1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged nuug
</title>
5 <description>Entries tagged nuug
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</guid>
13 <pubDate>Sun,
16 Mar
2014 09:
30:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
15 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
16 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
17 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2006-
05-
19-
16">offentlighetsloven
</a
>,
18 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2003-
05-
09-
31">miljøinformasjonsloven
</a
>
20 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1967-
02-
10/
">forvaltningsloven
</a
>
21 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
22 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
23 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
24 informasjonen på nytt.
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">Britiske
25 mySociety
</a
> har laget tjenesten
26 <a href=
"http://www.whatdotheyknow.com/
">WhatDoTheyKnow
</a
> som gjør
27 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
28 <a href=
"http://www.mysociety.org/
2011/
07/
01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-
2011/
">ca
29 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen
</a
>.
30 Prosjektet heter
<a href=
"http://www.alaveteli.org/
">Alaveteli
</A
>, og
31 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
32 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
33 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
34 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
35 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
36 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
37 oversettelsen.
</p
>
39 <p
>Så langt er
76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
40 skulle gjerne vært oppe i
100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
41 på
<a href=
"https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/
">Transifex,
42 der enhver som registrerer seg
</a
> og ber om tilgang til
43 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
44 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
45 sette opp tjenesten) på maskinen
46 <a href=
"http://alaveteli-dev.nuug.no/
">alaveteli-dev.nuug.no
</a
>, der
47 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
48 Når tjenesten lanseres vil den hete
49 <a href=
"https://www.mimesbrønn.no/
">Mimes brønn
</a
>, etter
50 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
51 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.
</p
>
53 <p
>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
54 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
55 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
56 fått oversatt
76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)
</p
>
61 <title>Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar
2014</title>
62 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</link>
63 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</guid>
64 <pubDate>Tue,
10 Dec
2013 19:
20:
00 +
0100</pubDate>
65 <description><p
>Helga
18. og
19. januar
2014 arrangeres
66 <a href=
"http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett
">Oslo Maker
67 Faire
</a
>, og
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnadsnett for
68 alle
</a
> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
69 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
70 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
71 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.
</p
>
73 <p
>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
74 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
75 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
76 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
77 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
78 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
79 <a href=
"http://www.servalproject.org/
">Serval project
</a
> mellom
80 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
81 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
82 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.
</p
>
84 <p
>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
85 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
86 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
87 <a href=
"http://flynor.net/mesh/mesh.php
">kartet over planlagte og
88 eksisterende radio-repeatere
</A
>), bli med på epostlisten
89 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett
">dugnadsnett
90 (at) nuug.no
</a
> og stikk innom
91 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no
">IRC-kanalen
92 #dugnadsnett.no
</a
>. Så langt er det planlagt over
40
93 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
94 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
100 <title>Dugnadsnett for alle, a wireless community network in Oslo, take shape
</title>
101 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html
</link>
102 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html
</guid>
103 <pubDate>Sat,
30 Nov
2013 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
104 <description><p
>If you want the ability to electronically communicate directly with
105 your neighbors and friends using a network controlled by your peers in
106 stead of centrally controlled by a few corporations, or would like to
107 experiment with interesting network technology, the
108 <a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnasnett for alle i Oslo
</a
>
109 might be project for you.
39 mesh nodes are currently being planned,
110 in the freshly started initiative from NUUG and Hackeriet to create a
111 wireless community network. The work is inspired by
112 <a href=
"http://freifunk.net/
">Freifunk
</a
>,
113 <a href=
"http://www.awmn.net/
">Athens Wireless Metropolitan
114 Network
</a
>,
<a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Roofnet
">Roofnet
</a
>
115 and other successful mesh networks around the globe. Two days ago we
116 held a workshop to try to get people started on setting up their own
117 mesh node, and there we decided to create a new mailing list
118 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett
">dugnadsnett
119 (at) nuug.no
</a
> and IRC channel
120 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no
">#dugnadsnett.no
</a
> to
121 coordinate the work. See also the NUUG blog post
122 <a href=
"http://www.nuug.no/news/E_postliste_og_IRC_kanal_for_Dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml
">announcing
123 the mailing list and IRC channel
</a
>.
</p
>
128 <title>RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin
</title>
129 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</link>
130 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</guid>
131 <pubDate>Fri,
22 Nov
2013 13:
40:
00 +
0100</pubDate>
132 <description><p
>I fjor sommer lagde jeg en
133 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">offentlig
134 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud
</a
> basert på skraping
135 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
136 ca.
28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
137 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
138 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
139 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
140 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
141 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
142 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september
2013 og
143 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
144 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape
"glemte
" data fra
145 før midten av september
2013, men tør ikke garantere at det blir
146 prioritert med det første.
</p
>
148 <p
>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
149 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
150 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
151 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
152 <ahref=
"https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite
">API-et
153 hos Scraperwiki
</a
>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
154 "query in SQL
":
</p
>
157 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
158 publishdate as pubDate from
'swdata
'
159 where abstract like
'%linux%
' or title like
'%linux%
'
160 order by seq desc limit
20
161 </pre
></p
>
163 <p
>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
164 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
165 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
166 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
167 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
168 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
169 oftere enn en gang hver dag.
</p
>
171 <p
>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
172 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
173 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25linux%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25linux%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">linux
</a
>",
175 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">fri
176 programvare
</a
>"
178 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25odf%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25odf%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">odf
</a
>".
179 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
180 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
181 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
182 Scraperwiki for de som vil grave dypere.
</p
>
187 <title>Lets make a wireless community network in Oslo!
</title>
188 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html
</link>
189 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html
</guid>
190 <pubDate>Wed,
13 Nov
2013 21:
00:
00 +
0100</pubDate>
191 <description><p
>Today NUUG and Hackeriet announced
192 <a href=
"http://www.nuug.no/news/Bli_med___bygge_dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml
">our
193 plans to join forces and create a wireless community network in
194 Oslo
</a
>. The workshop to help people get started will take place
195 Thursday
2013-
11-
28, but we already are collecting the geolocation of
196 people joining forces to make this happen. We have
197 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/oslo-nodes.geojson
">9
198 locations plotted on the map
</a
>, but we will need more before we have
199 a connected mesh spread across Oslo. If this sound interesting to
200 you, please join us at the workshop. If you are too impatient to wait
201 15 days, please join us on the IRC channel
202 <a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nuug
">#nuug on irc.freenode.net
</a
>
203 right away. :)
</p
>
208 <title>Running TP-Link MR3040 as a batman-adv mesh node using openwrt
</title>
209 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html
</link>
210 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html
</guid>
211 <pubDate>Sun,
10 Nov
2013 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
212 <description><p
>Continuing my research into mesh networking, I was recommended to
213 use TP-Link
3040 and
3600 access points as mesh nodes, and the pair I
214 bought arrived on Friday. Here are my notes on how to set up the
215 MR3040 as a mesh node using
216 <a href=
"http://www.openwrt.org/
">OpenWrt
</a
>.
</p
>
218 <p
>I started by following the instructions on the OpenWRT wiki for
219 <a href=
"http://wiki.openwrt.org/toh/tp-link/tl-mr3040
">TL-MR3040
</a
>,
221 <a href=
"http://downloads.openwrt.org/snapshots/trunk/ar71xx/openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin
">the
222 recommended firmware image
</a
>
223 (openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin) and
224 uploaded it into the original web interface. The flashing went fine,
225 and the machine was available via telnet on the ethernet port. After
226 logging in and setting the root password, ssh was available and I
227 could start to set it up as a batman-adv mesh node.
</p
>
229 <p
>I started off by reading the instructions from
230 <a href=
"http://wirelessafrica.meraka.org.za/wiki/index.php?title=Antoine
's_Research
">Wireless
231 Africa
</a
>, which had quite a lot of useful information, but
232 eventually I followed the recipe from the Open Mesh wiki for
233 <a href=
"http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Batman-adv-openwrt-config
">using
234 batman-adv on OpenWrt
</a
>. A small snag was the fact that the
235 <tt
>opkg install kmod-batman-adv
</tt
> command did not work as it
236 should. The batman-adv kernel module would fail to load because its
237 dependency crc16 was not already loaded. I
238 <a href=
"https://dev.openwrt.org/ticket/
14452">reported the bug
</a
> to
239 the openwrt project and hope it will be fixed soon. But the problem
240 only seem to affect initial testing of batman-adv, as configuration
241 seem to work when booting from scratch.
</p
>
243 <p
>The setup is done using files in /etc/config/. I did not bridge
244 the Ethernet and mesh interfaces this time, to be able to hook up the
245 box on my local network and log into it for configuration updates.
246 The following files were changed and look like this after modifying
249 <p
><tt
>/etc/config/network
</tt
></p
>
253 config interface
'loopback
'
254 option ifname
'lo
'
255 option proto
'static
'
256 option ipaddr
'127.0.0.1'
257 option netmask
'255.0.0.0'
259 config globals
'globals
'
260 option ula_prefix
'fdbf:
4c12:
3fed::/
48'
262 config interface
'lan
'
263 option ifname
'eth0
'
264 option type
'bridge
'
265 option proto
'dhcp
'
266 option ipaddr
'192.168.1.1'
267 option netmask
'255.255.255.0'
268 option hostname
'tl-mr3040
'
269 option ip6assign
'60'
271 config interface
'mesh
'
272 option ifname
'adhoc0
'
273 option mtu
'1528'
274 option proto
'batadv
'
275 option mesh
'bat0
'
278 <p
><tt
>/etc/config/wireless
</tt
></p
>
281 config wifi-device
'radio0
'
282 option type
'mac80211
'
283 option channel
'11'
284 option hwmode
'11ng
'
285 option path
'platform/ar933x_wmac
'
286 option htmode
'HT20
'
287 list ht_capab
'SHORT-GI-
20'
288 list ht_capab
'SHORT-GI-
40'
289 list ht_capab
'RX-STBC1
'
290 list ht_capab
'DSSS_CCK-
40'
291 option disabled
'0'
293 config wifi-iface
'wmesh
'
294 option device
'radio0
'
295 option ifname
'adhoc0
'
296 option network
'mesh
'
297 option encryption
'none
'
298 option mode
'adhoc
'
299 option bssid
'02:BA:
00:
00:
00:
01'
300 option ssid
'meshfx@hackeriet
'
302 <p
><tt
>/etc/config/batman-adv
</tt
></p
>
305 config
'mesh
' 'bat0
'
306 option interfaces
'adhoc0
'
307 option
'aggregated_ogms
'
308 option
'ap_isolation
'
309 option
'bonding
'
310 option
'fragmentation
'
311 option
'gw_bandwidth
'
312 option
'gw_mode
'
313 option
'gw_sel_class
'
314 option
'log_level
'
315 option
'orig_interval
'
316 option
'vis_mode
'
317 option
'bridge_loop_avoidance
'
318 option
'distributed_arp_table
'
319 option
'network_coding
'
320 option
'hop_penalty
'
322 # yet another batX instance
323 # config
'mesh
' 'bat5
'
324 # option
'interfaces
' 'second_mesh
'
327 <p
>The mesh node is now operational. I have yet to test its range,
328 but I hope it is good. I have not yet tested the TP-Link
3600 box
329 still wrapped up in plastic.
</p
>
334 <title>A Raspberry Pi based batman-adv Mesh network node
</title>
335 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html
</link>
336 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html
</guid>
337 <pubDate>Mon,
21 Oct
2013 11:
40:
00 +
0200</pubDate>
338 <description><p
>The last few days I have been experimenting with
339 <a href=
"http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki
">the
340 batman-adv mesh technology
</a
>. I want to gain some experience to see
341 if it will fit
<a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox
">the
342 Freedombox project
</a
>, and together with my neighbors try to build a
343 mesh network around the park where I live. Batman-adv is a layer
2
344 mesh system (
"ethernet
" in other words), where the mesh network appear
345 as if all the mesh clients are connected to the same switch.
</p
>
347 <p
>My hardware of choice was the Linksys WRT54GL routers I had lying
348 around, but I
've been unable to get them working with batman-adv. So
349 instead, I started playing with a
350 <a href=
"http://www.raspberrypi.org/
">Raspberry Pi
</a
>, and tried to
351 get it working as a mesh node. My idea is to use it to create a mesh
352 node which function as a switch port, where everything connected to
353 the Raspberry Pi ethernet plug is connected (bridged) to the mesh
354 network. This allow me to hook a wifi base station like the Linksys
355 WRT54GL to the mesh by plugging it into a Raspberry Pi, and allow
356 non-mesh clients to hook up to the mesh. This in turn is useful for
357 Android phones using
<a href=
"http://servalproject.org/
">the Serval
358 Project
</a
> voip client, allowing every one around the playground to
359 phone and message each other for free. The reason is that Android
360 phones do not see ad-hoc wifi networks (they are filtered away from
361 the GUI view), and can not join the mesh without being rooted. But if
362 they are connected using a normal wifi base station, they can talk to
363 every client on the local network.
</p
>
365 <p
>To get this working, I
've created a debian package
366 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node
">meshfx-node
</a
>
368 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/build-rpi-mesh-node
">build-rpi-mesh-node
</a
>
369 to create the Raspberry Pi boot image. I
'm using Debian Jessie (and
370 not Raspbian), to get more control over the packages available.
371 Unfortunately a huge binary blob need to be inserted into the boot
372 image to get it booting, but I
'll ignore that for now. Also, as
373 Debian lack support for the CPU features available in the Raspberry
374 Pi, the system do not use the hardware floating point unit. I hope
375 the routing performance isn
't affected by the lack of hardware FPU
378 <p
>To create an image, run the following with a sudo enabled user
379 after inserting the target SD card into the build machine:
</p
>
382 % wget -O build-rpi-mesh-node \
383 https://raw.github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/master/build-rpi-mesh-node
384 % sudo bash -x ./build-rpi-mesh-node
> build.log
2>&1
385 % dd if=/root/rpi/rpi_basic_jessie_$(date +%Y%m%d).img of=/dev/mmcblk0 bs=
1M
387 </pre
></p
>
389 <p
>Booting with the resulting SD card on a Raspberry PI with a USB
390 wifi card inserted should give you a mesh node. At least it does for
391 me with a the wifi card I am using. The default mesh settings are the
392 ones used by the Oslo mesh project at Hackeriet, as I mentioned in
393 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html
">an
394 earlier blog post about this mesh testing
</a
>.
</p
>
396 <p
>The mesh node was not horribly expensive either. I bought
397 everything over the counter in shops nearby. If I had ordered online
398 from the lowest bidder, the price should be significantly lower:
</p
>
400 <p
><table
>
402 <tr
><th
>Supplier
</th
><th
>Model
</th
><th
>NOK
</th
></tr
>
403 <tr
><td
>Teknikkmagasinet
</td
><td
>Raspberry Pi model B
</td
><td
>349.90</td
></tr
>
404 <tr
><td
>Teknikkmagasinet
</td
><td
>Raspberry Pi type B case
</td
><td
>99.90</td
></tr
>
405 <tr
><td
>Lefdal
</td
><td
>Jensen Air:Link
25150</td
><td
>295.-
</td
></tr
>
406 <tr
><td
>Clas Ohlson
</td
><td
>Kingston
16 GB SD card
</td
><td
>199.-
</td
></tr
>
407 <tr
><td
>Total cost
</td
><td
></td
><td
>943.80</td
></tr
>
409 </table
></p
>
411 <p
>Now my mesh network at home consist of one laptop in the basement
412 connected to my production network, one Raspberry Pi node on the
1th
413 floor that can be seen by my neighbor across the park, and one
414 play-node I use to develop the image building script. And some times
415 I hook up my work horse laptop to the mesh to test it. I look forward
416 to figuring out what kind of latency the batman-adv setup will give,
417 and how much packet loss we will experience around the park. :)
</p
>
422 <title>Perl library to control the Spykee robot moved to github
</title>
423 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html
</link>
424 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html
</guid>
425 <pubDate>Sat,
19 Oct
2013 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
426 <description><p
>Back in
2010, I created a Perl library to talk to
427 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">the Spykee robot
</a
>
428 (with two belts, wifi, USB and Linux) and made it available from my
429 web page. Today I concluded that it should move to a site that is
430 easier to use to cooperate with others, and moved it to github. If
431 you got a Spykee robot, you might want to check out
432 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/libspykee-perl
">the
433 libspykee-perl github repository
</a
>.
</p
>
438 <title>Oslo community mesh network - with NUUG and Hackeriet at Hausmania
</title>
439 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html
</link>
440 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html
</guid>
441 <pubDate>Fri,
11 Oct
2013 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
442 <description><p
>Wireless mesh networks are self organising and self healing
443 networks that can be used to connect computers across small and large
444 areas, depending on the radio technology used. Normal wifi equipment
445 can be used to create home made radio networks, and there are several
446 successful examples like
447 <a href=
"http://www.freifunk.net/
">Freifunk
</a
> and
448 <a href=
"http://www.awmn.net/
">Athens Wireless Metropolitan Network
</a
>
450 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_wireless_community_networks_by_region#Greece
">wikipedia
451 for a large list
</a
>) around the globe. To give you an idea how it
452 work, check out the nice overview of the Kiel Freifunk community which
453 can be seen from their
454 <a href=
"http://freifunk.in-kiel.de/ffmap/nodes.html
">dynamically
455 updated node graph and map
</a
>, where one can see how the mesh nodes
456 automatically handle routing and recover from nodes disappearing.
457 There is also a small community mesh network group in Oslo, Norway,
458 and that is the main topic of this blog post.
</p
>
460 <p
>I
've wanted to check out mesh networks for a while now, and hoped
461 to do it as part of my involvement with the
<a
462 href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG member organisation
</a
> community, and
463 my recent involvement in
464 <a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox
">the Freedombox project
</a
>
465 finally lead me to give mesh networks some priority, as I suspect a
466 Freedombox should use mesh networks to connect neighbours and family
467 when possible, given that most communication between people are
468 between those nearby (as shown for example by research on Facebook
469 communication patterns). It also allow people to communicate without
470 any central hub to tap into for those that want to listen in on the
471 private communication of citizens, which have become more and more
472 important over the years.
</p
>
474 <p
>So far I have only been able to find one group of people in Oslo
475 working on community mesh networks, over at the hack space
476 <a href=
"http://hackeriet.no/
">Hackeriet
</a
> at Husmania. They seem to
477 have started with some Freifunk based effort using OLSR, called
478 <a href=
"http://oslo.freifunk.net/index.php?title=Main_Page
">the Oslo
479 Freifunk project
</a
>, but that effort is now dead and the people
480 behind it have moved on to a batman-adv based system called
481 <a href=
"http://meshfx.org/trac
">meshfx
</a
>. Unfortunately the wiki
482 site for the Oslo Freifunk project is no longer possible to update to
483 reflect this fact, so the old project page can
't be updated to point to
484 the new project. A while back, the people at Hackeriet invited people
485 from the Freifunk community to Oslo to talk about mesh networks. I
486 came across this video where Hans Jørgen Lysglimt interview the
487 speakers about this talk (from
488 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=N2Kd7CLkhSY
">youtube
</a
>):
</p
>
490 <p
><iframe width=
"420" height=
"315" src=
"https://www.youtube.com/embed/N2Kd7CLkhSY
" frameborder=
"0" allowfullscreen
></iframe
></p
>
492 <p
>I mentioned OLSR and batman-adv, which are mesh routing protocols.
493 There are heaps of different protocols, and I am still struggling to
494 figure out which one would be
"best
" for some definitions of best, but
495 given that the community mesh group in Oslo is so small, I believe it
496 is best to hook up with the existing one instead of trying to create a
497 completely different setup, and thus I have decided to focus on
498 batman-adv for now. It sure help me to know that the very cool
499 <a href=
"http://www.servalproject.org/
">Serval project in Australia
</a
>
500 is using batman-adv as their meshing technology when it create a self
501 organizing and self healing telephony system for disaster areas and
502 less industrialized communities. Check out this cool video presenting
504 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=
30qNfzJCQOA
">youtube
</a
>):
</p
>
506 <p
><iframe width=
"560" height=
"315" src=
"https://www.youtube.com/embed/
30qNfzJCQOA
" frameborder=
"0" allowfullscreen
></iframe
></p
>
508 <p
>According to the wikipedia page on
509 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_mesh_network
">Wireless
510 mesh network
</a
> there are around
70 competing schemes for routing
511 packets across mesh networks, and OLSR, B.A.T.M.A.N. and
512 B.A.T.M.A.N. advanced are protocols used by several free software
513 based community mesh networks.
</p
>
515 <p
>The batman-adv protocol is a bit special, as it provide layer
2
516 (as in ethernet ) routing, allowing ipv4 and ipv6 to work on the same
517 network. One way to think about it is that it provide a mesh based
518 vlan you can bridge to or handle like any other vlan connected to your
519 computer. The required drivers are already in the Linux kernel at
520 least since Debian Wheezy, and it is fairly easy to set up. A
521 <a href=
"http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Quick-start-guide
">good
522 introduction
</a
> is available from the Open Mesh project. These are
523 the key settings needed to join the Oslo meshfx network:
</p
>
525 <p
><table
>
526 <tr
><th
>Setting
</th
><th
>Value
</th
></tr
>
527 <tr
><td
>Protocol / kernel module
</td
><td
>batman-adv
</td
></tr
>
528 <tr
><td
>ESSID
</td
><td
>meshfx@hackeriet
</td
></tr
>
529 <td
>Channel / Frequency
</td
><td
>11 /
2462</td
></tr
>
530 <td
>Cell ID
</td
><td
>02:BA:
00:
00:
00:
01</td
>
531 </table
></p
>
533 <p
>The reason for setting ad-hoc wifi Cell ID is to work around bugs
534 in firmware used in wifi card and wifi drivers. (See a nice post from
536 "<a href=
"http://tiebing.blogspot.no/
2009/
12/ad-hoc-cell-splitting-re-post-original.html
">Information
537 about cell-id splitting, stuck beacons, and failed IBSS merges!
</a
>
538 for details.) When these settings are activated and you have some
539 other mesh node nearby, your computer will be connected to the mesh
540 network and can communicate with any mesh node that is connected to
541 any of the nodes in your network of nodes. :)
</p
>
543 <p
>My initial plan was to reuse my old Linksys WRT54GL as a mesh node,
544 but that seem to be very hard, as I have not been able to locate a
545 firmware supporting batman-adv. If anyone know how to use that old
546 wifi access point with batman-adv these days, please let me know.
</p
>
548 <p
>If you find this project interesting and want to join, please join
549 us on IRC, either channel
550 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#oslohackerspace
">#oslohackerspace
</a
>
551 or
<a href=
"irc://irc.freenode.net/#nuug
">#nuug
</a
> on
552 irc.freenode.net.
</p
>
554 <p
>While investigating mesh networks in Oslo, I came across an old
555 research paper from the university of Stavanger and Telenor Research
556 and Innovation called
557 <a href=
"http://folk.uio.no/paalee/publications/netrel-egeland-iswcs-
2008.pdf
">The
558 reliability of wireless backhaul mesh networks
</a
> and elsewhere
559 learned that Telenor have been experimenting with mesh networks at
560 Grünerløkka in Oslo. So mesh networks are also interesting for
561 commercial companies, even though Telenor discovered that it was hard
562 to figure out a good business plan for mesh networking and as far as I
563 know have closed down the experiment. Perhaps Telenor or others would
564 be interested in a cooperation?
</p
>
566 <p
><strong
>Update
2013-
10-
12</strong
>: I was just
567 <a href=
"http://lists.alioth.debian.org/pipermail/freedombox-discuss/
2013-October/
005900.html
">told
568 by the Serval project developers
</a
> that they no longer use
569 batman-adv (but are compatible with it), but their own crypto based
570 mesh system.
</p
>
575 <title>July
13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo
</title>
576 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html
</link>
577 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html
</guid>
578 <pubDate>Tue,
9 Jul
2013 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
579 <description><p
>The upcoming Saturday,
2013-
07-
13, we are organising a combined
580 Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
581 party in Oslo. It is organised by
<a href=
"http://www.nuug.no/
">the
582 member assosiation NUUG
</a
> and
583 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">the Debian Edu / Skolelinux
584 project
</a
> together with
<a href=
"http://bitraf.no/
">the hack space
585 Bitraf
</a
>.
</p
>
587 <p
>It starts
10:
00 and continue until late evening. Everyone is
588 welcome, and there is no fee to participate. There is on the other
589 hand limited space, and only room for
30 people. Please put your name
590 on
<a href=
"http://wiki.debian.org/BSP/
2013/
07/
13/no/Oslo
">the event
591 wiki page
</a
> if you plan to join us.
</p
>
596 <title>Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata
</title>
597 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</link>
598 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</guid>
599 <pubDate>Wed,
1 May
2013 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
600 <description><p
>For noen uker siden, innen fristen
2013-
04-
15, leverte jeg og
601 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
602 <a href=
"http://www.apps4norge.no/
">DIFIs apps4norge-konkurranse
</a
>
603 under lagnavnet
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s tannlegeteam.
604 Vi leverte følgende i idé-kategorien:
</p
>
608 <p
><strong
>Tittel: Stikk innom tannlegen
</strong
><p
>
610 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"><img width=
"70%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"></a
></p
>
612 <p
><strong
>Beskrivelse:
</strong
><p
>
614 <p
><em
>Idéen
</em
>
616 <p
>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
617 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
618 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
619 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.
</p
>
621 <p
>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
622 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
623 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
624 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
625 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
626 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
627 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
628 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
629 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
630 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
631 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
632 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
633 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
634 og lenke til mer informasjon om tannlegen.
</p
>
636 <p
>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
637 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
638 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.
</p
>
640 <p
><em
>Nytteverdi for brukeren
</em
></p
>
643 <li
>sparer tid på tannlegebesøk
</li
>
644 <li
>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage
</li
>
645 <li
>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier
</li
>
646 <li
>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder
</li
>
647 <li
>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser
</li
>
650 <p
><em
>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet
</em
></p
>
652 <p
>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
653 av tannlege.
</p
>
655 <p
>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
656 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.
</p
>
658 <p
>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
659 at en kunne finne
"flinke
" tannleger basert på et eller annet
662 <p
><em
>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
663 brukere
</em
></p
>
666 <li
>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter
</li
>
667 <li
>Familier med en travel hverdag
</li
>
670 <p
>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.
</p
>
672 <p
><em
>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
673 samfunnsutfordringer
</em
></p
>
675 <p
>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.
</p
>
677 <p
><em
>X-faktor - “Det lille ekstra...”
</em
></p
>
679 <p
>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
680 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
681 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
682 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
683 hjemme eller jobb.
</p
>
685 <p
>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.
</p
>
687 <p
><em
>Datasett brukt
</em
></p
>
691 <li
><a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/
">http://www.hvakostertannlegen.no/
</a
>
692 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
693 <a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
</a
></li
>
696 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">http://www.openstreetmap.org/
</a
>
697 <a href=
"http://mapit.nuug.no/
">http://mapit.nuug.no/
</a
> (nabokommuner, postnummer)
</li
>
699 <li
><a href=
"http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
</a
>
700 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
701 <a href=
"http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
</a
></li
>
703 <li
><a href=
"http://reiseregningen.no
">http://reiseregningen.no
</a
>
704 (data om statens satser for biltransport)
</li
>
706 <li
>Kollektivtrafikkkart,
707 <a href=
"http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
">http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
</a
></li
>
709 <li
>Routing med OpenStreetmap-data,
710 <a href=
"http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
</a
></li
>
712 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data,
<a href=
"http://map.project-osrm.org/
">http://map.project-osrm.org/
</a
></li
>
713 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde,
<a href=
"http://dit.no/
">http://dit.no/
</a
></li
>
716 <p
><strong
>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:
</strong
></p
>
719 <li
>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet
</li
>
722 <p
><strong
>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:
</strong
></p
>
724 <li
>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)
</li
>
725 <li
>Data om statens satser for biltransport
</li
>
726 <li
>Kartbilder, kartdata
</li
>
727 <li
>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer
</li
>
728 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data
</li
>
729 <li
>Kollektivtrafikkkart
</li
>
730 <li
>Routing med OpenStreetmap-data
</li
>
731 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav
</li
>
734 <p
><strong
>Kategori:
</strong
></p
>
736 <li
>Arbeid og velferd
</li
>
737 <li
>Forbruker
</li
>
738 <li
>Økonomi
</li
>
741 <p
><strong
>Geografi (dekningsområde for app):
</strong
></p
>
743 <p
>Hele landet
</p
>
747 <p
>Vinneren annonseres
2013-
05-
08 ved
748 <a href=
"http://www.apps4norge.no/arrangement/
2013-
05-
08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-
8mai-
2013">prisutdelingen
749 hos DIFI
09:
00 til
12:
00</a
>. Konkurransen blir hard. Det meldes at
750 38 apper og
50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
751 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
752 hjemmebanen.
</p
>
757 <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen
</title>
758 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</link>
759 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</guid>
760 <pubDate>Wed,
13 Mar
2013 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
761 <description><p
>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
762 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> sendt ut
763 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000054.html
">følgende
764 epost
</a
> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
765 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
766 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
767 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-styremedlem, og mener den
768 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
769 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
770 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000061.html
">avtale
771 med Erik
</a
>.
</p
>
773 <p
><blockquote
>
774 <p
>Til Frikanalens støttespillere
</p
>
776 <p
>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
777 sendinger siden
2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
778 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
779 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
780 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
781 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
782 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
783 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
784 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.
</p
>
786 <p
>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
787 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
788 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
789 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
790 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
791 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
792 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
793 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
794 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
795 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi
& NRK sikret
796 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
797 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV
'er) i HD samt at
798 TV
'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
799 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
800 avviklingen av deres innslag.
</p
>
802 <p
>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
803 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
804 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
805 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
806 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
807 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
808 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
809 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
810 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
811 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
812 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
813 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
814 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
815 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
816 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
817 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
818 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
819 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
820 mobile enheter og hybrid TV.
</p
>
822 <p
>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
823 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
824 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
825 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV
'ene.
</p
>
827 <p
>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
828 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
829 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
830 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.
</p
>
832 <p
>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
833 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
834 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
835 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
836 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/guide/
">http://beta.frikanalen.tv/guide/
</a
>
838 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/video/
">http://beta.frikanalen.tv/video/
</a
>. Kom
839 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
840 Bruheim: grolgh (at) gmail.com
</p
>
842 <p
>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
843 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
844 dagsaktuelt innhold.
</p
>
846 <p
>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
847 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
848 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
849 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
850 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
851 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
852 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.
</p
>
854 <p
>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
855 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
856 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
857 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
858 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
859 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
860 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
861 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
862 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
863 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
864 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
865 mye som skal til for å klare videre drift, kun
0,
5 mill. pr år.
</p
>
867 <p
>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
868 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
869 gjennom
5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
870 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).
</p
>
872 <p
>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
873 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca.
5 millioner
874 kroner (når over
2/
3 av Norges befolkning).
</p
>
876 <p
>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
877 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
878 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
879 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
880 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
881 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
882 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.
</p
>
884 <p
>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
885 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
886 utviklere er i kopifeltet).
</p
>
888 <p
>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
889 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
890 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
891 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
892 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
893 søknad/spons innen det.
</p
>
895 <p
>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på
1 mill. pr år. Med det
896 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
897 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:
</p
>
899 <p
><a href=
"https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0</a
></p
>
901 <p
>Med vennlig hilsen
902 <br
>Styret i Frikanalen
</p
>
903 </blockquote
></p
>
905 <p
>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
906 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
907 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
908 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
909 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
910 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
911 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
912 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.
</p
>
914 <p
><strong
>Update
2013-
03-
13 13:
00</strong
>: Epostlistelenkene
915 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
916 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
917 oppfordring fra Frikanalen-styret.
</p
>
922 <title>Frikanalen - Complete TV station organised using the web
</title>
923 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html
</link>
924 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html
</guid>
925 <pubDate>Sun,
3 Mar
2013 07:
15:
00 +
0100</pubDate>
926 <description><p
>Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
927 broadcast them on the air? Using free software? With video on demand
929 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">free and
930 open standards
</a
>? Included a web based video stream as well? And
931 administrate it all in your web browser from anywhere in the world? A
932 few years now the Norwegian public access TV-channel
933 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> have been building a
934 system to do just this. The source code for the solution is licensed
935 using the GNU LGPL, and
936 <a href=
"http://github.com/Frikanalen
">available from github
</a
>.
</p
>
938 <p
>The idea is simple. You upload a video file over the web, and
939 attach meta information to the file. You select a time slot in the
940 program schedule, and when the time come it is played on the air and
941 in the web stream. It is also made available in a video on demand
942 solution for anyone to see it also outside its scheduled time. All
943 you need to run a TV station - using your web browser.
</p
>
945 <p
>There are several parts to this web based solution. I
'll mention
946 the three most important ones. The first part is the database of
947 videos and the schedule. This is written in Django and include a REST
948 API. The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
949 PostgreSQL. At the moment this system can be tested on
950 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/
">beta.frikanalen.tv
</a
>. The
951 second part is the video playout, taking the schedule information from
952 the database and providing a video stream to broadcast. This is done
953 using
<a href=
"http://www.casparcg.com/
">CasparCG from SVT
</a
> and
954 <a href=
"http://www.mltframework.org/
">Media Lovin
' Toolkit
</a
>. Video
955 signal distribution is handled using
956 <a href=
"http://www.ob-encoder.com/
">Open Broadcast Encoder
</a
>. The
957 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
958 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
959 on demand. It is still very much work in progress, so it is not yet
960 decided what it will end up using. Note that the source of the latter
961 two parts are not yet pushed to github. The lead author want to clean
962 them up a bit more first.
</p
>
964 <p
>The development is coordinated on the
965 <a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23frikanalen
">#frikanalen IRC
966 channel
</a
> (irc.freenode.net), and discussed on
967 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen
">the
968 frikanalen mailing list
</a
>. The lead developer is Benjamin Bruheim
969 (phed on IRC). Anyone is welcome to participate in the
970 development.
</p
>
975 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden
2008</title>
976 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</link>
977 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</guid>
978 <pubDate>Mon,
11 Feb
2013 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
979 <description><p
>For et halvt år siden
980 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">satte
981 jeg opp et system for å lage en database
</a
> med informasjon om
982 offentlige anbud fra
<a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> ved
983 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">hjelp av
984 Scraperwiki
</a
>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
985 data helt tilbake til
2008. Her er litt statistikk over
986 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishmonth%
20order%
20by%
20publishmonth%
20desc
">antall
987 anbud publisert hver måned
</a
>:
</p
>
989 <p
><table border=
"1">
990 <tr
> <th
>Publiseringsmåned
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
991 <tr
> <td
>2013-
01</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
992 <tr
> <td
>2012-
12</td
> <td
>756</td
> </tr
>
993 <tr
> <td
>2012-
11</td
> <td
>979</td
> </tr
>
994 <tr
> <td
>2012-
10</td
> <td
>1093</td
> </tr
>
995 <tr
> <td
>2012-
09</td
> <td
>1023</td
> </tr
>
996 <tr
> <td
>2012-
08</td
> <td
>951</td
> </tr
>
997 <tr
> <td
>2012-
07</td
> <td
>1103</td
> </tr
>
998 <tr
> <td
>2012-
06</td
> <td
>1334</td
> </tr
>
999 <tr
> <td
>2012-
05</td
> <td
>1435</td
> </tr
>
1000 <tr
> <td
>2012-
04</td
> <td
>1169</td
> </tr
>
1001 <tr
> <td
>2012-
03</td
> <td
>1573</td
> </tr
>
1002 <tr
> <td
>2012-
02</td
> <td
>1335</td
> </tr
>
1003 <tr
> <td
>2012-
01</td
> <td
>1147</td
> </tr
>
1004 <tr
> <td
>2011-
12</td
> <td
>1045</td
> </tr
>
1005 <tr
> <td
>2011-
11</td
> <td
>1114</td
> </tr
>
1006 <tr
> <td
>2011-
10</td
> <td
>1230</td
> </tr
>
1007 <tr
> <td
>2011-
09</td
> <td
>1165</td
> </tr
>
1008 <tr
> <td
>2011-
08</td
> <td
>966</td
> </tr
>
1009 <tr
> <td
>2011-
07</td
> <td
>1148</td
> </tr
>
1010 <tr
> <td
>2011-
06</td
> <td
>1410</td
> </tr
>
1011 <tr
> <td
>2011-
05</td
> <td
>1536</td
> </tr
>
1012 <tr
> <td
>2011-
04</td
> <td
>1350</td
> </tr
>
1013 <tr
> <td
>2011-
03</td
> <td
>1574</td
> </tr
>
1014 <tr
> <td
>2011-
02</td
> <td
>1370</td
> </tr
>
1015 <tr
> <td
>2011-
01</td
> <td
>1049</td
> </tr
>
1016 <tr
> <td
>2010-
12</td
> <td
>992</td
> </tr
>
1017 <tr
> <td
>2010-
11</td
> <td
>1089</td
> </tr
>
1018 <tr
> <td
>2010-
10</td
> <td
>1110</td
> </tr
>
1019 <tr
> <td
>2010-
09</td
> <td
>1132</td
> </tr
>
1020 <tr
> <td
>2010-
08</td
> <td
>883</td
> </tr
>
1021 <tr
> <td
>2010-
07</td
> <td
>1126</td
> </tr
>
1022 <tr
> <td
>2010-
06</td
> <td
>1440</td
> </tr
>
1023 <tr
> <td
>2010-
05</td
> <td
>1236</td
> </tr
>
1024 <tr
> <td
>2010-
04</td
> <td
>1249</td
> </tr
>
1025 <tr
> <td
>2010-
03</td
> <td
>1556</td
> </tr
>
1026 <tr
> <td
>2010-
02</td
> <td
>1256</td
> </tr
>
1027 <tr
> <td
>2010-
01</td
> <td
>1140</td
> </tr
>
1028 <tr
> <td
>2009-
12</td
> <td
>1013</td
> </tr
>
1029 <tr
> <td
>2009-
11</td
> <td
>1220</td
> </tr
>
1030 <tr
> <td
>2009-
10</td
> <td
>1320</td
> </tr
>
1031 <tr
> <td
>2009-
09</td
> <td
>1294</td
> </tr
>
1032 <tr
> <td
>2009-
08</td
> <td
>953</td
> </tr
>
1033 <tr
> <td
>2009-
07</td
> <td
>1162</td
> </tr
>
1034 <tr
> <td
>2009-
06</td
> <td
>1605</td
> </tr
>
1035 <tr
> <td
>2009-
05</td
> <td
>1568</td
> </tr
>
1036 <tr
> <td
>2009-
04</td
> <td
>1522</td
> </tr
>
1037 <tr
> <td
>2009-
03</td
> <td
>1599</td
> </tr
>
1038 <tr
> <td
>2009-
02</td
> <td
>1376</td
> </tr
>
1039 <tr
> <td
>2009-
01</td
> <td
>1080</td
> </tr
>
1040 <tr
> <td
>2008-
12</td
> <td
>1028</td
> </tr
>
1041 <tr
> <td
>2008-
11</td
> <td
>949</td
> </tr
>
1042 <tr
> <td
>2008-
10</td
> <td
>1047</td
> </tr
>
1043 <tr
> <td
>2008-
09</td
> <td
>965</td
> </tr
>
1044 <tr
> <td
>2008-
08</td
> <td
>725</td
> </tr
>
1045 <tr
> <td
>2008-
07</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
1046 <tr
> <td
>2008-
06</td
> <td
>1304</td
> </tr
>
1047 <tr
> <td
>2008-
05</td
> <td
>323</td
> </tr
>
1048 </table
></p
>
1050 <p
>Her er tilsvarende
1051 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishyear%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishyear%
20order%
20by%
20publishyear%
20desc
">tall
1052 per år
</a
>, som viser en liten nedgang i antall anbud:
</p
>
1054 <table border=
"1">
1055 <tr
> <th
>Publiseringsår
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
1056 <tr
> <td
>2012</td
> <td
>13898</td
> </tr
>
1057 <tr
> <td
>2011</td
> <td
>14957</td
> </tr
>
1058 <tr
> <td
>2010</td
> <td
>14209</td
> </tr
>
1059 <tr
> <td
>2009</td
> <td
>15712</td
> </tr
>
1060 <tr
> <td
>2008</td
> <td
>7356</td
> </tr
>
1061 </table
></p
>
1063 <p
>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
1064 lenken for oppdaterte tall.
</p
>
1069 <title>Ledger - double-entry accounting using text based storage format
</title>
1070 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html
</link>
1071 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html
</guid>
1072 <pubDate>Tue,
18 Dec
2012 23:
30:
00 +
0100</pubDate>
1073 <description><p
>A few days ago I came across
1074 <a href=
"http://joeyh.name/blog/entry/hledger/
">a blog post from Joey
1075 Hess
</a
> describing
<a href=
"http://ledger-cli.org/
">ledger
</a
> and
1076 hledger, a text based system for double-entry accounting. I found it
1077 interesting, as I am involved with several organizations where
1078 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
1079 the different web based systems we use. I find it hard to find what I
1080 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
1081 the systems. Ledger seem different. The accounting data is kept in
1082 text files that can be stored in a version control system, and there
1084 are at least
<a href=
"https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports
">five
1085 different implementations
</a
> able to read the format. An example
1086 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
1087 generate entries based on CVS files fetched from the bank:
</p
>
1089 <blockquote
><pre
>
1090 2004-
05-
27 Book Store
1091 Expenses:Books $
20.00
1093 </pre
></blockquote
>
1095 <p
>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
1096 look for others using it. I found blog posts from
1097 <a href=
"http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/
">Christine
1099 <a href=
"http://bugsplat.info/
2010-
05-
23-keeping-finances-with-ledger.html
">Pete
1101 <a href=
"http://blog.andrewcantino.com/blog/
2010/
11/
06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/
">Andrew
1102 Cantino
</a
> and
1103 <a href=
"http://blog.iphoting.com/blog/
2012/
11/
29/command-line-double-entry-accounting/
">Ronald
1104 Ip
</a
> describing how they use it, as well as a post from
1105 <a href=
"https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo
">Bradley
1106 M. Kuhn
</a
> at the Software Freedom Conservancy. All seemed like good
1107 recommendations fitting my need.
</p
>
1109 <p
>The
<a href=
"http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html
">ledger
</a
>
1110 package is available in Debian Squeeze, while the
1111 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html
">hledger
</a
>
1112 package only is available in Debian Sid. As I use Squeeze, ledger
1113 seemed the best choice to get started.
</p
>
1115 <p
>To get some real data to test on, I wrote a
1116 <a href=
"http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger
">web scraper
</a
> for
1117 <a href=
"http://www.lodo.no/
">LODO
</a
>, the accounting system used by
1118 the
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> association, and started to
1119 play with the data set. I
'm not really deeply into accounting, but I
1120 am able to get a simple balance and accounting status for example
1121 using the
"<tt
>ledger balance
</tt
>" command. But I will have to
1122 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
1123 for the organisations I am involved in.
</p
>
1128 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
1129 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
1130 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
1131 <pubDate>Mon,
5 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
1132 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
1134 <p
>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
1135 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
59 kommuner
1136 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
1137 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
1138 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1139 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1140 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1141 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1142 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1143 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1144 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
1145 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
1146 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1147 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
1148 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
1150 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1151 brukere av FiksGataMi? Se
1152 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
1153 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
1155 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
1156 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
1161 <title>Ode til Frikanalen...
</title>
1162 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</link>
1163 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</guid>
1164 <pubDate>Fri,
2 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
1165 <description><p
>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> til at
1166 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> ble
1167 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">tilgjengelig
1168 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a
>. Bakgrunnen var at
1169 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
1170 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
1171 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
1172 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
1173 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
1174 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
1175 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
1176 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
1177 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
1178 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
1179 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
1180 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
1181 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
1182 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
1183 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
1184 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
1185 kanalens begrensede midler.
</p
>
1187 <p
>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
1188 til Frikanalen. Mens det i
1189 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf
">statsbudsjettet
1190 for
2012</a
> sto følgende (side
55):
</p
>
1194 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
1195 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
1196 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
1197 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
1198 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
1199 i forbindelse med valg.
1203 <p
>Så har kulturdepartementet
1204 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-
2012/Frikanalen
">kuttet
1205 all støtte for
2013</a
>:
</p
>
1209 <p
>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p
>
1210 <p
>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p
>
1212 <p
>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
1213 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
1214 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
1215 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p
>
1217 <p
>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
1218 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
1219 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
1220 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p
>
1224 <p
>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
1225 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
1226 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
1227 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p
>
1229 <p
>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
1230 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
1231 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html
">det Stortinget
1232 skrev
</a
> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
1233 annet om «åpne kanaler»:
</p
>
1237 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
1238 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
1239 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
1240 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
1241 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
1242 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
1243 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
1244 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
1245 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
1246 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
1247 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
1250 <p
>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
1251 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
1252 «
<a href=
"http://voxpublica.no/
2007/
03/hvor-apen-blir-frikanalen/
">Hvor
1253 åpen blir “Frikanalen”?
</a
>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
1254 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
1255 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p
>
1260 <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick
</title>
1261 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html
</link>
1262 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html
</guid>
1263 <pubDate>Fri,
26 Oct
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
1264 <description><p
>I work at the
<a href=
"http://www.uio.no/
">University of Oslo
</a
>
1265 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
1266 all over the place. I am also a member (and currently leader) of
1267 <a href=
"http://www.nuug.no/
">the NUUG association
</a
>, which in turn
1268 make me a member of
<a href=
"http://www.usenix.org/
">USENIX
</a
>. NUUG
1269 is an member organisation for us in Norway interested in free
1270 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
1271 is a US based member organisation with similar targets. And thanks to
1272 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
1273 <a href=
"https://www.usenix.org/publications/login
">;login:
</a
> in the
1274 mail several times a year. The magazine is great, and I read most of
1275 it every time.
</p
>
1277 <p
>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
1278 article by
<a href=
"http://www.skendric.com/
">Stuart Kendrick
</a
> from
1279 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
1280 "<a href=
"https://www.usenix.org/publications/login/october-
2012-volume-
37-number-
5/what-takes-us-down
">What
1281 Takes Us Down
</a
>" (longer version also
1282 <a href=
"http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/
2012-
06-
30/What-Takes-Us-Down.pdf
">available
1283 from his own site
</a
>), where he report what he found when he
1284 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
1285 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
1286 etc etc. The article is a good read to get some empirical data on
1287 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
1288 me was the kind of reporting they had put in place since
2000.
<p
>
1290 <p
>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
1291 standardised messages to this list when a outage was planned or when
1292 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
1293 assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the
1294 article: First the unplanned outage:
1296 <blockquote
><pre
>
1297 Subject: Exchange
2003 Cluster Issues
1298 Severity: Critical (Unplanned)
1299 Start: Monday, May
7,
2012,
11:
58
1300 End: Monday, May
7,
2012,
12:
38
1301 Duration:
40 minutes
1302 Scope: Exchange
2003
1303 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
1306 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
1307 access e-mail. Zimbra users were unaffected.
1309 </pre
></blockquote
>
1311 Next the planned outage:
1313 <blockquote
><pre
>
1314 Subject: H Building Switch Upgrades
1315 Severity: Major (Planned)
1316 Start: Saturday, June
16,
2012,
06:
00
1317 End: Saturday, June
16,
2012,
16:
00
1320 Description: Currently, Catalyst
4006s provide
10/
100 Ethernet to end-
1321 stations. We will replace these with newer Catalyst
1323 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
1324 this work. Afterward, they will have gigabit
1327 </pre
></blockquote
>
1329 <p
>He notes in his article that the date formats and other fields have
1330 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
1331 into a database for further analysis, and I would have used ISO
8601
1332 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
1333 people to write
'2012-
06-
16 06:
00 +
0000' instead of the start time
1334 format listed above). There are also other issues with the format
1335 that could be improved, read the article for the details.
</p
>
1337 <p
>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
1338 good idea that I would like to get it implemented here at the
1339 university too. We do register
1340 <a href=
"http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/
">planned
1341 changes and outages in a calendar
</a
>, and report the to a mailing
1342 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
1343 report to the same location for unplanned outages. Perhaps something
1344 for other sites to consider too?
</p
>
1349 <title>NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</title>
1350 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</link>
1351 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</guid>
1352 <pubDate>Wed,
10 Oct
2012 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
1353 <description><p
>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1354 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2012-October/
000505.html
">annonsert
1355 spørreundersøkelse
</a
> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
1356 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1357 har endret seg siden da.
</p
>
1359 <p
>Alle kan delta.
1360 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/
45826.html
">Skjemaet
</a
> har
1361 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p
>
1366 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
1367 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
1368 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
1369 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
1370 <description><p
>Som jeg
1371 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
1372 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1373 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1374 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1375 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
1377 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
1378 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
1379 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
1380 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
1381 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1387 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</title>
1388 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</link>
1389 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</guid>
1390 <pubDate>Tue,
11 Sep
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
1391 <description><p
>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
1393 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
1394 skrev en høringsuttalelse
</a
> (som EFN endte opp med å støtte), som
1395 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
1396 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
1397 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé
</a
>
1398 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
1399 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
1400 kan ha valg over Internet.
</p
>
1402 <p
>Innlegget i BT forteller at det skal være et
1403 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
1404 om evalueringen av e-valgforsøket
</a
> på Litteraturhuset i morgen
1405 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
1406 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
1407 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p
>
1409 <p
>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
1410 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
1411 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p
>
1414 <p
><strong
>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
1415 stemmegivning
</strong
></p
>
1417 <p
>Petter Reinholdtsen
1418 <br
>Leder i foreningen NUUG
1419 <br
>2006-
09-
30</p
>
1421 <p
>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1422 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1423 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1424 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
1425 Naggum og Håvard Fosseng.
</p
>
1427 <p
>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
1428 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
1429 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i
"Design and Implementation
1430 of a Security-Conscious Electronic Polling System
", som oppsummerer
1431 hvilke egenskaper som er viktige:
</p
>
1435 <li
>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
1436 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
1437 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
1438 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
1439 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
1440 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
1441 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
1442 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li
>
1444 <li
>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
1445 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
1448 <li
>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1449 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1450 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1451 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1452 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1455 <li
>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1456 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li
>
1460 <p
>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1461 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p
>
1463 <p
>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1464 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1465 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1466 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1467 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1468 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1469 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1470 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1471 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1472 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1473 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1474 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1475 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1476 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1477 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1478 kontrolleres på nytt.
</p
>
1480 <p
>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
1481 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
1482 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
1483 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
1484 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
1485 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
1486 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
1487 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
1488 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
1489 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
1490 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
1491 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
1492 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
1493 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
1494 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
1495 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
1496 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
1497 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
1498 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
1499 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
1500 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
1501 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
1503 <p
><strong
>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
1505 <p
>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
1506 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
1507 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
1508 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
1509 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
1510 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
1511 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
1512 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
1513 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
1514 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
1515 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
1516 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p
>
1518 <p
>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
1519 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
1520 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
1521 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
1522 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p
>
1524 <p
><strong
>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
1526 <p
>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
1527 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
1528 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
1529 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
1530 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
1531 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
1532 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
1533 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
1534 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
1537 <p
>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
1538 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
1539 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
1540 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
1541 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
1542 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
1543 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
1544 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
1545 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
1546 problemene.
</p
>
1548 <p
><strong
>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong
></p
>
1550 <p
>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
1551 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
1552 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
1553 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
1554 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
1555 fri programvare.
</p
>
1557 <p
>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
1558 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
1559 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
1560 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
1561 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
1562 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
1563 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
1564 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
1565 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
1566 et fri programvaresystem.
</p
>
1568 <p
>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
1569 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
1570 bør vurderes nøye.
</p
>
1572 <p
>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
1573 "brannmuren er selv immun mot inntrengning
". Dette er ikke riktig. Det
1574 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
1575 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
1576 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
1577 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
1578 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
1579 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
1580 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
1581 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
1582 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
1583 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
1584 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
1585 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
1586 trafikk som den første ikke tar høyde for.
1588 <p
>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
1589 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
1590 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
1591 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
1592 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
1593 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p
>
1595 <p
>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
1596 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
1597 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
1598 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p
>
1600 <p
>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
1601 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
1602 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
1603 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
1604 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
1605 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
1606 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
1607 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
1608 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
1609 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
1610 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
1611 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
1612 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
1613 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p
>
1615 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
1619 <li
>Cranor, L.F. og Cytron, R.K.,
"Design and Implementation of a
1620 Security-Conscious Electronic Polling System
" Washington University
1621 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
1622 <a href=
"http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</a
></li
>
1624 <li
>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
1626 <a href=
"http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</a
></li
>
1628 <li
>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
1629 <a href=
"http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
">http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</a
></li
>
1631 <li
>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
1632 vha. elektroniske valgsystemer
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">http://www.blackboxvoting.org/
</a
></li
>
1634 <li
>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
1635 elektroniske valgsystemer må være
1636 etterprøvbare.
<a href=
"http://www.verifiedvoting.org/
">http://www.verifiedvoting.org/
</a
></li
>
1638 <li
>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
1639 elektronisk stemmegivingssystem
1640 <a href=
"http://bluescreen.sourceforge.net/
">http://bluescreen.sourceforge.net/
</a
></li
>
1642 <li
>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
1643 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</a
></li
>
1645 <li
>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
1646 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
1647 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
1648 <a href=
"http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
">http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</a
></li
>
1650 <li
>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
1651 <a href=
"http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
">http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</a
></li
>
1653 <li
>Styreframlegg om elektronisk votering ved
1654 UiO.
<a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
</a
>
1655 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
</a
>
1656 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</a
></li
>
1658 <li
>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
1659 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
1660 <a href=
"http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</a
></li
>
1662 <li
>NUUG - Norwegian Unix User Group
1663 <a href=
"http://www.nuug.no/
">http://www.nuug.no/
</a
></li
>
1665 <li
>EFN - Elektronisk forpost Norge
1666 <a href=
"http://www.efn.no/
">http://www.efn.no/
</a
></li
>
1671 <p
>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
1672 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
1673 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
1674 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">NUUGs
1675 wikiside om høringen
</a
> med aktuelle og interessante referanser og
1676 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p
>
1681 <title>OOXML og standardisering
</title>
1682 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
1683 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
1684 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
1685 <description><p
>DIFI har
1686 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
1687 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
1688 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
1689 OOXML. I den anledning minnes jeg
1690 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
1691 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
1692 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
1693 frie og åpne standarder.
</p
>
1695 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
1696 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
1697 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
1698 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
1699 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
1700 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
1701 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
1702 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
1704 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
1705 kommentaren er oppdatert) i følge
1706 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
1707 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
1708 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
1709 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
1711 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
1712 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
1713 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
1714 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
1715 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
1716 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
1717 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
1718 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
1719 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
1724 <title>Free Culture in Norwegian -
5 chapters done,
74 percent left to do
</title>
1725 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html
</link>
1726 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html
</guid>
1727 <pubDate>Sat,
21 Jul
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
1728 <description><p
>I reported earlier that I am working on
1729 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">a
1730 norwegian version
</a
> of the book
1731 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> by Lawrence Lessig.
1732 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
1733 Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a
1734 PDF and EPUB version of this book are available from
1735 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">github
</a
>.
</p
>
1737 <p
>I am happy to report that the draft for the first two chapters
1738 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
1739 completely translated. This completes
26 percent of the number of
1740 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus
74
1741 percent left to translate. A graph of the progress is present at the
1742 bottom of the github project page. There is still room for more
1743 contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if
1744 you got time and are willing to help make this book make it to
1747 <p
>The book translation framework could also be a good basis for other
1748 translations, if you want the book to be available in your
1754 <title>Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig
</title>
1755 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html
</link>
1756 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html
</guid>
1757 <pubDate>Mon,
16 Jul
2012 22:
50:
00 +
0200</pubDate>
1758 <description><p
>I am currently working on a
1759 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">project
1760 to translate
</a
> the book
1761 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> by Lawrence Lessig
1762 to Norwegian. And the source we base our translation on is the
1763 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook
">docbook
</a
> version, to
1764 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
1765 this to work well the docbook source document need to be properly
1766 tagged. The source files of this project is available from
1767 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">github
</a
>.
</p
>
1769 <p
>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
1770 no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a
1771 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
1772 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
1773 for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a
1774 well tagged English version (our source document), and make it a lot
1775 easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want
1776 to help, please get in touch with me or fork the github project and
1777 send pull requests with fixes. :)
</p
>
1782 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
1783 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
1784 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
1785 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
1786 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
1787 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
1788 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
1789 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
1790 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
1791 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
1792 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
1793 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
1794 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
1795 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
1796 oversettelse.
</p
>
1798 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
1799 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
1800 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
1801 "fri bar
"».
</p
>
1803 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
1805 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
1806 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
1807 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
1808 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
1813 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
1814 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
1815 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
1816 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
1817 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
1818 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
1819 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
1820 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
1821 representanter fikk en norsk utgave av boken
1822 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
1823 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
1824 prioritere utvikling i
1825 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
1826 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
1827 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
1828 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
1829 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
1830 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
1831 i debatten.
</p
>
1833 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
1834 trykking med en av de mange
1835 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
1836 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
1837 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
1838 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
1839 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
1840 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
1842 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
1843 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
1844 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
1845 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
1846 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
1848 <p
>Jeg har satt opp
1849 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
1850 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
1851 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
1852 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
1853 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
1854 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
1855 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
1856 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
1857 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
1858 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
1859 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
1860 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
1861 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
1862 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
1863 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
1864 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
1866 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
1867 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
1868 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
1869 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
1870 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
1871 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
1872 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
1873 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
1874 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
1875 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
1877 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
1878 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
1879 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
1884 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
1885 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
1886 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
1887 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
1888 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
1889 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
1890 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
1891 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
1892 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
1893 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
1894 Postjournal
</a
>.
1895 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
1896 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
1897 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
1899 <table border=
"1">
1900 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
1901 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
1902 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
1903 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
1904 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
1905 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
1906 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
1907 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
1908 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
1909 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
1910 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
1913 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
1914 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
1915 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
1916 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
1917 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
1919 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
1921 <p
><blockquote
>
1922 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1923 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
1925 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
1926 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
1927 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
1928 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
1932 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1933 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
1935 <p
>Hei
</p
>
1937 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
1938 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
1939 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
1940 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
1941 </blockquote
></p
>
1943 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
1944 <p
><blockquote
>
1945 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1946 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
1948 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
1949 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
1950 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
1951 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
1952 leveringfrekvens?
</p
>
1955 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1956 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
1958 <p
>Hei!
</p
>
1960 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
1961 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
1962 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
1963 leveringsfrekvens.
</p
>
1964 </blockquote
></p
>
1966 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
1967 <p
><blockquote
>
1968 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1969 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
1971 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
1972 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
1973 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
1974 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
1975 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
1979 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1980 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
1982 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
1983 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
1984 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
1985 gikk tapt.
</p
>
1987 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
1990 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1991 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
1993 <p
>Hei!
</p
>
1995 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
1996 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
1997 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
1998 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
1999 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2000 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2001 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2002 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
2003 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2004 plass de manglende journalene.
</p
>
2006 </blockquote
></p
>
2009 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
2010 <p
><blockquote
>
2011 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2012 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
2014 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
2015 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2016 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
2017 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
2018 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
2022 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2023 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
2025 <p
>Hei,
</p
>
2027 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
2028 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
2029 </blockquote
></p
>
2031 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
2032 <p
><blockquote
>
2033 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
2034 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
2037 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
2038 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2039 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2040 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
2041 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
2042 leveringfrekvens?
</p
>
2046 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
2047 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
2049 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
2051 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
2053 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2054 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2055 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
2057 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2058 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2059 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2060 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2061 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
2063 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
2064 </blockquote
></p
>
2066 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2067 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2068 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2069 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
2074 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
2075 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
2076 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
2077 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
2078 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
2079 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
2080 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
2082 <p
><blockquote
>
2083 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
2084 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
2085 <br
>To: Petter Reinholdtsen
2086 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
2087 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
2088 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
2090 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
2091 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
2092 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
2094 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
2095 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
2096 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
2097 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
2098 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
2099 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
2100 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
2101 konsesjonen.
</p
>
2103 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
2104 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
2105 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
2106 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
2108 <p
>Mvh
</p
>
2110 <p
>Arve Lindboe
</p
>
2113 <br
>Medietilsynet
</p
>
2114 </blockquote
></p
>
2116 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
2117 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
2122 <title>Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?
</title>
2123 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html
</link>
2124 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html
</guid>
2125 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 23:
30:
00 +
0200</pubDate>
2126 <description><p
>In the NUUG
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>
2127 project (Norwegian version of
2128 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
> from
2129 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
>), we have discovered
2130 a problem with the municipalities using
2131 <a href=
"http://www.zimbra.com/
">Zimbra
</a
>. When FiksGataMi send a
2132 problem report to the government, the email From: address is set to
2133 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
2134 is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make
2135 sure the municipality send any replies to the person reporting the
2136 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
2137 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
2138 Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
2139 send an automatic reply to report that the message has been received,
2140 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
2141 the From: header.
</p
>
2143 <p
>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
2144 request-tracker instance instead of to the person reporting the
2145 problem. We can not really change the envelope sender address, as
2146 this would make it impossible for us to discover when there are
2147 problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in
2148 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
2149 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
2150 behaviour.
</p
>
2152 <p
>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
2153 to the specification in RFC
3834, which recommend that vacation
2154 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
2155 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
2156 differently. Anyone know? Please let us know at
2157 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
2158 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
2163 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
2164 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
2165 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
2166 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
2167 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
2168 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
2169 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
2170 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
2171 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
2172 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
2174 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
2175 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
2176 som er basert på Silverlight.
</p
>
2178 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
2179 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
2180 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
2181 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
2182 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
2183 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
2184 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
2185 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
2186 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
2189 <p
><blockquote
>
2191 <p
>From: Petter Reinholdtsen
2192 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
2193 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
2194 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
2195 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
2197 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
2198 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
2199 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
2200 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
2201 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
2204 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
2206 <p
><blockquote
>
2207 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
2208 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
2209 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
2210 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
2211 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
2212 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
2213 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
2214 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
2215 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
2216 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
2217 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
2218 vil gjelde fram til midten av
2010.
2219 </blockquote
></p
>
2221 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
2222 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
2223 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
2224 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
2225 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
2228 <br
>Vennlig hilsen
2229 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
2230 </blockquote
></p
>
2232 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
2233 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
2235 <p
><blockquote
>
2236 <p
>From: post (at) rikstv.no
2237 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2238 <br
>To: Petter Reinholdtsen
2239 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
2241 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
2243 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
2244 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
2245 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
2246 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
2248 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
2249 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2250 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
2251 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
2253 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2254 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
2256 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
2258 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
2260 <p
>Med vennlig hilsen
2261 <br
>Thomas Eikeland
2263 <br
>Kundeservice
2264 <br
>Telefonnummer:
09595
2265 <br
>www.rikstv.no
</p
>
2266 </blockquote
></p
>
2268 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
2269 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
2271 <p
><blockquote
>
2272 <p
>From: Petter Reinholdtsen
2273 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2274 <br
>To: post (at) rikstv.no
2275 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
2277 <p
>[Thomas Eikeland]
2278 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
2280 <p
>Takk for svaret.
</p
>
2282 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
2283 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
2284 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
2285 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
2286 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
2288 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
2289 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
2293 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
2294 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
2295 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
2299 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
2300 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2301 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
2302 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
2304 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2305 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
2307 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
2308 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
2309 etter
2010.
</p
>
2312 <br
>Vennlig hilsen
2313 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
2314 </blockquote
></p
>
2316 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
2318 <p
><blockquote
>
2319 <p
>From: Arthur Garnes
2320 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
2321 <br
>To: Petter Reinholdtsen
2322 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
2324 <p
>Hei,
</p
>
2326 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
2327 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
2329 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
2330 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
2331 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
2332 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
2333 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
2334 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
2335 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
2336 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
2337 kostnadene.
</p
>
2339 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
2342 <p
>Med vennlig hilsen
2343 <br
>Arthur Garnes
2344 <br
>Product Manager
</p
>
2346 <p
>Mobil: +
47 98234224
2347 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
2349 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
2350 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
2352 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
2354 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
2355 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
2356 it contains is confidential and intended only for the right
2357 addressee.
</p
>
2358 </blockquote
></p
>
2360 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
2366 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
2367 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
2368 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
2369 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
2370 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
2371 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
2372 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
2373 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
2374 for hele teksten.
</p
>
2376 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
2378 <p
><blockquote
>
2379 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
2381 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
2382 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
2383 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
2384 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
2385 hele offentlig sektor i
2386 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
2387 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
2388 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
2389 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
2390 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
2391 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
2393 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
2394 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
2395 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
2396 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
2397 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
2398 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
2399 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
2400 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
2401 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
2402 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
2403 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
2404 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
2405 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
2408 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
2409 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
2411 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
2412 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
2413 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
2414 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
2415 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
2416 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
2417 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
2418 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
2419 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
2420 </blockquote
></p
>
2422 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
2423 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
2424 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
2425 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
2427 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
2428 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
2429 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
2430 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
2436 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
2437 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
2438 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
2439 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
2440 <description><p
>Den norske
2441 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
2442 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
2443 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
2444 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
2445 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
2446 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
2447 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
2448 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
2449 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
2450 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
2451 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
2452 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
2453 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
2454 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
2455 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
2456 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
2457 forespørsel.
</p
>
2459 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
2460 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
2461 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
2462 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
2463 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
2464 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
2465 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
2466 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
2467 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
2468 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
2469 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
2470 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
2471 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
2472 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
2473 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
2474 stor grad ikke skjer.
</p
>
2476 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
2477 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
2478 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
2479 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
2480 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
2481 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
2482 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
2483 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
2484 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
2485 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
2486 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
2487 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
2488 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
2489 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
2490 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
2491 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
2492 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
2493 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
2494 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
2496 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
2497 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
2498 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
2499 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
2500 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
2501 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
2502 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
2503 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
2505 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
2506 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
2507 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
2508 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
2509 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
2510 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
2511 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
2512 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
2513 trengs det programører. :)
</p
>
2515 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
2516 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
2517 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
2518 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
2519 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
2524 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
2525 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
2526 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
2527 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
2528 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
2529 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
2530 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
2531 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
2532 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
2534 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
2535 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
2536 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
2537 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
2538 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
2539 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
2540 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
2541 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
2543 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
2544 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
2545 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
2546 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
2548 <p
><blockquote
>
2550 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
2552 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
2553 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
2554 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
2555 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
2556 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
2558 </blockquote
></p
>
2560 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
2561 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
2562 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
2563 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
2564 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
2565 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
2566 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
2571 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
2572 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
2573 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
2574 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
2575 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
2576 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
2577 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
2578 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
2579 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
2580 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
2583 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
2584 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
2585 opp
</a
> ved hjelp av
2586 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
2587 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
2588 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
2590 <p
><table border=
"1">
2591 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
2592 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
2593 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
2594 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
2595 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
2596 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
2597 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
2598 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
2599 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
2600 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
2601 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
2602 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
2603 </table
></p
>
2605 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
2606 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
2607 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
2608 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
2609 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
2610 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
2612 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
2613 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
2615 <p
><table border=
"1">
2617 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
2618 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
2619 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
2620 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
2621 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
2622 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
2623 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
2624 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2625 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
2626 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2627 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2628 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2629 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2630 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2631 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2633 </table
></p
>
2635 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
2636 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
2637 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
2638 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
2640 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
2641 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
2642 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
2643 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
2648 <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status
</title>
2649 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html
</link>
2650 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html
</guid>
2651 <pubDate>Wed,
6 Jun
2012 23:
15:
00 +
0200</pubDate>
2652 <description><p
>A few days ago
2653 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html
">I
2654 reported how to get
</a
> the support status out of Dell using an
2655 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
2656 <a href=
"http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/
2012-February/
045959.html
">discovered
2657 by Daniel De Marco in february
</a
>. Combined with my web scraping
2658 code for HP, Dell and IBM
2659 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
">from
2660 2009</a
>, I got inspired and wrote
2661 <a href=
"https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/
">a
2662 web service
</a
> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
2663 support status and get a machine readable result back.
</p
>
2665 <p
>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
2668 <blockquote
><pre
>
2669 % GET
<a href=
"https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json
&vendor=Dell
&servicetag=
2v1xwn1
">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json
&vendor=Dell
&servicetag=
2v1xwn1
</a
>
2670 supportstatus({
"servicetag
":
"2v1xwn1
",
"warrantyend
":
"2013-
11-
24",
"shipped
":
"2010-
11-
24",
"scrapestamputc
":
"2012-
06-
06T20:
26:
56.965847",
"scrapedurl
":
"http://
143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL
",
"vendor
":
"Dell
",
"productid
":
""})
2672 </pre
></blockquote
>
2674 <p
>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
2675 support for other vendors. The python source is available on
2676 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.
</p
>
2681 <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status
</title>
2682 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html
</link>
2683 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html
</guid>
2684 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
2685 <description><p
>A few years ago I wrote
2686 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
">how
2687 to extract support status
</a
> for your Dell and HP servers. Recently
2688 I have learned from colleges here at the
2689 <a href=
"http://www.uio.no/
">University of Oslo
</a
> that Dell have
2690 made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given
2691 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
2692 readable information about the support status. This perl code
2693 demonstrate how to do it:
</p
>
2695 <p
><pre
>
2700 my $GUID =
'11111111-
1111-
1111-
1111-
111111111111';
2701 my $App =
'test
';
2702 my $servicetag = $ARGV[
0] or die
"Please supply a servicetag. $!\n
";
2703 my ($deal, $latest, @dates);
2705 -
> uri(
'http://support.dell.com/WebServices/
')
2706 -
> on_action( sub { join
'', @_ } )
2707 -
> proxy(
'http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx
')
2709 my $a = $s-
>GetAssetInformation(
2710 SOAP::Data-
>name(
'guid
')-
>value($GUID)-
>type(
''),
2711 SOAP::Data-
>name(
'applicationName
')-
>value($App)-
>type(
''),
2712 SOAP::Data-
>name(
'serviceTags
')-
>value($servicetag)-
>type(
''),
2714 print Dumper($a -
> result) ;
2715 </pre
></p
>
2717 <p
>The output can look like this:
</p
>
2719 <p
><pre
>
2721 'Asset
' =
> {
2722 'Entitlements
' =
> {
2723 'EntitlementData
' =
> [
2725 'EntitlementType
' =
> 'Expired
',
2726 'EndDate
' =
> '2009-
07-
29T00:
00:
00',
2727 'Provider
' =
> '',
2728 'StartDate
' =
> '2006-
07-
29T00:
00:
00',
2729 'DaysLeft
' =
> '0'
2732 'EntitlementType
' =
> 'Expired
',
2733 'EndDate
' =
> '2009-
07-
29T00:
00:
00',
2734 'Provider
' =
> '',
2735 'StartDate
' =
> '2006-
07-
29T00:
00:
00',
2736 'DaysLeft
' =
> '0'
2739 'EntitlementType
' =
> 'Expired
',
2740 'EndDate
' =
> '2007-
07-
29T00:
00:
00',
2741 'Provider
' =
> '',
2742 'StartDate
' =
> '2006-
07-
29T00:
00:
00',
2743 'DaysLeft
' =
> '0'
2747 'AssetHeaderData
' =
> {
2748 'SystemModel
' =
> 'GX620
',
2749 'ServiceTag
' =
> '8DSGD2J
',
2750 'SystemShipDate
' =
> '2006-
07-
29T19:
00:
00-
05:
00',
2751 'Buid
' =
> '2323',
2752 'Region
' =
> 'Europe
',
2753 'SystemID
' =
> 'PLX_GX620
',
2754 'SystemType
' =
> 'OptiPlex
'
2758 </pre
></p
>
2760 <p
>I have not been able to find any documentation from Dell about this
2762 <a href=
"http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation
">inline
2763 documentation
</a
>, and according to
2764 <a href=
"http://iboyd.net/index.php/
2012/
02/
14/updated-dell-warranty-information-script/
">one
2765 comment
</a
> it can have stability issues, but it is a lot better than
2766 scraping HTML pages. :)
</p
>
2768 <p
>Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If
2769 you know of one, drop me an email. :)
</p
>
2774 <title>The cost of ODF and OOXML
</title>
2775 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html
</link>
2776 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html
</guid>
2777 <pubDate>Sat,
26 May
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
2778 <description><p
>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
2779 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
2780 government. I just sent him an email to let him know that his
2781 assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
2782 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.
</p
>
2784 <p
><blockquote
> <p
>Hi. I just noted your
2785 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-
500-million/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-
500-million/index.htm
</a
>
2788 <p
><blockquote
>"They
're all in Danish, not unreasonably, but even
2789 with the help of Google Translate I can
't find any figures about the
2790 savings of
"moving to a flexible two standard
" as claimed by the
2791 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let
's take
2792 it, and the £
500 million figure for the UK, on trust.
"
2793 </blockquote
></p
>
2795 <p
>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
2796 the same reports that were used in the Norwegian debate around
2007,
2797 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
2798 at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
2799 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
2800 existing document need to be converted from one of the MS Office
2801 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
2802 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
2803 10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
2804 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
2805 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
2806 would at most be a few seconds for saving and loading, not
20 minutes
2807 of wasted effort.
</p
>
2809 <p
>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
2810 transfer the original files from MS Office instead of spending
10
2811 minutes converting to ODF. :)
</p
>
2814 <a href=
"http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php
">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php
</a
>
2816 <a href=
"http://hannemyr.com/no/ms12.php
">http://hannemyr.com/no/ms12.php
</a
>
2817 for background information. Norwegian only, sorry. :)
</p
>
2818 </blockquote
></p
>
2823 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
2824 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
2825 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
2826 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
2827 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
2828 standardkatalog v3.1 blitt
2829 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
2830 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
2831 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
2832 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
2834 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
2835 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
2836 med sin blinde kone blant annet
2837 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
2838 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
2840 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
2841 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2844 <p
><blockquote
>
2845 <p
>Bruk av fri programvare
2847 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
2848 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
2849 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2850 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2851 universelt utformet.
"</p
>
2853 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2854 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2855 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2856 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2857 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2858 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
2860 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2861 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2862 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2863 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2864 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2865 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2866 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2867 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2868 programvareleverandør/produsent.
</p
>
2870 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2871 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2872 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
2874 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2875 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2876 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2877 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2878 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2879 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2880 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
2882 </blockquote
></p
>
2884 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2885 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2886 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2887 fungerer fint også for blinde.
</p
>
2889 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2890 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
2891 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
2892 utmerket for blinde.
</p
>
2897 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
2898 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
2899 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
2900 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
2901 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
2902 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
2903 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
2904 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
2905 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
2906 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
2907 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
2908 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
2910 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
2911 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
2912 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
2913 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
2914 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
2916 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
2917 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
2918 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
2919 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
2920 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
2921 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
2922 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
2923 har i dag fokus på Linux.
</p
>
2928 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
2929 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
2930 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
2931 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
2932 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
2933 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
2934 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
2935 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
2936 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
2937 høringen. Anbefaler alle å lese våre
2938 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
2939 sider med innspill
</a
>.
</p
>
2944 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
2945 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
2946 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
2947 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
2948 <description><p
>I
2949 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
2950 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
2951 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
2952 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
2953 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
2954 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
2956 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
2957 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
2958 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
2959 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
2960 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
2961 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
2962 git
</a
>.
</p
>
2965 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
2966 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
2967 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
2968 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
2969 til å ta en sniktitt.
</p
>
2974 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory
</title>
2975 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html
</link>
2976 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html
</guid>
2977 <pubDate>Thu,
19 Apr
2012 22:
20:
00 +
0200</pubDate>
2978 <description><p
>Here in Norway, the
2979 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=
339"> Ministry of
2980 Government Administration, Reform and Church Affairs
</a
> is behind
2981 a
<a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">directory of
2982 standards
</a
> that are recommended or mandatory for use by the
2983 government. When the directory was created, the people behind it made
2984 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
2985 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
2986 to the government. Free software and non-free software could compete
2987 on the same level.
</p
>
2989 <p
>But recently, some standards with RAND
2990 (
<a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing
">Reasonable
2991 And Non-Discriminatory
</a
>) terms have made their way into the
2992 directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
2993 standard specifications with RAND terms often block free software from
2994 implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
2995 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
2996 willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
2997 practice, to get such license one need to be able to count users, and
2998 be able to pay a small amount of money per unit or user. By
2999 definition, users of free software do not need to register their use.
3000 So counting users or units is not possible for free software projects.
3001 And given that people will use the software without handing any money
3002 to the author, it is not really economically possible for a free
3003 software author to pay a small amount of money to license the rights
3004 to implement a standard when the income available is zero. The result
3005 in these situations is that free software are locked out from
3006 implementing standards with RAND terms.
</p
>
3008 <p
>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
3009 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
3010 how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
3011 software developers are working in a global market, it does not really
3012 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
3013 in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
3014 I really hope the people behind the standard directory will pay more
3015 attention to these issues in the future.
</p
>
3017 <p
>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
3019 (
<a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
11/rand-not-so-reasonable/
">RAND:
3020 Not So Reasonable?
</a
>).
</p
>
3022 <p
>Update
2012-
04-
21: Just came across a
3023 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm
">blog
3024 post from Glyn Moody
</a
> over at Computer World UK warning about the
3025 same issue, and urging people to speak out to the UK government. I
3026 can only urge Norwegian users to do the same for
3027 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder
">the
3028 hearing taking place at the moment
</a
> (respond before
2012-
04-
27).
3029 It proposes to require video conferencing standards including
3030 specifications with RAND terms.
</p
>
3035 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
3036 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
3037 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
3038 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
3039 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
3040 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
3041 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
3042 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
3043 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
3048 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
3049 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
3050 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
3051 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
3052 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
3053 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
3054 er tilgjengelige allerede og
3055 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
3056 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
3057 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
3058 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
3059 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
3060 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
3066 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
3067 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
3068 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
3069 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
3070 <description><p
>Via
3071 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
3072 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
3073 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
3074 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
3075 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
3076 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
3077 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
3078 en befinner seg.
</p
>
3080 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
3082 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
3083 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
3088 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
3089 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
3090 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
3091 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
3092 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
3093 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
3095 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
3096 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
3097 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
3098 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
3099 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
3101 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
3102 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
3103 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
3104 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
3105 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
3106 datasettene kan brukes.
</p
>
3108 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
3109 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
3110 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
3111 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
3112 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
3113 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
3114 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
3115 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
3116 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
3117 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
3118 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
3119 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
3121 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3122 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3123 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
3124 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3125 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
3130 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
3131 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
3132 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
3133 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
3134 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
3135 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
3136 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
3137 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
3138 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
3139 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
3140 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
3141 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
3142 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
3143 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
3144 med FiksGataMi.
</p
>
3146 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
3147 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
3148 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
3149 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
3150 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
3151 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
3152 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
3153 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
3155 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
3156 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
3158 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
3159 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
3160 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
3161 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
3162 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
3163 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
3164 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
3165 relevant informasjon er
3166 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
3167 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
3168 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
3169 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
3170 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
3173 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
3174 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
3175 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
3176 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
3177 forannevnte, eller den polske
3178 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
3180 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3181 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3182 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
3183 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3184 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
3189 <title>The video format most supported in web browsers?
</title>
3190 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html
</link>
3191 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html
</guid>
3192 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 00:
20:
00 +
0100</pubDate>
3193 <description><p
>The video format struggle on the web continues, and the three
3194 contenders seem to be Ogg Theora, H
.264 and WebM. Most video sites
3195 seem to use H
.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
3196 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
3197 H
.264 is the most supported video format in browsers, but according to
3198 the Wikipedia article on
3199 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video
">HTML5 video
</a
>,
3200 this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
3201 different browsers there. The format supported by most browsers is
3202 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
3203 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
3204 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
3205 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
3206 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
3207 Firefox. H
.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
3208 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
3209 Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
3210 Safari can install plugins to get it.
</p
>
3212 <p
>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
3213 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
3214 HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
3215 handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
3216 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>, we provide first fallback to a
3217 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
3218 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
3219 Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an
<a
3220 href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">example
3221 from last week
</a
>.
</p
>
3223 <p
>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H
.264 is
3224 the least supported is simple. Implementing and using H
.264
3225 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
3226 are incompatible with free software licensing. If you believed H
.264
3227 was without royalties and license terms, check out
3228 "<a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 – Not The Kind Of
3229 Free That Matters
</a
>" by Simon Phipps.
</p
>
3231 <p
>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
3233 <a href=
"http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos
">the
3234 Xiph.org wiki
</a
>, if you want to have a look. I
'm not aware of a
3235 similar list for WebM nor H
.264.
</p
>
3237 <p
>Update
2011-
01-
16 09:
40: A question from Tollef on IRC made me
3238 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
3239 &lt;video
&gt; tag support in browsers and not the video support
3240 provided by external plugins like the Flash plugins.
</p
>
3245 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
3246 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
3247 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
3248 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
3249 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
3250 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
3251 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
3252 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
3253 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
3254 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
3255 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
3256 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
3258 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
3259 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
3260 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
3261 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
3262 ansvarlig.
</p
>
3264 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
3265 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
3266 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
3268 <p
><blockquote
><pre
>
3269 Fra: Petter Reinholdtsen
3270 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
3271 Til: info (at) stortinget.no
3272 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3274 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
3275 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
3281 </pre
></blockquote
></p
>
3283 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
3285 <p
><blockquote
><pre
>
3286 From: Postmottak Informasjonshjornet
3287 To: Petter Reinholdtsen
3288 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3289 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
3292 Takk for henvendelsen.
3294 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
3295 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
3296 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
3298 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
3300 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
3301 har vært behandlet i Stortinget.
3303 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
3304 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
3308 Elin B. Relander Tømte
3309 Stortingets Informasjonsseksjon
3314 </pre
></blockquote
></p
>
3316 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
3317 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
3318 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
3319 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
3320 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
3321 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
3326 <title>Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK
</title>
3327 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html
</link>
3328 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html
</guid>
3329 <pubDate>Mon,
29 Nov
2010 18:
40:
00 +
0100</pubDate>
3330 <description><p
>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
3331 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/
2010-
12-
03-
05-Oslo
">development
3332 gathering
</a
> in a long time take place here in Oslo, Norway. I
3333 really look forward to seeing all the good people working on the
3334 Squeeze release. The gathering is open for everyone interested in
3335 learning more about Debian Edu / Skolelinux.
</p
>
3337 <p
>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
3338 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
3340 <a href=
"http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/
2010">General Assembly
3341 for
2010</a
>. Membership is open for all, and currently there are
388
3342 people registered as members. Last year
32 members cast their vote in
3343 the memberdb based election system. I hope more people find time to
3344 vote this year.
</p
>
3349 <title>Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd
</title>
3350 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html
</link>
3351 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html
</guid>
3352 <pubDate>Sat,
20 Nov
2010 07:
20:
00 +
0100</pubDate>
3353 <description><p
>Answering
3354 <a href=
"http://www.listware.net/
201011/gnash-dev/
67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html
">the
3355 call from the Gnash project
</a
> for
3356 <a href=
"http://www.gnashdev.org:
8010">buildbot
</a
> slaves to test the
3357 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
3358 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
3359 Debian/Squeeze. I hope this can help the developers in getting new
3360 releases out more often.
</p
>
3362 <p
>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
3363 I have considered setting up a
<a
3364 href=
"http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/
">Debian/kfreebsd
</a
>
3365 machine as well. I have also considered using the kfreebsd
3366 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the
5
3367 TB zfs volume we currently use to store DV video. Because of this, I
3368 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
3369 kfreebsd. Installation went fairly smooth, thought I noticed some
3370 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
3371 screen at random locations). Have not gotten very far with the
3372 testing. Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
3373 fatal problem. Have to spend some more time on it to see if it is
3374 useful as a file server for NUUG. Will try to find time to set up a
3375 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.
</p
>
3380 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
3381 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
3382 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
3383 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
3384 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
3385 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
3386 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
3387 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
3388 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
3389 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
3390 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
3392 Selve teksten finner en på bloggen til
3393 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
3395 <p
><blockquote
>
3396 <p
>Copying is not theft.
3397 <br
>Stealing a thing leaves one less left
3398 <br
>Copying it makes one thing more;
3399 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
3401 <p
>Copying is not theft.
3402 <br
>If I copy yours you have it too
3403 <br
>One for me and one for you
3404 <br
>That
's what copies can do
</p
>
3406 <p
>If I steal your bicycle
3407 <br
>you have to take the bus,
3408 <br
>but if I just copy it
3409 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
3411 <p
>Making more of a thing,
3412 <br
>that is what we call
"copying
"
3413 <br
>Sharing ideas with everyone
3414 <br
>That
's why copying
3416 <br
>FUN!
</p
>
3417 </blockquote
></p
>
3419 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
3420 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
3422 <p
><blockquote
>
3423 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
3424 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
3425 <br
>Kopier den og det er ting til.
3426 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
3428 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
3429 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
3430 <br
>En for meg og en for deg.
3431 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
3433 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
3434 <br
>så må du ta bussen,
3435 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
3436 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
3438 <p
>Lage mer av en ting,
3439 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
3440 <br
>Deler ideer med enhver
3441 <br
>Det er derfor kopiering
3443 <br
>MORSOMT!
</p
>
3444 </blockquote
></p
>
3446 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
3447 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
3448 (at) nuug.no.
</p
>
3453 <title>Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD
</title>
3454 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html
</link>
3455 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html
</guid>
3456 <pubDate>Sun,
7 Nov
2010 11:
45:
00 +
0100</pubDate>
3457 <description><p
>Prioritising packages for the Debian Edu /
3458 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> DVD, which is
3459 supposed provide a school with all the services and user applications
3460 needed on the pupils computer network has always been hard. Even
3461 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
3462 working using this DVD.
</p
>
3464 <p
>The job became a lot harder when apt and aptitude started
3465 installing recommended packages by default. We want the same set of
3466 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
3467 that means all recommended packages need to be on the DVD. I created
3468 a patch for debian-cd in
<a href=
"http://bugs.debian.org/
601203">BTS
3469 report #
601203</a
> to do this, and since this change was applied to
3470 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.
</p
>
3472 <p
>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
3473 the default installation to save space on the DVD, believing that
3474 those needing these applications are few and can get them from the
3475 Debian archive.
</p
>
3477 <p
>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
3478 were using most space. A few large packages are well know;
3479 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont. But I also
3480 discovered that lilypond used
106 MiB and fglrx-driver used
53 MiB.
3481 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
3482 when looking a bit closer I discovered that
99 MiB of the
106 MiB were
3483 the documentation package, which is recommended by the binary package.
3484 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
3485 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
3486 documentation. Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
3487 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
3488 free X driver should work.
</p
>
3490 <p
>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
3491 desktop packages as well as the language specific packages making the
3492 DVD more useful again.
</p
>
3497 <title>Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support
</title>
3498 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html
</link>
3499 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html
</guid>
3500 <pubDate>Tue,
19 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
3501 <description><p
><a href=
"http://www.getgnash.org/
">The Gnash project
</a
> is the
3502 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
3503 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
3504 funding has dried up. I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
3505 continued progress of the project, as more and more sites show up with
3506 AVM2 flash files.
</p
>
3508 <p
>To try to get funding for developing such support, I have started
3509 <a href=
"http://www.pledgebank.com/gnash-avm2
">a pledge
</a
> with the
3510 following text:
</P
>
3512 <p
><blockquote
>
3514 <p
>"I will pay
100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
3515 only if
10 other people will do the same.
"</p
>
3517 <p
>- Petter Reinholdtsen, free software developer
</p
>
3519 <p
>Deadline to sign up by:
24th December
2010</p
>
3521 <p
>The Gnash project need to get support for the new Flash file
3522 format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
3523 web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
3524 format, but more and more sites are using the AVM2 format these
3525 days. The project web page is available from
3526 http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
3527 of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
3528 the Adobe Flash license to get access to Flash sites.
</p
>
3530 <p
>The project need funding to get developers to put aside enough
3531 time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
3532 to get this to happen.
</p
>
3534 <p
>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
3535 <a href=
"http://www.openmedianow.org/?q=node/
32">http://www.openmedianow.org/?q=node/
32</a
> .
</p
>
3537 </blockquote
></p
>
3539 <p
>I hope you will support this effort too. I hope more than
10
3540 people will participate to make this happen. The more money the
3541 project gets, the more features it can develop using these funds.
3547 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
3548 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
3549 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
3550 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
3551 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
3552 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
3553 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
3554 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
3555 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
3556 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
3557 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
3558 leveranser.
</p
>
3560 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
3561 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
3562 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
3563 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
3564 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
3567 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
3568 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
3569 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
3570 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
3571 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
3572 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
3573 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
3574 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
3575 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
3578 <p
><blockquote
>
3579 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
3580 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
3581 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
3582 når en kobler seg til oppstart via ssh.
3583 </blockquote
></p
>
3585 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
3586 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
3588 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
3589 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
3591 <p
><blockquote
>
3592 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
3593 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
3594 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
3595 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
3596 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
3597 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
3598 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
3599 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
3600 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
3602 </blockquote
></p
>
3604 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
3605 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
3606 nettlesere?
</p
>
3608 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
3609 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
3610 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
3611 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
3612 i anbudsutlysninger?
</p
>
3614 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
3615 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
3616 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
3617 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
3618 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
3623 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
3624 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
3625 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
3626 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
3627 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
3628 stemmer i debatten.
</p
>
3632 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
3633 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
3634 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
3635 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
3637 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
3638 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
3639 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
3641 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
3642 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
3643 Dagbladet
</li
>
3645 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
3646 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
3648 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
3649 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
3651 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
3652 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
3653 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
3656 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
3657 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
3658 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
3660 </ul
></p
>
3665 <title>First version of a Perl library to control the Spykee robot
</title>
3666 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html
</link>
3667 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html
</guid>
3668 <pubDate>Sat,
9 Oct
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
3669 <description><p
>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
3670 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
3671 The firmware for the robot is available from the producer, and using
3672 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
3673 I
've started on a perl library to control it, and made some demo
3674 programs using this perl library to allow one to control the
3677 <p
>The library is quite functional already, and capable of controlling
3678 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them. There are
3679 a few less important features too.
</p
>
3681 <p
>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
3682 but I never got around to releasing the current source. I decided
3683 today that it was time to do something about it, and uploaded the
3684 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.
</p
>
3686 <p
>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
3687 published the source and deb. If you got a spykee robot, grab the
3688 source or binary package:
</p
>
3691 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.tar.gz
">libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.tar.gz
</a
></li
>
3692 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.dsc
">libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.dsc
</a
></li
>
3693 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0
.20101009-
1_all.deb
">libspykee-perl_0.0
.20101009-
1_all.deb
</a
></li
>
3694 </ul
></p
>
3696 <p
>If you are interested in helping out with developing this library,
3697 please let me know.
</p
>
3702 <title>Links for
2010-
10-
03</title>
3703 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html
</link>
3704 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html
</guid>
3705 <pubDate>Sun,
3 Oct
2010 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
3706 <description><p
><ul
>
3708 <li
><a href=
"http://arstechnica.com/business/news/
2010/
09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars
">There
3709 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly
</a
></li
>
3711 <li
>Scanner looking under clothes
3712 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/
13667192/
">has
3713 already been misused at Heathrow
</a
>.
</li
>
3715 <li
><a href=
"http://wiki.softwarelivre.org/Landell
">Landell
3716 Webcasting
</a
> - interesting alternative for
3717 <ahref=
"http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/
">DVSwitch
</a
> with
3720 </ul
></p
>
3725 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
3726 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
3727 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
3728 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
3729 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
3730 talks
</a
> kringkastet på
3731 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
3732 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
3733 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
3734 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
3736 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
3737 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
3738 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
3739 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
3740 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
3741 undertekster. Registrer deg på
3742 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
3745 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
3746 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
3747 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
3748 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
3749 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
3750 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
3751 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
3752 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
3753 ser i dag ut til å være
3754 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
3755 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
3760 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
3761 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
3762 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
3763 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
3764 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
3765 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
3766 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
3767 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
3768 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
3769 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
3770 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
3772 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
3773 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
3774 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
3776 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
3777 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
3778 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
3779 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
3780 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
3781 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
3782 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
3783 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
3785 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
3786 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
3787 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
3788 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
3789 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
3790 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
3791 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
3792 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
3797 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS
130 digital camera
</title>
3798 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</link>
3799 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</guid>
3800 <pubDate>Thu,
9 Sep
2010 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
3801 <description><p
>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
3802 camera, a Canon IXUS
130. It was instructive and very disturbing to
3803 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
3804 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
3805 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
3806 are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the
3807 problem, you might ask? It is software patents, MPEG-
4, H
.264 and the
3808 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
3809 without asking for permissions that is at risk.
3811 <p
>On page
27 of the Danish instruction manual, this section is
3815 <p
>This product is licensed under AT
&T patents for the MPEG-
4 standard
3816 and may be used for encoding MPEG-
4 compliant video and/or decoding
3817 MPEG-
4 compliant video that was encoded only (
1) for a personal and
3818 non-commercial purpose or (
2) by a video provider licensed under the
3819 AT
&T patents to provide MPEG-
4 compliant video.
</p
>
3821 <p
>No license is granted or implied for any other use for MPEG-
4
3825 <p
>In short, the camera producer have chosen to use technology
3826 (MPEG-
4/H
.264) that is only provided if I used it for personal and
3827 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
3828 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.
</p
>
3830 <p
>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
3832 "<a href=
"http://www.osnews.com/story/
23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA
">Why
3833 Our Civilization
's Video Art and Culture is Threatened by the
3834 MPEG-LA
</a
>" by Eugenia Loli-Queru and
3835 "<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">H
.264 Is Not
3836 The Sort Of Free That Matters
</a
>" by Simon Phipps to learn more about
3837 the issue. The solution is to support the
3838 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">free and
3839 open standards
</a
> for video, like
<a href=
"http://www.theora.org/
">Ogg
3840 Theora
</a
>, and avoid MPEG-
4 and H
.264 if you can.
</p
>
3845 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
3846 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
3847 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
3848 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
3849 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
3850 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
3851 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
3852 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
3853 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
3854 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
3855 som er tilgjengelig på
3856 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
3857 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
3858 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
3860 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
3861 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
3862 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
3863 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
3864 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
3865 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
3866 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
3867 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
3868 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
3869 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
3874 <title>My first perl GUI application - controlling a Spykee robot
</title>
3875 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html
</link>
3876 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html
</guid>
3877 <pubDate>Wed,
1 Sep
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
3878 <description><p
>This evening I made my first Perl GUI application. The last few
3879 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
3880 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
3881 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
3882 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
3883 allow me to drive the robot around. I picked PerlQt as I have had
3884 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
3885 browsing the web for examples. Using Qt Designer seemed like a short
3886 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
3887 compiling it into a perl program using the puic program from
3888 libqt-perl. Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
3889 drive around.
</p
>
3891 <p
>The perl module I have written provide a object oriented API for
3892 controlling the robot. Here is an small example on how to use it:
</p
>
3894 <p
><pre
>
3896 Spykee::discover(sub {$robot{$_[
0]} = $_[
1]});
3897 my $host = (keys %robot)[
0];
3898 my $spykee = Spykee-
>new();
3899 $spykee-
>contact($host,
"admin
",
"admin
");
3902 $spykee-
>right();
3904 $spykee-
>forward();
3909 </pre
></p
>
3911 <p
>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
3912 peek into the implementation at the other end to figure out how to
3913 implement the protocol used by the robot. I
've implemented several of
3914 the commands the robot understand, but is still missing the camera
3915 support to make it possible to control the robot from remote. First I
3916 want to implement support for uploading new firmware and configuring
3917 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
3918 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
3919 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
3920 going. :).
</p
>
3922 <p
>Will release the source to the public soon, but need to figure out
3923 where to make it available first. I will add a link to
3924 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">the NUUG wiki
</a
> for
3925 those that want to check back later to find it.
</p
>
3930 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
3931 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
3932 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
3933 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
3934 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
3935 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
3936 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
3937 behandling
</a
> i Stortinget.
3938 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
3939 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
3941 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
3946 <title>Broken hard link handling with sshfs
</title>
3947 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html
</link>
3948 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html
</guid>
3949 <pubDate>Mon,
30 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
3950 <description><p
>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
3951 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
">previous
3952 post about sshfs
</a
>. He reported another problem with sshfs. It
3953 fail to handle hard links properly. A simple way to spot this is to
3954 look at the . and .. entries in the directory tree. These should have
3955 a link count
>1, but on sshfs the count is
1. I just tested to see
3956 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:
</p
>
3960 ln: creating hard link `bar
' =
> `foo
': Function not implemented
3964 <p
>I have not yet found time to implement a test for this in my file
3965 system test code, but believe having working hard links is useful to
3966 avoid surprised unix programs. Not as useful as working file locking
3967 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
3968 nevertheless. :)
</p
>
3970 <p
>The latest version of the file system test code is available via
3972 <a href=
"http://github.com/gebi/fs-test
">http://github.com/gebi/fs-test
</a
></p
>
3977 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
3978 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
3979 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
3980 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
3981 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
3982 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
3983 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
3985 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
3986 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
3987 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
3988 veldig sans for piloten omtalt i
<a
3989 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
3990 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
3991 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
3992 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
3993 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
3994 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
3995 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
3996 tiltakene.
</p
>
3998 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
3999 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
4000 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
4001 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
4002 problemet.
</p
>
4004 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
4005 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
4006 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
4007 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
4008 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
4009 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
4014 <title>Broken umask handling with sshfs
</title>
4015 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
</link>
4016 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
</guid>
4017 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
4018 <description><p
>My file system sematics program
4019 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
">presented
4020 a few days ago
</a
> is very useful to verify that a file system can
4021 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit. I
'm
4022 looking into alternatives for home directory access here at the
4023 University of Oslo, and one of the options is sshfs. My friend
4024 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
4025 Edu, but stopped because of problems. I asked today what the problems
4026 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
4027 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
4031 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
4033 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
4036 struct stat statbuf;
4037 if (-
1 != fstat(fd,
&statbuf)) {
4038 retval = statbuf.st_mode
& 0x1ff;
4045 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
4046 int test_umask(void) {
4047 printf(
"info: testing umask effect on file creation\n
");
4049 mode_t orig_umask = umask(
000);
4051 if (
0666 != (newmode = touch_get_mode(
"foobar
",
0666))) {
4052 printf(
" error: Wrong file mode %o when creating using mode
666 and umask
000\n
",
4056 if (
0660 != (newmode = touch_get_mode(
"foobar
",
0666))) {
4057 printf(
" error: Wrong file mode %o when creating using mode
666 and umask
007\n
",
4065 int main(int argc, char **argv) {
4072 <p
>Sure enough. On NFS to a netapp, I get this result:
</p
>
4075 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4076 info: testing symlink creation
4077 info: testing subdirectory creation
4078 info: testing fcntl locking
4079 Read-locking
1 byte from
1073741824
4080 Read-locking
510 byte from
1073741826
4081 Unlocking
1 byte from
1073741824
4082 Write-locking
1 byte from
1073741824
4083 Write-locking
510 byte from
1073741826
4084 Unlocking
2 byte from
1073741824
4085 info: testing umask effect on file creation
4088 <p
>When mounting the same directory using sshfs, I get this
4092 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4093 info: testing symlink creation
4094 info: testing subdirectory creation
4095 info: testing fcntl locking
4096 Read-locking
1 byte from
1073741824
4097 Read-locking
510 byte from
1073741826
4098 Unlocking
1 byte from
1073741824
4099 Write-locking
1 byte from
1073741824
4100 Write-locking
510 byte from
1073741826
4101 Unlocking
2 byte from
1073741824
4102 info: testing umask effect on file creation
4103 error: Wrong file mode
644 when creating using mode
666 and umask
000
4104 error: Wrong file mode
640 when creating using mode
666 and umask
007
4107 <p
>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
4108 Windows server, but not good enough to be used as a home
4109 directory.
</p
>
4111 <p
>Update
2010-
08-
26: Reported the issue in
4112 <a href=
"http://bugs.debian.org/
594498">BTS report #
594498</a
></p
>
4114 <p
>Update
2010-
08-
27: Michael Gebetsroither report that he found the
4115 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4116 <a href=
"http://github.com/gebi/fs-test
">http://github.com/gebi/fs-test
</a
>.
</p
>
4121 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
4122 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
4123 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
4124 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
4125 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
4126 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
4127 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
4128 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
4129 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
4130 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
4131 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
4132 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
4133 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
4134 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
4135 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
4136 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
4137 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
4138 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
4140 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
4141 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
4142 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
4144 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
4145 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
4146 der valgkomisjonen har valgt
4147 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
4148 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
4149 valgsystemet.
</p
>
4151 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
4152 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
4153 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
4154 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
4156 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
4157 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
4158 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
4159 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
4160 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
4161 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
4162 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
4167 <title>Robot, reis deg...
</title>
4168 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
4169 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
4170 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
4171 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
4172 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
4173 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
4174 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
4175 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
4176 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
4177 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
4178 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
4179 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
4180 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
4181 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
4182 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
4183 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
4184 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
4185 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
4186 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
4187 utgangspunkt i den.
</p
>
4189 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
4190 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
4191 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
4192 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
4193 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
4194 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
4195 klienten om til en tjener.
</p
>
4197 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
4198 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
4199 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
4200 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
4201 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
4202 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
4203 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
4205 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
4206 samle notater og referanser på
<a
4207 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
4208 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
4213 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
4214 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
4215 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
4216 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
4217 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
4218 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
4219 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
4220 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
4221 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
4222 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
4223 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
4224 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
4225 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
4227 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
4228 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
4229 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
4230 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
4231 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
4232 firmwaren. :)
</p
>
4235 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
4236 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
4237 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
4243 <title>Rob Weir: How to Crush Dissent
</title>
4244 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html
</link>
4245 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html
</guid>
4246 <pubDate>Sun,
15 Aug
2010 22:
20:
00 +
0200</pubDate>
4247 <description><p
>I found the notes from Rob Weir on
4248 <a href=
"http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~
3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html
">how
4249 to crush dissent
</a
> matching my own thoughts on the matter quite
4250 well. Highly recommended for those wondering which road our society
4251 should go down. In my view we have been heading the wrong way for a
4252 long time.
</p
>
4257 <title>No hardcoded config on Debian Edu clients
</title>
4258 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html
</link>
4259 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html
</guid>
4260 <pubDate>Mon,
9 Aug
2010 20:
15:
00 +
0200</pubDate>
4261 <description><p
>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
4262 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
4263 configuration settings on the clients. I believe the work to be
4264 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
4265 generated configuration.
</p
>
4267 <p
>What is the point, you might ask? The point is to allow a Debian
4268 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
4269 without any manual configuration.
</p
>
4271 <p
>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
4272 the University of Oslo using PXE. With the PXE installation, I am
4273 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
4274 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
4275 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
4276 popcon.debian.org (no) and root password (secret). After answering
4277 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
4278 after around
50 minutes it is done. I press enter to finish the
4279 installation, and the machine reboots into KDE. When the machine is
4280 ready and kdm asks for login information, I enter my university
4281 username and password, am told by kdm that a local home directory has
4282 been created and that I must log in again, and finally log in with the
4283 same username and password to the KDE
4.4 desktop. At no point during
4284 this process did it ask for university specific settings, and all the
4285 required configuration was dynamically detected using information
4286 fetched via DHCP and DNS. The roaming workstation is now ready for
4289 <p
>How was this done, you might wonder? First of all, here is the
4290 list of things that need to be configured on the client to get it
4291 working properly out of the box:
</p
>
4294 <li
>IP address/netmask and DNS server.
</li
>
4295 <li
>Web proxy URL.
</li
>
4296 <li
>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).
</li
>
4297 <li
>Kerberos server for PAM password checking.
</li
>
4298 <li
>SMB mount point to access the network home directory. (*)
</li
>
4299 <li
>Central syslog server to send syslog messages to. (*)
</li
>
4300 <li
>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)
</li
>
4303 <p
>(Hm, did I forget anything? Let me knew if I did.)
</p
>
4305 <p
>The points marked (*) are not required to be able to use the
4306 machine, but needed to provide central storage and allowing system
4307 administrators to track their machines. Since yesterday, everything
4308 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
4309 and installation time in the svn version of Debian Edu.
</p
>
4311 <p
>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
4312 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
4313 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
4314 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
4315 /etc/apt/apt.conf. I decided to update the proxy setup using a DHCP
4316 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
4317 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
4318 proxy present on the new network when it moves around.
</p
>
4320 <p
>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
4321 configuration are generated using DNS information at boot. First the
4322 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain. If
4323 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead. If an
4324 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
4325 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
4326 determine which LDAP base to use for NSS. If there are several
4327 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
4328 LDAP subtree is used as the base. If defaultNamingContext is missing,
4329 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
4330 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
4331 such an object is used as the LDAP base. For Kerberos, a similar
4332 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
4333 for the _kerberos._tcp SRV record. I
've been unable to find a way to
4334 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
4335 current DNS domain is used.
</p
>
4337 <p
>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
4338 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
4339 found. This algorithm works for both Debian Edu and the University of
4340 Oslo. A similar strategy would work for locating the sitesummary
4341 server, but have not been implemented yet. I decided to fetch and
4342 save these settings during installation, to make sure moving to a
4343 different network does not change the set of users being allowed to
4344 log in nor the passwords required to log in. Usernames and passwords
4345 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
4346 network, and will not change as the laptop move around. For a
4347 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
4348 supposed to stay in place it should not matter much. Perhaps we
4349 should switch those to use sssd too?
</p
>
4351 <p
>The user
's SMB mount point for the network home directory is
4352 located when the user logs in for the first time. The LDAP server is
4353 consulted to look for the user
's LDAP object and the sambaHomePath
4354 attribute is used if found. If it isn
't found, the home directory
4355 path fetched from NSS is used instead. Assuming the path is of the
4356 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
4357 DNS and used to generate a SMB URL of the form
4358 smb://server.domain/username. This algorithm works for both Debian
4359 edu and the University of Oslo. Perhaps there are better attributes
4360 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
4361 do for now. :)
</p
>
4363 <p
>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
4364 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
4365 more flexible than before. I suspect it will also work for thin
4366 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
4367 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
4370 <p
>If you want to help out with implementing these things for Debian
4371 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
4373 <p
>Update
2010-
08-
09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
4374 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
4375 before falling back to the upper case DNS domain name. Will have to
4376 implement it for Debian Edu. :)
</p
>
4381 <title>Testing if a file system can be used for home directories...
</title>
4382 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
</link>
4383 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
</guid>
4384 <pubDate>Sun,
8 Aug
2010 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
4385 <description><p
>A few years ago, I was involved in a project planning to use
4386 Windows file servers as home directory servers for Debian
4387 Edu/Skolelinux machines. This was thought to be no problem, as the
4388 access would be through the SMB network file system protocol, and we
4389 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
4390 mount home directories without any problems. But, after months of
4391 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.
</p
>
4393 <p
>The reason is simply that while SMB can be used for home
4394 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
4395 work because of Samba have some extensions and the fact that the
4396 underlying file system is a unix file system. When using a Windows
4397 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
4398 and several programs will fail if the users home directory where they
4399 want to store their configuration lack POSIX semantics.
</p
>
4401 <p
>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
4402 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
4403 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
4404 it should. If you find yourself in spooky file system land, it might
4405 help you find your way out again. This is the fs-test.c source:
</p
>
4409 * Some tests to check the file system sematics. Used to verify that
4410 * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
4412 * License: GPL v2 or later
4414 * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
4415 * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
4418 #define _FILE_OFFSET_BITS
64
4419 #define _LARGEFILE_SOURCE
1
4420 #define _LARGEFILE64_SOURCE
1
4422 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
4424 #include
&lt;errno.h
>
4425 #include
&lt;fcntl.h
>
4426 #include
&lt;stdio.h
>
4427 #include
&lt;string.h
>
4428 #include
&lt;stdlib.h
>
4429 #include
&lt;sys/file.h
>
4430 #include
&lt;sys/stat.h
>
4431 #include
&lt;sys/types.h
>
4432 #include
&lt;unistd.h
>
4436 * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
4437 * package and linking with -lsqlite3. A more low level test is
4439 * See also
&lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5
>.
4441 #include
&lt;sqlite3.h
>
4442 #define CREATE_TABLE_USERS \
4443 "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT );
"
4444 int test_sqlite_open(void) {
4446 char *name =
"testsqlite.db
";
4449 int rc = sqlite3_open(name,
&db);
4451 printf(
"error: sqlite open of %s failed: %s\n
", name, sqlite3_errmsg(db));
4457 rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,
0,
&zErrMsg);
4458 if( rc != SQLITE_OK ){
4459 printf(
"error: sqlite table create failed: %s\n
", zErrMsg);
4463 printf(
"info: sqlite worked\n
");
4467 #endif /* TEST_SQLITE */
4470 * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3. This
4471 * work with ext3, but not with cifs server on Windows
2003. This is
4472 * done in the sqlite3 library.
4474 *
&lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/
2001-
08/msg00854.html
> and the
4475 * POSIX specification
4476 *
&lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/
009695399/functions/fcntl.html
>.
4478 int test_gcompris_locking(void) {
4480 char *name =
"testsqlite.db
";
4482 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE,
0644);
4483 printf(
"info: testing fcntl locking\n
");
4485 fl.l_whence = SEEK_SET;
4486 fl.l_pid = getpid();
4487 printf(
" Read-locking
1 byte from
1073741824");
4488 fl.l_start =
1073741824;
4490 fl.l_type = F_RDLCK;
4491 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4493 printf(
" Read-locking
510 byte from
1073741826");
4494 fl.l_start =
1073741826;
4496 fl.l_type = F_RDLCK;
4497 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4499 printf(
" Unlocking
1 byte from
1073741824");
4500 fl.l_start =
1073741824;
4502 fl.l_type = F_UNLCK;
4503 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4505 printf(
" Write-locking
1 byte from
1073741824");
4506 fl.l_start =
1073741824;
4508 fl.l_type = F_WRLCK;
4509 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4511 printf(
" Write-locking
510 byte from
1073741826");
4512 fl.l_start =
1073741826;
4514 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4516 printf(
" Unlocking
2 byte from
1073741824");
4517 fl.l_start =
1073741824;
4519 fl.l_type = F_UNLCK;
4520 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4527 * Test if permissions of freshly created directories allow entries
4528 * below them. This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
4529 * Mounting with option
'sync
' seem to solve this problem while
4530 * slowing down file operations.
4532 int test_subdirectory_creation(void) {
4534 char *path = strdup(
"test
");
4537 printf(
"info: testing subdirectory creation\n
");
4538 for (level =
0; level
&lt; LEVELS; level++) {
4539 char *newpath = NULL;
4540 if (-
1 == mkdir(path,
0777)) {
4541 printf(
" error: Unable to create directory
'%s
': %s\n
",
4542 path, strerror(errno));
4545 asprintf(
&newpath,
"%s/%s
", path,
"test
");
4553 * Test if symlinks can be created. This was a problem detected with
4556 int test_symlinks(void) {
4557 printf(
"info: testing symlink creation\n
");
4558 unlink(
"symlink
");
4559 if (-
1 == symlink(
"file
",
"symlink
"))
4560 printf(
" error: Unable to create symlink\n
");
4564 int main(int argc, char **argv) {
4565 printf(
"Testing POSIX/Unix sematics on file system\n
");
4567 test_subdirectory_creation();
4570 #endif /* TEST_SQLITE */
4571 test_gcompris_locking();
4576 <p
>When everything is working, it should print something like
4580 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4581 info: testing symlink creation
4582 info: testing subdirectory creation
4584 info: testing fcntl locking
4585 Read-locking
1 byte from
1073741824
4586 Read-locking
510 byte from
1073741826
4587 Unlocking
1 byte from
1073741824
4588 Write-locking
1 byte from
1073741824
4589 Write-locking
510 byte from
1073741826
4590 Unlocking
2 byte from
1073741824
4593 <p
>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
4594 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
4595 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
4596 the read-only lock (while Windows do not). Another was a bug in the
4597 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
4598 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
4599 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
4600 not allowed to create files in its freshly created directory.
</p
>
4602 <p
>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
4605 <p
>Update
2010-
08-
27: Michael Gebetsroither report that he found the
4606 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4607 <a href=
"http://github.com/gebi/fs-test
">http://github.com/gebi/fs-test
</a
>.
</p
>
4612 <title>Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu
</title>
4613 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html
</link>
4614 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html
</guid>
4615 <pubDate>Sat,
7 Aug
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
4616 <description><p
>A few days ago, I
4617 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html
">tried
4618 to install
</a
> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
4619 while on the university network here at the University of Oslo, and
4620 noticed how much had to change to get it operational using the
4621 university infrastructure. It was fairly easy, but it occured to me
4622 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
4623 connect without any changes at all, and thus let the client configure
4624 itself during installation and first boot to use the infrastructure
4625 around it. Now I am a huge step further along that road.
</p
>
4627 <p
>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
4628 workstation profile and get a working laptop connecting to the
4629 university LDAP server for user and group and our active directory
4630 servers for Kerberos authentication. All this without any
4631 configuration at all during installation. My users home directory got
4632 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
4633 In short, openldap and sssd is correctly configured. In addition to
4634 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
4635 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
4636 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf. Iceweasel and KDE is
4637 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
4638 a proxy when at the university network. If the machine is moved to a
4639 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
4640 gave it a IP address.
</p
>
4642 <p
>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
4643 entry ldap.$domain. If this do not exist, it look for the
4644 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
4645 server. Next, it connects to the LDAP server and search all
4646 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
4647 pick the first one as the LDAP base. For Kerberos, a similar
4648 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
4649 uppercase version of $domain.
</p
>
4651 <p
>So, what is not working, you might ask. SMB mounting my home
4652 directory do not work. No idea why, but suspected the incorrect
4653 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
4654 the cause. These are not properly configured during installation, and
4655 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
4656 but SMB mounting still do not work. :(
</p
>
4658 <p
>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
4659 roaming profile installation would be able to automatically detect and
4660 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
4661 authentication. It should also work out of the box in a Active
4662 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
4663 with UID and GID values.
</p
>
4665 <p
>If you want to help out with implementing these things for Debian
4666 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
4671 <title>Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo
</title>
4672 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html
</link>
4673 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html
</guid>
4674 <pubDate>Tue,
3 Aug
2010 23:
30:
00 +
0200</pubDate>
4675 <description><p
>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
4676 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
4677 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
4678 hard it would be to integrate that profile into the university
4679 infrastructure. In this case, it is the university LDAP server,
4680 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
4683 <p
>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
4684 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
4685 /etc/mklocaluser.d/
20-debian-edu-config) and one file had to be added
4686 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
4687 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
4688 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
4689 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
4692 <p
>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
4693 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
4694 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
4695 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
4696 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
4697 university servers.
</p
>
4699 <p
>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
4700 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
4701 allow them to be inserted also into environments where the default
4702 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
4703 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
4709 <title>Circular package dependencies harms apt recovery
</title>
4710 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html
</link>
4711 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html
</guid>
4712 <pubDate>Tue,
27 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
4713 <description><p
>I discovered this while doing
4714 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html
">automated
4715 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze
</a
>. A few packages
4716 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
4717 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
4718 some times these dependency loops causes apt to fail.
</p
>
4720 <p
>An example is from todays
4721 <a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-
20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt
">upgrade
4722 of KDE using aptitude
</a
>. In it, a bug in kdebase-workspace-data
4723 causes perl-modules to fail to upgrade. The cause is simple. If a
4724 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
4725 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
4726 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
4727 because its dependencies are unavailable.
</p
>
4729 <p
>In this log, the problem manifest itself with this error:
</p
>
4731 <blockquote
><pre
>
4732 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
4733 perl-modules depends on perl (
>=
5.10.1-
1); however:
4734 Version of perl on system is
5.10.0-
19lenny
2.
4735 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
4736 dependency problems - leaving unconfigured
4737 </pre
></blockquote
>
4739 <p
>The perl/perl-modules circular dependency is already
4740 <a href=
"http://bugs.debian.org/
527917">reported as a bug
</a
>, and will
4741 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
4742 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
4743 failures. Of course, they only occur when there are bugs in other
4744 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
4745 the failure of one package causes the problem to become worse because
4746 of dependency loops.
</p
>
4749 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-devel/
2010/
06/msg00116.html
">the
4750 tireless effort by Bill Allombert
</a
>, the number of circular
4752 <a href=
"http://debian.semistable.com/debgraph.out.html
">left in Debian
4753 is dropping
</a
>, and perhaps it will reach zero one day. :)
</p
>
4755 <p
>Todays testing also exposed a bug in
4756 <a href=
"http://bugs.debian.org/
590605">update-notifier
</a
> and
4757 <a href=
"http://bugs.debian.org/
590604">different behaviour
</a
> between
4758 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
4759 dependency. Reported both to BTS to try to get someone to look at
4765 <title>First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released
</title>
4766 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html
</link>
4767 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html
</guid>
4768 <pubDate>Tue,
27 Jul
2010 17:
45:
00 +
0200</pubDate>
4769 <description><p
>I just posted this announcement culminating several months of work
4770 with the next Debian Edu release. Not nearly done, but one major step
4771 completed.
</p
>
4774 <p
>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
4775 release is to test the user application selection. To have a look,
4776 install the standalone profile and let the developers know if the set
4777 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
4778 user application is missing, or if there are some applications that no
4779 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
4780 Also, if a useful application is missing the translation for your
4781 language of choice, please let us know too.
</p
>
4783 <p
>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
4784 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
4785 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.
</p
>
4787 <p
>The other profiles should be installable, but there is a lot more
4788 work left to be done before they are ready, so do not expect to
4791 <p
>Changes compared to the lenny based version
</p
>
4794 <li
>Everything from Debian Squeeze
4796 <li
>Desktop environment KDE
4.4 =
> the new KDE desktop in
4797 combination with some new artwork
4798 <li
>Web browser Iceweasel
3.5
4799 <li
>OpenOffice.org
3.2
4800 <li
>Educational toolbox GCompris
9.3
4801 <li
>Music creator Rosegarden
10.04.2
4802 <li
>Image editor Gimp
2.6.10
4803 <li
>Virtual universe Celestia
1.6.0
4804 <li
>Virtual stargazer Stellarium
0.10.4
4805 <li
>3D modeler Blender
2.49.2 (new application)
4806 <li
>Video editor Kdenlive
0.7.7 (new application)
4807 </ul
></li
>
4808 <li
>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
4814 <li
>SMTP (sender verification)
4817 <li
>New experimental roaming workstation profile for laptops.
</li
>
4818 <li
>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
4819 fetched from LDAP.
</li
>
4820 <li
>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.
</li
>
4821 <li
>General cleanup (not finished)
</li
>
4823 <p
>The following features are not working as they should
</p
>
4826 <li
>No web based administration tool for creating users and groups. The
4827 scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
4828 for testing.
</li
>
4829 <li
>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
4830 and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
4831 clients should still boot from eth1 on thin client servers.
</li
>
4832 <li
>The restructured KDE menu is not implemented.
</li
>
4833 <li
>The LDAP server setup need to be reviewed for security.
</li
>
4834 <li
>The LDAP directory structure need to be reworked.
</li
>
4835 <li
>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
4836 netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.
</li
>
4837 <li
>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
4838 some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
4839 jackd1 package can be installed manually for those that need it.
</li
>
4840 <li
>Some packages lack translations. See
4841 http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
4842 and help out with translations.
</li
>
4845 <p
>To download this multiarch netinstall release you can use
</p
>
4848 <li
><a href=
"ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</a
></li
>
4849 <li
><a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</a
></li
>
4850 <li
>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</li
>
4852 <p
>To download this multiarch dvd release you can use
</p
>
4855 <li
><a href=
"ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</a
></li
>
4856 <li
><a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</a
></li
>
4857 <li
>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</li
>
4860 <p
>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
4861 get closer to the final release.
</p
>
4863 <p
>The MD5SUM of these images are
</p
>
4866 <li
>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</li
>
4867 <li
>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</li
>
4870 <p
>The SHA1SUM of these images are
</p
>
4872 <li
>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</li
>
4873 <li
>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</li
>
4875 <p
>How to report bugs:
4876 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla
</p
>
4878 <p
>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org
</p
>
4884 <title>One step closer to single signon in Debian Edu
</title>
4885 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html
</link>
4886 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html
</guid>
4887 <pubDate>Sun,
25 Jul
2010 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
4888 <description><p
>The last few months me and the other Debian Edu developers have
4889 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
4890 Edu/Skolelinux into shape. This future version will use Kerberos for
4891 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
4892 getting rid of password questions one at the time.
</p
>
4894 <p
>It will also feature a roaming workstation profile with local home
4895 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
4896 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
4897 to gain access to the users home directory on the file server. This
4898 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
4899 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
4900 package. I was pleasantly surprised how well it worked.
</p
>
4902 <p
>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
4903 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
4904 password when mounting the SMB volume. A simple click on the shortcut
4905 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
4908 <p
>One step closer to a single signon solution out of the box in
4909 Debian Edu. We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
4910 also Samba. Next step is Cups and hopefully also NFS.
</p
>
4912 <p
>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
4913 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
4914 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
4915 the release. It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
4916 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
4917 time for a alpha0 release today. As the binaries for ia64 and powerpc
4918 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
4919 release another day.
</p
>
4921 <p
>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
4922 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
4927 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
4928 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
4929 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
4930 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
4931 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
4932 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
4933 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
4934 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
4935 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
4936 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
4937 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
4939 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
4940 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
4941 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
4942 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
4945 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
4946 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
4947 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
4949 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
4950 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
4951 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
4952 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
4953 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
4958 <title>What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP
</title>
4959 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html
</link>
4960 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html
</guid>
4961 <pubDate>Sat,
17 Jul
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
4962 <description><p
>This is a
4963 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
">followup
</a
>
4965 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html
">previous
4967 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html
">merging
4968 all
</a
> the computer related LDAP objects in Debian Edu.
</p
>
4970 <p
>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
4971 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
4972 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server. The two
4973 implementations are quite different in how they use LDAP.
</p
>
4975 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
4976 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
4977 on a Debian Edu main-server. Here is a summary.
4979 <p
><strong
>powerdns
</strong
></p
>
4981 <a href=
"http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend
">Clues
4982 on how to
</a
> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
4985 <p
>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
4986 One
"strict
" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
4987 using the same LDAP objects, and a
"tree
" mode where the forward and
4988 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
4989 based on the DNS names, as in tjener.intern and
4990 2.2.0.10.in-addr.arpa.
</p
>
4992 <p
>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
4993 base, and uses a
"base
" scoped search for the DNS name by adding
4994 "dc=tjener,dc=intern,
" to the base with a filter for
4995 "(associateddomain=tjener.intern)
" for the forward entry and
4996 "dc=
2,dc=
2,dc=
0,dc=
10,dc=in-addr,dc=arpa,
" with a filter for
4997 "(associateddomain=
2.2.0.10.in-addr.arpa)
" for the reverse entry. For
4998 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
4999 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
5000 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
5001 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
5002 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
5003 spfrecord and modifytimestamp. For reverse entries it is looking for
5004 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
5005 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
5006 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp. The equivalent
5007 ldapsearch commands could look like this:
</p
>
5009 <blockquote
><pre
>
5010 ldapsearch -h ldap \
5011 -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5012 -s base -x
'(associateddomain=tjener.intern)
' dNSTTL aRecord nSRecord \
5013 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5014 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5015 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5016 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5018 ldapsearch -h ldap \
5019 -b dc=
2,dc=
2,dc=
0,dc=
10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5020 -s base -x
'(associateddomain=
2.2.0.10.in-addr.arpa)
'
5021 dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
5022 hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
5023 srvrecord naptrrecord modifytimestamp
5024 </pre
></blockquote
>
5026 <p
>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
5027 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
5028 example LDAP objects used there. In addition to these objects, the
5029 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5030 also exist.
</p
>
5032 <blockquote
><pre
>
5033 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5035 objectclass: dnsdomain
5036 objectclass: domainrelatedobject
5039 associateddomain: tjener.intern
5041 dn: dc=
2,dc=
2,dc=
0,dc=
10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5043 objectclass: dnsdomain2
5044 objectclass: domainrelatedobject
5046 ptrrecord: tjener.intern
5047 associateddomain:
2.2.0.10.in-addr.arpa
5048 </pre
></blockquote
>
5050 <p
>In strict mode, the server behaves differently. When looking for
5051 forward DNS entries, it is doing a
"subtree
" scoped search with the
5052 same base as in the tree mode for a object with filter
5053 "(associateddomain=tjener.intern)
" and requests the attributes dnsttl,
5054 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
5055 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
5056 naptrrecord and modifytimestamp. For reverse entires it also do a
5057 subtree scoped search but this time the filter is
"(arecord=
10.0.2.2)
"
5058 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
5059 modifytimestamp. In short, in strict mode the objects with ptrrecord
5060 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
5063 <p
>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
5064 like this:
</p
>
5066 <blockquote
><pre
>
5067 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
5068 '(associateddomain=tjener.intern)
' dNSTTL aRecord nSRecord \
5069 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5070 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5071 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5072 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5074 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
5075 '(arecord=
10.0.2.2)
' associateddomain dnsttl modifytimestamp
5076 </pre
></blockquote
>
5078 <p
>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
5079 search for SOA records, which behave similar to the forward and
5080 reverse lookups.
</p
>
5082 <p
>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
5083 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
5084 need to generate a DNS reply. This make it able to work with any
5085 objectclass that provide the needed attributes.
</p
>
5087 <p
>The attributes are normally provided in the cosine (RFC
1274) and
5088 dnsdomain2 schemas. The latter is used for reverse entries like
5089 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.
</p
>
5091 <p
>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
5092 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
5093 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain). The use
5094 of structural object classes make it impossible to combine these
5095 classes with the object classes used by DHCP.
</p
>
5097 <p
>There are other schemas that could be used too, for example the
5098 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
5099 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
5100 this case some unused attributes would have to be included as well
5101 (zonename and relativedomainname).
</p
>
5103 <p
>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
5104 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
5105 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
5106 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
5107 defined something like this (using the attributes defined for
5108 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):
</p
>
5110 <blockquote
><pre
>
5111 objectclass ( some-oid NAME
'dnsDomainAux
'
5114 MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
5115 DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
5116 TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
5117 NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
5118 A6Record $ DNAMERecord
5120 </pre
></blockquote
>
5122 <p
>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
5123 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
5124 all the attributes PowerDNS wants. I
've sent an email to the PowerDNS
5125 developers asking for their view on this schema and if they are
5126 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
5127 message will be accepted into their mailing list soon.
</p
>
5129 <p
><strong
>ISC dhcp
</strong
></p
>
5131 <p
>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
5132 the object attributes, and then uses the attributes it want. This
5133 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
5134 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
5135 what is needed without having to read the source code.
</p
>
5137 <p
>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
5138 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
5139 stored. These are the relevant entries from
5140 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:
</p
>
5142 <blockquote
><pre
>
5143 ldap-base-dn
"dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
";
5144 ldap-dhcp-server-cn
"dhcp
";
5145 </pre
></blockquote
>
5147 <p
>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
5148 configuration it need. The cn
"dhcp
" is located using the given LDAP
5149 base and the filter
"(
&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))
". The
5150 search result is this entry:
</p
>
5152 <blockquote
><pre
>
5153 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5156 objectClass: dhcpServer
5157 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5158 </pre
></blockquote
>
5160 <p
>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
5161 subtree with DHCP configuration. The DHCP configuration subtree base
5162 is located using a base scope search with base
"cn=DHCP
5163 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
" and filter
5164 "(
&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))
".
5165 The search result is this entry:
</p
>
5167 <blockquote
><pre
>
5168 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5171 objectClass: dhcpService
5172 objectClass: dhcpOptions
5173 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5174 dhcpStatements: ddns-update-style none
5175 dhcpStatements: authoritative
5176 dhcpOption: smtp-server code
69 = array of ip-address
5177 dhcpOption: www-server code
72 = array of ip-address
5178 dhcpOption: wpad-url code
252 = text
5179 </pre
></blockquote
>
5181 <p
>Next, the entire subtree is processed, one level at the time. When
5182 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
5183 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
5184 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
5185 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost. These provide options
5186 and information about netmasks, dynamic range etc. Leaving out the
5187 details here because it is not relevant for the focus of my
5188 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
5189 related computer objects.
</p
>
5191 <p
>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
5192 of the client (
00:
00:
00:
00:
00:
00 in this example), using a subtree
5193 scoped search with
"cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
" as
5194 the base and
"(
&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
5195 00:
00:
00:
00:
00:
00))
" as the filter. This is what a host object look
5198 <blockquote
><pre
>
5199 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5202 objectClass: dhcpHost
5203 dhcpHWAddress: ethernet
00:
00:
00:
00:
00:
00
5204 dhcpStatements: fixed-address hostname
5205 </pre
></blockquote
>
5207 <p
>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
5208 The object classes need to have fixed names, and the configuration
5209 need to be stored in a fairly specific LDAP structure. On the
5210 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
5211 the DN pointed to by the dhcpServer entries. The latter should make
5212 it possible to group all host entries in a subtree next to the
5213 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
5214 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
5215 structural object class.
5217 <p
><strong
>Conclusion
</strong
></p
>
5219 <p
>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
5220 to which LDAP schemas to use. While its
"tree
" mode is rigid when it
5221 come to the the LDAP structure, the
"strict
" mode is very flexible,
5222 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
5223 in the configuration.
</p
>
5225 <p
>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
5226 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
5227 I guess one could implement ones own schema, as long as the
5228 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
5229 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
5230 structure.
</p
>
5232 <p
>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
5233 this might work for Debian Edu:
</p
>
5235 <blockquote
><pre
>
5237 cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
5238 cn=dhcp (dhcpServer)
5239 cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
5240 cn=
10.0.2.0 (dhcpSubnet)
5241 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
5242 cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
5243 cn=
192.168.0.0 (dhcpSubnet)
5244 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
5245 ou=machines - PowerDNS base points here
5246 cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
5247 </pre
></blockquote
>
5249 <P
>This is not tested yet. If the DHCP server require the dhcpHost
5250 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
5251 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
5252 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.
</p
>
5254 <p
>The combined object under the machines subtree would look something
5255 like this:
</p
>
5257 <blockquote
><pre
>
5258 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5261 objectClass: dhcpHost
5262 objectclass: domainrelatedobject
5263 objectclass: dnsDomainAux
5264 associateddomain: hostname.intern
5265 arecord:
10.11.12.13
5266 dhcpHWAddress: ethernet
00:
00:
00:
00:
00:
00
5267 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
5268 </pre
></blockquote
>
5270 </p
>One could even add the LTSP configuration associated with a given
5271 machine, as long as the required attributes are available in a
5272 auxiliary object class.
</p
>
5277 <title>Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects
</title>
5278 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html
</link>
5279 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html
</guid>
5280 <pubDate>Wed,
14 Jul
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
5281 <description><p
>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
5282 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
5283 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
5284 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
5285 around) and make it easier to add computers to LDAP.
</p
>
5287 <p
>I
've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
5288 information finally found a solution that seem to work.
</p
>
5290 <p
>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
5291 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry. If
5292 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
5293 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
5294 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
5295 to a slave DNS server.
</p
>
5297 <p
>If we also replace the object class used to get the DNS related
5298 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
5299 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
5300 I
've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
5301 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup. It
5302 seem to work.
</p
>
5304 <p
>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
5305 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
5306 an earlier email. The combined LDAP object will look something like
5309 <blockquote
><pre
>
5310 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5312 objectClass: dhcphost
5313 objectclass: domainrelatedobject
5314 objectclass: dnsdomainaux
5315 associateddomain: hostname.intern
5316 arecord:
10.11.12.13
5317 dhcphwaddress: ethernet
00:
00:
00:
00:
00:
00
5318 dhcpstatements: fixed-address hostname
5320 </pre
></blockquote
>
5322 <p
>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
5323 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
5324 before asking DNS to resolve the fixed-adddress. LTSP will use
5325 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.
</p
>
5327 <p
>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
5328 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
5329 outside the
"DHCP Config
" subtree, but hope to figure out a way to do
5330 that. If I can
't figure out a way to do that, we can still get rid of
5331 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
5332 (which probably should be renamed to be more related to the new
5333 content. I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
5334 might be a good place to put it.
</p
>
5336 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5337 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5342 <title>Idea for storing LTSP configuration in LDAP
</title>
5343 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html
</link>
5344 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html
</guid>
5345 <pubDate>Sun,
11 Jul
2010 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
5346 <description><p
>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
5347 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
5348 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
5349 Debian Edu choose to store configuration there.
</p
>
5351 <p
>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
5352 to get configuration from LDAP. The idea is to look up the MAC
5353 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
5354 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
5355 LTSP clients.
</p
>
5357 <p
>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
5358 in a
"computer
" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
5359 allowing us to store all information about a computer in one place.
</p
>
5361 <p
>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
5362 this approach. A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
5363 need to be written. Comments, suggestions, etc?
</p
>
5365 <blockquote
><pre
>
5366 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
5368 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
5370 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
5371 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
5372 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
5374 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
5375 # existence of attribute names.
5377 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
5378 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
5379 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
5381 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
5382 # configuration settings. Something like this should work:
5384 # objectclass (
1.1.2.2 NAME
'ltspClientAux
'
5387 # MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
5389 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
5390 if [
"$LDAPSERVER
" ] ; then
5391 LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
5392 for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk
'{print $
5}
'|sort -u) ; do
5393 filter=
"(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))
"
5394 ldapsearch -h
"$LDAPSERVER
" -b
"$LDAPBASE
" -v -x
"$filter
" | \
5395 grep
'^ltspConfig
' | while read attr value ; do
5396 # Remove prefix and convert to upper case
5397 attr=$(echo $attr | sed
's/^ltspConfig//i
' | tr a-z A-Z)
5398 # bass value on to clients
5399 eval
"$attr=$value; export $attr
"
5403 </pre
></blockquote
>
5405 <p
>I
'm not sure this shell construction will work, because I suspect
5406 the while block might end up in a subshell causing the variables set
5407 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
5408 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
5409 I expect that can be solved with some testing. :)
</p
>
5411 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5412 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5414 <p
>Update
2010-
07-
17: I am aware of another effort to store LTSP
5415 configuration in LDAP that was created around year
2000 by
5416 <a href=
"http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html
">PC
5417 Xperience, Inc.,
2000</a
>. I found its
5418 <a href=
"http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/
">files
</a
> on a
5419 personal home page over at redhat.com.
</p
>
5424 <title>jXplorer, a very nice LDAP GUI
</title>
5425 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</link>
5426 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</guid>
5427 <pubDate>Fri,
9 Jul
2010 12:
55:
00 +
0200</pubDate>
5428 <description><p
>Since
5429 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
">my
5430 last post
</a
> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
5431 LDAP GUI that is even better than luma. The java application
5432 <a href=
"http://jxplorer.org/
">jXplorer
</a
> is claimed to be capable of
5433 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
5434 authenticate using Kerberos. I have only tested the Kerberos
5435 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
5436 LDAP with my test user yet. It is
5437 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html
">available in
5438 Debian
</a
> testing and unstable at the moment. The only problem I
5439 have with it is how it handle errors. If something go wrong, its
5440 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
5441 and remove the failing query. Nothing big, but very annoying.
</p
>
5446 <title>Caching password, user and group on a roaming Debian laptop
</title>
5447 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html
</link>
5448 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html
</guid>
5449 <pubDate>Thu,
1 Jul
2010 11:
40:
00 +
0200</pubDate>
5450 <description><p
>For a laptop, centralized user directories and password checking is
5451 a bit troubling. Laptops are typically used also when not connected
5452 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
5453 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
5454 This is possible by caching passwords and directory information (user
5455 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
5456 in Debian. Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
5457 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
5458 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.
</p
>
5460 <h2
>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir
</h2
>
5462 This is the traditional method with a twist. The password caching is
5463 provided by libpam-ccreds (version
10-
4 or later is needed on
5464 Squeeze), and the directory caching is done by nscd. The directory
5465 lookup and password checking is done using LDAP. If one want to use
5466 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
5467 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal. If one is happy having a
5468 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
5469 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
5470 using libpam-mklocaluser. A setup for pam-auth-update to enable
5471 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
5472 <a href=
"http://bugs.debian.org/
568577">bug #
568577</a
> is in the
5473 archive. Because I believe it is a bad idea to have local home
5474 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
5475 prefer to create a local user with the home directory in /home/. This
5476 is done using the libpam-mklocaluser package.
</p
>
5478 <p
>These packages need to be installed and configured
</p
>
5480 <blockquote
><pre
>
5481 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
5482 </pre
></blockquote
>
5484 <p
>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
5485 one have to fill in the values that fits ones own site. Make sure the
5486 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
5487 sent in clear text to the LDAP server. I
've been unable to get TLS
5488 certificate checking for a self signed certificate working, which make
5489 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
5490 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
5491 on how to get this working.
</p
>
5493 <p
>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
5494 caching until
<a href=
"http://bugs.debian.org/
485282">bug #
485282</a
>
5495 is fixed, this configuration should be used instead of the one
5496 currently in /etc/nscd.conf. The changes are in the fields
5497 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
5498 instructions I found in the
5499 <a href=
"http://www.flyn.org/laptopldap/
">LDAP for Mobile Laptops
</a
>
5500 instructions by Flyn Computing.
</p
>
5502 <blockquote
><pre
>
5504 reload-count unlimited
5507 enable-cache passwd yes
5508 positive-time-to-live passwd
2592000
5509 negative-time-to-live passwd
20
5510 suggested-size passwd
211
5511 check-files passwd yes
5512 persistent passwd yes
5514 max-db-size passwd
33554432
5515 auto-propagate passwd yes
5517 enable-cache group yes
5518 positive-time-to-live group
2592000
5519 negative-time-to-live group
20
5520 suggested-size group
211
5521 check-files group yes
5522 persistent group yes
5524 max-db-size group
33554432
5525 auto-propagate group yes
5527 enable-cache hosts no
5528 positive-time-to-live hosts
2592000
5529 negative-time-to-live hosts
20
5530 suggested-size hosts
211
5531 check-files hosts yes
5532 persistent hosts yes
5534 max-db-size hosts
33554432
5536 enable-cache services yes
5537 positive-time-to-live services
2592000
5538 negative-time-to-live services
20
5539 suggested-size services
211
5540 check-files services yes
5541 persistent services yes
5543 max-db-size services
33554432
5544 </pre
></blockquote
>
5546 <p
>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
5547 automatically like the one provided in
5548 <a href=
"http://bugs.debian.org/
496915">bug #
496915</a
>, the file
5549 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
5550 directory service on the machine. /etc/nsswitch.conf should normally
5551 look like this:
</p
>
5553 <blockquote
><pre
>
5557 hosts: files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
5563 netgroup: files ldap
5564 </pre
></blockquote
>
5566 <p
>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
5567 shadow and netgroup.
</p
>
5569 <p
>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
5570 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
5571 directory created and have the password as well as user and group
5574 <h2
>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
5575 libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir
</h2
>
5577 <p
>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
5578 problems doing proper caching, I
've seen suggestions and recipes to
5579 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
5580 LDAP database is available. I have not tested such setup, because I
5581 discovered sssd.
</p
>
5583 <h2
>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser
</h2
>
5585 <p
>A more flexible and robust setup than the nscd combination
5586 mentioned earlier that has shown up recently, is the
5587 <a href=
"https://fedorahosted.org/sssd/
">sssd
</a
> package from Redhat.
5588 It is part of the
<a href=
"http://www.freeipa.org/
">FreeIPA
</A
> project
5589 to provide a Active Directory like directory service for Linux
5590 machines. The sssd system combines the caching of passwords and user
5591 information into one package, and remove the need for nscd and
5592 libpam-ccreds. It support LDAP and Kerberos, but not NIS. Version
5593 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
5594 in version
1.5 expected to show up later in
2010. Because the
5595 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html
">sssd package
</a
>
5596 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
5597 version
1.2 is now in testing.
5599 <p
>These packages need to be installed and configured to get the
5600 roaming setup I want
</p
>
5602 <blockquote
><pre
>
5603 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
5604 </pre
></blockquote
>
5606 The complete setup of sssd is done by editing/creating
5607 <tt
>/etc/sssd/sssd.conf
</tt
>.
5609 <blockquote
><pre
>
5611 config_file_version =
2
5612 reconnection_retries =
3
5618 filter_groups = root
5620 reconnection_retries =
3
5623 reconnection_retries =
3
5627 cache_credentials = true
5630 auth_provider = ldap
5631 chpass_provider = ldap
5633 ldap_uri = ldap://ldap
5634 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5635 ldap_tls_reqcert = never
5636 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
5637 </pre
></blockquote
>
5639 <p
>I got the same problem here with certificate checking. Had to set
5640 "ldap_tls_reqcert = never
" to get it working.
</p
>
5642 <p
>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
5643 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
5644 modify it manually.
</p
>
5646 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5647 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5652 <title>LUMA, a very nice LDAP GUI
</title>
5653 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</link>
5654 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</guid>
5655 <pubDate>Mon,
28 Jun
2010 00:
30:
00 +
0200</pubDate>
5656 <description><p
>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
5657 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
5658 tool to browse the LDAP tree. The only one I was able to find in
5659 Debian/Squeeze and Lenny is
5660 <a href=
"http://luma.sourceforge.net/
">LUMA
</a
>, which has proved to
5661 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
5662 populated by default in Skolelinux. Thanks to it, I have been able to
5663 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
5664 objects. It will be installed by default in Debian/Squeeze. If you
5665 are working with LDAP, give it a go. :)
</p
>
5667 <p
>I did notice one problem with it I have not had time to report to
5668 the BTS yet. There is no .desktop file in the package, so the tool do
5669 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
5670 Debian submenu in KDE. I hope that can be fixed before Squeeze is
5673 <p
>I have not yet been able to get it to modify the tree yet. I would
5674 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
5675 not found a way to do that with LUMA yet. So in the mean time, I use
5676 <a href=
"http://www.lichteblau.com/ldapvi/
">ldapvi
</a
> for that.
</p
>
5678 <p
>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
5679 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5681 <p
>Update
2010-
06-
29: Ross Reedstrom tipped us about the
5682 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/g/gq.html
">gq
</a
> package as a
5683 useful GUI alternative. It seem like a good tool, but is unmaintained
5684 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze. Unless that
5685 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.
</p
>
5690 <title>Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object
</title>
5691 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html
</link>
5692 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html
</guid>
5693 <pubDate>Thu,
24 Jun
2010 00:
35:
00 +
0200</pubDate>
5694 <description><p
>A while back, I
5695 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
">complained
5696 about the fact
</a
> that it is not possible with the provided schemas
5697 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
5698 of information into one LDAP object representing a computer.
</p
>
5700 <p
>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
5701 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
5702 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
5703 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.
</p
>
5705 <p
>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
5706 without also changing the assigned number for the object class, and I
5707 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
5708 Debian Edu.
</p
>
5710 <p
>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
5712 <a href=
"http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-
00">DHCP
5713 schema
</a
> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
5714 available today from IETF.
</p
>
5717 --- dhcp.schema (revision
65192)
5718 +++ dhcp.schema (working copy)
5720 objectclass (
2.16.840.1.113719.1.203.6.6
5721 NAME
'dhcpHost
'
5722 DESC
'This represents information about a particular client
'
5726 MAY (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
5727 X-NDS_CONTAINMENT (
'dhcpService
' 'dhcpSubnet
' 'dhcpGroup
') )
5730 <p
>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
5731 Edu/Squeeze. We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
5732 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.
</p
>
5734 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5735 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5740 <title>Calling tasksel like the installer, while still getting useful output
</title>
5741 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html
</link>
5742 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html
</guid>
5743 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 14:
55:
00 +
0200</pubDate>
5744 <description><p
>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
5745 installs packages during the normal debian-installer run. Until now,
5746 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
5747 of not getting any feedback at all when something fails (like a
5748 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
5751 <blockquote
><pre
>
5752 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
5753 tasksel --new-install
5754 </pre
></blockquote
>
5756 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
5757 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
5758 any output what so ever.
5760 Recently I revisited this problem while working on the automatic
5761 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
5762 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
5763 happen. Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
5764 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
5765 printed by tasksel then to simulate the tasksel run. I ended up using
5768 <blockquote
><pre
>
5769 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
5770 cmd=
"$(in_target tasksel -t --new-install | sed
's/debconf-apt-progress -- //
')
"
5772 </pre
></blockquote
>
5774 <p
>The content of $cmd is typically something like
"<tt
>aptitude -q
5775 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
5776 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
5777 ~pimportant
</tt
>", which will install the gnome desktop task, the
5778 laptop task and all packages with priority standard , required and
5779 important, just like tasksel would have done it during
5780 installation.
</p
>
5782 <p
>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
5783 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
5784 like this.
</p
>
5789 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
5790 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
5791 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
5792 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
5793 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
5794 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
5795 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
5796 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
5797 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
5798 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
5799 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
5800 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
5801 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
5802 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
5803 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
5804 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
5805 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
5806 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
5807 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
5808 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
5809 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
5810 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
5811 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
5812 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
5817 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
5818 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
5819 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
5820 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
5821 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
5822 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
5823 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
5824 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
5825 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
5828 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
5829 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
5830 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
5831 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
5832 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
5833 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
5836 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
5837 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
5838 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
5839 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
5840 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
5841 nettet sendte meg til
5842 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
5843 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
5845 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
5846 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
5847 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
5848 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
5849 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
5851 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
5852 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
5853 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
5854 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
5855 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
5856 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
5857 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
5858 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
5859 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
5862 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
5863 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
5864 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
5865 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
5866 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
5867 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
5868 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
5869 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
5871 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
5872 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
5873 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
5874 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
5875 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
5876 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
5877 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
5878 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
5879 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
5880 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
5882 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
5883 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
5884 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
5885 administrasjon av brukarar.
</p
>
5887 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
5888 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
5889 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
5890 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
5894 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
5895 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
5896 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
5902 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
5903 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
5904 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
5905 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
5906 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
5907 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
5908 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
5909 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
5911 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
5912 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
5913 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
5916 Flytoget Airport Express Train
5918 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
5921 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
5923 Til - Fra : Oslo Lufthavn
5925 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
5926 Billetttype : Enkeltbillett
5928 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
5931 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
5932 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
5933 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
5934 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
5935 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
5936 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
5938 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
5939 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
5940 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
5942 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
5950 Bookingno: SAX69
0742193
5952 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
5957 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
5958 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
5959 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
5964 <title>Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian
</title>
5965 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html
</link>
5966 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html
</guid>
5967 <pubDate>Wed,
19 May
2010 19:
00:
00 +
0200</pubDate>
5968 <description><p
>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
5969 Edu finally entered the Debian archive. Today, the new
5970 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html
">libpam-mklocaluser
</a
>
5971 package was accepted. Two days ago, two other pieces was accepted
5973 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html
">pam-python
</a
>
5974 package needed by libpam-mklocaluser, and the
5975 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html
">sssd
</a
> package
5976 passed NEW on Monday. In addition, the
5977 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html
">libpam-ccreds
</a
>
5978 package we need is in experimental (version
10-
4) since Saturday, and
5979 hopefully will be moved to unstable soon.
</p
>
5981 <p
>This collection of packages allow for two different setups for
5982 roaming laptops. The traditional setup would be using libpam-ccreds,
5983 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
5984 which should work out of the box if the configuration changes proposed
5985 for nscd in
<a href=
"http://bugs.debian.org/
485282">BTS report
5986 #
485282</a
> is implemented. The alternative setup is to use sssd with
5987 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
5988 care of the caching of passwords and group information.
</p
>
5990 <p
>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
5991 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
5992 problem with the server certificate. I plan to update the Debian
5993 package to version
1.2, which is scheduled for next week, and hope to
5994 find time to make sure the next release will include both the
5995 Debian/Ubuntu specific patches. Upstream is friendly and responsive,
5996 and I am sure we will find a good solution.
</p
>
5998 <p
>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
5999 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
6000 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
6001 cache the password for offline checking, as well as caching group
6002 memberhips and other relevant LDAP information. The
6003 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
6004 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
6005 be the home directory if pam_mkhomedir was used. To avoid confusion
6006 with support requests and configuration, we do not want local laptops
6007 to have users in a path that is used for the same users home directory
6008 on the home directory servers.
</p
>
6010 <p
>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
6011 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
6012 is created. Instead gdm simply reject the login with some generic
6013 message. The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
6014 a bug in gdm. Have not investigated if there is some other message
6015 type that can be used instead to get gdm to also show the message.
</p
>
6017 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6018 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
6023 <title>systemd, an interesting alternative to upstart
</title>
6024 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html
</link>
6025 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html
</guid>
6026 <pubDate>Thu,
13 May
2010 22:
20:
00 +
0200</pubDate>
6027 <description><p
>The last few days a new boot system called
6028 <a href=
"http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd
">systemd
</a
>
6030 <a href=
"http://
0pointer.de/blog/projects/systemd.html
">introduced
</a
>
6032 to the free software world. I have not yet had time to play around
6033 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
6034 <a href=
"http://upstart.ubuntu.com/
">upstart
</a
>, and might prove to be
6035 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
6036 based boot system. Tollef is
6037 <a href=
"http://bugs.debian.org/
580814">in the process
</a
> of getting
6038 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work. I
6039 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
6040 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
6041 at the moment do not.
</p
>
6043 <p
>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
6044 platform support. It only work on recent Linux kernels, and also need
6045 some new kernel features enabled to function properly. This means
6046 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
6047 system. Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
6048 way forward.
</p
>
6050 <p
>In the mean time, based on the
6051 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-devel/
2010/
05/msg00122.html
">input
6052 on debian-devel@
</a
> regarding parallel booting in Debian, I have
6053 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
6054 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
6055 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies. A
6056 new version of the sysvinit package implementing this change is
6057 already in experimental. If all go well, Squeeze will be released
6058 with parallel booting enabled by default.
</p
>
6063 <title>Forcing new users to change their password on first login
</title>
6064 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html
</link>
6065 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html
</guid>
6066 <pubDate>Sun,
2 May
2010 13:
47:
00 +
0200</pubDate>
6067 <description><p
>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
6068 create a new user with an expired password, and thus force the user to
6069 change the password on the first login attempt.
</p
>
6071 <p
>I
'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
6072 Edu, but did some initial testing with a local account. The account
6073 and password aging information is available in /etc/shadow, but
6074 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
6075 passwords, only a maximum age for passwords.
</p
>
6077 <p
>A freshly created account (using adduser test) will have these
6078 settings in /etc/shadow:
</p
>
6080 <blockquote
><pre
>
6081 root@tjener:~# chage -l test
6082 Last password change : May
02,
2010
6083 Password expires : never
6084 Password inactive : never
6085 Account expires : never
6086 Minimum number of days between password change :
0
6087 Maximum number of days between password change :
99999
6088 Number of days of warning before password expires :
7
6090 </pre
></blockquote
>
6092 <p
>The only way I could come up with to create a user with an expired
6093 account, is to change the date of the last password change to the
6094 lowest value possible (January
1th
1970), and the maximum password age
6095 to the difference in days between that date and today. To make it
6096 simple, I went for
30 years (
30 *
365 =
10950) and January
2th (to
6097 avoid testing if
0 is a valid value).
</p
>
6099 <p
>After using these commands to set it up, it seem to work as
6102 <blockquote
><pre
>
6103 root@tjener:~# chage -d
1 test; chage -M
10950 test
6104 root@tjener:~# chage -l test
6105 Last password change : Jan
02,
1970
6106 Password expires : never
6107 Password inactive : never
6108 Account expires : never
6109 Minimum number of days between password change :
0
6110 Maximum number of days between password change :
10950
6111 Number of days of warning before password expires :
7
6113 </pre
></blockquote
>
6115 <p
>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
6116 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
6117 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).
</p
>
6119 <p
>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
6120 sure only the user itself have the account password?
</p
>
6122 <p
>If you want to comment on or help out with implementing this for
6123 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
6125 <p
>Update
2010-
05-
02 17:
20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
6126 shadow(
8) page in Debian/testing now state that setting the date of
6127 last password change to zero (
0) will force the password to be changed
6128 on the first login. This was not mentioned in the manual in Lenny, so
6129 I did not notice this in my initial testing. I have tested it on
6130 Squeeze, and
'<tt
>chage -d
0 username
</tt
>' do work there. I have not
6131 tested it on Lenny yet.
</p
>
6133 <p
>Update
2010-
05-
02-
19:
05: Jim Paris tells me via email that an
6134 equivalent command to expire a password is
'<tt
>passwd -e
6135 username
</tt
>', which insert zero into the date of the last password
6141 <title>Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu
</title>
6142 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html
</link>
6143 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html
</guid>
6144 <pubDate>Wed,
28 Apr
2010 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
6145 <description><p
>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
6146 Debian Edu. The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
6147 handle stationary computers, and less suited for computers that come
6150 <p
>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
6151 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
6152 example called Roaming Workstations. Here are my thought on this.
6153 The setup would consist of the following:
</p
>
6157 <li
>During installation, the user name of the owner / primary user of
6158 the laptop is requested and a local home directory is set up for
6159 the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
6160 server. This allow the user to work also when offline. The
6161 central home directory can be available in a subdirectory on
6162 request, for example mounted via CIFS. It could be mounted
6163 automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
6164 and unmounted when the machine is taken away (network down,
6165 hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
6166 request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
6167 can be used to access it when needed. Perhaps it is enough to use
6168 the fish protocol in KDE?
</li
>
6170 <li
>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
6171 authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
6172 to cache the password for offline checking when the machine unable
6173 to reach the LDAP or Kerberos server. This can be done using
6174 <a href=
"http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html
">libpam-ccreds
</a
>
6175 or the Fedora developed
6176 <a href=
"https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD
">System
6177 Security Services Daemon
</a
> packages.
</li
>
6179 <li
>File synchronisation with the central home directory is set up
6180 using a shared directory in both the local and the central home
6181 directory, using unison.
</li
>
6183 <li
>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
6184 their existence on the local network, and should then work out of
6185 the box with CUPS. For sites needing accurate printer quotas, some
6186 system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
6187 implemented.
</li
>
6189 <li
>For users that should have local root access to their laptop,
6190 sudo should be used to allow this to the local user.
</li
>
6192 <li
>It would be nice if user and group information from LDAP is
6193 cached on the client, but given that there are entries for the
6194 local user and primary group in /etc/, it should not be needed.
</li
>
6198 <p
>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
6199 the moment. If we work quickly, we should be able to get this ready
6200 in time for the Squeeze release to freeze. Some of the pieces need
6201 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
6202 (
<a href=
"http://bugs.debian.org/
566718">#
566718</a
>) and nslcd (or
6203 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
6204 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
6205 when disconnected from the net. If we get Kerberos enabled, we need
6206 to make sure we avoid long timeouts there too.
</p
>
6208 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6209 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
6214 <title>Great book:
"Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future
"</title>
6215 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html
</link>
6216 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html
</guid>
6217 <pubDate>Mon,
19 Apr
2010 17:
10:
00 +
0200</pubDate>
6218 <description><p
>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
6219 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
6220 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
6221 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
6222 book titled
"Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
6223 Copyright, and the Future of the Future
" is available with few
6224 restrictions on the web, for example from
6225 <a href=
"http://craphound.com/content/
">his own site
</a
>. I read the
6227 <a href=
"http://www.feedbooks.com/book/
2883">feedbooks
</a
> using
6228 <a href=
"http://www.fbreader.org/
">fbreader
</a
> and my N810. I
6229 strongly recommend this book.
</p
>
6234 <title>Kerberos for Debian Edu/Squeeze?
</title>
6235 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html
</link>
6236 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html
</guid>
6237 <pubDate>Wed,
14 Apr
2010 17:
20:
00 +
0200</pubDate>
6238 <description><p
><a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20100413-kerberos/
">Yesterdays
6239 NUUG presentation
</a
> about Kerberos was inspiring, and reminded me
6240 about the need to start using Kerberos in Skolelinux. Setting up a
6241 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
6242 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
6243 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
6244 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
6245 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
6246 users and cryptographic keys instead.
</p
>
6248 <p
>A challenge will be integration and administration. Is there a
6249 Kerberos implementation for Debian where one can control the
6250 administration access in Kerberos using LDAP groups? With it, the
6251 school administration will have to maintain access control using flat
6252 files on the main server, which give a huge potential for errors.
</p
>
6254 <p
>A related question I would like to know is how well Kerberos and
6255 pam-ccreds (offline password check) work together. Anyone know?
</p
>
6257 <p
>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
6258 Nagios. I have no idea how much work that will be to implement. We
6259 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
6260 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
6261 to work properly.
</p
>
6263 <p
>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
6264 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
6265 configuration and integration. A natural starting point would be
6266 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
6267 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
6270 <p
>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
6271 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
6272 presentation, and start using Kerberos at home. The video show show
6273 up in a few days.
</p
>
6278 <title>After
6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented
</title>
6279 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html
</link>
6280 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html
</guid>
6281 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 18:
15:
00 +
0100</pubDate>
6282 <description><p
>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
6283 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
6284 when the user log out. A bug was submitted against the xfree86-common
6285 package in
2004 (
<a href=
"http://bugs.debian.org/
230422">#
230422</a
>),
6286 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
6287 Today, this finally paid off.
</p
>
6289 <p
>The framework for this feature was today commited to the git
6290 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
6291 been updated to use this framework. Next on my agenda is to make sure
6292 kdm and gdm also add code to use this framework.
</p
>
6294 <p
>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
6295 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
6296 after a user. With this framework in place, we finally can do that in
6297 a generic way that work with all display managers using this
6298 framework. My goal is to get all display managers in Debian use it,
6299 similar to how they use the Xsession.d framework today.
<p
>
6304 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
6305 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
6306 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
6307 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
6308 <description><p
>Den norske bokbransjen har
6309 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
6310 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
6311 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
6312 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
6313 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
6315 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
6316 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
6317 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
6318 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
6319 gjerne gjøre for min del.
</p
>
6321 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
6322 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
6323 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
6324 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
6325 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
6326 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
6327 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
6329 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
6330 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
6331 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
6332 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
6333 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
6334 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
6335 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
6336 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
6337 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
6338 der
</a
> for å se hva de har.
6343 <title>Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues
</title>
6344 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html
</link>
6345 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html
</guid>
6346 <pubDate>Thu,
11 Feb
2010 17:
15:
00 +
0100</pubDate>
6347 <description><p
>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
6348 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> was finally
6349 shipped. This was a major leap forward for the project, and I am very
6350 pleased that we finally got the release wrapped up. Work on the first
6351 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
6352 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
6353 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.
</p
>
6355 <p
>Perhaps it even is time for some partying?
</p
>
6357 <p
>After this first point release, my plan is to focus again on the
6358 next major release, based on Squeeze. We will try to get as many of
6359 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
6360 and have just a few weeks or months to make it happen.
</p
>
6365 <title>Danmark går for ODF?
</title>
6366 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
6367 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
6368 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
6369 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
6370 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
6371 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
6372 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
6374 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
6375 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
6377 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
6378 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
6380 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
6381 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
6382 platforme.
</blockquote
></p
>
6384 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
6389 <title>Automatic Munin and Nagios configuration
</title>
6390 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html
</link>
6391 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html
</guid>
6392 <pubDate>Wed,
27 Jan
2010 15:
15:
00 +
0100</pubDate>
6393 <description><p
>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
6394 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
6395 days, is automatic configuration of the service monitoring system
6396 Nagios. The previous release had automatic configuration of trend
6397 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
6400 <p
>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
6401 configured as a Munin and Nagios server. In addition, it is
6402 configured to be a server for the
6403 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary
">SiteSummary
6404 system
</a
> I have written for use in Debian Edu. The SiteSummary
6405 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
6406 work. In short, the system provide a centralised collector of
6407 information about the computers on the network, and a client on each
6408 computer submitting information to this collector. This allow for
6409 automatic information on which packages are installed on each machine,
6410 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
6411 packages got etc. This also allow us to automatically generate Munin
6412 and Nagios configuration.
</p
>
6414 <p
>All computers reporting to the sitesummary collector with the
6415 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
6416 client and graphs from the statistics collected from that machine show
6417 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.
</p
>
6419 <p
>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
6420 automatically monitored for network presence (ping and any network
6421 services detected). In addition, all computers (also laptops) with
6422 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
6423 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
6424 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
6425 the machine.
</p
>
6427 <p
>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
6428 based on Lenny will be able to check the health of his installation
6429 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
6430 keeping the Nagios configuration up-to-date.
</p
>
6432 <p
>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
6433 is to set the password used to get access via HTTP. The system
6434 administrator need to run
"<tt
>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
6435 nagiosadmin
</tt
>" to create a nagiosadmin user and set a password for
6436 it to be able to log into the Nagios web pages. After that,
6437 everything is taken care of.
</p
>
6442 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
6443 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
6444 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
6445 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
6446 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
6447 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
6448 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
6449 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
6450 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
6451 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
6453 <p
>Oppdatering: Kom over
6454 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
6455 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
6456 på flyplassene.
</p
>
6461 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
6462 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
6463 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
6464 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
6465 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
6466 av en avgjørelse på årsmøtet i
6467 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
6468 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
6469 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
6470 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
6471 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
6472 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
6473 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
6474 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
6475 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
6476 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
6478 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
6479 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
6480 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
6481 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
6482 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
6483 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
6484 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
6485 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
6486 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
6487 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
6488 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
6489 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
6490 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
6491 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
6492 Resten er historie. :)
</p
>
6497 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
6498 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
6499 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
6500 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
6501 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
6503 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
6504 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
6505 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
6506 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
6508 <p
>NUUG har vært involvert i
6509 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
6510 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
6511 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
6513 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
6514 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
6515 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
6516 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
6517 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
6522 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
6523 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
6524 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
6525 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
6526 <description><p
>Dagens
6527 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
6528 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
6529 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
6530 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
6531 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
6532 interesse.
</p
>
6534 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
6535 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
6536 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
6537 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
6538 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
6539 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
6540 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
6541 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
6542 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
6543 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
6545 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
6546 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
6547 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
6548 nok fortsette å bruke data fra
6549 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
6550 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
6551 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
6553 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
6554 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
6555 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
6556 er ubrukelig til dette.
</p
>
6558 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
6559 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
6560 nye i stedet
</a
>.
</p
>
6565 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
6566 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
6567 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
6568 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
6569 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
6570 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
6571 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
6572 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
6573 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
6575 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
6576 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
6579 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
6580 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
6581 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
6582 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
6583 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
6584 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
6585 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
6586 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
6587 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
6588 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
6589 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
6591 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
6592 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
6597 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
6598 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
6599 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
6600 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
6601 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
6602 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
6603 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
6604 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
6605 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
6607 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
6608 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
6609 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
6610 sensur
". Jeg tok en titt på
6611 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
6612 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
6613 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
6614 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
6615 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
6616 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
6617 korrekt sitert.
</p
>
6619 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
6620 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
6621 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
6622 musikkbransjenes egne tall? De har
6623 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
6624 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
6625 bruk av musikk.
</p
>
6630 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
6631 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
6632 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
6633 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6634 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
6635 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
6636 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
6637 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
6638 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
6640 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
6641 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
6642 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
6643 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
6644 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
6645 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
6646 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
6647 papirbøker.
</p
>
6649 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
6650 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
6651 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
6656 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
6657 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
6658 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
6659 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6660 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
6661 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
6662 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
6663 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
6664 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
6666 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
6667 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
6668 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
6669 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
6671 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
6672 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
6673 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
6674 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
6675 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
6676 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
6677 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
6678 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
6680 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
6681 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
6682 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
6683 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
6684 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
6685 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
6686 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
6687 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
6689 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
6690 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
6691 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
6692 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
6693 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
6694 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
6695 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
6697 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
6698 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
6699 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
6700 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
6701 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
6703 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
6704 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
6705 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
6707 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
6708 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
6709 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
6710 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
6711 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
6712 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
6717 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)
</title>
6718 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html
</link>
6719 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html
</guid>
6720 <pubDate>Wed,
12 Aug
2009 15:
50:
00 +
0200</pubDate>
6721 <description><p
>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
6722 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
6723 OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
6724 'filetype:odt
' and equvalent terms, and got these results:
</P
>
6727 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
6728 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
282000</td
> <td
>docx:
308000</td
></tr
>
6729 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
75600</td
> <td
>pptx:
183000</td
></tr
>
6730 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
26500 </td
> <td
>xlsx:
145000</td
></tr
>
6733 <p
>Next, I added a
'site:no
' limit to get the numbers for Norway, and
6734 got these numbers:
</p
>
6737 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
6738 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
2480 </td
> <td
>docx:
4460</td
></tr
>
6739 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
299 </td
> <td
>pptx:
741</td
></tr
>
6740 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
187 </td
> <td
>xlsx:
372</td
></tr
>
6743 <p
>I wonder how these numbers change over time.
</p
>
6745 <p
>I am aware of Google returning different results and numbers based
6746 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
6747 they are conduced in another country. Because of this, I did the same
6748 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
6749 search done from a machine here in Norway.
</p
>
6753 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
6754 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
129000</td
> <td
>docx:
308000</td
></tr
>
6755 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
44200</td
> <td
>pptx:
93900</td
></tr
>
6756 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
26500 </td
> <td
>xlsx:
82400</td
></tr
>
6759 <p
>And with
'site:no
':
6762 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
6763 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
2480</td
> <td
>docx:
3410</td
></tr
>
6764 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
175</td
> <td
>pptx:
604</td
></tr
>
6765 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
186 </td
> <td
>xlsx:
296</td
></tr
>
6768 <p
>Interesting difference, not sure what to conclude from these
6774 <title>ISO still hope to fix OOXML
</title>
6775 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html
</link>
6776 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html
</guid>
6777 <pubDate>Sat,
8 Aug
2009 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
6778 <description><p
>According to
<a
6779 href=
"http://twerner.blogspot.com/
2009/
08/defects-of-office-open-xml.html
">a
6780 blog post from Torsten Werner
</a
>, the current defect report for ISO
6781 29500 (ISO OOXML) is
809 pages. His interesting point is that the
6782 defect report is
71 pages more than the full ODF
1.1 specification.
6783 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
6784 can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
6785 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
6786 close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
6787 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
6788 Standard Norway and ISO in how they handled it.
</p
>
6790 <p
>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
6791 with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
6792 seminar this autumn.
</p
>
6797 <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing
</title>
6798 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html
</link>
6799 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html
</guid>
6800 <pubDate>Mon,
27 Jul
2009 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
6801 <description><p
>Since this evening, with the upload of sysvinit version
2.87dsf-
2,
6802 and the upload of insserv version
1.12.0-
10 yesterday, Debian unstable
6803 have been migrated to using dependency based boot sequencing. This
6804 conclude work me and others have been doing for the last three days.
6805 It feels great to see this finally part of the default Debian
6806 installation. Now we just need to weed out the last few problems that
6807 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.
</p
>
6809 <p
>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
6810 fixing the more fundamental problem of handing the event based
6811 non-predictable kernel in the early boot.
</p
>
6816 <title>Taking over sysvinit development
</title>
6817 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html
</link>
6818 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html
</guid>
6819 <pubDate>Wed,
22 Jul
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
6820 <description><p
>After several years of frustration with the lack of activity from
6821 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
6822 take over the package and become the new upstream. The number of
6823 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
6824 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
6825 the package up to date.
</p
>
6827 <p
>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
6828 and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About
10 days ago, I made
6829 a new upstream tarball with version number
2.87dsf (for Debian, SuSe
6830 and Fedora), based on the patches currently in use in these
6831 distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as
6832 the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the
6833 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
6834 upstream project at
<a href=
"http://savannah.nongnu.org/
">Savannah
</a
>, and continue
6835 development there. The project is registered and currently waiting
6836 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
6837 approved, we will import the old versions from svn and continue
6838 working on the future release.
</p
>
6840 <p
>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
6841 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.
</p
>
6846 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
6847 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
6848 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
6849 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
6850 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
6851 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
6852 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
6853 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
6854 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
6855 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
6856 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
6857 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
6858 UTKAST
</a
>".
</p
>
6860 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
6861 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
6862 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
6863 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
6864 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
6865 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
6866 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
6867 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
6868 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
6869 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
6874 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
6875 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
6876 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
6877 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
6878 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
6879 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
6881 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
6882 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
6883 faktisk var vedtatt etter
6884 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
6885 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
6886 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
6887 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
6888 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
6889 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
6890 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
6891 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
6892 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
6893 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
6894 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
6895 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
6896 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
6899 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
6900 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
6901 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
6902 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
6903 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
6905 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
6906 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
6908 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<ahref=
"
6909 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
6910 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
6911 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
6916 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
6917 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
6918 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
6919 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
6920 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
6921 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
6922 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
6923 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
6924 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
6925 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
6926 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
6927 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
6928 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
6929 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
6930 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
6931 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
6933 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
6934 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
6935 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
6936 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
6937 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
6938 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
6939 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
6942 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
6943 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
6944 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
6945 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
6946 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
6947 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
6948 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
6953 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
6954 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
6955 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
6956 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
6957 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
6958 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
6959 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
6960 uttalelsene som er kommet inn til
6961 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
6962 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
6963 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
6964 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
6965 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
6966 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
6967 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
6968 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
6969 bidrar positivt.
</p
>
6974 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
6975 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
6976 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
6977 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
6978 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
6979 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
6980 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
6981 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
6983 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
6984 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
6985 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
6986 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
6987 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
6990 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
6991 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
6992 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
6993 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
6996 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
6997 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
6998 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
6999 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
7000 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
7002 <p
>Fant lenkene via
<a
7003 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
7004 på Slashdot
</a
>.
</p
>
7009 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
7010 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
7011 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
7012 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
7013 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
7015 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
7016 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
7017 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
7018 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
7019 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
7020 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
7021 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
7022 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
7023 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
7024 Osloområdet.
</p
>
7029 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
7030 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
7031 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
7032 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
7033 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
7034 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
7035 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
7036 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
7037 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
7038 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
7039 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
7040 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
7041 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
7042 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
7043 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
7044 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
7045 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
7046 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
7047 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
7049 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
7050 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
7051 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
7052 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
7053 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
7054 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
7055 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
7056 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
7057 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
7058 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
7059 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
7060 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
7061 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
7062 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
7063 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
7064 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
7065 massemarkedet.
</p
>
7070 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
7071 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
7072 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
7073 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
7074 <description><ul
>
7076 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
7077 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
7078 offentligheten.
</li
>
7080 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
7081 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
7083 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
7084 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
7085 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
7087 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
7088 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
7089 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
7096 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
7097 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
7098 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
7099 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
7100 <description><p
>Kom over
7101 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
7102 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
7103 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
7104 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
7105 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
7106 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
7107 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
7112 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
7113 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
7114 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
7115 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
7116 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
7117 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
7118 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
7119 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
7120 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
7121 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
7122 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
7123 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
7124 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
7125 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
7126 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
7127 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
7128 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
7129 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
7130 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
7131 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
7132 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
7133 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
7134 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
7135 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
7137 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
7138 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
7139 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
7140 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
7141 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
7142 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
7143 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
7144 betydelige.
</p
>
7149 <title>No patch is not better than a useless patch
</title>
7150 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html
</link>
7151 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html
</guid>
7152 <pubDate>Tue,
28 Apr
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
7153 <description><p
>Julien Blache
7154 <a href=
"http://blog.technologeek.org/
2009/
04/
12/
214">claim that no
7155 patch is better than a useless patch
</a
>. I completely disagree, as a
7156 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
7157 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
7158 time on fixing it. No patch do not provide any of these positive
7159 properties.
</p
>
7164 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
7165 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
7166 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
7167 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
7168 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
7169 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
7170 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
7171 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
7172 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
7173 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
7174 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
7175 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
7176 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
7177 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
7178 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
7179 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
7180 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
7181 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
7182 I dag er den
70 år.
</p
>
7184 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
7185 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
7186 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
7191 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
7192 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
7193 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
7194 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
7195 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
7196 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
7197 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
7198 ting fra noen år tilbake.
</p
>
7200 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
7201 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
7202 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
7203 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
7204 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
7205 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
7206 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
7207 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
7208 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
7209 Norge AS
</a
> og
7210 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
7211 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
7213 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
7214 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
7215 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
7216 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
7217 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
7218 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
7219 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
7224 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
7225 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
7226 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
7227 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
7228 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
7229 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
7230 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
7231 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
7232 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
7233 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
7235 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
7236 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
7237 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
7238 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
7239 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
7240 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
7241 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
7242 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
7243 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
7244 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
7245 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
7246 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
7247 som kunde.
</p
>
7249 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
7250 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
7251 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
7252 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
7253 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
7254 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
7255 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
7260 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
7261 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
7262 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
7263 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
7264 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
7266 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
7267 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
7268 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
7269 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
7270 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
7271 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
7272 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
7273 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
7274 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
7275 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
7276 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
7277 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
7278 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
7279 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
7281 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
7282 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
7283 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
7284 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
7286 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
7287 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
7288 fortløpende.
</p
>
7294 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
7295 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
7296 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
7297 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
7298 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
7299 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
7300 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
7301 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
7302 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
7303 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
7304 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
7305 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
7306 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
7307 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
7308 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
7309 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
7310 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
7311 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
7312 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
7313 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
7318 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
7319 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
7320 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
7321 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
7322 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
7323 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
7324 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
7325 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
7326 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
7327 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
7328 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
7329 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
7330 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
7331 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
7332 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
7334 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
7335 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
7336 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
7337 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
7338 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
7339 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
7340 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
7341 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
7343 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
7344 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
7345 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
7346 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
7347 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
7348 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
7349 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
7350 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
7351 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
7352 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
7353 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
7354 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
7355 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
7356 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
7357 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
7358 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
7359 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
7360 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
7361 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
7362 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
7363 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
7364 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
7365 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
7366 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
7367 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
7368 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
7369 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
7370 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
7371 til neste gang. En reprap-variant ved navn
7372 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
7373 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
7374 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
7379 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
7380 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
7381 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
7382 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
7383 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
7384 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
7385 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
7386 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
7387 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
7388 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
7389 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
7390 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
7391 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
7393 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
7394 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
7395 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
7396 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
7397 rettet mot seg.
</p
>
7402 <title>Recording video from cron using VLC
</title>
7403 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html
</link>
7404 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html
</guid>
7405 <pubDate>Sun,
5 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
7406 <description><p
>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
7407 run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The
7408 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
7409 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
7410 vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so
7411 searching the web for recipes and reading the documentation. The
7412 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
7413 dummy interface, the command line finally presented itself:
</p
>
7415 <blockquote
><pre
>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
7417 DISPLAY= vlc -q $URL \
7418 --sout=
"#duplicate{dst=std{access=file,url=
'$SAVEFILE
'},dst=nodisplay}
" \
7419 --intf=dummy
</pre
></blockquote
>
7421 <p
>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
7422 duplicating the output stream to
"nodisplay
" and the file, using the
7423 dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make
7424 sure no X interface is needed.
</p
>
7426 <p
>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
7427 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
7428 the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script
7429 <tt
>vlc-record
</tt
> to use from
<tt
>at
</tt
> or
<tt
>cron
</tt
>:
</p
>
7431 <blockquote
><pre
>#!/bin/sh
7434 SAVEFILE=
"$
2"
7435 DURATION=
"$
3"
7436 DISPLAY= vlc -q
"$URL
" \
7437 --sout=
"#duplicate{dst=std{access=file,url=
'$SAVEFILE
'},dst=nodisplay}
" \
7438 --intf=dummy
< /dev/null
> /dev/null
2>&1 &
7442 wait $pid
</pre
></blockquote
>
7447 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications
</title>
7448 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
</link>
7449 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
</guid>
7450 <pubDate>Mon,
30 Mar
2009 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
7451 <description><p
>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
7452 very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
7453 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
7454 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
7455 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
7456 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
7457 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
7458 application.
</p
>
7460 <p
>This approach make it possible to replace the client applications
7461 independently of the server applications. One can even allow users to
7462 use several different applications as long as they handle the selected
7463 protocol and format. In the normal case, only one client application
7464 is recommended and users only get help if they choose to use this
7465 application, but those that want to deviate from the easy path are not
7466 blocked from doing so.
</p
>
7468 <p
>It also allow us to replace the server side without forcing the
7469 users to replace their applications, and thus allow us to select the
7470 best server implementation at any moment, when scale and resouce
7471 requirements change.
</p
>
7473 <p
>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
7474 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
7475 application that do not use open network protocol or open formats.
</p
>
7480 <title>Returning from Skolelinux developer gathering
</title>
7481 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html
</link>
7482 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html
</guid>
7483 <pubDate>Sun,
29 Mar
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
7484 <description><p
>I
'm sitting on the train going home from this weekends Debian
7485 Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the
7486 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
7487 implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost
7488 30 people participated, and I believe it was a great environment to
7489 get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the
7490 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
7491 also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that
7492 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
7493 agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a
7494 standalone application it would be great for Debian Edu. We also
7495 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
7496 proved to be too hard for us. The application seem to need more work
7497 before it is ready for me. I look forward to getting home and relax
7503 <title>Time for new LDAP schemas replacing RFC
2307?
</title>
7504 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
</link>
7505 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
</guid>
7506 <pubDate>Sun,
29 Mar
2009 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
7507 <description><p
>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
7508 optimal. There is RFC
2307 documenting one way to store NIS maps in
7509 LDAP, and a modified version of this normally called RFC
2307bis, with
7510 some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC
7511 specification handle the content of a lot of system databases, but do
7512 not handle DNS zones and DHCP configuration.
</p
>
7514 <p
>In
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu/Skolelinux
</a
>,
7515 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
7516 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
7517 and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common,
7518 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
7519 object per entity. For example, one need to have at least three LDAP
7520 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
7521 DNS information and another with DHCP information. The schemas
7522 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
7523 object. In addition, it is impossible to implement quick queries for
7524 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
7525 It just do not scale. I believe it is time for a few RFC
7526 specifications to cleam up this mess.
</p
>
7528 <p
>I would like to have one LDAP object representing each computer in
7529 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
7530 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
7531 It need to be efficently stored to make sure it scale well.
</p
>
7533 <p
>I would also like to have a quick way to map from a user or
7534 computer and to the net group this user or computer is a member.
</p
>
7536 <p
>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
7537 in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a
7538 new IETF work group?
</p
>
7543 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
7544 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
7545 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
7546 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
7547 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
7548 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
7549 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
7550 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
7551 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
7552 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
7553 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
7554 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
7555 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
7556 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
7557 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
7558 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
7559 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
7560 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
7561 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
7562 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
7563 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
7564 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
7565 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
7566 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
7567 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
7568 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
7569 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
7570 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
7571 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
7572 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
7574 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
7575 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
7576 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
7577 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
7578 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
7579 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
7580 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
7581 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
7582 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
7583 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
7584 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
7585 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
7586 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
7587 unngå dette dumme.
</p
>
7589 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
7590 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
7591 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
7592 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
7593 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
7594 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
7595 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
7596 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
7598 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
7599 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
7600 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
7601 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
7602 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
7603 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
7604 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
7605 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
7606 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
7607 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
7608 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
7609 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
7610 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
7611 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
7612 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
7613 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
7614 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
7615 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
7616 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
7617 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
7618 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
7619 den måten.
</p
>
7621 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
7622 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
7623 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
7624 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
7625 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
7626 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
7627 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
7628 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
7629 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
7630 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
7631 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
7632 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
7633 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
7634 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
7636 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
7637 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
7638 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
7639 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
7640 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
7641 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
7642 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
7643 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
7644 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
7649 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
7650 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
7651 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
7652 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
7653 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
7654 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
7655 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
7656 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
7657 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
7658 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
7659 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
7660 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
7661 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
7662 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
7663 har nok kraft til å få hele akslingen til å
7664 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
7665 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
7666 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
7667 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
7668 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
7669 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
7670 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
7671 må strammes skikkelig til før første
7674 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
7675 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
7677 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
7678 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
7679 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
7680 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
7681 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
7682 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
7683 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
7688 <title>Avisene i endring
</title>
7689 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
7690 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
7691 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
7692 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
7693 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
7694 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
7695 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
7696 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
7697 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
7702 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
7703 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
7704 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
7705 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
7706 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
7707 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
7708 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
7709 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
7710 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
7711 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
7712 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
7713 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
7714 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
7715 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
7716 delen jeg mangler på denne.
</p
>
7718 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
7719 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
7720 enn meg. Jeg fikk i dag testet
7721 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
7722 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
7723 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
7724 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
7726 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
7727 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
7728 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
7729 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
7731 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
7732 meg
</A
> om at en nedgradering
7733 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
7734 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
7735 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
7736 reprap-en kvikner til.
</p
>
7741 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
7742 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
7743 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
7744 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
7745 <description><p
>I går
7746 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
7748 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
7749 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
7750 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
7751 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
7752 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
7753 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
7754 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
7755 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
7756 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
7758 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
7759 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
7760 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
7761 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
7762 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
7763 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
7765 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
7766 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
7767 religiøst sludder, fra
7768 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
7769 i jerusalem
</a
> via
7770 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
7771 vinklede nyheter
</a
> til
7773 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
7774 retorikk
</a
>, men også fine
7775 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
7776 om redningsselskapet
</a
> og
7777 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
7778 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
7781 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
7782 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
7783 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
7788 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
7789 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
7790 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
7791 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
7792 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
7793 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
7794 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
7795 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
7796 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
7797 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
7798 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
7799 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
7800 i denne sammenhengen.
</p
>
7805 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
7806 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
7807 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
7808 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
7809 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
7810 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
7811 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
7812 å dømme blir det disse
9:
</p
>
7816 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
7817 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
7818 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
7819 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
7820 technology used
" med Andy Allan
</li
>
7821 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
7822 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
7823 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
7824 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
7825 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
7826 JavaBin-miljøet
</li
>
7827 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
7828 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
7829 Trachtenberg
</li
>
7833 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
7834 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
7835 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
7841 <title>Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers
</title>
7842 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
</link>
7843 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
</guid>
7844 <pubDate>Sat,
28 Feb
2009 23:
50:
00 +
0100</pubDate>
7845 <description><p
>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
7846 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
7847 contract expire for each server. We have a machine (and service)
7848 register, which until recently did not contain much useful besides the
7849 machine room location and contact information for the system owner for
7850 each machine. To make it easier for us to track support contract
7851 status, I
've recently spent time on extending the machine register to
7852 include information about when the support contract expire, and to tag
7853 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
7854 machines. I extended a perl script already being used to import
7855 information about machines into the register, to also do some screen
7856 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
7857 are from these vendors), and automatically check the support status
7858 for the relevant machines. This make the support status information
7859 easily available and I hope it will make it easier for the computer
7860 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
7861 The result of this work documented that
27% of the machines in the
7862 registry is without a support contract, and made it very easy to find
7863 them.
27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
7864 using machines a bit longer than the
3 years a normal support contract
7865 last, to have test machines and a platform for less important
7866 services. After all, the machines without a contract are working fine
7867 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
7868 them break down. When that happen, we can either fix it using spare
7869 parts from other machines or move the service to another old
7872 <p
>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
7873 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
7874 Werner Forsbring. The HP scraping was written by me after reading a
7875 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
7876 scraping was written by me based on the Dell code. I know the HTML
7877 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
7878 introduce more dependencies. This is the current incarnation:
</p
>
7886 sub get_support_info {
7887 my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
7890 if ( $model =~ m/^Dell / ) {
7891 # fetch website from Dell support
7892 my $url =
"http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no
&amp;cs=nodhs1
&amp;l=no
&amp;s=dhs
&amp;ServiceTag=$serial
";
7893 my $webpage = get($url);
7894 return undef unless ($webpage);
7897 my @lines = split(/\n/, $webpage);
7898 foreach my $line (@lines) {
7899 next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
7900 $line =~ s/
&lt;[^
>]+?
>/;/gm;
7901 $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$
1/;
7903 my @f = split(/\;/, $line);
7905 my $lastend =
"";
7906 while ($f[
3] eq
"DELL
") {
7907 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[
0,
5,
7,
10];
7909 my $start = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
7910 localtime(str2time($startstr)));
7911 my $end = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
7912 localtime(str2time($endstr)));
7913 $str .=
"$type $start -
> $end
";
7915 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
7917 my $today = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
", localtime(time));
7918 tag_machine_unsupported($machine)
7919 if ($lastend lt $today);
7921 } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
7922 my $mech = WWW::Mechanize-
>new();
7924 'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do
';
7925 $mech-
>get($url);
7927 'BODServiceID
' =
> 'NA
',
7928 'RegisteredPurchaseDate
' =
> '',
7929 'country
' =
> 'NO
',
7930 'productNumber
' =
> $productnumber,
7931 'serialNumber1
' =
> $serial,
7933 $mech-
>submit_form( form_number =
> 2,
7934 fields =
> $fields );
7935 # Next step is screen scraping
7936 my $content = $mech-
>content();
7938 $content =~ s/
&lt;[^
>]+?
>/;/gm;
7939 $content =~ s/\s+/ /gm;
7940 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
7941 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
7943 my $today = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
", localtime(time));
7945 while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
7946 my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
7947 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
7948 $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
7949 my $start = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
7950 localtime(str2time($startstr)));
7951 my $end = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
7952 localtime(str2time($stopstr)));
7954 $str .=
"$type ($status) $start -
> $end
";
7956 tag_machine_unsupported($machine)
7957 if ($end lt $today);
7959 } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
7960 # This code ignore extended support contracts.
7961 my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{
4}).+\]-/;
7962 if ($producttype
&amp;
&amp; $serial) {
7964 get(
"http://www-
947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty
&amp;brandind=
5000008&amp;Submit=Submit
&amp;type=$producttype
&amp;serial=$serial
");
7966 $content =~ s/
&lt;[^
>]+?
>/;/gm;
7967 $content =~ s/\s+/ /gm;
7968 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
7969 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
7971 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
7972 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
7974 $str .=
"($status) -
> $end
";
7976 my $today = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
", localtime(time));
7977 tag_machine_unsupported($machine)
7978 if ($end lt $today);
7986 <p
>Here are some examples on how to use the function, using fake
7987 serial numbers. The information passed in as arguments are fetched
7988 from dmidecode.
</p
>
7991 print get_support_info(
"hp.host
",
"HP ProLiant BL460c G1
",
"1234567890"
7992 "447707-B21
");
7993 print get_support_info(
"dell.host
",
"Dell Inc. PowerEdge
2950",
"1234567");
7994 print get_support_info(
"ibm.host
",
"IBM eserver xSeries
345 -[
867061X]-
",
7995 "1234567");
7998 <p
>I would recommend this approach for tracking support contracts for
7999 everyone with more than a few computers to administer. :)
</p
>
8001 <p
>Update
2009-
03-
06: The IBM page do not include extended support
8002 contracts, so it is useless in that case. The original Dell code do
8003 not handle extended support contracts either, but has been updated to
8009 <title>Using bar codes at a computing center
</title>
8010 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html
</link>
8011 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html
</guid>
8012 <pubDate>Fri,
20 Feb
2009 08:
50:
00 +
0100</pubDate>
8013 <description><p
>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
8014 in our computing center. This give us a challenge in tracking the
8015 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
8016 removed. Some times the location register is not updated when a
8017 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
8018 the
"missing
" computer.
</p
>
8020 <p
>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
8021 <a href=
"http://www.libdmtx.org/
">libdmtx
</a
> to write and read bar
8022 code blocks as defined in the
8023 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix
">The Data Matrix
8024 Standard
</a
>. This is bar codes that can be read with a normal
8025 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
8026 codes can be read by libdmtx from one picture. The bar code standard
8027 allow up to
2 KiB to be written in the tag. There is another project
8028 with
<a href=
"http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/
">a bar code
8029 writer written in postscript
</a
> capable of creating such bar codes,
8030 but this was the first time I found a tool to read these bar
8033 <p
>It occurred to me that this could be used to tag and track the
8034 machines in our computing center. If both racks and computers are
8035 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
8036 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
8037 If we do this regularly for the entire room, we will find all
8038 locations, and can detect movements and removals.
</p
>
8040 <p
>I decided to test if this would work in practice, and picked a
8041 random rack and tagged all the machines with their names. Next, I
8042 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
8043 these JPEG pictures to see how many tags it could read. This worked
8044 fairly well. If the pictures was well focused and not taken from the
8045 side, all tags in the image could be read. Because of limited space
8046 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
8047 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
8048 about half the rack. I had to limit the search time used by dmtxread
8049 to
60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.
</p
>
8051 <p
>My conclusion is that this could work, and we should probably look
8052 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
8053 easier automatic tracking of computers.
</p
>
8058 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
8059 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
8060 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
8061 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
8062 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
8063 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
8064 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
8065 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
8066 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
8067 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
8068 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
8069 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
8070 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
8071 webserver og komprimert.
</p
>
8076 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
8077 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
8078 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
8079 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
8080 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
8081 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
8082 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
8083 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
8084 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
8085 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
8086 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
8087 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
8089 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
8090 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
8091 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
8092 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
8093 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
8094 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
8096 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
8097 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
8098 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
8100 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
8101 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
8102 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
8103 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
8104 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
8106 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
8107 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
8108 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
8109 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
8115 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
8116 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
8117 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
8118 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
8119 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
8120 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
8121 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
8122 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
8123 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
8124 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
8125 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
8126 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
8128 <p
>I dag kom jeg over
8129 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
8130 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
8131 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
8132 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
8133 forteller videre at noen jobber med å skrive
8134 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
8135 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
8136 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
8137 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
8138 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
8143 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
8144 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
8145 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
8146 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
8147 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
8148 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
8149 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
8150 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
8151 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
8152 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
8153 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
8155 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
8156 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
8157 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
8158 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
8159 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
8160 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
8162 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
8163 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
8164 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
8165 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
8166 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
8167 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
8168 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
8169 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
8172 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
8174 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
8175 som følger:
</p
>
8177 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
8178 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
8179 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
8181 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
8182 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
8183 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
8185 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
8186 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
8187 bruke den uten begresninger.
</li
>
8188 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
8189 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
8190 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
8192 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
8193 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
8194 produkter basert på standarden.
</p
>
8197 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
8202 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
8203 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
8204 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
8205 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
8206 <description><p
>Kom over
8207 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
8208 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
8209 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
8210 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
8211 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
8212 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
8213 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
8214 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
8216 <p
>Innlegget minner meg på
8217 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
8218 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
8219 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
8220 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
8221 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
8223 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
8224 oppløsning.
</p
>
8229 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
8230 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
8231 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
8232 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
8233 <description><p
>I går publiserte
8234 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
8235 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
8236 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
8237 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
8238 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
8239 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
8240 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
8242 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
8243 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
8244 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
8245 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
8250 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
8251 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
8252 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
8253 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
8254 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
8255 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
8256 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
8257 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
8259 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
8260 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
8261 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
8262 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
8263 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
8264 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
8265 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
8266 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
8267 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
8268 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
8269 opphavsrettsloven.
</p
>
8271 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
8272 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
8273 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
8274 slike lesere.
</p
>
8276 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
8277 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
8278 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
8279 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
8280 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
8281 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
8282 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
8283 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
8284 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
8285 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
8286 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
8287 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
8288 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
8290 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
8291 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
8292 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
8293 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
8294 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
8295 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
8296 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
8297 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
8298 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
8299 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
8300 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
8301 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
8302 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
8303 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
8304 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
8305 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
8306 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
8308 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
8309 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
8310 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
8311 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
8312 innholdet hvis de endres):
</p
>
8314 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
8315 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
8316 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
8317 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
8318 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
8319 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
8320 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
8321 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
8322 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
8323 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
8324 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
8325 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
8326 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
8327 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
8328 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
8329 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
8331 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
8332 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
8333 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
8334 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
8335 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
8336 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
8337 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
8338 strid med kriteriene for Free Software
8339 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
8341 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
8342 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
8344 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
8345 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
8346 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
8347 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
8348 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
8349 og endrer på betingelsene.
</p
>
8354 <title>When web browser developers make a video player...
</title>
8355 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html
</link>
8356 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html
</guid>
8357 <pubDate>Sat,
17 Jan
2009 18:
50:
00 +
0100</pubDate>
8358 <description><p
>As part of the work we do in
<a href=
"http://www.nuug.no
">NUUG
</a
>
8359 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
8360 page with embedded video for easy access to the recording. Putting a
8361 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
8362 browsers and across all operating systems is not easy. I hope this
8363 will become easier when the
&lt;video
&gt; tag is implemented in all
8364 browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several
8365 formats, MPEG1, Ogg Theora, H
.264 and Quicktime, and want the
8366 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
8367 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
8368 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
8369 &lt;video
&gt; tag, the
&lt;object
&gt; tag, the
&lt;embed
&gt; tag and
8370 the
&lt;applet
&gt; tag. All of these take a lot of options, and
8371 finding the best options is a major challenge.
</p
>
8373 <p
>I just tested the experimental Opera browser available from
<a
8374 href=
"http://labs.opera.com
">labs.opera.com
</a
>, to see how it handled
8375 a
&lt;video
&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
8376 I was not very impressed. The browser start by fetching a picture
8377 from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is
8378 definitely very early in the recording. So far, so good. Next,
8379 instead of streaming the
76 MiB video file, it start to download all
8380 of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait
8381 for several minutes for the downloading to finish. When the download
8382 is done, the playing of the video do not start! Waiting for the
8383 download, but I do not get to see the video? Some testing later, I
8384 discover that I have to add the controls=
"true
" attribute to be able
8385 to get a play button to pres to start the video. Adding
8386 autoplay=
"true
" did not help. I sure hope this is a misfeature of the
8387 test version of Opera, and that future implementations of the
8388 &lt;video
&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
8389 playing when the download is done.
</p
>
8391 <p
>The test page I used (since changed to add more attributes) is
8392 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090113-foredrag-om-foredrag/
">available
8393 from the nuug site
</a
>. Will have to test it with the new Firefox
8396 <p
>In the test process, I discovered a missing feature. I was unable
8397 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
8398 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I
8399 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)
</p
>
8404 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
8405 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
8406 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
8407 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
8408 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
8409 med en norsk utgave av
8410 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
8411 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
8412 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
8413 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
8414 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
8415 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
8416 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
8417 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
8418 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
8419 til ny funksjonalitet.
8420 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
8421 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
8422 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
8423 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
8424 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
8425 med dem. Dette blir bra.
</p
>
8430 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
8431 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
8432 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
8433 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
8434 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
8435 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
8438 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
8439 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
8440 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
8441 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
8442 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
8443 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
8444 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
8445 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
8446 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
8447 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
8448 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
8450 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
8451 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
8452 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
8453 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
8454 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
8456 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
8457 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
8458 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
8459 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
8460 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
8461 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
8462 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
8463 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
8464 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
8465 når rammen begynner å ta form.
</p
>
8467 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
8468 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
8469 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
8470 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
8471 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
8472 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
8477 <title>Software video mixer on a USB stick
</title>
8478 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html
</link>
8479 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html
</guid>
8480 <pubDate>Sun,
28 Dec
2008 15:
40:
00 +
0100</pubDate>
8481 <description><p
>The
<a href=
"http://www.nuug.no/
">Norwegian Unix User Group
</a
> is
8482 recording our montly presentation on video, and recently we have
8483 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
8484 directly with the video stream. For this, we use the
8485 <a href=
"http://dvswitch.alioth.debian.org/
">dvswitch
</a
> package from
8486 the Debian video team. As this require quite one computer per video
8487 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
8488 borrow laptops. And to avoid having to install extra software on
8489 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
8490 bootable USB stick. The software required is dvswitch with assosiated
8491 source, sink and mixer applications and
8492 <a href=
"http://www.kinodv.org/
">dvgrab
</a
>. To allow this setup to
8493 work without any configuration, I
've patched dvswitch to use
8494 <a href=
"http://www.avahi.org/
">avahi
</a
> to connect the various parts
8495 together. And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
8496 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
8497 with USB sources. We have not yet tested this setup in a production
8498 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
8499 video mixer in a very short time frame. We will need it for
8500 <a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
>.
</p
>
8502 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz
">The
8503 USB image
</a
> is for a
1 GB memory stick, but can be used on any
8504 larger stick as well.
</p
>
8509 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
8510 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
8511 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
8512 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
8513 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
8514 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
8515 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
8516 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
8517 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
8518 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
8519 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
8520 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
8521 kildekoden er tilgjengelig fra
8522 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
8523 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
8524 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
8525 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
8526 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
8527 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
8529 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
8530 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
8531 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
8532 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
8533 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
8534 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
8535 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
8536 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
8537 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
8538 <pre
><blockquote
>&lt;object
8539 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
8540 width=
"100%
"
8541 height=
"100%
"
8542 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
8544 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
8545 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
8546 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
8547 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
8548 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
8549 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
8550 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
8551 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
8552 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
8553 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
8554 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
8556 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
8557 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
8559 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
8560 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
8561 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
8562 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
8563 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
8564 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
8565 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
8566 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
8567 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
8568 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
8569 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
8570 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
8571 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
8573 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
8574 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
8575 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
8576 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
8577 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
8578 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
8579 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
8580 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
8581 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
8582 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
8583 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
8584 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
8585 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
8586 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
8587 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
8588 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
8589 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
8594 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
8595 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
8596 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
8597 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
8598 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
8599 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
8600 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
8601 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
8602 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
8603 bedre denne gangen.
</p
>
8605 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
8606 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
8607 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
8608 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
8609 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
8610 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
8611 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
8612 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
8618 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
8619 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
8620 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
8621 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
8622 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
8623 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
8624 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
8625 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
8627 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
8628 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
8629 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
8630 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
8631 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
8632 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
8633 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
8634 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
8635 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
8636 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
8637 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
8638 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
8643 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
8644 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
8645 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
8646 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8647 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
8648 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
8649 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
8650 dager, hvis alt går bra.
</p
>
8652 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
8653 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
8654 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
8655 bort første pakke.
</p
>
8660 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
8661 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
8662 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
8663 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
8664 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
8665 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
8666 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
8667 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
8669 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
8670 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
8671 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
8672 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
8677 <title>Amigafolket holder ut
</title>
8678 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
8679 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
8680 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
8681 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
8682 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
8683 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
8684 minnet meg på prosjektet Aros.
8685 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
8686 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
8687 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
8688 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
8689 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
8694 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
8695 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
8696 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
8697 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
8698 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
8699 å få min replikator på plass, har jeg som del av
8700 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
8701 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
8702 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
8703 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
8704 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
8705 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
8706 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
8707 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
8708 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
8710 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
8711 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
8712 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
8713 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
8714 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
8715 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
8716 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
8717 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
8718 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
projects / homepage.git / blob