blog/tags/standard/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged standard</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="standard.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "standard".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         16th November 2014
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
  32 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
  33 H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
  34 referansekatalog over standarder</a>.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
  35 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
  36 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
  37 innsynsforespørsel fikk tak i
  38 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
  39 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
  40 Linnestad).</p>
  41
  42 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
  43
  44 <p><blockquote>
  45 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
  46
  47 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
  48 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
  49 og FLAC.</p>
  50
  51 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
  52 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
  53 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
  54 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
  55 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
  56 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
  57 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
  58 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
  59 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
  60 enn USA.</p>
  61
  62 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
  63 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
  64 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
  65 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
  66 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
  67 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
  68 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
  69 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
  70 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
  71
  72 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
  73 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
  74 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
  75 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
  76 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
  77 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
  78 avvises.</p>
  79
  80 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
  81 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
  82 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
  83
  84 </blockquote></p>
  85
  86 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
  87 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
  88 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
  89 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
  90 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
  91 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
  92 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
  93
  94       </div>
  95       <div class="tags">
  96
  97
  98         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
  99
 100
 101       </div>
 102     </div>
 103     <div class="padding"></div>
 104
 105     <div class="entry">
 106       <div class="title">
 107         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html">Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H.264 video in Norway?</a>
 108       </div>
 109       <div class="date">
 110         25th August 2014
 111       </div>
 112       <div class="body">
 113         <p>Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
 114 to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the
 115 commercially licensed video editors, without limiting the use to
 116 create "personal" or "non-commercial" videos or get a license
 117 agreement with <a href="http://www.mpegla.com">MPEG LA</a>.  If one
 118 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
 119 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
 120 format can not be used, without breaking their copyright license.  I
 121 am not sure.
 122 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Back
 123 then</a>, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
 124 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
 125 program to produce anything else without a patent license from MPEG
 126 LA.  The issue is not limited to those two products, though.  Other
 127 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
 128 of use are similar to those from Adobe and Apple.  The complicating
 129 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
 130 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
 131 licenses are.</p>
 132
 133 <p>These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
 134 <a href="http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2">published
 135 end user</a>
 136 <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">license
 137 text</a> (converted to lower case text for easier reading):</p>
 138
 139 <p><blockquote>
 140 <p>18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the
 141 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice: </p>
 142
 143 <p>This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio
 144 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
 145 encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4
 146 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a
 147 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
 148 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4
 149 video.  No license is granted or shall be implied for any other
 150 use. Additional information including that relating to promotional,
 151 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
 152 LA, LLC.  See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
 153 the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
 154 with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license
 155 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
 156 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
 157 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
 158 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
 159 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
 160 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.</p>
 161
 162 <p>18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the
 163 software.  MPEG LA, L.L.C. requires this notice:</p>
 164
 165 <p>This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
 166 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
 167 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
 168 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
 169 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
 170 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
 171 or shall be implied for any other use. Additional information may be
 172 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.</p>
 173 </blockquote></p>
 174
 175 <p>Note the requirement that the videos created can only be used for
 176 personal or non-commercial purposes.</p>
 177
 178 <p>The Sorenson Media software have
 179 <a href="http://www.sorensonmedia.com/terms/">similar terms</a>:</p>
 180
 181 <p><blockquote>
 182
 183 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video
 184 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
 185 MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and
 186 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
 187 with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding
 188 MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
 189 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
 190 licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or
 191 shall be implied for any other use. Additional information including
 192 that relating to promotional, internal and commercial uses and
 193 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
 194 http://www.mpegla.com.</p>
 195
 196 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4
 197 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder,
 198 MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such
 199 product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license
 200 for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except
 201 that an additional license and payment of royalties are necessary for
 202 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
 203 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
 204 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
 205 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
 206 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
 207 additional details.</p>
 208
 209 </blockquote></p>
 210
 211 <p>Some free software like
 212 <a href="https://handbrake.fr/">Handbrake</A> and
 213 <a href="http://ffmpeg.org/">FFMPEG</a> uses GPL/LGPL licenses and do
 214 not have any such terms included, so for those, there is no
 215 requirement to limit the use to personal and non-commercial.</p>
 216
 217       </div>
 218       <div class="tags">
 219
 220
 221         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 222
 223
 224       </div>
 225     </div>
 226     <div class="padding"></div>
 227
 228     <div class="entry">
 229       <div class="title">
 230         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
 231       </div>
 232       <div class="date">
 233         26th November 2013
 234       </div>
 235       <div class="body">
 236         <p>Jeg
 237 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
 238 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
 239 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
 240 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
 241 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
 242 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
 243 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
 244 til de oppslagene som kom i mai.</p>
 245
 246 <ul>
 247
 248 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
 249
 250 <li>2013-11-25
 251   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
 252   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
 253
 254 <li>2013-11-25
 255   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
 256   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
 257
 258 <li>2013-11-25
 259   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
 260   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
 261
 262 <li>2013-05-29
 263   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
 264   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
 265
 266 <li>2013-05-23
 267   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
 268   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
 269
 270 <li>2013-05-22
 271   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
 272   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
 273
 274 <li>2013-05-15
 275   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
 276   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
 277
 278 </ul>
 279
 280 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
 281 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
 282 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
 283 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
 284 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
 285 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
 286 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
 287 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
 288 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
 289 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
 290 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
 291 med universitetet.</p>
 292
 293 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
 294 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
 295 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
 296 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
 297 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
 298 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
 299 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
 300 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
 301 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
 302
 303 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
 304 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
 305 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
 306 personer som har signert.</p>
 307
 308       </div>
 309       <div class="tags">
 310
 311
 312         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 313
 314
 315       </div>
 316     </div>
 317     <div class="padding"></div>
 318
 319     <div class="entry">
 320       <div class="title">
 321         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
 322       </div>
 323       <div class="date">
 324          3rd June 2013
 325       </div>
 326       <div class="body">
 327         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
 328 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
 329 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
 330 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
 331 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
 332 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
 333 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
 334 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
 335 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
 336 personer har signert.  Prosjektet
 337 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
 338 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
 339 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
 340 prosjektet
 341 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
 342 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
 343
 344 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
 345 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
 346
 347 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
 348 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
 349
 350 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
 351 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
 352 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
 353 tjent med å selv
 354 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
 355 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
 356
 357 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
 358 fått med meg:</p>
 359
 360 <ul>
 361
 362 <li>2013-05-29
 363   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
 364   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
 365
 366 <li>2013-05-23
 367   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
 368   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
 369
 370
 371 <li>2013-05-22
 372   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
 373   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
 374
 375
 376 <li>2013-05-15
 377   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
 378   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
 379
 380 </ul>
 381
 382
 383
 384       </div>
 385       <div class="tags">
 386
 387
 388         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 389
 390
 391       </div>
 392     </div>
 393     <div class="padding"></div>
 394
 395     <div class="entry">
 396       <div class="title">
 397         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
 398       </div>
 399       <div class="date">
 400          9th April 2013
 401       </div>
 402       <div class="body">
 403         <p>For cirka en måned siden
 404 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
 405 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
 406 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
 407 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
 408 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
 409 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
 410
 411 <ul>
 412
 413 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
 414
 415 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
 416
 417 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
 418
 419 </ul>
 420
 421 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
 422 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
 423 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
 424 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
 425 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
 426 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
 427 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
 428
 429 <ul>
 430
 431 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
 432
 433 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
 434
 435 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
 436
 437 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
 438
 439 </ul>
 440
 441 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
 442 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
 443 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
 444 fra katalogen.</p>
 445
 446       </div>
 447       <div class="tags">
 448
 449
 450         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 451
 452
 453       </div>
 454     </div>
 455     <div class="padding"></div>
 456
 457     <div class="entry">
 458       <div class="title">
 459         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
 460       </div>
 461       <div class="date">
 462         18th March 2013
 463       </div>
 464       <div class="body">
 465         <p>I
 466 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
 467 høring</a> om
 468 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
 469 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
 470 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
 471 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
 472 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
 473 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
 474 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
 475 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
 476 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
 477 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
 478 dokument
 479 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
 480 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
 481 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
 482
 483 <p><blockquote>
 484 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
 485 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
 486 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
 487 </blockquote></p>
 488
 489 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
 490 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
 491 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
 492 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
 493 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
 494 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
 495 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
 496 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
 497 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
 498 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
 499 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
 500 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
 501 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
 502 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
 503 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
 504 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
 505 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
 506
 507 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
 508 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
 509 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
 510 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
 511 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
 512
 513 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
 514 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
 515 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
 516 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
 517 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
 518 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
 519 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
 520 tre PDFer tilsendt fra FAD,
 521 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
 522 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
 523 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
 524
 525       </div>
 526       <div class="tags">
 527
 528
 529         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 530
 531
 532       </div>
 533     </div>
 534     <div class="padding"></div>
 535
 536     <div class="entry">
 537       <div class="title">
 538         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">"Electronic" paper invoices - using vCard in a QR code</a>
 539       </div>
 540       <div class="date">
 541         12th February 2013
 542       </div>
 543       <div class="body">
 544         <p>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
 545 <a href="http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura">solution promoted
 546 by the Norwegian government</a> require that invoices are sent through
 547 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
 548 electronic invoices without an agreement with one of these
 549 facilitators.  This seem like a needless limitation to be able to
 550 transfer invoice information between buyers and sellers.  My preferred
 551 solution would be to just transfer the invoice information directly
 552 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
 553 protocol like REST or SOAP.  But this might also be overkill, as the
 554 "electronic" information can be transferred using paper invoices too,
 555 using a simple bar code.  My bar code encoding of choice would be QR
 556 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there.  The
 557 content of the code could be anything, but I would go with
 558 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/VCard">the vCard format</a>, as
 559 it too is supported by a lot of computer equipment these days.</p>
 560
 561 <p>The vCard format support extentions, and the invoice specific
 562 information can be included using such extentions.  For example an
 563 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
 564 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">ask
 565 for donations to the Debian Edu project</a> and thus have bank account
 566 information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
 567 fields:</p>
 568
 569 <p><pre>
 570 X-INVOICE-NUMBER:1
 571 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
 572 X-INVOICE-KID:123412341234
 573 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
 574 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
 575 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
 576 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
 577 </pre></p>
 578
 579 <p>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
 580 answer regarding
 581 <a href="http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file">how
 582 to put bank account information into a vCard</a>.  For payments in
 583 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
 584 used to pass on information to the seller when paying the invoice.</p>
 585
 586 <p>The complete vCard could look like this:</p>
 587
 588 <p><pre>
 589 BEGIN:VCARD
 590 VERSION:2.1
 591 ORG:SLX Debian Labs Foundation
 592 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
 593 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
 594 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
 595 REV:20130212T095000Z
 596 X-INVOICE-NUMBER:1
 597 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
 598 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
 599 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
 600 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
 601 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
 602 END:VCARD
 603 </pre></p>
 604
 605 <p>The resulting QR code created using
 606 <a href="http://fukuchi.org/works/qrencode/">qrencode</a> would look
 607 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
 608 phone, or for example the <a href="http://zbar.sourceforge.net/">zbar
 609 bar code reader</a> and feed right into the approval and accounting
 610 system.</p>
 611
 612 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png"></p>
 613
 614 <p>The extension fields will most likely not show up in any normal
 615 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
 616 handling invoices.  I am a bit unsure how vCards without name parts
 617 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.</p>
 618
 619 <p><strong>Update 2013-02-12 11:30</strong>: Added KID to the proposal
 620 based on feedback from Sturle Sunde.</p>
 621
 622       </div>
 623       <div class="tags">
 624
 625
 626         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 627
 628
 629       </div>
 630     </div>
 631     <div class="padding"></div>
 632
 633     <div class="entry">
 634       <div class="title">
 635         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
 636       </div>
 637       <div class="date">
 638         26th October 2012
 639       </div>
 640       <div class="body">
 641         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
 642 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
 643 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
 644 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
 645 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
 646 is an member organisation for us in Norway interested in free
 647 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
 648 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
 649 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
 650 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
 651 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
 652 it every time.</p>
 653
 654 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
 655 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
 656 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
 657 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
 658 Takes Us Down</a>" (longer version also
 659 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
 660 from his own site</a>), where he report what he found when he
 661 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
 662 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
 663 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
 664 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
 665 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
 666
 667 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
 668 standardised messages to this list when a outage was planned or when
 669 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
 670 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
 671 article: First the unplanned outage:
 672
 673 <blockquote><pre>
 674 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
 675 Severity:    Critical (Unplanned)
 676 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
 677 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
 678 Duration:    40 minutes
 679 Scope:       Exchange 2003
 680 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
 681              a cluster failover.
 682
 683 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
 684              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
 685 Technician:  [xxx]
 686 </pre></blockquote>
 687
 688 Next the planned outage:
 689
 690 <blockquote><pre>
 691 Subject:     H Building Switch Upgrades
 692 Severity:    Major (Planned)
 693 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
 694 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
 695 Duration:    10 hours
 696 Scope:       H2 Transport
 697 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
 698              stations. We will replace these with newer Catalyst
 699              4510s.
 700 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
 701              this work. Afterward, they will have gigabit
 702              connectivity.
 703 Technician:  [xxx]
 704 </pre></blockquote>
 705
 706 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
 707 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
 708 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
 709 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
 710 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
 711 format listed above).  There are also other issues with the format
 712 that could be improved, read the article for the details.</p>
 713
 714 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
 715 good idea that I would like to get it implemented here at the
 716 university too.  We do register
 717 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
 718 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
 719 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
 720 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
 721 for other sites to consider too?</p>
 722
 723       </div>
 724       <div class="tags">
 725
 726
 727         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix</a>.
 728
 729
 730       </div>
 731     </div>
 732     <div class="padding"></div>
 733
 734     <div class="entry">
 735       <div class="title">
 736         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
 737       </div>
 738       <div class="date">
 739          1st October 2012
 740       </div>
 741       <div class="body">
 742         <p>Som jeg
 743 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
 744 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
 745 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
 746 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
 747 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
 748
 749 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
 750 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
 751 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
 752 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
 753 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
 754 dag.</p>
 755
 756       </div>
 757       <div class="tags">
 758
 759
 760         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 761
 762
 763       </div>
 764     </div>
 765     <div class="padding"></div>
 766
 767     <div class="entry">
 768       <div class="title">
 769         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a>
 770       </div>
 771       <div class="date">
 772         23rd August 2012
 773       </div>
 774       <div class="body">
 775         <p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
 776 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
 777 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
 778 revisit the great site
 779 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
 780 to check out how different programs present the ODF file format.  I
 781 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
 782
 783       </div>
 784       <div class="tags">
 785
 786
 787         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 788
 789
 790       </div>
 791     </div>
 792     <div class="padding"></div>
 793
 794     <div class="entry">
 795       <div class="title">
 796         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
 797       </div>
 798       <div class="date">
 799         25th July 2012
 800       </div>
 801       <div class="body">
 802         <p>DIFI har
 803 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
 804 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 805 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 806 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 807 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
 808 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
 809 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 810 frie og åpne standarder.</p>
 811
 812 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 813 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 814 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 815 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 816 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 817 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 818 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 819 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
 820
 821 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 822 kommentaren er oppdatert) i følge
 823 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
 824 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 825 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 826 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 827 selv, men ser at
 828 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
 829 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
 830 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 831 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
 832 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 833 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 834 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 835 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 836 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
 837
 838       </div>
 839       <div class="tags">
 840
 841
 842         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 843
 844
 845       </div>
 846     </div>
 847     <div class="padding"></div>
 848
 849     <div class="entry">
 850       <div class="title">
 851         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
 852       </div>
 853       <div class="date">
 854          5th July 2012
 855       </div>
 856       <div class="body">
 857         <p>I føljetongen om H.264
 858 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
 859 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
 860 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
 861 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
 862 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
 863
 864 <p><blockquote>
 865 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
 866 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 867 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 868 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 869 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 870
 871 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 872
 873 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
 874 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
 875
 876 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
 877 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 878 the License is provided as a convenience and for informational
 879 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 880 provided by MPEG LA may be used.</p>
 881
 882 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 883 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
 884 is very easy to search.</p>
 885
 886 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
 887 assistance, please let me know.</p>
 888
 889 <p>Kind regards,</p>
 890
 891 <p>Sidney A. Wolf
 892 <br>Manager, Global Licensing
 893 <br>MPEG LA</p>
 894 </blockquote></p>
 895
 896 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
 897 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
 898 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
 899 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
 900 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
 901
 902 <p><blockquote>
 903 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
 904 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 905 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 906 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 907 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 908
 909 <p>Thank you for your reply.</p>
 910
 911 <p>[Sidney Wolf]
 912 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
 913 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 914 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
 915 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 916 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
 917
 918 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
 919 Internet address of the licensing document was to ensure I could
 920 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
 921 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
 922 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
 923 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
 924 others to read?</p>
 925
 926 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 927 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
 928 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
 929
 930 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
 931 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
 932 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
 933 Norwegian ones on that list.</p>
 934
 935 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
 936 <br>&gt; please let me know.</p>
 937
 938 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
 939
 940 <p>--
 941 <br>Happy hacking
 942 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 943 </blockquote></p>
 944
 945 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
 946 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
 947 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
 948
 949 <p><blockquote>
 950 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
 951 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 952 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 953 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 954 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 955
 956 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 957
 958 <p>Thank you for your reply.</p>
 959
 960 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
 961 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
 962 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
 963 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
 964 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
 965 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
 966 their further reference.</p>
 967
 968 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
 969 standing on our website according to each program. Due to the large
 970 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
 971 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
 972 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
 973
 974 <p>Kind regards,</p>
 975
 976 <p>Sidney A. Wolf
 977 <br>Manager, Global Licensing
 978 <br>MPEG LA</p>
 979 </blockquote></p>
 980
 981 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
 982 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
 983 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
 984 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
 985 og lokalisere en kopi fra 2007 av
 986 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
 987 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
 988 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
 989 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
 990
 991 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
 992 MPEG-LA.</p>
 993
 994 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
 995 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
 996 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
 997 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
 998 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
 999
1000       </div>
1001       <div class="tags">
1002
1003
1004         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1005
1006
1007       </div>
1008     </div>
1009     <div class="padding"></div>
1010
1011     <div class="entry">
1012       <div class="title">
1013         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
1014       </div>
1015       <div class="date">
1016         29th June 2012
1017       </div>
1018       <div class="body">
1019         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1020 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
1021 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1022 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
1023 for hele teksten.</p>
1024
1025 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
1026
1027 <p><blockquote>
1028 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
1029
1030 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1031 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1032 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1033 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1034 hele offentlig sektor i
1035 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
1036 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
1037 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1038 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1039 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1040 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
1041
1042 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1043 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1044 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1045 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1046 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
1047 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1048 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1049 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1050 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1051 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1052 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1053 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1054 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1055 best.</p>
1056
1057 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1058 § 4 nr. 2 første ledd</p>
1059
1060 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1061 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1062 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1063 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1064 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1065 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1066 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1067 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1068 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
1069 </blockquote></p>
1070
1071 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1072 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1073 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1074 høringsuttalelser til høringen.</p>
1075
1076 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1077 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
1078 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
1079 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
1080
1081
1082       </div>
1083       <div class="tags">
1084
1085
1086         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1087
1088
1089       </div>
1090     </div>
1091     <div class="padding"></div>
1092
1093     <div class="entry">
1094       <div class="title">
1095         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
1096       </div>
1097       <div class="date">
1098         29th June 2012
1099       </div>
1100       <div class="body">
1101         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
1102 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
1103 (DSS) på
1104 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
1105 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
1106 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
1107
1108 <p><blockquote>
1109
1110 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
1111 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
1112 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
1113 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
1114 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
1115
1116 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
1117 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
1118 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
1119 vår avtale med Smartcom.</p>
1120
1121 <p>Vennlig hilsen</p>
1122
1123 <p>Mette Haga Nielsen
1124 <br>Fung. seksjonssjef</p>
1125
1126 <p>Departementenes servicesenter</p>
1127
1128 <p>Informasjonsforvaltning
1129
1130 <p>Mobil 93 09 83 51
1131 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
1132 </blockquote></p>
1133
1134 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
1135 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
1136 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
1137 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
1138 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
1139
1140 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
1141 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
1142 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
1143 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
1144 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
1145
1146       </div>
1147       <div class="tags">
1148
1149
1150         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1151
1152
1153       </div>
1154     </div>
1155     <div class="padding"></div>
1156
1157     <div class="entry">
1158       <div class="title">
1159         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
1160       </div>
1161       <div class="date">
1162         28th June 2012
1163       </div>
1164       <div class="body">
1165         <p>Etter at NRK
1166 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
1167 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
1168 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
1169 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
1170 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
1171 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
1172 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
1173 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
1174 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
1175 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
1176 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
1177 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
1178 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
1179 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
1180 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
1181 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
1182 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
1183 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
1184 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
1185
1186 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
1187 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
1188 MPEG-LA.</p>
1189
1190 <p><blockquote>
1191 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
1192 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1193 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
1194 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1195
1196 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
1197 ask.</p>
1198
1199 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
1200 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
1201 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
1202 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
1203
1204 <p>The postal address is</p>
1205
1206 <p><blockquote>
1207   NRK
1208   <br>Postbox 8500, Majorstuen
1209   <br>0340 Oslo
1210   <br>Norway
1211 </blockquote></p>
1212
1213 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
1214
1215 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
1216 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
1217
1218 <p>--
1219 <br>Happy hacking
1220 <br>Petter Reinholdtsen
1221 </blockquote></p>
1222
1223 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
1224
1225 <p><blockquote>
1226 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
1227 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
1228 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
1229 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
1230 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1231
1232 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1233
1234 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
1235 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
1236
1237 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
1238 technology in your message below, as this technology is commonly used
1239 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
1240 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
1241 License.</p>
1242
1243 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
1244 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
1245 party offering such end products and video to End Users concludes the
1246 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
1247 associated with the end products/video they offer.</p>
1248
1249 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
1250 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
1251 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
1252 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
1253 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
1254 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
1255 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
1256
1257 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1258 License for your review.  You should receive the License document
1259 within the next few days.</p>
1260
1261 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
1262 can be found under the "Licensees" header within the respective
1263 portion of our website.  For example, you may find our list of
1264 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
1265 our website,
1266 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
1267
1268 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
1269 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1270 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
1271 soon.</p>
1272
1273 <p>Best regards,</p>
1274
1275 <p>Ryan</p>
1276
1277 <p>Ryan M. Rodriguez
1278 <br>Licensing Associate
1279 <br>MPEG LA
1280 <br>5425 Wisconsin Avenue
1281 <br>Suite 801
1282 <br>Chevy Chase, MD 20815
1283 <br>U.S.A.
1284 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
1285 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
1286 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
1287
1288 </blockquote></p>
1289
1290 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
1291 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
1292 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
1293
1294 <p><blockquote>
1295
1296 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
1297 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1298 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1299 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
1300 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1301
1302 <p>[Ryan Rodriguez]
1303 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1304
1305 <p>Thank you for your quick reply.</p>
1306
1307 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1308 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
1309 <br>&gt; within the next few days.</p>
1310
1311 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
1312 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
1313 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
1314 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
1315 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
1316
1317 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
1318 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
1319 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
1320 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
1321 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
1322
1323 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
1324
1325 <p>--
1326 <br>Happy hacking
1327 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1328 </blockquote></p>
1329
1330 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
1331 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
1332 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
1333 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
1334 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
1335 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
1336 min epost tidsnok.</p>
1337
1338 <p><blockquote>
1339
1340 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
1341 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1342 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1343 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1344
1345 <p>Thank you for your message.</p>
1346
1347 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
1348 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
1349 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
1350 mpegla.com)</p>
1351
1352 <p>Best regards,</p>
1353
1354 <p>Ryan</p>
1355
1356 <p>Ryan M. Rodriguez
1357 <br>Licensing Associate
1358 <br>MPEG LA</p>
1359
1360 </blockquote></p>
1361
1362 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
1363 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
1364 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
1365
1366       </div>
1367       <div class="tags">
1368
1369
1370         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1371
1372
1373       </div>
1374     </div>
1375     <div class="padding"></div>
1376
1377     <div class="entry">
1378       <div class="title">
1379         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
1380       </div>
1381       <div class="date">
1382         25th June 2012
1383       </div>
1384       <div class="body">
1385         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
1386 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
1387 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
1388 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
1389 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
1390
1391 <p><blockquote>
1392
1393 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
1394 avtaler</strong></p>
1395
1396 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
1397 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
1398 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
1399 H.264».</p>
1400
1401 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
1402 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
1403 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
1404 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
1405 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
1406 står følgende:</p>
1407
1408 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
1409 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
1410 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
1411 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
1412 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
1413 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
1414 til dato, partar eller liknande.»</p>
1415
1416 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
1417 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
1418
1419 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
1420 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
1421 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
1422 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
1423
1424 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
1425
1426 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
1427 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
1428 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
1429 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
1430 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
1431 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
1432 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
1433 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
1434 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
1435 om det nok skal mykje til).»</em></p>
1436
1437 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
1438 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
1439 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
1440 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
1441 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
1442 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
1443 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
1444 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
1445 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
1446
1447 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
1448 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
1449 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
1450 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
1451
1452 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
1453 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
1454 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
1455 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
1456 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
1457
1458 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
1459 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
1460 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
1461 for inneværende og forrige måned ligger ute på
1462 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
1463 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
1464
1465 <p>Med hilsen
1466 <br>Dokumentarkivet i NRK
1467 <br>v/ Elin Brandsrud
1468 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
1469 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
1470 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
1471
1472 </blockquote></p>
1473
1474 <p>Svaret kom
1475 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
1476 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
1477 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
1478 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
1479 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
1480 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
1481 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
1482 MPEG-LA eller ikke...</p>
1483
1484 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
1485 sendte meg til postjournalen for
1486 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
1487 og
1488 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
1489 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
1490 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
1491 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
1492 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
1493 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
1494 Sourcing Service, også omtalt på
1495 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
1496 Tenders</a> og
1497 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
1498 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
1499 forespørsel.</p>
1500
1501 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
1502 miljøet rundt
1503 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
1504 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
1505 MPEG-LA er
1506 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
1507 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
1508 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
1509 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
1510 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
1511
1512       </div>
1513       <div class="tags">
1514
1515
1516         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1517
1518
1519       </div>
1520     </div>
1521     <div class="padding"></div>
1522
1523     <div class="entry">
1524       <div class="title">
1525         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
1526       </div>
1527       <div class="date">
1528         21st June 2012
1529       </div>
1530       <div class="body">
1531         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
1532 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
1533 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
1534 fri og åpen standard</a> i henhold til
1535 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
1536 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
1537 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
1538 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
1539 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
1540 nødvendig, så har store aktører som
1541 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
1542 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
1543 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
1544 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
1545 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
1546 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
1547 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
1548 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
1549 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
1550
1551 <p><blockquote>
1552
1553 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
1554 <br>From: Petter Reinholdtsen
1555 <br>To: postmottak@dss.dep.no
1556 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
1557
1558 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
1559 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
1560 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
1561 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
1562
1563 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
1564 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
1565 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
1566 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
1567 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
1568 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
1569 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
1570
1571 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
1572 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
1573 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
1574
1575 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
1576 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
1577 &gt;:</p>
1578
1579 <p><blockquote>
1580
1581   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
1582   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
1583   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
1584   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
1585   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
1586   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
1587   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
1588   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
1589   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
1590   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
1591   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
1592
1593 </blockquote></p>
1594
1595 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
1596 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
1597
1598 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
1599 følgende klausul i følge &lt;URL:
1600 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
1601 &gt;:</p>
1602
1603 <p><blockquote>
1604
1605   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
1606   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
1607   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
1608   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
1609   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
1610   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
1611   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
1612   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
1613   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
1614   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
1615   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
1616 </blockquote></p>
1617
1618 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
1619 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
1620 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
1621 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
1622
1623 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
1624 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
1625 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
1626 </blockquote></p>
1627
1628 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
1629 her.</p>
1630
1631       </div>
1632       <div class="tags">
1633
1634
1635         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1636
1637
1638       </div>
1639     </div>
1640     <div class="padding"></div>
1641
1642     <div class="entry">
1643       <div class="title">
1644         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
1645       </div>
1646       <div class="date">
1647         26th May 2012
1648       </div>
1649       <div class="body">
1650         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
1651 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
1652 government.  I just sent him an email to let him know that his
1653 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
1654 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
1655
1656 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
1657 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
1658 comment:</p>
1659
1660 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
1661 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
1662 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
1663 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
1664 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
1665 </blockquote></p>
1666
1667 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
1668 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
1669 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
1670 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
1671 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
1672 existing document need to be converted from one of the MS Office
1673 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
1674 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
1675 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
1676 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
1677 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
1678 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
1679 of wasted effort.</p>
1680
1681 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
1682 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
1683 minutes converting to ODF. :)</p>
1684
1685 <p>See
1686 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
1687 and
1688 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
1689 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
1690 </blockquote></p>
1691
1692       </div>
1693       <div class="tags">
1694
1695
1696         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1697
1698
1699       </div>
1700     </div>
1701     <div class="padding"></div>
1702
1703     <div class="entry">
1704       <div class="title">
1705         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
1706       </div>
1707       <div class="date">
1708         21st May 2012
1709       </div>
1710       <div class="body">
1711         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
1712 standardkatalog v3.1 blitt
1713 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
1714 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
1715 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
1716 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
1717 er
1718 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
1719 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
1720 med sin blinde kone blant annet
1721 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
1722 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
1723
1724 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
1725 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
1726 grunnlag:</p>
1727
1728 <p><blockquote>
1729 <p>Bruk av fri programvare
1730
1731 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
1732 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
1733 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
1734 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
1735 universelt utformet."</p>
1736
1737 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
1738 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
1739 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
1740 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
1741 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
1742 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
1743
1744 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
1745 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
1746 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
1747 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
1748 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
1749 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
1750 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
1751 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
1752 programvareleverandør/produsent.</p>
1753
1754 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
1755 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
1756 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
1757
1758 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
1759 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
1760 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
1761 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
1762 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
1763 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
1764 hjelpemiddelprogramvare.</p>
1765
1766 </blockquote></p>
1767
1768 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
1769 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
1770 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
1771 fungerer fint også for blinde.</p>
1772
1773 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
1774 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
1775 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
1776 utmerket for blinde.</p>
1777
1778       </div>
1779       <div class="tags">
1780
1781
1782         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1783
1784
1785       </div>
1786     </div>
1787     <div class="padding"></div>
1788
1789     <div class="entry">
1790       <div class="title">
1791         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
1792       </div>
1793       <div class="date">
1794         27th April 2012
1795       </div>
1796       <div class="body">
1797         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
1798 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
1799 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
1800 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
1801 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
1802 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
1803 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
1804 sider med innspill</a>.</p>
1805
1806       </div>
1807       <div class="tags">
1808
1809
1810         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1811
1812
1813       </div>
1814     </div>
1815     <div class="padding"></div>
1816
1817     <div class="entry">
1818       <div class="title">
1819         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html">HTC One X - Your video?  What do you mean?</a>
1820       </div>
1821       <div class="date">
1822         26th April 2012
1823       </div>
1824       <div class="body">
1825         <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
1826 article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
1827 <a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
1828 that the video editor application included with
1829 <a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
1830 X</a> have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
1831 based on the twitter message from mister Urke, stating:
1832
1833 <p><blockquote>
1834 "<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
1835 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
1836 kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
1837 </blockquote></p>
1838
1839 <p>I quickly translated it to this English message:</p>
1840
1841 <p><blockquote>
1842 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
1843 commercially.  Although I can ONLY use them privately."
1844 </blockquote></p>
1845
1846 <p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
1847 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
1848 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
1849 with my Canon IXUS 130</a>.  The HTC One X specification specifies that
1850 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
1851 video.  AMR is
1852 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
1853 Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
1854 Wikipedia article require an license agreement with
1855 <a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>.  MP4 is
1856 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
1857 H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
1858 with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
1859
1860 <p>I know why I prefer
1861 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
1862 standards</a> also for video.</p>
1863
1864       </div>
1865       <div class="tags">
1866
1867
1868         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1869
1870
1871       </div>
1872     </div>
1873     <div class="padding"></div>
1874
1875     <div class="entry">
1876       <div class="title">
1877         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
1878       </div>
1879       <div class="date">
1880         19th April 2012
1881       </div>
1882       <div class="body">
1883         <p>Here in Norway, the
1884 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
1885 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
1886 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
1887 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
1888 government.  When the directory was created, the people behind it made
1889 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
1890 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
1891 to the government.  Free software and non-free software could compete
1892 on the same level.</p>
1893
1894 <p>But recently, some standards with RAND
1895 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
1896 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
1897 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
1898 standard specifications with RAND terms often block free software from
1899 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
1900 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
1901 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
1902 practice, to get such license one need to be able to count users, and
1903 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
1904 definition, users of free software do not need to register their use.
1905 So counting users or units is not possible for free software projects.
1906 And given that people will use the software without handing any money
1907 to the author, it is not really economically possible for a free
1908 software author to pay a small amount of money to license the rights
1909 to implement a standard when the income available is zero.  The result
1910 in these situations is that free software are locked out from
1911 implementing standards with RAND terms.</p>
1912
1913 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
1914 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
1915 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
1916 software developers are working in a global market, it does not really
1917 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
1918 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
1919 I really hope the people behind the standard directory will pay more
1920 attention to these issues in the future.</p>
1921
1922 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
1923 from Simon Phipps
1924 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
1925 Not So Reasonable?</a>).</p>
1926
1927 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
1928 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
1929 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
1930 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
1931 can only urge Norwegian users to do the same for
1932 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
1933 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
1934 It proposes to require video conferencing standards including
1935 specifications with RAND terms.</p>
1936
1937       </div>
1938       <div class="tags">
1939
1940
1941         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1942
1943
1944       </div>
1945     </div>
1946     <div class="padding"></div>
1947
1948     <div class="entry">
1949       <div class="title">
1950         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
1951       </div>
1952       <div class="date">
1953         16th January 2011
1954       </div>
1955       <div class="body">
1956         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
1957 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
1958 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
1959 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
1960 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
1961 the Wikipedia article on
1962 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
1963 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
1964 different browsers there.  The format supported by most browsers is
1965 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
1966 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
1967 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
1968 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
1969 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
1970 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
1971 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
1972 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
1973 Safari can install plugins to get it.</p>
1974
1975 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
1976 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
1977 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
1978 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
1979 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
1980 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
1981 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
1982 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
1983 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
1984 from last week</a>.</p>
1985
1986 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
1987 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
1988 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
1989 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
1990 was without royalties and license terms, check out
1991 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
1992 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
1993
1994 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
1995 available from
1996 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
1997 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
1998 similar list for WebM nor H.264.</p>
1999
2000 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
2001 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
2002 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
2003 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
2004
2005       </div>
2006       <div class="tags">
2007
2008
2009         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2010
2011
2012       </div>
2013     </div>
2014     <div class="padding"></div>
2015
2016     <div class="entry">
2017       <div class="title">
2018         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a>
2019       </div>
2020       <div class="date">
2021         12th January 2011
2022       </div>
2023       <div class="body">
2024         <p>Today I discovered
2025 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
2026 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
2027 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
2028 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
2029 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
2030 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
2031 to use, I recommend having a look at the essay
2032 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
2033 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
2034 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
2035 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
2036 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
2037 on the Google announcement is available from
2038 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
2039 A good read. :)</p>
2040
2041 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
2042 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
2043 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
2044 standards, which is only possible if the web browsers provide support
2045 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
2046 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
2047 browsers support H.264, and others support
2048 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
2049 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
2050 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
2051 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
2052 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
2053 H.264 to not reach all potential viewers.
2054 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
2055 updated summary</a> of the current browser support.</p>
2056
2057 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
2058 promoting H.264, and John Gruber
2059 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
2060 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
2061 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
2062 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
2063 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
2064
2065 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
2066 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
2067 argument was covered by Simon Phipps in
2068 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
2069 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
2070 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
2071 browser while still allowing plugins.</p>
2072
2073 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
2074 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
2075 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
2076 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
2077 of money has been invested in hardware based on the belief that they
2078 could use the same video format for both broadcasting and web
2079 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
2080
2081 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
2082 presented argument might be true enough, I believe Google would only
2083 present the argument if the change make sense from a business
2084 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
2085 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
2086 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
2087 Google Video would improve the negotiation position of Google.
2088 Another reason might be that Google want to save money by not having
2089 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
2090 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
2091 that the Chrome development team simply want to avoid the
2092 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
2093 I guess time will tell.</p>
2094
2095 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
2096 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
2097 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
2098
2099       </div>
2100       <div class="tags">
2101
2102
2103         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2104
2105
2106       </div>
2107     </div>
2108     <div class="padding"></div>
2109
2110     <div class="entry">
2111       <div class="title">
2112         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html">What standards are Free and Open as defined by Digistan?</a>
2113       </div>
2114       <div class="date">
2115         30th December 2010
2116       </div>
2117       <div class="body">
2118         <p>After trying to
2119 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare
2120 Ogg Theora</a> to
2121 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan
2122 definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need
2123 to be done for more standards and started on a framework for doing
2124 this.  As a start, I want to get the status for all the standards in
2125 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
2126 JPEG, PNG, SVG and others.  But to be able to complete this in a
2127 reasonable time frame, I will need help.</p>
2128
2129 <p>If you want to help out with this work, please visit
2130 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the
2131 wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want
2132 to help out.  The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
2133 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
2134 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
2135 of the Norwegian Unix User Group).</p>
2136
2137 <p>The framework is still forming, and a lot is left to do.  Do not be
2138 scared by the sketchy form of the current pages. :)</p>
2139
2140       </div>
2141       <div class="tags">
2142
2143
2144         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2145
2146
2147       </div>
2148     </div>
2149     <div class="padding"></div>
2150
2151     <div class="entry">
2152       <div class="title">
2153         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html">The many definitions of a open standard</a>
2154       </div>
2155       <div class="date">
2156         27th December 2010
2157       </div>
2158       <div class="body">
2159         <p>One of the reasons I like the Digistan definition of
2160 "<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">Free and
2161 Open Standard</a>" is that this is a new term, and thus the meaning of
2162 the term has been decided by Digistan.  The term "Open Standard" has
2163 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
2164 about standards.  One end up discussing which definition is the best
2165 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
2166 de-facto standards and proprietary solutions.</p>
2167
2168 <p>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
2169 standards, here are a few that I know about.  This list is not
2170 complete, but can be a starting point for those that want to do a
2171 complete survey.  More definitions are available on the
2172 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard">wikipedia
2173 page</a>.</p>
2174
2175 <p>First off is my favourite, the definition from the European
2176 Interoperability Framework version 1.0.  Really sad to notice that BSA
2177 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
2178 framework by stacking the committee drafting the new version with
2179 their own people.  Anyway, the definition is still available and it
2180 include the key properties needed to make sure everyone can use a
2181 specification on equal terms.</p>
2182
2183 <blockquote>
2184
2185 <p>The following are the minimal characteristics that a specification
2186 and its attendant documents must have in order to be considered an
2187 open standard:</p>
2188
2189 <ul>
2190
2191 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
2192 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
2193 open decision-making procedure available to all interested parties
2194 (consensus or majority decision etc.).</li>
2195
2196 <li>The standard has been published and the standard specification
2197 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
2198 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
2199 nominal fee.</li>
2200
2201 <li>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
2202 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
2203 free basis.</li>
2204
2205 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
2206
2207 </ul>
2208 </blockquote>
2209
2210 <p>Another one originates from my friends over at
2211 <a href="http://www.dkuug.dk/">DKUUG</a>, who coined and gathered
2212 support for <a href="http://www.aaben-standard.dk/">this
2213 definition</a> in 2004.  It even made it into the Danish parlament as
2214 <a href="http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm">their
2215 definition of a open standard</a>.  Another from a different part of
2216 the Danish government is available from the wikipedia page.</p>
2217
2218 <blockquote>
2219
2220 <p>En åben standard opfylder følgende krav:</p>
2221
2222 <ol>
2223
2224 <li>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
2225 tilgængelig.</li>
2226
2227 <li>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
2228 begrænsninger på implementation og anvendelse.</li>
2229
2230 <li>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
2231 "standardiseringsorganisation") via en åben proces.</li>
2232
2233 </ol>
2234
2235 </blockquote>
2236
2237 <p>Then there is <a href="http://www.fsfe.org/projects/os/def.html">the
2238 definition</a> from Free Software Foundation Europe.</p>
2239
2240 <blockquote>
2241
2242 <p>An Open Standard refers to a format or protocol that is</p>
2243
2244 <ol>
2245
2246 <li>subject to full public assessment and use without constraints in a
2247 manner equally available to all parties;</li>
2248
2249 <li>without any components or extensions that have dependencies on
2250 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
2251 Standard themselves;</li>
2252
2253 <li>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
2254 any party or in any business model;</li>
2255
2256 <li>managed and further developed independently of any single vendor
2257 in a process open to the equal participation of competitors and third
2258 parties;</li>
2259
2260 <li>available in multiple complete implementations by competing
2261 vendors, or as a complete implementation equally available to all
2262 parties.</li>
2263
2264 </ol>
2265
2266 </blockquote>
2267
2268 <p>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
2269 its
2270 <a href="http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf">Open
2271 Standards Checklist</a> with a fairly detailed description.</p>
2272
2273 <blockquote>
2274 <p>Creation and Management of an Open Standard
2275
2276 <ul>
2277
2278 <li>Its development and management process must be collaborative and
2279   democratic:
2280
2281          <ul>
2282
2283          <li>Participation must be accessible to all those who wish to
2284             participate and can meet fair and reasonable criteria
2285             imposed by the organization under which it is developed
2286             and managed.</li>
2287
2288          <li>The processes must be documented and, through a known
2289             method, can be changed through input from all
2290             participants.</li>
2291
2292          <li>The process must be based on formal and binding commitments for
2293             the disclosure and licensing of intellectual property rights.</li>
2294
2295          <li>Development and management should strive for consensus,
2296             and an appeals process must be clearly outlined.</li>
2297
2298          <li>The standard specification must be open to extensive
2299             public review at least once in its life-cycle, with
2300             comments duly discussed and acted upon, if required.</li>
2301
2302          </ul>
2303
2304 </li>
2305
2306 </ul>
2307
2308 <p>Use and Licensing of an Open Standard</p>
2309 <ul>
2310
2311 <li>The standard must describe an interface, not an implementation,
2312   and the industry must be capable of creating multiple, competing
2313   implementations to the interface described in the standard without
2314   undue or restrictive constraints.  Interfaces include APIs,
2315   protocols, schemas, data formats and their encoding.</li>
2316
2317 <li> The standard must not contain any proprietary "hooks" that create
2318   a technical or economic barriers</li>
2319
2320 <li>Faithful implementations of the standard must
2321   interoperate. Interoperability means the ability of a computer
2322   program to communicate and exchange information with other computer
2323   programs and mutually to use the information which has been
2324   exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
2325   file formats, protocols, schemas, interface information or
2326   conventions, so as to permit the computer program to work with other
2327   computer programs and users in all the ways in which they are
2328   intended to function.</li>
2329
2330 <li>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
2331   standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
2332   must be low enough to not preclude widespread use.</li>
2333
2334 <li>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
2335   fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and
2336   perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
2337   sell products based on the standard.  The only exceptions are
2338   terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
2339   outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
2340   patents, published patents, and patent applications. The license is
2341   only for the exact scope of the standard in question.
2342
2343       <ul>
2344
2345       <li> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
2346         licensees' patent claims essential to practice that standard
2347         (also known as a reciprocity clause)</li>
2348
2349       <li> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
2350         or any other licensee for infringement of patent claims
2351         essential to practice that standard (also known as a
2352         "defensive suspension" clause)</li>
2353
2354       <li> The same licensing terms are available to every potential
2355         licensor</li>
2356
2357       </ul>
2358 </li>
2359
2360 <li>The licensing terms of an open standards must not preclude
2361   implementations of that standard under open source licensing terms
2362   or restricted licensing terms</li>
2363
2364 </ul>
2365
2366 </blockquote>
2367
2368 <p>It is said that one of the nice things about standards is that
2369 there are so many of them.  As you can see, the same holds true for
2370 open standard definitions.  Most of the definitions have a lot in
2371 common, and it is not really controversial what properties a open
2372 standard should have, but the diversity of definitions have made it
2373 possible for those that want to avoid a level marked field and real
2374 competition to downplay the significance of open standards.  I hope we
2375 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
2376 Standards.</p>
2377
2378       </div>
2379       <div class="tags">
2380
2381
2382         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2383
2384
2385       </div>
2386     </div>
2387     <div class="padding"></div>
2388
2389     <div class="entry">
2390       <div class="title">
2391         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">Is Ogg Theora a free and open standard?</a>
2392       </div>
2393       <div class="date">
2394         25th December 2010
2395       </div>
2396       <div class="body">
2397         <p><a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">The
2398 Digistan definition</a> of a free and open standard reads like this:</p>
2399
2400 <blockquote>
2401
2402 <p>The Digital Standards Organization defines free and open standard
2403 as follows:</p>
2404
2405 <ol>
2406
2407 <li>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
2408 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
2409 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.</li>
2410
2411 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
2412 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
2413 open decision-making procedure available to all interested
2414 parties.</li>
2415
2416 <li>The standard has been published and the standard specification
2417 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
2418 distribute, and use it freely.</li>
2419
2420 <li>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
2421 irrevocably available on a royalty-free basis.</li>
2422
2423 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
2424
2425 </ol>
2426
2427 <p>The economic outcome of a free and open standard, which can be
2428 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
2429 products based on the standard.</p>
2430 </blockquote>
2431
2432 <p>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
2433 and open standard according to this definition.  Here is a short
2434 writeup of what I have been able to gather so far.  I brought up the
2435 topic on the Xiph advocacy mailing list
2436 <a href="http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html">in
2437 July 2009</a>, for those that want to see some background information.
2438 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
2439 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.</p>
2440
2441 <p><strong>Free from vendor capture?</strong></p>
2442
2443 <p>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
2444 Ogg Theora specification.  It can be argued that the
2445 <a href="http://www.xiph.org/">Xiph foundation</A> is such vendor, but
2446 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
2447 making free and open protocols and standards available, it is not
2448 obvious that this is a real risk.  One issue with the Xiph
2449 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
2450 control the foundation) are not easily available on the web.  I've
2451 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
2452 seen any accounting information documenting how money is handled nor
2453 where is is spent in the foundation.  It is thus not obvious for an
2454 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
2455 it is possible for a single vendor to take control over the
2456 specification.  But it seem unlikely.</p>
2457
2458 <p><strong>Maintained by open not-for-profit organisation?</strong></p>
2459
2460 <p>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
2461 claim it to be, this point is fulfilled.  If Xiph foundation is
2462 controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any
2463 documentation indicating this.</p>
2464
2465 <p>According to
2466 <a href="http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf">a report</a>
2467 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
2468 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
2469 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
2470 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
2471 report is correct.</p>
2472
2473 <p><strong>Specification freely available?</strong></p>
2474
2475 <p>The specification for the <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/">Ogg
2476 container format</a> and both the
2477 <a href="http://www.xiph.org/vorbis/doc/">Vorbis</a> and
2478 <a href="http://theora.org/doc/">Theora</a> codeces are available on
2479 the web.  This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
2480
2481 <blockquote>
2482
2483 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
2484 specifications, whether in private, public, or corporate
2485 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
2486 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
2487 specification compliance.
2488
2489 </blockquote>
2490
2491 <p>The Ogg container format is specified in IETF
2492 <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, and
2493 this is the term:<p>
2494
2495 <blockquote>
2496
2497 <p>This document and translations of it may be copied and furnished to
2498 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
2499 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
2500 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
2501 provided that the above copyright notice and this paragraph are
2502 included on all such copies and derivative works.  However, this
2503 document itself may not be modified in any way, such as by removing
2504 the copyright notice or references to the Internet Society or other
2505 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
2506 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
2507 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
2508 translate it into languages other than English.</p>
2509
2510 <p>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
2511 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.</p>
2512 </blockquote>
2513
2514 <p>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
2515 this term seem to be fulfilled.  There might be a problem with the
2516 missing permission to distribute modified versions of the text, and
2517 thus reuse it in other specifications.  Not quite sure if that is a
2518 requirement for the Digistan definition.</p>
2519
2520 <p><strong>Royalty-free?</strong></p>
2521
2522 <p>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
2523 Theora format.
2524 <a href="http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782">MPEG-LA</a>
2525 and
2526 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit">Steve
2527 Jobs</a> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
2528 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
2529 them.  Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
2530 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
2531 without paying any royalties.  For now the claims from MPEG-LA and
2532 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
2533 than any real problem with Ogg Theora.</p>
2534
2535 <p><strong>No constraints on re-use?</strong></p>
2536
2537 <p>I am not aware of any constraints on re-use.</p>
2538
2539 <p><strong>Conclusion</strong></p>
2540
2541 <p>3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
2542 depend on the governing structure of the Xiph foundation.  Given the
2543 background report used by the Norwegian government, I believe it is
2544 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
2545 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
2546 this.</p>
2547
2548 <p>It would be nice to see other analysis of other specifications to
2549 see if they are free and open standards.</p>
2550
2551       </div>
2552       <div class="tags">
2553
2554
2555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2556
2557
2558       </div>
2559     </div>
2560     <div class="padding"></div>
2561
2562     <div class="entry">
2563       <div class="title">
2564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru</a>
2565       </div>
2566       <div class="date">
2567         25th December 2010
2568       </div>
2569       <div class="body">
2570         <p>A few days ago
2571 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece">an
2572 article</a> in the Norwegian Computerworld magazine about how version
2573 2.0 of
2574 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework">European
2575 Interoperability Framework</a> has been successfully lobbied by the
2576 proprietary software industry to remove the focus on free software.
2577 Nothing very surprising there, given
2578 <a href="http://news.slashdot.org/story/10/03/29/2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe">earlier
2579 reports</a> on how Microsoft and others have stacked the committees in
2580 this work.  But I find this very sad.   The definition of
2581 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">an
2582 open standard from version 1</a> was very good, and something I
2583 believe should be used also in the future, alongside
2584 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the
2585 definition from Digistan</A>.  Version 2 have removed the open
2586 standard definition from its content.</p>
2587
2588 <p>Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
2589 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
2590 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
2591 in the public sector in Peru.  As the text was not available from a
2592 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
2593 <a href="http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html">my
2594 source</a> to ensure it is available also in the future.  Some
2595 background information about that story is available in
2596 <a href="http://www.linuxjournal.com/article/6099">an article</a> from
2597 Linux Journal in 2002.</p>
2598
2599 <blockquote>
2600 <p>Lima, 8th of April, 2002<br>
2601 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ<br>
2602 General Manager of Microsoft Perú</p>
2603
2604 <p>Dear Sir:</p>
2605
2606 <p>First of all, I thank you for your letter of March 25, 2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number 1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.</p>
2607
2608 <p>While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.</p>
2609
2610 <p>With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call "open source software" is what the Bill defines as "free software", since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call "commercial software" is what the Bill defines as "proprietary" or "unfree", given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.</p>
2611
2612 <p>It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:</p>
2613
2614 <p>
2615 <ul>
2616 <li>Free access to public information by the citizen. </li>
2617 <li>Permanence of public data. </li>
2618 <li>Security of the State and citizens.</li>
2619 </ul>
2620 </p>
2621
2622 <p>To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.</p>
2623
2624 <p>To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.</p>
2625
2626 <p>To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*. </p>
2627
2628 <p>In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.</p>
2629
2630 <p>In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.</p>
2631
2632
2633 <p>From reading the Bill it will be clear that once passed:<br>
2634 <li>the law does not forbid the production of proprietary software</li>
2635 <li>the law does not forbid the sale of proprietary software</li>
2636 <li>the law does not specify which concrete software to use</li>
2637 <li>the law does not dictate the supplier from whom software will be bought</li>
2638 <li>the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.</li>
2639
2640 </p>
2641
2642 <p>What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.</p>
2643
2644 <p>We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.</p>
2645
2646 <p>As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:</p>
2647
2648 <p>Firstly, you point out that: "1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution."</p>
2649
2650 <p>This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.</p>
2651
2652 <p>The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No. 012-2001-PCM).</p>
2653
2654 <p>The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.</p>
2655
2656 <p>It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.</p>
2657
2658 <p>By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office "suite", under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.</p>
2659
2660 <p>To continue; you note that:" 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies..."</p>
2661
2662 <p>This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding "non-competitive ... practices."</p>
2663
2664 <p>Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them "a priori", but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.</p>
2665
2666 <p>Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.</p>
2667
2668 <p>On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms' expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.</p>
2669
2670 <p>It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users: "update your software to the new version" (at the user's expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider's judgment alone, are "old"; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays "trapped" in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).</p>
2671
2672 <p>You add: "3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector."</p>
2673
2674 <p>I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph 6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.</p>
2675
2676 <p>On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.</p>
2677
2678 <p>In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.</p>
2679
2680 <p>In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.</p>
2681
2682 <p>It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of "ad hoc" software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.</p>
2683
2684 <p>With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.</p>
2685
2686 <p>Your letter continues: "4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties."</p>
2687
2688 <p>Alluding in an abstract way to "the dangers this can bring", without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.</p>
2689
2690 <p>On security:</p>
2691
2692 <p>National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or "bugs" (in programmers' slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.</p>
2693
2694 <p>What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.</p>
2695
2696 <p>It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.</p>
2697
2698 <p>In respect of the guarantee:</p>
2699
2700 <p>As you know perfectly well, or could find out by reading the "End User License Agreement" of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS'', that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.</p>
2701
2702 <p>On Intellectual Property:</p>
2703
2704 <p>Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one's own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on 27th September 2001 of Microsoft Corp. to a penalty of 3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).</p>
2705
2706 <p>You go on to say that: "The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position."</p>
2707
2708 <p>This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).</p>
2709
2710 <p>Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.</p>
2711
2712 <p>If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.</p>
2713
2714 <p>You continue: "6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only 8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other 92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time."</p>
2715
2716 <p>This argument repeats that already given in paragraph 5 and partly contradicts paragraph 3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only 8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.</p>
2717
2718 <p>In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph 3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software ("blue screens of death", malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.</p>
2719
2720 <p>You further state that: "7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries."</p>
2721
2722 <p>I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.</p>
2723
2724 <p>On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than 8% of the total.</p>
2725
2726 <p>You continue: "8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market."</p>
2727
2728 <p>Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.</p>
2729
2730 <p>The second argument refers to "problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector" This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.</p>
2731
2732 <p>You then say that: "9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place."</p>
2733
2734 <p>This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph 4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.</p>
2735
2736 <p>On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.</p>
2737
2738 <p>You continue by observing that: "10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices 40 million US$/year, exports 4 million US$ (10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment."</p>
2739
2740 <p>It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.</p>
2741
2742 <p>What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.</p>
2743
2744 <p>You go on to say that: "11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry."</p>
2745
2746 <p>This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.</p>
2747
2748 <p>You then state that: "12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools."</p>
2749
2750 <p>In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn't have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That's exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.</p>
2751
2752 <p>You end with a rhetorical question: "13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn't it be the market which decides freely which products give most benefits or value?"</p>
2753
2754 <p>We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.</p>
2755
2756 <p>The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.</p>
2757
2758 <p>In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.</p>
2759
2760 <p>I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.</p>
2761
2762 <p>Cordially,<br>
2763 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ<br>
2764 Congressman of the Republic of Perú.</p>
2765 </blockquote>
2766
2767       </div>
2768       <div class="tags">
2769
2770
2771         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2772
2773
2774       </div>
2775     </div>
2776     <div class="padding"></div>
2777
2778     <div class="entry">
2779       <div class="title">
2780         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html">Officeshots still going strong</a>
2781       </div>
2782       <div class="date">
2783         25th December 2010
2784       </div>
2785       <div class="body">
2786         <p>Half a year ago I
2787 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">wrote
2788 a bit</a> about <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>,
2789 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
2790 the different programs reading and writing the ODF format.</p>
2791
2792 <p>I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
2793 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
2794 different Office implementations handle different ODF features.  Sad
2795 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
2796 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
2797 for OfficeShots users yet).  I am glad to see that the ODF community
2798 got such a great test tool available.</p>
2799
2800       </div>
2801       <div class="tags">
2802
2803
2804         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2805
2806
2807       </div>
2808     </div>
2809     <div class="padding"></div>
2810
2811     <div class="entry">
2812       <div class="title">
2813         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
2814       </div>
2815       <div class="date">
2816         30th October 2010
2817       </div>
2818       <div class="body">
2819         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
2820 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
2821 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
2822 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
2823 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
2824 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
2825
2826 <p><blockquote>
2827 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
2828 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
2829 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
2830 nødvendige forkunnskapen."</p>
2831
2832 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
2833 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
2834 er å forlede leseren.</p>
2835
2836 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
2837 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
2838
2839 <p>Anbefaler forresten å lese
2840 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
2841 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
2842 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
2843 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
2844 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
2845 opp under.</p>
2846 </blockquote></p>
2847
2848 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
2849 NRKBeta:</p>
2850
2851 <p><blockquote>
2852 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
2853 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
2854 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
2855 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
2856 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
2857
2858 <p>Hei Petter.
2859 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
2860 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
2861 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
2862 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
2863
2864 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
2865 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
2866 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
2867
2868 <p>Med hilsen,
2869 <br>-anders</p>
2870
2871 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
2872 </blockquote></p>
2873
2874 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
2875 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
2876 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
2877 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
2878 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
2879
2880 <p><blockquote>
2881 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
2882 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
2883 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
2884 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
2885 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
2886 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
2887 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
2888
2889 <p>[Anders Hofseth]
2890 <br>> Hei Petter.</p>
2891
2892 <p>Hei.</p>
2893
2894 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
2895 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
2896 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
2897 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
2898
2899 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
2900 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
2901
2902 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
2903 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
2904 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
2905
2906 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
2907 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
2908 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
2909 det.</p>
2910
2911 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
2912 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
2913 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
2914
2915 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
2916 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
2917 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
2918
2919 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
2920 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
2921 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
2922 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
2923 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
2924 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
2925 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
2926
2927 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
2928 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
2929 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
2930
2931 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
2932 titt på
2933 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
2934 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
2935
2936 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
2937 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
2938 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
2939 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
2940 langt på overtid.</p>
2941
2942 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
2943
2944 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
2945 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
2946 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
2947 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
2948 ryggraden på plass.</p>
2949
2950 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
2951
2952 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
2953 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
2954 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
2955 NRK1. :)</p>
2956
2957 <p>Vennlig hilsen,
2958 <br>--
2959 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2960
2961       </div>
2962       <div class="tags">
2963
2964
2965         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2966
2967
2968       </div>
2969     </div>
2970     <div class="padding"></div>
2971
2972     <div class="entry">
2973       <div class="title">
2974         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
2975       </div>
2976       <div class="date">
2977         17th October 2010
2978       </div>
2979       <div class="body">
2980         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
2981 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
2982 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
2983 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
2984 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
2985 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
2986 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
2987 leveranser.</p>
2988
2989 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
2990 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
2991 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
2992 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
2993 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
2994 støtter.</p>
2995
2996 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
2997 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
2998 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
2999 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
3000 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
3001 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
3002 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
3003 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
3004 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
3005 fungere:</p>
3006
3007 <p><blockquote>
3008 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
3009 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
3010 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
3011 når en kobler seg til oppstart via ssh.
3012 </blockquote></p>
3013
3014 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
3015 VT100-spesifikasjonen.</p>
3016
3017 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
3018 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
3019
3020 <p><blockquote>
3021 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
3022 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
3023 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
3024 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
3025 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
3026 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
3027 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
3028 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
3029 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
3030 Opera 9, etc.
3031 </blockquote></p>
3032
3033 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
3034 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
3035 nettlesere?</p>
3036
3037 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
3038 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
3039 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
3040 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
3041 i anbudsutlysninger?</p>
3042
3043 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
3044 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
3045 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
3046 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
3047 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
3048
3049       </div>
3050       <div class="tags">
3051
3052
3053         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3054
3055
3056       </div>
3057     </div>
3058     <div class="padding"></div>
3059
3060     <div class="entry">
3061       <div class="title">
3062         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
3063       </div>
3064       <div class="date">
3065          9th September 2010
3066       </div>
3067       <div class="body">
3068         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
3069 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
3070 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
3071 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
3072 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
3073 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
3074 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
3075 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
3076 without asking for permissions that is at risk.
3077
3078 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
3079 written:</p>
3080
3081 <blockquote>
3082 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
3083 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
3084 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
3085 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
3086 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
3087
3088 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
3089 standard.</p>
3090 </blockquote>
3091
3092 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
3093 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
3094 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
3095 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
3096
3097 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
3098 read
3099 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
3100 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
3101 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
3102 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
3103 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
3104 the issue.  The solution is to support the
3105 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
3106 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
3107 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
3108
3109       </div>
3110       <div class="tags">
3111
3112
3113         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3114
3115
3116       </div>
3117     </div>
3118     <div class="padding"></div>
3119
3120     <div class="entry">
3121       <div class="title">
3122         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">Officeshots taking shape</a>
3123       </div>
3124       <div class="date">
3125         13th June 2010
3126       </div>
3127       <div class="body">
3128         <p>For those of us caring about document exchange and
3129 interoperability, <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>
3130 is a great service.  It is to ODF documents what
3131 <a href="http://browsershots.org/">BrowserShots</a> is for web
3132 pages.</p>
3133
3134 <p>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
3135 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
3136 and wondered if the University of Oslo where I work would be
3137 interested in supporting the project.  I helped him to navigate his
3138 request to the right people at work, and his request was answered with
3139 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
3140 arranged funding for a machine to fill the spot.  The machine is
3141 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
3142 contact with its progress, and thus from time to time check back to
3143 see how the project is doing.</p>
3144
3145 <p>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
3146 machine room now is the host for several virtual machines running as
3147 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
3148 in 17 different document processing implementation on Linux and
3149 Windows.  This is great.</p>
3150
3151       </div>
3152       <div class="tags">
3153
3154
3155         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3156
3157
3158       </div>
3159     </div>
3160     <div class="padding"></div>
3161
3162     <div class="entry">
3163       <div class="title">
3164         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html">A manual for standards wars...</a>
3165       </div>
3166       <div class="date">
3167          6th June 2010
3168       </div>
3169       <div class="body">
3170         <p>Via the
3171 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html">blog
3172 of Rob Weir</a> I came across the very interesting essay named
3173 <a href="http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf">The Art of
3174 Standards Wars</a> (PDF 25 pages).  I recommend it for everyone
3175 following the standards wars of today.</p>
3176
3177       </div>
3178       <div class="tags">
3179
3180
3181         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3182
3183
3184       </div>
3185     </div>
3186     <div class="padding"></div>
3187
3188     <div class="entry">
3189       <div class="title">
3190         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
3191       </div>
3192       <div class="date">
3193         29th January 2010
3194       </div>
3195       <div class="body">
3196         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
3197 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
3198 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
3199 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
3200
3201 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
3202 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
3203 til artikkelen og
3204 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
3205 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
3206
3207 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
3208 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
3209 platforme.</blockquote></p>
3210
3211 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
3212
3213       </div>
3214       <div class="tags">
3215
3216
3217         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3218
3219
3220       </div>
3221     </div>
3222     <div class="padding"></div>
3223
3224     <div class="entry">
3225       <div class="title">
3226         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
3227       </div>
3228       <div class="date">
3229         12th August 2009
3230       </div>
3231       <div class="body">
3232         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
3233 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
3234 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
3235 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
3236
3237 <table>
3238 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
3239 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
3240 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
3241 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
3242 </table>
3243
3244 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
3245 got these numbers:</p>
3246
3247 <table>
3248 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
3249 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
3250 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
3251 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
3252 </table>
3253
3254 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
3255
3256 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
3257 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
3258 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
3259 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
3260 search done from a machine here in Norway.</p>
3261
3262
3263 <table>
3264 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
3265 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
3266 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
3267 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
3268 </table>
3269
3270 <p>And with 'site:no':
3271
3272 <table>
3273 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
3274 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
3275 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
3276 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
3277 </table>
3278
3279 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
3280 numbers.</p>
3281
3282       </div>
3283       <div class="tags">
3284
3285
3286         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3287
3288
3289       </div>
3290     </div>
3291     <div class="padding"></div>
3292
3293     <div class="entry">
3294       <div class="title">
3295         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
3296       </div>
3297       <div class="date">
3298          8th August 2009
3299       </div>
3300       <div class="body">
3301         <p>According to <a
3302 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
3303 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
3304 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
3305 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
3306 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
3307 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
3308 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
3309 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
3310 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
3311 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
3312
3313 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
3314 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
3315 seminar this autumn.</p>
3316
3317       </div>
3318       <div class="tags">
3319
3320
3321         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3322
3323
3324       </div>
3325     </div>
3326     <div class="padding"></div>
3327
3328     <div class="entry">
3329       <div class="title">
3330         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
3331       </div>
3332       <div class="date">
3333          9th July 2009
3334       </div>
3335       <div class="body">
3336         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
3337 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
3338 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
3339 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
3340 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
3341 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
3342 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
3343 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
3344 UTKAST</a>".</p>
3345
3346 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
3347 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
3348 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
3349 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
3350 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
3351 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
3352 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
3353 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
3354 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
3355 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
3356
3357       </div>
3358       <div class="tags">
3359
3360
3361         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3362
3363
3364       </div>
3365     </div>
3366     <div class="padding"></div>
3367
3368     <div class="entry">
3369       <div class="title">
3370         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
3371       </div>
3372       <div class="date">
3373          6th July 2009
3374       </div>
3375       <div class="body">
3376         <p>Jeg ble glad da regjeringen
3377 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
3378 versjon 2 av
3379 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
3380 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
3381 faktisk var vedtatt etter
3382 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
3383 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
3384 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
3385 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
3386 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
3387 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
3388 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
3389 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
3390 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
3391 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
3392 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
3393 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
3394 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
3395 lyden.</p>
3396
3397 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
3398 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
3399 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
3400 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
3401 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
3402 mot dette i
3403 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
3404 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
3405
3406 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
3407 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
3408 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
3409 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
3410
3411       </div>
3412       <div class="tags">
3413
3414
3415         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3416
3417
3418       </div>
3419     </div>
3420     <div class="padding"></div>
3421
3422     <div class="entry">
3423       <div class="title">
3424         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
3425       </div>
3426       <div class="date">
3427         26th June 2009
3428       </div>
3429       <div class="body">
3430         <p>I
3431 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
3432 sin høringsuttalelse</a> til
3433 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
3434 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
3435 de av seg følgende FUD-perle:</p>
3436
3437 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
3438   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
3439   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
3440   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
3441   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
3442   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
3443   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
3444   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
3445   standarder."</blockquote></p>
3446
3447 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
3448 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
3449 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
3450 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
3451 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
3452 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
3453 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
3454
3455 under standardisering via IETF, med
3456 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
3457 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
3458 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
3459 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
3460 jeg ikke finner tegn til at <a
3461 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
3462 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
3463 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
3464 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
3465 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
3466 til FLAC.</p>
3467
3468 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
3469 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
3470 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
3471
3472       </div>
3473       <div class="tags">
3474
3475
3476         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3477
3478
3479       </div>
3480     </div>
3481     <div class="padding"></div>
3482
3483     <div class="entry">
3484       <div class="title">
3485         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
3486       </div>
3487       <div class="date">
3488         19th May 2009
3489       </div>
3490       <div class="body">
3491         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
3492 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
3493 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
3494 uttalelsene som er kommet inn til
3495 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
3496 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
3497 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
3498 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
3499 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
3500 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
3501 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
3502 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
3503 bidrar positivt.</p>
3504
3505       </div>
3506       <div class="tags">
3507
3508
3509         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3510
3511
3512       </div>
3513     </div>
3514     <div class="padding"></div>
3515
3516     <div class="entry">
3517       <div class="title">
3518         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
3519       </div>
3520       <div class="date">
3521         23rd April 2009
3522       </div>
3523       <div class="body">
3524         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
3525 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
3526 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
3527 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
3528 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
3529 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
3530
3531 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
3532 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
3533 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
3534 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
3535 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
3536 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
3537 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
3538 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
3539 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
3540 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
3541 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
3542 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
3543 som kunde.</p>
3544
3545 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
3546 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
3547 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
3548 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
3549 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
3550 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
3551 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
3552
3553       </div>
3554       <div class="tags">
3555
3556
3557         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3558
3559
3560       </div>
3561     </div>
3562     <div class="padding"></div>
3563
3564     <div class="entry">
3565       <div class="title">
3566         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
3567       </div>
3568       <div class="date">
3569         30th March 2009
3570       </div>
3571       <div class="body">
3572         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
3573 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
3574 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
3575 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
3576 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
3577 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
3578 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
3579 application.</p>
3580
3581 <p>This approach make it possible to replace the client applications
3582 independently of the server applications.  One can even allow users to
3583 use several different applications as long as they handle the selected
3584 protocol and format.  In the normal case, only one client application
3585 is recommended and users only get help if they choose to use this
3586 application, but those that want to deviate from the easy path are not
3587 blocked from doing so.</p>
3588
3589 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
3590 users to replace their applications, and thus allow us to select the
3591 best server implementation at any moment, when scale and resouce
3592 requirements change.</p>
3593
3594 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
3595 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
3596 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
3597
3598       </div>
3599       <div class="tags">
3600
3601
3602         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3603
3604
3605       </div>
3606     </div>
3607     <div class="padding"></div>
3608
3609     <div class="entry">
3610       <div class="title">
3611         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
3612       </div>
3613       <div class="date">
3614         28th March 2009
3615       </div>
3616       <div class="body">
3617         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
3618 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
3619 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
3620 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
3621 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
3622 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
3623 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
3624 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
3625 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
3626 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
3627 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
3628 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
3629 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
3630 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
3631 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
3632 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
3633 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
3634 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
3635 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
3636 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
3637 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
3638 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
3639 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
3640 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
3641 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
3642 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
3643
3644 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
3645 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
3646 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
3647 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
3648 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
3649 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
3650 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
3651 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
3652 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
3653 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
3654 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
3655 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
3656 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
3657 unngå dette dumme.</p>
3658
3659 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
3660 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
3661 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
3662 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
3663 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
3664 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
3665 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
3666 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
3667
3668 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
3669 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
3670 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
3671 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
3672 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
3673 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
3674 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
3675 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
3676 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
3677 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
3678 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
3679 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
3680 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
3681 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
3682 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
3683 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
3684 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
3685 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
3686 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
3687 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
3688 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
3689 den måten.</p>
3690
3691 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
3692 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
3693 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
3694 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
3695 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
3696 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
3697 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
3698 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
3699 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
3700 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
3701 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
3702 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
3703 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
3704 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
3705
3706 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
3707 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
3708 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
3709 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
3710 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
3711 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
3712 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
3713 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
3714 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
3715
3716       </div>
3717       <div class="tags">
3718
3719
3720         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3721
3722
3723       </div>
3724     </div>
3725     <div class="padding"></div>
3726
3727     <div class="entry">
3728       <div class="title">
3729         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
3730       </div>
3731       <div class="date">
3732         31st January 2009
3733       </div>
3734       <div class="body">
3735         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
3736 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
3737 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
3738 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
3739 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
3740 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
3741 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
3742
3743 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
3744 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
3745 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
3746 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
3747 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
3748 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
3749
3750 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
3751 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
3752 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
3753 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
3754 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
3755 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
3756 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
3757 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
3758
3759 <blockquote>
3760 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
3761
3762 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
3763 som følger:</p>
3764 <ul>
3765 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
3766 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
3767 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
3768 tid.</li>
3769 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
3770 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
3771 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
3772 å delta.</li>
3773 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
3774 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
3775 bruke den uten begresninger.</li>
3776 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
3777 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
3778 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
3779 </ul>
3780 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
3781 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
3782 produkter basert på standarden.</p>
3783 </blockquote>
3784
3785 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
3786
3787       </div>
3788       <div class="tags">
3789
3790
3791         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3792
3793
3794       </div>
3795     </div>
3796     <div class="padding"></div>
3797
3798     <div class="entry">
3799       <div class="title">
3800         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
3801       </div>
3802       <div class="date">
3803         22nd January 2009
3804       </div>
3805       <div class="body">
3806         <p>I går publiserte
3807 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
3808 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
3809 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
3810 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
3811 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
3812 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
3813 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
3814
3815 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
3816 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
3817 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
3818 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
3819
3820       </div>
3821       <div class="tags">
3822
3823
3824         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3825
3826
3827       </div>
3828     </div>
3829     <div class="padding"></div>
3830
3831     <p style="text-align: right;"><a href="standard.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
3832     <div id="sidebar">
3833
3834
3835
3836 <h2>Archive</h2>
3837 <ul>
3838
3839 <li>2015
3840 <ul>
3841
3842 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
3843
3844 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (6)</a></li>
3845
3846 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (1)</a></li>
3847
3848 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (1)</a></li>
3849
3850 </ul></li>
3851
3852 <li>2014
3853 <ul>
3854
3855 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
3856
3857 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
3858
3859 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
3860
3861 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
3862
3863 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
3864
3865 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
3866
3867 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
3868
3869 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
3870
3871 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
3872
3873 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
3874
3875 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
3876
3877 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
3878
3879 </ul></li>
3880
3881 <li>2013
3882 <ul>
3883
3884 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
3885
3886 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
3887
3888 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
3889
3890 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
3891
3892 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
3893
3894 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
3895
3896 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
3897
3898 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
3899
3900 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
3901
3902 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
3903
3904 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
3905
3906 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
3907
3908 </ul></li>
3909
3910 <li>2012
3911 <ul>
3912
3913 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
3914
3915 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
3916
3917 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
3918
3919 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
3920
3921 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
3922
3923 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
3924
3925 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
3926
3927 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
3928
3929 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
3930
3931 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
3932
3933 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
3934
3935 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
3936
3937 </ul></li>
3938
3939 <li>2011
3940 <ul>
3941
3942 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
3943
3944 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
3945
3946 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
3947
3948 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
3949
3950 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
3951
3952 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
3953
3954 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
3955
3956 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
3957
3958 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
3959
3960 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
3961
3962 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
3963
3964 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
3965
3966 </ul></li>
3967
3968 <li>2010
3969 <ul>
3970
3971 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
3972
3973 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
3974
3975 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
3976
3977 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
3978
3979 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
3980
3981 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
3982
3983 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
3984
3985 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
3986
3987 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
3988
3989 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
3990
3991 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
3992
3993 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
3994
3995 </ul></li>
3996
3997 <li>2009
3998 <ul>
3999
4000 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
4001
4002 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
4003
4004 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
4005
4006 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
4007
4008 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
4009
4010 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
4011
4012 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
4013
4014 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
4015
4016 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
4017
4018 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
4019
4020 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
4021
4022 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
4023
4024 </ul></li>
4025
4026 <li>2008
4027 <ul>
4028
4029 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
4030
4031 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
4032
4033 </ul></li>
4034
4035 </ul>
4036
4037
4038
4039 <h2>Tags</h2>
4040 <ul>
4041
4042  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
4043
4044  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
4045
4046  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
4047
4048  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
4049
4050  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
4051
4052  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (15)</a></li>
4053
4054  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
4055
4056  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
4057
4058  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (109)</a></li>
4059
4060  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (151)</a></li>
4061
4062  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
4063
4064  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
4065
4066  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (13)</a></li>
4067
4068  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
4069
4070  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (272)</a></li>
4071
4072  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (22)</a></li>
4073
4074  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
4075
4076  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (15)</a></li>
4077
4078  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
4079
4080  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (14)</a></li>
4081
4082  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (41)</a></li>
4083
4084  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (10)</a></li>
4085
4086  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
4087
4088  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
4089
4090  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
4091
4092  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
4093
4094  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
4095
4096  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
4097
4098  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (32)</a></li>
4099
4100  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (260)</a></li>
4101
4102  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (175)</a></li>
4103
4104  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (15)</a></li>
4105
4106  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
4107
4108  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (51)</a></li>
4109
4110  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (83)</a></li>
4111
4112  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
4113
4114  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
4115
4116  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
4117
4118  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
4119
4120  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
4121
4122  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
4123
4124  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
4125
4126  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
4127
4128  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (41)</a></li>
4129
4130  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
4131
4132  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
4133
4134  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (46)</a></li>
4135
4136  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
4137
4138  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
4139
4140  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (30)</a></li>
4141
4142  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
4143
4144  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
4145
4146  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
4147
4148  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (50)</a></li>
4149
4150  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
4151
4152  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (35)</a></li>
4153
4154 </ul>
4155
4156
4157     </div>
4158     <p style="text-align: right">
4159  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
4160 </p>
4161
4162   </body>
4163 </html>