blog/tags/standard/standard.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged standard</title>
   5                 <description>Entries tagged standard</description>
   6                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>«Når «på» blir «pÃ¥»: Et reservoar av tegn sett fra depotet» i tidsskriftet Aksess</title>
  11                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/_N_r__p___blir__p_____Et_reservoar_av_tegn_sett_fra_depotet__i_tidsskriftet_Aksess.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/_N_r__p___blir__p_____Et_reservoar_av_tegn_sett_fra_depotet__i_tidsskriftet_Aksess.html</guid>
  13                 <pubDate>Wed, 15 Nov 2023 09:20:00 +0100</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden skrev en kamerat og meg
  15 &lt;a href=&quot;https://www.aksess-tidsskrift.no/fordypning/175530&quot;&gt;en
  16 artikkel om tegnsett&lt;/a&gt; i
  17 &lt;a href=&quot;https://www.aksess-tidsskrift.no/&quot;&gt;arkivtidsskriftet
  18 Aksess&lt;/a&gt; både på web og i papirutgave nr. 3 2023.  Her er det som
  19 nettopp ble publisert.&lt;/p&gt;
  20
  21 &lt;blockquote&gt;
  22
  23 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Når «på» blir «pÃ¥»: Et reservoar av tegn sett fra
  24 depotet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
  25
  26 &lt;p&gt;av Thomas Sødring og Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
  27
  28 &lt;p&gt;De færreste av oss tenker over hva som skjer dypere i datamaskinen
  29 mens vi sitter der og skriver noe på tastaturet. Når du trykker på
  30 tasten «Å», så vises bokstaven Å. Men noen ganger blir det
  31 feil. Hvorfor det – og hva er viktig å være klar over i
  32 arkivsammenheng?&lt;/p&gt;
  33
  34 &lt;p&gt;Dersom bokstaver tolkes forskjellig mellom systemer, blir det fort
  35 rot, dette kalles mojibake blant kjennere, etter det japanske
  36 uttrykket for tegnomforming. Det er en lang historie her som tidvis
  37 har vært preget av rot.  Noen husker kanskje tilbake til en tid der
  38 bokstavene æ, ø og å ofte var ødelagt i e-poster – et klassisk
  39 eksempel på tegnsettproblemstilling.&lt;/p&gt;
  40
  41 &lt;p id=&quot;tegnsett_access_nå_og_før&quot;&gt;&lt;strong&gt;«Nå» og «før»&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
  42
  43 &lt;p&gt;Tid er et skjult problem for depot fordi vi danner dokumentasjon i
  44 en kontekst som er preget av å være «nå».  Vår forståelse av verden og
  45 bruken av teknologi er utgangspunktet for denne konteksten. Tenk selv
  46 hvordan verden har utviklet seg de siste 20 årene, hva samfunnet er
  47 opptatt av, og hvordan vi bruker teknologi i hverdagen. Tid er et
  48 skjult problem fordi når vi trekker dokumentasjon ut av systemer og
  49 deponerer for langtidsbevaring, er konteksten til materialet «nå», men
  50 verden går videre. Ettersom teknologien og måten vi bruker den på,
  51 utvikler seg, blir «nå» til «før», og dokumentasjonen befinner seg
  52 snart i en «før»-kontekst.&lt;/p&gt;
  53
  54 &lt;p&gt;Dette med «før» og «nå» i forhold til dokumentasjonens kontekst er
  55 noe vi er veldig lite bevisste på, men det er en problemstilling
  56 depotarkivene eier og forvalter.  En av disse utfordringene er hvorfor
  57 «Ø» ikke nødvendigvis er det samme som «Ø», og hvorfor det i det hele
  58 tatt gir mening å si noe sånt. Vi snakker her om noe som heter
  59 tegnsett, som er en avtalt måte å representere bokstaver, tall og
  60 andre symboler på slik at vi på en feilfri måte kan utveksle tekst
  61 mellom datasystemer.&lt;/p&gt;
  62
  63 &lt;p&gt;Tegnsettproblemstillingen er satt sammen av fire fasetter;
  64 repertoar, representasjon, koding og uttegning.&lt;/p&gt;
  65
  66 &lt;p id=&quot;tegnsett_access_repertoarer&quot;&gt;&lt;strong&gt;Repertoarer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
  67
  68 &lt;p&gt;Repertoar er en samling med tegn og symboler som kan
  69 representeres. Tenk norsk alfabet eller japanske piktogrammer, men
  70 også matematiske og elektroniske symboler. Bokstaven «stor a» kan være
  71 en oppføring i et slikt repertoar. For å kunne brukes i en datamaskin
  72 trenger hver oppføring i et slikt repertoar en representasjon, hvilket
  73 i datamaskinsammenheng betyr at det tilordnes et tall. Tallet kan
  74 lagres på ulike vis i en eller flere kodingsformater. For eksempel kan
  75 en skrive tallet ti som både 10, X og A, i henholdsvis
  76 titallssystemet, romertallssystemet og sekstentallssystemet.&lt;/p&gt;
  77
  78 &lt;p&gt;Hvis en skal kunne lese inn filer og vite hvilket tall og hvilken
  79 representasjon og instans i et repertoar det er snakk om, så må en
  80 vite hvordan tallet er kodet. Sist, men ikke minst, for å kunne bruke
  81 symbolet til noe må det kunne være kjent hvordan det skal se ut eller
  82 tegnes på ark. Det finnes utallige skrifttyper med norske bokstaver,
  83 alle litt forskjellige, og skal en kunne tegne en stor A på skjermen,
  84 så må datamaskinen vite hva den skal tegne. Skrifttyper inneholder
  85 informasjon om hvordan ulike tall skal tegnes. De inneholder ikke
  86 alltid alle symbolene som er brukt i en tekst, hvilket gjør at ikke
  87 alle forståtte tegn vil kunne vises på skjerm eller ark.&lt;/p&gt;
  88
  89 &lt;p&gt;Hver av disse fasettene må være avklart for å kunne ta vare på og vise
  90 frem tekst med en datamaskin. Kombinasjon av repertoar, representasjon
  91 og koding er det en kaller et tegnsett. Kombinasjonen av
  92 representasjon og uttegning kalles en skrifttype. De fleste
  93 skrifttyper har også informasjon om repertoar, men det finnes
  94 skrifttyper som kun kobler mellom tallkode og uttegning, uten å
  95 fortelle noe om hvordan tallkodene egentlig skal tolkes.&lt;/p&gt;
  96
  97 &lt;p id=&quot;tegnsett_access_fra_ascii_til_iso_8859&quot;&gt;&lt;strong&gt;Fra ASCII til ISO-8859&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
  98
  99 &lt;p&gt;Vi begynner historien med ASCII (American Standard Code for
 100 Information Interchange) som har en historie som spores tilbake til
 101 1963. Utgangspunktet til ASCII var at det kunne kode opp til 128
 102 forskjellige symboler i vanlig bruk i USA. De visuelle symbolene i
 103 ASCII er de små og store bokstavene (a til z og A til Z), tall (0 til
 104 9) og tegnsettingssymboler (for eksempel semikolon, komma og
 105 punktum). ASCII har også noen usynlige symboler som ble brukt for
 106 bl.a. kommunikasjon. Før ASCII var det for eksempel teleks-tegnsett
 107 med plass til bare 32 tegn og EBCDIC med plass til 256 tegn, alle med
 108 en helt annen rekkefølge på symbolene enn ASCII, men de har vært lite
 109 brukt de siste femti årene. Et eksempel på noen utvalgte symboler i
 110 repertoaret til ASCII vises i tabell 1.&lt;/p&gt;
 111
 112 &lt;table align=&quot;center&quot; width=&quot;50%&quot;&gt;
 113
 114 &lt;caption&gt;Tabell 1. Eksempel på utvalgte symboler hentet fra
 115 ASCII-tegnsettet. Kolonnen «Binær» viser symbolets verdi i
 116 totallssystemet (1 og 0 tall), mens kolonnen «Desimal» viser symbolets
 117 verdi i titallssystemet.&lt;/caption&gt;
 118
 119 &lt;tbody&gt;
 120 &lt;tr&gt;
 121 &lt;th&gt;Grafisk&lt;/th&gt;
 122 &lt;th&gt;Binær&lt;/th&gt;
 123 &lt;th&gt;Desimal&lt;/th&gt;
 124 &lt;/tr&gt;
 125 &lt;tr&gt;
 126 &lt;td&gt;A&lt;/td&gt;
 127 &lt;td&gt;1000001&lt;/td&gt;
 128 &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;65&lt;/td&gt;
 129 &lt;/tr&gt;
 130 &lt;tr&gt;
 131 &lt;td&gt;M&lt;/td&gt;
 132 &lt;td&gt;1001101&lt;/td&gt;
 133 &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;77&lt;/td&gt;
 134 &lt;/tr&gt;
 135 &lt;tr&gt;
 136 &lt;td&gt;Z&lt;/td&gt;
 137 &lt;td&gt;1011010&lt;/td&gt;
 138 &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;90&lt;/td&gt;
 139 &lt;/tr&gt;
 140 &lt;tr&gt;
 141 &lt;td&gt;a&lt;/td&gt;
 142 &lt;td&gt;1100001&lt;/td&gt;
 143 &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;97&lt;/td&gt;
 144 &lt;/tr&gt;
 145 &lt;tr&gt;
 146 &lt;td&gt;m&lt;/td&gt;
 147 &lt;td&gt;1101101&lt;/td&gt;
 148 &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;109&lt;/td&gt;
 149 &lt;/tr&gt;
 150 &lt;tr&gt;
 151 &lt;td&gt;z&lt;/td&gt;
 152 &lt;td&gt;1111010&lt;/td&gt;
 153 &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;122&lt;/td&gt;
 154 &lt;/tr&gt;
 155 &lt;tr&gt;
 156 &lt;td&gt;0&lt;/td&gt;
 157 &lt;td&gt;0110000&lt;/td&gt;
 158 &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;48&lt;/td&gt;
 159 &lt;/tr&gt;
 160 &lt;tr&gt;
 161 &lt;td&gt;9&lt;/td&gt;
 162 &lt;td&gt;0111001&lt;/td&gt;
 163 &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;58&lt;/td&gt;
 164 &lt;/tr&gt;
 165 &lt;tr&gt;
 166 &lt;td&gt;;&lt;/td&gt;
 167 &lt;td&gt;0111011&lt;/td&gt;
 168 &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;59&lt;/td&gt;
 169 &lt;/tr&gt;
 170 &lt;/tbody&gt;
 171 &lt;/table&gt;
 172
 173 &lt;p&gt;Det opprinnelige ASCII-tegnsettet ble også omtalt som ASCII-7 og
 174 brukte 7 bits (0 og 1) for å representere symboler. Datamaskiner er
 175 ofte konfigurert til å jobbe med enheter der bits er gruppert som 4
 176 eller 8 bits . Det lå en mulighet i å ta i bruk bit åtte. En slik
 177 endring ville gjøre det mulig for datamaskiner å øke antall symboler
 178 de kunne representere, noe som ga en økning fra 128 forskjellige
 179 symboler til 256 forskjellige symboler. Det ble åpnet for å innlemme
 180 de nordiske bokstavene sammen med ASCII, og dette ble etter hvert
 181 standardisert som ISO-8859-1. Tabell 2 viser deler av ISO-8859-1 som
 182 støtter de norske bokstavene.&lt;/p&gt;
 183
 184 &lt;p&gt;Det sier seg selv at muligheten til å representere inntil 256 symboler
 185 ikke holder når vi snakker om en global verden, og det ble gjort et
 186 standardiseringsløp som tok utgangspunkt i ASCII-7 med en utvidelse
 187 til å bruke den åttende biten for ulike språkgrupper. Denne standarden
 188 heter ISO-8859 og er inndelt i opptil 16 varianter, altså fra
 189 ISO-8859-1 til ISO-8859-16.&lt;/p&gt;
 190
 191 &lt;table align=&quot;center&quot; width=&quot;50%&quot;&gt;
 192
 193 &lt;caption&gt;Tabell 2. Koding av de norske symbolene slik de er definert i
 194 ISO-8859-1 tegnsettet.&lt;/caption&gt;
 195
 196 &lt;tbody&gt;
 197 &lt;tr&gt;
 198 &lt;th&gt;Grafisk&lt;/th&gt;
 199 &lt;th&gt;Binær&lt;/th&gt;
 200 &lt;th&gt;Desimal&lt;/th&gt;
 201 &lt;/tr&gt;
 202 &lt;tr&gt;
 203 &lt;td&gt;Æ&lt;/td&gt;
 204 &lt;td&gt;11000110&lt;/td&gt;
 205 &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;198&lt;/td&gt;
 206 &lt;/tr&gt;
 207 &lt;tr&gt;
 208 &lt;td&gt;Ø&lt;/td&gt;
 209 &lt;td&gt;11011000&lt;/td&gt;
 210 &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;216&lt;/td&gt;
 211 &lt;/tr&gt;
 212 &lt;tr&gt;
 213 &lt;td&gt;Å&lt;/td&gt;
 214 &lt;td&gt;11000101&lt;/td&gt;
 215 &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;197&lt;/td&gt;
 216 &lt;/tr&gt;
 217 &lt;tr&gt;
 218 &lt;td&gt;æ&lt;/td&gt;
 219 &lt;td&gt;11100110&lt;/td&gt;
 220 &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;230&lt;/td&gt;
 221 &lt;/tr&gt;
 222 &lt;tr&gt;
 223 &lt;td&gt;ø&lt;/td&gt;
 224 &lt;td&gt;11111000&lt;/td&gt;
 225 &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;248&lt;/td&gt;
 226 &lt;/tr&gt;
 227 &lt;tr&gt;
 228 &lt;td&gt;å&lt;/td&gt;
 229 &lt;td&gt;11100101&lt;/td&gt;
 230 &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;229&lt;/td&gt;
 231 &lt;/tr&gt;
 232 &lt;/tbody&gt;
 233 &lt;/table&gt;
 234
 235 &lt;p&gt;Norske tegn er definert i ISO-8859-1, som også omtales som Latin 1, de
 236 fleste samiske tegn er definert i ISO-8859-4 (Latin 4) mens tilgang
 237 til €-symbolet kom med ISO-8859-15 (Latin 9). ISO-8859-15 er en
 238 revisjon av ISO-8859-1 som fjerner noen lite brukte symboler og
 239 erstatter bokstaver som er mer brukt, og introduserer €-symbolet.  Det
 240 er viktig å merke at alle ISO-8859-variantene har overlapp med
 241 ASCII-7, noe som ga samvirke med de engelskspråklige landene som ikke
 242 trengte å gjøre noe. Det innebærer også at de første 128 verdiene i
 243 ISO-8859-variantene representerer de samme symbolene. Det er først når
 244 du kommer til tolkningen av de resterende 128 verdiene med nummer 128
 245 til 255, at det oppsto tolkningsutfordringer mellom
 246 ISO-8859-variantene.&lt;/p&gt;
 247
 248 &lt;p&gt;ISO-8859-verdenen fungerte godt så lenge tegnsettet som ble brukt når
 249 innhold ble skapt, også ble brukt når innhold ble gjengitt og du ikke
 250 trengte å kombinere innhold fra forskjellige tegnsett i samme
 251 dokument.  Utfordringen med bruken av ISO-8859-variantene ble raskt
 252 tydelig i en mer globalisert verden med utveksling av tekst på tvers
 253 av landegrenser der tekstlig innhold i dokumenter, e-poster og
 254 websider kunne bli skrevet med ett tegnsett og gjengitt med et annet
 255 tegnsett.&lt;/p&gt;
 256
 257 &lt;table align=&quot;center&quot; width=&quot;60%&quot;&gt;
 258
 259 &lt;caption&gt;Tabell 3. Viser tolkning av verdiene som er tilegnet de
 260 norske symbolene i ISO-8859-1 i de andre ISO 8859-variatene. Merk
 261 ISO-8859-12 ikke finnes da arbeidet ble avsluttet.&lt;sup&gt;[&lt;a id=&quot;tegnsett_access_footnoteref_1&quot; href=&quot;#tegnsett_access_footnotedef_1&quot; title=&quot;View footnote.&quot;&gt;1&lt;/a&gt;]&lt;/sup&gt;&lt;/caption&gt;
 262
 263 &lt;tbody&gt;
 264 &lt;tr&gt;
 265 &lt;th&gt;Binærverdi&lt;/th&gt;
 266 &lt;th&gt;1&lt;/th&gt;
 267 &lt;th&gt;2&lt;/th&gt;
 268 &lt;th&gt;3&lt;/th&gt;
 269 &lt;th&gt;4&lt;/th&gt;
 270 &lt;th&gt;5&lt;/th&gt;
 271 &lt;th&gt;6&lt;/th&gt;
 272 &lt;th&gt;7&lt;/th&gt;
 273 &lt;th&gt;8&lt;/th&gt;
 274 &lt;th&gt;9&lt;/th&gt;
 275 &lt;th&gt;10&lt;/th&gt;
 276 &lt;th&gt;11&lt;/th&gt;
 277 &lt;th&gt;13&lt;/th&gt;
 278 &lt;th&gt;14&lt;/th&gt;
 279 &lt;th&gt;15&lt;/th&gt;
 280 &lt;th&gt;16&lt;/th&gt;
 281 &lt;/tr&gt;
 282 &lt;tr&gt;
 283 &lt;td&gt;11000110&lt;/td&gt;
 284 &lt;td&gt;Æ&lt;/td&gt;
 285 &lt;td&gt;Ć&lt;/td&gt;
 286 &lt;td&gt;Ĉ&lt;/td&gt;
 287 &lt;td&gt;Æ&lt;/td&gt;
 288 &lt;td&gt;Ц&lt;/td&gt;
 289 &lt;td&gt;ئ&lt;/td&gt;
 290 &lt;td&gt;Ζ&lt;/td&gt;
 291 &lt;td&gt;&lt;/td&gt;
 292 &lt;td&gt;Æ&lt;/td&gt;
 293 &lt;td&gt;Æ&lt;/td&gt;
 294 &lt;td&gt;ฦ&lt;/td&gt;
 295 &lt;td&gt;Ę&lt;/td&gt;
 296 &lt;td&gt;Æ&lt;/td&gt;
 297 &lt;td&gt;Æ&lt;/td&gt;
 298 &lt;td&gt;Æ&lt;/td&gt;
 299 &lt;/tr&gt;
 300 &lt;tr&gt;
 301 &lt;td&gt;11011000&lt;/td&gt;
 302 &lt;td&gt;Ø&lt;/td&gt;
 303 &lt;td&gt;Ř&lt;/td&gt;
 304 &lt;td&gt;Ĝ&lt;/td&gt;
 305 &lt;td&gt;Ø&lt;/td&gt;
 306 &lt;td&gt;и&lt;/td&gt;
 307 &lt;td&gt;ظ&lt;/td&gt;
 308 &lt;td&gt;Ψ&lt;/td&gt;
 309 &lt;td&gt;&lt;/td&gt;
 310 &lt;td&gt;Ø&lt;/td&gt;
 311 &lt;td&gt;Ø&lt;/td&gt;
 312 &lt;td&gt;ุ&lt;/td&gt;
 313 &lt;td&gt;Ų&lt;/td&gt;
 314 &lt;td&gt;Ø&lt;/td&gt;
 315 &lt;td&gt;Ø&lt;/td&gt;
 316 &lt;td&gt;Ű&lt;/td&gt;
 317 &lt;/tr&gt;
 318 &lt;tr&gt;
 319 &lt;td&gt;11000101&lt;/td&gt;
 320 &lt;td&gt;Å&lt;/td&gt;
 321 &lt;td&gt;Ĺ&lt;/td&gt;
 322 &lt;td&gt;Ċ&lt;/td&gt;
 323 &lt;td&gt;Å&lt;/td&gt;
 324 &lt;td&gt;Х&lt;/td&gt;
 325 &lt;td&gt;إ&lt;/td&gt;
 326 &lt;td&gt;Ε&lt;/td&gt;
 327 &lt;td&gt;&lt;/td&gt;
 328 &lt;td&gt;Å&lt;/td&gt;
 329 &lt;td&gt;Å&lt;/td&gt;
 330 &lt;td&gt;ล&lt;/td&gt;
 331 &lt;td&gt;Å&lt;/td&gt;
 332 &lt;td&gt;Å&lt;/td&gt;
 333 &lt;td&gt;Å&lt;/td&gt;
 334 &lt;td&gt;Ć&lt;/td&gt;
 335 &lt;/tr&gt;
 336 &lt;tr&gt;
 337 &lt;td&gt;11100110&lt;/td&gt;
 338 &lt;td&gt;æ&lt;/td&gt;
 339 &lt;td&gt;ć&lt;/td&gt;
 340 &lt;td&gt;ĉ&lt;/td&gt;
 341 &lt;td&gt;æ&lt;/td&gt;
 342 &lt;td&gt;ц&lt;/td&gt;
 343 &lt;td&gt;ن&lt;/td&gt;
 344 &lt;td&gt;ζ&lt;/td&gt;
 345 &lt;td&gt;ז&lt;/td&gt;
 346 &lt;td&gt;æ&lt;/td&gt;
 347 &lt;td&gt;æ&lt;/td&gt;
 348 &lt;td&gt;ๆ&lt;/td&gt;
 349 &lt;td&gt;ę&lt;/td&gt;
 350 &lt;td&gt;æ&lt;/td&gt;
 351 &lt;td&gt;æ&lt;/td&gt;
 352 &lt;td&gt;v&lt;/td&gt;
 353 &lt;/tr&gt;
 354 &lt;tr&gt;
 355 &lt;td&gt;11111000&lt;/td&gt;
 356 &lt;td&gt;ø&lt;/td&gt;
 357 &lt;td&gt;ř&lt;/td&gt;
 358 &lt;td&gt;ĝ&lt;/td&gt;
 359 &lt;td&gt;ø&lt;/td&gt;
 360 &lt;td&gt;ј&lt;/td&gt;
 361 &lt;td&gt;&lt;/td&gt;
 362 &lt;td&gt;ψ&lt;/td&gt;
 363 &lt;td&gt;ר&lt;/td&gt;
 364 &lt;td&gt;ø&lt;/td&gt;
 365 &lt;td&gt;ø&lt;/td&gt;
 366 &lt;td&gt;๘&lt;/td&gt;
 367 &lt;td&gt;ų&lt;/td&gt;
 368 &lt;td&gt;ø&lt;/td&gt;
 369 &lt;td&gt;ø&lt;/td&gt;
 370 &lt;td&gt;ű&lt;/td&gt;
 371 &lt;/tr&gt;
 372 &lt;tr&gt;
 373 &lt;td&gt;11100101&lt;/td&gt;
 374 &lt;td&gt;å&lt;/td&gt;
 375 &lt;td&gt;ĺ&lt;/td&gt;
 376 &lt;td&gt;ċ&lt;/td&gt;
 377 &lt;td&gt;å&lt;/td&gt;
 378 &lt;td&gt;х&lt;/td&gt;
 379 &lt;td&gt;م&lt;/td&gt;
 380 &lt;td&gt;ε&lt;/td&gt;
 381 &lt;td&gt;ו&lt;/td&gt;
 382 &lt;td&gt;å&lt;/td&gt;
 383 &lt;td&gt;å&lt;/td&gt;
 384 &lt;td&gt;ๅ&lt;/td&gt;
 385 &lt;td&gt;å&lt;/td&gt;
 386 &lt;td&gt;å&lt;/td&gt;
 387 &lt;td&gt;å&lt;/td&gt;
 388 &lt;td&gt;ć&lt;/td&gt;
 389 &lt;/tr&gt;
 390 &lt;/tbody&gt;
 391 &lt;/table&gt;
 392
 393 &lt;p&gt;Denne problemstillingen er illustrert i tabell 3, der vi ser verdiene
 394 tilegnet de norske symbolene i ISO-8859-1 i kolonne «1». I de øvrige
 395 kolonnene ser vi hvilket symbol verdien får i de andre
 396 ISO-8859-variantene. Tar vi utgangspunkt i tabell 3, kan vi se at
 397 ordet lærlingspørsmål gjengitt med ISO-8859-2 (kolonne 2) blir
 398 lćrlingspřrsmĺl, mens det blir lζrlingspψrsmεl med ISO- 8859-7
 399 (kolonne 7). Med ISO-8859-2 blir «æ» til «ć», «ø» til «ř» og «å» til
 400  «ĺ». I ISO-8859-7 blir «æ» til «ζ», «ø» til «ψ», mens «å» blir «ε».&lt;/p&gt;
 401
 402 &lt;p&gt;Det er egentlig ingen utfordring med dette så lenge du vet hvilket
 403 tegnsett innholdet ditt er representert med, og det ikke har skjedd
 404 omforminger som du ikke er klar over. Det er det siste som er
 405 problematisk, spesielt de datasystemene som har vært i bruk de siste
 406 20 årene, som ikke har noe innebygd funksjonalitet for å forvalte
 407 tegnsettproblematikken. Et godt eksempel på dette er
 408 Microsoft-tegnsettet Windows-1252, som ble forvekslet som 100 %
 409 kompatibel med ISO-8859-1, men hadde byttet ut plassene fra 127 til
 410 159. Historisk vil det finnes en del variasjon i hvilket tegnsett som
 411 har vært i bruk, og hvor vellykket konvertering mellom tegnsett har
 412 vært.&lt;/p&gt;
 413
 414 &lt;p id=&quot;tegnsett_access_unicode_som_løsning&quot;&gt;&lt;strong&gt;Unicode som løsning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 415
 416 &lt;p&gt;Tegnsettforvirring ble etter hvert et irritasjonsmoment og
 417 samvirkeproblem. Ofte fikk man en e-post der æøå var erstattet av rare
 418 symboler fordi e-posten hadde vært innom et eller annet datasystem som
 419 ikke brukte samme tegnsett.&lt;/p&gt;
 420
 421 &lt;p&gt;For å løse dette samvirkeproblemet for tegnsett ble det startet et
 422 arbeid og en ny standard så dagens lys etter hvert. Denne standarden
 423 fikk navnet Unicode (ISO/ IEC 10646) og skulle resultere i et tegnsett
 424 som alle skulle være enige om. Unicode er et repertoar og en
 425 representasjon, dvs. navngivning og tilordning av tallverdi til alle
 426 symboler i bruk i verden i dag.  Oppføringer i Unicode skrives gjerne
 427 U+XXXX der XXXX er tallkoden i sekstentallssystemet som oppføringen
 428 har i Unicode-katalogen. Her finner vi tegn brukt av både levende og
 429 døde språk, konstruerte språk, tekniske symboler, morsomme tegninger
 430 (såkalte emojier) og tegn ingen vet hva betyr eller skal brukes
 431 til. Et morsomt eksempel er i nettartikkelen: U+237C ⍼ RIGHT ANGLE
 432 WITH DOWNWARDS ZIGZAG ARROW, av Jonathan Chan.&lt;sup&gt;[&lt;a id=&quot;tegnsett_access_footnoteref_2&quot; href=&quot;#tegnsett_access_footnotedef_2&quot; title=&quot;View footnote.&quot;&gt;2&lt;/a&gt;]&lt;/sup&gt;&lt;/p&gt;
 433
 434 &lt;p&gt;Sammen med Unicode kom det tre måter å kode disse tallene på; UTF-8,
 435 UTF-16 og UTF-32. Av datatekniske årsaker er UTF-8 mye brukt, spesielt
 436 når det gjelder utveksling av tekst over Internett, mens UTF-16 er
 437 brukt en del til tekstfiler lagret på Windows. En utfordring med
 438 Unicode og UTF-variantene er at disse gir flere måter å kode samme
 439 symbol på med en kombinasjonsmekanisme. Dette kan gi utfordringer ved
 440 søk, hvis en skal søke etter et ord som har ett eller flere symboler
 441 som kan skrives på ulikt vis, så er det ikke sikkert at søkesystemet
 442 vil finne alle forekomster. For eksempel kan bokstaven U+00F8 «Latin
 443 Small Letter O with Stroke» kodes som den tradisjonelle norske tegnet
 444 ø, men også som o kombinert med skråstrek U+0338. Begge deler er
 445 gyldig bruk av Unicode, selv om det er tradisjon for å foretrekke å
 446 «normalisere» kombinasjoner som enkelttegn der det er mulig, nettopp
 447 for å forenkle søk.&lt;/p&gt;
 448
 449 &lt;p id=&quot;tegnsett_access_bare_unicode_fremover&quot;&gt;&lt;strong&gt;Bare Unicode fremover&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 450
 451 &lt;p&gt;Forvaltningens bruk av tegnsett er regulert i Forskrift om
 452 IT-standarder i offentlig forvaltning&lt;sup&gt;[&lt;a id=&quot;tegnsett_access_footnoteref_3&quot; href=&quot;#tegnsett_access_footnotedef_3&quot; title=&quot;View footnote.&quot;&gt;3&lt;/a&gt;]&lt;/sup&gt;. Her står det: «Ved all
 453 utveksling av informasjon mellom forvaltningsorganer og fra
 454 forvaltningsorgan til innbyggere og næringsliv skal tegnsettstandarden
 455 ISO/IEC 10646 representert ved UTF8 benyttes.»  Det er forskjellige
 456 bruksområder til UTF-8, UTF-16 og UTF-32, men UTF-8 er kodingen vi
 457 kjenner mest til.  Det er flere grunner at UTF-8 «vant» konkurransen
 458 til å bli den utvalgte. Den kanskje viktigste er at UTF-8 er fullt
 459 samvirkende med ASCII-7, slik at den engelskspråklige delen av verden
 460 kunne rulle ut UTF-8 uten å merke noe forskjell. En tekstfil med kun
 461 ASCII-tekst vil være identisk på disken hvis den lagres som UTF-8 og
 462 ASCII. UTF-16 og UTF-32 byr på noen optimaliseringer som gjør dem
 463 relevant for spesifikke problemområder, men for det meste vil vi aldri
 464 oppleve disse standardene på nært hold i hverdagen. Det er uansett kun
 465 bruken av UTF-8 som er lovregulert i Norge.&lt;/p&gt;
 466
 467 &lt;p&gt;Det er ikke slik at hele verden bruker ISO/IEC 10646 og UTF-8. Kina
 468 har egne standarder for tegnsett, mye brukt er GB 18030, som er
 469 Unicode med en annen koding enn UTF-8, mens Taiwan og andre asiatiske
 470 land gjerne bruker Big5 eller andre tegnsett.&lt;/p&gt;
 471
 472 &lt;p&gt;UTF-8 er dominerende i Norge, men det er tidsperioder der forskjellige
 473 datasystemer utvekslet data i henhold til ISO-8859-1, ISO-8859-15,
 474 Windows-1252, Codepage 865 og ISO-646-60 / Codepage 1016 mens
 475 overgangen til UTF-8 pågikk. Det er ikke slik at et datasystem enkelt
 476 kan tvinges til å bruke et tegnsett, da det er flere lag i et
 477 datasystem som må settes opp til å bruke riktig tegnsett, og
 478 tegnsettproblemet fort oppstår når det er et eller annet i
 479 datasystemet som bruker feil tegnsett.&lt;/p&gt;
 480
 481 &lt;p&gt;Et klassisk eksempel på problemet er en utveksling av tekst mellom to
 482 systemer der teksten i utgangspunktet er kodet i UTF-8, men går
 483 gjennom noe som er ISO-8859-1 underveis. Dette kan vises med at ordet
 484 «på» i et slik scenario ender opp som «pÃ¥». Det er mulig å spore
 485 dette tilbake til verdiene symbolene er tilordnet i tegnsettene. «på»
 486 blir til «pÃ¥» fordi «å» i UTF-8 er representert med U+C3AF, og dersom
 487 vi ser på hva disse verdiene representerer, ser vi at
 488 sekstentallssystemverdien C3 er 1100 0011 i totallssystemet og
 489 symbolet med dette tallet i ISO-8859-1 er Ã.&lt;/p&gt;
 490
 491 &lt;p&gt;Vi ser det samme med sekstentallssystemverdien A5, som er 1010 0101 i
 492 totallssystemet, og tilsvarende symbol i ISO-8859-1 er ¥. Slik
 493 mojibake kan lett skje hvis «på» i utgangspunktet var representert med
 494 UTF-8, men ble behandlet med et system som bruker ISO-8859-1. Det er
 495 ingen automatikk i å fange opp slike ødeleggelser mens tekstlig
 496 innhold utveksles mellom datasystemer.&lt;/p&gt;
 497
 498 &lt;p&gt;En utfordring for depotarkivene er at bruken av tegnsett ikke alltid
 499 har vært regulert, og at det kan finnes flere dokumentasjonssamlinger
 500 som er opprettet med varierende tegnsett før gjeldende forskrift
 501 inntraff – uten at det er mulig å avlede fra filene hvilket tegnsett
 502 som ble brukt. Et eksempel på dette er €-symbolet, som kom først etter
 503 at ISO-8859-1 var tatt i bruk. Det kan bli en utfordring for et
 504 depotarkiv, men så lenge det er kjent hvilket tegnsett var i bruk, så
 505 bør det gå bra.  Riksarkivarens
 506 forskrift&lt;sup&gt;[&lt;a id=&quot;tegnsett_access_footnoteref_4&quot; href=&quot;#tegnsett_access_footnotedef_4&quot; title=&quot;View footnote.&quot;&gt;4&lt;/a&gt;]&lt;/sup&gt;
 507 formaliserer dette ved å kreve følgende:&lt;/p&gt;
 508
 509 &lt;blockquote&gt;
 510 &lt;p&gt;§ 5-11. Tegnsett i arkivuttrekk&lt;/p&gt;
 511
 512 &lt;ol&gt;
 513   &lt;li&gt;Arkivuttrekk og medfølgende struktur- og innholdsbeskrivelser skal
 514       overføres som ren tekst i ukryptert form, og benytte godkjent
 515       tegnsett.&lt;/li&gt;
 516
 517   &lt;li&gt;Godkjente tegnsett er:
 518     &lt;ol&gt;
 519       &lt;li&gt;Unicode UTF-8&lt;br&gt;
 520           (ISO/IEC 10646-1:2000 Annex D)&lt;/li&gt;
 521       &lt;li&gt;ISO 8859-1:1998, Latin 1&lt;/li&gt;
 522       &lt;li&gt;ISO 8859-4:1998, Latin 4 for samiske tegn.&lt;/li&gt;
 523     &lt;/ol&gt;&lt;/li&gt;
 524
 525   &lt;li&gt;Andre tegnsett aksepteres bare etter avtale med Arkivverket.&lt;/li&gt;
 526 &lt;/ol&gt;
 527 &lt;/blockquote&gt;
 528
 529 &lt;p id=&quot;tegnsett_access_ditt_ansvar&quot;&gt;&lt;strong&gt;Ditt ansvar&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 530
 531 &lt;p&gt;På mange måter burde ikke tegnsett være et problem i 2023, men sånn er
 532 det nok ikke. Land som har oppgradert til UTF-8 som primærtegnsett for
 533 utveksling av tekstlig innhold, begrenser problematikken betraktelig,
 534 men globalt sett så er tegnsettutfordringen ikke løst fordi ikke alle
 535 er enige om å bruke samme tegnsett.  Det kan være geopolitiske eller
 536 kulturelle hensyn som ligger til grunn for dette.&lt;/p&gt;
 537
 538 &lt;p&gt;Det er uansett verdt å merke at selv om bruken av UTF-8 skulle bli
 539 100% utbredt, så er det et historisk perspektiv (ASCII-7,
 540 ISO-8859-variantene, UTF-8) her som gjør tegnsett til et problemområde
 541 arkivarene må forstå og håndtere.  Som danningsarkivar har du et
 542 ansvar for å vite hvilket tegnsett systemene og databasene dere
 543 forvalter, er i samsvar med. Det er noe IT-avdelingen din eller
 544 programvareleverandørene enkelt skal kunne svare på, og svaret skal
 545 være UTF-8 for alle nye systemer.&lt;/p&gt;
 546
 547 &lt;hr&gt;
 548
 549 &lt;p id=&quot;tegnsett_access_footnotedef_1&quot;&gt;&lt;a href=&quot;#tegnsett_access_footnoteref_1&quot;&gt;1&lt;/a&gt;. Tegnsettkilde &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/ISO/IEC_8859&quot;&gt;https://en.wikipedia.org/wiki/ISO/IEC_8859&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
 550
 551 &lt;p id=&quot;tegnsett_access_footnotedef_2&quot;&gt;&lt;a href=&quot;#tegnsett_access_footnoteref_2&quot;&gt;2&lt;/a&gt;. &lt;a href=&quot;https://ionathan.ch/2022/04/09/angzarr.html&quot;&gt;https://ionathan.ch/2022/04/09/angzarr.html&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
 552
 553 &lt;p id=&quot;tegnsett_access_footnotedef_3&quot;&gt;&lt;a href=&quot;#tegnsett_access_footnoteref_3&quot;&gt;3&lt;/a&gt;. &lt;a href=&quot;https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-04-05-959/%C2%A78#%C2%A78&quot;&gt;https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-04-05-959/%C2%A78#%C2%A78&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
 554
 555 &lt;p id=&quot;tegnsett_access_footnotedef_4&quot;&gt;&lt;a href=&quot;#tegnsett_access_footnoteref_4&quot;&gt;4&lt;/a&gt;. &lt;a href=&quot;https://lovdata.no/forskrift/2017-12-19-2286/§5-11&quot;&gt;https://lovdata.no/forskrift/2017-12-19-2286/§5-11&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
 556
 557 &lt;/blockquote&gt;
 558
 559 &lt;p&gt;For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i Norge.&lt;/p&gt;
 560
 561 &lt;p&gt;Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 562 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
 563 til min adresse
 564 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;. Merk,
 565 betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)&lt;/p&gt;
 566 </description>
 567         </item>
 568
 569         <item>
 570                 <title>ONVIF IP camera management tool finally in Debian</title>
 571                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/ONVIF_IP_camera_management_tool_finally_in_Debian.html</link>
 572                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/ONVIF_IP_camera_management_tool_finally_in_Debian.html</guid>
 573                 <pubDate>Sat, 24 Dec 2022 08:00:00 +0100</pubDate>
 574                 <description>&lt;p&gt;Merry Christmas to you all.  Here is a small gift to all those with
 575 IP cameras following the &lt;a href=&quot;https://www.onvif.org/&quot;&gt;ONVIF
 576 specification&lt;/a&gt;.  There is finally a nice command line and GUI tool
 577 in Debian to manage ONVIF IP cameras.  After working with upstream for
 578 a few months and sponsoring the upload, I am very happy to report that
 579 the &lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/libonvif&quot;&gt;libonvif package&lt;/a&gt;
 580 entered Debian Sid last night.&lt;/p&gt;
 581
 582 &lt;p&gt;The package provide a C library to communicate with such cameras, a
 583 command line tool to locate and update settings of (like password) the
 584 cameras and a GUI tool to configure and control the units as well as
 585 preview the video from the camera.  Libonvif is available on Both
 586 Linux and Windows and the GUI tool uses the Qt library.  The main
 587 competitors are non-free software, while libonvif is GNU GPL licensed.
 588 I am very glad Debian users in the future can control their cameras
 589 using a free software system provided by Debian.  But the ONVIF world
 590 is full of slightly broken firmware, where the cameras pretend to
 591 follow the ONVIF specification but fail to set some configuration
 592 values or refuse to provide video to more than one recipient at the
 593 time, and the onvif project is quite young and might take a while
 594 before it completely work with your camera.  Upstream seem eager to
 595 improve the library, so handling any broken camera might be just &lt;a
 596 href=&quot;https://github.com/sr99622/libonvif/&quot;&gt;a bug report away&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 597
 598 &lt;p&gt;The package just cleared NEW, and need a new source only upload
 599 before it can enter testing.  This will happen in the next few
 600 days.&lt;/p&gt;
 601
 602 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 603 activities, please send Bitcoin donations to my address
 604 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
 605 </description>
 606         </item>
 607
 608         <item>
 609                 <title>Managing and using ONVIF IP cameras with Linux</title>
 610                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Managing_and_using_ONVIF_IP_cameras_with_Linux.html</link>
 611                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Managing_and_using_ONVIF_IP_cameras_with_Linux.html</guid>
 612                 <pubDate>Wed, 19 Oct 2022 12:30:00 +0200</pubDate>
 613                 <description>&lt;p&gt;Recently I have been looking at how to control and collect data
 614 from a handful IP cameras using Linux.  I both wanted to change their
 615 settings and to make their imagery available via a free software
 616 service under my control.  Here is a summary of the tools I found.&lt;/p&gt;
 617
 618 &lt;p&gt;First I had to identify the cameras and their protocols.  As far as
 619 I could tell, they were using some SOAP looking protocol and their
 620 internal web server seem to only work with Microsoft Internet Explorer
 621 with some proprietary binary plugin, which in these days of course is
 622 a security disaster and also made it impossible for me to use the
 623 camera web interface.  Luckily I discovered that the SOAP looking
 624 protocol is actually following &lt;a href=&quot;https://www.onvif.org/&quot;&gt;the
 625 ONVIF specification&lt;/a&gt;, which seem to be supported by a lot of IP
 626 cameras these days.&lt;/p&gt;
 627
 628 &lt;p&gt;Once the protocol was identified, I was able to find what appear to
 629 be the most popular way to configure ONVIF cameras, the free software
 630 Windows tool named
 631 &lt;a href=&quot;https://sourceforge.net/projects/onvifdm/&quot;&gt;ONVIF Device
 632 Manager&lt;/a&gt;.  Lacking any other options at the time, I tried
 633 unsuccessfully to get it running using Wine, but was missing a dotnet
 634 40 library and I found no way around it to run it on Linux.&lt;/p&gt;
 635
 636 &lt;p&gt;The next tool I found to configure the cameras were a non-free Linux Qt
 637 client &lt;a href=&quot;https://www.lingodigit.com/onvif_nvcdemo.html&quot;&gt;ONVIF
 638 Device Tool&lt;/a&gt;.  I did not like its terms of use, so did not spend
 639 much time on it.&lt;/p&gt;
 640
 641 &lt;p&gt;To collect the video and make it available in a web interface, I
 642 found the Zoneminder tool in Debian.  A recent version was able to
 643 automatically detect and configure ONVIF devices, so I could use it to
 644 set up motion detection in and collection of the camera output.  I had
 645 initial problems getting the ONVIF autodetection to work, as both
 646 Firefox and Chromium &lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/1001188&quot;&gt;refused
 647 the inter-tab communication&lt;/a&gt; being used by the Zoneminder web
 648 pages, but managed to get konqueror to work.  Apparently the &quot;Enhanced
 649 Tracking Protection&quot; in Firefox cause the problem.  I ended up
 650 upgrading to the Bookworm edition of Zoneminder in the process to try
 651 to fix the issue, and believe the problem might be solved now.&lt;/p&gt;
 652
 653 &lt;p&gt;In the process I came across the nice Linux GUI tool
 654 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/caspermeijn/onvifviewer/&quot;&gt;ONVIF Viewer&lt;/a&gt;
 655 allowing me to preview the camera output and validate the login
 656 passwords required.  Sadly its author has grown tired of maintaining
 657 the software, so it might not see any future updates.  Which is sad,
 658 as the viewer is sightly unstable and the picture tend to lock up.
 659 Note, this lockup might be due to limitations in the cameras and not
 660 the viewer implementation.  I suspect the camera is only able to
 661 provide pictures to one client at the time, and the Zoneminder feed
 662 might interfere with the GUI viewer.  I have
 663 &lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/1000820&quot;&gt;asked for the tool to be
 664 included in Debian&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 665
 666 &lt;p&gt;Finally, I found what appear to be very nice Linux free software
 667 replacement for the Windows tool, named
 668 &lt;a href=&quot;https://github.com/sr99622/libonvif/&quot;&gt;libonvif&lt;/a&gt;.  It
 669 provide a C library to talk to ONVIF devices as well as a command line
 670 and GUI tool using the library.  Using the GUI tool I was able to change
 671 the admin passwords and update other settings of the cameras.  I have
 672 &lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/1021980&quot;&gt;asked for the package to be
 673 included in Debian&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 674
 675 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 676 activities, please send Bitcoin donations to my address
 677 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
 678
 679 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2022-10-20&lt;/strong&gt;: Since my initial publication of
 680 this text, I got several suggestions for more free software Linux
 681 tools.  There is &lt;a href=&quot;https://github.com/quatanium/python-onvif&quot;&gt;a
 682 ONVIF python library&lt;/a&gt; (already
 683 &lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/824240&quot;&gt;requested into Debian&lt;/a&gt;) and
 684 &lt;a href=&quot;https://github.com/FalkTannhaeuser/python-onvif-zeep&quot;&gt;a python 3
 685 fork&lt;/a&gt; using a different SOAP dependency.  There is also
 686 &lt;a href=&quot;https://www.home-assistant.io/integrations/onvif/&quot;&gt;support for
 687 ONVIF in Home Assistant&lt;/a&gt;, and there is an alternative to Zoneminder
 688 called &lt;a href=&quot;https://www.shinobi.video/&quot;&gt;Shinobi&lt;/a&gt;.  The latter
 689 two are not included in Debian either.  I have not tested any of these
 690 so far.&lt;/p&gt;
 691 </description>
 692         </item>
 693
 694         <item>
 695                 <title>Playing and encoding AV1 in Debian Bullseye</title>
 696                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Playing_and_encoding_AV1_in_Debian_Bullseye.html</link>
 697                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Playing_and_encoding_AV1_in_Debian_Bullseye.html</guid>
 698                 <pubDate>Sat, 16 Apr 2022 08:40:00 +0200</pubDate>
 699                 <description>&lt;p&gt;Inspired by the recent news of
 700 &lt;a href=&quot;https://slashdot.org/story/22/04/03/2039219/intel-beats-amd-and-nvidia-with-arc-gpus-full-av1-support&quot;&gt;AV1
 701 hardware encoding support from Intel&lt;/a&gt;, I decided to look into
 702 the state of AV1 on Linux today.  AV1 is a
 703 &lt;a href=&quot;https://web.archive.org/web/20160618103850/http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free
 704 and open standard&lt;/a&gt; as defined by Digistan without any royalty
 705 payment requirement, unlike its much used competitor encoding
 706 H.264.  While looking, I came across an 5 year
 707 &lt;a href=&quot;https://askubuntu.com/questions/1061908/how-to-encode-and-playback-video-with-the-av1-codec-on-bionic-beaver-18-04&quot;&gt;old
 708 question on askubuntu.com&lt;/a&gt; which in turn inspired me to check out
 709 how things are in Debian Stable regarding AV1.  The test file listed
 710 in the question (askubuntu_test_aom.mp4) did not exist any more, so I
 711 tracked down a different set of test files on
 712 &lt;a href=&quot;https://av1.webmfiles.org/&quot;&gt;av1.webmfiles.org&lt;/a&gt; to test them
 713 with the various video tools I had installed on my machine.  I was
 714 happy to discover that AV1 decoding and playback worked with almost
 715 every tool I tested:
 716
 717 &lt;table align=&quot;center&quot;&gt;
 718 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;mediainfo&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 719 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;dragonplayer&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 720 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;ffmpeg / ffplay&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 721 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;gnome-mplayer&lt;/td&gt;   &lt;td&gt;fail&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 722 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;mplayer&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 723 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;mpv&lt;/td&gt;           &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 724 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;parole&lt;/td&gt;        &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 725 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;vlc&lt;/td&gt;           &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 726 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;firefox&lt;/td&gt;         &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 727 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;chromium&lt;/td&gt;        &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 728 &lt;/table&gt;
 729
 730 &lt;p&gt;AV1 encoding is available in Debian Stable from the aom-tools
 731 version 1.0.0.errata1-3 package, using the aomenc tool.  The encoding
 732 using the package in Debian Stable is quite slow, with the frame rate
 733 for my 10 second test video at around 0.25 fps.  My 10 second video
 734 test took 16 minutes and 11 seconds on my test machine.&lt;/p&gt;
 735
 736 &lt;p&gt;I tested by first running ffmpeg and then aomenc using the recipe
 737 provided by the askubuntu recipe above.  I had to remove the
 738 &#39;--row-mt=1&#39; option, as it was not supported in my 1.0.0 version.  The
 739 encoding only used a single thread, according to &lt;tt&gt;top&lt;/tt&gt;.&lt;/p&gt;
 740
 741 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
 742 ffmpeg -i some-old-video.ogv -t 10 -pix_fmt yuv420p video.y4m
 743 aomenc --fps=24/1 -u 0 --codec=av1 --target-bitrate=1000 \
 744   --lag-in-frames=25 --auto-alt-ref=1 -t 24 --cpu-used=8 \
 745   --tile-columns=2 --tile-rows=2 -o output.webm video.y4m
 746 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
 747
 748 &lt;p&gt;As version 1.0.0 currently have several
 749 &lt;a href=&quot;https://security-tracker.debian.org/tracker/source-package/aom&quot;&gt;unsolved
 750 security issues in Debian Stable&lt;/a&gt;, and to see if the recent
 751 backport &lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/aom&quot;&gt;provided in
 752 Debian&lt;/a&gt; is any quicker, I ran &lt;tt&gt;apt -t bullseye-backports install
 753 aom-tools&lt;/tt&gt; to fetch the backported version and re-encoded the
 754 video using the latest version.  This time the &#39;--row-mt=1&#39; option
 755 worked, and the encoding was done in 46 seconds with a frame rate of
 756 around 5.22 fps.  This time it seem to be using all my four cores to
 757 encode.  Encoding speed is still too low for streaming and real time,
 758 which would require frame rates above 25 fps, but might be good enough
 759 for offline encoding.&lt;/p&gt;
 760
 761 &lt;p&gt;I am very happy to see AV1 playback working so well with the
 762 default tools in Debian Stable.  I hope the encoding situation improve
 763 too, allowing even a slow old computer like my 10 year old laptop to
 764 be used for encoding.&lt;/p&gt;
 765
 766 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 767 activities, please send Bitcoin donations to my address
 768 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
 769 </description>
 770         </item>
 771
 772         <item>
 773                 <title>Nikita version 0.6 released - free software archive API server</title>
 774                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_6_released___free_software_archive_API_server.html</link>
 775                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_6_released___free_software_archive_API_server.html</guid>
 776                 <pubDate>Thu, 10 Jun 2021 17:10:00 +0200</pubDate>
 777                 <description>&lt;p&gt;I am very pleased to be able to share with you
 778 &lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2021-June/000576.html&quot;&gt;the
 779 announcement of a new version of the archiving system Nikita&lt;/a&gt;
 780 published by its lead developer Thomas Sødring:&lt;/p&gt;
 781
 782 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 783
 784 &lt;p&gt;It is with great pleasure that we can announce a new release of
 785 nikita.  Version 0.6
 786 (&lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core&quot;&gt;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core&lt;/a&gt;). This
 787 release makes new record keeping functionality available. This really
 788 is a maturity release. Both in terms of functionality but also code.
 789 Considerable effort has gone into refactoring the codebase and
 790 simplifying the code. Notable changes for this release include:&lt;/p&gt;
 791
 792 &lt;ul&gt;
 793
 794   &lt;li&gt;Significantly improved OData parsing&lt;/li&gt;
 795   &lt;li&gt;Support for business specific metadata and national identifiers&lt;/li&gt;
 796   &lt;li&gt;Continued implementation of domain model and endpoints&lt;/li&gt;
 797   &lt;li&gt;Improved testing&lt;/li&gt;
 798   &lt;li&gt;Ability to export and import from arkivstruktur.xml&lt;/li&gt;
 799
 800 &lt;/ul&gt;
 801
 802 &lt;p&gt;We are currently in the process of reaching an agreement with an
 803 archive institution to publish their picture archive using nikita with
 804 business specific metadata and we hope that we can share this with you
 805 soon. This is an interesting project as it allows the organisation to
 806 bring an older picture archive back to life while using the original
 807 metadata values stored as business specific metadata. Combined with
 808 OData means the scope and use of the archive is significantly
 809 increased and will showcase both the flexibility and power of
 810 Noark.&lt;/p&gt;
 811
 812 &lt;p&gt;I really think we are approaching a version 1.0 of nikita, even
 813 though there is still a lot of work to be done. The notable work at
 814 the moment is to implement access-control and full text indexing of
 815 documents.&lt;/p&gt;
 816
 817 &lt;p&gt;My sincere thanks to everyone who has contributed to this
 818 release!&lt;/p&gt;
 819
 820 &lt;p&gt;- Thomas&lt;/p&gt;
 821
 822 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Release 0.6 2021-06-10 (d1ba5fc7e8bad0cfdce45ac20354b19d10ebbc7b)&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 823
 824 &lt;ul&gt;
 825
 826   &lt;li&gt;Refactor metadata entity search&lt;/li&gt;
 827   &lt;li&gt;Remove redundant security configuration&lt;/li&gt;
 828   &lt;li&gt;Make OpenAPI documentation work&lt;/li&gt;
 829   &lt;li&gt;Change database structure / inheritance model to a more sensible approach&lt;/li&gt;
 830   &lt;li&gt;Make it possible to move entities around the fonds structure&lt;/li&gt;
 831   &lt;li&gt;Implemented a number of missing endpoints&lt;/li&gt;
 832   &lt;li&gt;Make sure yml files are in sync&lt;/li&gt;
 833   &lt;li&gt;Implemented/finalised storing and use of
 834   &lt;ul&gt;
 835        &lt;li&gt;Business Specific Metadata&lt;/li&gt;
 836        &lt;li&gt;Norwegian National Identifiers&lt;/li&gt;
 837        &lt;li&gt;Cross Reference&lt;/li&gt;
 838        &lt;li&gt;Keyword&lt;/li&gt;
 839        &lt;li&gt;StorageLocation&lt;/li&gt;
 840        &lt;li&gt;Author&lt;/li&gt;
 841        &lt;li&gt;Screening for relevant objects&lt;/li&gt;
 842        &lt;li&gt;ChangeLog&lt;/li&gt;
 843        &lt;li&gt;EventLog&lt;/li&gt;
 844   &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
 845   &lt;li&gt;Make generation of updated docker image part of successful CI pipeline&lt;/li&gt;
 846   &lt;li&gt;Implement pagination for all list requests
 847   &lt;ul&gt;
 848        &lt;li&gt;Refactor code to support lists&lt;/li&gt;
 849        &lt;li&gt;Refactor code for readability&lt;/li&gt;
 850        &lt;li&gt;Standardise the controller/service code&lt;/li&gt;
 851   &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
 852   &lt;li&gt;Finalise File-&gt;CaseFile expansion and Record-&gt;registryEntry/recordNote
 853 expansion&lt;/li&gt;
 854   &lt;li&gt;Improved Continuous Integration (CI) approach via gitlab&lt;/li&gt;
 855   &lt;li&gt;Changed conversion approach to generate tagged PDF documents&lt;/li&gt;
 856   &lt;li&gt;Updated dependencies
 857   &lt;ul&gt;
 858        &lt;li&gt;For security reasons&lt;/li&gt;
 859        &lt;li&gt;Brought codebase to spring-boot version 2.5.0&lt;/li&gt;
 860        &lt;li&gt;Remove import of necessary dependencies&lt;/li&gt;
 861        &lt;li&gt;Remove non-used metrics classes&lt;/li&gt;
 862   &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
 863   &lt;li&gt;Added new analysis to CI including&lt;/li&gt;
 864   &lt;li&gt;Implemented storing of Keyword&lt;/li&gt;
 865   &lt;li&gt;Implemented storing of Screening and ScreeningMetadata&lt;/li&gt;
 866   &lt;li&gt;Improved OData support
 867   &lt;ul&gt;
 868        &lt;li&gt;Better support for inheritance in queries where applicable&lt;/li&gt;
 869        &lt;li&gt;Brought in more OData tests&lt;/li&gt;
 870        &lt;li&gt;Improved OData/hibernate understanding of queries&lt;/li&gt;
 871        &lt;li&gt;Implement $count, $orderby&lt;/li&gt;
 872        &lt;li&gt;Finalise $top and $skip&lt;/li&gt;
 873        &lt;li&gt;Make sure &amp; is used between query parameters&lt;/li&gt;
 874   &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
 875   &lt;li&gt;Improved Testing in codebase
 876   &lt;ul&gt;
 877        &lt;li&gt;A new approach for integration tests to make test more readable&lt;/li&gt;
 878        &lt;li&gt;Introduce tests in parallel with code development for TDD approach&lt;/li&gt;
 879        &lt;li&gt;Remove test that required particular access to storage&lt;/li&gt;
 880   &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
 881   &lt;li&gt;Implement case-handling process from received email to case-handler
 882   &lt;ul&gt;
 883        &lt;li&gt;Develop required GUI elements (digital postroom from email)&lt;/li&gt;
 884        &lt;li&gt;Introduced leader, quality control and postroom roles&lt;/li&gt;
 885   &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
 886   &lt;li&gt;Make PUT requests return 200 OK not 201 CREATED&lt;/li&gt;
 887   &lt;li&gt;Make DELETE requests return 204 NO CONTENT not 200 OK&lt;/li&gt;
 888   &lt;li&gt;Replaced &#39;oppdatert*&#39; with &#39;endret*&#39; everywhere to match latest spec&lt;/li&gt;
 889   &lt;li&gt;Upgrade Gitlab CI to use python &gt; 3 for CI scripts&lt;/li&gt;
 890   &lt;li&gt;Bug fixes
 891   &lt;ul&gt;
 892        &lt;li&gt;Fix missing ALLOW&lt;/li&gt;
 893        &lt;li&gt;Fix reading of objects from jar file during start-up&lt;/li&gt;
 894        &lt;li&gt;Reduce the number of warnings in the codebase&lt;/li&gt;
 895        &lt;li&gt;Fix delete problems&lt;/li&gt;
 896        &lt;li&gt;Make better use of cascade for &quot;leaf&quot; objects&lt;/li&gt;
 897        &lt;li&gt;Add missing annotations where relevant&lt;/li&gt;
 898        &lt;li&gt;Remove the use of ETAG for delete&lt;/li&gt;
 899        &lt;li&gt;Fix missing/wrong/broken rels discovered by runtest&lt;/li&gt;
 900        &lt;li&gt;Drop unofficial convertFil (konverterFil) end point&lt;/li&gt;
 901        &lt;li&gt;Fix regex problem for dateTime&lt;/li&gt;
 902        &lt;li&gt;Fix multiple static analysis issues discovered by coverity&lt;/li&gt;
 903        &lt;li&gt;Fix proxy problem when looking for object class names&lt;/li&gt;
 904        &lt;li&gt;Add many missing translated Norwegian to English (internal)
 905 attribute/entity names&lt;/li&gt;
 906        &lt;li&gt;Change UUID generation approach to allow code also set a value&lt;/li&gt;
 907        &lt;li&gt;Fix problem with Part/PartParson&lt;/li&gt;
 908        &lt;li&gt;Fix problem with empty OData search results&lt;/li&gt;
 909        &lt;li&gt;Fix metadata entity domain problem&lt;/li&gt;
 910   &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
 911   &lt;li&gt;General Improvements
 912   &lt;ul&gt;
 913        &lt;li&gt;Makes future refactoring easier as coupling is reduced&lt;/li&gt;
 914        &lt;li&gt;Allow some constant variables to be set from property file&lt;/li&gt;
 915        &lt;li&gt;Refactor code to make reflection work better across codebase&lt;/li&gt;
 916        &lt;li&gt;Reduce the number of @Service layer classes used in @Controller
 917 classes&lt;/li&gt;
 918        &lt;li&gt;Be more consistent on naming of similar variable types&lt;/li&gt;
 919        &lt;li&gt;Start printing rels/href if they are applicable&lt;/li&gt;
 920        &lt;li&gt;Cleaner / standardised approach to deleting objects&lt;/li&gt;
 921        &lt;li&gt;Avoid concatenation when using StringBuilder&lt;/li&gt;
 922        &lt;li&gt;Consolidate code to avoid duplication&lt;/li&gt;
 923        &lt;li&gt;Tidy formatting for a more consistent reading style across
 924 similar class files&lt;/li&gt;
 925        &lt;li&gt;Make throw a log.error message not an log.info message&lt;/li&gt;
 926        &lt;li&gt;Make throw print the log value rather than printing in multiple
 927 places&lt;/li&gt;
 928        &lt;li&gt;Add some missing pronom codes&lt;/li&gt;
 929        &lt;li&gt;Fix time formatting issue in Gitlab CI&lt;/li&gt;
 930        &lt;li&gt;Remove stale / unused code&lt;/li&gt;
 931        &lt;li&gt;Use only UUID datatype rather than combination String/UUID for systemID&lt;/li&gt;
 932        &lt;li&gt;Mark variables final and @NotNull where relevant to indicate
 933 intention&lt;/li&gt;
 934   &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
 935   &lt;li&gt;Change Date values to DateTime to maintain compliance with Noark 5
 936 standard&lt;/li&gt;
 937   &lt;li&gt;Domain model improvements using Hypersistence Optimizer
 938   &lt;ul&gt;
 939        &lt;li&gt;Move @Transactional from class to methods to avoid borrowing the JDBC Connection unnecessarily&lt;/li&gt;
 940        &lt;li&gt;Fix OneToOne performance issues&lt;/li&gt;
 941        &lt;li&gt;Fix ManyToMany performance issues&lt;/li&gt;
 942        &lt;li&gt;Add missing bidirectional synchronization support&lt;/li&gt;
 943        &lt;li&gt;Fix ManyToMany performance issue&lt;/li&gt;
 944   &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
 945   &lt;li&gt;Make List&lt;&gt; and Set&lt;&gt; use final-keyword to avoid potential problems
 946 during update operations&lt;/li&gt;
 947   &lt;li&gt;Changed internal URLs, replaced &quot;hateoas-api&quot; with &quot;api&quot;.&lt;/li&gt;
 948   &lt;li&gt;Implemented storing of Precedence.&lt;/li&gt;
 949   &lt;li&gt;Corrected handling of screening.&lt;/li&gt;
 950   &lt;li&gt;Corrected _links collection returned for list of mixed entity types
 951 to match the specific entity.&lt;/li&gt;
 952   &lt;li&gt;Improved several internal structures.&lt;/li&gt;
 953 &lt;/ul&gt;
 954
 955 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 956
 957 &lt;p&gt;If free and open standardized archiving API sound interesting to
 958 you, please contact us on IRC
 959 (&lt;a href=&quot;irc://irc.oftc.net/%23nikita&quot;&gt;#nikita on
 960 irc.oftc.net&lt;/a&gt;) or email
 961 (&lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&quot;&gt;nikita-noark
 962 mailing list&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
 963
 964 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 965 activities, please send Bitcoin donations to my address
 966 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
 967 </description>
 968         </item>
 969
 970         <item>
 971                 <title>Nikita version 0.5 released - updated free software archive API server</title>
 972                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_5_released___updated_free_software_archive_API_server.html</link>
 973                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_5_released___updated_free_software_archive_API_server.html</guid>
 974                 <pubDate>Mon, 2 Mar 2020 19:00:00 +0100</pubDate>
 975                 <description>&lt;p&gt;Today, after many months of development, a new release of
 976 &lt;ahref=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/&quot;&gt;Nikita
 977 Noark 5 core project&lt;/a&gt; was finally
 978 &lt;ahref=&quot;https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2020-March/000519.html&quot;&gt;announced
 979 on the project mailing list&lt;/a&gt;.  The Nikita free software solution is
 980 an implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
 981 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.5
 982 since version 0.4, see the email link above for links to a demo
 983 site:&lt;/p&gt;
 984
 985 &lt;ul&gt;
 986
 987   &lt;li&gt;Updated to Noark 5 versjon 5.0 API specification.
 988     &lt;ul&gt;
 989       &lt;li&gt;Changed formatting of _links from [] to {} to match IETF draft
 990       on JSON HAL.&lt;/li&gt;
 991       &lt;li&gt;Merged Registrering og Basisregistrering in version 4 to
 992       combined Registrering.&lt;/li&gt;
 993       &lt;li&gt;DokumentObjekt is now subtype of ArkivEnhet.&lt;/li&gt;
 994       &lt;li&gt;Introducing new entity Arkivnotat.&lt;/li&gt;
 995       &lt;li&gt;Changed all relation keys to use /v5/ instead of /v4/.&lt;/li&gt;
 996       &lt;li&gt;Corrected to use new official relation keys when possible.&lt;/li&gt;
 997       &lt;li&gt;Renamed Sakspart to Part and connect it to Mappe, Registrering
 998       and Dokumentbeskrivelse instead of only Saksmappe.&lt;/li&gt;
 999       &lt;li&gt;Moved Korrespondansepart connection from Journalpost to
1000       Registrering.&lt;/li&gt;
1001       &lt;li&gt;Moved Part and Korrespondansepart from package sakarkiv to
1002       arkivstruktur.&lt;/li&gt;
1003       &lt;li&gt;Renamed presedensstatus to presedensStatus.&lt;/li&gt;
1004       &lt;li&gt;Use new JSON content-type &quot;application/vnd.noark5+json&quot;.&lt;/li&gt;
1005       &lt;li&gt;Updated prepopulated format list to use PRONOM codes.&lt;/li&gt;
1006       &lt;li&gt;Implemented endpoint for system information.&lt;/li&gt;
1007       &lt;li&gt;Implemented national identifiers for both file and record.&lt;/li&gt;
1008       &lt;li&gt;Implemented comments.&lt;/li&gt;
1009       &lt;li&gt;implemented sign off.&lt;/li&gt;
1010       &lt;li&gt;implemented conversion.&lt;/li&gt;
1011     &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
1012   &lt;li&gt;Improved/implemented OData search and paging support for more entities.&lt;/li&gt;
1013   &lt;li&gt;No longer exposes attribute Dokumentobjekt.referanseDokumentfil,
1014    one should use the relation in _links instead.&lt;/li&gt;
1015   &lt;li&gt;Corrected relation keys under
1016    https://rel.arkivverket.no/noark5/v5/api/administrasjon/, replacing
1017    &#39;administrasjon&#39; with &#39;admin&#39;.&lt;/li&gt;
1018   &lt;li&gt;Fixed several security and stability issues discovered by Coverity.&lt;/li&gt;
1019   &lt;li&gt;Corrected handling ETag errors, now return code 409.&lt;/li&gt;
1020   &lt;li&gt;Improved handling of Kryssreferanse.&lt;/li&gt;
1021   &lt;li&gt;Changed internal database model to use UUID/SystemID as primary keys
1022    in tables.&lt;/li&gt;
1023   &lt;li&gt;Changed internal database table names to use package prefix.&lt;/li&gt;
1024   &lt;li&gt;Changed time zone handling for date and datetime attributes, to be
1025    more according to the new definition in the API specification.&lt;/li&gt;
1026   &lt;li&gt;Change revoke-token to only drop token on POST requests, not GET.&lt;/li&gt;
1027   &lt;li&gt;Updated to newer Spring version.&lt;/li&gt;
1028   &lt;li&gt;Changed primary key and URL component for metadata code lists to
1029    use the &#39;kode&#39; value instead of a SystemID.&lt;/li&gt;
1030   &lt;li&gt;Corrected implementation of Part and Sakspart.&lt;/li&gt;
1031   &lt;li&gt;Changed instance lists with subtypes (like .../registrering/ and
1032    .../mappe/) to include the attributes and _links entries for the
1033    subtype in the supertype lists.&lt;/li&gt;
1034   &lt;li&gt;Adjusted _links relations to make it possible to figure out the
1035    entity of an instance using the self-&gt;href-&gt;relation key lookup
1036    method.&lt;/li&gt;
1037   &lt;li&gt;Fixed several end points to make sure GET, PUT, POST and DELETE
1038    match each other.&lt;/li&gt;
1039   &lt;li&gt;Updated DELETE endpoints to work with UUID based entity
1040    identifiers.&lt;/li&gt;
1041   &lt;li&gt;Restructured code to use more common URL related constants in entry
1042    point values and replace @RequestMapping with method specific
1043    annotations.&lt;/li&gt;
1044   &lt;li&gt;Added first unit test code.&lt;/li&gt;
1045   &lt;li&gt;Updated web GUI to work with the updated API.&lt;/li&gt;
1046   &lt;li&gt;Changed integer fields, enforce them as numeric.&lt;/li&gt;
1047   &lt;li&gt;Rewrote and simplify metadata handling to use common service and
1048    controller code instead of duplicating for each type.&lt;/li&gt;
1049   &lt;li&gt;Implemented the remaining metadata types.&lt;/li&gt;
1050   &lt;li&gt;Changed Country list source from Wikipedia to Debian iso-codes and
1051    updated the list of Countries.&lt;/li&gt;
1052   &lt;li&gt;Many many corrections and improvements.&lt;/li&gt;
1053
1054 &lt;/ul&gt;
1055
1056 &lt;p&gt;If free and open standardized archiving API sound interesting to
1057 you, please contact us on IRC
1058 (&lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23nikita&quot;&gt;#nikita on
1059 irc.freenode.net&lt;/a&gt;) or email
1060 (&lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&quot;&gt;nikita-noark
1061 mailing list&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
1062
1063 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1064 activities, please send Bitcoin donations to my address
1065 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
1066 </description>
1067         </item>
1068
1069         <item>
1070                 <title>Redaksjon på plass for Noark 5 tjenestegrensesnitt</title>
1071                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Redaksjon_p__plass_for_Noark_5_tjenestegrensesnitt.html</link>
1072                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Redaksjon_p__plass_for_Noark_5_tjenestegrensesnitt.html</guid>
1073                 <pubDate>Wed, 5 Feb 2020 14:45:00 +0100</pubDate>
1074                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med å lage et godt, fritt og åpent standardisert maskinelt
1075 grensesnitt for arkivering, med tilhørende fri
1076 programvareimplementasjon fortsetter.  Jeg snakker om
1077 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard&quot;&gt;Noark
1078 5 Tjenestegrensesnitt&lt;/a&gt; og
1079 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/&quot;&gt;Nikita&lt;/a&gt;.
1080 Siste nytt etter
1081 &lt;a href=&quot;https://www.nuug.no/aktiviteter/20200127-noark-seminar/&quot;&gt;seminaret
1082 for noen dager siden&lt;/a&gt;, er vi i Nikita-prosjektet har fått beskjed
1083 fra Arkivverket at det blir satt ned en redaksjon for å videreutvikle
1084 spesifikasjonen.  Redaksjonen består av Mona Danielsen og Anne Sofie
1085 Knutsen ved arkivverket, Thomas Sødring ved OsloMet, og meg selv fra
1086 NUUG.  De to sistenevnte tar seg av de åpenbare forbedringene, mens
1087 hele redaksjonen diskuterer tvilstilfeller.  Jeg håper dette vil bidra
1088 til at vi lykkes i å gjøre denne protokollspesifikasjonen så entydig
1089 og klar at den vil bidra til et velfungerende marked for
1090 arkivsystemer, og sikre at programmer som trenger å snakke med
1091 arkivsystemet kan snakke med enhver implementasjon av
1092 API-spesifikasjonen.  Nikita er den første implementasjonen, men det
1093 bør blir flere.&lt;/p&gt;
1094
1095 &lt;p&gt;Det gjenstår riktig nok endel før vi er i mål, selv om svært mye
1096 allerede er på plass.  Med innspill og forslag til forbedringer fra
1097 alle som vil ha et leverandøruavhengig og fullstendig
1098 datamaskinlesbart grensesnitt til arkivet, så tror jeg vi vil
1099 lykkes.&lt;/p&gt;
1100
1101 &lt;p&gt;Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
1102 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
1103 til min adresse
1104 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.
1105 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)&lt;/p&gt;
1106 </description>
1107         </item>
1108
1109         <item>
1110                 <title>Artikkel om Noark 5 Tjenestegrensesnitt og Nikita i Arkivråd nummer 3 for 2019</title>
1111                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Noark_5_Tjenestegrensesnitt_og_Nikita_i_Arkivr_d_nummer_3_for_2019.html</link>
1112                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Noark_5_Tjenestegrensesnitt_og_Nikita_i_Arkivr_d_nummer_3_for_2019.html</guid>
1113                 <pubDate>Thu, 26 Dec 2019 08:00:00 +0100</pubDate>
1114                 <description>&lt;p&gt;Like før julaften ble en artikkel jeg har skrevet om vedlikehold av
1115 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard&quot;&gt;Noark
1116 5 Tjenestegrensesnitt&lt;/a&gt; og Nikita publisert i &lt;a
1117 href=&quot;https://www.arkivrad.no/arkivrad&quot;&gt;tidsskriftet Arkivråd&lt;/a&gt;.
1118 Det er basert på
1119 &lt;a href=&quot;https://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html&quot;&gt;min bloggpost
1120 om samme tema&lt;/a&gt; som ble publisert 2019-03-11.  Jeg oppdaget nettopp
1121 at nettsiden til tidsskriftet Arkivråd er oppdatert med siste utgave,
1122 og artikkelen dermed er tilgjengelig for alle. Du finner den i
1123 &lt;a href=&quot;https://www.arkivrad.no/sites/arkivrad/files/arkivrad_03_2019_nett.pdf&quot;&gt;PDF-en
1124 til nummer 2019/3 på side 30-33&lt;/a&gt;.  Jeg håper leserne av
1125 tidsskriftet får lyst til å sjekke ut tjenestegrensesnittet og at
1126 artikkelen vil gjøre det enklere for flere å bidra til en enda bedre,
1127 klarere og mer entydig API-spesifikasjon.  Det kan gjøre at
1128 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/&quot;&gt;arkivsystemet
1129 Nikita&lt;/a&gt; kan bli enda bedre når spesifikasjonen forbedres.&lt;/p&gt;
1130
1131 &lt;p&gt;Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
1132 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
1133 til min adresse
1134 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.
1135 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)&lt;/p&gt;
1136 </description>
1137         </item>
1138
1139         <item>
1140                 <title>Artikkel om Nikita i Arkheion nummer 2019/2</title>
1141                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Nikita_i_Arkheion_nummer_2019_2.html</link>
1142                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Nikita_i_Arkheion_nummer_2019_2.html</guid>
1143                 <pubDate>Mon, 9 Dec 2019 15:05:00 +0100</pubDate>
1144                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde i dag gleden av å oppdage at en artikkel om
1145 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/&quot;&gt;arkivsystemet
1146 Nikita&lt;/a&gt; som vi skrev i sommer, nå er publisert i
1147 &lt;a href=&quot;http://www.arkheion.no/&quot;&gt;Arkheion, fagtidsskrift for kommunial
1148 arkivsektor&lt;/a&gt;.  Du finner artikkelen på side 30-33 i nummer 2019/2,
1149 PDF kan lastes ned fra nettstedet til tidsskriftet.  Kanskje
1150 publiseringen kan føre til at noen flere får øynene opp for verdien av
1151 et åpent standardisert API for arkivering og søk i arkivet.&lt;/p&gt;
1152
1153 &lt;p&gt;Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
1154 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
1155 til min adresse
1156 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.
1157 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)&lt;/p&gt;
1158 </description>
1159         </item>
1160
1161         <item>
1162                 <title>Oppdatert Noark 5 Tjenestegrenesnitt versjon 1.0 for Noark 5.5.0</title>
1163                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_Noark_5_Tjenestegrenesnitt_versjon_1_0_for_Noark_5_5_0.html</link>
1164                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_Noark_5_Tjenestegrenesnitt_versjon_1_0_for_Noark_5_5_0.html</guid>
1165                 <pubDate>Fri, 5 Jul 2019 17:20:00 +0200</pubDate>
1166                 <description>&lt;p&gt;Jeg er veldig glad for å kunne fortelle at i går ble ny versjon av
1167 &lt;a href=&quot;https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/noark-standarden/noark-5/tjenestegrensesnitt-noark5&quot;&gt;API-spesifikasjonen
1168 for Noark 5 Tjenestegrensesnitt&lt;/a&gt; gitt ut.  Det så lenge mørkt ut
1169 for sjansene for å få inn nødvendige korreksjoner i
1170 spesifikasjonsteksten innen rimelig tid, men takket være intens og god
1171 innsats fra Mona og Anne Sofie hos Arkivverket de siste ukene, så ble
1172 resultatet som ble gitt ut på USAs uavhengighetsdag mye bedre enn jeg
1173 fryktet.&lt;/p&gt;
1174
1175 &lt;p&gt;Spesifikasjonen er
1176 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&quot;&gt;tilgjengelig
1177 som markdown-filer i Arkivverkets github-prosjekt for dette&lt;/a&gt;, og de
1178 aller fleste av forslagene til forbedringer fra oss som holder på med
1179 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core&quot;&gt;Nikita-prosjektet&lt;/a&gt;
1180 kom med i denne nye og oppdaterte spesifikasjonsteksten.  Det er
1181 fortsatt mye som gjenstår før den er entydig, klar og sikrer samvirke
1182 på tvers av leverandører, men utgangspunktet er veldig mye bedre enn
1183 forrige versjon fra 2016.  Ta gjerne en titt.&lt;/p&gt;
1184
1185 &lt;p&gt;Ellers må jeg jo si at det var hyggelig å se at min forrige
1186 bloggpost om tjenestegrensesnittet fikk en
1187 &lt;a href=&quot;https://beta.arkivverket.no/post/186020592045/noark-5-versjon-50-tjenestegrensesnitt-10&quot;&gt;lenke
1188 fra Arkivverket Beta&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1189
1190 &lt;p&gt;Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
1191 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
1192 til min adresse
1193 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.
1194 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)&lt;/p&gt;
1195 </description>
1196         </item>
1197
1198         <item>
1199                 <title>Nikita og Noark 5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering</title>
1200                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html</link>
1201                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html</guid>
1202                 <pubDate>Fri, 21 Jun 2019 11:30:00 +0200</pubDate>
1203                 <description>&lt;p&gt;&lt;em&gt;av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen
1204 NUUG)&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1205
1206 &lt;p&gt;Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk
1207 Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr
1208 et maskinlesbart grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å
1209 arkivere dokumenter og informasjon.  I tillegg tilbyr Nikita et
1210 nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet.  Dette
1211 brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet.  Noark 5
1212 Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på
1213 automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for
1214 å fokusere på brukergrensesnitt.  En kan tenke på
1215 tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere
1216 aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike
1217 behov.&lt;/p&gt;
1218
1219 &lt;p&gt;Historisk sett gjorde Noark standarden en veldig bra jobb med
1220 overgangen fra
1221 papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre
1222 områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt at vi kan og
1223 skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig
1224 er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle
1225 begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og
1226 tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes
1227 inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom
1228 datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe «svarte bokser»
1229 der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer
1230 til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også
1231 begynner å ta inn over seg.&lt;/p&gt;
1232
1233 &lt;p&gt;Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte
1234 tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra
1235 bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å
1236 bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt
1237 er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for
1238 økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er
1239 et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at
1240 ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet
1241 fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og
1242 kontakter i veggene og kjører alle på høyre side av veien i Norge.  Det er i en slik
1243 sammenheng at prosjektet «Noark 5 Tjenestegrensesnitt» er veldig
1244 viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et
1245 standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering
1246 reduseres.  Tenk deg at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert
1247 med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og
1248 tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen
1249 du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt
1250 inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste 10 årene og
1251 det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom, så gir det
1252 veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør
1253 må forholde seg til. Med 12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer
1254 kan det potensielt bli 96 ulike varianter hvert eneste år.  Det sier
1255 seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere
1256 ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få
1257 alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å
1258 forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi
1259 det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det «små»
1260 monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag
1261 kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet
1262 opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet.  Det har tatt en god del
1263 ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt
1264 på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det
1265 samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige
1266 tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig tidkrevende og
1267 kostbart.&lt;/p&gt;
1268
1269 &lt;p&gt;For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke
1270 sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for
1271 det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en
1272 bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at
1273 du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk
1274 veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og
1275 det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData.  Å trekke inn deler
1276 av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem
1277 var et nyttig trekk i prosjektet.  Følgende eksempel er en
1278 OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert
1279 arkivkjerne:&lt;/p&gt;
1280
1281 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1282 .../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel, &#39;nabovarsel&#39;)
1283 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1284
1285 &lt;p&gt;Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der
1286 tittelen til journalposten inneholder ordet &#39;nabovarsel&#39;. Alle
1287 leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby
1288 dette.  Det betyr at hvis du lærer dette språket for et system, vil det
1289 være gjeldende for alle. Dette er egentlig en ny måte å søke i
1290 arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i
1291 tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig
1292 postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er
1293 menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også
1294 viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i
1295 tråd med offentlighetsloven § 9, der retten til å kreve innsyn i
1296 sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi
1297 forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres
1298 med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet,
1299 sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag
1300 til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent
1301 forvaltning.&lt;/p&gt;
1302
1303 &lt;p&gt;Standardisering er viktig fordi det &lt;em&gt;kan&lt;/em&gt; sikre samvirke.
1304 Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle
1305 forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar.  En
1306 god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at
1307 det finnes minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen
1308 og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik
1309 IETF krever for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være
1310 ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og
1311 kunder har et avslappet forhold til Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det
1312 er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en
1313 implementasjon av tjenestegrensesnittet.  Evry, HK Data og Fredrikstad
1314 kommune er igang med et pilotprosjekt på Noark 5
1315 Tjenestegrensesnitt. For å redusere kostnadene for samvirkende
1316 datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi kommer i en
1317 situasjon der alle leverandører har sine egne implementasjoner av
1318 tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg likt og i tråd med det
1319 som er beskrevet i spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
1320
1321 &lt;p&gt;Det er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar
1322 standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita
1323 er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan
1324 fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og
1325 forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet
1326 erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når
1327 prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar
1328 spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program
1329 som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og
1330 prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og
1331 forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan være talte!
1332 Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en
1333 uavhengig sjekk.&lt;/p&gt;
1334
1335 &lt;p&gt;Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der
1336 tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til allmenheten.
1337 Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve
1338 produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med
1339 ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men
1340 du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare
1341 kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig
1342 fellesfunksjonalitet.&lt;/p&gt;
1343
1344 &lt;p&gt;Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og
1345 kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig.
1346 Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk
1347 og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet
1348 velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av
1349 tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne
1350 programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men Nikita er ikke
1351 noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og
1352 utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet.  Systemer som
1353 virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover.
1354 Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer
1355 om administrativt oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende
1356 datasystemer.  Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på
1357 import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende
1358 måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og
1359 pakker det for å selge det som produkt.  Forvaltningsorganer med
1360 sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske
1361 hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for
1362 bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter.  Men arkivering blir
1363 ikke gratis på grunn av Nikita.  Det trengs fortsatt folk med
1364 kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.&lt;/p&gt;
1365
1366 &lt;p&gt;Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken.
1367 Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for
1368 Noark 5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en
1369 bruke Nikita som arkiv.  Vi har laget eksempelsystem for å importere
1370 data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig
1371 via et API.  Vi har også laget en testklient som importerer epost inn
1372 i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge
1373 eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter
1374 epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient
1375 kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en
1376 arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke
1377 &lt;a href=&quot;https://nikita.oslomet.no&quot;&gt;https://nikita.oslomet.no&lt;/a&gt; og
1378 logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password».
1379 Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes
1380 til undervisning.  De som heller vil ta en titt under panseret kan
1381 besøke
1382 &lt;a href=&quot;https://nikita.oslomet.no/browse.html&quot;&gt;https://nikita.oslomet.no/browse.html&lt;/a&gt;
1383 og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj.  Innloggingsdetaljer
1384 her er det samme som for brukergrensesnittet.&lt;/p&gt;
1385
1386 &lt;p&gt;Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark 5
1387 Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et
1388 interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv.
1389 Tjenestegrensesnittet består av flere &quot;pakker&quot;, der noen er
1390 grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene
1391 som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv»,
1392 «administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre
1393 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pull/120&quot;&gt;planlagt
1394 fjernet&lt;/a&gt; i første utgave).  Etter hvert håper vi å utforske
1395 prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at
1396 tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv»,
1397 «barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og
1398 dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.&lt;/p&gt;
1399
1400 &lt;p&gt;Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid
1401 interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming
1402 til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre.  Vi
1403 er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via
1404 nettleser på
1405 &lt;a href=&quot;https://webchat.freenode.net?channels=#nikita&quot;&gt;https://webchat.freenode.net?channels=#nikita&lt;/a&gt;),
1406 og har en e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for
1407 påmelding og arkiv på
1408 &lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&quot;&gt;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&lt;/a&gt;)
1409 der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre.
1410 Spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på
1411 github,
1412 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&quot;&gt;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1413
1414 &lt;p&gt;Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
1415 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
1416 til min adresse
1417 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
1418 </description>
1419         </item>
1420
1421         <item>
1422                 <title>Official MIME type &quot;text/vnd.sosi&quot; for SOSI map data</title>
1423                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Official_MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html</link>
1424                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Official_MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html</guid>
1425                 <pubDate>Tue, 4 Jun 2019 09:20:00 +0200</pubDate>
1426                 <description>&lt;p&gt;Just 15 days ago,
1427 &lt;ahref=&quot;https://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html&quot;&gt;I
1428 mentioned&lt;/a&gt; my submission to IANA to register an official MIME type
1429 for the SOSI vector map format.  This morning, just an hour ago, I was
1430 notified that
1431 &lt;a href=&quot;https://www.iana.org/assignments/media-types/text/vnd.sosi&quot;&gt;the
1432 MIME type &quot;text/vnd.sosi&quot;&lt;/a&gt; is registered for this format.  In
1433 addition to this registration, my
1434 &lt;a href=&quot;https://github.com/file/file/blob/master/magic/Magdir/sosi&quot;&gt;file(1)
1435 patch for a pattern matching rule for SOSI files&lt;/a&gt; has been accepted
1436 into the official source of that program (pending a new release), and
1437 I&#39;ve been told by the team behind
1438 &lt;a href=&quot;https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/&quot;&gt;PRONOM&lt;/a&gt; that
1439 the SOSI format will be included in the next release of PRONOM, which
1440 they plan to release this summer around July.&lt;/p&gt;
1441
1442 &lt;p&gt;I am very happy to see all of this fall into place, for use by
1443 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&quot;&gt;the
1444 Noark 5 Tjenestegrensesnitt&lt;/a&gt; implementations.&lt;/p&gt;
1445
1446 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1447 activities, please send Bitcoin donations to my address
1448 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
1449 </description>
1450         </item>
1451
1452         <item>
1453                 <title>Nikita version 0.4 released - free software archive API server</title>
1454                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_4_released___free_software_archive_API_server.html</link>
1455                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_4_released___free_software_archive_API_server.html</guid>
1456                 <pubDate>Wed, 22 May 2019 11:30:00 +0200</pubDate>
1457                 <description>&lt;p&gt;This morning,  a new release of
1458 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/&quot;&gt;Nikita
1459 Noark 5 core project&lt;/a&gt; was
1460 &lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-May/000468.html&quot;&gt;announced
1461 on the project mailing list&lt;/a&gt;.  The Nikita free software solution is
1462 an implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
1463 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.4
1464 since version 0.3, see the email link above for links to a demo site:&lt;/p&gt;
1465
1466 &lt;ul&gt;
1467
1468   &lt;li&gt;Roll out OData handling to all endpoints where applicable&lt;/li&gt;
1469   &lt;li&gt;Changed the relation key for &quot;ny-journalpost&quot; to the official one.&lt;/li&gt;
1470   &lt;li&gt;Better link generation on outgoing links.&lt;/li&gt;
1471   &lt;li&gt;Tidy up code and make code and approaches more consistent throughout
1472    the codebase&lt;/li&gt;
1473   &lt;li&gt;Update rels to be in compliance with updated version in the
1474    interface standard&lt;/li&gt;
1475   &lt;li&gt;Avoid printing links on empty objects as they can&#39;t have links&lt;/li&gt;
1476   &lt;li&gt;Small bug fixes and improvements&lt;/li&gt;
1477   &lt;li&gt;Start moving generation of outgoing links to @Service layer so access
1478    control can be used when generating links&lt;/li&gt;
1479   &lt;li&gt;Log exception that was being swallowed so it&#39;s traceable&lt;/li&gt;
1480   &lt;li&gt;Fix name mapping problem&lt;/li&gt;
1481   &lt;li&gt;Update templated printing so templated should only be printed if it
1482    is set true. Requires more work to roll out across entire
1483    application.&lt;/li&gt;
1484   &lt;li&gt;Remove Record-&gt;DocumentObject as per domain model of n5v4&lt;/li&gt;
1485   &lt;li&gt;Add ability to delete lists filtered with OData&lt;/li&gt;
1486   &lt;li&gt;Return NO_CONTENT (204) on delete as per interface standard&lt;/li&gt;
1487   &lt;li&gt;Introduce support for ConstraintViolationException exception&lt;/li&gt;
1488   &lt;li&gt;Make Service classes extend NoarkService&lt;/li&gt;
1489   &lt;li&gt;Make code base respect X-Forwarded-Host, X-Forwarded-Proto and
1490    X-Forwarded-Port&lt;/li&gt;
1491   &lt;li&gt;Update CorrespondencePart* code to be more in line with Single
1492    Responsibility Principle&lt;/li&gt;
1493   &lt;li&gt;Make package name follow directory structure&lt;/li&gt;
1494   &lt;li&gt;Make sure Document number starts at 1, not 0&lt;/li&gt;
1495   &lt;li&gt;Fix isues discovered by FindBugs&lt;/li&gt;
1496   &lt;li&gt;Update from Date to ZonedDateTime&lt;/li&gt;
1497   &lt;li&gt;Fix wrong tablename&lt;/li&gt;
1498   &lt;li&gt;Introduce Service layer tests&lt;/li&gt;
1499   &lt;li&gt;Improvements to CorrespondencePart&lt;/li&gt;
1500   &lt;li&gt;Continued work on Class / Classificationsystem&lt;/li&gt;
1501   &lt;li&gt;Fix feature where authors were stored as storageLocations&lt;/li&gt;
1502   &lt;li&gt;Update HQL builder for OData&lt;/li&gt;
1503   &lt;li&gt;Update OData search capability from webpage&lt;/li&gt;
1504
1505 &lt;/ul&gt;
1506
1507 &lt;p&gt;If free and open standardized archiving API sound interesting to
1508 you, please contact us on IRC
1509 (&lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23nikita&quot;&gt;#nikita on
1510 irc.freenode.net&lt;/a&gt;) or email
1511 (&lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&quot;&gt;nikita-noark
1512 mailing list&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
1513
1514 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1515 activities, please send Bitcoin donations to my address
1516 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
1517 </description>
1518         </item>
1519
1520         <item>
1521                 <title>MIME type &quot;text/vnd.sosi&quot; for SOSI map data</title>
1522                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html</link>
1523                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html</guid>
1524                 <pubDate>Mon, 20 May 2019 08:35:00 +0200</pubDate>
1525                 <description>&lt;p&gt;As part of my involvement in the work to
1526 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard&quot;&gt;standardise
1527 a REST based API for Noark 5&lt;/a&gt;, the Norwegian archiving standard, I
1528 spent some time the last few months to try to register a
1529 &lt;a href=&quot;https://www.iana.org/assignments/media-types/&quot;&gt;MIME type&lt;/a&gt;
1530 and &lt;a href=&quot;https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/&quot;&gt;PRONOM
1531 code&lt;/a&gt; for the SOSI file format.  The background is that there is a
1532 set of formats approved for long term storage and archiving in Norway,
1533 and among these formats, SOSI is the only format missing a MIME type
1534 and PRONOM code.&lt;/p&gt;
1535
1536 &lt;p&gt;What is SOSI, you might ask?  To quote Wikipedia: SOSI is short for
1537 Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon (literally &quot;Coordinated
1538 Approach for Spatial Information&quot;, but more commonly expanded in
1539 English to Systematic Organization of Spatial Information).  It is a
1540 text based file format for geo-spatial vector information used in
1541 Norway.  Information about the SOSI format can be found in English
1542 from &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/SOSI&quot;&gt;Wikipedia&lt;/a&gt;.  The
1543 specification is available in Norwegian from
1544 &lt;a href=&quot;https://www.kartverket.no/geodataarbeid/Standarder/SOSI/&quot;&gt;the
1545 Norwegian mapping authority&lt;/a&gt;.  The SOSI standard, which originated
1546 in the beginning of nineteen eighties, was the inspiration and formed the
1547 basis for the XML based
1548 &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Geography_Markup_Language&quot;&gt;Geography
1549 Markup Language&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1550
1551 &lt;p&gt;I have so far written
1552 &lt;a href=&quot;https://github.com/file/file/pull/67&quot;&gt;a pattern matching
1553 rule&lt;/a&gt; for the file(1) unix tool to recognize SOSI files, submitted
1554 a request to the PRONOM project to have a PRONOM ID assigned to the
1555 format (reference TNA1555078202S60), and today send a request to IANA
1556 to register the &quot;text/vnd.sosi&quot; MIME type for this format (referanse
1557 &lt;a href=&quot;https://tools.iana.org/public-view/viewticket/1143144&quot;&gt;IANA
1558 #1143144&lt;/a&gt;).  If all goes well, in a few months, anyone implementing
1559 the Noark 5 Tjenestegrensesnitt API spesification should be able to
1560 use an official MIME type and PRONOM code for SOSI files.  In
1561 addition, anyone using SOSI files on Linux should be able to
1562 automatically recognise the format and web sites handing out SOSI
1563 files can begin providing a more specific MIME type.  So far, SOSI
1564 files has been handed out from web sites using the
1565 &quot;application/octet-stream&quot; MIME type, which is just a nice way of
1566 stating &quot;I do not know&quot;.  Soon, we will know. :)&lt;/p&gt;
1567
1568 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1569 activities, please send Bitcoin donations to my address
1570 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
1571 </description>
1572         </item>
1573
1574         <item>
1575                 <title>PlantUML for text based UML diagram modelling - nice free software</title>
1576                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/PlantUML_for_text_based_UML_diagram_modelling___nice_free_software.html</link>
1577                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/PlantUML_for_text_based_UML_diagram_modelling___nice_free_software.html</guid>
1578                 <pubDate>Mon, 25 Mar 2019 09:35:00 +0100</pubDate>
1579                 <description>&lt;p&gt;As part of my involvement with the
1580 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/&quot;&gt;Nikita
1581 Noark 5 core project&lt;/a&gt;, I have been proposing improvements to the
1582 API specification created by &lt;a href=&quot;https://www.arkivverket.no/&quot;&gt;The
1583 National Archives of Norway&lt;/a&gt; and helped migrating the text from a
1584 version control system unfriendly binary format (docx) to Markdown in
1585 git.  Combined with the migration to a public git repository (on
1586 github), this has made it possible for anyone to suggest improvement
1587 to the text.&lt;/p&gt;
1588
1589 &lt;p&gt;The specification is filled with UML diagrams.  I believe the
1590 original diagrams were modelled using Sparx Systems Enterprise
1591 Architect, and exported as EMF files for import into docx.  This
1592 approach make it very hard to track changes using a version control
1593 system.  To improve the situation I have been looking for a good text
1594 based UML format with associated command line free software tools on
1595 Linux and Windows, to allow anyone to send in corrections to the UML
1596 diagrams in the specification.  The tool must be text based to work
1597 with git, and command line to be able to run it automatically to
1598 generate the diagram images.  Finally, it must be free software to
1599 allow anyone, even those that can not accept a non-free software
1600 license, to contribute.&lt;/p&gt;
1601
1602 &lt;p&gt;I did not know much about free software UML modelling tools when I
1603 started.  I have used dia and inkscape for simple modelling in the
1604 past, but neither are available on Windows, as far as I could tell.  I
1605 came across a nice
1606 &lt;a href=&quot;https://modeling-languages.com/text-uml-tools-complete-list/&quot;&gt;list
1607 of text mode uml tools&lt;/a&gt;, and tested out a few of the tools listed
1608 there.  &lt;a href=&quot;http://plantuml.com/&quot;&gt;The PlantUML tool&lt;/a&gt; seemed
1609 most promising.  After verifying that the packages
1610 &lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/plantuml&quot;&gt;is available in
1611 Debian&lt;/a&gt; and found &lt;a href=&quot;https://github.com/plantuml/plantuml&quot;&gt;its
1612 Java source&lt;/a&gt; under a GPL license on github, I set out to test if it
1613 could represent the diagrams we needed, ie the ones currently in
1614 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&quot;&gt;the
1615 Noark 5 Tjenestegrensesnitt specification&lt;/a&gt;.  I am happy to report
1616 that it could represent them, even thought it have a few warts here
1617 and there.&lt;/p&gt;
1618
1619 &lt;p&gt;After a few days of modelling I completed the task this weekend.  A
1620 temporary link to the complete set of diagrams (original and from
1621 PlantUML) is available in
1622 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/76&quot;&gt;the
1623 github issue discussing the need for a text based UML format&lt;/a&gt;, but
1624 please note I lack a sensible tool to convert EMF files to PNGs, so
1625 the &quot;original&quot; rendering is not as good as the original was in the
1626 publised PDF.&lt;/p&gt;
1627
1628 &lt;p&gt;Here is an example UML diagram, showing the core classes for
1629 keeping metadata about archived documents:&lt;/p&gt;
1630
1631 &lt;pre&gt;
1632 @startuml
1633 skinparam classAttributeIconSize 0
1634
1635 !include media/uml-class-arkivskaper.iuml
1636 !include media/uml-class-arkiv.iuml
1637 !include media/uml-class-klassifikasjonssystem.iuml
1638 !include media/uml-class-klasse.iuml
1639 !include media/uml-class-arkivdel.iuml
1640 !include media/uml-class-mappe.iuml
1641 !include media/uml-class-merknad.iuml
1642 !include media/uml-class-registrering.iuml
1643 !include media/uml-class-basisregistrering.iuml
1644 !include media/uml-class-dokumentbeskrivelse.iuml
1645 !include media/uml-class-dokumentobjekt.iuml
1646 !include media/uml-class-konvertering.iuml
1647 !include media/uml-datatype-elektronisksignatur.iuml
1648
1649 Arkivstruktur.Arkivskaper &quot;+arkivskaper 1..*&quot; &lt;-o &quot;+arkiv 0..*&quot; Arkivstruktur.Arkiv
1650 Arkivstruktur.Arkiv o--&gt; &quot;+underarkiv 0..*&quot; Arkivstruktur.Arkiv
1651 Arkivstruktur.Arkiv &quot;+arkiv 1&quot; o--&gt; &quot;+arkivdel 0..*&quot; Arkivstruktur.Arkivdel
1652 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem &quot;+klassifikasjonssystem [0..1]&quot; &lt;--o &quot;+arkivdel 1..*&quot; Arkivstruktur.Arkivdel
1653 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem &quot;+klassifikasjonssystem [0..1]&quot; o--&gt; &quot;+klasse 0..*&quot; Arkivstruktur.Klasse
1654 Arkivstruktur.Arkivdel &quot;+arkivdel 0..1&quot; o--&gt; &quot;+mappe 0..*&quot; Arkivstruktur.Mappe
1655 Arkivstruktur.Arkivdel &quot;+arkivdel 0..1&quot; o--&gt; &quot;+registrering 0..*&quot; Arkivstruktur.Registrering
1656 Arkivstruktur.Klasse &quot;+klasse 0..1&quot; o--&gt; &quot;+mappe 0..*&quot; Arkivstruktur.Mappe
1657 Arkivstruktur.Klasse &quot;+klasse 0..1&quot; o--&gt; &quot;+registrering 0..*&quot; Arkivstruktur.Registrering
1658 Arkivstruktur.Mappe --&gt; &quot;+undermappe 0..*&quot; Arkivstruktur.Mappe
1659 Arkivstruktur.Mappe &quot;+mappe 0..1&quot; o--&gt; &quot;+registrering 0..*&quot; Arkivstruktur.Registrering
1660 Arkivstruktur.Merknad &quot;+merknad 0..*&quot; &lt;--* Arkivstruktur.Mappe
1661 Arkivstruktur.Merknad &quot;+merknad 0..*&quot; &lt;--* Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
1662 Arkivstruktur.Basisregistrering -|&gt; Arkivstruktur.Registrering
1663 Arkivstruktur.Merknad &quot;+merknad 0..*&quot; &lt;--* Arkivstruktur.Basisregistrering
1664 Arkivstruktur.Registrering &quot;+registrering 1..*&quot; o--&gt; &quot;+dokumentbeskrivelse 0..*&quot; Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
1665 Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse &quot;+dokumentbeskrivelse 1&quot; o-&gt; &quot;+dokumentobjekt 0..*&quot; Arkivstruktur.Dokumentobjekt
1666 Arkivstruktur.Dokumentobjekt *-&gt; &quot;+konvertering 0..*&quot; Arkivstruktur.Konvertering
1667 Arkivstruktur.ElektroniskSignatur -[hidden]-&gt; Arkivstruktur.Dokumentobjekt
1668 @enduml
1669 &lt;/pre&gt;
1670
1671 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://plantuml.com/class-diagram&quot;&gt;The format&lt;/a&gt; is quite
1672 compact, with little redundant information.  The text expresses
1673 entities and relations, and there is little layout related fluff.  One
1674 can reuse content by using include files, allowing for consistent
1675 naming across several diagrams.  The include files can be standalone
1676 PlantUML too.  Here is the content of
1677 &lt;tt&gt;media/uml-class-arkivskaper.iuml&lt;/tt&gt;:&lt;/p&gt;
1678
1679 &lt;pre&gt;
1680 @startuml
1681 class Arkivstruktur.Arkivskaper &lt;Arkivenhet&gt; {
1682   +arkivskaperID : string
1683   +arkivskaperNavn : string
1684   +beskrivelse : string [0..1]
1685 }
1686 @enduml
1687 &lt;/pre&gt;
1688
1689 &lt;p&gt;This is what the complete diagram for the PlantUML notation above
1690 look like:&lt;/p&gt;
1691
1692 &lt;p&gt;&lt;img width=&quot;80%&quot; src=&quot;https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-03-25-noark5-plantuml-diagrameksempel.png&quot;&gt;&lt;/p&gt;
1693
1694 &lt;p&gt;A cool feature of PlantUML is that the generated PNG files include
1695 the entire original source diagram as text.  The source (with include
1696 statements expanded) can be extracted using for example
1697 &lt;tt&gt;exiftool&lt;/tt&gt;.  Another cool feature is that parts of the entities
1698 can be hidden after inclusion.  This allow to use include files with
1699 all attributes listed, even for UML diagrams that should not list any
1700 attributes.&lt;/p&gt;
1701
1702 &lt;p&gt;The diagram also show some of the warts.  Some times the layout
1703 engine place text labels on top of each other, and some times it place
1704 the class boxes too close to each other, not leaving room for the
1705 labels on the relationship arrows.  The former can be worked around by
1706 placing extra newlines in the labes (ie &quot;\n&quot;).  I did not do it here
1707 to be able to demonstrate the issue.  I have not found a good way
1708 around the latter, so I normally try to reduce the problem by changing
1709 from vertical to horizontal links to improve the layout.&lt;/p&gt;
1710
1711 &lt;p&gt;All in all, I am quite happy with PlantUML, and very impressed with
1712 how quickly its lead developer responds to questions.  So far I got an
1713 answer to my questions in a few hours when I send an email.  I
1714 definitely recommend looking at PlantUML if you need to make UML
1715 diagrams.  Note, PlantUML can draw a lot more than class relations.
1716 Check out the documention for a complete list. :)&lt;/p&gt;
1717
1718 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1719 activities, please send Bitcoin donations to my address
1720 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
1721 </description>
1722         </item>
1723
1724         <item>
1725                 <title>Release 0.3 of free software archive API system Nikita announced</title>
1726                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html</link>
1727                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html</guid>
1728                 <pubDate>Sun, 24 Mar 2019 14:30:00 +0100</pubDate>
1729                 <description>&lt;p&gt;Yesterday,  a new release of
1730 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/&quot;&gt;Nikita
1731 Noark 5 core project&lt;/a&gt; was
1732 &lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-March/000451.html&quot;&gt;announced
1733 on the project mailing list&lt;/a&gt;.  The free software solution is an
1734 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
1735 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.3
1736 since version 0.2.1 (from NEWS.md):&lt;/p&gt;
1737
1738 &lt;ul&gt;
1739   &lt;li&gt;Improved ClassificationSystem and Class behaviour.&lt;/li&gt;
1740   &lt;li&gt;Tidied up known inconsistencies between domain model and hateaos links.&lt;/li&gt;
1741   &lt;li&gt;Added experimental code for blockchain integration.  &lt;/li&gt;
1742   &lt;li&gt;Make token expiry time configurable at upstart from properties file.&lt;/li&gt;
1743   &lt;li&gt;Continued work on OData search syntax.&lt;/li&gt;
1744   &lt;li&gt;Started work on pagination for entities, partly implemented for Saksmappe.&lt;/li&gt;
1745   &lt;li&gt;Finalise ClassifiedCode Metadata entity.&lt;/li&gt;
1746   &lt;li&gt;Implement mechanism to check if authentication token is still
1747    valid.  This allow the GUI to return a more sensible message to the
1748    user if the token is expired.&lt;/li&gt;
1749   &lt;li&gt;Reintroduce browse.html page to allow user to browse JSON API using
1750    hateoas links.&lt;/li&gt;
1751   &lt;li&gt;Fix bug in handling file/mappe sequence number.  Year change was
1752    not properly handled.&lt;/li&gt;
1753   &lt;li&gt;Update application yml files to be in sync with current development.&lt;/li&gt;
1754   &lt;li&gt;Stop &#39;converting&#39; everything to PDF using libreoffice.  Only
1755    convert the file formats doc, ppt, xls, docx, pptx, xlsx, odt, odp
1756    and ods.&lt;/li&gt;
1757   &lt;li&gt;Continued code style fixing, making code more readable.&lt;/li&gt;
1758   &lt;li&gt;Minor bug fixes.&lt;/li&gt;
1759
1760 &lt;/ul&gt;
1761
1762 &lt;p&gt;If free and open standardized archiving API sound interesting to
1763 you, please contact us on IRC
1764 (&lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23nikita&quot;&gt;#nikita on
1765 irc.freenode.net&lt;/a&gt;) or email
1766 (&lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&quot;&gt;nikita-noark
1767 mailing list&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
1768
1769 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1770 activities, please send Bitcoin donations to my address
1771 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
1772 </description>
1773         </item>
1774
1775         <item>
1776                 <title>Åpen og gjennomsiktig vedlikehold av spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</title>
1777                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html</link>
1778                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html</guid>
1779                 <pubDate>Mon, 11 Mar 2019 16:00:00 +0100</pubDate>
1780                 <description>&lt;p&gt;Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan
1781 finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der
1782 virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å
1783 finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar
1784 vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder,
1785 tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig
1786 informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.&lt;/p&gt;
1787
1788 &lt;p&gt;Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den
1789 samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens
1790 kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost,
1791 SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere
1792 vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er
1793 samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at
1794 arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for
1795 informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del
1796 av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre
1797 systemer.  I disse dager betyr det å tilby arkivet som en
1798 nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker
1799 og datamaskiner.  Det betyr i tur å både tilby nettsider og et
1800 maskinlesbart grensesnitt.&lt;/p&gt;
1801
1802 &lt;p&gt;For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et
1803 standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv.  De
1804 gikk igang med å lage noe de kalte
1805 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&quot;&gt;Noark
1806 5 Tjenestegrensesnitt&lt;/a&gt;.  Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare
1807 grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer.
1808 Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til
1809 leverandørinnlåsing.  For å gjøre det riktig så må grensesnittet være
1810 klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at
1811 spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den,
1812 og uavhengig av hvem som tar den i bruk.&lt;/p&gt;
1813
1814 &lt;p&gt;For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som
1815 trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se
1816 &lt;a href=&quot;https://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;Digistan-definisjon&lt;/a&gt;),
1817 så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel,
1818 der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner,
1819 etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen.
1820 En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et
1821 gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
1822
1823 &lt;p&gt;For Noark 5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen
1824 og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github.  Denne
1825 inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver
1826 se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men
1827 det hører også med et åpent &amp;quot;diskusjonsforum&amp;quot; der en kan
1828 komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer.  Alle
1829 registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse
1830 henvendelsene.&lt;/p&gt;
1831
1832 &lt;p&gt;I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot
1833 med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt
1834 inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn
1835 endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten.  Bakgrunnen
1836 for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i
1837 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core&quot;&gt;Nikita-prosjektet&lt;/a&gt;,
1838 som lager en fri programvare-utgave av Noark 5 Tjenestegrensesnitt.
1839 Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at
1840 en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for
1841 å sikre samhandling.&lt;/p&gt;
1842
1843 &lt;p&gt;Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et
1844 format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git.  Dette
1845 gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når,
1846 samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn
1847 endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten.  Dette
1848 tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke
1849 trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av
1850 spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
1851
1852 &lt;p&gt;Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som
1853 HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med
1854 ebokleser.  Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag
1855 verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til
1856 transformasjonen.  Tekstformatet som brukes dag er
1857 &lt;a href=&quot;https://www.markdownguide.org/&quot;&gt;Markdown&lt;/a&gt;, men det vurderes
1858 å
1859 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/9&quot;&gt;endre
1860 til formatet RST&lt;/a&gt; i fremtiden for bedre styring av utseende på
1861 PDF-utgaven.&lt;/p&gt;
1862
1863 &lt;p&gt;Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt,
1864 avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab
1865 som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk
1866 Github i andre sammenhenger.&lt;/p&gt;
1867
1868 &lt;p&gt;Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere
1869 direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal
1870 endres (f.eks. kapitler/03-konformitet.md), klikke på den lille
1871 bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der
1872 en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen
1873 så må endringen &amp;quot;sjekkes inn&amp;quot; i historikken. Det gjøres ved
1874 å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen
1875 trengs, ikke hva som er endret), under overskriften &amp;quot;Commit
1876 changes&amp;quot;. En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det
1877 større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte
1878 til &#39;master&#39;-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller
1879 om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en
1880 endringsforespørsel (aka &amp;quot;Pull Request&amp;quot;/PR). Når alt dette
1881 er gjort kan en velge &amp;quot;Commit changes&amp;quot; for å sende inn
1882 endringen. Hvis den er lagt inn i &amp;quot;master&amp;quot;-grenen så er den
1883 en offisiell del av spesifikasjonen med en gang.  Hvis den derimot er
1884 en endringsforespørsel, så legges den inn i
1885 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pulls&quot;&gt;listen
1886 over forslag til endringer&lt;/a&gt; som venter på korrekturlesing og
1887 godkjenning.&lt;/p&gt;
1888
1889 &lt;p&gt;Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer)
1890 gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre
1891 endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er
1892 godt beskrivet i dokumentasjon fra github.  Git-prosjektet som skal
1893 &amp;quot;klones&amp;quot; er
1894 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&quot;&gt;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1895
1896 &lt;p&gt;For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på
1897 eksisterende utfordringer benyttes nettsiden
1898 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues&quot;&gt;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues&lt;/a&gt;.
1899 I skrivende stund er det 48 åpne og 11 avsluttede utfordringer.  Et
1900 forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er
1901 tilgjengelig som utfordring
1902 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/14&quot;&gt;#14&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1903
1904 &lt;p&gt;For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en
1905 Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert.  Når
1906 dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen &#39;make pdf html&#39; på
1907 kommandolinjen, vente ca. 20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og
1908 spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av
1909 PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og
1910 MacOSX.&lt;/p&gt;
1911
1912 &lt;p&gt;Github bidrar med rammeverket.  Men for at åpent vedlikehold av
1913 spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin
1914 tid og kunnskap.  Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og
1915 godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle
1916 som bruker og lager systemer basert på Noark 5 Tjenestegrensesnitt
1917 bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer.  Jeg
1918 stiller.  Blir du med?&lt;/p&gt;
1919
1920 &lt;p&gt;Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle
1921 interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med
1922 vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi
1923 laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og
1924 diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen
1925 innom
1926 &lt;a href=&quot;https://webchat.freenode.net/?channels=nikita&quot;&gt;#nikita&lt;/a&gt;
1927 (f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.&lt;/p&gt;
1928
1929 &lt;p&gt;Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar
1930 den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret
1931 tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av
1932 spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg
1933 opp til et Noark 5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se
1934 om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen.  Dette
1935 verktøyet er tilgjengelig fra
1936 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester&quot;&gt;https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester&lt;/a&gt;,
1937 og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke
1938 introduserer nye feil.  Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike
1939 systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at
1940 tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet.  Jeg håper andre som
1941 lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet,
1942 slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket
1943 spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre
1944 spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.&lt;/p&gt;
1945
1946 &lt;p&gt;Dagens beskrivelse av Noark 5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt
1947 utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og
1948 sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen.  Blir du med å gjøre den
1949 enda bedre?&lt;/p&gt;
1950 </description>
1951         </item>
1952
1953         <item>
1954                 <title>Why is your site not using Content Security Policy / CSP?</title>
1955                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_is_your_site_not_using_Content_Security_Policy___CSP_.html</link>
1956                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_is_your_site_not_using_Content_Security_Policy___CSP_.html</guid>
1957                 <pubDate>Sun, 9 Dec 2018 15:00:00 +0100</pubDate>
1958                 <description>&lt;p&gt;Yesterday, I had the pleasure of watching on Frikanalen the OWASP
1959 talk by Scott Helme titled
1960 &quot;&lt;a href=&quot;https://frikanalen.no/video/626080/&quot;&gt;What We’ve Learned From
1961 Billions of Security Reports&lt;/a&gt;&quot;.  I had not heard of the
1962 &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Content_Security_Policy&quot;&gt;Content
1963 Security Policy standard&lt;/a&gt; nor its ability to &quot;call home&quot; when a
1964 browser detect a policy breach (I do not follow web page design
1965 development much these days), and found the talk very illuminating.&lt;/p&gt;
1966
1967 &lt;p&gt;The mechanism allow a web site owner to use HTTP headers to tell
1968 visitors web browser which sources (internal and external) are allowed to
1969 be used on the web site.  Thus it become possible to enforce a &quot;only
1970 local content&quot; policy despite web designers urge to fetch programs
1971 from random sites on the Internet, like the one
1972 &lt;a href=&quot;https://securityaffairs.co/wordpress/68966/hacking/browsealoud-plugin-hack.html&quot;&gt;enabling
1973 the attack&lt;/a&gt; reported by Scott Helme earlier this year.&lt;/p&gt;
1974
1975 &lt;p&gt;Using CSP seem like an obvious thing for a site admin to implement
1976 to take some control over the information leak that occur when
1977 external sources are used to render web pages, it is a mystery more
1978 sites are not using CSP?  It is being
1979 &lt;a href=&quot;https://www.w3.org/TR/CSP/&quot;&gt;standardized under W3C&lt;/a&gt; these
1980 days, and is supposed by most web browsers&lt;/p&gt;
1981
1982 &lt;p&gt;I managed to find &lt;a href=&quot;https://github.com/mozilla/django-csp&quot;&gt;a
1983 Django middleware for implementing CSP&lt;/a&gt; and was happy to discover
1984 it was already in Debian.  I plan to use it to add CSP support to the
1985 Frikanalen web site soon.&lt;/p&gt;
1986
1987 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1988 activities, please send Bitcoin donations to my address
1989 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
1990 </description>
1991         </item>
1992
1993         <item>
1994                 <title>Time for an official MIME type for patches?</title>
1995                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_an_official_MIME_type_for_patches_.html</link>
1996                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_an_official_MIME_type_for_patches_.html</guid>
1997                 <pubDate>Thu, 1 Nov 2018 08:15:00 +0100</pubDate>
1998                 <description>&lt;p&gt;As part of my involvement in
1999 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core&quot;&gt;the Nikita
2000 archive API project&lt;/a&gt;, I&#39;ve been importing a fairly large lump of
2001 emails into a test instance of the archive to see how well this would
2002 go.  I picked a subset of &lt;a href=&quot;https://notmuchmail.org/&quot;&gt;my
2003 notmuch email database&lt;/a&gt;, all public emails sent to me via
2004 @lists.debian.org, giving me a set of around 216 000 emails to import.
2005 In the process, I had a look at the various attachments included in
2006 these emails, to figure out what to do with attachments, and noticed
2007 that one of the most common attachment formats do not have
2008 &lt;a href=&quot;https://www.iana.org/assignments/media-types/media-types.xhtml&quot;&gt;an
2009 official MIME type&lt;/a&gt; registered with IANA/IETF.  The output from
2010 diff, ie the input for patch, is on the top 10 list of formats
2011 included in these emails.  At the moment people seem to use either
2012 text/x-patch or text/x-diff, but neither is officially registered.  It
2013 would be better if one official MIME type were registered and used
2014 everywhere.&lt;/p&gt;
2015
2016 &lt;p&gt;To try to get one official MIME type for these files, I&#39;ve brought
2017 up the topic on
2018 &lt;a href=&quot;https://www.ietf.org/mailman/listinfo/media-types&quot;&gt;the
2019 media-types mailing list&lt;/a&gt;.  If you are interested in discussion
2020 which MIME type to use as the official for patch files, or involved in
2021 making software using a MIME type for patches, perhaps you would like
2022 to join the discussion?&lt;/p&gt;
2023
2024 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
2025 activities, please send Bitcoin donations to my address
2026 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
2027 </description>
2028         </item>
2029
2030         <item>
2031                 <title>Release 0.2 of free software archive system Nikita announced</title>
2032                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_2_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html</link>
2033                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_2_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html</guid>
2034                 <pubDate>Thu, 18 Oct 2018 14:40:00 +0200</pubDate>
2035                 <description>&lt;p&gt;This morning, the new release of the
2036 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/&quot;&gt;Nikita
2037 Noark 5 core project&lt;/a&gt; was
2038 &lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2018-October/000406.html&quot;&gt;announced
2039 on the project mailing list&lt;/a&gt;.  The free software solution is an
2040 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
2041 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.2
2042 since version 0.1.1 (from NEWS.md):
2043
2044 &lt;ul&gt;
2045   &lt;li&gt;Fix typos in REL names&lt;/li&gt;
2046   &lt;li&gt;Tidy up error message reporting&lt;/li&gt;
2047   &lt;li&gt;Fix issue where we used Integer.valueOf(), not Integer.getInteger()&lt;/li&gt;
2048   &lt;li&gt;Change some String handling to StringBuffer&lt;/li&gt;
2049   &lt;li&gt;Fix error reporting&lt;/li&gt;
2050   &lt;li&gt;Code tidy-up&lt;/li&gt;
2051   &lt;li&gt;Fix issue using static non-synchronized SimpleDateFormat to avoid
2052       race conditions&lt;/li&gt;
2053   &lt;li&gt;Fix problem where deserialisers were treating integers as strings&lt;/li&gt;
2054   &lt;li&gt;Update methods to make them null-safe&lt;/li&gt;
2055   &lt;li&gt;Fix many issues reported by coverity&lt;/li&gt;
2056   &lt;li&gt;Improve equals(), compareTo() and hash() in domain model&lt;/li&gt;
2057   &lt;li&gt;Improvements to the domain model for metadata classes&lt;/li&gt;
2058   &lt;li&gt;Fix CORS issues when downloading document&lt;/li&gt;
2059   &lt;li&gt;Implementation of case-handling with registryEntry and document upload&lt;/li&gt;
2060   &lt;li&gt;Better support in Javascript for OPTIONS&lt;/li&gt;
2061   &lt;li&gt;Adding concept description of mail integration&lt;/li&gt;
2062   &lt;li&gt;Improve setting of default values for GET on ny-journalpost&lt;/li&gt;
2063   &lt;li&gt;Better handling of required values during deserialisation &lt;/li&gt;
2064   &lt;li&gt;Changed tilknyttetDato (M620) from date to dateTime&lt;/li&gt;
2065   &lt;li&gt;Corrected some opprettetDato (M600) (de)serialisation errors.&lt;/li&gt;
2066   &lt;li&gt;Improve parse error reporting.&lt;/li&gt;
2067   &lt;li&gt;Started on OData search and filtering.&lt;/li&gt;
2068   &lt;li&gt;Added Contributor Covenant Code of Conduct to project.&lt;/li&gt;
2069   &lt;li&gt;Moved repository and project from Github to Gitlab.&lt;/li&gt;
2070   &lt;li&gt;Restructured repository, moved code into src/ and web/.&lt;/li&gt;
2071   &lt;li&gt;Updated code to use Spring Boot version 2.&lt;/li&gt;
2072   &lt;li&gt;Added support for OAuth2 authentication.&lt;/li&gt;
2073   &lt;li&gt;Fixed several bugs discovered by Coverity.&lt;/li&gt;
2074   &lt;li&gt;Corrected handling of date/datetime fields.&lt;/li&gt;
2075   &lt;li&gt;Improved error reporting when rejecting during deserializatoin.&lt;/li&gt;
2076   &lt;li&gt;Adjusted default values provided for ny-arkivdel, ny-mappe,
2077    ny-saksmappe, ny-journalpost and ny-dokumentbeskrivelse.&lt;/li&gt;
2078   &lt;li&gt;Several fixes for korrespondansepart*.&lt;/li&gt;
2079   &lt;li&gt;Updated web GUI:
2080      &lt;ul&gt;
2081        &lt;li&gt;Now handle both file upload and download.&lt;/li&gt;
2082        &lt;li&gt;Uses new OAuth2 authentication for login.&lt;/li&gt;
2083        &lt;li&gt;Forms now fetches default values from API using GET.&lt;/li&gt;
2084        &lt;li&gt;Added RFC 822 (email), TIFF and JPEG to list of possible file formats.&lt;/li&gt;
2085      &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
2086 &lt;/ul&gt;
2087
2088 &lt;p&gt;The changes and improvements are extensive.  Running diffstat on
2089 the changes between git tab 0.1.1 and 0.2 show 1098 files changed,
2090 108666 insertions(+), 54066 deletions(-).&lt;/p&gt;
2091
2092 &lt;p&gt;If free and open standardized archiving API sound interesting to
2093 you, please contact us on IRC
2094 (&lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23nikita&quot;&gt;#nikita on
2095 irc.freenode.net&lt;/a&gt;) or email
2096 (&lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&quot;&gt;nikita-noark
2097 mailing list&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
2098
2099 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
2100 activities, please send Bitcoin donations to my address
2101 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
2102 </description>
2103         </item>
2104
2105         <item>
2106                 <title>Release 0.1.1 of free software archive system Nikita announced</title>
2107                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_1_1_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html</link>
2108                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_1_1_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html</guid>
2109                 <pubDate>Sat, 10 Jun 2017 00:40:00 +0200</pubDate>
2110                 <description>&lt;p&gt;I am very happy to report that the
2111 &lt;a href=&quot;https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core&quot;&gt;Nikita Noark 5
2112 core project&lt;/a&gt; tagged its second release today.  The free software
2113 solution is an implementation of the Norwegian archive standard Noark
2114 5 used by government offices in Norway.  These were the changes in
2115 version 0.1.1 since version 0.1.0 (from NEWS.md):
2116
2117 &lt;ul&gt;
2118
2119  &lt;li&gt;Continued work on the angularjs GUI, including document upload.&lt;/li&gt;
2120  &lt;li&gt;Implemented correspondencepartPerson, correspondencepartUnit and
2121    correspondencepartInternal&lt;/li&gt;
2122  &lt;li&gt;Applied for coverity coverage and started submitting code on
2123    regualr basis.&lt;/li&gt;
2124  &lt;li&gt;Started fixing bugs reported by coverity&lt;/li&gt;
2125  &lt;li&gt;Corrected and completed HATEOAS links to make sure entire API is
2126    available via URLs in _links.&lt;/li&gt;
2127  &lt;li&gt;Corrected all relation URLs to use trailing slash.&lt;/li&gt;
2128  &lt;li&gt;Add initial support for storing data in ElasticSearch.&lt;/li&gt;
2129  &lt;li&gt;Now able to receive and store uploaded files in the archive.&lt;/li&gt;
2130  &lt;li&gt;Changed JSON output for object lists to have relations in _links.&lt;/li&gt;
2131  &lt;li&gt;Improve JSON output for empty object lists.&lt;/li&gt;
2132  &lt;li&gt;Now uses correct MIME type application/vnd.noark5-v4+json.&lt;/li&gt;
2133  &lt;li&gt;Added support for docker container images.&lt;/li&gt;
2134  &lt;li&gt;Added simple API browser implemented in JavaScript/Angular.&lt;/li&gt;
2135  &lt;li&gt;Started on archive client implemented in JavaScript/Angular.&lt;/li&gt;
2136  &lt;li&gt;Started on prototype to show the public mail journal.&lt;/li&gt;
2137  &lt;li&gt;Improved performance by disabling Sprint FileWatcher.&lt;/li&gt;
2138  &lt;li&gt;Added support for &#39;arkivskaper&#39;, &#39;saksmappe&#39; and &#39;journalpost&#39;.&lt;/li&gt;
2139  &lt;li&gt;Added support for some metadata codelists.&lt;/li&gt;
2140  &lt;li&gt;Added support for Cross-origin resource sharing (CORS).&lt;/li&gt;
2141  &lt;li&gt;Changed login method from Basic Auth to JSON Web Token (RFC 7519)
2142    style.&lt;/li&gt;
2143  &lt;li&gt;Added support for GET-ing ny-* URLs.&lt;/li&gt;
2144  &lt;li&gt;Added support for modifying entities using PUT and eTag.&lt;/li&gt;
2145  &lt;li&gt;Added support for returning XML output on request.&lt;/li&gt;
2146  &lt;li&gt;Removed support for English field and class names, limiting ourself
2147    to the official names.&lt;/li&gt;
2148  &lt;li&gt;...&lt;/li&gt;
2149
2150 &lt;/ul&gt;
2151
2152 &lt;p&gt;If this sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita
2153 on irc.freenode.net) or email
2154 (&lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&quot;&gt;nikita-noark
2155 mailing list).&lt;/p&gt;
2156 </description>
2157         </item>
2158
2159         <item>
2160                 <title>Idea for storing trusted timestamps in a Noark 5 archive</title>
2161                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html</link>
2162                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html</guid>
2163                 <pubDate>Wed, 7 Jun 2017 21:40:00 +0200</pubDate>
2164                 <description>&lt;p&gt;&lt;em&gt;This is a copy of
2165 &lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2017-June/000297.html&quot;&gt;an
2166 email I posted to the nikita-noark mailing list&lt;/a&gt;.  Please follow up
2167 there if you would like to discuss this topic.  The background is that
2168 we are making a free software archive system based on the Norwegian
2169 &lt;a href=&quot;https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/regelverk-og-standarder/noark-standarden&quot;&gt;Noark
2170 5 standard&lt;/a&gt; for government archives.&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
2171
2172 &lt;p&gt;I&#39;ve been wondering a bit lately how trusted timestamps could be
2173 stored in Noark 5.
2174 &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Trusted_timestamping&quot;&gt;Trusted
2175 timestamps&lt;/a&gt; can be used to verify that some information
2176 (document/file/checksum/metadata) have not been changed since a
2177 specific time in the past.  This is useful to verify the integrity of
2178 the documents in the archive.&lt;/p&gt;
2179
2180 &lt;p&gt;Then it occured to me, perhaps the trusted timestamps could be
2181 stored as dokument variants (ie dokumentobjekt referered to from
2182 dokumentbeskrivelse) with the filename set to the hash it is
2183 stamping?&lt;/p&gt;
2184
2185 &lt;p&gt;Given a &quot;dokumentbeskrivelse&quot; with an associated &quot;dokumentobjekt&quot;,
2186 a new dokumentobjekt is associated with &quot;dokumentbeskrivelse&quot; with the
2187 same attributes as the stamped dokumentobjekt except these
2188 attributes:&lt;/p&gt;
2189
2190 &lt;ul&gt;
2191
2192 &lt;li&gt;format -&gt; &quot;RFC3161&quot;
2193 &lt;li&gt;mimeType -&gt; &quot;application/timestamp-reply&quot;
2194 &lt;li&gt;formatDetaljer -&gt; &quot;&amp;lt;source URL for timestamp service&amp;gt;&quot;
2195 &lt;li&gt;filenavn -&gt; &quot;&amp;lt;sjekksum&amp;gt;.tsr&quot;
2196
2197 &lt;/ul&gt;
2198
2199 &lt;p&gt;This assume a service following
2200 &lt;a href=&quot;https://tools.ietf.org/html/rfc3161&quot;&gt;IETF RFC 3161&lt;/a&gt; is
2201 used, which specifiy the given MIME type for replies and the .tsr file
2202 ending for the content of such trusted timestamp.  As far as I can
2203 tell from the Noark 5 specifications, it is OK to have several
2204 variants/renderings of a dokument attached to a given
2205 dokumentbeskrivelse objekt.  It might be stretching it a bit to make
2206 some of these variants represent crypto-signatures useful for
2207 verifying the document integrity instead of representing the dokument
2208 itself.&lt;/p&gt;
2209
2210 &lt;p&gt;Using the source of the service in formatDetaljer allow several
2211 timestamping services to be used.  This is useful to spread the risk
2212 of key compromise over several organisations.  It would only be a
2213 problem to trust the timestamps if all of the organisations are
2214 compromised.&lt;/p&gt;
2215
2216 &lt;p&gt;The following oneliner on Linux can be used to generate the tsr
2217 file.  $input is the path to the file to checksum, and $sha256 is the
2218 SHA-256 checksum of the file (ie the &quot;&lt;sjekksum&gt;.tsr&quot; value mentioned
2219 above).&lt;/p&gt;
2220
2221 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
2222 openssl ts -query -data &quot;$inputfile&quot; -cert -sha256 -no_nonce \
2223   | curl -s -H &quot;Content-Type: application/timestamp-query&quot; \
2224       --data-binary &quot;@-&quot; http://zeitstempel.dfn.de &gt; $sha256.tsr
2225 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2226
2227 &lt;p&gt;To verify the timestamp, you first need to download the public key
2228 of the trusted timestamp service, for example using this command:&lt;/p&gt;
2229
2230 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
2231 wget -O ca-cert.txt \
2232   https://pki.pca.dfn.de/global-services-ca/pub/cacert/chain.txt
2233 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2234
2235 &lt;p&gt;Note, the public key should be stored alongside the timestamps in
2236 the archive to make sure it is also available 100 years from now.  It
2237 is probably a good idea to standardise how and were to store such
2238 public keys, to make it easier to find for those trying to verify
2239 documents 100 or 1000 years from now. :)&lt;/p&gt;
2240
2241 &lt;p&gt;The verification itself is a simple openssl command:&lt;/p&gt;
2242
2243 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
2244 openssl ts -verify -data $inputfile -in $sha256.tsr \
2245   -CAfile ca-cert.txt -text
2246 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2247
2248 &lt;p&gt;Is there any reason this approach would not work?  Is it somehow against
2249 the Noark 5 specification?&lt;/p&gt;
2250 </description>
2251         </item>
2252
2253         <item>
2254                 <title>Epost inn som arkivformat i Riksarkivarens forskrift?</title>
2255                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html</link>
2256                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html</guid>
2257                 <pubDate>Thu, 27 Apr 2017 11:30:00 +0200</pubDate>
2258                 <description>&lt;p&gt;I disse dager, med frist 1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på
2259 sin forskrift.  Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen
2260 som går ut på søndag.  Denne forskriften er det som lister opp hvilke
2261 formater det er greit å arkivere i
2262 &lt;a href=&quot;http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark/Noark-5&quot;&gt;Noark
2263 5-løsninger&lt;/a&gt; i Norge.&lt;/p&gt;
2264
2265 &lt;p&gt;Jeg fant høringsdokumentene hos
2266 &lt;a href=&quot;https://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing&quot;&gt;Norsk
2267 Arkivråd&lt;/a&gt; etter å ha blitt tipset på epostlisten til
2268 &lt;a href=&quot;https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core&quot;&gt;fri
2269 programvareprosjektet Nikita Noark5-Core&lt;/a&gt;, som lager et Noark 5
2270 Tjenestegresesnitt.  Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket
2271 være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en
2272 god del Noark 5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget
2273 at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan
2274 arkiveres.  Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å
2275 forsøke å gjøre noe med det.  Jeg holder på med
2276 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/hoering-arkivforskrift.tex&quot;&gt;egen
2277 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, og lurer på om andre er interessert i å støtte
2278 forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.&lt;/p&gt;
2279
2280 &lt;p&gt;Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede?  I så fall
2281 kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror
2282 ikke det trengs så mye.  Her et kort forslag til tekst:&lt;/p&gt;
2283
2284 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2285
2286   &lt;p&gt;Viser til høring sendt ut 2017-02-17 (Riksarkivarens referanse
2287   2016/9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om
2288   revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige
2289   bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens
2290   forskrift).&lt;/p&gt;
2291
2292   &lt;p&gt;Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post.  Vi
2293   foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF
2294   RFC 5322,
2295   &lt;a href=&quot;https://tools.ietf.org/html/rfc5322&quot;&gt;https://tools.ietf.org/html/rfc5322&lt;/a&gt;. bør
2296   inn som godkjent dokumentformat.  Vi foreslår at forskriftens
2297   oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i § 5-16
2298   endres til å ta med Internett-e-post.&lt;/p&gt;
2299
2300 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2301
2302 &lt;p&gt;Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan
2303 epost kan lagres i en Noark 5-struktur, og holder på å skrive et
2304 forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til
2305 arkivverket så snart det er ferdig.  De som er interesserte kan
2306 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/epostlagring.md&quot;&gt;følge
2307 fremdriften på web&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2308
2309 &lt;p&gt;Oppdatering 2017-04-28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev
2310   &lt;a href=&quot;https://www.nuug.no/news/NUUGs_h_ringuttalelse_til_Riksarkivarens_forskrift.shtml&quot;&gt;sendt
2311   inn av foreningen NUUG&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2312 </description>
2313         </item>
2314
2315         <item>
2316                 <title>Free software archive system Nikita now able to store documents</title>
2317                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html</link>
2318                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html</guid>
2319                 <pubDate>Sun, 19 Mar 2017 08:00:00 +0100</pubDate>
2320                 <description>&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core&quot;&gt;Nikita
2321 Noark 5 core project&lt;/a&gt; is implementing the Norwegian standard for
2322 keeping an electronic archive of government documents.
2323 &lt;a href=&quot;http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentlig-forvaltning/Noark/Noark-5/English-version&quot;&gt;The
2324 Noark 5 standard&lt;/a&gt; document the requirement for data systems used by
2325 the archives in the Norwegian government, and the Noark 5 web interface
2326 specification document a REST web service for storing, searching and
2327 retrieving documents and metadata in such archive.  I&#39;ve been involved
2328 in the project since a few weeks before Christmas, when the Norwegian
2329 Unix User Group
2330 &lt;a href=&quot;https://www.nuug.no/news/NOARK5_kjerne_som_fri_programvare_f_r_epostliste_hos_NUUG.shtml&quot;&gt;announced
2331 it supported the project&lt;/a&gt;.  I believe this is an important project,
2332 and hope it can make it possible for the government archives in the
2333 future to use free software to keep the archives we citizens depend
2334 on.  But as I do not hold such archive myself, personally my first use
2335 case is to store and analyse public mail journal metadata published
2336 from the government.  I find it useful to have a clear use case in
2337 mind when developing, to make sure the system scratches one of my
2338 itches.&lt;/p&gt;
2339
2340 &lt;p&gt;If you would like to help make sure there is a free software
2341 alternatives for the archives, please join our IRC channel
2342 (&lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23nikita&quot;&gt;#nikita on
2343 irc.freenode.net&lt;/a&gt;) and
2344 &lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&quot;&gt;the
2345 project mailing list&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2346
2347 &lt;p&gt;When I got involved, the web service could store metadata about
2348 documents.  But a few weeks ago, a new milestone was reached when it
2349 became possible to store full text documents too.  Yesterday, I
2350 completed an implementation of a command line tool
2351 &lt;tt&gt;archive-pdf&lt;/tt&gt; to upload a PDF file to the archive using this
2352 API.  The tool is very simple at the moment, and find existing
2353 &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Fonds&quot;&gt;fonds&lt;/a&gt;, series and
2354 files while asking the user to select which one to use if more than
2355 one exist.  Once a file is identified, the PDF is associated with the
2356 file and uploaded, using the title extracted from the PDF itself.  The
2357 process is fairly similar to visiting the archive, opening a cabinet,
2358 locating a file and storing a piece of paper in the archive.  Here is
2359 a test run directly after populating the database with test data using
2360 our API tester:&lt;/p&gt;
2361
2362 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
2363 ~/src//noark5-tester$ ./archive-pdf mangelmelding/mangler.pdf
2364 using arkiv: Title of the test fonds created 2017-03-18T23:49:32.103446
2365 using arkivdel: Title of the test series created 2017-03-18T23:49:32.103446
2366
2367  0 - Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
2368  1 - Title of the test file created 2017-03-18T23:49:32.103446
2369 Select which mappe you want (or search term): 0
2370 Uploading mangelmelding/mangler.pdf
2371   PDF title: Mangler i spesifikasjonsdokumentet for NOARK 5 Tjenestegrensesnitt
2372   File 2017/1: Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
2373 ~/src//noark5-tester$
2374 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2375
2376 &lt;p&gt;You can see here how the fonds (arkiv) and serie (arkivdel) only had
2377 one option, while the user need to choose which file (mappe) to use
2378 among the two created by the API tester.  The &lt;tt&gt;archive-pdf&lt;/tt&gt;
2379 tool can be found in the git repository for the API tester.&lt;/p&gt;
2380
2381 &lt;p&gt;In the project, I have been mostly working on
2382 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester&quot;&gt;the API
2383 tester&lt;/a&gt; so far, while getting to know the code base.  The API
2384 tester currently use
2385 &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/HATEOAS&quot;&gt;the HATEOAS links&lt;/a&gt;
2386 to traverse the entire exposed service API and verify that the exposed
2387 operations and objects match the specification, as well as trying to
2388 create objects holding metadata and uploading a simple XML file to
2389 store.  The tester has proved very useful for finding flaws in our
2390 implementation, as well as flaws in the reference site and the
2391 specification.&lt;/p&gt;
2392
2393 &lt;p&gt;The test document I uploaded is a summary of all the specification
2394 defects we have collected so far while implementing the web service.
2395 There are several unclear and conflicting parts of the specification,
2396 and we have
2397 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/tree/master/mangelmelding&quot;&gt;started
2398 writing down&lt;/a&gt; the questions we get from implementing it.  We use a
2399 format inspired by how &lt;a href=&quot;http://www.opengroup.org/austin/&quot;&gt;The
2400 Austin Group&lt;/a&gt; collect defect reports for the POSIX standard with
2401 &lt;a href=&quot;http://www.opengroup.org/austin/mantis.html&quot;&gt;their
2402 instructions for the MANTIS defect tracker system&lt;/a&gt;, in lack of an official way to structure defect reports for Noark 5 (our first submitted defect report was a &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/mangelmelding/sendt/2017-03-15-mangel-prosess.md&quot;&gt;request for a procedure for submitting defect reports&lt;/a&gt; :).
2403
2404 &lt;p&gt;The Nikita project is implemented using Java and Spring, and is
2405 fairly easy to get up and running using Docker containers for those
2406 that want to test the current code base.  The API tester is
2407 implemented in Python.&lt;/p&gt;
2408 </description>
2409         </item>
2410
2411         <item>
2412                 <title>Detect OOXML files with undefined behaviour?</title>
2413                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html</link>
2414                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html</guid>
2415                 <pubDate>Tue, 21 Feb 2017 00:20:00 +0100</pubDate>
2416                 <description>&lt;p&gt;I just noticed
2417 &lt;a href=&quot;http://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing&quot;&gt;the
2418 new Norwegian proposal for archiving rules in the goverment&lt;/a&gt; list
2419 &lt;a href=&quot;http://www.ecma-international.org/publications/standards/Ecma-376.htm&quot;&gt;ECMA-376&lt;/a&gt;
2420 / ISO/IEC 29500 (aka OOXML) as valid formats to put in long term
2421 storage.  Luckily such files will only be accepted based on
2422 pre-approval from the National Archive.  Allowing OOXML files to be
2423 used for long term storage might seem like a good idea as long as we
2424 forget that there are plenty of ways for a &quot;valid&quot; OOXML document to
2425 have content with no defined interpretation in the standard, which
2426 lead to a question and an idea.&lt;/p&gt;
2427
2428 &lt;p&gt;Is there any tool to detect if a OOXML document depend on such
2429 undefined behaviour?  It would be useful for the National Archive (and
2430 anyone else interested in verifying that a document is well defined)
2431 to have such tool available when considering to approve the use of
2432 OOXML.  I&#39;m aware of the
2433 &lt;a href=&quot;https://github.com/arlm/officeotron/&quot;&gt;officeotron OOXML
2434 validator&lt;/a&gt;, but do not know how complete it is nor if it will
2435 report use of undefined behaviour.  Are there other similar tools
2436 available?  Please send me an email if you know of any such tool.&lt;/p&gt;
2437 </description>
2438         </item>
2439
2440         <item>
2441                 <title>Introducing ical-archiver to split out old iCalendar entries</title>
2442                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html</link>
2443                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html</guid>
2444                 <pubDate>Wed, 4 Jan 2017 12:20:00 +0100</pubDate>
2445                 <description>&lt;p&gt;Do you have a large &lt;a href=&quot;https://icalendar.org/&quot;&gt;iCalendar&lt;/a&gt;
2446 file with lots of old entries, and would like to archive them to save
2447 space and resources?  At least those of us using KOrganizer know that
2448 turning on and off an event set become slower and slower the more
2449 entries are in the set.  While working on migrating our calendars to a
2450 &lt;a href=&quot;http://radicale.org/&quot;&gt;Radicale CalDAV server&lt;/a&gt; on our
2451 &lt;a href=&quot;https://freedomboxfoundation.org/&quot;&gt;Freedombox server&lt;/a/&gt;, my
2452 loved one wondered if I could find a way to split up the calendar file
2453 she had in KOrganizer, and I set out to write a tool.  I spent a few
2454 days writing and polishing the system, and it is now ready for general
2455 consumption.  The
2456 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/ical-archiver&quot;&gt;code for
2457 ical-archiver&lt;/a&gt; is publicly available from a git repository on
2458 github.  The system is written in Python and depend on
2459 &lt;a href=&quot;http://eventable.github.io/vobject/&quot;&gt;the vobject Python
2460 module&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2461
2462 &lt;p&gt;To use it, locate the iCalendar file you want to operate on and
2463 give it as an argument to the ical-archiver script.  This will
2464 generate a set of new files, one file per component type per year for
2465 all components expiring more than two years in the past.  The vevent,
2466 vtodo and vjournal entries are handled by the script.  The remaining
2467 entries are stored in a &#39;remaining&#39; file.&lt;/p&gt;
2468
2469 &lt;p&gt;This is what a test run can look like:
2470
2471 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
2472 % ical-archiver t/2004-2016.ics
2473 Found 3612 vevents
2474 Found 6 vtodos
2475 Found 2 vjournals
2476 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2004.ics
2477 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2005.ics
2478 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2006.ics
2479 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2007.ics
2480 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2008.ics
2481 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2009.ics
2482 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2010.ics
2483 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2011.ics
2484 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2012.ics
2485 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2013.ics
2486 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2014.ics
2487 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2007.ics
2488 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2011.ics
2489 Writing t/2004-2016.ics-subset-vtodo-2012.ics
2490 Writing t/2004-2016.ics-remaining.ics
2491 %
2492 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
2493
2494 &lt;p&gt;As you can see, the original file is untouched and new files are
2495 written with names derived from the original file.  If you are happy
2496 with their content, the *-remaining.ics file can replace the original
2497 the the others can be archived or imported as historical calendar
2498 collections.&lt;/p&gt;
2499
2500 &lt;p&gt;The script should probably be improved a bit.  The error handling
2501 when discovering broken entries is not good, and I am not sure yet if
2502 it make sense to split different entry types into separate files or
2503 not.  The program is thus likely to change.  If you find it
2504 interesting, please get in touch. :)&lt;/p&gt;
2505
2506 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
2507 activities, please send Bitcoin donations to my address
2508 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
2509 </description>
2510         </item>
2511
2512         <item>
2513                 <title>UsingQR - &quot;Electronic&quot; paper invoices using JSON and QR codes</title>
2514                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html</link>
2515                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html</guid>
2516                 <pubDate>Sat, 19 Mar 2016 09:40:00 +0100</pubDate>
2517                 <description>&lt;p&gt;Back in 2013 I proposed
2518 &lt;a href=&quot;https://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html&quot;&gt;a
2519 way to make paper and PDF invoices easier to process electronically by
2520 adding a QR code with the key information about the invoice&lt;/a&gt;.  I
2521 suggested using vCard field definition, to get some standard format
2522 for name and address, but any format would work.  I did not do
2523 anything about the proposal, but hoped someone one day would make
2524 something like it.  It would make it possible to efficiently send
2525 machine readable invoices directly between seller and buyer.&lt;/p&gt;
2526
2527 &lt;p&gt;This was the background when I came across a proposal and
2528 specification from the web based accounting and invoicing supplier
2529 &lt;a href=&quot;http://www.visma.com/&quot;&gt;Visma&lt;/a&gt; in Sweden called
2530 &lt;a href=&quot;http://usingqr.com/&quot;&gt;UsingQR&lt;/a&gt;.  Their PDF invoices contain
2531 a QR code with the key information of the invoice in JSON format.
2532 This is the typical content of a QR code following the UsingQR
2533 specification (based on a real world example, some numbers replaced to
2534 get a more bogus entry).  I&#39;ve reformatted the JSON to make it easier
2535 to read.  Normally this is all on one long line:&lt;/p&gt;
2536
2537 &lt;p&gt;&lt;img src=&quot;https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-03-19-qr-invoice.png&quot; align=&quot;right&quot;&gt;&lt;pre&gt;
2538 {
2539  &quot;vh&quot;:500.00,
2540  &quot;vm&quot;:0,
2541  &quot;vl&quot;:0,
2542  &quot;uqr&quot;:1,
2543  &quot;tp&quot;:1,
2544  &quot;nme&quot;:&quot;Din Leverandør&quot;,
2545  &quot;cc&quot;:&quot;NO&quot;,
2546  &quot;cid&quot;:&quot;997912345 MVA&quot;,
2547  &quot;iref&quot;:&quot;12300001&quot;,
2548  &quot;idt&quot;:&quot;20151022&quot;,
2549  &quot;ddt&quot;:&quot;20151105&quot;,
2550  &quot;due&quot;:2500.0000,
2551  &quot;cur&quot;:&quot;NOK&quot;,
2552  &quot;pt&quot;:&quot;BBAN&quot;,
2553  &quot;acc&quot;:&quot;17202612345&quot;,
2554  &quot;bc&quot;:&quot;BIENNOK1&quot;,
2555  &quot;adr&quot;:&quot;0313 OSLO&quot;
2556 }
2557 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
2558
2559 &lt;/p&gt;The interpretation of the fields can be found in the
2560 &lt;a href=&quot;http://usingqr.com/wp-content/uploads/2014/06/UsingQR_specification1.pdf&quot;&gt;format
2561 specification&lt;/a&gt; (revision 2 from june 2014).  The format seem to
2562 have most of the information needed to handle accounting and payment
2563 of invoices, at least the fields I have needed so far here in
2564 Norway.&lt;/p&gt;
2565
2566 &lt;p&gt;Unfortunately, the site and document do not mention anything about
2567 the patent, trademark and copyright status of the format and the
2568 specification.  Because of this, I asked the people behind it back in
2569 November to clarify.  Ann-Christine Savlid (ann-christine.savlid (at)
2570 visma.com) replied that Visma had not applied for patent or trademark
2571 protection for this format, and that there were no copyright based
2572 usage limitations for the format.  I urged her to make sure this was
2573 explicitly written on the web pages and in the specification, but
2574 unfortunately this has not happened yet.  So I guess if there is
2575 submarine patents, hidden trademarks or a will to sue for copyright
2576 infringements, those starting to use the UsingQR format might be at
2577 risk, but if this happen there is some legal defense in the fact that
2578 the people behind the format claimed it was safe to do so.  At least
2579 with patents, there is always
2580 &lt;a href=&quot;http://www.paperspecs.com/paper-news/beware-the-qr-code-patent-trap/&quot;&gt;a
2581 chance of getting sued...&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2582
2583 &lt;p&gt;I also asked if they planned to maintain the format in an
2584 independent standard organization to give others more confidence that
2585 they would participate in the standardization process on equal terms
2586 with Visma, but they had no immediate plans for this.  Their plan was
2587 to work with banks to try to get more users of the format, and
2588 evaluate the way forward if the format proved to be popular.  I hope
2589 they conclude that using an open standard organisation like
2590 &lt;a href=&quot;http://www.ietf.org/&quot;&gt;IETF&lt;/a&gt; is the correct place to
2591 maintain such specification.&lt;/p&gt;
2592
2593 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2016-03-20&lt;/strong&gt;: Via Twitter I became aware of
2594 &lt;a href=&quot;https://news.ycombinator.com/item?id=11319492&quot;&gt;some comments
2595 about this blog post&lt;/a&gt; that had several useful links and references to
2596 similar systems.  In the Czech republic, the Czech Banking Association
2597 standard #26, with short name SPAYD, uses QR codes with payment
2598 information.  More information is available from the Wikipedia page on
2599 &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Short_Payment_Descriptor&quot;&gt;Short
2600 Payment Descriptor&lt;/a&gt;.  And in Germany, there is a system named
2601 &lt;a href=&quot;http://www.bezahlcode.de/&quot;&gt;BezahlCode&lt;/a&gt;,
2602 (&lt;a href=&quot;http://www.bezahlcode.de/wp-content/uploads/BezahlCode_TechDok.pdf&quot;&gt;specification
2603 v1.8 2013-12-05 available as PDF&lt;/a&gt;), which uses QR codes with
2604 URL-like formatting using &quot;bank:&quot; as the URI schema/protocol to
2605 provide the payment information.  There is also the
2606 &lt;a href=&quot;http://www.ferd-net.de/front_content.php?idcat=231&quot;&gt;ZUGFeRD&lt;/a&gt;
2607 file format that perhaps could be transfered using QR codes, but I am
2608 not sure if it is done already.  Last, in Bolivia there are reports
2609 that tax information since november 2014 need to be printed in QR
2610 format on invoices.  I have not been able to track down a
2611 specification for this format, because of my limited language skill
2612 sets.&lt;/p&gt;
2613 </description>
2614         </item>
2615
2616         <item>
2617                 <title>MPEG LA on &quot;Internet Broadcast AVC Video&quot; licensing and non-private use</title>
2618                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html</link>
2619                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html</guid>
2620                 <pubDate>Tue, 7 Jul 2015 09:50:00 +0200</pubDate>
2621                 <description>&lt;p&gt;After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK)
2622 &lt;a href=&quot;https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html&quot;&gt;why
2623 they can broadcast and stream H.264 video without an agreement with
2624 the MPEG LA&lt;/a&gt;, I was wiser, but still confused.  So I asked MPEG LA
2625 if their understanding matched that of NRK.  As far as I can tell, it
2626 does not.&lt;/p&gt;
2627
2628 &lt;p&gt;I started by asking for more information about the various
2629 licensing classes and what exactly is covered by the &quot;Internet
2630 Broadcast AVC Video&quot; class that NRK pointed me at to explain why NRK
2631 did not need a license for streaming H.264 video:
2632
2633 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2634
2635 &lt;p&gt;According to
2636 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf&quot;&gt;a
2637 MPEG LA press release dated 2010-02-02&lt;/a&gt;, there is no charge when
2638 using MPEG AVC/H.264 according to the terms of &quot;Internet Broadcast AVC
2639 Video&quot;.  I am trying to understand exactly what the terms of &quot;Internet
2640 Broadcast AVC Video&quot; is, and wondered if you could help me.  What
2641 exactly is covered by these terms, and what is not?&lt;/p&gt;
2642
2643 &lt;p&gt;The only source of more information I have been able to find is a
2644 PDF named
2645 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf&quot;&gt;AVC
2646 Patent Portfolio License Briefing&lt;/a&gt;, which states this about the
2647 fees:&lt;/p&gt;
2648
2649 &lt;ul&gt;
2650  &lt;li&gt;Where End User pays for AVC Video
2651   &lt;ul&gt;
2652    &lt;li&gt;Subscription (not limited by title) – 100,000 or fewer
2653      subscribers/yr = no royalty; &amp;gt; 100,000 to 250,000 subscribers/yr =
2654      $25,000; &amp;gt;250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; &amp;gt;500,000 to
2655      1M subscribers/yr = $75,000; &amp;gt;1M subscribers/yr = $100,000&lt;/li&gt;
2656
2657    &lt;li&gt;Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; &amp;gt;12 minutes in
2658      length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title&lt;/li&gt;
2659   &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
2660
2661  &lt;li&gt;Where remuneration is from other sources
2662   &lt;ul&gt;
2663    &lt;li&gt;Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or
2664      (b) annual fee starting at $2,500 for &amp;gt; 100,000 HH rising to
2665      maximum $10,000 for &amp;gt;1,000,000 HH&lt;/li&gt;
2666
2667    &lt;li&gt;Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription)
2668      – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License&lt;/li&gt;
2669   &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
2670 &lt;/ul&gt;
2671
2672 &lt;p&gt;Am I correct in assuming that the four categories listed is the
2673 categories used when selecting licensing terms, and that &quot;Internet
2674 Broadcast AVC Video&quot; is the category for things that do not fall into
2675 one of the other three categories?  Can you point me to a good source
2676 explaining what is ment by &quot;title-by-title&quot; and &quot;Free Television&quot; in
2677 the license terms for AVC/H.264?&lt;/p&gt;
2678
2679 &lt;p&gt;Will a web service providing H.264 encoded video content in a
2680 &quot;video on demand&quot; fashing similar to Youtube and Vimeo, where no
2681 subscription is required and no payment is required from end users to
2682 get access to the videos, fall under the terms of the &quot;Internet
2683 Broadcast AVC Video&quot;, ie no royalty for life of the AVC Patent
2684 Portfolio license?  Does it matter if some users are subscribed to get
2685 access to personalized services?&lt;/p&gt;
2686
2687 &lt;p&gt;Note, this request and all answers will be published on the
2688 Internet.&lt;/p&gt;
2689 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2690
2691 &lt;p&gt;The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate
2692 with the MPEG LA:&lt;/p&gt;
2693
2694 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2695 &lt;p&gt;Thank you for your message and for your interest in MPEG LA.  We
2696 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.&lt;/p&gt;
2697
2698 &lt;p&gt;As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License
2699 which provides coverage under patents that are essential for use of
2700 the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10).  Specifically, coverage is
2701 provided for end products and video content that make use of AVC/H.264
2702 technology.  Accordingly, the party offering such end products and
2703 video to End Users concludes the AVC License and is responsible for
2704 paying the applicable royalties.&lt;/p&gt;
2705
2706 &lt;p&gt;Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally
2707 defines such content to be video that is distributed to End Users over
2708 the Internet free-of-charge.  Therefore, if a party offers a service
2709 which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such
2710 AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would
2711 receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC
2712 Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC
2713 License.  This would also apply in the scenario where a user creates a
2714 free online account in order to receive a customized offering of free
2715 AVC Video content.  In other words, as long as the End User is given
2716 access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then
2717 no royalties would be payable under our AVC License.&lt;/p&gt;
2718
2719 &lt;p&gt;On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a
2720 specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such
2721 video would constitute Subscription AVC Video.  In cases where AVC
2722 Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such
2723 content would constitute Title-by-Title AVC Video.  If a party offers
2724 Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would
2725 be responsible for paying the applicable royalties you noted below.&lt;/p&gt;
2726
2727 &lt;p&gt;Finally, in the case where AVC Video is distributed for free
2728 through an &quot;over-the-air, satellite and/or cable transmission&quot;, then
2729 such content would constitute Free Television AVC Video and would be
2730 subject to the applicable royalties.&lt;/p&gt;
2731
2732 &lt;p&gt;For your reference, I have attached
2733 &lt;a href=&quot;https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-07-07-mpegla.pdf&quot;&gt;a
2734 .pdf copy of the AVC License&lt;/a&gt;. You will find the relevant
2735 sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through
2736 2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4.
2737 You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video,
2738 Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet
2739 Broadcast AVC Video in Section 1 of the License.  Please note that the
2740 electronic copy is provided for informational purposes only and cannot
2741 be used for execution.&lt;/p&gt;
2742
2743 &lt;p&gt;I hope the above information is helpful.  If you have additional
2744 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
2745 free to contact me directly.&lt;/p&gt;
2746 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2747
2748 &lt;p&gt;Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing
2749 that the definition of Title-by-Title required payment per title made
2750 me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong.
2751 But I still had a few questions:&lt;/p&gt;
2752
2753 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2754 &lt;p&gt;I have a small followup question.  Would it be possible for me to get
2755 a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid?  The
2756 reason I ask, is that some video related products have a copyright
2757 clause limiting their use without a license with MPEG LA.  The clauses
2758 typically look similar to this:
2759
2760 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2761   This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
2762   the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode
2763   video in compliance with the AVC standard (&quot;AVC video&quot;) and/or (b)
2764   decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a
2765   personal and non-commercial activity and/or AVC video that was
2766   obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No
2767   license is granted or shall be implied for any other use. additional
2768   information may be obtained from MPEG LA L.L.C.
2769 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2770
2771 &lt;p&gt;It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into
2772 an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if
2773 there are no royalties to be paid to MPEG LA.  I suspect it will
2774 differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway.  What is
2775 MPEG LAs view on this?&lt;/p&gt;
2776 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2777
2778 &lt;p&gt;According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for
2779 non-personal or commercial use need a license with them:&lt;/p&gt;
2780
2781 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2782
2783 &lt;p&gt;With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by
2784 clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License
2785 reads:&lt;/p&gt;
2786
2787 &lt;p&gt;THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR
2788 THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT
2789 RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC
2790 STANDARD (&quot;AVC VIDEO&quot;) AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED
2791 BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM
2792 A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED
2793 OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE
2794 OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM&lt;/p&gt;
2795
2796 &lt;p&gt;The Notice to Customers is intended to inform End Users of the
2797 personal usage rights (for example, to watch video content) included
2798 with the product they purchased, and to encourage any party using the
2799 product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become
2800 licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to
2801 deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet
2802 Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party&#39;s AVC
2803 Product as their own branded AVC Product).&lt;/p&gt;
2804
2805 &lt;p&gt;Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC
2806 Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free
2807 Television or Internet Broadcast basis, that party would need to
2808 conclude the AVC License, even in the case where no royalties were
2809 payable under the License.  On the other hand, if that party (either a
2810 Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their
2811 own internal purposes and not for the commercial purposes referenced
2812 above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC
2813 Products by the licensed supplier.&lt;/p&gt;
2814
2815 &lt;p&gt;Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in
2816 countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including
2817 Norway.&lt;/p&gt;
2818
2819 &lt;p&gt;I hope this clarification is helpful.  If I may be of any further
2820 assistance, just let me know.&lt;/p&gt;
2821 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2822
2823 &lt;p&gt;The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I
2824 asked for more information:&lt;/p&gt;
2825
2826 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2827
2828 &lt;p&gt;But one minor question at the end.  If I understand you correctly,
2829 you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent
2830 Portfolio that are valid in Norway.  This make me believe I read the
2831 list available from &amp;lt;URL:
2832 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx&quot;&gt;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx&lt;/a&gt;
2833 &amp;gt; incorrectly, as I believed the &quot;NO&quot; prefix in front of patents
2834 were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi
2835 Electric Corporation expired in 2012.  Which patents are you referring
2836 to that are relevant for Norway?&lt;/p&gt;
2837
2838 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2839
2840 &lt;p&gt;Again, the quick answer explained how to read the list of patents
2841 in that list:&lt;/p&gt;
2842
2843 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2844
2845 &lt;p&gt;Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio
2846 Patent in Norway expired on 21 October 2012.  Therefore, where AVC
2847 Video is both made and Sold in Norway after that date, then no
2848 royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License.
2849 With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC
2850 Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before
2851 the last Norwegian AVC patent expired.  I would also like to clarify
2852 that coverage is provided for the country of manufacture and the
2853 country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.&lt;/p&gt;
2854
2855 &lt;p&gt;Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in
2856 a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example,
2857 Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need
2858 coverage under the AVC License even if such products or video are
2859 initially made in a country without active AVC Patent Portfolio
2860 Patents (for example, Norway).  Similarly, a party would need to
2861 conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a
2862 country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell
2863 such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent
2864 Portfolio Patents.&lt;/p&gt;
2865 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2866
2867 &lt;p&gt;As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe
2868 Premiere and other video related software with a H.264 distribution
2869 license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for
2870 anything non-private or commercial, while it is OK to set up a
2871 Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the
2872 content.  I still have no clear idea how this applies to Norway, where
2873 none of the patents MPEG LA is licensing are valid.  Will the
2874 copyright terms take precedence or can those terms be ignored because
2875 the patents are not valid in Norway?&lt;/p&gt;
2876 </description>
2877         </item>
2878
2879         <item>
2880                 <title>Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</title>
2881                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html</link>
2882                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html</guid>
2883                 <pubDate>Wed, 10 Jun 2015 15:20:00 +0200</pubDate>
2884                 <description>&lt;p&gt;Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
2885 &lt;a href=&quot;https://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html&quot;&gt;NRK
2886 trengte patentavtale med dem&lt;/a&gt; hvis de distribuerte H.264-video til
2887 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
2888 avtale.  For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
2889 undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
2890 tittel &quot;Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
2891 med MPEG LA?&quot;:&lt;/p&gt;
2892
2893 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2894 &lt;p&gt;Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
2895 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV.  Har NRK vurdert om
2896 det er behov for en patentavtale med
2897 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/&quot;&gt;MPEG LA&lt;/a&gt; slik det står i
2898 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
2899 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?&lt;/p&gt;
2900
2901 &lt;p&gt;Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?&lt;/p&gt;
2902
2903 &lt;p&gt;Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
2904 for patentavtale?&lt;/p&gt;
2905
2906 &lt;p&gt;I følge en artikkel på
2907 &lt;a href=&quot;https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/&quot;&gt;NRK
2908 Beta i 2012&lt;/a&gt; har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
2909 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
2910 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
2911 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
2912 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
2913 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
2914 Se f.eks. &lt;a href=&quot;http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf&quot;&gt;bruksvilkårene for Avid&lt;/a&gt;, &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&quot;&gt;Adobe Premiere&lt;/a&gt; og &lt;a href=&quot;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&quot;&gt;Apple Final
2915 Cut Studio&lt;/a&gt; og søk etter &quot;MPEG LA&quot;.&lt;/p&gt;
2916
2917 &lt;p&gt;Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
2918 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
2919 LA.  Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
2920 med MPEG LA.&lt;/p&gt;
2921
2922 &lt;p&gt;I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
2923 H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
2924 programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
2925 kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
2926 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
2927 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
2928 formatet.&lt;/p&gt;
2929
2930 &lt;p&gt;I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
2931 juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
2932 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
2933 sluttbrukere.  Jeg sjekket listen med
2934 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;organisasjoner
2935 med avtale med MPEG LA&lt;/a&gt; og NRK står fortsatt ikke der.&lt;/p&gt;
2936
2937 &lt;p&gt;Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
2938 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
2939 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
2940 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
2941 H.264-video?  Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
2942 også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
2943 brukte videoredigeringsverktøyene.&lt;/p&gt;
2944 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2945
2946 &lt;p&gt;Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
2947 saksid 1294699.  Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
2948 2015-06-09:&lt;/p&gt;
2949
2950 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2951 &lt;p&gt;Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
2952 svare på dette.&lt;/p&gt;
2953
2954 &lt;p&gt;For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
2955 NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
2956 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
2957 noen patentavtale.&lt;/p&gt;
2958
2959 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y&quot;&gt;http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2960
2961 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
2962 &lt;br&gt;Gunn Helen Berg
2963 &lt;br&gt;Informasjonskonsulent, Publikumsservice&lt;/p&gt;
2964
2965 &lt;p&gt;NRK
2966 &lt;br&gt;Strategidivisjonen
2967 &lt;Br&gt;Sentralbord: +47 23 04 70 00
2968 &lt;br&gt;Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
2969 &lt;br&gt;nrk.no / info (at) nrk.no&lt;/p&gt;
2970 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2971
2972 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
2973 oppfølgerepost tilbake:
2974
2975 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2976 &lt;p&gt;[Gunn Helen Berg]
2977 &lt;br&gt;&gt; Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
2978 &lt;br&gt;&gt; kunne svare på dette.&lt;/p&gt;
2979
2980 &lt;p&gt;Takk for svar.  Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.&lt;/p&gt;
2981
2982 &lt;p&gt;&gt; For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
2983 &lt;br&gt;&gt; nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
2984 &lt;br&gt;&gt; uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
2985 &lt;br&gt;&gt; patentavtale.
2986 &lt;br&gt;&gt;
2987 &lt;br&gt;&gt; http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y&lt;/p&gt;
2988
2989 &lt;p&gt;Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
2990 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
2991 pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
2992 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
2993 at NRK trenger en lisens.&lt;/p&gt;
2994
2995 &lt;p&gt;Det er uklart fra pressemeldingen hva &quot;Internet Broadcast AVC
2996 Video&quot; konkret betyr, men i følge en
2997 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf&quot;&gt;presentasjon
2998 fra MPEG LA med tema &quot;AVC PAtent Portfoli License Briefing&quot; datert
2999 2015-05-15&lt;/a&gt; gjelder &quot;Internet Broadcast AVC Video&quot; kun kringkasting
3000 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag (&quot;not
3001 title-by-title&quot;), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider.  I tillegg
3002 kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
3003 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
3004 pressemeldingen.&lt;/p&gt;
3005
3006 &lt;p&gt;Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
3007 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
3008 har avtale med MPEG LA.  Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
3009 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
3010 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
3011 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
3012 sending?&lt;/p&gt;
3013
3014 &lt;p&gt;Mine konkrete spørsmål var altså:&lt;/p&gt;
3015
3016 &lt;ul&gt;
3017
3018 &lt;li&gt;Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
3019    slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
3020    Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
3021    hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
3022    hvis den er gjort skriftlig?&lt;/li&gt;
3023
3024 &lt;li&gt;Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
3025    for patentavtale?&lt;/li&gt;
3026
3027 &lt;li&gt;Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
3028    postjournal?  Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
3029    aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.&lt;/li&gt;
3030
3031 &lt;/ul&gt;
3032 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3033
3034 &lt;p&gt;Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
3035 fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
3036 NRK:&lt;/p&gt;
3037
3038 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3039 &lt;p&gt;Hei Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3040
3041 &lt;p&gt;Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
3042 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
3043 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
3044 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
3045 (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
3046 trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
3047 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
3048 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
3049 ikke av forbrukerne.&lt;/p&gt;
3050
3051 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555&quot;&gt;http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
3052
3053 &lt;p&gt;Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
3054 på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
3055 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
3056 sluttbrukere.&lt;/p&gt;
3057
3058 &lt;a href=&quot;http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y&quot;&gt;http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y&lt;/a&gt;
3059
3060 &lt;p&gt;“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
3061 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
3062 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
3063 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
3064 royalties for such video through December 31, 2015 (see
3065 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf&quot;&gt;http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf&lt;/a&gt;),
3066 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
3067 to be charged for such video beyond that time. Products and services
3068 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
3069 royalty-bearing.”&lt;/p&gt;
3070
3071 &lt;p&gt;Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
3072 MPEG LA.&lt;/p&gt;
3073
3074 &lt;p&gt;Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
3075 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
3076 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
3077 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
3078 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
3079 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
3080 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
3081 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
3082 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
3083 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).&lt;/p&gt;
3084
3085 &lt;p&gt;Vennlig hilsen
3086 &lt;br&gt;Geir Børdalen&lt;/p&gt;
3087
3088 &lt;p&gt;________________________________________
3089 &lt;br&gt;Geir Børdalen
3090 &lt;br&gt;Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
3091 &lt;br&gt;Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
3092 &lt;br&gt;NRK medietjenester
3093 &lt;br&gt;Sentralbord: +47 23 04 70 00
3094 &lt;br&gt;Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
3095 &lt;br&gt;nrk.no
3096 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3097
3098 &lt;p&gt;Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
3099 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
3100 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.&lt;/p&gt;
3101
3102 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3103 &lt;p&gt;[Geir Børdalen]
3104 &lt;br&gt;&gt; Hei Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3105
3106 &lt;p&gt;Hei, og takk for raskt svar.  Er min henvendelse journalført slik
3107 at den dukker opp i NRKs postjournal?&lt;/p&gt;
3108
3109 &lt;p&gt;Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
3110 at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
3111 gjelder alle TV-kanaler i Norge.  Hvilke saksnummer fikk dokumenter
3112 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
3113 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
3114 f.eks. dokumentet der formuleringen &quot;in full&quot; som du omtaler
3115 finnes?&lt;p&gt;
3116
3117 &lt;p&gt;Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  Det ene er
3118 hvorfor NRKs forståelse av hva &quot;Internet Broadcast AVC Video&quot; dekker
3119 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
3120 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf&quot;&gt;lysark
3121 fra MPEG LA&lt;/a&gt; i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
3122 &quot;AVC/H.264 License Terms Participation Fees&quot; og undertittel &quot;Where
3123 remuneration is from other sources&quot; skriver &quot;Internet Broadcast AVC
3124 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
3125 the AVC Patent Portfolio License&quot;.&lt;/p&gt;
3126
3127 &lt;p&gt;Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
3128 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
3129 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
3130 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
3131 av formuleringen &quot;title-by-title&quot;) dekkes av &quot;Internet Broadcast AVC
3132 Video&quot; fra MPEG LA.  Hva baserer dere denne tolkningen på?  Jeg har
3133 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
3134 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
3135 tilbake, der NRKS forståelse av hva &quot;Internet Broadcast AVC Video&quot;
3136 dekker er beskrevet?&lt;/p&gt;
3137
3138 &lt;p&gt;Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
3139 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker.  Disse
3140 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
3141 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
3142 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
3143 strid med bruksvilkårene.  Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
3144 gjelder for NRK?&lt;/p&gt;
3145 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3146
3147 &lt;p&gt;Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
3148 føljetongen:&lt;/p&gt;
3149
3150 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3151 &lt;p&gt;Hei igjen&lt;/p&gt;
3152
3153 &lt;p&gt;Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
3154 dessverre ikke gi deg).&lt;p&gt;
3155
3156 &lt;p&gt;&gt; Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
3157 &lt;br&gt;&gt; skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
3158 &lt;br&gt;&gt; bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.&lt;/p&gt;
3159
3160 &lt;p&gt;Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
3161 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
3162 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
3163 ikke var del i dette.&lt;/p&gt;
3164
3165 &lt;p&gt;&gt; Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  ...&lt;/p&gt;
3166
3167 &lt;p&gt;Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
3168 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
3169 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
3170 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
3171 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
3172 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
3173 kommunisert i forrige epost.&lt;/p&gt;
3174
3175 &lt;p&gt;Mvh
3176 &lt;br&gt;Geir Børdalen&lt;/p&gt;
3177 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3178
3179 &lt;p&gt;Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
3180 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
3181 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
3182 så langt:&lt;/p&gt;
3183
3184 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3185 &lt;p&gt;Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
3186 NRK tenker rundt MPEG LA.&lt;/p&gt;
3187
3188 &lt;p&gt;Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
3189 omtalte dokumentene.  Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
3190 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
3191 dem.&lt;/p&gt;
3192
3193 &lt;p&gt;Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
3194 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
3195 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
3196 mener er rikgig rettstilstand.&lt;/p&gt;
3197 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3198
3199 &lt;p&gt;Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
3200 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
3201 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
3202 enn privat og ikke-kommersiell bruk.&lt;/p&gt;
3203 </description>
3204         </item>
3205
3206         <item>
3207                 <title>Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</title>
3208                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html</link>
3209                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html</guid>
3210                 <pubDate>Sun, 16 Nov 2014 10:30:00 +0100</pubDate>
3211                 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
3212 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
3213 H.264 ble tatt inn i &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/&quot;&gt;statens
3214 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
3215 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
3216 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
3217 innsynsforespørsel fikk tak i
3218 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;PDF-utgaven av&lt;/a&gt;
3219 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
3220 Linnestad).&lt;/p&gt;
3221
3222 &lt;p&gt;Der står det følgende om problemstillingen:&lt;/p&gt;
3223
3224 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3225 &lt;strong&gt;4.4 Patentproblematikk&lt;/strong&gt;
3226
3227 &lt;p&gt;NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
3228 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
3229 og FLAC.&lt;/p&gt;
3230
3231 &lt;p&gt;Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
3232 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
3233 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
3234 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
3235 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
3236 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
3237 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
3238 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
3239 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
3240 enn USA.&lt;/p&gt;
3241
3242 &lt;p&gt;Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
3243 problematisk. GPL, en &quot;grunnleggende&quot; lisens for distribusjon av fri
3244 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
3245 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
3246 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
3247 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
3248 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
3249 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
3250 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.&lt;/p&gt;
3251
3252 &lt;p&gt;I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
3253 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
3254 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
3255 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
3256 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
3257 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
3258 avvises.&lt;/p&gt;
3259
3260 &lt;p&gt;AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
3261 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
3262 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.&lt;/p&gt;
3263
3264 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3265
3266 &lt;p&gt;Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
3267 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
3268 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
3269 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
3270 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
3271 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
3272 videre etter svar på det spørsmålet.&lt;/p&gt;
3273 </description>
3274         </item>
3275
3276         <item>
3277                 <title>Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H.264 video in Norway?</title>
3278                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html</link>
3279                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html</guid>
3280                 <pubDate>Mon, 25 Aug 2014 22:10:00 +0200</pubDate>
3281                 <description>&lt;p&gt;Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
3282 to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the
3283 commercially licensed video editors, without limiting the use to
3284 create &quot;personal&quot; or &quot;non-commercial&quot; videos or get a license
3285 agreement with &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com&quot;&gt;MPEG LA&lt;/a&gt;.  If one
3286 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
3287 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
3288 format can not be used, without breaking their copyright license.  I
3289 am not sure.
3290 &lt;a href=&quot;https://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;Back
3291 then&lt;/a&gt;, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
3292 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
3293 program to produce anything else without a patent license from MPEG
3294 LA.  The issue is not limited to those two products, though.  Other
3295 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
3296 of use are similar to those from Adobe and Apple.  The complicating
3297 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
3298 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
3299 licenses are.&lt;/p&gt;
3300
3301 &lt;p&gt;These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
3302 &lt;a href=&quot;http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2&quot;&gt;published
3303 end user&lt;/a&gt;
3304 &lt;a href=&quot;http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf&quot;&gt;license
3305 text&lt;/a&gt; (converted to lower case text for easier reading):&lt;/p&gt;
3306
3307 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3308 &lt;p&gt;18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the
3309 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice: &lt;/p&gt;
3310
3311 &lt;p&gt;This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio
3312 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
3313 encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4
3314 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a
3315 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
3316 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4
3317 video.  No license is granted or shall be implied for any other
3318 use. Additional information including that relating to promotional,
3319 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
3320 LA, LLC.  See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
3321 the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
3322 with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license
3323 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
3324 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
3325 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
3326 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
3327 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
3328 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.&lt;/p&gt;
3329
3330 &lt;p&gt;18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the
3331 software.  MPEG LA, L.L.C. requires this notice:&lt;/p&gt;
3332
3333 &lt;p&gt;This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
3334 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
3335 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
3336 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
3337 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
3338 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
3339 or shall be implied for any other use. Additional information may be
3340 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.&lt;/p&gt;
3341 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3342
3343 &lt;p&gt;Note the requirement that the videos created can only be used for
3344 personal or non-commercial purposes.&lt;/p&gt;
3345
3346 &lt;p&gt;The Sorenson Media software have
3347 &lt;a href=&quot;http://www.sorensonmedia.com/terms/&quot;&gt;similar terms&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
3348
3349 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3350
3351 &lt;p&gt;With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video
3352 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
3353 MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and
3354 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
3355 with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding
3356 MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
3357 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
3358 licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or
3359 shall be implied for any other use. Additional information including
3360 that relating to promotional, internal and commercial uses and
3361 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
3362 http://www.mpegla.com.&lt;/p&gt;
3363
3364 &lt;p&gt;With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4
3365 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder,
3366 MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such
3367 product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license
3368 for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except
3369 that an additional license and payment of royalties are necessary for
3370 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
3371 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
3372 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
3373 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
3374 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
3375 additional details.&lt;/p&gt;
3376
3377 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3378
3379 &lt;p&gt;Some free software like
3380 &lt;a href=&quot;https://handbrake.fr/&quot;&gt;Handbrake&lt;/A&gt; and
3381 &lt;a href=&quot;http://ffmpeg.org/&quot;&gt;FFMPEG&lt;/a&gt; uses GPL/LGPL licenses and do
3382 not have any such terms included, so for those, there is no
3383 requirement to limit the use to personal and non-commercial.&lt;/p&gt;
3384 </description>
3385         </item>
3386
3387         <item>
3388                 <title>Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</title>
3389                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html</link>
3390                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html</guid>
3391                 <pubDate>Tue, 26 Nov 2013 18:50:00 +0100</pubDate>
3392                 <description>&lt;p&gt;Jeg
3393 &lt;a href=&quot;https://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html&quot;&gt;skrev
3394 i juni om protestene&lt;/a&gt; på planene til min arbeidsplass,
3395 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;Universitetet i Oslo&lt;/a&gt;, om å gå bort fra
3396 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
3397 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
3398 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
3399 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
3400 til de oppslagene som kom i mai.&lt;/p&gt;
3401
3402 &lt;ul&gt;
3403
3404 &lt;li&gt;2013-11-26 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147&quot;&gt;Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet&lt;/a&gt; - versjon2.dk&lt;/li&gt;
3405
3406 &lt;li&gt;2013-11-25
3407   &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece&quot;&gt;Microsoft-protest
3408   på Universitetet&lt;/a&gt; - Computerworld&lt;/li&gt;
3409
3410 &lt;li&gt;2013-11-25
3411   &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html&quot;&gt;Kjemper
3412   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
3413
3414 &lt;li&gt;2013-11-25
3415   &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html&quot;&gt;Utsetter
3416   innføring av nytt e-postsystem&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
3417
3418 &lt;li&gt;2013-05-29
3419   &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system&quot;&gt;Forsvarer
3420   nytt IT-system&lt;/a&gt; - Universitas&lt;/li&gt;
3421
3422 &lt;li&gt;2013-05-23
3423   &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html&quot;&gt;UiO
3424   innfører nytt epost- og kalenderverktøy&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
3425
3426 &lt;li&gt;2013-05-22
3427   &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system&quot;&gt;Protestgruppe
3428   vil stanse IT-system&lt;/a&gt; - Universitas&lt;/li&gt;
3429
3430 &lt;li&gt;2013-05-15
3431   &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html&quot;&gt;UiO
3432   må ha kontroll over sitt eget epostsystem&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
3433
3434 &lt;/ul&gt;
3435
3436 &lt;p&gt;Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
3437 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
3438 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
3439 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
3440 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
3441 &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/&quot;&gt;Uniforum&lt;/a&gt; og fortelle om hvor
3442 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
3443 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
3444 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
3445 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
3446 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
3447 med universitetet.&lt;/p&gt;
3448
3449 &lt;p&gt;Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
3450 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
3451 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
3452 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
3453 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
3454 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
3455 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
3456 med &lt;a href==&quot;http://notmuchmail.org&quot;&gt;notmuch&lt;/a&gt;, så jeg håper jeg
3457 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.&lt;/p&gt;
3458
3459 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html&quot;&gt;Underskriftslista
3460 for oss som er mot endringen&lt;/a&gt;, som omtales i artiklene, er fortsatt
3461 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
3462 personer som har signert.&lt;/p&gt;
3463 </description>
3464         </item>
3465
3466         <item>
3467                 <title>Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</title>
3468                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html</link>
3469                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html</guid>
3470                 <pubDate>Mon, 3 Jun 2013 14:00:00 +0200</pubDate>
3471                 <description>&lt;p&gt;Jeg jobber til daglig ved &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;Universitetet
3472 i Oslo&lt;/a&gt;, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
3473 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
3474 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
3475 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
3476 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
3477 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
3478 protester og &lt;a href=&quot;http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/&quot;&gt;en
3479 underskriftskampanje&lt;/a&gt;, initiert av Diana Santos, der så langt 253
3480 personer har signert.  Prosjektet
3481 &lt;a href=&quot;http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/&quot;&gt;NIKE (Ny integrert
3482 kalender/e-post)&lt;/a&gt; ble initiert for å se på mulige løsninger med
3483 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
3484 prosjektet
3485 &lt;a href=&quot;http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/&quot;&gt;NIKE-implementasjon&lt;/a&gt;
3486 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.&lt;/p&gt;
3487
3488 &lt;p&gt;For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
3489 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:&lt;/p&gt;
3490
3491 &lt;p&gt;Tid: &lt;strong&gt;Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00&lt;/strong&gt;
3492 &lt;br&gt;Sted: &lt;strong&gt;9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3493
3494 &lt;p&gt; Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
3495 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
3496 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
3497 tjent med å selv
3498 &lt;a href=&quot;http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml&quot;&gt;beholde
3499 kontrollen over egen infrastruktur&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3500
3501 &lt;p&gt;Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
3502 fått med meg:&lt;/p&gt;
3503
3504 &lt;ul&gt;
3505
3506 &lt;li&gt;2013-05-29
3507   &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system&quot;&gt;Forsvarer
3508   nytt IT-system&lt;/a&gt; - Universitas&lt;/li&gt;
3509
3510 &lt;li&gt;2013-05-23
3511   &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html&quot;&gt;UiO
3512   innfører nytt epost- og kalenderverktøy&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
3513
3514
3515 &lt;li&gt;2013-05-22
3516   &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system&quot;&gt;Protestgruppe
3517   vil stanse IT-system&lt;/a&gt; - Universitas&lt;/li&gt;
3518
3519
3520 &lt;li&gt;2013-05-15
3521   &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html&quot;&gt;UiO
3522   må ha kontroll over sitt eget epostsystem&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
3523
3524 &lt;/ul&gt;
3525
3526
3527 </description>
3528         </item>
3529
3530         <item>
3531                 <title>Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</title>
3532                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
3533                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
3534                 <pubDate>Tue, 9 Apr 2013 10:30:00 +0200</pubDate>
3535                 <description>&lt;p&gt;For cirka en måned siden
3536 &lt;ahref=&quot;https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html&quot;&gt;ba
3537 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter&lt;/a&gt; om
3538 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
3539 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
3540 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
3541 internt i Fornyingsdepartementet:&lt;/p&gt;
3542
3543 &lt;ul&gt;
3544
3545 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf&quot;&gt;Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3546
3547 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf&quot;&gt;vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3548
3549 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf&quot;&gt;Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3550
3551 &lt;/ul&gt;
3552
3553 &lt;p&gt;Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
3554 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
3555 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
3556 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
3557 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
3558 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
3559 fikk innsyn i fra DIFI:&lt;/p&gt;
3560
3561 &lt;ul&gt;
3562
3563 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf&quot;&gt;Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3564
3565 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf&quot;&gt;vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3566
3567 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf&quot;&gt;Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3568
3569 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf&quot;&gt;Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3570
3571 &lt;/ul&gt;
3572
3573 &lt;p&gt;Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
3574 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
3575 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
3576 fra katalogen.&lt;/p&gt;
3577 </description>
3578         </item>
3579
3580         <item>
3581                 <title>Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</title>
3582                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html</link>
3583                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html</guid>
3584                 <pubDate>Mon, 18 Mar 2013 21:10:00 +0100</pubDate>
3585                 <description>&lt;p&gt;I
3586 &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;siste
3587 høring&lt;/a&gt; om
3588 &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;referansekatalogen
3589 for IT-standarder i offentlig sektor&lt;/a&gt;, med høringsfrist 2012-09-30
3590 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
3591 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
3592 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
3593 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
3594 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
3595 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
3596 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
3597 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
3598 dokument
3599 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/search/result.html?period=none&amp;descType=both&amp;caseNumber=2012%2F2168&amp;senderType=both&amp;documentType=all&amp;list2=94&amp;searchType=advanced&amp;Search=S%C3%B8k+i+journaler&quot;&gt;2012/2168&lt;/a&gt;-8,
3600 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
3601 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:&lt;/p&gt;
3602
3603 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3604 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
3605 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
3606 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
3607 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3608
3609 &lt;p&gt;Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
3610 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
3611 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
3612 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
3613 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
3614 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
3615 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
3616 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
3617 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
3618 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
3619 &lt;a href=&quot;https://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;en
3620 fri og åpen standard&lt;/a&gt; å forholde seg til, men i stedet må springe
3621 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
3622 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
3623 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
3624 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
3625 Ballmer slik Microsoft måler den.&lt;/p&gt;
3626
3627 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
3628 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
3629 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
3630 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
3631 Kanskje det ennå ikke er for sent...&lt;/p&gt;
3632
3633 &lt;p&gt;Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
3634 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
3635 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
3636 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
3637 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
3638 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
3639 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
3640 tre PDFer tilsendt fra FAD,
3641 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf&quot;&gt;Endring av underversjon i EHF&lt;/a&gt;,
3642 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf&quot;&gt;Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor&lt;/a&gt; og
3643 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf&quot;&gt;Utkast til endring av standardiseringsforskriften&lt;/a&gt;, hvis du vil ta en titt.&lt;/p&gt;
3644 </description>
3645         </item>
3646
3647         <item>
3648                 <title>&quot;Electronic&quot; paper invoices - using vCard in a QR code</title>
3649                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html</link>
3650                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html</guid>
3651                 <pubDate>Tue, 12 Feb 2013 10:30:00 +0100</pubDate>
3652                 <description>&lt;p&gt;Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
3653 &lt;a href=&quot;http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura&quot;&gt;solution promoted
3654 by the Norwegian government&lt;/a&gt; require that invoices are sent through
3655 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
3656 electronic invoices without an agreement with one of these
3657 facilitators.  This seem like a needless limitation to be able to
3658 transfer invoice information between buyers and sellers.  My preferred
3659 solution would be to just transfer the invoice information directly
3660 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
3661 protocol like REST or SOAP.  But this might also be overkill, as the
3662 &quot;electronic&quot; information can be transferred using paper invoices too,
3663 using a simple bar code.  My bar code encoding of choice would be QR
3664 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there.  The
3665 content of the code could be anything, but I would go with
3666 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/VCard&quot;&gt;the vCard format&lt;/a&gt;, as
3667 it too is supported by a lot of computer equipment these days.&lt;/p&gt;
3668
3669 &lt;p&gt;The vCard format support extentions, and the invoice specific
3670 information can be included using such extentions.  For example an
3671 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
3672 &lt;a href=&quot;http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html&quot;&gt;ask
3673 for donations to the Debian Edu project&lt;/a&gt; and thus have bank account
3674 information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
3675 fields:&lt;/p&gt;
3676
3677 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
3678 X-INVOICE-NUMBER:1
3679 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
3680 X-INVOICE-KID:123412341234
3681 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
3682 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
3683 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
3684 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
3685 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
3686
3687 &lt;p&gt;The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
3688 answer regarding
3689 &lt;a href=&quot;http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file&quot;&gt;how
3690 to put bank account information into a vCard&lt;/a&gt;.  For payments in
3691 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
3692 used to pass on information to the seller when paying the invoice.&lt;/p&gt;
3693
3694 &lt;p&gt;The complete vCard could look like this:&lt;/p&gt;
3695
3696 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
3697 BEGIN:VCARD
3698 VERSION:2.1
3699 ORG:SLX Debian Labs Foundation
3700 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
3701 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
3702 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
3703 REV:20130212T095000Z
3704 X-INVOICE-NUMBER:1
3705 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
3706 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
3707 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
3708 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
3709 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
3710 END:VCARD
3711 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
3712
3713 &lt;p&gt;The resulting QR code created using
3714 &lt;a href=&quot;http://fukuchi.org/works/qrencode/&quot;&gt;qrencode&lt;/a&gt; would look
3715 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
3716 phone, or for example the &lt;a href=&quot;http://zbar.sourceforge.net/&quot;&gt;zbar
3717 bar code reader&lt;/a&gt; and feed right into the approval and accounting
3718 system.&lt;/p&gt;
3719
3720 &lt;p&gt;&lt;img src=&quot;https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png&quot;&gt;&lt;/p&gt;
3721
3722 &lt;p&gt;The extension fields will most likely not show up in any normal
3723 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
3724 handling invoices.  I am a bit unsure how vCards without name parts
3725 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.&lt;/p&gt;
3726
3727 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2013-02-12 11:30&lt;/strong&gt;: Added KID to the proposal
3728 based on feedback from Sturle Sunde.&lt;/p&gt;
3729 </description>
3730         </item>
3731
3732         <item>
3733                 <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</title>
3734                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</link>
3735                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</guid>
3736                 <pubDate>Fri, 26 Oct 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
3737                 <description>&lt;p&gt;I work at the &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt;
3738 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
3739 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
3740 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;the NUUG association&lt;/a&gt;, which in turn
3741 make me a member of &lt;a href=&quot;http://www.usenix.org/&quot;&gt;USENIX&lt;/a&gt;.  NUUG
3742 is an member organisation for us in Norway interested in free
3743 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
3744 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
3745 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
3746 &lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login&quot;&gt;;login:&lt;/a&gt; in the
3747 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
3748 it every time.&lt;/p&gt;
3749
3750 &lt;p&gt;In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
3751 article by &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/&quot;&gt;Stuart Kendrick&lt;/a&gt; from
3752 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
3753 &quot;&lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down&quot;&gt;What
3754 Takes Us Down&lt;/a&gt;&quot; (longer version also
3755 &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf&quot;&gt;available
3756 from his own site&lt;/a&gt;), where he report what he found when he
3757 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
3758 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
3759 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
3760 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
3761 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.&lt;p&gt;
3762
3763 &lt;p&gt;The centre set up a mailing list, and started to send fairly
3764 standardised messages to this list when a outage was planned or when
3765 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
3766 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
3767 article: First the unplanned outage:
3768
3769 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3770 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
3771 Severity:    Critical (Unplanned)
3772 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
3773 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
3774 Duration:    40 minutes
3775 Scope:       Exchange 2003
3776 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
3777              a cluster failover.
3778
3779 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
3780              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
3781 Technician:  [xxx]
3782 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3783
3784 Next the planned outage:
3785
3786 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3787 Subject:     H Building Switch Upgrades
3788 Severity:    Major (Planned)
3789 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
3790 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
3791 Duration:    10 hours
3792 Scope:       H2 Transport
3793 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
3794              stations. We will replace these with newer Catalyst
3795              4510s.
3796 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
3797              this work. Afterward, they will have gigabit
3798              connectivity.
3799 Technician:  [xxx]
3800 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3801
3802 &lt;p&gt;He notes in his article that the date formats and other fields have
3803 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
3804 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
3805 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
3806 people to write &#39;2012-06-16 06:00 +0000&#39; instead of the start time
3807 format listed above).  There are also other issues with the format
3808 that could be improved, read the article for the details.&lt;/p&gt;
3809
3810 &lt;p&gt;I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
3811 good idea that I would like to get it implemented here at the
3812 university too.  We do register
3813 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/&quot;&gt;planned
3814 changes and outages in a calendar&lt;/a&gt;, and report the to a mailing
3815 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
3816 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
3817 for other sites to consider too?&lt;/p&gt;
3818 </description>
3819         </item>
3820
3821         <item>
3822                 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
3823                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
3824                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
3825                 <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
3826                 <description>&lt;p&gt;Som jeg
3827 &lt;a href=&quot;https://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;skrev
3828 i juni&lt;/a&gt; har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
3829 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
3830 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
3831 Office når en kommuniserer med det offentlige.&lt;/p&gt;
3832
3833 &lt;p&gt;I går kveld fikk vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
3834 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
3835 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog&quot;&gt;uttalelsen
3836 på wikien&lt;/a&gt;.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
3837 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
3838 dag.&lt;/p&gt;
3839 </description>
3840         </item>
3841
3842         <item>
3843                 <title>Free software forced Microsoft to open Office (and don&#39;t forget Officeshots)</title>
3844                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html</link>
3845                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html</guid>
3846                 <pubDate>Thu, 23 Aug 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
3847                 <description>&lt;p&gt;I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
3848 &lt;a href=&quot;http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233&quot;&gt;Microsoft
3849 have been forced to open Office&lt;/a&gt;, and it made me remember and
3850 revisit the great site
3851 &lt;a href=&quot;http://www.officeshots.org/&quot;&gt;officeshots&lt;/a&gt; which allow you
3852 to check out how different programs present the ODF file format.  I
3853 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)&lt;/p&gt;
3854 </description>
3855         </item>
3856
3857         <item>
3858                 <title>OOXML og standardisering</title>
3859                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
3860                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
3861                 <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
3862                 <description>&lt;p&gt;DIFI har
3863 &lt;a href=&quot;https://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
3864 høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
3865 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
3866 OOXML.  I den anledning minnes jeg
3867 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
3868 FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
3869 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
3870 frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
3871
3872 &lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
3873 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
3874 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
3875 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
3876 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
3877 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
3878 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
3879 henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
3880
3881 &lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
3882 kommentaren er oppdatert) i følge
3883 &lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
3884 Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
3885 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
3886 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
3887 selv, men ser at
3888 &lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
3889 har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
3890 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
3891 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
3892 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
3893 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
3894 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
3895 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
3896 gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
3897 </description>
3898         </item>
3899
3900         <item>
3901                 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
3902                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
3903                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
3904                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 23:50:00 +0200</pubDate>
3905                 <description>&lt;p&gt;I føljetongen om H.264
3906 &lt;a href=&quot;https://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html&quot;&gt;forlot
3907 jeg leserne i undring&lt;/a&gt; om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
3908 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
3909 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
3910 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:&lt;/p&gt;
3911
3912 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3913 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
3914 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
3915 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3916 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
3917 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3918
3919 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
3920
3921 &lt;p&gt;Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
3922 office, so it will be my pleasure to assist you.&lt;/p&gt;
3923
3924 &lt;p&gt;Per your request, attached please find an electronic copy of the
3925 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3926 the License is provided as a convenience and for informational
3927 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3928 provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
3929
3930 &lt;p&gt;To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3931 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
3932 is very easy to search.&lt;/p&gt;
3933
3934 &lt;p&gt;I hope that this was helpful. If we can be of additional
3935 assistance, please let me know.&lt;/p&gt;
3936
3937 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
3938
3939 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
3940 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
3941 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
3942 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3943
3944 &lt;p&gt;Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
3945 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
3946 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
3947 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
3948 opp med et spørsmål om dette var greit.&lt;/p&gt;
3949
3950 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3951 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
3952 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3953 &lt;br&gt;To: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
3954 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
3955 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3956
3957 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
3958
3959 &lt;p&gt;[Sidney Wolf]
3960 &lt;br&gt;&amp;gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
3961 &lt;br&gt;&amp;gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3962 &lt;br&gt;&amp;gt; the License is provided as a convenience and for informational
3963 &lt;br&gt;&amp;gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3964 &lt;br&gt;&amp;gt; provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
3965
3966 &lt;p&gt;This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
3967 Internet address of the licensing document was to ensure I could
3968 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
3969 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
3970 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
3971 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
3972 others to read?&lt;/p&gt;
3973
3974 &lt;p&gt;&amp;gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3975 &lt;br&gt;&amp;gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
3976 &lt;br&gt;&amp;gt; it is very easy to search.&lt;/p&gt;
3977
3978 &lt;p&gt;I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
3979 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
3980 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
3981 Norwegian ones on that list.&lt;/p&gt;
3982
3983 &lt;p&gt;&amp;gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
3984 &lt;br&gt;&amp;gt; please let me know.&lt;/p&gt;
3985
3986 &lt;p&gt;Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.&lt;/p&gt;
3987
3988 &lt;p&gt;--
3989 &lt;br&gt;Happy hacking
3990 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3991 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3992
3993 &lt;p&gt;Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
3994 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
3995 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
3996
3997 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3998 &lt;p&gt;Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
3999 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
4000 &lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4001 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
4002 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
4003
4004 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
4005
4006 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
4007
4008 &lt;p&gt;We appreciate the additional explanation you have provided and for
4009 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
4010 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
4011 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
4012 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
4013 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
4014 their further reference.&lt;/p&gt;
4015
4016 &lt;p&gt;As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
4017 standing on our website according to each program. Due to the large
4018 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
4019 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
4020 afraid we are not in a position to assist you with your request.&lt;/p&gt;
4021
4022 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
4023
4024 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
4025 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
4026 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
4027 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4028
4029 &lt;p&gt;Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
4030 setningen &quot;WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
4031 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
4032 Standard” (as more fully defined herein below)&quot; som finnes i avtalen,
4033 og lokalisere en kopi fra 2007 av
4034 &lt;a href=&quot;http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm&quot;&gt;lisensavtalen
4035 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.&lt;/a&gt;, slik at mine lesere kan se hvordan
4036 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
4037 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.&lt;/p&gt;
4038
4039 &lt;p&gt;Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
4040 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
4041
4042 &lt;p&gt;Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
4043 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
4044 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
4045 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/&quot;&gt;MPEG-LA
4046 answers some questions about AVC/H.264 licensing&lt;/a&gt;.  Anbefales!&lt;/p&gt;
4047 </description>
4048         </item>
4049
4050         <item>
4051                 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
4052                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
4053                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
4054                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
4055                 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
4056 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
4057 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
4058 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
4059 for hele teksten.&lt;/p&gt;
4060
4061 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
4062
4063 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4064 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
4065
4066 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
4067 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
4068 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
4069 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
4070 hele offentlig sektor i
4071 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
4072 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
4073 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
4074 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
4075 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
4076 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).&lt;/p&gt;
4077
4078 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
4079 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
4080 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
4081 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
4082 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
4083 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
4084 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
4085 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
4086 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
4087 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
4088 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
4089 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
4090 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
4091 best.&lt;/p&gt;
4092
4093 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
4094 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
4095
4096 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
4097 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
4098 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
4099 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
4100 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
4101 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
4102 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
4103 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
4104 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
4105 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4106
4107 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
4108 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
4109 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
4110 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
4111
4112 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
4113 &lt;a href=&quot;https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
4114 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;.  Det er en
4115 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
4116
4117 </description>
4118         </item>
4119
4120         <item>
4121                 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</title>
4122                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</link>
4123                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</guid>
4124                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 09:40:00 +0200</pubDate>
4125                 <description>&lt;p&gt;Da fikk jeg nettopp svar fra
4126 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes servicesenter&lt;/a&gt;
4127 (DSS) på
4128 &lt;a href=&quot;https://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;mitt
4129 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264&lt;/a&gt;.  De har ingen avtale med
4130 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
4131
4132 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4133
4134 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
4135 &lt;br&gt;From: Nielsen Mette Haga &amp;lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&amp;gt;
4136 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ...&amp;gt;
4137 &lt;br&gt;CC: Postmottak &amp;lt;Postmottak (at) dss.dep.no&amp;gt;
4138 &lt;br&gt;Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler&lt;/p&gt;
4139
4140 &lt;p&gt;DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
4141 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
4142 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
4143 vår avtale med Smartcom.&lt;/p&gt;
4144
4145 &lt;p&gt;Vennlig hilsen&lt;/p&gt;
4146
4147 &lt;p&gt;Mette Haga Nielsen
4148 &lt;br&gt;Fung. seksjonssjef&lt;/p&gt;
4149
4150 &lt;p&gt;Departementenes servicesenter&lt;/p&gt;
4151
4152 &lt;p&gt;Informasjonsforvaltning
4153
4154 &lt;p&gt;Mobil 93 09 83 51
4155 &lt;br&gt;E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no&lt;/p&gt;
4156 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4157
4158 &lt;p&gt;Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
4159 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
4160 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
4161 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
4162 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.&lt;/p&gt;
4163
4164 &lt;p&gt;Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
4165 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
4166 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
4167 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
4168 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.&lt;/p&gt;
4169 </description>
4170         </item>
4171
4172         <item>
4173                 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
4174                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
4175                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
4176                 <pubDate>Thu, 28 Jun 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
4177                 <description>&lt;p&gt;Etter at NRK
4178 &lt;a href=&quot;https://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html&quot;&gt;nektet
4179 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA&lt;/a&gt; eller andre om bruk av
4180 MPEG/H.264-video etter at jeg &lt;a
4181 href=&quot;https://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;ba
4182 om innsyn i slike avtaler&lt;/a&gt;, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
4183 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
4184 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
4185 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
4186 &quot;in Good Standing&quot; befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
4187 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
4188 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
4189 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
4190 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
4191 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
4192 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
4193 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
4194 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
4195 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
4196 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.&lt;/p&gt;
4197
4198 &lt;p&gt;Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
4199 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
4200 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
4201
4202 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4203 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
4204 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4205 &lt;br&gt;To: licensing-web (at) mpegla.com
4206 &lt;br&gt;Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
4207
4208 &lt;p&gt;Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
4209 ask.&lt;/p&gt;
4210
4211 &lt;p&gt;Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &amp;lt;URL:
4212 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;http://www.nrk.no/&lt;/a&gt; &amp;gt;, the
4213 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
4214 need one, and am just curious if such agreeement exist.&lt;/p&gt;
4215
4216 &lt;p&gt;The postal address is&lt;/p&gt;
4217
4218 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4219   NRK
4220   &lt;br&gt;Postbox 8500, Majorstuen
4221   &lt;br&gt;0340 Oslo
4222   &lt;br&gt;Norway
4223 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4224
4225 &lt;p&gt;if it make it easier for you to locate such agreement.&lt;/p&gt;
4226
4227 &lt;p&gt;Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
4228 MPEG-LA, and the name of these entities?&lt;/p&gt;
4229
4230 &lt;p&gt;--
4231 &lt;br&gt;Happy hacking
4232 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
4233 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4234
4235 &lt;p&gt;I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:&lt;/p&gt;
4236
4237 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4238 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
4239 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4240 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&gt;
4241 &lt;br&gt;CC: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
4242 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
4243
4244 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
4245
4246 &lt;p&gt;Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
4247 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.&lt;/p&gt;
4248
4249 &lt;p&gt;To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
4250 technology in your message below, as this technology is commonly used
4251 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
4252 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
4253 License.&lt;/p&gt;
4254
4255 &lt;P&gt;Our AVC License provides coverage for end products and video
4256 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
4257 party offering such end products and video to End Users concludes the
4258 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
4259 associated with the end products/video they offer.&lt;/p&gt;
4260
4261 &lt;p&gt;While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
4262 Licensee to MPEG LA&#39;s AVC License (or any other Portfolio License
4263 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
4264 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
4265 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
4266 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
4267 royalties associated with the AVC Video it distributes.&lt;/p&gt;
4268
4269 &lt;p&gt;Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4270 License for your review.  You should receive the License document
4271 within the next few days.&lt;/p&gt;
4272
4273 &lt;p&gt;Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
4274 can be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective
4275 portion of our website.  For example, you may find our list of
4276 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
4277 our website,
4278 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
4279
4280 &lt;p&gt;I hope the above information is helpful.  If you have additional
4281 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
4282 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
4283 soon.&lt;/p&gt;
4284
4285 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
4286
4287 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
4288
4289 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
4290 &lt;br&gt;Licensing Associate
4291 &lt;br&gt;MPEG LA
4292 &lt;br&gt;5425 Wisconsin Avenue
4293 &lt;br&gt;Suite 801
4294 &lt;br&gt;Chevy Chase, MD 20815
4295 &lt;br&gt;U.S.A.
4296 &lt;br&gt;Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
4297 &lt;br&gt;Fax:    +1 (301) 986-8575
4298 &lt;br&gt;Email: rrodriguez (at) mpegla.com&lt;/p&gt;
4299
4300 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4301
4302 &lt;p&gt;Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
4303 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
4304 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.&lt;/p&gt;
4305
4306 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4307
4308 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
4309 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4310 &lt;br&gt;To: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
4311 &lt;br&gt;Cc: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&amp;gt;
4312 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
4313
4314 &lt;p&gt;[Ryan Rodriguez]
4315 &lt;br&gt;&amp;gt; Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
4316
4317 &lt;p&gt;Thank you for your quick reply.&lt;/p&gt;
4318
4319 &lt;p&gt;&amp;gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4320 &lt;br&gt;&amp;gt; License for your review.  You should receive the License document
4321 &lt;br&gt;&amp;gt; within the next few days.&lt;/p&gt;
4322
4323 &lt;p&gt;The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
4324 &lt;br&gt;give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
4325 &lt;br&gt;you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
4326 &lt;br&gt;would send me the Internet address of to the document, it would be more
4327 &lt;br&gt;useful to me to be able to download it as an electronic document.&lt;/p&gt;
4328
4329 &lt;p&gt;&amp;gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
4330 &lt;br&gt;&amp;gt; be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective portion
4331 &lt;br&gt;&amp;gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
4332 &lt;br&gt;&amp;gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
4333 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/p&gt;
4334
4335 &lt;p&gt;How can I recognize the Norwegian licensees?&lt;/p&gt;
4336
4337 &lt;p&gt;--
4338 &lt;br&gt;Happy hacking
4339 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
4340 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4341
4342 &lt;p&gt;Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
4343 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
4344 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp &quot;FedEx-pakken&quot;.  For å
4345 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
4346 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
4347 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
4348 min epost tidsnok.&lt;/p&gt;
4349
4350 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4351
4352 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
4353 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
4354 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4355 &lt;br&gt;Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
4356
4357 &lt;p&gt;Thank you for your message.&lt;/p&gt;
4358
4359 &lt;p&gt;I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
4360 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
4361 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
4362 mpegla.com)&lt;/p&gt;
4363
4364 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
4365
4366 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
4367
4368 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
4369 &lt;br&gt;Licensing Associate
4370 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
4371
4372 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4373
4374 &lt;p&gt;Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
4375 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
4376 kringkaste H.264-video i Norge.&lt;/p&gt;
4377 </description>
4378         </item>
4379
4380         <item>
4381                 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</title>
4382                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</link>
4383                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</guid>
4384                 <pubDate>Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200</pubDate>
4385                 <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
4386 &lt;a href=&quot;https://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;min
4387 forespørsel om kopi av avtale&lt;/a&gt; med MPEG-LA eller andre om bruk av
4388 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
4389 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:&lt;/p&gt;
4390
4391 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4392
4393 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
4394 avtaler&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4395
4396 &lt;p&gt;Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
4397 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
4398 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
4399 H.264».&lt;/p&gt;
4400
4401 &lt;p&gt;I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
4402 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
4403 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
4404 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
4405 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
4406 står følgende:&lt;/p&gt;
4407
4408 &lt;p&gt;«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
4409 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
4410 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
4411 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
4412 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
4413 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
4414 til dato, partar eller liknande.»&lt;/p&gt;
4415
4416 &lt;p&gt;Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
4417 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):&lt;/p&gt;
4418
4419 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
4420 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
4421 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
4422 vanskelege å handsame for forvaltninga.»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
4423
4424 &lt;p&gt;I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:&lt;/p&gt;
4425
4426 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
4427 rimeleg utstrekning&#39; kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
4428 art&#39;. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning&#39; kan
4429 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
4430 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
4431 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
4432 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
4433 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
4434 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning&#39; kan krevje (sjølv
4435 om det nok skal mykje til).»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
4436
4437 &lt;p&gt;NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
4438 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
4439 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
4440 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
4441 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
4442 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
4443 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
4444 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
4445 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.&lt;/p&gt;
4446
4447 &lt;p&gt;På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
4448 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
4449 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
4450 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.&lt;/p&gt;
4451
4452 &lt;p&gt;Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
4453 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
4454 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
4455 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
4456 kirkedepartementet, og sendes til NRK.&lt;/p&gt;
4457
4458 &lt;p&gt;NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
4459 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
4460 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
4461 for inneværende og forrige måned ligger ute på
4462 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
4463 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.&lt;/p&gt;
4464
4465 &lt;p&gt;Med hilsen
4466 &lt;br&gt;Dokumentarkivet i NRK
4467 &lt;br&gt;v/ Elin Brandsrud
4468 &lt;br&gt;Tel. direkte: 23 04 29 29
4469 &lt;br&gt;Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
4470 &lt;br&gt;innsyn (at) nrk.no&lt;/p&gt;
4471
4472 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4473
4474 &lt;p&gt;Svaret kom
4475 &lt;a href=&quot;https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf&quot;&gt;i
4476 PDF-form som vedlegg på epost&lt;/a&gt;.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
4477 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
4478 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
4479 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
4480 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
4481 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
4482 MPEG-LA eller ikke...&lt;/p&gt;
4483
4484 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på &quot;2011/371 nrk&quot;
4485 sendte meg til postjournalen for
4486 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf&quot;&gt;2012-06-19&lt;/a&gt;
4487 og
4488 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf&quot;&gt;2012-06-20&lt;/a&gt;
4489 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
4490 er &quot;Graphic Systems Regions MA 2378/10E&quot;.  Videre søk etter &quot;Graphic
4491 Systems Regions&quot; viser at dette er saken til et anbud om
4492 &quot;&lt;a href=&quot;http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx&quot;&gt;a graphics
4493 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news&lt;/a&gt;&quot; hos Mercell
4494 Sourcing Service, også omtalt på
4495 &lt;a href=&quot;http://www.publictenders.net/tender/595705&quot;&gt;Public
4496 Tenders&lt;/a&gt; og
4497 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt;.
4498 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
4499 forespørsel.&lt;/p&gt;
4500
4501 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
4502 miljøet rundt
4503 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/&quot;&gt;Open
4504 Broadcast Encoder&lt;/a&gt;, at listen over de som har lisensavtale med
4505 MPEG-LA er
4506 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;tilgjengelig
4507 på web&lt;/a&gt;.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
4508 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
4509 flere andre &quot;Broadcasting Company&quot;-oppføringer.  Lurer på om det betyr
4510 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?&lt;/p&gt;
4511 </description>
4512         </item>
4513
4514         <item>
4515                 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</title>
4516                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</link>
4517                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</guid>
4518                 <pubDate>Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200</pubDate>
4519                 <description>&lt;p&gt;Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
4520 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
4521 &lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 og MPEG4 er jo ikke en
4522 fri og åpen standard&lt;/a&gt; i henhold til
4523 &lt;a href=&quot;https://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;definisjonen
4524 til Digistan&lt;/a&gt;, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
4525 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
4526 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
4527 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
4528 nødvendig, så har store aktører som
4529 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
4530 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/&quot;&gt;regjeringen&lt;/a&gt; skaffet seg en
4531 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
4532 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
4533 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
4534 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
4535 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
4536 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes Servicesenter&lt;/a&gt;.
4537 Forespørselen til NRK er veldig lik.&lt;/p&gt;
4538
4539 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4540
4541 &lt;p&gt;Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
4542 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
4543 &lt;br&gt;To: postmottak@dss.dep.no
4544 &lt;br&gt;Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
4545
4546 &lt;p&gt;Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
4547 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
4548 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
4549 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.&lt;/p&gt;
4550
4551 &lt;p&gt;MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
4552 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
4553 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &amp;lt;URL:
4554 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/&quot;&gt;http://www.mpeg-la.com/&lt;/a&gt; &amp;gt;, er
4555 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
4556 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
4557 bruksrett for MPEG og H.264.&lt;/p&gt;
4558
4559 &lt;p&gt;Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
4560 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
4561 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.&lt;/p&gt;
4562
4563 &lt;p&gt;F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
4564 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&quot;&gt;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&lt;/a&gt;
4565 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
4566
4567 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4568
4569   &lt;p&gt;6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
4570   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
4571   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
4572   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
4573   WITH THE AVC STANDARD (&quot;AVC VIDEO&quot;) AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
4574   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
4575   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
4576   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
4577   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
4578   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
4579   &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com&quot;&gt;http://www.mpegla.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4580
4581 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4582
4583 &lt;p&gt;Her er det kun &quot;non-commercial&quot; og &quot;personal and non-commercial&quot;
4584 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.&lt;/p&gt;
4585
4586 &lt;p&gt;Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
4587 følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
4588 &lt;a href=&quot;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&quot;&gt;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&lt;/a&gt;
4589 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
4590
4591 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4592
4593   &lt;p&gt;15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
4594   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
4595   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
4596   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
4597   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
4598   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (&quot;AVC-VIDEO&quot;)
4599   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
4600   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
4601   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
4602   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
4603   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.&lt;/p&gt;
4604 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4605
4606 &lt;p&gt;Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
4607 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
4608 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
4609 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.&lt;/p&gt;
4610
4611 &lt;p&gt;Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4612 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4613 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.&lt;/p&gt;
4614 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4615
4616 &lt;p&gt;Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
4617 her.&lt;/p&gt;
4618 </description>
4619         </item>
4620
4621         <item>
4622                 <title>The cost of ODF and OOXML</title>
4623                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
4624                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
4625                 <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
4626                 <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
4627 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
4628 government.  I just sent him an email to let him know that his
4629 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
4630 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
4631
4632 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi.  I just noted your
4633 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
4634 comment:&lt;/p&gt;
4635
4636 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
4637 with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
4638 savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
4639 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
4640 it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
4641 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4642
4643 &lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
4644 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
4645 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
4646 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
4647 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
4648 existing document need to be converted from one of the MS Office
4649 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
4650 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
4651 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
4652 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
4653 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
4654 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
4655 of wasted effort.&lt;/p&gt;
4656
4657 &lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
4658 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
4659 minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
4660
4661 &lt;p&gt;See
4662 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
4663 and
4664 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
4665 for background information.  Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
4666 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4667 </description>
4668         </item>
4669
4670         <item>
4671                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
4672                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
4673                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
4674                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
4675                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4676 standardkatalog v3.1 blitt
4677 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
4678 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
4679 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
4680 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4681 er
4682 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
4683 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
4684 med sin blinde kone blant annet
4685 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
4686 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
4687
4688 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
4689 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4690 grunnlag:&lt;/p&gt;
4691
4692 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4693 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
4694
4695 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
4696 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
4697 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4698 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4699 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
4700
4701 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4702 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4703 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4704 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4705 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4706 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
4707
4708 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4709 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4710 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4711 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4712 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4713 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4714 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4715 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4716 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
4717
4718 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4719 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4720 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
4721
4722 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4723 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4724 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4725 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4726 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4727 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4728 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
4729
4730 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4731
4732 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4733 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4734 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4735 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
4736
4737 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4738 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
4739 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
4740 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
4741 </description>
4742         </item>
4743
4744         <item>
4745                 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
4746                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
4747                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
4748                 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
4749                 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4750 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
4751 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
4752 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
4753 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4754 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
4755 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
4756 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4757 </description>
4758         </item>
4759
4760         <item>
4761                 <title>HTC One X - Your video?  What do you mean?</title>
4762                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html</link>
4763                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html</guid>
4764                 <pubDate>Thu, 26 Apr 2012 13:20:00 +0200</pubDate>
4765                 <description>&lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece&quot;&gt;an
4766 article today&lt;/a&gt; published by Computerworld Norway, the photographer
4767 &lt;a href=&quot;http://www.urke.com/eirik/&quot;&gt;Eirik Helland Urke&lt;/a&gt; reports
4768 that the video editor application included with
4769 &lt;a href=&quot;http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs&quot;&gt;HTC One
4770 X&lt;/a&gt; have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
4771 based on the twitter message from mister Urke, stating:
4772
4773 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4774 &quot;&lt;a href=&quot;http://twitter.com/urke/status/194062269724897280&quot;&gt;Drøy
4775 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
4776 kan jeg KUN bruke dem privat.&lt;/a&gt;&quot;
4777 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4778
4779 &lt;p&gt;I quickly translated it to this English message:&lt;/p&gt;
4780
4781 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4782 &quot;Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
4783 commercially.  Although I can ONLY use them privately.&quot;
4784 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4785
4786 &lt;p&gt;I&#39;ve been unable to find the text of the license term myself, but
4787 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
4788 &lt;a href=&quot;https://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&quot;&gt;discovered
4789 with my Canon IXUS 130&lt;/a&gt;.  The HTC One X specification specifies that
4790 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
4791 video.  AMR is
4792 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues&quot;&gt;Adaptive
4793 Multi-Rate audio codec&lt;/a&gt; with patents which according to the
4794 Wikipedia article require an license agreement with
4795 &lt;a href=&quot;http://www.voiceage.com/&quot;&gt;VoiceAge&lt;/a&gt;.  MP4 is
4796 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing&quot;&gt;MPEG4 with
4797 H.264&lt;/a&gt;, which according to Wikipedia require a licence agreement
4798 with &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/&quot;&gt;MPEG-LA&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4799
4800 &lt;p&gt;I know why I prefer
4801 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and open
4802 standards&lt;/a&gt; also for video.&lt;/p&gt;
4803 </description>
4804         </item>
4805
4806         <item>
4807                 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory</title>
4808                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</link>
4809                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</guid>
4810                 <pubDate>Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200</pubDate>
4811                 <description>&lt;p&gt;Here in Norway, the
4812 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339&quot;&gt; Ministry of
4813 Government Administration, Reform and Church Affairs&lt;/a&gt; is behind
4814 a &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;directory of
4815 standards&lt;/a&gt; that are recommended or mandatory for use by the
4816 government.  When the directory was created, the people behind it made
4817 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
4818 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
4819 to the government.  Free software and non-free software could compete
4820 on the same level.&lt;/p&gt;
4821
4822 &lt;p&gt;But recently, some standards with RAND
4823 (&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing&quot;&gt;Reasonable
4824 And Non-Discriminatory&lt;/a&gt;) terms have made their way into the
4825 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
4826 standard specifications with RAND terms often block free software from
4827 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
4828 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
4829 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
4830 practice, to get such license one need to be able to count users, and
4831 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
4832 definition, users of free software do not need to register their use.
4833 So counting users or units is not possible for free software projects.
4834 And given that people will use the software without handing any money
4835 to the author, it is not really economically possible for a free
4836 software author to pay a small amount of money to license the rights
4837 to implement a standard when the income available is zero.  The result
4838 in these situations is that free software are locked out from
4839 implementing standards with RAND terms.&lt;/p&gt;
4840
4841 &lt;p&gt;Because of this, when I see someone claiming the terms of a
4842 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
4843 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
4844 software developers are working in a global market, it does not really
4845 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
4846 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
4847 I really hope the people behind the standard directory will pay more
4848 attention to these issues in the future.&lt;/p&gt;
4849
4850 &lt;p&gt;You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
4851 from Simon Phipps
4852 (&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/&quot;&gt;RAND:
4853 Not So Reasonable?&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
4854
4855 &lt;p&gt;Update 2012-04-21: Just came across a
4856 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm&quot;&gt;blog
4857 post from Glyn Moody&lt;/a&gt; over at Computer World UK warning about the
4858 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
4859 can only urge Norwegian users to do the same for
4860 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder&quot;&gt;the
4861 hearing taking place at the moment&lt;/a&gt; (respond before 2012-04-27).
4862 It proposes to require video conferencing standards including
4863 specifications with RAND terms.&lt;/p&gt;
4864 </description>
4865         </item>
4866
4867         <item>
4868                 <title>The video format most supported in web browsers?</title>
4869                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</link>
4870                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</guid>
4871                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
4872                 <description>&lt;p&gt;The video format struggle on the web continues, and the three
4873 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
4874 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
4875 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
4876 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
4877 the Wikipedia article on
4878 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;HTML5 video&lt;/a&gt;,
4879 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
4880 different browsers there.  The format supported by most browsers is
4881 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
4882 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
4883 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
4884 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
4885 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
4886 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
4887 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
4888 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
4889 Safari can install plugins to get it.&lt;/p&gt;
4890
4891 &lt;p&gt;To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
4892 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
4893 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
4894 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
4895 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;, we provide first fallback to a
4896 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
4897 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
4898 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an &lt;a
4899 href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;example
4900 from last week&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4901
4902 &lt;p&gt;The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
4903 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
4904 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
4905 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
4906 was without royalties and license terms, check out
4907 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
4908 Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps.&lt;/p&gt;
4909
4910 &lt;p&gt;A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
4911 available from
4912 &lt;a href=&quot;http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos&quot;&gt;the
4913 Xiph.org wiki&lt;/a&gt;, if you want to have a look.  I&#39;m not aware of a
4914 similar list for WebM nor H.264.&lt;/p&gt;
4915
4916 &lt;p&gt;Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
4917 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
4918 &amp;lt;video&amp;gt; tag support in browsers and not the video support
4919 provided by external plugins like the Flash plugins.&lt;/p&gt;
4920 </description>
4921         </item>
4922
4923         <item>
4924                 <title>Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &amp;lt;video&amp;gt;</title>
4925                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html</link>
4926                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html</guid>
4927                 <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 22:10:00 +0100</pubDate>
4928                 <description>&lt;p&gt;Today I discovered
4929 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome&quot;&gt;via
4930 digi.no&lt;/a&gt; that the Chrome developers, in a surprising announcement,
4931 &lt;a href=&quot;http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html&quot;&gt;yesterday
4932 announced&lt;/a&gt; plans to drop H.264 support for HTML5 &amp;lt;video&amp;gt; in
4933 the browser.  The argument used is that H.264 is not a &quot;completely
4934 open&quot; codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
4935 to use, I recommend having a look at the essay
4936 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
4937 Free That Matters&lt;/a&gt;&quot;.  It is not free of cost for creators of video
4938 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
4939 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
4940 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
4941 on the Google announcement is available from
4942 &lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome&quot;&gt;OSnews&lt;/a&gt;.
4943 A good read. :)&lt;/p&gt;
4944
4945 &lt;p&gt;Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
4946 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
4947 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
4948 standards, which is only possible if the web browsers provide support
4949 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
4950 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
4951 browsers support H.264, and others support
4952 &lt;a href=&quot;http://www.theora.org/&quot;&gt;Ogg Theora&lt;/a&gt; and
4953 &lt;a href=&quot;http://www.webmproject.org/&quot;&gt;WebM&lt;/a&gt;
4954 (&lt;a href=&quot;http://www.diracvideo.org/&quot;&gt;Dirac&lt;/a&gt; is not really an option
4955 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
4956 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
4957 H.264 to not reach all potential viewers.
4958 Wikipedia keep &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;an
4959 updated summary&lt;/a&gt; of the current browser support.&lt;/p&gt;
4960
4961 &lt;p&gt;Not surprising, several people would prefer Google to keep
4962 promoting H.264, and John Gruber
4963 &lt;a href=&quot;http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions&quot;&gt;presents
4964 the mind set&lt;/a&gt; of these people quite well.  His rhetorical questions
4965 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
4966 &lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM&quot;&gt;presenting
4967 the issues with H.264&lt;/a&gt;. Both are worth a read.&lt;/p&gt;
4968
4969 &lt;p&gt;Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn&#39;t free,
4970 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
4971 argument was covered by Simon Phipps in
4972 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm&quot;&gt;todays
4973 blog post&lt;/a&gt;, which I find to put the issue in context.  To me it
4974 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
4975 browser while still allowing plugins.&lt;/p&gt;
4976
4977 &lt;p&gt;I suspect the reason this announcement make so many people protest,
4978 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
4979 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
4980 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
4981 of money has been invested in hardware based on the belief that they
4982 could use the same video format for both broadcasting and web
4983 publishing.  Suddenly this belief is shaken.&lt;/p&gt;
4984
4985 &lt;p&gt;An interesting question is why Google is doing this.  While the
4986 presented argument might be true enough, I believe Google would only
4987 present the argument if the change make sense from a business
4988 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
4989 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
4990 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
4991 Google Video would improve the negotiation position of Google.
4992 Another reason might be that Google want to save money by not having
4993 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
4994 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
4995 that the Chrome development team simply want to avoid the
4996 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
4997 I guess time will tell.&lt;/p&gt;
4998
4999 &lt;p&gt;Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
5000 &lt;a href=&quot;http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html&quot;&gt;more
5001 background and information on the move&lt;/a&gt; it a blog post yesterday.&lt;/p&gt;
5002 </description>
5003         </item>
5004
5005         <item>
5006                 <title>What standards are Free and Open as defined by Digistan?</title>
5007                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html</link>
5008                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html</guid>
5009                 <pubDate>Thu, 30 Dec 2010 23:15:00 +0100</pubDate>
5010                 <description>&lt;p&gt;After trying to
5011 &lt;a href=&quot;https://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html&quot;&gt;compare
5012 Ogg Theora&lt;/a&gt; to
5013 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;the Digistan
5014 definition&lt;/a&gt; of a free and open standard, I concluded that this need
5015 to be done for more standards and started on a framework for doing
5016 this.  As a start, I want to get the status for all the standards in
5017 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
5018 JPEG, PNG, SVG and others.  But to be able to complete this in a
5019 reasonable time frame, I will need help.&lt;/p&gt;
5020
5021 &lt;p&gt;If you want to help out with this work, please visit
5022 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse&quot;&gt;the
5023 wiki pages I have set up for this&lt;/a&gt;, and let me know that you want
5024 to help out.  The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
5025 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
5026 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
5027 of the Norwegian Unix User Group).&lt;/p&gt;
5028
5029 &lt;p&gt;The framework is still forming, and a lot is left to do.  Do not be
5030 scared by the sketchy form of the current pages. :)&lt;/p&gt;
5031 </description>
5032         </item>
5033
5034         <item>
5035                 <title>The many definitions of a open standard</title>
5036                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html</link>
5037                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html</guid>
5038                 <pubDate>Mon, 27 Dec 2010 14:45:00 +0100</pubDate>
5039                 <description>&lt;p&gt;One of the reasons I like the Digistan definition of
5040 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;Free and
5041 Open Standard&lt;/a&gt;&quot; is that this is a new term, and thus the meaning of
5042 the term has been decided by Digistan.  The term &quot;Open Standard&quot; has
5043 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
5044 about standards.  One end up discussing which definition is the best
5045 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
5046 de-facto standards and proprietary solutions.&lt;/p&gt;
5047
5048 &lt;p&gt;But to give us an idea about the diversity of definitions of open
5049 standards, here are a few that I know about.  This list is not
5050 complete, but can be a starting point for those that want to do a
5051 complete survey.  More definitions are available on the
5052 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard&quot;&gt;wikipedia
5053 page&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5054
5055 &lt;p&gt;First off is my favourite, the definition from the European
5056 Interoperability Framework version 1.0.  Really sad to notice that BSA
5057 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
5058 framework by stacking the committee drafting the new version with
5059 their own people.  Anyway, the definition is still available and it
5060 include the key properties needed to make sure everyone can use a
5061 specification on equal terms.&lt;/p&gt;
5062
5063 &lt;blockquote&gt;
5064
5065 &lt;p&gt;The following are the minimal characteristics that a specification
5066 and its attendant documents must have in order to be considered an
5067 open standard:&lt;/p&gt;
5068
5069 &lt;ul&gt;
5070
5071 &lt;li&gt;The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
5072 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
5073 open decision-making procedure available to all interested parties
5074 (consensus or majority decision etc.).&lt;/li&gt;
5075
5076 &lt;li&gt;The standard has been published and the standard specification
5077 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
5078 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
5079 nominal fee.&lt;/li&gt;
5080
5081 &lt;li&gt;The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
5082 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
5083 free basis.&lt;/li&gt;
5084
5085 &lt;li&gt;There are no constraints on the re-use of the standard.&lt;/li&gt;
5086
5087 &lt;/ul&gt;
5088 &lt;/blockquote&gt;
5089
5090 &lt;p&gt;Another one originates from my friends over at
5091 &lt;a href=&quot;http://www.dkuug.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;, who coined and gathered
5092 support for &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;this
5093 definition&lt;/a&gt; in 2004.  It even made it into the Danish parlament as
5094 &lt;a href=&quot;http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm&quot;&gt;their
5095 definition of a open standard&lt;/a&gt;.  Another from a different part of
5096 the Danish government is available from the wikipedia page.&lt;/p&gt;
5097
5098 &lt;blockquote&gt;
5099
5100 &lt;p&gt;En åben standard opfylder følgende krav:&lt;/p&gt;
5101
5102 &lt;ol&gt;
5103
5104 &lt;li&gt;Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
5105 tilgængelig.&lt;/li&gt;
5106
5107 &lt;li&gt;Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
5108 begrænsninger på implementation og anvendelse.&lt;/li&gt;
5109
5110 &lt;li&gt;Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
5111 &quot;standardiseringsorganisation&quot;) via en åben proces.&lt;/li&gt;
5112
5113 &lt;/ol&gt;
5114
5115 &lt;/blockquote&gt;
5116
5117 &lt;p&gt;Then there is &lt;a href=&quot;http://www.fsfe.org/projects/os/def.html&quot;&gt;the
5118 definition&lt;/a&gt; from Free Software Foundation Europe.&lt;/p&gt;
5119
5120 &lt;blockquote&gt;
5121
5122 &lt;p&gt;An Open Standard refers to a format or protocol that is&lt;/p&gt;
5123
5124 &lt;ol&gt;
5125
5126 &lt;li&gt;subject to full public assessment and use without constraints in a
5127 manner equally available to all parties;&lt;/li&gt;
5128
5129 &lt;li&gt;without any components or extensions that have dependencies on
5130 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
5131 Standard themselves;&lt;/li&gt;
5132
5133 &lt;li&gt;free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
5134 any party or in any business model;&lt;/li&gt;
5135
5136 &lt;li&gt;managed and further developed independently of any single vendor
5137 in a process open to the equal participation of competitors and third
5138 parties;&lt;/li&gt;
5139
5140 &lt;li&gt;available in multiple complete implementations by competing
5141 vendors, or as a complete implementation equally available to all
5142 parties.&lt;/li&gt;
5143
5144 &lt;/ol&gt;
5145
5146 &lt;/blockquote&gt;
5147
5148 &lt;p&gt;A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
5149 its
5150 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf&quot;&gt;Open
5151 Standards Checklist&lt;/a&gt; with a fairly detailed description.&lt;/p&gt;
5152
5153 &lt;blockquote&gt;
5154 &lt;p&gt;Creation and Management of an Open Standard
5155
5156 &lt;ul&gt;
5157
5158 &lt;li&gt;Its development and management process must be collaborative and
5159   democratic:
5160
5161          &lt;ul&gt;
5162
5163          &lt;li&gt;Participation must be accessible to all those who wish to
5164             participate and can meet fair and reasonable criteria
5165             imposed by the organization under which it is developed
5166             and managed.&lt;/li&gt;
5167
5168          &lt;li&gt;The processes must be documented and, through a known
5169             method, can be changed through input from all
5170             participants.&lt;/li&gt;
5171
5172          &lt;li&gt;The process must be based on formal and binding commitments for
5173             the disclosure and licensing of intellectual property rights.&lt;/li&gt;
5174
5175          &lt;li&gt;Development and management should strive for consensus,
5176             and an appeals process must be clearly outlined.&lt;/li&gt;
5177
5178          &lt;li&gt;The standard specification must be open to extensive
5179             public review at least once in its life-cycle, with
5180             comments duly discussed and acted upon, if required.&lt;/li&gt;
5181
5182          &lt;/ul&gt;
5183
5184 &lt;/li&gt;
5185
5186 &lt;/ul&gt;
5187
5188 &lt;p&gt;Use and Licensing of an Open Standard&lt;/p&gt;
5189 &lt;ul&gt;
5190
5191 &lt;li&gt;The standard must describe an interface, not an implementation,
5192   and the industry must be capable of creating multiple, competing
5193   implementations to the interface described in the standard without
5194   undue or restrictive constraints.  Interfaces include APIs,
5195   protocols, schemas, data formats and their encoding.&lt;/li&gt;
5196
5197 &lt;li&gt; The standard must not contain any proprietary &quot;hooks&quot; that create
5198   a technical or economic barriers&lt;/li&gt;
5199
5200 &lt;li&gt;Faithful implementations of the standard must
5201   interoperate. Interoperability means the ability of a computer
5202   program to communicate and exchange information with other computer
5203   programs and mutually to use the information which has been
5204   exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
5205   file formats, protocols, schemas, interface information or
5206   conventions, so as to permit the computer program to work with other
5207   computer programs and users in all the ways in which they are
5208   intended to function.&lt;/li&gt;
5209
5210 &lt;li&gt;It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
5211   standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
5212   must be low enough to not preclude widespread use.&lt;/li&gt;
5213
5214 &lt;li&gt;It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
5215   fees; also known as &quot;royalty free&quot;), worldwide, non-exclusive and
5216   perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
5217   sell products based on the standard.  The only exceptions are
5218   terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
5219   outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
5220   patents, published patents, and patent applications. The license is
5221   only for the exact scope of the standard in question.
5222
5223       &lt;ul&gt;
5224
5225       &lt;li&gt; May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
5226         licensees&#39; patent claims essential to practice that standard
5227         (also known as a reciprocity clause)&lt;/li&gt;
5228
5229       &lt;li&gt; May be terminated as to any licensee who sues the licensor
5230         or any other licensee for infringement of patent claims
5231         essential to practice that standard (also known as a
5232         &quot;defensive suspension&quot; clause)&lt;/li&gt;
5233
5234       &lt;li&gt; The same licensing terms are available to every potential
5235         licensor&lt;/li&gt;
5236
5237       &lt;/ul&gt;
5238 &lt;/li&gt;
5239
5240 &lt;li&gt;The licensing terms of an open standards must not preclude
5241   implementations of that standard under open source licensing terms
5242   or restricted licensing terms&lt;/li&gt;
5243
5244 &lt;/ul&gt;
5245
5246 &lt;/blockquote&gt;
5247
5248 &lt;p&gt;It is said that one of the nice things about standards is that
5249 there are so many of them.  As you can see, the same holds true for
5250 open standard definitions.  Most of the definitions have a lot in
5251 common, and it is not really controversial what properties a open
5252 standard should have, but the diversity of definitions have made it
5253 possible for those that want to avoid a level marked field and real
5254 competition to downplay the significance of open standards.  I hope we
5255 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
5256 Standards.&lt;/p&gt;
5257 </description>
5258         </item>
5259
5260         <item>
5261                 <title>Is Ogg Theora a free and open standard?</title>
5262                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html</link>
5263                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html</guid>
5264                 <pubDate>Sat, 25 Dec 2010 20:25:00 +0100</pubDate>
5265                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;The
5266 Digistan definition&lt;/a&gt; of a free and open standard reads like this:&lt;/p&gt;
5267
5268 &lt;blockquote&gt;
5269
5270 &lt;p&gt;The Digital Standards Organization defines free and open standard
5271 as follows:&lt;/p&gt;
5272
5273 &lt;ol&gt;
5274
5275 &lt;li&gt;A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
5276 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
5277 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.&lt;/li&gt;
5278
5279 &lt;li&gt;The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
5280 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
5281 open decision-making procedure available to all interested
5282 parties.&lt;/li&gt;
5283
5284 &lt;li&gt;The standard has been published and the standard specification
5285 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
5286 distribute, and use it freely.&lt;/li&gt;
5287
5288 &lt;li&gt;The patents possibly present on (parts of) the standard are made
5289 irrevocably available on a royalty-free basis.&lt;/li&gt;
5290
5291 &lt;li&gt;There are no constraints on the re-use of the standard.&lt;/li&gt;
5292
5293 &lt;/ol&gt;
5294
5295 &lt;p&gt;The economic outcome of a free and open standard, which can be
5296 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
5297 products based on the standard.&lt;/p&gt;
5298 &lt;/blockquote&gt;
5299
5300 &lt;p&gt;For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
5301 and open standard according to this definition.  Here is a short
5302 writeup of what I have been able to gather so far.  I brought up the
5303 topic on the Xiph advocacy mailing list
5304 &lt;a href=&quot;http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html&quot;&gt;in
5305 July 2009&lt;/a&gt;, for those that want to see some background information.
5306 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
5307 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.&lt;/p&gt;
5308
5309 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Free from vendor capture?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5310
5311 &lt;p&gt;As far as I can see, there is no single vendor that can control the
5312 Ogg Theora specification.  It can be argued that the
5313 &lt;a href=&quot;http://www.xiph.org/&quot;&gt;Xiph foundation&lt;/A&gt; is such vendor, but
5314 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
5315 making free and open protocols and standards available, it is not
5316 obvious that this is a real risk.  One issue with the Xiph
5317 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
5318 control the foundation) are not easily available on the web.  I&#39;ve
5319 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
5320 seen any accounting information documenting how money is handled nor
5321 where is is spent in the foundation.  It is thus not obvious for an
5322 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
5323 it is possible for a single vendor to take control over the
5324 specification.  But it seem unlikely.&lt;/p&gt;
5325
5326 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Maintained by open not-for-profit organisation?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5327
5328 &lt;p&gt;Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
5329 claim it to be, this point is fulfilled.  If Xiph foundation is
5330 controlled by a single vendor, it isn&#39;t, but I have not found any
5331 documentation indicating this.&lt;/p&gt;
5332
5333 &lt;p&gt;According to
5334 &lt;a href=&quot;http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf&quot;&gt;a report&lt;/a&gt;
5335 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
5336 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
5337 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
5338 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
5339 report is correct.&lt;/p&gt;
5340
5341 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Specification freely available?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5342
5343 &lt;p&gt;The specification for the &lt;a href=&quot;http://www.xiph.org/ogg/doc/&quot;&gt;Ogg
5344 container format&lt;/a&gt; and both the
5345 &lt;a href=&quot;http://www.xiph.org/vorbis/doc/&quot;&gt;Vorbis&lt;/a&gt; and
5346 &lt;a href=&quot;http://theora.org/doc/&quot;&gt;Theora&lt;/a&gt; codeces are available on
5347 the web.  This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
5348
5349 &lt;blockquote&gt;
5350
5351 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
5352 specifications, whether in private, public, or corporate
5353 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
5354 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
5355 specification compliance.
5356
5357 &lt;/blockquote&gt;
5358
5359 &lt;p&gt;The Ogg container format is specified in IETF
5360 &lt;a href=&quot;http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, and
5361 this is the term:&lt;p&gt;
5362
5363 &lt;blockquote&gt;
5364
5365 &lt;p&gt;This document and translations of it may be copied and furnished to
5366 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
5367 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
5368 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
5369 provided that the above copyright notice and this paragraph are
5370 included on all such copies and derivative works.  However, this
5371 document itself may not be modified in any way, such as by removing
5372 the copyright notice or references to the Internet Society or other
5373 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
5374 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
5375 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
5376 translate it into languages other than English.&lt;/p&gt;
5377
5378 &lt;p&gt;The limited permissions granted above are perpetual and will not be
5379 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.&lt;/p&gt;
5380 &lt;/blockquote&gt;
5381
5382 &lt;p&gt;All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
5383 this term seem to be fulfilled.  There might be a problem with the
5384 missing permission to distribute modified versions of the text, and
5385 thus reuse it in other specifications.  Not quite sure if that is a
5386 requirement for the Digistan definition.&lt;/p&gt;
5387
5388 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Royalty-free?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5389
5390 &lt;p&gt;There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
5391 Theora format.
5392 &lt;a href=&quot;http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782&quot;&gt;MPEG-LA&lt;/a&gt;
5393 and
5394 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit&quot;&gt;Steve
5395 Jobs&lt;/a&gt; in Apple claim to know about some patent claims (submarine
5396 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
5397 them.  Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
5398 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
5399 without paying any royalties.  For now the claims from MPEG-LA and
5400 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
5401 than any real problem with Ogg Theora.&lt;/p&gt;
5402
5403 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;No constraints on re-use?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5404
5405 &lt;p&gt;I am not aware of any constraints on re-use.&lt;/p&gt;
5406
5407 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Conclusion&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5408
5409 &lt;p&gt;3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
5410 depend on the governing structure of the Xiph foundation.  Given the
5411 background report used by the Norwegian government, I believe it is
5412 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
5413 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
5414 this.&lt;/p&gt;
5415
5416 &lt;p&gt;It would be nice to see other analysis of other specifications to
5417 see if they are free and open standards.&lt;/p&gt;
5418 </description>
5419         </item>
5420
5421         <item>
5422                 <title>The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru</title>
5423                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html</link>
5424                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html</guid>
5425                 <pubDate>Sat, 25 Dec 2010 10:50:00 +0100</pubDate>
5426                 <description>&lt;p&gt;A few days ago
5427 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece&quot;&gt;an
5428 article&lt;/a&gt; in the Norwegian Computerworld magazine about how version
5429 2.0 of
5430 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework&quot;&gt;European
5431 Interoperability Framework&lt;/a&gt; has been successfully lobbied by the
5432 proprietary software industry to remove the focus on free software.
5433 Nothing very surprising there, given
5434 &lt;a href=&quot;http://news.slashdot.org/story/10/03/29/2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe&quot;&gt;earlier
5435 reports&lt;/a&gt; on how Microsoft and others have stacked the committees in
5436 this work.  But I find this very sad.   The definition of
5437 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;an
5438 open standard from version 1&lt;/a&gt; was very good, and something I
5439 believe should be used also in the future, alongside
5440 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;the
5441 definition from Digistan&lt;/A&gt;.  Version 2 have removed the open
5442 standard definition from its content.&lt;/p&gt;
5443
5444 &lt;p&gt;Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
5445 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
5446 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
5447 in the public sector in Peru.  As the text was not available from a
5448 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
5449 &lt;a href=&quot;http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html&quot;&gt;my
5450 source&lt;/a&gt; to ensure it is available also in the future.  Some
5451 background information about that story is available in
5452 &lt;a href=&quot;http://www.linuxjournal.com/article/6099&quot;&gt;an article&lt;/a&gt; from
5453 Linux Journal in 2002.&lt;/p&gt;
5454
5455 &lt;blockquote&gt;
5456 &lt;p&gt;Lima, 8th of April, 2002&lt;br&gt;
5457 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ&lt;br&gt;
5458 General Manager of Microsoft Perú&lt;/p&gt;
5459
5460 &lt;p&gt;Dear Sir:&lt;/p&gt;
5461
5462 &lt;p&gt;First of all, I thank you for your letter of March 25, 2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number 1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.&lt;/p&gt;
5463
5464 &lt;p&gt;While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.&lt;/p&gt;
5465
5466 &lt;p&gt;With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call &quot;open source software&quot; is what the Bill defines as &quot;free software&quot;, since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call &quot;commercial software&quot; is what the Bill defines as &quot;proprietary&quot; or &quot;unfree&quot;, given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.&lt;/p&gt;
5467
5468 &lt;p&gt;It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:&lt;/p&gt;
5469
5470 &lt;p&gt;
5471 &lt;ul&gt;
5472 &lt;li&gt;Free access to public information by the citizen. &lt;/li&gt;
5473 &lt;li&gt;Permanence of public data. &lt;/li&gt;
5474 &lt;li&gt;Security of the State and citizens.&lt;/li&gt;
5475 &lt;/ul&gt;
5476 &lt;/p&gt;
5477
5478 &lt;p&gt;To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.&lt;/p&gt;
5479
5480 &lt;p&gt;To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.&lt;/p&gt;
5481
5482 &lt;p&gt;To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*. &lt;/p&gt;
5483
5484 &lt;p&gt;In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.&lt;/p&gt;
5485
5486 &lt;p&gt;In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.&lt;/p&gt;
5487
5488
5489 &lt;p&gt;From reading the Bill it will be clear that once passed:&lt;br&gt;
5490 &lt;li&gt;the law does not forbid the production of proprietary software&lt;/li&gt;
5491 &lt;li&gt;the law does not forbid the sale of proprietary software&lt;/li&gt;
5492 &lt;li&gt;the law does not specify which concrete software to use&lt;/li&gt;
5493 &lt;li&gt;the law does not dictate the supplier from whom software will be bought&lt;/li&gt;
5494 &lt;li&gt;the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.&lt;/li&gt;
5495
5496 &lt;/p&gt;
5497
5498 &lt;p&gt;What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.&lt;/p&gt;
5499
5500 &lt;p&gt;We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.&lt;/p&gt;
5501
5502 &lt;p&gt;As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:&lt;/p&gt;
5503
5504 &lt;p&gt;Firstly, you point out that: &quot;1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution.&quot;&lt;/p&gt;
5505
5506 &lt;p&gt;This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.&lt;/p&gt;
5507
5508 &lt;p&gt;The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No. 012-2001-PCM).&lt;/p&gt;
5509
5510 &lt;p&gt;The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.&lt;/p&gt;
5511
5512 &lt;p&gt;It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.&lt;/p&gt;
5513
5514 &lt;p&gt;By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office &quot;suite&quot;, under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.&lt;/p&gt;
5515
5516 &lt;p&gt;To continue; you note that:&quot; 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies...&quot;&lt;/p&gt;
5517
5518 &lt;p&gt;This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding &quot;non-competitive ... practices.&quot;&lt;/p&gt;
5519
5520 &lt;p&gt;Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them &quot;a priori&quot;, but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.&lt;/p&gt;
5521
5522 &lt;p&gt;Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.&lt;/p&gt;
5523
5524 &lt;p&gt;On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms&#39; expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.&lt;/p&gt;
5525
5526 &lt;p&gt;It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users: &quot;update your software to the new version&quot; (at the user&#39;s expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider&#39;s judgment alone, are &quot;old&quot;; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays &quot;trapped&quot; in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).&lt;/p&gt;
5527
5528 &lt;p&gt;You add: &quot;3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector.&quot;&lt;/p&gt;
5529
5530 &lt;p&gt;I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph 6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.&lt;/p&gt;
5531
5532 &lt;p&gt;On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.&lt;/p&gt;
5533
5534 &lt;p&gt;In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.&lt;/p&gt;
5535
5536 &lt;p&gt;In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.&lt;/p&gt;
5537
5538 &lt;p&gt;It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of &quot;ad hoc&quot; software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.&lt;/p&gt;
5539
5540 &lt;p&gt;With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.&lt;/p&gt;
5541
5542 &lt;p&gt;Your letter continues: &quot;4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties.&quot;&lt;/p&gt;
5543
5544 &lt;p&gt;Alluding in an abstract way to &quot;the dangers this can bring&quot;, without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.&lt;/p&gt;
5545
5546 &lt;p&gt;On security:&lt;/p&gt;
5547
5548 &lt;p&gt;National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or &quot;bugs&quot; (in programmers&#39; slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.&lt;/p&gt;
5549
5550 &lt;p&gt;What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.&lt;/p&gt;
5551
5552 &lt;p&gt;It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.&lt;/p&gt;
5553
5554 &lt;p&gt;In respect of the guarantee:&lt;/p&gt;
5555
5556 &lt;p&gt;As you know perfectly well, or could find out by reading the &quot;End User License Agreement&quot; of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS&#39;&#39;, that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.&lt;/p&gt;
5557
5558 &lt;p&gt;On Intellectual Property:&lt;/p&gt;
5559
5560 &lt;p&gt;Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one&#39;s own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on 27th September 2001 of Microsoft Corp. to a penalty of 3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).&lt;/p&gt;
5561
5562 &lt;p&gt;You go on to say that: &quot;The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position.&quot;&lt;/p&gt;
5563
5564 &lt;p&gt;This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).&lt;/p&gt;
5565
5566 &lt;p&gt;Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.&lt;/p&gt;
5567
5568 &lt;p&gt;If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.&lt;/p&gt;
5569
5570 &lt;p&gt;You continue: &quot;6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only 8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other 92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time.&quot;&lt;/p&gt;
5571
5572 &lt;p&gt;This argument repeats that already given in paragraph 5 and partly contradicts paragraph 3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only 8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.&lt;/p&gt;
5573
5574 &lt;p&gt;In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph 3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software (&quot;blue screens of death&quot;, malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.&lt;/p&gt;
5575
5576 &lt;p&gt;You further state that: &quot;7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries.&quot;&lt;/p&gt;
5577
5578 &lt;p&gt;I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.&lt;/p&gt;
5579
5580 &lt;p&gt;On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than 8% of the total.&lt;/p&gt;
5581
5582 &lt;p&gt;You continue: &quot;8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market.&quot;&lt;/p&gt;
5583
5584 &lt;p&gt;Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.&lt;/p&gt;
5585
5586 &lt;p&gt;The second argument refers to &quot;problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector&quot; This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.&lt;/p&gt;
5587
5588 &lt;p&gt;You then say that: &quot;9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place.&quot;&lt;/p&gt;
5589
5590 &lt;p&gt;This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph 4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.&lt;/p&gt;
5591
5592 &lt;p&gt;On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.&lt;/p&gt;
5593
5594 &lt;p&gt;You continue by observing that: &quot;10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices 40 million US$/year, exports 4 million US$ (10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment.&quot;&lt;/p&gt;
5595
5596 &lt;p&gt;It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.&lt;/p&gt;
5597
5598 &lt;p&gt;What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.&lt;/p&gt;
5599
5600 &lt;p&gt;You go on to say that: &quot;11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry.&quot;&lt;/p&gt;
5601
5602 &lt;p&gt;This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.&lt;/p&gt;
5603
5604 &lt;p&gt;You then state that: &quot;12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools.&quot;&lt;/p&gt;
5605
5606 &lt;p&gt;In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn&#39;t have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That&#39;s exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.&lt;/p&gt;
5607
5608 &lt;p&gt;You end with a rhetorical question: &quot;13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn&#39;t it be the market which decides freely which products give most benefits or value?&quot;&lt;/p&gt;
5609
5610 &lt;p&gt;We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.&lt;/p&gt;
5611
5612 &lt;p&gt;The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.&lt;/p&gt;
5613
5614 &lt;p&gt;In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.&lt;/p&gt;
5615
5616 &lt;p&gt;I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.&lt;/p&gt;
5617
5618 &lt;p&gt;Cordially,&lt;br&gt;
5619 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ&lt;br&gt;
5620 Congressman of the Republic of Perú.&lt;/p&gt;
5621 &lt;/blockquote&gt;
5622 </description>
5623         </item>
5624
5625         <item>
5626                 <title>Officeshots still going strong</title>
5627                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html</link>
5628                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html</guid>
5629                 <pubDate>Sat, 25 Dec 2010 09:40:00 +0100</pubDate>
5630                 <description>&lt;p&gt;Half a year ago I
5631 &lt;a href=&quot;https://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html&quot;&gt;wrote
5632 a bit&lt;/a&gt; about &lt;a href=&quot;http://www.officeshots.org/&quot;&gt;OfficeShots&lt;/a&gt;,
5633 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
5634 the different programs reading and writing the ODF format.&lt;/p&gt;
5635
5636 &lt;p&gt;I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
5637 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
5638 different Office implementations handle different ODF features.  Sad
5639 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
5640 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
5641 for OfficeShots users yet).  I am glad to see that the ODF community
5642 got such a great test tool available.&lt;/p&gt;
5643 </description>
5644         </item>
5645
5646         <item>
5647                 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</title>
5648                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</link>
5649                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</guid>
5650                 <pubDate>Sat, 30 Oct 2010 11:20:00 +0200</pubDate>
5651                 <description>&lt;p&gt;I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
5652 &lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/&quot;&gt;om
5653 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget&lt;/a&gt; i forbindelse med at
5654 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
5655 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;fritt og
5656 åpent format&lt;/a&gt;.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.&lt;/p&gt;
5657
5658 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5659 &lt;p&gt;&quot;Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
5660 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
5661 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
5662 nødvendige forkunnskapen.&quot;&lt;/p&gt;
5663
5664 &lt;p&gt;Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
5665 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
5666 er å forlede leseren.&lt;/p&gt;
5667
5668 &lt;p&gt;Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
5669 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.&lt;/p&gt;
5670
5671 &lt;p&gt;Anbefaler forresten å lese
5672 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&lt;/a&gt;
5673 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
5674 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
5675 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
5676 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
5677 opp under.&lt;/p&gt;
5678 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5679
5680 &lt;p&gt;Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
5681 NRKBeta:&lt;/p&gt;
5682
5683 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5684 &lt;p&gt;From: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
5685 &lt;br&gt;To: &quot;pere@hungry.com&quot; &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
5686 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
5687 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
5688 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200&lt;/p&gt;
5689
5690 &lt;p&gt;Hei Petter.
5691 &lt;br&gt;Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
5692 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
5693 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
5694 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
5695
5696 &lt;p&gt;Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
5697 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
5698 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
5699
5700 &lt;p&gt;Med hilsen,
5701 &lt;br&gt;-anders&lt;/p&gt;
5702
5703 &lt;p&gt;Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX&lt;/p&gt;
5704 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5705
5706 &lt;p&gt;Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
5707 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
5708 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
5709 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
5710 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.&lt;/p&gt;
5711
5712 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5713 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
5714 &lt;br&gt;To: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
5715 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
5716 &lt;br&gt;        Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
5717 &lt;br&gt;        Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
5718 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
5719 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200&lt;/p&gt;
5720
5721 &lt;p&gt;[Anders Hofseth]
5722 &lt;br&gt;&gt; Hei Petter.&lt;/p&gt;
5723
5724 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
5725
5726 &lt;p&gt;&gt; Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
5727 &lt;br&gt;&gt; om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
5728 &lt;br&gt;&gt; å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
5729 &lt;br&gt;&gt; særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
5730
5731 &lt;p&gt;Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
5732 vil nok fortsette en stund til.  :)&lt;/p&gt;
5733
5734 &lt;p&gt;Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
5735 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
5736 fortsette å legge ut arkivmateriale.&lt;/p&gt;
5737
5738 &lt;p&gt;Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
5739 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
5740 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
5741 det.&lt;/p&gt;
5742
5743 &lt;p&gt;Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
5744 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
5745 Det er ikke et argument som holder vann. :)&lt;/p&gt;
5746
5747 &lt;p&gt;&gt; Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
5748 &lt;br&gt;&gt; og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
5749 &lt;br&gt;&gt; konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
5750
5751 &lt;p&gt;Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
5752 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
5753 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
5754 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
5755 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
5756 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
5757 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).&lt;/p&gt;
5758
5759 &lt;p&gt;At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
5760 påstander om at &quot;streaming beskytter mot nedlasting&quot; som bare er egnet
5761 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.&lt;/p&gt;
5762
5763 &lt;p&gt;Anbefaler &amp;lt;URL:&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&lt;/a&gt;&gt; og en
5764 titt på
5765 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;https://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&quot;&gt;https://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&lt;/a&gt; &gt;.
5766 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.&lt;/p&gt;
5767
5768 &lt;p&gt;Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
5769 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
5770 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
5771 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
5772 langt på overtid.&lt;/p&gt;
5773
5774 &lt;p&gt;&gt; Ring meg om noe er uklart: XXX&lt;/p&gt;
5775
5776 &lt;p&gt;Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
5777 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
5778 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
5779 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
5780 ryggraden på plass.&lt;/p&gt;
5781
5782 &lt;p&gt;PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.&lt;/p&gt;
5783
5784 &lt;p&gt;Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
5785 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&lt;/a&gt; &gt; og
5786 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://patentabsurdity.com/&quot;&gt;http://patentabsurdity.com/&lt;/a&gt; &gt; hadde vært noe å kringkaste på
5787 NRK1. :)&lt;/p&gt;
5788
5789 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
5790 &lt;br&gt;--
5791 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
5792 </description>
5793         </item>
5794
5795         <item>
5796                 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
5797                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
5798                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
5799                 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
5800                 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
5801 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
5802 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
5803 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
5804 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
5805 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
5806 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
5807 leveranser.&lt;/p&gt;
5808
5809 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
5810 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
5811 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
5812 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
5813 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
5814 støtter.&lt;/p&gt;
5815
5816 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
5817 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
5818 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
5819 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
5820 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
5821 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
5822 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
5823 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
5824 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
5825 fungere:&lt;/p&gt;
5826
5827 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5828 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
5829 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
5830 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
5831 når en kobler seg til oppstart via ssh.
5832 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5833
5834 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
5835 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
5836
5837 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
5838 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
5839
5840 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5841 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
5842 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
5843 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
5844 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
5845 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
5846 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
5847 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
5848 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
5849 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
5850 Opera 9, etc.
5851 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5852
5853 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
5854 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
5855 nettlesere?&lt;/p&gt;
5856
5857 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
5858 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
5859 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
5860 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
5861 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
5862
5863 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
5864 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
5865 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
5866 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
5867 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
5868 </description>
5869         </item>
5870
5871         <item>
5872                 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</title>
5873                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</link>
5874                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</guid>
5875                 <pubDate>Thu, 9 Sep 2010 23:55:00 +0200</pubDate>
5876                 <description>&lt;p&gt;A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
5877 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
5878 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
5879 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
5880 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
5881 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
5882 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
5883 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
5884 without asking for permissions that is at risk.
5885
5886 &lt;p&gt;On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
5887 written:&lt;/p&gt;
5888
5889 &lt;blockquote&gt;
5890 &lt;p&gt;This product is licensed under AT&amp;T patents for the MPEG-4 standard
5891 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
5892 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
5893 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
5894 AT&amp;T patents to provide MPEG-4 compliant video.&lt;/p&gt;
5895
5896 &lt;p&gt;No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
5897 standard.&lt;/p&gt;
5898 &lt;/blockquote&gt;
5899
5900 &lt;p&gt;In short, the camera producer have chosen to use technology
5901 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
5902 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
5903 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.&lt;/p&gt;
5904
5905 &lt;p&gt;This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
5906 read
5907 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA&quot;&gt;Why
5908 Our Civilization&#39;s Video Art and Culture is Threatened by the
5909 MPEG-LA&lt;/a&gt;&quot; by Eugenia Loli-Queru and
5910 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;H.264 Is Not
5911 The Sort Of Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps to learn more about
5912 the issue.  The solution is to support the
5913 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
5914 open standards&lt;/a&gt; for video, like &lt;a href=&quot;http://www.theora.org/&quot;&gt;Ogg
5915 Theora&lt;/a&gt;, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.&lt;/p&gt;
5916 </description>
5917         </item>
5918
5919         <item>
5920                 <title>Officeshots taking shape</title>
5921                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html</link>
5922                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html</guid>
5923                 <pubDate>Sun, 13 Jun 2010 11:40:00 +0200</pubDate>
5924                 <description>&lt;p&gt;For those of us caring about document exchange and
5925 interoperability, &lt;a href=&quot;http://www.officeshots.org/&quot;&gt;OfficeShots&lt;/a&gt;
5926 is a great service.  It is to ODF documents what
5927 &lt;a href=&quot;http://browsershots.org/&quot;&gt;BrowserShots&lt;/a&gt; is for web
5928 pages.&lt;/p&gt;
5929
5930 &lt;p&gt;A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
5931 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
5932 and wondered if the University of Oslo where I work would be
5933 interested in supporting the project.  I helped him to navigate his
5934 request to the right people at work, and his request was answered with
5935 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
5936 arranged funding for a machine to fill the spot.  The machine is
5937 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
5938 contact with its progress, and thus from time to time check back to
5939 see how the project is doing.&lt;/p&gt;
5940
5941 &lt;p&gt;Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
5942 machine room now is the host for several virtual machines running as
5943 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
5944 in 17 different document processing implementation on Linux and
5945 Windows.  This is great.&lt;/p&gt;
5946 </description>
5947         </item>
5948
5949         <item>
5950                 <title>A manual for standards wars...</title>
5951                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html</link>
5952                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html</guid>
5953                 <pubDate>Sun, 6 Jun 2010 14:15:00 +0200</pubDate>
5954                 <description>&lt;p&gt;Via the
5955 &lt;a href=&quot;http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html&quot;&gt;blog
5956 of Rob Weir&lt;/a&gt; I came across the very interesting essay named
5957 &lt;a href=&quot;http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf&quot;&gt;The Art of
5958 Standards Wars&lt;/a&gt; (PDF 25 pages).  I recommend it for everyone
5959 following the standards wars of today.&lt;/p&gt;
5960 </description>
5961         </item>
5962
5963         <item>
5964                 <title>Danmark går for ODF?</title>
5965                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
5966                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
5967                 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
5968                 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
5969 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
5970 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
5971 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
5972
5973 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
5974 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
5975 til artikkelen og
5976 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
5977 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
5978
5979 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
5980 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
5981 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5982
5983 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
5984 </description>
5985         </item>
5986
5987         <item>
5988                 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
5989                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
5990                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
5991                 <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>
5992                 <description>&lt;p&gt;Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
5993 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
5994 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
5995 &#39;filetype:odt&#39; and equvalent terms, and got these results:&lt;/P&gt;
5996
5997 &lt;table&gt;
5998 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5999 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:282000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6000 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:75600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:183000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6001 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500     &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:145000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6002 &lt;/table&gt;
6003
6004 &lt;p&gt;Next, I added a &#39;site:no&#39; limit to get the numbers for Norway, and
6005 got these numbers:&lt;/p&gt;
6006
6007 &lt;table&gt;
6008 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
6009 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:4460&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6010 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:299   &lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:741&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6011 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:187       &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:372&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6012 &lt;/table&gt;
6013
6014 &lt;p&gt;I wonder how these numbers change over time.&lt;/p&gt;
6015
6016 &lt;p&gt;I am aware of Google returning different results and numbers based
6017 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
6018 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
6019 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
6020 search done from a machine here in Norway.&lt;/p&gt;
6021
6022
6023 &lt;table&gt;
6024 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
6025 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:129000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6026 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:44200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:93900&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6027 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500     &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:82400&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6028 &lt;/table&gt;
6029
6030 &lt;p&gt;And with &#39;site:no&#39;:
6031
6032 &lt;table&gt;
6033 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
6034 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:3410&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6035 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:175&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:604&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6036 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:186       &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:296&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6037 &lt;/table&gt;
6038
6039 &lt;p&gt;Interesting difference, not sure what to conclude from these
6040 numbers.&lt;/p&gt;
6041 </description>
6042         </item>
6043
6044         <item>
6045                 <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
6046                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
6047                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
6048                 <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>
6049                 <description>&lt;p&gt;According to &lt;a
6050 href=&quot;http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html&quot;&gt;a
6051 blog post from Torsten Werner&lt;/a&gt;, the current defect report for ISO
6052 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
6053 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
6054 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
6055 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
6056 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
6057 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
6058 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
6059 Standard Norway and ISO in how they handled it.&lt;/p&gt;
6060
6061 &lt;p&gt;These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
6062 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
6063 seminar this autumn.&lt;/p&gt;
6064 </description>
6065         </item>
6066
6067         <item>
6068                 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
6069                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
6070                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
6071                 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
6072                 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
6073 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
6074 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
6075 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
6076 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
6077 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
6078 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
6079 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
6080 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
6081
6082 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
6083 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
6084 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
6085 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
6086 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
6087 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
6088 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
6089 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
6090 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
6091 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
6092 </description>
6093         </item>
6094
6095         <item>
6096                 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
6097                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
6098                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
6099                 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
6100                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
6101 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
6102 versjon 2 av
6103 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
6104 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
6105 faktisk var vedtatt etter
6106 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
6107 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
6108 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
6109 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
6110 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
6111 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
6112 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
6113 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
6114 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
6115 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
6116 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
6117 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
6118 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
6119 lyden.&lt;/p&gt;
6120
6121 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
6122 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
6123 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
6124 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
6125 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
6126 mot dette i
6127 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
6128 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
6129
6130 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
6131 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
6132 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
6133 </description>
6134         </item>
6135
6136         <item>
6137                 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</title>
6138                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</link>
6139                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</guid>
6140                 <pubDate>Fri, 26 Jun 2009 13:30:00 +0200</pubDate>
6141                 <description>&lt;p&gt;I
6142 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf&quot;&gt;Microsoft
6143 sin høringsuttalelse&lt;/a&gt; til
6144 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422&quot;&gt;forslag
6145 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, lirer
6146 de av seg følgende FUD-perle:&lt;/p&gt;
6147
6148 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
6149   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
6150   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
6151   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
6152   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
6153   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
6154   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
6155   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
6156   standarder.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6157
6158 &lt;p&gt;De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
6159 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
6160 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
6161 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
6162 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, og er uten
6163 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
6164 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt&quot;&gt;RFC 5215&lt;/a&gt;.  Theora er
6165
6166 under standardisering via IETF, med
6167 &lt;a href=&quot;http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt&quot;&gt;siste
6168 utkast publisert 2006-07-21&lt;/a&gt; (riktignok er dermed teksten ikke
6169 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
6170 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
6171 jeg ikke finner tegn til at &lt;a
6172 href=&quot;http://flac.sourceforge.net/format.html&quot;&gt;spesifikasjonen
6173 tilgjengelig på web&lt;/a&gt; er på tur via noen
6174 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
6175 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
6176 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
6177 til FLAC.&lt;/p&gt;
6178
6179 &lt;p&gt;Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
6180 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
6181 misvisende påstander etter i sømmene.&lt;/p&gt;
6182 </description>
6183         </item>
6184
6185         <item>
6186                 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
6187                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
6188                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
6189                 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
6190                 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
6191 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
6192 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
6193 uttalelsene som er kommet inn til
6194 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
6195 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
6196 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
6197 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
6198 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
6199 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
6200 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
6201 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
6202 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
6203 </description>
6204         </item>
6205
6206         <item>
6207                 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
6208                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
6209                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
6210                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
6211                 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
6212 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
6213 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
6214 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
6215 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
6216 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
6217
6218 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
6219 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
6220 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
6221 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
6222 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
6223 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
6224 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
6225 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
6226 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
6227 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
6228 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
6229 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
6230 som kunde.&lt;/p&gt;
6231
6232 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
6233 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
6234 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
6235 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
6236 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
6237 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
6238 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
6239 </description>
6240         </item>
6241
6242         <item>
6243                 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</title>
6244                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</link>
6245                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</guid>
6246                 <pubDate>Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200</pubDate>
6247                 <description>&lt;p&gt;Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
6248 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
6249 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
6250 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
6251 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
6252 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
6253 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
6254 application.&lt;/p&gt;
6255
6256 &lt;p&gt;This approach make it possible to replace the client applications
6257 independently of the server applications.  One can even allow users to
6258 use several different applications as long as they handle the selected
6259 protocol and format.  In the normal case, only one client application
6260 is recommended and users only get help if they choose to use this
6261 application, but those that want to deviate from the easy path are not
6262 blocked from doing so.&lt;/p&gt;
6263
6264 &lt;p&gt;It also allow us to replace the server side without forcing the
6265 users to replace their applications, and thus allow us to select the
6266 best server implementation at any moment, when scale and resouce
6267 requirements change.&lt;/p&gt;
6268
6269 &lt;p&gt;I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
6270 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
6271 application that do not use open network protocol or open formats.&lt;/p&gt;
6272 </description>
6273         </item>
6274
6275         <item>
6276                 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
6277                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
6278                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
6279                 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
6280                 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
6281 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
6282 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
6283 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
6284 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
6285 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
6286 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
6287 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
6288 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
6289 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
6290 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
6291 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
6292 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
6293 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
6294 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
6295 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
6296 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
6297 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
6298 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
6299 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
6300 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
6301 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
6302 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
6303 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
6304 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
6305 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
6306
6307 &lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
6308 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
6309 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
6310 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
6311 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
6312 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
6313 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
6314 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
6315 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
6316 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
6317 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
6318 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
6319 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
6320 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
6321
6322 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
6323 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
6324 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
6325 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
6326 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
6327 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
6328 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
6329 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
6330
6331 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
6332 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
6333 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
6334 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
6335 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
6336 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
6337 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
6338 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
6339 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
6340 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
6341 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
6342 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
6343 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
6344 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
6345 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
6346 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
6347 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
6348 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
6349 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
6350 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
6351 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
6352 den måten.&lt;/p&gt;
6353
6354 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
6355 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
6356 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
6357 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
6358 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
6359 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
6360 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
6361 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
6362 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
6363 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
6364 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
6365 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
6366 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
6367 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
6368
6369 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
6370 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
6371 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
6372 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
6373 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
6374 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
6375 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
6376 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
6377 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
6378 </description>
6379         </item>
6380
6381         <item>
6382                 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
6383                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
6384                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
6385                 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
6386                 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
6387 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
6388 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
6389 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
6390 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
6391 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
6392 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
6393
6394 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
6395 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
6396 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
6397 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
6398 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
6399 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
6400
6401 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
6402 &lt;a href=&quot;https://web.archive.org/web/20160618103850/http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
6403 &lt;a href=&quot;https://web.archive.org/web/20160618103850/http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
6404 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
6405 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
6406 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
6407 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
6408 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
6409
6410 &lt;blockquote&gt;
6411 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6412
6413 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
6414 som følger:&lt;/p&gt;
6415 &lt;ul&gt;
6416 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
6417 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
6418 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
6419 tid.&lt;/li&gt;
6420 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
6421 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
6422 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
6423 å delta.&lt;/li&gt;
6424 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
6425 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
6426 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
6427 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
6428 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
6429 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
6430 &lt;/ul&gt;
6431 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
6432 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
6433 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
6434 &lt;/blockquote&gt;
6435
6436 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
6437 </description>
6438         </item>
6439
6440         <item>
6441                 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
6442                 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
6443                 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
6444                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
6445                 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
6446 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
6447 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
6448 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
6449 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
6450 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
6451 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
6452 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
6453
6454 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
6455 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
6456 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
6457 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
6458 </description>
6459         </item>
6460
6461         </channel>
6462 </rss>