blog/tags/nuug/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged nuug</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="nuug.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "nuug".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html">July 13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          9th July 2013
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>The upcoming Saturday, 2013-07-13, we are organising a combined
  32 Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
  33 party in Oslo.  It is organised by <a href="http://www.nuug.no/">the
  34 member assosiation NUUG</a> and
  35 <a href="http://www.skolelinux.org/">the Debian Edu / Skolelinux
  36 project</a> together with <a href="http://bitraf.no/">the hack space
  37 Bitraf</a>.</p>
  38
  39 <p>It starts 10:00 and continue until late evening.  Everyone is
  40 welcome, and there is no fee to participate.  There is on the other
  41 hand limited space, and only room for 30 people.  Please put your name
  42 on <a href="http://wiki.debian.org/BSP/2013/07/13/no/Oslo">the event
  43 wiki page</a> if you plan to join us.</p>
  44
  45       </div>
  46       <div class="tags">
  47
  48
  49         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
  50
  51
  52       </div>
  53     </div>
  54     <div class="padding"></div>
  55
  56     <div class="entry">
  57       <div class="title">
  58         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
  59       </div>
  60       <div class="date">
  61          1st May 2013
  62       </div>
  63       <div class="body">
  64         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
  65 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
  66 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
  67 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
  68 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
  69
  70 <blockquote>
  71
  72 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
  73
  74 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
  75
  76 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
  77
  78 <p><em>Idéen</em>
  79
  80 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
  81 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
  82 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
  83 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
  84
  85 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
  86 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
  87 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
  88 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
  89 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
  90 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
  91 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
  92 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
  93 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
  94 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
  95 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
  96 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
  97 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
  98 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
  99
 100 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
 101 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
 102 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
 103
 104 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
 105
 106 <ul>
 107 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
 108 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
 109 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
 110 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
 111 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
 112 </ul>
 113
 114 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
 115
 116 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
 117 av tannlege.</p>
 118
 119 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
 120 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
 121
 122 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
 123 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
 124 kriterium.</p>
 125
 126 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
 127 brukere</em></p>
 128
 129 <ul>
 130 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
 131 <li>Familier med en travel hverdag</li>
 132 </ul>
 133
 134 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
 135
 136 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
 137 samfunnsutfordringer</em></p>
 138
 139 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
 140
 141 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
 142
 143 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
 144 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
 145 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
 146 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
 147 hjemme eller jobb.</p>
 148
 149 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
 150
 151 <p><em>Datasett brukt</em></p>
 152
 153 <ul>
 154
 155 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
 156 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
 157 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
 158
 159 <li>Kartdata,
 160 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
 161 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
 162
 163 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
 164 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
 165 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
 166
 167 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
 168 (data om statens satser for biltransport)</li>
 169
 170 <li>Kollektivtrafikkkart,
 171 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
 172
 173 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
 174 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
 175
 176 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
 177 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
 178 </ul>
 179
 180 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
 181
 182 <ul>
 183 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
 184 </ul>
 185
 186 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
 187 <ul>
 188 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
 189 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
 190 <li>Kartbilder, kartdata</li>
 191 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
 192 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
 193 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
 194 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
 195 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
 196 </ul>
 197
 198 <p><strong>Kategori: </strong></p>
 199 <ul>
 200 <li>Arbeid og velferd</li>
 201 <li>Forbruker</li>
 202 <li>Økonomi</li>
 203 </ul>
 204
 205 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
 206
 207 <p>Hele landet</p>
 208
 209 </blockquote>
 210
 211 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
 212 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
 213 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
 214 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
 215 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
 216 hjemmebanen.</p>
 217
 218       </div>
 219       <div class="tags">
 220
 221
 222         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 223
 224
 225       </div>
 226     </div>
 227     <div class="padding"></div>
 228
 229     <div class="entry">
 230       <div class="title">
 231         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
 232       </div>
 233       <div class="date">
 234         13th March 2013
 235       </div>
 236       <div class="body">
 237         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
 238 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
 239 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
 240 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
 241 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
 242 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
 243 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
 244 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
 245 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
 246 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
 247 med Erik</a>.</p>
 248
 249 <p><blockquote>
 250 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
 251
 252 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
 253 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
 254 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
 255 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
 256 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
 257 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
 258 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
 259 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
 260 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
 261
 262 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
 263 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
 264 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
 265 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
 266 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
 267 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
 268 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
 269 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
 270 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
 271 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
 272 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
 273 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
 274 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
 275 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
 276 avviklingen av deres innslag.</p>
 277
 278 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
 279 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
 280 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
 281 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
 282 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
 283 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
 284 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
 285 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
 286 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
 287 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
 288 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
 289 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
 290 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
 291 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
 292 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
 293 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
 294 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
 295 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
 296 mobile enheter og hybrid TV.</p>
 297
 298 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
 299 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
 300 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
 301 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
 302
 303 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
 304 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
 305 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
 306 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
 307
 308 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
 309 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
 310 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
 311 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
 312 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
 313 og
 314 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
 315 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
 316 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
 317
 318 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
 319 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
 320 dagsaktuelt innhold.</p>
 321
 322 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
 323 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
 324 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
 325 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
 326 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
 327 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
 328 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
 329
 330 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
 331 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
 332 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
 333 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
 334 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
 335 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
 336 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
 337 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
 338 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
 339 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
 340 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
 341 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
 342
 343 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
 344 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
 345 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
 346 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
 347
 348 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
 349 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
 350 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
 351
 352 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
 353 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
 354 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
 355 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
 356 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
 357 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
 358 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
 359
 360 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
 361 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
 362 utviklere er i kopifeltet).</p>
 363
 364 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
 365 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
 366 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
 367 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
 368 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
 369 søknad/spons innen det.</p>
 370
 371 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
 372 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
 373 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
 374
 375 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
 376
 377 <p>Med vennlig hilsen
 378 <br>Styret i Frikanalen</p>
 379 </blockquote></p>
 380
 381 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
 382 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
 383 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
 384 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
 385 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
 386 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
 387 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
 388 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
 389
 390 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
 391 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
 392 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
 393 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
 394
 395       </div>
 396       <div class="tags">
 397
 398
 399         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 400
 401
 402       </div>
 403     </div>
 404     <div class="padding"></div>
 405
 406     <div class="entry">
 407       <div class="title">
 408         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html">Frikanalen - Complete TV station organised using the web</a>
 409       </div>
 410       <div class="date">
 411          3rd March 2013
 412       </div>
 413       <div class="body">
 414         <p>Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
 415 broadcast them on the air?  Using free software?  With video on demand
 416 support using
 417 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
 418 open standards</a>?  Included a web based video stream as well?  And
 419 administrate it all in your web browser from anywhere in the world?  A
 420 few years now the Norwegian public access TV-channel
 421 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> have been building a
 422 system to do just this.  The source code for the solution is licensed
 423 using the GNU LGPL, and
 424 <a href="http://github.com/Frikanalen">available from github</a>.</p>
 425
 426 <p>The idea is simple.  You upload a video file over the web, and
 427 attach meta information to the file.  You select a time slot in the
 428 program schedule, and when the time come it is played on the air and
 429 in the web stream.  It is also made available in a video on demand
 430 solution for anyone to see it also outside its scheduled time.  All
 431 you need to run a TV station - using your web browser.</p>
 432
 433 <p>There are several parts to this web based solution.  I'll mention
 434 the three most important ones.  The first part is the database of
 435 videos and the schedule.  This is written in Django and include a REST
 436 API.  The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
 437 PostgreSQL.  At the moment this system can be tested on
 438 <a href="http://beta.frikanalen.tv/">beta.frikanalen.tv</a>.  The
 439 second part is the video playout, taking the schedule information from
 440 the database and providing a video stream to broadcast.  This is done
 441 using <a href="http://www.casparcg.com/">CasparCG from SVT</a> and
 442 <a href="http://www.mltframework.org/">Media Lovin' Toolkit</a>.  Video
 443 signal distribution is handled using
 444 <a href="http://www.ob-encoder.com/">Open Broadcast Encoder</a>.  The
 445 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
 446 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
 447 on demand.  It is still very much work in progress, so it is not yet
 448 decided what it will end up using.  Note that the source of the latter
 449 two parts are not yet pushed to github.  The lead author want to clean
 450 them up a bit more first.</p>
 451
 452 <p>The development is coordinated on the
 453 <a href="irc://irc.freenode.net/%23frikanalen">#frikanalen IRC
 454 channel</a> (irc.freenode.net), and discussed on
 455 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen">the
 456 frikanalen mailing list</a>. The lead developer is Benjamin Bruheim
 457 (phed on IRC).  Anyone is welcome to participate in the
 458 development.</p>
 459
 460       </div>
 461       <div class="tags">
 462
 463
 464         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 465
 466
 467       </div>
 468     </div>
 469     <div class="padding"></div>
 470
 471     <div class="entry">
 472       <div class="title">
 473         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
 474       </div>
 475       <div class="date">
 476         11th February 2013
 477       </div>
 478       <div class="body">
 479         <p>For et halvt år siden
 480 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
 481 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
 482 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
 483 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
 484 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
 485 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
 486 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
 487 anbud publisert hver måned</a>:</p>
 488
 489 <p><table border="1">
 490 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
 491 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
 492 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
 493 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
 494 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
 495 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
 496 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
 497 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
 498 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
 499 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
 500 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
 501 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
 502 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
 503 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
 504 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
 505 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
 506 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
 507 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
 508 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
 509 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
 510 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
 511 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
 512 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
 513 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
 514 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
 515 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
 516 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
 517 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
 518 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
 519 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
 520 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
 521 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
 522 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
 523 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
 524 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
 525 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
 526 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
 527 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
 528 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
 529 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
 530 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
 531 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
 532 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
 533 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
 534 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
 535 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
 536 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
 537 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
 538 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
 539 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
 540 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
 541 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
 542 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
 543 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
 544 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
 545 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
 546 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
 547 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
 548 </table></p>
 549
 550 <p>Her er tilsvarende
 551 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
 552 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
 553
 554 <table border="1">
 555 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
 556 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
 557 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
 558 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
 559 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
 560 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
 561 </table></p>
 562
 563 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
 564 lenken for oppdaterte tall.</p>
 565
 566       </div>
 567       <div class="tags">
 568
 569
 570         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 571
 572
 573       </div>
 574     </div>
 575     <div class="padding"></div>
 576
 577     <div class="entry">
 578       <div class="title">
 579         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html">Ledger - double-entry accounting using text based storage format</a>
 580       </div>
 581       <div class="date">
 582         18th December 2012
 583       </div>
 584       <div class="body">
 585         <p>A few days ago I came across
 586 <a href="http://joeyh.name/blog/entry/hledger/">a blog post from Joey
 587 Hess</a> describing <a href="http://ledger-cli.org/">ledger</a> and
 588 hledger, a text based system for double-entry accounting.  I found it
 589 interesting, as I am involved with several organizations where
 590 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
 591 the different web based systems we use.  I find it hard to find what I
 592 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
 593 the systems.  Ledger seem different.  The accounting data is kept in
 594 text files that can be stored in a version control system, and there
 595
 596 are at least <a href="https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports">five
 597 different implementations</a> able to read the format.  An example
 598 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
 599 generate entries based on CVS files fetched from the bank:</p>
 600
 601 <blockquote><pre>
 602 2004-05-27 Book Store
 603       Expenses:Books                 $20.00
 604       Liabilities:Visa
 605 </pre></blockquote>
 606
 607 <p>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
 608 look for others using it.  I found blog posts from
 609 <a href="http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/">Christine
 610 Spang</a>,
 611 <a href="http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html">Pete
 612 Keen</a>,
 613 <a href="http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/">Andrew
 614 Cantino</a> and
 615 <a href="http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/">Ronald
 616 Ip</a> describing how they use it, as well as a post from
 617 <a href="https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo">Bradley
 618 M. Kuhn</a> at the Software Freedom Conservancy.  All seemed like good
 619 recommendations fitting my need.</p>
 620
 621 <p>The <a href="http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html">ledger</a>
 622 package is available in Debian Squeeze, while the
 623 <a href="http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html">hledger</a>
 624 package only is available in Debian Sid.  As I use Squeeze, ledger
 625 seemed the best choice to get started.</p>
 626
 627 <p>To get some real data to test on, I wrote a
 628 <a href="http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger">web scraper</a> for
 629 <a href="http://www.lodo.no/">LODO</a>, the accounting system used by
 630 the <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> association, and started to
 631 play with the data set.  I'm not really deeply into accounting, but I
 632 am able to get a simple balance and accounting status for example
 633 using the "<tt>ledger balance</tt>" command.  But I will have to
 634 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
 635 for the organisations I am involved in.</p>
 636
 637       </div>
 638       <div class="tags">
 639
 640
 641         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 642
 643
 644       </div>
 645     </div>
 646     <div class="padding"></div>
 647
 648     <div class="entry">
 649       <div class="title">
 650         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
 651       </div>
 652       <div class="date">
 653          5th November 2012
 654       </div>
 655       <div class="body">
 656         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
 657
 658 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
 659 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
 660 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
 661 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
 662 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
 663 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
 664 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
 665 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
 666 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
 667 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
 668 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
 669 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
 670 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
 671 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
 672 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
 673
 674 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
 675 brukere av FiksGataMi?  Se
 676 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
 677 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
 678
 679 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
 680 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
 681
 682       </div>
 683       <div class="tags">
 684
 685
 686         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 687
 688
 689       </div>
 690     </div>
 691     <div class="padding"></div>
 692
 693     <div class="entry">
 694       <div class="title">
 695         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
 696       </div>
 697       <div class="date">
 698          2nd November 2012
 699       </div>
 700       <div class="body">
 701         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
 702 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
 703 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
 704 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
 705 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
 706 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
 707 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
 708 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
 709 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
 710 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
 711 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
 712 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
 713 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
 714 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
 715 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
 716 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
 717 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
 718 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
 719 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
 720 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
 721 kanalens begrensede midler.</p>
 722
 723 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
 724 til Frikanalen.  Mens det i
 725 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
 726 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
 727
 728 <blockquote>
 729
 730 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
 731 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
 732 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
 733 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
 734 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
 735 i forbindelse med valg.
 736
 737 </blockquote>
 738
 739 <p>Så har kulturdepartementet
 740 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
 741 all støtte for 2013</a>:</p>
 742
 743 <blockquote>
 744
 745 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
 746 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
 747
 748 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
 749 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
 750 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
 751 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
 752
 753 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
 754 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
 755 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
 756 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
 757
 758 </blockquote>
 759
 760 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
 761 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
 762 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
 763 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
 764
 765 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
 766 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
 767 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
 768 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
 769 annet om «åpne kanaler»:</p>
 770
 771 <blockquote>
 772
 773 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
 774 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
 775 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
 776 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
 777 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
 778 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
 779 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
 780 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
 781 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
 782 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
 783 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
 784 </blockquote>
 785
 786 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
 787 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
 788 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
 789 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
 790 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
 791 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
 792
 793       </div>
 794       <div class="tags">
 795
 796
 797         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 798
 799
 800       </div>
 801     </div>
 802     <div class="padding"></div>
 803
 804     <div class="entry">
 805       <div class="title">
 806         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
 807       </div>
 808       <div class="date">
 809         26th October 2012
 810       </div>
 811       <div class="body">
 812         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
 813 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
 814 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
 815 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
 816 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
 817 is an member organisation for us in Norway interested in free
 818 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
 819 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
 820 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
 821 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
 822 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
 823 it every time.</p>
 824
 825 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
 826 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
 827 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
 828 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
 829 Takes Us Down</a>" (longer version also
 830 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
 831 from his own site</a>), where he report what he found when he
 832 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
 833 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
 834 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
 835 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
 836 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
 837
 838 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
 839 standardised messages to this list when a outage was planned or when
 840 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
 841 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
 842 article: First the unplanned outage:
 843
 844 <blockquote><pre>
 845 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
 846 Severity:    Critical (Unplanned)
 847 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
 848 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
 849 Duration:    40 minutes
 850 Scope:       Exchange 2003
 851 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
 852              a cluster failover.
 853
 854 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
 855              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
 856 Technician:  [xxx]
 857 </pre></blockquote>
 858
 859 Next the planned outage:
 860
 861 <blockquote><pre>
 862 Subject:     H Building Switch Upgrades
 863 Severity:    Major (Planned)
 864 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
 865 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
 866 Duration:    10 hours
 867 Scope:       H2 Transport
 868 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
 869              stations. We will replace these with newer Catalyst
 870              4510s.
 871 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
 872              this work. Afterward, they will have gigabit
 873              connectivity.
 874 Technician:  [xxx]
 875 </pre></blockquote>
 876
 877 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
 878 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
 879 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
 880 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
 881 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
 882 format listed above).  There are also other issues with the format
 883 that could be improved, read the article for the details.</p>
 884
 885 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
 886 good idea that I would like to get it implemented here at the
 887 university too.  We do register
 888 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
 889 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
 890 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
 891 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
 892 for other sites to consider too?</p>
 893
 894       </div>
 895       <div class="tags">
 896
 897
 898         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 899
 900
 901       </div>
 902     </div>
 903     <div class="padding"></div>
 904
 905     <div class="entry">
 906       <div class="title">
 907         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
 908       </div>
 909       <div class="date">
 910         10th October 2012
 911       </div>
 912       <div class="body">
 913         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
 914 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
 915 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
 916 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
 917 har endret seg siden da.</p>
 918
 919 <p>Alle kan delta.
 920 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
 921 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
 922
 923       </div>
 924       <div class="tags">
 925
 926
 927         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 928
 929
 930       </div>
 931     </div>
 932     <div class="padding"></div>
 933
 934     <div class="entry">
 935       <div class="title">
 936         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
 937       </div>
 938       <div class="date">
 939          1st October 2012
 940       </div>
 941       <div class="body">
 942         <p>Som jeg
 943 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
 944 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
 945 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
 946 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
 947 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
 948
 949 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
 950 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
 951 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
 952 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
 953 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
 954 dag.</p>
 955
 956       </div>
 957       <div class="tags">
 958
 959
 960         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 961
 962
 963       </div>
 964     </div>
 965     <div class="padding"></div>
 966
 967     <div class="entry">
 968       <div class="title">
 969         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
 970       </div>
 971       <div class="date">
 972         11th September 2012
 973       </div>
 974       <div class="body">
 975         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
 976 ute på høring, og
 977 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
 978 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
 979 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
 980 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
 981 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
 982 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 983 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 984 kan ha valg over Internet.</p>
 985
 986 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
 987 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
 988 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
 989 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 990 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 991 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
 992
 993 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 994 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 995 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
 996
 997 <blockquote>
 998 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 999 stemmegivning</strong></p>
1000
1001 <p>Petter Reinholdtsen
1002 <br>Leder i foreningen NUUG
1003 <br>2006-09-30</p>
1004
1005 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1006 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1007 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1008 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
1009 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
1010
1011 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
1012 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
1013 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
1014 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
1015 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
1016
1017 <ul>
1018
1019 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
1020 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
1021 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
1022 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
1023 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
1024 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
1025 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
1026 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
1027
1028 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
1029 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
1030 gang.</li>
1031
1032 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1033 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1034 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1035 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1036 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1037 måte.</li>
1038
1039 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1040 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
1041
1042 </ul>
1043
1044 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1045 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
1046
1047 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1048 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1049 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1050 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1051 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1052 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1053 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1054 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1055 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1056 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1057 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1058 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1059 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1060 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1061 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1062 kontrolleres på nytt.</p>
1063
1064 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
1065 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
1066 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
1067 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
1068 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
1069 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
1070 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
1071 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
1072 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
1073 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
1074 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
1075 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
1076 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
1077 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
1078 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
1079 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
1080 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
1081 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
1082 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
1083 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
1084 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
1085 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
1086
1087 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
1088
1089 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
1090 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
1091 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
1092 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
1093 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
1094 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
1095 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
1096 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
1097 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
1098 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
1099 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
1100 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
1101
1102 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
1103 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
1104 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
1105 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
1106 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
1107
1108 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
1109
1110 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
1111 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
1112 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
1113 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
1114 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
1115 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
1116 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
1117 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
1118 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
1119 USA.</p>
1120
1121 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
1122 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
1123 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
1124 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
1125 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
1126 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
1127 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
1128 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
1129 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
1130 problemene.</p>
1131
1132 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
1133
1134 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
1135 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
1136 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
1137 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
1138 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
1139 fri programvare.</p>
1140
1141 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
1142 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
1143 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
1144 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
1145 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
1146 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
1147 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
1148 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
1149 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
1150 et fri programvaresystem.</p>
1151
1152 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
1153 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
1154 bør vurderes nøye.</p>
1155
1156 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
1157 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
1158 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
1159 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
1160 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
1161 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
1162 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
1163 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
1164 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
1165 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
1166 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
1167 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
1168 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
1169 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
1170 trafikk som den første ikke tar høyde for.
1171
1172 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
1173 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
1174 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
1175 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
1176 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
1177 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
1178
1179 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
1180 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
1181 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
1182 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
1183
1184 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
1185 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
1186 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
1187 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
1188 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
1189 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
1190 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
1191 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
1192 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
1193 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
1194 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
1195 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
1196 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
1197 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
1198
1199 <p><strong>Referanser</strong></p>
1200
1201 <ul>
1202
1203 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
1204 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
1205 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
1206 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
1207
1208 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
1209 fri programvare
1210 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
1211
1212 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
1213 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
1214
1215 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
1216 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
1217
1218 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
1219 elektroniske valgsystemer må være
1220 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
1221
1222 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
1223 elektronisk stemmegivingssystem
1224 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
1225
1226 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
1227 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
1228
1229 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
1230 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
1231 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
1232 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
1233
1234 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
1235 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
1236
1237 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
1238 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
1239 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
1240 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
1241
1242 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
1243 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
1244 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
1245
1246 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
1247 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
1248
1249 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
1250 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
1251
1252 </ul>
1253 </blockquote>
1254
1255 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
1256 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
1257 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
1258 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
1259 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
1260 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
1261
1262       </div>
1263       <div class="tags">
1264
1265
1266         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
1267
1268
1269       </div>
1270     </div>
1271     <div class="padding"></div>
1272
1273     <div class="entry">
1274       <div class="title">
1275         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
1276       </div>
1277       <div class="date">
1278         25th July 2012
1279       </div>
1280       <div class="body">
1281         <p>DIFI har
1282 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
1283 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
1284 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
1285 OOXML.  I den anledning minnes jeg
1286 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
1287 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
1288 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
1289 frie og åpne standarder.</p>
1290
1291 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
1292 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
1293 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
1294 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
1295 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
1296 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
1297 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
1298 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
1299
1300 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
1301 kommentaren er oppdatert) i følge
1302 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
1303 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
1304 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
1305 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
1306 selv, men ser at
1307 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
1308 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
1309 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
1310 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
1311 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
1312 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
1313 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
1314 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
1315 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
1316
1317       </div>
1318       <div class="tags">
1319
1320
1321         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1322
1323
1324       </div>
1325     </div>
1326     <div class="padding"></div>
1327
1328     <div class="entry">
1329       <div class="title">
1330         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a>
1331       </div>
1332       <div class="date">
1333         21st July 2012
1334       </div>
1335       <div class="body">
1336         <p>I reported earlier that I am working on
1337 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
1338 norwegian version</a> of the book
1339 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
1340 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
1341 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
1342 PDF and EPUB version of this book are available from
1343 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
1344
1345 <p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
1346 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
1347 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
1348 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
1349 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
1350 bottom of the github project page.  There is still room for more
1351 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
1352 you got time and are willing to help make this book make it to
1353 print. :)</p>
1354
1355 <p>The book translation framework could also be a good basis for other
1356 translations, if you want the book to be available in your
1357 language.</p>
1358
1359       </div>
1360       <div class="tags">
1361
1362
1363         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1364
1365
1366       </div>
1367     </div>
1368     <div class="padding"></div>
1369
1370     <div class="entry">
1371       <div class="title">
1372         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a>
1373       </div>
1374       <div class="date">
1375         16th July 2012
1376       </div>
1377       <div class="body">
1378         <p>I am currently working on a
1379 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
1380 to translate</a> the book
1381 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
1382 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
1383 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
1384 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
1385 this to work well the docbook source document need to be properly
1386 tagged.  The source files of this project is available from
1387 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
1388
1389 <p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
1390 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
1391 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
1392 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
1393 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
1394 well tagged English version (our source document), and make it a lot
1395 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
1396 to help, please get in touch with me or fork the github project and
1397 send pull requests with fixes. :)</p>
1398
1399       </div>
1400       <div class="tags">
1401
1402
1403         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1404
1405
1406       </div>
1407     </div>
1408     <div class="padding"></div>
1409
1410     <div class="entry">
1411       <div class="title">
1412         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
1413       </div>
1414       <div class="date">
1415         15th July 2012
1416       </div>
1417       <div class="body">
1418         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
1419 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
1420 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
1421 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
1422 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
1423 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
1424 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
1425 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
1426 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
1427 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
1428 oversettelse.</p>
1429
1430 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
1431 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
1432 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
1433 "fri bar"».</p>
1434
1435 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
1436
1437 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
1438 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
1439 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
1440 lille folder om temaet</a>.</p>
1441
1442       </div>
1443       <div class="tags">
1444
1445
1446         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1447
1448
1449       </div>
1450     </div>
1451     <div class="padding"></div>
1452
1453     <div class="entry">
1454       <div class="title">
1455         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
1456       </div>
1457       <div class="date">
1458         11th July 2012
1459       </div>
1460       <div class="body">
1461         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
1462 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
1463 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
1464 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
1465 representanter fikk en norsk utgave av boken
1466 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
1467 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
1468 prioritere utvikling i
1469 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
1470 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
1471 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
1472 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
1473 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
1474 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
1475 i debatten.</p>
1476
1477 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
1478 trykking med en av de mange
1479 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
1480 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
1481 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
1482 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
1483 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
1484 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
1485 Newth</a> og
1486 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
1487 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
1488 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
1489 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
1490 trykketjenester til prosjektet.</p>
1491
1492 <p>Jeg har satt opp
1493 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
1494 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
1495 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
1496 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
1497 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
1498 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
1499 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
1500 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
1501 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
1502 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
1503 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
1504 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
1505 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
1506 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
1507 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
1508 gjennomføre oversettelsen.</p>
1509
1510 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
1511 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
1512 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
1513 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
1514 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
1515 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
1516 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
1517 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
1518 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
1519 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
1520
1521 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
1522 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
1523 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
1524
1525       </div>
1526       <div class="tags">
1527
1528
1529         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1530
1531
1532       </div>
1533     </div>
1534     <div class="padding"></div>
1535
1536     <div class="entry">
1537       <div class="title">
1538         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
1539       </div>
1540       <div class="date">
1541          5th July 2012
1542       </div>
1543       <div class="body">
1544         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
1545 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
1546 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
1547 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
1548 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
1549 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
1550 Postjournal</a>.
1551 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
1552 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
1553 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
1554
1555 <table border="1">
1556 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
1557 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
1558 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
1559 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
1560 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
1561 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
1562 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
1563 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
1564 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
1565 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
1566 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
1567 </table>
1568
1569 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
1570 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
1571 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
1572 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
1573 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
1574
1575 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
1576
1577 <p><blockquote>
1578 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1579 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
1580
1581 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1582 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
1583 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
1584 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1585
1586 <hr/>
1587
1588 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1589 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
1590
1591 <p>Hei</p>
1592
1593 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
1594 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
1595 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
1596 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
1597 </blockquote></p>
1598
1599 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
1600 <p><blockquote>
1601 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1602 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
1603
1604 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1605 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
1606 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
1607 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
1608 leveringfrekvens?</p>
1609
1610 <hr>
1611 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1612 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
1613
1614 <p>Hei!</p>
1615
1616 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
1617 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
1618 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
1619 leveringsfrekvens.</p>
1620 </blockquote></p>
1621
1622 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
1623 <p><blockquote>
1624 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1625 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
1626
1627 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1628 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
1629 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
1630 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
1631 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1632
1633 <hr/>
1634
1635 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1636 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
1637
1638 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
1639 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
1640 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
1641 gikk tapt.</p>
1642
1643 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
1644
1645 <hr/>
1646 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1647 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
1648
1649 <p>Hei!</p>
1650
1651 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
1652 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
1653 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
1654 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
1655 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
1656 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
1657 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
1658 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
1659 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
1660 plass de manglende journalene.</p>
1661
1662 </blockquote></p>
1663
1664
1665 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
1666 <p><blockquote>
1667 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1668 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
1669
1670 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1671 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1672 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
1673 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
1674 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1675
1676 <hr/>
1677
1678 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1679 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
1680
1681 <p>Hei,</p>
1682
1683 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
1684 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
1685 </blockquote></p>
1686
1687 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
1688 <p><blockquote>
1689 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
1690 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1691
1692
1693 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1694 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1695 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
1696 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
1697 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
1698 leveringfrekvens?</p>
1699
1700 <hr>
1701
1702 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
1703 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1704
1705 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
1706
1707 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
1708
1709 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
1710 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
1711 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
1712
1713 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
1714 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
1715 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
1716 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
1717 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
1718
1719 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
1720 </blockquote></p>
1721
1722 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
1723 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
1724 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
1725 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
1726
1727       </div>
1728       <div class="tags">
1729
1730
1731         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1732
1733
1734       </div>
1735     </div>
1736     <div class="padding"></div>
1737
1738     <div class="entry">
1739       <div class="title">
1740         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1741       </div>
1742       <div class="date">
1743          4th July 2012
1744       </div>
1745       <div class="body">
1746         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
1747 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
1748 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
1749
1750 <p><blockquote>
1751 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
1752 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
1753 <br>To: Petter Reinholdtsen
1754 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
1755    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
1756 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
1757
1758 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
1759 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
1760 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
1761
1762 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
1763 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
1764 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
1765 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
1766 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
1767 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
1768 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
1769 konsesjonen.</p>
1770
1771 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
1772 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
1773 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
1774 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
1775
1776 <p>Mvh</p>
1777
1778 <p>Arve Lindboe</p>
1779
1780 <p>rådgiver,
1781 <br>Medietilsynet</p>
1782 </blockquote></p>
1783
1784 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
1785 krypteringen av Frikanalen.</p>
1786
1787       </div>
1788       <div class="tags">
1789
1790
1791         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1792
1793
1794       </div>
1795     </div>
1796     <div class="padding"></div>
1797
1798     <div class="entry">
1799       <div class="title">
1800         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a>
1801       </div>
1802       <div class="date">
1803          3rd July 2012
1804       </div>
1805       <div class="body">
1806         <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
1807 project (Norwegian version of
1808 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
1809 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
1810 a problem with the municipalities using
1811 <a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>.  When FiksGataMi send a
1812 problem report to the government, the email From: address is set to
1813 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
1814 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
1815 sure the municipality send any replies to the person reporting the
1816 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
1817 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
1818 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
1819 send an automatic reply to report that the message has been received,
1820 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
1821 the From: header.</p>
1822
1823 <p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
1824 request-tracker instance instead of to the person reporting the
1825 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
1826 this would make it impossible for us to discover when there are
1827 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
1828 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
1829 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
1830 behaviour.</p>
1831
1832 <p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
1833 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
1834 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
1835 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
1836 differently.  Anyone know?  Please let us know at
1837 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
1838 (at) nuug.no</a>.</p>
1839
1840       </div>
1841       <div class="tags">
1842
1843
1844         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1845
1846
1847       </div>
1848     </div>
1849     <div class="padding"></div>
1850
1851     <div class="entry">
1852       <div class="title">
1853         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1854       </div>
1855       <div class="date">
1856          1st July 2012
1857       </div>
1858       <div class="body">
1859         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
1860 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
1861 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
1862 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
1863 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
1864 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
1865 til å lansere en
1866 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
1867 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
1868 som er basert på Silverlight.</p>
1869
1870 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
1871 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
1872 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
1873 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
1874 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
1875 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
1876 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
1877 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
1878 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
1879 langt.</p>
1880
1881 <p><blockquote>
1882
1883 <p>From: Petter Reinholdtsen
1884 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
1885 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
1886 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
1887 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
1888
1889 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
1890 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
1891 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
1892 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
1893 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
1894 gratis.</p>
1895
1896 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
1897
1898 <p><blockquote>
1899   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
1900   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
1901   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
1902   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
1903   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
1904   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
1905   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
1906   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
1907   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
1908   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
1909   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
1910   vil gjelde fram til midten av 2010.
1911 </blockquote></p>
1912
1913 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
1914 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
1915 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
1916 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
1917 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
1918
1919 <p>--
1920 <br>Vennlig hilsen
1921 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1922 </blockquote></p>
1923
1924 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
1925 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
1926
1927 <p><blockquote>
1928 <p>From: post (at) rikstv.no
1929 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1930 <br>To: Petter Reinholdtsen
1931 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
1932
1933 <p>Takk for din henvendelse</p>
1934
1935 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
1936 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
1937 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
1938 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
1939
1940 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
1941 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1942 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1943 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
1944
1945 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1946 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
1947
1948 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
1949
1950 <p>Ha en fin dag.</p>
1951
1952 <p>Med vennlig hilsen
1953 <br>Thomas Eikeland
1954 <br>RiksTV AS
1955 <br>Kundeservice
1956 <br>Telefonnummer: 09595
1957 <br>www.rikstv.no</p>
1958 </blockquote></p>
1959
1960 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
1961 fulgte opp med en ny epost:</p>
1962
1963 <p><blockquote>
1964 <p>From: Petter Reinholdtsen
1965 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1966 <br>To: post (at) rikstv.no
1967 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
1968
1969 <p>[Thomas Eikeland]
1970 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
1971
1972 <p>Takk for svaret.</p>
1973
1974 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1975 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
1976 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
1977 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
1978 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
1979
1980 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1981 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
1982
1983 <ul>
1984
1985 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1986    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1987    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
1988
1989 </ul>
1990
1991 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1992 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1993 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1994 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1995 <br>&gt;
1996 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1997 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
1998
1999 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
2000 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
2001 etter 2010.</p>
2002
2003 <p>--
2004 <br>Vennlig hilsen
2005 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2006 </blockquote></p>
2007
2008 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
2009
2010 <p><blockquote>
2011 <p>From: Arthur Garnes
2012 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
2013 <br>To: Petter Reinholdtsen
2014 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
2015
2016 <p>Hei,</p>
2017
2018 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
2019 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
2020
2021 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
2022 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
2023 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
2024 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
2025 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
2026 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
2027 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
2028 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
2029 kostnadene.</p>
2030
2031 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
2032 kontakt.</p>
2033
2034 <p>Med vennlig hilsen
2035 <br>Arthur Garnes
2036 <br>Product Manager</p>
2037
2038 <p>Mobil:     +47 98234224
2039 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
2040 <br>RiksTV AS
2041 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
2042 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
2043
2044 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
2045
2046 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
2047 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
2048 it contains is confidential and intended only for the right
2049 addressee.</p>
2050 </blockquote></p>
2051
2052 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
2053 opp.</p>
2054
2055       </div>
2056       <div class="tags">
2057
2058
2059         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2060
2061
2062       </div>
2063     </div>
2064     <div class="padding"></div>
2065
2066     <div class="entry">
2067       <div class="title">
2068         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
2069       </div>
2070       <div class="date">
2071         29th June 2012
2072       </div>
2073       <div class="body">
2074         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
2075 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
2076 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
2077 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
2078 for hele teksten.</p>
2079
2080 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
2081
2082 <p><blockquote>
2083 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
2084
2085 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
2086 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
2087 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
2088 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
2089 hele offentlig sektor i
2090 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
2091 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
2092 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
2093 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
2094 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
2095 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
2096
2097 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
2098 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
2099 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
2100 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
2101 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
2102 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
2103 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
2104 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
2105 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
2106 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
2107 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
2108 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
2109 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
2110 best.</p>
2111
2112 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
2113 § 4 nr. 2 første ledd</p>
2114
2115 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
2116 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
2117 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
2118 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
2119 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
2120 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
2121 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
2122 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
2123 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
2124 </blockquote></p>
2125
2126 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
2127 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
2128 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
2129 høringsuttalelser til høringen.</p>
2130
2131 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
2132 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
2133 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
2134 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
2135
2136
2137       </div>
2138       <div class="tags">
2139
2140
2141         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2142
2143
2144       </div>
2145     </div>
2146     <div class="padding"></div>
2147
2148     <div class="entry">
2149       <div class="title">
2150         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
2151       </div>
2152       <div class="date">
2153         27th June 2012
2154       </div>
2155       <div class="body">
2156         <p>Den norske
2157 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
2158 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
2159 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
2160 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
2161 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
2162 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
2163 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
2164 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
2165 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
2166 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
2167 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
2168 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
2169 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
2170 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
2171 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
2172 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
2173 forespørsel.</p>
2174
2175 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
2176 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
2177 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
2178 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
2179 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
2180 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
2181 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
2182 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
2183 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
2184 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
2185 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
2186 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
2187 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
2188 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
2189 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
2190 stor grad ikke skjer.</p>
2191
2192 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
2193 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
2194 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
2195 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
2196 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
2197 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
2198 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
2199 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
2200 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
2201 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
2202 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
2203 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
2204 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
2205 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
2206 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
2207 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
2208 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
2209 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
2210 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
2211
2212 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
2213 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
2214 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
2215 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
2216 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
2217 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
2218 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
2219 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
2220
2221 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
2222 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
2223 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
2224 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
2225 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
2226 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
2227 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
2228 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
2229 trengs det programører. :)</p>
2230
2231 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
2232 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
2233 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
2234 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
2235 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
2236
2237       </div>
2238       <div class="tags">
2239
2240
2241         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2242
2243
2244       </div>
2245     </div>
2246     <div class="padding"></div>
2247
2248     <div class="entry">
2249       <div class="title">
2250         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
2251       </div>
2252       <div class="date">
2253         15th June 2012
2254       </div>
2255       <div class="body">
2256         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
2257 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
2258 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
2259 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
2260 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
2261 lager en
2262 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
2263 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
2264 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
2265 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
2266 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
2267 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
2268 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
2269 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
2270
2271 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
2272 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
2273 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
2274 Doffin</a> følgende:</p>
2275
2276 <p><blockquote>
2277
2278 <p>Opphavsrett mv</p>
2279
2280 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
2281 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
2282 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
2283 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
2284 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
2285
2286 </blockquote></p>
2287
2288 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
2289 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
2290 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
2291 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
2292 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
2293 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
2294 informasjonen allerede er publisert.</p>
2295
2296       </div>
2297       <div class="tags">
2298
2299
2300         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2301
2302
2303       </div>
2304     </div>
2305     <div class="padding"></div>
2306
2307     <div class="entry">
2308       <div class="title">
2309         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
2310       </div>
2311       <div class="date">
2312         10th June 2012
2313       </div>
2314       <div class="body">
2315         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
2316 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
2317 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
2318 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
2319 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
2320 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
2321 etater.</p>
2322
2323 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
2324 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
2325 opp</a> ved hjelp av
2326 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
2327 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
2328 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
2329
2330 <p><table border="1">
2331 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
2332 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
2333 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
2334 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
2335 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
2336 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
2337 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
2338 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
2339 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
2340 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
2341 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
2342 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
2343 </table></p>
2344
2345 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
2346 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
2347 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
2348 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
2349 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
2350 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
2351 dag beregnet fra
2352 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
2353 Scraperwiki-database</a>:</p>
2354
2355 <p><table border="1">
2356
2357 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
2358 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2359 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2360 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2361 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2362 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2363 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2364 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2365 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
2366 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2367 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2368 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2369 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2370 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2371 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2372
2373 </table></p>
2374
2375 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
2376 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
2377 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
2378 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
2379
2380 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
2381 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
2382 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
2383 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
2384
2385       </div>
2386       <div class="tags">
2387
2388
2389         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2390
2391
2392       </div>
2393     </div>
2394     <div class="padding"></div>
2395
2396     <div class="entry">
2397       <div class="title">
2398         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</a>
2399       </div>
2400       <div class="date">
2401          6th June 2012
2402       </div>
2403       <div class="body">
2404         <p>A few days ago
2405 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
2406 reported how to get</a> the support status out of Dell using an
2407 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
2408 <a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
2409 by Daniel De Marco in february</a>.  Combined with my web scraping
2410 code for HP, Dell and IBM
2411 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
2412 2009</a>, I got inspired and wrote
2413 <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
2414 web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
2415 support status and get a machine readable result back.</p>
2416
2417 <p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
2418 output:
2419
2420 <blockquote><pre>
2421 % GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
2422 supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
2423 %
2424 </pre></blockquote>
2425
2426 <p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
2427 support for other vendors.  The python source is available on
2428 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
2429
2430       </div>
2431       <div class="tags">
2432
2433
2434         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2435
2436
2437       </div>
2438     </div>
2439     <div class="padding"></div>
2440
2441     <div class="entry">
2442       <div class="title">
2443         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">SOAP based webservice from Dell to check server support status</a>
2444       </div>
2445       <div class="date">
2446          1st June 2012
2447       </div>
2448       <div class="body">
2449         <p>A few years ago I wrote
2450 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
2451 to extract support status</a> for your Dell and HP servers.  Recently
2452 I have learned from colleges here at the
2453 <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
2454 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
2455 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
2456 readable information about the support status.  This perl code
2457 demonstrate how to do it:</p>
2458
2459 <p><pre>
2460 use strict;
2461 use warnings;
2462 use SOAP::Lite;
2463 use Data::Dumper;
2464 my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
2465 my $App = 'test';
2466 my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
2467 my ($deal, $latest, @dates);
2468 my $s = SOAP::Lite
2469     -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
2470     -> on_action( sub { join '', @_ } )
2471     -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
2472     ;
2473 my $a = $s->GetAssetInformation(
2474     SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
2475     SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
2476     SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
2477 );
2478 print Dumper($a -> result) ;
2479 </pre></p>
2480
2481 <p>The output can look like this:</p>
2482
2483 <p><pre>
2484 $VAR1 = {
2485           'Asset' => {
2486                      'Entitlements' => {
2487                                        'EntitlementData' => [
2488                                                             {
2489                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
2490                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
2491                                                               'Provider' => '',
2492                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
2493                                                               'DaysLeft' => '0'
2494                                                             },
2495                                                             {
2496                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
2497                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
2498                                                               'Provider' => '',
2499                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
2500                                                               'DaysLeft' => '0'
2501                                                             },
2502                                                             {
2503                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
2504                                                               'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
2505                                                               'Provider' => '',
2506                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
2507                                                               'DaysLeft' => '0'
2508                                                             }
2509                                                           ]
2510                                      },
2511                      'AssetHeaderData' => {
2512                                           'SystemModel' => 'GX620',
2513                                           'ServiceTag' => '8DSGD2J',
2514                                           'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
2515                                           'Buid' => '2323',
2516                                           'Region' => 'Europe',
2517                                           'SystemID' => 'PLX_GX620',
2518                                           'SystemType' => 'OptiPlex'
2519                                         }
2520                    }
2521         };
2522 </pre></p>
2523
2524 <p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
2525 service outside the
2526 <a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
2527 documentation</a>, and according to
2528 <a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
2529 comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
2530 scraping HTML pages. :)</p>
2531
2532 <p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
2533 you know of one, drop me an email. :)</p>
2534
2535       </div>
2536       <div class="tags">
2537
2538
2539         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2540
2541
2542       </div>
2543     </div>
2544     <div class="padding"></div>
2545
2546     <div class="entry">
2547       <div class="title">
2548         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
2549       </div>
2550       <div class="date">
2551         26th May 2012
2552       </div>
2553       <div class="body">
2554         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
2555 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
2556 government.  I just sent him an email to let him know that his
2557 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
2558 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
2559
2560 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
2561 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
2562 comment:</p>
2563
2564 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
2565 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
2566 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
2567 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
2568 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
2569 </blockquote></p>
2570
2571 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
2572 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
2573 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
2574 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
2575 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
2576 existing document need to be converted from one of the MS Office
2577 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
2578 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
2579 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
2580 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
2581 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
2582 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
2583 of wasted effort.</p>
2584
2585 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
2586 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
2587 minutes converting to ODF. :)</p>
2588
2589 <p>See
2590 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
2591 and
2592 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
2593 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
2594 </blockquote></p>
2595
2596       </div>
2597       <div class="tags">
2598
2599
2600         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2601
2602
2603       </div>
2604     </div>
2605     <div class="padding"></div>
2606
2607     <div class="entry">
2608       <div class="title">
2609         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
2610       </div>
2611       <div class="date">
2612         21st May 2012
2613       </div>
2614       <div class="body">
2615         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
2616 standardkatalog v3.1 blitt
2617 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
2618 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
2619 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
2620 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
2621 er
2622 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
2623 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
2624 med sin blinde kone blant annet
2625 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
2626 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
2627
2628 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
2629 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2630 grunnlag:</p>
2631
2632 <p><blockquote>
2633 <p>Bruk av fri programvare
2634
2635 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
2636 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
2637 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2638 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2639 universelt utformet."</p>
2640
2641 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2642 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2643 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2644 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2645 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2646 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
2647
2648 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2649 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2650 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2651 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2652 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2653 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2654 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2655 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2656 programvareleverandør/produsent.</p>
2657
2658 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2659 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2660 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
2661
2662 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2663 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2664 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2665 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2666 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2667 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2668 hjelpemiddelprogramvare.</p>
2669
2670 </blockquote></p>
2671
2672 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2673 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2674 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2675 fungerer fint også for blinde.</p>
2676
2677 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2678 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
2679 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
2680 utmerket for blinde.</p>
2681
2682       </div>
2683       <div class="tags">
2684
2685
2686         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2687
2688
2689       </div>
2690     </div>
2691     <div class="padding"></div>
2692
2693     <div class="entry">
2694       <div class="title">
2695         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
2696       </div>
2697       <div class="date">
2698         15th May 2012
2699       </div>
2700       <div class="body">
2701         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
2702 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
2703 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
2704 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
2705 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
2706 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
2707 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
2708 = uinteressant"</a>.</p>
2709
2710 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
2711 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
2712 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
2713 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
2714 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
2715
2716 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
2717 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
2718 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
2719 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
2720 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
2721 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
2722 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
2723 har i dag fokus på Linux.</p>
2724
2725       </div>
2726       <div class="tags">
2727
2728
2729         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2730
2731
2732       </div>
2733     </div>
2734     <div class="padding"></div>
2735
2736     <div class="entry">
2737       <div class="title">
2738         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
2739       </div>
2740       <div class="date">
2741         27th April 2012
2742       </div>
2743       <div class="body">
2744         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
2745 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
2746 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
2747 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
2748 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
2749 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
2750 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
2751 sider med innspill</a>.</p>
2752
2753       </div>
2754       <div class="tags">
2755
2756
2757         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2758
2759
2760       </div>
2761     </div>
2762     <div class="padding"></div>
2763
2764     <div class="entry">
2765       <div class="title">
2766         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
2767       </div>
2768       <div class="date">
2769         22nd April 2012
2770       </div>
2771       <div class="body">
2772         <p>I
2773 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
2774 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
2775 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
2776 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
2777 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
2778 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
2779
2780 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
2781 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
2782 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
2783 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
2784 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
2785 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
2786 git</a>.</p>
2787
2788 <p>På
2789 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
2790 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
2791 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
2792 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
2793 til å ta en sniktitt.</p>
2794
2795       </div>
2796       <div class="tags">
2797
2798
2799         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2800
2801
2802       </div>
2803     </div>
2804     <div class="padding"></div>
2805
2806     <div class="entry">
2807       <div class="title">
2808         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
2809       </div>
2810       <div class="date">
2811         19th April 2012
2812       </div>
2813       <div class="body">
2814         <p>Here in Norway, the
2815 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
2816 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
2817 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
2818 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
2819 government.  When the directory was created, the people behind it made
2820 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
2821 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
2822 to the government.  Free software and non-free software could compete
2823 on the same level.</p>
2824
2825 <p>But recently, some standards with RAND
2826 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
2827 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
2828 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
2829 standard specifications with RAND terms often block free software from
2830 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
2831 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
2832 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
2833 practice, to get such license one need to be able to count users, and
2834 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
2835 definition, users of free software do not need to register their use.
2836 So counting users or units is not possible for free software projects.
2837 And given that people will use the software without handing any money
2838 to the author, it is not really economically possible for a free
2839 software author to pay a small amount of money to license the rights
2840 to implement a standard when the income available is zero.  The result
2841 in these situations is that free software are locked out from
2842 implementing standards with RAND terms.</p>
2843
2844 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
2845 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
2846 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
2847 software developers are working in a global market, it does not really
2848 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
2849 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
2850 I really hope the people behind the standard directory will pay more
2851 attention to these issues in the future.</p>
2852
2853 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
2854 from Simon Phipps
2855 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
2856 Not So Reasonable?</a>).</p>
2857
2858 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
2859 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
2860 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
2861 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
2862 can only urge Norwegian users to do the same for
2863 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
2864 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
2865 It proposes to require video conferencing standards including
2866 specifications with RAND terms.</p>
2867
2868       </div>
2869       <div class="tags">
2870
2871
2872         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2873
2874
2875       </div>
2876     </div>
2877     <div class="padding"></div>
2878
2879     <div class="entry">
2880       <div class="title">
2881         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
2882       </div>
2883       <div class="date">
2884         13th April 2012
2885       </div>
2886       <div class="body">
2887         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
2888 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
2889 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
2890 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
2891 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
2892
2893       </div>
2894       <div class="tags">
2895
2896
2897         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2898
2899
2900       </div>
2901     </div>
2902     <div class="padding"></div>
2903
2904     <div class="entry">
2905       <div class="title">
2906         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
2907       </div>
2908       <div class="date">
2909         13th March 2012
2910       </div>
2911       <div class="body">
2912         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
2913 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
2914 er tilgjengelige allerede og
2915 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
2916 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
2917 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
2918 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
2919 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
2920 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
2921 likevel.</p>
2922
2923       </div>
2924       <div class="tags">
2925
2926
2927         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2928
2929
2930       </div>
2931     </div>
2932     <div class="padding"></div>
2933
2934     <div class="entry">
2935       <div class="title">
2936         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
2937       </div>
2938       <div class="date">
2939          6th August 2011
2940       </div>
2941       <div class="body">
2942         <p>Via
2943 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
2944 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
2945 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
2946 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
2947 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
2948 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
2949 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
2950 en befinner seg.</p>
2951
2952 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
2953 NUUG en
2954 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
2955 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
2956
2957       </div>
2958       <div class="tags">
2959
2960
2961         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2962
2963
2964       </div>
2965     </div>
2966     <div class="padding"></div>
2967
2968     <div class="entry">
2969       <div class="title">
2970         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
2971       </div>
2972       <div class="date">
2973         21st July 2011
2974       </div>
2975       <div class="body">
2976         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
2977 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
2978 siden
2979 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
2980 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
2981 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
2982 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
2983 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
2984
2985 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
2986 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
2987 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
2988 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
2989 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
2990 datasettene kan brukes.</p>
2991
2992 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
2993 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
2994 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
2995 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
2996 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
2997 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
2998 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
2999 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
3000 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
3001 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
3002 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
3003 men har ikke funnet tid til det.</p>
3004
3005 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3006 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3007 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
3008 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3009 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
3010
3011       </div>
3012       <div class="tags">
3013
3014
3015         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3016
3017
3018       </div>
3019     </div>
3020     <div class="padding"></div>
3021
3022     <div class="entry">
3023       <div class="title">
3024         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
3025       </div>
3026       <div class="date">
3027         20th May 2011
3028       </div>
3029       <div class="body">
3030         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
3031 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
3032 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
3033 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
3034 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
3035 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
3036 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
3037 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
3038 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
3039 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
3040 med FiksGataMi.</p>
3041
3042 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
3043 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
3044 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
3045 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
3046 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
3047 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
3048 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
3049 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
3050
3051 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
3052 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
3053 skrapeprosjektet
3054 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
3055 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
3056 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
3057 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
3058 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
3059 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
3060 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
3061 relevant informasjon er
3062 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
3063 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
3064 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
3065 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
3066 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
3067
3068 <p>Første
3069 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
3070 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
3071 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
3072 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
3073 forannevnte, eller den polske
3074 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
3075
3076 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3077 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3078 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
3079 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3080 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
3081
3082       </div>
3083       <div class="tags">
3084
3085
3086         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3087
3088
3089       </div>
3090     </div>
3091     <div class="padding"></div>
3092
3093     <div class="entry">
3094       <div class="title">
3095         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
3096       </div>
3097       <div class="date">
3098         16th January 2011
3099       </div>
3100       <div class="body">
3101         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
3102 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
3103 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
3104 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
3105 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
3106 the Wikipedia article on
3107 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
3108 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
3109 different browsers there.  The format supported by most browsers is
3110 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
3111 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
3112 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
3113 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
3114 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
3115 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
3116 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
3117 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
3118 Safari can install plugins to get it.</p>
3119
3120 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
3121 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
3122 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
3123 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
3124 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
3125 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
3126 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
3127 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
3128 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
3129 from last week</a>.</p>
3130
3131 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
3132 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
3133 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
3134 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
3135 was without royalties and license terms, check out
3136 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
3137 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
3138
3139 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
3140 available from
3141 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
3142 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
3143 similar list for WebM nor H.264.</p>
3144
3145 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
3146 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
3147 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
3148 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
3149
3150       </div>
3151       <div class="tags">
3152
3153
3154         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3155
3156
3157       </div>
3158     </div>
3159     <div class="padding"></div>
3160
3161     <div class="entry">
3162       <div class="title">
3163         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
3164       </div>
3165       <div class="date">
3166         11th January 2011
3167       </div>
3168       <div class="body">
3169         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
3170 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
3171 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
3172 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
3173 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
3174 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
3175 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
3176 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
3177
3178 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
3179 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
3180 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
3181 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
3182 ansvarlig.</p>
3183
3184 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
3185 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
3186 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
3187
3188 <p><blockquote><pre>
3189 Fra: Petter Reinholdtsen
3190 Sendt: 11. januar 2011 10:42
3191 Til: info (at) stortinget.no
3192 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3193
3194 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
3195 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
3196 Stortinget?
3197
3198 Vennlig hilsen,
3199 --
3200 Petter Reinholdtsen
3201 </pre></blockquote></p>
3202
3203 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
3204
3205 <p><blockquote><pre>
3206 From: Postmottak Informasjonshjornet
3207 To: Petter Reinholdtsen
3208 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3209 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
3210
3211 Hei.
3212 Takk for henvendelsen.
3213
3214 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
3215 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
3216 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
3217 funksjon.
3218 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
3219
3220 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
3221 har vært behandlet i Stortinget.
3222
3223 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
3224 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
3225 utskrift.
3226
3227 Med vennlig hilsen
3228 Elin B. Relander Tømte
3229 Stortingets Informasjonsseksjon
3230 tlf 23313596
3231
3232 www.stortinget.no
3233 www.tinget.no
3234 </pre></blockquote></p>
3235
3236 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
3237 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
3238 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
3239 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
3240 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
3241 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
3242
3243       </div>
3244       <div class="tags">
3245
3246
3247         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3248
3249
3250       </div>
3251     </div>
3252     <div class="padding"></div>
3253
3254     <div class="entry">
3255       <div class="title">
3256         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html">Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</a>
3257       </div>
3258       <div class="date">
3259         29th November 2010
3260       </div>
3261       <div class="body">
3262         <p>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
3263 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo">development
3264 gathering</a> in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
3265 really look forward to seeing all the good people working on the
3266 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
3267 learning more about Debian Edu / Skolelinux.</p>
3268
3269 <p>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
3270 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
3271 will hold its
3272 <a href="http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010">General Assembly
3273 for 2010</a>.  Membership is open for all, and currently there are 388
3274 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
3275 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
3276 vote this year.</p>
3277
3278       </div>
3279       <div class="tags">
3280
3281
3282         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3283
3284
3285       </div>
3286     </div>
3287     <div class="padding"></div>
3288
3289     <div class="entry">
3290       <div class="title">
3291         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html">Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</a>
3292       </div>
3293       <div class="date">
3294         20th November 2010
3295       </div>
3296       <div class="body">
3297         <p>Answering
3298 <a href="http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html">the
3299 call from the Gnash project</a> for
3300 <a href="http://www.gnashdev.org:8010">buildbot</a> slaves to test the
3301 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
3302 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
3303 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
3304 releases out more often.</p>
3305
3306 <p>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
3307 I have considered setting up a <a
3308 href="http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/">Debian/kfreebsd</a>
3309 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
3310 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
3311 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
3312 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
3313 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
3314 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
3315 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
3316 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
3317 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
3318 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
3319 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.</p>
3320
3321       </div>
3322       <div class="tags">
3323
3324
3325         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3326
3327
3328       </div>
3329     </div>
3330     <div class="padding"></div>
3331
3332     <div class="entry">
3333       <div class="title">
3334         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
3335       </div>
3336       <div class="date">
3337         10th November 2010
3338       </div>
3339       <div class="body">
3340         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
3341 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
3342 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
3343 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
3344 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
3345 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
3346 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
3347
3348 Selve teksten finner en på bloggen til
3349 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
3350
3351 <p><blockquote>
3352 <p>Copying is not theft.
3353 <br>Stealing a thing leaves one less left
3354 <br>Copying it makes one thing more;
3355 <br>that's what copying's for.</p>
3356
3357 <p>Copying is not theft.
3358 <br>If I copy yours you have it too
3359 <br>One for me and one for you
3360 <br>That's what copies can do</p>
3361
3362 <p>If I steal your bicycle
3363 <br>you have to take the bus,
3364 <br>but if I just copy it
3365 <br>there's one for each of us!</p>
3366
3367 <p>Making more of a thing,
3368 <br>that is what we call "copying"
3369 <br>Sharing ideas with everyone
3370 <br>That's why copying
3371 <br>is
3372 <br>FUN!</p>
3373 </blockquote></p>
3374
3375 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
3376 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
3377
3378 <p><blockquote>
3379 <p>Kopiering er ikke tyveri.
3380 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
3381 <br>Kopier den og det er ting til.
3382 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
3383
3384 <p>Kopiering er ikke tyveri.
3385 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
3386 <br>En for meg og en for deg.
3387 <br>Det er det kopier gir oss</p>
3388
3389 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
3390 <br>så må du ta bussen,
3391 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
3392 <br>så får vi hver vår!</p>
3393
3394 <p>Lage mer av en ting,
3395 <br>det er det vi kaller "kopiering".
3396 <br>Deler ideer med enhver
3397 <br>Det er derfor kopiering
3398 <br>er
3399 <br>MORSOMT!</p>
3400 </blockquote></p>
3401
3402 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
3403 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
3404 (at) nuug.no.</p>
3405
3406       </div>
3407       <div class="tags">
3408
3409
3410         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3411
3412
3413       </div>
3414     </div>
3415     <div class="padding"></div>
3416
3417     <div class="entry">
3418       <div class="title">
3419         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html">Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</a>
3420       </div>
3421       <div class="date">
3422          7th November 2010
3423       </div>
3424       <div class="body">
3425         <p>Prioritising packages for the Debian Edu /
3426 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> DVD, which is
3427 supposed provide a school with all the services and user applications
3428 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
3429 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
3430 working using this DVD.</p>
3431
3432 <p>The job became a lot harder when apt and aptitude started
3433 installing recommended packages by default.  We want the same set of
3434 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
3435 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
3436 a patch for debian-cd in <a href="http://bugs.debian.org/601203">BTS
3437 report #601203</a> to do this, and since this change was applied to
3438 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.</p>
3439
3440 <p>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
3441 the default installation to save space on the DVD, believing that
3442 those needing these applications are few and can get them from the
3443 Debian archive.</p>
3444
3445 <p>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
3446 were using most space.  A few large packages are well know;
3447 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
3448 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
3449 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
3450 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
3451 the documentation package, which is recommended by the binary package.
3452 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
3453 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
3454 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
3455 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
3456 free X driver should work.</p>
3457
3458 <p>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
3459 desktop packages as well as the language specific packages making the
3460 DVD more useful again.</p>
3461
3462       </div>
3463       <div class="tags">
3464
3465
3466         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3467
3468
3469       </div>
3470     </div>
3471     <div class="padding"></div>
3472
3473     <div class="entry">
3474       <div class="title">
3475         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html">Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</a>
3476       </div>
3477       <div class="date">
3478         19th October 2010
3479       </div>
3480       <div class="body">
3481         <p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the
3482 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
3483 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
3484 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
3485 continued progress of the project, as more and more sites show up with
3486 AVM2 flash files.</p>
3487
3488 <p>To try to get funding for developing such support, I have started
3489 <a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the
3490 following text:</P>
3491
3492 <p><blockquote>
3493
3494   <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
3495   only if 10 other people will do the same."</p>
3496
3497   <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p>
3498
3499   <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p>
3500
3501   <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file
3502   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
3503   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
3504   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
3505   days. The project web page is available from
3506   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
3507   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
3508   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p>
3509
3510   <p>The project need funding to get developers to put aside enough
3511   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
3512   to get this to happen.</p>
3513
3514   <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
3515   <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p>
3516
3517 </blockquote></p>
3518
3519 <p>I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
3520 people will participate to make this happen.  The more money the
3521 project gets, the more features it can develop using these funds.
3522 :)</p>
3523
3524       </div>
3525       <div class="tags">
3526
3527
3528         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3529
3530
3531       </div>
3532     </div>
3533     <div class="padding"></div>
3534
3535     <div class="entry">
3536       <div class="title">
3537         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
3538       </div>
3539       <div class="date">
3540         17th October 2010
3541       </div>
3542       <div class="body">
3543         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
3544 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
3545 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
3546 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
3547 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
3548 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
3549 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
3550 leveranser.</p>
3551
3552 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
3553 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
3554 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
3555 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
3556 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
3557 støtter.</p>
3558
3559 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
3560 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
3561 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
3562 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
3563 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
3564 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
3565 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
3566 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
3567 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
3568 fungere:</p>
3569
3570 <p><blockquote>
3571 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
3572 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
3573 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
3574 når en kobler seg til oppstart via ssh.
3575 </blockquote></p>
3576
3577 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
3578 VT100-spesifikasjonen.</p>
3579
3580 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
3581 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
3582
3583 <p><blockquote>
3584 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
3585 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
3586 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
3587 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
3588 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
3589 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
3590 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
3591 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
3592 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
3593 Opera 9, etc.
3594 </blockquote></p>
3595
3596 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
3597 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
3598 nettlesere?</p>
3599
3600 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
3601 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
3602 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
3603 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
3604 i anbudsutlysninger?</p>
3605
3606 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
3607 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
3608 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
3609 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
3610 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
3611
3612       </div>
3613       <div class="tags">
3614
3615
3616         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3617
3618
3619       </div>
3620     </div>
3621     <div class="padding"></div>
3622
3623     <div class="entry">
3624       <div class="title">
3625         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
3626       </div>
3627       <div class="date">
3628         14th October 2010
3629       </div>
3630       <div class="body">
3631         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
3632 stemmer i debatten.</p>
3633
3634 <p><ul>
3635
3636 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
3637   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
3638   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
3639   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
3640
3641 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
3642   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
3643   oppdagelsen fra EFN.</li>
3644
3645 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
3646   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
3647   Dagbladet</li>
3648
3649 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
3650   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
3651
3652 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
3653 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
3654
3655 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
3656   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
3657   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
3658   årene.</li>
3659
3660 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
3661   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
3662   Bjørn Remseth i EFN</li>
3663
3664 </ul></p>
3665
3666       </div>
3667       <div class="tags">
3668
3669
3670         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3671
3672
3673       </div>
3674     </div>
3675     <div class="padding"></div>
3676
3677     <div class="entry">
3678       <div class="title">
3679         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html">First version of a Perl library to control the Spykee robot</a>
3680       </div>
3681       <div class="date">
3682          9th October 2010
3683       </div>
3684       <div class="body">
3685         <p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
3686 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
3687 The firmware for the robot is available from the producer, and using
3688 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
3689 I've started on a perl library to control it, and made some demo
3690 programs using this perl library to allow one to control the
3691 robots.</p>
3692
3693 <p>The library is quite functional already, and capable of controlling
3694 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
3695 a few less important features too.</p>
3696
3697 <p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
3698 but I never got around to releasing the current source.  I decided
3699 today that it was time to do something about it, and uploaded the
3700 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p>
3701
3702 <p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
3703 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
3704 source or binary package:</p>
3705
3706 <p><ul>
3707 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li>
3708 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li>
3709 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li>
3710 </ul></p>
3711
3712 <p>If you are interested in helping out with developing this library,
3713 please let me know.</p>
3714
3715       </div>
3716       <div class="tags">
3717
3718
3719         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3720
3721
3722       </div>
3723     </div>
3724     <div class="padding"></div>
3725
3726     <div class="entry">
3727       <div class="title">
3728         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html">Links for 2010-10-03</a>
3729       </div>
3730       <div class="date">
3731          3rd October 2010
3732       </div>
3733       <div class="body">
3734         <p><ul>
3735
3736 <li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There
3737 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li>
3738
3739 <li>Scanner looking under clothes
3740 <a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has
3741 already been misused at Heathrow</a>.</li>
3742
3743 <li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell
3744 Webcasting</a> - interesting alternative for
3745 <ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with
3746 simple setup.
3747
3748 </ul></p>
3749
3750       </div>
3751       <div class="tags">
3752
3753
3754         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3755
3756
3757       </div>
3758     </div>
3759     <div class="padding"></div>
3760
3761     <div class="entry">
3762       <div class="title">
3763         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
3764       </div>
3765       <div class="date">
3766          1st October 2010
3767       </div>
3768       <div class="body">
3769         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
3770 talks</a> kringkastet på
3771 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
3772 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
3773 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
3774 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
3775 mine favoritter er
3776 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
3777 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
3778 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
3779 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
3780 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
3781 undertekster.  Registrer deg på
3782 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
3783 dag!</p>
3784
3785 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
3786 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
3787 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
3788 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
3789 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
3790 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
3791 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
3792 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
3793 ser i dag ut til å være
3794 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
3795 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
3796
3797       </div>
3798       <div class="tags">
3799
3800
3801         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3802
3803
3804       </div>
3805     </div>
3806     <div class="padding"></div>
3807
3808     <div class="entry">
3809       <div class="title">
3810         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
3811       </div>
3812       <div class="date">
3813         15th September 2010
3814       </div>
3815       <div class="body">
3816         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
3817 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
3818 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
3819 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
3820 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
3821 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
3822 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
3823
3824 <p>Fant en grei kilde for dette i et
3825 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
3826 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
3827
3828 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
3829 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
3830 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
3831 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
3832 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
3833 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
3834 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
3835 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
3836
3837 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
3838 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
3839 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
3840 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
3841 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
3842 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
3843 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
3844 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
3845
3846       </div>
3847       <div class="tags">
3848
3849
3850         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3851
3852
3853       </div>
3854     </div>
3855     <div class="padding"></div>
3856
3857     <div class="entry">
3858       <div class="title">
3859         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
3860       </div>
3861       <div class="date">
3862          9th September 2010
3863       </div>
3864       <div class="body">
3865         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
3866 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
3867 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
3868 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
3869 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
3870 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
3871 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
3872 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
3873 without asking for permissions that is at risk.
3874
3875 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
3876 written:</p>
3877
3878 <blockquote>
3879 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
3880 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
3881 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
3882 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
3883 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
3884
3885 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
3886 standard.</p>
3887 </blockquote>
3888
3889 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
3890 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
3891 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
3892 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
3893
3894 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
3895 read
3896 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
3897 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
3898 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
3899 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
3900 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
3901 the issue.  The solution is to support the
3902 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
3903 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
3904 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
3905
3906       </div>
3907       <div class="tags">
3908
3909
3910         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3911
3912
3913       </div>
3914     </div>
3915     <div class="padding"></div>
3916
3917     <div class="entry">
3918       <div class="title">
3919         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
3920       </div>
3921       <div class="date">
3922          7th September 2010
3923       </div>
3924       <div class="body">
3925         <p>Jeg ble riktig fascinert av
3926 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
3927 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
3928 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
3929 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
3930 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
3931 som er tilgjengelig på
3932 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
3933 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
3934 kan kjøpe for penger får til.</p>
3935
3936 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
3937 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
3938 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
3939 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
3940 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
3941 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
3942 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
3943 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
3944 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
3945 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
3946
3947       </div>
3948       <div class="tags">
3949
3950
3951         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3952
3953
3954       </div>
3955     </div>
3956     <div class="padding"></div>
3957
3958     <div class="entry">
3959       <div class="title">
3960         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html">My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</a>
3961       </div>
3962       <div class="date">
3963          1st September 2010
3964       </div>
3965       <div class="body">
3966         <p>This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
3967 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
3968 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
3969 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
3970 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
3971 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
3972 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
3973 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
3974 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
3975 compiling it into a perl program using the puic program from
3976 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
3977 drive around.</p>
3978
3979 <p>The perl module I have written provide a object oriented API for
3980 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:</p>
3981
3982 <p><pre>
3983 use Spykee;
3984 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
3985 my $host = (keys %robot)[0];
3986 my $spykee = Spykee->new();
3987 $spykee->contact($host, "admin", "admin");
3988 $spykee->left();
3989 sleep 2;
3990 $spykee->right();
3991 sleep 2;
3992 $spykee->forward();
3993 sleep 2;
3994 $spykee->back();
3995 sleep 2;
3996 $spykee->stop();
3997 </pre></p>
3998
3999 <p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
4000 peek into the implementation at the other end to figure out how to
4001 implement the protocol used by the robot.  I've implemented several of
4002 the commands the robot understand, but is still missing the camera
4003 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
4004 want to implement support for uploading new firmware and configuring
4005 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
4006 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
4007 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
4008 going. :).</p>
4009
4010 <p>Will release the source to the public soon, but need to figure out
4011 where to make it available first.  I will add a link to
4012 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for
4013 those that want to check back later to find it.</p>
4014
4015       </div>
4016       <div class="tags">
4017
4018
4019         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4020
4021
4022       </div>
4023     </div>
4024     <div class="padding"></div>
4025
4026     <div class="entry">
4027       <div class="title">
4028         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
4029       </div>
4030       <div class="date">
4031         31st August 2010
4032       </div>
4033       <div class="body">
4034         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
4035 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
4036 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
4037 behandling</a> i Stortinget.
4038 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
4039 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
4040
4041 <p>Håper det får flertall.</p>
4042
4043       </div>
4044       <div class="tags">
4045
4046
4047         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4048
4049
4050       </div>
4051     </div>
4052     <div class="padding"></div>
4053
4054     <div class="entry">
4055       <div class="title">
4056         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html">Broken hard link handling with sshfs</a>
4057       </div>
4058       <div class="date">
4059         30th August 2010
4060       </div>
4061       <div class="body">
4062         <p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
4063 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous
4064 post about sshfs</a>.  He reported another problem with sshfs.  It
4065 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
4066 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
4067 a link count >1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
4068 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p>
4069
4070 <pre>
4071 % ln foo bar
4072 ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
4073 %
4074 </pre>
4075
4076 <p>I have not yet found time to implement a test for this in my file
4077 system test code, but believe having working hard links is useful to
4078 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
4079 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
4080 nevertheless. :)</p>
4081
4082 <p>The latest version of the file system test code is available via
4083 git from
4084 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p>
4085
4086       </div>
4087       <div class="tags">
4088
4089
4090         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4091
4092
4093       </div>
4094     </div>
4095     <div class="padding"></div>
4096
4097     <div class="entry">
4098       <div class="title">
4099         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
4100       </div>
4101       <div class="date">
4102         28th August 2010
4103       </div>
4104       <div class="body">
4105         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
4106 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
4107 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
4108 nettopp over en
4109 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
4110 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
4111 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
4112 veldig sans for piloten omtalt i <a
4113 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
4114 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
4115 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
4116 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
4117 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
4118 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
4119 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
4120 tiltakene.</p>
4121
4122 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
4123 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
4124 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
4125 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
4126 problemet.</p>
4127
4128 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
4129 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
4130 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
4131 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
4132 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
4133 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
4134
4135       </div>
4136       <div class="tags">
4137
4138
4139         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4140
4141
4142       </div>
4143     </div>
4144     <div class="padding"></div>
4145
4146     <div class="entry">
4147       <div class="title">
4148         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">Broken umask handling with sshfs</a>
4149       </div>
4150       <div class="date">
4151         26th August 2010
4152       </div>
4153       <div class="body">
4154         <p>My file system sematics program
4155 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
4156 a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can
4157 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I'm
4158 looking into alternatives for home directory access here at the
4159 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
4160 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
4161 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
4162 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
4163 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
4164 script:</p>
4165
4166 <pre>
4167 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
4168   mode_t retval = 0;
4169   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
4170   if (-1 != fd) {
4171     unlink(name);
4172     struct stat statbuf;
4173     if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
4174       retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
4175     }
4176     close(fd);
4177   }
4178   return retval;
4179 }
4180
4181 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
4182 int test_umask(void) {
4183   printf("info: testing umask effect on file creation\n");
4184
4185   mode_t orig_umask = umask(000);
4186   mode_t newmode;
4187   if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
4188     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
4189            newmode);
4190   }
4191   umask(007);
4192   if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
4193     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
4194            newmode);
4195   }
4196
4197   umask (orig_umask);
4198   return 0;
4199 }
4200
4201 int main(int argc, char **argv) {
4202   [...]
4203   test_umask();
4204   return 0;
4205 }
4206 </pre>
4207
4208 <p>Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:</p>
4209
4210 <pre>
4211 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4212 info: testing symlink creation
4213 info: testing subdirectory creation
4214 info: testing fcntl locking
4215   Read-locking 1 byte from 1073741824
4216   Read-locking 510 byte from 1073741826
4217   Unlocking 1 byte from 1073741824
4218   Write-locking 1 byte from 1073741824
4219   Write-locking 510 byte from 1073741826
4220   Unlocking 2 byte from 1073741824
4221 info: testing umask effect on file creation
4222 </pre>
4223
4224 <p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
4225 result:</p>
4226
4227 <pre>
4228 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4229 info: testing symlink creation
4230 info: testing subdirectory creation
4231 info: testing fcntl locking
4232   Read-locking 1 byte from 1073741824
4233   Read-locking 510 byte from 1073741826
4234   Unlocking 1 byte from 1073741824
4235   Write-locking 1 byte from 1073741824
4236   Write-locking 510 byte from 1073741826
4237   Unlocking 2 byte from 1073741824
4238 info: testing umask effect on file creation
4239   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
4240   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
4241 </pre>
4242
4243 <p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
4244 Windows server, but not good enough to be used as a home
4245 directory.</p>
4246
4247 <p>Update 2010-08-26: Reported the issue in
4248 <a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p>
4249
4250 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
4251 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4252 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
4253
4254       </div>
4255       <div class="tags">
4256
4257
4258         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4259
4260
4261       </div>
4262     </div>
4263     <div class="padding"></div>
4264
4265     <div class="entry">
4266       <div class="title">
4267         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
4268       </div>
4269       <div class="date">
4270         23rd August 2010
4271       </div>
4272       <div class="body">
4273         <p>I Norge pågår en prosess for å
4274 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
4275 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
4276 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
4277 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
4278 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
4279 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
4280 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
4281 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
4282 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
4283 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
4284 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
4285 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
4286 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
4287
4288 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
4289 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
4290 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
4291 etter land.  En
4292 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
4293 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
4294 der valgkomisjonen har valgt
4295 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
4296 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
4297 valgsystemet.</p>
4298
4299 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
4300 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
4301 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
4302 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
4303
4304 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
4305 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
4306 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
4307 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
4308 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
4309 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
4310 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
4311
4312       </div>
4313       <div class="tags">
4314
4315
4316         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4317
4318
4319       </div>
4320     </div>
4321     <div class="padding"></div>
4322
4323     <div class="entry">
4324       <div class="title">
4325         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
4326       </div>
4327       <div class="date">
4328         21st August 2010
4329       </div>
4330       <div class="body">
4331         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
4332 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
4333 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
4334 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
4335 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
4336 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
4337 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
4338 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
4339 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
4340 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
4341 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
4342 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
4343 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
4344 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
4345 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
4346 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
4347 utgangspunkt i den.</p>
4348
4349 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
4350 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
4351 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
4352 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
4353 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
4354 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
4355 klienten om til en tjener.</p>
4356
4357 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
4358 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
4359 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
4360 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
4361 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
4362 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
4363 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
4364
4365 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
4366 samle notater og referanser på <a
4367 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
4368 der hvis du er nysgjerrig.</p>
4369
4370       </div>
4371       <div class="tags">
4372
4373
4374         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4375
4376
4377       </div>
4378     </div>
4379     <div class="padding"></div>
4380
4381     <div class="entry">
4382       <div class="title">
4383         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
4384       </div>
4385       <div class="date">
4386         18th August 2010
4387       </div>
4388       <div class="body">
4389         <p>Jeg kjøpte nettopp to
4390 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
4391 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
4392 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
4393 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
4394 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
4395 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
4396 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
4397 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
4398
4399 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
4400 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
4401 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
4402 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
4403 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
4404 firmwaren. :)</p>
4405
4406 <ul>
4407 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
4408 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
4409 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
4410 </ul>
4411
4412       </div>
4413       <div class="tags">
4414
4415
4416         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4417
4418
4419       </div>
4420     </div>
4421     <div class="padding"></div>
4422
4423     <div class="entry">
4424       <div class="title">
4425         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html">Rob Weir: How to Crush Dissent</a>
4426       </div>
4427       <div class="date">
4428         15th August 2010
4429       </div>
4430       <div class="body">
4431         <p>I found the notes from Rob Weir on
4432 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how
4433 to crush dissent</a> matching my own thoughts on the matter quite
4434 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
4435 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
4436 long time.</p>
4437
4438       </div>
4439       <div class="tags">
4440
4441
4442         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4443
4444
4445       </div>
4446     </div>
4447     <div class="padding"></div>
4448
4449     <div class="entry">
4450       <div class="title">
4451         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html">No hardcoded config on Debian Edu clients</a>
4452       </div>
4453       <div class="date">
4454          9th August 2010
4455       </div>
4456       <div class="body">
4457         <p>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
4458 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
4459 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
4460 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
4461 generated configuration.</p>
4462
4463 <p>What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
4464 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
4465 without any manual configuration.</p>
4466
4467 <p>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
4468 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
4469 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
4470 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
4471 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
4472 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
4473 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
4474 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
4475 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
4476 ready and kdm asks for login information, I enter my university
4477 username and password, am told by kdm that a local home directory has
4478 been created and that I must log in again, and finally log in with the
4479 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
4480 this process did it ask for university specific settings, and all the
4481 required configuration was dynamically detected using information
4482 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
4483 use.</p>
4484
4485 <p>How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
4486 list of things that need to be configured on the client to get it
4487 working properly out of the box:</p>
4488
4489 <ul>
4490 <li>IP address/netmask and DNS server.</li>
4491 <li>Web proxy URL.</li>
4492 <li>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).</li>
4493 <li>Kerberos server for PAM password checking.</li>
4494 <li>SMB mount point to access the network home directory. (*)</li>
4495 <li>Central syslog server to send syslog messages to. (*)</li>
4496 <li>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)</li>
4497 </ul>
4498
4499 <p>(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)</p>
4500
4501 <p>The points marked (*) are not required to be able to use the
4502 machine, but needed to provide central storage and allowing system
4503 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
4504 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
4505 and installation time in the svn version of Debian Edu.</p>
4506
4507 <p>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
4508 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
4509 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
4510 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
4511 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
4512 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
4513 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
4514 proxy present on the new network when it moves around.</p>
4515
4516 <p>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
4517 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
4518 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
4519 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
4520 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
4521 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
4522 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
4523 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
4524 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
4525 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
4526 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
4527 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
4528 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
4529 for the _kerberos._tcp SRV record.  I've been unable to find a way to
4530 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
4531 current DNS domain is used.</p>
4532
4533 <p>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
4534 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
4535 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
4536 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
4537 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
4538 save these settings during installation, to make sure moving to a
4539 different network does not change the set of users being allowed to
4540 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
4541 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
4542 network, and will not change as the laptop move around.  For a
4543 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
4544 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
4545 should switch those to use sssd too?</p>
4546
4547 <p>The user's SMB mount point for the network home directory is
4548 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
4549 consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath
4550 attribute is used if found.  If it isn't found, the home directory
4551 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
4552 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
4553 DNS and used to generate a SMB URL of the form
4554 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
4555 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
4556 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
4557 do for now. :)</p>
4558
4559 <p>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
4560 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
4561 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
4562 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
4563 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
4564 yet.</p>
4565
4566 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
4567 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4568
4569 <p>Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
4570 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
4571 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
4572 implement it for Debian Edu. :)</p>
4573
4574       </div>
4575       <div class="tags">
4576
4577
4578         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4579
4580
4581       </div>
4582     </div>
4583     <div class="padding"></div>
4584
4585     <div class="entry">
4586       <div class="title">
4587         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">Testing if a file system can be used for home directories...</a>
4588       </div>
4589       <div class="date">
4590          8th August 2010
4591       </div>
4592       <div class="body">
4593         <p>A few years ago, I was involved in a project planning to use
4594 Windows file servers as home directory servers for Debian
4595 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
4596 access would be through the SMB network file system protocol, and we
4597 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
4598 mount home directories without any problems.  But, after months of
4599 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.</p>
4600
4601 <p>The reason is simply that while SMB can be used for home
4602 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
4603 work because of Samba have some extensions and the fact that the
4604 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
4605 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
4606 and several programs will fail if the users home directory where they
4607 want to store their configuration lack POSIX semantics.</p>
4608
4609 <p>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
4610 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
4611 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
4612 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
4613 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:</p>
4614
4615 <pre>
4616 /*
4617  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
4618  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
4619  * directory.
4620  * License: GPL v2 or later
4621  *
4622  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
4623  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
4624 */
4625
4626 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
4627 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
4628 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
4629
4630 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
4631
4632 #include &lt;errno.h>
4633 #include &lt;fcntl.h>
4634 #include &lt;stdio.h>
4635 #include &lt;string.h>
4636 #include &lt;stdlib.h>
4637 #include &lt;sys/file.h>
4638 #include &lt;sys/stat.h>
4639 #include &lt;sys/types.h>
4640 #include &lt;unistd.h>
4641
4642 #ifdef TEST_SQLITE
4643 /*
4644  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
4645  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
4646  * below.
4647  * See also &lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 >.
4648  */
4649 #include &lt;sqlite3.h>
4650 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
4651   "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); "
4652 int test_sqlite_open(void) {
4653   char *zErrMsg;
4654   char *name = "testsqlite.db";
4655   sqlite3 *db=NULL;
4656   unlink(name);
4657   int rc = sqlite3_open(name, &db);
4658   if( rc ){
4659     printf("error: sqlite open of %s failed: %s\n", name, sqlite3_errmsg(db));
4660     sqlite3_close(db);
4661     return -1;
4662   }
4663
4664   /* create tables */
4665   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &zErrMsg);
4666   if( rc != SQLITE_OK ){
4667     printf("error: sqlite table create failed: %s\n", zErrMsg);
4668     sqlite3_close(db);
4669     return -1;
4670   }
4671   printf("info: sqlite worked\n");
4672   sqlite3_close(db);
4673   return 0;
4674 }
4675 #endif /* TEST_SQLITE */
4676
4677 /*
4678  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
4679  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
4680  * done in the sqlite3 library.
4681  * See also
4682  * &lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html> and the
4683  * POSIX specification
4684  * &lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html>.
4685  */
4686 int test_gcompris_locking(void) {
4687   struct flock fl;
4688   char *name = "testsqlite.db";
4689   unlink(name);
4690   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
4691   printf("info: testing fcntl locking\n");
4692
4693   fl.l_whence = SEEK_SET;
4694   fl.l_pid    = getpid();
4695   printf("  Read-locking 1 byte from 1073741824");
4696   fl.l_start  = 1073741824;
4697   fl.l_len    = 1;
4698   fl.l_type   = F_RDLCK;
4699   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4700
4701   printf("  Read-locking 510 byte from 1073741826");
4702   fl.l_start  = 1073741826;
4703   fl.l_len    = 510;
4704   fl.l_type   = F_RDLCK;
4705   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4706
4707   printf("  Unlocking 1 byte from 1073741824");
4708   fl.l_start  = 1073741824;
4709   fl.l_len    = 1;
4710   fl.l_type   = F_UNLCK;
4711   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4712
4713   printf("  Write-locking 1 byte from 1073741824");
4714   fl.l_start  = 1073741824;
4715   fl.l_len    = 1;
4716   fl.l_type   = F_WRLCK;
4717   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4718
4719   printf("  Write-locking 510 byte from 1073741826");
4720   fl.l_start  = 1073741826;
4721   fl.l_len    = 510;
4722   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4723
4724   printf("  Unlocking 2 byte from 1073741824");
4725   fl.l_start  = 1073741824;
4726   fl.l_len    = 2;
4727   fl.l_type   = F_UNLCK;
4728   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4729
4730   close(fd);
4731   return 0;
4732 }
4733
4734 /*
4735  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
4736  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
4737  * Mounting with option 'sync' seem to solve this problem while
4738  * slowing down file operations.
4739  */
4740 int test_subdirectory_creation(void) {
4741 #define LEVELS 5
4742   char *path = strdup("test");
4743   char *dirs[LEVELS];
4744   int level;
4745   printf("info: testing subdirectory creation\n");
4746   for (level = 0; level &lt; LEVELS; level++) {
4747     char *newpath = NULL;
4748     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
4749       printf("  error: Unable to create directory '%s': %s\n",
4750              path, strerror(errno));
4751       break;
4752     }
4753     asprintf(&newpath, "%s/%s", path, "test");
4754     free(path);
4755     path = newpath;
4756   }
4757   return 0;
4758 }
4759
4760 /*
4761  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
4762  * KDE.
4763  */
4764 int test_symlinks(void) {
4765   printf("info: testing symlink creation\n");
4766   unlink("symlink");
4767   if (-1 == symlink("file", "symlink"))
4768     printf("  error: Unable to create symlink\n");
4769   return 0;
4770 }
4771
4772 int main(int argc, char **argv) {
4773   printf("Testing POSIX/Unix sematics on file system\n");
4774   test_symlinks();
4775   test_subdirectory_creation();
4776 #ifdef TEST_SQLITE
4777   test_sqlite_open();
4778 #endif /* TEST_SQLITE */
4779   test_gcompris_locking();
4780   return 0;
4781 }
4782 </pre>
4783
4784 <p>When everything is working, it should print something like
4785 this:</p>
4786
4787 <pre>
4788 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4789 info: testing symlink creation
4790 info: testing subdirectory creation
4791 info: sqlite worked
4792 info: testing fcntl locking
4793   Read-locking 1 byte from 1073741824
4794   Read-locking 510 byte from 1073741826
4795   Unlocking 1 byte from 1073741824
4796   Write-locking 1 byte from 1073741824
4797   Write-locking 510 byte from 1073741826
4798   Unlocking 2 byte from 1073741824
4799 </pre>
4800
4801 <p>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
4802 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
4803 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
4804 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
4805 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
4806 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
4807 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
4808 not allowed to create files in its freshly created directory.</p>
4809
4810 <p>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
4811 it. :)</p>
4812
4813 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
4814 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4815 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
4816
4817       </div>
4818       <div class="tags">
4819
4820
4821         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4822
4823
4824       </div>
4825     </div>
4826     <div class="padding"></div>
4827
4828     <div class="entry">
4829       <div class="title">
4830         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html">Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</a>
4831       </div>
4832       <div class="date">
4833          7th August 2010
4834       </div>
4835       <div class="body">
4836         <p>A few days ago, I
4837 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">tried
4838 to install</a> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
4839 while on the university network here at the University of Oslo, and
4840 noticed how much had to change to get it operational using the
4841 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
4842 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
4843 connect without any changes at all, and thus let the client configure
4844 itself during installation and first boot to use the infrastructure
4845 around it.  Now I am a huge step further along that road.</p>
4846
4847 <p>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
4848 workstation profile and get a working laptop connecting to the
4849 university LDAP server for user and group and our active directory
4850 servers for Kerberos authentication.  All this without any
4851 configuration at all during installation.  My users home directory got
4852 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
4853 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
4854 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
4855 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
4856 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
4857 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
4858 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
4859 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
4860 gave it a IP address.</p>
4861
4862 <p>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
4863 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
4864 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
4865 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
4866 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
4867 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
4868 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
4869 uppercase version of $domain.</p>
4870
4871 <p>So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
4872 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
4873 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
4874 the cause.  These are not properly configured during installation, and
4875 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
4876 but SMB mounting still do not work. :(</p>
4877
4878 <p>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
4879 roaming profile installation would be able to automatically detect and
4880 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
4881 authentication.  It should also work out of the box in a Active
4882 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
4883 with UID and GID values.</p>
4884
4885 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
4886 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4887
4888       </div>
4889       <div class="tags">
4890
4891
4892         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4893
4894
4895       </div>
4896     </div>
4897     <div class="padding"></div>
4898
4899     <div class="entry">
4900       <div class="title">
4901         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</a>
4902       </div>
4903       <div class="date">
4904          3rd August 2010
4905       </div>
4906       <div class="body">
4907         <p>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
4908 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
4909 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
4910 hard it would be to integrate that profile into the university
4911 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
4912 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
4913 servers.</p>
4914
4915 <p>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
4916 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
4917 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
4918 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
4919 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
4920 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
4921 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
4922 .uio.no.</p>
4923
4924 <p>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
4925 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
4926 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
4927 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
4928 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
4929 university servers.</p>
4930
4931 <p>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
4932 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
4933 allow them to be inserted also into environments where the default
4934 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
4935 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
4936 uses.</p>
4937
4938       </div>
4939       <div class="tags">
4940
4941
4942         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4943
4944
4945       </div>
4946     </div>
4947     <div class="padding"></div>
4948
4949     <div class="entry">
4950       <div class="title">
4951         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html">Circular package dependencies harms apt recovery</a>
4952       </div>
4953       <div class="date">
4954         27th July 2010
4955       </div>
4956       <div class="body">
4957         <p>I discovered this while doing
4958 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">automated
4959 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze</a>.  A few packages
4960 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
4961 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
4962 some times these dependency loops causes apt to fail.</p>
4963
4964 <p>An example is from todays
4965 <a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt">upgrade
4966 of KDE using aptitude</a>.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
4967 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
4968 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
4969 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
4970 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
4971 because its dependencies are unavailable.</p>
4972
4973 <p>In this log, the problem manifest itself with this error:</p>
4974
4975 <blockquote><pre>
4976 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
4977  perl-modules depends on perl (>= 5.10.1-1); however:
4978   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
4979 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
4980  dependency problems - leaving unconfigured
4981 </pre></blockquote>
4982
4983 <p>The perl/perl-modules circular dependency is already
4984 <a href="http://bugs.debian.org/527917">reported as a bug</a>, and will
4985 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
4986 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
4987 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
4988 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
4989 the failure of one package causes the problem to become worse because
4990 of dependency loops.</p>
4991
4992 <p>Thanks to
4993 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html">the
4994 tireless effort by Bill Allombert</a>, the number of circular
4995 dependencies
4996 <a href="http://debian.semistable.com/debgraph.out.html">left in Debian
4997 is dropping</a>, and perhaps it will reach zero one day. :)</p>
4998
4999 <p>Todays testing also exposed a bug in
5000 <a href="http://bugs.debian.org/590605">update-notifier</a> and
5001 <a href="http://bugs.debian.org/590604">different behaviour</a> between
5002 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
5003 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
5004 it.</p>
5005
5006       </div>
5007       <div class="tags">
5008
5009
5010         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5011
5012
5013       </div>
5014     </div>
5015     <div class="padding"></div>
5016
5017     <div class="entry">
5018       <div class="title">
5019         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html">First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</a>
5020       </div>
5021       <div class="date">
5022         27th July 2010
5023       </div>
5024       <div class="body">
5025         <p>I just posted this announcement culminating several months of work
5026 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
5027 completed.</p>
5028
5029 <blockquote>
5030 <p>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
5031 release is to test the user application selection. To have a look,
5032 install the standalone profile and let the developers know if the set
5033 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
5034 user application is missing, or if there are some applications that no
5035 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
5036 Also, if a useful application is missing the translation for your
5037 language of choice, please let us know too.</p>
5038
5039 <p>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
5040 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
5041 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.</p>
5042
5043 <p>The other profiles should be installable, but there is a lot more
5044 work left to be done before they are ready, so do not expect to
5045 much.</p>
5046
5047 <p>Changes compared to the lenny based version</p>
5048
5049 <ul>
5050 <li>Everything from Debian Squeeze
5051 <ul>
5052   <li>Desktop environment KDE 4.4 => the new KDE desktop in
5053          combination with some new artwork
5054   <li>Web browser Iceweasel 3.5
5055   <li>OpenOffice.org 3.2
5056   <li>Educational toolbox GCompris 9.3
5057   <li>Music creator Rosegarden 10.04.2
5058   <li>Image editor Gimp 2.6.10
5059   <li>Virtual universe Celestia 1.6.0
5060   <li>Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
5061   <li>3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
5062   <li>Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
5063 </ul></li>
5064 <li>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
5065     Enabled for:
5066 <ul>
5067   <li>PAM
5068   <li>LDAP
5069   <li>IMAP
5070   <li>SMTP (sender verification)
5071 </ul>
5072 </li>
5073 <li>New experimental roaming workstation profile for laptops.</li>
5074 <li>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
5075     fetched from LDAP.</li>
5076 <li>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.</li>
5077 <li>General cleanup (not finished)</li>
5078 </ul>
5079 <p>The following features are not working as they should</p>
5080
5081 <ul>
5082 <li>No web based administration tool for creating users and groups. The
5083     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
5084     for testing.</li>
5085 <li>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
5086     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
5087     clients should still boot from eth1 on thin client servers.</li>
5088 <li>The restructured KDE menu is not implemented.</li>
5089 <li>The LDAP server setup need to be reviewed for security.</li>
5090 <li>The LDAP directory structure need to be reworked.</li>
5091 <li>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
5092     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.</li>
5093 <li>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
5094     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
5095     jackd1 package can be installed manually for those that need it.</li>
5096 <li>Some packages lack translations. See
5097     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
5098     and help out with translations.</li>
5099 </ul>
5100
5101 <p>To download this multiarch netinstall release you can use</p>
5102
5103 <ul>
5104 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
5105 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
5106 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
5107 </ul>
5108 <p>To download this multiarch dvd release you can use</p>
5109
5110 <ul>
5111 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
5112 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
5113 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
5114 </ul>
5115
5116 <p>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
5117 get closer to the final release.</p>
5118
5119 <p>The MD5SUM of these images are</p>
5120
5121 <ul>
5122 <li>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
5123 <li>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
5124 </ul>
5125
5126 <p>The SHA1SUM of these images are</p>
5127 <ul>
5128 <li>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
5129 <li>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
5130 </ul>
5131 <p>How to report bugs:
5132 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla</p>
5133
5134 <p>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org</p>
5135 </blockquote>
5136
5137       </div>
5138       <div class="tags">
5139
5140
5141         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5142
5143
5144       </div>
5145     </div>
5146     <div class="padding"></div>
5147
5148     <div class="entry">
5149       <div class="title">
5150         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html">One step closer to single signon in Debian Edu</a>
5151       </div>
5152       <div class="date">
5153         25th July 2010
5154       </div>
5155       <div class="body">
5156         <p>The last few months me and the other Debian Edu developers have
5157 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
5158 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
5159 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
5160 getting rid of password questions one at the time.</p>
5161
5162 <p>It will also feature a roaming workstation profile with local home
5163 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
5164 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
5165 to gain access to the users home directory on the file server.  This
5166 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
5167 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
5168 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.</p>
5169
5170 <p>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
5171 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
5172 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
5173 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
5174 up. :)</p>
5175
5176 <p>One step closer to a single signon solution out of the box in
5177 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
5178 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.</p>
5179
5180 <p>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
5181 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
5182 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
5183 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
5184 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
5185 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
5186 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
5187 release another day.</p>
5188
5189 <p>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
5190 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5191
5192       </div>
5193       <div class="tags">
5194
5195
5196         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5197
5198
5199       </div>
5200     </div>
5201     <div class="padding"></div>
5202
5203     <div class="entry">
5204       <div class="title">
5205         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
5206       </div>
5207       <div class="date">
5208         22nd July 2010
5209       </div>
5210       <div class="body">
5211         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
5212 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
5213 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
5214 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
5215 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
5216 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
5217 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
5218
5219 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
5220 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
5221 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
5222 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
5223 fornøyd.</p>
5224
5225 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
5226 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
5227 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
5228
5229 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
5230 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
5231 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
5232 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
5233 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
5234
5235       </div>
5236       <div class="tags">
5237
5238
5239         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5240
5241
5242       </div>
5243     </div>
5244     <div class="padding"></div>
5245
5246     <div class="entry">
5247       <div class="title">
5248         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html">What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</a>
5249       </div>
5250       <div class="date">
5251         17th July 2010
5252       </div>
5253       <div class="body">
5254         <p>This is a
5255 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">followup</a>
5256 on my
5257 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">previous
5258 work</a> on
5259 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">merging
5260 all</a> the computer related LDAP objects in Debian Edu.</p>
5261
5262 <p>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
5263 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
5264 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
5265 implementations are quite different in how they use LDAP.</p>
5266
5267 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
5268 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
5269 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
5270
5271 <p><strong>powerdns</strong></p>
5272
5273 <a href="http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend">Clues
5274 on how to</a> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
5275 the web.
5276
5277 <p>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
5278 One "strict" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
5279 using the same LDAP objects, and a "tree" mode where the forward and
5280 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
5281 based on the DNS names, as in tjener.intern and
5282 2.2.0.10.in-addr.arpa.</p>
5283
5284 <p>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
5285 base, and uses a "base" scoped search for the DNS name by adding
5286 "dc=tjener,dc=intern," to the base with a filter for
5287 "(associateddomain=tjener.intern)" for the forward entry and
5288 "dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa," with a filter for
5289 "(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)" for the reverse entry.  For
5290 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
5291 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
5292 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
5293 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
5294 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
5295 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
5296 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
5297 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
5298 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
5299 ldapsearch commands could look like this:</p>
5300
5301 <blockquote><pre>
5302 ldapsearch -h ldap \
5303   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5304   -s base -x '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
5305   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5306   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5307   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5308   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5309
5310 ldapsearch -h ldap \
5311   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5312   -s base -x '(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)'
5313   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
5314   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
5315   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
5316 </pre></blockquote>
5317
5318 <p>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
5319 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
5320 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
5321 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5322 also exist.</p>
5323
5324 <blockquote><pre>
5325 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5326 objectclass: top
5327 objectclass: dnsdomain
5328 objectclass: domainrelatedobject
5329 dc: tjener
5330 arecord: 10.0.2.2
5331 associateddomain: tjener.intern
5332
5333 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5334 objectclass: top
5335 objectclass: dnsdomain2
5336 objectclass: domainrelatedobject
5337 dc: 2
5338 ptrrecord: tjener.intern
5339 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
5340 </pre></blockquote>
5341
5342 <p>In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
5343 forward DNS entries, it is doing a "subtree" scoped search with the
5344 same base as in the tree mode for a object with filter
5345 "(associateddomain=tjener.intern)" and requests the attributes dnsttl,
5346 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
5347 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
5348 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
5349 subtree scoped search but this time the filter is "(arecord=10.0.2.2)"
5350 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
5351 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
5352 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
5353 instead.</p>
5354
5355 <p>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
5356 like this:</p>
5357
5358 <blockquote><pre>
5359 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
5360   '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
5361   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5362   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5363   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5364   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5365
5366 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
5367   '(arecord=10.0.2.2)' associateddomain dnsttl modifytimestamp
5368 </pre></blockquote>
5369
5370 <p>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
5371 search for SOA records, which behave similar to the forward and
5372 reverse lookups.</p>
5373
5374 <p>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
5375 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
5376 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
5377 objectclass that provide the needed attributes.</p>
5378
5379 <p>The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
5380 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
5381 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.</p>
5382
5383 <p>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
5384 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
5385 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
5386 of structural object classes make it impossible to combine these
5387 classes with the object classes used by DHCP.</p>
5388
5389 <p>There are other schemas that could be used too, for example the
5390 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
5391 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
5392 this case some unused attributes would have to be included as well
5393 (zonename and relativedomainname).</p>
5394
5395 <p>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
5396 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
5397 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
5398 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
5399 defined something like this (using the attributes defined for
5400 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):</p>
5401
5402 <blockquote><pre>
5403 objectclass ( some-oid NAME 'dnsDomainAux'
5404     SUP top
5405     AUXILIARY
5406     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
5407           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
5408           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
5409           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
5410           A6Record $ DNAMERecord
5411     ))
5412 </pre></blockquote>
5413
5414 <p>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
5415 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
5416 all the attributes PowerDNS wants.  I've sent an email to the PowerDNS
5417 developers asking for their view on this schema and if they are
5418 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
5419 message will be accepted into their mailing list soon.</p>
5420
5421 <p><strong>ISC dhcp</strong></p>
5422
5423 <p>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
5424 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
5425 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
5426 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
5427 what is needed without having to read the source code.</p>
5428
5429 <p>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
5430 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
5431 stored.  These are the relevant entries from
5432 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:</p>
5433
5434 <blockquote><pre>
5435 ldap-base-dn "dc=skole,dc=skolelinux,dc=no";
5436 ldap-dhcp-server-cn "dhcp";
5437 </pre></blockquote>
5438
5439 <p>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
5440 configuration it need.  The cn "dhcp" is located using the given LDAP
5441 base and the filter "(&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))".  The
5442 search result is this entry:</p>
5443
5444 <blockquote><pre>
5445 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5446 cn: dhcp
5447 objectClass: top
5448 objectClass: dhcpServer
5449 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5450 </pre></blockquote>
5451
5452 <p>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
5453 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
5454 is located using a base scope search with base "cn=DHCP
5455 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" and filter
5456 "(&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))".
5457 The search result is this entry:</p>
5458
5459 <blockquote><pre>
5460 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5461 cn: DHCP Config
5462 objectClass: top
5463 objectClass: dhcpService
5464 objectClass: dhcpOptions
5465 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5466 dhcpStatements: ddns-update-style none
5467 dhcpStatements: authoritative
5468 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
5469 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
5470 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
5471 </pre></blockquote>
5472
5473 <p>Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
5474 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
5475 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
5476 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
5477 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
5478 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
5479 details here because it is not relevant for the focus of my
5480 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
5481 related computer objects.</p>
5482
5483 <p>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
5484 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
5485 scoped search with "cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" as
5486 the base and "(&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
5487 00:00:00:00:00:00))" as the filter.  This is what a host object look
5488 like:</p>
5489
5490 <blockquote><pre>
5491 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5492 cn: hostname
5493 objectClass: top
5494 objectClass: dhcpHost
5495 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5496 dhcpStatements: fixed-address hostname
5497 </pre></blockquote>
5498
5499 <p>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
5500 The object classes need to have fixed names, and the configuration
5501 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
5502 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
5503 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
5504 it possible to group all host entries in a subtree next to the
5505 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
5506 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
5507 structural object class.
5508
5509 <p><strong>Conclusion</strong></p>
5510
5511 <p>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
5512 to which LDAP schemas to use.  While its "tree" mode is rigid when it
5513 come to the the LDAP structure, the "strict" mode is very flexible,
5514 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
5515 in the configuration.</p>
5516
5517 <p>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
5518 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
5519 I guess one could implement ones own schema, as long as the
5520 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
5521 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
5522 structure.</p>
5523
5524 <p>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
5525 this might work for Debian Edu:</p>
5526
5527 <blockquote><pre>
5528 ou=services
5529   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
5530     cn=dhcp (dhcpServer)
5531     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
5532       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
5533         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
5534     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
5535       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
5536         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
5537     ou=machines - PowerDNS base points here
5538       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
5539 </pre></blockquote>
5540
5541 <P>This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
5542 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
5543 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
5544 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.</p>
5545
5546 <p>The combined object under the machines subtree would look something
5547 like this:</p>
5548
5549 <blockquote><pre>
5550 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5551 dc: hostname
5552 objectClass: top
5553 objectClass: dhcpHost
5554 objectclass: domainrelatedobject
5555 objectclass: dnsDomainAux
5556 associateddomain: hostname.intern
5557 arecord: 10.11.12.13
5558 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5559 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
5560 </pre></blockquote>
5561
5562 </p>One could even add the LTSP configuration associated with a given
5563 machine, as long as the required attributes are available in a
5564 auxiliary object class.</p>
5565
5566       </div>
5567       <div class="tags">
5568
5569
5570         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5571
5572
5573       </div>
5574     </div>
5575     <div class="padding"></div>
5576
5577     <div class="entry">
5578       <div class="title">
5579         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</a>
5580       </div>
5581       <div class="date">
5582         14th July 2010
5583       </div>
5584       <div class="body">
5585         <p>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
5586 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
5587 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
5588 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
5589 around) and make it easier to add computers to LDAP.</p>
5590
5591 <p>I've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
5592 information finally found a solution that seem to work.</p>
5593
5594 <p>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
5595 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
5596 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
5597 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
5598 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
5599 to a slave DNS server.</p>
5600
5601 <p>If we also replace the object class used to get the DNS related
5602 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
5603 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
5604 I've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
5605 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
5606 seem to work.</p>
5607
5608 <p>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
5609 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
5610 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
5611 this:</p>
5612
5613 <blockquote><pre>
5614   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5615   cn: hostname
5616   objectClass: dhcphost
5617   objectclass: domainrelatedobject
5618   objectclass: dnsdomainaux
5619   associateddomain: hostname.intern
5620   arecord: 10.11.12.13
5621   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5622   dhcpstatements: fixed-address hostname
5623   ldapconfigsound: Y
5624 </pre></blockquote>
5625
5626 <p>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
5627 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
5628 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
5629 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.</p>
5630
5631 <p>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
5632 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
5633 outside the "DHCP Config" subtree, but hope to figure out a way to do
5634 that.  If I can't figure out a way to do that, we can still get rid of
5635 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
5636 (which probably should be renamed to be more related to the new
5637 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
5638 might be a good place to put it.</p>
5639
5640 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5641 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5642
5643       </div>
5644       <div class="tags">
5645
5646
5647         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5648
5649
5650       </div>
5651     </div>
5652     <div class="padding"></div>
5653
5654     <div class="entry">
5655       <div class="title">
5656         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html">Idea for storing LTSP configuration in LDAP</a>
5657       </div>
5658       <div class="date">
5659         11th July 2010
5660       </div>
5661       <div class="body">
5662         <p>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
5663 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
5664 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
5665 Debian Edu choose to store configuration there.</p>
5666
5667 <p>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
5668 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
5669 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
5670 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
5671 LTSP clients.</p>
5672
5673 <p>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
5674 in a "computer" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
5675 allowing us to store all information about a computer in one place.</p>
5676
5677 <p>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
5678 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
5679 need to be written.  Comments, suggestions, etc?</p>
5680
5681 <blockquote><pre>
5682 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
5683 #
5684 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
5685 #
5686 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
5687 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
5688 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
5689 #
5690 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
5691 # existence of attribute names.
5692 #
5693 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
5694 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
5695 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
5696 #
5697 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
5698 # configuration settings.  Something like this should work:
5699 #
5700 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME 'ltspClientAux'
5701 #     SUP top
5702 #     AUXILIARY
5703 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
5704
5705 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
5706 if [ "$LDAPSERVER" ] ; then
5707     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
5708     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk '{print $5}'|sort -u) ; do
5709         filter="(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))"
5710         ldapsearch -h "$LDAPSERVER" -b "$LDAPBASE" -v -x "$filter" | \
5711             grep '^ltspConfig' | while read attr value ; do
5712             # Remove prefix and convert to upper case
5713             attr=$(echo $attr | sed 's/^ltspConfig//i' | tr a-z A-Z)
5714             # bass value on to clients
5715             eval "$attr=$value; export $attr"
5716         done
5717     done
5718 fi
5719 </pre></blockquote>
5720
5721 <p>I'm not sure this shell construction will work, because I suspect
5722 the while block might end up in a subshell causing the variables set
5723 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
5724 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
5725 I expect that can be solved with some testing. :)</p>
5726
5727 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5728 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5729
5730 <p>Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
5731 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
5732 <a href="http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html">PC
5733 Xperience, Inc., 2000</a>.  I found its
5734 <a href="http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/">files</a> on a
5735 personal home page over at redhat.com.</p>
5736
5737       </div>
5738       <div class="tags">
5739
5740
5741         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5742
5743
5744       </div>
5745     </div>
5746     <div class="padding"></div>
5747
5748     <div class="entry">
5749       <div class="title">
5750         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html">jXplorer, a very nice LDAP GUI</a>
5751       </div>
5752       <div class="date">
5753          9th July 2010
5754       </div>
5755       <div class="body">
5756         <p>Since
5757 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">my
5758 last post</a> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
5759 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
5760 <a href="http://jxplorer.org/">jXplorer</a> is claimed to be capable of
5761 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
5762 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
5763 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
5764 LDAP with my test user yet.  It is
5765 <a href="http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html">available in
5766 Debian</a> testing and unstable at the moment.  The only problem I
5767 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
5768 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
5769 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.</p>
5770
5771       </div>
5772       <div class="tags">
5773
5774
5775         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5776
5777
5778       </div>
5779     </div>
5780     <div class="padding"></div>
5781
5782     <div class="entry">
5783       <div class="title">
5784         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html">Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</a>
5785       </div>
5786       <div class="date">
5787          1st July 2010
5788       </div>
5789       <div class="body">
5790         <p>For a laptop, centralized user directories and password checking is
5791 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
5792 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
5793 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
5794 This is possible by caching passwords and directory information (user
5795 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
5796 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
5797 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
5798 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.</p>
5799
5800 <h2>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
5801
5802 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
5803 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
5804 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
5805 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
5806 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
5807 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
5808 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
5809 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
5810 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
5811 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
5812 <a href="http://bugs.debian.org/568577">bug #568577</a> is in the
5813 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
5814 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
5815 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
5816 is done using the libpam-mklocaluser package.</p>
5817
5818 <p>These packages need to be installed and configured</p>
5819
5820 <blockquote><pre>
5821 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
5822 </pre></blockquote>
5823
5824 <p>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
5825 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
5826 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
5827 sent in clear text to the LDAP server.  I've been unable to get TLS
5828 certificate checking for a self signed certificate working, which make
5829 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
5830 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
5831 on how to get this working.</p>
5832
5833 <p>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
5834 caching until <a href="http://bugs.debian.org/485282">bug #485282</a>
5835 is fixed, this configuration should be used instead of the one
5836 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
5837 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
5838 instructions I found in the
5839 <a href="http://www.flyn.org/laptopldap/">LDAP for Mobile Laptops</a>
5840 instructions by Flyn Computing.</p>
5841
5842 <blockquote><pre>
5843         debug-level             0
5844         reload-count            unlimited
5845         paranoia                no
5846
5847         enable-cache            passwd          yes
5848         positive-time-to-live   passwd          2592000
5849         negative-time-to-live   passwd          20
5850         suggested-size          passwd          211
5851         check-files             passwd          yes
5852         persistent              passwd          yes
5853         shared                  passwd          yes
5854         max-db-size             passwd          33554432
5855         auto-propagate          passwd          yes
5856
5857         enable-cache            group           yes
5858         positive-time-to-live   group           2592000
5859         negative-time-to-live   group           20
5860         suggested-size          group           211
5861         check-files             group           yes
5862         persistent              group           yes
5863         shared                  group           yes
5864         max-db-size             group           33554432
5865         auto-propagate          group           yes
5866
5867         enable-cache            hosts           no
5868         positive-time-to-live   hosts           2592000
5869         negative-time-to-live   hosts           20
5870         suggested-size          hosts           211
5871         check-files             hosts           yes
5872         persistent              hosts           yes
5873         shared                  hosts           yes
5874         max-db-size             hosts           33554432
5875
5876         enable-cache            services        yes
5877         positive-time-to-live   services        2592000
5878         negative-time-to-live   services        20
5879         suggested-size          services        211
5880         check-files             services        yes
5881         persistent              services        yes
5882         shared                  services        yes
5883         max-db-size             services        33554432
5884 </pre></blockquote>
5885
5886 <p>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
5887 automatically like the one provided in
5888 <a href="http://bugs.debian.org/496915">bug #496915</a>, the file
5889 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
5890 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
5891 look like this:</p>
5892
5893 <blockquote><pre>
5894 passwd:         files ldap
5895 group:          files ldap
5896 shadow:         files ldap
5897 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
5898 networks:       files
5899 protocols:      files
5900 services:       files
5901 ethers:         files
5902 rpc:            files
5903 netgroup:       files ldap
5904 </pre></blockquote>
5905
5906 <p>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
5907 shadow and netgroup.</p>
5908
5909 <p>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
5910 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
5911 directory created and have the password as well as user and group
5912 attributes cached.
5913
5914 <h2>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
5915   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
5916
5917 <p>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
5918 problems doing proper caching, I've seen suggestions and recipes to
5919 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
5920 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
5921 discovered sssd.</p>
5922
5923 <h2>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser</h2>
5924
5925 <p>A more flexible and robust setup than the nscd combination
5926 mentioned earlier that has shown up recently, is the
5927 <a href="https://fedorahosted.org/sssd/">sssd</a> package from Redhat.
5928 It is part of the <a href="http://www.freeipa.org/">FreeIPA</A> project
5929 to provide a Active Directory like directory service for Linux
5930 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
5931 information into one package, and remove the need for nscd and
5932 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
5933 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
5934 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
5935 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd package</a>
5936 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
5937 version 1.2 is now in testing.
5938
5939 <p>These packages need to be installed and configured to get the
5940 roaming setup I want</p>
5941
5942 <blockquote><pre>
5943 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
5944 </pre></blockquote>
5945
5946 The complete setup of sssd is done by editing/creating
5947 <tt>/etc/sssd/sssd.conf</tt>.
5948
5949 <blockquote><pre>
5950 [sssd]
5951 config_file_version = 2
5952 reconnection_retries = 3
5953 sbus_timeout = 30
5954 services = nss, pam
5955 domains = INTERN
5956
5957 [nss]
5958 filter_groups = root
5959 filter_users = root
5960 reconnection_retries = 3
5961
5962 [pam]
5963 reconnection_retries = 3
5964
5965 [domain/INTERN]
5966 enumerate = false
5967 cache_credentials = true
5968
5969 id_provider = ldap
5970 auth_provider = ldap
5971 chpass_provider = ldap
5972
5973 ldap_uri = ldap://ldap
5974 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5975 ldap_tls_reqcert = never
5976 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
5977 </pre></blockquote>
5978
5979 <p>I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
5980 "ldap_tls_reqcert = never" to get it working.</p>
5981
5982 <p>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
5983 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
5984 modify it manually.</p>
5985
5986 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5987 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5988
5989       </div>
5990       <div class="tags">
5991
5992
5993         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5994
5995
5996       </div>
5997     </div>
5998     <div class="padding"></div>
5999
6000     <div class="entry">
6001       <div class="title">
6002         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">LUMA, a very nice LDAP GUI</a>
6003       </div>
6004       <div class="date">
6005         28th June 2010
6006       </div>
6007       <div class="body">
6008         <p>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
6009 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
6010 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
6011 Debian/Squeeze and Lenny is
6012 <a href="http://luma.sourceforge.net/">LUMA</a>, which has proved to
6013 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
6014 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
6015 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
6016 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
6017 are working with LDAP, give it a go. :)</p>
6018
6019 <p>I did notice one problem with it I have not had time to report to
6020 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
6021 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
6022 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
6023 released.</p>
6024
6025 <p>I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
6026 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
6027 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
6028 <a href="http://www.lichteblau.com/ldapvi/">ldapvi</a> for that.</p>
6029
6030 <p>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
6031 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6032
6033 <p>Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
6034 <a href="http://packages.qa.debian.org/g/gq.html">gq</a> package as a
6035 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
6036 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
6037 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.</p>
6038
6039       </div>
6040       <div class="tags">
6041
6042
6043         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6044
6045
6046       </div>
6047     </div>
6048     <div class="padding"></div>
6049
6050     <div class="entry">
6051       <div class="title">
6052         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</a>
6053       </div>
6054       <div class="date">
6055         24th June 2010
6056       </div>
6057       <div class="body">
6058         <p>A while back, I
6059 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">complained
6060 about the fact</a> that it is not possible with the provided schemas
6061 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
6062 of information into one LDAP object representing a computer.</p>
6063
6064 <p>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
6065 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
6066 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
6067 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.</p>
6068
6069 <p>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
6070 without also changing the assigned number for the object class, and I
6071 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
6072 Debian Edu.</p>
6073
6074 <p>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
6075 the
6076 <a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00">DHCP
6077 schema</a> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
6078 available today from IETF.</p>
6079
6080 <pre>
6081 --- dhcp.schema    (revision 65192)
6082 +++ dhcp.schema    (working copy)
6083 @@ -376,7 +376,7 @@
6084  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
6085         NAME 'dhcpHost'
6086         DESC 'This represents information about a particular client'
6087 -       SUP top
6088 +       SUP top AUXILIARY
6089         MUST cn
6090         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
6091         X-NDS_CONTAINMENT ('dhcpService' 'dhcpSubnet' 'dhcpGroup') )
6092 </pre>
6093
6094 <p>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
6095 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
6096 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.</p>
6097
6098 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6099 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6100
6101       </div>
6102       <div class="tags">
6103
6104
6105         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6106
6107
6108       </div>
6109     </div>
6110     <div class="padding"></div>
6111
6112     <div class="entry">
6113       <div class="title">
6114         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html">Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</a>
6115       </div>
6116       <div class="date">
6117         16th June 2010
6118       </div>
6119       <div class="body">
6120         <p>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
6121 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
6122 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
6123 of not getting any feedback at all when something fails (like a
6124 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
6125 this:
6126
6127 <blockquote><pre>
6128 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
6129 tasksel --new-install
6130 </pre></blockquote>
6131
6132 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
6133 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
6134 any output what so ever.
6135
6136 Recently I revisited this problem while working on the automatic
6137 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
6138 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
6139 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
6140 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
6141 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
6142 code like this:
6143
6144 <blockquote><pre>
6145 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
6146 cmd="$(in_target tasksel -t --new-install | sed 's/debconf-apt-progress -- //')"
6147 $cmd
6148 </pre></blockquote>
6149
6150 <p>The content of $cmd is typically something like "<tt>aptitude -q
6151 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
6152 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
6153 ~pimportant</tt>", which will install the gnome desktop task, the
6154 laptop task and all packages with priority standard , required and
6155 important, just like tasksel would have done it during
6156 installation.</p>
6157
6158 <p>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
6159 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
6160 like this.</p>
6161
6162       </div>
6163       <div class="tags">
6164
6165
6166         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6167
6168
6169       </div>
6170     </div>
6171     <div class="padding"></div>
6172
6173     <div class="entry">
6174       <div class="title">
6175         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
6176       </div>
6177       <div class="date">
6178         12th June 2010
6179       </div>
6180       <div class="body">
6181         <p>Veldig glad for å oppdage via
6182 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
6183 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
6184 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
6185 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
6186 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
6187 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
6188 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
6189 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
6190 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
6191 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
6192 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
6193 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
6194 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
6195 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
6196 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
6197 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
6198 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
6199 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
6200 anstrenge oss for å beholde.</p>
6201
6202       </div>
6203       <div class="tags">
6204
6205
6206         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6207
6208
6209       </div>
6210     </div>
6211     <div class="padding"></div>
6212
6213     <div class="entry">
6214       <div class="title">
6215         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
6216       </div>
6217       <div class="date">
6218          9th June 2010
6219       </div>
6220       <div class="body">
6221         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
6222 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
6223 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
6224 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
6225 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
6226 blygsel:</p>
6227
6228 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
6229 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
6230 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
6231 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
6232 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
6233 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
6234
6235 <p>En <a
6236 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
6237 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
6238 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
6239 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
6240 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
6241 nettet sendte meg til
6242 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
6243 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
6244
6245 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
6246 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
6247 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
6248 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
6249 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
6250
6251 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
6252 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
6253 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
6254 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
6255 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
6256 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
6257 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
6258 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
6259 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
6260
6261 <blockquote>
6262 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
6263 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
6264 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
6265 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
6266 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
6267 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
6268 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
6269 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
6270
6271 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
6272 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
6273 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
6274 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
6275 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
6276 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
6277 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
6278 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
6279 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
6280 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
6281
6282 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
6283 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
6284 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
6285 administrasjon av brukarar.</p>
6286
6287 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
6288 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
6289 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
6290 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
6291 arbeid.</p>
6292 </blockquote>
6293
6294 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
6295 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
6296 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
6297 minner.</p>
6298
6299       </div>
6300       <div class="tags">
6301
6302
6303         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6304
6305
6306       </div>
6307     </div>
6308     <div class="padding"></div>
6309
6310     <div class="entry">
6311       <div class="title">
6312         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
6313       </div>
6314       <div class="date">
6315         21st May 2010
6316       </div>
6317       <div class="body">
6318         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
6319 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
6320 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
6321 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
6322
6323 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
6324 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
6325 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
6326
6327 <pre>
6328 Flytoget Airport Express Train
6329
6330 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
6331 Kategori         : Voksen
6332 Pris             : Nok 170,00
6333 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
6334 Betaling         : Kontant
6335 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
6336 Utstedt:         : 08.05.10
6337 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
6338 Billetttype      : Enkeltbillett
6339
6340 102-1015-100508-48382-01-08
6341 </pre>
6342
6343 <p>På selve magnetstripen er innholdet
6344 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
6345 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
6346 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
6347 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
6348 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
6349
6350 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
6351 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
6352 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
6353
6354 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
6355
6356 <pre>
6357 Romnummer 727
6358 Hurtigruten
6359 Midnatsol
6360 Reinholdtsen
6361 Petter
6362 Bookingno: SAX69   0742193
6363 Harstad-Bergen
6364 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
6365 Lugar fra Risøyhamn
6366 Kost: FRO=4
6367 </pre>
6368
6369 <p>På selve magnetstripen er innholdet
6370 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
6371 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
6372
6373       </div>
6374       <div class="tags">
6375
6376
6377         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6378
6379
6380       </div>
6381     </div>
6382     <div class="padding"></div>
6383
6384     <div class="entry">
6385       <div class="title">
6386         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html">Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</a>
6387       </div>
6388       <div class="date">
6389         19th May 2010
6390       </div>
6391       <div class="body">
6392         <p>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
6393 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
6394 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html">libpam-mklocaluser</a>
6395 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
6396 into unstable.  The
6397 <a href="http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html">pam-python</a>
6398 package needed by libpam-mklocaluser, and the
6399 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd</a> package
6400 passed NEW on Monday.  In addition, the
6401 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html">libpam-ccreds</a>
6402 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
6403 hopefully will be moved to unstable soon.</p>
6404
6405 <p>This collection of packages allow for two different setups for
6406 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
6407 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
6408 which should work out of the box if the configuration changes proposed
6409 for nscd in <a href="http://bugs.debian.org/485282">BTS report
6410 #485282</a> is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
6411 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
6412 care of the caching of passwords and group information.</p>
6413
6414 <p>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
6415 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
6416 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
6417 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
6418 find time to make sure the next release will include both the
6419 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
6420 and I am sure we will find a good solution.</p>
6421
6422 <p>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
6423 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
6424 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
6425 cache the password for offline checking, as well as caching group
6426 memberhips and other relevant LDAP information.  The
6427 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
6428 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
6429 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
6430 with support requests and configuration, we do not want local laptops
6431 to have users in a path that is used for the same users home directory
6432 on the home directory servers.</p>
6433
6434 <p>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
6435 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
6436 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
6437 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
6438 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
6439 type that can be used instead to get gdm to also show the message.</p>
6440
6441 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6442 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6443
6444       </div>
6445       <div class="tags">
6446
6447
6448         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6449
6450
6451       </div>
6452     </div>
6453     <div class="padding"></div>
6454
6455     <div class="entry">
6456       <div class="title">
6457         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html">systemd, an interesting alternative to upstart</a>
6458       </div>
6459       <div class="date">
6460         13th May 2010
6461       </div>
6462       <div class="body">
6463         <p>The last few days a new boot system called
6464 <a href="http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd">systemd</a>
6465 has been
6466 <a href="http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html">introduced</a>
6467
6468 to the free software world.  I have not yet had time to play around
6469 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
6470 <a href="http://upstart.ubuntu.com/">upstart</a>, and might prove to be
6471 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
6472 based boot system.  Tollef is
6473 <a href="http://bugs.debian.org/580814">in the process</a> of getting
6474 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
6475 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
6476 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
6477 at the moment do not.</p>
6478
6479 <p>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
6480 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
6481 some new kernel features enabled to function properly.  This means
6482 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
6483 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
6484 way forward.</p>
6485
6486 <p>In the mean time, based on the
6487 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html">input
6488 on debian-devel@</a> regarding parallel booting in Debian, I have
6489 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
6490 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
6491 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
6492 new version of the sysvinit package implementing this change is
6493 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
6494 with parallel booting enabled by default.</p>
6495
6496       </div>
6497       <div class="tags">
6498
6499
6500         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6501
6502
6503       </div>
6504     </div>
6505     <div class="padding"></div>
6506
6507     <div class="entry">
6508       <div class="title">
6509         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html">Forcing new users to change their password on first login</a>
6510       </div>
6511       <div class="date">
6512          2nd May 2010
6513       </div>
6514       <div class="body">
6515         <p>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
6516 create a new user with an expired password, and thus force the user to
6517 change the password on the first login attempt.</p>
6518
6519 <p>I'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
6520 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
6521 and password aging information is available in /etc/shadow, but
6522 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
6523 passwords, only a maximum age for passwords.</p>
6524
6525 <p>A freshly created account (using adduser test) will have these
6526 settings in /etc/shadow:</p>
6527
6528 <blockquote><pre>
6529 root@tjener:~# chage -l test
6530 Last password change                                    : May 02, 2010
6531 Password expires                                        : never
6532 Password inactive                                       : never
6533 Account expires                                         : never
6534 Minimum number of days between password change          : 0
6535 Maximum number of days between password change          : 99999
6536 Number of days of warning before password expires       : 7
6537 root@tjener:~#
6538 </pre></blockquote>
6539
6540 <p>The only way I could come up with to create a user with an expired
6541 account, is to change the date of the last password change to the
6542 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
6543 to the difference in days between that date and today.  To make it
6544 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
6545 avoid testing if 0 is a valid value).</p>
6546
6547 <p>After using these commands to set it up, it seem to work as
6548 intended:</p>
6549
6550 <blockquote><pre>
6551 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
6552 root@tjener:~# chage -l test
6553 Last password change                                    : Jan 02, 1970
6554 Password expires                                        : never
6555 Password inactive                                       : never
6556 Account expires                                         : never
6557 Minimum number of days between password change          : 0
6558 Maximum number of days between password change          : 10950
6559 Number of days of warning before password expires       : 7
6560 root@tjener:~#
6561 </pre></blockquote>
6562
6563 <p>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
6564 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
6565 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).</p>
6566
6567 <p>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
6568 sure only the user itself have the account password?</p>
6569
6570 <p>If you want to comment on or help out with implementing this for
6571 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6572
6573 <p>Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
6574 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
6575 last password change to zero (0) will force the password to be changed
6576 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
6577 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
6578 Squeeze, and '<tt>chage -d 0 username</tt>' do work there.  I have not
6579 tested it on Lenny yet.</p>
6580
6581 <p>Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
6582 equivalent command to expire a password is '<tt>passwd -e
6583 username</tt>', which insert zero into the date of the last password
6584 change.</p>
6585
6586       </div>
6587       <div class="tags">
6588
6589
6590         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6591
6592
6593       </div>
6594     </div>
6595     <div class="padding"></div>
6596
6597     <div class="entry">
6598       <div class="title">
6599         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html">Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</a>
6600       </div>
6601       <div class="date">
6602         28th April 2010
6603       </div>
6604       <div class="body">
6605         <p>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
6606 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
6607 handle stationary computers, and less suited for computers that come
6608 and go.</p>
6609
6610 <p>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
6611 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
6612 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
6613 The setup would consist of the following:</p>
6614
6615 <ul>
6616
6617  <li>During installation, the user name of the owner / primary user of
6618    the laptop is requested and a local home directory is set up for
6619    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
6620    server.  This allow the user to work also when offline.  The
6621    central home directory can be available in a subdirectory on
6622    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
6623    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
6624    and unmounted when the machine is taken away (network down,
6625    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
6626    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
6627    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
6628    the fish protocol in KDE?</li>
6629
6630  <li>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
6631    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
6632    to cache the password for offline checking when the machine unable
6633    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
6634    <a href="http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html">libpam-ccreds</a>
6635    or the Fedora developed
6636    <a href="https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD">System
6637    Security Services Daemon</a> packages.</li>
6638
6639  <li>File synchronisation with the central home directory is set up
6640    using a shared directory in both the local and the central home
6641    directory, using unison.</li>
6642
6643  <li>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
6644    their existence on the local network, and should then work out of
6645    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
6646    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
6647    implemented.</li>
6648
6649  <li>For users that should have local root access to their laptop,
6650    sudo should be used to allow this to the local user.</li>
6651
6652  <li>It would be nice if user and group information from LDAP is
6653    cached on the client, but given that there are entries for the
6654    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.</li>
6655
6656 </ul>
6657
6658 <p>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
6659 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
6660 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
6661 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
6662 (<a href="http://bugs.debian.org/566718">#566718</a>) and nslcd (or
6663 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
6664 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
6665 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
6666 to make sure we avoid long timeouts there too.</p>
6667
6668 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6669 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6670
6671       </div>
6672       <div class="tags">
6673
6674
6675         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6676
6677
6678       </div>
6679     </div>
6680     <div class="padding"></div>
6681
6682     <div class="entry">
6683       <div class="title">
6684         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html">Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"</a>
6685       </div>
6686       <div class="date">
6687         19th April 2010
6688       </div>
6689       <div class="body">
6690         <p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
6691 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
6692 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
6693 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
6694 book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
6695 Copyright, and the Future of the Future" is available with few
6696 restrictions on the web, for example from
6697 <a href="http://craphound.com/content/">his own site</a>. I read the
6698 epub-version from
6699 <a href="http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks</a> using
6700 <a href="http://www.fbreader.org/">fbreader</a> and my N810. I
6701 strongly recommend this book.</p>
6702
6703       </div>
6704       <div class="tags">
6705
6706
6707         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6708
6709
6710       </div>
6711     </div>
6712     <div class="padding"></div>
6713
6714     <div class="entry">
6715       <div class="title">
6716         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html">Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</a>
6717       </div>
6718       <div class="date">
6719         14th April 2010
6720       </div>
6721       <div class="body">
6722         <p><a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays
6723 NUUG presentation</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me
6724 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
6725 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
6726 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
6727 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
6728 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
6729 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
6730 users and cryptographic keys instead.</p>
6731
6732 <p>A challenge will be integration and administration.  Is there a
6733 Kerberos implementation for Debian where one can control the
6734 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
6735 school administration will have to maintain access control using flat
6736 files on the main server, which give a huge potential for errors.</p>
6737
6738 <p>A related question I would like to know is how well Kerberos and
6739 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?</p>
6740
6741 <p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
6742 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
6743 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
6744 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
6745 to work properly.</p>
6746
6747 <p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
6748 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
6749 configuration and integration.  A natural starting point would be
6750 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
6751 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
6752 time.</p>
6753
6754 <p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
6755 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
6756 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
6757 up in a few days.</p>
6758
6759       </div>
6760       <div class="tags">
6761
6762
6763         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6764
6765
6766       </div>
6767     </div>
6768     <div class="padding"></div>
6769
6770     <div class="entry">
6771       <div class="title">
6772         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html">After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</a>
6773       </div>
6774       <div class="date">
6775          6th March 2010
6776       </div>
6777       <div class="body">
6778         <p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
6779 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
6780 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
6781 package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>),
6782 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
6783 Today, this finally paid off.</p>
6784
6785 <p>The framework for this feature was today commited to the git
6786 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
6787 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
6788 kdm and gdm also add code to use this framework.</p>
6789
6790 <p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
6791 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
6792 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
6793 a generic way that work with all display managers using this
6794 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
6795 similar to how they use the Xsession.d framework today.<p>
6796
6797       </div>
6798       <div class="tags">
6799
6800
6801         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6802
6803
6804       </div>
6805     </div>
6806     <div class="padding"></div>
6807
6808     <div class="entry">
6809       <div class="title">
6810         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
6811       </div>
6812       <div class="date">
6813          3rd March 2010
6814       </div>
6815       <div class="body">
6816         <p>Den norske bokbransjen har
6817 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
6818 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
6819 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
6820 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
6821 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
6822 eller nei.
6823 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
6824 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
6825 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
6826 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
6827 gjerne gjøre for min del.</p>
6828
6829 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
6830 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
6831 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
6832 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
6833 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
6834 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
6835 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
6836
6837 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
6838 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
6839 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
6840 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
6841 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
6842 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
6843 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
6844 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
6845 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
6846 der</a> for å se hva de har.
6847
6848       </div>
6849       <div class="tags">
6850
6851
6852         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6853
6854
6855       </div>
6856     </div>
6857     <div class="padding"></div>
6858
6859     <div class="entry">
6860       <div class="title">
6861         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html">Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</a>
6862       </div>
6863       <div class="date">
6864         11th February 2010
6865       </div>
6866       <div class="body">
6867         <p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
6868 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally
6869 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
6870 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
6871 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
6872 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
6873 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p>
6874
6875 <p>Perhaps it even is time for some partying?</p>
6876
6877 <p>After this first point release, my plan is to focus again on the
6878 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
6879 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
6880 and have just a few weeks or months to make it happen.</p>
6881
6882       </div>
6883       <div class="tags">
6884
6885
6886         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6887
6888
6889       </div>
6890     </div>
6891     <div class="padding"></div>
6892
6893     <div class="entry">
6894       <div class="title">
6895         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
6896       </div>
6897       <div class="date">
6898         29th January 2010
6899       </div>
6900       <div class="body">
6901         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
6902 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
6903 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
6904 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
6905
6906 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
6907 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
6908 til artikkelen og
6909 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
6910 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
6911
6912 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
6913 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
6914 platforme.</blockquote></p>
6915
6916 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
6917
6918       </div>
6919       <div class="tags">
6920
6921
6922         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6923
6924
6925       </div>
6926     </div>
6927     <div class="padding"></div>
6928
6929     <div class="entry">
6930       <div class="title">
6931         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html">Automatic Munin and Nagios configuration</a>
6932       </div>
6933       <div class="date">
6934         27th January 2010
6935       </div>
6936       <div class="body">
6937         <p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
6938 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
6939 days, is automatic configuration of the service monitoring system
6940 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
6941 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
6942 further.</p>
6943
6944 <p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
6945 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
6946 configured to be a server for the
6947 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
6948 system</a> I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
6949 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
6950 work.  In short, the system provide a centralised collector of
6951 information about the computers on the network, and a client on each
6952 computer submitting information to this collector.  This allow for
6953 automatic information on which packages are installed on each machine,
6954 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
6955 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
6956 and Nagios configuration.</p>
6957
6958 <p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
6959 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
6960 client and graphs from the statistics collected from that machine show
6961 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
6962
6963 <p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
6964 automatically monitored for network presence (ping and any network
6965 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
6966 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
6967 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
6968 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
6969 the machine.</p>
6970
6971 <p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
6972 based on Lenny will be able to check the health of his installation
6973 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
6974 keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
6975
6976 <p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
6977 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
6978 administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
6979 nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
6980 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
6981 everything is taken care of.</p>
6982
6983       </div>
6984       <div class="tags">
6985
6986
6987         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary</a>.
6988
6989
6990       </div>
6991     </div>
6992     <div class="padding"></div>
6993
6994     <div class="entry">
6995       <div class="title">
6996         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
6997       </div>
6998       <div class="date">
6999         30th December 2009
7000       </div>
7001       <div class="body">
7002         <p>Via Slashdot fant jeg en
7003 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
7004 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
7005 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
7006 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
7007 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
7008
7009 <p>Oppdatering: Kom over
7010 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
7011 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
7012 på flyplassene.</p>
7013
7014       </div>
7015       <div class="tags">
7016
7017
7018         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7019
7020
7021       </div>
7022     </div>
7023     <div class="padding"></div>
7024
7025     <div class="entry">
7026       <div class="title">
7027         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
7028       </div>
7029       <div class="date">
7030         17th December 2009
7031       </div>
7032       <div class="body">
7033         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
7034 av en avgjørelse på årsmøtet i
7035 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
7036 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
7037 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
7038 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
7039 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
7040 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
7041 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
7042 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
7043 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
7044 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
7045 til å arrangere
7046 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
7047 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
7048 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
7049 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
7050 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
7051 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
7052 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
7053 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
7054 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
7055 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
7056 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
7057 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
7058 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
7059 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
7060 Resten er historie. :)</p>
7061
7062       </div>
7063       <div class="tags">
7064
7065
7066         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7067
7068
7069       </div>
7070     </div>
7071     <div class="padding"></div>
7072
7073     <div class="entry">
7074       <div class="title">
7075         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
7076       </div>
7077       <div class="date">
7078          8th December 2009
7079       </div>
7080       <div class="body">
7081         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
7082 TV.  Foredraget om
7083 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
7084 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
7085 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
7086 teksting av video skulle gjøres.</p>
7087
7088 <p>NUUG har vært involvert i
7089 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
7090 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
7091 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
7092
7093 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
7094 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
7095 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
7096 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
7097 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
7098
7099       </div>
7100       <div class="tags">
7101
7102
7103         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7104
7105
7106       </div>
7107     </div>
7108     <div class="padding"></div>
7109
7110     <div class="entry">
7111       <div class="title">
7112         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
7113       </div>
7114       <div class="date">
7115         12th November 2009
7116       </div>
7117       <div class="body">
7118         <p>Dagens
7119 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
7120 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
7121 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
7122 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
7123 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
7124 interesse.</p>
7125
7126 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
7127 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
7128 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
7129 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
7130 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
7131 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
7132 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
7133 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
7134 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
7135 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
7136
7137 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
7138 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
7139 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
7140 nok fortsette å bruke data fra
7141 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
7142 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
7143 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
7144
7145 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
7146 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
7147 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
7148 er ubrukelig til dette.</p>
7149
7150 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
7151 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
7152 nye i stedet</a>.</p>
7153
7154       </div>
7155       <div class="tags">
7156
7157
7158         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7159
7160
7161       </div>
7162     </div>
7163     <div class="padding"></div>
7164
7165     <div class="entry">
7166       <div class="title">
7167         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
7168       </div>
7169       <div class="date">
7170          6th November 2009
7171       </div>
7172       <div class="body">
7173         <p>Det er svært gledelig å se at
7174 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
7175 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
7176 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
7177 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
7178 behandlet, som har
7179 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
7180 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
7181 Polen.</p>
7182
7183 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
7184 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
7185 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
7186 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
7187 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
7188 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
7189 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
7190 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
7191 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
7192 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
7193 publiserer, ikke noen andre.</p>
7194
7195 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
7196 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
7197
7198       </div>
7199       <div class="tags">
7200
7201
7202         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7203
7204
7205       </div>
7206     </div>
7207     <div class="padding"></div>
7208
7209     <div class="entry">
7210       <div class="title">
7211         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
7212       </div>
7213       <div class="date">
7214         10th October 2009
7215       </div>
7216       <div class="body">
7217         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
7218 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
7219 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
7220 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
7221 resultatet fra den rettsaken.</p>
7222
7223 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
7224 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
7225 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
7226 sensur".  Jeg tok en titt på
7227 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
7228 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
7229 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
7230 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
7231 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
7232 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
7233 korrekt sitert.</p>
7234
7235 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
7236 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
7237 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
7238 musikkbransjenes egne tall?  De har
7239 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
7240 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
7241 bruk av musikk.</p>
7242
7243       </div>
7244       <div class="tags">
7245
7246
7247         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7248
7249
7250       </div>
7251     </div>
7252     <div class="padding"></div>
7253
7254     <div class="entry">
7255       <div class="title">
7256         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
7257       </div>
7258       <div class="date">
7259         23rd September 2009
7260       </div>
7261       <div class="body">
7262         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
7263 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
7264 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
7265 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
7266 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
7267 en
7268 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
7269 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
7270 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
7271 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
7272 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
7273 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
7274 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
7275 papirbøker.</p>
7276
7277 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
7278 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
7279 DRM må anses som et kjøp.</p>
7280
7281       </div>
7282       <div class="tags">
7283
7284
7285         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7286
7287
7288       </div>
7289     </div>
7290     <div class="padding"></div>
7291
7292     <div class="entry">
7293       <div class="title">
7294         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
7295       </div>
7296       <div class="date">
7297         23rd August 2009
7298       </div>
7299       <div class="body">
7300         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
7301 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
7302 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
7303 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
7304 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
7305
7306 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
7307 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
7308 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
7309 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
7310
7311 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
7312 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
7313 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
7314 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
7315 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
7316 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
7317 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
7318 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
7319
7320 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
7321 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
7322 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
7323 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
7324 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
7325 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
7326 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
7327 ikke har sjøkart i båten.</p>
7328
7329 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
7330 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
7331 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
7332 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
7333 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
7334 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
7335 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
7336
7337 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
7338 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
7339 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
7340 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
7341 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
7342
7343 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
7344 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
7345 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
7346
7347 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
7348 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
7349 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
7350 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
7351 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
7352 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
7353
7354       </div>
7355       <div class="tags">
7356
7357
7358         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7359
7360
7361       </div>
7362     </div>
7363     <div class="padding"></div>
7364
7365     <div class="entry">
7366       <div class="title">
7367         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
7368       </div>
7369       <div class="date">
7370         12th August 2009
7371       </div>
7372       <div class="body">
7373         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
7374 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
7375 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
7376 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
7377
7378 <table>
7379 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
7380 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
7381 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
7382 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
7383 </table>
7384
7385 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
7386 got these numbers:</p>
7387
7388 <table>
7389 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
7390 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
7391 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
7392 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
7393 </table>
7394
7395 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
7396
7397 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
7398 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
7399 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
7400 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
7401 search done from a machine here in Norway.</p>
7402
7403
7404 <table>
7405 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
7406 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
7407 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
7408 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
7409 </table>
7410
7411 <p>And with 'site:no':
7412
7413 <table>
7414 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
7415 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
7416 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
7417 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
7418 </table>
7419
7420 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
7421 numbers.</p>
7422
7423       </div>
7424       <div class="tags">
7425
7426
7427         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7428
7429
7430       </div>
7431     </div>
7432     <div class="padding"></div>
7433
7434     <div class="entry">
7435       <div class="title">
7436         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
7437       </div>
7438       <div class="date">
7439          8th August 2009
7440       </div>
7441       <div class="body">
7442         <p>According to <a
7443 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
7444 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
7445 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
7446 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
7447 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
7448 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
7449 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
7450 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
7451 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
7452 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
7453
7454 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
7455 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
7456 seminar this autumn.</p>
7457
7458       </div>
7459       <div class="tags">
7460
7461
7462         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7463
7464
7465       </div>
7466     </div>
7467     <div class="padding"></div>
7468
7469     <div class="entry">
7470       <div class="title">
7471         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a>
7472       </div>
7473       <div class="date">
7474         27th July 2009
7475       </div>
7476       <div class="body">
7477         <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
7478 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
7479 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
7480 conclude work me and others have been doing for the last three days.
7481 It feels great to see this finally part of the default Debian
7482 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
7483 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
7484
7485 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
7486 fixing the more fundamental problem of handing the event based
7487 non-predictable kernel in the early boot.</p>
7488
7489       </div>
7490       <div class="tags">
7491
7492
7493         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7494
7495
7496       </div>
7497     </div>
7498     <div class="padding"></div>
7499
7500     <div class="entry">
7501       <div class="title">
7502         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a>
7503       </div>
7504       <div class="date">
7505         22nd July 2009
7506       </div>
7507       <div class="body">
7508         <p>After several years of frustration with the lack of activity from
7509 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
7510 take over the package and become the new upstream.  The number of
7511 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
7512 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
7513 the package up to date.</p>
7514
7515 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
7516 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
7517 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
7518 and Fedora), based on the patches currently in use in these
7519 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
7520 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
7521 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
7522 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
7523 development there.  The project is registered and currently waiting
7524 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
7525 approved, we will import the old versions from svn and continue
7526 working on the future release.</p>
7527
7528 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
7529 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
7530
7531       </div>
7532       <div class="tags">
7533
7534
7535         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7536
7537
7538       </div>
7539     </div>
7540     <div class="padding"></div>
7541
7542     <div class="entry">
7543       <div class="title">
7544         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
7545       </div>
7546       <div class="date">
7547          9th July 2009
7548       </div>
7549       <div class="body">
7550         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
7551 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
7552 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
7553 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
7554 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
7555 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
7556 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
7557 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
7558 UTKAST</a>".</p>
7559
7560 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
7561 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
7562 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
7563 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
7564 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
7565 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
7566 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
7567 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
7568 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
7569 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
7570
7571       </div>
7572       <div class="tags">
7573
7574
7575         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7576
7577
7578       </div>
7579     </div>
7580     <div class="padding"></div>
7581
7582     <div class="entry">
7583       <div class="title">
7584         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
7585       </div>
7586       <div class="date">
7587          6th July 2009
7588       </div>
7589       <div class="body">
7590         <p>Jeg ble glad da regjeringen
7591 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
7592 versjon 2 av
7593 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
7594 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
7595 faktisk var vedtatt etter
7596 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
7597 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
7598 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
7599 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
7600 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
7601 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
7602 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
7603 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
7604 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
7605 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
7606 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
7607 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
7608 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
7609 lyden.</p>
7610
7611 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
7612 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
7613 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
7614 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
7615 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
7616 mot dette i
7617 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
7618 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
7619
7620 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
7621 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
7622 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
7623 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
7624
7625       </div>
7626       <div class="tags">
7627
7628
7629         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7630
7631
7632       </div>
7633     </div>
7634     <div class="padding"></div>
7635
7636     <div class="entry">
7637       <div class="title">
7638         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
7639       </div>
7640       <div class="date">
7641         17th June 2009
7642       </div>
7643       <div class="body">
7644         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
7645 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
7646 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
7647 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
7648 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
7649 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
7650 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
7651 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
7652 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
7653 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
7654 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
7655 stemmene har vært oppbevart.</p>
7656
7657 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
7658 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
7659 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
7660 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
7661 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
7662 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
7663 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
7664 innført.</p>
7665
7666 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
7667 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
7668 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
7669 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
7670 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
7671 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
7672 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
7673
7674       </div>
7675       <div class="tags">
7676
7677
7678         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7679
7680
7681       </div>
7682     </div>
7683     <div class="padding"></div>
7684
7685     <div class="entry">
7686       <div class="title">
7687         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
7688       </div>
7689       <div class="date">
7690         19th May 2009
7691       </div>
7692       <div class="body">
7693         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
7694 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
7695 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
7696 uttalelsene som er kommet inn til
7697 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
7698 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
7699 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
7700 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
7701 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
7702 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
7703 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
7704 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
7705 bidrar positivt.</p>
7706
7707       </div>
7708       <div class="tags">
7709
7710
7711         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7712
7713
7714       </div>
7715     </div>
7716     <div class="padding"></div>
7717
7718     <div class="entry">
7719       <div class="title">
7720         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
7721       </div>
7722       <div class="date">
7723         17th May 2009
7724       </div>
7725       <div class="body">
7726         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7727 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7728 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7729 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
7730 dager siden kom
7731 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
7732 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
7733 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
7734 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
7735 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
7736
7737 <blockquote>
7738 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
7739 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
7740 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
7741 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
7742 </blockquote>
7743
7744 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
7745 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
7746 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
7747 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
7748 Copyright Treaty Work?</a></p>
7749
7750 <p>Fant lenkene via <a
7751 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
7752 på Slashdot</a>.</p>
7753
7754       </div>
7755       <div class="tags">
7756
7757
7758         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7759
7760
7761       </div>
7762     </div>
7763     <div class="padding"></div>
7764
7765     <div class="entry">
7766       <div class="title">
7767         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
7768       </div>
7769       <div class="date">
7770         16th May 2009
7771       </div>
7772       <div class="body">
7773         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
7774 og
7775 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
7776 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
7777 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
7778 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
7779 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
7780 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
7781 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
7782 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
7783 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
7784 Osloområdet.</p>
7785
7786       </div>
7787       <div class="tags">
7788
7789
7790         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
7791
7792
7793       </div>
7794     </div>
7795     <div class="padding"></div>
7796
7797     <div class="entry">
7798       <div class="title">
7799         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
7800       </div>
7801       <div class="date">
7802         10th May 2009
7803       </div>
7804       <div class="body">
7805         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
7806 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
7807 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
7808 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
7809 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
7810 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
7811 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
7812 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
7813 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
7814 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
7815 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
7816 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
7817 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
7818 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
7819 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
7820
7821 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
7822 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
7823 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
7824 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
7825 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
7826 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
7827 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
7828 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
7829 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
7830 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
7831 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
7832 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
7833 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
7834 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
7835 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
7836 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
7837 massemarkedet.</p>
7838
7839       </div>
7840       <div class="tags">
7841
7842
7843         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7844
7845
7846       </div>
7847     </div>
7848     <div class="padding"></div>
7849
7850     <div class="entry">
7851       <div class="title">
7852         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
7853       </div>
7854       <div class="date">
7855          9th May 2009
7856       </div>
7857       <div class="body">
7858         <ul>
7859
7860 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
7861 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
7862 offentligheten.</li>
7863
7864 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
7865 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
7866
7867 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
7868 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
7869 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
7870
7871 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
7872 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
7873 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
7874
7875 </ul>
7876
7877       </div>
7878       <div class="tags">
7879
7880
7881         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7882
7883
7884       </div>
7885     </div>
7886     <div class="padding"></div>
7887
7888     <div class="entry">
7889       <div class="title">
7890         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
7891       </div>
7892       <div class="date">
7893          7th May 2009
7894       </div>
7895       <div class="body">
7896         <p>Kom over
7897 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
7898 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
7899 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
7900 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
7901 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
7902 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
7903 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
7904
7905       </div>
7906       <div class="tags">
7907
7908
7909         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7910
7911
7912       </div>
7913     </div>
7914     <div class="padding"></div>
7915
7916     <div class="entry">
7917       <div class="title">
7918         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
7919       </div>
7920       <div class="date">
7921          2nd May 2009
7922       </div>
7923       <div class="body">
7924         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
7925 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
7926 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
7927 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
7928 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
7929 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
7930 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
7931 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
7932 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
7933 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
7934 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
7935 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
7936 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
7937 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
7938 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
7939 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
7940 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
7941 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
7942 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
7943 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
7944
7945 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
7946 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
7947 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
7948 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
7949 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
7950 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
7951 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
7952 betydelige.</p>
7953
7954       </div>
7955       <div class="tags">
7956
7957
7958         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7959
7960
7961       </div>
7962     </div>
7963     <div class="padding"></div>
7964
7965     <div class="entry">
7966       <div class="title">
7967         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a>
7968       </div>
7969       <div class="date">
7970         28th April 2009
7971       </div>
7972       <div class="body">
7973         <p>Julien Blache
7974 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
7975 patch is better than a useless patch</a>.  I completely disagree, as a
7976 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
7977 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
7978 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
7979 properties.</p>
7980
7981       </div>
7982       <div class="tags">
7983
7984
7985         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7986
7987
7988       </div>
7989     </div>
7990     <div class="padding"></div>
7991
7992     <div class="entry">
7993       <div class="title">
7994         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
7995       </div>
7996       <div class="date">
7997         26th April 2009
7998       </div>
7999       <div class="body">
8000         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
8001 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
8002 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
8003 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
8004 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
8005 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
8006 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
8007 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
8008 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
8009 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
8010 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
8011 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
8012 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
8013 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
8014 I dag er den 70 år.</p>
8015
8016 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
8017 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
8018 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
8019
8020       </div>
8021       <div class="tags">
8022
8023
8024         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8025
8026
8027       </div>
8028     </div>
8029     <div class="padding"></div>
8030
8031     <div class="entry">
8032       <div class="title">
8033         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
8034       </div>
8035       <div class="date">
8036         24th April 2009
8037       </div>
8038       <div class="body">
8039         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
8040 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
8041 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
8042 ting fra noen år tilbake.</p>
8043
8044 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
8045 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
8046 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
8047 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
8048 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
8049 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
8050 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
8051 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
8052 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
8053 Norge AS</a> og
8054 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
8055 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
8056
8057 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
8058 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
8059 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
8060 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
8061 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
8062 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
8063 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
8064
8065       </div>
8066       <div class="tags">
8067
8068
8069         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8070
8071
8072       </div>
8073     </div>
8074     <div class="padding"></div>
8075
8076     <div class="entry">
8077       <div class="title">
8078         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
8079       </div>
8080       <div class="date">
8081         23rd April 2009
8082       </div>
8083       <div class="body">
8084         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
8085 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
8086 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
8087 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
8088 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
8089 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
8090
8091 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
8092 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
8093 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
8094 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
8095 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
8096 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
8097 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
8098 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
8099 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
8100 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
8101 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
8102 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
8103 som kunde.</p>
8104
8105 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
8106 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
8107 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
8108 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
8109 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
8110 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
8111 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
8112
8113       </div>
8114       <div class="tags">
8115
8116
8117         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8118
8119
8120       </div>
8121     </div>
8122     <div class="padding"></div>
8123
8124     <div class="entry">
8125       <div class="title">
8126         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
8127       </div>
8128       <div class="date">
8129         23rd April 2009
8130       </div>
8131       <div class="body">
8132         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
8133 melder</a> at
8134 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
8135 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
8136 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
8137 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
8138 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
8139 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
8140 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
8141 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
8142 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
8143 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
8144 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
8145 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
8146 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
8147 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
8148
8149 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
8150 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
8151 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
8152 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
8153
8154 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
8155 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
8156 fortløpende.</p>
8157
8158
8159       </div>
8160       <div class="tags">
8161
8162
8163         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8164
8165
8166       </div>
8167     </div>
8168     <div class="padding"></div>
8169
8170     <div class="entry">
8171       <div class="title">
8172         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
8173       </div>
8174       <div class="date">
8175         17th April 2009
8176       </div>
8177       <div class="body">
8178         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
8179 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
8180 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
8181 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
8182 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
8183 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
8184 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
8185 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
8186 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
8187 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
8188 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
8189 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
8190 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
8191 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
8192 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
8193 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
8194
8195       </div>
8196       <div class="tags">
8197
8198
8199         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8200
8201
8202       </div>
8203     </div>
8204     <div class="padding"></div>
8205
8206     <div class="entry">
8207       <div class="title">
8208         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
8209       </div>
8210       <div class="date">
8211         12th April 2009
8212       </div>
8213       <div class="body">
8214         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
8215 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
8216 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
8217 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
8218 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
8219 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
8220 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
8221 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
8222 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
8223 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
8224 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
8225
8226 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
8227 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
8228 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
8229 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
8230 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
8231 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
8232 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
8233 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
8234
8235 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
8236 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
8237 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
8238 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
8239 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
8240 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
8241 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
8242 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
8243 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
8244 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
8245 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
8246 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
8247 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
8248 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
8249 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
8250 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
8251 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
8252 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
8253 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
8254 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
8255 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
8256 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
8257 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
8258 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
8259 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
8260 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
8261 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
8262 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
8263 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
8264 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
8265 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
8266 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
8267
8268       </div>
8269       <div class="tags">
8270
8271
8272         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8273
8274
8275       </div>
8276     </div>
8277     <div class="padding"></div>
8278
8279     <div class="entry">
8280       <div class="title">
8281         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
8282       </div>
8283       <div class="date">
8284         10th April 2009
8285       </div>
8286       <div class="body">
8287         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
8288 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
8289 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
8290 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
8291 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
8292 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
8293 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
8294 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
8295 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
8296
8297 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
8298 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
8299 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
8300 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
8301 rettet mot seg.</p>
8302
8303       </div>
8304       <div class="tags">
8305
8306
8307         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8308
8309
8310       </div>
8311     </div>
8312     <div class="padding"></div>
8313
8314     <div class="entry">
8315       <div class="title">
8316         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a>
8317       </div>
8318       <div class="date">
8319          5th April 2009
8320       </div>
8321       <div class="body">
8322         <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
8323 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
8324 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
8325 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
8326 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
8327 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
8328 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
8329 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
8330
8331 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
8332 SAVEFILE=rms.ogg
8333 DISPLAY= vlc -q $URL \
8334   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
8335   --intf=dummy</pre></blockquote>
8336
8337 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
8338 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
8339 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
8340 sure no X interface is needed.</p>
8341
8342 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
8343 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
8344 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
8345 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
8346
8347 <blockquote><pre>#!/bin/sh
8348 set -e
8349 URL="$1"
8350 SAVEFILE="$2"
8351 DURATION="$3"
8352 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
8353   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
8354   --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
8355 pid=$!
8356 sleep $DURATION
8357 kill $pid
8358 wait $pid</pre></blockquote>
8359
8360       </div>
8361       <div class="tags">
8362
8363
8364         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8365
8366
8367       </div>
8368     </div>
8369     <div class="padding"></div>
8370
8371     <div class="entry">
8372       <div class="title">
8373         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
8374       </div>
8375       <div class="date">
8376         30th March 2009
8377       </div>
8378       <div class="body">
8379         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
8380 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
8381 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
8382 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
8383 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
8384 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
8385 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
8386 application.</p>
8387
8388 <p>This approach make it possible to replace the client applications
8389 independently of the server applications.  One can even allow users to
8390 use several different applications as long as they handle the selected
8391 protocol and format.  In the normal case, only one client application
8392 is recommended and users only get help if they choose to use this
8393 application, but those that want to deviate from the easy path are not
8394 blocked from doing so.</p>
8395
8396 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
8397 users to replace their applications, and thus allow us to select the
8398 best server implementation at any moment, when scale and resouce
8399 requirements change.</p>
8400
8401 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
8402 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
8403 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
8404
8405       </div>
8406       <div class="tags">
8407
8408
8409         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8410
8411
8412       </div>
8413     </div>
8414     <div class="padding"></div>
8415
8416     <div class="entry">
8417       <div class="title">
8418         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
8419       </div>
8420       <div class="date">
8421         29th March 2009
8422       </div>
8423       <div class="body">
8424         <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
8425 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
8426 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
8427 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
8428 30 people participated, and I believe it was a great environment to
8429 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
8430 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
8431 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
8432 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
8433 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
8434 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
8435 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
8436 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
8437 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
8438 now. :)</p>
8439
8440       </div>
8441       <div class="tags">
8442
8443
8444         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8445
8446
8447       </div>
8448     </div>
8449     <div class="padding"></div>
8450
8451     <div class="entry">
8452       <div class="title">
8453         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
8454       </div>
8455       <div class="date">
8456         29th March 2009
8457       </div>
8458       <div class="body">
8459         <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
8460 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
8461 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
8462 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
8463 specification handle the content of a lot of system databases, but do
8464 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
8465
8466 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
8467 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
8468 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
8469 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
8470 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
8471 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
8472 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
8473 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
8474 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
8475 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
8476 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
8477 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
8478 specifications to cleam up this mess.</p>
8479
8480 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
8481 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
8482 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
8483 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
8484
8485 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
8486 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
8487
8488 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
8489 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
8490 new IETF work group?</p>
8491
8492       </div>
8493       <div class="tags">
8494
8495
8496         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8497
8498
8499       </div>
8500     </div>
8501     <div class="padding"></div>
8502
8503     <div class="entry">
8504       <div class="title">
8505         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
8506       </div>
8507       <div class="date">
8508         28th March 2009
8509       </div>
8510       <div class="body">
8511         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
8512 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
8513 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
8514 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
8515 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
8516 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
8517 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
8518 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
8519 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
8520 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
8521 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
8522 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
8523 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
8524 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
8525 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
8526 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
8527 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
8528 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
8529 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
8530 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
8531 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
8532 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
8533 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
8534 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
8535 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
8536 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
8537
8538 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
8539 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
8540 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
8541 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
8542 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
8543 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
8544 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
8545 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
8546 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
8547 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
8548 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
8549 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
8550 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
8551 unngå dette dumme.</p>
8552
8553 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
8554 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
8555 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
8556 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
8557 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
8558 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
8559 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
8560 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
8561
8562 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
8563 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
8564 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
8565 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
8566 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
8567 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
8568 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
8569 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
8570 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
8571 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
8572 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
8573 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
8574 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
8575 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
8576 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
8577 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
8578 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
8579 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
8580 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
8581 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
8582 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
8583 den måten.</p>
8584
8585 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
8586 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
8587 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
8588 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
8589 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
8590 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
8591 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
8592 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
8593 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
8594 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
8595 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
8596 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
8597 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
8598 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
8599
8600 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
8601 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
8602 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
8603 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
8604 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
8605 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
8606 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
8607 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
8608 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
8609
8610       </div>
8611       <div class="tags">
8612
8613
8614         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8615
8616
8617       </div>
8618     </div>
8619     <div class="padding"></div>
8620
8621     <div class="entry">
8622       <div class="title">
8623         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
8624       </div>
8625       <div class="date">
8626         19th March 2009
8627       </div>
8628       <div class="body">
8629         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
8630 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
8631 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
8632 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
8633 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
8634 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
8635 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
8636 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
8637 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
8638 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
8639 har nok kraft til å få hele akslingen til å
8640 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
8641 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
8642 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
8643 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
8644 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
8645 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
8646 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
8647 må strammes skikkelig til før første
8648 utskrift.</p>
8649
8650 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
8651 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
8652 limingen, som
8653 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
8654 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
8655 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
8656 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
8657 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
8658 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
8659 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
8660
8661       </div>
8662       <div class="tags">
8663
8664
8665         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8666
8667
8668       </div>
8669     </div>
8670     <div class="padding"></div>
8671
8672     <div class="entry">
8673       <div class="title">
8674         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
8675       </div>
8676       <div class="date">
8677         15th March 2009
8678       </div>
8679       <div class="body">
8680         <p>Jeg kom over bloggposten
8681 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
8682 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
8683 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
8684 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
8685 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
8686
8687       </div>
8688       <div class="tags">
8689
8690
8691         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8692
8693
8694       </div>
8695     </div>
8696     <div class="padding"></div>
8697
8698     <div class="entry">
8699       <div class="title">
8700         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
8701       </div>
8702       <div class="date">
8703         12th March 2009
8704       </div>
8705       <div class="body">
8706         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
8707 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
8708 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
8709 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
8710 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
8711 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
8712 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
8713 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
8714 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
8715 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
8716 delen jeg mangler på denne.</p>
8717
8718 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
8719 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
8720 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
8721 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
8722 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
8723 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
8724 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
8725 beskrevet på
8726 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
8727 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
8728 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
8729 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
8730 vha. et Google-søk
8731 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
8732 meg</A> om at en nedgradering
8733 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
8734 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
8735 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
8736 reprap-en kvikner til.</p>
8737
8738       </div>
8739       <div class="tags">
8740
8741
8742         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8743
8744
8745       </div>
8746     </div>
8747     <div class="padding"></div>
8748
8749     <div class="entry">
8750       <div class="title">
8751         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
8752       </div>
8753       <div class="date">
8754         11th March 2009
8755       </div>
8756       <div class="body">
8757         <p>I går
8758 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
8759 NUUGs videogruppe
8760 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
8761 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
8762 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
8763 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
8764 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
8765 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
8766 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
8767 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
8768 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
8769
8770 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
8771 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
8772 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
8773 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
8774 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
8775 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
8776
8777 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
8778 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
8779 religiøst sludder, fra
8780 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
8781 i jerusalem</a> via
8782 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
8783 vinklede nyheter</a> til
8784 <a
8785 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
8786 retorikk</a>, men også fine
8787 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
8788 om redningsselskapet</a> og
8789 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
8790 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
8791 er
8792
8793 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
8794 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
8795 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
8796
8797       </div>
8798       <div class="tags">
8799
8800
8801         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8802
8803
8804       </div>
8805     </div>
8806     <div class="padding"></div>
8807
8808     <div class="entry">
8809       <div class="title">
8810         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
8811       </div>
8812       <div class="date">
8813          6th March 2009
8814       </div>
8815       <div class="body">
8816         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
8817 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
8818 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
8819 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
8820 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
8821 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
8822 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
8823 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
8824 i denne sammenhengen.</p>
8825
8826       </div>
8827       <div class="tags">
8828
8829
8830         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8831
8832
8833       </div>
8834     </div>
8835     <div class="padding"></div>
8836
8837     <div class="entry">
8838       <div class="title">
8839         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
8840       </div>
8841       <div class="date">
8842          5th March 2009
8843       </div>
8844       <div class="body">
8845         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
8846 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
8847 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
8848 å dømme blir det disse 9:</p>
8849
8850 <ul>
8851
8852 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
8853   Jon "maddog" Hall</li>
8854 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
8855 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
8856   technology used" med Andy Allan </li>
8857 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
8858 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
8859 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
8860 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
8861   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
8862   JavaBin-miljøet</li>
8863 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
8864 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
8865   Trachtenberg</li>
8866
8867 </ul>
8868
8869 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
8870 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
8871 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
8872 stort.</p>
8873
8874       </div>
8875       <div class="tags">
8876
8877
8878         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8879
8880
8881       </div>
8882     </div>
8883     <div class="padding"></div>
8884
8885     <div class="entry">
8886       <div class="title">
8887         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</a>
8888       </div>
8889       <div class="date">
8890         28th February 2009
8891       </div>
8892       <div class="body">
8893         <p>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
8894 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
8895 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
8896 register, which until recently did not contain much useful besides the
8897 machine room location and contact information for the system owner for
8898 each machine.  To make it easier for us to track support contract
8899 status, I've recently spent time on extending the machine register to
8900 include information about when the support contract expire, and to tag
8901 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
8902 machines.  I extended a perl script already being used to import
8903 information about machines into the register, to also do some screen
8904 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
8905 are from these vendors), and automatically check the support status
8906 for the relevant machines.  This make the support status information
8907 easily available and I hope it will make it easier for the computer
8908 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
8909 The result of this work documented that 27% of the machines in the
8910 registry is without a support contract, and made it very easy to find
8911 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
8912 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
8913 last, to have test machines and a platform for less important
8914 services.  After all, the machines without a contract are working fine
8915 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
8916 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
8917 parts from other machines or move the service to another old
8918 machine.</p>
8919
8920 <p>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
8921 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
8922 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
8923 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
8924 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
8925 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
8926 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:</p>
8927
8928 <pre>
8929 use LWP::Simple;
8930 use POSIX;
8931 use WWW::Mechanize;
8932 use Date::Parse;
8933 [...]
8934 sub get_support_info {
8935     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
8936     my $str;
8937
8938     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
8939         # fetch website from Dell support
8940         my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;cs=nodhs1&amp;l=no&amp;s=dhs&amp;ServiceTag=$serial";
8941         my $webpage = get($url);
8942         return undef unless ($webpage);
8943
8944         my $daysleft = -1;
8945         my @lines = split(/\n/, $webpage);
8946         foreach my $line (@lines) {
8947             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
8948             $line =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
8949             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
8950
8951             my @f = split(/\;/, $line);
8952             @f = @f[13 .. $#f];
8953             my $lastend = "";
8954             while ($f[3] eq "DELL") {
8955                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
8956
8957                 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8958                                             localtime(str2time($startstr)));
8959                 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8960                                           localtime(str2time($endstr)));
8961                 $str .= "$type $start -> $end ";
8962                 @f = @f[14 .. $#f];
8963                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
8964             }
8965             my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
8966             tag_machine_unsupported($machine)
8967                 if ($lastend lt $today);
8968         }
8969     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
8970         my $mech = WWW::Mechanize->new();
8971         my $url =
8972             'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
8973         $mech->get($url);
8974         my $fields = {
8975             'BODServiceID' => 'NA',
8976             'RegisteredPurchaseDate' => '',
8977             'country' => 'NO',
8978             'productNumber' => $productnumber,
8979             'serialNumber1' => $serial,
8980         };
8981         $mech->submit_form( form_number => 2,
8982                             fields      => $fields );
8983         # Next step is screen scraping
8984         my $content = $mech->content();
8985
8986         $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
8987         $content =~ s/\s+/ /gm;
8988         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8989         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8990
8991         my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
8992
8993         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
8994             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
8995                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
8996             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
8997             my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8998                                         localtime(str2time($startstr)));
8999             my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9000                                       localtime(str2time($stopstr)));
9001
9002             $str .= "$type ($status) $start -> $end ";
9003
9004             tag_machine_unsupported($machine)
9005                 if ($end lt $today);
9006         }
9007     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
9008         # This code ignore extended support contracts.
9009         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
9010         if ($producttype &amp;&amp; $serial) {
9011             my $content =
9012                 get("http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;brandind=5000008&amp;Submit=Submit&amp;type=$producttype&amp;serial=$serial");
9013             if ($content) {
9014                 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
9015                 $content =~ s/\s+/ /gm;
9016                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
9017                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
9018
9019                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
9020                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
9021
9022                 $str .= "($status) -> $end ";
9023
9024                 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
9025                 tag_machine_unsupported($machine)
9026                     if ($end lt $today);
9027             }
9028         }
9029     }
9030     return $str;
9031 }
9032 </pre>
9033
9034 <p>Here are some examples on how to use the function, using fake
9035 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
9036 from dmidecode.</p>
9037
9038 <pre>
9039 print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "1234567890"
9040                        "447707-B21");
9041 print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge 2950", "1234567");
9042 print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-",
9043                        "1234567");
9044 </pre>
9045
9046 <p>I would recommend this approach for tracking support contracts for
9047 everyone with more than a few computers to administer. :)</p>
9048
9049 <p>Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
9050 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
9051 not handle extended support contracts either, but has been updated to
9052 do so.</p>
9053
9054       </div>
9055       <div class="tags">
9056
9057
9058         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9059
9060
9061       </div>
9062     </div>
9063     <div class="padding"></div>
9064
9065     <div class="entry">
9066       <div class="title">
9067         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html">Using bar codes at a computing center</a>
9068       </div>
9069       <div class="date">
9070         20th February 2009
9071       </div>
9072       <div class="body">
9073         <p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
9074 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
9075 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
9076 removed.  Some times the location register is not updated when a
9077 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
9078 the "missing" computer.</p>
9079
9080 <p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
9081 <a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar
9082 code blocks as defined in the
9083 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix
9084 Standard</a>.  This is bar codes that can be read with a normal
9085 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
9086 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
9087 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
9088 with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code
9089 writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes,
9090 but this was the first time I found a tool to read these bar
9091 codes.</p>
9092
9093 <p>It occurred to me that this could be used to tag and track the
9094 machines in our computing center.  If both racks and computers are
9095 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
9096 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
9097 If we do this regularly for the entire room, we will find all
9098 locations, and can detect movements and removals.</p>
9099
9100 <p>I decided to test if this would work in practice, and picked a
9101 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
9102 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
9103 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
9104 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
9105 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
9106 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
9107 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
9108 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
9109 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p>
9110
9111 <p>My conclusion is that this could work, and we should probably look
9112 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
9113 easier automatic tracking of computers.</p>
9114
9115       </div>
9116       <div class="tags">
9117
9118
9119         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9120
9121
9122       </div>
9123     </div>
9124     <div class="padding"></div>
9125
9126     <div class="entry">
9127       <div class="title">
9128         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
9129       </div>
9130       <div class="date">
9131         11th February 2009
9132       </div>
9133       <div class="body">
9134         <p>Jeg ble glad for å se under
9135 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
9136 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
9137 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
9138 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
9139 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
9140 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
9141 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
9142 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
9143 webserver og komprimert.</p>
9144
9145       </div>
9146       <div class="tags">
9147
9148
9149         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9150
9151
9152       </div>
9153     </div>
9154     <div class="padding"></div>
9155
9156     <div class="entry">
9157       <div class="title">
9158         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
9159       </div>
9160       <div class="date">
9161          3rd February 2009
9162       </div>
9163       <div class="body">
9164         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
9165 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
9166 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
9167 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
9168 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
9169 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
9170 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
9171 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
9172
9173 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
9174 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
9175 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
9176 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
9177 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
9178 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
9179
9180 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
9181 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
9182 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
9183
9184 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
9185 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
9186 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
9187 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
9188 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
9189
9190 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
9191 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
9192 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
9193 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
9194 arbeidet.</p>
9195
9196       </div>
9197       <div class="tags">
9198
9199
9200         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9201
9202
9203       </div>
9204     </div>
9205     <div class="padding"></div>
9206
9207     <div class="entry">
9208       <div class="title">
9209         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
9210       </div>
9211       <div class="date">
9212          1st February 2009
9213       </div>
9214       <div class="body">
9215         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
9216 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
9217 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
9218 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
9219 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
9220 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
9221 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
9222 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
9223
9224 <p>I dag kom jeg over
9225 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
9226 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
9227 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
9228 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
9229 forteller videre at noen jobber med å skrive
9230 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
9231 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
9232 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
9233 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
9234 forretningshemmeligheter framover.</p>
9235
9236       </div>
9237       <div class="tags">
9238
9239
9240         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9241
9242
9243       </div>
9244     </div>
9245     <div class="padding"></div>
9246
9247     <div class="entry">
9248       <div class="title">
9249         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
9250       </div>
9251       <div class="date">
9252         31st January 2009
9253       </div>
9254       <div class="body">
9255         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
9256 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
9257 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
9258 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
9259 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
9260 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
9261 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
9262
9263 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
9264 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
9265 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
9266 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
9267 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
9268 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
9269
9270 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
9271 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
9272 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
9273 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
9274 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
9275 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
9276 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
9277 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
9278
9279 <blockquote>
9280 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
9281
9282 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
9283 som følger:</p>
9284 <ul>
9285 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
9286 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
9287 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
9288 tid.</li>
9289 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
9290 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
9291 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
9292 å delta.</li>
9293 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
9294 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
9295 bruke den uten begresninger.</li>
9296 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
9297 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
9298 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
9299 </ul>
9300 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
9301 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
9302 produkter basert på standarden.</p>
9303 </blockquote>
9304
9305 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
9306
9307       </div>
9308       <div class="tags">
9309
9310
9311         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9312
9313
9314       </div>
9315     </div>
9316     <div class="padding"></div>
9317
9318     <div class="entry">
9319       <div class="title">
9320         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
9321       </div>
9322       <div class="date">
9323         24th January 2009
9324       </div>
9325       <div class="body">
9326         <p>Kom over
9327 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
9328 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
9329 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
9330 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
9331 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
9332 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
9333 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
9334 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
9335
9336 <p>Innlegget minner meg på
9337 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
9338 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
9339 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
9340 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
9341 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
9342 og
9343 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
9344 oppløsning.</p>
9345
9346       </div>
9347       <div class="tags">
9348
9349
9350         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9351
9352
9353       </div>
9354     </div>
9355     <div class="padding"></div>
9356
9357     <div class="entry">
9358       <div class="title">
9359         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
9360       </div>
9361       <div class="date">
9362         22nd January 2009
9363       </div>
9364       <div class="body">
9365         <p>I går publiserte
9366 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
9367 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
9368 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
9369 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
9370 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
9371 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
9372 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
9373
9374 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
9375 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
9376 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
9377 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
9378
9379       </div>
9380       <div class="tags">
9381
9382
9383         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9384
9385
9386       </div>
9387     </div>
9388     <div class="padding"></div>
9389
9390     <div class="entry">
9391       <div class="title">
9392         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
9393       </div>
9394       <div class="date">
9395         22nd January 2009
9396       </div>
9397       <div class="body">
9398         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
9399 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
9400 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
9401 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
9402 var involvert i
9403 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
9404 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
9405 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
9406 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
9407 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
9408 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
9409 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
9410 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
9411 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
9412 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
9413 opphavsrettsloven.</p>
9414
9415 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
9416 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
9417 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
9418 slike lesere.</p>
9419
9420 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
9421 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
9422 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
9423 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
9424 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
9425 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
9426 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
9427 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
9428 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
9429 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
9430 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
9431 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
9432 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
9433
9434 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
9435 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
9436 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
9437 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
9438 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
9439 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
9440 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
9441 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
9442 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
9443 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
9444 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
9445 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
9446 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
9447 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
9448 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
9449 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
9450 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
9451
9452 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
9453 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
9454 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
9455 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
9456 innholdet hvis de endres):</p>
9457
9458 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
9459 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
9460 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
9461 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
9462 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
9463 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
9464 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
9465 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
9466 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
9467 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
9468 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
9469 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
9470 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
9471 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
9472 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
9473 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
9474
9475 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
9476 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
9477 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
9478 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
9479 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
9480 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
9481 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
9482 strid med kriteriene for Free Software
9483 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
9484 av FSF</a>,
9485 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
9486 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
9487 publisert i
9488 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
9489 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
9490 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
9491 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
9492 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
9493 og endrer på betingelsene.</p>
9494
9495       </div>
9496       <div class="tags">
9497
9498
9499         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9500
9501
9502       </div>
9503     </div>
9504     <div class="padding"></div>
9505
9506     <div class="entry">
9507       <div class="title">
9508         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
9509       </div>
9510       <div class="date">
9511         17th January 2009
9512       </div>
9513       <div class="body">
9514         <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
9515 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
9516 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
9517 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
9518 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
9519 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
9520 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
9521 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
9522 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
9523 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
9524 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
9525 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
9526 the &lt;applet&gt; tag.  All of these take a lot of options, and
9527 finding the best options is a major challenge.</p>
9528
9529 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
9530 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
9531 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
9532 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
9533 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
9534 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
9535 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
9536 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
9537 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
9538 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
9539 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
9540 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
9541 to get a play button to pres to start the video.  Adding
9542 autoplay="true" did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
9543 test version of Opera, and that future implementations of the
9544 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
9545 playing when the download is done.</p>
9546
9547 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
9548 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
9549 from the nuug site</a>.  Will have to test it with the new Firefox
9550 too.</p>
9551
9552 <p>In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
9553 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
9554 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
9555 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
9556
9557       </div>
9558       <div class="tags">
9559
9560
9561         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9562
9563
9564       </div>
9565     </div>
9566     <div class="padding"></div>
9567
9568     <div class="entry">
9569       <div class="title">
9570         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
9571       </div>
9572       <div class="date">
9573         15th January 2009
9574       </div>
9575       <div class="body">
9576         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
9577 med en norsk utgave av
9578 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
9579 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
9580 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
9581 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
9582 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
9583 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
9584 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
9585 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
9586 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
9587 til ny funksjonalitet.
9588 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
9589 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
9590 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
9591 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
9592 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
9593 med dem.  Dette blir bra.</p>
9594
9595       </div>
9596       <div class="tags">
9597
9598
9599         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9600
9601
9602       </div>
9603     </div>
9604     <div class="padding"></div>
9605
9606     <div class="entry">
9607       <div class="title">
9608         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
9609       </div>
9610       <div class="date">
9611          2nd January 2009
9612       </div>
9613       <div class="body">
9614         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
9615 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
9616 i dag.</p>
9617
9618 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
9619 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
9620 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
9621 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
9622 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
9623 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
9624 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
9625 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
9626 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
9627 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
9628 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
9629
9630 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
9631 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
9632 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
9633 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
9634 bidra med sin kompetanse. :)</p>
9635
9636 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
9637 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
9638 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
9639 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
9640 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
9641 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
9642 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
9643 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
9644 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
9645 når rammen begynner å ta form.</p>
9646
9647 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
9648 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
9649 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
9650 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
9651 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
9652 påstår det skulle skje i 2008.</p>
9653
9654       </div>
9655       <div class="tags">
9656
9657
9658         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9659
9660
9661       </div>
9662     </div>
9663     <div class="padding"></div>
9664
9665     <div class="entry">
9666       <div class="title">
9667         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a>
9668       </div>
9669       <div class="date">
9670         28th December 2008
9671       </div>
9672       <div class="body">
9673         <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
9674 recording our montly presentation on video, and recently we have
9675 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
9676 directly with the video stream.  For this, we use the
9677 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
9678 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
9679 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
9680 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
9681 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
9682 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
9683 source, sink and mixer applications and
9684 <a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>.  To allow this setup to
9685 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
9686 <a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
9687 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
9688 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
9689 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
9690 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
9691 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
9692 <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
9693
9694 <p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
9695 USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
9696 larger stick as well.</p>
9697
9698       </div>
9699       <div class="tags">
9700
9701
9702         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9703
9704
9705       </div>
9706     </div>
9707     <div class="padding"></div>
9708
9709     <div class="entry">
9710       <div class="title">
9711         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
9712       </div>
9713       <div class="date">
9714         17th December 2008
9715       </div>
9716       <div class="body">
9717         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
9718 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
9719 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
9720 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
9721 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
9722 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
9723 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
9724 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
9725 kildekoden er tilgjengelig fra
9726 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
9727 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
9728 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
9729 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
9730 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
9731 "egenutviklet" prosjekt.</p>
9732
9733 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
9734 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
9735 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
9736 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
9737 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
9738 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
9739 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
9740 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
9741 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
9742 <pre><blockquote>&lt;object
9743   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
9744   width="100%"
9745   height="100%"
9746 &gt;</blockquote></pre></p>
9747
9748 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
9749 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
9750 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
9751 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
9752 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
9753 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
9754 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
9755 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
9756 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
9757 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
9758 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
9759
9760 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
9761 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
9762 Eclipse-utvidelse i
9763 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
9764 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
9765 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
9766 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
9767 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
9768 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
9769 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
9770 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
9771 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
9772 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
9773 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
9774 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
9775 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
9776
9777 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
9778 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
9779 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
9780 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
9781 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
9782 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
9783 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
9784 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
9785 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
9786 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
9787 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
9788 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
9789 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
9790 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
9791 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
9792 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
9793 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
9794
9795       </div>
9796       <div class="tags">
9797
9798
9799         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9800
9801
9802       </div>
9803     </div>
9804     <div class="padding"></div>
9805
9806     <div class="entry">
9807       <div class="title">
9808         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
9809       </div>
9810       <div class="date">
9811         16th December 2008
9812       </div>
9813       <div class="body">
9814         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
9815 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
9816 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
9817 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
9818 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
9819 bedre denne gangen.</p>
9820
9821 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
9822 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
9823 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
9824 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
9825 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
9826 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
9827 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
9828 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
9829 jul.</p>
9830
9831       </div>
9832       <div class="tags">
9833
9834
9835         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9836
9837
9838       </div>
9839     </div>
9840     <div class="padding"></div>
9841
9842     <div class="entry">
9843       <div class="title">
9844         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
9845       </div>
9846       <div class="date">
9847          9th December 2008
9848       </div>
9849       <div class="body">
9850         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
9851 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
9852 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
9853 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
9854
9855 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
9856 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
9857 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
9858 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
9859 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
9860 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
9861 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
9862 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
9863 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
9864 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
9865 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
9866 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
9867
9868       </div>
9869       <div class="tags">
9870
9871
9872         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9873
9874
9875       </div>
9876     </div>
9877     <div class="padding"></div>
9878
9879     <div class="entry">
9880       <div class="title">
9881         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
9882       </div>
9883       <div class="date">
9884          2nd December 2008
9885       </div>
9886       <div class="body">
9887         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
9888 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
9889 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
9890 dager, hvis alt går bra.</p>
9891
9892 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
9893 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
9894 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
9895 bort første pakke.</p>
9896
9897       </div>
9898       <div class="tags">
9899
9900
9901         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9902
9903
9904       </div>
9905     </div>
9906     <div class="padding"></div>
9907
9908     <div class="entry">
9909       <div class="title">
9910         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
9911       </div>
9912       <div class="date">
9913         27th November 2008
9914       </div>
9915       <div class="body">
9916         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
9917 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
9918 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
9919 håpe det går bedre denne gangen.</p>
9920
9921 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
9922 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
9923 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
9924 2009</a> i april, så er det greit.</p>
9925
9926       </div>
9927       <div class="tags">
9928
9929
9930         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9931
9932
9933       </div>
9934     </div>
9935     <div class="padding"></div>
9936
9937     <div class="entry">
9938       <div class="title">
9939         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
9940       </div>
9941       <div class="date">
9942         26th November 2008
9943       </div>
9944       <div class="body">
9945         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
9946 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
9947 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
9948 minnet meg på prosjektet Aros.
9949 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
9950 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
9951 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
9952 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
9953 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
9954
9955       </div>
9956       <div class="tags">
9957
9958
9959         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9960
9961
9962       </div>
9963     </div>
9964     <div class="padding"></div>
9965
9966     <div class="entry">
9967       <div class="title">
9968         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
9969       </div>
9970       <div class="date">
9971         24th November 2008
9972       </div>
9973       <div class="body">
9974         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
9975 å få min replikator på plass, har jeg som del av
9976 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
9977 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
9978 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
9979 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
9980 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
9981 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
9982 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
9983 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
9984 hjemmelagede utgaven. :)</p>
9985
9986 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
9987 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
9988 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
9989 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
9990 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
9991 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
9992 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
9993 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
9994 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
9995
9996       </div>
9997       <div class="tags">
9998
9999
10000         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10001
10002
10003       </div>
10004     </div>
10005     <div class="padding"></div>
10006
10007     <p style="text-align: right;"><a href="nuug.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
10008     <div id="sidebar">
10009
10010
10011
10012 <h2>Archive</h2>
10013 <ul>
10014
10015 <li>2013
10016 <ul>
10017
10018 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
10019
10020 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
10021
10022 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
10023
10024 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
10025
10026 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
10027
10028 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
10029
10030 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
10031
10032 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
10033
10034 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (2)</a></li>
10035
10036 </ul></li>
10037
10038 <li>2012
10039 <ul>
10040
10041 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
10042
10043 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
10044
10045 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
10046
10047 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
10048
10049 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
10050
10051 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
10052
10053 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
10054
10055 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
10056
10057 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
10058
10059 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
10060
10061 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
10062
10063 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
10064
10065 </ul></li>
10066
10067 <li>2011
10068 <ul>
10069
10070 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
10071
10072 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
10073
10074 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
10075
10076 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
10077
10078 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
10079
10080 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
10081
10082 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
10083
10084 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
10085
10086 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
10087
10088 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
10089
10090 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
10091
10092 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
10093
10094 </ul></li>
10095
10096 <li>2010
10097 <ul>
10098
10099 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
10100
10101 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
10102
10103 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
10104
10105 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
10106
10107 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
10108
10109 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
10110
10111 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
10112
10113 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
10114
10115 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
10116
10117 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
10118
10119 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
10120
10121 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
10122
10123 </ul></li>
10124
10125 <li>2009
10126 <ul>
10127
10128 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
10129
10130 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
10131
10132 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
10133
10134 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
10135
10136 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
10137
10138 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
10139
10140 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
10141
10142 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
10143
10144 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
10145
10146 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
10147
10148 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
10149
10150 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
10151
10152 </ul></li>
10153
10154 <li>2008
10155 <ul>
10156
10157 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
10158
10159 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
10160
10161 </ul></li>
10162
10163 </ul>
10164
10165
10166
10167 <h2>Tags</h2>
10168 <ul>
10169
10170  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
10171
10172  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
10173
10174  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
10175
10176  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
10177
10178  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (7)</a></li>
10179
10180  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
10181
10182  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
10183
10184  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (85)</a></li>
10185
10186  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (139)</a></li>
10187
10188  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
10189
10190  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (10)</a></li>
10191
10192  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
10193
10194  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (214)</a></li>
10195
10196  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
10197
10198  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
10199
10200  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (12)</a></li>
10201
10202  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (1)</a></li>
10203
10204  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
10205
10206  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (37)</a></li>
10207
10208  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (7)</a></li>
10209
10210  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
10211
10212  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
10213
10214  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
10215
10216  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
10217
10218  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
10219
10220  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (235)</a></li>
10221
10222  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (153)</a></li>
10223
10224  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (8)</a></li>
10225
10226  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
10227
10228  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (44)</a></li>
10229
10230  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (66)</a></li>
10231
10232  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
10233
10234  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
10235
10236  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
10237
10238  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (7)</a></li>
10239
10240  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
10241
10242  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
10243
10244  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
10245
10246  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (30)</a></li>
10247
10248  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
10249
10250  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
10251
10252  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (43)</a></li>
10253
10254  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
10255
10256  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (8)</a></li>
10257
10258  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (17)</a></li>
10259
10260  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
10261
10262  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
10263
10264  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (38)</a></li>
10265
10266  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
10267
10268  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (27)</a></li>
10269
10270 </ul>
10271
10272
10273     </div>
10274     <p style="text-align: right">
10275  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
10276 </p>
10277
10278   </body>
10279 </html>