1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk
</title>
5 <description>Entries tagged norsk
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Fri programvare-tilbakeblikk for
2015 og
2016</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html
</guid>
13 <pubDate>Thu,
1 Dec
2016 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>Jeg er mer en gjennomsnittlig interessert i fri programvare og fri
15 kultur, og nå når et nytt år nærmer seg slutten tenkte jeg det var på
16 tide med et lite tilbakeblikk på årene som var. Jeg har vært
17 involvert i flere prosjekter og løsninger, og her er en liten
18 gjennomgang av de jeg kom på i farten.
</p
>
20 <p
>Den største nyheten for meg fra
2015 var at jeg endelig, etter
2.5
21 år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den
22 klassiske boken Free Culture av Lawrence Lessig. Boken forteller om
23 bakgrunnen for fri kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens
24 opphavsrett og skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både
25 individuelt og som samfunn. Jeg anbefaler alle å lese denne boken,
26 som jeg med god hjelp har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk.
27 Papirboken kan bestilles i nettbokhandler i USA som Lulu
28 (
<a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22406445.html
">Norsk
</a
>,
29 <a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/culture-libre/paperback/product-
22645082.html
">Fransk
</a
>,
30 <a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-
22402863.html
">Engelsk
</a
>),
31 Amazon og Barnes
& Noble takket være selvpubliseringsløsningen
33 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">ebokutgave
</a
>
34 samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra
37 <p
>Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i
38 lanseringen av, er
<a href=
"https://www.mimesbronn.no/
">Mimes
39 brønn
</a
>, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i
40 offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte
41 besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Etter bare noen
43 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/forhandlinger_om_bv
">en
44 henvendelse via tjenesten
</a
> til
45 <a href=
"https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=
65047">spørsmål
46 fra Stortinget til regjeringen
</a
>. I dette og andre tilfeller har
47 NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak
48 tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet. Så langt har en liten
49 håndfull slike klagesaker blitt sendt til Sivilombudsmannen, der vi
50 fikk medhold i en saken (om .bv omtalt over) og avslag i en annen
51 (oppsummering fra møte i Pentagon om Internet-styring og nasjonal
54 <p
>Etter at jeg i lengre tid har manglet GPG-nøkkel registrert i
55 Debian (den opprinnelige ble fjernet på grunn av for kort
56 nøkkellengde) fikk jeg endelig fikset ny nøkkel og Debiantilgang i
57 slutten av
2015. Aktiviteten i Debian har ikke vært spesielt
58 skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til
59 å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg
60 motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at
61 pakker relatert til lyd- og videokodekene fra
62 <a href=
"http://www.xiph.org
">Xiph.org-stiftelsen
</a
> (dvs. Ogg,
63 Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt
64 til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette
65 forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden. Jeg har jobbet
66 litt mer systemene Isenkram og appstream, som gjør det enklere å
67 håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår
68 hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere. Har
69 også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker,
71 <a href=
"https://tracker.debian.org/pkg/sonic-pi
">Sonic Pi
</A
> og
72 <a href=
"https://tracker.debian.org/pkg/openalpr
">OpenALPR
</A
>.
74 <p
>Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er
75 <a href=
"https://www.freedombox.org/
">FreedomBox
</a
>, som tar sikte på
76 å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst
77 kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å
78 dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter,
79 Appear.in med flere. I tillegg til generell deltagelse i utvikling av
80 prosjektet har jeg jobbet med å få alle Debian-pakkene som brukes av
81 Freedombox
"reproduserbare
" i Debian, dvs. gjøre det mulig å sjekke at
82 pakken som brukes i Freedombox ikke inneholder annet enn det som
83 kommer fra kildekodepakken i Debian og gir et forutsigbart resultat
84 ved bygging. Har også fulgt opp endel feilrapporter relatert til
85 Freedombox-spesifikke pakker (som Plinth og freedombox-setup) og
86 pakker som utgjør tjenestene i en Freedombox.
</p
>
88 <p
>I samarbeid med Skolelinuxprosjektet og foreningen NUUG har jeg
89 vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i
2015 og
2016. Der
90 har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant
91 annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og
92 Frikanalen. Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk
93 oversettelse av
<a href=
"http://debian-handbook.info/
">Håndbok for
94 Debian-administratorer
</a
> til bokmål, og flyttet
95 <a href=
"https://hosted.weblate.org/projects/debian-edu-documentation/
">oversetterarbeidet
96 av Skolelinux-håndboken
</a
> fra Transifex til Weblate. Begge bøkene
97 er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å
98 gjøre dem tilgjengelig på papir.
</p
>
100 <p
>Gjennom hele perioden har jeg holdt et lite øye med NUUG-prosjektet
101 FiksGataMi, som stort sett går av seg selv uten manuelt vedlikehold,
102 men av og til er det problemer med enkelte mottakere (eposter i
103 retur). NUUG-drift oppgraderte tjenesten i løpet av
2016, og jeg
104 bisto Marius Halden litt i forbindelse med dette. Tjenesten får
105 stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære
106 mer om hvordan FiksGataMi fungerer.
108 <p
>Den åpne TV-kanalen
109 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> har fått en god del
110 av min oppmerksomhet. Den var i starten av
2015 tilgjengelig på
111 RiksTV kanal
50, web. Kanalen har fått et REST-basert API, og dette
112 har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og
113 Debian-foredrag samt andre tekniske presentasjoner. Har lastet opp
114 mye nytt der og strømlinjeformet prosessen slik at både nye TED- og
115 NUUG-foredrag går veldig greit. På høsten tok jeg en titt på
116 multikast-spredning av kanalen til Uninett, og dette er nå kommet på
117 plass, slik at alle TV-er som bruker Uninetts TV-løsning nå kan se på
118 Frikanalen. Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og
119 dette håper vi skal være klart i starten av
2017.
</p
>
121 <p
>Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid forsøkt å få klarhet i
122 hva som er juridisk status for H
.264 i Norge. Det er fortsatt uklart
123 for meg om Frikanalen må betale for retten til å kringkaste eller
124 ikke, og om vi risikerer å bruke opphavsrettsvilkår ved å bruke H
.264.
125 Har spurt ulike aktører for å forsøke å finne ut hvordan de har
126 vurdert situasjonen, uten å bli klok.
</p
>
128 <p
>Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots
129 dokumentarprosjekt om fri programvare i Norge. Han fikk intervjuet en
130 god del av de mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble
131 interessant og severdig. Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med
132 Oslo dokumentarfilmfestival om visningen av Citizenfour, der NUUG tok
133 opp samtalen i forbindelse med visningen og publiserte opptaket på
134 Frikanalen. Jeg er veldig fornøyd med å ha lyktes med å få dette på
135 plass, selv om jeg ikke rakk å være med på visningen selv. Et annet
136 NUUG-foredrag jeg er spesielt fornøyd med å ha fått på plass er
137 besøket fra Bradley Kuhn fra Software Freedom Conservancy. Det tok
138 mange måneder å organisere i samarbeid med BLUG, men til slutt klarte
139 vi å finne et tidspunkt som passet alle, slik at han kunne besøke Oslo
140 og Bergen. Opptaket fra dette er også publisert på Frikanalen.
141 Generelt har jeg veldig fornøyd med at Frikanalen nå i praksis er
142 Tekno-TV med interessante faktaprogram og presentasjoner nesten hele
143 døgnet, hele uka.
</p
>
145 <p
>Vi har i lengre tid forsøkt å få opp et Mesh-nett i Oslo, under
146 navnet dugnadsnett.no, uten at vi så langt har klart å nå kritisk
147 masse. Tanken er å gjøre det mulig å kommunisere direkte mellom
148 likeverdige parter uten sentrale knutepunkt som enkelt kan avlyttes.
149 Prosjektet er ikke dødt, men interessen blant oss som er med har ikke
150 vært stor nok til å kunne prioritere dette over alt annet.
</p
>
152 <p
>En ting som har tatt prioritet for min del er NUUG og EFNs forsøk
153 på å få domstolvurdering av om det er greit for politiet å overta et
154 DNS-domene uten domstolvurdering. Bakgrunnen er at Økokrim tok beslag
155 i popcorn-time.no i mars
2016, med påstand om at nettstedet bidro til
156 opphavsrettsbrudd ved å omtale fri programvareløsningen Popcorn Time
157 og lenke til nettsteder der det var lenker til nettsteder der en kunne
158 laste ned Popcorn Time. For det første mener vi at domstolene bør
159 involveres før DNS-domener tas fra sine eiere, og for det andre mener
160 vi begrunnelsen er så søkt at domenet ikke burde beslaglegges i første
161 omgang. NUUG og EFN forsøkte først å protestere på egne vegne men ble
162 avvist av domstolene med at vi ikke hadde rettslig interesse. Mens
163 dette pågikk lyktes vi å få kontakt med registrar og regnskapsfører
164 som fikk ble raidet av seks stykker fra Økokrim, og i gjeldende runde
165 er det registrar og regnskapsfører som protesterer med støtte fra NUUG
166 og EFN. Advokattimene renner ut og vi håper vi holder ut til saken
167 har fått prøvd saken.
</p
>
169 <p
>Et annet prosjekt, relatert til fri kultur og åndsverksvern, som
170 jeg har brukt endel tid på er å maskinelt kunne identifisere verk som
171 er falt i det fri i Norge. Jeg ønsker å vite hvor mange kunstuttrykk
172 som blir røvet fra fellesskapet hver gang vernetiden i åndsverksloven
173 blir utvidet, f.eks. nå sist når vernetiden for musikk ble utvidet med
174 20 år fra
50 til
70 år med tilbakevirkende kraft, som om de som laget
175 musikk for
60 år siden skulle bli mer motivert til å lage musikk av
176 utvidet vernetid.
</p
>
178 <p
>Dårlig konkurranse på drivstoffmarkedet har irritert meg en stund,
179 og jeg laget for flere år siden en skraper som samlet inn prisdata fra
180 ulike kilder. Jeg ble derfor veldig glad da en økonomistudent tok
181 kontakt i starten av
2015 og lurte på om jeg kunne bidra med data til
182 hans masteroppgave om konkurransevilkårene i drivstoffmarkedet. Jeg
183 bidro med glede, og resultatet er
<a
184 href=
"https://brage.bibsys.no/xmlui//browse?value=Jakobsen%
2C+Tor+%C3%
98yvind
&type=author
">publisert
185 i fulltekst som
"Hemmeligheten bak bensinprisen : en empirisk analyse
186 av pumpeprisens drivkrefter
" på BIBSYS Brage
</a
>.
</p
>
188 <p
>I tilegg til det jeg har gjort her har jeg rapportert og fikset en
189 rekke små og store feil i fri programvare, og hjulpet
190 Debian-bidragsytere og upstream-utviklerne med å forbedre forskjellig
191 fri programvare og få det inn i Debian.
</p
>
193 <p
>Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur
194 har vært mulig takket være at jeg får dekket
20% av arbeidstiden min
195 på Universitetet i Oslo fra
196 <a href=
"http://www.nuugfoundation.no/
">NUUG Foundation
</a
> for å jobbe
197 med og koordinere fri programvareaktiviteter. Jeg er svært takknemlig
198 til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten. Uten
199 dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble
205 <title>Fortsatt ingen sikkerhetsoppdateringer for billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo?
</title>
206 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html
</link>
207 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html
</guid>
208 <pubDate>Tue,
29 Nov
2016 09:
05:
00 +
0100</pubDate>
209 <description><p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
">For
210 fire og et halvt år siden
</a
> lot jeg meg overraske over at Ruters
211 billettautomater for kollektivtrafikken i Oslo kjørte
212 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000
">Windows
2000
213 Professional
</a
>, et og et halvt år etter at Microsoft hadde gitt
214 beskjed om at det ikke lenger kom sikkerhetsoppdateringer til
215 systemet. Støtten fra Microsoft
216 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN
&alpha=Windows+
2000&Filter=FilterNO
">tok
217 slutt
2010-
07-
13 i følge Wikipedia og Microsoft selv
</a
>.
</p
>
219 <p
>For fem dager siden passerte jeg på nytt en slik billettautomat som
220 hadde brutt sammen, og den annonserte fortsatt at den kjører Windows
221 2000 Professional, nå mer enn seks år siden Microsoft sluttet å komme
222 med sikkerhetspatcher til produktet. Sikret meg et bilde av
223 krasjmeldingen på skjermen.
225 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2016-
11-
29-ruter-win2000pro.jpeg
"><img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2016-
11-
29-ruter-win2000pro.jpeg
" alt=
"[foto av billettautomat]
"></a
></p
>
227 <p
>Mon tro om de mangler kildekoden til systemet som kjører på
228 automaten, og dermed ikke uten videre kan oppgradere?
</p
>
230 <p
>Jeg ser jo fra
231 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/ruterbillett_app
">en
232 innsynshenvendelse om kildekoden til billett-Appen til Ruter på Mimes
233 brønn
</a
> at Ruter tilsynelatende ikke legger sikkerheten i
234 sertifikater, nøkler og passord, men i stedet baserer seg på at
235 logikken i programvaren holdes hemmelig. Det borger ikke godt for
236 sikkerheten i Ruters datasystemer.
238 <p
>Det er nå tre og et halvt år siden
239 <a href=
"http://www.aftenposten.no/osloby/Ingen-nye-Ruter-automater-for-sommeren-
118460b.html
">Ruter
240 fortalte Aftenposten at nye automater ble minst seks måneder
241 forsinket
</a
>, da leverandøren ikke hadde god nok kontroll. Det kan
242 virke som om leverandøren ikke er alene om å ikke ha god nok
245 <p
>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
246 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/
3.0/no/
">Creative
247 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a
>.
</p
>
249 <p
>Oppdatering
2016-
12-
01: Saken har fått omtale på
250 <a href=
"http://www.digi.no/artikler/petter-advarte-selskapet-allerede-i-
2012-da-systemkraesjen-dukket-opp-igjen-pa-tirsdag-ble-han-svaert-overrasket/
365613">digi.no
</a
>
252 <a href=
"https://nrkbeta.no/
2016/
12/
01/mener-oslos-billettsystem-er-en-tikkende-bombe/
">NRK
253 Beta
</a
>.
</p
>
258 <title>Oversette bokmål til nynorsk, enklere enn du tror takket være Apertium
</title>
259 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html
</link>
260 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html
</guid>
261 <pubDate>Thu,
24 Nov
2016 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
262 <description><p
>I Norge er det mange som trenger å skrive både bokmål og nynorsk.
263 Eksamensoppgaver, offentlige brev og nyheter er eksempler på tekster
264 der det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skoleoppgavene som
265 elever over det ganske land skal levere inn hvert år. Det mange ikke
266 vet er at selv om de kommersielle alternativene
267 <a href=
"https://translate.google.com/
">Google Translate
</a
> og
268 <a href=
"https://www.bing.com/translator/
">Bing Translator
</a
> ikke kan
269 bidra med å oversette mellom bokmål og nynorsk, så finnes det et
270 utmerket fri programvarealternativ som kan. Oversetterverktøyet
271 Apertium har støtte for en rekke språkkombinasjoner, og takket være
272 den utrettelige innsatsen til blant annet Kevin Brubeck Unhammer, kan
273 en bruke webtjenesten til å fylle inn en tekst på bokmål eller
274 nynorsk, og få den automatoversatt til det andre skriftspråket.
275 Resultatet er ikke perfekt, men et svært godt utgangspunkt. Av og til
276 er resultatet så bra at det kan benyttes uten endringer. Jeg vet
277 f.eks. at store deler av Joomla ble oversatt til nynorsk ved hjelp
278 Apertium. Høres det ut som noe du kan ha bruk for? Besøk i så fall
279 <a href=
"https://www.apertium.org/
">Apertium.org
</a
> og fyll inn
280 teksten din i webskjemaet der.
282 <p
>Hvis du trenger maskinell tilgang til den bakenforliggende
283 teknologien kan du enten installere pakken
284 <a href=
"https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob
">apertium-nno-nob
</a
>
285 på en Debian-maskin eller bruke web-API-et tilgjengelig fra
287 <a href=
"http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy
">API-dokumentasjonen
</a
>
288 for detaljer om web-API-et. Her kan du se hvordan resultatet blir for
289 denne teksten som ble skrevet på bokmål over maskinoversatt til
294 <p
>I Noreg er det mange som treng å skriva både bokmål og nynorsk.
295 Eksamensoppgåver, offentlege brev og nyhende er døme på tekster der
296 det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skuleoppgåvene som
297 elevar over det ganske land skal levera inn kvart år. Det mange ikkje
298 veit er at sjølv om dei kommersielle alternativa
299 <a href=
"https://translate.google.com/
">Google *Translate
</a
> og
300 <a href=
"https://www.bing.com/translator/
">Bing *Translator
</a
> ikkje
301 kan bidra med å omsetja mellom bokmål og nynorsk, så finst det eit
302 utmerka fri programvarealternativ som kan. Omsetjarverktøyet
303 *Apertium har støtte for ei rekkje språkkombinasjonar, og takka vera
304 den utrøyttelege innsatsen til blant anna Kevin Brubeck Unhammer, kan
305 ein bruka *webtjenesten til å fylla inn ei tekst på bokmål eller
306 nynorsk, og få den *automatoversatt til det andre skriftspråket.
307 Resultatet er ikkje perfekt, men eit svært godt utgangspunkt. Av og
308 til er resultatet så bra at det kan nyttast utan endringar. Eg veit
309 t.d. at store delar av *Joomla vart omsett til nynorsk ved hjelp
310 *Apertium. Høyrast det ut som noko du kan ha bruk for? Besøk i så
311 fall
<a href=
"https://www.apertium.org/
">*Apertium.org
</a
> og fyll inn
312 teksta di i *webskjemaet der.
314 <p
>Viss du treng *maskinell tilgjenge til den *bakenforliggende
315 teknologien kan du anten installera pakken
316 <a href=
"https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob
">*apertium-*nno-*nob
</a
>
317 på ein *Debian-maskin eller bruka *web-*API-eit tilgjengeleg frå
318 *api.*apertium.org. Sjå
319 <a href=
"http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy
">*API-dokumentasjonen
</a
>
320 for detaljar om *web-*API-eit. Her kan du sjå korleis resultatet vert
321 for denne teksta som vart skreva på bokmål over *maskinoversatt til
327 <title>Hyperions magasin Pegasus går for Creative Commons
</title>
328 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html
</link>
329 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html
</guid>
330 <pubDate>Tue,
22 Nov
2016 20:
10:
00 +
0100</pubDate>
331 <description><p
>For noen dager siden ble jeg tipset av min venn Andreas
332 Aanerud om at
<a href=
"http://magasinetpegasus.no
">magasinet
333 Pegasus
</a
> skulle ta i bruk
334 <a href=
"https://creativecommons.org/
">Creative
335 Commons
</a
>-lisensiering på sine artikler. Han fortalte at den
336 direkte årsaken var at han hadde blitt inspirert av å lese
337 <a href=
" http://www.lulu.com/shop/http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22441576.html
">boken
339 (
<a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">github
</a
>)
340 og foreslått endringen. Jeg ble veldig glad for å høre
341 dette, da det er det første konkrete tilfellet jeg har hørt om der den
342 norske oversettelsen av
<a href=
"http://www.free-culture.cc/
">
343 Lawrence Lessigs bok Free Culture
</a
> som jeg ga ut i fjor høst hadde
344 fått noen til å ta i bruk Creative Commons.
</p
>
346 <p
>Andreas fikk boken av meg som takk for at han inviterte meg til
347 <a href=
"http://www.gathering.org/
">The Gathering
</a
>, og jeg er veldig
348 glad for at den falt i smak. Jeg ble nysgjerrig på hva som var
349 bakgrunnen for denne policy-endringen hos Hyperion og han sa seg
350 villig til å la seg intervjue til bloggen min.
</p
>
354 <p
><strong
>Hvilke tanker gjorde du deg da boken lå i hånden første
355 gang?
</strong
></p
>
357 <p
>Jeg husker da jeg fikk boken, etter en omvisning på The Gathering i
358 2016, der jeg var Core Organizer. The Gathering er jo et sted hvor en
359 fremmer delingskultur, i alt fra kode, til løsninger og «hacks», så en
360 kan vel si at boken er veldig relevant!
</p
>
362 <p
>Mine første tanker om boken, var at den trengte et grafisk løft.
363 Selv har jeg dysleksi og er ikke verdens beste i å lese, men for meg
364 så skal ikke det bety at jeg ikke klarer å lese. Jeg har jo også mine
365 egne tanker om «Fri kultur», ettersom jeg har jobbet med noen norske
366 filmer via NRK og TV2 og nå sitter som en teknisk leder i
367 filmavdelingen til Schjærven Reklamebyrå.
</p
>
369 <p
><strong
>Har du lest boken, og hva tenker du om den nå?
</strong
></p
>
371 <p
>Jeg har lest boken, og for meg er det jo veldig moro å kunne si at
372 Disney var en pirat og nå ha bevisene. Men det å gå fra Disney via
373 RIAA, og så igjennom en jungel av teknikk og programmering og ende opp
374 med spørsmålet om vi alle piratkopierer litt, er enda bedre. For ja,
375 boken klarer å få frem en diskusjon om åndsverk på en god måte
376 gjennom en samling historier, men den viste meg også et bilde, hvor
377 teknologi blir kneblet, og ikke får lov til å utvikle seg, ettersom
378 «opphavsrettsinnehaverne» bryr seg mer om sin industri enn om verden
379 går fremover. Ta f.eks. internettradio! Hvorfor tuller vi med DAB+
380 og alt det der, når radio kan være en app på alle telefoner i dag.
381 Men den største tanken som jeg satt igjen med, er at vi må få færre
382 advokater og flere tenkere som kan dra oss vekk fra de feilene vi er i
383 ferd med å ende opp i.
</p
>
385 <p
><strong
>Har budskapet i boken påvirker deg og det du holder på
386 med?
</strong
></p
>
388 <p
>The Gathering sin moderforening er
389 <a href=
"http://www.kandu.no/
">KANDU
</a
>, som er et stolt medlem av
<a
390 href=
"http://n4f.no/
">Hyperion
</a
>. Hyperion har et mandat igjennom
391 sitt interne magasin Pegasus å fremme Hyperion sine
392 medlemsarrangementer og kultur. Dette tror jeg er veldig viktig, og en
393 av de viktigste virkemidlene det magasinet nå har fått, er pålegget om
394 å publisere alt under de forskjellige Creative Commons
395 retningslinjer. Grunnen til at Pegasus kan velge fritt blant lisensene
396 til Creative Commons er deres bruk av freelancere m.m. som også må få
397 sine rettigheter dekket.
</p
>
399 <p
>Det er et steg i riktig retning som jeg håper, vil gi lokalaviser,
400 nasjonale aviser, bloggere m.m. muligheten til å referere til Pegasus
401 sitt innhold uten å måtte be om tillatelse først, som i bunnen vil
402 hjelpe oss å spre vår kultur i Hyperion.
</p
>
404 <p
><strong
>Hva fikk Pegasus til å vedta retninglinjer om bruk av
405 Creative Commons, og hvordan kom dere frem til en slik
406 policy?
</strong
></p
>
408 <p
>Dette skjedde på Hyperion sitt landsting, hvor jeg ønsket å fremme
409 Creative Commons som en retning som flere mener magasinet burde ta,
410 hvordan Pegasus tar det i bruk er mer opp til redaksjonen. Det som var
411 trist er at en del har misforstått hva Creative Commons er. Vi fikk
412 en veldig het «debatt» på facebook i etterkant hvor noen blant annet
413 mener at dette vedtaket har drept Pegasus.
</p
>
415 <p
>Personlig syntes jeg disse reaksjonene er rare, ettersom Pegasus er
416 et medlemsmagasin og magasinet sitt mål er å spre vår fantastiske
417 kultur. Jeg mener at Ceative Commons-bruksvilkår på artikler skaper
418 en veldig god mulighet til å spre denne kulturen. Det gjør at større
419 og mindre aviser kan låne artikler fra medlemsmagasinet og publisere
420 det hos seg, slik at effekten nettopp er fremme vår kultur.
</p
>
422 <p
>Jeg gleder meg til å se hvordan redaksjonen håndhever bruken av
423 Creative Commons.
</p
>
425 <p
><strong
>Hvem tror du kunne ha mest nytte av å lese Fri
426 kultur?
</strong
></p
>
428 <p
>Jeg tror at boken Fri kultur bør leses av de som ønsker en debatt
429 om nye medier, samt de som jobber med medier og føler seg «truet» av
430 utviklingen. Kanskje det kan være et lysglimt om at vi må heller være
431 med å utvikle oss, enn å stoppe opp og «beskytte» våre eier-, penge-
432 og materielle interesser.
</p
>
434 <p
>Spørsmålet for redaksjoner vil vel være om de «tjener» på klikk og
435 sine artikler via annonser, i så fall ville jeg tenkt litt rundt
436 spredningen. Nettavisen Digi.no gjorde en analyse i
2015 som var
437 veldig fin. Hvor de måtte konkludere med at de fikk ut budskapet
438 bedre, men de mistet inntekter på annonsevisning.
</p
>
440 <p
>Derfor for et magasin som skal «spre» kultur, så burde Creative
441 Commons være en no-brainer, en kunne også kanskje argumentere med at
442 NRK også burde gjøre dette, ettersom de ikke lever av reklame, og vi
443 betaler for innholdet deres.
</p
>
445 <p
><strong
>Kommer du til å anbefale boken til noen du
446 kjenner?
</strong
></p
>
448 <p
>Absolutt! Jeg har faktisk tenkt å gi den videre som en vandrebok,
449 til redaksjonen i Pegasus slik at de kan lese den og få noen ider og
450 tanker om fri kultur.
</p
>
452 <p
><strong
>Du sier at boken klarer å få frem viktig en diskusjon om
453 vern av åndsverk. Boken er jo skrevet med bakgrunn i USAs
454 Copyright-lovgiving og ikke den norske åndsverksloven. Hva gjør at
455 du mener boken er relevant for den norske debatten?
</strong
></p
>
457 <p
>En av tingene boken pekte på var tanken om hvor opphavsretten skal
458 ligge. Skal den ligge hos den som skriver sangen, den som fremfører
459 eller den som tar opp sangen. Og når spørsmålet kom tilbake i en
460 software-utgave, «hvordan kan Adobe styre opphavsretten i sin eBook
461 Publisher» så føler jeg at vi kommer inn på spennende tanker som jeg
462 mener vi glemmer i norsk åndsverksdebatt. USA har rett å slett et
463 «større bilde» som kanskje vi kan ta lærdom av.
</p
>
467 <p
>Jeg er veldig spent på hvordan redaksjonen i Pegasus kommer til å
468 ta i bruk Creative Commons, og gleder meg til neste tegn på at
469 bokutgivelsen har fått noen til å tenke mer på problemene med dagens
470 åndsverksvern.
</p
>
475 <title>Aktivitetsbånd som beskytter privatsfæren
</title>
476 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aktivitetsb_nd_som_beskytter_privatsf_ren.html
</link>
477 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aktivitetsb_nd_som_beskytter_privatsf_ren.html
</guid>
478 <pubDate>Thu,
3 Nov
2016 09:
55:
00 +
0100</pubDate>
479 <description><p
>Jeg ble så imponert over
480 <a href=
"https://www.nrk.no/norge/forbrukerradet-mener-aktivitetsarmband-strider-mot-norsk-lov-
1.13209079">dagens
481 gladnyhet på NRK
</a
>, om at Forbrukerrådet klager inn vilkårene for
482 bruk av aktivitetsbånd fra Fitbit, Garmin, Jawbone og Mio til
483 Datatilsynet og forbrukerombudet, at jeg sendte følgende brev til
484 forbrukerrådet for å uttrykke min støtte:
488 <p
>Jeg ble veldig glad over å lese at Forbrukerrådet
489 <a href=
"http://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/klager-inn-aktivitetsarmband-for-brudd-pa-norsk-lov/
">klager
490 inn flere aktivitetsbånd til Datatilsynet for dårlige vilkår
</a
>. Jeg
491 har ønsket meg et aktivitetsbånd som kan måle puls, bevegelse og
492 gjerne også andre helserelaterte indikatorer en stund nå. De eneste
493 jeg har funnet i salg gjør, som dere også har oppdaget, graverende
494 inngrep i privatsfæren og sender informasjonen ut av huset til folk og
495 organisasjoner jeg ikke ønsker å dele aktivitets- og helseinformasjon
496 med. Jeg ønsker et alternativ som
<em
>ikke
</em
> sender informasjon til
497 skyen, men derimot bruker
498 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">en
499 fritt og åpent standardisert
</a
> protokoll (eller i det minste en
500 dokumentert protokoll uten patent- og opphavsrettslige
501 bruksbegrensinger) til å kommunisere med datautstyr jeg kontrollerer.
502 Er jo ikke interessert i å betale noen for å tilrøve seg
503 personopplysninger fra meg. Desverre har jeg ikke funnet noe
504 alternativ så langt.
</p
>
506 <p
>Det holder ikke å endre på bruksvilkårene for enhetene, slik
507 Datatilsynet ofte legger opp til i sin behandling, når de gjør slik
508 f.eks. Fitbit (den jeg har sett mest på). Fitbit krypterer
509 informasjonen på enheten og sender den kryptert til leverandøren. Det
510 gjør det i praksis umulig både å sjekke hva slags informasjon som
511 sendes over, og umulig å ta imot informasjonen selv i stedet for
512 Fitbit. Uansett hva slags historie som forteller i bruksvilkårene er
513 en jo både prisgitt leverandørens godvilje og at de ikke tvinges av
514 sitt lands myndigheter til å lyve til sine kunder om hvorvidt
515 personopplysninger spres ut over det bruksvilkårene sier. Det er
516 veldokumentert hvordan f.eks. USA tvinger selskaper vha. såkalte
517 National security letters til å utlevere personopplysninger samtidig
518 som de ikke får lov til å fortelle dette til kundene sine.
</p
>
520 <p
>Stå på, jeg er veldig glade for at dere har sett på saken. Vet
521 dere om aktivitetsbånd i salg i dag som ikke tvinger en til å utlevere
522 aktivitets- og helseopplysninger med leverandøren?
</p
>
526 <p
>Jeg håper en konkurrent som respekterer kundenes privatliv klarer å
527 nå opp i markedet, slik at det finnes et reelt alternativ for oss som
528 har full tillit til at skyleverandører vil prioritere egen inntjening
529 og myndighetspålegg langt foran kundenes rett til privatliv. Jeg har
530 ingen tiltro til at Datatilsynet vil kreve noe mer enn at vilkårene
531 endres slik at de forklarer eksplisitt i hvor stor grad bruk av
532 produktene utraderer privatsfæren til kundene. Det vil nok gjøre de
533 innklagede armbåndene «lovlige», men fortsatt tvinge kundene til å
534 dele sine personopplysninger med leverandøren.
</p
>
539 <title>NRKs kildevern når NRK-epost deles med utenlands etterretning?
</title>
540 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRKs_kildevern_n_r_NRK_epost_deles_med_utenlands_etterretning_.html
</link>
541 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRKs_kildevern_n_r_NRK_epost_deles_med_utenlands_etterretning_.html
</guid>
542 <pubDate>Sat,
8 Oct
2016 08:
15:
00 +
0200</pubDate>
543 <description><p
>NRK
544 <a href=
"https://nrkbeta.no/
2016/
09/
02/securing-whistleblowers/
">lanserte
545 for noen uker siden
</a
> en ny
546 <a href=
"https://www.nrk.no/varsle/
">varslerportal som bruker
547 SecureDrop til å ta imot tips
</a
> der det er vesentlig at ingen
548 utenforstående får vite at NRK er tipset. Det er et langt steg
549 fremover for NRK, og når en leser bloggposten om hva de har tenkt på
550 og hvordan løsningen er satt opp virker det som om de har gjort en
551 grundig jobb der. Men det er ganske mye ekstra jobb å motta tips via
552 SecureDrop, så varslersiden skriver
"Nyhetstips som ikke krever denne
553 typen ekstra vern vil vi gjerne ha på nrk.no/
03030", og
03030-siden
554 foreslår i tillegg til et webskjema å bruke epost, SMS, telefon,
555 personlig oppmøte og brevpost. Denne artikkelen handler disse andre
558 <p
>Når en sender epost til en @nrk.no-adresse så vil eposten sendes ut
559 av landet til datamaskiner kontrollert av Microsoft. En kan sjekke
560 dette selv ved å slå opp epostleveringsadresse (MX) i DNS. For NRK er
561 dette i dag
"nrk-no.mail.protection.outlook.com
". NRK har som en ser
562 valgt å sette bort epostmottaket sitt til de som står bak outlook.com,
563 dvs. Microsoft. En kan sjekke hvor nettverkstrafikken tar veien
564 gjennom Internett til epostmottaket vha. programmet
565 <tt
>traceroute
</tt
>, og finne ut hvem som eier en Internett-adresse
566 vha. whois-systemet. Når en gjør dette for epost-trafikk til @nrk.no
567 ser en at trafikken fra Norge mot nrk-no.mail.protection.outlook.com
568 går via Sverige mot enten Irland eller Tyskland (det varierer fra gang
569 til gang og kan endre seg over tid).
</p
>
572 <a href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/FRA-loven
">introduksjonen av
573 FRA-loven
</a
> at IP-trafikk som passerer grensen til Sverige avlyttes
574 av Försvarets radioanstalt (FRA). Vi vet videre takket være
575 Snowden-bekreftelsene at trafikk som passerer grensen til
576 Storbritannia avlyttes av Government Communications Headquarters
577 (GCHQ). I tillegg er er det nettopp lansert et forslag i Norge om at
578 forsvarets E-tjeneste skal få avlytte trafikk som krysser grensen til
579 Norge. Jeg er ikke kjent med dokumentasjon på at Irland og Tyskland
580 gjør det samme. Poenget er uansett at utenlandsk etterretning har
581 mulighet til å snappe opp trafikken når en sender epost til @nrk.no.
582 I tillegg er det selvsagt tilgjengelig for Microsoft som er underlagt USAs
584 <a href=
"https://www.theguardian.com/world/
2013/jul/
11/microsoft-nsa-collaboration-user-data
">samarbeider
585 med USAs etterretning på flere områder
</a
>. De som tipser NRK om
586 nyheter via epost kan dermed gå ut fra at det blir kjent for mange
587 andre enn NRK at det er gjort.
</p
>
589 <p
>Bruk av SMS og telefon registreres av blant annet telefonselskapene
590 og er tilgjengelig i følge lov og forskrift for blant annet Politi,
591 NAV og Finanstilsynet, i tillegg til IT-folkene hos telefonselskapene
592 og deres overordnede. Hvis innringer eller mottaker bruker
593 smarttelefon vil slik kontakt også gjøres tilgjengelig for ulike
594 app-leverandører og de som lytter på trafikken mellom telefon og
595 app-leverandør, alt etter hva som er installert på telefonene som
598 <p
>Brevpost kan virke trygt, og jeg vet ikke hvor mye som registreres
599 og lagres av postens datastyrte postsorteringssentraler. Det vil ikke
600 overraske meg om det lagres hvor i landet hver konvolutt kommer fra og
601 hvor den er adressert, i hvert fall for en kortere periode. Jeg vet
602 heller ikke hvem slik informasjon gjøres tilgjengelig for. Det kan
603 være nok til å ringe inn potensielle kilder når det krysses med hvem
604 som kjente til aktuell informasjon og hvor de befant seg (tilgjengelig
605 f.eks. hvis de bærer mobiltelefon eller bor i nærheten).
</p
>
607 <p
>Personlig oppmøte hos en NRK-journalist er antagelig det tryggeste,
608 men en bør passe seg for å bruke NRK-kantina. Der bryter de nemlig
609 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">Sentralbanklovens
610 paragraf
14</a
> og nekter folk å betale med kontanter. I stedet
611 krever de at en varsle sin bankkortutsteder om hvor en befinner seg
612 ved å bruke bankkort. Banktransaksjoner er tilgjengelig for
613 bankkortutsteder (det være seg VISA, Mastercard, Nets og/eller en
614 bank) i tillegg til politiet og i hvert fall tidligere med Se
& Hør
615 (via utro tjenere, slik det ble avslørt etter utgivelsen av boken
616 «Livet, det forbannede» av Ken B. Rasmussen). Men hvor mange kjenner
617 en NRK-journalist personlig? Besøk på NRK på Marienlyst krever at en
618 registrerer sin ankost elektronisk i besøkssystemet. Jeg vet ikke hva
619 som skjer med det datasettet, men har grunn til å tro at det sendes ut
620 SMS til den en skal besøke med navnet som er oppgitt. Kanskje greit å
621 oppgi falskt navn.
</p
>
623 <p
>Når så tipset er kommet frem til NRK skal det behandles
624 redaksjonelt i NRK. Der vet jeg via ulike kilder at de fleste
625 journalistene bruker lokalt installert programvare, men noen bruker
626 Google Docs og andre skytjenester i strid med interne retningslinjer
627 når de skriver. Hvordan vet en hvem det gjelder? Ikke vet jeg, men
628 det kan være greit å spørre for å sjekke at journalisten har tenkt på
629 problemstillingen, før en gir et tips. Og hvis tipset omtales internt
630 på epost, er det jo grunn til å tro at også intern eposten vil deles
631 med Microsoft og utenlands etterretning, slik tidligere nevnt, men det
632 kan hende at det holdes internt i NRKs interne MS Exchange-løsning.
633 Men Microsoft ønsker å få alle Exchange-kunder over
"i skyen
" (eller
634 andre folks datamaskiner, som det jo innebærer), så jeg vet ikke hvor
635 lenge det i så fall vil vare.
</p
>
637 <p
>I tillegg vet en jo at
638 <a href=
"https://www.nrk.no/ytring/elektronisk-kildevern-i-nrk-
1.11941196">NRK
639 har valgt å gi nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) tilgang til å se på
640 intern og ekstern Internett-trafikk
</a
> hos NRK ved oppsett av såkalte
641 VDI-noder, på tross av
642 <a href=
"https://www.nrk.no/ytring/bekymring-for-nrks-kildevern-
1.11941584">protester
643 fra NRKs journalistlag
</a
>. Jeg vet ikke om den vil kunne snappe opp
644 dokumenter som lagres på interne filtjenere eller dokumenter som lages
645 i de interne webbaserte publiseringssystemene, men vet at hva noden
646 ser etter på nettet kontrolleres av NSM og oppdateres automatisk, slik
647 at det ikke gir så mye mening å sjekke hva noden ser etter i dag når
648 det kan endres automatisk i morgen.
</p
>
650 <p
>Personlig vet jeg ikke om jeg hadde turt tipse NRK hvis jeg satt på
651 noe som kunne være en trussel mot den bestående makten i Norge eller
652 verden. Til det virker det å være for mange åpninger for
653 utenforstående med andre prioriteter enn NRKs journalistiske fokus.
654 Og den største truslen for en varsler er jo om metainformasjon kommer
655 på avveie, dvs. informasjon om at en har vært i kontakt med en
656 journalist. Det kan være nok til at en kommer i myndighetenes
657 søkelys, og de færreste har nok operasjonell sikkerhet til at vil tåle
658 slik flombelysning på sitt privatliv.
</p
>
663 <title>Aftenposten-redaktøren med lua i hånda
</title>
664 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aftenposten_redakt_ren_med_lua_i_h_nda.html
</link>
665 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aftenposten_redakt_ren_med_lua_i_h_nda.html
</guid>
666 <pubDate>Fri,
9 Sep
2016 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
667 <description><p
>En av dagens nyheter er at Aftenpostens redaktør Espen Egil Hansen
669 <a href=
"https://www.nrk.no/kultur/aftenposten-brukar-heile-forsida-pa-facebook-kritikk-
1.13126918">forsiden
670 av papiravisen på et åpent brev til Facebooks sjef Mark Zuckerberg om
671 Facebooks fjerning av bilder, tekster og sider de ikke liker
</a
>. Det
672 må være uvant for redaktøren i avisen Aftenposten å stå med lua i
673 handa og håpe på å bli hørt. Spesielt siden Aftenposten har vært med
674 på å gi Facebook makten de nå demonstrerer at de har. Ved å melde seg
675 inn i Facebook-samfunnet har de sagt ja til bruksvilkårene og inngått
676 en antagelig bindende avtale. Kanskje de skulle lest og vurdert
677 vilkårene litt nærmere før de sa ja, i stedet for å klage over at
678 reglende de har valgt å akseptere blir fulgt? Personlig synes jeg
679 vilkårene er uakseptable og det ville ikke falle meg inn å gå inn på
680 en avtale med slike vilkår. I tillegg til uakseptable vilkår er det
681 mange andre grunner til å unngå Facebook. Du kan finne en solid
682 gjennomgang av flere slike argumenter hos
683 <a href=
"https://stallman.org/facebook.html
">Richard Stallmans side om
686 <p
>Jeg håper flere norske redaktører på samme vis må stå med lua i
687 hånden inntil de forstår at de selv er med på å føre samfunnet på
688 ville veier ved å omfavne Facebook slik de gjør når de omtaler og
689 løfter frem saker fra Facebook, og tar i bruk Facebook som
690 distribusjonskanal for sine nyheter. De bidrar til
691 overvåkningssamfunnet og raderer ut lesernes privatsfære når de lenker
692 til Facebook på sine sider, og låser seg selv inne i en omgivelse der
693 det er Facebook, og ikke redaktøren, som sitter med makta.
</p
>
695 <p
>Men det vil nok ta tid, i et Norge der de fleste nettredaktører
696 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html
">deler
697 sine leseres personopplysinger med utenlands etterretning
</a
>.
</p
>
699 <p
>For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i
705 <title>E-tjenesten ber om innsyn i eposten til partiene på Stortinget
</title>
706 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_tjenesten_ber_om_innsyn_i_eposten_til_partiene_p__Stortinget.html
</link>
707 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_tjenesten_ber_om_innsyn_i_eposten_til_partiene_p__Stortinget.html
</guid>
708 <pubDate>Tue,
6 Sep
2016 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
709 <description><p
>I helga kom det et hårreisende forslag fra Lysne II-utvalget satt
710 ned av Forsvarsdepartementet. Lysne II-utvalget var bedt om å vurdere
711 ønskelista til Forsvarets etterretningstjeneste (e-tjenesten), og har
713 <a href=
"http://www.aftenposten.no/norge/Utvalg-sier-ja-til-at-E-tjenesten-far-overvake-innholdet-i-all-internett--og-telefontrafikk-som-krysser-riksgrensen-
603232b.html
">forslag
714 om at e-tjenesten skal få lov til a avlytte all Internett-trafikk
</a
>
715 som passerer Norges grenser. Få er klar over at dette innebærer at
716 e-tjenesten får tilgang til epost sendt til de fleste politiske
717 partiene på Stortinget. Regjeringspartiet Høyre (@hoyre.no),
718 støttepartiene Venstre (@venstre.no) og Kristelig Folkeparti (@krf.no)
719 samt Sosialistisk Ventreparti (@sv.no) og Miljøpartiet de grønne
720 (@mdg.no) har nemlig alle valgt å ta imot eposten sin via utenlandske
721 tjenester. Det betyr at hvis noen sender epost til noen med en slik
722 adresse vil innholdet i eposten, om dette forslaget blir vedtatt, gjøres
723 tilgjengelig for e-tjenesten. Venstre, Sosialistisk Ventreparti og
724 Miljøpartiet De Grønne har valgt å motta sin epost hos Google,
725 Kristelig Folkeparti har valgt å motta sin epost hos Microsoft, og
726 Høyre har valgt å motta sin epost hos Comendo med mottak i Danmark og
727 Irland. Kun Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har valgt å motta
728 eposten sin i Norge, hos henholdsvis Intility AS og Telecomputing
731 <p
>Konsekvensen er at epost inn og ut av de politiske organisasjonene,
732 til og fra partimedlemmer og partiets tillitsvalgte vil gjøres
733 tilgjengelig for e-tjenesten for analyse og sortering. Jeg mistenker
734 at kunnskapen som slik blir tilgjengelig vil være nyttig hvis en
735 ønsker å vite hvilke argumenter som treffer publikum når en ønsker å
736 påvirke Stortingets representanter.
</p
738 <p
>Ved hjelp av MX-oppslag i DNS for epost-domene, tilhørende
739 whois-oppslag av IP-adressene og traceroute for å se hvorvidt
740 trafikken går via utlandet kan enhver få bekreftet at epost sendt til
741 de omtalte partiene vil gjøres tilgjengelig for forsvarets
742 etterretningstjeneste hvis forslaget blir vedtatt. En kan også bruke
743 den kjekke nett-tjenesten
<a href=
"http://ipinfo.io/
">ipinfo.io
</a
>
744 for å få en ide om hvor i verden en IP-adresse hører til.
</p
>
746 <p
>På den positive siden vil forslaget gjøre at enda flere blir
747 motivert til å ta grep for å bruke
748 <a href=
"https://www.torproject.org/
">Tor
</a
> og krypterte
749 kommunikasjonsløsninger for å kommunisere med sine kjære, for å sikre
750 at privatsfæren vernes. Selv bruker jeg blant annet
751 <a href=
"https://www.freedomboxfoundation.org/
">FreedomBox
</a
> og
752 <a href=
"https://whispersystems.org/
">Signal
</a
> til slikt. Ingen av
753 dem er optimale, men de fungerer ganske bra allerede og øker kostnaden
754 for dem som ønsker å invadere mitt privatliv.
</p
>
756 <p
>For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i
762 venstre.no mail is handled by
10 aspmx.l.google.com.
763 venstre.no mail is handled by
20 alt1.aspmx.l.google.com.
764 venstre.no mail is handled by
20 alt2.aspmx.l.google.com.
765 venstre.no mail is handled by
30 aspmx2.googlemail.com.
766 venstre.no mail is handled by
30 aspmx3.googlemail.com.
768 traceroute to aspmx.l.google.com (
173.194.222.27),
30 hops max,
60 byte packets
769 1 uio-gw10.uio.no (
129.240.6.1)
0.411 ms
0.438 ms
0.536 ms
770 2 uio-gw8.uio.no (
129.240.24.229)
0.375 ms
0.452 ms
0.548 ms
771 3 oslo-gw1.uninett.no (
128.39.65.17)
1.940 ms
1.950 ms
1.942 ms
772 4 se-tug.nordu.net (
109.105.102.108)
6.910 ms
6.949 ms
7.283 ms
773 5 google-gw.nordu.net (
109.105.98.6)
6.975 ms
6.967 ms
6.958 ms
774 6 209.85.250.192 (
209.85.250.192)
7.337 ms
7.286 ms
10.890 ms
775 7 209.85.254.13 (
209.85.254.13)
7.394 ms
209.85.254.31 (
209.85.254.31)
7.586 ms
209.85.254.33 (
209.85.254.33)
7.570 ms
776 8 209.85.251.255 (
209.85.251.255)
15.686 ms
209.85.249.229 (
209.85.249.229)
16.118 ms
209.85.251.255 (
209.85.251.255)
16.073 ms
777 9 74.125.37.255 (
74.125.37.255)
16.794 ms
216.239.40.248 (
216.239.40.248)
16.113 ms
74.125.37.44 (
74.125.37.44)
16.764 ms
781 mdg.no mail is handled by
1 aspmx.l.google.com.
782 mdg.no mail is handled by
5 alt2.aspmx.l.google.com.
783 mdg.no mail is handled by
5 alt1.aspmx.l.google.com.
784 mdg.no mail is handled by
10 aspmx2.googlemail.com.
785 mdg.no mail is handled by
10 aspmx3.googlemail.com.
787 sv.no mail is handled by
1 aspmx.l.google.com.
788 sv.no mail is handled by
5 alt1.aspmx.l.google.com.
789 sv.no mail is handled by
5 alt2.aspmx.l.google.com.
790 sv.no mail is handled by
10 aspmx3.googlemail.com.
791 sv.no mail is handled by
10 aspmx2.googlemail.com.
793 hoyre.no mail is handled by
10 hoyre-no.mx1.comendosystems.com.
794 hoyre.no mail is handled by
20 hoyre-no.mx2.comendosystems.net.
796 traceroute to hoyre-no.mx1.comendosystems.com (
89.104.206.4),
30 hops max,
60 byte packets
797 1 uio-gw10.uio.no (
129.240.6.1)
0.450 ms
0.510 ms
0.591 ms
798 2 uio-gw8.uio.no (
129.240.24.229)
0.383 ms
0.508 ms
0.596 ms
799 3 oslo-gw1.uninett.no (
128.39.65.17)
0.311 ms
0.315 ms
0.300 ms
800 4 se-tug.nordu.net (
109.105.102.108)
6.837 ms
6.842 ms
6.834 ms
801 5 dk-uni.nordu.net (
109.105.97.10)
26.073 ms
26.085 ms
26.076 ms
802 6 dix
.1000m.soeborg.ip.comendo.dk (
192.38.7.22)
15.372 ms
15.046 ms
15.123 ms
803 7 89.104.192.65 (
89.104.192.65)
15.875 ms
15.990 ms
16.239 ms
804 8 89.104.192.179 (
89.104.192.179)
15.676 ms
15.674 ms
15.664 ms
805 9 03dm-com.mx1.staysecuregroup.com (
89.104.206.4)
15.637 ms * *
808 krf.no mail is handled by
10 krf-no.mail.protection.outlook.com.
810 traceroute to krf-no.mail.protection.outlook.com (
213.199.154.42),
30 hops max,
60 byte packets
811 1 uio-gw10.uio.no (
129.240.6.1)
0.401 ms
0.438 ms
0.536 ms
812 2 uio-gw8.uio.no (
129.240.24.229)
11.076 ms
11.120 ms
11.204 ms
813 3 oslo-gw1.uninett.no (
128.39.65.17)
0.232 ms
0.234 ms
0.271 ms
814 4 se-tug.nordu.net (
109.105.102.108)
6.811 ms
6.820 ms
6.815 ms
815 5 netnod-ix-ge-a-sth-
4470.microsoft.com (
195.245.240.181)
7.074 ms
7.013 ms
7.061 ms
816 6 ae1-
0.sto-
96cbe-
1b.ntwk.msn.net (
104.44.225.161)
7.227 ms
7.362 ms
7.293 ms
817 7 be-
8-
0.ibr01.ams.ntwk.msn.net (
104.44.5.7)
41.993 ms
43.334 ms
41.939 ms
818 8 be-
1-
0.ibr02.ams.ntwk.msn.net (
104.44.4.214)
43.153 ms
43.507 ms
43.404 ms
819 9 ae3-
0.fra-
96cbe-
1b.ntwk.msn.net (
104.44.5.17)
29.897 ms
29.831 ms
29.794 ms
820 10 ae10-
0.vie-
96cbe-
1a.ntwk.msn.net (
198.206.164.1)
42.309 ms
42.130 ms
41.808 ms
821 11 * ae8-
0.vie-
96cbe-
1b.ntwk.msn.net (
104.44.227.29)
41.425 ms *
825 arbeiderpartiet.no mail is handled by
10 mail.intility.com.
826 arbeiderpartiet.no mail is handled by
20 mail2.intility.com.
828 traceroute to mail.intility.com (
188.95.245.87),
30 hops max,
60 byte packets
829 1 uio-gw10.uio.no (
129.240.6.1)
0.486 ms
0.508 ms
0.649 ms
830 2 uio-gw8.uio.no (
129.240.24.229)
0.416 ms
0.508 ms
0.620 ms
831 3 oslo-gw1.uninett.no (
128.39.65.17)
0.276 ms
0.278 ms
0.275 ms
832 4 te3-
1-
2.br1.fn3.as2116.net (
193.156.90.3)
0.374 ms
0.371 ms
0.416 ms
833 5 he16-
1-
1.cr1.san110.as2116.net (
195.0.244.234)
3.132 ms he16-
1-
1.cr2.oslosda310.as2116.net (
195.0.244.48)
10.079 ms he16-
1-
1.cr1.san110.as2116.net (
195.0.244.234)
3.353 ms
834 6 te1-
2-
0.ar2.ulv89.as2116.net (
195.0.243.194)
0.569 ms te5-
0-
0.ar2.ulv89.as2116.net (
195.0.243.192)
0.661 ms
0.653 ms
835 7 cD2EC45C1.static.as2116.net (
193.69.236.210)
0.654 ms
0.615 ms
0.590 ms
836 8 185.7.132.38 (
185.7.132.38)
1.661 ms
1.808 ms
1.695 ms
837 9 185.7.132.100 (
185.7.132.100)
1.793 ms
1.943 ms
1.546 ms
841 frp.no mail is handled by
10 mx03.telecomputing.no.
842 frp.no mail is handled by
20 mx01.telecomputing.no.
844 traceroute to mx03.telecomputing.no (
95.128.105.102),
30 hops max,
60 byte packets
845 1 uio-gw10.uio.no (
129.240.6.1)
0.378 ms
0.402 ms
0.479 ms
846 2 uio-gw8.uio.no (
129.240.24.229)
0.361 ms
0.458 ms
0.548 ms
847 3 oslo-gw1.uninett.no (
128.39.65.17)
0.361 ms
0.352 ms
0.336 ms
848 4 xe-
2-
2-
0-
0.san-peer2.osl.no.ip.tdc.net (
193.156.90.16)
0.375 ms
0.366 ms
0.346 ms
849 5 xe-
2-
0-
2-
0.ost-pe1.osl.no.ip.tdc.net (
85.19.121.97)
0.780 ms xe-
2-
0-
0-
0.ost-pe1.osl.no.ip.tdc.net (
85.19.121.101)
0.713 ms xe-
2-
0-
2-
0.ost-pe1.osl.no.ip.tdc.net (
85.19.121.97)
0.759 ms
850 6 cpe.xe-
0-
2-
0-
100.ost-pe1.osl.no.customer.tdc.net (
85.19.26.46)
0.837 ms
0.755 ms
0.759 ms
851 7 95.128.105.3 (
95.128.105.3)
1.050 ms
1.288 ms
1.182 ms
852 8 mx03.telecomputing.no (
95.128.105.102)
0.717 ms
0.703 ms
0.692 ms
859 <title>Vitenskapen tar som vanlig feil igjen - relativt feil
</title>
860 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapen_tar_som_vanlig_feil_igjen___relativt_feil.html
</link>
861 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapen_tar_som_vanlig_feil_igjen___relativt_feil.html
</guid>
862 <pubDate>Mon,
1 Aug
2016 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
863 <description><p
>For mange år siden leste jeg en klassisk tekst som gjorde såpass
864 inntrykk på meg at jeg husker den fortsatt, flere år senere, og bruker
865 argumentene fra den stadig vekk. Teksten var «The Relativity of
866 Wrong» som Isaac Asimov publiserte i Skeptical Inquirer i
1989. Den
867 gir litt perspektiv rundt formidlingen av vitenskapelige resultater.
868 Jeg har hatt lyst til å kunne dele den også med folk som ikke
869 behersker engelsk så godt, som barn og noen av mine eldre slektninger,
870 og har savnet å ha den tilgjengelig på norsk. For to uker siden tok
871 jeg meg sammen og kontaktet Asbjørn Dyrendal i foreningen Skepsis om
872 de var interessert i å publisere en norsk utgave på bloggen sin, og da
873 han var positiv tok jeg kontakt med Skeptical Inquirer og spurte om
874 det var greit for dem. I løpet av noen dager fikk vi tilbakemelding
875 fra Barry Karr hos The Skeptical Inquirer som hadde sjekket og fått OK
876 fra Robyn Asimov som representerte arvingene i Asmiov-familien og gikk
877 igang med oversettingen.
</p
>
879 <p
>Resultatet,
<a href=
"http://www.skepsis.no/?p=
1617">«Relativt
880 feil»
</a
>, ble publisert på skepsis-bloggen for noen minutter siden.
881 Jeg anbefaler deg på det varmeste å lese denne teksten og dele den med
882 dine venner.
</p
>
884 <p
>For å håndtere oversettelsen og sikre at original og oversettelse
885 var i sync brukte vi git, po4a, GNU make og Transifex. Det hele
886 fungerte utmerket og gjorde det enkelt å dele tekstene og jobbe sammen
887 om finpuss på formuleringene. Hadde hosted.weblate.org latt meg
888 opprette nye prosjekter selv i stedet for å måtte kontakte
889 administratoren der, så hadde jeg brukt weblate i stedet.
</p
>
894 <title>Ny utgave (v2.2) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</title>
895 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_2__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</link>
896 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_2__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</guid>
897 <pubDate>Fri,
15 Apr
2016 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
898 <description><p
>I dag tok jeg mot til meg og pakket sammen en ny versjon av den
899 frie norske stavekontrollen, ca. tre og et halvt år etter forrige
900 gang. Resultatet kan lastes ned fra
901 <a href=
"http://no.speling.org/
">no.speling.org-prosjeksiden
</a
>, både
902 som kildekodepakke og som
"pack
"-fil som kanskje fortsatt kan brukes
903 av OpenOffice.org/LibreOffice. Byggesystemet trenger oppussing, men i
904 denne omgang hadde jeg bare tid til å fikse byggefeil forårsaket av
905 endringer i GNU grep. De øvrige endringene var gjort tidligere i
906 påvente av en ny utgave.
</p
>
908 <p
><strong
>Her er det som er nytt (fra NEWS-fila i
909 kildekodepakken):
</strong
></p
>
911 <p
>Release
2.2 (
2016-
04-
15)
</p
>
915 <li
>Rewrite how scripts/speling2words handle tripple consonants, to
916 avoid importing duplicate words from no.speling.org, and getting
917 rid of the existing duplicates in norsk.words.
</li
>
918 <li
>Remove duplicate entries with tripple consonants from norsk.words.
</li
>
919 <li
>Update frequency for entries in norsk.words based on
920 <URL:http://helmer.aksis.uib.no/nta/ordlistf.zip
> (ran
'make
921 freq-update
').
</li
>
922 <li
>Correct nn ispell build, avoid crash in munchlist causing lots of
923 words to fall out of the database.
</li
>
924 <li
>Use grep -a to convince grep it is working on text files, to work
925 with newer grep versions.
</li
>
927 <li
>Remove some words disputed in the no.speling.org review process:
929 <li
>apparent (nb)
</li
>
930 <li
>likke (nb)
</li
>
931 <li
>ugjest, ugjesten, ugjestens (nb)
</li
>
932 </ul
></li
>
939 <title>Statlig hemmelighold, «mangler» i OEP og treg journalføring - statistikk for
2015</title>
940 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Statlig_hemmelighold___mangler__i_OEP_og_treg_journalf_ring___statistikk_for_2015.html
</link>
941 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Statlig_hemmelighold___mangler__i_OEP_og_treg_journalf_ring___statistikk_for_2015.html
</guid>
942 <pubDate>Thu,
7 Apr
2016 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
943 <description><p
>For litt mer enn et år siden laget jeg litt statistikk for
2013 og
944 2014 basert på
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig elektronisk
945 postjournal (OEP)
</a
>. Tallene finnes i tre bloggposter, en over
946 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html
">hvem
947 som er mest hemmelighetsfulle
</a
>, en annen med
948 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html
">hvor
949 mye som mangler
</a
> og en om
950 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
">hvor
951 stor andel dokumenter som journalføres mer enn
180 dager etter
952 dokumentdato
</a
>. Jeg synes det er interessant å se hvordan det
953 utvikler seg over tid, så her er tallene for
2015 og
2014.
2014-tallene
954 bør være de samme som sist, men kan ha litt avvik på grunn av
955 endringer/korreksjoner gjort i OEP. Denne gangen har jeg samlet alle
956 tallene i samme bloggpost.
</p
>
958 <p
>Først kommer statistikken over antall dokumenter som er registrert
959 unntatt offentligheten i OEP. Merk at klassifiseringen i OEP er
960 foreløpig, slik at en kan få innsyn i dokumenter merket unntatt
961 offentlighet når en spør, etter nærmere vurdering. Det er dermed ikke
962 gitt at prosentsatsen representerer hvor mange dokumenter som ville
963 blitt holdt tilbake på forespørsel.
</p
>
965 <table border=
"1">
966 <tr
><th colspan=
"3">2015</th
><th colspan=
"3">2014</th
><th rowspan=
"2">Instans
</th
></tr
>
967 <tr
><th
>Prosent
</th
><th
>Antall u.off.
</th
><th
>Totalt
</th
>
968 <th
>Prosent
</th
><th
>Antall u.off.
</th
><th
>Totalt
</th
></tr
>
970 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Valgdirektoratet
</td
></tr
>
971 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 30</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Innstillingsrådet for dommere
</td
></tr
>
972 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 11</td
><td
> 3303</td
><td
> 0.2</td
><td
> 8</td
><td
> 3589</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
973 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 56</td
><td
> 8013</td
><td
> 0.9</td
><td
> 60</td
><td
> 6146</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
974 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 2</td
><td
> 206</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Norsk Romsenter
</td
></tr
>
975 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 182</td
><td
> 17238</td
><td
> 3.7</td
><td
> 764</td
><td
> 20353</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
976 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 483</td
><td
> 29920</td
><td
> 2.7</td
><td
> 720</td
><td
> 26364</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
977 <tr
><td
> 1.7</td
><td
> 30</td
><td
> 1674</td
><td
> 2.5</td
><td
> 42</td
><td
> 1649</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
978 <tr
><td
> 2.4</td
><td
>2815</td
><td
>116570</td
><td
> 2.5</td
><td
>2098</td
><td
> 82445</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
979 <tr
><td
> 2.5</td
><td
> 621</td
><td
> 24150</td
><td
> 2.5</td
><td
> 689</td
><td
> 26855</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
980 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 62</td
><td
> 2340</td
><td
>13.3</td
><td
> 288</td
><td
> 2164</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
981 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 272</td
><td
> 8391</td
><td
> 4.9</td
><td
> 388</td
><td
> 7838</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
982 <tr
><td
> 3.7</td
><td
> 372</td
><td
> 9970</td
><td
> 4.4</td
><td
> 480</td
><td
> 10808</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
983 <tr
><td
> 4.4</td
><td
> 456</td
><td
> 10318</td
><td
> 3.7</td
><td
> 408</td
><td
> 10782</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
984 <tr
><td
> 5.0</td
><td
> 14</td
><td
> 278</td
><td
>11.0</td
><td
> 22</td
><td
> 200</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
985 <tr
><td
> 6.2</td
><td
> 467</td
><td
> 7486</td
><td
> 4.8</td
><td
> 385</td
><td
> 7973</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
986 <tr
><td
> 6.3</td
><td
> 294</td
><td
> 4651</td
><td
> 7.4</td
><td
> 304</td
><td
> 4078</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
987 <tr
><td
> 6.5</td
><td
>1241</td
><td
> 18817</td
><td
> 6.5</td
><td
>1352</td
><td
> 20776</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
988 <tr
><td
> 6.8</td
><td
>5381</td
><td
> 79048</td
><td
> 7.9</td
><td
>5981</td
><td
> 75393</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
989 <tr
><td
> 7.2</td
><td
>4201</td
><td
> 57778</td
><td
> 2.8</td
><td
>1542</td
><td
> 53911</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
990 <tr
><td
> 7.4</td
><td
>2028</td
><td
> 27385</td
><td
>10.8</td
><td
>2342</td
><td
> 21539</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
991 <tr
><td
> 7.7</td
><td
>13994</td
><td
>179777</td
><td
> 7.9</td
><td
>13743</td
><td
>171924</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
992 <tr
><td
> 8.6</td
><td
>3256</td
><td
> 37553</td
><td
> 8.5</td
><td
>3203</td
><td
> 37675</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
993 <tr
><td
> 9.8</td
><td
>7256</td
><td
> 73440</td
><td
> 8.8</td
><td
>6541</td
><td
> 74189</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
994 <tr
><td
>10.7</td
><td
>3802</td
><td
> 35467</td
><td
> 7.5</td
><td
>2780</td
><td
> 36664</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
995 <tr
><td
>11.0</td
><td
>1157</td
><td
> 10448</td
><td
> 9.6</td
><td
>1148</td
><td
> 11935</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
996 <tr
><td
>11.1</td
><td
>14089</td
><td
>126652</td
><td
>11.7</td
><td
>12439</td
><td
>105491</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
997 <tr
><td
>11.1</td
><td
>1756</td
><td
> 15726</td
><td
> 6.9</td
><td
>1242</td
><td
> 17980</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
998 <tr
><td
>11.2</td
><td
>3417</td
><td
> 30277</td
><td
> 9.3</td
><td
>2653</td
><td
> 28291</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
999 <tr
><td
>12.2</td
><td
>2012</td
><td
> 16490</td
><td
>13.0</td
><td
>2183</td
><td
> 16736</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
1000 <tr
><td
>12.6</td
><td
>9751</td
><td
> 77145</td
><td
>15.3</td
><td
>11188</td
><td
> 72933</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
1001 <tr
><td
>12.8</td
><td
>11031</td
><td
> 85996</td
><td
>10.5</td
><td
>7895</td
><td
> 74653</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
1002 <tr
><td
>12.8</td
><td
>21126</td
><td
>164906</td
><td
>12.6</td
><td
>19230</td
><td
>151541</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
1003 <tr
><td
>12.9</td
><td
> 941</td
><td
> 7247</td
><td
>22.8</td
><td
>1687</td
><td
> 7393</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
1004 <tr
><td
>13.0</td
><td
>14170</td
><td
>108284</td
><td
>14.0</td
><td
>15650</td
><td
>111147</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
1005 <tr
><td
>13.4</td
><td
>1394</td
><td
> 10364</td
><td
>17.5</td
><td
>1484</td
><td
> 8440</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
1006 <tr
><td
>13.6</td
><td
>5297</td
><td
> 38707</td
><td
>11.5</td
><td
>4366</td
><td
> 37961</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
1007 <tr
><td
>14.4</td
><td
>3001</td
><td
> 20820</td
><td
>13.0</td
><td
>2943</td
><td
> 22557</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
1008 <tr
><td
>14.4</td
><td
>9453</td
><td
> 65642</td
><td
>12.7</td
><td
>7841</td
><td
> 61425</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
1009 <tr
><td
>14.6</td
><td
>6998</td
><td
> 47670</td
><td
>11.2</td
><td
>5179</td
><td
> 46025</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
1010 <tr
><td
>15.4</td
><td
>3984</td
><td
> 25769</td
><td
>14.6</td
><td
>3663</td
><td
> 25010</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
1011 <tr
><td
>15.6</td
><td
>6769</td
><td
> 43139</td
><td
> 8.5</td
><td
>3697</td
><td
> 43364</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
1012 <tr
><td
>15.8</td
><td
> 178</td
><td
> 1126</td
><td
>16.1</td
><td
> 184</td
><td
> 1140</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
1013 <tr
><td
>16.2</td
><td
> 516</td
><td
> 3183</td
><td
>24.2</td
><td
> 919</td
><td
> 3790</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
1014 <tr
><td
>16.2</td
><td
>1859</td
><td
> 11424</td
><td
>12.0</td
><td
>1100</td
><td
> 9120</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
1015 <tr
><td
>16.3</td
><td
> 142</td
><td
> 869</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder (frem til
31.12.15)
</td
></tr
>
1016 <tr
><td
>16.6</td
><td
>2081</td
><td
> 12522</td
><td
>21.1</td
><td
>2722</td
><td
> 12850</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
1017 <tr
><td
>17.2</td
><td
>10669</td
><td
> 62023</td
><td
>20.9</td
><td
>11602</td
><td
> 55388</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
1018 <tr
><td
>18.4</td
><td
>11189</td
><td
> 60577</td
><td
>12.9</td
><td
>6743</td
><td
> 51881</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
1019 <tr
><td
>18.5</td
><td
>27193</td
><td
>146803</td
><td
>49.9</td
><td
>2549</td
><td
> 5108</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
1020 <tr
><td
>18.8</td
><td
>2499</td
><td
> 13281</td
><td
>20.8</td
><td
>2888</td
><td
> 13853</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
1021 <tr
><td
>18.8</td
><td
>7804</td
><td
> 41362</td
><td
>15.0</td
><td
>5824</td
><td
> 38769</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
1022 <tr
><td
>19.1</td
><td
> 479</td
><td
> 2505</td
><td
>21.1</td
><td
> 563</td
><td
> 2660</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
1023 <tr
><td
>19.2</td
><td
>13777</td
><td
> 71409</td
><td
>20.4</td
><td
>13318</td
><td
> 65121</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
1024 <tr
><td
>19.8</td
><td
>3605</td
><td
> 18194</td
><td
>22.1</td
><td
>4177</td
><td
> 18833</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
1025 <tr
><td
>20.6</td
><td
>1736</td
><td
> 8412</td
><td
>23.1</td
><td
>2018</td
><td
> 8701</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
1026 <tr
><td
>20.6</td
><td
>2930</td
><td
> 14220</td
><td
>18.7</td
><td
>2459</td
><td
> 13138</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
1027 <tr
><td
>21.0</td
><td
>3786</td
><td
> 17975</td
><td
>18.4</td
><td
>3213</td
><td
> 17452</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
1028 <tr
><td
>21.4</td
><td
>4930</td
><td
> 22971</td
><td
>22.5</td
><td
>4565</td
><td
> 20202</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
1029 <tr
><td
>22.0</td
><td
>8244</td
><td
> 37385</td
><td
>17.5</td
><td
>6420</td
><td
> 36587</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
1030 <tr
><td
>23.0</td
><td
>2212</td
><td
> 9593</td
><td
>23.0</td
><td
>1797</td
><td
> 7799</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
1031 <tr
><td
>23.0</td
><td
>6622</td
><td
> 28777</td
><td
>21.4</td
><td
>6142</td
><td
> 28622</td
><td
>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
</td
></tr
>
1032 <tr
><td
>23.4</td
><td
>2672</td
><td
> 11405</td
><td
>25.7</td
><td
>3039</td
><td
> 11812</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
1033 <tr
><td
>23.6</td
><td
>5430</td
><td
> 22918</td
><td
>20.2</td
><td
>4847</td
><td
> 23968</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
1034 <tr
><td
>23.8</td
><td
>3657</td
><td
> 15334</td
><td
>22.6</td
><td
>3277</td
><td
> 14499</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
1035 <tr
><td
>23.8</td
><td
>8182</td
><td
> 34325</td
><td
>23.7</td
><td
>7754</td
><td
> 32598</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
1036 <tr
><td
>24.0</td
><td
>5806</td
><td
> 24103</td
><td
>27.4</td
><td
>5998</td
><td
> 21864</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
1037 <tr
><td
>24.2</td
><td
> 197</td
><td
> 814</td
><td
>31.6</td
><td
> 196</td
><td
> 620</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
1038 <tr
><td
>24.4</td
><td
>3266</td
><td
> 13338</td
><td
>21.6</td
><td
>2600</td
><td
> 11993</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
1039 <tr
><td
>24.6</td
><td
>4728</td
><td
> 19208</td
><td
>24.4</td
><td
>4584</td
><td
> 18715</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
1040 <tr
><td
>24.8</td
><td
>3711</td
><td
> 14933</td
><td
> 6.4</td
><td
> 795</td
><td
> 12300</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
1041 <tr
><td
>24.9</td
><td
>5002</td
><td
> 20033</td
><td
>21.6</td
><td
>3997</td
><td
> 18424</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
1042 <tr
><td
>25.1</td
><td
>1246</td
><td
> 4954</td
><td
>27.2</td
><td
>1305</td
><td
> 4781</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
1043 <tr
><td
>25.6</td
><td
>5674</td
><td
> 22128</td
><td
>20.4</td
><td
>4936</td
><td
> 24189</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
1044 <tr
><td
>26.9</td
><td
>22947</td
><td
> 85293</td
><td
>24.3</td
><td
>21337</td
><td
> 87572</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
1045 <tr
><td
>27.2</td
><td
>3648</td
><td
> 13401</td
><td
>18.5</td
><td
>1898</td
><td
> 10234</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
1046 <tr
><td
>27.6</td
><td
>23161</td
><td
> 83795</td
><td
>29.7</td
><td
>22587</td
><td
> 75973</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
1047 <tr
><td
>27.7</td
><td
>6373</td
><td
> 22941</td
><td
>28.3</td
><td
>6449</td
><td
> 22738</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
1048 <tr
><td
>27.9</td
><td
> 784</td
><td
> 2807</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Jernbaneverket
</td
></tr
>
1049 <tr
><td
>29.6</td
><td
>1290</td
><td
> 4352</td
><td
>47.0</td
><td
>1401</td
><td
> 2976</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
</td
></tr
>
1050 <tr
><td
>29.8</td
><td
>6990</td
><td
> 23388</td
><td
>30.2</td
><td
>7263</td
><td
> 23997</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
1051 <tr
><td
>29.9</td
><td
>2932</td
><td
> 9778</td
><td
>32.3</td
><td
>3439</td
><td
> 10643</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
1052 <tr
><td
>30.3</td
><td
> 147</td
><td
> 485</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder (frem til
31.12.115)
</td
></tr
>
1053 <tr
><td
>31.5</td
><td
>9472</td
><td
> 30047</td
><td
>28.9</td
><td
>9498</td
><td
> 32839</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
1054 <tr
><td
>31.8</td
><td
>1627</td
><td
> 5112</td
><td
>34.2</td
><td
>2082</td
><td
> 6072</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
1055 <tr
><td
>31.9</td
><td
>1128</td
><td
> 3528</td
><td
>32.9</td
><td
>1302</td
><td
> 3950</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
1056 <tr
><td
>31.9</td
><td
>13718</td
><td
> 42918</td
><td
>32.2</td
><td
>12887</td
><td
> 39921</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
1057 <tr
><td
>32.0</td
><td
>7510</td
><td
> 23464</td
><td
>33.0</td
><td
>7544</td
><td
> 22837</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
1058 <tr
><td
>32.5</td
><td
>1116</td
><td
> 3427</td
><td
>32.4</td
><td
>1261</td
><td
> 3883</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
1059 <tr
><td
>32.8</td
><td
>1662</td
><td
> 5053</td
><td
>48.2</td
><td
>2689</td
><td
> 5578</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
1060 <tr
><td
>33.1</td
><td
>6811</td
><td
> 20567</td
><td
>28.7</td
><td
>5041</td
><td
> 17513</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
1061 <tr
><td
>33.7</td
><td
>6975</td
><td
> 20666</td
><td
>29.1</td
><td
>6110</td
><td
> 20994</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
1062 <tr
><td
>33.8</td
><td
>7254</td
><td
> 21402</td
><td
>33.5</td
><td
>7138</td
><td
> 21304</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
1063 <tr
><td
>34.1</td
><td
> 387</td
><td
> 1133</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Tilsynsutvalget for dommere
</td
></tr
>
1064 <tr
><td
>34.5</td
><td
>10466</td
><td
> 30261</td
><td
>42.7</td
><td
>7416</td
><td
> 17342</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
1065 <tr
><td
>36.6</td
><td
>16005</td
><td
> 43619</td
><td
>40.7</td
><td
>17996</td
><td
> 44140</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
1066 <tr
><td
>36.7</td
><td
>7170</td
><td
> 19525</td
><td
>36.6</td
><td
>7481</td
><td
> 20434</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
1067 <tr
><td
>40.2</td
><td
>16584</td
><td
> 41211</td
><td
>32.7</td
><td
>12187</td
><td
> 37237</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
1068 <tr
><td
>40.9</td
><td
>4942</td
><td
> 12080</td
><td
>46.3</td
><td
>5934</td
><td
> 12802</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
1069 <tr
><td
>41.4</td
><td
>13295</td
><td
> 32050</td
><td
>41.3</td
><td
>11805</td
><td
> 28568</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
1070 <tr
><td
>43.0</td
><td
>9595</td
><td
> 22275</td
><td
>43.9</td
><td
>10288</td
><td
> 23422</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
1071 <tr
><td
>44.6</td
><td
>9809</td
><td
> 21967</td
><td
>48.0</td
><td
>9627</td
><td
> 20021</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
1072 <tr
><td
>45.2</td
><td
>25158</td
><td
> 55611</td
><td
>43.8</td
><td
>22379</td
><td
> 51043</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
1073 <tr
><td
>49.5</td
><td
>18312</td
><td
> 36976</td
><td
>49.6</td
><td
>13752</td
><td
> 27719</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
1074 <tr
><td
>49.8</td
><td
>27453</td
><td
> 55028</td
><td
>50.0</td
><td
>24782</td
><td
> 49473</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
1075 <tr
><td
>50.3</td
><td
>32997</td
><td
> 65513</td
><td
>39.5</td
><td
>24644</td
><td
> 62276</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
1076 <tr
><td
>54.4</td
><td
>11213</td
><td
> 20606</td
><td
>49.4</td
><td
>7519</td
><td
> 15204</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
1077 <tr
><td
>54.5</td
><td
>10338</td
><td
> 18948</td
><td
>39.7</td
><td
>5986</td
><td
> 15043</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
1078 <tr
><td
>54.8</td
><td
>5075</td
><td
> 9256</td
><td
>56.0</td
><td
>4781</td
><td
> 8528</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
1079 <tr
><td
>55.4</td
><td
>7765</td
><td
> 13998</td
><td
>46.7</td
><td
>6278</td
><td
> 13421</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
1080 <tr
><td
>57.6</td
><td
>1690</td
><td
> 2931</td
><td
>70.2</td
><td
>3401</td
><td
> 4840</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
1081 <tr
><td
>58.0</td
><td
>7019</td
><td
> 12101</td
><td
>39.2</td
><td
>3671</td
><td
> 9352</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
1082 <tr
><td
>66.2</td
><td
>17293</td
><td
> 26097</td
><td
>68.1</td
><td
>18027</td
><td
> 26463</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
1083 <tr
><td
>69.5</td
><td
>3949</td
><td
> 5676</td
><td
>60.1</td
><td
>2576</td
><td
> 4284</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
1084 <tr
><td
>70.8</td
><td
>16713</td
><td
> 23581</td
><td
>70.6</td
><td
>12556</td
><td
> 17777</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
1085 <tr
><td
>71.1</td
><td
>1146</td
><td
> 1610</td
><td
>76.5</td
><td
>1160</td
><td
> 1516</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
1086 <tr
><td
>79.2</td
><td
>9343</td
><td
> 11791</td
><td
>74.7</td
><td
>8328</td
><td
> 11144</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
1087 <tr
><td
>83.7</td
><td
>122317</td
><td
>145994</td
><td
>82.2</td
><td
>112645</td
><td
>137034</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
1088 <tr
><td
>85.6</td
><td
>84427</td
><td
> 98626</td
><td
>87.0</td
><td
>82682</td
><td
> 94950</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
1089 <tr
><td
>91.1</td
><td
> 609</td
><td
> 668</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Direktoratet for e-helse
</td
></tr
>
1090 <tr
><td
>91.4</td
><td
>10838</td
><td
> 11854</td
><td
>87.1</td
><td
>10278</td
><td
> 11798</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
1091 <tr
><td
>98.9</td
><td
>17373</td
><td
> 17563</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Forbrukerrådet
</td
></tr
>
1094 <p
>Interessant å se hvordan Utenriksdepartementet tilsynelatende er
1095 blitt ekstremt mer hemmelighetsfull på tre år. I
2015 var
99,
8% av
1096 71409 dokumenter merket som unntatt offentlighet, mens i
2014 var det
1097 44,
3% av
65121 og og i
2013 var det bare
12,
1% av
67828. Lurer på hva
1098 som har skjedd. (
<strong
>Oppdatering
13:
40: Dette er en teknisk feil
1099 i databasen, da UD har begynt å legge inn
'-
' der det ikke er unntak,
1100 mens det tidligere var et tomt felt. Skal lage ny statistikk, men det
1101 tar noen timer å lage ny tabell. Oppdatering
15:
30: Ny tabell på
1102 plass, mer forklaring nederst i teksten.
</strong
>)
</p
>
1104 <p
>Dernest kommer statistikken over hvor mange saksnummer og
1105 dokumenter som ikke finnes i OEP (dvs. hull i saksnummer- og
1106 dokumentnummerserien). Se tidligere omtalte bloggpost for å forstå
1107 hvordan slike hull kan oppstå uten at det er noe galt eller
1108 mistenkelig med det.
</p
>
1110 <table border=
"1">
1111 <tr
><th colspan=
"6">Saksnummer
</th
><th colspan=
"3">Dokumentnummer
</th
><th rowspan=
"3">Instans
</th
></tr
>
1112 <tr
><th colspan=
"3">2015</th
><th colspan=
"3">2014</th
><th colspan=
"3">2015</th
></tr
>
1113 <tr
><th
>%
</th
><th
>Upubl. saksnr.
</th
><th
>Totalt
</th
>
1114 <th
>%
</th
><th
>Upubl. saksnr
</th
><th
>Totalt
</th
>
1115 <th
>%
</th
><th
>Upubl. dok.nr.
</th
><th
>Totalt
</th
>
1118 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Valgdirektoratet
</td
></tr
>
1119 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 85</td
><td
> 5.2</td
><td
> 6</td
><td
> 116</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 450</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
1120 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 100</td
><td
> 21258</td
><td
>42.4</td
><td
>9849</td
><td
> 23215</td
><td
> 0.6</td
><td
> 475</td
><td
> 85333</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
1121 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 80</td
><td
> 13924</td
><td
> 1.0</td
><td
> 154</td
><td
> 15663</td
><td
> 0.2</td
><td
> 75</td
><td
> 41603</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
1122 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 20</td
><td
> 1622</td
><td
> 0.4</td
><td
> 7</td
><td
> 1568</td
><td
> 0.6</td
><td
> 90</td
><td
> 15028</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
1123 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 67</td
><td
> 4623</td
><td
> 1.5</td
><td
> 74</td
><td
> 5066</td
><td
> 1.5</td
><td
> 237</td
><td
> 15762</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
1124 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 166</td
><td
> 11932</td
><td
> 0.9</td
><td
> 84</td
><td
> 9863</td
><td
> 1.7</td
><td
> 510</td
><td
> 29452</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
1125 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 451</td
><td
> 32677</td
><td
> 1.0</td
><td
> 276</td
><td
> 28515</td
><td
> 0.4</td
><td
> 298</td
><td
> 78470</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
1126 <tr
><td
> 1.9</td
><td
> 11</td
><td
> 589</td
><td
> 3.0</td
><td
> 27</td
><td
> 891</td
><td
> 0.6</td
><td
> 14</td
><td
> 2211</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
1127 <tr
><td
> 1.9</td
><td
> 41</td
><td
> 2162</td
><td
> 2.2</td
><td
> 44</td
><td
> 1973</td
><td
> 1.1</td
><td
> 84</td
><td
> 7583</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
1128 <tr
><td
> 2.5</td
><td
> 68</td
><td
> 2728</td
><td
> 4.0</td
><td
> 99</td
><td
> 2488</td
><td
> 2.1</td
><td
> 197</td
><td
> 9393</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
1129 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 47</td
><td
> 1758</td
><td
> 0.6</td
><td
> 8</td
><td
> 1282</td
><td
> 5.1</td
><td
> 445</td
><td
> 8359</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
1130 <tr
><td
> 2.9</td
><td
> 157</td
><td
> 5351</td
><td
> 3.0</td
><td
> 129</td
><td
> 4326</td
><td
> 0.7</td
><td
> 95</td
><td
> 12763</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
1131 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 293</td
><td
> 9121</td
><td
> 2.0</td
><td
> 132</td
><td
> 6571</td
><td
> 6.4</td
><td
>1653</td
><td
> 24287</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
1132 <tr
><td
> 3.5</td
><td
> 40</td
><td
> 1151</td
><td
> 3.8</td
><td
> 51</td
><td
> 1326</td
><td
> 6.0</td
><td
> 275</td
><td
> 4271</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
1133 <tr
><td
> 3.6</td
><td
> 53</td
><td
> 1458</td
><td
> 2.0</td
><td
> 30</td
><td
> 1470</td
><td
> 1.6</td
><td
> 155</td
><td
> 9331</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
1134 <tr
><td
> 3.7</td
><td
> 313</td
><td
> 8449</td
><td
> 3.2</td
><td
> 227</td
><td
> 7092</td
><td
> 1.3</td
><td
> 413</td
><td
> 31241</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
1135 <tr
><td
> 3.8</td
><td
> 645</td
><td
> 17136</td
><td
> 5.5</td
><td
> 942</td
><td
> 17213</td
><td
> 2.9</td
><td
>1688</td
><td
> 57442</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
1136 <tr
><td
> 4.7</td
><td
> 353</td
><td
> 7482</td
><td
>12.4</td
><td
>1001</td
><td
> 8069</td
><td
> 2.6</td
><td
> 662</td
><td
> 25153</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
1137 <tr
><td
> 4.9</td
><td
> 940</td
><td
> 19148</td
><td
> 5.0</td
><td
> 896</td
><td
> 17781</td
><td
> 1.6</td
><td
>1031</td
><td
> 63978</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
1138 <tr
><td
> 5.1</td
><td
> 61</td
><td
> 1206</td
><td
> 4.4</td
><td
> 47</td
><td
> 1060</td
><td
> 3.0</td
><td
> 134</td
><td
> 4317</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
1139 <tr
><td
> 5.5</td
><td
> 95</td
><td
> 1721</td
><td
> 6.9</td
><td
> 126</td
><td
> 1813</td
><td
> 0.1</td
><td
> 8</td
><td
> 8231</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
1140 <tr
><td
> 5.5</td
><td
> 720</td
><td
> 12985</td
><td
>14.2</td
><td
>2803</td
><td
> 19734</td
><td
> 1.4</td
><td
> 641</td
><td
> 46830</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
1141 <tr
><td
> 5.7</td
><td
> 252</td
><td
> 4425</td
><td
> 4.9</td
><td
> 228</td
><td
> 4638</td
><td
> 1.8</td
><td
> 298</td
><td
> 16197</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
1142 <tr
><td
> 5.9</td
><td
> 207</td
><td
> 3534</td
><td
> 5.2</td
><td
> 207</td
><td
> 3997</td
><td
> 2.3</td
><td
> 230</td
><td
> 9930</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
1143 <tr
><td
> 5.9</td
><td
> 731</td
><td
> 12360</td
><td
> 6.6</td
><td
> 976</td
><td
> 14712</td
><td
> 2.9</td
><td
>1174</td
><td
> 39309</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
1144 <tr
><td
> 6.2</td
><td
> 472</td
><td
> 7629</td
><td
> 7.5</td
><td
> 496</td
><td
> 6649</td
><td
> 2.2</td
><td
>1011</td
><td
> 44077</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
1145 <tr
><td
> 6.5</td
><td
> 434</td
><td
> 6680</td
><td
> 3.2</td
><td
> 202</td
><td
> 6250</td
><td
> 1.5</td
><td
> 364</td
><td
> 23587</td
><td
>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
</td
></tr
>
1146 <tr
><td
> 6.6</td
><td
> 19</td
><td
> 287</td
><td
> 6.9</td
><td
> 28</td
><td
> 408</td
><td
> 6.5</td
><td
> 122</td
><td
> 1742</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
1147 <tr
><td
> 6.8</td
><td
> 400</td
><td
> 5867</td
><td
> 9.0</td
><td
> 707</td
><td
> 7835</td
><td
> 3.0</td
><td
> 761</td
><td
> 24952</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
1148 <tr
><td
> 7.5</td
><td
> 496</td
><td
> 6587</td
><td
>13.5</td
><td
>1324</td
><td
> 9785</td
><td
> 1.8</td
><td
> 509</td
><td
> 27790</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
1149 <tr
><td
> 7.6</td
><td
> 938</td
><td
> 12297</td
><td
> 6.6</td
><td
> 741</td
><td
> 11218</td
><td
> 5.6</td
><td
>3412</td
><td
> 57624</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
1150 <tr
><td
> 8.2</td
><td
> 122</td
><td
> 1484</td
><td
>10.2</td
><td
> 169</td
><td
> 1664</td
><td
> 6.8</td
><td
> 680</td
><td
> 9291</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
1151 <tr
><td
> 8.2</td
><td
> 705</td
><td
> 8648</td
><td
> 9.3</td
><td
> 843</td
><td
> 9040</td
><td
> 3.1</td
><td
>1269</td
><td
> 40179</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
1152 <tr
><td
> 8.6</td
><td
> 97</td
><td
> 1133</td
><td
> 5.8</td
><td
> 78</td
><td
> 1336</td
><td
> 6.7</td
><td
> 179</td
><td
> 2511</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
1153 <tr
><td
> 8.6</td
><td
> 425</td
><td
> 4941</td
><td
>13.6</td
><td
> 510</td
><td
> 3758</td
><td
>11.4</td
><td
>2721</td
><td
> 21076</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
1154 <tr
><td
> 8.7</td
><td
> 491</td
><td
> 5662</td
><td
> 6.8</td
><td
> 309</td
><td
> 4514</td
><td
> 7.1</td
><td
>1712</td
><td
> 22269</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
1155 <tr
><td
> 9.0</td
><td
> 193</td
><td
> 2134</td
><td
> 7.6</td
><td
> 125</td
><td
> 1650</td
><td
> 9.4</td
><td
>1442</td
><td
> 13937</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
1156 <tr
><td
> 9.3</td
><td
> 435</td
><td
> 4690</td
><td
> 7.6</td
><td
> 395</td
><td
> 5216</td
><td
> 1.3</td
><td
> 188</td
><td
> 13881</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
1157 <tr
><td
> 9.6</td
><td
> 142</td
><td
> 1477</td
><td
> 5.5</td
><td
> 81</td
><td
> 1486</td
><td
> 2.0</td
><td
> 155</td
><td
> 7737</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
1158 <tr
><td
> 9.6</td
><td
> 169</td
><td
> 1760</td
><td
> 6.9</td
><td
> 151</td
><td
> 2181</td
><td
> 1.2</td
><td
> 67</td
><td
> 5418</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
1159 <tr
><td
> 9.7</td
><td
> 473</td
><td
> 4890</td
><td
>11.0</td
><td
> 594</td
><td
> 5398</td
><td
> 2.1</td
><td
> 432</td
><td
> 19704</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
1160 <tr
><td
>10.0</td
><td
> 2</td
><td
> 20</td
><td
>17.4</td
><td
> 4</td
><td
> 23</td
><td
>11.2</td
><td
> 14</td
><td
> 111</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
1161 <tr
><td
>10.1</td
><td
> 49</td
><td
> 485</td
><td
> 6.1</td
><td
> 30</td
><td
> 492</td
><td
>13.2</td
><td
> 486</td
><td
> 3187</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
1162 <tr
><td
>10.2</td
><td
> 133</td
><td
> 1300</td
><td
>11.5</td
><td
> 201</td
><td
> 1745</td
><td
> 5.3</td
><td
> 168</td
><td
> 3012</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
1163 <tr
><td
>10.4</td
><td
>1471</td
><td
> 14109</td
><td
> 9.8</td
><td
>1165</td
><td
> 11893</td
><td
> 3.4</td
><td
>1976</td
><td
> 55929</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
1164 <tr
><td
>10.5</td
><td
> 267</td
><td
> 2535</td
><td
> 7.3</td
><td
> 203</td
><td
> 2787</td
><td
> 4.1</td
><td
> 344</td
><td
> 8104</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
1165 <tr
><td
>10.6</td
><td
> 100</td
><td
> 941</td
><td
> 9.8</td
><td
> 95</td
><td
> 973</td
><td
> 5.7</td
><td
> 358</td
><td
> 5875</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
1166 <tr
><td
>10.7</td
><td
> 58</td
><td
> 541</td
><td
> 9.4</td
><td
> 51</td
><td
> 542</td
><td
> 1.6</td
><td
> 22</td
><td
> 1370</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
1167 <tr
><td
>11.0</td
><td
> 144</td
><td
> 1314</td
><td
> 6.9</td
><td
> 102</td
><td
> 1478</td
><td
> 9.5</td
><td
> 466</td
><td
> 4435</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
1168 <tr
><td
>11.4</td
><td
> 487</td
><td
> 4281</td
><td
> 7.0</td
><td
> 189</td
><td
> 2700</td
><td
> 1.1</td
><td
> 253</td
><td
> 22570</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
1169 <tr
><td
>12.5</td
><td
> 622</td
><td
> 4957</td
><td
>10.1</td
><td
> 497</td
><td
> 4902</td
><td
> 7.9</td
><td
>1407</td
><td
> 16479</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
1170 <tr
><td
>12.7</td
><td
> 73</td
><td
> 573</td
><td
>21.1</td
><td
> 107</td
><td
> 507</td
><td
>14.8</td
><td
> 327</td
><td
> 1877</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
1171 <tr
><td
>12.7</td
><td
> 738</td
><td
> 5829</td
><td
> 8.7</td
><td
> 519</td
><td
> 5949</td
><td
> 2.6</td
><td
> 414</td
><td
> 15481</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
1172 <tr
><td
>13.0</td
><td
> 176</td
><td
> 1352</td
><td
> 6.7</td
><td
> 81</td
><td
> 1204</td
><td
> 1.6</td
><td
> 120</td
><td
> 7347</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
1173 <tr
><td
>13.9</td
><td
> 856</td
><td
> 6145</td
><td
>10.6</td
><td
> 679</td
><td
> 6383</td
><td
> 5.7</td
><td
>1112</td
><td
> 18326</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
1174 <tr
><td
>14.1</td
><td
> 715</td
><td
> 5073</td
><td
>10.3</td
><td
> 609</td
><td
> 5933</td
><td
>39.5</td
><td
>15199</td
><td
> 23238</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
1175 <tr
><td
>14.3</td
><td
> 240</td
><td
> 1676</td
><td
> 2.2</td
><td
> 33</td
><td
> 1478</td
><td
> 1.9</td
><td
> 68</td
><td
> 3459</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
1176 <tr
><td
>14.3</td
><td
> 319</td
><td
> 2223</td
><td
>13.0</td
><td
> 301</td
><td
> 2309</td
><td
> 1.1</td
><td
> 65</td
><td
> 5903</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
1177 <tr
><td
>14.5</td
><td
> 24</td
><td
> 166</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>17.4</td
><td
> 59</td
><td
> 281</td
><td
>Norsk Romsenter
</td
></tr
>
1178 <tr
><td
>14.5</td
><td
>1945</td
><td
> 13404</td
><td
> 8.7</td
><td
>1096</td
><td
> 12632</td
><td
> 5.0</td
><td
>1962</td
><td
> 37143</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
1179 <tr
><td
>15.1</td
><td
> 87</td
><td
> 578</td
><td
>21.6</td
><td
> 94</td
><td
> 435</td
><td
> 2.8</td
><td
> 66</td
><td
> 2292</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
1180 <tr
><td
>15.2</td
><td
> 156</td
><td
> 1028</td
><td
>12.5</td
><td
> 137</td
><td
> 1097</td
><td
> 2.7</td
><td
> 312</td
><td
> 11389</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
1181 <tr
><td
>15.9</td
><td
> 501</td
><td
> 3157</td
><td
>12.7</td
><td
> 379</td
><td
> 2996</td
><td
> 6.5</td
><td
> 550</td
><td
> 7966</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
1182 <tr
><td
>16.1</td
><td
> 58</td
><td
> 360</td
><td
>13.8</td
><td
> 48</td
><td
> 348</td
><td
> 8.2</td
><td
> 653</td
><td
> 7294</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
1183 <tr
><td
>17.1</td
><td
> 692</td
><td
> 4040</td
><td
> 9.2</td
><td
> 285</td
><td
> 3085</td
><td
> 6.1</td
><td
> 484</td
><td
> 7439</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
1184 <tr
><td
>17.8</td
><td
> 161</td
><td
> 904</td
><td
>24.9</td
><td
> 255</td
><td
> 1023</td
><td
> 9.7</td
><td
> 616</td
><td
> 5752</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
1185 <tr
><td
>17.8</td
><td
>1278</td
><td
> 7162</td
><td
>18.7</td
><td
>1359</td
><td
> 7269</td
><td
> 2.0</td
><td
> 458</td
><td
> 21904</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
1186 <tr
><td
>17.9</td
><td
> 68</td
><td
> 379</td
><td
> 7.6</td
><td
> 27</td
><td
> 355</td
><td
> 1.9</td
><td
> 79</td
><td
> 3981</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
1187 <tr
><td
>19.3</td
><td
> 878</td
><td
> 4557</td
><td
>19.6</td
><td
> 930</td
><td
> 4737</td
><td
> 2.9</td
><td
> 378</td
><td
> 12737</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
1188 <tr
><td
>19.6</td
><td
>1645</td
><td
> 8394</td
><td
>21.0</td
><td
>1821</td
><td
> 8659</td
><td
> 6.4</td
><td
>1621</td
><td
> 23898</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
1189 <tr
><td
>21.0</td
><td
> 72</td
><td
> 343</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
> 1.0</td
><td
> 10</td
><td
> 950</td
><td
>Direktoratet for e-helse
</td
></tr
>
1190 <tr
><td
>21.0</td
><td
>1102</td
><td
> 5237</td
><td
>39.6</td
><td
>2409</td
><td
> 6079</td
><td
>30.4</td
><td
>8669</td
><td
> 19865</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
1191 <tr
><td
>23.0</td
><td
> 384</td
><td
> 1671</td
><td
>27.4</td
><td
> 544</td
><td
> 1986</td
><td
> 3.6</td
><td
> 251</td
><td
> 6633</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
1192 <tr
><td
>23.1</td
><td
> 216</td
><td
> 937</td
><td
>23.5</td
><td
> 195</td
><td
> 829</td
><td
> 2.6</td
><td
> 110</td
><td
> 4116</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
1193 <tr
><td
>23.7</td
><td
> 274</td
><td
> 1154</td
><td
>26.0</td
><td
> 379</td
><td
> 1456</td
><td
> 2.5</td
><td
> 206</td
><td
> 7995</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
1194 <tr
><td
>24.1</td
><td
> 32</td
><td
> 133</td
><td
>19.8</td
><td
> 24</td
><td
> 121</td
><td
> 4.4</td
><td
> 53</td
><td
> 1149</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
1195 <tr
><td
>26.0</td
><td
>14552</td
><td
> 56067</td
><td
>63.6</td
><td
>67940</td
><td
>106802</td
><td
> 7.6</td
><td
>12846</td
><td
>155665</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
1196 <tr
><td
>28.1</td
><td
> 460</td
><td
> 1635</td
><td
>27.2</td
><td
> 401</td
><td
> 1475</td
><td
> 8.3</td
><td
> 481</td
><td
> 5348</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
1197 <tr
><td
>31.2</td
><td
> 815</td
><td
> 2608</td
><td
>34.9</td
><td
>1267</td
><td
> 3627</td
><td
> 4.1</td
><td
> 598</td
><td
> 14039</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
1198 <tr
><td
>32.1</td
><td
> 88</td
><td
> 274</td
><td
>21.6</td
><td
> 50</td
><td
> 232</td
><td
> 5.3</td
><td
> 55</td
><td
> 974</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
1199 <tr
><td
>32.9</td
><td
> 267</td
><td
> 812</td
><td
>33.0</td
><td
> 232</td
><td
> 702</td
><td
> 8.1</td
><td
> 239</td
><td
> 2717</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
</td
></tr
>
1200 <tr
><td
>33.0</td
><td
>1665</td
><td
> 5046</td
><td
>29.0</td
><td
>1520</td
><td
> 5249</td
><td
> 5.9</td
><td
> 968</td
><td
> 15372</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
1201 <tr
><td
>33.3</td
><td
> 506</td
><td
> 1521</td
><td
>27.4</td
><td
> 421</td
><td
> 1538</td
><td
> 5.7</td
><td
> 406</td
><td
> 6687</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
1202 <tr
><td
>34.0</td
><td
>24084</td
><td
> 70775</td
><td
>53.8</td
><td
>39567</td
><td
> 73495</td
><td
> 0.5</td
><td
> 515</td
><td
>109638</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
1203 <tr
><td
>37.9</td
><td
>6306</td
><td
> 16638</td
><td
>38.4</td
><td
>6123</td
><td
> 15947</td
><td
> 1.3</td
><td
> 443</td
><td
> 34527</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
1204 <tr
><td
>38.0</td
><td
>3267</td
><td
> 8600</td
><td
>39.8</td
><td
>3060</td
><td
> 7698</td
><td
> 4.3</td
><td
> 738</td
><td
> 16551</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
1205 <tr
><td
>40.1</td
><td
>3359</td
><td
> 8370</td
><td
>35.9</td
><td
>3135</td
><td
> 8744</td
><td
> 9.5</td
><td
>1603</td
><td
> 15300</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
1206 <tr
><td
>41.8</td
><td
>3052</td
><td
> 7298</td
><td
>43.0</td
><td
>3285</td
><td
> 7645</td
><td
> 0.8</td
><td
> 142</td
><td
> 16847</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
1207 <tr
><td
>42.0</td
><td
>2260</td
><td
> 5377</td
><td
>39.4</td
><td
>2115</td
><td
> 5365</td
><td
> 2.3</td
><td
> 296</td
><td
> 12662</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
1208 <tr
><td
>42.0</td
><td
>2677</td
><td
> 6373</td
><td
>42.2</td
><td
>2826</td
><td
> 6700</td
><td
> 3.5</td
><td
> 425</td
><td
> 11560</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
1209 <tr
><td
>42.2</td
><td
>2302</td
><td
> 5460</td
><td
>42.7</td
><td
>2283</td
><td
> 5350</td
><td
> 2.1</td
><td
> 217</td
><td
> 10030</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
1210 <tr
><td
>42.3</td
><td
>3249</td
><td
> 7688</td
><td
>42.5</td
><td
>3359</td
><td
> 7911</td
><td
> 3.6</td
><td
> 602</td
><td
> 15959</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
1211 <tr
><td
>43.1</td
><td
>4750</td
><td
> 11013</td
><td
>29.0</td
><td
>1435</td
><td
> 4944</td
><td
> 4.7</td
><td
> 925</td
><td
> 18789</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
1212 <tr
><td
>45.3</td
><td
> 511</td
><td
> 1129</td
><td
>34.1</td
><td
> 415</td
><td
> 1217</td
><td
>14.9</td
><td
> 784</td
><td
> 4468</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
1213 <tr
><td
>48.4</td
><td
>4663</td
><td
> 9627</td
><td
>50.5</td
><td
>5064</td
><td
> 10024</td
><td
> 4.9</td
><td
> 869</td
><td
> 16950</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
1214 <tr
><td
>49.1</td
><td
>4160</td
><td
> 8480</td
><td
>48.7</td
><td
>4261</td
><td
> 8747</td
><td
> 1.0</td
><td
> 170</td
><td
> 16593</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
1215 <tr
><td
>49.9</td
><td
>8296</td
><td
> 16617</td
><td
>26.0</td
><td
>3844</td
><td
> 14785</td
><td
> 1.7</td
><td
> 696</td
><td
> 41263</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
1216 <tr
><td
>51.4</td
><td
>7375</td
><td
> 14353</td
><td
>43.0</td
><td
>5492</td
><td
> 12773</td
><td
> 6.0</td
><td
>1457</td
><td
> 22780</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
1217 <tr
><td
>51.5</td
><td
>4432</td
><td
> 8610</td
><td
>51.4</td
><td
>4472</td
><td
> 8703</td
><td
> 3.8</td
><td
> 494</td
><td
> 12494</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
1218 <tr
><td
>54.3</td
><td
>4718</td
><td
> 8689</td
><td
>52.5</td
><td
>4648</td
><td
> 8852</td
><td
> 3.9</td
><td
> 567</td
><td
> 13903</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
1219 <tr
><td
>60.2</td
><td
>6147</td
><td
> 10216</td
><td
>99.8</td
><td
>8133</td
><td
> 8153</td
><td
> 4.0</td
><td
>1010</td
><td
> 24464</td
><td
>Forbrukerrådet
</td
></tr
>
1220 <tr
><td
>60.9</td
><td
>45659</td
><td
> 75035</td
><td
> 3.5</td
><td
> 926</td
><td
> 26466</td
><td
> 5.7</td
><td
>5706</td
><td
> 94908</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
1221 <tr
><td
>62.3</td
><td
>15943</td
><td
> 25595</td
><td
>59.4</td
><td
>14766</td
><td
> 24867</td
><td
> 6.6</td
><td
>2978</td
><td
> 42345</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
1222 <tr
><td
>76.5</td
><td
>6354</td
><td
> 8309</td
><td
>87.2</td
><td
>13391</td
><td
> 15363</td
><td
>12.3</td
><td
>1011</td
><td
> 7202</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
1223 <tr
><td
>78.8</td
><td
>204887</td
><td
>259963</td
><td
>69.6</td
><td
>109962</td
><td
>157962</td
><td
> 2.9</td
><td
>3765</td
><td
>128230</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
1224 <tr
><td
>82.5</td
><td
>78652</td
><td
> 95340</td
><td
>78.5</td
><td
>54063</td
><td
> 68912</td
><td
> 2.4</td
><td
>1358</td
><td
> 55810</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
1225 <tr
><td
>83.1</td
><td
>8088</td
><td
> 9733</td
><td
>94.6</td
><td
>7535</td
><td
> 7968</td
><td
>11.3</td
><td
> 953</td
><td
> 7468</td
><td
>Jernbaneverket
</td
></tr
>
1226 <tr
><td
>85.1</td
><td
>221265</td
><td
>259972</td
><td
>80.9</td
><td
>127825</td
><td
>157956</td
><td
> 2.2</td
><td
>2345</td
><td
>102032</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
1227 <tr
><td
>86.6</td
><td
>225041</td
><td
>259956</td
><td
>78.4</td
><td
>123819</td
><td
>157956</td
><td
> 3.2</td
><td
>2699</td
><td
> 81896</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
1228 <tr
><td
>89.9</td
><td
>1466</td
><td
> 1630</td
><td
>96.3</td
><td
>1381</td
><td
> 1434</td
><td
>19.6</td
><td
> 267</td
><td
> 1093</td
><td
>Tilsynsutvalget for dommere
</td
></tr
>
1229 <tr
><td
>89.9</td
><td
>2498</td
><td
> 2780</td
><td
>95.4</td
><td
>4656</td
><td
> 4883</td
><td
> 1.8</td
><td
> 18</td
><td
> 996</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
1230 <tr
><td
>91.2</td
><td
>237188</td
><td
>259944</td
><td
>87.1</td
><td
>137656</td
><td
>157962</td
><td
> 2.6</td
><td
>1480</td
><td
> 55993</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
1231 <tr
><td
>91.7</td
><td
>5198</td
><td
> 5671</td
><td
>99.1</td
><td
>5201</td
><td
> 5247</td
><td
> 3.3</td
><td
> 25</td
><td
> 744</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder (frem til
31.12.15)
</td
></tr
>
1232 <tr
><td
>93.4</td
><td
>242735</td
><td
>259930</td
><td
>90.7</td
><td
>143324</td
><td
>157956</td
><td
> 3.8</td
><td
>1949</td
><td
> 48772</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
1233 <tr
><td
>96.0</td
><td
>6190</td
><td
> 6446</td
><td
>99.4</td
><td
>6117</td
><td
> 6157</td
><td
> 1.9</td
><td
> 7</td
><td
> 354</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder (frem til
31.12.115)
</td
></tr
>
1234 <tr
><td
>97.2</td
><td
>23095</td
><td
> 23766</td
><td
>96.9</td
><td
>23911</td
><td
> 24666</td
><td
>42.0</td
><td
>1746</td
><td
> 2409</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
1235 <tr
><td
>97.3</td
><td
>38602</td
><td
> 39679</td
><td
>98.2</td
><td
>60831</td
><td
> 61922</td
><td
> 3.1</td
><td
> 83</td
><td
> 2626</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
1236 <tr
><td
>97.4</td
><td
>253080</td
><td
>259768</td
><td
>96.0</td
><td
>151565</td
><td
>157870</td
><td
> 9.0</td
><td
>2294</td
><td
> 23257</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
1237 <tr
><td
>97.8</td
><td
>84989</td
><td
> 86865</td
><td
>97.2</td
><td
>101452</td
><td
>104332</td
><td
>12.2</td
><td
> 983</td
><td
> 7089</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
1238 <tr
><td
>98.0</td
><td
>1542</td
><td
> 1573</td
><td
>99.1</td
><td
> 889</td
><td
> 897</td
><td
> 5.7</td
><td
> 4</td
><td
> 66</td
><td
>Innstillingsrådet for dommere
</td
></tr
>
1239 <tr
><td
>99.4</td
><td
>3934</td
><td
> 3957</td
><td
>99.6</td
><td
> 944</td
><td
> 948</td
><td
>52.9</td
><td
> 37</td
><td
> 33</td
><td
>Barne- og likestillingsdepartementet
</td
></tr
>
1240 <tr
><td
>99.6</td
><td
>1199296</td
><td
>1204394</td
><td
>99.4</td
><td
>990362</td
><td
>995873</td
><td
> 3.5</td
><td
> 624</td
><td
> 17298</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
1243 <p
>Til sist er statistikken over hvor stor andel av utgående,
1244 inngående, og andre dokumenter som blir journalført mer enn
180 dager
1245 etter dokumentets dato, dvs. hvor stor andel som blir journalført
1246 ekstremt sent for utgående og interne dokumenter, mens det for
1247 innkommende like gjerne kan være at det tok lang tid før de ble
1250 <table border=
"1">
1251 <tr
><th colspan=
"9">2015</th
><th rowspan=
"3">Instans
</th
></tr
>
1252 <tr
><th colspan=
"3">Utgående
</th
><th colspan=
"3">Innkommende
</th
><th colspan=
"3">Annet
</th
></tr
>
1253 <tr
><th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
1254 <th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
1255 <th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
1258 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Valgdirektoratet
</td
></tr
>
1259 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 17</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 13</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Innstillingsrådet for dommere
</td
></tr
>
1260 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 20</td
><td
> 0.7</td
><td
> 2</td
><td
> 258</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
1261 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 50</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 156</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Norsk Romsenter
</td
></tr
>
1262 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14410</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 20625</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1941</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
1263 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 19475</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 33158</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2395</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
1264 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 6513</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 8366</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 2684</td
><td
>Forbrukerrådet
</td
></tr
>
1265 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 14848</td
><td
> 0.0</td
><td
> 12</td
><td
> 13720</td
><td
> 0.1</td
><td
> 2</td
><td
> 1709</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
1266 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 3242</td
><td
> 0.1</td
><td
> 10</td
><td
> 6728</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
1267 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 35</td
><td
> 39417</td
><td
> 1.8</td
><td
> 55</td
><td
> 3023</td
><td
> 4.1</td
><td
> 29</td
><td
> 699</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
1268 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 1</td
><td
> 563</td
><td
> 0.1</td
><td
> 1</td
><td
> 568</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Tilsynsutvalget for dommere
</td
></tr
>
1269 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 2</td
><td
> 1412</td
><td
> 0.1</td
><td
> 2</td
><td
> 1889</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
1270 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 1922</td
><td
> 0.2</td
><td
> 7</td
><td
> 3032</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
1271 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 2861</td
><td
> 0.2</td
><td
> 11</td
><td
> 4625</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
1272 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 4</td
><td
> 2019</td
><td
> 0.3</td
><td
> 10</td
><td
> 3086</td
><td
>28.5</td
><td
> 2</td
><td
> 7</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
1273 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 10</td
><td
> 6724</td
><td
> 0.0</td
><td
> 5</td
><td
> 11621</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1180</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
1274 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 15</td
><td
> 7701</td
><td
> 0.2</td
><td
> 19</td
><td
> 7959</td
><td
> 3.0</td
><td
> 2</td
><td
> 66</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
1275 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 23</td
><td
> 13317</td
><td
> 0.1</td
><td
> 33</td
><td
> 16601</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
1276 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 207</td
><td
>106179</td
><td
> 0.3</td
><td
> 285</td
><td
> 73027</td
><td
> 1.0</td
><td
> 6</td
><td
> 571</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
1277 <tr
><td
> 0.2</td
><td
> 4</td
><td
> 1958</td
><td
> 1.9</td
><td
> 46</td
><td
> 2394</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
</td
></tr
>
1278 <tr
><td
> 0.2</td
><td
> 6</td
><td
> 2924</td
><td
> 0.1</td
><td
> 10</td
><td
> 6854</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
1279 <tr
><td
> 0.2</td
><td
> 42</td
><td
> 14193</td
><td
> 0.1</td
><td
> 46</td
><td
> 26329</td
><td
> 7.4</td
><td
> 179</td
><td
> 2396</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
1280 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 11</td
><td
> 3042</td
><td
> 0.1</td
><td
> 8</td
><td
> 6898</td
><td
> 0.2</td
><td
> 1</td
><td
> 378</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
1281 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 12</td
><td
> 3792</td
><td
> 0.0</td
><td
> 5</td
><td
> 6364</td
><td
>12.0</td
><td
> 25</td
><td
> 208</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
1282 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 13</td
><td
> 3468</td
><td
> 0.9</td
><td
> 62</td
><td
> 6883</td
><td
> 1.4</td
><td
> 25</td
><td
> 1729</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
1283 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 15</td
><td
> 4463</td
><td
> 0.5</td
><td
> 40</td
><td
> 7903</td
><td
> 1.2</td
><td
> 2</td
><td
> 156</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
1284 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 19</td
><td
> 5470</td
><td
> 0.7</td
><td
> 104</td
><td
> 13525</td
><td
> 6.5</td
><td
> 68</td
><td
> 1038</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
1285 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 130</td
><td
> 36848</td
><td
> 0.3</td
><td
> 148</td
><td
> 46603</td
><td
> 7.1</td
><td
> 183</td
><td
> 2545</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
1286 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 130</td
><td
> 38432</td
><td
> 1.6</td
><td
> 691</td
><td
> 42125</td
><td
> 1.5</td
><td
> 442</td
><td
> 27727</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
1287 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 26</td
><td
> 6320</td
><td
> 0.1</td
><td
> 21</td
><td
> 12884</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
1288 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 29</td
><td
> 6530</td
><td
> 2.4</td
><td
> 362</td
><td
> 14872</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
1289 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 35</td
><td
> 7248</td
><td
> 0.4</td
><td
> 58</td
><td
> 12097</td
><td
> 2.2</td
><td
> 30</td
><td
> 1321</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
1290 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 64</td
><td
> 14367</td
><td
> 0.4</td
><td
> 128</td
><td
> 26712</td
><td
> 7.0</td
><td
> 20</td
><td
> 283</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
1291 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 6</td
><td
> 1090</td
><td
> 1.7</td
><td
> 25</td
><td
> 1415</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
1292 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 30</td
><td
> 5810</td
><td
> 1.0</td
><td
> 71</td
><td
> 6812</td
><td
> 1.7</td
><td
> 14</td
><td
> 779</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
1293 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 38</td
><td
> 7595</td
><td
> 0.6</td
><td
> 93</td
><td
> 15083</td
><td
>17.4</td
><td
> 51</td
><td
> 293</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
1294 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 321</td
><td
> 63780</td
><td
> 0.2</td
><td
> 135</td
><td
> 51738</td
><td
> 2.0</td
><td
> 22</td
><td
> 1052</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
1295 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 21</td
><td
> 3049</td
><td
> 0.8</td
><td
> 71</td
><td
> 8356</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
1296 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 58</td
><td
> 8800</td
><td
> 0.6</td
><td
> 123</td
><td
> 20412</td
><td
> 1.9</td
><td
> 163</td
><td
> 8341</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
1297 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 56</td
><td
> 7339</td
><td
> 1.1</td
><td
> 90</td
><td
> 8125</td
><td
>25.8</td
><td
> 458</td
><td
> 1774</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
1298 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 191</td
><td
> 26033</td
><td
> 0.7</td
><td
> 307</td
><td
> 42834</td
><td
> 2.1</td
><td
> 215</td
><td
> 10181</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
1299 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 357</td
><td
> 44844</td
><td
> 0.5</td
><td
> 301</td
><td
> 52202</td
><td
> 1.9</td
><td
> 590</td
><td
> 29606</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
1300 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 2</td
><td
> 239</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 246</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder (frem til
31.12.115)
</td
></tr
>
1301 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 119</td
><td
> 14631</td
><td
> 0.3</td
><td
> 39</td
><td
> 12465</td
><td
>12.9</td
><td
> 217</td
><td
> 1681</td
><td
>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
</td
></tr
>
1302 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 36</td
><td
> 3886</td
><td
> 2.0</td
><td
> 94</td
><td
> 4505</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
1303 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 41</td
><td
> 4128</td
><td
> 1.5</td
><td
> 141</td
><td
> 9101</td
><td
> 7.6</td
><td
> 4</td
><td
> 52</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
1304 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 76</td
><td
> 7829</td
><td
> 0.6</td
><td
> 95</td
><td
> 14804</td
><td
> 4.2</td
><td
> 35</td
><td
> 831</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
1305 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 385</td
><td
> 41153</td
><td
> 0.5</td
><td
> 330</td
><td
> 62989</td
><td
> 0.9</td
><td
> 404</td
><td
> 42661</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
1306 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 37</td
><td
> 3538</td
><td
> 0.2</td
><td
> 19</td
><td
> 6906</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
1307 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 753</td
><td
> 64926</td
><td
> 0.6</td
><td
> 433</td
><td
> 67975</td
><td
> 2.3</td
><td
> 747</td
><td
> 32005</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
1308 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 33</td
><td
> 2558</td
><td
> 2.0</td
><td
> 97</td
><td
> 4643</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 46</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
1309 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 49</td
><td
> 3849</td
><td
> 0.4</td
><td
> 20</td
><td
> 4078</td
><td
> 6.3</td
><td
> 31</td
><td
> 485</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
1310 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 91</td
><td
> 7120</td
><td
> 0.6</td
><td
> 83</td
><td
> 13700</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
1311 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 179</td
><td
> 14775</td
><td
> 0.5</td
><td
> 167</td
><td
> 28844</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
1312 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 86</td
><td
> 6175</td
><td
> 0.3</td
><td
> 39</td
><td
> 11738</td
><td
> 1.8</td
><td
> 82</td
><td
> 4362</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
1313 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 101</td
><td
> 7741</td
><td
> 0.8</td
><td
> 115</td
><td
> 14226</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
1314 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 229</td
><td
> 16626</td
><td
> 0.8</td
><td
> 264</td
><td
> 31782</td
><td
> 3.9</td
><td
> 283</td
><td
> 7203</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
1315 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 13</td
><td
> 873</td
><td
> 1.5</td
><td
> 23</td
><td
> 1467</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
1316 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 28</td
><td
> 2000</td
><td
> 1.0</td
><td
> 26</td
><td
> 2446</td
><td
> 7.8</td
><td
> 16</td
><td
> 205</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
1317 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 146</td
><td
> 10001</td
><td
> 0.6</td
><td
> 132</td
><td
> 19008</td
><td
> 2.9</td
><td
> 31</td
><td
> 1038</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
1318 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 176</td
><td
> 12255</td
><td
> 0.3</td
><td
> 64</td
><td
> 18762</td
><td
> 9.1</td
><td
> 95</td
><td
> 1033</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
1319 <tr
><td
> 1.5</td
><td
> 137</td
><td
> 8801</td
><td
> 2.2</td
><td
> 190</td
><td
> 8578</td
><td
>10.7</td
><td
> 169</td
><td
> 1569</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
1320 <tr
><td
> 1.5</td
><td
> 298</td
><td
> 19717</td
><td
> 2.5</td
><td
> 833</td
><td
> 32313</td
><td
>11.0</td
><td
> 637</td
><td
> 5748</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
1321 <tr
><td
> 1.5</td
><td
> 376</td
><td
> 24323</td
><td
> 0.4</td
><td
> 119</td
><td
> 24404</td
><td
> 3.5</td
><td
> 606</td
><td
> 16915</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
1322 <tr
><td
> 1.5</td
><td
> 424</td
><td
> 26628</td
><td
> 0.9</td
><td
> 268</td
><td
> 29189</td
><td
> 3.5</td
><td
> 623</td
><td
> 17623</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
1323 <tr
><td
> 1.7</td
><td
> 79</td
><td
> 4582</td
><td
> 8.5</td
><td
> 431</td
><td
> 5070</td
><td
> 6.6</td
><td
> 142</td
><td
> 2139</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
1324 <tr
><td
> 1.7</td
><td
> 469</td
><td
> 26133</td
><td
> 3.0</td
><td
> 923</td
><td
> 30195</td
><td
>20.5</td
><td
>1891</td
><td
> 9185</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
1325 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 23</td
><td
> 1272</td
><td
> 2.9</td
><td
> 64</td
><td
> 2155</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
1326 <tr
><td
> 1.9</td
><td
> 150</td
><td
> 7763</td
><td
> 1.3</td
><td
> 202</td
><td
> 14603</td
><td
> 4.8</td
><td
> 50</td
><td
> 1022</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
1327 <tr
><td
> 2.0</td
><td
> 25</td
><td
> 1217</td
><td
> 1.3</td
><td
> 21</td
><td
> 1556</td
><td
> 3.1</td
><td
> 13</td
><td
> 410</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
1328 <tr
><td
> 2.0</td
><td
> 136</td
><td
> 6656</td
><td
> 1.7</td
><td
> 97</td
><td
> 5480</td
><td
> 9.3</td
><td
> 261</td
><td
> 2797</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
1329 <tr
><td
> 2.0</td
><td
> 263</td
><td
> 12584</td
><td
> 0.8</td
><td
> 113</td
><td
> 13273</td
><td
> 3.7</td
><td
> 484</td
><td
> 12850</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
1330 <tr
><td
> 2.1</td
><td
> 184</td
><td
> 8700</td
><td
> 0.3</td
><td
> 68</td
><td
> 17957</td
><td
> 1.5</td
><td
> 117</td
><td
> 7668</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
1331 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 65</td
><td
> 2777</td
><td
> 1.6</td
><td
> 71</td
><td
> 4405</td
><td
> 6.9</td
><td
> 58</td
><td
> 831</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
1332 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 118</td
><td
> 4986</td
><td
> 0.2</td
><td
> 30</td
><td
> 10584</td
><td
> 1.1</td
><td
> 11</td
><td
> 920</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
1333 <tr
><td
> 2.4</td
><td
> 26</td
><td
> 1068</td
><td
> 1.2</td
><td
> 21</td
><td
> 1640</td
><td
> 1.7</td
><td
> 4</td
><td
> 223</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
1334 <tr
><td
> 2.5</td
><td
> 101</td
><td
> 3979</td
><td
> 6.7</td
><td
> 354</td
><td
> 5219</td
><td
> 8.6</td
><td
> 251</td
><td
> 2903</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
1335 <tr
><td
> 2.5</td
><td
> 119</td
><td
> 4698</td
><td
> 3.0</td
><td
> 134</td
><td
> 4434</td
><td
>26.6</td
><td
> 123</td
><td
> 461</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
1336 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 45</td
><td
> 1705</td
><td
> 0.6</td
><td
> 15</td
><td
> 2438</td
><td
> 0.4</td
><td
> 7</td
><td
> 1533</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
1337 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 140</td
><td
> 5260</td
><td
> 1.4</td
><td
> 165</td
><td
> 11499</td
><td
>14.7</td
><td
> 212</td
><td
> 1435</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
1338 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 172</td
><td
> 6552</td
><td
> 0.6</td
><td
> 88</td
><td
> 13413</td
><td
> 4.0</td
><td
> 168</td
><td
> 4138</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
1339 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 63</td
><td
> 2292</td
><td
> 9.3</td
><td
> 259</td
><td
> 2761</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
1340 <tr
><td
> 2.9</td
><td
> 22</td
><td
> 741</td
><td
> 1.4</td
><td
> 13</td
><td
> 869</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
1341 <tr
><td
> 2.9</td
><td
>1766</td
><td
> 59502</td
><td
> 3.7</td
><td
>2457</td
><td
> 66026</td
><td
> 3.5</td
><td
> 729</td
><td
> 20466</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
1342 <tr
><td
> 3.0</td
><td
> 198</td
><td
> 6525</td
><td
> 0.3</td
><td
> 36</td
><td
> 10925</td
><td
> 9.1</td
><td
> 48</td
><td
> 525</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
1343 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 92</td
><td
> 2824</td
><td
> 1.6</td
><td
> 126</td
><td
> 7663</td
><td
> 8.3</td
><td
> 114</td
><td
> 1367</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
1344 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 113</td
><td
> 3508</td
><td
> 1.2</td
><td
> 98</td
><td
> 7916</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
1345 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 178</td
><td
> 5477</td
><td
> 0.5</td
><td
> 48</td
><td
> 9264</td
><td
>13.3</td
><td
> 79</td
><td
> 593</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
1346 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 211</td
><td
> 6542</td
><td
> 2.3</td
><td
> 178</td
><td
> 7678</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
1347 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 499</td
><td
> 15144</td
><td
> 2.2</td
><td
> 562</td
><td
> 24560</td
><td
> 2.4</td
><td
> 767</td
><td
> 31705</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
1348 <tr
><td
> 3.3</td
><td
> 266</td
><td
> 7831</td
><td
> 0.3</td
><td
> 44</td
><td
> 11717</td
><td
>12.5</td
><td
> 128</td
><td
> 1019</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
1349 <tr
><td
> 3.3</td
><td
> 275</td
><td
> 8151</td
><td
> 2.7</td
><td
> 323</td
><td
> 11629</td
><td
>16.6</td
><td
>1052</td
><td
> 6317</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
1350 <tr
><td
> 3.4</td
><td
> 887</td
><td
> 25797</td
><td
> 1.6</td
><td
> 569</td
><td
> 34780</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
1351 <tr
><td
> 3.4</td
><td
>1378</td
><td
> 39669</td
><td
> 1.6</td
><td
> 847</td
><td
> 49862</td
><td
> 2.9</td
><td
> 267</td
><td
> 9095</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
1352 <tr
><td
> 3.6</td
><td
> 277</td
><td
> 7638</td
><td
> 0.3</td
><td
> 26</td
><td
> 8473</td
><td
>11.8</td
><td
> 888</td
><td
> 7470</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
1353 <tr
><td
> 3.6</td
><td
> 291</td
><td
> 8056</td
><td
> 1.1</td
><td
> 110</td
><td
> 9677</td
><td
>13.7</td
><td
> 394</td
><td
> 2873</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
1354 <tr
><td
> 3.7</td
><td
> 305</td
><td
> 8158</td
><td
> 2.9</td
><td
> 366</td
><td
> 12300</td
><td
>12.8</td
><td
> 475</td
><td
> 3692</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
1355 <tr
><td
> 3.7</td
><td
> 730</td
><td
> 19384</td
><td
> 1.1</td
><td
> 242</td
><td
> 20898</td
><td
> 5.5</td
><td
> 52</td
><td
> 929</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
1356 <tr
><td
> 4.2</td
><td
> 271</td
><td
> 6327</td
><td
> 1.3</td
><td
> 174</td
><td
> 12490</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
1357 <tr
><td
> 4.3</td
><td
> 19</td
><td
> 432</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 386</td
><td
> 7.8</td
><td
> 4</td
><td
> 51</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder (frem til
31.12.15)
</td
></tr
>
1358 <tr
><td
> 4.4</td
><td
> 458</td
><td
> 10325</td
><td
> 3.4</td
><td
> 623</td
><td
> 18141</td
><td
>14.3</td
><td
>1003</td
><td
> 7001</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
1359 <tr
><td
> 4.6</td
><td
> 22</td
><td
> 476</td
><td
>11.4</td
><td
> 198</td
><td
> 1722</td
><td
>15.4</td
><td
> 94</td
><td
> 609</td
><td
>Jernbaneverket
</td
></tr
>
1360 <tr
><td
> 4.6</td
><td
> 774</td
><td
> 16824</td
><td
> 8.4</td
><td
>1329</td
><td
> 15723</td
><td
>15.6</td
><td
> 756</td
><td
> 4838</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
1361 <tr
><td
> 5.1</td
><td
> 85</td
><td
> 1635</td
><td
> 1.4</td
><td
> 27</td
><td
> 1892</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
1362 <tr
><td
> 5.1</td
><td
> 339</td
><td
> 6602</td
><td
> 5.1</td
><td
> 381</td
><td
> 7396</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
1363 <tr
><td
> 5.2</td
><td
> 377</td
><td
> 7225</td
><td
> 0.7</td
><td
> 112</td
><td
> 15036</td
><td
> 9.8</td
><td
> 67</td
><td
> 680</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
1364 <tr
><td
> 5.7</td
><td
> 376</td
><td
> 6526</td
><td
> 0.3</td
><td
> 59</td
><td
> 15602</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
1365 <tr
><td
> 6.1</td
><td
>1645</td
><td
> 26666</td
><td
> 0.7</td
><td
> 220</td
><td
> 31017</td
><td
>15.3</td
><td
> 665</td
><td
> 4340</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
1366 <tr
><td
> 6.2</td
><td
> 470</td
><td
> 7517</td
><td
> 0.2</td
><td
> 51</td
><td
> 19868</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
1367 <tr
><td
> 6.7</td
><td
> 48</td
><td
> 706</td
><td
> 7.6</td
><td
> 74</td
><td
> 968</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
1368 <tr
><td
> 6.8</td
><td
> 19</td
><td
> 279</td
><td
> 4.6</td
><td
> 20</td
><td
> 429</td
><td
> 4.7</td
><td
> 5</td
><td
> 106</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
1369 <tr
><td
> 6.9</td
><td
>2173</td
><td
> 31077</td
><td
> 3.1</td
><td
>1342</td
><td
> 43025</td
><td
>32.9</td
><td
>3691</td
><td
> 11191</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
1370 <tr
><td
> 7.4</td
><td
>1053</td
><td
> 14189</td
><td
> 6.0</td
><td
> 764</td
><td
> 12638</td
><td
>32.5</td
><td
>1119</td
><td
> 3434</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
1371 <tr
><td
> 8.1</td
><td
> 322</td
><td
> 3961</td
><td
> 7.3</td
><td
> 271</td
><td
> 3675</td
><td
> 8.7</td
><td
> 141</td
><td
> 1620</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
1372 <tr
><td
> 8.6</td
><td
> 51</td
><td
> 590</td
><td
> 6.8</td
><td
> 12</td
><td
> 174</td
><td
>23.7</td
><td
> 86</td
><td
> 362</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
1373 <tr
><td
>10.8</td
><td
>1034</td
><td
> 9557</td
><td
> 1.4</td
><td
> 238</td
><td
> 16191</td
><td
> 9.5</td
><td
> 2</td
><td
> 21</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
1374 <tr
><td
>13.0</td
><td
> 764</td
><td
> 5873</td
><td
> 5.5</td
><td
> 417</td
><td
> 7451</td
><td
>42.8</td
><td
> 6</td
><td
> 14</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
1375 <tr
><td
>14.6</td
><td
>4088</td
><td
> 27956</td
><td
> 0.3</td
><td
> 171</td
><td
> 43364</td
><td
> 6.9</td
><td
> 402</td
><td
> 5825</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
1376 <tr
><td
>20.2</td
><td
>4464</td
><td
> 22016</td
><td
> 6.6</td
><td
>3076</td
><td
> 46377</td
><td
> 2.3</td
><td
> 366</td
><td
> 15402</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
1377 <tr
><td
>24.3</td
><td
>5085</td
><td
> 20862</td
><td
> 9.5</td
><td
>1486</td
><td
> 15545</td
><td
>38.7</td
><td
>4368</td
><td
> 11263</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
1378 <tr
><td
>28.0</td
><td
>1859</td
><td
> 6637</td
><td
> 3.2</td
><td
> 488</td
><td
> 15219</td
><td
>21.6</td
><td
> 230</td
><td
> 1062</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
1379 <tr
><td
>32.5</td
><td
> 41</td
><td
> 126</td
><td
>41.7</td
><td
> 172</td
><td
> 412</td
><td
>60.0</td
><td
> 78</td
><td
> 130</td
><td
>Direktoratet for e-helse
</td
></tr
>
1382 <p
>Jeg lurer virkelig på hvordan så mange i det offentlige klarer å
1383 ikke journalføre utgående dokumenter med en gang de gjøres ferdig. Er
1384 det manglende opplæring, vanskelige systemer, vond vilje eller noe
1385 helt annet som er årsaken? Det hadde vært interessant å finne ut om
1386 det var noen fellestrekk for dokumenter som ikke blir journalført før
1387 det er gått et halvt år.
</p
>
1389 <p
><strong
>Oppdatering
2016-
04-
07</strong
>: En nærmere undersøkelse av
1390 OEP-oppføringene til Utenriksdepartementet viste at det var en teknisk
1391 feil i måten jeg laget statistikken, der alle oppføringer med
'-
' i
1392 unntaksgrunnlagsfeltet ble talt opp som unntatt offentlighet. Det
1393 var UD ikke alene om. Det viste seg å gjelde Barne-, likestillings-
1394 og inkluderingsdepartementet (
4), Helse- og omsorgsdepartementet
1395 (
3525), Landbruks- og matdepartementet (
1753), Nærings- og
1396 fiskeridepartementet (
11780), Nærings- og handelsdepartementet (
7),
1397 Nærings- og handelsdepartementet (frem til
31.12.13) (
10417) og
1398 Utenriksdepartementet (
78798) også. Antall påvirkede oppføringer står
1399 i parentes. Jeg har fikset problemet og oppdatert tabellen for
1400 hemmelighold over. Oppføringene for Nærings- og handelsdepartementet,
1401 Landbruks- og matdepartementet, Utenriksdepartementet og Helse- og
1402 omsorgsdepartementet fikk ny plassering i lista.
</p
>
1407 <title>Nedlasting fra NRK, som Matroska med undertekster
</title>
1408 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nedlasting_fra_NRK__som_Matroska_med_undertekster.html
</link>
1409 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nedlasting_fra_NRK__som_Matroska_med_undertekster.html
</guid>
1410 <pubDate>Sat,
2 Jan
2016 13:
50:
00 +
0100</pubDate>
1411 <description><p
>Det kommer stadig nye løsninger for å ta lagre unna innslag fra NRK
1412 for å se på det senere. For en stund tilbake kom jeg over et script
1413 nrkopptak laget av Ingvar Hagelund. Han fjernet riktignok sitt script
1414 etter forespørsel fra Erik Bolstad i NRK, men noen tok heldigvis og
1415 gjorde det
<a href=
"https://github.com/liangqi/nrkopptak
">tilgjengelig
1416 via github
</a
>.
</p
>
1418 <p
>Scriptet kan lagre som MPEG4 eller Matroska, og bake inn
1419 undertekster i fila på et vis som blant annet VLC forstår. For å
1420 bruke scriptet, kopier ned git-arkivet og kjør
</p
>
1422 <p
><pre
>
1423 nrkopptak/bin/nrk-opptak k
<ahref=
"https://tv.nrk.no/serie/bmi-turne/MUHH45000115/sesong-
1/episode-
1">https://tv.nrk.no/serie/bmi-turne/MUHH45000115/sesong-
1/episode-
1</a
>
1424 </pre
></p
>
1426 <p
>URL-eksemplet er dagens toppsak på tv.nrk.no. Argument
'k
' ber
1427 scriptet laste ned og lagre som Matroska. Det finnes en rekke andre
1428 muligheter for valg av kvalitet og format.
</p
>
1430 <p
>Jeg foretrekker dette scriptet fremfor youtube-dl, som
1431 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html
">
1432 nevnt i
2014 støtter NRK
</a
> og en rekke andre videokilder, på grunn
1433 av at nrkopptak samler undertekster og video i en enkelt fil, hvilket
1434 gjør håndtering enklere på disk.
</p
>
1439 <title>Bokhandeldistribusjon av boken Fri kultur av Lawrence Lessig
</title>
1440 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bokhandeldistribusjon_av_boken_Fri_kultur_av_Lawrence_Lessig.html
</link>
1441 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bokhandeldistribusjon_av_boken_Fri_kultur_av_Lawrence_Lessig.html
</guid>
1442 <pubDate>Mon,
14 Dec
2015 12:
10:
00 +
0100</pubDate>
1443 <description><p
><strong
>Besøk
1444 <a href=
"https://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22441576.html
">lulu.com
</a
>
1446 <a href=
"https://www.amazon.com/Fri-kultur-Norwegian-Lawrence-Lessig/dp/
8269018236/
">Amazon
</a
>
1447 for å kjøpe boken på papir, eller last ned ebook som
1448 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.pdf
">PDF
</a
>,
1449 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.epub
">ePub
</a
>
1451 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.mobi
">MOBI
</a
>
1453 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/
">github
</a
>.
</strong
></p
>
1455 <p
>Jeg ble gledelig overrasket i dag da jeg oppdaget at boken jeg har
1457 <a href=
"https://www.amazon.com/Fri-kultur-Norwegian-Lawrence-Lessig/dp/
8269018236/
">hadde
1458 dukket opp i Amazon
</a
>. Jeg hadde trodd det skulle ta lenger tid, da
1459 jeg fikk beskjed om at det skulle ta seks til åtte uker.
1460 Amazonoppføringen er et resultat av at jeg for noen uker siden
1461 diskuterte prissetting og håndtering av profitt med forfatteren. Det
1462 måtte avklares da bruksvilkårene til boken har krav om
1463 ikke-kommersiell bruk. Vi ble enige om at overskuddet fra salg av
1464 boken skal sendes til
1465 <a href=
"https://creativecommons.org/
">Creative Commons-stiftelsen
</a
>.
1466 Med det på plass kunne jeg be
1467 <a href=
"https://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22441576.html
">lulu.com
</a
>
1468 om å gi boken «utvidet» distribusjon. Årsaken til at
1469 bokhandeldistribusjon var litt utfordrende er at bokhandlere krever
1470 mulighet for profitt på bøkene de selger (selvfølgelig), og dermed
1471 måtte de få lov til å selge til høyere pris enn lulu.com. I tillegg
1472 er det krav om samme pris på lulu.com og i bokhandlene, dermed blir
1473 prisen økt også hos lulu.com. Hva skulle jeg gjøre med den profitten
1474 uten å bryte med klausulen om ikkekommersiell? Løsningen var å gi
1475 bort profitten til CC-stiftelsen. Prisen på boken ble nesten
1476 tredoblet, til $
19.99 (ca.
160,-) pluss frakt, men synligheten øker
1477 betraktelig når den kan finnes i katalogene til store nettbokhandlere.
1478 Det betyr at hvis du allerede har kjøpt boken har du fått den veldig
1479 billig, og kjøper du den nå, får du den fortsatt billig samt donerer i
1480 tillegg noen tiere til fremme av Creative Commons.
</p
>
1482 <p
>Mens jeg var i gang med å titte etter informasjon om boken
1483 oppdaget jeg at den også var dukket opp på
1484 <a href=
"https://books.google.no/books?id=uKUGCwAAQBAJ
">Google
1485 Books
</a
>, der en kan lese den på web. PDF-utgaven har ennå ikke
1486 dukket opp hos
<a href=
"https://www.nb.no/
">Nasjonalbiblioteket
</a
>,
1487 men det regner jeg med kommer på plass i løpet av noen uker. Boken er
1488 heller ikke dukket opp hos
1489 <a href=
"https://www.barnesandnoble.com/
">Barnes
& Noble
</a
> ennå, men
1490 jeg antar det bare er et tidsspørsmål før dette er på plass.
</p
>
1492 <p
>Boken er dessverre ikke tilgjengelig fra norske bokhandlere, og
1493 kommer neppe til å bli det med det første. Årsaken er at for å få det
1494 til måtte jeg personlig håndtere bestilling av bøker, hvilket jeg ikke
1495 er interessert i å bruke tid på. Jeg kunne betalt ca
2000,- til
1496 <a href=
"http://www.bokbasen.no/
">den norske bokbasen
</a
>, en felles
1497 database over bøker tilgjengelig for norske bokhandlere, for å få en
1498 oppføring der, men da måtte jeg tatt imot bestillinger på epost og
1499 sendt ut bøker selv. Det ville krevd at jeg var klar til å
1500 sende ut bøker på kort varsel, dvs. holdt meg med ekstra bøker,
1501 konvolutter og frimerker. Bokbasen har visst ikke opplegg for å be
1502 bokhandlene bestille direkte via web, så jeg droppet oppføring der.
1503 Jeg har spurt Haugen bok og Tronsmo direkte på epost om de er
1504 interessert i å ta inn boken i sin bestillingskatalog, men ikke fått
1505 svar, så jeg antar de ikke er interessert. Derimot har jeg fått en
1506 hyggelig henvendelse fra Biblioteksentralen som fortalte at de har
1507 lagt den inn i sin database slik at deres bibliotekskunder enkelt kan
1508 bestille den via dem.
</p
>
1510 <p
>Boken er i følge
1511 <a href=
"http://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/display.do?tabs=detailsTab
&ct=display
&fn=search
&doc=BIBSYS_ILS71518423420002201
&indx=
1&recIds=BIBSYS_ILS71518423420002201
&recIdxs=
0&elementId=
0&renderMode=poppedOut
&displayMode=full
&frbrVersion=
&dscnt=
0&tab=library_catalogue
&dstmp=
1448543801124&vl(freeText0)=fri%
20kultur
&vid=UBO
&mode=Basic
">Bibsys/Oria
</a
>
1513 <a href=
"https://www.deich.folkebibl.no/cgi-bin/websok?tnr=
1819617">Deichmanske
</a
>
1514 tilgjengelig fra flere biblioteker allerede, og alle eksemplarer er
1515 visst allerede utlånt med ventetid. Det synes jeg er veldig gledelig
1516 å se. Jeg håper mange kommer til å lese boken. Jeg tror den er
1517 spesielt egnet for foreldre og bekjente av oss nerder for å forklare
1518 hva slags problemer vi ser med dagens opphavsrettsregime.
</p
>
1523 <title>Redegjørelse holdt i Pentagon om «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet» - klagesak hos Sivilombudsmannen
</title>
1524 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Redegj_relse_holdt_i_Pentagon_om__Internet_Governance_og_p_virkning_p__nasjonal_sikkerhet____klagesak_hos_Sivilombudsmannen.html
</link>
1525 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Redegj_relse_holdt_i_Pentagon_om__Internet_Governance_og_p_virkning_p__nasjonal_sikkerhet____klagesak_hos_Sivilombudsmannen.html
</guid>
1526 <pubDate>Wed,
11 Nov
2015 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
1527 <description><p
>Jeg
1528 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Pentagon_deciding_the_Norwegian_negotiating_position_on_Internet_governance_.html
">blogget
1529 for noen dager siden
</a
> hva jeg har klart å finne ut så langt om en
1530 redegjørelse med tittelen «Internet Governance og påvirkning på
1531 nasjonal sikkerhet» fra et møte «holdt i Pentagon for et avgrenset
1532 utvalg av NATO-nasjoner, hvor arrangør ikke hadde til hensikt å gjøre
1533 innholdet offentlig kjent». Innsynssaken er påklaget til
1534 Sivilombudsmannen, og her er utvekslingen med Sivilombudsmannen så
1535 langt. Det startet med en innsynshenvendelse til Samferdselsdepartementet
1537 <a href=
"https://oep.no/search/result.html?period=none
&dateType=documentDate
&descType=both
&caseNumber=
2012%
2F914
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
89&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">2012/
914</a
>
1539 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914
">kopi
1540 av noen av dokumenter på Mimes brønn
</a
>). Deretter gikk det slag i slag.
1541 Se den overnevnte bloggposten for detaljer.
</p
>
1543 <p
>Da det virket rart at Utenriksdepartementet og
1544 Samferdselsdepartementet ikke er enige i hvorfor dokumentet skulle
1545 unndras offentlighet, og at et dokument relevant for en tre år gammel
1546 forhandling fortsatt skulle holdes hemmelig for å ikke avsløre Norges
1547 forhandlingsposisjon, klaget vi saken inn for Sivilombudsmannen.
1548 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Foreningen NUUG
</a
> sa seg villig til å
1549 dekke advokatkostnader til å formulere klagen, og advokat Ola Tellesbø
1550 tok på seg oppgaven. Her er klagen vi sendte for noen uker siden:
</
>
1553 <p
><strong
>Klage til Sivilombudsmannen
</strong
></p
>
1555 <p
>Norsk Unix User Group, heretter NUUG, klager på vegne av sitt
1556 medlem Petter Reinholdtsen over manglende innsyn. Det klages også over
1557 manglende journalføring hos den norske FN-delegasjonen i Geneve.
</p
>
1559 <p
><strong
>Om NUUG og offentlighet
</strong
>
1561 <p
>Herværende sak er av stor prinsipiell verdi for NUUG. NUUG er en
1562 ikke-kommersiell forening som arbeider for utbredelse av UNIX-lignende
1563 systemer, fri programvare og åpne standarder i Norge. Foreningen har
1564 306 medlemmer og driver tjenestene FiksGataMi og Mimes Brønn.
</p
>
1566 <p
>Tjenesten Mimes Brønn er en innsynstjeneste hvor NUUGs medlemmer og
1567 allmennheten kan spørre om innsyn i statens og kommunens
1568 dokumenter. Mimes Brønn er basert på programvare fra MySociety i
1569 England og er tilpasset på dugnad av NUUGs medlemmer. Noen av
1570 medlemmene har benyttet tjenesten til selv å be om innsyn i
1571 dokumenter. Vi i NUUG holder på med dette først og fremst fordi vi
1572 syntes det er gøy å benytte fri programvare til samfunnsnyttige
1573 formål. Dessuten ønsker NUUG å støtte opp under allmennhetens
1574 innsynsrett etter Grunnlovens §
100 og formålet til
1575 offentlighetsloven. NUUG ønsker å legge til rette for en mer åpen,
1576 tilgjengelig og vennlig forvaltning.
</p
>
1578 <p
>Innsynshenvendelser flest imøtekommes tilfredsstillende. Enkelte
1579 andre henvendelser har avstedkommet mindre imøtekommende svar og en
1580 mer lukket forvaltning. En av sakene som har vist seg vanskelig og
1581 uoversiktlig, er NUUG-medlem Petter Reinholdtsens langvarige søk etter
1582 opplysninger om dokumenter i en sak som berører
'Interent
1583 Governance
'. Siden NUUG mener behandlingen strider med formålet til
1584 offentlighetsloven, og svekker tilliten til forvaltningen, trer NUUG
1585 inn i sitt medlems krav om rett til innsyn i opplysninger i disse
1586 dokumentene. Saken er av stor prinsipiell verdi for NUUG fordi NUUG
1587 driver Mimes Brønn og medlemmene ønsker informasjon om hvordan Norge
1588 forsøker å påvirke reguleringen av Internettet.
</p
>
1590 <p
>NUUG ønsker at flere borgere engasjerer seg i de tingene våre
1591 utøvende myndigheter foretar seg og er bekymret for at saksbehandling
1592 som dette kan svekke den demokratisk deltakelsen.
</p
>
1594 <p
>Det legges til at NUUG sitter på betydelig kompetanse på
'Internett
1595 Governance
' med gode forutsetninger til å bidra konstruktivt. Det er
1596 viktig at staten ikke begrenser innsyn i Internettets fellesanliggende
1597 utover det loven hjemler samt aktivt praktiserer meroffentlighet på
1600 <p
><strong
>Sakens bakgrunn
</strong
></p
>
1602 <p
>I
2012 ba Petter Reinholdtsen om innsyn i et brev datert
22.5.2012
1603 med tittelen
'Internet Governance og påvirkning på nasjonal
1604 sikkerhet
'. Det ble gitt avslag med begrunnelse i pågående
1605 forhandlinger.
</p
>
1607 <p
>Tre år etterpå begjærte Reinholdtsen på ny innsyn, henholdsvis av
1608 10.6.2015 til Utenriksdepartementet (UD) som avsender av brevet og av
1609 21.6.2015 til Samferdselsdepartementet (SD) som mottaker.
</p
>
1611 <p
>UD avslo innsyn
'med henvisning til offentleglova §
20 1. ledd
1612 litra b
'. Som bevis for det tilbys:
</p
>
1614 <p
>Link
1:
<a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p
">https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p
</a
></p
>
1616 <p
>SD avslo innsyn
'med begrunnelse i offentleglova §
20, bokstav
1617 c
'. Som bevis for det tilbys:
</p
>
1619 <p
>Link
2:
<a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914
">https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914
</a
></p
>
1621 <p
>Begge departementene vurderte merinnsyn.
</p
>
1623 <p
>Linkene viser at det er klaget. SD opprettholdt den
28.8.2015
1624 avslaget med begrunnelse at dokumentet
'tilkjennegir posisjoner i de
1625 internasjonale forhandlingene om regulering av Internett. Dette er
1626 forhandlinger som pågår fremdeles i ulike internasjonale fora der
1627 Norge deltar.
'</p
>
1629 <p
>UD har ikke besvart klagen. Det ble purret
7.10.2015.
</p
>
1631 <p
>Det klages herved på avslagene. Det klages også over manglende
1632 begrunnelse for hvorfor SD og UD hver for seg har kommet til at
1633 meroffentlighet ikke kommer til anvendelse.
</p
>
1635 <p
>Klagen utvides til å omfatte at Norges FN-delegasjon i Geneve som
1636 stod som avsender til SD, ikke har journalført dokumentet i sin
1637 postjournal. Manglende journalføring forklarte UD
31.6.2015 med at
1638 'siden delegasjonen kun var kopimottaker for dokumentet og
1639 videresending til Samferdselsdepartementet ikke inngikk som en del av
1640 intern saksbehandling er dokumentet ikke blitt journalført ved
1641 delegasjonen
'. Det anføres at dette ikke er et tilstrekkelig grunnlag
1642 for ikke å journalføre dokumentet.
</p
>
1644 <p
>Dersom Sivilombudsmannen kommer fram til at innsyn ikke skal gis,
1645 ber vi om å få vurdert rett til innsyn i metainformasjon om når det
1646 aktuelle møtet i Pentagon var, saksnummer hos avsender, hvilke stater
1647 som deltok og navn på delegatene.
</p
>
1649 <p
><strong
>Rettslige anførsler
</strong
></p
>
1651 <p
>Avslagene er hjemlet i offentlighetslovens §
20 som gjelder
'omsyn
1652 til Norges utanrikspolitiske interesser
'. UD viser til bokstav b om
1653 rett til å avslå innsyn fordi opplysningene er gitt under forutsetning
1654 av hemmelighold. SD viser til bokstav c om rett til å avslå innsyn i
1655 opplysninger som gjelder norske forhandlingsposisjoner,
1656 forhandlingsstrategier eller liknende.
</p
>
1658 <p
>Offentlighetslovens §
1 gir klare føringer for hvordan loven skal praktiseres:
1662 'Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er
1663 open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og
1664 ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for
1665 den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå
1666 ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg
1670 <p
>Lovgiver har lagt til grunn at hensynene som er nevnt §
1 skal
1671 tillegges vekt som tolkningsmoment og ved tolkningstvil,
1672 jf. Innst.O.nr
.41 (
2005-
2006), punkt
2.2:
</p
>
1675 'Komiteen viser til at en formålsbestemmelse først og fremst har
1676 betydning som en programerklæring og målsetning for loven. Men
1677 komiteen vil fremheve at den også har en viktig betydning når det er
1678 tolkningstvil i forhold til andre bestemmelser i loven. Ved tvil om
1679 tolkning skal en prinsipielt sett falle ned på det som er mest i tråd
1680 med formålsparagrafen. Komiteen vil påpeke at man i forslaget til
1681 formålsbestemmelse mangler det viktigste og mest åpenbare formålet med
1682 loven, nemlig å skape tillit til forvaltningen.
'
1685 <p
>Unntaket i både bokstav b og c i §
20 gjelder opplysninger, ikke for
1686 hele dokumenter. Med andre ord skal opplysningene det er grunnlag for
1687 å unnta, tas ut av dokumentet, mens resten av dokumentet skal
1688 frigis. Dette følger direkte av ordlyden, og er framhevet både i
1689 forarbeider og i Justis- og politidepartementets
'Rettleiar til
1690 offentleglova
' (G-
2009-
419). Av veilederen framgår at unntak for
1691 opplysninger av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser, er
1692 'presisert og snevra inn i den nye lova
' sammenlignet med
1693 offentlighetsloven av
1970 (s
.126).
</p
>
1695 <p
>Dette framgår også klart av Stortingets behandling av loven i
1696 Innst.O.nr
.41 (
2005-
2006), jf. punkt
2.7 Unntak for å ivareta
1697 utanrikspolitiske interesser mv.:
</p
>
1701 <p
>'Komiteen er klar over at det på områder som har med utenrikspolitikk
1702 og andre avtaler av særlig nasjonal betydning, eksempelvis avtaler med
1703 andre land om utveksling av etterretningsinformasjon, er nødvendig med
1704 unntak av innsyn. Komiteen vil likevel påpeke at det samtidig skal
1705 vurderes om deler av informasjonen skal kunne gjøres tilgjengelig
1706 dersom dette ikke skader forholdet til andre land eller bryter avtaler
1707 om gjensidig fortrolighet. Komiteen vil begrunne dette med at åpenhet
1708 ofte er en forutsetning for befolkningens aksept og at det således er
1709 grunnlaget for tiltaket.
1711 <p
>Komiteen vil derfor presisere at de nødvendige unntaksbestemmelser
1712 skal nyttes med varsomhet.
'</p
>
1715 <p
>UD viser til at brevet omhandler et møte i Pentagon med et
1716 avgrenset utvalg NATO-nasjoner der arrangør ikke hadde til hensikt å
1717 gjøre innholdet offentlig kjent, samt at innsyn kan gi redusert
1718 tilgang til lignende informasjon og slik ha skadevirkninger for norske
1719 utenrikspolitiske interesser. Den nevnte veilederen uttrykker
1720 imidlertid:
</p
>
1723 'Kravet om at unntak må vere påkravd, vil likevel i praksis føre til
1724 at det oftare ikkje vil vere høve til å gjere unntak der det ligg føre
1725 ein fast praksis enn der det gjeld ei folkerettsleg plikt til
1726 hemmeleghald (fyrste ledd bokstav a). Ei rekkje statar fører no ein
1727 meir open utanrikspolitikk. Dette påverkar internasjonal
1728 praksis. Jamvel om det framleis ligg føre ein internasjonal praksis på
1729 eit område, vil det dermed ikkje i alle tilfelle vere fare for
1730 skadeverknader dersom det blir gitt innsyn i opplysningar som er
1731 omfatta av ein slik praksis.
' (s
.132-
133)
1734 <p
>At unntaket må være påkrevd av hensyn til Norges utenrikspolitiske
1735 interesser setter et strengt vilkår for å unnta opplysninger
1736 innsyn. Ut fra ordlyden er det altså ikke nok at det er ønskelig eller
1737 mest hensiktsmessig. Justis- og politidepartementet forklarer det slik
1738 i veilederen:
</p
>
1741 'At unntak må vere «påkravd» inneber at det må eksistere ei verkeleg
1742 fare for at innsyn kan gje skadeverknader av eit visst omfang for
1743 norske utanrikspolitiske interesser. Fjerntliggjande og små farar for
1744 skadeverknader er ikkje tilstrekkeleg.
' (s
.128)
1747 <p
>Det anføres at det ikke eksisterer en fare for skade dersom det gis
1750 <p
>Avslag begrunnet i bokstav c forutsetter at opplysningene gjelder norske forhandlinger, forhandlingsstrategier og lignende der innsyn vil kunne svekke Norges forhandlingsposisjon. Det følger av veilederen at unntaket som hovedregel kun gjelder fram til forhandlingene er avsluttet:
</p
>
1753 'Etter at forhandlingane er avslutta vil det vanlegvis ikkje lenger vere behov for å gjere unntak for opplysningar om forhandlingsposisjonar og liknande. Høvet til å gjere unntak etter fyrste ledd bokstav c gjeld difor i utgangspunktet berre inntil dei aktuelle forhandlingane er avslutta.
' (s
.133)
1756 <p
>De aktuelle forhandlingene er avsluttet for tre år siden. Følgelig
1757 kan ikke dokumentet som det begjæres innsyn i, unntas offentlighet. SD
1758 viser imidlertid til at dokumentet
'tilkjennegir posisjoner
' og til at
1759 forhandlinger om regulering av Internett fremdeles pågår
'i ulike
1760 internasjonale fora der Norge deltar
'. Mot dette anføres at Norges
1761 posisjon ikke kan være ukjent for andre forhandlingspartnere og at den
1762 norske offentligheten har rett på å kjenne Norges posisjon. Dette får
1763 ekstra vekt ved at spesifikke posisjoner inntatt for tre år siden, vil
1764 være utdaterte og irrelevante for de forhandlingene som fortsatt
1765 pågår, mens de store linjene som fortsatt er relevante, er kjente
1766 posisjoner hos forhandlingspartnerne. Disse sistnevnte posisjonene er
1767 igjen av stor offentlig interesse. Dermed må SD falle tilbake på
1768 utgangspunktet om at unntaket ikke kommer til anvendelse fordi det er
1769 tre år siden de aktuelle forhandlingene ble avsluttet.
</p
>
1771 <p
>Subsidiært anføres at sistnevnte uansett må tillegges avgjørende
1772 vekt i vurderingen av meroffentlighet. Dette gjelder både i
1773 vurderingen opp mot bokstav b og c i §
20. Uten å praktisere
1774 meroffentlighet kan ikke det offentlige rommet bidra med viktige
1775 innsikter vedrørende regulering av Internettet. Det vitenskapelige
1776 miljøet og andre fagfolk avspises i stedet med å ta nye reguleringer
1777 til etterretning. Internettet angår oss alle, og ikke bare statens
1778 sikkerhet, men alles sikkerhet mot å bli overvåket og mot at
1779 personopplysninger kommer på avveie. Den enkelte borger trenger i et
1780 velfungerende demokrati å kunne gjøre seg kjent med hva som er Norges
1781 posisjoner i reguleringen av Internettet. Offentligheten har således
1782 en særskilt interesse i at det praktiseres meroffentlighet i saker som
1783 vedgår
'Internet Governance
' og sikkerhet.
</p
>
1785 <p
>Det er for øvrig påtakelig at UD og SD begrunner avslaget
1786 ulikt. Begrunnelsene framstår dermed som tilfeldige og
1787 vikarierende. Hvorfor vektlegger ikke SD at det er forutsatt at møtet
1788 ikke skulle være offentlig? Er det slik å forstå at SD mener at dette
1789 ikke er tilfellet? Hvorfor vektlegger ikke UD at Norges posisjoner med
1790 tanke på framtidige forhandlinger vil bli avdekket? Mener UD at dette
1791 ikke er tilfellet?
</p
>
1793 <p
>Det anføres at de ulike begrunnelsene viser at begjæringen om
1794 innsyn ikke har vært grundig vurdert, og dermed enda mindre hvilke
1795 opplysninger som i tilfellet må unntas offentlighet. I stedet antyder
1796 de ulike begrunnelsene at UD eller SD, eller begge, summarisk avslår
1797 innsyn basert på overflatiske kriterier uten en konkret rettslig
1798 vurdering av hvilke opplysninger som det kan gjøres unntak for. Dette
1799 blir særlig framtredende tatt i betraktning at dokumentet er tre år
1800 gammelt og spesifikke posisjoner i det aktuelle møtet vil være
1801 utdaterte mens generelle posisjoner vil være av største allmenne
1802 interesse. SD kan ikke bli hørt med, jf. det endelige avslaget av
1803 28.8.2105, at i
'denne saken unntas hele dokumentet, fordi hele
1804 dokumentet inneholder informasjon som oppfyller unntaksvilkårene
' i
1807 <p
>Likeledes for unntak etter bokstav b, selv om arrangøren vil at
1808 møtet skulle unntas offentlighet, må UD vurdere hvilke opplysninger
1809 som er påkrevd unntatt ut fra om innsyn vil utgjøre en fare for
1810 skadevirkninger av et visst omfang for norske utenrikspolitiske
1811 interesser. Dersom UD ikke gjør det, vil enhver forutsetning om
1812 ikke-offentlighet innebære at alle dokumenter i sin helhet alltid
1813 unntas offentlighet. Dette vil være i direkte strid med bokstav b i
1814 §
20 som ikke gir en generell adgang til å holde dokumenter unna
1815 offentligheten. Dette har lovgiver allerede vurdert og konkret tatt
1816 stilling til og, som påpekt, gir bokstav b kun unntak for
1817 opplysninger, ikke for dokumenter. Til dette anfører vi at det er
1818 direkte feil når det i den omtalte veilederen står at delvis
'innsyn
1819 vil truleg i praksis oftast vere aktuelt når det blir gjort unntak
1820 etter §
20 fyrste ledd bokstav c
' (s.
134). Det er ikke holdepunkter
1821 for en slik tolkning i forarbeidene. Videre bemerker denne siden at
1822 verken UD eller SD har påberopt seg at
'det vil vere urimeleg
1823 arbeidskrevjande [...] å skilje
' ut deler av dokumentet.
</p
>
1825 <p
>Det anføres avslutningsvis at en lettvin vurdering og avslag av
1826 innsynsbegjæringen understreker at departementene ikke kan ha vurdert
1827 meroffentlighet slik §
11 forutsetter.
</p
>
1831 <p
>Klagesaken fikk saksnummer
2015/
2866 hos Sivilombudsmannen, og
1832 foreløpig svar fulgte noen dager etter at vi sendte inn klagen:
1835 <p
>FORELØPIG SVAR - SAK OM INNSYN I BREV OM «INTERNET GOVERNANCE»
</p
>
1837 <p
>Ombudsmannen har mottatt ditt brev
17. september
2015 med vedlegg på
1838 vegne av Norsk Unix User Group, som igjen representerer sitt medlem
1839 Petter Reinholdtsen. Brevet ble mottatt her
14. oktober
2015.
</p
>
1841 <p
>Saken gjelder for det første spørsmål om rett til innsyn hos
1842 Utenriksdepartementet og Samferdselsdepartementet i et dokument med
1843 tittelen «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet».
1844 Det klages på Utenriksdepartementets avslag på innsyn i dokumentet
1845 23. juli
2015 og Samferdselsdepartementets avslag på innsyn, som etter
1846 klage ble opprettholdt
28. august
2015. Klagen gjelder også manglende
1847 journalføring hos FN-delegasjonen i Genève.
</p
>
1849 <p
>Samferdselsdepartementet er i brev herfra i dag bedt om å oversendte
1850 sakens dokumenter, se vedlagte kopi. Når dokumentene er mottatt, vil
1851 ombudsmannen vurdere om den delen av klagen som gjelder
1852 Samferdselsdepartementets behandling av innsynsbegjæringen gir grunn
1853 til videre behandling.
</p
>
1855 <p
>Det fremgår av klagen at Reinholdtsen klaget til Utenriksdepartementet
1856 på departementets avslag, men at han ikke har fått svar, og at han
1857 purret departementet
7. oktober
2015. Det er herfra tatt kontakt med
1858 Utenriksdepartementet Birger Veum opplyste til seniorrådgiver
1859 Elisabeth Fougner, at svaret på grunn av en intern misforståelse ikke
1860 er blitt sendt ut, men at Reinholdtsen nå vil få svar i løpet av få
1863 <p
>Ombudsmannens kontroll med forvaltningen skal være etterfølgende. Det
1864 vil si at en sak ikke kan behandles før den er endelig avgjort i
1865 forvaltningen. I første omgang må Norsk Unix User Group derfor
1866 avvente Utenriksdepartementet behandling av klagen. Når departementet
1867 har gitt et svar, kan det eventuelt rettes en ny klage hit om saken.
1868 Dersom Reinholdtsen ikke snarlig mottar svar fra departementet kan det
1869 også sendes en ny klage hit om dette.
</p
>
1871 <p
>Prinsippet om at ombudsmannens kontroll skal være etterfølgende
1872 tilsier også at Riksarkivet, som har tilsynssvar for arkivarbeid i
1873 offentlige organer, bør ta stilling til klagen på manglende
1874 journalføring hos den norske FN-delegasjonen i Genève før spørsmålet
1875 behandles her. Norsk Unix User Group må derfor i første omgang ta
1876 denne delen av klagen opp med Riksarkivet. Når Riksarkivet har tatt
1877 endelig stilling til Journalføringsspørsmålet, kan det eventuelt
1878 rettes en ny klage hit om dette spørsmålet.
</p
>
1880 <p
>Det vil bli gikk tilbakemelding i saken om Samferdselsdepartementets
1881 avslag på innsyn innen
2 -
4 uker.
</p
>
1884 <p
>Henvendelsen fra Sivilombudsmannen til Samferdselsdepartementet ble
1885 gitt samme saksnummer som opprinnelig avslag (sak
1886 <a href=
"https://oep.no/search/result.html?period=none
&dateType=documentDate
&descType=both
&caseNumber=
2015%
2F3192
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
89&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">2015/
3192</a
>),
1887 og jeg ser fra Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP) at
1888 Samferdselsdepartementet har svart Sivilombudsmannen
2015-
10-
29.
1889 Venter spent på hva de kommer frem til der.
</p
>
1891 <p
>Vi ble bedt om å ta opp manglende journalføring først med
1892 Riksarkivet, så der sendte jeg inn et
1893 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/journalforing_av_brevepost_for_k
">spørsmål
1894 om innsyn i praksis og klage på manglende journalføring via Mimes
1895 brønn
</a
>, og har fått beskjed om at denne har fått
1896 <a href=
"https://oep.no/search/result.html?period=none
&fromDate=
&toDate=
&dateType=documentDate
&caseDescription=
&descType=both
&caseNumber=
2015%
2F29039
&documentNumber=
&sender=
&senderType=both
&documentType=all
&legalAuthority=
&archiveCode=
&list2=
159&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">saksnummer
1897 2015/
29039</a
>. Den saken har ikke dukket opp på OEP i skrivende
1898 stund, men jeg antar den kommer inn om noen dager.
</p
>
1900 <p
>Samtidig som Sivilombudsmannen sendte oss det foreløpige svaret om
1901 avslaget fra Samferdselsdepartementet kom Utenriksdepartementets svar
1902 der de opprettholdt avslaget på innsyn. Dette sendte vi beskjed om
1903 til Sivilombudsmannen like etter:
1906 <p
>Vi viser til Sivilombudsmannens foreløpige svar av
22.10.2015.
</p
>
1908 <p
>Utenriksdepartementet opprettholdt den
22.10.2015 sitt avslag, se
1909 siste postering i linken:
</p
>
1911 <p
>&lt;
<a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p
">https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p
</a
>&gt;
</p
>
1913 <p
>Originaldokumentet fra Utenriksdepartementet kan lastes ned fra den
1914 samme posteringen.
</p
>
1916 <p
>Saken er dermed endelig avgjort i forvaltningen. Vi ber
1917 Sivilombudsmannen om å ta opp igjen vår klage til fortsatt
1918 behandling.
</p
>
1921 <p
>Dette brevet ble tilordnet ny sak
2015/
3077 hos Sivilombudsmannen,
1922 som så vidt jeg kan forstå gjelder klagen mot Utenriksdepartementet.
1923 Postjournalen hos Sivilombudsmannen har kun det ene dokumentet så
1924 langt, og jeg fant ingenting hos Utenriksdepartementet fra
1925 Sivilombudsmannen i OEP. Regner med at det dukker opp mer om noen
1926 dager, når Sivilombudsmannen har bedt om mer informasjon.
</p
>
1928 <p
>Jeg venter spent på fortsettelsen.
</p
>
1930 <p
>Oppdatering
2015-
11-
17: Innsynshenvendelsen og klagen har fått
<a href=
"https://oep.no/search/result.html?period=none
&dateType=documentDate
&descType=both
&caseNumber=
2015%
2F9816
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
93&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">saksnummer
2015/
9816</a
> hos Utenriksdepartementet.
</p
>
1935 <title>Snurpenot-overvåkning av sensitiv personinformasjon
</title>
1936 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html
</link>
1937 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html
</guid>
1938 <pubDate>Mon,
9 Nov
2015 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
1939 <description><p
>Tenk om et norsk sykehus delte informasjon om hva som blir lest og
1940 hvem som leser på sykehusets nettsted, med noen som samarbeider med et
1941 fremmed lands etterretningsvesen, og at flere andre fremmede lands
1942 etterretningstjenester kan snappe opp informasjonen.
</p
>
1944 <p
>Tenk om flere sykehus, kommuner, helsestasjoner, universitet,
1945 høyskoler, grunnskoler, Stortinget, det meste av offentlig
1946 forvaltning, medier, adopsjonstjenester og krisesenter gjør det
1949 <p
>Tenk om de som lytter kan holde oversikt over norske borgeres
1950 interesser, sykdommer, rusmisbruk, adopsjon, abort, barnehager,
1951 politiske interesser og sympatier samt hvilke argumenter som har best
1952 effekt på beslutningstagere og måter de kan påvirkes. Ville det gitt
1953 grunn til bekymring?
</p
>
1955 <p
>Høres det ut som noe tatt ut fra fantasien til George Orwell,
1956 forfatteren av dystopien
1984? Det er virkeligheten i Norge i dag,
1957 takket være bruken av statistikktjenester som Google Analytics.
</p
>
1959 <p
><strong
>Du kan beskytte deg
</strong
></p
>
1961 <p
>Men borgerne har et forsvar mot dette angrepet på privatsfæren.
1962 Dagens nettlesere har utvidelser som støtter å blokkere slik
1963 utlevering av informasjon. Personlig bruker jeg Privacy Badger,
1964 Ghostery, NoScript og AdBlock, og anbefaler alle å gjøre noe
1965 tilsvarende. Merk at noen av verktøyene lekker informasjon, i tillegg
1966 til å gjøre en nyttig jobb, så det er lurt å bruke flere sammen. I
1967 tillegg bør hver og en av oss sende inn protest til organisasjonene
1968 bak nettsteder som bidrar til dette inngrepet i privatsfæren.
</p
>
1970 <p
><strong
>Hvem bidrar til overvåkningen?
</strong
></p
>
1972 <p
>Takket være Ghostery la jeg merke til at flere og flere norske
1973 nettsteder begynte å la Google Analytics overvåke brukerne. Jeg ble
1974 nysgjerrig på hvor mange det gjaldt, og gikk igjennom ca.
2700 norske
1975 nettsteder, hovedsakelig offentlig forvaltning. Jeg laget et system
1976 for å koble seg opp automatisk og sjekke hvor nettstedene spredte
1977 informasjon om besøket. Jeg ble overrasket både over omfanget og hva
1978 slags nettsteder som rapporterer besøksinformasjon ut av landet.
1979 Omtrent
70 prosent av de
2700 sender informasjon til Google Analytics.
1980 Noen tilfeldige eksempler er Akershus Universitetssykehus, Sykehuset
1981 Østfold, Lommelegen, Oslo krisesenter, Stortinget, den norske
1982 regjering, de fleste politiske partier på Stortinget, NAV, Altinn,
1983 NRK, TV2, Helse Førde, Helse Stavanger, Oslo kommune,
1984 Nasjonalbiblioteket, Pasientombudet, Kongehuset, Politiet,
1985 Teknologirådet, Tollvesenet, Norsk romsenter, Forsvarsbygg og
1986 Sivilforsvaret. Og det er mange flere.
</p
>
1988 <p
>Hvordan kan det offentlige Norge omfavne en slik praksis? Det er
1989 gode hensikter bak. Google har laget en god tjeneste for
1990 nettstedseiere, der de uten å betale med noe annet enn en bit av de
1991 besøkenes privatsfære får tilgang til nyttig og presis statistikk over
1992 nettstedets bruk ved å besøke netttjenesten hos Google. De færreste
1993 merker ulempene angrepet på privatsfæren som nettstedene og Google
1996 <p
><strong
>Hvordan foregår det?
</strong
></p
>
1998 <p
>I nettsider kan nettsteder legge inn lenker til programkode som
1999 skal kjøres av brukerens nettleser. De som tar i bruk Google
2000 Analytics legger typisk inn lenke til et javascript-program hos Google
2001 som ber nettleseren ta kontakt med Google og dele IP-adresse, side
2002 besøkt, aktuelle cookies og endel informasjon om nettleseren med
2003 Google Analytics. Programmet trenger ikke være det samme for alle som
2004 henter det fra Google. Det finnes et Google Analytics-tilvalg kalt
2005 «anonymisering» som nettstedeier kan ta i bruk. Dette instruerer det
2006 omtalte programmet om å be Google slette deler av den oversendte
2007 IP-adressen. Full IP-adresse sendes likevel over og er tilgjengelig
2008 for alle som snapper opp informasjonen underveis.
</p
>
2010 <p
>Takket være varsleren Edward Snowden, som bidro til uvurderlig
2011 dokumentasjon på snurpenot-overvåkningen som nordmenn blir utsatt for,
2012 vet vi at Google samarbeider med USAs etteretning som avlytter trafikk
2013 sendt til Google Analytics.
</p
>
2015 <p
>Men allerede før Snowden var det bekreftet at både britiske GCHQ og
2016 USAs NSA avlytter og lagrer blant annet Internett-trafikk som er innom
2017 et av landene, i tillegg til at FRA i Sverige avlytter og lagrer
2018 trafikk som passerte grensa til Sverige.
</p
>
2021 <a href=
"http://www.dn.no/tekno/
2013/
02/
03/amerikanerne-kan-se-hvert-ord-du-skriver
">Datatilsynet
2022 sa til Dagens Næringsliv i
2013</a
> kunne de vanskelig nekte bruk av
2023 skytjenester som Google Analytics når Norge var bundet av EUs «Safe
2024 Harbour»-avtale med USA. De måtte derfor se bort fra
2025 f.eks. FISAAA-loven (som lar NSA avlytte Internett-trafikk) i sine
2026 vurderinger. Når nå EUs «Safe Harbour»-avtale er underkjent, og det
2027 foreslås å bruke individuell avtalerett mellom selskaper som juridisk
2028 grunnlag for å sende personopplysninger til USA, er det greit å huske
2029 på at FISAA-loven og andre som brukes av USA som grunnlag for
2030 masseovervåkning overstyrer slike avtaler.
</p
>
2032 <p
>For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i
2038 <title>TISA - nok en problematisk og hemmelig handelsavtale
</title>
2039 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TISA___nok_en_problematisk_og_hemmelig_handelsavtale.html
</link>
2040 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TISA___nok_en_problematisk_og_hemmelig_handelsavtale.html
</guid>
2041 <pubDate>Thu,
5 Nov
2015 09:
20:
00 +
0100</pubDate>
2042 <description><p
>Norge er aktiv i Trade in Services Agreement-forhandlingene, og
2043 regjeringen forteller at
2044 «
<a href=
"https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/handelspolitikk/tisa/id2403335/
">TISA
2045 vil sikre norske tjenesteeksportører forutsigbar og
2046 ikke-diskriminerende adgang til utenlandske tjenestemarkeder
</a
>».
2047 Det er mulig at det stemmer. Men den gjør mye mer enn det. Avtalen
2048 forhandles i hemmelighet, og kun takket være
2049 <a href=
"https://wikileaks.org/tisa/
">Wikileaks
</a
> er
2050 utkast og biter kjent i offentligheten. Det som er blitt kjent er
2051 for eksempel at TISA kan
2052 <a href=
"https://www.techdirt.com/articles/
20150604/
06324931218/tisa-agreement-might-outlaw-governments-mandating-open-source-software-many-situations.shtml
">blokkere
2053 myndigheter fra å kreve bruk av fri programvare i mange
2054 situasjoner
</a
>, hvilket vil fjerne muligheten vår til å ha kontroll
2055 over egne datasystemer i slike tilfeller. Den kan også
2056 <a href=
"https://www.eff.org/deeplinks/
2015/
05/tisa-yet-another-leaked-treaty-youve-never-heard-makes-secret-rules-internet
">blokkere
2057 Norges mulighet til å holde kontroll med overføring av
2058 personinformasjon ut av landet
</a
>, hvilket Snowden-bekreftelsene har
2059 dokumentert er svært problematisk.
2061 <p
>Jeg ble derfor veldig glad da jeg i dag ble tipset i dag om at det
2062 allerede finnes en aktiv organisasjon,
2063 <a href=
"http://www.folkeaksjonenmottisa.no/
">Folkeaksjonen mot
2064 TISA
</a
>, som jobber for å hindre at Norge signerer på TISA-avtalen.
2065 Her må alle gode krefter jobbe sammen. Jeg skal sende dem litt
2066 penger, og se om jeg har kapasitet til å bidra med mer.
</p
>
2071 <title>Gavebok overlevert Stortinget i dag
</title>
2072 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gavebok_overlevert_Stortinget_i_dag.html
</link>
2073 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gavebok_overlevert_Stortinget_i_dag.html
</guid>
2074 <pubDate>Thu,
29 Oct
2015 11:
50:
00 +
0100</pubDate>
2075 <description><p
>Like før kl.
11 i dag leverte jeg fem esker med gaveinnpakkede
2076 bøker til Stortinget, for utdeling til alle stortingsrepresentanter.
2077 Det ble etterfulgt av følgende pressemelding. Stor takk til NUUG for
2078 lån av epostliste for å sende ut pressemeldingen.
</p
>
2082 <p
><strong
>Er opphavsretten for streng, spør ny bok
</strong
></p
>
2084 <p
>I dag kommer boken «
<a href=
"http://free-culture.cc/
">Fri
2085 kultur
</a
>» av Lawrence Lessig ut på norsk. Boken handler om
2086 utviklingen og utvidelsene opphavsretten har hatt de siste
40 årene.
2087 Boken er i dag gitt i gave til alle stortingsrepresentantene.
2088 Oversetter og utgiver Petter Reinholdtsen håper Stortinget vil tenke
2089 seg om to ganger neste gang det er snakk om utvidelse av
2090 opphavsretten.
</p
>
2092 <p
>Boken forteller om hvordan store medieaktører ved hjelp av
2093 opphavsretten bruker teknologi til å begrense kulturen og kontrollere
2094 kreativiteten. Den er skrevet av stifteren av
2095 <a href=
"https://creativecommons.org/
">Creative Commons
</a
>, professor
2096 Lawrence Lessig, som for tiden er med i kampen om å bli Demokratenes
2097 <a href=
"https://lessig2016.us/
">presidentkandidat i USA sitt
2098 presidentvalg i
2016</a
>. Lessig ble sist omtalt i norske medier da
2099 NRK i høst viste dokumentaren «Kampen for et demokratisk internett»
2101 <a href=
"https://archive.org/details/TheInternetsOwnBoyTheStoryOfAaronSwartz
">tilgjengelig
2102 fra The Internet Archive
</a
>.
</p
>
2104 <p
>Boken beskriver hvordan opphavsrettens makt i USA har blitt
2105 betydelig utvidet etter
1974 langs fem kritiske akser: varighet (fra
2106 32 til
95 år), omfang (fra utgivere til alle), rekkevidde (gjelder nå
2107 enhver fremvisning via datamaskin), kontroll (avledede verk er
2108 definert så bredt at i praksis alle nye åndsverk risikerer søksmål fra
2109 en opphavsrettsinnehaver) og til sist maktkonsentrasjon og integrering
2110 av mediebransjen. Den dokumenterer også hvordan medieindustrien har
2111 lyktes med å bruke rettsvesenet til å begrense konkurranse, og i
2112 praksis har skaffet seg vetorett over teknologiske nyvinninger.
2113 Nedlasting av fritt, lovlig og i utgangspunktet gratis materiale
2114 stoppes med tekniske sperrer og lobbyert lovvern av sperrene.
</p
>
2116 <p
>Utvidelsene illustreres i boken med ulike eksempler. For eksempel
2117 en demonstrasjon av at Walt Disney ville ha blitt ansett som en
2118 opphavsrettspirat dersom han gjorde i dag det han gjorde på
2119 1930-tallet. Boken beskriver hvordan vern av åndsverk er bra, men at
2120 mer vern ikke nødvendigvis er bedre.
<?p
>
2122 <p
>Petter Reinholdtsen, som sammen med flere frivillige har oversatt
2123 boken på fritiden de siste
3 årene, håper at boken vil gjøre en
2124 forskjell. «Når en vet hvordan opphavsrettens varighet i Norge, uten
2125 opposisjon på Stortinget, ble utvidet nok en gang i mai i fjor, og
2126 hvordan Norges handelspartner USA gjennom de nye handelsavtalene
2127 Trans-Pacific Partnership og Transatlantic Trade and Investment
2129 <a href=
"https://www.eff.org/deeplinks/
2015/
10/final-leaked-tpp-text-all-we-feared
">ønsker
2130 å utvide opphavsrettens makt også i andre land
</a
>, håper jeg at flere
2131 vil spørre: Er det virkelig fornuftig å gjøre de samme utvidelsene i
2132 Norge?», spør han. «Jeg håper boken kan bidra til kunnskap og
2133 forståelse, og kan gi Stortinget et bedre grunnlag til å ta riktige
2134 beslutninger som ivaretar befolkningens og samfunnets interesser i
2137 <p
>Petter Reinholdtsen er en mangeårig fri programvareutvikler som har
2138 vært med på å lage systemer som operativsystemet Debian, IT-løsningen
2139 Skolelinux, borgerportalen FiksGataMi og innsynstjenesten Mimes brønn.
2140 Han forteller han selv har opplevd problemene utvidet varighet,
2141 omfang, rekkevidde og kontroll i opphavsretten medfører og at boken
2142 var en oppvekker. «Jeg håper andre finner boken like interessant som
2143 jeg gjorde. Boken kan
2144 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">lastes
2145 gratis ned fra github
</a
> eller
2146 <a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22406445.html
">kjøpes
2147 på papir fra lulu.com
</a
>,» avslutter Reinholdtsen.
</p
>
2151 <p
>Så får vi se om det har noen positiv effekt. :)
</p
>
2156 <title>"Fri kultur
" av @lessig - norsk utgave av
"Free Culture
" tilgjengelig på papir, PDF og ePub
</title>
2157 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Fri_kultur__av__lessig___norsk_utgave_av__Free_Culture__tilgjengelig_p__papir__PDF_og_ePub.html
</link>
2158 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Fri_kultur__av__lessig___norsk_utgave_av__Free_Culture__tilgjengelig_p__papir__PDF_og_ePub.html
</guid>
2159 <pubDate>Wed,
28 Oct
2015 09:
30:
00 +
0100</pubDate>
2160 <description><p
><a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22406445.html
">Klikk her for å kjøpe boken
</a
>.
</p
>
2162 <p
>I
2004, mens
<a href=
"https://creativecommons.org/
">Creative
2163 Commons-bevegelsen
</a
> vokste frem, skrev bevegelsens stifter Lawrence
2165 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Free_Culture_(book)
">Free
2166 Culture
</a
> for å forklare problemene med økene åndsverksregulering og
2167 for å foreslå noen løsninger. Jeg leste boken den gangen, og den både
2168 inspirerte meg og endret på hvordan jeg så på opphavsrettslovigving.
2169 Jeg skulle ønske flere folk leste denne boken. Den gir en god
2170 gjennomgang av hvordan økende åndsverksregulering skader både
2171 nyskapning og kulturlivet, og skisserer hvordan både lovgivere og oss
2172 vanlige borgere kan bidra for å få slutt på dette.
</p
>
2174 <p
>Derfor bestemte jeg meg sommeren
2012 for å oversette den til norsk
2175 bokmål og gjøre den tilgjengelig for de blant mine venner og familie
2176 som foretrekker å lese bøker på norsk. Jeg oversatte boken ved hjelp
2177 av docbook og en gettext PO-fil, og endte opp med to utgaver, en på
2178 norsk og en på engelsk. Den engelske publiserte jeg i forrige uke, og
2179 den norske utgaven på papir
2180 <a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22406445.html
">er
2181 nå klar for salg
</a
>. Jeg fikk heldigvis hjelp med oversetting og
2182 korrekturlesing av den norske utgaven fra en rekke frivillige. Se
2183 side
245 for en komplett liste. Slik ser omslaget ut:
2185 <p align=
"center
"><a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22406445.html
"><img align=
"center
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
10-
28-free-culture-norwegian-published-cover.png
"/
></a
></p
>
2187 <p
>I tillegg til den norske og engelske utgaven holder vi på med en
2188 fransk utgave. Den koordineres av dblatex-utvikleren Benoît Guillon,
2189 og oversettelsen var komplett denne uka men må korrekturleses før den
2190 kan gis ut. Flere frivillige trengs her, så ta kontakt med Benoît
2191 hvis du vil bidra.
</p
>
2193 <p
>Boken er også tilgjengelig i PDF, ePub og MOBI-format fra
2194 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">min
2195 github-prosjektside
</a
>. Merk at ePub og MOBI-utgavene har noen
2196 formatteringsproblemer som jeg tror kommer av feil i docbook-verktøyet
2197 dbtoepub (Debian BTS-rapporter
2198 <a href=
"https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=
795842">#
795842</a
>
2200 <a href=
"https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=
796871">#
796871</a
>),
2201 men jeg har ikke tatt meg tid til å undersøke problemene. For de som
2202 vil ha elektronisk kopi anbefaler jeg å bruke PDF- og ePub-utgaven i
2203 denne omgang, da de ser ut til å hånderes bra av de fremviserne jeg
2204 har tilgjengelig.
</p
>
2206 <p
>Etter at oversettelsen til bokmål var ferdig klarte jeg å overtale
2207 <a href=
"http://www.nuugfoundation.no/
">NUUG Foundation
</a
> til å
2208 sponse trykking av boken. Det er årsaken til at stiftelsens logo er
2209 på baksiden av omslaget. Jeg er svært takknemlig for dette, og bruker
2210 bidraget til å gi en kopi av den norske utgaven til alle
2211 Stortingsrepresentanter og andre beslutningstakere her i Norge.
</p
>
2216 <title>EU-domstolen konkluderer motsatt av Skatteetaten når det gjelder Bitcoin
</title>
2217 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_konkluderer_motsatt_av_Skatteetaten_n_r_det_gjelder_Bitcoin.html
</link>
2218 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_konkluderer_motsatt_av_Skatteetaten_n_r_det_gjelder_Bitcoin.html
</guid>
2219 <pubDate>Thu,
22 Oct
2015 13:
20:
00 +
0200</pubDate>
2220 <description><p
>Bitcoin er i litt vinden i Norge for tiden, med
2221 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/en-digital-robin-hood-
1.12604681">kronikk
2222 om bitcoin-overføringer på tvers av landegrensene
</A
> hos NRK Ytring
2223 for to dager siden og
2224 <a href=
"https://tv.nrk.no/program/KOID25009815/kapital-bitcoin-en-digital-pengebinge
">dokumentar
2225 om bitcoin
</a
> på NRK
2 i forgårs og i går. I den sammenhengen er det
2226 spesielt hyggelig med en gladnyhet fra EU om Bitcoin.
</p
>
2228 <p
>I dag konkluderte EU-domstolen at
2229 <a href=
"http://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=
&docid=
170305&pageIndex=
0&doclang=en
&mode=req
&dir=
&occ=first
&part=
1&cid=
604079">Bitcoin-kjøp
2230 fra Bitcoin-børser ikke er MVA-pliktig
</a
> (sak C‑
264/
14). Fant
2231 <a href=
"http://www.reuters.com/article/
2015/
10/
22/us-bitcoin-tax-eu-idUSKCN0SG0X920151022
">nyheten
2232 først hos Reuters
</a
>, etter tips fra innehaveren av
2233 <a href=
"http://www.bitmynt.no/
">Bitmynt
</a
>. EU-domstolens avgjørelse
2234 er stikk i strid med
2235 <a href=
"http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Uttalelser/Prinsipputtalelser/Bruk-av-bitcoins--skatte--og-avgiftsmessige-konsekvenser/
">annonseringen
2236 fra Skatteetaten i
2013</a
>, der de konkluderte med at bitcoin er et
2237 «formuesobjekter» som det skulle betales mva på ved kjøp og salg.
2238 Dermed la Skatteetaten opp til dobbel MVA-betaling hvis en kjøpte noe
2239 med Bitcoin fra Norge (først mva på kjøp av Bitcoin, deretter mva på
2240 det en kjøper med Bitcoin). Jeg lurer på om denne avgjørelsen får
2241 Skatteetaten til å bytte mening. Gleder meg til fortsettelsen.
</p
>
2246 <title>Alle Stortingets mobiltelefoner kontrolleres fra USA...
</title>
2247 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alle_Stortingets_mobiltelefoner_kontrolleres_fra_USA___.html
</link>
2248 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alle_Stortingets_mobiltelefoner_kontrolleres_fra_USA___.html
</guid>
2249 <pubDate>Wed,
7 Oct
2015 09:
55:
00 +
0200</pubDate>
2250 <description><p
>Jeg lot meg fascinere av
2251 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Stortinget-har-tilgang-til-a-fjernstyre-
600-mobiler-
8192692.html
">en
2252 artikkel i Aftenposten
</a
> der det fortelles at «over
600 telefoner som
2253 benyttes av stortingsrepresentanter, rådgivere og ansatte på
2254 Stortinget, kan «fjernstyres» ved hjelp av
2255 <a href=
"https://play.google.com/store/apps/details?id=com.airwatch.androidagent
">programvaren
2256 Airwatch
</a
>, et såkalte MDM-program (Mobile Device Managment)». Det
2257 hele bagatelliseres av Stortingets IT-stab, men det er i hovedsak på
2258 grunn av at journalisten ikke stiller de relevante spørsmålene. For
2259 meg er det relevante spørsmålet hvem som har lovlig tilgang (i henhold
2260 til lokal lovgiving, dvs. i hvert fall i Norge, Sverige, UK og USA)
2261 til informasjon om og på telefonene, og hvor enkelt det er å skaffe
2262 seg tilgang til hvor mobilene befinner seg og informasjon som befinner
2263 seg på telefonene ved hjelp av utro tjenere, trusler, innbrudd og
2264 andre ulovlige metoder.
</p
>
2266 <p
>Bruken av AirWatch betyr i realiteten at USAs etteretning og
2267 politimyndigheter har full tilgang til stortingets mobiltelefoner,
2268 inkludert posisjon og innhold, takket være
2269 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Foreign_Intelligence_Surveillance_Act_of_1978_Amendments_Act_of_2008
">FISAAA-loven
</a
>
2271 "<a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/National_security_letter
">National
2272 Security Letters
</a
>" og det enkle faktum at selskapet
2273 <a href=
"http://www.airwatch.com/
">AirWatch
</a
> er kontrollert av et
2274 selskap i USA. I tillegg er det kjent at flere lands
2275 etterretningstjenester kan lytte på trafikken når den passerer
2276 landegrensene.
</p
>
2278 <p
>Jeg har bedt om mer informasjon
2279 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/saksnummer_for_saker_anganede_br
">fra
2280 Stortinget om bruken av AirWatch
</a
> via Mimes brønn så får vi se hva
2281 de har å fortelle om saken. Fant ingenting om
'airwatch
' i
2282 postjournalen til Stortinget, så jeg trenger hjelp før jeg kan be om
2283 innsyn i konkrete dokumenter.
</p
>
2285 <p
>Oppdatering
2015-
10-
07: Jeg er blitt spurt hvorfor jeg antar at
2286 AirWatch-agenten rapporterer til USA og ikke direkte til Stortingets
2287 egen infrastruktur. Det stemmer at det er teknisk mulig å sette
2288 opp mobiltelefonene til å rapportere til datamaskiner som eies av
2289 Stortinget. Jeg antar det rapporteres til AirWatch sine sentrale
2290 tjenester basert på det jeg leste fra beskrivelsen av
2291 <a href=
"http://www.airwatch.com/solutions/mobile-device-management/
">Mobile
2292 Device Management
</A
> på AirWatch sine egne nettsider, koblet med at
2293 det brukes en standard app som kan hentes fra
"app-butikkene
" for å få
2294 tilgang. Enten må app-en settes opp individuelt hos Stortinget, eller
2295 så får den beskjed fra AirWatch i USA om hvor den skal koble seg opp.
2296 I det første tilfellet vil den ikke rapportere direkte til USA, men
2297 til programvare utviklet av AirWatch som kjører på en maskin under
2298 Stortingets kontroll. Det er litt bedre, men fortsatt vil det være
2299 umulig for Stortinget å være sikker på hva programvaren som tar imot
2300 forbindelser gjør. Jeg ser fra beskrivelsen av
2301 <a href=
"http://www.airwatch.com/differentiators/enterprise-integration/
">Enterprice
2302 Integration
</a
> hos AirWatch at det er mulig å ha lokal installasjon,
2303 og håper innsynsforespørsler mot Stortinget kan fortelle mer om
2304 hvordan ting konkret fungerer der.
</p
>
2309 <title>Mimes brønn, norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow, endelig lansert
</title>
2310 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mimes_br_nn__norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow__endelig_lansert.html
</link>
2311 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mimes_br_nn__norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow__endelig_lansert.html
</guid>
2312 <pubDate>Thu,
9 Jul
2015 11:
40:
00 +
0200</pubDate>
2313 <description><p
>I går fikk vi endelig lansert en norsk version av mySocietys
2314 <a href=
"https://www.whatdotheyknow.com/
">WhatDoTheyKnow
</a
>.
2315 Tjenesten heter Mimes brønn, og ble
2316 <a href=
"http://www.nuug.no/news/NUUG_lanserer_innsynstjenesten_Mimes_Br_nn.shtml
">annonsert
2317 av NUUG
</a
> via blogg, epost og twitter til NUUG-assosierte personer.
2318 Det har tatt noen år, men de siste dagene fikk vi endelig tid til å få
2319 på plass de siste bitene. Vi er to, Gorm og meg selv, som har vært
2320 primus motor for det hele, men vi har fått hjelp med oversettelser og
2321 oppsett fra mange flere. Jeg vil si tusen takk til hver og en av dem,
2322 og er veldig fornøyd med at vi klarte å få tjenesten opp å kjøre før
2323 ferietiden slo inn for fullt.
</p
>
2325 <p
>Vi er usikker på hvor mye belastning den virtuelle maskinen der
2326 tjenesten kjører klarer, så vi har lansert litt i det stille og ikke
2327 til for mange folk for å se hvordan maskinen klarer seg over sommeren,
2328 før vi går mer aktivt ut og annonserer til høsten. Ta en titt, og se
2329 om du kanskje har et spørsmål til det offentlige som er egnet å sende
2330 inn via Mimes brønn.
</p
>
2332 <p
>Hvis du lurer på hva i alle dager en slik tjenestes kan brukes til,
2333 anbefaler jeg deg å se
2334 <a href=
"http://beta.frikanalen.no/video/
625321">TED-foredraget til
2335 Heather Brook
</a
> om hvordan hun brukte WhatDoTheyKnow til å lære
2336 hvordan offentlige midler ble misbrukt. Det er en inspirerende
2342 <title>Hvem fører Medietilsynet tilsyn med?
</title>
2343 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_f_rer_Medietilsynet_tilsyn_med_.html
</link>
2344 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_f_rer_Medietilsynet_tilsyn_med_.html
</guid>
2345 <pubDate>Sun,
28 Jun
2015 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
2346 <description><p
>I en global verden med eierskap på tvers, trengs det informasjon om
2347 hvem som har kontrollen i selskaper og bedrifter. Og for å få tilgang
2348 til slik informasjon for alle som ønsker å analysere eierskap, holder
2349 med ikke med nasjonale databaser over eierskap, det må globale
2350 samledatabaser med åpne data til. Heldigvis finnes det en
2351 internasjonal bevegelse for å gjøre selskapsinformasjon for alle land
2352 offentlig tilgjengelig. En slik database heter
2353 <a href=
"http://opencorporates.com
">OpenCorporates
</a
>, der
2354 informasjonen er gratis tilgjengelig med en
"del på samme
2355 vilkår
"-lisens. De samler inn selskapsinformasjon, eierskap,
2356 konsesjonstildelinger og lignende. De manglet ganske mye for Norge,
2357 da bruksvilkårene til Norsk offentlig informasjon i stor grad
2358 blokkerer OpenCorporates fra å samle den inn.
</p
>
2360 <p
>Men jeg er jo involvert i
2361 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, som har
2362 TV-konsesjon, og tenkte det kunne være fint om informasjon om alle
2363 mediakonsesjoner var tilgjengelig i OpenCorporates, så jeg sendte
2364 avgårde følgende spørsmål til Medietilsynet
2015-
06-
22:
</p
>
2367 <p
>Hei. Finnes det en oversikt over enhetene som Mediatilsynet fører
2368 tilsyn med som åpne data? Jeg lette etter den på
2369 &lt;URL:
<a href=
"http://data.norge.no/
">http://data.norge.no/
</a
>&gt; og
2370 &lt;URL:
<a href=
"http://hotell.difi.no/
">http://hotell.difi.no/
</a
>&gt; uten å
2371 finne noe der, og fant heller ikke noe under
2372 &lt;URL:
<a href=
"http://www.medietilsynet.no/
">http://www.medietilsynet.no/
</a
>&gt;.
</p
>
2374 <p
>Jeg tenker på alle som har fått kringkastingskonsesjon og alle som
2376 &lt;URL:
<a href=
"http://www.medietilsynet.no/mediebildet/
">http://www.medietilsynet.no/mediebildet/
</a
>&gt;.
</p
>
2378 <p
>Jeg skulle gjerne hatt dette maskinlesbart, og inkludert
2379 organisasjonsnummer og hva slags forhold mediatilsynet har til
2380 organisasjonene. Tanken er å importere det i
2381 &lt;URL:
<a href=
"https://opencorporates.com/
">https://opencorporates.com/
</a
>&gt; for analyse, så det bør ikke ha
2382 bruksbegresninger som gjør dette umulig.
</p
>
2385 <p
>To dager senere fikk jeg svar, med de datasettene de hadde
2386 tilgjengelig. Svaret fra Hanne Sekkelsten hos Medietilsynet var
2387 informativt og imøtekommende.
</p
>
2390 <p
>Vi viser til din e-post av
22. juni, der du ber om å få tilsendt oversikter
2391 over aktører Medietilsynet fører tilsyn med.
</p
>
2393 <p
>Medietilsynet fører tilsyn med kringkastere og audiovisuelle
2394 bestillingstjenester som omfattes av kringkastingsloven, og med
2395 eierskap i aviser, fjernsyn radio og elektroniske medier etter
2396 medieeierskapsloven. I tillegg vil Medietilsynet etter at
2397 beskyttelsesloven trer i kraft fra
1. juli ha tilsyn med en rekke nye
2398 aktører. Nærmere informasjon om den nye loven finnes på Medietilsynets
2400 <a href=
"http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/
">http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/
</a
>
2401 . Vi har ikke utarbeidet oversikter over alle aktørene, men vi sender
2402 deg her de listene vi har utarbeidet, hentet fra våre databaser. Vi
2403 har dessverre ikke ferdige rapporter som inneholder
2404 organisasjonsnummer. Dersom du ønsker flere opplysninger ber vi om at
2405 du tar kontakt med oss slik at vi kan finne ut av hvilke opplysninger
2406 du trenger, og hvilke vi kan fremskaffe.
</p
>
2408 <p
>Vedlagt følger:
2412 <li
>Konsesjoner - lokalradio FM pr.
31.12.2014 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Konsesjoner_lokalradio_fm_felles_31.12
.2014.pdf
">PDF (original)
</a
>]
</li
>
2414 <li
>Konsesjoner - lokalfjernsyn i det digitale bakkenettet for fjernsyn, pr. mars
2015 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.docx
">DOCX (original)
</a
>,
2415 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.pdf
">PDF
</a
>]
</li
>
2417 <li
>Konsesjoner - DAB-radio, status mars
2015 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.xps
">XPS (original)
</a
>,
2418 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.pdf
">PDF
</a
>]
</li
>
2420 <li
>Registreringspliktige kringkastere - status mars
2015: [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.xps
">XPS (original)
</a
>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.pdf
">PDF
</a
>]
2423 <li
>Kabelsendt fjernsyn
2424 <li
>Satellittsendt fjernsyn
2426 <li
>Kabelsendt radio
2427 <li
>Satellittsendt radio
2428 <li
>Nett-radio
2429 </ul
></li
>
2432 <p
>Vi må ta forbehold om at det kan være enkelte feil i oversiktene
2433 siden disse ikke er oppdaterte pr. dags dato. Vi vil foreta nye
2434 oppdateringer i august.
</p
>
2436 <p
>Med hilsen
</p
>
2438 <p
>Hanne Nistad Sekkelsten
2439 <br
>Seniorrådgiver | Senior Legal Adviser
2440 <br
>Medietilsynet | Norwegian Media Authority
2441 <br
>A: Nygata
4, NO-
1607 Fredrikstad
2442 <br
>T: [telefonnummer fjernet]
2443 <br
>E: [adresse fjernet] | W: www.medietilsynet.no
2447 <p
>Desverre er formatene for ustrukturerte til maskinell behandling og
2448 mangler endel informasjon, men det er gode oversikter over hvem
2449 Medietilsynet fører tilsyn med. Filene er på formatene PDF, XPS
2450 (XML-basert PDF-lignende format fra Microsoft) og DOCX, så det vil
2451 være en stor jobb å strukturere informasjonen på en måte som kan
2452 importeres i OpenCorporates. Svaret er ikke i tråd med
2453 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/
2013-
04-
05-
959">Forskrift
2454 om IT-standarder i offentlig forvaltning
</a
> som sier epostvedlegg
2455 skal sendes som PDF, så jeg har gjorde PDF-utgaver av XPS og
2456 DOCX-utgavene tilgjengelig for å gjøre det enklere for alle å se
2457 innholdet.
</p
>
2462 <title>Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale med MPEG LA?
</title>
2463 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html
</link>
2464 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html
</guid>
2465 <pubDate>Wed,
10 Jun
2015 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
2466 <description><p
>Helt siden jeg i
2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
2467 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">NRK
2468 trengte patentavtale med dem
</a
> hvis de distribuerte H
.264-video til
2469 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
2470 avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
2471 undring, og sendte
2015-
05-
28 følgende epost til info (at) nrk.no med
2472 tittel
"Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale
2473 med MPEG LA?
":
</p
>
2475 <p
><blockquote
>
2476 <p
>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H
.264-video på sine
2477 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om
2478 det er behov for en patentavtale med
2479 <a href=
"http://www.mpegla.com/
">MPEG LA
</a
> slik det står i
2480 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
2481 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?
</p
>
2483 <p
>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?
</p
>
2485 <p
>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
2486 for patentavtale?
</p
>
2488 <p
>I følge en artikkel på
2489 <a href=
"https://nrkbeta.no/
2012/
02/
01/siste-kutt-for-final-cut/
">NRK
2490 Beta i
2012</a
> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
2491 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
2492 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
2493 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
2494 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
2495 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H
.264.
2496 Se f.eks.
<a href=
"http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf
">bruksvilkårene for Avid
</a
>,
<a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">Adobe Premiere
</a
> og
<a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">Apple Final
2497 Cut Studio
</a
> og søk etter
"MPEG LA
".
</p
>
2499 <p
>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
2500 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
2501 LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
2502 med MPEG LA.
</p
>
2504 <p
>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
2505 H
.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
2506 programvare og utstyr som produserer H
.264-video, og en annen for å
2507 kringkaste video som bruker H
.264. Dette forteller meg at selv om
2508 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
2509 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
2512 <p
>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
2513 juni
2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
2514 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H
.264-kodet video til
2515 sluttbrukere. Jeg sjekket listen med
2516 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">organisasjoner
2517 med avtale med MPEG LA
</a
> og NRK står fortsatt ikke der.
</p
>
2519 <p
>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
2520 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
2521 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
2522 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
2523 H
.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
2524 også vurderer å spre H
.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
2525 brukte videoredigeringsverktøyene.
</p
>
2526 </blockquote
></p
>
2528 <p
>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
2529 saksid
1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
2530 2015-
06-
09:
</p
>
2532 <p
><blockquote
>
2533 <p
>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
2534 svare på dette.
</p
>
2536 <p
>For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
2537 NRKs nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike
2538 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
2539 noen patentavtale.
</p
>
2541 <p
><a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a
></p
>
2543 <p
>Med vennlig hilsen
2544 <br
>Gunn Helen Berg
2545 <br
>Informasjonskonsulent, Publikumsservice
</p
>
2548 <br
>Strategidivisjonen
2549 <Br
>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
2550 <br
>Post: NRK Publikumsservice,
8608 Mo i Rana
2551 <br
>nrk.no / info (at) nrk.no
</p
>
2552 </blockquote
></p
>
2554 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
2555 oppfølgerepost tilbake:
2557 <p
><blockquote
>
2558 <p
>[Gunn Helen Berg]
2559 <br
>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
2560 <br
>> kunne svare på dette.
</p
>
2562 <p
>Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.
</p
>
2564 <p
>> For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
2565 <br
>> nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike tjenester
2566 <br
>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
2567 <br
>> patentavtale.
2569 <br
>> http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</p
>
2571 <p
>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
2572 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
2573 pressemeldingen kom i
2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
2574 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
2575 at NRK trenger en lisens.
</p
>
2577 <p
>Det er uklart fra pressemeldingen hva
"Internet Broadcast AVC
2578 Video
" konkret betyr, men i følge en
2579 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf
">presentasjon
2580 fra MPEG LA med tema
"AVC PAtent Portfoli License Briefing
" datert
2581 2015-
05-
15</a
> gjelder
"Internet Broadcast AVC Video
" kun kringkasting
2582 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag (
"not
2583 title-by-title
"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg
2584 kringkaster jo NRK H
.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
2585 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
2586 pressemeldingen.
</p
>
2588 <p
>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
2589 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
2590 har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
2591 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
2592 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
2593 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
2596 <p
>Mine konkrete spørsmål var altså:
</p
>
2600 <li
>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
2601 slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
2602 Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
2603 hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
2604 hvis den er gjort skriftlig?
</li
>
2606 <li
>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
2607 for patentavtale?
</li
>
2609 <li
>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
2610 postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
2611 aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.
</li
>
2614 </blockquote
></p
>
2616 <p
>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
2617 fikk jeg svar tilbake dagen etter (
2015-
06-
10), fra Geir Børdalen i
2620 <p
><blockquote
>
2621 <p
>Hei Petter Reinholdtsen
</p
>
2623 <p
>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
2624 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
2625 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
2626 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
2627 (igangsatt høsten
2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
2628 trengte noen patentavtale for h
.264 i forbindelse med oppsett av
2629 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h
.264 som kompresjonsalgoritme fordi
2630 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
2631 ikke av forbrukerne.
</p
>
2633 <p
><a href=
"http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-
1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-
1.3214555</a
></p
>
2635 <p
>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
2636 på MPEG4 h
.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
2637 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
2638 sluttbrukere.
</p
>
2640 <a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a
>
2642 <p
>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
2643 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
2644 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
2645 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
2646 royalties for such video through December
31,
2015 (see
2647 <a href=
"http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
</a
>),
2648 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
2649 to be charged for such video beyond that time. Products and services
2650 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
2651 royalty-bearing.”
</p
>
2653 <p
>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
2656 <p
>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h
.264 som
2657 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
2658 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
2659 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
2660 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
2661 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
2662 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
2663 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
2664 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
2665 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).
</p
>
2667 <p
>Vennlig hilsen
2668 <br
>Geir Børdalen
</p
>
2670 <p
>________________________________________
2671 <br
>Geir Børdalen
2672 <br
>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
2673 <br
>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
2674 <br
>NRK medietjenester
2675 <br
>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
2676 <br
>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb.
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
2678 </blockquote
></p
>
2680 <p
>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
2681 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
2682 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.
</p
>
2684 <p
><blockquote
>
2685 <p
>[Geir Børdalen]
2686 <br
>> Hei Petter Reinholdtsen
</p
>
2688 <p
>Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik
2689 at den dukker opp i NRKs postjournal?
</p
>
2691 <p
>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
2692 at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via bakkenettet
2693 gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter
2694 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
2695 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
2696 f.eks. dokumentet der formuleringen
"in full
" som du omtaler
2699 <p
>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er
2700 hvorfor NRKs forståelse av hva
"Internet Broadcast AVC Video
" dekker
2701 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
2702 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf
">lysark
2703 fra MPEG LA
</a
> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
2704 "AVC/H
.264 License Terms Participation Fees
" og undertittel
"Where
2705 remuneration is from other sources
" skriver
"Internet Broadcast AVC
2706 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
2707 the AVC Patent Portfolio License
".
</p
>
2709 <p
>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
2710 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
2711 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
2712 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
2713 av formuleringen
"title-by-title
") dekkes av
"Internet Broadcast AVC
2714 Video
" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har
2715 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
2716 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra
5 år
2717 tilbake, der NRKS forståelse av hva
"Internet Broadcast AVC Video
"
2718 dekker er beskrevet?
</p
>
2720 <p
>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
2721 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse
2722 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
2723 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
2724 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
2725 strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
2726 gjelder for NRK?
</p
>
2727 </blockquote
></p
>
2729 <p
>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
2730 føljetongen:
</p
>
2732 <p
><blockquote
>
2733 <p
>Hei igjen
</p
>
2735 <p
>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
2736 dessverre ikke gi deg).
<p
>
2738 <p
>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
2739 <br
>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via
2740 <br
>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.
</p
>
2742 <p
>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
2743 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
2744 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
2745 ikke var del i dette.
</p
>
2747 <p
>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...
</p
>
2749 <p
>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
2750 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
2751 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
2752 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
2753 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
2754 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
2755 kommunisert i forrige epost.
</p
>
2758 <br
>Geir Børdalen
</p
>
2759 </blockquote
></p
>
2761 <p
>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
2762 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
2763 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
2766 <p
><blockquote
>
2767 <p
>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
2768 NRK tenker rundt MPEG LA.
</p
>
2770 <p
>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
2771 omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
2772 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
2775 <p
>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
2776 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
2777 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
2778 mener er rikgig rettstilstand.
</p
>
2779 </blockquote
></p
>
2781 <p
>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
2782 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
2783 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
2784 enn privat og ikke-kommersiell bruk.
</p
>
2789 <title>Blir det virkelig krav om fingeravtrykk i nasjonale ID-kort?
</title>
2790 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html
</link>
2791 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html
</guid>
2792 <pubDate>Tue,
12 May
2015 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
2793 <description><p
>Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å
2794 kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å
2795 fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for
2796 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html
">min
2797 påstand i forrige bloggpost
</a
> om at det nå blir krav om å avgi
2798 fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som
2799 spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten
2800 oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i
2801 hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser
2802 på indirekte formuleringer.
</p
>
2805 <a href=
"https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/prop.-
66-l-
2014-
2015/id2399703/
">stortingsproposisjon
2806 66</a
>, avsnitt
6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger)
2809 <p
><blockquote
>
2811 <p
>Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal
2812 kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale
2813 ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor
2814 utformet i tråd med passloven §
6 annet ledd, som fastslår at det
2815 til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens
2816 identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk
2817 personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to
2818 fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk
2819 i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale
2820 standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet
2821 på samme måte som fingeravtrykkene i passene.
</p
>
2823 <p
>[...]
</p
>
2825 <p
>For norske forhold understreker departementet at innføring av
2826 nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere
2827 utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet
2828 til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene
2829 forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk
2830 opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.
</p
>
2831 </blockquote
></p
>
2833 <p
>Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal
2834 opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det
2835 blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i
2836 loven sier at det kan
2837 «
<a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1997-
06-
19-
82#§
6">innhentes
2838 og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto
2839 og fingeravtrykk (to fingre)
</a
>». Men på tross av bruken av «kan» i
2840 passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass
2841 i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del
1 (Proposisjonens
2842 hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha
2843 samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at
2844 ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.
</p
>
2846 <p
>Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i
2847 <a href=
"https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/
2014-
2015/inns-
201415-
243/?lvl=
0">innstillingen
2848 fra stortingskomiteen
</a
>, der det konkret står «De foreslåtte reglene
2849 vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som
2850 vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som
2851 legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme
2852 sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer
2853 eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken
2854 ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig
2855 komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt
2856 og fullt bak departementets forslag.
</p
>
2858 <p
>For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like
2859 pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet
2860 som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet
2861 forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at
2862 fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene
2863 i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme
2864 tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli
2865 viderført til de nasjonale ID-kortene.
</p
>
2867 <p
>Det eneste som kan endre dette er massive protester fra
2868 befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal
2869 tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få
2870 bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å
2871 snu. Det tror jeg ikke vil skje.
</p
>
2876 <title>En enklere Osloskolehverdag med automatisk sjekk av Fronter
</title>
2877 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_enklere_Osloskolehverdag_med_automatisk_sjekk_av_Fronter.html
</link>
2878 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_enklere_Osloskolehverdag_med_automatisk_sjekk_av_Fronter.html
</guid>
2879 <pubDate>Thu,
12 Feb
2015 10:
30:
00 +
0100</pubDate>
2880 <description><p
>En stund nå har jeg vært nødt til å forholde meg til
2881 <a href=
"https://fronter.com/osloskoler/
">Fronter
</a
>, en nettløsning
2882 Osloskolen bruker for kontakt mellom hjem og skole. Løsningen
2883 imponerer ikke, og det er lagt opp til at vi foreldre skal logge inn
2884 regelmessig for å se om noe har endret seg. Idéen om å la folk stikke
2885 innom nettsider for å se om det har skjedd endringer er så idiotisk at
2886 jeg har lett etter et alternativ. Fronterløsningen har en innebygget
2887 løsning der en kan abonnere på forsiden (som viser en oppsummering av
2888 det en har tilgang til), og få tilsendt en kopi hver natt, men det
2889 fjerner jo bare behovet for å stikke innom, ikke den idiotiske ideen
2890 om at folk skal huske hvordan nettsiden så ut sist og oppdage hva som
2891 er endret.
</p
>
2893 <p
>For å gjøre livet enklere har jeg derfor brukt litt tid på å lage
2894 et program som kobler seg opp og sjekker etter endringer automatisk,
2895 slik at jeg kan få beskjed fra datamaskinen når noe endrer seg i
2896 stedet for å forsøke å finne ut av det selv. I går ble scriptet
2897 brukbart, og jeg er dermed klar til å dele det med deg.
</p
>
2899 <p
>Jeg startet med å skrive programmet i Python, og hadde en versjon
2900 som logget inn og hentet ned enkeltsider fra Fronter. Men
2901 Fronter-websidene suger golfballer gjennom en hageslange, med
2902 uleselig HTML, flere nivåer av iframes og en struktur på innholdet som
2903 er svært vanskelig å finne ut av, så jeg ga til slutt opp lxml-parsing
2904 med Python og forsøkte meg med WWW::Mechanize for Perl som jeg kjente
2905 fra før. I ettertid har jeg oppdaget at WWW:Mechanize også finnes for
2906 Python, så jeg kunne antagelig droppet språkbyttet. Men da jeg
2907 oppdaget det hadde jeg kommet så langt med Perl-utgaven, så jeg hoppet
2908 ikke tilbake.
</p
>
2910 <p
>For å logge inn i Fronter besøker en enten skolens websider eller
2911 den sentrale innloggingsiden
<tt
>https://fronter.com/osloskoler/
</tt
>.
2912 Perl-koden for å logge inn ser slik ut:
</p
>
2915 my $mech = WWW::Mechanize-
>new();
2916 $mech-
>get(
'https://fronter.com/osloskoler/
');
2917 $mech-
>submit_form(fields =
> {
2918 username =
> $username,
2919 password =
> $password,
2923 <p
>Neste steg er å få oversikt over hvilke «rom» en har tilgang til.
2924 På vår skole er det rom for skolen, biblioteket, elevrådet,
2925 aktivitetsskolen og klasser der en har unger, og dette vil være
2926 forskjellig fra person til person. Etter å ha romstert rundt i
2927 Fronter-grensesnittet endel kom jeg over en grei HTML-side med
2928 oversikt over rommene,
2929 <tt
>https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser
</tt
>,
2930 så jeg bruker denne til å hente ut romoversikt med rom-ID.
</p
>
2934 $mech-
>get(
'https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser
');
2935 for my $link ($mech-
>links()) {
2936 my $url = $link-
>url();
2937 if ($url =~ m%/links/list_files.phtml\?edit=(\d+)$%) {
2938 $room{$link-
>text()} = $
1;
2943 <p
>Når en har rom-ID kan en slå opp websiden for rommet, som starter
2945 <tt
>https://fronter.com/osloskoler/contentframeset.phtml?goto_prjid=$ROMID
</tt
>
2946 (der $ROMID byttes ut med rom-ID-tallet). Det gir en side med
2947 iframes, og en må tre nivåer ned i iframes før en får tak i
2948 HTML-informasjonen som vises frem når en ser på det aktuelle rommet.
2949 Her ga jeg opp den robuste parsingen og hardkodet endel URL-er som i
2950 stedet bør spores opp maskinelt. HTML-informasjonen som vises lagres
2951 i en fil etter at økt- og innloggings-nøkkel er fjernet og deretter
2952 bruker jeg
<tt
>lynx --dump --nolist
</tt
> for å hente ut en tekstlig
2953 utgave av websiden. Denne tekstlige utgaven sammenlignes med forrige
2954 versjon og oversikt over endringer kan så sendes ut på egnet vis.
</p
>
2956 <p
>Jeg valgte å bruke git til å holde rede på endringer, så jeg
2957 sjekker inn HTML og tekst-utgaver i git og bruker git til å vise frem
2958 endringene i tekstutgavene. Programvaren for å gjøre dette er testet
2959 på Debian GNU/Linux og kan
2960 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo
">lastes
2961 ned fra github
</a
>.
</p
>
2963 <p
>For å bruke dette selv, kjør følgende kommandoer på din
2964 Debian-maskin (forutsetter sudo-tilgang for installasjon av
2965 programvare):
</p
>
2968 sudo apt-get install git lynx-cur libio-prompter-perl libwww-mechanize-perl \
2969 libconfig-inifiles-perl
2970 git clone https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo
2971 cd fronter-scraper-oslo
2975 <p
>Det gjenstår endel, men systemet er allerede nyttig for meg. Jeg
2976 ønsker at systemet også skal laste ned PDF-er og slikt som er lagt ut
2977 for nedlasting på sidene, slik at f.eks. ukeplaner kommer inn i
2978 git-arkivet mitt automatisk og jeg får automatisk beskjed når ny
2979 ukeplan er lagt ut. Kanskje du kan bidra med å få det på plass, eller
2980 kanskje du har andre ting du vil fikse? Jeg tar gjerne imot endringer
2981 og forbedringer. Det er mye som kan gjøres bedre, og scriptet er ikke
2982 veldig robust mot endringer hos nettsidene til Fronter. Jeg regner
2983 dermed med at det vil trengs oppdateringer jevnlig etter hvert som
2984 Fronter-løsningen endrer seg.
</p
>
2989 <title>Mer allemannseie til inspirasjon og glede
</title>
2990 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_allemannseie_til_inspirasjon_og_glede.html
</link>
2991 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_allemannseie_til_inspirasjon_og_glede.html
</guid>
2992 <pubDate>Fri,
6 Feb
2015 23:
30:
00 +
0100</pubDate>
2993 <description><p
>Kultur bygger på kultur. Det betyr blant annet at enhver kunstner
2994 og ethvert kulturuttrykk er påvirket av de kulturuttrykk som
2995 eksisterer i sin omverdenen. Men for at kunstnere skal kunne uttrykke
2996 seg fritt, må de slippe å be om tillatelse når de vil uttrykke seg.
2997 Det er vanskelig med dagens opphavsrett, der det meste av
2998 populærkulturen (og det meste av mindre populær kultur) er vernet av
2999 åndsverksloven og opphavspersonen har enerett (monopol) på enhver bruk
3000 av kulturuttrykket. En risikerer å måtte spørre mange om lov hvis en
3001 lar seg inspirere. Men det finnes en sikkerhetsventil som sikrer at
3002 slike statsstøttede monopoler ikke varer evig, nemlig opphavsrettens
3003 utløpstid. I Norge er den på det meste ved utløpet av året,
70 år
3004 etter lengstlevendes opphavspersons død. Det betyr f.eks. at et
3005 opphavsrettsbeskyttet verk av en
10-åring som lever til vedkommende er
3006 100 vil bli allemannseie
160 år etter at det er skapt. Men det betyr
3007 også at det er mulig å finne ut hvilke verk som faller i det fri hvert
3008 år, og denne bloggposten handler om det siste.
</p
>
3010 <p
>Like over nyttår hadde pressen noen
3011 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Na-kan-du-kopiere-Munch-sa-mye-du-vil--
7846481.html
">artikler
</a
>
3012 om at nå var verkene (merk, ikke eksemplarene, de som eier bildene har
3013 fortsatt råderett over dem, men enhver kan kopiere dem uten å be om
3014 tillatelse fra opphavsrettsinnehaver) til Edvard Munch falt i det fri,
3015 dvs allemannseie. Året før var det skriverier om hvordan verkene til
3016 Gustav Vigeland nå var allemannseie. Oslo kommune forsøkte til og med
3017 å få forlenget sitt monopol over skulpturene ennå noen år, men ble
3019 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur/sinnataggen-er-fritt-vilt-
1.11867332">stoppet
3020 av Patentstyret
</a
>. Det er nemlig veldig gledelig at vi borgere i
3021 Norge får flere verk vi kan la oss glede og inspirere av uten å måtte
3022 be om tillatelse fra noen. Men det slo meg at i tillegg til disse
3023 veldig kjente kunstnernes verker måtte de være mange andre verk som
3024 også var blitt allemannseie, og disse verkene burde gjøres så enkelt
3025 tilgjengelig som mulig slik at alle kan få glede av dem. Tekster og
3026 bilder burde digitaliseres og legges på nett og gjøres tilgjengelig
3027 for landets biblioteker. Musikkstykker burde spilles inn og
3028 kringkastes over det ganske land.
</p
>
3030 <p
>For noen uker siden spurte jeg folkene bak
3031 <a href=
"https://www.snl.no/
">Store Norske Leksikon
</a
> om de kunne gi
3032 meg en liste over kunstnere som døde i
1944 (og gjerne de
3033 omkringliggende årene), slik at det var mulig å finne ut hvilke verk
3034 som var falt i det fri og blitt allemannseie. Det var ikke mulig å
3035 hente ut via websidene, men takket være ekstraordinært god innsats fra
3036 Georg Kjøll fikk jeg en fil med
3037 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
02-
06-verk-i-det-fri-doede-kunstnere.csv
">listen
3038 over kunstnere som døde i perioden
1943 til
1947</a
>. Dette gjør det
3039 mulig å lage en liste kunstnere hvis verk faller i det fri i
2014 -
3040 2018. (Jeg forsøkte å høre med Wikipedia Norge (via IRC) om det var
3041 mulig å få en tilsvarende liste derifra, men fikk ingen respons så jeg
3042 lot det ligge da jeg jo hadde en god liste allerede.) Her er
3043 resultatet, sortert på dødsårtall og fornavn, og med informasjon om
3044 fra hvilken database hos Store Norske navnet ble funnet.
</p
>
3046 <p
>Neste steg kan være å slå opp navnene i
3047 <a href=
"http://www.nb.no/
">Nasjonalbibliotekets katalog
</a
> eller NRKs
3048 musikkatalog og få opp hvilke verk disse kunstnerne har laget, og så
3049 forsøke å få dem digitalisert og gjort tilgjengelig for alle uten
3050 bruksbegrensninger. Det bør antagelig lages en felles database med
3051 referanser til hvilke verk som er falt i det fri, slik at en har et
3052 felles sted å slå opp slikt. Kanskje jeg får tid til å lage det en
3053 dag. Noen av navnene er korrigert for å unngå duplikatoppføringer.
3054 Det kan ha introdusert feil i lista hvis to kunstnere med nesten samme
3055 navn døde samme år. Uansett, her er listen slik jeg kjenner den pr
3056 2015-
02-
06.
</p
>
3058 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2014 (totalt
3062 <li
><strong
>Adrianus Michael de Jong
</strong
> (død
1943)
3063 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
3065 <li
><strong
>Alice Tegnér
</strong
> (død
1943)
3066 <br
>Store norske leksikon/Barnemusikk
3068 <li
><strong
>Anders Castus Svarstad
</strong
> (død
1943)
3069 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
3071 <li
><strong
>Anders Hovden
</strong
> (død
1943)
3072 <br
>Norsk biografisk leksikon/Prest Dikter
3073 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
3075 <li
><strong
>Anders Svarstad
</strong
> (død
1943)
3076 <br
>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
3077 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3079 <li
><strong
>André Léonard Antoine
</strong
> (død
1943)
3080 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
3082 <li
><strong
>Antti Norrgrén
</strong
> (død
1943)
3083 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3085 <li
><strong
>Arne Randers Thorstenson
</strong
> (død
1943)
3086 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
3088 <li
><strong
>Aspazija
</strong
> (død
1943)
3089 <br
>Store norske leksikon/Latvias litteratur
3091 <li
><strong
>Beatrix Potter
</strong
> (død
1943)
3092 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
3094 <li
><strong
>Bernhard Pankok
</strong
> (død
1943)
3095 <br
>Store norske leksikon/Treskurd
3097 <li
><strong
>Betty Nansen
</strong
> (død
1943)
3098 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
3100 <li
><strong
>Camille Claudel
</strong
> (død
1943)
3101 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
3103 <li
><strong
>Carl Berner
</strong
> (død
1943)
3104 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
3105 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3106 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
3108 <li
><strong
>Cecilie Dahl
</strong
> (død
1943)
3109 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3110 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
3112 <li
><strong
>Chaïm Soutine
</strong
> (død
1943)
3113 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
3115 <li
><strong
>Conrad Veidt
</strong
> (død
1943)
3116 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
3118 <li
><strong
>Edvard Bertram Røhmen
</strong
> (død
1943)
3119 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3121 <li
><strong
>Edvard Weie
</strong
> (død
1943)
3122 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
3124 <li
><strong
>Elinor Clayton Glyn
</strong
> (død
1943)
3125 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
3127 <li
><strong
>Eric Knight
</strong
> (død
1943)
3128 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
3130 <li
><strong
>Erik Møinichen Lie
</strong
> (død
1943)
3131 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
3133 <li
><strong
>Erling Nielsen
</strong
> (død
1943)
3134 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3136 <li
><strong
>Etty Hillesum
</strong
> (død
1943)
3137 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
3139 <li
><strong
>Eugen Lovinescu
</strong
> (død
1943)
3140 <br
>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
3142 <li
><strong
>Fats Waller
</strong
> (død
1943)
3143 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
3145 <li
><strong
>Gertrud Kolmar
</strong
> (død
1943)
3146 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
3148 <li
><strong
>Giuseppe Terragni
</strong
> (død
1943)
3149 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
3151 <li
><strong
>Gottfrid Kallstenius
</strong
> (død
1943)
3152 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
3154 <li
><strong
>Gustav Vigeland
</strong
> (død
1943)
3155 <br
>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger
3156 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3157 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
3159 <li
><strong
>Gustave de Smet
</strong
> (død
1943)
3160 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
3162 <li
><strong
>Hallvard Ørsal
</strong
> (død
1943)
3163 <br
>Store norske leksikon/Folkemusikk
3165 <li
><strong
>Hans Ødegaard
</strong
> (død
1943)
3166 <br
>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
3167 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
3169 <li
><strong
>Hector de Saint-Denys-Garneau
</strong
> (død
1943)
3170 <br
>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
3172 <li
><strong
>Henrik Pontoppidan
</strong
> (død
1943)
3173 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
3175 <li
><strong
>Jean-Émile Laboureur
</strong
> (død
1943)
3176 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
3178 <li
><strong
>Joan Dugdale
</strong
> (død
1943)
3179 <br
>Store norske leksikon/Australias litteratur
3181 <li
><strong
>Johan Fredrik Paasche
</strong
> (død
1943)
3182 <br
>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
3184 <li
><strong
>Johannes Johannesson Lofthus
</strong
> (død
1943)
3185 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3187 <li
><strong
>Jon Knudsen
</strong
> (død
1943)
3188 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3190 <li
><strong
>Jovan Dučić
</strong
> (død
1943)
3191 <br
>Store norske leksikon/Serbia og det gamle Jugoslavias litteratur
3193 <li
><strong
>Julius Fučík
</strong
> (død
1943)
3194 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
3196 <li
><strong
>Karl Johan Løkke
</strong
> (død
1943)
3197 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3199 <li
><strong
>Karl Ouren
</strong
> (død
1943)
3200 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3202 <li
><strong
>Kerstin Söderholm
</strong
> (død
1943)
3203 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
3205 <li
><strong
>Kostis Palamas
</strong
> (død
1943)
3206 <br
>Store norske leksikon/Hellas
' litteratur
3208 <li
><strong
>Kočo Racin
</strong
> (død
1943)
3209 <br
>Store norske leksikon/Makedonias litteratur
3211 <li
><strong
>Kristian Matre
</strong
> (død
1943)
3212 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
3214 <li
><strong
>Larry Hart
</strong
> (død
1943)
3215 <br
>Store norske leksikon/Musikaler
3217 <li
><strong
>Leslie Howard
</strong
> (død
1943)
3218 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
3220 <li
><strong
>Ludvig Detlef Holstein
</strong
> (død
1943)
3221 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
3223 <li
><strong
>Marsden Hartley
</strong
> (død
1943)
3224 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
3226 <li
><strong
>Maurice Denis
</strong
> (død
1943)
3227 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
3229 <li
><strong
>Max Reinhardt
</strong
> (død
1943)
3230 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
3232 <li
><strong
>Nils Elias Christoffer von Dardel
</strong
> (død
1943)
3233 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
3235 <li
><strong
>Nis Petersen
</strong
> (død
1943)
3236 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
3238 <li
><strong
>Nordahl Grieg
</strong
> (død
1943)
3239 <br
>Norsk biografisk leksikon/Dikter
3240 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
3242 <li
><strong
>Norvald Valand
</strong
> (død
1943)
3243 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3245 <li
><strong
>Odd Ottosøn Nyquist
</strong
> (død
1943)
3246 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3248 <li
><strong
>Olaf Lilloe
</strong
> (død
1943)
3249 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3251 <li
><strong
>Ole Olsen
</strong
> (død
1943)
3252 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
3254 <li
><strong
>Olga Seeberg
</strong
> (død
1943)
3255 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3257 <li
><strong
>Oskar Schlemmer
</strong
> (død
1943)
3258 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
3260 <li
><strong
>Otto Ludvig Hjort
</strong
> (død
1943)
3261 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3263 <li
><strong
>Pieter Cornelis Boutens
</strong
> (død
1943)
3264 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
3266 <li
><strong
>Ragnhild Keyser
</strong
> (død
1943)
3267 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
3268 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3269 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
3271 <li
><strong
>Ragnvald Einbu
</strong
> (død
1943)
3272 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3274 <li
><strong
>Richard Hillary
</strong
> (død
1943)
3275 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
3277 <li
><strong
>Rikard Lindström
</strong
> (død
1943)
3278 <br
>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
3280 <li
><strong
>Robert Laurence Binyon
</strong
> (død
1943)
3281 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
3283 <li
><strong
>Roberto Bracco
</strong
> (død
1943)
3284 <br
>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
3286 <li
><strong
>Saul Tsjernikovskij
</strong
> (død
1943)
3287 <br
>Store norske leksikon/Israels litteratur
3289 <li
><strong
>Sergej Rachmaninov
</strong
> (død
1943)
3290 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
3292 <li
><strong
>Sigrid Arnoldson
</strong
> (død
1943)
3293 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
3295 <li
><strong
>Sigurd Fosnes
</strong
> (død
1943)
3296 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3298 <li
><strong
>Simone Weil
</strong
> (død
1943)
3299 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
3301 <li
><strong
>Sophie Taeuber-Arp
</strong
> (død
1943)
3302 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
3304 <li
><strong
>Stephen Vincent Benét
</strong
> (død
1943)
3305 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
3307 <li
><strong
>Thorvald Hagbart Torgersen
</strong
> (død
1943)
3308 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3310 <li
><strong
>Torolf Voss
</strong
> (død
1943)
3311 <br
>Store norske leksikon/Norske klassiske komponister og verker fram til
1960
3313 <li
><strong
>Valery Carrick
</strong
> (død
1943)
3314 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3316 <li
><strong
>William Henry Singer Jr.
</strong
> (død
1943)
3317 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3318 <br
>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
3319 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
3321 <li
><strong
>William Satchell
</strong
> (død
1943)
3322 <br
>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
3324 <li
><strong
>William Wymark Jacobs
</strong
> (død
1943)
3325 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
3327 <li
><strong
>Zsolt Harsányi
</strong
> (død
1943)
3328 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
3332 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2015 (totalt
86).
</p
>
3335 <li
><strong
>Anders Vassbotn
</strong
> (død
1944)
3336 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1800-tallet
3338 <li
><strong
>Antanas Smetona
</strong
> (død
1944)
3339 <br
>Store norske leksikon/Litauens historie
3341 <li
><strong
>Antoine de Saint-Exupéry
</strong
> (død
1944)
3342 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
3344 <li
><strong
>Aristide Maillol
</strong
> (død
1944)
3345 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
3347 <li
><strong
>Arthur Thomas Quiller-Couch
</strong
> (død
1944)
3348 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
3350 <li
><strong
>August Johannessen
</strong
> (død
1944)
3351 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3353 <li
><strong
>Aïno Ackté
</strong
> (død
1944)
3354 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
3356 <li
><strong
>Billy Bitzer
</strong
> (død
1944)
3357 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
3359 <li
><strong
>Carl Flesch
</strong
> (død
1944)
3360 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
3362 <li
><strong
>Charles Dana Gibson
</strong
> (død
1944)
3363 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
3365 <li
><strong
>Conrad Selmyhr
</strong
> (død
1944)
3366 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3368 <li
><strong
>Cyrus Edwin Dallin
</strong
> (død
1944)
3369 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
3371 <li
><strong
>Edvard Munch
</strong
> (død
1944)
3372 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3373 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
3375 <li
><strong
>Edward Johnston
</strong
> (død
1944)
3376 <br
>Store norske leksikon/Kalligrafi
3378 <li
><strong
>Edwin Lutyens
</strong
> (død
1944)
3379 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
3381 <li
><strong
>Einar Halleland
</strong
> (død
1944)
3382 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3383 <br
>Store norske leksikon/Arkitektur
3385 <li
><strong
>Eric Hermelin
</strong
> (død
1944)
3386 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
3388 <li
><strong
>Erich Salomon
</strong
> (død
1944)
3389 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
3391 <li
><strong
>Eugénio de Castro
</strong
> (død
1944)
3392 <br
>Store norske leksikon/Portugals litteratur
3394 <li
><strong
>Filippo Tommaso Marinetti
</strong
> (død
1944)
3395 <br
>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
3397 <li
><strong
>Fremming Heyerdahl
</strong
> (død
1944)
3398 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3400 <li
><strong
>George Herriman
</strong
> (død
1944)
3401 <br
>Store norske leksikon/Tegneserier
3403 <li
><strong
>Giovanni Gentile
</strong
> (død
1944)
3404 <br
>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
3406 <li
><strong
>Glenn Miller
</strong
> (død
1944)
3407 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
3409 <li
><strong
>Guðmundur Friðjónsson
</strong
> (død
1944)
3410 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
3412 <li
><strong
>Hagbarth Martin Schytte-Berg
</strong
> (død
1944)
3413 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
3414 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
3415 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3417 <li
><strong
>Harry Langdon
</strong
> (død
1944)
3418 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
3420 <li
><strong
>Helga Reusch
</strong
> (død
1944)
3421 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3423 <li
><strong
>Henri Ghéon
</strong
> (død
1944)
3424 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
3426 <li
><strong
>Henri Nathansen
</strong
> (død
1944)
3427 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
3429 <li
><strong
>Henry Bucher
</strong
> (død
1944)
3430 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3432 <li
><strong
>Henry Wood
</strong
> (død
1944)
3433 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
3435 <li
><strong
>Immanuel Ibsen
</strong
> (død
1944)
3436 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
3438 <li
><strong
>Ingrid Dahl
</strong
> (død
1944)
3439 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3441 <li
><strong
>Ion Minulescu
</strong
> (død
1944)
3442 <br
>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
3444 <li
><strong
>Isak Kaarby
</strong
> (død
1944)
3445 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3447 <li
><strong
>Isak Kimoe
</strong
> (død
1944)
3448 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3450 <li
><strong
>Israel Joshua Singer
</strong
> (død
1944)
3451 <br
>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
3453 <li
><strong
>Jacques Roumain
</strong
> (død
1944)
3454 <br
>Store norske leksikon/Haitis litteratur
3456 <li
><strong
>Jarl Hemmer
</strong
> (død
1944)
3457 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
3459 <li
><strong
>Jean Giraudoux
</strong
> (død
1944)
3460 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
3462 <li
><strong
>Jimmie Noone
</strong
> (død
1944)
3463 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
3465 <li
><strong
>Johan d.y. Meyer
</strong
> (død
1944)
3466 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3468 <li
><strong
>Johannes Tvedt
</strong
> (død
1944)
3469 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3471 <li
><strong
>John Peale Bishop
</strong
> (død
1944)
3472 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
3474 <li
><strong
>Juliusz Kaden-Bandrowski
</strong
> (død
1944)
3475 <br
>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
3477 <li
><strong
>Jurgis Baltrušaitis
</strong
> (død
1944)
3478 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
3480 <li
><strong
>Jón Sveinsson
</strong
> (død
1944)
3481 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
3483 <li
><strong
>Kaj Munk
</strong
> (død
1944)
3484 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
3486 <li
><strong
>Katri Vala
</strong
> (død
1944)
3487 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
3489 <li
><strong
>Ker Xavier Roussel
</strong
> (død
1944)
3490 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
3492 <li
><strong
>Lars Georg Hansen
</strong
> (død
1944)
3493 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
3495 <li
><strong
>Lars Hansen
</strong
> (død
1944)
3496 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
3498 <li
><strong
>Liviu Rebreanu
</strong
> (død
1944)
3499 <br
>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
3501 <li
><strong
>Lucien Pissarro
</strong
> (død
1944)
3502 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
3504 <li
><strong
>Max Brand
</strong
> (død
1944)
3505 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
3507 <li
><strong
>Max Jacob
</strong
> (død
1944)
3508 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
3510 <li
><strong
>Max Kommerell
</strong
> (død
1944)
3511 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
3513 <li
><strong
>Miklós Radnóti
</strong
> (død
1944)
3514 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
3516 <li
><strong
>Milena Jesenská
</strong
> (død
1944)
3517 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
3519 <li
><strong
>Morten Nielsen
</strong
> (død
1944)
3520 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
3522 <li
><strong
>Odin Higraff
</strong
> (død
1944)
3523 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3525 <li
><strong
>Ola Andreas Stang Geelmuyden
</strong
> (død
1944)
3526 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3528 <li
><strong
>Oleg Krohn
</strong
> (død
1944)
3529 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3531 <li
><strong
>Per Lindberg
</strong
> (død
1944)
3532 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
3534 <li
><strong
>Philip Guedalla
</strong
> (død
1944)
3535 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
3537 <li
><strong
>Piet Mondrian
</strong
> (død
1944)
3538 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
3540 <li
><strong
>Ragnhild Blytt Birch
</strong
> (død
1944)
3541 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3543 <li
><strong
>Ragnvald M. Hansen
</strong
> (død
1944)
3544 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3546 <li
><strong
>René Daumal
</strong
> (død
1944)
3547 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
3549 <li
><strong
>Riccardo Zandonai
</strong
> (død
1944)
3550 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
3552 <li
><strong
>Romain Rolland
</strong
> (død
1944)
3553 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
3555 <li
><strong
>Stephen Butler Leacock
</strong
> (død
1944)
3556 <br
>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
3558 <li
><strong
>Thomas Sturge Moore
</strong
> (død
1944)
3559 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
3561 <li
><strong
>Trygve Thorberg
</strong
> (død
1944)
3562 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3564 <li
><strong
>Valentin Kielland
</strong
> (død
1944)
3565 <br
>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger Maler
3566 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3567 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
3569 <li
><strong
>Vasilij Vasiljevitsj Kandinskij
</strong
> (død
1944)
3570 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
3572 <li
><strong
>Vilhelm Norsted
</strong
> (død
1944)
3573 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3575 <li
><strong
>Vytautas Mačernis
</strong
> (død
1944)
3576 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
3578 <li
><strong
>Will Marion Cook
</strong
> (død
1944)
3579 <br
>Store norske leksikon/Underholdningsmusikk
3583 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2016 (totalt
120).
</p
>
3586 <li
><strong
>Ada Negri
</strong
> (død
1945)
3587 <br
>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
3589 <li
><strong
>Albrecht Haushofer
</strong
> (død
1945)
3590 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
3592 <li
><strong
>Aleksej Nikolajevitsj Tolstoj
</strong
> (død
1945)
3593 <br
>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
3595 <li
><strong
>Alfred Douglas
</strong
> (død
1945)
3596 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
3598 <li
><strong
>Andor Endre Gelléri
</strong
> (død
1945)
3599 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
3601 <li
><strong
>Andreas Fredrik Bugge
</strong
> (død
1945)
3602 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3603 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
3605 <li
><strong
>Anna Marie Riis
</strong
> (død
1945)
3606 <br
>Store norske leksikon/Industridesign
3608 <li
><strong
>Anne Frank
</strong
> (død
1945)
3609 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
3611 <li
><strong
>Anne-Marie Carl-Nielsen
</strong
> (død
1945)
3612 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
3614 <li
><strong
>Anton Webern
</strong
> (død
1945)
3615 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
3617 <li
><strong
>Arthur Symons
</strong
> (død
1945)
3618 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
3620 <li
><strong
>August Vermeylen
</strong
> (død
1945)
3621 <br
>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
3623 <li
><strong
>Baillie Scott
</strong
> (død
1945)
3624 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter
1600 -
1900
3626 <li
><strong
>Bertil Lybeck
</strong
> (død
1945)
3627 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
3629 <li
><strong
>Bjørn Talén
</strong
> (død
1945)
3630 <br
>Norsk biografisk leksikon/Sanger
3631 <br
>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
3633 <li
><strong
>Béla Bartók
</strong
> (død
1945)
3634 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
3636 <li
><strong
>Börries, Freiherr von Münchhausen
</strong
> (død
1945)
3637 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
3639 <li
><strong
>Caradoc Evans
</strong
> (død
1945)
3640 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands gæliskspråklige litteratur
3642 <li
><strong
>Charles Williams
</strong
> (død
1945)
3643 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
3645 <li
><strong
>Christian Koren Wiberg
</strong
> (død
1945)
3646 <br
>Norsk biografisk leksikon/Billedkunstner Forfatter Arkeolog
3647 <br
>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
3649 <li
><strong
>Christian Wiberg
</strong
> (død
1945)
3650 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3652 <li
><strong
>Clara Tschudi
</strong
> (død
1945)
3653 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
3655 <li
><strong
>David Young Cameron
</strong
> (død
1945)
3656 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
3658 <li
><strong
>Demjan Bednyj
</strong
> (død
1945)
3659 <br
>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
3661 <li
><strong
>Dezsö Szabó
</strong
> (død
1945)
3662 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
3664 <li
><strong
>Ellen Glasgow
</strong
> (død
1945)
3665 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
3667 <li
><strong
>Else Lasker-Schüler
</strong
> (død
1945)
3668 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
3670 <li
><strong
>Emil L Mengshoel
</strong
> (død
1945)
3671 <br
>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
3673 <li
><strong
>Franz Werfel
</strong
> (død
1945)
3674 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
3676 <li
><strong
>Fredrik Kolstø
</strong
> (død
1945)
3677 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
3678 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3679 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
3681 <li
><strong
>Fridtjov Wollenhaupt
</strong
> (død
1945)
3682 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3684 <li
><strong
>Frithjof Hjalmar Reppen
</strong
> (død
1945)
3685 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
3686 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3688 <li
><strong
>Georg Kaiser
</strong
> (død
1945)
3689 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
3691 <li
><strong
>Gerda Knudsen
</strong
> (død
1945)
3692 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3693 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
3695 <li
><strong
>Gunnar Wareberg
</strong
> (død
1945)
3696 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3698 <li
><strong
>Guðmundur Kamban
</strong
> (død
1945)
3699 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
3701 <li
><strong
>Gyrithe Lemche
</strong
> (død
1945)
3702 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
3704 <li
><strong
>Hans Backer Fürst
</strong
> (død
1945)
3705 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt Forfatter
3707 <li
><strong
>Hans Siegwardt Backer Fürst
</strong
> (død
1945)
3708 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
3710 <li
><strong
>Harald Aars
</strong
> (død
1945)
3711 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
3712 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3713 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
3715 <li
><strong
>Ignacio Zuloaga
</strong
> (død
1945)
3716 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
3718 <li
><strong
>Irma Ingertha Gram
</strong
> (død
1945)
3719 <br
>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
3721 <li
><strong
>Janko Jesenský
</strong
> (død
1945)
3722 <br
>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
3724 <li
><strong
>Jaromír Funke
</strong
> (død
1945)
3725 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
3727 <li
><strong
>Jerome Kern
</strong
> (død
1945)
3728 <br
>Store norske leksikon/Musikaler
3730 <li
><strong
>Johan Bull
</strong
> (død
1945)
3731 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3732 <br
>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
3734 <li
><strong
>Johan Chr. Johannessen
</strong
> (død
1945)
3735 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3737 <li
><strong
>Johan Marinius Lund
</strong
> (død
1945)
3738 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3740 <li
><strong
>Johannes Müller
</strong
> (død
1945)
3741 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3742 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
3744 <li
><strong
>John McCormack
</strong
> (død
1945)
3745 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
3747 <li
><strong
>John Mulgan
</strong
> (død
1945)
3748 <br
>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
3750 <li
><strong
>Josef Gočár
</strong
> (død
1945)
3751 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
3753 <li
><strong
>Josef Hora
</strong
> (død
1945)
3754 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
3756 <li
><strong
>Josef Weinheber
</strong
> (død
1945)
3757 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
3759 <li
><strong
>Josef Čapek
</strong
> (død
1945)
3760 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
3762 <li
><strong
>José Gutiérrez Solana
</strong
> (død
1945)
3763 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
3765 <li
><strong
>Jørgen Nielsen
</strong
> (død
1945)
3766 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
3768 <li
><strong
>Kaarlo Sarkia
</strong
> (død
1945)
3769 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
3771 <li
><strong
>Karl Braset
</strong
> (død
1945)
3772 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
3774 <li
><strong
>Kiril Khristov
</strong
> (død
1945)
3775 <br
>Store norske leksikon/Bulgarias litteratur
3777 <li
><strong
>Käthe Kollwitz
</strong
> (død
1945)
3778 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
3780 <li
><strong
>Kārlis Skalbe
</strong
> (død
1945)
3781 <br
>Store norske leksikon/Latvias litteratur
3783 <li
><strong
>Leif Grung
</strong
> (død
1945)
3784 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
3786 <li
><strong
>Leif Kuhnle Grung
</strong
> (død
1945)
3787 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3788 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
3790 <li
><strong
>Leif Wiersholm
</strong
> (død
1945)
3791 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3793 <li
><strong
>Leopold Jessner
</strong
> (død
1945)
3794 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
3796 <li
><strong
>Louis Dantin
</strong
> (død
1945)
3797 <br
>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
3799 <li
><strong
>Louis Moe
</strong
> (død
1945)
3800 <br
>Norsk biografisk leksikon/Tegner Grafiker Maler
3801 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3802 <br
>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
3804 <li
><strong
>Ludvig Find
</strong
> (død
1945)
3805 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
3807 <li
><strong
>Mackay Hugh Baillie-Scott
</strong
> (død
1945)
3808 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
3810 <li
><strong
>Margot Oxford and Asquith
</strong
> (død
1945)
3811 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
3813 <li
><strong
>Margrethe Kahrs
</strong
> (død
1945)
3814 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3816 <li
><strong
>Mary Ursula Bethell
</strong
> (død
1945)
3817 <br
>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
3819 <li
><strong
>Menga Schjelderup-Ebbe
</strong
> (død
1945)
3820 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3822 <li
><strong
>Mogens Klitgaard
</strong
> (død
1945)
3823 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
3825 <li
><strong
>Mário Raul de Morais Andrade
</strong
> (død
1945)
3826 <br
>Store norske leksikon/Brasils litteratur
3828 <li
><strong
>Nainy Wiesener
</strong
> (død
1945)
3829 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3831 <li
><strong
>Nikolaj Tsjerepnin
</strong
> (død
1945)
3832 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
3834 <li
><strong
>Olav Olson
</strong
> (død
1945)
3835 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3836 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
3838 <li
><strong
>Oscar Jacobsson
</strong
> (død
1945)
3839 <br
>Store norske leksikon/Tegneserier
3841 <li
><strong
>Otto Rung
</strong
> (død
1945)
3842 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
3844 <li
><strong
>Paul Valéry
</strong
> (død
1945)
3845 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
3847 <li
><strong
>Per Deberitz
</strong
> (død
1945)
3848 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
3849 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3850 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
3852 <li
><strong
>Peter Hjalmar Rokseth
</strong
> (død
1945)
3853 <br
>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
3855 <li
><strong
>Petrea Bødtker
</strong
> (død
1945)
3856 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3858 <li
><strong
>Pierre Drieu la Rochelle
</strong
> (død
1945)
3859 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
3861 <li
><strong
>Pietro Mascagni
</strong
> (død
1945)
3862 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
3864 <li
><strong
>Ragnar Östberg
</strong
> (død
1945)
3865 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
3867 <li
><strong
>René Lalique
</strong
> (død
1945)
3868 <br
>Store norske leksikon/Glass- og keramikk-kunst
3870 <li
><strong
>Richard Beer-Hofmann
</strong
> (død
1945)
3871 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
3873 <li
><strong
>Robert Brasillach
</strong
> (død
1945)
3874 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
3876 <li
><strong
>Robert Desnos
</strong
> (død
1945)
3877 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
3879 <li
><strong
>Rudolf Borchardt
</strong
> (død
1945)
3880 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
3882 <li
><strong
>Rudolf Värnlund
</strong
> (død
1945)
3883 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
3885 <li
><strong
>Salomėja Nėris
</strong
> (død
1945)
3886 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
3888 <li
><strong
>Signe Munch Siebke
</strong
> (død
1945)
3889 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3891 <li
><strong
>Stirling Calder
</strong
> (død
1945)
3892 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
3894 <li
><strong
>Theodore Dreiser
</strong
> (død
1945)
3895 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
3897 <li
><strong
>Veresajev
</strong
> (død
1945)
3898 <br
>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
3900 <li
><strong
>Väinö Raitio
</strong
> (død
1945)
3901 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
3903 <li
><strong
>Wacław Sieroszewski
</strong
> (død
1945)
3904 <br
>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
3906 <li
><strong
>Édouard Bourdet
</strong
> (død
1945)
3907 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
3909 <li
><strong
>Øvre Richter Frich
</strong
> (død
1945)
3910 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
3914 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2017 (totalt
99).
</p
>
3917 <li
><strong
>Alejandro Christophersen
</strong
> (død
1946)
3918 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
3920 <li
><strong
>Aleksandr Aleksandrov
</strong
> (død
1946)
3921 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
3923 <li
><strong
>Alexander Christophersen
</strong
> (død
1946)
3924 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3926 <li
><strong
>Alfred Stieglitz
</strong
> (død
1946)
3927 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
3929 <li
><strong
>Alma Isabella Fahlstrøm
</strong
> (død
1946)
3930 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Instruktør
3931 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
3933 <li
><strong
>Arthur Garfield Dove
</strong
> (død
1946)
3934 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
3936 <li
><strong
>Arthur van Schendel
</strong
> (død
1946)
3937 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
3939 <li
><strong
>Arvid Mörne
</strong
> (død
1946)
3940 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
3942 <li
><strong
>Asta Graah Bolander
</strong
> (død
1946)
3943 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
3945 <li
><strong
>August Munthe Berg
</strong
> (død
1946)
3946 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3948 <li
><strong
>Augustinas Voldemaras
</strong
> (død
1946)
3949 <br
>Store norske leksikon/Litauens historie
3951 <li
><strong
>Bernt Tunold
</strong
> (død
1946)
3952 <br
>Norsk biografisk leksikon/Tegner Maler
3953 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3954 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
3956 <li
><strong
>Booth Tarkington
</strong
> (død
1946)
3957 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
3959 <li
><strong
>Charles Despiau
</strong
> (død
1946)
3960 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
3962 <li
><strong
>Charles Wakefield Cadman
</strong
> (død
1946)
3963 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
3965 <li
><strong
>Countee Cullen
</strong
> (død
1946)
3966 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
3968 <li
><strong
>Damon Runyon
</strong
> (død
1946)
3969 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
3971 <li
><strong
>Edle Hartmann
</strong
> (død
1946)
3972 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1800-tallet
3974 <li
><strong
>Eduard Bass
</strong
> (død
1946)
3975 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
3977 <li
><strong
>Egil Eide
</strong
> (død
1946)
3978 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller
3980 <li
><strong
>Egil Næss Eide
</strong
> (død
1946)
3981 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
3983 <li
><strong
>Egill Reimers
</strong
> (død
1946)
3984 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
3985 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3986 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
3988 <li
><strong
>Einar Oscar Kullander
</strong
> (død
1946)
3989 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3991 <li
><strong
>Elie Nadelman
</strong
> (død
1946)
3992 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
3994 <li
><strong
>Ella Døsen
</strong
> (død
1946)
3995 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3997 <li
><strong
>Eric Hallström
</strong
> (død
1946)
3998 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
4000 <li
><strong
>Gabriela Preissová
</strong
> (død
1946)
4001 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
4003 <li
><strong
>Gerhart Hauptmann
</strong
> (død
1946)
4004 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
4006 <li
><strong
>Gertrude Stein
</strong
> (død
1946)
4007 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
4009 <li
><strong
>Granville Bantock
</strong
> (død
1946)
4010 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
4012 <li
><strong
>Gudrun Løchen Drewsen
</strong
> (død
1946)
4013 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4015 <li
><strong
>Gustav Ferdinand Boberg
</strong
> (død
1946)
4016 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
4018 <li
><strong
>Guðfinna Jónsdóttir frá Hömrum
</strong
> (død
1946)
4019 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
4020 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
4022 <li
><strong
>H. G. Wells
</strong
> (død
1946)
4023 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
4025 <li
><strong
>Hans Backer Fürst
</strong
> (død
1946)
4026 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4028 <li
><strong
>Hans Holm
</strong
> (død
1946)
4029 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4030 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
4032 <li
><strong
>Hans Zetterström
</strong
> (død
1946)
4033 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
4035 <li
><strong
>Harley Granville-Barker
</strong
> (død
1946)
4036 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
4038 <li
><strong
>Heinrich George
</strong
> (død
1946)
4039 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
4041 <li
><strong
>Heinrich Kaminski
</strong
> (død
1946)
4042 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
4044 <li
><strong
>Helene Schjerfbeck
</strong
> (død
1946)
4045 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
4047 <li
><strong
>Henri Le Fauconnier
</strong
> (død
1946)
4048 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
4050 <li
><strong
>Henry Handel Richardson
</strong
> (død
1946)
4051 <br
>Store norske leksikon/Australias litteratur
4053 <li
><strong
>Herman de Man
</strong
> (død
1946)
4054 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
4056 <li
><strong
>Hulda
</strong
> (død
1946)
4057 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
4059 <li
><strong
>Hulda Lütken
</strong
> (død
1946)
4060 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
4062 <li
><strong
>Ingeborg Jensen
</strong
> (død
1946)
4063 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4064 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
4066 <li
><strong
>Isaac Grünewald
</strong
> (død
1946)
4067 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
4069 <li
><strong
>Johanne Voss
</strong
> (død
1946)
4070 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
4072 <li
><strong
>John Steuart Curry
</strong
> (død
1946)
4073 <br
>Store norske leksikon/Nyrealisme, nysaklighet og tendenskunst
4075 <li
><strong
>Joseph Stella
</strong
> (død
1946)
4076 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
4078 <li
><strong
>Ján Maliarik
</strong
> (død
1946)
4079 <br
>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
4081 <li
><strong
>Karl Haushofer
</strong
> (død
1946)
4082 <br
>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
4084 <li
><strong
>Kris Torne
</strong
> (død
1946)
4085 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4087 <li
><strong
>Kristian Prestgard
</strong
> (død
1946)
4088 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Journalist
4090 <li
><strong
>Leo Slezak
</strong
> (død
1946)
4091 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
4093 <li
><strong
>László Moholy-Nagy
</strong
> (død
1946)
4094 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
4096 <li
><strong
>Manuel de Falla
</strong
> (død
1946)
4097 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
4099 <li
><strong
>Maria Falconetti
</strong
> (død
1946)
4100 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
4102 <li
><strong
>Martin Oscar Enger
</strong
> (død
1946)
4103 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4105 <li
><strong
>May Sinclair
</strong
> (død
1946)
4106 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
4108 <li
><strong
>Moisei Jakovlevitsj Ginsburg
</strong
> (død
1946)
4109 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
4111 <li
><strong
>Morris Hirshfield
</strong
> (død
1946)
4112 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
4114 <li
><strong
>Nils Tandberg
</strong
> (død
1946)
4115 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4117 <li
><strong
>Ola Setrom
</strong
> (død
1946)
4118 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
4120 <li
><strong
>Olaf Berg
</strong
> (død
1946)
4121 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
4123 <li
><strong
>Ole Michael Andersen Brønnø
</strong
> (død
1946)
4124 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4126 <li
><strong
>Paul Lincke
</strong
> (død
1946)
4127 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
4129 <li
><strong
>Paul Nash
</strong
> (død
1946)
4130 <br
>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
4132 <li
><strong
>Paul von Klenau
</strong
> (død
1946)
4133 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
4135 <li
><strong
>Ragnar Rudolf Eklund
</strong
> (død
1946)
4136 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
4138 <li
><strong
>Raimu
</strong
> (død
1946)
4139 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
4141 <li
><strong
>Ronald Fangen
</strong
> (død
1946)
4142 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker Journalist
4143 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
4145 <li
><strong
>Sidney Jones
</strong
> (død
1946)
4146 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
4148 <li
><strong
>Steinar Jøraandstad
</strong
> (død
1946)
4149 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Sanger
4150 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
4152 <li
><strong
>Søren Onsager
</strong
> (død
1946)
4153 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
4154 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4155 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
4157 <li
><strong
>Theodor Dahl
</strong
> (død
1946)
4158 <br
>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
4159 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
4161 <li
><strong
>Thomas Dixon
</strong
> (død
1946)
4162 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
4164 <li
><strong
>Torleiv Jørgensen Stadskleiv
</strong
> (død
1946)
4165 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4166 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
4167 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
4169 <li
><strong
>Valdemar Rørdam
</strong
> (død
1946)
4170 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
4172 <li
><strong
>Vincent Youmans
</strong
> (død
1946)
4173 <br
>Store norske leksikon/Musikaler
4175 <li
><strong
>W. C. Fields
</strong
> (død
1946)
4176 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
4178 <li
><strong
>Wen Yiduo
</strong
> (død
1946)
4179 <br
>Store norske leksikon/Kinas litteratur
4181 <li
><strong
>William S. Hart
</strong
> (død
1946)
4182 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
4186 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2018 (totalt
87).
</p
>
4189 <li
><strong
>Albert Marquet
</strong
> (død
1947)
4190 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
4192 <li
><strong
>Albert Næss
</strong
> (død
1947)
4193 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4195 <li
><strong
>Alfredo Casella
</strong
> (død
1947)
4196 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
4198 <li
><strong
>Andreas Singdahlsen
</strong
> (død
1947)
4199 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4200 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
4202 <li
><strong
>Antonio Augusto Giacometti
</strong
> (død
1947)
4203 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
4205 <li
><strong
>Arturo Martini
</strong
> (død
1947)
4206 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
4208 <li
><strong
>August Blom
</strong
> (død
1947)
4209 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
4211 <li
><strong
>August Hahr
</strong
> (død
1947)
4212 <br
>Store norske leksikon/Arkitekturens faghistorie
4214 <li
><strong
>Augusto Giacometti
</strong
> (død
1947)
4215 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
4217 <li
><strong
>Balys Sruoga
</strong
> (død
1947)
4218 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
4220 <li
><strong
>Bertel Gripenberg
</strong
> (død
1947)
4221 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
4223 <li
><strong
>Charles Bernard Nordhoff
</strong
> (død
1947)
4224 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
4226 <li
><strong
>Charles Ferdinand Ramuz
</strong
> (død
1947)
4227 <br
>Store norske leksikon/Sveits franskspråklige litteratur
4229 <li
><strong
>Curt Clemens
</strong
> (død
1947)
4230 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
4232 <li
><strong
>Duncan Campbell Scott
</strong
> (død
1947)
4233 <br
>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
4235 <li
><strong
>Einar Sandberg
</strong
> (død
1947)
4236 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
4237 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
4239 <li
><strong
>Ellen Gulbranson
</strong
> (død
1947)
4240 <br
>Norsk biografisk leksikon/Sanger Mezzosopran
4241 <br
>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
4243 <li
><strong
>Emmuska Orczy
</strong
> (død
1947)
4244 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
4246 <li
><strong
>Erik Brandt
</strong
> (død
1947)
4247 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4248 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
4250 <li
><strong
>Ernst Lubitsch
</strong
> (død
1947)
4251 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
4253 <li
><strong
>Eugen Napoleon Nicolaus
</strong
> (død
1947)
4254 <br
>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
4256 <li
><strong
>Felix Salten
</strong
> (død
1947)
4257 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
4259 <li
><strong
>Felix Timmermans
</strong
> (død
1947)
4260 <br
>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
4262 <li
><strong
>Fin Haakon Frølich
</strong
> (død
1947)
4263 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
4265 <li
><strong
>Finn Prosper Nørbech Berner
</strong
> (død
1947)
4266 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
4267 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4268 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
4270 <li
><strong
>Finn Vard
</strong
> (død
1947)
4271 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4273 <li
><strong
>Frances Mary Hodgkins
</strong
> (død
1947)
4274 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
4276 <li
><strong
>Frank Heller
</strong
> (død
1947)
4277 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
4279 <li
><strong
>Fritz Schumacher
</strong
> (død
1947)
4280 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
4282 <li
><strong
>Georg Kolbe
</strong
> (død
1947)
4283 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
4285 <li
><strong
>Georg Lennart Schnéevoigt
</strong
> (død
1947)
4286 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
4288 <li
><strong
>Grace Moore
</strong
> (død
1947)
4289 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
4291 <li
><strong
>Géorges de Bouhélier
</strong
> (død
1947)
4292 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
4294 <li
><strong
>Han van Meegeren
</strong
> (død
1947)
4295 <br
>Store norske leksikon/Øvrig internasjonal modernisme
1900-
1990
4297 <li
><strong
>Hans Fallada
</strong
> (død
1947)
4298 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
4300 <li
><strong
>Hans Fredrik Crawfurd-Jensen
</strong
> (død
1947)
4301 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4303 <li
><strong
>Heinrich Joachim Sebastian Karsten
</strong
> (død
1947)
4304 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
4305 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4307 <li
><strong
>Henrik Schück
</strong
> (død
1947)
4308 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
4310 <li
><strong
>Hugh Lofting
</strong
> (død
1947)
4311 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
4313 <li
><strong
>Jean Lescoffier
</strong
> (død
1947)
4314 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
4316 <li
><strong
>Jean-Richard Bloch
</strong
> (død
1947)
4317 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
4319 <li
><strong
>Jimmie Lunceford
</strong
> (død
1947)
4320 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
4322 <li
><strong
>Johan Storm Munch
</strong
> (død
1947)
4323 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4325 <li
><strong
>Karl Ekman
</strong
> (død
1947)
4326 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
4328 <li
><strong
>Kristian Elster
</strong
> (død
1947)
4329 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
4331 <li
><strong
>Kristian d.y. Elster
</strong
> (død
1947)
4332 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker
4334 <li
><strong
>Leevi Madetoja
</strong
> (død
1947)
4335 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
4337 <li
><strong
>Lincoln Colcord
</strong
> (død
1947)
4338 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
4340 <li
><strong
>Lorentz N Kvam
</strong
> (død
1947)
4341 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Jurist
4343 <li
><strong
>Luigi Russolo
</strong
> (død
1947)
4344 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
4346 <li
><strong
>Lully Krohn
</strong
> (død
1947)
4347 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
4349 <li
><strong
>Léon-Paul Fargue
</strong
> (død
1947)
4350 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
4352 <li
><strong
>Manuel Machado
</strong
> (død
1947)
4353 <br
>Store norske leksikon/Spanias litteratur
4355 <li
><strong
>Moritz Kaland
</strong
> (død
1947)
4356 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4357 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
4359 <li
><strong
>Olaf Due
</strong
> (død
1947)
4360 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4362 <li
><strong
>Olaf Jahnsen
</strong
> (død
1947)
4363 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
4365 <li
><strong
>Ole Engh
</strong
> (død
1947)
4366 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4368 <li
><strong
>Ole Kandelin
</strong
> (død
1947)
4369 <br
>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
4371 <li
><strong
>Per Kvist
</strong
> (død
1947)
4372 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Forfatter
4373 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
4375 <li
><strong
>Per Steenberg
</strong
> (død
1947)
4376 <br
>Norsk biografisk leksikon/Kordirigent Organist Komponist
4377 <br
>Store norske leksikon/Kirkemusikk
4379 <li
><strong
>Petras Cvirka
</strong
> (død
1947)
4380 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
4382 <li
><strong
>Pierre Bonnard
</strong
> (død
1947)
4383 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
4385 <li
><strong
>Ragnvald Hjerlow
</strong
> (død
1947)
4386 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4387 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
4389 <li
><strong
>Ricarda Huch
</strong
> (død
1947)
4390 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
4392 <li
><strong
>Rudolph Simonsen
</strong
> (død
1947)
4393 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
4395 <li
><strong
>Sigurd Christiansen
</strong
> (død
1947)
4396 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
4397 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
4399 <li
><strong
>Svend Borberg
</strong
> (død
1947)
4400 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
4402 <li
><strong
>Tristan Bernard
</strong
> (død
1947)
4403 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
4405 <li
><strong
>Ture Rangström
</strong
> (død
1947)
4406 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
4408 <li
><strong
>Victor Horta
</strong
> (død
1947)
4409 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter
1600 -
1900
4411 <li
><strong
>Vidar Wexelsen
</strong
> (død
1947)
4412 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
4414 <li
><strong
>Väinö Blomstedt
</strong
> (død
1947)
4415 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
4417 <li
><strong
>Willa Sibert Cather
</strong
> (død
1947)
4418 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
4420 <li
><strong
>Willem Pijper
</strong
> (død
1947)
4421 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
4423 <li
><strong
>Wolfgang Borchert
</strong
> (død
1947)
4424 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
4428 <p
>Til slutt faller et verk i det fri og blir allemannseie
&mdash;
4429 heldigvis. Opphavsrettens statstøttede monopoler varer ikke evig
4430 &mdash; ennå. Men det er sterke krefter i sving for å utvide
4431 verneperioden inn i evigheten, et steg av gangen. Det trengs sterke
4432 motkrefter for å verne allemannseiet mot slike angrep.
<p
>
4434 <p
>Oppdatering
2016-
02-
07: Ble tipset av Kjetil Kjernsmo om at en kan
4435 bruke
<a href=
"http://dbpedia.org/sparql
">dbpedia.org sitt Virtuoso
4436 SPARQL-grensesnitt
</a
> til å hente ut fra Wikipedia alle kunstnere som
4437 døde før
1. januar
1945 og som er klassifisert i en underkategori av
4438 Norwegian Artists ved å bruke
4439 <a href=
"http://dbpedia.org/sparql?default-graph-uri=http%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org
&query=PREFIX+dbo%
3A++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fontology%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+foaf%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fxmlns.com%
2Ffoaf%
2F0.1%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+skos%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fwww.w3.org%
2F2004%
2F02%
2Fskos%
2Fcore%
23%
3E%
0D%
0APREFIX+dct%
3A++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fpurl.org%
2Fdc%
2Fterms%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+dbpprop%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fproperty%
2F%
3E%
0D%
0A%
0D%
0ASELECT+%
3Fname+%
3Fpage+%
3FYEAR+WHERE+%
7B%
0D%
0A++%
3Fperson+a+foaf%
3APerson+%
3B%
0D%
0A++++++++++foaf%
3AisPrimaryTopicOf+%
3Fpage+%
3B%
0D%
0A++++++++++dbpprop%
3Aname+%
3Fname+%
3B%
0D%
0A++++++++++dbo%
3AdeathYear+%
3FYEAR+%
3B%
0D%
0A++++++++++dct%
3Asubject%
2Fskos%
3Abroader%
3F++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fresource%
2FCategory%
3ANorwegian_artists%
3E%
0D%
0A++FILTER+%
28%
3FYEAR+%
3C+xsd%
3Adate%
28%
221945-
01-
01%
22%
29%
29%
0D%
0A%
7D%
0D%
0A
&format=text%
2Fhtml
&timeout=
30000&debug=on
">følgende
4440 søkeuttrykk
</a
>:
</p
>
4443 PREFIX dbo:
&lt;http://dbpedia.org/ontology/
&gt;
4444 PREFIX foaf:
&lt;http://xmlns.com/foaf/
0.1/
&gt;
4445 PREFIX skos:
&lt;http://www.w3.org/
2004/
02/skos/core#
&gt;
4446 PREFIX dct:
&lt;http://purl.org/dc/terms/
&gt;
4447 PREFIX dbpprop:
&lt;http://dbpedia.org/property/
&gt;
4449 SELECT ?name ?page ?YEAR WHERE {
4450 ?person a foaf:Person ;
4451 foaf:isPrimaryTopicOf ?page ;
4452 dbpprop:name ?name ;
4453 dbo:deathYear ?YEAR ;
4454 dct:subject/skos:broader?
&lt;http://dbpedia.org/resource/Category:Norwegian_artists
&gt;
4455 FILTER (?YEAR
&lt; xsd:date(
"1945-
01-
01"))
4459 <p
>Det kan jo være en ide for å skripte uthenting i fremtiden, hvis en
4460 vil vedlikeholde listen over kunstnere i Wikipedia.
</p
>
4462 <p
>Oppdatering
2015-
02-
08: Ble tipset om at Wikipedia vedlikeholder en
4463 liste over kunstnere som har laget verk som faller i det fri i mange
4464 land, en for hvert år. Sjekk de som er i listene for
4465 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/
2014_in_public_domain
">2014</a
>
4466 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/
2015_in_public_domain
">2015</a
>
4468 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/
2016_in_public_domain
">2016</a
>.
4469 Det er et visst overlapp, men det mangler noen i listen fra SNL i
4470 lista til Wikipedia. Men jeg synes det er veldig nyttig å se at det
4471 er flere som er interessert i å bidra med å spore opp allemanseide
4472 verk. Litt underlig at listen ikke vedlikeholdes automatisk, når en
4473 ser hva dbpedia kan gjøre med innholdet i Wikipedia.
</p
>
4475 <p
>Oppdatering
2015-
05-
11: Ble kjent med
4476 <a href=
"http://www.pdinfo.com/
">Public Domain Information Project
</a
>
4477 som gjør allemanseid musikk tilgjengelig, og prosjektet
4478 <a href=
"http://outofcopyright.eu/
">Out Of Copyright
</a
>, som lager
4479 opplegg for å kunne identifisere verk som er falt i det fri. Kom også
4480 over
<a href=
"http://publicdomainreview.org/
">The Public Domain
4481 Review
</a
> som både er en samling over verk i det fri, men også et
4482 tidsskrift om verdien av allemannseiet.
</p
>
4484 <p
>Oppdatering
2015-
12-
26: Jonas Smedegaard send me an updated search
4485 expression as the original one no longer work with
<a
4486 href=
"http://dbpedia.org/sparql
">dbpedia.org
</a
>. The
4487 <a href=
"http://dbpedia.org/sparql?default-graph-uri=http%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org
&query=PREFIX+foaf%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fxmlns.com%
2Ffoaf%
2F0.1%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+skos%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fwww.w3.org%
2F2004%
2F02%
2Fskos%
2Fcore%
23%
3E%
0D%
0APREFIX+dct%
3A++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fpurl.org%
2Fdc%
2Fterms%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+dbpprop%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fproperty%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+xsd%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fwww.w3.org%
2F2001%
2FXMLSchema%
23%
3E%
0D%
0A%
0D%
0ASELECT+%
3Fname+%
3Fpage+%
3FYEAR+WHERE+%
7B%
0D%
0A++%
3Fperson+a+foaf%
3APerson+%
3B%
0D%
0A++++++++++foaf%
3AisPrimaryTopicOf+%
3Fpage+%
3B%
0D%
0A++++++++++dbpprop%
3Aname+%
3Fname+%
3B%
0D%
0A++++++++++dbo%
3AdeathYear+%
3FYEAR+%
3B%
0D%
0A++++++++++dct%
3Asubject%
2Fskos%
3Abroader%
3F++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fresource%
2FCategory%
3ANorwegian_artists%
3E%
0D%
0A++FILTER+%
28%
3FYEAR+%
3C+xsd%
3Adate%
28%
221945-
01-
01%
22%
29%
29%
0D%
0A%
7D
&format=text%
2Fhtml
&CXML_redir_for_subjs=
121&CXML_redir_for_hrefs=
&timeout=
30000&debug=on
">updated
4488 search
</a
> look like this:
</p
>
4491 PREFIX foaf:
&lt;http://xmlns.com/foaf/
0.1/
&gt;
4492 PREFIX skos:
&lt;http://www.w3.org/
2004/
02/skos/core#
&gt;
4493 PREFIX dct:
&lt;http://purl.org/dc/terms/
&gt;
4494 PREFIX dbpprop:
&lt;http://dbpedia.org/property/
&gt;
4495 PREFIX xsd:
&lt;http://www.w3.org/
2001/XMLSchema#
&gt;
4497 SELECT ?name ?page ?YEAR WHERE {
4498 ?person a foaf:Person ;
4499 foaf:isPrimaryTopicOf ?page ;
4500 dbpprop:name ?name ;
4501 dbo:deathYear ?YEAR ;
4502 dct:subject/skos:broader?
&lt;http://dbpedia.org/resource/Category:Norwegian_artists
&gt;
4503 FILTER (?YEAR
&lt; xsd:date(
"1945-
01-
01"))
4507 <p
>He also provided
4508 <a href=
"http://data.deichman.no/sparql?default-graph-uri=
&query=PREFIX+dct%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fpurl.org%
2Fdc%
2Fterms%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+foaf%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fxmlns.com%
2Ffoaf%
2F0.1%
2F%
3E%
0D%
0ASELECT+%
3Fressource+WHERE+%
7B%
0D%
0A++%
3Fressource+dct%
3Acreator+%
3Fcreator+.%
0D%
0A++%
3Fcreator+foaf%
3Aname+%
22Lawrence+Lessig%
22+.%
0D%
0A%
7D
&format=text%
2Fhtml
&timeout=
0&debug=on
">a
4509 search
</a
> on
<a href=
"http://data.deichman.no/sparql
">the SPARQL
4510 interface of data.deichman.no
</a
> to look up a single author
4514 PREFIX dct:
&lt;http://purl.org/dc/terms/
>
4515 PREFIX foaf:
&lt;http://xmlns.com/foaf/
0.1/
>
4516 SELECT ?ressource WHERE {
4517 ?ressource dct:creator ?creator .
4518 ?creator foaf:name
"Lawrence Lessig
" .
4522 <p
>I hope this can provide me with enough starting points to be able
4523 to map books to long dead authors.
</p
>
4528 <title>Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer
</title>
4529 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html
</link>
4530 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html
</guid>
4531 <pubDate>Thu,
29 Jan
2015 20:
30:
00 +
0100</pubDate>
4532 <description><p
>En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler,
4533 er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer
4534 ikke med i postjournalen. Dette er det mulig å finne ut basert på det
4535 som ligger i postjournalen. For å forstå hva jeg mener, trengs det
4536 litt bakgrunnsinformasjon. I henhold til
4537 <a href=
"http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark
">NOARK-standarden
</a
>
4538 for norske offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et
4539 løpenummer, og ethvert dokument i saken skal gis et
4540 dokument-løpenummer. Det vil si at en ender opp med dokument-ID som
4541 ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR, f.eks.
2014/
2-
1 eller
2014/
12312-
14.
4542 Mange oppgir kun tosifret årstall, men prinsippet er det samme. Så
4543 vidt jeg vet skal saksnummer og dokumentnummer tildeles løpende og i
4544 stigende rekkefølge. Gitt en instans med følgende dokument-ID i
4545 postjournalen, så kan en regne ut hvor mye som ikke finnes i
4549 <li
>2014/
2-
1</li
>
4550 <li
>2014/
5-
1</li
>
4551 <li
>2014/
5-
3</li
>
4554 <p
>Her ser en at saksnummer
2 og
5 finnes i postjournalen, mens
4555 nummerene
1,
3 og
4 mangler. En ser også at i sak
2014/
5 mangler
4556 dokument
2. Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor
4557 stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp
4558 i
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
</a
>
4559 (OEP). For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger
4560 å starte på
1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste
4561 saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP. I
4562 dette tilfellet betyr de at
2 av
4 saksnummer er ubrukte (
50%). For
4563 dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og
4564 høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg
4565 mangler komplett postjournal. For sak
2014/
5 her betyr det at
1 av
3
4566 dokumenter mangler (
33%).
</p
>
4568 <p
>Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene.
4569 Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og
4570 deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da
4571 saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette
4572 nye saker innimellom gamle saker. Tilsvarende kan skje med
4573 dokument-løpenummer. Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i
4574 OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i
4575 instansens interne datasystem. Kanskje snakker vi om ulike ontologier
4576 der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP.
4577 Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP
4578 vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.
</p
>
4580 <p
>Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og
4581 heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje
4582 kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige
4583 uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og
4584 instansens datasystem. Men jeg syntes tallene og variasjonen var så
4585 interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere. Jeg har
4586 sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for
2014.
</p
>
4588 <table border=
"1">
4589 <tr
><th colspan=
"6">Saksnummer
</th
><th colspan=
"3">Dokumentnummer
</th
><th rowspan=
"3">Instans
</th
></tr
>
4590 <tr
><th colspan=
"3">2014</th
><th colspan=
"3">2013</th
><th colspan=
"3">2014</th
></tr
>
4591 <tr
><th
>%
</th
><th
>Upubl. saksnr.
</th
><th
>Totalt
</th
>
4592 <th
>%
</th
><th
>Upubl. saksnr
</th
><th
>Totalt
</th
>
4593 <th
>%
</th
><th
>Upubl. dok.nr.
</th
><th
>Totalt
</th
>
4596 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 8</td
><td
> 1282</td
><td
> 0.2</td
><td
> 2</td
><td
> 861</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 6105</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
4597 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 91</td
><td
> 9863</td
><td
> 2.7</td
><td
> 313</td
><td
> 11703</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 24029</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
4598 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 161</td
><td
> 15663</td
><td
> 3.3</td
><td
> 558</td
><td
> 17045</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 41954</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
4599 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 325</td
><td
> 28515</td
><td
> 1.2</td
><td
> 357</td
><td
> 29621</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 66871</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
4600 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 28</td
><td
> 1568</td
><td
> 1.0</td
><td
> 17</td
><td
> 1722</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9259</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
4601 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 92</td
><td
> 5066</td
><td
>75.4</td
><td
>3144</td
><td
> 4169</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 17056</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
4602 <tr
><td
> 2.2</td
><td
> 32</td
><td
> 1470</td
><td
> 2.4</td
><td
> 36</td
><td
> 1471</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9757</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
4603 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 34</td
><td
> 1478</td
><td
> 2.9</td
><td
> 41</td
><td
> 1425</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4522</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
4604 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 49</td
><td
> 1795</td
><td
> 2.8</td
><td
> 34</td
><td
> 1199</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 5824</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
4605 <tr
><td
> 3.1</td
><td
> 134</td
><td
> 4326</td
><td
> 2.8</td
><td
> 144</td
><td
> 5119</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12223</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
4606 <tr
><td
> 3.1</td
><td
> 201</td
><td
> 6571</td
><td
> 6.1</td
><td
> 603</td
><td
> 9870</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 22390</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
4607 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 228</td
><td
> 7092</td
><td
> 2.0</td
><td
> 143</td
><td
> 7032</td
><td
> 0.1</td
><td
> 14</td
><td
> 24491</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
4608 <tr
><td
> 3.6</td
><td
> 32</td
><td
> 891</td
><td
> 4.9</td
><td
> 37</td
><td
> 753</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3055</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
4609 <tr
><td
> 3.8</td
><td
>1016</td
><td
> 26466</td
><td
> 2.5</td
><td
> 716</td
><td
> 28727</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 86951</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
4610 <tr
><td
> 3.9</td
><td
> 52</td
><td
> 1326</td
><td
>14.4</td
><td
> 180</td
><td
> 1247</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4922</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
4611 <tr
><td
> 4.0</td
><td
> 248</td
><td
> 6250</td
><td
> 4.6</td
><td
> 332</td
><td
> 7159</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 22063</td
><td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
4612 <tr
><td
> 4.1</td
><td
> 102</td
><td
> 2488</td
><td
> 2.7</td
><td
> 62</td
><td
> 2291</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9707</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
4613 <tr
><td
> 4.8</td
><td
> 51</td
><td
> 1060</td
><td
>12.6</td
><td
> 132</td
><td
> 1046</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3616</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
4614 <tr
><td
> 5.2</td
><td
> 924</td
><td
> 17781</td
><td
> 6.3</td
><td
>1184</td
><td
> 18665</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 59772</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
4615 <tr
><td
> 5.5</td
><td
> 254</td
><td
> 4638</td
><td
> 6.1</td
><td
> 315</td
><td
> 5168</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15470</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
4616 <tr
><td
> 6.0</td
><td
> 80</td
><td
> 1336</td
><td
> 3.7</td
><td
> 48</td
><td
> 1314</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2691</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
4617 <tr
><td
> 6.1</td
><td
> 91</td
><td
> 1486</td
><td
> 5.0</td
><td
> 83</td
><td
> 1651</td
><td
> 0.2</td
><td
> 17</td
><td
> 7473</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
4618 <tr
><td
> 6.2</td
><td
> 248</td
><td
> 3997</td
><td
>73.7</td
><td
>3459</td
><td
> 4693</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 10963</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
4619 <tr
><td
> 7.0</td
><td
> 190</td
><td
> 2700</td
><td
>10.2</td
><td
> 207</td
><td
> 2033</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 14299</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
4620 <tr
><td
> 7.1</td
><td
> 35</td
><td
> 492</td
><td
> 4.5</td
><td
> 41</td
><td
> 909</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2960</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
4621 <tr
><td
> 7.1</td
><td
> 482</td
><td
> 6800</td
><td
> 6.4</td
><td
> 532</td
><td
> 8259</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 28684</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
4622 <tr
><td
> 7.2</td
><td
> 87</td
><td
> 1204</td
><td
> 4.2</td
><td
> 50</td
><td
> 1199</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 7428</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
4623 <tr
><td
> 7.2</td
><td
> 106</td
><td
> 1478</td
><td
> 6.3</td
><td
> 129</td
><td
> 2045</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 4987</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
4624 <tr
><td
> 7.2</td
><td
> 131</td
><td
> 1813</td
><td
> 8.5</td
><td
> 124</td
><td
> 1452</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 8758</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
4625 <tr
><td
> 7.3</td
><td
> 816</td
><td
> 11218</td
><td
> 6.1</td
><td
> 655</td
><td
> 10665</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 47160</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
4626 <tr
><td
> 7.8</td
><td
>1150</td
><td
> 14712</td
><td
> 6.7</td
><td
> 746</td
><td
> 11202</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 33794</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
4627 <tr
><td
> 7.9</td
><td
> 411</td
><td
> 5216</td
><td
> 8.3</td
><td
> 446</td
><td
> 5365</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16441</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
4628 <tr
><td
> 8.3</td
><td
> 376</td
><td
> 4514</td
><td
> 8.2</td
><td
> 457</td
><td
> 5548</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 20840</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
4629 <tr
><td
> 8.5</td
><td
> 185</td
><td
> 2181</td
><td
> 9.8</td
><td
> 175</td
><td
> 1780</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7669</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
4630 <tr
><td
> 8.6</td
><td
> 10</td
><td
> 116</td
><td
> 0.8</td
><td
> 1</td
><td
> 127</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 318</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
4631 <tr
><td
> 9.0</td
><td
> 597</td
><td
> 6648</td
><td
> 9.7</td
><td
> 705</td
><td
> 7236</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 35663</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
4632 <tr
><td
> 9.0</td
><td
>1139</td
><td
> 12632</td
><td
> 8.2</td
><td
>1100</td
><td
> 13344</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 36987</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
4633 <tr
><td
> 9.1</td
><td
> 540</td
><td
> 5949</td
><td
>13.4</td
><td
> 769</td
><td
> 5743</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 13908</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
4634 <tr
><td
> 9.2</td
><td
> 256</td
><td
> 2787</td
><td
> 6.5</td
><td
> 203</td
><td
> 3147</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9487</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
4635 <tr
><td
> 9.3</td
><td
>1596</td
><td
> 17209</td
><td
> 2.5</td
><td
> 463</td
><td
> 18438</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 53119</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
4636 <tr
><td
> 9.7</td
><td
> 299</td
><td
> 3085</td
><td
>10.7</td
><td
> 329</td
><td
> 3072</td
><td
> 0.1</td
><td
> 6</td
><td
> 7579</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
4637 <tr
><td
>10.1</td
><td
> 167</td
><td
> 1650</td
><td
> 4.5</td
><td
> 65</td
><td
> 1445</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 11157</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
4638 <tr
><td
>10.9</td
><td
> 59</td
><td
> 542</td
><td
> 7.7</td
><td
> 44</td
><td
> 569</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1283</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
4639 <tr
><td
>11.3</td
><td
> 46</td
><td
> 407</td
><td
>96.1</td
><td
>2591</td
><td
> 2695</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1489</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
4640 <tr
><td
>11.4</td
><td
> 675</td
><td
> 5933</td
><td
>13.6</td
><td
> 613</td
><td
> 4492</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 24598</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
4641 <tr
><td
>11.6</td
><td
> 739</td
><td
> 6383</td
><td
>12.2</td
><td
> 748</td
><td
> 6121</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 18605</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
4642 <tr
><td
>11.9</td
><td
> 641</td
><td
> 5398</td
><td
> 9.3</td
><td
> 432</td
><td
> 4655</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14438</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
4643 <tr
><td
>11.9</td
><td
> 934</td
><td
> 7835</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 33448</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
4644 <tr
><td
>12.1</td
><td
> 588</td
><td
> 4860</td
><td
>12.2</td
><td
> 522</td
><td
> 4294</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14173</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
4645 <tr
><td
>12.1</td
><td
>1444</td
><td
> 11893</td
><td
>46.0</td
><td
>5212</td
><td
> 11331</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 51438</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
4646 <tr
><td
>12.6</td
><td
> 220</td
><td
> 1745</td
><td
>17.5</td
><td
> 112</td
><td
> 640</td
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 4184</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
4647 <tr
><td
>12.7</td
><td
> 211</td
><td
> 1664</td
><td
> 9.7</td
><td
> 226</td
><td
> 2318</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9151</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
4648 <tr
><td
>13.9</td
><td
> 321</td
><td
> 2309</td
><td
>15.1</td
><td
> 329</td
><td
> 2185</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 6307</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
4649 <tr
><td
>14.3</td
><td
> 429</td
><td
> 2996</td
><td
>12.5</td
><td
> 303</td
><td
> 2432</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7560</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
4650 <tr
><td
>14.4</td
><td
>1408</td
><td
> 9785</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 38923</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
4651 <tr
><td
>14.7</td
><td
> 143</td
><td
> 973</td
><td
> 7.7</td
><td
> 83</td
><td
> 1084</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4130</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
4652 <tr
><td
>15.8</td
><td
> 173</td
><td
> 1097</td
><td
>38.8</td
><td
> 621</td
><td
> 1602</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7557</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
4653 <tr
><td
>16.7</td
><td
>1345</td
><td
> 8069</td
><td
> 8.6</td
><td
> 703</td
><td
> 8219</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 20834</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
4654 <tr
><td
>17.5</td
><td
> 61</td
><td
> 348</td
><td
>17.2</td
><td
> 67</td
><td
> 389</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7732</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
4655 <tr
><td
>18.9</td
><td
>3737</td
><td
> 19734</td
><td
> 4.4</td
><td
> 606</td
><td
> 13752</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 49938</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
4656 <tr
><td
>19.1</td
><td
>1392</td
><td
> 7269</td
><td
>19.1</td
><td
>1263</td
><td
> 6601</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 19869</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
4657 <tr
><td
>20.4</td
><td
> 768</td
><td
> 3758</td
><td
>15.7</td
><td
> 471</td
><td
> 3008</td
><td
> 0.1</td
><td
> 9</td
><td
> 11280</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
4658 <tr
><td
>21.0</td
><td
> 995</td
><td
> 4737</td
><td
>17.8</td
><td
> 978</td
><td
> 5508</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 11260</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
4659 <tr
><td
>21.6</td
><td
> 16</td
><td
> 74</td
><td
>97.3</td
><td
>2626</td
><td
> 2698</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 155</td
><td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
4660 <tr
><td
>22.1</td
><td
> 96</td
><td
> 435</td
><td
>17.6</td
><td
> 81</td
><td
> 459</td
><td
> 0.2</td
><td
> 3</td
><td
> 1943</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
4661 <tr
><td
>22.3</td
><td
> 27</td
><td
> 121</td
><td
>10.6</td
><td
> 15</td
><td
> 141</td
><td
> 0.1</td
><td
> 1</td
><td
> 779</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
4662 <tr
><td
>22.4</td
><td
>1939</td
><td
> 8659</td
><td
>21.8</td
><td
>1992</td
><td
> 9120</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 17738</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
4663 <tr
><td
>22.5</td
><td
> 52</td
><td
> 231</td
><td
>14.7</td
><td
> 32</td
><td
> 217</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 896</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
4664 <tr
><td
>22.5</td
><td
>2017</td
><td
> 8957</td
><td
>95.5</td
><td
>40498</td
><td
> 42425</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14223</td
><td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
4665 <tr
><td
>22.9</td
><td
> 116</td
><td
> 507</td
><td
>15.2</td
><td
> 81</td
><td
> 532</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2069</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
4666 <tr
><td
>25.5</td
><td
> 211</td
><td
> 829</td
><td
>20.8</td
><td
> 205</td
><td
> 987</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3867</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
4667 <tr
><td
>26.1</td
><td
> 6</td
><td
> 23</td
><td
> 9.7</td
><td
> 3</td
><td
> 31</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 106</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
4668 <tr
><td
>26.6</td
><td
> 187</td
><td
> 702</td
><td
>28.5</td
><td
> 248</td
><td
> 871</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 3154</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
4669 <tr
><td
>27.1</td
><td
> 90</td
><td
> 332</td
><td
>13.2</td
><td
> 41</td
><td
> 311</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2400</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
4670 <tr
><td
>28.3</td
><td
> 562</td
><td
> 1986</td
><td
>20.0</td
><td
> 518</td
><td
> 2586</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 6267</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
4671 <tr
><td
>28.8</td
><td
> 443</td
><td
> 1538</td
><td
>41.0</td
><td
> 688</td
><td
> 1679</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 5556</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
4672 <tr
><td
>29.8</td
><td
>1473</td
><td
> 4944</td
><td
>24.8</td
><td
>1047</td
><td
> 4230</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9850</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
4673 <tr
><td
>29.8</td
><td
>1563</td
><td
> 5249</td
><td
>31.0</td
><td
>1421</td
><td
> 4588</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15660</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
4674 <tr
><td
>30.8</td
><td
> 314</td
><td
> 1021</td
><td
>58.4</td
><td
> 941</td
><td
> 1610</td
><td
> 0.3</td
><td
> 13</td
><td
> 3979</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
4675 <tr
><td
>31.4</td
><td
> 463</td
><td
> 1475</td
><td
>37.0</td
><td
> 280</td
><td
> 757</td
><td
> 0.1</td
><td
> 7</td
><td
> 4797</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
4676 <tr
><td
>31.8</td
><td
>4708</td
><td
> 14785</td
><td
>25.2</td
><td
>2236</td
><td
> 8879</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 39313</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
4677 <tr
><td
>36.1</td
><td
> 526</td
><td
> 1456</td
><td
>76.6</td
><td
>1364</td
><td
> 1781</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4472</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
4678 <tr
><td
>36.7</td
><td
> 447</td
><td
> 1217</td
><td
>63.8</td
><td
>1503</td
><td
> 2355</td
><td
> 1.8</td
><td
> 92</td
><td
> 5121</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
4679 <tr
><td
>38.2</td
><td
>3341</td
><td
> 8744</td
><td
>34.7</td
><td
>3096</td
><td
> 8927</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 15180</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
4680 <tr
><td
>39.3</td
><td
>6267</td
><td
> 15947</td
><td
>37.7</td
><td
>6262</td
><td
> 16606</td
><td
> 0.1</td
><td
> 15</td
><td
> 29707</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
4681 <tr
><td
>39.6</td
><td
>2122</td
><td
> 5365</td
><td
>41.3</td
><td
>2242</td
><td
> 5428</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12680</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
4682 <tr
><td
>40.8</td
><td
>3137</td
><td
> 7698</td
><td
>37.0</td
><td
>3059</td
><td
> 8272</td
><td
> 0.0</td
><td
> 5</td
><td
> 13848</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
4683 <tr
><td
>42.1</td
><td
>1528</td
><td
> 3627</td
><td
>19.2</td
><td
> 529</td
><td
> 2750</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 13524</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
4684 <tr
><td
>42.4</td
><td
>2844</td
><td
> 6700</td
><td
>42.4</td
><td
>2913</td
><td
> 6863</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12090</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
4685 <tr
><td
>42.9</td
><td
> 6</td
><td
> 14</td
><td
>88.9</td
><td
>2398</td
><td
> 2698</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 23</td
><td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
4686 <tr
><td
>43.3</td
><td
>3310</td
><td
> 7645</td
><td
>42.6</td
><td
>3369</td
><td
> 7908</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15739</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
4687 <tr
><td
>43.4</td
><td
>3433</td
><td
> 7905</td
><td
>40.8</td
><td
>3508</td
><td
> 8594</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12921</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
4688 <tr
><td
>43.4</td
><td
>5540</td
><td
> 12773</td
><td
>40.1</td
><td
>5429</td
><td
> 13534</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 22389</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
4689 <tr
><td
>43.6</td
><td
>2334</td
><td
> 5350</td
><td
>39.5</td
><td
>2314</td
><td
> 5861</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9997</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
4690 <tr
><td
>43.7</td
><td
>2656</td
><td
> 6079</td
><td
>23.1</td
><td
> 890</td
><td
> 3853</td
><td
> 0.1</td
><td
> 21</td
><td
> 18064</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
4691 <tr
><td
>48.9</td
><td
>4276</td
><td
> 8747</td
><td
>48.0</td
><td
>4189</td
><td
> 8734</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16281</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
4692 <tr
><td
>50.9</td
><td
>5106</td
><td
> 10024</td
><td
>45.7</td
><td
>4584</td
><td
> 10022</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15340</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
4693 <tr
><td
>51.4</td
><td
>4477</td
><td
> 8703</td
><td
>45.8</td
><td
>4240</td
><td
> 9253</td
><td
> 0.0</td
><td
> 5</td
><td
> 12067</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
4694 <tr
><td
>51.5</td
><td
> 210</td
><td
> 408</td
><td
>36.8</td
><td
> 656</td
><td
> 1785</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 658</td
><td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
4695 <tr
><td
>52.7</td
><td
>4663</td
><td
> 8852</td
><td
>46.6</td
><td
>4110</td
><td
> 8824</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 13869</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
4696 <tr
><td
>59.7</td
><td
>14852</td
><td
> 24867</td
><td
>56.6</td
><td
>14366</td
><td
> 25404</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 38706</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
4697 <tr
><td
>61.1</td
><td
>44900</td
><td
> 73495</td
><td
>95.1</td
><td
>40365</td
><td
> 42462</td
><td
> 0.0</td
><td
> 11</td
><td
> 63747</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
4698 <tr
><td
>63.8</td
><td
>68121</td
><td
>106802</td
><td
>18.5</td
><td
>7592</td
><td
> 41093</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
>144950</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
4699 <tr
><td
>69.8</td
><td
>110225</td
><td
>157962</td
><td
>70.8</td
><td
>105811</td
><td
>149449</td
><td
> 0.0</td
><td
> 14</td
><td
>106772</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
4700 <tr
><td
>72.2</td
><td
>16772</td
><td
> 23215</td
><td
>95.2</td
><td
>16409</td
><td
> 17238</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16705</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
4701 <tr
><td
>78.6</td
><td
>124131</td
><td
>157956</td
><td
>77.6</td
><td
>115949</td
><td
>149462</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 77689</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
4702 <tr
><td
>80.7</td
><td
>55587</td
><td
> 68896</td
><td
>71.9</td
><td
>36121</td
><td
> 50269</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 42152</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
4703 <tr
><td
>81.0</td
><td
>128006</td
><td
>157956</td
><td
>80.1</td
><td
>119743</td
><td
>149456</td
><td
> 0.0</td
><td
> 8</td
><td
> 74195</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
4704 <tr
><td
>87.2</td
><td
>137798</td
><td
>157962</td
><td
>87.6</td
><td
>130971</td
><td
>149449</td
><td
> 0.0</td
><td
> 9</td
><td
> 50814</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
4705 <tr
><td
>88.0</td
><td
>12239</td
><td
> 13902</td
><td
>86.1</td
><td
>19158</td
><td
> 22244</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 5492</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
4706 <tr
><td
>90.8</td
><td
>143453</td
><td
>157956</td
><td
>90.6</td
><td
>135441</td
><td
>149453</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 39961</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
4707 <tr
><td
>93.8</td
><td
>5865</td
><td
> 6250</td
><td
>99.3</td
><td
>7093</td
><td
> 7140</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 984</td
><td
>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
</td
></tr
>
4708 <tr
><td
>95.3</td
><td
>4655</td
><td
> 4883</td
><td
>94.3</td
><td
>3819</td
><td
> 4049</td
><td
> 0.1</td
><td
> 1</td
><td
> 967</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
4709 <tr
><td
>96.2</td
><td
>151935</td
><td
>157870</td
><td
>96.0</td
><td
>143497</td
><td
>149452</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 19555</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
4710 <tr
><td
>97.5</td
><td
>100799</td
><td
>103373</td
><td
>96.9</td
><td
>119802</td
><td
>123636</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7605</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
4711 <tr
><td
>97.7</td
><td
>24104</td
><td
> 24666</td
><td
>98.2</td
><td
>23640</td
><td
> 24062</td
><td
> 0.2</td
><td
> 5</td
><td
> 2108</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
4712 <tr
><td
>98.3</td
><td
>60845</td
><td
> 61922</td
><td
>98.3</td
><td
>58575</td
><td
> 59605</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2837</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
4713 <tr
><td
>99.5</td
><td
>990661</td
><td
>995873</td
><td
>99.4</td
><td
>953094</td
><td
>958529</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 18246</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
4717 <p
>Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om
4718 innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også
4719 vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke
4720 dukker opp i OEP der det er få og mange. Jeg mistenker jo at årsaken
4721 ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om
4722 andelen upubliserte nummer er ganske lik.
</p
>
4727 <title>Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten? OEP-statistikk for
2013 og
2014.
</title>
4728 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html
</link>
4729 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html
</guid>
4730 <pubDate>Wed,
21 Jan
2015 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
4731 <description><p
>Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans
4732 skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres
4733 offentlig tilgjengelige eller ikke. Det noteres så i postlisten om
4734 dokumentet er undratt offentlighet eller ikke. For moro skyld laget
4735 jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer
4736 til
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
4737 Postjournal
</a
> (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som
4738 er undratt offentlighet i postlisten. Jeg hentet ut for de siste to
4739 årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i
2014. De minst
4740 hemmelighetsfulle instansene i
2014 er på dermed på toppen av denne
4741 lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull
4742 siden året før. Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning,
4743 begynte rapporteringen til OEP i
2014 og har dermed ufullstendig
4744 statistikk for
2014 og ingen tall fra
2013. Andre begynte i
2013 og
4745 har mangelfull statistikk bare for
2013. Instanser som kun
4746 rapporterte til OEP i
2013 er ikke med i listen.
</p
>
4748 <table border=
"1">
4749 <tr
><th colspan=
"3">2014</th
><th colspan=
"3">2013</th
><th rowspan=
"2">Instans
</th
></tr
>
4750 <tr
><th
>Prosent
</th
><th
>Antall u.off.
</th
><th
>Totalt
</th
>
4751 <th
>Prosent
</th
><th
>Antall u.off.
</th
><th
>Totalt
</th
></tr
>
4753 <tr
><td
> 0,
2</td
><td
> 8</td
><td
> 3589</td
><td
> 0,
9</td
><td
> 36</td
><td
> 3886</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
4754 <tr
><td
> 0,
9</td
><td
> 60</td
><td
> 6146</td
><td
> 4,
6</td
><td
> 386</td
><td
> 8274</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
4755 <tr
><td
> 1,
6</td
><td
> 277</td
><td
> 17289</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
4756 <tr
><td
> 2,
5</td
><td
> 42</td
><td
> 1648</td
><td
> 0,
5</td
><td
> 11</td
><td
> 1844</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
4757 <tr
><td
> 2,
5</td
><td
> 689</td
><td
> 26854</td
><td
> 3,
9</td
><td
>1181</td
><td
> 30043</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
4758 <tr
><td
> 2,
6</td
><td
>1817</td
><td
> 67600</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
4759 <tr
><td
> 2,
7</td
><td
> 719</td
><td
> 26367</td
><td
> 2,
0</td
><td
> 556</td
><td
> 27226</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
4760 <tr
><td
> 2,
8</td
><td
>1472</td
><td
> 51147</td
><td
> 2,
7</td
><td
>1599</td
><td
> 58846</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
4761 <tr
><td
> 3,
7</td
><td
> 402</td
><td
> 10778</td
><td
> 4,
8</td
><td
> 455</td
><td
> 9324</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
4762 <tr
><td
> 3,
7</td
><td
> 762</td
><td
> 20151</td
><td
> 4,
1</td
><td
> 745</td
><td
> 18004</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
4763 <tr
><td
> 4,
4</td
><td
> 465</td
><td
> 10493</td
><td
> 4,
4</td
><td
> 477</td
><td
> 10831</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
4764 <tr
><td
> 4,
8</td
><td
> 385</td
><td
> 7971</td
><td
> 9,
7</td
><td
> 586</td
><td
> 6018</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
4765 <tr
><td
> 4,
9</td
><td
> 387</td
><td
> 7809</td
><td
> 3,
1</td
><td
> 200</td
><td
> 6276</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
4766 <tr
><td
> 6,
4</td
><td
> 795</td
><td
> 12300</td
><td
> 6,
3</td
><td
> 204</td
><td
> 3238</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
4767 <tr
><td
> 6,
5</td
><td
>1349</td
><td
> 20712</td
><td
> 3,
7</td
><td
> 883</td
><td
> 23398</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
4768 <tr
><td
> 6,
9</td
><td
>1241</td
><td
> 17972</td
><td
> 6,
7</td
><td
>1346</td
><td
> 20067</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
4769 <tr
><td
> 7,
4</td
><td
> 306</td
><td
> 4082</td
><td
>13,
9</td
><td
> 255</td
><td
> 1829</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
4770 <tr
><td
> 7,
5</td
><td
>2775</td
><td
> 36626</td
><td
> 5,
6</td
><td
>2243</td
><td
> 39431</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
4771 <tr
><td
> 7,
9</td
><td
>5983</td
><td
> 75543</td
><td
> 9,
5</td
><td
>7414</td
><td
> 77455</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
4772 <tr
><td
> 8,
0</td
><td
>13686</td
><td
>170980</td
><td
>10,
0</td
><td
>15106</td
><td
>150603</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
4773 <tr
><td
> 8,
4</td
><td
>3666</td
><td
> 43323</td
><td
> 8,
2</td
><td
>3566</td
><td
> 43303</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
4774 <tr
><td
> 8,
8</td
><td
>6531</td
><td
> 74182</td
><td
> 7,
6</td
><td
>5635</td
><td
> 73902</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
4775 <tr
><td
> 9,
8</td
><td
>2392</td
><td
> 24380</td
><td
> 7,
6</td
><td
>2231</td
><td
> 29174</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
4776 <tr
><td
>10,
5</td
><td
>7873</td
><td
> 74398</td
><td
>10,
8</td
><td
>8313</td
><td
> 76452</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
4777 <tr
><td
>10,
8</td
><td
>2336</td
><td
> 21506</td
><td
> 9,
6</td
><td
>1829</td
><td
> 18877</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
4778 <tr
><td
>11,
0</td
><td
> 22</td
><td
> 200</td
><td
>17,
8</td
><td
> 68</td
><td
> 382</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
4779 <tr
><td
>11,
2</td
><td
>5174</td
><td
> 45965</td
><td
> 6,
2</td
><td
>2824</td
><td
> 45527</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
4780 <tr
><td
>11,
5</td
><td
>4356</td
><td
> 37790</td
><td
>10,
7</td
><td
>3700</td
><td
> 34504</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
4781 <tr
><td
>11,
7</td
><td
>12431</td
><td
>105374</td
><td
>10,
5</td
><td
>11273</td
><td
>107145</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
4782 <tr
><td
>11,
8</td
><td
>1077</td
><td
> 9097</td
><td
>20,
2</td
><td
>1661</td
><td
> 8196</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
4783 <tr
><td
>12,
5</td
><td
>6395</td
><td
> 50976</td
><td
> 9,
9</td
><td
>2095</td
><td
> 20957</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
4784 <tr
><td
>12,
6</td
><td
>19224</td
><td
>151481</td
><td
>12,
6</td
><td
>18766</td
><td
>148032</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
4785 <tr
><td
>12,
7</td
><td
>1490</td
><td
> 11717</td
><td
>10,
5</td
><td
>1223</td
><td
> 11616</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
4786 <tr
><td
>12,
7</td
><td
>7831</td
><td
> 61404</td
><td
>12,
6</td
><td
>7609</td
><td
> 60384</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
4787 <tr
><td
>13,
0</td
><td
>2183</td
><td
> 16735</td
><td
>16,
7</td
><td
>3038</td
><td
> 18163</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
4788 <tr
><td
>13,
0</td
><td
>2941</td
><td
> 22554</td
><td
>11,
8</td
><td
>1929</td
><td
> 16312</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
4789 <tr
><td
>13,
3</td
><td
> 288</td
><td
> 2164</td
><td
>16,
2</td
><td
> 485</td
><td
> 2989</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
4790 <tr
><td
>14,
0</td
><td
>15523</td
><td
>110353</td
><td
>12,
1</td
><td
>13170</td
><td
>107995</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
4791 <tr
><td
>14,
6</td
><td
>3661</td
><td
> 25006</td
><td
>14,
1</td
><td
>3233</td
><td
> 22814</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
4792 <tr
><td
>15,
0</td
><td
>5820</td
><td
> 38701</td
><td
>20,
8</td
><td
>8640</td
><td
> 41441</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
4793 <tr
><td
>16,
1</td
><td
> 184</td
><td
> 1140</td
><td
>10,
5</td
><td
> 95</td
><td
> 903</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
4794 <tr
><td
>17,
1</td
><td
>11103</td
><td
> 64829</td
><td
>14,
2</td
><td
>8005</td
><td
> 56273</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
4795 <tr
><td
>17,
5</td
><td
>6420</td
><td
> 36585</td
><td
>19,
6</td
><td
>7645</td
><td
> 38859</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
4796 <tr
><td
>18,
0</td
><td
>1850</td
><td
> 10223</td
><td
>12,
4</td
><td
> 980</td
><td
> 7861</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
4797 <tr
><td
>18,
3</td
><td
>2083</td
><td
> 11367</td
><td
>21,
3</td
><td
>2515</td
><td
> 11796</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
4798 <tr
><td
>18,
4</td
><td
>3211</td
><td
> 17444</td
><td
>23,
2</td
><td
>4056</td
><td
> 17444</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
4799 <tr
><td
>19,
1</td
><td
>1475</td
><td
> 7703</td
><td
>26,
1</td
><td
>1566</td
><td
> 5997</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
4800 <tr
><td
>20,
2</td
><td
>4845</td
><td
> 23941</td
><td
>23,
0</td
><td
>5049</td
><td
> 21949</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
4801 <tr
><td
>20,
3</td
><td
> 66</td
><td
> 324</td
><td
>32,
8</td
><td
>1411</td
><td
> 4291</td
><td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
4802 <tr
><td
>20,
8</td
><td
>2887</td
><td
> 13851</td
><td
>19,
3</td
><td
>2657</td
><td
> 13748</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
4803 <tr
><td
>20,
9</td
><td
> 128</td
><td
> 610</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
4804 <tr
><td
>20,
9</td
><td
>11601</td
><td
> 55388</td
><td
>20,
3</td
><td
>10739</td
><td
> 52741</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
4805 <tr
><td
>21,
1</td
><td
>2721</td
><td
> 12848</td
><td
>25,
8</td
><td
>3424</td
><td
> 13251</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
4806 <tr
><td
>21,
2</td
><td
> 563</td
><td
> 2653</td
><td
>28,
8</td
><td
> 913</td
><td
> 3164</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
4807 <tr
><td
>21,
4</td
><td
>6142</td
><td
> 28625</td
><td
>19,
1</td
><td
>5079</td
><td
> 26526</td
><td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
4808 <tr
><td
>21,
6</td
><td
>2600</td
><td
> 11993</td
><td
> 9,
5</td
><td
>1421</td
><td
> 14891</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
4809 <tr
><td
>21,
6</td
><td
>3992</td
><td
> 18413</td
><td
>21,
9</td
><td
>4228</td
><td
> 19296</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
4810 <tr
><td
>22,
0</td
><td
>4128</td
><td
> 18754</td
><td
>18,
8</td
><td
> 67</td
><td
> 355</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
4811 <tr
><td
>22,
5</td
><td
>3271</td
><td
> 14483</td
><td
>24,
0</td
><td
>3851</td
><td
> 16006</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
4812 <tr
><td
>22,
6</td
><td
>1597</td
><td
> 7058</td
><td
>39,
4</td
><td
>2358</td
><td
> 5984</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
4813 <tr
><td
>22,
6</td
><td
>4437</td
><td
> 19580</td
><td
>24,
0</td
><td
>5403</td
><td
> 22475</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
4814 <tr
><td
>22,
8</td
><td
>1687</td
><td
> 7395</td
><td
>35,
1</td
><td
>2839</td
><td
> 8073</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
4815 <tr
><td
>23,
2</td
><td
>2019</td
><td
> 8695</td
><td
> 5,
2</td
><td
> 670</td
><td
> 12847</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
4816 <tr
><td
>23,
7</td
><td
>7712</td
><td
> 32425</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
4817 <tr
><td
>24,
3</td
><td
>21335</td
><td
> 87574</td
><td
>12,
6</td
><td
>9324</td
><td
> 73780</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
4818 <tr
><td
>24,
3</td
><td
>9155</td
><td
> 37674</td
><td
>100,
0</td
><td
> 1</td
><td
> 1</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
4819 <tr
><td
>24,
4</td
><td
>4584</td
><td
> 18714</td
><td
>25,
6</td
><td
>5046</td
><td
> 19690</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
4820 <tr
><td
>25,
3</td
><td
> 723</td
><td
> 2854</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
4821 <tr
><td
>25,
7</td
><td
>3039</td
><td
> 11812</td
><td
>20,
8</td
><td
>2316</td
><td
> 11099</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
4822 <tr
><td
>27,
0</td
><td
>6532</td
><td
> 24176</td
><td
>35,
1</td
><td
>7221</td
><td
> 20556</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
4823 <tr
><td
>27,
2</td
><td
>1305</td
><td
> 4781</td
><td
>29,
6</td
><td
>1582</td
><td
> 5343</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
4824 <tr
><td
>27,
4</td
><td
>5879</td
><td
> 21426</td
><td
>20,
9</td
><td
>4857</td
><td
> 23184</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
4825 <tr
><td
>28,
3</td
><td
>6420</td
><td
> 22606</td
><td
>31,
1</td
><td
>6842</td
><td
> 21963</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
4826 <tr
><td
>28,
7</td
><td
>5041</td
><td
> 17513</td
><td
>29,
7</td
><td
>5547</td
><td
> 18625</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
4827 <tr
><td
>29,
0</td
><td
>6074</td
><td
> 20910</td
><td
>27,
1</td
><td
>4543</td
><td
> 16760</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
4828 <tr
><td
>29,
0</td
><td
>9437</td
><td
> 32529</td
><td
>33,
7</td
><td
>10389</td
><td
> 30826</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
4829 <tr
><td
>29,
7</td
><td
>22583</td
><td
> 75955</td
><td
>29,
2</td
><td
>19174</td
><td
> 65534</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
4830 <tr
><td
>30,
2</td
><td
>7225</td
><td
> 23881</td
><td
>34,
7</td
><td
>8433</td
><td
> 24247</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
4831 <tr
><td
>31,
6</td
><td
> 196</td
><td
> 620</td
><td
>19,
7</td
><td
> 69</td
><td
> 350</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
4832 <tr
><td
>31,
8</td
><td
>11830</td
><td
> 37188</td
><td
>33,
4</td
><td
>9805</td
><td
> 29344</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
4833 <tr
><td
>32,
3</td
><td
>12833</td
><td
> 39687</td
><td
>31,
9</td
><td
>13194</td
><td
> 41290</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
4834 <tr
><td
>32,
3</td
><td
>3439</td
><td
> 10643</td
><td
>36,
1</td
><td
>3178</td
><td
> 8786</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
4835 <tr
><td
>32,
4</td
><td
>1261</td
><td
> 3883</td
><td
>44,
5</td
><td
>2477</td
><td
> 5566</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
4836 <tr
><td
>32,
8</td
><td
>7466</td
><td
> 22731</td
><td
>30,
9</td
><td
>6799</td
><td
> 21948</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
4837 <tr
><td
>32,
9</td
><td
>1301</td
><td
> 3949</td
><td
>40,
6</td
><td
>1462</td
><td
> 3594</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
4838 <tr
><td
>33,
6</td
><td
>7060</td
><td
> 20950</td
><td
>28,
8</td
><td
>6075</td
><td
> 21080</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
4839 <tr
><td
>34,
2</td
><td
>2082</td
><td
> 6072</td
><td
>24,
9</td
><td
>1253</td
><td
> 5021</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
4840 <tr
><td
>35,
9</td
><td
> 647</td
><td
> 1798</td
><td
>35,
9</td
><td
>2777</td
><td
> 7714</td
><td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
4841 <tr
><td
>36,
6</td
><td
>7480</td
><td
> 20433</td
><td
>39,
0</td
><td
>8218</td
><td
> 21053</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
4842 <tr
><td
>39,
3</td
><td
>23978</td
><td
> 60897</td
><td
>18,
8</td
><td
>9950</td
><td
> 52772</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
4843 <tr
><td
>39,
8</td
><td
>5953</td
><td
> 14949</td
><td
>41,
5</td
><td
>5594</td
><td
> 13453</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
4844 <tr
><td
>40,
0</td
><td
>3023</td
><td
> 7553</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
4845 <tr
><td
>40,
2</td
><td
>1816</td
><td
> 4515</td
><td
>32,
6</td
><td
>1386</td
><td
> 4246</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
4846 <tr
><td
>40,
5</td
><td
>17858</td
><td
> 43992</td
><td
>35,
9</td
><td
>16457</td
><td
> 45831</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
4847 <tr
><td
>41,
3</td
><td
>11805</td
><td
> 28564</td
><td
>41,
4</td
><td
>10882</td
><td
> 26247</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
4848 <tr
><td
>42,
6</td
><td
>20313</td
><td
> 47640</td
><td
>43,
8</td
><td
>21407</td
><td
> 48837</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
4849 <tr
><td
>42,
7</td
><td
>7416</td
><td
> 17343</td
><td
>42,
2</td
><td
>6995</td
><td
> 16553</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
4850 <tr
><td
>43,
9</td
><td
>10278</td
><td
> 23402</td
><td
>39,
2</td
><td
> 152</td
><td
> 387</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
4851 <tr
><td
>44,
1</td
><td
>28731</td
><td
> 65102</td
><td
>12,
1</td
><td
>8253</td
><td
> 67828</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
4852 <tr
><td
>46,
3</td
><td
>5933</td
><td
> 12800</td
><td
>47,
6</td
><td
>5702</td
><td
> 11955</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
4853 <tr
><td
>46,
7</td
><td
>6270</td
><td
> 13414</td
><td
>41,
9</td
><td
>4651</td
><td
> 11095</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
4854 <tr
><td
>48,
2</td
><td
>2690</td
><td
> 5579</td
><td
>36,
1</td
><td
>1655</td
><td
> 4572</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
4855 <tr
><td
>48,
2</td
><td
>9352</td
><td
> 19398</td
><td
>42,
9</td
><td
>6769</td
><td
> 15766</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
4856 <tr
><td
>49,
4</td
><td
>7472</td
><td
> 15122</td
><td
>52,
1</td
><td
>5979</td
><td
> 11471</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
4857 <tr
><td
>49,
6</td
><td
>13751</td
><td
> 27719</td
><td
>52,
0</td
><td
>15890</td
><td
> 30552</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
4858 <tr
><td
>50,
0</td
><td
>24782</td
><td
> 49479</td
><td
>51,
0</td
><td
>26239</td
><td
> 51366</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
4859 <tr
><td
>50,
3</td
><td
>2528</td
><td
> 5019</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
4860 <tr
><td
>56,
0</td
><td
>4779</td
><td
> 8520</td
><td
>54,
5</td
><td
>3234</td
><td
> 5931</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
4861 <tr
><td
>60,
1</td
><td
>2575</td
><td
> 4283</td
><td
>35,
9</td
><td
> 476</td
><td
> 1324</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
4862 <tr
><td
>68,
1</td
><td
>18020</td
><td
> 26457</td
><td
>72,
2</td
><td
>17108</td
><td
> 23665</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
4863 <tr
><td
>70,
2</td
><td
>3401</td
><td
> 4840</td
><td
>73,
3</td
><td
>2773</td
><td
> 3779</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
4864 <tr
><td
>70,
6</td
><td
>12556</td
><td
> 17777</td
><td
>60,
8</td
><td
>11650</td
><td
> 19151</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
4865 <tr
><td
>75,
3</td
><td
>7878</td
><td
> 10451</td
><td
>69,
3</td
><td
>7756</td
><td
> 11182</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
4866 <tr
><td
>76,
5</td
><td
>1160</td
><td
> 1516</td
><td
>78,
7</td
><td
>1176</td
><td
> 1493</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
4867 <tr
><td
>82,
2</td
><td
>112634</td
><td
>137014</td
><td
>81,
2</td
><td
>85210</td
><td
>104865</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
4868 <tr
><td
>87,
0</td
><td
>82220</td
><td
> 94471</td
><td
>88,
8</td
><td
>84903</td
><td
> 95532</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
4869 <tr
><td
>87,
1</td
><td
>10266</td
><td
> 11783</td
><td
>87,
2</td
><td
>1389</td
><td
> 1592</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
4872 <p
>Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende
4873 driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor
4874 spredning i hemmeligholdet. Vegvesenet spenner fra
8,
8 til
14,
0
4875 prosent, mens fylkesmennene spenner fra
13,
0 til
50,
0 prosent! Mon
4876 tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er
4877 kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.
</p
>
4879 <p
>Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene
4881 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
">oversikten
4882 over hvor mange gamle dokumenter de journalfører
</a
> som jeg
4883 publiserte for tre dager siden.
</p
>
4888 <title>Mer detaljert OEP-statisikk for
2014 over journalførte
"gamle
" dokumenter
</title>
4889 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
</link>
4890 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
</guid>
4891 <pubDate>Sun,
18 Jan
2015 09:
00:
00 +
0100</pubDate>
4892 <description><p
>For to dager siden la jeg ut
4893 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html
">litt
4894 statistikk
</a
> for
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
4895 Postjournal
</a
> som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
4896 instanser som hadde mer enn
180 dager mellom oppført dokumentdato og
4897 journalføringsdato (liggetid). Det var stor variasjon, men det er
4898 uklart for meg hva det kommer av. Noe er åpenbart feilført, som
4899 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=
10864390">sykepleiertilbakekallingen
4900 skrevet i år
7</a
>, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
4901 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=
11221422">avleveringslista
4902 fra
2001</a
> som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
4903 gamle dokumenter. Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
4904 vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter,
4905 samt interne notater.
</p
>
4907 <p
>Her er samme statistikk for
2014 som for to dager siden, men delt
4908 opp i tre ulike kategorier. Her kan en både se hvem som er flinke til
4909 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
4910 enn
180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
4911 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
4912 Postjournal. Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
4913 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
4916 <table border=
"1">
4917 <tr
><th colspan=
"3">Utgående
</th
><th colspan=
"3">Innkommende
</th
><th colspan=
"3">Annet
</th
><th rowspan=
"2">Instans
</th
></tr
>
4918 <tr
><th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
4919 <th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
4920 <th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
4922 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16692</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 31778</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1009</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
4923 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1140</td
><td
> 0.2</td
><td
> 5</td
><td
> 2343</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
4924 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14</td
><td
> 1.6</td
><td
> 3</td
><td
> 186</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
4925 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 1204</td
><td
> 0.5</td
><td
> 6</td
><td
> 1165</td
><td
> 3.2</td
><td
> 16</td
><td
> 485</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
4926 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 10618</td
><td
> 0.3</td
><td
> 35</td
><td
> 11608</td
><td
> 0.2</td
><td
> 4</td
><td
> 1412</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
4927 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 7</td
><td
> 9156</td
><td
> 0.2</td
><td
> 16</td
><td
> 7997</td
><td
> 1.4</td
><td
> 2</td
><td
> 136</td
><td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
4928 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 2</td
><td
> 1141</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 3758</td
><td
> 0.8</td
><td
> 1</td
><td
> 120</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
4929 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 2</td
><td
> 1709</td
><td
> 0.4</td
><td
> 14</td
><td
> 3072</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
4930 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 1814</td
><td
> 0.3</td
><td
> 9</td
><td
> 2701</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
4931 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 2491</td
><td
> 0.4</td
><td
> 25</td
><td
> 5010</td
><td
> 7.4</td
><td
> 15</td
><td
> 202</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
4932 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 5</td
><td
> 3773</td
><td
> 1.2</td
><td
> 85</td
><td
> 6749</td
><td
> 0.3</td
><td
> 7</td
><td
> 2278</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
4933 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 8</td
><td
> 6799</td
><td
> 0.2</td
><td
> 31</td
><td
> 14139</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
4934 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 10</td
><td
> 5143</td
><td
> 0.1</td
><td
> 14</td
><td
> 7507</td
><td
> 2.0</td
><td
> 4</td
><td
> 198</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
4935 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 13</td
><td
> 7057</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 12154</td
><td
> 0.2</td
><td
> 3</td
><td
> 1222</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
4936 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 16</td
><td
> 12382</td
><td
> 0.1</td
><td
> 20</td
><td
> 13510</td
><td
> 2.7</td
><td
> 13</td
><td
> 475</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
4937 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 62</td
><td
> 39959</td
><td
> 3.5</td
><td
> 96</td
><td
> 2721</td
><td
> 6.2</td
><td
> 40</td
><td
> 643</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
4938 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 1</td
><td
> 255</td
><td
> 2.0</td
><td
> 5</td
><td
> 242</td
><td
> 6.1</td
><td
> 7</td
><td
> 113</td
><td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
4939 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 9</td
><td
> 2605</td
><td
> 0.3</td
><td
> 12</td
><td
> 3464</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
4940 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 10</td
><td
> 2873</td
><td
> 0.1</td
><td
> 15</td
><td
> 7770</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
4941 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 11</td
><td
> 3415</td
><td
> 0.4</td
><td
> 29</td
><td
> 6875</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
4942 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 24</td
><td
> 7058</td
><td
> 0.8</td
><td
> 105</td
><td
> 12406</td
><td
> 0.8</td
><td
> 13</td
><td
> 1446</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
4943 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 112</td
><td
> 34376</td
><td
> 0.1</td
><td
> 63</td
><td
> 32452</td
><td
> 3.7</td
><td
> 29</td
><td
> 772</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
4944 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 378</td
><td
> 97805</td
><td
> 0.4</td
><td
> 337</td
><td
> 72449</td
><td
> 5.9</td
><td
> 43</td
><td
> 726</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
4945 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 26</td
><td
> 6161</td
><td
> 0.6</td
><td
> 73</td
><td
> 11750</td
><td
> 5.9</td
><td
> 30</td
><td
> 502</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
4946 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 26</td
><td
> 6315</td
><td
> 0.4</td
><td
> 50</td
><td
> 12399</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
4947 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 30</td
><td
> 6147</td
><td
> 0.3</td
><td
> 44</td
><td
> 11971</td
><td
> 2.0</td
><td
> 68</td
><td
> 3308</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
4948 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 58</td
><td
> 13614</td
><td
> 0.5</td
><td
> 135</td
><td
> 24906</td
><td
> 1.1</td
><td
> 2</td
><td
> 181</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
4949 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 18</td
><td
> 3582</td
><td
> 0.6</td
><td
> 28</td
><td
> 4227</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
4950 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 32</td
><td
> 5617</td
><td
> 0.1</td
><td
> 22</td
><td
> 11219</td
><td
> 1.4</td
><td
> 10</td
><td
> 677</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
4951 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 42</td
><td
> 8092</td
><td
> 0.5</td
><td
> 71</td
><td
> 13955</td
><td
> 2.9</td
><td
> 20</td
><td
> 683</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
4952 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 51</td
><td
> 9369</td
><td
> 1.8</td
><td
> 379</td
><td
> 20097</td
><td
> 1.5</td
><td
> 127</td
><td
> 8208</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
4953 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 131</td
><td
> 26078</td
><td
> 0.7</td
><td
> 288</td
><td
> 40744</td
><td
> 1.9</td
><td
> 169</td
><td
> 8720</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
4954 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 8</td
><td
> 1196</td
><td
> 2.8</td
><td
> 63</td
><td
> 2218</td
><td
> 0.4</td
><td
> 4</td
><td
> 869</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
4955 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 21</td
><td
> 3346</td
><td
> 0.6</td
><td
> 52</td
><td
> 8466</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
4956 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 46</td
><td
> 6829</td
><td
> 0.2</td
><td
> 31</td
><td
> 12569</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
4957 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 212</td
><td
> 31652</td
><td
> 0.2</td
><td
> 91</td
><td
> 40008</td
><td
> 4.8</td
><td
> 134</td
><td
> 2737</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
4958 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 55</td
><td
> 7146</td
><td
> 1.0</td
><td
> 190</td
><td
> 18453</td
><td
> 0.2</td
><td
> 17</td
><td
> 6826</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
4959 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 65</td
><td
> 8775</td
><td
> 0.3</td
><td
> 28</td
><td
> 9163</td
><td
> 8.8</td
><td
> 3</td
><td
> 34</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
4960 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 76</td
><td
> 10608</td
><td
> 0.8</td
><td
> 155</td
><td
> 17370</td
><td
> 3.4</td
><td
> 20</td
><td
> 586</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
4961 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 133</td
><td
> 16654</td
><td
> 1.2</td
><td
> 361</td
><td
> 28621</td
><td
> 6.5</td
><td
> 343</td
><td
> 5260</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
4962 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 259</td
><td
> 35560</td
><td
> 0.7</td
><td
> 314</td
><td
> 42109</td
><td
> 1.2</td
><td
> 359</td
><td
> 27705</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
4963 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 6</td
><td
> 737</td
><td
> 1.2</td
><td
> 10</td
><td
> 779</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
4964 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 22</td
><td
> 2712</td
><td
> 0.3</td
><td
> 29</td
><td
> 7795</td
><td
> 0.7</td
><td
> 2</td
><td
> 270</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
4965 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 26</td
><td
> 2991</td
><td
> 0.8</td
><td
> 40</td
><td
> 4980</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
4966 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 36</td
><td
> 4024</td
><td
> 0.3</td
><td
> 27</td
><td
> 7660</td
><td
>50.0</td
><td
> 1</td
><td
> 2</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
4967 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 75</td
><td
> 8834</td
><td
> 0.7</td
><td
> 77</td
><td
> 10190</td
><td
>16.2</td
><td
> 183</td
><td
> 1127</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
4968 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 499</td
><td
> 57720</td
><td
> 0.5</td
><td
> 311</td
><td
> 61184</td
><td
> 1.5</td
><td
> 514</td
><td
> 32577</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
4969 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 45</td
><td
> 4578</td
><td
> 0.3</td
><td
> 35</td
><td
> 9186</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 60</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
4970 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 56</td
><td
> 5121</td
><td
> 1.0</td
><td
> 54</td
><td
> 5316</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
4971 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 71</td
><td
> 6736</td
><td
> 0.1</td
><td
> 29</td
><td
> 17332</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
4972 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 71</td
><td
> 6738</td
><td
> 0.2</td
><td
> 32</td
><td
> 12467</td
><td
>10.6</td
><td
> 40</td
><td
> 374</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
4973 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 143</td
><td
> 12363</td
><td
> 0.2</td
><td
> 54</td
><td
> 24540</td
><td
> 6.4</td
><td
> 159</td
><td
> 2455</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
4974 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 298</td
><td
> 25798</td
><td
> 0.8</td
><td
> 261</td
><td
> 29618</td
><td
> 2.1</td
><td
> 407</td
><td
> 18761</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
4975 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 37</td
><td
> 2870</td
><td
> 1.0</td
><td
> 63</td
><td
> 6227</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
4976 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 99</td
><td
> 7791</td
><td
> 0.4</td
><td
> 65</td
><td
> 14762</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
4977 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 157</td
><td
> 12292</td
><td
> 4.6</td
><td
> 701</td
><td
> 15117</td
><td
> 2.5</td
><td
> 265</td
><td
> 10381</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
4978 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 12</td
><td
> 920</td
><td
> 0.8</td
><td
> 11</td
><td
> 1244</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
4979 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 215</td
><td
> 15828</td
><td
> 0.6</td
><td
> 186</td
><td
> 28164</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
4980 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 302</td
><td
> 22933</td
><td
> 0.3</td
><td
> 90</td
><td
> 23240</td
><td
> 2.6</td
><td
> 398</td
><td
> 15231</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
4981 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 25</td
><td
> 1715</td
><td
> 6.1</td
><td
> 133</td
><td
> 2168</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
4982 <tr
><td
> 1.5</td
><td
> 98</td
><td
> 6156</td
><td
> 0.0</td
><td
> 20</td
><td
> 20593</td
><td
> 4.1</td
><td
> 40</td
><td
> 970</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
4983 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 18</td
><td
> 1125</td
><td
> 3.2</td
><td
> 49</td
><td
> 1528</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
4984 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 60</td
><td
> 3554</td
><td
> 1.4</td
><td
> 68</td
><td
> 4737</td
><td
> 7.9</td
><td
> 32</td
><td
> 404</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
4985 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 134</td
><td
> 8362</td
><td
> 0.4</td
><td
> 60</td
><td
> 14685</td
><td
> 1.9</td
><td
> 16</td
><td
> 834</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
4986 <tr
><td
> 1.7</td
><td
> 91</td
><td
> 5179</td
><td
> 0.4</td
><td
> 43</td
><td
> 10584</td
><td
> 2.0</td
><td
> 20</td
><td
> 972</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
4987 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 80</td
><td
> 4247</td
><td
> 0.9</td
><td
> 51</td
><td
> 5598</td
><td
> 3.4</td
><td
> 13</td
><td
> 378</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
4988 <tr
><td
> 1.9</td
><td
> 724</td
><td
> 37954</td
><td
> 0.7</td
><td
> 295</td
><td
> 40382</td
><td
> 2.7</td
><td
> 875</td
><td
> 32017</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
4989 <tr
><td
> 2.1</td
><td
> 5</td
><td
> 230</td
><td
> 3.9</td
><td
> 11</td
><td
> 279</td
><td
> 5.4</td
><td
> 6</td
><td
> 111</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
4990 <tr
><td
> 2.1</td
><td
> 197</td
><td
> 9135</td
><td
> 3.4</td
><td
> 648</td
><td
> 19009</td
><td
>10.3</td
><td
> 880</td
><td
> 8482</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
4991 <tr
><td
> 2.2</td
><td
> 146</td
><td
> 6439</td
><td
> 2.9</td
><td
> 201</td
><td
> 6800</td
><td
> 7.0</td
><td
> 121</td
><td
> 1710</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
4992 <tr
><td
> 2.2</td
><td
> 600</td
><td
> 26724</td
><td
> 1.8</td
><td
> 493</td
><td
> 26246</td
><td
>12.8</td
><td
>1022</td
><td
> 7925</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
4993 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 61</td
><td
> 2648</td
><td
> 3.7</td
><td
> 104</td
><td
> 2758</td
><td
>14.4</td
><td
> 310</td
><td
> 2147</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
4994 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 166</td
><td
> 7039</td
><td
> 0.4</td
><td
> 61</td
><td
> 14467</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
4995 <tr
><td
> 2.4</td
><td
> 159</td
><td
> 6438</td
><td
> 0.4</td
><td
> 57</td
><td
> 12599</td
><td
> 2.0</td
><td
> 88</td
><td
> 4365</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
4996 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 122</td
><td
> 4630</td
><td
> 0.7</td
><td
> 66</td
><td
> 9346</td
><td
> 1.1</td
><td
> 6</td
><td
> 507</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
4997 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 238</td
><td
> 9078</td
><td
> 0.5</td
><td
> 85</td
><td
> 15926</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
4998 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 53</td
><td
> 1924</td
><td
> 4.8</td
><td
> 98</td
><td
> 2025</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
4999 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 385</td
><td
> 14079</td
><td
> 1.6</td
><td
> 225</td
><td
> 13259</td
><td
> 7.6</td
><td
> 99</td
><td
> 1287</td
><td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
5000 <tr
><td
> 2.8</td
><td
> 57</td
><td
> 2022</td
><td
> 3.5</td
><td
> 125</td
><td
> 3557</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
5001 <tr
><td
> 2.9</td
><td
> 92</td
><td
> 3087</td
><td
> 0.7</td
><td
> 31</td
><td
> 4294</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
5002 <tr
><td
> 3.0</td
><td
> 53</td
><td
> 1745</td
><td
> 4.0</td
><td
> 87</td
><td
> 2147</td
><td
> 4.7</td
><td
> 9</td
><td
> 190</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
5003 <tr
><td
> 3.0</td
><td
> 163</td
><td
> 5292</td
><td
> 1.3</td
><td
> 79</td
><td
> 6075</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
5004 <tr
><td
> 3.1</td
><td
> 451</td
><td
> 14408</td
><td
> 1.9</td
><td
> 524</td
><td
> 26513</td
><td
> 7.0</td
><td
> 474</td
><td
> 6719</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
5005 <tr
><td
> 3.3</td
><td
> 719</td
><td
> 21150</td
><td
> 2.1</td
><td
> 641</td
><td
> 29824</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
5006 <tr
><td
> 3.4</td
><td
> 110</td
><td
> 3232</td
><td
> 3.6</td
><td
> 128</td
><td
> 3536</td
><td
>21.3</td
><td
> 62</td
><td
> 290</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
5007 <tr
><td
> 3.4</td
><td
> 227</td
><td
> 6535</td
><td
> 2.8</td
><td
> 401</td
><td
> 14175</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
5008 <tr
><td
> 3.7</td
><td
> 309</td
><td
> 8202</td
><td
> 2.2</td
><td
> 250</td
><td
> 10976</td
><td
>17.0</td
><td
>1243</td
><td
> 7279</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
5009 <tr
><td
> 3.8</td
><td
> 19</td
><td
> 499</td
><td
> 8.6</td
><td
> 67</td
><td
> 775</td
><td
> 5.3</td
><td
> 28</td
><td
> 524</td
><td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
5010 <tr
><td
> 3.8</td
><td
> 617</td
><td
> 15934</td
><td
> 4.3</td
><td
> 715</td
><td
> 16533</td
><td
> 9.8</td
><td
> 407</td
><td
> 4118</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
5011 <tr
><td
> 4.0</td
><td
> 274</td
><td
> 6776</td
><td
> 0.3</td
><td
> 38</td
><td
> 9907</td
><td
> 2.4</td
><td
> 17</td
><td
> 687</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
5012 <tr
><td
> 4.1</td
><td
>2326</td
><td
> 56219</td
><td
> 8.5</td
><td
>5657</td
><td
> 66171</td
><td
> 5.8</td
><td
> 861</td
><td
> 14624</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
5013 <tr
><td
> 4.2</td
><td
> 223</td
><td
> 5190</td
><td
> 0.8</td
><td
> 60</td
><td
> 7456</td
><td
> 7.6</td
><td
> 392</td
><td
> 5131</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
5014 <tr
><td
> 4.3</td
><td
> 273</td
><td
> 6232</td
><td
> 3.3</td
><td
> 238</td
><td
> 7050</td
><td
> 1.5</td
><td
> 2</td
><td
> 132</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
5015 <tr
><td
> 4.4</td
><td
> 151</td
><td
> 3381</td
><td
>12.6</td
><td
> 429</td
><td
> 3392</td
><td
>10.5</td
><td
> 185</td
><td
> 1747</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
5016 <tr
><td
> 4.5</td
><td
> 27</td
><td
> 594</td
><td
> 5.9</td
><td
> 63</td
><td
> 1054</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
5017 <tr
><td
> 4.5</td
><td
> 157</td
><td
> 3471</td
><td
> 2.8</td
><td
> 209</td
><td
> 7407</td
><td
> 8.3</td
><td
> 76</td
><td
> 905</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
5018 <tr
><td
> 4.6</td
><td
> 86</td
><td
> 1841</td
><td
> 0.8</td
><td
> 31</td
><td
> 3543</td
><td
>18.6</td
><td
> 142</td
><td
> 762</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
5019 <tr
><td
> 4.7</td
><td
> 198</td
><td
> 4203</td
><td
>17.9</td
><td
>1015</td
><td
> 5640</td
><td
>11.1</td
><td
> 273</td
><td
> 2457</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
5020 <tr
><td
> 5.0</td
><td
> 455</td
><td
> 9044</td
><td
> 5.6</td
><td
> 771</td
><td
> 13717</td
><td
> 8.4</td
><td
> 346</td
><td
> 4093</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
5021 <tr
><td
> 5.0</td
><td
> 639</td
><td
> 12780</td
><td
> 6.8</td
><td
>1629</td
><td
> 23811</td
><td
> 5.4</td
><td
>1559</td
><td
> 28511</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
5022 <tr
><td
> 5.7</td
><td
> 7</td
><td
> 122</td
><td
> 2.6</td
><td
> 3</td
><td
> 115</td
><td
>58.6</td
><td
> 51</td
><td
> 87</td
><td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
5023 <tr
><td
> 5.7</td
><td
>1002</td
><td
> 17507</td
><td
> 0.9</td
><td
> 172</td
><td
> 18776</td
><td
> 6.5</td
><td
> 59</td
><td
> 905</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
5024 <tr
><td
> 6.1</td
><td
> 360</td
><td
> 5849</td
><td
> 3.2</td
><td
> 216</td
><td
> 6747</td
><td
>43.9</td
><td
>1110</td
><td
> 2526</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
5025 <tr
><td
> 6.4</td
><td
> 140</td
><td
> 2161</td
><td
> 2.5</td
><td
> 61</td
><td
> 2407</td
><td
> 5.1</td
><td
> 14</td
><td
> 272</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
5026 <tr
><td
> 7.0</td
><td
> 329</td
><td
> 4658</td
><td
> 5.9</td
><td
> 432</td
><td
> 7313</td
><td
>36.3</td
><td
> 8</td
><td
> 22</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
5027 <tr
><td
> 8.3</td
><td
>2038</td
><td
> 24504</td
><td
> 0.7</td
><td
> 194</td
><td
> 26862</td
><td
>11.2</td
><td
> 453</td
><td
> 4022</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
5028 <tr
><td
> 8.8</td
><td
> 482</td
><td
> 5474</td
><td
> 0.8</td
><td
> 94</td
><td
> 11724</td
><td
>10.9</td
><td
> 170</td
><td
> 1556</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
5029 <tr
><td
> 8.8</td
><td
>3400</td
><td
> 38523</td
><td
> 2.6</td
><td
>1237</td
><td
> 46100</td
><td
> 9.9</td
><td
> 979</td
><td
> 9848</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
5030 <tr
><td
> 9.5</td
><td
> 35</td
><td
> 365</td
><td
>17.2</td
><td
> 20</td
><td
> 116</td
><td
>27.4</td
><td
> 181</td
><td
> 659</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
5031 <tr
><td
> 9.7</td
><td
> 848</td
><td
> 8722</td
><td
> 1.7</td
><td
> 228</td
><td
> 13240</td
><td
>22.2</td
><td
> 143</td
><td
> 644</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
5032 <tr
><td
>10.1</td
><td
>1222</td
><td
> 12077</td
><td
> 0.7</td
><td
> 138</td
><td
> 18896</td
><td
>10.0</td
><td
> 157</td
><td
> 1556</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
5033 <tr
><td
>12.8</td
><td
>2078</td
><td
> 16221</td
><td
> 1.0</td
><td
> 431</td
><td
> 40447</td
><td
> 1.8</td
><td
> 363</td
><td
> 19287</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
5034 <tr
><td
>12.8</td
><td
>2683</td
><td
> 20887</td
><td
>14.1</td
><td
>2045</td
><td
> 14445</td
><td
>21.4</td
><td
>2283</td
><td
> 10633</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
5035 <tr
><td
>13.0</td
><td
> 789</td
><td
> 6042</td
><td
> 1.5</td
><td
> 135</td
><td
> 8745</td
><td
>28.1</td
><td
> 719</td
><td
> 2556</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
5036 <tr
><td
>13.1</td
><td
>4057</td
><td
> 30897</td
><td
>11.8</td
><td
>5606</td
><td
> 47404</td
><td
>32.1</td
><td
>2977</td
><td
> 9273</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
5037 <tr
><td
>24.2</td
><td
>1878</td
><td
> 7744</td
><td
> 4.6</td
><td
> 685</td
><td
> 14843</td
><td
>19.2</td
><td
> 261</td
><td
> 1354</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
5038 <tr
><td
>28.8</td
><td
>6710</td
><td
> 23254</td
><td
> 0.6</td
><td
> 229</td
><td
> 35654</td
><td
>19.3</td
><td
>1060</td
><td
> 5491</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
5041 <p
>Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
5042 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
5043 for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og
5044 interne notater. Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
5045 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
5046 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
5047 Eller finnes det andre forklaringer?
</p
>
5052 <title>Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for
2014</title>
5053 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html
</link>
5054 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html
</guid>
5055 <pubDate>Fri,
16 Jan
2015 13:
10:
00 +
0100</pubDate>
5056 <description><p
>Den norske tjenesten
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig
5057 Elektronisk Postjournal
</a
> er en samlet webtjeneste som gir borgerne
5058 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg
5059 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
5060 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
5061 oppdatert.
</p
>
5063 <p
>Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
5064 2014 som har mer enn
180 dagers differanse mellom dokumentdato og
5065 journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som
5066 blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er
5067 et
<a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=
10232315">261
5068 år gammelt hemmeligstemplet dokument
</a
> ført i postjournalen til
5069 Forsvarsdepartementet
2014-
04-
23.
</p
>
5071 <table border=
"1">
5072 <tr
> <th
>Prosent
</th
> <th
>#
> 180d liggetid
</th
> <th
>Totalt
</th
> <th
>Instans
</th
> </tr
>
5073 <tr
><td
>0.0</td
> <td
>0</td
> <td
>49478</td
> <td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
5074 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>4</td
> <td
>5019</td
> <td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
5075 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>19</td
> <td
>20433</td
> <td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
5076 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>5</td
> <td
>3484</td
> <td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
5077 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>25</td
> <td
>17289</td
> <td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
5078 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>41</td
> <td
>23638</td
> <td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
5079 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>49</td
> <td
>26367</td
> <td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
5080 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>39</td
> <td
>20950</td
> <td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
5081 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>28</td
> <td
>12848</td
> <td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
5082 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>25</td
> <td
>10643</td
> <td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
5083 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>12</td
> <td
>4515</td
> <td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
5084 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>204</td
> <td
>67600</td
> <td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
5085 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>16</td
> <td
>4645</td
> <td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
5086 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>21</td
> <td
>6072</td
> <td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
5087 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>64</td
> <td
>17513</td
> <td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
5088 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>40</td
> <td
>10290</td
> <td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
5089 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>77</td
> <td
>19398</td
> <td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
5090 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>76</td
> <td
>18714</td
> <td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
5091 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>100</td
> <td
>24068</td
> <td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
5092 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>758</td
> <td
>170980</td
> <td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
5093 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>198</td
> <td
>43323</td
> <td
>Justervesenet
</td
></tr
>
5094 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>53</td
> <td
>10777</td
> <td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
5095 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>195</td
> <td
>38701</td
> <td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
5096 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>96</td
> <td
>17972</td
> <td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
5097 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>64</td
> <td
>11686</td
> <td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
5098 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>43</td
> <td
>7703</td
> <td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
5099 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>158</td
> <td
>27719</td
> <td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
5100 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>80</td
> <td
>13824</td
> <td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
5101 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>133</td
> <td
>22730</td
> <td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
5102 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>437</td
> <td
>74397</td
> <td
>Arkivverket
</td
></tr
>
5103 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>46</td
> <td
>7809</td
> <td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
5104 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>73</td
> <td
>11812</td
> <td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
5105 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>142</td
> <td
>21423</td
> <td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
5106 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>142</td
> <td
>20910</td
> <td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
5107 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>129</td
> <td
>18413</td
> <td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
5108 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>164</td
> <td
>22554</td
> <td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
5109 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>143</td
> <td
>19579</td
> <td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
5110 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>97</td
> <td
>12800</td
> <td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
5111 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>588</td
> <td
>75542</td
> <td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
5112 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>23</td
> <td
>2854</td
> <td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
5113 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>262</td
> <td
>32425</td
> <td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
5114 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>66</td
> <td
>7971</td
> <td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
5115 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>1324</td
> <td
>151481</td
> <td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
5116 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>251</td
> <td
>28564</td
> <td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
5117 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>210</td
> <td
>23881</td
> <td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
5118 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>932</td
> <td
>105374</td
> <td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
5119 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>356</td
> <td
>39358</td
> <td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
5120 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>401</td
> <td
>43992</td
> <td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
5121 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>154</td
> <td
>16735</td
> <td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
5122 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>16</td
> <td
>1516</td
> <td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
5123 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>227</td
> <td
>21506</td
> <td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
5124 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>110</td
> <td
>10397</td
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
5125 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>23</td
> <td
>2164</td
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
5126 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>100</td
> <td
>9097</td
> <td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
5127 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>790</td
> <td
>61404</td
> <td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
5128 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>323</td
> <td
>25006</td
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
5129 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>304</td
> <td
>23402</td
> <td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
5130 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>966</td
> <td
>74177</td
> <td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
5131 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>194</td
> <td
>14483</td
> <td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
5132 <tr
><td
>1.4</td
> <td
>144</td
> <td
>10223</td
> <td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
5133 <tr
><td
>1.5</td
> <td
>557</td
> <td
>37674</td
> <td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
5134 <tr
><td
>1.5</td
> <td
>3</td
> <td
>200</td
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
5135 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>837</td
> <td
>50535</td
> <td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
5136 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>335</td
> <td
>20151</td
> <td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
5137 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>123</td
> <td
>7395</td
> <td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
5138 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>1894</td
> <td
>110353</td
> <td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
5139 <tr
><td
>1.8</td
> <td
>75</td
> <td
>4283</td
> <td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
5140 <tr
><td
>1.8</td
> <td
>160</td
> <td
>8695</td
> <td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
5141 <tr
><td
>1.9</td
> <td
>329</td
> <td
>17370</td
> <td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
5142 <tr
><td
>2.1</td
> <td
>242</td
> <td
>11367</td
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
5143 <tr
><td
>2.1</td
> <td
>13</td
> <td
>610</td
> <td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
5144 <tr
><td
>2.5</td
> <td
>709</td
> <td
>28625</td
> <td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
5145 <tr
><td
>2.5</td
> <td
>67</td
> <td
>2653</td
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
5146 <tr
><td
>2.7</td
> <td
>1360</td
> <td
>50974</td
> <td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
5147 <tr
><td
>3.0</td
> <td
>1123</td
> <td
>37790</td
> <td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
5148 <tr
><td
>3.0</td
> <td
>628</td
> <td
>20712</td
> <td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
5149 <tr
><td
>3.0</td
> <td
>1449</td
> <td
>47640</td
> <td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
5150 <tr
><td
>3.1</td
> <td
>468</td
> <td
>14949</td
> <td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
5151 <tr
><td
>3.3</td
> <td
>182</td
> <td
>5579</td
> <td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
5152 <tr
><td
>3.3</td
> <td
>1233</td
> <td
>37188</td
> <td
>Kystverket
</td
></tr
>
5153 <tr
><td
>3.5</td
> <td
>2115</td
> <td
>60895</td
> <td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
5154 <tr
><td
>3.5</td
> <td
>22</td
> <td
>620</td
> <td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
5155 <tr
><td
>3.7</td
> <td
>149</td
> <td
>4082</td
> <td
>Språkrådet
</td
></tr
>
5156 <tr
><td
>3.6</td
> <td
>442</td
> <td
>11783</td
> <td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
5157 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>2872</td
> <td
>75955</td
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
5158 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>675</td
> <td
>17777</td
> <td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
5159 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>151</td
> <td
>3949</td
> <td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
5160 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>513</td
> <td
>13414</td
> <td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
5161 <tr
><td
>4.0</td
> <td
>746</td
> <td
>18754</td
> <td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
5162 <tr
><td
>4.1</td
> <td
>158</td
> <td
>3883</td
> <td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
5163 <tr
><td
>4.2</td
> <td
>259</td
> <td
>6146</td
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
5164 <tr
><td
>4.3</td
> <td
>300</td
> <td
>7058</td
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
5165 <tr
><td
>4.4</td
> <td
>215</td
> <td
>4840</td
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
5166 <tr
><td
>4.7</td
> <td
>1517</td
> <td
>32464</td
> <td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
5167 <tr
><td
>4.7</td
> <td
>1725</td
> <td
>36626</td
> <td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
5168 <tr
><td
>4.8</td
> <td
>1739</td
> <td
>36585</td
> <td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
5169 <tr
><td
>4.8</td
> <td
>2685</td
> <td
>55388</td
> <td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
5170 <tr
><td
>5.4</td
> <td
>1219</td
> <td
>22606</td
> <td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
5171 <tr
><td
>5.5</td
> <td
>90</td
> <td
>1648</td
> <td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
5172 <tr
><td
>5.9</td
> <td
>1572</td
> <td
>26854</td
> <td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
5173 <tr
><td
>5.9</td
> <td
>3827</td
> <td
>65102</td
> <td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
5174 <tr
><td
>5.9</td
> <td
>5616</td
> <td
>94471</td
> <td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
5175 <tr
><td
>6.3</td
> <td
>475</td
> <td
>7553</td
> <td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
5176 <tr
><td
>6.3</td
> <td
>114</td
> <td
>1798</td
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
5177 <tr
><td
>6.4</td
> <td
>769</td
> <td
>11993</td
> <td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
5178 <tr
><td
>6.5</td
> <td
>8844</td
> <td
>137014</td
> <td
>Husbanken
</td
></tr
>
5179 <tr
><td
>6.8</td
> <td
>1802</td
> <td
>26457</td
> <td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
5180 <tr
><td
>9.0</td
> <td
>765</td
> <td
>8520</td
> <td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
5181 <tr
><td
>9.5</td
> <td
>1643</td
> <td
>17343</td
> <td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
5182 <tr
><td
>11.1</td
> <td
>1686</td
> <td
>15122</td
> <td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
5183 <tr
><td
>11.8</td
> <td
>2824</td
> <td
>23941</td
> <td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
5184 <tr
><td
>12.1</td
> <td
>1486</td
> <td
>12300</td
> <td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
5185 <tr
><td
>12.5</td
> <td
>7998</td
> <td
>64163</td
> <td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
5186 <tr
><td
>14.4</td
> <td
>12640</td
> <td
>87574</td
> <td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
5187 <tr
><td
>15.2</td
> <td
>7002</td
> <td
>45956</td
> <td
>Statsbygg
</td
></tr
>
5188 <tr
><td
>18.8</td
> <td
>61</td
> <td
>324</td
> <td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
5189 <tr
><td
>20.7</td
> <td
>236</td
> <td
>1140</td
> <td
>Landinfo
5192 <p
>Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
5193 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
5194 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke
5195 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
5196 å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at
5197 andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se
5198 nærmere på om det kan bli bedre?
</p
>
5200 <p
>Oppdatering
2015-
01-
18: La ut
5201 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
">mer
5202 detaljert statistikk
</a
>, fordelt på inngående, utgående og interne
5208 <title>Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå
</title>
5209 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html
</link>
5210 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html
</guid>
5211 <pubDate>Wed,
7 Jan
2015 22:
25:
00 +
0100</pubDate>
5212 <description><p
>Før jul lot jeg meg fascinere over
5213 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
">Microsoft
5214 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer
</a
>,
5215 og ba skolen og Microsoft om
5216 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html
">innsyn
5217 i ny og gammel erklæring
</a
> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
5218 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
5219 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har
5220 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
5221 presentere her.
</p
>
5223 <p
>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
5224 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:
</p
>
5226 <p
><blockquote
>
5227 <p
>Oslo kommune
5228 <br
>Utdanningsetaten
5229 <br
>Ruseløkka skole
</p
>
5231 <p
>Til elever og foresatte i
5. klasse
</p
>
5233 <p
><strong
>Lær kidsa koding
</strong
></p
>
5235 <p
>Fredag
5.desember skal skolen arrangere en time med
"koding
" for
5236 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om
"Lær kidsa
5237 koding
" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
5239 <a href=
"http://www.kidsakoder.no/
">http://www.kidsakoder.no/
</a
></p
>
5241 <p
>"Kodetimen
" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
5242 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
5243 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
5244 at ditt barn blir filmet.
</p
>
5246 <p
>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
5247 eleven likevel kunne delta i
"kodetimen
"</p
>
5249 <p
>Ta kontakt dersom noe er uklart!
</p
>
5251 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
5253 <p
>Merete Hansen
5254 <br
>Rektor
</p
>
5257 <br
>undervisningsinspektør
</p
>
5260 <p valign=
"center
"><strong
>Samtykke til bruk av video og bilder
5261 fra ”Hour of Code”
</strong
></p
>
5263 <p
>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
5264 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
5265 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
5266 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p
>
5270 <li
>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
5271 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
5272 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
5273 5.12.2014 på Ruseløkka skole.
</li
>
5275 <li
>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
5276 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
5277 formål
"Lær kidsa koding
"], herunder ved publisering på internett, i
5278 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
5279 vederlag for slik bruk.
</li
>
5281 <li
>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
5282 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
5283 løpet av elevens deltagelse.
</li
>
5285 <li
>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
5286 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
5287 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
5288 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
5289 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
5290 [epostadresse fjernet fra bloggen]
</li
>
5292 <li
>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
5293 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
5294 foresatt.
</li
>
5298 <p
>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
5299 <br
>Dato: ________________________
</p
>
5301 <p
>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p
>
5303 <p
><strong
>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
5304 år)
</strong
></p
>
5306 <p
>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
5307 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
5308 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p
>
5310 <p
>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
5311 <br
>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p
>
5312 </blockquote
></p
>
5316 <p
>Og her er den oppdaterte erklæringen:
</p
>
5320 <p
><blockquote
>
5321 <p valign=
"center
"><strong
>Samtykke til bruk av video og bilder
5322 <br
>fra ”Hour of Code”
</strong
></p
>
5324 <p
>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
5325 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
5326 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
5327 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p
>
5331 <li
>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
5332 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
5333 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
5334 12. desember fra kl
10 til
11 på Ruseløkka skole i Oslo.
</li
>
5336 <li
>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
5337 forbindelse med en
2-
3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
5338 koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft
5339 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
5340 om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være
5341 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
5342 undervisning av elever.
</li
>
5344 <li
>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
5345 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
5346 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
5347 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
5348 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
5349 bloggen].
</li
>
5351 <li
>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
5352 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
5353 foresatt.
</li
>
5357 <p
>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
5358 <br
>Dato: ________________________
</p
>
5360 <p
>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p
>
5362 <p
><strong
>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
5363 år)
</strong
></p
>
5365 <p
>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
5366 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
5367 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p
>
5369 <p
>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
5370 <br
>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p
>
5371 </blockquote
></p
>
5373 <p
>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
5374 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
5375 Heldigvis!
</p
>
5380 <title>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</title>
5381 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html
</link>
5382 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html
</guid>
5383 <pubDate>Sat,
3 Jan
2015 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
5384 <description><p
>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg
2014-
12-
26, og etter en uke
5385 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.
</p
>
5387 <p
><strong
>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</strong
></p
>
5389 <p
>Det er fascinerende å lese hvordan
5390 <a href=
"http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/
">overvåkningen
5391 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte
</a
> har
5392 blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
5393 for liten oppmerksomhet.
</p
>
5395 <p
>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
5396 overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
5397 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
5398 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
5399 «
<a href=
"https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector
">Android
5400 IMSI Catcher Detector
</a
>» ved å laste den ned fra Internett og slik
5401 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
5402 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
5403 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
5404 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
5405 etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet
5406 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
5407 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil
5408 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
5409 befolkningen.
</p
>
5411 <p
>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
5412 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
5413 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
5414 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
5415 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
5416 de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
5417 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
5418 <a href=
"https://cyberlaw.stanford.edu/blog/
2013/
12/spy-your-metadata
">at
5419 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
5420 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger
</a
>. I
5421 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
5422 ledet både CIA og NSA,
5423 <a href=
"http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/
18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss
">innrømmet
5424 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata
</a
>. Begge deler
5426 <a href=
"http://kieranhealy.org/blog/archives/
2013/
06/
09/using-metadata-to-find-paul-revere/
">hvor
5427 verdifullt metadata er
</a
>, og gir grunn til å være mer bekymret for
5428 innsamling av metadata enn avlytting.
</p
>
5430 <p
>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
5431 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
5432 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
5433 tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo
5434 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
5435 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
5438 <p
>Vennlig hilsen
5439 <br
>Petter Reinholdtsen
5440 <br
>Medlem i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
></p
>
5442 <p
>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
5443 <a href=
"https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch
">SnoopSnitch
</a
>,
5444 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
5445 lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.
</p
>
5450 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
5451 Klassekampen
2014-
12-
31 side
39
5458 <title>Lær kidsa koding har vanligvis ikke samtykkeerklæringer
</title>
5459 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html
</link>
5460 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html
</guid>
5461 <pubDate>Sun,
21 Dec
2014 21:
30:
00 +
0100</pubDate>
5462 <description><p
>Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding
5464 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
">som
5465 jeg omtalte for noen dager siden
</a
>, var så overraskende at jeg tok
5466 kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor
5467 ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i
5468 forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i
5469 fjor og i år.
</p
>
5471 <p
>Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke
5472 hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før
5473 saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny
5474 problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for. Slike
5475 oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i
5476 igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det
5477 ikke gjentar seg. Han fortalte videre at de har bedt
5478 Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan
5479 misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.
</p
>
5481 <p
>Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde
5482 forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:
</p
>
5484 <p
><blockquote
>
5485 <p
>«Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss
5486 har ført til et slikt oppslag. I Microsoft Norge støtter vi LKK med
5487 hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål
5488 ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK! Jeg beklager dette
5489 på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.
</p
>
5491 <p
>Microsoft var til stede i
5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre
5492 en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et
5493 TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig
5494 samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft
5495 bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig
5496 samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i
5497 kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming
5498 eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i
5499 klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med
5500 og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og
5501 tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså
5502 ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert
5503 dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en
5504 samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det
5505 var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.
</p
>
5507 <p
>I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra
5508 Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på
5509 samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller
5510 jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag
5511 ettermiddag.
</p
>
5513 <p
>I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular
5514 som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av
5515 denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i
5516 dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør
5517 bruken av opptakene.
</p
>
5519 <p
>Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell
5520 sammenheng. Filmen på
2-
3 minutter lages for å vise hva Microsoft i
5521 de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist
5522 internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og
5523 diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk.
5524 Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som
5525 handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er
5526 ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted. Disse vil
5527 heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har
5528 skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken
5529 ikke er kommersiell.
</p
>
5531 <p
>Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste
5532 at dette har inntruffet.
</p
>
5534 <p
>Microsoft Norge hjalp om lag
600 elever med å kode i kodeuken og
5535 dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få
5536 anledning til å støtte! Jeg håper ikke den uheldige delen av saken
5537 overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste
5538 for oss: å lære kidsa å kode.»
</p
>
5540 </blockquote
></p
>
5542 <p
>Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja
5543 til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be
5544 om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid,
5545 men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det
5546 samme med skoleelever i offentlig norsk skole. Og skolen tenkte
5547 tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft
5548 dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene. Altså svikt i
5549 flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt
5552 <p
>Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge.
5553 Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme?
5554 Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og
5555 fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten
5556 å måtte akseptere urimelige vilkår.
</p
>
5558 <p
>Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny
5559 samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå. Er spent på om det var
5560 mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.
</p
>
5565 <title>Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?
</title>
5566 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
</link>
5567 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
</guid>
5568 <pubDate>Thu,
18 Dec
2014 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
5569 <description><p
>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
5570 hemmelighetene sine?
</p
>
5572 <p
>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
5573 <a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-
7831036.html
">hva
5574 Microsoft har foreslått at foreldre går med på
</a
> for å la ungene
5575 delta på
<a href=
"http://www.kidsakoder.no/
">Lær kidsa koding
</a
> på
5576 skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
5577 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
5578 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
5579 <a href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød
">Per Anders
5580 Torvik Langerød
</a
> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
5581 spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
5582 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
5583 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
5584 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
5585 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer
5586 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
5587 omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
5588 grunnleggende personverntrening.
</p
>
5590 <p
>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
5591 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
5592 Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:
</p
>
5594 <p
><blockquote
>
5595 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
5596 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
5597 løpet av elevens deltagelse.»
5598 </blockquote
></p
>
5600 <p
>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
5601 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
5602 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet
5603 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
5604 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
5605 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.
</p
>
5607 <p
>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
5608 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det
5609 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den
5610 vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
5611 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
5612 flere signerer på den.
</p
>
5614 <p
>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
5615 noen av
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUGs
</a
> medlemmer
5616 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar
5617 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik
5618 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
5619 på livet som bidragsyter her.
</p
>
5624 <title>Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra
1927?
</title>
5625 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html
</link>
5626 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html
</guid>
5627 <pubDate>Fri,
12 Dec
2014 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
5628 <description><p
>For noen dager siden
5629 <a href=
"http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket
">annonserte
5630 Nasjonalbiblioteket gladnyheten
</a
> om at de i sine arkiver hadde
5631 funnet et nitratfilm-eksemplar av en
87 år gammel Disney-film ved navn
5632 Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
5633 nyhetsmeldinger var kun ca.
25 sekunder bevart for ettertiden.
5634 Nasjonalbiblioteket hadde
5 minutter og
30 sekunder av filmen i sitt
5635 magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv.
5,
5
5636 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.
</p
>
5638 <p
>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
5639 publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen
5640 har jeg fra Lawrence Lessig og boken
5641 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>, som jeg holder på
5642 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">å
5643 oversette til norsk
</a
>:
</p
>
5645 <p
><blockquote
>
5646 <p
>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
5647 amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
5648 biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
5649 og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
5650 utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
</p
>
5652 <p
>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i
1915 gjorde
5653 kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
5654 opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
5655 filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
5656 så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i
1915 var det mer enn
5475
5657 filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
5658 i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
5659 eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
5660 til filmselskapet.
</p
>
5661 </blockquote
></p
>
5663 <p
>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
5664 fri. En
87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
5665 allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
5666 felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
5667 det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
5668 sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme
5669 meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske
5671 <a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1961-
05-
12-
2">Lovdata
</a
>
5672 og
</a
>Wikipedia
</A
>. Her er et relevant
<a
5673 href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid
">utsnitt fra
5674 siden om opphavsrett i den norske Wikipedia
</a
>:
</p
>
5676 <p
><blockquote
>
5677 Ifølge åndsverkloven §§
40-
41 utløper vernetiden for et åndsverk
70
5678 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk
5679 gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
5680 i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
5681 dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
5682 begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
5683 disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten
70
5684 år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
5685 økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
5686 utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
5687 blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
5688 tilgjengeliggjøring.
5689 </blockquote
></p
>
5691 <p
>I følge nettstedet
5692 <a href=
"http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=
75">The
5693 Encyclopedia of Disney Animated Shorts
</a
> er følgende personer gitt
5694 æren for denne kortfilmen:
</p
>
5698 <dt
>Regissør
</dt
>
5699 <dd
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney
">Walt Disney
</a
> (
1901-
12-
05 –
1966-
12-
15) +
70 år =
2037</dd
>
5702 <dd
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks
">Ub Iwerks
</a
> (
1901-
03-
24 –
1971-
07-
07) +
70 år =
2042
5703 <br
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton
">Rollin
"Ham
" Hamilton
</a
> (
1898-
10-
28 -
1951-
06-
03) +
70 år =
2022
5704 <br
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising
">Hugh Harman
</a
> (
1903-
08-
31 –
1982-
11-
25) +
70 år =
2053</dd
>
5707 <dd
>Mike Marcus (?-?)
</dd
>
5711 <p
>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er
5712 ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
5713 jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
5714 i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen
5715 rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.
</p
>
5717 <p
>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
5718 filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i
2053,
126
5719 år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er
5720 relevante, vil det skje i
2037,
110 år etter at det ble utgitt. Etter
5721 det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
5722 offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
5723 på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.
</p
>
5725 <p
>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
5726 sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis.
5727 Åndsverklovens §
16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
5728 og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
5729 for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.
</p
>
5734 <title>Hvordan vurderer regjeringen H
.264-patentutfordringen?
</title>
5735 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html
</link>
5736 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html
</guid>
5737 <pubDate>Sun,
16 Nov
2014 10:
30:
00 +
0100</pubDate>
5738 <description><p
>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
5739 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
5740 H
.264 ble tatt inn i
<a href=
"http://standard.difi.no/
">statens
5741 referansekatalog over standarder
</a
>. Stig Hornnes i FAD tipset meg
5742 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
5743 referansekatalogen versjon
2.0, som jeg siden ved hjelp av en
5744 innsynsforespørsel fikk tak i
5745 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">PDF-utgaven av
</a
>
5746 datert
2009-
06-
03 (saksnummer
200803291, saksbehandler Henrik
5747 Linnestad).
</p
>
5749 <p
>Der står det følgende om problemstillingen:
</p
>
5751 <p
><blockquote
>
5752 <strong
>4.4 Patentproblematikk
</strong
>
5754 <p
>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
5755 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
5758 <p
>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
5759 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
5760 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
5761 spesielt standardene Mp3 og H
.264, selv om Politidirektoratet peker på
5762 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
5763 Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
5764 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
5765 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
5766 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
5769 <p
>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
5770 problematisk. GPL, en
"grunnleggende
" lisens for distribusjon av fri
5771 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
5772 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
5773 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
5774 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
5775 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
5776 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
5777 H
.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.
</p
>
5779 <p
>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
5780 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
5781 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
5782 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H
.264 og Mp3, men
5783 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
5784 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
5787 <p
>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
5788 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
5789 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.
</p
>
5791 </blockquote
></p
>
5793 <p
>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
5794 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
5795 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
5796 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
5797 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
5798 kommersiell aktivitet når det gjelder H
.264-video. Jeg må nok lete
5799 videre etter svar på det spørsmålet.
</p
>
5804 <title>Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?
</title>
5805 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html
</link>
5806 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html
</guid>
5807 <pubDate>Sun,
21 Sep
2014 09:
50:
00 +
0200</pubDate>
5808 <description><p
>Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over
5809 veiene som jeg har lurt på hva gjør. De har ut fra plassering og
5810 vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra
5811 forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de
5812 leser av. Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under
5813 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/?zoom=
19&mlat=
59.96396&mlon=
10.34443&layers=B00000
">ei
5814 skibru på Sollihøgda
</a
>:
</p
>
5816 <p align=
"center
"><img width=
"60%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2014-
09-
13-kapsch-sollihogda-crop.jpeg
"></p
>
5818 <p
>Boksen er tydelig merket «Kapsch
>>>», logoen til
5819 <a href=
"http://www.kapsch.net/
">det sveitsiske selskapet Kapsch
</a
> som
5820 blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk. Men de lager mye
5821 forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en
5822 kjapp titt på produktlista til selskapet.
</p
>
5824 <p
>I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt
5825 av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke
5826 REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier,
5827 skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette
5828 kunne være. De har både
5829 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/datakatalog
">en
5830 datakatalog
</a
> og
5831 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/sok
">et
5832 søk
</a
>, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et
5833 gitt geografisk område. Jeg laget et enkelt shell-script for å hente
5834 ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet
5835 opp navnet på typene som ble funnet. Orket ikke slå opp hvordan
5836 URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte
5837 en stygg sed-linje i stedet.
</p
>
5839 <blockquote
><pre
>
5843 -e
's/ / /g
' -e
's/{/%
7B/g
' \
5844 -e
's/}/%
7D/g
' -e
's/\[/%
5B/g
' \
5845 -e
's/\]/%
5D/g
' -e
's/ /%
20/g
' \
5846 -e
's/,/%
2C/g
' -e
's/\
"/%
22/g
' \
5847 -e
's/:/%
3A/g
'
5852 curl -s -H
'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml
' \
5853 "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url
" | xmllint --format -
5856 for id in $(seq
1 874) ; do
5859 bbox: \
"10.34425,
59.96386,
10.34458,
59.96409\
",
5860 srid: \
"WGS84\
"
5867 query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
5868 if lookup
"$query
" |
5869 grep -q
'&lt;totaltAntallReturnert
>0&lt;
'
5874 lookup
"/datakatalog/objekttyper/$id
" |grep
'^
&lt;navn
>'
5879 </pre
></blockquote
>
5881 Aktuelt ID-område
1-
874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
5882 scriptet. Det vil endre seg over tid. Skriptet listet så opp
5883 aktuelle typer i og rundt skibrua:
5885 <blockquote
><pre
>
5887 &lt;navn
>Rekkverk
&lt;/navn
>
5889 &lt;navn
>Rekkverksende
&lt;/navn
>
5891 &lt;navn
>Trafikklomme
&lt;/navn
>
5893 &lt;navn
>Trafikkøy
&lt;/navn
>
5895 &lt;navn
>Bru
&lt;/navn
>
5897 &lt;navn
>Stikkrenne/Kulvert
&lt;/navn
>
5899 &lt;navn
>Grøft, åpen
&lt;/navn
>
5901 &lt;navn
>Belysningsstrekning
&lt;/navn
>
5903 &lt;navn
>Skiltpunkt
&lt;/navn
>
5905 &lt;navn
>Skiltplate
&lt;/navn
>
5907 &lt;navn
>Referansestolpe
&lt;/navn
>
5909 &lt;navn
>Vegoppmerking, langsgående
&lt;/navn
>
5911 &lt;navn
>Fartsgrense
&lt;/navn
>
5913 &lt;navn
>Vinterdriftsstrategi
&lt;/navn
>
5915 &lt;navn
>Trafikkdeler
&lt;/navn
>
5917 &lt;navn
>Vegdekke
&lt;/navn
>
5919 &lt;navn
>Breddemåling
&lt;/navn
>
5921 &lt;navn
>Kantklippareal
&lt;/navn
>
5923 &lt;navn
>Snø-/isrydding
&lt;/navn
>
5925 &lt;navn
>Skred
&lt;/navn
>
5927 &lt;navn
>Dokumentasjon
&lt;/navn
>
5929 &lt;navn
>Undergang
&lt;/navn
>
5931 &lt;navn
>Tverrprofil
&lt;/navn
>
5933 &lt;navn
>Vegreferanse
&lt;/navn
>
5935 &lt;navn
>Region
&lt;/navn
>
5937 &lt;navn
>Fylke
&lt;/navn
>
5939 &lt;navn
>Kommune
&lt;/navn
>
5941 &lt;navn
>Gate
&lt;/navn
>
5943 &lt;navn
>Transportlenke
&lt;/navn
>
5945 &lt;navn
>Trafikkmengde
&lt;/navn
>
5947 &lt;navn
>Trafikkulykke
&lt;/navn
>
5949 &lt;navn
>Ulykkesinvolvert enhet
&lt;/navn
>
5951 &lt;navn
>Ulykkesinvolvert person
&lt;/navn
>
5953 &lt;navn
>Politidistrikt
&lt;/navn
>
5955 &lt;navn
>Vegbredde
&lt;/navn
>
5957 &lt;navn
>Høydebegrensning
&lt;/navn
>
5959 &lt;navn
>Nedbøyningsmåling
&lt;/navn
>
5961 &lt;navn
>Støy-luft, Strekningsdata
&lt;/navn
>
5963 &lt;navn
>Oppgravingsdata
&lt;/navn
>
5965 &lt;navn
>Oppgravingslag
&lt;/navn
>
5967 &lt;navn
>PMS-parsell
&lt;/navn
>
5969 &lt;navn
>Vegnormalstrekning
&lt;/navn
>
5971 &lt;navn
>Værrelatert strekning
&lt;/navn
>
5973 &lt;navn
>Feltstrekning
&lt;/navn
>
5975 &lt;navn
>Adressepunkt
&lt;/navn
>
5977 &lt;navn
>Friksjonsmåleserie
&lt;/navn
>
5979 &lt;navn
>Vegdekke, flatelapping
&lt;/navn
>
5981 &lt;navn
>Kurvatur, horisontalelement
&lt;/navn
>
5983 &lt;navn
>Kurvatur, vertikalelement
&lt;/navn
>
5985 &lt;navn
>Kurvatur, vertikalpunkt
&lt;/navn
>
5987 &lt;navn
>Statistikk, trafikkmengde
&lt;/navn
>
5989 &lt;navn
>Statistikk, vegbredde
&lt;/navn
>
5991 &lt;navn
>Nedbøyningsmåleserie
&lt;/navn
>
5993 &lt;navn
>ATK, influensstrekning
&lt;/navn
>
5995 &lt;navn
>Systemobjekt
&lt;/navn
>
5997 &lt;navn
>Vinterdriftsklasse
&lt;/navn
>
5999 &lt;navn
>Funksjonell vegklasse
&lt;/navn
>
6001 &lt;navn
>Kurvatur, stigning
&lt;/navn
>
6003 &lt;navn
>Vegbredde, beregnet
&lt;/navn
>
6005 &lt;navn
>Reisetidsregistreringspunkt
&lt;/navn
>
6007 &lt;navn
>Bruksklasse
&lt;/navn
>
6008 </pre
></blockquote
>
6010 <p
>Av disse ser ID
775 og
862 mest relevant ut. ID
775 antar jeg
6011 refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
6012 «Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
6013 Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe. En titt på
6014 <a href=
"http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/
862-Reisetidsregistreringspunkt/
">datakatalogsiden
6015 for ID
862/Reisetidsregistreringspunkt
</a
> viser at det er finnes
53
6016 slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
6017 detaljer. Det er plassert
40 på østlandet og
13 i Trondheimsregionen.
6018 Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
6019 Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system. (Kan det
6021 <a href=
"http://www.proff.no/selskap/ciber-norge-as/oslo/internettdesign-og-programmering/Z0I3KMF4/
">Ciber
6022 Norge AS
</a
>, et selskap eid av Ciber Europe Bv?) Et nettsøk på
6023 «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
6025 «
<a href=
"http://www.nrk.no/trondelag/sjekk-dette-hvis-du-vil-unnga-ko-
1.11327947">Sjekk
6026 dette hvis du vil unngå kø
</a
>». Artikkelen henviser til vegvesenets
6028 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/forside.html
">reisetider.no
</a
>
6030 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/omrade.html?omrade=
5">kartside
6031 for Østlandet
</a
> som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda.
6032 Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.
</p
>
6034 <p
>Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
6035 til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
6036 for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
6037 når den passerte et slikt målepunkt. NRK-artikkelen forteller at
6038 denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
6039 AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
6040 reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet. Det er desverre
6041 ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
6042 at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.
</p
>
6044 <p
>I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
6045 finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
6046 bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
6047 10 år. Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?
</p
>
6049 <p
>Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
6050 det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
6051 og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid. Jeg håper
6052 flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
6053 utgifter (dyrere bompassering). Vern om privatsfæren koster i disse
6056 <p
>Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
6057 dokumentasjon på vegvesenets REST-API.
</p
>
6059 <p
>Bruksvilkår på bildet er
6060 <a href=
"https://creativecommons.org/publicdomain/
">public domain eller
6061 CC0
</a
> alt etter hva som fungerer best for mottaker.
</p
>
6063 <p
>Oppdatering
2014-
12-
17: Veldig hyggelig å se at mine notater
6064 <a href=
"http://www.vegdata.no/
2014/
11/
04/hva-henger-under-brua-over-e16-pa-sollihogda/
">fikk
6065 omtale på vegdata-bloggen
</a
>.
</p
>
6070 <title>Lenker for
2014-
08-
03</title>
6071 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html
</link>
6072 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html
</guid>
6073 <pubDate>Sun,
3 Aug
2014 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
6074 <description><p
>Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier
6075 jeg har hatt glede og nytte av av å lese. Her er en liten norsk
6076 lenkesamling.
</p
>
6080 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/sjoslag-om-fiskemilliardene-
1.11576109">Sjøslag
6081 om fiskemilliardene
</a
> (NRK Ytring
2014-
03-
03) - litt om hvordan de
6082 norske felles matressurser røves fra felleskapet.
</li
>
6084 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Matkrisen-kan-komme-til-Norge-
7522341.html
">Matkrisen
6085 kan komme til Norge
</a
> (Aftenposten
2014-
4-
01) - hvordan miljøendringene vil gjøre matproduksjonen i Norge mer sårbar.
</li
>
6087 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/norge-trenger-kornlager-
1.11726744">Norge
6088 trenger kornlager
</a
> (NRK Ytring
2014-
06-
07) Chr. Anton Smedshaug
6089 forteller litt om Norges sårbare matsituasjon etter at Staten solgte
6090 Norges kornlager.
</li
>
6092 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/norge/pst-vil-overvake-datatastaturer-
1.11583286">PST
6093 vil overvåke datatastaturer
</a
> (NRK
2014-
03-
04) - PST ønsker retten
6094 til å bryte seg inn på private PC-er og legge inn spionprogrammer.
6095 Hvilket nok vil gjøre Linux mer populært, men gjør at en i enda mindre
6096 grad enn i dag kan stole på datamaskiner - neppe en god ide for
6097 samfunnet totalt sett.
</li
>
6099 <li
><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Ruter-fremstar-som-et-pobelvelde-
7490624.html
">«Ruter
6100 fremstår som et pøbelvelde»
</a
> (OsloBy
2014-
03-
05) - et eksempel på
6101 hvordan kollektivtransportselskapet i Oslo håndterer sine kunder.
</li
>
6103 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
05/nyheter/dbtv/reklame/clear_channel/
32123808/
">Clear
6104 Channel nektet å vise Greenpeace-reklame i Oslo
</a
> (Dagbladet
6105 2014-
03-
05) - forteller litt om hvordan hvilke budskap som når ut i
6106 det offentlige rom kontrolleres i Norge.
</li
>
6108 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
06/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/
22_juli/
32175854/
">Svarte
6109 ikke på kritikken
</a
> (Dagbladet
2014-
03-
06) - innlegg fra Norsk
6110 presseforbund der de nok en gang tar opp det forkastelige i at
6111 politiet nå har full tilgang til å bedrive telefonkontroll av
6112 advokater.
</li
>
6114 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Putin-spiller-poker_-ikke-sjakk-I-sjakk-har-man-regler-
7495368.html
">«Putin
6115 spiller poker, ikke sjakk. I sjakk har man regler.»
</a
> (Aftenposten
6116 2014-
03-
08) - sjakklegenden Kasparov forklarer litt om hvordan han ser
6117 at Russlands politikk fungerer, blant annet i lys av started av
6118 Ukraina-krisen.
</li
>
6120 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/I-seng-med-fienden-
7492605.html
">I
6121 seng med fienden
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
10) - kronikk fra Eirik
6122 H. Vinje om hvordan menn og kvinner settes opp mot hverandre i det
6123 offentlige ordskiftet, kanskje på sviktende grunnlag.
</li
>
6125 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hvor-er-elevene-
7501690.html
">Fritt
6126 frem for skulk
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
14) - skildring av hvordan
6127 norske elever i dag ikke lenger har rimelig krav om oppmøte på
6130 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Datalagringsdirektiv-avslorte-abort_-sykdom-og-vapenkjop--
7503014.html
">«Datalagringsdirektiv»
6131 avslørte abort, sykdom og våpenkjøp
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
14) - om
6132 hvordan forskere har dokumentert hvordan innsamling av metadata om
6133 telefoni og Internett-bruk kan være svært avslørende.
</li
>
6135 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
14/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/agnes_ravatn/
32302856/
">Konsentrasjonssvikt
6136 på pensum
</a
> (Dagbladet
2014-
03-
14) - Kommentar om hvordan (feil)
6137 bruk IKT i skolen kan ødelegge mer enn det bidrar til læring.
</li
>
6139 <li
><a href=
"http://doremusnor.wordpress.com/
2014/
02/
09/reservasjonsrettsstaten/
">Reservasjonsrettsstaten
</a
>
6140 (blogg fra Doremus
2014-
02-
09) - morsom beskrivelse om hvordan
6141 regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger kan utvides til å
6142 gjelde alles samvittighet.
</li
>
6144 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-
7514915.html
">Autoritær
6145 gjøkunge
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
25) - Kronikk av Bjørn Stærk om
6146 snurpenots-overvåkningen som varsleren Snowden dokumenterte.
</li
>
6148 <li
><a href=
"http://blogg.friprog.no/
2014/
03/leveransekrise-i-offentlig-sektor-mener-mike-bracken-executive-director-of-digital-in-the-cabinet-office/
">Leveransekrise
6149 i Offentlig sektor – mener Mike Bracken, Executive Director of Digital
6150 in the Cabinet Office
</a
> (blogg fra Friprog-senteret
2014-
03-
26).
</li
>
6152 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
26/kultur/meninger/kronikk/etiopia/avlytting/
32499687/
">Norge
6153 må stanse avlyttingen
</a
> (Dagbladet
2014-
03-
26) - leserinnlegg fra
6154 Felix Horne der han ber om at Norge gjør en innsats for å få slutt på
6155 overvåkning av innbyggerne som gjøres i Norge av Etiopiske
6156 myndigheter.
</li
>
6158 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Demokrati-er-ingen-naturlig-styreform-
7521957.html
">Demokrati
6159 er ingen naturlig styreform
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
01) - kronikk av
6160 Stein Ringen om hvordan demokrati som styreform går tapt når
6161 innbyggerne tar det for gitt.
</li
>
6163 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/ytringsansvar-ere-enhver-tilladte_-
1.11618934">Ytringsansvar
6164 ere Enhver tilladte!
</a
> (NRK Ytring
2014-
04-
01) - innspill fra Trygve
6165 Svensson og Helge Svare om at hver enkelt av oss har et ansvar for å
6166 ytre oss i den offentlige debatten.
</li
>
6168 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-er-ingen-god-samfunnsborger-
7527128.html
">Jeg
6169 er ingen god samfunnsborger
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
16), kronikk av
6170 Simen Tveitereid om alternative måter å motiveres i samfunnet, uten å
6171 hige etter mer penger og flere ting.
</li
>
6173 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Avgjorelsen-far-umiddelbar-virkning-
7531811.html
">DLD-dommen:
6174 Avgjørelsen får umiddelbar virkning
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
10) -
6175 kronikk av Høyres Michael Tetzschner, en partiutbryter i DLD-saken som
6176 stemte nei til DLD i Stortinget i
2011.
</li
>
6178 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1466">Datalagringsdirektivets
6179 endelikt
</a
> (blogg fra John Wessel-Aas
2014-
04-
11) - oppsummering
6180 av hvordan direktivet ble funnet ugyldig i EU-domstolen.
</li
>
6182 <li
><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-kapitulasjonspresidenten/a/
10147713/
">Kronikk:
6183 Kapitulasjonspresidenten
</a
> (VG
2014-
04-
22) - kronikk av Einar
6184 Kr. Steffenak om hvordan Stortingspresidenten og regjeringen viser sin
6185 prinsippløshet i møte med Kina.
</li
>
6187 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Innerst-inne-er-alle-nordmenn-
7542617.html
">Innerst
6188 inne er alle nordmenn
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
27) - kronikk fra Bjørn
6189 Stærk om hvordan vi i Vesten i stor grad baserer oss på en fantasi om
6190 at alle i verden bærer på en drøm om å bli som oss.
</li
>
6192 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/uviten/Det-italienske-senatet-gav-seg-selv-
134-milliarder-euro-i-sluttpakke--
7575312.html
">Det
6193 italienske senatet gav seg selv
134 milliarder euro i sluttpakke
</a
>
6194 (Aftenposten
2014-
06-
19) - forsker Simen Gaure forteller hvordan
6195 løgner og fantasi fra nettkilder i stor grad blir akseptert som
6196 sannhet - antagelig også av deg og meg.
</li
>
6198 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
05/
30/kultur/meninger/kronikk/skole/
33576392/
">Et
6199 forsvar for bråkmakerne
</a
> (Dagbladet
2014-
05-
30) - kronikk av Dag
6200 Øystein Nome som beskriver hvordan dagens skole ikke fungerer så godt
6201 for mange elever.
</li
>
6203 <li
><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Betalte-med-slitt-seddel---havnet-i-arresten-
7617208.html
">Betalte
6204 med slitt seddel - havnet i arresten
</a
> (Osloby
2014-
06-
25)) -
6205 dokumentasjon av Oslopolitiets angrep på vår alles rett til å ferdes
6206 uten elektronisk sporing. Jeg bruker kontanter i så stor grad som
6207 mulig da banken ikke har noe med hvor jeg er og hva jeg kjøper. Vi
6208 som gjør dette risikerer som beskrevet overgrep som frihetsberøvelse
6209 og registrering og lagring av fingeravtrykk og bilde i politiets
6210 database over mistenkte.
</li
>
6212 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Fredsprisen-til-Snowden-
7620422.html
">Fredsprisen
6213 til Snowden
</a
> (Aftenposten
2014-
06-
28) - leder som forklarer hvorfor
6214 varsleren Snowden bør få fredsprisen.
</li
>
6216 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
08/
01/kultur/meninger/dbmener/leder1/
34598010/
">Strategi
6217 for politistaten
</a
> (Dagbladet
2014-
08-
01) - leder som advarer om
6218 sterke krefter som bruker terrortrusselen til å lirke Norge nærmere å
6219 bli en politistat.
</li
>
6221 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/vi-ma-tenke-nytt-om-narkotika-
1.11859322">Vi
6222 må tenke nytt om narkotika
</a
> (NRK Ytring
2014-
08-
03) - Mark Lewis
6223 forklarer hvorfor legalisering og offentlig kontroll av
6224 narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.
</li
>
6227 </ul
></p
>
6232 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den
"nye
" løsningen
</title>
6233 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html
</link>
6234 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html
</guid>
6235 <pubDate>Mon,
16 Jun
2014 19:
20:
00 +
0200</pubDate>
6236 <description><p
>Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs
6237 nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men
6238 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
">min
6239 oppskrift fra
2011</a
> sluttet å fungere da NRK byttet
6240 avspillermetode. I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning,
6241 og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned
6242 innslag er å bruke siste versjon
2014.06.07 av
6243 <a href=
"http://rg3.github.io/youtube-dl/
">youtube-dl
</a
>. Støtten i
6244 youtube-dl
<a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/
2980">kom
6245 inn for
23 dager siden
</a
> og
6246 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/y/youtube-dl.html
">versjonen i
6247 Debian
</a
> fungerer fint også som backport til Debian Wheezy. Det er
6248 et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis
6249 en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til
6250 små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned. Rapporterte
6252 <a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/
2980">problemet til
6253 utviklerne
</a
>, og antar de får fikset det snart.
</p
>
6255 <p
>Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om
6256 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005014/usas-hemmelige-avlytting
">USAs
6257 hemmelige avlytting
</a
> og
6258 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005114/selskapene-bak-usas-avlytting
">Selskapene
6259 bak USAs avlytting
</a
>, i tillegg til
6260 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID20005814/et-moete-med-edward-snowden
">intervjuet
6261 med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD
</a
>. Anbefaler
6262 alle å se disse, sammen med
6263 <a href=
"http://media.ccc.de/browse/congress/
2013/
30C3_-_5713_-_en_-_saal_2_-_201312301130_-_to_protect_and_infect_part_2_-_jacob.html
">foredraget
6264 til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse
</a
>, for å forstå mer om
6265 hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.
</p
>
6267 <p
>Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal
6268 <a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nuug
">#nuug på irc.freenode.net
</a
>
6269 for tipsene som fikk meg i mål
</a
>.
</p
>
6271 <p
><strong
>Oppdatering
2014-
06-
17</strong
>: Etter at jeg publiserte
6272 denne, ble jeg tipset om bloggposten
6273 "<a href=
"http://ingvar.blog.redpill-linpro.com/
2012/
05/
31/downloading-hd-content-from-tv-nrk-no/
">Downloading
6274 HD content from tv.nrk.no
</a
>" av Ingvar Hagelund, som har alternativ
6275 implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert.
6276 Kanskje den passer bedre for deg? I tillegg ble feilen i youtube-dl
6277 ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk
6278 støtte for å laste ned undertitler. Takk til Anders Einar Hilden for
6279 god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.
</p
>
6284 <title>Språkkoder for POSIX locale i Norge
</title>
6285 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html
</link>
6286 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html
</guid>
6287 <pubDate>Fri,
11 Apr
2014 21:
30:
00 +
0200</pubDate>
6288 <description><p
>For
12 år siden, skrev jeg et lite notat om
6289 <a href=
"http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt
">bruk av språkkoder
6290 i Norge
</a
>. Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
6291 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
6292 som fortsatt gjelder. Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.
</p
>
6294 <p
>Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
6295 språkkoder. For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
6296 locale i parantes):
</p
>
6299 <dt
>nb (nb_NO)
</dt
><dd
>Bokmål i Norge
</dd
>
6300 <dt
>nn (nn_NO)
</dt
><dd
>Nynorsk i Norge
</dd
>
6301 <dt
>se (se_NO)
</dt
><dd
>Nordsamisk i Norge
</dd
>
6302 </dl
></p
>
6304 <p
>Alle programmer som bruker andre koder bør endres.
</p
>
6306 <p
>Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres. Dette
6307 er ikke det samme som locale-koden. For Norsk Bokmål, så bør filene
6308 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.
</p
>
6310 <p
>Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
6311 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
6312 som fungerer for alle programmer.
</p
>
6314 <p
>Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO
639, og bruken av dem i
6315 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC
3066 og ISO
6316 15897. Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.
</p
>
6318 <p
>Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
6319 "norske
" språk. Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:
</p
>
6321 <p
><table
>
6322 <tr
><td
>norwegian
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
6323 <tr
><td
>bokmål
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
6324 <tr
><td
>bokmal
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
6325 <tr
><td
>nynorsk
</td
><td
>-
> nn_NO
</td
></tr
>
6326 <tr
><td
>no
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
6327 <tr
><td
>no_NO
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
6328 <tr
><td
>no_NY
</td
><td
>-
> nn_NO
</td
></tr
>
6329 <tr
><td
>sme_NO
</td
><td
>-
> se_NO
</td
></tr
>
6330 </table
></p
>
6332 <p
>Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
6333 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks. smj_NO henviser til
6334 lulesamisk. Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
6335 språkkoder, der gjør
6336 <a href=
"http://www.divvun.no/
">Divvun-prosjektet
</a
> en bedre
6339 <p
><strong
>Referanser:
</strong
></p
>
6343 <li
><a href=
"http://www.rfc-base.org/rfc-
3066.html
">RFC
3066 - Tags
6344 for the Identification of Languages
</a
> (Erstatter RFC
1766)
</li
>
6346 <li
><a href=
"http://www.loc.gov/standards/iso639-
2/langcodes.html
">ISO
6347 639</a
> - Codes for the Representation of Names of Languages
</li
>
6349 <li
><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-
14652w25.pdf
">ISO
6350 DTR
14652</a
> - locale-standard Specification method for cultural
6351 conventions
</li
>
6353 <li
><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf
">ISO
6354 15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
6355 registry)
</a
>,
6356 <a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-
15897wd6.pdf
">(nytt
6357 draft)
</a
></li
>
6359 <li
><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/
">ISO/IEC
6360 JTC1/SC22/WG20
</a
> - Gruppen for i18n-standardisering i ISO
</li
>
6367 <title>EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig
</title>
6368 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html
</link>
6369 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html
</guid>
6370 <pubDate>Tue,
8 Apr
2014 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
6371 <description><p
>I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
6372 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
6373 strid med borgernes grunnleggende rettigheter. Hvis du lurer på hva
6374 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
6375 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet
">en
6376 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK
</a
> som jeg tidligere
6377 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html
">har
6378 anbefalt
</a
> alle å se.
</p
>
6380 <p
>Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
6381 det kommer flere ut over dagen. Flere kan finnes
6382 <a href=
"http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet
&intern=
1">via
6383 mylder
</a
>.
</p
>
6387 <li
><a href=
"http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/
22879592">EU-domstolen:
6388 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a
> - e24.no
2014-
04-
08
6390 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-
7529032.html
">EU-domstolen:
6391 Datalagringsdirektivet er ulovlig
</a
> - aftenposten.no
2014-
04-
08
6393 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-
7530086.html
">Krever
6394 DLD-stopp i Norge
</a
> - aftenposten.no
2014-
04-
08
6396 <li
><a href=
"http://www.p4.no/story.aspx?id=
566431">Apenes: - En
6397 gledens dag
</a
> - p4.no
2014-
04-
08
6399 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-
1.11655929">EU-domstolen:
6400 – Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a
> - nrk.no
2014-
04-
08</li
>
6402 <li
><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/
10130280/
">EU-domstolen:
6403 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a
> - vg.no
2014-
04-
08</li
>
6405 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
04/
08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/
32711646/
">-
6406 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet
</a
> - dagbladet.no
6407 2014-
04-
08</li
>
6409 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig
">EU-domstolen:
6410 DLD er ugyldig
</a
> - digi.no
2014-
04-
08</li
>
6412 <li
><a href=
"http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-
1.1754150">European
6413 court declares data retention directive invalid
</a
> - irishtimes.com
6414 2014-
04-
08</li
>
6416 <li
><a href=
"http://www.reuters.com/article/
2014/
04/
08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS
">EU
6417 court rules against requirement to keep data of telecom users
</a
> -
6418 reuters.com
2014-
04-
08</li
>
6423 <p
>Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
6424 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
6425 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
6426 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
6427 innsats i prosjekter som
6428 <a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox
">Freedombox
</a
> og
6429 <a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnadsnett
</a
> er viktigere enn
6430 noen gang.
</p
>
6432 <p
><strong
>Update
2014-
04-
08 12:
10</strong
>: Kronerullingen for å
6433 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
6434 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt Personvern
</a
>,
6435 som har samlet inn
843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
6437 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken. Det var
6438 <a href=
"http://www.holderdeord.no/parliament-issues/
48650">kun
6439 partinene Høyre og Arbeiderpartiet
</a
> som stemte for
6440 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
6441 bli flertall mot i Stortinget. Se mer om saken
6442 <a href=
"http://www.holderdeord.no/issues/
69-innfore-datalagringsdirektivet
">Holder
6443 de ord
</a
>.
</p
>
6448 <title>Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK
</title>
6449 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html
</link>
6450 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html
</guid>
6451 <pubDate>Wed,
26 Mar
2014 09:
50:
00 +
0100</pubDate>
6452 <description><p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">Foreningen NUUG
</a
> melder i natt at
6453 NRK nå har bestemt seg for
6454 <a href=
"http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml
">når
6455 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
6456 sendes
</a
> (se
<a href=
"http://www.imdb.com/title/tt2832844/
">IMDB
</a
>
6457 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
6458 2014-
03-
31 kl.
19:
50, og deretter visninger onsdag
2014-
04-
02
6459 kl.
12:
30, fredag
2014-
04-
04 kl.
19:
40 og søndag
2014-
04-
06 kl.
15:
10.
6460 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv. Som
6461 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
6462 Aftenposten fra i går,
6463 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-
7514915.html
">Autoritær
6464 gjøkunge
</a
>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
6465 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
6466 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
6467 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette. Jeg har involvert meg
6468 i prosjektene
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">dugnadsnett.no
</a
>
6469 og
<a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox
">FreedomBox
</a
> for å
6470 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
6471 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
6472 gjenopprettet balansen.
</p
>
6474 <p
>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
6475 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet
">NRKs
6476 side om filmen om datalagringsdirektivet
</a
> om fem dager. Hold et
6477 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.
</p
>
6482 <title>Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene
</title>
6483 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</link>
6484 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</guid>
6485 <pubDate>Sun,
16 Mar
2014 09:
30:
00 +
0100</pubDate>
6486 <description><p
>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
6487 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
6488 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
6489 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2006-
05-
19-
16">offentlighetsloven
</a
>,
6490 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2003-
05-
09-
31">miljøinformasjonsloven
</a
>
6492 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1967-
02-
10/
">forvaltningsloven
</a
>
6493 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
6494 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
6495 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
6496 informasjonen på nytt.
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">Britiske
6497 mySociety
</a
> har laget tjenesten
6498 <a href=
"http://www.whatdotheyknow.com/
">WhatDoTheyKnow
</a
> som gjør
6499 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
6500 <a href=
"http://www.mysociety.org/
2011/
07/
01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-
2011/
">ca
6501 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen
</a
>.
6502 Prosjektet heter
<a href=
"http://www.alaveteli.org/
">Alaveteli
</A
>, og
6503 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
6504 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
6505 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
6506 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
6507 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
6508 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
6509 oversettelsen.
</p
>
6511 <p
>Så langt er
76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
6512 skulle gjerne vært oppe i
100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
6513 på
<a href=
"https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/
">Transifex,
6514 der enhver som registrerer seg
</a
> og ber om tilgang til
6515 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
6516 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
6517 sette opp tjenesten) på maskinen
6518 <a href=
"http://alaveteli-dev.nuug.no/
">alaveteli-dev.nuug.no
</a
>, der
6519 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
6520 Når tjenesten lanseres vil den hete
6521 <a href=
"https://www.mimesbrønn.no/
">Mimes brønn
</a
>, etter
6522 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
6523 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.
</p
>
6525 <p
>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
6526 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
6527 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
6528 fått oversatt
76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)
</p
>
6533 <title>Hvordan bør RFC
822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?
</title>
6534 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html
</link>
6535 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html
</guid>
6536 <pubDate>Fri,
7 Mar
2014 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
6537 <description><p
>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
6539 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20140211-noark/
">presentert hos
6540 NUUG
</a
> (video
6541 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ
">på youtube
6542 foreløbig
</a
>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
6543 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge. Jeg lurer på
6544 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
6545 av dem er det mest aktuelt å lagre epost. Jeg klarte ikke finne noen
6546 anbefaling om hvordan RFC
822-formattert epost (aka Internett-epost)
6547 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
6548 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
6549 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
6550 PDF i arkivet).
</p
>
6552 <p
>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
6553 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
6554 aktuelle i så måte. Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
6555 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
6556 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
6557 <a href=
"http://samdok.com/
">SAMDOK
</a
>, en gruppe tilknyttet
6558 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
6561 <p
><blockquote
>
6562 <p
>Hei.
</p
>
6564 <p
>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
6565 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
6566 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
6567 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
6568 (f.eks. Received-linjer). Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
6570 &lt;URL:
<a href=
"https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074</a
> &gt;? Mitt
6571 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
6572 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
6574 </blockquote
></p
>
6576 <p
>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
6577 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
6578 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:
</p
>
6580 <p
><blockquote
>
6581 <p
>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
6582 e-post til XML. Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
6583 eget format. Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
6584 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en. XML (e-post)
6585 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
6586 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
6587 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
6588 utrekk ved avlevering til depot.
</p
>
6590 <p
>De obligatoriske kravene i Noark
5 standarden må altså oppfylles -
6591 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
6592 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
6593 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
6594 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
6595 av obligatoriske krav.
</p
>
6596 </blockquote
></p
>
6598 <p
>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
6599 standardisere XML-lagring av RFC-
822-formatterte meldinger. Noen som
6600 vet om god spesifikasjon i så måte? I tillegg til den omtalt over,
6601 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på
"rfc
822
6602 xml
", så finner du aktuelle alternativer).
</p
>
6606 <li
><a href=
"http://www.openhealth.org/xmtp/
">XML MIME Transformation
6607 protocol (XMTP)
</a
> fra OpenHealth, sist oppdatert
2001.
</li
>
6609 <li
><a href=
"https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-
03">An
6610 XML format for mail and other messages
</a
> utkast fra IETF datert
6613 <li
><a href=
"http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074">xMail:
6614 E-mail as XML
</a
> en artikkel fra
2003 som beskriver python-modulen
6615 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC
822-formattert epost.
</li
>
6619 <p
>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring? Send
6620 meg en epost hvis du har innspill.
</p
>
6625 <title>Lenker for
2014-
02-
28</title>
6626 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html
</link>
6627 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html
</guid>
6628 <pubDate>Fri,
28 Feb
2014 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
6629 <description><p
>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
6630 månedene. Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
6631 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
6632 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
6633 tankevekkende og interessant.
</p
>
6637 <li
>2013-
12-
21
6638 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/
30925886/
">-
6639 NSA tenker som Stasi
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
6641 <li
>2013-
12-
19 <a href=
"http://www.dagensit.no/article2732734.ece
">-
6642 Staten har ikke rett til å vite alt om deg
</a
> - DN.no
</li
>
6644 <li
>2013-
12-
21
6645 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/
30961126/
">Nye
6646 mål for NSAs spionasje avslørt
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
6648 <li
>2013-
12-
19
6649 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/
30918684/
">«NSA
6650 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
6651 telefonsamtaler»
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
6653 <li
>2013-
12-
18
6654 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/
30901089/
">Etterretning,
6655 overvåking, frihet og sikkerhet
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
6657 <li
>2013-
12-
17
6658 <a href=
"http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-
1.11423444">Snowden
6659 angriper USA i åpent brev
</a
> - nrk.no
</li
>
6661 <li
>2013-
12-
17
6662 <a href=
"http://www.digi.no/
925820/rettslig-nederlag-for-etterretning
">Rettslig
6663 nederlag for etterretning
</a
> - digi.no
</li
>
6665 <li
>2013-
12-
21
6666 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/
30963284/
">Truende
6667 nedkjøling
</a
> - dagbladet.no
</li
>
6669 <li
>2013-
12-
20
6670 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-
7411849.html
">Matematikk
6671 og forståelse
</a
> - aftenposten.no
</li
>
6673 <li
>2013-
10-
20
6674 <a href=
"http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-
1.11306106">Vi
6675 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie
</a
> - nrk.no
</li
>
6677 <li
>2013-
12-
11
6678 <a href=
"http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-
1.11410033">Rotterace
6679 i kloakken
</a
> - nrk.no
</li
>
6681 <li
>2013-
12-
30
6682 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-
7413734.html
">Åpne
6683 brev og frie tanker
</a
> - aftenposten.no
</li
>
6685 <li
>2014-
01-
12
6686 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-
7428229.html
">Stopp dagens kunnskapsapartheid!
</a
> - aftenposten.no
</li
>
6688 <li
>2014-
01-
09
6689 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-
7428933.html
">EU-rapport:
6690 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig
</a
> -
6691 aftenposten.no
</li
>
6693 <li
>2013-
10-
23 Professor Jan Arild Audestad
6694 <a href=
"http://www.digi.no/
924008/advarer-mot-konspirasjonsteori
">Advarer
6695 mot konspirasjonsteori
</a
> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
6696 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:
</li
>
6698 <li
>2014-
01-
09
6699 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-
80-tallet-
7410467.html
">-
6700 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på
80-tallet
</a
> -
6701 aftenposten.no
</li
>
6703 <li
>2014-
02-
12
6704 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden
">Et
6705 møte med Edward Snowden
</a
> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
6706 2015-
01-
31</li
>
6708 <li
>2014-
02-
17
6709 <a href=
"http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/
">Litteraturredaktøren:
6710 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale
</a
> -
6711 politiken.dk
</li
>
6713 <li
>2014-
02-
21
6714 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-
7476734.html
">Bra å ha en «Storebror»
</a
> - aftenposten.no
</li
>
6716 <li
>2014-
02-
28
6717 <a href=
"http://johnchristianelden.blogg.no/
1393536806_narkotikasiktet_stort.html
">"Narkotikasiktet
6718 Stortingsmann
" - Spillet bak kulissene
</a
> - John Christian Eldens
6721 <li
>2014-
02-
28
6722 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-
7486283.html
">Heksejakt
6723 på hasjbrukere
</a
> - aftenposten.no
</li
>
6730 <title>Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar
2014</title>
6731 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</link>
6732 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</guid>
6733 <pubDate>Tue,
10 Dec
2013 19:
20:
00 +
0100</pubDate>
6734 <description><p
>Helga
18. og
19. januar
2014 arrangeres
6735 <a href=
"http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett
">Oslo Maker
6736 Faire
</a
>, og
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnadsnett for
6737 alle
</a
> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
6738 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
6739 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
6740 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.
</p
>
6742 <p
>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
6743 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
6744 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
6745 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
6746 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
6747 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
6748 <a href=
"http://www.servalproject.org/
">Serval project
</a
> mellom
6749 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
6750 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
6751 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.
</p
>
6753 <p
>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
6754 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
6755 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
6756 <a href=
"http://flynor.net/mesh/mesh.php
">kartet over planlagte og
6757 eksisterende radio-repeatere
</A
>), bli med på epostlisten
6758 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett
">dugnadsnett
6759 (at) nuug.no
</a
> og stikk innom
6760 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no
">IRC-kanalen
6761 #dugnadsnett.no
</a
>. Så langt er det planlagt over
40
6762 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
6763 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
6769 <title>Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?
</title>
6770 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</link>
6771 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</guid>
6772 <pubDate>Tue,
26 Nov
2013 18:
50:
00 +
0100</pubDate>
6773 <description><p
>Jeg
6774 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
">skrev
6775 i juni om protestene
</a
> på planene til min arbeidsplass,
6776 <a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet i Oslo
</a
>, om å gå bort fra
6777 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
6778 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
6779 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
6780 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
6781 til de oppslagene som kom i mai.
</p
>
6785 <li
>2013-
11-
26 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-
55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet
</a
> - versjon2.dk
</li
>
6787 <li
>2013-
11-
25
6788 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece
">Microsoft-protest
6789 på Universitetet
</a
> - Computerworld
</li
>
6791 <li
>2013-
11-
25
6792 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html
">Kjemper
6793 mot innføring av Microsoft Exchange på UiO
</a
> - Uniforum
</li
>
6795 <li
>2013-
11-
25
6796 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html
">Utsetter
6797 innføring av nytt e-postsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
6799 <li
>2013-
05-
29
6800 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
6801 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
6803 <li
>2013-
05-
23
6804 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
6805 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
6807 <li
>2013-
05-
22
6808 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
6809 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
6811 <li
>2013-
05-
15
6812 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
6813 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
6817 <p
>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
6818 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
6819 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
6820 miljøer som bruker MS Exchange har gjort. Hvis du har slik erfaring
6821 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
6822 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/
">Uniforum
</a
> og fortelle om hvor
6823 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer? De jeg har
6824 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
6825 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
6826 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
6827 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
6828 med universitetet.
</p
>
6830 <p
>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
6831 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
6832 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
6833 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
6834 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
6835 overgangen til MS Exchange. Personlig planlegger jeg å fortsette å
6836 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
6837 med
<a href==
"http://notmuchmail.org
">notmuch
</a
>, så jeg håper jeg
6838 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.
</p
>
6840 <p
><a href=
"http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html
">Underskriftslista
6841 for oss som er mot endringen
</a
>, som omtales i artiklene, er fortsatt
6842 åpen for de som vil signere på oppropet. Akkurat nå er det
298
6843 personer som har signert.
</p
>
6848 <title>RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin
</title>
6849 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</link>
6850 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</guid>
6851 <pubDate>Fri,
22 Nov
2013 13:
40:
00 +
0100</pubDate>
6852 <description><p
>I fjor sommer lagde jeg en
6853 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">offentlig
6854 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud
</a
> basert på skraping
6855 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
6856 ca.
28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
6857 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
6858 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
6859 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
6860 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
6861 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
6862 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september
2013 og
6863 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
6864 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape
"glemte
" data fra
6865 før midten av september
2013, men tør ikke garantere at det blir
6866 prioritert med det første.
</p
>
6868 <p
>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
6869 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
6870 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
6871 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
6872 <ahref=
"https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite
">API-et
6873 hos Scraperwiki
</a
>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
6874 "query in SQL
":
</p
>
6876 <p
><pre
>
6877 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
6878 publishdate as pubDate from
'swdata
'
6879 where abstract like
'%linux%
' or title like
'%linux%
'
6880 order by seq desc limit
20
6881 </pre
></p
>
6883 <p
>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
6884 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
6885 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
6886 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
6887 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
6888 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
6889 oftere enn en gang hver dag.
</p
>
6891 <p
>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
6892 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
6893 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25linux%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25linux%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">linux
</a
>",
6895 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">fri
6896 programvare
</a
>"
6898 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25odf%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25odf%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">odf
</a
>".
6899 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
6900 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
6901 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
6902 Scraperwiki for de som vil grave dypere.
</p
>
6907 <title>Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett
</title>
6908 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html
</link>
6909 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html
</guid>
6910 <pubDate>Sat,
26 Oct
2013 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
6911 <description><p
>De siste måneders eksponering av
6912 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-
7351734.html
">den
6913 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
6914 hvor sårbare vi er
</a
>. Men det slår meg at de som er mest sårbare
6915 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
6916 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
6917 påvirke dem.
</p
>
6919 <p
>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
6920 <a href=
"http://www.stortinget.no/
">www.stortinget.no
</a
> (og
6922 <a href=
"http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no
</a
>),
6923 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
6924 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
6925 rådgivere på Stortinget. Intet overraskende med det. Det som derimot
6926 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
6927 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics
">Google
6928 Analytics
</a
>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
6929 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
6930 England og videre til USA. Det betyr at informasjon om ethvert besøk
6931 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
6932 etterretningsvesen. De kan dermed holde et øye med hvilke
6933 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
6934 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
6935 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
6936 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig. Stortingets bruk av
6937 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
6938 spore representantenes aktivitet og interesse. Hvis noen av
6939 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
6940 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
6941 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
6942 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.
</p
>
6944 <p
>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
6945 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
6946 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning. Hva de kan
6947 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
6953 <title>Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år
</title>
6954 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
</link>
6955 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
</guid>
6956 <pubDate>Sun,
8 Sep
2013 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
6957 <description><p
>I
2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
6958 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
6959 folk. Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
6960 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
6961 snakker med og hvor lenge de snakket sammen. Det skal også
6962 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
6963 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte. Saken er kjent som
6964 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">Datalagringsdirektivet
6965 (DLD)
</a
>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
6966 grenser overvåkes døgnet rundt. Det ble i praksis innført brev og
6967 besøkskontroll av hele befolkningen. Rapporter fra de landene som
6968 allerede har innført slik total lagring av borgernes
6969 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
6970 kriminalitetsbekjempelsen. Den norske prislappen blir mange hundre
6971 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
6972 arbeide. Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
6973 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
6975 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet
">Wikipedia
</a
>
6976 og
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">Jon Wessel-Aas
</a
>.
</p
>
6978 <p
>Hva er problemet, tenkter du kanskje? Et åpenbart problem er at
6979 medienes kildevern i praksis blir radert ut. Den innsamlede
6980 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
6981 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
6982 av journalister så sant begge bar med seg en telefon. Et annet er at
6983 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
6984 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
6985 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
6986 nettsteder en har besøkt. Har en besøkt hivnorge.no,
6987 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
6988 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
6989 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.
</p
>
6991 <p
>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for. Høyre og
6992 Arbeiderpartiet. Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
6993 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
6994 fylkene). Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
6995 partiene. Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
6996 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
6997 basert på informasjon fra mine venner i
6998 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
1301946411e
">Holder de
6999 Ord
</a
> samt
<a href=
"http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no
</a
>.
7000 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:
</p
>
7002 <style type=
"text/css
">
7003 .for {background-color:#F5A9A9;}
7004 .mot {background-color:#A9F5BC;}
7009 <tr
><th
>#
</th
><th
>Navn, fødselsår og valgkrets
</th
><th
>Stemme/kommentar
</th
></tr
>
7011 <tr class=
"for
"><td
>1.
</td
>
7012 <td
>Ine Marie Eriksen Søreide (
1976), Gamle Oslo
</td
>
7013 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
7015 <tr class=
"mot
"><td
>2.
</td
>
7016 <td
>Nikolai Astrup (
1978), Frogner
</td
>
7017 <td
>Stemte mot DLD
</td
></tr
>
7019 <tr class=
"mot
"><td
>3.
</td
>
7020 <td
>Michael Tetzschner (
1954), Vestre Aker
</td
>
7021 <td
>Stemte mot DLD
</td
>
7023 <tr class=
"ukjent
"><td
>4.
</td
>
7024 <td
>Kristin Vinje (
1963), Nordre Aker
</td
>
7025 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7027 <tr class=
"ukjent
"><td
>5.
</td
>
7028 <td
>Mudassar Hussain Kapur (
1976), Nordstrand
</td
>
7029 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7031 <tr class=
"ukjent
"><td
>6.
</td
>
7032 <td
>Stefan Magnus B. Heggelund (
1984), Grünerløkka
</td
>
7033 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7035 <tr class=
"ukjent
"><td
>7.
</td
>
7036 <td
>Heidi Nordby Lunde (
1973), Grünerløkka
</td
>
7037 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7039 <tr class=
"ukjent
"><td
>8.
</td
>
7040 <td
>Frode Helgerud (
1950), Frogner
</td
>
7041 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7043 <tr class=
"ukjent
"><td
>9.
</td
>
7044 <td
>Afshan Rafiq (
1975), Stovner
</td
>
7045 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7047 <tr class=
"ukjent
"><td
>10.
</td
>
7048 <td
>Astrid Nøklebye Heiberg (
1936), Frogner
</td
>
7049 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7051 <tr class=
"ukjent
"><td
>11.
</td
>
7052 <td
>Camilla Strandskog (
1984) St.Hanshaugen
</td
>
7053 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7055 <tr class=
"ukjent
"><td
>12.
</td
>
7056 <td
>John Christian Elden (
1967), Ullern
</td
>
7057 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7059 <tr class=
"ukjent
"><td
>13.
</td
>
7060 <td
>Berit Solli (
1972), Alna
</td
>
7061 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7063 <tr class=
"ukjent
"><td
>14.
</td
>
7064 <td
>Ola Kvisgaard (
1963), Frogner
</td
>
7065 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7067 <tr class=
"ukjent
"><td
>15.
</td
>
7068 <td
>James Stove Lorentzen (
1957), Vestre Aker
</td
>
7069 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7071 <tr class=
"ukjent
"><td
>16.
</td
>
7072 <td
>Gülsüm Koc (
1987), Stovner
</td
>
7073 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7075 <tr class=
"ukjent
"><td
>17.
</td
>
7076 <td
>Jon Ole Whist (
1976), Grünerløkka
</td
>
7077 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7079 <tr class=
"ukjent
"><td
>18.
</td
>
7080 <td
>Maren Eline Malthe-Sørenssen (
1971), Vestre Aker
</td
>
7081 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7083 <tr class=
"ukjent
"><td
>19.
</td
>
7084 <td
>Ståle Hagen (
1968), Søndre Nordstrand
</td
>
7085 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7087 <tr class=
"ukjent
"><td
>20.
</td
>
7088 <td
>Kjell Omdal Erichsen (
1978), Sagene
</td
>
7089 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7091 <tr class=
"ukjent
"><td
>21.
</td
>
7092 <td
>Saida R. Begum (
1987), Grünerløkka
</td
>
7093 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7095 <tr class=
"ukjent
"><td
>22.
</td
>
7096 <td
>Torkel Brekke (
1970), Nordre Aker
</td
>
7097 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7099 <tr class=
"ukjent
"><td
>23.
</td
>
7100 <td
>Sverre K. Seeberg (
1950), Vestre Aker
</td
>
7101 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7103 <tr class=
"ukjent
"><td
>24.
</td
>
7104 <td
>Julie Margrethe Brodtkorb (
1974), Ullern
</td
>
7105 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7107 <tr class=
"ukjent
"><td
>25.
</td
>
7108 <td
>Fabian Stang (
1955), Frogner
</td
>
7109 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7113 <p
>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:
</p
>
7117 <tr
><th
>#
</th
><th
>Navn, fødselsår og valgkrets
</th
><th
>Stemme/kommentar
</th
></tr
>
7119 <tr class=
"for
"><td
>1.
</td
>
7120 <td
>Jens Stoltenberg (
1959), Frogner
</td
>
7121 <td
>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget
</td
></tr
>
7123 <tr class=
"for
"><td
>2.
</td
>
7124 <td
>Hadia Tajik (
1983), Grünerløkka
</td
>
7125 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
7127 <tr class=
"for
"><td
> 3.
</td
>
7128 <td
>Jonas Gahr Støre (
1960), Vestre Aker
</td
>
7129 <td
>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget
</td
></tr
>
7131 <tr class=
"for
"><td
> 4.
</td
>
7132 <td
>Marianne Marthinsen (
1980), Grünerløkka
</td
>
7133 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
7135 <tr class=
"for
"><td
> 5.
</td
>
7136 <td
>Jan Bøhler (
1952), Alna
</td
>
7137 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
7139 <tr class=
"for
"><td
> 6.
</td
>
7140 <td
>Marit Nybakk (
1947), Frogner
</td
>
7141 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
7143 <tr class=
"for
"><td
> 7.
</td
>
7144 <td
>Truls Wickholm (
1978), Sagene
</td
>
7145 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
7147 <tr class=
"ukjent
"><td
> 8.
</td
>
7148 <td
>Prableen Kaur (
1993), Grorud
</td
>
7149 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7151 <tr class=
"ukjent
"><td
> 9.
</td
>
7152 <td
>Vegard Grøslie Wennesland (
1983), St.Hanshaugen
</td
>
7153 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7155 <tr class=
"ukjent
"><td
> 10.
</td
>
7156 <td
>Inger Helene Vaaten (
1975), Grorud
</td
>
7157 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7159 <tr class=
"ukjent
"><td
> 11.
</td
>
7160 <td
>Ivar Leveraas (
1939), Alna
</td
>
7161 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7163 <tr class=
"ukjent
"><td
> 12.
</td
>
7164 <td
>Grete Haugdal (
1971), Gamle Oslo
</td
>
7165 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7167 <tr class=
"ukjent
"><td
> 13.
</td
>
7168 <td
>Olav Tønsberg (
1948), Alna
</td
>
7169 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7171 <tr class=
"ukjent
"><td
> 14.
</td
>
7172 <td
>Khamshajiny Gunaratnam (
1988), Grorud
</td
>
7173 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7175 <tr class=
"ukjent
"><td
> 15.
</td
>
7176 <td
>Fredrik Mellem (
1969), Sagene
</td
>
7177 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7179 <tr class=
"ukjent
"><td
> 16.
</td
>
7180 <td
>Brit Axelsen (
1945), Stovner
</td
>
7181 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7183 <tr class=
"ukjent
"><td
> 17.
</td
>
7184 <td
>Dag Bayegan-Harlem (
1977), Ullern
</td
>
7185 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7187 <tr class=
"ukjent
"><td
> 18.
</td
>
7188 <td
>Kristin Sandaker (
1963), Østeinsjø
</td
>
7189 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7191 <tr class=
"ukjent
"><td
> 19.
</td
>
7192 <td
>Bashe Musse (
1965), Grünerløkka
</td
>
7193 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7195 <tr class=
"ukjent
"><td
> 20.
</td
>
7196 <td
>Torunn Kanutte Husvik (
1983), St. Hanshaugen
</td
>
7197 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7199 <tr class=
"ukjent
"><td
> 21.
</td
>
7200 <td
>Steinar Andersen (
1947), Nordstrand
</td
>
7201 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7203 <tr class=
"ukjent
"><td
> 22.
</td
>
7204 <td
>Anne Cathrine Berger (
1972), Sagene
</td
>
7205 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7207 <tr class=
"ukjent
"><td
> 23.
</td
>
7208 <td
>Khalid Mahmood (
1959), Østensjø
</td
>
7209 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7211 <tr class=
"ukjent
"><td
> 24.
</td
>
7212 <td
>Munir Jaber (
1990), Alna
</td
>
7213 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7215 <tr class=
"ukjent
"><td
> 25.
</td
>
7216 <td
>Libe Solberg Rieber-Mohn (
1965), Frogner
</td
>
7217 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
7221 <p
>Hvilket parti får så min stemme i år. Jeg tror det blir
7222 <a href=
"http://piratpartiet.no/
">Piratpartiet
</a
>. Hvis de kan bidra
7223 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
7224 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
7225 hatt så langt.
</p
>
7231 <title>Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo
</title>
7232 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</link>
7233 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</guid>
7234 <pubDate>Mon,
3 Jun
2013 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
7235 <description><p
>Jeg jobber til daglig ved
<a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet
7236 i Oslo
</a
>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
7237 standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en
7238 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
7239 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
7240 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
7241 eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere
7242 protester og
<a href=
"http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/
">en
7243 underskriftskampanje
</a
>, initiert av Diana Santos, der så langt
253
7244 personer har signert. Prosjektet
7245 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/
">NIKE (Ny integrert
7246 kalender/e-post)
</a
> ble initiert for å se på mulige løsninger med
7247 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
7249 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/
">NIKE-implementasjon
</a
>
7250 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.
</p
>
7252 <p
>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
7253 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:
</p
>
7255 <p
>Tid:
<strong
>Onsdag
2013-
06-
05 kl.
10:
00</strong
>
7256 <br
>Sted:
<strong
>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)
</strong
></p
>
7258 <p
> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
7259 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
7260 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
7262 <a href=
"http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml
">beholde
7263 kontrollen over egen infrastruktur
</a
>.
</p
>
7265 <p
>Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har
7266 fått med meg:
</p
>
7270 <li
>2013-
05-
29
7271 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
7272 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
7274 <li
>2013-
05-
23
7275 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
7276 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
7279 <li
>2013-
05-
22
7280 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
7281 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
7284 <li
>2013-
05-
15
7285 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
7286 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
7295 <title>Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam
</title>
7296 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html
</link>
7297 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html
</guid>
7298 <pubDate>Fri,
24 May
2013 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
7299 <description><p
>En ting
7300 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
> har
7301 hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
7302 <a href=
"http://linuxstopmotion.org/
">stillbildeanimasjonssystemet
7303 Stopmotion
</a
> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
7304 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
7305 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRiSK
</a
> testet hva en
7306 kan få til med en datamaskin til NOK
400,- (antagelig
1700,- med
7307 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
7308 om et intervju.
</p
>
7310 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7312 <p
>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er
24 år og studerer
7313 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
7314 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
7315 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
7316 det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
7317 interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
7318 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
7319 av store systemer.
</p
>
7321 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7323 <p
>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
7324 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
7325 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
7326 hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
7327 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
7328 <a href=
"http://www.raspberrypi.org
">Raspberry PI
</a
>. Altså en
7329 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
7330 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
7331 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
7332 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
7333 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
7334 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
7335 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
7336 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
7337 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
7338 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
7339 <a href=
"http://www.raspbian.org/
">Raspian
</a
>. Dette er et
7340 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
7341 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
7342 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
7343 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
7344 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
7345 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
7346 gang med installasjonen i løpet av bare
5 minutter. Ikke nok med det,
7347 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
7348 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
7349 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
7350 den. Video og
3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
7351 kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
7352 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
7354 <p
>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
7355 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
7356 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
7357 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
7358 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og
3D rendering også.
</p
>
7360 <p
>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
7361 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
7362 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
7363 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
7364 <a href=
"http://www.berryterminal.com/
">BerryTerminal
</a
> for å få til
7367 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7369 <p
>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
7370 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
7371 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
7372 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
7373 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
7374 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
7375 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
7376 tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
7377 så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
7378 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.
</p
>
7380 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7382 <p
>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
7383 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
7384 like stor grad som for eksempel
7385 <a href=
"http://www.ubuntu.com
">Ubuntu
</a
> sine sider. Deres side
7386 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
7387 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
7388 det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
7389 Skolelinux-prosjektet.
</p
>
7391 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7393 <p
>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
7394 sentersystemet
<a href=
"http://xbmc.org/
">XBMC
</a
>. Det enorme
7395 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
7396 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
7397 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
7400 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7401 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7403 <p
>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
7404 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
7405 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
7406 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
7407 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
7408 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
7409 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
7410 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
7411 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
7412 betraktelig.
</p
>
7417 <title>Narvik sparer minst
9 millioner på å bruke Skolelinux
</title>
7418 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html
</link>
7419 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html
</guid>
7420 <pubDate>Fri,
10 May
2013 18:
30:
00 +
0200</pubDate>
7421 <description><p
>I fjor sommer ble jeg
7422 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">gledelig
7423 overrasket
</a
> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
7424 bruk av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Oppslaget
7425 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
7426 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
7427 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows. For litt
7428 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
7429 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag. Jeg fikk
7430 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/
2013-
04-
29-
09:
12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%
20(L)
351310.pdf
">lagt
7431 ut notatet
</a
> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
7432 der jeg fant notatet som
7433 <a href=
"https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer
&arkivsakid=
2013001023&scripturi=/innsyn.aspx
&skin=infolink
&Mid1=
301&">sak
7434 2013/
1023</a
>.
</p
>
7436 <p
>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst
9 millioner
7437 for å gå over til Windows på skolene. I tillegg dokumenterer notatet
7438 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
7439 Jeg anbefaler alle å lese de
10 sidene med gode argumenter for å kutte
7440 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)
</p
>
7445 <title>Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata
</title>
7446 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</link>
7447 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</guid>
7448 <pubDate>Wed,
1 May
2013 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
7449 <description><p
>For noen uker siden, innen fristen
2013-
04-
15, leverte jeg og
7450 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
7451 <a href=
"http://www.apps4norge.no/
">DIFIs apps4norge-konkurranse
</a
>
7452 under lagnavnet
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s tannlegeteam.
7453 Vi leverte følgende i idé-kategorien:
</p
>
7457 <p
><strong
>Tittel: Stikk innom tannlegen
</strong
><p
>
7459 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"><img width=
"70%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"></a
></p
>
7461 <p
><strong
>Beskrivelse:
</strong
><p
>
7463 <p
><em
>Idéen
</em
>
7465 <p
>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
7466 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
7467 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
7468 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.
</p
>
7470 <p
>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
7471 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
7472 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
7473 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
7474 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
7475 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
7476 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
7477 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
7478 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
7479 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
7480 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
7481 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
7482 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
7483 og lenke til mer informasjon om tannlegen.
</p
>
7485 <p
>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
7486 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
7487 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.
</p
>
7489 <p
><em
>Nytteverdi for brukeren
</em
></p
>
7492 <li
>sparer tid på tannlegebesøk
</li
>
7493 <li
>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage
</li
>
7494 <li
>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier
</li
>
7495 <li
>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder
</li
>
7496 <li
>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser
</li
>
7499 <p
><em
>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet
</em
></p
>
7501 <p
>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
7502 av tannlege.
</p
>
7504 <p
>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
7505 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.
</p
>
7507 <p
>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
7508 at en kunne finne
"flinke
" tannleger basert på et eller annet
7509 kriterium.
</p
>
7511 <p
><em
>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
7512 brukere
</em
></p
>
7515 <li
>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter
</li
>
7516 <li
>Familier med en travel hverdag
</li
>
7519 <p
>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.
</p
>
7521 <p
><em
>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
7522 samfunnsutfordringer
</em
></p
>
7524 <p
>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.
</p
>
7526 <p
><em
>X-faktor - “Det lille ekstra...”
</em
></p
>
7528 <p
>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
7529 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
7530 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
7531 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
7532 hjemme eller jobb.
</p
>
7534 <p
>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.
</p
>
7536 <p
><em
>Datasett brukt
</em
></p
>
7540 <li
><a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/
">http://www.hvakostertannlegen.no/
</a
>
7541 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
7542 <a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
</a
></li
>
7545 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">http://www.openstreetmap.org/
</a
>
7546 <a href=
"http://mapit.nuug.no/
">http://mapit.nuug.no/
</a
> (nabokommuner, postnummer)
</li
>
7548 <li
><a href=
"http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
</a
>
7549 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
7550 <a href=
"http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
</a
></li
>
7552 <li
><a href=
"http://reiseregningen.no
">http://reiseregningen.no
</a
>
7553 (data om statens satser for biltransport)
</li
>
7555 <li
>Kollektivtrafikkkart,
7556 <a href=
"http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
">http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
</a
></li
>
7558 <li
>Routing med OpenStreetmap-data,
7559 <a href=
"http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
</a
></li
>
7561 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data,
<a href=
"http://map.project-osrm.org/
">http://map.project-osrm.org/
</a
></li
>
7562 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde,
<a href=
"http://dit.no/
">http://dit.no/
</a
></li
>
7565 <p
><strong
>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:
</strong
></p
>
7568 <li
>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet
</li
>
7571 <p
><strong
>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:
</strong
></p
>
7573 <li
>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)
</li
>
7574 <li
>Data om statens satser for biltransport
</li
>
7575 <li
>Kartbilder, kartdata
</li
>
7576 <li
>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer
</li
>
7577 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data
</li
>
7578 <li
>Kollektivtrafikkkart
</li
>
7579 <li
>Routing med OpenStreetmap-data
</li
>
7580 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav
</li
>
7583 <p
><strong
>Kategori:
</strong
></p
>
7585 <li
>Arbeid og velferd
</li
>
7586 <li
>Forbruker
</li
>
7587 <li
>Økonomi
</li
>
7590 <p
><strong
>Geografi (dekningsområde for app):
</strong
></p
>
7592 <p
>Hele landet
</p
>
7596 <p
>Vinneren annonseres
2013-
05-
08 ved
7597 <a href=
"http://www.apps4norge.no/arrangement/
2013-
05-
08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-
8mai-
2013">prisutdelingen
7598 hos DIFI
09:
00 til
12:
00</a
>. Konkurransen blir hard. Det meldes at
7599 38 apper og
50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
7600 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
7601 hjemmebanen.
</p
>
7606 <title>Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?
</title>
7607 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html
</link>
7608 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html
</guid>
7609 <pubDate>Mon,
22 Apr
2013 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
7610 <description><p
><a href=
"http://bitcoin.org/
">Bitcoin
</a
> er mye i mediene for
7611 tiden. Jeg følger med via Mylder for å finne
7612 <a href=
"http://mylder.no/?drill=bitcoin
">artikler som omtaler
7613 temaet
</a
>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
7614 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
7615 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
7616 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=
57052">fått
7617 svar for noen dager siden
</a
>. Jeg bet meg spesielt merke til
7618 følgende formulering fra finansministeren:
</p
>
7620 <p
><blockquote
>
7621 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
7622 at transaksjonene er anonyme.»
7623 </blockquote
></p
>
7625 <p
>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
7626 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
7627 gått på limpinnen. Det er dog litt rart, da jeg håper at
7628 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
7629 besvarer Stortinget. Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
7630 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt. Sondre Rønjom har
7631 <a href=
"http://blogg.nsm.stat.no/archives/
3241">via Sikkerhetsbloggen
7632 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet
</a
> uttalt følgende:
</p
>
7634 <p
><blockquote
>
7635 «At [bitcoin] i utgangspunktet
7636 <a href=
"http://arxiv.org/abs/
1107.4524"><em
>ikke
</em
> er anonymt
</a
>,
7637 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
7638 </blockquote
></p
>
7640 <p
>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
7641 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
7642 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
7643 brukerne. F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
7644 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
7646 <a href=
"http://blockexplorer.com/address/
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
>.
7647 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
7648 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
7651 <p
>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
7652 medieomtalen. I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
7653 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
7654 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig. Det er annonsert
7655 planer om en slik minibank (fra
7656 <a href=
"http://www.bitcoinatm.com/
">BitcoinATM
</a
>), men jeg finner
7657 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.
</p
>
7659 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
7660 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
7662 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
&label=PetterReinholdtsenBlog
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
7667 <title>Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog
</title>
7668 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
7669 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
7670 <pubDate>Tue,
9 Apr
2013 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
7671 <description><p
>For cirka en måned siden
7672 <ahref=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
">ba
7673 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter
</a
> om
7674 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
7675 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
7676 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
7677 internt i Fornyingsdepartementet:
</p
>
7681 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20av%
20h%f8ringen%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
7683 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20og%
20anbefaling%
20etter%
20h%f8ring.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
7685 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Vedlegg%
20Om%
20h%f8ringe.docx%
20(L)(
898066).pdf
">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert
2013-
01-
03</a
></li
>
7689 <p
>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
7690 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
7691 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
7692 par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
7693 avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
7694 bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
7695 fikk innsyn i fra DIFI:
</p
>
7699 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
7701 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
201,%
20Oppsummering%
20av%
20h%f8ring%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
7703 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
202,%
20Forslag%
20til%
20endringsforskrift.pdf
">Vedlegg
2, Forslag til endringsforskrift, udatert
</a
></li
>
7705 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
203%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20forvaltning.pdf
">Vedlegg
3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert
</a
></li
>
7709 <p
>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
7710 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
7711 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
7712 fra katalogen.
</p
>
7717 <title>Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?
</title>
7718 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html
</link>
7719 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html
</guid>
7720 <pubDate>Sun,
7 Apr
2013 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
7721 <description><p
>For en stund tilbake gikk nyheten om
7722 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia
">Sandy
7723 Island
</a
>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
7724 synlig når en sjekket den på satellittbilder. Dagbladet meldte for
7726 «
<a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
11/
22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/
24496816/
">denne
7727 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten
</a
>». Noe senere begynte
7729 <a href=
"http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/
3-
6-aar/Den-store-Ruffen-boken
">historier
7730 om Ruffen
</a
> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
7731 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:
</p
>
7733 <p
><blockquote
>
7734 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
7735 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
7736 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
7737 </blockquote
></p
>
7739 <p
>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
7740 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
7741 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
7742 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
7743 dermed ikke ser øya. :)
</p
>
7746 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
12/
03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/
24662158/
">en
7747 senere artikkel i Dagbladet
</a
> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
7748 New Zealand, at et hvalfangstskip fra
1876 er opprinnelsen til at
7749 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet. Det fremgår ikke fra
7750 historien hvilken ukedag de var innom.
</p
>
7752 <p
>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd. Og han viste nylig en
7753 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
7754 ut novellen
<a href=
"http://www.efn.no/kodemus/
">Kodémus
</a
> med
7755 Creative Commons-lisens.
</p
>
7760 <title>EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd
</title>
7761 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html
</link>
7762 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html
</guid>
7763 <pubDate>Wed,
27 Mar
2013 09:
50:
00 +
0100</pubDate>
7764 <description><p
>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
7765 novelle med
<a href=
"http://www.docbook.org/
">DocBook
</a
>. I dag ble
7766 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
7767 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:
</p
>
7769 <p
><blockquote
>
7771 <p
><strong
>EFN nyutgir Kodémus:
</strong
></p
>
7773 <p
><strong
>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
7774 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv
</strong
></p
>
7776 <p
>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
7777 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
7778 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
7779 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
7782 <p
>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
7783 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra
1968 med dagens IT i
7784 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
7785 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!
</p
>
7787 <p
>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil,
" sier Thomas Gramstad,
7788 leder i EFN.
"Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
7789 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
7790 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
7791 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
7792 liker...
"</p
>
7794 <p
>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
7795 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
7796 tankekors.
</p
>
7798 <p
>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
7799 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
7800 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.
</p
>
7802 <p
>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
7803 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
7804 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
7805 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
7806 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
7807 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
7808 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
7809 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
7810 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
7811 lovlig vis.
</p
>
7813 <p
>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
7814 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
7815 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
7816 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
7817 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
7818 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
7819 til dette.
</p
>
7821 <p
>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
7822 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
7823 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
7824 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
7825 individets frihet og integritet.
</p
>
7827 <p
>Du finner novellen her:
7828 <br
><a href=
"http://efn.no/kodemus/
">http://efn.no/kodemus/
</a
></p
>
7830 <p
>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
7831 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
7832 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
7833 bidragsytere til dette er velkommen.
</p
>
7835 <p
>Kontaktperson for denne pressemeldingen,
</p
>
7837 <p
>Thomas Gramstad
7838 <br
>thomas@efn.no
7839 <br
>4817 6875</p
>
7843 <p
>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
7844 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
7845 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
7846 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
7847 <br
><a href=
"http://efn.no/
">www.efn.no
</a
></p
>
7849 </blockquote
></p
>
7851 <p
>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
7852 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
7853 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
7854 opphavsretten legger opp til. Selv om jeg gjerne skulle sett at han
7855 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
7856 kommersiell bruk.
</p
>
7861 <title>Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige
</title>
7862 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</link>
7863 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</guid>
7864 <pubDate>Mon,
18 Mar
2013 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
7865 <description><p
>I
7866 <a href=
"http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">siste
7868 <a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">referansekatalogen
7869 for IT-standarder i offentlig sektor
</a
>, med høringsfrist
2012-
09-
30
7870 (DIFI-sak
2012/
498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
7871 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
7872 videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
7873 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
7874 når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg
7875 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
7876 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
7877 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
7879 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?period=none
&descType=both
&caseNumber=
2012%
2F2168
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
94&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">2012/
2168</a
>-
8,
7880 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert
2013-
02-
06
7881 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:
</p
>
7883 <p
><blockquote
>
7884 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
7885 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
7886 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
7887 </blockquote
></p
>
7889 <p
>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
7890 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje
7891 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
7892 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
7893 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
7894 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
7895 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
7896 formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
7897 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
7898 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
7899 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">en
7900 fri og åpen standard
</a
> å forholde seg til, men i stedet må springe
7901 etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
7902 en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
7903 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
7904 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
7905 Ballmer slik Microsoft måler den.
</p
>
7907 <p
>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
7908 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
7909 trodde det var vedtatt i statsråd
8. mars, men jeg har ikke klart å
7910 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
7911 Kanskje det ennå ikke er for sent...
</p
>
7913 <p
>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument
6,
7 og
8 i FAD-saken, og
7914 har i dag fått innsyn i dokument
7 og
8. Ble nektet innsyn i
7915 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
7916 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
7917 off. lovens §
15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
7918 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer
7919 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk
7920 tre PDFer tilsendt fra FAD,
7921 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/
20130115%
20Notat%
20FAD%
20-%
20EHF.pdf%
20(L)(
889185).pdf
">Endring av underversjon i EHF
</a
>,
7922 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Bakgrunnsnotat%
20knyttet%
20til%
20versjon%
20av%
20EHF%
20standarden%
20i%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20sektor.pdf
">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor
</a
> og
7923 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Utkast%
20Kongelig%
20resolusjon.docx%
20(L)(
898064).pdf
">Utkast til endring av standardiseringsforskriften
</a
>, hvis du vil ta en titt.
</p
>
7928 <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen
</title>
7929 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</link>
7930 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</guid>
7931 <pubDate>Wed,
13 Mar
2013 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
7932 <description><p
>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
7933 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> sendt ut
7934 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000054.html
">følgende
7935 epost
</a
> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
7936 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
7937 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
7938 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-styremedlem, og mener den
7939 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
7940 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
7941 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000061.html
">avtale
7942 med Erik
</a
>.
</p
>
7944 <p
><blockquote
>
7945 <p
>Til Frikanalens støttespillere
</p
>
7947 <p
>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
7948 sendinger siden
2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
7949 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
7950 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
7951 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
7952 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
7953 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
7954 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
7955 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.
</p
>
7957 <p
>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
7958 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
7959 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
7960 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
7961 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
7962 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
7963 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
7964 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
7965 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
7966 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi
& NRK sikret
7967 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
7968 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV
'er) i HD samt at
7969 TV
'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
7970 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
7971 avviklingen av deres innslag.
</p
>
7973 <p
>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
7974 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
7975 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
7976 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
7977 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
7978 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
7979 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
7980 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
7981 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
7982 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
7983 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
7984 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
7985 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
7986 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
7987 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
7988 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
7989 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
7990 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
7991 mobile enheter og hybrid TV.
</p
>
7993 <p
>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
7994 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
7995 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
7996 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV
'ene.
</p
>
7998 <p
>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
7999 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
8000 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
8001 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.
</p
>
8003 <p
>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
8004 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
8005 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
8006 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
8007 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/guide/
">http://beta.frikanalen.tv/guide/
</a
>
8009 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/video/
">http://beta.frikanalen.tv/video/
</a
>. Kom
8010 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
8011 Bruheim: grolgh (at) gmail.com
</p
>
8013 <p
>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
8014 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
8015 dagsaktuelt innhold.
</p
>
8017 <p
>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
8018 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
8019 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
8020 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
8021 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
8022 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
8023 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.
</p
>
8025 <p
>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
8026 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
8027 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
8028 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
8029 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
8030 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
8031 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
8032 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
8033 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
8034 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
8035 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
8036 mye som skal til for å klare videre drift, kun
0,
5 mill. pr år.
</p
>
8038 <p
>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
8039 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
8040 gjennom
5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
8041 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).
</p
>
8043 <p
>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
8044 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca.
5 millioner
8045 kroner (når over
2/
3 av Norges befolkning).
</p
>
8047 <p
>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
8048 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
8049 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
8050 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
8051 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
8052 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
8053 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.
</p
>
8055 <p
>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
8056 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
8057 utviklere er i kopifeltet).
</p
>
8059 <p
>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
8060 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
8061 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
8062 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
8063 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
8064 søknad/spons innen det.
</p
>
8066 <p
>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på
1 mill. pr år. Med det
8067 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
8068 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:
</p
>
8070 <p
><a href=
"https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0</a
></p
>
8072 <p
>Med vennlig hilsen
8073 <br
>Styret i Frikanalen
</p
>
8074 </blockquote
></p
>
8076 <p
>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
8077 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
8078 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
8079 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
8080 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
8081 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
8082 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
8083 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.
</p
>
8085 <p
><strong
>Update
2013-
03-
13 13:
00</strong
>: Epostlistelenkene
8086 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
8087 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
8088 oppfordring fra Frikanalen-styret.
</p
>
8093 <title>Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever
</title>
8094 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html
</link>
8095 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html
</guid>
8096 <pubDate>Sun,
10 Mar
2013 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
8097 <description><p
>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo. Der
8098 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
8099 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære. Det blir ikke
8100 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
8101 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
8102 narkohund i klasserommet. Jon Wessel-Aas har publisert noen
8103 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
8107 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1293">Bruk av narkohund i
8108 klasserom – fra vondt til verre
</a
> (
2013-
03-
09)
</li
>
8110 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1018">Ulovlig og
8111 menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom
</a
>
8112 (
2012-
03-
12)
</li
>
8116 <p
>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
8117 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
8118 denne forkastelige praksisen. Narkotikaproblemet må adresseres på
8119 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet. Jeg ønsker
8120 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
8121 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
8122 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
8123 over mange år i Norge.
</p
>
8128 <title>Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland
</title>
8129 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html
</link>
8130 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html
</guid>
8131 <pubDate>Fri,
22 Feb
2013 08:
10:
00 +
0100</pubDate>
8132 <description><p
>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
8133 samlet et nytt intervju med en av folkene i
8134 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet.
8135 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
8136 epostlistene og ellers i prosjektet.
</p
>
8138 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8140 <p
>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
8141 <a href=
"http://unoit.no/
">Uno IT
</a
>. Uno IT er eit lite firma som
8142 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
8143 Steinkjer-området. Per dags dato er me
2 ansatte. Min faglege bakgrunn
8144 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
8145 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
8146 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
8147 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
8148 har eg hatt i forbindelse med drifting av
8149 <a href=
"http://www.bjorkly.no/
">Bjørkly skule
</a
>, ein privat
8150 grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen
65 elever,
15 lærere,
1
8151 hovedserver og ca
60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og
8152 driftet systemet sidan summaren
2006.
</p
>
8154 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8156 <p
>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
8157 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie
8158 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
8159 interesse for prosjektet.
</p
>
8161 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8163 <p
>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
8164 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte
60
8165 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
8166 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
8167 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
8168 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
8169 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
8170 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.
</p
>
8172 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8174 <p
>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
8175 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
8176 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
8177 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
8178 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
8179 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
8180 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.
</p
>
8182 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8184 <p
>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
8185 program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
8186 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.
</p
>
8188 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8189 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8191 <p
>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
8192 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
8193 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
8194 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
8195 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
8196 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
8197 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
8198 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
8199 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
8200 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
8201 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter
8202 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
8203 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
8204 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
8205 mot desse fagsystema.
</p
>
8207 <p
>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
8208 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
8209 men det er svært hjelpevillig og engasjert.
</p
>
8214 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden
2008</title>
8215 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</link>
8216 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</guid>
8217 <pubDate>Mon,
11 Feb
2013 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
8218 <description><p
>For et halvt år siden
8219 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">satte
8220 jeg opp et system for å lage en database
</a
> med informasjon om
8221 offentlige anbud fra
<a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> ved
8222 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">hjelp av
8223 Scraperwiki
</a
>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
8224 data helt tilbake til
2008. Her er litt statistikk over
8225 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishmonth%
20order%
20by%
20publishmonth%
20desc
">antall
8226 anbud publisert hver måned
</a
>:
</p
>
8228 <p
><table border=
"1">
8229 <tr
> <th
>Publiseringsmåned
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
8230 <tr
> <td
>2013-
01</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
8231 <tr
> <td
>2012-
12</td
> <td
>756</td
> </tr
>
8232 <tr
> <td
>2012-
11</td
> <td
>979</td
> </tr
>
8233 <tr
> <td
>2012-
10</td
> <td
>1093</td
> </tr
>
8234 <tr
> <td
>2012-
09</td
> <td
>1023</td
> </tr
>
8235 <tr
> <td
>2012-
08</td
> <td
>951</td
> </tr
>
8236 <tr
> <td
>2012-
07</td
> <td
>1103</td
> </tr
>
8237 <tr
> <td
>2012-
06</td
> <td
>1334</td
> </tr
>
8238 <tr
> <td
>2012-
05</td
> <td
>1435</td
> </tr
>
8239 <tr
> <td
>2012-
04</td
> <td
>1169</td
> </tr
>
8240 <tr
> <td
>2012-
03</td
> <td
>1573</td
> </tr
>
8241 <tr
> <td
>2012-
02</td
> <td
>1335</td
> </tr
>
8242 <tr
> <td
>2012-
01</td
> <td
>1147</td
> </tr
>
8243 <tr
> <td
>2011-
12</td
> <td
>1045</td
> </tr
>
8244 <tr
> <td
>2011-
11</td
> <td
>1114</td
> </tr
>
8245 <tr
> <td
>2011-
10</td
> <td
>1230</td
> </tr
>
8246 <tr
> <td
>2011-
09</td
> <td
>1165</td
> </tr
>
8247 <tr
> <td
>2011-
08</td
> <td
>966</td
> </tr
>
8248 <tr
> <td
>2011-
07</td
> <td
>1148</td
> </tr
>
8249 <tr
> <td
>2011-
06</td
> <td
>1410</td
> </tr
>
8250 <tr
> <td
>2011-
05</td
> <td
>1536</td
> </tr
>
8251 <tr
> <td
>2011-
04</td
> <td
>1350</td
> </tr
>
8252 <tr
> <td
>2011-
03</td
> <td
>1574</td
> </tr
>
8253 <tr
> <td
>2011-
02</td
> <td
>1370</td
> </tr
>
8254 <tr
> <td
>2011-
01</td
> <td
>1049</td
> </tr
>
8255 <tr
> <td
>2010-
12</td
> <td
>992</td
> </tr
>
8256 <tr
> <td
>2010-
11</td
> <td
>1089</td
> </tr
>
8257 <tr
> <td
>2010-
10</td
> <td
>1110</td
> </tr
>
8258 <tr
> <td
>2010-
09</td
> <td
>1132</td
> </tr
>
8259 <tr
> <td
>2010-
08</td
> <td
>883</td
> </tr
>
8260 <tr
> <td
>2010-
07</td
> <td
>1126</td
> </tr
>
8261 <tr
> <td
>2010-
06</td
> <td
>1440</td
> </tr
>
8262 <tr
> <td
>2010-
05</td
> <td
>1236</td
> </tr
>
8263 <tr
> <td
>2010-
04</td
> <td
>1249</td
> </tr
>
8264 <tr
> <td
>2010-
03</td
> <td
>1556</td
> </tr
>
8265 <tr
> <td
>2010-
02</td
> <td
>1256</td
> </tr
>
8266 <tr
> <td
>2010-
01</td
> <td
>1140</td
> </tr
>
8267 <tr
> <td
>2009-
12</td
> <td
>1013</td
> </tr
>
8268 <tr
> <td
>2009-
11</td
> <td
>1220</td
> </tr
>
8269 <tr
> <td
>2009-
10</td
> <td
>1320</td
> </tr
>
8270 <tr
> <td
>2009-
09</td
> <td
>1294</td
> </tr
>
8271 <tr
> <td
>2009-
08</td
> <td
>953</td
> </tr
>
8272 <tr
> <td
>2009-
07</td
> <td
>1162</td
> </tr
>
8273 <tr
> <td
>2009-
06</td
> <td
>1605</td
> </tr
>
8274 <tr
> <td
>2009-
05</td
> <td
>1568</td
> </tr
>
8275 <tr
> <td
>2009-
04</td
> <td
>1522</td
> </tr
>
8276 <tr
> <td
>2009-
03</td
> <td
>1599</td
> </tr
>
8277 <tr
> <td
>2009-
02</td
> <td
>1376</td
> </tr
>
8278 <tr
> <td
>2009-
01</td
> <td
>1080</td
> </tr
>
8279 <tr
> <td
>2008-
12</td
> <td
>1028</td
> </tr
>
8280 <tr
> <td
>2008-
11</td
> <td
>949</td
> </tr
>
8281 <tr
> <td
>2008-
10</td
> <td
>1047</td
> </tr
>
8282 <tr
> <td
>2008-
09</td
> <td
>965</td
> </tr
>
8283 <tr
> <td
>2008-
08</td
> <td
>725</td
> </tr
>
8284 <tr
> <td
>2008-
07</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
8285 <tr
> <td
>2008-
06</td
> <td
>1304</td
> </tr
>
8286 <tr
> <td
>2008-
05</td
> <td
>323</td
> </tr
>
8287 </table
></p
>
8289 <p
>Her er tilsvarende
8290 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishyear%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishyear%
20order%
20by%
20publishyear%
20desc
">tall
8291 per år
</a
>, som viser en liten nedgang i antall anbud:
</p
>
8293 <table border=
"1">
8294 <tr
> <th
>Publiseringsår
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
8295 <tr
> <td
>2012</td
> <td
>13898</td
> </tr
>
8296 <tr
> <td
>2011</td
> <td
>14957</td
> </tr
>
8297 <tr
> <td
>2010</td
> <td
>14209</td
> </tr
>
8298 <tr
> <td
>2009</td
> <td
>15712</td
> </tr
>
8299 <tr
> <td
>2008</td
> <td
>7356</td
> </tr
>
8300 </table
></p
>
8302 <p
>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
8303 lenken for oppdaterte tall.
</p
>
8308 <title>Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?
</title>
8309 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html
</link>
8310 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html
</guid>
8311 <pubDate>Sat,
9 Feb
2013 18:
10:
00 +
0100</pubDate>
8312 <description><p
>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
8313 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling. Da er det
8314 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
8315 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
8316 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.
</p
>
8318 <p
>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
8319 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
8320 <a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder De Ord
</a
> den (så vidt jeg
8321 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
8322 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">innføringen
8323 av datalagringsdirektivet
</a
>. Den har detaljene fra de
11 relevante
8324 forslagene som har vært fremmet så lagt. De har vært votert over
8325 2011-
04-
04,
2011-
04-
11,
2012-
06-
11,
2012-
10-
05 og
2012-
12-
06.
</p
>
8327 <p
>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
8328 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">artiklene
8329 fra Jon Wessel-Aas
</a
> om temaet, samt informasjon fra foreningen
8330 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt
8331 Personvern
</a
>.
</p
>
8336 <title>Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
</title>
8337 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html
</link>
8338 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html
</guid>
8339 <pubDate>Mon,
4 Feb
2013 00:
30:
00 +
0100</pubDate>
8340 <description><p
>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
8341 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-
7110348.html
">applauderer
8342 tollvesenets forslag
</a
> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
8343 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
8344 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
8345 aktivt har motarbeidet det. Innføringen av datalagringsdirektivet er
8346 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
8347 befolkningen.
</p
>
8349 <p
><a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
48717">Datalagringsdirektivet
</a
>
8350 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt. Det ble
8351 <a href=
"http://svartelisten.org/
">vedtatt første gang
2011-
04-
04</a
>
8353 <a href=
"https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-
2011-
04-
11.xml
">andre
8354 gang
2011-
04-
11</a
> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
8356 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
53844&dnid=
1">nedstemt
8357 2012-
12-
06</a
> (se også
8358 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">oversikt fra Holder De
8359 Ord
</a
>).
</p
>
8361 <p
>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
8362 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
8363 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering. André
8364 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
8365 støttet loven i tredje votering. Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
8366 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
8367 tredje votering.
</p
>
8369 <p
>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
8370 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">artiklene
8371 fra Jon Wessel-Aas
</a
> om temaet, samt informasjon fra foreningen
8372 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt
8373 Personvern
</a
>.
</p
>
8375 <p
><strong
>Oppdatering
2013-
03-
09</strong
>: Endret lenke til Holder De
8376 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
8377 voteringsdata for
2010-
2011.
</p
>
8382 <title>Lenker for
2013-
01-
01</title>
8383 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html
</link>
8384 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html
</guid>
8385 <pubDate>Tue,
1 Jan
2013 09:
20:
00 +
0100</pubDate>
8386 <description><p
>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
8387 siste måneden.
</p
>
8391 <li
>2012-
12-
07
8392 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece
">Myter og
8393 FUD om fri programvare
</a
> av min venn Christer Gundersen som
8394 kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
8395 Norge de siste månedene.
</li
>
8397 <li
>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
8398 leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
8399 lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg. Det er greit nok
8400 for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
8401 resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
8402 helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken. Jeg
8403 håper protestene brer om seg.
8407 <li
>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-
7067148.html
">BankID
8408 blottlegger helseopplysninger
</a
></li
>
8410 <li
>2012-
12-
07 <a href=
"http://www.nrk.no/nyheter/norge/
1.9695027">-
8411 Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID
</a
></li
>
8413 <li
>2012-
12-
07
8414 <a href=
"https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/
2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/
">Påpeker
8415 alvorlige, men kjente utfordringer
</a
> er den offisielle
8416 holdningen til de som lager BankID.
</li
>
8418 <li
>2012-
12-
08
8419 <a href=
"http://www.tnp.no/norway/panorama/
3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password
">NTNU
8420 Researcher Warns against Security of Bank ID Password
</a
>
8424 <li
>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-
7066752.html
">Norske elever er dårligst i Europa på algebra
</a
>
8426 <li
>2012-
12-
11
8427 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-
7067173.html
">Realfagsdødaren
</a
>
8429 <li
>2012-
12-
21
8430 <a href=
"http://www.bt.no/nyheter/innenriks/
112/--Forventningene-er-for-hoye-
2816450.html
">-
8431 Noen må bli skuffet
</a
> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
8432 prioriterer hverdagskriminalitet.
</li
>
8434 <li
>2012-
05-
03
8435 <a href=
"http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/
20208585">
8436 Kripos-ansatt dømt for snoking for venn
</A
> - viser hvor svak
8437 reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon. En
8438 forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
8439 ofte kalt Datalagringsdirektivet.
</li
>
8441 <li
>2012-
12-
14
8442 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
12/
14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/
24838541/
">Å
8443 smøre en forskjell
</a
> - om ensomhet og jul.
</li
>
8445 <li
>2012-
12-
18
8446 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-
7072452.html
">Én
8447 krise av gangen, takk!
</a
>
8450 <li
>2012-
12-
17
8451 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--
7072165.html
">NAV:
8452 Et mangehodet monster
</a
></li
>
8454 <li
>2011-
01-
12
8455 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
01/
12/kultur/debatt/kronikk/personvern/
15027203/
">Pasienter
8456 uten vern
</a
> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
8457 andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.
</li
>
8460 <li
>2012-
12-
19
8461 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-
7073951.html
">Hvorfor
8462 er barnefamilier fattige?
</a
></li
>
8464 <li
>2012-
12-
25
8465 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-
7075518.html
">Den
8466 skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge
</a
> - kronikk av
8467 Bjørn Stærk fra aftenposten
</li
>
8469 <li
>2009-
05-
04
8470 <a href=
"http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/
303429_folkebiblioteket-
2-
0?ref=checkpoint
">Folkebiblioteket
8471 2.0</a
> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
8472 Olav Torvund.
</li
>
8476 <p
>Og et godt nytt år til dere alle!
</p
>
8481 <title>Piratpartiet på opphavs-retrett?
</title>
8482 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html
</link>
8483 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html
</guid>
8484 <pubDate>Wed,
19 Dec
2012 13:
10:
00 +
0100</pubDate>
8485 <description><p
>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
8486 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-
7073298.html
">Aftenposten
</a
>
8487 er referert på følgende:
</p
>
8490 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
8491 Piratpartiet av levetid +
14 år er tilfredsstillende.
8494 <p
>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
8495 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
8496 hvert fall jeg har tolket punkt
5 i
8497 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">kjerneprogrammet
8498 til Piratpartiet
</a
>:
</p
>
8501 <p
><strong
>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start
</strong
></p
>
8503 <table border=
"1">
8504 <tr
><th
>forslag:
</th
><td
>14 års opphavsrett og ingen
8505 programvarepatenter
</td
></tr
>
8507 <tr
><th
>grunn:
</th
><td
>Den første loven om opphavsrett spesifiserte
14
8508 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
8509 loven mot lengre vern, nå er det
70 år etter forfatters død. Dette
8510 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
8511 språk og kultur. Vi til tilbake til start:
14 års
8512 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
8513 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
8514 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
8515 enkelte tilfelle stoppe dem helt.
</th
></tr
>
8519 <p
>Den opprinnelige opphavsretten var på
14 år totalt, ikke
14 år
8520 etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var
8521 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en
<a
8522 href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/
">bloggpost
8523 fra Geir Aaslid
</a
> på Piratpartietes offisielle nettsider. Der
8524 skriver han følgende:
</p
>
8527 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
8528 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
8529 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid +
14 år er
8530 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
8533 <p
>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
8534 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med
14 års
8535 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
8536 opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
8537 piratlederen som blir korrigert tilbake til
14 års total vernetid før
8538 partiet stiller til valg.
</p
>
8540 <p
>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
8541 anbefaler jeg å lese boken
<a href=
"http://free-culture.cc/
">Free
8542 Culture
</a
> av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang
8544 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">oversette
8545 boken til bokmål
</a
> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
8546 korrekturlesing.
</p
>
8548 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
12-
20</strong
>: Oppdaget at
8549 <a href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/
">bloggposten
8550 til Geir Aaslid
</a
> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
8551 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:
</p
>
8554 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
8555 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
8556 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt +
14 år
8557 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
8558 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
8562 <p
>I tillegg har det dukket opp en setning nederst
"Dette dokumentet
8563 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
8564 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
8565 publisert på Hardware.no
", som tyder på at originalformuleringen ikke
8566 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
8567 misforståelse.
</p
>
8572 <title>61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider
</title>
8573 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html
</link>
8574 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html
</guid>
8575 <pubDate>Tue,
11 Dec
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
8576 <description><p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
8577 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
61 kommuner
8578 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen»
14%
8579 (av
429 kommuner). Siden
8580 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
">siste
8581 oppdatering i november
</a
> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
8582 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
8583 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
8584 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
8585 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
8586 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
8587 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
8588 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
8589 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
8590 Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
8591 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
8592 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
8594 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
8595 brukere av FiksGataMi? Se
8596 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
8597 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
8599 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
60 meldinger fra
8600 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
8605 <title>Lenker for
2012-
11-
28</title>
8606 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html
</link>
8607 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html
</guid>
8608 <pubDate>Wed,
28 Nov
2012 21:
00:
00 +
0100</pubDate>
8609 <description><p
>Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter
8610 jeg har hatt glede av å lese.
</p
>
8614 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet
">-
8615 Kan du hjelpe Piratpartiet?
</a
> - Piratpartiet mangler
600
8616 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år. Jeg
8617 har samlet
20 signaturer. Har du gjort ditt?
</li
>
8619 <li
><a href=
"http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%
22Real_Names%
22_policy%
3F
">Who
8620 is harmed by a
"Real Names
" policy?
</a
> - en fin oversikt over hvem
8621 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
8622 "ekte navn
" for å delta.
</li
>
8624 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-
7056453.html
">Kan
8625 vi stole på alle i politiet?
</a
> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
8626 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
8627 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.
</li
>
8629 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
906576/opphavsretten-maa-vekk
">-
8630 Opphavsretten må vekk
</a
> - En av stifterne til
8631 <a href=
"http://www.eff.org/
">EFF
</a
> besøkte Oslo i forrige uke, og
8632 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
8634 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece
">Sparer
8635 100 millioner kroner med Linux
</a
> - München har beregnet hvor mye de
8636 har spart på sin overgang til Linux.
</li
>
8638 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece
">Oslo
8639 Børs kjøres nå på Linux
</a
> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
8640 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
8641 kvalitet.
</li
>
8643 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece
">It-milliardær
8644 vil bygge Mars-koloni
</a
> - inspirerende for oss som savner en
8645 selvforsynt koloni på Mars.
</li
>
8647 </ul
></p
>
8652 <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender
</title>
8653 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</link>
8654 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</guid>
8655 <pubDate>Tue,
27 Nov
2012 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
8656 <description><p
>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
8657 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
09/
27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/
18323147/
">politiet
8658 hadde samlet inn informasjon om
1.4 millioner telefonsamtaler
</a
> i
8659 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
8660 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet
22. juli
8661 2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
8662 artikkelen at
</p
>
8665 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
8666 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
8667 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
8668 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
8669 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
8672 <p
>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
8673 egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
8674 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
8675 seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
8676 og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
8677 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
8678 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
8679 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
8680 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
8681 også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
8682 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
8683 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
8684 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
8685 (noe de kanskje angret på
8686 <a href=
"http://www.digi.no/
216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett
">da
8687 mobilnettet brøt sammen
</a
>), hvilket betyr at alle samtaler
8688 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
8689 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
8690 mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
8691 mediehus nå for tiden.
</p
>
8693 <p
>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
8694 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
8695 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
8696 ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.
</p
>
8698 <p
>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
8699 problemstillingen i sin bok
8700 <a href=
"http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=
40&bokId=
978-
82-
7147-
358-
7">Digitalt
8701 kildevern
</a
> som ble lansert i år og
8702 <a href=
"http://www.netthoder.no/
2012/
04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/
">presentert
8703 på et NONA-møte i april
</a
>. Oppsummeringen fra møtet inneholder
8704 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig
8705 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
8706 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
8707 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
8708 mange år nå.
</p
>
8713 <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
</title>
8714 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</link>
8715 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</guid>
8716 <pubDate>Wed,
21 Nov
2012 17:
10:
00 +
0100</pubDate>
8717 <description><p
>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
8718 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
">forespørsel
8719 om å reservere meg mot at BankID
</a
> brukes til å få tilgang til
8720 informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
8721 beskjed om at min henvendelse har fått
8722 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=
2012/
3446&searchType=advanced
&list2=
94&caseSearch=true
&sortField=doknr
">saksnummer
8723 12/
3446 hos FAD
</a
>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
8724 Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:
</p
>
8727 <p
>Date: Wed,
21 Nov
2012 11:
18:
52 +
0000
8728 <br
>From: Hornnes Stig
&lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no
&gt;
8729 <br
>To: Petter Reinholdtsen
8730 <br
>Subject: Reservasjon mot BankID
</p
>
8732 <p
>Hei Petter,
</p
>
8734 <p
>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
8735 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
8736 reservere seg på denne måten.
</p
>
8738 <p
>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
8739 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
8740 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
8741 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
8742 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
8743 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.
</p
>
8745 <p
>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
8746 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
8747 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
8748 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
8749 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
8750 revisjon av løsningen i
2009, på bestilling fra PT etter en del
8751 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
8752 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.
</p
>
8754 <p
>Når dette er sagt; Ingen løsninger er
100 prosent sikre, verken
8755 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
8756 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
8757 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå
4-e-id-er vi har i
8758 Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
8759 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
8760 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
8761 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
8762 bedre grunnidentifisering av innbyggere.
</p
>
8765 <br
>Stig Hornnes
8766 <br
>Rådgiver - FAD
</p
>
8769 <p
>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
8770 reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
8771 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
8772 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
8773 år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
8774 slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
8775 vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
8778 <p
>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
8779 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
8780 nøkkel-kryptering, eller
8781 <a href=
"http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi
">asymmetrisk
8782 kryptografi
</a
> som det også kalles. En fin beskrivelse
8783 <a href=
"http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=
63068">finnes på
8784 matematikk.org
</a
>:
</p
>
8787 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
8788 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
8789 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
8790 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
8793 <p
>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
8794 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
8795 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
8796 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
8797 ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
8798 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
8799 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
8800 informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
8801 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
8802 på mine vegne. BankID er ikke en slik.
</p
>
8807 <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
</title>
8808 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</link>
8809 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</guid>
8810 <pubDate>Fri,
16 Nov
2012 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
8811 <description><p
>Onsdag i denne uka annonserte
8812 <a href=
"http://www.fad.dep.no/
">Fornyingsdepartementet
</a
> at de har
8813 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
8814 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
8815 personsensitiv informasjon. Jeg skrev i
2009 litt om
8816 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
">hvorfor
8817 jeg ikke vil ha BankID
</a
> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
8818 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
8819 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.
</p
>
8821 <p
>Jeg har derfor valgt å bruke
8822 <a href=
"http://www.skandibanken.no/
">Skandiabanken
</a
> (det er flere
8823 banker som ikke krever BankID, se
8824 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/BankID
">Wikipedia for en
8825 liste
</a
>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
8826 BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i
2009 da
8827 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
8828 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
8829 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
8830 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden
2009), og fikk beskjed
8831 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost
2012-
09-
17 at
8832 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
8833 ikke Postbankens kundestøtte sant i
2009.
</p
>
8835 <p
>Når en i tillegg fra
8836 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">oppslag
8837 i Aftenposten
</a
> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
8838 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
8839 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
8840 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
8841 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
8842 ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
8843 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:
</p
>
8845 <p
><blockquote
>
8846 <p
>Date: Thu,
15 Nov
2012 11:
08:
31 +
0100
8847 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8848 <br
>To: postmottak (at) fad.dep.no
8849 <br
>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten
</p
>
8851 <p
>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
8852 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
8853 Norge, referert til blant annet i Digi[
1] og i FADs
8854 pressemelding[
2].
</p
>
8856 <p
>1)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
">http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
</a
> &gt;
8857 <br
>2)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
</a
> &gt;
</p
>
8859 <p
>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
8860 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
8861 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
8862 innlogging med BankID.
</p
>
8864 <p
>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
8865 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
8866 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
8867 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
8868 informasjon om meg.
</p
>
8870 <p
>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
8871 2012-
09-
13[
3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
8872 mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
8873 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
8874 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
8875 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.
</p
>
8877 <p
>3)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
</a
> &gt;
</p
>
8879 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
8880 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
8881 det gjelder tilgang til
"min
" informasjon hos det offentlige, i
8882 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
8883 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.
</p
>
8886 <br
>Vennlig hilsen
8887 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
8890 <p
>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
8891 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.
</p
>
8893 <p
>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
8894 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
8895 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
8896 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
8897 på både
"min
" offentlige og private nøkkel.
</p
>
8902 <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
</title>
8903 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</link>
8904 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</guid>
8905 <pubDate>Sun,
11 Nov
2012 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
8906 <description><p
>Leste nettopp
8907 <a href=
"http://www.digi.no/
905822/fikk-koffert-avtale
">Digiartikkel om
8908 Idex
</a
>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
8909 fingeravtrykksløsningen de lager:
8912 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
8913 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
8914 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
8915 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
8916 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
8917 sveiper en innrullert finger over sensoren.
8920 <p
>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
8921 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
8922 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
8923 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
8924 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (
10-
20 meter sier de
8925 som har testet, f.eks.
8926 <a href=
"http://www.papersplease.org/wp/
2009/
02/
03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/
">Chris
8927 Paget
</a
>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
8928 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
8929 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
8930 eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
8931 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates
">De forente
8932 Arabiske Emirater
</a
> av at
8933 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
12/
10/
15/
1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database
">de
8934 har verdens største biometriske database
</a
>, der databasen inneholder
8935 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
8936 Wikipedia estimert i
2010 til
8.3 millioner har jeg vanskelig for å
8937 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
8938 Innbyggerne har neppe mer enn
10 fingre hver...
</p
>
8940 <p
>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
8941 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
8942 befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.
</p
>
8947 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
8948 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
8949 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
8950 <pubDate>Mon,
5 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
8951 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
8953 <p
>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
8954 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
59 kommuner
8955 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
8956 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
8957 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
8958 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
8959 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
8960 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
8961 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
8962 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
8963 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
8964 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
8965 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
8966 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
8967 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
8969 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
8970 brukere av FiksGataMi? Se
8971 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
8972 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
8974 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
8975 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
8980 <title>Ode til Frikanalen...
</title>
8981 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</link>
8982 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</guid>
8983 <pubDate>Fri,
2 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
8984 <description><p
>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> til at
8985 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> ble
8986 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">tilgjengelig
8987 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a
>. Bakgrunnen var at
8988 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
8989 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
8990 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
8991 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
8992 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
8993 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
8994 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
8995 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
8996 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
8997 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
8998 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
8999 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
9000 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
9001 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
9002 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
9003 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
9004 kanalens begrensede midler.
</p
>
9006 <p
>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
9007 til Frikanalen. Mens det i
9008 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf
">statsbudsjettet
9009 for
2012</a
> sto følgende (side
55):
</p
>
9013 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
9014 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
9015 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
9016 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
9017 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
9018 i forbindelse med valg.
9022 <p
>Så har kulturdepartementet
9023 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-
2012/Frikanalen
">kuttet
9024 all støtte for
2013</a
>:
</p
>
9028 <p
>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p
>
9029 <p
>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p
>
9031 <p
>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
9032 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
9033 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
9034 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p
>
9036 <p
>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
9037 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
9038 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
9039 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p
>
9043 <p
>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
9044 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
9045 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
9046 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p
>
9048 <p
>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
9049 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
9050 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html
">det Stortinget
9051 skrev
</a
> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
9052 annet om «åpne kanaler»:
</p
>
9056 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
9057 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
9058 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
9059 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
9060 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
9061 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
9062 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
9063 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
9064 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
9065 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
9066 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
9069 <p
>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
9070 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
9071 «
<a href=
"http://voxpublica.no/
2007/
03/hvor-apen-blir-frikanalen/
">Hvor
9072 åpen blir “Frikanalen”?
</a
>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
9073 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
9074 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p
>
9079 <title>57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
9080 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
9081 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
9082 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
9083 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
9085 <p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
9086 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
57 kommuner
9087 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
9088 13% (av
429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
9089 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
9090 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
9091 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
9092 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
9093 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
9094 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
9095 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
9096 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
9097 liste og kart er tilgjengelig fra
9098 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
9101 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
110 meldinger fra
9102 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
9107 <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
</title>
9108 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</link>
9109 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</guid>
9110 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
9111 <description><p
>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
9112 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
9114 «
<a href=
"https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO
">Vilkår
9115 for bruk
</a
>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
9116 Avsnittet lyder slik:
9120 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
9121 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
9122 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
9123 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
9124 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
9125 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
9126 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
9127 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
9128 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
9129 skal håndteres og vil avgjøres.»
9133 <p
>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
9134 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
9135 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
9139 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
9140 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
9141 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
9142 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
9143 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
9144 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
9147 <p
>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
9148 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
9149 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
9150 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
9151 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
9152 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
9153 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
9154 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
9155 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
9156 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
9157 sine kunder.
</p
>
9159 <p
>Oppdatering
2012-
10-
18: Både
9160 <a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-
7021182.html
">Aftenposten
</a
>,
9161 <a href=
"http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/
1.8362951">NRK
</a
> og
9162 <a href=
"http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/
113679">Teknofil
</a
>
9163 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
9164 oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
9165 ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix
'
9166 brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
9167 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-
7021465.html
">Aftenposten
</a
>
9168 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
9174 <title>Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
</title>
9175 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</link>
9176 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</guid>
9177 <pubDate>Tue,
16 Oct
2012 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
9178 <description><p
>NRKs program
9179 <a href=
"http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/
">Folkeopplysningen
</a
>
9180 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
9181 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
9182 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
9183 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
9184 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
9185 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.
</p
>
9191 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/hvem_bor_i_tomannsboliger
">Hvem bor i tomannsboliger?
</a
> - morgenbladet.no
9193 <li
>2012-
10-
18
9194 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/postmodernisme
">Postmodernisme?
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
9196 <li
>2012-
10-
16
9197 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8936">Sukkerpiller
9198 og silkehansker
</a
> - fritanke.no
</li
>
9200 <li
>2012-
10-
15
9201 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-
3049983.html
">«Vitenskapelig»
9202 mobbing
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
9204 <li
>2012-
10-
14
9205 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-
7016267.html
">Alternativt på alvor
</a
> - aftenposten.no
</li
>
9207 <li
>2012-
10-
12
9208 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/
23839180/
">Folkeopplysningen
9209 gjør ting de bør
</a
> - dagbladet.no
</li
>
9211 <li
>2012-
10-
12
9212 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme
">Resirkulert
9213 vitenskapsrelativisme
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
9215 <li
>2012-
10-
12
9216 <a href=
"http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/
">«Vitenskaplig»
9217 mobbing av alternativ medisin
</a
> - verdidebatt.no
</li
>
9219 <li
>2012-
10-
12
9220 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8178">«One may throw sand in the
9221 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»
</a
> -
9222 skepsis.no blogg
</li
>
9224 <li
>2012-
10-
12
9225 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/kvakksalveriets_apologet
">Kvakksalveriets apologet
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
9227 <li
>2012-
10-
09
9228 <a href=
"http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece
">- Vår bransje
9229 trenger å kvalitetssikres
</a
> - nordlys.no
</li
>
9231 <li
>2012-
10-
09
9232 <a href=
"http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece
">Rett
9233 og slett et pinlig program
</a
> - oa.no
</li
>
9235 <li
>2012-
10-
06
9236 <a href=
"http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece
">Raser mot
9237 NRK-program
</a
> - rb.no
</li
>
9239 <li
>2012-
10-
05
9240 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/den_nye_entydigheten
">Den
9241 nye entydigheten
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
9243 <li
>2012-
10-
05
9244 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/
23731242/
">Folkeopplysning
9245 eller heksejakt?
</a
> - dagbladet.no
</li
>
9247 <li
>2012-
10-
04
9248 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-
7008656.html
">NRK-programleder:
9249 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen
</a
> - aftenposten.no
</li
>
9251 <li
>2012-
10-
04
9252 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-
7008319.html
">Ondskapsfull
9253 harselas
</a
> - aftenposten.no
</li
>
9255 <li
>2012-
10-
03
9256 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/
23702976/
">Andreas
9257 Wahl gjør ting han ikke kan
</a
> - dagbladet.no
</li
>
9259 <li
>2012-
10-
01
9260 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-
1.8338317">Unngå
9261 skyttergravskrig
</a
> - nrk.no
</li
>
9263 <li
>2012-
09-
29
9264 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-
7004309.html
">Et
9265 skeptisk forsvar for det alternative
</a
> - aftenposten.no
</li
>
9267 <li
>2012-
09-
27
9268 <a href=
"http://morgenbladet.no/ideer/
2012/ekte_placebo
">Ekte placebo
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
9270 <li
>2012-
09-
27
9271 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-
1.8337842">Folkeopplysning
9272 med galt utgangspunkt
</a
> - nrk.no
</li
>
9274 <li
>2012-
09-
27
9275 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/
">Folkeopplysningen:
9276 Akupunkturforeningen pynter på sannheten
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
9278 <li
>2012-
09-
26
9279 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8168">Avklaring om Skepsis og
9280 «Folkeopplysningen»
</a
> - skepsis.no blogg
</li
>
9282 <li
>2012-
09-
24
9283 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8919">Klager
9284 Folkeopplysningen inn for PFU
</a
> - fritanke.no
</li
>
9286 <li
>2012-
09-
24
9287 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-
1.8333981">Homeopati
9288 er kommet for å bli
</a
> - nrk.no
</li
>
9290 <li
>2012-
09-
24
9291 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/
1.8330793">Homeopater
9292 ble advart mot Folkeopplysningen
</a
> - nrk.no
</li
>
9294 <li
>2012-
09-
22
9295 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
9296 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
9298 <li
>2012-
09-
22
9299 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-
3034026.html
">Alternativbransjen:
9300 Om tolkning og tullball
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
9302 <li
>2012-
09-
21
9303 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-
3034048.html
">Mange liker å bli lurt?
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
9305 <li
>2012-
09-
17
9306 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-
1.8324854">Folkeopplysning
9307 som ironi
</a
> - nrk.no
</li
>
9309 <li
>2012-
09-
11
9310 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/
23352599/
">Bortskjemt
9311 på helse
</a
> - dagbladet.no
</li
>
9313 <li
>2012-
09-
06
9314 <a href=
"http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling
">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling
</a
> - fysio.no
</li
>
9316 <li
>2012-
09-
03
9317 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-
1.8303843">«Det
9318 blir verre før det blir bedre»
</a
> - nrk.no
</li
>
9322 <p
>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
9323 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
9324 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.
</p
>
9326 <p
>Jeg er en stor takk skylding til
9327 <a href=
"http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen
">Mylder
</a
> og
9328 <a href=
"https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen
">Twitter
</a
>
9329 for å ha hjulpet meg å følge debatten.
</p
>
9331 <p
>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
9332 behandling. Sjekk «
<a href=
"http://whatstheharm.net/
">What
's the
9333 harm
</a
>» for informasjon om hva som kan gå galt.
</a
>
9335 <p
>Oppdatering
2012-
10-
30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
9336 etter
2012-
10-
16.
</p
>
9341 <title>Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
</title>
9342 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</link>
9343 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</guid>
9344 <pubDate>Mon,
15 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
9345 <description><p
>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
9346 "<a href=
"http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater
">Kommuner
9347 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
9348 til advokater
</a
>" forteller at
</p
>
9350 <p
><blockquote
>
9351 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
9352 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
9353 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
9354 </blockquote
></p
>
9356 <p
>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
9357 opplever dette? I følge NRK måtte
9358 <a href=
"http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/
1.6356880">Helse Nord
9359 i
2008 betale
40 millioner ekstra etter lisensrevisjon
</a
>. Det har
9360 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
9361 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
9367 <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...
</title>
9368 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</link>
9369 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</guid>
9370 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
9371 <description><p
>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
9372 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
9373 om at
"Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
9374 datalagringsdirektivet
" som ble votert over
2012-
10-
05. Saken ble
9375 referert i blant annet
9376 <a href=
"http://www.digi.no/
903550/ber-regjeringen-stanse-dld
">Digi
</a
>.
9377 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
9378 valgkampstøtte.
</p
>
9380 <p
>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
9381 i
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
2715">Holder De Ord
</a
> og
9383 <a href=
"http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
54624&dnid=
1">Stortinget
</a
> (votering
6)
9384 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
9385 mens
18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
9386 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
9387 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
9388 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
9389 tross av at hun til Digi uttalte
"Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
9390 har i hvert fall signalisert støtte.
" Hun kunne stilt opp og støttet
9391 forslaget selv...
</p
>
9393 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
10-
15</strong
>: Via
9394 <a href=
"https://twitter.com/Trinesg/status/
257721256030396416">Twitter
</a
>
9395 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
9396 forteller at
"selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
9397 representant
", og at dette gjelder
"i alle saker. Det er fordi
2/
3
9398 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
9399 huset
", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
9400 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
9401 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
9402 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU
">stortingets
9403 ordbok
</a
>. Hun burde kanskje heller henvist til
9404 <a href=
"http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet
">stortingets
9405 informasjon om voteringer
</a
> som forteller mer i detalj om
9408 <p
>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
9409 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
9410 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
9411 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
9412 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
9413 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
9414 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
9415 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
9416 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
9417 DLD ble votert over første gang (
2011-
04-
04) valgte venstre å avlegge
9418 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
9419 (
2011-
04-
11) kun stilte med én representant. Det er dermed
9420 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
9421 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
9422 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
9423 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
9424 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.
</p
>
9426 <p
>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
9427 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
9428 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
9429 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
9430 for at de nå kunne slippe å stemme.
</p
>
9432 <p
>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
9433 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)
</p
>
9438 <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)
</title>
9439 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</link>
9440 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</guid>
9441 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
9442 <description><p
>Tirsdag
2012-
10-
09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
9443 <a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>, etter å ha vært nordpå
9444 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
9445 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
9446 leserinnlegg på nett.
</p
>
9449 <p
>To: redaksjon (at) fremover.no
9450 <br
>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?
</p
>
9452 <p
>Ærede redaktør
</p
>
9454 <p
>I sommer (
2012-
07-
23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
9455 kommune hadde spart mellom
10 og
20 millioner kroner de siste årene på
9456 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
9457 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
9458 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden
2001 tas i
9459 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
9460 billigere skolehverdag.
</p
>
9462 <p
>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
9463 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
9464 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
9465 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
9466 2012 viste at de
56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
9467 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde
36% større PC-tetthet enn
9468 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
9469 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
9470 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er
8 til
10 år gamle.
</p
>
9472 <p
>I høst (
2012-
09-
29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
9473 opparbeidet seg
20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
9474 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
9475 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
9476 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
9477 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
9478 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
9479 ønsker å bygge opp egen kompetanse.
</p
>
9481 <p
>Vennlig hilsen
9482 <br
>Petter Reinholdtsen
9483 <br
>Fri programvareutvikler
</p
>
9485 <p
>Referanser:
</p
>
9489 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</a
></li
>
9490 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</a
></li
>
9496 <p
>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
9497 senere, men jeg har ikke sett det selv.
</p
>
9502 <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen
</title>
9503 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</link>
9504 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</guid>
9505 <pubDate>Sat,
13 Oct
2012 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
9506 <description><p
><a href=
"http://no.speling.org/
">Den frie norske stavekontrollen
</a
>
9507 består av ca.
1,
3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
9508 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
9509 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
9510 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
9511 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.
</p
>
9513 <p
>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
9514 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
9515 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
9516 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
9517 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
9518 341 bokmålsord og
50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
9519 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
9520 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.
</p
>
9522 <p
>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
9523 <a href=
"http://no.speling.org/dokumentasjon.html
">prosjektsidene
</a
>
9525 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
9526 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no
">i18n-no
</a
>.
9527 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
9528 <a href=
"http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi
">ordboka
</a
> et
9534 <title>Kontant betaling, takk!
</title>
9535 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</link>
9536 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</guid>
9537 <pubDate>Thu,
11 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
9538 <description><p
>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
9539 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
9540 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
9541 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
9542 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
9543 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
9544 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
9545 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">sentralbanklovens
9546 paragraf
14</a
> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
9547 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
9548 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
9549 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
9550 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.
</p
>
9552 <p
>Det hele startet i romjula
2011, da vi tok en tur innom legen med
9553 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
9554 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
9555 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
9556 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
9557 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
9558 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.
</p
>
9560 <p
><blockquote
>
9561 <p
>Date: Tue,
27 Dec
2011 16:
10:
57 +
0100
9562 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9563 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
9564 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;
9565 <br
>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
9567 <p
>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
9568 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
9569 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
9570 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
9571 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
9572 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
9573 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
9574 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
9575 kontanter måtte godtas.
</p
>
9577 <p
>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf
14 er kontanter
9578 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
9580 &lt;URL:
&nbsp;
<a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14</a
>&nbsp;
&gt;
9581 for å se hva jeg baserer dette på.
</p
>
9583 <p
>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
9584 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
9585 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
9586 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
9588 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
9589 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
9590 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
9591 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag
11. januar slik at
9592 jeg slipper å ta saken videre.
</p
>
9594 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
9597 <br
>Vennlig hilsen
9598 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
9599 </blockquote
></p
>
9601 <p
>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
9602 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
9603 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
9604 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
9605 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
9606 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
9607 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
9608 raskt første dag etter ferien.
</p
>
9610 <p
><blockquote
>
9611 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
12:
50 +
0100
9612 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
9613 <br
>To: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
9614 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9615 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
9616 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
9617 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
9618 <br
>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
9620 <p
>Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
9622 <p
>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
9623 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
9624 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
9625 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
9626 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
9627 z-strimler og lignende.
</p
>
9629 <p
>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
9631 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
9633 <p
>Svenn Ole Wiik
9634 <br
>rådmann
</p
>
9635 </blockquote
></p
>
9637 <p
>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
9638 raskt opp med en klargjøring.
</p
>
9640 <p
><blockquote
>
9641 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
27:
19 +
0100
9642 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9643 <br
>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
9644 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
9645 <br
> post (at) ballangen.kommune.no,
9646 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
9647 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
9648 <br
>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
9649 <br
> Ballangen?
</p
>
9651 <p
>[Svenn Ole Wiik]
9652 <br
>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
9654 <p
>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
9657 <p
>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
9658 <br
>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
9659 <br
>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
9660 <br
>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
9661 <br
>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
9662 <br
>&gt; z-strimler og lignende.
9664 <br
>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
9666 <p
>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
9667 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
9668 spurte om.
</p
>
9670 <p
>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
9671 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
9672 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
9673 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
9674 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
9677 <br
>Vennlig hilsen
9678 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
9679 </blockquote
></p
>
9681 <p
>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
9682 etter at min originale frist var overskredet.
</p
>
9684 <p
><blockquote
>
9685 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
02:
22 +
0100
9686 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9687 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
9688 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
9689 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;, anne.lundberg (at)
9690 <br
> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
9691 <br
> ballangen-helseetat.no
9692 <br
>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
9693 <br
> legevakten i Ballangen
</p
>
9695 <p
>Til Ballangen kommune.
</p
>
9697 <p
>Den
27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
9698 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag
11. januar:
</p
>
9702 <li
>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
9703 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
9704 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.
</p
>
9706 <li
>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
9707 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
9708 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
</li
>
9710 <li
>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
9711 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
9712 sentralbanklovens paragraf
14.
</li
>
9715 <p
>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
9716 purringen.
</p
>
9718 <p
>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
9719 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
9720 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
9723 <p
>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
9724 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
9725 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
9726 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
9729 <p
>Jeg ber om svar innen onsdag
18. januar.
</p
>
9731 <p
>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
9732 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.
</p
>
9734 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
9737 <br
>Vennlig hilsen
9738 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
9739 </blockquote
></p
>
9741 <p
>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
9744 <p
><blockquote
>
9745 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
27:
52 +
0100
9746 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
9747 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9748 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
9749 hos legevakten i Ballangen
</p
>
9751 <p
>Hei!
</p
>
9753 <p
>Eposten er mottatt.
</p
>
9756 <br
>Ballangen kommune
9757 <br
>H. Pedersen
</p
>
9758 </blockquote
></p
>
9760 <p
><blockquote
>
9761 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 02:
31:
48 -
0800 (PST)
9762 <br
>From: Svenn Ole Wiik
&lt;svennole2000 (at) yahoo.com
&gt;
9763 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9764 <br
>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
9766 <p
>Hei
</p
>
9768 <p
>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den
29.01.2012 og kan
9769 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.
</p
>
9771 <p
>Med vennlig hilsen
9772 <br
>Svenn Ole Wiik
9773 </blockquote
></p
>
9775 <p
>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
9776 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
9777 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
9778 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
9779 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
9780 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
9781 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
9783 <p
><blockquote
>
9784 <p
>Date: Mon,
6 Feb
2012 11:
45:
30 +
0100
9785 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
9786 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9787 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
9788 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
9789 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
9790 <br
> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
9791 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
9792 hos legevakten i Ballangen
</p
>
9794 <p
>Hei
</p
>
9796 <p
>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra
9799 <p
>Så til dine spørsmål:
</p
>
9803 <li
>Saksreferansen er
11/
71.
9804 <li
>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
9805 <li
>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
9806 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
9807 imidlertid meget bra.
9808 <li
>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
9809 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
9810 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
9811 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
9812 forlanger å betale kontant).
9816 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
9818 <p
>Svenn Ole Wiik
9819 <br
>rådmann
</p
>
9820 </blockquote
></p
>
9822 <p
>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
9823 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.
</p
>
9825 <p
><blockquote
>
9826 Date: Mon,
06 Feb
2012 14:
12:
15 +
0100
9827 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9828 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
9829 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
9830 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
9831 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
9832 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
9833 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
9834 <br
>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
9836 <p
>[Svenn Ole Wiik]
9837 <br
>&gt; Hei
9839 <br
>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra Madeira.
9841 <br
>&gt; Så til dine spørsmål:
9843 <br
>&gt;
1: Saksreferansen er
11/
71.
9844 <br
>&gt;
2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
9845 <br
>&gt;
3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
9846 <br
>&gt; Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
9847 <br
>&gt; meget bra.
9849 <p
>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
9850 opprinnelige henvendelse.
</p
>
9852 <p
>&gt;
4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
9853 <br
>&gt; betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
9854 <br
>&gt; arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
9855 <br
>&gt; skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
9856 <br
>&gt; skal skje når kunden forlanger å betale kontant).
</p
>
9858 <p
>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
9859 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?
</p
>
9862 <br
>Vennlig hilsen
9863 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
9864 </blockquote
></p
>
9866 <p
>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
9867 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
9868 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
9869 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
9870 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
9871 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
9872 sende til postmottaket i kommunen.
</p
>
9874 <p
><blockquote
>
9875 Date: Wed,
8 Feb
2012 11:
02:
23 +
0100
9876 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9877 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
9878 <br
>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
9880 <p
>Hei. I sak
11/
71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
9881 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2011-
01-
02 følgende:
</p
>
9884 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
9885 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
9886 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
9887 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
9888 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
9889 z-strimler og lignende.
9892 <p
>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
9893 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
9894 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?
</p
>
9896 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
9899 <br
>Vennlig hilsen
9900 <br
>Petter Reinholdtsen
9901 </blockquote
></p
>
9903 <p
>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
9906 <p
><blockquote
>
9908 Date: Wed,
22 Feb
2012 12:
21:
13 +
0100
9909 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9910 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
9911 <br
>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
9913 <p
>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
9914 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for
2 uker siden.
9915 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
9916 dokumentene?
</p
>
9918 <p
>Her er kopi av eposten jeg sendte:
</p
>
9920 <p
>[Petter Reinholdtsen
2012-
02-
08]
9921 <br
>[... kopi av forrige epost... ]
</p
>
9924 <br
>Vennlig hilsen
9925 <br
>Petter Reinholdtsen
9926 </blockquote
></p
>
9928 <p
>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
9929 håndterer postmottaket i kommunen.
</p
>
9931 <p
><blockquote
>
9932 Date: Wed,
22 Feb
2012 13:
51:
25 +
0100
9933 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
9934 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9935 <br
>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
9937 <p
>Hei!
</p
>
9939 <p
>Til orientering:
</p
>
9941 <p
>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
9944 <br
>Ballangen kommune
9945 <br
>H. Pedersen
</p
>
9946 </blockquote
></p
>
9948 <p
>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
9949 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.
</p
>
9951 <p
><blockquote
>
9952 Date: Tue,
28 Feb
2012 12:
11:
00 +
0100
9953 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9954 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
9955 <br
>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
9957 <p
>[H. Pedersen]
9958 <br
>&gt; Hei!
9960 <br
>&gt; Til orientering:
9961 <br
>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
9963 <p
>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
9964 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.
</p
>
9966 <p
>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
9967 forvaltningslovens §
11 a og tilhørende forskrift. I min siste
9968 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
9969 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.
</p
>
9972 <br
>Vennlig hilsen
9973 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
9974 </blockquote
></p
>
9976 <p
>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
9977 henvendelsen lot vente på seg.
</p
>
9979 <p
><blockquote
>
9980 <p
>Date: Wed,
29 Feb
2012 09:
14:
59 +
0100
9981 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
9982 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9983 <br
>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
9984 <br
>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
9985 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
</p
>
9987 <p
>Hei!
</p
>
9989 <p
>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr.
11/
71.
</p
>
9992 <br
>H. Pedersen
9993 <br
>Ballangen kommune
</p
>
9994 </blockquote
></p
>
9996 <p
>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
9997 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
9998 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
9999 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
10000 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:
</p
>
10002 <p
><blockquote
>
10003 Date: Mon,
12 Mar
2012 13:
00:
39 +
0100
10004 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
10005 <br
>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
10006 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
10007 <br
>Subject: Svar: Sak
11/
71-
14
10009 <p
>Hei.
</p
>
10011 <p
>Viser til ditt brev av
22.02.2012.
</p
>
10013 <p
>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
10014 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.
</p
>
10016 <p
>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
10017 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
10018 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
10019 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
10020 videre nedprioritert.
</p
>
10022 <p
>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
10023 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
10024 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
10025 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
10027 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
10029 <p
>Lillian Sletteng
10030 <br
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
10031 </blockquote
></p
>
10033 <p
>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
10034 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.
</p
>
10036 <p
><blockquote
>
10037 Date: Wed,
14 Mar
2012 04:
12:
55 +
0100
10038 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
10039 <br
>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
10040 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
10041 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
10042 <br
>Subject: Re: Svar: Sak
11/
71-
14
10044 <p
>[Lillian Sletteng]
10045 <br
>&gt; Hei.
10047 <br
>&gt; Viser til ditt brev av
22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
10048 <br
>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
10049 <br
>&gt; oversende et svar på vegne av han.
10051 <br
>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
10052 <br
>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
10053 <br
>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
10054 <br
>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
10055 <br
>&gt; inn til videre nedprioritert.
10057 <br
>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
10058 <br
>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
10059 <br
>&gt; rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
10060 <br
>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
10062 <p
>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
10063 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
10064 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:
</p
>
10068 <li
>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
10069 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
10070 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
10071 2011-
01-
02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
10072 skriftlig form.
</p
>
10074 <li
>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
10075 rutiner.
</li
>
10079 <p
>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
10080 av i epost sendt
2012-
02-
08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
10081 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
10082 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
10083 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
10084 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
10087 <p
>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:
</p
>
10091 <li
>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
10092 betaling når den er utarbeidet.
</p
>
10096 <p
>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke
9
10097 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
10098 rådmannen i epost til meg
2012-
02-
06 skriver han at en ved fremtidige
10099 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
10100 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
10101 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
10102 følge sentralbanklovens paragraf
14.
</p
>
10105 <br
>Vennlig hilsen
10106 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
10107 </blockquote
></p
>
10109 <p
>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
10110 spurt om.
</p
>
10112 <p
><blockquote
>
10113 <p
>Date: Mon,
19 Mar
2012 13:
29:
22 +
0100
10114 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
10115 <br
>To: pere (at) hungry.com
10116 <br
>Subject: sak
11/
71</p
>
10118 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
19-ballangen-sak-
2011-
71.pdf
">Vedlagt følger
10119 svar på din henvendelse
</a
></p
>
10121 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
10123 <p
>Lillian Sletteng
</p
>
10125 <p
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
10126 </blockquote
></p
>
10128 <p
>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
10129 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket
"Unntatt
10130 offentlig ofl paragraf
13", som jo er en paragraf som krever at det
10131 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
10132 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
10133 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
10134 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.
</p
>
10136 <p
><blockquote
>
10137 <p
>Hei
</p
>
10139 <p
>Viser til din epost av
14.03.2012 ang. sak
11/
71.
</p
>
10141 <p
>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
10142 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.
</p
>
10144 <p
>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
10145 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
10146 betaling.
</p
>
10148 <p
>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
10149 godkjenne dagens rutiner.
</p
>
10151 <p
>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
10152 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
10154 <p
>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
10155 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
10158 <p
>I og med rådmannens epost til deg av
6.2.2012 punkt
4 som du henviser
10159 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
10160 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.
</p
>
10162 <p
>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.
</p
>
10164 <p
>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse
</p
>
10166 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
10168 <p
>Lillian Sletteng
10169 <br
>lærling kontorfag
</p
>
10171 <p
><strong
>Ballangen Legekontor
</strong
></p
>
10173 <p
><strong
>Rutine for kasse
</strong
>
10175 <p
>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
10176 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
10177 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
10178 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
10179 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
10180 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
10181 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
10182 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
10183 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
10184 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
10185 skal ikke slås sammen.
</p
>
10187 <p
><strong
>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
10188 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.
</strong
></p
>
10190 <p
><strong
>Oppbevaring av kontanter:
</strong
></p
>
10192 <p
>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
10193 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
10194 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
10195 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
10196 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
10197 enhver tid innehar hvilke nøkler.
10199 <p
><strong
>Ved mistanke om misligheter:
</strong
></p
>
10201 <p
>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
10202 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
10203 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
10204 ivaretar de økonomiske.
</p
>
10205 </blockquote
></p
>
10207 <p
>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
10208 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
10209 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
10210 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
10211 denne til å spore opp alle dokumenter i sak
2011/
71, og oppdaget da at
10212 denne saken hadde startet allerede
2011-
02-
07, da en brev unndratt
10213 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
10214 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
10215 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.
</p
>
10217 <p
><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
" width=
"70%
"></p
>
10219 <p
>I tillegg fikk jeg
1. mai
2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
10220 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
10221 var fortsatt oppslått samme
10222 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">plakat
</a
>
10223 som tidligere.
</p
>
10225 <p
><blockquote
>
10226 <p
>Date: Wed,
02 May
2012 23:
44:
07 +
0200
10227 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
10228 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
10229 <br
>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
10231 <p
>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
10232 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
10233 11/
00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:
</p
>
10236 <li
>Løpenummer
000710/
11 tittel
"Kontantomsetning
"
10237 <li
>Løpenummer
005237/
11 tittel
"Kontantomsetning - Ballangen
10239 <li
>Løpenummer
005323/
11 tittel
"Kontantomsetning
"</li
>
10242 <p
>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
10243 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
10244 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
10245 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
10246 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
10247 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.
</p
>
10250 <br
>Vennlig hilsen
10251 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
10252 </blockquote
></p
>
10254 <p
>Svaret kom denne gangen raskt.
</p
>
10256 <p
><blockquote
>
10257 <p
>Date: Fri,
4 May
2012 15:
00:
12 +
0200
10258 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
10259 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
10260 <br
>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
10262 <p
>Hei!
</p
>
10264 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
04-ballangen-sak-
2011-
71-kopier.pdf
">Vedlagt
10265 sendes bestilte dokumenter
</a
> fra postjournalen.
</p
>
10270 </blockquote
></p
>
10272 <p
>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
10273 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
10274 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
10275 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
10276 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
10277 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
10278 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
10279 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.
</p
>
10281 <p
><blockquote
>
10282 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 14:
51:
52 +
0200
10283 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
10284 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
10285 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
10286 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
10287 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
10288 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
10289 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
10290 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
10291 <br
>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
10293 <p
>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
10294 kommunens sak
11/
71.
</p
>
10296 <p
>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
10297 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
10298 alle innbyggere.
</p
>
10300 <p
>I rådmannens svar til meg i sak
11/
71 datert
2012-
02-
06
10301 (journalnr.
974/
12) slås det fast at kommunen
"har ingen hjemmel for å
10302 nekte å ta imot kontant betaling
", i strid med samme rådmanns svar
10303 datert
2012-
01-
02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
10304 godkjent av revisjonen (muligens journalnr.
30/
12). At kommunen ikke
10305 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
10306 svar datert
2012-
03-
19 (journalnr.
1911/
12) der jeg blir fortalt at
10307 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
10308 med dokumenterte og vedtatte rutiner.
</p
>
10310 <p
>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
10311 sier følgende:
</p
>
10312 <p
><blockquote
>
10313 <p
>"Fra
1. mai
2011 oppbevares ingen kontanter her.
</p
>
10315 <p
>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
10316 kommunen.
</p
>
10318 <p
>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
10319 kontanter brukes.
</p
>
10321 <p
>Vennlig hilsen ekspedisjonen
"</p
>
10322 </blockquote
></p
>
10324 <p
>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
10325 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
10326 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
10327 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
10328 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
10329 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet
&gt;.
</p
>
10331 <p
>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
10332 kommunen:
</p
>
10336 <li
>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
10337 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
</li
>
10339 <li
>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
10340 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
10341 både er i strid med sentralbanklovens paragraf
14 og
10342 likhetsprinsippet?
</li
>
10344 <li
>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
10345 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
10346 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
10347 ettermiddagen?
</li
>
10349 <li
>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
10352 <li
>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
10353 enkeltmannsforetak (org. nr.
883 454 162) med besøksadresse
10354 "Legekontoret I Ballangen,
8540 Ballangen
". Har kommunen avtale
10355 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?
</li
>
10359 <p
>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
10361 <p
>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
10362 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
10363 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
10364 til gi svar på mine spørsmål.
</p
>
10367 <br
>Vennlig hilsen
10368 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
10369 </blockquote
></p
>
10371 <p
>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
10372 følge opp med en ny epost.
</p
>
10374 <p
><blockquote
>
10375 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 15:
07:
21 +
0200
10376 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
10377 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
10378 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
10379 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
10380 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
10381 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
10382 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
10383 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
10384 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
10386 <p
>[Petter Reinholdtsen]
10387 <br
>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
10389 <p
>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
10390 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">vedlagt
</a
>.
</p
>
10393 <br
>Vennlig hilsen
10394 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
10395 </blockquote
></p
>
10397 <p
>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
10398 på mine spørsmål.
</p
>
10400 <p
><blockquote
>
10401 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
00:
30 +
0200
10402 <br
>From: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
10403 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
10404 <br
>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
10405 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
10407 <p
>Hei
</p
>
10409 <p
>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
10410 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
10413 <p
>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
10416 <p
>Med vennlig hilsen
10417 <br
>Anne Lundberg
</p
>
10418 </blockquote
></p
>
10420 <p
>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
10421 det jeg lurte på, ikke noe annet.
</p
>
10423 <p
><blockquote
>
10424 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
15:
59 +
0200
10425 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
10426 <br
>To: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
10427 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
10428 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
10429 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
10430 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
10431 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
10432 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
10433 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
10434 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
10436 <p
>[Anne Lundberg]
10437 <br
>&gt; Hei
10439 <br
>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
10440 <br
>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
10441 <br
>&gt; kan.
10443 <br
>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
10444 <br
>&gt; fra oss.
10446 <br
>&gt; Med vennlig hilsen
10447 <br
>&gt; Anne Lundberg
</p
>
10449 <p
>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
10450 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra
2012-
02-
06.
</p
>
10452 <p
>Litt usikker på hvem
"oss
" er i kommentaren om at asken er
"avsluttet
10453 fra oss
", men antar det menes legekontoret.
</p
>
10455 <p
>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
10456 mine spørsmål i henvendelsen datert
2012-
06-
23.
</p
>
10458 <p
>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
10459 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
10460 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
10461 postjournal.
</p
>
10464 <br
>Vennlig hilsen
10465 <br
<Petter Reinholdtsen
</p
>
10466 </blockquote
></p
>
10469 <p
>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.
</p
>
10471 <p
><blockquote
>
10472 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 13:
55:
57 +
0200
10473 <br
>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
10474 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
10475 <br
>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
10476 <br
> Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;,
10477 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
10478 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
10479 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
10480 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;,
10481 <br
> post (at) ballangen.kommune.no
10482 <br
>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
10483 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
10485 <p
>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
10486 oss om en åpenbar feil vi har gjort.
</p
>
10487 <p
>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.
</p
>
10488 <p
>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
10490 <p
>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!
</p
>
10492 <p
>Vennlig hilsen fra Anne-Rita
</p
>
10494 <p
>Anne-Rita Nicklasson
10495 <br
>Ordfører
</p
>
10496 </blockquote
></p
>
10498 <p
>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
10499 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.
</p
>
10504 <title>NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</title>
10505 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</link>
10506 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</guid>
10507 <pubDate>Wed,
10 Oct
2012 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
10508 <description><p
>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
10509 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2012-October/
000505.html
">annonsert
10510 spørreundersøkelse
</a
> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
10511 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
10512 har endret seg siden da.
</p
>
10514 <p
>Alle kan delta.
10515 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/
45826.html
">Skjemaet
</a
> har
10516 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p
>
10521 <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
</title>
10522 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</link>
10523 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</guid>
10524 <pubDate>Mon,
8 Oct
2012 20:
20:
00 +
0200</pubDate>
10525 <description><p
>Et av grunnlagene for
10526 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er at det offentlige
10527 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
10528 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
10529 innbyggerne og svare på dem innen
30 dager eller sende den videre og
10530 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
10531 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
10532 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
10534 <a href=
"http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece
">Lødingen
10535 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
10536 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
10537 innbygger
</a
>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
10538 henvendelsen.
</p
>
10540 <p
>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
10541 fått saksnummer
2012/
1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
10542 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
10546 <tr
><td
>2012-
07-
05</td
><td
>Inn
</td
><td
>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (
2012/
13059)
</td
></tr
>
10547 <tr
><td
>2012-
07-
25</td
><td
>Ut
</td
><td
>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
13052)
</td
></tr
>
10548 <tr
><td
>2012-
07-
27</td
><td
>Inn
</td
><td
>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (
2012/
14432)
</td
></tr
>
10549 <tr
><td
>2012-
07-
30</td
><td
>Ut
</td
><td
>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
14445)
</td
></tr
>
10550 <tr
><td
>2012-
09-
24</td
><td
>Ut
</td
><td
>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
17986)
</td
></tr
>
10553 <p
>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
10554 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
10555 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
10556 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
10562 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</title>
10563 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</link>
10564 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</guid>
10565 <pubDate>Tue,
2 Oct
2012 09:
20:
00 +
0200</pubDate>
10566 <description><p
>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
10567 stavekontrollen, og gikk ut versjon
2.1 etter at det var gått fire og
10568 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
10569 det vi sendte ut:
</p
>
10571 <p
>Oslo,
2012-
10-
02</p
>
10573 <p
><strong
>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
10574 synonymordliste
</strong
></p
>
10576 <p
>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
10577 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
10578 noe utviklerne er veldig glade for.
</p
>
10580 <p
>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
10581 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
10582 over
10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
10583 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
10584 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
10585 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
10586 som kan bidra i prosjektet.
</p
>
10588 <p
><blockquote
>
10589 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
10590 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
10591 Petter Reinholdtsen.
10592 </blockquote
></p
>
10594 <p
>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
10595 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
10596 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
10597 prøvestadiet og meget liten.
</p
>
10599 <p
>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
10600 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
10601 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
10604 <p
>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
10605 fra prosjektsidene på
10606 <a href=
"http://no.speling.org
">no.speling.org
</a
>. Ferdige pakker for
10607 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
</p
>
10609 <p
>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
10610 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
10611 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
10612 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
10613 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
10614 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
</p
>
10616 <p
>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
10617 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
10618 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
10619 også svært velkomne.
</p
>
10621 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
10623 <p
><blockquote
>
10624 Axel Bojer, prosjektdeltager
10625 <br
>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
10626 <br
>Tlf: +
47 954 32 417
10627 </blockquote
></p
>
10629 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
10633 <li
>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
10634 <a href=
"http://no.speling.org
">http://no.speling.org
</a
></li
>
10635 <li
>Samiske korrekturverktøy:
10636 <a href=
"http://divvun.no/
">http://divvun.no/
</a
></li
>
10637 <li
>Ordlistene fra Norsk ordbank:
10638 <a href=
"http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
</a
></li
>
10639 <li
>Last ned ordlistene:
10640 <a href=
"http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577</a
>
10641 (PS: no_NO-pack2 for OOo
2.x))
</li
>
10644 <p
><strong
>Fra NEWS-fila i kildekodepakken
</strong
></p
>
10646 <p
>Release
2.1 (
2012-
09-
30)
</p
>
10650 <li
>Switch to new version scheme. Make new version
2.1, not
2.0.11. We do not
10651 release often enough to justify three digits.
</li
>
10652 <li
>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
10653 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
</li
>
10654 <li
>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
10655 control where to install these.
</li
>
10656 <li
>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
10657 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
</li
>
10658 <li
>Added word boundaries for several words (around
500 words) using the
10659 updated script.
</li
>
10660 <li
>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
</li
>
10661 <li
>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
10662 allowing words like e-post.
</li
>
10663 <li
>Imported a lot (around
10k words) of new words with dash (-) in them from
10664 no.speling.org now that it is handled by the build system.
</li
>
10670 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
10671 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
10672 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
10673 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
10674 <description><p
>Som jeg
10675 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
10676 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
10677 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
10678 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
10679 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
10681 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
10682 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
10683 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
10684 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
10685 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
10691 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</title>
10692 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</link>
10693 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</guid>
10694 <pubDate>Mon,
24 Sep
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
10695 <description><p
>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
10696 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
10697 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
10698 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/
3567">vitenskap
10699 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a
>. Men den
10700 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
10701 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
10702 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
10703 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p
>
10707 <li
><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/
2012/sep/
21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre
">The
10708 drugs don
't work: a modern medical scandal
</a
> - Ben Goldacre i The Guardian
10709 2012-
09-
21</li
>
10711 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/
23535203/
">Norsk
10712 skole har ikke realfag
</a
> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
10713 2012-
09-
22, basert på
10714 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/
2012/
09/
19/norsk-skole-har-ikke-realfag/
">en bloggpost
2012-
09-
19</a
>.
</li
>
10716 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
10717 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
10718 2012-
09-
22.
</li
>
10722 <p
>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
10723 vi vet hvor vi skal fly.
</p
>
10728 <title>Vitenskaplig metode i politikken?
</title>
10729 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</link>
10730 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</guid>
10731 <pubDate>Thu,
20 Sep
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
10732 <description><p
>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
10733 Cabinet Office i England ved navn
10734 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials
">Test,
10735 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
10736 Trials
</a
>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
10737 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
10738 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G
">Battling bad
10739 science
</a
>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
10740 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
10741 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
10742 fra starten av rapporten:
</p
>
10745 <p
>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
10746 wheather a policy is working. They are now used extensively in
10747 international development, medicine, and business to identify which
10748 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
10749 the heart of the Behavioural Insights Team
's methodology.
</p
>
10751 <p
>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
10752 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p
>
10753 </blockquote
>
10755 <p
>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
10756 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
10757 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
10758 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
10759 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p
>
10764 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</title>
10765 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</link>
10766 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</guid>
10767 <pubDate>Sun,
16 Sep
2012 12:
00:
00 +
0200</pubDate>
10768 <description><p
>Veldig morsomt å se at
10769 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/
">Naturvernforbundet Oslo og
10770 Akershus
</a
> bruker kart fra
10771 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org
<a/
> i
10772 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-
2013-article24039-
1939.html
">sine
10773 kalendere
</a
>. Vidar Gundersen i kartgruppa
10774 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2012-September/
003696.html
">forteller
10775 på den norske epostlisten
</a
> til prosjektet at hvert blad i
10776 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
10777 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
10780 <p
>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
10781 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
10782 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
10783 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p
>
10788 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</title>
10789 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</link>
10790 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</guid>
10791 <pubDate>Tue,
11 Sep
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
10792 <description><p
>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
10794 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
10795 skrev en høringsuttalelse
</a
> (som EFN endte opp med å støtte), som
10796 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
10797 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
10798 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé
</a
>
10799 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
10800 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
10801 kan ha valg over Internet.
</p
>
10803 <p
>Innlegget i BT forteller at det skal være et
10804 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
10805 om evalueringen av e-valgforsøket
</a
> på Litteraturhuset i morgen
10806 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
10807 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
10808 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p
>
10810 <p
>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
10811 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
10812 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p
>
10815 <p
><strong
>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
10816 stemmegivning
</strong
></p
>
10818 <p
>Petter Reinholdtsen
10819 <br
>Leder i foreningen NUUG
10820 <br
>2006-
09-
30</p
>
10822 <p
>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
10823 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
10824 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
10825 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
10826 Naggum og Håvard Fosseng.
</p
>
10828 <p
>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
10829 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
10830 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i
"Design and Implementation
10831 of a Security-Conscious Electronic Polling System
", som oppsummerer
10832 hvilke egenskaper som er viktige:
</p
>
10836 <li
>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
10837 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
10838 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
10839 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
10840 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
10841 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
10842 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
10843 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li
>
10845 <li
>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
10846 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
10849 <li
>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
10850 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
10851 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
10852 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
10853 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
10856 <li
>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
10857 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li
>
10861 <p
>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
10862 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p
>
10864 <p
>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
10865 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
10866 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
10867 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
10868 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
10869 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
10870 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
10871 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
10872 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
10873 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
10874 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
10875 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
10876 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
10877 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
10878 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
10879 kontrolleres på nytt.
</p
>
10881 <p
>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
10882 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
10883 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
10884 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
10885 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
10886 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
10887 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
10888 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
10889 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
10890 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
10891 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
10892 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
10893 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
10894 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
10895 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
10896 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
10897 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
10898 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
10899 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
10900 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
10901 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
10902 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
10904 <p
><strong
>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
10906 <p
>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
10907 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
10908 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
10909 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
10910 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
10911 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
10912 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
10913 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
10914 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
10915 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
10916 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
10917 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p
>
10919 <p
>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
10920 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
10921 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
10922 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
10923 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p
>
10925 <p
><strong
>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
10927 <p
>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
10928 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
10929 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
10930 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
10931 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
10932 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
10933 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
10934 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
10935 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
10938 <p
>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
10939 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
10940 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
10941 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
10942 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
10943 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
10944 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
10945 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
10946 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
10947 problemene.
</p
>
10949 <p
><strong
>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong
></p
>
10951 <p
>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
10952 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
10953 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
10954 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
10955 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
10956 fri programvare.
</p
>
10958 <p
>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
10959 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
10960 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
10961 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
10962 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
10963 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
10964 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
10965 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
10966 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
10967 et fri programvaresystem.
</p
>
10969 <p
>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
10970 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
10971 bør vurderes nøye.
</p
>
10973 <p
>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
10974 "brannmuren er selv immun mot inntrengning
". Dette er ikke riktig. Det
10975 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
10976 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
10977 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
10978 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
10979 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
10980 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
10981 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
10982 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
10983 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
10984 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
10985 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
10986 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
10987 trafikk som den første ikke tar høyde for.
10989 <p
>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
10990 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
10991 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
10992 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
10993 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
10994 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p
>
10996 <p
>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
10997 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
10998 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
10999 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p
>
11001 <p
>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
11002 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
11003 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
11004 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
11005 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
11006 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
11007 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
11008 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
11009 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
11010 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
11011 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
11012 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
11013 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
11014 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p
>
11016 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
11020 <li
>Cranor, L.F. og Cytron, R.K.,
"Design and Implementation of a
11021 Security-Conscious Electronic Polling System
" Washington University
11022 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
11023 <a href=
"http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</a
></li
>
11025 <li
>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
11027 <a href=
"http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</a
></li
>
11029 <li
>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
11030 <a href=
"http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
">http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</a
></li
>
11032 <li
>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
11033 vha. elektroniske valgsystemer
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">http://www.blackboxvoting.org/
</a
></li
>
11035 <li
>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
11036 elektroniske valgsystemer må være
11037 etterprøvbare.
<a href=
"http://www.verifiedvoting.org/
">http://www.verifiedvoting.org/
</a
></li
>
11039 <li
>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
11040 elektronisk stemmegivingssystem
11041 <a href=
"http://bluescreen.sourceforge.net/
">http://bluescreen.sourceforge.net/
</a
></li
>
11043 <li
>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
11044 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</a
></li
>
11046 <li
>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
11047 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
11048 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
11049 <a href=
"http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
">http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</a
></li
>
11051 <li
>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
11052 <a href=
"http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
">http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</a
></li
>
11054 <li
>Styreframlegg om elektronisk votering ved
11055 UiO.
<a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
</a
>
11056 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
</a
>
11057 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</a
></li
>
11059 <li
>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
11060 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
11061 <a href=
"http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</a
></li
>
11063 <li
>NUUG - Norwegian Unix User Group
11064 <a href=
"http://www.nuug.no/
">http://www.nuug.no/
</a
></li
>
11066 <li
>EFN - Elektronisk forpost Norge
11067 <a href=
"http://www.efn.no/
">http://www.efn.no/
</a
></li
>
11070 </blockquote
>
11072 <p
>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
11073 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
11074 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
11075 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">NUUGs
11076 wikiside om høringen
</a
> med aktuelle og interessante referanser og
11077 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p
>
11082 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</title>
11083 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</link>
11084 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</guid>
11085 <pubDate>Fri,
24 Aug
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
11086 <description><p
>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
11088 <a href=
"http://www.digi.no/
900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat
">i
11089 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a
> for å få registrert
11090 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
11091 <a href=
"http://www.digi.no/
897296/piratene-vil-innta-stortinget
">annonsert
11092 i sommer
</a
>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
11093 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p
>
11095 <p
>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
11096 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
11097 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
11098 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
11099 har laget og publisert
11100 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">et
11101 kjerneprogram
</a
> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
11104 <p
>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
11105 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
11106 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
11107 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
11108 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
11109 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
11110 haster med å få gjort.
</p
>
11112 <p
>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
11113 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/
2012/pp/
">skjema for
11114 individuell signering
</a
> finnes på hans websider. Hvis en vil få
11115 andre til å signere er det
11116 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/skjema.pdf
">et
11117 egen skjema i PDF-format
</a
> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
11118 bare å sette igang!
</p
>
11123 <title>Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</title>
11124 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</link>
11125 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</guid>
11126 <pubDate>Thu,
16 Aug
2012 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
11127 <description><p
>I dag fyller
11128 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120813">Debian-prosjektet
19
11129 år
</a
>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
11130 si gratulerer med dagen, Debian!
</p
>
11135 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</title>
11136 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</link>
11137 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</guid>
11138 <pubDate>Wed,
15 Aug
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
11139 <description><p
>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>
11140 et flott oppslag om bruken av
11141 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på alle skolene
11142 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
11143 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
11144 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
11145 vært vellykket.
</p
>
11147 <p
>Artikkelen med tittelen
"Narvik kommune bruker gratisprogram i
11148 skolen - Har spart millioner
", forteller om hvordan bruken av
11149 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
11150 2004. Her er noen fine sitater:
</p
>
11153 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
11154 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
11156 </blockquote
>
11158 <p
>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
11159 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
11160 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p
>
11164 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
11165 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
11166 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
11167 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
11170 </blockquote
>
11172 <p
>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p
>
11175 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
11176 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
11177 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
11178 grønn IT, miljøvennlig IT.
"
11179 </blockquote
>
11181 <p
>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
11182 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
11183 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
11184 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
11185 Drift AS
</a
> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
11187 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp
">wikien
</a
>.
</p
>
11189 <p
>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
11190 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
11191 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/
2012-
07-
23-fremover-narvik.pdf
">now
11192 available
</a
> in the Skolelinux press archive.
</p
>
11197 <title>OOXML og standardisering
</title>
11198 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
11199 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
11200 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
11201 <description><p
>DIFI har
11202 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
11203 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
11204 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
11205 OOXML. I den anledning minnes jeg
11206 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
11207 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
11208 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
11209 frie og åpne standarder.
</p
>
11211 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
11212 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
11213 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
11214 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
11215 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
11216 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
11217 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
11218 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
11220 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
11221 kommentaren er oppdatert) i følge
11222 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
11223 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
11224 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
11225 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
11227 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
11228 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
11229 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
11230 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
11231 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
11232 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
11233 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
11234 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
11235 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
11240 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</title>
11241 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</link>
11242 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</guid>
11243 <pubDate>Thu,
19 Jul
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
11244 <description><p
>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
11245 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
11246 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
11247 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p
>
11249 <p
><blockquote
>
11250 <p
>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
>
11251 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
11252 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> som er det
11253 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
11255 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
11256 Skolen
</a
>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
11257 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
11258 Drift AS
</a
>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
11260 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/
">debian-edu@lists.debian.org
</a
>
11261 (og debian-edu-announce) og
11262 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">melder deg inn i
11263 foreningen
</a
> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
11265 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering
">utviklersamlinger
11266 i august
</a
> og utover høsten.
</p
>
11268 <p
>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
11269 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p
>
11271 <p
>Jeg antar du har funnet
11272 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/
">bloggserien
11273 min med intervjuer
</a
>. Det er antagelig også interessant for deg å
11274 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/
">Planet
11275 Skolelinux
</a
>.
</p
>
11277 <p
>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
11278 å finne...
</p
>
11279 </blockquote
></p
>
11280 <p
>Herved gjort. :)
</p
>
11285 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
11286 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
11287 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
11288 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
11289 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
11290 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
11291 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
11292 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
11293 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
11294 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
11295 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
11296 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
11297 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
11298 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
11299 oversettelse.
</p
>
11301 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
11302 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
11303 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
11304 "fri bar
"».
</p
>
11306 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
11308 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
11309 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
11310 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
11311 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
11316 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
11317 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
11318 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
11319 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
11320 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
11321 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
11322 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
11323 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
11324 representanter fikk en norsk utgave av boken
11325 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
11326 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
11327 prioritere utvikling i
11328 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
11329 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
11330 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
11331 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
11332 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
11333 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
11334 i debatten.
</p
>
11336 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
11337 trykking med en av de mange
11338 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
11339 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
11340 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
11341 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
11342 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
11343 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
11345 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
11346 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
11347 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
11348 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
11349 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
11351 <p
>Jeg har satt opp
11352 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
11353 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
11354 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
11355 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
11356 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
11357 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
11358 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
11359 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
11360 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
11361 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
11362 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
11363 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
11364 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
11365 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
11366 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
11367 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
11369 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
11370 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
11371 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
11372 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
11373 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
11374 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
11375 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
11376 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
11377 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
11378 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
11380 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
11381 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
11382 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
11387 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
11388 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
11389 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
11390 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
11391 <description><p
>I føljetongen om H
.264
11392 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">forlot
11393 jeg leserne i undring
</a
> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
11394 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
11395 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
11396 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p
>
11398 <p
><blockquote
>
11399 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
11400 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
11401 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11402 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
11403 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
11405 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
11407 <p
>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
11408 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p
>
11410 <p
>Per your request, attached please find an electronic copy of the
11411 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
11412 the License is provided as a convenience and for informational
11413 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
11414 provided by MPEG LA may be used.
</p
>
11416 <p
>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
11417 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
11418 is very easy to search.
</p
>
11420 <p
>I hope that this was helpful. If we can be of additional
11421 assistance, please let me know.
</p
>
11423 <p
>Kind regards,
</p
>
11425 <p
>Sidney A. Wolf
11426 <br
>Manager, Global Licensing
11427 <br
>MPEG LA
</p
>
11428 </blockquote
></p
>
11430 <p
>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
11431 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
11432 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
11433 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
11434 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p
>
11436 <p
><blockquote
>
11437 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
11438 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11439 <br
>To: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
11440 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
11441 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
11443 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
11445 <p
>[Sidney Wolf]
11446 <br
>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
11447 <br
>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
11448 <br
>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
11449 <br
>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
11450 <br
>&gt; provided by MPEG LA may be used.
</p
>
11452 <p
>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
11453 Internet address of the licensing document was to ensure I could
11454 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
11455 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
11456 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
11457 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
11458 others to read?
</p
>
11460 <p
>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
11461 <br
>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
11462 <br
>&gt; it is very easy to search.
</p
>
11464 <p
>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
11465 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
11466 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
11467 Norwegian ones on that list.
</p
>
11469 <p
>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
11470 <br
>&gt; please let me know.
</p
>
11472 <p
>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p
>
11475 <br
>Happy hacking
11476 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
11477 </blockquote
></p
>
11479 <p
>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
11480 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
11481 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
11483 <p
><blockquote
>
11484 <p
>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
11485 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
11486 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11487 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
11488 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
11490 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
11492 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
11494 <p
>We appreciate the additional explanation you have provided and for
11495 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
11496 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
11497 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
11498 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
11499 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
11500 their further reference.
</p
>
11502 <p
>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
11503 standing on our website according to each program. Due to the large
11504 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
11505 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
11506 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p
>
11508 <p
>Kind regards,
</p
>
11510 <p
>Sidney A. Wolf
11511 <br
>Manager, Global Licensing
11512 <br
>MPEG LA
</p
>
11513 </blockquote
></p
>
11515 <p
>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
11516 setningen
"WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
11517 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
11518 Standard” (as more fully defined herein below)
" som finnes i avtalen,
11519 og lokalisere en kopi fra
2007 av
11520 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/
1342960/
000119312509050004/dex1024.htm
">lisensavtalen
11521 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a
>, slik at mine lesere kan se hvordan
11522 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
11523 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p
>
11525 <p
>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
11528 <p
>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
11529 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
11530 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
11531 "<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/
2010/
06/
14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-
264-licensing/
">MPEG-LA
11532 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a
>. Anbefales!
</p
>
11537 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
11538 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
11539 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
11540 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
11541 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
11542 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
11543 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
11544 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
11545 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
11546 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
11547 Postjournal
</a
>.
11548 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
11549 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
11550 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
11552 <table border=
"1">
11553 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
11554 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
11555 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
11556 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
11557 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
11558 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
11559 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
11560 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
11561 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
11562 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
11563 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
11566 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
11567 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
11568 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
11569 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
11570 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
11572 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
11574 <p
><blockquote
>
11575 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
11576 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
11578 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
11579 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
11580 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
11581 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
11585 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
11586 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
11588 <p
>Hei
</p
>
11590 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
11591 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
11592 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
11593 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
11594 </blockquote
></p
>
11596 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
11597 <p
><blockquote
>
11598 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
11599 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
11601 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
11602 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
11603 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
11604 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
11605 leveringfrekvens?
</p
>
11608 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
11609 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
11611 <p
>Hei!
</p
>
11613 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
11614 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
11615 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
11616 leveringsfrekvens.
</p
>
11617 </blockquote
></p
>
11619 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
11620 <p
><blockquote
>
11621 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
11622 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
11624 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
11625 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
11626 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
11627 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
11628 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
11632 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
11633 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
11635 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
11636 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
11637 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
11638 gikk tapt.
</p
>
11640 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
11643 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
11644 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
11646 <p
>Hei!
</p
>
11648 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
11649 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
11650 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
11651 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
11652 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
11653 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
11654 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
11655 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
11656 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
11657 plass de manglende journalene.
</p
>
11659 </blockquote
></p
>
11662 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
11663 <p
><blockquote
>
11664 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
11665 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
11667 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
11668 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
11669 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
11670 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
11671 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
11675 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
11676 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
11678 <p
>Hei,
</p
>
11680 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
11681 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
11682 </blockquote
></p
>
11684 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
11685 <p
><blockquote
>
11686 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
11687 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
11690 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
11691 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
11692 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
11693 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
11694 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
11695 leveringfrekvens?
</p
>
11699 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
11700 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
11702 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
11704 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
11706 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
11707 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
11708 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
11710 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
11711 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
11712 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
11713 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
11714 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
11716 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
11717 </blockquote
></p
>
11719 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
11720 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
11721 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
11722 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
11727 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
11728 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
11729 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
11730 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
11731 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
11732 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
11733 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
11735 <p
><blockquote
>
11736 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
11737 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
11738 <br
>To: Petter Reinholdtsen
11739 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
11740 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
11741 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
11743 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
11744 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
11745 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
11747 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
11748 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
11749 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
11750 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
11751 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
11752 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
11753 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
11754 konsesjonen.
</p
>
11756 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
11757 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
11758 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
11759 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
11761 <p
>Mvh
</p
>
11763 <p
>Arve Lindboe
</p
>
11766 <br
>Medietilsynet
</p
>
11767 </blockquote
></p
>
11769 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
11770 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
11775 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</title>
11776 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</link>
11777 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</guid>
11778 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
11779 <description><p
>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
11780 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
11781 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
11782 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
11783 forteller historien:
</p
>
11785 <p
><ul
>
11787 <li
><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
6522">Ulovlige
11788 sjokoladepåstander
</a
></li
>
11790 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
06/
26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/
">Xocai
11791 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a
></li
>
11793 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
11794 det helse i hver bit?
</a
></li
>
11796 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6654">30 punkter du bør undersøke
11797 før du starter som Xocai distributør
</a
></li
>
11799 </ul
></p
>
11801 <p
>Historien er så interessant at selgerne fortjener
11802 Streisand-effekten
</p
>
11807 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?
</title>
11808 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</link>
11809 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</guid>
11810 <pubDate>Mon,
2 Jul
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
11811 <description><p
>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
11812 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
11813 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
11814 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
11815 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">Drivstoffpriser.no
</a
>,
11817 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">Bensinpris-app
</a
>,
11819 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">prisliste
</a
>.
11820 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
11821 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
11824 <table border=
"1">
11825 <tr
><th
>Tjeneste
</th
><th
>Antall målinger i juni
2012</th
></tr
>
11826 <tr
><td
>Bitfactorys bensinpris-app
</td
><td
>7687</td
></tr
>
11827 <tr
><td
>Drivstoffpriser.no
</td
><td
>1788</td
></tr
>
11828 <tr
><td
>Dinsides prisliste
</td
><td
>322</td
></tr
>
11831 <p
>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
11832 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
11833 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
11834 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
11835 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
11836 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
11837 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
11838 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p
>
11840 <p
>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
11841 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
11842 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
11843 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/
">en
11844 SQLite-database
</a
> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
11845 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
11846 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
11847 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
11848 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
11849 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
11850 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p
>
11855 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
11856 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
11857 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
11858 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
11859 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
11860 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
11861 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
11862 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
11863 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
11864 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
11866 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
11867 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
11868 som er basert på Silverlight.
</p
>
11870 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
11871 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
11872 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
11873 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
11874 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
11875 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
11876 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
11877 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
11878 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
11881 <p
><blockquote
>
11883 <p
>From: Petter Reinholdtsen
11884 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
11885 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
11886 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
11887 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
11889 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
11890 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
11891 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
11892 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
11893 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
11896 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
11898 <p
><blockquote
>
11899 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
11900 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
11901 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
11902 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
11903 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
11904 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
11905 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
11906 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
11907 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
11908 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
11909 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
11910 vil gjelde fram til midten av
2010.
11911 </blockquote
></p
>
11913 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
11914 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
11915 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
11916 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
11917 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
11920 <br
>Vennlig hilsen
11921 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
11922 </blockquote
></p
>
11924 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
11925 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
11927 <p
><blockquote
>
11928 <p
>From: post (at) rikstv.no
11929 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
11930 <br
>To: Petter Reinholdtsen
11931 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
11933 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
11935 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
11936 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
11937 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
11938 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
11940 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
11941 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
11942 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
11943 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
11945 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
11946 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
11948 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
11950 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
11952 <p
>Med vennlig hilsen
11953 <br
>Thomas Eikeland
11954 <br
>RiksTV AS
11955 <br
>Kundeservice
11956 <br
>Telefonnummer:
09595
11957 <br
>www.rikstv.no
</p
>
11958 </blockquote
></p
>
11960 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
11961 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
11963 <p
><blockquote
>
11964 <p
>From: Petter Reinholdtsen
11965 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
11966 <br
>To: post (at) rikstv.no
11967 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
11969 <p
>[Thomas Eikeland]
11970 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
11972 <p
>Takk for svaret.
</p
>
11974 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
11975 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
11976 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
11977 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
11978 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
11980 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
11981 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
11985 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
11986 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
11987 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
11991 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
11992 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
11993 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
11994 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
11996 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
11997 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
11999 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
12000 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
12001 etter
2010.
</p
>
12004 <br
>Vennlig hilsen
12005 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
12006 </blockquote
></p
>
12008 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
12010 <p
><blockquote
>
12011 <p
>From: Arthur Garnes
12012 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
12013 <br
>To: Petter Reinholdtsen
12014 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
12016 <p
>Hei,
</p
>
12018 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
12019 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
12021 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
12022 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
12023 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
12024 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
12025 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
12026 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
12027 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
12028 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
12029 kostnadene.
</p
>
12031 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
12034 <p
>Med vennlig hilsen
12035 <br
>Arthur Garnes
12036 <br
>Product Manager
</p
>
12038 <p
>Mobil: +
47 98234224
12039 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
12040 <br
>RiksTV AS
12041 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
12042 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
12044 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
12046 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
12047 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
12048 it contains is confidential and intended only for the right
12049 addressee.
</p
>
12050 </blockquote
></p
>
12052 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
12058 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</title>
12059 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</link>
12060 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</guid>
12061 <pubDate>Sat,
30 Jun
2012 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
12062 <description><p
>Tidligere leder av
12063 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">foreningen som
12064 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a
>, Markus Gamenius , har i vår vært
12066 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece
">debattert
12067 skattepolitikk
</a
>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
12068 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
12069 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-verden
12070 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
12071 noen måneder etter at
12072 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.html
">Skolelinux
12073 Squeeze
</a
>-utgaven ble gitt ut.
</p
>
12075 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
12077 <p
>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
12078 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
12079 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
12080 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
12081 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
12082 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p
>
12084 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
12086 <p
>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha
"noe
12087 å gjøre
" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
12088 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
12089 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
12090 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
12091 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
12092 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
12093 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
12094 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over
"Linux i Skolen
"
12095 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
12096 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
12097 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
12098 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
12099 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
12100 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
12103 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12105 <p
>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
12106 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
12107 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
12108 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
12109 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
12110 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
12111 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
12112 dumt at vi kunne
"låse
" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
12113 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
12114 forårsaket av
"kreative
" elever.
</p
>
12116 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12118 <p
>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
12119 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
12120 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
12121 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p
>
12123 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
12125 <p
>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
12126 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
12127 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
12128 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
12129 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
12130 flere år finansiert et prosjekt som heter
12131 <a href=
"http://www.found.no/
">Found IT
</a
>. Dette er et prosjekt der
12132 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
12133 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p
>
12135 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12136 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
12138 <p
>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
12139 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
12140 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
12141 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
12142 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
12143 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
12144 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
12145 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p
>
12150 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
12151 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
12152 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
12153 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
12154 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
12155 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
12156 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
12157 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
12158 for hele teksten.
</p
>
12160 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
12162 <p
><blockquote
>
12163 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
12165 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
12166 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
12167 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
12168 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
12169 hele offentlig sektor i
12170 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
12171 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
12172 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
12173 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
12174 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
12175 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
12177 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
12178 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
12179 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
12180 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
12181 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
12182 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
12183 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
12184 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
12185 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
12186 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
12187 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
12188 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
12189 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
12192 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
12193 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
12195 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
12196 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
12197 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
12198 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
12199 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
12200 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
12201 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
12202 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
12203 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
12204 </blockquote
></p
>
12206 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
12207 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
12208 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
12209 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
12211 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
12212 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
12213 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
12214 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
12220 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</title>
12221 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</link>
12222 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</guid>
12223 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
12224 <description><p
>Da fikk jeg nettopp svar fra
12225 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes servicesenter
</a
>
12227 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">mitt
12228 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a
>. De har ingen avtale med
12229 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
12231 <p
><blockquote
>
12233 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
12234 <br
>From: Nielsen Mette Haga
&lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
&gt;
12235 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;
12236 <br
>CC: Postmottak
&lt;Postmottak (at) dss.dep.no
&gt;
12237 <br
>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p
>
12239 <p
>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
12240 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
12241 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
12242 vår avtale med Smartcom.
</p
>
12244 <p
>Vennlig hilsen
</p
>
12246 <p
>Mette Haga Nielsen
12247 <br
>Fung. seksjonssjef
</p
>
12249 <p
>Departementenes servicesenter
</p
>
12251 <p
>Informasjonsforvaltning
12253 <p
>Mobil
93 09 83 51
12254 <br
>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p
>
12255 </blockquote
></p
>
12257 <p
>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
12258 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
12259 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
12260 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
12261 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p
>
12263 <p
>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
12264 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
12265 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
12266 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
12267 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p
>
12272 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
12273 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
12274 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
12275 <pubDate>Thu,
28 Jun
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
12276 <description><p
>Etter at NRK
12277 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
">nektet
12278 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a
> eller andre om bruk av
12279 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
12280 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">ba
12281 om innsyn i slike avtaler
</a
>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
12282 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
12283 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
12284 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
12285 "in Good Standing
" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
12286 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
12287 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
12288 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
12289 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
12290 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
12291 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
12292 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
12293 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
12294 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
12295 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p
>
12297 <p
>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
12298 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
12301 <p
><blockquote
>
12302 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
12303 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
12304 <br
>To: licensing-web (at) mpegla.com
12305 <br
>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
12307 <p
>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
12310 <p
>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
&lt;URL:
12311 <a href=
"http://www.nrk.no/
">http://www.nrk.no/
</a
> &gt;, the
12312 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
12313 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p
>
12315 <p
>The postal address is
</p
>
12317 <p
><blockquote
>
12319 <br
>Postbox
8500, Majorstuen
12320 <br
>0340 Oslo
12322 </blockquote
></p
>
12324 <p
>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p
>
12326 <p
>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
12327 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p
>
12330 <br
>Happy hacking
12331 <br
>Petter Reinholdtsen
12332 </blockquote
></p
>
12334 <p
>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p
>
12336 <p
><blockquote
>
12337 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
12338 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
>
12339 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
>
12340 <br
>CC: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
>
12341 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
12343 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
12345 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
12346 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
12348 <p
>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
12349 technology in your message below, as this technology is commonly used
12350 in the transmission of video content. In that case, please allow me
12351 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
12354 <P
>Our AVC License provides coverage for end products and video
12355 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
12356 party offering such end products and video to End Users concludes the
12357 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
12358 associated with the end products/video they offer.
</p
>
12360 <p
>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
12361 Licensee to MPEG LA
's AVC License (or any other Portfolio License
12362 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
12363 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
12364 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
12365 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
12366 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p
>
12368 <p
>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
12369 License for your review. You should receive the License document
12370 within the next few days.
</p
>
12372 <p
>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
12373 can be found under the
"Licensees
" header within the respective
12374 portion of our website. For example, you may find our list of
12375 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
12377 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a
></p
>
12379 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
12380 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
12381 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
12384 <p
>Best regards,
</p
>
12386 <p
>Ryan
</p
>
12388 <p
>Ryan M. Rodriguez
12389 <br
>Licensing Associate
12391 <br
>5425 Wisconsin Avenue
12392 <br
>Suite
801
12393 <br
>Chevy Chase, MD
20815
12395 <br
>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
12396 <br
>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
12397 <br
>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p
>
12399 </blockquote
></p
>
12401 <p
>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
12402 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
12403 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p
>
12405 <p
><blockquote
>
12407 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
12408 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
12409 <br
>To: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
12410 <br
>Cc: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
&gt;
12411 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
12413 <p
>[Ryan Rodriguez]
12414 <br
>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
12416 <p
>Thank you for your quick reply.
</p
>
12418 <p
>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
12419 <br
>&gt; License for your review. You should receive the License document
12420 <br
>&gt; within the next few days.
</p
>
12422 <p
>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
12423 <br
>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
12424 <br
>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
12425 <br
>would send me the Internet address of to the document, it would be more
12426 <br
>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p
>
12428 <p
>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
12429 <br
>&gt; be found under the
"Licensees
" header within the respective portion
12430 <br
>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
12431 <br
>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
12432 <br
>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p
>
12434 <p
>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p
>
12437 <br
>Happy hacking
12438 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
12439 </blockquote
></p
>
12441 <p
>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
12442 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
12443 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp
"FedEx-pakken
". For å
12444 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
12445 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
12446 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
12447 min epost tidsnok.
</p
>
12449 <p
><blockquote
>
12451 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
12452 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
12453 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
12454 <br
>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
12456 <p
>Thank you for your message.
</p
>
12458 <p
>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
12459 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
12460 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
12461 mpegla.com)
</p
>
12463 <p
>Best regards,
</p
>
12465 <p
>Ryan
</p
>
12467 <p
>Ryan M. Rodriguez
12468 <br
>Licensing Associate
12469 <br
>MPEG LA
</p
>
12471 </blockquote
></p
>
12473 <p
>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
12474 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
12475 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p
>
12480 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
12481 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
12482 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
12483 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
12484 <description><p
>Den norske
12485 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
12486 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
12487 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
12488 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
12489 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
12490 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
12491 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
12492 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
12493 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
12494 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
12495 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
12496 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
12497 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
12498 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
12499 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
12500 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
12501 forespørsel.
</p
>
12503 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
12504 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
12505 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
12506 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
12507 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
12508 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
12509 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
12510 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
12511 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
12512 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
12513 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
12514 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
12515 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
12516 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
12517 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
12518 stor grad ikke skjer.
</p
>
12520 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
12521 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
12522 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
12523 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
12524 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
12525 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
12526 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
12527 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
12528 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
12529 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
12530 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
12531 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
12532 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
12533 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
12534 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
12535 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
12536 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
12537 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
12538 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
12540 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
12541 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
12542 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
12543 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
12544 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
12545 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
12546 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
12547 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
12549 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
12550 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
12551 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
12552 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
12553 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
12554 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
12555 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
12556 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
12557 trengs det programører. :)
</p
>
12559 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
12560 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
12561 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
12562 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
12563 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
12568 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</title>
12569 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</link>
12570 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</guid>
12571 <pubDate>Mon,
25 Jun
2012 15:
10:
00 +
0200</pubDate>
12572 <description><p
>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
12573 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">min
12574 forespørsel om kopi av avtale
</a
> med MPEG-LA eller andre om bruk av
12575 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
12576 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p
>
12578 <p
><blockquote
>
12580 <p
><strong
>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
12581 avtaler
</strong
></p
>
12583 <p
>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
12584 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
12585 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
12588 <p
>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
12589 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
12590 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
12591 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
12592 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
12593 står følgende:
</p
>
12595 <p
>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
12596 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
12597 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
12598 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
12599 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
12600 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
12601 til dato, partar eller liknande.»
</p
>
12603 <p
>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
12604 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p
>
12606 <p
><em
>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
12607 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
12608 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
12609 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em
></p
>
12611 <p
>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p
>
12613 <p
><em
>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
12614 rimeleg utstrekning
' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
12615 art
'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning
' kan
12616 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
12617 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
12618 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
12619 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
12620 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
12621 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning
' kan krevje (sjølv
12622 om det nok skal mykje til).»
</em
></p
>
12624 <p
>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
12625 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
12626 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
12627 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
12628 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
12629 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
12630 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
12631 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
12632 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p
>
12634 <p
>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
12635 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
12636 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
12637 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p
>
12639 <p
>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
12640 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
12641 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
12642 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
12643 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p
>
12645 <p
>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
12646 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
12647 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
12648 for inneværende og forrige måned ligger ute på
12649 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
12650 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p
>
12652 <p
>Med hilsen
12653 <br
>Dokumentarkivet i NRK
12654 <br
>v/ Elin Brandsrud
12655 <br
>Tel. direkte:
23 04 29 29
12656 <br
>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
12657 <br
>innsyn (at) nrk.no
</p
>
12659 </blockquote
></p
>
12661 <p
>Svaret kom
12662 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
06-
25-video-mpegla-nrk.pdf
">i
12663 PDF-form som vedlegg på epost
</a
>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
12664 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
12665 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
12666 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
12667 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
12668 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
12669 MPEG-LA eller ikke...
</p
>
12671 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på
"2011/
371 nrk
"
12672 sendte meg til postjournalen for
12673 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8212365!offentligjournal19062012.pdf
">2012-
06-
19</a
>
12675 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8214156!offentligjournal20062012.pdf
">2012-
06-
20</a
>
12676 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
12677 er
"Graphic Systems Regions MA
2378/
10E
". Videre søk etter
"Graphic
12678 Systems Regions
" viser at dette er saken til et anbud om
12679 "<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/
27179412.aspx
">a graphics
12680 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a
>" hos Mercell
12681 Sourcing Service, også omtalt på
12682 <a href=
"http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
12683 Tenders
</a
> og
12684 <a href=
"http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin
</a
>.
12685 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
12686 forespørsel.
</p
>
12688 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 22:
40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
12690 <a href=
"http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
12691 Broadcast Encoder
</a
>, at listen over de som har lisensavtale med
12693 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
12694 på web
</a
>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
12695 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
12696 flere andre
"Broadcasting Company
"-oppføringer. Lurer på om det betyr
12697 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p
>
12702 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</title>
12703 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</link>
12704 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</guid>
12705 <pubDate>Sat,
23 Jun
2012 12:
20:
00 +
0200</pubDate>
12706 <description><p
>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
12707 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
12708 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
12709 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
12710 De siste dagene har
12711 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=
10050744">VG
</a
>
12713 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-
6847771.html#xtor=RSS-
3">Aftenposten
12714 Utenriks
</a
> (
11. juni),
12715 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece
">Aftenposten
12716 Reise
</a
> (
22. juni),
12717 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece
">Adressseavisa
</a
>
12719 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece
">Bergens
12720 Tidene
</a
> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
12721 en kopi av den Østeriske
12722 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt
">landsbyen
12723 Hallstatt
</a
> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
12724 Hong Kong (i følge VG). Til og med
12725 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/
12/
06/
22/
0022251/china-pirates-austrian-village
">Slashdot
</a
>
12726 har hatt en sak i dag i tillegg til en
12727 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/
12/
06/
05/
2332224/china-secretly-clones-austrian-village
">for
12728 to uker siden
</a
> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p
>
12730 <p
>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
12731 Norges del er hus i en by beskyttet i
12732 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
19610512-
002.html
">åndsverkloven
</a
>
12733 som
"bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket
"
12734 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
12735 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
12736 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
12737 åndsverkloven.
</p
>
12739 <p
>Hallstatt står på
12740 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/
806/
">UNESCOs
12741 verdensarvliste
</a
> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
12742 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
12743 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
12744 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
12750 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</title>
12751 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</link>
12752 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</guid>
12753 <pubDate>Thu,
21 Jun
2012 13:
40:
00 +
0200</pubDate>
12754 <description><p
>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
12755 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
12756 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
12757 fri og åpen standard
</a
> i henhold til
12758 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">definisjonen
12759 til Digistan
</a
>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
12760 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
12761 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
12762 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
12763 nødvendig, så har store aktører som
12764 <a href=
"http://www.nrk.no/
">NRK
</a
> og
12765 <a href=
"http://www.regjeringen.no/
">regjeringen
</a
> skaffet seg en
12766 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
12767 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
12768 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
12769 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
12770 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
12771 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes Servicesenter
</a
>.
12772 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p
>
12774 <p
><blockquote
>
12776 <p
>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
12777 <br
>From: Petter Reinholdtsen
12778 <br
>To: postmottak@dss.dep.no
12779 <br
>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
12781 <p
>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
12782 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
12783 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
12784 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p
>
12786 <p
>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
12787 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
12788 via Adobe Flash. MPEG-LA,
&lt;URL:
12789 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/
">http://www.mpeg-la.com/
</a
> &gt;, er
12790 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
12791 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
12792 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p
>
12794 <p
>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
12795 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
12796 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p
>
12798 <p
>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
&lt;URL:
12799 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a
>
12800 &gt;:
</p
>
12802 <p
><blockquote
>
12804 <p
>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
12805 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
12806 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
12807 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
12808 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
12809 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
12810 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
12811 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
12812 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
12813 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
12814 <a href=
"http://www.mpegla.com
">http://www.mpegla.com
</a
>.
</p
>
12816 </blockquote
></p
>
12818 <p
>Her er det kun
"non-commercial
" og
"personal and non-commercial
"
12819 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p
>
12821 <p
>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
12822 følgende klausul i følge
&lt;URL:
12823 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a
>
12824 &gt;:
</p
>
12826 <p
><blockquote
>
12828 <p
>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
12829 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
12830 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
12831 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
12832 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
12833 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO
")
12834 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
12835 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
12836 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
12837 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
12838 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p
>
12839 </blockquote
></p
>
12841 <p
>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
12842 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
12843 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
12844 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p
>
12846 <p
>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
12847 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
12848 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p
>
12849 </blockquote
></p
>
12851 <p
>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
12857 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</title>
12858 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</link>
12859 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</guid>
12860 <pubDate>Tue,
19 Jun
2012 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
12861 <description><p
>Aftenposten melder i dag at selgerne av
12862 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/
">gatemagasinet =Oslo
</a
> er
12863 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-
6850970.html
">irritert
12864 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a
> fra organisasjonen
12865 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/
">Folk er Folk
</a
>,
12866 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
12867 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
12868 når de nekter
"rumenerne
" og andre utenlandske tiggere å selge
12869 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
12870 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-
6677803.html
">utenlandske
12871 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a
>, og å opprette en konkurrent
12872 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at
"rumerene
"
12873 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
12874 artikkel om at selgerne av
12875 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/
">gateavisen
12876 Sorgenfri
</a
> i Trondheim også
12877 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=
20">utelukker
12878 utenlandske selgere
</a
>.
</p
>
12880 <p
>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
12881 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
12882 referanser om temaet, fant jeg et
12883 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/
2008/
07/
29/
542041.html
">leserbrev
12884 fra en av stifterne av =Oslo
</a
>, som protesterte på
12885 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/
2008/
07/
23/
541530.html
">påstander
12886 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a
> og forteller at =Oslo
12887 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
12888 for å kunne representere magasinet utad, og at
"rumererne
" ikke
12889 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
12890 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
12891 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
12892 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
12893 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
12894 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
12895 Norge ekskluderes.
</p
>
12897 <p
>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
12898 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
12899 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
12900 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
12901 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p
>
12906 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
12907 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
12908 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
12909 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
12910 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
12911 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
12912 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
12913 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
12914 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
12916 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
12917 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
12918 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
12919 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
12920 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
12921 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
12922 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
12923 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
12925 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
12926 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
12927 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
12928 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
12930 <p
><blockquote
>
12932 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
12934 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
12935 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
12936 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
12937 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
12938 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
12940 </blockquote
></p
>
12942 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
12943 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
12944 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
12945 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
12946 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
12947 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
12948 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
12953 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
12954 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
12955 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
12956 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
12957 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
12958 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
12959 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
12960 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
12961 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
12962 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
12965 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
12966 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
12967 opp
</a
> ved hjelp av
12968 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
12969 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
12970 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
12972 <p
><table border=
"1">
12973 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
12974 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
12975 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
12976 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
12977 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
12978 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
12979 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
12980 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
12981 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
12982 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
12983 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
12984 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
12985 </table
></p
>
12987 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
12988 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
12989 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
12990 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
12991 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
12992 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
12994 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
12995 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
12997 <p
><table border=
"1">
12999 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
13000 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
13001 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
13002 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
13003 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
13004 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
13005 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
13006 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
13007 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
13008 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
13009 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
13010 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
13011 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
13012 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
13013 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
13015 </table
></p
>
13017 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
13018 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
13019 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
13020 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
13022 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
13023 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
13024 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
13025 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
13030 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</title>
13031 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</link>
13032 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</guid>
13033 <pubDate>Sat,
2 Jun
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
13034 <description><p
>Jeg oppdaget nylig en
13035 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece
">artikkel
13036 i Adresseavisa
</a
> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
13037 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
13038 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
13039 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p
>
13041 <p
><blockquote
>
13043 <p
>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
13044 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p
>
13046 <p
>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
13047 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
13048 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
13049 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
13050 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
13051 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
13052 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
13053 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
13054 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
13055 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
13056 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
13057 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
13058 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
13059 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
13060 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
13061 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
13062 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
13063 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
13064 forvaltningslovens krav.
</p
>
13066 <p
>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
13067 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
13068 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
13069 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
13070 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p
>
13072 <p
>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p
>
13074 </blockquote
></p
>
13076 <p
>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
13077 kommunens potensielle lovbrudd.
</p
>
13082 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</title>
13083 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</link>
13084 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</guid>
13085 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
13086 <description><p
>På onsdag rakk jeg såvidt innom
13087 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/
">Oslo Open Data Forums
</a
>
13088 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
13089 "<a href=
"http://veileder.data.norge.no/
">Åpne data. Del og skap
13090 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a
>" (også
13091 <a href=
"http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
13092 som PDF
</a
> fra DIFI).
</p
>
13094 <p
>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
13095 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
13096 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
13097 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
13098 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
13099 github
</a
>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
13100 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
13103 <p
>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
13104 <a href=
"http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
13105 stjerneklassifisering
</a
> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
13106 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
13107 informasjon på som åpne data. Jeg har
13108 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
13109 en github-bug
</a
> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.
</p
>
13111 <p
>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
13112 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
13113 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
13114 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
13115 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
13116 med får en kopi.
</p
>
13121 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?
</title>
13122 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</link>
13123 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</guid>
13124 <pubDate>Thu,
31 May
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
13125 <description><p
>Det finnes i følge de som har talt ca.
1600 bensinstasjoner i
13126 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
13127 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
13128 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
13129 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
13130 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
13135 <dt
>Dinside.no nettside
</dt
>
13137 <dd
>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
13138 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
13139 inn drivstoffpriser
</a
>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
13140 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
13141 eksistert tidligere, men er ute av drift
2012-
05-
31. Listen over
13142 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
13143 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
13144 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over
24
13145 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
13146 området
10-
35, og jeg har startet på
13147 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
13148 database over de publiserte prisene
</a
> hos Scraperwiki.
</dd
>
13150 <dt
>Bitfactorys mobilapp
</dt
>
13152 <dd
>I fjor lanserte
13153 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
13154 sin landsdekkende mobilapp
</a
> (først for iphone, siden også for
13155 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
13156 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
13157 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
13158 kan hentes ut ved hjelp av et
13159 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
13160 som jeg har dokumentert med reversutvikling
</a
>. Stasjonslisten
13161 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
13162 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt
200.
</dd
>
13166 <dt
>NAF Bergens nettside og iphone-app
</dt
>
13168 <dd
>I år lanserte NAF Bergen
<a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">en
13169 landsdekkende iphone-app
</a
> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
13170 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
13171 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
13172 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
13173 prisutviklingen som går tilbake til
2009.
</dd
>
13175 <dt
>bensinpris.net
</dt
>
13177 <dd
>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
13178 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
13179 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
13180 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
13185 <p
>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
13186 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
13187 inn driftstoffpriser hver måned og
13188 <a href=
"http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
13189 PDF-format
</a
>.
</p
>
13191 <p
>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
13192 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
13193 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
13194 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
13195 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
13196 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
13197 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
13198 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
13199 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
13200 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
13201 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
13202 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.
</p
>
13207 <th
>Tjeneste
</th
>
13208 <th
>Offentlig stasjons-liste
</th
>
13209 <th
>Publisert stasjons-geopunkt
</th
>
13210 <th
>Publisert API for inn-legging
</th
>
13211 <th
>Publisert API for ut-henting
</th
>
13212 <th
>Publisert alle priser
</th
>
13213 <th
>Publisert database
</th
>
13214 <th
>Lands-dekkende
</th
>
13218 <td
>Dinside
</td
>
13219 <td
>(ja)
</td
>
13220 <td
>nei
</td
>
13221 <td
>nei
</td
>
13222 <td
>nei
</td
>
13223 <td
>ja
</td
>
13224 <td
>(ja)
</td
>
13225 <td
>ja
</td
>
13229 <td
>Bitfactorys mobilapp
</td
>
13230 <td
>nei
</td
>
13231 <td
>ja
</td
>
13232 <td
>(ja)
</td
>
13233 <td
>(ja)
</td
>
13234 <td
>nei
</td
>
13235 <td
>nei
</td
>
13236 <td
>ja
</td
>
13240 <td
>drivstoffpriser.no
</td
>
13241 <td
>ja
</td
>
13242 <td
>ja
</td
>
13243 <td
>nei
</td
>
13244 <td
>nei
</td
>
13245 <td
>nei
</td
>
13246 <td
>nei
</td
>
13247 <td
>ja
</td
>
13251 <td
>bensinpris.net
</td
>
13252 <td
>ja
</td
>
13253 <td
>nei
</td
>
13254 <td
>nei
</td
>
13255 <td
>nei
</td
>
13256 <td
>nei
</td
>
13257 <td
>nei
</td
>
13258 <td
>nei
</td
>
13263 <p
>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
13264 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
13265 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
13266 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
13267 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
13268 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
13269 innlegging og uthenting av informasjon.
</p
>
13271 <p
>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
13272 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
13273 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
13274 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.
</p
>
13279 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no
</title>
13280 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</link>
13281 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</guid>
13282 <pubDate>Wed,
30 May
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
13283 <description><p
>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
13284 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
13285 sin prisoversikt
</a
> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
13286 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
13287 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
13288 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
13289 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
13290 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
13291 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
13292 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
13293 lært meg å bruke
<a href=
"http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>,
13294 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
13295 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
13296 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
13298 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
13299 med databasen
</a
> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
13300 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
13301 bensinprisene i Norge
13302 <a href=
"http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
13303 deg
</a
> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
13304 bensinstasjoner.
</p
>
13306 <p
>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
13307 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
13308 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
13309 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
13310 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
13311 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
13312 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
13313 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
13314 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.
</p
>
13319 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API
</title>
13320 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</link>
13321 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</guid>
13322 <pubDate>Mon,
28 May
2012 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
13323 <description><p
>I fjor lanserte Bitfactory en
13324 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
13325 tilgang til bensinpriser
</a
> på landets bensinstasjoner ved å samle
13326 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
13327 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
13328 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
13329 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
13330 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
13331 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
13332 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
13333 API-dokumentasjon.
</p
>
13335 <p
>Utrolig nok er det i følge
13336 <a href=
"http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
13337 Næringsliv
</a
> og
13338 <a href=
"http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
13339 Dagblad
</a
> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
13340 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
13341 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
13342 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
13343 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no
</a
>
13344 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
13345 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
13346 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.
<p
>
13348 <p
>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
13349 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
13350 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
13351 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
13352 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
13353 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
13354 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.
</p
>
13356 <p
><b
>stasjonsDatabaseUpdateStamp
</b
></p
>
13358 <p
><tt
>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp
</tt
></p
>
13360 <p
>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
13361 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
13362 Returverdien er et tall som pr.
2011-
12-
09 er
1319145491 og
13363 pr.
2012-
05-
28 er
1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
13364 siden
1. januar
1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
13365 til en leselig dato med
<tt
>perl -e
'print
13366 scalar(localtime(
1319145491)),
"\n
"'</tt
>. Den første verdien
13367 konverterer da til
"Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
13368 konverteres til
"Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p
>
13370 <p
><b
>GetXMLDatabase
</b
></p
>
13372 <p
><tt
>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt
></p
>
13374 <p
>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
13375 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
13376 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
13377 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
13378 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
13379 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p
>
13381 <p
><pre
>
13382 &lt;?xml version=
"1.0" encoding=
"UTF-
8"?
&gt;
13383 &lt;STASJONSDATABASE
&gt;
13384 &lt;STASJON
&gt;
13385 &lt;NAME
&gt;
&lt;/NAME
&gt;
13386 &lt;ADDRESS
&gt;
&lt;/ADDRESS
&gt;
13387 &lt;ID
&gt;
0&lt;/ID
&gt;
13388 &lt;LATITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LATITUDE
&gt;
13389 &lt;LONGITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LONGITUDE
&gt;
13390 &lt;COMPANY
&gt;
&lt;/COMPANY
&gt;
13391 &lt;/STASJON
&gt;
13392 &lt;STASJON
&gt;
13393 &lt;NAME
&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk
&lt;/NAME
&gt;
13394 &lt;ADDRESS
&gt;Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
&lt;/ADDRESS
&gt;
13395 &lt;ID
&gt;
1&lt;/ID
&gt;
13396 &lt;LATITUDE
&gt;
60.303902&lt;/LATITUDE
&gt;
13397 &lt;LONGITUDE
&gt;
11.168100&lt;/LONGITUDE
&gt;
13398 &lt;COMPANY
&gt;Best
&lt;/COMPANY
&gt;
13399 &lt;/STASJON
&gt;
13401 &lt;STASJON
&gt;
13402 &lt;NAME
&gt;Esso Andenes
&lt;/NAME
&gt;
13403 &lt;ADDRESS
&gt;Falcksgate
9,
8480 Andenes
&lt;/ADDRESS
&gt;
13404 &lt;ID
&gt;
1822&lt;/ID
&gt;
13405 &lt;LATITUDE
&gt;
69.320999&lt;/LATITUDE
&gt;
13406 &lt;LONGITUDE
&gt;
16.118700&lt;/LONGITUDE
&gt;
13407 &lt;COMPANY
&gt;Esso
&lt;/COMPANY
&gt;
13408 &lt;/STASJON
&gt;
13409 &lt;/STASJONSDATABASE
&gt;
13410 </pre
></p
>
13412 <p
><b
>GetBanStatus
</b
></p
>
13414 <p
><tt
>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt
></p
>
13416 <p
>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
13417 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
13418 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
13419 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
13420 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
13421 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er
'NO
'
13422 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
13423 returverdi er
'YES
', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p
>
13425 <p
><b
>PriserVedStasjoner
</b
></p
>
13427 <p
><tt
>echo
'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt
></p
>
13429 <p
>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
13430 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter,
"stasjoner
" som er
13431 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og
"day
" som bør
13432 settes til
"0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
13433 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
13434 det skal hentes ut informasjon.
</p
>
13436 <p
>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
13437 enkelt stasjon, med
&lt;br
&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
13438 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p
>
13440 <p
><table
>
13441 <tr
><ht
>Felt
</ht
><ht
>Beskrivelse
</ht
></tr
>
13442 <tr
><td
>1</td
><td
>Bensinstasjons-ID
</td
></tr
>
13443 <tr
><td
>2</td
><td
>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td
></tr
>
13444 <tr
><td
>3</td
><td
>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td
></tr
>
13445 <tr
><td
>4</td
><td
>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td
></tr
>
13446 <tr
><td
>5</td
><td
>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b
>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td
></tr
>
13447 <tr
><td
>6</td
><td
>Pris for blyfri
98-oktan?
</td
></tr
>
13448 <tr
><td
>7</td
><td
>samme som felt
3</td
></tr
>
13449 <tr
><td
>8</td
><td
>samme som felt
4</td
></tr
>
13450 <tr
><td
>9</td
><td
>samme som felt
5</td
></tr
>
13451 <tr
><td
>10</td
><td
>Pris for disel
</td
></tr
>
13452 <tr
><td
>11</td
><td
>Samme som felt
3</td
></tr
>
13453 <tr
><td
>12</td
><td
>Samme som felt
4</td
></tr
>
13454 <tr
><td
>13</td
><td
>Samme som felt
5</td
></tr
>
13455 </table
></p
>
13457 <p
>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
13458 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
13461 <p
><b
>PriserVedStasjon
</b
></p
>
13463 <p
><tt
>echo
'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt
></p
>
13465 <p
>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
13466 Formatet er dato på formen
"08_12_2011
" for
2011-
12-
08, og noe som ser
13467 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
13468 intet er registrert returnerer den
"NO RESULTS
".
</p
>
13470 <p
><b
>AllePriser
</b
></p
>
13472 <p
><tt
>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt
></p
>
13474 <p
>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
13475 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
13476 Returnerer
"NO RESULTS
" når listen er tom. Ellers returnerer den en
13477 dato på formen
"Thursday_09_12_2011
" fulgt av
&lt;br
&gt; og deretter
13478 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p
>
13483 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
13484 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
13485 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
13486 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
13487 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
13488 standardkatalog v3.1 blitt
13489 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
13490 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
13491 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
13492 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
13494 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
13495 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
13496 med sin blinde kone blant annet
13497 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
13498 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
13500 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
13501 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
13502 grunnlag:
</p
>
13504 <p
><blockquote
>
13505 <p
>Bruk av fri programvare
13507 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
13508 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
13509 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
13510 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
13511 universelt utformet.
"</p
>
13513 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
13514 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
13515 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
13516 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
13517 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
13518 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
13520 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
13521 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
13522 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
13523 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
13524 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
13525 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
13526 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
13527 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
13528 programvareleverandør/produsent.
</p
>
13530 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
13531 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
13532 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
13534 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
13535 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
13536 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
13537 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
13538 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
13539 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
13540 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
13542 </blockquote
></p
>
13544 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
13545 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
13546 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
13547 fungerer fint også for blinde.
</p
>
13549 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
13550 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
13551 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
13552 utmerket for blinde.
</p
>
13557 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
</title>
13558 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</link>
13559 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</guid>
13560 <pubDate>Sun,
20 May
2012 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
13561 <description><p
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets
</a
>
13562 musiker og mannen bak
13563 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
13564 i Rosegarden
</a
>
13565 (
<a href=
"http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
13566 utgave
</a
>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
13567 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
13568 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
13569 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
13570 ikke ha sett noe til ham på mange år.
</p
>
13572 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
13574 <p
>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i
12 år. Men
13575 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
13576 ved Næringsakademiet i Bergen årene
2008-
2009 slik at jeg kunne
13577 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
13578 ved
<a href=
"http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
13579 ungdomsskole
</a
> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
13580 musikkundervisning.
</p
>
13582 <p
>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
13583 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
</p
>
13585 <p
>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
13586 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
13587 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
13588 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
13589 av meg for omtrent
14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
13590 dette operativsystemet.
</p
>
13592 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
13594 <p
>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
13595 havnet jeg i
2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
13596 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
13597 Skolelinuxprosjektet.
</p
>
13599 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13601 <p
>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
13602 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
13603 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
13604 PC-park. PC-er som er ca
6-
9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
13605 de har
512 MB RAM eller mer.
</p
>
13607 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13609 <p
>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
13610 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
13611 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
</p
>
13613 <p
>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
13614 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
13615 <a href=
"http://www.kdenlive.org/
">kdenlive
</a
> og
13616 <a href=
"http://www.openshotvideo.com/
">openshot
</a
>, for å nevne
13617 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
13618 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
13619 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
13620 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
13621 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
13622 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
13623 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
13624 opplevelse av bruk av fri programvare.
</p
>
13626 <p
>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
13627 fullført en ønsket oppgave.
</p
>
13629 <p
>Eksempel:
</p
>
13631 <p
>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
13632 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
13633 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
13634 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
13635 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
13636 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
</p
>
13638 <p
>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
13639 innom
3-
4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
13640 dato sett at et program fungere
100% til alt.
</p
>
13642 <p
>Det programmet jeg har best erfaring til er
13643 <a href=
"http://cinelerra.org/
">cinelerra
</a
>, men dessverre har det
13644 også tendenser og krasje av og til uten grunn.
</p
>
13646 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
13647 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
13648 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
13649 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
13650 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
13651 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
13652 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
13653 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
13655 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
13657 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
13658 k3b, openttd og libreoffice.
13660 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13661 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
13663 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
13664 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
13665 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
13671 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
13672 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
13673 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
13674 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
13675 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
13676 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
13677 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
13678 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
13679 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
13680 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
13681 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
13682 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
13684 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
13685 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
13686 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
13687 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
13688 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
13690 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
13691 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
13692 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
13693 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
13694 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
13695 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
13696 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
13697 har i dag fokus på Linux.
</p
>
13702 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</title>
13703 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</link>
13704 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</guid>
13705 <pubDate>Fri,
11 May
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
13706 <description><p
>I går ble jeg kontaktet på epost av
13707 <a href=
"http://www.digi.no
">digi.no
</a
>s Eirik Rossen som lurte på om
13708 jeg hadde noen kommentarer til
13709 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips
">kartverkets
13710 pressemelding
</a
> om Norges tetplassering når det gjelder
13711 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
13713 <a href=
"http://www.digi.no/
895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt
">Digis
13714 dekning
</a
> av kartverkets pressemelding.
</p
>
13716 <p
><blockquote
>
13717 <p
>Takk for muligheten til å kommentere.
</p
>
13719 <p
>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
13720 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
13721 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
13722 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
13723 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p
>
13725 <p
>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
13726 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
13727 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
13728 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
13729 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
13730 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
13731 tillatelse fra det offentlige.
</p
>
13733 <p
>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
13734 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
13735 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
13736 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
13737 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
13738 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
13739 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
13740 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
13741 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p
>
13742 </blockquote
></p
>
13747 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
13748 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
13749 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
13750 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
13751 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
13752 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
13753 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
13754 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
13755 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
13756 høringen. Anbefaler alle å lese våre
13757 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
13758 sider med innspill
</a
>.
</p
>
13763 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
13764 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
13765 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
13766 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
13767 <description><p
>I
13768 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
13769 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
13770 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
13771 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
13772 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
13773 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
13775 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
13776 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
13777 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
13778 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
13779 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
13780 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
13781 git
</a
>.
</p
>
13784 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
13785 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
13786 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
13787 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
13788 til å ta en sniktitt.
</p
>
13793 <title>Forskning:
"GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker
"</title>
13794 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</link>
13795 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</guid>
13796 <pubDate>Sun,
15 Apr
2012 13:
00:
00 +
0200</pubDate>
13797 <description><p
>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
13798 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
58309">en
13799 hovedfagsoppgave
</a
> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
13800 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
13801 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p
>
13803 <p
><blockquote
>
13805 <p
>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
13806 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
13807 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
13808 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
13809 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
13810 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
13811 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p
>
13813 <p
>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
13814 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
13815 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
13816 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
13817 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
13821 <li
>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li
>
13822 <li
>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li
>
13825 <p
>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
13826 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
13827 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
13828 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
13829 dialog med informantene.
</p
>
13831 <p
>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
13832 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
13833 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
13834 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
13835 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
13836 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
13837 OpenOffice.org.
</p
>
13839 <p
>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
13840 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
13841 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
13842 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
13843 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
13844 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
13845 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
13846 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
13847 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
13848 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
13849 formater.
</p
>
13851 <p
>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
13852 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
13853 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
13854 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
13855 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
13856 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
13857 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
13858 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
13859 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p
>
13860 </blockquote
></p
>
13862 <p
>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
13863 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
13864 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux
">Skolelinux-søket
</a
>
13865 til DUO...
</p
>
13871 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
13872 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
13873 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
13874 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
13875 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
13876 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
13877 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
13878 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
13879 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
13884 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi
</title>
13885 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</link>
13886 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</guid>
13887 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
13888 <description><p
>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
13889 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
56 kommuner
13890 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
13891 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
13892 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
13893 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
13894 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
13895 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
13896 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
13897 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
13898 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
13899 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p
>
13901 <p
>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
13902 FiksGataMi.
</p
>
13907 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</title>
13908 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</link>
13909 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</guid>
13910 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
13911 <description><p
>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">FRiSK
</a
>
13912 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
13913 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p
>
13915 <p
><strong
>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
13916 landsgjennomsnittet
</strong
></p
>
13918 <p
>Oslo,
30 Mars
2012</p
>
13920 <p
>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
13921 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
13922 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
13923 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
13924 dårligere enn snittet i landet.
</p
>
13926 <p
>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
13927 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
13928 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
13929 Nord-Odal:
</p
>
13931 <p
><blockquote
>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
13932 til de er
8 til
10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
13933 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
13934 pengene.
"</blockquote
></p
>
13936 <p
>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
13937 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
13938 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
13939 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
13940 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
13941 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
13942 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
13943 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p
>
13945 <p
><strong
>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong
></p
>
13947 <p
>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
13948 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
13949 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
13950 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
13951 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
13952 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
13953 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
13954 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p
>
13956 <p
>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
13957 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
13958 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
13959 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
13960 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
13961 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
13962 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
13963 Norge og verden.
</p
>
13965 <p
><strong
>Om FRiSK
</strong
></p
>
13967 <p
>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
13968 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p
>
13970 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
13972 <p
>Knut Yrvin
</p
>
13974 <p
>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p
>
13976 <p
>Epost: knuty at skolelinux.no
13977 <br
>Mobil: +
47 93 479 561</p
>
13979 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
13981 <p
><ul
>
13983 <li
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">http://www.skolelinux.org/
</a
></li
>
13984 <li
><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a
></li
>
13985 <li
><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a
></li
>
13986 <li
><a href=
"https://www.wis.no/gsi
">https://www.wis.no/gsi
</a
></li
>
13987 <li
><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a
></li
>
13988 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a
></li
>
13989 <li
><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a
></li
>
13991 </ul
></p
>
13996 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</title>
13997 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</link>
13998 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</guid>
13999 <pubDate>Wed,
28 Mar
2012 15:
15:
00 +
0200</pubDate>
14000 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
14001 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi
14002 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
14003 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p
>
14005 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14007 <p
>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
14008 <a href=
"http://www.sandskole.no/
">Sand skole
</a
> (Balsfjord kommune)
14009 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
14010 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p
>
14012 <p
>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
14013 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
14014 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
14015 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
14016 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
14017 <a href=
"http://www.bzz.no/
">BzzWare AS
</a
> via nett. Maskinparken
14018 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
14019 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p
>
14021 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med
14022 Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14024 <p
>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
14025 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
14026 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
14027 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
14028 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
14029 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
14030 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
14031 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
14032 <a href=
"http://www.greentech.no/
">Greentech
</a
> og utrangert utstyr
14033 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
14034 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
14035 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
14036 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
14037 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
14038 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
14039 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
14040 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
14041 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
14042 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
14043 logistikkproblemer.
</p
>
14045 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14047 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
14048 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
14049 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
14050 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
14051 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
14052 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
14053 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
14054 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
14055 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
14056 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
14057 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
14058 samarbeid med andre.
14060 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
14061 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
14062 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
14064 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14066 <p
>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
14067 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
14068 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
14069 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
14070 dette for enhver pris.
</p
>
14072 <p
>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
14073 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
14074 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
14075 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
14076 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
14077 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
14078 sliter med uansett OS.
</p
>
14080 <p
>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
14081 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
14082 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
14083 skrivere og annen daglig drift.
</p
>
14085 <p
>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
14086 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
14087 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
14088 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
14089 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
14090 mer som krydder å regne.
</p
>
14092 <p
>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
14093 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
14094 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
14095 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
14096 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
14097 en jungel å bevege seg i.
</p
>
14099 <p
>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
14100 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi
">Lwat
</a
> hvor man kan krysse
14101 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
14102 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
14103 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
14104 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
14105 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
14106 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
14107 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
14108 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p
>
14110 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14112 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
14113 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
14114 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
14115 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
14116 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
14117 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
14118 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
14119 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
14120 diskutere og
"åpne sinn
" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
14121 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
14122 Bill G sine produkter.
14124 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14125 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14127 <p
>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
14128 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
14129 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
14130 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
14131 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
14132 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
14133 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
14134 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
14135 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p
>
14140 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</title>
14141 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</link>
14142 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</guid>
14143 <pubDate>Tue,
27 Mar
2012 22:
12:
54 GMT
</pubDate>
14144 <description><p
>Næringsminister Trond Giske er av
14145 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece
">Dagens
14146 Næringsliv
</a
> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p
>
14148 <p
><blockquote
>
14149 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
14151 </blockquote
></p
>
14153 <p
>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
14154 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
14155 sitat kreditert Henry Ford som lyder
"If I had asked people what they
14156 wanted, they would have said faster horses
". Altså ikke større hest,
14157 men raskere hester.
</p
>
14160 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/
2011/
08/henry_ford_never_said_the_fast.html
">Patrick
14161 Vlaskovits i en blogg
</a
> i Stanford Business Review, har Henry Ford
14162 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
14163 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
14164 <a href=
"http://
280group.com/blog/?p=
1443">andre kilder
</a
> som også
14165 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
14166 kundene ville bedt om raskere hester .
</p
>
14168 <p
>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
14169 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
14170 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p
>
14175 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</title>
14176 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</link>
14177 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</guid>
14178 <pubDate>Mon,
19 Mar
2012 23:
25:
00 +
0100</pubDate>
14179 <description><p
>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
14180 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
14182 <a href=
"http://www.digi.no/
891660/bekymret-for-it-i-skolen
">oppslaget
14183 i Digi
</a
>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
14184 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
14185 for diskusjonen har vært undersøkelsen
14186 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-
2011-skolens-digitale-tilstand
">Monitor
14187 2011</a
>, som bruker informasjon fra
14188 <a href=
"https://www.wis.no/gsi
">Grunnskolens Informasjonssystem
</a
>
14189 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
14190 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
14191 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
14192 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
14193 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
14194 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p
>
14196 <p
>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
14197 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
14198 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
14199 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
14200 bekreftet med offentlige kilder.
</p
>
14202 <p
>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det
"ifølge GSI
14203 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
14204 grunnskoler (
1.-
10.trinn)
". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
14205 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
14206 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
14207 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
14208 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
14209 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p
>
14211 <p
>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
14212 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
14213 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p
>
14215 <p
>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
14216 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
14217 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
14218 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p
>
14220 <p
>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
14221 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p
>
14226 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
14227 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
14228 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
14229 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
14230 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
14231 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
14232 er tilgjengelige allerede og
14233 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
14234 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
14235 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
14236 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
14237 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
14238 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
14244 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</title>
14245 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</link>
14246 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</guid>
14247 <pubDate>Mon,
12 Mar
2012 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
14248 <description><p
>Første ut i serien med intervjuer av folk i
14249 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet etter at
14250 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2012/
03/msg00001.html
">ny
14251 versjon av Skolelinux
</a
> ble lansert i helga, er nylig valgte
14252 styremedlem i foreningen
14253 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
14254 Skolen
</a
> (FRiSK) som organiserer
14255 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
14256 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
>, selskapet
14257 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
14258 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
14259 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
14260 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
">SLX Debian Labs
</a
>
14261 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
14264 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14266 <p
>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
14267 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
14268 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
14269 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
14270 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
14271 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
14274 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14276 <p
>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
14277 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
14278 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
14279 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
14280 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
14281 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
14282 admin-siden).
</p
>
14284 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14286 <p
>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
14287 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
14288 Lengre levetid på PC
'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
14289 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
14290 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
14291 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p
>
14293 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14295 <p
>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
14296 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
14297 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
14298 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
14299 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
14300 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
14301 sette slike krav til leverandørene.
</p
>
14303 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14305 <p
>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
14306 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
14307 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
14308 alle programarkivene som finnes.
</p
>
14310 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14311 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14313 <p
>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
14314 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
14315 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
14316 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
14317 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
14318 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
14319 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
14320 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
14321 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
14322 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
14323 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
14324 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
14325 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
14326 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
14327 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
14328 <a href=
"http://makeplaylive.com/
">Spark
</a
> med
14329 <a href=
"http://www.merproject.org/
">Mer OS
</a
> og
14330 <a href=
"http://plasma-active.org/
">KDE Active Plasma
</a
>).
</p
>
14335 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</title>
14336 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</link>
14337 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</guid>
14338 <pubDate>Mon,
5 Mar
2012 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
14339 <description><p
>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
14340 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> (hentet via
14341 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311
">Open311-søkegrensesnittet
</a
>),
14342 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
14343 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
10791">rapport #
10791</a
>, der
14344 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
14345 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
14346 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
14347 for folkene i Hamar kommune!
</p
>
14349 <p
>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
14350 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p
>
14352 <p
><blockquote
>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
14353 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote
></p
>
14355 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
14356 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
14357 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
14358 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
14359 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p
>
14364 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</title>
14365 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</link>
14366 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</guid>
14367 <pubDate>Fri,
2 Mar
2012 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
14368 <description><p
>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
14369 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
14370 overraske over at den så ut til å kjøre
14371 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000
">Windows
2000
14372 Professional
</a
>.
</p
>
14374 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
"><img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
" alt=
"[foto av billettautomat]
"></a
></p
>
14376 <p
>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
14377 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
14378 I følge Wikipedia og
14379 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN
&alpha=Windows+
2000&Filter=FilterNO
">Microsoft
</a
>
14380 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
14381 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
14382 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p
>
14384 <p
>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
14385 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/
3.0/no/
">Creative
14386 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a
>.
</p
>
14391 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</title>
14392 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</link>
14393 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</guid>
14394 <pubDate>Mon,
27 Feb
2012 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
14395 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
14396 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet møter vi
14397 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
14398 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
14399 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p
>
14401 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14403 <p
>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark
14404 IKT
</a
>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
14405 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p
>
14407 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14409 <p
>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
14410 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
14411 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
14412 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p
>
14414 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
>
14415 <br
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14417 <p
>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
14418 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p
>
14420 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14422 <p
>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
14423 løsninger.
</p
>
14425 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14426 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14428 <p
>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
14429 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
14430 under dette.
</p
>
14435 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</title>
14436 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</link>
14437 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</guid>
14438 <pubDate>Tue,
21 Feb
2012 07:
40:
00 +
0100</pubDate>
14439 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
14440 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
14441 høre fra nyvalgt leder i foreningen
14442 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
14443 Skolen
</a
> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p
>
14445 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14447 <p
>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
14448 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
14449 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
14450 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
14451 på like vilkår. Nå er det
14452 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/
2011/
12/
22/qt-
5-%E2%
80%
93-a-look-back-at-the-numbers/
">over
14453 1000 utviklere
</a
> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
14454 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p
>
14456 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14458 <p
>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
14459 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
14460 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
14461 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
14462 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
14463 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
14464 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
14465 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
14466 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p
>
14468 <p
>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
14469 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
14470 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
14471 en periode på
5-
6 år.
</p
>
14473 <p
>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
14474 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
14475 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
14476 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
14477 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
14478 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
14479 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
14480 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
14481 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
14482 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p
>
14484 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14486 <p
>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
14487 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
14488 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
14489 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p
>
14491 <p
>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
14492 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
14493 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
14494 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
14495 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
14496 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
14497 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
14498 lisensbetaling til godseid programvare.
</p
>
14500 <p
>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
14501 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
14502 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
14503 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
14504 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
14505 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
14506 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
14507 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
14510 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14512 <p
>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
14513 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
14514 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
14515 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
14516 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
14517 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
14518 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
14519 Foundation.
</p
>
14521 <p
>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
14522 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
14523 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
14524 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
14525 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
14526 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
14527 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
14528 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p
>
14530 <p
>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
14531 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
14532 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
14533 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
14534 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
14535 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
14536 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
14537 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p
>
14539 <p
>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
14540 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
14541 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
14542 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
14543 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
14544 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
14545 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
14546 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
14547 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
14548 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p
>
14550 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14552 <p
>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
14553 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
14554 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
14555 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
14556 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
14557 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p
>
14559 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14560 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14562 <p
>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
14563 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
14564 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
14565 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
14566 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
14567 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
14568 støttetjenester.
</p
>
14570 <p
>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
14571 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
14572 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
14573 selges til kommuner.
</p
>
14578 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</title>
14579 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</link>
14580 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</guid>
14581 <pubDate>Sat,
18 Feb
2012 10:
40:
00 +
0100</pubDate>
14582 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
14583 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
14584 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
14585 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
14586 Skolen
</a
>.
</p
>
14588 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14590 <p
>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
14591 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
14592 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p
>
14594 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14596 <p
>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
14597 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
14598 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
14599 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
14600 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
14601 familien.
</p
>
14603 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14605 <p
>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
14606 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
14607 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
14608 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
14609 av bakgrunn og ferdigheter.
</p
>
14611 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14613 <p
>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
14614 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
14615 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
14616 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p
>
14618 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14620 <p
>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
14621 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
14622 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
14623 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
14624 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
14625 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
14626 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
14627 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p
>
14629 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14630 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14632 <p
>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
14633 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
14634 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
14635 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
14636 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
14637 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
14638 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
14639 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
14640 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
14641 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p
>
14646 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</title>
14647 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</link>
14648 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</guid>
14649 <pubDate>Tue,
7 Feb
2012 14:
50:
00 +
0100</pubDate>
14650 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
14651 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet har jeg
14652 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p
>
14654 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14656 <p
>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
14659 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14661 <p
>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
14662 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
14663 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
14664 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p
>
14666 <p
>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
14667 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
14668 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
14669 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
14670 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
14671 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p
>
14673 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14675 <p
>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
14676 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
14677 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
14678 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
14679 delta og forme sin egen datahverdag.
</p
>
14681 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14683 <p
>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
14684 versjoner.
</p
>
14686 <p
>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
14687 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
14688 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
14689 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
14690 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
14691 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
14692 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p
>
14694 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14696 <p
>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
14697 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/
">Comix
</a
> og Konsole. Og
14698 en hel haug andre ved behov :-)
</p
>
14700 <p
>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
14701 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
14702 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
14703 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/
">MComix
</a
> siden jeg så på så
14704 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
14707 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14708 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14710 <p
>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
14711 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
14712 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
14713 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
14714 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
14715 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
14718 <p
>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
14719 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
14720 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
14721 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
14722 vil ha det.
</p
>
14727 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</title>
14728 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</link>
14729 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</guid>
14730 <pubDate>Thu,
26 Jan
2012 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
14731 <description><p
>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
14732 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>
14733 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p
>
14735 <p
>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
14736 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
14737 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
14738 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
14739 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
14740 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p
>
14742 <p
>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/
">oversetterstatistikk for
14743 debian installer
</a
> for detaljert status. Jeg har tipset
14744 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme
">epostlisten for samiskoversettelser
</a
>,
14745 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p
>
14747 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
" width=
"40%
"></a
>
14748 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
" width=
"40%
"></a
>
14749 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
" width=
"40%
"></a
>
14750 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
" width=
"40%
"></a
>
14751 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
" width=
"40%
"></a
>
14752 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
" width=
"40%
"></a
>
14753 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
" width=
"40%
"></a
>
14754 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
14755 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
14756 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
" width=
"40%
"></a
>
14757 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
" width=
"40%
"></a
>
14758 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
14759 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
14760 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
" width=
"40%
"></a
>
14761 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
" width=
"40%
"></a
>
14762 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
14763 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
" width=
"40%
"></a
>
14764 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
14765 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
" width=
"40%
"></a
>
14766 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
" width=
"40%
"></a
>
14767 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
" width=
"40%
"></a
>
14768 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
" width=
"40%
"></a
></p
>
14773 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</title>
14774 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</link>
14775 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</guid>
14776 <pubDate>Wed,
18 Jan
2012 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
14777 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
14778 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, har jeg nå
14779 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
14780 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
14781 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
14782 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p
>
14784 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14786 <p
>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
14787 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/
">Nord-Odal
</a
>. I dag er jeg
14788 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
14789 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark-IKT
</a
> for best mulig
14790 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
14791 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
14792 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
14793 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
14794 Nord-Odal. Jeg er fortsatt
"IKT-personen
" på skolene i kommunen og
14795 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p
>
14797 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14799 <p
>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
14800 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
14801 dette ble levert.
</p
>
14803 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14805 <p
>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
14806 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
14807 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
14808 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
14809 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p
>
14811 <p
>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
14812 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
14813 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
14814 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
14815 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
14816 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
14817 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p
>
14819 <p
>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
14820 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/
">FreeMind
</a
>, et
14821 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
14822 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
14823 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
14824 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
14825 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p
>
14827 <p
>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
14828 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
14829 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
14830 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
14831 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
14832 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
14833 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
14834 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
14835 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
14836 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
14839 <p
>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
14840 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
14841 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
14844 <p
>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
14845 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
14846 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
14847 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p
>
14849 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14851 <p
>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
14852 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
14853 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
14854 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
14855 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
14856 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p
>
14858 <p
>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
14859 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
14860 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
14861 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
14862 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
14863 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
14864 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
14865 på hvilket OS man bruker.
</p
>
14867 <p
>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
14868 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p
>
14870 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14872 <p
>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
14873 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
14874 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
14875 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
14876 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p
>
14878 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14879 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14881 <p
>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
14882 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
14883 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles
"fri
14884 programvare
". For skolene tror jeg
"gratis
" og
"funksjonelt
" er bedre
14885 begreper enn
"fri
" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
14886 ikke mellom
"fri
" og
"gratis
". Det er nå svært mange elever som
14887 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
14893 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</title>
14894 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</link>
14895 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</guid>
14896 <pubDate>Sun,
11 Dec
2011 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
14897 <description><p
>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
14899 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-relaterte personer.
14901 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
14902 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, og en mann
14903 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p
>
14905 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14907 <p
>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
14908 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
14909 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
14910 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
14911 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p
>
14913 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14915 <p
>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
14916 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
14917 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
14918 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
14919 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p
>
14921 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14923 <p
>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
14924 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
14925 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
14926 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
14927 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
14928 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
14929 og foreldre.
</p
>
14931 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14933 <p
>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
14934 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
14935 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
14936 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p
>
14938 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14940 <p
>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
14941 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
14942 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
14943 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
14944 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
14945 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
14946 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
14947 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
14949 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com
">http://bsdly.blogspot.com
</a
>.
</p
>
14951 <p
>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
14952 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
14953 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
14954 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p
>
14956 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14957 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14959 <p
>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
14960 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p
>
14962 <p
>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
14963 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
14964 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
14965 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
14966 'brukervennlige
' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
14967 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
14968 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
14969 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
14970 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
14971 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
14972 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
14973 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
14974 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
14975 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p
>
14980 <title>Støtt Digitalt Personvern!
</title>
14981 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</link>
14982 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</guid>
14983 <pubDate>Wed,
9 Nov
2011 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
14984 <description><p
>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
14985 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
14986 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
14987 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
14988 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
14989 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
14990 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
14991 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
14992 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
14993 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p
>
14995 <p
>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
14996 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
14997 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
14998 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
14999 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p
>
15002 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/
">donasjonssiden
</a
>
15003 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
15006 <p
>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
15007 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
15008 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p
>
15012 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
15013 bevisregister i retten?
</a
> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
15014 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li
>
15016 <li
><a href=
"http://voxpublica.no/
2011/
10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/
">Varslere
15017 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a
> - Vox Publica
</li
>
15019 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB
">Georg
15020 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a
> - Digi.no
</li
>
15022 <li
><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/
">Foredrag
15023 om Digitalt Personvern
</a
> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
15024 i foreningen Digitalt Personvern
</li
>
15026 <li
><a href=
"http://www.nationen.no/
2011/
10/
17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/
6990171/
">Organisasjon
15027 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a
> - artikkel i Nationen
</li
>
15029 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin
15030 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a
> - min
15033 <li
><a href=
"http://tversover.wordpress.com/
2011/
10/
21/digitalt-personvern-i-praksis/
">Digitalt
15034 personvern i praksis
</a
> - bloggen til Espen Andersen
</li
>
15036 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
10/
22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/
18692696/
">Tar
15037 kampen for personvernet til rettsalen
</a
> - Dagbladet
</li
>
15044 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</title>
15045 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</link>
15046 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</guid>
15047 <pubDate>Sat,
5 Nov
2011 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
15048 <description><p
>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
15049 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
15050 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
15051 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
15052 jeg et lite script som fikser jobben.
</p
>
15054 <p
>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
15055 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/
">github
</a
>,
15056 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt
>nrk-downloader.sh
15057 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt
> for å hente ned et enkelt
15058 innslag eller
<tt
>nrk-downloader.sh
15059 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt
> for å laste ned alle
15060 episodene i en serie.
</p
>
15062 <p
>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-
"strømmer
", og
15063 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
15064 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
15065 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
15066 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
15067 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
">vesensforskjellig
15068 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a
> er
15069 meningsløs.
</p
>
15074 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</title>
15075 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</link>
15076 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</guid>
15077 <pubDate>Fri,
28 Oct
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
15078 <description><p
>Siden lansering av NUUGs tjeneste
15079 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, en tjeneste for å
15080 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
15081 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
15082 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
15083 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
15084 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
15085 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
15086 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
15087 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p
>
15089 <p
>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
15090 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
15091 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
15092 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
15093 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
15094 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
15095 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
15096 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
15097 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
15098 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
15099 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
15100 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p
>
15102 <p
>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
15103 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
15104 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p
>
15106 <p
><blockquote
>
15108 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
15109 To: kontakt@min.kommune.no
15113 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
15114 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
15115 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
15116 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
15119 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
15120 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
15121 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
15123 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a
> for spørsmål og svar mellom
15124 andre kommuner og fiksgatami.
15125 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">http://www.fiksgatami.no/
</a
>
15126 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
15127 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a
>
15129 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/
">Mandal
</a
> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
15130 overskriften
"Min side / Selvbetjening
".
15132 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
15133 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
15135 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
15136 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
15137 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
15138 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
15139 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
15140 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
15141 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
15142 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
15143 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
15144 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
15145 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
15146 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
15147 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
15148 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
15149 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
15150 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
15151 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
15152 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
15153 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
15154 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
15155 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
15156 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
15157 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
15158 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
15159 25. Nissedal kommune,
15160 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
15161 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
15162 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
15163 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
15164 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
15165 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
15166 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
15167 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
15168 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
15169 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
15170 35. Ullensvang Herad,
15171 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content
&view=article
&id=
184:fiksgatami
&catid=
1:naering-og-utvikling
&Itemid=
174
15172 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
15173 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
15174 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
15175 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
15176 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
15178 </blockquote
></p
>
15180 <p
>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
15181 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/
">Open311
</a
>-grensesnittet i
15182 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
15183 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
15184 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
15185 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
15186 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
15187 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England og allerede
15188 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
15189 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p
>
15194 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</title>
15195 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</link>
15196 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</guid>
15197 <pubDate>Wed,
14 Sep
2011 10:
35:
00 +
0200</pubDate>
15198 <description><p
>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
15199 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-
2864487.html
">ikke
15200 regner riktig mandatfordeling
</a
> i Stavanger. Det høres for meg ut
15201 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
15202 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
15203 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
15204 valgsystemet.
</p
>
15209 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</title>
15210 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</link>
15211 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</guid>
15212 <pubDate>Tue,
13 Sep
2011 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
15213 <description><p
>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
15214 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
15215 <a href=
"http://www.digi.no/
877938/ikke-programmeringsshy%
3Bfeil-i-valgshy%
3Bsystemet
">noen
15216 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a
>, og at programvaren som
15217 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
15218 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
15219 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
15220 hemmelige valg.
</p
>
15222 <p
>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
15223 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
15226 <p
>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
15227 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
15228 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
15229 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
15230 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
15231 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
15234 <p
>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
15235 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
15236 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
15237 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
15238 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
15239 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
15240 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
15241 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
15242 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
15243 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
15244 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
15245 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
15246 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p
>
15248 <p
>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
15249 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
15250 hindre dette.
</p
>
15252 <p
>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
15253 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
15254 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
15255 innbyggerne avgir sin stemme.
</p
>
15257 <p
>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
15258 County, California hvordan
15259 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/
48-freevalg
">de laget et
15260 system som kontrolltalte stemmene
</a
> der ved hjelp av en scanner med
15261 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
15262 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
15263 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
15264 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
15265 programvare, og tilgjengelig fra
15266 <a href=
"http://www.tevsystems.com/
">hans nettsted
</a
></p
>
15271 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA
</title>
15272 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</link>
15273 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</guid>
15274 <pubDate>Fri,
9 Sep
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
15275 <description><p
>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
15276 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
15277 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
15278 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
15279 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
15280 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
15281 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf
">deres
15282 nettsted
</a
>.
</p
>
15284 <p
>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
15285 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
15286 <a href=
"http://www.digi.no/
877642/halvparten-bruker-pirat-program
">digi.no
</a
>,
15287 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/
101791">hardware.no
</a
>
15289 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece
">aftenposten.no
</a
>.
</p
>
15291 <p
>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
15292 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
15293 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p
>
15295 <p
><ul
>
15297 <li
><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece
">Fnyser av
15298 nye pirattall fra BSA
</a
> Computerworld Norge
2011.
</li
>
15300 <li
><a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
15301 höftade Sverigesiffror
</a
> Computerworld Sverige
2009.
</li
>
15303 <li
><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/
1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
15304 piracy figures need a shot of reality
</a
> v3.co.uk
2009</li
>
15306 <li
><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a
> Michael Geist blogg
2009</li
>
15308 <li
><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/
">Australian
15309 govt draft says piracy stats are made up
</a
> Torrentfreak
2006.
</li
>
15311 <li
><a href=
"http://www.boingboing.net/
2006/
05/
19/is_one_months_piracy.html
">Is
15312 one month
's piracy worth more than France
's GDP?
</a
> Boing Boing
15315 <li
><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece
">Sviende
15316 kritikk mot pirat-tall
</a
> Computerworld Norge
2005.
</li
>
15318 </ul
></p
>
15320 <p
>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
15321 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
15322 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
15323 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
15324 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p
>
15329 <title>Flytting er et tidssluk
</title>
15330 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</link>
15331 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</guid>
15332 <pubDate>Tue,
23 Aug
2011 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
15333 <description><p
>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
15334 vi ble brått eier av et hus og skal
15335 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=
30237179">selge
15336 vår leilighet i Nydalen Allé
</a
> (visning
2011-
08-
28), pakke for
15337 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
15338 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
15339 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
15340 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
15341 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p
>
15346 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</title>
15347 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</link>
15348 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</guid>
15349 <pubDate>Sun,
7 Aug
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
15350 <description><p
>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
15351 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
15352 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p
>
15354 <p
>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
15355 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-
2011-prosjektet.html
">staten
15356 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a
> i Norge, der
15357 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
15358 nettleser over Internet. Slike valg
15359 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">er
15360 mindre demokratiske
</a
> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
15361 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
15362 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p
>
15364 <p
>I mars i år vedtok stortinget å innføre
15365 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/
2010/
12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html
">elektronisk
15366 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a
>, da en vedtok at
15367 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
15368 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
15369 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
15370 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
15371 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
15372 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
15373 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
15374 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
15375 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
15376 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
15377 kunde/husstand.
</p
>
15379 <p
>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
15380 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
15381 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
15382 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
15383 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
15384 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
15385 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
15386 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
15387 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
15388 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
15389 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
15390 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p
>
15392 <p
>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
15393 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
15394 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
15395 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
15396 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
15397 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
15398 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
15399 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
15400 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
15401 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
15402 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
15403 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
15404 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
15405 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
15406 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
15407 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p
>
15412 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
15413 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
15414 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
15415 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
15416 <description><p
>Via
15417 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
15418 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
15419 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
15420 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
15421 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
15422 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
15423 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
15424 en befinner seg.
</p
>
15426 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
15428 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
15429 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
15434 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</title>
15435 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</link>
15436 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</guid>
15437 <pubDate>Tue,
2 Aug
2011 09:
35:
00 +
0200</pubDate>
15438 <description><p
>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece
">gårdagens
15439 dagsavis
</a
> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
15440 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
15441 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
15442 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
15443 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
15444 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
15445 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
15446 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
15447 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p
>
15449 <p
>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
15450 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
15451 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
15452 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
15453 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p
>
15458 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</title>
15459 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</link>
15460 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</guid>
15461 <pubDate>Mon,
1 Aug
2011 16:
40:
00 +
0200</pubDate>
15462 <description><p
>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
15463 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/
2010-
2011/Minnemote-mandag-
1-august-kl-
12/
">minnemarkeringen
15464 på Stortinget
</a
> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
15465 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
15466 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
15467 registrerer at det i Danmark
15468 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece
">diskuteres
15469 å redusere friheten
</a
>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
15470 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
15471 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
15472 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
15473 innføres.
</p
>
15475 <p
>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
15476 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
15477 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
15478 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
15479 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
15480 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
15481 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
15482 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
15483 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
15484 og bør aldri glemmes.
</p
>
15489 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</title>
15490 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</link>
15491 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</guid>
15492 <pubDate>Wed,
27 Jul
2011 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
15493 <description><p
>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
15494 personer er en tidligere styreleder i
15495 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> som var med
15497 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
15499 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
15501 <p
>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
15502 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
15503 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
15504 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
15507 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
15509 <p
>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
15510 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
15511 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p
>
15513 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15515 <p
>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
15516 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
15517 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
15518 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
15519 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
15520 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p
>
15522 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15524 <p
>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
15525 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
15526 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
15527 utfordringer.
</p
>
15529 <p
>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
15530 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
15531 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
15532 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
15533 løsningen.
</p
>
15535 <p
>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
15536 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
15537 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
15538 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
15539 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
15540 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
15541 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p
>
15543 <p
>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
15544 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
15545 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
15546 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
15547 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
15548 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
15549 utfordring også for andre plattformer.
</p
>
15551 <p
>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
15552 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
15553 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
15554 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
15555 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
15556 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
15557 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
15558 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
15559 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
15560 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
15561 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
15562 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
15563 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
15564 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
15565 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
15566 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p
>
15568 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
15570 <p
>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
15571 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
15572 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
15573 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
15574 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
15575 Kontact, Kopete, Amarok,
15576 <a href=
"http://gramps-project.org/
">Gramps
</a
>, Kate, ssh, bash,
15577 rsync, backuppc m.m.
</p
>
15579 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15580 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
15582 <p
>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p
>
15584 <p
>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
15585 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
15586 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
15587 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
15588 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
15589 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p
>
15591 <p
>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
15592 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
15593 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p
>
15595 <p
>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
15596 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
15597 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
15598 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
15599 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
15600 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
15601 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
15602 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
15603 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
15604 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
15605 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
15606 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
15607 sidelinjen.
</p
>
15612 <title>Overvåkningslogikkens fallitt
</title>
15613 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</link>
15614 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</guid>
15615 <pubDate>Sat,
23 Jul
2011 10:
45:
00 +
0200</pubDate>
15616 <description><p
>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
15617 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
15618 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
15619 jeg kjenner har klart seg.
</p
>
15621 <p
>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
15622 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
15623 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
15624 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
15625 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
15626 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
15627 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
15628 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
15629 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
15630 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
15631 kriminelt).
</p
>
15633 <p
>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
15634 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
15635 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
15636 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
15637 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
15638 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
15639 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
15640 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
15641 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
15642 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p
>
15647 <title>Bombing og skyting
</title>
15648 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</link>
15649 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</guid>
15650 <pubDate>Fri,
22 Jul
2011 21:
55:
00 +
0200</pubDate>
15651 <description><p
>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
15652 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
15653 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
15654 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
15655 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
15656 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
15657 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
15658 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
15659 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p
>
15664 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
15665 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
15666 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
15667 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
15668 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
15669 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
15671 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
15672 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
15673 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
15674 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
15675 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
15677 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
15678 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
15679 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
15680 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
15681 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
15682 datasettene kan brukes.
</p
>
15684 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
15685 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
15686 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
15687 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
15688 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
15689 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
15690 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
15691 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
15692 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
15693 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
15694 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
15695 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
15697 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
15698 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
15699 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
15700 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
15701 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
15706 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</title>
15707 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</link>
15708 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</guid>
15709 <pubDate>Sat,
18 Jun
2011 01:
00:
00 +
0200</pubDate>
15710 <description><p
>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
15711 <a href=
"http://www.seeiendom.no/
">Se Eiendom
</a
>, der en får innsyn i
15712 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
15713 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
15714 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
15715 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
15716 eiendommen.
</p
>
15718 <p
>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
15719 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
15720 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
15721 å gjøre et geometrisk søk.
15723 <p
>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
15724 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p
>
15726 <p
>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
15727 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p
>
15729 <blockquote
><pre
>
15730 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
15731 {
"x
":
583905.90433579613,
"y
":
6640700.79711847}
15733 </pre
></blockquote
>
15735 <p
>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
15736 eiendom basert på koordinat:
</p
>
15738 <blockquote
><pre
>
15739 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
15740 {
"error
":
"",
"wfsTeigInfo
":{
"TeigId
":
128010625,
"Areal
":
"6128.7",
"GardsNr
":
"300",
"BruksNr
":
"2384",
"FesteNr
":
"0",
"SeksjonsNr
":
"0",
"MatrikkelNr
":
"300/
2384",
"HovedTeig
":true,
"KommuneNavn
":
"Bærum
",
"Adresses
":null,
"ArealMerknadsKoder
":null,
"UregistrertJordsameie
":false,
"AvklartEiere
":false,
"TeigMedFlereMatrikkelEnheter
":false,
"Tvist
":false,
"KommuneNr
":
"0219"}}
15742 </pre
></blockquote
>
15744 <p
>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
15745 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
15746 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
15747 en HTML-side med informasjon:
</p
>
15749 <blockquote
><pre
>
15750 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property
&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false
&customer=kartverket
'
15751 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN
" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd
">
15752 &lt;html xmlns=
"http://www.w3.org/
1999/xhtml
">
15754 &lt;title
>Matrikkel informasjon
&lt;/title
>
15756 </pre
></blockquote
>
15758 <p
>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
15759 dokumentert og tilgjengelig på
15760 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help
">en egen
15761 hjelpeside
</a
>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
15762 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
15763 får en masse informasjon om en eiendom:
</p
>
15765 <blockquote
><pre
>
15766 % echo
'{
"knr
":
1601,
"gnr
":
27,
"bnr
":
2,
"fnr
":
0,
"snr
":
0,
"customer
":
"kartverket
"}
' | \
15767 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
15770 </pre
></blockquote
>
15772 <p
>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
15773 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
15774 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
15775 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
15776 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
15777 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
15778 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
15779 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
15782 <p
>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
15783 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
15784 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p
>
15786 <blockquote
><pre
>
15787 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=
&address=
&showPopUp=true
'
15790 </pre
></blockquote
>
15792 <p
>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
15793 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
15794 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
15795 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p
>
15801 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</title>
15802 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</link>
15803 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</guid>
15804 <pubDate>Sat,
21 May
2011 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
15805 <description><p
>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
15806 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/
71568395132338176">via
15807 twitter
</a
> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
15808 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/
2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=
643893">gjøre
15809 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a
>. Forslaget ble
15810 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/
2010-
2011/prop-
125-l-
20102011.html?id=
643820">vedtatt
15811 i går
</a
> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
15812 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
15813 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
15814 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
15815 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
15816 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
15817 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
15820 <p
>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
15821 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
15822 offentlige bør skrinlegges.
</p
>
15827 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
15828 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
15829 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
15830 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
15831 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
15832 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
15833 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
15834 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
15835 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
15836 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
15837 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
15838 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
15839 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
15840 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
15841 med FiksGataMi.
</p
>
15843 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
15844 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
15845 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
15846 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
15847 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
15848 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
15849 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
15850 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
15852 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
15853 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
15855 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
15856 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
15857 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
15858 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
15859 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
15860 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
15861 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
15862 relevant informasjon er
15863 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
15864 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
15865 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
15866 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
15867 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
15870 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
15871 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
15872 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
15873 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
15874 forannevnte, eller den polske
15875 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
15877 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
15878 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
15879 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
15880 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
15881 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
15886 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</title>
15887 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</link>
15888 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</guid>
15889 <pubDate>Wed,
4 May
2011 09:
10:
00 +
0200</pubDate>
15890 <description><p
>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
15891 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece
">tauet
15892 bort bilen
</a
> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
15893 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
15894 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring
">kommunens
15895 oversikt
</a
>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p
>
15897 <p
><blockquote
>
15898 <p
><strong
>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong
>
15899 <br
>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
15900 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
15901 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
15902 av
"fremmede
" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
15903 ikke ble varslet.
</p
>
15904 </blockquote
>
15906 <p
>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
15907 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
15908 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
15909 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
15910 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
15911 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
15912 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
15913 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
15914 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
15915 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
15916 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
15917 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
15918 trenger den.
</p
>
15920 <p
>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
15921 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
15922 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
15923 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
15924 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
15925 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
15926 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
15927 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
15928 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
15929 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p
>
15931 <p
>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er
15932 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
15933 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
15934 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
15935 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
15936 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
15937 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
15938 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p
>
15943 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</title>
15944 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</link>
15945 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</guid>
15946 <pubDate>Fri,
15 Apr
2011 13:
15:
00 +
0200</pubDate>
15947 <description><p
>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
15948 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
15949 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
15950 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
15951 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p
>
15955 <li
>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15956 <li
>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15957 <li
>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15958 <li
>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15959 <li
>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15960 <li
>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15961 <li
>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15962 <li
>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15963 <li
>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15964 <li
>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15965 <li
>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15966 <li
>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15967 <li
>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15968 <li
>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15969 <li
>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15970 <li
>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15971 <li
>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15972 <li
>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15973 <li
>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15977 <p
>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
15978 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
15979 tjenesten.
</p
>
15981 <p
>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
15982 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p
>
15987 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</title>
15988 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</link>
15989 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</guid>
15990 <pubDate>Sun,
10 Apr
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
15991 <description><p
>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
15992 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> og mangeårig
15994 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
15996 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
15998 <p
>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
15999 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
16000 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
16001 jeg har noe å bidra med.
</p
>
16003 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
16005 <p
>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
16006 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
16007 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
16008 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
16009 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
16010 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
16011 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
16012 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p
>
16014 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16016 <p
>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
16017 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
16018 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
16019 maskinvare for god ytelse.
</p
>
16021 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16023 <p
>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
16024 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
16025 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
16026 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
16027 distribusjoner i tillegg?
</p
>
16029 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
16031 <p
>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
16032 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
16033 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
16034 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
16035 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
16036 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
16037 og boost-bibliotekene for C++.
</p
>
16039 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16040 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
16042 <p
>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
16043 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
16044 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
16045 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
16046 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
16047 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
16048 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
16049 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
16050 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
16051 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
16057 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</title>
16058 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</link>
16059 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</guid>
16060 <pubDate>Mon,
4 Apr
2011 07:
40:
00 +
0200</pubDate>
16061 <description><p
>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
16062 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
16063 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
16064 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
16065 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
16066 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
16067 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p
>
16069 <p
>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
16070 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
16071 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
16072 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">at
16073 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a
>.
</p
>
16075 <p
>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
16077 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
02/
16/den-usynlige-mannen/
">en
16078 tekst fra Martin Bekkelund
</a
> i sin helhet:
<p
>
16080 <p
><blockquote
>
16082 <p
>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
16083 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
16084 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p
>
16086 <p
>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
16087 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
16088 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
16089 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
16090 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
16093 <p
>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
16094 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p
>
16096 <p
>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
16097 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
16098 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
16099 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p
>
16101 <p
>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
16102 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
16103 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
16104 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
16105 noe galt.
</p
>
16107 <p
>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
16108 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
16109 som følger etter og overvåker oss.
</p
>
16111 <p
>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
16112 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
16113 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
16114 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
16115 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
16116 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
16117 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
16118 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
16119 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p
>
16121 <p
>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
16122 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
16123 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
16124 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
16125 i disse dager.
</p
>
16126 </blockquote
></p
>
16128 <p
>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
16129 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p
>
16131 <p
><ul
>
16133 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866595/dld-kan-utvides-i-det-stille
">-
16134 DLD kan utvides i det stille
</a
> - artikkel på digi.no der
16135 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
16136 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
16137 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
16138 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
16139 uten offentlige debatt.
</li
>
16141 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866530/stopper-dld-i-tsjekkia
">Stopper
16142 DLD i Tsjekkia
</a
> - artikkel på digi.no som forteller at
16143 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
16144 datalagringsarkiv.
</li
>
16146 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis
">Slik
16147 er seks måneders DLD-data i praksis
</a
> - artikkel på digi.no som
16148 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
16149 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
16150 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li
>
16152 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
685">Om å la politimyndigheter
16153 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a
> - bloggpost fra Jon
16154 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
16155 datalagringsdirektivet.
</li
>
16157 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
04/
01/styrke-personvernet/
">Styrke
16158 personvernet
</a
> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
16159 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
16160 personvernet.
</li
>
16162 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
617">PST argumenterer selv best
16163 mot datalagringsdirektivet
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
16164 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
16165 innføre datalagringdirektivet.
</li
>
16167 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv
">-
16168 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a
> - artikkel på digi.no der Høyre
16169 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
16170 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
16171 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
16172 snakkes om konsekvensen.
16174 </ul
></p
>
16179 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</title>
16180 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</link>
16181 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</guid>
16182 <pubDate>Wed,
30 Mar
2011 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
16183 <description><p
>I
2005 fortalte
16184 <a href=
"http://liberal.no/
2010/
03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/
">politiets
16185 fellesforbund
</a
> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
16186 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
16187 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
16188 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
16189 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
16190 2005 enn i dag.
</p
>
16192 <p
>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
16193 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
16194 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
16195 samfunnet.
</p
>
16197 <p
>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
16198 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p
>
16202 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866306/dld-et-vaapen-mot-varslere
">DLD
16203 - et våpen mot varslere
</a
> artikkel på digi.no om innspill fra
16204 advokan Jon Wessel-Aas.
</li
>
16206 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
16207 bevisregister i retten?
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
16208 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
16209 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
16210 om datalagringsdirektivet blir innført
</li
>
16212 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
666">Per Kristian Foss og Bent
16213 Høie forsøker å forsvare DLD
</a
> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
16214 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li
>
16216 <li
><a href=
"http://vampus.blogspot.com/
2011/
03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html
">Politi
16217 og overgripere - en hemmelig historie
</a
> - blogpost fra Heidi
16218 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
16221 <li
><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/
2011/
03/hvem-svikter-barna.html
">Hvem
16222 svikter barna?
</a
>- blogpost fra
"Batcheeba
" om hvordan innføring
16223 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
16224 situasjon.
</li
>
16226 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866369/intet-aa-skjule-%
3D-intet-aa-frykte
">Intet
16227 å skjule = intet å frykte?
<a
> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
16228 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
16229 demokratiet.
</li
>
16233 <p
>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
16234 i dag. Ta en titt på
16235 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
03/
28/demonstrasjon-mot-dld/
">informasjon
16236 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a
> for mer informasjon om dette.
</p
>
16241 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</title>
16242 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</link>
16243 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</guid>
16244 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
16245 <description><p
>Høyre har i dag annonsert at
16246 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=
10099645">de
16247 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a
>, der innbyggerne overvåkes
16248 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
16249 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
16250 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
16251 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
16252 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
16253 mistenkt for noe kriminelt.
</p
>
16255 <p
>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
16256 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
16257 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
16258 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
16259 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
16260 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
16261 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p
>
16263 <p
>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
16264 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
16265 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
16266 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
16267 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
16268 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
16269 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p
>
16271 <p
><a href=
"http://nrkbeta.no/
2009/
10/
15/kamera-overalt/
">En
16272 undersøkelse fra Ås i fjor
</a
> viste at det er umulig å gå inn til
16273 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
16274 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
16275 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
16276 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
16277 å fjerne dem nå når VM er over.
</p
>
16279 <p
>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
16280 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
16281 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
16282 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
16283 offentlige rom.
</p
>
16285 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
16286 over overvåkningskamera
</a
> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
16287 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
16288 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
16289 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
16290 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
16295 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</title>
16296 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</link>
16297 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</guid>
16298 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
16299 <description><p
>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
16300 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
16301 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
16302 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
16303 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på denne skolen,
16304 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
16305 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p
>
16307 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
16309 <p
>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
16310 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
16311 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p
>
16313 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
16315 <p
>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
16316 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
16317 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
16318 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
16319 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
16320 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen
"standardiserte
" løsning på
16321 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
16322 klientsiden.
</p
>
16324 <p
>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
16325 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
16326 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
16327 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
16328 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
16329 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p
>
16331 <p
>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
16332 <a href=
"http://www.gnuskole.no/
">http://www.gnuskole.no/
</a
>.
</p
>
16334 <p
>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
16335 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
16336 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
16337 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
16338 nå har
<strong
>god
</strong
> linux-kompetanse ift. å drifte et større
16339 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
16340 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
16341 mot windows (de kjøper en
<strong
>masse
</strong
> konsulenttjenester
16342 fra ErgoGroup).
</p
>
16344 <p
>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
16345 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
16346 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
16347 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
16348 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
16349 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
16350 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
16351 hvordan vi gjør ting :-)
</p
>
16353 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16355 <p
>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
16356 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
16357 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
16358 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
16359 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
16360 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
16361 <strong
>ser
</strong
> nytt ut, fordi det hele tiden blir
16362 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
16363 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p
>
16365 <p
>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
16366 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
16367 som
"nye
" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
16368 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
16371 <p
>En av de
<strong
>store
</strong
> fordelene med fri programvare er at
16372 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
16373 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
16374 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
16375 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
16376 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
16377 interessert i en liten del av den.
</p
>
16379 <p
>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
16380 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
16381 <strong
>mye
</strong
> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
16382 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
16383 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
16384 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p
>
16386 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16388 <p
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
16389 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
16390 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
16391 "programmer
" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
16392 f.eks. AskiRaski.
</p
>
16394 <p
>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
16395 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
16396 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p
>
16398 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
16400 <p
>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
16401 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
16402 <strong
>mye
</strong
> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
16403 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
16404 sluttbrukerprogrammer.
</p
>
16406 <p
>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
16409 <p
>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
16410 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
16411 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p
>
16413 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16414 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
16416 <p
>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
16417 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
16418 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
16419 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
16420 skvettbillig.
</p
>
16422 <p
>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
16423 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
16424 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
16425 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
16426 Microsoft-løsning.
</p
>
16428 <p
>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
16429 vi tilbyr
<strong
>veldig
</strong
> mange tjenester som ikke er så
16430 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
16431 <strong
>elevene
</strong
> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
16432 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p
>
16434 <p
>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
16435 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
16436 å gjøre det ;-)
</p
>
16441 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</title>
16442 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</link>
16443 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</guid>
16444 <pubDate>Thu,
24 Mar
2011 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
16445 <description><p
>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
16446 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
16447 Jeg la inn to kommentarer på
16448 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/
2011/
03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/
">bloggen
16449 der forslaget ble lansert
</a
> som jeg vil dele med mine lesere:
</p
>
16453 <p
>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
16454 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
16455 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
16456 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
16457 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p
>
16459 <p
>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
16460 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
16461 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
16462 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
16463 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
16464 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
16465 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
16466 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
16467 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
16468 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
16469 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p
>
16471 <p
>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
16472 "public domain
", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
16473 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
16474 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
16475 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
16476 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
16477 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
16478 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
16479 åpner for
"gummilover
" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
16480 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
16481 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
16482 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
16483 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p
>
16485 </blockquote
>
16487 <p
>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
16488 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
16489 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
16490 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
16491 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
16492 gjenbruk av offentlige data.
</p
>
16497 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</title>
16498 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</link>
16499 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</guid>
16500 <pubDate>Wed,
9 Mar
2011 23:
45:
00 +
0100</pubDate>
16501 <description><p
>Etter mandagens lansering av
16502 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> har responsen vært
16503 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
16504 saker er allerede løst, og responstiden til
16505 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
490">Bø i Nordland
</a
> og
16506 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
550">Melhus
</a
> imponerer
16507 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p
>
16509 <p
>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
16510 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
16511 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
16512 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
16513 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
16514 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
16515 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
16516 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
16517 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
16518 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p
>
16520 <p
>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
16521 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
16522 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
16524 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
385">Lørenskog
</a
>. All kudos
16527 <p
>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
16528 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
16529 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
16530 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml
">oversikt over omtalen
</a
>
16531 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
16532 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
16533 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
16534 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
16535 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
16536 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p
>
16541 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</title>
16542 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</link>
16543 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</guid>
16544 <pubDate>Tue,
8 Mar
2011 15:
30:
00 +
0100</pubDate>
16545 <description><p
>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
>
16546 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, med
16547 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2011-March/
000457.html
">pressemelding
16548 på epost
</a
> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
16549 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
16550 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
16551 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
16552 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
16553 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
16554 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact
">kontaktfeltet
</a
> på
16555 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p
>
16557 <p
>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
16558 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
16559 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
16560 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
16561 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
16562 via FiksGatami så langt.
</p
>
16565 <tr
><th
>count
</th
><th
>category
</th
></tr
>
16566 <tr
><td
>398</td
><td
>Hull i vei
</td
></tr
>
16567 <tr
><td
> 83</td
><td
>Gater/Veier
</td
></tr
>
16568 <tr
><td
> 65</td
><td
>Snøbrøyting
</td
></tr
>
16569 <tr
><td
> 54</td
><td
>Gatelys
</td
></tr
>
16570 <tr
><td
> 46</td
><td
>Annet
</td
></tr
>
16571 <tr
><td
> 30</td
><td
>Fortau/gangstier
</td
></tr
>
16572 <tr
><td
> 17</td
><td
>Tette avløpsrister
</td
></tr
>
16573 <tr
><td
> 10</td
><td
>Trafikkskilter
</td
></tr
>
16574 <tr
><td
> 7</td
><td
>Parkering
</td
></tr
>
16575 <tr
><td
> 7</td
><td
>Forlatte kjøretøy
</td
></tr
>
16576 <tr
><td
> 4</td
><td
>Trafikklys
</td
></tr
>
16577 <tr
><td
> 4</td
><td
>Sykkelveier
</td
></tr
>
16578 <tr
><td
> 4</td
><td
>Forsøpling
</td
></tr
>
16579 <tr
><td
> 3</td
><td
>Buss- og togstopp
</td
></tr
>
16580 <tr
><td
> 3</td
><td
>Vannforsyning
</td
></tr
>
16581 <tr
><td
> 3</td
><td
>Universell utforming
</td
></tr
>
16582 <tr
><td
> 3</td
><td
>Trær
</td
></tr
>
16583 <tr
><td
> 2</td
><td
>Graffiti/tagging
</td
></tr
>
16584 <tr
><td
> 2</td
><td
>Dumpet skrot
</td
></tr
>
16585 <tr
><td
> 1</td
><td
>Park/landskap
</td
></tr
>
16586 <tr
><td
> 1</td
><td
>Ulovlige oppslag
</td
></tr
>
16587 <tr
><td
> 1</td
><td
>Offentlige toaletter
</td
></td
></tr
>
16590 <p
>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
16591 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
16592 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
16593 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p
>
16595 <p
>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
16596 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a
> bedre ved
16597 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
16598 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p
>
16600 <p
>Jeg vil presentere FiksGataMi under
16601 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/
">Go Open
2011</a
>, så vi
16602 ses kanskje der?
</p
>
16607 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</title>
16608 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</link>
16609 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</guid>
16610 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 12:
50:
00 +
0100</pubDate>
16611 <description><p
>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
16612 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
16613 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er neste
16614 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p
>
16616 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
16618 <p
>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
16619 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
16620 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
16621 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p
>
16623 <p
>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
16624 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
16625 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
16626 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p
>
16628 <p
>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
16629 i IKT arbeidet ved skolen.
</p
>
16631 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
16633 <p
>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
16634 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
16635 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
16636 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
16639 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16641 <p
>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
16642 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
16643 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
16644 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
16645 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
16646 Skolelinux.
</p
>
16648 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16650 <p
>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
16651 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
16652 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
16655 <p
>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
16656 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
16657 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
16658 departement en jobb å gjøre.
</p
>
16660 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
16662 <p
>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
16663 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
16664 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
16665 og Joomla som hjemmeside.
<p
>
16667 <p
>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
16668 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p
>
16670 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16671 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
16673 <p
>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
16674 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
16675 er en god strategi å bruke.
</p
>
16680 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami
</title>
16681 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</link>
16682 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</guid>
16683 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 10:
15:
00 +
0100</pubDate>
16684 <description><p
>Det nærmer seg lansering av NUUGs
16685 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>, og siste
16686 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
16688 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
">å
16689 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a
>
16690 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
16691 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
16692 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
16693 kategoriarbeidet.
</p
>
16695 <p
>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
16696 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
16697 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
16698 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
16699 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
16700 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
16702 <p
>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
16703 ordet
'Other
' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
16704 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med
'Annet
' som samlekategori.
16705 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
16706 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p
>
16708 <p
>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
16713 <li
>Hull i veien
</li
>
16714 <li
>Gater/Veier
</li
>
16715 <li
>Fortau/gangstier
</li
>
16716 <li
>Veinavn-skilt
</li
>
16717 <li
>Sykkelvei
</li
>
16718 <li
>Glatt vei
</li
>
16719 <li
>Snøbrøyting
</li
>
16720 <li
>Gatelys
</li
>
16721 <li
>Dumpet skrot
</li
>
16722 <li
>Forsøpling
</li
>
16723 <li
>Parkering
</li
>
16724 <li
>Grafitti/tagging
</li
>
16725 <li
>Hundedritt
</li
>
16726 <li
>Gaterydding
</li
>
16727 <li
>Trafikkskilter
</li
>
16728 <li
>Forlatte kjøretøy
</li
>
16729 <li
>Trær
</li
>
16730 <li
>Trafikklys
</li
>
16731 <li
>Park/landskap
</li
>
16732 <li
>Ulovlige oppslag
</li
>
16733 <li
>Buss- og togstopp
</li
>
16734 <li
>Offentlige toalett
</li
>
16735 <li
>Vannforsyning
</li
>
16736 <li
>Tett avløpsrist
</li
>
16737 <li
>Oljesøl
</li
>
16738 <li
>Annet
</li
>
16742 <p
>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
16743 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra
'Annet
'? Er det noen
16744 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
16745 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
16746 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p
>
16752 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</title>
16753 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</link>
16754 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</guid>
16755 <pubDate>Tue,
22 Feb
2011 14:
00:
00 +
0100</pubDate>
16756 <description><p
>Arbeidet med å få på plass NUUGs
16757 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
> går videre
16758 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
16759 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
16760 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
16761 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
16762 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
16763 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
16764 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
16765 hvor kommunegrensa går.
</p
>
16767 <p
>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
16768 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=
14&lat=
59.25634&lon=
10.41679&layers=B00000
">i
16769 dag tegnet opp
</a
> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
16770 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
16771 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
16774 <p
>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
16775 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
16776 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
16777 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
16778 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
16779 informasjon til riktig kommune.
<p
>
16781 <p
>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
16783 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-February/
002310.html
">i
16784 går ble det kjent
</a
> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/
">NUUG
16785 Foundation
</a
> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo
16786 Norge
</a
>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
16787 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
16788 fortsettelsen.
</p
>
16793 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</title>
16794 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</link>
16795 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</guid>
16796 <pubDate>Wed,
16 Feb
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
16797 <description><p
>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
16798 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er fullt av
16799 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
16800 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p
>
16802 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
16804 <p
>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
16805 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
16806 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
16807 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
16808 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
16809 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
16810 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
16811 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
16812 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
16813 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p
>
16815 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
16817 <p
>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
16818 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
16819 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
16820 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p
>
16822 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16824 <p
>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
16825 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
16826 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
16829 <p
>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
16830 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
16831 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
16832 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
16833 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
16834 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
16835 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
16836 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
16837 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
16838 samhandling på tvers av grenser.
</p
>
16840 <p
>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
16841 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
16842 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
16843 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
16844 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
16845 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
16846 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
16847 som burde fokuseres mer på.
</p
>
16849 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16851 <p
>De største ulempene er:
</p
>
16854 <li
>Mangel på kompetanse
</li
>
16855 <li
>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
16856 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
16857 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li
>
16860 <p
>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
16861 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
16862 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
16863 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
16864 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
16867 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
16869 <p
>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
16870 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
16871 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
16872 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p
>
16874 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16875 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
16877 <p
>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
16878 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
16879 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
16880 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p
>
16885 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test
</title>
16886 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</link>
16887 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</guid>
16888 <pubDate>Sun,
13 Feb
2011 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
16889 <description><p
>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>
16890 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
16891 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England for å
16892 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
16893 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
16896 <p
>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
16897 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
16898 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
16899 <a href=
"http://www.gatami.no/
">Tromsø
</a
>,
16900 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/
">Porsgrunn
</a
>
16901 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/
">Kongsvinger
</a
>. Jeg
16903 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/
">Askers
</a
>,
16904 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p
>
16906 <p
>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
16907 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
16908 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
16909 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
16910 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p
>
16913 <tr
><th
>Tromsø
</th
> <th
>Porsgrunn
</th
> <th
>Kongsvinger
</th
></tr
>
16914 <tr
><td
>Vei
</td
> <td
>Hull i veg
</td
> <td
>Veg/Vegvedlikehold
</td
></tr
>
16915 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Skilt/Trafikksikkerhet
</td
></tr
>
16916 <tr
><td
>Gatelys
</td
> <td
>Gatelys virker ikke
</td
> <td
>Gatelys
</td
></tr
>
16917 <tr
><td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann/Avløp
</td
></tr
>
16918 <tr
><td
>Park
</td
> <td
>Park
</td
> <td
>Park/Grønt
</td
></tr
>
16919 <tr
><td
>Friluftsliv
</td
> <td
>Friluft
</td
></tr
>
16920 <tr
><td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon/Avfall
</td
></tr
>
16921 <tr
><td
> <td
>Grafitti-Tagging
</td
> <td
>Grafitti/Tagging
</td
></tr
>
16922 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Forsøpling
</td
></tr
>
16923 <tr
><td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
></tr
>
16926 <p
>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
16927 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
16928 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
16929 eller via post.
</p
>
16931 <p
>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
16932 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
16933 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
16934 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
16935 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p
>
16940 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</title>
16941 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
16942 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
16943 <pubDate>Mon,
7 Feb
2011 10:
35:
00 +
0100</pubDate>
16944 <description><p
>Tidlig i januar oppdaget vi i
16945 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a
>
16946 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
16947 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/
">hvor
16948 piggdekkavgiften gjelder
</a
>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
16949 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
16950 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
16951 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
16952 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
16953 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
16954 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
16955 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
16956 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
16957 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p
>
16959 <p
>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
16960 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
16961 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
16962 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
16963 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
16964 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
16965 for Oslogrensa.
</p
>
16967 <p
>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
16968 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
16969 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
16970 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
16971 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
16974 <p
>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
16975 kartet tilgjengelig fra
16976 <a href=
"http://www.norgeskart.no/
">norgeskart.no
</a
> til å slå opp
16977 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
16978 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
16979 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
16980 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
16981 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
16982 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
16985 <p
>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
16986 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
16987 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
16988 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
16989 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
16990 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
16991 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p
>
16993 <p
>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
16994 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
16995 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
16996 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
16997 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
16998 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
16999 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få
"test-data
" av kommunegrensen
17000 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p
>
17002 <p
>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
17003 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
17004 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
17005 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
17006 Oslogrensa krysser vei. De ble
17007 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-January/
002242.html
">sendt
17008 til kart-listen
</a
> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
17009 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
17010 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
17011 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
17012 bedre. :)
</p
>
17014 <p
>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
17015 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
17016 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
17017 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
17018 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
17019 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
17020 href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo Norge-prosjekt
</a
>, og har
17021 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
17022 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
17023 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
17024 informasjon.
</p
>
17029 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</title>
17030 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</link>
17031 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</guid>
17032 <pubDate>Sun,
23 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
17033 <description><p
>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
17034 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
17035 FRISK
</a
> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
17036 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-folk.
</p
>
17038 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
17040 <p
>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
17041 <a href=
"http://www.friprog.no/
">Friprog.no
</a
>, men er for tiden leid
17042 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/
">Bredbåndsfylket
17043 Troms
</a
> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
17044 "<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela
.157417.no.html
">Skolefjøla
</a
>"
17045 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
17046 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
17047 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.
</p
>
17049 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
17051 <p
>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
17052 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske
"forståsegpåere
" :-)
</p
>
17054 <p
>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
17055 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
17056 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
17057 skikkelige
"IT-folk
" søker alltid å utvide sin kunnskap.
17059 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
17061 <p
>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
17062 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
17063 elevene skal jobbe.
</p
>
17065 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
17067 <p
>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
17068 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
17069 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
17070 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
17071 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
17072 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
17073 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
17074 og det er synd.
</p
>
17076 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
17078 <p
>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
17079 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
17080 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
17081 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
17082 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
17083 av maskinvaren.
</p
>
17085 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
17086 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
17088 <p
>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
17089 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
17090 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
17091 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
17092 få mest mulig læring for pengene man har.
</p
>
17097 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</title>
17098 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</link>
17099 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</guid>
17100 <pubDate>Wed,
19 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
17101 <description><p
>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
17102 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
17103 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
17104 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-oppsettet i
17107 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
17109 <p
>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
17110 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
17111 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
17112 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
17113 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
17114 Universitetet i Oslo.
</p
>
17116 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
17118 <p
>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
17119 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
17120 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
17121 Skulelinux for alvor.
</p
>
17123 <p
>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
17124 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
17125 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
17126 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
17127 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
17128 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
17129 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
17130 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
17131 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
17132 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
17133 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
17134 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
17135 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
17136 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
17137 skulle få levert med Skulelinux.
</p
>
17139 <p
>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
17140 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
17141 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p
>
17143 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
17145 <p
>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p
>
17147 <p
>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
17148 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
17149 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
17150 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
17151 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
17152 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p
>
17156 <li
>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
17157 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
17158 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
17159 og det er lett å utvide med fleire.
17161 <li
>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
17162 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
17163 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
17164 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
17165 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
17166 krav til kraftigare tenar heller.
17168 <li
>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
17169 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
17170 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
17171 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
17175 <p
>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
17176 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
17177 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
17178 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
17179 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p
>
17181 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
17183 <p
>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
17184 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
17185 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
17186 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
17187 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p
>
17189 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
17191 <p
>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
17192 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
17193 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
17194 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
17195 som passar best til kvar del av jobben.
</p
>
17197 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
17198 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
17200 <p
>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
17201 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
17202 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
17203 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
17204 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
17205 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
17206 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p
>
17208 <p
>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
17209 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
17210 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
17211 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
17212 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
17213 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
17214 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
17215 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
17216 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
17217 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
17218 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
17219 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
17220 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
17221 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
17222 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
17223 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
17224 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p
>
17229 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</title>
17230 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</link>
17231 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</guid>
17232 <pubDate>Tue,
18 Jan
2011 15:
10:
00 +
0100</pubDate>
17233 <description><p
>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
17234 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
17236 "<a href=
"https://www.duo.uio.no/handle/
10852/
9990">Investigation
17237 of security features in Near-field communication (NFC)
</a
>" og følgende
17238 oppsummering:
</p
>
17241 <p
>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
17242 to look at the security, both for the user and for the system owner to
17243 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
17244 the RFID standards and it is important to see how the old standards
17245 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
17246 RFID systems that are already in use, which is especially close to
17247 NFC. For example is
17248 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare
</a
> a system used
17249 in many public transportation systems as ticket and in contactless
17250 access cards. Another example is
17251 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
17252 passports
</a
> which uses a standard which is included in
17253 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
17254 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.
</p
>
17255 </blockquote
>
17257 <p
>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
17258 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
17259 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
17260 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
17261 <a href=
"http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
17262 i
2007</a
>. Det er i dag mulig å klone slike kort.
</p
>
17264 <p
>Oppdatering
2015-
01-
14: URL-en til masteroppgaven fungerte ikke
17265 lenger. Oppdatert til en som virker.
</p
>
17270 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
</title>
17271 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</link>
17272 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</guid>
17273 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
17274 <description><p
>Neste ut i min intervjuserie med folk i
17275 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
> er
17276 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
17277 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
</p
>
17279 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
17281 <p
>Embrik Kaslegard,
1964-modell, fire barn (
7-
20 år). Begynte som
17282 lærer i
1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
17283 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden
1989. Jobbet med
17284 Skolelinux fra
2004 til
2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
17285 40% lærer og
60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
17286 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
17287 på skolen.
</p
>
17289 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
17291 <p
>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
17292 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
17293 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
17294 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
17295 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi
72 pc-er for
390
17296 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
</p
>
17298 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
17300 <p
>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
17301 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
17302 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
17303 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
17304 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
17305 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
17306 er ferdig og det er
"enkelt
" å designe lokale mappestrukturer via
17307 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
17308 "mot-kultur
". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
17309 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald
's når vi er på bytur
17310 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
17311 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p
>
17313 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
17315 <p
>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
17316 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
17317 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
17318 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
17319 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
17320 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
17321 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
17322 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
17323 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
17324 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
17325 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
17326 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p
>
17328 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
17330 <p
>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
17331 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
17332 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
17333 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
17334 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
17335 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
17336 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
17337 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
17338 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
17339 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
17340 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
17341 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p
>
17343 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
17344 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
17346 <p
>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
17347 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
17348 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
17349 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
17350 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
17351 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
17352 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
17353 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
17354 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
17355 går på
"utrangert
" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
17356 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
17357 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
17358 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
17359 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
17360 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
17361 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p
>
17363 <p
>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
17364 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p
>
17369 <title>Radiomerking med RFID
</title>
17370 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</link>
17371 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</guid>
17372 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 11:
40:
00 +
0100</pubDate>
17373 <description><p
>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
17374 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
17375 følge med på hvor de beveger seg.
17376 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/
2003/
10/
60898">Historien
17377 fra Enterprise Charter School
</A
> i Buffalo, New York beskriver
17378 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
17379 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
17380 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
17381 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
17382 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
17383 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
17384 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
17385 rundt med radiopeilesender på meg.
</p
>
17387 <p
>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
17388 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
17389 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p
>
17391 <p
>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
17392 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
17393 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
17395 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/
20100928%
20Travelcard%
20Production%
20Specification%
20_2_.pdf
">Flexus-kort
</a
>
17396 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
17397 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
17398 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
17399 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
17400 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-
2.html
">Robonor
</a
> har
17401 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
17402 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/
">Open
17403 Proximity Coupling Devices
</a
>-prosjektet og
17404 <a href=
"http://www.rfdump.org/
">RFDump
</a
>-prosjektet.
</p
>
17406 <p
>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
17407 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
17408 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
17409 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
17410 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
17411 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
17414 <p
>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
17415 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
17416 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
17417 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
17418 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
17419 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
17420 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">wikipedia har
17421 mer
</a
> om de nye biometriske passene.
</p
>
17426 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</title>
17427 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</link>
17428 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</guid>
17429 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
17430 <description><p
>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
17431 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Denne
17432 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
17433 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
17434 Han er styremedlem i
17435 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
17436 FRISK
</a
>.
</p
>
17438 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
17440 <p
>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
17441 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
17442 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
17443 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
17444 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
17445 Joomla-installasjoner.
</p
>
17447 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
17449 <p
>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
17450 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p
>
17452 <p
>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
17453 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
17454 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
17455 ny jobb i Narvik kommune.
</p
>
17457 <p
> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
17458 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
17459 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
17460 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
17461 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
17462 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
17463 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
17464 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
17465 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
17466 basert på tynne,
"halvtykke
" og et stort antall bærbare pcer basert på
17469 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
17471 <p
>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
17472 enn for andre systemer.
</p
>
17474 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
17476 <p
>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
17477 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
17480 <p
>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
17481 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p
>
17483 <p
> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
17484 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
17485 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
17486 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p
>
17488 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
17490 <p
>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
17491 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
17497 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
17498 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
17499 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
17500 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
17501 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
17502 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
17503 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
17504 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
17505 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
17506 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
17507 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
17508 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
17510 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
17511 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
17512 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
17513 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
17514 ansvarlig.
</p
>
17516 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
17517 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
17518 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
17520 <p
><blockquote
><pre
>
17521 Fra: Petter Reinholdtsen
17522 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
17523 Til: info (at) stortinget.no
17524 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
17526 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
17527 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
17532 Petter Reinholdtsen
17533 </pre
></blockquote
></p
>
17535 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
17537 <p
><blockquote
><pre
>
17538 From: Postmottak Informasjonshjornet
17539 To: Petter Reinholdtsen
17540 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
17541 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
17544 Takk for henvendelsen.
17546 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
17547 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
17548 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
17550 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
17552 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
17553 har vært behandlet i Stortinget.
17555 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
17556 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
17560 Elin B. Relander Tømte
17561 Stortingets Informasjonsseksjon
17566 </pre
></blockquote
></p
>
17568 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
17569 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
17570 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
17571 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
17572 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
17573 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
17578 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</title>
17579 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</link>
17580 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</guid>
17581 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
17582 <description><p
>Inspirert av
17583 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/
">intervjurunden
</a
>
17584 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
17585 lyst til å gjøre det samme med folk i
17586 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Håpet
17587 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
17588 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
17589 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
17590 til Skolelinux-prosjektet.
</p
>
17592 <p
>Først ut er nyvalgt leder i
17593 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen FRISK
</a
> som
17594 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
17595 alltid flere medlemmer, så
17596 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup
">meld
17597 deg gjerne inn
</a
> hvis du vil støtte oss.
</p
>
17599 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
17601 <p
><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på
32 år som
17602 for tiden bor Trondheim. --
>
17603 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
17605 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
17606 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/
">Geomatikk IKT AS
</a
>,
17607 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
17608 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
17609 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
17610 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
17611 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/
">Linux-veiviseren
</a
> jeg har
17612 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
17613 FRISK sin hjemmeside.
</p
>
17615 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
17617 <p
>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
17618 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
17619 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
17622 <p
>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
17623 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
17624 det selv.
</p
>
17626 <p
>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
17627 Trondheim
"Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag
" . Hvor vi var med å
17628 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
17629 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
17630 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
17631 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
17632 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p
>
17634 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
17636 <p
>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
17637 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
17638 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
17639 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
17640 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p
>
17642 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
17644 <P
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
17645 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p
>
17647 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
17649 <p
>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
17650 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
17651 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
17652 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
17654 <p
>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
17655 Thunderbird og Evolution til e-post,
17657 <p
>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
17659 <p
>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
17660 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
17661 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
17662 å bli hektet :)
</p
>
17667 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</title>
17668 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
17669 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
17670 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 01:
10:
00 +
0100</pubDate>
17671 <description><p
>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
17672 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
17673 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
17674 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
17675 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
17676 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
17677 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
17679 <p
>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
17680 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
17681 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
17682 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
17683 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
17684 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
17685 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
17686 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p
>
17688 <p
>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
17693 <li
><a href=
"http://stoppdld.no/
">Stopp DLD
</a
> er en organisasjon
17694 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
17695 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
17696 deg å gjøre det samme
</li
>
17698 <li
>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
17699 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
01/
06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/
">tirsdag
17700 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a
> utenfor stortinget. Det kan være en
17701 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
17702 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">presentasjon
17703 av semantisk web
</a
> kl.
18:
30.
17705 <li
>Stopp DLD har fått et
17706 <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
12/
17/regjeringen-datamisbruk/
">Svarbrev
17707 fra regjeringen
</a
> der regjeringen innrømmer at en må regne med
17708 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
17709 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
17710 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li
>
17712 <li
>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
17713 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
17714 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
17715 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">DLD
17716 uten tvil vil svekke personvernet
</a
> og at justisministeren tar
17719 <li
>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
17720 grunnloven i Tyskland, og
17721 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/
4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld
">en
17722 artikkel i linux1.no
</a
> forteller at Tysklands justisminister ikke
17723 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
17724 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
17725 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
17726 tyske grunnloven, men ikke den norske.
17728 <li
>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
17729 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies
">En
17730 liste
</a
> er tilgjengelig fra
17731 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/
">Stoppt die
17732 Vorratsdatenspeicherung
</a
> i Tyskland.
</li
>
17734 <li
>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
17735 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
17736 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
17737 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
17738 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
17739 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
17740 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
17741 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx
">på
17742 datatilsynets sider
</a
>.
17744 <li
>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
17745 jeg at du tar en titt på
17746 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
5095">en
17747 liten video
</a
> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li
>
17754 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</title>
17755 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</link>
17756 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</guid>
17757 <pubDate>Wed,
5 Jan
2011 18:
30:
00 +
0100</pubDate>
17758 <description><p
>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
17759 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
17760 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
17761 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
17762 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
17763 kameraet tar opp. :)
</p
>
17765 <p
>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
17766 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
17767 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
17768 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
17769 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
17770 se hva det er som sendes ut.
</p
>
17772 <p
>Boksen hadde følgende tekst:
</p
>
17774 <blockquote
><pre
>
17776 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
17778 default channel [ ]
17783 <a href=
"http://www.vtq.de/
">www.vtq.de
</a
>
17786 AC
230V [strekkode]
17788 </pre
></blockquote
>
17790 <p
>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
17791 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
17792 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
17793 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
17794 kraftigere scanner. :)
</p
>
17799 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</title>
17800 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</link>
17801 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</guid>
17802 <pubDate>Tue,
4 Jan
2011 07:
50:
00 +
0100</pubDate>
17803 <description><p
>Følgende inspirerende historie fant jeg i
17804 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
858869#innlegg_770926
">kommentarfeltet
17805 hos digi.no
</a
> i forbindelse med en trist sak om hvordan
17806 <a href=
"http://www.digi.no/
858869/datakaos-etter-linux-satsing
">skolen
17807 i Hemsedal har fått ødelagt
</a
> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
17808 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p
>
17811 <p
><strong
>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
17812 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
17814 <p
>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
17815 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
17816 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
17817 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p
>
17821 <li
>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
17822 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
17823 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
17824 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
17825 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
17826 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
17827 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
17828 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
17829 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
17830 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
17831 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
17832 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
17833 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
17834 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li
>
17836 <li
>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
17837 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
17838 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
17839 som er mulig å fjernstyre.
</li
>
17841 <li
>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
17842 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
17843 bærbare PCer til lærere osv.
</li
>
17845 <li
>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
17846 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
17851 <p
>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
17852 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
17853 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
17854 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
17855 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
17856 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
17857 datamaskiner som de andre til sammen.
</p
>
17861 <li
>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
17862 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
17863 de horrible tingene begynner å skje.
</li
>
17865 <li
>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
17866 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
17869 <li
>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
17870 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
17871 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
17872 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li
>
17874 <li
>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
17875 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
17876 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
17877 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li
>
17879 <li
>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
17883 <p
>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
17884 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
17885 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
17886 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
17887 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
17888 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p
>
17890 <p
>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
17891 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
17892 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
17893 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
17894 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
17895 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
17896 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
17897 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
17898 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
17899 tilsidesette.
</p
>
17901 <p
>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
17902 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
17903 systematisk motarbeidet.
</p
>
17905 <p
>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
17906 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
17911 <li
>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
17912 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
17915 <li
>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
17916 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
17917 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
17918 skolene.
</li
>
17920 <li
>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
17921 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
17922 perioder.
</li
>
17926 <p
>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
17927 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
17928 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
17929 rutine her nå.
</p
>
17933 <li
>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li
>
17934 <li
>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li
>
17935 <li
>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li
>
17936 <li
>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li
>
17937 <li
>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li
>
17938 <li
>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li
>
17939 <li
>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li
>
17940 <li
>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li
>
17944 <p
>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p
>
17946 <p
>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
17947 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p
>
17948 </blockquote
>
17950 <p
>Det kom raskt et lite svar:
</p
>
17953 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
17954 <br
>av captain_obvious
</p
>
17956 <p
>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
17957 historien videre?
</p
>
17959 <p
>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
17960 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
17961 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
17962 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p
>
17963 </blockquote
>
17965 <p
>Og deretter en lengre oppfølging.
</p
>
17968 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
17969 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
17971 <p
>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
17972 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
17973 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
17974 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
17975 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
17976 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
17977 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
17978 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p
>
17980 <p
>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
17981 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
17982 det vil bare rote til igjen.
</p
>
17984 <p
>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
17985 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
17986 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
17987 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
17988 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
17989 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
17990 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
17991 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
17992 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
17993 utrolig hva som kommer fram.
</p
>
17997 <li
>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
17998 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
17999 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
18000 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
18001 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
18002 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
18003 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
18004 bare en bonus.
</li
>
18006 <li
>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
18007 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
18008 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
18009 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
18010 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
18011 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
18012 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
18013 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
18014 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
18015 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
18016 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
18017 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
18018 ta faget
"Linux tjenestedrift
". Som inspektør og en del av skolens
18019 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
18020 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
18021 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
18022 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
18023 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
18024 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
18025 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
18026 beste læremester.
</li
>
18030 <p
>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
18031 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
18032 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
18033 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
18034 ettertid.
</p
>
18036 <p
>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
18037 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
18038 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
18039 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
18040 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
18041 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
18042 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
18043 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
18044 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
18045 jeg da lære?
"</p
>
18047 </blockquote
>
18049 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at
18050 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> fungerer så bra i
18051 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p
>
18056 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</title>
18057 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</link>
18058 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</guid>
18059 <pubDate>Sun,
2 Jan
2011 11:
05:
00 +
0100</pubDate>
18060 <description><p
>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
18061 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
18062 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
18063 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
18064 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
18065 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/
">kartet
18066 over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Det er nå
93 fotobokser av
380
18068 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK
">i
18069 følge vegvesenet
</a
> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
18070 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
18076 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</title>
18077 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
18078 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
18079 <pubDate>Fri,
24 Dec
2010 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
18080 <description><p
>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
18081 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
18082 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
18084 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
18085 laget
</a
> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
18086 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
18087 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
18088 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p
>
18090 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
</a
>
18091 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
18092 legg inn ved å følge instruksene fra
18093 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
18094 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
18095 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
18100 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</title>
18101 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</link>
18102 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</guid>
18103 <pubDate>Sat,
11 Dec
2010 10:
45:
00 +
0100</pubDate>
18104 <description><p
>Via
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
12/
10/links-for-
2010-
12-
10/
">en
18105 blogpost fra Simon Phipps i går
</a
>, fant jeg en referanse til
18106 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/
2010/dec/
9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/
">en
18107 artikkel i Washington Times
</a
> som igjen refererer til en artikkel i
18108 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
18110 "<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html
">An
18111 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
18112 characteristics
</a
>" som enkelt konstaterer at
18113 <a href=
"http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne
</a
>
18114 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
18115 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
18116 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
18117 flyplasser
<a href=
"http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
18118 nakne eller la seg beføle i skrittet
</a
> uten grunn. Jeg vil
18119 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
18120 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
18126 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</title>
18127 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
18128 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
18129 <pubDate>Thu,
9 Dec
2010 21:
25:
00 +
0100</pubDate>
18130 <description><p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund
</a
> ved
18131 <a href=
"http://www.friprog.no/
">friprog-senteret
</a
> har skrevet
18133 <a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
18134 oppsummering
</a
> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
18137 <p
><blockquote
><strong
>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
18138 innføring av Datalagringsdirektivet (
<acronym
18139 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>) i norsk rett. Kanskje
18140 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
18141 tilfeller ber jeg deg lese videre.
</strong
></p
>
18143 <p
>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
18144 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> ikke bør
18145 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
18146 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
18147 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
18148 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.
</p
>
18151 <li
><a href=
"http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier
</a
> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale
</li
>
18152 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker
</a
> at direktivet er i strid med EMK
</li
>
18153 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier
</a
> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt
</li
>
18154 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier
</a
> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser
</li
>
18155 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier
</a
> nei av hensyn til kildevernet
</li
>
18156 <li
>Det er store
<a href=
"http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne
</a
> <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter
</a
> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten
<acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> er innført på er i strid med tysk grunnlov
</li
>
18157 <li
>Alle de store
<a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei
</a
>, av tekniske og personvernmessige årsaker
</li
>
18160 <p
>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
18161 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
18162 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
18163 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
18164 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
18165 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.
</p
>
18167 <p
><strong
>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
18168 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>.
</strong
></p
>
18170 <p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg
</a
>
18171 hvis du har spørsmål om
<acronym
18172 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>, uansett hva det måtte
18175 <p class=
"info
">Denne teksten er å anse som
<a
18176 href=
"http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em
>Public
18177 Domain
</em
></a
>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
18179 </blockquote
></p
>
18181 <p
>Siste
<a href=
"http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
18182 fra Nettavisen
</a
> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
18183 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
18184 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
18185 får snart se om det stemmer.
</p
>
18190 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen
</title>
18191 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</link>
18192 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</guid>
18193 <pubDate>Tue,
23 Nov
2010 14:
15:
00 +
0100</pubDate>
18194 <description><p
>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
18196 href=
"http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
18197 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år
</a
>. Jeg
18198 er glad jeg nå er meldt ut av DND.
</p
>
18200 <p
>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
18201 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
18202 egne valg.
</p
>
18204 <p
>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
18205 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
18206 med Computerworld Norge
</A
>:
</p
>
18208 <p
><blockquote
>
18209 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
18210 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
18211 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
18212 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
18213 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
18215 </blockquote
></p
>
18217 <p
>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
18218 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
18220 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon
</a
> er et
18221 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
18222 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.
</p
>
18224 <p
>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
18225 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
18226 Hawks
</a
>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
18227 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
18228 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
18229 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
18230 lese alle de tre bøkene.
</p
>
18235 <title>Nå er
74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org
</title>
18236 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
18237 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
18238 <pubDate>Thu,
18 Nov
2010 11:
25:
00 +
0100</pubDate>
18239 <description><p
>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
18240 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
18241 startet
</a
> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det
74 kamera på
18242 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
18243 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
18244 nå ikke lenger er gyldig (se
18245 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
18246 melding
</a
>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
18247 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
18248 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
18249 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
18250 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.
</p
>
18252 <p
>Det er dukket opp kamera på
18253 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet
</a
>
18254 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
18255 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
18256 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
18257 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
18258 kamera finnes på websiden for kartet hos
18259 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen
</a
>.
</p
>
18264 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
18265 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
18266 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
18267 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
18268 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
18269 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
18270 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
18271 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
18272 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
18273 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
18274 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
18276 Selve teksten finner en på bloggen til
18277 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
18279 <p
><blockquote
>
18280 <p
>Copying is not theft.
18281 <br
>Stealing a thing leaves one less left
18282 <br
>Copying it makes one thing more;
18283 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
18285 <p
>Copying is not theft.
18286 <br
>If I copy yours you have it too
18287 <br
>One for me and one for you
18288 <br
>That
's what copies can do
</p
>
18290 <p
>If I steal your bicycle
18291 <br
>you have to take the bus,
18292 <br
>but if I just copy it
18293 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
18295 <p
>Making more of a thing,
18296 <br
>that is what we call
"copying
"
18297 <br
>Sharing ideas with everyone
18298 <br
>That
's why copying
18300 <br
>FUN!
</p
>
18301 </blockquote
></p
>
18303 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
18304 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
18306 <p
><blockquote
>
18307 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
18308 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
18309 <br
>Kopier den og det er ting til.
18310 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
18312 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
18313 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
18314 <br
>En for meg og en for deg.
18315 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
18317 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
18318 <br
>så må du ta bussen,
18319 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
18320 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
18322 <p
>Lage mer av en ting,
18323 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
18324 <br
>Deler ideer med enhver
18325 <br
>Det er derfor kopiering
18327 <br
>MORSOMT!
</p
>
18328 </blockquote
></p
>
18330 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
18331 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
18332 (at) nuug.no.
</p
>
18337 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</title>
18338 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</link>
18339 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</guid>
18340 <pubDate>Tue,
9 Nov
2010 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
18341 <description><p
>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
18342 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
18343 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
18344 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
18345 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
18346 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
18347 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
18348 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p
>
18350 <p
><blockquote
>
18351 <p
>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
18352 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
18353 <br
>To: postkasse (at) datatilsynet.no
18354 <br
>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p
>
18356 <p
>Hei.
</p
>
18358 <p
>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
18359 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
18360 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p
>
18362 <p
>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
18363 søke på i
&lt;URL:
18364 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a
> &gt;.
18365 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
18367 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a
> &gt;.
18369 <p
>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
18370 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p
>
18372 <p
>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
18373 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
18374 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
18375 gjøre egne søk.
</p
>
18377 <p
>Vennlig hilsen,
18379 <br
>Petter Reinholdtsen
18380 </blockquote
></p
>
18382 <p
>Her er svaret som kom dagen etter:
</p
>
18384 <p
><blockquote
>
18385 <p
>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
18386 <br
>From:
"juridisk
" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no
&gt;
18387 <br
>To: Petter Reinholdtsen
18388 <br
>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
18390 <p
>Viser til e-post av
2. november.
18392 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
18393 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
18394 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
18395 personopplysninger.
</p
>
18397 <p
>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
18398 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p
>
18400 <p
>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
18401 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
18403 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a
></p
>
18405 <p
>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
18406 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
18407 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
18410 <p
>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
18411 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
18412 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
18413 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
18414 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
18415 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p
>
18417 <p
>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
18418 overvåke med kamera, se lenke:
18419 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a
></p
>
18421 <p
>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
18422 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
18423 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
18424 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
18425 kameraet anmeldes til politiet.
</p
>
18427 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
18429 <p
>Maria Bakke
18430 <br
>Juridisk veiledningstjeneste
18431 <br
>Datatilsynet
</p
>
18432 </blockquote
></p
>
18434 <p
>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
18435 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
18436 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
18437 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
18438 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
18439 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
18440 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
18441 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
18442 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
18443 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
18444 konsekvenser.
</p
>
18446 <p
>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
18447 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
18448 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
18449 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
18450 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
18451 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
18452 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p
>
18457 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</title>
18458 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</link>
18459 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</guid>
18460 <pubDate>Mon,
1 Nov
2010 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
18461 <description><p
>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
18462 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
18463 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
18464 fribrukskart til sine tjenester:
</p
>
18466 <p
><ul
>
18468 <li
>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
18469 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
18470 XML feature extracts via
18471 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway
">sine
18472 nedlastingssider
</a
>.
</li
>
18474 <li
>Geofabric tilbyr
18475 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2
">OSM
18477 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf
">OSM
18478 protobuf binærformat
</a
> og
18479 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip
">ESRI
18480 Shapefile (EPSG:
4326)
</a
> fra sine nedlastingssider.
</li
>
18482 <li
>Frikart.no tilbyr
18483 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/
">Garmin-kart
</a
> i uike
18484 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li
>
18486 </ul
></p
>
18488 <p
>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
18489 dermed være noe for enhver smak.
</p
>
18494 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</title>
18495 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</link>
18496 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</guid>
18497 <pubDate>Sat,
30 Oct
2010 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
18498 <description><p
>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
18499 <a href=
"http://nrkbeta.no/
2010/
10/
27/bakom-blindpassasjer-del-
1/
">om
18500 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a
> i forbindelse med at
18501 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
18502 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">fritt og
18503 åpent format
</a
>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p
>
18505 <p
><blockquote
>
18506 <p
>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
18507 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
18508 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
18509 nødvendige forkunnskapen.
"</p
>
18511 <p
>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
18512 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
18513 er å forlede leseren.
</p
>
18515 <p
>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
18516 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p
>
18518 <p
>Anbefaler forresten å lese
18519 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a
>
18520 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
18521 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
18522 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
18523 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
18524 opp under.
</p
>
18525 </blockquote
></p
>
18527 <p
>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
18530 <p
><blockquote
>
18531 <p
>From: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
18532 <br
>To:
"pere@hungry.com
" &lt;pere@hungry.com
>
18533 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
18534 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
18535 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p
>
18537 <p
>Hei Petter.
18538 <br
>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
18539 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
18540 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
18541 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
18543 <p
>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
18544 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
18545 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
18547 <p
>Med hilsen,
18548 <br
>-anders
</p
>
18550 <p
>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p
>
18551 </blockquote
></p
>
18553 <p
>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
18554 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
18555 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
18556 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
18557 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p
>
18559 <p
><blockquote
>
18560 <p
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere@hungry.com
>
18561 <br
>To: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
18562 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>,
18563 <br
> Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>,
18564 <br
> Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
18565 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
18566 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p
>
18568 <p
>[Anders Hofseth]
18569 <br
>> Hei Petter.
</p
>
18571 <p
>Hei.
</p
>
18573 <p
>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
18574 <br
>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
18575 <br
>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
18576 <br
>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
18578 <p
>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
18579 vil nok fortsette en stund til. :)
</p
>
18581 <p
>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
18582 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
18583 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p
>
18585 <p
>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
18586 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
18587 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
18590 <p
>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
18591 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
18592 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p
>
18594 <p
>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
18595 <br
>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
18596 <br
>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
18598 <p
>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
18599 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
18600 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
18601 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
18602 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
18603 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
18604 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p
>
18606 <p
>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
18607 påstander om at
"streaming beskytter mot nedlasting
" som bare er egnet
18608 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p
>
18610 <p
>Anbefaler
&lt;URL:
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a
>> og en
18612 &lt;URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a
> >.
18613 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p
>
18615 <p
>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
18616 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
18617 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
18618 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
18619 langt på overtid.
</p
>
18621 <p
>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p
>
18623 <p
>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
18624 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
18625 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
18626 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
18627 ryggraden på plass.
</p
>
18629 <p
>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p
>
18631 <p
>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
18632 &lt;URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a
> > og
18633 &lt;URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/
">http://patentabsurdity.com/
</a
> > hadde vært noe å kringkaste på
18636 <p
>Vennlig hilsen,
18638 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
18643 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
18644 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
18645 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
18646 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
18647 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
18648 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
18649 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
18650 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
18651 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
18652 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
18653 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
18654 leveranser.
</p
>
18656 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
18657 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
18658 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
18659 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
18660 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
18663 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
18664 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
18665 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
18666 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
18667 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
18668 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
18669 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
18670 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
18671 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
18674 <p
><blockquote
>
18675 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
18676 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
18677 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
18678 når en kobler seg til oppstart via ssh.
18679 </blockquote
></p
>
18681 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
18682 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
18684 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
18685 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
18687 <p
><blockquote
>
18688 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
18689 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
18690 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
18691 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
18692 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
18693 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
18694 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
18695 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
18696 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
18698 </blockquote
></p
>
18700 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
18701 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
18702 nettlesere?
</p
>
18704 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
18705 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
18706 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
18707 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
18708 i anbudsutlysninger?
</p
>
18710 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
18711 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
18712 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
18713 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
18714 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
18719 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</title>
18720 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</link>
18721 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</guid>
18722 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 15:
00:
00 +
0200</pubDate>
18723 <description><p
>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
18724 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
18725 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html
">omtalt
18726 tidligere
</a
>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
18727 href=
"http://www.datatilsynet.no/
">Datatilsynet
</a
> for å gjøre dem
18728 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
18729 så langt.
</p
>
18731 <p
><blockquote
>
18732 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
18733 <br
>From: Petter Reinholdtsen
18734 <br
>To: postkasse@datatilsynet.no
18735 <br
>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
18737 <p
>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
18738 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
18739 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
18740 bruksvilkårene[
2]:
</p
>
18742 <p
><blockquote
>
18743 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
18744 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
18745 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
18746 </blockquote
></p
>
18748 <p
>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
18749 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
18750 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p
>
18752 <p
>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
18755 <p
>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
18756 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
18757 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
18758 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
18759 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
18760 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
18761 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
18762 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p
>
18764 <p
>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
18765 <br
>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
18766 <br
>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
18768 <p
>Vennlig hilsen,
18770 <br
>Petter Reinholdtsen
18771 </blockquote
></p
>
18773 <p
>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p
>
18775 <p
><blockquote
>
18776 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
18777 <br
>From: Henok Tesfazghi
18778 <br
>To: Petter Reinholdtsen
18779 <br
>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
18781 <p
>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p
>
18783 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
18784 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
18785 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
18786 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
18787 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
18788 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
18789 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
18790 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
18791 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p
>
18793 <p
>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
18794 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
18795 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
18796 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
18797 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p
>
18799 <p
>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
18800 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
18801 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
18802 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
18803 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
18804 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
18805 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a
></p
>
18807 <p
>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
18808 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
18810 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a
> og
18811 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a
></p
>
18814 <p
>Vennlig hilsen
18815 <br
>Henok Tesfazghi
18816 <br
>Rådgiver, Datatilsynet
18817 </blockquote
></p
>
18819 <p
>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
18820 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
18821 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p
>
18826 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
18827 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
18828 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
18829 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
18830 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
18831 stemmer i debatten.
</p
>
18833 <p
><ul
>
18835 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
18836 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
18837 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
18838 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
18840 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
18841 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
18842 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
18844 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
18845 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
18846 Dagbladet
</li
>
18848 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
18849 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
18851 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
18852 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
18854 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
18855 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
18856 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
18859 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
18860 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
18861 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
18863 </ul
></p
>
18868 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
18869 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
18870 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
18871 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
18872 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
18873 talks
</a
> kringkastet på
18874 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
18875 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
18876 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
18877 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
18879 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
18880 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
18881 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
18882 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
18883 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
18884 undertekster. Registrer deg på
18885 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
18888 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
18889 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
18890 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
18891 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
18892 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
18893 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
18894 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
18895 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
18896 ser i dag ut til å være
18897 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
18898 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
18903 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</title>
18904 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</link>
18905 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</guid>
18906 <pubDate>Thu,
23 Sep
2010 11:
55:
00 +
0200</pubDate>
18907 <description><p
>Jeg er med i
18908 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/
">Bilkollektivet
</a
> her i Oslo,
18909 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
18910 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
18911 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
18912 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
18915 <p
>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
18916 over til biler med
"bilcomputer
" og innebygget sporings-GPS som lar
18917 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
18918 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
18920 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
">Retten
18921 til å ferdes anonymt
</a
> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
18922 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
18923 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
18924 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
18925 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
18926 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
">nye
18927 bilbruksregler
</a
> med følgende klausul ble vedtatt av styret
18928 2010-
08-
26:
</p
>
18930 <blockquote
><p
>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
18931 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
18932 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p
></blockquote
>
18934 <p
>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
18935 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
18936 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
18937 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
18938 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p
>
18943 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
18944 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
18945 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
18946 <pubDate>Wed,
22 Sep
2010 20:
50:
00 +
0200</pubDate>
18947 <description><p
>For ca. et og et halvt år siden
18948 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">startet
18949 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>, i regi av
18950 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
>. Det har
18951 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
18952 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
18953 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
18954 sakte men sikkert i riktig retning.
</p
>
18956 <p
>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
18957 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, og hentes
18959 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">spesialkartet
</a
>
18960 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
18961 OSM-dumpen for Norge.
</p
>
18966 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
18967 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
18968 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
18969 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
18970 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
18971 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
18972 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
18973 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
18974 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
18975 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
18976 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
18978 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
18979 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
18980 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
18982 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
18983 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
18984 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
18985 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
18986 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
18987 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
18988 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
18989 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
18991 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
18992 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
18993 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
18994 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
18995 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
18996 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
18997 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
18998 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
19003 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
19004 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
19005 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
19006 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
19007 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
19008 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
19009 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
19010 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
19011 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
19012 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
19013 som er tilgjengelig på
19014 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
19015 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
19016 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
19018 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
19019 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
19020 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
19021 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
19022 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
19023 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
19024 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
19025 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
19026 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
19027 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
19032 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
19033 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
19034 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
19035 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
19036 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
19037 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
19038 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
19039 behandling
</a
> i Stortinget.
19040 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
19041 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
19043 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
19048 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
19049 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
19050 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
19051 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
19052 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
19053 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
19054 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
19056 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
19057 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
19058 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
19059 veldig sans for piloten omtalt i
<a
19060 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
19061 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
19062 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
19063 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
19064 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
19065 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
19066 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
19067 tiltakene.
</p
>
19069 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
19070 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
19071 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
19072 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
19073 problemet.
</p
>
19075 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
19076 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
19077 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
19078 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
19079 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
19080 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
19085 <title>Skolelinux i Osloskolen
</title>
19086 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</link>
19087 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</guid>
19088 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 22:
25:
00 +
0200</pubDate>
19089 <description><p
>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
19090 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Ny IT-løsning
19091 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
19092 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
19093 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
19094 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
19095 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
19096 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
19097 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
19098 Løsningen leveres av
19099 <a href=
"http://www.logica.no/
">Logica
</a
> med
19100 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
> som
19101 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
19102 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
19103 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
19104 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
19105 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
19106 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/
">fantastiske
19107 brukerprogrammene
</a
> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p
>
19112 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
19113 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
19114 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
19115 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
19116 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
19117 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
19118 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
19119 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
19120 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
19121 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
19122 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
19123 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
19124 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
19125 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
19126 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
19127 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
19128 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
19129 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
19131 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
19132 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
19133 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
19135 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
19136 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
19137 der valgkomisjonen har valgt
19138 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
19139 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
19140 valgsystemet.
</p
>
19142 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
19143 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
19144 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
19145 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
19147 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
19148 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
19149 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
19150 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
19151 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
19152 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
19153 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
19158 <title>Robot, reis deg...
</title>
19159 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
19160 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
19161 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
19162 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
19163 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
19164 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
19165 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
19166 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
19167 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
19168 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
19169 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
19170 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
19171 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
19172 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
19173 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
19174 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
19175 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
19176 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
19177 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
19178 utgangspunkt i den.
</p
>
19180 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
19181 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
19182 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
19183 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
19184 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
19185 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
19186 klienten om til en tjener.
</p
>
19188 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
19189 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
19190 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
19191 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
19192 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
19193 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
19194 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
19196 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
19197 samle notater og referanser på
<a
19198 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
19199 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
19204 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
19205 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
19206 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
19207 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
19208 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
19209 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
19210 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
19211 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
19212 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
19213 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
19214 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
19215 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
19216 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
19218 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
19219 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
19220 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
19221 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
19222 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
19223 firmwaren. :)
</p
>
19226 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
19227 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
19228 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
19234 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
19235 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
19236 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
19237 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
19238 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
19239 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
19240 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
19241 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
19242 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
19243 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
19244 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
19246 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
19247 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
19248 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
19249 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
19252 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
19253 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
19254 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
19256 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
19257 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
19258 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
19259 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
19260 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
19265 <title>MS Word krøller det til for politiet?
</title>
19266 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</link>
19267 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</guid>
19268 <pubDate>Thu,
8 Jul
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
19269 <description><p
>De siste dagene har Aftenposten
19270 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece
">fortalt
</a
>
19271 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece
">hvordan
</a
>
19272 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
19273 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
19274 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
19275 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
19276 teksten har blitt
"kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
19277 språk som skrives fra høyre mot venstre
", og jeg er ganske sikker på
19278 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
19279 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
19280 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
19281 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
19282 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
19283 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
19284 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
19287 <p
>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
19288 offentlig myndighet?
</p
>
19293 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</title>
19294 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</link>
19295 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</guid>
19296 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
19297 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
06/
16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/
12157858/
">Dagbladet
19298 melder
</a
> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
19299 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
19300 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
19301 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
19302 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
19303 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
19304 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
19305 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
19306 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
19307 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
19309 <p
><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-
19850524-
028-
003.html#
14">Paragrafen
19310 i sentralbankloven
</a
> lyder:
</p
>
19313 <p
>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p
>
19315 <p
>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
19316 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
19317 hver enhet.
</p
>
19319 <p
>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
19320 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
19321 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p
>
19323 <p
>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
19324 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
19325 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p
>
19326 </blockquote
>
19328 <p
>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
19329 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
19330 håndheves strengt.
</p
>
19335 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
19336 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
19337 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
19338 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
19339 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
19340 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
19341 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
19342 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
19343 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
19344 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
19345 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
19346 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
19347 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
19348 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
19349 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
19350 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
19351 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
19352 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
19353 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
19354 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
19355 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
19356 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
19357 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
19358 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
19363 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
19364 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
19365 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
19366 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
19367 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
19368 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
19369 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
19370 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
19371 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
19374 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
19375 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
19376 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
19377 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
19378 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
19379 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
19382 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
19383 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
19384 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
19385 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
19386 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
19387 nettet sendte meg til
19388 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
19389 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
19391 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
19392 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
19393 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
19394 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
19395 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
19397 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
19398 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
19399 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
19400 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
19401 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
19402 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
19403 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
19404 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
19405 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
19408 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
19409 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
19410 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
19411 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
19412 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
19413 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
19414 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
19415 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
19417 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
19418 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
19419 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
19420 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
19421 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
19422 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
19423 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
19424 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
19425 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
19426 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
19428 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
19429 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
19430 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
19431 administrasjon av brukarar.
</p
>
19433 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
19434 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
19435 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
19436 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
19438 </blockquote
>
19440 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
19441 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
19442 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
19448 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel
</title>
19449 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</link>
19450 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</guid>
19451 <pubDate>Wed,
2 Jun
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
19452 <description><p
>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
19453 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece
">kappkjøre
19454 med sykkel
</a
>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
19455 fikset på togproblemene i Norge.
</p
>
19457 <p
>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
19458 effekt på området der?
</p
>
19463 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
19464 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
19465 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
19466 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
19467 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
19468 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
19469 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
19470 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
19472 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
19473 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
19474 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
19477 Flytoget Airport Express Train
19479 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
19482 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
19484 Til - Fra : Oslo Lufthavn
19485 Utstedt: :
08.05.10
19486 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
19487 Billetttype : Enkeltbillett
19489 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
19492 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
19493 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
19494 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
19495 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
19496 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
19497 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
19499 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
19500 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
19501 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
19503 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
19511 Bookingno: SAX69
0742193
19513 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
19514 Lugar fra Risøyhamn
19518 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
19519 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
19520 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
19525 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</title>
19526 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</link>
19527 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</guid>
19528 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 21:
15:
00 +
0100</pubDate>
19529 <description><p
><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece
">Aftenposten
19530 melder
</a
> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
19531 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
19532 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
19533 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
19534 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
19535 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
19536 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p
>
19538 <p
>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p
>
19543 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
19544 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
19545 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
19546 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
19547 <description><p
>Den norske bokbransjen har
19548 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
19549 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
19550 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
19551 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
19552 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
19554 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
19555 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
19556 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
19557 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
19558 gjerne gjøre for min del.
</p
>
19560 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
19561 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
19562 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
19563 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
19564 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
19565 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
19566 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
19568 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
19569 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
19570 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
19571 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
19572 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
19573 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
19574 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
19575 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
19576 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
19577 der
</a
> for å se hva de har.
19582 <title>Danmark går for ODF?
</title>
19583 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
19584 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
19585 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
19586 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
19587 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
19588 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
19589 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
19591 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
19592 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
19594 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
19595 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
19597 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
19598 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
19599 platforme.
</blockquote
></p
>
19601 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
19606 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
19607 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
19608 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
19609 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
19610 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
19611 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
19612 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
19613 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
19614 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
19615 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
19617 <p
>Oppdatering: Kom over
19618 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
19619 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
19620 på flyplassene.
</p
>
19625 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
19626 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
19627 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
19628 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
19629 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
19630 av en avgjørelse på årsmøtet i
19631 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
19632 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
19633 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
19634 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
19635 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
19636 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
19637 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
19638 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
19639 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
19640 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
19642 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
19643 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
19644 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
19645 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
19646 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
19647 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
19648 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
19649 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
19650 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
19651 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
19652 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
19653 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
19654 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
19655 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
19656 Resten er historie. :)
</p
>
19661 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
19662 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
19663 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
19664 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
19665 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
19667 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
19668 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
19669 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
19670 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
19672 <p
>NUUG har vært involvert i
19673 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
19674 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
19675 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
19677 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
19678 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
19679 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
19680 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
19681 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
19686 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
19687 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
19688 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
19689 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
19690 <description><p
>Dagens
19691 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
19692 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
19693 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
19694 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
19695 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
19696 interesse.
</p
>
19698 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
19699 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
19700 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
19701 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
19702 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
19703 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
19704 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
19705 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
19706 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
19707 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
19709 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
19710 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
19711 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
19712 nok fortsette å bruke data fra
19713 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
19714 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
19715 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
19717 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
19718 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
19719 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
19720 er ubrukelig til dette.
</p
>
19722 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
19723 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
19724 nye i stedet
</a
>.
</p
>
19729 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
19730 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
19731 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
19732 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
19733 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
19734 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
19735 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
19736 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
19737 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
19739 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
19740 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
19743 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
19744 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
19745 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
19746 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
19747 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
19748 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
19749 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
19750 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
19751 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
19752 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
19753 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
19755 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
19756 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
19761 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</title>
19762 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</link>
19763 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</guid>
19764 <pubDate>Mon,
2 Nov
2009 22:
40:
00 +
0100</pubDate>
19765 <description><p
>Under helgens utviklersamling i
19766 <a href=
"http://www.skolelinux.no/
">Skolelinux
</a
> fikk jeg endelig
19767 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
19768 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
19769 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
19770 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
19771 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
19772 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
19773 hjertelig velkommen til
19774 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">å melde deg
19775 inn
</a
>. Formålet lyder:
</p
>
19777 <blockquote
>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
19778 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
19779 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
19780 GNU.
</blockquote
>
19785 <title>Jeg vil ikke ha BankID
</title>
19786 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</link>
19787 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</guid>
19788 <pubDate>Fri,
30 Oct
2009 13:
05:
00 +
0100</pubDate>
19789 <description><p
>Min hovedbankforbindelse,
19790 <a href=
"http://www.postbanken.no/
">Postbanken
</a
>, har fra
1. oktober
19791 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
19792 for
<a href=
"https://www.bankid.no/
">BankID
</a
> og går over til å
19793 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
19794 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
19795 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
19796 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
19797 BankID-avtalen.
</p
>
19799 <p
>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
19800 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
19801 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
19802 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
19803 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
19804 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
19805 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
19806 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
19807 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
19808 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
19809 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
19810 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
19811 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p
>
19813 <p
>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
19814 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
19815 "signere
" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
19816 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
19817 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
19818 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
19822 <p
>I postbankens
19823 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf
">vilkår
19824 for BankID
</a
> står følgende:
</p
>
19827 <p
>"6. Anvendelsesområdet for BankID
</p
>
19829 <p
>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
19830 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
19831 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
19832 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
19833 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
19834 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
19835 har inngått avtale med bank om bruk av BankID.
"</p
>
19836 </blockquote
>
19838 <p
>Det er spesielt retten til
"avtaleinngåelse
" jeg synes er urimelig
19839 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
19840 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
19841 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
19842 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
19843 for å få BankID.
</p
>
19845 <p
>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
19846 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
19847 kundestøtte at
"Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
19848 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen
". Jeg nektes
19849 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
19850 signere avtaler på vegne av meg.
</p
>
19852 <p
>Postbankens kundestøtte sier videre at
"Det har blitt et krav til
19853 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
19854 sikkerhet
", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
19855 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
19856 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/
">kreditttilsynet
</a
>
19857 og
<a href=
"http://www.bbs.no/
">BBS
</a
>.] Det som er situasjonen er
19858 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
19859 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
19860 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p
>
19862 <p
>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
19863 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
19864 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
19865 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
19866 begrensing.
</p
>
19868 <p
>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
19869 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/
">forbrukerombudet
</a
>, men
19870 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
19871 nettbankkontroll over egne midler. :(
19873 <p
>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
19874 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">sikkerhetsproblem
19875 med BankID
</a
> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
19876 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
19877 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
19878 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
19879 til BankID-modellen.
</p
>
19881 <p
>Oppdatering
2015-
11-
17: Fant en
19882 <a href=
"http://
1and1are2.blogspot.no/
2014/
05/bankid-elektronisk-sppel.html
">bloggpost
19883 fra Britt Lysaa som belyser hvilke inngrep i privatsfæren bruken av
19884 BankID utgjør
</a
>, i tillegg til de sikkerhetsmessige vurderingene
19885 omtalt over. Anbefalt lesning.
</p
>
19890 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
19891 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
19892 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
19893 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
19894 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
19895 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
19896 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
19897 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
19898 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
19900 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
19901 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
19902 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
19903 sensur
". Jeg tok en titt på
19904 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
19905 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
19906 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
19907 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
19908 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
19909 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
19910 korrekt sitert.
</p
>
19912 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
19913 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
19914 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
19915 musikkbransjenes egne tall? De har
19916 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
19917 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
19918 bruk av musikk.
</p
>
19923 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
19924 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
19925 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
19926 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
19927 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
19928 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
19929 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
19930 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
19931 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
19933 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
19934 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
19935 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
19936 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
19937 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
19938 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
19939 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
19940 papirbøker.
</p
>
19942 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
19943 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
19944 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
19949 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
19950 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
19951 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
19952 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
19953 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
19954 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
19955 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
19956 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
19957 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
19959 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
19960 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
19961 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
19962 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
19964 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
19965 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
19966 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
19967 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
19968 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
19969 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
19970 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
19971 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
19973 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
19974 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
19975 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
19976 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
19977 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
19978 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
19979 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
19980 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
19982 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
19983 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
19984 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
19985 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
19986 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
19987 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
19988 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
19990 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
19991 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
19992 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
19993 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
19994 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
19996 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
19997 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
19998 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
20000 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
20001 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
20002 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
20003 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
20004 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
20005 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
20010 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
20011 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
20012 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
20013 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
20014 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
20015 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
20016 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
20017 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
20018 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
20019 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
20020 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
20021 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
20022 UTKAST
</a
>".
</p
>
20024 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
20025 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
20026 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
20027 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
20028 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
20029 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
20030 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
20031 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
20032 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
20033 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
20038 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
20039 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
20040 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
20041 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
20042 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
20043 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
20045 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
20046 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
20047 faktisk var vedtatt etter
20048 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
20049 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
20050 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
20051 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
20052 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
20053 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
20054 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
20055 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
20056 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
20057 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
20058 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
20059 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
20060 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
20063 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
20064 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
20065 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
20066 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
20067 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
20069 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
20070 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
20072 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
20073 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
20074 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
20079 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater
</title>
20080 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</link>
20081 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</guid>
20082 <pubDate>Fri,
26 Jun
2009 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
20083 <description><p
>I
20084 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
20085 sin høringsuttalelse
</a
> til
20086 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
20087 til versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>, lirer
20088 de av seg følgende FUD-perle:
</p
>
20090 <p
><blockquote
>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
20091 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
20092 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
20093 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
20094 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
20095 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
20096 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
20097 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
20098 standarder.
"</blockquote
></p
>
20100 <p
>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
20101 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
20102 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
20103 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
20104 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, og er uten
20105 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
20106 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC
5215</a
>. Theora er
20108 under standardisering via IETF, med
20109 <a href=
"http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
20110 utkast publisert
2006-
07-
21</a
> (riktignok er dermed teksten ikke
20111 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
20112 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
20113 jeg ikke finner tegn til at
<a
20114 href=
"http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
20115 tilgjengelig på web
</a
> er på tur via noen
20116 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
20117 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden
2003, så ser jeg ikke
20118 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
20119 til FLAC.
</p
>
20121 <p
>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
20122 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
20123 misvisende påstander etter i sømmene.
</p
>
20128 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
20129 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
20130 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
20131 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
20132 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
20133 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
20134 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
20135 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
20136 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
20137 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
20138 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
20139 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
20140 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
20141 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
20142 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
20143 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
20145 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
20146 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
20147 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
20148 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
20149 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
20150 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
20151 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
20154 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
20155 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
20156 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
20157 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
20158 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
20159 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
20160 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
20165 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
20166 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
20167 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
20168 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
20169 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
20170 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
20171 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
20172 uttalelsene som er kommet inn til
20173 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
20174 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
20175 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
20176 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
20177 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
20178 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
20179 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
20180 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
20181 bidrar positivt.
</p
>
20186 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
20187 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
20188 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
20189 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
20190 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
20191 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
20192 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
20193 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
20195 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
20196 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
20197 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
20198 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
20199 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
20202 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
20203 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
20204 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
20205 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
20206 </blockquote
>
20208 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
20209 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
20210 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
20211 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
20212 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
20214 <p
>Fant lenkene via
<a
20215 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
20216 på Slashdot
</a
>.
</p
>
20221 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</title>
20222 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</link>
20223 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</guid>
20224 <pubDate>Sat,
16 May
2009 19:
05:
00 +
0200</pubDate>
20225 <description><p
>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
20226 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
20227 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
20228 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
20229 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
20230 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
20231 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
20232 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
20233 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
20234 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
20235 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
20236 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
20237 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
20238 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p
>
20240 <p
>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
20241 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
20242 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
20243 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
20244 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
20245 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
20246 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
20247 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
20248 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
20249 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
20250 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
20251 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
20252 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
20253 er tilgjengelig i eksporten.
</p
>
20255 <p
>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
20256 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
20257 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
20258 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
20259 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p
>
20261 <p
>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
20262 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
20263 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
20264 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
20267 <p
>Høres dette interessant ut, besøk
20268 <a href=
"http://www.mineserier.no/
">mineserier.no
</a
> og ta en
20274 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
20275 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
20276 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
20277 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
20278 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
20280 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
20281 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
20282 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
20283 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
20284 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
20285 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
20286 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
20287 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
20288 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
20289 Osloområdet.
</p
>
20294 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
20295 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
20296 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
20297 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
20298 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
20299 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
20300 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
20301 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
20302 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
20303 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
20304 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
20305 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
20306 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
20307 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
20308 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
20309 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
20310 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
20311 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
20312 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
20314 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
20315 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
20316 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
20317 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
20318 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
20319 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
20320 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
20321 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
20322 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
20323 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
20324 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
20325 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
20326 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
20327 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
20328 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
20329 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
20330 massemarkedet.
</p
>
20335 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
20336 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
20337 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
20338 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
20339 <description><ul
>
20341 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
20342 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
20343 offentligheten.
</li
>
20345 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
20346 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
20348 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
20349 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
20350 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
20352 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
20353 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
20354 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
20361 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
20362 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
20363 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
20364 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
20365 <description><p
>Kom over
20366 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
20367 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
20368 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
20369 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
20370 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
20371 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
20372 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
20377 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
20378 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
20379 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
20380 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
20381 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
20382 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
20383 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
20384 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
20385 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
20386 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
20387 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
20388 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
20389 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
20390 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
20391 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
20392 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
20393 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
20394 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
20395 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
20396 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
20397 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
20398 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
20399 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
20400 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
20402 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
20403 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
20404 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
20405 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
20406 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
20407 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
20408 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
20409 betydelige.
</p
>
20414 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
20415 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
20416 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
20417 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
20418 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
20419 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
20420 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
20421 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
20422 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
20423 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
20424 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
20425 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
20426 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
20427 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
20428 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
20429 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
20430 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
20431 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
20432 I dag er den
70 år.
</p
>
20434 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
20435 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
20436 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
20441 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
20442 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
20443 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
20444 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
20445 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
20446 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
20447 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
20448 ting fra noen år tilbake.
</p
>
20450 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
20451 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
20452 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
20453 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
20454 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
20455 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
20456 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
20457 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
20458 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
20459 Norge AS
</a
> og
20460 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
20461 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
20463 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
20464 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
20465 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
20466 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
20467 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
20468 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
20469 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
20474 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
20475 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
20476 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
20477 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
20478 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
20479 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
20480 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
20481 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
20482 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
20483 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
20485 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
20486 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
20487 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
20488 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
20489 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
20490 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
20491 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
20492 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
20493 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
20494 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
20495 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
20496 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
20497 som kunde.
</p
>
20499 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
20500 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
20501 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
20502 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
20503 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
20504 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
20505 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
20510 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
20511 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
20512 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
20513 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
20514 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
20515 melder
</a
> at
20516 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
20517 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
20518 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
20519 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
20520 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
20521 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
20522 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
20523 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
20524 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
20525 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
20526 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
20527 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
20528 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
20529 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
20531 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
20532 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
20533 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
20534 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
20536 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
20537 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
20538 fortløpende.
</p
>
20544 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?
</title>
20545 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</link>
20546 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</guid>
20547 <pubDate>Tue,
21 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
20548 <description><p
>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying
">massive
20549 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a
> er en sak som har
20550 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
20551 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
20552 <a href=
"http://www.house.gov/harman/
">Jane Harman
</a
> og den
20553 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
20554 <a href=
"http://www.aipac.org/
">AIPAC
</a
>, men at etterforskningen ble
20555 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
20556 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
20557 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
20558 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
20559 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
20560 i Bush-regjeringen. Les mer i
20561 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/
2009/
04/
20/harman/
">en
20562 kommentar fra Glenn Greenwald
</a
>. Overvåkningshistoriene fra
20563 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p
>
20568 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
20569 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
20570 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
20571 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
20572 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
20573 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
20574 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
20575 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
20576 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
20577 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
20578 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
20579 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
20580 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
20581 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
20582 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
20583 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
20584 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
20585 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
20586 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
20587 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
20592 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
20593 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
20594 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
20595 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
20596 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
20597 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
20598 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
20599 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
20600 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
20601 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
20602 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
20603 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
20604 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
20605 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
20606 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
20608 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
20609 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
20610 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
20611 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
20612 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
20613 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
20614 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
20615 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
20617 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
20618 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
20619 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
20620 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
20621 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
20622 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
20623 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
20624 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
20625 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
20626 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
20627 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
20628 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
20629 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
20630 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
20631 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
20632 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
20633 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
20634 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
20635 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
20636 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
20637 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
20638 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
20639 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
20640 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
20641 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
20642 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
20643 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
20644 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
20645 til neste gang. En reprap-variant ved navn
20646 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
20647 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
20648 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
20653 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
20654 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
20655 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
20656 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
20657 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
20658 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
20659 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
20660 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
20661 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
20662 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
20663 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
20664 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
20665 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
20667 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
20668 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
20669 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
20670 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
20671 rettet mot seg.
</p
>
20676 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
20677 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
20678 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
20679 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
20680 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
20681 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
20682 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
20683 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
20684 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
20685 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
20686 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
20687 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
20688 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
20689 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
20690 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
20691 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
20692 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
20693 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
20694 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
20695 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
20696 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
20697 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
20698 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
20699 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
20700 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
20701 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
20702 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
20703 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
20704 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
20705 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
20707 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
20708 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
20709 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
20710 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
20711 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
20712 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
20713 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
20714 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
20715 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
20716 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
20717 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
20718 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
20719 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
20720 unngå dette dumme.
</p
>
20722 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
20723 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
20724 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
20725 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
20726 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
20727 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
20728 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
20729 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
20731 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
20732 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
20733 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
20734 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
20735 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
20736 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
20737 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
20738 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
20739 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
20740 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
20741 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
20742 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
20743 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
20744 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
20745 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
20746 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
20747 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
20748 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
20749 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
20750 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
20751 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
20752 den måten.
</p
>
20754 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
20755 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
20756 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
20757 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
20758 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
20759 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
20760 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
20761 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
20762 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
20763 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
20764 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
20765 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
20766 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
20767 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
20769 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
20770 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
20771 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
20772 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
20773 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
20774 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
20775 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
20776 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
20777 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
20782 <title>Vitenskapens dogmer...
</title>
20783 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</link>
20784 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</guid>
20785 <pubDate>Fri,
27 Mar
2009 11:
30:
00 +
0100</pubDate>
20786 <description><p
>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
20787 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
20788 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
20789 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
20790 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
20791 observasjon dog, er hvilke
"dogmer
" som ligger til grunn for
20792 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
20793 antagelsene som legges til grunn.
</p
>
20795 <p
>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
20796 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
20797 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
20798 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
20799 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
20800 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
20801 etter de samme
"reglene
" overalt skjøt først fart etter
20802 middelalderen.
</p
>
20804 <p
>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
20805 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
20806 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
20807 sett med
"regler
", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
20808 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
20809 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
20810 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
20811 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
20812 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
20813 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
20814 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
20815 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
20816 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
20817 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
20820 <p
>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
20821 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
20822 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
20823 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
20824 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
20825 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
20826 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
20827 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
20828 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
20829 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
20830 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
20831 virkelighet som
"egentlig
" ikke eksisterer, men i og med at den
20832 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
20833 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
20834 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
20835 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
20836 og matematikk.
</p
>
20838 <p
>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
20839 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
20840 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
20841 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
20842 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
20843 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
20844 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
20845 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
20846 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
20847 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
20848 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
20849 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
20850 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
20851 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
20852 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
20853 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p
>
20858 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
20859 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
20860 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
20861 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
20862 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
20863 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
20864 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
20865 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
20866 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
20867 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
20868 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
20869 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
20870 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
20871 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
20872 har nok kraft til å få hele akslingen til å
20873 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
20874 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
20875 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
20876 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
20877 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
20878 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
20879 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
20880 må strammes skikkelig til før første
20881 utskrift.
</p
>
20883 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
20884 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
20886 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
20887 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
20888 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
20889 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
20890 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
20891 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
20892 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
20897 <title>Avisene i endring
</title>
20898 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
20899 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
20900 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
20901 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
20902 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
20903 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
20904 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
20905 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
20906 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
20911 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler
</title>
20912 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</link>
20913 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</guid>
20914 <pubDate>Fri,
13 Mar
2009 18:
00:
00 +
0100</pubDate>
20915 <description><p
>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
20916 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
20917 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.
</p
>
20919 <p
>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
20920 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
20921 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
20922 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
20923 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
20924 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
20925 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
20926 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
20927 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
20928 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
20929 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
20930 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
20931 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
20932 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.
</p
>
20934 <p
>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
20935 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
20936 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
20937 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
20938 publisert offentlig på web.
</p
>
20943 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
20944 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
20945 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
20946 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
20947 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
20948 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
20949 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
20950 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
20951 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
20952 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
20953 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
20954 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
20955 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
20956 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
20957 delen jeg mangler på denne.
</p
>
20959 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
20960 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
20961 enn meg. Jeg fikk i dag testet
20962 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
20963 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
20964 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
20965 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
20967 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
20968 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
20969 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
20970 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
20972 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
20973 meg
</A
> om at en nedgradering
20974 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
20975 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
20976 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
20977 reprap-en kvikner til.
</p
>
20982 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
20983 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
20984 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
20985 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
20986 <description><p
>I går
20987 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
20989 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
20990 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
20991 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
20992 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
20993 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
20994 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
20995 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
20996 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
20997 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
20999 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
21000 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
21001 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
21002 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
21003 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
21004 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
21006 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
21007 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
21008 religiøst sludder, fra
21009 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
21010 i jerusalem
</a
> via
21011 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
21012 vinklede nyheter
</a
> til
21014 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
21015 retorikk
</a
>, men også fine
21016 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
21017 om redningsselskapet
</a
> og
21018 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
21019 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
21022 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
21023 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
21024 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
21029 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
21030 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
21031 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
21032 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
21033 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
21034 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
21035 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
21036 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
21037 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
21038 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
21039 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
21040 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
21041 i denne sammenhengen.
</p
>
21046 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
21047 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
21048 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
21049 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
21050 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
21051 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
21052 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
21053 å dømme blir det disse
9:
</p
>
21057 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
21058 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
21059 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
21060 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
21061 technology used
" med Andy Allan
</li
>
21062 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
21063 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
21064 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
21065 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
21066 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
21067 JavaBin-miljøet
</li
>
21068 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
21069 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
21070 Trachtenberg
</li
>
21074 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
21075 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
21076 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
21082 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
21083 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
21084 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
21085 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
21086 <description><p
>I regi av
21087 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
> har jeg
21089 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
21090 kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Bakgrunnen er at det etter
21091 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
21092 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
21093 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
21094 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
21095 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
21096 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
21097 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
21098 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
21099 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
21100 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
21101 alle. Informasjonen registreres direkte inn i
<a
21102 href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, så hentes det
21103 automatisk over i spesialkartet.
</p
>
21108 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut
</title>
21109 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</link>
21110 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</guid>
21111 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 11:
50:
00 +
0100</pubDate>
21112 <description><p
>Endelig er
<a href=
"http://www.debian.org/
">Debian
</a
>
21113 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny
</a
> gitt ut.
21114 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
21115 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
21116 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
21117 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> /
21118 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> ferdig
21119 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
21120 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
21121 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
21122 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
21123 <tt
>insserv
</tt
>.
</p
>
21128 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
21129 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
21130 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
21131 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
21132 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
21133 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
21134 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
21135 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
21136 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
21137 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
21138 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
21139 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
21140 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
21141 webserver og komprimert.
</p
>
21146 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
21147 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
21148 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
21149 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
21150 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
21151 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
21152 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
21153 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
21154 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
21155 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
21156 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
21157 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
21159 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
21160 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
21161 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
21162 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
21163 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
21164 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
21166 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
21167 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
21168 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
21170 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
21171 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
21172 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
21173 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
21174 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
21176 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
21177 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
21178 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
21179 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
21180 arbeidet.
</p
>
21185 <title>Norge trenger en personvernforening
</title>
21186 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</link>
21187 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</guid>
21188 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 18:
35:
00 +
0100</pubDate>
21189 <description><p
>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
21190 <a href=
"http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge
</a
>. Norge
21191 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
21192 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
21193 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
21194 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
21195 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
21196 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
21197 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
21198 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
21199 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
21200 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
21201 nå får vi se om noen er enig.
</p
>
21206 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
21207 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
21208 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
21209 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
21210 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
21211 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
21212 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
21213 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
21214 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
21215 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
21216 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
21217 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
21219 <p
>I dag kom jeg over
21220 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
21221 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
21222 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
21223 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
21224 forteller videre at noen jobber med å skrive
21225 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
21226 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
21227 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
21228 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
21229 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
21234 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
21235 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
21236 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
21237 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
21238 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
21239 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
21240 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
21241 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
21242 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
21243 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
21244 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
21246 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
21247 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
21248 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
21249 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
21250 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
21251 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
21253 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
21254 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
21255 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
21256 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
21257 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
21258 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
21259 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
21260 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
21263 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
21265 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
21266 som følger:
</p
>
21268 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
21269 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
21270 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
21272 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
21273 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
21274 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
21275 å delta.
</li
>
21276 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
21277 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
21278 bruke den uten begresninger.
</li
>
21279 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
21280 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
21281 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
21283 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
21284 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
21285 produkter basert på standarden.
</p
>
21286 </blockquote
>
21288 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
21293 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
21294 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
21295 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
21296 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
21297 <description><p
>Kom over
21298 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
21299 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
21300 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
21301 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
21302 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
21303 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
21304 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
21305 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
21307 <p
>Innlegget minner meg på
21308 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
21309 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
21310 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
21311 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
21312 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
21314 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
21315 oppløsning.
</p
>
21320 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
21321 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
21322 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
21323 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
21324 <description><p
>I går publiserte
21325 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
21326 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
21327 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
21328 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
21329 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
21330 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
21331 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
21333 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
21334 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
21335 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
21336 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
21341 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
21342 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
21343 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
21344 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
21345 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
21346 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
21347 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
21348 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
21350 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
21351 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
21352 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
21353 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
21354 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
21355 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
21356 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
21357 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
21358 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
21359 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
21360 opphavsrettsloven.
</p
>
21362 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
21363 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
21364 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
21365 slike lesere.
</p
>
21367 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
21368 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
21369 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
21370 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
21371 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
21372 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
21373 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
21374 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
21375 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
21376 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
21377 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
21378 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
21379 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
21381 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
21382 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
21383 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
21384 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
21385 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
21386 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
21387 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
21388 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
21389 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
21390 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
21391 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
21392 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
21393 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
21394 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
21395 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
21396 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
21397 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
21399 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
21400 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
21401 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
21402 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
21403 innholdet hvis de endres):
</p
>
21405 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
21406 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
21407 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
21408 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
21409 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
21410 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
21411 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
21412 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
21413 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
21414 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
21415 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
21416 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
21417 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
21418 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
21419 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
21420 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
21422 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
21423 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
21424 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
21425 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
21426 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
21427 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
21428 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
21429 strid med kriteriene for Free Software
21430 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
21432 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
21433 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
21435 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
21436 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
21437 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
21438 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
21439 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
21440 og endrer på betingelsene.
</p
>
21442 <p
><strong
>Oppdatering
2014-
04-
23:
</strong
> Meteorologisk institutt
21443 har siden jeg skrev denne teksten endret
21444 <ahref=
"http://api.met.no/lisens_data.html
">sine bruksvilkår for
21445 datasettet
</a
> til Creative Commons Navngivelse
3.0 Norge eller Norsk
21446 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
21447 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
21448 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
21449 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens §
43, og den
21450 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
21451 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
21452 åndsverklovens §
43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
21453 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
21454 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
21455 database.
</p
>
21460 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
21461 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
21462 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
21463 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
21464 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
21465 med en norsk utgave av
21466 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
21467 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
21468 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
21469 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
21470 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
21471 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
21472 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
21473 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
21474 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
21475 til ny funksjonalitet.
21476 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
21477 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
21478 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
21479 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
21480 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
21481 med dem. Dette blir bra.
</p
>
21486 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</title>
21487 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</link>
21488 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</guid>
21489 <pubDate>Thu,
8 Jan
2009 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
21490 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece
">I
21491 følge Aftenposten
</a
> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
21492 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
21493 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
21494 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
21495 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
21496 er skammelig.
</p
>
21498 <p
>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
21499 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
21500 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
21501 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
21502 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
21503 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
21504 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
21505 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
21506 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
21507 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
21508 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
21509 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
21510 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
21511 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p
>
21513 <p
>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
21514 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
21515 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
21516 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
21517 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
21518 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
21519 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
21520 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
21521 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
21522 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
21523 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
21524 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
21525 motsatte er bevist.
</p
>
21527 <p
>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
21528 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
21529 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
21530 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
21531 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
21532 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
21533 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
21534 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
21537 <p
>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
21538 kontanter for noen dager siden.
</p
>
21543 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
21544 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
21545 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
21546 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
21547 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
21548 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
21551 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
21552 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
21553 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
21554 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
21555 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
21556 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
21557 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
21558 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
21559 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
21560 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
21561 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
21563 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
21564 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
21565 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
21566 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
21567 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
21569 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
21570 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
21571 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
21572 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
21573 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
21574 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
21575 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
21576 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
21577 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
21578 når rammen begynner å ta form.
</p
>
21580 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
21581 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
21582 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
21583 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
21584 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
21585 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
21590 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</title>
21591 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</link>
21592 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</guid>
21593 <pubDate>Fri,
26 Dec
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
21594 <description><p
>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
21595 <a href=
"http://no.speling.org/
">den norske stavekontrollen for bokmål
21596 og nynorsk
</a
> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
21597 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
21598 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
21599 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
21600 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
21601 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
21602 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
21603 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
21604 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
21605 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
21606 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
21607 Kleveland laget i sin tid.
</p
>
21609 <p
>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
21610 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
21611 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/
">bokmål
</a
>
21613 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/
">nynorsk
</a
>
21614 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
21615 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
21616 stavekontrollen.
</p
>
21621 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
21622 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
21623 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
21624 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
21625 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
21626 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
21627 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
21628 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
21629 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
21630 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
21631 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
21632 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
21633 kildekoden er tilgjengelig fra
21634 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
21635 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
21636 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
21637 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
21638 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
21639 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
21641 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
21642 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
21643 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
21644 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
21645 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
21646 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
21647 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
21648 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
21649 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
21650 <pre
><blockquote
>&lt;object
21651 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
21652 width=
"100%
"
21653 height=
"100%
"
21654 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
21656 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
21657 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
21658 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
21659 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
21660 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
21661 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
21662 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
21663 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
21664 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
21665 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
21666 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
21668 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
21669 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
21670 Eclipse-utvidelse i
21671 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
21672 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
21673 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
21674 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
21675 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
21676 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
21677 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
21678 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
21679 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
21680 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
21681 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
21682 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
21683 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
21685 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
21686 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
21687 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
21688 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
21689 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
21690 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
21691 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
21692 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
21693 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
21694 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
21695 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
21696 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
21697 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
21698 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
21699 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
21700 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
21701 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
21706 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
21707 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
21708 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
21709 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
21710 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
21711 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
21712 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
21713 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
21714 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
21715 bedre denne gangen.
</p
>
21717 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
21718 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
21719 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
21720 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
21721 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
21722 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
21723 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
21724 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
21730 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
21731 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
21732 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
21733 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
21734 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
21735 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
21736 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
21737 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
21739 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
21740 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
21741 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
21742 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
21743 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
21744 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
21745 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
21746 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
21747 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
21748 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
21749 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
21750 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
21755 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
21756 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
21757 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
21758 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
21759 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
21760 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
21761 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
21762 dager, hvis alt går bra.
</p
>
21764 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
21765 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
21766 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
21767 bort første pakke.
</p
>
21772 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
21773 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
21774 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
21775 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
21776 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
21777 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
21778 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
21779 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
21781 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
21782 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
21783 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
21784 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
21789 <title>Amigafolket holder ut
</title>
21790 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
21791 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
21792 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
21793 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
21794 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
21795 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
21796 minnet meg på prosjektet Aros.
21797 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
21798 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
21799 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
21800 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
21801 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
21806 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
21807 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
21808 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
21809 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
21810 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
21811 å få min replikator på plass, har jeg som del av
21812 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
21813 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
21814 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
21815 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
21816 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
21817 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
21818 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
21819 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
21820 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
21822 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
21823 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
21824 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
21825 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
21826 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
21827 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
21828 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
21829 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
21830 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
21835 <title>Tester blog
</title>
21836 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</link>
21837 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</guid>
21838 <pubDate>Tue,
4 Nov
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
21839 <description><p
>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
21840 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første