1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged nuug
</title>
5 <description>Entries tagged nuug
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
</guid>
13 <pubDate>Thu,
18 Dec
2014 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
15 <a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-
7831036.html
">hva
16 Microsoft har foreslått at foreldre går med på
</a
> for å la ungene
17 delta på
<a href=
"http://www.kidsakoder.no/
">Lær kidsa koding
</a
> på
18 skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
19 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
20 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
21 <a href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød
">Per Anders
22 Torvik Langerød
</a
> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
23 spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
24 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
25 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
26 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
27 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer
28 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
29 omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
30 grunnleggende personverntrening.
</p
>
32 <p
>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
33 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
34 Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:
</p
>
36 <p
><blockquote
>
37 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
38 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
39 løpet av elevens deltagelse.»
40 </blockquote
></p
>
42 <p
>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
43 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
44 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet
45 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
46 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
47 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.
</p
>
49 <p
>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
50 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det
51 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den
52 vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
53 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
54 flere signerer på den.
</p
>
56 <p
>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
57 noen av
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUGs
</a
> medlemmer
58 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar
59 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik
60 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
61 på livet som bidragsyter her.
</p
>
66 <title>I spent last weekend recording MakerCon Nordic
</title>
67 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html
</link>
68 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html
</guid>
69 <pubDate>Thu,
23 Oct
2014 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
70 <description><p
>I spent last weekend at
<a href=
"http://www.makercon.no/
">Makercon
71 Nordic
</a
>, a great conference and workshop for makers in Norway and
72 the surrounding countries. I had volunteered on behalf of the
73 Norwegian Unix Users Group (NUUG) to video record the talks, and we
74 had a great and exhausting time recording the entire day, two days in
75 a row. There were only two of us, Hans-Petter and me, and we used the
76 regular video equipment for NUUG, with a
77 <a href=
"http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/
">dvswitch
</a
>, a
78 camera and a VGA to DV convert box, and mixed video and slides
81 <p
>Hans-Petter did the post-processing, consisting of uploading the
82 around
180 GiB of raw video to Youtube, and the result is
83 <a href=
"https://www.youtube.com/user/MakerConNordic/
">now becoming
84 public
</a
> on the MakerConNordic account. The videos have the license
85 NUUG always use on our recordings, which is
86 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
87 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Many great
88 talks available. Check it out! :)
</p
>
93 <title>Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene
</title>
94 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</link>
95 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</guid>
96 <pubDate>Sun,
16 Mar
2014 09:
30:
00 +
0100</pubDate>
97 <description><p
>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
98 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
99 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
100 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2006-
05-
19-
16">offentlighetsloven
</a
>,
101 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2003-
05-
09-
31">miljøinformasjonsloven
</a
>
103 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1967-
02-
10/
">forvaltningsloven
</a
>
104 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
105 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
106 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
107 informasjonen på nytt.
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">Britiske
108 mySociety
</a
> har laget tjenesten
109 <a href=
"http://www.whatdotheyknow.com/
">WhatDoTheyKnow
</a
> som gjør
110 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
111 <a href=
"http://www.mysociety.org/
2011/
07/
01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-
2011/
">ca
112 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen
</a
>.
113 Prosjektet heter
<a href=
"http://www.alaveteli.org/
">Alaveteli
</A
>, og
114 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
115 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
116 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
117 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
118 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
119 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
120 oversettelsen.
</p
>
122 <p
>Så langt er
76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
123 skulle gjerne vært oppe i
100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
124 på
<a href=
"https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/
">Transifex,
125 der enhver som registrerer seg
</a
> og ber om tilgang til
126 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
127 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
128 sette opp tjenesten) på maskinen
129 <a href=
"http://alaveteli-dev.nuug.no/
">alaveteli-dev.nuug.no
</a
>, der
130 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
131 Når tjenesten lanseres vil den hete
132 <a href=
"https://www.mimesbrønn.no/
">Mimes brønn
</a
>, etter
133 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
134 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.
</p
>
136 <p
>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
137 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
138 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
139 fått oversatt
76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)
</p
>
144 <title>Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar
2014</title>
145 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</link>
146 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</guid>
147 <pubDate>Tue,
10 Dec
2013 19:
20:
00 +
0100</pubDate>
148 <description><p
>Helga
18. og
19. januar
2014 arrangeres
149 <a href=
"http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett
">Oslo Maker
150 Faire
</a
>, og
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnadsnett for
151 alle
</a
> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
152 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
153 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
154 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.
</p
>
156 <p
>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
157 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
158 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
159 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
160 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
161 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
162 <a href=
"http://www.servalproject.org/
">Serval project
</a
> mellom
163 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
164 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
165 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.
</p
>
167 <p
>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
168 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
169 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
170 <a href=
"http://flynor.net/mesh/mesh.php
">kartet over planlagte og
171 eksisterende radio-repeatere
</A
>), bli med på epostlisten
172 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett
">dugnadsnett
173 (at) nuug.no
</a
> og stikk innom
174 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no
">IRC-kanalen
175 #dugnadsnett.no
</a
>. Så langt er det planlagt over
40
176 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
177 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
183 <title>Dugnadsnett for alle, a wireless community network in Oslo, take shape
</title>
184 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html
</link>
185 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html
</guid>
186 <pubDate>Sat,
30 Nov
2013 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
187 <description><p
>If you want the ability to electronically communicate directly with
188 your neighbors and friends using a network controlled by your peers in
189 stead of centrally controlled by a few corporations, or would like to
190 experiment with interesting network technology, the
191 <a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnasnett for alle i Oslo
</a
>
192 might be project for you.
39 mesh nodes are currently being planned,
193 in the freshly started initiative from NUUG and Hackeriet to create a
194 wireless community network. The work is inspired by
195 <a href=
"http://freifunk.net/
">Freifunk
</a
>,
196 <a href=
"http://www.awmn.net/
">Athens Wireless Metropolitan
197 Network
</a
>,
<a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Roofnet
">Roofnet
</a
>
198 and other successful mesh networks around the globe. Two days ago we
199 held a workshop to try to get people started on setting up their own
200 mesh node, and there we decided to create a new mailing list
201 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett
">dugnadsnett
202 (at) nuug.no
</a
> and IRC channel
203 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no
">#dugnadsnett.no
</a
> to
204 coordinate the work. See also the NUUG blog post
205 <a href=
"http://www.nuug.no/news/E_postliste_og_IRC_kanal_for_Dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml
">announcing
206 the mailing list and IRC channel
</a
>.
</p
>
211 <title>RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin
</title>
212 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</link>
213 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</guid>
214 <pubDate>Fri,
22 Nov
2013 13:
40:
00 +
0100</pubDate>
215 <description><p
>I fjor sommer lagde jeg en
216 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">offentlig
217 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud
</a
> basert på skraping
218 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
219 ca.
28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
220 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
221 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
222 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
223 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
224 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
225 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september
2013 og
226 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
227 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape
"glemte
" data fra
228 før midten av september
2013, men tør ikke garantere at det blir
229 prioritert med det første.
</p
>
231 <p
>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
232 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
233 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
234 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
235 <ahref=
"https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite
">API-et
236 hos Scraperwiki
</a
>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
237 "query in SQL
":
</p
>
240 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
241 publishdate as pubDate from
'swdata
'
242 where abstract like
'%linux%
' or title like
'%linux%
'
243 order by seq desc limit
20
244 </pre
></p
>
246 <p
>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
247 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
248 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
249 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
250 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
251 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
252 oftere enn en gang hver dag.
</p
>
254 <p
>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
255 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
256 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25linux%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25linux%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">linux
</a
>",
258 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">fri
259 programvare
</a
>"
261 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25odf%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25odf%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">odf
</a
>".
262 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
263 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
264 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
265 Scraperwiki for de som vil grave dypere.
</p
>
270 <title>Lets make a wireless community network in Oslo!
</title>
271 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html
</link>
272 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html
</guid>
273 <pubDate>Wed,
13 Nov
2013 21:
00:
00 +
0100</pubDate>
274 <description><p
>Today NUUG and Hackeriet announced
275 <a href=
"http://www.nuug.no/news/Bli_med___bygge_dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml
">our
276 plans to join forces and create a wireless community network in
277 Oslo
</a
>. The workshop to help people get started will take place
278 Thursday
2013-
11-
28, but we already are collecting the geolocation of
279 people joining forces to make this happen. We have
280 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/oslo-nodes.geojson
">9
281 locations plotted on the map
</a
>, but we will need more before we have
282 a connected mesh spread across Oslo. If this sound interesting to
283 you, please join us at the workshop. If you are too impatient to wait
284 15 days, please join us on the IRC channel
285 <a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nuug
">#nuug on irc.freenode.net
</a
>
286 right away. :)
</p
>
291 <title>Running TP-Link MR3040 as a batman-adv mesh node using openwrt
</title>
292 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html
</link>
293 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html
</guid>
294 <pubDate>Sun,
10 Nov
2013 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
295 <description><p
>Continuing my research into mesh networking, I was recommended to
296 use TP-Link
3040 and
3600 access points as mesh nodes, and the pair I
297 bought arrived on Friday. Here are my notes on how to set up the
298 MR3040 as a mesh node using
299 <a href=
"http://www.openwrt.org/
">OpenWrt
</a
>.
</p
>
301 <p
>I started by following the instructions on the OpenWRT wiki for
302 <a href=
"http://wiki.openwrt.org/toh/tp-link/tl-mr3040
">TL-MR3040
</a
>,
304 <a href=
"http://downloads.openwrt.org/snapshots/trunk/ar71xx/openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin
">the
305 recommended firmware image
</a
>
306 (openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin) and
307 uploaded it into the original web interface. The flashing went fine,
308 and the machine was available via telnet on the ethernet port. After
309 logging in and setting the root password, ssh was available and I
310 could start to set it up as a batman-adv mesh node.
</p
>
312 <p
>I started off by reading the instructions from
313 <a href=
"http://wirelessafrica.meraka.org.za/wiki/index.php?title=Antoine
's_Research
">Wireless
314 Africa
</a
>, which had quite a lot of useful information, but
315 eventually I followed the recipe from the Open Mesh wiki for
316 <a href=
"http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Batman-adv-openwrt-config
">using
317 batman-adv on OpenWrt
</a
>. A small snag was the fact that the
318 <tt
>opkg install kmod-batman-adv
</tt
> command did not work as it
319 should. The batman-adv kernel module would fail to load because its
320 dependency crc16 was not already loaded. I
321 <a href=
"https://dev.openwrt.org/ticket/
14452">reported the bug
</a
> to
322 the openwrt project and hope it will be fixed soon. But the problem
323 only seem to affect initial testing of batman-adv, as configuration
324 seem to work when booting from scratch.
</p
>
326 <p
>The setup is done using files in /etc/config/. I did not bridge
327 the Ethernet and mesh interfaces this time, to be able to hook up the
328 box on my local network and log into it for configuration updates.
329 The following files were changed and look like this after modifying
332 <p
><tt
>/etc/config/network
</tt
></p
>
336 config interface
'loopback
'
337 option ifname
'lo
'
338 option proto
'static
'
339 option ipaddr
'127.0.0.1'
340 option netmask
'255.0.0.0'
342 config globals
'globals
'
343 option ula_prefix
'fdbf:
4c12:
3fed::/
48'
345 config interface
'lan
'
346 option ifname
'eth0
'
347 option type
'bridge
'
348 option proto
'dhcp
'
349 option ipaddr
'192.168.1.1'
350 option netmask
'255.255.255.0'
351 option hostname
'tl-mr3040
'
352 option ip6assign
'60'
354 config interface
'mesh
'
355 option ifname
'adhoc0
'
356 option mtu
'1528'
357 option proto
'batadv
'
358 option mesh
'bat0
'
361 <p
><tt
>/etc/config/wireless
</tt
></p
>
364 config wifi-device
'radio0
'
365 option type
'mac80211
'
366 option channel
'11'
367 option hwmode
'11ng
'
368 option path
'platform/ar933x_wmac
'
369 option htmode
'HT20
'
370 list ht_capab
'SHORT-GI-
20'
371 list ht_capab
'SHORT-GI-
40'
372 list ht_capab
'RX-STBC1
'
373 list ht_capab
'DSSS_CCK-
40'
374 option disabled
'0'
376 config wifi-iface
'wmesh
'
377 option device
'radio0
'
378 option ifname
'adhoc0
'
379 option network
'mesh
'
380 option encryption
'none
'
381 option mode
'adhoc
'
382 option bssid
'02:BA:
00:
00:
00:
01'
383 option ssid
'meshfx@hackeriet
'
385 <p
><tt
>/etc/config/batman-adv
</tt
></p
>
388 config
'mesh
' 'bat0
'
389 option interfaces
'adhoc0
'
390 option
'aggregated_ogms
'
391 option
'ap_isolation
'
392 option
'bonding
'
393 option
'fragmentation
'
394 option
'gw_bandwidth
'
395 option
'gw_mode
'
396 option
'gw_sel_class
'
397 option
'log_level
'
398 option
'orig_interval
'
399 option
'vis_mode
'
400 option
'bridge_loop_avoidance
'
401 option
'distributed_arp_table
'
402 option
'network_coding
'
403 option
'hop_penalty
'
405 # yet another batX instance
406 # config
'mesh
' 'bat5
'
407 # option
'interfaces
' 'second_mesh
'
410 <p
>The mesh node is now operational. I have yet to test its range,
411 but I hope it is good. I have not yet tested the TP-Link
3600 box
412 still wrapped up in plastic.
</p
>
417 <title>A Raspberry Pi based batman-adv Mesh network node
</title>
418 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html
</link>
419 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html
</guid>
420 <pubDate>Mon,
21 Oct
2013 11:
40:
00 +
0200</pubDate>
421 <description><p
>The last few days I have been experimenting with
422 <a href=
"http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki
">the
423 batman-adv mesh technology
</a
>. I want to gain some experience to see
424 if it will fit
<a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox
">the
425 Freedombox project
</a
>, and together with my neighbors try to build a
426 mesh network around the park where I live. Batman-adv is a layer
2
427 mesh system (
"ethernet
" in other words), where the mesh network appear
428 as if all the mesh clients are connected to the same switch.
</p
>
430 <p
>My hardware of choice was the Linksys WRT54GL routers I had lying
431 around, but I
've been unable to get them working with batman-adv. So
432 instead, I started playing with a
433 <a href=
"http://www.raspberrypi.org/
">Raspberry Pi
</a
>, and tried to
434 get it working as a mesh node. My idea is to use it to create a mesh
435 node which function as a switch port, where everything connected to
436 the Raspberry Pi ethernet plug is connected (bridged) to the mesh
437 network. This allow me to hook a wifi base station like the Linksys
438 WRT54GL to the mesh by plugging it into a Raspberry Pi, and allow
439 non-mesh clients to hook up to the mesh. This in turn is useful for
440 Android phones using
<a href=
"http://servalproject.org/
">the Serval
441 Project
</a
> voip client, allowing every one around the playground to
442 phone and message each other for free. The reason is that Android
443 phones do not see ad-hoc wifi networks (they are filtered away from
444 the GUI view), and can not join the mesh without being rooted. But if
445 they are connected using a normal wifi base station, they can talk to
446 every client on the local network.
</p
>
448 <p
>To get this working, I
've created a debian package
449 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node
">meshfx-node
</a
>
451 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/build-rpi-mesh-node
">build-rpi-mesh-node
</a
>
452 to create the Raspberry Pi boot image. I
'm using Debian Jessie (and
453 not Raspbian), to get more control over the packages available.
454 Unfortunately a huge binary blob need to be inserted into the boot
455 image to get it booting, but I
'll ignore that for now. Also, as
456 Debian lack support for the CPU features available in the Raspberry
457 Pi, the system do not use the hardware floating point unit. I hope
458 the routing performance isn
't affected by the lack of hardware FPU
461 <p
>To create an image, run the following with a sudo enabled user
462 after inserting the target SD card into the build machine:
</p
>
465 % wget -O build-rpi-mesh-node \
466 https://raw.github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/master/build-rpi-mesh-node
467 % sudo bash -x ./build-rpi-mesh-node
> build.log
2>&1
468 % dd if=/root/rpi/rpi_basic_jessie_$(date +%Y%m%d).img of=/dev/mmcblk0 bs=
1M
470 </pre
></p
>
472 <p
>Booting with the resulting SD card on a Raspberry PI with a USB
473 wifi card inserted should give you a mesh node. At least it does for
474 me with a the wifi card I am using. The default mesh settings are the
475 ones used by the Oslo mesh project at Hackeriet, as I mentioned in
476 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html
">an
477 earlier blog post about this mesh testing
</a
>.
</p
>
479 <p
>The mesh node was not horribly expensive either. I bought
480 everything over the counter in shops nearby. If I had ordered online
481 from the lowest bidder, the price should be significantly lower:
</p
>
483 <p
><table
>
485 <tr
><th
>Supplier
</th
><th
>Model
</th
><th
>NOK
</th
></tr
>
486 <tr
><td
>Teknikkmagasinet
</td
><td
>Raspberry Pi model B
</td
><td
>349.90</td
></tr
>
487 <tr
><td
>Teknikkmagasinet
</td
><td
>Raspberry Pi type B case
</td
><td
>99.90</td
></tr
>
488 <tr
><td
>Lefdal
</td
><td
>Jensen Air:Link
25150</td
><td
>295.-
</td
></tr
>
489 <tr
><td
>Clas Ohlson
</td
><td
>Kingston
16 GB SD card
</td
><td
>199.-
</td
></tr
>
490 <tr
><td
>Total cost
</td
><td
></td
><td
>943.80</td
></tr
>
492 </table
></p
>
494 <p
>Now my mesh network at home consist of one laptop in the basement
495 connected to my production network, one Raspberry Pi node on the
1th
496 floor that can be seen by my neighbor across the park, and one
497 play-node I use to develop the image building script. And some times
498 I hook up my work horse laptop to the mesh to test it. I look forward
499 to figuring out what kind of latency the batman-adv setup will give,
500 and how much packet loss we will experience around the park. :)
</p
>
505 <title>Perl library to control the Spykee robot moved to github
</title>
506 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html
</link>
507 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html
</guid>
508 <pubDate>Sat,
19 Oct
2013 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
509 <description><p
>Back in
2010, I created a Perl library to talk to
510 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">the Spykee robot
</a
>
511 (with two belts, wifi, USB and Linux) and made it available from my
512 web page. Today I concluded that it should move to a site that is
513 easier to use to cooperate with others, and moved it to github. If
514 you got a Spykee robot, you might want to check out
515 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/libspykee-perl
">the
516 libspykee-perl github repository
</a
>.
</p
>
521 <title>Oslo community mesh network - with NUUG and Hackeriet at Hausmania
</title>
522 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html
</link>
523 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html
</guid>
524 <pubDate>Fri,
11 Oct
2013 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
525 <description><p
>Wireless mesh networks are self organising and self healing
526 networks that can be used to connect computers across small and large
527 areas, depending on the radio technology used. Normal wifi equipment
528 can be used to create home made radio networks, and there are several
529 successful examples like
530 <a href=
"http://www.freifunk.net/
">Freifunk
</a
> and
531 <a href=
"http://www.awmn.net/
">Athens Wireless Metropolitan Network
</a
>
533 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_wireless_community_networks_by_region#Greece
">wikipedia
534 for a large list
</a
>) around the globe. To give you an idea how it
535 work, check out the nice overview of the Kiel Freifunk community which
536 can be seen from their
537 <a href=
"http://freifunk.in-kiel.de/ffmap/nodes.html
">dynamically
538 updated node graph and map
</a
>, where one can see how the mesh nodes
539 automatically handle routing and recover from nodes disappearing.
540 There is also a small community mesh network group in Oslo, Norway,
541 and that is the main topic of this blog post.
</p
>
543 <p
>I
've wanted to check out mesh networks for a while now, and hoped
544 to do it as part of my involvement with the
<a
545 href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG member organisation
</a
> community, and
546 my recent involvement in
547 <a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox
">the Freedombox project
</a
>
548 finally lead me to give mesh networks some priority, as I suspect a
549 Freedombox should use mesh networks to connect neighbours and family
550 when possible, given that most communication between people are
551 between those nearby (as shown for example by research on Facebook
552 communication patterns). It also allow people to communicate without
553 any central hub to tap into for those that want to listen in on the
554 private communication of citizens, which have become more and more
555 important over the years.
</p
>
557 <p
>So far I have only been able to find one group of people in Oslo
558 working on community mesh networks, over at the hack space
559 <a href=
"http://hackeriet.no/
">Hackeriet
</a
> at Husmania. They seem to
560 have started with some Freifunk based effort using OLSR, called
561 <a href=
"http://oslo.freifunk.net/index.php?title=Main_Page
">the Oslo
562 Freifunk project
</a
>, but that effort is now dead and the people
563 behind it have moved on to a batman-adv based system called
564 <a href=
"http://meshfx.org/trac
">meshfx
</a
>. Unfortunately the wiki
565 site for the Oslo Freifunk project is no longer possible to update to
566 reflect this fact, so the old project page can
't be updated to point to
567 the new project. A while back, the people at Hackeriet invited people
568 from the Freifunk community to Oslo to talk about mesh networks. I
569 came across this video where Hans Jørgen Lysglimt interview the
570 speakers about this talk (from
571 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=N2Kd7CLkhSY
">youtube
</a
>):
</p
>
573 <p
><iframe width=
"420" height=
"315" src=
"https://www.youtube.com/embed/N2Kd7CLkhSY
" frameborder=
"0" allowfullscreen
></iframe
></p
>
575 <p
>I mentioned OLSR and batman-adv, which are mesh routing protocols.
576 There are heaps of different protocols, and I am still struggling to
577 figure out which one would be
"best
" for some definitions of best, but
578 given that the community mesh group in Oslo is so small, I believe it
579 is best to hook up with the existing one instead of trying to create a
580 completely different setup, and thus I have decided to focus on
581 batman-adv for now. It sure help me to know that the very cool
582 <a href=
"http://www.servalproject.org/
">Serval project in Australia
</a
>
583 is using batman-adv as their meshing technology when it create a self
584 organizing and self healing telephony system for disaster areas and
585 less industrialized communities. Check out this cool video presenting
587 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=
30qNfzJCQOA
">youtube
</a
>):
</p
>
589 <p
><iframe width=
"560" height=
"315" src=
"https://www.youtube.com/embed/
30qNfzJCQOA
" frameborder=
"0" allowfullscreen
></iframe
></p
>
591 <p
>According to the wikipedia page on
592 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_mesh_network
">Wireless
593 mesh network
</a
> there are around
70 competing schemes for routing
594 packets across mesh networks, and OLSR, B.A.T.M.A.N. and
595 B.A.T.M.A.N. advanced are protocols used by several free software
596 based community mesh networks.
</p
>
598 <p
>The batman-adv protocol is a bit special, as it provide layer
2
599 (as in ethernet ) routing, allowing ipv4 and ipv6 to work on the same
600 network. One way to think about it is that it provide a mesh based
601 vlan you can bridge to or handle like any other vlan connected to your
602 computer. The required drivers are already in the Linux kernel at
603 least since Debian Wheezy, and it is fairly easy to set up. A
604 <a href=
"http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Quick-start-guide
">good
605 introduction
</a
> is available from the Open Mesh project. These are
606 the key settings needed to join the Oslo meshfx network:
</p
>
608 <p
><table
>
609 <tr
><th
>Setting
</th
><th
>Value
</th
></tr
>
610 <tr
><td
>Protocol / kernel module
</td
><td
>batman-adv
</td
></tr
>
611 <tr
><td
>ESSID
</td
><td
>meshfx@hackeriet
</td
></tr
>
612 <td
>Channel / Frequency
</td
><td
>11 /
2462</td
></tr
>
613 <td
>Cell ID
</td
><td
>02:BA:
00:
00:
00:
01</td
>
614 </table
></p
>
616 <p
>The reason for setting ad-hoc wifi Cell ID is to work around bugs
617 in firmware used in wifi card and wifi drivers. (See a nice post from
619 "<a href=
"http://tiebing.blogspot.no/
2009/
12/ad-hoc-cell-splitting-re-post-original.html
">Information
620 about cell-id splitting, stuck beacons, and failed IBSS merges!
</a
>
621 for details.) When these settings are activated and you have some
622 other mesh node nearby, your computer will be connected to the mesh
623 network and can communicate with any mesh node that is connected to
624 any of the nodes in your network of nodes. :)
</p
>
626 <p
>My initial plan was to reuse my old Linksys WRT54GL as a mesh node,
627 but that seem to be very hard, as I have not been able to locate a
628 firmware supporting batman-adv. If anyone know how to use that old
629 wifi access point with batman-adv these days, please let me know.
</p
>
631 <p
>If you find this project interesting and want to join, please join
632 us on IRC, either channel
633 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#oslohackerspace
">#oslohackerspace
</a
>
634 or
<a href=
"irc://irc.freenode.net/#nuug
">#nuug
</a
> on
635 irc.freenode.net.
</p
>
637 <p
>While investigating mesh networks in Oslo, I came across an old
638 research paper from the university of Stavanger and Telenor Research
639 and Innovation called
640 <a href=
"http://folk.uio.no/paalee/publications/netrel-egeland-iswcs-
2008.pdf
">The
641 reliability of wireless backhaul mesh networks
</a
> and elsewhere
642 learned that Telenor have been experimenting with mesh networks at
643 Grünerløkka in Oslo. So mesh networks are also interesting for
644 commercial companies, even though Telenor discovered that it was hard
645 to figure out a good business plan for mesh networking and as far as I
646 know have closed down the experiment. Perhaps Telenor or others would
647 be interested in a cooperation?
</p
>
649 <p
><strong
>Update
2013-
10-
12</strong
>: I was just
650 <a href=
"http://lists.alioth.debian.org/pipermail/freedombox-discuss/
2013-October/
005900.html
">told
651 by the Serval project developers
</a
> that they no longer use
652 batman-adv (but are compatible with it), but their own crypto based
653 mesh system.
</p
>
658 <title>July
13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo
</title>
659 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html
</link>
660 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html
</guid>
661 <pubDate>Tue,
9 Jul
2013 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
662 <description><p
>The upcoming Saturday,
2013-
07-
13, we are organising a combined
663 Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
664 party in Oslo. It is organised by
<a href=
"http://www.nuug.no/
">the
665 member assosiation NUUG
</a
> and
666 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">the Debian Edu / Skolelinux
667 project
</a
> together with
<a href=
"http://bitraf.no/
">the hack space
668 Bitraf
</a
>.
</p
>
670 <p
>It starts
10:
00 and continue until late evening. Everyone is
671 welcome, and there is no fee to participate. There is on the other
672 hand limited space, and only room for
30 people. Please put your name
673 on
<a href=
"http://wiki.debian.org/BSP/
2013/
07/
13/no/Oslo
">the event
674 wiki page
</a
> if you plan to join us.
</p
>
679 <title>Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata
</title>
680 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</link>
681 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</guid>
682 <pubDate>Wed,
1 May
2013 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
683 <description><p
>For noen uker siden, innen fristen
2013-
04-
15, leverte jeg og
684 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
685 <a href=
"http://www.apps4norge.no/
">DIFIs apps4norge-konkurranse
</a
>
686 under lagnavnet
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s tannlegeteam.
687 Vi leverte følgende i idé-kategorien:
</p
>
691 <p
><strong
>Tittel: Stikk innom tannlegen
</strong
><p
>
693 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"><img width=
"70%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"></a
></p
>
695 <p
><strong
>Beskrivelse:
</strong
><p
>
697 <p
><em
>Idéen
</em
>
699 <p
>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
700 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
701 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
702 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.
</p
>
704 <p
>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
705 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
706 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
707 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
708 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
709 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
710 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
711 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
712 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
713 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
714 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
715 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
716 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
717 og lenke til mer informasjon om tannlegen.
</p
>
719 <p
>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
720 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
721 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.
</p
>
723 <p
><em
>Nytteverdi for brukeren
</em
></p
>
726 <li
>sparer tid på tannlegebesøk
</li
>
727 <li
>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage
</li
>
728 <li
>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier
</li
>
729 <li
>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder
</li
>
730 <li
>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser
</li
>
733 <p
><em
>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet
</em
></p
>
735 <p
>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
736 av tannlege.
</p
>
738 <p
>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
739 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.
</p
>
741 <p
>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
742 at en kunne finne
"flinke
" tannleger basert på et eller annet
745 <p
><em
>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
746 brukere
</em
></p
>
749 <li
>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter
</li
>
750 <li
>Familier med en travel hverdag
</li
>
753 <p
>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.
</p
>
755 <p
><em
>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
756 samfunnsutfordringer
</em
></p
>
758 <p
>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.
</p
>
760 <p
><em
>X-faktor - “Det lille ekstra...”
</em
></p
>
762 <p
>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
763 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
764 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
765 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
766 hjemme eller jobb.
</p
>
768 <p
>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.
</p
>
770 <p
><em
>Datasett brukt
</em
></p
>
774 <li
><a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/
">http://www.hvakostertannlegen.no/
</a
>
775 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
776 <a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
</a
></li
>
779 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">http://www.openstreetmap.org/
</a
>
780 <a href=
"http://mapit.nuug.no/
">http://mapit.nuug.no/
</a
> (nabokommuner, postnummer)
</li
>
782 <li
><a href=
"http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
</a
>
783 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
784 <a href=
"http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
</a
></li
>
786 <li
><a href=
"http://reiseregningen.no
">http://reiseregningen.no
</a
>
787 (data om statens satser for biltransport)
</li
>
789 <li
>Kollektivtrafikkkart,
790 <a href=
"http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
">http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
</a
></li
>
792 <li
>Routing med OpenStreetmap-data,
793 <a href=
"http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
</a
></li
>
795 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data,
<a href=
"http://map.project-osrm.org/
">http://map.project-osrm.org/
</a
></li
>
796 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde,
<a href=
"http://dit.no/
">http://dit.no/
</a
></li
>
799 <p
><strong
>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:
</strong
></p
>
802 <li
>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet
</li
>
805 <p
><strong
>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:
</strong
></p
>
807 <li
>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)
</li
>
808 <li
>Data om statens satser for biltransport
</li
>
809 <li
>Kartbilder, kartdata
</li
>
810 <li
>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer
</li
>
811 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data
</li
>
812 <li
>Kollektivtrafikkkart
</li
>
813 <li
>Routing med OpenStreetmap-data
</li
>
814 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav
</li
>
817 <p
><strong
>Kategori:
</strong
></p
>
819 <li
>Arbeid og velferd
</li
>
820 <li
>Forbruker
</li
>
821 <li
>Økonomi
</li
>
824 <p
><strong
>Geografi (dekningsområde for app):
</strong
></p
>
826 <p
>Hele landet
</p
>
830 <p
>Vinneren annonseres
2013-
05-
08 ved
831 <a href=
"http://www.apps4norge.no/arrangement/
2013-
05-
08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-
8mai-
2013">prisutdelingen
832 hos DIFI
09:
00 til
12:
00</a
>. Konkurransen blir hard. Det meldes at
833 38 apper og
50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
834 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
835 hjemmebanen.
</p
>
840 <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen
</title>
841 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</link>
842 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</guid>
843 <pubDate>Wed,
13 Mar
2013 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
844 <description><p
>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
845 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> sendt ut
846 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000054.html
">følgende
847 epost
</a
> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
848 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
849 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
850 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-styremedlem, og mener den
851 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
852 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
853 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000061.html
">avtale
854 med Erik
</a
>.
</p
>
856 <p
><blockquote
>
857 <p
>Til Frikanalens støttespillere
</p
>
859 <p
>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
860 sendinger siden
2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
861 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
862 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
863 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
864 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
865 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
866 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
867 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.
</p
>
869 <p
>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
870 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
871 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
872 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
873 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
874 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
875 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
876 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
877 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
878 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi
& NRK sikret
879 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
880 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV
'er) i HD samt at
881 TV
'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
882 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
883 avviklingen av deres innslag.
</p
>
885 <p
>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
886 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
887 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
888 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
889 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
890 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
891 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
892 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
893 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
894 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
895 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
896 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
897 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
898 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
899 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
900 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
901 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
902 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
903 mobile enheter og hybrid TV.
</p
>
905 <p
>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
906 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
907 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
908 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV
'ene.
</p
>
910 <p
>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
911 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
912 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
913 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.
</p
>
915 <p
>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
916 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
917 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
918 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
919 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/guide/
">http://beta.frikanalen.tv/guide/
</a
>
921 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/video/
">http://beta.frikanalen.tv/video/
</a
>. Kom
922 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
923 Bruheim: grolgh (at) gmail.com
</p
>
925 <p
>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
926 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
927 dagsaktuelt innhold.
</p
>
929 <p
>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
930 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
931 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
932 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
933 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
934 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
935 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.
</p
>
937 <p
>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
938 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
939 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
940 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
941 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
942 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
943 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
944 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
945 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
946 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
947 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
948 mye som skal til for å klare videre drift, kun
0,
5 mill. pr år.
</p
>
950 <p
>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
951 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
952 gjennom
5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
953 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).
</p
>
955 <p
>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
956 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca.
5 millioner
957 kroner (når over
2/
3 av Norges befolkning).
</p
>
959 <p
>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
960 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
961 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
962 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
963 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
964 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
965 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.
</p
>
967 <p
>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
968 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
969 utviklere er i kopifeltet).
</p
>
971 <p
>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
972 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
973 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
974 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
975 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
976 søknad/spons innen det.
</p
>
978 <p
>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på
1 mill. pr år. Med det
979 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
980 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:
</p
>
982 <p
><a href=
"https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0</a
></p
>
984 <p
>Med vennlig hilsen
985 <br
>Styret i Frikanalen
</p
>
986 </blockquote
></p
>
988 <p
>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
989 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
990 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
991 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
992 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
993 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
994 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
995 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.
</p
>
997 <p
><strong
>Update
2013-
03-
13 13:
00</strong
>: Epostlistelenkene
998 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
999 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
1000 oppfordring fra Frikanalen-styret.
</p
>
1005 <title>Frikanalen - Complete TV station organised using the web
</title>
1006 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html
</link>
1007 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html
</guid>
1008 <pubDate>Sun,
3 Mar
2013 07:
15:
00 +
0100</pubDate>
1009 <description><p
>Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
1010 broadcast them on the air? Using free software? With video on demand
1012 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">free and
1013 open standards
</a
>? Included a web based video stream as well? And
1014 administrate it all in your web browser from anywhere in the world? A
1015 few years now the Norwegian public access TV-channel
1016 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> have been building a
1017 system to do just this. The source code for the solution is licensed
1018 using the GNU LGPL, and
1019 <a href=
"http://github.com/Frikanalen
">available from github
</a
>.
</p
>
1021 <p
>The idea is simple. You upload a video file over the web, and
1022 attach meta information to the file. You select a time slot in the
1023 program schedule, and when the time come it is played on the air and
1024 in the web stream. It is also made available in a video on demand
1025 solution for anyone to see it also outside its scheduled time. All
1026 you need to run a TV station - using your web browser.
</p
>
1028 <p
>There are several parts to this web based solution. I
'll mention
1029 the three most important ones. The first part is the database of
1030 videos and the schedule. This is written in Django and include a REST
1031 API. The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
1032 PostgreSQL. At the moment this system can be tested on
1033 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/
">beta.frikanalen.tv
</a
>. The
1034 second part is the video playout, taking the schedule information from
1035 the database and providing a video stream to broadcast. This is done
1036 using
<a href=
"http://www.casparcg.com/
">CasparCG from SVT
</a
> and
1037 <a href=
"http://www.mltframework.org/
">Media Lovin
' Toolkit
</a
>. Video
1038 signal distribution is handled using
1039 <a href=
"http://www.ob-encoder.com/
">Open Broadcast Encoder
</a
>. The
1040 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
1041 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
1042 on demand. It is still very much work in progress, so it is not yet
1043 decided what it will end up using. Note that the source of the latter
1044 two parts are not yet pushed to github. The lead author want to clean
1045 them up a bit more first.
</p
>
1047 <p
>The development is coordinated on the
1048 <a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23frikanalen
">#frikanalen IRC
1049 channel
</a
> (irc.freenode.net), and discussed on
1050 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen
">the
1051 frikanalen mailing list
</a
>. The lead developer is Benjamin Bruheim
1052 (phed on IRC). Anyone is welcome to participate in the
1053 development.
</p
>
1058 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden
2008</title>
1059 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</link>
1060 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</guid>
1061 <pubDate>Mon,
11 Feb
2013 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
1062 <description><p
>For et halvt år siden
1063 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">satte
1064 jeg opp et system for å lage en database
</a
> med informasjon om
1065 offentlige anbud fra
<a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> ved
1066 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">hjelp av
1067 Scraperwiki
</a
>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
1068 data helt tilbake til
2008. Her er litt statistikk over
1069 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishmonth%
20order%
20by%
20publishmonth%
20desc
">antall
1070 anbud publisert hver måned
</a
>:
</p
>
1072 <p
><table border=
"1">
1073 <tr
> <th
>Publiseringsmåned
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
1074 <tr
> <td
>2013-
01</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
1075 <tr
> <td
>2012-
12</td
> <td
>756</td
> </tr
>
1076 <tr
> <td
>2012-
11</td
> <td
>979</td
> </tr
>
1077 <tr
> <td
>2012-
10</td
> <td
>1093</td
> </tr
>
1078 <tr
> <td
>2012-
09</td
> <td
>1023</td
> </tr
>
1079 <tr
> <td
>2012-
08</td
> <td
>951</td
> </tr
>
1080 <tr
> <td
>2012-
07</td
> <td
>1103</td
> </tr
>
1081 <tr
> <td
>2012-
06</td
> <td
>1334</td
> </tr
>
1082 <tr
> <td
>2012-
05</td
> <td
>1435</td
> </tr
>
1083 <tr
> <td
>2012-
04</td
> <td
>1169</td
> </tr
>
1084 <tr
> <td
>2012-
03</td
> <td
>1573</td
> </tr
>
1085 <tr
> <td
>2012-
02</td
> <td
>1335</td
> </tr
>
1086 <tr
> <td
>2012-
01</td
> <td
>1147</td
> </tr
>
1087 <tr
> <td
>2011-
12</td
> <td
>1045</td
> </tr
>
1088 <tr
> <td
>2011-
11</td
> <td
>1114</td
> </tr
>
1089 <tr
> <td
>2011-
10</td
> <td
>1230</td
> </tr
>
1090 <tr
> <td
>2011-
09</td
> <td
>1165</td
> </tr
>
1091 <tr
> <td
>2011-
08</td
> <td
>966</td
> </tr
>
1092 <tr
> <td
>2011-
07</td
> <td
>1148</td
> </tr
>
1093 <tr
> <td
>2011-
06</td
> <td
>1410</td
> </tr
>
1094 <tr
> <td
>2011-
05</td
> <td
>1536</td
> </tr
>
1095 <tr
> <td
>2011-
04</td
> <td
>1350</td
> </tr
>
1096 <tr
> <td
>2011-
03</td
> <td
>1574</td
> </tr
>
1097 <tr
> <td
>2011-
02</td
> <td
>1370</td
> </tr
>
1098 <tr
> <td
>2011-
01</td
> <td
>1049</td
> </tr
>
1099 <tr
> <td
>2010-
12</td
> <td
>992</td
> </tr
>
1100 <tr
> <td
>2010-
11</td
> <td
>1089</td
> </tr
>
1101 <tr
> <td
>2010-
10</td
> <td
>1110</td
> </tr
>
1102 <tr
> <td
>2010-
09</td
> <td
>1132</td
> </tr
>
1103 <tr
> <td
>2010-
08</td
> <td
>883</td
> </tr
>
1104 <tr
> <td
>2010-
07</td
> <td
>1126</td
> </tr
>
1105 <tr
> <td
>2010-
06</td
> <td
>1440</td
> </tr
>
1106 <tr
> <td
>2010-
05</td
> <td
>1236</td
> </tr
>
1107 <tr
> <td
>2010-
04</td
> <td
>1249</td
> </tr
>
1108 <tr
> <td
>2010-
03</td
> <td
>1556</td
> </tr
>
1109 <tr
> <td
>2010-
02</td
> <td
>1256</td
> </tr
>
1110 <tr
> <td
>2010-
01</td
> <td
>1140</td
> </tr
>
1111 <tr
> <td
>2009-
12</td
> <td
>1013</td
> </tr
>
1112 <tr
> <td
>2009-
11</td
> <td
>1220</td
> </tr
>
1113 <tr
> <td
>2009-
10</td
> <td
>1320</td
> </tr
>
1114 <tr
> <td
>2009-
09</td
> <td
>1294</td
> </tr
>
1115 <tr
> <td
>2009-
08</td
> <td
>953</td
> </tr
>
1116 <tr
> <td
>2009-
07</td
> <td
>1162</td
> </tr
>
1117 <tr
> <td
>2009-
06</td
> <td
>1605</td
> </tr
>
1118 <tr
> <td
>2009-
05</td
> <td
>1568</td
> </tr
>
1119 <tr
> <td
>2009-
04</td
> <td
>1522</td
> </tr
>
1120 <tr
> <td
>2009-
03</td
> <td
>1599</td
> </tr
>
1121 <tr
> <td
>2009-
02</td
> <td
>1376</td
> </tr
>
1122 <tr
> <td
>2009-
01</td
> <td
>1080</td
> </tr
>
1123 <tr
> <td
>2008-
12</td
> <td
>1028</td
> </tr
>
1124 <tr
> <td
>2008-
11</td
> <td
>949</td
> </tr
>
1125 <tr
> <td
>2008-
10</td
> <td
>1047</td
> </tr
>
1126 <tr
> <td
>2008-
09</td
> <td
>965</td
> </tr
>
1127 <tr
> <td
>2008-
08</td
> <td
>725</td
> </tr
>
1128 <tr
> <td
>2008-
07</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
1129 <tr
> <td
>2008-
06</td
> <td
>1304</td
> </tr
>
1130 <tr
> <td
>2008-
05</td
> <td
>323</td
> </tr
>
1131 </table
></p
>
1133 <p
>Her er tilsvarende
1134 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishyear%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishyear%
20order%
20by%
20publishyear%
20desc
">tall
1135 per år
</a
>, som viser en liten nedgang i antall anbud:
</p
>
1137 <table border=
"1">
1138 <tr
> <th
>Publiseringsår
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
1139 <tr
> <td
>2012</td
> <td
>13898</td
> </tr
>
1140 <tr
> <td
>2011</td
> <td
>14957</td
> </tr
>
1141 <tr
> <td
>2010</td
> <td
>14209</td
> </tr
>
1142 <tr
> <td
>2009</td
> <td
>15712</td
> </tr
>
1143 <tr
> <td
>2008</td
> <td
>7356</td
> </tr
>
1144 </table
></p
>
1146 <p
>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
1147 lenken for oppdaterte tall.
</p
>
1152 <title>Ledger - double-entry accounting using text based storage format
</title>
1153 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html
</link>
1154 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html
</guid>
1155 <pubDate>Tue,
18 Dec
2012 23:
30:
00 +
0100</pubDate>
1156 <description><p
>A few days ago I came across
1157 <a href=
"http://joeyh.name/blog/entry/hledger/
">a blog post from Joey
1158 Hess
</a
> describing
<a href=
"http://ledger-cli.org/
">ledger
</a
> and
1159 hledger, a text based system for double-entry accounting. I found it
1160 interesting, as I am involved with several organizations where
1161 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
1162 the different web based systems we use. I find it hard to find what I
1163 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
1164 the systems. Ledger seem different. The accounting data is kept in
1165 text files that can be stored in a version control system, and there
1167 are at least
<a href=
"https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports
">five
1168 different implementations
</a
> able to read the format. An example
1169 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
1170 generate entries based on CVS files fetched from the bank:
</p
>
1172 <blockquote
><pre
>
1173 2004-
05-
27 Book Store
1174 Expenses:Books $
20.00
1176 </pre
></blockquote
>
1178 <p
>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
1179 look for others using it. I found blog posts from
1180 <a href=
"http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/
">Christine
1182 <a href=
"http://bugsplat.info/
2010-
05-
23-keeping-finances-with-ledger.html
">Pete
1184 <a href=
"http://blog.andrewcantino.com/blog/
2010/
11/
06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/
">Andrew
1185 Cantino
</a
> and
1186 <a href=
"http://blog.iphoting.com/blog/
2012/
11/
29/command-line-double-entry-accounting/
">Ronald
1187 Ip
</a
> describing how they use it, as well as a post from
1188 <a href=
"https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo
">Bradley
1189 M. Kuhn
</a
> at the Software Freedom Conservancy. All seemed like good
1190 recommendations fitting my need.
</p
>
1192 <p
>The
<a href=
"http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html
">ledger
</a
>
1193 package is available in Debian Squeeze, while the
1194 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html
">hledger
</a
>
1195 package only is available in Debian Sid. As I use Squeeze, ledger
1196 seemed the best choice to get started.
</p
>
1198 <p
>To get some real data to test on, I wrote a
1199 <a href=
"http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger
">web scraper
</a
> for
1200 <a href=
"http://www.lodo.no/
">LODO
</a
>, the accounting system used by
1201 the
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> association, and started to
1202 play with the data set. I
'm not really deeply into accounting, but I
1203 am able to get a simple balance and accounting status for example
1204 using the
"<tt
>ledger balance
</tt
>" command. But I will have to
1205 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
1206 for the organisations I am involved in.
</p
>
1211 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
1212 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
1213 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
1214 <pubDate>Mon,
5 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
1215 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
1217 <p
>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
1218 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
59 kommuner
1219 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
1220 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
1221 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1222 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1223 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1224 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1225 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1226 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1227 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
1228 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
1229 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1230 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
1231 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
1233 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1234 brukere av FiksGataMi? Se
1235 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
1236 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
1238 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
1239 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
1244 <title>Ode til Frikanalen...
</title>
1245 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</link>
1246 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</guid>
1247 <pubDate>Fri,
2 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
1248 <description><p
>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> til at
1249 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> ble
1250 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">tilgjengelig
1251 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a
>. Bakgrunnen var at
1252 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
1253 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
1254 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
1255 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
1256 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
1257 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
1258 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
1259 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
1260 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
1261 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
1262 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
1263 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
1264 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
1265 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
1266 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
1267 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
1268 kanalens begrensede midler.
</p
>
1270 <p
>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
1271 til Frikanalen. Mens det i
1272 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf
">statsbudsjettet
1273 for
2012</a
> sto følgende (side
55):
</p
>
1277 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
1278 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
1279 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
1280 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
1281 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
1282 i forbindelse med valg.
1286 <p
>Så har kulturdepartementet
1287 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-
2012/Frikanalen
">kuttet
1288 all støtte for
2013</a
>:
</p
>
1292 <p
>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p
>
1293 <p
>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p
>
1295 <p
>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
1296 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
1297 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
1298 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p
>
1300 <p
>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
1301 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
1302 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
1303 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p
>
1307 <p
>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
1308 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
1309 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
1310 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p
>
1312 <p
>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
1313 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
1314 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html
">det Stortinget
1315 skrev
</a
> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
1316 annet om «åpne kanaler»:
</p
>
1320 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
1321 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
1322 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
1323 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
1324 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
1325 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
1326 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
1327 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
1328 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
1329 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
1330 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
1333 <p
>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
1334 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
1335 «
<a href=
"http://voxpublica.no/
2007/
03/hvor-apen-blir-frikanalen/
">Hvor
1336 åpen blir “Frikanalen”?
</a
>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
1337 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
1338 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p
>
1343 <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick
</title>
1344 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html
</link>
1345 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html
</guid>
1346 <pubDate>Fri,
26 Oct
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
1347 <description><p
>I work at the
<a href=
"http://www.uio.no/
">University of Oslo
</a
>
1348 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
1349 all over the place. I am also a member (and currently leader) of
1350 <a href=
"http://www.nuug.no/
">the NUUG association
</a
>, which in turn
1351 make me a member of
<a href=
"http://www.usenix.org/
">USENIX
</a
>. NUUG
1352 is an member organisation for us in Norway interested in free
1353 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
1354 is a US based member organisation with similar targets. And thanks to
1355 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
1356 <a href=
"https://www.usenix.org/publications/login
">;login:
</a
> in the
1357 mail several times a year. The magazine is great, and I read most of
1358 it every time.
</p
>
1360 <p
>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
1361 article by
<a href=
"http://www.skendric.com/
">Stuart Kendrick
</a
> from
1362 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
1363 "<a href=
"https://www.usenix.org/publications/login/october-
2012-volume-
37-number-
5/what-takes-us-down
">What
1364 Takes Us Down
</a
>" (longer version also
1365 <a href=
"http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/
2012-
06-
30/What-Takes-Us-Down.pdf
">available
1366 from his own site
</a
>), where he report what he found when he
1367 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
1368 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
1369 etc etc. The article is a good read to get some empirical data on
1370 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
1371 me was the kind of reporting they had put in place since
2000.
<p
>
1373 <p
>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
1374 standardised messages to this list when a outage was planned or when
1375 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
1376 assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the
1377 article: First the unplanned outage:
1379 <blockquote
><pre
>
1380 Subject: Exchange
2003 Cluster Issues
1381 Severity: Critical (Unplanned)
1382 Start: Monday, May
7,
2012,
11:
58
1383 End: Monday, May
7,
2012,
12:
38
1384 Duration:
40 minutes
1385 Scope: Exchange
2003
1386 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
1389 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
1390 access e-mail. Zimbra users were unaffected.
1392 </pre
></blockquote
>
1394 Next the planned outage:
1396 <blockquote
><pre
>
1397 Subject: H Building Switch Upgrades
1398 Severity: Major (Planned)
1399 Start: Saturday, June
16,
2012,
06:
00
1400 End: Saturday, June
16,
2012,
16:
00
1403 Description: Currently, Catalyst
4006s provide
10/
100 Ethernet to end-
1404 stations. We will replace these with newer Catalyst
1406 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
1407 this work. Afterward, they will have gigabit
1410 </pre
></blockquote
>
1412 <p
>He notes in his article that the date formats and other fields have
1413 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
1414 into a database for further analysis, and I would have used ISO
8601
1415 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
1416 people to write
'2012-
06-
16 06:
00 +
0000' instead of the start time
1417 format listed above). There are also other issues with the format
1418 that could be improved, read the article for the details.
</p
>
1420 <p
>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
1421 good idea that I would like to get it implemented here at the
1422 university too. We do register
1423 <a href=
"http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/
">planned
1424 changes and outages in a calendar
</a
>, and report the to a mailing
1425 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
1426 report to the same location for unplanned outages. Perhaps something
1427 for other sites to consider too?
</p
>
1432 <title>NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</title>
1433 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</link>
1434 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</guid>
1435 <pubDate>Wed,
10 Oct
2012 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
1436 <description><p
>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1437 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2012-October/
000505.html
">annonsert
1438 spørreundersøkelse
</a
> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
1439 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1440 har endret seg siden da.
</p
>
1442 <p
>Alle kan delta.
1443 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/
45826.html
">Skjemaet
</a
> har
1444 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p
>
1449 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
1450 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
1451 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
1452 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
1453 <description><p
>Som jeg
1454 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
1455 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1456 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1457 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1458 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
1460 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
1461 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
1462 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
1463 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
1464 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1470 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</title>
1471 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</link>
1472 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</guid>
1473 <pubDate>Tue,
11 Sep
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
1474 <description><p
>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
1476 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
1477 skrev en høringsuttalelse
</a
> (som EFN endte opp med å støtte), som
1478 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
1479 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
1480 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé
</a
>
1481 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
1482 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
1483 kan ha valg over Internet.
</p
>
1485 <p
>Innlegget i BT forteller at det skal være et
1486 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
1487 om evalueringen av e-valgforsøket
</a
> på Litteraturhuset i morgen
1488 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
1489 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
1490 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p
>
1492 <p
>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
1493 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
1494 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p
>
1497 <p
><strong
>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
1498 stemmegivning
</strong
></p
>
1500 <p
>Petter Reinholdtsen
1501 <br
>Leder i foreningen NUUG
1502 <br
>2006-
09-
30</p
>
1504 <p
>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1505 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1506 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1507 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
1508 Naggum og Håvard Fosseng.
</p
>
1510 <p
>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
1511 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
1512 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i
"Design and Implementation
1513 of a Security-Conscious Electronic Polling System
", som oppsummerer
1514 hvilke egenskaper som er viktige:
</p
>
1518 <li
>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
1519 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
1520 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
1521 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
1522 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
1523 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
1524 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
1525 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li
>
1527 <li
>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
1528 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
1531 <li
>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1532 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1533 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1534 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1535 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1538 <li
>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1539 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li
>
1543 <p
>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1544 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p
>
1546 <p
>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1547 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1548 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1549 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1550 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1551 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1552 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1553 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1554 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1555 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1556 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1557 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1558 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1559 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1560 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1561 kontrolleres på nytt.
</p
>
1563 <p
>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
1564 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
1565 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
1566 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
1567 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
1568 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
1569 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
1570 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
1571 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
1572 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
1573 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
1574 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
1575 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
1576 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
1577 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
1578 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
1579 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
1580 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
1581 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
1582 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
1583 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
1584 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
1586 <p
><strong
>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
1588 <p
>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
1589 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
1590 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
1591 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
1592 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
1593 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
1594 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
1595 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
1596 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
1597 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
1598 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
1599 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p
>
1601 <p
>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
1602 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
1603 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
1604 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
1605 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p
>
1607 <p
><strong
>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
1609 <p
>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
1610 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
1611 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
1612 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
1613 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
1614 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
1615 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
1616 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
1617 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
1620 <p
>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
1621 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
1622 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
1623 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
1624 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
1625 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
1626 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
1627 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
1628 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
1629 problemene.
</p
>
1631 <p
><strong
>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong
></p
>
1633 <p
>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
1634 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
1635 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
1636 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
1637 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
1638 fri programvare.
</p
>
1640 <p
>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
1641 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
1642 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
1643 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
1644 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
1645 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
1646 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
1647 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
1648 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
1649 et fri programvaresystem.
</p
>
1651 <p
>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
1652 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
1653 bør vurderes nøye.
</p
>
1655 <p
>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
1656 "brannmuren er selv immun mot inntrengning
". Dette er ikke riktig. Det
1657 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
1658 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
1659 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
1660 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
1661 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
1662 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
1663 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
1664 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
1665 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
1666 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
1667 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
1668 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
1669 trafikk som den første ikke tar høyde for.
1671 <p
>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
1672 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
1673 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
1674 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
1675 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
1676 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p
>
1678 <p
>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
1679 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
1680 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
1681 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p
>
1683 <p
>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
1684 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
1685 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
1686 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
1687 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
1688 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
1689 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
1690 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
1691 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
1692 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
1693 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
1694 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
1695 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
1696 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p
>
1698 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
1702 <li
>Cranor, L.F. og Cytron, R.K.,
"Design and Implementation of a
1703 Security-Conscious Electronic Polling System
" Washington University
1704 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
1705 <a href=
"http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</a
></li
>
1707 <li
>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
1709 <a href=
"http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</a
></li
>
1711 <li
>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
1712 <a href=
"http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
">http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</a
></li
>
1714 <li
>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
1715 vha. elektroniske valgsystemer
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">http://www.blackboxvoting.org/
</a
></li
>
1717 <li
>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
1718 elektroniske valgsystemer må være
1719 etterprøvbare.
<a href=
"http://www.verifiedvoting.org/
">http://www.verifiedvoting.org/
</a
></li
>
1721 <li
>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
1722 elektronisk stemmegivingssystem
1723 <a href=
"http://bluescreen.sourceforge.net/
">http://bluescreen.sourceforge.net/
</a
></li
>
1725 <li
>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
1726 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</a
></li
>
1728 <li
>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
1729 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
1730 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
1731 <a href=
"http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
">http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</a
></li
>
1733 <li
>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
1734 <a href=
"http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
">http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</a
></li
>
1736 <li
>Styreframlegg om elektronisk votering ved
1737 UiO.
<a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
</a
>
1738 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
</a
>
1739 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</a
></li
>
1741 <li
>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
1742 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
1743 <a href=
"http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</a
></li
>
1745 <li
>NUUG - Norwegian Unix User Group
1746 <a href=
"http://www.nuug.no/
">http://www.nuug.no/
</a
></li
>
1748 <li
>EFN - Elektronisk forpost Norge
1749 <a href=
"http://www.efn.no/
">http://www.efn.no/
</a
></li
>
1754 <p
>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
1755 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
1756 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
1757 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">NUUGs
1758 wikiside om høringen
</a
> med aktuelle og interessante referanser og
1759 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p
>
1764 <title>OOXML og standardisering
</title>
1765 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
1766 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
1767 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
1768 <description><p
>DIFI har
1769 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
1770 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
1771 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
1772 OOXML. I den anledning minnes jeg
1773 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
1774 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
1775 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
1776 frie og åpne standarder.
</p
>
1778 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
1779 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
1780 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
1781 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
1782 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
1783 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
1784 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
1785 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
1787 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
1788 kommentaren er oppdatert) i følge
1789 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
1790 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
1791 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
1792 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
1794 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
1795 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
1796 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
1797 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
1798 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
1799 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
1800 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
1801 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
1802 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
1807 <title>Free Culture in Norwegian -
5 chapters done,
74 percent left to do
</title>
1808 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html
</link>
1809 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html
</guid>
1810 <pubDate>Sat,
21 Jul
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
1811 <description><p
>I reported earlier that I am working on
1812 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">a
1813 norwegian version
</a
> of the book
1814 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> by Lawrence Lessig.
1815 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
1816 Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a
1817 PDF and EPUB version of this book are available from
1818 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">github
</a
>.
</p
>
1820 <p
>I am happy to report that the draft for the first two chapters
1821 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
1822 completely translated. This completes
26 percent of the number of
1823 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus
74
1824 percent left to translate. A graph of the progress is present at the
1825 bottom of the github project page. There is still room for more
1826 contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if
1827 you got time and are willing to help make this book make it to
1830 <p
>The book translation framework could also be a good basis for other
1831 translations, if you want the book to be available in your
1837 <title>Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig
</title>
1838 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html
</link>
1839 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html
</guid>
1840 <pubDate>Mon,
16 Jul
2012 22:
50:
00 +
0200</pubDate>
1841 <description><p
>I am currently working on a
1842 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">project
1843 to translate
</a
> the book
1844 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> by Lawrence Lessig
1845 to Norwegian. And the source we base our translation on is the
1846 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook
">docbook
</a
> version, to
1847 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
1848 this to work well the docbook source document need to be properly
1849 tagged. The source files of this project is available from
1850 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">github
</a
>.
</p
>
1852 <p
>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
1853 no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a
1854 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
1855 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
1856 for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a
1857 well tagged English version (our source document), and make it a lot
1858 easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want
1859 to help, please get in touch with me or fork the github project and
1860 send pull requests with fixes. :)
</p
>
1865 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
1866 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
1867 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
1868 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
1869 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
1870 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
1871 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
1872 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
1873 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
1874 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
1875 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
1876 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
1877 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
1878 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
1879 oversettelse.
</p
>
1881 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
1882 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
1883 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
1884 "fri bar
"».
</p
>
1886 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
1888 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
1889 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
1890 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
1891 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
1896 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
1897 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
1898 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
1899 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
1900 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
1901 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
1902 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
1903 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
1904 representanter fikk en norsk utgave av boken
1905 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
1906 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
1907 prioritere utvikling i
1908 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
1909 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
1910 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
1911 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
1912 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
1913 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
1914 i debatten.
</p
>
1916 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
1917 trykking med en av de mange
1918 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
1919 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
1920 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
1921 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
1922 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
1923 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
1925 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
1926 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
1927 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
1928 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
1929 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
1931 <p
>Jeg har satt opp
1932 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
1933 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
1934 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
1935 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
1936 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
1937 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
1938 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
1939 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
1940 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
1941 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
1942 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
1943 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
1944 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
1945 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
1946 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
1947 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
1949 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
1950 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
1951 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
1952 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
1953 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
1954 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
1955 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
1956 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
1957 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
1958 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
1960 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
1961 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
1962 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
1967 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
1968 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
1969 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
1970 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
1971 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
1972 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
1973 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
1974 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
1975 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
1976 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
1977 Postjournal
</a
>.
1978 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
1979 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
1980 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
1982 <table border=
"1">
1983 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
1984 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
1985 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
1986 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
1987 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
1988 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
1989 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
1990 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
1991 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
1992 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
1993 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
1996 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
1997 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
1998 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
1999 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2000 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
2002 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
2004 <p
><blockquote
>
2005 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2006 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
2008 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2009 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2010 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2011 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
2015 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2016 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
2018 <p
>Hei
</p
>
2020 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2021 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2022 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2023 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
2024 </blockquote
></p
>
2026 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
2027 <p
><blockquote
>
2028 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2029 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
2031 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2032 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2033 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2034 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
2035 leveringfrekvens?
</p
>
2038 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2039 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
2041 <p
>Hei!
</p
>
2043 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
2044 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
2045 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2046 leveringsfrekvens.
</p
>
2047 </blockquote
></p
>
2049 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
2050 <p
><blockquote
>
2051 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2052 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
2054 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2055 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2056 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
2057 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2058 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
2062 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2063 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
2065 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
2066 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2067 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2068 gikk tapt.
</p
>
2070 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
2073 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2074 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
2076 <p
>Hei!
</p
>
2078 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2079 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2080 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
2081 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2082 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2083 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2084 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2085 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
2086 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2087 plass de manglende journalene.
</p
>
2089 </blockquote
></p
>
2092 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
2093 <p
><blockquote
>
2094 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2095 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
2097 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
2098 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2099 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
2100 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
2101 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
2105 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2106 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
2108 <p
>Hei,
</p
>
2110 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
2111 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
2112 </blockquote
></p
>
2114 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
2115 <p
><blockquote
>
2116 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
2117 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
2120 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
2121 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2122 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2123 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
2124 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
2125 leveringfrekvens?
</p
>
2129 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
2130 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
2132 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
2134 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
2136 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2137 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2138 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
2140 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2141 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2142 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2143 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2144 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
2146 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
2147 </blockquote
></p
>
2149 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2150 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2151 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2152 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
2157 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
2158 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
2159 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
2160 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
2161 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
2162 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
2163 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
2165 <p
><blockquote
>
2166 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
2167 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
2168 <br
>To: Petter Reinholdtsen
2169 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
2170 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
2171 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
2173 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
2174 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
2175 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
2177 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
2178 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
2179 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
2180 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
2181 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
2182 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
2183 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
2184 konsesjonen.
</p
>
2186 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
2187 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
2188 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
2189 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
2191 <p
>Mvh
</p
>
2193 <p
>Arve Lindboe
</p
>
2196 <br
>Medietilsynet
</p
>
2197 </blockquote
></p
>
2199 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
2200 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
2205 <title>Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?
</title>
2206 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html
</link>
2207 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html
</guid>
2208 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 23:
30:
00 +
0200</pubDate>
2209 <description><p
>In the NUUG
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>
2210 project (Norwegian version of
2211 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
> from
2212 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
>), we have discovered
2213 a problem with the municipalities using
2214 <a href=
"http://www.zimbra.com/
">Zimbra
</a
>. When FiksGataMi send a
2215 problem report to the government, the email From: address is set to
2216 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
2217 is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make
2218 sure the municipality send any replies to the person reporting the
2219 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
2220 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
2221 Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
2222 send an automatic reply to report that the message has been received,
2223 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
2224 the From: header.
</p
>
2226 <p
>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
2227 request-tracker instance instead of to the person reporting the
2228 problem. We can not really change the envelope sender address, as
2229 this would make it impossible for us to discover when there are
2230 problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in
2231 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
2232 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
2233 behaviour.
</p
>
2235 <p
>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
2236 to the specification in RFC
3834, which recommend that vacation
2237 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
2238 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
2239 differently. Anyone know? Please let us know at
2240 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
2241 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
2246 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
2247 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
2248 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
2249 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
2250 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
2251 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
2252 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
2253 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
2254 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
2255 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
2257 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
2258 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
2259 som er basert på Silverlight.
</p
>
2261 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
2262 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
2263 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
2264 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
2265 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
2266 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
2267 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
2268 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
2269 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
2272 <p
><blockquote
>
2274 <p
>From: Petter Reinholdtsen
2275 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
2276 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
2277 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
2278 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
2280 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
2281 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
2282 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
2283 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
2284 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
2287 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
2289 <p
><blockquote
>
2290 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
2291 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
2292 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
2293 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
2294 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
2295 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
2296 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
2297 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
2298 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
2299 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
2300 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
2301 vil gjelde fram til midten av
2010.
2302 </blockquote
></p
>
2304 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
2305 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
2306 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
2307 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
2308 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
2311 <br
>Vennlig hilsen
2312 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
2313 </blockquote
></p
>
2315 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
2316 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
2318 <p
><blockquote
>
2319 <p
>From: post (at) rikstv.no
2320 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2321 <br
>To: Petter Reinholdtsen
2322 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
2324 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
2326 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
2327 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
2328 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
2329 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
2331 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
2332 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2333 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
2334 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
2336 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2337 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
2339 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
2341 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
2343 <p
>Med vennlig hilsen
2344 <br
>Thomas Eikeland
2346 <br
>Kundeservice
2347 <br
>Telefonnummer:
09595
2348 <br
>www.rikstv.no
</p
>
2349 </blockquote
></p
>
2351 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
2352 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
2354 <p
><blockquote
>
2355 <p
>From: Petter Reinholdtsen
2356 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2357 <br
>To: post (at) rikstv.no
2358 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
2360 <p
>[Thomas Eikeland]
2361 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
2363 <p
>Takk for svaret.
</p
>
2365 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
2366 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
2367 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
2368 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
2369 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
2371 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
2372 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
2376 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
2377 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
2378 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
2382 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
2383 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2384 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
2385 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
2387 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2388 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
2390 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
2391 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
2392 etter
2010.
</p
>
2395 <br
>Vennlig hilsen
2396 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
2397 </blockquote
></p
>
2399 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
2401 <p
><blockquote
>
2402 <p
>From: Arthur Garnes
2403 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
2404 <br
>To: Petter Reinholdtsen
2405 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
2407 <p
>Hei,
</p
>
2409 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
2410 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
2412 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
2413 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
2414 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
2415 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
2416 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
2417 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
2418 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
2419 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
2420 kostnadene.
</p
>
2422 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
2425 <p
>Med vennlig hilsen
2426 <br
>Arthur Garnes
2427 <br
>Product Manager
</p
>
2429 <p
>Mobil: +
47 98234224
2430 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
2432 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
2433 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
2435 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
2437 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
2438 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
2439 it contains is confidential and intended only for the right
2440 addressee.
</p
>
2441 </blockquote
></p
>
2443 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
2449 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
2450 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
2451 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
2452 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
2453 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
2454 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
2455 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
2456 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
2457 for hele teksten.
</p
>
2459 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
2461 <p
><blockquote
>
2462 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
2464 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
2465 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
2466 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
2467 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
2468 hele offentlig sektor i
2469 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
2470 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
2471 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
2472 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
2473 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
2474 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
2476 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
2477 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
2478 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
2479 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
2480 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
2481 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
2482 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
2483 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
2484 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
2485 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
2486 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
2487 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
2488 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
2491 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
2492 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
2494 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
2495 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
2496 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
2497 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
2498 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
2499 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
2500 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
2501 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
2502 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
2503 </blockquote
></p
>
2505 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
2506 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
2507 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
2508 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
2510 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
2511 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
2512 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
2513 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
2519 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
2520 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
2521 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
2522 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
2523 <description><p
>Den norske
2524 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
2525 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
2526 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
2527 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
2528 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
2529 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
2530 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
2531 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
2532 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
2533 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
2534 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
2535 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
2536 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
2537 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
2538 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
2539 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
2540 forespørsel.
</p
>
2542 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
2543 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
2544 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
2545 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
2546 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
2547 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
2548 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
2549 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
2550 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
2551 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
2552 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
2553 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
2554 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
2555 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
2556 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
2557 stor grad ikke skjer.
</p
>
2559 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
2560 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
2561 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
2562 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
2563 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
2564 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
2565 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
2566 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
2567 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
2568 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
2569 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
2570 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
2571 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
2572 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
2573 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
2574 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
2575 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
2576 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
2577 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
2579 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
2580 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
2581 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
2582 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
2583 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
2584 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
2585 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
2586 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
2588 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
2589 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
2590 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
2591 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
2592 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
2593 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
2594 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
2595 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
2596 trengs det programører. :)
</p
>
2598 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
2599 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
2600 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
2601 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
2602 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
2607 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
2608 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
2609 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
2610 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
2611 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
2612 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
2613 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
2614 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
2615 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
2617 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
2618 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
2619 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
2620 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
2621 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
2622 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
2623 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
2624 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
2626 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
2627 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
2628 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
2629 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
2631 <p
><blockquote
>
2633 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
2635 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
2636 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
2637 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
2638 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
2639 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
2641 </blockquote
></p
>
2643 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
2644 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
2645 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
2646 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
2647 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
2648 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
2649 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
2654 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
2655 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
2656 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
2657 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
2658 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
2659 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
2660 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
2661 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
2662 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
2663 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
2666 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
2667 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
2668 opp
</a
> ved hjelp av
2669 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
2670 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
2671 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
2673 <p
><table border=
"1">
2674 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
2675 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
2676 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
2677 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
2678 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
2679 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
2680 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
2681 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
2682 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
2683 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
2684 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
2685 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
2686 </table
></p
>
2688 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
2689 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
2690 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
2691 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
2692 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
2693 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
2695 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
2696 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
2698 <p
><table border=
"1">
2700 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
2701 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
2702 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
2703 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
2704 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
2705 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
2706 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
2707 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2708 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
2709 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2710 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2711 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2712 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2713 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2714 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2716 </table
></p
>
2718 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
2719 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
2720 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
2721 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
2723 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
2724 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
2725 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
2726 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
2731 <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status
</title>
2732 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html
</link>
2733 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html
</guid>
2734 <pubDate>Wed,
6 Jun
2012 23:
15:
00 +
0200</pubDate>
2735 <description><p
>A few days ago
2736 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html
">I
2737 reported how to get
</a
> the support status out of Dell using an
2738 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
2739 <a href=
"http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/
2012-February/
045959.html
">discovered
2740 by Daniel De Marco in february
</a
>. Combined with my web scraping
2741 code for HP, Dell and IBM
2742 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
">from
2743 2009</a
>, I got inspired and wrote
2744 <a href=
"https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/
">a
2745 web service
</a
> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
2746 support status and get a machine readable result back.
</p
>
2748 <p
>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
2751 <blockquote
><pre
>
2752 % GET
<a href=
"https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json
&vendor=Dell
&servicetag=
2v1xwn1
">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json
&vendor=Dell
&servicetag=
2v1xwn1
</a
>
2753 supportstatus({
"servicetag
":
"2v1xwn1
",
"warrantyend
":
"2013-
11-
24",
"shipped
":
"2010-
11-
24",
"scrapestamputc
":
"2012-
06-
06T20:
26:
56.965847",
"scrapedurl
":
"http://
143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL
",
"vendor
":
"Dell
",
"productid
":
""})
2755 </pre
></blockquote
>
2757 <p
>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
2758 support for other vendors. The python source is available on
2759 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.
</p
>
2764 <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status
</title>
2765 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html
</link>
2766 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html
</guid>
2767 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
2768 <description><p
>A few years ago I wrote
2769 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
">how
2770 to extract support status
</a
> for your Dell and HP servers. Recently
2771 I have learned from colleges here at the
2772 <a href=
"http://www.uio.no/
">University of Oslo
</a
> that Dell have
2773 made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given
2774 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
2775 readable information about the support status. This perl code
2776 demonstrate how to do it:
</p
>
2778 <p
><pre
>
2783 my $GUID =
'11111111-
1111-
1111-
1111-
111111111111';
2784 my $App =
'test
';
2785 my $servicetag = $ARGV[
0] or die
"Please supply a servicetag. $!\n
";
2786 my ($deal, $latest, @dates);
2788 -
> uri(
'http://support.dell.com/WebServices/
')
2789 -
> on_action( sub { join
'', @_ } )
2790 -
> proxy(
'http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx
')
2792 my $a = $s-
>GetAssetInformation(
2793 SOAP::Data-
>name(
'guid
')-
>value($GUID)-
>type(
''),
2794 SOAP::Data-
>name(
'applicationName
')-
>value($App)-
>type(
''),
2795 SOAP::Data-
>name(
'serviceTags
')-
>value($servicetag)-
>type(
''),
2797 print Dumper($a -
> result) ;
2798 </pre
></p
>
2800 <p
>The output can look like this:
</p
>
2802 <p
><pre
>
2804 'Asset
' =
> {
2805 'Entitlements
' =
> {
2806 'EntitlementData
' =
> [
2808 'EntitlementType
' =
> 'Expired
',
2809 'EndDate
' =
> '2009-
07-
29T00:
00:
00',
2810 'Provider
' =
> '',
2811 'StartDate
' =
> '2006-
07-
29T00:
00:
00',
2812 'DaysLeft
' =
> '0'
2815 'EntitlementType
' =
> 'Expired
',
2816 'EndDate
' =
> '2009-
07-
29T00:
00:
00',
2817 'Provider
' =
> '',
2818 'StartDate
' =
> '2006-
07-
29T00:
00:
00',
2819 'DaysLeft
' =
> '0'
2822 'EntitlementType
' =
> 'Expired
',
2823 'EndDate
' =
> '2007-
07-
29T00:
00:
00',
2824 'Provider
' =
> '',
2825 'StartDate
' =
> '2006-
07-
29T00:
00:
00',
2826 'DaysLeft
' =
> '0'
2830 'AssetHeaderData
' =
> {
2831 'SystemModel
' =
> 'GX620
',
2832 'ServiceTag
' =
> '8DSGD2J
',
2833 'SystemShipDate
' =
> '2006-
07-
29T19:
00:
00-
05:
00',
2834 'Buid
' =
> '2323',
2835 'Region
' =
> 'Europe
',
2836 'SystemID
' =
> 'PLX_GX620
',
2837 'SystemType
' =
> 'OptiPlex
'
2841 </pre
></p
>
2843 <p
>I have not been able to find any documentation from Dell about this
2845 <a href=
"http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation
">inline
2846 documentation
</a
>, and according to
2847 <a href=
"http://iboyd.net/index.php/
2012/
02/
14/updated-dell-warranty-information-script/
">one
2848 comment
</a
> it can have stability issues, but it is a lot better than
2849 scraping HTML pages. :)
</p
>
2851 <p
>Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If
2852 you know of one, drop me an email. :)
</p
>
2857 <title>The cost of ODF and OOXML
</title>
2858 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html
</link>
2859 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html
</guid>
2860 <pubDate>Sat,
26 May
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
2861 <description><p
>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
2862 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
2863 government. I just sent him an email to let him know that his
2864 assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
2865 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.
</p
>
2867 <p
><blockquote
> <p
>Hi. I just noted your
2868 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-
500-million/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-
500-million/index.htm
</a
>
2871 <p
><blockquote
>"They
're all in Danish, not unreasonably, but even
2872 with the help of Google Translate I can
't find any figures about the
2873 savings of
"moving to a flexible two standard
" as claimed by the
2874 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let
's take
2875 it, and the £
500 million figure for the UK, on trust.
"
2876 </blockquote
></p
>
2878 <p
>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
2879 the same reports that were used in the Norwegian debate around
2007,
2880 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
2881 at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
2882 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
2883 existing document need to be converted from one of the MS Office
2884 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
2885 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
2886 10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
2887 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
2888 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
2889 would at most be a few seconds for saving and loading, not
20 minutes
2890 of wasted effort.
</p
>
2892 <p
>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
2893 transfer the original files from MS Office instead of spending
10
2894 minutes converting to ODF. :)
</p
>
2897 <a href=
"http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php
">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php
</a
>
2899 <a href=
"http://hannemyr.com/no/ms12.php
">http://hannemyr.com/no/ms12.php
</a
>
2900 for background information. Norwegian only, sorry. :)
</p
>
2901 </blockquote
></p
>
2906 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
2907 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
2908 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
2909 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
2910 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
2911 standardkatalog v3.1 blitt
2912 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
2913 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
2914 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
2915 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
2917 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
2918 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
2919 med sin blinde kone blant annet
2920 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
2921 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
2923 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
2924 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2927 <p
><blockquote
>
2928 <p
>Bruk av fri programvare
2930 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
2931 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
2932 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2933 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2934 universelt utformet.
"</p
>
2936 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2937 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2938 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2939 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2940 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2941 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
2943 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2944 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2945 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2946 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2947 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2948 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2949 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2950 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2951 programvareleverandør/produsent.
</p
>
2953 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2954 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2955 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
2957 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2958 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2959 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2960 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2961 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2962 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2963 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
2965 </blockquote
></p
>
2967 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2968 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2969 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2970 fungerer fint også for blinde.
</p
>
2972 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2973 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
2974 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
2975 utmerket for blinde.
</p
>
2980 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
2981 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
2982 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
2983 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
2984 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
2985 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
2986 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
2987 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
2988 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
2989 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
2990 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
2991 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
2993 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
2994 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
2995 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
2996 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
2997 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
2999 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
3000 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
3001 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
3002 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
3003 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
3004 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
3005 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
3006 har i dag fokus på Linux.
</p
>
3011 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
3012 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
3013 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
3014 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
3015 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3016 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
3017 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
3018 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
3019 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3020 høringen. Anbefaler alle å lese våre
3021 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
3022 sider med innspill
</a
>.
</p
>
3027 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
3028 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
3029 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
3030 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
3031 <description><p
>I
3032 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
3033 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
3034 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
3035 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
3036 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
3037 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
3039 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
3040 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
3041 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
3042 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
3043 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
3044 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
3045 git
</a
>.
</p
>
3048 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
3049 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
3050 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
3051 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
3052 til å ta en sniktitt.
</p
>
3057 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory
</title>
3058 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html
</link>
3059 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html
</guid>
3060 <pubDate>Thu,
19 Apr
2012 22:
20:
00 +
0200</pubDate>
3061 <description><p
>Here in Norway, the
3062 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=
339"> Ministry of
3063 Government Administration, Reform and Church Affairs
</a
> is behind
3064 a
<a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">directory of
3065 standards
</a
> that are recommended or mandatory for use by the
3066 government. When the directory was created, the people behind it made
3067 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
3068 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
3069 to the government. Free software and non-free software could compete
3070 on the same level.
</p
>
3072 <p
>But recently, some standards with RAND
3073 (
<a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing
">Reasonable
3074 And Non-Discriminatory
</a
>) terms have made their way into the
3075 directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
3076 standard specifications with RAND terms often block free software from
3077 implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
3078 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
3079 willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
3080 practice, to get such license one need to be able to count users, and
3081 be able to pay a small amount of money per unit or user. By
3082 definition, users of free software do not need to register their use.
3083 So counting users or units is not possible for free software projects.
3084 And given that people will use the software without handing any money
3085 to the author, it is not really economically possible for a free
3086 software author to pay a small amount of money to license the rights
3087 to implement a standard when the income available is zero. The result
3088 in these situations is that free software are locked out from
3089 implementing standards with RAND terms.
</p
>
3091 <p
>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
3092 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
3093 how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
3094 software developers are working in a global market, it does not really
3095 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
3096 in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
3097 I really hope the people behind the standard directory will pay more
3098 attention to these issues in the future.
</p
>
3100 <p
>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
3102 (
<a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
11/rand-not-so-reasonable/
">RAND:
3103 Not So Reasonable?
</a
>).
</p
>
3105 <p
>Update
2012-
04-
21: Just came across a
3106 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm
">blog
3107 post from Glyn Moody
</a
> over at Computer World UK warning about the
3108 same issue, and urging people to speak out to the UK government. I
3109 can only urge Norwegian users to do the same for
3110 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder
">the
3111 hearing taking place at the moment
</a
> (respond before
2012-
04-
27).
3112 It proposes to require video conferencing standards including
3113 specifications with RAND terms.
</p
>
3118 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
3119 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
3120 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
3121 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
3122 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
3123 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
3124 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
3125 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
3126 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
3131 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
3132 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
3133 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
3134 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
3135 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
3136 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
3137 er tilgjengelige allerede og
3138 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
3139 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
3140 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
3141 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
3142 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
3143 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
3149 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
3150 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
3151 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
3152 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
3153 <description><p
>Via
3154 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
3155 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
3156 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
3157 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
3158 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
3159 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
3160 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
3161 en befinner seg.
</p
>
3163 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
3165 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
3166 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
3171 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
3172 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
3173 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
3174 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
3175 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
3176 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
3178 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
3179 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
3180 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
3181 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
3182 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
3184 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
3185 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
3186 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
3187 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
3188 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
3189 datasettene kan brukes.
</p
>
3191 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
3192 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
3193 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
3194 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
3195 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
3196 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
3197 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
3198 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
3199 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
3200 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
3201 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
3202 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
3204 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3205 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3206 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
3207 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3208 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
3213 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
3214 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
3215 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
3216 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
3217 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
3218 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
3219 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
3220 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
3221 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
3222 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
3223 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
3224 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
3225 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
3226 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
3227 med FiksGataMi.
</p
>
3229 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
3230 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
3231 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
3232 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
3233 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
3234 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
3235 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
3236 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
3238 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
3239 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
3241 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
3242 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
3243 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
3244 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
3245 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
3246 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
3247 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
3248 relevant informasjon er
3249 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
3250 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
3251 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
3252 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
3253 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
3256 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
3257 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
3258 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
3259 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
3260 forannevnte, eller den polske
3261 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
3263 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3264 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3265 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
3266 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3267 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
3272 <title>The video format most supported in web browsers?
</title>
3273 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html
</link>
3274 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html
</guid>
3275 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 00:
20:
00 +
0100</pubDate>
3276 <description><p
>The video format struggle on the web continues, and the three
3277 contenders seem to be Ogg Theora, H
.264 and WebM. Most video sites
3278 seem to use H
.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
3279 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
3280 H
.264 is the most supported video format in browsers, but according to
3281 the Wikipedia article on
3282 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video
">HTML5 video
</a
>,
3283 this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
3284 different browsers there. The format supported by most browsers is
3285 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
3286 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
3287 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
3288 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
3289 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
3290 Firefox. H
.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
3291 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
3292 Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
3293 Safari can install plugins to get it.
</p
>
3295 <p
>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
3296 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
3297 HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
3298 handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
3299 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>, we provide first fallback to a
3300 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
3301 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
3302 Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an
<a
3303 href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">example
3304 from last week
</a
>.
</p
>
3306 <p
>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H
.264 is
3307 the least supported is simple. Implementing and using H
.264
3308 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
3309 are incompatible with free software licensing. If you believed H
.264
3310 was without royalties and license terms, check out
3311 "<a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 – Not The Kind Of
3312 Free That Matters
</a
>" by Simon Phipps.
</p
>
3314 <p
>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
3316 <a href=
"http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos
">the
3317 Xiph.org wiki
</a
>, if you want to have a look. I
'm not aware of a
3318 similar list for WebM nor H
.264.
</p
>
3320 <p
>Update
2011-
01-
16 09:
40: A question from Tollef on IRC made me
3321 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
3322 &lt;video
&gt; tag support in browsers and not the video support
3323 provided by external plugins like the Flash plugins.
</p
>
3328 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
3329 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
3330 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
3331 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
3332 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
3333 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
3334 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
3335 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
3336 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
3337 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
3338 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
3339 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
3341 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
3342 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
3343 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
3344 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
3345 ansvarlig.
</p
>
3347 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
3348 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
3349 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
3351 <p
><blockquote
><pre
>
3352 Fra: Petter Reinholdtsen
3353 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
3354 Til: info (at) stortinget.no
3355 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3357 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
3358 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
3364 </pre
></blockquote
></p
>
3366 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
3368 <p
><blockquote
><pre
>
3369 From: Postmottak Informasjonshjornet
3370 To: Petter Reinholdtsen
3371 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3372 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
3375 Takk for henvendelsen.
3377 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
3378 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
3379 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
3381 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
3383 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
3384 har vært behandlet i Stortinget.
3386 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
3387 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
3391 Elin B. Relander Tømte
3392 Stortingets Informasjonsseksjon
3397 </pre
></blockquote
></p
>
3399 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
3400 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
3401 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
3402 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
3403 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
3404 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
3409 <title>Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK
</title>
3410 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html
</link>
3411 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html
</guid>
3412 <pubDate>Mon,
29 Nov
2010 18:
40:
00 +
0100</pubDate>
3413 <description><p
>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
3414 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/
2010-
12-
03-
05-Oslo
">development
3415 gathering
</a
> in a long time take place here in Oslo, Norway. I
3416 really look forward to seeing all the good people working on the
3417 Squeeze release. The gathering is open for everyone interested in
3418 learning more about Debian Edu / Skolelinux.
</p
>
3420 <p
>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
3421 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
3423 <a href=
"http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/
2010">General Assembly
3424 for
2010</a
>. Membership is open for all, and currently there are
388
3425 people registered as members. Last year
32 members cast their vote in
3426 the memberdb based election system. I hope more people find time to
3427 vote this year.
</p
>
3432 <title>Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd
</title>
3433 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html
</link>
3434 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html
</guid>
3435 <pubDate>Sat,
20 Nov
2010 07:
20:
00 +
0100</pubDate>
3436 <description><p
>Answering
3437 <a href=
"http://www.listware.net/
201011/gnash-dev/
67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html
">the
3438 call from the Gnash project
</a
> for
3439 <a href=
"http://www.gnashdev.org:
8010">buildbot
</a
> slaves to test the
3440 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
3441 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
3442 Debian/Squeeze. I hope this can help the developers in getting new
3443 releases out more often.
</p
>
3445 <p
>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
3446 I have considered setting up a
<a
3447 href=
"http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/
">Debian/kfreebsd
</a
>
3448 machine as well. I have also considered using the kfreebsd
3449 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the
5
3450 TB zfs volume we currently use to store DV video. Because of this, I
3451 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
3452 kfreebsd. Installation went fairly smooth, thought I noticed some
3453 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
3454 screen at random locations). Have not gotten very far with the
3455 testing. Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
3456 fatal problem. Have to spend some more time on it to see if it is
3457 useful as a file server for NUUG. Will try to find time to set up a
3458 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.
</p
>
3463 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
3464 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
3465 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
3466 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
3467 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
3468 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
3469 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
3470 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
3471 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
3472 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
3473 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
3475 Selve teksten finner en på bloggen til
3476 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
3478 <p
><blockquote
>
3479 <p
>Copying is not theft.
3480 <br
>Stealing a thing leaves one less left
3481 <br
>Copying it makes one thing more;
3482 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
3484 <p
>Copying is not theft.
3485 <br
>If I copy yours you have it too
3486 <br
>One for me and one for you
3487 <br
>That
's what copies can do
</p
>
3489 <p
>If I steal your bicycle
3490 <br
>you have to take the bus,
3491 <br
>but if I just copy it
3492 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
3494 <p
>Making more of a thing,
3495 <br
>that is what we call
"copying
"
3496 <br
>Sharing ideas with everyone
3497 <br
>That
's why copying
3499 <br
>FUN!
</p
>
3500 </blockquote
></p
>
3502 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
3503 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
3505 <p
><blockquote
>
3506 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
3507 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
3508 <br
>Kopier den og det er ting til.
3509 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
3511 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
3512 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
3513 <br
>En for meg og en for deg.
3514 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
3516 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
3517 <br
>så må du ta bussen,
3518 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
3519 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
3521 <p
>Lage mer av en ting,
3522 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
3523 <br
>Deler ideer med enhver
3524 <br
>Det er derfor kopiering
3526 <br
>MORSOMT!
</p
>
3527 </blockquote
></p
>
3529 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
3530 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
3531 (at) nuug.no.
</p
>
3536 <title>Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD
</title>
3537 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html
</link>
3538 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html
</guid>
3539 <pubDate>Sun,
7 Nov
2010 11:
45:
00 +
0100</pubDate>
3540 <description><p
>Prioritising packages for the Debian Edu /
3541 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> DVD, which is
3542 supposed provide a school with all the services and user applications
3543 needed on the pupils computer network has always been hard. Even
3544 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
3545 working using this DVD.
</p
>
3547 <p
>The job became a lot harder when apt and aptitude started
3548 installing recommended packages by default. We want the same set of
3549 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
3550 that means all recommended packages need to be on the DVD. I created
3551 a patch for debian-cd in
<a href=
"http://bugs.debian.org/
601203">BTS
3552 report #
601203</a
> to do this, and since this change was applied to
3553 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.
</p
>
3555 <p
>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
3556 the default installation to save space on the DVD, believing that
3557 those needing these applications are few and can get them from the
3558 Debian archive.
</p
>
3560 <p
>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
3561 were using most space. A few large packages are well know;
3562 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont. But I also
3563 discovered that lilypond used
106 MiB and fglrx-driver used
53 MiB.
3564 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
3565 when looking a bit closer I discovered that
99 MiB of the
106 MiB were
3566 the documentation package, which is recommended by the binary package.
3567 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
3568 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
3569 documentation. Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
3570 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
3571 free X driver should work.
</p
>
3573 <p
>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
3574 desktop packages as well as the language specific packages making the
3575 DVD more useful again.
</p
>
3580 <title>Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support
</title>
3581 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html
</link>
3582 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html
</guid>
3583 <pubDate>Tue,
19 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
3584 <description><p
><a href=
"http://www.getgnash.org/
">The Gnash project
</a
> is the
3585 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
3586 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
3587 funding has dried up. I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
3588 continued progress of the project, as more and more sites show up with
3589 AVM2 flash files.
</p
>
3591 <p
>To try to get funding for developing such support, I have started
3592 <a href=
"http://www.pledgebank.com/gnash-avm2
">a pledge
</a
> with the
3593 following text:
</P
>
3595 <p
><blockquote
>
3597 <p
>"I will pay
100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
3598 only if
10 other people will do the same.
"</p
>
3600 <p
>- Petter Reinholdtsen, free software developer
</p
>
3602 <p
>Deadline to sign up by:
24th December
2010</p
>
3604 <p
>The Gnash project need to get support for the new Flash file
3605 format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
3606 web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
3607 format, but more and more sites are using the AVM2 format these
3608 days. The project web page is available from
3609 http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
3610 of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
3611 the Adobe Flash license to get access to Flash sites.
</p
>
3613 <p
>The project need funding to get developers to put aside enough
3614 time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
3615 to get this to happen.
</p
>
3617 <p
>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
3618 <a href=
"http://www.openmedianow.org/?q=node/
32">http://www.openmedianow.org/?q=node/
32</a
> .
</p
>
3620 </blockquote
></p
>
3622 <p
>I hope you will support this effort too. I hope more than
10
3623 people will participate to make this happen. The more money the
3624 project gets, the more features it can develop using these funds.
3630 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
3631 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
3632 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
3633 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
3634 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
3635 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
3636 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
3637 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
3638 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
3639 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
3640 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
3641 leveranser.
</p
>
3643 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
3644 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
3645 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
3646 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
3647 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
3650 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
3651 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
3652 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
3653 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
3654 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
3655 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
3656 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
3657 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
3658 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
3661 <p
><blockquote
>
3662 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
3663 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
3664 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
3665 når en kobler seg til oppstart via ssh.
3666 </blockquote
></p
>
3668 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
3669 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
3671 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
3672 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
3674 <p
><blockquote
>
3675 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
3676 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
3677 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
3678 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
3679 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
3680 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
3681 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
3682 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
3683 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
3685 </blockquote
></p
>
3687 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
3688 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
3689 nettlesere?
</p
>
3691 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
3692 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
3693 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
3694 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
3695 i anbudsutlysninger?
</p
>
3697 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
3698 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
3699 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
3700 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
3701 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
3706 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
3707 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
3708 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
3709 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
3710 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
3711 stemmer i debatten.
</p
>
3715 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
3716 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
3717 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
3718 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
3720 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
3721 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
3722 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
3724 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
3725 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
3726 Dagbladet
</li
>
3728 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
3729 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
3731 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
3732 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
3734 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
3735 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
3736 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
3739 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
3740 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
3741 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
3743 </ul
></p
>
3748 <title>First version of a Perl library to control the Spykee robot
</title>
3749 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html
</link>
3750 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html
</guid>
3751 <pubDate>Sat,
9 Oct
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
3752 <description><p
>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
3753 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
3754 The firmware for the robot is available from the producer, and using
3755 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
3756 I
've started on a perl library to control it, and made some demo
3757 programs using this perl library to allow one to control the
3760 <p
>The library is quite functional already, and capable of controlling
3761 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them. There are
3762 a few less important features too.
</p
>
3764 <p
>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
3765 but I never got around to releasing the current source. I decided
3766 today that it was time to do something about it, and uploaded the
3767 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.
</p
>
3769 <p
>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
3770 published the source and deb. If you got a spykee robot, grab the
3771 source or binary package:
</p
>
3774 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.tar.gz
">libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.tar.gz
</a
></li
>
3775 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.dsc
">libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.dsc
</a
></li
>
3776 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0
.20101009-
1_all.deb
">libspykee-perl_0.0
.20101009-
1_all.deb
</a
></li
>
3777 </ul
></p
>
3779 <p
>If you are interested in helping out with developing this library,
3780 please let me know.
</p
>
3785 <title>Links for
2010-
10-
03</title>
3786 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html
</link>
3787 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html
</guid>
3788 <pubDate>Sun,
3 Oct
2010 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
3789 <description><p
><ul
>
3791 <li
><a href=
"http://arstechnica.com/business/news/
2010/
09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars
">There
3792 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly
</a
></li
>
3794 <li
>Scanner looking under clothes
3795 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/
13667192/
">has
3796 already been misused at Heathrow
</a
>.
</li
>
3798 <li
><a href=
"http://wiki.softwarelivre.org/Landell
">Landell
3799 Webcasting
</a
> - interesting alternative for
3800 <ahref=
"http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/
">DVSwitch
</a
> with
3803 </ul
></p
>
3808 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
3809 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
3810 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
3811 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
3812 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
3813 talks
</a
> kringkastet på
3814 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
3815 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
3816 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
3817 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
3819 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
3820 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
3821 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
3822 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
3823 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
3824 undertekster. Registrer deg på
3825 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
3828 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
3829 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
3830 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
3831 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
3832 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
3833 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
3834 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
3835 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
3836 ser i dag ut til å være
3837 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
3838 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
3843 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
3844 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
3845 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
3846 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
3847 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
3848 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
3849 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
3850 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
3851 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
3852 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
3853 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
3855 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
3856 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
3857 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
3859 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
3860 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
3861 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
3862 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
3863 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
3864 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
3865 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
3866 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
3868 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
3869 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
3870 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
3871 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
3872 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
3873 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
3874 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
3875 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
3880 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS
130 digital camera
</title>
3881 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</link>
3882 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</guid>
3883 <pubDate>Thu,
9 Sep
2010 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
3884 <description><p
>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
3885 camera, a Canon IXUS
130. It was instructive and very disturbing to
3886 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
3887 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
3888 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
3889 are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the
3890 problem, you might ask? It is software patents, MPEG-
4, H
.264 and the
3891 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
3892 without asking for permissions that is at risk.
3894 <p
>On page
27 of the Danish instruction manual, this section is
3898 <p
>This product is licensed under AT
&T patents for the MPEG-
4 standard
3899 and may be used for encoding MPEG-
4 compliant video and/or decoding
3900 MPEG-
4 compliant video that was encoded only (
1) for a personal and
3901 non-commercial purpose or (
2) by a video provider licensed under the
3902 AT
&T patents to provide MPEG-
4 compliant video.
</p
>
3904 <p
>No license is granted or implied for any other use for MPEG-
4
3908 <p
>In short, the camera producer have chosen to use technology
3909 (MPEG-
4/H
.264) that is only provided if I used it for personal and
3910 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
3911 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.
</p
>
3913 <p
>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
3915 "<a href=
"http://www.osnews.com/story/
23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA
">Why
3916 Our Civilization
's Video Art and Culture is Threatened by the
3917 MPEG-LA
</a
>" by Eugenia Loli-Queru and
3918 "<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">H
.264 Is Not
3919 The Sort Of Free That Matters
</a
>" by Simon Phipps to learn more about
3920 the issue. The solution is to support the
3921 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">free and
3922 open standards
</a
> for video, like
<a href=
"http://www.theora.org/
">Ogg
3923 Theora
</a
>, and avoid MPEG-
4 and H
.264 if you can.
</p
>
3928 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
3929 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
3930 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
3931 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
3932 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
3933 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
3934 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
3935 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
3936 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
3937 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
3938 som er tilgjengelig på
3939 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
3940 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
3941 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
3943 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
3944 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
3945 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
3946 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
3947 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
3948 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
3949 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
3950 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
3951 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
3952 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
3957 <title>My first perl GUI application - controlling a Spykee robot
</title>
3958 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html
</link>
3959 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html
</guid>
3960 <pubDate>Wed,
1 Sep
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
3961 <description><p
>This evening I made my first Perl GUI application. The last few
3962 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
3963 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
3964 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
3965 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
3966 allow me to drive the robot around. I picked PerlQt as I have had
3967 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
3968 browsing the web for examples. Using Qt Designer seemed like a short
3969 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
3970 compiling it into a perl program using the puic program from
3971 libqt-perl. Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
3972 drive around.
</p
>
3974 <p
>The perl module I have written provide a object oriented API for
3975 controlling the robot. Here is an small example on how to use it:
</p
>
3977 <p
><pre
>
3979 Spykee::discover(sub {$robot{$_[
0]} = $_[
1]});
3980 my $host = (keys %robot)[
0];
3981 my $spykee = Spykee-
>new();
3982 $spykee-
>contact($host,
"admin
",
"admin
");
3985 $spykee-
>right();
3987 $spykee-
>forward();
3992 </pre
></p
>
3994 <p
>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
3995 peek into the implementation at the other end to figure out how to
3996 implement the protocol used by the robot. I
've implemented several of
3997 the commands the robot understand, but is still missing the camera
3998 support to make it possible to control the robot from remote. First I
3999 want to implement support for uploading new firmware and configuring
4000 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
4001 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
4002 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
4003 going. :).
</p
>
4005 <p
>Will release the source to the public soon, but need to figure out
4006 where to make it available first. I will add a link to
4007 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">the NUUG wiki
</a
> for
4008 those that want to check back later to find it.
</p
>
4013 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
4014 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
4015 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
4016 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
4017 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
4018 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
4019 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
4020 behandling
</a
> i Stortinget.
4021 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
4022 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
4024 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
4029 <title>Broken hard link handling with sshfs
</title>
4030 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html
</link>
4031 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html
</guid>
4032 <pubDate>Mon,
30 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
4033 <description><p
>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
4034 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
">previous
4035 post about sshfs
</a
>. He reported another problem with sshfs. It
4036 fail to handle hard links properly. A simple way to spot this is to
4037 look at the . and .. entries in the directory tree. These should have
4038 a link count
>1, but on sshfs the count is
1. I just tested to see
4039 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:
</p
>
4043 ln: creating hard link `bar
' =
> `foo
': Function not implemented
4047 <p
>I have not yet found time to implement a test for this in my file
4048 system test code, but believe having working hard links is useful to
4049 avoid surprised unix programs. Not as useful as working file locking
4050 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
4051 nevertheless. :)
</p
>
4053 <p
>The latest version of the file system test code is available via
4055 <a href=
"http://github.com/gebi/fs-test
">http://github.com/gebi/fs-test
</a
></p
>
4060 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
4061 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
4062 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
4063 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
4064 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
4065 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
4066 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
4068 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
4069 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
4070 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
4071 veldig sans for piloten omtalt i
<a
4072 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
4073 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
4074 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
4075 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
4076 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
4077 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
4078 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
4079 tiltakene.
</p
>
4081 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
4082 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
4083 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
4084 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
4085 problemet.
</p
>
4087 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
4088 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
4089 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
4090 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
4091 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
4092 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
4097 <title>Broken umask handling with sshfs
</title>
4098 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
</link>
4099 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
</guid>
4100 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
4101 <description><p
>My file system sematics program
4102 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
">presented
4103 a few days ago
</a
> is very useful to verify that a file system can
4104 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit. I
'm
4105 looking into alternatives for home directory access here at the
4106 University of Oslo, and one of the options is sshfs. My friend
4107 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
4108 Edu, but stopped because of problems. I asked today what the problems
4109 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
4110 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
4114 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
4116 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
4119 struct stat statbuf;
4120 if (-
1 != fstat(fd,
&statbuf)) {
4121 retval = statbuf.st_mode
& 0x1ff;
4128 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
4129 int test_umask(void) {
4130 printf(
"info: testing umask effect on file creation\n
");
4132 mode_t orig_umask = umask(
000);
4134 if (
0666 != (newmode = touch_get_mode(
"foobar
",
0666))) {
4135 printf(
" error: Wrong file mode %o when creating using mode
666 and umask
000\n
",
4139 if (
0660 != (newmode = touch_get_mode(
"foobar
",
0666))) {
4140 printf(
" error: Wrong file mode %o when creating using mode
666 and umask
007\n
",
4148 int main(int argc, char **argv) {
4155 <p
>Sure enough. On NFS to a netapp, I get this result:
</p
>
4158 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4159 info: testing symlink creation
4160 info: testing subdirectory creation
4161 info: testing fcntl locking
4162 Read-locking
1 byte from
1073741824
4163 Read-locking
510 byte from
1073741826
4164 Unlocking
1 byte from
1073741824
4165 Write-locking
1 byte from
1073741824
4166 Write-locking
510 byte from
1073741826
4167 Unlocking
2 byte from
1073741824
4168 info: testing umask effect on file creation
4171 <p
>When mounting the same directory using sshfs, I get this
4175 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4176 info: testing symlink creation
4177 info: testing subdirectory creation
4178 info: testing fcntl locking
4179 Read-locking
1 byte from
1073741824
4180 Read-locking
510 byte from
1073741826
4181 Unlocking
1 byte from
1073741824
4182 Write-locking
1 byte from
1073741824
4183 Write-locking
510 byte from
1073741826
4184 Unlocking
2 byte from
1073741824
4185 info: testing umask effect on file creation
4186 error: Wrong file mode
644 when creating using mode
666 and umask
000
4187 error: Wrong file mode
640 when creating using mode
666 and umask
007
4190 <p
>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
4191 Windows server, but not good enough to be used as a home
4192 directory.
</p
>
4194 <p
>Update
2010-
08-
26: Reported the issue in
4195 <a href=
"http://bugs.debian.org/
594498">BTS report #
594498</a
></p
>
4197 <p
>Update
2010-
08-
27: Michael Gebetsroither report that he found the
4198 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4199 <a href=
"http://github.com/gebi/fs-test
">http://github.com/gebi/fs-test
</a
>.
</p
>
4204 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
4205 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
4206 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
4207 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
4208 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
4209 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
4210 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
4211 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
4212 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
4213 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
4214 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
4215 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
4216 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
4217 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
4218 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
4219 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
4220 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
4221 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
4223 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
4224 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
4225 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
4227 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
4228 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
4229 der valgkomisjonen har valgt
4230 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
4231 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
4232 valgsystemet.
</p
>
4234 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
4235 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
4236 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
4237 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
4239 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
4240 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
4241 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
4242 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
4243 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
4244 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
4245 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
4250 <title>Robot, reis deg...
</title>
4251 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
4252 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
4253 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
4254 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
4255 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
4256 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
4257 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
4258 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
4259 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
4260 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
4261 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
4262 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
4263 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
4264 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
4265 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
4266 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
4267 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
4268 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
4269 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
4270 utgangspunkt i den.
</p
>
4272 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
4273 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
4274 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
4275 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
4276 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
4277 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
4278 klienten om til en tjener.
</p
>
4280 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
4281 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
4282 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
4283 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
4284 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
4285 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
4286 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
4288 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
4289 samle notater og referanser på
<a
4290 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
4291 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
4296 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
4297 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
4298 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
4299 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
4300 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
4301 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
4302 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
4303 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
4304 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
4305 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
4306 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
4307 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
4308 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
4310 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
4311 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
4312 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
4313 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
4314 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
4315 firmwaren. :)
</p
>
4318 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
4319 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
4320 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
4326 <title>Rob Weir: How to Crush Dissent
</title>
4327 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html
</link>
4328 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html
</guid>
4329 <pubDate>Sun,
15 Aug
2010 22:
20:
00 +
0200</pubDate>
4330 <description><p
>I found the notes from Rob Weir on
4331 <a href=
"http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~
3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html
">how
4332 to crush dissent
</a
> matching my own thoughts on the matter quite
4333 well. Highly recommended for those wondering which road our society
4334 should go down. In my view we have been heading the wrong way for a
4335 long time.
</p
>
4340 <title>No hardcoded config on Debian Edu clients
</title>
4341 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html
</link>
4342 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html
</guid>
4343 <pubDate>Mon,
9 Aug
2010 20:
15:
00 +
0200</pubDate>
4344 <description><p
>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
4345 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
4346 configuration settings on the clients. I believe the work to be
4347 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
4348 generated configuration.
</p
>
4350 <p
>What is the point, you might ask? The point is to allow a Debian
4351 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
4352 without any manual configuration.
</p
>
4354 <p
>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
4355 the University of Oslo using PXE. With the PXE installation, I am
4356 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
4357 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
4358 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
4359 popcon.debian.org (no) and root password (secret). After answering
4360 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
4361 after around
50 minutes it is done. I press enter to finish the
4362 installation, and the machine reboots into KDE. When the machine is
4363 ready and kdm asks for login information, I enter my university
4364 username and password, am told by kdm that a local home directory has
4365 been created and that I must log in again, and finally log in with the
4366 same username and password to the KDE
4.4 desktop. At no point during
4367 this process did it ask for university specific settings, and all the
4368 required configuration was dynamically detected using information
4369 fetched via DHCP and DNS. The roaming workstation is now ready for
4372 <p
>How was this done, you might wonder? First of all, here is the
4373 list of things that need to be configured on the client to get it
4374 working properly out of the box:
</p
>
4377 <li
>IP address/netmask and DNS server.
</li
>
4378 <li
>Web proxy URL.
</li
>
4379 <li
>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).
</li
>
4380 <li
>Kerberos server for PAM password checking.
</li
>
4381 <li
>SMB mount point to access the network home directory. (*)
</li
>
4382 <li
>Central syslog server to send syslog messages to. (*)
</li
>
4383 <li
>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)
</li
>
4386 <p
>(Hm, did I forget anything? Let me knew if I did.)
</p
>
4388 <p
>The points marked (*) are not required to be able to use the
4389 machine, but needed to provide central storage and allowing system
4390 administrators to track their machines. Since yesterday, everything
4391 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
4392 and installation time in the svn version of Debian Edu.
</p
>
4394 <p
>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
4395 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
4396 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
4397 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
4398 /etc/apt/apt.conf. I decided to update the proxy setup using a DHCP
4399 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
4400 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
4401 proxy present on the new network when it moves around.
</p
>
4403 <p
>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
4404 configuration are generated using DNS information at boot. First the
4405 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain. If
4406 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead. If an
4407 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
4408 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
4409 determine which LDAP base to use for NSS. If there are several
4410 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
4411 LDAP subtree is used as the base. If defaultNamingContext is missing,
4412 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
4413 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
4414 such an object is used as the LDAP base. For Kerberos, a similar
4415 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
4416 for the _kerberos._tcp SRV record. I
've been unable to find a way to
4417 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
4418 current DNS domain is used.
</p
>
4420 <p
>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
4421 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
4422 found. This algorithm works for both Debian Edu and the University of
4423 Oslo. A similar strategy would work for locating the sitesummary
4424 server, but have not been implemented yet. I decided to fetch and
4425 save these settings during installation, to make sure moving to a
4426 different network does not change the set of users being allowed to
4427 log in nor the passwords required to log in. Usernames and passwords
4428 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
4429 network, and will not change as the laptop move around. For a
4430 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
4431 supposed to stay in place it should not matter much. Perhaps we
4432 should switch those to use sssd too?
</p
>
4434 <p
>The user
's SMB mount point for the network home directory is
4435 located when the user logs in for the first time. The LDAP server is
4436 consulted to look for the user
's LDAP object and the sambaHomePath
4437 attribute is used if found. If it isn
't found, the home directory
4438 path fetched from NSS is used instead. Assuming the path is of the
4439 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
4440 DNS and used to generate a SMB URL of the form
4441 smb://server.domain/username. This algorithm works for both Debian
4442 edu and the University of Oslo. Perhaps there are better attributes
4443 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
4444 do for now. :)
</p
>
4446 <p
>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
4447 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
4448 more flexible than before. I suspect it will also work for thin
4449 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
4450 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
4453 <p
>If you want to help out with implementing these things for Debian
4454 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
4456 <p
>Update
2010-
08-
09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
4457 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
4458 before falling back to the upper case DNS domain name. Will have to
4459 implement it for Debian Edu. :)
</p
>
4464 <title>Testing if a file system can be used for home directories...
</title>
4465 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
</link>
4466 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
</guid>
4467 <pubDate>Sun,
8 Aug
2010 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
4468 <description><p
>A few years ago, I was involved in a project planning to use
4469 Windows file servers as home directory servers for Debian
4470 Edu/Skolelinux machines. This was thought to be no problem, as the
4471 access would be through the SMB network file system protocol, and we
4472 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
4473 mount home directories without any problems. But, after months of
4474 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.
</p
>
4476 <p
>The reason is simply that while SMB can be used for home
4477 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
4478 work because of Samba have some extensions and the fact that the
4479 underlying file system is a unix file system. When using a Windows
4480 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
4481 and several programs will fail if the users home directory where they
4482 want to store their configuration lack POSIX semantics.
</p
>
4484 <p
>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
4485 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
4486 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
4487 it should. If you find yourself in spooky file system land, it might
4488 help you find your way out again. This is the fs-test.c source:
</p
>
4492 * Some tests to check the file system sematics. Used to verify that
4493 * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
4495 * License: GPL v2 or later
4497 * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
4498 * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
4501 #define _FILE_OFFSET_BITS
64
4502 #define _LARGEFILE_SOURCE
1
4503 #define _LARGEFILE64_SOURCE
1
4505 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
4507 #include
&lt;errno.h
>
4508 #include
&lt;fcntl.h
>
4509 #include
&lt;stdio.h
>
4510 #include
&lt;string.h
>
4511 #include
&lt;stdlib.h
>
4512 #include
&lt;sys/file.h
>
4513 #include
&lt;sys/stat.h
>
4514 #include
&lt;sys/types.h
>
4515 #include
&lt;unistd.h
>
4519 * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
4520 * package and linking with -lsqlite3. A more low level test is
4522 * See also
&lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5
>.
4524 #include
&lt;sqlite3.h
>
4525 #define CREATE_TABLE_USERS \
4526 "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT );
"
4527 int test_sqlite_open(void) {
4529 char *name =
"testsqlite.db
";
4532 int rc = sqlite3_open(name,
&db);
4534 printf(
"error: sqlite open of %s failed: %s\n
", name, sqlite3_errmsg(db));
4540 rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,
0,
&zErrMsg);
4541 if( rc != SQLITE_OK ){
4542 printf(
"error: sqlite table create failed: %s\n
", zErrMsg);
4546 printf(
"info: sqlite worked\n
");
4550 #endif /* TEST_SQLITE */
4553 * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3. This
4554 * work with ext3, but not with cifs server on Windows
2003. This is
4555 * done in the sqlite3 library.
4557 *
&lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/
2001-
08/msg00854.html
> and the
4558 * POSIX specification
4559 *
&lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/
009695399/functions/fcntl.html
>.
4561 int test_gcompris_locking(void) {
4563 char *name =
"testsqlite.db
";
4565 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE,
0644);
4566 printf(
"info: testing fcntl locking\n
");
4568 fl.l_whence = SEEK_SET;
4569 fl.l_pid = getpid();
4570 printf(
" Read-locking
1 byte from
1073741824");
4571 fl.l_start =
1073741824;
4573 fl.l_type = F_RDLCK;
4574 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4576 printf(
" Read-locking
510 byte from
1073741826");
4577 fl.l_start =
1073741826;
4579 fl.l_type = F_RDLCK;
4580 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4582 printf(
" Unlocking
1 byte from
1073741824");
4583 fl.l_start =
1073741824;
4585 fl.l_type = F_UNLCK;
4586 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4588 printf(
" Write-locking
1 byte from
1073741824");
4589 fl.l_start =
1073741824;
4591 fl.l_type = F_WRLCK;
4592 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4594 printf(
" Write-locking
510 byte from
1073741826");
4595 fl.l_start =
1073741826;
4597 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4599 printf(
" Unlocking
2 byte from
1073741824");
4600 fl.l_start =
1073741824;
4602 fl.l_type = F_UNLCK;
4603 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4610 * Test if permissions of freshly created directories allow entries
4611 * below them. This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
4612 * Mounting with option
'sync
' seem to solve this problem while
4613 * slowing down file operations.
4615 int test_subdirectory_creation(void) {
4617 char *path = strdup(
"test
");
4620 printf(
"info: testing subdirectory creation\n
");
4621 for (level =
0; level
&lt; LEVELS; level++) {
4622 char *newpath = NULL;
4623 if (-
1 == mkdir(path,
0777)) {
4624 printf(
" error: Unable to create directory
'%s
': %s\n
",
4625 path, strerror(errno));
4628 asprintf(
&newpath,
"%s/%s
", path,
"test
");
4636 * Test if symlinks can be created. This was a problem detected with
4639 int test_symlinks(void) {
4640 printf(
"info: testing symlink creation\n
");
4641 unlink(
"symlink
");
4642 if (-
1 == symlink(
"file
",
"symlink
"))
4643 printf(
" error: Unable to create symlink\n
");
4647 int main(int argc, char **argv) {
4648 printf(
"Testing POSIX/Unix sematics on file system\n
");
4650 test_subdirectory_creation();
4653 #endif /* TEST_SQLITE */
4654 test_gcompris_locking();
4659 <p
>When everything is working, it should print something like
4663 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4664 info: testing symlink creation
4665 info: testing subdirectory creation
4667 info: testing fcntl locking
4668 Read-locking
1 byte from
1073741824
4669 Read-locking
510 byte from
1073741826
4670 Unlocking
1 byte from
1073741824
4671 Write-locking
1 byte from
1073741824
4672 Write-locking
510 byte from
1073741826
4673 Unlocking
2 byte from
1073741824
4676 <p
>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
4677 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
4678 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
4679 the read-only lock (while Windows do not). Another was a bug in the
4680 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
4681 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
4682 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
4683 not allowed to create files in its freshly created directory.
</p
>
4685 <p
>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
4688 <p
>Update
2010-
08-
27: Michael Gebetsroither report that he found the
4689 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4690 <a href=
"http://github.com/gebi/fs-test
">http://github.com/gebi/fs-test
</a
>.
</p
>
4695 <title>Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu
</title>
4696 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html
</link>
4697 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html
</guid>
4698 <pubDate>Sat,
7 Aug
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
4699 <description><p
>A few days ago, I
4700 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html
">tried
4701 to install
</a
> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
4702 while on the university network here at the University of Oslo, and
4703 noticed how much had to change to get it operational using the
4704 university infrastructure. It was fairly easy, but it occured to me
4705 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
4706 connect without any changes at all, and thus let the client configure
4707 itself during installation and first boot to use the infrastructure
4708 around it. Now I am a huge step further along that road.
</p
>
4710 <p
>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
4711 workstation profile and get a working laptop connecting to the
4712 university LDAP server for user and group and our active directory
4713 servers for Kerberos authentication. All this without any
4714 configuration at all during installation. My users home directory got
4715 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
4716 In short, openldap and sssd is correctly configured. In addition to
4717 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
4718 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
4719 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf. Iceweasel and KDE is
4720 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
4721 a proxy when at the university network. If the machine is moved to a
4722 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
4723 gave it a IP address.
</p
>
4725 <p
>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
4726 entry ldap.$domain. If this do not exist, it look for the
4727 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
4728 server. Next, it connects to the LDAP server and search all
4729 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
4730 pick the first one as the LDAP base. For Kerberos, a similar
4731 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
4732 uppercase version of $domain.
</p
>
4734 <p
>So, what is not working, you might ask. SMB mounting my home
4735 directory do not work. No idea why, but suspected the incorrect
4736 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
4737 the cause. These are not properly configured during installation, and
4738 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
4739 but SMB mounting still do not work. :(
</p
>
4741 <p
>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
4742 roaming profile installation would be able to automatically detect and
4743 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
4744 authentication. It should also work out of the box in a Active
4745 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
4746 with UID and GID values.
</p
>
4748 <p
>If you want to help out with implementing these things for Debian
4749 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
4754 <title>Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo
</title>
4755 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html
</link>
4756 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html
</guid>
4757 <pubDate>Tue,
3 Aug
2010 23:
30:
00 +
0200</pubDate>
4758 <description><p
>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
4759 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
4760 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
4761 hard it would be to integrate that profile into the university
4762 infrastructure. In this case, it is the university LDAP server,
4763 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
4766 <p
>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
4767 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
4768 /etc/mklocaluser.d/
20-debian-edu-config) and one file had to be added
4769 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
4770 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
4771 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
4772 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
4775 <p
>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
4776 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
4777 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
4778 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
4779 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
4780 university servers.
</p
>
4782 <p
>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
4783 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
4784 allow them to be inserted also into environments where the default
4785 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
4786 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
4792 <title>Circular package dependencies harms apt recovery
</title>
4793 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html
</link>
4794 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html
</guid>
4795 <pubDate>Tue,
27 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
4796 <description><p
>I discovered this while doing
4797 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html
">automated
4798 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze
</a
>. A few packages
4799 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
4800 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
4801 some times these dependency loops causes apt to fail.
</p
>
4803 <p
>An example is from todays
4804 <a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-
20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt
">upgrade
4805 of KDE using aptitude
</a
>. In it, a bug in kdebase-workspace-data
4806 causes perl-modules to fail to upgrade. The cause is simple. If a
4807 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
4808 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
4809 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
4810 because its dependencies are unavailable.
</p
>
4812 <p
>In this log, the problem manifest itself with this error:
</p
>
4814 <blockquote
><pre
>
4815 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
4816 perl-modules depends on perl (
>=
5.10.1-
1); however:
4817 Version of perl on system is
5.10.0-
19lenny
2.
4818 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
4819 dependency problems - leaving unconfigured
4820 </pre
></blockquote
>
4822 <p
>The perl/perl-modules circular dependency is already
4823 <a href=
"http://bugs.debian.org/
527917">reported as a bug
</a
>, and will
4824 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
4825 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
4826 failures. Of course, they only occur when there are bugs in other
4827 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
4828 the failure of one package causes the problem to become worse because
4829 of dependency loops.
</p
>
4832 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-devel/
2010/
06/msg00116.html
">the
4833 tireless effort by Bill Allombert
</a
>, the number of circular
4835 <a href=
"http://debian.semistable.com/debgraph.out.html
">left in Debian
4836 is dropping
</a
>, and perhaps it will reach zero one day. :)
</p
>
4838 <p
>Todays testing also exposed a bug in
4839 <a href=
"http://bugs.debian.org/
590605">update-notifier
</a
> and
4840 <a href=
"http://bugs.debian.org/
590604">different behaviour
</a
> between
4841 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
4842 dependency. Reported both to BTS to try to get someone to look at
4848 <title>First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released
</title>
4849 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html
</link>
4850 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html
</guid>
4851 <pubDate>Tue,
27 Jul
2010 17:
45:
00 +
0200</pubDate>
4852 <description><p
>I just posted this announcement culminating several months of work
4853 with the next Debian Edu release. Not nearly done, but one major step
4854 completed.
</p
>
4857 <p
>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
4858 release is to test the user application selection. To have a look,
4859 install the standalone profile and let the developers know if the set
4860 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
4861 user application is missing, or if there are some applications that no
4862 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
4863 Also, if a useful application is missing the translation for your
4864 language of choice, please let us know too.
</p
>
4866 <p
>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
4867 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
4868 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.
</p
>
4870 <p
>The other profiles should be installable, but there is a lot more
4871 work left to be done before they are ready, so do not expect to
4874 <p
>Changes compared to the lenny based version
</p
>
4877 <li
>Everything from Debian Squeeze
4879 <li
>Desktop environment KDE
4.4 =
> the new KDE desktop in
4880 combination with some new artwork
4881 <li
>Web browser Iceweasel
3.5
4882 <li
>OpenOffice.org
3.2
4883 <li
>Educational toolbox GCompris
9.3
4884 <li
>Music creator Rosegarden
10.04.2
4885 <li
>Image editor Gimp
2.6.10
4886 <li
>Virtual universe Celestia
1.6.0
4887 <li
>Virtual stargazer Stellarium
0.10.4
4888 <li
>3D modeler Blender
2.49.2 (new application)
4889 <li
>Video editor Kdenlive
0.7.7 (new application)
4890 </ul
></li
>
4891 <li
>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
4897 <li
>SMTP (sender verification)
4900 <li
>New experimental roaming workstation profile for laptops.
</li
>
4901 <li
>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
4902 fetched from LDAP.
</li
>
4903 <li
>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.
</li
>
4904 <li
>General cleanup (not finished)
</li
>
4906 <p
>The following features are not working as they should
</p
>
4909 <li
>No web based administration tool for creating users and groups. The
4910 scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
4911 for testing.
</li
>
4912 <li
>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
4913 and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
4914 clients should still boot from eth1 on thin client servers.
</li
>
4915 <li
>The restructured KDE menu is not implemented.
</li
>
4916 <li
>The LDAP server setup need to be reviewed for security.
</li
>
4917 <li
>The LDAP directory structure need to be reworked.
</li
>
4918 <li
>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
4919 netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.
</li
>
4920 <li
>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
4921 some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
4922 jackd1 package can be installed manually for those that need it.
</li
>
4923 <li
>Some packages lack translations. See
4924 http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
4925 and help out with translations.
</li
>
4928 <p
>To download this multiarch netinstall release you can use
</p
>
4931 <li
><a href=
"ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</a
></li
>
4932 <li
><a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</a
></li
>
4933 <li
>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</li
>
4935 <p
>To download this multiarch dvd release you can use
</p
>
4938 <li
><a href=
"ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</a
></li
>
4939 <li
><a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</a
></li
>
4940 <li
>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</li
>
4943 <p
>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
4944 get closer to the final release.
</p
>
4946 <p
>The MD5SUM of these images are
</p
>
4949 <li
>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</li
>
4950 <li
>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</li
>
4953 <p
>The SHA1SUM of these images are
</p
>
4955 <li
>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</li
>
4956 <li
>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</li
>
4958 <p
>How to report bugs:
4959 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla
</p
>
4961 <p
>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org
</p
>
4967 <title>One step closer to single signon in Debian Edu
</title>
4968 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html
</link>
4969 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html
</guid>
4970 <pubDate>Sun,
25 Jul
2010 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
4971 <description><p
>The last few months me and the other Debian Edu developers have
4972 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
4973 Edu/Skolelinux into shape. This future version will use Kerberos for
4974 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
4975 getting rid of password questions one at the time.
</p
>
4977 <p
>It will also feature a roaming workstation profile with local home
4978 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
4979 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
4980 to gain access to the users home directory on the file server. This
4981 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
4982 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
4983 package. I was pleasantly surprised how well it worked.
</p
>
4985 <p
>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
4986 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
4987 password when mounting the SMB volume. A simple click on the shortcut
4988 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
4991 <p
>One step closer to a single signon solution out of the box in
4992 Debian Edu. We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
4993 also Samba. Next step is Cups and hopefully also NFS.
</p
>
4995 <p
>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
4996 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
4997 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
4998 the release. It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
4999 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
5000 time for a alpha0 release today. As the binaries for ia64 and powerpc
5001 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
5002 release another day.
</p
>
5004 <p
>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
5005 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5010 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
5011 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
5012 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
5013 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
5014 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
5015 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
5016 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
5017 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
5018 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
5019 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
5020 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
5022 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
5023 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
5024 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
5025 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
5028 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
5029 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
5030 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
5032 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
5033 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
5034 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
5035 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
5036 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
5041 <title>What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP
</title>
5042 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html
</link>
5043 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html
</guid>
5044 <pubDate>Sat,
17 Jul
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
5045 <description><p
>This is a
5046 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
">followup
</a
>
5048 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html
">previous
5050 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html
">merging
5051 all
</a
> the computer related LDAP objects in Debian Edu.
</p
>
5053 <p
>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
5054 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
5055 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server. The two
5056 implementations are quite different in how they use LDAP.
</p
>
5058 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
5059 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
5060 on a Debian Edu main-server. Here is a summary.
5062 <p
><strong
>powerdns
</strong
></p
>
5064 <a href=
"http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend
">Clues
5065 on how to
</a
> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
5068 <p
>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
5069 One
"strict
" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
5070 using the same LDAP objects, and a
"tree
" mode where the forward and
5071 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
5072 based on the DNS names, as in tjener.intern and
5073 2.2.0.10.in-addr.arpa.
</p
>
5075 <p
>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
5076 base, and uses a
"base
" scoped search for the DNS name by adding
5077 "dc=tjener,dc=intern,
" to the base with a filter for
5078 "(associateddomain=tjener.intern)
" for the forward entry and
5079 "dc=
2,dc=
2,dc=
0,dc=
10,dc=in-addr,dc=arpa,
" with a filter for
5080 "(associateddomain=
2.2.0.10.in-addr.arpa)
" for the reverse entry. For
5081 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
5082 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
5083 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
5084 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
5085 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
5086 spfrecord and modifytimestamp. For reverse entries it is looking for
5087 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
5088 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
5089 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp. The equivalent
5090 ldapsearch commands could look like this:
</p
>
5092 <blockquote
><pre
>
5093 ldapsearch -h ldap \
5094 -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5095 -s base -x
'(associateddomain=tjener.intern)
' dNSTTL aRecord nSRecord \
5096 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5097 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5098 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5099 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5101 ldapsearch -h ldap \
5102 -b dc=
2,dc=
2,dc=
0,dc=
10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5103 -s base -x
'(associateddomain=
2.2.0.10.in-addr.arpa)
'
5104 dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
5105 hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
5106 srvrecord naptrrecord modifytimestamp
5107 </pre
></blockquote
>
5109 <p
>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
5110 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
5111 example LDAP objects used there. In addition to these objects, the
5112 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5113 also exist.
</p
>
5115 <blockquote
><pre
>
5116 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5118 objectclass: dnsdomain
5119 objectclass: domainrelatedobject
5122 associateddomain: tjener.intern
5124 dn: dc=
2,dc=
2,dc=
0,dc=
10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5126 objectclass: dnsdomain2
5127 objectclass: domainrelatedobject
5129 ptrrecord: tjener.intern
5130 associateddomain:
2.2.0.10.in-addr.arpa
5131 </pre
></blockquote
>
5133 <p
>In strict mode, the server behaves differently. When looking for
5134 forward DNS entries, it is doing a
"subtree
" scoped search with the
5135 same base as in the tree mode for a object with filter
5136 "(associateddomain=tjener.intern)
" and requests the attributes dnsttl,
5137 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
5138 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
5139 naptrrecord and modifytimestamp. For reverse entires it also do a
5140 subtree scoped search but this time the filter is
"(arecord=
10.0.2.2)
"
5141 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
5142 modifytimestamp. In short, in strict mode the objects with ptrrecord
5143 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
5146 <p
>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
5147 like this:
</p
>
5149 <blockquote
><pre
>
5150 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
5151 '(associateddomain=tjener.intern)
' dNSTTL aRecord nSRecord \
5152 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5153 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5154 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5155 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5157 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
5158 '(arecord=
10.0.2.2)
' associateddomain dnsttl modifytimestamp
5159 </pre
></blockquote
>
5161 <p
>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
5162 search for SOA records, which behave similar to the forward and
5163 reverse lookups.
</p
>
5165 <p
>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
5166 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
5167 need to generate a DNS reply. This make it able to work with any
5168 objectclass that provide the needed attributes.
</p
>
5170 <p
>The attributes are normally provided in the cosine (RFC
1274) and
5171 dnsdomain2 schemas. The latter is used for reverse entries like
5172 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.
</p
>
5174 <p
>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
5175 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
5176 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain). The use
5177 of structural object classes make it impossible to combine these
5178 classes with the object classes used by DHCP.
</p
>
5180 <p
>There are other schemas that could be used too, for example the
5181 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
5182 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
5183 this case some unused attributes would have to be included as well
5184 (zonename and relativedomainname).
</p
>
5186 <p
>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
5187 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
5188 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
5189 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
5190 defined something like this (using the attributes defined for
5191 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):
</p
>
5193 <blockquote
><pre
>
5194 objectclass ( some-oid NAME
'dnsDomainAux
'
5197 MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
5198 DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
5199 TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
5200 NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
5201 A6Record $ DNAMERecord
5203 </pre
></blockquote
>
5205 <p
>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
5206 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
5207 all the attributes PowerDNS wants. I
've sent an email to the PowerDNS
5208 developers asking for their view on this schema and if they are
5209 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
5210 message will be accepted into their mailing list soon.
</p
>
5212 <p
><strong
>ISC dhcp
</strong
></p
>
5214 <p
>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
5215 the object attributes, and then uses the attributes it want. This
5216 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
5217 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
5218 what is needed without having to read the source code.
</p
>
5220 <p
>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
5221 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
5222 stored. These are the relevant entries from
5223 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:
</p
>
5225 <blockquote
><pre
>
5226 ldap-base-dn
"dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
";
5227 ldap-dhcp-server-cn
"dhcp
";
5228 </pre
></blockquote
>
5230 <p
>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
5231 configuration it need. The cn
"dhcp
" is located using the given LDAP
5232 base and the filter
"(
&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))
". The
5233 search result is this entry:
</p
>
5235 <blockquote
><pre
>
5236 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5239 objectClass: dhcpServer
5240 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5241 </pre
></blockquote
>
5243 <p
>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
5244 subtree with DHCP configuration. The DHCP configuration subtree base
5245 is located using a base scope search with base
"cn=DHCP
5246 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
" and filter
5247 "(
&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))
".
5248 The search result is this entry:
</p
>
5250 <blockquote
><pre
>
5251 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5254 objectClass: dhcpService
5255 objectClass: dhcpOptions
5256 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5257 dhcpStatements: ddns-update-style none
5258 dhcpStatements: authoritative
5259 dhcpOption: smtp-server code
69 = array of ip-address
5260 dhcpOption: www-server code
72 = array of ip-address
5261 dhcpOption: wpad-url code
252 = text
5262 </pre
></blockquote
>
5264 <p
>Next, the entire subtree is processed, one level at the time. When
5265 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
5266 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
5267 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
5268 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost. These provide options
5269 and information about netmasks, dynamic range etc. Leaving out the
5270 details here because it is not relevant for the focus of my
5271 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
5272 related computer objects.
</p
>
5274 <p
>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
5275 of the client (
00:
00:
00:
00:
00:
00 in this example), using a subtree
5276 scoped search with
"cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
" as
5277 the base and
"(
&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
5278 00:
00:
00:
00:
00:
00))
" as the filter. This is what a host object look
5281 <blockquote
><pre
>
5282 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5285 objectClass: dhcpHost
5286 dhcpHWAddress: ethernet
00:
00:
00:
00:
00:
00
5287 dhcpStatements: fixed-address hostname
5288 </pre
></blockquote
>
5290 <p
>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
5291 The object classes need to have fixed names, and the configuration
5292 need to be stored in a fairly specific LDAP structure. On the
5293 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
5294 the DN pointed to by the dhcpServer entries. The latter should make
5295 it possible to group all host entries in a subtree next to the
5296 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
5297 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
5298 structural object class.
5300 <p
><strong
>Conclusion
</strong
></p
>
5302 <p
>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
5303 to which LDAP schemas to use. While its
"tree
" mode is rigid when it
5304 come to the the LDAP structure, the
"strict
" mode is very flexible,
5305 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
5306 in the configuration.
</p
>
5308 <p
>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
5309 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
5310 I guess one could implement ones own schema, as long as the
5311 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
5312 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
5313 structure.
</p
>
5315 <p
>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
5316 this might work for Debian Edu:
</p
>
5318 <blockquote
><pre
>
5320 cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
5321 cn=dhcp (dhcpServer)
5322 cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
5323 cn=
10.0.2.0 (dhcpSubnet)
5324 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
5325 cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
5326 cn=
192.168.0.0 (dhcpSubnet)
5327 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
5328 ou=machines - PowerDNS base points here
5329 cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
5330 </pre
></blockquote
>
5332 <P
>This is not tested yet. If the DHCP server require the dhcpHost
5333 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
5334 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
5335 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.
</p
>
5337 <p
>The combined object under the machines subtree would look something
5338 like this:
</p
>
5340 <blockquote
><pre
>
5341 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5344 objectClass: dhcpHost
5345 objectclass: domainrelatedobject
5346 objectclass: dnsDomainAux
5347 associateddomain: hostname.intern
5348 arecord:
10.11.12.13
5349 dhcpHWAddress: ethernet
00:
00:
00:
00:
00:
00
5350 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
5351 </pre
></blockquote
>
5353 </p
>One could even add the LTSP configuration associated with a given
5354 machine, as long as the required attributes are available in a
5355 auxiliary object class.
</p
>
5360 <title>Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects
</title>
5361 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html
</link>
5362 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html
</guid>
5363 <pubDate>Wed,
14 Jul
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
5364 <description><p
>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
5365 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
5366 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
5367 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
5368 around) and make it easier to add computers to LDAP.
</p
>
5370 <p
>I
've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
5371 information finally found a solution that seem to work.
</p
>
5373 <p
>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
5374 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry. If
5375 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
5376 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
5377 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
5378 to a slave DNS server.
</p
>
5380 <p
>If we also replace the object class used to get the DNS related
5381 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
5382 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
5383 I
've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
5384 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup. It
5385 seem to work.
</p
>
5387 <p
>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
5388 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
5389 an earlier email. The combined LDAP object will look something like
5392 <blockquote
><pre
>
5393 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5395 objectClass: dhcphost
5396 objectclass: domainrelatedobject
5397 objectclass: dnsdomainaux
5398 associateddomain: hostname.intern
5399 arecord:
10.11.12.13
5400 dhcphwaddress: ethernet
00:
00:
00:
00:
00:
00
5401 dhcpstatements: fixed-address hostname
5403 </pre
></blockquote
>
5405 <p
>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
5406 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
5407 before asking DNS to resolve the fixed-adddress. LTSP will use
5408 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.
</p
>
5410 <p
>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
5411 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
5412 outside the
"DHCP Config
" subtree, but hope to figure out a way to do
5413 that. If I can
't figure out a way to do that, we can still get rid of
5414 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
5415 (which probably should be renamed to be more related to the new
5416 content. I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
5417 might be a good place to put it.
</p
>
5419 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5420 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5425 <title>Idea for storing LTSP configuration in LDAP
</title>
5426 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html
</link>
5427 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html
</guid>
5428 <pubDate>Sun,
11 Jul
2010 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
5429 <description><p
>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
5430 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
5431 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
5432 Debian Edu choose to store configuration there.
</p
>
5434 <p
>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
5435 to get configuration from LDAP. The idea is to look up the MAC
5436 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
5437 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
5438 LTSP clients.
</p
>
5440 <p
>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
5441 in a
"computer
" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
5442 allowing us to store all information about a computer in one place.
</p
>
5444 <p
>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
5445 this approach. A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
5446 need to be written. Comments, suggestions, etc?
</p
>
5448 <blockquote
><pre
>
5449 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
5451 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
5453 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
5454 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
5455 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
5457 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
5458 # existence of attribute names.
5460 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
5461 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
5462 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
5464 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
5465 # configuration settings. Something like this should work:
5467 # objectclass (
1.1.2.2 NAME
'ltspClientAux
'
5470 # MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
5472 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
5473 if [
"$LDAPSERVER
" ] ; then
5474 LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
5475 for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk
'{print $
5}
'|sort -u) ; do
5476 filter=
"(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))
"
5477 ldapsearch -h
"$LDAPSERVER
" -b
"$LDAPBASE
" -v -x
"$filter
" | \
5478 grep
'^ltspConfig
' | while read attr value ; do
5479 # Remove prefix and convert to upper case
5480 attr=$(echo $attr | sed
's/^ltspConfig//i
' | tr a-z A-Z)
5481 # bass value on to clients
5482 eval
"$attr=$value; export $attr
"
5486 </pre
></blockquote
>
5488 <p
>I
'm not sure this shell construction will work, because I suspect
5489 the while block might end up in a subshell causing the variables set
5490 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
5491 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
5492 I expect that can be solved with some testing. :)
</p
>
5494 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5495 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5497 <p
>Update
2010-
07-
17: I am aware of another effort to store LTSP
5498 configuration in LDAP that was created around year
2000 by
5499 <a href=
"http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html
">PC
5500 Xperience, Inc.,
2000</a
>. I found its
5501 <a href=
"http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/
">files
</a
> on a
5502 personal home page over at redhat.com.
</p
>
5507 <title>jXplorer, a very nice LDAP GUI
</title>
5508 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</link>
5509 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</guid>
5510 <pubDate>Fri,
9 Jul
2010 12:
55:
00 +
0200</pubDate>
5511 <description><p
>Since
5512 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
">my
5513 last post
</a
> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
5514 LDAP GUI that is even better than luma. The java application
5515 <a href=
"http://jxplorer.org/
">jXplorer
</a
> is claimed to be capable of
5516 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
5517 authenticate using Kerberos. I have only tested the Kerberos
5518 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
5519 LDAP with my test user yet. It is
5520 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html
">available in
5521 Debian
</a
> testing and unstable at the moment. The only problem I
5522 have with it is how it handle errors. If something go wrong, its
5523 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
5524 and remove the failing query. Nothing big, but very annoying.
</p
>
5529 <title>Caching password, user and group on a roaming Debian laptop
</title>
5530 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html
</link>
5531 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html
</guid>
5532 <pubDate>Thu,
1 Jul
2010 11:
40:
00 +
0200</pubDate>
5533 <description><p
>For a laptop, centralized user directories and password checking is
5534 a bit troubling. Laptops are typically used also when not connected
5535 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
5536 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
5537 This is possible by caching passwords and directory information (user
5538 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
5539 in Debian. Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
5540 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
5541 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.
</p
>
5543 <h2
>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir
</h2
>
5545 This is the traditional method with a twist. The password caching is
5546 provided by libpam-ccreds (version
10-
4 or later is needed on
5547 Squeeze), and the directory caching is done by nscd. The directory
5548 lookup and password checking is done using LDAP. If one want to use
5549 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
5550 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal. If one is happy having a
5551 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
5552 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
5553 using libpam-mklocaluser. A setup for pam-auth-update to enable
5554 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
5555 <a href=
"http://bugs.debian.org/
568577">bug #
568577</a
> is in the
5556 archive. Because I believe it is a bad idea to have local home
5557 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
5558 prefer to create a local user with the home directory in /home/. This
5559 is done using the libpam-mklocaluser package.
</p
>
5561 <p
>These packages need to be installed and configured
</p
>
5563 <blockquote
><pre
>
5564 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
5565 </pre
></blockquote
>
5567 <p
>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
5568 one have to fill in the values that fits ones own site. Make sure the
5569 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
5570 sent in clear text to the LDAP server. I
've been unable to get TLS
5571 certificate checking for a self signed certificate working, which make
5572 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
5573 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
5574 on how to get this working.
</p
>
5576 <p
>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
5577 caching until
<a href=
"http://bugs.debian.org/
485282">bug #
485282</a
>
5578 is fixed, this configuration should be used instead of the one
5579 currently in /etc/nscd.conf. The changes are in the fields
5580 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
5581 instructions I found in the
5582 <a href=
"http://www.flyn.org/laptopldap/
">LDAP for Mobile Laptops
</a
>
5583 instructions by Flyn Computing.
</p
>
5585 <blockquote
><pre
>
5587 reload-count unlimited
5590 enable-cache passwd yes
5591 positive-time-to-live passwd
2592000
5592 negative-time-to-live passwd
20
5593 suggested-size passwd
211
5594 check-files passwd yes
5595 persistent passwd yes
5597 max-db-size passwd
33554432
5598 auto-propagate passwd yes
5600 enable-cache group yes
5601 positive-time-to-live group
2592000
5602 negative-time-to-live group
20
5603 suggested-size group
211
5604 check-files group yes
5605 persistent group yes
5607 max-db-size group
33554432
5608 auto-propagate group yes
5610 enable-cache hosts no
5611 positive-time-to-live hosts
2592000
5612 negative-time-to-live hosts
20
5613 suggested-size hosts
211
5614 check-files hosts yes
5615 persistent hosts yes
5617 max-db-size hosts
33554432
5619 enable-cache services yes
5620 positive-time-to-live services
2592000
5621 negative-time-to-live services
20
5622 suggested-size services
211
5623 check-files services yes
5624 persistent services yes
5626 max-db-size services
33554432
5627 </pre
></blockquote
>
5629 <p
>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
5630 automatically like the one provided in
5631 <a href=
"http://bugs.debian.org/
496915">bug #
496915</a
>, the file
5632 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
5633 directory service on the machine. /etc/nsswitch.conf should normally
5634 look like this:
</p
>
5636 <blockquote
><pre
>
5640 hosts: files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
5646 netgroup: files ldap
5647 </pre
></blockquote
>
5649 <p
>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
5650 shadow and netgroup.
</p
>
5652 <p
>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
5653 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
5654 directory created and have the password as well as user and group
5657 <h2
>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
5658 libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir
</h2
>
5660 <p
>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
5661 problems doing proper caching, I
've seen suggestions and recipes to
5662 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
5663 LDAP database is available. I have not tested such setup, because I
5664 discovered sssd.
</p
>
5666 <h2
>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser
</h2
>
5668 <p
>A more flexible and robust setup than the nscd combination
5669 mentioned earlier that has shown up recently, is the
5670 <a href=
"https://fedorahosted.org/sssd/
">sssd
</a
> package from Redhat.
5671 It is part of the
<a href=
"http://www.freeipa.org/
">FreeIPA
</A
> project
5672 to provide a Active Directory like directory service for Linux
5673 machines. The sssd system combines the caching of passwords and user
5674 information into one package, and remove the need for nscd and
5675 libpam-ccreds. It support LDAP and Kerberos, but not NIS. Version
5676 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
5677 in version
1.5 expected to show up later in
2010. Because the
5678 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html
">sssd package
</a
>
5679 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
5680 version
1.2 is now in testing.
5682 <p
>These packages need to be installed and configured to get the
5683 roaming setup I want
</p
>
5685 <blockquote
><pre
>
5686 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
5687 </pre
></blockquote
>
5689 The complete setup of sssd is done by editing/creating
5690 <tt
>/etc/sssd/sssd.conf
</tt
>.
5692 <blockquote
><pre
>
5694 config_file_version =
2
5695 reconnection_retries =
3
5701 filter_groups = root
5703 reconnection_retries =
3
5706 reconnection_retries =
3
5710 cache_credentials = true
5713 auth_provider = ldap
5714 chpass_provider = ldap
5716 ldap_uri = ldap://ldap
5717 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5718 ldap_tls_reqcert = never
5719 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
5720 </pre
></blockquote
>
5722 <p
>I got the same problem here with certificate checking. Had to set
5723 "ldap_tls_reqcert = never
" to get it working.
</p
>
5725 <p
>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
5726 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
5727 modify it manually.
</p
>
5729 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5730 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5735 <title>LUMA, a very nice LDAP GUI
</title>
5736 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</link>
5737 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</guid>
5738 <pubDate>Mon,
28 Jun
2010 00:
30:
00 +
0200</pubDate>
5739 <description><p
>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
5740 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
5741 tool to browse the LDAP tree. The only one I was able to find in
5742 Debian/Squeeze and Lenny is
5743 <a href=
"http://luma.sourceforge.net/
">LUMA
</a
>, which has proved to
5744 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
5745 populated by default in Skolelinux. Thanks to it, I have been able to
5746 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
5747 objects. It will be installed by default in Debian/Squeeze. If you
5748 are working with LDAP, give it a go. :)
</p
>
5750 <p
>I did notice one problem with it I have not had time to report to
5751 the BTS yet. There is no .desktop file in the package, so the tool do
5752 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
5753 Debian submenu in KDE. I hope that can be fixed before Squeeze is
5756 <p
>I have not yet been able to get it to modify the tree yet. I would
5757 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
5758 not found a way to do that with LUMA yet. So in the mean time, I use
5759 <a href=
"http://www.lichteblau.com/ldapvi/
">ldapvi
</a
> for that.
</p
>
5761 <p
>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
5762 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5764 <p
>Update
2010-
06-
29: Ross Reedstrom tipped us about the
5765 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/g/gq.html
">gq
</a
> package as a
5766 useful GUI alternative. It seem like a good tool, but is unmaintained
5767 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze. Unless that
5768 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.
</p
>
5773 <title>Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object
</title>
5774 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html
</link>
5775 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html
</guid>
5776 <pubDate>Thu,
24 Jun
2010 00:
35:
00 +
0200</pubDate>
5777 <description><p
>A while back, I
5778 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
">complained
5779 about the fact
</a
> that it is not possible with the provided schemas
5780 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
5781 of information into one LDAP object representing a computer.
</p
>
5783 <p
>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
5784 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
5785 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
5786 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.
</p
>
5788 <p
>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
5789 without also changing the assigned number for the object class, and I
5790 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
5791 Debian Edu.
</p
>
5793 <p
>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
5795 <a href=
"http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-
00">DHCP
5796 schema
</a
> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
5797 available today from IETF.
</p
>
5800 --- dhcp.schema (revision
65192)
5801 +++ dhcp.schema (working copy)
5803 objectclass (
2.16.840.1.113719.1.203.6.6
5804 NAME
'dhcpHost
'
5805 DESC
'This represents information about a particular client
'
5809 MAY (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
5810 X-NDS_CONTAINMENT (
'dhcpService
' 'dhcpSubnet
' 'dhcpGroup
') )
5813 <p
>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
5814 Edu/Squeeze. We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
5815 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.
</p
>
5817 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5818 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5823 <title>Calling tasksel like the installer, while still getting useful output
</title>
5824 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html
</link>
5825 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html
</guid>
5826 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 14:
55:
00 +
0200</pubDate>
5827 <description><p
>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
5828 installs packages during the normal debian-installer run. Until now,
5829 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
5830 of not getting any feedback at all when something fails (like a
5831 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
5834 <blockquote
><pre
>
5835 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
5836 tasksel --new-install
5837 </pre
></blockquote
>
5839 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
5840 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
5841 any output what so ever.
5843 Recently I revisited this problem while working on the automatic
5844 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
5845 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
5846 happen. Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
5847 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
5848 printed by tasksel then to simulate the tasksel run. I ended up using
5851 <blockquote
><pre
>
5852 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
5853 cmd=
"$(in_target tasksel -t --new-install | sed
's/debconf-apt-progress -- //
')
"
5855 </pre
></blockquote
>
5857 <p
>The content of $cmd is typically something like
"<tt
>aptitude -q
5858 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
5859 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
5860 ~pimportant
</tt
>", which will install the gnome desktop task, the
5861 laptop task and all packages with priority standard , required and
5862 important, just like tasksel would have done it during
5863 installation.
</p
>
5865 <p
>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
5866 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
5867 like this.
</p
>
5872 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
5873 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
5874 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
5875 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
5876 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
5877 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
5878 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
5879 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
5880 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
5881 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
5882 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
5883 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
5884 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
5885 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
5886 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
5887 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
5888 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
5889 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
5890 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
5891 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
5892 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
5893 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
5894 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
5895 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
5900 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
5901 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
5902 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
5903 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
5904 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
5905 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
5906 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
5907 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
5908 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
5911 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
5912 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
5913 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
5914 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
5915 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
5916 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
5919 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
5920 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
5921 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
5922 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
5923 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
5924 nettet sendte meg til
5925 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
5926 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
5928 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
5929 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
5930 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
5931 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
5932 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
5934 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
5935 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
5936 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
5937 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
5938 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
5939 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
5940 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
5941 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
5942 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
5945 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
5946 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
5947 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
5948 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
5949 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
5950 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
5951 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
5952 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
5954 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
5955 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
5956 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
5957 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
5958 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
5959 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
5960 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
5961 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
5962 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
5963 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
5965 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
5966 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
5967 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
5968 administrasjon av brukarar.
</p
>
5970 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
5971 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
5972 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
5973 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
5977 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
5978 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
5979 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
5985 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
5986 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
5987 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
5988 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
5989 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
5990 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
5991 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
5992 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
5994 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
5995 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
5996 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
5999 Flytoget Airport Express Train
6001 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
6004 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
6006 Til - Fra : Oslo Lufthavn
6008 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
6009 Billetttype : Enkeltbillett
6011 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
6014 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
6015 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
6016 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
6017 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
6018 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
6019 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
6021 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
6022 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
6023 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
6025 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
6033 Bookingno: SAX69
0742193
6035 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
6040 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
6041 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
6042 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
6047 <title>Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian
</title>
6048 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html
</link>
6049 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html
</guid>
6050 <pubDate>Wed,
19 May
2010 19:
00:
00 +
0200</pubDate>
6051 <description><p
>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
6052 Edu finally entered the Debian archive. Today, the new
6053 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html
">libpam-mklocaluser
</a
>
6054 package was accepted. Two days ago, two other pieces was accepted
6056 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html
">pam-python
</a
>
6057 package needed by libpam-mklocaluser, and the
6058 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html
">sssd
</a
> package
6059 passed NEW on Monday. In addition, the
6060 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html
">libpam-ccreds
</a
>
6061 package we need is in experimental (version
10-
4) since Saturday, and
6062 hopefully will be moved to unstable soon.
</p
>
6064 <p
>This collection of packages allow for two different setups for
6065 roaming laptops. The traditional setup would be using libpam-ccreds,
6066 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
6067 which should work out of the box if the configuration changes proposed
6068 for nscd in
<a href=
"http://bugs.debian.org/
485282">BTS report
6069 #
485282</a
> is implemented. The alternative setup is to use sssd with
6070 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
6071 care of the caching of passwords and group information.
</p
>
6073 <p
>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
6074 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
6075 problem with the server certificate. I plan to update the Debian
6076 package to version
1.2, which is scheduled for next week, and hope to
6077 find time to make sure the next release will include both the
6078 Debian/Ubuntu specific patches. Upstream is friendly and responsive,
6079 and I am sure we will find a good solution.
</p
>
6081 <p
>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
6082 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
6083 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
6084 cache the password for offline checking, as well as caching group
6085 memberhips and other relevant LDAP information. The
6086 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
6087 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
6088 be the home directory if pam_mkhomedir was used. To avoid confusion
6089 with support requests and configuration, we do not want local laptops
6090 to have users in a path that is used for the same users home directory
6091 on the home directory servers.
</p
>
6093 <p
>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
6094 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
6095 is created. Instead gdm simply reject the login with some generic
6096 message. The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
6097 a bug in gdm. Have not investigated if there is some other message
6098 type that can be used instead to get gdm to also show the message.
</p
>
6100 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6101 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
6106 <title>systemd, an interesting alternative to upstart
</title>
6107 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html
</link>
6108 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html
</guid>
6109 <pubDate>Thu,
13 May
2010 22:
20:
00 +
0200</pubDate>
6110 <description><p
>The last few days a new boot system called
6111 <a href=
"http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd
">systemd
</a
>
6113 <a href=
"http://
0pointer.de/blog/projects/systemd.html
">introduced
</a
>
6115 to the free software world. I have not yet had time to play around
6116 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
6117 <a href=
"http://upstart.ubuntu.com/
">upstart
</a
>, and might prove to be
6118 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
6119 based boot system. Tollef is
6120 <a href=
"http://bugs.debian.org/
580814">in the process
</a
> of getting
6121 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work. I
6122 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
6123 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
6124 at the moment do not.
</p
>
6126 <p
>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
6127 platform support. It only work on recent Linux kernels, and also need
6128 some new kernel features enabled to function properly. This means
6129 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
6130 system. Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
6131 way forward.
</p
>
6133 <p
>In the mean time, based on the
6134 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-devel/
2010/
05/msg00122.html
">input
6135 on debian-devel@
</a
> regarding parallel booting in Debian, I have
6136 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
6137 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
6138 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies. A
6139 new version of the sysvinit package implementing this change is
6140 already in experimental. If all go well, Squeeze will be released
6141 with parallel booting enabled by default.
</p
>
6146 <title>Forcing new users to change their password on first login
</title>
6147 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html
</link>
6148 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html
</guid>
6149 <pubDate>Sun,
2 May
2010 13:
47:
00 +
0200</pubDate>
6150 <description><p
>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
6151 create a new user with an expired password, and thus force the user to
6152 change the password on the first login attempt.
</p
>
6154 <p
>I
'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
6155 Edu, but did some initial testing with a local account. The account
6156 and password aging information is available in /etc/shadow, but
6157 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
6158 passwords, only a maximum age for passwords.
</p
>
6160 <p
>A freshly created account (using adduser test) will have these
6161 settings in /etc/shadow:
</p
>
6163 <blockquote
><pre
>
6164 root@tjener:~# chage -l test
6165 Last password change : May
02,
2010
6166 Password expires : never
6167 Password inactive : never
6168 Account expires : never
6169 Minimum number of days between password change :
0
6170 Maximum number of days between password change :
99999
6171 Number of days of warning before password expires :
7
6173 </pre
></blockquote
>
6175 <p
>The only way I could come up with to create a user with an expired
6176 account, is to change the date of the last password change to the
6177 lowest value possible (January
1th
1970), and the maximum password age
6178 to the difference in days between that date and today. To make it
6179 simple, I went for
30 years (
30 *
365 =
10950) and January
2th (to
6180 avoid testing if
0 is a valid value).
</p
>
6182 <p
>After using these commands to set it up, it seem to work as
6185 <blockquote
><pre
>
6186 root@tjener:~# chage -d
1 test; chage -M
10950 test
6187 root@tjener:~# chage -l test
6188 Last password change : Jan
02,
1970
6189 Password expires : never
6190 Password inactive : never
6191 Account expires : never
6192 Minimum number of days between password change :
0
6193 Maximum number of days between password change :
10950
6194 Number of days of warning before password expires :
7
6196 </pre
></blockquote
>
6198 <p
>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
6199 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
6200 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).
</p
>
6202 <p
>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
6203 sure only the user itself have the account password?
</p
>
6205 <p
>If you want to comment on or help out with implementing this for
6206 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
6208 <p
>Update
2010-
05-
02 17:
20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
6209 shadow(
8) page in Debian/testing now state that setting the date of
6210 last password change to zero (
0) will force the password to be changed
6211 on the first login. This was not mentioned in the manual in Lenny, so
6212 I did not notice this in my initial testing. I have tested it on
6213 Squeeze, and
'<tt
>chage -d
0 username
</tt
>' do work there. I have not
6214 tested it on Lenny yet.
</p
>
6216 <p
>Update
2010-
05-
02-
19:
05: Jim Paris tells me via email that an
6217 equivalent command to expire a password is
'<tt
>passwd -e
6218 username
</tt
>', which insert zero into the date of the last password
6224 <title>Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu
</title>
6225 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html
</link>
6226 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html
</guid>
6227 <pubDate>Wed,
28 Apr
2010 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
6228 <description><p
>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
6229 Debian Edu. The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
6230 handle stationary computers, and less suited for computers that come
6233 <p
>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
6234 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
6235 example called Roaming Workstations. Here are my thought on this.
6236 The setup would consist of the following:
</p
>
6240 <li
>During installation, the user name of the owner / primary user of
6241 the laptop is requested and a local home directory is set up for
6242 the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
6243 server. This allow the user to work also when offline. The
6244 central home directory can be available in a subdirectory on
6245 request, for example mounted via CIFS. It could be mounted
6246 automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
6247 and unmounted when the machine is taken away (network down,
6248 hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
6249 request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
6250 can be used to access it when needed. Perhaps it is enough to use
6251 the fish protocol in KDE?
</li
>
6253 <li
>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
6254 authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
6255 to cache the password for offline checking when the machine unable
6256 to reach the LDAP or Kerberos server. This can be done using
6257 <a href=
"http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html
">libpam-ccreds
</a
>
6258 or the Fedora developed
6259 <a href=
"https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD
">System
6260 Security Services Daemon
</a
> packages.
</li
>
6262 <li
>File synchronisation with the central home directory is set up
6263 using a shared directory in both the local and the central home
6264 directory, using unison.
</li
>
6266 <li
>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
6267 their existence on the local network, and should then work out of
6268 the box with CUPS. For sites needing accurate printer quotas, some
6269 system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
6270 implemented.
</li
>
6272 <li
>For users that should have local root access to their laptop,
6273 sudo should be used to allow this to the local user.
</li
>
6275 <li
>It would be nice if user and group information from LDAP is
6276 cached on the client, but given that there are entries for the
6277 local user and primary group in /etc/, it should not be needed.
</li
>
6281 <p
>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
6282 the moment. If we work quickly, we should be able to get this ready
6283 in time for the Squeeze release to freeze. Some of the pieces need
6284 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
6285 (
<a href=
"http://bugs.debian.org/
566718">#
566718</a
>) and nslcd (or
6286 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
6287 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
6288 when disconnected from the net. If we get Kerberos enabled, we need
6289 to make sure we avoid long timeouts there too.
</p
>
6291 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6292 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
6297 <title>Great book:
"Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future
"</title>
6298 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html
</link>
6299 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html
</guid>
6300 <pubDate>Mon,
19 Apr
2010 17:
10:
00 +
0200</pubDate>
6301 <description><p
>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
6302 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
6303 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
6304 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
6305 book titled
"Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
6306 Copyright, and the Future of the Future
" is available with few
6307 restrictions on the web, for example from
6308 <a href=
"http://craphound.com/content/
">his own site
</a
>. I read the
6310 <a href=
"http://www.feedbooks.com/book/
2883">feedbooks
</a
> using
6311 <a href=
"http://www.fbreader.org/
">fbreader
</a
> and my N810. I
6312 strongly recommend this book.
</p
>
6317 <title>Kerberos for Debian Edu/Squeeze?
</title>
6318 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html
</link>
6319 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html
</guid>
6320 <pubDate>Wed,
14 Apr
2010 17:
20:
00 +
0200</pubDate>
6321 <description><p
><a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20100413-kerberos/
">Yesterdays
6322 NUUG presentation
</a
> about Kerberos was inspiring, and reminded me
6323 about the need to start using Kerberos in Skolelinux. Setting up a
6324 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
6325 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
6326 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
6327 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
6328 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
6329 users and cryptographic keys instead.
</p
>
6331 <p
>A challenge will be integration and administration. Is there a
6332 Kerberos implementation for Debian where one can control the
6333 administration access in Kerberos using LDAP groups? With it, the
6334 school administration will have to maintain access control using flat
6335 files on the main server, which give a huge potential for errors.
</p
>
6337 <p
>A related question I would like to know is how well Kerberos and
6338 pam-ccreds (offline password check) work together. Anyone know?
</p
>
6340 <p
>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
6341 Nagios. I have no idea how much work that will be to implement. We
6342 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
6343 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
6344 to work properly.
</p
>
6346 <p
>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
6347 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
6348 configuration and integration. A natural starting point would be
6349 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
6350 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
6353 <p
>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
6354 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
6355 presentation, and start using Kerberos at home. The video show show
6356 up in a few days.
</p
>
6361 <title>After
6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented
</title>
6362 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html
</link>
6363 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html
</guid>
6364 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 18:
15:
00 +
0100</pubDate>
6365 <description><p
>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
6366 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
6367 when the user log out. A bug was submitted against the xfree86-common
6368 package in
2004 (
<a href=
"http://bugs.debian.org/
230422">#
230422</a
>),
6369 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
6370 Today, this finally paid off.
</p
>
6372 <p
>The framework for this feature was today commited to the git
6373 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
6374 been updated to use this framework. Next on my agenda is to make sure
6375 kdm and gdm also add code to use this framework.
</p
>
6377 <p
>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
6378 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
6379 after a user. With this framework in place, we finally can do that in
6380 a generic way that work with all display managers using this
6381 framework. My goal is to get all display managers in Debian use it,
6382 similar to how they use the Xsession.d framework today.
<p
>
6387 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
6388 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
6389 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
6390 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
6391 <description><p
>Den norske bokbransjen har
6392 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
6393 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
6394 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
6395 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
6396 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
6398 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
6399 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
6400 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
6401 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
6402 gjerne gjøre for min del.
</p
>
6404 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
6405 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
6406 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
6407 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
6408 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
6409 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
6410 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
6412 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
6413 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
6414 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
6415 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
6416 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
6417 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
6418 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
6419 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
6420 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
6421 der
</a
> for å se hva de har.
6426 <title>Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues
</title>
6427 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html
</link>
6428 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html
</guid>
6429 <pubDate>Thu,
11 Feb
2010 17:
15:
00 +
0100</pubDate>
6430 <description><p
>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
6431 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> was finally
6432 shipped. This was a major leap forward for the project, and I am very
6433 pleased that we finally got the release wrapped up. Work on the first
6434 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
6435 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
6436 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.
</p
>
6438 <p
>Perhaps it even is time for some partying?
</p
>
6440 <p
>After this first point release, my plan is to focus again on the
6441 next major release, based on Squeeze. We will try to get as many of
6442 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
6443 and have just a few weeks or months to make it happen.
</p
>
6448 <title>Danmark går for ODF?
</title>
6449 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
6450 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
6451 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
6452 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
6453 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
6454 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
6455 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
6457 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
6458 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
6460 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
6461 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
6463 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
6464 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
6465 platforme.
</blockquote
></p
>
6467 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
6472 <title>Automatic Munin and Nagios configuration
</title>
6473 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html
</link>
6474 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html
</guid>
6475 <pubDate>Wed,
27 Jan
2010 15:
15:
00 +
0100</pubDate>
6476 <description><p
>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
6477 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
6478 days, is automatic configuration of the service monitoring system
6479 Nagios. The previous release had automatic configuration of trend
6480 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
6483 <p
>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
6484 configured as a Munin and Nagios server. In addition, it is
6485 configured to be a server for the
6486 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary
">SiteSummary
6487 system
</a
> I have written for use in Debian Edu. The SiteSummary
6488 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
6489 work. In short, the system provide a centralised collector of
6490 information about the computers on the network, and a client on each
6491 computer submitting information to this collector. This allow for
6492 automatic information on which packages are installed on each machine,
6493 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
6494 packages got etc. This also allow us to automatically generate Munin
6495 and Nagios configuration.
</p
>
6497 <p
>All computers reporting to the sitesummary collector with the
6498 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
6499 client and graphs from the statistics collected from that machine show
6500 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.
</p
>
6502 <p
>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
6503 automatically monitored for network presence (ping and any network
6504 services detected). In addition, all computers (also laptops) with
6505 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
6506 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
6507 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
6508 the machine.
</p
>
6510 <p
>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
6511 based on Lenny will be able to check the health of his installation
6512 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
6513 keeping the Nagios configuration up-to-date.
</p
>
6515 <p
>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
6516 is to set the password used to get access via HTTP. The system
6517 administrator need to run
"<tt
>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
6518 nagiosadmin
</tt
>" to create a nagiosadmin user and set a password for
6519 it to be able to log into the Nagios web pages. After that,
6520 everything is taken care of.
</p
>
6525 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
6526 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
6527 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
6528 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
6529 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
6530 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
6531 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
6532 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
6533 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
6534 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
6536 <p
>Oppdatering: Kom over
6537 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
6538 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
6539 på flyplassene.
</p
>
6544 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
6545 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
6546 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
6547 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
6548 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
6549 av en avgjørelse på årsmøtet i
6550 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
6551 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
6552 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
6553 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
6554 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
6555 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
6556 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
6557 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
6558 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
6559 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
6561 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
6562 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
6563 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
6564 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
6565 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
6566 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
6567 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
6568 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
6569 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
6570 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
6571 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
6572 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
6573 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
6574 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
6575 Resten er historie. :)
</p
>
6580 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
6581 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
6582 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
6583 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
6584 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
6586 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
6587 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
6588 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
6589 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
6591 <p
>NUUG har vært involvert i
6592 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
6593 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
6594 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
6596 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
6597 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
6598 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
6599 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
6600 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
6605 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
6606 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
6607 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
6608 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
6609 <description><p
>Dagens
6610 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
6611 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
6612 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
6613 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
6614 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
6615 interesse.
</p
>
6617 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
6618 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
6619 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
6620 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
6621 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
6622 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
6623 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
6624 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
6625 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
6626 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
6628 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
6629 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
6630 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
6631 nok fortsette å bruke data fra
6632 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
6633 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
6634 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
6636 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
6637 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
6638 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
6639 er ubrukelig til dette.
</p
>
6641 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
6642 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
6643 nye i stedet
</a
>.
</p
>
6648 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
6649 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
6650 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
6651 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
6652 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
6653 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
6654 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
6655 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
6656 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
6658 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
6659 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
6662 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
6663 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
6664 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
6665 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
6666 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
6667 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
6668 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
6669 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
6670 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
6671 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
6672 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
6674 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
6675 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
6680 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
6681 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
6682 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
6683 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
6684 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
6685 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
6686 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
6687 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
6688 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
6690 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
6691 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
6692 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
6693 sensur
". Jeg tok en titt på
6694 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
6695 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
6696 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
6697 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
6698 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
6699 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
6700 korrekt sitert.
</p
>
6702 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
6703 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
6704 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
6705 musikkbransjenes egne tall? De har
6706 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
6707 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
6708 bruk av musikk.
</p
>
6713 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
6714 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
6715 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
6716 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6717 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
6718 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
6719 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
6720 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
6721 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
6723 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
6724 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
6725 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
6726 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
6727 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
6728 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
6729 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
6730 papirbøker.
</p
>
6732 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
6733 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
6734 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
6739 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
6740 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
6741 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
6742 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6743 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
6744 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
6745 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
6746 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
6747 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
6749 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
6750 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
6751 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
6752 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
6754 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
6755 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
6756 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
6757 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
6758 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
6759 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
6760 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
6761 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
6763 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
6764 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
6765 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
6766 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
6767 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
6768 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
6769 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
6770 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
6772 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
6773 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
6774 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
6775 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
6776 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
6777 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
6778 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
6780 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
6781 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
6782 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
6783 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
6784 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
6786 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
6787 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
6788 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
6790 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
6791 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
6792 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
6793 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
6794 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
6795 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
6800 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)
</title>
6801 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html
</link>
6802 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html
</guid>
6803 <pubDate>Wed,
12 Aug
2009 15:
50:
00 +
0200</pubDate>
6804 <description><p
>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
6805 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
6806 OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
6807 'filetype:odt
' and equvalent terms, and got these results:
</P
>
6810 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
6811 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
282000</td
> <td
>docx:
308000</td
></tr
>
6812 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
75600</td
> <td
>pptx:
183000</td
></tr
>
6813 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
26500 </td
> <td
>xlsx:
145000</td
></tr
>
6816 <p
>Next, I added a
'site:no
' limit to get the numbers for Norway, and
6817 got these numbers:
</p
>
6820 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
6821 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
2480 </td
> <td
>docx:
4460</td
></tr
>
6822 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
299 </td
> <td
>pptx:
741</td
></tr
>
6823 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
187 </td
> <td
>xlsx:
372</td
></tr
>
6826 <p
>I wonder how these numbers change over time.
</p
>
6828 <p
>I am aware of Google returning different results and numbers based
6829 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
6830 they are conduced in another country. Because of this, I did the same
6831 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
6832 search done from a machine here in Norway.
</p
>
6836 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
6837 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
129000</td
> <td
>docx:
308000</td
></tr
>
6838 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
44200</td
> <td
>pptx:
93900</td
></tr
>
6839 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
26500 </td
> <td
>xlsx:
82400</td
></tr
>
6842 <p
>And with
'site:no
':
6845 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
6846 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
2480</td
> <td
>docx:
3410</td
></tr
>
6847 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
175</td
> <td
>pptx:
604</td
></tr
>
6848 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
186 </td
> <td
>xlsx:
296</td
></tr
>
6851 <p
>Interesting difference, not sure what to conclude from these
6857 <title>ISO still hope to fix OOXML
</title>
6858 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html
</link>
6859 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html
</guid>
6860 <pubDate>Sat,
8 Aug
2009 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
6861 <description><p
>According to
<a
6862 href=
"http://twerner.blogspot.com/
2009/
08/defects-of-office-open-xml.html
">a
6863 blog post from Torsten Werner
</a
>, the current defect report for ISO
6864 29500 (ISO OOXML) is
809 pages. His interesting point is that the
6865 defect report is
71 pages more than the full ODF
1.1 specification.
6866 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
6867 can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
6868 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
6869 close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
6870 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
6871 Standard Norway and ISO in how they handled it.
</p
>
6873 <p
>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
6874 with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
6875 seminar this autumn.
</p
>
6880 <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing
</title>
6881 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html
</link>
6882 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html
</guid>
6883 <pubDate>Mon,
27 Jul
2009 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
6884 <description><p
>Since this evening, with the upload of sysvinit version
2.87dsf-
2,
6885 and the upload of insserv version
1.12.0-
10 yesterday, Debian unstable
6886 have been migrated to using dependency based boot sequencing. This
6887 conclude work me and others have been doing for the last three days.
6888 It feels great to see this finally part of the default Debian
6889 installation. Now we just need to weed out the last few problems that
6890 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.
</p
>
6892 <p
>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
6893 fixing the more fundamental problem of handing the event based
6894 non-predictable kernel in the early boot.
</p
>
6899 <title>Taking over sysvinit development
</title>
6900 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html
</link>
6901 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html
</guid>
6902 <pubDate>Wed,
22 Jul
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
6903 <description><p
>After several years of frustration with the lack of activity from
6904 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
6905 take over the package and become the new upstream. The number of
6906 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
6907 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
6908 the package up to date.
</p
>
6910 <p
>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
6911 and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About
10 days ago, I made
6912 a new upstream tarball with version number
2.87dsf (for Debian, SuSe
6913 and Fedora), based on the patches currently in use in these
6914 distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as
6915 the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the
6916 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
6917 upstream project at
<a href=
"http://savannah.nongnu.org/
">Savannah
</a
>, and continue
6918 development there. The project is registered and currently waiting
6919 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
6920 approved, we will import the old versions from svn and continue
6921 working on the future release.
</p
>
6923 <p
>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
6924 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.
</p
>
6929 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
6930 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
6931 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
6932 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
6933 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
6934 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
6935 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
6936 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
6937 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
6938 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
6939 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
6940 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
6941 UTKAST
</a
>".
</p
>
6943 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
6944 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
6945 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
6946 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
6947 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
6948 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
6949 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
6950 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
6951 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
6952 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
6957 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
6958 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
6959 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
6960 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
6961 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
6962 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
6964 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
6965 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
6966 faktisk var vedtatt etter
6967 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
6968 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
6969 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
6970 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
6971 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
6972 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
6973 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
6974 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
6975 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
6976 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
6977 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
6978 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
6979 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
6982 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
6983 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
6984 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
6985 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
6986 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
6988 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
6989 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
6991 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<ahref=
"
6992 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
6993 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
6994 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
6999 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
7000 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
7001 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
7002 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
7003 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
7004 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
7005 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
7006 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
7007 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
7008 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
7009 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
7010 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
7011 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
7012 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
7013 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
7014 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
7016 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
7017 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
7018 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
7019 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
7020 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
7021 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
7022 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
7025 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
7026 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
7027 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
7028 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
7029 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
7030 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
7031 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
7036 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
7037 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
7038 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
7039 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
7040 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
7041 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
7042 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
7043 uttalelsene som er kommet inn til
7044 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
7045 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
7046 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
7047 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
7048 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
7049 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
7050 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
7051 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
7052 bidrar positivt.
</p
>
7057 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
7058 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
7059 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
7060 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
7061 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7062 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7063 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7064 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
7066 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
7067 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
7068 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
7069 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
7070 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
7073 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
7074 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
7075 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
7076 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
7079 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
7080 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
7081 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
7082 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
7083 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
7085 <p
>Fant lenkene via
<a
7086 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
7087 på Slashdot
</a
>.
</p
>
7092 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
7093 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
7094 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
7095 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
7096 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
7098 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
7099 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
7100 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
7101 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
7102 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
7103 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
7104 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
7105 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
7106 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
7107 Osloområdet.
</p
>
7112 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
7113 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
7114 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
7115 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
7116 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
7117 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
7118 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
7119 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
7120 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
7121 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
7122 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
7123 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
7124 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
7125 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
7126 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
7127 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
7128 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
7129 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
7130 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
7132 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
7133 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
7134 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
7135 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
7136 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
7137 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
7138 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
7139 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
7140 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
7141 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
7142 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
7143 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
7144 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
7145 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
7146 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
7147 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
7148 massemarkedet.
</p
>
7153 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
7154 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
7155 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
7156 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
7157 <description><ul
>
7159 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
7160 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
7161 offentligheten.
</li
>
7163 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
7164 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
7166 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
7167 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
7168 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
7170 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
7171 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
7172 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
7179 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
7180 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
7181 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
7182 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
7183 <description><p
>Kom over
7184 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
7185 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
7186 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
7187 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
7188 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
7189 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
7190 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
7195 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
7196 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
7197 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
7198 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
7199 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
7200 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
7201 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
7202 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
7203 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
7204 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
7205 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
7206 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
7207 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
7208 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
7209 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
7210 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
7211 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
7212 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
7213 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
7214 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
7215 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
7216 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
7217 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
7218 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
7220 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
7221 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
7222 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
7223 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
7224 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
7225 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
7226 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
7227 betydelige.
</p
>
7232 <title>No patch is not better than a useless patch
</title>
7233 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html
</link>
7234 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html
</guid>
7235 <pubDate>Tue,
28 Apr
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
7236 <description><p
>Julien Blache
7237 <a href=
"http://blog.technologeek.org/
2009/
04/
12/
214">claim that no
7238 patch is better than a useless patch
</a
>. I completely disagree, as a
7239 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
7240 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
7241 time on fixing it. No patch do not provide any of these positive
7242 properties.
</p
>
7247 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
7248 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
7249 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
7250 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
7251 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
7252 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
7253 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
7254 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
7255 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
7256 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
7257 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
7258 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
7259 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
7260 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
7261 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
7262 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
7263 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
7264 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
7265 I dag er den
70 år.
</p
>
7267 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
7268 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
7269 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
7274 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
7275 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
7276 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
7277 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
7278 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
7279 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
7280 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
7281 ting fra noen år tilbake.
</p
>
7283 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
7284 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
7285 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
7286 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
7287 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
7288 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
7289 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
7290 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
7291 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
7292 Norge AS
</a
> og
7293 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
7294 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
7296 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
7297 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
7298 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
7299 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
7300 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
7301 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
7302 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
7307 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
7308 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
7309 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
7310 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
7311 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
7312 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
7313 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
7314 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
7315 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
7316 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
7318 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
7319 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
7320 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
7321 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
7322 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
7323 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
7324 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
7325 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
7326 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
7327 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
7328 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
7329 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
7330 som kunde.
</p
>
7332 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
7333 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
7334 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
7335 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
7336 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
7337 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
7338 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
7343 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
7344 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
7345 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
7346 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
7347 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
7349 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
7350 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
7351 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
7352 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
7353 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
7354 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
7355 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
7356 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
7357 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
7358 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
7359 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
7360 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
7361 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
7362 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
7364 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
7365 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
7366 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
7367 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
7369 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
7370 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
7371 fortløpende.
</p
>
7377 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
7378 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
7379 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
7380 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
7381 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
7382 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
7383 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
7384 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
7385 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
7386 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
7387 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
7388 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
7389 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
7390 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
7391 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
7392 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
7393 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
7394 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
7395 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
7396 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
7401 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
7402 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
7403 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
7404 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
7405 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
7406 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
7407 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
7408 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
7409 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
7410 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
7411 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
7412 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
7413 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
7414 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
7415 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
7417 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
7418 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
7419 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
7420 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
7421 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
7422 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
7423 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
7424 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
7426 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
7427 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
7428 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
7429 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
7430 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
7431 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
7432 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
7433 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
7434 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
7435 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
7436 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
7437 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
7438 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
7439 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
7440 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
7441 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
7442 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
7443 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
7444 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
7445 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
7446 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
7447 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
7448 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
7449 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
7450 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
7451 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
7452 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
7453 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
7454 til neste gang. En reprap-variant ved navn
7455 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
7456 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
7457 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
7462 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
7463 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
7464 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
7465 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
7466 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
7467 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
7468 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
7469 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
7470 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
7471 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
7472 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
7473 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
7474 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
7476 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
7477 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
7478 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
7479 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
7480 rettet mot seg.
</p
>
7485 <title>Recording video from cron using VLC
</title>
7486 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html
</link>
7487 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html
</guid>
7488 <pubDate>Sun,
5 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
7489 <description><p
>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
7490 run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The
7491 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
7492 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
7493 vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so
7494 searching the web for recipes and reading the documentation. The
7495 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
7496 dummy interface, the command line finally presented itself:
</p
>
7498 <blockquote
><pre
>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
7500 DISPLAY= vlc -q $URL \
7501 --sout=
"#duplicate{dst=std{access=file,url=
'$SAVEFILE
'},dst=nodisplay}
" \
7502 --intf=dummy
</pre
></blockquote
>
7504 <p
>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
7505 duplicating the output stream to
"nodisplay
" and the file, using the
7506 dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make
7507 sure no X interface is needed.
</p
>
7509 <p
>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
7510 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
7511 the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script
7512 <tt
>vlc-record
</tt
> to use from
<tt
>at
</tt
> or
<tt
>cron
</tt
>:
</p
>
7514 <blockquote
><pre
>#!/bin/sh
7517 SAVEFILE=
"$
2"
7518 DURATION=
"$
3"
7519 DISPLAY= vlc -q
"$URL
" \
7520 --sout=
"#duplicate{dst=std{access=file,url=
'$SAVEFILE
'},dst=nodisplay}
" \
7521 --intf=dummy
< /dev/null
> /dev/null
2>&1 &
7525 wait $pid
</pre
></blockquote
>
7530 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications
</title>
7531 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
</link>
7532 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
</guid>
7533 <pubDate>Mon,
30 Mar
2009 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
7534 <description><p
>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
7535 very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
7536 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
7537 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
7538 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
7539 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
7540 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
7541 application.
</p
>
7543 <p
>This approach make it possible to replace the client applications
7544 independently of the server applications. One can even allow users to
7545 use several different applications as long as they handle the selected
7546 protocol and format. In the normal case, only one client application
7547 is recommended and users only get help if they choose to use this
7548 application, but those that want to deviate from the easy path are not
7549 blocked from doing so.
</p
>
7551 <p
>It also allow us to replace the server side without forcing the
7552 users to replace their applications, and thus allow us to select the
7553 best server implementation at any moment, when scale and resouce
7554 requirements change.
</p
>
7556 <p
>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
7557 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
7558 application that do not use open network protocol or open formats.
</p
>
7563 <title>Returning from Skolelinux developer gathering
</title>
7564 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html
</link>
7565 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html
</guid>
7566 <pubDate>Sun,
29 Mar
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
7567 <description><p
>I
'm sitting on the train going home from this weekends Debian
7568 Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the
7569 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
7570 implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost
7571 30 people participated, and I believe it was a great environment to
7572 get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the
7573 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
7574 also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that
7575 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
7576 agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a
7577 standalone application it would be great for Debian Edu. We also
7578 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
7579 proved to be too hard for us. The application seem to need more work
7580 before it is ready for me. I look forward to getting home and relax
7586 <title>Time for new LDAP schemas replacing RFC
2307?
</title>
7587 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
</link>
7588 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
</guid>
7589 <pubDate>Sun,
29 Mar
2009 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
7590 <description><p
>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
7591 optimal. There is RFC
2307 documenting one way to store NIS maps in
7592 LDAP, and a modified version of this normally called RFC
2307bis, with
7593 some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC
7594 specification handle the content of a lot of system databases, but do
7595 not handle DNS zones and DHCP configuration.
</p
>
7597 <p
>In
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu/Skolelinux
</a
>,
7598 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
7599 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
7600 and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common,
7601 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
7602 object per entity. For example, one need to have at least three LDAP
7603 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
7604 DNS information and another with DHCP information. The schemas
7605 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
7606 object. In addition, it is impossible to implement quick queries for
7607 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
7608 It just do not scale. I believe it is time for a few RFC
7609 specifications to cleam up this mess.
</p
>
7611 <p
>I would like to have one LDAP object representing each computer in
7612 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
7613 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
7614 It need to be efficently stored to make sure it scale well.
</p
>
7616 <p
>I would also like to have a quick way to map from a user or
7617 computer and to the net group this user or computer is a member.
</p
>
7619 <p
>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
7620 in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a
7621 new IETF work group?
</p
>
7626 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
7627 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
7628 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
7629 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
7630 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
7631 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
7632 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
7633 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
7634 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
7635 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
7636 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
7637 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
7638 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
7639 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
7640 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
7641 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
7642 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
7643 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
7644 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
7645 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
7646 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
7647 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
7648 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
7649 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
7650 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
7651 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
7652 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
7653 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
7654 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
7655 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
7657 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
7658 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
7659 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
7660 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
7661 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
7662 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
7663 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
7664 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
7665 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
7666 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
7667 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
7668 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
7669 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
7670 unngå dette dumme.
</p
>
7672 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
7673 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
7674 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
7675 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
7676 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
7677 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
7678 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
7679 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
7681 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
7682 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
7683 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
7684 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
7685 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
7686 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
7687 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
7688 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
7689 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
7690 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
7691 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
7692 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
7693 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
7694 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
7695 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
7696 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
7697 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
7698 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
7699 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
7700 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
7701 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
7702 den måten.
</p
>
7704 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
7705 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
7706 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
7707 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
7708 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
7709 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
7710 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
7711 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
7712 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
7713 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
7714 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
7715 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
7716 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
7717 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
7719 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
7720 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
7721 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
7722 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
7723 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
7724 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
7725 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
7726 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
7727 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
7732 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
7733 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
7734 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
7735 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
7736 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
7737 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
7738 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
7739 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
7740 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
7741 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
7742 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
7743 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
7744 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
7745 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
7746 har nok kraft til å få hele akslingen til å
7747 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
7748 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
7749 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
7750 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
7751 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
7752 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
7753 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
7754 må strammes skikkelig til før første
7757 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
7758 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
7760 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
7761 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
7762 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
7763 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
7764 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
7765 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
7766 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
7771 <title>Avisene i endring
</title>
7772 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
7773 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
7774 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
7775 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
7776 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
7777 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
7778 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
7779 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
7780 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
7785 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
7786 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
7787 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
7788 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
7789 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
7790 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
7791 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
7792 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
7793 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
7794 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
7795 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
7796 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
7797 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
7798 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
7799 delen jeg mangler på denne.
</p
>
7801 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
7802 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
7803 enn meg. Jeg fikk i dag testet
7804 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
7805 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
7806 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
7807 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
7809 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
7810 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
7811 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
7812 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
7814 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
7815 meg
</A
> om at en nedgradering
7816 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
7817 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
7818 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
7819 reprap-en kvikner til.
</p
>
7824 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
7825 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
7826 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
7827 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
7828 <description><p
>I går
7829 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
7831 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
7832 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
7833 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
7834 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
7835 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
7836 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
7837 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
7838 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
7839 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
7841 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
7842 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
7843 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
7844 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
7845 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
7846 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
7848 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
7849 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
7850 religiøst sludder, fra
7851 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
7852 i jerusalem
</a
> via
7853 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
7854 vinklede nyheter
</a
> til
7856 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
7857 retorikk
</a
>, men også fine
7858 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
7859 om redningsselskapet
</a
> og
7860 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
7861 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
7864 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
7865 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
7866 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
7871 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
7872 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
7873 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
7874 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
7875 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
7876 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
7877 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
7878 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
7879 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
7880 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
7881 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
7882 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
7883 i denne sammenhengen.
</p
>
7888 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
7889 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
7890 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
7891 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
7892 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
7893 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
7894 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
7895 å dømme blir det disse
9:
</p
>
7899 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
7900 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
7901 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
7902 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
7903 technology used
" med Andy Allan
</li
>
7904 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
7905 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
7906 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
7907 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
7908 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
7909 JavaBin-miljøet
</li
>
7910 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
7911 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
7912 Trachtenberg
</li
>
7916 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
7917 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
7918 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
7924 <title>Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers
</title>
7925 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
</link>
7926 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
</guid>
7927 <pubDate>Sat,
28 Feb
2009 23:
50:
00 +
0100</pubDate>
7928 <description><p
>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
7929 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
7930 contract expire for each server. We have a machine (and service)
7931 register, which until recently did not contain much useful besides the
7932 machine room location and contact information for the system owner for
7933 each machine. To make it easier for us to track support contract
7934 status, I
've recently spent time on extending the machine register to
7935 include information about when the support contract expire, and to tag
7936 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
7937 machines. I extended a perl script already being used to import
7938 information about machines into the register, to also do some screen
7939 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
7940 are from these vendors), and automatically check the support status
7941 for the relevant machines. This make the support status information
7942 easily available and I hope it will make it easier for the computer
7943 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
7944 The result of this work documented that
27% of the machines in the
7945 registry is without a support contract, and made it very easy to find
7946 them.
27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
7947 using machines a bit longer than the
3 years a normal support contract
7948 last, to have test machines and a platform for less important
7949 services. After all, the machines without a contract are working fine
7950 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
7951 them break down. When that happen, we can either fix it using spare
7952 parts from other machines or move the service to another old
7955 <p
>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
7956 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
7957 Werner Forsbring. The HP scraping was written by me after reading a
7958 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
7959 scraping was written by me based on the Dell code. I know the HTML
7960 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
7961 introduce more dependencies. This is the current incarnation:
</p
>
7969 sub get_support_info {
7970 my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
7973 if ( $model =~ m/^Dell / ) {
7974 # fetch website from Dell support
7975 my $url =
"http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no
&amp;cs=nodhs1
&amp;l=no
&amp;s=dhs
&amp;ServiceTag=$serial
";
7976 my $webpage = get($url);
7977 return undef unless ($webpage);
7980 my @lines = split(/\n/, $webpage);
7981 foreach my $line (@lines) {
7982 next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
7983 $line =~ s/
&lt;[^
>]+?
>/;/gm;
7984 $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$
1/;
7986 my @f = split(/\;/, $line);
7988 my $lastend =
"";
7989 while ($f[
3] eq
"DELL
") {
7990 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[
0,
5,
7,
10];
7992 my $start = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
7993 localtime(str2time($startstr)));
7994 my $end = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
7995 localtime(str2time($endstr)));
7996 $str .=
"$type $start -
> $end
";
7998 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
8000 my $today = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
", localtime(time));
8001 tag_machine_unsupported($machine)
8002 if ($lastend lt $today);
8004 } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
8005 my $mech = WWW::Mechanize-
>new();
8007 'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do
';
8008 $mech-
>get($url);
8010 'BODServiceID
' =
> 'NA
',
8011 'RegisteredPurchaseDate
' =
> '',
8012 'country
' =
> 'NO
',
8013 'productNumber
' =
> $productnumber,
8014 'serialNumber1
' =
> $serial,
8016 $mech-
>submit_form( form_number =
> 2,
8017 fields =
> $fields );
8018 # Next step is screen scraping
8019 my $content = $mech-
>content();
8021 $content =~ s/
&lt;[^
>]+?
>/;/gm;
8022 $content =~ s/\s+/ /gm;
8023 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8024 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8026 my $today = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
", localtime(time));
8028 while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
8029 my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
8030 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
8031 $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
8032 my $start = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
8033 localtime(str2time($startstr)));
8034 my $end = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
8035 localtime(str2time($stopstr)));
8037 $str .=
"$type ($status) $start -
> $end
";
8039 tag_machine_unsupported($machine)
8040 if ($end lt $today);
8042 } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
8043 # This code ignore extended support contracts.
8044 my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{
4}).+\]-/;
8045 if ($producttype
&amp;
&amp; $serial) {
8047 get(
"http://www-
947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty
&amp;brandind=
5000008&amp;Submit=Submit
&amp;type=$producttype
&amp;serial=$serial
");
8049 $content =~ s/
&lt;[^
>]+?
>/;/gm;
8050 $content =~ s/\s+/ /gm;
8051 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8052 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8054 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
8055 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
8057 $str .=
"($status) -
> $end
";
8059 my $today = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
", localtime(time));
8060 tag_machine_unsupported($machine)
8061 if ($end lt $today);
8069 <p
>Here are some examples on how to use the function, using fake
8070 serial numbers. The information passed in as arguments are fetched
8071 from dmidecode.
</p
>
8074 print get_support_info(
"hp.host
",
"HP ProLiant BL460c G1
",
"1234567890"
8075 "447707-B21
");
8076 print get_support_info(
"dell.host
",
"Dell Inc. PowerEdge
2950",
"1234567");
8077 print get_support_info(
"ibm.host
",
"IBM eserver xSeries
345 -[
867061X]-
",
8078 "1234567");
8081 <p
>I would recommend this approach for tracking support contracts for
8082 everyone with more than a few computers to administer. :)
</p
>
8084 <p
>Update
2009-
03-
06: The IBM page do not include extended support
8085 contracts, so it is useless in that case. The original Dell code do
8086 not handle extended support contracts either, but has been updated to
8092 <title>Using bar codes at a computing center
</title>
8093 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html
</link>
8094 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html
</guid>
8095 <pubDate>Fri,
20 Feb
2009 08:
50:
00 +
0100</pubDate>
8096 <description><p
>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
8097 in our computing center. This give us a challenge in tracking the
8098 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
8099 removed. Some times the location register is not updated when a
8100 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
8101 the
"missing
" computer.
</p
>
8103 <p
>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
8104 <a href=
"http://www.libdmtx.org/
">libdmtx
</a
> to write and read bar
8105 code blocks as defined in the
8106 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix
">The Data Matrix
8107 Standard
</a
>. This is bar codes that can be read with a normal
8108 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
8109 codes can be read by libdmtx from one picture. The bar code standard
8110 allow up to
2 KiB to be written in the tag. There is another project
8111 with
<a href=
"http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/
">a bar code
8112 writer written in postscript
</a
> capable of creating such bar codes,
8113 but this was the first time I found a tool to read these bar
8116 <p
>It occurred to me that this could be used to tag and track the
8117 machines in our computing center. If both racks and computers are
8118 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
8119 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
8120 If we do this regularly for the entire room, we will find all
8121 locations, and can detect movements and removals.
</p
>
8123 <p
>I decided to test if this would work in practice, and picked a
8124 random rack and tagged all the machines with their names. Next, I
8125 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
8126 these JPEG pictures to see how many tags it could read. This worked
8127 fairly well. If the pictures was well focused and not taken from the
8128 side, all tags in the image could be read. Because of limited space
8129 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
8130 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
8131 about half the rack. I had to limit the search time used by dmtxread
8132 to
60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.
</p
>
8134 <p
>My conclusion is that this could work, and we should probably look
8135 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
8136 easier automatic tracking of computers.
</p
>
8141 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
8142 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
8143 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
8144 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
8145 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
8146 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
8147 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
8148 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
8149 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
8150 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
8151 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
8152 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
8153 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
8154 webserver og komprimert.
</p
>
8159 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
8160 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
8161 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
8162 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
8163 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
8164 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
8165 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
8166 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
8167 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
8168 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
8169 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
8170 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
8172 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
8173 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
8174 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
8175 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
8176 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
8177 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
8179 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
8180 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
8181 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
8183 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
8184 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
8185 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
8186 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
8187 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
8189 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
8190 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
8191 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
8192 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
8198 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
8199 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
8200 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
8201 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
8202 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
8203 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
8204 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
8205 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
8206 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
8207 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
8208 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
8209 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
8211 <p
>I dag kom jeg over
8212 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
8213 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
8214 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
8215 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
8216 forteller videre at noen jobber med å skrive
8217 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
8218 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
8219 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
8220 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
8221 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
8226 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
8227 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
8228 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
8229 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
8230 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
8231 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
8232 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
8233 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
8234 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
8235 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
8236 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
8238 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
8239 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
8240 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
8241 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
8242 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
8243 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
8245 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
8246 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
8247 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
8248 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
8249 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
8250 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
8251 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
8252 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
8255 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
8257 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
8258 som følger:
</p
>
8260 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
8261 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
8262 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
8264 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
8265 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
8266 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
8268 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
8269 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
8270 bruke den uten begresninger.
</li
>
8271 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
8272 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
8273 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
8275 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
8276 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
8277 produkter basert på standarden.
</p
>
8280 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
8285 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
8286 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
8287 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
8288 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
8289 <description><p
>Kom over
8290 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
8291 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
8292 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
8293 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
8294 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
8295 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
8296 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
8297 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
8299 <p
>Innlegget minner meg på
8300 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
8301 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
8302 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
8303 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
8304 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
8306 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
8307 oppløsning.
</p
>
8312 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
8313 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
8314 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
8315 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
8316 <description><p
>I går publiserte
8317 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
8318 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
8319 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
8320 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
8321 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
8322 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
8323 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
8325 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
8326 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
8327 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
8328 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
8333 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
8334 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
8335 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
8336 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
8337 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
8338 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
8339 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
8340 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
8342 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
8343 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
8344 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
8345 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
8346 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
8347 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
8348 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
8349 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
8350 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
8351 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
8352 opphavsrettsloven.
</p
>
8354 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
8355 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
8356 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
8357 slike lesere.
</p
>
8359 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
8360 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
8361 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
8362 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
8363 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
8364 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
8365 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
8366 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
8367 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
8368 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
8369 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
8370 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
8371 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
8373 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
8374 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
8375 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
8376 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
8377 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
8378 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
8379 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
8380 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
8381 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
8382 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
8383 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
8384 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
8385 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
8386 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
8387 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
8388 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
8389 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
8391 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
8392 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
8393 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
8394 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
8395 innholdet hvis de endres):
</p
>
8397 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
8398 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
8399 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
8400 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
8401 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
8402 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
8403 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
8404 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
8405 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
8406 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
8407 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
8408 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
8409 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
8410 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
8411 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
8412 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
8414 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
8415 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
8416 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
8417 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
8418 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
8419 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
8420 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
8421 strid med kriteriene for Free Software
8422 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
8424 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
8425 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
8427 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
8428 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
8429 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
8430 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
8431 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
8432 og endrer på betingelsene.
</p
>
8434 <p
><strong
>Oppdatering
2014-
04-
23:
</strong
> Meteorologisk institutt
8435 har siden jeg skrev denne teksten endret
8436 <ahref=
"http://api.met.no/lisens_data.html
">sine bruksvilkår for
8437 datasettet
</a
> til Creative Commons Navngivelse
3.0 Norge eller Norsk
8438 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
8439 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
8440 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
8441 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens §
43, og den
8442 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
8443 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
8444 åndsverklovens §
43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
8445 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
8446 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
8452 <title>When web browser developers make a video player...
</title>
8453 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html
</link>
8454 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html
</guid>
8455 <pubDate>Sat,
17 Jan
2009 18:
50:
00 +
0100</pubDate>
8456 <description><p
>As part of the work we do in
<a href=
"http://www.nuug.no
">NUUG
</a
>
8457 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
8458 page with embedded video for easy access to the recording. Putting a
8459 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
8460 browsers and across all operating systems is not easy. I hope this
8461 will become easier when the
&lt;video
&gt; tag is implemented in all
8462 browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several
8463 formats, MPEG1, Ogg Theora, H
.264 and Quicktime, and want the
8464 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
8465 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
8466 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
8467 &lt;video
&gt; tag, the
&lt;object
&gt; tag, the
&lt;embed
&gt; tag and
8468 the
&lt;applet
&gt; tag. All of these take a lot of options, and
8469 finding the best options is a major challenge.
</p
>
8471 <p
>I just tested the experimental Opera browser available from
<a
8472 href=
"http://labs.opera.com
">labs.opera.com
</a
>, to see how it handled
8473 a
&lt;video
&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
8474 I was not very impressed. The browser start by fetching a picture
8475 from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is
8476 definitely very early in the recording. So far, so good. Next,
8477 instead of streaming the
76 MiB video file, it start to download all
8478 of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait
8479 for several minutes for the downloading to finish. When the download
8480 is done, the playing of the video do not start! Waiting for the
8481 download, but I do not get to see the video? Some testing later, I
8482 discover that I have to add the controls=
"true
" attribute to be able
8483 to get a play button to pres to start the video. Adding
8484 autoplay=
"true
" did not help. I sure hope this is a misfeature of the
8485 test version of Opera, and that future implementations of the
8486 &lt;video
&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
8487 playing when the download is done.
</p
>
8489 <p
>The test page I used (since changed to add more attributes) is
8490 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090113-foredrag-om-foredrag/
">available
8491 from the nuug site
</a
>. Will have to test it with the new Firefox
8494 <p
>In the test process, I discovered a missing feature. I was unable
8495 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
8496 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I
8497 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)
</p
>
8502 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
8503 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
8504 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
8505 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
8506 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
8507 med en norsk utgave av
8508 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
8509 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
8510 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
8511 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
8512 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
8513 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
8514 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
8515 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
8516 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
8517 til ny funksjonalitet.
8518 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
8519 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
8520 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
8521 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
8522 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
8523 med dem. Dette blir bra.
</p
>
8528 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
8529 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
8530 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
8531 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
8532 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
8533 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
8536 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
8537 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
8538 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
8539 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
8540 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
8541 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
8542 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
8543 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
8544 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
8545 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
8546 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
8548 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
8549 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
8550 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
8551 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
8552 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
8554 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
8555 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
8556 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
8557 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
8558 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
8559 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
8560 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
8561 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
8562 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
8563 når rammen begynner å ta form.
</p
>
8565 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
8566 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
8567 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
8568 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
8569 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
8570 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
8575 <title>Software video mixer on a USB stick
</title>
8576 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html
</link>
8577 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html
</guid>
8578 <pubDate>Sun,
28 Dec
2008 15:
40:
00 +
0100</pubDate>
8579 <description><p
>The
<a href=
"http://www.nuug.no/
">Norwegian Unix User Group
</a
> is
8580 recording our montly presentation on video, and recently we have
8581 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
8582 directly with the video stream. For this, we use the
8583 <a href=
"http://dvswitch.alioth.debian.org/
">dvswitch
</a
> package from
8584 the Debian video team. As this require quite one computer per video
8585 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
8586 borrow laptops. And to avoid having to install extra software on
8587 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
8588 bootable USB stick. The software required is dvswitch with assosiated
8589 source, sink and mixer applications and
8590 <a href=
"http://www.kinodv.org/
">dvgrab
</a
>. To allow this setup to
8591 work without any configuration, I
've patched dvswitch to use
8592 <a href=
"http://www.avahi.org/
">avahi
</a
> to connect the various parts
8593 together. And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
8594 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
8595 with USB sources. We have not yet tested this setup in a production
8596 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
8597 video mixer in a very short time frame. We will need it for
8598 <a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
>.
</p
>
8600 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz
">The
8601 USB image
</a
> is for a
1 GB memory stick, but can be used on any
8602 larger stick as well.
</p
>
8607 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
8608 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
8609 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
8610 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
8611 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
8612 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
8613 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
8614 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
8615 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
8616 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
8617 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
8618 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
8619 kildekoden er tilgjengelig fra
8620 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
8621 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
8622 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
8623 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
8624 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
8625 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
8627 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
8628 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
8629 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
8630 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
8631 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
8632 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
8633 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
8634 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
8635 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
8636 <pre
><blockquote
>&lt;object
8637 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
8638 width=
"100%
"
8639 height=
"100%
"
8640 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
8642 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
8643 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
8644 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
8645 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
8646 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
8647 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
8648 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
8649 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
8650 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
8651 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
8652 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
8654 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
8655 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
8657 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
8658 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
8659 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
8660 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
8661 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
8662 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
8663 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
8664 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
8665 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
8666 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
8667 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
8668 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
8669 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
8671 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
8672 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
8673 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
8674 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
8675 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
8676 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
8677 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
8678 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
8679 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
8680 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
8681 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
8682 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
8683 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
8684 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
8685 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
8686 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
8687 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
8692 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
8693 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
8694 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
8695 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
8696 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
8697 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
8698 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
8699 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
8700 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
8701 bedre denne gangen.
</p
>
8703 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
8704 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
8705 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
8706 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
8707 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
8708 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
8709 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
8710 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
8716 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
8717 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
8718 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
8719 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
8720 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
8721 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
8722 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
8723 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
8725 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
8726 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
8727 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
8728 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
8729 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
8730 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
8731 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
8732 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
8733 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
8734 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
8735 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
8736 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
8741 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
8742 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
8743 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
8744 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8745 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
8746 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
8747 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
8748 dager, hvis alt går bra.
</p
>
8750 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
8751 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
8752 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
8753 bort første pakke.
</p
>
8758 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
8759 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
8760 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
8761 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
8762 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
8763 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
8764 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
8765 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
8767 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
8768 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
8769 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
8770 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
8775 <title>Amigafolket holder ut
</title>
8776 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
8777 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
8778 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
8779 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
8780 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
8781 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
8782 minnet meg på prosjektet Aros.
8783 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
8784 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
8785 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
8786 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
8787 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
8792 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
8793 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
8794 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
8795 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
8796 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
8797 å få min replikator på plass, har jeg som del av
8798 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
8799 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
8800 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
8801 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
8802 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
8803 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
8804 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
8805 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
8806 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
8808 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
8809 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
8810 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
8811 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
8812 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
8813 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
8814 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
8815 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
8816 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
projects / homepage.git / blob