[homepage.git] / blog / tags / opphavsrett / opphavsrett.rss

<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
        <channel>
                <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged opphavsrett</title>
                <description>Entries tagged opphavsrett</description>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>

        
        <item>
                <title>The GNU General Public License is not magic pixie dust</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_GNU_General_Public_License_is_not_magic_pixie_dust.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_GNU_General_Public_License_is_not_magic_pixie_dust.html</guid>
                <pubDate>Mon, 30 Nov 2015 09:55:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;A blog post from my fellow Debian developer Paul Wise titled
&quot;&lt;a href=&quot;http://bonedaddy.net/pabs3/log/2015/11/27/sfc-supporter/&quot;&gt;The
GPL is not magic pixie dust&lt;/a&gt;&quot; explain the importance of making sure
the &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/copyleft/gpl.html&gt;GPL&lt;/a&gt; is enforced.
I quote the blog post from Paul in full here with his permission:&lt;p&gt;

&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://sfconservancy.org/supporter/&quot;&gt;&lt;img src=&quot;https://sfconservancy.org/img/supporter-badge.png&quot; width=&quot;194&quot; height=&quot;90&quot; alt=&quot;Become a Software Freedom Conservancy Supporter!&quot; align=&quot;right&quot; border=&quot;0&quot; /&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
The GPL is not magic pixie dust. It does not work by itself.&lt;br/&gt;

The first step is to choose a
&lt;a href=&quot;https://copyleft.org/&quot;&gt;copyleft&lt;/a&gt; license for your
code.&lt;br/&gt;

The next step is, when someone fails to follow that copyleft license,
&lt;b&gt;it must be enforced&lt;/b&gt;&lt;br/&gt;

and its a simple fact of our modern society that such type of
work&lt;br/&gt;

is incredibly expensive to do and incredibly difficult to do.
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;&lt;small&gt;-- &lt;a href=&quot;http://ebb.org/bkuhn/&quot;&gt;Bradley Kuhn&lt;/a&gt;, in
&lt;a href=&quot;http://faif.us/&quot; title=&quot;Free as in Freedom&quot;&gt;FaiF&lt;/a&gt;
&lt;a href=&quot;http://faif.us/cast/2015/nov/24/0x57/&quot;&gt;episode
0x57&lt;/a&gt;&lt;/small&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;As the Debian Website
&lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/794116&quot;&gt;used&lt;/a&gt;
&lt;a href=&quot;https://anonscm.debian.org/viewvc/webwml/webwml/english/intro/free.wml?r1=1.24&amp;amp;r2=1.25&quot;&gt;to&lt;/a&gt;
imply, public domain and permissively licensed software can lead to
the production of more proprietary software as people discover useful
software, extend it and or incorporate it into their hardware or
software products.  Copyleft licenses such as the GNU GPL were created
to close off this avenue to the production of proprietary software but
such licenses are not enough.  With the ongoing adoption of Free
Software by individuals and groups, inevitably the community&#39;s
expectations of license compliance are violated, usually out of
ignorance of the way Free Software works, but not always.  As Karen
and Bradley explained in &lt;a href=&quot;http://faif.us/&quot; title=&quot;Free as in
Freedom&quot;&gt;FaiF&lt;/a&gt;
&lt;a href=&quot;http://faif.us/cast/2015/nov/24/0x57/&quot;&gt;episode 0x57&lt;/a&gt;,
copyleft is nothing if no-one is willing and able to stand up in court
to protect it.  The reality of today&#39;s world is that legal
representation is expensive, difficult and time consuming.  With
&lt;a href=&quot;http://gpl-violations.org/&quot;&gt;gpl-violations.org&lt;/a&gt; in hiatus
&lt;a href=&quot;http://gpl-violations.org/news/20151027-homepage-recovers/&quot;&gt;until&lt;/a&gt;
some time in 2016, the &lt;a href=&quot;https://sfconservancy.org/&quot;&gt;Software
Freedom Conservancy&lt;/a&gt; (a tax-exempt charity) is the major defender
of the Linux project, Debian and other groups against GPL violations.
In March the SFC supported a
&lt;a href=&quot;https://sfconservancy.org/news/2015/mar/05/vmware-lawsuit/&quot;&gt;lawsuit
by Christoph Hellwig&lt;/a&gt; against VMware for refusing to
&lt;a href=&quot;https://sfconservancy.org/linux-compliance/vmware-lawsuit-faq.html&quot;&gt;comply
with the GPL&lt;/a&gt; in relation to their use of parts of the Linux
kernel.  Since then two of their sponsors pulled corporate funding and
conferences
&lt;a href=&quot;https://sfconservancy.org/blog/2015/nov/24/faif-carols-fundraiser/&quot;&gt;blocked
or cancelled their talks&lt;/a&gt;.  As a result they have decided to rely
less on corporate funding and more on the broad community of
individuals who support Free Software and copyleft.  So the SFC has
&lt;a href=&quot;https://sfconservancy.org/news/2015/nov/23/2015fundraiser/&quot;&gt;launched&lt;/a&gt;
a &lt;a href=&quot;https://sfconservancy.org/supporter/&quot;&gt;campaign&lt;/a&gt; to create
a community of folks who stand up for copyleft and the GPL by
supporting their work on promoting and supporting copyleft and Free
Software.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If you support Free Software,
&lt;a href=&quot;https://sfconservancy.org/blog/2015/nov/26/like-what-I-do/&quot;&gt;like&lt;/a&gt;
what the SFC do, agree with their
&lt;a href=&quot;https://sfconservancy.org/linux-compliance/principles.html&quot;&gt;compliance
principles&lt;/a&gt;, are happy about their
&lt;a href=&quot;https://sfconservancy.org/supporter/&quot;&gt;successes&lt;/a&gt; in 2015,
work on a project that is an SFC
&lt;a href=&quot;https://sfconservancy.org/members/current/&quot;&gt;member&lt;/a&gt; and or
just want to stand up for copyleft, please join
&lt;a href=&quot;https://identi.ca/cwebber/image/JQGPA4qbTyyp3-MY8QpvuA&quot;&gt;Christopher
Allan Webber&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;https://sfconservancy.org/blog/2015/nov/24/faif-carols-fundraiser/&quot;&gt;Carol
Smith&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;http://www.jonobacon.org/2015/11/25/supporting-software-freedom-conservancy/&quot;&gt;Jono
Bacon&lt;/a&gt;, myself and
&lt;a href=&quot;https://sfconservancy.org/sponsors/#supporters&quot;&gt;others&lt;/a&gt; in
becoming a
&lt;a href=&quot;https://sfconservancy.org/supporter/&quot;&gt;supporter&lt;/a&gt;.  For the
next week your donation will be
&lt;a href=&quot;https://sfconservancy.org/news/2015/nov/27/black-friday/&quot;&gt;matched&lt;/a&gt;
by an anonymous donor.  Please also consider asking your employer to
match your donation or become a sponsor of SFC.  Don&#39;t forget to
spread the word about your support for SFC via email, your blog and or
social media accounts.&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;I agree with Paul on this topic and just signed up as a Supporter
of Software Freedom Conservancy myself.  Perhaps you should be a
supporter too?&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Redegjørelse holdt i Pentagon om «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet» - klagesak hos Sivilombudsmannen</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Redegj_relse_holdt_i_Pentagon_om__Internet_Governance_og_p_virkning_p__nasjonal_sikkerhet____klagesak_hos_Sivilombudsmannen.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Redegj_relse_holdt_i_Pentagon_om__Internet_Governance_og_p_virkning_p__nasjonal_sikkerhet____klagesak_hos_Sivilombudsmannen.html</guid>
                <pubDate>Wed, 11 Nov 2015 23:40:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Pentagon_deciding_the_Norwegian_negotiating_position_on_Internet_governance_.html&quot;&gt;blogget
for noen dager siden&lt;/a&gt; hva jeg har klart å finne ut så langt om en
redegjørelse med tittelen «Internet Governance og påvirkning på
nasjonal sikkerhet» fra et møte «holdt i Pentagon for et avgrenset
utvalg av NATO-nasjoner, hvor arrangør ikke hadde til hensikt å gjøre
innholdet offentlig kjent».  Innsynssaken er påklaget til
Sivilombudsmannen, og her er utvekslingen med Sivilombudsmannen så
langt.  Det startet med en innsynshenvendelse til Samferdselsdepartementet
(sak
&lt;a href=&quot;https://oep.no/search/result.html?period=none&amp;dateType=documentDate&amp;descType=both&amp;caseNumber=2012%2F914&amp;senderType=both&amp;documentType=all&amp;list2=89&amp;searchType=advanced&amp;Search=S%C3%B8k+i+journaler&quot;&gt;2012/914&lt;/a&gt;
-
&lt;a href=&quot;https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914&quot;&gt;kopi
av noen av dokumenter på Mimes brønn&lt;/a&gt;).  Deretter gikk det slag i slag.
Se den overnevnte bloggposten for detaljer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Da det virket rart at Utenriksdepartementet og
Samferdselsdepartementet ikke er enige i hvorfor dokumentet skulle
unndras offentlighet, og at et dokument relevant for en tre år gammel
forhandling fortsatt skulle holdes hemmelig for å ikke avsløre Norges
forhandlingsposisjon, klaget vi saken inn for Sivilombudsmannen.
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Foreningen NUUG&lt;/a&gt; sa seg villig til å
dekke advokatkostnader til å formulere klagen, og advokat Ola Tellesbø
tok på seg oppgaven.  Her er klagen vi sendte for noen uker siden:&lt;/&gt;

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Klage til Sivilombudsmannen&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Norsk Unix User Group, heretter NUUG, klager på vegne av sitt
medlem Petter Reinholdtsen over manglende innsyn. Det klages også over
manglende journalføring hos den norske FN-delegasjonen i Geneve.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om NUUG og offentlighet&lt;/strong&gt;

&lt;p&gt;Herværende sak er av stor prinsipiell verdi for NUUG. NUUG er en
ikke-kommersiell forening som arbeider for utbredelse av UNIX-lignende
systemer, fri programvare og åpne standarder i Norge. Foreningen har
306 medlemmer og driver tjenestene FiksGataMi og Mimes Brønn.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Tjenesten Mimes Brønn er en innsynstjeneste hvor NUUGs medlemmer og
allmennheten kan spørre om innsyn i statens og kommunens
dokumenter. Mimes Brønn er basert på programvare fra MySociety i
England og er tilpasset på dugnad av NUUGs medlemmer. Noen av
medlemmene har benyttet tjenesten til selv å be om innsyn i
dokumenter. Vi i NUUG holder på med dette først og fremst fordi vi
syntes det er gøy å benytte fri programvare til samfunnsnyttige
formål. Dessuten ønsker NUUG å støtte opp under allmennhetens
innsynsrett etter Grunnlovens §100 og formålet til
offentlighetsloven. NUUG ønsker å legge til rette for en mer åpen,
tilgjengelig og vennlig forvaltning.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Innsynshenvendelser flest imøtekommes tilfredsstillende. Enkelte
andre henvendelser har avstedkommet mindre imøtekommende svar og en
mer lukket forvaltning. En av sakene som har vist seg vanskelig og
uoversiktlig, er NUUG-medlem Petter Reinholdtsens langvarige søk etter
opplysninger om dokumenter i en sak som berører &#39;Interent
Governance&#39;. Siden NUUG mener behandlingen strider med formålet til
offentlighetsloven, og svekker tilliten til forvaltningen, trer NUUG
inn i sitt medlems krav om rett til innsyn i opplysninger i disse
dokumentene. Saken er av stor prinsipiell verdi for NUUG fordi NUUG
driver Mimes Brønn og medlemmene ønsker informasjon om hvordan Norge
forsøker å påvirke reguleringen av Internettet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;NUUG ønsker at flere borgere engasjerer seg i de tingene våre
utøvende myndigheter foretar seg og er bekymret for at saksbehandling
som dette kan svekke den demokratisk deltakelsen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det legges til at NUUG sitter på betydelig kompetanse på &#39;Internett
Governance&#39; med gode forutsetninger til å bidra konstruktivt. Det er
viktig at staten ikke begrenser innsyn i Internettets fellesanliggende
utover det loven hjemler samt aktivt praktiserer meroffentlighet på
feltet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Sakens bakgrunn&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I 2012 ba Petter Reinholdtsen om innsyn i et brev datert 22.5.2012
med tittelen &#39;Internet Governance og påvirkning på nasjonal
sikkerhet&#39;. Det ble gitt avslag med begrunnelse i pågående
forhandlinger.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Tre år etterpå begjærte Reinholdtsen på ny innsyn, henholdsvis av
10.6.2015 til Utenriksdepartementet (UD) som avsender av brevet og av
21.6.2015 til Samferdselsdepartementet (SD) som mottaker.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;UD avslo innsyn &#39;med henvisning til offentleglova § 20 1. ledd
litra b&#39;. Som bevis for det tilbys:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Link 1: &lt;a href=&quot;https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p&quot;&gt;https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;SD avslo innsyn &#39;med begrunnelse i offentleglova § 20, bokstav
c&#39;. Som bevis for det tilbys:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Link 2: &lt;a href=&quot;https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914&quot;&gt;https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Begge departementene vurderte merinnsyn.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Linkene viser at det er klaget. SD opprettholdt den 28.8.2015
avslaget med begrunnelse at dokumentet &#39;tilkjennegir posisjoner i de
internasjonale forhandlingene om regulering av Internett. Dette er
forhandlinger som pågår fremdeles i ulike internasjonale fora der
Norge deltar.&#39;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;UD har ikke besvart klagen. Det ble purret 7.10.2015.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det klages herved på avslagene. Det klages også over manglende
begrunnelse for hvorfor SD og UD hver for seg har kommet til at
meroffentlighet ikke kommer til anvendelse.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Klagen utvides til å omfatte at Norges FN-delegasjon i Geneve som
stod som avsender til SD, ikke har journalført dokumentet i sin
postjournal. Manglende journalføring forklarte UD 31.6.2015 med at
&#39;siden delegasjonen kun var kopimottaker for dokumentet og
videresending til Samferdselsdepartementet ikke inngikk som en del av
intern saksbehandling er dokumentet ikke blitt journalført ved
delegasjonen&#39;. Det anføres at dette ikke er et tilstrekkelig grunnlag
for ikke å journalføre dokumentet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dersom Sivilombudsmannen kommer fram til at innsyn ikke skal gis,
ber vi om å få vurdert rett til innsyn i metainformasjon om når det
aktuelle møtet i Pentagon var, saksnummer hos avsender, hvilke stater
som deltok og navn på delegatene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Rettslige anførsler&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Avslagene er hjemlet i offentlighetslovens §20 som gjelder &#39;omsyn
til Norges utanrikspolitiske interesser&#39;. UD viser til bokstav b om
rett til å avslå innsyn fordi opplysningene er gitt under forutsetning
av hemmelighold. SD viser til bokstav c om rett til å avslå innsyn i
opplysninger som gjelder norske forhandlingsposisjoner,
forhandlingsstrategier eller liknende.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Offentlighetslovens §1 gir klare føringer for hvordan loven skal praktiseres:
&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&#39;Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er
open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og
ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for
den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå
ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg
informasjon.&#39;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Lovgiver har lagt til grunn at hensynene som er nevnt §1 skal
tillegges vekt som tolkningsmoment og ved tolkningstvil,
jf. Innst.O.nr.41 (2005-2006), punkt 2.2:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&#39;Komiteen viser til at en formålsbestemmelse først og fremst har
betydning som en programerklæring og målsetning for loven. Men
komiteen vil fremheve at den også har en viktig betydning når det er
tolkningstvil i forhold til andre bestemmelser i loven. Ved tvil om
tolkning skal en prinsipielt sett falle ned på det som er mest i tråd
med formålsparagrafen. Komiteen vil påpeke at man i forslaget til
formålsbestemmelse mangler det viktigste og mest åpenbare formålet med
loven, nemlig å skape tillit til forvaltningen.&#39;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Unntaket i både bokstav b og c i §20 gjelder opplysninger, ikke for
hele dokumenter. Med andre ord skal opplysningene det er grunnlag for
å unnta, tas ut av dokumentet, mens resten av dokumentet skal
frigis. Dette følger direkte av ordlyden, og er framhevet både i
forarbeider og i Justis- og politidepartementets &#39;Rettleiar til
offentleglova&#39; (G-2009-419). Av veilederen framgår at unntak for
opplysninger av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser, er
&#39;presisert og snevra inn i den nye lova&#39; sammenlignet med
offentlighetsloven av 1970 (s.126).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dette framgår også klart av Stortingets behandling av loven i
Innst.O.nr.41 (2005-2006), jf. punkt 2.7 Unntak for å ivareta
utanrikspolitiske interesser mv.:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;&#39;Komiteen er klar over at det på områder som har med utenrikspolitikk
og andre avtaler av særlig nasjonal betydning, eksempelvis avtaler med
andre land om utveksling av etterretningsinformasjon, er nødvendig med
unntak av innsyn. Komiteen vil likevel påpeke at det samtidig skal
vurderes om deler av informasjonen skal kunne gjøres tilgjengelig
dersom dette ikke skader forholdet til andre land eller bryter avtaler
om gjensidig fortrolighet. Komiteen vil begrunne dette med at åpenhet
ofte er en forutsetning for befolkningens aksept og at det således er
grunnlaget for tiltaket.

&lt;p&gt;Komiteen vil derfor presisere at de nødvendige unntaksbestemmelser
skal nyttes med varsomhet.&#39;&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;UD viser til at brevet omhandler et møte i Pentagon med et
avgrenset utvalg NATO-nasjoner der arrangør ikke hadde til hensikt å
gjøre innholdet offentlig kjent, samt at innsyn kan gi redusert
tilgang til lignende informasjon og slik ha skadevirkninger for norske
utenrikspolitiske interesser. Den nevnte veilederen uttrykker
imidlertid:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&#39;Kravet om at unntak må vere påkravd, vil likevel i praksis føre til
at det oftare ikkje vil vere høve til å gjere unntak der det ligg føre
ein fast praksis enn der det gjeld ei folkerettsleg plikt til
hemmeleghald (fyrste ledd bokstav a). Ei rekkje statar fører no ein
meir open utanrikspolitikk. Dette påverkar internasjonal
praksis. Jamvel om det framleis ligg føre ein internasjonal praksis på
eit område, vil det dermed ikkje i alle tilfelle vere fare for
skadeverknader dersom det blir gitt innsyn i opplysningar som er
omfatta av ein slik praksis.&#39; (s.132-133)
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;At unntaket må være påkrevd av hensyn til Norges utenrikspolitiske
interesser setter et strengt vilkår for å unnta opplysninger
innsyn. Ut fra ordlyden er det altså ikke nok at det er ønskelig eller
mest hensiktsmessig. Justis- og politidepartementet forklarer det slik
i veilederen:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&#39;At unntak må vere «påkravd» inneber at det må eksistere ei verkeleg
fare for at innsyn kan gje skadeverknader av eit visst omfang for
norske utanrikspolitiske interesser. Fjerntliggjande og små farar for
skadeverknader er ikkje tilstrekkeleg.&#39; (s.128)
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Det anføres at det ikke eksisterer en fare for skade dersom det gis
innsyn.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Avslag begrunnet i bokstav c forutsetter at opplysningene gjelder norske forhandlinger, forhandlingsstrategier og lignende der innsyn vil kunne svekke Norges forhandlingsposisjon. Det følger av veilederen at unntaket som hovedregel kun gjelder fram til forhandlingene er avsluttet:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&#39;Etter at forhandlingane er avslutta vil det vanlegvis ikkje lenger vere behov for å gjere unntak for opplysningar om forhandlingsposisjonar og liknande. Høvet til å gjere unntak etter fyrste ledd bokstav c gjeld difor i utgangspunktet berre inntil dei aktuelle forhandlingane er avslutta.&#39; (s.133)
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;De aktuelle forhandlingene er avsluttet for tre år siden. Følgelig
kan ikke dokumentet som det begjæres innsyn i, unntas offentlighet. SD
viser imidlertid til at dokumentet &#39;tilkjennegir posisjoner&#39; og til at
forhandlinger om regulering av Internett fremdeles pågår &#39;i ulike
internasjonale fora der Norge deltar&#39;. Mot dette anføres at Norges
posisjon ikke kan være ukjent for andre forhandlingspartnere og at den
norske offentligheten har rett på å kjenne Norges posisjon. Dette får
ekstra vekt ved at spesifikke posisjoner inntatt for tre år siden, vil
være utdaterte og irrelevante for de forhandlingene som fortsatt
pågår, mens de store linjene som fortsatt er relevante, er kjente
posisjoner hos forhandlingspartnerne. Disse sistnevnte posisjonene er
igjen av stor offentlig interesse. Dermed må SD falle tilbake på
utgangspunktet om at unntaket ikke kommer til anvendelse fordi det er
tre år siden de aktuelle forhandlingene ble avsluttet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Subsidiært anføres at sistnevnte uansett må tillegges avgjørende
vekt i vurderingen av meroffentlighet. Dette gjelder både i
vurderingen opp mot bokstav b og c i §20. Uten å praktisere
meroffentlighet kan ikke det offentlige rommet bidra med viktige
innsikter vedrørende regulering av Internettet. Det vitenskapelige
miljøet og andre fagfolk avspises i stedet med å ta nye reguleringer
til etterretning. Internettet angår oss alle, og ikke bare statens
sikkerhet, men alles sikkerhet mot å bli overvåket og mot at
personopplysninger kommer på avveie. Den enkelte borger trenger i et
velfungerende demokrati å kunne gjøre seg kjent med hva som er Norges
posisjoner i reguleringen av Internettet. Offentligheten har således
en særskilt interesse i at det praktiseres meroffentlighet i saker som
vedgår &#39;Internet Governance&#39; og sikkerhet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er for øvrig påtakelig at UD og SD begrunner avslaget
ulikt. Begrunnelsene framstår dermed som tilfeldige og
vikarierende. Hvorfor vektlegger ikke SD at det er forutsatt at møtet
ikke skulle være offentlig? Er det slik å forstå at SD mener at dette
ikke er tilfellet? Hvorfor vektlegger ikke UD at Norges posisjoner med
tanke på framtidige forhandlinger vil bli avdekket? Mener UD at dette
ikke er tilfellet?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det anføres at de ulike begrunnelsene viser at begjæringen om
innsyn ikke har vært grundig vurdert, og dermed enda mindre hvilke
opplysninger som i tilfellet må unntas offentlighet. I stedet antyder
de ulike begrunnelsene at UD eller SD, eller begge, summarisk avslår
innsyn basert på overflatiske kriterier uten en konkret rettslig
vurdering av hvilke opplysninger som det kan gjøres unntak for. Dette
blir særlig framtredende tatt i betraktning at dokumentet er tre år
gammelt og spesifikke posisjoner i det aktuelle møtet vil være
utdaterte mens generelle posisjoner vil være av største allmenne
interesse. SD kan ikke bli hørt med, jf. det endelige avslaget av
28.8.2105, at i &#39;denne saken unntas hele dokumentet, fordi hele
dokumentet inneholder informasjon som oppfyller unntaksvilkårene&#39; i
§20.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Likeledes for unntak etter bokstav b, selv om arrangøren vil at
møtet skulle unntas offentlighet, må UD vurdere hvilke opplysninger
som er påkrevd unntatt ut fra om innsyn vil utgjøre en fare for
skadevirkninger av et visst omfang for norske utenrikspolitiske
interesser. Dersom UD ikke gjør det, vil enhver forutsetning om
ikke-offentlighet innebære at alle dokumenter i sin helhet alltid
unntas offentlighet. Dette vil være i direkte strid med bokstav b i
§20 som ikke gir en generell adgang til å holde dokumenter unna
offentligheten. Dette har lovgiver allerede vurdert og konkret tatt
stilling til og, som påpekt, gir bokstav b kun unntak for
opplysninger, ikke for dokumenter. Til dette anfører vi at det er
direkte feil når det i den omtalte veilederen står at delvis &#39;innsyn
vil truleg i praksis oftast vere aktuelt når det blir gjort unntak
etter § 20 fyrste ledd bokstav c&#39; (s. 134). Det er ikke holdepunkter
for en slik tolkning i forarbeidene. Videre bemerker denne siden at
verken UD eller SD har påberopt seg at &#39;det vil vere urimeleg
arbeidskrevjande [...] å skilje&#39; ut deler av dokumentet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det anføres avslutningsvis at en lettvin vurdering og avslag av
innsynsbegjæringen understreker at departementene ikke kan ha vurdert
meroffentlighet slik §11 forutsetter.&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Klagesaken fikk saksnummer 2015/2866 hos Sivilombudsmannen, og
foreløpig svar fulgte noen dager etter at vi sendte inn klagen:

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;FORELØPIG SVAR - SAK OM INNSYN I BREV OM «INTERNET GOVERNANCE»&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ombudsmannen har mottatt ditt brev 17. september 2015 med vedlegg på
vegne av Norsk Unix User Group, som igjen representerer sitt medlem
Petter Reinholdtsen.  Brevet ble mottatt her 14. oktober 2015.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Saken gjelder for det første spørsmål om rett til innsyn hos
Utenriksdepartementet og Samferdselsdepartementet i et dokument med
tittelen «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet».
Det klages på Utenriksdepartementets avslag på innsyn i dokumentet
23. juli 2015 og Samferdselsdepartementets avslag på innsyn, som etter
klage ble opprettholdt 28. august 2015.  Klagen gjelder også manglende
journalføring hos FN-delegasjonen i Genève.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Samferdselsdepartementet er i brev herfra i dag bedt om å oversendte
sakens dokumenter, se vedlagte kopi.  Når dokumentene er mottatt, vil
ombudsmannen vurdere om den delen av klagen som gjelder
Samferdselsdepartementets behandling av innsynsbegjæringen gir grunn
til videre behandling.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det fremgår av klagen at Reinholdtsen klaget til Utenriksdepartementet
på departementets avslag, men at han ikke har fått svar, og at han
purret departementet 7. oktober 2015.  Det er herfra tatt kontakt med
Utenriksdepartementet Birger Veum opplyste til seniorrådgiver
Elisabeth Fougner, at svaret på grunn av en intern misforståelse ikke
er blitt sendt ut, men at Reinholdtsen nå vil få svar i løpet av få
dager.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ombudsmannens kontroll med forvaltningen skal være etterfølgende.  Det
vil si at en sak ikke kan behandles før den er endelig avgjort i
forvaltningen.  I første omgang må Norsk Unix User Group derfor
avvente Utenriksdepartementet behandling av klagen.  Når departementet
har gitt et svar, kan det eventuelt rettes en ny klage hit om saken.
Dersom Reinholdtsen ikke snarlig mottar svar fra departementet kan det
også sendes en ny klage hit om dette.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Prinsippet om at ombudsmannens kontroll skal være etterfølgende
tilsier også at Riksarkivet, som har tilsynssvar for arkivarbeid i
offentlige organer, bør ta stilling til klagen på manglende
journalføring hos den norske FN-delegasjonen i Genève før spørsmålet
behandles her.  Norsk Unix User Group må derfor i første omgang ta
denne delen av klagen opp med Riksarkivet.  Når Riksarkivet har tatt
endelig stilling til Journalføringsspørsmålet, kan det eventuelt
rettes en ny klage hit om dette spørsmålet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det vil bli gikk tilbakemelding i saken om Samferdselsdepartementets
avslag på innsyn innen 2 - 4 uker.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Henvendelsen fra Sivilombudsmannen til Samferdselsdepartementet ble
gitt samme saksnummer som opprinnelig avslag (sak
&lt;a href=&quot;https://oep.no/search/result.html?period=none&amp;dateType=documentDate&amp;descType=both&amp;caseNumber=2015%2F3192&amp;senderType=both&amp;documentType=all&amp;list2=89&amp;searchType=advanced&amp;Search=S%C3%B8k+i+journaler&quot;&gt;2015/3192&lt;/a&gt;),
og jeg ser fra Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP) at
Samferdselsdepartementet har svart Sivilombudsmannen 2015-10-29.
Venter spent på hva de kommer frem til der.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi ble bedt om å ta opp manglende journalføring først med
Riksarkivet, så der sendte jeg inn et
&lt;a href=&quot;https://www.mimesbronn.no/request/journalforing_av_brevepost_for_k&quot;&gt;spørsmål
om innsyn i praksis og klage på manglende journalføring via Mimes
brønn&lt;/a&gt;, og har fått beskjed om at denne har fått
&lt;a href=&quot;https://oep.no/search/result.html?period=none&amp;fromDate=&amp;toDate=&amp;dateType=documentDate&amp;caseDescription=&amp;descType=both&amp;caseNumber=2015%2F29039&amp;documentNumber=&amp;sender=&amp;senderType=both&amp;documentType=all&amp;legalAuthority=&amp;archiveCode=&amp;list2=159&amp;searchType=advanced&amp;Search=S%C3%B8k+i+journaler&quot;&gt;saksnummer
2015/29039&lt;/a&gt;.  Den saken har ikke dukket opp på OEP i skrivende
stund, men jeg antar den kommer inn om noen dager.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Samtidig som Sivilombudsmannen sendte oss det foreløpige svaret om
avslaget fra Samferdselsdepartementet kom Utenriksdepartementets svar
der de opprettholdt avslaget på innsyn.  Dette sendte vi beskjed om
til Sivilombudsmannen like etter:

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Vi viser til Sivilombudsmannens foreløpige svar av 22.10.2015.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Utenriksdepartementet opprettholdt den 22.10.2015 sitt avslag, se
siste postering i linken:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&amp;lt;&lt;a href=&quot;https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p&quot;&gt;https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p&lt;/a&gt;&amp;gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Originaldokumentet fra Utenriksdepartementet kan lastes ned fra den
samme posteringen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Saken er dermed endelig avgjort i forvaltningen. Vi ber
Sivilombudsmannen om å ta opp igjen vår klage til fortsatt
behandling.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Dette brevet ble tilordnet ny sak 2015/3077 hos Sivilombudsmannen,
som så vidt jeg kan forstå gjelder klagen mot Utenriksdepartementet.
Postjournalen hos Sivilombudsmannen har kun det ene dokumentet så
langt, og jeg fant ingenting hos Utenriksdepartementet fra
Sivilombudsmannen i OEP.  Regner med at det dukker opp mer om noen
dager, når Sivilombudsmannen har bedt om mer informasjon.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg venter spent på fortsettelsen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering 2015-11-17: Innsynshenvendelsen og klagen har fått &lt;a href=&quot;https://oep.no/search/result.html?period=none&amp;dateType=documentDate&amp;descType=both&amp;caseNumber=2015%2F9816&amp;senderType=both&amp;documentType=all&amp;list2=93&amp;searchType=advanced&amp;Search=S%C3%B8k+i+journaler&quot;&gt;saksnummer 2015/9816&lt;/a&gt; hos Utenriksdepartementet.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>TISA - nok en problematisk og hemmelig handelsavtale</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TISA___nok_en_problematisk_og_hemmelig_handelsavtale.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TISA___nok_en_problematisk_og_hemmelig_handelsavtale.html</guid>
                <pubDate>Thu, 5 Nov 2015 09:20:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Norge er aktiv i Trade in Services Agreement-forhandlingene, og
regjeringen forteller at
«&lt;a href=&quot;https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/handelspolitikk/tisa/id2403335/&quot;&gt;TISA
vil sikre norske tjenesteeksportører forutsigbar og
ikke-diskriminerende adgang til utenlandske tjenestemarkeder&lt;/a&gt;».
Det er mulig at det stemmer.  Men den gjør mye mer enn det.  Avtalen
forhandles i hemmelighet, og kun takket være
&lt;a href=&quot;https://wikileaks.org/tisa/&quot;&gt;Wikileaks&lt;/a&gt; er
utkast og biter kjent i offentligheten.  Det som er blitt kjent er
for eksempel at TISA kan
&lt;a href=&quot;https://www.techdirt.com/articles/20150604/06324931218/tisa-agreement-might-outlaw-governments-mandating-open-source-software-many-situations.shtml&quot;&gt;blokkere
myndigheter fra å kreve bruk av fri programvare i mange
situasjoner&lt;/a&gt;, hvilket vil fjerne muligheten vår til å ha kontroll
over egne datasystemer i slike tilfeller.  Den kan også
&lt;a href=&quot;https://www.eff.org/deeplinks/2015/05/tisa-yet-another-leaked-treaty-youve-never-heard-makes-secret-rules-internet&quot;&gt;blokkere
Norges mulighet til å holde kontroll med overføring av
personinformasjon ut av landet&lt;/a&gt;, hvilket Snowden-bekreftelsene har
dokumentert er svært problematisk.

&lt;p&gt;Jeg ble derfor veldig glad da jeg i dag ble tipset i dag om at det
allerede finnes en aktiv organisasjon,
&lt;a href=&quot;http://www.folkeaksjonenmottisa.no/&quot;&gt;Folkeaksjonen mot
TISA&lt;/a&gt;, som jobber for å hindre at Norge signerer på TISA-avtalen.
Her må alle gode krefter jobbe sammen.  Jeg skal sende dem litt
penger, og se om jeg har kapasitet til å bidra med mer.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Is Pentagon deciding the Norwegian negotiating position on Internet governance?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Pentagon_deciding_the_Norwegian_negotiating_position_on_Internet_governance_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Pentagon_deciding_the_Norwegian_negotiating_position_on_Internet_governance_.html</guid>
                <pubDate>Tue, 3 Nov 2015 13:40:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;In Norway, all government offices are required by law to keep a
list of every document or letter arriving and leaving their offices.
Internal notes should also be documented.  The document list (called a mail
journal - &quot;postjournal&quot; in Norwegian) is public information and thanks
to the Norwegian Freedom of Information Act (Offentleglova) the mail
journal is available for everyone.  Most offices even publish the mail
journal on their web pages, as PDFs or tables in web pages.  The state-level offices even have a shared web based search service (called
&lt;a href=&quot;https://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal -
OEP&lt;/a&gt;) to make it possible to search the entries in the list.  Not
all journal entries show up on OEP, and the search service is hard to
use, but OEP does make it easier to find at least some interesting
journal entries .&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;In 2012 I came across a document in the mail journal for the
Norwegian Ministry of Transport and Communications on OEP that
piqued my interest.  The title of the document was
&quot;&lt;a href=&quot;https://www.oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=4192362&quot;&gt;Internet
Governance and how it affects national security&lt;/a&gt;&quot; (Norwegian:
&quot;Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet&quot;).  The
document date was 2012-05-22, and it was said to be sent from the
&quot;Permanent Mission of Norway to the United Nations&quot;.  I asked for a
copy, but my request was rejected with a reference to a legal clause said to authorize them to reject it
(&lt;a href=&quot;http://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§20&quot;&gt;offentleglova § 20,
letter c&lt;/a&gt;) and an explanation that the document was exempt because
of foreign policy interests as it contained information related to the
Norwegian negotiating position, negotiating strategies or similar.  I
was told the information in the document related to the ongoing
negotiation in the International Telecommunications Union (ITU).  The
explanation made sense to me in early January 2013, as a ITU
conference in Dubay discussing Internet Governance
(&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/International_Telecommunication_Union#World_Conference_on_International_Telecommunications_2012_.28WCIT-12.29&quot;&gt;World
Conference on International Telecommunications - WCIT-12&lt;/a&gt;) had just
ended,
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/kommentarer/2012/12/18/tvil-om-usas-rolle-pa-teletoppmote&quot;&gt;reportedly
in chaos&lt;/a&gt; when USA walked out of the negotiations and 25 countries
including Norway refused to sign the new treaty.  It seemed
reasonable to believe talks were still going on a few weeks later.
Norway was represented at the ITU meeting by two authorities, the
&lt;a href=&quot;http://www.nkom.no/&quot;&gt;Norwegian Communications Authority&lt;/a&gt;
and the &lt;a href=&quot;https://www.regjeringen.no/no/dep/sd/&quot;&gt;Ministry of
Transport and Communications&lt;/a&gt;.  This might be the reason the letter
was sent to the ministry.  As I was unable to find the document in the
mail journal of any Norwegian UN mission, I asked the ministry who had
sent the document to the ministry, and was told that it was the Deputy
Permanent Representative with the Permanent Mission of Norway in
Geneva.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Three years later, I was still curious about the content of that
document, and again asked for a copy, believing the negotiation was
over now.  This time
&lt;a href=&quot;https://mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914&quot;&gt;I
asked both the Ministry of Transport and Communications as the
receiver&lt;/a&gt; and
&lt;a href=&quot;https://mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p&quot;&gt;asked
the Permanent Mission of Norway in Geneva as the sender&lt;/a&gt; for a
copy, to see if they both agreed that it should be withheld from the
public.  The ministry upheld its rejection quoting the same law
reference as before, while the permanent mission rejected it quoting a
different clause
(&lt;a href=&quot;http://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§20&quot;&gt;offentleglova § 20
letter b&lt;/a&gt;), claiming that they were required to keep the
content of the document from the public because it contained
information given to Norway with the expressed or implied expectation
that the information should not be made public.  I asked the permanent
mission for an explanation, and was told that the document contained
an account from a meeting held in the Pentagon for a limited group of NATO
nations where the organiser of the meeting did not intend the content
of the meeting to be publicly known.  They explained that giving me a
copy might cause Norway to not get access to similar information in
the future and thus hurt the future foreign interests of Norway.  They
also explained that the Permanent Mission of Norway in Geneva was not
the author of the document, they only got a copy of it, and because of
this had not listed it in their mail journal.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Armed with this
knowledge I asked the Ministry to reconsider and asked who was the
author of the document, now realising that it was not same as the
&quot;sender&quot; according to Ministry of Transport and Communications.  The
ministry upheld its rejection but told me the name of the author of
the document.  According to
&lt;a href=&quot;https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/unga69_rapport1/id2001204/&quot;&gt;a
government report&lt;/a&gt; the author was with the Permanent Mission of
Norway in New York a bit more than a year later (2014-09-22), so I
guessed that might be the office responsible for writing and sending
the report initially and
&lt;a href=&quot;https://www.mimesbronn.no/request/mote_2012_i_pentagon_om_itu&quot;&gt;asked
them for a copy&lt;/a&gt; but I was obviously wrong as I was told that the
document was unknown to them and that the author did not work there
when the document was written.  Next, I asked the Permanent Mission of
Norway in Geneva and the Foreign Ministry to reconsider and at least
tell me who sent the document to Deputy Permanent Representative with
the Permanent Mission of Norway in Geneva.  The Foreign Ministry also
upheld its rejection, but told me that the person sending the document
to Permanent Mission of Norway in Geneva was the defence attaché with
the Norwegian Embassy in Washington.  I do not know if this is the
same person as the author of the document.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If I understand the situation correctly, someone capable of
inviting selected NATO nations to a meeting in Pentagon organised a
meeting where someone representing the Norwegian defence attaché in
Washington attended, and the account from this meeting is interpreted
by the Ministry of Transport and Communications to expose Norways
negotiating position, negotiating strategies and similar regarding the
ITU negotiations on Internet Governance.  It is truly amazing what can
be derived from mere meta-data.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I wonder which NATO countries besides Norway attended this meeting?
And what exactly was said and done at the meeting?  Anyone know?&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>The Story of Aaron Swartz - Let us all weep!</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_Story_of_Aaron_Swartz___Let_us_all_weep_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_Story_of_Aaron_Swartz___Let_us_all_weep_.html</guid>
                <pubDate>Thu, 8 Oct 2015 12:10:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;The movie &quot;&lt;a href=&quot;http://www.takepart.com/internets-own-boy&quot;&gt;The
Internet&#39;s Own Boy: The Story of Aaron Swartz&lt;/a&gt;&quot; is both inspiring
and depressing at the same time.  The work of Aaron Swartz has
inspired me in my work, and I am grateful of all the improvements he
was able to initiate or complete.  I wish I am able to do as much good
in my life as he did in his.  Every minute of this 1:45 long movie is
inspiring in documenting how much impact a single person can have on
improving the society and this world.  And it is depressing in
documenting how the law enforcement of USA (and other countries) is
corrupted to a point where they can push a bright kid to his death for
downloading too many scientific articles.  Aaron is dead.  Let us all
weep.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The movie is also available on
&lt;a href=&quot;https://www.youtube.com/watch?v=vXr-2hwTk58&quot;&gt;Youtube&lt;/a&gt;.  I
wish there were Norwegian subtitles available, so I could show it to
my parents.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>MPEG LA on &quot;Internet Broadcast AVC Video&quot; licensing and non-private use</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html</guid>
                <pubDate>Tue, 7 Jul 2015 09:50:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK)
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html&quot;&gt;why
they can broadcast and stream H.264 video without an agreement with
the MPEG LA&lt;/a&gt;, I was wiser, but still confused.  So I asked MPEG LA
if their understanding matched that of NRK.  As far as I can tell, it
does not.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I started by asking for more information about the various
licensing classes and what exactly is covered by the &quot;Internet
Broadcast AVC Video&quot; class that NRK pointed me at to explain why NRK
did not need a license for streaming H.264 video:

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;According to
&lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf&quot;&gt;a
MPEG LA press release dated 2010-02-02&lt;/a&gt;, there is no charge when
using MPEG AVC/H.264 according to the terms of &quot;Internet Broadcast AVC
Video&quot;.  I am trying to understand exactly what the terms of &quot;Internet
Broadcast AVC Video&quot; is, and wondered if you could help me.  What
exactly is covered by these terms, and what is not?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The only source of more information I have been able to find is a
PDF named
&lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf&quot;&gt;AVC
Patent Portfolio License Briefing&lt;/a&gt;, which states this about the
fees:&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;
 &lt;li&gt;Where End User pays for AVC Video
  &lt;ul&gt;
   &lt;li&gt;Subscription (not limited by title) – 100,000 or fewer
     subscribers/yr = no royalty; &amp;gt; 100,000 to 250,000 subscribers/yr =
     $25,000; &amp;gt;250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; &amp;gt;500,000 to
     1M subscribers/yr = $75,000; &amp;gt;1M subscribers/yr = $100,000&lt;/li&gt;

   &lt;li&gt;Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; &amp;gt;12 minutes in
     length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title&lt;/li&gt;
  &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;

 &lt;li&gt;Where remuneration is from other sources
  &lt;ul&gt;
   &lt;li&gt;Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or
     (b) annual fee starting at $2,500 for &amp;gt; 100,000 HH rising to
     maximum $10,000 for &amp;gt;1,000,000 HH&lt;/li&gt;

   &lt;li&gt;Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription)
     – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License&lt;/li&gt;
  &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Am I correct in assuming that the four categories listed is the
categories used when selecting licensing terms, and that &quot;Internet
Broadcast AVC Video&quot; is the category for things that do not fall into
one of the other three categories?  Can you point me to a good source
explaining what is ment by &quot;title-by-title&quot; and &quot;Free Television&quot; in
the license terms for AVC/H.264?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Will a web service providing H.264 encoded video content in a
&quot;video on demand&quot; fashing similar to Youtube and Vimeo, where no
subscription is required and no payment is required from end users to
get access to the videos, fall under the terms of the &quot;Internet
Broadcast AVC Video&quot;, ie no royalty for life of the AVC Patent
Portfolio license?  Does it matter if some users are subscribed to get
access to personalized services?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Note, this request and all answers will be published on the
Internet.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate
with the MPEG LA:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Thank you for your message and for your interest in MPEG LA.  We
appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License
which provides coverage under patents that are essential for use of
the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10).  Specifically, coverage is
provided for end products and video content that make use of AVC/H.264
technology.  Accordingly, the party offering such end products and
video to End Users concludes the AVC License and is responsible for
paying the applicable royalties.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally
defines such content to be video that is distributed to End Users over
the Internet free-of-charge.  Therefore, if a party offers a service
which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such
AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would
receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC
Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC
License.  This would also apply in the scenario where a user creates a
free online account in order to receive a customized offering of free
AVC Video content.  In other words, as long as the End User is given
access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then
no royalties would be payable under our AVC License.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a
specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such
video would constitute Subscription AVC Video.  In cases where AVC
Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such
content would constitute Title-by-Title AVC Video.  If a party offers
Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would
be responsible for paying the applicable royalties you noted below.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Finally, in the case where AVC Video is distributed for free
through an &quot;over-the-air, satellite and/or cable transmission&quot;, then
such content would constitute Free Television AVC Video and would be
subject to the applicable royalties.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For your reference, I have attached
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-07-07-mpegla.pdf&quot;&gt;a
.pdf copy of the AVC License&lt;/a&gt;. You will find the relevant
sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through
2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4.
You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video,
Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet
Broadcast AVC Video in Section 1 of the License.  Please note that the
electronic copy is provided for informational purposes only and cannot
be used for execution.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I hope the above information is helpful.  If you have additional
questions or need further assistance with the AVC License, please feel
free to contact me directly.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing
that the definition of Title-by-Title required payment per title made
me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong.
But I still had a few questions:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;I have a small followup question.  Would it be possible for me to get
a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid?  The
reason I ask, is that some video related products have a copyright
clause limiting their use without a license with MPEG LA.  The clauses
typically look similar to this:

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
  This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
  the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode
  video in compliance with the AVC standard (&quot;AVC video&quot;) and/or (b)
  decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a
  personal and non-commercial activity and/or AVC video that was
  obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No
  license is granted or shall be implied for any other use. additional
  information may be obtained from MPEG LA L.L.C.
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into
an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if
there are no royalties to be paid to MPEG LA.  I suspect it will
differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway.  What is
MPEG LAs view on this?&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for
non-personal or commercial use need a license with them:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by
clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License
reads:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR
THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT
RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC
STANDARD (&quot;AVC VIDEO&quot;) AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED
BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM
A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED
OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE
OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The Notice to Customers is intended to inform End Users of the
personal usage rights (for example, to watch video content) included
with the product they purchased, and to encourage any party using the
product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become
licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to
deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet
Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party&#39;s AVC
Product as their own branded AVC Product).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC
Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free
Television or Internet Broadcast basis, that party would need to
conclude the AVC License, even in the case where no royalties were
payable under the License.  On the other hand, if that party (either a
Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their
own internal purposes and not for the commercial purposes referenced
above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC
Products by the licensed supplier.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in
countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including
Norway.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I hope this clarification is helpful.  If I may be of any further
assistance, just let me know.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I
asked for more information:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;But one minor question at the end.  If I understand you correctly,
you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent
Portfolio that are valid in Norway.  This make me believe I read the
list available from &amp;lt;URL:
&lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx&quot;&gt;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx&lt;/a&gt;
&amp;gt; incorrectly, as I believed the &quot;NO&quot; prefix in front of patents
were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi
Electric Corporation expired in 2012.  Which patents are you referring
to that are relevant for Norway?&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Again, the quick answer explained how to read the list of patents
in that list:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio
Patent in Norway expired on 21 October 2012.  Therefore, where AVC
Video is both made and Sold in Norway after that date, then no
royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License.
With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC
Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before
the last Norwegian AVC patent expired.  I would also like to clarify
that coverage is provided for the country of manufacture and the
country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in
a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example,
Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need
coverage under the AVC License even if such products or video are
initially made in a country without active AVC Patent Portfolio
Patents (for example, Norway).  Similarly, a party would need to
conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a
country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell
such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent
Portfolio Patents.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe
Premiere and other video related software with a H.264 distribution
license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for
anything non-private or commercial, while it is OK to set up a
Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the
content.  I still have no clear idea how this applies to Norway, where
none of the patents MPEG LA is licensing are valid.  Will the
copyright terms take precedence or can those terms be ignored because
the patents are not valid in Norway?&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html</guid>
                <pubDate>Wed, 10 Jun 2015 15:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html&quot;&gt;NRK
trengte patentavtale med dem&lt;/a&gt; hvis de distribuerte H.264-video til
sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
avtale.  For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
tittel &quot;Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
med MPEG LA?&quot;:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV.  Har NRK vurdert om
det er behov for en patentavtale med
&lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/&quot;&gt;MPEG LA&lt;/a&gt; slik det står i
programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
for patentavtale?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I følge en artikkel på
&lt;a href=&quot;https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/&quot;&gt;NRK
Beta i 2012&lt;/a&gt; har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
Se f.eks. &lt;a href=&quot;http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf&quot;&gt;bruksvilkårene for Avid&lt;/a&gt;, &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&quot;&gt;Adobe Premiere&lt;/a&gt; og &lt;a href=&quot;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&quot;&gt;Apple Final
Cut Studio&lt;/a&gt; og søk etter &quot;MPEG LA&quot;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
LA.  Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
med MPEG LA.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
formatet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
sluttbrukere.  Jeg sjekket listen med
&lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;organisasjoner
med avtale med MPEG LA&lt;/a&gt; og NRK står fortsatt ikke der.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
H.264-video?  Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
brukte videoredigeringsverktøyene.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
saksid 1294699.  Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
2015-06-09:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
svare på dette.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
noen patentavtale.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y&quot;&gt;http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med vennlig hilsen
&lt;br&gt;Gunn Helen Berg
&lt;br&gt;Informasjonskonsulent, Publikumsservice&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;NRK
&lt;br&gt;Strategidivisjonen
&lt;Br&gt;Sentralbord: +47 23 04 70 00
&lt;br&gt;Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
&lt;br&gt;nrk.no / info (at) nrk.no&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
oppfølgerepost tilbake:

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;[Gunn Helen Berg]
&lt;br&gt;&gt; Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
&lt;br&gt;&gt; kunne svare på dette.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Takk for svar.  Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&gt; For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
&lt;br&gt;&gt; nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
&lt;br&gt;&gt; uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
&lt;br&gt;&gt; patentavtale.
&lt;br&gt;&gt;
&lt;br&gt;&gt; http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
(hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
at NRK trenger en lisens.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er uklart fra pressemeldingen hva &quot;Internet Broadcast AVC
Video&quot; konkret betyr, men i følge en
&lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf&quot;&gt;presentasjon
fra MPEG LA med tema &quot;AVC PAtent Portfoli License Briefing&quot; datert
2015-05-15&lt;/a&gt; gjelder &quot;Internet Broadcast AVC Video&quot; kun kringkasting
på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag (&quot;not
title-by-title&quot;), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider.  I tillegg
kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
pressemeldingen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
har avtale med MPEG LA.  Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
sending?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mine konkrete spørsmål var altså:&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
   slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
   Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
   hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
   hvis den er gjort skriftlig?&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
   for patentavtale?&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
   postjournal?  Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
   aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
NRK:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Hei Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
(som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
(igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
ikke av forbrukerne.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555&quot;&gt;http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
sluttbrukere.&lt;/p&gt;

&lt;a href=&quot;http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y&quot;&gt;http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y&lt;/a&gt;

&lt;p&gt;“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
royalties for such video through December 31, 2015 (see
&lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf&quot;&gt;http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf&lt;/a&gt;),
and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
to be charged for such video beyond that time. Products and services
other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
royalty-bearing.”&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
MPEG LA.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&gt;Geir Børdalen&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;________________________________________
&lt;br&gt;Geir Børdalen
&lt;br&gt;Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
&lt;br&gt;Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
&lt;br&gt;NRK medietjenester
&lt;br&gt;Sentralbord: +47 23 04 70 00
&lt;br&gt;Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
&lt;br&gt;nrk.no
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;[Geir Børdalen]
&lt;br&gt;&gt; Hei Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei, og takk for raskt svar.  Er min henvendelse journalført slik
at den dukker opp i NRKs postjournal?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
gjelder alle TV-kanaler i Norge.  Hvilke saksnummer fikk dokumenter
som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
f.eks. dokumentet der formuleringen &quot;in full&quot; som du omtaler
finnes?&lt;p&gt;

&lt;p&gt;Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  Det ene er
hvorfor NRKs forståelse av hva &quot;Internet Broadcast AVC Video&quot; dekker
ser ut til å avvike fra det som presenteres i
&lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf&quot;&gt;lysark
fra MPEG LA&lt;/a&gt; i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
&quot;AVC/H.264 License Terms Participation Fees&quot; og undertittel &quot;Where
remuneration is from other sources&quot; skriver &quot;Internet Broadcast AVC
Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
the AVC Patent Portfolio License&quot;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
av formuleringen &quot;title-by-title&quot;) dekkes av &quot;Internet Broadcast AVC
Video&quot; fra MPEG LA.  Hva baserer dere denne tolkningen på?  Jeg har
ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
tilbake, der NRKS forståelse av hva &quot;Internet Broadcast AVC Video&quot;
dekker er beskrevet?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker.  Disse
har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
strid med bruksvilkårene.  Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
gjelder for NRK?&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
føljetongen:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Hei igjen&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
dessverre ikke gi deg).&lt;p&gt;

&lt;p&gt;&gt; Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
&lt;br&gt;&gt; skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
&lt;br&gt;&gt; bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
ikke var del i dette.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&gt; Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  ...&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
kommunisert i forrige epost.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mvh
&lt;br&gt;Geir Børdalen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
så langt:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
NRK tenker rundt MPEG LA.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
omtalte dokumentene.  Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
dem.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
mener er rikgig rettstilstand.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
enn privat og ikke-kommersiell bruk.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Mer allemannseie til inspirasjon og glede</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_allemannseie_til_inspirasjon_og_glede.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_allemannseie_til_inspirasjon_og_glede.html</guid>
                <pubDate>Fri, 6 Feb 2015 23:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Kultur bygger på kultur.  Det betyr blant annet at enhver kunstner
og ethvert kulturuttrykk er påvirket av de kulturuttrykk som
eksisterer i sin omverdenen.  Men for at kunstnere skal kunne uttrykke
seg fritt, må de slippe å be om tillatelse når de vil uttrykke seg.
Det er vanskelig med dagens opphavsrett, der det meste av
populærkulturen (og det meste av mindre populær kultur) er vernet av
åndsverksloven og opphavspersonen har enerett (monopol) på enhver bruk
av kulturuttrykket.  En risikerer å måtte spørre mange om lov hvis en
lar seg inspirere.  Men det finnes en sikkerhetsventil som sikrer at
slike statsstøttede monopoler ikke varer evig, nemlig opphavsrettens
utløpstid.  I Norge er den på det meste ved utløpet av året, 70 år
etter lengstlevendes opphavspersons død.  Det betyr f.eks. at et
opphavsrettsbeskyttet verk av en 10-åring som lever til vedkommende er
100 vil bli allemannseie 160 år etter at det er skapt.  Men det betyr
også at det er mulig å finne ut hvilke verk som faller i det fri hvert
år, og denne bloggposten handler om det siste.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Like over nyttår hadde pressen noen
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kultur/Na-kan-du-kopiere-Munch-sa-mye-du-vil--7846481.html&quot;&gt;artikler&lt;/a&gt;
om at nå var verkene (merk, ikke eksemplarene, de som eier bildene har
fortsatt råderett over dem, men enhver kan kopiere dem uten å be om
tillatelse fra opphavsrettsinnehaver) til Edvard Munch falt i det fri,
dvs allemannseie.  Året før var det skriverier om hvordan verkene til
Gustav Vigeland nå var allemannseie.  Oslo kommune forsøkte til og med
å få forlenget sitt monopol over skulpturene ennå noen år, men ble
heldigvis
&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/kultur/sinnataggen-er-fritt-vilt-1.11867332&quot;&gt;stoppet
av Patentstyret&lt;/a&gt;.  Det er nemlig veldig gledelig at vi borgere i
Norge får flere verk vi kan la oss glede og inspirere av uten å måtte
be om tillatelse fra noen.  Men det slo meg at i tillegg til disse
veldig kjente kunstnernes verker måtte de være mange andre verk som
også var blitt allemannseie, og disse verkene burde gjøres så enkelt
tilgjengelig som mulig slik at alle kan få glede av dem.  Tekster og
bilder burde digitaliseres og legges på nett og gjøres tilgjengelig
for landets biblioteker.  Musikkstykker burde spilles inn og
kringkastes over det ganske land.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For noen uker siden spurte jeg folkene bak
&lt;a href=&quot;https://www.snl.no/&quot;&gt;Store Norske Leksikon&lt;/a&gt; om de kunne gi
meg en liste over kunstnere som døde i 1944 (og gjerne de
omkringliggende årene), slik at det var mulig å finne ut hvilke verk
som var falt i det fri og blitt allemannseie.  Det var ikke mulig å
hente ut via websidene, men takket være ekstraordinært god innsats fra
Georg Kjøll fikk jeg en fil med
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-02-06-verk-i-det-fri-doede-kunstnere.csv&quot;&gt;listen
over kunstnere som døde i perioden 1943 til 1947&lt;/a&gt;.  Dette gjør det
mulig å lage en liste kunstnere hvis verk faller i det fri i 2014 -
2018.  (Jeg forsøkte å høre med Wikipedia Norge (via IRC) om det var
mulig å få en tilsvarende liste derifra, men fikk ingen respons så jeg
lot det ligge da jeg jo hadde en god liste allerede.)  Her er
resultatet, sortert på dødsårtall og fornavn, og med informasjon om
fra hvilken database hos Store Norske navnet ble funnet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Neste steg kan være å slå opp navnene i
&lt;a href=&quot;http://www.nb.no/&quot;&gt;Nasjonalbibliotekets katalog&lt;/a&gt; eller NRKs
musikkatalog og få opp hvilke verk disse kunstnerne har laget, og så
forsøke å få dem digitalisert og gjort tilgjengelig for alle uten
bruksbegrensninger.  Det bør antagelig lages en felles database med
referanser til hvilke verk som er falt i det fri, slik at en har et
felles sted å slå opp slikt.  Kanskje jeg får tid til å lage det en
dag.  Noen av navnene er korrigert for å unngå duplikatoppføringer.
Det kan ha introdusert feil i lista hvis to kunstnere med nesten samme
navn døde samme år.  Uansett, her er listen slik jeg kjenner den pr
2015-02-06.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2014 (totalt
98).&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Adrianus Michael de Jong&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Nederlands litteratur           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Alice Tegnér&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Barnemusikk             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Anders Castus Svarstad&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Anders Hovden&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Prest       Dikter  
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Anders Svarstad&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Grafiker    Maler   
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;André Léonard Antoine&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie          
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Antti Norrgrén&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Arne Randers Thorstenson&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Aspazija&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Latvias litteratur              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Beatrix Potter&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Bernhard Pankok&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Treskurd                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Betty Nansen&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie          
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Camille Claudel&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Carl Berner&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Arkitekt            
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Cecilie Dahl&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Chaïm Soutine&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Conrad Veidt&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Edvard Bertram Røhmen&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Edvard Weie&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Elinor Clayton Glyn&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Eric Knight&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Erik Møinichen Lie&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Erling Nielsen&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Etty Hillesum&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Nederlands litteratur           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Eugen Lovinescu&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Rumensk litteratur              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Fats Waller&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 1920 – 1960              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Gertrud Kolmar&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Tysklands litteratur            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Giuseppe Terragni&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Gottfrid Kallstenius&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Gustav Vigeland&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Billedhugger                
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Gustave de Smet&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Hallvard Ørsal&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Folkemusikk             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Hans Ødegaard&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Grafiker    Maler   
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Hector de Saint-Denys-Garneau&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Henrik Pontoppidan&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Danmarks litteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Jean-Émile Laboureur&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Grafikk         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Joan Dugdale&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Australias litteratur           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Johan Fredrik Paasche&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Sakprosaforfattere              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Johannes Johannesson Lofthus&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Jon Knudsen&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Jovan Dučić&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Serbia og det gamle Jugoslavias litteratur              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Julius Fučík&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Karl Johan Løkke&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Karl Ouren&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Kerstin Söderholm&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Finlands litteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Kostis Palamas&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Hellas&#39; litteratur          
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Kočo Racin&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Makedonias litteratur           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Kristian Matre&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Larry Hart&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Musikaler               
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Leslie Howard&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Europeiske filmskapere          
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Ludvig Detlef Holstein&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Danmarks litteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Marsden Hartley&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Maurice Denis&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Max Reinhardt&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie          
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Nils Elias Christoffer von Dardel&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Nis Petersen&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Danmarks litteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Nordahl Grieg&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Dikter              
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Norvald Valand&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Odd Ottosøn Nyquist&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Olaf Lilloe&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Ole Olsen&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Europeiske filmskapere          
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Olga Seeberg&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Oskar Schlemmer&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Otto Ludvig Hjort&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Pieter Cornelis Boutens&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Nederlands litteratur           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Ragnhild Keyser&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Maler               
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Ragnvald Einbu&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Richard Hillary&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Rikard Lindström&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme               
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Robert Laurence Binyon&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Roberto Bracco&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Italias litteratur på 1900-tallet              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Saul Tsjernikovskij&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Israels litteratur              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Sergej Rachmaninov&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Sigrid Arnoldson&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Sigurd Fosnes&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Simone Weil&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Sophie Taeuber-Arp&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Stephen Vincent Benét&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/USAs litteratur         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Thorvald Hagbart Torgersen&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Torolf Voss&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norske klassiske komponister og verker fram til 1960            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Valery Carrick&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;William Henry Singer Jr.&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme               
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Maler               
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;William Satchell&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/New Zealands litteratur         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;William Wymark Jacobs&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Zsolt Harsányi&lt;/strong&gt; (død 1943)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Ungarns litteratur              
&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2015 (totalt 86).&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Anders Vassbotn&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norges litteratur 1800-tallet           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Antanas Smetona&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Litauens historie               
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Antoine de Saint-Exupéry&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Aristide Maillol&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Arthur Thomas Quiller-Couch&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;August Johannessen&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Aïno Ackté&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Billy Bitzer&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Carl Flesch&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Charles Dana Gibson&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Conrad Selmyhr&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Cyrus Edwin Dallin&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Edvard Munch&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Edward Johnston&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Kalligrafi              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Edwin Lutyens&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Einar Halleland&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Arkitektur              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Eric Hermelin&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Sveriges litteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Erich Salomon&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Eugénio de Castro&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Portugals litteratur            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Filippo Tommaso Marinetti&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Italias litteratur på 1900-tallet              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Fremming Heyerdahl&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;George Herriman&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Tegneserier             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Giovanni Gentile&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Glenn Miller&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 1920 – 1960              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Guðmundur Friðjónsson&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Islands litteratur              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Hagbarth Martin Schytte-Berg&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag                
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Arkitekt            
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Harry Langdon&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Helga Reusch&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Henri Ghéon&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Henri Nathansen&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Danmarks litteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Henry Bucher&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Henry Wood&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter               
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Immanuel Ibsen&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Ingrid Dahl&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Ion Minulescu&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Rumensk litteratur              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Isak Kaarby&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Isak Kimoe&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Israel Joshua Singer&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Polens litteratur på 1900-tallet               
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Jacques Roumain&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Haitis litteratur               
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Jarl Hemmer&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Finlands litteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Jean Giraudoux&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Jimmie Noone&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 1920 – 1960              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Johan d.y. Meyer&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Johannes Tvedt&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;John Peale Bishop&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/USAs litteratur         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Juliusz Kaden-Bandrowski&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Polens litteratur på 1900-tallet               
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Jurgis Baltrušaitis&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Litauens litteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Jón Sveinsson&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Kaj Munk&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Danmarks litteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Katri Vala&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Finlands litteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Ker Xavier Roussel&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Lars Georg Hansen&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Lars Hansen&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Forfatter           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Liviu Rebreanu&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Rumensk litteratur              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Lucien Pissarro&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Max Brand&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/USAs litteratur         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Max Jacob&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Max Kommerell&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Miklós Radnóti&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Ungarns litteratur              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Milena Jesenská&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Morten Nielsen&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Danmarks litteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Odin Higraff&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Ola Andreas Stang Geelmuyden&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Oleg Krohn&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Per Lindberg&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie          
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Philip Guedalla&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Piet Mondrian&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Ragnhild Blytt Birch&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Ragnvald M. Hansen&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;René Daumal&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Riccardo Zandonai&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Romain Rolland&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Stephen Butler Leacock&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Thomas Sturge Moore&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Trygve Thorberg&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Valentin Kielland&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Billedhugger        Maler   
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Vasilij Vasiljevitsj Kandinskij&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Vilhelm Norsted&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Vytautas Mačernis&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Litauens litteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Will Marion Cook&lt;/strong&gt; (død 1944)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Underholdningsmusikk            
&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2016 (totalt 120).&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Ada Negri&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Italias litteratur på 1900-tallet              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Albrecht Haushofer&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Tysklands litteratur            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Aleksej Nikolajevitsj Tolstoj&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur 1900-1990         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Alfred Douglas&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Andor Endre Gelléri&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Ungarns litteratur              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Andreas Fredrik Bugge&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Anna Marie Riis&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Industridesign          
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Anne Frank&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Nederlands litteratur           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Anne-Marie Carl-Nielsen&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Anton Webern&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Arthur Symons&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;August Vermeylen&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Baillie Scott&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter 1600 - 1900           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Bertil Lybeck&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Bjørn Talén&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Sanger              
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norske klassiske sangere                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Béla Bartók&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Börries, Freiherr von Münchhausen&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Tysklands litteratur            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Caradoc Evans&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands gæliskspråklige litteratur              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Charles Williams&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Christian Koren Wiberg&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Billedkunstner      Forfatter       Arkeolog
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Christian Wiberg&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Clara Tschudi&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;David Young Cameron&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Grafikk         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Demjan Bednyj&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur 1900-1990         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Dezsö Szabó&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Ungarns litteratur              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Ellen Glasgow&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/USAs litteratur         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Else Lasker-Schüler&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Tysklands litteratur            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Emil L Mengshoel&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Journalist  Forfatter       
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Franz Werfel&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på 1900-tallet          
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Fredrik Kolstø&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Maler               
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Fridtjov Wollenhaupt&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Frithjof Hjalmar Reppen&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag                
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Georg Kaiser&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Tysklands litteratur            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Gerda Knudsen&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Gunnar Wareberg&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Guðmundur Kamban&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Islands litteratur              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Gyrithe Lemche&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Danmarks litteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Hans Backer Fürst&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Arkitekt    Forfatter       
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Hans Siegwardt Backer Fürst&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Harald Aars&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Arkitekt            
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Ignacio Zuloaga&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Irma Ingertha Gram&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Sakprosaforfattere              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Janko Jesenský&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Slovakias litteratur            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Jaromír Funke&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Jerome Kern&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Musikaler               
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Johan Bull&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Johan Chr. Johannessen&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Johan Marinius Lund&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Johannes Müller&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;John McCormack&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;John Mulgan&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/New Zealands litteratur         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Josef Gočár&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Josef Hora&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Josef Weinheber&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på 1900-tallet          
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Josef Čapek&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Kubisme og futurisme            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;José Gutiérrez Solana&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Jørgen Nielsen&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Danmarks litteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Kaarlo Sarkia&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Finlands litteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Karl Braset&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Kiril Khristov&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Bulgarias litteratur            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Käthe Kollwitz&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Grafikk         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Kārlis Skalbe&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Latvias litteratur              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Leif Grung&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Arkitekt            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Leif Kuhnle Grung&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Leif Wiersholm&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Leopold Jessner&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie          
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Louis Dantin&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Louis Moe&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Tegner      Grafiker        Maler
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Ludvig Find&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Mackay Hugh Baillie-Scott&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Margot Oxford and Asquith&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Margrethe Kahrs&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Mary Ursula Bethell&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/New Zealands litteratur         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Menga Schjelderup-Ebbe&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Mogens Klitgaard&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Danmarks litteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Mário Raul de Morais Andrade&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Brasils litteratur              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Nainy Wiesener&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Nikolaj Tsjerepnin&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Olav Olson&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Oscar Jacobsson&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Tegneserier             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Otto Rung&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Danmarks litteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Paul Valéry&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Per Deberitz&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Maler               
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Peter Hjalmar Rokseth&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Sakprosaforfattere              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Petrea Bødtker&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Pierre Drieu la Rochelle&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Pietro Mascagni&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Ragnar Östberg&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;René Lalique&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Glass- og keramikk-kunst                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Richard Beer-Hofmann&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på 1900-tallet          
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Robert Brasillach&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Robert Desnos&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Rudolf Borchardt&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Rudolf Värnlund&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Sveriges litteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Salomėja Nėris&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Litauens litteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Signe Munch Siebke&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Stirling Calder&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Theodore Dreiser&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/USAs litteratur         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Veresajev&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur 1900-1990         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Väinö Raitio&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Wacław Sieroszewski&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Polens litteratur på 1900-tallet               
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Édouard Bourdet&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Øvre Richter Frich&lt;/strong&gt; (død 1945)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Forfatter           
&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2017 (totalt 99).&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Alejandro Christophersen&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Aleksandr Aleksandrov&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Alexander Christophersen&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Alfred Stieglitz&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Alma Isabella Fahlstrøm&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Instruktør     
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Arthur Garfield Dove&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Arthur van Schendel&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Nederlands litteratur           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Arvid Mörne&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Finlands litteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Asta Graah Bolander&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;August Munthe Berg&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Augustinas Voldemaras&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Litauens historie               
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Bernt Tunold&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Tegner      Maler   
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Booth Tarkington&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/USAs litteratur         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Charles Despiau&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Charles Wakefield Cadman&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Countee Cullen&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/USAs litteratur         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Damon Runyon&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/USAs litteratur         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Edle Hartmann&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norges litteratur 1800-tallet           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Eduard Bass&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Egil Eide&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Skuespiller         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Egil Næss Eide&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Egill Reimers&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Arkitekt            
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Einar Oscar Kullander&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Elie Nadelman&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Ella Døsen&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Eric Hallström&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Gabriela Preissová&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Gerhart Hauptmann&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Tysklands litteratur            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Gertrude Stein&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/USAs litteratur         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Granville Bantock&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Gudrun Løchen Drewsen&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Gustav Ferdinand Boberg&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Guðfinna Jónsdóttir frá Hömrum&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Islands litteratur              
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Islands litteratur              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;H. G. Wells&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Hans Backer Fürst&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Hans Holm&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Grafikk         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Hans Zetterström&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Sveriges litteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Harley Granville-Barker&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie          
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Heinrich George&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie          
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Heinrich Kaminski&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Helene Schjerfbeck&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Henri Le Fauconnier&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Kubisme og futurisme            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Henry Handel Richardson&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Australias litteratur           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Herman de Man&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Nederlands litteratur           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Hulda&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Islands litteratur              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Hulda Lütken&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Danmarks litteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Ingeborg Jensen&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Isaac Grünewald&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Johanne Voss&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;John Steuart Curry&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Nyrealisme, nysaklighet og tendenskunst                 
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Joseph Stella&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Kubisme og futurisme            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Ján Maliarik&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Slovakias litteratur            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Karl Haushofer&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Kris Torne&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Kristian Prestgard&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Forfatter   Journalist      
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Leo Slezak&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;László Moholy-Nagy&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Manuel de Falla&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Maria Falconetti&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Martin Oscar Enger&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;May Sinclair&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Moisei Jakovlevitsj Ginsburg&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Morris Hirshfield&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Nils Tandberg&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Ola Setrom&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Olaf Berg&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Ole Michael Andersen Brønnø&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Paul Lincke&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Paul Nash&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Paul von Klenau&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Ragnar Rudolf Eklund&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Finlands litteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Raimu&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Ronald Fangen&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Forfatter   Kritiker        Journalist
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Sidney Jones&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter               
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Steinar Jøraandstad&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Sanger  
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Søren Onsager&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Maler               
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Theodor Dahl&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Journalist  Forfatter       
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Thomas Dixon&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/USAs litteratur         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Torleiv Jørgensen Stadskleiv&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945              
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Maler               
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Valdemar Rørdam&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Danmarks litteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Vincent Youmans&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Musikaler               
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;W. C. Fields&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Wen Yiduo&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Kinas litteratur                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;William S. Hart&lt;/strong&gt; (død 1946)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere           
&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2018 (totalt 87).&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Albert Marquet&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Albert Næss&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Alfredo Casella&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Andreas Singdahlsen&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Antonio Augusto Giacometti&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Arturo Martini&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;August Blom&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Europeiske filmskapere          
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;August Hahr&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Arkitekturens faghistorie               
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Augusto Giacometti&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Balys Sruoga&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Litauens litteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Bertel Gripenberg&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Finlands litteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Charles Bernard Nordhoff&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/USAs litteratur         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Charles Ferdinand Ramuz&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Sveits franskspråklige litteratur              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Curt Clemens&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Duncan Campbell Scott&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Einar Sandberg&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Maler               
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Ellen Gulbranson&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Sanger      Mezzosopran     
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norske klassiske sangere                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Emmuska Orczy&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Erik Brandt&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Ernst Lubitsch&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Eugen Napoleon Nicolaus&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme               
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Felix Salten&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på 1900-tallet          
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Felix Timmermans&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Fin Haakon Frølich&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Finn Prosper Nørbech Berner&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Arkitekt            
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Finn Vard&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Frances Mary Hodgkins&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Frank Heller&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Sveriges litteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Fritz Schumacher&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Georg Kolbe&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Georg Lennart Schnéevoigt&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter               
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Grace Moore&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Géorges de Bouhélier&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Han van Meegeren&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Øvrig internasjonal modernisme 1900-1990               
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Hans Fallada&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Tysklands litteratur            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Hans Fredrik Crawfurd-Jensen&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Heinrich Joachim Sebastian Karsten&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag                
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Henrik Schück&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Sveriges litteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Hugh Lofting&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Jean Lescoffier&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Jean-Richard Bloch&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Jimmie Lunceford&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 1920 – 1960              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Johan Storm Munch&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Karl Ekman&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Kristian Elster&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Kristian d.y. Elster&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Forfatter   Kritiker        
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Leevi Madetoja&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Lincoln Colcord&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/USAs litteratur         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Lorentz N Kvam&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Forfatter   Jurist  
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Luigi Russolo&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Kubisme og futurisme            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Lully Krohn&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Léon-Paul Fargue&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Manuel Machado&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Spanias litteratur              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Moritz Kaland&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Olaf Due&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Olaf Jahnsen&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag                
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Ole Engh&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Ole Kandelin&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Per Kvist&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Forfatter       
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Per Steenberg&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Kordirigent Organist        Komponist
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Kirkemusikk             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Petras Cvirka&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Litauens litteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Pierre Bonnard&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Ragnvald Hjerlow&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Norsk kunstnerleksikon
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945              
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Ricarda Huch&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Tysklands litteratur            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Rudolph Simonsen&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Sigurd Christiansen&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Norsk biografisk leksikon/Forfatter           
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Svend Borberg&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Danmarks litteratur             
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Tristan Bernard&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Ture Rangström&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Victor Horta&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter 1600 - 1900           
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Vidar Wexelsen&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Väinö Blomstedt&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Willa Sibert Cather&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/USAs litteratur         
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Willem Pijper&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen            
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Wolfgang Borchert&lt;/strong&gt; (død 1947)
&lt;br&gt;Store norske leksikon/Tysklands litteratur            
&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Til slutt faller et verk i det fri og blir allemannseie &amp;mdash;
heldigvis.  Opphavsrettens statstøttede monopoler varer ikke evig
&amp;mdash; ennå.  Men det er sterke krefter i sving for å utvide
verneperioden inn i evigheten, et steg av gangen.  Det trengs sterke
motkrefter for å verne allemannseiet mot slike angrep.&lt;p&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering 2016-02-07: Ble tipset av Kjetil Kjernsmo om at en kan
bruke &lt;a href=&quot;http://dbpedia.org/sparql&quot;&gt;dbpedia.org sitt Virtuoso
SPARQL-grensesnitt&lt;/a&gt; til å hente ut fra Wikipedia alle kunstnere som
døde før 1. januar 1945 og som er klassifisert i en underkategori av
Norwegian Artists ved å bruke
&lt;a href=&quot;http://dbpedia.org/sparql?default-graph-uri=http%3A%2F%2Fdbpedia.org&amp;query=PREFIX+dbo%3A++%3Chttp%3A%2F%2Fdbpedia.org%2Fontology%2F%3E%0D%0APREFIX+foaf%3A+%3Chttp%3A%2F%2Fxmlns.com%2Ffoaf%2F0.1%2F%3E%0D%0APREFIX+skos%3A+%3Chttp%3A%2F%2Fwww.w3.org%2F2004%2F02%2Fskos%2Fcore%23%3E%0D%0APREFIX+dct%3A++%3Chttp%3A%2F%2Fpurl.org%2Fdc%2Fterms%2F%3E%0D%0APREFIX+dbpprop%3A+%3Chttp%3A%2F%2Fdbpedia.org%2Fproperty%2F%3E%0D%0A%0D%0ASELECT+%3Fname+%3Fpage+%3FYEAR+WHERE+%7B%0D%0A++%3Fperson+a+foaf%3APerson+%3B%0D%0A++++++++++foaf%3AisPrimaryTopicOf+%3Fpage+%3B%0D%0A++++++++++dbpprop%3Aname+%3Fname+%3B%0D%0A++++++++++dbo%3AdeathYear+%3FYEAR+%3B%0D%0A++++++++++dct%3Asubject%2Fskos%3Abroader%3F++%3Chttp%3A%2F%2Fdbpedia.org%2Fresource%2FCategory%3ANorwegian_artists%3E%0D%0A++FILTER+%28%3FYEAR+%3C+xsd%3Adate%28%221945-01-01%22%29%29%0D%0A%7D%0D%0A&amp;format=text%2Fhtml&amp;timeout=30000&amp;debug=on&quot;&gt;følgende
søkeuttrykk&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;

&lt;pre&gt;
PREFIX dbo:  &lt;http://dbpedia.org/ontology/&gt;
PREFIX foaf: &lt;http://xmlns.com/foaf/0.1/&gt;
PREFIX skos: &lt;http://www.w3.org/2004/02/skos/core#&gt;
PREFIX dct:  &lt;http://purl.org/dc/terms/&gt;
PREFIX dbpprop: &lt;http://dbpedia.org/property/&gt;

SELECT ?name ?page ?YEAR WHERE {
  ?person a foaf:Person ;
          foaf:isPrimaryTopicOf ?page ;
          dbpprop:name ?name ;
          dbo:deathYear ?YEAR ;
          dct:subject/skos:broader?  &lt;http://dbpedia.org/resource/Category:Norwegian_artists&gt;
  FILTER (?YEAR &lt; xsd:date(&quot;1945-01-01&quot;))
}
&lt;/pre&gt;

&lt;p&gt;Det kan jo være en ide for å skripte uthenting i fremtiden, hvis en
vil vedlikeholde listen over kunstnere i Wikipedia.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering 2015-02-08: Ble tipset om at Wikipedia vedlikeholder en
liste over kunstnere som har laget verk som faller i det fri i mange
land, en for hvert år.  Sjekk de som er i listene for
&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/2014_in_public_domain&quot;&gt;2014&lt;/a&gt;
&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/2015_in_public_domain&quot;&gt;2015&lt;/a&gt;
og
&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/2016_in_public_domain&quot;&gt;2016&lt;/a&gt;.
Det er et visst overlapp, men det mangler noen i listen fra SNL i
lista til Wikipedia.  Men jeg synes det er veldig nyttig å se at det
er flere som er interessert i å bidra med å spore opp allemanseide
verk.  Litt underlig at listen ikke vedlikeholdes automatisk, når en
ser hva dbpedia kan gjøre med innholdet i Wikipedia.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering 2015-05-11: Ble kjent med
&lt;a href=&quot;http://www.pdinfo.com/&quot;&gt;Public Domain Information Project&lt;/a&gt;
som gjør allemanseid musikk tilgjengelig, og prosjektet
&lt;a href=&quot;http://outofcopyright.eu/&quot;&gt;Out Of Copyright&lt;/a&gt;, som lager
opplegg for å kunne identifisere verk som er falt i det fri.  Kom også
over &lt;a href=&quot;http://publicdomainreview.org/&quot;&gt;The Public Domain
Review&lt;/a&gt; som både er en samling over verk i det fri, men også et
tidsskrift om verdien av allemannseiet.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra 1927?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html</guid>
                <pubDate>Fri, 12 Dec 2014 14:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For noen dager siden
&lt;a href=&quot;http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket&quot;&gt;annonserte
Nasjonalbiblioteket gladnyheten&lt;/a&gt; om at de i sine arkiver hadde
funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn
Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden.
Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt
magasin.  Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv.  5,5
minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek?  Forklaringen
har jeg fra Lawrence Lessig og boken
&lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;, som jeg holder på
&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;å
oversette til norsk&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
  amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
  biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
  og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
  utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde
  kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
  opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
  filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
  så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475
  filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
  i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
  eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
  til filmselskapet.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
fri.  En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
det i starten av sin karriere.  Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
sa nei.  Hvordan kan det ha seg med en så gammel film?  Jeg besteme
meg for å undersøke nærmere.  En kan finne informasjon om den norske
vernetiden på
&lt;a href=&quot;https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2&quot;&gt;Lovdata&lt;/a&gt;
og &lt;/a&gt;Wikipedia&lt;/A&gt;.  Her er et relevant &lt;a
href=&quot;https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid&quot;&gt;utsnitt fra
siden om opphavsrett i den norske Wikipedia&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
  Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70
  år etter utløpet av opphavspersonens dødsår.  [...]  For filmverk
  gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
  i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
  dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
  begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
  disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70
  år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
  økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
  utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
  blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
  tilgjengeliggjøring.
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I følge nettstedet
&lt;a href=&quot;http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=75&quot;&gt;The
Encyclopedia of Disney Animated Shorts&lt;/a&gt; er følgende personer gitt
æren for denne kortfilmen:&lt;/p&gt;

&lt;dl&gt;

&lt;dt&gt;Regissør&lt;/dt&gt;
&lt;dd&gt;&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney&quot;&gt;Walt Disney&lt;/a&gt;           (1901-12-05 – 1966-12-15) +70 år = 2037&lt;/dd&gt;

&lt;dt&gt;Animasjon
&lt;dd&gt;&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks&quot;&gt;Ub Iwerks&lt;/a&gt;             (1901-03-24 – 1971-07-07) +70 år = 2042
&lt;br&gt;&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton&quot;&gt;Rollin &quot;Ham&quot; Hamilton&lt;/a&gt; (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022
&lt;br&gt;&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising&quot;&gt;Hugh Harman&lt;/a&gt;           (1903-08-31 – 1982-11-25) +70 år = 2053&lt;/dd&gt;

&lt;dt&gt;Kamera
&lt;dd&gt;Mike Marcus (?-?)&lt;/dd&gt;

&lt;/dl&gt;

&lt;p&gt;Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia.  Det er
ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
i Norge, og tar derfor med disse.  Kameramannen vil ikke få noen
rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126
år etter at det ble utgitt.  Hvis kun regissørens rettigheter er
relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt.  Etter
det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format?  Nei, heldigvis.
Åndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html</guid>
                <pubDate>Sun, 16 Nov 2014 10:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
H.264 ble tatt inn i &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/&quot;&gt;statens
referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
innsynsforespørsel fikk tak i
&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;PDF-utgaven av&lt;/a&gt;
datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
Linnestad).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Der står det følgende om problemstillingen:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;strong&gt;4.4 Patentproblematikk&lt;/strong&gt;

&lt;p&gt;NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
og FLAC.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
enn USA.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
problematisk. GPL, en &quot;grunnleggende&quot; lisens for distribusjon av fri
programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
avvises.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
videre etter svar på det spørsmålet.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H.264 video in Norway?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html</guid>
                <pubDate>Mon, 25 Aug 2014 22:10:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the
commercially licensed video editors, without limiting the use to
create &quot;personal&quot; or &quot;non-commercial&quot; videos or get a license
agreement with &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com&quot;&gt;MPEG LA&lt;/a&gt;.  If one
want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
setting, it might be that those tools can not be used, or that video
format can not be used, without breaking their copyright license.  I
am not sure.
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;Back
then&lt;/a&gt;, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
program to produce anything else without a patent license from MPEG
LA.  The issue is not limited to those two products, though.  Other
much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
of use are similar to those from Adobe and Apple.  The complicating
factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
licenses are.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
&lt;a href=&quot;http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2&quot;&gt;published
end user&lt;/a&gt;
&lt;a href=&quot;http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf&quot;&gt;license
text&lt;/a&gt; (converted to lower case text for easier reading):&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the
software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice: &lt;/p&gt;

&lt;p&gt;This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio
license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4
video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a
consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4
video.  No license is granted or shall be implied for any other
use. Additional information including that relating to promotional,
internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
LA, LLC.  See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license
and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
(i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the
software.  MPEG LA, L.L.C. requires this notice:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
the personal use of a consumer or other uses in which it does not
receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
or shall be implied for any other use. Additional information may be
obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Note the requirement that the videos created can only be used for
personal or non-commercial purposes.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The Sorenson Media software have
&lt;a href=&quot;http://www.sorensonmedia.com/terms/&quot;&gt;similar terms&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video
Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and
non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding
MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or
shall be implied for any other use. Additional information including
that relating to promotional, internal and commercial uses and
licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
http://www.mpegla.com.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4
Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder,
MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such
product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license
for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except
that an additional license and payment of royalties are necessary for
encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
additional details.&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Some free software like
&lt;a href=&quot;https://handbrake.fr/&quot;&gt;Handbrake&lt;/A&gt; and
&lt;a href=&quot;http://ffmpeg.org/&quot;&gt;FFMPEG&lt;/a&gt; uses GPL/LGPL licenses and do
not have any such terms included, so for those, there is no
requirement to limit the use to personal and non-commercial.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Lenker for 2014-08-03</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html</guid>
                <pubDate>Sun, 3 Aug 2014 23:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier
jeg har hatt glede og nytte av av å lese.  Her er en liten norsk
lenkesamling.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/sjoslag-om-fiskemilliardene-1.11576109&quot;&gt;Sjøslag
om fiskemilliardene&lt;/a&gt; (NRK Ytring 2014-03-03) - litt om hvordan de
norske felles matressurser røves fra felleskapet.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/Matkrisen-kan-komme-til-Norge-7522341.html&quot;&gt;Matkrisen
kan komme til Norge&lt;/a&gt; (Aftenposten 2014-4-01) - hvordan miljøendringene vil gjøre matproduksjonen i Norge mer sårbar.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/norge-trenger-kornlager-1.11726744&quot;&gt;Norge
trenger kornlager&lt;/a&gt; (NRK Ytring 2014-06-07) Chr. Anton Smedshaug
forteller litt om Norges sårbare matsituasjon etter at Staten solgte
Norges kornlager.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/norge/pst-vil-overvake-datatastaturer-1.11583286&quot;&gt;PST
vil overvåke datatastaturer&lt;/a&gt; (NRK 2014-03-04) - PST ønsker retten
til å bryte seg inn på private PC-er og legge inn spionprogrammer.
Hvilket nok vil gjøre Linux mer populært, men gjør at en i enda mindre
grad enn i dag kan stole på datamaskiner - neppe en god ide for
samfunnet totalt sett.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.osloby.no/nyheter/Ruter-fremstar-som-et-pobelvelde-7490624.html&quot;&gt;«Ruter
fremstår som et pøbelvelde»&lt;/a&gt; (OsloBy 2014-03-05) - et eksempel på
hvordan kollektivtransportselskapet i Oslo håndterer sine kunder.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2014/03/05/nyheter/dbtv/reklame/clear_channel/32123808/&quot;&gt;Clear
Channel nektet å vise Greenpeace-reklame i Oslo&lt;/a&gt; (Dagbladet
2014-03-05) - forteller litt om hvordan hvilke budskap som når ut i
det offentlige rom kontrolleres i Norge.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2014/03/06/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/22_juli/32175854/&quot;&gt;Svarte
ikke på kritikken&lt;/a&gt; (Dagbladet 2014-03-06) - innlegg fra Norsk
presseforbund der de nok en gang tar opp det forkastelige i at
politiet nå har full tilgang til å bedrive telefonkontroll av
advokater.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Putin-spiller-poker_-ikke-sjakk-I-sjakk-har-man-regler-7495368.html&quot;&gt;«Putin
spiller poker, ikke sjakk. I sjakk har man regler.»&lt;/a&gt; (Aftenposten
2014-03-08) - sjakklegenden Kasparov forklarer litt om hvordan han ser
at Russlands politikk fungerer, blant annet i lys av started av
Ukraina-krisen.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/I-seng-med-fienden-7492605.html&quot;&gt;I
seng med fienden&lt;/a&gt; (Aftenposten 2014-03-10) - kronikk fra Eirik
H. Vinje om hvordan menn og kvinner settes opp mot hverandre i det
offentlige ordskiftet, kanskje på sviktende grunnlag.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hvor-er-elevene-7501690.html&quot;&gt;Fritt
frem for skulk&lt;/a&gt; (Aftenposten 2014-03-14) - skildring av hvordan
norske elever i dag ikke lenger har rimelig krav om oppmøte på
skolen.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/digital/Datalagringsdirektiv-avslorte-abort_-sykdom-og-vapenkjop--7503014.html&quot;&gt;«Datalagringsdirektiv»
avslørte abort, sykdom og våpenkjøp&lt;/a&gt; (Aftenposten 2014-03-14) - om
hvordan forskere har dokumentert hvordan innsamling av metadata om
telefoni og Internett-bruk kan være svært avslørende.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2014/03/14/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/agnes_ravatn/32302856/&quot;&gt;Konsentrasjonssvikt
på pensum&lt;/a&gt; (Dagbladet 2014-03-14) - Kommentar om hvordan (feil)
bruk IKT i skolen kan ødelegge mer enn det bidrar til læring.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://doremusnor.wordpress.com/2014/02/09/reservasjonsrettsstaten/&quot;&gt;Reservasjonsrettsstaten&lt;/a&gt;
(blogg fra Doremus 2014-02-09) - morsom beskrivelse om hvordan
regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger kan utvides til å
gjelde alles samvittighet.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html&quot;&gt;Autoritær
gjøkunge&lt;/a&gt; (Aftenposten 2014-03-25) - Kronikk av Bjørn Stærk om
snurpenots-overvåkningen som varsleren Snowden dokumenterte.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://blogg.friprog.no/2014/03/leveransekrise-i-offentlig-sektor-mener-mike-bracken-executive-director-of-digital-in-the-cabinet-office/&quot;&gt;Leveransekrise
i Offentlig sektor – mener Mike Bracken, Executive Director of Digital
in the Cabinet Office&lt;/a&gt; (blogg fra Friprog-senteret 2014-03-26).&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2014/03/26/kultur/meninger/kronikk/etiopia/avlytting/32499687/&quot;&gt;Norge
må stanse avlyttingen&lt;/a&gt; (Dagbladet 2014-03-26) - leserinnlegg fra
Felix Horne der han ber om at Norge gjør en innsats for å få slutt på
overvåkning av innbyggerne som gjøres i Norge av Etiopiske
myndigheter.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Demokrati-er-ingen-naturlig-styreform-7521957.html&quot;&gt;Demokrati
er ingen naturlig styreform&lt;/a&gt; (Aftenposten 2014-04-01) - kronikk av
Stein Ringen om hvordan demokrati som styreform går tapt når
innbyggerne tar det for gitt.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/ytringsansvar-ere-enhver-tilladte_-1.11618934&quot;&gt;Ytringsansvar
ere Enhver tilladte!&lt;/a&gt; (NRK Ytring 2014-04-01) - innspill fra Trygve
Svensson og Helge Svare om at hver enkelt av oss har et ansvar for å
ytre oss i den offentlige debatten.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-er-ingen-god-samfunnsborger-7527128.html&quot;&gt;Jeg
er ingen god samfunnsborger&lt;/a&gt; (Aftenposten 2014-04-16), kronikk av
Simen Tveitereid om alternative måter å motiveres i samfunnet, uten å
hige etter mer penger og flere ting.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Avgjorelsen-far-umiddelbar-virkning-7531811.html&quot;&gt;DLD-dommen:
Avgjørelsen får umiddelbar virkning&lt;/a&gt; (Aftenposten 2014-04-10) -
kronikk av Høyres Michael Tetzschner, en partiutbryter i DLD-saken som
stemte nei til DLD i Stortinget i 2011.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=1466&quot;&gt;Datalagringsdirektivets
endelikt&lt;/a&gt; (blogg fra John Wessel-Aas 2014-04-11) - oppsummering
av hvordan direktivet ble funnet ugyldig i EU-domstolen.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-kapitulasjonspresidenten/a/10147713/&quot;&gt;Kronikk:
Kapitulasjonspresidenten&lt;/a&gt; (VG 2014-04-22) - kronikk av Einar
Kr. Steffenak om hvordan Stortingspresidenten og regjeringen viser sin
prinsippløshet i møte med Kina.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Innerst-inne-er-alle-nordmenn-7542617.html&quot;&gt;Innerst
inne er alle nordmenn&lt;/a&gt; (Aftenposten 2014-04-27) - kronikk fra Bjørn
Stærk om hvordan vi i Vesten i stor grad baserer oss på en fantasi om
at alle i verden bærer på en drøm om å bli som oss.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/viten/uviten/Det-italienske-senatet-gav-seg-selv-134-milliarder-euro-i-sluttpakke--7575312.html&quot;&gt;Det
italienske senatet gav seg selv 134 milliarder euro i sluttpakke&lt;/a&gt;
(Aftenposten 2014-06-19) - forsker Simen Gaure forteller hvordan
løgner og fantasi fra nettkilder i stor grad blir akseptert som
sannhet - antagelig også av deg og meg.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2014/05/30/kultur/meninger/kronikk/skole/33576392/&quot;&gt;Et
forsvar for bråkmakerne&lt;/a&gt; (Dagbladet 2014-05-30) - kronikk av Dag
Øystein Nome som beskriver hvordan dagens skole ikke fungerer så godt
for mange elever.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.osloby.no/nyheter/Betalte-med-slitt-seddel---havnet-i-arresten-7617208.html&quot;&gt;Betalte
med slitt seddel - havnet i arresten&lt;/a&gt; (Osloby 2014-06-25)) -
dokumentasjon av Oslopolitiets angrep på vår alles rett til å ferdes
uten elektronisk sporing.  Jeg bruker kontanter i så stor grad som
mulig da banken ikke har noe med hvor jeg er og hva jeg kjøper.  Vi
som gjør dette risikerer som beskrevet overgrep som frihetsberøvelse
og registrering og lagring av fingeravtrykk og bilde i politiets
database over mistenkte.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Fredsprisen-til-Snowden-7620422.html&quot;&gt;Fredsprisen
til Snowden&lt;/a&gt; (Aftenposten 2014-06-28) - leder som forklarer hvorfor
varsleren Snowden bør få fredsprisen.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2014/08/01/kultur/meninger/dbmener/leder1/34598010/&quot;&gt;Strategi
for politistaten&lt;/a&gt; (Dagbladet 2014-08-01) - leder som advarer om
sterke krefter som bruker terrortrusselen til å lirke Norge nærmere å
bli en politistat.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/vi-ma-tenke-nytt-om-narkotika-1.11859322&quot;&gt;Vi
må tenke nytt om narkotika&lt;/a&gt; (NRK Ytring 2014-08-03) - Mark Lewis
forklarer hvorfor legalisering og offentlig kontroll av
narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.&lt;/li&gt;


&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Video DVD reader library / python-dvdvideo - nice free software</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Video_DVD_reader_library___python_dvdvideo___nice_free_software.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Video_DVD_reader_library___python_dvdvideo___nice_free_software.html</guid>
                <pubDate>Fri, 21 Mar 2014 15:25:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Keeping your DVD collection safe from scratches and curious
children fingers while still having it available when you want to see a
movie is not straight forward.  My preferred method at the moment is
to store a full copy of the ISO on a hard drive, and use VLC, Popcorn
Hour or other useful players to view the resulting file.  This way the
subtitles and bonus material are still available and using the ISO is
just like inserting the original DVD record in the DVD player.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Earlier I used dd for taking security copies, but it do not handle
DVDs giving read errors (which are quite a few of them).  I&#39;ve also
tried using
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html&quot;&gt;dvdbackup
and genisoimage&lt;/a&gt;, but these days I use the marvellous python library
and program
&lt;a href=&quot;http://bblank.thinkmo.de/blog/new-software-python-dvdvideo&quot;&gt;python-dvdvideo&lt;/a&gt;
written by Bastian Blank.  It is
&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/p/python-dvdvideo.html&quot;&gt;in Debian
already&lt;/a&gt; and the binary package name is python3-dvdvideo. Instead
of trying to read every block from the DVD, it parses the file
structure and figure out which block on the DVD is actually in used,
and only read those blocks from the DVD.  This work surprisingly well,
and I have been able to almost backup my entire DVD collection using
this method.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;So far, python-dvdvideo have failed on between 10 and
20 DVDs, which is a small fraction of my collection.  The most common
problem is
&lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=720831&quot;&gt;DVDs
using UTF-16 instead of UTF-8 characters&lt;/a&gt;, which according to
Bastian is against the DVD specification (and seem to cause some
players to fail too).  A rarer problem is what seem to be inconsistent
DVD structures, as the python library
&lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=723079&quot;&gt;claim
there is a overlap between objects&lt;/a&gt;.  An equally rare problem claim
&lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=741878&quot;&gt;some
value is out of range&lt;/a&gt;.  No idea what is going on there.  I wish I
knew enough about the DVD format to fix these, to ensure my movie
collection will stay with me in the future.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;So, if you need to keep your DVDs safe, back them up using
python-dvdvideo. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Good causes: Debian Outreach Program for Women, EFF documenting the spying and Open access in Norway</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Good_causes__Debian_Outreach_Program_for_Women__EFF_documenting_the_spying_and_Open_access_in_Norway.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Good_causes__Debian_Outreach_Program_for_Women__EFF_documenting_the_spying_and_Open_access_in_Norway.html</guid>
                <pubDate>Tue, 15 Oct 2013 21:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;The last few days I came across a few good causes that should get
wider attention.  I recommend signing and donating to each one of
these. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Via &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/weekly/2013/18/&quot;&gt;Debian
Project News for 2013-10-14&lt;/a&gt; I came across the Outreach Program for
Women program which is a Google Summer of Code like initiative to get
more women involved in free software.  One debian sponsor has offered
to match &lt;a href=&quot;http://debian.ch/opw2013&quot;&gt;any donation done to Debian
earmarked&lt;/a&gt; for this initiative.  I donated a few minutes ago, and
hope you will to. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;And the Electronic Frontier Foundation just announced plans to
create &lt;a href=&quot;https://supporters.eff.org/donate/nsa-videos&quot;&gt;video
documentaries about the excessive spying&lt;/a&gt; on every Internet user that
take place these days, and their need to fund the work.  I&#39;ve already
donated.  Are you next?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For my Norwegian audience, the organisation Studentenes og
Akademikernes Internasjonale Hjelpefond is collecting signatures for a
statement under the heading
&lt;a href=&quot;http://saih.no/Bloggers_United/&quot;&gt;Bloggers United for Open
Access&lt;/a&gt; for those of us asking for more focus on open access in the
Norwegian government.  So far 499 signatures.  I hope you will sign it
too.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html</guid>
                <pubDate>Wed, 27 Mar 2013 09:50:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
novelle med &lt;a href=&quot;http://www.docbook.org/&quot;&gt;DocBook&lt;/a&gt;.  I dag ble
utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;EFN nyutgir Kodémus:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
(og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
samme år.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&quot;Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil,&quot; sier Thomas Gramstad,
leder i EFN. &quot;Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
liker...&quot;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
tankekors.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
lovlig vis.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
til dette.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
individets frihet og integritet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Du finner novellen her:
&lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/kodemus/&quot;&gt;http://efn.no/kodemus/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
bidragsytere til dette er velkommen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kontaktperson for denne pressemeldingen,&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Thomas Gramstad
&lt;br&gt;thomas@efn.no
&lt;br&gt;4817 6875&lt;/p&gt;

&lt;hr&gt;

&lt;p&gt;EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
&lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/&quot;&gt;www.efn.no&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
opphavsretten legger opp til.  Selv om jeg gjerne skulle sett at han
hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
kommersiell bruk.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Typesetting a short story using docbook for PDF, HTML and EPUB</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Typesetting_a_short_story_using_docbook_for_PDF__HTML_and_EPUB.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Typesetting_a_short_story_using_docbook_for_PDF__HTML_and_EPUB.html</guid>
                <pubDate>Sun, 24 Mar 2013 17:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;A few days ago, during a discussion in
&lt;a href=&quot;http://www.efn.no/&quot;&gt;EFN&lt;/a&gt; about interesting books to read
about copyright and the data retention directive, a suggestion to read
the 1968 short story Kodémus by
&lt;a href=&quot;http://web2.gyldendal.no/toraage/&quot;&gt;Tore Åge Bringsværd&lt;/a&gt;
came up.  The text was only available in old paper books, and thus not
easily available for current and future generations.  Some of the
people participating in the discussion contacted the author, and
reported back 2013-03-19 that the author was OK with releasing the
short story using a &lt;a href=&quot;http://www.creativecommons.org/&quot;&gt;Creative
Commons&lt;/a&gt; license.  The text was quickly scanned and OCR-ed, and we
were ready to start on the editing and typesetting.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;As I already had some experience formatting text in my project to
provide a Norwegian version of the Free Culture book by Lawrence
Lessig, I chipped in and set up a
&lt;a href=&quot;http://www.docbook.org/&quot;&gt;DocBook&lt;/a&gt; processing framework to
generate PDF, HTML and EPUB version of the short story.  The tools to
transform DocBook to different formats are already in my Linux
distribution of choice, &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/&quot;&gt;Debian&lt;/a&gt;, so
all I had to do was to use the
&lt;a href=&quot;http://dblatex.sourceforge.net/&quot;&gt;dblatex&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;http://docbook.sourceforge.net/release/xsl/current/epub/README&quot;&gt;dbtoepub&lt;/a&gt;
and &lt;a href=&quot;https://fedorahosted.org/xmlto/&quot;&gt;xmlto&lt;/a&gt; tools to do the
conversion.  After a few days, we decided to replace dblatex with
xsltproc/fop (aka
&lt;a href=&quot;http://wiki.docbook.org/DocBookXslStylesheets&quot;&gt;docbook-xsl&lt;/a&gt;),
to get the copyright information to show up in the PDF and to get a
nicer &amp;lt;variablelist&amp;gt; typesetting, but that is just a minor
technical detail.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;There were a few challenges, of course.  We want to typeset the
short story to look like the original, and that require fairly good
control over the layout.  The original short story have three
parts/scenes separated by a single horizontally centred star (*), and
the paragraphs do not contain only flowing text, but dialogs and text
that started on a new line in the middle of the paragraph.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I initially solved the first challenge by using a paragraph with a
single star in it, ie &amp;lt;para&amp;gt;*&amp;lt;/para&amp;gt;, but it made sure a
placeholder indicated where the scene shifted.  This did not look too
good without the centring.  The next approach was to create a new
preprocessor directive &amp;lt;?newscene?&amp;gt;, mapping to &quot;&amp;lt;hr/&amp;gt;&quot;
for HTML and &quot;&amp;lt;fo:block text-align=&quot;center&quot;&amp;gt;&amp;lt;fo:leader
leader-pattern=&quot;rule&quot; rule-thickness=&quot;0.5pt&quot;/&amp;gt;&amp;lt;/fo:block&amp;gt;&quot;
for FO/PDF output (did not try to implement this in dblatex, as we had
switched at this time).  The HTML XSL file looked like this:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
&amp;lt;?xml version=&#39;1.0&#39;?&amp;gt; 
&amp;lt;xsl:stylesheet xmlns:xsl=&quot;http://www.w3.org/1999/XSL/Transform&quot; version=&#39;1.0&#39;&amp;gt;
  &amp;lt;xsl:template match=&quot;processing-instruction(&#39;newscene&#39;)&quot;&amp;gt;
    &amp;lt;hr/&amp;gt;
  &amp;lt;/xsl:template&amp;gt;
&amp;lt;/xsl:stylesheet&amp;gt; 
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;And the FO/PDF XSL file looked like this:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
&amp;lt;?xml version=&#39;1.0&#39;?&amp;gt; 
&amp;lt;xsl:stylesheet xmlns:xsl=&quot;http://www.w3.org/1999/XSL/Transform&quot; version=&#39;1.0&#39;&amp;gt;
  &amp;lt;xsl:template match=&quot;processing-instruction(&#39;newscene&#39;)&quot;&amp;gt;
    &amp;lt;fo:block text-align=&quot;center&quot;&amp;gt;
      &amp;lt;fo:leader leader-pattern=&quot;rule&quot; rule-thickness=&quot;0.5pt&quot;/&amp;gt;
    &amp;lt;/fo:block&amp;gt;
  &amp;lt;/xsl:template&amp;gt;
&amp;lt;/xsl:stylesheet&amp;gt; 
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Finally, I came across the &amp;lt;bridgehead&amp;gt; tag, which seem to be
a good fit for the task at hand, and I replaced &amp;lt;?newscene?&amp;gt;
with &amp;lt;bridgehead&amp;gt;*&amp;lt;/bridgehead&amp;gt;.  It isn&#39;t centred, but we
can fix it with some XSL rule if the current visual layout isn&#39;t
enough.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I did not find a good DocBook compliant way to solve the
linebreak/paragraph challenge, so I ended up creating a new processor
directive &amp;lt;?linebreak?&amp;gt;, mapping to &amp;lt;br/&amp;gt; in HTML, and
&amp;lt;fo:block/&amp;gt; in FO/PDF.  I suspect there are better ways to do
this, and welcome ideas and patches on github.  The HTML XSL file now
look like this:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
&amp;lt;?xml version=&#39;1.0&#39;?&amp;gt; 
&amp;lt;xsl:stylesheet xmlns:xsl=&quot;http://www.w3.org/1999/XSL/Transform&quot; version=&#39;1.0&#39;&amp;gt;
  &amp;lt;xsl:template match=&quot;processing-instruction(&#39;linebreak)&quot;&amp;gt;
    &amp;lt;br/&amp;gt;
  &amp;lt;/xsl:template&amp;gt;
&amp;lt;/xsl:stylesheet&amp;gt; 
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;And the FO/PDF XSL file looked like this:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
&amp;lt;?xml version=&#39;1.0&#39;?&amp;gt; 
&amp;lt;xsl:stylesheet xmlns:xsl=&quot;http://www.w3.org/1999/XSL/Transform&quot; version=&#39;1.0&#39;
  xmlns:fo=&quot;http://www.w3.org/1999/XSL/Format&quot;&amp;gt;
  &amp;lt;xsl:template match=&quot;processing-instruction(&#39;linebreak)&quot;&amp;gt;
    &amp;lt;fo:block/&amp;gt;
  &amp;lt;/xsl:template&amp;gt;
&amp;lt;/xsl:stylesheet&amp;gt; 
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;One unsolved challenge is our wish to expose different ISBN numbers
per publication format, while keeping all of them in some conditional
structure in the DocBook source.  No idea how to do this, so we ended
up listing all the ISBN numbers next to their format in the colophon
page.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If you want to check out the finished result, check out the
&lt;a href=&quot;https://github.com/sickel/kodemus&quot;&gt;source repository at
github&lt;/a&gt;
(&lt;a href=&quot;https://github.com/EFN/kodemus&quot;&gt;future/new/official
repository&lt;/a&gt;).  We expect it to be ready and announced in a few
days.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Dr. Richard Stallman, founder of Free Software Foundation, give a talk in Oslo March 1st 2013</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dr__Richard_Stallman__founder_of_Free_Software_Foundation__give_a_talk_in_Oslo_March_1st_2013.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dr__Richard_Stallman__founder_of_Free_Software_Foundation__give_a_talk_in_Oslo_March_1st_2013.html</guid>
                <pubDate>Wed, 27 Feb 2013 20:20:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Dr. &lt;a href=&quot;http://www.stallman.org/&quot;&gt;Richard Stallman&lt;/a&gt;,
founder of &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/&quot;&gt;Free Software Foundation&lt;/a&gt;,
is giving &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20130301-rms/&quot;&gt;a
talk in Oslo March 1st 2013 17:00 to 19:00&lt;/a&gt;.  The event is public
and organised by &lt;a href=&quot;&quot;&gt;Norwegian Unix Users Group (NUUG)&lt;/a&gt;
(where I am the chair of the board) and
&lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;The Norwegian Open Source Competence
Center&lt;/a&gt;.  The title of the talk is «The Free Software Movement and
GNU», with this description:

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
The Free Software Movement campaigns for computer users&#39; freedom to
cooperate and control their own computing. The Free Software Movement
developed the GNU operating system, typically used together with the
kernel Linux, specifically to make these freedoms possible.
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The meeting is open for everyone.  Due to space limitations, the
doors opens for NUUG members at 16:15, and everyone else at 16:45.  I
am really curious how many will show up.  See
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20130301-rms/&quot;&gt;the event
page&lt;/a&gt; for the location details.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Lenker for 2013-01-01</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html</guid>
                <pubDate>Tue, 1 Jan 2013 09:20:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
siste måneden.&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;2012-12-07
  &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece&quot;&gt;Myter og
  FUD om fri programvare&lt;/a&gt; av min venn Christer Gundersen som
  kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
  Norge de siste månedene.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
  leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
  lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
  for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
  resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
  helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
  håper protestene brer om seg.

  &lt;ul&gt;

  &lt;li&gt;2012-12-11 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html&quot;&gt;BankID
    blottlegger helseopplysninger&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

  &lt;li&gt;2012-12-07 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027&quot;&gt;-
    Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

  &lt;li&gt;2012-12-07
    &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/&quot;&gt;Påpeker
    alvorlige, men kjente utfordringer&lt;/a&gt; er den offisielle
    holdningen til de som lager BankID.&lt;/li&gt;

  &lt;li&gt;2012-12-08
    &lt;a href=&quot;http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password&quot;&gt;NTNU
      Researcher Warns against Security of Bank ID Password&lt;/a&gt;

  &lt;/ul&gt;

&lt;li&gt;2012-12-11 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html&quot;&gt;Norske elever er dårligst i Europa på algebra&lt;/a&gt;

&lt;li&gt;2012-12-11
  &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html&quot;&gt;Realfagsdødaren&lt;/a&gt;

&lt;li&gt;2012-12-21
  &lt;a href=&quot;http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html&quot;&gt;-
  Noen må bli skuffet&lt;/a&gt; - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
  prioriterer hverdagskriminalitet.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-05-03
  &lt;a href=&quot;http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585&quot;&gt;
  Kripos-ansatt dømt for snoking for venn&lt;/A&gt; - viser hvor svak
  reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
  forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
  ofte kalt Datalagringsdirektivet.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-12-14
  &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/&quot;&gt;Å
  smøre en forskjell&lt;/a&gt; - om ensomhet og jul.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-12-18
  &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html&quot;&gt;Én
  krise av gangen, takk!&lt;/a&gt;


&lt;li&gt;2012-12-17
  &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html&quot;&gt;NAV:
  Et mangehodet monster&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2011-01-12
  &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/&quot;&gt;Pasienter
  uten vern&lt;/a&gt; - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
  andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.&lt;/li&gt;


&lt;li&gt;2012-12-19
  &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html&quot;&gt;Hvorfor
  er barnefamilier fattige?&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-12-25
  &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html&quot;&gt;Den
  skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge&lt;/a&gt; - kronikk av
  Bjørn Stærk fra aftenposten&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2009-05-04
  &lt;a href=&quot;http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint&quot;&gt;Folkebiblioteket
  2.0&lt;/a&gt; - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
  Olav Torvund.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Og et godt nytt år til dere alle!&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Piratpartiet på opphavs-retrett?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html</guid>
                <pubDate>Wed, 19 Dec 2012 13:10:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt;
er referert på følgende:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
&lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html&quot;&gt;kjerneprogrammet
til Piratpartiet&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;5: Åndsverk og patenter: tilbake til start&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
&lt;tr&gt;&lt;th&gt;forslag:&lt;/th&gt;&lt;td&gt;14 års opphavsrett og ingen
programvarepatenter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;

&lt;tr&gt;&lt;th&gt;grunn:&lt;/th&gt;&lt;td&gt;Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
enkelte tilfelle stoppe dem helt.&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en &lt;a
href=&quot;http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/&quot;&gt;bloggpost
fra Geir Aaslid&lt;/a&gt; på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
skriver han følgende:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
partiet stiller til valg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
anbefaler jeg å lese boken &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free
Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
med å
&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;oversette
boken til bokmål&lt;/a&gt; og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
korrekturlesing.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2012-12-20&lt;/strong&gt;: Oppdaget at
&lt;a href=&quot;http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/&quot;&gt;bloggposten
til Geir Aaslid&lt;/a&gt; er endret siden i går, og nå inneholder følgende
avsnitt i stedet for det jeg siterte over:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
imot enhver reform.
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;I tillegg har det dukket opp en setning nederst &quot;Dette dokumentet
er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
publisert på Hardware.no&quot;, som tyder på at originalformuleringen ikke
var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
misforståelse.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Lenker for 2012-11-28</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html</guid>
                <pubDate>Wed, 28 Nov 2012 21:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
jeg har hatt glede av å lese.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet&quot;&gt;-
Kan du hjelpe Piratpartiet?&lt;/a&gt; - Piratpartiet mangler 600
borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F&quot;&gt;Who
is harmed by a &quot;Real Names&quot; policy?&lt;/a&gt; - en fin oversikt over hvem
som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
&quot;ekte navn&quot; for å delta.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html&quot;&gt;Kan
vi stole på alle i politiet?&lt;/a&gt; - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk&quot;&gt;-
Opphavsretten må vekk&lt;/a&gt; - En av stifterne til
&lt;a href=&quot;http://www.eff.org/&quot;&gt;EFF&lt;/a&gt; besøkte Oslo i forrige uke, og
ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece&quot;&gt;Sparer
100 millioner kroner med Linux&lt;/a&gt; - München har beregnet hvor mye de
har spart på sin overgang til Linux.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece&quot;&gt;Oslo
Børs kjøres nå på Linux&lt;/a&gt; - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
kvalitet.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece&quot;&gt;It-milliardær
vil bygge Mars-koloni&lt;/a&gt; - inspirerende for oss som savner en
selvforsynt koloni på Mars.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Why isn&#39;t the value of copyright taxed?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html</guid>
                <pubDate>Sat, 17 Nov 2012 11:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;While working on a
&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;Norwegian
translation of the Free Culture by Lawrence Lessig&lt;/a&gt; (76% done),
which cover the problems with todays copyright law and how it stifles
creativity, one idea occurred to me.  The idea is to get the tax
office to help make more works enter the public domain and also help
make it easier to clear rights for using copyrighted works.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I mentioned this idea briefly during Yesterdays
&lt;a href=&quot;http://www.farmann.no/2012/11/14/john-perry-barlow-in-oslo-friday-nov-16
-15-30-19-00/&quot;&gt;presentation
by John Perry Barlow&lt;/a&gt;, and concluded that it was best to put it
in writing for a wider audience.  The idea is not really based on the
argument that copyrighted works are &quot;intellectual property&quot;, as the
core requirement is that copyrighted work have value for the copyright
holder and the tax office like to collect their share from any value
controlled by the citizens in a country.  I&#39;m sharing the idea here to
let others consider it and perhaps shoot it down with a fresh set of
arguments.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Most valuables are taxed by the government.  At least here in
Norway, the amount of money you have, the value of our land property,
the value of your house, the value of your car, the value of our
stocks and other valuables are all added together.  If the tax value
of these values exceed your debt, you have to pay the tax office some
taxes for these values.  And copyrighted work have value.  It have
value for the rights holder, who can earn money selling access to the
work.  But it is not included in the tax calculations?  Why not?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If the government want to tax copyrighted works, it would want to
maintain a database of all the copyrighted works and who are the
rights holders for a given works, to be able to associate the works
value to the right citizen or company for tax purposes.  If such
database exist, it will become a lot easier to find out who to talk to
for clearing permissions to use a copyrighted work, which is a very
hard operation with todays copyright law.  To ensure that copyright
holders keep the database up-to-date, it would have to become a
requirement to be able to collect money for granting access to
copyrighted works that the work is listed in the database with the
correct right holder.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If copyright causes copyright holders to have to pay more taxes,
they will have a small incentive to &quot;disown&quot; their copyright, and let
the work enter the public domain. For works with several right holders
one of the right holders could state (and get it registered in the
database) that she do not need to be consulted when clearing rights to
use the work in question and thus will not get any income from that
work.  Stating this would have to be impossible to revert and stop the
tax office from adding the value of that work to the given citizens
tax calculation.  I assume the copyright law would stay the same,
allowing creators to pick a license of their choosing, and also
allowing them to put their work directly in the public domain.  The
existence of such database will make it even easier to clear rights,
and if the right holders listed in the database is taxed, this system
would increase the amount of works that enter the public domain.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The effect would be that the tax office help to make it easier to
get rights to use the works that have not yet entered the public
domain and help to get more work into the public domain and .&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Why have such taxing not happened yet?  I am sure the tax office
would like to tax copyrighted work values if they could.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Amazon steal books from customer and throw out her out without any explanation</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amazon_steal_books_from_customer_and_throw_out_her_out_without_any_explanation.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amazon_steal_books_from_customer_and_throw_out_her_out_without_any_explanation.html</guid>
                <pubDate>Mon, 22 Oct 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;A blog post from Martin Bekkelund today tell the story of
&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2012/10/22/outlawed-by-amazon-drm/&quot;&gt;how
Amazon erased the books from a customer&#39;s kindle, locked the account
and refuse to tell the customer why&lt;/a&gt;.  If a real book store did
this to a customer, it would be called breaking into private property
and theft.  The story has spread around the net today.  A bit more
background information is available in Norwegian from
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/904658/hun-ble-kastet-ut-av-amazon&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;.
It is no surprise that digital restriction mechanisms (DRM) are used
this way, as it has been warned about such abuse since DRM was
introduced many years back.  And Amazon proved in 2009 that it was
willing to
&lt;a href=&quot;http://boingboing.net/2009/07/20/amazons-orwellian-de.html&quot;&gt;
break into customers equipment and remove the books&lt;/a&gt; people had
bought, when it removed the book 1984 by George Orwell from all the
customers who had bought it.  From the official comments, it even
sounded like
&lt;a href=&quot;http://www.nytimes.com/2009/07/18/technology/companies/18amazon.html&quot;&gt;Amazon
would never do that again&lt;/a&gt;.  And here we are, three years
later.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;And thought this action is
&lt;a href=&quot;http://www.itavisen.no/904648/forbrukerraadet-helt-haarreisende&quot;&gt;against
Norwegian regulations and law&lt;/a&gt;, it is according to the terms of use
as written by Amazon, and it is hard to hold Amazon accountable to
Norwegian laws.  It is just yet another example of unacceptable terms
of use on the web, and how they are used to remove customer
rights.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Luckily for electronic books, there are alternatives without
unacceptable terms.  For example
&lt;a href=&quot;http://www.gutenberg.org/&quot;&gt;Project Gutenberg&lt;/a&gt; (about 40,000
books), &lt;a href=&quot;http://runeberg.org/&quot;&gt;Project Runenberg&lt;/a&gt; (1,652
books) and &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;The Internet
Archive&lt;/a&gt; (3,641,797 books) have heaps of books without DRM, which
can read by anyone and shared with anyone.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Update 2012-10-23: This story broke in the morning on Monday. In
the evening after the story had spread all across the Internet, Amazon
restored the account of the user, as reported by
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/904675/helomvending-fra-amazon&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;
and &lt;a href=&quot;http://nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8368487&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt;.
Apparently public pressure work.  The story from Martin have seen
several twitter messages per minute the last 24 hours, which is quite
a lot, and is still drawing a lot of attention.  But even when the
account is restored, the fundamental problem still exist.  I recommend
reading two opinions from
&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2012/10/rights-you-have-no-right-to-your-ebooks/index.htm&quot;&gt;Simon
Phipps&lt;/a&gt; and
&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/10/is-amazon-playing-fair/index.htm&quot;&gt;Glen
Moody&lt;/a&gt; if you want to learn more about the fundamentals and more
details about the original story.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html</guid>
                <pubDate>Wed, 17 Oct 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
avsnitt nummer to i
«&lt;a href=&quot;https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO&quot;&gt;Vilkår
for bruk&lt;/a&gt;» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
Avsnittet lyder slik:

&lt;blockquote&gt;

«Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
skal håndteres og vil avgjøres.»

&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
Norge).&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
«Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
(USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
sine kunder.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering 2012-10-18: Både
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679&quot;&gt;Teknofil&lt;/a&gt;
har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix&#39;
brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og 
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt;
melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
dette.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</guid>
                <pubDate>Fri, 24 Aug 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
Piratparti er
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat&quot;&gt;i
gang med å samle inn sine 5000 underskrifter&lt;/a&gt; for å få registrert
seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget&quot;&gt;annonsert
i sommer&lt;/a&gt;, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
(på papir, med penn og frimerke for innsending. :).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
har laget og publisert
&lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html&quot;&gt;et
kjerneprogram&lt;/a&gt; som inneholder mange punkter en kan si seg enig
i.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
haster med å få gjort.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
&lt;a href=&quot;http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/&quot;&gt;skjema for
individuell signering&lt;/a&gt; finnes på hans websider.  Hvis en vil få
andre til å signere er det
&lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf&quot;&gt;et
egen skjema i PDF-format&lt;/a&gt; en kan skrive ut og sende inn. Her er det
bare å sette igang!&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</guid>
                <pubDate>Sat, 21 Jul 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I reported earlier that I am working on
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;a
norwegian version&lt;/a&gt; of the book
&lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig.
Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
PDF and EPUB version of this book are available from
&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I am happy to report that the draft for the first two chapters
(preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
completely translated.  This completes 26 percent of the number of
strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
bottom of the github project page.  There is still room for more
contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
you got time and are willing to help make this book make it to
print. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The book translation framework could also be a good basis for other
translations, if you want the book to be available in your
language.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</guid>
                <pubDate>Mon, 16 Jul 2012 22:50:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I am currently working on a
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;project
to translate&lt;/a&gt; the book
&lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig
to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook&quot;&gt;docbook&lt;/a&gt; version, to
allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
this to work well the docbook source document need to be properly
tagged.  The source files of this project is available from
&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The problem is that the docbook source have flaws, and we have
no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
well tagged English version (our source document), and make it a lot
easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
to help, please get in touch with me or fork the github project and
send pull requests with fixes. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
                <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
representanter fikk en norsk utgave av boken
&lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
prioritere utvikling i
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
i debatten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
trykking med en av de mange
&lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
&lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
Newth&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
&lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har satt opp
&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
                <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 23:50:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I føljetongen om H.264
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html&quot;&gt;forlot
jeg leserne i undring&lt;/a&gt; om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
&lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
office, so it will be my pleasure to assist you.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Per your request, attached please find an electronic copy of the
AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
the License is provided as a convenience and for informational
purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
is very easy to search.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I hope that this was helpful. If we can be of additional
assistance, please let me know.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Sidney A. Wolf
&lt;br&gt;Manager, Global Licensing
&lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
opp med et spørsmål om dette var greit.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;[Sidney Wolf]
&lt;br&gt;&amp;gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
&lt;br&gt;&amp;gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
&lt;br&gt;&amp;gt; the License is provided as a convenience and for informational
&lt;br&gt;&amp;gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
&lt;br&gt;&amp;gt; provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
Internet address of the licensing document was to ensure I could
publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
others to read?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&amp;gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
&lt;br&gt;&amp;gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
&lt;br&gt;&amp;gt; it is very easy to search.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
Norwegian ones on that list.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&amp;gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
&lt;br&gt;&amp;gt; please let me know.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;--
&lt;br&gt;Happy hacking
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
&lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;We appreciate the additional explanation you have provided and for
asking our permission to publish the electronic copy of the License in
advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
their further reference.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
standing on our website according to each program. Due to the large
volume of Licensees, it would be administratively impractical to
provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
afraid we are not in a position to assist you with your request.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Sidney A. Wolf
&lt;br&gt;Manager, Global Licensing
&lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
setningen &quot;WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
Standard” (as more fully defined herein below)&quot; som finnes i avtalen,
og lokalisere en kopi fra 2007 av
&lt;a href=&quot;http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm&quot;&gt;lisensavtalen
mellom MPEG-LA og DivX, Inc.&lt;/a&gt;, slik at mine lesere kan se hvordan
avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
MPEG-LA.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
&quot;&lt;a href=&quot;http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/&quot;&gt;MPEG-LA
answers some questions about AVC/H.264 licensing&lt;/a&gt;.  Anbefales!&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</guid>
                <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 09:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Da fikk jeg nettopp svar fra
&lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes servicesenter&lt;/a&gt;
(DSS) på
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;mitt
spørsmål om avtale rundt bruk av H.264&lt;/a&gt;.  De har ingen avtale med
MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
&lt;br&gt;From: Nielsen Mette Haga &amp;lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&amp;gt;
&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ...&amp;gt;
&lt;br&gt;CC: Postmottak &amp;lt;Postmottak (at) dss.dep.no&amp;gt;
&lt;br&gt;Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
vår avtale med Smartcom.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vennlig hilsen&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mette Haga Nielsen
&lt;br&gt;Fung. seksjonssjef&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Departementenes servicesenter&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Informasjonsforvaltning

&lt;p&gt;Mobil 93 09 83 51
&lt;br&gt;E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
                <pubDate>Thu, 28 Jun 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Etter at NRK
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html&quot;&gt;nektet
å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA&lt;/a&gt; eller andre om bruk av
MPEG/H.264-video etter at jeg &lt;a
href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;ba
om innsyn i slike avtaler&lt;/a&gt;, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
&quot;in Good Standing&quot; befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
MPEG-LA.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: licensing-web (at) mpegla.com
&lt;br&gt;Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
ask.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &amp;lt;URL:
&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;http://www.nrk.no/&lt;/a&gt; &amp;gt;, the
Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
need one, and am just curious if such agreeement exist.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The postal address is&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
  NRK
  &lt;br&gt;Postbox 8500, Majorstuen
  &lt;br&gt;0340 Oslo
  &lt;br&gt;Norway
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;if it make it easier for you to locate such agreement.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
MPEG-LA, and the name of these entities?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;--
&lt;br&gt;Happy hacking
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
&lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&gt;
&lt;br&gt;CC: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
&lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
technology in your message below, as this technology is commonly used
in the transmission of video content.  In that case, please allow me
to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
License.&lt;/p&gt;

&lt;P&gt;Our AVC License provides coverage for end products and video
services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
party offering such end products and video to End Users concludes the
AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
associated with the end products/video they offer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
Licensee to MPEG LA&#39;s AVC License (or any other Portfolio License
offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
royalties associated with the AVC Video it distributes.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
License for your review.  You should receive the License document
within the next few days.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
can be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective
portion of our website.  For example, you may find our list of
Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
our website,
&lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I hope the above information is helpful.  If you have additional
questions or need further assistance with the AVC License, please feel
free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
soon.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
&lt;br&gt;Licensing Associate
&lt;br&gt;MPEG LA
&lt;br&gt;5425 Wisconsin Avenue
&lt;br&gt;Suite 801
&lt;br&gt;Chevy Chase, MD 20815
&lt;br&gt;U.S.A.
&lt;br&gt;Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
&lt;br&gt;Fax:    +1 (301) 986-8575
&lt;br&gt;Email: rrodriguez (at) mpegla.com&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Cc: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;[Ryan Rodriguez]
&lt;br&gt;&amp;gt; Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Thank you for your quick reply.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&amp;gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
&lt;br&gt;&amp;gt; License for your review.  You should receive the License document
&lt;br&gt;&amp;gt; within the next few days.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
&lt;br&gt;give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
&lt;br&gt;you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
&lt;br&gt;would send me the Internet address of to the document, it would be more
&lt;br&gt;useful to me to be able to download it as an electronic document.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&amp;gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
&lt;br&gt;&amp;gt; be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective portion
&lt;br&gt;&amp;gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
&lt;br&gt;&amp;gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
&lt;br&gt;&amp;gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;How can I recognize the Norwegian licensees?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;--
&lt;br&gt;Happy hacking
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp &quot;FedEx-pakken&quot;.  For å
øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
min epost tidsnok.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
&lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Thank you for your message.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
mpegla.com)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
&lt;br&gt;Licensing Associate
&lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
kringkaste H.264-video i Norge.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</guid>
                <pubDate>Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;min
forespørsel om kopi av avtale&lt;/a&gt; med MPEG-LA eller andre om bruk av
MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
avtaler&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
H.264».&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
står følgende:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
til dato, partar eller liknande.»&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;em&gt;«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
vanskelege å handsame for forvaltninga.»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;em&gt;«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
rimeleg utstrekning&#39; kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
art&#39;. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning&#39; kan
gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning&#39; kan krevje (sjølv
om det nok skal mykje til).»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
henhold til offentleglova § 28 annet ledd.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
kirkedepartementet, og sendes til NRK.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
for inneværende og forrige måned ligger ute på
NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med hilsen
&lt;br&gt;Dokumentarkivet i NRK
&lt;br&gt;v/ Elin Brandsrud
&lt;br&gt;Tel. direkte: 23 04 29 29
&lt;br&gt;Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
&lt;br&gt;innsyn (at) nrk.no&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Svaret kom
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf&quot;&gt;i
PDF-form som vedlegg på epost&lt;/a&gt;.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
MPEG-LA eller ikke...&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på &quot;2011/371 nrk&quot;
sendte meg til postjournalen for
&lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf&quot;&gt;2012-06-19&lt;/a&gt;
og
&lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf&quot;&gt;2012-06-20&lt;/a&gt;
hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
er &quot;Graphic Systems Regions MA 2378/10E&quot;.  Videre søk etter &quot;Graphic
Systems Regions&quot; viser at dette er saken til et anbud om
&quot;&lt;a href=&quot;http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx&quot;&gt;a graphics
system for 12 or 13 sites broadcasting regional news&lt;/a&gt;&quot; hos Mercell
Sourcing Service, også omtalt på
&lt;a href=&quot;http://www.publictenders.net/tender/595705&quot;&gt;Public
Tenders&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt;.
Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
forespørsel.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
miljøet rundt
&lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/&quot;&gt;Open
Broadcast Encoder&lt;/a&gt;, at listen over de som har lisensavtale med
MPEG-LA er
&lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;tilgjengelig
på web&lt;/a&gt;.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
flere andre &quot;Broadcasting Company&quot;-oppføringer.  Lurer på om det betyr
at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</guid>
                <pubDate>Sat, 23 Jun 2012 12:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
De siste dagene har
&lt;a href=&quot;http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744&quot;&gt;VG&lt;/a&gt;
(16. juni),
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3&quot;&gt;Aftenposten
Utenriks&lt;/a&gt; (11. juni),
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Aftenposten
Reise&lt;/a&gt; (22. juni),
&lt;a href=&quot;http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Adressseavisa&lt;/a&gt;
(22. juni) og
&lt;a href=&quot;http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Bergens
Tidene&lt;/a&gt; (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
en kopi av den Østeriske
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt&quot;&gt;landsbyen
Hallstatt&lt;/a&gt; i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
Hong Kong (i følge VG).  Til og med
&lt;a href=&quot;http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
har hatt en sak i dag i tillegg til en
&lt;a href=&quot;http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village&quot;&gt;for
to uker siden&lt;/a&gt; der de ikke brukte ordet piratkopiering.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
Norges del er hus i en by beskyttet i
&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html&quot;&gt;åndsverkloven&lt;/a&gt;
som &quot;bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket&quot;
(§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
åndsverkloven.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hallstatt står på
&lt;a href=&quot;http://whc.unesco.org/en/list/806/&quot;&gt;UNESCOs
verdensarvliste&lt;/a&gt; pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
vil.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</guid>
                <pubDate>Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 og MPEG4 er jo ikke en
fri og åpen standard&lt;/a&gt; i henhold til
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;definisjonen
til Digistan&lt;/a&gt;, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
nødvendig, så har store aktører som
&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/&quot;&gt;regjeringen&lt;/a&gt; skaffet seg en
slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
&lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes Servicesenter&lt;/a&gt;.
Forespørselen til NRK er veldig lik.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
&lt;br&gt;To: postmottak@dss.dep.no
&lt;br&gt;Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
 
&lt;p&gt;Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
(f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
via Adobe Flash.  MPEG-LA, &amp;lt;URL:
&lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/&quot;&gt;http://www.mpeg-la.com/&lt;/a&gt; &amp;gt;, er
en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
bruksrett for MPEG og H.264.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
&lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&quot;&gt;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&lt;/a&gt;
&amp;gt;:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

  &lt;p&gt;6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
  containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
  LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
  NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
  WITH THE AVC STANDARD (&quot;AVC VIDEO&quot;) AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
  WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
  ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
  LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
  IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
  FROM MPEG LA L.L.C. SEE
  &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com&quot;&gt;http://www.mpegla.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her er det kun &quot;non-commercial&quot; og &quot;personal and non-commercial&quot;
aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
&lt;a href=&quot;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&quot;&gt;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&lt;/a&gt;
&amp;gt;:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

  &lt;p&gt;15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
  funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
  kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
  AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
  FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
  KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (&quot;AVC-VIDEO&quot;)
  OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
  PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
  FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
  AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
  FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
  
&lt;p&gt;Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
her.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</guid>
                <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;På onsdag rakk jeg såvidt innom
&lt;a href=&quot;http://www.meetup.com/osloopendata/&quot;&gt;Oslo Open Data Forums&lt;/a&gt;
møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
&quot;&lt;a href=&quot;http://veileder.data.norge.no/&quot;&gt;Åpne data.  Del og skap
verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data&lt;/a&gt;&quot; (også
&lt;a href=&quot;http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf&quot;&gt;tilgjengelig
som PDF&lt;/a&gt; fra DIFI).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
&lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata&quot;&gt;tilgjengelig via
github&lt;/a&gt;, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
det).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
&lt;a href=&quot;http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html&quot;&gt;w3cs
stjerneklassifisering&lt;/a&gt; av åpne datakilder, som jeg tror ville være
nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
informasjon på som åpne data.  Jeg har
&lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1&quot;&gt;rapportert
en github-bug&lt;/a&gt; om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
med får en kopi.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Free e-book kiosk for the public libraries?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_e_book_kiosk_for_the_public_libraries_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_e_book_kiosk_for_the_public_libraries_.html</guid>
                <pubDate>Fri, 7 Oct 2011 19:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Here in Norway the public libraries are debating with the
publishing houses how to handle electronic books.  Surprisingly, the
libraries seem to be willing to accept digital restriction mechanisms
(DRM) on books and renting e-books with artificial scarcity from the
publishing houses.  Time limited renting (2-3 years) is one proposed
model, and only allowing X borrowers for each book is another.
Personally I find it amazing that libraries are even considering such
models.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Anyway, while reading &lt;a href=&quot;http://boklaben.no/?p=220&quot;&gt;part of
this debate&lt;/a&gt;, it occurred to me that someone should present a more
sensible approach to the libraries, to allow its borrowers to get used
to a better model.  The idea is simple:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Create a computer system for the libraries, either in the form of a
Live DVD or a installable distribution, that provide a simple kiosk
solution to hand out free e-books.  As a start, the books distributed
by &lt;a href=&quot;http://www.gutenberg.org/&quot;&gt;Project Gutenberg&lt;/a&gt; (about
36,000 books), &lt;a href=&quot;http://runeberg.org/&quot;&gt;Project Runenberg&lt;/a&gt;
(1149 books) and &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;The
Internet Archive&lt;/a&gt; (3,033,748 books) could be included, but any book
where the copyright has expired or with a free licence could be
distributed.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The computer system would make it easy to:&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;Copy e-books into a USB stick, reading tablets, cell phones and
  other relevant equipment.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Show the books for reading on the the screen in the library.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;In addition to such kiosk solution, there should probably be a web
site as well to allow people easy access to these books without
visiting the library.  The site would be the distribution point for
the kiosk systems, which would connect regularly to fetch any new
books available.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Are there anyone working on a system like this?  I guess it would
fit any library in the world, and not just the Norwegian public
libraries. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Ripping problematic DVDs using dvdbackup and genisoimage</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html</guid>
                <pubDate>Sat, 17 Sep 2011 20:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For convenience, I want to store copies of all my DVDs on my file
server.  It allow me to save shelf space flat while still having my
movie collection easily available.  It also make it possible to let
the kids see their favourite DVDs without wearing the physical copies
down.  I prefer to store the DVDs as ISOs to keep the DVD menu and
subtitle options intact.  It also ensure that the entire film is one
file on the disk.  As this is for personal use, the ripping is
perfectly legal here in Norway.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Normally I rip the DVDs using dd like this:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
#!/bin/sh
# apt-get install lsdvd
title=$(lsdvd 2&gt;/dev/null|awk &#39;/Disc Title: / {print $3}&#39;)
dd if=/dev/dvd of=/storage/dvds/$title.iso bs=1M
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;But some DVDs give a input/output error when I read it, and I have
been looking for a better alternative.  I have no idea why this I/O
error occur, but suspect my DVD drive, the Linux kernel driver or
something fishy with the DVDs in question.  Or perhaps all three.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Anyway, I believe I found a solution today using dvdbackup and
genisoimage.  This script gave me a working ISO for a problematic
movie by first extracting the DVD file system and then re-packing it
back as an ISO.

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
#!/bin/sh
# apt-get install lsdvd dvdbackup genisoimage
set -e
tmpdir=/storage/dvds/
title=$(lsdvd 2&gt;/dev/null|awk &#39;/Disc Title: / {print $3}&#39;)
dvdbackup -i /dev/dvd -M -o $tmpdir -n$title
genisoimage -dvd-video -o $tmpdir/$title.iso $tmpdir/$title
rm -rf $tmpdir/$title
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Anyone know of a better way available in Debian/Squeeze?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Update 2011-09-18: I got a tip from Konstantin Khomoutov about the
readom program from the wodim package.  It is specially written to
read optical media, and is called like this: &lt;tt&gt;readom dev=/dev/dvd
f=image.iso&lt;/tt&gt;.  It got 6 GB along with the problematic Cars DVD
before it failed, and failed right away with a Timmy Time DVD.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Next, I got a tip from Bastian Blank about
&lt;a href=&quot;http://bblank.thinkmo.de/blog/new-software-python-dvdvideo&quot;&gt;his
program python-dvdvideo&lt;/a&gt;, which seem to be just what I am looking
for.  Tested it with my problematic Timmy Time DVD, and it succeeded
creating a ISO image.  The git source built and installed just fine in
Squeeze, so I guess this will be my tool of choice in the future.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Mer løgnpropaganda fra BSA</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</guid>
                <pubDate>Fri, 9 Sep 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
Den siste rapporten er tilgjengelig fra
&lt;a href=&quot;http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf&quot;&gt;deres
nettsted&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791&quot;&gt;hardware.no&lt;/a&gt;
og
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece&quot;&gt;aftenposten.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
referanser med bakgrunnsinformasjon.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece&quot;&gt;Fnyser av
  nye pirattall fra BSA&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2011.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt; Computerworld Sverige 2009.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
  piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; v3.co.uk 2009&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data&lt;/a&gt; Michael Geist blogg 2009&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/&quot;&gt;Australian
  govt draft says piracy stats are made up&lt;/a&gt; Torrentfreak 2006.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html&quot;&gt;Is
  one month&#39;s piracy worth more than France&#39;s GDP?&lt;/a&gt; Boing Boing
  2006.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece&quot;&gt;Sviende
  kritikk mot pirat-tall&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2005.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
føre til at flere tar i bruk fri programvare.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Free Software vs. proprietary softare...</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Software_vs__proprietary_softare___.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Software_vs__proprietary_softare___.html</guid>
                <pubDate>Mon, 20 Jun 2011 12:50:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Reading
&lt;a href=&quot;http://blog.thingiverse.com/2011/06/20/open-source-vs-closed-source-eulas/&quot;&gt;the
thingiverse blog&lt;/a&gt;, I came across two highlights of interesting
parts of the
&lt;a href=&quot;http://wiki.blender.org/index.php/Autodesk_EULA&quot;&gt;Autodesk&lt;/a&gt;
and
&lt;a href=&quot;http://blog.makezine.com/archive/2011/06/things-you-cant-do-with-the-microsoft-kinect-sdk.html&quot;&gt;Microsoft
Kinect&lt;/a&gt; End User License Agreements (EULAs), which illustrates
quite well why I stay away from software with EULAs.  Whenever I take
the time to read their content, the terms are simply unacceptable.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</guid>
                <pubDate>Thu, 24 Mar 2011 23:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
Jeg la inn to kommentarer på
&lt;a href=&quot;http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/&quot;&gt;bloggen
der forslaget ble lansert&lt;/a&gt; som jeg vil dele med mine lesere:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
“offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
sikrer at en får den “offisielle” versjonen
(dvs. vha. krypto-signaturer).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
&quot;public domain&quot;, og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
(tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
åpner for &quot;gummilover&quot; og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
trekke bruksretten til datakilden tilbake.&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
gjenbruk av offentlige data.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
                <pubDate>Mon, 7 Feb 2011 10:35:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Tidlig i januar oppdaget vi i
&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org-prosjektet&lt;/a&gt;
at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
&lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/&quot;&gt;hvor
piggdekkavgiften gjelder&lt;/a&gt;, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
for Oslogrensa.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
etc.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
kartet tilgjengelig fra
&lt;a href=&quot;http://www.norgeskart.no/&quot;&gt;norgeskart.no&lt;/a&gt; til å slå opp
gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
gang.&lt;p&gt;

&lt;p&gt;For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få &quot;test-data&quot; av kommunegrensen
for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
Oslogrensa krysser vei.  De ble
&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html&quot;&gt;sendt
til kart-listen&lt;/a&gt; i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
bedre. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt &lt;a
href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo Norge-prosjekt&lt;/a&gt;, og har
fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
informasjon.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
                <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley.  Den vil jeg at
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.

Selve teksten finner en på bloggen til
&lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Copying is not theft.
&lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
&lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
&lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Copying is not theft.
&lt;br&gt;If I copy yours you have it too
&lt;br&gt;One for me and one for you
&lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If I steal your bicycle
&lt;br&gt;you have to take the bus,
&lt;br&gt;but if I just copy it
&lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Making more of a thing,
&lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
&lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
&lt;br&gt;That&#39;s why copying
&lt;br&gt;is
&lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
&lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
&lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
&lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
&lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
&lt;br&gt;En for meg og en for deg.
&lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
&lt;br&gt;så må du ta bussen,
&lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
&lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Lage mer av en ting,
&lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
&lt;br&gt;Deler ideer med enhver
&lt;br&gt;Det er derfor kopiering
&lt;br&gt;er
&lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
(at) nuug.no.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</guid>
                <pubDate>Sat, 30 Oct 2010 11:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
&lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/&quot;&gt;om
hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget&lt;/a&gt; i forbindelse med at
filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;fritt og
åpent format&lt;/a&gt;.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;&quot;Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
nødvendige forkunnskapen.&quot;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
er å forlede leseren.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Anbefaler forresten å lese
&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&lt;/a&gt;
om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
(DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
opp under.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
NRKBeta:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;From: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
&lt;br&gt;To: &quot;pere@hungry.com&quot; &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
&lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
&lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
&lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei Petter.
&lt;br&gt;Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med hilsen,
&lt;br&gt;-anders&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
&lt;br&gt;To: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
&lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
&lt;br&gt;        Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
&lt;br&gt;        Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
&lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
&lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;[Anders Hofseth]
&lt;br&gt;&gt; Hei Petter.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&gt; Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
&lt;br&gt;&gt; om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
&lt;br&gt;&gt; å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
&lt;br&gt;&gt; særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
vil nok fortsette en stund til.  :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
fortsette å legge ut arkivmateriale.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
det.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
Det er ikke et argument som holder vann. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&gt; Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
&lt;br&gt;&gt; og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
&lt;br&gt;&gt; konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
påstander om at &quot;streaming beskytter mot nedlasting&quot; som bare er egnet
til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Anbefaler &amp;lt;URL:&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&lt;/a&gt;&gt; og en
titt på
&amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&lt;/a&gt; &gt;.
for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
langt på overtid.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&gt; Ring meg om noe er uklart: XXX&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
ryggraden på plass.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
&amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&lt;/a&gt; &gt; og
&amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://patentabsurdity.com/&quot;&gt;http://patentabsurdity.com/&lt;/a&gt; &gt; hadde vært noe å kringkaste på
NRK1. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vennlig hilsen,
&lt;br&gt;--
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Links for 2010-10-14</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
                <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
stemmer i debatten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
  &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
  pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
  lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
  av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
  oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;Må
  personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
  Dagbladet&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
  Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
  terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
  gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
  årene.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
  hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
  Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</guid>
                <pubDate>Thu, 9 Sep 2010 23:55:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
be able to verify that also this camera producer have the nerve to
specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
without asking for permissions that is at risk.

&lt;p&gt;On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
written:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;This product is licensed under AT&amp;T patents for the MPEG-4 standard
and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
AT&amp;T patents to provide MPEG-4 compliant video.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
standard.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;In short, the camera producer have chosen to use technology
(MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
read
&quot;&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA&quot;&gt;Why
Our Civilization&#39;s Video Art and Culture is Threatened by the
MPEG-LA&lt;/a&gt;&quot; by Eugenia Loli-Queru and
&quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;H.264 Is Not
The Sort Of Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps to learn more about
the issue.  The solution is to support the
&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
open standards&lt;/a&gt; for video, like &lt;a href=&quot;http://www.theora.org/&quot;&gt;Ogg
Theora&lt;/a&gt;, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
                <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
fornøyd.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
«Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
                <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
&lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Great book: &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future&quot;</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</guid>
                <pubDate>Mon, 19 Apr 2010 17:10:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;The last few weeks i have had the pleasure of reading a
thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
book titled &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
Copyright, and the Future of the Future&quot; is available with few
restrictions on the web, for example from
&lt;a href=&quot;http://craphound.com/content/&quot;&gt;his own site&lt;/a&gt;. I read the
epub-version from
&lt;a href=&quot;http://www.feedbooks.com/book/2883&quot;&gt;feedbooks&lt;/a&gt; using
&lt;a href=&quot;http://www.fbreader.org/&quot;&gt;fbreader&lt;/a&gt; and my N810. I
strongly recommend this book.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</guid>
                <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
har sagt nei&lt;/a&gt;.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
eller nei.
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
(DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
                <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Dagens
&lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
interesse.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
&lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
nok fortsette å bruke data fra
&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
&lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
&lt;a href=&quot;http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/&quot;&gt;denne
nye i stedet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
                <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
behandlet, som har
&lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
Polen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</guid>
                <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
&lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
korrekt sitert.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
musikkbransjenes egne tall?  De har
&lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
bruk av musikk.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</guid>
                <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
en
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
papirbøker.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
                <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
&lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
                <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
dager siden kom
&lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
&lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
                <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
&lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</guid>
                <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
melder&lt;/a&gt; at
&lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
&lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
fortløpende.&lt;/p&gt;

</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
                <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
&lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
                <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
var involvert i
&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
(hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
&quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
slike lesere.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
&lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
&lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
strid med kriteriene for Free Software
&lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
av FSF&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
publisert i
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2014-04-23:&lt;/strong&gt; Meteorologisk institutt
har siden jeg skrev denne teksten endret
&lt;ahref=&quot;http://api.met.no/lisens_data.html&quot;&gt;sine bruksvilkår for
datasettet&lt;/a&gt; til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
database.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        </channel>
</rss>