blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          4th November 2008
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
  32 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
  33 forsøk.</p>
  34
  35       </div>
  36       <div class="tags">
  37
  38
  39         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
  40
  41
  42       </div>
  43     </div>
  44     <div class="padding"></div>
  45
  46     <div class="entry">
  47       <div class="title">
  48         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
  49       </div>
  50       <div class="date">
  51         24th November 2008
  52       </div>
  53       <div class="body">
  54         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
  55 å få min replikator på plass, har jeg som del av
  56 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
  57 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
  58 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
  59 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
  60 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
  61 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
  62 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
  63 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
  64 hjemmelagede utgaven. :)</p>
  65
  66 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
  67 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
  68 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
  69 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
  70 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
  71 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
  72 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
  73 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
  74 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
  75
  76       </div>
  77       <div class="tags">
  78
  79
  80         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
  81
  82
  83       </div>
  84     </div>
  85     <div class="padding"></div>
  86
  87     <div class="entry">
  88       <div class="title">
  89         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
  90       </div>
  91       <div class="date">
  92         26th November 2008
  93       </div>
  94       <div class="body">
  95         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
  96 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
  97 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
  98 minnet meg på prosjektet Aros.
  99 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
 100 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
 101 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
 102 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
 103 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
 104
 105       </div>
 106       <div class="tags">
 107
 108
 109         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 110
 111
 112       </div>
 113     </div>
 114     <div class="padding"></div>
 115
 116     <div class="entry">
 117       <div class="title">
 118         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
 119       </div>
 120       <div class="date">
 121         27th November 2008
 122       </div>
 123       <div class="body">
 124         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
 125 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
 126 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
 127 håpe det går bedre denne gangen.</p>
 128
 129 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
 130 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
 131 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
 132 2009</a> i april, så er det greit.</p>
 133
 134       </div>
 135       <div class="tags">
 136
 137
 138         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
 139
 140
 141       </div>
 142     </div>
 143     <div class="padding"></div>
 144
 145     <div class="entry">
 146       <div class="title">
 147         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
 148       </div>
 149       <div class="date">
 150          2nd December 2008
 151       </div>
 152       <div class="body">
 153         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
 154 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
 155 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
 156 dager, hvis alt går bra.</p>
 157
 158 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
 159 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
 160 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
 161 bort første pakke.</p>
 162
 163       </div>
 164       <div class="tags">
 165
 166
 167         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
 168
 169
 170       </div>
 171     </div>
 172     <div class="padding"></div>
 173
 174     <div class="entry">
 175       <div class="title">
 176         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
 177       </div>
 178       <div class="date">
 179          9th December 2008
 180       </div>
 181       <div class="body">
 182         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
 183 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
 184 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
 185 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
 186
 187 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
 188 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
 189 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
 190 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
 191 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
 192 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
 193 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
 194 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
 195 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
 196 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
 197 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
 198 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
 199
 200       </div>
 201       <div class="tags">
 202
 203
 204         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
 205
 206
 207       </div>
 208     </div>
 209     <div class="padding"></div>
 210
 211     <div class="entry">
 212       <div class="title">
 213         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
 214       </div>
 215       <div class="date">
 216         16th December 2008
 217       </div>
 218       <div class="body">
 219         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
 220 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
 221 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
 222 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
 223 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
 224 bedre denne gangen.</p>
 225
 226 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
 227 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
 228 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
 229 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
 230 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
 231 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
 232 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
 233 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
 234 jul.</p>
 235
 236       </div>
 237       <div class="tags">
 238
 239
 240         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
 241
 242
 243       </div>
 244     </div>
 245     <div class="padding"></div>
 246
 247     <div class="entry">
 248       <div class="title">
 249         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
 250       </div>
 251       <div class="date">
 252         17th December 2008
 253       </div>
 254       <div class="body">
 255         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
 256 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
 257 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
 258 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
 259 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
 260 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
 261 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
 262 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
 263 kildekoden er tilgjengelig fra
 264 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
 265 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
 266 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
 267 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
 268 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
 269 "egenutviklet" prosjekt.</p>
 270
 271 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
 272 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
 273 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
 274 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
 275 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
 276 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
 277 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
 278 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
 279 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
 280 <pre><blockquote>&lt;object
 281   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
 282   width="100%"
 283   height="100%"
 284 &gt;</blockquote></pre></p>
 285
 286 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
 287 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
 288 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
 289 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
 290 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
 291 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
 292 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
 293 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
 294 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
 295 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
 296 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
 297
 298 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
 299 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
 300 Eclipse-utvidelse i
 301 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
 302 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
 303 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
 304 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
 305 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
 306 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
 307 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
 308 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
 309 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
 310 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
 311 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
 312 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
 313 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
 314
 315 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
 316 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
 317 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
 318 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
 319 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
 320 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
 321 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
 322 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
 323 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
 324 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
 325 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
 326 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
 327 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
 328 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
 329 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
 330 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
 331 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
 332
 333       </div>
 334       <div class="tags">
 335
 336
 337         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 338
 339
 340       </div>
 341     </div>
 342     <div class="padding"></div>
 343
 344     <div class="entry">
 345       <div class="title">
 346         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
 347       </div>
 348       <div class="date">
 349         26th December 2008
 350       </div>
 351       <div class="body">
 352         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
 353 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
 354 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
 355 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
 356 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
 357 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
 358 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
 359 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
 360 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
 361 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
 362 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
 363 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
 364 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
 365 Kleveland laget i sin tid.</p>
 366
 367 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
 368 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
 369 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
 370 og
 371 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
 372 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
 373 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
 374 stavekontrollen.</p>
 375
 376       </div>
 377       <div class="tags">
 378
 379
 380         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
 381
 382
 383       </div>
 384     </div>
 385     <div class="padding"></div>
 386
 387     <div class="entry">
 388       <div class="title">
 389         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
 390       </div>
 391       <div class="date">
 392          2nd January 2009
 393       </div>
 394       <div class="body">
 395         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
 396 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
 397 i dag.</p>
 398
 399 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
 400 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
 401 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
 402 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
 403 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
 404 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
 405 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
 406 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
 407 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
 408 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
 409 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
 410
 411 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
 412 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
 413 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
 414 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
 415 bidra med sin kompetanse. :)</p>
 416
 417 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
 418 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
 419 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
 420 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
 421 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
 422 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
 423 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
 424 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
 425 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
 426 når rammen begynner å ta form.</p>
 427
 428 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
 429 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
 430 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
 431 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
 432 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
 433 påstår det skulle skje i 2008.</p>
 434
 435       </div>
 436       <div class="tags">
 437
 438
 439         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
 440
 441
 442       </div>
 443     </div>
 444     <div class="padding"></div>
 445
 446     <div class="entry">
 447       <div class="title">
 448         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
 449       </div>
 450       <div class="date">
 451          8th January 2009
 452       </div>
 453       <div class="body">
 454         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
 455 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
 456 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
 457 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
 458 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
 459 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
 460 er skammelig.</p>
 461
 462 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
 463 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
 464 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
 465 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
 466 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
 467 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
 468 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
 469 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
 470 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
 471 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
 472 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
 473 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
 474 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
 475 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
 476
 477 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
 478 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
 479 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
 480 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
 481 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
 482 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
 483 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
 484 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
 485 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
 486 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
 487 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
 488 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
 489 motsatte er bevist.</p>
 490
 491 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
 492 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
 493 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
 494 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
 495 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
 496 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
 497 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
 498 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
 499 gangen.</p>
 500
 501 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
 502 kontanter for noen dager siden.</p>
 503
 504       </div>
 505       <div class="tags">
 506
 507
 508         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 509
 510
 511       </div>
 512     </div>
 513     <div class="padding"></div>
 514
 515     <div class="entry">
 516       <div class="title">
 517         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
 518       </div>
 519       <div class="date">
 520         15th January 2009
 521       </div>
 522       <div class="body">
 523         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
 524 med en norsk utgave av
 525 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
 526 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
 527 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
 528 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
 529 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
 530 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
 531 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
 532 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
 533 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
 534 til ny funksjonalitet.
 535 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
 536 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
 537 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
 538 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
 539 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
 540 med dem.  Dette blir bra.</p>
 541
 542       </div>
 543       <div class="tags">
 544
 545
 546         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 547
 548
 549       </div>
 550     </div>
 551     <div class="padding"></div>
 552
 553     <div class="entry">
 554       <div class="title">
 555         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
 556       </div>
 557       <div class="date">
 558         22nd January 2009
 559       </div>
 560       <div class="body">
 561         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
 562 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
 563 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
 564 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
 565 var involvert i
 566 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
 567 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
 568 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
 569 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
 570 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
 571 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
 572 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
 573 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
 574 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
 575 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
 576 opphavsrettsloven.</p>
 577
 578 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
 579 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
 580 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
 581 slike lesere.</p>
 582
 583 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
 584 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
 585 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
 586 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
 587 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
 588 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
 589 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
 590 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
 591 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
 592 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
 593 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
 594 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
 595 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
 596
 597 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
 598 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
 599 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
 600 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
 601 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
 602 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
 603 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
 604 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
 605 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
 606 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
 607 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
 608 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
 609 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
 610 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
 611 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
 612 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
 613 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
 614
 615 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
 616 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
 617 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
 618 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
 619 innholdet hvis de endres):</p>
 620
 621 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
 622 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
 623 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
 624 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
 625 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
 626 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
 627 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
 628 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
 629 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
 630 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
 631 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
 632 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
 633 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
 634 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
 635 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
 636 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
 637
 638 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
 639 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
 640 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
 641 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
 642 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
 643 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
 644 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
 645 strid med kriteriene for Free Software
 646 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
 647 av FSF</a>,
 648 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
 649 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
 650 publisert i
 651 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
 652 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
 653 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
 654 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
 655 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
 656 og endrer på betingelsene.</p>
 657
 658       </div>
 659       <div class="tags">
 660
 661
 662         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 663
 664
 665       </div>
 666     </div>
 667     <div class="padding"></div>
 668
 669     <div class="entry">
 670       <div class="title">
 671         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
 672       </div>
 673       <div class="date">
 674         22nd January 2009
 675       </div>
 676       <div class="body">
 677         <p>I går publiserte
 678 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
 679 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
 680 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
 681 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
 682 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
 683 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
 684 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
 685
 686 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
 687 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
 688 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
 689 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
 690
 691       </div>
 692       <div class="tags">
 693
 694
 695         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 696
 697
 698       </div>
 699     </div>
 700     <div class="padding"></div>
 701
 702     <div class="entry">
 703       <div class="title">
 704         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
 705       </div>
 706       <div class="date">
 707         24th January 2009
 708       </div>
 709       <div class="body">
 710         <p>Kom over
 711 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
 712 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
 713 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
 714 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
 715 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
 716 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
 717 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
 718 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
 719
 720 <p>Innlegget minner meg på
 721 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
 722 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
 723 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
 724 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
 725 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
 726 og
 727 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
 728 oppløsning.</p>
 729
 730       </div>
 731       <div class="tags">
 732
 733
 734         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 735
 736
 737       </div>
 738     </div>
 739     <div class="padding"></div>
 740
 741     <div class="entry">
 742       <div class="title">
 743         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
 744       </div>
 745       <div class="date">
 746         31st January 2009
 747       </div>
 748       <div class="body">
 749         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
 750 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
 751 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
 752 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
 753 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
 754 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
 755 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
 756
 757 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
 758 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
 759 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
 760 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
 761 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
 762 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
 763
 764 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
 765 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
 766 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
 767 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
 768 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
 769 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
 770 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
 771 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
 772
 773 <blockquote>
 774 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
 775
 776 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
 777 som følger:</p>
 778 <ul>
 779 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
 780 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
 781 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
 782 tid.</li>
 783 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
 784 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
 785 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
 786 å delta.</li>
 787 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
 788 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
 789 bruke den uten begresninger.</li>
 790 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
 791 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
 792 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
 793 </ul>
 794 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
 795 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
 796 produkter basert på standarden.</p>
 797 </blockquote>
 798
 799 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
 800
 801       </div>
 802       <div class="tags">
 803
 804
 805         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 806
 807
 808       </div>
 809     </div>
 810     <div class="padding"></div>
 811
 812     <div class="entry">
 813       <div class="title">
 814         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
 815       </div>
 816       <div class="date">
 817          1st February 2009
 818       </div>
 819       <div class="body">
 820         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
 821 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
 822 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
 823 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
 824 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
 825 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
 826 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
 827 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
 828
 829 <p>I dag kom jeg over
 830 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
 831 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
 832 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
 833 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
 834 forteller videre at noen jobber med å skrive
 835 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
 836 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
 837 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
 838 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
 839 forretningshemmeligheter framover.</p>
 840
 841       </div>
 842       <div class="tags">
 843
 844
 845         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 846
 847
 848       </div>
 849     </div>
 850     <div class="padding"></div>
 851
 852     <div class="entry">
 853       <div class="title">
 854         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
 855       </div>
 856       <div class="date">
 857          1st February 2009
 858       </div>
 859       <div class="body">
 860         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
 861 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
 862 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
 863 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
 864 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
 865 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
 866 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
 867 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
 868 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
 869 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
 870 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
 871 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
 872 nå får vi se om noen er enig.</p>
 873
 874       </div>
 875       <div class="tags">
 876
 877
 878         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 879
 880
 881       </div>
 882     </div>
 883     <div class="padding"></div>
 884
 885     <div class="entry">
 886       <div class="title">
 887         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
 888       </div>
 889       <div class="date">
 890          3rd February 2009
 891       </div>
 892       <div class="body">
 893         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
 894 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
 895 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
 896 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
 897 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
 898 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
 899 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
 900 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
 901
 902 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
 903 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
 904 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
 905 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
 906 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
 907 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
 908
 909 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
 910 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
 911 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
 912
 913 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
 914 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
 915 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
 916 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
 917 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
 918
 919 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
 920 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
 921 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
 922 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
 923 arbeidet.</p>
 924
 925       </div>
 926       <div class="tags">
 927
 928
 929         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
 930
 931
 932       </div>
 933     </div>
 934     <div class="padding"></div>
 935
 936     <div class="entry">
 937       <div class="title">
 938         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
 939       </div>
 940       <div class="date">
 941         11th February 2009
 942       </div>
 943       <div class="body">
 944         <p>Jeg ble glad for å se under
 945 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
 946 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
 947 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
 948 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
 949 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
 950 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
 951 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
 952 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
 953 webserver og komprimert.</p>
 954
 955       </div>
 956       <div class="tags">
 957
 958
 959         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 960
 961
 962       </div>
 963     </div>
 964     <div class="padding"></div>
 965
 966     <div class="entry">
 967       <div class="title">
 968         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
 969       </div>
 970       <div class="date">
 971         15th February 2009
 972       </div>
 973       <div class="body">
 974         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
 975 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
 976 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
 977 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
 978 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
 979 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
 980 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
 981 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
 982 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
 983 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
 984 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
 985 <tt>insserv</tt>.</p>
 986
 987       </div>
 988       <div class="tags">
 989
 990
 991         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 992
 993
 994       </div>
 995     </div>
 996     <div class="padding"></div>
 997
 998     <div class="entry">
 999       <div class="title">
1000         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
1001       </div>
1002       <div class="date">
1003         15th February 2009
1004       </div>
1005       <div class="body">
1006         <p>I regi av
1007 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
1008 startet på
1009 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
1010 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
1011 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
1012 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
1013 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
1014 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
1015 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
1016 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
1017 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
1018 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
1019 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
1020 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
1021 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
1022 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
1023 automatisk over i spesialkartet.</p>
1024
1025       </div>
1026       <div class="tags">
1027
1028
1029         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1030
1031
1032       </div>
1033     </div>
1034     <div class="padding"></div>
1035
1036     <div class="entry">
1037       <div class="title">
1038         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
1039       </div>
1040       <div class="date">
1041          5th March 2009
1042       </div>
1043       <div class="body">
1044         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
1045 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
1046 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
1047 å dømme blir det disse 9:</p>
1048
1049 <ul>
1050
1051 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
1052   Jon "maddog" Hall</li>
1053 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
1054 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
1055   technology used" med Andy Allan </li>
1056 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
1057 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
1058 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
1059 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
1060   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
1061   JavaBin-miljøet</li>
1062 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
1063 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
1064   Trachtenberg</li>
1065
1066 </ul>
1067
1068 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
1069 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
1070 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
1071 stort.</p>
1072
1073       </div>
1074       <div class="tags">
1075
1076
1077         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1078
1079
1080       </div>
1081     </div>
1082     <div class="padding"></div>
1083
1084     <div class="entry">
1085       <div class="title">
1086         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
1087       </div>
1088       <div class="date">
1089          6th March 2009
1090       </div>
1091       <div class="body">
1092         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
1093 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
1094 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
1095 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
1096 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
1097 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
1098 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
1099 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
1100 i denne sammenhengen.</p>
1101
1102       </div>
1103       <div class="tags">
1104
1105
1106         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1107
1108
1109       </div>
1110     </div>
1111     <div class="padding"></div>
1112
1113     <div class="entry">
1114       <div class="title">
1115         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
1116       </div>
1117       <div class="date">
1118         11th March 2009
1119       </div>
1120       <div class="body">
1121         <p>I går
1122 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
1123 NUUGs videogruppe
1124 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
1125 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
1126 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
1127 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
1128 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
1129 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
1130 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
1131 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
1132 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
1133
1134 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
1135 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
1136 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
1137 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
1138 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
1139 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
1140
1141 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
1142 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
1143 religiøst sludder, fra
1144 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
1145 i jerusalem</a> via
1146 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
1147 vinklede nyheter</a> til
1148 <a
1149 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
1150 retorikk</a>, men også fine
1151 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
1152 om redningsselskapet</a> og
1153 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
1154 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
1155 er
1156
1157 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
1158 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
1159 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
1160
1161       </div>
1162       <div class="tags">
1163
1164
1165         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1166
1167
1168       </div>
1169     </div>
1170     <div class="padding"></div>
1171
1172     <div class="entry">
1173       <div class="title">
1174         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
1175       </div>
1176       <div class="date">
1177         12th March 2009
1178       </div>
1179       <div class="body">
1180         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
1181 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
1182 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
1183 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
1184 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
1185 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
1186 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
1187 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
1188 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
1189 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
1190 delen jeg mangler på denne.</p>
1191
1192 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
1193 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
1194 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
1195 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
1196 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
1197 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
1198 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
1199 beskrevet på
1200 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
1201 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
1202 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
1203 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
1204 vha. et Google-søk
1205 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
1206 meg</A> om at en nedgradering
1207 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
1208 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
1209 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
1210 reprap-en kvikner til.</p>
1211
1212       </div>
1213       <div class="tags">
1214
1215
1216         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
1217
1218
1219       </div>
1220     </div>
1221     <div class="padding"></div>
1222
1223     <div class="entry">
1224       <div class="title">
1225         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
1226       </div>
1227       <div class="date">
1228         13th March 2009
1229       </div>
1230       <div class="body">
1231         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
1232 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
1233 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
1234
1235 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
1236 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
1237 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
1238 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
1239 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
1240 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
1241 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
1242 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
1243 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
1244 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
1245 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
1246 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
1247 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
1248 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
1249
1250 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
1251 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
1252 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
1253 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
1254 publisert offentlig på web.</p>
1255
1256       </div>
1257       <div class="tags">
1258
1259
1260         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1261
1262
1263       </div>
1264     </div>
1265     <div class="padding"></div>
1266
1267     <div class="entry">
1268       <div class="title">
1269         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
1270       </div>
1271       <div class="date">
1272         15th March 2009
1273       </div>
1274       <div class="body">
1275         <p>Jeg kom over bloggposten
1276 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
1277 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
1278 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
1279 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
1280 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
1281
1282       </div>
1283       <div class="tags">
1284
1285
1286         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1287
1288
1289       </div>
1290     </div>
1291     <div class="padding"></div>
1292
1293     <div class="entry">
1294       <div class="title">
1295         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
1296       </div>
1297       <div class="date">
1298         19th March 2009
1299       </div>
1300       <div class="body">
1301         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
1302 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
1303 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
1304 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
1305 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
1306 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
1307 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
1308 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
1309 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
1310 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
1311 har nok kraft til å få hele akslingen til å
1312 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
1313 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
1314 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
1315 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
1316 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
1317 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
1318 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
1319 må strammes skikkelig til før første
1320 utskrift.</p>
1321
1322 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
1323 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
1324 limingen, som
1325 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
1326 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
1327 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
1328 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
1329 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
1330 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
1331 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
1332
1333       </div>
1334       <div class="tags">
1335
1336
1337         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
1338
1339
1340       </div>
1341     </div>
1342     <div class="padding"></div>
1343
1344     <div class="entry">
1345       <div class="title">
1346         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
1347       </div>
1348       <div class="date">
1349         27th March 2009
1350       </div>
1351       <div class="body">
1352         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
1353 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
1354 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
1355 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
1356 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
1357 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
1358 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
1359 antagelsene som legges til grunn.</p>
1360
1361 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
1362 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
1363 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
1364 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
1365 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
1366 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
1367 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
1368 middelalderen.</p>
1369
1370 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
1371 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
1372 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
1373 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
1374 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
1375 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
1376 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
1377 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
1378 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
1379 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
1380 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
1381 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
1382 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
1383 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
1384 dag.</p>
1385
1386 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
1387 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
1388 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
1389 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
1390 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
1391 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
1392 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
1393 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
1394 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
1395 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
1396 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
1397 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
1398 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
1399 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
1400 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
1401 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
1402 og matematikk.</p>
1403
1404 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
1405 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
1406 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
1407 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
1408 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
1409 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
1410 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
1411 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
1412 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
1413 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
1414 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
1415 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
1416 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
1417 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
1418 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
1419 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
1420
1421       </div>
1422       <div class="tags">
1423
1424
1425         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
1426
1427
1428       </div>
1429     </div>
1430     <div class="padding"></div>
1431
1432     <div class="entry">
1433       <div class="title">
1434         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
1435       </div>
1436       <div class="date">
1437         28th March 2009
1438       </div>
1439       <div class="body">
1440         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
1441 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
1442 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
1443 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
1444 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
1445 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
1446 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
1447 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
1448 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
1449 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
1450 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
1451 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
1452 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
1453 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
1454 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
1455 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
1456 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
1457 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
1458 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
1459 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
1460 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
1461 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
1462 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
1463 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
1464 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
1465 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
1466
1467 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
1468 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
1469 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
1470 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
1471 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
1472 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
1473 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
1474 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
1475 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
1476 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
1477 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
1478 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
1479 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
1480 unngå dette dumme.</p>
1481
1482 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
1483 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
1484 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
1485 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
1486 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
1487 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
1488 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
1489 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
1490
1491 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
1492 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
1493 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
1494 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
1495 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
1496 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
1497 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
1498 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
1499 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
1500 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
1501 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
1502 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
1503 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
1504 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
1505 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
1506 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
1507 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
1508 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
1509 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
1510 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
1511 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
1512 den måten.</p>
1513
1514 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
1515 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
1516 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
1517 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
1518 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
1519 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
1520 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
1521 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
1522 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
1523 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
1524 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
1525 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
1526 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
1527 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
1528
1529 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
1530 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
1531 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
1532 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
1533 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
1534 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
1535 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
1536 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
1537 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
1538
1539       </div>
1540       <div class="tags">
1541
1542
1543         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1544
1545
1546       </div>
1547     </div>
1548     <div class="padding"></div>
1549
1550     <div class="entry">
1551       <div class="title">
1552         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
1553       </div>
1554       <div class="date">
1555         10th April 2009
1556       </div>
1557       <div class="body">
1558         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
1559 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
1560 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
1561 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
1562 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
1563 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
1564 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
1565 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
1566 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
1567
1568 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
1569 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
1570 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
1571 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
1572 rettet mot seg.</p>
1573
1574       </div>
1575       <div class="tags">
1576
1577
1578         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1579
1580
1581       </div>
1582     </div>
1583     <div class="padding"></div>
1584
1585     <div class="entry">
1586       <div class="title">
1587         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
1588       </div>
1589       <div class="date">
1590         12th April 2009
1591       </div>
1592       <div class="body">
1593         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
1594 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
1595 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
1596 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
1597 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
1598 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
1599 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
1600 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
1601 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
1602 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
1603 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
1604
1605 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
1606 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
1607 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
1608 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
1609 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
1610 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
1611 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
1612 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
1613
1614 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
1615 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
1616 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
1617 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
1618 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
1619 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
1620 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
1621 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
1622 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
1623 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
1624 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
1625 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
1626 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
1627 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
1628 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
1629 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
1630 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
1631 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
1632 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
1633 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
1634 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
1635 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
1636 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
1637 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
1638 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
1639 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
1640 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
1641 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
1642 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
1643 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
1644 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
1645 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
1646
1647       </div>
1648       <div class="tags">
1649
1650
1651         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
1652
1653
1654       </div>
1655     </div>
1656     <div class="padding"></div>
1657
1658     <div class="entry">
1659       <div class="title">
1660         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
1661       </div>
1662       <div class="date">
1663         17th April 2009
1664       </div>
1665       <div class="body">
1666         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
1667 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
1668 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
1669 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
1670 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
1671 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
1672 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
1673 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
1674 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
1675 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
1676 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
1677 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
1678 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
1679 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
1680 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
1681 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
1682
1683       </div>
1684       <div class="tags">
1685
1686
1687         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1688
1689
1690       </div>
1691     </div>
1692     <div class="padding"></div>
1693
1694     <div class="entry">
1695       <div class="title">
1696         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
1697       </div>
1698       <div class="date">
1699         21st April 2009
1700       </div>
1701       <div class="body">
1702         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
1703 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
1704 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
1705 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
1706 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
1707 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
1708 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
1709 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
1710 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
1711 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
1712 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
1713 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
1714 i Bush-regjeringen.  Les mer i
1715 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
1716 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
1717 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
1718
1719       </div>
1720       <div class="tags">
1721
1722
1723         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1724
1725
1726       </div>
1727     </div>
1728     <div class="padding"></div>
1729
1730     <div class="entry">
1731       <div class="title">
1732         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
1733       </div>
1734       <div class="date">
1735         23rd April 2009
1736       </div>
1737       <div class="body">
1738         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
1739 melder</a> at
1740 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
1741 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
1742 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
1743 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
1744 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
1745 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
1746 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
1747 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
1748 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
1749 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
1750 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
1751 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
1752 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
1753 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
1754
1755 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
1756 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
1757 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
1758 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
1759
1760 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
1761 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
1762 fortløpende.</p>
1763
1764
1765       </div>
1766       <div class="tags">
1767
1768
1769         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1770
1771
1772       </div>
1773     </div>
1774     <div class="padding"></div>
1775
1776     <div class="entry">
1777       <div class="title">
1778         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
1779       </div>
1780       <div class="date">
1781         23rd April 2009
1782       </div>
1783       <div class="body">
1784         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
1785 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
1786 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
1787 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
1788 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
1789 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
1790
1791 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
1792 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
1793 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
1794 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
1795 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
1796 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
1797 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
1798 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
1799 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
1800 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
1801 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
1802 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
1803 som kunde.</p>
1804
1805 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
1806 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
1807 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
1808 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
1809 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
1810 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
1811 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
1812
1813       </div>
1814       <div class="tags">
1815
1816
1817         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1818
1819
1820       </div>
1821     </div>
1822     <div class="padding"></div>
1823
1824     <div class="entry">
1825       <div class="title">
1826         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
1827       </div>
1828       <div class="date">
1829         24th April 2009
1830       </div>
1831       <div class="body">
1832         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
1833 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
1834 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
1835 ting fra noen år tilbake.</p>
1836
1837 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
1838 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
1839 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
1840 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
1841 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
1842 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
1843 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
1844 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
1845 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
1846 Norge AS</a> og
1847 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
1848 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
1849
1850 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
1851 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
1852 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
1853 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
1854 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
1855 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
1856 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
1857
1858       </div>
1859       <div class="tags">
1860
1861
1862         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1863
1864
1865       </div>
1866     </div>
1867     <div class="padding"></div>
1868
1869     <div class="entry">
1870       <div class="title">
1871         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
1872       </div>
1873       <div class="date">
1874         26th April 2009
1875       </div>
1876       <div class="body">
1877         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
1878 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
1879 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
1880 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
1881 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
1882 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
1883 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
1884 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
1885 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
1886 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
1887 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
1888 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
1889 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
1890 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
1891 I dag er den 70 år.</p>
1892
1893 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
1894 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
1895 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
1896
1897       </div>
1898       <div class="tags">
1899
1900
1901         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1902
1903
1904       </div>
1905     </div>
1906     <div class="padding"></div>
1907
1908     <div class="entry">
1909       <div class="title">
1910         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
1911       </div>
1912       <div class="date">
1913          2nd May 2009
1914       </div>
1915       <div class="body">
1916         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
1917 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
1918 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
1919 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
1920 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
1921 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
1922 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
1923 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
1924 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
1925 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
1926 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
1927 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
1928 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
1929 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
1930 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
1931 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
1932 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
1933 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
1934 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
1935 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
1936
1937 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
1938 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
1939 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
1940 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
1941 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
1942 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
1943 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
1944 betydelige.</p>
1945
1946       </div>
1947       <div class="tags">
1948
1949
1950         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
1951
1952
1953       </div>
1954     </div>
1955     <div class="padding"></div>
1956
1957     <div class="entry">
1958       <div class="title">
1959         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
1960       </div>
1961       <div class="date">
1962          7th May 2009
1963       </div>
1964       <div class="body">
1965         <p>Kom over
1966 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
1967 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
1968 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
1969 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
1970 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
1971 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
1972 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
1973
1974       </div>
1975       <div class="tags">
1976
1977
1978         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1979
1980
1981       </div>
1982     </div>
1983     <div class="padding"></div>
1984
1985     <div class="entry">
1986       <div class="title">
1987         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
1988       </div>
1989       <div class="date">
1990          9th May 2009
1991       </div>
1992       <div class="body">
1993         <ul>
1994
1995 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
1996 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
1997 offentligheten.</li>
1998
1999 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
2000 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
2001
2002 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
2003 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
2004 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
2005
2006 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
2007 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
2008 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
2009
2010 </ul>
2011
2012       </div>
2013       <div class="tags">
2014
2015
2016         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2017
2018
2019       </div>
2020     </div>
2021     <div class="padding"></div>
2022
2023     <div class="entry">
2024       <div class="title">
2025         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
2026       </div>
2027       <div class="date">
2028         10th May 2009
2029       </div>
2030       <div class="body">
2031         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
2032 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
2033 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
2034 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
2035 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
2036 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
2037 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
2038 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
2039 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
2040 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
2041 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
2042 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
2043 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
2044 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
2045 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
2046
2047 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
2048 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
2049 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
2050 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
2051 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
2052 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
2053 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
2054 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
2055 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
2056 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
2057 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
2058 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
2059 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
2060 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
2061 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
2062 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
2063 massemarkedet.</p>
2064
2065       </div>
2066       <div class="tags">
2067
2068
2069         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2070
2071
2072       </div>
2073     </div>
2074     <div class="padding"></div>
2075
2076     <div class="entry">
2077       <div class="title">
2078         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
2079       </div>
2080       <div class="date">
2081         16th May 2009
2082       </div>
2083       <div class="body">
2084         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
2085 og
2086 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
2087 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
2088 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
2089 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
2090 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
2091 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
2092 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
2093 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
2094 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
2095 Osloområdet.</p>
2096
2097       </div>
2098       <div class="tags">
2099
2100
2101         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
2102
2103
2104       </div>
2105     </div>
2106     <div class="padding"></div>
2107
2108     <div class="entry">
2109       <div class="title">
2110         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
2111       </div>
2112       <div class="date">
2113         16th May 2009
2114       </div>
2115       <div class="body">
2116         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
2117 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
2118 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
2119 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
2120 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
2121 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
2122 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
2123 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
2124 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
2125 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
2126 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
2127 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
2128 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
2129 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
2130
2131 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
2132 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
2133 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
2134 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
2135 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
2136 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
2137 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
2138 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
2139 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
2140 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
2141 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
2142 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
2143 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
2144 er tilgjengelig i eksporten.</p>
2145
2146 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
2147 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
2148 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
2149 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
2150 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
2151
2152 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
2153 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
2154 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
2155 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
2156 ham.</p>
2157
2158 <p>Høres dette interessant ut, besøk
2159 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
2160 titt.</p>
2161
2162       </div>
2163       <div class="tags">
2164
2165
2166         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2167
2168
2169       </div>
2170     </div>
2171     <div class="padding"></div>
2172
2173     <div class="entry">
2174       <div class="title">
2175         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
2176       </div>
2177       <div class="date">
2178         17th May 2009
2179       </div>
2180       <div class="body">
2181         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
2182 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
2183 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
2184 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
2185 dager siden kom
2186 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
2187 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
2188 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
2189 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
2190 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
2191
2192 <blockquote>
2193 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
2194 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
2195 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
2196 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
2197 </blockquote>
2198
2199 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
2200 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
2201 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
2202 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
2203 Copyright Treaty Work?</a></p>
2204
2205 <p>Fant lenkene via <a
2206 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
2207 på Slashdot</a>.</p>
2208
2209       </div>
2210       <div class="tags">
2211
2212
2213         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2214
2215
2216       </div>
2217     </div>
2218     <div class="padding"></div>
2219
2220     <div class="entry">
2221       <div class="title">
2222         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
2223       </div>
2224       <div class="date">
2225         19th May 2009
2226       </div>
2227       <div class="body">
2228         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
2229 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
2230 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
2231 uttalelsene som er kommet inn til
2232 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
2233 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
2234 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
2235 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
2236 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
2237 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
2238 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
2239 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
2240 bidrar positivt.</p>
2241
2242       </div>
2243       <div class="tags">
2244
2245
2246         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2247
2248
2249       </div>
2250     </div>
2251     <div class="padding"></div>
2252
2253     <div class="entry">
2254       <div class="title">
2255         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
2256       </div>
2257       <div class="date">
2258         17th June 2009
2259       </div>
2260       <div class="body">
2261         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
2262 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
2263 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
2264 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
2265 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
2266 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
2267 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
2268 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
2269 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
2270 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
2271 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
2272 stemmene har vært oppbevart.</p>
2273
2274 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
2275 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
2276 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
2277 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
2278 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
2279 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
2280 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
2281 innført.</p>
2282
2283 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
2284 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
2285 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
2286 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
2287 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
2288 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
2289 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
2290
2291       </div>
2292       <div class="tags">
2293
2294
2295         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
2296
2297
2298       </div>
2299     </div>
2300     <div class="padding"></div>
2301
2302     <div class="entry">
2303       <div class="title">
2304         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
2305       </div>
2306       <div class="date">
2307         26th June 2009
2308       </div>
2309       <div class="body">
2310         <p>I
2311 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
2312 sin høringsuttalelse</a> til
2313 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
2314 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
2315 de av seg følgende FUD-perle:</p>
2316
2317 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
2318   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
2319   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
2320   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
2321   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
2322   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
2323   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
2324   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
2325   standarder."</blockquote></p>
2326
2327 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
2328 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
2329 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
2330 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
2331 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
2332 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
2333 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
2334
2335 under standardisering via IETF, med
2336 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
2337 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
2338 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
2339 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
2340 jeg ikke finner tegn til at <a
2341 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
2342 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
2343 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
2344 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
2345 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
2346 til FLAC.</p>
2347
2348 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
2349 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
2350 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
2351
2352       </div>
2353       <div class="tags">
2354
2355
2356         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2357
2358
2359       </div>
2360     </div>
2361     <div class="padding"></div>
2362
2363     <div class="entry">
2364       <div class="title">
2365         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
2366       </div>
2367       <div class="date">
2368          6th July 2009
2369       </div>
2370       <div class="body">
2371         <p>Jeg ble glad da regjeringen
2372 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
2373 versjon 2 av
2374 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
2375 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
2376 faktisk var vedtatt etter
2377 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
2378 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
2379 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
2380 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
2381 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
2382 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
2383 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
2384 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
2385 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
2386 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
2387 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
2388 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
2389 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
2390 lyden.</p>
2391
2392 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
2393 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
2394 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
2395 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
2396 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
2397 mot dette i
2398 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
2399 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
2400
2401       </div>
2402       <div class="tags">
2403
2404
2405         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2406
2407
2408       </div>
2409     </div>
2410     <div class="padding"></div>
2411
2412     <div class="entry">
2413       <div class="title">
2414         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
2415       </div>
2416       <div class="date">
2417          9th July 2009
2418       </div>
2419       <div class="body">
2420         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
2421 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
2422 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
2423 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
2424 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
2425 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
2426 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
2427 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
2428 UTKAST</a>".</p>
2429
2430 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
2431 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
2432 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
2433 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
2434 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
2435 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
2436 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
2437 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
2438 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
2439 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
2440
2441       </div>
2442       <div class="tags">
2443
2444
2445         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2446
2447
2448       </div>
2449     </div>
2450     <div class="padding"></div>
2451
2452     <div class="entry">
2453       <div class="title">
2454         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
2455       </div>
2456       <div class="date">
2457         23rd August 2009
2458       </div>
2459       <div class="body">
2460         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
2461 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
2462 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
2463 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
2464 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
2465
2466 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
2467 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
2468 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
2469 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
2470
2471 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
2472 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
2473 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
2474 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
2475 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
2476 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
2477 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
2478 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
2479
2480 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
2481 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
2482 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
2483 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
2484 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
2485 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
2486 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
2487 ikke har sjøkart i båten.</p>
2488
2489 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
2490 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
2491 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
2492 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
2493 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
2494 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
2495 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
2496
2497 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
2498 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
2499 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
2500 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
2501 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
2502
2503 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
2504 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
2505 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
2506
2507 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
2508 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
2509 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
2510 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
2511 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
2512 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
2513
2514       </div>
2515       <div class="tags">
2516
2517
2518         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2519
2520
2521       </div>
2522     </div>
2523     <div class="padding"></div>
2524
2525     <div class="entry">
2526       <div class="title">
2527         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
2528       </div>
2529       <div class="date">
2530         23rd September 2009
2531       </div>
2532       <div class="body">
2533         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
2534 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
2535 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
2536 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
2537 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
2538 en
2539 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
2540 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
2541 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
2542 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
2543 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
2544 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
2545 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
2546 papirbøker.</p>
2547
2548 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
2549 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
2550 DRM må anses som et kjøp.</p>
2551
2552       </div>
2553       <div class="tags">
2554
2555
2556         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2557
2558
2559       </div>
2560     </div>
2561     <div class="padding"></div>
2562
2563     <div class="entry">
2564       <div class="title">
2565         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
2566       </div>
2567       <div class="date">
2568         10th October 2009
2569       </div>
2570       <div class="body">
2571         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
2572 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
2573 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
2574 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
2575 resultatet fra den rettsaken.</p>
2576
2577 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
2578 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
2579 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
2580 sensur".  Jeg tok en titt på
2581 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
2582 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
2583 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
2584 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
2585 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
2586 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
2587 korrekt sitert.</p>
2588
2589 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
2590 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
2591 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
2592 musikkbransjenes egne tall?  De har
2593 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
2594 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
2595 bruk av musikk.</p>
2596
2597       </div>
2598       <div class="tags">
2599
2600
2601         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2602
2603
2604       </div>
2605     </div>
2606     <div class="padding"></div>
2607
2608     <div class="entry">
2609       <div class="title">
2610         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
2611       </div>
2612       <div class="date">
2613         30th October 2009
2614       </div>
2615       <div class="body">
2616         <p>Min hovedbankforbindelse,
2617 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
2618 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
2619 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
2620 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
2621 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
2622 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
2623 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
2624 BankID-avtalen.</p>
2625
2626 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
2627 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
2628 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
2629 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
2630 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
2631 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
2632 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
2633 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
2634 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
2635 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
2636 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
2637 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
2638 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
2639
2640 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
2641 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
2642 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
2643 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
2644 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
2645 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
2646 passord.</p>
2647
2648
2649 <p>I postbankens
2650 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
2651 for BankID</a> står følgende:</p>
2652
2653 <blockquote>
2654   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
2655
2656   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
2657   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
2658   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
2659   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
2660   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
2661   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
2662   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
2663 </blockquote>
2664
2665 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
2666 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
2667 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
2668 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
2669 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
2670 for å få BankID.</p>
2671
2672 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
2673 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
2674 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
2675 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
2676 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
2677 signere avtaler på vegne av meg.</p>
2678
2679 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
2680 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
2681 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
2682 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
2683 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
2684 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
2685 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
2686 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
2687 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
2688
2689 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
2690 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
2691 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
2692 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
2693 begrensing.</p>
2694
2695 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
2696 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
2697 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
2698 nettbankkontroll over egne midler. :(
2699
2700       </div>
2701       <div class="tags">
2702
2703
2704         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2705
2706
2707       </div>
2708     </div>
2709     <div class="padding"></div>
2710
2711     <div class="entry">
2712       <div class="title">
2713         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
2714       </div>
2715       <div class="date">
2716          2nd November 2009
2717       </div>
2718       <div class="body">
2719         <p>Under helgens utviklersamling i
2720 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
2721 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
2722 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
2723 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
2724 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
2725 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
2726 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
2727 hjertelig velkommen til
2728 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
2729 inn</a>. Formålet lyder:</p>
2730
2731 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
2732 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
2733 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
2734 GNU.</blockquote>
2735
2736       </div>
2737       <div class="tags">
2738
2739
2740         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2741
2742
2743       </div>
2744     </div>
2745     <div class="padding"></div>
2746
2747     <div class="entry">
2748       <div class="title">
2749         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
2750       </div>
2751       <div class="date">
2752          6th November 2009
2753       </div>
2754       <div class="body">
2755         <p>Det er svært gledelig å se at
2756 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
2757 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
2758 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
2759 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
2760 behandlet, som har
2761 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
2762 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
2763 Polen.</p>
2764
2765 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
2766 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
2767 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
2768 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
2769 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
2770 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
2771 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
2772 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
2773 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
2774 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
2775 publiserer, ikke noen andre.</p>
2776
2777 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
2778 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
2779
2780       </div>
2781       <div class="tags">
2782
2783
2784         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2785
2786
2787       </div>
2788     </div>
2789     <div class="padding"></div>
2790
2791     <div class="entry">
2792       <div class="title">
2793         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
2794       </div>
2795       <div class="date">
2796         12th November 2009
2797       </div>
2798       <div class="body">
2799         <p>Dagens
2800 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
2801 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
2802 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
2803 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
2804 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
2805 interesse.</p>
2806
2807 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
2808 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
2809 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
2810 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
2811 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
2812 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
2813 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
2814 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
2815 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
2816 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
2817
2818 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
2819 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
2820 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
2821 nok fortsette å bruke data fra
2822 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
2823 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
2824 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
2825
2826 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
2827 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
2828 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
2829 er ubrukelig til dette.</p>
2830
2831 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
2832 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
2833 nye i stedet</a>.</p>
2834
2835       </div>
2836       <div class="tags">
2837
2838
2839         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2840
2841
2842       </div>
2843     </div>
2844     <div class="padding"></div>
2845
2846     <div class="entry">
2847       <div class="title">
2848         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
2849       </div>
2850       <div class="date">
2851          8th December 2009
2852       </div>
2853       <div class="body">
2854         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
2855 TV.  Foredraget om
2856 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
2857 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
2858 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
2859 teksting av video skulle gjøres.</p>
2860
2861 <p>NUUG har vært involvert i
2862 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
2863 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
2864 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
2865
2866 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
2867 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
2868 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
2869 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
2870 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
2871
2872       </div>
2873       <div class="tags">
2874
2875
2876         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2877
2878
2879       </div>
2880     </div>
2881     <div class="padding"></div>
2882
2883     <div class="entry">
2884       <div class="title">
2885         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
2886       </div>
2887       <div class="date">
2888         17th December 2009
2889       </div>
2890       <div class="body">
2891         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
2892 av en avgjørelse på årsmøtet i
2893 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
2894 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
2895 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
2896 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
2897 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
2898 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
2899 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
2900 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
2901 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
2902 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
2903 til å arrangere
2904 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
2905 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
2906 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
2907 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
2908 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
2909 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
2910 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
2911 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
2912 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
2913 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
2914 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
2915 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
2916 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
2917 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
2918 Resten er historie. :)</p>
2919
2920       </div>
2921       <div class="tags">
2922
2923
2924         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2925
2926
2927       </div>
2928     </div>
2929     <div class="padding"></div>
2930
2931     <div class="entry">
2932       <div class="title">
2933         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
2934       </div>
2935       <div class="date">
2936         30th December 2009
2937       </div>
2938       <div class="body">
2939         <p>Via Slashdot fant jeg en
2940 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
2941 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
2942 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
2943 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
2944 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
2945
2946 <p>Oppdatering: Kom over
2947 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
2948 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
2949 på flyplassene.</p>
2950
2951       </div>
2952       <div class="tags">
2953
2954
2955         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2956
2957
2958       </div>
2959     </div>
2960     <div class="padding"></div>
2961
2962     <div class="entry">
2963       <div class="title">
2964         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
2965       </div>
2966       <div class="date">
2967         29th January 2010
2968       </div>
2969       <div class="body">
2970         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
2971 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
2972 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
2973 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
2974
2975 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
2976 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
2977 til artikkelen og
2978 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
2979 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
2980
2981 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
2982 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
2983 platforme.</blockquote></p>
2984
2985 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
2986
2987       </div>
2988       <div class="tags">
2989
2990
2991         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2992
2993
2994       </div>
2995     </div>
2996     <div class="padding"></div>
2997
2998     <div class="entry">
2999       <div class="title">
3000         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
3001       </div>
3002       <div class="date">
3003          3rd March 2010
3004       </div>
3005       <div class="body">
3006         <p>Den norske bokbransjen har
3007 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
3008 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
3009 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
3010 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
3011 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
3012 eller nei.
3013 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
3014 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
3015 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
3016 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
3017 gjerne gjøre for min del.</p>
3018
3019 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
3020 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
3021 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
3022 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
3023 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
3024 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
3025 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
3026
3027 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
3028 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
3029 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
3030 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
3031 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
3032 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
3033 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
3034 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
3035 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
3036 der</a> for å se hva de har.
3037
3038       </div>
3039       <div class="tags">
3040
3041
3042         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3043
3044
3045       </div>
3046     </div>
3047     <div class="padding"></div>
3048
3049     <div class="entry">
3050       <div class="title">
3051         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
3052       </div>
3053       <div class="date">
3054          6th March 2010
3055       </div>
3056       <div class="body">
3057         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
3058 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
3059 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
3060 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
3061 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
3062 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
3063 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
3064 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
3065
3066 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
3067
3068       </div>
3069       <div class="tags">
3070
3071
3072         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3073
3074
3075       </div>
3076     </div>
3077     <div class="padding"></div>
3078
3079     <div class="entry">
3080       <div class="title">
3081         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
3082       </div>
3083       <div class="date">
3084         21st May 2010
3085       </div>
3086       <div class="body">
3087         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
3088 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
3089 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
3090 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
3091
3092 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
3093 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
3094 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
3095
3096 <pre>
3097 Flytoget Airport Express Train
3098
3099 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
3100 Kategori         : Voksen
3101 Pris             : Nok 170,00
3102 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
3103 Betaling         : Kontant
3104 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
3105 Utstedt:         : 08.05.10
3106 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
3107 Billetttype      : Enkeltbillett
3108
3109 102-1015-100508-48382-01-08
3110 </pre>
3111
3112 <p>På selve magnetstripen er innholdet
3113 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
3114 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
3115 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
3116 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
3117 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
3118
3119 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
3120 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
3121 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
3122
3123 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
3124
3125 <pre>
3126 Romnummer 727
3127 Hurtigruten
3128 Midnatsol
3129 Reinholdtsen
3130 Petter
3131 Bookingno: SAX69   0742193
3132 Harstad-Bergen
3133 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
3134 Lugar fra Risøyhamn
3135 Kost: FRO=4
3136 </pre>
3137
3138 <p>På selve magnetstripen er innholdet
3139 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
3140 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
3141
3142       </div>
3143       <div class="tags">
3144
3145
3146         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3147
3148
3149       </div>
3150     </div>
3151     <div class="padding"></div>
3152
3153     <div class="entry">
3154       <div class="title">
3155         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
3156       </div>
3157       <div class="date">
3158          2nd June 2010
3159       </div>
3160       <div class="body">
3161         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
3162 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
3163 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
3164 fikset på togproblemene i Norge.</p>
3165
3166 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
3167 effekt på området der?</p>
3168
3169       </div>
3170       <div class="tags">
3171
3172
3173         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3174
3175
3176       </div>
3177     </div>
3178     <div class="padding"></div>
3179
3180     <div class="entry">
3181       <div class="title">
3182         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
3183       </div>
3184       <div class="date">
3185          9th June 2010
3186       </div>
3187       <div class="body">
3188         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
3189 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
3190 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
3191 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
3192 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
3193 blygsel:</p>
3194
3195 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
3196 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
3197 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
3198 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
3199 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
3200 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
3201
3202 <p>En <a
3203 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
3204 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
3205 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
3206 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
3207 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
3208 nettet sendte meg til
3209 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
3210 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
3211
3212 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
3213 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
3214 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
3215 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
3216 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
3217
3218 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
3219 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
3220 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
3221 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
3222 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
3223 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
3224 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
3225 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
3226 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
3227
3228 <blockquote>
3229 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
3230 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
3231 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
3232 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
3233 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
3234 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
3235 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
3236 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
3237
3238 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
3239 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
3240 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
3241 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
3242 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
3243 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
3244 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
3245 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
3246 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
3247 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
3248
3249 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
3250 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
3251 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
3252 administrasjon av brukarar.</p>
3253
3254 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
3255 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
3256 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
3257 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
3258 arbeid.</p>
3259 </blockquote>
3260
3261 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
3262 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
3263 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
3264 minner.</p>
3265
3266       </div>
3267       <div class="tags">
3268
3269
3270         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3271
3272
3273       </div>
3274     </div>
3275     <div class="padding"></div>
3276
3277     <div class="entry">
3278       <div class="title">
3279         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
3280       </div>
3281       <div class="date">
3282         12th June 2010
3283       </div>
3284       <div class="body">
3285         <p>Veldig glad for å oppdage via
3286 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
3287 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
3288 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
3289 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
3290 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
3291 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
3292 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
3293 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
3294 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
3295 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
3296 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
3297 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
3298 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
3299 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
3300 forståelse for.  En kan ikke eksistensen av forbrytere styre hvordan
3301 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
3302 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
3303 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
3304 anstrenge oss for å beholde.</p>
3305
3306       </div>
3307       <div class="tags">
3308
3309
3310         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3311
3312
3313       </div>
3314     </div>
3315     <div class="padding"></div>
3316
3317     <div class="entry">
3318       <div class="title">
3319         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
3320       </div>
3321       <div class="date">
3322         16th June 2010
3323       </div>
3324       <div class="body">
3325         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
3326 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
3327 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
3328 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
3329 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
3330 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
3331 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
3332 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
3333 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
3334 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
3335 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
3336
3337 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
3338 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
3339
3340 <blockquote>
3341 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
3342
3343 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
3344 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
3345 hver enhet.</p>
3346
3347 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
3348 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
3349 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
3350
3351 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
3352 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
3353 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
3354 </blockquote>
3355
3356 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
3357 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
3358 håndheves strengt.</p>
3359
3360       </div>
3361       <div class="tags">
3362
3363
3364         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3365
3366
3367       </div>
3368     </div>
3369     <div class="padding"></div>
3370
3371     <div class="entry">
3372       <div class="title">
3373         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
3374       </div>
3375       <div class="date">
3376          8th July 2010
3377       </div>
3378       <div class="body">
3379         <p>De siste dagene har Aftenposten
3380 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
3381 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
3382 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
3383 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
3384 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
3385 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
3386 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
3387 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
3388 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
3389 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
3390 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
3391 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
3392 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
3393 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
3394 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
3395 Office.</p>
3396
3397 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
3398 offentlig myndighet?</p>
3399
3400       </div>
3401       <div class="tags">
3402
3403
3404         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3405
3406
3407       </div>
3408     </div>
3409     <div class="padding"></div>
3410
3411     <div class="entry">
3412       <div class="title">
3413         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
3414       </div>
3415       <div class="date">
3416         22nd July 2010
3417       </div>
3418       <div class="body">
3419         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
3420 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
3421 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
3422 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
3423 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
3424 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
3425 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
3426
3427 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
3428 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
3429 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
3430 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
3431 fornøyd.</p>
3432
3433 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
3434 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
3435 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
3436
3437 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
3438 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
3439 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
3440 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
3441 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
3442
3443       </div>
3444       <div class="tags">
3445
3446
3447         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3448
3449
3450       </div>
3451     </div>
3452     <div class="padding"></div>
3453
3454     <div class="entry">
3455       <div class="title">
3456         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
3457       </div>
3458       <div class="date">
3459         18th August 2010
3460       </div>
3461       <div class="body">
3462         <p>Jeg kjøpte nettopp to
3463 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
3464 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
3465 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
3466 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
3467 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
3468 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
3469 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
3470 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
3471
3472 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
3473 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
3474 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
3475 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
3476 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
3477 firmwaren. :)</p>
3478
3479 <ul>
3480 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
3481 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
3482 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
3483 </ul>
3484
3485       </div>
3486       <div class="tags">
3487
3488
3489         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3490
3491
3492       </div>
3493     </div>
3494     <div class="padding"></div>
3495
3496     <div class="entry">
3497       <div class="title">
3498         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
3499       </div>
3500       <div class="date">
3501         21st August 2010
3502       </div>
3503       <div class="body">
3504         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
3505 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
3506 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
3507 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
3508 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
3509 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
3510 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
3511 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
3512 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
3513 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
3514 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
3515 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
3516 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
3517 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
3518 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
3519 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
3520 utgangspunkt i den.</p>
3521
3522 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
3523 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
3524 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
3525 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
3526 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
3527 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
3528 klienten om til en tjener.</p>
3529
3530 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
3531 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
3532 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
3533 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
3534 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
3535 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
3536 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
3537
3538 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
3539 samle notater og referanser på <a
3540 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
3541 der hvis du er nysgjerrig.</p>
3542
3543       </div>
3544       <div class="tags">
3545
3546
3547         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3548
3549
3550       </div>
3551     </div>
3552     <div class="padding"></div>
3553
3554     <div class="entry">
3555       <div class="title">
3556         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
3557       </div>
3558       <div class="date">
3559         23rd August 2010
3560       </div>
3561       <div class="body">
3562         <p>I Norge pågår en prosess for å
3563 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
3564 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
3565 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
3566 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
3567 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
3568 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
3569 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
3570 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
3571 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
3572 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
3573 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
3574 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
3575 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
3576
3577 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
3578 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
3579 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
3580 etter land.  En
3581 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
3582 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
3583 der valgkomisjonen har valgt
3584 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
3585 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
3586 valgsystemet.</p>
3587
3588 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
3589 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
3590 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
3591 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
3592
3593 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
3594 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
3595 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
3596 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
3597 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
3598 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
3599 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
3600
3601       </div>
3602       <div class="tags">
3603
3604
3605         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3606
3607
3608       </div>
3609     </div>
3610     <div class="padding"></div>
3611
3612     <div class="entry">
3613       <div class="title">
3614         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
3615       </div>
3616       <div class="date">
3617         26th August 2010
3618       </div>
3619       <div class="body">
3620         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
3621 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
3622 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
3623 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
3624 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
3625 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
3626 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
3627 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
3628 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
3629 Løsningen leveres av
3630 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
3631 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
3632 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
3633 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
3634 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
3635 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
3636 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
3637 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
3638 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
3639
3640       </div>
3641       <div class="tags">
3642
3643
3644         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3645
3646
3647       </div>
3648     </div>
3649     <div class="padding"></div>
3650
3651     <div class="entry">
3652       <div class="title">
3653         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
3654       </div>
3655       <div class="date">
3656         28th August 2010
3657       </div>
3658       <div class="body">
3659         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
3660 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
3661 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
3662 nettopp over en
3663 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
3664 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
3665 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
3666 veldig sans for piloten omtalt i <a
3667 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
3668 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
3669 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
3670 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
3671 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
3672 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
3673 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
3674 tiltakene.</p>
3675
3676 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
3677 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
3678 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
3679 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
3680 problemet.</p>
3681
3682 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
3683 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
3684 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
3685 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
3686 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
3687 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
3688
3689       </div>
3690       <div class="tags">
3691
3692
3693         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3694
3695
3696       </div>
3697     </div>
3698     <div class="padding"></div>
3699
3700     <div class="entry">
3701       <div class="title">
3702         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
3703       </div>
3704       <div class="date">
3705         31st August 2010
3706       </div>
3707       <div class="body">
3708         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
3709 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
3710 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
3711 behandling</a> i Stortinget.
3712 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
3713 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
3714
3715 <p>Håper det får flertall.</p>
3716
3717       </div>
3718       <div class="tags">
3719
3720
3721         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3722
3723
3724       </div>
3725     </div>
3726     <div class="padding"></div>
3727
3728     <div class="entry">
3729       <div class="title">
3730         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
3731       </div>
3732       <div class="date">
3733          7th September 2010
3734       </div>
3735       <div class="body">
3736         <p>Jeg ble riktig fascinert av
3737 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
3738 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
3739 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
3740 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
3741 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
3742 som er tilgjengelig på
3743 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
3744 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
3745 kan kjøpe for penger får til.</p>
3746
3747 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
3748 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
3749 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
3750 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
3751 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
3752 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
3753 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
3754 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
3755 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
3756 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
3757
3758       </div>
3759       <div class="tags">
3760
3761
3762         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3763
3764
3765       </div>
3766     </div>
3767     <div class="padding"></div>
3768
3769     <div class="entry">
3770       <div class="title">
3771         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
3772       </div>
3773       <div class="date">
3774         15th September 2010
3775       </div>
3776       <div class="body">
3777         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
3778 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
3779 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
3780 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
3781 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
3782 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
3783 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
3784
3785 <p>Fant en grei kilde for dette i et
3786 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
3787 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
3788
3789 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
3790 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
3791 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
3792 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
3793 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
3794 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
3795 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
3796 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
3797
3798 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
3799 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
3800 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
3801 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
3802 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
3803 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
3804 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
3805 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
3806
3807       </div>
3808       <div class="tags">
3809
3810
3811         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3812
3813
3814       </div>
3815     </div>
3816     <div class="padding"></div>
3817
3818     <div class="entry">
3819       <div class="title">
3820         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
3821       </div>
3822       <div class="date">
3823         22nd September 2010
3824       </div>
3825       <div class="body">
3826         <p>For ca. et og et halvt år siden
3827 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
3828 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
3829 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
3830 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
3831 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
3832 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
3833 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
3834
3835 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
3836 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
3837 automatisk over i
3838 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
3839 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
3840 OSM-dumpen for Norge.</p>
3841
3842       </div>
3843       <div class="tags">
3844
3845
3846         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
3847
3848
3849       </div>
3850     </div>
3851     <div class="padding"></div>
3852
3853     <div class="entry">
3854       <div class="title">
3855         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
3856       </div>
3857       <div class="date">
3858         23rd September 2010
3859       </div>
3860       <div class="body">
3861         <p>Jeg er med i
3862 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
3863 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
3864 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
3865 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
3866 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
3867 lese.</p>
3868
3869 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
3870 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
3871 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
3872 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
3873 Bilkollektivet.
3874 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
3875 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
3876 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
3877 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
3878 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
3879 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
3880 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
3881 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
3882 2010-08-26:</p>
3883
3884 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
3885 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
3886 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
3887
3888 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
3889 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
3890 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
3891 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
3892 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
3893
3894       </div>
3895       <div class="tags">
3896
3897
3898         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3899
3900
3901       </div>
3902     </div>
3903     <div class="padding"></div>
3904
3905     <div class="entry">
3906       <div class="title">
3907         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
3908       </div>
3909       <div class="date">
3910          1st October 2010
3911       </div>
3912       <div class="body">
3913         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
3914 talks</a> kringkastet på
3915 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
3916 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
3917 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
3918 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
3919 mine favoritter er
3920 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
3921 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
3922 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
3923 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
3924 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
3925 undertekster.  Registrer deg på
3926 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
3927 dag!</p>
3928
3929 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
3930 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
3931 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
3932 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
3933 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
3934 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
3935 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
3936 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
3937 ser i dag ut til å være
3938 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
3939 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
3940
3941       </div>
3942       <div class="tags">
3943
3944
3945         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3946
3947
3948       </div>
3949     </div>
3950     <div class="padding"></div>
3951
3952     <div class="entry">
3953       <div class="title">
3954         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
3955       </div>
3956       <div class="date">
3957         14th October 2010
3958       </div>
3959       <div class="body">
3960         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
3961 stemmer i debatten.</p>
3962
3963 <p><ul>
3964
3965 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
3966   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
3967   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
3968   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
3969
3970 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
3971   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
3972   oppdagelsen fra EFN.</li>
3973
3974 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
3975   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
3976   Dagbladet</li>
3977
3978 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
3979   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
3980
3981 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
3982 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
3983
3984 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
3985   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
3986   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
3987   årene.</li>
3988
3989 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
3990   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
3991   Bjørn Remseth i EFN</li>
3992
3993 </ul></p>
3994
3995       </div>
3996       <div class="tags">
3997
3998
3999         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4000
4001
4002       </div>
4003     </div>
4004     <div class="padding"></div>
4005
4006     <div class="entry">
4007       <div class="title">
4008         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
4009       </div>
4010       <div class="date">
4011         14th October 2010
4012       </div>
4013       <div class="body">
4014         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
4015 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
4016 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
4017 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
4018 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
4019 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
4020 så langt.</p>
4021
4022 <p><blockquote>
4023 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
4024 <br>From: Petter Reinholdtsen
4025 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
4026 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
4027
4028 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
4029 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
4030 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
4031 bruksvilkårene[2]:</p>
4032
4033 <p><blockquote>
4034   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
4035   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
4036   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
4037 </blockquote></p>
4038
4039 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
4040 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
4041 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
4042
4043 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
4044 bil?</p>
4045
4046 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
4047 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
4048 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
4049 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
4050 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
4051 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
4052 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
4053 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
4054
4055 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
4056 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
4057 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
4058
4059 <p>Vennlig hilsen,
4060 <br>--
4061 <br>Petter Reinholdtsen
4062 </blockquote></p>
4063
4064 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
4065
4066 <p><blockquote>
4067 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
4068 <br>From: Henok Tesfazghi
4069 <br>To: Petter Reinholdtsen
4070 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
4071
4072 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
4073
4074 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
4075 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
4076 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
4077 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
4078 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
4079 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
4080 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
4081 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
4082 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
4083
4084 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
4085 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
4086 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
4087 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
4088 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
4089
4090 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
4091 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
4092 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
4093 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
4094 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
4095 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
4096 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
4097
4098 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
4099 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
4100 se lenke:
4101 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
4102 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
4103
4104
4105 <p>Vennlig hilsen
4106 <br>Henok Tesfazghi
4107 <br>Rådgiver, Datatilsynet
4108 </blockquote></p>
4109
4110 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
4111 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
4112 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
4113
4114       </div>
4115       <div class="tags">
4116
4117
4118         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4119
4120
4121       </div>
4122     </div>
4123     <div class="padding"></div>
4124
4125     <div class="entry">
4126       <div class="title">
4127         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
4128       </div>
4129       <div class="date">
4130         17th October 2010
4131       </div>
4132       <div class="body">
4133         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
4134 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
4135 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
4136 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
4137 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
4138 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
4139 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
4140 leveranser.</p>
4141
4142 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
4143 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
4144 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
4145 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
4146 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
4147 støtter.</p>
4148
4149 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
4150 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
4151 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
4152 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
4153 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
4154 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
4155 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
4156 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
4157 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
4158 fungere:</p>
4159
4160 <p><blockquote>
4161 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
4162 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
4163 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
4164 når en kobler seg til oppstart via ssh.
4165 </blockquote></p>
4166
4167 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
4168 VT100-spesifikasjonen.</p>
4169
4170 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
4171 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
4172
4173 <p><blockquote>
4174 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
4175 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
4176 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
4177 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
4178 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
4179 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
4180 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
4181 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
4182 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
4183 Opera 9, etc.
4184 </blockquote></p>
4185
4186 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
4187 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
4188 nettlesere?</p>
4189
4190 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
4191 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
4192 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
4193 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
4194 i anbudsutlysninger?</p>
4195
4196 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
4197 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
4198 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
4199 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
4200 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
4201
4202       </div>
4203       <div class="tags">
4204
4205
4206         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4207
4208
4209       </div>
4210     </div>
4211     <div class="padding"></div>
4212
4213     <div class="entry">
4214       <div class="title">
4215         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
4216       </div>
4217       <div class="date">
4218         30th October 2010
4219       </div>
4220       <div class="body">
4221         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
4222 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
4223 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
4224 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
4225 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
4226 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
4227
4228 <p><blockquote>
4229 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
4230 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
4231 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
4232 nødvendige forkunnskapen."</p>
4233
4234 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
4235 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
4236 er å forlede leseren.</p>
4237
4238 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
4239 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
4240
4241 <p>Anbefaler forresten å lese
4242 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
4243 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
4244 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
4245 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
4246 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
4247 opp under.</p>
4248 </blockquote></p>
4249
4250 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
4251 NRKBeta:</p>
4252
4253 <p><blockquote>
4254 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
4255 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
4256 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
4257 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
4258 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
4259
4260 <p>Hei Petter.
4261 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
4262 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
4263 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
4264 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
4265
4266 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
4267 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
4268 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
4269
4270 <p>Med hilsen,
4271 <br>-anders</p>
4272
4273 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
4274 </blockquote></p>
4275
4276 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
4277 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
4278 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
4279 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
4280 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
4281
4282 <p><blockquote>
4283 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
4284 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
4285 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
4286 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
4287 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
4288 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
4289 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
4290
4291 <p>[Anders Hofseth]
4292 <br>> Hei Petter.</p>
4293
4294 <p>Hei.</p>
4295
4296 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
4297 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
4298 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
4299 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
4300
4301 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
4302 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
4303
4304 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
4305 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
4306 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
4307
4308 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
4309 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
4310 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
4311 det.</p>
4312
4313 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
4314 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
4315 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
4316
4317 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
4318 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
4319 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
4320
4321 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
4322 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
4323 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
4324 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
4325 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
4326 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
4327 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
4328
4329 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
4330 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
4331 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
4332
4333 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
4334 titt på
4335 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
4336 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
4337
4338 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
4339 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
4340 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
4341 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
4342 langt på overtid.</p>
4343
4344 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
4345
4346 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
4347 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
4348 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
4349 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
4350 ryggraden på plass.</p>
4351
4352 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
4353
4354 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
4355 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
4356 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
4357 NRK1. :)</p>
4358
4359 <p>Vennlig hilsen,
4360 <br>--
4361 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4362
4363       </div>
4364       <div class="tags">
4365
4366
4367         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4368
4369
4370       </div>
4371     </div>
4372     <div class="padding"></div>
4373
4374     <div class="entry">
4375       <div class="title">
4376         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
4377       </div>
4378       <div class="date">
4379          1st November 2010
4380       </div>
4381       <div class="body">
4382         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
4383 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
4384 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
4385 fribrukskart til sine tjenester:</p>
4386
4387 <p><ul>
4388
4389 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
4390 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
4391 XML feature extracts via
4392 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
4393 nedlastingssider</a>.</li>
4394
4395 <li>Geofabric tilbyr
4396 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
4397 XML</a>,
4398 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
4399 protobuf binærformat</a> og
4400 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
4401 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
4402
4403 <li>Frikart.no tilbyr
4404 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
4405 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
4406
4407 </ul></p>
4408
4409 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
4410 dermed være noe for enhver smak.</p>
4411
4412       </div>
4413       <div class="tags">
4414
4415
4416         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4417
4418
4419       </div>
4420     </div>
4421     <div class="padding"></div>
4422
4423     <div class="entry">
4424       <div class="title">
4425         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
4426       </div>
4427       <div class="date">
4428          9th November 2010
4429       </div>
4430       <div class="body">
4431         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
4432 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
4433 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
4434 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
4435 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
4436 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
4437 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
4438 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
4439
4440 <p><blockquote>
4441 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
4442 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4443 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
4444 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
4445
4446 <p>Hei.</p>
4447
4448 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
4449 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
4450 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
4451
4452 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
4453 søke på i &lt;URL:
4454 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
4455 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
4456 &lt;URL:
4457 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
4458
4459 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
4460 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
4461
4462 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
4463 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
4464 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
4465 gjøre egne søk.</p>
4466
4467 <p>Vennlig hilsen,
4468 <br>--
4469 <br>Petter Reinholdtsen
4470 </blockquote></p>
4471
4472 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
4473
4474 <p><blockquote>
4475 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
4476 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
4477 <br>To: Petter Reinholdtsen
4478 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
4479
4480 <p>Viser til e-post av 2. november.
4481
4482 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
4483 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
4484 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
4485 personopplysninger.</p>
4486
4487 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
4488 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
4489
4490 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
4491 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
4492 finner her:
4493 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
4494
4495 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
4496 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
4497 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
4498 opp.</p>
4499
4500 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
4501 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
4502 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
4503 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
4504 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
4505 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
4506
4507 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
4508 overvåke med kamera, se lenke:
4509 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
4510
4511 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
4512 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
4513 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
4514 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
4515 kameraet anmeldes til politiet.</p>
4516
4517 <p>Med vennlig hilsen</p>
4518
4519 <p>Maria Bakke
4520 <br>Juridisk veiledningstjeneste
4521 <br>Datatilsynet</p>
4522 </blockquote></p>
4523
4524 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
4525 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
4526 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
4527 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
4528 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
4529 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
4530 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
4531 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
4532 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
4533 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
4534 konsekvenser.</p>
4535
4536 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
4537 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
4538 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
4539 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
4540 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
4541 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
4542 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
4543
4544       </div>
4545       <div class="tags">
4546
4547
4548         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
4549
4550
4551       </div>
4552     </div>
4553     <div class="padding"></div>
4554
4555     <div class="entry">
4556       <div class="title">
4557         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
4558       </div>
4559       <div class="date">
4560         10th November 2010
4561       </div>
4562       <div class="body">
4563         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
4564 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
4565 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
4566 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
4567 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
4568 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
4569 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
4570
4571 Selve teksten finner en på bloggen til
4572 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
4573
4574 <p><blockquote>
4575 <p>Copying is not theft.
4576 <br>Stealing a thing leaves one less left
4577 <br>Copying it makes one thing more;
4578 <br>that's what copying's for.</p>
4579
4580 <p>Copying is not theft.
4581 <br>If I copy yours you have it too
4582 <br>One for me and one for you
4583 <br>That's what copies can do</p>
4584
4585 <p>If I steal your bicycle
4586 <br>you have to take the bus,
4587 <br>but if I just copy it
4588 <br>there's one for each of us!</p>
4589
4590 <p>Making more of a thing,
4591 <br>that is what we call "copying"
4592 <br>Sharing ideas with everyone
4593 <br>That's why copying
4594 <br>is
4595 <br>FUN!</p>
4596 </blockquote></p>
4597
4598 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
4599 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
4600
4601 <p><blockquote>
4602 <p>Kopiering er ikke tyveri.
4603 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
4604 <br>Kopier den og det er ting til.
4605 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
4606
4607 <p>Kopiering er ikke tyveri.
4608 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
4609 <br>En for meg og en for deg.
4610 <br>Det er det kopier gir oss</p>
4611
4612 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
4613 <br>så må du ta bussen,
4614 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
4615 <br>så får vi hver vår!</p>
4616
4617 <p>Lage mer av en ting,
4618 <br>det er det vi kaller "kopiering".
4619 <br>Deler ideer med enhver
4620 <br>Det er derfor kopiering
4621 <br>er
4622 <br>MORSOMT!</p>
4623 </blockquote></p>
4624
4625 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
4626 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
4627 (at) nuug.no.</p>
4628
4629       </div>
4630       <div class="tags">
4631
4632
4633         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4634
4635
4636       </div>
4637     </div>
4638     <div class="padding"></div>
4639
4640     <div class="entry">
4641       <div class="title">
4642         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
4643       </div>
4644       <div class="date">
4645         18th November 2010
4646       </div>
4647       <div class="body">
4648         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
4649 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
4650 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
4651 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
4652 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
4653 nå ikke lenger er gyldig (se
4654 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
4655 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
4656 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
4657 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
4658 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
4659 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
4660
4661 <p>Det er dukket opp kamera på
4662 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
4663 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
4664 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
4665 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
4666 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
4667 kamera finnes på websiden for kartet hos
4668 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
4669
4670       </div>
4671       <div class="tags">
4672
4673
4674         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
4675
4676
4677       </div>
4678     </div>
4679     <div class="padding"></div>
4680
4681     <div class="entry">
4682       <div class="title">
4683         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
4684       </div>
4685       <div class="date">
4686         23rd November 2010
4687       </div>
4688       <div class="body">
4689         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
4690 <a
4691 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
4692 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
4693 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
4694
4695 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
4696 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
4697 egne valg.</p>
4698
4699 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
4700 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
4701 med Computerworld Norge</A>:</p>
4702
4703 <p><blockquote>
4704 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
4705 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
4706 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
4707 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
4708 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
4709 dette.
4710 </blockquote></p>
4711
4712 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
4713 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
4714 virtuell
4715 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
4716 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
4717 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
4718
4719 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
4720 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
4721 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
4722 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
4723 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
4724 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
4725 lese alle de tre bøkene.</p>
4726
4727       </div>
4728       <div class="tags">
4729
4730
4731         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4732
4733
4734       </div>
4735     </div>
4736     <div class="padding"></div>
4737
4738     <div class="entry">
4739       <div class="title">
4740         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
4741       </div>
4742       <div class="date">
4743          9th December 2010
4744       </div>
4745       <div class="body">
4746         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
4747 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
4748 følgende
4749 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
4750 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
4751 her.</p>
4752
4753 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
4754 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
4755 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
4756 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
4757 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
4758
4759 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
4760 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
4761 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
4762 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
4763 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
4764 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
4765
4766 <ul>
4767 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
4768 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
4769 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
4770 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
4771 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
4772 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
4773 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
4774 </ul>
4775
4776 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
4777 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
4778 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
4779 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
4780 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
4781 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
4782
4783 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
4784 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
4785
4786 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
4787 hvis du har spørsmål om <acronym
4788 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
4789 gjelde.</p>
4790
4791 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
4792 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
4793 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
4794 den!</p>
4795 </blockquote></p>
4796
4797 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
4798 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
4799 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
4800 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
4801 får snart se om det stemmer.</p>
4802
4803       </div>
4804       <div class="tags">
4805
4806
4807         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4808
4809
4810       </div>
4811     </div>
4812     <div class="padding"></div>
4813
4814     <div class="entry">
4815       <div class="title">
4816         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
4817       </div>
4818       <div class="date">
4819         11th December 2010
4820       </div>
4821       <div class="body">
4822         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
4823 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
4824 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
4825 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
4826 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
4827 med tittelen
4828 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
4829 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
4830 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
4831 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
4832 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
4833 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
4834 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
4835 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
4836 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
4837 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
4838 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
4839 kan.</p>
4840
4841       </div>
4842       <div class="tags">
4843
4844
4845         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4846
4847
4848       </div>
4849     </div>
4850     <div class="padding"></div>
4851
4852     <div class="entry">
4853       <div class="title">
4854         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
4855       </div>
4856       <div class="date">
4857         24th December 2010
4858       </div>
4859       <div class="body">
4860         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
4861 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
4862 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
4863 i Norge som
4864 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
4865 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
4866 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
4867 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
4868 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
4869
4870 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
4871 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
4872 legg inn ved å følge instruksene fra
4873 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
4874 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
4875 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
4876
4877       </div>
4878       <div class="tags">
4879
4880
4881         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
4882
4883
4884       </div>
4885     </div>
4886     <div class="padding"></div>
4887
4888     <div class="entry">
4889       <div class="title">
4890         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
4891       </div>
4892       <div class="date">
4893          2nd January 2011
4894       </div>
4895       <div class="body">
4896         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
4897 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
4898 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
4899 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
4900 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
4901 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
4902 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
4903 totalt
4904 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
4905 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
4906 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
4907 langt.</p>
4908
4909       </div>
4910       <div class="tags">
4911
4912
4913         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
4914
4915
4916       </div>
4917     </div>
4918     <div class="padding"></div>
4919
4920     <div class="entry">
4921       <div class="title">
4922         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
4923       </div>
4924       <div class="date">
4925          4th January 2011
4926       </div>
4927       <div class="body">
4928         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
4929 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
4930 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
4931 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
4932 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
4933 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
4934
4935 <blockquote>
4936 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
4937 <br>av Inspektør Siri (gjest)
4938
4939 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
4940 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
4941 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
4942 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
4943
4944 <ul>
4945
4946 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
4947 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
4948 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
4949 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
4950 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
4951 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
4952 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
4953 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
4954 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
4955 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
4956 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
4957 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
4958 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
4959 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
4960
4961 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
4962 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
4963 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
4964 som er mulig å fjernstyre.</li>
4965
4966 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
4967 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
4968 bærbare PCer til lærere osv.</li>
4969
4970 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
4971 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
4972 om.</li>
4973
4974 </ul>
4975
4976 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
4977 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
4978 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
4979 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
4980 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
4981 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
4982 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
4983
4984 <ul>
4985
4986 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
4987 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
4988 de horrible tingene begynner å skje. </li>
4989
4990 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
4991 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
4992 dette.</li>
4993
4994 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
4995 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
4996 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
4997 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
4998
4999 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
5000 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
5001 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
5002 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
5003
5004 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
5005
5006 </ul>
5007
5008 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
5009 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
5010 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
5011 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
5012 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
5013 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
5014
5015 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
5016 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
5017 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
5018 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
5019 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
5020 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
5021 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
5022 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
5023 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
5024 tilsidesette. </p>
5025
5026 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
5027 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
5028 systematisk motarbeidet. </p>
5029
5030 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
5031 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
5032 her. </p>
5033
5034 <ul>
5035
5036 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
5037 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
5038 mulig.</li>
5039
5040 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
5041 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
5042 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
5043 skolene.</li>
5044
5045 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
5046 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
5047 perioder.</li>
5048
5049 </ul>
5050
5051 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
5052 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
5053 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
5054 rutine her nå. </p>
5055
5056 <ul>
5057
5058 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
5059 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
5060 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
5061 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
5062 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
5063 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
5064 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
5065 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
5066
5067 </ul>
5068
5069 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
5070
5071 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
5072 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
5073 </blockquote>
5074
5075 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
5076
5077 <blockquote>
5078 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
5079 <br>av captain_obvious</p>
5080
5081 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
5082 historien videre?</p>
5083
5084 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
5085 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
5086 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
5087 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
5088 </blockquote>
5089
5090 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
5091
5092 <blockquote>
5093 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
5094 <br>av Inspektør Siri (gjest)
5095
5096 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
5097 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
5098 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
5099 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
5100 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
5101 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
5102 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
5103 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
5104
5105 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
5106 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
5107 det vil bare rote til igjen. </p>
5108
5109 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
5110 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
5111 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
5112 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
5113 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
5114 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
5115 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
5116 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
5117 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
5118 utrolig hva som kommer fram. </p>
5119
5120 <ul>
5121
5122 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
5123 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
5124 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
5125 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
5126 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
5127 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
5128 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
5129 bare en bonus. </li>
5130
5131 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
5132 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
5133 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
5134 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
5135 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
5136 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
5137 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
5138 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
5139 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
5140 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
5141 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
5142 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
5143 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
5144 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
5145 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
5146 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
5147 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
5148 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
5149 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
5150 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
5151 beste læremester. </li>
5152
5153 </ul>
5154
5155 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
5156 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
5157 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
5158 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
5159 ettertid.</p>
5160
5161 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
5162 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
5163 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
5164 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
5165 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
5166 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
5167 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
5168 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
5169 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
5170 jeg da lære?"</p>
5171
5172 </blockquote>
5173
5174 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
5175 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
5176 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
5177
5178       </div>
5179       <div class="tags">
5180
5181
5182         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5183
5184
5185       </div>
5186     </div>
5187     <div class="padding"></div>
5188
5189     <div class="entry">
5190       <div class="title">
5191         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
5192       </div>
5193       <div class="date">
5194          5th January 2011
5195       </div>
5196       <div class="body">
5197         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
5198 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
5199 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
5200 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
5201 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
5202 kameraet tar opp. :)</p>
5203
5204 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
5205 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
5206 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
5207 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
5208 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
5209 se hva det er som sendes ut.</p>
5210
5211 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
5212
5213 <blockquote><pre>
5214 SupraLink
5215 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
5216
5217 default channel [ ]
5218   identity code [ ]
5219
5220 VTQ Videotronik
5221 06268 Querfurt
5222 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
5223 Made in Germany
5224
5225 AC 230V   [strekkode]
5226 max 10W   84230936
5227 </pre></blockquote>
5228
5229 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
5230 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
5231 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
5232 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
5233 kraftigere scanner. :)</p>
5234
5235       </div>
5236       <div class="tags">
5237
5238
5239         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
5240
5241
5242       </div>
5243     </div>
5244     <div class="padding"></div>
5245
5246     <div class="entry">
5247       <div class="title">
5248         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
5249       </div>
5250       <div class="date">
5251          9th January 2011
5252       </div>
5253       <div class="body">
5254         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
5255 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
5256 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
5257 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
5258 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
5259 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
5260 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
5261
5262 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
5263 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
5264 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
5265 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
5266 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
5267 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
5268 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
5269 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
5270
5271 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
5272 mer.</p>
5273
5274 <ul>
5275
5276 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
5277   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
5278   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
5279   deg å gjøre det samme</li>
5280
5281 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
5282   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
5283   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
5284   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
5285   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
5286   av semantisk web</a> kl. 18:30.
5287
5288 <li>Stopp DLD har fått et
5289   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
5290   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
5291   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
5292   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
5293   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
5294
5295 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
5296   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
5297   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
5298   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
5299   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
5300   feil.</li>
5301
5302 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
5303   grunnloven i Tyskland, og
5304   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
5305   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
5306   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
5307   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
5308   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
5309   tyske grunnloven, men ikke den norske.
5310
5311 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
5312   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
5313   liste</a> er tilgjengelig fra
5314   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
5315   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
5316
5317 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
5318   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
5319   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
5320   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
5321   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
5322   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
5323   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
5324   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
5325   datatilsynets sider</a>.
5326
5327 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
5328   jeg at du tar en titt på
5329   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
5330   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
5331
5332 </ul>
5333
5334       </div>
5335       <div class="tags">
5336
5337
5338         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5339
5340
5341       </div>
5342     </div>
5343     <div class="padding"></div>
5344
5345     <div class="entry">
5346       <div class="title">
5347         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
5348       </div>
5349       <div class="date">
5350          9th January 2011
5351       </div>
5352       <div class="body">
5353         <p>Inspirert av
5354 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
5355 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
5356 lyst til å gjøre det samme med folk i
5357 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
5358 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
5359 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
5360 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
5361 til Skolelinux-prosjektet.</p>
5362
5363 <p>Først ut er nyvalgt leder i
5364 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
5365 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
5366 alltid flere medlemmer, så
5367 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
5368 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
5369
5370 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5371
5372 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
5373 for tiden bor Trondheim. -->
5374 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
5375
5376 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
5377 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
5378 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
5379 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
5380 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
5381 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
5382 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
5383 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
5384 FRISK sin hjemmeside.</p>
5385
5386 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5387
5388 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
5389 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
5390 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
5391 2003.</p>
5392
5393 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
5394 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
5395 det selv.</p>
5396
5397 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
5398 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
5399 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
5400 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
5401 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
5402 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
5403 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
5404
5405 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5406
5407 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
5408 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
5409 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
5410 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
5411 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
5412
5413 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5414
5415 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
5416 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
5417
5418 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5419
5420 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
5421 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
5422 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
5423 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
5424
5425 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
5426 Thunderbird og Evolution til e-post,
5427
5428 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
5429
5430 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
5431 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
5432 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
5433 å bli hektet :)</p>
5434
5435       </div>
5436       <div class="tags">
5437
5438
5439         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5440
5441
5442       </div>
5443     </div>
5444     <div class="padding"></div>
5445
5446     <div class="entry">
5447       <div class="title">
5448         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
5449       </div>
5450       <div class="date">
5451         11th January 2011
5452       </div>
5453       <div class="body">
5454         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
5455 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
5456 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
5457 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
5458 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
5459 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
5460 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
5461 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
5462
5463 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
5464 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
5465 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
5466 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
5467 ansvarlig.</p>
5468
5469 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
5470 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
5471 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
5472
5473 <p><blockquote><pre>
5474 Fra: Petter Reinholdtsen
5475 Sendt: 11. januar 2011 10:42
5476 Til: info (at) stortinget.no
5477 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
5478
5479 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
5480 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
5481 Stortinget?
5482
5483 Vennlig hilsen,
5484 --
5485 Petter Reinholdtsen
5486 </pre></blockquote></p>
5487
5488 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
5489
5490 <p><blockquote><pre>
5491 From: Postmottak Informasjonshjornet
5492 To: Petter Reinholdtsen
5493 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
5494 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
5495
5496 Hei.
5497 Takk for henvendelsen.
5498
5499 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
5500 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
5501 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
5502 funksjon.
5503 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
5504
5505 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
5506 har vært behandlet i Stortinget.
5507
5508 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
5509 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
5510 utskrift.
5511
5512 Med vennlig hilsen
5513 Elin B. Relander Tømte
5514 Stortingets Informasjonsseksjon
5515 tlf 23313596
5516
5517 www.stortinget.no
5518 www.tinget.no
5519 </pre></blockquote></p>
5520
5521 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
5522 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
5523 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
5524 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
5525 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
5526 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
5527
5528       </div>
5529       <div class="tags">
5530
5531
5532         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5533
5534
5535       </div>
5536     </div>
5537     <div class="padding"></div>
5538
5539     <div class="entry">
5540       <div class="title">
5541         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
5542       </div>
5543       <div class="date">
5544         12th January 2011
5545       </div>
5546       <div class="body">
5547         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
5548 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
5549 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
5550 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
5551 Han er styremedlem i
5552 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
5553 FRISK</a>.</p>
5554
5555 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5556
5557 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
5558 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
5559 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
5560 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
5561 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
5562 Joomla-installasjoner.</p>
5563
5564 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5565
5566 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
5567 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
5568
5569 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
5570 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
5571 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
5572 ny jobb i Narvik kommune.</p>
5573
5574 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
5575 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
5576 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
5577 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
5578 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
5579 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
5580 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
5581 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
5582 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
5583 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
5584 Kubuntu.</p>
5585
5586 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5587
5588 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
5589 enn for andre systemer.</p>
5590
5591 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5592
5593 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
5594 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
5595 plasser.</p>
5596
5597 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
5598 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
5599
5600 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
5601 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
5602 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
5603 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
5604
5605 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5606
5607 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
5608 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
5609 servere.</p>
5610
5611       </div>
5612       <div class="tags">
5613
5614
5615         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5616
5617
5618       </div>
5619     </div>
5620     <div class="padding"></div>
5621
5622     <div class="entry">
5623       <div class="title">
5624         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
5625       </div>
5626       <div class="date">
5627         16th January 2011
5628       </div>
5629       <div class="body">
5630         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
5631 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
5632 følge med på hvor de beveger seg.
5633 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
5634 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
5635 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
5636 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
5637 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
5638 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
5639 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
5640 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
5641 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
5642 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
5643
5644 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
5645 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
5646 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
5647
5648 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
5649 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
5650 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
5651 at Ruter sitt
5652 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
5653 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
5654 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
5655 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
5656 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
5657 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
5658 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
5659 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
5660 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
5661 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
5662
5663 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
5664 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
5665 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
5666 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
5667 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
5668 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
5669 avstand.</p>
5670
5671 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
5672 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
5673 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
5674 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
5675 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
5676 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
5677 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
5678 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
5679
5680       </div>
5681       <div class="tags">
5682
5683
5684         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
5685
5686
5687       </div>
5688     </div>
5689     <div class="padding"></div>
5690
5691     <div class="entry">
5692       <div class="title">
5693         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
5694       </div>
5695       <div class="date">
5696         16th January 2011
5697       </div>
5698       <div class="body">
5699         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
5700 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
5701 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
5702 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
5703
5704 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5705
5706 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
5707 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
5708 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
5709 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
5710 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
5711 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
5712 på skolen.</p>
5713
5714 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5715
5716 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
5717 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
5718 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
5719 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
5720 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
5721 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
5722
5723 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5724
5725 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
5726 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
5727 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
5728 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
5729 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
5730 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
5731 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
5732 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
5733 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
5734 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
5735 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
5736 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
5737
5738 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5739
5740 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
5741 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
5742 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
5743 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
5744 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
5745 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
5746 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
5747 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
5748 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
5749 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
5750 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
5751 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
5752
5753 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5754
5755 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
5756 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
5757 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
5758 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
5759 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
5760 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
5761 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
5762 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
5763 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
5764 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
5765 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
5766 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
5767
5768 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5769 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5770
5771 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
5772 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
5773 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
5774 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
5775 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
5776 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
5777 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
5778 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
5779 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
5780 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
5781 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
5782 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
5783 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
5784 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
5785 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
5786 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
5787
5788 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
5789 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
5790
5791       </div>
5792       <div class="tags">
5793
5794
5795         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5796
5797
5798       </div>
5799     </div>
5800     <div class="padding"></div>
5801
5802     <div class="entry">
5803       <div class="title">
5804         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
5805       </div>
5806       <div class="date">
5807         18th January 2011
5808       </div>
5809       <div class="body">
5810         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
5811 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
5812 med tittelen
5813 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
5814 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
5815 oppsummering:</p>
5816
5817 <blockquote>
5818 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
5819 to look at the security, both for the user and for the system owner to
5820 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
5821 the RFID standards and it is important to see how the old standards
5822 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
5823 RFID systems that are already in use, which is especially close to
5824 NFC. For example is
5825 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
5826 in many public transportation systems as ticket and in contactless
5827 access cards. Another example is
5828 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
5829 passports</a> which uses a standard which is included in
5830 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
5831 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
5832 </blockquote>
5833
5834 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
5835 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
5836 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
5837 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
5838 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
5839 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
5840
5841       </div>
5842       <div class="tags">
5843
5844
5845         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
5846
5847
5848       </div>
5849     </div>
5850     <div class="padding"></div>
5851
5852     <div class="entry">
5853       <div class="title">
5854         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
5855       </div>
5856       <div class="date">
5857         19th January 2011
5858       </div>
5859       <div class="body">
5860         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
5861 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
5862 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
5863 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
5864 Florø.</p>
5865
5866 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5867
5868 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
5869 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
5870 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
5871 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
5872 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
5873 Universitetet i Oslo.</p>
5874
5875 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5876
5877 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
5878 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
5879 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
5880 Skulelinux for alvor.</p>
5881
5882 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
5883 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
5884 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
5885 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
5886 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
5887 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
5888 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
5889 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
5890 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
5891 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
5892 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
5893 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
5894 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
5895 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
5896 skulle få levert med Skulelinux.</p>
5897
5898 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
5899 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
5900 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
5901
5902 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5903
5904 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
5905
5906 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
5907 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
5908 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
5909 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
5910 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
5911 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
5912
5913 <ul>
5914
5915 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
5916 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
5917 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
5918 og det er lett å utvide med fleire.
5919
5920 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
5921 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
5922 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
5923 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
5924 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
5925 krav til kraftigare tenar heller.
5926
5927 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
5928 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
5929 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
5930 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
5931
5932 </ul>
5933
5934 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
5935 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
5936 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
5937 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
5938 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
5939
5940 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5941
5942 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
5943 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
5944 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
5945 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
5946 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
5947
5948 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5949
5950 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
5951 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
5952 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
5953 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
5954 som passar best til kvar del av jobben.</p>
5955
5956 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5957 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5958
5959 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
5960 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
5961 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
5962 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
5963 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
5964 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
5965 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
5966
5967 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
5968 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
5969 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
5970 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
5971 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
5972 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
5973 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
5974 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
5975 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
5976 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
5977 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
5978 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
5979 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
5980 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
5981 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
5982 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
5983 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
5984
5985       </div>
5986       <div class="tags">
5987
5988
5989         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5990
5991
5992       </div>
5993     </div>
5994     <div class="padding"></div>
5995
5996     <div class="entry">
5997       <div class="title">
5998         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
5999       </div>
6000       <div class="date">
6001         23rd January 2011
6002       </div>
6003       <div class="body">
6004         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
6005 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
6006 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
6007 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
6008
6009 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6010
6011 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
6012 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
6013 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
6014 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
6015 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
6016 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
6017 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
6018 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
6019
6020 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6021
6022 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
6023 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
6024
6025 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
6026 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
6027 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
6028 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
6029
6030 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6031
6032 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
6033 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
6034 elevene skal jobbe.</p>
6035
6036 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6037
6038 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
6039 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
6040 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
6041 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
6042 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
6043 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
6044 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
6045 og det er synd.</p>
6046
6047 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6048
6049 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
6050 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
6051 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
6052 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
6053 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
6054 av maskinvaren.</p>
6055
6056 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6057 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6058
6059 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
6060 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
6061 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
6062 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
6063 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
6064
6065       </div>
6066       <div class="tags">
6067
6068
6069         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6070
6071
6072       </div>
6073     </div>
6074     <div class="padding"></div>
6075
6076     <div class="entry">
6077       <div class="title">
6078         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
6079       </div>
6080       <div class="date">
6081          7th February 2011
6082       </div>
6083       <div class="body">
6084         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
6085 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
6086 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
6087 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
6088 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
6089 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
6090 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
6091 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
6092 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
6093 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
6094 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
6095 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
6096 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
6097 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
6098
6099 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
6100 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
6101 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
6102 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
6103 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
6104 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
6105 for Oslogrensa.</p>
6106
6107 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
6108 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
6109 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
6110 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
6111 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
6112 etc.</p>
6113
6114 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
6115 kartet tilgjengelig fra
6116 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
6117 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
6118 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
6119 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
6120 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
6121 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
6122 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
6123 gang.<p>
6124
6125 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
6126 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
6127 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
6128 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
6129 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
6130 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
6131 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
6132
6133 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
6134 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
6135 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
6136 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
6137 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
6138 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
6139 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
6140 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
6141
6142 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
6143 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
6144 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
6145 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
6146 Oslogrensa krysser vei.  De ble
6147 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
6148 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
6149 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
6150 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
6151 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
6152 bedre. :)</p>
6153
6154 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
6155 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
6156 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
6157 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
6158 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
6159 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
6160 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
6161 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
6162 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
6163 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
6164 informasjon.</p>
6165
6166       </div>
6167       <div class="tags">
6168
6169
6170         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6171
6172
6173       </div>
6174     </div>
6175     <div class="padding"></div>
6176
6177     <div class="entry">
6178       <div class="title">
6179         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
6180       </div>
6181       <div class="date">
6182         13th February 2011
6183       </div>
6184       <div class="body">
6185         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
6186 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
6187 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
6188 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
6189 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
6190 testing.</p>
6191
6192 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
6193 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
6194 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
6195 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
6196 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
6197 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
6198 tittet også på
6199 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
6200 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
6201
6202 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
6203 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
6204 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
6205 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
6206 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
6207
6208 <table>
6209 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
6210 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
6211 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
6212 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
6213 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
6214 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
6215 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
6216 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
6217 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
6218 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
6219 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
6220 </table>
6221
6222 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
6223 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
6224 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
6225 eller via post.</p>
6226
6227 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
6228 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
6229 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
6230 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
6231 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
6232
6233       </div>
6234       <div class="tags">
6235
6236
6237         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6238
6239
6240       </div>
6241     </div>
6242     <div class="padding"></div>
6243
6244     <div class="entry">
6245       <div class="title">
6246         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
6247       </div>
6248       <div class="date">
6249         16th February 2011
6250       </div>
6251       <div class="body">
6252         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
6253 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
6254 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
6255 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
6256
6257 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6258
6259 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
6260 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
6261 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
6262 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
6263 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
6264 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
6265 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
6266 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
6267 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
6268 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
6269
6270 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6271
6272 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
6273 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
6274 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
6275 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
6276
6277 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6278
6279 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
6280 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
6281 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
6282 på.</p>
6283
6284 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
6285 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
6286 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
6287 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
6288 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
6289 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
6290 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
6291 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
6292 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
6293 samhandling på tvers av grenser.</p>
6294
6295 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
6296 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
6297 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
6298 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
6299 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
6300 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
6301 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
6302 som burde fokuseres mer på.</p>
6303
6304 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6305
6306 <p>De største ulempene er:</p>
6307
6308 <ul>
6309 <li>Mangel på kompetanse</li>
6310 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
6311   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
6312   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
6313 </ul>
6314
6315 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
6316 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
6317 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
6318 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
6319 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
6320 måte.</p>
6321
6322 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6323
6324 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
6325 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
6326 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
6327 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
6328
6329 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6330 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6331
6332 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
6333 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
6334 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
6335 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
6336
6337       </div>
6338       <div class="tags">
6339
6340
6341         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6342
6343
6344       </div>
6345     </div>
6346     <div class="padding"></div>
6347
6348     <div class="entry">
6349       <div class="title">
6350         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
6351       </div>
6352       <div class="date">
6353         22nd February 2011
6354       </div>
6355       <div class="body">
6356         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
6357 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
6358 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
6359 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
6360 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
6361 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
6362 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
6363 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
6364 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
6365 hvor kommunegrensa går.</p>
6366
6367 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
6368 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
6369 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
6370 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
6371 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
6372 stemmer.</p
6373
6374 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
6375 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
6376 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
6377 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
6378 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
6379 informasjon til riktig kommune.<p>
6380
6381 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
6382 og
6383 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
6384 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
6385 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
6386 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
6387 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
6388 fortsettelsen.</p>
6389
6390       </div>
6391       <div class="tags">
6392
6393
6394         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6395
6396
6397       </div>
6398     </div>
6399     <div class="padding"></div>
6400
6401     <div class="entry">
6402       <div class="title">
6403         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
6404       </div>
6405       <div class="date">
6406         27th February 2011
6407       </div>
6408       <div class="body">
6409         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
6410 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
6411 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
6412 med at ideen om
6413 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
6414 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
6415 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
6416 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
6417 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
6418 kategoriarbeidet.</p>
6419
6420 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
6421 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
6422 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
6423 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
6424 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
6425 (at) nuug.no</a>.</p>
6426
6427 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
6428 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
6429 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
6430 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
6431 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
6432
6433 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
6434 med:</p>
6435
6436 <ul>
6437
6438   <li>Hull i veien</li>
6439   <li>Gater/Veier</li>
6440   <li>Fortau/gangstier</li>
6441   <li>Veinavn-skilt</li>
6442   <li>Sykkelvei</li>
6443   <li>Glatt vei</li>
6444   <li>Snøbrøyting</li>
6445   <li>Gatelys</li>
6446   <li>Dumpet skrot</li>
6447   <li>Forsøpling</li>
6448   <li>Parkering</li>
6449   <li>Grafitti/tagging</li>
6450   <li>Hundedritt</li>
6451   <li>Gaterydding</li>
6452   <li>Trafikkskilter</li>
6453   <li>Forlatte kjøretøy</li>
6454   <li>Trær</li>
6455   <li>Trafikklys</li>
6456   <li>Park/landskap</li>
6457   <li>Ulovlige oppslag</li>
6458   <li>Buss- og togstopp</li>
6459   <li>Offentlige toalett</li>
6460   <li>Vannforsyning</li>
6461   <li>Tett avløpsrist</li>
6462   <li>Oljesøl</li>
6463   <li>Annet</li>
6464
6465 </ul>
6466
6467 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
6468 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
6469 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
6470 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
6471 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
6472
6473
6474       </div>
6475       <div class="tags">
6476
6477
6478         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6479
6480
6481       </div>
6482     </div>
6483     <div class="padding"></div>
6484
6485     <div class="entry">
6486       <div class="title">
6487         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
6488       </div>
6489       <div class="date">
6490         27th February 2011
6491       </div>
6492       <div class="body">
6493         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
6494 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
6495 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
6496 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
6497
6498 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6499
6500 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
6501 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
6502 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
6503 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
6504
6505 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
6506 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
6507 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
6508 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
6509
6510 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
6511 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
6512
6513 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6514
6515 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
6516 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
6517 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
6518 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
6519 etc.</p>
6520
6521 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6522
6523 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
6524 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
6525 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
6526 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
6527 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
6528 Skolelinux.</p>
6529
6530 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6531
6532 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
6533 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
6534 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
6535 Linux.</p>
6536
6537 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
6538 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
6539 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
6540 departement en jobb å gjøre.</p>
6541
6542 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6543
6544 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
6545 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
6546 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
6547 og Joomla som hjemmeside.<p>
6548
6549 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
6550 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
6551
6552 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6553 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6554
6555 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
6556 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
6557 er en god strategi å bruke.</p>
6558
6559       </div>
6560       <div class="tags">
6561
6562
6563         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6564
6565
6566       </div>
6567     </div>
6568     <div class="padding"></div>
6569
6570     <div class="entry">
6571       <div class="title">
6572         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
6573       </div>
6574       <div class="date">
6575          8th March 2011
6576       </div>
6577       <div class="body">
6578         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
6579 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
6580 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
6581 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
6582 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
6583 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
6584 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
6585 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
6586 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
6587 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
6588 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
6589
6590 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
6591 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
6592 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
6593 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
6594 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
6595 via FiksGatami så langt.</p>
6596
6597 <table>
6598 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
6599 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
6600 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
6601 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
6602 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
6603 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
6604 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
6605 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
6606 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
6607 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
6608 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
6609 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
6610 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
6611 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
6612 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
6613 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
6614 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
6615 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
6616 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
6617 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
6618 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
6619 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
6620 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
6621 </table>
6622
6623 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
6624 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
6625 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
6626 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
6627
6628 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
6629 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
6630 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
6631 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
6632
6633 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
6634 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
6635 ses kanskje der?</p>
6636
6637       </div>
6638       <div class="tags">
6639
6640
6641         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6642
6643
6644       </div>
6645     </div>
6646     <div class="padding"></div>
6647
6648     <div class="entry">
6649       <div class="title">
6650         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
6651       </div>
6652       <div class="date">
6653          9th March 2011
6654       </div>
6655       <div class="body">
6656         <p>Etter mandagens lansering av
6657 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
6658 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
6659 saker er allerede løst, og responstiden til
6660 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
6661 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
6662 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
6663
6664 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
6665 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
6666 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
6667 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
6668 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
6669 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
6670 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
6671 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
6672 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
6673 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
6674
6675 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
6676 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
6677 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
6678 så vidt jeg kan se
6679 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
6680 til dem!</p>
6681
6682 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
6683 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
6684 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
6685 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
6686 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
6687 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
6688 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
6689 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
6690 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
6691 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
6692
6693       </div>
6694       <div class="tags">
6695
6696
6697         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6698
6699
6700       </div>
6701     </div>
6702     <div class="padding"></div>
6703
6704     <div class="entry">
6705       <div class="title">
6706         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
6707       </div>
6708       <div class="date">
6709         24th March 2011
6710       </div>
6711       <div class="body">
6712         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
6713 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
6714 Jeg la inn to kommentarer på
6715 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
6716 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
6717
6718 <blockquote>
6719
6720 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
6721 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
6722 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
6723 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
6724 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
6725
6726 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
6727 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
6728 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
6729 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
6730 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
6731 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
6732 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
6733 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
6734 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
6735 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
6736 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
6737
6738 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
6739 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
6740 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
6741 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
6742 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
6743 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
6744 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
6745 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
6746 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
6747 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
6748 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
6749 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
6750 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
6751
6752 </blockquote>
6753
6754 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
6755 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
6756 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
6757 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
6758 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
6759 gjenbruk av offentlige data.</p>
6760
6761       </div>
6762       <div class="tags">
6763
6764
6765         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6766
6767
6768       </div>
6769     </div>
6770     <div class="padding"></div>
6771
6772     <div class="entry">
6773       <div class="title">
6774         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
6775       </div>
6776       <div class="date">
6777         28th March 2011
6778       </div>
6779       <div class="body">
6780         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
6781 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
6782 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
6783 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
6784 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
6785 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
6786 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
6787
6788 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6789
6790 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
6791 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
6792 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
6793
6794 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6795
6796 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
6797 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
6798 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
6799 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
6800 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
6801 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
6802 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
6803 klientsiden.</p>
6804
6805 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
6806 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
6807 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
6808 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
6809 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
6810 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
6811
6812 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
6813 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
6814
6815 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
6816 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
6817 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
6818 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
6819 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
6820 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
6821 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
6822 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
6823 fra ErgoGroup).</p>
6824
6825 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
6826 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
6827 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
6828 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
6829 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
6830 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
6831 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
6832 hvordan vi gjør ting :-)</p>
6833
6834 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6835
6836 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
6837 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
6838 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
6839 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
6840 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
6841 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
6842 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
6843 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
6844 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
6845
6846 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
6847 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
6848 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
6849 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
6850 det!</p>
6851
6852 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
6853 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
6854 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
6855 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
6856 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
6857 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
6858 interessert i en liten del av den.</p>
6859
6860 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
6861 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
6862 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
6863 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
6864 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
6865 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
6866
6867 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6868
6869 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
6870 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
6871 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
6872 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
6873 f.eks. AskiRaski.</p>
6874
6875 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
6876 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
6877 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
6878
6879 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6880
6881 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
6882 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
6883 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
6884 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
6885 sluttbrukerprogrammer.</p>
6886
6887 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
6888 osv.</p>
6889
6890 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
6891 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
6892 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
6893
6894 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6895 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6896
6897 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
6898 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
6899 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
6900 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
6901 skvettbillig.</p>
6902
6903 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
6904 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
6905 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
6906 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
6907 Microsoft-løsning.</p>
6908
6909 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
6910 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
6911 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
6912 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
6913 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
6914
6915 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
6916 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
6917 å gjøre det ;-)</p>
6918
6919       </div>
6920       <div class="tags">
6921
6922
6923         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6924
6925
6926       </div>
6927     </div>
6928     <div class="padding"></div>
6929
6930     <div class="entry">
6931       <div class="title">
6932         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
6933       </div>
6934       <div class="date">
6935         28th March 2011
6936       </div>
6937       <div class="body">
6938         <p>Høyre har i dag annonsert at
6939 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
6940 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
6941 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
6942 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
6943 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
6944 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
6945 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
6946 mistenkt for noe kriminelt.</p>
6947
6948 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
6949 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
6950 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
6951 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
6952 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
6953 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
6954 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
6955
6956 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
6957 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
6958 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
6959 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
6960 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
6961 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
6962 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
6963
6964 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
6965 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
6966 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
6967 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
6968 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
6969 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
6970 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
6971
6972 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
6973 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
6974 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
6975 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
6976 offentlige rom.</p>
6977
6978 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
6979 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
6980 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
6981 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
6982 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
6983 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
6984
6985       </div>
6986       <div class="tags">
6987
6988
6989         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
6990
6991
6992       </div>
6993     </div>
6994     <div class="padding"></div>
6995
6996     <div class="entry">
6997       <div class="title">
6998         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
6999       </div>
7000       <div class="date">
7001         30th March 2011
7002       </div>
7003       <div class="body">
7004         <p>I 2005 fortalte
7005 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
7006 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
7007 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
7008 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
7009 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
7010 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
7011 2005 enn i dag.</p>
7012
7013 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
7014 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
7015 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
7016 samfunnet.</p>
7017
7018 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
7019 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
7020
7021 <ul>
7022
7023 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
7024    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
7025    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
7026
7027 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
7028   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7029   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
7030   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
7031   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
7032
7033 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
7034   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
7035   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
7036
7037 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
7038   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
7039   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
7040   dag.</li>
7041
7042 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
7043   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
7044   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
7045   situasjon.</li>
7046
7047 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
7048   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
7049   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
7050   demokratiet.</li>
7051
7052 </ul>
7053
7054 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
7055 i dag.  Ta en titt på
7056 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
7057 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
7058
7059       </div>
7060       <div class="tags">
7061
7062
7063         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7064
7065
7066       </div>
7067     </div>
7068     <div class="padding"></div>
7069
7070     <div class="entry">
7071       <div class="title">
7072         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
7073       </div>
7074       <div class="date">
7075          4th April 2011
7076       </div>
7077       <div class="body">
7078         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
7079 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
7080 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
7081 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
7082 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
7083 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
7084 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
7085
7086 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
7087 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
7088 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
7089 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
7090 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
7091
7092 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
7093 likegodt
7094 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
7095 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
7096
7097 <p><blockquote>
7098
7099 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
7100 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
7101 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
7102
7103 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
7104 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
7105 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
7106 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
7107 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
7108 lommen.</p>
7109
7110 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
7111 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
7112
7113 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
7114 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
7115 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
7116 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
7117
7118 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
7119 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
7120 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
7121 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
7122 noe galt.</p>
7123
7124 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
7125 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
7126 som følger etter og overvåker oss.</p>
7127
7128 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
7129 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
7130 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
7131 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
7132 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
7133 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
7134 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
7135 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
7136 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
7137
7138 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
7139 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
7140 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
7141 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
7142 i disse dager.</p>
7143 </blockquote></p>
7144
7145 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
7146 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
7147
7148 <p><ul>
7149
7150 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
7151   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
7152   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
7153   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
7154   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
7155   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
7156   uten offentlige debatt.</li>
7157
7158 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
7159   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
7160   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
7161   datalagringsarkiv.</li>
7162
7163 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
7164   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
7165   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
7166   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
7167   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
7168
7169 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
7170   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
7171   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
7172   datalagringsdirektivet.</li>
7173
7174 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
7175   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
7176   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
7177   personvernet.</li>
7178
7179 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
7180   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7181   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
7182   innføre datalagringdirektivet.</li>
7183
7184 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
7185   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
7186   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
7187   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
7188   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
7189   snakkes om konsekvensen.
7190
7191 </ul></p>
7192
7193       </div>
7194       <div class="tags">
7195
7196
7197         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7198
7199
7200       </div>
7201     </div>
7202     <div class="padding"></div>
7203
7204     <div class="entry">
7205       <div class="title">
7206         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
7207       </div>
7208       <div class="date">
7209         10th April 2011
7210       </div>
7211       <div class="body">
7212         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
7213 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
7214 bidragsyter i
7215 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
7216
7217 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7218
7219 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
7220 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
7221 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
7222 jeg har noe å bidra med.</p>
7223
7224 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7225
7226 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
7227 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
7228 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
7229 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
7230 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
7231 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
7232 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
7233 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
7234
7235 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7236
7237 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
7238 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
7239 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
7240 maskinvare for god ytelse.</p>
7241
7242 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7243
7244 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
7245 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
7246 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
7247 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
7248 distribusjoner i tillegg?</p>
7249
7250 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7251
7252 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
7253 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
7254 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
7255 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
7256 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
7257 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
7258 og boost-bibliotekene for C++.</p>
7259
7260 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7261 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7262
7263 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
7264 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
7265 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
7266 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
7267 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
7268 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
7269 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
7270 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
7271 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
7272 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
7273 av.</p>
7274
7275       </div>
7276       <div class="tags">
7277
7278
7279         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7280
7281
7282       </div>
7283     </div>
7284     <div class="padding"></div>
7285
7286     <div class="entry">
7287       <div class="title">
7288         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
7289       </div>
7290       <div class="date">
7291         15th April 2011
7292       </div>
7293       <div class="body">
7294         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
7295 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
7296 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
7297 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
7298 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
7299
7300 <ul>
7301
7302   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
7303   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
7304   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
7305   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
7306   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7307   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
7308   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
7309   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
7310   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
7311   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
7312   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7313   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7314   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
7315   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
7316   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
7317   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
7318   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7319   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
7320   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
7321
7322 </ul>
7323
7324 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
7325 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
7326 tjenesten.</p>
7327
7328 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
7329 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
7330
7331       </div>
7332       <div class="tags">
7333
7334
7335         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7336
7337
7338       </div>
7339     </div>
7340     <div class="padding"></div>
7341
7342     <div class="entry">
7343       <div class="title">
7344         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
7345       </div>
7346       <div class="date">
7347          4th May 2011
7348       </div>
7349       <div class="body">
7350         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
7351 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
7352 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
7353 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
7354 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
7355 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
7356
7357 <p><blockquote>
7358 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
7359 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
7360 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
7361 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
7362 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
7363 ikke ble varslet.</p>
7364 </blockquote>
7365
7366 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
7367 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
7368 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
7369 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
7370 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
7371 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
7372 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
7373 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
7374 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
7375 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
7376 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
7377 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
7378 trenger den.</p>
7379
7380 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
7381 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
7382 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
7383 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
7384 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
7385 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
7386 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
7387 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
7388 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
7389 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
7390
7391 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
7392 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
7393 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
7394 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
7395 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
7396 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
7397 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
7398 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
7399
7400       </div>
7401       <div class="tags">
7402
7403
7404         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7405
7406
7407       </div>
7408     </div>
7409     <div class="padding"></div>
7410
7411     <div class="entry">
7412       <div class="title">
7413         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
7414       </div>
7415       <div class="date">
7416         20th May 2011
7417       </div>
7418       <div class="body">
7419         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
7420 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
7421 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
7422 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
7423 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
7424 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
7425 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
7426 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
7427 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
7428 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
7429 med FiksGataMi.</p>
7430
7431 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
7432 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
7433 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
7434 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
7435 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
7436 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
7437 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
7438 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
7439
7440 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
7441 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
7442 skrapeprosjektet
7443 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
7444 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
7445 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
7446 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
7447 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
7448 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
7449 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
7450 relevant informasjon er
7451 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
7452 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
7453 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
7454 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
7455 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
7456
7457 <p>Første
7458 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
7459 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
7460 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
7461 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
7462 forannevnte, eller den polske
7463 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
7464
7465 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7466 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7467 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
7468 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7469 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
7470
7471       </div>
7472       <div class="tags">
7473
7474
7475         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7476
7477
7478       </div>
7479     </div>
7480     <div class="padding"></div>
7481
7482     <div class="entry">
7483       <div class="title">
7484         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
7485       </div>
7486       <div class="date">
7487         21st May 2011
7488       </div>
7489       <div class="body">
7490         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
7491 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
7492 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
7493 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
7494 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
7495 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
7496 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
7497 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
7498 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
7499 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
7500 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
7501 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
7502 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
7503 kortene.</p>
7504
7505 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
7506 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
7507 offentlige bør skrinlegges.</p>
7508
7509       </div>
7510       <div class="tags">
7511
7512
7513         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7514
7515
7516       </div>
7517     </div>
7518     <div class="padding"></div>
7519
7520     <div class="entry">
7521       <div class="title">
7522         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
7523       </div>
7524       <div class="date">
7525         18th June 2011
7526       </div>
7527       <div class="body">
7528         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
7529 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
7530 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
7531 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
7532 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
7533 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
7534 eiendommen.</p>
7535
7536 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
7537 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
7538 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
7539 å gjøre et geometrisk søk.
7540
7541 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
7542 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
7543
7544 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
7545 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
7546
7547 <blockquote><pre>
7548 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
7549 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
7550 %
7551 </pre></blockquote>
7552
7553 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
7554 eiendom basert på koordinat:</p>
7555
7556 <blockquote><pre>
7557 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
7558 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
7559 %
7560 </pre></blockquote>
7561
7562 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
7563 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
7564 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
7565 en HTML-side med informasjon:</p>
7566
7567 <blockquote><pre>
7568 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
7569 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
7570 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
7571     &lt;head>
7572         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
7573 [...]
7574 </pre></blockquote>
7575
7576 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
7577 dokumentert og tilgjengelig på
7578 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
7579 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
7580 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
7581 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
7582
7583 <blockquote><pre>
7584 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
7585   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
7586 [...]
7587 %
7588 </pre></blockquote>
7589
7590 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
7591 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
7592 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
7593 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
7594 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
7595 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
7596 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
7597 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
7598 form.</p>
7599
7600 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
7601 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
7602 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
7603
7604 <blockquote><pre>
7605 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
7606 [...]
7607 %
7608 </pre></blockquote>
7609
7610 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
7611 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
7612 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
7613 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
7614
7615
7616       </div>
7617       <div class="tags">
7618
7619
7620         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7621
7622
7623       </div>
7624     </div>
7625     <div class="padding"></div>
7626
7627     <div class="entry">
7628       <div class="title">
7629         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
7630       </div>
7631       <div class="date">
7632         21st July 2011
7633       </div>
7634       <div class="body">
7635         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
7636 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
7637 siden
7638 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p___Stortinget_.html">jeg
7639 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
7640 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
7641 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
7642 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
7643
7644 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
7645 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
7646 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
7647 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
7648 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
7649 datasettene kan brukes.</p>
7650
7651 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
7652 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
7653 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
7654 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
7655 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
7656 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
7657 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
7658 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
7659 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
7660 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
7661 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
7662 men har ikke funnet tid til det.</p>
7663
7664 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7665 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7666 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
7667 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7668 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
7669
7670       </div>
7671       <div class="tags">
7672
7673
7674         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7675
7676
7677       </div>
7678     </div>
7679     <div class="padding"></div>
7680
7681     <div class="entry">
7682       <div class="title">
7683         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
7684       </div>
7685       <div class="date">
7686         22nd July 2011
7687       </div>
7688       <div class="body">
7689         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
7690 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
7691 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
7692 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
7693 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
7694 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
7695 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
7696 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
7697 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
7698
7699       </div>
7700       <div class="tags">
7701
7702
7703         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7704
7705
7706       </div>
7707     </div>
7708     <div class="padding"></div>
7709
7710     <div class="entry">
7711       <div class="title">
7712         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
7713       </div>
7714       <div class="date">
7715         23rd July 2011
7716       </div>
7717       <div class="body">
7718         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
7719 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
7720 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
7721 jeg kjenner har klart seg.</p>
7722
7723 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
7724 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
7725 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
7726 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
7727 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
7728 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
7729 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
7730 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
7731 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
7732 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
7733 kriminelt).</p>
7734
7735 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
7736 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
7737 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
7738 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
7739 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
7740 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
7741 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
7742 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
7743 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
7744 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
7745
7746       </div>
7747       <div class="tags">
7748
7749
7750         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
7751
7752
7753       </div>
7754     </div>
7755     <div class="padding"></div>
7756
7757     <div class="entry">
7758       <div class="title">
7759         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
7760       </div>
7761       <div class="date">
7762         27th July 2011
7763       </div>
7764       <div class="body">
7765         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
7766 personer er en tidligere styreleder i
7767 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
7768 fra starten av
7769 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
7770
7771 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7772
7773 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
7774 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
7775 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
7776 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
7777 helhet.</p>
7778
7779 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7780
7781 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
7782 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
7783 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
7784
7785 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7786
7787 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
7788 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
7789 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
7790 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
7791 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
7792 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
7793
7794 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7795
7796 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
7797 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
7798 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
7799 utfordringer.</p>
7800
7801 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
7802 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
7803 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
7804 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
7805 løsningen.</p>
7806
7807 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
7808 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
7809 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
7810 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
7811 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
7812 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
7813 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
7814
7815 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
7816 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
7817 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
7818 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
7819 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
7820 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
7821 utfordring også for andre plattformer.</p>
7822
7823 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
7824 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
7825 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
7826 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
7827 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
7828 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
7829 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
7830 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
7831 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
7832 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
7833 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
7834 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
7835 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
7836 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
7837 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
7838 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
7839
7840 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7841
7842 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
7843 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
7844 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
7845 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
7846 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
7847 Kontact, Kopete, Amarok,
7848 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
7849 rsync, backuppc m.m.</p>
7850
7851 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7852 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7853
7854 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
7855
7856 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
7857 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
7858 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
7859 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
7860 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
7861 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
7862
7863 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
7864 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
7865 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
7866
7867 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
7868 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
7869 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
7870 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
7871 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
7872 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
7873 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
7874 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
7875 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
7876 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
7877 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
7878 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
7879 sidelinjen.</p>
7880
7881       </div>
7882       <div class="tags">
7883
7884
7885         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7886
7887
7888       </div>
7889     </div>
7890     <div class="padding"></div>
7891
7892     <div class="entry">
7893       <div class="title">
7894         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
7895       </div>
7896       <div class="date">
7897          1st August 2011
7898       </div>
7899       <div class="body">
7900         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
7901 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
7902 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
7903 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
7904 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
7905 registrerer at det i Danmark
7906 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
7907 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
7908 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
7909 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
7910 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
7911 innføres.</p>
7912
7913 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
7914 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
7915 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
7916 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
7917 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
7918 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
7919 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
7920 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
7921 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
7922 og bør aldri glemmes.</p>
7923
7924       </div>
7925       <div class="tags">
7926
7927
7928         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7929
7930
7931       </div>
7932     </div>
7933     <div class="padding"></div>
7934
7935     <div class="entry">
7936       <div class="title">
7937         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
7938       </div>
7939       <div class="date">
7940          2nd August 2011
7941       </div>
7942       <div class="body">
7943         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
7944 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
7945 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
7946 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
7947 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
7948 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
7949 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
7950 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
7951 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
7952 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
7953
7954 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
7955 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
7956 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
7957 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
7958 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
7959
7960       </div>
7961       <div class="tags">
7962
7963
7964         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7965
7966
7967       </div>
7968     </div>
7969     <div class="padding"></div>
7970
7971     <div class="entry">
7972       <div class="title">
7973         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
7974       </div>
7975       <div class="date">
7976          6th August 2011
7977       </div>
7978       <div class="body">
7979         <p>Via
7980 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
7981 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
7982 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
7983 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
7984 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
7985 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
7986 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
7987 en befinner seg.</p>
7988
7989 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
7990 NUUG en
7991 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
7992 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
7993
7994       </div>
7995       <div class="tags">
7996
7997
7998         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7999
8000
8001       </div>
8002     </div>
8003     <div class="padding"></div>
8004
8005     <div class="entry">
8006       <div class="title">
8007         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
8008       </div>
8009       <div class="date">
8010          7th August 2011
8011       </div>
8012       <div class="body">
8013         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
8014 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
8015 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
8016
8017 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
8018 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
8019 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
8020 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
8021 nettleser over Internet.  Slike valg
8022 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
8023 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
8024 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
8025 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
8026
8027 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
8028 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
8029 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
8030 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
8031 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
8032 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
8033 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
8034 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
8035 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
8036 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
8037 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
8038 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
8039 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
8040 kunde/husstand.</p>
8041
8042 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
8043 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
8044 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
8045 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
8046 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
8047 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
8048 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
8049 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
8050 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
8051 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
8052 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
8053 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
8054
8055 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
8056 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
8057 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
8058 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
8059 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
8060 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
8061 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
8062 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
8063 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
8064 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
8065 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
8066 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
8067 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
8068 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
8069 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
8070 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
8071
8072       </div>
8073       <div class="tags">
8074
8075
8076         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8077
8078
8079       </div>
8080     </div>
8081     <div class="padding"></div>
8082
8083     <div class="entry">
8084       <div class="title">
8085         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
8086       </div>
8087       <div class="date">
8088         23rd August 2011
8089       </div>
8090       <div class="body">
8091         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
8092 vi ble brått eier av et hus og skal
8093 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
8094 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
8095 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
8096 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
8097 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
8098 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
8099 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
8100
8101       </div>
8102       <div class="tags">
8103
8104
8105         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8106
8107
8108       </div>
8109     </div>
8110     <div class="padding"></div>
8111
8112     <div class="entry">
8113       <div class="title">
8114         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
8115       </div>
8116       <div class="date">
8117          9th September 2011
8118       </div>
8119       <div class="body">
8120         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
8121 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
8122 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
8123 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
8124 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
8125 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
8126 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
8127 nettsted</a>.</p>
8128
8129 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
8130 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
8131 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
8132 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
8133 og
8134 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
8135
8136 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
8137 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
8138 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
8139
8140 <p><ul>
8141
8142 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
8143   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
8144
8145 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
8146 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
8147
8148 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
8149   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
8150
8151 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
8152
8153 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
8154   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
8155
8156 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
8157   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
8158   2006.</li>
8159
8160 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
8161   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
8162
8163 </ul></p>
8164
8165 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
8166 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
8167 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
8168 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
8169 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
8170
8171       </div>
8172       <div class="tags">
8173
8174
8175         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8176
8177
8178       </div>
8179     </div>
8180     <div class="padding"></div>
8181
8182     <div class="entry">
8183       <div class="title">
8184         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
8185       </div>
8186       <div class="date">
8187         13th September 2011
8188       </div>
8189       <div class="body">
8190         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
8191 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
8192 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
8193 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
8194 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
8195 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
8196 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
8197 hemmelige valg.</p>
8198
8199 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
8200 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
8201 meg:</p>
8202
8203 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
8204 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
8205 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
8206 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
8207 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
8208 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
8209 stemmer.</p>
8210
8211 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
8212 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
8213 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
8214 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
8215 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
8216 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
8217 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
8218 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
8219 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
8220 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
8221 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
8222 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
8223 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
8224
8225 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
8226 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
8227 hindre dette.</p>
8228
8229 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
8230 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
8231 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
8232 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
8233
8234 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
8235 County, California hvordan
8236 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
8237 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
8238 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
8239 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
8240 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
8241 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
8242 programvare, og tilgjengelig fra
8243 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
8244
8245       </div>
8246       <div class="tags">
8247
8248
8249         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8250
8251
8252       </div>
8253     </div>
8254     <div class="padding"></div>
8255
8256     <div class="entry">
8257       <div class="title">
8258         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
8259       </div>
8260       <div class="date">
8261         14th September 2011
8262       </div>
8263       <div class="body">
8264         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
8265 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
8266 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
8267 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
8268 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
8269 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
8270 valgsystemet.</p>
8271
8272       </div>
8273       <div class="tags">
8274
8275
8276         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8277
8278
8279       </div>
8280     </div>
8281     <div class="padding"></div>
8282
8283     <div class="entry">
8284       <div class="title">
8285         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
8286       </div>
8287       <div class="date">
8288         28th October 2011
8289       </div>
8290       <div class="body">
8291         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
8292 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
8293 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
8294 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
8295 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
8296 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
8297 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
8298 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
8299 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
8300 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
8301
8302 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
8303 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
8304 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
8305 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
8306 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
8307 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
8308 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
8309 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
8310 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
8311 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
8312 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
8313 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
8314
8315 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
8316 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
8317 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
8318
8319 <p><blockquote>
8320 <pre>
8321 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
8322 To: kontakt@min.kommune.no
8323
8324 Hei,
8325
8326 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
8327 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
8328 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
8329 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
8330 kommune-siden.
8331
8332 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
8333 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
8334 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
8335
8336 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
8337 andre kommuner og fiksgatami.
8338 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
8339 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
8340 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
8341
8342 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
8343 overskriften "Min side / Selvbetjening".
8344
8345 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
8346 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
8347
8348    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
8349    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
8350    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
8351    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
8352    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
8353    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
8354    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
8355    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
8356    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
8357   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
8358   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
8359   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
8360   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
8361   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
8362   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
8363   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
8364   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
8365   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
8366   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
8367   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
8368   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
8369   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
8370   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
8371   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
8372   25. Nissedal kommune,
8373       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
8374   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
8375   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
8376   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
8377   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
8378   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
8379   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
8380   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
8381   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
8382   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
8383   35. Ullensvang Herad,
8384       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
8385   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
8386   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
8387   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
8388   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
8389   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
8390 </pre>
8391 </blockquote></p>
8392
8393 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
8394 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
8395 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
8396 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
8397 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
8398 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
8399 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
8400 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
8401 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
8402 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
8403
8404       </div>
8405       <div class="tags">
8406
8407
8408         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8409
8410
8411       </div>
8412     </div>
8413     <div class="padding"></div>
8414
8415     <div class="entry">
8416       <div class="title">
8417         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
8418       </div>
8419       <div class="date">
8420          5th November 2011
8421       </div>
8422       <div class="body">
8423         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
8424 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
8425 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
8426 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
8427 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
8428
8429 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
8430 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
8431 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
8432 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
8433 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
8434 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
8435 episodene i en serie.</p>
8436
8437 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
8438 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
8439 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
8440 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
8441 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
8442 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
8443 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
8444 meningsløs.</p>
8445
8446       </div>
8447       <div class="tags">
8448
8449
8450         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8451
8452
8453       </div>
8454     </div>
8455     <div class="padding"></div>
8456
8457     <div class="entry">
8458       <div class="title">
8459         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
8460       </div>
8461       <div class="date">
8462          9th November 2011
8463       </div>
8464       <div class="body">
8465         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
8466 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
8467 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
8468 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
8469 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
8470 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
8471 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
8472 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
8473 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
8474 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
8475
8476 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
8477 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
8478 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
8479 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
8480 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
8481
8482 <p>Besøk
8483 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
8484 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
8485 bidra.</p>
8486
8487 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
8488 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
8489 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
8490
8491 <ul>
8492
8493 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
8494   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
8495   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
8496
8497 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
8498   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
8499
8500 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
8501   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
8502
8503 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
8504   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
8505   i foreningen Digitalt Personvern</li>
8506
8507 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
8508   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
8509
8510 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
8511   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
8512   blogg</li>
8513
8514 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
8515   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
8516
8517 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
8518   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
8519
8520 </ul>
8521
8522       </div>
8523       <div class="tags">
8524
8525
8526         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8527
8528
8529       </div>
8530     </div>
8531     <div class="padding"></div>
8532
8533     <div class="entry">
8534       <div class="title">
8535         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
8536       </div>
8537       <div class="date">
8538         11th December 2011
8539       </div>
8540       <div class="body">
8541         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
8542 intervjuer av
8543 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
8544
8545 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
8546 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
8547 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
8548
8549 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8550
8551 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
8552 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
8553 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
8554 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
8555 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
8556
8557 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8558
8559 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
8560 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
8561 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
8562 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
8563 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
8564
8565 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8566
8567 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
8568 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
8569 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
8570 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
8571 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
8572 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
8573 og foreldre.</p>
8574
8575 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8576
8577 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
8578 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
8579 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
8580 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
8581
8582 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8583
8584 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
8585 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
8586 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
8587 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
8588 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
8589 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
8590 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
8591 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
8592 på
8593 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
8594
8595 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
8596 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
8597 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
8598 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
8599
8600 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8601 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8602
8603 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
8604 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
8605
8606 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
8607 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
8608 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
8609 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
8610 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
8611 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
8612 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
8613 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
8614 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
8615 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
8616 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
8617 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
8618 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
8619 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
8620
8621       </div>
8622       <div class="tags">
8623
8624
8625         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8626
8627
8628       </div>
8629     </div>
8630     <div class="padding"></div>
8631
8632     <div class="entry">
8633       <div class="title">
8634         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
8635       </div>
8636       <div class="date">
8637         18th January 2012
8638       </div>
8639       <div class="body">
8640         <p>I serien med intervjuer av folk i
8641 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
8642 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
8643 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
8644 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
8645 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
8646
8647 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8648
8649 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
8650 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
8651 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
8652 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
8653 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
8654 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
8655 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
8656 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
8657 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
8658 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
8659
8660 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8661
8662 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
8663 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
8664 dette ble levert.</p>
8665
8666 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8667
8668 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
8669 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
8670 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
8671 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
8672 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
8673
8674 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
8675 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
8676 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
8677 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
8678 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
8679 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
8680 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
8681
8682 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
8683 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
8684 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
8685 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
8686 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
8687 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
8688 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
8689
8690 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
8691 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
8692 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
8693 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
8694 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
8695 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
8696 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
8697 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
8698 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
8699 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
8700 nå.</p>
8701
8702 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
8703 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
8704 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
8705 oss.</p>
8706
8707 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
8708 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
8709 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
8710 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
8711
8712 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8713
8714 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
8715 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
8716 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
8717 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
8718 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
8719 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
8720
8721 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
8722 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
8723 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
8724 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
8725 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
8726 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
8727 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
8728 på hvilket OS man bruker.</p>
8729
8730 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
8731 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
8732
8733 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8734
8735 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
8736 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
8737 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
8738 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
8739 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
8740
8741 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8742 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8743
8744 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
8745 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
8746 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
8747 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
8748 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
8749 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
8750 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
8751 hjemme.</p>
8752
8753       </div>
8754       <div class="tags">
8755
8756
8757         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8758
8759
8760       </div>
8761     </div>
8762     <div class="padding"></div>
8763
8764     <div class="entry">
8765       <div class="title">
8766         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
8767       </div>
8768       <div class="date">
8769         26th January 2012
8770       </div>
8771       <div class="body">
8772         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
8773 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
8774 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
8775
8776 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
8777 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
8778 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
8779 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
8780 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
8781 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
8782
8783 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
8784 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
8785 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
8786 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
8787
8788 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
8789 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
8790 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
8791 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
8792 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
8793 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
8794 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
8795 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
8796 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
8797 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
8798 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
8799 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
8800 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
8801 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
8802 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
8803 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
8804 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
8805 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
8806 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
8807 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
8808 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
8809 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
8810
8811       </div>
8812       <div class="tags">
8813
8814
8815         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8816
8817
8818       </div>
8819     </div>
8820     <div class="padding"></div>
8821
8822     <div class="entry">
8823       <div class="title">
8824         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
8825       </div>
8826       <div class="date">
8827          7th February 2012
8828       </div>
8829       <div class="body">
8830         <p>I serien med intervjuer av folk i
8831 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
8832 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
8833
8834 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8835
8836 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
8837 mere.</p>
8838
8839 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8840
8841 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
8842 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
8843 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
8844 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
8845
8846 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
8847 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
8848 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
8849 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
8850 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
8851 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
8852
8853 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8854
8855 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
8856 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
8857 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
8858 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
8859 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
8860
8861 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8862
8863 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
8864 versjoner.</p>
8865
8866 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
8867 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
8868 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
8869 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
8870 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
8871 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
8872 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
8873
8874 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8875
8876 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
8877 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
8878 en hel haug andre ved behov :-)</p>
8879
8880 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
8881 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
8882 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
8883 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
8884 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
8885 også.</p>
8886
8887 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8888 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8889
8890 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
8891 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
8892 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
8893 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
8894 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
8895 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
8896 bruker.</p>
8897
8898 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
8899 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
8900 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
8901 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
8902 vil ha det.</p>
8903
8904       </div>
8905       <div class="tags">
8906
8907
8908         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8909
8910
8911       </div>
8912     </div>
8913     <div class="padding"></div>
8914
8915     <div class="entry">
8916       <div class="title">
8917         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
8918       </div>
8919       <div class="date">
8920         18th February 2012
8921       </div>
8922       <div class="body">
8923         <p>I serien med intervjuer av folk i
8924 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
8925 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
8926 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
8927 Skolen</a>.</p>
8928
8929 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8930
8931 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
8932 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
8933 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
8934
8935 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8936
8937 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
8938 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
8939 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
8940 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
8941 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
8942 familien.</p>
8943
8944 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8945
8946 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
8947 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
8948 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
8949 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
8950 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
8951
8952 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8953
8954 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
8955 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
8956 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
8957 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
8958
8959 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8960
8961 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
8962 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
8963 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
8964 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
8965 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
8966 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
8967 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
8968 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
8969
8970 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8971 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8972
8973 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
8974 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
8975 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
8976 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
8977 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
8978 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
8979 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
8980 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
8981 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
8982 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
8983
8984       </div>
8985       <div class="tags">
8986
8987
8988         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8989
8990
8991       </div>
8992     </div>
8993     <div class="padding"></div>
8994
8995     <div class="entry">
8996       <div class="title">
8997         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
8998       </div>
8999       <div class="date">
9000         21st February 2012
9001       </div>
9002       <div class="body">
9003         <p>I serien med intervjuer av folk i
9004 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
9005 høre fra nyvalgt leder i foreningen
9006 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9007 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
9008
9009 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9010
9011 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
9012 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
9013 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
9014 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
9015 på like vilkår.  Nå er det
9016 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
9017 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
9018 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
9019
9020 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9021
9022 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
9023 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
9024 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
9025 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
9026 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
9027 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
9028 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
9029 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
9030 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
9031
9032 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
9033 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
9034 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
9035 en periode på 5-6 år.</p>
9036
9037 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
9038 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
9039 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
9040 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
9041 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
9042 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
9043 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
9044 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
9045 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
9046 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
9047
9048 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9049
9050 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
9051 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
9052 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
9053 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
9054
9055 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
9056 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
9057 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
9058 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
9059 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
9060 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
9061 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
9062 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
9063
9064 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
9065 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
9066 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
9067 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
9068 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
9069 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
9070 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
9071 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
9072 PC-er.</p>
9073
9074 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9075
9076 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
9077 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
9078 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
9079 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
9080 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
9081 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
9082 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
9083 Foundation.</p>
9084
9085 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
9086 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
9087 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
9088 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
9089 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
9090 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
9091 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
9092 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
9093
9094 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
9095 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
9096 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
9097 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
9098 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
9099 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
9100 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
9101 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
9102
9103 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
9104 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
9105 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
9106 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
9107 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
9108 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
9109 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
9110 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
9111 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
9112 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
9113
9114 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9115
9116 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
9117 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
9118 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
9119 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
9120 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
9121 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
9122
9123 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9124 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9125
9126 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
9127 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
9128 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
9129 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
9130 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
9131 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
9132 støttetjenester.</p>
9133
9134 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
9135 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
9136 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
9137 selges til kommuner.</p>
9138
9139       </div>
9140       <div class="tags">
9141
9142
9143         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9144
9145
9146       </div>
9147     </div>
9148     <div class="padding"></div>
9149
9150     <div class="entry">
9151       <div class="title">
9152         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
9153       </div>
9154       <div class="date">
9155         27th February 2012
9156       </div>
9157       <div class="body">
9158         <p>I serien med intervjuer av folk i
9159 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
9160 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
9161 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
9162 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
9163
9164 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9165
9166 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
9167 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
9168 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
9169
9170 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9171
9172 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
9173 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
9174 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
9175 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
9176
9177 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
9178 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9179
9180 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
9181 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
9182
9183 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9184
9185 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
9186 løsninger.</p>
9187
9188 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9189 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9190
9191 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
9192 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
9193 under dette.</p>
9194
9195       </div>
9196       <div class="tags">
9197
9198
9199         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9200
9201
9202       </div>
9203     </div>
9204     <div class="padding"></div>
9205
9206     <div class="entry">
9207       <div class="title">
9208         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
9209       </div>
9210       <div class="date">
9211          2nd March 2012
9212       </div>
9213       <div class="body">
9214         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
9215 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
9216 overraske over at den så ut til å kjøre
9217 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
9218 Professional</a>.</p>
9219
9220 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
9221
9222 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
9223 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
9224 I følge Wikipedia og
9225 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
9226 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
9227 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
9228 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
9229
9230 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
9231 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
9232 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
9233
9234       </div>
9235       <div class="tags">
9236
9237
9238         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
9239
9240
9241       </div>
9242     </div>
9243     <div class="padding"></div>
9244
9245     <div class="entry">
9246       <div class="title">
9247         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
9248       </div>
9249       <div class="date">
9250          5th March 2012
9251       </div>
9252       <div class="body">
9253         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
9254 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
9255 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
9256 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
9257 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
9258 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
9259 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
9260 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
9261 for folkene i Hamar kommune!</p>
9262
9263 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
9264 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
9265
9266 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
9267 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
9268
9269 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
9270 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
9271 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
9272 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
9273 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
9274
9275       </div>
9276       <div class="tags">
9277
9278
9279         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9280
9281
9282       </div>
9283     </div>
9284     <div class="padding"></div>
9285
9286     <div class="entry">
9287       <div class="title">
9288         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
9289       </div>
9290       <div class="date">
9291         12th March 2012
9292       </div>
9293       <div class="body">
9294         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
9295 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
9296 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
9297 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
9298 styremedlem i foreningen
9299 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9300 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
9301 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
9302 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
9303 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
9304 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
9305 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
9306 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
9307 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
9308 veien.</p>
9309
9310 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9311
9312 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
9313 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
9314 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
9315 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
9316 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
9317 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
9318 slutten.</p>
9319
9320 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9321
9322 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
9323 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
9324 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
9325 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
9326 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
9327 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
9328 admin-siden).</p>
9329
9330 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9331
9332 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
9333 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
9334 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
9335 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
9336 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
9337 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
9338
9339 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9340
9341 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
9342 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
9343 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
9344 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
9345 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
9346 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
9347 sette slike krav til leverandørene.</p>
9348
9349 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9350
9351 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
9352 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
9353 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
9354 alle programarkivene som finnes.</p>
9355
9356 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9357 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9358
9359 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
9360 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
9361 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
9362 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
9363 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
9364 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
9365 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
9366 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
9367 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
9368 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
9369 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
9370 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
9371 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
9372 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
9373 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
9374 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
9375 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
9376 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
9377
9378       </div>
9379       <div class="tags">
9380
9381
9382         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9383
9384
9385       </div>
9386     </div>
9387     <div class="padding"></div>
9388
9389     <div class="entry">
9390       <div class="title">
9391         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
9392       </div>
9393       <div class="date">
9394         13th March 2012
9395       </div>
9396       <div class="body">
9397         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
9398 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
9399 er tilgjengelige allerede og
9400 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
9401 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
9402 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
9403 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
9404 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
9405 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
9406 likevel.</p>
9407
9408       </div>
9409       <div class="tags">
9410
9411
9412         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9413
9414
9415       </div>
9416     </div>
9417     <div class="padding"></div>
9418
9419     <div class="entry">
9420       <div class="title">
9421         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
9422       </div>
9423       <div class="date">
9424         19th March 2012
9425       </div>
9426       <div class="body">
9427         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
9428 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
9429 Et eksempel er
9430 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
9431 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
9432 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
9433 for diskusjonen har vært undersøkelsen
9434 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
9435 2011</a>, som bruker informasjon fra
9436 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
9437 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
9438 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
9439 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
9440 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
9441 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
9442 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
9443
9444 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
9445 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
9446 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
9447 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
9448 bekreftet med offentlige kilder.</p>
9449
9450 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
9451 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
9452 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
9453 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
9454 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
9455 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
9456 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
9457 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
9458
9459 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
9460 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
9461 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
9462
9463 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
9464 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
9465 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
9466 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
9467
9468 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
9469 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
9470
9471       </div>
9472       <div class="tags">
9473
9474
9475         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9476
9477
9478       </div>
9479     </div>
9480     <div class="padding"></div>
9481
9482     <div class="entry">
9483       <div class="title">
9484         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
9485       </div>
9486       <div class="date">
9487         27th March 2012
9488       </div>
9489       <div class="body">
9490         <p>Næringsminister Trond Giske er av
9491 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
9492 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
9493
9494 <p><blockquote>
9495 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
9496 større hest”
9497 </blockquote></p>
9498
9499 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
9500 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
9501 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
9502 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
9503 men raskere hester.</p>
9504
9505 <p>I følge
9506 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
9507 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
9508 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
9509 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
9510 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
9511 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
9512 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
9513
9514 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
9515 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
9516 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
9517
9518       </div>
9519       <div class="tags">
9520
9521
9522         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9523
9524
9525       </div>
9526     </div>
9527     <div class="padding"></div>
9528
9529     <div class="entry">
9530       <div class="title">
9531         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
9532       </div>
9533       <div class="date">
9534         28th March 2012
9535       </div>
9536       <div class="body">
9537         <p>I serien med intervjuer av folk i
9538 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
9539 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
9540 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
9541
9542 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9543
9544 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
9545 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
9546 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
9547 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
9548
9549 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
9550 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
9551 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
9552 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
9553 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
9554 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
9555 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
9556 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
9557
9558 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
9559 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9560
9561 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
9562 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
9563 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
9564 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
9565 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
9566 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
9567 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
9568 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
9569 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
9570 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
9571 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
9572 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
9573 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
9574 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
9575 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
9576 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
9577 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
9578 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
9579 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
9580 logistikkproblemer.</p>
9581
9582 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9583
9584 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
9585 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
9586 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
9587 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
9588 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
9589 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
9590 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
9591 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
9592 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
9593 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
9594 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
9595 samarbeid med andre.
9596
9597 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
9598 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
9599 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
9600
9601 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9602
9603 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
9604 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
9605 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
9606 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
9607 dette for enhver pris.</p>
9608
9609 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
9610 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
9611 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
9612 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
9613 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
9614 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
9615 sliter med uansett OS.</p>
9616
9617 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
9618 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
9619 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
9620 skrivere og annen daglig drift.</p>
9621
9622 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
9623 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
9624 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
9625 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
9626 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
9627 mer som krydder å regne.</p>
9628
9629 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
9630 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
9631 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
9632 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
9633 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
9634 en jungel å bevege seg i.</p>
9635
9636 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
9637 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
9638 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
9639 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
9640 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
9641 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
9642 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
9643 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
9644 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
9645 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
9646
9647 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9648
9649 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
9650 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
9651 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
9652 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
9653 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
9654 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
9655 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
9656 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
9657 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
9658 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
9659 Bill G sine produkter.
9660
9661 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9662 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9663
9664 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
9665 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
9666 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
9667 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
9668 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
9669 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
9670 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
9671 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
9672 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
9673
9674       </div>
9675       <div class="tags">
9676
9677
9678         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9679
9680
9681       </div>
9682     </div>
9683     <div class="padding"></div>
9684
9685     <div class="entry">
9686       <div class="title">
9687         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
9688       </div>
9689       <div class="date">
9690         30th March 2012
9691       </div>
9692       <div class="body">
9693         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
9694 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
9695 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
9696
9697 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
9698 landsgjennomsnittet</strong></p>
9699
9700 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
9701
9702 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
9703 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
9704 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
9705 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
9706 dårligere enn snittet i landet.</p>
9707
9708 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
9709 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
9710 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
9711 Nord-Odal:</p>
9712
9713 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
9714 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
9715 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
9716 pengene."</blockquote></p>
9717
9718 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
9719 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
9720 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
9721 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
9722 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
9723 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
9724 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
9725 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
9726
9727 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
9728
9729 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
9730 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
9731 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
9732 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
9733 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
9734 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
9735 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
9736 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
9737
9738 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
9739 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
9740 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
9741 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
9742 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
9743 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
9744 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
9745 Norge og verden.</p>
9746
9747 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
9748
9749 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
9750 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
9751
9752 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
9753
9754 <p>Knut Yrvin</p>
9755
9756 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
9757
9758 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
9759 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
9760
9761 <p><strong>Referanser</strong></p>
9762
9763 <p><ul>
9764
9765  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
9766  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
9767  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
9768  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
9769  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
9770  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
9771  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
9772
9773 </ul></p>
9774
9775       </div>
9776       <div class="tags">
9777
9778
9779         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9780
9781
9782       </div>
9783     </div>
9784     <div class="padding"></div>
9785
9786     <div class="entry">
9787       <div class="title">
9788         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
9789       </div>
9790       <div class="date">
9791         30th March 2012
9792       </div>
9793       <div class="body">
9794         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
9795 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
9796 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
9797 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
9798 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
9799 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
9800 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
9801 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
9802 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
9803 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
9804 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
9805 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
9806
9807 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
9808 FiksGataMi.</p>
9809
9810       </div>
9811       <div class="tags">
9812
9813
9814         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9815
9816
9817       </div>
9818     </div>
9819     <div class="padding"></div>
9820
9821     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
9822     <div id="sidebar">
9823
9824
9825
9826 <h2>Archive</h2>
9827 <ul>
9828
9829 <li>2012
9830 <ul>
9831
9832 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
9833
9834 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
9835
9836 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
9837
9838 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (4)</a></li>
9839
9840 </ul></li>
9841
9842 <li>2011
9843 <ul>
9844
9845 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
9846
9847 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
9848
9849 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
9850
9851 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
9852
9853 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
9854
9855 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
9856
9857 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
9858
9859 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
9860
9861 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
9862
9863 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
9864
9865 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
9866
9867 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
9868
9869 </ul></li>
9870
9871 <li>2010
9872 <ul>
9873
9874 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
9875
9876 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
9877
9878 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
9879
9880 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
9881
9882 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
9883
9884 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
9885
9886 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
9887
9888 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
9889
9890 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
9891
9892 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
9893
9894 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
9895
9896 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
9897
9898 </ul></li>
9899
9900 <li>2009
9901 <ul>
9902
9903 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
9904
9905 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
9906
9907 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
9908
9909 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
9910
9911 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
9912
9913 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
9914
9915 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
9916
9917 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
9918
9919 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
9920
9921 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
9922
9923 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
9924
9925 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
9926
9927 </ul></li>
9928
9929 <li>2008
9930 <ul>
9931
9932 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
9933
9934 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
9935
9936 </ul></li>
9937
9938 </ul>
9939
9940
9941
9942 <h2>Tags</h2>
9943 <ul>
9944
9945  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
9946
9947  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
9948
9949  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
9950
9951  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
9952
9953  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
9954
9955  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
9956
9957  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (54)</a></li>
9958
9959  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (97)</a></li>
9960
9961  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
9962
9963  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (121)</a></li>
9964
9965  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (15)</a></li>
9966
9967  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
9968
9969  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (22)</a></li>
9970
9971  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (15)</a></li>
9972
9973  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
9974
9975  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
9976
9977  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
9978
9979  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (14)</a></li>
9980
9981  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (156)</a></li>
9982
9983  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (120)</a></li>
9984
9985  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
9986
9987  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (24)</a></li>
9988
9989  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (46)</a></li>
9990
9991  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
9992
9993  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
9994
9995  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
9996
9997  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
9998
9999  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
10000
10001  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
10002
10003  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
10004
10005  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
10006
10007  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>
10008
10009  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
10010
10011  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (3)</a></li>
10012
10013  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
10014
10015  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
10016
10017  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (23)</a></li>
10018
10019  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
10020
10021  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (18)</a></li>
10022
10023 </ul>
10024
10025
10026     </div>
10027     <p style="text-align: right">
10028  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
10029 </p>
10030
10031   </body>
10032 </html>