1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk
</title>
5 <description>Entries tagged norsk
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Ode til Frikanalen...
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</guid>
13 <pubDate>Fri,
2 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> til at
15 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> ble
16 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">tilgjengelig
17 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a
>. Bakgrunnen var at
18 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
19 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
20 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
21 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
22 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
23 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
24 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
25 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
26 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
27 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
28 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
29 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
30 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
31 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
32 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
33 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
34 kanalens begrensede midler.
36 <p
>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
37 til Frikanalen. Mens det i
38 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf
">statsbudsjettet
39 for
2012</a
> sto følgende (side
55):
</p
>
43 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
44 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
45 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
46 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
47 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
48 i forbindelse med valg.
52 <p
>Så har kulturdepartementet
53 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-
2012/Frikanalen
">kuttet
54 all støtte for
2013</a
>:
</p
>
58 <p
>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p
>
59 <p
>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p
>
61 <p
>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
62 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
63 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
64 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p
>
66 <p
>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
67 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
68 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
69 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p
>
73 <p
>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
74 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
75 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
76 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p
>
78 <p
>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
79 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
80 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html
">det Stortinget
81 skrev
</a
> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
82 annet om «åpne kanaler»:
</p
>
86 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
87 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
88 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
89 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
90 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
91 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
92 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
93 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
94 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
95 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
96 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
99 <p
>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
100 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
101 «
<a href=
"http://voxpublica.no/
2007/
03/hvor-apen-blir-frikanalen/
">Hvor
102 åpen blir “Frikanalen”?
</a
>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
103 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
104 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p
>
109 <title>57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
110 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
111 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
112 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
113 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
115 <p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
116 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
57 kommuner
117 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
118 13% (av
429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
119 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
120 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
121 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
122 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
123 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
124 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
125 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
126 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
127 liste og kart er tilgjengelig fra
128 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
131 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
110 meldinger fra
132 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
137 <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
</title>
138 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</link>
139 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</guid>
140 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
141 <description><p
>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
142 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
144 «
<a href=
"https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO
">Vilkår
145 for bruk
</a
>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
146 Avsnittet lyder slik:
150 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
151 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
152 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
153 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
154 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
155 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
156 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
157 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
158 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
159 skal håndteres og vil avgjøres.»
163 <p
>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
164 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
165 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
169 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
170 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
171 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
172 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
173 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
174 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
177 <p
>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
178 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
179 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
180 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
181 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
182 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
183 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
184 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
185 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
186 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
187 sine kunder.
</p
>
189 <p
>Oppdatering
2012-
10-
18: Både
190 <a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-
7021182.html
">Aftenposten
</a
>,
191 <a href=
"http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/
1.8362951">NRK
</a
> og
192 <a href=
"http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/
113679">Teknofil
</a
>
193 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
194 oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
195 ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix
'
196 brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
197 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-
7021465.html
">Aftenposten
</a
>
198 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
204 <title>Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
</title>
205 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</link>
206 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</guid>
207 <pubDate>Tue,
16 Oct
2012 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
208 <description><p
>NRKs program
209 <a href=
"http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/
">Folkeopplysningen
</a
>
210 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
211 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
212 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
213 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
214 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
215 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.
</p
>
221 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/hvem_bor_i_tomannsboliger
">Hvem bor i tomannsboliger?
</a
> - morgenbladet.no
224 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/postmodernisme
">Postmodernisme?
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
227 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8936">Sukkerpiller
228 og silkehansker
</a
> - fritanke.no
</li
>
231 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-
3049983.html
">«Vitenskapelig»
232 mobbing
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
235 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-
7016267.html
">Alternativt på alvor
</a
> - aftenposten.no
</li
>
238 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/
23839180/
">Folkeopplysningen
239 gjør ting de bør
</a
> - dagbladet.no
</li
>
242 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme
">Resirkulert
243 vitenskapsrelativisme
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
246 <a href=
"http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/
">«Vitenskaplig»
247 mobbing av alternativ medisin
</a
> - verdidebatt.no
</li
>
250 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8178">«One may throw sand in the
251 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»
</a
> -
252 skepsis.no blogg
</li
>
255 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/kvakksalveriets_apologet
">Kvakksalveriets apologet
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
258 <a href=
"http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece
">- Vår bransje
259 trenger å kvalitetssikres
</a
> - nordlys.no
</li
>
262 <a href=
"http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece
">Rett
263 og slett et pinlig program
</a
> - oa.no
</li
>
266 <a href=
"http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece
">Raser mot
267 NRK-program
</a
> - rb.no
</li
>
270 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/den_nye_entydigheten
">Den
271 nye entydigheten
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
274 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/
23731242/
">Folkeopplysning
275 eller heksejakt?
</a
> - dagbladet.no
</li
>
278 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-
7008656.html
">NRK-programleder:
279 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen
</a
> - aftenposten.no
</li
>
282 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-
7008319.html
">Ondskapsfull
283 harselas
</a
> - aftenposten.no
</li
>
286 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/
23702976/
">Andreas
287 Wahl gjør ting han ikke kan
</a
> - dagbladet.no
</li
>
290 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-
1.8338317">Unngå
291 skyttergravskrig
</a
> - nrk.no
</li
>
294 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-
7004309.html
">Et
295 skeptisk forsvar for det alternative
</a
> - aftenposten.no
</li
>
298 <a href=
"http://morgenbladet.no/ideer/
2012/ekte_placebo
">Ekte placebo
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
301 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-
1.8337842">Folkeopplysning
302 med galt utgangspunkt
</a
> - nrk.no
</li
>
305 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/
">Folkeopplysningen:
306 Akupunkturforeningen pynter på sannheten
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
309 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8168">Avklaring om Skepsis og
310 «Folkeopplysningen»
</a
> - skepsis.no blogg
</li
>
313 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8919">Klager
314 Folkeopplysningen inn for PFU
</a
> - fritanke.no
</li
>
317 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-
1.8333981">Homeopati
318 er kommet for å bli
</a
> - nrk.no
</li
>
321 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/
1.8330793">Homeopater
322 ble advart mot Folkeopplysningen
</a
> - nrk.no
</li
>
325 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
326 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
329 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-
3034026.html
">Alternativbransjen:
330 Om tolkning og tullball
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
333 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-
3034048.html
">Mange liker å bli lurt?
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
336 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-
1.8324854">Folkeopplysning
337 som ironi
</a
> - nrk.no
</li
>
340 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/
23352599/
">Bortskjemt
341 på helse
</a
> - dagbladet.no
</li
>
344 <a href=
"http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling
">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling
</a
> - fysio.no
</li
>
347 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-
1.8303843">«Det
348 blir verre før det blir bedre»
</a
> - nrk.no
</li
>
352 <p
>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
353 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
354 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.
</p
>
356 <p
>Jeg er en stor takk skylding til
357 <a href=
"http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen
">Mylder
</a
> og
358 <a href=
"https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen
">Twitter
</a
>
359 for å ha hjulpet meg å følge debatten.
</p
>
361 <p
>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
362 behandling. Sjekk «
<a href=
"http://whatstheharm.net/
">What
's the
363 harm
</a
>» for informasjon om hva som kan gå galt.
</a
>
365 <p
>Oppdatering
2012-
10-
30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
366 etter
2012-
10-
16.
</p
>
371 <title>Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
</title>
372 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</link>
373 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</guid>
374 <pubDate>Mon,
15 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
375 <description><p
>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
376 "<a href=
"http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater
">Kommuner
377 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
378 til advokater
</a
>" forteller at
</p
>
380 <p
><blockquote
>
381 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
382 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
383 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
384 </blockquote
></p
>
386 <p
>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
387 opplever dette? I følge NRK måtte
388 <a href=
"http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/
1.6356880">Helse Nord
389 i
2008 betale
40 millioner ekstra etter lisensrevisjon
</a
>. Det har
390 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
391 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
397 <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...
</title>
398 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</link>
399 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</guid>
400 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
401 <description><p
>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
402 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
403 om at
"Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
404 datalagringsdirektivet
" som ble votert over
2012-
10-
05. Saken ble
405 referert i blant annet
406 <a href=
"http://www.digi.no/
903550/ber-regjeringen-stanse-dld
">Digi
</a
>.
407 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
408 valgkampstøtte.
</p
>
410 <p
>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
411 i
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
2715">Holder De Ord
</a
> og
413 <a href=
"http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
54624&dnid=
1">Stortinget
</a
> (votering
6)
414 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
415 mens
18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
416 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
417 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
418 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
419 tross av at hun til Digi uttalte
"Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
420 har i hvert fall signalisert støtte.
" Hun kunne stilt opp og støttet
421 forslaget selv...
</p
>
423 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
10-
15</strong
>: Via
424 <a href=
"https://twitter.com/Trinesg/status/
257721256030396416">Twitter
</a
>
425 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
426 forteller at
"selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
427 representant
", og at dette gjelder
"i alle saker. Det er fordi
2/
3
428 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
429 huset
", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
430 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
431 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
432 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU
">stortingets
433 ordbok
</a
>. Hun burde kanskje heller henvist til
434 <a href=
"http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet
">stortingets
435 informasjon om voteringer
</a
> som forteller mer i detalj om
438 <p
>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
439 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
440 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
441 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
442 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
443 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
444 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
445 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
446 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
447 DLD ble votert over første gang (
2011-
04-
04) valgte venstre å avlegge
448 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
449 (
2011-
04-
11) kun stilte med én representant. Det er dermed
450 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
451 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
452 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
453 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
454 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.
</p
>
456 <p
>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
457 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
458 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
459 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
460 for at de nå kunne slippe å stemme.
</p
>
462 <p
>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
463 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)
</p
>
468 <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)
</title>
469 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</link>
470 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</guid>
471 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
472 <description><p
>Tirsdag
2012-
10-
09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
473 <a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>, etter å ha vært nordpå
474 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
475 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
476 leserinnlegg på nett.
</p
>
479 <p
>To: redaksjon (at) fremover.no
480 <br
>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?
</p
>
482 <p
>Ærede redaktør
</p
>
484 <p
>I sommer (
2012-
07-
23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
485 kommune hadde spart mellom
10 og
20 millioner kroner de siste årene på
486 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
487 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
488 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden
2001 tas i
489 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
490 billigere skolehverdag.
</p
>
492 <p
>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
493 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
494 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
495 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
496 2012 viste at de
56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
497 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde
36% større PC-tetthet enn
498 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
499 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
500 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er
8 til
10 år gamle.
</p
>
502 <p
>I høst (
2012-
09-
29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
503 opparbeidet seg
20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
504 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
505 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
506 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
507 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
508 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
509 ønsker å bygge opp egen kompetanse.
</p
>
511 <p
>Vennlig hilsen
512 <br
>Petter Reinholdtsen
513 <br
>Fri programvareutvikler
</p
>
515 <p
>Referanser:
</p
>
519 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</a
></li
>
520 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</a
></li
>
526 <p
>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
527 senere, men jeg har ikke sett det selv.
</p
>
532 <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen
</title>
533 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</link>
534 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</guid>
535 <pubDate>Sat,
13 Oct
2012 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
536 <description><p
><a href=
"http://no.speling.org/
">Den frie norske stavekontrollen
</a
>
537 består av ca.
1,
3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
538 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
539 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
540 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
541 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.
</p
>
543 <p
>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
544 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
545 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
546 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
547 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
548 341 bokmålsord og
50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
549 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
550 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.
</p
>
552 <p
>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
553 <a href=
"http://no.speling.org/dokumentasjon.html
">prosjektsidene
</a
>
555 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
556 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no
">i18n-no
</a
>.
557 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
558 <a href=
"http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi
">ordboka
</a
> et
564 <title>Kontant betaling, takk!
</title>
565 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</link>
566 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</guid>
567 <pubDate>Thu,
11 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
568 <description><p
>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
569 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
570 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
571 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
572 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
573 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
574 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
575 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">sentralbanklovens
576 paragraf
14</a
> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
577 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
578 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
579 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
580 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.
</p
>
582 <p
>Det hele startet i romjula
2011, da vi tok en tur innom legen med
583 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
584 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
585 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
586 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
587 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
588 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.
</p
>
590 <p
><blockquote
>
591 <p
>Date: Tue,
27 Dec
2011 16:
10:
57 +
0100
592 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
593 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
594 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;
595 <br
>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
597 <p
>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
598 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
599 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
600 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
601 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
602 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
603 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
604 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
605 kontanter måtte godtas.
</p
>
607 <p
>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf
14 er kontanter
608 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
610 &lt;URL:
&nbsp;
<a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14</a
>&nbsp;
&gt;
611 for å se hva jeg baserer dette på.
</p
>
613 <p
>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
614 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
615 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
616 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
618 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
619 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
620 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
621 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag
11. januar slik at
622 jeg slipper å ta saken videre.
</p
>
624 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
627 <br
>Vennlig hilsen
628 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
629 </blockquote
></p
>
631 <p
>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
632 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
633 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
634 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
635 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
636 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
637 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
638 raskt første dag etter ferien.
</p
>
640 <p
><blockquote
>
641 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
12:
50 +
0100
642 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
643 <br
>To: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
644 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
645 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
646 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
647 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
648 <br
>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
650 <p
>Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
652 <p
>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
653 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
654 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
655 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
656 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
657 z-strimler og lignende.
</p
>
659 <p
>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
661 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
663 <p
>Svenn Ole Wiik
664 <br
>rådmann
</p
>
665 </blockquote
></p
>
667 <p
>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
668 raskt opp med en klargjøring.
</p
>
670 <p
><blockquote
>
671 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
27:
19 +
0100
672 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
673 <br
>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
674 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
675 <br
> post (at) ballangen.kommune.no,
676 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
677 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
678 <br
>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
679 <br
> Ballangen?
</p
>
681 <p
>[Svenn Ole Wiik]
682 <br
>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
684 <p
>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
687 <p
>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
688 <br
>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
689 <br
>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
690 <br
>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
691 <br
>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
692 <br
>&gt; z-strimler og lignende.
694 <br
>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
696 <p
>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
697 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
700 <p
>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
701 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
702 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
703 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
704 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
707 <br
>Vennlig hilsen
708 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
709 </blockquote
></p
>
711 <p
>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
712 etter at min originale frist var overskredet.
</p
>
714 <p
><blockquote
>
715 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
02:
22 +
0100
716 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
717 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
718 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
719 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;, anne.lundberg (at)
720 <br
> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
721 <br
> ballangen-helseetat.no
722 <br
>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
723 <br
> legevakten i Ballangen
</p
>
725 <p
>Til Ballangen kommune.
</p
>
727 <p
>Den
27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
728 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag
11. januar:
</p
>
732 <li
>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
733 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
734 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.
</p
>
736 <li
>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
737 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
738 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
</li
>
740 <li
>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
741 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
742 sentralbanklovens paragraf
14.
</li
>
745 <p
>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
748 <p
>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
749 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
750 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
753 <p
>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
754 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
755 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
756 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
759 <p
>Jeg ber om svar innen onsdag
18. januar.
</p
>
761 <p
>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
762 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.
</p
>
764 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
767 <br
>Vennlig hilsen
768 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
769 </blockquote
></p
>
771 <p
>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
774 <p
><blockquote
>
775 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
27:
52 +
0100
776 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
777 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
778 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
779 hos legevakten i Ballangen
</p
>
781 <p
>Hei!
</p
>
783 <p
>Eposten er mottatt.
</p
>
786 <br
>Ballangen kommune
787 <br
>H. Pedersen
</p
>
788 </blockquote
></p
>
790 <p
><blockquote
>
791 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 02:
31:
48 -
0800 (PST)
792 <br
>From: Svenn Ole Wiik
&lt;svennole2000 (at) yahoo.com
&gt;
793 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
794 <br
>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
796 <p
>Hei
</p
>
798 <p
>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den
29.01.2012 og kan
799 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.
</p
>
801 <p
>Med vennlig hilsen
802 <br
>Svenn Ole Wiik
803 </blockquote
></p
>
805 <p
>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
806 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
807 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
808 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
809 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
810 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
811 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
813 <p
><blockquote
>
814 <p
>Date: Mon,
6 Feb
2012 11:
45:
30 +
0100
815 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
816 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
817 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
818 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
819 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
820 <br
> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
821 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
822 hos legevakten i Ballangen
</p
>
824 <p
>Hei
</p
>
826 <p
>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra
829 <p
>Så til dine spørsmål:
</p
>
833 <li
>Saksreferansen er
11/
71.
834 <li
>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
835 <li
>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
836 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
837 imidlertid meget bra.
838 <li
>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
839 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
840 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
841 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
842 forlanger å betale kontant).
846 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
848 <p
>Svenn Ole Wiik
849 <br
>rådmann
</p
>
850 </blockquote
></p
>
852 <p
>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
853 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.
</p
>
855 <p
><blockquote
>
856 Date: Mon,
06 Feb
2012 14:
12:
15 +
0100
857 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
858 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
859 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
860 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
861 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
862 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
863 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
864 <br
>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
866 <p
>[Svenn Ole Wiik]
867 <br
>&gt; Hei
869 <br
>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra Madeira.
871 <br
>&gt; Så til dine spørsmål:
873 <br
>&gt;
1: Saksreferansen er
11/
71.
874 <br
>&gt;
2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
875 <br
>&gt;
3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
876 <br
>&gt; Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
877 <br
>&gt; meget bra.
879 <p
>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
880 opprinnelige henvendelse.
</p
>
882 <p
>&gt;
4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
883 <br
>&gt; betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
884 <br
>&gt; arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
885 <br
>&gt; skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
886 <br
>&gt; skal skje når kunden forlanger å betale kontant).
</p
>
888 <p
>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
889 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?
</p
>
892 <br
>Vennlig hilsen
893 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
894 </blockquote
></p
>
896 <p
>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
897 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
898 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
899 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
900 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
901 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
902 sende til postmottaket i kommunen.
</p
>
904 <p
><blockquote
>
905 Date: Wed,
8 Feb
2012 11:
02:
23 +
0100
906 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
907 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
908 <br
>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
910 <p
>Hei. I sak
11/
71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
911 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2011-
01-
02 følgende:
</p
>
914 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
915 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
916 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
917 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
918 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
919 z-strimler og lignende.
922 <p
>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
923 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
924 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?
</p
>
926 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
929 <br
>Vennlig hilsen
930 <br
>Petter Reinholdtsen
931 </blockquote
></p
>
933 <p
>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
936 <p
><blockquote
>
938 Date: Wed,
22 Feb
2012 12:
21:
13 +
0100
939 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
940 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
941 <br
>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
943 <p
>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
944 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for
2 uker siden.
945 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
946 dokumentene?
</p
>
948 <p
>Her er kopi av eposten jeg sendte:
</p
>
950 <p
>[Petter Reinholdtsen
2012-
02-
08]
951 <br
>[... kopi av forrige epost... ]
</p
>
954 <br
>Vennlig hilsen
955 <br
>Petter Reinholdtsen
956 </blockquote
></p
>
958 <p
>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
959 håndterer postmottaket i kommunen.
</p
>
961 <p
><blockquote
>
962 Date: Wed,
22 Feb
2012 13:
51:
25 +
0100
963 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
964 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
965 <br
>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
967 <p
>Hei!
</p
>
969 <p
>Til orientering:
</p
>
971 <p
>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
974 <br
>Ballangen kommune
975 <br
>H. Pedersen
</p
>
976 </blockquote
></p
>
978 <p
>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
979 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.
</p
>
981 <p
><blockquote
>
982 Date: Tue,
28 Feb
2012 12:
11:
00 +
0100
983 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
984 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
985 <br
>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
987 <p
>[H. Pedersen]
988 <br
>&gt; Hei!
990 <br
>&gt; Til orientering:
991 <br
>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
993 <p
>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
994 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.
</p
>
996 <p
>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
997 forvaltningslovens §
11 a og tilhørende forskrift. I min siste
998 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
999 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.
</p
>
1002 <br
>Vennlig hilsen
1003 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1004 </blockquote
></p
>
1006 <p
>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
1007 henvendelsen lot vente på seg.
</p
>
1009 <p
><blockquote
>
1010 <p
>Date: Wed,
29 Feb
2012 09:
14:
59 +
0100
1011 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
1012 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1013 <br
>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1014 <br
>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
1015 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
</p
>
1017 <p
>Hei!
</p
>
1019 <p
>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr.
11/
71.
</p
>
1022 <br
>H. Pedersen
1023 <br
>Ballangen kommune
</p
>
1024 </blockquote
></p
>
1026 <p
>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
1027 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
1028 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
1029 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
1030 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:
</p
>
1032 <p
><blockquote
>
1033 Date: Mon,
12 Mar
2012 13:
00:
39 +
0100
1034 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1035 <br
>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1036 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1037 <br
>Subject: Svar: Sak
11/
71-
14
1039 <p
>Hei.
</p
>
1041 <p
>Viser til ditt brev av
22.02.2012.
</p
>
1043 <p
>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
1044 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.
</p
>
1046 <p
>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1047 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
1048 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
1049 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
1050 videre nedprioritert.
</p
>
1052 <p
>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1053 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
1054 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
1055 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
1057 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
1059 <p
>Lillian Sletteng
1060 <br
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
1061 </blockquote
></p
>
1063 <p
>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
1064 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.
</p
>
1066 <p
><blockquote
>
1067 Date: Wed,
14 Mar
2012 04:
12:
55 +
0100
1068 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1069 <br
>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1070 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1071 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1072 <br
>Subject: Re: Svar: Sak
11/
71-
14
1074 <p
>[Lillian Sletteng]
1075 <br
>&gt; Hei.
1077 <br
>&gt; Viser til ditt brev av
22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
1078 <br
>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
1079 <br
>&gt; oversende et svar på vegne av han.
1081 <br
>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1082 <br
>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
1083 <br
>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
1084 <br
>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
1085 <br
>&gt; inn til videre nedprioritert.
1087 <br
>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1088 <br
>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
1089 <br
>&gt; rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
1090 <br
>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
1092 <p
>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
1093 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
1094 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:
</p
>
1098 <li
>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
1099 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
1100 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
1101 2011-
01-
02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
1102 skriftlig form.
</p
>
1104 <li
>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
1109 <p
>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
1110 av i epost sendt
2012-
02-
08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
1111 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
1112 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
1113 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
1114 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
1117 <p
>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:
</p
>
1121 <li
>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
1122 betaling når den er utarbeidet.
</p
>
1126 <p
>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke
9
1127 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
1128 rådmannen i epost til meg
2012-
02-
06 skriver han at en ved fremtidige
1129 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
1130 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
1131 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
1132 følge sentralbanklovens paragraf
14.
</p
>
1135 <br
>Vennlig hilsen
1136 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1137 </blockquote
></p
>
1139 <p
>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
1142 <p
><blockquote
>
1143 <p
>Date: Mon,
19 Mar
2012 13:
29:
22 +
0100
1144 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1145 <br
>To: pere (at) hungry.com
1146 <br
>Subject: sak
11/
71</p
>
1148 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
19-ballangen-sak-
2011-
71.pdf
">Vedlagt følger
1149 svar på din henvendelse
</a
></p
>
1151 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
1153 <p
>Lillian Sletteng
</p
>
1155 <p
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
1156 </blockquote
></p
>
1158 <p
>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
1159 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket
"Unntatt
1160 offentlig ofl paragraf
13", som jo er en paragraf som krever at det
1161 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
1162 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
1163 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
1164 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.
</p
>
1166 <p
><blockquote
>
1167 <p
>Hei
</p
>
1169 <p
>Viser til din epost av
14.03.2012 ang. sak
11/
71.
</p
>
1171 <p
>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
1172 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.
</p
>
1174 <p
>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
1175 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
1178 <p
>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
1179 godkjenne dagens rutiner.
</p
>
1181 <p
>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
1182 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
1184 <p
>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
1185 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
1188 <p
>I og med rådmannens epost til deg av
6.2.2012 punkt
4 som du henviser
1189 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
1190 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.
</p
>
1192 <p
>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.
</p
>
1194 <p
>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse
</p
>
1196 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
1198 <p
>Lillian Sletteng
1199 <br
>lærling kontorfag
</p
>
1201 <p
><strong
>Ballangen Legekontor
</strong
></p
>
1203 <p
><strong
>Rutine for kasse
</strong
>
1205 <p
>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
1206 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
1207 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
1208 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
1209 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
1210 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
1211 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
1212 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
1213 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
1214 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
1215 skal ikke slås sammen.
</p
>
1217 <p
><strong
>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
1218 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.
</strong
></p
>
1220 <p
><strong
>Oppbevaring av kontanter:
</strong
></p
>
1222 <p
>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
1223 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
1224 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
1225 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
1226 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
1227 enhver tid innehar hvilke nøkler.
1229 <p
><strong
>Ved mistanke om misligheter:
</strong
></p
>
1231 <p
>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
1232 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
1233 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
1234 ivaretar de økonomiske.
</p
>
1235 </blockquote
></p
>
1237 <p
>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
1238 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
1239 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
1240 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
1241 denne til å spore opp alle dokumenter i sak
2011/
71, og oppdaget da at
1242 denne saken hadde startet allerede
2011-
02-
07, da en brev unndratt
1243 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
1244 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
1245 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.
</p
>
1247 <p
><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
" width=
"70%
"></p
>
1249 <p
>I tillegg fikk jeg
1. mai
2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
1250 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
1251 var fortsatt oppslått samme
1252 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">plakat
</a
>
1253 som tidligere.
</p
>
1255 <p
><blockquote
>
1256 <p
>Date: Wed,
02 May
2012 23:
44:
07 +
0200
1257 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1258 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1259 <br
>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
1261 <p
>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
1262 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
1263 11/
00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:
</p
>
1266 <li
>Løpenummer
000710/
11 tittel
"Kontantomsetning
"
1267 <li
>Løpenummer
005237/
11 tittel
"Kontantomsetning - Ballangen
1269 <li
>Løpenummer
005323/
11 tittel
"Kontantomsetning
"</li
>
1272 <p
>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
1273 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
1274 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
1275 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
1276 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
1277 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.
</p
>
1280 <br
>Vennlig hilsen
1281 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1282 </blockquote
></p
>
1284 <p
>Svaret kom denne gangen raskt.
</p
>
1286 <p
><blockquote
>
1287 <p
>Date: Fri,
4 May
2012 15:
00:
12 +
0200
1288 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
1289 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1290 <br
>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
1292 <p
>Hei!
</p
>
1294 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
04-ballangen-sak-
2011-
71-kopier.pdf
">Vedlagt
1295 sendes bestilte dokumenter
</a
> fra postjournalen.
</p
>
1300 </blockquote
></p
>
1302 <p
>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
1303 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
1304 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
1305 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
1306 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
1307 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
1308 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
1309 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.
</p
>
1311 <p
><blockquote
>
1312 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 14:
51:
52 +
0200
1313 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1314 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1315 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
1316 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1317 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1318 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1319 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1320 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1321 <br
>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1323 <p
>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
1324 kommunens sak
11/
71.
</p
>
1326 <p
>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
1327 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
1328 alle innbyggere.
</p
>
1330 <p
>I rådmannens svar til meg i sak
11/
71 datert
2012-
02-
06
1331 (journalnr.
974/
12) slås det fast at kommunen
"har ingen hjemmel for å
1332 nekte å ta imot kontant betaling
", i strid med samme rådmanns svar
1333 datert
2012-
01-
02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
1334 godkjent av revisjonen (muligens journalnr.
30/
12). At kommunen ikke
1335 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
1336 svar datert
2012-
03-
19 (journalnr.
1911/
12) der jeg blir fortalt at
1337 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
1338 med dokumenterte og vedtatte rutiner.
</p
>
1340 <p
>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
1341 sier følgende:
</p
>
1342 <p
><blockquote
>
1343 <p
>"Fra
1. mai
2011 oppbevares ingen kontanter her.
</p
>
1345 <p
>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
1348 <p
>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
1349 kontanter brukes.
</p
>
1351 <p
>Vennlig hilsen ekspedisjonen
"</p
>
1352 </blockquote
></p
>
1354 <p
>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
1355 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
1356 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
1357 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
1358 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
1359 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet
&gt;.
</p
>
1361 <p
>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
1366 <li
>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
1367 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
</li
>
1369 <li
>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
1370 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
1371 både er i strid med sentralbanklovens paragraf
14 og
1372 likhetsprinsippet?
</li
>
1374 <li
>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
1375 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
1376 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
1377 ettermiddagen?
</li
>
1379 <li
>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
1382 <li
>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
1383 enkeltmannsforetak (org. nr.
883 454 162) med besøksadresse
1384 "Legekontoret I Ballangen,
8540 Ballangen
". Har kommunen avtale
1385 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?
</li
>
1389 <p
>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
1391 <p
>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
1392 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
1393 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
1394 til gi svar på mine spørsmål.
</p
>
1397 <br
>Vennlig hilsen
1398 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1399 </blockquote
></p
>
1401 <p
>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
1402 følge opp med en ny epost.
</p
>
1404 <p
><blockquote
>
1405 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 15:
07:
21 +
0200
1406 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1407 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1408 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
1409 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1410 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1411 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1412 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1413 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1414 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1416 <p
>[Petter Reinholdtsen]
1417 <br
>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
1419 <p
>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
1420 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">vedlagt
</a
>.
</p
>
1423 <br
>Vennlig hilsen
1424 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1425 </blockquote
></p
>
1427 <p
>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
1428 på mine spørsmål.
</p
>
1430 <p
><blockquote
>
1431 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
00:
30 +
0200
1432 <br
>From: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
1433 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1434 <br
>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1435 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1437 <p
>Hei
</p
>
1439 <p
>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1440 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1443 <p
>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1446 <p
>Med vennlig hilsen
1447 <br
>Anne Lundberg
</p
>
1448 </blockquote
></p
>
1450 <p
>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
1451 det jeg lurte på, ikke noe annet.
</p
>
1453 <p
><blockquote
>
1454 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
15:
59 +
0200
1455 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1456 <br
>To: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
1457 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
1458 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
1459 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1460 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1461 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1462 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1463 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1464 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1466 <p
>[Anne Lundberg]
1467 <br
>&gt; Hei
1469 <br
>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1470 <br
>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1471 <br
>&gt; kan.
1473 <br
>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1474 <br
>&gt; fra oss.
1476 <br
>&gt; Med vennlig hilsen
1477 <br
>&gt; Anne Lundberg
</p
>
1479 <p
>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
1480 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra
2012-
02-
06.
</p
>
1482 <p
>Litt usikker på hvem
"oss
" er i kommentaren om at asken er
"avsluttet
1483 fra oss
", men antar det menes legekontoret.
</p
>
1485 <p
>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
1486 mine spørsmål i henvendelsen datert
2012-
06-
23.
</p
>
1488 <p
>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
1489 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
1490 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
1491 postjournal.
</p
>
1494 <br
>Vennlig hilsen
1495 <br
<Petter Reinholdtsen
</p
>
1496 </blockquote
></p
>
1499 <p
>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.
</p
>
1501 <p
><blockquote
>
1502 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 13:
55:
57 +
0200
1503 <br
>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
1504 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1505 <br
>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1506 <br
> Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;,
1507 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1508 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1509 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
1510 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;,
1511 <br
> post (at) ballangen.kommune.no
1512 <br
>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1513 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1515 <p
>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
1516 oss om en åpenbar feil vi har gjort.
</p
>
1517 <p
>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.
</p
>
1518 <p
>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
1520 <p
>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!
</p
>
1522 <p
>Vennlig hilsen fra Anne-Rita
</p
>
1524 <p
>Anne-Rita Nicklasson
1525 <br
>Ordfører
</p
>
1526 </blockquote
></p
>
1528 <p
>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
1529 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.
</p
>
1534 <title>NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</title>
1535 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</link>
1536 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</guid>
1537 <pubDate>Wed,
10 Oct
2012 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
1538 <description><p
>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1539 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2012-October/
000505.html
">annonsert
1540 spørreundersøkelse
</a
> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
1541 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1542 har endret seg siden da.
</p
>
1544 <p
>Alle kan delta.
1545 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/
45826.html
">Skjemaet
</a
> har
1546 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p
>
1551 <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
</title>
1552 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</link>
1553 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</guid>
1554 <pubDate>Mon,
8 Oct
2012 20:
20:
00 +
0200</pubDate>
1555 <description><p
>Et av grunnlagene for
1556 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er at det offentlige
1557 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
1558 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
1559 innbyggerne og svare på dem innen
30 dager eller sende den videre og
1560 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
1561 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
1562 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
1564 <a href=
"http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece
">Lødingen
1565 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
1566 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
1567 innbygger
</a
>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
1568 henvendelsen.
</p
>
1570 <p
>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
1571 fått saksnummer
2012/
1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
1572 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
1576 <tr
><td
>2012-
07-
05</td
><td
>Inn
</td
><td
>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (
2012/
13059)
</td
></tr
>
1577 <tr
><td
>2012-
07-
25</td
><td
>Ut
</td
><td
>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
13052)
</td
></tr
>
1578 <tr
><td
>2012-
07-
27</td
><td
>Inn
</td
><td
>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (
2012/
14432)
</td
></tr
>
1579 <tr
><td
>2012-
07-
30</td
><td
>Ut
</td
><td
>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
14445)
</td
></tr
>
1580 <tr
><td
>2012-
09-
24</td
><td
>Ut
</td
><td
>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
17986)
</td
></tr
>
1583 <p
>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
1584 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
1585 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
1586 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
1592 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</title>
1593 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</link>
1594 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</guid>
1595 <pubDate>Tue,
2 Oct
2012 09:
20:
00 +
0200</pubDate>
1596 <description><p
>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
1597 stavekontrollen, og gikk ut versjon
2.1 etter at det var gått fire og
1598 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
1599 det vi sendte ut:
</p
>
1601 <p
>Oslo,
2012-
10-
02</p
>
1603 <p
><strong
>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
1604 synonymordliste
</strong
></p
>
1606 <p
>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
1607 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
1608 noe utviklerne er veldig glade for.
</p
>
1610 <p
>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
1611 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
1612 over
10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
1613 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
1614 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
1615 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
1616 som kan bidra i prosjektet.
</p
>
1618 <p
><blockquote
>
1619 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
1620 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
1621 Petter Reinholdtsen.
1622 </blockquote
></p
>
1624 <p
>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
1625 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
1626 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
1627 prøvestadiet og meget liten.
</p
>
1629 <p
>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
1630 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
1631 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
1634 <p
>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
1635 fra prosjektsidene på
1636 <a href=
"http://no.speling.org
">no.speling.org
</a
>. Ferdige pakker for
1637 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
</p
>
1639 <p
>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
1640 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
1641 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
1642 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
1643 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
1644 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
</p
>
1646 <p
>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
1647 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
1648 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
1649 også svært velkomne.
</p
>
1651 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
1653 <p
><blockquote
>
1654 Axel Bojer, prosjektdeltager
1655 <br
>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
1656 <br
>Tlf: +
47 954 32 417
1657 </blockquote
></p
>
1659 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
1663 <li
>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
1664 <a href=
"http://no.speling.org
">http://no.speling.org
</a
></li
>
1665 <li
>Samiske korrekturverktøy:
1666 <a href=
"http://divvun.no/
">http://divvun.no/
</a
></li
>
1667 <li
>Ordlistene fra Norsk ordbank:
1668 <a href=
"http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
</a
></li
>
1669 <li
>Last ned ordlistene:
1670 <a href=
"http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577</a
>
1671 (PS: no_NO-pack2 for OOo
2.x))
</li
>
1674 <p
><strong
>Fra NEWS-fila i kildekodepakken
</strong
></p
>
1676 <p
>Release
2.1 (
2012-
09-
30)
</p
>
1680 <li
>Switch to new version scheme. Make new version
2.1, not
2.0.11. We do not
1681 release often enough to justify three digits.
</li
>
1682 <li
>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
1683 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
</li
>
1684 <li
>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
1685 control where to install these.
</li
>
1686 <li
>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
1687 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
</li
>
1688 <li
>Added word boundaries for several words (around
500 words) using the
1689 updated script.
</li
>
1690 <li
>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
</li
>
1691 <li
>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
1692 allowing words like e-post.
</li
>
1693 <li
>Imported a lot (around
10k words) of new words with dash (-) in them from
1694 no.speling.org now that it is handled by the build system.
</li
>
1700 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
1701 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
1702 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
1703 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
1704 <description><p
>Som jeg
1705 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
1706 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1707 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1708 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1709 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
1711 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
1712 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
1713 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
1714 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
1715 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1721 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</title>
1722 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</link>
1723 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</guid>
1724 <pubDate>Mon,
24 Sep
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
1725 <description><p
>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
1726 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
1727 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
1728 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/
3567">vitenskap
1729 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a
>. Men den
1730 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
1731 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
1732 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
1733 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p
>
1737 <li
><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/
2012/sep/
21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre
">The
1738 drugs don
't work: a modern medical scandal
</a
> - Ben Goldacre i The Guardian
1739 2012-
09-
21</li
>
1741 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/
23535203/
">Norsk
1742 skole har ikke realfag
</a
> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
1743 2012-
09-
22, basert på
1744 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/
2012/
09/
19/norsk-skole-har-ikke-realfag/
">en bloggpost
2012-
09-
19</a
>.
</li
>
1746 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
1747 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
1748 2012-
09-
22.
</li
>
1752 <p
>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
1753 vi vet hvor vi skal fly.
</p
>
1758 <title>Vitenskaplig metode i politikken?
</title>
1759 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</link>
1760 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</guid>
1761 <pubDate>Thu,
20 Sep
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
1762 <description><p
>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
1763 Cabinet Office i England ved navn
1764 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials
">Test,
1765 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
1766 Trials
</a
>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
1767 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
1768 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G
">Battling bad
1769 science
</a
>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
1770 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
1771 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
1772 fra starten av rapporten:
</p
>
1775 <p
>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
1776 wheather a policy is working. They are now used extensively in
1777 international development, medicine, and business to identify which
1778 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
1779 the heart of the Behavioural Insights Team
's methodology.
</p
>
1781 <p
>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
1782 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p
>
1785 <p
>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
1786 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
1787 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
1788 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
1789 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p
>
1794 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</title>
1795 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</link>
1796 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</guid>
1797 <pubDate>Sun,
16 Sep
2012 12:
00:
00 +
0200</pubDate>
1798 <description><p
>Veldig morsomt å se at
1799 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/
">Naturvernforbundet Oslo og
1800 Akershus
</a
> bruker kart fra
1801 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org
<a/
> i
1802 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-
2013-article24039-
1939.html
">sine
1803 kalendere
</a
>. Vidar Gundersen i kartgruppa
1804 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2012-September/
003696.html
">forteller
1805 på den norske epostlisten
</a
> til prosjektet at hvert blad i
1806 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
1807 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
1810 <p
>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
1811 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
1812 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
1813 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p
>
1818 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</title>
1819 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</link>
1820 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</guid>
1821 <pubDate>Tue,
11 Sep
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
1822 <description><p
>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
1824 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
1825 skrev en høringsuttalelse
</a
> (som EFN endte opp med å støtte), som
1826 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
1827 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
1828 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé
</a
>
1829 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
1830 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
1831 kan ha valg over Internet.
</p
>
1833 <p
>Innlegget i BT forteller at det skal være et
1834 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
1835 om evalueringen av e-valgforsøket
</a
> på Litteraturhuset i morgen
1836 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
1837 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
1838 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p
>
1840 <p
>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
1841 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
1842 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p
>
1845 <p
><strong
>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
1846 stemmegivning
</strong
></p
>
1848 <p
>Petter Reinholdtsen
1849 <br
>Leder i foreningen NUUG
1850 <br
>2006-
09-
30</p
>
1852 <p
>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1853 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1854 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1855 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
1856 Naggum og Håvard Fosseng.
</p
>
1858 <p
>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
1859 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
1860 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i
"Design and Implementation
1861 of a Security-Conscious Electronic Polling System
", som oppsummerer
1862 hvilke egenskaper som er viktige:
</p
>
1866 <li
>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
1867 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
1868 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
1869 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
1870 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
1871 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
1872 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
1873 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li
>
1875 <li
>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
1876 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
1879 <li
>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1880 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1881 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1882 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1883 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1886 <li
>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1887 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li
>
1891 <p
>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1892 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p
>
1894 <p
>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1895 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1896 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1897 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1898 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1899 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1900 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1901 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1902 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1903 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1904 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1905 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1906 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1907 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1908 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1909 kontrolleres på nytt.
</p
>
1911 <p
>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
1912 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
1913 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
1914 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
1915 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
1916 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
1917 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
1918 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
1919 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
1920 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
1921 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
1922 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
1923 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
1924 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
1925 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
1926 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
1927 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
1928 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
1929 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
1930 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
1931 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
1932 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
1934 <p
><strong
>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
1936 <p
>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
1937 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
1938 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
1939 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
1940 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
1941 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
1942 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
1943 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
1944 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
1945 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
1946 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
1947 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p
>
1949 <p
>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
1950 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
1951 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
1952 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
1953 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p
>
1955 <p
><strong
>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
1957 <p
>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
1958 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
1959 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
1960 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
1961 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
1962 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
1963 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
1964 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
1965 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
1968 <p
>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
1969 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
1970 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
1971 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
1972 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
1973 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
1974 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
1975 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
1976 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
1977 problemene.
</p
>
1979 <p
><strong
>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong
></p
>
1981 <p
>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
1982 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
1983 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
1984 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
1985 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
1986 fri programvare.
</p
>
1988 <p
>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
1989 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
1990 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
1991 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
1992 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
1993 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
1994 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
1995 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
1996 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
1997 et fri programvaresystem.
</p
>
1999 <p
>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2000 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2001 bør vurderes nøye.
</p
>
2003 <p
>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2004 "brannmuren er selv immun mot inntrengning
". Dette er ikke riktig. Det
2005 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2006 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2007 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2008 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2009 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2010 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2011 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2012 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2013 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2014 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2015 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2016 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2017 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2019 <p
>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2020 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2021 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2022 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2023 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2024 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p
>
2026 <p
>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2027 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2028 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2029 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p
>
2031 <p
>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2032 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2033 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2034 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2035 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2036 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2037 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2038 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2039 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2040 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2041 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2042 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2043 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2044 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p
>
2046 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
2050 <li
>Cranor, L.F. og Cytron, R.K.,
"Design and Implementation of a
2051 Security-Conscious Electronic Polling System
" Washington University
2052 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
2053 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</li
>
2055 <li
>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2056 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</li
>
2058 <li
>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
2059 http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</li
>
2061 <li
>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2062 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/
</li
>
2064 <li
>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2065 elektroniske valgsystemer må være
2066 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/
</li
>
2068 <li
>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2069 elektronisk stemmegivingssystem
2070 http://bluescreen.sourceforge.net/
</li
>
2072 <li
>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2073 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</li
>
2075 <li
>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2076 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2077 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2078 http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</li
>
2080 <li
>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
2081 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</li
>
2083 <li
>Styreframlegg om elektronisk votering ved
2084 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
2085 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
2086 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</li
>
2088 <li
>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2089 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2090 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</li
>
2092 <li
>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/
</li
>
2094 <li
>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/
</li
>
2099 <p
>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2100 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
2101 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
2102 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">NUUGs
2103 wikiside om høringen
</a
> med aktuelle og interessante referanser og
2104 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p
>
2109 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</title>
2110 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</link>
2111 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</guid>
2112 <pubDate>Fri,
24 Aug
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
2113 <description><p
>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
2115 <a href=
"http://www.digi.no/
900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat
">i
2116 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a
> for å få registrert
2117 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
2118 <a href=
"http://www.digi.no/
897296/piratene-vil-innta-stortinget
">annonsert
2119 i sommer
</a
>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
2120 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p
>
2122 <p
>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
2123 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
2124 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
2125 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
2126 har laget og publisert
2127 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">et
2128 kjerneprogram
</a
> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
2131 <p
>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
2132 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
2133 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
2134 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
2135 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
2136 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
2137 haster med å få gjort.
</p
>
2139 <p
>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
2140 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/
2012/pp/
">skjema for
2141 individuell signering
</a
> finnes på hans websider. Hvis en vil få
2142 andre til å signere er det
2143 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/skjema.pdf
">et
2144 egen skjema i PDF-format
</a
> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
2145 bare å sette igang!
</p
>
2150 <title>Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</title>
2151 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</link>
2152 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</guid>
2153 <pubDate>Thu,
16 Aug
2012 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
2154 <description><p
>I dag fyller
2155 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120813">Debian-prosjektet
19
2156 år
</a
>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
2157 si gratulerer med dagen, Debian!
</p
>
2162 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</title>
2163 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</link>
2164 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</guid>
2165 <pubDate>Wed,
15 Aug
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
2166 <description><p
>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>
2167 et flott oppslag om bruken av
2168 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på alle skolene
2169 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
2170 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
2171 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
2172 vært vellykket.
</p
>
2174 <p
>Artikkelen med tittelen
"Narvik kommune bruker gratisprogram i
2175 skolen - Har spart millioner
", forteller om hvordan bruken av
2176 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
2177 2004. Her er noen fine sitater:
</p
>
2180 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
2181 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
2185 <p
>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
2186 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
2187 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p
>
2191 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
2192 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
2193 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
2194 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
2199 <p
>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p
>
2202 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
2203 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
2204 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
2205 grønn IT, miljøvennlig IT.
"
2208 <p
>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
2209 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
2210 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
2211 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
2212 Drift AS
</a
> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
2214 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp
">wikien
</a
>.
</p
>
2216 <p
>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
2217 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
2218 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/
2012-
07-
23-fremover-narvik.pdf
">now
2219 available
</a
> in the Skolelinux press archive.
</p
>
2224 <title>OOXML og standardisering
</title>
2225 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
2226 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
2227 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
2228 <description><p
>DIFI har
2229 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
2230 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2231 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2232 OOXML. I den anledning minnes jeg
2233 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
2234 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
2235 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2236 frie og åpne standarder.
</p
>
2238 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2239 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2240 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2241 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
2242 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2243 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2244 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2245 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
2247 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2248 kommentaren er oppdatert) i følge
2249 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
2250 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2251 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2252 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2254 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
2255 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
2256 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
2257 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
2258 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2259 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2260 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2261 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2262 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
2267 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</title>
2268 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</link>
2269 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</guid>
2270 <pubDate>Thu,
19 Jul
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
2271 <description><p
>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
2272 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
2273 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
2274 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p
>
2276 <p
><blockquote
>
2277 <p
>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
>
2278 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
2279 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> som er det
2280 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
2282 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
2283 Skolen
</a
>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
2284 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
2285 Drift AS
</a
>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
2287 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/
">debian-edu@lists.debian.org
</a
>
2288 (og debian-edu-announce) og
2289 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">melder deg inn i
2290 foreningen
</a
> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
2292 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering
">utviklersamlinger
2293 i august
</a
> og utover høsten.
</p
>
2295 <p
>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
2296 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p
>
2298 <p
>Jeg antar du har funnet
2299 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/
">bloggserien
2300 min med intervjuer
</a
>. Det er antagelig også interessant for deg å
2301 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/
">Planet
2302 Skolelinux
</a
>.
</p
>
2304 <p
>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
2305 å finne...
</p
>
2306 </blockquote
></p
>
2307 <p
>Herved gjort. :)
</p
>
2312 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
2313 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
2314 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
2315 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
2316 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2317 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
2318 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
2319 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2320 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
2321 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
2322 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
2323 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
2324 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
2325 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2326 oversettelse.
</p
>
2328 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2329 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
2330 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
2331 "fri bar
"».
</p
>
2333 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
2335 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2336 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2337 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
2338 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
2343 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
2344 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
2345 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
2346 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
2347 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
2348 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2349 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2350 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2351 representanter fikk en norsk utgave av boken
2352 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
2353 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
2354 prioritere utvikling i
2355 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
2356 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
2357 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2358 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2359 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2360 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2361 i debatten.
</p
>
2363 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2364 trykking med en av de mange
2365 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
2366 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2367 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2368 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2369 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
2370 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
2372 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
2373 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2374 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2375 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
2376 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
2378 <p
>Jeg har satt opp
2379 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
2380 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2381 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2382 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2383 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
2384 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2385 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
2386 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2387 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
2388 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2389 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
2390 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2391 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2392 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2393 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2394 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
2396 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
2397 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2398 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
2399 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2400 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
2401 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
2402 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2403 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
2404 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
2405 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
2407 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
2408 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2409 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
2414 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
2415 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
2416 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
2417 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
2418 <description><p
>I føljetongen om H
.264
2419 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">forlot
2420 jeg leserne i undring
</a
> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
2421 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
2422 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
2423 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p
>
2425 <p
><blockquote
>
2426 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
2427 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
2428 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2429 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
2430 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
2432 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
2434 <p
>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
2435 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p
>
2437 <p
>Per your request, attached please find an electronic copy of the
2438 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2439 the License is provided as a convenience and for informational
2440 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2441 provided by MPEG LA may be used.
</p
>
2443 <p
>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2444 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
2445 is very easy to search.
</p
>
2447 <p
>I hope that this was helpful. If we can be of additional
2448 assistance, please let me know.
</p
>
2450 <p
>Kind regards,
</p
>
2452 <p
>Sidney A. Wolf
2453 <br
>Manager, Global Licensing
2454 <br
>MPEG LA
</p
>
2455 </blockquote
></p
>
2457 <p
>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
2458 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
2459 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
2460 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
2461 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p
>
2463 <p
><blockquote
>
2464 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
2465 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2466 <br
>To: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
2467 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
2468 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
2470 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
2472 <p
>[Sidney Wolf]
2473 <br
>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
2474 <br
>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2475 <br
>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
2476 <br
>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2477 <br
>&gt; provided by MPEG LA may be used.
</p
>
2479 <p
>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
2480 Internet address of the licensing document was to ensure I could
2481 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
2482 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
2483 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
2484 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
2485 others to read?
</p
>
2487 <p
>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2488 <br
>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
2489 <br
>&gt; it is very easy to search.
</p
>
2491 <p
>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
2492 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
2493 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
2494 Norwegian ones on that list.
</p
>
2496 <p
>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
2497 <br
>&gt; please let me know.
</p
>
2499 <p
>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p
>
2502 <br
>Happy hacking
2503 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
2504 </blockquote
></p
>
2506 <p
>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
2507 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
2508 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
2510 <p
><blockquote
>
2511 <p
>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
2512 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
2513 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2514 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
2515 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
2517 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
2519 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
2521 <p
>We appreciate the additional explanation you have provided and for
2522 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
2523 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
2524 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
2525 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
2526 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
2527 their further reference.
</p
>
2529 <p
>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
2530 standing on our website according to each program. Due to the large
2531 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
2532 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
2533 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p
>
2535 <p
>Kind regards,
</p
>
2537 <p
>Sidney A. Wolf
2538 <br
>Manager, Global Licensing
2539 <br
>MPEG LA
</p
>
2540 </blockquote
></p
>
2542 <p
>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
2543 setningen
"WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
2544 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
2545 Standard” (as more fully defined herein below)
" som finnes i avtalen,
2546 og lokalisere en kopi fra
2007 av
2547 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/
1342960/
000119312509050004/dex1024.htm
">lisensavtalen
2548 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a
>, slik at mine lesere kan se hvordan
2549 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
2550 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p
>
2552 <p
>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
2555 <p
>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
2556 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
2557 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
2558 "<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/
2010/
06/
14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-
264-licensing/
">MPEG-LA
2559 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a
>. Anbefales!
</p
>
2564 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
2565 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
2566 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
2567 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
2568 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2569 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
2570 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
2571 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
2572 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
2573 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
2574 Postjournal
</a
>.
2575 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
2576 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
2577 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
2579 <table border=
"1">
2580 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
2581 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
2582 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
2583 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
2584 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
2585 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
2586 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
2587 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
2588 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
2589 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
2590 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
2593 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2594 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2595 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
2596 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2597 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
2599 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
2601 <p
><blockquote
>
2602 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2603 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
2605 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2606 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2607 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2608 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
2612 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2613 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
2615 <p
>Hei
</p
>
2617 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2618 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2619 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2620 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
2621 </blockquote
></p
>
2623 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
2624 <p
><blockquote
>
2625 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2626 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
2628 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2629 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2630 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2631 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
2632 leveringfrekvens?
</p
>
2635 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2636 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
2638 <p
>Hei!
</p
>
2640 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
2641 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
2642 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2643 leveringsfrekvens.
</p
>
2644 </blockquote
></p
>
2646 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
2647 <p
><blockquote
>
2648 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2649 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
2651 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2652 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2653 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
2654 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2655 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
2659 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2660 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
2662 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
2663 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2664 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2665 gikk tapt.
</p
>
2667 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
2670 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2671 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
2673 <p
>Hei!
</p
>
2675 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2676 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2677 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
2678 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2679 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2680 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2681 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2682 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
2683 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2684 plass de manglende journalene.
</p
>
2686 </blockquote
></p
>
2689 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
2690 <p
><blockquote
>
2691 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2692 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
2694 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
2695 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2696 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
2697 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
2698 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
2702 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2703 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
2705 <p
>Hei,
</p
>
2707 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
2708 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
2709 </blockquote
></p
>
2711 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
2712 <p
><blockquote
>
2713 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
2714 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
2717 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
2718 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2719 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2720 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
2721 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
2722 leveringfrekvens?
</p
>
2726 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
2727 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
2729 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
2731 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
2733 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2734 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2735 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
2737 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2738 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2739 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2740 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2741 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
2743 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
2744 </blockquote
></p
>
2746 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2747 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2748 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2749 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
2754 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
2755 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
2756 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
2757 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
2758 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
2759 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
2760 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
2762 <p
><blockquote
>
2763 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
2764 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
2765 <br
>To: Petter Reinholdtsen
2766 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
2767 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
2768 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
2770 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
2771 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
2772 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
2774 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
2775 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
2776 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
2777 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
2778 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
2779 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
2780 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
2781 konsesjonen.
</p
>
2783 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
2784 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
2785 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
2786 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
2788 <p
>Mvh
</p
>
2790 <p
>Arve Lindboe
</p
>
2793 <br
>Medietilsynet
</p
>
2794 </blockquote
></p
>
2796 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
2797 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
2802 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</title>
2803 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</link>
2804 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</guid>
2805 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
2806 <description><p
>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
2807 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
2808 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
2809 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
2810 forteller historien:
</p
>
2814 <li
><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
6522">Ulovlige
2815 sjokoladepåstander
</a
></li
>
2817 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
06/
26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/
">Xocai
2818 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a
></li
>
2820 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
2821 det helse i hver bit?
</a
></li
>
2823 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6654">30 punkter du bør undersøke
2824 før du starter som Xocai distributør
</a
></li
>
2826 </ul
></p
>
2828 <p
>Historien er så interessant at selgerne fortjener
2829 Streisand-effekten
</p
>
2834 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?
</title>
2835 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</link>
2836 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</guid>
2837 <pubDate>Mon,
2 Jul
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
2838 <description><p
>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
2839 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
2840 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
2841 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
2842 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">Drivstoffpriser.no
</a
>,
2844 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">Bensinpris-app
</a
>,
2846 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">prisliste
</a
>.
2847 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
2848 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
2851 <p
><table border=
"1">
2852 <tr
><th
>Tjeneste
</th
><th
>Antall målinger i juni
2012</th
></tr
>
2853 <tr
><td
>Bitfactorys bensinpris-app
</td
><td
>7687</td
></tr
>
2854 <tr
><td
>Drivstoffpriser.no
</td
><td
>1788</td
></tr
>
2855 <tr
><td
>Dinsides prisliste
</td
><td
>322</td
></tr
>
2856 <table
></p
>
2858 <p
>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
2859 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
2860 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
2861 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
2862 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
2863 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
2864 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
2865 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p
>
2867 <p
>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
2868 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
2869 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
2870 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/
">en
2871 SQLite-database
</a
> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
2872 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
2873 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
2874 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
2875 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
2876 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
2877 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p
>
2882 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
2883 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
2884 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
2885 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
2886 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
2887 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
2888 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
2889 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
2890 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
2891 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
2893 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
2894 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
2895 som er basert på Silverlight.
</p
>
2897 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
2898 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
2899 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
2900 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
2901 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
2902 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
2903 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
2904 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
2905 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
2908 <p
><blockquote
>
2910 <p
>From: Petter Reinholdtsen
2911 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
2912 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
2913 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
2914 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
2916 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
2917 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
2918 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
2919 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
2920 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
2923 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
2925 <p
><blockquote
>
2926 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
2927 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
2928 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
2929 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
2930 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
2931 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
2932 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
2933 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
2934 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
2935 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
2936 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
2937 vil gjelde fram til midten av
2010.
2938 </blockquote
></p
>
2940 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
2941 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
2942 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
2943 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
2944 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
2947 <br
>Vennlig hilsen
2948 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
2949 </blockquote
></p
>
2951 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
2952 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
2954 <p
><blockquote
>
2955 <p
>From: post (at) rikstv.no
2956 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2957 <br
>To: Petter Reinholdtsen
2958 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
2960 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
2962 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
2963 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
2964 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
2965 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
2967 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
2968 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2969 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
2970 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
2972 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2973 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
2975 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
2977 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
2979 <p
>Med vennlig hilsen
2980 <br
>Thomas Eikeland
2982 <br
>Kundeservice
2983 <br
>Telefonnummer:
09595
2984 <br
>www.rikstv.no
</p
>
2985 </blockquote
></p
>
2987 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
2988 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
2990 <p
><blockquote
>
2991 <p
>From: Petter Reinholdtsen
2992 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2993 <br
>To: post (at) rikstv.no
2994 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
2996 <p
>[Thomas Eikeland]
2997 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
2999 <p
>Takk for svaret.
</p
>
3001 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3002 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
3003 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
3004 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
3005 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
3007 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3008 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
3012 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3013 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3014 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
3018 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3019 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3020 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
3021 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3023 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3024 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
3026 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3027 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3028 etter
2010.
</p
>
3031 <br
>Vennlig hilsen
3032 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3033 </blockquote
></p
>
3035 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
3037 <p
><blockquote
>
3038 <p
>From: Arthur Garnes
3039 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3040 <br
>To: Petter Reinholdtsen
3041 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
3043 <p
>Hei,
</p
>
3045 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
3046 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
3048 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3049 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3050 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3051 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3052 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3053 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3054 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3055 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3056 kostnadene.
</p
>
3058 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3061 <p
>Med vennlig hilsen
3062 <br
>Arthur Garnes
3063 <br
>Product Manager
</p
>
3065 <p
>Mobil: +
47 98234224
3066 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
3068 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
3069 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
3071 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
3073 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3074 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
3075 it contains is confidential and intended only for the right
3076 addressee.
</p
>
3077 </blockquote
></p
>
3079 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3085 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</title>
3086 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</link>
3087 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</guid>
3088 <pubDate>Sat,
30 Jun
2012 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
3089 <description><p
>Tidligere leder av
3090 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">foreningen som
3091 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a
>, Markus Gamenius , har i vår vært
3093 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece
">debattert
3094 skattepolitikk
</a
>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
3095 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
3096 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-verden
3097 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
3098 noen måneder etter at
3099 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.html
">Skolelinux
3100 Squeeze
</a
>-utgaven ble gitt ut.
</p
>
3102 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
3104 <p
>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
3105 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
3106 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
3107 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
3108 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
3109 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p
>
3111 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
3113 <p
>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha
"noe
3114 å gjøre
" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
3115 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
3116 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
3117 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
3118 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
3119 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
3120 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
3121 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over
"Linux i Skolen
"
3122 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
3123 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
3124 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
3125 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
3126 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
3127 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
3130 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3132 <p
>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
3133 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
3134 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
3135 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
3136 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
3137 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
3138 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
3139 dumt at vi kunne
"låse
" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
3140 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
3141 forårsaket av
"kreative
" elever.
</p
>
3143 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3145 <p
>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
3146 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
3147 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
3148 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p
>
3150 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
3152 <p
>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
3153 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
3154 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
3155 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
3156 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
3157 flere år finansiert et prosjekt som heter
3158 <a href=
"http://www.found.no/
">Found IT
</a
>. Dette er et prosjekt der
3159 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
3160 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p
>
3162 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3163 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
3165 <p
>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
3166 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
3167 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
3168 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
3169 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
3170 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
3171 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
3172 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p
>
3177 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
3178 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
3179 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
3180 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
3181 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3182 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
3183 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
3184 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
3185 for hele teksten.
</p
>
3187 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
3189 <p
><blockquote
>
3190 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
3192 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
3193 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
3194 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3195 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3196 hele offentlig sektor i
3197 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
3198 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
3199 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3200 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3201 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3202 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
3204 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
3205 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3206 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3207 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
3208 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
3209 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3210 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3211 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3212 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3213 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3214 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3215 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3216 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3219 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
3220 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
3222 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3223 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3224 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3225 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3226 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3227 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3228 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3229 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3230 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
3231 </blockquote
></p
>
3233 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3234 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3235 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
3236 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
3238 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3239 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
3240 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
3241 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
3247 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</title>
3248 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</link>
3249 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</guid>
3250 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
3251 <description><p
>Da fikk jeg nettopp svar fra
3252 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes servicesenter
</a
>
3254 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">mitt
3255 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a
>. De har ingen avtale med
3256 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
3258 <p
><blockquote
>
3260 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
3261 <br
>From: Nielsen Mette Haga
&lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
&gt;
3262 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;
3263 <br
>CC: Postmottak
&lt;Postmottak (at) dss.dep.no
&gt;
3264 <br
>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p
>
3266 <p
>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3267 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3268 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
3269 vår avtale med Smartcom.
</p
>
3271 <p
>Vennlig hilsen
</p
>
3273 <p
>Mette Haga Nielsen
3274 <br
>Fung. seksjonssjef
</p
>
3276 <p
>Departementenes servicesenter
</p
>
3278 <p
>Informasjonsforvaltning
3280 <p
>Mobil
93 09 83 51
3281 <br
>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p
>
3282 </blockquote
></p
>
3284 <p
>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3285 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
3286 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3287 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3288 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p
>
3290 <p
>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3291 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3292 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3293 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3294 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p
>
3299 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
3300 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
3301 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
3302 <pubDate>Thu,
28 Jun
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
3303 <description><p
>Etter at NRK
3304 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
">nektet
3305 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a
> eller andre om bruk av
3306 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
3307 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">ba
3308 om innsyn i slike avtaler
</a
>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3309 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3310 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
3311 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3312 "in Good Standing
" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3313 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3314 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3315 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
3316 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
3317 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3318 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3319 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3320 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
3321 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3322 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p
>
3324 <p
>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
3325 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3328 <p
><blockquote
>
3329 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
3330 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3331 <br
>To: licensing-web (at) mpegla.com
3332 <br
>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3334 <p
>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3337 <p
>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
&lt;URL:
3338 <a href=
"http://www.nrk.no/
">http://www.nrk.no/
</a
> &gt;, the
3339 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
3340 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p
>
3342 <p
>The postal address is
</p
>
3344 <p
><blockquote
>
3346 <br
>Postbox
8500, Majorstuen
3349 </blockquote
></p
>
3351 <p
>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p
>
3353 <p
>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3354 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p
>
3357 <br
>Happy hacking
3358 <br
>Petter Reinholdtsen
3359 </blockquote
></p
>
3361 <p
>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p
>
3363 <p
><blockquote
>
3364 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
3365 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
>
3366 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
>
3367 <br
>CC: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
>
3368 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3370 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
3372 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3373 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
3375 <p
>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
3376 technology in your message below, as this technology is commonly used
3377 in the transmission of video content. In that case, please allow me
3378 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3381 <P
>Our AVC License provides coverage for end products and video
3382 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
3383 party offering such end products and video to End Users concludes the
3384 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3385 associated with the end products/video they offer.
</p
>
3387 <p
>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3388 Licensee to MPEG LA
's AVC License (or any other Portfolio License
3389 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3390 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3391 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3392 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3393 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p
>
3395 <p
>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3396 License for your review. You should receive the License document
3397 within the next few days.
</p
>
3399 <p
>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3400 can be found under the
"Licensees
" header within the respective
3401 portion of our website. For example, you may find our list of
3402 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3404 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a
></p
>
3406 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
3407 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3408 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
3411 <p
>Best regards,
</p
>
3413 <p
>Ryan
</p
>
3415 <p
>Ryan M. Rodriguez
3416 <br
>Licensing Associate
3418 <br
>5425 Wisconsin Avenue
3420 <br
>Chevy Chase, MD
20815
3422 <br
>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
3423 <br
>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
3424 <br
>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p
>
3426 </blockquote
></p
>
3428 <p
>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3429 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3430 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p
>
3432 <p
><blockquote
>
3434 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
3435 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3436 <br
>To: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
3437 <br
>Cc: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
&gt;
3438 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3440 <p
>[Ryan Rodriguez]
3441 <br
>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
3443 <p
>Thank you for your quick reply.
</p
>
3445 <p
>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3446 <br
>&gt; License for your review. You should receive the License document
3447 <br
>&gt; within the next few days.
</p
>
3449 <p
>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
3450 <br
>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3451 <br
>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
3452 <br
>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3453 <br
>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p
>
3455 <p
>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3456 <br
>&gt; be found under the
"Licensees
" header within the respective portion
3457 <br
>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
3458 <br
>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3459 <br
>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p
>
3461 <p
>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p
>
3464 <br
>Happy hacking
3465 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3466 </blockquote
></p
>
3468 <p
>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3469 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3470 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp
"FedEx-pakken
". For å
3471 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3472 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3473 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3474 min epost tidsnok.
</p
>
3476 <p
><blockquote
>
3478 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
3479 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
3480 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3481 <br
>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3483 <p
>Thank you for your message.
</p
>
3485 <p
>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
3486 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
3487 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3488 mpegla.com)
</p
>
3490 <p
>Best regards,
</p
>
3492 <p
>Ryan
</p
>
3494 <p
>Ryan M. Rodriguez
3495 <br
>Licensing Associate
3496 <br
>MPEG LA
</p
>
3498 </blockquote
></p
>
3500 <p
>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3501 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3502 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p
>
3507 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
3508 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
3509 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
3510 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
3511 <description><p
>Den norske
3512 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
3513 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
3514 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
3515 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
3516 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
3517 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
3518 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
3519 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
3520 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
3521 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
3522 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
3523 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
3524 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
3525 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
3526 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
3527 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
3528 forespørsel.
</p
>
3530 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
3531 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
3532 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
3533 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
3534 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
3535 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
3536 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
3537 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
3538 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
3539 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
3540 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
3541 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
3542 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
3543 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
3544 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
3545 stor grad ikke skjer.
</p
>
3547 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
3548 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
3549 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
3550 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
3551 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
3552 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
3553 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
3554 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
3555 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
3556 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
3557 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
3558 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
3559 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3560 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3561 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
3562 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3563 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
3564 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3565 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
3567 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3568 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3569 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3570 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
3571 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3572 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
3573 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
3574 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
3576 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3577 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3578 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3579 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3580 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3581 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3582 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
3583 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
3584 trengs det programører. :)
</p
>
3586 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3587 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3588 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
3589 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3590 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
3595 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</title>
3596 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</link>
3597 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</guid>
3598 <pubDate>Mon,
25 Jun
2012 15:
10:
00 +
0200</pubDate>
3599 <description><p
>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3600 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">min
3601 forespørsel om kopi av avtale
</a
> med MPEG-LA eller andre om bruk av
3602 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
3603 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p
>
3605 <p
><blockquote
>
3607 <p
><strong
>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
3608 avtaler
</strong
></p
>
3610 <p
>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
3611 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3612 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3615 <p
>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3616 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3617 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3618 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3619 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3620 står følgende:
</p
>
3622 <p
>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3623 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3624 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
3625 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3626 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3627 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3628 til dato, partar eller liknande.»
</p
>
3630 <p
>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3631 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p
>
3633 <p
><em
>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3634 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3635 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3636 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em
></p
>
3638 <p
>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p
>
3640 <p
><em
>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
3641 rimeleg utstrekning
' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3642 art
'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning
' kan
3643 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3644 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3645 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3646 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3647 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3648 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning
' kan krevje (sjølv
3649 om det nok skal mykje til).»
</em
></p
>
3651 <p
>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3652 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3653 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3654 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3655 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
3656 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3657 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3658 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3659 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p
>
3661 <p
>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3662 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3663 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3664 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p
>
3666 <p
>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3667 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3668 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
3669 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3670 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p
>
3672 <p
>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3673 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3674 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3675 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3676 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3677 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p
>
3680 <br
>Dokumentarkivet i NRK
3681 <br
>v/ Elin Brandsrud
3682 <br
>Tel. direkte:
23 04 29 29
3683 <br
>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
3684 <br
>innsyn (at) nrk.no
</p
>
3686 </blockquote
></p
>
3689 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
06-
25-video-mpegla-nrk.pdf
">i
3690 PDF-form som vedlegg på epost
</a
>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
3691 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
3692 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
3693 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
3694 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
3695 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
3696 MPEG-LA eller ikke...
</p
>
3698 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på
"2011/
371 nrk
"
3699 sendte meg til postjournalen for
3700 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8212365!offentligjournal19062012.pdf
">2012-
06-
19</a
>
3702 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8214156!offentligjournal20062012.pdf
">2012-
06-
20</a
>
3703 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
3704 er
"Graphic Systems Regions MA
2378/
10E
". Videre søk etter
"Graphic
3705 Systems Regions
" viser at dette er saken til et anbud om
3706 "<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/
27179412.aspx
">a graphics
3707 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a
>" hos Mercell
3708 Sourcing Service, også omtalt på
3709 <a href=
"http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
3710 Tenders
</a
> og
3711 <a href=
"http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin
</a
>.
3712 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
3713 forespørsel.
</p
>
3715 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 22:
40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
3717 <a href=
"http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
3718 Broadcast Encoder
</a
>, at listen over de som har lisensavtale med
3720 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
3721 på web
</a
>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
3722 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
3723 flere andre
"Broadcasting Company
"-oppføringer. Lurer på om det betyr
3724 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p
>
3729 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</title>
3730 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</link>
3731 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</guid>
3732 <pubDate>Sat,
23 Jun
2012 12:
20:
00 +
0200</pubDate>
3733 <description><p
>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
3734 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
3735 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
3736 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
3738 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=
10050744">VG
</a
>
3740 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-
6847771.html#xtor=RSS-
3">Aftenposten
3741 Utenriks
</a
> (
11. juni),
3742 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece
">Aftenposten
3743 Reise
</a
> (
22. juni),
3744 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece
">Adressseavisa
</a
>
3746 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece
">Bergens
3747 Tidene
</a
> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
3748 en kopi av den Østeriske
3749 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt
">landsbyen
3750 Hallstatt
</a
> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
3751 Hong Kong (i følge VG). Til og med
3752 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/
12/
06/
22/
0022251/china-pirates-austrian-village
">Slashdot
</a
>
3753 har hatt en sak i dag i tillegg til en
3754 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/
12/
06/
05/
2332224/china-secretly-clones-austrian-village
">for
3755 to uker siden
</a
> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p
>
3757 <p
>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
3758 Norges del er hus i en by beskyttet i
3759 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
19610512-
002.html
">åndsverkloven
</a
>
3760 som
"bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket
"
3761 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
3762 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
3763 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
3764 åndsverkloven.
</p
>
3766 <p
>Hallstatt står på
3767 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/
806/
">UNESCOs
3768 verdensarvliste
</a
> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
3769 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
3770 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
3771 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
3777 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</title>
3778 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</link>
3779 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</guid>
3780 <pubDate>Thu,
21 Jun
2012 13:
40:
00 +
0200</pubDate>
3781 <description><p
>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
3782 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
3783 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
3784 fri og åpen standard
</a
> i henhold til
3785 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">definisjonen
3786 til Digistan
</a
>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
3787 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
3788 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
3789 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
3790 nødvendig, så har store aktører som
3791 <a href=
"http://www.nrk.no/
">NRK
</a
> og
3792 <a href=
"http://www.regjeringen.no/
">regjeringen
</a
> skaffet seg en
3793 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
3794 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
3795 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
3796 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
3797 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
3798 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes Servicesenter
</a
>.
3799 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p
>
3801 <p
><blockquote
>
3803 <p
>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
3804 <br
>From: Petter Reinholdtsen
3805 <br
>To: postmottak@dss.dep.no
3806 <br
>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
3808 <p
>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
3809 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
3810 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
3811 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p
>
3813 <p
>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
3814 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
3815 via Adobe Flash. MPEG-LA,
&lt;URL:
3816 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/
">http://www.mpeg-la.com/
</a
> &gt;, er
3817 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
3818 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
3819 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p
>
3821 <p
>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
3822 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
3823 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p
>
3825 <p
>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
&lt;URL:
3826 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a
>
3829 <p
><blockquote
>
3831 <p
>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
3832 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
3833 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
3834 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
3835 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
3836 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
3837 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
3838 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
3839 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
3840 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
3841 <a href=
"http://www.mpegla.com
">http://www.mpegla.com
</a
>.
</p
>
3843 </blockquote
></p
>
3845 <p
>Her er det kun
"non-commercial
" og
"personal and non-commercial
"
3846 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p
>
3848 <p
>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
3849 følgende klausul i følge
&lt;URL:
3850 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a
>
3853 <p
><blockquote
>
3855 <p
>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
3856 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
3857 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
3858 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
3859 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
3860 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO
")
3861 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
3862 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
3863 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
3864 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
3865 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p
>
3866 </blockquote
></p
>
3868 <p
>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
3869 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
3870 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
3871 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p
>
3873 <p
>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
3874 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
3875 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p
>
3876 </blockquote
></p
>
3878 <p
>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
3884 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</title>
3885 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</link>
3886 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</guid>
3887 <pubDate>Tue,
19 Jun
2012 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
3888 <description><p
>Aftenposten melder i dag at selgerne av
3889 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/
">gatemagasinet =Oslo
</a
> er
3890 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-
6850970.html
">irritert
3891 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a
> fra organisasjonen
3892 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/
">Folk er Folk
</a
>,
3893 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
3894 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
3895 når de nekter
"rumenerne
" og andre utenlandske tiggere å selge
3896 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
3897 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-
6677803.html
">utenlandske
3898 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a
>, og å opprette en konkurrent
3899 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at
"rumerene
"
3900 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
3901 artikkel om at selgerne av
3902 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/
">gateavisen
3903 Sorgenfri
</a
> i Trondheim også
3904 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=
20">utelukker
3905 utenlandske selgere
</a
>.
</p
>
3907 <p
>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
3908 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
3909 referanser om temaet, fant jeg et
3910 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/
2008/
07/
29/
542041.html
">leserbrev
3911 fra en av stifterne av =Oslo
</a
>, som protesterte på
3912 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/
2008/
07/
23/
541530.html
">påstander
3913 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a
> og forteller at =Oslo
3914 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
3915 for å kunne representere magasinet utad, og at
"rumererne
" ikke
3916 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
3917 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
3918 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
3919 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
3920 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
3921 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
3922 Norge ekskluderes.
</p
>
3924 <p
>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
3925 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
3926 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
3927 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
3928 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p
>
3933 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
3934 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
3935 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
3936 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
3937 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
3938 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
3939 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
3940 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
3941 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
3943 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
3944 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
3945 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
3946 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
3947 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
3948 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
3949 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
3950 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
3952 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
3953 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
3954 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
3955 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
3957 <p
><blockquote
>
3959 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
3961 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
3962 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
3963 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
3964 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
3965 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
3967 </blockquote
></p
>
3969 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
3970 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
3971 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
3972 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
3973 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
3974 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
3975 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
3980 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
3981 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
3982 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
3983 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
3984 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
3985 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
3986 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
3987 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
3988 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
3989 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
3992 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
3993 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
3994 opp
</a
> ved hjelp av
3995 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
3996 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
3997 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
3999 <p
><table border=
"1">
4000 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
4001 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
4002 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
4003 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
4004 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
4005 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
4006 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
4007 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
4008 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
4009 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
4010 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
4011 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
4012 </table
></p
>
4014 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4015 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
4016 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4017 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4018 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
4019 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
4021 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
4022 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
4024 <p
><table border=
"1">
4026 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
4027 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
4028 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
4029 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
4030 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
4031 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
4032 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
4033 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4034 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
4035 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4036 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4037 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4038 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4039 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4040 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4042 </table
></p
>
4044 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4045 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4046 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4047 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
4049 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4050 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4051 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4052 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
4057 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</title>
4058 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</link>
4059 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</guid>
4060 <pubDate>Sat,
2 Jun
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
4061 <description><p
>Jeg oppdaget nylig en
4062 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece
">artikkel
4063 i Adresseavisa
</a
> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
4064 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
4065 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
4066 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p
>
4068 <p
><blockquote
>
4070 <p
>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
4071 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p
>
4073 <p
>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
4074 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
4075 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
4076 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
4077 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
4078 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
4079 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
4080 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
4081 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
4082 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
4083 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
4084 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
4085 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
4086 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
4087 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
4088 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
4089 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
4090 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
4091 forvaltningslovens krav.
</p
>
4093 <p
>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
4094 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
4095 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
4096 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
4097 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p
>
4099 <p
>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p
>
4101 </blockquote
></p
>
4103 <p
>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
4104 kommunens potensielle lovbrudd.
</p
>
4109 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</title>
4110 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</link>
4111 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</guid>
4112 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
4113 <description><p
>På onsdag rakk jeg såvidt innom
4114 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/
">Oslo Open Data Forums
</a
>
4115 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
4116 "<a href=
"http://veileder.data.norge.no/
">Åpne data. Del og skap
4117 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a
>" (også
4118 <a href=
"http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
4119 som PDF
</a
> fra DIFI).
</p
>
4121 <p
>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
4122 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
4123 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
4124 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
4125 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
4126 github
</a
>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
4127 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
4130 <p
>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
4131 <a href=
"http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
4132 stjerneklassifisering
</a
> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
4133 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
4134 informasjon på som åpne data. Jeg har
4135 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
4136 en github-bug
</a
> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.
</p
>
4138 <p
>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
4139 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
4140 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
4141 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
4142 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
4143 med får en kopi.
</p
>
4148 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?
</title>
4149 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</link>
4150 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</guid>
4151 <pubDate>Thu,
31 May
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
4152 <description><p
>Det finnes i følge de som har talt ca.
1600 bensinstasjoner i
4153 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
4154 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
4155 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
4156 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
4157 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
4162 <dt
>Dinside.no nettside
</dt
>
4164 <dd
>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
4165 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
4166 inn drivstoffpriser
</a
>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
4167 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
4168 eksistert tidligere, men er ute av drift
2012-
05-
31. Listen over
4169 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
4170 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
4171 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over
24
4172 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
4173 området
10-
35, og jeg har startet på
4174 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
4175 database over de publiserte prisene
</a
> hos Scraperwiki.
</dd
>
4177 <dt
>Bitfactorys mobilapp
</dt
>
4179 <dd
>I fjor lanserte
4180 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
4181 sin landsdekkende mobilapp
</a
> (først for iphone, siden også for
4182 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
4183 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
4184 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
4185 kan hentes ut ved hjelp av et
4186 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
4187 som jeg har dokumentert med reversutvikling
</a
>. Stasjonslisten
4188 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
4189 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt
200.
</dd
>
4193 <dt
>NAF Bergens nettside og iphone-app
</dt
>
4195 <dd
>I år lanserte NAF Bergen
<a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">en
4196 landsdekkende iphone-app
</a
> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
4197 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
4198 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
4199 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
4200 prisutviklingen som går tilbake til
2009.
4202 <dt
>bensinpris.net
</dt
>
4204 <dd
>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
4205 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
4206 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
4207 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
4212 <p
>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
4213 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
4214 inn driftstoffpriser hver måned og
4215 <a href=
"http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
4216 PDF-format
</a
>.
</p
>
4218 <p
>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
4219 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
4220 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
4221 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
4222 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
4223 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
4224 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
4225 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
4226 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
4227 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
4228 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
4229 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.
</p
>
4234 <th
>Tjeneste
</th
>
4235 <th
>Offentlig stasjons-liste
</th
>
4236 <th
>Publisert stasjons-geopunkt
</th
>
4237 <th
>Publisert API for inn-legging
</th
>
4238 <th
>Publisert API for ut-henting
</th
>
4239 <th
>Publisert alle priser
</th
>
4240 <th
>Publisert database
</th
>
4241 <th
>Lands-dekkende
</th
>
4245 <td
>Dinside
</td
>
4246 <td
>(ja)
</td
>
4247 <td
>nei
</td
>
4248 <td
>nei
</td
>
4249 <td
>nei
</td
>
4250 <td
>ja
</td
>
4251 <td
>(ja)
</td
>
4252 <td
>ja
</td
>
4256 <td
>Bitfactorys mobilapp
</td
>
4257 <td
>nei
</td
>
4258 <td
>ja
</td
>
4259 <td
>(ja)
</td
>
4260 <td
>(ja)
</td
>
4261 <td
>nei
</td
>
4262 <td
>nei
</td
>
4263 <td
>ja
</td
>
4267 <td
>drivstoffpriser.no
</td
>
4268 <td
>ja
</td
>
4269 <td
>ja
</td
>
4270 <td
>nei
</td
>
4271 <td
>nei
</td
>
4272 <td
>nei
</td
>
4273 <td
>nei
</td
>
4274 <td
>ja
</td
>
4278 <td
>bensinpris.net
</td
>
4279 <td
>ja
</td
>
4280 <td
>nei
</td
>
4281 <td
>nei
</td
>
4282 <td
>nei
</td
>
4283 <td
>nei
</td
>
4284 <td
>nei
</td
>
4285 <td
>nei
</td
>
4290 <p
>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
4291 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
4292 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
4293 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
4294 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
4295 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
4296 innlegging og uthenting av informasjon.
</p
>
4298 <p
>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
4299 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
4300 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
4301 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.
</p
>
4306 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no
</title>
4307 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</link>
4308 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</guid>
4309 <pubDate>Wed,
30 May
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
4310 <description><p
>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
4311 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
4312 sin prisoversikt
</a
> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
4313 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
4314 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
4315 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
4316 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
4317 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
4318 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
4319 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
4320 lært meg å bruke
<a href=
"http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>,
4321 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
4322 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
4323 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
4325 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
4326 med databasen
</a
> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
4327 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
4328 bensinprisene i Norge
4329 <a href=
"http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
4330 deg
</a
> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
4331 bensinstasjoner.
</p
>
4333 <p
>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
4334 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
4335 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
4336 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
4337 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
4338 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
4339 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
4340 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
4341 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.
</p
>
4346 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API
</title>
4347 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</link>
4348 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</guid>
4349 <pubDate>Mon,
28 May
2012 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
4350 <description><p
>I fjor lanserte Bitfactory en
4351 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
4352 tilgang til bensinpriser
</a
> på landets bensinstasjoner ved å samle
4353 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
4354 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
4355 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
4356 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
4357 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
4358 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
4359 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
4360 API-dokumentasjon.
</p
>
4362 <p
>Utrolig nok er det i følge
4363 <a href=
"http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
4364 Næringsliv
</a
> og
4365 <a href=
"http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
4366 Dagblad
</a
> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
4367 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
4368 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
4369 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
4370 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no
</a
>
4371 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
4372 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
4373 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.
<p
>
4375 <p
>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
4376 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
4377 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
4378 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
4379 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
4380 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
4381 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.
</p
>
4383 <p
><b
>stasjonsDatabaseUpdateStamp
</b
></p
>
4385 <p
><tt
>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp
</tt
></p
>
4387 <p
>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
4388 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
4389 Returverdien er et tall som pr.
2011-
12-
09 er
1319145491 og
4390 pr.
2012-
05-
28 er
1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
4391 siden
1. januar
1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
4392 til en leselig dato med
<tt
>perl -e
'print
4393 scalar(localtime(
1319145491)),
"\n
"'</tt
>. Den første verdien
4394 konverterer da til
"Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
4395 konverteres til
"Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p
>
4397 <p
><b
>GetXMLDatabase
</b
></p
>
4399 <p
><tt
>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt
></p
>
4401 <p
>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
4402 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
4403 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
4404 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
4405 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
4406 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p
>
4408 <p
><pre
>
4409 &lt;?xml version=
"1.0" encoding=
"UTF-
8"?
&gt;
4410 &lt;STASJONSDATABASE
&gt;
4411 &lt;STASJON
&gt;
4412 &lt;NAME
&gt;
&lt;/NAME
&gt;
4413 &lt;ADDRESS
&gt;
&lt;/ADDRESS
&gt;
4414 &lt;ID
&gt;
0&lt;/ID
&gt;
4415 &lt;LATITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LATITUDE
&gt;
4416 &lt;LONGITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LONGITUDE
&gt;
4417 &lt;COMPANY
&gt;
&lt;/COMPANY
&gt;
4418 &lt;/STASJON
&gt;
4419 &lt;STASJON
&gt;
4420 &lt;NAME
&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk
&lt;/NAME
&gt;
4421 &lt;ADDRESS
&gt;Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
&lt;/ADDRESS
&gt;
4422 &lt;ID
&gt;
1&lt;/ID
&gt;
4423 &lt;LATITUDE
&gt;
60.303902&lt;/LATITUDE
&gt;
4424 &lt;LONGITUDE
&gt;
11.168100&lt;/LONGITUDE
&gt;
4425 &lt;COMPANY
&gt;Best
&lt;/COMPANY
&gt;
4426 &lt;/STASJON
&gt;
4428 &lt;STASJON
&gt;
4429 &lt;NAME
&gt;Esso Andenes
&lt;/NAME
&gt;
4430 &lt;ADDRESS
&gt;Falcksgate
9,
8480 Andenes
&lt;/ADDRESS
&gt;
4431 &lt;ID
&gt;
1822&lt;/ID
&gt;
4432 &lt;LATITUDE
&gt;
69.320999&lt;/LATITUDE
&gt;
4433 &lt;LONGITUDE
&gt;
16.118700&lt;/LONGITUDE
&gt;
4434 &lt;COMPANY
&gt;Esso
&lt;/COMPANY
&gt;
4435 &lt;/STASJON
&gt;
4436 &lt;/STASJONSDATABASE
&gt;
4437 </pre
></p
>
4439 <p
><b
>GetBanStatus
</b
></p
>
4441 <p
><tt
>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt
></p
>
4443 <p
>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
4444 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
4445 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
4446 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
4447 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
4448 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er
'NO
'
4449 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
4450 returverdi er
'YES
', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p
>
4452 <p
><b
>PriserVedStasjoner
</b
></p
>
4454 <p
><tt
>echo
'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt
></p
>
4456 <p
>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
4457 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter,
"stasjoner
" som er
4458 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og
"day
" som bør
4459 settes til
"0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
4460 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
4461 det skal hentes ut informasjon.
</p
>
4463 <p
>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
4464 enkelt stasjon, med
&lt;br
&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
4465 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p
>
4467 <p
><table
>
4468 <tr
><ht
>Felt
</ht
><ht
>Beskrivelse
</ht
></tr
>
4469 <tr
><td
>1</td
><td
>Bensinstasjons-ID
</td
></tr
>
4470 <tr
><td
>2</td
><td
>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td
></tr
>
4471 <tr
><td
>3</td
><td
>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td
></tr
>
4472 <tr
><td
>4</td
><td
>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td
></tr
>
4473 <tr
><td
>5</td
><td
>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b
>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td
></tr
>
4474 <tr
><td
>6</td
><td
>Pris for blyfri
98-oktan?
</td
></tr
>
4475 <tr
><td
>7</td
><td
>samme som felt
3</td
></tr
>
4476 <tr
><td
>8</td
><td
>samme som felt
4</td
></tr
>
4477 <tr
><td
>9</td
><td
>samme som felt
5</td
></tr
>
4478 <tr
><td
>10</td
><td
>Pris for disel
</td
></tr
>
4479 <tr
><td
>11</td
><td
>Samme som felt
3</td
></tr
>
4480 <tr
><td
>12</td
><td
>Samme som felt
4</td
></tr
>
4481 <tr
><td
>13</td
><td
>Samme som felt
5</td
></tr
>
4482 </table
></p
>
4484 <p
>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
4485 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
4488 <p
><b
>PriserVedStasjon
</b
></p
>
4490 <p
><tt
>echo
'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt
></p
>
4492 <p
>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
4493 Formatet er dato på formen
"08_12_2011
" for
2011-
12-
08, og noe som ser
4494 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
4495 intet er registrert returnerer den
"NO RESULTS
".
</p
>
4497 <p
><b
>AllePriser
</b
></p
>
4499 <p
><tt
>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt
></p
>
4501 <p
>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
4502 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
4503 Returnerer
"NO RESULTS
" når listen er tom. Ellers returnerer den en
4504 dato på formen
"Thursday_09_12_2011
" fulgt av
&lt;br
&gt; og deretter
4505 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p
>
4510 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
4511 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
4512 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
4513 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
4514 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4515 standardkatalog v3.1 blitt
4516 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
4517 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
4518 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
4519 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4521 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
4522 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
4523 med sin blinde kone blant annet
4524 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
4525 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
4527 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
4528 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4531 <p
><blockquote
>
4532 <p
>Bruk av fri programvare
4534 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
4535 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
4536 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4537 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4538 universelt utformet.
"</p
>
4540 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4541 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4542 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4543 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4544 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4545 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
4547 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4548 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4549 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4550 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4551 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4552 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4553 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4554 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4555 programvareleverandør/produsent.
</p
>
4557 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4558 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4559 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
4561 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4562 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4563 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4564 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4565 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4566 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4567 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
4569 </blockquote
></p
>
4571 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4572 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4573 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4574 fungerer fint også for blinde.
</p
>
4576 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4577 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
4578 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
4579 utmerket for blinde.
</p
>
4584 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
</title>
4585 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</link>
4586 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</guid>
4587 <pubDate>Sun,
20 May
2012 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
4588 <description><p
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets
</a
>
4589 musiker og mannen bak
4590 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
4591 i Rosegarden
</a
>
4592 (
<a href=
"http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
4593 utgave
</a
>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
4594 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
4595 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
4596 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
4597 ikke ha sett noe til ham på mange år.
</p
>
4599 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
4601 <p
>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i
12 år. Men
4602 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
4603 ved Næringsakademiet i Bergen årene
2008-
2009 slik at jeg kunne
4604 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
4605 ved
<a href=
"http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
4606 ungdomsskole
</a
> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
4607 musikkundervisning.
</p
>
4609 <p
>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
4610 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
</p
>
4612 <p
>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
4613 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
4614 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
4615 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
4616 av meg for omtrent
14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
4617 dette operativsystemet.
</p
>
4619 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
4621 <p
>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
4622 havnet jeg i
2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
4623 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
4624 Skolelinuxprosjektet.
</p
>
4626 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4628 <p
>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
4629 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
4630 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
4631 PC-park. PC-er som er ca
6-
9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
4632 de har
512 MB RAM eller mer.
</p
>
4634 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4636 <p
>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
4637 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
4638 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
</p
>
4640 <p
>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
4641 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
4642 <a href=
"http://www.kdenlive.org/
">kdenlive
</a
> og
4643 <a href=
"http://www.openshotvideo.com/
">openshot
</a
>, for å nevne
4644 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
4645 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
4646 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
4647 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
4648 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
4649 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
4650 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
4651 opplevelse av bruk av fri programvare.
</p
>
4653 <p
>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
4654 fullført en ønsket oppgave.
</p
>
4656 <p
>Eksempel:
</p
>
4658 <p
>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
4659 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
4660 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
4661 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
4662 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
4663 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
</p
>
4665 <p
>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
4666 innom
3-
4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
4667 dato sett at et program fungere
100% til alt.
</p
>
4669 <p
>Det programmet jeg har best erfaring til er
4670 <a href=
"http://cinelerra.org/
">cinelerra
</a
>, men dessverre har det
4671 også tendenser og krasje av og til uten grunn.
</p
>
4673 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
4674 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
4675 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
4676 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
4677 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
4678 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
4679 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
4680 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
4682 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
4684 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
4685 k3b, openttd og libreoffice.
4687 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4688 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
4690 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
4691 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
4692 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
4698 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
4699 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
4700 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
4701 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
4702 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
4703 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
4704 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
4705 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
4706 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
4707 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
4708 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
4709 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
4711 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
4712 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
4713 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
4714 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
4715 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
4717 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
4718 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
4719 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
4720 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
4721 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
4722 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
4723 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
4724 har i dag fokus på Linux.
</p
>
4729 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</title>
4730 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</link>
4731 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</guid>
4732 <pubDate>Fri,
11 May
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
4733 <description><p
>I går ble jeg kontaktet på epost av
4734 <a href=
"http://www.digi.no
">digi.no
</a
>s Eirik Rossen som lurte på om
4735 jeg hadde noen kommentarer til
4736 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips
">kartverkets
4737 pressemelding
</a
> om Norges tetplassering når det gjelder
4738 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
4740 <a href=
"http://www.digi.no/
895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt
">Digis
4741 dekning
</a
> av kartverkets pressemelding.
</p
>
4743 <p
><blockquote
>
4744 <p
>Takk for muligheten til å kommentere.
</p
>
4746 <p
>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
4747 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
4748 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
4749 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
4750 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p
>
4752 <p
>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
4753 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
4754 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
4755 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
4756 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
4757 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
4758 tillatelse fra det offentlige.
</p
>
4760 <p
>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
4761 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
4762 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
4763 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
4764 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
4765 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
4766 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
4767 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
4768 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p
>
4769 </blockquote
></p
>
4774 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
4775 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
4776 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
4777 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
4778 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4779 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
4780 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
4781 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
4782 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4783 høringen. Anbefaler alle å lese våre
4784 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
4785 sider med innspill
</a
>.
</p
>
4790 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
4791 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
4792 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
4793 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
4794 <description><p
>I
4795 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
4796 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
4797 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
4798 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
4799 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
4800 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
4802 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
4803 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
4804 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
4805 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
4806 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
4807 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
4808 git
</a
>.
</p
>
4811 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
4812 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
4813 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
4814 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
4815 til å ta en sniktitt.
</p
>
4820 <title>Forskning:
"GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker
"</title>
4821 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</link>
4822 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</guid>
4823 <pubDate>Sun,
15 Apr
2012 13:
00:
00 +
0200</pubDate>
4824 <description><p
>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
4825 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
58309">en
4826 hovedfagsoppgave
</a
> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
4827 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
4828 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p
>
4830 <p
><blockquote
>
4832 <p
>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
4833 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
4834 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
4835 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
4836 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
4837 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
4838 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p
>
4840 <p
>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
4841 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
4842 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
4843 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
4844 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
4848 <li
>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li
>
4849 <li
>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li
>
4852 <p
>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
4853 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
4854 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
4855 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
4856 dialog med informantene.
</p
>
4858 <p
>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
4859 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
4860 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
4861 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
4862 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
4863 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
4864 OpenOffice.org.
</p
>
4866 <p
>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
4867 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
4868 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
4869 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
4870 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
4871 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
4872 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
4873 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
4874 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
4875 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
4878 <p
>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
4879 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
4880 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
4881 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
4882 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
4883 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
4884 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
4885 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
4886 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p
>
4887 </blockquote
></p
>
4889 <p
>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
4890 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
4891 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux
">Skolelinux-søket
</a
>
4892 til DUO...
</p
>
4898 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
4899 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
4900 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
4901 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
4902 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
4903 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
4904 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
4905 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
4906 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
4911 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi
</title>
4912 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</link>
4913 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</guid>
4914 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
4915 <description><p
>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
4916 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
56 kommuner
4917 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
4918 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
4919 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
4920 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
4921 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
4922 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
4923 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
4924 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
4925 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
4926 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p
>
4928 <p
>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
4929 FiksGataMi.
</p
>
4934 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</title>
4935 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</link>
4936 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</guid>
4937 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
4938 <description><p
>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">FRiSK
</a
>
4939 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
4940 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p
>
4942 <p
><strong
>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
4943 landsgjennomsnittet
</strong
></p
>
4945 <p
>Oslo,
30 Mars
2012</p
>
4947 <p
>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
4948 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
4949 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
4950 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
4951 dårligere enn snittet i landet.
</p
>
4953 <p
>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
4954 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
4955 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
4956 Nord-Odal:
</p
>
4958 <p
><blockquote
>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
4959 til de er
8 til
10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
4960 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
4961 pengene.
"</blockquote
></p
>
4963 <p
>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
4964 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
4965 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
4966 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
4967 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
4968 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
4969 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
4970 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p
>
4972 <p
><strong
>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong
></p
>
4974 <p
>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
4975 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
4976 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
4977 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
4978 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
4979 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
4980 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
4981 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p
>
4983 <p
>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
4984 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
4985 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
4986 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
4987 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
4988 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
4989 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
4990 Norge og verden.
</p
>
4992 <p
><strong
>Om FRiSK
</strong
></p
>
4994 <p
>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
4995 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p
>
4997 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
4999 <p
>Knut Yrvin
</p
>
5001 <p
>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p
>
5003 <p
>Epost: knuty at skolelinux.no
5004 <br
>Mobil: +
47 93 479 561</p
>
5006 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
5010 <li
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">http://www.skolelinux.org/
</a
></li
>
5011 <li
><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a
></li
>
5012 <li
><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a
></li
>
5013 <li
><a href=
"https://www.wis.no/gsi
">https://www.wis.no/gsi
</a
></li
>
5014 <li
><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a
></li
>
5015 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a
></li
>
5016 <li
><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a
></li
>
5018 </ul
></p
>
5023 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</title>
5024 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</link>
5025 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</guid>
5026 <pubDate>Wed,
28 Mar
2012 15:
15:
00 +
0200</pubDate>
5027 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5028 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi
5029 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
5030 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p
>
5032 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5034 <p
>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
5035 <a href=
"http://www.sandskole.no/
">Sand skole
</a
> (Balsfjord kommune)
5036 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
5037 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p
>
5039 <p
>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
5040 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
5041 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
5042 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
5043 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
5044 <a href=
"http://www.bzz.no/
">BzzWare AS
</a
> via nett. Maskinparken
5045 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
5046 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p
>
5048 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med
5049 Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5051 <p
>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
5052 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
5053 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
5054 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
5055 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
5056 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
5057 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
5058 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
5059 <a href=
"http://www.greentech.no/
">Greentech
</a
> og utrangert utstyr
5060 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
5061 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
5062 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
5063 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
5064 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
5065 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
5066 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
5067 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
5068 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
5069 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
5070 logistikkproblemer.
</p
>
5072 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5074 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
5075 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
5076 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
5077 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
5078 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
5079 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
5080 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
5081 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
5082 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
5083 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
5084 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
5085 samarbeid med andre.
5087 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
5088 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
5089 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
5091 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5093 <p
>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
5094 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
5095 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
5096 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
5097 dette for enhver pris.
</p
>
5099 <p
>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
5100 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
5101 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
5102 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
5103 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
5104 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
5105 sliter med uansett OS.
</p
>
5107 <p
>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
5108 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
5109 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
5110 skrivere og annen daglig drift.
</p
>
5112 <p
>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
5113 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
5114 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
5115 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
5116 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
5117 mer som krydder å regne.
</p
>
5119 <p
>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
5120 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
5121 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
5122 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
5123 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
5124 en jungel å bevege seg i.
</p
>
5126 <p
>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
5127 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi
">Lwat
</a
> hvor man kan krysse
5128 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
5129 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
5130 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
5131 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
5132 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
5133 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
5134 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
5135 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p
>
5137 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5139 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
5140 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
5141 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
5142 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
5143 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
5144 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
5145 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
5146 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
5147 diskutere og
"åpne sinn
" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
5148 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
5149 Bill G sine produkter.
5151 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5152 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5154 <p
>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
5155 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
5156 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
5157 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
5158 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
5159 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
5160 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
5161 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
5162 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p
>
5167 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</title>
5168 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</link>
5169 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</guid>
5170 <pubDate>Tue,
27 Mar
2012 00:
12:
54 GMT
</pubDate>
5171 <description><p
>Næringsminister Trond Giske er av
5172 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece
">Dagens
5173 Næringsliv
</a
> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p
>
5175 <p
><blockquote
>
5176 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
5178 </blockquote
></p
>
5180 <p
>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
5181 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
5182 sitat kreditert Henry Ford som lyder
"If I had asked people what they
5183 wanted, they would have said faster horses
". Altså ikke større hest,
5184 men raskere hester.
</p
>
5187 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/
2011/
08/henry_ford_never_said_the_fast.html
">Patrick
5188 Vlaskovits i en blogg
</a
> i Stanford Business Review, har Henry Ford
5189 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
5190 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
5191 <a href=
"http://
280group.com/blog/?p=
1443">andre kilder
</a
> som også
5192 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
5193 kundene ville bedt om raskere hester .
</p
>
5195 <p
>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
5196 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
5197 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p
>
5202 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</title>
5203 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</link>
5204 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</guid>
5205 <pubDate>Mon,
19 Mar
2012 23:
25:
00 +
0100</pubDate>
5206 <description><p
>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
5207 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
5209 <a href=
"http://www.digi.no/
891660/bekymret-for-it-i-skolen
">oppslaget
5210 i Digi
</a
>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
5211 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
5212 for diskusjonen har vært undersøkelsen
5213 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-
2011-skolens-digitale-tilstand
">Monitor
5214 2011</a
>, som bruker informasjon fra
5215 <a href=
"https://www.wis.no/gsi
">Grunnskolens Informasjonssystem
</a
>
5216 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
5217 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
5218 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
5219 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
5220 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
5221 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p
>
5223 <p
>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
5224 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
5225 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
5226 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
5227 bekreftet med offentlige kilder.
</p
>
5229 <p
>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det
"ifølge GSI
5230 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
5231 grunnskoler (
1.-
10.trinn)
". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
5232 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
5233 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
5234 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
5235 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
5236 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p
>
5238 <p
>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
5239 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
5240 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p
>
5242 <p
>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
5243 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
5244 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
5245 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p
>
5247 <p
>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
5248 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p
>
5253 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
5254 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
5255 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
5256 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
5257 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
5258 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
5259 er tilgjengelige allerede og
5260 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
5261 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
5262 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
5263 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
5264 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
5265 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
5271 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</title>
5272 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</link>
5273 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</guid>
5274 <pubDate>Mon,
12 Mar
2012 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
5275 <description><p
>Første ut i serien med intervjuer av folk i
5276 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet etter at
5277 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2012/
03/msg00001.html
">ny
5278 versjon av Skolelinux
</a
> ble lansert i helga, er nylig valgte
5279 styremedlem i foreningen
5280 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
5281 Skolen
</a
> (FRiSK) som organiserer
5282 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
5283 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
>, selskapet
5284 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
5285 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
5286 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
5287 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
">SLX Debian Labs
</a
>
5288 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
5291 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5293 <p
>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
5294 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
5295 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
5296 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
5297 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
5298 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
5301 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5303 <p
>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
5304 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
5305 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
5306 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
5307 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
5308 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
5309 admin-siden).
</p
>
5311 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5313 <p
>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
5314 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
5315 Lengre levetid på PC
'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
5316 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
5317 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
5318 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p
>
5320 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5322 <p
>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
5323 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
5324 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
5325 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
5326 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
5327 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
5328 sette slike krav til leverandørene.
</p
>
5330 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5332 <p
>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
5333 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
5334 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
5335 alle programarkivene som finnes.
</p
>
5337 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5338 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5340 <p
>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
5341 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
5342 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
5343 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
5344 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
5345 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
5346 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
5347 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
5348 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
5349 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
5350 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
5351 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
5352 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
5353 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
5354 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
5355 <a href=
"http://makeplaylive.com/
">Spark
</a
> med
5356 <a href=
"http://www.merproject.org/
">Mer OS
</a
> og
5357 <a href=
"http://plasma-active.org/
">KDE Active Plasma
</a
>).
</p
>
5362 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</title>
5363 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</link>
5364 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</guid>
5365 <pubDate>Mon,
5 Mar
2012 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
5366 <description><p
>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
5367 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> (hentet via
5368 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311
">Open311-søkegrensesnittet
</a
>),
5369 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
5370 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
10791">rapport #
10791</a
>, der
5371 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
5372 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
5373 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
5374 for folkene i Hamar kommune!
</p
>
5376 <p
>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
5377 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p
>
5379 <p
><blockquote
>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
5380 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote
></p
>
5382 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
5383 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
5384 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
5385 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
5386 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p
>
5391 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</title>
5392 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</link>
5393 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</guid>
5394 <pubDate>Fri,
2 Mar
2012 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
5395 <description><p
>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
5396 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
5397 overraske over at den så ut til å kjøre
5398 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000
">Windows
2000
5399 Professional
</a
>.
</p
>
5401 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
"><img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
" alt=
"[foto av billettautomat]
"></a
></p
>
5403 <p
>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
5404 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
5405 I følge Wikipedia og
5406 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN
&alpha=Windows+
2000&Filter=FilterNO
">Microsoft
</a
>
5407 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
5408 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
5409 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p
>
5411 <p
>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
5412 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/
3.0/no/
">Creative
5413 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a
>.
</p
>
5418 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</title>
5419 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</link>
5420 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</guid>
5421 <pubDate>Mon,
27 Feb
2012 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
5422 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5423 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet møter vi
5424 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
5425 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
5426 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p
>
5428 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5430 <p
>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark
5431 IKT
</a
>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
5432 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p
>
5434 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5436 <p
>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
5437 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
5438 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
5439 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p
>
5441 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
>
5442 <br
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5444 <p
>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
5445 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p
>
5447 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5449 <p
>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
5450 løsninger.
</p
>
5452 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5453 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5455 <p
>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
5456 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
5457 under dette.
</p
>
5462 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</title>
5463 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</link>
5464 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</guid>
5465 <pubDate>Tue,
21 Feb
2012 07:
40:
00 +
0100</pubDate>
5466 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5467 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
5468 høre fra nyvalgt leder i foreningen
5469 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
5470 Skolen
</a
> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p
>
5472 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5474 <p
>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
5475 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
5476 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
5477 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
5478 på like vilkår. Nå er det
5479 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/
2011/
12/
22/qt-
5-%E2%
80%
93-a-look-back-at-the-numbers/
">over
5480 1000 utviklere
</a
> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
5481 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p
>
5483 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5485 <p
>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
5486 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
5487 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
5488 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
5489 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
5490 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
5491 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
5492 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
5493 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p
>
5495 <p
>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
5496 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
5497 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
5498 en periode på
5-
6 år.
</p
>
5500 <p
>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
5501 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
5502 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
5503 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
5504 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
5505 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
5506 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
5507 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
5508 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
5509 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p
>
5511 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5513 <p
>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
5514 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
5515 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
5516 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p
>
5518 <p
>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
5519 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
5520 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
5521 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
5522 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
5523 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
5524 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
5525 lisensbetaling til godseid programvare.
</p
>
5527 <p
>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
5528 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
5529 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
5530 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
5531 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
5532 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
5533 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
5534 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
5537 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5539 <p
>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
5540 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
5541 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
5542 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
5543 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
5544 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
5545 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
5546 Foundation.
</p
>
5548 <p
>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
5549 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
5550 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
5551 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
5552 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
5553 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
5554 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
5555 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p
>
5557 <p
>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
5558 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
5559 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
5560 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
5561 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
5562 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
5563 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
5564 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p
>
5566 <p
>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
5567 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
5568 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
5569 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
5570 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
5571 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
5572 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
5573 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
5574 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
5575 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p
>
5577 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5579 <p
>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
5580 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
5581 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
5582 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
5583 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
5584 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p
>
5586 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5587 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5589 <p
>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
5590 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
5591 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
5592 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
5593 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
5594 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
5595 støttetjenester.
</p
>
5597 <p
>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
5598 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
5599 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
5600 selges til kommuner.
</p
>
5605 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</title>
5606 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</link>
5607 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</guid>
5608 <pubDate>Sat,
18 Feb
2012 10:
40:
00 +
0100</pubDate>
5609 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5610 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
5611 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
5612 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
5613 Skolen
</a
>.
</p
>
5615 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5617 <p
>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
5618 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
5619 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p
>
5621 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5623 <p
>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
5624 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
5625 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
5626 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
5627 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
5630 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5632 <p
>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
5633 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
5634 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
5635 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
5636 av bakgrunn og ferdigheter.
</p
>
5638 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5640 <p
>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
5641 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
5642 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
5643 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p
>
5645 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5647 <p
>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
5648 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
5649 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
5650 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
5651 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
5652 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
5653 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
5654 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p
>
5656 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5657 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5659 <p
>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
5660 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
5661 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
5662 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
5663 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
5664 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
5665 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
5666 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
5667 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
5668 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p
>
5673 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</title>
5674 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</link>
5675 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</guid>
5676 <pubDate>Tue,
7 Feb
2012 14:
50:
00 +
0100</pubDate>
5677 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5678 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet har jeg
5679 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p
>
5681 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5683 <p
>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
5686 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5688 <p
>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
5689 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
5690 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
5691 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p
>
5693 <p
>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
5694 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
5695 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
5696 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
5697 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
5698 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p
>
5700 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5702 <p
>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
5703 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
5704 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
5705 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
5706 delta og forme sin egen datahverdag.
</p
>
5708 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5710 <p
>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
5711 versjoner.
</p
>
5713 <p
>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
5714 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
5715 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
5716 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
5717 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
5718 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
5719 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p
>
5721 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5723 <p
>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
5724 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/
">Comix
</a
> og Konsole. Og
5725 en hel haug andre ved behov :-)
</p
>
5727 <p
>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
5728 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
5729 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
5730 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/
">MComix
</a
> siden jeg så på så
5731 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
5734 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5735 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5737 <p
>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
5738 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
5739 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
5740 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
5741 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
5742 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
5745 <p
>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
5746 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
5747 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
5748 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
5749 vil ha det.
</p
>
5754 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</title>
5755 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</link>
5756 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</guid>
5757 <pubDate>Thu,
26 Jan
2012 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
5758 <description><p
>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
5759 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>
5760 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p
>
5762 <p
>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
5763 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
5764 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
5765 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
5766 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
5767 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p
>
5769 <p
>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/
">oversetterstatistikk for
5770 debian installer
</a
> for detaljert status. Jeg har tipset
5771 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme
">epostlisten for samiskoversettelser
</a
>,
5772 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p
>
5774 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
" width=
"40%
"></a
>
5775 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
" width=
"40%
"></a
>
5776 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
" width=
"40%
"></a
>
5777 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
" width=
"40%
"></a
>
5778 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
" width=
"40%
"></a
>
5779 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
" width=
"40%
"></a
>
5780 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
" width=
"40%
"></a
>
5781 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
5782 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
5783 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
" width=
"40%
"></a
>
5784 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
" width=
"40%
"></a
>
5785 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
5786 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
5787 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
" width=
"40%
"></a
>
5788 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
" width=
"40%
"></a
>
5789 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
5790 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
" width=
"40%
"></a
>
5791 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
5792 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
" width=
"40%
"></a
>
5793 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
" width=
"40%
"></a
>
5794 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
" width=
"40%
"></a
>
5795 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
" width=
"40%
"></a
></p
>
5800 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</title>
5801 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</link>
5802 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</guid>
5803 <pubDate>Wed,
18 Jan
2012 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
5804 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5805 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, har jeg nå
5806 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
5807 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
5808 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
5809 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p
>
5811 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5813 <p
>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
5814 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/
">Nord-Odal
</a
>. I dag er jeg
5815 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
5816 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark-IKT
</a
> for best mulig
5817 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
5818 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
5819 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
5820 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
5821 Nord-Odal. Jeg er fortsatt
"IKT-personen
" på skolene i kommunen og
5822 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p
>
5824 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5826 <p
>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
5827 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
5828 dette ble levert.
</p
>
5830 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5832 <p
>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
5833 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
5834 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
5835 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
5836 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p
>
5838 <p
>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
5839 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
5840 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
5841 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
5842 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
5843 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
5844 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p
>
5846 <p
>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
5847 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/
">FreeMind
</a
>, et
5848 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
5849 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
5850 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
5851 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
5852 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p
>
5854 <p
>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
5855 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
5856 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
5857 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
5858 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
5859 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
5860 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
5861 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
5862 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
5863 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
5866 <p
>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
5867 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
5868 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
5871 <p
>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
5872 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
5873 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
5874 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p
>
5876 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5878 <p
>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
5879 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
5880 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
5881 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
5882 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
5883 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p
>
5885 <p
>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
5886 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
5887 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
5888 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
5889 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
5890 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
5891 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
5892 på hvilket OS man bruker.
</p
>
5894 <p
>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
5895 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p
>
5897 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5899 <p
>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
5900 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
5901 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
5902 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
5903 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p
>
5905 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5906 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5908 <p
>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
5909 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
5910 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles
"fri
5911 programvare
". For skolene tror jeg
"gratis
" og
"funksjonelt
" er bedre
5912 begreper enn
"fri
" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
5913 ikke mellom
"fri
" og
"gratis
". Det er nå svært mange elever som
5914 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
5920 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</title>
5921 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</link>
5922 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</guid>
5923 <pubDate>Sun,
11 Dec
2011 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
5924 <description><p
>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
5926 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-relaterte personer.
5928 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
5929 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, og en mann
5930 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p
>
5932 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5934 <p
>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
5935 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
5936 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
5937 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
5938 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p
>
5940 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5942 <p
>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
5943 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
5944 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
5945 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
5946 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p
>
5948 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5950 <p
>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
5951 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
5952 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
5953 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
5954 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
5955 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
5956 og foreldre.
</p
>
5958 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5960 <p
>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
5961 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
5962 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
5963 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p
>
5965 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5967 <p
>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
5968 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
5969 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
5970 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
5971 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
5972 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
5973 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
5974 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
5976 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com
">http://bsdly.blogspot.com
</a
>.
</p
>
5978 <p
>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
5979 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
5980 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
5981 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p
>
5983 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5984 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5986 <p
>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
5987 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p
>
5989 <p
>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
5990 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
5991 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
5992 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
5993 'brukervennlige
' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
5994 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
5995 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
5996 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
5997 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
5998 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
5999 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
6000 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
6001 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
6002 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p
>
6007 <title>Støtt Digitalt Personvern!
</title>
6008 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</link>
6009 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</guid>
6010 <pubDate>Wed,
9 Nov
2011 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
6011 <description><p
>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
6012 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
6013 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
6014 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
6015 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
6016 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
6017 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
6018 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
6019 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
6020 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p
>
6022 <p
>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
6023 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
6024 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
6025 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
6026 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p
>
6029 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/
">donasjonssiden
</a
>
6030 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
6033 <p
>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
6034 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
6035 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p
>
6039 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
6040 bevisregister i retten?
</a
> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
6041 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li
>
6043 <li
><a href=
"http://voxpublica.no/
2011/
10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/
">Varslere
6044 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a
> - Vox Publica
</li
>
6046 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB
">Georg
6047 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a
> - Digi.no
</li
>
6049 <li
><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/
">Foredrag
6050 om Digitalt Personvern
</a
> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
6051 i foreningen Digitalt Personvern
</li
>
6053 <li
><a href=
"http://www.nationen.no/
2011/
10/
17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/
6990171/
">Organisasjon
6054 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a
> - artikkel i Nationen
</li
>
6056 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin
6057 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a
> - min
6060 <li
><a href=
"http://tversover.wordpress.com/
2011/
10/
21/digitalt-personvern-i-praksis/
">Digitalt
6061 personvern i praksis
</a
> - bloggen til Espen Andersen
</li
>
6063 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
10/
22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/
18692696/
">Tar
6064 kampen for personvernet til rettsalen
</a
> - Dagbladet
</li
>
6071 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</title>
6072 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</link>
6073 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</guid>
6074 <pubDate>Sat,
5 Nov
2011 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
6075 <description><p
>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
6076 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
6077 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
6078 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
6079 jeg et lite script som fikser jobben.
</p
>
6081 <p
>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
6082 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/
">github
</a
>,
6083 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt
>nrk-downloader.sh
6084 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt
> for å hente ned et enkelt
6085 innslag eller
<tt
>nrk-downloader.sh
6086 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt
> for å laste ned alle
6087 episodene i en serie.
</p
>
6089 <p
>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-
"strømmer
", og
6090 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
6091 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
6092 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
6093 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
6094 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
">vesensforskjellig
6095 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a
> er
6096 meningsløs.
</p
>
6101 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</title>
6102 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</link>
6103 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</guid>
6104 <pubDate>Fri,
28 Oct
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6105 <description><p
>Siden lansering av NUUGs tjeneste
6106 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, en tjeneste for å
6107 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
6108 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
6109 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
6110 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
6111 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
6112 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
6113 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
6114 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p
>
6116 <p
>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
6117 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
6118 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
6119 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
6120 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
6121 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
6122 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
6123 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
6124 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
6125 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
6126 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
6127 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p
>
6129 <p
>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
6130 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
6131 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p
>
6133 <p
><blockquote
>
6135 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
6136 To: kontakt@min.kommune.no
6140 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
6141 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
6142 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
6143 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
6146 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
6147 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
6148 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
6150 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a
> for spørsmål og svar mellom
6151 andre kommuner og fiksgatami.
6152 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">http://www.fiksgatami.no/
</a
>
6153 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
6154 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a
>
6156 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/
">Mandal
</a
> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
6157 overskriften
"Min side / Selvbetjening
".
6159 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
6160 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
6162 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
6163 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
6164 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
6165 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
6166 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
6167 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
6168 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
6169 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
6170 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
6171 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
6172 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
6173 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
6174 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
6175 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
6176 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
6177 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
6178 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
6179 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
6180 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
6181 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
6182 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
6183 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
6184 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
6185 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
6186 25. Nissedal kommune,
6187 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
6188 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
6189 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
6190 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
6191 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
6192 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
6193 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
6194 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
6195 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
6196 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
6197 35. Ullensvang Herad,
6198 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content
&view=article
&id=
184:fiksgatami
&catid=
1:naering-og-utvikling
&Itemid=
174
6199 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
6200 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
6201 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
6202 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
6203 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
6205 </blockquote
></p
>
6207 <p
>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
6208 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/
">Open311
</a
>-grensesnittet i
6209 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
6210 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
6211 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
6212 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
6213 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
6214 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England og allerede
6215 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
6216 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p
>
6221 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</title>
6222 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</link>
6223 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</guid>
6224 <pubDate>Wed,
14 Sep
2011 10:
35:
00 +
0200</pubDate>
6225 <description><p
>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
6226 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-
2864487.html
">ikke
6227 regner riktig mandatfordeling
</a
> i Stavanger. Det høres for meg ut
6228 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
6229 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
6230 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
6231 valgsystemet.
</p
>
6236 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</title>
6237 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</link>
6238 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</guid>
6239 <pubDate>Tue,
13 Sep
2011 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
6240 <description><p
>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
6241 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
6242 <a href=
"http://www.digi.no/
877938/ikke-programmeringsshy%
3Bfeil-i-valgshy%
3Bsystemet
">noen
6243 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a
>, og at programvaren som
6244 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
6245 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
6246 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
6247 hemmelige valg.
</p
>
6249 <p
>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
6250 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
6253 <p
>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
6254 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
6255 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
6256 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
6257 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
6258 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
6261 <p
>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
6262 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
6263 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
6264 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
6265 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
6266 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
6267 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
6268 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
6269 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
6270 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
6271 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
6272 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
6273 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p
>
6275 <p
>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
6276 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
6277 hindre dette.
</p
>
6279 <p
>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
6280 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
6281 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
6282 innbyggerne avgir sin stemme.
</p
>
6284 <p
>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
6285 County, California hvordan
6286 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/
48-freevalg
">de laget et
6287 system som kontrolltalte stemmene
</a
> der ved hjelp av en scanner med
6288 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
6289 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
6290 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
6291 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
6292 programvare, og tilgjengelig fra
6293 <a href=
"http://www.tevsystems.com/
">hans nettsted
</a
></p
>
6298 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA
</title>
6299 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</link>
6300 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</guid>
6301 <pubDate>Fri,
9 Sep
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
6302 <description><p
>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
6303 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
6304 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
6305 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
6306 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
6307 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
6308 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf
">deres
6309 nettsted
</a
>.
</p
>
6311 <p
>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
6312 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
6313 <a href=
"http://www.digi.no/
877642/halvparten-bruker-pirat-program
">digi.no
</a
>,
6314 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/
101791">hardware.no
</a
>
6316 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece
">aftenposten.no
</a
>.
</p
>
6318 <p
>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
6319 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
6320 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p
>
6324 <li
><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece
">Fnyser av
6325 nye pirattall fra BSA
</a
> Computerworld Norge
2011.
</li
>
6327 <li
><a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
6328 höftade Sverigesiffror
</a
> Computerworld Sverige
2009.
</li
>
6330 <li
><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/
1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
6331 piracy figures need a shot of reality
</a
> v3.co.uk
2009</li
>
6333 <li
><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a
> Michael Geist blogg
2009</li
>
6335 <li
><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/
">Australian
6336 govt draft says piracy stats are made up
</a
> Torrentfreak
2006.
</li
>
6338 <li
><a href=
"http://www.boingboing.net/
2006/
05/
19/is_one_months_piracy.html
">Is
6339 one month
's piracy worth more than France
's GDP?
</a
> Boing Boing
6342 <li
><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece
">Sviende
6343 kritikk mot pirat-tall
</a
> Computerworld Norge
2005.
</li
>
6345 </ul
></p
>
6347 <p
>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
6348 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
6349 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
6350 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
6351 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p
>
6356 <title>Flytting er et tidssluk
</title>
6357 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</link>
6358 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</guid>
6359 <pubDate>Tue,
23 Aug
2011 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
6360 <description><p
>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
6361 vi ble brått eier av et hus og skal
6362 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=
30237179">selge
6363 vår leilighet i Nydalen Allé
</a
> (visning
2011-
08-
28), pakke for
6364 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
6365 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
6366 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
6367 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
6368 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p
>
6373 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</title>
6374 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</link>
6375 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</guid>
6376 <pubDate>Sun,
7 Aug
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6377 <description><p
>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
6378 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
6379 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p
>
6381 <p
>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
6382 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-
2011-prosjektet.html
">staten
6383 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a
> i Norge, der
6384 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
6385 nettleser over Internet. Slike valg
6386 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">er
6387 mindre demokratiske
</a
> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
6388 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
6389 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p
>
6391 <p
>I mars i år vedtok stortinget å innføre
6392 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/
2010/
12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html
">elektronisk
6393 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a
>, da en vedtok at
6394 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
6395 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
6396 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
6397 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
6398 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
6399 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
6400 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
6401 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
6402 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
6403 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
6404 kunde/husstand.
</p
>
6406 <p
>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
6407 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
6408 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
6409 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
6410 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
6411 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
6412 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
6413 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
6414 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
6415 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
6416 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
6417 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p
>
6419 <p
>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
6420 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
6421 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
6422 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
6423 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
6424 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
6425 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
6426 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
6427 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
6428 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
6429 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
6430 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
6431 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
6432 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
6433 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
6434 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p
>
6439 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
6440 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
6441 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
6442 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
6443 <description><p
>Via
6444 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
6445 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
6446 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
6447 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
6448 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
6449 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
6450 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
6451 en befinner seg.
</p
>
6453 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
6455 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
6456 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
6461 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</title>
6462 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</link>
6463 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</guid>
6464 <pubDate>Tue,
2 Aug
2011 09:
35:
00 +
0200</pubDate>
6465 <description><p
>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece
">gårdagens
6466 dagsavis
</a
> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
6467 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
6468 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
6469 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
6470 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
6471 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
6472 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
6473 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
6474 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p
>
6476 <p
>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
6477 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
6478 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
6479 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
6480 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p
>
6485 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</title>
6486 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</link>
6487 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</guid>
6488 <pubDate>Mon,
1 Aug
2011 16:
40:
00 +
0200</pubDate>
6489 <description><p
>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
6490 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/
2010-
2011/Minnemote-mandag-
1-august-kl-
12/
">minnemarkeringen
6491 på Stortinget
</a
> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
6492 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
6493 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
6494 registrerer at det i Danmark
6495 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece
">diskuteres
6496 å redusere friheten
</a
>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
6497 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
6498 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
6499 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
6502 <p
>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
6503 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
6504 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
6505 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
6506 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
6507 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
6508 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
6509 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
6510 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
6511 og bør aldri glemmes.
</p
>
6516 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</title>
6517 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</link>
6518 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</guid>
6519 <pubDate>Wed,
27 Jul
2011 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
6520 <description><p
>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
6521 personer er en tidligere styreleder i
6522 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> som var med
6524 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
6526 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6528 <p
>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
6529 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
6530 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
6531 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
6534 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6536 <p
>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
6537 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
6538 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p
>
6540 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6542 <p
>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
6543 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
6544 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
6545 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
6546 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
6547 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p
>
6549 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6551 <p
>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
6552 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
6553 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
6554 utfordringer.
</p
>
6556 <p
>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
6557 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
6558 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
6559 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
6560 løsningen.
</p
>
6562 <p
>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
6563 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
6564 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
6565 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
6566 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
6567 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
6568 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p
>
6570 <p
>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
6571 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
6572 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
6573 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
6574 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
6575 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
6576 utfordring også for andre plattformer.
</p
>
6578 <p
>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
6579 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
6580 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
6581 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
6582 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
6583 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
6584 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
6585 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
6586 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
6587 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
6588 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
6589 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
6590 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
6591 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
6592 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
6593 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p
>
6595 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6597 <p
>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
6598 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
6599 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
6600 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
6601 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
6602 Kontact, Kopete, Amarok,
6603 <a href=
"http://gramps-project.org/
">Gramps
</a
>, Kate, ssh, bash,
6604 rsync, backuppc m.m.
</p
>
6606 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6607 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6609 <p
>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p
>
6611 <p
>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
6612 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
6613 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
6614 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
6615 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
6616 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p
>
6618 <p
>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
6619 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
6620 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p
>
6622 <p
>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
6623 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
6624 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
6625 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
6626 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
6627 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
6628 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
6629 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
6630 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
6631 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
6632 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
6633 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
6634 sidelinjen.
</p
>
6639 <title>Overvåkningslogikkens fallitt
</title>
6640 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</link>
6641 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</guid>
6642 <pubDate>Sat,
23 Jul
2011 10:
45:
00 +
0200</pubDate>
6643 <description><p
>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
6644 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
6645 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
6646 jeg kjenner har klart seg.
</p
>
6648 <p
>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
6649 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
6650 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
6651 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
6652 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
6653 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
6654 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
6655 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
6656 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
6657 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
6658 kriminelt).
</p
>
6660 <p
>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
6661 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
6662 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
6663 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
6664 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
6665 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
6666 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
6667 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
6668 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
6669 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p
>
6674 <title>Bombing og skyting
</title>
6675 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</link>
6676 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</guid>
6677 <pubDate>Fri,
22 Jul
2011 21:
55:
00 +
0200</pubDate>
6678 <description><p
>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
6679 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
6680 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
6681 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
6682 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
6683 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
6684 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
6685 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
6686 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p
>
6691 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
6692 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
6693 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
6694 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
6695 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
6696 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
6698 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
6699 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
6700 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
6701 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
6702 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
6704 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
6705 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
6706 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
6707 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
6708 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
6709 datasettene kan brukes.
</p
>
6711 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
6712 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
6713 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
6714 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
6715 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
6716 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
6717 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
6718 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
6719 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
6720 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
6721 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
6722 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
6724 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
6725 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
6726 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
6727 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
6728 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
6733 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</title>
6734 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</link>
6735 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</guid>
6736 <pubDate>Sat,
18 Jun
2011 01:
00:
00 +
0200</pubDate>
6737 <description><p
>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
6738 <a href=
"http://www.seeiendom.no/
">Se Eiendom
</a
>, der en får innsyn i
6739 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
6740 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
6741 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
6742 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
6743 eiendommen.
</p
>
6745 <p
>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
6746 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
6747 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
6748 å gjøre et geometrisk søk.
6750 <p
>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
6751 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p
>
6753 <p
>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
6754 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p
>
6756 <blockquote
><pre
>
6757 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
6758 {
"x
":
583905.90433579613,
"y
":
6640700.79711847}
6760 </pre
></blockquote
>
6762 <p
>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
6763 eiendom basert på koordinat:
</p
>
6765 <blockquote
><pre
>
6766 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
6767 {
"error
":
"",
"wfsTeigInfo
":{
"TeigId
":
128010625,
"Areal
":
"6128.7",
"GardsNr
":
"300",
"BruksNr
":
"2384",
"FesteNr
":
"0",
"SeksjonsNr
":
"0",
"MatrikkelNr
":
"300/
2384",
"HovedTeig
":true,
"KommuneNavn
":
"Bærum
",
"Adresses
":null,
"ArealMerknadsKoder
":null,
"UregistrertJordsameie
":false,
"AvklartEiere
":false,
"TeigMedFlereMatrikkelEnheter
":false,
"Tvist
":false,
"KommuneNr
":
"0219"}}
6769 </pre
></blockquote
>
6771 <p
>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
6772 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
6773 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
6774 en HTML-side med informasjon:
</p
>
6776 <blockquote
><pre
>
6777 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property
&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false
&customer=kartverket
'
6778 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN
" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd
">
6779 &lt;html xmlns=
"http://www.w3.org/
1999/xhtml
">
6781 &lt;title
>Matrikkel informasjon
&lt;/title
>
6783 </pre
></blockquote
>
6785 <p
>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
6786 dokumentert og tilgjengelig på
6787 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help
">en egen
6788 hjelpeside
</a
>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
6789 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
6790 får en masse informasjon om en eiendom:
</p
>
6792 <blockquote
><pre
>
6793 % echo
'{
"knr
":
1601,
"gnr
":
27,
"bnr
":
2,
"fnr
":
0,
"snr
":
0,
"customer
":
"kartverket
"}
' | \
6794 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
6797 </pre
></blockquote
>
6799 <p
>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
6800 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
6801 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
6802 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
6803 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
6804 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
6805 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
6806 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
6809 <p
>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
6810 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
6811 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p
>
6813 <blockquote
><pre
>
6814 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=
&address=
&showPopUp=true
'
6817 </pre
></blockquote
>
6819 <p
>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
6820 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
6821 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
6822 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p
>
6828 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</title>
6829 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</link>
6830 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</guid>
6831 <pubDate>Sat,
21 May
2011 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
6832 <description><p
>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
6833 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/
71568395132338176">via
6834 twitter
</a
> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
6835 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/
2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=
643893">gjøre
6836 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a
>. Forslaget ble
6837 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/
2010-
2011/prop-
125-l-
20102011.html?id=
643820">vedtatt
6838 i går
</a
> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
6839 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
6840 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
6841 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
6842 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
6843 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
6844 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
6847 <p
>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
6848 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
6849 offentlige bør skrinlegges.
</p
>
6854 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
6855 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
6856 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
6857 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
6858 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
6859 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
6860 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
6861 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
6862 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
6863 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
6864 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
6865 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
6866 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
6867 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
6868 med FiksGataMi.
</p
>
6870 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
6871 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
6872 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
6873 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
6874 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
6875 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
6876 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
6877 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
6879 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
6880 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
6882 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
6883 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
6884 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
6885 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
6886 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
6887 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
6888 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
6889 relevant informasjon er
6890 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
6891 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
6892 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
6893 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
6894 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
6897 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
6898 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
6899 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
6900 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
6901 forannevnte, eller den polske
6902 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
6904 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
6905 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
6906 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
6907 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
6908 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
6913 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</title>
6914 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</link>
6915 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</guid>
6916 <pubDate>Wed,
4 May
2011 09:
10:
00 +
0200</pubDate>
6917 <description><p
>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
6918 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece
">tauet
6919 bort bilen
</a
> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
6920 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
6921 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring
">kommunens
6922 oversikt
</a
>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p
>
6924 <p
><blockquote
>
6925 <p
><strong
>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong
>
6926 <br
>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
6927 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
6928 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
6929 av
"fremmede
" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
6930 ikke ble varslet.
</p
>
6933 <p
>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
6934 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
6935 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
6936 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
6937 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
6938 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
6939 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
6940 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
6941 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
6942 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
6943 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
6944 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
6945 trenger den.
</p
>
6947 <p
>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
6948 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
6949 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
6950 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
6951 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
6952 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
6953 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
6954 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
6955 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
6956 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p
>
6958 <p
>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er
6959 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
6960 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
6961 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
6962 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
6963 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
6964 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
6965 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p
>
6970 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</title>
6971 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</link>
6972 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</guid>
6973 <pubDate>Fri,
15 Apr
2011 13:
15:
00 +
0200</pubDate>
6974 <description><p
>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
6975 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
6976 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
6977 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
6978 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p
>
6982 <li
>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6983 <li
>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6984 <li
>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6985 <li
>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6986 <li
>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6987 <li
>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6988 <li
>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6989 <li
>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6990 <li
>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6991 <li
>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6992 <li
>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6993 <li
>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6994 <li
>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6995 <li
>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6996 <li
>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6997 <li
>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6998 <li
>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6999 <li
>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7000 <li
>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7004 <p
>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
7005 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
7006 tjenesten.
</p
>
7008 <p
>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
7009 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p
>
7014 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</title>
7015 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</link>
7016 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</guid>
7017 <pubDate>Sun,
10 Apr
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
7018 <description><p
>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
7019 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> og mangeårig
7021 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
7023 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7025 <p
>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
7026 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
7027 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
7028 jeg har noe å bidra med.
</p
>
7030 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7032 <p
>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
7033 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
7034 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
7035 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
7036 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
7037 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
7038 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
7039 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p
>
7041 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7043 <p
>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
7044 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
7045 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
7046 maskinvare for god ytelse.
</p
>
7048 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7050 <p
>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
7051 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
7052 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
7053 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
7054 distribusjoner i tillegg?
</p
>
7056 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7058 <p
>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
7059 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
7060 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
7061 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
7062 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
7063 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
7064 og boost-bibliotekene for C++.
</p
>
7066 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7067 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7069 <p
>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
7070 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
7071 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
7072 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
7073 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
7074 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
7075 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
7076 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
7077 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
7078 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
7084 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</title>
7085 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</link>
7086 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</guid>
7087 <pubDate>Mon,
4 Apr
2011 07:
40:
00 +
0200</pubDate>
7088 <description><p
>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
7089 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
7090 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
7091 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
7092 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
7093 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
7094 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p
>
7096 <p
>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
7097 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
7098 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
7099 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">at
7100 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a
>.
</p
>
7102 <p
>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
7104 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
02/
16/den-usynlige-mannen/
">en
7105 tekst fra Martin Bekkelund
</a
> i sin helhet:
<p
>
7107 <p
><blockquote
>
7109 <p
>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
7110 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
7111 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p
>
7113 <p
>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
7114 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
7115 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
7116 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
7117 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
7120 <p
>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
7121 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p
>
7123 <p
>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
7124 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
7125 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
7126 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p
>
7128 <p
>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
7129 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
7130 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
7131 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
7134 <p
>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
7135 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
7136 som følger etter og overvåker oss.
</p
>
7138 <p
>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
7139 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
7140 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
7141 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
7142 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
7143 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
7144 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
7145 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
7146 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p
>
7148 <p
>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
7149 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
7150 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
7151 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
7152 i disse dager.
</p
>
7153 </blockquote
></p
>
7155 <p
>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
7156 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p
>
7160 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866595/dld-kan-utvides-i-det-stille
">-
7161 DLD kan utvides i det stille
</a
> - artikkel på digi.no der
7162 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
7163 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
7164 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
7165 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
7166 uten offentlige debatt.
</li
>
7168 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866530/stopper-dld-i-tsjekkia
">Stopper
7169 DLD i Tsjekkia
</a
> - artikkel på digi.no som forteller at
7170 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
7171 datalagringsarkiv.
</li
>
7173 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis
">Slik
7174 er seks måneders DLD-data i praksis
</a
> - artikkel på digi.no som
7175 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
7176 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
7177 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li
>
7179 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
685">Om å la politimyndigheter
7180 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a
> - bloggpost fra Jon
7181 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
7182 datalagringsdirektivet.
</li
>
7184 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
04/
01/styrke-personvernet/
">Styrke
7185 personvernet
</a
> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
7186 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
7187 personvernet.
</li
>
7189 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
617">PST argumenterer selv best
7190 mot datalagringsdirektivet
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7191 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
7192 innføre datalagringdirektivet.
</li
>
7194 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv
">-
7195 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a
> - artikkel på digi.no der Høyre
7196 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
7197 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
7198 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
7199 snakkes om konsekvensen.
7201 </ul
></p
>
7206 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</title>
7207 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</link>
7208 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</guid>
7209 <pubDate>Wed,
30 Mar
2011 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
7210 <description><p
>I
2005 fortalte
7211 <a href=
"http://liberal.no/
2010/
03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/
">politiets
7212 fellesforbund
</a
> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
7213 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
7214 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
7215 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
7216 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
7217 2005 enn i dag.
</p
>
7219 <p
>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
7220 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
7221 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
7222 samfunnet.
</p
>
7224 <p
>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
7225 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p
>
7229 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866306/dld-et-vaapen-mot-varslere
">DLD
7230 - et våpen mot varslere
</a
> artikkel på digi.no om innspill fra
7231 advokan Jon Wessel-Aas.
</li
>
7233 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
7234 bevisregister i retten?
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7235 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
7236 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
7237 om datalagringsdirektivet blir innført
</li
>
7239 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
666">Per Kristian Foss og Bent
7240 Høie forsøker å forsvare DLD
</a
> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
7241 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li
>
7243 <li
><a href=
"http://vampus.blogspot.com/
2011/
03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html
">Politi
7244 og overgripere - en hemmelig historie
</a
> - blogpost fra Heidi
7245 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
7248 <li
><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/
2011/
03/hvem-svikter-barna.html
">Hvem
7249 svikter barna?
</a
>- blogpost fra
"Batcheeba
" om hvordan innføring
7250 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
7251 situasjon.
</li
>
7253 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866369/intet-aa-skjule-%
3D-intet-aa-frykte
">Intet
7254 å skjule = intet å frykte?
<a
> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
7255 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
7256 demokratiet.
</li
>
7260 <p
>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
7261 i dag. Ta en titt på
7262 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
03/
28/demonstrasjon-mot-dld/
">informasjon
7263 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a
> for mer informasjon om dette.
</p
>
7268 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</title>
7269 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</link>
7270 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</guid>
7271 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
7272 <description><p
>Høyre har i dag annonsert at
7273 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=
10099645">de
7274 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a
>, der innbyggerne overvåkes
7275 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
7276 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
7277 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
7278 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
7279 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
7280 mistenkt for noe kriminelt.
</p
>
7282 <p
>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
7283 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
7284 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
7285 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
7286 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
7287 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
7288 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p
>
7290 <p
>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
7291 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
7292 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
7293 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
7294 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
7295 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
7296 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p
>
7298 <p
><a href=
"http://nrkbeta.no/
2009/
10/
15/kamera-overalt/
">En
7299 undersøkelse fra Ås i fjor
</a
> viste at det er umulig å gå inn til
7300 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
7301 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
7302 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
7303 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
7304 å fjerne dem nå når VM er over.
</p
>
7306 <p
>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
7307 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
7308 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
7309 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
7310 offentlige rom.
</p
>
7312 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
7313 over overvåkningskamera
</a
> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
7314 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
7315 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
7316 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
7317 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
7322 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</title>
7323 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</link>
7324 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</guid>
7325 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
7326 <description><p
>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
7327 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
7328 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
7329 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
7330 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på denne skolen,
7331 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
7332 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p
>
7334 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7336 <p
>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
7337 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
7338 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p
>
7340 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7342 <p
>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
7343 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
7344 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
7345 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
7346 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
7347 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen
"standardiserte
" løsning på
7348 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
7349 klientsiden.
</p
>
7351 <p
>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
7352 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
7353 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
7354 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
7355 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
7356 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p
>
7358 <p
>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
7359 <a href=
"http://www.gnuskole.no/
">http://www.gnuskole.no/
</a
>.
</p
>
7361 <p
>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
7362 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
7363 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
7364 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
7365 nå har
<strong
>god
</strong
> linux-kompetanse ift. å drifte et større
7366 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
7367 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
7368 mot windows (de kjøper en
<strong
>masse
</strong
> konsulenttjenester
7369 fra ErgoGroup).
</p
>
7371 <p
>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
7372 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
7373 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
7374 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
7375 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
7376 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
7377 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
7378 hvordan vi gjør ting :-)
</p
>
7380 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7382 <p
>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
7383 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
7384 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
7385 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
7386 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
7387 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
7388 <strong
>ser
</strong
> nytt ut, fordi det hele tiden blir
7389 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
7390 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p
>
7392 <p
>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
7393 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
7394 som
"nye
" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
7395 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
7398 <p
>En av de
<strong
>store
</strong
> fordelene med fri programvare er at
7399 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
7400 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
7401 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
7402 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
7403 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
7404 interessert i en liten del av den.
</p
>
7406 <p
>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
7407 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
7408 <strong
>mye
</strong
> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
7409 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
7410 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
7411 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p
>
7413 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7415 <p
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
7416 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
7417 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
7418 "programmer
" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
7419 f.eks. AskiRaski.
</p
>
7421 <p
>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
7422 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
7423 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p
>
7425 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7427 <p
>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
7428 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
7429 <strong
>mye
</strong
> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
7430 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
7431 sluttbrukerprogrammer.
</p
>
7433 <p
>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
7436 <p
>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
7437 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
7438 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p
>
7440 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7441 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7443 <p
>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
7444 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
7445 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
7446 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
7447 skvettbillig.
</p
>
7449 <p
>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
7450 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
7451 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
7452 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
7453 Microsoft-løsning.
</p
>
7455 <p
>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
7456 vi tilbyr
<strong
>veldig
</strong
> mange tjenester som ikke er så
7457 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
7458 <strong
>elevene
</strong
> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
7459 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p
>
7461 <p
>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
7462 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
7463 å gjøre det ;-)
</p
>
7468 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</title>
7469 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</link>
7470 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</guid>
7471 <pubDate>Thu,
24 Mar
2011 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
7472 <description><p
>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
7473 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
7474 Jeg la inn to kommentarer på
7475 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/
2011/
03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/
">bloggen
7476 der forslaget ble lansert
</a
> som jeg vil dele med mine lesere:
</p
>
7480 <p
>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
7481 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
7482 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
7483 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
7484 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p
>
7486 <p
>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
7487 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
7488 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
7489 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
7490 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
7491 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
7492 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
7493 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
7494 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
7495 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
7496 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p
>
7498 <p
>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
7499 "public domain
", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
7500 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
7501 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
7502 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
7503 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
7504 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
7505 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
7506 åpner for
"gummilover
" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
7507 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
7508 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
7509 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
7510 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p
>
7514 <p
>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
7515 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
7516 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
7517 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
7518 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
7519 gjenbruk av offentlige data.
</p
>
7524 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</title>
7525 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</link>
7526 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</guid>
7527 <pubDate>Wed,
9 Mar
2011 23:
45:
00 +
0100</pubDate>
7528 <description><p
>Etter mandagens lansering av
7529 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> har responsen vært
7530 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
7531 saker er allerede løst, og responstiden til
7532 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
490">Bø i Nordland
</a
> og
7533 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
550">Melhus
</a
> imponerer
7534 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p
>
7536 <p
>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
7537 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
7538 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
7539 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
7540 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
7541 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
7542 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
7543 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
7544 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
7545 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p
>
7547 <p
>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
7548 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
7549 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
7551 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
385">Lørenskog
</a
>. All kudos
7554 <p
>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
7555 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
7556 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
7557 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml
">oversikt over omtalen
</a
>
7558 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
7559 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
7560 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
7561 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
7562 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
7563 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p
>
7568 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</title>
7569 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</link>
7570 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</guid>
7571 <pubDate>Tue,
8 Mar
2011 15:
30:
00 +
0100</pubDate>
7572 <description><p
>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
>
7573 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, med
7574 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2011-March/
000457.html
">pressemelding
7575 på epost
</a
> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
7576 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
7577 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
7578 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
7579 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
7580 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
7581 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact
">kontaktfeltet
</a
> på
7582 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p
>
7584 <p
>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
7585 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
7586 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
7587 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
7588 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
7589 via FiksGatami så langt.
</p
>
7592 <tr
><th
>count
</th
><th
>category
</th
></tr
>
7593 <tr
><td
>398</td
><td
>Hull i vei
</td
></tr
>
7594 <tr
><td
> 83</td
><td
>Gater/Veier
</td
></tr
>
7595 <tr
><td
> 65</td
><td
>Snøbrøyting
</td
></tr
>
7596 <tr
><td
> 54</td
><td
>Gatelys
</td
></tr
>
7597 <tr
><td
> 46</td
><td
>Annet
</td
></tr
>
7598 <tr
><td
> 30</td
><td
>Fortau/gangstier
</td
></tr
>
7599 <tr
><td
> 17</td
><td
>Tette avløpsrister
</td
></tr
>
7600 <tr
><td
> 10</td
><td
>Trafikkskilter
</td
></tr
>
7601 <tr
><td
> 7</td
><td
>Parkering
</td
></tr
>
7602 <tr
><td
> 7</td
><td
>Forlatte kjøretøy
</td
></tr
>
7603 <tr
><td
> 4</td
><td
>Trafikklys
</td
></tr
>
7604 <tr
><td
> 4</td
><td
>Sykkelveier
</td
></tr
>
7605 <tr
><td
> 4</td
><td
>Forsøpling
</td
></tr
>
7606 <tr
><td
> 3</td
><td
>Buss- og togstopp
</td
></tr
>
7607 <tr
><td
> 3</td
><td
>Vannforsyning
</td
></tr
>
7608 <tr
><td
> 3</td
><td
>Universell utforming
</td
></tr
>
7609 <tr
><td
> 3</td
><td
>Trær
</td
></tr
>
7610 <tr
><td
> 2</td
><td
>Graffiti/tagging
</td
></tr
>
7611 <tr
><td
> 2</td
><td
>Dumpet skrot
</td
></tr
>
7612 <tr
><td
> 1</td
><td
>Park/landskap
</td
></tr
>
7613 <tr
><td
> 1</td
><td
>Ulovlige oppslag
</td
></tr
>
7614 <tr
><td
> 1</td
><td
>Offentlige toaletter
</td
></td
></tr
>
7617 <p
>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
7618 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
7619 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
7620 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p
>
7622 <p
>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
7623 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a
> bedre ved
7624 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
7625 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p
>
7627 <p
>Jeg vil presentere FiksGataMi under
7628 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/
">Go Open
2011</a
>, så vi
7629 ses kanskje der?
</p
>
7634 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</title>
7635 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</link>
7636 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</guid>
7637 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 12:
50:
00 +
0100</pubDate>
7638 <description><p
>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
7639 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
7640 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er neste
7641 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p
>
7643 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7645 <p
>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
7646 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
7647 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
7648 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p
>
7650 <p
>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
7651 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
7652 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
7653 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p
>
7655 <p
>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
7656 i IKT arbeidet ved skolen.
</p
>
7658 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7660 <p
>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
7661 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
7662 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
7663 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
7666 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7668 <p
>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
7669 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
7670 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
7671 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
7672 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
7673 Skolelinux.
</p
>
7675 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7677 <p
>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
7678 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
7679 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
7682 <p
>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
7683 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
7684 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
7685 departement en jobb å gjøre.
</p
>
7687 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7689 <p
>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
7690 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
7691 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
7692 og Joomla som hjemmeside.
<p
>
7694 <p
>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
7695 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p
>
7697 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7698 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7700 <p
>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
7701 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
7702 er en god strategi å bruke.
</p
>
7707 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami
</title>
7708 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</link>
7709 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</guid>
7710 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 10:
15:
00 +
0100</pubDate>
7711 <description><p
>Det nærmer seg lansering av NUUGs
7712 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>, og siste
7713 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
7715 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
">å
7716 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a
>
7717 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
7718 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
7719 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
7720 kategoriarbeidet.
</p
>
7722 <p
>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
7723 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
7724 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
7725 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
7726 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
7727 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
7729 <p
>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
7730 ordet
'Other
' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
7731 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med
'Annet
' som samlekategori.
7732 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
7733 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p
>
7735 <p
>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
7740 <li
>Hull i veien
</li
>
7741 <li
>Gater/Veier
</li
>
7742 <li
>Fortau/gangstier
</li
>
7743 <li
>Veinavn-skilt
</li
>
7744 <li
>Sykkelvei
</li
>
7745 <li
>Glatt vei
</li
>
7746 <li
>Snøbrøyting
</li
>
7747 <li
>Gatelys
</li
>
7748 <li
>Dumpet skrot
</li
>
7749 <li
>Forsøpling
</li
>
7750 <li
>Parkering
</li
>
7751 <li
>Grafitti/tagging
</li
>
7752 <li
>Hundedritt
</li
>
7753 <li
>Gaterydding
</li
>
7754 <li
>Trafikkskilter
</li
>
7755 <li
>Forlatte kjøretøy
</li
>
7756 <li
>Trær
</li
>
7757 <li
>Trafikklys
</li
>
7758 <li
>Park/landskap
</li
>
7759 <li
>Ulovlige oppslag
</li
>
7760 <li
>Buss- og togstopp
</li
>
7761 <li
>Offentlige toalett
</li
>
7762 <li
>Vannforsyning
</li
>
7763 <li
>Tett avløpsrist
</li
>
7764 <li
>Oljesøl
</li
>
7765 <li
>Annet
</li
>
7769 <p
>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
7770 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra
'Annet
'? Er det noen
7771 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
7772 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
7773 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p
>
7779 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</title>
7780 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</link>
7781 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</guid>
7782 <pubDate>Tue,
22 Feb
2011 14:
00:
00 +
0100</pubDate>
7783 <description><p
>Arbeidet med å få på plass NUUGs
7784 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
> går videre
7785 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
7786 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
7787 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
7788 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
7789 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
7790 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
7791 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
7792 hvor kommunegrensa går.
</p
>
7794 <p
>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
7795 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=
14&lat=
59.25634&lon=
10.41679&layers=B00000
">i
7796 dag tegnet opp
</a
> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
7797 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
7798 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
7801 <p
>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
7802 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
7803 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
7804 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
7805 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
7806 informasjon til riktig kommune.
<p
>
7808 <p
>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
7810 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-February/
002310.html
">i
7811 går ble det kjent
</a
> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/
">NUUG
7812 Foundation
</a
> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo
7813 Norge
</a
>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
7814 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
7815 fortsettelsen.
</p
>
7820 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</title>
7821 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</link>
7822 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</guid>
7823 <pubDate>Wed,
16 Feb
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
7824 <description><p
>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
7825 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er fullt av
7826 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
7827 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p
>
7829 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7831 <p
>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
7832 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
7833 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
7834 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
7835 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
7836 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
7837 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
7838 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
7839 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
7840 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p
>
7842 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7844 <p
>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
7845 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
7846 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
7847 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p
>
7849 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7851 <p
>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
7852 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
7853 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
7856 <p
>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
7857 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
7858 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
7859 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
7860 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
7861 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
7862 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
7863 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
7864 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
7865 samhandling på tvers av grenser.
</p
>
7867 <p
>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
7868 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
7869 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
7870 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
7871 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
7872 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
7873 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
7874 som burde fokuseres mer på.
</p
>
7876 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7878 <p
>De største ulempene er:
</p
>
7881 <li
>Mangel på kompetanse
</li
>
7882 <li
>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
7883 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
7884 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li
>
7887 <p
>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
7888 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
7889 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
7890 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
7891 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
7894 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7896 <p
>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
7897 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
7898 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
7899 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p
>
7901 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7902 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7904 <p
>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
7905 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
7906 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
7907 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p
>
7912 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test
</title>
7913 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</link>
7914 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</guid>
7915 <pubDate>Sun,
13 Feb
2011 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
7916 <description><p
>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>
7917 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
7918 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England for å
7919 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
7920 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
7923 <p
>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
7924 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
7925 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
7926 <a href=
"http://www.gatami.no/
">Tromsø
</a
>,
7927 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/
">Porsgrunn
</a
>
7928 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/
">Kongsvinger
</a
>. Jeg
7930 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/
">Askers
</a
>,
7931 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p
>
7933 <p
>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
7934 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
7935 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
7936 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
7937 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p
>
7940 <tr
><th
>Tromsø
</th
> <th
>Porsgrunn
</th
> <th
>Kongsvinger
</th
></tr
>
7941 <tr
><td
>Vei
</td
> <td
>Hull i veg
</td
> <td
>Veg/Vegvedlikehold
</td
></tr
>
7942 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Skilt/Trafikksikkerhet
</td
></tr
>
7943 <tr
><td
>Gatelys
</td
> <td
>Gatelys virker ikke
</td
> <td
>Gatelys
</td
></tr
>
7944 <tr
><td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann/Avløp
</td
></tr
>
7945 <tr
><td
>Park
</td
> <td
>Park
</td
> <td
>Park/Grønt
</td
></tr
>
7946 <tr
><td
>Friluftsliv
</td
> <td
>Friluft
</td
></tr
>
7947 <tr
><td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon/Avfall
</td
></tr
>
7948 <tr
><td
> <td
>Grafitti-Tagging
</td
> <td
>Grafitti/Tagging
</td
></tr
>
7949 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Forsøpling
</td
></tr
>
7950 <tr
><td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
></tr
>
7953 <p
>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
7954 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
7955 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
7956 eller via post.
</p
>
7958 <p
>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
7959 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
7960 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
7961 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
7962 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p
>
7967 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</title>
7968 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
7969 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
7970 <pubDate>Mon,
7 Feb
2011 10:
35:
00 +
0100</pubDate>
7971 <description><p
>Tidlig i januar oppdaget vi i
7972 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a
>
7973 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
7974 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/
">hvor
7975 piggdekkavgiften gjelder
</a
>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
7976 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
7977 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
7978 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
7979 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
7980 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
7981 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
7982 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
7983 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
7984 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p
>
7986 <p
>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
7987 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
7988 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
7989 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
7990 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
7991 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
7992 for Oslogrensa.
</p
>
7994 <p
>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
7995 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
7996 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
7997 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
7998 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
8001 <p
>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
8002 kartet tilgjengelig fra
8003 <a href=
"http://www.norgeskart.no/
">norgeskart.no
</a
> til å slå opp
8004 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
8005 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
8006 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
8007 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
8008 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
8009 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
8012 <p
>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
8013 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
8014 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
8015 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
8016 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
8017 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
8018 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p
>
8020 <p
>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
8021 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
8022 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
8023 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
8024 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
8025 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
8026 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få
"test-data
" av kommunegrensen
8027 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p
>
8029 <p
>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
8030 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
8031 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
8032 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
8033 Oslogrensa krysser vei. De ble
8034 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-January/
002242.html
">sendt
8035 til kart-listen
</a
> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
8036 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
8037 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
8038 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
8041 <p
>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
8042 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
8043 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
8044 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
8045 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
8046 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
8047 href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo Norge-prosjekt
</a
>, og har
8048 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
8049 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
8050 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
8051 informasjon.
</p
>
8056 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</title>
8057 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</link>
8058 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</guid>
8059 <pubDate>Sun,
23 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8060 <description><p
>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
8061 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
8062 FRISK
</a
> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
8063 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-folk.
</p
>
8065 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8067 <p
>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
8068 <a href=
"http://www.friprog.no/
">Friprog.no
</a
>, men er for tiden leid
8069 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/
">Bredbåndsfylket
8070 Troms
</a
> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
8071 "<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela
.157417.no.html
">Skolefjøla
</a
>"
8072 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
8073 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
8074 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.
</p
>
8076 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8078 <p
>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
8079 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske
"forståsegpåere
" :-)
</p
>
8081 <p
>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
8082 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
8083 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
8084 skikkelige
"IT-folk
" søker alltid å utvide sin kunnskap.
8086 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8088 <p
>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
8089 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
8090 elevene skal jobbe.
</p
>
8092 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8094 <p
>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
8095 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
8096 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
8097 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
8098 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
8099 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
8100 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
8101 og det er synd.
</p
>
8103 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8105 <p
>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
8106 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
8107 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
8108 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
8109 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
8110 av maskinvaren.
</p
>
8112 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8113 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8115 <p
>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
8116 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
8117 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
8118 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
8119 få mest mulig læring for pengene man har.
</p
>
8124 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</title>
8125 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</link>
8126 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</guid>
8127 <pubDate>Wed,
19 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8128 <description><p
>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
8129 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
8130 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
8131 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-oppsettet i
8134 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8136 <p
>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
8137 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
8138 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
8139 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
8140 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
8141 Universitetet i Oslo.
</p
>
8143 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8145 <p
>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
8146 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
8147 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
8148 Skulelinux for alvor.
</p
>
8150 <p
>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
8151 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
8152 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
8153 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
8154 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
8155 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
8156 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
8157 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
8158 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
8159 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
8160 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
8161 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
8162 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
8163 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
8164 skulle få levert med Skulelinux.
</p
>
8166 <p
>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
8167 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
8168 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p
>
8170 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8172 <p
>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p
>
8174 <p
>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
8175 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
8176 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
8177 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
8178 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
8179 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p
>
8183 <li
>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
8184 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
8185 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
8186 og det er lett å utvide med fleire.
8188 <li
>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
8189 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
8190 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
8191 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
8192 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
8193 krav til kraftigare tenar heller.
8195 <li
>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
8196 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
8197 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
8198 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
8202 <p
>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
8203 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
8204 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
8205 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
8206 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p
>
8208 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8210 <p
>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
8211 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
8212 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
8213 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
8214 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p
>
8216 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8218 <p
>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
8219 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
8220 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
8221 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
8222 som passar best til kvar del av jobben.
</p
>
8224 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8225 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8227 <p
>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
8228 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
8229 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
8230 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
8231 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
8232 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
8233 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p
>
8235 <p
>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
8236 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
8237 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
8238 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
8239 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
8240 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
8241 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
8242 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
8243 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
8244 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
8245 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
8246 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
8247 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
8248 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
8249 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
8250 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
8251 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p
>
8256 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</title>
8257 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</link>
8258 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</guid>
8259 <pubDate>Tue,
18 Jan
2011 15:
10:
00 +
0100</pubDate>
8260 <description><p
>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
8261 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
8263 "<a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
86475">Investigation
8264 of security features in Near-field communication (NFC)
</a
>" og følgende
8265 oppsummering:
</p
>
8268 <p
>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
8269 to look at the security, both for the user and for the system owner to
8270 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
8271 the RFID standards and it is important to see how the old standards
8272 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
8273 RFID systems that are already in use, which is especially close to
8275 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare
</a
> a system used
8276 in many public transportation systems as ticket and in contactless
8277 access cards. Another example is
8278 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
8279 passports
</a
> which uses a standard which is included in
8280 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
8281 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.
</p
>
8284 <p
>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
8285 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
8286 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
8287 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
8288 <a href=
"http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
8289 i
2007</a
>. Det er i dag mulig å klone slike kort.
</p
>
8294 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
</title>
8295 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</link>
8296 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</guid>
8297 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8298 <description><p
>Neste ut i min intervjuserie med folk i
8299 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
> er
8300 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
8301 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
</p
>
8303 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8305 <p
>Embrik Kaslegard,
1964-modell, fire barn (
7-
20 år). Begynte som
8306 lærer i
1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
8307 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden
1989. Jobbet med
8308 Skolelinux fra
2004 til
2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
8309 40% lærer og
60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
8310 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
8311 på skolen.
</p
>
8313 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8315 <p
>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
8316 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
8317 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
8318 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
8319 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi
72 pc-er for
390
8320 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
</p
>
8322 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8324 <p
>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
8325 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
8326 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
8327 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
8328 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
8329 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
8330 er ferdig og det er
"enkelt
" å designe lokale mappestrukturer via
8331 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
8332 "mot-kultur
". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
8333 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald
's når vi er på bytur
8334 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
8335 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p
>
8337 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8339 <p
>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
8340 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
8341 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
8342 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
8343 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
8344 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
8345 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
8346 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
8347 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
8348 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
8349 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
8350 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p
>
8352 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8354 <p
>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
8355 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
8356 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
8357 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
8358 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
8359 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
8360 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
8361 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
8362 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
8363 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
8364 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
8365 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p
>
8367 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8368 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8370 <p
>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
8371 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
8372 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
8373 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
8374 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
8375 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
8376 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
8377 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
8378 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
8379 går på
"utrangert
" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
8380 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
8381 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
8382 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
8383 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
8384 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
8385 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p
>
8387 <p
>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
8388 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p
>
8393 <title>Radiomerking med RFID
</title>
8394 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</link>
8395 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</guid>
8396 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 11:
40:
00 +
0100</pubDate>
8397 <description><p
>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
8398 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
8399 følge med på hvor de beveger seg.
8400 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/
2003/
10/
60898">Historien
8401 fra Enterprise Charter School
</A
> i Buffalo, New York beskriver
8402 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
8403 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
8404 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
8405 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
8406 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
8407 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
8408 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
8409 rundt med radiopeilesender på meg.
</p
>
8411 <p
>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
8412 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
8413 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p
>
8415 <p
>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
8416 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
8417 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
8419 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/
20100928%
20Travelcard%
20Production%
20Specification%
20_2_.pdf
">Flexus-kort
</a
>
8420 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
8421 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
8422 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
8423 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
8424 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-
2.html
">Robonor
</a
> har
8425 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
8426 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/
">Open
8427 Proximity Coupling Devices
</a
>-prosjektet og
8428 <a href=
"http://www.rfdump.org/
">RFDump
</a
>-prosjektet.
</p
>
8430 <p
>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
8431 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
8432 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
8433 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
8434 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
8435 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
8438 <p
>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
8439 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
8440 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
8441 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
8442 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
8443 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
8444 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">wikipedia har
8445 mer
</a
> om de nye biometriske passene.
</p
>
8450 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</title>
8451 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</link>
8452 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</guid>
8453 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8454 <description><p
>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
8455 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Denne
8456 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
8457 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
8458 Han er styremedlem i
8459 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
8460 FRISK
</a
>.
</p
>
8462 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8464 <p
>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
8465 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
8466 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
8467 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
8468 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
8469 Joomla-installasjoner.
</p
>
8471 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8473 <p
>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
8474 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p
>
8476 <p
>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
8477 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
8478 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
8479 ny jobb i Narvik kommune.
</p
>
8481 <p
> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
8482 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
8483 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
8484 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
8485 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
8486 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
8487 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
8488 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
8489 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
8490 basert på tynne,
"halvtykke
" og et stort antall bærbare pcer basert på
8493 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8495 <p
>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
8496 enn for andre systemer.
</p
>
8498 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8500 <p
>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
8501 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
8504 <p
>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
8505 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p
>
8507 <p
> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
8508 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
8509 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
8510 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p
>
8512 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8514 <p
>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
8515 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
8521 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
8522 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
8523 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
8524 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
8525 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
8526 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
8527 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
8528 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
8529 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
8530 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
8531 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
8532 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
8534 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
8535 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
8536 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
8537 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
8538 ansvarlig.
</p
>
8540 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
8541 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
8542 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
8544 <p
><blockquote
><pre
>
8545 Fra: Petter Reinholdtsen
8546 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
8547 Til: info (at) stortinget.no
8548 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
8550 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
8551 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
8557 </pre
></blockquote
></p
>
8559 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
8561 <p
><blockquote
><pre
>
8562 From: Postmottak Informasjonshjornet
8563 To: Petter Reinholdtsen
8564 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
8565 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
8568 Takk for henvendelsen.
8570 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
8571 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
8572 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
8574 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
8576 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
8577 har vært behandlet i Stortinget.
8579 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
8580 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
8584 Elin B. Relander Tømte
8585 Stortingets Informasjonsseksjon
8590 </pre
></blockquote
></p
>
8592 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
8593 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
8594 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
8595 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
8596 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
8597 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
8602 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</title>
8603 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</link>
8604 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</guid>
8605 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8606 <description><p
>Inspirert av
8607 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/
">intervjurunden
</a
>
8608 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
8609 lyst til å gjøre det samme med folk i
8610 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Håpet
8611 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
8612 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
8613 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
8614 til Skolelinux-prosjektet.
</p
>
8616 <p
>Først ut er nyvalgt leder i
8617 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen FRISK
</a
> som
8618 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
8619 alltid flere medlemmer, så
8620 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup
">meld
8621 deg gjerne inn
</a
> hvis du vil støtte oss.
</p
>
8623 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8625 <p
><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på
32 år som
8626 for tiden bor Trondheim. --
>
8627 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
8629 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
8630 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/
">Geomatikk IKT AS
</a
>,
8631 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
8632 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
8633 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
8634 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
8635 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/
">Linux-veiviseren
</a
> jeg har
8636 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
8637 FRISK sin hjemmeside.
</p
>
8639 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8641 <p
>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
8642 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
8643 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
8646 <p
>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
8647 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
8650 <p
>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
8651 Trondheim
"Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag
" . Hvor vi var med å
8652 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
8653 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
8654 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
8655 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
8656 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p
>
8658 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8660 <p
>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
8661 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
8662 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
8663 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
8664 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p
>
8666 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8668 <P
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
8669 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p
>
8671 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8673 <p
>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
8674 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
8675 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
8676 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
8678 <p
>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
8679 Thunderbird og Evolution til e-post,
8681 <p
>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
8683 <p
>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
8684 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
8685 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
8686 å bli hektet :)
</p
>
8691 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</title>
8692 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
8693 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
8694 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 01:
10:
00 +
0100</pubDate>
8695 <description><p
>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
8696 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
8697 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
8698 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
8699 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
8700 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
8701 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
8703 <p
>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
8704 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
8705 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
8706 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
8707 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
8708 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
8709 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
8710 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p
>
8712 <p
>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
8717 <li
><a href=
"http://stoppdld.no/
">Stopp DLD
</a
> er en organisasjon
8718 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
8719 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
8720 deg å gjøre det samme
</li
>
8722 <li
>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
8723 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
01/
06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/
">tirsdag
8724 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a
> utenfor stortinget. Det kan være en
8725 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
8726 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">presentasjon
8727 av semantisk web
</a
> kl.
18:
30.
8729 <li
>Stopp DLD har fått et
8730 <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
12/
17/regjeringen-datamisbruk/
">Svarbrev
8731 fra regjeringen
</a
> der regjeringen innrømmer at en må regne med
8732 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
8733 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
8734 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li
>
8736 <li
>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
8737 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
8738 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
8739 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">DLD
8740 uten tvil vil svekke personvernet
</a
> og at justisministeren tar
8743 <li
>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
8744 grunnloven i Tyskland, og
8745 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/
4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld
">en
8746 artikkel i linux1.no
</a
> forteller at Tysklands justisminister ikke
8747 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
8748 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
8749 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
8750 tyske grunnloven, men ikke den norske.
8752 <li
>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
8753 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies
">En
8754 liste
</a
> er tilgjengelig fra
8755 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/
">Stoppt die
8756 Vorratsdatenspeicherung
</a
> i Tyskland.
</li
>
8758 <li
>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
8759 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
8760 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
8761 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
8762 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
8763 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
8764 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
8765 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx
">på
8766 datatilsynets sider
</a
>.
8768 <li
>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
8769 jeg at du tar en titt på
8770 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
5095">en
8771 liten video
</a
> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li
>
8778 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</title>
8779 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</link>
8780 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</guid>
8781 <pubDate>Wed,
5 Jan
2011 18:
30:
00 +
0100</pubDate>
8782 <description><p
>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
8783 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
8784 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
8785 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
8786 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
8787 kameraet tar opp. :)
</p
>
8789 <p
>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
8790 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
8791 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
8792 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
8793 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
8794 se hva det er som sendes ut.
</p
>
8796 <p
>Boksen hadde følgende tekst:
</p
>
8798 <blockquote
><pre
>
8800 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
8807 <a href=
"http://www.vtq.de/
">www.vtq.de
</a
>
8812 </pre
></blockquote
>
8814 <p
>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
8815 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
8816 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
8817 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
8818 kraftigere scanner. :)
</p
>
8823 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</title>
8824 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</link>
8825 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</guid>
8826 <pubDate>Tue,
4 Jan
2011 07:
50:
00 +
0100</pubDate>
8827 <description><p
>Følgende inspirerende historie fant jeg i
8828 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
858869#innlegg_770926
">kommentarfeltet
8829 hos digi.no
</a
> i forbindelse med en trist sak om hvordan
8830 <a href=
"http://www.digi.no/
858869/datakaos-etter-linux-satsing
">skolen
8831 i Hemsedal har fått ødelagt
</a
> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
8832 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p
>
8835 <p
><strong
>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
8836 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
8838 <p
>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
8839 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
8840 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
8841 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p
>
8845 <li
>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
8846 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
8847 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
8848 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
8849 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
8850 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
8851 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
8852 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
8853 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
8854 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
8855 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
8856 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
8857 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
8858 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li
>
8860 <li
>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
8861 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
8862 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
8863 som er mulig å fjernstyre.
</li
>
8865 <li
>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
8866 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
8867 bærbare PCer til lærere osv.
</li
>
8869 <li
>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
8870 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
8875 <p
>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
8876 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
8877 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
8878 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
8879 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
8880 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
8881 datamaskiner som de andre til sammen.
</p
>
8885 <li
>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
8886 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
8887 de horrible tingene begynner å skje.
</li
>
8889 <li
>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
8890 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
8893 <li
>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
8894 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
8895 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
8896 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li
>
8898 <li
>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
8899 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
8900 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
8901 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li
>
8903 <li
>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
8907 <p
>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
8908 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
8909 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
8910 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
8911 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
8912 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p
>
8914 <p
>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
8915 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
8916 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
8917 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
8918 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
8919 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
8920 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
8921 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
8922 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
8923 tilsidesette.
</p
>
8925 <p
>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
8926 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
8927 systematisk motarbeidet.
</p
>
8929 <p
>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
8930 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
8935 <li
>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
8936 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
8939 <li
>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
8940 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
8941 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
8944 <li
>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
8945 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
8946 perioder.
</li
>
8950 <p
>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
8951 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
8952 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
8953 rutine her nå.
</p
>
8957 <li
>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li
>
8958 <li
>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li
>
8959 <li
>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li
>
8960 <li
>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li
>
8961 <li
>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li
>
8962 <li
>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li
>
8963 <li
>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li
>
8964 <li
>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li
>
8968 <p
>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p
>
8970 <p
>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
8971 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p
>
8974 <p
>Det kom raskt et lite svar:
</p
>
8977 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
8978 <br
>av captain_obvious
</p
>
8980 <p
>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
8981 historien videre?
</p
>
8983 <p
>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
8984 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
8985 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
8986 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p
>
8989 <p
>Og deretter en lengre oppfølging.
</p
>
8992 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
8993 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
8995 <p
>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
8996 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
8997 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
8998 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
8999 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
9000 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
9001 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
9002 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p
>
9004 <p
>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
9005 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
9006 det vil bare rote til igjen.
</p
>
9008 <p
>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
9009 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
9010 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
9011 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
9012 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
9013 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
9014 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
9015 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
9016 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
9017 utrolig hva som kommer fram.
</p
>
9021 <li
>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
9022 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
9023 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
9024 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
9025 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
9026 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
9027 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
9028 bare en bonus.
</li
>
9030 <li
>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
9031 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
9032 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
9033 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
9034 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
9035 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
9036 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
9037 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
9038 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
9039 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
9040 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
9041 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
9042 ta faget
"Linux tjenestedrift
". Som inspektør og en del av skolens
9043 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
9044 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
9045 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
9046 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
9047 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
9048 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
9049 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
9050 beste læremester.
</li
>
9054 <p
>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
9055 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
9056 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
9057 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
9060 <p
>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
9061 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
9062 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
9063 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
9064 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
9065 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
9066 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
9067 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
9068 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
9069 jeg da lære?
"</p
>
9073 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at
9074 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> fungerer så bra i
9075 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p
>
9080 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</title>
9081 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</link>
9082 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</guid>
9083 <pubDate>Sun,
2 Jan
2011 11:
05:
00 +
0100</pubDate>
9084 <description><p
>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
9085 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
9086 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
9087 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
9088 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
9089 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/
">kartet
9090 over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Det er nå
93 fotobokser av
380
9092 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK
">i
9093 følge vegvesenet
</a
> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
9094 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
9100 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</title>
9101 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
9102 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
9103 <pubDate>Fri,
24 Dec
2010 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
9104 <description><p
>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
9105 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
9106 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
9108 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
9109 laget
</a
> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
9110 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
9111 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
9112 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p
>
9114 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
</a
>
9115 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
9116 legg inn ved å følge instruksene fra
9117 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
9118 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
9119 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
9124 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</title>
9125 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</link>
9126 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</guid>
9127 <pubDate>Sat,
11 Dec
2010 10:
45:
00 +
0100</pubDate>
9128 <description><p
>Via
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
12/
10/links-for-
2010-
12-
10/
">en
9129 blogpost fra Simon Phipps i går
</a
>, fant jeg en referanse til
9130 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/
2010/dec/
9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/
">en
9131 artikkel i Washington Times
</a
> som igjen refererer til en artikkel i
9132 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
9134 "<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html
">An
9135 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
9136 characteristics
</a
>" som enkelt konstaterer at
9137 <a href=
"http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne
</a
>
9138 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
9139 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
9140 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
9141 flyplasser
<a href=
"http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
9142 nakne eller la seg beføle i skrittet
</a
> uten grunn. Jeg vil
9143 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
9144 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
9150 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</title>
9151 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
9152 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
9153 <pubDate>Thu,
9 Dec
2010 21:
25:
00 +
0100</pubDate>
9154 <description><p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund
</a
> ved
9155 <a href=
"http://www.friprog.no/
">friprog-senteret
</a
> har skrevet
9157 <a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
9158 oppsummering
</a
> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
9161 <p
><blockquote
><strong
>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
9162 innføring av Datalagringsdirektivet (
<acronym
9163 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>) i norsk rett. Kanskje
9164 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
9165 tilfeller ber jeg deg lese videre.
</strong
></p
>
9167 <p
>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
9168 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> ikke bør
9169 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
9170 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
9171 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
9172 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.
</p
>
9175 <li
><a href=
"http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier
</a
> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale
</li
>
9176 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker
</a
> at direktivet er i strid med EMK
</li
>
9177 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier
</a
> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt
</li
>
9178 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier
</a
> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser
</li
>
9179 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier
</a
> nei av hensyn til kildevernet
</li
>
9180 <li
>Det er store
<a href=
"http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne
</a
> <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter
</a
> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten
<acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> er innført på er i strid med tysk grunnlov
</li
>
9181 <li
>Alle de store
<a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei
</a
>, av tekniske og personvernmessige årsaker
</li
>
9184 <p
>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
9185 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
9186 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
9187 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
9188 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
9189 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.
</p
>
9191 <p
><strong
>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
9192 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>.
</strong
></p
>
9194 <p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg
</a
>
9195 hvis du har spørsmål om
<acronym
9196 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>, uansett hva det måtte
9199 <p class=
"info
">Denne teksten er å anse som
<a
9200 href=
"http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em
>Public
9201 Domain
</em
></a
>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
9203 </blockquote
></p
>
9205 <p
>Siste
<a href=
"http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
9206 fra Nettavisen
</a
> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
9207 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
9208 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
9209 får snart se om det stemmer.
</p
>
9214 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen
</title>
9215 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</link>
9216 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</guid>
9217 <pubDate>Tue,
23 Nov
2010 14:
15:
00 +
0100</pubDate>
9218 <description><p
>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
9220 href=
"http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
9221 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år
</a
>. Jeg
9222 er glad jeg nå er meldt ut av DND.
</p
>
9224 <p
>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
9225 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
9226 egne valg.
</p
>
9228 <p
>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
9229 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
9230 med Computerworld Norge
</A
>:
</p
>
9232 <p
><blockquote
>
9233 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
9234 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
9235 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
9236 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
9237 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
9239 </blockquote
></p
>
9241 <p
>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
9242 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
9244 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon
</a
> er et
9245 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
9246 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.
</p
>
9248 <p
>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
9249 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
9250 Hawks
</a
>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
9251 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
9252 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
9253 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
9254 lese alle de tre bøkene.
</p
>
9259 <title>Nå er
74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org
</title>
9260 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
9261 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
9262 <pubDate>Thu,
18 Nov
2010 11:
25:
00 +
0100</pubDate>
9263 <description><p
>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
9264 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
9265 startet
</a
> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det
74 kamera på
9266 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
9267 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
9268 nå ikke lenger er gyldig (se
9269 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
9270 melding
</a
>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
9271 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
9272 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
9273 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
9274 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.
</p
>
9276 <p
>Det er dukket opp kamera på
9277 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet
</a
>
9278 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
9279 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
9280 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
9281 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
9282 kamera finnes på websiden for kartet hos
9283 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen
</a
>.
</p
>
9288 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
9289 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
9290 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
9291 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
9292 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
9293 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
9294 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
9295 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
9296 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
9297 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
9298 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
9300 Selve teksten finner en på bloggen til
9301 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
9303 <p
><blockquote
>
9304 <p
>Copying is not theft.
9305 <br
>Stealing a thing leaves one less left
9306 <br
>Copying it makes one thing more;
9307 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
9309 <p
>Copying is not theft.
9310 <br
>If I copy yours you have it too
9311 <br
>One for me and one for you
9312 <br
>That
's what copies can do
</p
>
9314 <p
>If I steal your bicycle
9315 <br
>you have to take the bus,
9316 <br
>but if I just copy it
9317 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
9319 <p
>Making more of a thing,
9320 <br
>that is what we call
"copying
"
9321 <br
>Sharing ideas with everyone
9322 <br
>That
's why copying
9324 <br
>FUN!
</p
>
9325 </blockquote
></p
>
9327 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
9328 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
9330 <p
><blockquote
>
9331 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
9332 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
9333 <br
>Kopier den og det er ting til.
9334 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
9336 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
9337 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
9338 <br
>En for meg og en for deg.
9339 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
9341 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
9342 <br
>så må du ta bussen,
9343 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
9344 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
9346 <p
>Lage mer av en ting,
9347 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
9348 <br
>Deler ideer med enhver
9349 <br
>Det er derfor kopiering
9351 <br
>MORSOMT!
</p
>
9352 </blockquote
></p
>
9354 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
9355 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
9356 (at) nuug.no.
</p
>
9361 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</title>
9362 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</link>
9363 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</guid>
9364 <pubDate>Tue,
9 Nov
2010 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
9365 <description><p
>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
9366 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
9367 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
9368 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
9369 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
9370 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
9371 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
9372 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p
>
9374 <p
><blockquote
>
9375 <p
>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
9376 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9377 <br
>To: postkasse (at) datatilsynet.no
9378 <br
>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p
>
9380 <p
>Hei.
</p
>
9382 <p
>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
9383 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
9384 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p
>
9386 <p
>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
9387 søke på i
&lt;URL:
9388 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a
> &gt;.
9389 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
9391 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a
> &gt;.
9393 <p
>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
9394 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p
>
9396 <p
>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
9397 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
9398 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
9399 gjøre egne søk.
</p
>
9401 <p
>Vennlig hilsen,
9403 <br
>Petter Reinholdtsen
9404 </blockquote
></p
>
9406 <p
>Her er svaret som kom dagen etter:
</p
>
9408 <p
><blockquote
>
9409 <p
>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
9410 <br
>From:
"juridisk
" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no
&gt;
9411 <br
>To: Petter Reinholdtsen
9412 <br
>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
9414 <p
>Viser til e-post av
2. november.
9416 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
9417 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
9418 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
9419 personopplysninger.
</p
>
9421 <p
>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
9422 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p
>
9424 <p
>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
9425 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
9427 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a
></p
>
9429 <p
>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
9430 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
9431 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
9434 <p
>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
9435 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
9436 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
9437 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
9438 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
9439 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p
>
9441 <p
>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
9442 overvåke med kamera, se lenke:
9443 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a
></p
>
9445 <p
>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
9446 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
9447 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
9448 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
9449 kameraet anmeldes til politiet.
</p
>
9451 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
9453 <p
>Maria Bakke
9454 <br
>Juridisk veiledningstjeneste
9455 <br
>Datatilsynet
</p
>
9456 </blockquote
></p
>
9458 <p
>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
9459 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
9460 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
9461 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
9462 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
9463 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
9464 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
9465 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
9466 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
9467 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
9468 konsekvenser.
</p
>
9470 <p
>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
9471 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
9472 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
9473 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
9474 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
9475 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
9476 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p
>
9481 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</title>
9482 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</link>
9483 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</guid>
9484 <pubDate>Mon,
1 Nov
2010 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
9485 <description><p
>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
9486 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
9487 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
9488 fribrukskart til sine tjenester:
</p
>
9492 <li
>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
9493 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
9494 XML feature extracts via
9495 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway
">sine
9496 nedlastingssider
</a
>.
</li
>
9498 <li
>Geofabric tilbyr
9499 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2
">OSM
9501 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf
">OSM
9502 protobuf binærformat
</a
> og
9503 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip
">ESRI
9504 Shapefile (EPSG:
4326)
</a
> fra sine nedlastingssider.
</li
>
9506 <li
>Frikart.no tilbyr
9507 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/
">Garmin-kart
</a
> i uike
9508 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li
>
9510 </ul
></p
>
9512 <p
>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
9513 dermed være noe for enhver smak.
</p
>
9518 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</title>
9519 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</link>
9520 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</guid>
9521 <pubDate>Sat,
30 Oct
2010 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
9522 <description><p
>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
9523 <a href=
"http://nrkbeta.no/
2010/
10/
27/bakom-blindpassasjer-del-
1/
">om
9524 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a
> i forbindelse med at
9525 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
9526 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">fritt og
9527 åpent format
</a
>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p
>
9529 <p
><blockquote
>
9530 <p
>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
9531 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
9532 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
9533 nødvendige forkunnskapen.
"</p
>
9535 <p
>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
9536 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
9537 er å forlede leseren.
</p
>
9539 <p
>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
9540 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p
>
9542 <p
>Anbefaler forresten å lese
9543 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a
>
9544 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
9545 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
9546 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
9547 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
9548 opp under.
</p
>
9549 </blockquote
></p
>
9551 <p
>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
9554 <p
><blockquote
>
9555 <p
>From: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
9556 <br
>To:
"pere@hungry.com
" &lt;pere@hungry.com
>
9557 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
9558 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
9559 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p
>
9561 <p
>Hei Petter.
9562 <br
>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
9563 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
9564 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9565 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
9567 <p
>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
9568 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9569 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
9571 <p
>Med hilsen,
9572 <br
>-anders
</p
>
9574 <p
>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p
>
9575 </blockquote
></p
>
9577 <p
>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
9578 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
9579 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
9580 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
9581 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p
>
9583 <p
><blockquote
>
9584 <p
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere@hungry.com
>
9585 <br
>To: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
9586 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>,
9587 <br
> Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>,
9588 <br
> Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
9589 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
9590 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p
>
9592 <p
>[Anders Hofseth]
9593 <br
>> Hei Petter.
</p
>
9595 <p
>Hei.
</p
>
9597 <p
>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
9598 <br
>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
9599 <br
>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9600 <br
>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
9602 <p
>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
9603 vil nok fortsette en stund til. :)
</p
>
9605 <p
>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
9606 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
9607 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p
>
9609 <p
>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
9610 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
9611 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
9614 <p
>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
9615 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
9616 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p
>
9618 <p
>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
9619 <br
>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9620 <br
>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
9622 <p
>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
9623 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
9624 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
9625 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
9626 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
9627 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
9628 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p
>
9630 <p
>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
9631 påstander om at
"streaming beskytter mot nedlasting
" som bare er egnet
9632 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p
>
9634 <p
>Anbefaler
&lt;URL:
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a
>> og en
9636 &lt;URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a
> >.
9637 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p
>
9639 <p
>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
9640 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
9641 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
9642 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
9643 langt på overtid.
</p
>
9645 <p
>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p
>
9647 <p
>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
9648 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
9649 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
9650 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
9651 ryggraden på plass.
</p
>
9653 <p
>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p
>
9655 <p
>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
9656 &lt;URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a
> > og
9657 &lt;URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/
">http://patentabsurdity.com/
</a
> > hadde vært noe å kringkaste på
9660 <p
>Vennlig hilsen,
9662 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
9667 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
9668 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
9669 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
9670 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
9671 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
9672 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
9673 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
9674 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
9675 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
9676 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
9677 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
9678 leveranser.
</p
>
9680 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
9681 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
9682 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
9683 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
9684 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
9687 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
9688 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
9689 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
9690 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
9691 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
9692 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
9693 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
9694 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
9695 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
9698 <p
><blockquote
>
9699 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
9700 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
9701 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
9702 når en kobler seg til oppstart via ssh.
9703 </blockquote
></p
>
9705 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
9706 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
9708 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
9709 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
9711 <p
><blockquote
>
9712 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
9713 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
9714 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
9715 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
9716 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
9717 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
9718 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
9719 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
9720 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
9722 </blockquote
></p
>
9724 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
9725 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
9726 nettlesere?
</p
>
9728 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
9729 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
9730 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
9731 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
9732 i anbudsutlysninger?
</p
>
9734 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
9735 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
9736 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
9737 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
9738 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
9743 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</title>
9744 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</link>
9745 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</guid>
9746 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 15:
00:
00 +
0200</pubDate>
9747 <description><p
>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
9748 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
9749 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html
">omtalt
9750 tidligere
</a
>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
9751 href=
"http://www.datatilsynet.no/
">Datatilsynet
</a
> for å gjøre dem
9752 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
9755 <p
><blockquote
>
9756 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
9757 <br
>From: Petter Reinholdtsen
9758 <br
>To: postkasse@datatilsynet.no
9759 <br
>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9761 <p
>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
9762 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
9763 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
9764 bruksvilkårene[
2]:
</p
>
9766 <p
><blockquote
>
9767 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
9768 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
9769 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
9770 </blockquote
></p
>
9772 <p
>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
9773 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
9774 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p
>
9776 <p
>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
9779 <p
>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
9780 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
9781 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
9782 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
9783 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
9784 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
9785 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
9786 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p
>
9788 <p
>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
9789 <br
>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
9790 <br
>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
9792 <p
>Vennlig hilsen,
9794 <br
>Petter Reinholdtsen
9795 </blockquote
></p
>
9797 <p
>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p
>
9799 <p
><blockquote
>
9800 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
9801 <br
>From: Henok Tesfazghi
9802 <br
>To: Petter Reinholdtsen
9803 <br
>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9805 <p
>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p
>
9807 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
9808 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
9809 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
9810 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
9811 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
9812 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
9813 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
9814 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
9815 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p
>
9817 <p
>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
9818 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
9819 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
9820 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
9821 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p
>
9823 <p
>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
9824 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
9825 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
9826 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
9827 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
9828 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
9829 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a
></p
>
9831 <p
>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
9832 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
9834 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a
> og
9835 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a
></p
>
9838 <p
>Vennlig hilsen
9839 <br
>Henok Tesfazghi
9840 <br
>Rådgiver, Datatilsynet
9841 </blockquote
></p
>
9843 <p
>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
9844 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
9845 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p
>
9850 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
9851 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
9852 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
9853 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
9854 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
9855 stemmer i debatten.
</p
>
9859 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
9860 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
9861 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
9862 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
9864 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
9865 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
9866 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
9868 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
9869 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
9870 Dagbladet
</li
>
9872 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
9873 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
9875 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
9876 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
9878 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
9879 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
9880 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
9883 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
9884 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
9885 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
9887 </ul
></p
>
9892 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
9893 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
9894 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
9895 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
9896 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
9897 talks
</a
> kringkastet på
9898 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
9899 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
9900 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
9901 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
9903 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
9904 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
9905 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
9906 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
9907 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
9908 undertekster. Registrer deg på
9909 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
9912 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
9913 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
9914 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
9915 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
9916 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
9917 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
9918 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
9919 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
9920 ser i dag ut til å være
9921 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
9922 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
9927 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</title>
9928 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</link>
9929 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</guid>
9930 <pubDate>Thu,
23 Sep
2010 11:
55:
00 +
0200</pubDate>
9931 <description><p
>Jeg er med i
9932 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/
">Bilkollektivet
</a
> her i Oslo,
9933 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
9934 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
9935 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
9936 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
9939 <p
>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
9940 over til biler med
"bilcomputer
" og innebygget sporings-GPS som lar
9941 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
9942 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
9944 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
">Retten
9945 til å ferdes anonymt
</a
> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
9946 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
9947 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
9948 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
9949 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
9950 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
">nye
9951 bilbruksregler
</a
> med følgende klausul ble vedtatt av styret
9952 2010-
08-
26:
</p
>
9954 <blockquote
><p
>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
9955 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
9956 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p
></blockquote
>
9958 <p
>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
9959 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
9960 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
9961 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
9962 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p
>
9967 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
9968 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
9969 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
9970 <pubDate>Wed,
22 Sep
2010 20:
50:
00 +
0200</pubDate>
9971 <description><p
>For ca. et og et halvt år siden
9972 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">startet
9973 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>, i regi av
9974 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
>. Det har
9975 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
9976 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
9977 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
9978 sakte men sikkert i riktig retning.
</p
>
9980 <p
>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
9981 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, og hentes
9983 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">spesialkartet
</a
>
9984 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
9985 OSM-dumpen for Norge.
</p
>
9990 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
9991 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
9992 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
9993 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
9994 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
9995 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
9996 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
9997 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
9998 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
9999 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
10000 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
10002 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
10003 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
10004 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
10006 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
10007 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
10008 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
10009 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
10010 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
10011 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
10012 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
10013 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
10015 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
10016 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
10017 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
10018 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
10019 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
10020 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
10021 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
10022 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
10027 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
10028 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
10029 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
10030 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
10031 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
10032 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
10033 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
10034 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
10035 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
10036 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
10037 som er tilgjengelig på
10038 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
10039 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
10040 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
10042 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
10043 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
10044 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
10045 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
10046 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
10047 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
10048 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
10049 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
10050 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
10051 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
10056 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
10057 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
10058 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
10059 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
10060 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
10061 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
10062 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
10063 behandling
</a
> i Stortinget.
10064 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
10065 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
10067 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
10072 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
10073 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
10074 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
10075 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
10076 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
10077 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
10078 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
10080 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
10081 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
10082 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
10083 veldig sans for piloten omtalt i
<a
10084 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
10085 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
10086 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
10087 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
10088 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
10089 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
10090 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
10091 tiltakene.
</p
>
10093 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
10094 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
10095 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
10096 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
10097 problemet.
</p
>
10099 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
10100 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
10101 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
10102 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
10103 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
10104 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
10109 <title>Skolelinux i Osloskolen
</title>
10110 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</link>
10111 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</guid>
10112 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 22:
25:
00 +
0200</pubDate>
10113 <description><p
>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
10114 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Ny IT-løsning
10115 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
10116 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
10117 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
10118 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
10119 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
10120 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
10121 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
10122 Løsningen leveres av
10123 <a href=
"http://www.logica.no/
">Logica
</a
> med
10124 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
> som
10125 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
10126 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
10127 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
10128 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
10129 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
10130 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/
">fantastiske
10131 brukerprogrammene
</a
> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p
>
10136 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
10137 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
10138 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
10139 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
10140 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
10141 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
10142 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
10143 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
10144 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
10145 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
10146 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
10147 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
10148 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
10149 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
10150 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
10151 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
10152 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
10153 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
10155 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
10156 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
10157 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
10159 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
10160 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
10161 der valgkomisjonen har valgt
10162 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
10163 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
10164 valgsystemet.
</p
>
10166 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
10167 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
10168 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
10169 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
10171 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
10172 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
10173 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
10174 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
10175 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
10176 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
10177 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
10182 <title>Robot, reis deg...
</title>
10183 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
10184 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
10185 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
10186 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
10187 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
10188 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
10189 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
10190 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
10191 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
10192 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
10193 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
10194 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
10195 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
10196 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
10197 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
10198 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
10199 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
10200 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
10201 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
10202 utgangspunkt i den.
</p
>
10204 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
10205 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
10206 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
10207 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
10208 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
10209 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
10210 klienten om til en tjener.
</p
>
10212 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
10213 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
10214 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
10215 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
10216 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
10217 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
10218 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
10220 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
10221 samle notater og referanser på
<a
10222 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
10223 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
10228 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
10229 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
10230 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
10231 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
10232 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
10233 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
10234 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
10235 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
10236 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
10237 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
10238 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
10239 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
10240 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
10242 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
10243 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
10244 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
10245 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
10246 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
10247 firmwaren. :)
</p
>
10250 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
10251 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
10252 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
10258 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
10259 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
10260 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
10261 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
10262 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
10263 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
10264 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
10265 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
10266 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
10267 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
10268 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
10270 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
10271 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
10272 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
10273 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
10276 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
10277 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
10278 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
10280 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
10281 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
10282 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
10283 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
10284 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
10289 <title>MS Word krøller det til for politiet?
</title>
10290 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</link>
10291 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</guid>
10292 <pubDate>Thu,
8 Jul
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
10293 <description><p
>De siste dagene har Aftenposten
10294 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece
">fortalt
</a
>
10295 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece
">hvordan
</a
>
10296 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
10297 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
10298 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
10299 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
10300 teksten har blitt
"kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
10301 språk som skrives fra høyre mot venstre
", og jeg er ganske sikker på
10302 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
10303 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
10304 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
10305 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
10306 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
10307 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
10308 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
10311 <p
>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
10312 offentlig myndighet?
</p
>
10317 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</title>
10318 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</link>
10319 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</guid>
10320 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
10321 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
06/
16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/
12157858/
">Dagbladet
10322 melder
</a
> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
10323 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
10324 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
10325 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
10326 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
10327 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
10328 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
10329 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
10330 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
10331 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
10333 <p
><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-
19850524-
028-
003.html#
14">Paragrafen
10334 i sentralbankloven
</a
> lyder:
</p
>
10337 <p
>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p
>
10339 <p
>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
10340 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
10341 hver enhet.
</p
>
10343 <p
>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
10344 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
10345 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p
>
10347 <p
>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
10348 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
10349 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p
>
10350 </blockquote
>
10352 <p
>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
10353 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
10354 håndheves strengt.
</p
>
10359 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
10360 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
10361 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
10362 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
10363 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
10364 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
10365 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
10366 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
10367 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
10368 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
10369 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
10370 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
10371 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
10372 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
10373 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
10374 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
10375 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
10376 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
10377 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
10378 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
10379 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
10380 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
10381 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
10382 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
10387 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
10388 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
10389 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
10390 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
10391 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
10392 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
10393 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
10394 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
10395 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
10398 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
10399 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
10400 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
10401 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
10402 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
10403 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
10406 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
10407 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
10408 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
10409 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
10410 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
10411 nettet sendte meg til
10412 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
10413 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
10415 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
10416 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
10417 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
10418 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
10419 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
10421 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
10422 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
10423 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
10424 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
10425 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
10426 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
10427 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
10428 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
10429 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
10432 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
10433 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
10434 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
10435 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
10436 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
10437 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
10438 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
10439 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
10441 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
10442 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
10443 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
10444 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
10445 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
10446 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
10447 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
10448 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
10449 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
10450 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
10452 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
10453 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
10454 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
10455 administrasjon av brukarar.
</p
>
10457 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
10458 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
10459 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
10460 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
10462 </blockquote
>
10464 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
10465 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
10466 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
10472 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel
</title>
10473 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</link>
10474 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</guid>
10475 <pubDate>Wed,
2 Jun
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
10476 <description><p
>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
10477 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece
">kappkjøre
10478 med sykkel
</a
>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
10479 fikset på togproblemene i Norge.
</p
>
10481 <p
>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
10482 effekt på området der?
</p
>
10487 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
10488 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
10489 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
10490 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
10491 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
10492 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
10493 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
10494 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
10496 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
10497 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
10498 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
10501 Flytoget Airport Express Train
10503 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
10506 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
10508 Til - Fra : Oslo Lufthavn
10509 Utstedt: :
08.05.10
10510 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
10511 Billetttype : Enkeltbillett
10513 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
10516 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
10517 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
10518 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
10519 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
10520 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
10521 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
10523 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
10524 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
10525 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
10527 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
10535 Bookingno: SAX69
0742193
10537 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
10538 Lugar fra Risøyhamn
10542 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
10543 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
10544 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
10549 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</title>
10550 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</link>
10551 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</guid>
10552 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 21:
15:
00 +
0100</pubDate>
10553 <description><p
><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece
">Aftenposten
10554 melder
</a
> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
10555 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
10556 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
10557 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
10558 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
10559 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
10560 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p
>
10562 <p
>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p
>
10567 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
10568 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
10569 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
10570 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
10571 <description><p
>Den norske bokbransjen har
10572 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
10573 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
10574 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
10575 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
10576 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
10578 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
10579 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
10580 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
10581 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
10582 gjerne gjøre for min del.
</p
>
10584 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
10585 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
10586 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
10587 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
10588 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
10589 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
10590 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
10592 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
10593 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
10594 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
10595 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
10596 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
10597 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
10598 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
10599 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
10600 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
10601 der
</a
> for å se hva de har.
10606 <title>Danmark går for ODF?
</title>
10607 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
10608 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
10609 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
10610 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
10611 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
10612 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
10613 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
10615 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
10616 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
10618 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
10619 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
10621 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
10622 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
10623 platforme.
</blockquote
></p
>
10625 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
10630 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
10631 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
10632 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
10633 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
10634 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
10635 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
10636 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
10637 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
10638 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
10639 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
10641 <p
>Oppdatering: Kom over
10642 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
10643 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
10644 på flyplassene.
</p
>
10649 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
10650 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
10651 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
10652 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
10653 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
10654 av en avgjørelse på årsmøtet i
10655 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
10656 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
10657 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
10658 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
10659 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
10660 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
10661 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
10662 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
10663 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
10664 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
10666 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
10667 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
10668 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
10669 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
10670 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
10671 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
10672 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
10673 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
10674 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
10675 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
10676 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
10677 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
10678 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
10679 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
10680 Resten er historie. :)
</p
>
10685 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
10686 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
10687 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
10688 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
10689 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
10691 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
10692 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
10693 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
10694 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
10696 <p
>NUUG har vært involvert i
10697 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
10698 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
10699 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
10701 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
10702 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
10703 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
10704 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
10705 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
10710 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
10711 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
10712 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
10713 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
10714 <description><p
>Dagens
10715 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
10716 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
10717 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
10718 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
10719 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
10720 interesse.
</p
>
10722 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
10723 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
10724 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
10725 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
10726 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
10727 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
10728 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
10729 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
10730 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
10731 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
10733 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
10734 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
10735 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
10736 nok fortsette å bruke data fra
10737 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
10738 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
10739 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
10741 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
10742 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
10743 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
10744 er ubrukelig til dette.
</p
>
10746 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
10747 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
10748 nye i stedet
</a
>.
</p
>
10753 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
10754 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
10755 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
10756 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
10757 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
10758 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
10759 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
10760 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
10761 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
10763 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
10764 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
10767 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
10768 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
10769 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
10770 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
10771 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
10772 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
10773 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
10774 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
10775 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
10776 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
10777 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
10779 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
10780 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
10785 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</title>
10786 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</link>
10787 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</guid>
10788 <pubDate>Mon,
2 Nov
2009 22:
40:
00 +
0100</pubDate>
10789 <description><p
>Under helgens utviklersamling i
10790 <a href=
"http://www.skolelinux.no/
">Skolelinux
</a
> fikk jeg endelig
10791 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
10792 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
10793 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
10794 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
10795 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
10796 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
10797 hjertelig velkommen til
10798 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">å melde deg
10799 inn
</a
>. Formålet lyder:
</p
>
10801 <blockquote
>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
10802 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
10803 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
10804 GNU.
</blockquote
>
10809 <title>Jeg vil ikke ha BankID
</title>
10810 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</link>
10811 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</guid>
10812 <pubDate>Fri,
30 Oct
2009 13:
05:
00 +
0100</pubDate>
10813 <description><p
>Min hovedbankforbindelse,
10814 <a href=
"http://www.postbanken.no/
">Postbanken
</a
>, har fra
1. oktober
10815 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
10816 for
<a href=
"https://www.bankid.no/
">BankID
</a
> og går over til å
10817 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
10818 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
10819 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
10820 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
10821 BankID-avtalen.
</p
>
10823 <p
>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
10824 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
10825 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
10826 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
10827 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
10828 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
10829 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
10830 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
10831 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
10832 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
10833 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
10834 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
10835 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p
>
10837 <p
>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
10838 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
10839 "signere
" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
10840 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
10841 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
10842 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
10846 <p
>I postbankens
10847 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf
">vilkår
10848 for BankID
</a
> står følgende:
</p
>
10851 <p
>"6. Anvendelsesområdet for BankID
</p
>
10853 <p
>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
10854 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
10855 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
10856 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
10857 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
10858 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
10859 har inngått avtale med bank om bruk av BankID.
"</p
>
10860 </blockquote
>
10862 <p
>Det er spesielt retten til
"avtaleinngåelse
" jeg synes er urimelig
10863 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
10864 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
10865 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
10866 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
10867 for å få BankID.
</p
>
10869 <p
>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
10870 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
10871 kundestøtte at
"Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
10872 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen
". Jeg nektes
10873 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
10874 signere avtaler på vegne av meg.
</p
>
10876 <p
>Postbankens kundestøtte sier videre at
"Det har blitt et krav til
10877 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
10878 sikkerhet
", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
10879 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
10880 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/
">kreditttilsynet
</a
>
10881 og
<a href=
"http://www.bbs.no/
">BBS
</a
>.] Det som er situasjonen er
10882 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
10883 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
10884 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p
>
10886 <p
>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
10887 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
10888 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
10889 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
10890 begrensing.
</p
>
10892 <p
>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
10893 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/
">forbrukerombudet
</a
>, men
10894 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
10895 nettbankkontroll over egne midler. :(
10897 <p
>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
10898 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">sikkerhetsproblem
10899 med BankID
</a
> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
10900 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
10901 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
10902 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
10903 til BankID-modellen.
</p
>
10908 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
10909 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
10910 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
10911 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
10912 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
10913 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
10914 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
10915 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
10916 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
10918 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
10919 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
10920 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
10921 sensur
". Jeg tok en titt på
10922 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
10923 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
10924 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
10925 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
10926 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
10927 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
10928 korrekt sitert.
</p
>
10930 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
10931 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
10932 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
10933 musikkbransjenes egne tall? De har
10934 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
10935 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
10936 bruk av musikk.
</p
>
10941 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
10942 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
10943 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
10944 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
10945 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
10946 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
10947 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
10948 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
10949 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
10951 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
10952 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
10953 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
10954 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
10955 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
10956 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
10957 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
10958 papirbøker.
</p
>
10960 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
10961 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
10962 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
10967 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
10968 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
10969 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
10970 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
10971 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
10972 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
10973 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
10974 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
10975 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
10977 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
10978 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
10979 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
10980 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
10982 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
10983 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
10984 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
10985 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
10986 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
10987 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
10988 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
10989 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
10991 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
10992 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
10993 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
10994 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
10995 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
10996 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
10997 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
10998 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
11000 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
11001 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
11002 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
11003 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
11004 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
11005 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
11006 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
11008 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
11009 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
11010 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
11011 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
11012 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
11014 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
11015 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
11016 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
11018 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
11019 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
11020 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
11021 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
11022 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
11023 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
11028 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
11029 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
11030 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
11031 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
11032 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
11033 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
11034 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
11035 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
11036 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
11037 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
11038 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
11039 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
11040 UTKAST
</a
>".
</p
>
11042 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
11043 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
11044 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
11045 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
11046 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
11047 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
11048 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
11049 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
11050 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
11051 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
11056 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
11057 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
11058 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
11059 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
11060 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
11061 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
11063 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
11064 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
11065 faktisk var vedtatt etter
11066 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
11067 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
11068 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
11069 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
11070 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
11071 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
11072 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
11073 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
11074 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
11075 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
11076 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
11077 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
11078 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
11081 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
11082 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
11083 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
11084 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
11085 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
11087 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
11088 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
11090 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<ahref=
"
11091 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
11092 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
11093 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
11098 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater
</title>
11099 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</link>
11100 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</guid>
11101 <pubDate>Fri,
26 Jun
2009 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
11102 <description><p
>I
11103 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
11104 sin høringsuttalelse
</a
> til
11105 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
11106 til versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>, lirer
11107 de av seg følgende FUD-perle:
</p
>
11109 <p
><blockquote
>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
11110 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
11111 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
11112 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
11113 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
11114 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
11115 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
11116 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
11117 standarder.
"</blockquote
></p
>
11119 <p
>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
11120 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
11121 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
11122 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
11123 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, og er uten
11124 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
11125 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC
5215</a
>. Theora er
11127 under standardisering via IETF, med
11128 <a href=
"http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
11129 utkast publisert
2006-
07-
21</a
> (riktignok er dermed teksten ikke
11130 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
11131 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
11132 jeg ikke finner tegn til at
<a
11133 href=
"http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
11134 tilgjengelig på web
</a
> er på tur via noen
11135 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
11136 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden
2003, så ser jeg ikke
11137 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
11138 til FLAC.
</p
>
11140 <p
>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
11141 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
11142 misvisende påstander etter i sømmene.
</p
>
11147 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
11148 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
11149 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
11150 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
11151 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
11152 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
11153 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
11154 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
11155 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
11156 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
11157 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
11158 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
11159 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
11160 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
11161 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
11162 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
11164 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
11165 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
11166 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
11167 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
11168 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
11169 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
11170 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
11173 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
11174 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
11175 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
11176 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
11177 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
11178 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
11179 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
11184 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
11185 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
11186 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
11187 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
11188 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
11189 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
11190 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
11191 uttalelsene som er kommet inn til
11192 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
11193 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
11194 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
11195 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
11196 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
11197 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
11198 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
11199 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
11200 bidrar positivt.
</p
>
11205 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
11206 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
11207 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
11208 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
11209 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
11210 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
11211 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
11212 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
11214 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
11215 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
11216 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
11217 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
11218 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
11221 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
11222 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
11223 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
11224 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
11225 </blockquote
>
11227 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
11228 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
11229 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
11230 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
11231 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
11233 <p
>Fant lenkene via
<a
11234 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
11235 på Slashdot
</a
>.
</p
>
11240 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</title>
11241 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</link>
11242 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</guid>
11243 <pubDate>Sat,
16 May
2009 19:
05:
00 +
0200</pubDate>
11244 <description><p
>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
11245 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
11246 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
11247 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
11248 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
11249 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
11250 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
11251 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
11252 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
11253 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
11254 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
11255 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
11256 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
11257 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p
>
11259 <p
>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
11260 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
11261 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
11262 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
11263 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
11264 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
11265 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
11266 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
11267 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
11268 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
11269 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
11270 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
11271 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
11272 er tilgjengelig i eksporten.
</p
>
11274 <p
>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
11275 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
11276 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
11277 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
11278 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p
>
11280 <p
>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
11281 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
11282 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
11283 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
11286 <p
>Høres dette interessant ut, besøk
11287 <a href=
"http://www.mineserier.no/
">mineserier.no
</a
> og ta en
11293 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
11294 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
11295 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
11296 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
11297 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
11299 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
11300 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
11301 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
11302 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
11303 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
11304 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
11305 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
11306 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
11307 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
11308 Osloområdet.
</p
>
11313 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
11314 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
11315 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
11316 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
11317 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
11318 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
11319 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
11320 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
11321 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
11322 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
11323 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
11324 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
11325 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
11326 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
11327 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
11328 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
11329 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
11330 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
11331 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
11333 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
11334 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
11335 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
11336 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
11337 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
11338 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
11339 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
11340 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
11341 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
11342 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
11343 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
11344 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
11345 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
11346 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
11347 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
11348 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
11349 massemarkedet.
</p
>
11354 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
11355 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
11356 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
11357 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
11358 <description><ul
>
11360 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
11361 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
11362 offentligheten.
</li
>
11364 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
11365 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
11367 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
11368 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
11369 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
11371 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
11372 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
11373 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
11380 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
11381 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
11382 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
11383 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
11384 <description><p
>Kom over
11385 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
11386 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
11387 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
11388 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
11389 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
11390 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
11391 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
11396 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
11397 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
11398 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
11399 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
11400 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
11401 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
11402 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
11403 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
11404 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
11405 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
11406 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
11407 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
11408 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
11409 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
11410 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
11411 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
11412 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
11413 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
11414 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
11415 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
11416 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
11417 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
11418 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
11419 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
11421 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
11422 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
11423 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
11424 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
11425 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
11426 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
11427 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
11428 betydelige.
</p
>
11433 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
11434 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
11435 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
11436 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
11437 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
11438 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
11439 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
11440 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
11441 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
11442 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
11443 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
11444 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
11445 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
11446 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
11447 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
11448 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
11449 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
11450 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
11451 I dag er den
70 år.
</p
>
11453 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
11454 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
11455 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
11460 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
11461 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
11462 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
11463 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
11464 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
11465 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
11466 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
11467 ting fra noen år tilbake.
</p
>
11469 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
11470 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
11471 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
11472 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
11473 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
11474 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
11475 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
11476 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
11477 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
11478 Norge AS
</a
> og
11479 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
11480 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
11482 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
11483 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
11484 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
11485 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
11486 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
11487 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
11488 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
11493 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
11494 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
11495 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
11496 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
11497 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
11498 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
11499 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
11500 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
11501 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
11502 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
11504 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
11505 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
11506 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
11507 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
11508 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
11509 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
11510 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
11511 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
11512 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
11513 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
11514 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
11515 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
11516 som kunde.
</p
>
11518 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
11519 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
11520 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
11521 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
11522 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
11523 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
11524 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
11529 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
11530 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
11531 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
11532 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
11533 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
11534 melder
</a
> at
11535 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
11536 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
11537 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
11538 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
11539 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
11540 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
11541 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
11542 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
11543 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
11544 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
11545 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
11546 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
11547 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
11548 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
11550 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
11551 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
11552 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
11553 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
11555 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
11556 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
11557 fortløpende.
</p
>
11563 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?
</title>
11564 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</link>
11565 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</guid>
11566 <pubDate>Tue,
21 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
11567 <description><p
>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying
">massive
11568 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a
> er en sak som har
11569 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
11570 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
11571 <a href=
"http://www.house.gov/harman/
">Jane Harman
</a
> og den
11572 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
11573 <a href=
"http://www.aipac.org/
">AIPAC
</a
>, men at etterforskningen ble
11574 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
11575 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
11576 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
11577 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
11578 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
11579 i Bush-regjeringen. Les mer i
11580 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/
2009/
04/
20/harman/
">en
11581 kommentar fra Glenn Greenwald
</a
>. Overvåkningshistoriene fra
11582 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p
>
11587 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
11588 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
11589 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
11590 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
11591 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
11592 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
11593 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
11594 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
11595 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
11596 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
11597 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
11598 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
11599 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
11600 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
11601 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
11602 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
11603 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
11604 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
11605 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
11606 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
11611 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
11612 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
11613 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
11614 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
11615 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
11616 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
11617 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
11618 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
11619 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
11620 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
11621 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
11622 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
11623 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
11624 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
11625 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
11627 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
11628 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
11629 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
11630 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
11631 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
11632 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
11633 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
11634 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
11636 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
11637 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
11638 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
11639 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
11640 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
11641 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
11642 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
11643 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
11644 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
11645 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
11646 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
11647 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
11648 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
11649 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
11650 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
11651 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
11652 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
11653 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
11654 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
11655 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
11656 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
11657 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
11658 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
11659 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
11660 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
11661 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
11662 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
11663 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
11664 til neste gang. En reprap-variant ved navn
11665 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
11666 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
11667 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
11672 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
11673 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
11674 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
11675 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
11676 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
11677 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
11678 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
11679 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
11680 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
11681 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
11682 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
11683 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
11684 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
11686 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
11687 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
11688 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
11689 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
11690 rettet mot seg.
</p
>
11695 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
11696 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
11697 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
11698 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
11699 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
11700 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
11701 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
11702 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
11703 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
11704 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
11705 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
11706 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
11707 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
11708 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
11709 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
11710 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
11711 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
11712 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
11713 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
11714 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
11715 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
11716 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
11717 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
11718 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
11719 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
11720 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
11721 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
11722 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
11723 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
11724 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
11726 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
11727 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
11728 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
11729 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
11730 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
11731 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
11732 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
11733 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
11734 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
11735 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
11736 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
11737 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
11738 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
11739 unngå dette dumme.
</p
>
11741 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
11742 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
11743 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
11744 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
11745 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
11746 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
11747 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
11748 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
11750 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
11751 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
11752 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
11753 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
11754 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
11755 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
11756 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
11757 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
11758 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
11759 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
11760 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
11761 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
11762 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
11763 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
11764 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
11765 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
11766 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
11767 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
11768 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
11769 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
11770 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
11771 den måten.
</p
>
11773 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
11774 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
11775 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
11776 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
11777 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
11778 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
11779 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
11780 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
11781 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
11782 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
11783 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
11784 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
11785 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
11786 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
11788 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
11789 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
11790 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
11791 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
11792 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
11793 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
11794 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
11795 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
11796 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
11801 <title>Vitenskapens dogmer...
</title>
11802 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</link>
11803 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</guid>
11804 <pubDate>Fri,
27 Mar
2009 11:
30:
00 +
0100</pubDate>
11805 <description><p
>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
11806 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
11807 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
11808 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
11809 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
11810 observasjon dog, er hvilke
"dogmer
" som ligger til grunn for
11811 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
11812 antagelsene som legges til grunn.
</p
>
11814 <p
>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
11815 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
11816 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
11817 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
11818 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
11819 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
11820 etter de samme
"reglene
" overalt skjøt først fart etter
11821 middelalderen.
</p
>
11823 <p
>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
11824 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
11825 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
11826 sett med
"regler
", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
11827 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
11828 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
11829 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
11830 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
11831 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
11832 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
11833 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
11834 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
11835 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
11836 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
11839 <p
>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
11840 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
11841 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
11842 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
11843 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
11844 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
11845 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
11846 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
11847 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
11848 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
11849 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
11850 virkelighet som
"egentlig
" ikke eksisterer, men i og med at den
11851 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
11852 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
11853 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
11854 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
11855 og matematikk.
</p
>
11857 <p
>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
11858 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
11859 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
11860 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
11861 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
11862 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
11863 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
11864 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
11865 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
11866 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
11867 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
11868 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
11869 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
11870 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
11871 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
11872 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p
>
11877 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
11878 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
11879 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
11880 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
11881 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
11882 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
11883 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
11884 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
11885 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
11886 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
11887 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
11888 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
11889 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
11890 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
11891 har nok kraft til å få hele akslingen til å
11892 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
11893 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
11894 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
11895 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
11896 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
11897 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
11898 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
11899 må strammes skikkelig til før første
11900 utskrift.
</p
>
11902 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
11903 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
11905 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
11906 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
11907 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
11908 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
11909 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
11910 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
11911 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
11916 <title>Avisene i endring
</title>
11917 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
11918 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
11919 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
11920 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
11921 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
11922 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
11923 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
11924 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
11925 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
11930 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler
</title>
11931 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</link>
11932 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</guid>
11933 <pubDate>Fri,
13 Mar
2009 18:
00:
00 +
0100</pubDate>
11934 <description><p
>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
11935 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
11936 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.
</p
>
11938 <p
>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
11939 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
11940 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
11941 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
11942 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
11943 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
11944 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
11945 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
11946 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
11947 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
11948 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
11949 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
11950 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
11951 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.
</p
>
11953 <p
>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
11954 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
11955 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
11956 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
11957 publisert offentlig på web.
</p
>
11962 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
11963 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
11964 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
11965 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
11966 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
11967 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
11968 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
11969 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
11970 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
11971 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
11972 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
11973 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
11974 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
11975 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
11976 delen jeg mangler på denne.
</p
>
11978 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
11979 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
11980 enn meg. Jeg fikk i dag testet
11981 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
11982 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
11983 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
11984 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
11986 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
11987 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
11988 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
11989 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
11991 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
11992 meg
</A
> om at en nedgradering
11993 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
11994 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
11995 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
11996 reprap-en kvikner til.
</p
>
12001 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
12002 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
12003 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
12004 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
12005 <description><p
>I går
12006 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
12008 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
12009 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
12010 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
12011 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
12012 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
12013 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
12014 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
12015 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
12016 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
12018 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
12019 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
12020 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
12021 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
12022 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
12023 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
12025 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
12026 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
12027 religiøst sludder, fra
12028 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
12029 i jerusalem
</a
> via
12030 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
12031 vinklede nyheter
</a
> til
12033 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
12034 retorikk
</a
>, men også fine
12035 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
12036 om redningsselskapet
</a
> og
12037 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
12038 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
12041 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
12042 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
12043 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
12048 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
12049 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
12050 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
12051 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
12052 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
12053 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
12054 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
12055 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
12056 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
12057 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
12058 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
12059 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
12060 i denne sammenhengen.
</p
>
12065 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
12066 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
12067 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
12068 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
12069 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
12070 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
12071 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
12072 å dømme blir det disse
9:
</p
>
12076 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
12077 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
12078 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
12079 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
12080 technology used
" med Andy Allan
</li
>
12081 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
12082 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
12083 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
12084 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
12085 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
12086 JavaBin-miljøet
</li
>
12087 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
12088 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
12089 Trachtenberg
</li
>
12093 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
12094 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
12095 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
12101 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
12102 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
12103 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
12104 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
12105 <description><p
>I regi av
12106 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
> har jeg
12108 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
12109 kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Bakgrunnen er at det etter
12110 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
12111 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
12112 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
12113 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
12114 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
12115 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
12116 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
12117 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
12118 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
12119 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
12120 alle. Informasjonen registreres direkte inn i
<a
12121 href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, så hentes det
12122 automatisk over i spesialkartet.
</p
>
12127 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut
</title>
12128 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</link>
12129 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</guid>
12130 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 11:
50:
00 +
0100</pubDate>
12131 <description><p
>Endelig er
<a href=
"http://www.debian.org/
">Debian
</a
>
12132 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny
</a
> gitt ut.
12133 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
12134 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
12135 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
12136 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> /
12137 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> ferdig
12138 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
12139 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
12140 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
12141 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
12142 <tt
>insserv
</tt
>.
</p
>
12147 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
12148 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
12149 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
12150 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
12151 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
12152 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
12153 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
12154 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
12155 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
12156 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
12157 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
12158 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
12159 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
12160 webserver og komprimert.
</p
>
12165 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
12166 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
12167 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
12168 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
12169 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
12170 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
12171 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
12172 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
12173 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
12174 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
12175 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
12176 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
12178 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
12179 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
12180 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
12181 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
12182 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
12183 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
12185 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
12186 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
12187 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
12189 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
12190 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
12191 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
12192 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
12193 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
12195 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
12196 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
12197 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
12198 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
12199 arbeidet.
</p
>
12204 <title>Norge trenger en personvernforening
</title>
12205 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</link>
12206 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</guid>
12207 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 18:
35:
00 +
0100</pubDate>
12208 <description><p
>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
12209 <a href=
"http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge
</a
>. Norge
12210 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
12211 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
12212 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
12213 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
12214 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
12215 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
12216 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
12217 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
12218 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
12219 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
12220 nå får vi se om noen er enig.
</p
>
12225 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
12226 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
12227 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
12228 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
12229 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
12230 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
12231 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
12232 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
12233 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
12234 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
12235 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
12236 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
12238 <p
>I dag kom jeg over
12239 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
12240 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
12241 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
12242 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
12243 forteller videre at noen jobber med å skrive
12244 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
12245 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
12246 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
12247 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
12248 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
12253 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
12254 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
12255 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
12256 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
12257 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
12258 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
12259 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
12260 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
12261 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
12262 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
12263 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
12265 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
12266 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
12267 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
12268 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
12269 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
12270 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
12272 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
12273 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
12274 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
12275 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
12276 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
12277 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
12278 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
12279 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
12282 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
12284 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
12285 som følger:
</p
>
12287 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
12288 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
12289 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
12291 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
12292 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
12293 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
12294 å delta.
</li
>
12295 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
12296 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
12297 bruke den uten begresninger.
</li
>
12298 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
12299 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
12300 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
12302 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
12303 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
12304 produkter basert på standarden.
</p
>
12305 </blockquote
>
12307 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
12312 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
12313 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
12314 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
12315 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
12316 <description><p
>Kom over
12317 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
12318 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
12319 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
12320 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
12321 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
12322 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
12323 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
12324 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
12326 <p
>Innlegget minner meg på
12327 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
12328 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
12329 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
12330 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
12331 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
12333 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
12334 oppløsning.
</p
>
12339 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
12340 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
12341 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
12342 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
12343 <description><p
>I går publiserte
12344 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
12345 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
12346 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
12347 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
12348 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
12349 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
12350 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
12352 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
12353 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
12354 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
12355 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
12360 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
12361 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
12362 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
12363 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
12364 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
12365 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
12366 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
12367 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
12369 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
12370 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
12371 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
12372 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
12373 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
12374 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
12375 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
12376 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
12377 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
12378 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
12379 opphavsrettsloven.
</p
>
12381 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
12382 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
12383 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
12384 slike lesere.
</p
>
12386 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
12387 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
12388 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
12389 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
12390 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
12391 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
12392 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
12393 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
12394 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
12395 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
12396 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
12397 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
12398 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
12400 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
12401 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
12402 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
12403 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
12404 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
12405 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
12406 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
12407 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
12408 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
12409 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
12410 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
12411 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
12412 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
12413 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
12414 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
12415 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
12416 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
12418 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
12419 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
12420 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
12421 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
12422 innholdet hvis de endres):
</p
>
12424 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
12425 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
12426 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
12427 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
12428 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
12429 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
12430 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
12431 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
12432 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
12433 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
12434 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
12435 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
12436 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
12437 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
12438 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
12439 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
12441 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
12442 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
12443 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
12444 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
12445 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
12446 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
12447 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
12448 strid med kriteriene for Free Software
12449 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
12451 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
12452 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
12454 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
12455 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
12456 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
12457 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
12458 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
12459 og endrer på betingelsene.
</p
>
12464 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
12465 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
12466 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
12467 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
12468 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
12469 med en norsk utgave av
12470 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
12471 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
12472 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
12473 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
12474 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
12475 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
12476 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
12477 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
12478 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
12479 til ny funksjonalitet.
12480 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
12481 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
12482 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
12483 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
12484 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
12485 med dem. Dette blir bra.
</p
>
12490 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</title>
12491 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</link>
12492 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</guid>
12493 <pubDate>Thu,
8 Jan
2009 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
12494 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece
">I
12495 følge Aftenposten
</a
> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
12496 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
12497 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
12498 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
12499 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
12500 er skammelig.
</p
>
12502 <p
>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
12503 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
12504 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
12505 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
12506 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
12507 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
12508 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
12509 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
12510 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
12511 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
12512 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
12513 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
12514 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
12515 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p
>
12517 <p
>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
12518 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
12519 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
12520 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
12521 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
12522 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
12523 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
12524 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
12525 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
12526 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
12527 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
12528 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
12529 motsatte er bevist.
</p
>
12531 <p
>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
12532 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
12533 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
12534 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
12535 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
12536 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
12537 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
12538 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
12541 <p
>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
12542 kontanter for noen dager siden.
</p
>
12547 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
12548 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
12549 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
12550 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
12551 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
12552 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
12555 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
12556 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
12557 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
12558 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
12559 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
12560 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
12561 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
12562 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
12563 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
12564 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
12565 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
12567 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
12568 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
12569 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
12570 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
12571 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
12573 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
12574 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
12575 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
12576 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
12577 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
12578 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
12579 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
12580 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
12581 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
12582 når rammen begynner å ta form.
</p
>
12584 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
12585 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
12586 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
12587 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
12588 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
12589 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
12594 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</title>
12595 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</link>
12596 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</guid>
12597 <pubDate>Fri,
26 Dec
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
12598 <description><p
>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
12599 <a href=
"http://no.speling.org/
">den norske stavekontrollen for bokmål
12600 og nynorsk
</a
> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
12601 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
12602 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
12603 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
12604 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
12605 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
12606 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
12607 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
12608 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
12609 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
12610 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
12611 Kleveland laget i sin tid.
</p
>
12613 <p
>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
12614 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
12615 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/
">bokmål
</a
>
12617 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/
">nynorsk
</a
>
12618 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
12619 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
12620 stavekontrollen.
</p
>
12625 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
12626 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
12627 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
12628 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
12629 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
12630 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
12631 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
12632 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
12633 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
12634 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
12635 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
12636 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
12637 kildekoden er tilgjengelig fra
12638 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
12639 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
12640 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
12641 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
12642 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
12643 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
12645 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
12646 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
12647 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
12648 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
12649 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
12650 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
12651 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
12652 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
12653 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
12654 <pre
><blockquote
>&lt;object
12655 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
12656 width=
"100%
"
12657 height=
"100%
"
12658 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
12660 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
12661 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
12662 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
12663 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
12664 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
12665 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
12666 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
12667 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
12668 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
12669 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
12670 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
12672 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
12673 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
12674 Eclipse-utvidelse i
12675 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
12676 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
12677 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
12678 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
12679 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
12680 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
12681 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
12682 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
12683 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
12684 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
12685 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
12686 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
12687 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
12689 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
12690 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
12691 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
12692 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
12693 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
12694 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
12695 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
12696 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
12697 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
12698 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
12699 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
12700 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
12701 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
12702 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
12703 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
12704 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
12705 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
12710 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
12711 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
12712 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
12713 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
12714 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
12715 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
12716 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
12717 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
12718 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
12719 bedre denne gangen.
</p
>
12721 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
12722 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
12723 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
12724 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
12725 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
12726 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
12727 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
12728 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
12734 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
12735 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
12736 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
12737 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
12738 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
12739 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
12740 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
12741 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
12743 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
12744 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
12745 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
12746 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
12747 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
12748 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
12749 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
12750 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
12751 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
12752 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
12753 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
12754 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
12759 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
12760 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
12761 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
12762 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
12763 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
12764 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
12765 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
12766 dager, hvis alt går bra.
</p
>
12768 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
12769 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
12770 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
12771 bort første pakke.
</p
>
12776 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
12777 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
12778 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
12779 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
12780 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
12781 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
12782 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
12783 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
12785 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
12786 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
12787 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
12788 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
12793 <title>Amigafolket holder ut
</title>
12794 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
12795 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
12796 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
12797 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
12798 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
12799 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
12800 minnet meg på prosjektet Aros.
12801 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
12802 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
12803 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
12804 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
12805 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
12810 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
12811 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
12812 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
12813 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
12814 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
12815 å få min replikator på plass, har jeg som del av
12816 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
12817 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
12818 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
12819 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
12820 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
12821 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
12822 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
12823 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
12824 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
12826 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
12827 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
12828 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
12829 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
12830 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
12831 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
12832 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
12833 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
12834 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
12839 <title>Tester blog
</title>
12840 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</link>
12841 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</guid>
12842 <pubDate>Tue,
4 Nov
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
12843 <description><p
>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
12844 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
projects / homepage.git / blob