blog/tags/standard/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged standard</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="standard.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "standard".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_6_released___free_software_archive_API_server.html">Nikita version 0.6 released - free software archive API server</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         10th June 2021
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>I am very pleased to be able to share with you
  32 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2021-June/000576.html">the
  33 announcement of a new version of the archiving system Nikita</a>
  34 published by its lead developer Thomas Sødring:</p>
  35
  36 <p><blockquote>
  37
  38 <p>It is with great pleasure that we can announce a new release of
  39 nikita.  Version 0.6
  40 (<a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core</a>). This
  41 release makes new record keeping functionality available. This really
  42 is a maturity release. Both in terms of functionality but also code.
  43 Considerable effort has gone into refactoring the codebase and
  44 simplifying the code. Notable changes for this release include:</p>
  45
  46 <ul>
  47
  48   <li>Significantly improved OData parsing</li>
  49   <li>Support for business specific metadata and national identifiers</li>
  50   <li>Continued implementation of domain model and endpoints</li>
  51   <li>Improved testing</li>
  52   <li>Ability to export and import from arkivstruktur.xml</li>
  53
  54 </ul>
  55
  56 <p>We are currently in the process of reaching an agreement with an
  57 archive institution to publish their picture archive using nikita with
  58 business specific metadata and we hope that we can share this with you
  59 soon. This is an interesting project as it allows the organisation to
  60 bring an older picture archive back to life while using the original
  61 metadata values stored as business specific metadata. Combined with
  62 OData means the scope and use of the archive is significantly
  63 increased and will showcase both the flexibility and power of
  64 Noark.</p>
  65
  66 <p>I really think we are approaching a version 1.0 of nikita, even
  67 though there is still a lot of work to be done. The notable work at
  68 the moment is to implement access-control and full text indexing of
  69 documents.</p>
  70
  71 <p>My sincere thanks to everyone who has contributed to this
  72 release!</p>
  73
  74 <p>- Thomas</p>
  75
  76 <p><strong>Release 0.6 2021-06-10 (d1ba5fc7e8bad0cfdce45ac20354b19d10ebbc7b)</strong></p>
  77
  78 <ul>
  79
  80   <li>Refactor metadata entity search</li>
  81   <li>Remove redundant security configuration</li>
  82   <li>Make OpenAPI documentation work</li>
  83   <li>Change database structure / inheritance model to a more sensible approach</li>
  84   <li>Make it possible to move entities around the fonds structure</li>
  85   <li>Implemented a number of missing endpoints</li>
  86   <li>Make sure yml files are in sync</li>
  87   <li>Implemented/finalised storing and use of
  88   <ul>
  89        <li>Business Specific Metadata</li>
  90        <li>Norwegian National Identifiers</li>
  91        <li>Cross Reference</li>
  92        <li>Keyword</li>
  93        <li>StorageLocation</li>
  94        <li>Author</li>
  95        <li>Screening for relevant objects</li>
  96        <li>ChangeLog</li>
  97        <li>EventLog</li>
  98   </ul></li>
  99   <li>Make generation of updated docker image part of successful CI pipeline</li>
 100   <li>Implement pagination for all list requests
 101   <ul>
 102        <li>Refactor code to support lists</li>
 103        <li>Refactor code for readability</li>
 104        <li>Standardise the controller/service code</li>
 105   </ul></li>
 106   <li>Finalise File->CaseFile expansion and Record->registryEntry/recordNote
 107 expansion</li>
 108   <li>Improved Continuous Integration (CI) approach via gitlab</li>
 109   <li>Changed conversion approach to generate tagged PDF documents</li>
 110   <li>Updated dependencies
 111   <ul>
 112        <li>For security reasons</li>
 113        <li>Brought codebase to spring-boot version 2.5.0</li>
 114        <li>Remove import of necessary dependencies</li>
 115        <li>Remove non-used metrics classes</li>
 116   </ul></li>
 117   <li>Added new analysis to CI including</li>
 118   <li>Implemented storing of Keyword</li>
 119   <li>Implemented storing of Screening and ScreeningMetadata</li>
 120   <li>Improved OData support
 121   <ul>
 122        <li>Better support for inheritance in queries where applicable</li>
 123        <li>Brought in more OData tests</li>
 124        <li>Improved OData/hibernate understanding of queries</li>
 125        <li>Implement $count, $orderby</li>
 126        <li>Finalise $top and $skip</li>
 127        <li>Make sure & is used between query parameters</li>
 128   </ul></li>
 129   <li>Improved Testing in codebase
 130   <ul>
 131        <li>A new approach for integration tests to make test more readable</li>
 132        <li>Introduce tests in parallel with code development for TDD approach</li>
 133        <li>Remove test that required particular access to storage</li>
 134   </ul></li>
 135   <li>Implement case-handling process from received email to case-handler
 136   <ul>
 137        <li>Develop required GUI elements (digital postroom from email)</li>
 138        <li>Introduced leader, quality control and postroom roles</li>
 139   </ul></li>
 140   <li>Make PUT requests return 200 OK not 201 CREATED</li>
 141   <li>Make DELETE requests return 204 NO CONTENT not 200 OK</li>
 142   <li>Replaced 'oppdatert*' with 'endret*' everywhere to match latest spec</li>
 143   <li>Upgrade Gitlab CI to use python > 3 for CI scripts</li>
 144   <li>Bug fixes
 145   <ul>
 146        <li>Fix missing ALLOW</li>
 147        <li>Fix reading of objects from jar file during start-up</li>
 148        <li>Reduce the number of warnings in the codebase</li>
 149        <li>Fix delete problems</li>
 150        <li>Make better use of cascade for "leaf" objects</li>
 151        <li>Add missing annotations where relevant</li>
 152        <li>Remove the use of ETAG for delete</li>
 153        <li>Fix missing/wrong/broken rels discovered by runtest</li>
 154        <li>Drop unofficial convertFil (konverterFil) end point</li>
 155        <li>Fix regex problem for dateTime</li>
 156        <li>Fix multiple static analysis issues discovered by coverity</li>
 157        <li>Fix proxy problem when looking for object class names</li>
 158        <li>Add many missing translated Norwegian to English (internal)
 159 attribute/entity names</li>
 160        <li>Change UUID generation approach to allow code also set a value</li>
 161        <li>Fix problem with Part/PartParson</li>
 162        <li>Fix problem with empty OData search results</li>
 163        <li>Fix metadata entity domain problem</li>
 164   </ul></li>
 165   <li>General Improvements
 166   <ul>
 167        <li>Makes future refactoring easier as coupling is reduced</li>
 168        <li>Allow some constant variables to be set from property file</li>
 169        <li>Refactor code to make reflection work better across codebase</li>
 170        <li>Reduce the number of @Service layer classes used in @Controller
 171 classes</li>
 172        <li>Be more consistent on naming of similar variable types</li>
 173        <li>Start printing rels/href if they are applicable</li>
 174        <li>Cleaner / standardised approach to deleting objects</li>
 175        <li>Avoid concatenation when using StringBuilder</li>
 176        <li>Consolidate code to avoid duplication</li>
 177        <li>Tidy formatting for a more consistent reading style across
 178 similar class files</li>
 179        <li>Make throw a log.error message not an log.info message</li>
 180        <li>Make throw print the log value rather than printing in multiple
 181 places</li>
 182        <li>Add some missing pronom codes</li>
 183        <li>Fix time formatting issue in Gitlab CI</li>
 184        <li>Remove stale / unused code</li>
 185        <li>Use only UUID datatype rather than combination String/UUID for systemID</li>
 186        <li>Mark variables final and @NotNull where relevant to indicate
 187 intention</li>
 188   </ul></li>
 189   <li>Change Date values to DateTime to maintain compliance with Noark 5
 190 standard</li>
 191   <li>Domain model improvements using Hypersistence Optimizer
 192   <ul>
 193        <li>Move @Transactional from class to methods to avoid borrowing the JDBC Connection unnecessarily</li>
 194        <li>Fix OneToOne performance issues</li>
 195        <li>Fix ManyToMany performance issues</li>
 196        <li>Add missing bidirectional synchronization support</li>
 197        <li>Fix ManyToMany performance issue</li>
 198   </ul></li>
 199   <li>Make List<> and Set<> use final-keyword to avoid potential problems
 200 during update operations</li>
 201   <li>Changed internal URLs, replaced "hateoas-api" with "api".</li>
 202   <li>Implemented storing of Precedence.</li>
 203   <li>Corrected handling of screening.</li>
 204   <li>Corrected _links collection returned for list of mixed entity types
 205 to match the specific entity.</li>
 206   <li>Improved several internal structures.</li>
 207 </ul>
 208
 209 </blockquote></p>
 210
 211 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
 212 you, please contact us on IRC
 213 (<a href="irc://irc.oftc.net/%23nikita">#nikita on
 214 irc.oftc.net</a>) or email
 215 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 216 mailing list</a>).</p>
 217
 218 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 219 activities, please send Bitcoin donations to my address
 220 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 221
 222       </div>
 223       <div class="tags">
 224
 225
 226         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 227
 228
 229       </div>
 230     </div>
 231     <div class="padding"></div>
 232
 233     <div class="entry">
 234       <div class="title">
 235         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_5_released___updated_free_software_archive_API_server.html">Nikita version 0.5 released - updated free software archive API server</a>
 236       </div>
 237       <div class="date">
 238          2nd March 2020
 239       </div>
 240       <div class="body">
 241         <p>Today, after many months of development, a new release of
 242 <ahref="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 243 Noark 5 core project</a> was finally
 244 <ahref="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2020-March/000519.html">announced
 245 on the project mailing list</a>.  The Nikita free software solution is
 246 an implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
 247 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.5
 248 since version 0.4, see the email link above for links to a demo
 249 site:</p>
 250
 251 <ul>
 252
 253   <li>Updated to Noark 5 versjon 5.0 API specification.
 254     <ul>
 255       <li>Changed formatting of _links from [] to {} to match IETF draft
 256       on JSON HAL.</li>
 257       <li>Merged Registrering og Basisregistrering in version 4 to
 258       combined Registrering.</li>
 259       <li>DokumentObjekt is now subtype of ArkivEnhet.</li>
 260       <li>Introducing new entity Arkivnotat.</li>
 261       <li>Changed all relation keys to use /v5/ instead of /v4/.</li>
 262       <li>Corrected to use new official relation keys when possible.</li>
 263       <li>Renamed Sakspart to Part and connect it to Mappe, Registrering
 264       and Dokumentbeskrivelse instead of only Saksmappe.</li>
 265       <li>Moved Korrespondansepart connection from Journalpost to
 266       Registrering.</li>
 267       <li>Moved Part and Korrespondansepart from package sakarkiv to
 268       arkivstruktur.</li>
 269       <li>Renamed presedensstatus to presedensStatus.</li>
 270       <li>Use new JSON content-type "application/vnd.noark5+json".</li>
 271       <li>Updated prepopulated format list to use PRONOM codes.</li>
 272       <li>Implemented endpoint for system information.</li>
 273       <li>Implemented national identifiers for both file and record.</li>
 274       <li>Implemented comments.</li>
 275       <li>implemented sign off.</li>
 276       <li>implemented conversion.</li>
 277     </ul></li>
 278   <li>Improved/implemented OData search and paging support for more entities.</li>
 279   <li>No longer exposes attribute Dokumentobjekt.referanseDokumentfil,
 280    one should use the relation in _links instead.</li>
 281   <li>Corrected relation keys under
 282    https://rel.arkivverket.no/noark5/v5/api/administrasjon/, replacing
 283    'administrasjon' with 'admin'.</li>
 284   <li>Fixed several security and stability issues discovered by Coverity.</li>
 285   <li>Corrected handling ETag errors, now return code 409.</li>
 286   <li>Improved handling of Kryssreferanse.</li>
 287   <li>Changed internal database model to use UUID/SystemID as primary keys
 288    in tables.</li>
 289   <li>Changed internal database table names to use package prefix.</li>
 290   <li>Changed time zone handling for date and datetime attributes, to be
 291    more according to the new definition in the API specification.</li>
 292   <li>Change revoke-token to only drop token on POST requests, not GET.</li>
 293   <li>Updated to newer Spring version.</li>
 294   <li>Changed primary key and URL component for metadata code lists to
 295    use the 'kode' value instead of a SystemID.</li>
 296   <li>Corrected implementation of Part and Sakspart.</li>
 297   <li>Changed instance lists with subtypes (like .../registrering/ and
 298    .../mappe/) to include the attributes and _links entries for the
 299    subtype in the supertype lists.</li>
 300   <li>Adjusted _links relations to make it possible to figure out the
 301    entity of an instance using the self->href->relation key lookup
 302    method.</li>
 303   <li>Fixed several end points to make sure GET, PUT, POST and DELETE
 304    match each other.</li>
 305   <li>Updated DELETE endpoints to work with UUID based entity
 306    identifiers.</li>
 307   <li>Restructured code to use more common URL related constants in entry
 308    point values and replace @RequestMapping with method specific
 309    annotations.</li>
 310   <li>Added first unit test code.</li>
 311   <li>Updated web GUI to work with the updated API.</li>
 312   <li>Changed integer fields, enforce them as numeric.</li>
 313   <li>Rewrote and simplify metadata handling to use common service and
 314    controller code instead of duplicating for each type.</li>
 315   <li>Implemented the remaining metadata types.</li>
 316   <li>Changed Country list source from Wikipedia to Debian iso-codes and
 317    updated the list of Countries.</li>
 318   <li>Many many corrections and improvements.</li>
 319
 320 </ul>
 321
 322 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
 323 you, please contact us on IRC
 324 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
 325 irc.freenode.net</a>) or email
 326 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 327 mailing list</a>).</p>
 328
 329 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 330 activities, please send Bitcoin donations to my address
 331 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 332
 333       </div>
 334       <div class="tags">
 335
 336
 337         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 338
 339
 340       </div>
 341     </div>
 342     <div class="padding"></div>
 343
 344     <div class="entry">
 345       <div class="title">
 346         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Redaksjon_p__plass_for_Noark_5_tjenestegrensesnitt.html">Redaksjon på plass for Noark 5 tjenestegrensesnitt</a>
 347       </div>
 348       <div class="date">
 349          5th February 2020
 350       </div>
 351       <div class="body">
 352         <p>Arbeidet med å lage et godt, fritt og åpent standardisert maskinelt
 353 grensesnitt for arkivering, med tilhørende fri
 354 programvareimplementasjon fortsetter.  Jeg snakker om
 355 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard">Noark
 356 5 Tjenestegrensesnitt</a> og
 357 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita</a>.
 358 Siste nytt etter
 359 <a href="https://www.nuug.no/aktiviteter/20200127-noark-seminar/">seminaret
 360 for noen dager siden</a>, er vi i Nikita-prosjektet har fått beskjed
 361 fra Arkivverket at det blir satt ned en redaksjon for å videreutvikle
 362 spesifikasjonen.  Redaksjonen består av Mona Danielsen og Anne Sofie
 363 Knutsen ved arkivverket, Thomas Sødring ved OsloMet, og meg selv fra
 364 NUUG.  De to sistenevnte tar seg av de åpenbare forbedringene, mens
 365 hele redaksjonen diskuterer tvilstilfeller.  Jeg håper dette vil bidra
 366 til at vi lykkes i å gjøre denne protokollspesifikasjonen så entydig
 367 og klar at den vil bidra til et velfungerende marked for
 368 arkivsystemer, og sikre at programmer som trenger å snakke med
 369 arkivsystemet kan snakke med enhver implementasjon av
 370 API-spesifikasjonen.  Nikita er den første implementasjonen, men det
 371 bør blir flere.</p>
 372
 373 <p>Det gjenstår riktig nok endel før vi er i mål, selv om svært mye
 374 allerede er på plass.  Med innspill og forslag til forbedringer fra
 375 alle som vil ha et leverandøruavhengig og fullstendig
 376 datamaskinlesbart grensesnitt til arkivet, så tror jeg vi vil
 377 lykkes.</p>
 378
 379 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 380 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
 381 til min adresse
 382 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
 383 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
 384
 385       </div>
 386       <div class="tags">
 387
 388
 389         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 390
 391
 392       </div>
 393     </div>
 394     <div class="padding"></div>
 395
 396     <div class="entry">
 397       <div class="title">
 398         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Noark_5_Tjenestegrensesnitt_og_Nikita_i_Arkivr_d_nummer_3_for_2019.html">Artikkel om Noark 5 Tjenestegrensesnitt og Nikita i Arkivråd nummer 3 for 2019</a>
 399       </div>
 400       <div class="date">
 401         26th December 2019
 402       </div>
 403       <div class="body">
 404         <p>Like før julaften ble en artikkel jeg har skrevet om vedlikehold av
 405 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard">Noark
 406 5 Tjenestegrensesnitt</a> og Nikita publisert i <a
 407 href="https://www.arkivrad.no/arkivrad">tidsskriftet Arkivråd</a>.
 408 Det er basert på
 409 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html">min bloggpost
 410 om samme tema</a> som ble publisert 2019-03-11.  Jeg oppdaget nettopp
 411 at nettsiden til tidsskriftet Arkivråd er oppdatert med siste utgave,
 412 og artikkelen dermed er tilgjengelig for alle. Du finner den i
 413 <a href="https://www.arkivrad.no/sites/arkivrad/files/arkivrad_03_2019_nett.pdf">PDF-en
 414 til nummer 2019/3 på side 30-33</a>.  Jeg håper leserne av
 415 tidsskriftet får lyst til å sjekke ut tjenestegrensesnittet og at
 416 artikkelen vil gjøre det enklere for flere å bidra til en enda bedre,
 417 klarere og mer entydig API-spesifikasjon.  Det kan gjøre at
 418 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">arkivsystemet
 419 Nikita</a> kan bli enda bedre når spesifikasjonen forbedres.</p>
 420
 421 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 422 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
 423 til min adresse
 424 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
 425 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
 426
 427       </div>
 428       <div class="tags">
 429
 430
 431         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 432
 433
 434       </div>
 435     </div>
 436     <div class="padding"></div>
 437
 438     <div class="entry">
 439       <div class="title">
 440         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Nikita_i_Arkheion_nummer_2019_2.html">Artikkel om Nikita i Arkheion nummer 2019/2</a>
 441       </div>
 442       <div class="date">
 443          9th December 2019
 444       </div>
 445       <div class="body">
 446         <p>Jeg hadde i dag gleden av å oppdage at en artikkel om
 447 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">arkivsystemet
 448 Nikita</a> som vi skrev i sommer, nå er publisert i
 449 <a href="http://www.arkheion.no/">Arkheion, fagtidsskrift for kommunial
 450 arkivsektor</a>.  Du finner artikkelen på side 30-33 i nummer 2019/2,
 451 PDF kan lastes ned fra nettstedet til tidsskriftet.  Kanskje
 452 publiseringen kan føre til at noen flere får øynene opp for verdien av
 453 et åpent standardisert API for arkivering og søk i arkivet.</p>
 454
 455 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 456 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
 457 til min adresse
 458 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
 459 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
 460
 461       </div>
 462       <div class="tags">
 463
 464
 465         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 466
 467
 468       </div>
 469     </div>
 470     <div class="padding"></div>
 471
 472     <div class="entry">
 473       <div class="title">
 474         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_Noark_5_Tjenestegrenesnitt_versjon_1_0_for_Noark_5_5_0.html">Oppdatert Noark 5 Tjenestegrenesnitt versjon 1.0 for Noark 5.5.0</a>
 475       </div>
 476       <div class="date">
 477          5th July 2019
 478       </div>
 479       <div class="body">
 480         <p>Jeg er veldig glad for å kunne fortelle at i går ble ny versjon av
 481 <a href="https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/noark-standarden/noark-5/tjenestegrensesnitt-noark5">API-spesifikasjonen
 482 for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a> gitt ut.  Det så lenge mørkt ut
 483 for sjansene for å få inn nødvendige korreksjoner i
 484 spesifikasjonsteksten innen rimelig tid, men takket være intens og god
 485 innsats fra Mona og Anne Sofie hos Arkivverket de siste ukene, så ble
 486 resultatet som ble gitt ut på USAs uavhengighetsdag mye bedre enn jeg
 487 fryktet.</p>
 488
 489 <p>Spesifikasjonen er
 490 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">tilgjengelig
 491 som markdown-filer i Arkivverkets github-prosjekt for dette</a>, og de
 492 aller fleste av forslagene til forbedringer fra oss som holder på med
 493 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">Nikita-prosjektet</a>
 494 kom med i denne nye og oppdaterte spesifikasjonsteksten.  Det er
 495 fortsatt mye som gjenstår før den er entydig, klar og sikrer samvirke
 496 på tvers av leverandører, men utgangspunktet er veldig mye bedre enn
 497 forrige versjon fra 2016.  Ta gjerne en titt.</p>
 498
 499 <p>Ellers må jeg jo si at det var hyggelig å se at min forrige
 500 bloggpost om tjenestegrensesnittet fikk en
 501 <a href="https://beta.arkivverket.no/post/186020592045/noark-5-versjon-50-tjenestegrensesnitt-10">lenke
 502 fra Arkivverket Beta</a>.</p>
 503
 504 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 505 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
 506 til min adresse
 507 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
 508 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
 509
 510       </div>
 511       <div class="tags">
 512
 513
 514         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 515
 516
 517       </div>
 518     </div>
 519     <div class="padding"></div>
 520
 521     <div class="entry">
 522       <div class="title">
 523         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html">Nikita og Noark 5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering</a>
 524       </div>
 525       <div class="date">
 526         21st June 2019
 527       </div>
 528       <div class="body">
 529         <p><em>av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen
 530 NUUG)</em></p>
 531
 532 <p>Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk
 533 Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr
 534 et maskinlesbart grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å
 535 arkivere dokumenter og informasjon.  I tillegg tilbyr Nikita et
 536 nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet.  Dette
 537 brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet.  Noark 5
 538 Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på
 539 automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for
 540 å fokusere på brukergrensesnitt.  En kan tenke på
 541 tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere
 542 aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike
 543 behov.</p>
 544
 545 <p>Historisk sett gjorde Noark standarden en veldig bra jobb med
 546 overgangen fra
 547 papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre
 548 områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt at vi kan og
 549 skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig
 550 er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle
 551 begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og
 552 tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes
 553 inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom
 554 datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe «svarte bokser»
 555 der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer
 556 til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også
 557 begynner å ta inn over seg.</p>
 558
 559 <p>Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte
 560 tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra
 561 bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å
 562 bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt
 563 er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for
 564 økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er
 565 et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at
 566 ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet
 567 fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og
 568 kontakter i veggene og kjører alle på høyre side av veien i Norge.  Det er i en slik
 569 sammenheng at prosjektet «Noark 5 Tjenestegrensesnitt» er veldig
 570 viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et
 571 standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering
 572 reduseres.  Tenk deg at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert
 573 med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og
 574 tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen
 575 du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt
 576 inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste 10 årene og
 577 det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom, så gir det
 578 veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør
 579 må forholde seg til. Med 12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer
 580 kan det potensielt bli 96 ulike varianter hvert eneste år.  Det sier
 581 seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere
 582 ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få
 583 alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å
 584 forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi
 585 det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det «små»
 586 monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag
 587 kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet
 588 opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet.  Det har tatt en god del
 589 ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt
 590 på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det
 591 samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige
 592 tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig tidkrevende og
 593 kostbart.</p>
 594
 595 <p>For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke
 596 sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for
 597 det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en
 598 bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at
 599 du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk
 600 veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og
 601 det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData.  Å trekke inn deler
 602 av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem
 603 var et nyttig trekk i prosjektet.  Følgende eksempel er en
 604 OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert
 605 arkivkjerne:</p>
 606
 607 <p><blockquote>
 608 .../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel, 'nabovarsel')
 609 </blockquote></p>
 610
 611 <p>Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der
 612 tittelen til journalposten inneholder ordet 'nabovarsel'. Alle
 613 leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby
 614 dette.  Det betyr at hvis du lærer dette språket for et system, vil det
 615 være gjeldende for alle. Dette er egentlig en ny måte å søke i
 616 arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i
 617 tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig
 618 postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er
 619 menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også
 620 viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i
 621 tråd med offentlighetsloven § 9, der retten til å kreve innsyn i
 622 sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi
 623 forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres
 624 med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet,
 625 sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag
 626 til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent
 627 forvaltning.</p>
 628
 629 <p>Standardisering er viktig fordi det <em>kan</em> sikre samvirke.
 630 Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle
 631 forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar.  En
 632 god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at
 633 det finnes minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen
 634 og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik
 635 IETF krever for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være
 636 ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og
 637 kunder har et avslappet forhold til Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det
 638 er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en
 639 implementasjon av tjenestegrensesnittet.  Evry, HK Data og Fredrikstad
 640 kommune er igang med et pilotprosjekt på Noark 5
 641 Tjenestegrensesnitt. For å redusere kostnadene for samvirkende
 642 datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi kommer i en
 643 situasjon der alle leverandører har sine egne implementasjoner av
 644 tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg likt og i tråd med det
 645 som er beskrevet i spesifikasjonen.</p>
 646
 647 <p>Det er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar
 648 standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita
 649 er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan
 650 fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og
 651 forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet
 652 erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når
 653 prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar
 654 spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program
 655 som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og
 656 prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og
 657 forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan være talte!
 658 Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en
 659 uavhengig sjekk.</p>
 660
 661 <p>Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der
 662 tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til allmenheten.
 663 Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve
 664 produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med
 665 ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men
 666 du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare
 667 kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig
 668 fellesfunksjonalitet.</p>
 669
 670 <p>Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og
 671 kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig.
 672 Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk
 673 og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet
 674 velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av
 675 tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne
 676 programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men Nikita er ikke
 677 noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og
 678 utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet.  Systemer som
 679 virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover.
 680 Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer
 681 om administrativt oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende
 682 datasystemer.  Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på
 683 import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende
 684 måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og
 685 pakker det for å selge det som produkt.  Forvaltningsorganer med
 686 sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske
 687 hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for
 688 bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter.  Men arkivering blir
 689 ikke gratis på grunn av Nikita.  Det trengs fortsatt folk med
 690 kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.</p>
 691
 692 <p>Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken.
 693 Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for
 694 Noark 5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en
 695 bruke Nikita som arkiv.  Vi har laget eksempelsystem for å importere
 696 data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig
 697 via et API.  Vi har også laget en testklient som importerer epost inn
 698 i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge
 699 eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter
 700 epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient
 701 kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en
 702 arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke
 703 <a href="https://nikita.oslomet.no">https://nikita.oslomet.no</a> og
 704 logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password».
 705 Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes
 706 til undervisning.  De som heller vil ta en titt under panseret kan
 707 besøke
 708 <a href="https://nikita.oslomet.no/browse.html">https://nikita.oslomet.no/browse.html</a>
 709 og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj.  Innloggingsdetaljer
 710 her er det samme som for brukergrensesnittet.</p>
 711
 712 <p>Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark 5
 713 Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et
 714 interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv.
 715 Tjenestegrensesnittet består av flere "pakker", der noen er
 716 grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene
 717 som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv»,
 718 «administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre
 719 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pull/120">planlagt
 720 fjernet</a> i første utgave).  Etter hvert håper vi å utforske
 721 prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at
 722 tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv»,
 723 «barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og
 724 dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.</p>
 725
 726 <p>Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid
 727 interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming
 728 til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre.  Vi
 729 er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via
 730 nettleser på
 731 <a href="https://webchat.freenode.net?channels=#nikita">https://webchat.freenode.net?channels=#nikita</a>),
 732 og har en e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for
 733 påmelding og arkiv på
 734 <a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark</a>)
 735 der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre.
 736 Spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på
 737 github,
 738 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
 739
 740 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 741 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
 742 til min adresse
 743 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 744
 745       </div>
 746       <div class="tags">
 747
 748
 749         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 750
 751
 752       </div>
 753     </div>
 754     <div class="padding"></div>
 755
 756     <div class="entry">
 757       <div class="title">
 758         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Official_MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">Official MIME type "text/vnd.sosi" for SOSI map data</a>
 759       </div>
 760       <div class="date">
 761          4th June 2019
 762       </div>
 763       <div class="body">
 764         <p>Just 15 days ago,
 765 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">I
 766 mentioned</a> my submission to IANA to register an official MIME type
 767 for the SOSI vector map format.  This morning, just an hour ago, I was
 768 notified that
 769 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/text/vnd.sosi">the
 770 MIME type "text/vnd.sosi"</a> is registered for this format.  In
 771 addition to this registration, my
 772 <a href="https://github.com/file/file/blob/master/magic/Magdir/sosi">file(1)
 773 patch for a pattern matching rule for SOSI files</a> has been accepted
 774 into the official source of that program (pending a new release), and
 775 I've been told by the team behind
 776 <a href="https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/">PRONOM</a> that
 777 the SOSI format will be included in the next release of PRONOM, which
 778 they plan to release this summer around July.</p>
 779
 780 <p>I am very happy to see all of this fall into place, for use by
 781 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">the
 782 Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a> implementations.</p>
 783
 784 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 785 activities, please send Bitcoin donations to my address
 786 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 787
 788       </div>
 789       <div class="tags">
 790
 791
 792         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 793
 794
 795       </div>
 796     </div>
 797     <div class="padding"></div>
 798
 799     <div class="entry">
 800       <div class="title">
 801         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_4_released___free_software_archive_API_server.html">Nikita version 0.4 released - free software archive API server</a>
 802       </div>
 803       <div class="date">
 804         22nd May 2019
 805       </div>
 806       <div class="body">
 807         <p>This morning,  a new release of
 808 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 809 Noark 5 core project</a> was
 810 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-May/000468.html">announced
 811 on the project mailing list</a>.  The Nikita free software solution is
 812 an implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
 813 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.4
 814 since version 0.3, see the email link above for links to a demo site:</p>
 815
 816 <ul>
 817
 818   <li>Roll out OData handling to all endpoints where applicable</li>
 819   <li>Changed the relation key for "ny-journalpost" to the official one.</li>
 820   <li>Better link generation on outgoing links.</li>
 821   <li>Tidy up code and make code and approaches more consistent throughout
 822    the codebase</li>
 823   <li>Update rels to be in compliance with updated version in the
 824    interface standard</li>
 825   <li>Avoid printing links on empty objects as they can't have links</li>
 826   <li>Small bug fixes and improvements</li>
 827   <li>Start moving generation of outgoing links to @Service layer so access
 828    control can be used when generating links</li>
 829   <li>Log exception that was being swallowed so it's traceable</li>
 830   <li>Fix name mapping problem</li>
 831   <li>Update templated printing so templated should only be printed if it
 832    is set true. Requires more work to roll out across entire
 833    application.</li>
 834   <li>Remove Record->DocumentObject as per domain model of n5v4</li>
 835   <li>Add ability to delete lists filtered with OData</li>
 836   <li>Return NO_CONTENT (204) on delete as per interface standard</li>
 837   <li>Introduce support for ConstraintViolationException exception</li>
 838   <li>Make Service classes extend NoarkService</li>
 839   <li>Make code base respect X-Forwarded-Host, X-Forwarded-Proto and
 840    X-Forwarded-Port</li>
 841   <li>Update CorrespondencePart* code to be more in line with Single
 842    Responsibility Principle</li>
 843   <li>Make package name follow directory structure</li>
 844   <li>Make sure Document number starts at 1, not 0</li>
 845   <li>Fix isues discovered by FindBugs</li>
 846   <li>Update from Date to ZonedDateTime</li>
 847   <li>Fix wrong tablename</li>
 848   <li>Introduce Service layer tests</li>
 849   <li>Improvements to CorrespondencePart</li>
 850   <li>Continued work on Class / Classificationsystem</li>
 851   <li>Fix feature where authors were stored as storageLocations</li>
 852   <li>Update HQL builder for OData</li>
 853   <li>Update OData search capability from webpage</li>
 854
 855 </ul>
 856
 857 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
 858 you, please contact us on IRC
 859 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
 860 irc.freenode.net</a>) or email
 861 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 862 mailing list</a>).</p>
 863
 864 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 865 activities, please send Bitcoin donations to my address
 866 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 867
 868       </div>
 869       <div class="tags">
 870
 871
 872         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 873
 874
 875       </div>
 876     </div>
 877     <div class="padding"></div>
 878
 879     <div class="entry">
 880       <div class="title">
 881         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">MIME type "text/vnd.sosi" for SOSI map data</a>
 882       </div>
 883       <div class="date">
 884         20th May 2019
 885       </div>
 886       <div class="body">
 887         <p>As part of my involvement in the work to
 888 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard">standardise
 889 a REST based API for Noark 5</a>, the Norwegian archiving standard, I
 890 spent some time the last few months to try to register a
 891 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/">MIME type</a>
 892 and <a href="https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/">PRONOM
 893 code</a> for the SOSI file format.  The background is that there is a
 894 set of formats approved for long term storage and archiving in Norway,
 895 and among these formats, SOSI is the only format missing a MIME type
 896 and PRONOM code.</p>
 897
 898 <p>What is SOSI, you might ask?  To quote Wikipedia: SOSI is short for
 899 Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon (literally "Coordinated
 900 Approach for Spatial Information", but more commonly expanded in
 901 English to Systematic Organization of Spatial Information).  It is a
 902 text based file format for geo-spatial vector information used in
 903 Norway.  Information about the SOSI format can be found in English
 904 from <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/SOSI">Wikipedia</a>.  The
 905 specification is available in Norwegian from
 906 <a href="https://www.kartverket.no/geodataarbeid/Standarder/SOSI/">the
 907 Norwegian mapping authority</a>.  The SOSI standard, which originated
 908 in the beginning of nineteen eighties, was the inspiration and formed the
 909 basis for the XML based
 910 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Geography_Markup_Language">Geography
 911 Markup Language</a>.</p>
 912
 913 <p>I have so far written
 914 <a href="https://github.com/file/file/pull/67">a pattern matching
 915 rule</a> for the file(1) unix tool to recognize SOSI files, submitted
 916 a request to the PRONOM project to have a PRONOM ID assigned to the
 917 format (reference TNA1555078202S60), and today send a request to IANA
 918 to register the "text/vnd.sosi" MIME type for this format (referanse
 919 <a href="https://tools.iana.org/public-view/viewticket/1143144">IANA
 920 #1143144</a>).  If all goes well, in a few months, anyone implementing
 921 the Noark 5 Tjenestegrensesnitt API spesification should be able to
 922 use an official MIME type and PRONOM code for SOSI files.  In
 923 addition, anyone using SOSI files on Linux should be able to
 924 automatically recognise the format and web sites handing out SOSI
 925 files can begin providing a more specific MIME type.  So far, SOSI
 926 files has been handed out from web sites using the
 927 "application/octet-stream" MIME type, which is just a nice way of
 928 stating "I do not know".  Soon, we will know. :)</p>
 929
 930 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 931 activities, please send Bitcoin donations to my address
 932 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 933
 934       </div>
 935       <div class="tags">
 936
 937
 938         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 939
 940
 941       </div>
 942     </div>
 943     <div class="padding"></div>
 944
 945     <div class="entry">
 946       <div class="title">
 947         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/PlantUML_for_text_based_UML_diagram_modelling___nice_free_software.html">PlantUML for text based UML diagram modelling - nice free software</a>
 948       </div>
 949       <div class="date">
 950         25th March 2019
 951       </div>
 952       <div class="body">
 953         <p>As part of my involvement with the
 954 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 955 Noark 5 core project</a>, I have been proposing improvements to the
 956 API specification created by <a href="https://www.arkivverket.no/">The
 957 National Archives of Norway</a> and helped migrating the text from a
 958 version control system unfriendly binary format (docx) to Markdown in
 959 git.  Combined with the migration to a public git repository (on
 960 github), this has made it possible for anyone to suggest improvement
 961 to the text.</p>
 962
 963 <p>The specification is filled with UML diagrams.  I believe the
 964 original diagrams were modelled using Sparx Systems Enterprise
 965 Architect, and exported as EMF files for import into docx.  This
 966 approach make it very hard to track changes using a version control
 967 system.  To improve the situation I have been looking for a good text
 968 based UML format with associated command line free software tools on
 969 Linux and Windows, to allow anyone to send in corrections to the UML
 970 diagrams in the specification.  The tool must be text based to work
 971 with git, and command line to be able to run it automatically to
 972 generate the diagram images.  Finally, it must be free software to
 973 allow anyone, even those that can not accept a non-free software
 974 license, to contribute.</p>
 975
 976 <p>I did not know much about free software UML modelling tools when I
 977 started.  I have used dia and inkscape for simple modelling in the
 978 past, but neither are available on Windows, as far as I could tell.  I
 979 came across a nice
 980 <a href="https://modeling-languages.com/text-uml-tools-complete-list/">list
 981 of text mode uml tools</a>, and tested out a few of the tools listed
 982 there.  <a href="http://plantuml.com/">The PlantUML tool</a> seemed
 983 most promising.  After verifying that the packages
 984 <a href="https://tracker.debian.org/pkg/plantuml">is available in
 985 Debian</a> and found <a href="https://github.com/plantuml/plantuml">its
 986 Java source</a> under a GPL license on github, I set out to test if it
 987 could represent the diagrams we needed, ie the ones currently in
 988 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">the
 989 Noark 5 Tjenestegrensesnitt specification</a>.  I am happy to report
 990 that it could represent them, even thought it have a few warts here
 991 and there.</p>
 992
 993 <p>After a few days of modelling I completed the task this weekend.  A
 994 temporary link to the complete set of diagrams (original and from
 995 PlantUML) is available in
 996 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/76">the
 997 github issue discussing the need for a text based UML format</a>, but
 998 please note I lack a sensible tool to convert EMF files to PNGs, so
 999 the "original" rendering is not as good as the original was in the
1000 publised PDF.</p>
1001
1002 <p>Here is an example UML diagram, showing the core classes for
1003 keeping metadata about archived documents:</p>
1004
1005 <pre>
1006 @startuml
1007 skinparam classAttributeIconSize 0
1008
1009 !include media/uml-class-arkivskaper.iuml
1010 !include media/uml-class-arkiv.iuml
1011 !include media/uml-class-klassifikasjonssystem.iuml
1012 !include media/uml-class-klasse.iuml
1013 !include media/uml-class-arkivdel.iuml
1014 !include media/uml-class-mappe.iuml
1015 !include media/uml-class-merknad.iuml
1016 !include media/uml-class-registrering.iuml
1017 !include media/uml-class-basisregistrering.iuml
1018 !include media/uml-class-dokumentbeskrivelse.iuml
1019 !include media/uml-class-dokumentobjekt.iuml
1020 !include media/uml-class-konvertering.iuml
1021 !include media/uml-datatype-elektronisksignatur.iuml
1022
1023 Arkivstruktur.Arkivskaper "+arkivskaper 1..*" <-o "+arkiv 0..*" Arkivstruktur.Arkiv
1024 Arkivstruktur.Arkiv o--> "+underarkiv 0..*" Arkivstruktur.Arkiv
1025 Arkivstruktur.Arkiv "+arkiv 1" o--> "+arkivdel 0..*" Arkivstruktur.Arkivdel
1026 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem "+klassifikasjonssystem [0..1]" <--o "+arkivdel 1..*" Arkivstruktur.Arkivdel
1027 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem "+klassifikasjonssystem [0..1]" o--> "+klasse 0..*" Arkivstruktur.Klasse
1028 Arkivstruktur.Arkivdel "+arkivdel 0..1" o--> "+mappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
1029 Arkivstruktur.Arkivdel "+arkivdel 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
1030 Arkivstruktur.Klasse "+klasse 0..1" o--> "+mappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
1031 Arkivstruktur.Klasse "+klasse 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
1032 Arkivstruktur.Mappe --> "+undermappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
1033 Arkivstruktur.Mappe "+mappe 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
1034 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Mappe
1035 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
1036 Arkivstruktur.Basisregistrering -|> Arkivstruktur.Registrering
1037 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Basisregistrering
1038 Arkivstruktur.Registrering "+registrering 1..*" o--> "+dokumentbeskrivelse 0..*" Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
1039 Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse "+dokumentbeskrivelse 1" o-> "+dokumentobjekt 0..*" Arkivstruktur.Dokumentobjekt
1040 Arkivstruktur.Dokumentobjekt *-> "+konvertering 0..*" Arkivstruktur.Konvertering
1041 Arkivstruktur.ElektroniskSignatur -[hidden]-> Arkivstruktur.Dokumentobjekt
1042 @enduml
1043 </pre>
1044
1045 <p><a href="http://plantuml.com/class-diagram">The format</a> is quite
1046 compact, with little redundant information.  The text expresses
1047 entities and relations, and there is little layout related fluff.  One
1048 can reuse content by using include files, allowing for consistent
1049 naming across several diagrams.  The include files can be standalone
1050 PlantUML too.  Here is the content of
1051 <tt>media/uml-class-arkivskaper.iuml</tt>:</p>
1052
1053 <pre>
1054 @startuml
1055 class Arkivstruktur.Arkivskaper <Arkivenhet> {
1056   +arkivskaperID : string
1057   +arkivskaperNavn : string
1058   +beskrivelse : string [0..1]
1059 }
1060 @enduml
1061 </pre>
1062
1063 <p>This is what the complete diagram for the PlantUML notation above
1064 look like:</p>
1065
1066 <p><img width="80%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-03-25-noark5-plantuml-diagrameksempel.png"></p>
1067
1068 <p>A cool feature of PlantUML is that the generated PNG files include
1069 the entire original source diagram as text.  The source (with include
1070 statements expanded) can be extracted using for example
1071 <tt>exiftool</tt>.  Another cool feature is that parts of the entities
1072 can be hidden after inclusion.  This allow to use include files with
1073 all attributes listed, even for UML diagrams that should not list any
1074 attributes.</p>
1075
1076 <p>The diagram also show some of the warts.  Some times the layout
1077 engine place text labels on top of each other, and some times it place
1078 the class boxes too close to each other, not leaving room for the
1079 labels on the relationship arrows.  The former can be worked around by
1080 placing extra newlines in the labes (ie "\n").  I did not do it here
1081 to be able to demonstrate the issue.  I have not found a good way
1082 around the latter, so I normally try to reduce the problem by changing
1083 from vertical to horizontal links to improve the layout.</p>
1084
1085 <p>All in all, I am quite happy with PlantUML, and very impressed with
1086 how quickly its lead developer responds to questions.  So far I got an
1087 answer to my questions in a few hours when I send an email.  I
1088 definitely recommend looking at PlantUML if you need to make UML
1089 diagrams.  Note, PlantUML can draw a lot more than class relations.
1090 Check out the documention for a complete list. :)</p>
1091
1092 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1093 activities, please send Bitcoin donations to my address
1094 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1095
1096       </div>
1097       <div class="tags">
1098
1099
1100         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1101
1102
1103       </div>
1104     </div>
1105     <div class="padding"></div>
1106
1107     <div class="entry">
1108       <div class="title">
1109         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html">Release 0.3 of free software archive API system Nikita announced</a>
1110       </div>
1111       <div class="date">
1112         24th March 2019
1113       </div>
1114       <div class="body">
1115         <p>Yesterday,  a new release of
1116 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
1117 Noark 5 core project</a> was
1118 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-March/000451.html">announced
1119 on the project mailing list</a>.  The free software solution is an
1120 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
1121 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.3
1122 since version 0.2.1 (from NEWS.md):</p>
1123
1124 <ul>
1125   <li>Improved ClassificationSystem and Class behaviour.</li>
1126   <li>Tidied up known inconsistencies between domain model and hateaos links.</li>
1127   <li>Added experimental code for blockchain integration.  </li>
1128   <li>Make token expiry time configurable at upstart from properties file.</li>
1129   <li>Continued work on OData search syntax.</li>
1130   <li>Started work on pagination for entities, partly implemented for Saksmappe.</li>
1131   <li>Finalise ClassifiedCode Metadata entity.</li>
1132   <li>Implement mechanism to check if authentication token is still
1133    valid.  This allow the GUI to return a more sensible message to the
1134    user if the token is expired.</li>
1135   <li>Reintroduce browse.html page to allow user to browse JSON API using
1136    hateoas links.</li>
1137   <li>Fix bug in handling file/mappe sequence number.  Year change was
1138    not properly handled.</li>
1139   <li>Update application yml files to be in sync with current development.</li>
1140   <li>Stop 'converting' everything to PDF using libreoffice.  Only
1141    convert the file formats doc, ppt, xls, docx, pptx, xlsx, odt, odp
1142    and ods.</li>
1143   <li>Continued code style fixing, making code more readable.</li>
1144   <li>Minor bug fixes.</li>
1145
1146 </ul>
1147
1148 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
1149 you, please contact us on IRC
1150 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
1151 irc.freenode.net</a>) or email
1152 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
1153 mailing list</a>).</p>
1154
1155 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1156 activities, please send Bitcoin donations to my address
1157 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1158
1159       </div>
1160       <div class="tags">
1161
1162
1163         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1164
1165
1166       </div>
1167     </div>
1168     <div class="padding"></div>
1169
1170     <div class="entry">
1171       <div class="title">
1172         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html">Åpen og gjennomsiktig vedlikehold av spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a>
1173       </div>
1174       <div class="date">
1175         11th March 2019
1176       </div>
1177       <div class="body">
1178         <p>Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan
1179 finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der
1180 virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å
1181 finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar
1182 vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder,
1183 tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig
1184 informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.</p>
1185
1186 <p>Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den
1187 samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens
1188 kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost,
1189 SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere
1190 vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er
1191 samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at
1192 arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for
1193 informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del
1194 av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre
1195 systemer.  I disse dager betyr det å tilby arkivet som en
1196 nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker
1197 og datamaskiner.  Det betyr i tur å både tilby nettsider og et
1198 maskinlesbart grensesnitt.</p>
1199
1200 <p>For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et
1201 standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv.  De
1202 gikk igang med å lage noe de kalte
1203 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">Noark
1204 5 Tjenestegrensesnitt</a>.  Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare
1205 grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer.
1206 Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til
1207 leverandørinnlåsing.  For å gjøre det riktig så må grensesnittet være
1208 klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at
1209 spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den,
1210 og uavhengig av hvem som tar den i bruk.</p>
1211
1212 <p>For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som
1213 trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se
1214 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Digistan-definisjon</a>),
1215 så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel,
1216 der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner,
1217 etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen.
1218 En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et
1219 gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.</p>
1220
1221 <p>For Noark 5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen
1222 og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github.  Denne
1223 inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver
1224 se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men
1225 det hører også med et åpent &quot;diskusjonsforum&quot; der en kan
1226 komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer.  Alle
1227 registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse
1228 henvendelsene.</p>
1229
1230 <p>I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot
1231 med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt
1232 inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn
1233 endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten.  Bakgrunnen
1234 for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i
1235 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">Nikita-prosjektet</a>,
1236 som lager en fri programvare-utgave av Noark 5 Tjenestegrensesnitt.
1237 Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at
1238 en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for
1239 å sikre samhandling.</p>
1240
1241 <p>Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et
1242 format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git.  Dette
1243 gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når,
1244 samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn
1245 endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten.  Dette
1246 tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke
1247 trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av
1248 spesifikasjonen.</p>
1249
1250 <p>Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som
1251 HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med
1252 ebokleser.  Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag
1253 verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til
1254 transformasjonen.  Tekstformatet som brukes dag er
1255 <a href="https://www.markdownguide.org/">Markdown</a>, men det vurderes
1256 å
1257 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/9">endre
1258 til formatet RST</a> i fremtiden for bedre styring av utseende på
1259 PDF-utgaven.</p>
1260
1261 <p>Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt,
1262 avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab
1263 som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk
1264 Github i andre sammenhenger.</p>
1265
1266 <p>Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere
1267 direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal
1268 endres (f.eks. kapitler/03-konformitet.md), klikke på den lille
1269 bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der
1270 en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen
1271 så må endringen &quot;sjekkes inn&quot; i historikken. Det gjøres ved
1272 å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen
1273 trengs, ikke hva som er endret), under overskriften &quot;Commit
1274 changes&quot;. En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det
1275 større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte
1276 til 'master'-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller
1277 om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en
1278 endringsforespørsel (aka &quot;Pull Request&quot;/PR). Når alt dette
1279 er gjort kan en velge &quot;Commit changes&quot; for å sende inn
1280 endringen. Hvis den er lagt inn i &quot;master&quot;-grenen så er den
1281 en offisiell del av spesifikasjonen med en gang.  Hvis den derimot er
1282 en endringsforespørsel, så legges den inn i
1283 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pulls">listen
1284 over forslag til endringer</a> som venter på korrekturlesing og
1285 godkjenning.</p>
1286
1287 <p>Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer)
1288 gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre
1289 endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er
1290 godt beskrivet i dokumentasjon fra github.  Git-prosjektet som skal
1291 &quot;klones&quot; er
1292 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
1293
1294 <p>For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på
1295 eksisterende utfordringer benyttes nettsiden
1296 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues</a>.
1297 I skrivende stund er det 48 åpne og 11 avsluttede utfordringer.  Et
1298 forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er
1299 tilgjengelig som utfordring
1300 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/14">#14</a>.</p>
1301
1302 <p>For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en
1303 Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert.  Når
1304 dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen 'make pdf html' på
1305 kommandolinjen, vente ca. 20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og
1306 spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av
1307 PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og
1308 MacOSX.</p>
1309
1310 <p>Github bidrar med rammeverket.  Men for at åpent vedlikehold av
1311 spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin
1312 tid og kunnskap.  Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og
1313 godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle
1314 som bruker og lager systemer basert på Noark 5 Tjenestegrensesnitt
1315 bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer.  Jeg
1316 stiller.  Blir du med?</p>
1317
1318 <p>Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle
1319 interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med
1320 vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi
1321 laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og
1322 diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen
1323 innom
1324 <a href="https://webchat.freenode.net/?channels=nikita">#nikita</a>
1325 (f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.</p>
1326
1327 <p>Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar
1328 den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret
1329 tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av
1330 spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg
1331 opp til et Noark 5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se
1332 om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen.  Dette
1333 verktøyet er tilgjengelig fra
1334 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester</a>,
1335 og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke
1336 introduserer nye feil.  Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike
1337 systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at
1338 tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet.  Jeg håper andre som
1339 lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet,
1340 slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket
1341 spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre
1342 spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.</p>
1343
1344 <p>Dagens beskrivelse av Noark 5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt
1345 utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og
1346 sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen.  Blir du med å gjøre den
1347 enda bedre?</p>
1348
1349       </div>
1350       <div class="tags">
1351
1352
1353         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1354
1355
1356       </div>
1357     </div>
1358     <div class="padding"></div>
1359
1360     <div class="entry">
1361       <div class="title">
1362         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_is_your_site_not_using_Content_Security_Policy___CSP_.html">Why is your site not using Content Security Policy / CSP?</a>
1363       </div>
1364       <div class="date">
1365          9th December 2018
1366       </div>
1367       <div class="body">
1368         <p>Yesterday, I had the pleasure of watching on Frikanalen the OWASP
1369 talk by Scott Helme titled
1370 "<a href="https://frikanalen.no/video/626080/">What We’ve Learned From
1371 Billions of Security Reports</a>".  I had not heard of the
1372 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Content_Security_Policy">Content
1373 Security Policy standard</a> nor its ability to "call home" when a
1374 browser detect a policy breach (I do not follow web page design
1375 development much these days), and found the talk very illuminating.</p>
1376
1377 <p>The mechanism allow a web site owner to use HTTP headers to tell
1378 visitors web browser which sources (internal and external) are allowed to
1379 be used on the web site.  Thus it become possible to enforce a "only
1380 local content" policy despite web designers urge to fetch programs
1381 from random sites on the Internet, like the one
1382 <a href="https://securityaffairs.co/wordpress/68966/hacking/browsealoud-plugin-hack.html">enabling
1383 the attack</a> reported by Scott Helme earlier this year.</p>
1384
1385 <p>Using CSP seem like an obvious thing for a site admin to implement
1386 to take some control over the information leak that occur when
1387 external sources are used to render web pages, it is a mystery more
1388 sites are not using CSP?  It is being
1389 <a href="https://www.w3.org/TR/CSP/">standardized under W3C</a> these
1390 days, and is supposed by most web browsers</p>
1391
1392 <p>I managed to find <a href="https://github.com/mozilla/django-csp">a
1393 Django middleware for implementing CSP</a> and was happy to discover
1394 it was already in Debian.  I plan to use it to add CSP support to the
1395 Frikanalen web site soon.</p>
1396
1397 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1398 activities, please send Bitcoin donations to my address
1399 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1400
1401       </div>
1402       <div class="tags">
1403
1404
1405         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1406
1407
1408       </div>
1409     </div>
1410     <div class="padding"></div>
1411
1412     <div class="entry">
1413       <div class="title">
1414         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_an_official_MIME_type_for_patches_.html">Time for an official MIME type for patches?</a>
1415       </div>
1416       <div class="date">
1417          1st November 2018
1418       </div>
1419       <div class="body">
1420         <p>As part of my involvement in
1421 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">the Nikita
1422 archive API project</a>, I've been importing a fairly large lump of
1423 emails into a test instance of the archive to see how well this would
1424 go.  I picked a subset of <a href="https://notmuchmail.org/">my
1425 notmuch email database</a>, all public emails sent to me via
1426 @lists.debian.org, giving me a set of around 216 000 emails to import.
1427 In the process, I had a look at the various attachments included in
1428 these emails, to figure out what to do with attachments, and noticed
1429 that one of the most common attachment formats do not have
1430 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/media-types.xhtml">an
1431 official MIME type</a> registered with IANA/IETF.  The output from
1432 diff, ie the input for patch, is on the top 10 list of formats
1433 included in these emails.  At the moment people seem to use either
1434 text/x-patch or text/x-diff, but neither is officially registered.  It
1435 would be better if one official MIME type were registered and used
1436 everywhere.</p>
1437
1438 <p>To try to get one official MIME type for these files, I've brought
1439 up the topic on
1440 <a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/media-types">the
1441 media-types mailing list</a>.  If you are interested in discussion
1442 which MIME type to use as the official for patch files, or involved in
1443 making software using a MIME type for patches, perhaps you would like
1444 to join the discussion?</p>
1445
1446 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1447 activities, please send Bitcoin donations to my address
1448 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1449
1450       </div>
1451       <div class="tags">
1452
1453
1454         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1455
1456
1457       </div>
1458     </div>
1459     <div class="padding"></div>
1460
1461     <div class="entry">
1462       <div class="title">
1463         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_2_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html">Release 0.2 of free software archive system Nikita announced</a>
1464       </div>
1465       <div class="date">
1466         18th October 2018
1467       </div>
1468       <div class="body">
1469         <p>This morning, the new release of the
1470 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
1471 Noark 5 core project</a> was
1472 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2018-October/000406.html">announced
1473 on the project mailing list</a>.  The free software solution is an
1474 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
1475 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.2
1476 since version 0.1.1 (from NEWS.md):
1477
1478 <ul>
1479   <li>Fix typos in REL names</li>
1480   <li>Tidy up error message reporting</li>
1481   <li>Fix issue where we used Integer.valueOf(), not Integer.getInteger()</li>
1482   <li>Change some String handling to StringBuffer</li>
1483   <li>Fix error reporting</li>
1484   <li>Code tidy-up</li>
1485   <li>Fix issue using static non-synchronized SimpleDateFormat to avoid
1486       race conditions</li>
1487   <li>Fix problem where deserialisers were treating integers as strings</li>
1488   <li>Update methods to make them null-safe</li>
1489   <li>Fix many issues reported by coverity</li>
1490   <li>Improve equals(), compareTo() and hash() in domain model</li>
1491   <li>Improvements to the domain model for metadata classes</li>
1492   <li>Fix CORS issues when downloading document</li>
1493   <li>Implementation of case-handling with registryEntry and document upload</li>
1494   <li>Better support in Javascript for OPTIONS</li>
1495   <li>Adding concept description of mail integration</li>
1496   <li>Improve setting of default values for GET on ny-journalpost</li>
1497   <li>Better handling of required values during deserialisation </li>
1498   <li>Changed tilknyttetDato (M620) from date to dateTime</li>
1499   <li>Corrected some opprettetDato (M600) (de)serialisation errors.</li>
1500   <li>Improve parse error reporting.</li>
1501   <li>Started on OData search and filtering.</li>
1502   <li>Added Contributor Covenant Code of Conduct to project.</li>
1503   <li>Moved repository and project from Github to Gitlab.</li>
1504   <li>Restructured repository, moved code into src/ and web/.</li>
1505   <li>Updated code to use Spring Boot version 2.</li>
1506   <li>Added support for OAuth2 authentication.</li>
1507   <li>Fixed several bugs discovered by Coverity.</li>
1508   <li>Corrected handling of date/datetime fields.</li>
1509   <li>Improved error reporting when rejecting during deserializatoin.</li>
1510   <li>Adjusted default values provided for ny-arkivdel, ny-mappe,
1511    ny-saksmappe, ny-journalpost and ny-dokumentbeskrivelse.</li>
1512   <li>Several fixes for korrespondansepart*.</li>
1513   <li>Updated web GUI:
1514      <ul>
1515        <li>Now handle both file upload and download.</li>
1516        <li>Uses new OAuth2 authentication for login.</li>
1517        <li>Forms now fetches default values from API using GET.</li>
1518        <li>Added RFC 822 (email), TIFF and JPEG to list of possible file formats.</li>
1519      </ul></li>
1520 </ul>
1521
1522 <p>The changes and improvements are extensive.  Running diffstat on
1523 the changes between git tab 0.1.1 and 0.2 show 1098 files changed,
1524 108666 insertions(+), 54066 deletions(-).</p>
1525
1526 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
1527 you, please contact us on IRC
1528 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
1529 irc.freenode.net</a>) or email
1530 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
1531 mailing list</a>).</p>
1532
1533 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1534 activities, please send Bitcoin donations to my address
1535 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1536
1537       </div>
1538       <div class="tags">
1539
1540
1541         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1542
1543
1544       </div>
1545     </div>
1546     <div class="padding"></div>
1547
1548     <div class="entry">
1549       <div class="title">
1550         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_1_1_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html">Release 0.1.1 of free software archive system Nikita announced</a>
1551       </div>
1552       <div class="date">
1553         10th June 2017
1554       </div>
1555       <div class="body">
1556         <p>I am very happy to report that the
1557 <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita Noark 5
1558 core project</a> tagged its second release today.  The free software
1559 solution is an implementation of the Norwegian archive standard Noark
1560 5 used by government offices in Norway.  These were the changes in
1561 version 0.1.1 since version 0.1.0 (from NEWS.md):
1562
1563 <ul>
1564
1565  <li>Continued work on the angularjs GUI, including document upload.</li>
1566  <li>Implemented correspondencepartPerson, correspondencepartUnit and
1567    correspondencepartInternal</li>
1568  <li>Applied for coverity coverage and started submitting code on
1569    regualr basis.</li>
1570  <li>Started fixing bugs reported by coverity</li>
1571  <li>Corrected and completed HATEOAS links to make sure entire API is
1572    available via URLs in _links.</li>
1573  <li>Corrected all relation URLs to use trailing slash.</li>
1574  <li>Add initial support for storing data in ElasticSearch.</li>
1575  <li>Now able to receive and store uploaded files in the archive.</li>
1576  <li>Changed JSON output for object lists to have relations in _links.</li>
1577  <li>Improve JSON output for empty object lists.</li>
1578  <li>Now uses correct MIME type application/vnd.noark5-v4+json.</li>
1579  <li>Added support for docker container images.</li>
1580  <li>Added simple API browser implemented in JavaScript/Angular.</li>
1581  <li>Started on archive client implemented in JavaScript/Angular.</li>
1582  <li>Started on prototype to show the public mail journal.</li>
1583  <li>Improved performance by disabling Sprint FileWatcher.</li>
1584  <li>Added support for 'arkivskaper', 'saksmappe' and 'journalpost'.</li>
1585  <li>Added support for some metadata codelists.</li>
1586  <li>Added support for Cross-origin resource sharing (CORS).</li>
1587  <li>Changed login method from Basic Auth to JSON Web Token (RFC 7519)
1588    style.</li>
1589  <li>Added support for GET-ing ny-* URLs.</li>
1590  <li>Added support for modifying entities using PUT and eTag.</li>
1591  <li>Added support for returning XML output on request.</li>
1592  <li>Removed support for English field and class names, limiting ourself
1593    to the official names.</li>
1594  <li>...</li>
1595
1596 </ul>
1597
1598 <p>If this sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita
1599 on irc.freenode.net) or email
1600 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
1601 mailing list).</p>
1602
1603       </div>
1604       <div class="tags">
1605
1606
1607         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1608
1609
1610       </div>
1611     </div>
1612     <div class="padding"></div>
1613
1614     <div class="entry">
1615       <div class="title">
1616         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html">Idea for storing trusted timestamps in a Noark 5 archive</a>
1617       </div>
1618       <div class="date">
1619          7th June 2017
1620       </div>
1621       <div class="body">
1622         <p><em>This is a copy of
1623 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2017-June/000297.html">an
1624 email I posted to the nikita-noark mailing list</a>.  Please follow up
1625 there if you would like to discuss this topic.  The background is that
1626 we are making a free software archive system based on the Norwegian
1627 <a href="https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/regelverk-og-standarder/noark-standarden">Noark
1628 5 standard</a> for government archives.</em></p>
1629
1630 <p>I've been wondering a bit lately how trusted timestamps could be
1631 stored in Noark 5.
1632 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Trusted_timestamping">Trusted
1633 timestamps</a> can be used to verify that some information
1634 (document/file/checksum/metadata) have not been changed since a
1635 specific time in the past.  This is useful to verify the integrity of
1636 the documents in the archive.</p>
1637
1638 <p>Then it occured to me, perhaps the trusted timestamps could be
1639 stored as dokument variants (ie dokumentobjekt referered to from
1640 dokumentbeskrivelse) with the filename set to the hash it is
1641 stamping?</p>
1642
1643 <p>Given a "dokumentbeskrivelse" with an associated "dokumentobjekt",
1644 a new dokumentobjekt is associated with "dokumentbeskrivelse" with the
1645 same attributes as the stamped dokumentobjekt except these
1646 attributes:</p>
1647
1648 <ul>
1649
1650 <li>format -> "RFC3161"
1651 <li>mimeType -> "application/timestamp-reply"
1652 <li>formatDetaljer -> "&lt;source URL for timestamp service&gt;"
1653 <li>filenavn -> "&lt;sjekksum&gt;.tsr"
1654
1655 </ul>
1656
1657 <p>This assume a service following
1658 <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc3161">IETF RFC 3161</a> is
1659 used, which specifiy the given MIME type for replies and the .tsr file
1660 ending for the content of such trusted timestamp.  As far as I can
1661 tell from the Noark 5 specifications, it is OK to have several
1662 variants/renderings of a dokument attached to a given
1663 dokumentbeskrivelse objekt.  It might be stretching it a bit to make
1664 some of these variants represent crypto-signatures useful for
1665 verifying the document integrity instead of representing the dokument
1666 itself.</p>
1667
1668 <p>Using the source of the service in formatDetaljer allow several
1669 timestamping services to be used.  This is useful to spread the risk
1670 of key compromise over several organisations.  It would only be a
1671 problem to trust the timestamps if all of the organisations are
1672 compromised.</p>
1673
1674 <p>The following oneliner on Linux can be used to generate the tsr
1675 file.  $input is the path to the file to checksum, and $sha256 is the
1676 SHA-256 checksum of the file (ie the "<sjekksum>.tsr" value mentioned
1677 above).</p>
1678
1679 <p><blockquote><pre>
1680 openssl ts -query -data "$inputfile" -cert -sha256 -no_nonce \
1681   | curl -s -H "Content-Type: application/timestamp-query" \
1682       --data-binary "@-" http://zeitstempel.dfn.de > $sha256.tsr
1683 </pre></blockquote></p>
1684
1685 <p>To verify the timestamp, you first need to download the public key
1686 of the trusted timestamp service, for example using this command:</p>
1687
1688 <p><blockquote><pre>
1689 wget -O ca-cert.txt \
1690   https://pki.pca.dfn.de/global-services-ca/pub/cacert/chain.txt
1691 </pre></blockquote></p>
1692
1693 <p>Note, the public key should be stored alongside the timestamps in
1694 the archive to make sure it is also available 100 years from now.  It
1695 is probably a good idea to standardise how and were to store such
1696 public keys, to make it easier to find for those trying to verify
1697 documents 100 or 1000 years from now. :)</p>
1698
1699 <p>The verification itself is a simple openssl command:</p>
1700
1701 <p><blockquote><pre>
1702 openssl ts -verify -data $inputfile -in $sha256.tsr \
1703   -CAfile ca-cert.txt -text
1704 </pre></blockquote></p>
1705
1706 <p>Is there any reason this approach would not work?  Is it somehow against
1707 the Noark 5 specification?</p>
1708
1709       </div>
1710       <div class="tags">
1711
1712
1713         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1714
1715
1716       </div>
1717     </div>
1718     <div class="padding"></div>
1719
1720     <div class="entry">
1721       <div class="title">
1722         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html">Epost inn som arkivformat i Riksarkivarens forskrift?</a>
1723       </div>
1724       <div class="date">
1725         27th April 2017
1726       </div>
1727       <div class="body">
1728         <p>I disse dager, med frist 1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på
1729 sin forskrift.  Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen
1730 som går ut på søndag.  Denne forskriften er det som lister opp hvilke
1731 formater det er greit å arkivere i
1732 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark/Noark-5">Noark
1733 5-løsninger</a> i Norge.</p>
1734
1735 <p>Jeg fant høringsdokumentene hos
1736 <a href="https://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">Norsk
1737 Arkivråd</a> etter å ha blitt tipset på epostlisten til
1738 <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">fri
1739 programvareprosjektet Nikita Noark5-Core</a>, som lager et Noark 5
1740 Tjenestegresesnitt.  Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket
1741 være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en
1742 god del Noark 5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget
1743 at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan
1744 arkiveres.  Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å
1745 forsøke å gjøre noe med det.  Jeg holder på med
1746 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/hoering-arkivforskrift.tex">egen
1747 høringsuttalelse</a>, og lurer på om andre er interessert i å støtte
1748 forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.</p>
1749
1750 <p>Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede?  I så fall
1751 kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror
1752 ikke det trengs så mye.  Her et kort forslag til tekst:</p>
1753
1754 <p><blockquote>
1755
1756   <p>Viser til høring sendt ut 2017-02-17 (Riksarkivarens referanse
1757   2016/9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om
1758   revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige
1759   bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens
1760   forskrift).</p>
1761
1762   <p>Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post.  Vi
1763   foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF
1764   RFC 5322,
1765   <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc5322">https://tools.ietf.org/html/rfc5322</a>. bør
1766   inn som godkjent dokumentformat.  Vi foreslår at forskriftens
1767   oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i § 5-16
1768   endres til å ta med Internett-e-post.</p>
1769
1770 </blockquote></p>
1771
1772 <p>Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan
1773 epost kan lagres i en Noark 5-struktur, og holder på å skrive et
1774 forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til
1775 arkivverket så snart det er ferdig.  De som er interesserte kan
1776 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/epostlagring.md">følge
1777 fremdriften på web</a>.</p>
1778
1779 <p>Oppdatering 2017-04-28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev
1780   <a href="https://www.nuug.no/news/NUUGs_h_ringuttalelse_til_Riksarkivarens_forskrift.shtml">sendt
1781   inn av foreningen NUUG</a>.</p>
1782
1783       </div>
1784       <div class="tags">
1785
1786
1787         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1788
1789
1790       </div>
1791     </div>
1792     <div class="padding"></div>
1793
1794     <div class="entry">
1795       <div class="title">
1796         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html">Free software archive system Nikita now able to store documents</a>
1797       </div>
1798       <div class="date">
1799         19th March 2017
1800       </div>
1801       <div class="body">
1802         <p>The <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita
1803 Noark 5 core project</a> is implementing the Norwegian standard for
1804 keeping an electronic archive of government documents.
1805 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentlig-forvaltning/Noark/Noark-5/English-version">The
1806 Noark 5 standard</a> document the requirement for data systems used by
1807 the archives in the Norwegian government, and the Noark 5 web interface
1808 specification document a REST web service for storing, searching and
1809 retrieving documents and metadata in such archive.  I've been involved
1810 in the project since a few weeks before Christmas, when the Norwegian
1811 Unix User Group
1812 <a href="https://www.nuug.no/news/NOARK5_kjerne_som_fri_programvare_f_r_epostliste_hos_NUUG.shtml">announced
1813 it supported the project</a>.  I believe this is an important project,
1814 and hope it can make it possible for the government archives in the
1815 future to use free software to keep the archives we citizens depend
1816 on.  But as I do not hold such archive myself, personally my first use
1817 case is to store and analyse public mail journal metadata published
1818 from the government.  I find it useful to have a clear use case in
1819 mind when developing, to make sure the system scratches one of my
1820 itches.</p>
1821
1822 <p>If you would like to help make sure there is a free software
1823 alternatives for the archives, please join our IRC channel
1824 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
1825 irc.freenode.net</a>) and
1826 <a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">the
1827 project mailing list</a>.</p>
1828
1829 <p>When I got involved, the web service could store metadata about
1830 documents.  But a few weeks ago, a new milestone was reached when it
1831 became possible to store full text documents too.  Yesterday, I
1832 completed an implementation of a command line tool
1833 <tt>archive-pdf</tt> to upload a PDF file to the archive using this
1834 API.  The tool is very simple at the moment, and find existing
1835 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Fonds">fonds</a>, series and
1836 files while asking the user to select which one to use if more than
1837 one exist.  Once a file is identified, the PDF is associated with the
1838 file and uploaded, using the title extracted from the PDF itself.  The
1839 process is fairly similar to visiting the archive, opening a cabinet,
1840 locating a file and storing a piece of paper in the archive.  Here is
1841 a test run directly after populating the database with test data using
1842 our API tester:</p>
1843
1844 <p><blockquote><pre>
1845 ~/src//noark5-tester$ ./archive-pdf mangelmelding/mangler.pdf
1846 using arkiv: Title of the test fonds created 2017-03-18T23:49:32.103446
1847 using arkivdel: Title of the test series created 2017-03-18T23:49:32.103446
1848
1849  0 - Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1850  1 - Title of the test file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1851 Select which mappe you want (or search term): 0
1852 Uploading mangelmelding/mangler.pdf
1853   PDF title: Mangler i spesifikasjonsdokumentet for NOARK 5 Tjenestegrensesnitt
1854   File 2017/1: Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1855 ~/src//noark5-tester$
1856 </pre></blockquote></p>
1857
1858 <p>You can see here how the fonds (arkiv) and serie (arkivdel) only had
1859 one option, while the user need to choose which file (mappe) to use
1860 among the two created by the API tester.  The <tt>archive-pdf</tt>
1861 tool can be found in the git repository for the API tester.</p>
1862
1863 <p>In the project, I have been mostly working on
1864 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">the API
1865 tester</a> so far, while getting to know the code base.  The API
1866 tester currently use
1867 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/HATEOAS">the HATEOAS links</a>
1868 to traverse the entire exposed service API and verify that the exposed
1869 operations and objects match the specification, as well as trying to
1870 create objects holding metadata and uploading a simple XML file to
1871 store.  The tester has proved very useful for finding flaws in our
1872 implementation, as well as flaws in the reference site and the
1873 specification.</p>
1874
1875 <p>The test document I uploaded is a summary of all the specification
1876 defects we have collected so far while implementing the web service.
1877 There are several unclear and conflicting parts of the specification,
1878 and we have
1879 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/tree/master/mangelmelding">started
1880 writing down</a> the questions we get from implementing it.  We use a
1881 format inspired by how <a href="http://www.opengroup.org/austin/">The
1882 Austin Group</a> collect defect reports for the POSIX standard with
1883 <a href="http://www.opengroup.org/austin/mantis.html">their
1884 instructions for the MANTIS defect tracker system</a>, in lack of an official way to structure defect reports for Noark 5 (our first submitted defect report was a <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/mangelmelding/sendt/2017-03-15-mangel-prosess.md">request for a procedure for submitting defect reports</a> :).
1885
1886 <p>The Nikita project is implemented using Java and Spring, and is
1887 fairly easy to get up and running using Docker containers for those
1888 that want to test the current code base.  The API tester is
1889 implemented in Python.</p>
1890
1891       </div>
1892       <div class="tags">
1893
1894
1895         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1896
1897
1898       </div>
1899     </div>
1900     <div class="padding"></div>
1901
1902     <div class="entry">
1903       <div class="title">
1904         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html">Detect OOXML files with undefined behaviour?</a>
1905       </div>
1906       <div class="date">
1907         21st February 2017
1908       </div>
1909       <div class="body">
1910         <p>I just noticed
1911 <a href="http://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">the
1912 new Norwegian proposal for archiving rules in the goverment</a> list
1913 <a href="http://www.ecma-international.org/publications/standards/Ecma-376.htm">ECMA-376</a>
1914 / ISO/IEC 29500 (aka OOXML) as valid formats to put in long term
1915 storage.  Luckily such files will only be accepted based on
1916 pre-approval from the National Archive.  Allowing OOXML files to be
1917 used for long term storage might seem like a good idea as long as we
1918 forget that there are plenty of ways for a "valid" OOXML document to
1919 have content with no defined interpretation in the standard, which
1920 lead to a question and an idea.</p>
1921
1922 <p>Is there any tool to detect if a OOXML document depend on such
1923 undefined behaviour?  It would be useful for the National Archive (and
1924 anyone else interested in verifying that a document is well defined)
1925 to have such tool available when considering to approve the use of
1926 OOXML.  I'm aware of the
1927 <a href="https://github.com/arlm/officeotron/">officeotron OOXML
1928 validator</a>, but do not know how complete it is nor if it will
1929 report use of undefined behaviour.  Are there other similar tools
1930 available?  Please send me an email if you know of any such tool.</p>
1931
1932       </div>
1933       <div class="tags">
1934
1935
1936         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1937
1938
1939       </div>
1940     </div>
1941     <div class="padding"></div>
1942
1943     <div class="entry">
1944       <div class="title">
1945         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html">Introducing ical-archiver to split out old iCalendar entries</a>
1946       </div>
1947       <div class="date">
1948          4th January 2017
1949       </div>
1950       <div class="body">
1951         <p>Do you have a large <a href="https://icalendar.org/">iCalendar</a>
1952 file with lots of old entries, and would like to archive them to save
1953 space and resources?  At least those of us using KOrganizer know that
1954 turning on and off an event set become slower and slower the more
1955 entries are in the set.  While working on migrating our calendars to a
1956 <a href="http://radicale.org/">Radicale CalDAV server</a> on our
1957 <a href="https://freedomboxfoundation.org/">Freedombox server</a/>, my
1958 loved one wondered if I could find a way to split up the calendar file
1959 she had in KOrganizer, and I set out to write a tool.  I spent a few
1960 days writing and polishing the system, and it is now ready for general
1961 consumption.  The
1962 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/ical-archiver">code for
1963 ical-archiver</a> is publicly available from a git repository on
1964 github.  The system is written in Python and depend on
1965 <a href="http://eventable.github.io/vobject/">the vobject Python
1966 module</a>.</p>
1967
1968 <p>To use it, locate the iCalendar file you want to operate on and
1969 give it as an argument to the ical-archiver script.  This will
1970 generate a set of new files, one file per component type per year for
1971 all components expiring more than two years in the past.  The vevent,
1972 vtodo and vjournal entries are handled by the script.  The remaining
1973 entries are stored in a 'remaining' file.</p>
1974
1975 <p>This is what a test run can look like:
1976
1977 <p><pre>
1978 % ical-archiver t/2004-2016.ics
1979 Found 3612 vevents
1980 Found 6 vtodos
1981 Found 2 vjournals
1982 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2004.ics
1983 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2005.ics
1984 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2006.ics
1985 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2007.ics
1986 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2008.ics
1987 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2009.ics
1988 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2010.ics
1989 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2011.ics
1990 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2012.ics
1991 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2013.ics
1992 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2014.ics
1993 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2007.ics
1994 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2011.ics
1995 Writing t/2004-2016.ics-subset-vtodo-2012.ics
1996 Writing t/2004-2016.ics-remaining.ics
1997 %
1998 </pre></p>
1999
2000 <p>As you can see, the original file is untouched and new files are
2001 written with names derived from the original file.  If you are happy
2002 with their content, the *-remaining.ics file can replace the original
2003 the the others can be archived or imported as historical calendar
2004 collections.</p>
2005
2006 <p>The script should probably be improved a bit.  The error handling
2007 when discovering broken entries is not good, and I am not sure yet if
2008 it make sense to split different entry types into separate files or
2009 not.  The program is thus likely to change.  If you find it
2010 interesting, please get in touch. :)</p>
2011
2012 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
2013 activities, please send Bitcoin donations to my address
2014 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
2015
2016       </div>
2017       <div class="tags">
2018
2019
2020         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2021
2022
2023       </div>
2024     </div>
2025     <div class="padding"></div>
2026
2027     <div class="entry">
2028       <div class="title">
2029         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html">UsingQR - "Electronic" paper invoices using JSON and QR codes</a>
2030       </div>
2031       <div class="date">
2032         19th March 2016
2033       </div>
2034       <div class="body">
2035         <p>Back in 2013 I proposed
2036 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">a
2037 way to make paper and PDF invoices easier to process electronically by
2038 adding a QR code with the key information about the invoice</a>.  I
2039 suggested using vCard field definition, to get some standard format
2040 for name and address, but any format would work.  I did not do
2041 anything about the proposal, but hoped someone one day would make
2042 something like it.  It would make it possible to efficiently send
2043 machine readable invoices directly between seller and buyer.</p>
2044
2045 <p>This was the background when I came across a proposal and
2046 specification from the web based accounting and invoicing supplier
2047 <a href="http://www.visma.com/">Visma</a> in Sweden called
2048 <a href="http://usingqr.com/">UsingQR</a>.  Their PDF invoices contain
2049 a QR code with the key information of the invoice in JSON format.
2050 This is the typical content of a QR code following the UsingQR
2051 specification (based on a real world example, some numbers replaced to
2052 get a more bogus entry).  I've reformatted the JSON to make it easier
2053 to read.  Normally this is all on one long line:</p>
2054
2055 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-03-19-qr-invoice.png" align="right"><pre>
2056 {
2057  "vh":500.00,
2058  "vm":0,
2059  "vl":0,
2060  "uqr":1,
2061  "tp":1,
2062  "nme":"Din Leverandør",
2063  "cc":"NO",
2064  "cid":"997912345 MVA",
2065  "iref":"12300001",
2066  "idt":"20151022",
2067  "ddt":"20151105",
2068  "due":2500.0000,
2069  "cur":"NOK",
2070  "pt":"BBAN",
2071  "acc":"17202612345",
2072  "bc":"BIENNOK1",
2073  "adr":"0313 OSLO"
2074 }
2075 </pre></p>
2076
2077 </p>The interpretation of the fields can be found in the
2078 <a href="http://usingqr.com/wp-content/uploads/2014/06/UsingQR_specification1.pdf">format
2079 specification</a> (revision 2 from june 2014).  The format seem to
2080 have most of the information needed to handle accounting and payment
2081 of invoices, at least the fields I have needed so far here in
2082 Norway.</p>
2083
2084 <p>Unfortunately, the site and document do not mention anything about
2085 the patent, trademark and copyright status of the format and the
2086 specification.  Because of this, I asked the people behind it back in
2087 November to clarify.  Ann-Christine Savlid (ann-christine.savlid (at)
2088 visma.com) replied that Visma had not applied for patent or trademark
2089 protection for this format, and that there were no copyright based
2090 usage limitations for the format.  I urged her to make sure this was
2091 explicitly written on the web pages and in the specification, but
2092 unfortunately this has not happened yet.  So I guess if there is
2093 submarine patents, hidden trademarks or a will to sue for copyright
2094 infringements, those starting to use the UsingQR format might be at
2095 risk, but if this happen there is some legal defense in the fact that
2096 the people behind the format claimed it was safe to do so.  At least
2097 with patents, there is always
2098 <a href="http://www.paperspecs.com/paper-news/beware-the-qr-code-patent-trap/">a
2099 chance of getting sued...</a></p>
2100
2101 <p>I also asked if they planned to maintain the format in an
2102 independent standard organization to give others more confidence that
2103 they would participate in the standardization process on equal terms
2104 with Visma, but they had no immediate plans for this.  Their plan was
2105 to work with banks to try to get more users of the format, and
2106 evaluate the way forward if the format proved to be popular.  I hope
2107 they conclude that using an open standard organisation like
2108 <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> is the correct place to
2109 maintain such specification.</p>
2110
2111 <p><strong>Update 2016-03-20</strong>: Via Twitter I became aware of
2112 <a href="https://news.ycombinator.com/item?id=11319492">some comments
2113 about this blog post</a> that had several useful links and references to
2114 similar systems.  In the Czech republic, the Czech Banking Association
2115 standard #26, with short name SPAYD, uses QR codes with payment
2116 information.  More information is available from the Wikipedia page on
2117 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Short_Payment_Descriptor">Short
2118 Payment Descriptor</a>.  And in Germany, there is a system named
2119 <a href="http://www.bezahlcode.de/">BezahlCode</a>,
2120 (<a href="http://www.bezahlcode.de/wp-content/uploads/BezahlCode_TechDok.pdf">specification
2121 v1.8 2013-12-05 available as PDF</a>), which uses QR codes with
2122 URL-like formatting using "bank:" as the URI schema/protocol to
2123 provide the payment information.  There is also the
2124 <a href="http://www.ferd-net.de/front_content.php?idcat=231">ZUGFeRD</a>
2125 file format that perhaps could be transfered using QR codes, but I am
2126 not sure if it is done already.  Last, in Bolivia there are reports
2127 that tax information since november 2014 need to be printed in QR
2128 format on invoices.  I have not been able to track down a
2129 specification for this format, because of my limited language skill
2130 sets.</p>
2131
2132       </div>
2133       <div class="tags">
2134
2135
2136         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2137
2138
2139       </div>
2140     </div>
2141     <div class="padding"></div>
2142
2143     <div class="entry">
2144       <div class="title">
2145         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html">MPEG LA on "Internet Broadcast AVC Video" licensing and non-private use</a>
2146       </div>
2147       <div class="date">
2148          7th July 2015
2149       </div>
2150       <div class="body">
2151         <p>After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK)
2152 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">why
2153 they can broadcast and stream H.264 video without an agreement with
2154 the MPEG LA</a>, I was wiser, but still confused.  So I asked MPEG LA
2155 if their understanding matched that of NRK.  As far as I can tell, it
2156 does not.</p>
2157
2158 <p>I started by asking for more information about the various
2159 licensing classes and what exactly is covered by the "Internet
2160 Broadcast AVC Video" class that NRK pointed me at to explain why NRK
2161 did not need a license for streaming H.264 video:
2162
2163 <p><blockquote>
2164
2165 <p>According to
2166 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">a
2167 MPEG LA press release dated 2010-02-02</a>, there is no charge when
2168 using MPEG AVC/H.264 according to the terms of "Internet Broadcast AVC
2169 Video".  I am trying to understand exactly what the terms of "Internet
2170 Broadcast AVC Video" is, and wondered if you could help me.  What
2171 exactly is covered by these terms, and what is not?</p>
2172
2173 <p>The only source of more information I have been able to find is a
2174 PDF named
2175 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">AVC
2176 Patent Portfolio License Briefing</a>, which states this about the
2177 fees:</p>
2178
2179 <ul>
2180  <li>Where End User pays for AVC Video
2181   <ul>
2182    <li>Subscription (not limited by title) – 100,000 or fewer
2183      subscribers/yr = no royalty; &gt; 100,000 to 250,000 subscribers/yr =
2184      $25,000; &gt;250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; &gt;500,000 to
2185      1M subscribers/yr = $75,000; &gt;1M subscribers/yr = $100,000</li>
2186
2187    <li>Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; &gt;12 minutes in
2188      length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title</li>
2189   </ul></li>
2190
2191  <li>Where remuneration is from other sources
2192   <ul>
2193    <li>Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or
2194      (b) annual fee starting at $2,500 for &gt; 100,000 HH rising to
2195      maximum $10,000 for &gt;1,000,000 HH</li>
2196
2197    <li>Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription)
2198      – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License</li>
2199   </ul></li>
2200 </ul>
2201
2202 <p>Am I correct in assuming that the four categories listed is the
2203 categories used when selecting licensing terms, and that "Internet
2204 Broadcast AVC Video" is the category for things that do not fall into
2205 one of the other three categories?  Can you point me to a good source
2206 explaining what is ment by "title-by-title" and "Free Television" in
2207 the license terms for AVC/H.264?</p>
2208
2209 <p>Will a web service providing H.264 encoded video content in a
2210 "video on demand" fashing similar to Youtube and Vimeo, where no
2211 subscription is required and no payment is required from end users to
2212 get access to the videos, fall under the terms of the "Internet
2213 Broadcast AVC Video", ie no royalty for life of the AVC Patent
2214 Portfolio license?  Does it matter if some users are subscribed to get
2215 access to personalized services?</p>
2216
2217 <p>Note, this request and all answers will be published on the
2218 Internet.</p>
2219 </blockquote></p>
2220
2221 <p>The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate
2222 with the MPEG LA:</p>
2223
2224 <p><blockquote>
2225 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA.  We
2226 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
2227
2228 <p>As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License
2229 which provides coverage under patents that are essential for use of
2230 the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10).  Specifically, coverage is
2231 provided for end products and video content that make use of AVC/H.264
2232 technology.  Accordingly, the party offering such end products and
2233 video to End Users concludes the AVC License and is responsible for
2234 paying the applicable royalties.</p>
2235
2236 <p>Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally
2237 defines such content to be video that is distributed to End Users over
2238 the Internet free-of-charge.  Therefore, if a party offers a service
2239 which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such
2240 AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would
2241 receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC
2242 Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC
2243 License.  This would also apply in the scenario where a user creates a
2244 free online account in order to receive a customized offering of free
2245 AVC Video content.  In other words, as long as the End User is given
2246 access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then
2247 no royalties would be payable under our AVC License.</p>
2248
2249 <p>On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a
2250 specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such
2251 video would constitute Subscription AVC Video.  In cases where AVC
2252 Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such
2253 content would constitute Title-by-Title AVC Video.  If a party offers
2254 Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would
2255 be responsible for paying the applicable royalties you noted below.</p>
2256
2257 <p>Finally, in the case where AVC Video is distributed for free
2258 through an "over-the-air, satellite and/or cable transmission", then
2259 such content would constitute Free Television AVC Video and would be
2260 subject to the applicable royalties.</p>
2261
2262 <p>For your reference, I have attached
2263 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-07-07-mpegla.pdf">a
2264 .pdf copy of the AVC License</a>. You will find the relevant
2265 sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through
2266 2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4.
2267 You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video,
2268 Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet
2269 Broadcast AVC Video in Section 1 of the License.  Please note that the
2270 electronic copy is provided for informational purposes only and cannot
2271 be used for execution.</p>
2272
2273 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
2274 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
2275 free to contact me directly.</p>
2276 </blockquote></p>
2277
2278 <p>Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing
2279 that the definition of Title-by-Title required payment per title made
2280 me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong.
2281 But I still had a few questions:</p>
2282
2283 <p><blockquote>
2284 <p>I have a small followup question.  Would it be possible for me to get
2285 a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid?  The
2286 reason I ask, is that some video related products have a copyright
2287 clause limiting their use without a license with MPEG LA.  The clauses
2288 typically look similar to this:
2289
2290 <p><blockquote>
2291   This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
2292   the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode
2293   video in compliance with the AVC standard ("AVC video") and/or (b)
2294   decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a
2295   personal and non-commercial activity and/or AVC video that was
2296   obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No
2297   license is granted or shall be implied for any other use. additional
2298   information may be obtained from MPEG LA L.L.C.
2299 </blockquote></p>
2300
2301 <p>It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into
2302 an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if
2303 there are no royalties to be paid to MPEG LA.  I suspect it will
2304 differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway.  What is
2305 MPEG LAs view on this?</p>
2306 </blockquote></p>
2307
2308 <p>According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for
2309 non-personal or commercial use need a license with them:</p>
2310
2311 <p><blockquote>
2312
2313 <p>With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by
2314 clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License
2315 reads:</p>
2316
2317 <p>THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR
2318 THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT
2319 RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC
2320 STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED
2321 BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM
2322 A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED
2323 OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE
2324 OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM</p>
2325
2326 <p>The Notice to Customers is intended to inform End Users of the
2327 personal usage rights (for example, to watch video content) included
2328 with the product they purchased, and to encourage any party using the
2329 product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become
2330 licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to
2331 deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet
2332 Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party's AVC
2333 Product as their own branded AVC Product).</p>
2334
2335 <p>Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC
2336 Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free
2337 Television or Internet Broadcast basis, that party would need to
2338 conclude the AVC License, even in the case where no royalties were
2339 payable under the License.  On the other hand, if that party (either a
2340 Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their
2341 own internal purposes and not for the commercial purposes referenced
2342 above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC
2343 Products by the licensed supplier.</p>
2344
2345 <p>Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in
2346 countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including
2347 Norway.</p>
2348
2349 <p>I hope this clarification is helpful.  If I may be of any further
2350 assistance, just let me know.</p>
2351 </blockquote></p>
2352
2353 <p>The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I
2354 asked for more information:</p>
2355
2356 <p><blockquote>
2357
2358 <p>But one minor question at the end.  If I understand you correctly,
2359 you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent
2360 Portfolio that are valid in Norway.  This make me believe I read the
2361 list available from &lt;URL:
2362 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx</a>
2363 &gt; incorrectly, as I believed the "NO" prefix in front of patents
2364 were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi
2365 Electric Corporation expired in 2012.  Which patents are you referring
2366 to that are relevant for Norway?</p>
2367
2368 </blockquote></p>
2369
2370 <p>Again, the quick answer explained how to read the list of patents
2371 in that list:</p>
2372
2373 <p><blockquote>
2374
2375 <p>Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio
2376 Patent in Norway expired on 21 October 2012.  Therefore, where AVC
2377 Video is both made and Sold in Norway after that date, then no
2378 royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License.
2379 With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC
2380 Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before
2381 the last Norwegian AVC patent expired.  I would also like to clarify
2382 that coverage is provided for the country of manufacture and the
2383 country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.</p>
2384
2385 <p>Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in
2386 a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example,
2387 Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need
2388 coverage under the AVC License even if such products or video are
2389 initially made in a country without active AVC Patent Portfolio
2390 Patents (for example, Norway).  Similarly, a party would need to
2391 conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a
2392 country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell
2393 such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent
2394 Portfolio Patents.</p>
2395 </blockquote></p>
2396
2397 <p>As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe
2398 Premiere and other video related software with a H.264 distribution
2399 license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for
2400 anything non-private or commercial, while it is OK to set up a
2401 Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the
2402 content.  I still have no clear idea how this applies to Norway, where
2403 none of the patents MPEG LA is licensing are valid.  Will the
2404 copyright terms take precedence or can those terms be ignored because
2405 the patents are not valid in Norway?</p>
2406
2407       </div>
2408       <div class="tags">
2409
2410
2411         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2412
2413
2414       </div>
2415     </div>
2416     <div class="padding"></div>
2417
2418     <div class="entry">
2419       <div class="title">
2420         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</a>
2421       </div>
2422       <div class="date">
2423         10th June 2015
2424       </div>
2425       <div class="body">
2426         <p>Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
2427 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
2428 trengte patentavtale med dem</a> hvis de distribuerte H.264-video til
2429 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
2430 avtale.  For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
2431 undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
2432 tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
2433 med MPEG LA?":</p>
2434
2435 <p><blockquote>
2436 <p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
2437 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV.  Har NRK vurdert om
2438 det er behov for en patentavtale med
2439 <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG LA</a> slik det står i
2440 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
2441 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?</p>
2442
2443 <p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?</p>
2444
2445 <p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
2446 for patentavtale?</p>
2447
2448 <p>I følge en artikkel på
2449 <a href="https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
2450 Beta i 2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
2451 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
2452 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
2453 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
2454 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
2455 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
2456 Se f.eks. <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid</a>, <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere</a> og <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
2457 Cut Studio</a> og søk etter "MPEG LA".</p>
2458
2459 <p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
2460 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
2461 LA.  Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
2462 med MPEG LA.</p>
2463
2464 <p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
2465 H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
2466 programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
2467 kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
2468 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
2469 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
2470 formatet.</p>
2471
2472 <p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
2473 juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
2474 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
2475 sluttbrukere.  Jeg sjekket listen med
2476 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
2477 med avtale med MPEG LA</a> og NRK står fortsatt ikke der.</p>
2478
2479 <p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
2480 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
2481 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
2482 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
2483 H.264-video?  Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
2484 også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
2485 brukte videoredigeringsverktøyene.</p>
2486 </blockquote></p>
2487
2488 <p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
2489 saksid 1294699.  Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
2490 2015-06-09:</p>
2491
2492 <p><blockquote>
2493 <p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
2494 svare på dette.</p>
2495
2496 <p>For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
2497 NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
2498 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
2499 noen patentavtale.</p>
2500
2501 <p><a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a></p>
2502
2503 <p>Med vennlig hilsen
2504 <br>Gunn Helen Berg
2505 <br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice</p>
2506
2507 <p>NRK
2508 <br>Strategidivisjonen
2509 <Br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
2510 <br>Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
2511 <br>nrk.no / info (at) nrk.no</p>
2512 </blockquote></p>
2513
2514 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
2515 oppfølgerepost tilbake:
2516
2517 <p><blockquote>
2518 <p>[Gunn Helen Berg]
2519 <br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
2520 <br>> kunne svare på dette.</p>
2521
2522 <p>Takk for svar.  Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.</p>
2523
2524 <p>> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
2525 <br>> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
2526 <br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
2527 <br>> patentavtale.
2528 <br>>
2529 <br>> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</p>
2530
2531 <p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
2532 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
2533 pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
2534 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
2535 at NRK trenger en lisens.</p>
2536
2537 <p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
2538 Video" konkret betyr, men i følge en
2539 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
2540 fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
2541 2015-05-15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
2542 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
2543 title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider.  I tillegg
2544 kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
2545 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
2546 pressemeldingen.</p>
2547
2548 <p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
2549 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
2550 har avtale med MPEG LA.  Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
2551 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
2552 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
2553 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
2554 sending?</p>
2555
2556 <p>Mine konkrete spørsmål var altså:</p>
2557
2558 <ul>
2559
2560 <li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
2561    slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
2562    Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
2563    hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
2564    hvis den er gjort skriftlig?</li>
2565
2566 <li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
2567    for patentavtale?</li>
2568
2569 <li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
2570    postjournal?  Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
2571    aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.</li>
2572
2573 </ul>
2574 </blockquote></p>
2575
2576 <p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
2577 fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
2578 NRK:</p>
2579
2580 <p><blockquote>
2581 <p>Hei Petter Reinholdtsen</p>
2582
2583 <p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
2584 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
2585 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
2586 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
2587 (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
2588 trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
2589 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
2590 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
2591 ikke av forbrukerne.</p>
2592
2593 <p><a href="http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555</a></p>
2594
2595 <p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
2596 på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
2597 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
2598 sluttbrukere.</p>
2599
2600 <a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a>
2601
2602 <p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
2603 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
2604 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
2605 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
2606 royalties for such video through December 31, 2015 (see
2607 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf</a>),
2608 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
2609 to be charged for such video beyond that time. Products and services
2610 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
2611 royalty-bearing.”</p>
2612
2613 <p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
2614 MPEG LA.</p>
2615
2616 <p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
2617 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
2618 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
2619 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
2620 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
2621 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
2622 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
2623 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
2624 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
2625 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).</p>
2626
2627 <p>Vennlig hilsen
2628 <br>Geir Børdalen</p>
2629
2630 <p>________________________________________
2631 <br>Geir Børdalen
2632 <br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
2633 <br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
2634 <br>NRK medietjenester
2635 <br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
2636 <br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
2637 <br>nrk.no
2638 </blockquote></p>
2639
2640 <p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
2641 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
2642 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.</p>
2643
2644 <p><blockquote>
2645 <p>[Geir Børdalen]
2646 <br>> Hei Petter Reinholdtsen</p>
2647
2648 <p>Hei, og takk for raskt svar.  Er min henvendelse journalført slik
2649 at den dukker opp i NRKs postjournal?</p>
2650
2651 <p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
2652 at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
2653 gjelder alle TV-kanaler i Norge.  Hvilke saksnummer fikk dokumenter
2654 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
2655 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
2656 f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
2657 finnes?<p>
2658
2659 <p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  Det ene er
2660 hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
2661 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
2662 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
2663 fra MPEG LA</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
2664 "AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
2665 remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
2666 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
2667 the AVC Patent Portfolio License".</p>
2668
2669 <p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
2670 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
2671 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
2672 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
2673 av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
2674 Video" fra MPEG LA.  Hva baserer dere denne tolkningen på?  Jeg har
2675 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
2676 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
2677 tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
2678 dekker er beskrevet?</p>
2679
2680 <p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
2681 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker.  Disse
2682 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
2683 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
2684 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
2685 strid med bruksvilkårene.  Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
2686 gjelder for NRK?</p>
2687 </blockquote></p>
2688
2689 <p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
2690 føljetongen:</p>
2691
2692 <p><blockquote>
2693 <p>Hei igjen</p>
2694
2695 <p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
2696 dessverre ikke gi deg).<p>
2697
2698 <p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
2699 <br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
2700 <br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.</p>
2701
2702 <p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
2703 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
2704 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
2705 ikke var del i dette.</p>
2706
2707 <p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  ...</p>
2708
2709 <p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
2710 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
2711 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
2712 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
2713 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
2714 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
2715 kommunisert i forrige epost.</p>
2716
2717 <p>Mvh
2718 <br>Geir Børdalen</p>
2719 </blockquote></p>
2720
2721 <p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
2722 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
2723 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
2724 så langt:</p>
2725
2726 <p><blockquote>
2727 <p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
2728 NRK tenker rundt MPEG LA.</p>
2729
2730 <p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
2731 omtalte dokumentene.  Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
2732 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
2733 dem.</p>
2734
2735 <p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
2736 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
2737 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
2738 mener er rikgig rettstilstand.</p>
2739 </blockquote></p>
2740
2741 <p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
2742 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
2743 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
2744 enn privat og ikke-kommersiell bruk.</p>
2745
2746       </div>
2747       <div class="tags">
2748
2749
2750         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2751
2752
2753       </div>
2754     </div>
2755     <div class="padding"></div>
2756
2757     <div class="entry">
2758       <div class="title">
2759         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
2760       </div>
2761       <div class="date">
2762         16th November 2014
2763       </div>
2764       <div class="body">
2765         <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
2766 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
2767 H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
2768 referansekatalog over standarder</a>.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
2769 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
2770 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
2771 innsynsforespørsel fikk tak i
2772 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
2773 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
2774 Linnestad).</p>
2775
2776 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
2777
2778 <p><blockquote>
2779 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
2780
2781 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
2782 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
2783 og FLAC.</p>
2784
2785 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
2786 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
2787 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
2788 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
2789 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
2790 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
2791 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
2792 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
2793 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
2794 enn USA.</p>
2795
2796 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
2797 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
2798 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
2799 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
2800 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
2801 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
2802 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
2803 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
2804 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
2805
2806 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
2807 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
2808 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
2809 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
2810 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
2811 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
2812 avvises.</p>
2813
2814 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
2815 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
2816 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
2817
2818 </blockquote></p>
2819
2820 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
2821 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
2822 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
2823 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
2824 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
2825 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
2826 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
2827
2828       </div>
2829       <div class="tags">
2830
2831
2832         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2833
2834
2835       </div>
2836     </div>
2837     <div class="padding"></div>
2838
2839     <div class="entry">
2840       <div class="title">
2841         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html">Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H.264 video in Norway?</a>
2842       </div>
2843       <div class="date">
2844         25th August 2014
2845       </div>
2846       <div class="body">
2847         <p>Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
2848 to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the
2849 commercially licensed video editors, without limiting the use to
2850 create "personal" or "non-commercial" videos or get a license
2851 agreement with <a href="http://www.mpegla.com">MPEG LA</a>.  If one
2852 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
2853 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
2854 format can not be used, without breaking their copyright license.  I
2855 am not sure.
2856 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Back
2857 then</a>, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
2858 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
2859 program to produce anything else without a patent license from MPEG
2860 LA.  The issue is not limited to those two products, though.  Other
2861 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
2862 of use are similar to those from Adobe and Apple.  The complicating
2863 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
2864 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
2865 licenses are.</p>
2866
2867 <p>These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
2868 <a href="http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2">published
2869 end user</a>
2870 <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">license
2871 text</a> (converted to lower case text for easier reading):</p>
2872
2873 <p><blockquote>
2874 <p>18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the
2875 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice: </p>
2876
2877 <p>This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio
2878 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
2879 encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4
2880 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a
2881 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
2882 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4
2883 video.  No license is granted or shall be implied for any other
2884 use. Additional information including that relating to promotional,
2885 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
2886 LA, LLC.  See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
2887 the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
2888 with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license
2889 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
2890 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
2891 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
2892 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
2893 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
2894 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.</p>
2895
2896 <p>18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the
2897 software.  MPEG LA, L.L.C. requires this notice:</p>
2898
2899 <p>This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
2900 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
2901 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
2902 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
2903 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
2904 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
2905 or shall be implied for any other use. Additional information may be
2906 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.</p>
2907 </blockquote></p>
2908
2909 <p>Note the requirement that the videos created can only be used for
2910 personal or non-commercial purposes.</p>
2911
2912 <p>The Sorenson Media software have
2913 <a href="http://www.sorensonmedia.com/terms/">similar terms</a>:</p>
2914
2915 <p><blockquote>
2916
2917 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video
2918 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
2919 MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and
2920 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
2921 with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding
2922 MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
2923 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
2924 licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or
2925 shall be implied for any other use. Additional information including
2926 that relating to promotional, internal and commercial uses and
2927 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
2928 http://www.mpegla.com.</p>
2929
2930 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4
2931 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder,
2932 MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such
2933 product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license
2934 for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except
2935 that an additional license and payment of royalties are necessary for
2936 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
2937 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
2938 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
2939 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
2940 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
2941 additional details.</p>
2942
2943 </blockquote></p>
2944
2945 <p>Some free software like
2946 <a href="https://handbrake.fr/">Handbrake</A> and
2947 <a href="http://ffmpeg.org/">FFMPEG</a> uses GPL/LGPL licenses and do
2948 not have any such terms included, so for those, there is no
2949 requirement to limit the use to personal and non-commercial.</p>
2950
2951       </div>
2952       <div class="tags">
2953
2954
2955         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2956
2957
2958       </div>
2959     </div>
2960     <div class="padding"></div>
2961
2962     <div class="entry">
2963       <div class="title">
2964         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
2965       </div>
2966       <div class="date">
2967         26th November 2013
2968       </div>
2969       <div class="body">
2970         <p>Jeg
2971 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
2972 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
2973 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
2974 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
2975 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
2976 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
2977 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
2978 til de oppslagene som kom i mai.</p>
2979
2980 <ul>
2981
2982 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
2983
2984 <li>2013-11-25
2985   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
2986   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
2987
2988 <li>2013-11-25
2989   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
2990   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
2991
2992 <li>2013-11-25
2993   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
2994   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
2995
2996 <li>2013-05-29
2997   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
2998   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
2999
3000 <li>2013-05-23
3001   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
3002   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
3003
3004 <li>2013-05-22
3005   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
3006   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
3007
3008 <li>2013-05-15
3009   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
3010   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
3011
3012 </ul>
3013
3014 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
3015 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
3016 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
3017 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
3018 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
3019 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
3020 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
3021 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
3022 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
3023 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
3024 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
3025 med universitetet.</p>
3026
3027 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
3028 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
3029 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
3030 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
3031 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
3032 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
3033 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
3034 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
3035 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
3036
3037 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
3038 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
3039 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
3040 personer som har signert.</p>
3041
3042       </div>
3043       <div class="tags">
3044
3045
3046         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3047
3048
3049       </div>
3050     </div>
3051     <div class="padding"></div>
3052
3053     <div class="entry">
3054       <div class="title">
3055         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
3056       </div>
3057       <div class="date">
3058          3rd June 2013
3059       </div>
3060       <div class="body">
3061         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
3062 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
3063 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
3064 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
3065 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
3066 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
3067 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
3068 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
3069 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
3070 personer har signert.  Prosjektet
3071 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
3072 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
3073 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
3074 prosjektet
3075 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
3076 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
3077
3078 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
3079 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
3080
3081 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
3082 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
3083
3084 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
3085 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
3086 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
3087 tjent med å selv
3088 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
3089 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
3090
3091 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
3092 fått med meg:</p>
3093
3094 <ul>
3095
3096 <li>2013-05-29
3097   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
3098   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
3099
3100 <li>2013-05-23
3101   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
3102   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
3103
3104
3105 <li>2013-05-22
3106   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
3107   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
3108
3109
3110 <li>2013-05-15
3111   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
3112   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
3113
3114 </ul>
3115
3116
3117
3118       </div>
3119       <div class="tags">
3120
3121
3122         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3123
3124
3125       </div>
3126     </div>
3127     <div class="padding"></div>
3128
3129     <div class="entry">
3130       <div class="title">
3131         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
3132       </div>
3133       <div class="date">
3134          9th April 2013
3135       </div>
3136       <div class="body">
3137         <p>For cirka en måned siden
3138 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
3139 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
3140 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
3141 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
3142 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
3143 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
3144
3145 <ul>
3146
3147 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
3148
3149 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
3150
3151 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
3152
3153 </ul>
3154
3155 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
3156 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
3157 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
3158 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
3159 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
3160 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
3161 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
3162
3163 <ul>
3164
3165 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
3166
3167 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
3168
3169 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
3170
3171 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
3172
3173 </ul>
3174
3175 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
3176 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
3177 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
3178 fra katalogen.</p>
3179
3180       </div>
3181       <div class="tags">
3182
3183
3184         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3185
3186
3187       </div>
3188     </div>
3189     <div class="padding"></div>
3190
3191     <div class="entry">
3192       <div class="title">
3193         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
3194       </div>
3195       <div class="date">
3196         18th March 2013
3197       </div>
3198       <div class="body">
3199         <p>I
3200 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
3201 høring</a> om
3202 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
3203 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
3204 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
3205 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
3206 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
3207 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
3208 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
3209 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
3210 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
3211 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
3212 dokument
3213 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
3214 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
3215 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
3216
3217 <p><blockquote>
3218 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
3219 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
3220 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
3221 </blockquote></p>
3222
3223 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
3224 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
3225 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
3226 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
3227 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
3228 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
3229 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
3230 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
3231 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
3232 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
3233 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
3234 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
3235 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
3236 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
3237 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
3238 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
3239 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
3240
3241 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
3242 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
3243 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
3244 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
3245 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
3246
3247 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
3248 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
3249 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
3250 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
3251 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
3252 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
3253 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
3254 tre PDFer tilsendt fra FAD,
3255 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
3256 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
3257 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
3258
3259       </div>
3260       <div class="tags">
3261
3262
3263         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3264
3265
3266       </div>
3267     </div>
3268     <div class="padding"></div>
3269
3270     <div class="entry">
3271       <div class="title">
3272         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">"Electronic" paper invoices - using vCard in a QR code</a>
3273       </div>
3274       <div class="date">
3275         12th February 2013
3276       </div>
3277       <div class="body">
3278         <p>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
3279 <a href="http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura">solution promoted
3280 by the Norwegian government</a> require that invoices are sent through
3281 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
3282 electronic invoices without an agreement with one of these
3283 facilitators.  This seem like a needless limitation to be able to
3284 transfer invoice information between buyers and sellers.  My preferred
3285 solution would be to just transfer the invoice information directly
3286 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
3287 protocol like REST or SOAP.  But this might also be overkill, as the
3288 "electronic" information can be transferred using paper invoices too,
3289 using a simple bar code.  My bar code encoding of choice would be QR
3290 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there.  The
3291 content of the code could be anything, but I would go with
3292 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/VCard">the vCard format</a>, as
3293 it too is supported by a lot of computer equipment these days.</p>
3294
3295 <p>The vCard format support extentions, and the invoice specific
3296 information can be included using such extentions.  For example an
3297 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
3298 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">ask
3299 for donations to the Debian Edu project</a> and thus have bank account
3300 information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
3301 fields:</p>
3302
3303 <p><pre>
3304 X-INVOICE-NUMBER:1
3305 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
3306 X-INVOICE-KID:123412341234
3307 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
3308 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
3309 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
3310 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
3311 </pre></p>
3312
3313 <p>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
3314 answer regarding
3315 <a href="http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file">how
3316 to put bank account information into a vCard</a>.  For payments in
3317 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
3318 used to pass on information to the seller when paying the invoice.</p>
3319
3320 <p>The complete vCard could look like this:</p>
3321
3322 <p><pre>
3323 BEGIN:VCARD
3324 VERSION:2.1
3325 ORG:SLX Debian Labs Foundation
3326 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
3327 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
3328 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
3329 REV:20130212T095000Z
3330 X-INVOICE-NUMBER:1
3331 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
3332 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
3333 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
3334 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
3335 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
3336 END:VCARD
3337 </pre></p>
3338
3339 <p>The resulting QR code created using
3340 <a href="http://fukuchi.org/works/qrencode/">qrencode</a> would look
3341 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
3342 phone, or for example the <a href="http://zbar.sourceforge.net/">zbar
3343 bar code reader</a> and feed right into the approval and accounting
3344 system.</p>
3345
3346 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png"></p>
3347
3348 <p>The extension fields will most likely not show up in any normal
3349 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
3350 handling invoices.  I am a bit unsure how vCards without name parts
3351 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.</p>
3352
3353 <p><strong>Update 2013-02-12 11:30</strong>: Added KID to the proposal
3354 based on feedback from Sturle Sunde.</p>
3355
3356       </div>
3357       <div class="tags">
3358
3359
3360         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3361
3362
3363       </div>
3364     </div>
3365     <div class="padding"></div>
3366
3367     <div class="entry">
3368       <div class="title">
3369         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
3370       </div>
3371       <div class="date">
3372         26th October 2012
3373       </div>
3374       <div class="body">
3375         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
3376 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
3377 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
3378 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
3379 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
3380 is an member organisation for us in Norway interested in free
3381 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
3382 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
3383 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
3384 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
3385 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
3386 it every time.</p>
3387
3388 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
3389 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
3390 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
3391 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
3392 Takes Us Down</a>" (longer version also
3393 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
3394 from his own site</a>), where he report what he found when he
3395 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
3396 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
3397 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
3398 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
3399 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
3400
3401 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
3402 standardised messages to this list when a outage was planned or when
3403 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
3404 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
3405 article: First the unplanned outage:
3406
3407 <blockquote><pre>
3408 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
3409 Severity:    Critical (Unplanned)
3410 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
3411 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
3412 Duration:    40 minutes
3413 Scope:       Exchange 2003
3414 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
3415              a cluster failover.
3416
3417 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
3418              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
3419 Technician:  [xxx]
3420 </pre></blockquote>
3421
3422 Next the planned outage:
3423
3424 <blockquote><pre>
3425 Subject:     H Building Switch Upgrades
3426 Severity:    Major (Planned)
3427 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
3428 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
3429 Duration:    10 hours
3430 Scope:       H2 Transport
3431 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
3432              stations. We will replace these with newer Catalyst
3433              4510s.
3434 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
3435              this work. Afterward, they will have gigabit
3436              connectivity.
3437 Technician:  [xxx]
3438 </pre></blockquote>
3439
3440 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
3441 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
3442 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
3443 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
3444 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
3445 format listed above).  There are also other issues with the format
3446 that could be improved, read the article for the details.</p>
3447
3448 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
3449 good idea that I would like to get it implemented here at the
3450 university too.  We do register
3451 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
3452 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
3453 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
3454 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
3455 for other sites to consider too?</p>
3456
3457       </div>
3458       <div class="tags">
3459
3460
3461         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix</a>.
3462
3463
3464       </div>
3465     </div>
3466     <div class="padding"></div>
3467
3468     <div class="entry">
3469       <div class="title">
3470         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
3471       </div>
3472       <div class="date">
3473          1st October 2012
3474       </div>
3475       <div class="body">
3476         <p>Som jeg
3477 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
3478 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
3479 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
3480 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
3481 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
3482
3483 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
3484 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
3485 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
3486 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
3487 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
3488 dag.</p>
3489
3490       </div>
3491       <div class="tags">
3492
3493
3494         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3495
3496
3497       </div>
3498     </div>
3499     <div class="padding"></div>
3500
3501     <div class="entry">
3502       <div class="title">
3503         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a>
3504       </div>
3505       <div class="date">
3506         23rd August 2012
3507       </div>
3508       <div class="body">
3509         <p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
3510 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
3511 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
3512 revisit the great site
3513 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
3514 to check out how different programs present the ODF file format.  I
3515 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
3516
3517       </div>
3518       <div class="tags">
3519
3520
3521         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3522
3523
3524       </div>
3525     </div>
3526     <div class="padding"></div>
3527
3528     <div class="entry">
3529       <div class="title">
3530         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
3531       </div>
3532       <div class="date">
3533         25th July 2012
3534       </div>
3535       <div class="body">
3536         <p>DIFI har
3537 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
3538 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
3539 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
3540 OOXML.  I den anledning minnes jeg
3541 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
3542 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
3543 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
3544 frie og åpne standarder.</p>
3545
3546 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
3547 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
3548 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
3549 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
3550 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
3551 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
3552 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
3553 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
3554
3555 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
3556 kommentaren er oppdatert) i følge
3557 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
3558 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
3559 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
3560 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
3561 selv, men ser at
3562 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
3563 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
3564 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
3565 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
3566 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
3567 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
3568 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
3569 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
3570 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
3571
3572       </div>
3573       <div class="tags">
3574
3575
3576         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3577
3578
3579       </div>
3580     </div>
3581     <div class="padding"></div>
3582
3583     <div class="entry">
3584       <div class="title">
3585         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3586       </div>
3587       <div class="date">
3588          5th July 2012
3589       </div>
3590       <div class="body">
3591         <p>I føljetongen om H.264
3592 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
3593 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
3594 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
3595 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
3596 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
3597
3598 <p><blockquote>
3599 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
3600 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3601 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3602 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3603 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3604
3605 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3606
3607 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
3608 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
3609
3610 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
3611 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3612 the License is provided as a convenience and for informational
3613 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3614 provided by MPEG LA may be used.</p>
3615
3616 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3617 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
3618 is very easy to search.</p>
3619
3620 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
3621 assistance, please let me know.</p>
3622
3623 <p>Kind regards,</p>
3624
3625 <p>Sidney A. Wolf
3626 <br>Manager, Global Licensing
3627 <br>MPEG LA</p>
3628 </blockquote></p>
3629
3630 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
3631 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
3632 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
3633 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
3634 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
3635
3636 <p><blockquote>
3637 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
3638 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3639 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3640 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3641 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3642
3643 <p>Thank you for your reply.</p>
3644
3645 <p>[Sidney Wolf]
3646 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
3647 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3648 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
3649 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3650 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
3651
3652 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
3653 Internet address of the licensing document was to ensure I could
3654 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
3655 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
3656 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
3657 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
3658 others to read?</p>
3659
3660 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3661 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
3662 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
3663
3664 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
3665 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
3666 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
3667 Norwegian ones on that list.</p>
3668
3669 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
3670 <br>&gt; please let me know.</p>
3671
3672 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
3673
3674 <p>--
3675 <br>Happy hacking
3676 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3677 </blockquote></p>
3678
3679 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
3680 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
3681 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
3682
3683 <p><blockquote>
3684 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
3685 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3686 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3687 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3688 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3689
3690 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3691
3692 <p>Thank you for your reply.</p>
3693
3694 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
3695 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
3696 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
3697 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
3698 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
3699 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
3700 their further reference.</p>
3701
3702 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
3703 standing on our website according to each program. Due to the large
3704 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
3705 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
3706 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
3707
3708 <p>Kind regards,</p>
3709
3710 <p>Sidney A. Wolf
3711 <br>Manager, Global Licensing
3712 <br>MPEG LA</p>
3713 </blockquote></p>
3714
3715 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
3716 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
3717 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
3718 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
3719 og lokalisere en kopi fra 2007 av
3720 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
3721 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
3722 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
3723 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
3724
3725 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
3726 MPEG-LA.</p>
3727
3728 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
3729 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
3730 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
3731 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
3732 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
3733
3734       </div>
3735       <div class="tags">
3736
3737
3738         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3739
3740
3741       </div>
3742     </div>
3743     <div class="padding"></div>
3744
3745     <div class="entry">
3746       <div class="title">
3747         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
3748       </div>
3749       <div class="date">
3750         29th June 2012
3751       </div>
3752       <div class="body">
3753         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3754 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
3755 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
3756 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
3757 for hele teksten.</p>
3758
3759 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
3760
3761 <p><blockquote>
3762 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
3763
3764 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3765 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3766 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3767 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3768 hele offentlig sektor i
3769 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
3770 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
3771 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3772 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3773 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3774 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
3775
3776 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3777 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3778 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3779 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
3780 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
3781 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3782 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3783 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3784 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3785 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3786 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3787 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3788 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3789 best.</p>
3790
3791 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3792 § 4 nr. 2 første ledd</p>
3793
3794 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3795 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3796 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3797 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3798 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3799 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3800 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3801 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3802 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
3803 </blockquote></p>
3804
3805 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3806 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3807 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
3808 høringsuttalelser til høringen.</p>
3809
3810 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3811 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
3812 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
3813 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
3814
3815
3816       </div>
3817       <div class="tags">
3818
3819
3820         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3821
3822
3823       </div>
3824     </div>
3825     <div class="padding"></div>
3826
3827     <div class="entry">
3828       <div class="title">
3829         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
3830       </div>
3831       <div class="date">
3832         29th June 2012
3833       </div>
3834       <div class="body">
3835         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
3836 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
3837 (DSS) på
3838 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
3839 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
3840 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
3841
3842 <p><blockquote>
3843
3844 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
3845 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
3846 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
3847 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
3848 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
3849
3850 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3851 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3852 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
3853 vår avtale med Smartcom.</p>
3854
3855 <p>Vennlig hilsen</p>
3856
3857 <p>Mette Haga Nielsen
3858 <br>Fung. seksjonssjef</p>
3859
3860 <p>Departementenes servicesenter</p>
3861
3862 <p>Informasjonsforvaltning
3863
3864 <p>Mobil 93 09 83 51
3865 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
3866 </blockquote></p>
3867
3868 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3869 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
3870 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3871 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3872 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
3873
3874 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3875 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3876 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3877 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3878 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
3879
3880       </div>
3881       <div class="tags">
3882
3883
3884         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3885
3886
3887       </div>
3888     </div>
3889     <div class="padding"></div>
3890
3891     <div class="entry">
3892       <div class="title">
3893         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3894       </div>
3895       <div class="date">
3896         28th June 2012
3897       </div>
3898       <div class="body">
3899         <p>Etter at NRK
3900 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
3901 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
3902 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
3903 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
3904 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3905 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3906 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
3907 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3908 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3909 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3910 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3911 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
3912 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
3913 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3914 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3915 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3916 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
3917 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3918 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
3919
3920 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
3921 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3922 MPEG-LA.</p>
3923
3924 <p><blockquote>
3925 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
3926 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3927 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
3928 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3929
3930 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3931 ask.</p>
3932
3933 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
3934 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
3935 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
3936 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
3937
3938 <p>The postal address is</p>
3939
3940 <p><blockquote>
3941   NRK
3942   <br>Postbox 8500, Majorstuen
3943   <br>0340 Oslo
3944   <br>Norway
3945 </blockquote></p>
3946
3947 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
3948
3949 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3950 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
3951
3952 <p>--
3953 <br>Happy hacking
3954 <br>Petter Reinholdtsen
3955 </blockquote></p>
3956
3957 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
3958
3959 <p><blockquote>
3960 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
3961 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
3962 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
3963 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
3964 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3965
3966 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3967
3968 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3969 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
3970
3971 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
3972 technology in your message below, as this technology is commonly used
3973 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
3974 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3975 License.</p>
3976
3977 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
3978 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
3979 party offering such end products and video to End Users concludes the
3980 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3981 associated with the end products/video they offer.</p>
3982
3983 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3984 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
3985 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3986 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3987 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3988 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3989 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
3990
3991 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3992 License for your review.  You should receive the License document
3993 within the next few days.</p>
3994
3995 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3996 can be found under the "Licensees" header within the respective
3997 portion of our website.  For example, you may find our list of
3998 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3999 our website,
4000 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
4001
4002 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
4003 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
4004 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
4005 soon.</p>
4006
4007 <p>Best regards,</p>
4008
4009 <p>Ryan</p>
4010
4011 <p>Ryan M. Rodriguez
4012 <br>Licensing Associate
4013 <br>MPEG LA
4014 <br>5425 Wisconsin Avenue
4015 <br>Suite 801
4016 <br>Chevy Chase, MD 20815
4017 <br>U.S.A.
4018 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
4019 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
4020 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
4021
4022 </blockquote></p>
4023
4024 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
4025 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
4026 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
4027
4028 <p><blockquote>
4029
4030 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
4031 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4032 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4033 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
4034 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4035
4036 <p>[Ryan Rodriguez]
4037 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4038
4039 <p>Thank you for your quick reply.</p>
4040
4041 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4042 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
4043 <br>&gt; within the next few days.</p>
4044
4045 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
4046 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
4047 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
4048 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
4049 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
4050
4051 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
4052 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
4053 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
4054 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
4055 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
4056
4057 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
4058
4059 <p>--
4060 <br>Happy hacking
4061 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4062 </blockquote></p>
4063
4064 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
4065 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
4066 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
4067 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
4068 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
4069 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
4070 min epost tidsnok.</p>
4071
4072 <p><blockquote>
4073
4074 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
4075 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4076 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4077 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4078
4079 <p>Thank you for your message.</p>
4080
4081 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
4082 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
4083 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
4084 mpegla.com)</p>
4085
4086 <p>Best regards,</p>
4087
4088 <p>Ryan</p>
4089
4090 <p>Ryan M. Rodriguez
4091 <br>Licensing Associate
4092 <br>MPEG LA</p>
4093
4094 </blockquote></p>
4095
4096 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
4097 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
4098 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
4099
4100       </div>
4101       <div class="tags">
4102
4103
4104         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4105
4106
4107       </div>
4108     </div>
4109     <div class="padding"></div>
4110
4111     <div class="entry">
4112       <div class="title">
4113         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
4114       </div>
4115       <div class="date">
4116         25th June 2012
4117       </div>
4118       <div class="body">
4119         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
4120 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
4121 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
4122 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
4123 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
4124
4125 <p><blockquote>
4126
4127 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
4128 avtaler</strong></p>
4129
4130 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
4131 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
4132 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
4133 H.264».</p>
4134
4135 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
4136 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
4137 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
4138 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
4139 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
4140 står følgende:</p>
4141
4142 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
4143 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
4144 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
4145 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
4146 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
4147 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
4148 til dato, partar eller liknande.»</p>
4149
4150 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
4151 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
4152
4153 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
4154 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
4155 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
4156 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
4157
4158 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
4159
4160 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
4161 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
4162 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
4163 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
4164 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
4165 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
4166 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
4167 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
4168 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
4169 om det nok skal mykje til).»</em></p>
4170
4171 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
4172 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
4173 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
4174 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
4175 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
4176 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
4177 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
4178 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
4179 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
4180
4181 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
4182 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
4183 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
4184 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
4185
4186 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
4187 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
4188 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
4189 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
4190 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
4191
4192 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
4193 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
4194 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
4195 for inneværende og forrige måned ligger ute på
4196 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
4197 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
4198
4199 <p>Med hilsen
4200 <br>Dokumentarkivet i NRK
4201 <br>v/ Elin Brandsrud
4202 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
4203 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
4204 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
4205
4206 </blockquote></p>
4207
4208 <p>Svaret kom
4209 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
4210 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
4211 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
4212 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
4213 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
4214 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
4215 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
4216 MPEG-LA eller ikke...</p>
4217
4218 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
4219 sendte meg til postjournalen for
4220 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
4221 og
4222 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
4223 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
4224 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
4225 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
4226 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
4227 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
4228 Sourcing Service, også omtalt på
4229 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
4230 Tenders</a> og
4231 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
4232 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
4233 forespørsel.</p>
4234
4235 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
4236 miljøet rundt
4237 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
4238 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
4239 MPEG-LA er
4240 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
4241 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
4242 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
4243 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
4244 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
4245
4246       </div>
4247       <div class="tags">
4248
4249
4250         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4251
4252
4253       </div>
4254     </div>
4255     <div class="padding"></div>
4256
4257     <div class="entry">
4258       <div class="title">
4259         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
4260       </div>
4261       <div class="date">
4262         21st June 2012
4263       </div>
4264       <div class="body">
4265         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
4266 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
4267 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
4268 fri og åpen standard</a> i henhold til
4269 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
4270 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
4271 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
4272 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
4273 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
4274 nødvendig, så har store aktører som
4275 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
4276 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
4277 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
4278 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
4279 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
4280 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
4281 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
4282 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
4283 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
4284
4285 <p><blockquote>
4286
4287 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
4288 <br>From: Petter Reinholdtsen
4289 <br>To: postmottak@dss.dep.no
4290 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
4291
4292 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
4293 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
4294 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
4295 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
4296
4297 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
4298 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
4299 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
4300 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
4301 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
4302 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
4303 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
4304
4305 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
4306 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
4307 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
4308
4309 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
4310 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
4311 &gt;:</p>
4312
4313 <p><blockquote>
4314
4315   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
4316   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
4317   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
4318   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
4319   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
4320   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
4321   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
4322   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
4323   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
4324   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
4325   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
4326
4327 </blockquote></p>
4328
4329 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
4330 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
4331
4332 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
4333 følgende klausul i følge &lt;URL:
4334 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
4335 &gt;:</p>
4336
4337 <p><blockquote>
4338
4339   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
4340   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
4341   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
4342   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
4343   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
4344   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
4345   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
4346   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
4347   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
4348   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
4349   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
4350 </blockquote></p>
4351
4352 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
4353 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
4354 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
4355 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
4356
4357 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4358 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4359 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
4360 </blockquote></p>
4361
4362 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
4363 her.</p>
4364
4365       </div>
4366       <div class="tags">
4367
4368
4369         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4370
4371
4372       </div>
4373     </div>
4374     <div class="padding"></div>
4375
4376     <div class="entry">
4377       <div class="title">
4378         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
4379       </div>
4380       <div class="date">
4381         26th May 2012
4382       </div>
4383       <div class="body">
4384         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
4385 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
4386 government.  I just sent him an email to let him know that his
4387 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
4388 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
4389
4390 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
4391 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
4392 comment:</p>
4393
4394 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
4395 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
4396 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
4397 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
4398 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
4399 </blockquote></p>
4400
4401 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
4402 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
4403 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
4404 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
4405 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
4406 existing document need to be converted from one of the MS Office
4407 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
4408 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
4409 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
4410 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
4411 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
4412 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
4413 of wasted effort.</p>
4414
4415 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
4416 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
4417 minutes converting to ODF. :)</p>
4418
4419 <p>See
4420 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
4421 and
4422 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
4423 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
4424 </blockquote></p>
4425
4426       </div>
4427       <div class="tags">
4428
4429
4430         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4431
4432
4433       </div>
4434     </div>
4435     <div class="padding"></div>
4436
4437     <div class="entry">
4438       <div class="title">
4439         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
4440       </div>
4441       <div class="date">
4442         21st May 2012
4443       </div>
4444       <div class="body">
4445         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4446 standardkatalog v3.1 blitt
4447 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
4448 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
4449 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
4450 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4451 er
4452 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
4453 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
4454 med sin blinde kone blant annet
4455 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
4456 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
4457
4458 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
4459 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4460 grunnlag:</p>
4461
4462 <p><blockquote>
4463 <p>Bruk av fri programvare
4464
4465 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
4466 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
4467 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4468 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4469 universelt utformet."</p>
4470
4471 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4472 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4473 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4474 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4475 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4476 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
4477
4478 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4479 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4480 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4481 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4482 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4483 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4484 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4485 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4486 programvareleverandør/produsent.</p>
4487
4488 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4489 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4490 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
4491
4492 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4493 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4494 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4495 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4496 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4497 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4498 hjelpemiddelprogramvare.</p>
4499
4500 </blockquote></p>
4501
4502 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4503 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4504 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4505 fungerer fint også for blinde.</p>
4506
4507 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4508 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
4509 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
4510 utmerket for blinde.</p>
4511
4512       </div>
4513       <div class="tags">
4514
4515
4516         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4517
4518
4519       </div>
4520     </div>
4521     <div class="padding"></div>
4522
4523     <div class="entry">
4524       <div class="title">
4525         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
4526       </div>
4527       <div class="date">
4528         27th April 2012
4529       </div>
4530       <div class="body">
4531         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4532 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
4533 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
4534 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
4535 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4536 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
4537 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
4538 sider med innspill</a>.</p>
4539
4540       </div>
4541       <div class="tags">
4542
4543
4544         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4545
4546
4547       </div>
4548     </div>
4549     <div class="padding"></div>
4550
4551     <div class="entry">
4552       <div class="title">
4553         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html">HTC One X - Your video?  What do you mean?</a>
4554       </div>
4555       <div class="date">
4556         26th April 2012
4557       </div>
4558       <div class="body">
4559         <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
4560 article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
4561 <a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
4562 that the video editor application included with
4563 <a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
4564 X</a> have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
4565 based on the twitter message from mister Urke, stating:
4566
4567 <p><blockquote>
4568 "<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
4569 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
4570 kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
4571 </blockquote></p>
4572
4573 <p>I quickly translated it to this English message:</p>
4574
4575 <p><blockquote>
4576 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
4577 commercially.  Although I can ONLY use them privately."
4578 </blockquote></p>
4579
4580 <p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
4581 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
4582 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
4583 with my Canon IXUS 130</a>.  The HTC One X specification specifies that
4584 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
4585 video.  AMR is
4586 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
4587 Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
4588 Wikipedia article require an license agreement with
4589 <a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>.  MP4 is
4590 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
4591 H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
4592 with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
4593
4594 <p>I know why I prefer
4595 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
4596 standards</a> also for video.</p>
4597
4598       </div>
4599       <div class="tags">
4600
4601
4602         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4603
4604
4605       </div>
4606     </div>
4607     <div class="padding"></div>
4608
4609     <div class="entry">
4610       <div class="title">
4611         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
4612       </div>
4613       <div class="date">
4614         19th April 2012
4615       </div>
4616       <div class="body">
4617         <p>Here in Norway, the
4618 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
4619 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
4620 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
4621 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
4622 government.  When the directory was created, the people behind it made
4623 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
4624 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
4625 to the government.  Free software and non-free software could compete
4626 on the same level.</p>
4627
4628 <p>But recently, some standards with RAND
4629 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
4630 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
4631 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
4632 standard specifications with RAND terms often block free software from
4633 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
4634 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
4635 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
4636 practice, to get such license one need to be able to count users, and
4637 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
4638 definition, users of free software do not need to register their use.
4639 So counting users or units is not possible for free software projects.
4640 And given that people will use the software without handing any money
4641 to the author, it is not really economically possible for a free
4642 software author to pay a small amount of money to license the rights
4643 to implement a standard when the income available is zero.  The result
4644 in these situations is that free software are locked out from
4645 implementing standards with RAND terms.</p>
4646
4647 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
4648 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
4649 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
4650 software developers are working in a global market, it does not really
4651 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
4652 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
4653 I really hope the people behind the standard directory will pay more
4654 attention to these issues in the future.</p>
4655
4656 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
4657 from Simon Phipps
4658 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
4659 Not So Reasonable?</a>).</p>
4660
4661 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
4662 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
4663 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
4664 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
4665 can only urge Norwegian users to do the same for
4666 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
4667 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
4668 It proposes to require video conferencing standards including
4669 specifications with RAND terms.</p>
4670
4671       </div>
4672       <div class="tags">
4673
4674
4675         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4676
4677
4678       </div>
4679     </div>
4680     <div class="padding"></div>
4681
4682     <div class="entry">
4683       <div class="title">
4684         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
4685       </div>
4686       <div class="date">
4687         16th January 2011
4688       </div>
4689       <div class="body">
4690         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
4691 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
4692 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
4693 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
4694 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
4695 the Wikipedia article on
4696 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
4697 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
4698 different browsers there.  The format supported by most browsers is
4699 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
4700 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
4701 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
4702 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
4703 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
4704 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
4705 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
4706 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
4707 Safari can install plugins to get it.</p>
4708
4709 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
4710 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
4711 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
4712 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
4713 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
4714 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
4715 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
4716 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
4717 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
4718 from last week</a>.</p>
4719
4720 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
4721 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
4722 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
4723 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
4724 was without royalties and license terms, check out
4725 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
4726 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
4727
4728 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
4729 available from
4730 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
4731 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
4732 similar list for WebM nor H.264.</p>
4733
4734 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
4735 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
4736 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
4737 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
4738
4739       </div>
4740       <div class="tags">
4741
4742
4743         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4744
4745
4746       </div>
4747     </div>
4748     <div class="padding"></div>
4749
4750     <div class="entry">
4751       <div class="title">
4752         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a>
4753       </div>
4754       <div class="date">
4755         12th January 2011
4756       </div>
4757       <div class="body">
4758         <p>Today I discovered
4759 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
4760 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
4761 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
4762 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
4763 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
4764 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
4765 to use, I recommend having a look at the essay
4766 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
4767 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
4768 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
4769 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
4770 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
4771 on the Google announcement is available from
4772 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
4773 A good read. :)</p>
4774
4775 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
4776 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
4777 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
4778 standards, which is only possible if the web browsers provide support
4779 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
4780 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
4781 browsers support H.264, and others support
4782 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
4783 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
4784 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
4785 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
4786 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
4787 H.264 to not reach all potential viewers.
4788 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
4789 updated summary</a> of the current browser support.</p>
4790
4791 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
4792 promoting H.264, and John Gruber
4793 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
4794 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
4795 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
4796 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
4797 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
4798
4799 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
4800 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
4801 argument was covered by Simon Phipps in
4802 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
4803 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
4804 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
4805 browser while still allowing plugins.</p>
4806
4807 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
4808 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
4809 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
4810 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
4811 of money has been invested in hardware based on the belief that they
4812 could use the same video format for both broadcasting and web
4813 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
4814
4815 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
4816 presented argument might be true enough, I believe Google would only
4817 present the argument if the change make sense from a business
4818 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
4819 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
4820 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
4821 Google Video would improve the negotiation position of Google.
4822 Another reason might be that Google want to save money by not having
4823 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
4824 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
4825 that the Chrome development team simply want to avoid the
4826 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
4827 I guess time will tell.</p>
4828
4829 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
4830 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
4831 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
4832
4833       </div>
4834       <div class="tags">
4835
4836
4837         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4838
4839
4840       </div>
4841     </div>
4842     <div class="padding"></div>
4843
4844     <div class="entry">
4845       <div class="title">
4846         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html">What standards are Free and Open as defined by Digistan?</a>
4847       </div>
4848       <div class="date">
4849         30th December 2010
4850       </div>
4851       <div class="body">
4852         <p>After trying to
4853 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare
4854 Ogg Theora</a> to
4855 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan
4856 definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need
4857 to be done for more standards and started on a framework for doing
4858 this.  As a start, I want to get the status for all the standards in
4859 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
4860 JPEG, PNG, SVG and others.  But to be able to complete this in a
4861 reasonable time frame, I will need help.</p>
4862
4863 <p>If you want to help out with this work, please visit
4864 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the
4865 wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want
4866 to help out.  The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
4867 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
4868 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
4869 of the Norwegian Unix User Group).</p>
4870
4871 <p>The framework is still forming, and a lot is left to do.  Do not be
4872 scared by the sketchy form of the current pages. :)</p>
4873
4874       </div>
4875       <div class="tags">
4876
4877
4878         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4879
4880
4881       </div>
4882     </div>
4883     <div class="padding"></div>
4884
4885     <div class="entry">
4886       <div class="title">
4887         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html">The many definitions of a open standard</a>
4888       </div>
4889       <div class="date">
4890         27th December 2010
4891       </div>
4892       <div class="body">
4893         <p>One of the reasons I like the Digistan definition of
4894 "<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">Free and
4895 Open Standard</a>" is that this is a new term, and thus the meaning of
4896 the term has been decided by Digistan.  The term "Open Standard" has
4897 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
4898 about standards.  One end up discussing which definition is the best
4899 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
4900 de-facto standards and proprietary solutions.</p>
4901
4902 <p>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
4903 standards, here are a few that I know about.  This list is not
4904 complete, but can be a starting point for those that want to do a
4905 complete survey.  More definitions are available on the
4906 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard">wikipedia
4907 page</a>.</p>
4908
4909 <p>First off is my favourite, the definition from the European
4910 Interoperability Framework version 1.0.  Really sad to notice that BSA
4911 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
4912 framework by stacking the committee drafting the new version with
4913 their own people.  Anyway, the definition is still available and it
4914 include the key properties needed to make sure everyone can use a
4915 specification on equal terms.</p>
4916
4917 <blockquote>
4918
4919 <p>The following are the minimal characteristics that a specification
4920 and its attendant documents must have in order to be considered an
4921 open standard:</p>
4922
4923 <ul>
4924
4925 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4926 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4927 open decision-making procedure available to all interested parties
4928 (consensus or majority decision etc.).</li>
4929
4930 <li>The standard has been published and the standard specification
4931 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
4932 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
4933 nominal fee.</li>
4934
4935 <li>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
4936 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
4937 free basis.</li>
4938
4939 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
4940
4941 </ul>
4942 </blockquote>
4943
4944 <p>Another one originates from my friends over at
4945 <a href="http://www.dkuug.dk/">DKUUG</a>, who coined and gathered
4946 support for <a href="http://www.aaben-standard.dk/">this
4947 definition</a> in 2004.  It even made it into the Danish parlament as
4948 <a href="http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm">their
4949 definition of a open standard</a>.  Another from a different part of
4950 the Danish government is available from the wikipedia page.</p>
4951
4952 <blockquote>
4953
4954 <p>En åben standard opfylder følgende krav:</p>
4955
4956 <ol>
4957
4958 <li>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
4959 tilgængelig.</li>
4960
4961 <li>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
4962 begrænsninger på implementation og anvendelse.</li>
4963
4964 <li>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
4965 "standardiseringsorganisation") via en åben proces.</li>
4966
4967 </ol>
4968
4969 </blockquote>
4970
4971 <p>Then there is <a href="http://www.fsfe.org/projects/os/def.html">the
4972 definition</a> from Free Software Foundation Europe.</p>
4973
4974 <blockquote>
4975
4976 <p>An Open Standard refers to a format or protocol that is</p>
4977
4978 <ol>
4979
4980 <li>subject to full public assessment and use without constraints in a
4981 manner equally available to all parties;</li>
4982
4983 <li>without any components or extensions that have dependencies on
4984 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
4985 Standard themselves;</li>
4986
4987 <li>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
4988 any party or in any business model;</li>
4989
4990 <li>managed and further developed independently of any single vendor
4991 in a process open to the equal participation of competitors and third
4992 parties;</li>
4993
4994 <li>available in multiple complete implementations by competing
4995 vendors, or as a complete implementation equally available to all
4996 parties.</li>
4997
4998 </ol>
4999
5000 </blockquote>
5001
5002 <p>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
5003 its
5004 <a href="http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf">Open
5005 Standards Checklist</a> with a fairly detailed description.</p>
5006
5007 <blockquote>
5008 <p>Creation and Management of an Open Standard
5009
5010 <ul>
5011
5012 <li>Its development and management process must be collaborative and
5013   democratic:
5014
5015          <ul>
5016
5017          <li>Participation must be accessible to all those who wish to
5018             participate and can meet fair and reasonable criteria
5019             imposed by the organization under which it is developed
5020             and managed.</li>
5021
5022          <li>The processes must be documented and, through a known
5023             method, can be changed through input from all
5024             participants.</li>
5025
5026          <li>The process must be based on formal and binding commitments for
5027             the disclosure and licensing of intellectual property rights.</li>
5028
5029          <li>Development and management should strive for consensus,
5030             and an appeals process must be clearly outlined.</li>
5031
5032          <li>The standard specification must be open to extensive
5033             public review at least once in its life-cycle, with
5034             comments duly discussed and acted upon, if required.</li>
5035
5036          </ul>
5037
5038 </li>
5039
5040 </ul>
5041
5042 <p>Use and Licensing of an Open Standard</p>
5043 <ul>
5044
5045 <li>The standard must describe an interface, not an implementation,
5046   and the industry must be capable of creating multiple, competing
5047   implementations to the interface described in the standard without
5048   undue or restrictive constraints.  Interfaces include APIs,
5049   protocols, schemas, data formats and their encoding.</li>
5050
5051 <li> The standard must not contain any proprietary "hooks" that create
5052   a technical or economic barriers</li>
5053
5054 <li>Faithful implementations of the standard must
5055   interoperate. Interoperability means the ability of a computer
5056   program to communicate and exchange information with other computer
5057   programs and mutually to use the information which has been
5058   exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
5059   file formats, protocols, schemas, interface information or
5060   conventions, so as to permit the computer program to work with other
5061   computer programs and users in all the ways in which they are
5062   intended to function.</li>
5063
5064 <li>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
5065   standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
5066   must be low enough to not preclude widespread use.</li>
5067
5068 <li>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
5069   fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and
5070   perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
5071   sell products based on the standard.  The only exceptions are
5072   terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
5073   outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
5074   patents, published patents, and patent applications. The license is
5075   only for the exact scope of the standard in question.
5076
5077       <ul>
5078
5079       <li> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
5080         licensees' patent claims essential to practice that standard
5081         (also known as a reciprocity clause)</li>
5082
5083       <li> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
5084         or any other licensee for infringement of patent claims
5085         essential to practice that standard (also known as a
5086         "defensive suspension" clause)</li>
5087
5088       <li> The same licensing terms are available to every potential
5089         licensor</li>
5090
5091       </ul>
5092 </li>
5093
5094 <li>The licensing terms of an open standards must not preclude
5095   implementations of that standard under open source licensing terms
5096   or restricted licensing terms</li>
5097
5098 </ul>
5099
5100 </blockquote>
5101
5102 <p>It is said that one of the nice things about standards is that
5103 there are so many of them.  As you can see, the same holds true for
5104 open standard definitions.  Most of the definitions have a lot in
5105 common, and it is not really controversial what properties a open
5106 standard should have, but the diversity of definitions have made it
5107 possible for those that want to avoid a level marked field and real
5108 competition to downplay the significance of open standards.  I hope we
5109 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
5110 Standards.</p>
5111
5112       </div>
5113       <div class="tags">
5114
5115
5116         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5117
5118
5119       </div>
5120     </div>
5121     <div class="padding"></div>
5122
5123     <div class="entry">
5124       <div class="title">
5125         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">Is Ogg Theora a free and open standard?</a>
5126       </div>
5127       <div class="date">
5128         25th December 2010
5129       </div>
5130       <div class="body">
5131         <p><a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">The
5132 Digistan definition</a> of a free and open standard reads like this:</p>
5133
5134 <blockquote>
5135
5136 <p>The Digital Standards Organization defines free and open standard
5137 as follows:</p>
5138
5139 <ol>
5140
5141 <li>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
5142 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
5143 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.</li>
5144
5145 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
5146 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
5147 open decision-making procedure available to all interested
5148 parties.</li>
5149
5150 <li>The standard has been published and the standard specification
5151 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
5152 distribute, and use it freely.</li>
5153
5154 <li>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
5155 irrevocably available on a royalty-free basis.</li>
5156
5157 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
5158
5159 </ol>
5160
5161 <p>The economic outcome of a free and open standard, which can be
5162 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
5163 products based on the standard.</p>
5164 </blockquote>
5165
5166 <p>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
5167 and open standard according to this definition.  Here is a short
5168 writeup of what I have been able to gather so far.  I brought up the
5169 topic on the Xiph advocacy mailing list
5170 <a href="http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html">in
5171 July 2009</a>, for those that want to see some background information.
5172 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
5173 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.</p>
5174
5175 <p><strong>Free from vendor capture?</strong></p>
5176
5177 <p>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
5178 Ogg Theora specification.  It can be argued that the
5179 <a href="http://www.xiph.org/">Xiph foundation</A> is such vendor, but
5180 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
5181 making free and open protocols and standards available, it is not
5182 obvious that this is a real risk.  One issue with the Xiph
5183 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
5184 control the foundation) are not easily available on the web.  I've
5185 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
5186 seen any accounting information documenting how money is handled nor
5187 where is is spent in the foundation.  It is thus not obvious for an
5188 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
5189 it is possible for a single vendor to take control over the
5190 specification.  But it seem unlikely.</p>
5191
5192 <p><strong>Maintained by open not-for-profit organisation?</strong></p>
5193
5194 <p>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
5195 claim it to be, this point is fulfilled.  If Xiph foundation is
5196 controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any
5197 documentation indicating this.</p>
5198
5199 <p>According to
5200 <a href="http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf">a report</a>
5201 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
5202 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
5203 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
5204 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
5205 report is correct.</p>
5206
5207 <p><strong>Specification freely available?</strong></p>
5208
5209 <p>The specification for the <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/">Ogg
5210 container format</a> and both the
5211 <a href="http://www.xiph.org/vorbis/doc/">Vorbis</a> and
5212 <a href="http://theora.org/doc/">Theora</a> codeces are available on
5213 the web.  This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
5214
5215 <blockquote>
5216
5217 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
5218 specifications, whether in private, public, or corporate
5219 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
5220 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
5221 specification compliance.
5222
5223 </blockquote>
5224
5225 <p>The Ogg container format is specified in IETF
5226 <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, and
5227 this is the term:<p>
5228
5229 <blockquote>
5230
5231 <p>This document and translations of it may be copied and furnished to
5232 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
5233 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
5234 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
5235 provided that the above copyright notice and this paragraph are
5236 included on all such copies and derivative works.  However, this
5237 document itself may not be modified in any way, such as by removing
5238 the copyright notice or references to the Internet Society or other
5239 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
5240 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
5241 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
5242 translate it into languages other than English.</p>
5243
5244 <p>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
5245 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.</p>
5246 </blockquote>
5247
5248 <p>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
5249 this term seem to be fulfilled.  There might be a problem with the
5250 missing permission to distribute modified versions of the text, and
5251 thus reuse it in other specifications.  Not quite sure if that is a
5252 requirement for the Digistan definition.</p>
5253
5254 <p><strong>Royalty-free?</strong></p>
5255
5256 <p>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
5257 Theora format.
5258 <a href="http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782">MPEG-LA</a>
5259 and
5260 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit">Steve
5261 Jobs</a> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
5262 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
5263 them.  Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
5264 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
5265 without paying any royalties.  For now the claims from MPEG-LA and
5266 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
5267 than any real problem with Ogg Theora.</p>
5268
5269 <p><strong>No constraints on re-use?</strong></p>
5270
5271 <p>I am not aware of any constraints on re-use.</p>
5272
5273 <p><strong>Conclusion</strong></p>
5274
5275 <p>3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
5276 depend on the governing structure of the Xiph foundation.  Given the
5277 background report used by the Norwegian government, I believe it is
5278 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
5279 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
5280 this.</p>
5281
5282 <p>It would be nice to see other analysis of other specifications to
5283 see if they are free and open standards.</p>
5284
5285       </div>
5286       <div class="tags">
5287
5288
5289         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5290
5291
5292       </div>
5293     </div>
5294     <div class="padding"></div>
5295
5296     <div class="entry">
5297       <div class="title">
5298         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru</a>
5299       </div>
5300       <div class="date">
5301         25th December 2010
5302       </div>
5303       <div class="body">
5304         <p>A few days ago
5305 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece">an
5306 article</a> in the Norwegian Computerworld magazine about how version
5307 2.0 of
5308 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework">European
5309 Interoperability Framework</a> has been successfully lobbied by the
5310 proprietary software industry to remove the focus on free software.
5311 Nothing very surprising there, given
5312 <a href="http://news.slashdot.org/story/10/03/29/2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe">earlier
5313 reports</a> on how Microsoft and others have stacked the committees in
5314 this work.  But I find this very sad.   The definition of
5315 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">an
5316 open standard from version 1</a> was very good, and something I
5317 believe should be used also in the future, alongside
5318 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the
5319 definition from Digistan</A>.  Version 2 have removed the open
5320 standard definition from its content.</p>
5321
5322 <p>Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
5323 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
5324 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
5325 in the public sector in Peru.  As the text was not available from a
5326 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
5327 <a href="http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html">my
5328 source</a> to ensure it is available also in the future.  Some
5329 background information about that story is available in
5330 <a href="http://www.linuxjournal.com/article/6099">an article</a> from
5331 Linux Journal in 2002.</p>
5332
5333 <blockquote>
5334 <p>Lima, 8th of April, 2002<br>
5335 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ<br>
5336 General Manager of Microsoft Perú</p>
5337
5338 <p>Dear Sir:</p>
5339
5340 <p>First of all, I thank you for your letter of March 25, 2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number 1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.</p>
5341
5342 <p>While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.</p>
5343
5344 <p>With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call "open source software" is what the Bill defines as "free software", since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call "commercial software" is what the Bill defines as "proprietary" or "unfree", given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.</p>
5345
5346 <p>It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:</p>
5347
5348 <p>
5349 <ul>
5350 <li>Free access to public information by the citizen. </li>
5351 <li>Permanence of public data. </li>
5352 <li>Security of the State and citizens.</li>
5353 </ul>
5354 </p>
5355
5356 <p>To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.</p>
5357
5358 <p>To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.</p>
5359
5360 <p>To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*. </p>
5361
5362 <p>In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.</p>
5363
5364 <p>In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.</p>
5365
5366
5367 <p>From reading the Bill it will be clear that once passed:<br>
5368 <li>the law does not forbid the production of proprietary software</li>
5369 <li>the law does not forbid the sale of proprietary software</li>
5370 <li>the law does not specify which concrete software to use</li>
5371 <li>the law does not dictate the supplier from whom software will be bought</li>
5372 <li>the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.</li>
5373
5374 </p>
5375
5376 <p>What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.</p>
5377
5378 <p>We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.</p>
5379
5380 <p>As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:</p>
5381
5382 <p>Firstly, you point out that: "1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution."</p>
5383
5384 <p>This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.</p>
5385
5386 <p>The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No. 012-2001-PCM).</p>
5387
5388 <p>The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.</p>
5389
5390 <p>It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.</p>
5391
5392 <p>By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office "suite", under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.</p>
5393
5394 <p>To continue; you note that:" 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies..."</p>
5395
5396 <p>This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding "non-competitive ... practices."</p>
5397
5398 <p>Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them "a priori", but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.</p>
5399
5400 <p>Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.</p>
5401
5402 <p>On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms' expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.</p>
5403
5404 <p>It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users: "update your software to the new version" (at the user's expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider's judgment alone, are "old"; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays "trapped" in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).</p>
5405
5406 <p>You add: "3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector."</p>
5407
5408 <p>I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph 6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.</p>
5409
5410 <p>On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.</p>
5411
5412 <p>In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.</p>
5413
5414 <p>In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.</p>
5415
5416 <p>It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of "ad hoc" software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.</p>
5417
5418 <p>With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.</p>
5419
5420 <p>Your letter continues: "4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties."</p>
5421
5422 <p>Alluding in an abstract way to "the dangers this can bring", without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.</p>
5423
5424 <p>On security:</p>
5425
5426 <p>National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or "bugs" (in programmers' slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.</p>
5427
5428 <p>What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.</p>
5429
5430 <p>It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.</p>
5431
5432 <p>In respect of the guarantee:</p>
5433
5434 <p>As you know perfectly well, or could find out by reading the "End User License Agreement" of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS'', that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.</p>
5435
5436 <p>On Intellectual Property:</p>
5437
5438 <p>Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one's own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on 27th September 2001 of Microsoft Corp. to a penalty of 3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).</p>
5439
5440 <p>You go on to say that: "The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position."</p>
5441
5442 <p>This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).</p>
5443
5444 <p>Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.</p>
5445
5446 <p>If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.</p>
5447
5448 <p>You continue: "6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only 8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other 92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time."</p>
5449
5450 <p>This argument repeats that already given in paragraph 5 and partly contradicts paragraph 3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only 8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.</p>
5451
5452 <p>In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph 3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software ("blue screens of death", malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.</p>
5453
5454 <p>You further state that: "7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries."</p>
5455
5456 <p>I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.</p>
5457
5458 <p>On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than 8% of the total.</p>
5459
5460 <p>You continue: "8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market."</p>
5461
5462 <p>Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.</p>
5463
5464 <p>The second argument refers to "problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector" This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.</p>
5465
5466 <p>You then say that: "9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place."</p>
5467
5468 <p>This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph 4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.</p>
5469
5470 <p>On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.</p>
5471
5472 <p>You continue by observing that: "10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices 40 million US$/year, exports 4 million US$ (10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment."</p>
5473
5474 <p>It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.</p>
5475
5476 <p>What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.</p>
5477
5478 <p>You go on to say that: "11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry."</p>
5479
5480 <p>This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.</p>
5481
5482 <p>You then state that: "12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools."</p>
5483
5484 <p>In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn't have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That's exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.</p>
5485
5486 <p>You end with a rhetorical question: "13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn't it be the market which decides freely which products give most benefits or value?"</p>
5487
5488 <p>We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.</p>
5489
5490 <p>The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.</p>
5491
5492 <p>In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.</p>
5493
5494 <p>I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.</p>
5495
5496 <p>Cordially,<br>
5497 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ<br>
5498 Congressman of the Republic of Perú.</p>
5499 </blockquote>
5500
5501       </div>
5502       <div class="tags">
5503
5504
5505         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5506
5507
5508       </div>
5509     </div>
5510     <div class="padding"></div>
5511
5512     <div class="entry">
5513       <div class="title">
5514         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html">Officeshots still going strong</a>
5515       </div>
5516       <div class="date">
5517         25th December 2010
5518       </div>
5519       <div class="body">
5520         <p>Half a year ago I
5521 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">wrote
5522 a bit</a> about <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>,
5523 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
5524 the different programs reading and writing the ODF format.</p>
5525
5526 <p>I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
5527 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
5528 different Office implementations handle different ODF features.  Sad
5529 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
5530 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
5531 for OfficeShots users yet).  I am glad to see that the ODF community
5532 got such a great test tool available.</p>
5533
5534       </div>
5535       <div class="tags">
5536
5537
5538         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5539
5540
5541       </div>
5542     </div>
5543     <div class="padding"></div>
5544
5545     <div class="entry">
5546       <div class="title">
5547         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
5548       </div>
5549       <div class="date">
5550         30th October 2010
5551       </div>
5552       <div class="body">
5553         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
5554 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
5555 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
5556 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
5557 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
5558 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
5559
5560 <p><blockquote>
5561 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
5562 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
5563 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
5564 nødvendige forkunnskapen."</p>
5565
5566 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
5567 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
5568 er å forlede leseren.</p>
5569
5570 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
5571 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
5572
5573 <p>Anbefaler forresten å lese
5574 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
5575 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
5576 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
5577 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
5578 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
5579 opp under.</p>
5580 </blockquote></p>
5581
5582 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
5583 NRKBeta:</p>
5584
5585 <p><blockquote>
5586 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
5587 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
5588 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
5589 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
5590 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
5591
5592 <p>Hei Petter.
5593 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
5594 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
5595 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
5596 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
5597
5598 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
5599 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
5600 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
5601
5602 <p>Med hilsen,
5603 <br>-anders</p>
5604
5605 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
5606 </blockquote></p>
5607
5608 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
5609 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
5610 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
5611 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
5612 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
5613
5614 <p><blockquote>
5615 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
5616 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
5617 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
5618 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
5619 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
5620 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
5621 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
5622
5623 <p>[Anders Hofseth]
5624 <br>> Hei Petter.</p>
5625
5626 <p>Hei.</p>
5627
5628 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
5629 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
5630 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
5631 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
5632
5633 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
5634 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
5635
5636 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
5637 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
5638 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
5639
5640 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
5641 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
5642 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
5643 det.</p>
5644
5645 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
5646 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
5647 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
5648
5649 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
5650 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
5651 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
5652
5653 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
5654 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
5655 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
5656 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
5657 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
5658 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
5659 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
5660
5661 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
5662 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
5663 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
5664
5665 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
5666 titt på
5667 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
5668 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
5669
5670 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
5671 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
5672 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
5673 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
5674 langt på overtid.</p>
5675
5676 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
5677
5678 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
5679 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
5680 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
5681 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
5682 ryggraden på plass.</p>
5683
5684 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
5685
5686 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
5687 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
5688 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
5689 NRK1. :)</p>
5690
5691 <p>Vennlig hilsen,
5692 <br>--
5693 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5694
5695       </div>
5696       <div class="tags">
5697
5698
5699         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5700
5701
5702       </div>
5703     </div>
5704     <div class="padding"></div>
5705
5706     <div class="entry">
5707       <div class="title">
5708         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
5709       </div>
5710       <div class="date">
5711         17th October 2010
5712       </div>
5713       <div class="body">
5714         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
5715 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
5716 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
5717 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
5718 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
5719 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
5720 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
5721 leveranser.</p>
5722
5723 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
5724 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
5725 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
5726 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
5727 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
5728 støtter.</p>
5729
5730 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
5731 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
5732 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
5733 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
5734 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
5735 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
5736 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
5737 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
5738 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
5739 fungere:</p>
5740
5741 <p><blockquote>
5742 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
5743 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
5744 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
5745 når en kobler seg til oppstart via ssh.
5746 </blockquote></p>
5747
5748 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
5749 VT100-spesifikasjonen.</p>
5750
5751 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
5752 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
5753
5754 <p><blockquote>
5755 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
5756 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
5757 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
5758 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
5759 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
5760 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
5761 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
5762 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
5763 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
5764 Opera 9, etc.
5765 </blockquote></p>
5766
5767 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
5768 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
5769 nettlesere?</p>
5770
5771 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
5772 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
5773 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
5774 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
5775 i anbudsutlysninger?</p>
5776
5777 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
5778 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
5779 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
5780 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
5781 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
5782
5783       </div>
5784       <div class="tags">
5785
5786
5787         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5788
5789
5790       </div>
5791     </div>
5792     <div class="padding"></div>
5793
5794     <div class="entry">
5795       <div class="title">
5796         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
5797       </div>
5798       <div class="date">
5799          9th September 2010
5800       </div>
5801       <div class="body">
5802         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
5803 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
5804 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
5805 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
5806 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
5807 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
5808 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
5809 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
5810 without asking for permissions that is at risk.
5811
5812 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
5813 written:</p>
5814
5815 <blockquote>
5816 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
5817 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
5818 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
5819 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
5820 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
5821
5822 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
5823 standard.</p>
5824 </blockquote>
5825
5826 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
5827 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
5828 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
5829 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
5830
5831 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
5832 read
5833 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
5834 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
5835 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
5836 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
5837 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
5838 the issue.  The solution is to support the
5839 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
5840 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
5841 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
5842
5843       </div>
5844       <div class="tags">
5845
5846
5847         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5848
5849
5850       </div>
5851     </div>
5852     <div class="padding"></div>
5853
5854     <div class="entry">
5855       <div class="title">
5856         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">Officeshots taking shape</a>
5857       </div>
5858       <div class="date">
5859         13th June 2010
5860       </div>
5861       <div class="body">
5862         <p>For those of us caring about document exchange and
5863 interoperability, <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>
5864 is a great service.  It is to ODF documents what
5865 <a href="http://browsershots.org/">BrowserShots</a> is for web
5866 pages.</p>
5867
5868 <p>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
5869 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
5870 and wondered if the University of Oslo where I work would be
5871 interested in supporting the project.  I helped him to navigate his
5872 request to the right people at work, and his request was answered with
5873 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
5874 arranged funding for a machine to fill the spot.  The machine is
5875 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
5876 contact with its progress, and thus from time to time check back to
5877 see how the project is doing.</p>
5878
5879 <p>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
5880 machine room now is the host for several virtual machines running as
5881 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
5882 in 17 different document processing implementation on Linux and
5883 Windows.  This is great.</p>
5884
5885       </div>
5886       <div class="tags">
5887
5888
5889         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5890
5891
5892       </div>
5893     </div>
5894     <div class="padding"></div>
5895
5896     <div class="entry">
5897       <div class="title">
5898         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html">A manual for standards wars...</a>
5899       </div>
5900       <div class="date">
5901          6th June 2010
5902       </div>
5903       <div class="body">
5904         <p>Via the
5905 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html">blog
5906 of Rob Weir</a> I came across the very interesting essay named
5907 <a href="http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf">The Art of
5908 Standards Wars</a> (PDF 25 pages).  I recommend it for everyone
5909 following the standards wars of today.</p>
5910
5911       </div>
5912       <div class="tags">
5913
5914
5915         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5916
5917
5918       </div>
5919     </div>
5920     <div class="padding"></div>
5921
5922     <div class="entry">
5923       <div class="title">
5924         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
5925       </div>
5926       <div class="date">
5927         29th January 2010
5928       </div>
5929       <div class="body">
5930         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
5931 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
5932 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
5933 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
5934
5935 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
5936 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
5937 til artikkelen og
5938 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
5939 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
5940
5941 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
5942 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
5943 platforme.</blockquote></p>
5944
5945 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
5946
5947       </div>
5948       <div class="tags">
5949
5950
5951         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5952
5953
5954       </div>
5955     </div>
5956     <div class="padding"></div>
5957
5958     <div class="entry">
5959       <div class="title">
5960         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
5961       </div>
5962       <div class="date">
5963         12th August 2009
5964       </div>
5965       <div class="body">
5966         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
5967 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
5968 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
5969 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
5970
5971 <table>
5972 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5973 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
5974 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
5975 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
5976 </table>
5977
5978 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
5979 got these numbers:</p>
5980
5981 <table>
5982 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5983 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
5984 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
5985 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
5986 </table>
5987
5988 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
5989
5990 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
5991 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
5992 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
5993 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
5994 search done from a machine here in Norway.</p>
5995
5996
5997 <table>
5998 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5999 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
6000 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
6001 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
6002 </table>
6003
6004 <p>And with 'site:no':
6005
6006 <table>
6007 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6008 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
6009 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
6010 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
6011 </table>
6012
6013 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
6014 numbers.</p>
6015
6016       </div>
6017       <div class="tags">
6018
6019
6020         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6021
6022
6023       </div>
6024     </div>
6025     <div class="padding"></div>
6026
6027     <div class="entry">
6028       <div class="title">
6029         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
6030       </div>
6031       <div class="date">
6032          8th August 2009
6033       </div>
6034       <div class="body">
6035         <p>According to <a
6036 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
6037 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
6038 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
6039 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
6040 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
6041 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
6042 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
6043 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
6044 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
6045 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
6046
6047 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
6048 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
6049 seminar this autumn.</p>
6050
6051       </div>
6052       <div class="tags">
6053
6054
6055         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6056
6057
6058       </div>
6059     </div>
6060     <div class="padding"></div>
6061
6062     <div class="entry">
6063       <div class="title">
6064         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
6065       </div>
6066       <div class="date">
6067          9th July 2009
6068       </div>
6069       <div class="body">
6070         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
6071 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
6072 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
6073 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
6074 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
6075 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
6076 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
6077 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
6078 UTKAST</a>".</p>
6079
6080 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
6081 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
6082 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
6083 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
6084 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
6085 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
6086 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
6087 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
6088 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
6089 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
6090
6091       </div>
6092       <div class="tags">
6093
6094
6095         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6096
6097
6098       </div>
6099     </div>
6100     <div class="padding"></div>
6101
6102     <div class="entry">
6103       <div class="title">
6104         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
6105       </div>
6106       <div class="date">
6107          6th July 2009
6108       </div>
6109       <div class="body">
6110         <p>Jeg ble glad da regjeringen
6111 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
6112 versjon 2 av
6113 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
6114 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
6115 faktisk var vedtatt etter
6116 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
6117 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
6118 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
6119 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
6120 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
6121 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
6122 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
6123 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
6124 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
6125 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
6126 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
6127 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
6128 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
6129 lyden.</p>
6130
6131 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
6132 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
6133 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
6134 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
6135 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
6136 mot dette i
6137 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
6138 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
6139
6140 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
6141 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
6142 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
6143
6144       </div>
6145       <div class="tags">
6146
6147
6148         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6149
6150
6151       </div>
6152     </div>
6153     <div class="padding"></div>
6154
6155     <div class="entry">
6156       <div class="title">
6157         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
6158       </div>
6159       <div class="date">
6160         26th June 2009
6161       </div>
6162       <div class="body">
6163         <p>I
6164 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
6165 sin høringsuttalelse</a> til
6166 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
6167 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
6168 de av seg følgende FUD-perle:</p>
6169
6170 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
6171   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
6172   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
6173   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
6174   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
6175   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
6176   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
6177   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
6178   standarder."</blockquote></p>
6179
6180 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
6181 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
6182 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
6183 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
6184 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
6185 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
6186 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
6187
6188 under standardisering via IETF, med
6189 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
6190 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
6191 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
6192 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
6193 jeg ikke finner tegn til at <a
6194 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
6195 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
6196 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
6197 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
6198 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
6199 til FLAC.</p>
6200
6201 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
6202 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
6203 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
6204
6205       </div>
6206       <div class="tags">
6207
6208
6209         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6210
6211
6212       </div>
6213     </div>
6214     <div class="padding"></div>
6215
6216     <div class="entry">
6217       <div class="title">
6218         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
6219       </div>
6220       <div class="date">
6221         19th May 2009
6222       </div>
6223       <div class="body">
6224         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
6225 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
6226 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
6227 uttalelsene som er kommet inn til
6228 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
6229 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
6230 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
6231 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
6232 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
6233 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
6234 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
6235 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
6236 bidrar positivt.</p>
6237
6238       </div>
6239       <div class="tags">
6240
6241
6242         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6243
6244
6245       </div>
6246     </div>
6247     <div class="padding"></div>
6248
6249     <div class="entry">
6250       <div class="title">
6251         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
6252       </div>
6253       <div class="date">
6254         23rd April 2009
6255       </div>
6256       <div class="body">
6257         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
6258 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
6259 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
6260 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
6261 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
6262 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
6263
6264 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
6265 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
6266 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
6267 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
6268 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
6269 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
6270 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
6271 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
6272 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
6273 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
6274 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
6275 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
6276 som kunde.</p>
6277
6278 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
6279 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
6280 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
6281 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
6282 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
6283 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
6284 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
6285
6286       </div>
6287       <div class="tags">
6288
6289
6290         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6291
6292
6293       </div>
6294     </div>
6295     <div class="padding"></div>
6296
6297     <div class="entry">
6298       <div class="title">
6299         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
6300       </div>
6301       <div class="date">
6302         30th March 2009
6303       </div>
6304       <div class="body">
6305         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
6306 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
6307 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
6308 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
6309 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
6310 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
6311 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
6312 application.</p>
6313
6314 <p>This approach make it possible to replace the client applications
6315 independently of the server applications.  One can even allow users to
6316 use several different applications as long as they handle the selected
6317 protocol and format.  In the normal case, only one client application
6318 is recommended and users only get help if they choose to use this
6319 application, but those that want to deviate from the easy path are not
6320 blocked from doing so.</p>
6321
6322 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
6323 users to replace their applications, and thus allow us to select the
6324 best server implementation at any moment, when scale and resouce
6325 requirements change.</p>
6326
6327 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
6328 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
6329 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
6330
6331       </div>
6332       <div class="tags">
6333
6334
6335         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6336
6337
6338       </div>
6339     </div>
6340     <div class="padding"></div>
6341
6342     <div class="entry">
6343       <div class="title">
6344         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
6345       </div>
6346       <div class="date">
6347         28th March 2009
6348       </div>
6349       <div class="body">
6350         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
6351 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
6352 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
6353 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
6354 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
6355 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
6356 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
6357 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
6358 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
6359 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
6360 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
6361 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
6362 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
6363 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
6364 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
6365 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
6366 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
6367 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
6368 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
6369 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
6370 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
6371 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
6372 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
6373 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
6374 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
6375 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
6376
6377 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
6378 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
6379 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
6380 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
6381 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
6382 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
6383 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
6384 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
6385 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
6386 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
6387 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
6388 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
6389 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
6390 unngå dette dumme.</p>
6391
6392 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
6393 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
6394 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
6395 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
6396 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
6397 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
6398 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
6399 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
6400
6401 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
6402 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
6403 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
6404 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
6405 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
6406 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
6407 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
6408 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
6409 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
6410 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
6411 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
6412 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
6413 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
6414 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
6415 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
6416 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
6417 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
6418 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
6419 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
6420 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
6421 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
6422 den måten.</p>
6423
6424 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
6425 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
6426 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
6427 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
6428 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
6429 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
6430 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
6431 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
6432 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
6433 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
6434 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
6435 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
6436 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
6437 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
6438
6439 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
6440 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
6441 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
6442 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
6443 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
6444 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
6445 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
6446 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
6447 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
6448
6449       </div>
6450       <div class="tags">
6451
6452
6453         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6454
6455
6456       </div>
6457     </div>
6458     <div class="padding"></div>
6459
6460     <div class="entry">
6461       <div class="title">
6462         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
6463       </div>
6464       <div class="date">
6465         31st January 2009
6466       </div>
6467       <div class="body">
6468         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
6469 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
6470 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
6471 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
6472 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
6473 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
6474 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
6475
6476 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
6477 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
6478 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
6479 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
6480 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
6481 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
6482
6483 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
6484 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
6485 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
6486 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
6487 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
6488 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
6489 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
6490 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
6491
6492 <blockquote>
6493 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
6494
6495 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
6496 som følger:</p>
6497 <ul>
6498 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
6499 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
6500 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
6501 tid.</li>
6502 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
6503 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
6504 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
6505 å delta.</li>
6506 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
6507 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
6508 bruke den uten begresninger.</li>
6509 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
6510 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
6511 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
6512 </ul>
6513 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
6514 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
6515 produkter basert på standarden.</p>
6516 </blockquote>
6517
6518 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
6519
6520       </div>
6521       <div class="tags">
6522
6523
6524         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6525
6526
6527       </div>
6528     </div>
6529     <div class="padding"></div>
6530
6531     <div class="entry">
6532       <div class="title">
6533         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
6534       </div>
6535       <div class="date">
6536         22nd January 2009
6537       </div>
6538       <div class="body">
6539         <p>I går publiserte
6540 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
6541 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
6542 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
6543 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
6544 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
6545 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
6546 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
6547
6548 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
6549 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
6550 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
6551 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
6552
6553       </div>
6554       <div class="tags">
6555
6556
6557         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6558
6559
6560       </div>
6561     </div>
6562     <div class="padding"></div>
6563
6564     <p style="text-align: right;"><a href="standard.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
6565     <div id="sidebar">
6566
6567
6568
6569 <h2>Archive</h2>
6570 <ul>
6571
6572 <li>2021
6573 <ul>
6574
6575 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/01/">January (2)</a></li>
6576
6577 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/02/">February (1)</a></li>
6578
6579 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/05/">May (1)</a></li>
6580
6581 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/06/">June (1)</a></li>
6582
6583 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/07/">July (2)</a></li>
6584
6585 </ul></li>
6586
6587 <li>2020
6588 <ul>
6589
6590 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/02/">February (2)</a></li>
6591
6592 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/03/">March (2)</a></li>
6593
6594 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/04/">April (2)</a></li>
6595
6596 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/05/">May (3)</a></li>
6597
6598 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/06/">June (2)</a></li>
6599
6600 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/07/">July (1)</a></li>
6601
6602 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/09/">September (1)</a></li>
6603
6604 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/10/">October (1)</a></li>
6605
6606 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/11/">November (1)</a></li>
6607
6608 </ul></li>
6609
6610 <li>2019
6611 <ul>
6612
6613 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/01/">January (4)</a></li>
6614
6615 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/02/">February (3)</a></li>
6616
6617 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/03/">March (3)</a></li>
6618
6619 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/05/">May (2)</a></li>
6620
6621 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/06/">June (5)</a></li>
6622
6623 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/07/">July (2)</a></li>
6624
6625 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/08/">August (1)</a></li>
6626
6627 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/09/">September (1)</a></li>
6628
6629 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/11/">November (1)</a></li>
6630
6631 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/12/">December (4)</a></li>
6632
6633 </ul></li>
6634
6635 <li>2018
6636 <ul>
6637
6638 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/01/">January (1)</a></li>
6639
6640 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/02/">February (5)</a></li>
6641
6642 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/03/">March (5)</a></li>
6643
6644 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/04/">April (3)</a></li>
6645
6646 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/06/">June (2)</a></li>
6647
6648 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/07/">July (5)</a></li>
6649
6650 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/08/">August (3)</a></li>
6651
6652 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/09/">September (3)</a></li>
6653
6654 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/10/">October (5)</a></li>
6655
6656 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/11/">November (2)</a></li>
6657
6658 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/12/">December (4)</a></li>
6659
6660 </ul></li>
6661
6662 <li>2017
6663 <ul>
6664
6665 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/01/">January (4)</a></li>
6666
6667 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/02/">February (3)</a></li>
6668
6669 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/03/">March (5)</a></li>
6670
6671 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/04/">April (2)</a></li>
6672
6673 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/06/">June (5)</a></li>
6674
6675 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/07/">July (1)</a></li>
6676
6677 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/08/">August (1)</a></li>
6678
6679 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/09/">September (3)</a></li>
6680
6681 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/10/">October (5)</a></li>
6682
6683 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/11/">November (3)</a></li>
6684
6685 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/12/">December (4)</a></li>
6686
6687 </ul></li>
6688
6689 <li>2016
6690 <ul>
6691
6692 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/01/">January (3)</a></li>
6693
6694 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/02/">February (2)</a></li>
6695
6696 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/03/">March (3)</a></li>
6697
6698 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/04/">April (8)</a></li>
6699
6700 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/05/">May (8)</a></li>
6701
6702 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/06/">June (2)</a></li>
6703
6704 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/07/">July (2)</a></li>
6705
6706 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/08/">August (5)</a></li>
6707
6708 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/09/">September (2)</a></li>
6709
6710 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/10/">October (3)</a></li>
6711
6712 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/11/">November (8)</a></li>
6713
6714 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/12/">December (5)</a></li>
6715
6716 </ul></li>
6717
6718 <li>2015
6719 <ul>
6720
6721 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
6722
6723 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (6)</a></li>
6724
6725 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (1)</a></li>
6726
6727 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (4)</a></li>
6728
6729 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (3)</a></li>
6730
6731 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (4)</a></li>
6732
6733 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (6)</a></li>
6734
6735 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (2)</a></li>
6736
6737 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (2)</a></li>
6738
6739 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (9)</a></li>
6740
6741 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/11/">November (6)</a></li>
6742
6743 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/12/">December (3)</a></li>
6744
6745 </ul></li>
6746
6747 <li>2014
6748 <ul>
6749
6750 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
6751
6752 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
6753
6754 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
6755
6756 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
6757
6758 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
6759
6760 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
6761
6762 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
6763
6764 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
6765
6766 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
6767
6768 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
6769
6770 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
6771
6772 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
6773
6774 </ul></li>
6775
6776 <li>2013
6777 <ul>
6778
6779 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
6780
6781 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
6782
6783 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
6784
6785 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
6786
6787 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
6788
6789 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
6790
6791 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
6792
6793 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
6794
6795 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
6796
6797 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
6798
6799 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
6800
6801 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
6802
6803 </ul></li>
6804
6805 <li>2012
6806 <ul>
6807
6808 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
6809
6810 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
6811
6812 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
6813
6814 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
6815
6816 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
6817
6818 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
6819
6820 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
6821
6822 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
6823
6824 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
6825
6826 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
6827
6828 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
6829
6830 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
6831
6832 </ul></li>
6833
6834 <li>2011
6835 <ul>
6836
6837 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
6838
6839 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
6840
6841 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
6842
6843 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
6844
6845 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
6846
6847 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
6848
6849 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
6850
6851 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
6852
6853 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
6854
6855 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
6856
6857 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
6858
6859 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
6860
6861 </ul></li>
6862
6863 <li>2010
6864 <ul>
6865
6866 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
6867
6868 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
6869
6870 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
6871
6872 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
6873
6874 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
6875
6876 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
6877
6878 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
6879
6880 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
6881
6882 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
6883
6884 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
6885
6886 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
6887
6888 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
6889
6890 </ul></li>
6891
6892 <li>2009
6893 <ul>
6894
6895 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
6896
6897 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
6898
6899 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
6900
6901 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
6902
6903 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
6904
6905 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
6906
6907 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
6908
6909 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
6910
6911 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
6912
6913 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
6914
6915 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
6916
6917 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
6918
6919 </ul></li>
6920
6921 <li>2008
6922 <ul>
6923
6924 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
6925
6926 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
6927
6928 </ul></li>
6929
6930 </ul>
6931
6932
6933
6934 <h2>Tags</h2>
6935 <ul>
6936
6937  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (16)</a></li>
6938
6939  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
6940
6941  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
6942
6943  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
6944
6945  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/betalkontant">betalkontant (9)</a></li>
6946
6947  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (12)</a></li>
6948
6949  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (17)</a></li>
6950
6951  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
6952
6953  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
6954
6955  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (176)</a></li>
6956
6957  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (159)</a></li>
6958
6959  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian-handbook">debian-handbook (8)</a></li>
6960
6961  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (11)</a></li>
6962
6963  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (17)</a></li>
6964
6965  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (28)</a></li>
6966
6967  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
6968
6969  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (426)</a></li>
6970
6971  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
6972
6973  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (14)</a></li>
6974
6975  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (34)</a></li>
6976
6977  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
6978
6979  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (20)</a></li>
6980
6981  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (20)</a></li>
6982
6983  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (43)</a></li>
6984
6985  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (16)</a></li>
6986
6987  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (23)</a></li>
6988
6989  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kodi">kodi (4)</a></li>
6990
6991  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
6992
6993  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lego">lego (4)</a></li>
6994
6995  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
6996
6997  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
6998
6999  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
7000
7001  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
7002
7003  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (42)</a></li>
7004
7005  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software (13)</a></li>
7006
7007  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5 (23)</a></li>
7008
7009  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (317)</a></li>
7010
7011  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (198)</a></li>
7012
7013  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (40)</a></li>
7014
7015  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
7016
7017  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (75)</a></li>
7018
7019  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (111)</a></li>
7020
7021  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (2)</a></li>
7022
7023  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
7024
7025  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
7026
7027  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
7028
7029  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (12)</a></li>
7030
7031  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
7032
7033  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (7)</a></li>
7034
7035  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
7036
7037  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (59)</a></li>
7038
7039  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
7040
7041  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (5)</a></li>
7042
7043  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (71)</a></li>
7044
7045  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (7)</a></li>
7046
7047  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (12)</a></li>
7048
7049  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (61)</a></li>
7050
7051  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (5)</a></li>
7052
7053  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
7054
7055  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (9)</a></li>
7056
7057  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/verkidetfri">verkidetfri (19)</a></li>
7058
7059  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (75)</a></li>
7060
7061  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
7062
7063  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (42)</a></li>
7064
7065 </ul>
7066
7067
7068     </div>
7069     <p style="text-align: right">
7070  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
7071 </p>
7072
7073   </body>
7074 </html>