blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         18th December 2014
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
  32 <a href="http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html">hva
  33 Microsoft har foreslått at foreldre går med på</a> for å la ungene
  34 delta på <a href="http://www.kidsakoder.no/">Lær kidsa koding</a> på
  35 skolen.  De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
  36 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
  37 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
  38 <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød">Per Anders
  39 Torvik Langerød</a> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
  40 spørretime onsdag.  Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
  41 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
  42 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
  43 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
  44 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint.  Jeg lurer
  45 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
  46 omgang.  Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
  47 grunnleggende personverntrening.</p>
  48
  49 <p>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
  50 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
  51 Aftenposten-artikkelen.  Neste punkt i erklæringen lyder:</p>
  52
  53 <p><blockquote>
  54 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
  55 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
  56 løpet av elevens deltagelse.»
  57 </blockquote></p>
  58
  59 <p>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
  60 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
  61 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole?  Jeg ville nektet
  62 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
  63 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
  64 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.</p>
  65
  66 <p>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
  67 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold?  Hvor mange er det
  68 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen?  Hvor har den
  69 vært brukt?  Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
  70 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
  71 flere signerer på den.</p>
  72
  73 <p>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
  74 noen av <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUGs</a> medlemmer
  75 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne.  Selv tar
  76 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid.  Slik
  77 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
  78 på livet som bidragsyter her.</p>
  79
  80       </div>
  81       <div class="tags">
  82
  83
  84         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
  85
  86
  87       </div>
  88     </div>
  89     <div class="padding"></div>
  90
  91     <div class="entry">
  92       <div class="title">
  93         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html">Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra 1927?</a>
  94       </div>
  95       <div class="date">
  96         12th December 2014
  97       </div>
  98       <div class="body">
  99         <p>For noen dager siden
 100 <a href="http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket">annonserte
 101 Nasjonalbiblioteket gladnyheten</a> om at de i sine arkiver hadde
 102 funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn
 103 Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
 104 nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden.
 105 Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt
 106 magasin.  Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv.  5,5
 107 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.</p>
 108
 109 <p>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
 110 publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek?  Forklaringen
 111 har jeg fra Lawrence Lessig og boken
 112 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>, som jeg holder på
 113 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">å
 114 oversette til norsk</a>:</p>
 115
 116 <p><blockquote>
 117 <p>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
 118   amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
 119   biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
 120   og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
 121   utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.</p>
 122
 123 <p>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde
 124   kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
 125   opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
 126   filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
 127   så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475
 128   filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
 129   i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
 130   eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
 131   til filmselskapet.</p>
 132 </blockquote></p>
 133
 134 <p>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
 135 fri.  En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
 136 allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
 137 felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
 138 det i starten av sin karriere.  Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
 139 sa nei.  Hvordan kan det ha seg med en så gammel film?  Jeg besteme
 140 meg for å undersøke nærmere.  En kan finne informasjon om den norske
 141 vernetiden på
 142 <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2">Lovdata</a>
 143 og </a>Wikipedia</A>.  Her er et relevant <a
 144 href="https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid">utsnitt fra
 145 siden om opphavsrett i den norske Wikipedia</a>:</p>
 146
 147 <p><blockquote>
 148   Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70
 149   år etter utløpet av opphavspersonens dødsår.  [...]  For filmverk
 150   gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
 151   i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
 152   dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
 153   begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
 154   disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70
 155   år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
 156   økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
 157   utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
 158   blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
 159   tilgjengeliggjøring.
 160 </blockquote></p>
 161
 162 <p>I følge nettstedet
 163 <a href="http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=75">The
 164 Encyclopedia of Disney Animated Shorts</a> er følgende personer gitt
 165 æren for denne kortfilmen:</p>
 166
 167 <dl>
 168
 169 <dt>Regissør</dt>
 170 <dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney">Walt Disney</a>           (1901-12-05 – 1966-12-15) +70 år = 2037</dd>
 171
 172 <dt>Animasjon
 173 <dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks">Ub Iwerks</a>             (1901-03-24 – 1971-07-07) +70 år = 2042
 174 <br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton">Rollin "Ham" Hamilton</a> (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022
 175 <br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising">Hugh Harman</a>           (1903-08-31 – 1982-11-25) +70 år = 2053</dd>
 176
 177 <dt>Kamera
 178 <dd>Mike Marcus (?-?)</dd>
 179
 180 </dl>
 181
 182 <p>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia.  Det er
 183 ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
 184 jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
 185 i Norge, og tar derfor med disse.  Kameramannen vil ikke få noen
 186 rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.</p>
 187
 188 <p>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
 189 filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126
 190 år etter at det ble utgitt.  Hvis kun regissørens rettigheter er
 191 relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt.  Etter
 192 det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
 193 offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
 194 på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.</p>
 195
 196 <p>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
 197 sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format?  Nei, heldigvis.
 198 Åndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
 199 og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
 200 for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.</p>
 201
 202       </div>
 203       <div class="tags">
 204
 205
 206         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 207
 208
 209       </div>
 210     </div>
 211     <div class="padding"></div>
 212
 213     <div class="entry">
 214       <div class="title">
 215         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
 216       </div>
 217       <div class="date">
 218         16th November 2014
 219       </div>
 220       <div class="body">
 221         <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
 222 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
 223 H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
 224 referansekatalog over standarder</a>.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
 225 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
 226 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
 227 innsynsforespørsel fikk tak i
 228 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
 229 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
 230 Linnestad).</p>
 231
 232 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
 233
 234 <p><blockquote>
 235 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
 236
 237 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
 238 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
 239 og FLAC.</p>
 240
 241 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
 242 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
 243 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
 244 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
 245 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
 246 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
 247 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
 248 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
 249 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
 250 enn USA.</p>
 251
 252 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
 253 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
 254 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
 255 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
 256 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
 257 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
 258 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
 259 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
 260 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
 261
 262 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
 263 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
 264 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
 265 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
 266 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
 267 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
 268 avvises.</p>
 269
 270 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
 271 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
 272 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
 273
 274 </blockquote></p>
 275
 276 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
 277 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
 278 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
 279 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
 280 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
 281 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
 282 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
 283
 284       </div>
 285       <div class="tags">
 286
 287
 288         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 289
 290
 291       </div>
 292     </div>
 293     <div class="padding"></div>
 294
 295     <div class="entry">
 296       <div class="title">
 297         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html">Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?</a>
 298       </div>
 299       <div class="date">
 300         21st September 2014
 301       </div>
 302       <div class="body">
 303         <p>Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over
 304 veiene som jeg har lurt på hva gjør.  De har ut fra plassering og
 305 vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra
 306 forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de
 307 leser av.  Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under
 308 <a href="http://www.openstreetmap.no/?zoom=19&mlat=59.96396&mlon=10.34443&layers=B00000">ei
 309 skibru på Sollihøgda</a>:</p>
 310
 311 <p align="center"><img width="60%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2014-09-13-kapsch-sollihogda-crop.jpeg"></p>
 312
 313 <p>Boksen er tydelig merket «Kapsch >>>», logoen til
 314 <a href="http://www.kapsch.net/">det sveitsiske selskapet Kapsch</a> som
 315 blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk.  Men de lager mye
 316 forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en
 317 kjapp titt på produktlista til selskapet.</p>
 318
 319 <p>I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt
 320 av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke
 321 REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier,
 322 skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette
 323 kunne være.  De har både
 324 <a href="https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/datakatalog">en
 325 datakatalog</a> og
 326 <a href="https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/sok">et
 327 søk</a>, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et
 328 gitt geografisk område.  Jeg laget et enkelt shell-script for å hente
 329 ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet
 330 opp navnet på typene som ble funnet.  Orket ikke slå opp hvordan
 331 URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte
 332 en stygg sed-linje i stedet.</p>
 333
 334 <blockquote><pre>
 335 #!/bin/sh
 336 urlmap() {
 337     sed \
 338     -e 's/  / /g'   -e 's/{/%7B/g'  \
 339     -e 's/}/%7D/g'  -e 's/\[/%5B/g' \
 340     -e 's/\]/%5D/g' -e 's/ /%20/g'  \
 341     -e 's/,/%2C/g'  -e 's/\"/%22/g' \
 342     -e 's/:/%3A/g'
 343 }
 344
 345 lookup() {
 346     url="$1"
 347     curl -s -H 'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml' \
 348        "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url" | xmllint --format -
 349 }
 350
 351 for id in $(seq 1 874) ; do
 352     search="{
 353   lokasjon: {
 354     bbox: \"10.34425,59.96386,10.34458,59.96409\",
 355     srid: \"WGS84\"
 356   },
 357    objektTyper: [{
 358      id: $id, antall: 10
 359    }]
 360 }"
 361
 362     query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
 363     if lookup "$query" |
 364     grep -q '&lt;totaltAntallReturnert>0&lt;'
 365     then
 366     :
 367     else
 368     echo $id
 369     lookup "/datakatalog/objekttyper/$id" |grep '^  &lt;navn>'
 370     fi
 371 done
 372
 373 exit 0
 374 </pre></blockquote>
 375
 376 Aktuelt ID-område 1-874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
 377 scriptet.  Det vil endre seg over tid.  Skriptet listet så opp
 378 aktuelle typer i og rundt skibrua:
 379
 380 <blockquote><pre>
 381 5
 382   &lt;navn>Rekkverk&lt;/navn>
 383 14
 384   &lt;navn>Rekkverksende&lt;/navn>
 385 47
 386   &lt;navn>Trafikklomme&lt;/navn>
 387 49
 388   &lt;navn>Trafikkøy&lt;/navn>
 389 60
 390   &lt;navn>Bru&lt;/navn>
 391 79
 392   &lt;navn>Stikkrenne/Kulvert&lt;/navn>
 393 80
 394   &lt;navn>Grøft, åpen&lt;/navn>
 395 86
 396   &lt;navn>Belysningsstrekning&lt;/navn>
 397 95
 398   &lt;navn>Skiltpunkt&lt;/navn>
 399 96
 400   &lt;navn>Skiltplate&lt;/navn>
 401 98
 402   &lt;navn>Referansestolpe&lt;/navn>
 403 99
 404   &lt;navn>Vegoppmerking, langsgående&lt;/navn>
 405 105
 406   &lt;navn>Fartsgrense&lt;/navn>
 407 106
 408   &lt;navn>Vinterdriftsstrategi&lt;/navn>
 409 172
 410   &lt;navn>Trafikkdeler&lt;/navn>
 411 241
 412   &lt;navn>Vegdekke&lt;/navn>
 413 293
 414   &lt;navn>Breddemåling&lt;/navn>
 415 301
 416   &lt;navn>Kantklippareal&lt;/navn>
 417 318
 418   &lt;navn>Snø-/isrydding&lt;/navn>
 419 445
 420   &lt;navn>Skred&lt;/navn>
 421 446
 422   &lt;navn>Dokumentasjon&lt;/navn>
 423 452
 424   &lt;navn>Undergang&lt;/navn>
 425 528
 426   &lt;navn>Tverrprofil&lt;/navn>
 427 532
 428   &lt;navn>Vegreferanse&lt;/navn>
 429 534
 430   &lt;navn>Region&lt;/navn>
 431 535
 432   &lt;navn>Fylke&lt;/navn>
 433 536
 434   &lt;navn>Kommune&lt;/navn>
 435 538
 436   &lt;navn>Gate&lt;/navn>
 437 539
 438   &lt;navn>Transportlenke&lt;/navn>
 439 540
 440   &lt;navn>Trafikkmengde&lt;/navn>
 441 570
 442   &lt;navn>Trafikkulykke&lt;/navn>
 443 571
 444   &lt;navn>Ulykkesinvolvert enhet&lt;/navn>
 445 572
 446   &lt;navn>Ulykkesinvolvert person&lt;/navn>
 447 579
 448   &lt;navn>Politidistrikt&lt;/navn>
 449 583
 450   &lt;navn>Vegbredde&lt;/navn>
 451 591
 452   &lt;navn>Høydebegrensning&lt;/navn>
 453 592
 454   &lt;navn>Nedbøyningsmåling&lt;/navn>
 455 597
 456   &lt;navn>Støy-luft, Strekningsdata&lt;/navn>
 457 601
 458   &lt;navn>Oppgravingsdata&lt;/navn>
 459 602
 460   &lt;navn>Oppgravingslag&lt;/navn>
 461 603
 462   &lt;navn>PMS-parsell&lt;/navn>
 463 604
 464   &lt;navn>Vegnormalstrekning&lt;/navn>
 465 605
 466   &lt;navn>Værrelatert strekning&lt;/navn>
 467 616
 468   &lt;navn>Feltstrekning&lt;/navn>
 469 617
 470   &lt;navn>Adressepunkt&lt;/navn>
 471 626
 472   &lt;navn>Friksjonsmåleserie&lt;/navn>
 473 629
 474   &lt;navn>Vegdekke, flatelapping&lt;/navn>
 475 639
 476   &lt;navn>Kurvatur, horisontalelement&lt;/navn>
 477 640
 478   &lt;navn>Kurvatur, vertikalelement&lt;/navn>
 479 642
 480   &lt;navn>Kurvatur, vertikalpunkt&lt;/navn>
 481 643
 482   &lt;navn>Statistikk, trafikkmengde&lt;/navn>
 483 647
 484   &lt;navn>Statistikk, vegbredde&lt;/navn>
 485 774
 486   &lt;navn>Nedbøyningsmåleserie&lt;/navn>
 487 775
 488   &lt;navn>ATK, influensstrekning&lt;/navn>
 489 794
 490   &lt;navn>Systemobjekt&lt;/navn>
 491 810
 492   &lt;navn>Vinterdriftsklasse&lt;/navn>
 493 821
 494   &lt;navn>Funksjonell vegklasse&lt;/navn>
 495 825
 496   &lt;navn>Kurvatur, stigning&lt;/navn>
 497 838
 498   &lt;navn>Vegbredde, beregnet&lt;/navn>
 499 862
 500   &lt;navn>Reisetidsregistreringspunkt&lt;/navn>
 501 871
 502   &lt;navn>Bruksklasse&lt;/navn>
 503 </pre></blockquote>
 504
 505 <p>Av disse ser ID 775 og 862 mest relevant ut.  ID 775 antar jeg
 506 refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
 507 «Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
 508 Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe.  En titt på
 509 <a href="http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/862-Reisetidsregistreringspunkt/">datakatalogsiden
 510 for ID 862/Reisetidsregistreringspunkt</a> viser at det er finnes 53
 511 slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
 512 detaljer.  Det er plassert 40 på østlandet og 13 i Trondheimsregionen.
 513 Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
 514 Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system.  (Kan det
 515 være snakk om
 516 <a href="http://www.proff.no/selskap/ciber-norge-as/oslo/internettdesign-og-programmering/Z0I3KMF4/">Ciber
 517 Norge AS</a>, et selskap eid av Ciber Europe Bv?)  Et nettsøk på
 518  «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
 519  2013 med tittel
 520 «<a href="http://www.nrk.no/trondelag/sjekk-dette-hvis-du-vil-unnga-ko-1.11327947">Sjekk
 521 dette hvis du vil unngå kø</a>».  Artikkelen henviser til vegvesenets
 522 nettside
 523 <a href="http://www.reisetider.no/reisetid/forside.html">reisetider.no</a>
 524 som har en
 525 <a href="http://www.reisetider.no/reisetid/omrade.html?omrade=5">kartside
 526 for Østlandet</a> som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda.
 527 Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.</p>
 528
 529 <p>Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
 530 til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
 531 for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
 532 når den passerte et slikt målepunkt.  NRK-artikkelen forteller at
 533 denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
 534 AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
 535 reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet.  Det er desverre
 536 ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
 537 at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.</p>
 538
 539 <p>I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
 540 finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
 541 bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
 542 10 år.  Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?</p>
 543
 544 <p>Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
 545 det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
 546 og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid.  Jeg håper
 547 flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
 548 utgifter (dyrere bompassering).  Vern om privatsfæren koster i disse
 549 dager.</p>
 550
 551 <p>Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
 552 dokumentasjon på vegvesenets REST-API.</p>
 553
 554 <p>Bruksvilkår på bildet er
 555 <a href="https://creativecommons.org/publicdomain/">public domain eller
 556 CC0</a> alt etter hva som fungerer best for mottaker.</p>
 557
 558 <p>Oppdatering 2014-12-17: Veldig hyggelig å se at mine notater
 559 <a href="http://www.vegdata.no/2014/11/04/hva-henger-under-brua-over-e16-pa-sollihogda/">fikk
 560 omtale på vegdata-bloggen</a>.</p>
 561
 562       </div>
 563       <div class="tags">
 564
 565
 566         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 567
 568
 569       </div>
 570     </div>
 571     <div class="padding"></div>
 572
 573     <div class="entry">
 574       <div class="title">
 575         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html">Lenker for 2014-08-03</a>
 576       </div>
 577       <div class="date">
 578          3rd August 2014
 579       </div>
 580       <div class="body">
 581         <p>Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier
 582 jeg har hatt glede og nytte av av å lese.  Her er en liten norsk
 583 lenkesamling.</p>
 584
 585 <p><ul>
 586
 587 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/sjoslag-om-fiskemilliardene-1.11576109">Sjøslag
 588 om fiskemilliardene</a> (NRK Ytring 2014-03-03) - litt om hvordan de
 589 norske felles matressurser røves fra felleskapet.</li>
 590
 591 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Matkrisen-kan-komme-til-Norge-7522341.html">Matkrisen
 592 kan komme til Norge</a> (Aftenposten 2014-4-01) - hvordan miljøendringene vil gjøre matproduksjonen i Norge mer sårbar.</li>
 593
 594 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/norge-trenger-kornlager-1.11726744">Norge
 595 trenger kornlager</a> (NRK Ytring 2014-06-07) Chr. Anton Smedshaug
 596 forteller litt om Norges sårbare matsituasjon etter at Staten solgte
 597 Norges kornlager.</li>
 598
 599 <li><a href="http://www.nrk.no/norge/pst-vil-overvake-datatastaturer-1.11583286">PST
 600 vil overvåke datatastaturer</a> (NRK 2014-03-04) - PST ønsker retten
 601 til å bryte seg inn på private PC-er og legge inn spionprogrammer.
 602 Hvilket nok vil gjøre Linux mer populært, men gjør at en i enda mindre
 603 grad enn i dag kan stole på datamaskiner - neppe en god ide for
 604 samfunnet totalt sett.</li>
 605
 606 <li><a href="http://www.osloby.no/nyheter/Ruter-fremstar-som-et-pobelvelde-7490624.html">«Ruter
 607 fremstår som et pøbelvelde»</a> (OsloBy 2014-03-05) - et eksempel på
 608 hvordan kollektivtransportselskapet i Oslo håndterer sine kunder.</li>
 609
 610 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/05/nyheter/dbtv/reklame/clear_channel/32123808/">Clear
 611 Channel nektet å vise Greenpeace-reklame i Oslo</a> (Dagbladet
 612 2014-03-05) - forteller litt om hvordan hvilke budskap som når ut i
 613 det offentlige rom kontrolleres i Norge.</li>
 614
 615 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/06/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/22_juli/32175854/">Svarte
 616 ikke på kritikken</a> (Dagbladet 2014-03-06) - innlegg fra Norsk
 617 presseforbund der de nok en gang tar opp det forkastelige i at
 618 politiet nå har full tilgang til å bedrive telefonkontroll av
 619 advokater.</li>
 620
 621 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Putin-spiller-poker_-ikke-sjakk-I-sjakk-har-man-regler-7495368.html">«Putin
 622 spiller poker, ikke sjakk. I sjakk har man regler.»</a> (Aftenposten
 623 2014-03-08) - sjakklegenden Kasparov forklarer litt om hvordan han ser
 624 at Russlands politikk fungerer, blant annet i lys av started av
 625 Ukraina-krisen.</li>
 626
 627 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/I-seng-med-fienden-7492605.html">I
 628 seng med fienden</a> (Aftenposten 2014-03-10) - kronikk fra Eirik
 629 H. Vinje om hvordan menn og kvinner settes opp mot hverandre i det
 630 offentlige ordskiftet, kanskje på sviktende grunnlag.</li>
 631
 632 <li><a href="http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hvor-er-elevene-7501690.html">Fritt
 633 frem for skulk</a> (Aftenposten 2014-03-14) - skildring av hvordan
 634 norske elever i dag ikke lenger har rimelig krav om oppmøte på
 635 skolen.</li>
 636
 637 <li><a href="http://www.aftenposten.no/digital/Datalagringsdirektiv-avslorte-abort_-sykdom-og-vapenkjop--7503014.html">«Datalagringsdirektiv»
 638 avslørte abort, sykdom og våpenkjøp</a> (Aftenposten 2014-03-14) - om
 639 hvordan forskere har dokumentert hvordan innsamling av metadata om
 640 telefoni og Internett-bruk kan være svært avslørende.</li>
 641
 642 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/14/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/agnes_ravatn/32302856/">Konsentrasjonssvikt
 643 på pensum</a> (Dagbladet 2014-03-14) - Kommentar om hvordan (feil)
 644 bruk IKT i skolen kan ødelegge mer enn det bidrar til læring.</li>
 645
 646 <li><a href="http://doremusnor.wordpress.com/2014/02/09/reservasjonsrettsstaten/">Reservasjonsrettsstaten</a>
 647 (blogg fra Doremus 2014-02-09) - morsom beskrivelse om hvordan
 648 regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger kan utvides til å
 649 gjelde alles samvittighet.</li>
 650
 651 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
 652 gjøkunge</a> (Aftenposten 2014-03-25) - Kronikk av Bjørn Stærk om
 653 snurpenots-overvåkningen som varsleren Snowden dokumenterte.</li>
 654
 655 <li><a href="http://blogg.friprog.no/2014/03/leveransekrise-i-offentlig-sektor-mener-mike-bracken-executive-director-of-digital-in-the-cabinet-office/">Leveransekrise
 656 i Offentlig sektor – mener Mike Bracken, Executive Director of Digital
 657 in the Cabinet Office</a> (blogg fra Friprog-senteret 2014-03-26).</li>
 658
 659 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/26/kultur/meninger/kronikk/etiopia/avlytting/32499687/">Norge
 660 må stanse avlyttingen</a> (Dagbladet 2014-03-26) - leserinnlegg fra
 661 Felix Horne der han ber om at Norge gjør en innsats for å få slutt på
 662 overvåkning av innbyggerne som gjøres i Norge av Etiopiske
 663 myndigheter.</li>
 664
 665 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Demokrati-er-ingen-naturlig-styreform-7521957.html">Demokrati
 666 er ingen naturlig styreform</a> (Aftenposten 2014-04-01) - kronikk av
 667 Stein Ringen om hvordan demokrati som styreform går tapt når
 668 innbyggerne tar det for gitt.</li>
 669
 670 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/ytringsansvar-ere-enhver-tilladte_-1.11618934">Ytringsansvar
 671 ere Enhver tilladte!</a> (NRK Ytring 2014-04-01) - innspill fra Trygve
 672 Svensson og Helge Svare om at hver enkelt av oss har et ansvar for å
 673 ytre oss i den offentlige debatten.</li>
 674
 675 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-er-ingen-god-samfunnsborger-7527128.html">Jeg
 676 er ingen god samfunnsborger</a> (Aftenposten 2014-04-16), kronikk av
 677 Simen Tveitereid om alternative måter å motiveres i samfunnet, uten å
 678 hige etter mer penger og flere ting.</li>
 679
 680 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Avgjorelsen-far-umiddelbar-virkning-7531811.html">DLD-dommen:
 681 Avgjørelsen får umiddelbar virkning</a> (Aftenposten 2014-04-10) -
 682 kronikk av Høyres Michael Tetzschner, en partiutbryter i DLD-saken som
 683 stemte nei til DLD i Stortinget i 2011.</li>
 684
 685 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1466">Datalagringsdirektivets
 686 endelikt</a> (blogg fra John Wessel-Aas 2014-04-11) - oppsummering
 687 av hvordan direktivet ble funnet ugyldig i EU-domstolen.</li>
 688
 689 <li><a href="http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-kapitulasjonspresidenten/a/10147713/">Kronikk:
 690 Kapitulasjonspresidenten</a> (VG 2014-04-22) - kronikk av Einar
 691 Kr. Steffenak om hvordan Stortingspresidenten og regjeringen viser sin
 692 prinsippløshet i møte med Kina.</li>
 693
 694 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Innerst-inne-er-alle-nordmenn-7542617.html">Innerst
 695 inne er alle nordmenn</a> (Aftenposten 2014-04-27) - kronikk fra Bjørn
 696 Stærk om hvordan vi i Vesten i stor grad baserer oss på en fantasi om
 697 at alle i verden bærer på en drøm om å bli som oss.</li>
 698
 699 <li><a href="http://www.aftenposten.no/viten/uviten/Det-italienske-senatet-gav-seg-selv-134-milliarder-euro-i-sluttpakke--7575312.html">Det
 700 italienske senatet gav seg selv 134 milliarder euro i sluttpakke</a>
 701 (Aftenposten 2014-06-19) - forsker Simen Gaure forteller hvordan
 702 løgner og fantasi fra nettkilder i stor grad blir akseptert som
 703 sannhet - antagelig også av deg og meg.</li>
 704
 705 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/05/30/kultur/meninger/kronikk/skole/33576392/">Et
 706 forsvar for bråkmakerne</a> (Dagbladet 2014-05-30) - kronikk av Dag
 707 Øystein Nome som beskriver hvordan dagens skole ikke fungerer så godt
 708 for mange elever.</li>
 709
 710 <li><a href="http://www.osloby.no/nyheter/Betalte-med-slitt-seddel---havnet-i-arresten-7617208.html">Betalte
 711 med slitt seddel - havnet i arresten</a> (Osloby 2014-06-25)) -
 712 dokumentasjon av Oslopolitiets angrep på vår alles rett til å ferdes
 713 uten elektronisk sporing.  Jeg bruker kontanter i så stor grad som
 714 mulig da banken ikke har noe med hvor jeg er og hva jeg kjøper.  Vi
 715 som gjør dette risikerer som beskrevet overgrep som frihetsberøvelse
 716 og registrering og lagring av fingeravtrykk og bilde i politiets
 717 database over mistenkte.</li>
 718
 719 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Fredsprisen-til-Snowden-7620422.html">Fredsprisen
 720 til Snowden</a> (Aftenposten 2014-06-28) - leder som forklarer hvorfor
 721 varsleren Snowden bør få fredsprisen.</li>
 722
 723 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/08/01/kultur/meninger/dbmener/leder1/34598010/">Strategi
 724 for politistaten</a> (Dagbladet 2014-08-01) - leder som advarer om
 725 sterke krefter som bruker terrortrusselen til å lirke Norge nærmere å
 726 bli en politistat.</li>
 727
 728 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/vi-ma-tenke-nytt-om-narkotika-1.11859322">Vi
 729 må tenke nytt om narkotika</a> (NRK Ytring 2014-08-03) - Mark Lewis
 730 forklarer hvorfor legalisering og offentlig kontroll av
 731 narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.</li>
 732
 733
 734 </ul></p>
 735
 736       </div>
 737       <div class="tags">
 738
 739
 740         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 741
 742
 743       </div>
 744     </div>
 745     <div class="padding"></div>
 746
 747     <div class="entry">
 748       <div class="title">
 749         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den "nye" løsningen</a>
 750       </div>
 751       <div class="date">
 752         16th June 2014
 753       </div>
 754       <div class="body">
 755         <p>Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs
 756 nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men
 757 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">min
 758 oppskrift fra 2011</a> sluttet å fungere da NRK byttet
 759 avspillermetode.  I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning,
 760 og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned
 761 innslag er å bruke siste versjon 2014.06.07 av
 762 <a href="http://rg3.github.io/youtube-dl/">youtube-dl</a>.  Støtten i
 763 youtube-dl <a href="https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">kom
 764 inn for 23 dager siden</a> og
 765 <a href="http://packages.qa.debian.org/y/youtube-dl.html">versjonen i
 766 Debian</a> fungerer fint også som backport til Debian Wheezy.  Det er
 767 et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis
 768 en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til
 769 små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned.  Rapporterte
 770 nettopp
 771 <a href="https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">problemet til
 772 utviklerne</a>, og antar de får fikset det snart.</p>
 773
 774 <p>Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om
 775 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID23005014/usas-hemmelige-avlytting">USAs
 776 hemmelige avlytting</a> og
 777 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID23005114/selskapene-bak-usas-avlytting">Selskapene
 778 bak USAs avlytting</a>, i tillegg til
 779 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID20005814/et-moete-med-edward-snowden">intervjuet
 780 med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD</a>.  Anbefaler
 781 alle å se disse, sammen med
 782 <a href="http://media.ccc.de/browse/congress/2013/30C3_-_5713_-_en_-_saal_2_-_201312301130_-_to_protect_and_infect_part_2_-_jacob.html">foredraget
 783 til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse</a>, for å forstå mer om
 784 hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.</p>
 785
 786 <p>Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal
 787 <a href="irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug på irc.freenode.net</a>
 788 for tipsene som fikk meg i mål</a>.</p>
 789
 790 <p><strong>Oppdatering 2014-06-17</strong>: Etter at jeg publiserte
 791 denne, ble jeg tipset om bloggposten
 792 "<a href="http://ingvar.blog.redpill-linpro.com/2012/05/31/downloading-hd-content-from-tv-nrk-no/">Downloading
 793 HD content from tv.nrk.no</a>" av Ingvar Hagelund, som har alternativ
 794 implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert.
 795 Kanskje den passer bedre for deg?  I tillegg ble feilen i youtube-dl
 796 ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk
 797 støtte for å laste ned undertitler.  Takk til Anders Einar Hilden for
 798 god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.</p>
 799
 800       </div>
 801       <div class="tags">
 802
 803
 804         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 805
 806
 807       </div>
 808     </div>
 809     <div class="padding"></div>
 810
 811     <div class="entry">
 812       <div class="title">
 813         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html">Språkkoder for POSIX locale i Norge</a>
 814       </div>
 815       <div class="date">
 816         11th April 2014
 817       </div>
 818       <div class="body">
 819         <p>For 12 år siden, skrev jeg et lite notat om
 820 <a href="http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt">bruk av språkkoder
 821 i Norge</a>.  Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
 822 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
 823 som fortsatt gjelder.  Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.</p>
 824
 825 <p>Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
 826 språkkoder.  For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
 827 locale i parantes):</p>
 828
 829 <p><dl>
 830 <dt>nb (nb_NO)</dt><dd>Bokmål i Norge</dd>
 831 <dt>nn (nn_NO)</dt><dd>Nynorsk i Norge</dd>
 832 <dt>se (se_NO)</dt><dd>Nordsamisk i Norge</dd>
 833 </dl></p>
 834
 835 <p>Alle programmer som bruker andre koder bør endres.</p>
 836
 837 <p>Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres.  Dette
 838 er ikke det samme som locale-koden.  For Norsk Bokmål, så bør filene
 839 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.</p>
 840
 841 <p>Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
 842 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
 843 som fungerer for alle programmer.</p>
 844
 845 <p>Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO 639, og bruken av dem i
 846 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC 3066 og ISO
 847 15897.  Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.</p>
 848
 849 <p>Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
 850 "norske" språk.  Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:</p>
 851
 852 <p><table>
 853 <tr><td>norwegian</td><td>-> nb_NO</td></tr>
 854 <tr><td>bokmål   </td><td>-> nb_NO</td></tr>
 855 <tr><td>bokmal   </td><td>-> nb_NO</td></tr>
 856 <tr><td>nynorsk  </td><td>-> nn_NO</td></tr>
 857 <tr><td>no       </td><td>-> nb_NO</td></tr>
 858 <tr><td>no_NO    </td><td>-> nb_NO</td></tr>
 859 <tr><td>no_NY    </td><td>-> nn_NO</td></tr>
 860 <tr><td>sme_NO   </td><td>-> se_NO</td></tr>
 861 </table></p>
 862
 863 <p>Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
 864 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks.  smj_NO henviser til
 865 lulesamisk.  Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
 866 språkkoder, der gjør
 867 <a href="http://www.divvun.no/">Divvun-prosjektet</a> en bedre
 868 jobb.</p>
 869
 870 <p><strong>Referanser:</strong></p>
 871
 872 <ul>
 873
 874   <li><a href="http://www.rfc-base.org/rfc-3066.html">RFC 3066 - Tags
 875     for the Identification of Languages</a> (Erstatter RFC 1766)</li>
 876
 877   <li><a href="http://www.loc.gov/standards/iso639-2/langcodes.html">ISO
 878     639</a> - Codes for the Representation of Names of Languages</li>
 879
 880   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-14652w25.pdf">ISO
 881     DTR 14652</a> - locale-standard Specification method for cultural
 882     conventions</li>
 883
 884   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf">ISO
 885     15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
 886     registry)</a>,
 887     <a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-15897wd6.pdf">(nytt
 888     draft)</a></li>
 889
 890   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/">ISO/IEC
 891     JTC1/SC22/WG20</a> - Gruppen for i18n-standardisering i ISO</li>
 892
 893 <ul>
 894
 895       </div>
 896       <div class="tags">
 897
 898
 899         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 900
 901
 902       </div>
 903     </div>
 904     <div class="padding"></div>
 905
 906     <div class="entry">
 907       <div class="title">
 908         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html">EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig</a>
 909       </div>
 910       <div class="date">
 911          8th April 2014
 912       </div>
 913       <div class="body">
 914         <p>I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
 915 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
 916 strid med borgernes grunnleggende rettigheter.  Hvis du lurer på hva
 917 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
 918 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">en
 919 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK</a> som jeg tidligere
 920 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">har
 921 anbefalt</a> alle å se.</p>
 922
 923 <p>Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
 924 det kommer flere ut over dagen.  Flere kan finnes
 925 <a href="http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet&intern=1">via
 926 mylder</a>.</p>
 927
 928 <p><ul>
 929
 930 <li><a href="http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/22879592">EU-domstolen:
 931 Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - e24.no 2014-04-08
 932
 933 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-7529032.html">EU-domstolen:
 934 Datalagringsdirektivet er ulovlig</a> - aftenposten.no 2014-04-08
 935
 936 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-7530086.html">Krever
 937 DLD-stopp i Norge</a> - aftenposten.no 2014-04-08
 938
 939 <li><a href="http://www.p4.no/story.aspx?id=566431">Apenes: - En
 940 gledens dag</a> - p4.no 2014-04-08
 941
 942 <li><a href="http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-1.11655929">EU-domstolen:
 943 – Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - nrk.no 2014-04-08</li>
 944
 945 <li><a href="http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/10130280/">EU-domstolen:
 946 Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - vg.no 2014-04-08</li>
 947
 948 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/04/08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/32711646/">-
 949 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet</a> - dagbladet.no
 950 2014-04-08</li>
 951
 952 <li><a href="http://www.digi.no/928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig">EU-domstolen:
 953 DLD er ugyldig</a> - digi.no 2014-04-08</li>
 954
 955 <li><a href="http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-1.1754150">European
 956 court declares data retention directive invalid</a> - irishtimes.com
 957 2014-04-08</li>
 958
 959 <li><a href="http://www.reuters.com/article/2014/04/08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS">EU
 960 court rules against requirement to keep data of telecom users</a> -
 961 reuters.com 2014-04-08</li>
 962
 963 </ul>
 964 </p>
 965
 966 <p>Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
 967 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
 968 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
 969 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
 970 innsats i prosjekter som
 971 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">Freedombox</a> og
 972 <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett</a> er viktigere enn
 973 noen gang.</p>
 974
 975 <p><strong>Update 2014-04-08 12:10</strong>: Kronerullingen for å
 976 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
 977 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt Personvern</a>,
 978 som har samlet inn 843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
 979
 980 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken.  Det var
 981 <a href="http://www.holderdeord.no/parliament-issues/48650">kun
 982 partinene Høyre og Arbeiderpartiet</a> som stemte for
 983 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
 984 bli flertall mot i Stortinget.  Se mer om saken
 985 <a href="http://www.holderdeord.no/issues/69-innfore-datalagringsdirektivet">Holder
 986 de ord</a>.</p>
 987
 988       </div>
 989       <div class="tags">
 990
 991
 992         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 993
 994
 995       </div>
 996     </div>
 997     <div class="padding"></div>
 998
 999     <div class="entry">
1000       <div class="title">
1001         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK</a>
1002       </div>
1003       <div class="date">
1004         26th March 2014
1005       </div>
1006       <div class="body">
1007         <p><a href="http://www.nuug.no/">Foreningen NUUG</a> melder i natt at
1008 NRK nå har bestemt seg for
1009 <a href="http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml">når
1010 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
1011 sendes</a> (se <a href="http://www.imdb.com/title/tt2832844/">IMDB</a>
1012 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
1013 2014-03-31 kl. 19:50, og deretter visninger onsdag 2014-04-02
1014 kl. 12:30, fredag 2014-04-04 kl. 19:40 og søndag 2014-04-06 kl. 15:10.
1015 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv.  Som
1016 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
1017 Aftenposten fra i går,
1018 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
1019 gjøkunge</a>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
1020 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
1021 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
1022 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette.  Jeg har involvert meg
1023 i prosjektene <a href="http://www.dugnadsnett.no/">dugnadsnett.no</a>
1024 og <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">FreedomBox</a> for å
1025 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
1026 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
1027 gjenopprettet balansen.</p>
1028
1029 <p>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
1030 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">NRKs
1031 side om filmen om datalagringsdirektivet</a> om fem dager.  Hold et
1032 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.</p>
1033
1034       </div>
1035       <div class="tags">
1036
1037
1038         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1039
1040
1041       </div>
1042     </div>
1043     <div class="padding"></div>
1044
1045     <div class="entry">
1046       <div class="title">
1047         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</a>
1048       </div>
1049       <div class="date">
1050         16th March 2014
1051       </div>
1052       <div class="body">
1053         <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon.  Men hvordan
1054 kan en få tilgang til den på en enkel måte?  Takket være et lite
1055 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
1056 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven</a>,
1057 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven</a>
1058 og
1059 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven</a>
1060 har en rett til å spørre det offentlige og få svar.  Men det finnes
1061 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
1062 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
1063 informasjonen på nytt.  <a href="http://www.mysociety.org/">Britiske
1064 mySociety</a> har laget tjenesten
1065 <a href="http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a> som gjør
1066 noe med dette.  I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
1067 <a href="http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
1068 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen</a>.
1069 Prosjektet heter <a href="http://www.alaveteli.org/">Alaveteli</A>, og
1070 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
1071 gjort mulig å oversette.  Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
1072 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
1073 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
1074 søkpart arkiv.  Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
1075 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
1076 oversettelsen.</p>
1077
1078 <p>Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
1079 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering.  Oversettelsen gjøres
1080 på <a href="https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
1081 der enhver som registrerer seg</a> og ber om tilgang til
1082 bokmålsoversettelsen får bidra.  Vi har satt opp en test av tjenesten
1083 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
1084 sette opp tjenesten) på maskinen
1085 <a href="http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no</a>, der
1086 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
1087 Når tjenesten lanseres vil den hete
1088 <a href="https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn</a>, etter
1089 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i.  Den
1090 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.</p>
1091
1092 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
1093 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste.  Men i første omgang er
1094 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
1095 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)</p>
1096
1097       </div>
1098       <div class="tags">
1099
1100
1101         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1102
1103
1104       </div>
1105     </div>
1106     <div class="padding"></div>
1107
1108     <div class="entry">
1109       <div class="title">
1110         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html">Hvordan bør RFC 822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?</a>
1111       </div>
1112       <div class="date">
1113          7th March 2014
1114       </div>
1115       <div class="body">
1116         <p>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
1117 NOARK5-løsning
1118 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20140211-noark/">presentert hos
1119 NUUG</a> (video
1120 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ">på youtube
1121 foreløbig</a>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
1122 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge.  Jeg lurer på
1123 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
1124 av dem er det mest aktuelt å lagre epost.  Jeg klarte ikke finne noen
1125 anbefaling om hvordan RFC 822-formattert epost (aka Internett-epost)
1126 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
1127 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
1128 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
1129 PDF i arkivet).</p>
1130
1131 <p>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
1132 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
1133 aktuelle i så måte.  Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
1134 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
1135 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
1136 <a href="http://samdok.com/">SAMDOK</a>, en gruppe tilknyttet
1137 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
1138 noen anbefalinger:
1139
1140 <p><blockquote>
1141 <p>Hei.</p>
1142
1143 <p>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
1144 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
1145 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
1146 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
1147 (f.eks. Received-linjer).  Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
1148 som beskrives på
1149 &lt;URL: <a href="https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074</a> &gt;?  Mitt
1150 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
1151 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
1152 behov.</p>
1153 </blockquote></p>
1154
1155 <p>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
1156 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
1157 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:</p>
1158
1159 <p><blockquote>
1160 <p>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
1161 e-post til XML.  Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
1162 eget format.  Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
1163 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en.  XML (e-post)
1164 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
1165 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
1166 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
1167 utrekk ved avlevering til depot.</p>
1168
1169 <p>De obligatoriske kravene i Noark 5 standarden må altså oppfylles -
1170 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
1171 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
1172 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
1173 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
1174 av obligatoriske krav.</p>
1175 </blockquote></p>
1176
1177 <p>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
1178 standardisere XML-lagring av RFC-822-formatterte meldinger.  Noen som
1179 vet om god spesifikasjon i så måte?  I tillegg til den omtalt over,
1180 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på "rfc 822
1181 xml", så finner du aktuelle alternativer).</p>
1182
1183 <ul>
1184
1185 <li><a href="http://www.openhealth.org/xmtp/">XML MIME Transformation
1186 protocol (XMTP)</a> fra OpenHealth, sist oppdatert 2001.</li>
1187
1188 <li><a href="https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-03">An
1189 XML format for mail and other messages</a> utkast fra IETF datert
1190 2001.</li>
1191
1192 <li><a href="http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">xMail:
1193 E-mail as XML</a> en artikkel fra 2003 som beskriver python-modulen
1194 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC 822-formattert epost.</li>
1195
1196 </ul>
1197
1198 <p>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring?  Send
1199 meg en epost hvis du har innspill.</p>
1200
1201       </div>
1202       <div class="tags">
1203
1204
1205         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1206
1207
1208       </div>
1209     </div>
1210     <div class="padding"></div>
1211
1212     <div class="entry">
1213       <div class="title">
1214         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html">Lenker for 2014-02-28</a>
1215       </div>
1216       <div class="date">
1217         28th February 2014
1218       </div>
1219       <div class="body">
1220         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
1221 månedene.  Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
1222 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
1223 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
1224 tankevekkende og interessant.</p>
1225
1226 <ul>
1227
1228 <li>2013-12-21
1229 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/30925886/">-
1230 NSA tenker som Stasi</a> - Dagbladet.no</li>
1231
1232 <li>2013-12-19 <a href="http://www.dagensit.no/article2732734.ece">-
1233 Staten har ikke rett til å vite alt om deg</a> - DN.no</li>
1234
1235 <li>2013-12-21
1236 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/30961126/">Nye
1237 mål for NSAs spionasje avslørt</a> - Dagbladet.no</li>
1238
1239 <li>2013-12-19
1240 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/30918684/">«NSA
1241 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
1242 telefonsamtaler»</a> - Dagbladet.no</li>
1243
1244 <li>2013-12-18
1245 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/30901089/">Etterretning,
1246 overvåking, frihet og sikkerhet</a> - Dagbladet.no</li>
1247
1248 <li>2013-12-17
1249 <a href="http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-1.11423444">Snowden
1250 angriper USA i åpent brev</a> - nrk.no</li>
1251
1252 <li>2013-12-17
1253 <a href="http://www.digi.no/925820/rettslig-nederlag-for-etterretning">Rettslig
1254 nederlag for etterretning</a> - digi.no</li>
1255
1256 <li>2013-12-21
1257 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/30963284/">Truende
1258 nedkjøling</a> - dagbladet.no</li>
1259
1260 <li>2013-12-20
1261 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-7411849.html">Matematikk
1262 og forståelse</a> - aftenposten.no</li>
1263
1264 <li>2013-10-20
1265 <a href="http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-1.11306106">Vi
1266 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie</a> - nrk.no</li>
1267
1268 <li>2013-12-11
1269 <a href="http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-1.11410033">Rotterace
1270 i kloakken</a> - nrk.no</li>
1271
1272 <li>2013-12-30
1273 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-7413734.html">Åpne
1274 brev og frie tanker</a> - aftenposten.no</li>
1275
1276 <li>2014-01-12
1277 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-7428229.html">Stopp dagens kunnskapsapartheid!</a> - aftenposten.no</li>
1278
1279 <li>2014-01-09
1280 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-7428933.html">EU-rapport:
1281 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig</a> -
1282 aftenposten.no</li>
1283
1284 <li>2013-10-23 Professor Jan Arild Audestad
1285 <a href="http://www.digi.no/924008/advarer-mot-konspirasjonsteori">Advarer
1286 mot konspirasjonsteori</a> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
1287 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:</li>
1288
1289 <li>2014-01-09
1290 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-80-tallet-7410467.html">-
1291 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på 80-tallet</a> -
1292 aftenposten.no</li>
1293
1294 <li>2014-02-12
1295 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden">Et
1296 møte med Edward Snowden</a> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
1297 2015-01-31</li>
1298
1299 <li>2014-02-17
1300 <a href="http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/">Litteraturredaktøren:
1301 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale</a> -
1302 politiken.dk</li>
1303
1304 <li>2014-02-21
1305 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-7476734.html">Bra å ha en «Storebror»</a> - aftenposten.no</li>
1306
1307 <li>2014-02-28
1308 <a href="http://johnchristianelden.blogg.no/1393536806_narkotikasiktet_stort.html">"Narkotikasiktet
1309 Stortingsmann" - Spillet bak kulissene</a> - John Christian Eldens
1310 blogg</li>
1311
1312 <li>2014-02-28
1313 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-7486283.html">Heksejakt
1314 på hasjbrukere</a> - aftenposten.no</li>
1315
1316 </ul>
1317
1318       </div>
1319       <div class="tags">
1320
1321
1322         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1323
1324
1325       </div>
1326     </div>
1327     <div class="padding"></div>
1328
1329     <div class="entry">
1330       <div class="title">
1331         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a>
1332       </div>
1333       <div class="date">
1334         10th December 2013
1335       </div>
1336       <div class="body">
1337         <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
1338 <a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
1339 Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
1340 alle</a> har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
1341 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
1342 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
1343 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
1344
1345 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
1346 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
1347 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
1348 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
1349 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
1350 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
1351 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
1352 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
1353 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
1354 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
1355
1356 <p>Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
1357 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
1358 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
1359 <a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
1360 eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
1361 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
1362 (at) nuug.no</a> og stikk innom
1363 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
1364 #dugnadsnett.no</a>.  Så langt er det planlagt over 40
1365 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
1366 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
1367 likevel.</p>
1368
1369       </div>
1370       <div class="tags">
1371
1372
1373         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1374
1375
1376       </div>
1377     </div>
1378     <div class="padding"></div>
1379
1380     <div class="entry">
1381       <div class="title">
1382         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
1383       </div>
1384       <div class="date">
1385         26th November 2013
1386       </div>
1387       <div class="body">
1388         <p>Jeg
1389 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
1390 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
1391 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
1392 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
1393 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
1394 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
1395 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
1396 til de oppslagene som kom i mai.</p>
1397
1398 <ul>
1399
1400 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
1401
1402 <li>2013-11-25
1403   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
1404   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
1405
1406 <li>2013-11-25
1407   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
1408   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
1409
1410 <li>2013-11-25
1411   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
1412   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
1413
1414 <li>2013-05-29
1415   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
1416   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
1417
1418 <li>2013-05-23
1419   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
1420   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
1421
1422 <li>2013-05-22
1423   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
1424   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
1425
1426 <li>2013-05-15
1427   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
1428   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
1429
1430 </ul>
1431
1432 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
1433 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
1434 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
1435 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
1436 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
1437 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
1438 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
1439 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
1440 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
1441 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
1442 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
1443 med universitetet.</p>
1444
1445 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
1446 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
1447 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
1448 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
1449 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
1450 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
1451 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
1452 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
1453 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
1454
1455 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
1456 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
1457 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
1458 personer som har signert.</p>
1459
1460       </div>
1461       <div class="tags">
1462
1463
1464         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1465
1466
1467       </div>
1468     </div>
1469     <div class="padding"></div>
1470
1471     <div class="entry">
1472       <div class="title">
1473         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
1474       </div>
1475       <div class="date">
1476         22nd November 2013
1477       </div>
1478       <div class="body">
1479         <p>I fjor sommer lagde jeg en
1480 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
1481 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
1482 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
1483 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
1484 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
1485 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
1486 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
1487 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
1488 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
1489 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
1490 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
1491 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
1492 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
1493 prioritert med det første. </p>
1494
1495 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
1496 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
1497 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
1498 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
1499 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
1500 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
1501 "query in SQL":</p>
1502
1503 <p><pre>
1504 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
1505        publishdate as pubDate from 'swdata'
1506    where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
1507    order by seq desc limit 20
1508 </pre></p>
1509
1510 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
1511 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
1512 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
1513 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
1514 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
1515 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
1516 oftere enn en gang hver dag.</p>
1517
1518 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
1519 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
1520 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
1521 søkeordet
1522 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
1523 programvare</a>"
1524 og søkeordet
1525 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
1526 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
1527 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
1528 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
1529 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
1530
1531       </div>
1532       <div class="tags">
1533
1534
1535         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1536
1537
1538       </div>
1539     </div>
1540     <div class="padding"></div>
1541
1542     <div class="entry">
1543       <div class="title">
1544         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html">Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett</a>
1545       </div>
1546       <div class="date">
1547         26th October 2013
1548       </div>
1549       <div class="body">
1550         <p>De siste måneders eksponering av
1551 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-7351734.html">den
1552 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
1553 hvor sårbare vi er</a>.  Men det slår meg at de som er mest sårbare
1554 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
1555 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
1556 påvirke dem.</p>
1557
1558 <p>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
1559 <a href="http://www.stortinget.no/">www.stortinget.no</a> (og
1560 forsåvidt også
1561 <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>),
1562 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
1563 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
1564 rådgivere på Stortinget.  Intet overraskende med det.  Det som derimot
1565 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
1566 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics">Google
1567 Analytics</a>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
1568 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
1569 England og videre til USA.  Det betyr at informasjon om ethvert besøk
1570 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
1571 etterretningsvesen.  De kan dermed holde et øye med hvilke
1572 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
1573 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
1574 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
1575 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig.  Stortingets bruk av
1576 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
1577 spore representantenes aktivitet og interesse.  Hvis noen av
1578 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
1579 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
1580 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
1581 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.</p>
1582
1583 <p>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
1584 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
1585 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning.  Hva de kan
1586 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
1587 over.</p>
1588
1589       </div>
1590       <div class="tags">
1591
1592
1593         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1594
1595
1596       </div>
1597     </div>
1598     <div class="padding"></div>
1599
1600     <div class="entry">
1601       <div class="title">
1602         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html">Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</a>
1603       </div>
1604       <div class="date">
1605          8th September 2013
1606       </div>
1607       <div class="body">
1608         <p>I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
1609 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
1610 folk.  Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
1611 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
1612 snakker med og hvor lenge de snakket sammen.  Det skal også
1613 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
1614 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte.  Saken er kjent som
1615 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">Datalagringsdirektivet
1616 (DLD)</a>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
1617 grenser overvåkes døgnet rundt.  Det ble i praksis innført brev og
1618 besøkskontroll av hele befolkningen.  Rapporter fra de landene som
1619 allerede har innført slik total lagring av borgernes
1620 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
1621 kriminalitetsbekjempelsen.  Den norske prislappen blir mange hundre
1622 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
1623 arbeide.  Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
1624 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
1625 Se mer på
1626 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet">Wikipedia</a>
1627 og <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">Jon Wessel-Aas</a>.</p>
1628
1629 <p>Hva er problemet, tenkter du kanskje?  Et åpenbart problem er at
1630 medienes kildevern i praksis blir radert ut.  Den innsamlede
1631 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
1632 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
1633 av journalister så sant begge bar med seg en telefon.  Et annet er at
1634 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
1635 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
1636 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
1637 nettsteder en har besøkt.  Har en besøkt hivnorge.no,
1638 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
1639 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
1640 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.</p>
1641
1642 <p>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for.  Høyre og
1643 Arbeiderpartiet.  Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
1644 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
1645 fylkene).  Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
1646 partiene.  Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
1647 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
1648 basert på informasjon fra mine venner i
1649 <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/1301946411e">Holder de
1650 Ord</a> samt <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>.
1651 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:</p>
1652
1653 <style type="text/css">
1654 .for    {background-color:#F5A9A9;}
1655 .mot    {background-color:#A9F5BC;}
1656 .ukjent { }
1657 </style>
1658
1659 <table>
1660 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
1661
1662 <tr class="for"><td>1.</td>
1663 <td>Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo</td>
1664 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1665
1666 <tr class="mot"><td>2.</td>
1667 <td>Nikolai Astrup (1978), Frogner</td>
1668 <td>Stemte mot DLD</td></tr>
1669
1670 <tr class="mot"><td>3.</td>
1671 <td>Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker</td>
1672 <td>Stemte mot DLD</td>
1673
1674 <tr class="ukjent"><td>4.</td>
1675 <td>Kristin Vinje (1963), Nordre Aker</td>
1676 <td>Ikke til stede</td></tr>
1677
1678 <tr class="ukjent"><td>5.</td>
1679 <td>Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand</td>
1680 <td>Ikke til stede</td></tr>
1681
1682 <tr class="ukjent"><td>6.</td>
1683 <td>Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka</td>
1684 <td>Ikke til stede</td></tr>
1685
1686 <tr class="ukjent"><td>7.</td>
1687 <td>Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka</td>
1688 <td>Ikke til stede</td></tr>
1689
1690 <tr class="ukjent"><td>8.</td>
1691 <td>Frode Helgerud (1950), Frogner</td>
1692 <td>Ikke til stede</td></tr>
1693
1694 <tr class="ukjent"><td>9.</td>
1695 <td>Afshan Rafiq (1975), Stovner</td>
1696 <td>Ikke til stede</td></tr>
1697
1698 <tr class="ukjent"><td>10.</td>
1699 <td>Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner</td>
1700 <td>Ikke til stede</td></tr>
1701
1702 <tr class="ukjent"><td>11.</td>
1703 <td>Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen</td>
1704 <td>Ikke til stede</td></tr>
1705
1706 <tr class="ukjent"><td>12.</td>
1707 <td>John Christian Elden (1967), Ullern</td>
1708 <td>Ikke til stede</td></tr>
1709
1710 <tr class="ukjent"><td>13.</td>
1711 <td>Berit Solli (1972), Alna</td>
1712 <td>Ikke til stede</td></tr>
1713
1714 <tr class="ukjent"><td>14.</td>
1715 <td>Ola Kvisgaard (1963), Frogner</td>
1716 <td>Ikke til stede</td></tr>
1717
1718 <tr class="ukjent"><td>15.</td>
1719 <td>James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker</td>
1720 <td>Ikke til stede</td></tr>
1721
1722 <tr class="ukjent"><td>16.</td>
1723 <td>Gülsüm Koc (1987), Stovner</td>
1724 <td>Ikke til stede</td></tr>
1725
1726 <tr class="ukjent"><td>17.</td>
1727 <td>Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka</td>
1728 <td>Ikke til stede</td></tr>
1729
1730 <tr class="ukjent"><td>18.</td>
1731 <td>Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker</td>
1732 <td>Ikke til stede</td></tr>
1733
1734 <tr class="ukjent"><td>19.</td>
1735 <td>Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand</td>
1736 <td>Ikke til stede</td></tr>
1737
1738 <tr class="ukjent"><td>20.</td>
1739 <td>Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene</td>
1740 <td>Ikke til stede</td></tr>
1741
1742 <tr class="ukjent"><td>21.</td>
1743 <td>Saida R. Begum (1987), Grünerløkka</td>
1744 <td>Ikke til stede</td></tr>
1745
1746 <tr class="ukjent"><td>22.</td>
1747 <td>Torkel Brekke (1970), Nordre Aker</td>
1748 <td>Ikke til stede</td></tr>
1749
1750 <tr class="ukjent"><td>23.</td>
1751 <td>Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker</td>
1752 <td>Ikke til stede</td></tr>
1753
1754 <tr class="ukjent"><td>24.</td>
1755 <td>Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern</td>
1756 <td>Ikke til stede</td></tr>
1757
1758 <tr class="ukjent"><td>25.</td>
1759 <td>Fabian Stang (1955), Frogner</td>
1760 <td>Ikke til stede</td></tr>
1761
1762 </table>
1763
1764 <p>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:</p>
1765
1766 <table>
1767
1768 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
1769
1770 <tr class="for"><td>1.</td>
1771 <td>Jens Stoltenberg (1959), Frogner</td>
1772 <td>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
1773
1774 <tr class="for"><td>2.</td>
1775 <td>Hadia Tajik (1983), Grünerløkka</td>
1776 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1777
1778 <tr class="for"><td> 3.</td>
1779 <td>Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker</td>
1780 <td>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
1781
1782 <tr class="for"><td> 4.</td>
1783 <td>Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka</td>
1784 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1785
1786 <tr class="for"><td> 5.</td>
1787 <td>Jan Bøhler (1952), Alna</td>
1788 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1789
1790 <tr class="for"><td> 6.</td>
1791 <td>Marit Nybakk (1947), Frogner</td>
1792 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1793
1794 <tr class="for"><td> 7.</td>
1795 <td>Truls Wickholm (1978), Sagene</td>
1796 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1797
1798 <tr class="ukjent"><td> 8.</td>
1799 <td>Prableen Kaur (1993), Grorud</td>
1800 <td>Ikke til stede</td></tr>
1801
1802 <tr class="ukjent"><td> 9.</td>
1803 <td>Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen</td>
1804 <td>Ikke til stede</td></tr>
1805
1806 <tr class="ukjent"><td> 10.</td>
1807 <td>Inger Helene Vaaten (1975), Grorud</td>
1808 <td>Ikke til stede</td></tr>
1809
1810 <tr class="ukjent"><td> 11.</td>
1811 <td>Ivar Leveraas (1939), Alna</td>
1812 <td>Ikke til stede</td></tr>
1813
1814 <tr class="ukjent"><td> 12.</td>
1815 <td>Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo</td>
1816 <td>Ikke til stede</td></tr>
1817
1818 <tr class="ukjent"><td> 13.</td>
1819 <td>Olav Tønsberg (1948), Alna</td>
1820 <td>Ikke til stede</td></tr>
1821
1822 <tr class="ukjent"><td> 14.</td>
1823 <td>Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud</td>
1824 <td>Ikke til stede</td></tr>
1825
1826 <tr class="ukjent"><td> 15.</td>
1827 <td>Fredrik Mellem (1969), Sagene</td>
1828 <td>Ikke til stede</td></tr>
1829
1830 <tr class="ukjent"><td> 16.</td>
1831 <td>Brit Axelsen (1945), Stovner</td>
1832 <td>Ikke til stede</td></tr>
1833
1834 <tr class="ukjent"><td> 17.</td>
1835 <td>Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern</td>
1836 <td>Ikke til stede</td></tr>
1837
1838 <tr class="ukjent"><td> 18.</td>
1839 <td>Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø</td>
1840 <td>Ikke til stede</td></tr>
1841
1842 <tr class="ukjent"><td> 19.</td>
1843 <td>Bashe Musse (1965), Grünerløkka</td>
1844 <td>Ikke til stede</td></tr>
1845
1846 <tr class="ukjent"><td> 20.</td>
1847 <td>Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen</td>
1848 <td>Ikke til stede</td></tr>
1849
1850 <tr class="ukjent"><td> 21.</td>
1851 <td>Steinar Andersen (1947), Nordstrand</td>
1852 <td>Ikke til stede</td></tr>
1853
1854 <tr class="ukjent"><td> 22.</td>
1855 <td>Anne Cathrine Berger (1972), Sagene</td>
1856 <td>Ikke til stede</td></tr>
1857
1858 <tr class="ukjent"><td> 23.</td>
1859 <td>Khalid Mahmood (1959), Østensjø</td>
1860 <td>Ikke til stede</td></tr>
1861
1862 <tr class="ukjent"><td> 24.</td>
1863 <td>Munir Jaber (1990), Alna</td>
1864 <td>Ikke til stede</td></tr>
1865
1866 <tr class="ukjent"><td> 25.</td>
1867 <td>Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner</td>
1868 <td>Ikke til stede</td></tr>
1869
1870 </table>
1871
1872 <p>Hvilket parti får så min stemme i år.  Jeg tror det blir
1873 <a href="http://piratpartiet.no/">Piratpartiet</a>.  Hvis de kan bidra
1874 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
1875 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
1876 hatt så langt.</p>
1877
1878
1879       </div>
1880       <div class="tags">
1881
1882
1883         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
1884
1885
1886       </div>
1887     </div>
1888     <div class="padding"></div>
1889
1890     <div class="entry">
1891       <div class="title">
1892         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
1893       </div>
1894       <div class="date">
1895          3rd June 2013
1896       </div>
1897       <div class="body">
1898         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
1899 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
1900 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
1901 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
1902 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
1903 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
1904 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
1905 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
1906 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
1907 personer har signert.  Prosjektet
1908 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
1909 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
1910 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
1911 prosjektet
1912 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
1913 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
1914
1915 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
1916 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
1917
1918 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
1919 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
1920
1921 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
1922 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
1923 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
1924 tjent med å selv
1925 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
1926 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
1927
1928 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
1929 fått med meg:</p>
1930
1931 <ul>
1932
1933 <li>2013-05-29
1934   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
1935   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
1936
1937 <li>2013-05-23
1938   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
1939   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
1940
1941
1942 <li>2013-05-22
1943   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
1944   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
1945
1946
1947 <li>2013-05-15
1948   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
1949   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
1950
1951 </ul>
1952
1953
1954
1955       </div>
1956       <div class="tags">
1957
1958
1959         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1960
1961
1962       </div>
1963     </div>
1964     <div class="padding"></div>
1965
1966     <div class="entry">
1967       <div class="title">
1968         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
1969       </div>
1970       <div class="date">
1971         24th May 2013
1972       </div>
1973       <div class="body">
1974         <p>En ting
1975 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
1976 hatt mye glede av er studentprosjekter.  F.eks.  er
1977 <a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
1978 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux.  De siste
1979 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
1980 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
1981 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
1982 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux.  Jeg spurte han
1983 om et intervju.</p>
1984
1985 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1986
1987 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
1988 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
1989 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
1990 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
1991 det alltid noe nytt å lære.  Noe som igjen har gjort det svært
1992 interessant å følge med på utviklingen.  Jeg valgte dataingeniør
1993 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
1994 av store systemer.</p>
1995
1996 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1997
1998 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
1999 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
2000 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
2001 hjemmesider.  Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
2002 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
2003 <a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>.  Altså en
2004 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
2005 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
2006 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
2007 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
2008 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
2009 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
2010 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
2011 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
2012 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
2013 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
2014 <a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
2015 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
2016 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
2017 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
2018 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
2019 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
2020 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
2021 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
2022 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
2023 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
2024 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
2025 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
2026 kontorprogrammer fungerer godt.  Det kan derfor konkluderes med at
2027 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
2028
2029 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
2030 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
2031 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
2032 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
2033 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
2034
2035 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
2036 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
2037 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
2038 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
2039 <a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
2040 dette.</p>
2041
2042 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2043
2044 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
2045 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
2046 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
2047 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
2048 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
2049 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
2050 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
2051 tillegg til organisasjoner kan klare seg med.  At prosjektet tilbyr en
2052 så komplett løsning er en kjempefordel.  Installasjonen er knirkefri
2053 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
2054
2055 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2056
2057 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
2058 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
2059 like stor grad som for eksempel
2060 <a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider.  Deres side
2061 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
2062 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
2063 det.  Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
2064 Skolelinux-prosjektet.</p>
2065
2066 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2067
2068 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
2069 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
2070 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
2071 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
2072 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
2073 scripts.</p>
2074
2075 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2076 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2077
2078 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
2079 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
2080 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
2081 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
2082 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
2083 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
2084 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
2085 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
2086 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
2087 betraktelig.</p>
2088
2089       </div>
2090       <div class="tags">
2091
2092
2093         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2094
2095
2096       </div>
2097     </div>
2098     <div class="padding"></div>
2099
2100     <div class="entry">
2101       <div class="title">
2102         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html">Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</a>
2103       </div>
2104       <div class="date">
2105         10th May 2013
2106       </div>
2107       <div class="body">
2108         <p>I fjor sommer ble jeg
2109 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">gledelig
2110 overrasket</a> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
2111 bruk av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Oppslaget
2112 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
2113 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
2114 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows.  For litt
2115 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
2116 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag.  Jeg fikk
2117 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/2013-04-29-09:12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%20(L)351310.pdf">lagt
2118 ut notatet</a> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
2119 der jeg fant notatet som
2120 <a href="https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2013001023&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=301&">sak
2121 2013/1023</a>.</p>
2122
2123 <p>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
2124 for å gå over til Windows på skolene.  I tillegg dokumenterer notatet
2125 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
2126 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
2127 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)</p>
2128
2129       </div>
2130       <div class="tags">
2131
2132
2133         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2134
2135
2136       </div>
2137     </div>
2138     <div class="padding"></div>
2139
2140     <div class="entry">
2141       <div class="title">
2142         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
2143       </div>
2144       <div class="date">
2145          1st May 2013
2146       </div>
2147       <div class="body">
2148         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
2149 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
2150 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
2151 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
2152 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
2153
2154 <blockquote>
2155
2156 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
2157
2158 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
2159
2160 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
2161
2162 <p><em>Idéen</em>
2163
2164 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
2165 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
2166 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
2167 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
2168
2169 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
2170 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
2171 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
2172 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
2173 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
2174 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
2175 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
2176 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
2177 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
2178 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
2179 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
2180 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
2181 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
2182 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
2183
2184 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
2185 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
2186 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
2187
2188 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
2189
2190 <ul>
2191 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
2192 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
2193 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
2194 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
2195 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
2196 </ul>
2197
2198 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
2199
2200 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
2201 av tannlege.</p>
2202
2203 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
2204 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
2205
2206 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
2207 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
2208 kriterium.</p>
2209
2210 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
2211 brukere</em></p>
2212
2213 <ul>
2214 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
2215 <li>Familier med en travel hverdag</li>
2216 </ul>
2217
2218 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
2219
2220 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
2221 samfunnsutfordringer</em></p>
2222
2223 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
2224
2225 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
2226
2227 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
2228 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
2229 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
2230 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
2231 hjemme eller jobb.</p>
2232
2233 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
2234
2235 <p><em>Datasett brukt</em></p>
2236
2237 <ul>
2238
2239 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
2240 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
2241 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
2242
2243 <li>Kartdata,
2244 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
2245 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
2246
2247 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
2248 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
2249 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
2250
2251 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
2252 (data om statens satser for biltransport)</li>
2253
2254 <li>Kollektivtrafikkkart,
2255 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
2256
2257 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
2258 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
2259
2260 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
2261 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
2262 </ul>
2263
2264 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
2265
2266 <ul>
2267 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
2268 </ul>
2269
2270 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
2271 <ul>
2272 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
2273 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
2274 <li>Kartbilder, kartdata</li>
2275 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
2276 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
2277 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
2278 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
2279 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
2280 </ul>
2281
2282 <p><strong>Kategori: </strong></p>
2283 <ul>
2284 <li>Arbeid og velferd</li>
2285 <li>Forbruker</li>
2286 <li>Økonomi</li>
2287 </ul>
2288
2289 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
2290
2291 <p>Hele landet</p>
2292
2293 </blockquote>
2294
2295 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
2296 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
2297 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
2298 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
2299 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
2300 hjemmebanen.</p>
2301
2302       </div>
2303       <div class="tags">
2304
2305
2306         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2307
2308
2309       </div>
2310     </div>
2311     <div class="padding"></div>
2312
2313     <div class="entry">
2314       <div class="title">
2315         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?</a>
2316       </div>
2317       <div class="date">
2318         22nd April 2013
2319       </div>
2320       <div class="body">
2321         <p><a href="http://bitcoin.org/">Bitcoin</a> er mye i mediene for
2322 tiden.  Jeg følger med via Mylder for å finne
2323 <a href="http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
2324 temaet</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
2325 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
2326 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
2327 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
2328 svar for noen dager siden</a>.  Jeg bet meg spesielt merke til
2329 følgende formulering fra finansministeren:</p>
2330
2331 <p><blockquote>
2332 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
2333 at transaksjonene er anonyme.»
2334 </blockquote></p>
2335
2336 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
2337 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
2338 gått på limpinnen.  Det er dog litt rart, da jeg håper at
2339 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
2340 besvarer Stortinget.  Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
2341 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt.  Sondre Rønjom har
2342 <a href="http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
2343 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet</a> uttalt følgende:</p>
2344
2345 <p><blockquote>
2346 «At [bitcoin] i utgangspunktet
2347 <a href="http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke</em> er anonymt</a>,
2348 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
2349 </blockquote></p>
2350
2351 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
2352 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
2353 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
2354 brukerne.  F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
2355 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
2356 adressen
2357 <a href="http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a>.
2358 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
2359 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
2360 lyset.</p>
2361
2362 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
2363 medieomtalen.  I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
2364 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
2365 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig.  Det er annonsert
2366 planer om en slik minibank (fra
2367 <a href="http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM</a>), men jeg finner
2368 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.</p>
2369
2370 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
2371 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
2372 adresse
2373 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
2374
2375       </div>
2376       <div class="tags">
2377
2378
2379         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2380
2381
2382       </div>
2383     </div>
2384     <div class="padding"></div>
2385
2386     <div class="entry">
2387       <div class="title">
2388         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
2389       </div>
2390       <div class="date">
2391          9th April 2013
2392       </div>
2393       <div class="body">
2394         <p>For cirka en måned siden
2395 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
2396 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
2397 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
2398 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
2399 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
2400 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
2401
2402 <ul>
2403
2404 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2405
2406 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2407
2408 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
2409
2410 </ul>
2411
2412 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
2413 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
2414 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
2415 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
2416 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
2417 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
2418 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
2419
2420 <ul>
2421
2422 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2423
2424 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2425
2426 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
2427
2428 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
2429
2430 </ul>
2431
2432 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
2433 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
2434 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
2435 fra katalogen.</p>
2436
2437       </div>
2438       <div class="tags">
2439
2440
2441         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2442
2443
2444       </div>
2445     </div>
2446     <div class="padding"></div>
2447
2448     <div class="entry">
2449       <div class="title">
2450         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</a>
2451       </div>
2452       <div class="date">
2453          7th April 2013
2454       </div>
2455       <div class="body">
2456         <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
2457 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
2458 Island</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
2459 synlig når en sjekket den på satellittbilder.  Dagbladet meldte for
2460 eksempel at
2461 «<a href="http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
2462 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten</a>».  Noe senere begynte
2463 jeg å lese
2464 <a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
2465 om Ruffen</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
2466 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:</p>
2467
2468 <p><blockquote>
2469 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
2470 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
2471 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
2472 </blockquote></p>
2473
2474 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
2475 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
2476 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
2477 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
2478 dermed ikke ser øya. :)</p>
2479
2480 <p>I følge
2481 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
2482 senere artikkel i Dagbladet</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
2483 New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
2484 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet.  Det fremgår ikke fra
2485 historien hvilken ukedag de var innom.</p>
2486
2487 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd.  Og han viste nylig en
2488 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
2489 ut novellen <a href="http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus</a> med
2490 Creative Commons-lisens.</p>
2491
2492       </div>
2493       <div class="tags">
2494
2495
2496         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2497
2498
2499       </div>
2500     </div>
2501     <div class="padding"></div>
2502
2503     <div class="entry">
2504       <div class="title">
2505         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</a>
2506       </div>
2507       <div class="date">
2508         27th March 2013
2509       </div>
2510       <div class="body">
2511         <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
2512 novelle med <a href="http://www.docbook.org/">DocBook</a>.  I dag ble
2513 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
2514 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:</p>
2515
2516 <p><blockquote>
2517
2518 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:</strong></p>
2519
2520 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
2521 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv</strong></p>
2522
2523 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
2524 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
2525 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
2526 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
2527 samme år.</p>
2528
2529 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
2530 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
2531 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
2532 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!</p>
2533
2534 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
2535 leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
2536 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
2537 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
2538 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
2539 liker..."</p>
2540
2541 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
2542 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
2543 tankekors.</p>
2544
2545 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
2546 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
2547 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.</p>
2548
2549 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
2550 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
2551 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
2552 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
2553 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
2554 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
2555 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
2556 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
2557 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
2558 lovlig vis.</p>
2559
2560 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
2561 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
2562 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
2563 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
2564 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
2565 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
2566 til dette.</p>
2567
2568 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
2569 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
2570 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
2571 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
2572 individets frihet og integritet.</p>
2573
2574 <p>Du finner novellen her:
2575 <br><a href="http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/</a></p>
2576
2577 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
2578 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
2579 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
2580 bidragsytere til dette er velkommen.</p>
2581
2582 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,</p>
2583
2584 <p>Thomas Gramstad
2585 <br>thomas@efn.no
2586 <br>4817 6875</p>
2587
2588 <hr>
2589
2590 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
2591 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
2592 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
2593 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
2594 <br><a href="http://efn.no/">www.efn.no</a></p>
2595
2596 </blockquote></p>
2597
2598 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
2599 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
2600 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
2601 opphavsretten legger opp til.  Selv om jeg gjerne skulle sett at han
2602 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
2603 kommersiell bruk.</p>
2604
2605       </div>
2606       <div class="tags">
2607
2608
2609         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2610
2611
2612       </div>
2613     </div>
2614     <div class="padding"></div>
2615
2616     <div class="entry">
2617       <div class="title">
2618         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
2619       </div>
2620       <div class="date">
2621         18th March 2013
2622       </div>
2623       <div class="body">
2624         <p>I
2625 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
2626 høring</a> om
2627 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
2628 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
2629 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
2630 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
2631 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
2632 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
2633 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
2634 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
2635 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
2636 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
2637 dokument
2638 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
2639 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
2640 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
2641
2642 <p><blockquote>
2643 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
2644 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
2645 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
2646 </blockquote></p>
2647
2648 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
2649 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
2650 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
2651 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
2652 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
2653 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
2654 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
2655 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
2656 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
2657 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
2658 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
2659 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
2660 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
2661 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
2662 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
2663 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
2664 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
2665
2666 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
2667 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
2668 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
2669 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
2670 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
2671
2672 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
2673 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
2674 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
2675 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
2676 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
2677 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
2678 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
2679 tre PDFer tilsendt fra FAD,
2680 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
2681 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
2682 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
2683
2684       </div>
2685       <div class="tags">
2686
2687
2688         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2689
2690
2691       </div>
2692     </div>
2693     <div class="padding"></div>
2694
2695     <div class="entry">
2696       <div class="title">
2697         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
2698       </div>
2699       <div class="date">
2700         13th March 2013
2701       </div>
2702       <div class="body">
2703         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
2704 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
2705 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
2706 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
2707 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
2708 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
2709 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
2710 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
2711 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
2712 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
2713 med Erik</a>.</p>
2714
2715 <p><blockquote>
2716 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
2717
2718 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
2719 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
2720 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
2721 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
2722 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
2723 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
2724 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
2725 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
2726 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
2727
2728 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
2729 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
2730 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
2731 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
2732 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
2733 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
2734 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
2735 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
2736 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
2737 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
2738 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
2739 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
2740 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
2741 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
2742 avviklingen av deres innslag.</p>
2743
2744 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
2745 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
2746 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
2747 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
2748 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
2749 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
2750 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
2751 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
2752 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
2753 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
2754 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
2755 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
2756 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
2757 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
2758 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
2759 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
2760 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
2761 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
2762 mobile enheter og hybrid TV.</p>
2763
2764 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
2765 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
2766 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
2767 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
2768
2769 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
2770 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
2771 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
2772 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
2773
2774 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
2775 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
2776 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
2777 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
2778 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
2779 og
2780 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
2781 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
2782 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
2783
2784 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
2785 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
2786 dagsaktuelt innhold.</p>
2787
2788 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
2789 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
2790 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
2791 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
2792 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
2793 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
2794 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
2795
2796 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
2797 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
2798 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
2799 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
2800 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
2801 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
2802 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
2803 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
2804 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
2805 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
2806 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
2807 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
2808
2809 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
2810 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
2811 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
2812 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
2813
2814 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
2815 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
2816 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
2817
2818 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
2819 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
2820 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
2821 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
2822 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
2823 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
2824 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
2825
2826 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
2827 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
2828 utviklere er i kopifeltet).</p>
2829
2830 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
2831 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
2832 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
2833 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
2834 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
2835 søknad/spons innen det.</p>
2836
2837 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
2838 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
2839 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
2840
2841 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
2842
2843 <p>Med vennlig hilsen
2844 <br>Styret i Frikanalen</p>
2845 </blockquote></p>
2846
2847 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
2848 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
2849 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
2850 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
2851 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
2852 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
2853 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
2854 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
2855
2856 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
2857 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
2858 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
2859 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
2860
2861       </div>
2862       <div class="tags">
2863
2864
2865         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2866
2867
2868       </div>
2869     </div>
2870     <div class="padding"></div>
2871
2872     <div class="entry">
2873       <div class="title">
2874         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</a>
2875       </div>
2876       <div class="date">
2877         10th March 2013
2878       </div>
2879       <div class="body">
2880         <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
2881 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
2882 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
2883 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
2884 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
2885 narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
2886 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
2887
2888 <ul>
2889
2890   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
2891     klasserom – fra vondt til verre</a> (2013-03-09)</li>
2892
2893   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
2894     menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom</a>
2895     (2012-03-12)</li>
2896
2897 </ul>
2898
2899 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
2900 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
2901 denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
2902 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
2903 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
2904 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
2905 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
2906 over mange år i Norge.  </p>
2907
2908       </div>
2909       <div class="tags">
2910
2911
2912         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2913
2914
2915       </div>
2916     </div>
2917     <div class="padding"></div>
2918
2919     <div class="entry">
2920       <div class="title">
2921         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
2922       </div>
2923       <div class="date">
2924         22nd February 2013
2925       </div>
2926       <div class="body">
2927         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
2928 samlet et nytt intervju med en av folkene i
2929 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
2930 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
2931 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
2932
2933 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2934
2935 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
2936 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
2937 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
2938 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
2939 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
2940 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
2941 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
2942 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
2943 har eg hatt i forbindelse med drifting av
2944 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
2945 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
2946 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
2947 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
2948
2949 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2950
2951 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
2952 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
2953 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
2954 interesse for prosjektet.</p>
2955
2956 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2957
2958 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
2959 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
2960 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
2961 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
2962 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
2963 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
2964 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
2965 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
2966
2967 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2968
2969 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
2970 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
2971 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
2972 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
2973 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
2974 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
2975 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
2976
2977 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2978
2979 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
2980 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
2981 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
2982
2983 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2984 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2985
2986 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
2987 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
2988 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
2989 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
2990 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
2991 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
2992 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
2993 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
2994 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
2995 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
2996 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
2997 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
2998 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
2999 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
3000 mot desse fagsystema.</p>
3001
3002 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
3003 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
3004 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
3005
3006       </div>
3007       <div class="tags">
3008
3009
3010         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3011
3012
3013       </div>
3014     </div>
3015     <div class="padding"></div>
3016
3017     <div class="entry">
3018       <div class="title">
3019         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
3020       </div>
3021       <div class="date">
3022         11th February 2013
3023       </div>
3024       <div class="body">
3025         <p>For et halvt år siden
3026 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
3027 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
3028 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
3029 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
3030 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
3031 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
3032 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
3033 anbud publisert hver måned</a>:</p>
3034
3035 <p><table border="1">
3036 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
3037 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
3038 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
3039 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
3040 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
3041 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
3042 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
3043 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
3044 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
3045 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
3046 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
3047 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
3048 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
3049 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
3050 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
3051 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
3052 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
3053 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
3054 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
3055 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
3056 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
3057 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
3058 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
3059 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
3060 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
3061 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
3062 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
3063 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
3064 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
3065 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
3066 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
3067 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
3068 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
3069 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
3070 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
3071 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
3072 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
3073 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
3074 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
3075 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
3076 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
3077 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
3078 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
3079 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
3080 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
3081 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
3082 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
3083 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
3084 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
3085 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
3086 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
3087 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
3088 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
3089 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
3090 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
3091 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
3092 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
3093 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
3094 </table></p>
3095
3096 <p>Her er tilsvarende
3097 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
3098 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
3099
3100 <table border="1">
3101 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
3102 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
3103 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
3104 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
3105 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
3106 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
3107 </table></p>
3108
3109 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
3110 lenken for oppdaterte tall.</p>
3111
3112       </div>
3113       <div class="tags">
3114
3115
3116         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3117
3118
3119       </div>
3120     </div>
3121     <div class="padding"></div>
3122
3123     <div class="entry">
3124       <div class="title">
3125         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</a>
3126       </div>
3127       <div class="date">
3128          9th February 2013
3129       </div>
3130       <div class="body">
3131         <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
3132 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
3133 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
3134 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
3135 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p>
3136
3137 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
3138 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
3139 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
3140 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
3141 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
3142 av datalagringsdirektivet</a>.  Den har detaljene fra de 11 relevante
3143 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
3144 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
3145
3146 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
3147 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
3148 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
3149 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
3150 Personvern</a>.</p>
3151
3152       </div>
3153       <div class="tags">
3154
3155
3156         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
3157
3158
3159       </div>
3160     </div>
3161     <div class="padding"></div>
3162
3163     <div class="entry">
3164       <div class="title">
3165         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</a>
3166       </div>
3167       <div class="date">
3168          4th February 2013
3169       </div>
3170       <div class="body">
3171         <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
3172 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
3173 tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
3174 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
3175 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
3176 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
3177 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
3178 befolkningen.</p>
3179
3180 <p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
3181 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
3182 <a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
3183 og
3184 <a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
3185 gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
3186 stoppe loven ble
3187 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
3188 2012-12-06</a> (se også
3189 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
3190 Ord</a>).</p>
3191
3192 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
3193 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
3194 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
3195 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
3196 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
3197 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
3198 tredje votering.</p>
3199
3200 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
3201 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
3202 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
3203 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
3204 Personvern</a>.</p>
3205
3206 <p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
3207 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
3208 voteringsdata for 2010-2011.</p>
3209
3210       </div>
3211       <div class="tags">
3212
3213
3214         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
3215
3216
3217       </div>
3218     </div>
3219     <div class="padding"></div>
3220
3221     <div class="entry">
3222       <div class="title">
3223         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
3224       </div>
3225       <div class="date">
3226          1st January 2013
3227       </div>
3228       <div class="body">
3229         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
3230 siste måneden.</p>
3231
3232 <ul>
3233
3234 <li>2012-12-07
3235   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
3236   FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
3237   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
3238   Norge de siste månedene.</li>
3239
3240 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
3241   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
3242   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
3243   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
3244   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
3245   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
3246   håper protestene brer om seg.
3247
3248   <ul>
3249
3250   <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
3251     blottlegger helseopplysninger</a></li>
3252
3253   <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
3254     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
3255
3256   <li>2012-12-07
3257     <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
3258     alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
3259     holdningen til de som lager BankID.</li>
3260
3261   <li>2012-12-08
3262     <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
3263       Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
3264
3265   </ul>
3266
3267 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
3268
3269 <li>2012-12-11
3270   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
3271
3272 <li>2012-12-21
3273   <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
3274   Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
3275   prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
3276
3277 <li>2012-05-03
3278   <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
3279   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
3280   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
3281   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
3282   ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
3283
3284 <li>2012-12-14
3285   <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
3286   smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
3287
3288 <li>2012-12-18
3289   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
3290   krise av gangen, takk!</a>
3291
3292
3293 <li>2012-12-17
3294   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
3295   Et mangehodet monster</a></li>
3296
3297 <li>2011-01-12
3298   <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
3299   uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
3300   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
3301
3302
3303 <li>2012-12-19
3304   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
3305   er barnefamilier fattige?</a></li>
3306
3307 <li>2012-12-25
3308   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
3309   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
3310   Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
3311
3312 <li>2009-05-04
3313   <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
3314   2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
3315   Olav Torvund.</li>
3316
3317 </ul>
3318
3319 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
3320
3321       </div>
3322       <div class="tags">
3323
3324
3325         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3326
3327
3328       </div>
3329     </div>
3330     <div class="padding"></div>
3331
3332     <div class="entry">
3333       <div class="title">
3334         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
3335       </div>
3336       <div class="date">
3337         19th December 2012
3338       </div>
3339       <div class="body">
3340         <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
3341 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
3342 er referert på følgende:</p>
3343
3344 <blockquote>
3345 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
3346 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
3347 </blockquote>
3348
3349 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
3350 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
3351 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
3352 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
3353 til Piratpartiet</a>:</p>
3354
3355 <blockquote>
3356 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
3357
3358 <table border="1">
3359 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
3360 programvarepatenter</td></tr>
3361
3362 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
3363 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
3364 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
3365 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
3366 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
3367 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
3368 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
3369 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
3370 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
3371 </table>
3372 </blockquote>
3373
3374 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
3375 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
3376 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
3377 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
3378 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
3379 skriver han følgende:</p>
3380
3381 <blockquote>
3382 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
3383 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
3384 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
3385 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
3386 </blockquote>
3387
3388 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
3389 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
3390 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
3391 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
3392 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
3393 partiet stiller til valg.</p>
3394
3395 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
3396 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
3397 Culture</a> av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
3398 med å
3399 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
3400 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
3401 korrekturlesing.</p>
3402
3403 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
3404 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
3405 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
3406 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
3407
3408 <blockquote>
3409 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
3410 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
3411 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
3412 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
3413 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
3414 imot enhver reform.
3415 </blockquote>
3416
3417 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
3418 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
3419 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
3420 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
3421 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
3422 misforståelse.</p>
3423
3424       </div>
3425       <div class="tags">
3426
3427
3428         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3429
3430
3431       </div>
3432     </div>
3433     <div class="padding"></div>
3434
3435     <div class="entry">
3436       <div class="title">
3437         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
3438       </div>
3439       <div class="date">
3440         11th December 2012
3441       </div>
3442       <div class="body">
3443         <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
3444 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 61 kommuner
3445 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
3446 (av 429 kommuner).  Siden
3447 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
3448 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
3449 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
3450 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
3451 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
3452 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
3453 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
3454 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
3455 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
3456 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
3457 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
3458 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
3459 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
3460
3461 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
3462 brukere av FiksGataMi?  Se
3463 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
3464 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
3465
3466 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
3467 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
3468
3469       </div>
3470       <div class="tags">
3471
3472
3473         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3474
3475
3476       </div>
3477     </div>
3478     <div class="padding"></div>
3479
3480     <div class="entry">
3481       <div class="title">
3482         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
3483       </div>
3484       <div class="date">
3485         28th November 2012
3486       </div>
3487       <div class="body">
3488         <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
3489 jeg har hatt glede av å lese.</p>
3490
3491 <p><ul>
3492
3493 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
3494 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
3495 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
3496 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
3497
3498 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
3499 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
3500 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
3501 "ekte navn" for å delta.</li>
3502
3503 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
3504 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
3505 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
3506 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
3507
3508 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
3509 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
3510 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
3511 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
3512
3513 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
3514 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
3515 har spart på sin overgang til Linux.</li>
3516
3517 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
3518 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
3519 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
3520 kvalitet.</li>
3521
3522 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
3523 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
3524 selvforsynt koloni på Mars.</li>
3525
3526 </ul></p>
3527
3528       </div>
3529       <div class="tags">
3530
3531
3532         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3533
3534
3535       </div>
3536     </div>
3537     <div class="padding"></div>
3538
3539     <div class="entry">
3540       <div class="title">
3541         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
3542       </div>
3543       <div class="date">
3544         27th November 2012
3545       </div>
3546       <div class="body">
3547         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
3548 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
3549 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
3550 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
3551 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
3552 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
3553 artikkelen at</p>
3554
3555 <blockquote>
3556 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
3557 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
3558 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
3559 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
3560 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
3561 </blockquote>
3562
3563 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
3564 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
3565 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
3566 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
3567 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
3568 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
3569 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
3570 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
3571 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
3572 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
3573 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
3574 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
3575 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
3576 (noe de kanskje angret på
3577 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
3578 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
3579 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
3580 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
3581 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
3582 mediehus nå for tiden.</p>
3583
3584 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
3585 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
3586 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
3587 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
3588
3589 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
3590 problemstillingen i sin bok
3591 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
3592 kildevern</a> som ble lansert i år og
3593 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
3594 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
3595 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
3596 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
3597 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
3598 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
3599 mange år nå.</p>
3600
3601       </div>
3602       <div class="tags">
3603
3604
3605         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
3606
3607
3608       </div>
3609     </div>
3610     <div class="padding"></div>
3611
3612     <div class="entry">
3613       <div class="title">
3614         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
3615       </div>
3616       <div class="date">
3617         21st November 2012
3618       </div>
3619       <div class="body">
3620         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
3621 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
3622 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
3623 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
3624 beskjed om at min henvendelse har fått
3625 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
3626 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
3627 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
3628
3629 <blockquote>
3630 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
3631 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
3632 <br>To: Petter Reinholdtsen
3633 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
3634
3635 <p>Hei Petter,</p>
3636
3637 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
3638 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
3639 reservere seg på denne måten.</p>
3640
3641 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
3642 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
3643 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
3644 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
3645 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
3646 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
3647
3648 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
3649 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
3650 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
3651 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
3652 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
3653 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
3654 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
3655 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
3656
3657 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
3658 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
3659 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
3660 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
3661 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
3662 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
3663 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
3664 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
3665 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
3666
3667 <p>Mvh
3668 <br>Stig Hornnes
3669 <br>Rådgiver - FAD</p>
3670 </blockquote>
3671
3672 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
3673 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
3674 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
3675 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
3676 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
3677 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
3678 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
3679 steg.</p>
3680
3681 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
3682 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
3683 nøkkel-kryptering, eller
3684 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
3685 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
3686 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
3687 matematikk.org</a>:</p>
3688
3689 <blockquote>
3690 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
3691 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
3692 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
3693 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
3694 </blockquote>
3695
3696 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
3697 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
3698 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
3699 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
3700 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
3701 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
3702 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
3703 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
3704 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
3705 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
3706
3707       </div>
3708       <div class="tags">
3709
3710
3711         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3712
3713
3714       </div>
3715     </div>
3716     <div class="padding"></div>
3717
3718     <div class="entry">
3719       <div class="title">
3720         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
3721       </div>
3722       <div class="date">
3723         16th November 2012
3724       </div>
3725       <div class="body">
3726         <p>Onsdag i denne uka annonserte
3727 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
3728 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
3729 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
3730 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
3731 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
3732 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
3733 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
3734 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
3735
3736 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
3737 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
3738 banker som ikke krever BankID, se
3739 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
3740 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
3741 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
3742 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
3743 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
3744 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
3745 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
3746 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
3747 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
3748 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
3749
3750 <p>Når en i tillegg fra
3751 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
3752 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
3753 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
3754 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
3755 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
3756 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
3757 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
3758 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
3759
3760 <p><blockquote>
3761 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
3762 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3763 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
3764 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
3765
3766 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
3767 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
3768 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
3769 pressemelding[2].</p>
3770
3771 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
3772 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
3773
3774 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
3775 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
3776 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
3777 innlogging med BankID.</p>
3778
3779 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
3780 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
3781 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
3782 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
3783 informasjon om meg.</p>
3784
3785 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
3786 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
3787 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
3788 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
3789 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
3790 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
3791
3792 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
3793
3794 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
3795 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
3796 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
3797 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
3798 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
3799
3800 <p>--
3801 <br>Vennlig hilsen
3802 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3803 </blockquote>
3804
3805 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
3806 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
3807
3808 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
3809 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
3810 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
3811 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
3812 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
3813
3814       </div>
3815       <div class="tags">
3816
3817
3818         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3819
3820
3821       </div>
3822     </div>
3823     <div class="padding"></div>
3824
3825     <div class="entry">
3826       <div class="title">
3827         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
3828       </div>
3829       <div class="date">
3830         11th November 2012
3831       </div>
3832       <div class="body">
3833         <p>Leste nettopp
3834 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
3835 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
3836 fingeravtrykksløsningen de lager:
3837
3838 <blockquote>
3839 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
3840 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
3841 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
3842 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
3843 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
3844 sveiper en innrullert finger over sensoren.
3845 </blockquote>
3846
3847 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
3848 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
3849 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
3850 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
3851 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
3852 som har testet, f.eks.
3853 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
3854 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
3855 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
3856 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
3857 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
3858 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
3859 Arabiske Emirater</a> av at
3860 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
3861 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
3862 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
3863 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
3864 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
3865 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
3866
3867 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
3868 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
3869 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
3870
3871       </div>
3872       <div class="tags">
3873
3874
3875         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3876
3877
3878       </div>
3879     </div>
3880     <div class="padding"></div>
3881
3882     <div class="entry">
3883       <div class="title">
3884         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
3885       </div>
3886       <div class="date">
3887          5th November 2012
3888       </div>
3889       <div class="body">
3890         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
3891
3892 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
3893 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
3894 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
3895 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
3896 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
3897 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
3898 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
3899 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
3900 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
3901 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
3902 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
3903 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
3904 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
3905 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
3906 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
3907
3908 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
3909 brukere av FiksGataMi?  Se
3910 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
3911 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
3912
3913 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
3914 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
3915
3916       </div>
3917       <div class="tags">
3918
3919
3920         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3921
3922
3923       </div>
3924     </div>
3925     <div class="padding"></div>
3926
3927     <div class="entry">
3928       <div class="title">
3929         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
3930       </div>
3931       <div class="date">
3932          2nd November 2012
3933       </div>
3934       <div class="body">
3935         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
3936 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
3937 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
3938 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
3939 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
3940 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
3941 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
3942 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
3943 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
3944 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
3945 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
3946 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
3947 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
3948 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
3949 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
3950 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
3951 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
3952 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
3953 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
3954 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
3955 kanalens begrensede midler.</p>
3956
3957 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
3958 til Frikanalen.  Mens det i
3959 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
3960 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
3961
3962 <blockquote>
3963
3964 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
3965 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
3966 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
3967 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
3968 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
3969 i forbindelse med valg.
3970
3971 </blockquote>
3972
3973 <p>Så har kulturdepartementet
3974 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
3975 all støtte for 2013</a>:</p>
3976
3977 <blockquote>
3978
3979 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
3980 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
3981
3982 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
3983 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
3984 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
3985 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
3986
3987 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
3988 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
3989 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
3990 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
3991
3992 </blockquote>
3993
3994 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
3995 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
3996 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
3997 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
3998
3999 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
4000 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
4001 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
4002 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
4003 annet om «åpne kanaler»:</p>
4004
4005 <blockquote>
4006
4007 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
4008 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
4009 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
4010 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
4011 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
4012 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
4013 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
4014 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
4015 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
4016 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
4017 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
4018 </blockquote>
4019
4020 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
4021 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
4022 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
4023 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
4024 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
4025 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
4026
4027       </div>
4028       <div class="tags">
4029
4030
4031         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4032
4033
4034       </div>
4035     </div>
4036     <div class="padding"></div>
4037
4038     <div class="entry">
4039       <div class="title">
4040         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
4041       </div>
4042       <div class="date">
4043         17th October 2012
4044       </div>
4045       <div class="body">
4046         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
4047
4048 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
4049 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
4050 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
4051 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
4052 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
4053 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
4054 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
4055 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
4056 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
4057 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
4058 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
4059 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
4060 liste og kart er tilgjengelig fra
4061 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
4062 wiki</a>.
4063
4064 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
4065 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
4066
4067       </div>
4068       <div class="tags">
4069
4070
4071         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4072
4073
4074       </div>
4075     </div>
4076     <div class="padding"></div>
4077
4078     <div class="entry">
4079       <div class="title">
4080         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
4081       </div>
4082       <div class="date">
4083         17th October 2012
4084       </div>
4085       <div class="body">
4086         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
4087 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
4088 avsnitt nummer to i
4089 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
4090 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
4091 Avsnittet lyder slik:
4092
4093 <blockquote>
4094
4095 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
4096 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
4097 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
4098 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
4099 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
4100 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
4101 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
4102 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
4103 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
4104 skal håndteres og vil avgjøres.»
4105
4106 </blockquote>
4107
4108 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
4109 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
4110 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
4111 Norge).</p>
4112
4113 <blockquote>
4114 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
4115 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
4116 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
4117 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
4118 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
4119 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
4120 </blockquote>
4121
4122 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
4123 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
4124 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
4125 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
4126 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
4127 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
4128 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
4129 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
4130 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
4131 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
4132 sine kunder.</p>
4133
4134 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
4135 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
4136 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
4137 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
4138 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
4139 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
4140 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
4141 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
4142 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
4143 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
4144 dette.</p>
4145
4146       </div>
4147       <div class="tags">
4148
4149
4150         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4151
4152
4153       </div>
4154     </div>
4155     <div class="padding"></div>
4156
4157     <div class="entry">
4158       <div class="title">
4159         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
4160       </div>
4161       <div class="date">
4162         16th October 2012
4163       </div>
4164       <div class="body">
4165         <p>NRKs program
4166 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
4167 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
4168 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
4169 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
4170 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
4171 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
4172 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
4173
4174 <ul>
4175
4176 <li>
4177 2012-10-25
4178 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
4179
4180 <li>2012-10-18
4181 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
4182
4183 <li>2012-10-16
4184 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
4185 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
4186
4187 <li>2012-10-15
4188 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
4189 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
4190
4191 <li>2012-10-14
4192 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
4193
4194 <li>2012-10-12
4195 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
4196 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
4197
4198 <li>2012-10-12
4199 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
4200 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
4201
4202 <li>2012-10-12
4203 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
4204 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
4205
4206 <li>2012-10-12
4207 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
4208 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
4209 skepsis.no blogg</li>
4210
4211 <li>2012-10-12
4212 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
4213
4214 <li>2012-10-09
4215 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
4216 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
4217
4218 <li>2012-10-09
4219 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
4220 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
4221
4222 <li>2012-10-06
4223 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
4224 NRK-program</a> - rb.no</li>
4225
4226 <li>2012-10-05
4227 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
4228 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
4229
4230 <li>2012-10-05
4231 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
4232 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
4233
4234 <li>2012-10-04
4235 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
4236 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
4237
4238 <li>2012-10-04
4239 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
4240 harselas</a> - aftenposten.no</li>
4241
4242 <li>2012-10-03
4243 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
4244 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
4245
4246 <li>2012-10-01
4247 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
4248 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
4249
4250 <li>2012-09-29
4251 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
4252 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
4253
4254 <li>2012-09-27
4255 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
4256
4257 <li>2012-09-27
4258 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
4259 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
4260
4261 <li>2012-09-27
4262 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
4263 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
4264
4265 <li>2012-09-26
4266 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
4267 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
4268
4269 <li>2012-09-24
4270 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
4271 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
4272
4273 <li>2012-09-24
4274 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
4275 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
4276
4277 <li>2012-09-24
4278 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
4279 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
4280
4281 <li>2012-09-22
4282 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
4283 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
4284
4285 <li>2012-09-22
4286 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
4287 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
4288
4289 <li>2012-09-21
4290 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
4291
4292 <li>2012-09-17
4293 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
4294 som ironi</a> - nrk.no</li>
4295
4296 <li>2012-09-11
4297 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
4298 på helse</a> - dagbladet.no</li>
4299
4300 <li>2012-09-06
4301 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
4302
4303 <li>2012-09-03
4304 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
4305 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
4306
4307 </ul>
4308
4309 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
4310 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
4311 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
4312
4313 <p>Jeg er en stor takk skylding til
4314 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
4315 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
4316 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
4317
4318 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
4319 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
4320 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
4321
4322 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
4323 etter 2012-10-16.</p>
4324
4325       </div>
4326       <div class="tags">
4327
4328
4329         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
4330
4331
4332       </div>
4333     </div>
4334     <div class="padding"></div>
4335
4336     <div class="entry">
4337       <div class="title">
4338         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
4339       </div>
4340       <div class="date">
4341         15th October 2012
4342       </div>
4343       <div class="body">
4344         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
4345 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
4346 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
4347 til advokater</a>" forteller at</p>
4348
4349 <p><blockquote>
4350 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
4351 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
4352 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
4353 </blockquote></p>
4354
4355 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
4356 opplever dette?  I følge NRK måtte
4357 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
4358 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
4359 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
4360 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
4361 fortelle.</p>
4362
4363       </div>
4364       <div class="tags">
4365
4366
4367         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4368
4369
4370       </div>
4371     </div>
4372     <div class="padding"></div>
4373
4374     <div class="entry">
4375       <div class="title">
4376         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
4377       </div>
4378       <div class="date">
4379         14th October 2012
4380       </div>
4381       <div class="body">
4382         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
4383 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
4384 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
4385 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
4386 referert i blant annet
4387 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
4388 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
4389 valgkampstøtte.</p>
4390
4391 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
4392 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
4393 hos
4394 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
4395 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
4396 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
4397 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
4398 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
4399 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
4400 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
4401 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
4402 forslaget selv...</p>
4403
4404 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
4405 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
4406 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
4407 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
4408 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
4409 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
4410 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
4411 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
4412 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
4413 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
4414 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
4415 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
4416 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
4417 systemet.</p>
4418
4419 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
4420 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
4421 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
4422 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
4423 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
4424 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
4425 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
4426 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
4427 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
4428 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
4429 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
4430 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
4431 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
4432 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
4433 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
4434 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
4435 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
4436
4437 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
4438 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
4439 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
4440 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
4441 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
4442
4443 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
4444 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
4445
4446       </div>
4447       <div class="tags">
4448
4449
4450         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4451
4452
4453       </div>
4454     </div>
4455     <div class="padding"></div>
4456
4457     <div class="entry">
4458       <div class="title">
4459         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
4460       </div>
4461       <div class="date">
4462         14th October 2012
4463       </div>
4464       <div class="body">
4465         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
4466 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
4467 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
4468 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
4469 leserinnlegg på nett.</p>
4470
4471 <blockquote>
4472 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
4473 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
4474
4475 <p>Ærede redaktør</p>
4476
4477 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
4478 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
4479 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
4480 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
4481 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
4482 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
4483 billigere skolehverdag.</p>
4484
4485 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
4486 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
4487 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
4488 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
4489 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
4490 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
4491 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
4492 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
4493 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
4494
4495 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
4496 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
4497 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
4498 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
4499 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
4500 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
4501 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
4502 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
4503
4504 <p>Vennlig hilsen
4505 <br>Petter Reinholdtsen
4506 <br>Fri programvareutvikler</p>
4507
4508 <p>Referanser:</p>
4509
4510 <ul>
4511
4512 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
4513 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
4514
4515 </ul>
4516
4517 </blockquote>
4518
4519 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
4520 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
4521
4522       </div>
4523       <div class="tags">
4524
4525
4526         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4527
4528
4529       </div>
4530     </div>
4531     <div class="padding"></div>
4532
4533     <div class="entry">
4534       <div class="title">
4535         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
4536       </div>
4537       <div class="date">
4538         13th October 2012
4539       </div>
4540       <div class="body">
4541         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
4542 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
4543 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
4544 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
4545 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
4546 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
4547
4548 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
4549 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
4550 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
4551 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
4552 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
4553 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
4554 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
4555 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
4556
4557 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
4558 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
4559
4560 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
4561 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
4562 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
4563 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
4564 krav!</p>
4565
4566       </div>
4567       <div class="tags">
4568
4569
4570         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
4571
4572
4573       </div>
4574     </div>
4575     <div class="padding"></div>
4576
4577     <div class="entry">
4578       <div class="title">
4579         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
4580       </div>
4581       <div class="date">
4582         11th October 2012
4583       </div>
4584       <div class="body">
4585         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
4586 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
4587 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
4588 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
4589 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
4590 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
4591 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
4592 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
4593 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
4594 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
4595 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
4596 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
4597 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
4598
4599 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
4600 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
4601 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
4602 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
4603 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
4604 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
4605 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
4606
4607 <p><blockquote>
4608 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
4609 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4610 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4611 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
4612 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
4613
4614 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
4615 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
4616 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
4617 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
4618 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
4619 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
4620 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
4621 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
4622 kontanter måtte godtas.</p>
4623
4624 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
4625 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
4626 kontanter.  Se
4627 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
4628 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
4629
4630 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
4631 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
4632 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
4633 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
4634
4635 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
4636 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
4637 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
4638 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
4639 jeg slipper å ta saken videre.</p>
4640
4641 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
4642
4643 <p>--
4644 <br>Vennlig hilsen
4645 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4646 </blockquote></p>
4647
4648 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
4649 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
4650 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
4651 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
4652 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
4653 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
4654 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
4655 raskt første dag etter ferien.</p>
4656
4657 <p><blockquote>
4658 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
4659 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
4660 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
4661 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4662 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
4663 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4664 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
4665 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
4666
4667 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
4668
4669 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
4670 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
4671 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
4672 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
4673 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
4674 z-strimler og lignende.</p>
4675
4676 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
4677
4678 <p>Med vennlig hilsen,</p>
4679
4680 <p>Svenn Ole Wiik
4681 <br>rådmann</p>
4682 </blockquote></p>
4683
4684 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
4685 raskt opp med en klargjøring.</p>
4686
4687 <p><blockquote>
4688 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
4689 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4690 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
4691 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
4692 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
4693 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4694 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
4695 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
4696 <br>  Ballangen?</p>
4697
4698 <p>[Svenn Ole Wiik]
4699 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
4700
4701 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
4702 ferie. :)</p>
4703
4704 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
4705 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
4706 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
4707 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
4708 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
4709 <br>&gt; z-strimler og lignende.
4710 <br>&gt;
4711 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
4712
4713 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
4714 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
4715 spurte om.</p>
4716
4717 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
4718 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
4719 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
4720 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
4721 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
4722
4723 <p>--
4724 <br>Vennlig hilsen
4725 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4726 </blockquote></p>
4727
4728 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
4729 etter at min originale frist var overskredet.</p>
4730
4731 <p><blockquote>
4732 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
4733 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4734 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4735 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
4736 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
4737 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
4738 <br>  ballangen-helseetat.no
4739 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
4740 <br>        legevakten i Ballangen</p>
4741
4742 <p>Til Ballangen kommune.</p>
4743
4744 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
4745 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
4746
4747 <ol>
4748
4749 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
4750     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
4751     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
4752
4753 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
4754     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
4755     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
4756
4757 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
4758     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
4759     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
4760 </ol>
4761
4762 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
4763 purringen.</p>
4764
4765 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
4766 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
4767 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
4768 om.</p>
4769
4770 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
4771 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
4772 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
4773 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
4774 ulempe.</p>
4775
4776 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
4777
4778 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
4779 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
4780
4781 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
4782
4783 <p>--
4784 <br>Vennlig hilsen
4785 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4786 </blockquote></p>
4787
4788 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
4789 spurt om.</p>
4790
4791 <p><blockquote>
4792 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
4793 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4794 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4795 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
4796   hos legevakten i Ballangen</p>
4797
4798 <p>Hei!</p>
4799
4800 <p>Eposten er mottatt.</p>
4801
4802 <p>Mvh
4803 <br>Ballangen kommune
4804 <br>H. Pedersen</p>
4805 </blockquote></p>
4806
4807 <p><blockquote>
4808 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
4809 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
4810 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4811 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
4812
4813 <p>Hei</p>
4814
4815 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
4816 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
4817
4818 <p>Med vennlig hilsen
4819 <br>Svenn Ole Wiik
4820 </blockquote></p>
4821
4822 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
4823 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
4824 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
4825 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
4826 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
4827 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
4828 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
4829
4830 <p><blockquote>
4831 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
4832 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
4833 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4834 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
4835 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4836 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4837 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4838 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
4839         hos legevakten i Ballangen</p>
4840
4841 <p>Hei</p>
4842
4843 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
4844 Madeira.</p>
4845
4846 <p>Så til dine spørsmål:</p>
4847
4848 <ol>
4849
4850 <li>Saksreferansen er 11/71.
4851 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
4852 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
4853 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
4854 imidlertid meget bra.
4855 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
4856 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
4857 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
4858 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
4859 forlanger å betale kontant).
4860
4861 </ol>
4862
4863 <p>Med vennlig hilsen,</p>
4864
4865 <p>Svenn Ole Wiik
4866 <br>rådmann</p>
4867 </blockquote></p>
4868
4869 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
4870 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
4871
4872 <p><blockquote>
4873 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
4874 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4875 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4876 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
4877 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
4878 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4879 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4880 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4881 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
4882
4883 <p>[Svenn Ole Wiik]
4884 <br>&gt; Hei
4885 <br>&gt;
4886 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
4887 <br>&gt;
4888 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
4889 <br>&gt;
4890 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
4891 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
4892 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
4893 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
4894 <br>&gt;    meget bra.
4895
4896 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
4897 opprinnelige henvendelse.</p>
4898
4899 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
4900 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
4901 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
4902 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
4903 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
4904
4905 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
4906 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
4907
4908 <p>--
4909 <br>Vennlig hilsen
4910 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4911 </blockquote></p>
4912
4913 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
4914 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
4915 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
4916 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
4917 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
4918 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
4919 sende til postmottaket i kommunen.</p>
4920
4921 <p><blockquote>
4922 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
4923 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4924 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4925 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4926
4927 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
4928 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
4929
4930 <blockquote>
4931   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
4932   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
4933   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
4934   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
4935   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
4936   z-strimler og lignende.
4937 </blockquote>
4938
4939 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
4940 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
4941 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
4942
4943 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
4944
4945 <p>--
4946 <br>Vennlig hilsen
4947 <br>Petter Reinholdtsen
4948 </blockquote></p>
4949
4950 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
4951 purring.</p>
4952
4953 <p><blockquote>
4954
4955 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
4956 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4957 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4958 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4959
4960 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
4961 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
4962 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
4963 dokumentene?</p>
4964
4965 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
4966
4967 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
4968 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
4969
4970 <p>--
4971 <br>Vennlig hilsen
4972 <br>Petter Reinholdtsen
4973 </blockquote></p>
4974
4975 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
4976 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
4977
4978 <p><blockquote>
4979 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
4980 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4981 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4982 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4983
4984 <p>Hei!</p>
4985
4986 <p>Til orientering:</p>
4987
4988 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
4989
4990 <p>Mvh
4991 <br>Ballangen kommune
4992 <br>H. Pedersen</p>
4993 </blockquote></p>
4994
4995 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
4996 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
4997
4998 <p><blockquote>
4999 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
5000 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5001 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5002 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
5003
5004 <p>[H. Pedersen]
5005 <br>&gt; Hei!
5006 <br>&gt;
5007 <br>&gt; Til orientering:
5008 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
5009
5010 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
5011 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
5012
5013 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
5014 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
5015 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
5016 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
5017
5018 <p>--
5019 <br>Vennlig hilsen
5020 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5021 </blockquote></p>
5022
5023 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
5024 henvendelsen lot vente på seg.</p>
5025
5026 <p><blockquote>
5027 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
5028 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
5029 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5030 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
5031 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
5032         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
5033
5034 <p>Hei!</p>
5035
5036 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
5037
5038 <p>Mvh
5039 <br>H. Pedersen
5040 <br>Ballangen kommune</p>
5041 </blockquote></p>
5042
5043 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
5044 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
5045 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
5046 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
5047 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
5048
5049 <p><blockquote>
5050 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
5051 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
5052 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
5053 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
5054 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
5055
5056 <p>Hei.</p>
5057
5058 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
5059
5060 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
5061 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
5062
5063 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
5064 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
5065 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
5066 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
5067 videre nedprioritert.</p>
5068
5069 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
5070 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
5071 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
5072 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
5073
5074 <p>Med vennlig hilsen</p>
5075
5076 <p>Lillian Sletteng
5077 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
5078 </blockquote></p>
5079
5080 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
5081 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
5082
5083 <p><blockquote>
5084 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
5085 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5086 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5087 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
5088 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
5089 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
5090
5091 <p>[Lillian Sletteng]
5092 <br>&gt; Hei.
5093 <br>&gt;
5094 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
5095 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
5096 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
5097 <br>&gt;
5098 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
5099 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
5100 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
5101 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
5102 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
5103 <br>&gt;
5104 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
5105 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
5106 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
5107 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
5108
5109 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
5110 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
5111 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
5112
5113 <ul>
5114
5115 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
5116    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
5117    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
5118    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
5119    skriftlig form.</p>
5120
5121 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
5122    rutiner.</li>
5123
5124 </ul>
5125
5126 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
5127 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
5128 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
5129 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
5130 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
5131 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
5132 disse.</p>
5133
5134 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
5135
5136 <ul>
5137
5138 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
5139    betaling når den er utarbeidet.</p>
5140
5141 </ul>
5142
5143 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
5144 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
5145 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
5146 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
5147 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
5148 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
5149 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
5150
5151 <p>--
5152 <br>Vennlig hilsen
5153 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5154 </blockquote></p>
5155
5156 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
5157 spurt om.</p>
5158
5159 <p><blockquote>
5160 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
5161 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
5162 <br>To: pere (at) hungry.com
5163 <br>Subject: sak 11/71</p>
5164
5165 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
5166 svar på din henvendelse</a></p>
5167
5168 <p>Med vennlig hilsen</p>
5169
5170 <p>Lillian Sletteng</p>
5171
5172 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
5173 </blockquote></p>
5174
5175 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
5176 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
5177 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
5178 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
5179 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
5180 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
5181 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
5182
5183 <p><blockquote>
5184 <p>Hei</p>
5185
5186 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
5187
5188 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
5189 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
5190
5191 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
5192 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
5193 betaling.</p>
5194
5195 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
5196 godkjenne dagens rutiner.</p>
5197
5198 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
5199 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
5200
5201 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
5202 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
5203 vedlegg)</p>
5204
5205 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
5206 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
5207 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
5208
5209 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
5210
5211 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
5212
5213 <p>Med vennlig hilsen</p>
5214
5215 <p>Lillian Sletteng
5216 <br>lærling kontorfag</p>
5217 <hr>
5218 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
5219
5220 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
5221
5222 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
5223 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
5224 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
5225 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
5226 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
5227 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
5228 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
5229 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
5230 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
5231 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
5232 skal ikke slås sammen.</p>
5233
5234 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
5235 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
5236
5237 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
5238
5239 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
5240 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
5241 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
5242 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
5243 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
5244 enhver tid innehar hvilke nøkler.
5245
5246 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
5247
5248 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
5249 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
5250 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
5251 ivaretar de økonomiske.</p>
5252 </blockquote></p>
5253
5254 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
5255 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
5256 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
5257 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
5258 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
5259 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
5260 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
5261 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
5262 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
5263
5264 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
5265
5266 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
5267 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
5268 var fortsatt oppslått samme
5269 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
5270 som tidligere.</p>
5271
5272 <p><blockquote>
5273 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
5274 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5275 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5276 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
5277
5278 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
5279 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
5280 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
5281
5282 <ul>
5283 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
5284 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
5285    legekontor"
5286 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
5287 </ul>
5288
5289 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
5290 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
5291 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
5292 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
5293 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
5294 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
5295
5296 <p>--
5297 <br>Vennlig hilsen
5298 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5299 </blockquote></p>
5300
5301 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
5302
5303 <p><blockquote>
5304 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
5305 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
5306 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5307 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
5308
5309 <p>Hei!</p>
5310
5311 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
5312 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
5313
5314 Mvh
5315 Ballangen kommune
5316 H: Pedersen
5317 </blockquote></p>
5318
5319 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
5320 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
5321 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
5322 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
5323 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
5324 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
5325 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
5326 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
5327
5328 <p><blockquote>
5329 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
5330 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5331 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5332 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
5333 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
5334 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5335 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5336 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
5337 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
5338 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5339
5340 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
5341 kommunens sak 11/71.</p>
5342
5343 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
5344 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
5345 alle innbyggere.</p>
5346
5347 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
5348 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
5349 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
5350 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
5351 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
5352 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
5353 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
5354 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
5355 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
5356
5357 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
5358 sier følgende:</p>
5359 <p><blockquote>
5360   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
5361
5362   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
5363   kommunen.</p>
5364
5365   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
5366   kontanter brukes.</p>
5367
5368   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
5369 </blockquote></p>
5370
5371 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
5372 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
5373 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
5374 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
5375 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
5376 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
5377
5378 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
5379 kommunen:</p>
5380
5381 <ul>
5382
5383 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
5384     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
5385
5386 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
5387     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
5388     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
5389     likhetsprinsippet?</li>
5390
5391 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
5392     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
5393     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
5394     ettermiddagen?</li>
5395
5396 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
5397 regi?</li>
5398
5399 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
5400     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
5401     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
5402     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
5403
5404 </ul>
5405
5406 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
5407
5408 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
5409   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
5410   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
5411   til gi svar på mine spørsmål.</p>
5412
5413 <p>--
5414 <br>Vennlig hilsen
5415 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5416 </blockquote></p>
5417
5418 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
5419 følge opp med en ny epost.</p>
5420
5421 <p><blockquote>
5422 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
5423 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5424 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5425 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
5426 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
5427 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5428 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5429 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
5430 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
5431 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5432
5433 <p>[Petter Reinholdtsen]
5434 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
5435
5436 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
5437 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
5438
5439 <p>--
5440 <br>Vennlig hilsen
5441 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5442 </blockquote></p>
5443
5444 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
5445 på mine spørsmål.</p>
5446
5447 <p><blockquote>
5448 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
5449 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
5450 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5451 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
5452         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5453
5454 <p>Hei</p>
5455
5456 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
5457 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
5458 kan.</p>
5459
5460 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
5461 fra oss.</p>
5462
5463 <p>Med vennlig hilsen
5464 <br>Anne Lundberg</p>
5465 </blockquote></p>
5466
5467 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
5468 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
5469
5470 <p><blockquote>
5471 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
5472 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5473 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
5474 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
5475 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
5476 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5477 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5478 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
5479 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
5480 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
5481         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5482
5483 <p>[Anne Lundberg]
5484 <br>&gt; Hei
5485 <br>&gt;
5486 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
5487 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
5488 <br>&gt; kan.
5489 <br>&gt;
5490 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
5491 <br>&gt; fra oss.
5492 <br>&gt;
5493 <br>&gt; Med vennlig hilsen
5494 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
5495
5496 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
5497 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
5498
5499 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
5500 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
5501
5502 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
5503 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
5504
5505 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
5506 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
5507 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
5508 postjournal.</p>
5509
5510 <p>--
5511 <br>Vennlig hilsen
5512 <br<Petter Reinholdtsen</p>
5513 </blockquote></p>
5514
5515
5516 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
5517
5518 <p><blockquote>
5519 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
5520 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
5521 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5522 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5523 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
5524 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
5525 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5526 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
5527 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
5528 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
5529 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
5530         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5531
5532 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
5533 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
5534 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
5535 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
5536 opp.</p>
5537 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
5538
5539 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
5540
5541 <p>Anne-Rita Nicklasson
5542 <br>Ordfører</p>
5543 </blockquote></p>
5544
5545 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
5546 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
5547
5548       </div>
5549       <div class="tags">
5550
5551
5552         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5553
5554
5555       </div>
5556     </div>
5557     <div class="padding"></div>
5558
5559     <div class="entry">
5560       <div class="title">
5561         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
5562       </div>
5563       <div class="date">
5564         10th October 2012
5565       </div>
5566       <div class="body">
5567         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
5568 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
5569 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
5570 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
5571 har endret seg siden da.</p>
5572
5573 <p>Alle kan delta.
5574 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
5575 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
5576
5577       </div>
5578       <div class="tags">
5579
5580
5581         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5582
5583
5584       </div>
5585     </div>
5586     <div class="padding"></div>
5587
5588     <div class="entry">
5589       <div class="title">
5590         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
5591       </div>
5592       <div class="date">
5593          8th October 2012
5594       </div>
5595       <div class="body">
5596         <p>Et av grunnlagene for
5597 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
5598 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
5599 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
5600 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
5601 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
5602 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
5603 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
5604 Vesterålen om at
5605 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
5606 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
5607 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
5608 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
5609 henvendelsen.</p>
5610
5611 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
5612 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
5613 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
5614 journal-ID):
5615
5616 <table>
5617 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
5618 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
5619 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
5620 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
5621 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
5622 </table>
5623
5624 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
5625 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
5626 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
5627 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
5628 med.</p>
5629
5630       </div>
5631       <div class="tags">
5632
5633
5634         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5635
5636
5637       </div>
5638     </div>
5639     <div class="padding"></div>
5640
5641     <div class="entry">
5642       <div class="title">
5643         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
5644       </div>
5645       <div class="date">
5646          2nd October 2012
5647       </div>
5648       <div class="body">
5649         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
5650 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
5651 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
5652 det vi sendte ut:</p>
5653
5654 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
5655
5656 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
5657 synonymordliste</strong></p>
5658
5659 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
5660 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
5661 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
5662
5663 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
5664 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
5665 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
5666 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
5667 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
5668 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
5669 som kan bidra i prosjektet.</p>
5670
5671 <p><blockquote>
5672  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
5673    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
5674    Petter Reinholdtsen.
5675 </blockquote></p>
5676
5677 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
5678 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
5679 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
5680 prøvestadiet og meget liten.</p>
5681
5682 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
5683 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
5684 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
5685 BSD.</p>
5686
5687 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
5688 fra prosjektsidene på
5689 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
5690 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
5691
5692 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
5693 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
5694 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
5695 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
5696 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
5697 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
5698
5699 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
5700 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
5701 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
5702 også svært velkomne.</p>
5703
5704 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
5705
5706 <p><blockquote>
5707 Axel Bojer, prosjektdeltager
5708 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
5709 <br>Tlf: +47 954 32 417
5710 </blockquote></p>
5711
5712 <p><strong>Referanser</strong></p>
5713
5714 <ul>
5715
5716 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
5717     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
5718 <li>Samiske korrekturverktøy:
5719     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
5720 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
5721     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
5722 <li>Last ned ordlistene:
5723     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
5724     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
5725 </ul>
5726
5727 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
5728
5729 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
5730
5731 <ul>
5732
5733 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
5734     release often enough to justify three digits.</li>
5735 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
5736     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
5737 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
5738     control where to install these.</li>
5739 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
5740     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
5741 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
5742     updated script.</li>
5743 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
5744 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
5745     allowing words like e-post.</li>
5746 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
5747     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
5748 </ul>
5749
5750       </div>
5751       <div class="tags">
5752
5753
5754         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
5755
5756
5757       </div>
5758     </div>
5759     <div class="padding"></div>
5760
5761     <div class="entry">
5762       <div class="title">
5763         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
5764       </div>
5765       <div class="date">
5766          1st October 2012
5767       </div>
5768       <div class="body">
5769         <p>Som jeg
5770 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
5771 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
5772 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
5773 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
5774 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
5775
5776 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
5777 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
5778 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
5779 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
5780 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
5781 dag.</p>
5782
5783       </div>
5784       <div class="tags">
5785
5786
5787         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5788
5789
5790       </div>
5791     </div>
5792     <div class="padding"></div>
5793
5794     <div class="entry">
5795       <div class="title">
5796         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
5797       </div>
5798       <div class="date">
5799         24th September 2012
5800       </div>
5801       <div class="body">
5802         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
5803 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
5804 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
5805 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
5806 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
5807 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
5808 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
5809 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
5810 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
5811
5812 <ul>
5813
5814 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
5815 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
5816 2012-09-21</li>
5817
5818 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
5819 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
5820 2012-09-22, basert på
5821 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
5822
5823 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
5824   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
5825   2012-09-22.</li>
5826
5827 </ul>
5828
5829 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
5830 vi vet hvor vi skal fly.</p>
5831
5832       </div>
5833       <div class="tags">
5834
5835
5836         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
5837
5838
5839       </div>
5840     </div>
5841     <div class="padding"></div>
5842
5843     <div class="entry">
5844       <div class="title">
5845         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
5846       </div>
5847       <div class="date">
5848         20th September 2012
5849       </div>
5850       <div class="body">
5851         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
5852 Cabinet Office i England ved navn
5853 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
5854 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
5855 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
5856 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
5857 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
5858 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
5859 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
5860 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
5861 fra starten av rapporten:</p>
5862
5863 <blockquote>
5864 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
5865   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
5866   international development, medicine, and business to identify which
5867   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
5868   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
5869
5870 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
5871   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
5872 </blockquote>
5873
5874 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
5875 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
5876 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
5877 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
5878 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
5879
5880       </div>
5881       <div class="tags">
5882
5883
5884         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
5885
5886
5887       </div>
5888     </div>
5889     <div class="padding"></div>
5890
5891     <div class="entry">
5892       <div class="title">
5893         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
5894       </div>
5895       <div class="date">
5896         16th September 2012
5897       </div>
5898       <div class="body">
5899         <p>Veldig morsomt å se at
5900 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
5901 Akershus</a> bruker kart fra
5902 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
5903 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
5904 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
5905 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
5906 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
5907 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
5908 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
5909 det.</p>
5910
5911 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
5912 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
5913 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
5914 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
5915
5916       </div>
5917       <div class="tags">
5918
5919
5920         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5921
5922
5923       </div>
5924     </div>
5925     <div class="padding"></div>
5926
5927     <div class="entry">
5928       <div class="title">
5929         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
5930       </div>
5931       <div class="date">
5932         11th September 2012
5933       </div>
5934       <div class="body">
5935         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
5936 ute på høring, og
5937 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
5938 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
5939 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
5940 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
5941 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
5942 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
5943 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
5944 kan ha valg over Internet.</p>
5945
5946 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
5947 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
5948 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
5949 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
5950 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
5951 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
5952
5953 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
5954 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
5955 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
5956
5957 <blockquote>
5958 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
5959 stemmegivning</strong></p>
5960
5961 <p>Petter Reinholdtsen
5962 <br>Leder i foreningen NUUG
5963 <br>2006-09-30</p>
5964
5965 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
5966 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
5967 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
5968 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
5969 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
5970
5971 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
5972 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
5973 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
5974 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
5975 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
5976
5977 <ul>
5978
5979 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
5980 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
5981 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
5982 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
5983 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
5984 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
5985 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
5986 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
5987
5988 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
5989 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
5990 gang.</li>
5991
5992 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
5993 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
5994 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
5995 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
5996 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
5997 måte.</li>
5998
5999 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
6000 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
6001
6002 </ul>
6003
6004 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
6005 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
6006
6007 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
6008 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
6009 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
6010 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
6011 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
6012 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
6013 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
6014 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
6015 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
6016 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
6017 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
6018 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
6019 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
6020 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
6021 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
6022 kontrolleres på nytt.</p>
6023
6024 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
6025 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
6026 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
6027 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
6028 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
6029 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
6030 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
6031 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
6032 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
6033 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
6034 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
6035 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
6036 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
6037 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
6038 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
6039 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
6040 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
6041 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
6042 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
6043 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
6044 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
6045 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
6046
6047 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
6048
6049 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
6050 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
6051 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
6052 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
6053 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
6054 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
6055 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
6056 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
6057 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
6058 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
6059 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
6060 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
6061
6062 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
6063 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
6064 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
6065 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
6066 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
6067
6068 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
6069
6070 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
6071 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
6072 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
6073 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
6074 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
6075 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
6076 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
6077 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
6078 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
6079 USA.</p>
6080
6081 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
6082 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
6083 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
6084 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
6085 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
6086 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
6087 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
6088 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
6089 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
6090 problemene.</p>
6091
6092 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
6093
6094 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
6095 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
6096 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
6097 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
6098 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
6099 fri programvare.</p>
6100
6101 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
6102 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
6103 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
6104 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
6105 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
6106 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
6107 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
6108 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
6109 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
6110 et fri programvaresystem.</p>
6111
6112 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
6113 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
6114 bør vurderes nøye.</p>
6115
6116 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
6117 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
6118 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
6119 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
6120 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
6121 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
6122 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
6123 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
6124 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
6125 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
6126 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
6127 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
6128 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
6129 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
6130 trafikk som den første ikke tar høyde for.
6131
6132 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
6133 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
6134 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
6135 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
6136 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
6137 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
6138
6139 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
6140 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
6141 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
6142 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
6143
6144 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
6145 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
6146 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
6147 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
6148 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
6149 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
6150 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
6151 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
6152 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
6153 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
6154 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
6155 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
6156 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
6157 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
6158
6159 <p><strong>Referanser</strong></p>
6160
6161 <ul>
6162
6163 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
6164 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
6165 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
6166 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
6167
6168 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
6169 fri programvare
6170 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
6171
6172 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
6173 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
6174
6175 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
6176 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
6177
6178 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
6179 elektroniske valgsystemer må være
6180 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
6181
6182 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
6183 elektronisk stemmegivingssystem
6184 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
6185
6186 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
6187 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
6188
6189 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
6190 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
6191 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
6192 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
6193
6194 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
6195 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
6196
6197 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
6198 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
6199 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
6200 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
6201
6202 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
6203 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
6204 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
6205
6206 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
6207 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
6208
6209 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
6210 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
6211
6212 </ul>
6213 </blockquote>
6214
6215 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
6216 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
6217 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
6218 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
6219 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
6220 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
6221
6222       </div>
6223       <div class="tags">
6224
6225
6226         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
6227
6228
6229       </div>
6230     </div>
6231     <div class="padding"></div>
6232
6233     <div class="entry">
6234       <div class="title">
6235         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
6236       </div>
6237       <div class="date">
6238         24th August 2012
6239       </div>
6240       <div class="body">
6241         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
6242 Piratparti er
6243 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
6244 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
6245 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
6246 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
6247 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
6248 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
6249
6250 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
6251 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
6252 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
6253 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
6254 har laget og publisert
6255 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
6256 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
6257 i.</p>
6258
6259 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
6260 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
6261 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
6262 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
6263 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
6264 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
6265 haster med å få gjort.</p>
6266
6267 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
6268 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
6269 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
6270 andre til å signere er det
6271 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
6272 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
6273 bare å sette igang!</p>
6274
6275       </div>
6276       <div class="tags">
6277
6278
6279         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6280
6281
6282       </div>
6283     </div>
6284     <div class="padding"></div>
6285
6286     <div class="entry">
6287       <div class="title">
6288         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
6289       </div>
6290       <div class="date">
6291         16th August 2012
6292       </div>
6293       <div class="body">
6294         <p>I dag fyller
6295 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
6296 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
6297 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
6298
6299       </div>
6300       <div class="tags">
6301
6302
6303         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6304
6305
6306       </div>
6307     </div>
6308     <div class="padding"></div>
6309
6310     <div class="entry">
6311       <div class="title">
6312         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
6313       </div>
6314       <div class="date">
6315         15th August 2012
6316       </div>
6317       <div class="body">
6318         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
6319 et flott oppslag om bruken av
6320 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
6321 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
6322 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
6323 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
6324 vært vellykket.</p>
6325
6326 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
6327 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
6328 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
6329 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
6330
6331 <blockquote>
6332 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
6333   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
6334   Fedreheim."
6335 </blockquote>
6336
6337 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
6338 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
6339 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
6340
6341 <blockquote>
6342
6343 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
6344 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
6345 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
6346 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
6347 i nord."
6348
6349 </blockquote>
6350
6351 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
6352
6353 <blockquote>
6354 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
6355   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
6356   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
6357   grønn IT, miljøvennlig IT."
6358 </blockquote>
6359
6360 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
6361 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
6362 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
6363 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
6364 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
6365 via
6366 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
6367
6368 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
6369 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
6370 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
6371 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
6372
6373       </div>
6374       <div class="tags">
6375
6376
6377         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6378
6379
6380       </div>
6381     </div>
6382     <div class="padding"></div>
6383
6384     <div class="entry">
6385       <div class="title">
6386         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
6387       </div>
6388       <div class="date">
6389         25th July 2012
6390       </div>
6391       <div class="body">
6392         <p>DIFI har
6393 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
6394 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
6395 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
6396 OOXML.  I den anledning minnes jeg
6397 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
6398 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
6399 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
6400 frie og åpne standarder.</p>
6401
6402 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
6403 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
6404 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
6405 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
6406 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
6407 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
6408 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
6409 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
6410
6411 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
6412 kommentaren er oppdatert) i følge
6413 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
6414 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
6415 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
6416 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
6417 selv, men ser at
6418 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
6419 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
6420 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
6421 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
6422 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
6423 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
6424 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
6425 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
6426 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
6427
6428       </div>
6429       <div class="tags">
6430
6431
6432         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6433
6434
6435       </div>
6436     </div>
6437     <div class="padding"></div>
6438
6439     <div class="entry">
6440       <div class="title">
6441         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
6442       </div>
6443       <div class="date">
6444         19th July 2012
6445       </div>
6446       <div class="body">
6447         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
6448 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
6449 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
6450 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
6451
6452 <p><blockquote>
6453 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
6454 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
6455 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
6456 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
6457 medlemsforeningen
6458 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6459 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
6460 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
6461 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
6462 epostlisten
6463 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
6464 (og debian-edu-announce) og
6465 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
6466 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
6467 planlegges
6468 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
6469 i august</a> og utover høsten.</p>
6470
6471 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
6472 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
6473
6474 <p>Jeg antar du har funnet
6475 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
6476 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
6477 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
6478 Skolelinux</a>.</p>
6479
6480 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
6481 å finne...</p>
6482 </blockquote></p>
6483 <p>Herved gjort. :)</p>
6484
6485       </div>
6486       <div class="tags">
6487
6488
6489         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6490
6491
6492       </div>
6493     </div>
6494     <div class="padding"></div>
6495
6496     <div class="entry">
6497       <div class="title">
6498         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
6499       </div>
6500       <div class="date">
6501         15th July 2012
6502       </div>
6503       <div class="body">
6504         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
6505 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
6506 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
6507 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
6508 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
6509 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
6510 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
6511 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
6512 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
6513 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
6514 oversettelse.</p>
6515
6516 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
6517 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
6518 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
6519 "fri bar"».</p>
6520
6521 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
6522
6523 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
6524 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
6525 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
6526 lille folder om temaet</a>.</p>
6527
6528       </div>
6529       <div class="tags">
6530
6531
6532         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6533
6534
6535       </div>
6536     </div>
6537     <div class="padding"></div>
6538
6539     <div class="entry">
6540       <div class="title">
6541         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
6542       </div>
6543       <div class="date">
6544         11th July 2012
6545       </div>
6546       <div class="body">
6547         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
6548 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
6549 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
6550 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
6551 representanter fikk en norsk utgave av boken
6552 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
6553 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
6554 prioritere utvikling i
6555 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
6556 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
6557 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
6558 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
6559 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
6560 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
6561 i debatten.</p>
6562
6563 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
6564 trykking med en av de mange
6565 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
6566 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
6567 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
6568 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
6569 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
6570 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
6571 Newth</a> og
6572 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
6573 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
6574 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
6575 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
6576 trykketjenester til prosjektet.</p>
6577
6578 <p>Jeg har satt opp
6579 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
6580 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
6581 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
6582 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
6583 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
6584 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
6585 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
6586 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
6587 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
6588 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
6589 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
6590 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
6591 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
6592 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
6593 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
6594 gjennomføre oversettelsen.</p>
6595
6596 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
6597 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
6598 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
6599 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
6600 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
6601 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
6602 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
6603 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
6604 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
6605 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
6606
6607 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
6608 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
6609 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
6610
6611       </div>
6612       <div class="tags">
6613
6614
6615         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6616
6617
6618       </div>
6619     </div>
6620     <div class="padding"></div>
6621
6622     <div class="entry">
6623       <div class="title">
6624         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
6625       </div>
6626       <div class="date">
6627          5th July 2012
6628       </div>
6629       <div class="body">
6630         <p>I føljetongen om H.264
6631 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
6632 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
6633 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
6634 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
6635 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
6636
6637 <p><blockquote>
6638 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
6639 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
6640 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6641 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6642 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6643
6644 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6645
6646 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
6647 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
6648
6649 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
6650 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
6651 the License is provided as a convenience and for informational
6652 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
6653 provided by MPEG LA may be used.</p>
6654
6655 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
6656 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
6657 is very easy to search.</p>
6658
6659 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
6660 assistance, please let me know.</p>
6661
6662 <p>Kind regards,</p>
6663
6664 <p>Sidney A. Wolf
6665 <br>Manager, Global Licensing
6666 <br>MPEG LA</p>
6667 </blockquote></p>
6668
6669 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
6670 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
6671 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
6672 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
6673 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
6674
6675 <p><blockquote>
6676 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
6677 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6678 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
6679 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6680 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6681
6682 <p>Thank you for your reply.</p>
6683
6684 <p>[Sidney Wolf]
6685 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
6686 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
6687 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
6688 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
6689 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
6690
6691 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
6692 Internet address of the licensing document was to ensure I could
6693 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
6694 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
6695 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
6696 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
6697 others to read?</p>
6698
6699 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
6700 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
6701 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
6702
6703 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
6704 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
6705 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
6706 Norwegian ones on that list.</p>
6707
6708 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
6709 <br>&gt; please let me know.</p>
6710
6711 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
6712
6713 <p>--
6714 <br>Happy hacking
6715 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6716 </blockquote></p>
6717
6718 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
6719 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
6720 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
6721
6722 <p><blockquote>
6723 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
6724 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
6725 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6726 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6727 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6728
6729 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6730
6731 <p>Thank you for your reply.</p>
6732
6733 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
6734 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
6735 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
6736 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
6737 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
6738 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
6739 their further reference.</p>
6740
6741 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
6742 standing on our website according to each program. Due to the large
6743 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
6744 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
6745 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
6746
6747 <p>Kind regards,</p>
6748
6749 <p>Sidney A. Wolf
6750 <br>Manager, Global Licensing
6751 <br>MPEG LA</p>
6752 </blockquote></p>
6753
6754 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
6755 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
6756 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
6757 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
6758 og lokalisere en kopi fra 2007 av
6759 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
6760 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
6761 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
6762 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
6763
6764 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
6765 MPEG-LA.</p>
6766
6767 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
6768 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
6769 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
6770 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
6771 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
6772
6773       </div>
6774       <div class="tags">
6775
6776
6777         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6778
6779
6780       </div>
6781     </div>
6782     <div class="padding"></div>
6783
6784     <div class="entry">
6785       <div class="title">
6786         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
6787       </div>
6788       <div class="date">
6789          5th July 2012
6790       </div>
6791       <div class="body">
6792         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
6793 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
6794 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
6795 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
6796 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
6797 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
6798 Postjournal</a>.
6799 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
6800 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
6801 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
6802
6803 <table border="1">
6804 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
6805 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
6806 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
6807 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
6808 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
6809 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
6810 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
6811 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
6812 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
6813 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
6814 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
6815 </table>
6816
6817 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
6818 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
6819 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
6820 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
6821 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
6822
6823 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
6824
6825 <p><blockquote>
6826 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
6827 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
6828
6829 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
6830 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
6831 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
6832 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
6833
6834 <hr/>
6835
6836 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
6837 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
6838
6839 <p>Hei</p>
6840
6841 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
6842 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
6843 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
6844 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
6845 </blockquote></p>
6846
6847 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
6848 <p><blockquote>
6849 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
6850 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
6851
6852 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
6853 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
6854 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
6855 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
6856 leveringfrekvens?</p>
6857
6858 <hr>
6859 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
6860 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
6861
6862 <p>Hei!</p>
6863
6864 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
6865 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
6866 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
6867 leveringsfrekvens.</p>
6868 </blockquote></p>
6869
6870 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
6871 <p><blockquote>
6872 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
6873 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
6874
6875 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
6876 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
6877 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
6878 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
6879 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
6880
6881 <hr/>
6882
6883 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
6884 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
6885
6886 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
6887 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
6888 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
6889 gikk tapt.</p>
6890
6891 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
6892
6893 <hr/>
6894 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
6895 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
6896
6897 <p>Hei!</p>
6898
6899 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
6900 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
6901 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
6902 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
6903 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
6904 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
6905 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
6906 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
6907 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
6908 plass de manglende journalene.</p>
6909
6910 </blockquote></p>
6911
6912
6913 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
6914 <p><blockquote>
6915 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
6916 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
6917
6918 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
6919 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
6920 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
6921 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
6922 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
6923
6924 <hr/>
6925
6926 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
6927 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
6928
6929 <p>Hei,</p>
6930
6931 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
6932 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
6933 </blockquote></p>
6934
6935 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
6936 <p><blockquote>
6937 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
6938 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
6939
6940
6941 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
6942 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
6943 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
6944 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
6945 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
6946 leveringfrekvens?</p>
6947
6948 <hr>
6949
6950 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
6951 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
6952
6953 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
6954
6955 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
6956
6957 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
6958 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
6959 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
6960
6961 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
6962 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
6963 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
6964 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
6965 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
6966
6967 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
6968 </blockquote></p>
6969
6970 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
6971 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
6972 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
6973 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
6974
6975       </div>
6976       <div class="tags">
6977
6978
6979         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
6980
6981
6982       </div>
6983     </div>
6984     <div class="padding"></div>
6985
6986     <div class="entry">
6987       <div class="title">
6988         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
6989       </div>
6990       <div class="date">
6991          4th July 2012
6992       </div>
6993       <div class="body">
6994         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
6995 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
6996 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
6997
6998 <p><blockquote>
6999 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
7000 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
7001 <br>To: Petter Reinholdtsen
7002 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
7003    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
7004 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
7005
7006 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
7007 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
7008 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
7009
7010 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
7011 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
7012 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
7013 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
7014 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
7015 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
7016 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
7017 konsesjonen.</p>
7018
7019 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
7020 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
7021 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
7022 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
7023
7024 <p>Mvh</p>
7025
7026 <p>Arve Lindboe</p>
7027
7028 <p>rådgiver,
7029 <br>Medietilsynet</p>
7030 </blockquote></p>
7031
7032 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
7033 krypteringen av Frikanalen.</p>
7034
7035       </div>
7036       <div class="tags">
7037
7038
7039         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7040
7041
7042       </div>
7043     </div>
7044     <div class="padding"></div>
7045
7046     <div class="entry">
7047       <div class="title">
7048         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
7049       </div>
7050       <div class="date">
7051          3rd July 2012
7052       </div>
7053       <div class="body">
7054         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
7055 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
7056 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
7057 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
7058 forteller historien:</p>
7059
7060 <p><ul>
7061
7062 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
7063   sjokoladepåstander</a></li>
7064
7065 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
7066   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
7067
7068 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
7069   det helse i hver bit?</a></li>
7070
7071 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
7072   før du starter som Xocai distributør</a></li>
7073
7074 </ul></p>
7075
7076 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
7077 Streisand-effekten</p>
7078
7079       </div>
7080       <div class="tags">
7081
7082
7083         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
7084
7085
7086       </div>
7087     </div>
7088     <div class="padding"></div>
7089
7090     <div class="entry">
7091       <div class="title">
7092         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
7093       </div>
7094       <div class="date">
7095          2nd July 2012
7096       </div>
7097       <div class="body">
7098         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
7099 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
7100 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
7101 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
7102 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
7103 Bitfactorys
7104 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
7105 og Dinsides
7106 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
7107 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
7108 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
7109 2012:</p>
7110
7111 <table border="1">
7112 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
7113 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
7114 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
7115 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
7116 </table>
7117
7118 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
7119 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
7120 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
7121 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
7122 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
7123 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
7124 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
7125 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
7126
7127 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
7128 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
7129 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
7130 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
7131 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
7132 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
7133 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
7134 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
7135 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
7136 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
7137 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
7138
7139       </div>
7140       <div class="tags">
7141
7142
7143         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
7144
7145
7146       </div>
7147     </div>
7148     <div class="padding"></div>
7149
7150     <div class="entry">
7151       <div class="title">
7152         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
7153       </div>
7154       <div class="date">
7155          1st July 2012
7156       </div>
7157       <div class="body">
7158         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
7159 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
7160 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
7161 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
7162 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
7163 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
7164 til å lansere en
7165 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
7166 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
7167 som er basert på Silverlight.</p>
7168
7169 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
7170 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
7171 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
7172 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
7173 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
7174 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
7175 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
7176 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
7177 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
7178 langt.</p>
7179
7180 <p><blockquote>
7181
7182 <p>From: Petter Reinholdtsen
7183 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
7184 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
7185 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
7186 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
7187
7188 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
7189 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
7190 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
7191 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
7192 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
7193 gratis.</p>
7194
7195 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
7196
7197 <p><blockquote>
7198   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
7199   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
7200   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
7201   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
7202   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
7203   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
7204   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
7205   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
7206   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
7207   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
7208   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
7209   vil gjelde fram til midten av 2010.
7210 </blockquote></p>
7211
7212 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
7213 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
7214 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
7215 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
7216 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
7217
7218 <p>--
7219 <br>Vennlig hilsen
7220 <br>Petter Reinholdtsen</p>
7221 </blockquote></p>
7222
7223 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
7224 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
7225
7226 <p><blockquote>
7227 <p>From: post (at) rikstv.no
7228 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
7229 <br>To: Petter Reinholdtsen
7230 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
7231
7232 <p>Takk for din henvendelse</p>
7233
7234 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
7235 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
7236 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
7237 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
7238
7239 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
7240 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
7241 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
7242 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
7243
7244 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
7245 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
7246
7247 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
7248
7249 <p>Ha en fin dag.</p>
7250
7251 <p>Med vennlig hilsen
7252 <br>Thomas Eikeland
7253 <br>RiksTV AS
7254 <br>Kundeservice
7255 <br>Telefonnummer: 09595
7256 <br>www.rikstv.no</p>
7257 </blockquote></p>
7258
7259 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
7260 fulgte opp med en ny epost:</p>
7261
7262 <p><blockquote>
7263 <p>From: Petter Reinholdtsen
7264 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
7265 <br>To: post (at) rikstv.no
7266 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
7267
7268 <p>[Thomas Eikeland]
7269 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
7270
7271 <p>Takk for svaret.</p>
7272
7273 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
7274 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
7275 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
7276 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
7277 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
7278
7279 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
7280 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
7281
7282 <ul>
7283
7284 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
7285    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
7286    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
7287
7288 </ul>
7289
7290 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
7291 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
7292 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
7293 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
7294 <br>&gt;
7295 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
7296 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
7297
7298 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
7299 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
7300 etter 2010.</p>
7301
7302 <p>--
7303 <br>Vennlig hilsen
7304 <br>Petter Reinholdtsen</p>
7305 </blockquote></p>
7306
7307 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
7308
7309 <p><blockquote>
7310 <p>From: Arthur Garnes
7311 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
7312 <br>To: Petter Reinholdtsen
7313 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
7314
7315 <p>Hei,</p>
7316
7317 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
7318 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
7319
7320 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
7321 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
7322 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
7323 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
7324 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
7325 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
7326 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
7327 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
7328 kostnadene.</p>
7329
7330 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
7331 kontakt.</p>
7332
7333 <p>Med vennlig hilsen
7334 <br>Arthur Garnes
7335 <br>Product Manager</p>
7336
7337 <p>Mobil:     +47 98234224
7338 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
7339 <br>RiksTV AS
7340 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
7341 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
7342
7343 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
7344
7345 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
7346 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
7347 it contains is confidential and intended only for the right
7348 addressee.</p>
7349 </blockquote></p>
7350
7351 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
7352 opp.</p>
7353
7354       </div>
7355       <div class="tags">
7356
7357
7358         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7359
7360
7361       </div>
7362     </div>
7363     <div class="padding"></div>
7364
7365     <div class="entry">
7366       <div class="title">
7367         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
7368       </div>
7369       <div class="date">
7370         30th June 2012
7371       </div>
7372       <div class="body">
7373         <p>Tidligere leder av
7374 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
7375 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
7376 i media og
7377 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
7378 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
7379 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
7380 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
7381 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
7382 noen måneder etter at
7383 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
7384 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
7385
7386 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7387
7388 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
7389 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
7390 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
7391 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
7392 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
7393 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
7394
7395 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7396
7397 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
7398 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
7399 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
7400 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
7401 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
7402 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
7403 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
7404 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
7405 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
7406 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
7407 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
7408 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
7409 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
7410 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
7411 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
7412 Windows.</p>
7413
7414 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7415
7416 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
7417 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
7418 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
7419 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
7420 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
7421 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
7422 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
7423 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
7424 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
7425 forårsaket av "kreative" elever.</p>
7426
7427 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7428
7429 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
7430 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
7431 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
7432 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
7433
7434 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7435
7436 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
7437 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
7438 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
7439 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
7440 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
7441 flere år finansiert et prosjekt som heter
7442 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
7443 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
7444 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
7445
7446 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7447 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7448
7449 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
7450 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
7451 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
7452 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
7453 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
7454 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
7455 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
7456 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
7457
7458       </div>
7459       <div class="tags">
7460
7461
7462         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7463
7464
7465       </div>
7466     </div>
7467     <div class="padding"></div>
7468
7469     <div class="entry">
7470       <div class="title">
7471         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
7472       </div>
7473       <div class="date">
7474         29th June 2012
7475       </div>
7476       <div class="body">
7477         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
7478 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
7479 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
7480 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
7481 for hele teksten.</p>
7482
7483 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
7484
7485 <p><blockquote>
7486 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
7487
7488 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
7489 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
7490 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
7491 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
7492 hele offentlig sektor i
7493 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
7494 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
7495 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
7496 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
7497 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
7498 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
7499
7500 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
7501 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
7502 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
7503 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
7504 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
7505 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
7506 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
7507 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
7508 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
7509 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
7510 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
7511 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
7512 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
7513 best.</p>
7514
7515 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
7516 § 4 nr. 2 første ledd</p>
7517
7518 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
7519 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
7520 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
7521 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
7522 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
7523 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
7524 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
7525 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
7526 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
7527 </blockquote></p>
7528
7529 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
7530 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
7531 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
7532 høringsuttalelser til høringen.</p>
7533
7534 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
7535 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
7536 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
7537 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
7538
7539
7540       </div>
7541       <div class="tags">
7542
7543
7544         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7545
7546
7547       </div>
7548     </div>
7549     <div class="padding"></div>
7550
7551     <div class="entry">
7552       <div class="title">
7553         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
7554       </div>
7555       <div class="date">
7556         29th June 2012
7557       </div>
7558       <div class="body">
7559         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
7560 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
7561 (DSS) på
7562 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
7563 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
7564 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
7565
7566 <p><blockquote>
7567
7568 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
7569 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
7570 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
7571 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
7572 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
7573
7574 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
7575 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
7576 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
7577 vår avtale med Smartcom.</p>
7578
7579 <p>Vennlig hilsen</p>
7580
7581 <p>Mette Haga Nielsen
7582 <br>Fung. seksjonssjef</p>
7583
7584 <p>Departementenes servicesenter</p>
7585
7586 <p>Informasjonsforvaltning
7587
7588 <p>Mobil 93 09 83 51
7589 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
7590 </blockquote></p>
7591
7592 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
7593 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
7594 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
7595 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
7596 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
7597
7598 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
7599 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
7600 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
7601 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
7602 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
7603
7604       </div>
7605       <div class="tags">
7606
7607
7608         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7609
7610
7611       </div>
7612     </div>
7613     <div class="padding"></div>
7614
7615     <div class="entry">
7616       <div class="title">
7617         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
7618       </div>
7619       <div class="date">
7620         28th June 2012
7621       </div>
7622       <div class="body">
7623         <p>Etter at NRK
7624 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
7625 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
7626 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
7627 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
7628 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
7629 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
7630 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
7631 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
7632 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
7633 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
7634 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
7635 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
7636 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
7637 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
7638 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
7639 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
7640 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
7641 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
7642 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
7643
7644 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
7645 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
7646 MPEG-LA.</p>
7647
7648 <p><blockquote>
7649 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
7650 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
7651 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
7652 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7653
7654 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
7655 ask.</p>
7656
7657 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
7658 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
7659 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
7660 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
7661
7662 <p>The postal address is</p>
7663
7664 <p><blockquote>
7665   NRK
7666   <br>Postbox 8500, Majorstuen
7667   <br>0340 Oslo
7668   <br>Norway
7669 </blockquote></p>
7670
7671 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
7672
7673 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
7674 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
7675
7676 <p>--
7677 <br>Happy hacking
7678 <br>Petter Reinholdtsen
7679 </blockquote></p>
7680
7681 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
7682
7683 <p><blockquote>
7684 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
7685 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
7686 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
7687 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
7688 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7689
7690 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
7691
7692 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
7693 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
7694
7695 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
7696 technology in your message below, as this technology is commonly used
7697 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
7698 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
7699 License.</p>
7700
7701 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
7702 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
7703 party offering such end products and video to End Users concludes the
7704 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
7705 associated with the end products/video they offer.</p>
7706
7707 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
7708 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
7709 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
7710 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
7711 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
7712 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
7713 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
7714
7715 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
7716 License for your review.  You should receive the License document
7717 within the next few days.</p>
7718
7719 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
7720 can be found under the "Licensees" header within the respective
7721 portion of our website.  For example, you may find our list of
7722 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
7723 our website,
7724 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
7725
7726 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
7727 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
7728 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
7729 soon.</p>
7730
7731 <p>Best regards,</p>
7732
7733 <p>Ryan</p>
7734
7735 <p>Ryan M. Rodriguez
7736 <br>Licensing Associate
7737 <br>MPEG LA
7738 <br>5425 Wisconsin Avenue
7739 <br>Suite 801
7740 <br>Chevy Chase, MD 20815
7741 <br>U.S.A.
7742 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
7743 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
7744 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
7745
7746 </blockquote></p>
7747
7748 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
7749 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
7750 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
7751
7752 <p><blockquote>
7753
7754 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
7755 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
7756 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
7757 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
7758 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7759
7760 <p>[Ryan Rodriguez]
7761 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
7762
7763 <p>Thank you for your quick reply.</p>
7764
7765 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
7766 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
7767 <br>&gt; within the next few days.</p>
7768
7769 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
7770 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
7771 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
7772 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
7773 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
7774
7775 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
7776 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
7777 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
7778 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
7779 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
7780
7781 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
7782
7783 <p>--
7784 <br>Happy hacking
7785 <br>Petter Reinholdtsen</p>
7786 </blockquote></p>
7787
7788 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
7789 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
7790 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
7791 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
7792 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
7793 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
7794 min epost tidsnok.</p>
7795
7796 <p><blockquote>
7797
7798 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
7799 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
7800 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
7801 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7802
7803 <p>Thank you for your message.</p>
7804
7805 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
7806 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
7807 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
7808 mpegla.com)</p>
7809
7810 <p>Best regards,</p>
7811
7812 <p>Ryan</p>
7813
7814 <p>Ryan M. Rodriguez
7815 <br>Licensing Associate
7816 <br>MPEG LA</p>
7817
7818 </blockquote></p>
7819
7820 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
7821 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
7822 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
7823
7824       </div>
7825       <div class="tags">
7826
7827
7828         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7829
7830
7831       </div>
7832     </div>
7833     <div class="padding"></div>
7834
7835     <div class="entry">
7836       <div class="title">
7837         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
7838       </div>
7839       <div class="date">
7840         27th June 2012
7841       </div>
7842       <div class="body">
7843         <p>Den norske
7844 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
7845 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
7846 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
7847 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
7848 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
7849 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
7850 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
7851 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
7852 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
7853 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
7854 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
7855 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
7856 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
7857 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
7858 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
7859 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
7860 forespørsel.</p>
7861
7862 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
7863 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
7864 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
7865 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
7866 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
7867 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
7868 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
7869 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
7870 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
7871 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
7872 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
7873 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
7874 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
7875 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
7876 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
7877 stor grad ikke skjer.</p>
7878
7879 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
7880 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
7881 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
7882 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
7883 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
7884 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
7885 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
7886 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
7887 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
7888 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
7889 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
7890 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
7891 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
7892 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
7893 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
7894 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
7895 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
7896 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
7897 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
7898
7899 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
7900 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
7901 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
7902 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
7903 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
7904 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
7905 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
7906 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
7907
7908 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
7909 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
7910 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
7911 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
7912 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
7913 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
7914 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
7915 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
7916 trengs det programører. :)</p>
7917
7918 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
7919 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
7920 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
7921 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
7922 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
7923
7924       </div>
7925       <div class="tags">
7926
7927
7928         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7929
7930
7931       </div>
7932     </div>
7933     <div class="padding"></div>
7934
7935     <div class="entry">
7936       <div class="title">
7937         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
7938       </div>
7939       <div class="date">
7940         25th June 2012
7941       </div>
7942       <div class="body">
7943         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
7944 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
7945 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
7946 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
7947 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
7948
7949 <p><blockquote>
7950
7951 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
7952 avtaler</strong></p>
7953
7954 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
7955 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
7956 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
7957 H.264».</p>
7958
7959 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
7960 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
7961 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
7962 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
7963 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
7964 står følgende:</p>
7965
7966 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
7967 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
7968 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
7969 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
7970 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
7971 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
7972 til dato, partar eller liknande.»</p>
7973
7974 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
7975 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
7976
7977 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
7978 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
7979 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
7980 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
7981
7982 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
7983
7984 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
7985 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
7986 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
7987 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
7988 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
7989 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
7990 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
7991 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
7992 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
7993 om det nok skal mykje til).»</em></p>
7994
7995 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
7996 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
7997 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
7998 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
7999 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
8000 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
8001 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
8002 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
8003 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
8004
8005 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
8006 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
8007 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
8008 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
8009
8010 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
8011 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
8012 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
8013 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
8014 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
8015
8016 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
8017 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
8018 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
8019 for inneværende og forrige måned ligger ute på
8020 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
8021 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
8022
8023 <p>Med hilsen
8024 <br>Dokumentarkivet i NRK
8025 <br>v/ Elin Brandsrud
8026 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
8027 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
8028 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
8029
8030 </blockquote></p>
8031
8032 <p>Svaret kom
8033 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
8034 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
8035 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
8036 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
8037 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
8038 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
8039 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
8040 MPEG-LA eller ikke...</p>
8041
8042 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
8043 sendte meg til postjournalen for
8044 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
8045 og
8046 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
8047 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
8048 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
8049 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
8050 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
8051 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
8052 Sourcing Service, også omtalt på
8053 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
8054 Tenders</a> og
8055 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
8056 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
8057 forespørsel.</p>
8058
8059 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
8060 miljøet rundt
8061 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
8062 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
8063 MPEG-LA er
8064 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
8065 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
8066 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
8067 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
8068 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
8069
8070       </div>
8071       <div class="tags">
8072
8073
8074         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8075
8076
8077       </div>
8078     </div>
8079     <div class="padding"></div>
8080
8081     <div class="entry">
8082       <div class="title">
8083         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
8084       </div>
8085       <div class="date">
8086         23rd June 2012
8087       </div>
8088       <div class="body">
8089         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
8090 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
8091 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
8092 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
8093 De siste dagene har
8094 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
8095 (16. juni),
8096 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
8097 Utenriks</a> (11. juni),
8098 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
8099 Reise</a> (22. juni),
8100 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
8101 (22. juni) og
8102 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
8103 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
8104 en kopi av den Østeriske
8105 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
8106 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
8107 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
8108 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
8109 har hatt en sak i dag i tillegg til en
8110 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
8111 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
8112
8113 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
8114 Norges del er hus i en by beskyttet i
8115 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
8116 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
8117 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
8118 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
8119 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
8120 åndsverkloven.</p>
8121
8122 <p>Hallstatt står på
8123 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
8124 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
8125 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
8126 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
8127 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
8128 vil.</p>
8129
8130       </div>
8131       <div class="tags">
8132
8133
8134         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8135
8136
8137       </div>
8138     </div>
8139     <div class="padding"></div>
8140
8141     <div class="entry">
8142       <div class="title">
8143         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
8144       </div>
8145       <div class="date">
8146         21st June 2012
8147       </div>
8148       <div class="body">
8149         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
8150 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
8151 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
8152 fri og åpen standard</a> i henhold til
8153 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
8154 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
8155 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
8156 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
8157 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
8158 nødvendig, så har store aktører som
8159 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
8160 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
8161 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
8162 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
8163 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
8164 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
8165 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
8166 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
8167 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
8168
8169 <p><blockquote>
8170
8171 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
8172 <br>From: Petter Reinholdtsen
8173 <br>To: postmottak@dss.dep.no
8174 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
8175
8176 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
8177 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
8178 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
8179 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
8180
8181 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
8182 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
8183 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
8184 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
8185 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
8186 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
8187 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
8188
8189 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
8190 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
8191 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
8192
8193 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
8194 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
8195 &gt;:</p>
8196
8197 <p><blockquote>
8198
8199   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
8200   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
8201   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
8202   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
8203   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
8204   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
8205   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
8206   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
8207   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
8208   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
8209   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
8210
8211 </blockquote></p>
8212
8213 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
8214 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
8215
8216 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
8217 følgende klausul i følge &lt;URL:
8218 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
8219 &gt;:</p>
8220
8221 <p><blockquote>
8222
8223   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
8224   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
8225   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
8226   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
8227   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
8228   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
8229   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
8230   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
8231   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
8232   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
8233   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
8234 </blockquote></p>
8235
8236 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
8237 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
8238 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
8239 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
8240
8241 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
8242 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
8243 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
8244 </blockquote></p>
8245
8246 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
8247 her.</p>
8248
8249       </div>
8250       <div class="tags">
8251
8252
8253         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8254
8255
8256       </div>
8257     </div>
8258     <div class="padding"></div>
8259
8260     <div class="entry">
8261       <div class="title">
8262         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
8263       </div>
8264       <div class="date">
8265         19th June 2012
8266       </div>
8267       <div class="body">
8268         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
8269 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
8270 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
8271 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
8272 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
8273 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
8274 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
8275 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
8276 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
8277 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
8278 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
8279 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
8280 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
8281 artikkel om at selgerne av
8282 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
8283 Sorgenfri</a> i Trondheim også
8284 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
8285 utenlandske selgere</a>.</p>
8286
8287 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
8288 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
8289 referanser om temaet, fant jeg et
8290 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
8291 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
8292 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
8293 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
8294 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
8295 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
8296 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
8297 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
8298 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
8299 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
8300 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
8301 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
8302 Norge ekskluderes.</p>
8303
8304 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
8305 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
8306 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
8307 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
8308 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
8309
8310       </div>
8311       <div class="tags">
8312
8313
8314         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8315
8316
8317       </div>
8318     </div>
8319     <div class="padding"></div>
8320
8321     <div class="entry">
8322       <div class="title">
8323         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
8324       </div>
8325       <div class="date">
8326         15th June 2012
8327       </div>
8328       <div class="body">
8329         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
8330 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
8331 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
8332 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
8333 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
8334 lager en
8335 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
8336 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
8337 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
8338 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
8339 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
8340 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
8341 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
8342 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
8343
8344 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
8345 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
8346 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
8347 Doffin</a> følgende:</p>
8348
8349 <p><blockquote>
8350
8351 <p>Opphavsrett mv</p>
8352
8353 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
8354 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
8355 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
8356 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
8357 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
8358
8359 </blockquote></p>
8360
8361 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
8362 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
8363 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
8364 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
8365 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
8366 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
8367 informasjonen allerede er publisert.</p>
8368
8369       </div>
8370       <div class="tags">
8371
8372
8373         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
8374
8375
8376       </div>
8377     </div>
8378     <div class="padding"></div>
8379
8380     <div class="entry">
8381       <div class="title">
8382         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
8383       </div>
8384       <div class="date">
8385         10th June 2012
8386       </div>
8387       <div class="body">
8388         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
8389 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
8390 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
8391 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
8392 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
8393 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
8394 etater.</p>
8395
8396 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
8397 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
8398 opp</a> ved hjelp av
8399 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
8400 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
8401 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
8402
8403 <p><table border="1">
8404 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
8405 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
8406 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
8407 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
8408 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
8409 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
8410 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
8411 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
8412 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
8413 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
8414 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
8415 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
8416 </table></p>
8417
8418 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
8419 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
8420 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
8421 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
8422 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
8423 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
8424 dag beregnet fra
8425 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
8426 Scraperwiki-database</a>:</p>
8427
8428 <p><table border="1">
8429
8430 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
8431 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
8432 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
8433 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
8434 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
8435 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
8436 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
8437 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
8438 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
8439 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
8440 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
8441 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
8442 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
8443 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
8444 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
8445
8446 </table></p>
8447
8448 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
8449 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
8450 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
8451 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
8452
8453 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
8454 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
8455 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
8456 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
8457
8458       </div>
8459       <div class="tags">
8460
8461
8462         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
8463
8464
8465       </div>
8466     </div>
8467     <div class="padding"></div>
8468
8469     <div class="entry">
8470       <div class="title">
8471         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
8472       </div>
8473       <div class="date">
8474          2nd June 2012
8475       </div>
8476       <div class="body">
8477         <p>Jeg oppdaget nylig en
8478 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
8479 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
8480 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
8481 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
8482 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
8483
8484 <p><blockquote>
8485
8486 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
8487 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
8488
8489 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
8490 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
8491 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
8492 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
8493 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
8494 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
8495 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
8496 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
8497 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
8498 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
8499 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
8500 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
8501 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
8502 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
8503 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
8504 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
8505 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
8506 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
8507 forvaltningslovens krav.</p>
8508
8509 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
8510 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
8511 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
8512 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
8513 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
8514
8515 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
8516
8517 </blockquote></p>
8518
8519 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
8520 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
8521
8522       </div>
8523       <div class="tags">
8524
8525
8526         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8527
8528
8529       </div>
8530     </div>
8531     <div class="padding"></div>
8532
8533     <div class="entry">
8534       <div class="title">
8535         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
8536       </div>
8537       <div class="date">
8538          1st June 2012
8539       </div>
8540       <div class="body">
8541         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
8542 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
8543 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
8544 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
8545 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
8546 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
8547 som PDF</a> fra DIFI).</p>
8548
8549 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
8550 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
8551 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
8552 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
8553 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
8554 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
8555 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
8556 det).</p>
8557
8558 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
8559 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
8560 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
8561 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
8562 informasjon på som åpne data.  Jeg har
8563 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
8564 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
8565
8566 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
8567 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
8568 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
8569 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
8570 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
8571 med får en kopi.</p>
8572
8573       </div>
8574       <div class="tags">
8575
8576
8577         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8578
8579
8580       </div>
8581     </div>
8582     <div class="padding"></div>
8583
8584     <div class="entry">
8585       <div class="title">
8586         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
8587       </div>
8588       <div class="date">
8589         31st May 2012
8590       </div>
8591       <div class="body">
8592         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
8593 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
8594 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
8595 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
8596 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
8597 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
8598 dag.</p>
8599
8600 <dl>
8601
8602 <dt>Dinside.no nettside</dt>
8603
8604 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
8605 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
8606 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
8607 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
8608 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
8609 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
8610 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
8611 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
8612 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
8613 området 10-35, og jeg har startet på
8614 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
8615 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
8616
8617 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
8618
8619 <dd>I fjor lanserte
8620 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
8621 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
8622 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
8623 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
8624 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
8625 kan hentes ut ved hjelp av et
8626 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
8627 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
8628 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
8629 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
8630
8631
8632
8633 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
8634
8635 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
8636 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
8637 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
8638 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
8639 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
8640 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
8641
8642 <dt>bensinpris.net</dt>
8643
8644 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
8645 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
8646 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
8647 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
8648 tiden.</dd>
8649
8650 </dl>
8651
8652 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
8653 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
8654 inn driftstoffpriser hver måned og
8655 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
8656 PDF-format</a>.</p>
8657
8658 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
8659 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
8660 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
8661 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
8662 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
8663 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
8664 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
8665 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
8666 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
8667 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
8668 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
8669 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
8670
8671 <table>
8672
8673 <tr>
8674 <th>Tjeneste</th>
8675 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
8676 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
8677 <th>Publisert API for inn-legging</th>
8678 <th>Publisert API for ut-henting</th>
8679 <th>Publisert alle priser</th>
8680 <th>Publisert database</th>
8681 <th>Lands-dekkende</th>
8682 </tr>
8683
8684 <tr>
8685 <td>Dinside</td>
8686 <td>(ja)</td>
8687 <td>nei</td>
8688 <td>nei</td>
8689 <td>nei</td>
8690 <td>ja</td>
8691 <td>(ja)</td>
8692 <td>ja</td>
8693 </tr>
8694
8695 <tr>
8696 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
8697 <td>nei</td>
8698 <td>ja</td>
8699 <td>(ja)</td>
8700 <td>(ja)</td>
8701 <td>nei</td>
8702 <td>nei</td>
8703 <td>ja</td>
8704 </tr>
8705
8706 <tr>
8707 <td>drivstoffpriser.no</td>
8708 <td>ja</td>
8709 <td>ja</td>
8710 <td>nei</td>
8711 <td>nei</td>
8712 <td>nei</td>
8713 <td>nei</td>
8714 <td>ja</td>
8715 </tr>
8716
8717 <tr>
8718 <td>bensinpris.net</td>
8719 <td>ja</td>
8720 <td>nei</td>
8721 <td>nei</td>
8722 <td>nei</td>
8723 <td>nei</td>
8724 <td>nei</td>
8725 <td>nei</td>
8726 </tr>
8727
8728 </table>
8729
8730 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
8731 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
8732 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
8733 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
8734 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
8735 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
8736 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
8737
8738 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
8739 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
8740 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
8741 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
8742
8743       </div>
8744       <div class="tags">
8745
8746
8747         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8748
8749
8750       </div>
8751     </div>
8752     <div class="padding"></div>
8753
8754     <div class="entry">
8755       <div class="title">
8756         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
8757       </div>
8758       <div class="date">
8759         30th May 2012
8760       </div>
8761       <div class="body">
8762         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
8763 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
8764 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
8765 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
8766 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
8767 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
8768 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
8769 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
8770 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
8771 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
8772 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
8773 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
8774 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
8775 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
8776 titt på
8777 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
8778 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
8779 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
8780 bensinprisene i Norge
8781 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
8782 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
8783 bensinstasjoner.</p>
8784
8785 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
8786 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
8787 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
8788 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
8789 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
8790 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
8791 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
8792 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
8793 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
8794
8795       </div>
8796       <div class="tags">
8797
8798
8799         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
8800
8801
8802       </div>
8803     </div>
8804     <div class="padding"></div>
8805
8806     <div class="entry">
8807       <div class="title">
8808         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
8809       </div>
8810       <div class="date">
8811         28th May 2012
8812       </div>
8813       <div class="body">
8814         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
8815 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
8816 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
8817 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
8818 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
8819 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
8820 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
8821 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
8822 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
8823 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
8824 API-dokumentasjon.</p>
8825
8826 <p>Utrolig nok er det i følge
8827 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
8828 Næringsliv</a> og
8829 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
8830 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
8831 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
8832 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
8833 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
8834 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
8835 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
8836 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
8837 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
8838
8839 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
8840 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
8841 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
8842 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
8843 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
8844 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
8845 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
8846
8847 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
8848
8849 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
8850
8851 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
8852 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
8853 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
8854 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
8855 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
8856 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
8857 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
8858 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
8859 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
8860
8861 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
8862
8863 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
8864
8865 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
8866 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
8867 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
8868 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
8869 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
8870 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
8871
8872 <p><pre>
8873 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
8874 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
8875 &lt;STASJON&gt;
8876 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
8877 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
8878 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
8879 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
8880 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
8881 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
8882 &lt;/STASJON&gt;
8883 &lt;STASJON&gt;
8884 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
8885 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
8886 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
8887 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
8888 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
8889 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
8890 &lt;/STASJON&gt;
8891 [...]
8892 &lt;STASJON&gt;
8893 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
8894 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
8895 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
8896 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
8897 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
8898 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
8899 &lt;/STASJON&gt;
8900 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
8901 </pre></p>
8902
8903 <p><b>GetBanStatus</b></p>
8904
8905 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
8906
8907 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
8908 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
8909 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
8910 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
8911 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
8912 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
8913 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
8914 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
8915
8916 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
8917
8918 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
8919
8920 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
8921 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
8922 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
8923 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
8924 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
8925 det skal hentes ut informasjon.</p>
8926
8927 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
8928 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
8929 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
8930
8931 <p><table>
8932 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
8933 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
8934 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
8935 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
8936 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
8937 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
8938 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
8939 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
8940 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
8941 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
8942 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
8943 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
8944 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
8945 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
8946 </table></p>
8947
8948 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
8949 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
8950 disel.</p>
8951
8952 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
8953
8954 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
8955
8956 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
8957 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
8958 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
8959 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
8960
8961 <p><b>AllePriser</b></p>
8962
8963 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
8964
8965 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
8966 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
8967 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
8968 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
8969 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
8970
8971       </div>
8972       <div class="tags">
8973
8974
8975         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8976
8977
8978       </div>
8979     </div>
8980     <div class="padding"></div>
8981
8982     <div class="entry">
8983       <div class="title">
8984         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
8985       </div>
8986       <div class="date">
8987         21st May 2012
8988       </div>
8989       <div class="body">
8990         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
8991 standardkatalog v3.1 blitt
8992 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
8993 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
8994 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
8995 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
8996 er
8997 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
8998 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
8999 med sin blinde kone blant annet
9000 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
9001 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
9002
9003 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
9004 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
9005 grunnlag:</p>
9006
9007 <p><blockquote>
9008 <p>Bruk av fri programvare
9009
9010 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
9011 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
9012 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
9013 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
9014 universelt utformet."</p>
9015
9016 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
9017 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
9018 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
9019 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
9020 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
9021 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
9022
9023 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
9024 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
9025 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
9026 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
9027 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
9028 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
9029 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
9030 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
9031 programvareleverandør/produsent.</p>
9032
9033 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
9034 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
9035 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
9036
9037 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
9038 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
9039 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
9040 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
9041 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
9042 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
9043 hjelpemiddelprogramvare.</p>
9044
9045 </blockquote></p>
9046
9047 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
9048 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
9049 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
9050 fungerer fint også for blinde.</p>
9051
9052 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
9053 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
9054 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
9055 utmerket for blinde.</p>
9056
9057       </div>
9058       <div class="tags">
9059
9060
9061         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9062
9063
9064       </div>
9065     </div>
9066     <div class="padding"></div>
9067
9068     <div class="entry">
9069       <div class="title">
9070         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
9071       </div>
9072       <div class="date">
9073         20th May 2012
9074       </div>
9075       <div class="body">
9076         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
9077 musiker og mannen bak
9078 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
9079 i Rosegarden</a>
9080 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
9081 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
9082 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
9083 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
9084 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
9085 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
9086
9087 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9088
9089 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
9090 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
9091 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
9092 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
9093 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
9094 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
9095 musikkundervisning.</p>
9096
9097 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
9098 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
9099
9100 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
9101 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
9102 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
9103 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
9104 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
9105 dette operativsystemet.</p>
9106
9107 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9108
9109 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
9110 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
9111 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
9112 Skolelinuxprosjektet.</p>
9113
9114 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9115
9116 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
9117 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
9118 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
9119 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
9120 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
9121
9122 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9123
9124 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
9125 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
9126 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
9127
9128 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
9129 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
9130 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
9131 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
9132 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
9133 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
9134 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
9135 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
9136 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
9137 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
9138 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
9139 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
9140
9141 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
9142 fullført en ønsket oppgave.</p>
9143
9144 <p>Eksempel:</p>
9145
9146 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
9147 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
9148 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
9149 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
9150 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
9151 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
9152
9153 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
9154 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
9155 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
9156
9157 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
9158 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
9159 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
9160
9161 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
9162 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
9163 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
9164 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
9165 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
9166 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
9167 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
9168 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
9169
9170 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9171
9172 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
9173 k3b, openttd og libreoffice.
9174
9175 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9176 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9177
9178 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
9179 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
9180 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
9181 alternativer.
9182
9183       </div>
9184       <div class="tags">
9185
9186
9187         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9188
9189
9190       </div>
9191     </div>
9192     <div class="padding"></div>
9193
9194     <div class="entry">
9195       <div class="title">
9196         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
9197       </div>
9198       <div class="date">
9199         15th May 2012
9200       </div>
9201       <div class="body">
9202         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
9203 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
9204 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
9205 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
9206 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
9207 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
9208 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
9209 = uinteressant"</a>.</p>
9210
9211 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
9212 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
9213 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
9214 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
9215 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
9216
9217 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
9218 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
9219 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
9220 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
9221 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
9222 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
9223 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
9224 har i dag fokus på Linux.</p>
9225
9226       </div>
9227       <div class="tags">
9228
9229
9230         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9231
9232
9233       </div>
9234     </div>
9235     <div class="padding"></div>
9236
9237     <div class="entry">
9238       <div class="title">
9239         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
9240       </div>
9241       <div class="date">
9242         11th May 2012
9243       </div>
9244       <div class="body">
9245         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
9246 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
9247 jeg hadde noen kommentarer til
9248 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
9249 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
9250 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
9251 sitater i
9252 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
9253 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
9254
9255 <p><blockquote>
9256 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
9257
9258 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
9259 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
9260 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
9261 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
9262 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
9263
9264 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
9265 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
9266 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
9267 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
9268 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
9269 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
9270 tillatelse fra det offentlige.</p>
9271
9272 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
9273 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
9274 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
9275 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
9276 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
9277 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
9278 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
9279 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
9280 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
9281 </blockquote></p>
9282
9283       </div>
9284       <div class="tags">
9285
9286
9287         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9288
9289
9290       </div>
9291     </div>
9292     <div class="padding"></div>
9293
9294     <div class="entry">
9295       <div class="title">
9296         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
9297       </div>
9298       <div class="date">
9299         27th April 2012
9300       </div>
9301       <div class="body">
9302         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
9303 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
9304 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
9305 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
9306 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
9307 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
9308 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
9309 sider med innspill</a>.</p>
9310
9311       </div>
9312       <div class="tags">
9313
9314
9315         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9316
9317
9318       </div>
9319     </div>
9320     <div class="padding"></div>
9321
9322     <div class="entry">
9323       <div class="title">
9324         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
9325       </div>
9326       <div class="date">
9327         22nd April 2012
9328       </div>
9329       <div class="body">
9330         <p>I
9331 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
9332 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
9333 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
9334 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
9335 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
9336 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
9337
9338 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
9339 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
9340 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
9341 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
9342 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
9343 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
9344 git</a>.</p>
9345
9346 <p>På
9347 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
9348 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
9349 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
9350 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
9351 til å ta en sniktitt.</p>
9352
9353       </div>
9354       <div class="tags">
9355
9356
9357         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
9358
9359
9360       </div>
9361     </div>
9362     <div class="padding"></div>
9363
9364     <div class="entry">
9365       <div class="title">
9366         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
9367       </div>
9368       <div class="date">
9369         15th April 2012
9370       </div>
9371       <div class="body">
9372         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
9373 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
9374 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
9375 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
9376 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
9377
9378 <p><blockquote>
9379
9380 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
9381 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
9382 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
9383 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
9384 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
9385 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
9386 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
9387
9388 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
9389 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
9390 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
9391 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
9392 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
9393 er:</p>
9394
9395 <ul>
9396 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
9397 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
9398 </ul>
9399
9400 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
9401 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
9402 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
9403 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
9404 dialog med informantene.</p>
9405
9406 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
9407 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
9408 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
9409 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
9410 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
9411 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
9412 OpenOffice.org.</p>
9413
9414 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
9415 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
9416 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
9417 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
9418 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
9419 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
9420 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
9421 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
9422 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
9423 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
9424 formater.</p>
9425
9426 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
9427 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
9428 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
9429 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
9430 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
9431 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
9432 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
9433 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
9434 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
9435 </blockquote></p>
9436
9437 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
9438 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
9439 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
9440 til DUO...</p>
9441
9442
9443       </div>
9444       <div class="tags">
9445
9446
9447         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9448
9449
9450       </div>
9451     </div>
9452     <div class="padding"></div>
9453
9454     <div class="entry">
9455       <div class="title">
9456         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
9457       </div>
9458       <div class="date">
9459         13th April 2012
9460       </div>
9461       <div class="body">
9462         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
9463 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
9464 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
9465 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
9466 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
9467
9468       </div>
9469       <div class="tags">
9470
9471
9472         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9473
9474
9475       </div>
9476     </div>
9477     <div class="padding"></div>
9478
9479     <div class="entry">
9480       <div class="title">
9481         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
9482       </div>
9483       <div class="date">
9484         30th March 2012
9485       </div>
9486       <div class="body">
9487         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
9488 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
9489 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
9490 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
9491 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
9492 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
9493 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
9494 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
9495 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
9496 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
9497 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
9498 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
9499
9500 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
9501 FiksGataMi.</p>
9502
9503       </div>
9504       <div class="tags">
9505
9506
9507         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9508
9509
9510       </div>
9511     </div>
9512     <div class="padding"></div>
9513
9514     <div class="entry">
9515       <div class="title">
9516         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
9517       </div>
9518       <div class="date">
9519         30th March 2012
9520       </div>
9521       <div class="body">
9522         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
9523 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
9524 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
9525
9526 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
9527 landsgjennomsnittet</strong></p>
9528
9529 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
9530
9531 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
9532 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
9533 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
9534 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
9535 dårligere enn snittet i landet.</p>
9536
9537 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
9538 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
9539 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
9540 Nord-Odal:</p>
9541
9542 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
9543 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
9544 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
9545 pengene."</blockquote></p>
9546
9547 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
9548 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
9549 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
9550 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
9551 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
9552 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
9553 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
9554 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
9555
9556 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
9557
9558 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
9559 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
9560 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
9561 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
9562 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
9563 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
9564 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
9565 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
9566
9567 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
9568 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
9569 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
9570 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
9571 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
9572 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
9573 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
9574 Norge og verden.</p>
9575
9576 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
9577
9578 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
9579 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
9580
9581 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
9582
9583 <p>Knut Yrvin</p>
9584
9585 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
9586
9587 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
9588 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
9589
9590 <p><strong>Referanser</strong></p>
9591
9592 <p><ul>
9593
9594  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
9595  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
9596  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
9597  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
9598  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
9599  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
9600  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
9601
9602 </ul></p>
9603
9604       </div>
9605       <div class="tags">
9606
9607
9608         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9609
9610
9611       </div>
9612     </div>
9613     <div class="padding"></div>
9614
9615     <div class="entry">
9616       <div class="title">
9617         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
9618       </div>
9619       <div class="date">
9620         28th March 2012
9621       </div>
9622       <div class="body">
9623         <p>I serien med intervjuer av folk i
9624 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
9625 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
9626 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
9627
9628 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9629
9630 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
9631 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
9632 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
9633 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
9634
9635 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
9636 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
9637 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
9638 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
9639 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
9640 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
9641 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
9642 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
9643
9644 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
9645 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9646
9647 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
9648 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
9649 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
9650 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
9651 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
9652 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
9653 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
9654 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
9655 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
9656 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
9657 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
9658 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
9659 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
9660 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
9661 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
9662 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
9663 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
9664 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
9665 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
9666 logistikkproblemer.</p>
9667
9668 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9669
9670 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
9671 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
9672 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
9673 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
9674 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
9675 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
9676 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
9677 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
9678 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
9679 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
9680 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
9681 samarbeid med andre.
9682
9683 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
9684 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
9685 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
9686
9687 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9688
9689 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
9690 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
9691 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
9692 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
9693 dette for enhver pris.</p>
9694
9695 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
9696 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
9697 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
9698 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
9699 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
9700 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
9701 sliter med uansett OS.</p>
9702
9703 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
9704 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
9705 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
9706 skrivere og annen daglig drift.</p>
9707
9708 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
9709 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
9710 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
9711 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
9712 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
9713 mer som krydder å regne.</p>
9714
9715 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
9716 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
9717 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
9718 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
9719 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
9720 en jungel å bevege seg i.</p>
9721
9722 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
9723 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
9724 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
9725 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
9726 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
9727 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
9728 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
9729 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
9730 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
9731 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
9732
9733 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9734
9735 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
9736 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
9737 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
9738 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
9739 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
9740 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
9741 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
9742 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
9743 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
9744 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
9745 Bill G sine produkter.
9746
9747 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9748 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9749
9750 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
9751 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
9752 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
9753 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
9754 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
9755 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
9756 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
9757 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
9758 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
9759
9760       </div>
9761       <div class="tags">
9762
9763
9764         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9765
9766
9767       </div>
9768     </div>
9769     <div class="padding"></div>
9770
9771     <div class="entry">
9772       <div class="title">
9773         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
9774       </div>
9775       <div class="date">
9776         27th March 2012
9777       </div>
9778       <div class="body">
9779         <p>Næringsminister Trond Giske er av
9780 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
9781 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
9782
9783 <p><blockquote>
9784 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
9785 større hest”
9786 </blockquote></p>
9787
9788 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
9789 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
9790 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
9791 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
9792 men raskere hester.</p>
9793
9794 <p>I følge
9795 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
9796 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
9797 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
9798 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
9799 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
9800 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
9801 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
9802
9803 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
9804 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
9805 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
9806
9807       </div>
9808       <div class="tags">
9809
9810
9811         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9812
9813
9814       </div>
9815     </div>
9816     <div class="padding"></div>
9817
9818     <div class="entry">
9819       <div class="title">
9820         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
9821       </div>
9822       <div class="date">
9823         19th March 2012
9824       </div>
9825       <div class="body">
9826         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
9827 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
9828 Et eksempel er
9829 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
9830 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
9831 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
9832 for diskusjonen har vært undersøkelsen
9833 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
9834 2011</a>, som bruker informasjon fra
9835 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
9836 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
9837 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
9838 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
9839 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
9840 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
9841 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
9842
9843 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
9844 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
9845 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
9846 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
9847 bekreftet med offentlige kilder.</p>
9848
9849 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
9850 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
9851 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
9852 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
9853 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
9854 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
9855 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
9856 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
9857
9858 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
9859 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
9860 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
9861
9862 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
9863 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
9864 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
9865 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
9866
9867 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
9868 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
9869
9870       </div>
9871       <div class="tags">
9872
9873
9874         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9875
9876
9877       </div>
9878     </div>
9879     <div class="padding"></div>
9880
9881     <div class="entry">
9882       <div class="title">
9883         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
9884       </div>
9885       <div class="date">
9886         13th March 2012
9887       </div>
9888       <div class="body">
9889         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
9890 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
9891 er tilgjengelige allerede og
9892 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
9893 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
9894 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
9895 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
9896 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
9897 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
9898 likevel.</p>
9899
9900       </div>
9901       <div class="tags">
9902
9903
9904         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9905
9906
9907       </div>
9908     </div>
9909     <div class="padding"></div>
9910
9911     <div class="entry">
9912       <div class="title">
9913         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
9914       </div>
9915       <div class="date">
9916         12th March 2012
9917       </div>
9918       <div class="body">
9919         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
9920 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
9921 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
9922 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
9923 styremedlem i foreningen
9924 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9925 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
9926 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
9927 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
9928 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
9929 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
9930 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
9931 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
9932 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
9933 veien.</p>
9934
9935 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9936
9937 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
9938 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
9939 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
9940 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
9941 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
9942 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
9943 slutten.</p>
9944
9945 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9946
9947 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
9948 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
9949 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
9950 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
9951 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
9952 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
9953 admin-siden).</p>
9954
9955 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9956
9957 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
9958 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
9959 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
9960 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
9961 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
9962 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
9963
9964 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9965
9966 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
9967 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
9968 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
9969 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
9970 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
9971 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
9972 sette slike krav til leverandørene.</p>
9973
9974 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9975
9976 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
9977 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
9978 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
9979 alle programarkivene som finnes.</p>
9980
9981 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9982 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9983
9984 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
9985 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
9986 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
9987 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
9988 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
9989 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
9990 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
9991 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
9992 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
9993 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
9994 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
9995 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
9996 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
9997 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
9998 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
9999 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
10000 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
10001 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
10002
10003       </div>
10004       <div class="tags">
10005
10006
10007         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10008
10009
10010       </div>
10011     </div>
10012     <div class="padding"></div>
10013
10014     <div class="entry">
10015       <div class="title">
10016         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
10017       </div>
10018       <div class="date">
10019          5th March 2012
10020       </div>
10021       <div class="body">
10022         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
10023 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
10024 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
10025 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
10026 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
10027 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
10028 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
10029 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
10030 for folkene i Hamar kommune!</p>
10031
10032 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
10033 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
10034
10035 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
10036 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
10037
10038 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
10039 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
10040 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
10041 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
10042 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
10043
10044       </div>
10045       <div class="tags">
10046
10047
10048         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10049
10050
10051       </div>
10052     </div>
10053     <div class="padding"></div>
10054
10055     <div class="entry">
10056       <div class="title">
10057         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
10058       </div>
10059       <div class="date">
10060          2nd March 2012
10061       </div>
10062       <div class="body">
10063         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
10064 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
10065 overraske over at den så ut til å kjøre
10066 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
10067 Professional</a>.</p>
10068
10069 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
10070
10071 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
10072 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
10073 I følge Wikipedia og
10074 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
10075 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
10076 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
10077 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
10078
10079 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
10080 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
10081 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
10082
10083       </div>
10084       <div class="tags">
10085
10086
10087         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
10088
10089
10090       </div>
10091     </div>
10092     <div class="padding"></div>
10093
10094     <div class="entry">
10095       <div class="title">
10096         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
10097       </div>
10098       <div class="date">
10099         27th February 2012
10100       </div>
10101       <div class="body">
10102         <p>I serien med intervjuer av folk i
10103 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
10104 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
10105 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
10106 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
10107
10108 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10109
10110 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
10111 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
10112 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
10113
10114 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10115
10116 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
10117 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
10118 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
10119 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
10120
10121 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
10122 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10123
10124 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
10125 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
10126
10127 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10128
10129 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
10130 løsninger.</p>
10131
10132 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10133 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10134
10135 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
10136 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
10137 under dette.</p>
10138
10139       </div>
10140       <div class="tags">
10141
10142
10143         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10144
10145
10146       </div>
10147     </div>
10148     <div class="padding"></div>
10149
10150     <div class="entry">
10151       <div class="title">
10152         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
10153       </div>
10154       <div class="date">
10155         21st February 2012
10156       </div>
10157       <div class="body">
10158         <p>I serien med intervjuer av folk i
10159 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
10160 høre fra nyvalgt leder i foreningen
10161 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
10162 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
10163
10164 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10165
10166 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
10167 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
10168 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
10169 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
10170 på like vilkår.  Nå er det
10171 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
10172 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
10173 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
10174
10175 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10176
10177 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
10178 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
10179 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
10180 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
10181 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
10182 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
10183 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
10184 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
10185 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
10186
10187 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
10188 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
10189 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
10190 en periode på 5-6 år.</p>
10191
10192 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
10193 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
10194 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
10195 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
10196 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
10197 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
10198 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
10199 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
10200 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
10201 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
10202
10203 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10204
10205 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
10206 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
10207 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
10208 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
10209
10210 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
10211 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
10212 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
10213 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
10214 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
10215 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
10216 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
10217 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
10218
10219 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
10220 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
10221 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
10222 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
10223 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
10224 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
10225 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
10226 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
10227 PC-er.</p>
10228
10229 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10230
10231 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
10232 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
10233 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
10234 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
10235 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
10236 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
10237 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
10238 Foundation.</p>
10239
10240 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
10241 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
10242 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
10243 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
10244 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
10245 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
10246 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
10247 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
10248
10249 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
10250 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
10251 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
10252 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
10253 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
10254 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
10255 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
10256 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
10257
10258 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
10259 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
10260 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
10261 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
10262 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
10263 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
10264 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
10265 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
10266 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
10267 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
10268
10269 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10270
10271 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
10272 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
10273 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
10274 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
10275 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
10276 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
10277
10278 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10279 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10280
10281 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
10282 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
10283 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
10284 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
10285 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
10286 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
10287 støttetjenester.</p>
10288
10289 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
10290 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
10291 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
10292 selges til kommuner.</p>
10293
10294       </div>
10295       <div class="tags">
10296
10297
10298         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10299
10300
10301       </div>
10302     </div>
10303     <div class="padding"></div>
10304
10305     <div class="entry">
10306       <div class="title">
10307         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
10308       </div>
10309       <div class="date">
10310         18th February 2012
10311       </div>
10312       <div class="body">
10313         <p>I serien med intervjuer av folk i
10314 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
10315 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
10316 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
10317 Skolen</a>.</p>
10318
10319 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10320
10321 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
10322 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
10323 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
10324
10325 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10326
10327 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
10328 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
10329 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
10330 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
10331 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
10332 familien.</p>
10333
10334 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10335
10336 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
10337 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
10338 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
10339 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
10340 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
10341
10342 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10343
10344 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
10345 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
10346 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
10347 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
10348
10349 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10350
10351 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
10352 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
10353 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
10354 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
10355 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
10356 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
10357 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
10358 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
10359
10360 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10361 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10362
10363 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
10364 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
10365 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
10366 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
10367 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
10368 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
10369 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
10370 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
10371 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
10372 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
10373
10374       </div>
10375       <div class="tags">
10376
10377
10378         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10379
10380
10381       </div>
10382     </div>
10383     <div class="padding"></div>
10384
10385     <div class="entry">
10386       <div class="title">
10387         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
10388       </div>
10389       <div class="date">
10390          7th February 2012
10391       </div>
10392       <div class="body">
10393         <p>I serien med intervjuer av folk i
10394 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
10395 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
10396
10397 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10398
10399 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
10400 mere.</p>
10401
10402 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10403
10404 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
10405 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
10406 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
10407 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
10408
10409 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
10410 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
10411 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
10412 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
10413 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
10414 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
10415
10416 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10417
10418 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
10419 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
10420 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
10421 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
10422 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
10423
10424 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10425
10426 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
10427 versjoner.</p>
10428
10429 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
10430 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
10431 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
10432 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
10433 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
10434 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
10435 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
10436
10437 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10438
10439 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
10440 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
10441 en hel haug andre ved behov :-)</p>
10442
10443 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
10444 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
10445 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
10446 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
10447 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
10448 også.</p>
10449
10450 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10451 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10452
10453 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
10454 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
10455 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
10456 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
10457 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
10458 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
10459 bruker.</p>
10460
10461 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
10462 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
10463 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
10464 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
10465 vil ha det.</p>
10466
10467       </div>
10468       <div class="tags">
10469
10470
10471         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10472
10473
10474       </div>
10475     </div>
10476     <div class="padding"></div>
10477
10478     <div class="entry">
10479       <div class="title">
10480         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
10481       </div>
10482       <div class="date">
10483         26th January 2012
10484       </div>
10485       <div class="body">
10486         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
10487 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
10488 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
10489
10490 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
10491 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
10492 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
10493 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
10494 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
10495 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
10496
10497 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
10498 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
10499 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
10500 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
10501
10502 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
10503 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
10504 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
10505 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
10506 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
10507 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
10508 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
10509 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
10510 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
10511 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
10512 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
10513 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
10514 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
10515 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
10516 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
10517 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
10518 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
10519 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
10520 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
10521 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
10522 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
10523 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
10524
10525       </div>
10526       <div class="tags">
10527
10528
10529         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10530
10531
10532       </div>
10533     </div>
10534     <div class="padding"></div>
10535
10536     <div class="entry">
10537       <div class="title">
10538         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
10539       </div>
10540       <div class="date">
10541         18th January 2012
10542       </div>
10543       <div class="body">
10544         <p>I serien med intervjuer av folk i
10545 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
10546 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
10547 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
10548 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
10549 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
10550
10551 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10552
10553 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
10554 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
10555 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
10556 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
10557 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
10558 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
10559 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
10560 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
10561 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
10562 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
10563
10564 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10565
10566 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
10567 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
10568 dette ble levert.</p>
10569
10570 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10571
10572 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
10573 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
10574 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
10575 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
10576 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
10577
10578 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
10579 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
10580 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
10581 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
10582 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
10583 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
10584 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
10585
10586 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
10587 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
10588 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
10589 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
10590 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
10591 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
10592 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
10593
10594 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
10595 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
10596 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
10597 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
10598 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
10599 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
10600 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
10601 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
10602 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
10603 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
10604 nå.</p>
10605
10606 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
10607 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
10608 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
10609 oss.</p>
10610
10611 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
10612 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
10613 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
10614 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
10615
10616 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10617
10618 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
10619 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
10620 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
10621 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
10622 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
10623 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
10624
10625 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
10626 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
10627 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
10628 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
10629 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
10630 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
10631 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
10632 på hvilket OS man bruker.</p>
10633
10634 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
10635 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
10636
10637 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10638
10639 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
10640 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
10641 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
10642 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
10643 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
10644
10645 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10646 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10647
10648 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
10649 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
10650 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
10651 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
10652 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
10653 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
10654 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
10655 hjemme.</p>
10656
10657       </div>
10658       <div class="tags">
10659
10660
10661         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10662
10663
10664       </div>
10665     </div>
10666     <div class="padding"></div>
10667
10668     <div class="entry">
10669       <div class="title">
10670         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
10671       </div>
10672       <div class="date">
10673         11th December 2011
10674       </div>
10675       <div class="body">
10676         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
10677 intervjuer av
10678 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
10679
10680 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
10681 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
10682 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
10683
10684 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10685
10686 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
10687 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
10688 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
10689 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
10690 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
10691
10692 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10693
10694 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
10695 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
10696 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
10697 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
10698 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
10699
10700 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10701
10702 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
10703 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
10704 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
10705 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
10706 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
10707 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
10708 og foreldre.</p>
10709
10710 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10711
10712 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
10713 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
10714 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
10715 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
10716
10717 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10718
10719 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
10720 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
10721 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
10722 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
10723 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
10724 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
10725 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
10726 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
10727 på
10728 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
10729
10730 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
10731 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
10732 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
10733 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
10734
10735 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10736 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10737
10738 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
10739 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
10740
10741 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
10742 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
10743 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
10744 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
10745 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
10746 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
10747 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
10748 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
10749 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
10750 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
10751 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
10752 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
10753 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
10754 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
10755
10756       </div>
10757       <div class="tags">
10758
10759
10760         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10761
10762
10763       </div>
10764     </div>
10765     <div class="padding"></div>
10766
10767     <div class="entry">
10768       <div class="title">
10769         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
10770       </div>
10771       <div class="date">
10772          9th November 2011
10773       </div>
10774       <div class="body">
10775         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
10776 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
10777 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
10778 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
10779 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
10780 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
10781 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
10782 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
10783 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
10784 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
10785
10786 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
10787 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
10788 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
10789 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
10790 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
10791
10792 <p>Besøk
10793 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
10794 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
10795 bidra.</p>
10796
10797 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
10798 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
10799 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
10800
10801 <ul>
10802
10803 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
10804   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
10805   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
10806
10807 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
10808   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
10809
10810 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
10811   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
10812
10813 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
10814   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
10815   i foreningen Digitalt Personvern</li>
10816
10817 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
10818   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
10819
10820 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
10821   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
10822   blogg</li>
10823
10824 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
10825   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
10826
10827 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
10828   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
10829
10830 </ul>
10831
10832       </div>
10833       <div class="tags">
10834
10835
10836         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10837
10838
10839       </div>
10840     </div>
10841     <div class="padding"></div>
10842
10843     <div class="entry">
10844       <div class="title">
10845         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
10846       </div>
10847       <div class="date">
10848          5th November 2011
10849       </div>
10850       <div class="body">
10851         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
10852 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
10853 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
10854 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
10855 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
10856
10857 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
10858 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
10859 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
10860 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
10861 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
10862 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
10863 episodene i en serie.</p>
10864
10865 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
10866 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
10867 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
10868 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
10869 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
10870 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
10871 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
10872 meningsløs.</p>
10873
10874       </div>
10875       <div class="tags">
10876
10877
10878         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10879
10880
10881       </div>
10882     </div>
10883     <div class="padding"></div>
10884
10885     <div class="entry">
10886       <div class="title">
10887         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
10888       </div>
10889       <div class="date">
10890         28th October 2011
10891       </div>
10892       <div class="body">
10893         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
10894 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
10895 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
10896 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
10897 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
10898 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
10899 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
10900 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
10901 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
10902 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
10903
10904 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
10905 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
10906 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
10907 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
10908 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
10909 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
10910 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
10911 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
10912 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
10913 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
10914 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
10915 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
10916
10917 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
10918 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
10919 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
10920
10921 <p><blockquote>
10922 <pre>
10923 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
10924 To: kontakt@min.kommune.no
10925
10926 Hei,
10927
10928 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
10929 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
10930 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
10931 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
10932 kommune-siden.
10933
10934 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
10935 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
10936 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
10937
10938 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
10939 andre kommuner og fiksgatami.
10940 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
10941 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
10942 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
10943
10944 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
10945 overskriften "Min side / Selvbetjening".
10946
10947 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
10948 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
10949
10950    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
10951    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
10952    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
10953    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
10954    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
10955    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
10956    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
10957    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
10958    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
10959   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
10960   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
10961   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
10962   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
10963   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
10964   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
10965   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
10966   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
10967   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
10968   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
10969   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
10970   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
10971   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
10972   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
10973   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
10974   25. Nissedal kommune,
10975       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
10976   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
10977   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
10978   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
10979   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
10980   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
10981   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
10982   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
10983   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
10984   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
10985   35. Ullensvang Herad,
10986       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
10987   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
10988   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
10989   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
10990   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
10991   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
10992 </pre>
10993 </blockquote></p>
10994
10995 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
10996 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
10997 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
10998 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
10999 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
11000 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
11001 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
11002 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
11003 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
11004 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
11005
11006       </div>
11007       <div class="tags">
11008
11009
11010         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11011
11012
11013       </div>
11014     </div>
11015     <div class="padding"></div>
11016
11017     <div class="entry">
11018       <div class="title">
11019         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
11020       </div>
11021       <div class="date">
11022         14th September 2011
11023       </div>
11024       <div class="body">
11025         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
11026 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
11027 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
11028 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
11029 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
11030 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
11031 valgsystemet.</p>
11032
11033       </div>
11034       <div class="tags">
11035
11036
11037         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11038
11039
11040       </div>
11041     </div>
11042     <div class="padding"></div>
11043
11044     <div class="entry">
11045       <div class="title">
11046         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
11047       </div>
11048       <div class="date">
11049         13th September 2011
11050       </div>
11051       <div class="body">
11052         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
11053 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
11054 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
11055 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
11056 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
11057 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
11058 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
11059 hemmelige valg.</p>
11060
11061 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
11062 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
11063 meg:</p>
11064
11065 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
11066 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
11067 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
11068 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
11069 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
11070 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
11071 stemmer.</p>
11072
11073 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
11074 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
11075 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
11076 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
11077 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
11078 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
11079 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
11080 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
11081 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
11082 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
11083 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
11084 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
11085 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
11086
11087 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
11088 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
11089 hindre dette.</p>
11090
11091 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
11092 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
11093 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
11094 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
11095
11096 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
11097 County, California hvordan
11098 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
11099 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
11100 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
11101 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
11102 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
11103 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
11104 programvare, og tilgjengelig fra
11105 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
11106
11107       </div>
11108       <div class="tags">
11109
11110
11111         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11112
11113
11114       </div>
11115     </div>
11116     <div class="padding"></div>
11117
11118     <div class="entry">
11119       <div class="title">
11120         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
11121       </div>
11122       <div class="date">
11123          9th September 2011
11124       </div>
11125       <div class="body">
11126         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
11127 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
11128 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
11129 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
11130 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
11131 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
11132 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
11133 nettsted</a>.</p>
11134
11135 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
11136 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
11137 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
11138 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
11139 og
11140 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
11141
11142 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
11143 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
11144 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
11145
11146 <p><ul>
11147
11148 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
11149   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
11150
11151 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
11152 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
11153
11154 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
11155   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
11156
11157 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
11158
11159 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
11160   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
11161
11162 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
11163   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
11164   2006.</li>
11165
11166 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
11167   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
11168
11169 </ul></p>
11170
11171 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
11172 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
11173 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
11174 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
11175 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
11176
11177       </div>
11178       <div class="tags">
11179
11180
11181         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11182
11183
11184       </div>
11185     </div>
11186     <div class="padding"></div>
11187
11188     <div class="entry">
11189       <div class="title">
11190         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
11191       </div>
11192       <div class="date">
11193         23rd August 2011
11194       </div>
11195       <div class="body">
11196         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
11197 vi ble brått eier av et hus og skal
11198 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
11199 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
11200 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
11201 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
11202 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
11203 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
11204 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
11205
11206       </div>
11207       <div class="tags">
11208
11209
11210         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11211
11212
11213       </div>
11214     </div>
11215     <div class="padding"></div>
11216
11217     <div class="entry">
11218       <div class="title">
11219         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
11220       </div>
11221       <div class="date">
11222          7th August 2011
11223       </div>
11224       <div class="body">
11225         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
11226 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
11227 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
11228
11229 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
11230 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
11231 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
11232 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
11233 nettleser over Internet.  Slike valg
11234 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
11235 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
11236 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
11237 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
11238
11239 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
11240 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
11241 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
11242 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
11243 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
11244 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
11245 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
11246 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
11247 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
11248 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
11249 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
11250 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
11251 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
11252 kunde/husstand.</p>
11253
11254 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
11255 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
11256 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
11257 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
11258 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
11259 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
11260 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
11261 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
11262 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
11263 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
11264 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
11265 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
11266
11267 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
11268 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
11269 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
11270 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
11271 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
11272 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
11273 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
11274 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
11275 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
11276 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
11277 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
11278 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
11279 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
11280 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
11281 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
11282 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
11283
11284       </div>
11285       <div class="tags">
11286
11287
11288         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11289
11290
11291       </div>
11292     </div>
11293     <div class="padding"></div>
11294
11295     <div class="entry">
11296       <div class="title">
11297         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
11298       </div>
11299       <div class="date">
11300          6th August 2011
11301       </div>
11302       <div class="body">
11303         <p>Via
11304 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
11305 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
11306 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
11307 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
11308 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
11309 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
11310 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
11311 en befinner seg.</p>
11312
11313 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
11314 NUUG en
11315 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
11316 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
11317
11318       </div>
11319       <div class="tags">
11320
11321
11322         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11323
11324
11325       </div>
11326     </div>
11327     <div class="padding"></div>
11328
11329     <div class="entry">
11330       <div class="title">
11331         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
11332       </div>
11333       <div class="date">
11334          2nd August 2011
11335       </div>
11336       <div class="body">
11337         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
11338 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
11339 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
11340 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
11341 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
11342 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
11343 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
11344 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
11345 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
11346 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
11347
11348 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
11349 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
11350 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
11351 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
11352 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
11353
11354       </div>
11355       <div class="tags">
11356
11357
11358         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11359
11360
11361       </div>
11362     </div>
11363     <div class="padding"></div>
11364
11365     <div class="entry">
11366       <div class="title">
11367         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
11368       </div>
11369       <div class="date">
11370          1st August 2011
11371       </div>
11372       <div class="body">
11373         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
11374 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
11375 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
11376 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
11377 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
11378 registrerer at det i Danmark
11379 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
11380 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
11381 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
11382 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
11383 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
11384 innføres.</p>
11385
11386 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
11387 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
11388 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
11389 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
11390 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
11391 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
11392 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
11393 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
11394 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
11395 og bør aldri glemmes.</p>
11396
11397       </div>
11398       <div class="tags">
11399
11400
11401         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11402
11403
11404       </div>
11405     </div>
11406     <div class="padding"></div>
11407
11408     <div class="entry">
11409       <div class="title">
11410         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
11411       </div>
11412       <div class="date">
11413         27th July 2011
11414       </div>
11415       <div class="body">
11416         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
11417 personer er en tidligere styreleder i
11418 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
11419 fra starten av
11420 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
11421
11422 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11423
11424 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
11425 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
11426 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
11427 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
11428 helhet.</p>
11429
11430 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11431
11432 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
11433 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
11434 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
11435
11436 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11437
11438 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
11439 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
11440 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
11441 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
11442 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
11443 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
11444
11445 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11446
11447 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
11448 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
11449 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
11450 utfordringer.</p>
11451
11452 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
11453 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
11454 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
11455 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
11456 løsningen.</p>
11457
11458 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
11459 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
11460 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
11461 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
11462 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
11463 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
11464 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
11465
11466 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
11467 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
11468 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
11469 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
11470 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
11471 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
11472 utfordring også for andre plattformer.</p>
11473
11474 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
11475 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
11476 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
11477 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
11478 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
11479 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
11480 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
11481 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
11482 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
11483 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
11484 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
11485 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
11486 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
11487 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
11488 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
11489 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
11490
11491 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11492
11493 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
11494 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
11495 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
11496 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
11497 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
11498 Kontact, Kopete, Amarok,
11499 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
11500 rsync, backuppc m.m.</p>
11501
11502 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11503 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11504
11505 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
11506
11507 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
11508 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
11509 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
11510 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
11511 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
11512 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
11513
11514 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
11515 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
11516 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
11517
11518 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
11519 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
11520 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
11521 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
11522 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
11523 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
11524 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
11525 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
11526 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
11527 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
11528 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
11529 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
11530 sidelinjen.</p>
11531
11532       </div>
11533       <div class="tags">
11534
11535
11536         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11537
11538
11539       </div>
11540     </div>
11541     <div class="padding"></div>
11542
11543     <div class="entry">
11544       <div class="title">
11545         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
11546       </div>
11547       <div class="date">
11548         23rd July 2011
11549       </div>
11550       <div class="body">
11551         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
11552 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
11553 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
11554 jeg kjenner har klart seg.</p>
11555
11556 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
11557 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
11558 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
11559 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
11560 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
11561 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
11562 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
11563 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
11564 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
11565 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
11566 kriminelt).</p>
11567
11568 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
11569 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
11570 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
11571 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
11572 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
11573 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
11574 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
11575 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
11576 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
11577 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
11578
11579       </div>
11580       <div class="tags">
11581
11582
11583         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11584
11585
11586       </div>
11587     </div>
11588     <div class="padding"></div>
11589
11590     <div class="entry">
11591       <div class="title">
11592         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
11593       </div>
11594       <div class="date">
11595         22nd July 2011
11596       </div>
11597       <div class="body">
11598         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
11599 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
11600 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
11601 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
11602 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
11603 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
11604 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
11605 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
11606 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
11607
11608       </div>
11609       <div class="tags">
11610
11611
11612         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11613
11614
11615       </div>
11616     </div>
11617     <div class="padding"></div>
11618
11619     <div class="entry">
11620       <div class="title">
11621         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
11622       </div>
11623       <div class="date">
11624         21st July 2011
11625       </div>
11626       <div class="body">
11627         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
11628 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
11629 siden
11630 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
11631 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
11632 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
11633 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
11634 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
11635
11636 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
11637 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
11638 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
11639 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
11640 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
11641 datasettene kan brukes.</p>
11642
11643 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
11644 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
11645 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
11646 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
11647 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
11648 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
11649 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
11650 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
11651 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
11652 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
11653 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
11654 men har ikke funnet tid til det.</p>
11655
11656 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
11657 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
11658 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
11659 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
11660 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
11661
11662       </div>
11663       <div class="tags">
11664
11665
11666         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
11667
11668
11669       </div>
11670     </div>
11671     <div class="padding"></div>
11672
11673     <div class="entry">
11674       <div class="title">
11675         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
11676       </div>
11677       <div class="date">
11678         18th June 2011
11679       </div>
11680       <div class="body">
11681         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
11682 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
11683 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
11684 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
11685 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
11686 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
11687 eiendommen.</p>
11688
11689 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
11690 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
11691 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
11692 å gjøre et geometrisk søk.
11693
11694 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
11695 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
11696
11697 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
11698 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
11699
11700 <blockquote><pre>
11701 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
11702 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
11703 %
11704 </pre></blockquote>
11705
11706 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
11707 eiendom basert på koordinat:</p>
11708
11709 <blockquote><pre>
11710 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
11711 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
11712 %
11713 </pre></blockquote>
11714
11715 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
11716 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
11717 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
11718 en HTML-side med informasjon:</p>
11719
11720 <blockquote><pre>
11721 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
11722 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
11723 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
11724     &lt;head>
11725         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
11726 [...]
11727 </pre></blockquote>
11728
11729 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
11730 dokumentert og tilgjengelig på
11731 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
11732 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
11733 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
11734 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
11735
11736 <blockquote><pre>
11737 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
11738   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
11739 [...]
11740 %
11741 </pre></blockquote>
11742
11743 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
11744 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
11745 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
11746 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
11747 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
11748 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
11749 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
11750 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
11751 form.</p>
11752
11753 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
11754 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
11755 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
11756
11757 <blockquote><pre>
11758 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
11759 [...]
11760 %
11761 </pre></blockquote>
11762
11763 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
11764 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
11765 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
11766 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
11767
11768
11769       </div>
11770       <div class="tags">
11771
11772
11773         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11774
11775
11776       </div>
11777     </div>
11778     <div class="padding"></div>
11779
11780     <div class="entry">
11781       <div class="title">
11782         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
11783       </div>
11784       <div class="date">
11785         21st May 2011
11786       </div>
11787       <div class="body">
11788         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
11789 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
11790 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
11791 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
11792 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
11793 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
11794 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
11795 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
11796 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
11797 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
11798 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
11799 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
11800 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
11801 kortene.</p>
11802
11803 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
11804 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
11805 offentlige bør skrinlegges.</p>
11806
11807       </div>
11808       <div class="tags">
11809
11810
11811         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11812
11813
11814       </div>
11815     </div>
11816     <div class="padding"></div>
11817
11818     <div class="entry">
11819       <div class="title">
11820         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
11821       </div>
11822       <div class="date">
11823         20th May 2011
11824       </div>
11825       <div class="body">
11826         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
11827 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
11828 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
11829 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
11830 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
11831 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
11832 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
11833 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
11834 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
11835 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
11836 med FiksGataMi.</p>
11837
11838 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
11839 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
11840 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
11841 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
11842 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
11843 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
11844 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
11845 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
11846
11847 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
11848 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
11849 skrapeprosjektet
11850 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
11851 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
11852 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
11853 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
11854 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
11855 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
11856 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
11857 relevant informasjon er
11858 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
11859 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
11860 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
11861 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
11862 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
11863
11864 <p>Første
11865 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
11866 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
11867 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
11868 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
11869 forannevnte, eller den polske
11870 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
11871
11872 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
11873 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
11874 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
11875 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
11876 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
11877
11878       </div>
11879       <div class="tags">
11880
11881
11882         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
11883
11884
11885       </div>
11886     </div>
11887     <div class="padding"></div>
11888
11889     <div class="entry">
11890       <div class="title">
11891         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
11892       </div>
11893       <div class="date">
11894          4th May 2011
11895       </div>
11896       <div class="body">
11897         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
11898 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
11899 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
11900 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
11901 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
11902 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
11903
11904 <p><blockquote>
11905 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
11906 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
11907 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
11908 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
11909 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
11910 ikke ble varslet.</p>
11911 </blockquote>
11912
11913 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
11914 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
11915 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
11916 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
11917 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
11918 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
11919 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
11920 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
11921 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
11922 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
11923 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
11924 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
11925 trenger den.</p>
11926
11927 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
11928 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
11929 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
11930 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
11931 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
11932 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
11933 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
11934 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
11935 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
11936 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
11937
11938 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
11939 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
11940 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
11941 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
11942 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
11943 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
11944 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
11945 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
11946
11947       </div>
11948       <div class="tags">
11949
11950
11951         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11952
11953
11954       </div>
11955     </div>
11956     <div class="padding"></div>
11957
11958     <div class="entry">
11959       <div class="title">
11960         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
11961       </div>
11962       <div class="date">
11963         15th April 2011
11964       </div>
11965       <div class="body">
11966         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
11967 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
11968 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
11969 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
11970 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
11971
11972 <ul>
11973
11974   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
11975   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
11976   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
11977   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
11978   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11979   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
11980   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
11981   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
11982   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
11983   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
11984   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11985   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11986   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
11987   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
11988   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
11989   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
11990   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11991   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
11992   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
11993
11994 </ul>
11995
11996 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
11997 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
11998 tjenesten.</p>
11999
12000 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
12001 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
12002
12003       </div>
12004       <div class="tags">
12005
12006
12007         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12008
12009
12010       </div>
12011     </div>
12012     <div class="padding"></div>
12013
12014     <div class="entry">
12015       <div class="title">
12016         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
12017       </div>
12018       <div class="date">
12019         10th April 2011
12020       </div>
12021       <div class="body">
12022         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
12023 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
12024 bidragsyter i
12025 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
12026
12027 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12028
12029 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
12030 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
12031 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
12032 jeg har noe å bidra med.</p>
12033
12034 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12035
12036 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
12037 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
12038 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
12039 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
12040 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
12041 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
12042 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
12043 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
12044
12045 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12046
12047 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
12048 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
12049 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
12050 maskinvare for god ytelse.</p>
12051
12052 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12053
12054 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
12055 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
12056 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
12057 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
12058 distribusjoner i tillegg?</p>
12059
12060 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12061
12062 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
12063 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
12064 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
12065 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
12066 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
12067 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
12068 og boost-bibliotekene for C++.</p>
12069
12070 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12071 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12072
12073 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
12074 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
12075 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
12076 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
12077 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
12078 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
12079 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
12080 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
12081 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
12082 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
12083 av.</p>
12084
12085       </div>
12086       <div class="tags">
12087
12088
12089         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12090
12091
12092       </div>
12093     </div>
12094     <div class="padding"></div>
12095
12096     <div class="entry">
12097       <div class="title">
12098         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
12099       </div>
12100       <div class="date">
12101          4th April 2011
12102       </div>
12103       <div class="body">
12104         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
12105 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
12106 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
12107 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
12108 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
12109 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
12110 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
12111
12112 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
12113 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
12114 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
12115 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
12116 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
12117
12118 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
12119 likegodt
12120 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
12121 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
12122
12123 <p><blockquote>
12124
12125 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
12126 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
12127 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
12128
12129 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
12130 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
12131 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
12132 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
12133 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
12134 lommen.</p>
12135
12136 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
12137 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
12138
12139 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
12140 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
12141 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
12142 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
12143
12144 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
12145 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
12146 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
12147 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
12148 noe galt.</p>
12149
12150 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
12151 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
12152 som følger etter og overvåker oss.</p>
12153
12154 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
12155 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
12156 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
12157 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
12158 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
12159 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
12160 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
12161 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
12162 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
12163
12164 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
12165 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
12166 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
12167 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
12168 i disse dager.</p>
12169 </blockquote></p>
12170
12171 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
12172 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
12173
12174 <p><ul>
12175
12176 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
12177   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
12178   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
12179   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
12180   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
12181   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
12182   uten offentlige debatt.</li>
12183
12184 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
12185   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
12186   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
12187   datalagringsarkiv.</li>
12188
12189 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
12190   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
12191   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
12192   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
12193   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
12194
12195 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
12196   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
12197   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
12198   datalagringsdirektivet.</li>
12199
12200 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
12201   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
12202   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
12203   personvernet.</li>
12204
12205 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
12206   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
12207   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
12208   innføre datalagringdirektivet.</li>
12209
12210 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
12211   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
12212   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
12213   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
12214   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
12215   snakkes om konsekvensen.
12216
12217 </ul></p>
12218
12219       </div>
12220       <div class="tags">
12221
12222
12223         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12224
12225
12226       </div>
12227     </div>
12228     <div class="padding"></div>
12229
12230     <div class="entry">
12231       <div class="title">
12232         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
12233       </div>
12234       <div class="date">
12235         30th March 2011
12236       </div>
12237       <div class="body">
12238         <p>I 2005 fortalte
12239 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
12240 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
12241 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
12242 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
12243 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
12244 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
12245 2005 enn i dag.</p>
12246
12247 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
12248 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
12249 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
12250 samfunnet.</p>
12251
12252 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
12253 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
12254
12255 <ul>
12256
12257 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
12258    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
12259    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
12260
12261 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
12262   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
12263   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
12264   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
12265   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
12266
12267 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
12268   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
12269   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
12270
12271 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
12272   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
12273   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
12274   dag.</li>
12275
12276 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
12277   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
12278   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
12279   situasjon.</li>
12280
12281 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
12282   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
12283   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
12284   demokratiet.</li>
12285
12286 </ul>
12287
12288 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
12289 i dag.  Ta en titt på
12290 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
12291 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
12292
12293       </div>
12294       <div class="tags">
12295
12296
12297         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12298
12299
12300       </div>
12301     </div>
12302     <div class="padding"></div>
12303
12304     <div class="entry">
12305       <div class="title">
12306         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
12307       </div>
12308       <div class="date">
12309         28th March 2011
12310       </div>
12311       <div class="body">
12312         <p>Høyre har i dag annonsert at
12313 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
12314 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
12315 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
12316 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
12317 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
12318 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
12319 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
12320 mistenkt for noe kriminelt.</p>
12321
12322 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
12323 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
12324 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
12325 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
12326 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
12327 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
12328 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
12329
12330 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
12331 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
12332 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
12333 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
12334 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
12335 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
12336 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
12337
12338 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
12339 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
12340 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
12341 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
12342 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
12343 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
12344 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
12345
12346 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
12347 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
12348 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
12349 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
12350 offentlige rom.</p>
12351
12352 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
12353 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
12354 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
12355 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
12356 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
12357 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
12358
12359       </div>
12360       <div class="tags">
12361
12362
12363         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12364
12365
12366       </div>
12367     </div>
12368     <div class="padding"></div>
12369
12370     <div class="entry">
12371       <div class="title">
12372         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
12373       </div>
12374       <div class="date">
12375         28th March 2011
12376       </div>
12377       <div class="body">
12378         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
12379 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
12380 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
12381 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
12382 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
12383 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
12384 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
12385
12386 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12387
12388 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
12389 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
12390 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
12391
12392 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12393
12394 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
12395 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
12396 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
12397 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
12398 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
12399 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
12400 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
12401 klientsiden.</p>
12402
12403 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
12404 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
12405 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
12406 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
12407 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
12408 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
12409
12410 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
12411 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
12412
12413 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
12414 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
12415 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
12416 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
12417 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
12418 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
12419 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
12420 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
12421 fra ErgoGroup).</p>
12422
12423 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
12424 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
12425 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
12426 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
12427 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
12428 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
12429 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
12430 hvordan vi gjør ting :-)</p>
12431
12432 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12433
12434 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
12435 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
12436 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
12437 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
12438 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
12439 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
12440 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
12441 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
12442 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
12443
12444 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
12445 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
12446 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
12447 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
12448 det!</p>
12449
12450 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
12451 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
12452 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
12453 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
12454 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
12455 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
12456 interessert i en liten del av den.</p>
12457
12458 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
12459 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
12460 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
12461 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
12462 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
12463 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
12464
12465 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12466
12467 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
12468 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
12469 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
12470 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
12471 f.eks. AskiRaski.</p>
12472
12473 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
12474 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
12475 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
12476
12477 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12478
12479 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
12480 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
12481 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
12482 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
12483 sluttbrukerprogrammer.</p>
12484
12485 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
12486 osv.</p>
12487
12488 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
12489 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
12490 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
12491
12492 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12493 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12494
12495 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
12496 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
12497 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
12498 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
12499 skvettbillig.</p>
12500
12501 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
12502 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
12503 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
12504 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
12505 Microsoft-løsning.</p>
12506
12507 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
12508 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
12509 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
12510 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
12511 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
12512
12513 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
12514 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
12515 å gjøre det ;-)</p>
12516
12517       </div>
12518       <div class="tags">
12519
12520
12521         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12522
12523
12524       </div>
12525     </div>
12526     <div class="padding"></div>
12527
12528     <div class="entry">
12529       <div class="title">
12530         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
12531       </div>
12532       <div class="date">
12533         24th March 2011
12534       </div>
12535       <div class="body">
12536         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
12537 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
12538 Jeg la inn to kommentarer på
12539 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
12540 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
12541
12542 <blockquote>
12543
12544 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
12545 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
12546 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
12547 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
12548 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
12549
12550 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
12551 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
12552 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
12553 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
12554 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
12555 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
12556 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
12557 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
12558 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
12559 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
12560 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
12561
12562 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
12563 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
12564 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
12565 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
12566 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
12567 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
12568 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
12569 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
12570 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
12571 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
12572 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
12573 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
12574 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
12575
12576 </blockquote>
12577
12578 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
12579 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
12580 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
12581 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
12582 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
12583 gjenbruk av offentlige data.</p>
12584
12585       </div>
12586       <div class="tags">
12587
12588
12589         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12590
12591
12592       </div>
12593     </div>
12594     <div class="padding"></div>
12595
12596     <div class="entry">
12597       <div class="title">
12598         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
12599       </div>
12600       <div class="date">
12601          9th March 2011
12602       </div>
12603       <div class="body">
12604         <p>Etter mandagens lansering av
12605 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
12606 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
12607 saker er allerede løst, og responstiden til
12608 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
12609 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
12610 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
12611
12612 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
12613 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
12614 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
12615 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
12616 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
12617 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
12618 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
12619 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
12620 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
12621 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
12622
12623 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
12624 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
12625 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
12626 så vidt jeg kan se
12627 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
12628 til dem!</p>
12629
12630 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
12631 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
12632 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
12633 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
12634 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
12635 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
12636 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
12637 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
12638 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
12639 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
12640
12641       </div>
12642       <div class="tags">
12643
12644
12645         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12646
12647
12648       </div>
12649     </div>
12650     <div class="padding"></div>
12651
12652     <div class="entry">
12653       <div class="title">
12654         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
12655       </div>
12656       <div class="date">
12657          8th March 2011
12658       </div>
12659       <div class="body">
12660         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
12661 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
12662 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
12663 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
12664 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
12665 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
12666 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
12667 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
12668 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
12669 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
12670 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
12671
12672 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
12673 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
12674 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
12675 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
12676 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
12677 via FiksGatami så langt.</p>
12678
12679 <table>
12680 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
12681 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
12682 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
12683 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
12684 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
12685 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
12686 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
12687 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
12688 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
12689 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
12690 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
12691 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
12692 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
12693 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
12694 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
12695 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
12696 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
12697 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
12698 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
12699 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
12700 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
12701 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
12702 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
12703 </table>
12704
12705 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
12706 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
12707 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
12708 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
12709
12710 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
12711 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
12712 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
12713 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
12714
12715 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
12716 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
12717 ses kanskje der?</p>
12718
12719       </div>
12720       <div class="tags">
12721
12722
12723         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12724
12725
12726       </div>
12727     </div>
12728     <div class="padding"></div>
12729
12730     <div class="entry">
12731       <div class="title">
12732         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
12733       </div>
12734       <div class="date">
12735         27th February 2011
12736       </div>
12737       <div class="body">
12738         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
12739 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
12740 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
12741 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
12742
12743 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12744
12745 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
12746 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
12747 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
12748 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
12749
12750 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
12751 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
12752 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
12753 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
12754
12755 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
12756 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
12757
12758 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12759
12760 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
12761 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
12762 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
12763 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
12764 etc.</p>
12765
12766 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12767
12768 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
12769 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
12770 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
12771 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
12772 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
12773 Skolelinux.</p>
12774
12775 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12776
12777 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
12778 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
12779 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
12780 Linux.</p>
12781
12782 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
12783 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
12784 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
12785 departement en jobb å gjøre.</p>
12786
12787 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12788
12789 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
12790 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
12791 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
12792 og Joomla som hjemmeside.<p>
12793
12794 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
12795 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
12796
12797 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12798 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12799
12800 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
12801 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
12802 er en god strategi å bruke.</p>
12803
12804       </div>
12805       <div class="tags">
12806
12807
12808         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12809
12810
12811       </div>
12812     </div>
12813     <div class="padding"></div>
12814
12815     <div class="entry">
12816       <div class="title">
12817         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
12818       </div>
12819       <div class="date">
12820         27th February 2011
12821       </div>
12822       <div class="body">
12823         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
12824 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
12825 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
12826 med at ideen om
12827 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
12828 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
12829 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
12830 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
12831 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
12832 kategoriarbeidet.</p>
12833
12834 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
12835 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
12836 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
12837 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
12838 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
12839 (at) nuug.no</a>.</p>
12840
12841 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
12842 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
12843 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
12844 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
12845 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
12846
12847 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
12848 med:</p>
12849
12850 <ul>
12851
12852   <li>Hull i veien</li>
12853   <li>Gater/Veier</li>
12854   <li>Fortau/gangstier</li>
12855   <li>Veinavn-skilt</li>
12856   <li>Sykkelvei</li>
12857   <li>Glatt vei</li>
12858   <li>Snøbrøyting</li>
12859   <li>Gatelys</li>
12860   <li>Dumpet skrot</li>
12861   <li>Forsøpling</li>
12862   <li>Parkering</li>
12863   <li>Grafitti/tagging</li>
12864   <li>Hundedritt</li>
12865   <li>Gaterydding</li>
12866   <li>Trafikkskilter</li>
12867   <li>Forlatte kjøretøy</li>
12868   <li>Trær</li>
12869   <li>Trafikklys</li>
12870   <li>Park/landskap</li>
12871   <li>Ulovlige oppslag</li>
12872   <li>Buss- og togstopp</li>
12873   <li>Offentlige toalett</li>
12874   <li>Vannforsyning</li>
12875   <li>Tett avløpsrist</li>
12876   <li>Oljesøl</li>
12877   <li>Annet</li>
12878
12879 </ul>
12880
12881 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
12882 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
12883 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
12884 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
12885 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
12886
12887
12888       </div>
12889       <div class="tags">
12890
12891
12892         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12893
12894
12895       </div>
12896     </div>
12897     <div class="padding"></div>
12898
12899     <div class="entry">
12900       <div class="title">
12901         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
12902       </div>
12903       <div class="date">
12904         22nd February 2011
12905       </div>
12906       <div class="body">
12907         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
12908 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
12909 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
12910 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
12911 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
12912 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
12913 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
12914 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
12915 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
12916 hvor kommunegrensa går.</p>
12917
12918 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
12919 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
12920 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
12921 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
12922 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
12923 stemmer.</p
12924
12925 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
12926 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
12927 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
12928 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
12929 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
12930 informasjon til riktig kommune.<p>
12931
12932 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
12933 og
12934 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
12935 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
12936 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
12937 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
12938 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
12939 fortsettelsen.</p>
12940
12941       </div>
12942       <div class="tags">
12943
12944
12945         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12946
12947
12948       </div>
12949     </div>
12950     <div class="padding"></div>
12951
12952     <div class="entry">
12953       <div class="title">
12954         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
12955       </div>
12956       <div class="date">
12957         16th February 2011
12958       </div>
12959       <div class="body">
12960         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
12961 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
12962 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
12963 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
12964
12965 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12966
12967 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
12968 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
12969 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
12970 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
12971 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
12972 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
12973 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
12974 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
12975 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
12976 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
12977
12978 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12979
12980 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
12981 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
12982 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
12983 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
12984
12985 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12986
12987 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
12988 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
12989 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
12990 på.</p>
12991
12992 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
12993 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
12994 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
12995 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
12996 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
12997 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
12998 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
12999 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
13000 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
13001 samhandling på tvers av grenser.</p>
13002
13003 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
13004 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
13005 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
13006 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
13007 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
13008 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
13009 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
13010 som burde fokuseres mer på.</p>
13011
13012 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13013
13014 <p>De største ulempene er:</p>
13015
13016 <ul>
13017 <li>Mangel på kompetanse</li>
13018 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
13019   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
13020   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
13021 </ul>
13022
13023 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
13024 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
13025 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
13026 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
13027 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
13028 måte.</p>
13029
13030 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13031
13032 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
13033 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
13034 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
13035 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
13036
13037 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13038 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13039
13040 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
13041 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
13042 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
13043 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
13044
13045       </div>
13046       <div class="tags">
13047
13048
13049         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13050
13051
13052       </div>
13053     </div>
13054     <div class="padding"></div>
13055
13056     <div class="entry">
13057       <div class="title">
13058         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
13059       </div>
13060       <div class="date">
13061         13th February 2011
13062       </div>
13063       <div class="body">
13064         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
13065 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
13066 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
13067 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
13068 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
13069 testing.</p>
13070
13071 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
13072 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
13073 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
13074 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
13075 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
13076 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
13077 tittet også på
13078 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
13079 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
13080
13081 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
13082 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
13083 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
13084 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
13085 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
13086
13087 <table>
13088 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
13089 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
13090 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
13091 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
13092 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
13093 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
13094 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
13095 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
13096 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
13097 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
13098 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
13099 </table>
13100
13101 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
13102 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
13103 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
13104 eller via post.</p>
13105
13106 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
13107 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
13108 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
13109 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
13110 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
13111
13112       </div>
13113       <div class="tags">
13114
13115
13116         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13117
13118
13119       </div>
13120     </div>
13121     <div class="padding"></div>
13122
13123     <div class="entry">
13124       <div class="title">
13125         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
13126       </div>
13127       <div class="date">
13128          7th February 2011
13129       </div>
13130       <div class="body">
13131         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
13132 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
13133 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
13134 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
13135 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
13136 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
13137 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
13138 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
13139 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
13140 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
13141 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
13142 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
13143 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
13144 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
13145
13146 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
13147 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
13148 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
13149 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
13150 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
13151 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
13152 for Oslogrensa.</p>
13153
13154 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
13155 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
13156 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
13157 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
13158 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
13159 etc.</p>
13160
13161 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
13162 kartet tilgjengelig fra
13163 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
13164 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
13165 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
13166 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
13167 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
13168 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
13169 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
13170 gang.<p>
13171
13172 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
13173 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
13174 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
13175 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
13176 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
13177 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
13178 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
13179
13180 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
13181 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
13182 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
13183 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
13184 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
13185 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
13186 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
13187 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
13188
13189 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
13190 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
13191 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
13192 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
13193 Oslogrensa krysser vei.  De ble
13194 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
13195 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
13196 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
13197 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
13198 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
13199 bedre. :)</p>
13200
13201 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
13202 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
13203 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
13204 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
13205 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
13206 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
13207 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
13208 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
13209 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
13210 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
13211 informasjon.</p>
13212
13213       </div>
13214       <div class="tags">
13215
13216
13217         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13218
13219
13220       </div>
13221     </div>
13222     <div class="padding"></div>
13223
13224     <div class="entry">
13225       <div class="title">
13226         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
13227       </div>
13228       <div class="date">
13229         23rd January 2011
13230       </div>
13231       <div class="body">
13232         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
13233 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
13234 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
13235 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
13236
13237 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13238
13239 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
13240 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
13241 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
13242 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
13243 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
13244 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
13245 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
13246 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
13247
13248 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13249
13250 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
13251 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
13252
13253 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
13254 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
13255 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
13256 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
13257
13258 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13259
13260 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
13261 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
13262 elevene skal jobbe.</p>
13263
13264 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13265
13266 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
13267 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
13268 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
13269 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
13270 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
13271 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
13272 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
13273 og det er synd.</p>
13274
13275 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13276
13277 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
13278 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
13279 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
13280 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
13281 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
13282 av maskinvaren.</p>
13283
13284 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13285 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13286
13287 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
13288 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
13289 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
13290 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
13291 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
13292
13293       </div>
13294       <div class="tags">
13295
13296
13297         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13298
13299
13300       </div>
13301     </div>
13302     <div class="padding"></div>
13303
13304     <div class="entry">
13305       <div class="title">
13306         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
13307       </div>
13308       <div class="date">
13309         19th January 2011
13310       </div>
13311       <div class="body">
13312         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
13313 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
13314 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
13315 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
13316 Florø.</p>
13317
13318 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13319
13320 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
13321 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
13322 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
13323 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
13324 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
13325 Universitetet i Oslo.</p>
13326
13327 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13328
13329 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
13330 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
13331 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
13332 Skulelinux for alvor.</p>
13333
13334 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
13335 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
13336 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
13337 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
13338 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
13339 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
13340 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
13341 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
13342 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
13343 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
13344 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
13345 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
13346 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
13347 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
13348 skulle få levert med Skulelinux.</p>
13349
13350 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
13351 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
13352 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
13353
13354 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13355
13356 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
13357
13358 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
13359 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
13360 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
13361 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
13362 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
13363 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
13364
13365 <ul>
13366
13367 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
13368 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
13369 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
13370 og det er lett å utvide med fleire.
13371
13372 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
13373 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
13374 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
13375 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
13376 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
13377 krav til kraftigare tenar heller.
13378
13379 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
13380 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
13381 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
13382 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
13383
13384 </ul>
13385
13386 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
13387 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
13388 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
13389 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
13390 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
13391
13392 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13393
13394 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
13395 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
13396 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
13397 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
13398 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
13399
13400 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13401
13402 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
13403 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
13404 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
13405 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
13406 som passar best til kvar del av jobben.</p>
13407
13408 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13409 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13410
13411 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
13412 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
13413 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
13414 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
13415 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
13416 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
13417 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
13418
13419 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
13420 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
13421 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
13422 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
13423 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
13424 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
13425 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
13426 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
13427 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
13428 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
13429 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
13430 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
13431 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
13432 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
13433 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
13434 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
13435 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
13436
13437       </div>
13438       <div class="tags">
13439
13440
13441         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13442
13443
13444       </div>
13445     </div>
13446     <div class="padding"></div>
13447
13448     <div class="entry">
13449       <div class="title">
13450         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
13451       </div>
13452       <div class="date">
13453         18th January 2011
13454       </div>
13455       <div class="body">
13456         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
13457 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
13458 med tittelen
13459 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
13460 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
13461 oppsummering:</p>
13462
13463 <blockquote>
13464 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
13465 to look at the security, both for the user and for the system owner to
13466 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
13467 the RFID standards and it is important to see how the old standards
13468 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
13469 RFID systems that are already in use, which is especially close to
13470 NFC. For example is
13471 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
13472 in many public transportation systems as ticket and in contactless
13473 access cards. Another example is
13474 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
13475 passports</a> which uses a standard which is included in
13476 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
13477 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
13478 </blockquote>
13479
13480 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
13481 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
13482 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
13483 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
13484 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
13485 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
13486
13487       </div>
13488       <div class="tags">
13489
13490
13491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
13492
13493
13494       </div>
13495     </div>
13496     <div class="padding"></div>
13497
13498     <div class="entry">
13499       <div class="title">
13500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
13501       </div>
13502       <div class="date">
13503         16th January 2011
13504       </div>
13505       <div class="body">
13506         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
13507 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
13508 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
13509 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
13510
13511 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13512
13513 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
13514 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
13515 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
13516 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
13517 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
13518 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
13519 på skolen.</p>
13520
13521 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13522
13523 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
13524 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
13525 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
13526 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
13527 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
13528 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
13529
13530 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13531
13532 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
13533 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
13534 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
13535 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
13536 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
13537 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
13538 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
13539 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
13540 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
13541 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
13542 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
13543 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
13544
13545 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13546
13547 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
13548 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
13549 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
13550 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
13551 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
13552 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
13553 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
13554 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
13555 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
13556 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
13557 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
13558 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
13559
13560 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13561
13562 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
13563 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
13564 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
13565 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
13566 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
13567 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
13568 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
13569 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
13570 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
13571 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
13572 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
13573 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
13574
13575 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13576 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13577
13578 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
13579 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
13580 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
13581 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
13582 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
13583 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
13584 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
13585 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
13586 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
13587 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
13588 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
13589 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
13590 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
13591 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
13592 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
13593 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
13594
13595 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
13596 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
13597
13598       </div>
13599       <div class="tags">
13600
13601
13602         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13603
13604
13605       </div>
13606     </div>
13607     <div class="padding"></div>
13608
13609     <div class="entry">
13610       <div class="title">
13611         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
13612       </div>
13613       <div class="date">
13614         16th January 2011
13615       </div>
13616       <div class="body">
13617         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
13618 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
13619 følge med på hvor de beveger seg.
13620 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
13621 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
13622 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
13623 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
13624 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
13625 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
13626 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
13627 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
13628 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
13629 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
13630
13631 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
13632 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
13633 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
13634
13635 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
13636 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
13637 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
13638 at Ruter sitt
13639 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
13640 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
13641 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
13642 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
13643 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
13644 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
13645 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
13646 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
13647 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
13648 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
13649
13650 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
13651 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
13652 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
13653 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
13654 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
13655 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
13656 avstand.</p>
13657
13658 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
13659 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
13660 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
13661 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
13662 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
13663 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
13664 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
13665 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
13666
13667       </div>
13668       <div class="tags">
13669
13670
13671         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
13672
13673
13674       </div>
13675     </div>
13676     <div class="padding"></div>
13677
13678     <div class="entry">
13679       <div class="title">
13680         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
13681       </div>
13682       <div class="date">
13683         12th January 2011
13684       </div>
13685       <div class="body">
13686         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
13687 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
13688 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
13689 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
13690 Han er styremedlem i
13691 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
13692 FRISK</a>.</p>
13693
13694 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13695
13696 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
13697 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
13698 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
13699 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
13700 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
13701 Joomla-installasjoner.</p>
13702
13703 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13704
13705 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
13706 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
13707
13708 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
13709 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
13710 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
13711 ny jobb i Narvik kommune.</p>
13712
13713 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
13714 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
13715 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
13716 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
13717 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
13718 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
13719 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
13720 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
13721 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
13722 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
13723 Kubuntu.</p>
13724
13725 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13726
13727 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
13728 enn for andre systemer.</p>
13729
13730 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13731
13732 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
13733 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
13734 plasser.</p>
13735
13736 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
13737 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
13738
13739 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
13740 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
13741 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
13742 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
13743
13744 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13745
13746 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
13747 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
13748 servere.</p>
13749
13750       </div>
13751       <div class="tags">
13752
13753
13754         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13755
13756
13757       </div>
13758     </div>
13759     <div class="padding"></div>
13760
13761     <div class="entry">
13762       <div class="title">
13763         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
13764       </div>
13765       <div class="date">
13766         11th January 2011
13767       </div>
13768       <div class="body">
13769         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
13770 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
13771 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
13772 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
13773 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
13774 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
13775 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
13776 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
13777
13778 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
13779 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
13780 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
13781 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
13782 ansvarlig.</p>
13783
13784 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
13785 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
13786 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
13787
13788 <p><blockquote><pre>
13789 Fra: Petter Reinholdtsen
13790 Sendt: 11. januar 2011 10:42
13791 Til: info (at) stortinget.no
13792 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
13793
13794 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
13795 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
13796 Stortinget?
13797
13798 Vennlig hilsen,
13799 --
13800 Petter Reinholdtsen
13801 </pre></blockquote></p>
13802
13803 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
13804
13805 <p><blockquote><pre>
13806 From: Postmottak Informasjonshjornet
13807 To: Petter Reinholdtsen
13808 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
13809 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
13810
13811 Hei.
13812 Takk for henvendelsen.
13813
13814 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
13815 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
13816 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
13817 funksjon.
13818 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
13819
13820 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
13821 har vært behandlet i Stortinget.
13822
13823 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
13824 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
13825 utskrift.
13826
13827 Med vennlig hilsen
13828 Elin B. Relander Tømte
13829 Stortingets Informasjonsseksjon
13830 tlf 23313596
13831
13832 www.stortinget.no
13833 www.tinget.no
13834 </pre></blockquote></p>
13835
13836 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
13837 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
13838 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
13839 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
13840 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
13841 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
13842
13843       </div>
13844       <div class="tags">
13845
13846
13847         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
13848
13849
13850       </div>
13851     </div>
13852     <div class="padding"></div>
13853
13854     <div class="entry">
13855       <div class="title">
13856         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
13857       </div>
13858       <div class="date">
13859          9th January 2011
13860       </div>
13861       <div class="body">
13862         <p>Inspirert av
13863 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
13864 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
13865 lyst til å gjøre det samme med folk i
13866 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
13867 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
13868 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
13869 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
13870 til Skolelinux-prosjektet.</p>
13871
13872 <p>Først ut er nyvalgt leder i
13873 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
13874 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
13875 alltid flere medlemmer, så
13876 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
13877 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
13878
13879 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13880
13881 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
13882 for tiden bor Trondheim. -->
13883 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
13884
13885 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
13886 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
13887 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
13888 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
13889 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
13890 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
13891 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
13892 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
13893 FRISK sin hjemmeside.</p>
13894
13895 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13896
13897 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
13898 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
13899 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
13900 2003.</p>
13901
13902 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
13903 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
13904 det selv.</p>
13905
13906 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
13907 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
13908 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
13909 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
13910 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
13911 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
13912 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
13913
13914 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13915
13916 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
13917 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
13918 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
13919 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
13920 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
13921
13922 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13923
13924 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
13925 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
13926
13927 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13928
13929 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
13930 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
13931 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
13932 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
13933
13934 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
13935 Thunderbird og Evolution til e-post,
13936
13937 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
13938
13939 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
13940 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
13941 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
13942 å bli hektet :)</p>
13943
13944       </div>
13945       <div class="tags">
13946
13947
13948         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13949
13950
13951       </div>
13952     </div>
13953     <div class="padding"></div>
13954
13955     <div class="entry">
13956       <div class="title">
13957         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
13958       </div>
13959       <div class="date">
13960          9th January 2011
13961       </div>
13962       <div class="body">
13963         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
13964 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
13965 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
13966 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
13967 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
13968 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
13969 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
13970
13971 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
13972 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
13973 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
13974 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
13975 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
13976 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
13977 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
13978 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
13979
13980 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
13981 mer.</p>
13982
13983 <ul>
13984
13985 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
13986   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
13987   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
13988   deg å gjøre det samme</li>
13989
13990 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
13991   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
13992   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
13993   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
13994   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
13995   av semantisk web</a> kl. 18:30.
13996
13997 <li>Stopp DLD har fått et
13998   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
13999   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
14000   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
14001   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
14002   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
14003
14004 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
14005   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
14006   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
14007   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
14008   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
14009   feil.</li>
14010
14011 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
14012   grunnloven i Tyskland, og
14013   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
14014   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
14015   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
14016   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
14017   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
14018   tyske grunnloven, men ikke den norske.
14019
14020 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
14021   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
14022   liste</a> er tilgjengelig fra
14023   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
14024   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
14025
14026 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
14027   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
14028   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
14029   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
14030   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
14031   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
14032   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
14033   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
14034   datatilsynets sider</a>.
14035
14036 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
14037   jeg at du tar en titt på
14038   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
14039   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
14040
14041 </ul>
14042
14043       </div>
14044       <div class="tags">
14045
14046
14047         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14048
14049
14050       </div>
14051     </div>
14052     <div class="padding"></div>
14053
14054     <div class="entry">
14055       <div class="title">
14056         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
14057       </div>
14058       <div class="date">
14059          5th January 2011
14060       </div>
14061       <div class="body">
14062         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
14063 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
14064 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
14065 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
14066 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
14067 kameraet tar opp. :)</p>
14068
14069 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
14070 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
14071 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
14072 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
14073 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
14074 se hva det er som sendes ut.</p>
14075
14076 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
14077
14078 <blockquote><pre>
14079 SupraLink
14080 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
14081
14082 default channel [ ]
14083   identity code [ ]
14084
14085 VTQ Videotronik
14086 06268 Querfurt
14087 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
14088 Made in Germany
14089
14090 AC 230V   [strekkode]
14091 max 10W   84230936
14092 </pre></blockquote>
14093
14094 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
14095 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
14096 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
14097 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
14098 kraftigere scanner. :)</p>
14099
14100       </div>
14101       <div class="tags">
14102
14103
14104         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14105
14106
14107       </div>
14108     </div>
14109     <div class="padding"></div>
14110
14111     <div class="entry">
14112       <div class="title">
14113         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
14114       </div>
14115       <div class="date">
14116          4th January 2011
14117       </div>
14118       <div class="body">
14119         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
14120 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
14121 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
14122 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
14123 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
14124 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
14125
14126 <blockquote>
14127 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
14128 <br>av Inspektør Siri (gjest)
14129
14130 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
14131 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
14132 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
14133 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
14134
14135 <ul>
14136
14137 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
14138 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
14139 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
14140 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
14141 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
14142 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
14143 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
14144 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
14145 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
14146 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
14147 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
14148 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
14149 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
14150 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
14151
14152 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
14153 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
14154 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
14155 som er mulig å fjernstyre.</li>
14156
14157 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
14158 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
14159 bærbare PCer til lærere osv.</li>
14160
14161 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
14162 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
14163 om.</li>
14164
14165 </ul>
14166
14167 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
14168 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
14169 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
14170 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
14171 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
14172 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
14173 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
14174
14175 <ul>
14176
14177 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
14178 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
14179 de horrible tingene begynner å skje. </li>
14180
14181 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
14182 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
14183 dette.</li>
14184
14185 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
14186 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
14187 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
14188 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
14189
14190 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
14191 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
14192 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
14193 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
14194
14195 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
14196
14197 </ul>
14198
14199 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
14200 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
14201 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
14202 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
14203 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
14204 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
14205
14206 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
14207 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
14208 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
14209 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
14210 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
14211 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
14212 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
14213 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
14214 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
14215 tilsidesette. </p>
14216
14217 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
14218 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
14219 systematisk motarbeidet. </p>
14220
14221 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
14222 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
14223 her. </p>
14224
14225 <ul>
14226
14227 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
14228 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
14229 mulig.</li>
14230
14231 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
14232 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
14233 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
14234 skolene.</li>
14235
14236 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
14237 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
14238 perioder.</li>
14239
14240 </ul>
14241
14242 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
14243 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
14244 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
14245 rutine her nå. </p>
14246
14247 <ul>
14248
14249 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
14250 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
14251 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
14252 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
14253 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
14254 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
14255 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
14256 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
14257
14258 </ul>
14259
14260 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
14261
14262 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
14263 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
14264 </blockquote>
14265
14266 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
14267
14268 <blockquote>
14269 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
14270 <br>av captain_obvious</p>
14271
14272 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
14273 historien videre?</p>
14274
14275 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
14276 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
14277 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
14278 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
14279 </blockquote>
14280
14281 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
14282
14283 <blockquote>
14284 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
14285 <br>av Inspektør Siri (gjest)
14286
14287 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
14288 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
14289 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
14290 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
14291 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
14292 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
14293 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
14294 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
14295
14296 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
14297 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
14298 det vil bare rote til igjen. </p>
14299
14300 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
14301 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
14302 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
14303 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
14304 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
14305 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
14306 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
14307 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
14308 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
14309 utrolig hva som kommer fram. </p>
14310
14311 <ul>
14312
14313 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
14314 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
14315 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
14316 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
14317 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
14318 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
14319 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
14320 bare en bonus. </li>
14321
14322 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
14323 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
14324 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
14325 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
14326 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
14327 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
14328 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
14329 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
14330 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
14331 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
14332 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
14333 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
14334 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
14335 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
14336 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
14337 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
14338 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
14339 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
14340 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
14341 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
14342 beste læremester. </li>
14343
14344 </ul>
14345
14346 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
14347 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
14348 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
14349 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
14350 ettertid.</p>
14351
14352 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
14353 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
14354 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
14355 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
14356 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
14357 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
14358 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
14359 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
14360 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
14361 jeg da lære?"</p>
14362
14363 </blockquote>
14364
14365 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
14366 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
14367 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
14368
14369       </div>
14370       <div class="tags">
14371
14372
14373         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14374
14375
14376       </div>
14377     </div>
14378     <div class="padding"></div>
14379
14380     <div class="entry">
14381       <div class="title">
14382         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
14383       </div>
14384       <div class="date">
14385          2nd January 2011
14386       </div>
14387       <div class="body">
14388         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
14389 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
14390 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
14391 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
14392 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
14393 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
14394 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
14395 totalt
14396 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
14397 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
14398 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
14399 langt.</p>
14400
14401       </div>
14402       <div class="tags">
14403
14404
14405         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14406
14407
14408       </div>
14409     </div>
14410     <div class="padding"></div>
14411
14412     <div class="entry">
14413       <div class="title">
14414         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
14415       </div>
14416       <div class="date">
14417         24th December 2010
14418       </div>
14419       <div class="body">
14420         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
14421 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
14422 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
14423 i Norge som
14424 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
14425 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
14426 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
14427 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
14428 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
14429
14430 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
14431 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
14432 legg inn ved å følge instruksene fra
14433 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
14434 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
14435 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
14436
14437       </div>
14438       <div class="tags">
14439
14440
14441         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14442
14443
14444       </div>
14445     </div>
14446     <div class="padding"></div>
14447
14448     <div class="entry">
14449       <div class="title">
14450         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
14451       </div>
14452       <div class="date">
14453         11th December 2010
14454       </div>
14455       <div class="body">
14456         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
14457 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
14458 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
14459 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
14460 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
14461 med tittelen
14462 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
14463 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
14464 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
14465 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
14466 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
14467 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
14468 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
14469 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
14470 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
14471 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
14472 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
14473 kan.</p>
14474
14475       </div>
14476       <div class="tags">
14477
14478
14479         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14480
14481
14482       </div>
14483     </div>
14484     <div class="padding"></div>
14485
14486     <div class="entry">
14487       <div class="title">
14488         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
14489       </div>
14490       <div class="date">
14491          9th December 2010
14492       </div>
14493       <div class="body">
14494         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
14495 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
14496 følgende
14497 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
14498 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
14499 her.</p>
14500
14501 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
14502 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
14503 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
14504 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
14505 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
14506
14507 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
14508 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
14509 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
14510 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
14511 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
14512 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
14513
14514 <ul>
14515 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
14516 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
14517 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
14518 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
14519 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
14520 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
14521 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
14522 </ul>
14523
14524 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
14525 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
14526 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
14527 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
14528 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
14529 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
14530
14531 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
14532 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
14533
14534 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
14535 hvis du har spørsmål om <acronym
14536 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
14537 gjelde.</p>
14538
14539 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
14540 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
14541 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
14542 den!</p>
14543 </blockquote></p>
14544
14545 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
14546 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
14547 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
14548 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
14549 får snart se om det stemmer.</p>
14550
14551       </div>
14552       <div class="tags">
14553
14554
14555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14556
14557
14558       </div>
14559     </div>
14560     <div class="padding"></div>
14561
14562     <div class="entry">
14563       <div class="title">
14564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
14565       </div>
14566       <div class="date">
14567         23rd November 2010
14568       </div>
14569       <div class="body">
14570         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
14571 <a
14572 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
14573 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
14574 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
14575
14576 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
14577 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
14578 egne valg.</p>
14579
14580 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
14581 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
14582 med Computerworld Norge</A>:</p>
14583
14584 <p><blockquote>
14585 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
14586 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
14587 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
14588 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
14589 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
14590 dette.
14591 </blockquote></p>
14592
14593 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
14594 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
14595 virtuell
14596 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
14597 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
14598 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
14599
14600 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
14601 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
14602 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
14603 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
14604 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
14605 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
14606 lese alle de tre bøkene.</p>
14607
14608       </div>
14609       <div class="tags">
14610
14611
14612         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14613
14614
14615       </div>
14616     </div>
14617     <div class="padding"></div>
14618
14619     <div class="entry">
14620       <div class="title">
14621         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
14622       </div>
14623       <div class="date">
14624         18th November 2010
14625       </div>
14626       <div class="body">
14627         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
14628 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
14629 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
14630 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
14631 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
14632 nå ikke lenger er gyldig (se
14633 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
14634 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
14635 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
14636 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
14637 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
14638 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
14639
14640 <p>Det er dukket opp kamera på
14641 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
14642 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
14643 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
14644 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
14645 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
14646 kamera finnes på websiden for kartet hos
14647 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
14648
14649       </div>
14650       <div class="tags">
14651
14652
14653         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14654
14655
14656       </div>
14657     </div>
14658     <div class="padding"></div>
14659
14660     <div class="entry">
14661       <div class="title">
14662         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
14663       </div>
14664       <div class="date">
14665         10th November 2010
14666       </div>
14667       <div class="body">
14668         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
14669 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
14670 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
14671 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
14672 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
14673 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
14674 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
14675
14676 Selve teksten finner en på bloggen til
14677 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
14678
14679 <p><blockquote>
14680 <p>Copying is not theft.
14681 <br>Stealing a thing leaves one less left
14682 <br>Copying it makes one thing more;
14683 <br>that's what copying's for.</p>
14684
14685 <p>Copying is not theft.
14686 <br>If I copy yours you have it too
14687 <br>One for me and one for you
14688 <br>That's what copies can do</p>
14689
14690 <p>If I steal your bicycle
14691 <br>you have to take the bus,
14692 <br>but if I just copy it
14693 <br>there's one for each of us!</p>
14694
14695 <p>Making more of a thing,
14696 <br>that is what we call "copying"
14697 <br>Sharing ideas with everyone
14698 <br>That's why copying
14699 <br>is
14700 <br>FUN!</p>
14701 </blockquote></p>
14702
14703 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
14704 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
14705
14706 <p><blockquote>
14707 <p>Kopiering er ikke tyveri.
14708 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
14709 <br>Kopier den og det er ting til.
14710 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
14711
14712 <p>Kopiering er ikke tyveri.
14713 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
14714 <br>En for meg og en for deg.
14715 <br>Det er det kopier gir oss</p>
14716
14717 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
14718 <br>så må du ta bussen,
14719 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
14720 <br>så får vi hver vår!</p>
14721
14722 <p>Lage mer av en ting,
14723 <br>det er det vi kaller "kopiering".
14724 <br>Deler ideer med enhver
14725 <br>Det er derfor kopiering
14726 <br>er
14727 <br>MORSOMT!</p>
14728 </blockquote></p>
14729
14730 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
14731 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
14732 (at) nuug.no.</p>
14733
14734       </div>
14735       <div class="tags">
14736
14737
14738         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14739
14740
14741       </div>
14742     </div>
14743     <div class="padding"></div>
14744
14745     <div class="entry">
14746       <div class="title">
14747         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
14748       </div>
14749       <div class="date">
14750          9th November 2010
14751       </div>
14752       <div class="body">
14753         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
14754 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
14755 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
14756 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
14757 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
14758 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
14759 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
14760 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
14761
14762 <p><blockquote>
14763 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
14764 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
14765 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
14766 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
14767
14768 <p>Hei.</p>
14769
14770 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
14771 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
14772 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
14773
14774 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
14775 søke på i &lt;URL:
14776 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
14777 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
14778 &lt;URL:
14779 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
14780
14781 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
14782 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
14783
14784 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
14785 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
14786 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
14787 gjøre egne søk.</p>
14788
14789 <p>Vennlig hilsen,
14790 <br>--
14791 <br>Petter Reinholdtsen
14792 </blockquote></p>
14793
14794 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
14795
14796 <p><blockquote>
14797 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
14798 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
14799 <br>To: Petter Reinholdtsen
14800 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
14801
14802 <p>Viser til e-post av 2. november.
14803
14804 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
14805 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
14806 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
14807 personopplysninger.</p>
14808
14809 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
14810 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
14811
14812 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
14813 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
14814 finner her:
14815 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
14816
14817 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
14818 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
14819 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
14820 opp.</p>
14821
14822 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
14823 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
14824 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
14825 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
14826 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
14827 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
14828
14829 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
14830 overvåke med kamera, se lenke:
14831 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
14832
14833 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
14834 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
14835 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
14836 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
14837 kameraet anmeldes til politiet.</p>
14838
14839 <p>Med vennlig hilsen</p>
14840
14841 <p>Maria Bakke
14842 <br>Juridisk veiledningstjeneste
14843 <br>Datatilsynet</p>
14844 </blockquote></p>
14845
14846 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
14847 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
14848 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
14849 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
14850 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
14851 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
14852 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
14853 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
14854 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
14855 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
14856 konsekvenser.</p>
14857
14858 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
14859 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
14860 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
14861 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
14862 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
14863 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
14864 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
14865
14866       </div>
14867       <div class="tags">
14868
14869
14870         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14871
14872
14873       </div>
14874     </div>
14875     <div class="padding"></div>
14876
14877     <div class="entry">
14878       <div class="title">
14879         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
14880       </div>
14881       <div class="date">
14882          1st November 2010
14883       </div>
14884       <div class="body">
14885         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
14886 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
14887 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
14888 fribrukskart til sine tjenester:</p>
14889
14890 <p><ul>
14891
14892 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
14893 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
14894 XML feature extracts via
14895 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
14896 nedlastingssider</a>.</li>
14897
14898 <li>Geofabric tilbyr
14899 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
14900 XML</a>,
14901 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
14902 protobuf binærformat</a> og
14903 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
14904 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
14905
14906 <li>Frikart.no tilbyr
14907 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
14908 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
14909
14910 </ul></p>
14911
14912 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
14913 dermed være noe for enhver smak.</p>
14914
14915       </div>
14916       <div class="tags">
14917
14918
14919         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14920
14921
14922       </div>
14923     </div>
14924     <div class="padding"></div>
14925
14926     <div class="entry">
14927       <div class="title">
14928         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
14929       </div>
14930       <div class="date">
14931         30th October 2010
14932       </div>
14933       <div class="body">
14934         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
14935 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
14936 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
14937 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
14938 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
14939 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
14940
14941 <p><blockquote>
14942 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
14943 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
14944 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
14945 nødvendige forkunnskapen."</p>
14946
14947 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
14948 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
14949 er å forlede leseren.</p>
14950
14951 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
14952 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
14953
14954 <p>Anbefaler forresten å lese
14955 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
14956 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
14957 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
14958 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
14959 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
14960 opp under.</p>
14961 </blockquote></p>
14962
14963 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
14964 NRKBeta:</p>
14965
14966 <p><blockquote>
14967 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
14968 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
14969 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
14970 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
14971 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
14972
14973 <p>Hei Petter.
14974 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
14975 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
14976 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
14977 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
14978
14979 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
14980 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
14981 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
14982
14983 <p>Med hilsen,
14984 <br>-anders</p>
14985
14986 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
14987 </blockquote></p>
14988
14989 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
14990 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
14991 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
14992 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
14993 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
14994
14995 <p><blockquote>
14996 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
14997 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
14998 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
14999 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
15000 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
15001 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
15002 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
15003
15004 <p>[Anders Hofseth]
15005 <br>> Hei Petter.</p>
15006
15007 <p>Hei.</p>
15008
15009 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
15010 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
15011 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
15012 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
15013
15014 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
15015 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
15016
15017 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
15018 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
15019 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
15020
15021 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
15022 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
15023 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
15024 det.</p>
15025
15026 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
15027 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
15028 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
15029
15030 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
15031 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
15032 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
15033
15034 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
15035 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
15036 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
15037 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
15038 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
15039 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
15040 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
15041
15042 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
15043 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
15044 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
15045
15046 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
15047 titt på
15048 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
15049 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
15050
15051 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
15052 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
15053 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
15054 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
15055 langt på overtid.</p>
15056
15057 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
15058
15059 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
15060 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
15061 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
15062 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
15063 ryggraden på plass.</p>
15064
15065 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
15066
15067 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
15068 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
15069 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
15070 NRK1. :)</p>
15071
15072 <p>Vennlig hilsen,
15073 <br>--
15074 <br>Petter Reinholdtsen</p>
15075
15076       </div>
15077       <div class="tags">
15078
15079
15080         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
15081
15082
15083       </div>
15084     </div>
15085     <div class="padding"></div>
15086
15087     <div class="entry">
15088       <div class="title">
15089         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
15090       </div>
15091       <div class="date">
15092         17th October 2010
15093       </div>
15094       <div class="body">
15095         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
15096 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
15097 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
15098 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
15099 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
15100 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
15101 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
15102 leveranser.</p>
15103
15104 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
15105 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
15106 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
15107 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
15108 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
15109 støtter.</p>
15110
15111 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
15112 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
15113 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
15114 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
15115 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
15116 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
15117 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
15118 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
15119 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
15120 fungere:</p>
15121
15122 <p><blockquote>
15123 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
15124 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
15125 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
15126 når en kobler seg til oppstart via ssh.
15127 </blockquote></p>
15128
15129 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
15130 VT100-spesifikasjonen.</p>
15131
15132 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
15133 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
15134
15135 <p><blockquote>
15136 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
15137 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
15138 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
15139 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
15140 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
15141 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
15142 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
15143 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
15144 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
15145 Opera 9, etc.
15146 </blockquote></p>
15147
15148 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
15149 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
15150 nettlesere?</p>
15151
15152 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
15153 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
15154 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
15155 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
15156 i anbudsutlysninger?</p>
15157
15158 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
15159 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
15160 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
15161 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
15162 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
15163
15164       </div>
15165       <div class="tags">
15166
15167
15168         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
15169
15170
15171       </div>
15172     </div>
15173     <div class="padding"></div>
15174
15175     <div class="entry">
15176       <div class="title">
15177         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
15178       </div>
15179       <div class="date">
15180         14th October 2010
15181       </div>
15182       <div class="body">
15183         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
15184 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
15185 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
15186 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
15187 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
15188 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
15189 så langt.</p>
15190
15191 <p><blockquote>
15192 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
15193 <br>From: Petter Reinholdtsen
15194 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
15195 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
15196
15197 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
15198 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
15199 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
15200 bruksvilkårene[2]:</p>
15201
15202 <p><blockquote>
15203   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
15204   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
15205   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
15206 </blockquote></p>
15207
15208 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
15209 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
15210 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
15211
15212 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
15213 bil?</p>
15214
15215 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
15216 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
15217 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
15218 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
15219 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
15220 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
15221 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
15222 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
15223
15224 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
15225 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
15226 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
15227
15228 <p>Vennlig hilsen,
15229 <br>--
15230 <br>Petter Reinholdtsen
15231 </blockquote></p>
15232
15233 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
15234
15235 <p><blockquote>
15236 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
15237 <br>From: Henok Tesfazghi
15238 <br>To: Petter Reinholdtsen
15239 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
15240
15241 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
15242
15243 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
15244 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
15245 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
15246 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
15247 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
15248 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
15249 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
15250 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
15251 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
15252
15253 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
15254 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
15255 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
15256 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
15257 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
15258
15259 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
15260 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
15261 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
15262 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
15263 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
15264 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
15265 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
15266
15267 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
15268 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
15269 se lenke:
15270 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
15271 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
15272
15273
15274 <p>Vennlig hilsen
15275 <br>Henok Tesfazghi
15276 <br>Rådgiver, Datatilsynet
15277 </blockquote></p>
15278
15279 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
15280 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
15281 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
15282
15283       </div>
15284       <div class="tags">
15285
15286
15287         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15288
15289
15290       </div>
15291     </div>
15292     <div class="padding"></div>
15293
15294     <div class="entry">
15295       <div class="title">
15296         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
15297       </div>
15298       <div class="date">
15299         14th October 2010
15300       </div>
15301       <div class="body">
15302         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
15303 stemmer i debatten.</p>
15304
15305 <p><ul>
15306
15307 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
15308   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
15309   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
15310   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
15311
15312 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
15313   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
15314   oppdagelsen fra EFN.</li>
15315
15316 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
15317   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
15318   Dagbladet</li>
15319
15320 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
15321   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
15322
15323 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
15324 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
15325
15326 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
15327   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
15328   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
15329   årene.</li>
15330
15331 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
15332   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
15333   Bjørn Remseth i EFN</li>
15334
15335 </ul></p>
15336
15337       </div>
15338       <div class="tags">
15339
15340
15341         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15342
15343
15344       </div>
15345     </div>
15346     <div class="padding"></div>
15347
15348     <div class="entry">
15349       <div class="title">
15350         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
15351       </div>
15352       <div class="date">
15353          1st October 2010
15354       </div>
15355       <div class="body">
15356         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
15357 talks</a> kringkastet på
15358 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
15359 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
15360 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
15361 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
15362 mine favoritter er
15363 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
15364 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
15365 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
15366 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
15367 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
15368 undertekster.  Registrer deg på
15369 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
15370 dag!</p>
15371
15372 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
15373 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
15374 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
15375 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
15376 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
15377 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
15378 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
15379 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
15380 ser i dag ut til å være
15381 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
15382 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
15383
15384       </div>
15385       <div class="tags">
15386
15387
15388         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15389
15390
15391       </div>
15392     </div>
15393     <div class="padding"></div>
15394
15395     <div class="entry">
15396       <div class="title">
15397         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
15398       </div>
15399       <div class="date">
15400         23rd September 2010
15401       </div>
15402       <div class="body">
15403         <p>Jeg er med i
15404 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
15405 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
15406 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
15407 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
15408 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
15409 lese.</p>
15410
15411 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
15412 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
15413 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
15414 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
15415 Bilkollektivet.
15416 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
15417 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
15418 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
15419 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
15420 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
15421 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
15422 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
15423 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
15424 2010-08-26:</p>
15425
15426 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
15427 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
15428 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
15429
15430 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
15431 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
15432 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
15433 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
15434 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
15435
15436       </div>
15437       <div class="tags">
15438
15439
15440         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15441
15442
15443       </div>
15444     </div>
15445     <div class="padding"></div>
15446
15447     <div class="entry">
15448       <div class="title">
15449         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
15450       </div>
15451       <div class="date">
15452         22nd September 2010
15453       </div>
15454       <div class="body">
15455         <p>For ca. et og et halvt år siden
15456 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
15457 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
15458 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
15459 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
15460 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
15461 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
15462 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
15463
15464 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
15465 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
15466 automatisk over i
15467 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
15468 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
15469 OSM-dumpen for Norge.</p>
15470
15471       </div>
15472       <div class="tags">
15473
15474
15475         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
15476
15477
15478       </div>
15479     </div>
15480     <div class="padding"></div>
15481
15482     <div class="entry">
15483       <div class="title">
15484         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
15485       </div>
15486       <div class="date">
15487         15th September 2010
15488       </div>
15489       <div class="body">
15490         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
15491 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
15492 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
15493 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
15494 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
15495 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
15496 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
15497
15498 <p>Fant en grei kilde for dette i et
15499 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
15500 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
15501
15502 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
15503 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
15504 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
15505 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
15506 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
15507 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
15508 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
15509 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
15510
15511 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
15512 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
15513 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
15514 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
15515 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
15516 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
15517 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
15518 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
15519
15520       </div>
15521       <div class="tags">
15522
15523
15524         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15525
15526
15527       </div>
15528     </div>
15529     <div class="padding"></div>
15530
15531     <div class="entry">
15532       <div class="title">
15533         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
15534       </div>
15535       <div class="date">
15536          7th September 2010
15537       </div>
15538       <div class="body">
15539         <p>Jeg ble riktig fascinert av
15540 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
15541 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
15542 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
15543 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
15544 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
15545 som er tilgjengelig på
15546 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
15547 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
15548 kan kjøpe for penger får til.</p>
15549
15550 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
15551 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
15552 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
15553 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
15554 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
15555 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
15556 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
15557 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
15558 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
15559 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
15560
15561       </div>
15562       <div class="tags">
15563
15564
15565         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15566
15567
15568       </div>
15569     </div>
15570     <div class="padding"></div>
15571
15572     <div class="entry">
15573       <div class="title">
15574         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
15575       </div>
15576       <div class="date">
15577         31st August 2010
15578       </div>
15579       <div class="body">
15580         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
15581 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
15582 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
15583 behandling</a> i Stortinget.
15584 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
15585 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
15586
15587 <p>Håper det får flertall.</p>
15588
15589       </div>
15590       <div class="tags">
15591
15592
15593         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
15594
15595
15596       </div>
15597     </div>
15598     <div class="padding"></div>
15599
15600     <div class="entry">
15601       <div class="title">
15602         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
15603       </div>
15604       <div class="date">
15605         28th August 2010
15606       </div>
15607       <div class="body">
15608         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
15609 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
15610 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
15611 nettopp over en
15612 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
15613 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
15614 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
15615 veldig sans for piloten omtalt i <a
15616 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
15617 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
15618 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
15619 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
15620 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
15621 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
15622 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
15623 tiltakene.</p>
15624
15625 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
15626 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
15627 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
15628 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
15629 problemet.</p>
15630
15631 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
15632 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
15633 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
15634 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
15635 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
15636 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
15637
15638       </div>
15639       <div class="tags">
15640
15641
15642         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15643
15644
15645       </div>
15646     </div>
15647     <div class="padding"></div>
15648
15649     <div class="entry">
15650       <div class="title">
15651         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
15652       </div>
15653       <div class="date">
15654         26th August 2010
15655       </div>
15656       <div class="body">
15657         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
15658 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
15659 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
15660 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
15661 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
15662 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
15663 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
15664 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
15665 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
15666 Løsningen leveres av
15667 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
15668 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
15669 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
15670 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
15671 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
15672 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
15673 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
15674 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
15675 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
15676
15677       </div>
15678       <div class="tags">
15679
15680
15681         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15682
15683
15684       </div>
15685     </div>
15686     <div class="padding"></div>
15687
15688     <div class="entry">
15689       <div class="title">
15690         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
15691       </div>
15692       <div class="date">
15693         23rd August 2010
15694       </div>
15695       <div class="body">
15696         <p>I Norge pågår en prosess for å
15697 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
15698 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
15699 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
15700 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
15701 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
15702 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
15703 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
15704 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
15705 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
15706 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
15707 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
15708 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
15709 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
15710
15711 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
15712 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
15713 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
15714 etter land.  En
15715 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
15716 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
15717 der valgkomisjonen har valgt
15718 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
15719 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
15720 valgsystemet.</p>
15721
15722 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
15723 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
15724 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
15725 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
15726
15727 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
15728 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
15729 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
15730 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
15731 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
15732 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
15733 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
15734
15735       </div>
15736       <div class="tags">
15737
15738
15739         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
15740
15741
15742       </div>
15743     </div>
15744     <div class="padding"></div>
15745
15746     <div class="entry">
15747       <div class="title">
15748         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
15749       </div>
15750       <div class="date">
15751         21st August 2010
15752       </div>
15753       <div class="body">
15754         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
15755 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
15756 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
15757 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
15758 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
15759 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
15760 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
15761 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
15762 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
15763 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
15764 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
15765 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
15766 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
15767 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
15768 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
15769 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
15770 utgangspunkt i den.</p>
15771
15772 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
15773 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
15774 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
15775 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
15776 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
15777 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
15778 klienten om til en tjener.</p>
15779
15780 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
15781 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
15782 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
15783 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
15784 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
15785 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
15786 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
15787
15788 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
15789 samle notater og referanser på <a
15790 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
15791 der hvis du er nysgjerrig.</p>
15792
15793       </div>
15794       <div class="tags">
15795
15796
15797         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
15798
15799
15800       </div>
15801     </div>
15802     <div class="padding"></div>
15803
15804     <div class="entry">
15805       <div class="title">
15806         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
15807       </div>
15808       <div class="date">
15809         18th August 2010
15810       </div>
15811       <div class="body">
15812         <p>Jeg kjøpte nettopp to
15813 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
15814 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
15815 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
15816 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
15817 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
15818 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
15819 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
15820 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
15821
15822 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
15823 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
15824 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
15825 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
15826 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
15827 firmwaren. :)</p>
15828
15829 <ul>
15830 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
15831 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
15832 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
15833 </ul>
15834
15835       </div>
15836       <div class="tags">
15837
15838
15839         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
15840
15841
15842       </div>
15843     </div>
15844     <div class="padding"></div>
15845
15846     <div class="entry">
15847       <div class="title">
15848         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
15849       </div>
15850       <div class="date">
15851         22nd July 2010
15852       </div>
15853       <div class="body">
15854         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
15855 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
15856 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
15857 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
15858 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
15859 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
15860 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
15861
15862 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
15863 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
15864 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
15865 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
15866 fornøyd.</p>
15867
15868 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
15869 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
15870 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
15871
15872 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
15873 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
15874 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
15875 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
15876 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
15877
15878       </div>
15879       <div class="tags">
15880
15881
15882         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15883
15884
15885       </div>
15886     </div>
15887     <div class="padding"></div>
15888
15889     <div class="entry">
15890       <div class="title">
15891         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
15892       </div>
15893       <div class="date">
15894          8th July 2010
15895       </div>
15896       <div class="body">
15897         <p>De siste dagene har Aftenposten
15898 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
15899 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
15900 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
15901 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
15902 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
15903 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
15904 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
15905 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
15906 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
15907 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
15908 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
15909 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
15910 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
15911 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
15912 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
15913 Office.</p>
15914
15915 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
15916 offentlig myndighet?</p>
15917
15918       </div>
15919       <div class="tags">
15920
15921
15922         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15923
15924
15925       </div>
15926     </div>
15927     <div class="padding"></div>
15928
15929     <div class="entry">
15930       <div class="title">
15931         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
15932       </div>
15933       <div class="date">
15934         16th June 2010
15935       </div>
15936       <div class="body">
15937         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
15938 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
15939 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
15940 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
15941 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
15942 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
15943 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
15944 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
15945 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
15946 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
15947 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
15948
15949 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
15950 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
15951
15952 <blockquote>
15953 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
15954
15955 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
15956 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
15957 hver enhet.</p>
15958
15959 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
15960 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
15961 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
15962
15963 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
15964 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
15965 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
15966 </blockquote>
15967
15968 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
15969 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
15970 håndheves strengt.</p>
15971
15972       </div>
15973       <div class="tags">
15974
15975
15976         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15977
15978
15979       </div>
15980     </div>
15981     <div class="padding"></div>
15982
15983     <div class="entry">
15984       <div class="title">
15985         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
15986       </div>
15987       <div class="date">
15988         12th June 2010
15989       </div>
15990       <div class="body">
15991         <p>Veldig glad for å oppdage via
15992 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
15993 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
15994 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
15995 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
15996 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
15997 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
15998 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
15999 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
16000 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
16001 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
16002 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
16003 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
16004 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
16005 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
16006 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
16007 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
16008 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
16009 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
16010 anstrenge oss for å beholde.</p>
16011
16012       </div>
16013       <div class="tags">
16014
16015
16016         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16017
16018
16019       </div>
16020     </div>
16021     <div class="padding"></div>
16022
16023     <div class="entry">
16024       <div class="title">
16025         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
16026       </div>
16027       <div class="date">
16028          9th June 2010
16029       </div>
16030       <div class="body">
16031         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
16032 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
16033 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
16034 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
16035 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
16036 blygsel:</p>
16037
16038 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
16039 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
16040 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
16041 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
16042 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
16043 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
16044
16045 <p>En <a
16046 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
16047 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
16048 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
16049 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
16050 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
16051 nettet sendte meg til
16052 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
16053 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
16054
16055 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
16056 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
16057 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
16058 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
16059 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
16060
16061 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
16062 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
16063 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
16064 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
16065 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
16066 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
16067 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
16068 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
16069 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
16070
16071 <blockquote>
16072 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
16073 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
16074 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
16075 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
16076 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
16077 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
16078 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
16079 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
16080
16081 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
16082 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
16083 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
16084 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
16085 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
16086 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
16087 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
16088 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
16089 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
16090 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
16091
16092 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
16093 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
16094 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
16095 administrasjon av brukarar.</p>
16096
16097 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
16098 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
16099 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
16100 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
16101 arbeid.</p>
16102 </blockquote>
16103
16104 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
16105 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
16106 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
16107 minner.</p>
16108
16109       </div>
16110       <div class="tags">
16111
16112
16113         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16114
16115
16116       </div>
16117     </div>
16118     <div class="padding"></div>
16119
16120     <div class="entry">
16121       <div class="title">
16122         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
16123       </div>
16124       <div class="date">
16125          2nd June 2010
16126       </div>
16127       <div class="body">
16128         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
16129 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
16130 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
16131 fikset på togproblemene i Norge.</p>
16132
16133 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
16134 effekt på området der?</p>
16135
16136       </div>
16137       <div class="tags">
16138
16139
16140         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16141
16142
16143       </div>
16144     </div>
16145     <div class="padding"></div>
16146
16147     <div class="entry">
16148       <div class="title">
16149         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
16150       </div>
16151       <div class="date">
16152         21st May 2010
16153       </div>
16154       <div class="body">
16155         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
16156 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
16157 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
16158 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
16159
16160 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
16161 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
16162 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
16163
16164 <pre>
16165 Flytoget Airport Express Train
16166
16167 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
16168 Kategori         : Voksen
16169 Pris             : Nok 170,00
16170 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
16171 Betaling         : Kontant
16172 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
16173 Utstedt:         : 08.05.10
16174 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
16175 Billetttype      : Enkeltbillett
16176
16177 102-1015-100508-48382-01-08
16178 </pre>
16179
16180 <p>På selve magnetstripen er innholdet
16181 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
16182 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
16183 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
16184 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
16185 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
16186
16187 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
16188 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
16189 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
16190
16191 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
16192
16193 <pre>
16194 Romnummer 727
16195 Hurtigruten
16196 Midnatsol
16197 Reinholdtsen
16198 Petter
16199 Bookingno: SAX69   0742193
16200 Harstad-Bergen
16201 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
16202 Lugar fra Risøyhamn
16203 Kost: FRO=4
16204 </pre>
16205
16206 <p>På selve magnetstripen er innholdet
16207 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
16208 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
16209
16210       </div>
16211       <div class="tags">
16212
16213
16214         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16215
16216
16217       </div>
16218     </div>
16219     <div class="padding"></div>
16220
16221     <div class="entry">
16222       <div class="title">
16223         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
16224       </div>
16225       <div class="date">
16226          6th March 2010
16227       </div>
16228       <div class="body">
16229         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
16230 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
16231 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
16232 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
16233 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
16234 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
16235 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
16236 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
16237
16238 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
16239
16240       </div>
16241       <div class="tags">
16242
16243
16244         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16245
16246
16247       </div>
16248     </div>
16249     <div class="padding"></div>
16250
16251     <div class="entry">
16252       <div class="title">
16253         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
16254       </div>
16255       <div class="date">
16256          3rd March 2010
16257       </div>
16258       <div class="body">
16259         <p>Den norske bokbransjen har
16260 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
16261 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
16262 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
16263 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
16264 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
16265 eller nei.
16266 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
16267 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
16268 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
16269 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
16270 gjerne gjøre for min del.</p>
16271
16272 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
16273 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
16274 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
16275 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
16276 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
16277 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
16278 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
16279
16280 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
16281 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
16282 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
16283 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
16284 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
16285 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
16286 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
16287 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
16288 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
16289 der</a> for å se hva de har.
16290
16291       </div>
16292       <div class="tags">
16293
16294
16295         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16296
16297
16298       </div>
16299     </div>
16300     <div class="padding"></div>
16301
16302     <div class="entry">
16303       <div class="title">
16304         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
16305       </div>
16306       <div class="date">
16307         29th January 2010
16308       </div>
16309       <div class="body">
16310         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
16311 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
16312 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
16313 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
16314
16315 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
16316 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
16317 til artikkelen og
16318 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
16319 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
16320
16321 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
16322 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
16323 platforme.</blockquote></p>
16324
16325 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
16326
16327       </div>
16328       <div class="tags">
16329
16330
16331         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16332
16333
16334       </div>
16335     </div>
16336     <div class="padding"></div>
16337
16338     <div class="entry">
16339       <div class="title">
16340         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
16341       </div>
16342       <div class="date">
16343         30th December 2009
16344       </div>
16345       <div class="body">
16346         <p>Via Slashdot fant jeg en
16347 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
16348 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
16349 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
16350 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
16351 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
16352
16353 <p>Oppdatering: Kom over
16354 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
16355 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
16356 på flyplassene.</p>
16357
16358       </div>
16359       <div class="tags">
16360
16361
16362         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16363
16364
16365       </div>
16366     </div>
16367     <div class="padding"></div>
16368
16369     <div class="entry">
16370       <div class="title">
16371         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
16372       </div>
16373       <div class="date">
16374         17th December 2009
16375       </div>
16376       <div class="body">
16377         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
16378 av en avgjørelse på årsmøtet i
16379 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
16380 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
16381 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
16382 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
16383 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
16384 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
16385 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
16386 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
16387 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
16388 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
16389 til å arrangere
16390 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
16391 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
16392 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
16393 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
16394 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
16395 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
16396 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
16397 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
16398 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
16399 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
16400 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
16401 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
16402 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
16403 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
16404 Resten er historie. :)</p>
16405
16406       </div>
16407       <div class="tags">
16408
16409
16410         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16411
16412
16413       </div>
16414     </div>
16415     <div class="padding"></div>
16416
16417     <div class="entry">
16418       <div class="title">
16419         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
16420       </div>
16421       <div class="date">
16422          8th December 2009
16423       </div>
16424       <div class="body">
16425         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
16426 TV.  Foredraget om
16427 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
16428 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
16429 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
16430 teksting av video skulle gjøres.</p>
16431
16432 <p>NUUG har vært involvert i
16433 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
16434 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
16435 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
16436
16437 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
16438 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
16439 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
16440 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
16441 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
16442
16443       </div>
16444       <div class="tags">
16445
16446
16447         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16448
16449
16450       </div>
16451     </div>
16452     <div class="padding"></div>
16453
16454     <div class="entry">
16455       <div class="title">
16456         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
16457       </div>
16458       <div class="date">
16459         12th November 2009
16460       </div>
16461       <div class="body">
16462         <p>Dagens
16463 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
16464 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
16465 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
16466 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
16467 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
16468 interesse.</p>
16469
16470 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
16471 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
16472 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
16473 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
16474 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
16475 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
16476 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
16477 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
16478 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
16479 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
16480
16481 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
16482 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
16483 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
16484 nok fortsette å bruke data fra
16485 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
16486 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
16487 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
16488
16489 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
16490 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
16491 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
16492 er ubrukelig til dette.</p>
16493
16494 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
16495 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
16496 nye i stedet</a>.</p>
16497
16498       </div>
16499       <div class="tags">
16500
16501
16502         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16503
16504
16505       </div>
16506     </div>
16507     <div class="padding"></div>
16508
16509     <div class="entry">
16510       <div class="title">
16511         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
16512       </div>
16513       <div class="date">
16514          6th November 2009
16515       </div>
16516       <div class="body">
16517         <p>Det er svært gledelig å se at
16518 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
16519 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
16520 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
16521 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
16522 behandlet, som har
16523 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
16524 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
16525 Polen.</p>
16526
16527 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
16528 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
16529 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
16530 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
16531 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
16532 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
16533 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
16534 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
16535 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
16536 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
16537 publiserer, ikke noen andre.</p>
16538
16539 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
16540 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
16541
16542       </div>
16543       <div class="tags">
16544
16545
16546         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16547
16548
16549       </div>
16550     </div>
16551     <div class="padding"></div>
16552
16553     <div class="entry">
16554       <div class="title">
16555         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
16556       </div>
16557       <div class="date">
16558          2nd November 2009
16559       </div>
16560       <div class="body">
16561         <p>Under helgens utviklersamling i
16562 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
16563 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
16564 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
16565 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
16566 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
16567 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
16568 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
16569 hjertelig velkommen til
16570 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
16571 inn</a>. Formålet lyder:</p>
16572
16573 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
16574 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
16575 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
16576 GNU.</blockquote>
16577
16578       </div>
16579       <div class="tags">
16580
16581
16582         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16583
16584
16585       </div>
16586     </div>
16587     <div class="padding"></div>
16588
16589     <div class="entry">
16590       <div class="title">
16591         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
16592       </div>
16593       <div class="date">
16594         30th October 2009
16595       </div>
16596       <div class="body">
16597         <p>Min hovedbankforbindelse,
16598 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
16599 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
16600 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
16601 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
16602 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
16603 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
16604 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
16605 BankID-avtalen.</p>
16606
16607 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
16608 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
16609 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
16610 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
16611 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
16612 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
16613 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
16614 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
16615 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
16616 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
16617 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
16618 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
16619 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
16620
16621 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
16622 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
16623 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
16624 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
16625 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
16626 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
16627 passord.</p>
16628
16629
16630 <p>I postbankens
16631 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
16632 for BankID</a> står følgende:</p>
16633
16634 <blockquote>
16635   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
16636
16637   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
16638   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
16639   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
16640   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
16641   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
16642   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
16643   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
16644 </blockquote>
16645
16646 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
16647 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
16648 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
16649 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
16650 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
16651 for å få BankID.</p>
16652
16653 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
16654 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
16655 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
16656 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
16657 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
16658 signere avtaler på vegne av meg.</p>
16659
16660 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
16661 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
16662 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
16663 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
16664 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
16665 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
16666 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
16667 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
16668 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
16669
16670 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
16671 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
16672 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
16673 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
16674 begrensing.</p>
16675
16676 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
16677 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
16678 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
16679 nettbankkontroll over egne midler. :(
16680
16681 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
16682 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
16683 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
16684 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
16685 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
16686 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
16687 til BankID-modellen.</p>
16688
16689       </div>
16690       <div class="tags">
16691
16692
16693         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16694
16695
16696       </div>
16697     </div>
16698     <div class="padding"></div>
16699
16700     <div class="entry">
16701       <div class="title">
16702         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
16703       </div>
16704       <div class="date">
16705         10th October 2009
16706       </div>
16707       <div class="body">
16708         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
16709 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
16710 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
16711 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
16712 resultatet fra den rettsaken.</p>
16713
16714 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
16715 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
16716 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
16717 sensur".  Jeg tok en titt på
16718 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
16719 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
16720 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
16721 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
16722 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
16723 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
16724 korrekt sitert.</p>
16725
16726 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
16727 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
16728 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
16729 musikkbransjenes egne tall?  De har
16730 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
16731 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
16732 bruk av musikk.</p>
16733
16734       </div>
16735       <div class="tags">
16736
16737
16738         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16739
16740
16741       </div>
16742     </div>
16743     <div class="padding"></div>
16744
16745     <div class="entry">
16746       <div class="title">
16747         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
16748       </div>
16749       <div class="date">
16750         23rd September 2009
16751       </div>
16752       <div class="body">
16753         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
16754 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
16755 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
16756 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
16757 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
16758 en
16759 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
16760 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
16761 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
16762 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
16763 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
16764 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
16765 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
16766 papirbøker.</p>
16767
16768 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
16769 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
16770 DRM må anses som et kjøp.</p>
16771
16772       </div>
16773       <div class="tags">
16774
16775
16776         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16777
16778
16779       </div>
16780     </div>
16781     <div class="padding"></div>
16782
16783     <div class="entry">
16784       <div class="title">
16785         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
16786       </div>
16787       <div class="date">
16788         23rd August 2009
16789       </div>
16790       <div class="body">
16791         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
16792 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
16793 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
16794 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
16795 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
16796
16797 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
16798 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
16799 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
16800 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
16801
16802 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
16803 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
16804 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
16805 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
16806 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
16807 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
16808 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
16809 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
16810
16811 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
16812 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
16813 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
16814 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
16815 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
16816 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
16817 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
16818 ikke har sjøkart i båten.</p>
16819
16820 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
16821 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
16822 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
16823 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
16824 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
16825 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
16826 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
16827
16828 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
16829 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
16830 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
16831 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
16832 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
16833
16834 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
16835 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
16836 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
16837
16838 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
16839 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
16840 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
16841 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
16842 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
16843 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
16844
16845       </div>
16846       <div class="tags">
16847
16848
16849         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16850
16851
16852       </div>
16853     </div>
16854     <div class="padding"></div>
16855
16856     <div class="entry">
16857       <div class="title">
16858         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
16859       </div>
16860       <div class="date">
16861          9th July 2009
16862       </div>
16863       <div class="body">
16864         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
16865 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
16866 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
16867 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
16868 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
16869 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
16870 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
16871 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
16872 UTKAST</a>".</p>
16873
16874 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
16875 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
16876 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
16877 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
16878 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
16879 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
16880 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
16881 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
16882 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
16883 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
16884
16885       </div>
16886       <div class="tags">
16887
16888
16889         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16890
16891
16892       </div>
16893     </div>
16894     <div class="padding"></div>
16895
16896     <div class="entry">
16897       <div class="title">
16898         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
16899       </div>
16900       <div class="date">
16901          6th July 2009
16902       </div>
16903       <div class="body">
16904         <p>Jeg ble glad da regjeringen
16905 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
16906 versjon 2 av
16907 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
16908 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
16909 faktisk var vedtatt etter
16910 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
16911 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
16912 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
16913 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
16914 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
16915 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
16916 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
16917 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
16918 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
16919 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
16920 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
16921 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
16922 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
16923 lyden.</p>
16924
16925 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
16926 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
16927 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
16928 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
16929 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
16930 mot dette i
16931 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
16932 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
16933
16934 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
16935 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
16936 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
16937 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
16938
16939       </div>
16940       <div class="tags">
16941
16942
16943         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16944
16945
16946       </div>
16947     </div>
16948     <div class="padding"></div>
16949
16950     <div class="entry">
16951       <div class="title">
16952         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
16953       </div>
16954       <div class="date">
16955         26th June 2009
16956       </div>
16957       <div class="body">
16958         <p>I
16959 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
16960 sin høringsuttalelse</a> til
16961 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
16962 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
16963 de av seg følgende FUD-perle:</p>
16964
16965 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
16966   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
16967   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
16968   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
16969   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
16970   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
16971   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
16972   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
16973   standarder."</blockquote></p>
16974
16975 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
16976 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
16977 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
16978 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
16979 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
16980 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
16981 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
16982
16983 under standardisering via IETF, med
16984 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
16985 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
16986 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
16987 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
16988 jeg ikke finner tegn til at <a
16989 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
16990 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
16991 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
16992 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
16993 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
16994 til FLAC.</p>
16995
16996 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
16997 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
16998 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
16999
17000       </div>
17001       <div class="tags">
17002
17003
17004         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17005
17006
17007       </div>
17008     </div>
17009     <div class="padding"></div>
17010
17011     <div class="entry">
17012       <div class="title">
17013         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
17014       </div>
17015       <div class="date">
17016         17th June 2009
17017       </div>
17018       <div class="body">
17019         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
17020 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
17021 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
17022 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
17023 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
17024 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
17025 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
17026 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
17027 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
17028 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
17029 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
17030 stemmene har vært oppbevart.</p>
17031
17032 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
17033 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
17034 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
17035 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
17036 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
17037 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
17038 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
17039 innført.</p>
17040
17041 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
17042 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
17043 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
17044 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
17045 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
17046 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
17047 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
17048
17049       </div>
17050       <div class="tags">
17051
17052
17053         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
17054
17055
17056       </div>
17057     </div>
17058     <div class="padding"></div>
17059
17060     <div class="entry">
17061       <div class="title">
17062         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
17063       </div>
17064       <div class="date">
17065         19th May 2009
17066       </div>
17067       <div class="body">
17068         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
17069 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
17070 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
17071 uttalelsene som er kommet inn til
17072 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
17073 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
17074 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
17075 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
17076 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
17077 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
17078 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
17079 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
17080 bidrar positivt.</p>
17081
17082       </div>
17083       <div class="tags">
17084
17085
17086         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17087
17088
17089       </div>
17090     </div>
17091     <div class="padding"></div>
17092
17093     <div class="entry">
17094       <div class="title">
17095         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
17096       </div>
17097       <div class="date">
17098         17th May 2009
17099       </div>
17100       <div class="body">
17101         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
17102 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
17103 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
17104 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
17105 dager siden kom
17106 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
17107 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
17108 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
17109 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
17110 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
17111
17112 <blockquote>
17113 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
17114 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
17115 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
17116 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
17117 </blockquote>
17118
17119 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
17120 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
17121 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
17122 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
17123 Copyright Treaty Work?</a></p>
17124
17125 <p>Fant lenkene via <a
17126 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
17127 på Slashdot</a>.</p>
17128
17129       </div>
17130       <div class="tags">
17131
17132
17133         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17134
17135
17136       </div>
17137     </div>
17138     <div class="padding"></div>
17139
17140     <div class="entry">
17141       <div class="title">
17142         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
17143       </div>
17144       <div class="date">
17145         16th May 2009
17146       </div>
17147       <div class="body">
17148         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
17149 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
17150 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
17151 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
17152 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
17153 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
17154 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
17155 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
17156 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
17157 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
17158 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
17159 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
17160 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
17161 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
17162
17163 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
17164 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
17165 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
17166 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
17167 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
17168 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
17169 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
17170 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
17171 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
17172 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
17173 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
17174 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
17175 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
17176 er tilgjengelig i eksporten.</p>
17177
17178 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
17179 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
17180 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
17181 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
17182 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
17183
17184 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
17185 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
17186 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
17187 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
17188 ham.</p>
17189
17190 <p>Høres dette interessant ut, besøk
17191 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
17192 titt.</p>
17193
17194       </div>
17195       <div class="tags">
17196
17197
17198         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17199
17200
17201       </div>
17202     </div>
17203     <div class="padding"></div>
17204
17205     <div class="entry">
17206       <div class="title">
17207         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
17208       </div>
17209       <div class="date">
17210         16th May 2009
17211       </div>
17212       <div class="body">
17213         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
17214 og
17215 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
17216 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
17217 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
17218 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
17219 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
17220 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
17221 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
17222 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
17223 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
17224 Osloområdet.</p>
17225
17226       </div>
17227       <div class="tags">
17228
17229
17230         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
17231
17232
17233       </div>
17234     </div>
17235     <div class="padding"></div>
17236
17237     <div class="entry">
17238       <div class="title">
17239         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
17240       </div>
17241       <div class="date">
17242         10th May 2009
17243       </div>
17244       <div class="body">
17245         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
17246 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
17247 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
17248 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
17249 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
17250 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
17251 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
17252 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
17253 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
17254 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
17255 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
17256 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
17257 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
17258 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
17259 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
17260
17261 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
17262 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
17263 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
17264 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
17265 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
17266 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
17267 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
17268 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
17269 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
17270 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
17271 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
17272 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
17273 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
17274 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
17275 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
17276 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
17277 massemarkedet.</p>
17278
17279       </div>
17280       <div class="tags">
17281
17282
17283         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17284
17285
17286       </div>
17287     </div>
17288     <div class="padding"></div>
17289
17290     <div class="entry">
17291       <div class="title">
17292         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
17293       </div>
17294       <div class="date">
17295          9th May 2009
17296       </div>
17297       <div class="body">
17298         <ul>
17299
17300 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
17301 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
17302 offentligheten.</li>
17303
17304 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
17305 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
17306
17307 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
17308 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
17309 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
17310
17311 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
17312 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
17313 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
17314
17315 </ul>
17316
17317       </div>
17318       <div class="tags">
17319
17320
17321         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17322
17323
17324       </div>
17325     </div>
17326     <div class="padding"></div>
17327
17328     <div class="entry">
17329       <div class="title">
17330         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
17331       </div>
17332       <div class="date">
17333          7th May 2009
17334       </div>
17335       <div class="body">
17336         <p>Kom over
17337 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
17338 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
17339 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
17340 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
17341 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
17342 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
17343 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
17344
17345       </div>
17346       <div class="tags">
17347
17348
17349         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17350
17351
17352       </div>
17353     </div>
17354     <div class="padding"></div>
17355
17356     <div class="entry">
17357       <div class="title">
17358         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
17359       </div>
17360       <div class="date">
17361          2nd May 2009
17362       </div>
17363       <div class="body">
17364         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
17365 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
17366 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
17367 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
17368 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
17369 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
17370 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
17371 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
17372 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
17373 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
17374 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
17375 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
17376 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
17377 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
17378 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
17379 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
17380 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
17381 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
17382 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
17383 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
17384
17385 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
17386 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
17387 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
17388 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
17389 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
17390 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
17391 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
17392 betydelige.</p>
17393
17394       </div>
17395       <div class="tags">
17396
17397
17398         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
17399
17400
17401       </div>
17402     </div>
17403     <div class="padding"></div>
17404
17405     <div class="entry">
17406       <div class="title">
17407         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
17408       </div>
17409       <div class="date">
17410         26th April 2009
17411       </div>
17412       <div class="body">
17413         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
17414 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
17415 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
17416 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
17417 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
17418 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
17419 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
17420 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
17421 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
17422 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
17423 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
17424 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
17425 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
17426 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
17427 I dag er den 70 år.</p>
17428
17429 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
17430 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
17431 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
17432
17433       </div>
17434       <div class="tags">
17435
17436
17437         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
17438
17439
17440       </div>
17441     </div>
17442     <div class="padding"></div>
17443
17444     <div class="entry">
17445       <div class="title">
17446         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
17447       </div>
17448       <div class="date">
17449         24th April 2009
17450       </div>
17451       <div class="body">
17452         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
17453 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
17454 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
17455 ting fra noen år tilbake.</p>
17456
17457 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
17458 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
17459 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
17460 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
17461 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
17462 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
17463 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
17464 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
17465 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
17466 Norge AS</a> og
17467 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
17468 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
17469
17470 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
17471 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
17472 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
17473 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
17474 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
17475 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
17476 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
17477
17478       </div>
17479       <div class="tags">
17480
17481
17482         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17483
17484
17485       </div>
17486     </div>
17487     <div class="padding"></div>
17488
17489     <div class="entry">
17490       <div class="title">
17491         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
17492       </div>
17493       <div class="date">
17494         23rd April 2009
17495       </div>
17496       <div class="body">
17497         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
17498 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
17499 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
17500 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
17501 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
17502 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
17503
17504 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
17505 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
17506 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
17507 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
17508 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
17509 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
17510 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
17511 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
17512 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
17513 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
17514 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
17515 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
17516 som kunde.</p>
17517
17518 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
17519 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
17520 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
17521 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
17522 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
17523 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
17524 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
17525
17526       </div>
17527       <div class="tags">
17528
17529
17530         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17531
17532
17533       </div>
17534     </div>
17535     <div class="padding"></div>
17536
17537     <div class="entry">
17538       <div class="title">
17539         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
17540       </div>
17541       <div class="date">
17542         23rd April 2009
17543       </div>
17544       <div class="body">
17545         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
17546 melder</a> at
17547 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
17548 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
17549 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
17550 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
17551 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
17552 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
17553 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
17554 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
17555 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
17556 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
17557 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
17558 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
17559 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
17560 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
17561
17562 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
17563 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
17564 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
17565 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
17566
17567 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
17568 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
17569 fortløpende.</p>
17570
17571
17572       </div>
17573       <div class="tags">
17574
17575
17576         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
17577
17578
17579       </div>
17580     </div>
17581     <div class="padding"></div>
17582
17583     <div class="entry">
17584       <div class="title">
17585         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
17586       </div>
17587       <div class="date">
17588         21st April 2009
17589       </div>
17590       <div class="body">
17591         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
17592 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
17593 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
17594 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
17595 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
17596 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
17597 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
17598 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
17599 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
17600 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
17601 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
17602 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
17603 i Bush-regjeringen.  Les mer i
17604 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
17605 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
17606 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
17607
17608       </div>
17609       <div class="tags">
17610
17611
17612         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17613
17614
17615       </div>
17616     </div>
17617     <div class="padding"></div>
17618
17619     <div class="entry">
17620       <div class="title">
17621         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
17622       </div>
17623       <div class="date">
17624         17th April 2009
17625       </div>
17626       <div class="body">
17627         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
17628 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
17629 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
17630 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
17631 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
17632 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
17633 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
17634 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
17635 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
17636 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
17637 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
17638 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
17639 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
17640 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
17641 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
17642 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
17643
17644       </div>
17645       <div class="tags">
17646
17647
17648         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
17649
17650
17651       </div>
17652     </div>
17653     <div class="padding"></div>
17654
17655     <div class="entry">
17656       <div class="title">
17657         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
17658       </div>
17659       <div class="date">
17660         12th April 2009
17661       </div>
17662       <div class="body">
17663         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
17664 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
17665 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
17666 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
17667 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
17668 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
17669 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
17670 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
17671 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
17672 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
17673 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
17674
17675 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
17676 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
17677 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
17678 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
17679 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
17680 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
17681 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
17682 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
17683
17684 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
17685 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
17686 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
17687 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
17688 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
17689 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
17690 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
17691 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
17692 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
17693 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
17694 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
17695 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
17696 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
17697 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
17698 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
17699 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
17700 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
17701 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
17702 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
17703 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
17704 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
17705 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
17706 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
17707 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
17708 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
17709 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
17710 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
17711 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
17712 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
17713 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
17714 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
17715 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
17716
17717       </div>
17718       <div class="tags">
17719
17720
17721         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17722
17723
17724       </div>
17725     </div>
17726     <div class="padding"></div>
17727
17728     <div class="entry">
17729       <div class="title">
17730         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
17731       </div>
17732       <div class="date">
17733         10th April 2009
17734       </div>
17735       <div class="body">
17736         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
17737 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
17738 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
17739 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
17740 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
17741 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
17742 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
17743 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
17744 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
17745
17746 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
17747 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
17748 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
17749 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
17750 rettet mot seg.</p>
17751
17752       </div>
17753       <div class="tags">
17754
17755
17756         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17757
17758
17759       </div>
17760     </div>
17761     <div class="padding"></div>
17762
17763     <div class="entry">
17764       <div class="title">
17765         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
17766       </div>
17767       <div class="date">
17768         28th March 2009
17769       </div>
17770       <div class="body">
17771         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
17772 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
17773 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
17774 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
17775 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
17776 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
17777 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
17778 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
17779 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
17780 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
17781 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
17782 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
17783 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
17784 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
17785 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
17786 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
17787 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
17788 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
17789 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
17790 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
17791 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
17792 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
17793 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
17794 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
17795 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
17796 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
17797
17798 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
17799 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
17800 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
17801 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
17802 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
17803 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
17804 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
17805 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
17806 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
17807 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
17808 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
17809 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
17810 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
17811 unngå dette dumme.</p>
17812
17813 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
17814 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
17815 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
17816 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
17817 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
17818 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
17819 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
17820 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
17821
17822 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
17823 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
17824 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
17825 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
17826 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
17827 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
17828 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
17829 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
17830 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
17831 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
17832 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
17833 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
17834 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
17835 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
17836 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
17837 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
17838 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
17839 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
17840 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
17841 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
17842 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
17843 den måten.</p>
17844
17845 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
17846 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
17847 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
17848 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
17849 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
17850 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
17851 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
17852 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
17853 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
17854 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
17855 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
17856 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
17857 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
17858 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
17859
17860 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
17861 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
17862 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
17863 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
17864 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
17865 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
17866 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
17867 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
17868 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
17869
17870       </div>
17871       <div class="tags">
17872
17873
17874         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17875
17876
17877       </div>
17878     </div>
17879     <div class="padding"></div>
17880
17881     <div class="entry">
17882       <div class="title">
17883         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
17884       </div>
17885       <div class="date">
17886         27th March 2009
17887       </div>
17888       <div class="body">
17889         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
17890 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
17891 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
17892 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
17893 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
17894 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
17895 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
17896 antagelsene som legges til grunn.</p>
17897
17898 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
17899 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
17900 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
17901 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
17902 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
17903 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
17904 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
17905 middelalderen.</p>
17906
17907 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
17908 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
17909 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
17910 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
17911 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
17912 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
17913 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
17914 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
17915 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
17916 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
17917 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
17918 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
17919 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
17920 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
17921 dag.</p>
17922
17923 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
17924 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
17925 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
17926 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
17927 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
17928 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
17929 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
17930 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
17931 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
17932 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
17933 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
17934 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
17935 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
17936 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
17937 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
17938 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
17939 og matematikk.</p>
17940
17941 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
17942 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
17943 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
17944 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
17945 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
17946 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
17947 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
17948 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
17949 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
17950 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
17951 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
17952 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
17953 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
17954 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
17955 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
17956 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
17957
17958       </div>
17959       <div class="tags">
17960
17961
17962         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
17963
17964
17965       </div>
17966     </div>
17967     <div class="padding"></div>
17968
17969     <div class="entry">
17970       <div class="title">
17971         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
17972       </div>
17973       <div class="date">
17974         19th March 2009
17975       </div>
17976       <div class="body">
17977         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
17978 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
17979 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
17980 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
17981 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
17982 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
17983 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
17984 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
17985 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
17986 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
17987 har nok kraft til å få hele akslingen til å
17988 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
17989 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
17990 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
17991 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
17992 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
17993 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
17994 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
17995 må strammes skikkelig til før første
17996 utskrift.</p>
17997
17998 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
17999 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
18000 limingen, som
18001 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
18002 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
18003 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
18004 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
18005 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
18006 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
18007 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
18008
18009       </div>
18010       <div class="tags">
18011
18012
18013         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18014
18015
18016       </div>
18017     </div>
18018     <div class="padding"></div>
18019
18020     <div class="entry">
18021       <div class="title">
18022         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
18023       </div>
18024       <div class="date">
18025         15th March 2009
18026       </div>
18027       <div class="body">
18028         <p>Jeg kom over bloggposten
18029 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
18030 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
18031 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
18032 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
18033 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
18034
18035       </div>
18036       <div class="tags">
18037
18038
18039         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18040
18041
18042       </div>
18043     </div>
18044     <div class="padding"></div>
18045
18046     <div class="entry">
18047       <div class="title">
18048         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
18049       </div>
18050       <div class="date">
18051         13th March 2009
18052       </div>
18053       <div class="body">
18054         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
18055 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
18056 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
18057
18058 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
18059 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
18060 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
18061 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
18062 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
18063 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
18064 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
18065 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
18066 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
18067 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
18068 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
18069 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
18070 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
18071 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
18072
18073 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
18074 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
18075 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
18076 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
18077 publisert offentlig på web.</p>
18078
18079       </div>
18080       <div class="tags">
18081
18082
18083         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
18084
18085
18086       </div>
18087     </div>
18088     <div class="padding"></div>
18089
18090     <div class="entry">
18091       <div class="title">
18092         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
18093       </div>
18094       <div class="date">
18095         12th March 2009
18096       </div>
18097       <div class="body">
18098         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
18099 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
18100 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
18101 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
18102 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
18103 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
18104 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
18105 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
18106 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
18107 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
18108 delen jeg mangler på denne.</p>
18109
18110 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
18111 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
18112 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
18113 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
18114 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
18115 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
18116 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
18117 beskrevet på
18118 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
18119 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
18120 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
18121 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
18122 vha. et Google-søk
18123 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
18124 meg</A> om at en nedgradering
18125 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
18126 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
18127 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
18128 reprap-en kvikner til.</p>
18129
18130       </div>
18131       <div class="tags">
18132
18133
18134         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18135
18136
18137       </div>
18138     </div>
18139     <div class="padding"></div>
18140
18141     <div class="entry">
18142       <div class="title">
18143         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
18144       </div>
18145       <div class="date">
18146         11th March 2009
18147       </div>
18148       <div class="body">
18149         <p>I går
18150 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
18151 NUUGs videogruppe
18152 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
18153 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
18154 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
18155 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
18156 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
18157 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
18158 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
18159 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
18160 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
18161
18162 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
18163 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
18164 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
18165 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
18166 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
18167 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
18168
18169 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
18170 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
18171 religiøst sludder, fra
18172 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
18173 i jerusalem</a> via
18174 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
18175 vinklede nyheter</a> til
18176 <a
18177 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
18178 retorikk</a>, men også fine
18179 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
18180 om redningsselskapet</a> og
18181 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
18182 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
18183 er
18184
18185 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
18186 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
18187 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
18188
18189       </div>
18190       <div class="tags">
18191
18192
18193         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
18194
18195
18196       </div>
18197     </div>
18198     <div class="padding"></div>
18199
18200     <div class="entry">
18201       <div class="title">
18202         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
18203       </div>
18204       <div class="date">
18205          6th March 2009
18206       </div>
18207       <div class="body">
18208         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
18209 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
18210 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
18211 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
18212 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
18213 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
18214 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
18215 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
18216 i denne sammenhengen.</p>
18217
18218       </div>
18219       <div class="tags">
18220
18221
18222         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
18223
18224
18225       </div>
18226     </div>
18227     <div class="padding"></div>
18228
18229     <div class="entry">
18230       <div class="title">
18231         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
18232       </div>
18233       <div class="date">
18234          5th March 2009
18235       </div>
18236       <div class="body">
18237         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
18238 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
18239 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
18240 å dømme blir det disse 9:</p>
18241
18242 <ul>
18243
18244 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
18245   Jon "maddog" Hall</li>
18246 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
18247 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
18248   technology used" med Andy Allan </li>
18249 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
18250 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
18251 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
18252 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
18253   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
18254   JavaBin-miljøet</li>
18255 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
18256 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
18257   Trachtenberg</li>
18258
18259 </ul>
18260
18261 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
18262 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
18263 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
18264 stort.</p>
18265
18266       </div>
18267       <div class="tags">
18268
18269
18270         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18271
18272
18273       </div>
18274     </div>
18275     <div class="padding"></div>
18276
18277     <div class="entry">
18278       <div class="title">
18279         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
18280       </div>
18281       <div class="date">
18282         15th February 2009
18283       </div>
18284       <div class="body">
18285         <p>I regi av
18286 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
18287 startet på
18288 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
18289 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
18290 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
18291 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
18292 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
18293 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
18294 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
18295 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
18296 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
18297 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
18298 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
18299 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
18300 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
18301 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
18302 automatisk over i spesialkartet.</p>
18303
18304       </div>
18305       <div class="tags">
18306
18307
18308         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
18309
18310
18311       </div>
18312     </div>
18313     <div class="padding"></div>
18314
18315     <div class="entry">
18316       <div class="title">
18317         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
18318       </div>
18319       <div class="date">
18320         15th February 2009
18321       </div>
18322       <div class="body">
18323         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
18324 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
18325 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
18326 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
18327 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
18328 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
18329 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
18330 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
18331 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
18332 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
18333 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
18334 <tt>insserv</tt>.</p>
18335
18336       </div>
18337       <div class="tags">
18338
18339
18340         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
18341
18342
18343       </div>
18344     </div>
18345     <div class="padding"></div>
18346
18347     <div class="entry">
18348       <div class="title">
18349         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
18350       </div>
18351       <div class="date">
18352         11th February 2009
18353       </div>
18354       <div class="body">
18355         <p>Jeg ble glad for å se under
18356 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
18357 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
18358 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
18359 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
18360 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
18361 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
18362 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
18363 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
18364 webserver og komprimert.</p>
18365
18366       </div>
18367       <div class="tags">
18368
18369
18370         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
18371
18372
18373       </div>
18374     </div>
18375     <div class="padding"></div>
18376
18377     <div class="entry">
18378       <div class="title">
18379         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
18380       </div>
18381       <div class="date">
18382          3rd February 2009
18383       </div>
18384       <div class="body">
18385         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
18386 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
18387 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
18388 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
18389 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
18390 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
18391 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
18392 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
18393
18394 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
18395 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
18396 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
18397 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
18398 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
18399 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
18400
18401 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
18402 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
18403 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
18404
18405 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
18406 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
18407 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
18408 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
18409 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
18410
18411 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
18412 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
18413 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
18414 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
18415 arbeidet.</p>
18416
18417       </div>
18418       <div class="tags">
18419
18420
18421         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18422
18423
18424       </div>
18425     </div>
18426     <div class="padding"></div>
18427
18428     <div class="entry">
18429       <div class="title">
18430         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
18431       </div>
18432       <div class="date">
18433          1st February 2009
18434       </div>
18435       <div class="body">
18436         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
18437 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
18438 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
18439 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
18440 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
18441 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
18442 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
18443 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
18444 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
18445 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
18446 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
18447 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
18448 nå får vi se om noen er enig.</p>
18449
18450       </div>
18451       <div class="tags">
18452
18453
18454         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
18455
18456
18457       </div>
18458     </div>
18459     <div class="padding"></div>
18460
18461     <div class="entry">
18462       <div class="title">
18463         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
18464       </div>
18465       <div class="date">
18466          1st February 2009
18467       </div>
18468       <div class="body">
18469         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
18470 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
18471 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
18472 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
18473 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
18474 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
18475 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
18476 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
18477
18478 <p>I dag kom jeg over
18479 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
18480 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
18481 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
18482 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
18483 forteller videre at noen jobber med å skrive
18484 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
18485 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
18486 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
18487 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
18488 forretningshemmeligheter framover.</p>
18489
18490       </div>
18491       <div class="tags">
18492
18493
18494         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18495
18496
18497       </div>
18498     </div>
18499     <div class="padding"></div>
18500
18501     <div class="entry">
18502       <div class="title">
18503         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
18504       </div>
18505       <div class="date">
18506         31st January 2009
18507       </div>
18508       <div class="body">
18509         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
18510 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
18511 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
18512 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
18513 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
18514 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
18515 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
18516
18517 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
18518 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
18519 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
18520 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
18521 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
18522 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
18523
18524 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
18525 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
18526 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
18527 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
18528 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
18529 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
18530 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
18531 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
18532
18533 <blockquote>
18534 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
18535
18536 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
18537 som følger:</p>
18538 <ul>
18539 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
18540 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
18541 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
18542 tid.</li>
18543 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
18544 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
18545 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
18546 å delta.</li>
18547 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
18548 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
18549 bruke den uten begresninger.</li>
18550 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
18551 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
18552 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
18553 </ul>
18554 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
18555 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
18556 produkter basert på standarden.</p>
18557 </blockquote>
18558
18559 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
18560
18561       </div>
18562       <div class="tags">
18563
18564
18565         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
18566
18567
18568       </div>
18569     </div>
18570     <div class="padding"></div>
18571
18572     <div class="entry">
18573       <div class="title">
18574         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
18575       </div>
18576       <div class="date">
18577         24th January 2009
18578       </div>
18579       <div class="body">
18580         <p>Kom over
18581 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
18582 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
18583 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
18584 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
18585 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
18586 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
18587 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
18588 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
18589
18590 <p>Innlegget minner meg på
18591 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
18592 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
18593 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
18594 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
18595 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
18596 og
18597 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
18598 oppløsning.</p>
18599
18600       </div>
18601       <div class="tags">
18602
18603
18604         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18605
18606
18607       </div>
18608     </div>
18609     <div class="padding"></div>
18610
18611     <div class="entry">
18612       <div class="title">
18613         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
18614       </div>
18615       <div class="date">
18616         22nd January 2009
18617       </div>
18618       <div class="body">
18619         <p>I går publiserte
18620 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
18621 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
18622 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
18623 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
18624 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
18625 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
18626 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
18627
18628 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
18629 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
18630 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
18631 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
18632
18633       </div>
18634       <div class="tags">
18635
18636
18637         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
18638
18639
18640       </div>
18641     </div>
18642     <div class="padding"></div>
18643
18644     <div class="entry">
18645       <div class="title">
18646         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
18647       </div>
18648       <div class="date">
18649         22nd January 2009
18650       </div>
18651       <div class="body">
18652         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
18653 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
18654 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
18655 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
18656 var involvert i
18657 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
18658 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
18659 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
18660 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
18661 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
18662 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
18663 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
18664 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
18665 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
18666 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
18667 opphavsrettsloven.</p>
18668
18669 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
18670 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
18671 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
18672 slike lesere.</p>
18673
18674 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
18675 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
18676 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
18677 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
18678 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
18679 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
18680 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
18681 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
18682 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
18683 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
18684 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
18685 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
18686 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
18687
18688 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
18689 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
18690 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
18691 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
18692 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
18693 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
18694 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
18695 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
18696 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
18697 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
18698 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
18699 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
18700 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
18701 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
18702 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
18703 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
18704 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
18705
18706 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
18707 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
18708 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
18709 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
18710 innholdet hvis de endres):</p>
18711
18712 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
18713 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
18714 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
18715 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
18716 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
18717 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
18718 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
18719 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
18720 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
18721 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
18722 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
18723 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
18724 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
18725 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
18726 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
18727 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
18728
18729 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
18730 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
18731 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
18732 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
18733 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
18734 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
18735 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
18736 strid med kriteriene for Free Software
18737 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
18738 av FSF</a>,
18739 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
18740 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
18741 publisert i
18742 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
18743 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
18744 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
18745 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
18746 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
18747 og endrer på betingelsene.</p>
18748
18749 <p><strong>Oppdatering 2014-04-23:</strong> Meteorologisk institutt
18750 har siden jeg skrev denne teksten endret
18751 <ahref="http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
18752 datasettet</a> til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
18753 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
18754 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
18755 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
18756 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
18757 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
18758 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
18759 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
18760 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
18761 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
18762 database.</p>
18763
18764       </div>
18765       <div class="tags">
18766
18767
18768         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
18769
18770
18771       </div>
18772     </div>
18773     <div class="padding"></div>
18774
18775     <div class="entry">
18776       <div class="title">
18777         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
18778       </div>
18779       <div class="date">
18780         15th January 2009
18781       </div>
18782       <div class="body">
18783         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
18784 med en norsk utgave av
18785 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
18786 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
18787 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
18788 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
18789 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
18790 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
18791 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
18792 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
18793 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
18794 til ny funksjonalitet.
18795 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
18796 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
18797 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
18798 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
18799 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
18800 med dem.  Dette blir bra.</p>
18801
18802       </div>
18803       <div class="tags">
18804
18805
18806         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18807
18808
18809       </div>
18810     </div>
18811     <div class="padding"></div>
18812
18813     <div class="entry">
18814       <div class="title">
18815         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
18816       </div>
18817       <div class="date">
18818          8th January 2009
18819       </div>
18820       <div class="body">
18821         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
18822 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
18823 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
18824 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
18825 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
18826 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
18827 er skammelig.</p>
18828
18829 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
18830 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
18831 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
18832 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
18833 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
18834 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
18835 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
18836 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
18837 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
18838 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
18839 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
18840 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
18841 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
18842 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
18843
18844 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
18845 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
18846 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
18847 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
18848 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
18849 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
18850 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
18851 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
18852 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
18853 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
18854 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
18855 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
18856 motsatte er bevist.</p>
18857
18858 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
18859 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
18860 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
18861 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
18862 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
18863 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
18864 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
18865 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
18866 gangen.</p>
18867
18868 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
18869 kontanter for noen dager siden.</p>
18870
18871       </div>
18872       <div class="tags">
18873
18874
18875         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
18876
18877
18878       </div>
18879     </div>
18880     <div class="padding"></div>
18881
18882     <div class="entry">
18883       <div class="title">
18884         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
18885       </div>
18886       <div class="date">
18887          2nd January 2009
18888       </div>
18889       <div class="body">
18890         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
18891 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
18892 i dag.</p>
18893
18894 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
18895 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
18896 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
18897 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
18898 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
18899 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
18900 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
18901 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
18902 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
18903 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
18904 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
18905
18906 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
18907 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
18908 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
18909 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
18910 bidra med sin kompetanse. :)</p>
18911
18912 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
18913 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
18914 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
18915 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
18916 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
18917 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
18918 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
18919 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
18920 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
18921 når rammen begynner å ta form.</p>
18922
18923 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
18924 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
18925 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
18926 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
18927 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
18928 påstår det skulle skje i 2008.</p>
18929
18930       </div>
18931       <div class="tags">
18932
18933
18934         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18935
18936
18937       </div>
18938     </div>
18939     <div class="padding"></div>
18940
18941     <div class="entry">
18942       <div class="title">
18943         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
18944       </div>
18945       <div class="date">
18946         26th December 2008
18947       </div>
18948       <div class="body">
18949         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
18950 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
18951 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
18952 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
18953 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
18954 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
18955 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
18956 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
18957 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
18958 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
18959 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
18960 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
18961 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
18962 Kleveland laget i sin tid.</p>
18963
18964 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
18965 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
18966 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
18967 og
18968 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
18969 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
18970 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
18971 stavekontrollen.</p>
18972
18973       </div>
18974       <div class="tags">
18975
18976
18977         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
18978
18979
18980       </div>
18981     </div>
18982     <div class="padding"></div>
18983
18984     <div class="entry">
18985       <div class="title">
18986         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
18987       </div>
18988       <div class="date">
18989         17th December 2008
18990       </div>
18991       <div class="body">
18992         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
18993 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
18994 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
18995 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
18996 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
18997 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
18998 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
18999 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
19000 kildekoden er tilgjengelig fra
19001 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
19002 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
19003 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
19004 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
19005 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
19006 "egenutviklet" prosjekt.</p>
19007
19008 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
19009 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
19010 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
19011 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
19012 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
19013 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
19014 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
19015 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
19016 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
19017 <pre><blockquote>&lt;object
19018   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
19019   width="100%"
19020   height="100%"
19021 &gt;</blockquote></pre></p>
19022
19023 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
19024 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
19025 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
19026 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
19027 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
19028 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
19029 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
19030 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
19031 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
19032 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
19033 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
19034
19035 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
19036 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
19037 Eclipse-utvidelse i
19038 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
19039 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
19040 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
19041 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
19042 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
19043 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
19044 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
19045 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
19046 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
19047 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
19048 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
19049 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
19050 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
19051
19052 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
19053 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
19054 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
19055 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
19056 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
19057 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
19058 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
19059 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
19060 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
19061 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
19062 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
19063 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
19064 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
19065 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
19066 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
19067 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
19068 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
19069
19070       </div>
19071       <div class="tags">
19072
19073
19074         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
19075
19076
19077       </div>
19078     </div>
19079     <div class="padding"></div>
19080
19081     <div class="entry">
19082       <div class="title">
19083         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
19084       </div>
19085       <div class="date">
19086         16th December 2008
19087       </div>
19088       <div class="body">
19089         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
19090 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
19091 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
19092 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
19093 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
19094 bedre denne gangen.</p>
19095
19096 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
19097 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
19098 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
19099 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
19100 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
19101 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
19102 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
19103 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
19104 jul.</p>
19105
19106       </div>
19107       <div class="tags">
19108
19109
19110         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19111
19112
19113       </div>
19114     </div>
19115     <div class="padding"></div>
19116
19117     <div class="entry">
19118       <div class="title">
19119         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
19120       </div>
19121       <div class="date">
19122          9th December 2008
19123       </div>
19124       <div class="body">
19125         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
19126 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
19127 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
19128 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
19129
19130 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
19131 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
19132 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
19133 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
19134 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
19135 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
19136 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
19137 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
19138 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
19139 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
19140 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
19141 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
19142
19143       </div>
19144       <div class="tags">
19145
19146
19147         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19148
19149
19150       </div>
19151     </div>
19152     <div class="padding"></div>
19153
19154     <div class="entry">
19155       <div class="title">
19156         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
19157       </div>
19158       <div class="date">
19159          2nd December 2008
19160       </div>
19161       <div class="body">
19162         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
19163 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
19164 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
19165 dager, hvis alt går bra.</p>
19166
19167 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
19168 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
19169 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
19170 bort første pakke.</p>
19171
19172       </div>
19173       <div class="tags">
19174
19175
19176         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19177
19178
19179       </div>
19180     </div>
19181     <div class="padding"></div>
19182
19183     <div class="entry">
19184       <div class="title">
19185         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
19186       </div>
19187       <div class="date">
19188         27th November 2008
19189       </div>
19190       <div class="body">
19191         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
19192 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
19193 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
19194 håpe det går bedre denne gangen.</p>
19195
19196 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
19197 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
19198 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
19199 2009</a> i april, så er det greit.</p>
19200
19201       </div>
19202       <div class="tags">
19203
19204
19205         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19206
19207
19208       </div>
19209     </div>
19210     <div class="padding"></div>
19211
19212     <div class="entry">
19213       <div class="title">
19214         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
19215       </div>
19216       <div class="date">
19217         26th November 2008
19218       </div>
19219       <div class="body">
19220         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
19221 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
19222 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
19223 minnet meg på prosjektet Aros.
19224 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
19225 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
19226 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
19227 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
19228 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
19229
19230       </div>
19231       <div class="tags">
19232
19233
19234         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
19235
19236
19237       </div>
19238     </div>
19239     <div class="padding"></div>
19240
19241     <div class="entry">
19242       <div class="title">
19243         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
19244       </div>
19245       <div class="date">
19246         24th November 2008
19247       </div>
19248       <div class="body">
19249         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
19250 å få min replikator på plass, har jeg som del av
19251 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
19252 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
19253 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
19254 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
19255 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
19256 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
19257 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
19258 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
19259 hjemmelagede utgaven. :)</p>
19260
19261 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
19262 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
19263 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
19264 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
19265 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
19266 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
19267 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
19268 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
19269 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
19270
19271       </div>
19272       <div class="tags">
19273
19274
19275         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19276
19277
19278       </div>
19279     </div>
19280     <div class="padding"></div>
19281
19282     <div class="entry">
19283       <div class="title">
19284         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
19285       </div>
19286       <div class="date">
19287          4th November 2008
19288       </div>
19289       <div class="body">
19290         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
19291 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
19292 forsøk.</p>
19293
19294       </div>
19295       <div class="tags">
19296
19297
19298         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
19299
19300
19301       </div>
19302     </div>
19303     <div class="padding"></div>
19304
19305     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
19306     <div id="sidebar">
19307
19308
19309
19310 <h2>Archive</h2>
19311 <ul>
19312
19313 <li>2014
19314 <ul>
19315
19316 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
19317
19318 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
19319
19320 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
19321
19322 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
19323
19324 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
19325
19326 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
19327
19328 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
19329
19330 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
19331
19332 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
19333
19334 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
19335
19336 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
19337
19338 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (2)</a></li>
19339
19340 </ul></li>
19341
19342 <li>2013
19343 <ul>
19344
19345 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
19346
19347 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
19348
19349 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
19350
19351 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
19352
19353 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
19354
19355 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
19356
19357 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
19358
19359 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
19360
19361 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
19362
19363 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
19364
19365 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
19366
19367 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
19368
19369 </ul></li>
19370
19371 <li>2012
19372 <ul>
19373
19374 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
19375
19376 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
19377
19378 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
19379
19380 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
19381
19382 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
19383
19384 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
19385
19386 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
19387
19388 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
19389
19390 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
19391
19392 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
19393
19394 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
19395
19396 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
19397
19398 </ul></li>
19399
19400 <li>2011
19401 <ul>
19402
19403 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
19404
19405 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
19406
19407 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
19408
19409 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
19410
19411 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
19412
19413 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
19414
19415 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
19416
19417 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
19418
19419 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
19420
19421 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
19422
19423 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
19424
19425 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
19426
19427 </ul></li>
19428
19429 <li>2010
19430 <ul>
19431
19432 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
19433
19434 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
19435
19436 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
19437
19438 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
19439
19440 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
19441
19442 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
19443
19444 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
19445
19446 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
19447
19448 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
19449
19450 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
19451
19452 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
19453
19454 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
19455
19456 </ul></li>
19457
19458 <li>2009
19459 <ul>
19460
19461 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
19462
19463 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
19464
19465 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
19466
19467 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
19468
19469 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
19470
19471 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
19472
19473 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
19474
19475 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
19476
19477 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
19478
19479 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
19480
19481 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
19482
19483 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
19484
19485 </ul></li>
19486
19487 <li>2008
19488 <ul>
19489
19490 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
19491
19492 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
19493
19494 </ul></li>
19495
19496 </ul>
19497
19498
19499
19500 <h2>Tags</h2>
19501 <ul>
19502
19503  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
19504
19505  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
19506
19507  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
19508
19509  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
19510
19511  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
19512
19513  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (15)</a></li>
19514
19515  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
19516
19517  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
19518
19519  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (109)</a></li>
19520
19521  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (151)</a></li>
19522
19523  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
19524
19525  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
19526
19527  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (12)</a></li>
19528
19529  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
19530
19531  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (263)</a></li>
19532
19533  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
19534
19535  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
19536
19537  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (14)</a></li>
19538
19539  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
19540
19541  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
19542
19543  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (41)</a></li>
19544
19545  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (10)</a></li>
19546
19547  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
19548
19549  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
19550
19551  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
19552
19553  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
19554
19555  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
19556
19557  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
19558
19559  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (32)</a></li>
19560
19561  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (251)</a></li>
19562
19563  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (164)</a></li>
19564
19565  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (11)</a></li>
19566
19567  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
19568
19569  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (50)</a></li>
19570
19571  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (76)</a></li>
19572
19573  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
19574
19575  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
19576
19577  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
19578
19579  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
19580
19581  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
19582
19583  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
19584
19585  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
19586
19587  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
19588
19589  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (41)</a></li>
19590
19591  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
19592
19593  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
19594
19595  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (46)</a></li>
19596
19597  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
19598
19599  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
19600
19601  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (27)</a></li>
19602
19603  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
19604
19605  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
19606
19607  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (46)</a></li>
19608
19609  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
19610
19611  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (34)</a></li>
19612
19613 </ul>
19614
19615
19616     </div>
19617     <p style="text-align: right">
19618  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
19619 </p>
19620
19621   </body>
19622 </html>