&lt;/td&gt; &lt;td&gt;25006&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
611 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;304&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23402&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Arbeids- og sosialdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
612 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;966&lt;/td&gt; &lt;td&gt;74177&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region midt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
613 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;194&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14483&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Aust-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
614 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;144&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10223&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
615 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;557&lt;/td&gt; &lt;td&gt;37674&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Nærings- og fiskeridepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
616 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
617 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;837&lt;/td&gt; &lt;td&gt;50535&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norges vassdrags- og energidirektorat&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
618 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;335&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20151&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norsk Filminstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
619 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;123&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7395&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Domstoladministrasjonen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
620 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1894&lt;/td&gt; &lt;td&gt;110353&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region sør&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
621 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;75&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4283&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kriminalomsorgsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
622 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;160&lt;/td&gt; &lt;td&gt;8695&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens lånekasse for utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
623 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;329&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17370&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Telemark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
624 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;242&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11367&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
625 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13&lt;/td&gt; &lt;td&gt;610&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens reindriftsforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
626 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;709&lt;/td&gt; &lt;td&gt;28625&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Post- og teletilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
627 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;67&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2653&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
628 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1360&lt;/td&gt; &lt;td&gt;50974&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Miljødirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
629 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1123&lt;/td&gt; &lt;td&gt;37790&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Vegdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
630 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;628&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20712&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
631 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1449&lt;/td&gt; &lt;td&gt;47640&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Justis- og beredskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
632 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;468&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14949&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statistisk sentralbyrå&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
633 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;182&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5579&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for økonomistyring&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
634 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1233&lt;/td&gt; &lt;td&gt;37188&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kystverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
635 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2115&lt;/td&gt; &lt;td&gt;60895&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
636 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;22&lt;/td&gt; &lt;td&gt;620&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens institutt for rusmiddelforskning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
637 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4082&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Språkrådet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
638 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;442&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11783&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Garantiinstituttet for eksportkreditt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
639 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2872&lt;/td&gt; &lt;td&gt;75955&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
640 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;675&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17777&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens helsetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
641 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;151&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3949&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens pensjonskasse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
642 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;513&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13414&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Nasjonalt folkehelseinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
643 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;746&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18754&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Klima- og miljødepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
644 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;158&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3883&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Nasjonalbiblioteket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
645 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;259&lt;/td&gt; &lt;td&gt;6146&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
646 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;300&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7058&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
647 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;215&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4840&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
648 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1517&lt;/td&gt; &lt;td&gt;32464&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Rogaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
649 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1725&lt;/td&gt; &lt;td&gt;36626&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Forsvarsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
650 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1739&lt;/td&gt; &lt;td&gt;36585&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens kartverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
651 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2685&lt;/td&gt; &lt;td&gt;55388&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Utdanningsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
652 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1219&lt;/td&gt; &lt;td&gt;22606&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Sør-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
653 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;90&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1648&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
654 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1572&lt;/td&gt; &lt;td&gt;26854&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for utviklingssamarbeid&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
655 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3827&lt;/td&gt; &lt;td&gt;65102&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Utenriksdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
656 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5616&lt;/td&gt; &lt;td&gt;94471&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norges forskningsråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
657 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;475&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7553&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
658 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;114&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1798&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
659 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;769&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11993&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Senter for internasjonalisering av utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
660 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;8844&lt;/td&gt; &lt;td&gt;137014&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Husbanken&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
661 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1802&lt;/td&gt; &lt;td&gt;26457&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
662 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;8520&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for nødkommunikasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
663 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1643&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17343&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Integrerings- og mangfoldsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
664 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1686&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15122&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Utlendingsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
665 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2824&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23941&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Oppland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
666 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1486&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12300&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for forvaltning og IKT&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
667 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7998&lt;/td&gt; &lt;td&gt;64163&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Sjøfartsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
668 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;14.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12640&lt;/td&gt; &lt;td&gt;87574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Helsedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
669 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;15.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7002&lt;/td&gt; &lt;td&gt;45956&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
670 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;18.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;61&lt;/td&gt; &lt;td&gt;324&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Reindriftsforvaltningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
671 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;20.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;236&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1140&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Landinfo
672 &lt;/table&gt;
673
674 &lt;p&gt;Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
675 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
676 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke
677 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
678 å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at
679 andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se
680 nærmere på om det kan bli bedre?&lt;/p&gt;
681
682 &lt;p&gt;Oppdatering 2015-01-18: La ut
683 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html&quot;&gt;mer
684 detaljert statistikk&lt;/a&gt;, fordelt på inngående, utgående og interne
685 notater.&lt;/p&gt;
686 </description>
687 </item>
688
689 <item>
690 <title>Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå</title>
691 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html</link>
692 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html</guid>
693 <pubDate>Wed, 7 Jan 2015 22:25:00 +0100</pubDate>
694 <description>&lt;p&gt;Før jul lot jeg meg fascinere over
695 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html&quot;&gt;Microsoft
696 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer&lt;/a&gt;,
697 og ba skolen og Microsoft om
698 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html&quot;&gt;innsyn
699 i ny og gammel erklæring&lt;/a&gt; sendt til foreldrene slik at jeg kunne
700 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
701 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har
702 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
703 presentere her.&lt;/p&gt;
704
705 &lt;p&gt;Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
706 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:&lt;/p&gt;
707
708 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
709 &lt;p&gt;Oslo kommune
710 &lt;br&gt;Utdanningsetaten
711 &lt;br&gt;Ruseløkka skole&lt;/p&gt;
712
713 &lt;p&gt;Til elever og foresatte i 5. klasse&lt;/p&gt;
714
715 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Lær kidsa koding&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
716
717 &lt;p&gt;Fredag 5.desember skal skolen arrangere en time med &quot;koding&quot; for
718 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om &quot;Lær kidsa
719 koding&quot; i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
720 lese mer på;
721 &lt;a href=&quot;http://www.kidsakoder.no/&quot;&gt;http://www.kidsakoder.no/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
722
723 &lt;p&gt;&quot;Kodetimen&quot; skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
724 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
725 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
726 at ditt barn blir filmet.&lt;/p&gt;
727
728 &lt;p&gt;Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
729 eleven likevel kunne delta i &quot;kodetimen&quot;&lt;/p&gt;
730
731 &lt;p&gt;Ta kontakt dersom noe er uklart!&lt;/p&gt;
732
733 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
734
735 &lt;p&gt;Merete Hansen
736 &lt;br&gt;Rektor&lt;/p&gt;
737
738 &lt;p&gt;Jon Hesle
739 &lt;br&gt;undervisningsinspektør&lt;/p&gt;
740
741 &lt;hr&gt;
742 &lt;p valign=&quot;center&quot;&gt;&lt;strong&gt;Samtykke til bruk av video og bilder
743 fra ”Hour of Code”&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
744
745 &lt;p&gt;Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
746 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
747 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
748 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.&lt;/p&gt;
749
750 &lt;ol&gt;
751
752 &lt;li&gt;Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
753 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
754 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
755 5.12.2014 på Ruseløkka skole.&lt;/li&gt;
756
757 &lt;li&gt;Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
758 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
759 formål &quot;Lær kidsa koding&quot;], herunder ved publisering på internett, i
760 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
761 vederlag for slik bruk.&lt;/li&gt;
762
763 &lt;li&gt;Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
764 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
765 løpet av elevens deltagelse.&lt;/li&gt;
766
767 &lt;li&gt;Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
768 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
769 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
770 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
771 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
772 [epostadresse fjernet fra bloggen]&lt;/li&gt;
773
774 &lt;li&gt;Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
775 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
776 foresatt.&lt;/li&gt;
777
778 &lt;/ol&gt;
779
780 &lt;p&gt;Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
781 &lt;br&gt;Dato: ________________________&lt;/p&gt;
782
783 &lt;p&gt;Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________&lt;/p&gt;
784
785 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
786 år)&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
787
788 &lt;p&gt;Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
789 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
790 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.&lt;/p&gt;
791
792 &lt;p&gt;Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
793 &lt;br&gt;Forelder/foresattes signatur: ___________________&lt;/p&gt;
794 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
795
796
797
798 &lt;p&gt;Og her er den oppdaterte erklæringen:&lt;/p&gt;
799
800
801
802 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
803 &lt;p valign=&quot;center&quot;&gt;&lt;strong&gt;Samtykke til bruk av video og bilder
804 &lt;br&gt;fra ”Hour of Code”&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
805
806 &lt;p&gt;Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
807 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
808 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
809 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.&lt;/p&gt;
810
811 &lt;ol&gt;
812
813 &lt;li&gt;Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
814 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
815 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
816 12. desember fra kl 10 til 11 på Ruseløkka skole i Oslo. &lt;/li&gt;
817
818 &lt;li&gt;Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
819 forbindelse med en 2-3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
820 koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft
821 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
822 om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være
823 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
824 undervisning av elever.&lt;/li&gt;
825
826 &lt;li&gt;Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
827 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
828 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
829 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
830 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
831 bloggen].&lt;/li&gt;
832
833 &lt;li&gt;Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
834 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
835 foresatt.&lt;/li&gt;
836
837 &lt;/ol&gt;
838
839 &lt;p&gt;Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
840 &lt;br&gt;Dato: ________________________&lt;/p&gt;
841
842 &lt;p&gt;Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________&lt;/p&gt;
843
844 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
845 år)&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
846
847 &lt;p&gt;Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
848 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
849 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.&lt;/p&gt;
850
851 &lt;p&gt;Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
852 &lt;br&gt;Forelder/foresattes signatur: ___________________&lt;/p&gt;
853 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
854
855 &lt;p&gt;Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
856 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
857 Heldigvis!&lt;/p&gt;
858 </description>
859 </item>
860
861 <item>
862 <title>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</title>
863 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html</link>
864 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html</guid>
865 <pubDate>Sat, 3 Jan 2015 10:00:00 +0100</pubDate>
866 <description>&lt;p&gt;Jeg sendte inn følgende leserinnlegg 2014-12-26, og etter en uke
867 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.&lt;/p&gt;
868
869 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
870
871 &lt;p&gt;Det er fascinerende å lese hvordan
872 &lt;a href=&quot;http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/&quot;&gt;overvåkningen
873 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte&lt;/a&gt; har
874 blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
875 for liten oppmerksomhet.&lt;/p&gt;
876
877 &lt;p&gt;Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
878 overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
879 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
880 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
881 «&lt;a href=&quot;https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector&quot;&gt;Android
882 IMSI Catcher Detector&lt;/a&gt;» ved å laste den ned fra Internett og slik
883 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
884 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
885 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
886 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
887 etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet
888 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
889 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil
890 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
891 befolkningen.&lt;/p&gt;
892
893 &lt;p&gt;Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
894 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
895 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
896 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
897 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
898 de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
899 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
900 &lt;a href=&quot;https://cyberlaw.stanford.edu/blog/2013/12/spy-your-metadata&quot;&gt;at
901 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
902 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger&lt;/a&gt;. I
903 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
904 ledet både CIA og NSA,
905 &lt;a href=&quot;http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss&quot;&gt;innrømmet
906 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata&lt;/a&gt;. Begge deler
907 forteller
908 &lt;a href=&quot;http://kieranhealy.org/blog/archives/2013/06/09/using-metadata-to-find-paul-revere/&quot;&gt;hvor
909 verdifullt metadata er&lt;/a&gt;, og gir grunn til å være mer bekymret for
910 innsamling av metadata enn avlytting.&lt;/p&gt;
911
912 &lt;p&gt;Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
913 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
914 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
915 tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo
916 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
917 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
918 utstyr.&lt;/p&gt;
919
920 &lt;p&gt;Vennlig hilsen
921 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
922 &lt;br&gt;Medlem i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUG&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
923
924 &lt;p&gt;Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
925 &lt;a href=&quot;https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch&quot;&gt;SnoopSnitch&lt;/a&gt;,
926 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
927 lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.&lt;/p&gt;
928
929 &lt;!--
930
931 Publisert som
932 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
933 Klassekampen 2014-12-31 side 39
934
935 --&gt;
936 </description>
937 </item>
938
939 <item>
940 <title>Updated version of the Norwegian web service FiksGataMi</title>
941 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html</link>
942 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html</guid>
943 <pubDate>Tue, 30 Dec 2014 17:55:00 +0100</pubDate>
944 <description>&lt;p&gt;I am very happy that we in the
945 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Norwegian Unix User group (NUUG)&lt;/a&gt;,
946 spearheaded by Marius Halden from NUUG and Matthew Somerville from
947 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt;, finally managed to
948 upgrade the code base for the Norwegian version of
949 &lt;a href=&quot;http://fixmystreet.org/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;. This
950 was the first major update since 2011. The refurbished
951 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; is already live, and
952 seem to hold up the pressure. The
953 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/news/Pressemelding__FiksGataMi_i_oppdatert_og_mobilvennlig_klesdrakt.shtml&quot;&gt;press
954 release and announcement&lt;/a&gt; went out this morning.&lt;/p&gt;
955
956 &lt;p&gt;FixMyStreet is a web platform for allowing the citizens to easily
957 report problems with public infrastructure to the responsible
958 authorities. Think of it as a shared mail client with map support,
959 allowing everyone to see what already was reported and comment on the
960 reports in public.&lt;/p&gt;
961 </description>
962 </item>
963
964 <item>
965 <title>Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?</title>
966 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html</link>
967 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html</guid>
968 <pubDate>Thu, 18 Dec 2014 10:10:00 +0100</pubDate>
969 <description>&lt;p&gt;Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
970 hemmelighetene sine?&lt;/p&gt;
971
972 &lt;p&gt;I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
973 &lt;a href=&quot;http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html&quot;&gt;hva
974 Microsoft har foreslått at foreldre går med på&lt;/a&gt; for å la ungene
975 delta på &lt;a href=&quot;http://www.kidsakoder.no/&quot;&gt;Lær kidsa koding&lt;/a&gt; på
976 skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
977 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
978 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
979 &lt;a href=&quot;https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød&quot;&gt;Per Anders
980 Torvik Langerød&lt;/a&gt; tok opp saken opp under bystyrets muntlige
981 spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
982 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
983 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
984 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
985 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer
986 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
987 omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
988 grunnleggende personverntrening.&lt;/p&gt;
989
990 &lt;p&gt;Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
991 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
992 Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:&lt;/p&gt;
993
994 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
995 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
996 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
997 løpet av elevens deltagelse.»
998 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
999
1000 &lt;p&gt;Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
1001 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
1002 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet
1003 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
1004 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
1005 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.&lt;/p&gt;
1006
1007 &lt;p&gt;Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
1008 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det
1009 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den
1010 vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
1011 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
1012 flere signerer på den.&lt;/p&gt;
1013
1014 &lt;p&gt;Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
1015 noen av &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUGs&lt;/a&gt; medlemmer
1016 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar
1017 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik
1018 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
1019 på livet som bidragsyter her.&lt;/p&gt;
1020 </description>
1021 </item>
1022
1023 <item>
1024 <title>I spent last weekend recording MakerCon Nordic</title>
1025 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html</link>
1026 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html</guid>
1027 <pubDate>Thu, 23 Oct 2014 23:00:00 +0200</pubDate>
1028 <description>&lt;p&gt;I spent last weekend at &lt;a href=&quot;http://www.makercon.no/&quot;&gt;Makercon
1029 Nordic&lt;/a&gt;, a great conference and workshop for makers in Norway and
1030 the surrounding countries. I had volunteered on behalf of the
1031 Norwegian Unix Users Group (NUUG) to video record the talks, and we
1032 had a great and exhausting time recording the entire day, two days in
1033 a row. There were only two of us, Hans-Petter and me, and we used the
1034 regular video equipment for NUUG, with a
1035 &lt;a href=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/&quot;&gt;dvswitch&lt;/a&gt;, a
1036 camera and a VGA to DV convert box, and mixed video and slides
1037 live.&lt;/p&gt;
1038
1039 &lt;p&gt;Hans-Petter did the post-processing, consisting of uploading the
1040 around 180 GiB of raw video to Youtube, and the result is
1041 &lt;a href=&quot;https://www.youtube.com/user/MakerConNordic/&quot;&gt;now becoming
1042 public&lt;/a&gt; on the MakerConNordic account. The videos have the license
1043 NUUG always use on our recordings, which is
1044 &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
1045 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;. Many great
1046 talks available. Check it out! :)&lt;/p&gt;
1047 </description>
1048 </item>
1049
1050 <item>
1051 <title>Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</title>
1052 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html</link>
1053 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html</guid>
1054 <pubDate>Sun, 16 Mar 2014 09:30:00 +0100</pubDate>
1055 <description>&lt;p&gt;Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
1056 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
1057 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
1058 &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;,
1059 &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31&quot;&gt;miljøinformasjonsloven&lt;/a&gt;
1060 og
1061 &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/&quot;&gt;forvaltningsloven&lt;/a&gt;
1062 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
1063 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
1064 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
1065 informasjonen på nytt. &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;Britiske
1066 mySociety&lt;/a&gt; har laget tjenesten
1067 &lt;a href=&quot;http://www.whatdotheyknow.com/&quot;&gt;WhatDoTheyKnow&lt;/a&gt; som gjør
1068 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
1069 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/&quot;&gt;ca
1070 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen&lt;/a&gt;.
1071 Prosjektet heter &lt;a href=&quot;http://www.alaveteli.org/&quot;&gt;Alaveteli&lt;/A&gt;, og
1072 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
1073 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
1074 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
1075 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
1076 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
1077 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
1078 oversettelsen.&lt;/p&gt;
1079
1080 &lt;p&gt;Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
1081 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
1082 på &lt;a href=&quot;https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/&quot;&gt;Transifex,
1083 der enhver som registrerer seg&lt;/a&gt; og ber om tilgang til
1084 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
1085 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
1086 sette opp tjenesten) på maskinen
1087 &lt;a href=&quot;http://alaveteli-dev.nuug.no/&quot;&gt;alaveteli-dev.nuug.no&lt;/a&gt;, der
1088 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
1089 Når tjenesten lanseres vil den hete
1090 &lt;a href=&quot;https://www.mimesbrønn.no/&quot;&gt;Mimes brønn&lt;/a&gt;, etter
1091 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
1092 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.&lt;/p&gt;
1093
1094 &lt;p&gt;Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
1095 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
1096 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
1097 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)&lt;/p&gt;
1098 </description>
1099 </item>
1100
1101 <item>
1102 <title>Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</title>
1103 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html</link>
1104 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html</guid>
1105 <pubDate>Tue, 10 Dec 2013 19:20:00 +0100</pubDate>
1106 <description>&lt;p&gt;Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
1107 &lt;a href=&quot;http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett&quot;&gt;Oslo Maker
1108 Faire&lt;/a&gt;, og &lt;a href=&quot;http://www.dugnadsnett.no/&quot;&gt;Dugnadsnett for
1109 alle&lt;/a&gt; har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
1110 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
1111 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
1112 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.&lt;/p&gt;
1113
1114 &lt;p&gt;Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
1115 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
1116 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
1117 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
1118 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
1119 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
1120 &lt;a href=&quot;http://www.servalproject.org/&quot;&gt;Serval project&lt;/a&gt; mellom
1121 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
1122 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
1123 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.&lt;/p&gt;
1124
1125 &lt;p&gt;Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
1126 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
1127 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
1128 &lt;a href=&quot;http://flynor.net/mesh/mesh.php&quot;&gt;kartet over planlagte og
1129 eksisterende radio-repeatere&lt;/A&gt;), bli med på epostlisten
1130 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett&quot;&gt;dugnadsnett
1131 (at) nuug.no&lt;/a&gt; og stikk innom
1132 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no&quot;&gt;IRC-kanalen
1133 #dugnadsnett.no&lt;/a&gt;. Så langt er det planlagt over 40
1134 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
1135 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
1136 likevel.&lt;/p&gt;
1137 </description>
1138 </item>
1139
1140 <item>
1141 <title>Dugnadsnett for alle, a wireless community network in Oslo, take shape</title>
1142 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html</link>
1143 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html</guid>
1144 <pubDate>Sat, 30 Nov 2013 10:10:00 +0100</pubDate>
1145 <description>&lt;p&gt;If you want the ability to electronically communicate directly with
1146 your neighbors and friends using a network controlled by your peers in
1147 stead of centrally controlled by a few corporations, or would like to
1148 experiment with interesting network technology, the
1149 &lt;a href=&quot;http://www.dugnadsnett.no/&quot;&gt;Dugnasnett for alle i Oslo&lt;/a&gt;
1150 might be project for you. 39 mesh nodes are currently being planned,
1151 in the freshly started initiative from NUUG and Hackeriet to create a
1152 wireless community network. The work is inspired by
1153 &lt;a href=&quot;http://freifunk.net/&quot;&gt;Freifunk&lt;/a&gt;,
1154 &lt;a href=&quot;http://www.awmn.net/&quot;&gt;Athens Wireless Metropolitan
1155 Network&lt;/a&gt;, &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Roofnet&quot;&gt;Roofnet&lt;/a&gt;
1156 and other successful mesh networks around the globe. Two days ago we
1157 held a workshop to try to get people started on setting up their own
1158 mesh node, and there we decided to create a new mailing list
1159 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett&quot;&gt;dugnadsnett
1160 (at) nuug.no&lt;/a&gt; and IRC channel
1161 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no&quot;&gt;#dugnadsnett.no&lt;/a&gt; to
1162 coordinate the work. See also the NUUG blog post
1163 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/news/E_postliste_og_IRC_kanal_for_Dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml&quot;&gt;announcing
1164 the mailing list and IRC channel&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1165 </description>
1166 </item>
1167
1168 <item>
1169 <title>RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</title>
1170 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html</link>
1171 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html</guid>
1172 <pubDate>Fri, 22 Nov 2013 13:40:00 +0100</pubDate>
1173 <description>&lt;p&gt;I fjor sommer lagde jeg en
1174 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html&quot;&gt;offentlig
1175 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud&lt;/a&gt; basert på skraping
1176 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
1177 ca. 28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
1178 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
1179 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
1180 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
1181 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
1182 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
1183 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
1184 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
1185 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape &quot;glemte&quot; data fra
1186 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
1187 prioritert med det første. &lt;/p&gt;
1188
1189 &lt;p&gt;Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
1190 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
1191 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
1192 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
1193 &lt;ahref=&quot;https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite&quot;&gt;API-et
1194 hos Scraperwiki&lt;/a&gt;, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
1195 &quot;query in SQL&quot;:&lt;/p&gt;
1196
1197 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
1198 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
1199 publishdate as pubDate from &#39;swdata&#39;
1200 where abstract like &#39;%linux%&#39; or title like &#39;%linux%&#39;
1201 order by seq desc limit 20
1202 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
1203
1204 &lt;p&gt;Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
1205 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
1206 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
1207 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
1208 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
1209 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
1210 oftere enn en gang hver dag.&lt;/p&gt;
1211
1212 &lt;p&gt;Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
1213 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
1214 &quot;&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20&#39;swdata&#39;%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20&#39;%25linux%25&#39;%20or%20title%20like%20&#39;%25linux%25&#39;%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020&quot;&gt;linux&lt;/a&gt;&quot;,
1215 søkeordet
1216 &quot;&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20&#39;swdata&#39;%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20&#39;%25fri%20programvare%25&#39;%20or%20title%20like%20&#39;%25fri%20programvare%25&#39;%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020&quot;&gt;fri
1217 programvare&lt;/a&gt;&quot;
1218 og søkeordet
1219 &quot;&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20&#39;swdata&#39;%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20&#39;%25odf%25&#39;%20or%20title%20like%20&#39;%25odf%25&#39;%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020&quot;&gt;odf&lt;/a&gt;&quot;.
1220 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
1221 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
1222 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
1223 Scraperwiki for de som vil grave dypere.&lt;/p&gt;
1224 </description>
1225 </item>
1226
1227 <item>
1228 <title>Lets make a wireless community network in Oslo!</title>
1229 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html</link>
1230 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html</guid>
1231 <pubDate>Wed, 13 Nov 2013 21:00:00 +0100</pubDate>
1232 <description>&lt;p&gt;Today NUUG and Hackeriet announced
1233 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/news/Bli_med___bygge_dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml&quot;&gt;our
1234 plans to join forces and create a wireless community network in
1235 Oslo&lt;/a&gt;. The workshop to help people get started will take place
1236 Thursday 2013-11-28, but we already are collecting the geolocation of
1237 people joining forces to make this happen. We have
1238 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/oslo-nodes.geojson&quot;&gt;9
1239 locations plotted on the map&lt;/a&gt;, but we will need more before we have
1240 a connected mesh spread across Oslo. If this sound interesting to
1241 you, please join us at the workshop. If you are too impatient to wait
1242 15 days, please join us on the IRC channel
1243 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23nuug&quot;&gt;#nuug on irc.freenode.net&lt;/a&gt;
1244 right away. :)&lt;/p&gt;
1245 </description>
1246 </item>
1247
1248 <item>
1249 <title>Running TP-Link MR3040 as a batman-adv mesh node using openwrt</title>
1250 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html</link>
1251 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html</guid>
1252 <pubDate>Sun, 10 Nov 2013 23:00:00 +0100</pubDate>
1253 <description>&lt;p&gt;Continuing my research into mesh networking, I was recommended to
1254 use TP-Link 3040 and 3600 access points as mesh nodes, and the pair I
1255 bought arrived on Friday. Here are my notes on how to set up the
1256 MR3040 as a mesh node using
1257 &lt;a href=&quot;http://www.openwrt.org/&quot;&gt;OpenWrt&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1258
1259 &lt;p&gt;I started by following the instructions on the OpenWRT wiki for
1260 &lt;a href=&quot;http://wiki.openwrt.org/toh/tp-link/tl-mr3040&quot;&gt;TL-MR3040&lt;/a&gt;,
1261 and downloaded
1262 &lt;a href=&quot;http://downloads.openwrt.org/snapshots/trunk/ar71xx/openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin&quot;&gt;the
1263 recommended firmware image&lt;/a&gt;
1264 (openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin) and
1265 uploaded it into the original web interface. The flashing went fine,
1266 and the machine was available via telnet on the ethernet port. After
1267 logging in and setting the root password, ssh was available and I
1268 could start to set it up as a batman-adv mesh node.&lt;/p&gt;
1269
1270 &lt;p&gt;I started off by reading the instructions from
1271 &lt;a href=&quot;http://wirelessafrica.meraka.org.za/wiki/index.php?title=Antoine&#39;s_Research&quot;&gt;Wireless
1272 Africa&lt;/a&gt;, which had quite a lot of useful information, but
1273 eventually I followed the recipe from the Open Mesh wiki for
1274 &lt;a href=&quot;http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Batman-adv-openwrt-config&quot;&gt;using
1275 batman-adv on OpenWrt&lt;/a&gt;. A small snag was the fact that the
1276 &lt;tt&gt;opkg install kmod-batman-adv&lt;/tt&gt; command did not work as it
1277 should. The batman-adv kernel module would fail to load because its
1278 dependency crc16 was not already loaded. I
1279 &lt;a href=&quot;https://dev.openwrt.org/ticket/14452&quot;&gt;reported the bug&lt;/a&gt; to
1280 the openwrt project and hope it will be fixed soon. But the problem
1281 only seem to affect initial testing of batman-adv, as configuration
1282 seem to work when booting from scratch.&lt;/p&gt;
1283
1284 &lt;p&gt;The setup is done using files in /etc/config/. I did not bridge
1285 the Ethernet and mesh interfaces this time, to be able to hook up the
1286 box on my local network and log into it for configuration updates.
1287 The following files were changed and look like this after modifying
1288 them:&lt;/p&gt;
1289
1290 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;/etc/config/network&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
1291
1292 &lt;pre&gt;
1293
1294 config interface &#39;loopback&#39;
1295 option ifname &#39;lo&#39;
1296 option proto &#39;static&#39;
1297 option ipaddr &#39;127.0.0.1&#39;
1298 option netmask &#39;255.0.0.0&#39;
1299
1300 config globals &#39;globals&#39;
1301 option ula_prefix &#39;fdbf:4c12:3fed::/48&#39;
1302
1303 config interface &#39;lan&#39;
1304 option ifname &#39;eth0&#39;
1305 option type &#39;bridge&#39;
1306 option proto &#39;dhcp&#39;
1307 option ipaddr &#39;192.168.1.1&#39;
1308 option netmask &#39;255.255.255.0&#39;
1309 option hostname &#39;tl-mr3040&#39;
1310 option ip6assign &#39;60&#39;
1311
1312 config interface &#39;mesh&#39;
1313 option ifname &#39;adhoc0&#39;
1314 option mtu &#39;1528&#39;
1315 option proto &#39;batadv&#39;
1316 option mesh &#39;bat0&#39;
1317 &lt;/pre&gt;
1318
1319 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;/etc/config/wireless&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
1320 &lt;pre&gt;
1321
1322 config wifi-device &#39;radio0&#39;
1323 option type &#39;mac80211&#39;
1324 option channel &#39;11&#39;
1325 option hwmode &#39;11ng&#39;
1326 option path &#39;platform/ar933x_wmac&#39;
1327 option htmode &#39;HT20&#39;
1328 list ht_capab &#39;SHORT-GI-20&#39;
1329 list ht_capab &#39;SHORT-GI-40&#39;
1330 list ht_capab &#39;RX-STBC1&#39;
1331 list ht_capab &#39;DSSS_CCK-40&#39;
1332 option disabled &#39;0&#39;
1333
1334 config wifi-iface &#39;wmesh&#39;
1335 option device &#39;radio0&#39;
1336 option ifname &#39;adhoc0&#39;
1337 option network &#39;mesh&#39;
1338 option encryption &#39;none&#39;
1339 option mode &#39;adhoc&#39;
1340 option bssid &#39;02:BA:00:00:00:01&#39;
1341 option ssid &#39;meshfx@hackeriet&#39;
1342 &lt;/pre&gt;
1343 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;/etc/config/batman-adv&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
1344 &lt;pre&gt;
1345
1346 config &#39;mesh&#39; &#39;bat0&#39;
1347 option interfaces &#39;adhoc0&#39;
1348 option &#39;aggregated_ogms&#39;
1349 option &#39;ap_isolation&#39;
1350 option &#39;bonding&#39;
1351 option &#39;fragmentation&#39;
1352 option &#39;gw_bandwidth&#39;
1353 option &#39;gw_mode&#39;
1354 option &#39;gw_sel_class&#39;
1355 option &#39;log_level&#39;
1356 option &#39;orig_interval&#39;
1357 option &#39;vis_mode&#39;
1358 option &#39;bridge_loop_avoidance&#39;
1359 option &#39;distributed_arp_table&#39;
1360 option &#39;network_coding&#39;
1361 option &#39;hop_penalty&#39;
1362
1363 # yet another batX instance
1364 # config &#39;mesh&#39; &#39;bat5&#39;
1365 # option &#39;interfaces&#39; &#39;second_mesh&#39;
1366 &lt;/pre&gt;
1367
1368 &lt;p&gt;The mesh node is now operational. I have yet to test its range,
1369 but I hope it is good. I have not yet tested the TP-Link 3600 box
1370 still wrapped up in plastic.&lt;/p&gt;
1371 </description>
1372 </item>
1373
1374 <item>
1375 <title>A Raspberry Pi based batman-adv Mesh network node</title>
1376 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html</link>
1377 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html</guid>
1378 <pubDate>Mon, 21 Oct 2013 11:40:00 +0200</pubDate>
1379 <description>&lt;p&gt;The last few days I have been experimenting with
1380 &lt;a href=&quot;http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki&quot;&gt;the
1381 batman-adv mesh technology&lt;/a&gt;. I want to gain some experience to see
1382 if it will fit &lt;a href=&quot;https://wiki.debian.org/FreedomBox&quot;&gt;the
1383 Freedombox project&lt;/a&gt;, and together with my neighbors try to build a
1384 mesh network around the park where I live. Batman-adv is a layer 2
1385 mesh system (&quot;ethernet&quot; in other words), where the mesh network appear
1386 as if all the mesh clients are connected to the same switch.&lt;/p&gt;
1387
1388 &lt;p&gt;My hardware of choice was the Linksys WRT54GL routers I had lying
1389 around, but I&#39;ve been unable to get them working with batman-adv. So
1390 instead, I started playing with a
1391 &lt;a href=&quot;http://www.raspberrypi.org/&quot;&gt;Raspberry Pi&lt;/a&gt;, and tried to
1392 get it working as a mesh node. My idea is to use it to create a mesh
1393 node which function as a switch port, where everything connected to
1394 the Raspberry Pi ethernet plug is connected (bridged) to the mesh
1395 network. This allow me to hook a wifi base station like the Linksys
1396 WRT54GL to the mesh by plugging it into a Raspberry Pi, and allow
1397 non-mesh clients to hook up to the mesh. This in turn is useful for
1398 Android phones using &lt;a href=&quot;http://servalproject.org/&quot;&gt;the Serval
1399 Project&lt;/a&gt; voip client, allowing every one around the playground to
1400 phone and message each other for free. The reason is that Android
1401 phones do not see ad-hoc wifi networks (they are filtered away from
1402 the GUI view), and can not join the mesh without being rooted. But if
1403 they are connected using a normal wifi base station, they can talk to
1404 every client on the local network.&lt;/p&gt;
1405
1406 &lt;p&gt;To get this working, I&#39;ve created a debian package
1407 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node&quot;&gt;meshfx-node&lt;/a&gt;
1408 and a script
1409 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/build-rpi-mesh-node&quot;&gt;build-rpi-mesh-node&lt;/a&gt;
1410 to create the Raspberry Pi boot image. I&#39;m using Debian Jessie (and
1411 not Raspbian), to get more control over the packages available.
1412 Unfortunately a huge binary blob need to be inserted into the boot
1413 image to get it booting, but I&#39;ll ignore that for now. Also, as
1414 Debian lack support for the CPU features available in the Raspberry
1415 Pi, the system do not use the hardware floating point unit. I hope
1416 the routing performance isn&#39;t affected by the lack of hardware FPU
1417 support.&lt;/p&gt;
1418
1419 &lt;p&gt;To create an image, run the following with a sudo enabled user
1420 after inserting the target SD card into the build machine:&lt;/p&gt;
1421
1422 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
1423 % wget -O build-rpi-mesh-node \
1424 https://raw.github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/master/build-rpi-mesh-node
1425 % sudo bash -x ./build-rpi-mesh-node &gt; build.log 2&gt;&amp;1
1426 % dd if=/root/rpi/rpi_basic_jessie_$(date +%Y%m%d).img of=/dev/mmcblk0 bs=1M
1427 %
1428 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
1429
1430 &lt;p&gt;Booting with the resulting SD card on a Raspberry PI with a USB
1431 wifi card inserted should give you a mesh node. At least it does for
1432 me with a the wifi card I am using. The default mesh settings are the
1433 ones used by the Oslo mesh project at Hackeriet, as I mentioned in
1434 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html&quot;&gt;an
1435 earlier blog post about this mesh testing&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1436
1437 &lt;p&gt;The mesh node was not horribly expensive either. I bought
1438 everything over the counter in shops nearby. If I had ordered online
1439 from the lowest bidder, the price should be significantly lower:&lt;/p&gt;
1440
1441 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
1442
1443 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Supplier&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Model&lt;/th&gt;&lt;th&gt;NOK&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
1444 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Teknikkmagasinet&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Raspberry Pi model B&lt;/td&gt;&lt;td&gt;349.90&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1445 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Teknikkmagasinet&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Raspberry Pi type B case&lt;/td&gt;&lt;td&gt;99.90&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1446 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Lefdal&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Jensen Air:Link 25150&lt;/td&gt;&lt;td&gt;295.-&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1447 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Clas Ohlson&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kingston 16 GB SD card&lt;/td&gt;&lt;td&gt;199.-&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1448 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Total cost&lt;/td&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;td&gt;943.80&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1449
1450 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
1451
1452 &lt;p&gt;Now my mesh network at home consist of one laptop in the basement
1453 connected to my production network, one Raspberry Pi node on the 1th
1454 floor that can be seen by my neighbor across the park, and one
1455 play-node I use to develop the image building script. And some times
1456 I hook up my work horse laptop to the mesh to test it. I look forward
1457 to figuring out what kind of latency the batman-adv setup will give,
1458 and how much packet loss we will experience around the park. :)&lt;/p&gt;
1459 </description>
1460 </item>
1461
1462 <item>
1463 <title>Perl library to control the Spykee robot moved to github</title>
1464 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html</link>
1465 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html</guid>
1466 <pubDate>Sat, 19 Oct 2013 10:20:00 +0200</pubDate>
1467 <description>&lt;p&gt;Back in 2010, I created a Perl library to talk to
1468 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;the Spykee robot&lt;/a&gt;
1469 (with two belts, wifi, USB and Linux) and made it available from my
1470 web page. Today I concluded that it should move to a site that is
1471 easier to use to cooperate with others, and moved it to github. If
1472 you got a Spykee robot, you might want to check out
1473 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/libspykee-perl&quot;&gt;the
1474 libspykee-perl github repository&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1475 </description>
1476 </item>
1477
1478 <item>
1479 <title>Oslo community mesh network - with NUUG and Hackeriet at Hausmania</title>
1480 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html</link>
1481 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html</guid>
1482 <pubDate>Fri, 11 Oct 2013 14:10:00 +0200</pubDate>
1483 <description>&lt;p&gt;Wireless mesh networks are self organising and self healing
1484 networks that can be used to connect computers across small and large
1485 areas, depending on the radio technology used. Normal wifi equipment
1486 can be used to create home made radio networks, and there are several
1487 successful examples like
1488 &lt;a href=&quot;http://www.freifunk.net/&quot;&gt;Freifunk&lt;/a&gt; and
1489 &lt;a href=&quot;http://www.awmn.net/&quot;&gt;Athens Wireless Metropolitan Network&lt;/a&gt;
1490 (see
1491 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_wireless_community_networks_by_region#Greece&quot;&gt;wikipedia
1492 for a large list&lt;/a&gt;) around the globe. To give you an idea how it
1493 work, check out the nice overview of the Kiel Freifunk community which
1494 can be seen from their
1495 &lt;a href=&quot;http://freifunk.in-kiel.de/ffmap/nodes.html&quot;&gt;dynamically
1496 updated node graph and map&lt;/a&gt;, where one can see how the mesh nodes
1497 automatically handle routing and recover from nodes disappearing.
1498 There is also a small community mesh network group in Oslo, Norway,
1499 and that is the main topic of this blog post.&lt;/p&gt;
1500
1501 &lt;p&gt;I&#39;ve wanted to check out mesh networks for a while now, and hoped
1502 to do it as part of my involvement with the &lt;a
1503 href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG member organisation&lt;/a&gt; community, and
1504 my recent involvement in
1505 &lt;a href=&quot;https://wiki.debian.org/FreedomBox&quot;&gt;the Freedombox project&lt;/a&gt;
1506 finally lead me to give mesh networks some priority, as I suspect a
1507 Freedombox should use mesh networks to connect neighbours and family
1508 when possible, given that most communication between people are
1509 between those nearby (as shown for example by research on Facebook
1510 communication patterns). It also allow people to communicate without
1511 any central hub to tap into for those that want to listen in on the
1512 private communication of citizens, which have become more and more
1513 important over the years.&lt;/p&gt;
1514
1515 &lt;p&gt;So far I have only been able to find one group of people in Oslo
1516 working on community mesh networks, over at the hack space
1517 &lt;a href=&quot;http://hackeriet.no/&quot;&gt;Hackeriet&lt;/a&gt; at Husmania. They seem to
1518 have started with some Freifunk based effort using OLSR, called
1519 &lt;a href=&quot;http://oslo.freifunk.net/index.php?title=Main_Page&quot;&gt;the Oslo
1520 Freifunk project&lt;/a&gt;, but that effort is now dead and the people
1521 behind it have moved on to a batman-adv based system called
1522 &lt;a href=&quot;http://meshfx.org/trac&quot;&gt;meshfx&lt;/a&gt;. Unfortunately the wiki
1523 site for the Oslo Freifunk project is no longer possible to update to
1524 reflect this fact, so the old project page can&#39;t be updated to point to
1525 the new project. A while back, the people at Hackeriet invited people
1526 from the Freifunk community to Oslo to talk about mesh networks. I
1527 came across this video where Hans Jørgen Lysglimt interview the
1528 speakers about this talk (from
1529 &lt;a href=&quot;https://www.youtube.com/watch?v=N2Kd7CLkhSY&quot;&gt;youtube&lt;/a&gt;):&lt;/p&gt;
1530
1531 &lt;p&gt;&lt;iframe width=&quot;420&quot; height=&quot;315&quot; src=&quot;https://www.youtube.com/embed/N2Kd7CLkhSY&quot; frameborder=&quot;0&quot; allowfullscreen&gt;&lt;/iframe&gt;&lt;/p&gt;
1532
1533 &lt;p&gt;I mentioned OLSR and batman-adv, which are mesh routing protocols.
1534 There are heaps of different protocols, and I am still struggling to
1535 figure out which one would be &quot;best&quot; for some definitions of best, but
1536 given that the community mesh group in Oslo is so small, I believe it
1537 is best to hook up with the existing one instead of trying to create a
1538 completely different setup, and thus I have decided to focus on
1539 batman-adv for now. It sure help me to know that the very cool
1540 &lt;a href=&quot;http://www.servalproject.org/&quot;&gt;Serval project in Australia&lt;/a&gt;
1541 is using batman-adv as their meshing technology when it create a self
1542 organizing and self healing telephony system for disaster areas and
1543 less industrialized communities. Check out this cool video presenting
1544 that project (from
1545 &lt;a href=&quot;https://www.youtube.com/watch?v=30qNfzJCQOA&quot;&gt;youtube&lt;/a&gt;):&lt;/p&gt;
1546
1547 &lt;p&gt;&lt;iframe width=&quot;560&quot; height=&quot;315&quot; src=&quot;https://www.youtube.com/embed/30qNfzJCQOA&quot; frameborder=&quot;0&quot; allowfullscreen&gt;&lt;/iframe&gt;&lt;/p&gt;
1548
1549 &lt;p&gt;According to the wikipedia page on
1550 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_mesh_network&quot;&gt;Wireless
1551 mesh network&lt;/a&gt; there are around 70 competing schemes for routing
1552 packets across mesh networks, and OLSR, B.A.T.M.A.N. and
1553 B.A.T.M.A.N. advanced are protocols used by several free software
1554 based community mesh networks.&lt;/p&gt;
1555
1556 &lt;p&gt;The batman-adv protocol is a bit special, as it provide layer 2
1557 (as in ethernet ) routing, allowing ipv4 and ipv6 to work on the same
1558 network. One way to think about it is that it provide a mesh based
1559 vlan you can bridge to or handle like any other vlan connected to your
1560 computer. The required drivers are already in the Linux kernel at
1561 least since Debian Wheezy, and it is fairly easy to set up. A
1562 &lt;a href=&quot;http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Quick-start-guide&quot;&gt;good
1563 introduction&lt;/a&gt; is available from the Open Mesh project. These are
1564 the key settings needed to join the Oslo meshfx network:&lt;/p&gt;
1565
1566 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
1567 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Setting&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Value&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
1568 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Protocol / kernel module&lt;/td&gt;&lt;td&gt;batman-adv&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1569 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;ESSID&lt;/td&gt;&lt;td&gt;meshfx@hackeriet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1570 &lt;td&gt;Channel / Frequency&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11 / 2462&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1571 &lt;td&gt;Cell ID&lt;/td&gt;&lt;td&gt;02:BA:00:00:00:01&lt;/td&gt;
1572 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
1573
1574 &lt;p&gt;The reason for setting ad-hoc wifi Cell ID is to work around bugs
1575 in firmware used in wifi card and wifi drivers. (See a nice post from
1576 VillageTelco about
1577 &quot;&lt;a href=&quot;http://tiebing.blogspot.no/2009/12/ad-hoc-cell-splitting-re-post-original.html&quot;&gt;Information
1578 about cell-id splitting, stuck beacons, and failed IBSS merges!&lt;/a&gt;
1579 for details.) When these settings are activated and you have some
1580 other mesh node nearby, your computer will be connected to the mesh
1581 network and can communicate with any mesh node that is connected to
1582 any of the nodes in your network of nodes. :)&lt;/p&gt;
1583
1584 &lt;p&gt;My initial plan was to reuse my old Linksys WRT54GL as a mesh node,
1585 but that seem to be very hard, as I have not been able to locate a
1586 firmware supporting batman-adv. If anyone know how to use that old
1587 wifi access point with batman-adv these days, please let me know.&lt;/p&gt;
1588
1589 &lt;p&gt;If you find this project interesting and want to join, please join
1590 us on IRC, either channel
1591 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/#oslohackerspace&quot;&gt;#oslohackerspace&lt;/a&gt;
1592 or &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/#nuug&quot;&gt;#nuug&lt;/a&gt; on
1593 irc.freenode.net.&lt;/p&gt;
1594
1595 &lt;p&gt;While investigating mesh networks in Oslo, I came across an old
1596 research paper from the university of Stavanger and Telenor Research
1597 and Innovation called
1598 &lt;a href=&quot;http://folk.uio.no/paalee/publications/netrel-egeland-iswcs-2008.pdf&quot;&gt;The
1599 reliability of wireless backhaul mesh networks&lt;/a&gt; and elsewhere
1600 learned that Telenor have been experimenting with mesh networks at
1601 Grünerløkka in Oslo. So mesh networks are also interesting for
1602 commercial companies, even though Telenor discovered that it was hard
1603 to figure out a good business plan for mesh networking and as far as I
1604 know have closed down the experiment. Perhaps Telenor or others would
1605 be interested in a cooperation?&lt;/p&gt;
1606
1607 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2013-10-12&lt;/strong&gt;: I was just
1608 &lt;a href=&quot;http://lists.alioth.debian.org/pipermail/freedombox-discuss/2013-October/005900.html&quot;&gt;told
1609 by the Serval project developers&lt;/a&gt; that they no longer use
1610 batman-adv (but are compatible with it), but their own crypto based
1611 mesh system.&lt;/p&gt;
1612 </description>
1613 </item>
1614
1615 <item>
1616 <title>July 13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo</title>
1617 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html</link>
1618 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html</guid>
1619 <pubDate>Tue, 9 Jul 2013 10:40:00 +0200</pubDate>
1620 <description>&lt;p&gt;The upcoming Saturday, 2013-07-13, we are organising a combined
1621 Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
1622 party in Oslo. It is organised by &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;the
1623 member assosiation NUUG&lt;/a&gt; and
1624 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;the Debian Edu / Skolelinux
1625 project&lt;/a&gt; together with &lt;a href=&quot;http://bitraf.no/&quot;&gt;the hack space
1626 Bitraf&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1627
1628 &lt;p&gt;It starts 10:00 and continue until late evening. Everyone is
1629 welcome, and there is no fee to participate. There is on the other
1630 hand limited space, and only room for 30 people. Please put your name
1631 on &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/BSP/2013/07/13/no/Oslo&quot;&gt;the event
1632 wiki page&lt;/a&gt; if you plan to join us.&lt;/p&gt;
1633 </description>
1634 </item>
1635
1636 <item>
1637 <title>Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</title>
1638 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html</link>
1639 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html</guid>
1640 <pubDate>Wed, 1 May 2013 23:45:00 +0200</pubDate>
1641 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
1642 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
1643 &lt;a href=&quot;http://www.apps4norge.no/&quot;&gt;DIFIs apps4norge-konkurranse&lt;/a&gt;
1644 under lagnavnet &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s tannlegeteam.
1645 Vi leverte følgende i idé-kategorien:&lt;/p&gt;
1646
1647 &lt;blockquote&gt;
1648
1649 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Tittel: Stikk innom tannlegen&lt;/strong&gt;&lt;p&gt;
1650
1651 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;70%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1652
1653 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Beskrivelse:&lt;/strong&gt;&lt;p&gt;
1654
1655 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Idéen&lt;/em&gt;
1656
1657 &lt;p&gt;Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
1658 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
1659 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
1660 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.&lt;/p&gt;
1661
1662 &lt;p&gt;Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
1663 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
1664 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
1665 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
1666 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
1667 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
1668 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
1669 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
1670 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
1671 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
1672 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
1673 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
1674 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
1675 og lenke til mer informasjon om tannlegen.&lt;/p&gt;
1676
1677 &lt;p&gt;For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
1678 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
1679 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.&lt;/p&gt;
1680
1681 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Nytteverdi for brukeren&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1682
1683 &lt;ul&gt;
1684 &lt;li&gt;sparer tid på tannlegebesøk&lt;/li&gt;
1685 &lt;li&gt;kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage&lt;/li&gt;
1686 &lt;li&gt;kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier&lt;/li&gt;
1687 &lt;li&gt;sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder&lt;/li&gt;
1688 &lt;li&gt;får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser&lt;/li&gt;
1689 &lt;/ul&gt;
1690
1691 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1692
1693 &lt;p&gt;Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
1694 av tannlege.&lt;/p&gt;
1695
1696 &lt;p&gt;Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
1697 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.&lt;/p&gt;
1698
1699 &lt;p&gt;Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
1700 at en kunne finne &quot;flinke&quot; tannleger basert på et eller annet
1701 kriterium.&lt;/p&gt;
1702
1703 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
1704 brukere&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1705
1706 &lt;ul&gt;
1707 &lt;li&gt;Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter&lt;/li&gt;
1708 &lt;li&gt;Familier med en travel hverdag&lt;/li&gt;
1709 &lt;/ul&gt;
1710
1711 &lt;p&gt;Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.&lt;/p&gt;
1712
1713 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
1714 samfunnsutfordringer&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1715
1716 &lt;p&gt;Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.&lt;/p&gt;
1717
1718 &lt;p&gt;&lt;em&gt;X-faktor - “Det lille ekstra...”&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1719
1720 &lt;p&gt;Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
1721 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
1722 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
1723 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
1724 hjemme eller jobb.&lt;/p&gt;
1725
1726 &lt;p&gt;Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.&lt;/p&gt;
1727
1728 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Datasett brukt&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1729
1730 &lt;ul&gt;
1731
1732 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.hvakostertannlegen.no/&quot;&gt;http://www.hvakostertannlegen.no/&lt;/a&gt;
1733 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
1734 &lt;a href=&quot;http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder&quot;&gt;http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1735
1736 &lt;li&gt;Kartdata,
1737 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;http://www.openstreetmap.org/&lt;/a&gt;
1738 &lt;a href=&quot;http://mapit.nuug.no/&quot;&gt;http://mapit.nuug.no/&lt;/a&gt; (nabokommuner, postnummer)&lt;/li&gt;
1739
1740 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx&quot;&gt;http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx&lt;/a&gt;
1741 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
1742 &lt;a href=&quot;http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata&quot;&gt;http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1743
1744 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://reiseregningen.no&quot;&gt;http://reiseregningen.no&lt;/a&gt;
1745 (data om statens satser for biltransport)&lt;/li&gt;
1746
1747 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkkart,
1748 &lt;a href=&quot;http://öpnvkarte.de/?zoom=17&amp;lat=59.91056&amp;lon=10.75641&amp;layers=BT&quot;&gt;http://öpnvkarte.de/?zoom=17&amp;lat=59.91056&amp;lon=10.75641&amp;layers=BT&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1749
1750 &lt;li&gt;Routing med OpenStreetmap-data,
1751 &lt;a href=&quot;http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters&quot;&gt;http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1752
1753 &lt;li&gt;Bilveiruting med OpenStreetmap-data, &lt;a href=&quot;http://map.project-osrm.org/&quot;&gt;http://map.project-osrm.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1754 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, &lt;a href=&quot;http://dit.no/&quot;&gt;http://dit.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1755 &lt;/ul&gt;
1756
1757 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1758
1759 &lt;ul&gt;
1760 &lt;li&gt;Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet&lt;/li&gt;
1761 &lt;/ul&gt;
1762
1763 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1764 &lt;ul&gt;
1765 &lt;li&gt;Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)&lt;/li&gt;
1766 &lt;li&gt;Data om statens satser for biltransport&lt;/li&gt;
1767 &lt;li&gt;Kartbilder, kartdata&lt;/li&gt;
1768 &lt;li&gt;Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer&lt;/li&gt;
1769 &lt;li&gt;Bilveiruting med OpenStreetmap-data&lt;/li&gt;
1770 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkkart&lt;/li&gt;
1771 &lt;li&gt;Routing med OpenStreetmap-data&lt;/li&gt;
1772 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav&lt;/li&gt;
1773 &lt;/ul&gt;
1774
1775 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kategori: &lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1776 &lt;ul&gt;
1777 &lt;li&gt;Arbeid og velferd&lt;/li&gt;
1778 &lt;li&gt;Forbruker&lt;/li&gt;
1779 &lt;li&gt;Økonomi&lt;/li&gt;
1780 &lt;/ul&gt;
1781
1782 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Geografi (dekningsområde for app): &lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1783
1784 &lt;p&gt;Hele landet&lt;/p&gt;
1785
1786 &lt;/blockquote&gt;
1787
1788 &lt;p&gt;Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
1789 &lt;a href=&quot;http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013&quot;&gt;prisutdelingen
1790 hos DIFI 09:00 til 12:00&lt;/a&gt;. Konkurransen blir hard. Det meldes at
1791 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
1792 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
1793 hjemmebanen.&lt;/p&gt;
1794 </description>
1795 </item>
1796
1797 <item>
1798 <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</title>
1799 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html</link>
1800 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html</guid>
1801 <pubDate>Wed, 13 Mar 2013 11:15:00 +0100</pubDate>
1802 <description>&lt;p&gt;Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
1803 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; sendt ut
1804 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html&quot;&gt;følgende
1805 epost&lt;/a&gt; til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
1806 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
1807 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
1808 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-styremedlem, og mener den
1809 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
1810 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
1811 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html&quot;&gt;avtale
1812 med Erik&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1813
1814 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1815 &lt;p&gt;Til Frikanalens støttespillere&lt;/p&gt;
1816
1817 &lt;p&gt;Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
1818 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
1819 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
1820 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
1821 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
1822 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
1823 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
1824 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
1825 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.&lt;/p&gt;
1826
1827 &lt;p&gt;Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
1828 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
1829 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
1830 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
1831 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
1832 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
1833 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
1834 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
1835 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
1836 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi &amp; NRK sikret
1837 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
1838 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV&#39;er) i HD samt at
1839 TV&#39;n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
1840 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
1841 avviklingen av deres innslag.&lt;/p&gt;
1842
1843 &lt;p&gt;Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
1844 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
1845 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
1846 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
1847 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
1848 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
1849 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
1850 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
1851 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
1852 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
1853 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
1854 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
1855 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
1856 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
1857 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
1858 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
1859 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
1860 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
1861 mobile enheter og hybrid TV.&lt;/p&gt;
1862
1863 &lt;p&gt;Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
1864 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
1865 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
1866 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV&#39;ene.&lt;/p&gt;
1867
1868 &lt;p&gt;Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
1869 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
1870 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
1871 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.&lt;/p&gt;
1872
1873 &lt;p&gt;Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
1874 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
1875 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
1876 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
1877 &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/guide/&quot;&gt;http://beta.frikanalen.tv/guide/&lt;/a&gt;
1878 og
1879 &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/video/&quot;&gt;http://beta.frikanalen.tv/video/&lt;/a&gt;. Kom
1880 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
1881 Bruheim: grolgh (at) gmail.com&lt;/p&gt;
1882
1883 &lt;p&gt;Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
1884 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
1885 dagsaktuelt innhold.&lt;/p&gt;
1886
1887 &lt;p&gt;Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
1888 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
1889 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
1890 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
1891 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
1892 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
1893 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.&lt;/p&gt;
1894
1895 &lt;p&gt;Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
1896 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
1897 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
1898 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
1899 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
1900 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
1901 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
1902 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
1903 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
1904 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
1905 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
1906 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.&lt;/p&gt;
1907
1908 &lt;p&gt;Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
1909 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
1910 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
1911 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).&lt;/p&gt;
1912
1913 &lt;p&gt;Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
1914 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
1915 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).&lt;/p&gt;
1916
1917 &lt;p&gt;Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
1918 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
1919 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
1920 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
1921 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
1922 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
1923 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.&lt;/p&gt;
1924
1925 &lt;p&gt;Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
1926 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
1927 utviklere er i kopifeltet).&lt;/p&gt;
1928
1929 &lt;p&gt;Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
1930 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
1931 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
1932 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
1933 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
1934 søknad/spons innen det.&lt;/p&gt;
1935
1936 &lt;p&gt;Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
1937 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
1938 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:&lt;/p&gt;
1939
1940 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&amp;usp=sharing#gid=0&quot;&gt;https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&amp;usp=sharing#gid=0&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1941
1942 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
1943 &lt;br&gt;Styret i Frikanalen&lt;/p&gt;
1944 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1945
1946 &lt;p&gt;Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
1947 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
1948 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
1949 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
1950 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
1951 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
1952 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
1953 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.&lt;/p&gt;
1954
1955 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2013-03-13 13:00&lt;/strong&gt;: Epostlistelenkene
1956 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
1957 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
1958 oppfordring fra Frikanalen-styret.&lt;/p&gt;
1959 </description>
1960 </item>
1961
1962 <item>
1963 <title>Frikanalen - Complete TV station organised using the web</title>
1964 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html</link>
1965 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html</guid>
1966 <pubDate>Sun, 3 Mar 2013 07:15:00 +0100</pubDate>
1967 <description>&lt;p&gt;Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
1968 broadcast them on the air? Using free software? With video on demand
1969 support using
1970 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
1971 open standards&lt;/a&gt;? Included a web based video stream as well? And
1972 administrate it all in your web browser from anywhere in the world? A
1973 few years now the Norwegian public access TV-channel
1974 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; have been building a
1975 system to do just this. The source code for the solution is licensed
1976 using the GNU LGPL, and
1977 &lt;a href=&quot;http://github.com/Frikanalen&quot;&gt;available from github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1978
1979 &lt;p&gt;The idea is simple. You upload a video file over the web, and
1980 attach meta information to the file. You select a time slot in the
1981 program schedule, and when the time come it is played on the air and
1982 in the web stream. It is also made available in a video on demand
1983 solution for anyone to see it also outside its scheduled time. All
1984 you need to run a TV station - using your web browser.&lt;/p&gt;
1985
1986 &lt;p&gt;There are several parts to this web based solution. I&#39;ll mention
1987 the three most important ones. The first part is the database of
1988 videos and the schedule. This is written in Django and include a REST
1989 API. The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
1990 PostgreSQL. At the moment this system can be tested on
1991 &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/&quot;&gt;beta.frikanalen.tv&lt;/a&gt;. The
1992 second part is the video playout, taking the schedule information from
1993 the database and providing a video stream to broadcast. This is done
1994 using &lt;a href=&quot;http://www.casparcg.com/&quot;&gt;CasparCG from SVT&lt;/a&gt; and
1995 &lt;a href=&quot;http://www.mltframework.org/&quot;&gt;Media Lovin&#39; Toolkit&lt;/a&gt;. Video
1996 signal distribution is handled using
1997 &lt;a href=&quot;http://www.ob-encoder.com/&quot;&gt;Open Broadcast Encoder&lt;/a&gt;. The
1998 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
1999 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
2000 on demand. It is still very much work in progress, so it is not yet
2001 decided what it will end up using. Note that the source of the latter
2002 two parts are not yet pushed to github. The lead author want to clean
2003 them up a bit more first.&lt;/p&gt;
2004
2005 &lt;p&gt;The development is coordinated on the
2006 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23frikanalen&quot;&gt;#frikanalen IRC
2007 channel&lt;/a&gt; (irc.freenode.net), and discussed on
2008 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen&quot;&gt;the
2009 frikanalen mailing list&lt;/a&gt;. The lead developer is Benjamin Bruheim
2010 (phed on IRC). Anyone is welcome to participate in the
2011 development.&lt;/p&gt;
2012 </description>
2013 </item>
2014
2015 <item>
2016 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</title>
2017 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</link>
2018 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</guid>
2019 <pubDate>Mon, 11 Feb 2013 14:40:00 +0100</pubDate>
2020 <description>&lt;p&gt;For et halvt år siden
2021 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html&quot;&gt;satte
2022 jeg opp et system for å lage en database&lt;/a&gt; med informasjon om
2023 offentlige anbud fra &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; ved
2024 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;hjelp av
2025 Scraperwiki&lt;/a&gt;. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
2026 data helt tilbake til 2008. Her er litt statistikk over
2027 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc&quot;&gt;antall
2028 anbud publisert hver måned&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
2029
2030 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
2031 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsmåned&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
2032 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2013-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2033 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;756&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2034 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;979&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2035 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1093&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2036 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1023&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2037 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;951&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2038 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1103&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2039 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1334&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2040 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1435&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2041 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1169&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2042 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1573&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2043 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1335&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2044 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1147&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2045 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1045&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2046 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1114&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2047 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1230&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2048 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1165&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2049 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;966&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2050 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1148&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2051 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1410&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2052 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1536&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2053 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1350&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2054 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1574&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2055 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1370&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2056 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1049&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2057 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;992&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2058 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1089&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2059 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1110&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2060 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1132&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2061 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;883&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2062 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1126&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2063 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1440&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2064 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1236&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2065 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1249&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2066 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1556&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2067 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1256&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2068 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1140&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2069 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1013&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2070 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1220&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2071 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1320&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2072 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1294&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2073 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;953&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2074 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1162&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2075 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1605&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2076 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1568&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2077 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1522&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2078 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1599&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2079 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1376&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2080 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1080&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2081 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1028&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2082 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;949&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2083 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1047&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2084 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;965&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2085 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;725&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2086 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2087 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1304&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2088 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;323&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2089 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
2090
2091 &lt;p&gt;Her er tilsvarende
2092 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc&quot;&gt;tall
2093 per år&lt;/a&gt;, som viser en liten nedgang i antall anbud:&lt;/p&gt;
2094
2095 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
2096 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsår&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
2097 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13898&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2098 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14957&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2099 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14209&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2100 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15712&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2101 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7356&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2102 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
2103
2104 &lt;p&gt;Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
2105 lenken for oppdaterte tall.&lt;/p&gt;
2106 </description>
2107 </item>
2108
2109 <item>
2110 <title>Ledger - double-entry accounting using text based storage format</title>
2111 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html</link>
2112 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html</guid>
2113 <pubDate>Tue, 18 Dec 2012 23:30:00 +0100</pubDate>
2114 <description>&lt;p&gt;A few days ago I came across
2115 &lt;a href=&quot;http://joeyh.name/blog/entry/hledger/&quot;&gt;a blog post from Joey
2116 Hess&lt;/a&gt; describing &lt;a href=&quot;http://ledger-cli.org/&quot;&gt;ledger&lt;/a&gt; and
2117 hledger, a text based system for double-entry accounting. I found it
2118 interesting, as I am involved with several organizations where
2119 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
2120 the different web based systems we use. I find it hard to find what I
2121 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
2122 the systems. Ledger seem different. The accounting data is kept in
2123 text files that can be stored in a version control system, and there
2124
2125 are at least &lt;a href=&quot;https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports&quot;&gt;five
2126 different implementations&lt;/a&gt; able to read the format. An example
2127 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
2128 generate entries based on CVS files fetched from the bank:&lt;/p&gt;
2129
2130 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
2131 2004-05-27 Book Store
2132 Expenses:Books $20.00
2133 Liabilities:Visa
2134 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
2135
2136 &lt;p&gt;The concept seemed interesting enough for me to check it out and
2137 look for others using it. I found blog posts from
2138 &lt;a href=&quot;http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/&quot;&gt;Christine
2139 Spang&lt;/a&gt;,
2140 &lt;a href=&quot;http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html&quot;&gt;Pete
2141 Keen&lt;/a&gt;,
2142 &lt;a href=&quot;http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/&quot;&gt;Andrew
2143 Cantino&lt;/a&gt; and
2144 &lt;a href=&quot;http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/&quot;&gt;Ronald
2145 Ip&lt;/a&gt; describing how they use it, as well as a post from
2146 &lt;a href=&quot;https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo&quot;&gt;Bradley
2147 M. Kuhn&lt;/a&gt; at the Software Freedom Conservancy. All seemed like good
2148 recommendations fitting my need.&lt;/p&gt;
2149
2150 &lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html&quot;&gt;ledger&lt;/a&gt;
2151 package is available in Debian Squeeze, while the
2152 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html&quot;&gt;hledger&lt;/a&gt;
2153 package only is available in Debian Sid. As I use Squeeze, ledger
2154 seemed the best choice to get started.&lt;/p&gt;
2155
2156 &lt;p&gt;To get some real data to test on, I wrote a
2157 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger&quot;&gt;web scraper&lt;/a&gt; for
2158 &lt;a href=&quot;http://www.lodo.no/&quot;&gt;LODO&lt;/a&gt;, the accounting system used by
2159 the &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; association, and started to
2160 play with the data set. I&#39;m not really deeply into accounting, but I
2161 am able to get a simple balance and accounting status for example
2162 using the &quot;&lt;tt&gt;ledger balance&lt;/tt&gt;&quot; command. But I will have to
2163 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
2164 for the organisations I am involved in.&lt;/p&gt;
2165 </description>
2166 </item>
2167
2168 <item>
2169 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
2170 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
2171 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
2172 <pubDate>Mon, 5 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
2173 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2174
2175 &lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
2176 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;. Med 59 kommuner
2177 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
2178 13,8 % (av 429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
2179 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2180 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2181 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2182 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2183 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2184 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2185 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
2186 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
2187 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2188 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
2189 wiki&lt;/a&gt;. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;
2190
2191 &lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2192 brukere av FiksGataMi? Se
2193 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
2194 tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;
2195
2196 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
2197 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
2198 </description>
2199 </item>
2200
2201 <item>
2202 <title>Ode til Frikanalen...</title>
2203 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</link>
2204 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</guid>
2205 <pubDate>Fri, 2 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
2206 <description>&lt;p&gt;I 2009 bidro vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; til at
2207 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; ble
2208 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html&quot;&gt;tilgjengelig
2209 i et fritt og åpent standardisert videoformat&lt;/a&gt;. Bakgrunnen var at
2210 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
2211 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
2212 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
2213 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
2214 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
2215 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
2216 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
2217 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
2218 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
2219 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
2220 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
2221 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
2222 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
2223 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
2224 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
2225 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
2226 kanalens begrensede midler.&lt;/p&gt;
2227
2228 &lt;p&gt;Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
2229 til Frikanalen. Mens det i
2230 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf&quot;&gt;statsbudsjettet
2231 for 2012&lt;/a&gt; sto følgende (side 55):&lt;/p&gt;
2232
2233 &lt;blockquote&gt;
2234
2235 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
2236 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
2237 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
2238 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
2239 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
2240 i forbindelse med valg.
2241
2242 &lt;/blockquote&gt;
2243
2244 &lt;p&gt;Så har kulturdepartementet
2245 &lt;a href=&quot;http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen&quot;&gt;kuttet
2246 all støtte for 2013&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
2247
2248 &lt;blockquote&gt;
2249
2250 &lt;p&gt;Statsbudsjettet 2013: Frikanalen&lt;/p&gt;
2251 &lt;p&gt;Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.&lt;/p&gt;
2252
2253 &lt;p&gt;Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
2254 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
2255 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
2256 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.&lt;/p&gt;
2257
2258 &lt;p&gt;TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
2259 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
2260 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
2261 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.&lt;/p&gt;
2262
2263 &lt;/blockquote&gt;
2264
2265 &lt;p&gt;Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
2266 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
2267 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
2268 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.&lt;/p&gt;
2269
2270 &lt;p&gt;Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
2271 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
2272 &lt;a href=&quot;http://www.openchannel.no/stortinget.html&quot;&gt;det Stortinget
2273 skrev&lt;/a&gt; da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
2274 annet om «åpne kanaler»:&lt;/p&gt;
2275
2276 &lt;blockquote&gt;
2277
2278 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
2279 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
2280 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
2281 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
2282 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
2283 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
2284 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
2285 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
2286 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
2287 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
2288 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
2289 &lt;/blockquote&gt;
2290
2291 &lt;p&gt;Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
2292 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
2293 «&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/&quot;&gt;Hvor
2294 åpen blir “Frikanalen”?&lt;/a&gt;». Begge tekstene er nyttig lesning for å
2295 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
2296 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.&lt;/p&gt;
2297 </description>
2298 </item>
2299
2300 <item>
2301 <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</title>
2302 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</link>
2303 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</guid>
2304 <pubDate>Fri, 26 Oct 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
2305 <description>&lt;p&gt;I work at the &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt;
2306 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
2307 all over the place. I am also a member (and currently leader) of
2308 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;the NUUG association&lt;/a&gt;, which in turn
2309 make me a member of &lt;a href=&quot;http://www.usenix.org/&quot;&gt;USENIX&lt;/a&gt;. NUUG
2310 is an member organisation for us in Norway interested in free
2311 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
2312 is a US based member organisation with similar targets. And thanks to
2313 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
2314 &lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login&quot;&gt;;login:&lt;/a&gt; in the
2315 mail several times a year. The magazine is great, and I read most of
2316 it every time.&lt;/p&gt;
2317
2318 &lt;p&gt;In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
2319 article by &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/&quot;&gt;Stuart Kendrick&lt;/a&gt; from
2320 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
2321 &quot;&lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down&quot;&gt;What
2322 Takes Us Down&lt;/a&gt;&quot; (longer version also
2323 &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf&quot;&gt;available
2324 from his own site&lt;/a&gt;), where he report what he found when he
2325 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
2326 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
2327 etc etc. The article is a good read to get some empirical data on
2328 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
2329 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.&lt;p&gt;
2330
2331 &lt;p&gt;The centre set up a mailing list, and started to send fairly
2332 standardised messages to this list when a outage was planned or when
2333 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
2334 assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the
2335 article: First the unplanned outage:
2336
2337 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
2338 Subject: Exchange 2003 Cluster Issues
2339 Severity: Critical (Unplanned)
2340 Start: Monday, May 7, 2012, 11:58
2341 End: Monday, May 7, 2012, 12:38
2342 Duration: 40 minutes
2343 Scope: Exchange 2003
2344 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
2345 a cluster failover.
2346
2347 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
2348 access e-mail. Zimbra users were unaffected.
2349 Technician: [xxx]
2350 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
2351
2352 Next the planned outage:
2353
2354 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
2355 Subject: H Building Switch Upgrades
2356 Severity: Major (Planned)
2357 Start: Saturday, June 16, 2012, 06:00
2358 End: Saturday, June 16, 2012, 16:00
2359 Duration: 10 hours
2360 Scope: H2 Transport
2361 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
2362 stations. We will replace these with newer Catalyst
2363 4510s.
2364 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
2365 this work. Afterward, they will have gigabit
2366 connectivity.
2367 Technician: [xxx]
2368 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
2369
2370 &lt;p&gt;He notes in his article that the date formats and other fields have
2371 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
2372 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
2373 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
2374 people to write &#39;2012-06-16 06:00 +0000&#39; instead of the start time
2375 format listed above). There are also other issues with the format
2376 that could be improved, read the article for the details.&lt;/p&gt;
2377
2378 &lt;p&gt;I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
2379 good idea that I would like to get it implemented here at the
2380 university too. We do register
2381 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/&quot;&gt;planned
2382 changes and outages in a calendar&lt;/a&gt;, and report the to a mailing
2383 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
2384 report to the same location for unplanned outages. Perhaps something
2385 for other sites to consider too?&lt;/p&gt;
2386 </description>
2387 </item>
2388
2389 <item>
2390 <title>NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</title>
2391 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</link>
2392 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</guid>
2393 <pubDate>Wed, 10 Oct 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
2394 <description>&lt;p&gt;Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
2395 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html&quot;&gt;annonsert
2396 spørreundersøkelse&lt;/a&gt; for medlemmer og likesinnede personer. Siste
2397 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
2398 har endret seg siden da.&lt;/p&gt;
2399
2400 &lt;p&gt;Alle kan delta.
2401 &lt;a href=&quot;https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html&quot;&gt;Skjemaet&lt;/a&gt; har
2402 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.&lt;/p&gt;
2403 </description>
2404 </item>
2405
2406 <item>
2407 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
2408 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
2409 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
2410 <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
2411 <description>&lt;p&gt;Som jeg
2412 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;skrev
2413 i juni&lt;/a&gt; har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2414 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2415 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2416 Office når en kommuniserer med det offentlige.&lt;/p&gt;
2417
2418 &lt;p&gt;I går kveld fikk vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
2419 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
2420 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog&quot;&gt;uttalelsen
2421 på wikien&lt;/a&gt;. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
2422 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2423 dag.&lt;/p&gt;
2424 </description>
2425 </item>
2426
2427 <item>
2428 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
2429 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
2430 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
2431 <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
2432 <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
2433 ute på høring, og
2434 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
2435 skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
2436 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
2437 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
2438 &lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
2439 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
2440 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
2441 kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
2442
2443 &lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
2444 &lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
2445 om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
2446 2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
2447 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
2448 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
2449
2450 &lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
2451 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
2452 gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
2453
2454 &lt;blockquote&gt;
2455 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
2456 stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2457
2458 &lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
2459 &lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
2460 &lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
2461
2462 &lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
2463 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
2464 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
2465 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
2466 Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;
2467
2468 &lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
2469 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
2470 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
2471 of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
2472 hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
2473
2474 &lt;ul&gt;
2475
2476 &lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
2477 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
2478 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
2479 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
2480 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
2481 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
2482 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
2483 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
2484
2485 &lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
2486 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
2487 gang.&lt;/li&gt;
2488
2489 &lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
2490 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
2491 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
2492 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
2493 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
2494 måte.&lt;/li&gt;
2495
2496 &lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
2497 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
2498
2499 &lt;/ul&gt;
2500
2501 &lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
2502 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
2503
2504 &lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
2505 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
2506 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
2507 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
2508 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
2509 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
2510 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
2511 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
2512 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
2513 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
2514 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
2515 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
2516 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
2517 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
2518 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
2519 kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
2520
2521 &lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
2522 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
2523 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
2524 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
2525 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
2526 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2527 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2528 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2529 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2530 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2531 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2532 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2533 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2534 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2535 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2536 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2537 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2538 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2539 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
2540 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2541 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2542 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2543
2544 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2545
2546 &lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2547 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2548 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2549 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2550 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2551 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2552 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2553 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2554 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2555 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2556 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2557 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
2558
2559 &lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2560 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2561 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2562 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2563 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
2564
2565 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2566
2567 &lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2568 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2569 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2570 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2571 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2572 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2573 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2574 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
2575 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2576 USA.&lt;/p&gt;
2577
2578 &lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2579 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2580 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2581 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2582 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2583 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2584 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2585 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2586 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2587 problemene.&lt;/p&gt;
2588
2589 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2590
2591 &lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2592 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2593 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2594 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2595 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2596 fri programvare.&lt;/p&gt;
2597
2598 &lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2599 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2600 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2601 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2602 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2603 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2604 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2605 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2606 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2607 et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
2608
2609 &lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2610 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2611 bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
2612
2613 &lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2614 &quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
2615 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2616 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2617 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2618 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2619 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2620 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2621 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2622 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2623 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2624 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2625 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2626 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2627 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2628
2629 &lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2630 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2631 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2632 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2633 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2634 konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
2635
2636 &lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2637 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2638 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2639 ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
2640
2641 &lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2642 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2643 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2644 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2645 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2646 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2647 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2648 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2649 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2650 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2651 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2652 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2653 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2654 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
2655
2656 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2657
2658 &lt;ul&gt;
2659
2660 &lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
2661 Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
2662 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
2663 &lt;a href=&quot;http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&quot;&gt;http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2664
2665 &lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2666 fri programvare
2667 &lt;a href=&quot;http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&quot;&gt;http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2668
2669 &lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
2670 &lt;a href=&quot;http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&quot;&gt;http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2671
2672 &lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2673 vha. elektroniske valgsystemer &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;http://www.blackboxvoting.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2674
2675 &lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2676 elektroniske valgsystemer må være
2677 etterprøvbare. &lt;a href=&quot;http://www.verifiedvoting.org/&quot;&gt;http://www.verifiedvoting.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2678
2679 &lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2680 elektronisk stemmegivingssystem
2681 &lt;a href=&quot;http://bluescreen.sourceforge.net/&quot;&gt;http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2682
2683 &lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2684 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&quot;&gt;http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2685
2686 &lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2687 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2688 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2689 &lt;a href=&quot;http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&quot;&gt;http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2690
2691 &lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
2692 &lt;a href=&quot;http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&quot;&gt;http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2693
2694 &lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
2695 UiO. &lt;a href=&quot;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml&quot;&gt;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml&lt;/a&gt;
2696 &lt;a href=&quot;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf&quot;&gt;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf&lt;/a&gt;
2697 &lt;a href=&quot;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&quot;&gt;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2698
2699 &lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2700 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2701 &lt;a href=&quot;http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&quot;&gt;http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2702
2703 &lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group
2704 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;http://www.nuug.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2705
2706 &lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge
2707 &lt;a href=&quot;http://www.efn.no/&quot;&gt;http://www.efn.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2708
2709 &lt;/ul&gt;
2710 &lt;/blockquote&gt;
2711
2712 &lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2713 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
2714 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
2715 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
2716 wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
2717 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
2718 </description>
2719 </item>
2720
2721 <item>
2722 <title>OOXML og standardisering</title>
2723 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
2724 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
2725 <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
2726 <description>&lt;p&gt;DIFI har
2727 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
2728 høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2729 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2730 OOXML. I den anledning minnes jeg
2731 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
2732 FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
2733 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2734 frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
2735
2736 &lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2737 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2738 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2739 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
2740 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2741 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2742 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2743 henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
2744
2745 &lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2746 kommentaren er oppdatert) i følge
2747 &lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
2748 Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2749 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2750 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2751 selv, men ser at
2752 &lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
2753 har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
2754 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
2755 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
2756 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2757 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2758 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2759 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2760 gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
2761 </description>
2762 </item>
2763
2764 <item>
2765 <title>Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</title>
2766 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</link>
2767 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</guid>
2768 <pubDate>Sat, 21 Jul 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
2769 <description>&lt;p&gt;I reported earlier that I am working on
2770 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;a
2771 norwegian version&lt;/a&gt; of the book
2772 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig.
2773 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
2774 Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a
2775 PDF and EPUB version of this book are available from
2776 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2777
2778 &lt;p&gt;I am happy to report that the draft for the first two chapters
2779 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
2780 completely translated. This completes 26 percent of the number of
2781 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
2782 percent left to translate. A graph of the progress is present at the
2783 bottom of the github project page. There is still room for more
2784 contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if
2785 you got time and are willing to help make this book make it to
2786 print. :)&lt;/p&gt;
2787
2788 &lt;p&gt;The book translation framework could also be a good basis for other
2789 translations, if you want the book to be available in your
2790 language.&lt;/p&gt;
2791 </description>
2792 </item>
2793
2794 <item>
2795 <title>Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</title>
2796 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</link>
2797 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</guid>
2798 <pubDate>Mon, 16 Jul 2012 22:50:00 +0200</pubDate>
2799 <description>&lt;p&gt;I am currently working on a
2800 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;project
2801 to translate&lt;/a&gt; the book
2802 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig
2803 to Norwegian. And the source we base our translation on is the
2804 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook&quot;&gt;docbook&lt;/a&gt; version, to
2805 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
2806 this to work well the docbook source document need to be properly
2807 tagged. The source files of this project is available from
2808 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2809
2810 &lt;p&gt;The problem is that the docbook source have flaws, and we have
2811 no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a
2812 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
2813 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
2814 for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a
2815 well tagged English version (our source document), and make it a lot
2816 easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want
2817 to help, please get in touch with me or fork the github project and
2818 send pull requests with fixes. :)&lt;/p&gt;
2819 </description>
2820 </item>
2821
2822 <item>
2823 <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
2824 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
2825 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
2826 <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
2827 <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2828 «&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
2829 &quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;». Men det er
2830 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2831 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
2832 programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
2833 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
2834 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
2835 med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
2836 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2837 oversettelse.&lt;/p&gt;
2838
2839 &lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2840 fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;. Dermed blir
2841 oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
2842 &quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;
2843
2844 &lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;
2845
2846 &lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2847 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2848 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
2849 lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2850 </description>
2851 </item>
2852
2853 <item>
2854 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
2855 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
2856 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
2857 <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
2858 <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
2859 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2860 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2861 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2862 representanter fikk en norsk utgave av boken
2863 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
2864 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
2865 prioritere utvikling i
2866 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
2867 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
2868 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2869 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2870 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2871 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2872 i debatten.&lt;/p&gt;
2873
2874 &lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2875 trykking med en av de mange
2876 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
2877 forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2878 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2879 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2880 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
2881 &lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
2882 Newth&lt;/a&gt; og
2883 &lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
2884 Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2885 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2886 &lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
2887 trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;
2888
2889 &lt;p&gt;Jeg har satt opp
2890 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
2891 Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2892 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2893 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2894 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
2895 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2896 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
2897 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2898 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
2899 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2900 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
2901 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2902 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2903 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2904 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2905 gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;
2906
2907 &lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende. 169
2908 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2909 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
2910 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2911 det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
2912 så jeg gjettet på 400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten 400
2913 sider. For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2914 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
2915 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
2916 porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;
2917
2918 &lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
2919 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2920 slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
2921 </description>
2922 </item>
2923
2924 <item>
2925 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
2926 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
2927 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
2928 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
2929 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2930 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
2931 en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
2932 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
2933 inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
2934 til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
2935 Postjournal&lt;/a&gt;.
2936 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
2937 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
2938 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;
2939
2940 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
2941 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
2942 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2943 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2944 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2945 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2946 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2947 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2948 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2949 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2950 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2951 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2952 &lt;/table&gt;
2953
2954 &lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2955 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2956 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
2957 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2958 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;
2959
2960 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2961
2962 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2963 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2964 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;
2965
2966 &lt;p&gt;Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2967 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2968 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2969 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2970
2971 &lt;hr/&gt;
2972
2973 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2974 &lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;
2975
2976 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
2977
2978 &lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2979 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2980 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2981 vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
2982 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2983
2984 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2985 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2986 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2987 &lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;
2988
2989 &lt;p&gt;Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2990 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2991 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2992 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
2993 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2994
2995 &lt;hr&gt;
2996 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2997 &lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;
2998
2999 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
3000
3001 &lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
3002 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
3003 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
3004 leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
3005 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3006
3007 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3008 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3009 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3010 &lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;
3011
3012 &lt;p&gt;Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
3013 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
3014 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor
3015 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
3016 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
3017
3018 &lt;hr/&gt;
3019
3020 &lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3021 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;
3022
3023 &lt;p&gt;Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
3024 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
3025 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
3026 gikk tapt.&lt;/p&gt;
3027
3028 &lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;
3029
3030 &lt;hr/&gt;
3031 &lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3032 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;
3033
3034 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
3035
3036 &lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
3037 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
3038 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den
3039 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
3040 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
3041 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
3042 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
3043 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
3044 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
3045 plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;
3046
3047 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3048
3049
3050 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3051 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3052 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3053 &lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;
3054
3055 &lt;p&gt;Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
3056 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3057 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
3058 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
3059 fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
3060
3061 &lt;hr/&gt;
3062
3063 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3064 &lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;
3065
3066 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
3067
3068 &lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
3069 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
3070 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3071
3072 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3073 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3074 &lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
3075 &lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
3076
3077
3078 &lt;p&gt;Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
3079 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3080 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
3081 siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og
3082 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
3083 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
3084
3085 &lt;hr&gt;
3086
3087 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
3088 &lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
3089
3090 &lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3091
3092 &lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;
3093
3094 &lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
3095 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
3096 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;
3097
3098 &lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
3099 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
3100 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
3101 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
3102 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;
3103
3104 &lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
3105 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3106
3107 &lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
3108 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
3109 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
3110 at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
3111 </description>
3112 </item>
3113
3114 <item>
3115 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
3116 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
3117 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
3118 <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
3119 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
3120 spørmål om hvorfor &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;
3121 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
3122
3123 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3124 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
3125 &lt;br&gt;From: Arve Lindboe &amp;lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&amp;gt;
3126 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
3127 &lt;br&gt;CC: Arthur Garnes &amp;lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&amp;gt;,
3128 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
3129 &lt;br&gt;Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn&lt;/p&gt;
3130
3131 &lt;p&gt;Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
3132 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
3133 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.&lt;/p&gt;
3134
3135 &lt;p&gt;For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
3136 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
3137 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
3138 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
3139 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
3140 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
3141 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
3142 konsesjonen.&lt;/p&gt;
3143
3144 &lt;p&gt;Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
3145 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
3146 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
3147 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.&lt;/p&gt;
3148
3149 &lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;
3150
3151 &lt;p&gt;Arve Lindboe&lt;/p&gt;
3152
3153 &lt;p&gt;rådgiver,
3154 &lt;br&gt;Medietilsynet&lt;/p&gt;
3155 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3156
3157 &lt;p&gt;Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3158 krypteringen av Frikanalen.&lt;/p&gt;
3159 </description>
3160 </item>
3161
3162 <item>
3163 <title>Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</title>
3164 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</link>
3165 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</guid>
3166 <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 23:30:00 +0200</pubDate>
3167 <description>&lt;p&gt;In the NUUG &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;
3168 project (Norwegian version of
3169 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt; from
3170 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt;), we have discovered
3171 a problem with the municipalities using
3172 &lt;a href=&quot;http://www.zimbra.com/&quot;&gt;Zimbra&lt;/a&gt;. When FiksGataMi send a
3173 problem report to the government, the email From: address is set to
3174 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
3175 is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make
3176 sure the municipality send any replies to the person reporting the
3177 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
3178 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
3179 Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
3180 send an automatic reply to report that the message has been received,
3181 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
3182 the From: header.&lt;/p&gt;
3183
3184 &lt;p&gt;This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
3185 request-tracker instance instead of to the person reporting the
3186 problem. We can not really change the envelope sender address, as
3187 this would make it impossible for us to discover when there are
3188 problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in
3189 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
3190 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
3191 behaviour.&lt;/p&gt;
3192
3193 &lt;p&gt;The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
3194 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
3195 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
3196 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
3197 differently. Anyone know? Please let us know at
3198 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
3199 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3200 </description>
3201 </item>
3202
3203 <item>
3204 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
3205 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
3206 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
3207 <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
3208 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
3209 landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
3210 kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3211 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
3212 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3213 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3214 til å lansere en
3215 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
3216 basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
3217 som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;
3218
3219 &lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3220 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3221 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3222 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3223 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3224 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3225 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
3226 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3227 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
3228 langt.&lt;/p&gt;
3229
3230 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3231
3232 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
3233 &lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3234 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3235 &lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
3236 &lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;
3237
3238 &lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3239 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3240 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3241 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3242 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
3243 gratis.&lt;/p&gt;
3244
3245 &lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;
3246
3247 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3248 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3249 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3250 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3251 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3252 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3253 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3254 perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3255 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3256 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3257 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3258 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3259 vil gjelde fram til midten av 2010.
3260 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3261
3262 &lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i
3263 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
3264 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3265 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
3266 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;
3267
3268 &lt;p&gt;--
3269 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
3270 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3271 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3272
3273 &lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3274 men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;
3275
3276 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3277 &lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
3278 &lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3279 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
3280 &lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;
3281
3282 &lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
3283
3284 &lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3285 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
3286 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3287 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;
3288
3289 &lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3290 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3291 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3292 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;
3293
3294 &lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3295 &lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
3296
3297 &lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;
3298
3299 &lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;
3300
3301 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
3302 &lt;br&gt;Thomas Eikeland
3303 &lt;br&gt;RiksTV AS
3304 &lt;br&gt;Kundeservice
3305 &lt;br&gt;Telefonnummer: 09595
3306 &lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
3307 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3308
3309 &lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3310 fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;
3311
3312 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3313 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
3314 &lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3315 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
3316 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;
3317
3318 &lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
3319 &lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
3320
3321 &lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;
3322
3323 &lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3324 &lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
3325 &lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
3326 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
3327 &lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;
3328
3329 &lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3330 over. Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;
3331
3332 &lt;ul&gt;
3333
3334 &lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3335 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3336 kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;
3337
3338 &lt;/ul&gt;
3339
3340 &lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3341 &lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3342 &lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3343 &lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3344 &lt;br&gt;&amp;gt;
3345 &lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3346 &lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;
3347
3348 &lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3349 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3350 etter 2010.&lt;/p&gt;
3351
3352 &lt;p&gt;--
3353 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
3354 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3355 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3356
3357 &lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;
3358
3359 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3360 &lt;p&gt;From: Arthur Garnes
3361 &lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3362 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
3363 &lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;
3364
3365 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
3366
3367 &lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din
3368 henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;
3369
3370 &lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3371 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3372 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3373 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3374 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3375 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3376 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3377 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3378 kostnadene.&lt;/p&gt;
3379
3380 &lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3381 kontakt.&lt;/p&gt;
3382
3383 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
3384 &lt;br&gt;Arthur Garnes
3385 &lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;
3386
3387 &lt;p&gt;Mobil: +47 98234224
3388 &lt;p&gt;E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
3389 &lt;br&gt;RiksTV AS
3390 &lt;br&gt;Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo
3391 &lt;br&gt;Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;
3392
3393 &lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;
3394
3395 &lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3396 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
3397 it contains is confidential and intended only for the right
3398 addressee.&lt;/p&gt;
3399 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3400
3401 &lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3402 opp.&lt;/p&gt;
3403 </description>
3404 </item>
3405
3406 <item>
3407 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
3408 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
3409 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
3410 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
3411 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3412 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
3413 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
3414 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
3415 for hele teksten.&lt;/p&gt;
3416
3417 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
3418
3419 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3420 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
3421
3422 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3423 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3424 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3425 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3426 hele offentlig sektor i
3427 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
3428 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
3429 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3430 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3431 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3432 vedlegg til e-post (§4 nr. 2).&lt;/p&gt;
3433
3434 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3435 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3436 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3437 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
3438 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
3439 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3440 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3441 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3442 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3443 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3444 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3445 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3446 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3447 best.&lt;/p&gt;
3448
3449 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3450 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
3451
3452 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3453 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3454 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3455 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3456 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3457 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3458 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3459 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3460 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
3461 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3462
3463 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3464 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3465 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
3466 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
3467
3468 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3469 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
3470 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;. Det er en
3471 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
3472
3473 </description>
3474 </item>
3475
3476 <item>
3477 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
3478 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
3479 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
3480 <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
3481 <description>&lt;p&gt;Den norske
3482 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
3483 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
3484 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
3485 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
3486 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
3487 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
3488 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
3489 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
3490 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
3491 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
3492 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
3493 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
3494 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
3495 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
3496 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
3497 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
3498 forespørsel.&lt;/p&gt;
3499
3500 &lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
3501 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
3502 bedre. Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
3503 postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
3504 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
3505 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
3506 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
3507 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
3508 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
3509 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
3510 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
3511 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
3512 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
3513 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
3514 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
3515 stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;
3516
3517 &lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
3518 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
3519 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
3520 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
3521 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
3522 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
3523 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
3524 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
3525 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
3526 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
3527 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
3528 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
3529 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3530 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3531 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
3532 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3533 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
3534 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3535 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;
3536
3537 &lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3538 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3539 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3540 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
3541 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3542 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
3543 mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
3544 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;
3545
3546 &lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3547 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3548 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3549 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3550 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3551 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3552 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
3553 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
3554 trengs det programører. :)&lt;/p&gt;
3555
3556 &lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3557 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3558 &lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
3559 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3560 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
3561 </description>
3562 </item>
3563
3564 <item>
3565 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
3566 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
3567 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
3568 <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
3569 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
3570 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
3571 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
3572 på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
3573 laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
3574 lager en
3575 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
3576 med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
3577 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud
3578 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
3579 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
3580 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
3581 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
3582 må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
3583
3584 &lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
3585 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
3586 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
3587 Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;
3588
3589 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3590
3591 &lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;
3592
3593 &lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
3594 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
3595 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
3596 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
3597 kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;
3598
3599 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3600
3601 &lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
3602 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
3603 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
3604 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
3605 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
3606 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
3607 informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
3608 </description>
3609 </item>
3610
3611 <item>
3612 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
3613 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
3614 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
3615 <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
3616 <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
3617 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
3618 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
3619 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
3620 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
3621 (OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
3622 etater.&lt;/p&gt;
3623
3624 &lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
3625 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
3626 opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
3627 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
3628 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;. Merk at denne Scraperwikien har
3629 ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
3630
3631 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
3632 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
3633 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3634 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3635 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3636 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3637 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3638 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3639 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3640 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3641 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3642 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3643 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3644 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
3645
3646 &lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
3647 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
3648 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
3649 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
3650 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
3651 beregnes&lt;/a&gt;. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
3652 dag beregnet fra
3653 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
3654 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
3655
3656 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
3657
3658 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
3659 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3660 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3661 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3662 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3663 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3664 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3665 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3666 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3667 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3668 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3669 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3670 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3671 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3672 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3673
3674 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
3675
3676 &lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
3677 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
3678 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
3679 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
3680
3681 &lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
3682 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
3683 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
3684 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
3685 </description>
3686 </item>
3687
3688 <item>
3689 <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</title>
3690 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</link>
3691 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</guid>
3692 <pubDate>Wed, 6 Jun 2012 23:15:00 +0200</pubDate>
3693 <description>&lt;p&gt;A few days ago
3694 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html&quot;&gt;I
3695 reported how to get&lt;/a&gt; the support status out of Dell using an
3696 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
3697 &lt;a href=&quot;http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html&quot;&gt;discovered
3698 by Daniel De Marco in february&lt;/a&gt;. Combined with my web scraping
3699 code for HP, Dell and IBM
3700 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;from
3701 2009&lt;/a&gt;, I got inspired and wrote
3702 &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/&quot;&gt;a
3703 web service&lt;/a&gt; based on Scraperwiki to make it easy to look up the
3704 support status and get a machine readable result back.&lt;/p&gt;
3705
3706 &lt;p&gt;This is what it look like at the moment when asking for the JSON
3707 output:
3708
3709 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3710 % GET &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&quot;&gt;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&lt;/a&gt;
3711 supportstatus({&quot;servicetag&quot;: &quot;2v1xwn1&quot;, &quot;warrantyend&quot;: &quot;2013-11-24&quot;, &quot;shipped&quot;: &quot;2010-11-24&quot;, &quot;scrapestamputc&quot;: &quot;2012-06-06T20:26:56.965847&quot;, &quot;scrapedurl&quot;: &quot;http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL&quot;, &quot;vendor&quot;: &quot;Dell&quot;, &quot;productid&quot;: &quot;&quot;})
3712 %
3713 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3714
3715 &lt;p&gt;It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
3716 support for other vendors. The python source is available on
3717 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.&lt;/p&gt;
3718 </description>
3719 </item>
3720
3721 <item>
3722 <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status</title>
3723 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</link>
3724 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</guid>
3725 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
3726 <description>&lt;p&gt;A few years ago I wrote
3727 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;how
3728 to extract support status&lt;/a&gt; for your Dell and HP servers. Recently
3729 I have learned from colleges here at the
3730 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt; that Dell have
3731 made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given
3732 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
3733 readable information about the support status. This perl code
3734 demonstrate how to do it:&lt;/p&gt;
3735
3736 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
3737 use strict;
3738 use warnings;
3739 use SOAP::Lite;
3740 use Data::Dumper;
3741 my $GUID = &#39;11111111-1111-1111-1111-111111111111&#39;;
3742 my $App = &#39;test&#39;;
3743 my $servicetag = $ARGV[0] or die &quot;Please supply a servicetag. $!\n&quot;;
3744 my ($deal, $latest, @dates);
3745 my $s = SOAP::Lite
3746 -&gt; uri(&#39;http://support.dell.com/WebServices/&#39;)
3747 -&gt; on_action( sub { join &#39;&#39;, @_ } )
3748 -&gt; proxy(&#39;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx&#39;)
3749 ;
3750 my $a = $s-&gt;GetAssetInformation(
3751 SOAP::Data-&gt;name(&#39;guid&#39;)-&gt;value($GUID)-&gt;type(&#39;&#39;),
3752 SOAP::Data-&gt;name(&#39;applicationName&#39;)-&gt;value($App)-&gt;type(&#39;&#39;),
3753 SOAP::Data-&gt;name(&#39;serviceTags&#39;)-&gt;value($servicetag)-&gt;type(&#39;&#39;),
3754 );
3755 print Dumper($a -&gt; result) ;
3756 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
3757
3758 &lt;p&gt;The output can look like this:&lt;/p&gt;
3759
3760 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
3761 $VAR1 = {
3762 &#39;Asset&#39; =&gt; {
3763 &#39;Entitlements&#39; =&gt; {
3764 &#39;EntitlementData&#39; =&gt; [
3765 {
3766 &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
3767 &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
3768 &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
3769 &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
3770 &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
3771 },
3772 {
3773 &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
3774 &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
3775 &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
3776 &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
3777 &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
3778 },
3779 {
3780 &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
3781 &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2007-07-29T00:00:00&#39;,
3782 &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
3783 &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
3784 &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
3785 }
3786 ]
3787 },
3788 &#39;AssetHeaderData&#39; =&gt; {
3789 &#39;SystemModel&#39; =&gt; &#39;GX620&#39;,
3790 &#39;ServiceTag&#39; =&gt; &#39;8DSGD2J&#39;,
3791 &#39;SystemShipDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T19:00:00-05:00&#39;,
3792 &#39;Buid&#39; =&gt; &#39;2323&#39;,
3793 &#39;Region&#39; =&gt; &#39;Europe&#39;,
3794 &#39;SystemID&#39; =&gt; &#39;PLX_GX620&#39;,
3795 &#39;SystemType&#39; =&gt; &#39;OptiPlex&#39;
3796 }
3797 }
3798 };
3799 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
3800
3801 &lt;p&gt;I have not been able to find any documentation from Dell about this
3802 service outside the
3803 &lt;a href=&quot;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation&quot;&gt;inline
3804 documentation&lt;/a&gt;, and according to
3805 &lt;a href=&quot;http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/&quot;&gt;one
3806 comment&lt;/a&gt; it can have stability issues, but it is a lot better than
3807 scraping HTML pages. :)&lt;/p&gt;
3808
3809 &lt;p&gt;Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If
3810 you know of one, drop me an email. :)&lt;/p&gt;
3811 </description>
3812 </item>
3813
3814 <item>
3815 <title>The cost of ODF and OOXML</title>
3816 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
3817 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
3818 <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
3819 <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
3820 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
3821 government. I just sent him an email to let him know that his
3822 assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
3823 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
3824
3825 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi. I just noted your
3826 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
3827 comment:&lt;/p&gt;
3828
3829 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
3830 with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
3831 savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
3832 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
3833 it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
3834 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3835
3836 &lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
3837 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
3838 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
3839 at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
3840 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
3841 existing document need to be converted from one of the MS Office
3842 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
3843 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
3844 10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
3845 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
3846 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
3847 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
3848 of wasted effort.&lt;/p&gt;
3849
3850 &lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
3851 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
3852 minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
3853
3854 &lt;p&gt;See
3855 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
3856 and
3857 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
3858 for background information. Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
3859 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3860 </description>
3861 </item>
3862
3863 <item>
3864 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
3865 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
3866 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
3867 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
3868 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3869 standardkatalog v3.1 blitt
3870 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
3871 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
3872 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
3873 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3874 er
3875 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
3876 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
3877 med sin blinde kone blant annet
3878 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
3879 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
3880
3881 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
3882 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
3883 grunnlag:&lt;/p&gt;
3884
3885 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3886 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
3887
3888 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
3889 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
3890 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
3891 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
3892 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
3893
3894 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
3895 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
3896 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
3897 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
3898 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
3899 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
3900
3901 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
3902 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
3903 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
3904 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
3905 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
3906 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
3907 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
3908 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
3909 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
3910
3911 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
3912 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
3913 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
3914
3915 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
3916 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
3917 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
3918 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
3919 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
3920 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
3921 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
3922
3923 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3924
3925 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
3926 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
3927 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
3928 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
3929
3930 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
3931 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
3932 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
3933 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
3934 </description>
3935 </item>
3936
3937 <item>
3938 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
3939 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
3940 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
3941 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
3942 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
3943 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
3944 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;. For meg er påstanden meningsløs,
3945 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
3946 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
3947 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
3948 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
3949 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3950
3951 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
3952 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
3953 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
3954 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
3955 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
3956
3957 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
3958 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
3959 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
3960 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
3961 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
3962 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
3963 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
3964 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
3965 </description>
3966 </item>
3967
3968 <item>
3969 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
3970 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
3971 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
3972 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
3973 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3974 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
3975 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
3976 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
3977 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3978 høringen. Anbefaler alle å lese våre
3979 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
3980 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3981 </description>
3982 </item>
3983
3984 <item>
3985 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
3986 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
3987 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
3988 <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
3989 <description>&lt;p&gt;I
3990 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
3991 i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
3992 som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
3993 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
3994 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
3995 som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
3996
3997 &lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
3998 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
3999 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
4000 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
4001 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
4002 tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
4003 git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4004
4005 &lt;p&gt;På
4006 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
4007 NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
4008 test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
4009 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
4010 til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;
4011 </description>
4012 </item>
4013
4014 <item>
4015 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory</title>
4016 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</link>
4017 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</guid>
4018 <pubDate>Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200</pubDate>
4019 <description>&lt;p&gt;Here in Norway, the
4020 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339&quot;&gt; Ministry of
4021 Government Administration, Reform and Church Affairs&lt;/a&gt; is behind
4022 a &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;directory of
4023 standards&lt;/a&gt; that are recommended or mandatory for use by the
4024 government. When the directory was created, the people behind it made
4025 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
4026 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
4027 to the government. Free software and non-free software could compete
4028 on the same level.&lt;/p&gt;
4029
4030 &lt;p&gt;But recently, some standards with RAND
4031 (&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing&quot;&gt;Reasonable
4032 And Non-Discriminatory&lt;/a&gt;) terms have made their way into the
4033 directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
4034 standard specifications with RAND terms often block free software from
4035 implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
4036 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
4037 willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
4038 practice, to get such license one need to be able to count users, and
4039 be able to pay a small amount of money per unit or user. By
4040 definition, users of free software do not need to register their use.
4041 So counting users or units is not possible for free software projects.
4042 And given that people will use the software without handing any money
4043 to the author, it is not really economically possible for a free
4044 software author to pay a small amount of money to license the rights
4045 to implement a standard when the income available is zero. The result
4046 in these situations is that free software are locked out from
4047 implementing standards with RAND terms.&lt;/p&gt;
4048
4049 &lt;p&gt;Because of this, when I see someone claiming the terms of a
4050 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
4051 how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
4052 software developers are working in a global market, it does not really
4053 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
4054 in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
4055 I really hope the people behind the standard directory will pay more
4056 attention to these issues in the future.&lt;/p&gt;
4057
4058 &lt;p&gt;You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
4059 from Simon Phipps
4060 (&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/&quot;&gt;RAND:
4061 Not So Reasonable?&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
4062
4063 &lt;p&gt;Update 2012-04-21: Just came across a
4064 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm&quot;&gt;blog
4065 post from Glyn Moody&lt;/a&gt; over at Computer World UK warning about the
4066 same issue, and urging people to speak out to the UK government. I
4067 can only urge Norwegian users to do the same for
4068 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder&quot;&gt;the
4069 hearing taking place at the moment&lt;/a&gt; (respond before 2012-04-27).
4070 It proposes to require video conferencing standards including
4071 specifications with RAND terms.&lt;/p&gt;
4072 </description>
4073 </item>
4074
4075 <item>
4076 <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
4077 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
4078 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
4079 <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
4080 <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
4081 Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
4082 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
4083 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
4084 programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år. Kommer du?&lt;/p&gt;
4085 </description>
4086 </item>
4087
4088 <item>
4089 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
4090 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
4091 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
4092 <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
4093 <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
4094 &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
4095 er tilgjengelige allerede og
4096 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
4097 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
4098 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
4099 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
4100 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
4101 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
4102 likevel.&lt;/p&gt;
4103 </description>
4104 </item>
4105
4106 <item>
4107 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
4108 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
4109 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
4110 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
4111 <description>&lt;p&gt;Via
4112 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
4113 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
4114 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
4115 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
4116 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
4117 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
4118 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
4119 en befinner seg.&lt;/p&gt;
4120
4121 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
4122 NUUG en
4123 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
4124 temaet&lt;/a&gt;. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
4125 </description>
4126 </item>
4127
4128 <item>
4129 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
4130 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</link>
4131 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</guid>
4132 <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
4133 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
4134 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
4135 siden
4136 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
4137 skrev om prosjektet&lt;/a&gt;. Siden sist har vi fått kontakt med
4138 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
4139 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
4140 voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
4141
4142 &lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
4143 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
4144 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
4145 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
4146 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
4147 datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
4148
4149 &lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
4150 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
4151 filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering. En fil med
4152 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
4153 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
4154 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
4155 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
4156 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
4157 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
4158 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
4159 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
4160 men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
4161
4162 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
4163 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
4164 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
4165 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
4166 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
4167 </description>
4168 </item>
4169
4170 <item>
4171 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
4172 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</link>
4173 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</guid>
4174 <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
4175 <description>&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
4176 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
4177 &lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
4178 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
4179 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
4180 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
4181 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
4182 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
4183 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
4184 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
4185 med FiksGataMi.&lt;/p&gt;
4186
4187 &lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
4188 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
4189 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
4190 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
4191 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
4192 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
4193 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
4194 kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;
4195
4196 &lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
4197 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
4198 skrapeprosjektet
4199 &lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
4200 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
4201 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
4202 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
4203 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
4204 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
4205 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
4206 relevant informasjon er
4207 &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
4208 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
4209 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
4210 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
4211 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;
4212
4213 &lt;p&gt;Første
4214 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
4215 av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
4216 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
4217 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
4218 forannevnte, eller den polske
4219 &lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4220
4221 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
4222 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
4223 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
4224 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
4225 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
4226 </description>
4227 </item>
4228
4229 <item>
4230 <title>The video format most supported in web browsers?</title>
4231 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</link>
4232 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</guid>
4233 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
4234 <description>&lt;p&gt;The video format struggle on the web continues, and the three
4235 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites
4236 seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
4237 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
4238 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
4239 the Wikipedia article on
4240 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;HTML5 video&lt;/a&gt;,
4241 this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
4242 different browsers there. The format supported by most browsers is
4243 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
4244 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
4245 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
4246 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
4247 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
4248 Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
4249 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
4250 Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
4251 Safari can install plugins to get it.&lt;/p&gt;
4252
4253 &lt;p&gt;To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
4254 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
4255 HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
4256 handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
4257 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;, we provide first fallback to a
4258 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
4259 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
4260 Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an &lt;a
4261 href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;example
4262 from last week&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4263
4264 &lt;p&gt;The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
4265 the least supported is simple. Implementing and using H.264
4266 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
4267 are incompatible with free software licensing. If you believed H.264
4268 was without royalties and license terms, check out
4269 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
4270 Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps.&lt;/p&gt;
4271
4272 &lt;p&gt;A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
4273 available from
4274 &lt;a href=&quot;http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos&quot;&gt;the
4275 Xiph.org wiki&lt;/a&gt;, if you want to have a look. I&#39;m not aware of a
4276 similar list for WebM nor H.264.&lt;/p&gt;
4277
4278 &lt;p&gt;Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
4279 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
4280 &amp;lt;video&amp;gt; tag support in browsers and not the video support
4281 provided by external plugins like the Flash plugins.&lt;/p&gt;
4282 </description>
4283 </item>
4284
4285 <item>
4286 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
4287 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
4288 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
4289 <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
4290 <description>&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
4291 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
4292 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
4293 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
4294 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
4295 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
4296 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
4297 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
4298
4299 &lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
4300 over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
4301 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
4302 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
4303 ansvarlig.&lt;/p&gt;
4304
4305 &lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
4306 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
4307 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
4308
4309 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4310 Fra: Petter Reinholdtsen
4311 Sendt: 11. januar 2011 10:42
4312 Til: info (at) stortinget.no
4313 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
4314
4315 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
4316 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
4317 Stortinget?
4318
4319 Vennlig hilsen,
4320 --
4321 Petter Reinholdtsen
4322 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4323
4324 &lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
4325
4326 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4327 From: Postmottak Informasjonshjornet
4328 To: Petter Reinholdtsen
4329 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
4330 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
4331
4332 Hei.
4333 Takk for henvendelsen.
4334
4335 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
4336 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
4337 pågående prosjekt 1. halvår 2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
4338 funksjon.
4339 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
4340
4341 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
4342 har vært behandlet i Stortinget.
4343
4344 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
4345 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
4346 utskrift.
4347
4348 Med vennlig hilsen
4349 Elin B. Relander Tømte
4350 Stortingets Informasjonsseksjon
4351 tlf 23313596
4352
4353 www.stortinget.no
4354 www.tinget.no
4355 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4356
4357 &lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
4358 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
4359 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
4360 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
4361 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
4362 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4363 </description>
4364 </item>
4365
4366 <item>
4367 <title>Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</title>
4368 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</link>
4369 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</guid>
4370 <pubDate>Mon, 29 Nov 2010 18:40:00 +0100</pubDate>
4371 <description>&lt;p&gt;On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
4372 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo&quot;&gt;development
4373 gathering&lt;/a&gt; in a long time take place here in Oslo, Norway. I
4374 really look forward to seeing all the good people working on the
4375 Squeeze release. The gathering is open for everyone interested in
4376 learning more about Debian Edu / Skolelinux.&lt;/p&gt;
4377
4378 &lt;p&gt;On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
4379 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
4380 will hold its
4381 &lt;a href=&quot;http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010&quot;&gt;General Assembly
4382 for 2010&lt;/a&gt;. Membership is open for all, and currently there are 388
4383 people registered as members. Last year 32 members cast their vote in
4384 the memberdb based election system. I hope more people find time to
4385 vote this year.&lt;/p&gt;
4386 </description>
4387 </item>
4388
4389 <item>
4390 <title>Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</title>
4391 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</link>
4392 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</guid>
4393 <pubDate>Sat, 20 Nov 2010 07:20:00 +0100</pubDate>
4394 <description>&lt;p&gt;Answering
4395 &lt;a href=&quot;http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html&quot;&gt;the
4396 call from the Gnash project&lt;/a&gt; for
4397 &lt;a href=&quot;http://www.gnashdev.org:8010&quot;&gt;buildbot&lt;/a&gt; slaves to test the
4398 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
4399 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
4400 Debian/Squeeze. I hope this can help the developers in getting new
4401 releases out more often.&lt;/p&gt;
4402
4403 &lt;p&gt;As the developers want less main-stream build platforms tested to,
4404 I have considered setting up a &lt;a
4405 href=&quot;http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/&quot;&gt;Debian/kfreebsd&lt;/a&gt;
4406 machine as well. I have also considered using the kfreebsd
4407 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
4408 TB zfs volume we currently use to store DV video. Because of this, I
4409 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
4410 kfreebsd. Installation went fairly smooth, thought I noticed some
4411 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
4412 screen at random locations). Have not gotten very far with the
4413 testing. Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
4414 fatal problem. Have to spend some more time on it to see if it is
4415 useful as a file server for NUUG. Will try to find time to set up a
4416 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.&lt;/p&gt;
4417 </description>
4418 </item>
4419
4420 <item>
4421 <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
4422 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
4423 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
4424 <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
4425 <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
4426 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
4427 Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley. Den vil jeg at
4428 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
4429 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
4430 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
4431 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
4432
4433 Selve teksten finner en på bloggen til
4434 &lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:
4435
4436 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4437 &lt;p&gt;Copying is not theft.
4438 &lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
4439 &lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
4440 &lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;
4441
4442 &lt;p&gt;Copying is not theft.
4443 &lt;br&gt;If I copy yours you have it too
4444 &lt;br&gt;One for me and one for you
4445 &lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;
4446
4447 &lt;p&gt;If I steal your bicycle
4448 &lt;br&gt;you have to take the bus,
4449 &lt;br&gt;but if I just copy it
4450 &lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;
4451
4452 &lt;p&gt;Making more of a thing,
4453 &lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
4454 &lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
4455 &lt;br&gt;That&#39;s why copying
4456 &lt;br&gt;is
4457 &lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
4458 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4459
4460 &lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
4461 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;
4462
4463 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4464 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
4465 &lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
4466 &lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
4467 &lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;
4468
4469 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
4470 &lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
4471 &lt;br&gt;En for meg og en for deg.
4472 &lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;
4473
4474 &lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
4475 &lt;br&gt;så må du ta bussen,
4476 &lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
4477 &lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;
4478
4479 &lt;p&gt;Lage mer av en ting,
4480 &lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
4481 &lt;br&gt;Deler ideer med enhver
4482 &lt;br&gt;Det er derfor kopiering
4483 &lt;br&gt;er
4484 &lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
4485 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4486
4487 &lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
4488 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
4489 (at) nuug.no.&lt;/p&gt;
4490 </description>
4491 </item>
4492
4493 <item>
4494 <title>Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</title>
4495 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</link>
4496 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</guid>
4497 <pubDate>Sun, 7 Nov 2010 11:45:00 +0100</pubDate>
4498 <description>&lt;p&gt;Prioritising packages for the Debian Edu /
4499 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; DVD, which is
4500 supposed provide a school with all the services and user applications
4501 needed on the pupils computer network has always been hard. Even
4502 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
4503 working using this DVD.&lt;/p&gt;
4504
4505 &lt;p&gt;The job became a lot harder when apt and aptitude started
4506 installing recommended packages by default. We want the same set of
4507 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
4508 that means all recommended packages need to be on the DVD. I created
4509 a patch for debian-cd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/601203&quot;&gt;BTS
4510 report #601203&lt;/a&gt; to do this, and since this change was applied to
4511 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.&lt;/p&gt;
4512
4513 &lt;p&gt;A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
4514 the default installation to save space on the DVD, believing that
4515 those needing these applications are few and can get them from the
4516 Debian archive.&lt;/p&gt;
4517
4518 &lt;p&gt;Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
4519 were using most space. A few large packages are well know;
4520 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont. But I also
4521 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
4522 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
4523 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
4524 the documentation package, which is recommended by the binary package.
4525 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
4526 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
4527 documentation. Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
4528 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
4529 free X driver should work.&lt;/p&gt;
4530
4531 &lt;p&gt;With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
4532 desktop packages as well as the language specific packages making the
4533 DVD more useful again.&lt;/p&gt;
4534 </description>
4535 </item>
4536
4537 <item>
4538 <title>Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</title>
4539 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</link>
4540 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</guid>
4541 <pubDate>Tue, 19 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
4542 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;The Gnash project&lt;/a&gt; is the
4543 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
4544 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
4545 funding has dried up. I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
4546 continued progress of the project, as more and more sites show up with
4547 AVM2 flash files.&lt;/p&gt;
4548
4549 &lt;p&gt;To try to get funding for developing such support, I have started
4550 &lt;a href=&quot;http://www.pledgebank.com/gnash-avm2&quot;&gt;a pledge&lt;/a&gt; with the
4551 following text:&lt;/P&gt;
4552
4553 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4554
4555 &lt;p&gt;&quot;I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
4556 only if 10 other people will do the same.&quot;&lt;/p&gt;
4557
4558 &lt;p&gt;- Petter Reinholdtsen, free software developer&lt;/p&gt;
4559
4560 &lt;p&gt;Deadline to sign up by: 24th December 2010&lt;/p&gt;
4561
4562 &lt;p&gt;The Gnash project need to get support for the new Flash file
4563 format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
4564 web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
4565 format, but more and more sites are using the AVM2 format these
4566 days. The project web page is available from
4567 http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
4568 of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
4569 the Adobe Flash license to get access to Flash sites.&lt;/p&gt;
4570
4571 &lt;p&gt;The project need funding to get developers to put aside enough
4572 time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
4573 to get this to happen.&lt;/p&gt;
4574
4575 &lt;p&gt;The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
4576 &lt;a href=&quot;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&quot;&gt;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&lt;/a&gt; .&lt;/p&gt;
4577
4578 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4579
4580 &lt;p&gt;I hope you will support this effort too. I hope more than 10
4581 people will participate to make this happen. The more money the
4582 project gets, the more features it can develop using these funds.
4583 :)&lt;/p&gt;
4584 </description>
4585 </item>
4586
4587 <item>
4588 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
4589 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
4590 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
4591 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
4592 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
4593 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
4594 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
4595 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
4596 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
4597 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
4598 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
4599 leveranser.&lt;/p&gt;
4600
4601 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
4602 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
4603 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
4604 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
4605 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
4606 støtter.&lt;/p&gt;
4607
4608 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
4609 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
4610 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
4611 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
4612 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
4613 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
4614 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
4615 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
4616 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
4617 fungere:&lt;/p&gt;
4618
4619 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4620 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
4621 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
4622 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
4623 når en kobler seg til oppstart via ssh.
4624 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4625
4626 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
4627 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
4628
4629 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
4630 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
4631
4632 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4633 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
4634 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
4635 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
4636 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
4637 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
4638 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
4639 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
4640 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
4641 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
4642 Opera 9, etc.
4643 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4644
4645 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
4646 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
4647 nettlesere?&lt;/p&gt;
4648
4649 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
4650 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
4651 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
4652 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
4653 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
4654
4655 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
4656 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
4657 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
4658 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
4659 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
4660 </description>
4661 </item>
4662
4663 <item>
4664 <title>Links for 2010-10-14</title>
4665 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
4666 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
4667 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
4668 <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
4669 stemmer i debatten.&lt;/p&gt;
4670
4671 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
4672
4673 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
4674 &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
4675 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
4676 lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.
4677
4678 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
4679 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
4680 oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;
4681
4682 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;Må
4683 personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
4684 Dagbladet&lt;/li&gt;
4685
4686 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
4687 Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;
4688
4689 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
4690 forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;
4691
4692 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
4693 terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
4694 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
4695 årene.&lt;/li&gt;
4696
4697 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
4698 hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
4699 Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;
4700
4701 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
4702 </description>
4703 </item>
4704
4705 <item>
4706 <title>First version of a Perl library to control the Spykee robot</title>
4707 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</link>
4708 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</guid>
4709 <pubDate>Sat, 9 Oct 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
4710 <description>&lt;p&gt;This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
4711 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
4712 The firmware for the robot is available from the producer, and using
4713 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
4714 I&#39;ve started on a perl library to control it, and made some demo
4715 programs using this perl library to allow one to control the
4716 robots.&lt;/p&gt;
4717
4718 &lt;p&gt;The library is quite functional already, and capable of controlling
4719 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them. There are
4720 a few less important features too.&lt;/p&gt;
4721
4722 &lt;p&gt;Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
4723 but I never got around to releasing the current source. I decided
4724 today that it was time to do something about it, and uploaded the
4725 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.&lt;/p&gt;
4726
4727 &lt;p&gt;Because it was simpler for me, I made a Debian package and
4728 published the source and deb. If you got a spykee robot, grab the
4729 source or binary package:&lt;/p&gt;
4730
4731 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
4732 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4733 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4734 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4735 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
4736
4737 &lt;p&gt;If you are interested in helping out with developing this library,
4738 please let me know.&lt;/p&gt;
4739 </description>
4740 </item>
4741
4742 <item>
4743 <title>Links for 2010-10-03</title>
4744 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</link>
4745 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</guid>
4746 <pubDate>Sun, 3 Oct 2010 22:30:00 +0200</pubDate>
4747 <description>&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
4748
4749 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars&quot;&gt;There
4750 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4751
4752 &lt;li&gt;Scanner looking under clothes
4753 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/&quot;&gt;has
4754 already been misused at Heathrow&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
4755
4756 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.softwarelivre.org/Landell&quot;&gt;Landell
4757 Webcasting&lt;/a&gt; - interesting alternative for
4758 &lt;ahref=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/&quot;&gt;DVSwitch&lt;/a&gt; with
4759 simple setup.
4760
4761 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
4762 </description>
4763 </item>
4764
4765 <item>
4766 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
4767 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
4768 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
4769 <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
4770 <description>&lt;p&gt;Frikanalen og NUUG jobber for å få &lt;a href=&quot;http://www.ted.com&quot;&gt;TED
4771 talks&lt;/a&gt; kringkastet på
4772 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, for å gi et mer
4773 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
4774 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
4775 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
4776 mine favoritter er
4777 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/james_randi.html&quot;&gt;James Randi&lt;/a&gt; og
4778 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html&quot;&gt;Michael
4779 Specter&lt;/a&gt;. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
4780 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
4781 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
4782 undertekster. Registrer deg på
4783 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/translate/forted&quot;&gt;sidene til TED&lt;/a&gt; i
4784 dag!&lt;/p&gt;
4785
4786 &lt;p&gt;NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
4787 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG&quot;&gt;publisert
4788 på Frikanalen&lt;/a&gt;. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
4789 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
4790 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
4791 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og &lt;a
4792 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen&quot;&gt;en wikiside&lt;/a&gt;
4793 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
4794 ser i dag ut til å være
4795 &lt;a href=&quot;http://universalsubtitles.org/&quot;&gt;Universal Subtitles&lt;/a&gt;, som
4796 lar en bidra med teksting via en nettleser.&lt;/p&gt;
4797 </description>
4798 </item>
4799
4800 <item>
4801 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
4802 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
4803 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
4804 <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
4805 <description>&lt;p&gt;Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
4806 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece&quot;&gt;å
4807 radiomerke med RFID&lt;/a&gt; alle sine kunder og
4808 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece&quot;&gt;registrere
4809 hvor hver og en av oss beveger oss&lt;/a&gt; pågår, og en ting som har
4810 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
4811 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.&lt;/p&gt;
4812
4813 &lt;p&gt;Fant en grei kilde for dette i et
4814 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf&quot;&gt;skriv
4815 fra Datatilsynet&lt;/a&gt; til Samferdselsdepartementet om tema:&lt;/p&gt;
4816
4817 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
4818 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
4819 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
4820 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
4821 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
4822 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
4823 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
4824 samtykke til behandling av personopplysninger.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
4825
4826 &lt;p&gt;For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
4827 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
4828 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
4829 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
4830 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
4831 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
4832 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
4833 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.&lt;/p&gt;
4834 </description>
4835 </item>
4836
4837 <item>
4838 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</title>
4839 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</link>
4840 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</guid>
4841 <pubDate>Thu, 9 Sep 2010 23:55:00 +0200</pubDate>
4842 <description>&lt;p&gt;A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
4843 camera, a Canon IXUS 130. It was instructive and very disturbing to
4844 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
4845 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
4846 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
4847 are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the
4848 problem, you might ask? It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
4849 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
4850 without asking for permissions that is at risk.
4851
4852 &lt;p&gt;On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
4853 written:&lt;/p&gt;
4854
4855 &lt;blockquote&gt;
4856 &lt;p&gt;This product is licensed under AT&amp;T patents for the MPEG-4 standard
4857 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
4858 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
4859 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
4860 AT&amp;T patents to provide MPEG-4 compliant video.&lt;/p&gt;
4861
4862 &lt;p&gt;No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
4863 standard.&lt;/p&gt;
4864 &lt;/blockquote&gt;
4865
4866 &lt;p&gt;In short, the camera producer have chosen to use technology
4867 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
4868 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
4869 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.&lt;/p&gt;
4870
4871 &lt;p&gt;This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
4872 read
4873 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA&quot;&gt;Why
4874 Our Civilization&#39;s Video Art and Culture is Threatened by the
4875 MPEG-LA&lt;/a&gt;&quot; by Eugenia Loli-Queru and
4876 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;H.264 Is Not
4877 The Sort Of Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps to learn more about
4878 the issue. The solution is to support the
4879 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
4880 open standards&lt;/a&gt; for video, like &lt;a href=&quot;http://www.theora.org/&quot;&gt;Ogg
4881 Theora&lt;/a&gt;, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.&lt;/p&gt;
4882 </description>
4883 </item>
4884
4885 <item>
4886 <title>Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</title>
4887 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</link>
4888 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</guid>
4889 <pubDate>Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200</pubDate>
4890 <description>&lt;p&gt;Jeg ble riktig fascinert av
4891 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece&quot;&gt;en
4892 artikkel i Aftenposten&lt;/a&gt; om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
4893 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
4894 &quot;på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
4895 kartene er oppdatert&quot;. Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
4896 som er tilgjengelig på
4897 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; som
4898 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
4899 kan kjøpe for penger får til.&lt;/p&gt;
4900
4901 &lt;p&gt;Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
4902 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
4903 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
4904 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
4905 OpenStreetmap.org og &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/&quot;&gt;Frikart.no&lt;/a&gt;
4906 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
4907 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
4908 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
4909 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
4910 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.&lt;/p&gt;
4911 </description>
4912 </item>
4913
4914 <item>
4915 <title>My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</title>
4916 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</link>
4917 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</guid>
4918 <pubDate>Wed, 1 Sep 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
4919 <description>&lt;p&gt;This evening I made my first Perl GUI application. The last few
4920 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
4921 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
4922 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
4923 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
4924 allow me to drive the robot around. I picked PerlQt as I have had
4925 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
4926 browsing the web for examples. Using Qt Designer seemed like a short
4927 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
4928 compiling it into a perl program using the puic program from
4929 libqt-perl. Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
4930 drive around.&lt;/p&gt;
4931
4932 &lt;p&gt;The perl module I have written provide a object oriented API for
4933 controlling the robot. Here is an small example on how to use it:&lt;/p&gt;
4934
4935 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
4936 use Spykee;
4937 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
4938 my $host = (keys %robot)[0];
4939 my $spykee = Spykee-&gt;new();
4940 $spykee-&gt;contact($host, &quot;admin&quot;, &quot;admin&quot;);
4941 $spykee-&gt;left();
4942 sleep 2;
4943 $spykee-&gt;right();
4944 sleep 2;
4945 $spykee-&gt;forward();
4946 sleep 2;
4947 $spykee-&gt;back();
4948 sleep 2;
4949 $spykee-&gt;stop();
4950 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
4951
4952 &lt;p&gt;Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
4953 peek into the implementation at the other end to figure out how to
4954 implement the protocol used by the robot. I&#39;ve implemented several of
4955 the commands the robot understand, but is still missing the camera
4956 support to make it possible to control the robot from remote. First I
4957 want to implement support for uploading new firmware and configuring
4958 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
4959 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
4960 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
4961 going. :).&lt;/p&gt;
4962
4963 &lt;p&gt;Will release the source to the public soon, but need to figure out
4964 where to make it available first. I will add a link to
4965 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;the NUUG wiki&lt;/a&gt; for
4966 those that want to check back later to find it.&lt;/p&gt;
4967 </description>
4968 </item>
4969
4970 <item>
4971 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
4972 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
4973 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
4974 <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
4975 <description>&lt;p&gt;Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
4976 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
4977 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616&quot;&gt;til
4978 behandling&lt;/a&gt; i Stortinget.
4979 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf&quot;&gt;Forslaget&lt;/a&gt;
4980 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.&lt;/p&gt;
4981
4982 &lt;p&gt;Håper det får flertall.&lt;/p&gt;
4983 </description>
4984 </item>
4985
4986 <item>
4987 <title>Broken hard link handling with sshfs</title>
4988 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</link>
4989 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</guid>
4990 <pubDate>Mon, 30 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
4991 <description>&lt;p&gt;Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
4992 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html&quot;&gt;previous
4993 post about sshfs&lt;/a&gt;. He reported another problem with sshfs. It
4994 fail to handle hard links properly. A simple way to spot this is to
4995 look at the . and .. entries in the directory tree. These should have
4996 a link count &gt;1, but on sshfs the count is 1. I just tested to see
4997 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:&lt;/p&gt;
4998
4999 &lt;pre&gt;
5000 % ln foo bar
5001 ln: creating hard link `bar&#39; =&gt; `foo&#39;: Function not implemented
5002 %
5003 &lt;/pre&gt;
5004
5005 &lt;p&gt;I have not yet found time to implement a test for this in my file
5006 system test code, but believe having working hard links is useful to
5007 avoid surprised unix programs. Not as useful as working file locking
5008 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
5009 nevertheless. :)&lt;/p&gt;
5010
5011 &lt;p&gt;The latest version of the file system test code is available via
5012 git from
5013 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
5014 </description>
5015 </item>
5016
5017 <item>
5018 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
5019 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</link>
5020 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</guid>
5021 <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
5022 <description>&lt;p&gt;Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
5023 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html&quot;&gt;samfunnet
5024 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer&lt;/a&gt;. Kom
5025 nettopp over en
5026 &lt;a href=&quot;http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/&quot;&gt;historie
5027 fra en pilot fra USA&lt;/a&gt; som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
5028 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
5029 veldig sans for piloten omtalt i &lt;a
5030 href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt; 2007-10-23,
5031 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
5032 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
5033 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
5034 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
5035 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
5036 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
5037 tiltakene.&lt;/p&gt;
5038
5039 &lt;p&gt;Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
5040 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
5041 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
5042 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
5043 problemet.&lt;/p&gt;
5044
5045 &lt;p&gt;Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
5046 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
5047 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
5048 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
5049 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
5050 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.&lt;/p&gt;
5051 </description>
5052 </item>
5053
5054 <item>
5055 <title>Broken umask handling with sshfs</title>
5056 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</link>
5057 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</guid>
5058 <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
5059 <description>&lt;p&gt;My file system sematics program
5060 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html&quot;&gt;presented
5061 a few days ago&lt;/a&gt; is very useful to verify that a file system can
5062 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit. I&#39;m
5063 looking into alternatives for home directory access here at the
5064 University of Oslo, and one of the options is sshfs. My friend
5065 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
5066 Edu, but stopped because of problems. I asked today what the problems
5067 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
5068 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
5069 script:&lt;/p&gt;
5070
5071 &lt;pre&gt;
5072 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
5073 mode_t retval = 0;
5074 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
5075 if (-1 != fd) {
5076 unlink(name);
5077 struct stat statbuf;
5078 if (-1 != fstat(fd, &amp;statbuf)) {
5079 retval = statbuf.st_mode &amp; 0x1ff;
5080 }
5081 close(fd);
5082 }
5083 return retval;
5084 }
5085
5086 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
5087 int test_umask(void) {
5088 printf(&quot;info: testing umask effect on file creation\n&quot;);
5089
5090 mode_t orig_umask = umask(000);
5091 mode_t newmode;
5092 if (0666 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
5093 printf(&quot; error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n&quot;,
5094 newmode);
5095 }
5096 umask(007);
5097 if (0660 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
5098 printf(&quot; error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n&quot;,
5099 newmode);
5100 }
5101
5102 umask (orig_umask);
5103 return 0;
5104 }
5105
5106 int main(int argc, char **argv) {
5107 [...]
5108 test_umask();
5109 return 0;
5110 }
5111 &lt;/pre&gt;
5112
5113 &lt;p&gt;Sure enough. On NFS to a netapp, I get this result:&lt;/p&gt;
5114
5115 &lt;pre&gt;
5116 Testing POSIX/Unix sematics on file system
5117 info: testing symlink creation
5118 info: testing subdirectory creation
5119 info: testing fcntl locking
5120 Read-locking 1 byte from 1073741824
5121 Read-locking 510 byte from 1073741826
5122 Unlocking 1 byte from 1073741824
5123 Write-locking 1 byte from 1073741824
5124 Write-locking 510 byte from 1073741826
5125 Unlocking 2 byte from 1073741824
5126 info: testing umask effect on file creation
5127 &lt;/pre&gt;
5128
5129 &lt;p&gt;When mounting the same directory using sshfs, I get this
5130 result:&lt;/p&gt;
5131
5132 &lt;pre&gt;
5133 Testing POSIX/Unix sematics on file system
5134 info: testing symlink creation
5135 info: testing subdirectory creation
5136 info: testing fcntl locking
5137 Read-locking 1 byte from 1073741824
5138 Read-locking 510 byte from 1073741826
5139 Unlocking 1 byte from 1073741824
5140 Write-locking 1 byte from 1073741824
5141 Write-locking 510 byte from 1073741826
5142 Unlocking 2 byte from 1073741824
5143 info: testing umask effect on file creation
5144 error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
5145 error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
5146 &lt;/pre&gt;
5147
5148 &lt;p&gt;So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
5149 Windows server, but not good enough to be used as a home
5150 directory.&lt;/p&gt;
5151
5152 &lt;p&gt;Update 2010-08-26: Reported the issue in
5153 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/594498&quot;&gt;BTS report #594498&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
5154
5155 &lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
5156 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
5157 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5158 </description>
5159 </item>
5160
5161 <item>
5162 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
5163 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</link>
5164 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
5165 <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
5166 <description>&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
5167 &lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
5168 stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
5169 introduseres i 2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
5170 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
5171 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
5172 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
5173 høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
5174 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
5175 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
5176 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
5177 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
5178 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
5179 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;
5180
5181 &lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
5182 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
5183 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
5184 etter land. En
5185 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
5186 samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
5187 der valgkomisjonen har valgt
5188 &lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
5189 pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
5190 valgsystemet.&lt;/p&gt;
5191
5192 &lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
5193 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
5194 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
5195 valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;
5196
5197 &lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
5198 valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
5199 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
5200 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
5201 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
5202 mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
5203 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
5204 </description>
5205 </item>
5206
5207 <item>
5208 <title>Robot, reis deg...</title>
5209 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
5210 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
5211 <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
5212 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
5213 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
5214 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
5215 &lt;a href=&quot;http://ispykee.toyz.org/&quot;&gt;ispykee&lt;/a&gt;, som har en
5216 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
5217 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
5218 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
5219 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
5220 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
5221 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
5222 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
5223 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
5224 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
5225 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
5226 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
5227 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
5228 utgangspunkt i den.&lt;/p&gt;
5229
5230 &lt;p&gt;Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
5231 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
5232 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
5233 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
5234 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
5235 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
5236 klienten om til en tjener.&lt;/p&gt;
5237
5238 &lt;p&gt;Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
5239 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
5240 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
5241 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
5242 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
5243 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
5244 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.&lt;/p&gt;
5245
5246 &lt;p&gt;Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
5247 samle notater og referanser på &lt;a
5248 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;NUUGs wiki&lt;/a&gt;. Ta en titt
5249 der hvis du er nysgjerrig.&lt;/p&gt;
5250 </description>
5251 </item>
5252
5253 <item>
5254 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
5255 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</link>
5256 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</guid>
5257 <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
5258 <description>&lt;p&gt;Jeg kjøpte nettopp to
5259 &lt;a href=&quot;http://www.spykee-robot.com/&quot;&gt;Spykee&lt;/a&gt;-roboter, for test og
5260 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
5261 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
5262 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
5263 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
5264 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
5265 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
5266 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.&lt;/p&gt;
5267
5268 &lt;p&gt;Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
5269 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
5270 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
5271 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
5272 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
5273 firmwaren. :)&lt;/p&gt;
5274
5275 &lt;ul&gt;
5276 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;Wikipedia-oppføring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5277 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html&quot;&gt;Nedlasting av firmware-kilden&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5278 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot&quot;&gt;prosjektwiki hos NUUG&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5279 &lt;/ul&gt;
5280 </description>
5281 </item>
5282
5283 <item>
5284 <title>Rob Weir: How to Crush Dissent</title>
5285 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</link>
5286 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</guid>
5287 <pubDate>Sun, 15 Aug 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
5288 <description>&lt;p&gt;I found the notes from Rob Weir on
5289 &lt;a href=&quot;http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html&quot;&gt;how
5290 to crush dissent&lt;/a&gt; matching my own thoughts on the matter quite
5291 well. Highly recommended for those wondering which road our society
5292 should go down. In my view we have been heading the wrong way for a
5293 long time.&lt;/p&gt;
5294 </description>
5295 </item>
5296
5297 <item>
5298 <title>No hardcoded config on Debian Edu clients</title>
5299 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</link>
5300 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</guid>
5301 <pubDate>Mon, 9 Aug 2010 20:15:00 +0200</pubDate>
5302 <description>&lt;p&gt;As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
5303 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
5304 configuration settings on the clients. I believe the work to be
5305 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
5306 generated configuration.&lt;/p&gt;
5307
5308 &lt;p&gt;What is the point, you might ask? The point is to allow a Debian
5309 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
5310 without any manual configuration.&lt;/p&gt;
5311
5312 &lt;p&gt;This is what happens when installing a Debian Edu client here at
5313 the University of Oslo using PXE. With the PXE installation, I am
5314 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
5315 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
5316 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
5317 popcon.debian.org (no) and root password (secret). After answering
5318 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
5319 after around 50 minutes it is done. I press enter to finish the
5320 installation, and the machine reboots into KDE. When the machine is
5321 ready and kdm asks for login information, I enter my university
5322 username and password, am told by kdm that a local home directory has
5323 been created and that I must log in again, and finally log in with the
5324 same username and password to the KDE 4.4 desktop. At no point during
5325 this process did it ask for university specific settings, and all the
5326 required configuration was dynamically detected using information
5327 fetched via DHCP and DNS. The roaming workstation is now ready for
5328 use.&lt;/p&gt;
5329
5330 &lt;p&gt;How was this done, you might wonder? First of all, here is the
5331 list of things that need to be configured on the client to get it
5332 working properly out of the box:&lt;/p&gt;
5333
5334 &lt;ul&gt;
5335 &lt;li&gt;IP address/netmask and DNS server.&lt;/li&gt;
5336 &lt;li&gt;Web proxy URL.&lt;/li&gt;
5337 &lt;li&gt;LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).&lt;/li&gt;
5338 &lt;li&gt;Kerberos server for PAM password checking.&lt;/li&gt;
5339 &lt;li&gt;SMB mount point to access the network home directory. (*)&lt;/li&gt;
5340 &lt;li&gt;Central syslog server to send syslog messages to. (*)&lt;/li&gt;
5341 &lt;li&gt;Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)&lt;/li&gt;
5342 &lt;/ul&gt;
5343
5344 &lt;p&gt;(Hm, did I forget anything? Let me knew if I did.)&lt;/p&gt;
5345
5346 &lt;p&gt;The points marked (*) are not required to be able to use the
5347 machine, but needed to provide central storage and allowing system
5348 administrators to track their machines. Since yesterday, everything
5349 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
5350 and installation time in the svn version of Debian Edu.&lt;/p&gt;
5351
5352 &lt;p&gt;The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
5353 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
5354 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
5355 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
5356 /etc/apt/apt.conf. I decided to update the proxy setup using a DHCP
5357 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
5358 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
5359 proxy present on the new network when it moves around.&lt;/p&gt;
5360
5361 &lt;p&gt;The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
5362 configuration are generated using DNS information at boot. First the
5363 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain. If
5364 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead. If an
5365 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
5366 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
5367 determine which LDAP base to use for NSS. If there are several
5368 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
5369 LDAP subtree is used as the base. If defaultNamingContext is missing,
5370 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
5371 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
5372 such an object is used as the LDAP base. For Kerberos, a similar
5373 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
5374 for the _kerberos._tcp SRV record. I&#39;ve been unable to find a way to
5375 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
5376 current DNS domain is used.&lt;/p&gt;
5377
5378 &lt;p&gt;For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
5379 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
5380 found. This algorithm works for both Debian Edu and the University of
5381 Oslo. A similar strategy would work for locating the sitesummary
5382 server, but have not been implemented yet. I decided to fetch and
5383 save these settings during installation, to make sure moving to a
5384 different network does not change the set of users being allowed to
5385 log in nor the passwords required to log in. Usernames and passwords
5386 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
5387 network, and will not change as the laptop move around. For a
5388 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
5389 supposed to stay in place it should not matter much. Perhaps we
5390 should switch those to use sssd too?&lt;/p&gt;
5391
5392 &lt;p&gt;The user&#39;s SMB mount point for the network home directory is
5393 located when the user logs in for the first time. The LDAP server is
5394 consulted to look for the user&#39;s LDAP object and the sambaHomePath
5395 attribute is used if found. If it isn&#39;t found, the home directory
5396 path fetched from NSS is used instead. Assuming the path is of the
5397 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
5398 DNS and used to generate a SMB URL of the form
5399 smb://server.domain/username. This algorithm works for both Debian
5400 edu and the University of Oslo. Perhaps there are better attributes
5401 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
5402 do for now. :)&lt;/p&gt;
5403
5404 &lt;p&gt;This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
5405 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
5406 more flexible than before. I suspect it will also work for thin
5407 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
5408 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
5409 yet.&lt;/p&gt;
5410
5411 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
5412 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
5413
5414 &lt;p&gt;Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
5415 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
5416 before falling back to the upper case DNS domain name. Will have to
5417 implement it for Debian Edu. :)&lt;/p&gt;
5418 </description>
5419 </item>
5420
5421 <item>
5422 <title>Testing if a file system can be used for home directories...</title>
5423 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</link>
5424 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</guid>
5425 <pubDate>Sun, 8 Aug 2010 21:20:00 +0200</pubDate>
5426 <description>&lt;p&gt;A few years ago, I was involved in a project planning to use
5427 Windows file servers as home directory servers for Debian
5428 Edu/Skolelinux machines. This was thought to be no problem, as the
5429 access would be through the SMB network file system protocol, and we
5430 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
5431 mount home directories without any problems. But, after months of
5432 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.&lt;/p&gt;
5433
5434 &lt;p&gt;The reason is simply that while SMB can be used for home
5435 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
5436 work because of Samba have some extensions and the fact that the
5437 underlying file system is a unix file system. When using a Windows
5438 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
5439 and several programs will fail if the users home directory where they
5440 want to store their configuration lack POSIX semantics.&lt;/p&gt;
5441
5442 &lt;p&gt;As part of this work, I wrote a small C program I want to share
5443 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
5444 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
5445 it should. If you find yourself in spooky file system land, it might
5446 help you find your way out again. This is the fs-test.c source:&lt;/p&gt;
5447
5448 &lt;pre&gt;
5449 /*
5450 * Some tests to check the file system sematics. Used to verify that
5451 * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
5452 * directory.
5453 * License: GPL v2 or later
5454 *
5455 * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
5456 * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
5457 */
5458
5459 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
5460 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
5461 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
5462
5463 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
5464
5465 #include &amp;lt;errno.h&gt;
5466 #include &amp;lt;fcntl.h&gt;
5467 #include &amp;lt;stdio.h&gt;
5468 #include &amp;lt;string.h&gt;
5469 #include &amp;lt;stdlib.h&gt;
5470 #include &amp;lt;sys/file.h&gt;
5471 #include &amp;lt;sys/stat.h&gt;
5472 #include &amp;lt;sys/types.h&gt;
5473 #include &amp;lt;unistd.h&gt;
5474
5475 #ifdef TEST_SQLITE
5476 /*
5477 * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
5478 * package and linking with -lsqlite3. A more low level test is
5479 * below.
5480 * See also &amp;lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 &gt;.
5481 */
5482 #include &amp;lt;sqlite3.h&gt;
5483 #define CREATE_TABLE_USERS \
5484 &quot;CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); &quot;
5485 int test_sqlite_open(void) {
5486 char *zErrMsg;
5487 char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
5488 sqlite3 *db=NULL;
5489 unlink(name);
5490 int rc = sqlite3_open(name, &amp;db);
5491 if( rc ){
5492 printf(&quot;error: sqlite open of %s failed: %s\n&quot;, name, sqlite3_errmsg(db));
5493 sqlite3_close(db);
5494 return -1;
5495 }
5496
5497 /* create tables */
5498 rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL, 0, &amp;zErrMsg);
5499 if( rc != SQLITE_OK ){
5500 printf(&quot;error: sqlite table create failed: %s\n&quot;, zErrMsg);
5501 sqlite3_close(db);
5502 return -1;
5503 }
5504 printf(&quot;info: sqlite worked\n&quot;);
5505 sqlite3_close(db);
5506 return 0;
5507 }
5508 #endif /* TEST_SQLITE */
5509
5510 /*
5511 * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3. This
5512 * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003. This is
5513 * done in the sqlite3 library.
5514 * See also
5515 * &amp;lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html&gt; and the
5516 * POSIX specification
5517 * &amp;lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html&gt;.
5518 */
5519 int test_gcompris_locking(void) {
5520 struct flock fl;
5521 char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
5522 unlink(name);
5523 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
5524 printf(&quot;info: testing fcntl locking\n&quot;);
5525
5526 fl.l_whence = SEEK_SET;
5527 fl.l_pid = getpid();
5528 printf(&quot; Read-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
5529 fl.l_start = 1073741824;
5530 fl.l_len = 1;
5531 fl.l_type = F_RDLCK;
5532 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
5533
5534 printf(&quot; Read-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
5535 fl.l_start = 1073741826;
5536 fl.l_len = 510;
5537 fl.l_type = F_RDLCK;
5538 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
5539
5540 printf(&quot; Unlocking 1 byte from 1073741824&quot;);
5541 fl.l_start = 1073741824;
5542 fl.l_len = 1;
5543 fl.l_type = F_UNLCK;
5544 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
5545
5546 printf(&quot; Write-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
5547 fl.l_start = 1073741824;
5548 fl.l_len = 1;
5549 fl.l_type = F_WRLCK;
5550 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
5551
5552 printf(&quot; Write-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
5553 fl.l_start = 1073741826;
5554 fl.l_len = 510;
5555 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
5556
5557 printf(&quot; Unlocking 2 byte from 1073741824&quot;);
5558 fl.l_start = 1073741824;
5559 fl.l_len = 2;
5560 fl.l_type = F_UNLCK;
5561 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
5562
5563 close(fd);
5564 return 0;
5565 }
5566
5567 /*
5568 * Test if permissions of freshly created directories allow entries
5569 * below them. This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
5570 * Mounting with option &#39;sync&#39; seem to solve this problem while
5571 * slowing down file operations.
5572 */
5573 int test_subdirectory_creation(void) {
5574 #define LEVELS 5
5575 char *path = strdup(&quot;test&quot;);
5576 char *dirs[LEVELS];
5577 int level;
5578 printf(&quot;info: testing subdirectory creation\n&quot;);
5579 for (level = 0; level &amp;lt; LEVELS; level++) {
5580 char *newpath = NULL;
5581 if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
5582 printf(&quot; error: Unable to create directory &#39;%s&#39;: %s\n&quot;,
5583 path, strerror(errno));
5584 break;
5585 }
5586 asprintf(&amp;newpath, &quot;%s/%s&quot;, path, &quot;test&quot;);
5587 free(path);
5588 path = newpath;
5589 }
5590 return 0;
5591 }
5592
5593 /*
5594 * Test if symlinks can be created. This was a problem detected with
5595 * KDE.
5596 */
5597 int test_symlinks(void) {
5598 printf(&quot;info: testing symlink creation\n&quot;);
5599 unlink(&quot;symlink&quot;);
5600 if (-1 == symlink(&quot;file&quot;, &quot;symlink&quot;))
5601 printf(&quot; error: Unable to create symlink\n&quot;);
5602 return 0;
5603 }
5604
5605 int main(int argc, char **argv) {
5606 printf(&quot;Testing POSIX/Unix sematics on file system\n&quot;);
5607 test_symlinks();
5608 test_subdirectory_creation();
5609 #ifdef TEST_SQLITE
5610 test_sqlite_open();
5611 #endif /* TEST_SQLITE */
5612 test_gcompris_locking();
5613 return 0;
5614 }
5615 &lt;/pre&gt;
5616
5617 &lt;p&gt;When everything is working, it should print something like
5618 this:&lt;/p&gt;
5619
5620 &lt;pre&gt;
5621 Testing POSIX/Unix sematics on file system
5622 info: testing symlink creation
5623 info: testing subdirectory creation
5624 info: sqlite worked
5625 info: testing fcntl locking
5626 Read-locking 1 byte from 1073741824
5627 Read-locking 510 byte from 1073741826
5628 Unlocking 1 byte from 1073741824
5629 Write-locking 1 byte from 1073741824
5630 Write-locking 510 byte from 1073741826
5631 Unlocking 2 byte from 1073741824
5632 &lt;/pre&gt;
5633
5634 &lt;p&gt;I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
5635 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
5636 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
5637 the read-only lock (while Windows do not). Another was a bug in the
5638 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
5639 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
5640 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
5641 not allowed to create files in its freshly created directory.&lt;/p&gt;
5642
5643 &lt;p&gt;Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
5644 it. :)&lt;/p&gt;
5645
5646 &lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
5647 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
5648 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5649 </description>
5650 </item>
5651
5652 <item>
5653 <title>Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</title>
5654 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</link>
5655 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</guid>
5656 <pubDate>Sat, 7 Aug 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
5657 <description>&lt;p&gt;A few days ago, I
5658 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html&quot;&gt;tried
5659 to install&lt;/a&gt; a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
5660 while on the university network here at the University of Oslo, and
5661 noticed how much had to change to get it operational using the
5662 university infrastructure. It was fairly easy, but it occured to me
5663 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
5664 connect without any changes at all, and thus let the client configure
5665 itself during installation and first boot to use the infrastructure
5666 around it. Now I am a huge step further along that road.&lt;/p&gt;
5667
5668 &lt;p&gt;With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
5669 workstation profile and get a working laptop connecting to the
5670 university LDAP server for user and group and our active directory
5671 servers for Kerberos authentication. All this without any
5672 configuration at all during installation. My users home directory got
5673 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
5674 In short, openldap and sssd is correctly configured. In addition to
5675 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
5676 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
5677 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf. Iceweasel and KDE is
5678 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
5679 a proxy when at the university network. If the machine is moved to a
5680 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
5681 gave it a IP address.&lt;/p&gt;
5682
5683 &lt;p&gt;The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
5684 entry ldap.$domain. If this do not exist, it look for the
5685 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
5686 server. Next, it connects to the LDAP server and search all
5687 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
5688 pick the first one as the LDAP base. For Kerberos, a similar
5689 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
5690 uppercase version of $domain.&lt;/p&gt;
5691
5692 &lt;p&gt;So, what is not working, you might ask. SMB mounting my home
5693 directory do not work. No idea why, but suspected the incorrect
5694 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
5695 the cause. These are not properly configured during installation, and
5696 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
5697 but SMB mounting still do not work. :(&lt;/p&gt;
5698
5699 &lt;p&gt;With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
5700 roaming profile installation would be able to automatically detect and
5701 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
5702 authentication. It should also work out of the box in a Active
5703 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
5704 with UID and GID values.&lt;/p&gt;
5705
5706 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
5707 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
5708 </description>
5709 </item>
5710
5711 <item>
5712 <title>Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</title>
5713 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</link>
5714 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</guid>
5715 <pubDate>Tue, 3 Aug 2010 23:30:00 +0200</pubDate>
5716 <description>&lt;p&gt;The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
5717 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
5718 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
5719 hard it would be to integrate that profile into the university
5720 infrastructure. In this case, it is the university LDAP server,
5721 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
5722 servers.&lt;/p&gt;
5723
5724 &lt;p&gt;I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
5725 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
5726 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
5727 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
5728 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
5729 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
5730 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
5731 .uio.no.&lt;/p&gt;
5732
5733 &lt;p&gt;This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
5734 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
5735 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
5736 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
5737 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
5738 university servers.&lt;/p&gt;
5739
5740 &lt;p&gt;My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
5741 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
5742 allow them to be inserted also into environments where the default
5743 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
5744 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
5745 uses.&lt;/p&gt;
5746 </description>
5747 </item>
5748
5749 <item>
5750 <title>Circular package dependencies harms apt recovery</title>
5751 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</link>
5752 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</guid>
5753 <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
5754 <description>&lt;p&gt;I discovered this while doing
5755 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html&quot;&gt;automated
5756 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze&lt;/a&gt;. A few packages
5757 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
5758 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
5759 some times these dependency loops causes apt to fail.&lt;/p&gt;
5760
5761 &lt;p&gt;An example is from todays
5762 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt&quot;&gt;upgrade
5763 of KDE using aptitude&lt;/a&gt;. In it, a bug in kdebase-workspace-data
5764 causes perl-modules to fail to upgrade. The cause is simple. If a
5765 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
5766 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
5767 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
5768 because its dependencies are unavailable.&lt;/p&gt;
5769
5770 &lt;p&gt;In this log, the problem manifest itself with this error:&lt;/p&gt;
5771
5772 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5773 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
5774 perl-modules depends on perl (&gt;= 5.10.1-1); however:
5775 Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
5776 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
5777 dependency problems - leaving unconfigured
5778 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5779
5780 &lt;p&gt;The perl/perl-modules circular dependency is already
5781 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/527917&quot;&gt;reported as a bug&lt;/a&gt;, and will
5782 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
5783 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
5784 failures. Of course, they only occur when there are bugs in other
5785 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
5786 the failure of one package causes the problem to become worse because
5787 of dependency loops.&lt;/p&gt;
5788
5789 &lt;p&gt;Thanks to
5790 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html&quot;&gt;the
5791 tireless effort by Bill Allombert&lt;/a&gt;, the number of circular
5792 dependencies
5793 &lt;a href=&quot;http://debian.semistable.com/debgraph.out.html&quot;&gt;left in Debian
5794 is dropping&lt;/a&gt;, and perhaps it will reach zero one day. :)&lt;/p&gt;
5795
5796 &lt;p&gt;Todays testing also exposed a bug in
5797 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590605&quot;&gt;update-notifier&lt;/a&gt; and
5798 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590604&quot;&gt;different behaviour&lt;/a&gt; between
5799 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
5800 dependency. Reported both to BTS to try to get someone to look at
5801 it.&lt;/p&gt;
5802 </description>
5803 </item>
5804
5805 <item>
5806 <title>First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</title>
5807 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</link>
5808 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</guid>
5809 <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 17:45:00 +0200</pubDate>
5810 <description>&lt;p&gt;I just posted this announcement culminating several months of work
5811 with the next Debian Edu release. Not nearly done, but one major step
5812 completed.&lt;/p&gt;
5813
5814 &lt;blockquote&gt;
5815 &lt;p&gt;This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
5816 release is to test the user application selection. To have a look,
5817 install the standalone profile and let the developers know if the set
5818 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
5819 user application is missing, or if there are some applications that no
5820 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
5821 Also, if a useful application is missing the translation for your
5822 language of choice, please let us know too.&lt;/p&gt;
5823
5824 &lt;p&gt;In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
5825 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
5826 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.&lt;/p&gt;
5827
5828 &lt;p&gt;The other profiles should be installable, but there is a lot more
5829 work left to be done before they are ready, so do not expect to
5830 much.&lt;/p&gt;
5831
5832 &lt;p&gt;Changes compared to the lenny based version&lt;/p&gt;
5833
5834 &lt;ul&gt;
5835 &lt;li&gt;Everything from Debian Squeeze
5836 &lt;ul&gt;
5837 &lt;li&gt;Desktop environment KDE 4.4 =&gt; the new KDE desktop in
5838 combination with some new artwork
5839 &lt;li&gt;Web browser Iceweasel 3.5
5840 &lt;li&gt;OpenOffice.org 3.2
5841 &lt;li&gt;Educational toolbox GCompris 9.3
5842 &lt;li&gt;Music creator Rosegarden 10.04.2
5843 &lt;li&gt;Image editor Gimp 2.6.10
5844 &lt;li&gt;Virtual universe Celestia 1.6.0
5845 &lt;li&gt;Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
5846 &lt;li&gt;3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
5847 &lt;li&gt;Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
5848 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
5849 &lt;li&gt;Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
5850 Enabled for:
5851 &lt;ul&gt;
5852 &lt;li&gt;PAM
5853 &lt;li&gt;LDAP
5854 &lt;li&gt;IMAP
5855 &lt;li&gt;SMTP (sender verification)
5856 &lt;/ul&gt;
5857 &lt;/li&gt;
5858 &lt;li&gt;New experimental roaming workstation profile for laptops.&lt;/li&gt;
5859 &lt;li&gt;Show welcome page to users when they first log in. The URL is
5860 fetched from LDAP.&lt;/li&gt;
5861 &lt;li&gt;New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.&lt;/li&gt;
5862 &lt;li&gt;General cleanup (not finished)&lt;/li&gt;
5863 &lt;/ul&gt;
5864 &lt;p&gt;The following features are not working as they should&lt;/p&gt;
5865
5866 &lt;ul&gt;
5867 &lt;li&gt;No web based administration tool for creating users and groups. The
5868 scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
5869 for testing.&lt;/li&gt;
5870 &lt;li&gt;DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
5871 and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
5872 clients should still boot from eth1 on thin client servers.&lt;/li&gt;
5873 &lt;li&gt;The restructured KDE menu is not implemented.&lt;/li&gt;
5874 &lt;li&gt;The LDAP server setup need to be reviewed for security.&lt;/li&gt;
5875 &lt;li&gt;The LDAP directory structure need to be reworked.&lt;/li&gt;
5876 &lt;li&gt;Different sets of packages are installed when using the DVD and the
5877 netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.&lt;/li&gt;
5878 &lt;li&gt;The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
5879 some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
5880 jackd1 package can be installed manually for those that need it.&lt;/li&gt;
5881 &lt;li&gt;Some packages lack translations. See
5882 http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
5883 and help out with translations.&lt;/li&gt;
5884 &lt;/ul&gt;
5885
5886 &lt;p&gt;To download this multiarch netinstall release you can use&lt;/p&gt;
5887
5888 &lt;ul&gt;
5889 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5890 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5891 &lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
5892 &lt;/ul&gt;
5893 &lt;p&gt;To download this multiarch dvd release you can use&lt;/p&gt;
5894
5895 &lt;ul&gt;
5896 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5897 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5898 &lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
5899 &lt;/ul&gt;
5900
5901 &lt;p&gt;There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
5902 get closer to the final release.&lt;/p&gt;
5903
5904 &lt;p&gt;The MD5SUM of these images are&lt;/p&gt;
5905
5906 &lt;ul&gt;
5907 &lt;li&gt;3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
5908 &lt;li&gt;22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
5909 &lt;/ul&gt;
5910
5911 &lt;p&gt;The SHA1SUM of these images are&lt;/p&gt;
5912 &lt;ul&gt;
5913 &lt;li&gt;c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
5914 &lt;li&gt;2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
5915 &lt;/ul&gt;
5916 &lt;p&gt;How to report bugs:
5917 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla&lt;/p&gt;
5918
5919 &lt;p&gt;Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org&lt;/p&gt;
5920 &lt;/blockquote&gt;
5921 </description>
5922 </item>
5923
5924 <item>
5925 <title>One step closer to single signon in Debian Edu</title>
5926 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</link>
5927 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</guid>
5928 <pubDate>Sun, 25 Jul 2010 10:00:00 +0200</pubDate>
5929 <description>&lt;p&gt;The last few months me and the other Debian Edu developers have
5930 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
5931 Edu/Skolelinux into shape. This future version will use Kerberos for
5932 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
5933 getting rid of password questions one at the time.&lt;/p&gt;
5934
5935 &lt;p&gt;It will also feature a roaming workstation profile with local home
5936 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
5937 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
5938 to gain access to the users home directory on the file server. This
5939 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
5940 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
5941 package. I was pleasantly surprised how well it worked.&lt;/p&gt;
5942
5943 &lt;p&gt;Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
5944 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
5945 password when mounting the SMB volume. A simple click on the shortcut
5946 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
5947 up. :)&lt;/p&gt;
5948
5949 &lt;p&gt;One step closer to a single signon solution out of the box in
5950 Debian Edu. We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
5951 also Samba. Next step is Cups and hopefully also NFS.&lt;/p&gt;
5952
5953 &lt;p&gt;We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
5954 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
5955 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
5956 the release. It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
5957 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
5958 time for a alpha0 release today. As the binaries for ia64 and powerpc
5959 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
5960 release another day.&lt;/p&gt;
5961
5962 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
5963 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
5964 </description>
5965 </item>
5966
5967 <item>
5968 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
5969 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
5970 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
5971 <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
5972 <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
5973 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
5974 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
5975 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
5976 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
5977 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
5978 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;
5979
5980 &lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
5981 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
5982 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
5983 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
5984 fornøyd.&lt;/p&gt;
5985
5986 &lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
5987 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
5988 antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;
5989
5990 &lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
5991 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
5992 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
5993 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
5994 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
5995 </description>
5996 </item>
5997
5998 <item>
5999 <title>What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</title>
6000 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</link>
6001 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</guid>
6002 <pubDate>Sat, 17 Jul 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
6003 <description>&lt;p&gt;This is a
6004 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;followup&lt;/a&gt;
6005 on my
6006 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html&quot;&gt;previous
6007 work&lt;/a&gt; on
6008 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html&quot;&gt;merging
6009 all&lt;/a&gt; the computer related LDAP objects in Debian Edu.&lt;/p&gt;
6010
6011 &lt;p&gt;As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
6012 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
6013 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server. The two
6014 implementations are quite different in how they use LDAP.&lt;/p&gt;
6015
6016 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
6017 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
6018 on a Debian Edu main-server. Here is a summary.
6019
6020 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;powerdns&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6021
6022 &lt;a href=&quot;http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend&quot;&gt;Clues
6023 on how to&lt;/a&gt; set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
6024 the web.
6025
6026 &lt;p&gt;PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
6027 One &quot;strict&quot; mode where the forward and reverse DNS lookups are done
6028 using the same LDAP objects, and a &quot;tree&quot; mode where the forward and
6029 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
6030 based on the DNS names, as in tjener.intern and
6031 2.2.0.10.in-addr.arpa.&lt;/p&gt;
6032
6033 &lt;p&gt;In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
6034 base, and uses a &quot;base&quot; scoped search for the DNS name by adding
6035 &quot;dc=tjener,dc=intern,&quot; to the base with a filter for
6036 &quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; for the forward entry and
6037 &quot;dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,&quot; with a filter for
6038 &quot;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&quot; for the reverse entry. For
6039 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
6040 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
6041 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
6042 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
6043 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
6044 spfrecord and modifytimestamp. For reverse entries it is looking for
6045 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
6046 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
6047 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp. The equivalent
6048 ldapsearch commands could look like this:&lt;/p&gt;
6049
6050 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6051 ldapsearch -h ldap \
6052 -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
6053 -s base -x &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
6054 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
6055 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
6056 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
6057 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
6058
6059 ldapsearch -h ldap \
6060 -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
6061 -s base -x &#39;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&#39;
6062 dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
6063 hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
6064 srvrecord naptrrecord modifytimestamp
6065 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6066
6067 &lt;p&gt;In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
6068 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
6069 example LDAP objects used there. In addition to these objects, the
6070 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6071 also exist.&lt;/p&gt;
6072
6073 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6074 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6075 objectclass: top
6076 objectclass: dnsdomain
6077 objectclass: domainrelatedobject
6078 dc: tjener
6079 arecord: 10.0.2.2
6080 associateddomain: tjener.intern
6081
6082 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6083 objectclass: top
6084 objectclass: dnsdomain2
6085 objectclass: domainrelatedobject
6086 dc: 2
6087 ptrrecord: tjener.intern
6088 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
6089 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6090
6091 &lt;p&gt;In strict mode, the server behaves differently. When looking for
6092 forward DNS entries, it is doing a &quot;subtree&quot; scoped search with the
6093 same base as in the tree mode for a object with filter
6094 &quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; and requests the attributes dnsttl,
6095 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
6096 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
6097 naptrrecord and modifytimestamp. For reverse entires it also do a
6098 subtree scoped search but this time the filter is &quot;(arecord=10.0.2.2)&quot;
6099 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
6100 modifytimestamp. In short, in strict mode the objects with ptrrecord
6101 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
6102 instead.&lt;/p&gt;
6103
6104 &lt;p&gt;The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
6105 like this:&lt;/p&gt;
6106
6107 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6108 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
6109 &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
6110 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
6111 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
6112 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
6113 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
6114
6115 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
6116 &#39;(arecord=10.0.2.2)&#39; associateddomain dnsttl modifytimestamp
6117 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6118
6119 &lt;p&gt;In addition to the forward and reverse searches , there is also a
6120 search for SOA records, which behave similar to the forward and
6121 reverse lookups.&lt;/p&gt;
6122
6123 &lt;p&gt;A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
6124 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
6125 need to generate a DNS reply. This make it able to work with any
6126 objectclass that provide the needed attributes.&lt;/p&gt;
6127
6128 &lt;p&gt;The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
6129 dnsdomain2 schemas. The latter is used for reverse entries like
6130 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.&lt;/p&gt;
6131
6132 &lt;p&gt;In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
6133 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
6134 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain). The use
6135 of structural object classes make it impossible to combine these
6136 classes with the object classes used by DHCP.&lt;/p&gt;
6137
6138 &lt;p&gt;There are other schemas that could be used too, for example the
6139 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
6140 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
6141 this case some unused attributes would have to be included as well
6142 (zonename and relativedomainname).&lt;/p&gt;
6143
6144 &lt;p&gt;My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
6145 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
6146 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
6147 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
6148 defined something like this (using the attributes defined for
6149 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):&lt;/p&gt;
6150
6151 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6152 objectclass ( some-oid NAME &#39;dnsDomainAux&#39;
6153 SUP top
6154 AUXILIARY
6155 MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
6156 DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
6157 TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
6158 NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
6159 A6Record $ DNAMERecord
6160 ))
6161 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6162
6163 &lt;p&gt;This will allow any object to become a DNS entry when combined with
6164 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
6165 all the attributes PowerDNS wants. I&#39;ve sent an email to the PowerDNS
6166 developers asking for their view on this schema and if they are
6167 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
6168 message will be accepted into their mailing list soon.&lt;/p&gt;
6169
6170 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;ISC dhcp&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6171
6172 &lt;p&gt;The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
6173 the object attributes, and then uses the attributes it want. This
6174 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
6175 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
6176 what is needed without having to read the source code.&lt;/p&gt;
6177
6178 &lt;p&gt;In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
6179 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
6180 stored. These are the relevant entries from
6181 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:&lt;/p&gt;
6182
6183 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6184 ldap-base-dn &quot;dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot;;
6185 ldap-dhcp-server-cn &quot;dhcp&quot;;
6186 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6187
6188 &lt;p&gt;The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
6189 configuration it need. The cn &quot;dhcp&quot; is located using the given LDAP
6190 base and the filter &quot;(&amp;(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))&quot;. The
6191 search result is this entry:&lt;/p&gt;
6192
6193 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6194 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6195 cn: dhcp
6196 objectClass: top
6197 objectClass: dhcpServer
6198 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6199 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6200
6201 &lt;p&gt;The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
6202 subtree with DHCP configuration. The DHCP configuration subtree base
6203 is located using a base scope search with base &quot;cn=DHCP
6204 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; and filter
6205 &quot;(&amp;(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))&quot;.
6206 The search result is this entry:&lt;/p&gt;
6207
6208 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6209 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6210 cn: DHCP Config
6211 objectClass: top
6212 objectClass: dhcpService
6213 objectClass: dhcpOptions
6214 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6215 dhcpStatements: ddns-update-style none
6216 dhcpStatements: authoritative
6217 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
6218 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
6219 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
6220 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6221
6222 &lt;p&gt;Next, the entire subtree is processed, one level at the time. When
6223 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
6224 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
6225 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
6226 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost. These provide options
6227 and information about netmasks, dynamic range etc. Leaving out the
6228 details here because it is not relevant for the focus of my
6229 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
6230 related computer objects.&lt;/p&gt;
6231
6232 &lt;p&gt;When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
6233 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
6234 scoped search with &quot;cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; as
6235 the base and &quot;(&amp;(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
6236 00:00:00:00:00:00))&quot; as the filter. This is what a host object look
6237 like:&lt;/p&gt;
6238
6239 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6240 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6241 cn: hostname
6242 objectClass: top
6243 objectClass: dhcpHost
6244 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
6245 dhcpStatements: fixed-address hostname
6246 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6247
6248 &lt;p&gt;There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
6249 The object classes need to have fixed names, and the configuration
6250 need to be stored in a fairly specific LDAP structure. On the
6251 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
6252 the DN pointed to by the dhcpServer entries. The latter should make
6253 it possible to group all host entries in a subtree next to the
6254 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
6255 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
6256 structural object class.
6257
6258 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Conclusion&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6259
6260 &lt;p&gt;The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
6261 to which LDAP schemas to use. While its &quot;tree&quot; mode is rigid when it
6262 come to the the LDAP structure, the &quot;strict&quot; mode is very flexible,
6263 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
6264 in the configuration.&lt;/p&gt;
6265
6266 &lt;p&gt;The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
6267 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
6268 I guess one could implement ones own schema, as long as the
6269 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
6270 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
6271 structure.&lt;/p&gt;
6272
6273 &lt;p&gt;Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
6274 this might work for Debian Edu:&lt;/p&gt;
6275
6276 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6277 ou=services
6278 cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
6279 cn=dhcp (dhcpServer)
6280 cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
6281 cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
6282 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
6283 cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
6284 cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
6285 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
6286 ou=machines - PowerDNS base points here
6287 cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
6288 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6289
6290 &lt;P&gt;This is not tested yet. If the DHCP server require the dhcpHost
6291 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
6292 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
6293 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.&lt;/p&gt;
6294
6295 &lt;p&gt;The combined object under the machines subtree would look something
6296 like this:&lt;/p&gt;
6297
6298 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6299 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6300 dc: hostname
6301 objectClass: top
6302 objectClass: dhcpHost
6303 objectclass: domainrelatedobject
6304 objectclass: dnsDomainAux
6305 associateddomain: hostname.intern
6306 arecord: 10.11.12.13
6307 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
6308 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
6309 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6310
6311 &lt;/p&gt;One could even add the LTSP configuration associated with a given
6312 machine, as long as the required attributes are available in a
6313 auxiliary object class.&lt;/p&gt;
6314 </description>
6315 </item>
6316
6317 <item>
6318 <title>Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</title>
6319 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</link>
6320 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</guid>
6321 <pubDate>Wed, 14 Jul 2010 23:45:00 +0200</pubDate>
6322 <description>&lt;p&gt;For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
6323 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
6324 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
6325 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
6326 around) and make it easier to add computers to LDAP.&lt;/p&gt;
6327
6328 &lt;p&gt;I&#39;ve looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
6329 information finally found a solution that seem to work.&lt;/p&gt;
6330
6331 &lt;p&gt;The old setup required three LDAP objects for a given computer.
6332 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry. If
6333 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
6334 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
6335 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
6336 to a slave DNS server.&lt;/p&gt;
6337
6338 &lt;p&gt;If we also replace the object class used to get the DNS related
6339 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
6340 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
6341 I&#39;ve written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
6342 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup. It
6343 seem to work.&lt;/p&gt;
6344
6345 &lt;p&gt;With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
6346 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
6347 an earlier email. The combined LDAP object will look something like
6348 this:&lt;/p&gt;
6349
6350 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6351 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6352 cn: hostname
6353 objectClass: dhcphost
6354 objectclass: domainrelatedobject
6355 objectclass: dnsdomainaux
6356 associateddomain: hostname.intern
6357 arecord: 10.11.12.13
6358 dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
6359 dhcpstatements: fixed-address hostname
6360 ldapconfigsound: Y
6361 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6362
6363 &lt;p&gt;The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
6364 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
6365 before asking DNS to resolve the fixed-adddress. LTSP will use
6366 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.&lt;/p&gt;
6367
6368 &lt;p&gt;I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
6369 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
6370 outside the &quot;DHCP Config&quot; subtree, but hope to figure out a way to do
6371 that. If I can&#39;t figure out a way to do that, we can still get rid of
6372 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
6373 (which probably should be renamed to be more related to the new
6374 content. I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
6375 might be a good place to put it.&lt;/p&gt;
6376
6377 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6378 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
6379 </description>
6380 </item>
6381
6382 <item>
6383 <title>Idea for storing LTSP configuration in LDAP</title>
6384 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</link>
6385 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</guid>
6386 <pubDate>Sun, 11 Jul 2010 22:00:00 +0200</pubDate>
6387 <description>&lt;p&gt;Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
6388 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
6389 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
6390 Debian Edu choose to store configuration there.&lt;/p&gt;
6391
6392 &lt;p&gt;Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
6393 to get configuration from LDAP. The idea is to look up the MAC
6394 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
6395 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
6396 LTSP clients.&lt;/p&gt;
6397
6398 &lt;p&gt;The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
6399 in a &quot;computer&quot; LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
6400 allowing us to store all information about a computer in one place.&lt;/p&gt;
6401
6402 &lt;p&gt;This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
6403 this approach. A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
6404 need to be written. Comments, suggestions, etc?&lt;/p&gt;
6405
6406 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6407 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
6408 #
6409 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
6410 #
6411 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
6412 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
6413 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
6414 #
6415 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
6416 # existence of attribute names.
6417 #
6418 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
6419 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
6420 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
6421 #
6422 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
6423 # configuration settings. Something like this should work:
6424 #
6425 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME &#39;ltspClientAux&#39;
6426 # SUP top
6427 # AUXILIARY
6428 # MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
6429
6430 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
6431 if [ &quot;$LDAPSERVER&quot; ] ; then
6432 LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
6433 for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk &#39;{print $5}&#39;|sort -u) ; do
6434 filter=&quot;(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))&quot;
6435 ldapsearch -h &quot;$LDAPSERVER&quot; -b &quot;$LDAPBASE&quot; -v -x &quot;$filter&quot; | \
6436 grep &#39;^ltspConfig&#39; | while read attr value ; do
6437 # Remove prefix and convert to upper case
6438 attr=$(echo $attr | sed &#39;s/^ltspConfig//i&#39; | tr a-z A-Z)
6439 # bass value on to clients
6440 eval &quot;$attr=$value; export $attr&quot;
6441 done
6442 done
6443 fi
6444 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6445
6446 &lt;p&gt;I&#39;m not sure this shell construction will work, because I suspect
6447 the while block might end up in a subshell causing the variables set
6448 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
6449 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
6450 I expect that can be solved with some testing. :)&lt;/p&gt;
6451
6452 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6453 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
6454
6455 &lt;p&gt;Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
6456 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
6457 &lt;a href=&quot;http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html&quot;&gt;PC
6458 Xperience, Inc., 2000&lt;/a&gt;. I found its
6459 &lt;a href=&quot;http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/&quot;&gt;files&lt;/a&gt; on a
6460 personal home page over at redhat.com.&lt;/p&gt;
6461 </description>
6462 </item>
6463
6464 <item>
6465 <title>jXplorer, a very nice LDAP GUI</title>
6466 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
6467 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
6468 <pubDate>Fri, 9 Jul 2010 12:55:00 +0200</pubDate>
6469 <description>&lt;p&gt;Since
6470 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html&quot;&gt;my
6471 last post&lt;/a&gt; about available LDAP tools in Debian, I was told about a
6472 LDAP GUI that is even better than luma. The java application
6473 &lt;a href=&quot;http://jxplorer.org/&quot;&gt;jXplorer&lt;/a&gt; is claimed to be capable of
6474 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
6475 authenticate using Kerberos. I have only tested the Kerberos
6476 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
6477 LDAP with my test user yet. It is
6478 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html&quot;&gt;available in
6479 Debian&lt;/a&gt; testing and unstable at the moment. The only problem I
6480 have with it is how it handle errors. If something go wrong, its
6481 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
6482 and remove the failing query. Nothing big, but very annoying.&lt;/p&gt;
6483 </description>
6484 </item>
6485
6486 <item>
6487 <title>Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</title>
6488 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</link>
6489 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</guid>
6490 <pubDate>Thu, 1 Jul 2010 11:40:00 +0200</pubDate>
6491 <description>&lt;p&gt;For a laptop, centralized user directories and password checking is
6492 a bit troubling. Laptops are typically used also when not connected
6493 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
6494 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
6495 This is possible by caching passwords and directory information (user
6496 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
6497 in Debian. Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
6498 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
6499 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.&lt;/p&gt;
6500
6501 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;
6502
6503 This is the traditional method with a twist. The password caching is
6504 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
6505 Squeeze), and the directory caching is done by nscd. The directory
6506 lookup and password checking is done using LDAP. If one want to use
6507 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
6508 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal. If one is happy having a
6509 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
6510 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
6511 using libpam-mklocaluser. A setup for pam-auth-update to enable
6512 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
6513 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/568577&quot;&gt;bug #568577&lt;/a&gt; is in the
6514 archive. Because I believe it is a bad idea to have local home
6515 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
6516 prefer to create a local user with the home directory in /home/. This
6517 is done using the libpam-mklocaluser package.&lt;/p&gt;
6518
6519 &lt;p&gt;These packages need to be installed and configured&lt;/p&gt;
6520
6521 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6522 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
6523 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6524
6525 &lt;p&gt;The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
6526 one have to fill in the values that fits ones own site. Make sure the
6527 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
6528 sent in clear text to the LDAP server. I&#39;ve been unable to get TLS
6529 certificate checking for a self signed certificate working, which make
6530 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
6531 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
6532 on how to get this working.&lt;/p&gt;
6533
6534 &lt;p&gt;Because nscd do not have a default configuration fit for offline
6535 caching until &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;bug #485282&lt;/a&gt;
6536 is fixed, this configuration should be used instead of the one
6537 currently in /etc/nscd.conf. The changes are in the fields
6538 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
6539 instructions I found in the
6540 &lt;a href=&quot;http://www.flyn.org/laptopldap/&quot;&gt;LDAP for Mobile Laptops&lt;/a&gt;
6541 instructions by Flyn Computing.&lt;/p&gt;
6542
6543 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6544 debug-level 0
6545 reload-count unlimited
6546 paranoia no
6547
6548 enable-cache passwd yes
6549 positive-time-to-live passwd 2592000
6550 negative-time-to-live passwd 20
6551 suggested-size passwd 211
6552 check-files passwd yes
6553 persistent passwd yes
6554 shared passwd yes
6555 max-db-size passwd 33554432
6556 auto-propagate passwd yes
6557
6558 enable-cache group yes
6559 positive-time-to-live group 2592000
6560 negative-time-to-live group 20
6561 suggested-size group 211
6562 check-files group yes
6563 persistent group yes
6564 shared group yes
6565 max-db-size group 33554432
6566 auto-propagate group yes
6567
6568 enable-cache hosts no
6569 positive-time-to-live hosts 2592000
6570 negative-time-to-live hosts 20
6571 suggested-size hosts 211
6572 check-files hosts yes
6573 persistent hosts yes
6574 shared hosts yes
6575 max-db-size hosts 33554432
6576
6577 enable-cache services yes
6578 positive-time-to-live services 2592000
6579 negative-time-to-live services 20
6580 suggested-size services 211
6581 check-files services yes
6582 persistent services yes
6583 shared services yes
6584 max-db-size services 33554432
6585 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6586
6587 &lt;p&gt;While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
6588 automatically like the one provided in
6589 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/496915&quot;&gt;bug #496915&lt;/a&gt;, the file
6590 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
6591 directory service on the machine. /etc/nsswitch.conf should normally
6592 look like this:&lt;/p&gt;
6593
6594 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6595 passwd: files ldap
6596 group: files ldap
6597 shadow: files ldap
6598 hosts: files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
6599 networks: files
6600 protocols: files
6601 services: files
6602 ethers: files
6603 rpc: files
6604 netgroup: files ldap
6605 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6606
6607 &lt;p&gt;The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
6608 shadow and netgroup.&lt;/p&gt;
6609
6610 &lt;p&gt;With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
6611 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
6612 directory created and have the password as well as user and group
6613 attributes cached.
6614
6615 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
6616 libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;
6617
6618 &lt;p&gt;Because nscd have had its share of problems, and seem to have
6619 problems doing proper caching, I&#39;ve seen suggestions and recipes to
6620 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
6621 LDAP database is available. I have not tested such setup, because I
6622 discovered sssd.&lt;/p&gt;
6623
6624 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser&lt;/h2&gt;
6625
6626 &lt;p&gt;A more flexible and robust setup than the nscd combination
6627 mentioned earlier that has shown up recently, is the
6628 &lt;a href=&quot;https://fedorahosted.org/sssd/&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package from Redhat.
6629 It is part of the &lt;a href=&quot;http://www.freeipa.org/&quot;&gt;FreeIPA&lt;/A&gt; project
6630 to provide a Active Directory like directory service for Linux
6631 machines. The sssd system combines the caching of passwords and user
6632 information into one package, and remove the need for nscd and
6633 libpam-ccreds. It support LDAP and Kerberos, but not NIS. Version
6634 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
6635 in version 1.5 expected to show up later in 2010. Because the
6636 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd package&lt;/a&gt;
6637 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
6638 version 1.2 is now in testing.
6639
6640 &lt;p&gt;These packages need to be installed and configured to get the
6641 roaming setup I want&lt;/p&gt;
6642
6643 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6644 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
6645 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6646
6647 The complete setup of sssd is done by editing/creating
6648 &lt;tt&gt;/etc/sssd/sssd.conf&lt;/tt&gt;.
6649
6650 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6651 [sssd]
6652 config_file_version = 2
6653 reconnection_retries = 3
6654 sbus_timeout = 30
6655 services = nss, pam
6656 domains = INTERN
6657
6658 [nss]
6659 filter_groups = root
6660 filter_users = root
6661 reconnection_retries = 3
6662
6663 [pam]
6664 reconnection_retries = 3
6665
6666 [domain/INTERN]
6667 enumerate = false
6668 cache_credentials = true
6669
6670 id_provider = ldap
6671 auth_provider = ldap
6672 chpass_provider = ldap
6673
6674 ldap_uri = ldap://ldap
6675 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6676 ldap_tls_reqcert = never
6677 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
6678 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6679
6680 &lt;p&gt;I got the same problem here with certificate checking. Had to set
6681 &quot;ldap_tls_reqcert = never&quot; to get it working.&lt;/p&gt;
6682
6683 &lt;p&gt;With the libnss-sss package in testing at the moment, the
6684 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
6685 modify it manually.&lt;/p&gt;
6686
6687 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6688 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
6689 </description>
6690 </item>
6691
6692 <item>
6693 <title>LUMA, a very nice LDAP GUI</title>
6694 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
6695 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
6696 <pubDate>Mon, 28 Jun 2010 00:30:00 +0200</pubDate>
6697 <description>&lt;p&gt;The last few days I have been looking into the status of the LDAP
6698 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
6699 tool to browse the LDAP tree. The only one I was able to find in
6700 Debian/Squeeze and Lenny is
6701 &lt;a href=&quot;http://luma.sourceforge.net/&quot;&gt;LUMA&lt;/a&gt;, which has proved to
6702 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
6703 populated by default in Skolelinux. Thanks to it, I have been able to
6704 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
6705 objects. It will be installed by default in Debian/Squeeze. If you
6706 are working with LDAP, give it a go. :)&lt;/p&gt;
6707
6708 &lt;p&gt;I did notice one problem with it I have not had time to report to
6709 the BTS yet. There is no .desktop file in the package, so the tool do
6710 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
6711 Debian submenu in KDE. I hope that can be fixed before Squeeze is
6712 released.&lt;/p&gt;
6713
6714 &lt;p&gt;I have not yet been able to get it to modify the tree yet. I would
6715 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
6716 not found a way to do that with LUMA yet. So in the mean time, I use
6717 &lt;a href=&quot;http://www.lichteblau.com/ldapvi/&quot;&gt;ldapvi&lt;/a&gt; for that.&lt;/p&gt;
6718
6719 &lt;p&gt;If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
6720 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
6721
6722 &lt;p&gt;Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
6723 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/g/gq.html&quot;&gt;gq&lt;/a&gt; package as a
6724 useful GUI alternative. It seem like a good tool, but is unmaintained
6725 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze. Unless that
6726 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.&lt;/p&gt;
6727 </description>
6728 </item>
6729
6730 <item>
6731 <title>Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</title>
6732 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</link>
6733 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</guid>
6734 <pubDate>Thu, 24 Jun 2010 00:35:00 +0200</pubDate>
6735 <description>&lt;p&gt;A while back, I
6736 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;complained
6737 about the fact&lt;/a&gt; that it is not possible with the provided schemas
6738 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
6739 of information into one LDAP object representing a computer.&lt;/p&gt;
6740
6741 &lt;p&gt;In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
6742 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
6743 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
6744 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.&lt;/p&gt;
6745
6746 &lt;p&gt;If I understand this correctly, it is not safe to do this change
6747 without also changing the assigned number for the object class, and I
6748 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
6749 Debian Edu.&lt;/p&gt;
6750
6751 &lt;p&gt;Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
6752 the
6753 &lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00&quot;&gt;DHCP
6754 schema&lt;/a&gt; to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
6755 available today from IETF.&lt;/p&gt;
6756
6757 &lt;pre&gt;
6758 --- dhcp.schema (revision 65192)
6759 +++ dhcp.schema (working copy)
6760 @@ -376,7 +376,7 @@
6761 objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
6762 NAME &#39;dhcpHost&#39;
6763 DESC &#39;This represents information about a particular client&#39;
6764 - SUP top
6765 + SUP top AUXILIARY
6766 MUST cn
6767 MAY (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
6768 X-NDS_CONTAINMENT (&#39;dhcpService&#39; &#39;dhcpSubnet&#39; &#39;dhcpGroup&#39;) )
6769 &lt;/pre&gt;
6770
6771 &lt;p&gt;I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
6772 Edu/Squeeze. We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
6773 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.&lt;/p&gt;
6774
6775 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6776 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
6777 </description>
6778 </item>
6779
6780 <item>
6781 <title>Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</title>
6782 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</link>
6783 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</guid>
6784 <pubDate>Wed, 16 Jun 2010 14:55:00 +0200</pubDate>
6785 <description>&lt;p&gt;A few times I have had the need to simulate the way tasksel
6786 installs packages during the normal debian-installer run. Until now,
6787 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
6788 of not getting any feedback at all when something fails (like a
6789 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
6790 this:
6791
6792 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6793 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
6794 tasksel --new-install
6795 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6796
6797 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
6798 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
6799 any output what so ever.
6800
6801 Recently I revisited this problem while working on the automatic
6802 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
6803 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
6804 happen. Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
6805 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
6806 printed by tasksel then to simulate the tasksel run. I ended up using
6807 code like this:
6808
6809 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6810 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
6811 cmd=&quot;$(in_target tasksel -t --new-install | sed &#39;s/debconf-apt-progress -- //&#39;)&quot;
6812 $cmd
6813 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6814
6815 &lt;p&gt;The content of $cmd is typically something like &quot;&lt;tt&gt;aptitude -q
6816 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
6817 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
6818 ~pimportant&lt;/tt&gt;&quot;, which will install the gnome desktop task, the
6819 laptop task and all packages with priority standard , required and
6820 important, just like tasksel would have done it during
6821 installation.&lt;/p&gt;
6822
6823 &lt;p&gt;A better approach is probably to extend tasksel to be able to
6824 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
6825 like this.&lt;/p&gt;
6826 </description>
6827 </item>
6828
6829 <item>
6830 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
6831 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
6832 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
6833 <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
6834 <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
6835 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
6836 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
6837 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
6838 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
6839 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
6840 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
6841 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
6842 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
6843 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
6844 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
6845 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
6846 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
6847 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
6848 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
6849 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
6850 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
6851 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
6852 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
6853 anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
6854 </description>
6855 </item>
6856
6857 <item>
6858 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
6859 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
6860 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
6861 <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
6862 <description>&lt;p&gt;Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
6863 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
6864 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
6865 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece&quot;&gt;IT-sjef
6866 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet&lt;/a&gt;, og forteller uten
6867 blygsel:&lt;/p&gt;
6868
6869 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
6870 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
6871 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
6872 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
6873 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
6874 og bruker nå bare Windows.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
6875
6876 &lt;p&gt;En &lt;a
6877 href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html&quot;&gt;rask
6878 sjekk&lt;/a&gt; mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
6879 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
6880 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
6881 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
6882 nettet sendte meg til
6883 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf&quot;&gt;Dagens
6884 IT nr. 18 2005&lt;/a&gt; hvor en kan lese på side 18:&lt;/p&gt;
6885
6886 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
6887 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
6888 var så stor. ­ Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
6889 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
6890 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
6891
6892 &lt;p&gt;Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
6893 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
6894 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
6895 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
6896 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
6897 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
6898 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
6899 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
6900 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
6901
6902 &lt;blockquote&gt;
6903 &lt;p&gt;I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
6904 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
6905 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
6906 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
6907 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
6908 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
6909 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
6910 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
6911
6912 &lt;p&gt;Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
6913 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
6914 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
6915 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
6916 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
6917 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
6918 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
6919 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
6920 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
6921 linjer mot tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
6922
6923 &lt;p&gt;Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
6924 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
6925 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
6926 administrasjon av brukarar.&lt;/p&gt;
6927
6928 &lt;p&gt;No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
6929 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
6930 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
6931 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
6932 arbeid.&lt;/p&gt;
6933 &lt;/blockquote&gt;
6934
6935 &lt;p&gt;Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
6936 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
6937 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
6938 minner.&lt;/p&gt;
6939 </description>
6940 </item>
6941
6942 <item>
6943 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</title>
6944 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</link>
6945 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</guid>
6946 <pubDate>Fri, 21 May 2010 16:00:00 +0200</pubDate>
6947 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
6948 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
6949 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
6950 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.&lt;/p&gt;
6951
6952 &lt;p&gt;For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
6953 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
6954 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:&lt;/p&gt;
6955
6956 &lt;pre&gt;
6957 Flytoget Airport Express Train
6958
6959 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
6960 Kategori : Voksen
6961 Pris : Nok 170,00
6962 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
6963 Betaling : Kontant
6964 Til - Fra : Oslo Lufthavn
6965 Utstedt: : 08.05.10
6966 Gyldig Fra-Til : 08.05.10-07.11.10
6967 Billetttype : Enkeltbillett
6968
6969 102-1015-100508-48382-01-08
6970 &lt;/pre&gt;
6971
6972 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
6973 &lt;tt&gt;;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?&lt;/tt&gt;.
6974 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
6975 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
6976 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
6977 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.&lt;/p&gt;
6978
6979 &lt;p&gt;Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
6980 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
6981 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).&lt;/p&gt;
6982
6983 &lt;p&gt;Påtrykket forsiden er følgende:&lt;/p&gt;
6984
6985 &lt;pre&gt;
6986 Romnummer 727
6987 Hurtigruten
6988 Midnatsol
6989 Reinholdtsen
6990 Petter
6991 Bookingno: SAX69 0742193
6992 Harstad-Bergen
6993 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
6994 Lugar fra Risøyhamn
6995 Kost: FRO=4
6996 &lt;/pre&gt;
6997
6998 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
6999 &lt;tt&gt;;1316010007421930=00000000000000000000?+E?&lt;/tt&gt;. Heller ikke her
7000 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.&lt;/p&gt;
7001 </description>
7002 </item>
7003
7004 <item>
7005 <title>Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</title>
7006 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</link>
7007 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</guid>
7008 <pubDate>Wed, 19 May 2010 19:00:00 +0200</pubDate>
7009 <description>&lt;p&gt;Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
7010 Edu finally entered the Debian archive. Today, the new
7011 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html&quot;&gt;libpam-mklocaluser&lt;/a&gt;
7012 package was accepted. Two days ago, two other pieces was accepted
7013 into unstable. The
7014 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html&quot;&gt;pam-python&lt;/a&gt;
7015 package needed by libpam-mklocaluser, and the
7016 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package
7017 passed NEW on Monday. In addition, the
7018 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
7019 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
7020 hopefully will be moved to unstable soon.&lt;/p&gt;
7021
7022 &lt;p&gt;This collection of packages allow for two different setups for
7023 roaming laptops. The traditional setup would be using libpam-ccreds,
7024 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
7025 which should work out of the box if the configuration changes proposed
7026 for nscd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;BTS report
7027 #485282&lt;/a&gt; is implemented. The alternative setup is to use sssd with
7028 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
7029 care of the caching of passwords and group information.&lt;/p&gt;
7030
7031 &lt;p&gt;I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
7032 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
7033 problem with the server certificate. I plan to update the Debian
7034 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
7035 find time to make sure the next release will include both the
7036 Debian/Ubuntu specific patches. Upstream is friendly and responsive,
7037 and I am sure we will find a good solution.&lt;/p&gt;
7038
7039 &lt;p&gt;The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
7040 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
7041 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
7042 cache the password for offline checking, as well as caching group
7043 memberhips and other relevant LDAP information. The
7044 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
7045 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
7046 be the home directory if pam_mkhomedir was used. To avoid confusion
7047 with support requests and configuration, we do not want local laptops
7048 to have users in a path that is used for the same users home directory
7049 on the home directory servers.&lt;/p&gt;
7050
7051 &lt;p&gt;One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
7052 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
7053 is created. Instead gdm simply reject the login with some generic
7054 message. The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
7055 a bug in gdm. Have not investigated if there is some other message
7056 type that can be used instead to get gdm to also show the message.&lt;/p&gt;
7057
7058 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7059 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
7060 </description>
7061 </item>
7062
7063 <item>
7064 <title>systemd, an interesting alternative to upstart</title>
7065 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</link>
7066 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</guid>
7067 <pubDate>Thu, 13 May 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
7068 <description>&lt;p&gt;The last few days a new boot system called
7069 &lt;a href=&quot;http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd&quot;&gt;systemd&lt;/a&gt;
7070 has been
7071 &lt;a href=&quot;http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html&quot;&gt;introduced&lt;/a&gt;
7072
7073 to the free software world. I have not yet had time to play around
7074 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
7075 &lt;a href=&quot;http://upstart.ubuntu.com/&quot;&gt;upstart&lt;/a&gt;, and might prove to be
7076 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
7077 based boot system. Tollef is
7078 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/580814&quot;&gt;in the process&lt;/a&gt; of getting
7079 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work. I
7080 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
7081 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
7082 at the moment do not.&lt;/p&gt;
7083
7084 &lt;p&gt;Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
7085 platform support. It only work on recent Linux kernels, and also need
7086 some new kernel features enabled to function properly. This means
7087 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
7088 system. Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
7089 way forward.&lt;/p&gt;
7090
7091 &lt;p&gt;In the mean time, based on the
7092 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html&quot;&gt;input
7093 on debian-devel@&lt;/a&gt; regarding parallel booting in Debian, I have
7094 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
7095 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
7096 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies. A
7097 new version of the sysvinit package implementing this change is
7098 already in experimental. If all go well, Squeeze will be released
7099 with parallel booting enabled by default.&lt;/p&gt;
7100 </description>
7101 </item>
7102
7103 <item>
7104 <title>Forcing new users to change their password on first login</title>
7105 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</link>
7106 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</guid>
7107 <pubDate>Sun, 2 May 2010 13:47:00 +0200</pubDate>
7108 <description>&lt;p&gt;One interesting feature in Active Directory, is the ability to
7109 create a new user with an expired password, and thus force the user to
7110 change the password on the first login attempt.&lt;/p&gt;
7111
7112 &lt;p&gt;I&#39;m not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
7113 Edu, but did some initial testing with a local account. The account
7114 and password aging information is available in /etc/shadow, but
7115 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
7116 passwords, only a maximum age for passwords.&lt;/p&gt;
7117
7118 &lt;p&gt;A freshly created account (using adduser test) will have these
7119 settings in /etc/shadow:&lt;/p&gt;
7120
7121 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
7122 root@tjener:~# chage -l test
7123 Last password change : May 02, 2010
7124 Password expires : never
7125 Password inactive : never
7126 Account expires : never
7127 Minimum number of days between password change : 0
7128 Maximum number of days between password change : 99999
7129 Number of days of warning before password expires : 7
7130 root@tjener:~#
7131 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
7132
7133 &lt;p&gt;The only way I could come up with to create a user with an expired
7134 account, is to change the date of the last password change to the
7135 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
7136 to the difference in days between that date and today. To make it
7137 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
7138 avoid testing if 0 is a valid value).&lt;/p&gt;
7139
7140 &lt;p&gt;After using these commands to set it up, it seem to work as
7141 intended:&lt;/p&gt;
7142
7143 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
7144 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
7145 root@tjener:~# chage -l test
7146 Last password change : Jan 02, 1970
7147 Password expires : never
7148 Password inactive : never
7149 Account expires : never
7150 Minimum number of days between password change : 0
7151 Maximum number of days between password change : 10950
7152 Number of days of warning before password expires : 7
7153 root@tjener:~#
7154 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
7155
7156 &lt;p&gt;So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
7157 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
7158 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).&lt;/p&gt;
7159
7160 &lt;p&gt;Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
7161 sure only the user itself have the account password?&lt;/p&gt;
7162
7163 &lt;p&gt;If you want to comment on or help out with implementing this for
7164 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
7165
7166 &lt;p&gt;Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
7167 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
7168 last password change to zero (0) will force the password to be changed
7169 on the first login. This was not mentioned in the manual in Lenny, so
7170 I did not notice this in my initial testing. I have tested it on
7171 Squeeze, and &#39;&lt;tt&gt;chage -d 0 username&lt;/tt&gt;&#39; do work there. I have not
7172 tested it on Lenny yet.&lt;/p&gt;
7173
7174 &lt;p&gt;Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
7175 equivalent command to expire a password is &#39;&lt;tt&gt;passwd -e
7176 username&lt;/tt&gt;&#39;, which insert zero into the date of the last password
7177 change.&lt;/p&gt;
7178 </description>
7179 </item>
7180
7181 <item>
7182 <title>Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</title>
7183 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</link>
7184 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</guid>
7185 <pubDate>Wed, 28 Apr 2010 20:40:00 +0200</pubDate>
7186 <description>&lt;p&gt;For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
7187 Debian Edu. The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
7188 handle stationary computers, and less suited for computers that come
7189 and go.&lt;/p&gt;
7190
7191 &lt;p&gt;Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
7192 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
7193 example called Roaming Workstations. Here are my thought on this.
7194 The setup would consist of the following:&lt;/p&gt;
7195
7196 &lt;ul&gt;
7197
7198 &lt;li&gt;During installation, the user name of the owner / primary user of
7199 the laptop is requested and a local home directory is set up for
7200 the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
7201 server. This allow the user to work also when offline. The
7202 central home directory can be available in a subdirectory on
7203 request, for example mounted via CIFS. It could be mounted
7204 automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
7205 and unmounted when the machine is taken away (network down,
7206 hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
7207 request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
7208 can be used to access it when needed. Perhaps it is enough to use
7209 the fish protocol in KDE?&lt;/li&gt;
7210
7211 &lt;li&gt;Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
7212 authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
7213 to cache the password for offline checking when the machine unable
7214 to reach the LDAP or Kerberos server. This can be done using
7215 &lt;a href=&quot;http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
7216 or the Fedora developed
7217 &lt;a href=&quot;https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD&quot;&gt;System
7218 Security Services Daemon&lt;/a&gt; packages.&lt;/li&gt;
7219
7220 &lt;li&gt;File synchronisation with the central home directory is set up
7221 using a shared directory in both the local and the central home
7222 directory, using unison.&lt;/li&gt;
7223
7224 &lt;li&gt;Printing should be set up to print to all printers broadcasting
7225 their existence on the local network, and should then work out of
7226 the box with CUPS. For sites needing accurate printer quotas, some
7227 system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
7228 implemented.&lt;/li&gt;
7229
7230 &lt;li&gt;For users that should have local root access to their laptop,
7231 sudo should be used to allow this to the local user.&lt;/li&gt;
7232
7233 &lt;li&gt;It would be nice if user and group information from LDAP is
7234 cached on the client, but given that there are entries for the
7235 local user and primary group in /etc/, it should not be needed.&lt;/li&gt;
7236
7237 &lt;/ul&gt;
7238
7239 &lt;p&gt;I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
7240 the moment. If we work quickly, we should be able to get this ready
7241 in time for the Squeeze release to freeze. Some of the pieces need
7242 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
7243 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/566718&quot;&gt;#566718&lt;/a&gt;) and nslcd (or
7244 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
7245 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
7246 when disconnected from the net. If we get Kerberos enabled, we need
7247 to make sure we avoid long timeouts there too.&lt;/p&gt;
7248
7249 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7250 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
7251 </description>
7252 </item>
7253
7254 <item>
7255 <title>Great book: &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future&quot;</title>
7256 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</link>
7257 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</guid>
7258 <pubDate>Mon, 19 Apr 2010 17:10:00 +0200</pubDate>
7259 <description>&lt;p&gt;The last few weeks i have had the pleasure of reading a
7260 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
7261 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
7262 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
7263 book titled &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
7264 Copyright, and the Future of the Future&quot; is available with few
7265 restrictions on the web, for example from
7266 &lt;a href=&quot;http://craphound.com/content/&quot;&gt;his own site&lt;/a&gt;. I read the
7267 epub-version from
7268 &lt;a href=&quot;http://www.feedbooks.com/book/2883&quot;&gt;feedbooks&lt;/a&gt; using
7269 &lt;a href=&quot;http://www.fbreader.org/&quot;&gt;fbreader&lt;/a&gt; and my N810. I
7270 strongly recommend this book.&lt;/p&gt;
7271 </description>
7272 </item>
7273
7274 <item>
7275 <title>Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</title>
7276 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</link>
7277 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</guid>
7278 <pubDate>Wed, 14 Apr 2010 17:20:00 +0200</pubDate>
7279 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/&quot;&gt;Yesterdays
7280 NUUG presentation&lt;/a&gt; about Kerberos was inspiring, and reminded me
7281 about the need to start using Kerberos in Skolelinux. Setting up a
7282 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
7283 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
7284 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
7285 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
7286 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
7287 users and cryptographic keys instead.&lt;/p&gt;
7288
7289 &lt;p&gt;A challenge will be integration and administration. Is there a
7290 Kerberos implementation for Debian where one can control the
7291 administration access in Kerberos using LDAP groups? With it, the
7292 school administration will have to maintain access control using flat
7293 files on the main server, which give a huge potential for errors.&lt;/p&gt;
7294
7295 &lt;p&gt;A related question I would like to know is how well Kerberos and
7296 pam-ccreds (offline password check) work together. Anyone know?&lt;/p&gt;
7297
7298 &lt;p&gt;Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
7299 Nagios. I have no idea how much work that will be to implement. We
7300 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
7301 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
7302 to work properly.&lt;/p&gt;
7303
7304 &lt;p&gt;I believe a good start would be to start using Kerberos on the
7305 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
7306 configuration and integration. A natural starting point would be
7307 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
7308 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
7309 time.&lt;/p&gt;
7310
7311 &lt;p&gt;If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
7312 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
7313 presentation, and start using Kerberos at home. The video show show
7314 up in a few days.&lt;/p&gt;
7315 </description>
7316 </item>
7317
7318 <item>
7319 <title>After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</title>
7320 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</link>
7321 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</guid>
7322 <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 18:15:00 +0100</pubDate>
7323 <description>&lt;p&gt;6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
7324 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
7325 when the user log out. A bug was submitted against the xfree86-common
7326 package in 2004 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/230422&quot;&gt;#230422&lt;/a&gt;),
7327 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
7328 Today, this finally paid off.&lt;/p&gt;
7329
7330 &lt;p&gt;The framework for this feature was today commited to the git
7331 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
7332 been updated to use this framework. Next on my agenda is to make sure
7333 kdm and gdm also add code to use this framework.&lt;/p&gt;
7334
7335 &lt;p&gt;In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
7336 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
7337 after a user. With this framework in place, we finally can do that in
7338 a generic way that work with all display managers using this
7339 framework. My goal is to get all display managers in Debian use it,
7340 similar to how they use the Xsession.d framework today.&lt;p&gt;
7341 </description>
7342 </item>
7343
7344 <item>
7345 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
7346 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</link>
7347 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</guid>
7348 <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
7349 <description>&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
7350 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
7351 digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
7352 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
7353 har sagt nei&lt;/a&gt;. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
7354 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
7355 eller nei.
7356 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
7357 medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
7358 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
7359 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
7360 gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;
7361
7362 &lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
7363 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
7364 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
7365 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
7366 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
7367 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
7368 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;
7369
7370 &lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
7371 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
7372 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
7373 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
7374 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
7375 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
7376 Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
7377 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
7378 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
7379 der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
7380 </description>
7381 </item>
7382
7383 <item>
7384 <title>Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</title>
7385 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</link>
7386 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</guid>
7387 <pubDate>Thu, 11 Feb 2010 17:15:00 +0100</pubDate>
7388 <description>&lt;p&gt;On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
7389 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; was finally
7390 shipped. This was a major leap forward for the project, and I am very
7391 pleased that we finally got the release wrapped up. Work on the first
7392 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
7393 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
7394 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.&lt;/p&gt;
7395
7396 &lt;p&gt;Perhaps it even is time for some partying?&lt;/p&gt;
7397
7398 &lt;p&gt;After this first point release, my plan is to focus again on the
7399 next major release, based on Squeeze. We will try to get as many of
7400 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
7401 and have just a few weeks or months to make it happen.&lt;/p&gt;
7402 </description>
7403 </item>
7404
7405 <item>
7406 <title>Danmark går for ODF?</title>
7407 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
7408 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
7409 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
7410 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
7411 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
7412 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
7413 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
7414
7415 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
7416 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
7417 til artikkelen og
7418 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
7419 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
7420
7421 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
7422 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
7423 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7424
7425 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
7426 </description>
7427 </item>
7428
7429 <item>
7430 <title>Automatic Munin and Nagios configuration</title>
7431 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</link>
7432 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</guid>
7433 <pubDate>Wed, 27 Jan 2010 15:15:00 +0100</pubDate>
7434 <description>&lt;p&gt;One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
7435 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
7436 days, is automatic configuration of the service monitoring system
7437 Nagios. The previous release had automatic configuration of trend
7438 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
7439 further.&lt;/p&gt;
7440
7441 &lt;p&gt;When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
7442 configured as a Munin and Nagios server. In addition, it is
7443 configured to be a server for the
7444 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary&quot;&gt;SiteSummary
7445 system&lt;/a&gt; I have written for use in Debian Edu. The SiteSummary
7446 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
7447 work. In short, the system provide a centralised collector of
7448 information about the computers on the network, and a client on each
7449 computer submitting information to this collector. This allow for
7450 automatic information on which packages are installed on each machine,
7451 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
7452 packages got etc. This also allow us to automatically generate Munin
7453 and Nagios configuration.&lt;/p&gt;
7454
7455 &lt;p&gt;All computers reporting to the sitesummary collector with the
7456 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
7457 client and graphs from the statistics collected from that machine show
7458 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.&lt;/p&gt;
7459
7460 &lt;p&gt;All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
7461 automatically monitored for network presence (ping and any network
7462 services detected). In addition, all computers (also laptops) with
7463 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
7464 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
7465 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
7466 the machine.&lt;/p&gt;
7467
7468 &lt;p&gt;The result is that the administrator on a school using Debian Edu
7469 based on Lenny will be able to check the health of his installation
7470 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
7471 keeping the Nagios configuration up-to-date.&lt;/p&gt;
7472
7473 &lt;p&gt;The only configuration one need to do to get Nagios up and running
7474 is to set the password used to get access via HTTP. The system
7475 administrator need to run &quot;&lt;tt&gt;htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
7476 nagiosadmin&lt;/tt&gt;&quot; to create a nagiosadmin user and set a password for
7477 it to be able to log into the Nagios web pages. After that,
7478 everything is taken care of.&lt;/p&gt;
7479 </description>
7480 </item>
7481
7482 <item>
7483 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
7484 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</link>
7485 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</guid>
7486 <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
7487 <description>&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
7488 &lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
7489 kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går. Den
7490 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
7491 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
7492 sikrere. Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
7493
7494 &lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
7495 &lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
7496 en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
7497 på flyplassene.&lt;/p&gt;
7498 </description>
7499 </item>
7500
7501 <item>
7502 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
7503 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
7504 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
7505 <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
7506 <description>&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
7507 av en avgjørelse på årsmøtet i
7508 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
7509 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
7510 initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
7511 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
7512 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
7513 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
7514 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
7515 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
7516 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
7517 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
7518 til å arrangere
7519 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
7520 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;. Blant de som sto bak
7521 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
7522 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
7523 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
7524 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
7525 initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
7526 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
7527 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
7528 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
7529 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
7530 &lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
7531 sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
7532 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
7533 Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
7534 </description>
7535 </item>
7536
7537 <item>
7538 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
7539 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</link>
7540 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</guid>
7541 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
7542 <description>&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
7543 TV. Foredraget om
7544 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
7545 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
7546 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
7547 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
7548
7549 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
7550 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
7551 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
7552 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
7553
7554 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
7555 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
7556 ta inn sendingen. Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
7557 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
7558 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
7559 </description>
7560 </item>
7561
7562 <item>
7563 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
7564 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
7565 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
7566 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
7567 <description>&lt;p&gt;Dagens
7568 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
7569 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
7570 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
7571 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
7572 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
7573 interesse.&lt;/p&gt;
7574
7575 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
7576 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
7577 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
7578 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
7579 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
7580 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
7581 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
7582 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
7583 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
7584 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
7585
7586 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
7587 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
7588 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
7589 nok fortsette å bruke data fra
7590 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
7591 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
7592 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
7593
7594 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
7595 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
7596 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
7597 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
7598
7599 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
7600 &lt;a href=&quot;http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/&quot;&gt;denne
7601 nye i stedet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7602 </description>
7603 </item>
7604
7605 <item>
7606 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
7607 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
7608 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
7609 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
7610 <description>&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
7611 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
7612 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
7613 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
7614 er rettsløse&quot;. De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
7615 behandlet, som har
7616 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
7617 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
7618 Polen.&lt;/p&gt;
7619
7620 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
7621 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
7622 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
7623 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
7624 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
7625 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
7626 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
7627 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
7628 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
7629 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
7630 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
7631
7632 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
7633 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
7634 </description>
7635 </item>
7636
7637 <item>
7638 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
7639 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</link>
7640 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</guid>
7641 <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
7642 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
7643 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
7644 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
7645 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
7646 resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
7647
7648 &lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
7649 Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
7650 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
7651 sensur&quot;. Jeg tok en titt på
7652 &lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
7653 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
7654 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
7655 av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed
7656 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
7657 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
7658 korrekt sitert.&lt;/p&gt;
7659
7660 &lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
7661 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
7662 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
7663 musikkbransjenes egne tall? De har
7664 &lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
7665 demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
7666 bruk av musikk.&lt;/p&gt;
7667 </description>
7668 </item>
7669
7670 <item>
7671 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
7672 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</link>
7673 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</guid>
7674 <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
7675 <description>&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
7676 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
7677 hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
7678 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
7679 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
7680 en
7681 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
7682 jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
7683 bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
7684 kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
7685 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
7686 mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
7687 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
7688 papirbøker.&lt;/p&gt;
7689
7690 &lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
7691 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
7692 DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
7693 </description>
7694 </item>
7695
7696 <item>
7697 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
7698 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
7699 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
7700 <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
7701 <description>&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
7702 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
7703 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
7704 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
7705 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
7706
7707 &lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
7708 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
7709 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
7710 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
7711
7712 &lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
7713 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
7714 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
7715 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
7716 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
7717 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
7718 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
7719 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
7720
7721 &lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
7722 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
7723 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
7724 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
7725 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
7726 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
7727 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
7728 ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
7729
7730 &lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
7731 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
7732 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
7733 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
7734 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
7735 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
7736 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
7737
7738 &lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
7739 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
7740 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
7741 viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
7742 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
7743
7744 &lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
7745 fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
7746 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
7747
7748 &lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
7749 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
7750 &lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;. Datagrunnlaget er
7751 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
7752 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
7753 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
7754 </description>
7755 </item>
7756
7757 <item>
7758 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
7759 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
7760 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
7761 <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>
7762 <description>&lt;p&gt;Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
7763 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
7764 OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
7765 &#39;filetype:odt&#39; and equvalent terms, and got these results:&lt;/P&gt;
7766
7767 &lt;table&gt;
7768 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
7769 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:282000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7770 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:75600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:183000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7771 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:145000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7772 &lt;/table&gt;
7773
7774 &lt;p&gt;Next, I added a &#39;site:no&#39; limit to get the numbers for Norway, and
7775 got these numbers:&lt;/p&gt;
7776
7777 &lt;table&gt;
7778 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
7779 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:4460&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7780 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:299 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:741&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7781 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:187 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:372&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7782 &lt;/table&gt;
7783
7784 &lt;p&gt;I wonder how these numbers change over time.&lt;/p&gt;
7785
7786 &lt;p&gt;I am aware of Google returning different results and numbers based
7787 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
7788 they are conduced in another country. Because of this, I did the same
7789 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
7790 search done from a machine here in Norway.&lt;/p&gt;
7791
7792
7793 &lt;table&gt;
7794 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
7795 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:129000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7796 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:44200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:93900&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7797 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:82400&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7798 &lt;/table&gt;
7799
7800 &lt;p&gt;And with &#39;site:no&#39;:
7801
7802 &lt;table&gt;
7803 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
7804 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:3410&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7805 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:175&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:604&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7806 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:186 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:296&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7807 &lt;/table&gt;
7808
7809 &lt;p&gt;Interesting difference, not sure what to conclude from these
7810 numbers.&lt;/p&gt;
7811 </description>
7812 </item>
7813
7814 <item>
7815 <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
7816 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
7817 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
7818 <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>
7819 <description>&lt;p&gt;According to &lt;a
7820 href=&quot;http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html&quot;&gt;a
7821 blog post from Torsten Werner&lt;/a&gt;, the current defect report for ISO
7822 29500 (ISO OOXML) is 809 pages. His interesting point is that the
7823 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
7824 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
7825 can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
7826 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
7827 close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
7828 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
7829 Standard Norway and ISO in how they handled it.&lt;/p&gt;
7830
7831 &lt;p&gt;These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
7832 with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
7833 seminar this autumn.&lt;/p&gt;
7834 </description>
7835 </item>
7836
7837 <item>
7838 <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing</title>
7839 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</link>
7840 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</guid>
7841 <pubDate>Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200</pubDate>
7842 <description>&lt;p&gt;Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
7843 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
7844 have been migrated to using dependency based boot sequencing. This
7845 conclude work me and others have been doing for the last three days.
7846 It feels great to see this finally part of the default Debian
7847 installation. Now we just need to weed out the last few problems that
7848 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.&lt;/p&gt;
7849
7850 &lt;p&gt;The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
7851 fixing the more fundamental problem of handing the event based
7852 non-predictable kernel in the early boot.&lt;/p&gt;
7853 </description>
7854 </item>
7855
7856 <item>
7857 <title>Taking over sysvinit development</title>
7858 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</link>
7859 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</guid>
7860 <pubDate>Wed, 22 Jul 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
7861 <description>&lt;p&gt;After several years of frustration with the lack of activity from
7862 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
7863 take over the package and become the new upstream. The number of
7864 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
7865 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
7866 the package up to date.&lt;/p&gt;
7867
7868 &lt;p&gt;On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
7869 and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About 10 days ago, I made
7870 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
7871 and Fedora), based on the patches currently in use in these
7872 distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as
7873 the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the
7874 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
7875 upstream project at &lt;a href=&quot;http://savannah.nongnu.org/&quot;&gt;Savannah&lt;/a&gt;, and continue
7876 development there. The project is registered and currently waiting
7877 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
7878 approved, we will import the old versions from svn and continue
7879 working on the future release.&lt;/p&gt;
7880
7881 &lt;p&gt;It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
7882 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.&lt;/p&gt;
7883 </description>
7884 </item>
7885
7886 <item>
7887 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
7888 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
7889 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
7890 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
7891 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
7892 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
7893 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
7894 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
7895 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
7896 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
7897 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
7898 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
7899 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
7900
7901 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
7902 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
7903 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
7904 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
7905 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
7906 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
7907 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
7908 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
7909 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
7910 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
7911 </description>
7912 </item>
7913
7914 <item>
7915 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
7916 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
7917 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
7918 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
7919 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
7920 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
7921 versjon 2 av
7922 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
7923 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
7924 faktisk var vedtatt etter
7925 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
7926 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
7927 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
7928 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
7929 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
7930 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
7931 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
7932 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
7933 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
7934 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
7935 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
7936 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
7937 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
7938 lyden.&lt;/p&gt;
7939
7940 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
7941 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
7942 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
7943 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
7944 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
7945 mot dette i
7946 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
7947 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
7948
7949 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;ahref=&quot;
7950 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
7951 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
7952 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
7953 </description>
7954 </item>
7955
7956 <item>
7957 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
7958 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
7959 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
7960 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
7961 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
7962 melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
7963 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
7964 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
7965 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
7966 derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
7967 tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
7968 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
7969 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
7970 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
7971 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
7972 stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
7973
7974 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
7975 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
7976 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
7977 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
7978 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
7979 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
7980 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
7981 innført.&lt;/p&gt;
7982
7983 &lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
7984 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
7985 over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
7986 spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
7987 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
7988 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
7989 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
7990 </description>
7991 </item>
7992
7993 <item>
7994 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
7995 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
7996 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
7997 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
7998 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
7999 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
8000 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
8001 uttalelsene som er kommet inn til
8002 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
8003 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;. Blant
8004 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
8005 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
8006 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
8007 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
8008 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
8009 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
8010 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
8011 </description>
8012 </item>
8013
8014 <item>
8015 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
8016 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
8017 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
8018 <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
8019 <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
8020 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
8021 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
8022 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
8023 dager siden kom
8024 &lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
8025 rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
8026 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
8027 &lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
8028 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
8029
8030 &lt;blockquote&gt;
8031 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
8032 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
8033 företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
8034 exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
8035 &lt;/blockquote&gt;
8036
8037 &lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er &lt;a
8038 href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
8039 piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
8040 href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
8041 Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
8042
8043 &lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
8044 href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
8045 på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8046 </description>
8047 </item>
8048
8049 <item>
8050 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
8051 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
8052 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
8053 <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
8054 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
8055 og
8056 &lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
8057 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
8058 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
8059 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
8060 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
8061 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
8062 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
8063 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
8064 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
8065 Osloområdet.&lt;/p&gt;
8066 </description>
8067 </item>
8068
8069 <item>
8070 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
8071 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</link>
8072 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</guid>
8073 <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
8074 <description>&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
8075 href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
8076 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
8077 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
8078 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
8079 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
8080 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
8081 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
8082 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
8083 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
8084 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
8085 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
8086 &lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
8087 skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon
8088 tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
8089
8090 &lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
8091 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
8092 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
8093 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
8094 forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
8095 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
8096 tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
8097 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
8098 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
8099 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
8100 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
8101 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
8102 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
8103 et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for
8104 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
8105 halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
8106 massemarkedet.&lt;/p&gt;
8107 </description>
8108 </item>
8109
8110 <item>
8111 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
8112 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
8113 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
8114 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
8115 <description>&lt;ul&gt;
8116
8117 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
8118 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
8119 offentligheten.&lt;/li&gt;
8120
8121 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
8122 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
8123
8124 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
8125 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
8126 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
8127
8128 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
8129 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
8130 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
8131
8132 &lt;/ul&gt;
8133 </description>
8134 </item>
8135
8136 <item>
8137 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
8138 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
8139 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
8140 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
8141 <description>&lt;p&gt;Kom over
8142 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
8143 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
8144 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
8145 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490
8146 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
8147 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
8148 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
8149 </description>
8150 </item>
8151
8152 <item>
8153 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
8154 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
8155 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
8156 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
8157 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
8158 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
8159 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
8160 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
8161 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
8162 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
8163 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
8164 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
8165 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
8166 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
8167 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
8168 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
8169 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
8170 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
8171 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
8172 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
8173 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
8174 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
8175 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
8176 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
8177
8178 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
8179 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
8180 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
8181 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
8182 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
8183 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
8184 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
8185 betydelige.&lt;/p&gt;
8186 </description>
8187 </item>
8188
8189 <item>
8190 <title>No patch is not better than a useless patch</title>
8191 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</link>
8192 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</guid>
8193 <pubDate>Tue, 28 Apr 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
8194 <description>&lt;p&gt;Julien Blache
8195 &lt;a href=&quot;http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214&quot;&gt;claim that no
8196 patch is better than a useless patch&lt;/a&gt;. I completely disagree, as a
8197 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
8198 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
8199 time on fixing it. No patch do not provide any of these positive
8200 properties.&lt;/p&gt;
8201 </description>
8202 </item>
8203
8204 <item>
8205 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
8206 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
8207 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
8208 <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
8209 <description>&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
8210 &lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
8211 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
8212 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
8213 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
8214 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
8215 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
8216 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
8217 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
8218 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
8219 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
8220 mulighet for forlengelse med 7 år. Nå er den 95 år der, og en stor
8221 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
8222 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
8223 I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
8224
8225 &lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
8226 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
8227 uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
8228 </description>
8229 </item>
8230
8231 <item>
8232 <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
8233 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
8234 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
8235 <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
8236 <description>&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
8237 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
8238 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
8239 ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
8240
8241 &lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
8242 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
8243 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
8244 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
8245 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
8246 Island&lt;/a&gt;. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
8247 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
8248 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
8249 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
8250 Norge AS&lt;/a&gt; og
8251 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
8252 A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
8253
8254 &lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
8255 S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
8256 Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;. Jeg har ikke klart
8257 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
8258 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
8259 &lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
8260 om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
8261 </description>
8262 </item>
8263
8264 <item>
8265 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
8266 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
8267 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
8268 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
8269 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
8270 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
8271 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
8272 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
8273 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
8274 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
8275
8276 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
8277 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
8278 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
8279 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
8280 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
8281 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
8282 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
8283 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
8284 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
8285 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
8286 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
8287 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
8288 som kunde.&lt;/p&gt;
8289
8290 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
8291 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
8292 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
8293 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
8294 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
8295 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
8296 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
8297 </description>
8298 </item>
8299
8300 <item>
8301 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
8302 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</link>
8303 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</guid>
8304 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
8305 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
8306 melder&lt;/a&gt; at
8307 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
8308 og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
8309 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
8310 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-,
8311 1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
8312 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
8313 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år
8314 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
8315 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
8316 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
8317 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
8318 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
8319 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
8320 fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
8321
8322 &lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
8323 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
8324 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
8325 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
8326
8327 &lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
8328 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
8329 fortløpende.&lt;/p&gt;
8330
8331 </description>
8332 </item>
8333
8334 <item>
8335 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
8336 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
8337 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
8338 <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
8339 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
8340 &lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
8341 deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
8342 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
8343 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
8344 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
8345 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
8346 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
8347 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
8348 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
8349 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
8350 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
8351 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
8352 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
8353 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
8354 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
8355 </description>
8356 </item>
8357
8358 <item>
8359 <title>Reprap-bygging i påsken</title>
8360 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</link>
8361 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</guid>
8362 <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
8363 <description>&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
8364 til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
8365 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
8366 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
8367 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
8368 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
8369 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
8370 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
8371 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
8372 noen ganger. Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt. Håper jeg
8373 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
8374
8375 &lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
8376 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
8377 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
8378 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
8379 plastdelene er 5mm brede. Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
8380 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
8381 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
8382 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
8383
8384 &lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
8385 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
8386 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
8387 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
8388 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
8389 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
8390 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
8391 &lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
8392 forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
8393 helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk. Mange
8394 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
8395 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
8396 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
8397 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
8398 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
8399 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
8400 &lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
8401 venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
8402 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
8403 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
8404 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
8405 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
8406 &lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
8407 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
8408 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
8409 &lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
8410 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
8411 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
8412 til neste gang. En reprap-variant ved navn
8413 &lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
8414 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
8415 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
8416 </description>
8417 </item>
8418
8419 <item>
8420 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
8421 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
8422 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
8423 <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
8424 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
8425 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
8426 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
8427 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
8428 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
8429 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
8430 &lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
8431 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
8432 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;
8433
8434 &lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
8435 &lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
8436 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;. Mon tro om
8437 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
8438 rettet mot seg.&lt;/p&gt;
8439 </description>
8440 </item>
8441
8442 <item>
8443 <title>Recording video from cron using VLC</title>
8444 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</link>
8445 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</guid>
8446 <pubDate>Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
8447 <description>&lt;p&gt;One think I have wanted to figure out for a along time is how to
8448 run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The
8449 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
8450 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
8451 vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so
8452 searching the web for recipes and reading the documentation. The
8453 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
8454 dummy interface, the command line finally presented itself:&lt;/p&gt;
8455
8456 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
8457 SAVEFILE=rms.ogg
8458 DISPLAY= vlc -q $URL \
8459 --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
8460 --intf=dummy&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
8461
8462 &lt;p&gt;The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
8463 duplicating the output stream to &quot;nodisplay&quot; and the file, using the
8464 dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make
8465 sure no X interface is needed.&lt;/p&gt;
8466
8467 &lt;p&gt;The cron job then need to start this job with the appropriate URL
8468 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
8469 the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script
8470 &lt;tt&gt;vlc-record&lt;/tt&gt; to use from &lt;tt&gt;at&lt;/tt&gt; or &lt;tt&gt;cron&lt;/tt&gt;:&lt;/p&gt;
8471
8472 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;#!/bin/sh
8473 set -e
8474 URL=&quot;$1&quot;
8475 SAVEFILE=&quot;$2&quot;
8476 DURATION=&quot;$3&quot;
8477 DISPLAY= vlc -q &quot;$URL&quot; \
8478 --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
8479 --intf=dummy &lt; /dev/null &gt; /dev/null 2&gt;&amp;1 &amp;
8480 pid=$!
8481 sleep $DURATION
8482 kill $pid
8483 wait $pid&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
8484 </description>
8485 </item>
8486
8487 <item>
8488 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</title>
8489 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</link>
8490 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</guid>
8491 <pubDate>Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200</pubDate>
8492 <description>&lt;p&gt;Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
8493 very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
8494 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
8495 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
8496 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
8497 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
8498 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
8499 application.&lt;/p&gt;
8500
8501 &lt;p&gt;This approach make it possible to replace the client applications
8502 independently of the server applications. One can even allow users to
8503 use several different applications as long as they handle the selected
8504 protocol and format. In the normal case, only one client application
8505 is recommended and users only get help if they choose to use this
8506 application, but those that want to deviate from the easy path are not
8507 blocked from doing so.&lt;/p&gt;
8508
8509 &lt;p&gt;It also allow us to replace the server side without forcing the
8510 users to replace their applications, and thus allow us to select the
8511 best server implementation at any moment, when scale and resouce
8512 requirements change.&lt;/p&gt;
8513
8514 &lt;p&gt;I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
8515 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
8516 application that do not use open network protocol or open formats.&lt;/p&gt;
8517 </description>
8518 </item>
8519
8520 <item>
8521 <title>Returning from Skolelinux developer gathering</title>
8522 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</link>
8523 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</guid>
8524 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
8525 <description>&lt;p&gt;I&#39;m sitting on the train going home from this weekends Debian
8526 Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the
8527 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
8528 implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost
8529 30 people participated, and I believe it was a great environment to
8530 get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the
8531 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
8532 also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that
8533 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
8534 agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a
8535 standalone application it would be great for Debian Edu. We also
8536 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
8537 proved to be too hard for us. The application seem to need more work
8538 before it is ready for me. I look forward to getting home and relax
8539 now. :)&lt;/p&gt;
8540 </description>
8541 </item>
8542
8543 <item>
8544 <title>Time for new LDAP schemas replacing RFC 2307?</title>
8545 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</link>
8546 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</guid>
8547 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200</pubDate>
8548 <description>&lt;p&gt;The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
8549 optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
8550 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
8551 some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC
8552 specification handle the content of a lot of system databases, but do
8553 not handle DNS zones and DHCP configuration.&lt;/p&gt;
8554
8555 &lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu/Skolelinux&lt;/a&gt;,
8556 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
8557 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
8558 and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common,
8559 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
8560 object per entity. For example, one need to have at least three LDAP
8561 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
8562 DNS information and another with DHCP information. The schemas
8563 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
8564 object. In addition, it is impossible to implement quick queries for
8565 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
8566 It just do not scale. I believe it is time for a few RFC
8567 specifications to cleam up this mess.&lt;/p&gt;
8568
8569 &lt;p&gt;I would like to have one LDAP object representing each computer in
8570 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
8571 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
8572 It need to be efficently stored to make sure it scale well.&lt;/p&gt;
8573
8574 &lt;p&gt;I would also like to have a quick way to map from a user or
8575 computer and to the net group this user or computer is a member.&lt;/p&gt;
8576
8577 &lt;p&gt;Active Directory have done a better job than unix heads like myself
8578 in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a
8579 new IETF work group?&lt;/p&gt;
8580 </description>
8581 </item>
8582
8583 <item>
8584 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
8585 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
8586 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
8587 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
8588 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
8589 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
8590 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
8591 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
8592 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
8593 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
8594 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
8595 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
8596 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
8597 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
8598 om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
8599 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
8600 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
8601 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
8602 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
8603 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
8604 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
8605 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
8606 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
8607 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
8608 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
8609 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
8610 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
8611 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
8612 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
8613 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
8614
8615 &lt;p&gt;Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
8616 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
8617 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
8618 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
8619 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
8620 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
8621 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
8622 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
8623 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
8624 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
8625 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
8626 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
8627 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
8628 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
8629
8630 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
8631 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
8632 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
8633 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
8634 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
8635 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
8636 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
8637 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
8638
8639 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
8640 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
8641 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
8642 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
8643 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
8644 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
8645 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
8646 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
8647 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
8648 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
8649 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
8650 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
8651 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
8652 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
8653 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
8654 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
8655 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
8656 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
8657 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
8658 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
8659 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
8660 den måten.&lt;/p&gt;
8661
8662 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
8663 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
8664 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
8665 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
8666 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
8667 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
8668 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
8669 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
8670 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
8671 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
8672 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
8673 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
8674 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
8675 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
8676
8677 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
8678 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
8679 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
8680 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
8681 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
8682 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
8683 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
8684 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
8685 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
8686 </description>
8687 </item>
8688
8689 <item>
8690 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
8691 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
8692 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
8693 <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
8694 <description>&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
8695 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
8696 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
8697 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
8698 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
8699 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
8700 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
8701 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
8702 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
8703 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
8704 har nok kraft til å få hele akslingen til å
8705 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
8706 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
8707 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
8708 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
8709 å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller
8710 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
8711 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
8712 må strammes skikkelig til før første
8713 utskrift.&lt;/p&gt;
8714
8715 &lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
8716 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
8717 limingen, som
8718 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
8719 på reprap-wikien&lt;/a&gt;. Er blitt tipset om svart superlim som er
8720 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
8721 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
8722 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
8723 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
8724 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
8725 </description>
8726 </item>
8727
8728 <item>
8729 <title>Avisene i endring</title>
8730 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</link>
8731 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</guid>
8732 <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
8733 <description>&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
8734 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
8735 and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
8736 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
8737 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
8738 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
8739 </description>
8740 </item>
8741
8742 <item>
8743 <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
8744 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
8745 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
8746 <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
8747 <description>&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
8748 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
8749 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
8750 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
8751 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
8752 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
8753 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
8754 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
8755 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
8756 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
8757 delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;
8758
8759 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
8760 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
8761 enn meg. Jeg fikk i dag testet
8762 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
8763 motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
8764 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
8765 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
8766 beskrevet på
8767 &lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
8768 om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;. Jeg møtte også et annet problem med
8769 Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på
8770 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant
8771 vha. et Google-søk
8772 &lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
8773 meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
8774 til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
8775 0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
8776 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
8777 reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
8778 </description>
8779 </item>
8780
8781 <item>
8782 <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
8783 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</link>
8784 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</guid>
8785 <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
8786 <description>&lt;p&gt;I går
8787 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html&quot;&gt;lanserte&lt;/a&gt;
8788 NUUGs videogruppe
8789 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; med
8790 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;åpne
8791 standarder&lt;/a&gt;, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
8792 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
8793 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
8794 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
8795 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
8796 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
8797 Silverlight for å spille av opptakene.&lt;/p&gt;
8798
8799 &lt;p&gt;Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
8800 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
8801 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
8802 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
8803 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
8804 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.&lt;/p&gt;
8805
8806 &lt;p&gt;I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
8807 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
8808 religiøst sludder, fra
8809 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720&quot;&gt;vandring
8810 i jerusalem&lt;/a&gt; via
8811 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779&quot;&gt;religiøst
8812 vinklede nyheter&lt;/a&gt; til
8813 &lt;a
8814 href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077&quot;&gt;kreasjonisk
8815 retorikk&lt;/a&gt;, men også fine
8816 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407&quot;&gt;dokumentarer
8817 om redningsselskapet&lt;/a&gt; og
8818 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204&quot;&gt;interessante
8819 tegneserieanmeldelser&lt;/a&gt;. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
8820 er
8821
8822 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556&quot;&gt;jul
8823 i studentrådet&lt;/a&gt;, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
8824 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.&lt;/p&gt;
8825 </description>
8826 </item>
8827
8828 <item>
8829 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
8830 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</link>
8831 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</guid>
8832 <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
8833 <description>&lt;p&gt;Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
8834 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
8835 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
8836 blir &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
8837 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;. Jeg er veldig
8838 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
8839 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
8840 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
8841 i denne sammenhengen.&lt;/p&gt;
8842 </description>
8843 </item>
8844
8845 <item>
8846 <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
8847 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
8848 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
8849 <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
8850 <description>&lt;p&gt;Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
8851 tekniske sporet på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
8852 2009&lt;/a&gt; å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
8853 å dømme blir det disse 9:&lt;/p&gt;
8854
8855 &lt;ul&gt;
8856
8857 &lt;li&gt;&quot;Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts&quot; med
8858 Jon &quot;maddog&quot; Hall&lt;/li&gt;
8859 &lt;li&gt;OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN&lt;/li&gt;
8860 &lt;li&gt;&quot;The inner workings of the OpenStreetmap project and the
8861 technology used&quot; med Andy Allan &lt;/li&gt;
8862 &lt;li&gt;Coreboot-relatert med Peter Stuge&lt;/li&gt;
8863 &lt;li&gt;&quot;Gratis værdata fra Meteorologisk institutt&quot; med Trond Michelsen&lt;/li&gt;
8864 &lt;li&gt;RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker&lt;/li&gt;
8865 &lt;li&gt;&quot;Developers guide to server-side productivity and fun using open
8866 source platforms and frameworks&quot; med en gjeng folk fra
8867 JavaBin-miljøet&lt;/li&gt;
8868 &lt;li&gt;&quot;G(et)it Nå!&quot; med Marcus Ramberg&lt;/li&gt;
8869 &lt;li&gt;Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
8870 Trachtenberg&lt;/li&gt;
8871
8872 &lt;/ul&gt;
8873
8874 &lt;p&gt;De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
8875 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
8876 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
8877 stort.&lt;/p&gt;
8878 </description>
8879 </item>
8880
8881 <item>
8882 <title>Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</title>
8883 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</link>
8884 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</guid>
8885 <pubDate>Sat, 28 Feb 2009 23:50:00 +0100</pubDate>
8886 <description>&lt;p&gt;At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
8887 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
8888 contract expire for each server. We have a machine (and service)
8889 register, which until recently did not contain much useful besides the
8890 machine room location and contact information for the system owner for
8891 each machine. To make it easier for us to track support contract
8892 status, I&#39;ve recently spent time on extending the machine register to
8893 include information about when the support contract expire, and to tag
8894 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
8895 machines. I extended a perl script already being used to import
8896 information about machines into the register, to also do some screen
8897 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
8898 are from these vendors), and automatically check the support status
8899 for the relevant machines. This make the support status information
8900 easily available and I hope it will make it easier for the computer
8901 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
8902 The result of this work documented that 27% of the machines in the
8903 registry is without a support contract, and made it very easy to find
8904 them. 27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
8905 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
8906 last, to have test machines and a platform for less important
8907 services. After all, the machines without a contract are working fine
8908 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
8909 them break down. When that happen, we can either fix it using spare
8910 parts from other machines or move the service to another old
8911 machine.&lt;/p&gt;
8912
8913 &lt;p&gt;I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
8914 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
8915 Werner Forsbring. The HP scraping was written by me after reading a
8916 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
8917 scraping was written by me based on the Dell code. I know the HTML
8918 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
8919 introduce more dependencies. This is the current incarnation:&lt;/p&gt;
8920
8921 &lt;pre&gt;
8922 use LWP::Simple;
8923 use POSIX;
8924 use WWW::Mechanize;
8925 use Date::Parse;
8926 [...]
8927 sub get_support_info {
8928 my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
8929 my $str;
8930
8931 if ( $model =~ m/^Dell / ) {
8932 # fetch website from Dell support
8933 my $url = &quot;http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;amp;cs=nodhs1&amp;amp;l=no&amp;amp;s=dhs&amp;amp;ServiceTag=$serial&quot;;
8934 my $webpage = get($url);
8935 return undef unless ($webpage);
8936
8937 my $daysleft = -1;
8938 my @lines = split(/\n/, $webpage);
8939 foreach my $line (@lines) {
8940 next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
8941 $line =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
8942 $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
8943
8944 my @f = split(/\;/, $line);
8945 @f = @f[13 .. $#f];
8946 my $lastend = &quot;&quot;;
8947 while ($f[3] eq &quot;DELL&quot;) {
8948 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
8949
8950 my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
8951 localtime(str2time($startstr)));
8952 my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
8953 localtime(str2time($endstr)));
8954 $str .= &quot;$type $start -&gt; $end &quot;;
8955 @f = @f[14 .. $#f];
8956 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
8957 }
8958 my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
8959 tag_machine_unsupported($machine)
8960 if ($lastend lt $today);
8961 }
8962 } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
8963 my $mech = WWW::Mechanize-&gt;new();
8964 my $url =
8965 &#39;http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do&#39;;
8966 $mech-&gt;get($url);
8967 my $fields = {
8968 &#39;BODServiceID&#39; =&gt; &#39;NA&#39;,
8969 &#39;RegisteredPurchaseDate&#39; =&gt; &#39;&#39;,
8970 &#39;country&#39; =&gt; &#39;NO&#39;,
8971 &#39;productNumber&#39; =&gt; $productnumber,
8972 &#39;serialNumber1&#39; =&gt; $serial,
8973 };
8974 $mech-&gt;submit_form( form_number =&gt; 2,
8975 fields =&gt; $fields );
8976 # Next step is screen scraping
8977 my $content = $mech-&gt;content();
8978
8979 $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
8980 $content =~ s/\s+/ /gm;
8981 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8982 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8983
8984 my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
8985
8986 while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
8987 my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
8988 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
8989 $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
8990 my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
8991 localtime(str2time($startstr)));
8992 my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
8993 localtime(str2time($stopstr)));
8994
8995 $str .= &quot;$type ($status) $start -&gt; $end &quot;;
8996
8997 tag_machine_unsupported($machine)
8998 if ($end lt $today);
8999 }
9000 } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
9001 # This code ignore extended support contracts.
9002 my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
9003 if ($producttype &amp;amp;&amp;amp; $serial) {
9004 my $content =
9005 get(&quot;http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;amp;brandind=5000008&amp;amp;Submit=Submit&amp;amp;type=$producttype&amp;amp;serial=$serial&quot;);
9006 if ($content) {
9007 $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
9008 $content =~ s/\s+/ /gm;
9009 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
9010 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
9011
9012 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
9013 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
9014
9015 $str .= &quot;($status) -&gt; $end &quot;;
9016
9017 my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
9018 tag_machine_unsupported($machine)
9019 if ($end lt $today);
9020 }
9021 }
9022 }
9023 return $str;
9024 }
9025 &lt;/pre&gt;
9026
9027 &lt;p&gt;Here are some examples on how to use the function, using fake
9028 serial numbers. The information passed in as arguments are fetched
9029 from dmidecode.&lt;/p&gt;
9030
9031 &lt;pre&gt;
9032 print get_support_info(&quot;hp.host&quot;, &quot;HP ProLiant BL460c G1&quot;, &quot;1234567890&quot;
9033 &quot;447707-B21&quot;);
9034 print get_support_info(&quot;dell.host&quot;, &quot;Dell Inc. PowerEdge 2950&quot;, &quot;1234567&quot;);
9035 print get_support_info(&quot;ibm.host&quot;, &quot;IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-&quot;,
9036 &quot;1234567&quot;);
9037 &lt;/pre&gt;
9038
9039 &lt;p&gt;I would recommend this approach for tracking support contracts for
9040 everyone with more than a few computers to administer. :)&lt;/p&gt;
9041
9042 &lt;p&gt;Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
9043 contracts, so it is useless in that case. The original Dell code do
9044 not handle extended support contracts either, but has been updated to
9045 do so.&lt;/p&gt;
9046 </description>
9047 </item>
9048
9049 <item>
9050 <title>Using bar codes at a computing center</title>
9051 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</link>
9052 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</guid>
9053 <pubDate>Fri, 20 Feb 2009 08:50:00 +0100</pubDate>
9054 <description>&lt;p&gt;At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
9055 in our computing center. This give us a challenge in tracking the
9056 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
9057 removed. Some times the location register is not updated when a
9058 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
9059 the &quot;missing&quot; computer.&lt;/p&gt;
9060
9061 &lt;p&gt;In the last issue of Linux Journal, I came across a project
9062 &lt;a href=&quot;http://www.libdmtx.org/&quot;&gt;libdmtx&lt;/a&gt; to write and read bar
9063 code blocks as defined in the
9064 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix&quot;&gt;The Data Matrix
9065 Standard&lt;/a&gt;. This is bar codes that can be read with a normal
9066 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
9067 codes can be read by libdmtx from one picture. The bar code standard
9068 allow up to 2 KiB to be written in the tag. There is another project
9069 with &lt;a href=&quot;http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/&quot;&gt;a bar code
9070 writer written in postscript&lt;/a&gt; capable of creating such bar codes,
9071 but this was the first time I found a tool to read these bar
9072 codes.&lt;/p&gt;
9073
9074 &lt;p&gt;It occurred to me that this could be used to tag and track the
9075 machines in our computing center. If both racks and computers are
9076 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
9077 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
9078 If we do this regularly for the entire room, we will find all
9079 locations, and can detect movements and removals.&lt;/p&gt;
9080
9081 &lt;p&gt;I decided to test if this would work in practice, and picked a
9082 random rack and tagged all the machines with their names. Next, I
9083 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
9084 these JPEG pictures to see how many tags it could read. This worked
9085 fairly well. If the pictures was well focused and not taken from the
9086 side, all tags in the image could be read. Because of limited space
9087 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
9088 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
9089 about half the rack. I had to limit the search time used by dmtxread
9090 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.&lt;/p&gt;
9091
9092 &lt;p&gt;My conclusion is that this could work, and we should probably look
9093 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
9094 easier automatic tracking of computers.&lt;/p&gt;
9095 </description>
9096 </item>
9097
9098 <item>
9099 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
9100 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</link>
9101 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</guid>
9102 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
9103 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
9104 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
9105 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
9106 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
9107 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
9108 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
9109 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
9110 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
9111 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
9112 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
9113 </description>
9114 </item>
9115
9116 <item>
9117 <title>Min reprap tar sakte form</title>
9118 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
9119 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
9120 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
9121 <description>&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
9122 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
9123 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
9124 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
9125 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
9126 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
9127 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
9128 relatert til Z-aksen og Y-aksen. &lt;/p&gt;
9129
9130 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
9131 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
9132 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
9133 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
9134 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
9135 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
9136
9137 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
9138 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
9139 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
9140
9141 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
9142 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
9143 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
9144 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
9145 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
9146
9147 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
9148 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
9149 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
9150 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
9151 arbeidet.&lt;/p&gt;
9152 </description>
9153 </item>
9154
9155 <item>
9156 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
9157 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
9158 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
9159 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
9160 <description>&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
9161 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
9162 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
9163 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
9164 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
9165 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
9166 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
9167 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
9168
9169 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
9170 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
9171 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
9172 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
9173 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
9174 forteller videre at noen jobber med å skrive
9175 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
9176 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
9177 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
9178 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
9179 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
9180 </description>
9181 </item>
9182
9183 <item>
9184 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
9185 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
9186 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
9187 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
9188 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
9189 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
9190 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;. Der ble definisjonen til
9191 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
9192 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
9193 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
9194 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
9195
9196 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
9197 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
9198 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
9199 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;. Personlig synes jeg det er en god ide, da
9200 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
9201 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
9202
9203 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
9204 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
9205 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
9206 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;. Jeg liker måten de bryter
9207 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
9208 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
9209 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
9210 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
9211
9212 &lt;blockquote&gt;
9213 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9214
9215 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
9216 som følger:&lt;/p&gt;
9217 &lt;ul&gt;
9218 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
9219 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
9220 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
9221 tid.&lt;/li&gt;
9222 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
9223 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
9224 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
9225 å delta.&lt;/li&gt;
9226 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
9227 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
9228 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
9229 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
9230 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
9231 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
9232 &lt;/ul&gt;
9233 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
9234 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
9235 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
9236 &lt;/blockquote&gt;
9237
9238 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
9239 </description>
9240 </item>
9241
9242 <item>
9243 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
9244 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
9245 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
9246 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
9247 <description>&lt;p&gt;Kom over
9248 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
9249 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
9250 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
9251 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
9252 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
9253 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935. Det må jeg si var
9254 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
9255 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
9256
9257 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
9258 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
9259 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
9260 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
9261 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
9262 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
9263 og
9264 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
9265 oppløsning.&lt;/p&gt;
9266 </description>
9267 </item>
9268
9269 <item>
9270 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
9271 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
9272 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
9273 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
9274 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
9275 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
9276 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
9277 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
9278 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
9279 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
9280 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
9281 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
9282
9283 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
9284 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
9285 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
9286 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
9287 </description>
9288 </item>
9289
9290 <item>
9291 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
9292 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
9293 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
9294 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
9295 <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
9296 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
9297 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
9298 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
9299 var involvert i
9300 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
9301 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
9302 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
9303 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
9304 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
9305 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
9306 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
9307 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
9308 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
9309 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
9310 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
9311
9312 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
9313 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
9314 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
9315 slike lesere.&lt;/p&gt;
9316
9317 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
9318 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
9319 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
9320 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
9321 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
9322 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
9323 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
9324 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
9325 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
9326 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
9327 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
9328 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
9329 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
9330
9331 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
9332 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
9333 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
9334 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
9335 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
9336 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
9337 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
9338 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
9339 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
9340 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
9341 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
9342 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
9343 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
9344 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
9345 begresninger gjelder.. &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
9346 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
9347 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9348
9349 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
9350 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
9351 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;. De ser pr. i
9352 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
9353 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
9354
9355 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
9356 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
9357 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
9358 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
9359 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
9360 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
9361 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
9362 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
9363 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
9364 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
9365 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
9366 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
9367 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
9368 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
9369 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
9370 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
9371
9372 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
9373 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
9374 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
9375 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
9376 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
9377 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
9378 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
9379 strid med kriteriene for Free Software
9380 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
9381 av FSF&lt;/a&gt;,
9382 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
9383 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
9384 publisert i
9385 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
9386 folder om dette&lt;/a&gt;. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
9387 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
9388 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
9389 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
9390 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
9391
9392 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2014-04-23:&lt;/strong&gt; Meteorologisk institutt
9393 har siden jeg skrev denne teksten endret
9394 &lt;ahref=&quot;http://api.met.no/lisens_data.html&quot;&gt;sine bruksvilkår for
9395 datasettet&lt;/a&gt; til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
9396 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
9397 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
9398 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
9399 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
9400 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
9401 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
9402 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
9403 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
9404 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
9405 database.&lt;/p&gt;
9406 </description>
9407 </item>
9408
9409 <item>
9410 <title>When web browser developers make a video player...</title>
9411 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</link>
9412 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</guid>
9413 <pubDate>Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100</pubDate>
9414 <description>&lt;p&gt;As part of the work we do in &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
9415 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
9416 page with embedded video for easy access to the recording. Putting a
9417 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
9418 browsers and across all operating systems is not easy. I hope this
9419 will become easier when the &amp;lt;video&amp;gt; tag is implemented in all
9420 browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several
9421 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
9422 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
9423 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
9424 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
9425 &amp;lt;video&amp;gt; tag, the &amp;lt;object&amp;gt; tag, the &amp;lt;embed&amp;gt; tag and
9426 the &amp;lt;applet&amp;gt; tag. All of these take a lot of options, and
9427 finding the best options is a major challenge.&lt;/p&gt;
9428
9429 &lt;p&gt;I just tested the experimental Opera browser available from &lt;a
9430 href=&quot;http://labs.opera.com&quot;&gt;labs.opera.com&lt;/a&gt;, to see how it handled
9431 a &amp;lt;video&amp;gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
9432 I was not very impressed. The browser start by fetching a picture
9433 from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is
9434 definitely very early in the recording. So far, so good. Next,
9435 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
9436 of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait
9437 for several minutes for the downloading to finish. When the download
9438 is done, the playing of the video do not start! Waiting for the
9439 download, but I do not get to see the video? Some testing later, I
9440 discover that I have to add the controls=&quot;true&quot; attribute to be able
9441 to get a play button to pres to start the video. Adding
9442 autoplay=&quot;true&quot; did not help. I sure hope this is a misfeature of the
9443 test version of Opera, and that future implementations of the
9444 &amp;lt;video&amp;gt; tag will stream recordings by default, or at least start
9445 playing when the download is done.&lt;/p&gt;
9446
9447 &lt;p&gt;The test page I used (since changed to add more attributes) is
9448 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/&quot;&gt;available
9449 from the nuug site&lt;/a&gt;. Will have to test it with the new Firefox
9450 too.&lt;/p&gt;
9451
9452 &lt;p&gt;In the test process, I discovered a missing feature. I was unable
9453 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
9454 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I
9455 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)&lt;/p&gt;
9456 </description>
9457 </item>
9458
9459 <item>
9460 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
9461 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
9462 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
9463 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
9464 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
9465 med en norsk utgave av
9466 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
9467 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
9468 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
9469 å bruke kart og web. &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
9470 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
9471 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
9472 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
9473 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
9474 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
9475 til ny funksjonalitet.
9476 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
9477 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
9478 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
9479 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
9480 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
9481 med dem. Dette blir bra.&lt;/p&gt;
9482 </description>
9483 </item>
9484
9485 <item>
9486 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
9487 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
9488 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
9489 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
9490 <description>&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
9491 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
9492 i dag.&lt;/p&gt;
9493
9494 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
9495 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
9496 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
9497 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
9498 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
9499 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
9500 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
9501 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
9502 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
9503 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
9504 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
9505
9506 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
9507 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
9508 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
9509 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
9510 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
9511
9512 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
9513 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
9514 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
9515 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
9516 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
9517 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
9518 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
9519 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm. Håper vater kan
9520 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
9521 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
9522
9523 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
9524 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
9525 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
9526 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
9527 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
9528 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
9529 </description>
9530 </item>
9531
9532 <item>
9533 <title>Software video mixer on a USB stick</title>
9534 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</link>
9535 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</guid>
9536 <pubDate>Sun, 28 Dec 2008 15:40:00 +0100</pubDate>
9537 <description>&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Norwegian Unix User Group&lt;/a&gt; is
9538 recording our montly presentation on video, and recently we have
9539 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
9540 directly with the video stream. For this, we use the
9541 &lt;a href=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/&quot;&gt;dvswitch&lt;/a&gt; package from
9542 the Debian video team. As this require quite one computer per video
9543 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
9544 borrow laptops. And to avoid having to install extra software on
9545 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
9546 bootable USB stick. The software required is dvswitch with assosiated
9547 source, sink and mixer applications and
9548 &lt;a href=&quot;http://www.kinodv.org/&quot;&gt;dvgrab&lt;/a&gt;. To allow this setup to
9549 work without any configuration, I&#39;ve patched dvswitch to use
9550 &lt;a href=&quot;http://www.avahi.org/&quot;&gt;avahi&lt;/a&gt; to connect the various parts
9551 together. And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
9552 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
9553 with USB sources. We have not yet tested this setup in a production
9554 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
9555 video mixer in a very short time frame. We will need it for
9556 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
9557
9558 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz&quot;&gt;The
9559 USB image&lt;/a&gt; is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
9560 larger stick as well.&lt;/p&gt;
9561 </description>
9562 </item>
9563
9564 <item>
9565 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
9566 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
9567 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
9568 <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
9569 <description>&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
9570 programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
9571 reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare. Den gode
9572 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
9573 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
9574 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
9575 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
9576 &lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
9577 kildekoden er tilgjengelig fra
9578 &lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
9579 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
9580 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
9581 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
9582 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
9583 &quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;
9584
9585 &lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
9586 Adobe Flex. Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash. I
9587 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
9588 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
9589 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert. Det var
9590 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
9591 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
9592 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
9593 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
9594 &lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
9595 data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
9596 width=&quot;100%&quot;
9597 height=&quot;100%&quot;
9598 &amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
9599
9600 &lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
9601 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
9602 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
9603 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
9604 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
9605 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
9606 programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
9607 &lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;. Jeg spurte
9608 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
9609 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
9610 heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;
9611
9612 &lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
9613 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
9614 Eclipse-utvidelse i
9615 &lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
9616 betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
9617 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
9618 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
9619 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
9620 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
9621 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
9622 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
9623 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
9624 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
9625 av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
9626 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
9627 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;
9628
9629 &lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
9630 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
9631 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
9632 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
9633 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
9634 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
9635 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
9636 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
9637 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
9638 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
9639 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
9640 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
9641 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
9642 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
9643 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
9644 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
9645 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
9646 </description>
9647 </item>
9648
9649 <item>
9650 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</title>
9651 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</link>
9652 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</guid>
9653 <pubDate>Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100</pubDate>
9654 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
9655 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach &#39;Hoeken&#39;
9656 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
9657 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
9658 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
9659 bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
9660
9661 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
9662 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
9663 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
9664 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
9665 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
9666 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
9667 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
9668 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
9669 jul.&lt;/p&gt;
9670 </description>
9671 </item>
9672
9673 <item>
9674 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</title>
9675 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</link>
9676 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</guid>
9677 <pubDate>Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100</pubDate>
9678 <description>&lt;p&gt;NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
9679 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
9680 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
9681 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.&lt;/p&gt;
9682
9683 &lt;p&gt;Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
9684 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
9685 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
9686 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
9687 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
9688 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
9689 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
9690 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
9691 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
9692 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
9693 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
9694 og kan melde seg på aktive@nuug.no.&lt;/p&gt;
9695 </description>
9696 </item>
9697
9698 <item>
9699 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</title>
9700 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</link>
9701 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</guid>
9702 <pubDate>Tue, 2 Dec 2008 12:00:00 +0100</pubDate>
9703 <description>&lt;p&gt;Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
9704 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
9705 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
9706 dager, hvis alt går bra.&lt;/p&gt;
9707
9708 &lt;p&gt;Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
9709 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
9710 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
9711 bort første pakke.&lt;/p&gt;
9712 </description>
9713 </item>
9714
9715 <item>
9716 <title>Reprap-pakke tapt i posten</title>
9717 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</link>
9718 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</guid>
9719 <pubDate>Thu, 27 Nov 2008 21:20:00 +0100</pubDate>
9720 <description>&lt;p&gt;Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
9721 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
9722 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
9723 håpe det går bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
9724
9725 &lt;p&gt;Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
9726 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
9727 lenge alt er klart til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
9728 2009&lt;/a&gt; i april, så er det greit.&lt;/p&gt;
9729 </description>
9730 </item>
9731
9732 <item>
9733 <title>Amigafolket holder ut</title>
9734 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</link>
9735 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</guid>
9736 <pubDate>Wed, 26 Nov 2008 06:05:00 +0100</pubDate>
9737 <description>&lt;p&gt;En sak på &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/&quot;&gt;Linux Today&lt;/a&gt; om
9738 &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV&quot;&gt;Amiga&lt;/a&gt;
9739 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
9740 minnet meg på prosjektet Aros.
9741 &lt;a href=&quot;http://aros.sourceforge.net/&quot;&gt;Aros-prosjektet&lt;/a&gt; går ut på å
9742 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
9743 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
9744 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
9745 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?&lt;/p&gt;
9746 </description>
9747 </item>
9748
9749 <item>
9750 <title>Mens vi venter på 3D-skriveren</title>
9751 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</link>
9752 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</guid>
9753 <pubDate>Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100</pubDate>
9754 <description>&lt;p&gt;Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
9755 å få min replikator på plass, har jeg som del av
9756 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;NUUGs
9757 3D-skriverprosjekt&lt;/a&gt; bestilt deler til en
9758 &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt; fra utlandet, som skal
9759 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
9760 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
9761 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
9762 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
9763 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
9764 hjemmelagede utgaven. :)&lt;/p&gt;
9765
9766 &lt;p&gt;Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
9767 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
9768 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
9769 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
9770 henting. Det var 2008-11-07. Postens sporingssystem forteller at
9771 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
9772 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
9773 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
9774 håper det ikke går tapt på samme vis.&lt;/p&gt;
9775 </description>
9776 </item>
9777
9778 </channel>
9779 </rss>
Nettsider og blogg.