]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/tags/nuug/nuug.rss
projects / homepage.git / blob
? search:


aa32101100f380c53a6930c2b80e76a2bd17186c
[homepage.git] / blog / tags / nuug / nuug.rss
1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
3 <channel>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged nuug</title>
5 <description>Entries tagged nuug</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
7
8
9 <item>
10 <title>Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html</link>
12 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html</guid>
13 <pubDate>Thu, 29 Jan 2015 20:30:00 +0100</pubDate>
14 <description>&lt;p&gt;En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler,
15 er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer
16 ikke med i postjournalen. Dette er det mulig å finne ut basert på det
17 som ligger i postjournalen. For å forstå hva jeg mener, trengs det
18 litt bakgrunnsinformasjon. I henhold til NOARK-standarden for norske
19 offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et løpenummer, og
20 ethvert dokument i saken skal gis et dokument-løpenummer. Det vil si
21 at en ender opp med dokument-ID som ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR,
22 f.eks. 2014/2-1 eller 2014/12312-14. Mange oppgir kun tosifret
23 årstall, men prinsippet er det samme. Så vidt jeg vet skal saksnummer
24 og dokumentnummer tildeles løpende og i stigende rekkefølge. Gitt en
25 instans med følgende dokument-ID i postjournalen, så kan en regne ut
26 hvor mye som ikke finnes i journalen:
27
28 &lt;ul&gt;
29 &lt;li&gt;2014/2-1&lt;/li&gt;
30 &lt;li&gt;2014/5-1&lt;/li&gt;
31 &lt;li&gt;2014/5-3&lt;/li&gt;
32 &lt;/ul&gt;
33
34 &lt;p&gt;Her ser en at saksnummer 2 og 4 finnes i postjournalen, mens
35 nummerene 1 og 3 mangler. En ser også at i sak 2014/4 mangler
36 dokument 2. Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor
37 stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp
38 i &lt;a href=&quot;https://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal&lt;/a&gt;
39 (OEP). For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger
40 å starte på 1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste
41 saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP. I
42 dette tilfellet betyr de at 1 av 4 saksnummer er ubrukte (25%). For
43 dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og
44 høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg
45 mangler komplett postjournal. For saks 2014/5 her betyr det at 1 av 3
46 dokumenter mangler (33%).&lt;/p&gt;
47
48 &lt;p&gt;Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene.
49 Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og
50 deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da
51 saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette
52 nye saker innimellom gamle saker. Tilsvarende kan skje med
53 dokument-løpenummer. Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i
54 OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i
55 instansens interne datasystem. Kanskje snakker vi om ulike ontologier
56 der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP.
57 Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP
58 vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.&lt;/p&gt;
59
60 &lt;p&gt;Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og
61 heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje
62 kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige
63 uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og
64 instansens datasystem. Men jeg syntes tallene og variasjonen var så
65 interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere. Jeg har
66 sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for 2014.&lt;/p&gt;
67
68 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
69 &lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;6&quot;&gt;Saksnummer&lt;/th&gt;&lt;th colspan=&quot;3&quot;&gt;Dokumentnummer&lt;/th&gt;&lt;th rowspan=&quot;3&quot;&gt;Instans&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
70 &lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;3&quot;&gt;2014&lt;/th&gt;&lt;th colspan=&quot;3&quot;&gt;2013&lt;/th&gt;&lt;th colspan=&quot;3&quot;&gt;2014&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
71 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;%&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Manglende saksnummer&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt;
72 &lt;th&gt;%&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Manglende saksnummer&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt;
73 &lt;th&gt;%&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Manglende dok.nr.&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt;
74 &lt;/tr&gt;
75
76 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1282&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 861&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6105&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
77 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 91&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9863&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 313&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11703&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24029&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for byggkvalitet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
78 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 161&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15663&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 558&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17045&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 41954&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Justervesenet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
79 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 325&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28515&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 357&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29621&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 66871&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Arkivverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
80 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1568&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1722&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9259&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statistisk sentralbyrå&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
81 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 92&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5066&lt;/td&gt;&lt;td&gt;75.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3144&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4169&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17056&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Arbeids- og sosialdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
82 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1470&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 36&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1471&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9757&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norsk Filminstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
83 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 34&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1478&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 41&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1425&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4522&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Datatilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
84 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 49&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1795&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 34&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1199&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5824&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
85 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 134&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4326&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 144&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5119&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12223&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Brønnøysundregistrene&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
86 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 201&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6571&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 603&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9870&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22390&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens kartverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
87 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 228&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7092&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 143&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7032&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24491&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Lotteri- og stiftelsestilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
88 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 891&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 37&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 753&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3055&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
89 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1016&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26466&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 716&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28727&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 86951&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Husbanken&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
90 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 52&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1326&lt;/td&gt;&lt;td&gt;14.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 180&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1247&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4922&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sysselmannen på Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
91 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 248&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6250&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 332&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7159&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22063&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Post- og teletilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
92 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 102&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2488&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 62&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2291&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9707&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forbrukerombudet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
93 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 51&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1060&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 132&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1046&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3616&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens strålevern&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
94 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 5.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 924&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17781&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1184&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18665&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 59772&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fiskeridirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
95 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 5.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 254&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4638&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 315&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5168&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15470&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
96 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 6.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 80&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1336&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 48&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1314&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2691&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
97 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 6.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 91&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1486&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 83&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1651&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7473&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Petroleumstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
98 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 6.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 248&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3997&lt;/td&gt;&lt;td&gt;73.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3459&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4693&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10963&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klima- og miljødepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
99 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 190&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2700&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 207&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2033&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14299&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samferdselsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
100 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 35&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 492&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 41&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 909&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2960&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Konkurransetilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
101 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 482&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6800&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 532&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8259&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28684&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Justis- og beredskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
102 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 87&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1204&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 50&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1199&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7428&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Oljedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
103 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 106&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1478&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 129&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2045&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4987&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens jernbanetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
104 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 131&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1813&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 124&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1452&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8758&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statsministerens kontor&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
105 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 816&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11218&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 655&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10665&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 47160&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norges forskningsråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
106 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1150&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14712&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 746&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11202&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 33794&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Miljødirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
107 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 411&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5216&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 446&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5365&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16441&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Helse- og omsorgsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
108 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 8.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 376&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4514&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 457&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5548&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20840&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Luftfartstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
109 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 8.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 185&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2181&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 175&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1780&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7669&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landbruks- og matdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
110 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 8.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 116&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 127&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 318&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens institutt for rusmiddelforskning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
111 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 9.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 597&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6648&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 705&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7236&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 35663&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utdanningsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
112 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 9.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1139&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12632&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1100&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13344&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 36987&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Finanstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
113 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 9.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 540&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5949&lt;/td&gt;&lt;td&gt;13.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 769&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5743&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13908&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Finansdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
114 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 9.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 256&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2787&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 203&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3147&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9487&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
115 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 9.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1596&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17209&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 463&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18438&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 53119&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
116 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 9.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 299&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3085&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 329&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3072&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7579&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsvarsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
117 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 167&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1650&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1445&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11157&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens helsetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
118 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 59&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 542&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 44&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 569&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1283&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens arbeidsmiljøinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
119 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 46&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 407&lt;/td&gt;&lt;td&gt;96.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2591&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2695&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1489&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Alta&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
120 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 675&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5933&lt;/td&gt;&lt;td&gt;13.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 613&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4492&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24598&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kystverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
121 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 739&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6383&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 748&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6121&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18605&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
122 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 641&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5398&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 432&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4655&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14438&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kulturdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
123 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 934&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7835&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 33448&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kommunal- og moderniseringsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
124 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 588&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4860&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 522&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4294&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14173&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
125 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1444&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11893&lt;/td&gt;&lt;td&gt;46.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5212&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11331&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 51438&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Helsedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
126 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 220&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1745&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 112&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 640&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4184&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Språkrådet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
127 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 211&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1664&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 226&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2318&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9151&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for utviklingssamarbeid&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
128 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 321&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2309&lt;/td&gt;&lt;td&gt;15.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 329&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2185&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6307&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Olje- og energidepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
129 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;14.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 429&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2996&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 303&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2432&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7560&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonalt folkehelseinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
130 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;14.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1408&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9785&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 38923&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nærings- og fiskeridepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
131 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;14.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 143&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 973&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 83&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1084&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4130&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
132 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;15.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 173&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1097&lt;/td&gt;&lt;td&gt;38.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 621&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1602&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7557&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for forvaltning og IKT&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
133 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;16.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1345&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8069&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 703&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8219&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20834&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norges vassdrags- og energidirektorat&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
134 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;17.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 61&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 348&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 67&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 389&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7732&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Senter for internasjonalisering av utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
135 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;18.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3737&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19734&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 606&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13752&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 49938&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
136 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;19.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1392&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7269&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1263&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6601&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19869&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Troms&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
137 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;20.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 768&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3758&lt;/td&gt;&lt;td&gt;15.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 471&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3008&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11280&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Integrerings- og mangfoldsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
138 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;21.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 995&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4737&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 978&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5508&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11260&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Sogn og Fjordane&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
139 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;21.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 74&lt;/td&gt;&lt;td&gt;97.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2626&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2698&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 155&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens reindriftsforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
140 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;22.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 96&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 435&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 81&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 459&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1943&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
141 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;22.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 27&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 121&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 141&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 779&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
142 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;22.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1939&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8659&lt;/td&gt;&lt;td&gt;21.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1992&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9120&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17738&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Nordland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
143 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;22.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 52&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 231&lt;/td&gt;&lt;td&gt;14.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 217&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 896&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
144 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;22.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2017&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8957&lt;/td&gt;&lt;td&gt;95.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;40498&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 42425&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14223&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens landbruksforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
145 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;22.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 116&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 507&lt;/td&gt;&lt;td&gt;15.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 81&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 532&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2069&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonalbiblioteket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
146 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;25.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 211&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 829&lt;/td&gt;&lt;td&gt;20.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 205&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 987&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3867&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for økonomistyring&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
147 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;26.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 31&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 106&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
148 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;26.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 187&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 702&lt;/td&gt;&lt;td&gt;28.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 248&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 871&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3154&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
149 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;27.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 90&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 332&lt;/td&gt;&lt;td&gt;13.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 41&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 311&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2400&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
150 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;28.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 562&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1986&lt;/td&gt;&lt;td&gt;20.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 518&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2586&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6267&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens lånekasse for utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
151 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;28.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 443&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1538&lt;/td&gt;&lt;td&gt;41.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 688&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1679&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5556&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Havforskningsinstituttet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
152 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;29.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1473&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4944&lt;/td&gt;&lt;td&gt;24.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1047&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4230&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9850&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utlendingsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
153 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;29.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1563&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5249&lt;/td&gt;&lt;td&gt;31.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1421&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4588&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15660&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Finnmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
154 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;30.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 314&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1021&lt;/td&gt;&lt;td&gt;58.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 941&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1610&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3979&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for nødkommunikasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
155 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;31.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 463&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1475&lt;/td&gt;&lt;td&gt;37.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 280&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 757&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4797&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Domstoladministrasjonen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
156 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;31.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4708&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14785&lt;/td&gt;&lt;td&gt;25.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2236&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8879&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 39313&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utenriksdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
157 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;36.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 526&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1456&lt;/td&gt;&lt;td&gt;76.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1364&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1781&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4472&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
158 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;36.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 447&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1217&lt;/td&gt;&lt;td&gt;63.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1503&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2355&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 92&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5121&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Garantiinstituttet for eksportkreditt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
159 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;38.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3341&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8744&lt;/td&gt;&lt;td&gt;34.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3096&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8927&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15180&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Oppland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
160 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;39.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6267&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15947&lt;/td&gt;&lt;td&gt;37.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6262&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16606&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29707&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Hordaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
161 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;39.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2122&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5365&lt;/td&gt;&lt;td&gt;41.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2242&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5428&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12680&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Telemark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
162 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;40.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3137&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7698&lt;/td&gt;&lt;td&gt;37.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3059&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8272&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13848&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Nord-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
163 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;42.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1528&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3627&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 529&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2750&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13524&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
164 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;42.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2844&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6700&lt;/td&gt;&lt;td&gt;42.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2913&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6863&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12090&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Vest-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
165 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;42.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14&lt;/td&gt;&lt;td&gt;88.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2398&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2698&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Reindriftsforvaltningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
166 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;43.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3310&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7645&lt;/td&gt;&lt;td&gt;42.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3369&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7908&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15739&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Vestfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
167 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;43.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3433&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7905&lt;/td&gt;&lt;td&gt;40.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3508&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8594&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12921&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Møre og Romsdal&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
168 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;43.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5540&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12773&lt;/td&gt;&lt;td&gt;40.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5429&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13534&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22389&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Rogaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
169 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;43.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2334&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5350&lt;/td&gt;&lt;td&gt;39.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2314&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5861&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9997&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Aust-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
170 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;43.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2656&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6079&lt;/td&gt;&lt;td&gt;23.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 890&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3853&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 21&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18064&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsvarsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
171 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;48.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4276&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8747&lt;/td&gt;&lt;td&gt;48.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4189&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8734&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16281&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Buskerud&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
172 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;50.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5106&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10024&lt;/td&gt;&lt;td&gt;45.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4584&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10022&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15340&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Sør-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
173 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;51.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4477&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8703&lt;/td&gt;&lt;td&gt;45.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4240&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9253&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12067&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Hedmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
174 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;51.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 210&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 408&lt;/td&gt;&lt;td&gt;36.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 656&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1785&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 658&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
175 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;52.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4663&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8852&lt;/td&gt;&lt;td&gt;46.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4110&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8824&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13869&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Østfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
176 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;59.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;14852&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24867&lt;/td&gt;&lt;td&gt;56.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;14366&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 25404&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 38706&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Oslo og Akershus&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
177 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;61.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;44900&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 73495&lt;/td&gt;&lt;td&gt;95.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;40365&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 42462&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 63747&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Oslo&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
178 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;63.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;68121&lt;/td&gt;&lt;td&gt;106802&lt;/td&gt;&lt;td&gt;18.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7592&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 41093&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;144950&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Arbeidstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
179 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;69.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;110225&lt;/td&gt;&lt;td&gt;157962&lt;/td&gt;&lt;td&gt;70.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;105811&lt;/td&gt;&lt;td&gt;149449&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14&lt;/td&gt;&lt;td&gt;106772&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region øst&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
180 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;72.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;16772&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23215&lt;/td&gt;&lt;td&gt;95.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;16409&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17238&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16705&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norsk kulturråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
181 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;78.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;124131&lt;/td&gt;&lt;td&gt;157956&lt;/td&gt;&lt;td&gt;77.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;115949&lt;/td&gt;&lt;td&gt;149462&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 77689&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region sør&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
182 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;80.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;55587&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 68896&lt;/td&gt;&lt;td&gt;71.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;36121&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 50269&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 42152&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sjøfartsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
183 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;81.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;128006&lt;/td&gt;&lt;td&gt;157956&lt;/td&gt;&lt;td&gt;80.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;119743&lt;/td&gt;&lt;td&gt;149456&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 74195&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region vest&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
184 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;87.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;137798&lt;/td&gt;&lt;td&gt;157962&lt;/td&gt;&lt;td&gt;87.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;130971&lt;/td&gt;&lt;td&gt;149449&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 50814&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region midt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
185 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;88.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12239&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13902&lt;/td&gt;&lt;td&gt;86.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19158&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22244&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5492&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
186 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;90.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;143453&lt;/td&gt;&lt;td&gt;157956&lt;/td&gt;&lt;td&gt;90.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;135441&lt;/td&gt;&lt;td&gt;149453&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 39961&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region nord&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
187 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;93.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5865&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6250&lt;/td&gt;&lt;td&gt;99.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7093&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7140&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 984&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonal kommunikasjonsmyndighet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
188 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;95.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4655&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4883&lt;/td&gt;&lt;td&gt;94.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3819&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4049&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 967&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landinfo&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
189 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;96.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;151935&lt;/td&gt;&lt;td&gt;157870&lt;/td&gt;&lt;td&gt;96.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;143497&lt;/td&gt;&lt;td&gt;149452&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19555&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Vegdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
190 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;97.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;100799&lt;/td&gt;&lt;td&gt;103373&lt;/td&gt;&lt;td&gt;96.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;119802&lt;/td&gt;&lt;td&gt;123636&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7605&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
191 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;97.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;24104&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24666&lt;/td&gt;&lt;td&gt;98.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;23640&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24062&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2108&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kriminalomsorgsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
192 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;98.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;60845&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 61922&lt;/td&gt;&lt;td&gt;98.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;58575&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 59605&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2837&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens pensjonskasse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
193 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;99.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;990661&lt;/td&gt;&lt;td&gt;995873&lt;/td&gt;&lt;td&gt;99.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;953094&lt;/td&gt;&lt;td&gt;958529&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18246&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
194
195 &lt;/table&gt;
196
197 &lt;p&gt;Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om
198 innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også
199 vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke
200 dukker opp i OEP der det er få og mange. Jeg mistenker jo at årsaken
201 ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om
202 andelen upubliserte nummer er ganske lik.&lt;/p&gt;
203 </description>
204 </item>
205
206 <item>
207 <title>Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten? OEP-statistikk for 2013 og 2014.</title>
208 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html</link>
209 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html</guid>
210 <pubDate>Wed, 21 Jan 2015 14:40:00 +0100</pubDate>
211 <description>&lt;p&gt;Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans
212 skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres
213 offentlig tilgjengelige eller ikke. Det noteres så i postlisten om
214 dokumentet er undratt offentlighet eller ikke. For moro skyld laget
215 jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer
216 til &lt;a href=&quot;https://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
217 Postjournal&lt;/a&gt; (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som
218 er undratt offentlighet i postlisten. Jeg hentet ut for de siste to
219 årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i 2014. De minst
220 hemmelighetsfulle instansene i 2014 er på dermed på toppen av denne
221 lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull
222 siden året før. Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning,
223 begynte rapporteringen til OEP i 2014 og har dermed ufullstendig
224 statistikk for 2014 og ingen tall fra 2013. Andre begynte i 2013 og
225 har mangelfull statistikk bare for 2013. Instanser som kun
226 rapporterte til OEP i 2013 er ikke med i listen.&lt;/p&gt;
227
228 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
229 &lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;3&quot;&gt;2014&lt;/th&gt;&lt;th colspan=&quot;3&quot;&gt;2013&lt;/th&gt;&lt;th rowspan=&quot;2&quot;&gt;Instans&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
230 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Prosent&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall u.off.&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt;
231 &lt;th&gt;Prosent&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall u.off.&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
232
233 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3589&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 36&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3886&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
234 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 60&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6146&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 386&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8274&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
235 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 277&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17289&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens landbruksforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
236 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 42&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1648&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1844&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
237 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 689&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26854&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1181&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 30043&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for utviklingssamarbeid&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
238 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1817&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 67600&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Oslo&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
239 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 719&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26367&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 556&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 27226&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for byggkvalitet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
240 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1472&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 51147&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1599&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 58846&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norges vassdrags- og energidirektorat&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
241 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 402&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10778&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 455&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9324&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forbrukerombudet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
242 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 762&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20151&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 745&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18004&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norsk Filminstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
243 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 465&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10493&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 477&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10831&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Petroleumstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
244 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 385&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7971&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 586&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6018&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sysselmannen på Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
245 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 387&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7809&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 200&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6276&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens strålevern&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
246 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 6,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 795&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12300&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 204&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3238&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for forvaltning og IKT&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
247 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 6,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1349&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20712&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 883&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
248 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 6,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1241&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17972&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1346&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20067&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Brønnøysundregistrene&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
249 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 306&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4082&lt;/td&gt;&lt;td&gt;13,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 255&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1829&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Språkrådet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
250 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2775&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 36626&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2243&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 39431&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsvarsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
251 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5983&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 75543&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7414&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 77455&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fiskeridirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
252 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 8,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;13686&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170980&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;15106&lt;/td&gt;&lt;td&gt;150603&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Arbeidstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
253 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 8,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3666&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 43323&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3566&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 43303&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Justervesenet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
254 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 8,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6531&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 74182&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5635&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 73902&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region midt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
255 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 9,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2392&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24380&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2231&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29174&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Lotteri- og stiftelsestilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
256 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7873&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 74398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;8313&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 76452&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Arkivverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
257 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2336&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 21506&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1829&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18877&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kulturdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
258 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 200&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 68&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 382&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
259 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5174&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 45965&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2824&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 45527&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
260 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4356&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 37790&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3700&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 34504&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Vegdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
261 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12431&lt;/td&gt;&lt;td&gt;105374&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11273&lt;/td&gt;&lt;td&gt;107145&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region vest&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
262 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1077&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9097&lt;/td&gt;&lt;td&gt;20,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1661&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8196&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Havforskningsinstituttet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
263 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6395&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 50976&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2095&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20957&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Miljødirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
264 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19224&lt;/td&gt;&lt;td&gt;151481&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;18766&lt;/td&gt;&lt;td&gt;148032&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region øst&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
265 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1490&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11717&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1223&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11616&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landbruks- og matdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
266 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7831&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 61404&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7609&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 60384&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region nord&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
267 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2183&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16735&lt;/td&gt;&lt;td&gt;16,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3038&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18163&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Hedmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
268 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2941&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22554&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1929&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16312&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samferdselsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
269 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 288&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2164&lt;/td&gt;&lt;td&gt;16,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 485&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2989&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
270 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;14,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;15523&lt;/td&gt;&lt;td&gt;110353&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;13170&lt;/td&gt;&lt;td&gt;107995&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region sør&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
271 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;14,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3661&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 25006&lt;/td&gt;&lt;td&gt;14,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3233&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22814&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
272 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;15,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5820&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 38701&lt;/td&gt;&lt;td&gt;20,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;8640&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 41441&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Luftfartstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
273 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;16,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 184&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1140&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 95&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 903&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landinfo&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
274 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;17,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11103&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 64829&lt;/td&gt;&lt;td&gt;14,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;8005&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 56273&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sjøfartsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
275 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;17,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6420&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 36585&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7645&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 38859&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens kartverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
276 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;18,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1850&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10223&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 980&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7861&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
277 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;18,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2083&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11367&lt;/td&gt;&lt;td&gt;21,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2515&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11796&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
278 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;18,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3211&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17444&lt;/td&gt;&lt;td&gt;23,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4056&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17444&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Telemark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
279 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;19,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1475&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7703&lt;/td&gt;&lt;td&gt;26,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1566&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5997&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
280 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;20,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4845&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23941&lt;/td&gt;&lt;td&gt;23,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5049&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 21949&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Oppland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
281 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;20,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 66&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 324&lt;/td&gt;&lt;td&gt;32,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1411&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4291&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Reindriftsforvaltningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
282 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;20,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2887&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13851&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2657&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13748&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Olje- og energidepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
283 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;20,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 128&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 610&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens reindriftsforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
284 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;20,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11601&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 55388&lt;/td&gt;&lt;td&gt;20,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10739&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 52741&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utdanningsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
285 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;21,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2721&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12848&lt;/td&gt;&lt;td&gt;25,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3424&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13251&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens jernbanetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
286 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;21,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 563&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2653&lt;/td&gt;&lt;td&gt;28,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 913&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3164&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
287 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;21,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6142&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28625&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5079&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26526&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Post- og teletilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
288 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;21,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2600&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11993&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1421&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14891&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Senter for internasjonalisering av utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
289 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;21,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3992&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18413&lt;/td&gt;&lt;td&gt;21,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4228&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19296&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Nord-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
290 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;22,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4128&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18754&lt;/td&gt;&lt;td&gt;18,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 67&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 355&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klima- og miljødepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
291 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;22,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3271&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14483&lt;/td&gt;&lt;td&gt;24,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3851&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16006&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Aust-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
292 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;22,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1597&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7058&lt;/td&gt;&lt;td&gt;39,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2358&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5984&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
293 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;22,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4437&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19580&lt;/td&gt;&lt;td&gt;24,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5403&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22475&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Møre og Romsdal&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
294 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;22,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1687&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7395&lt;/td&gt;&lt;td&gt;35,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2839&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8073&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Domstoladministrasjonen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
295 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;23,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2019&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8695&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 670&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12847&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens lånekasse for utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
296 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;23,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7712&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32425&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kommunal- og moderniseringsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
297 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;24,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;21335&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 87574&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;9324&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 73780&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Helsedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
298 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;24,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;9155&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 37674&lt;/td&gt;&lt;td&gt;100,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nærings- og fiskeridepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
299 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;24,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4584&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18714&lt;/td&gt;&lt;td&gt;25,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5046&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19690&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Vest-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
300 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;25,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 723&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2854&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Alta&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
301 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;25,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3039&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11812&lt;/td&gt;&lt;td&gt;20,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2316&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11099&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Oljedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
302 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;27,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6532&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24176&lt;/td&gt;&lt;td&gt;35,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7221&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20556&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Helse- og omsorgsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
303 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;27,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1305&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4781&lt;/td&gt;&lt;td&gt;29,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1582&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5343&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Konkurransetilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
304 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;27,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5879&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 21426&lt;/td&gt;&lt;td&gt;20,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4857&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23184&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
305 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;28,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6420&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22606&lt;/td&gt;&lt;td&gt;31,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6842&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 21963&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Sør-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
306 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;28,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5041&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17513&lt;/td&gt;&lt;td&gt;29,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5547&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18625&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Sogn og Fjordane&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
307 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;29,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6074&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20910&lt;/td&gt;&lt;td&gt;27,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4543&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16760&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Finnmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
308 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;29,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;9437&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32529&lt;/td&gt;&lt;td&gt;33,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10389&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 30826&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Rogaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
309 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;29,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;22583&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 75955&lt;/td&gt;&lt;td&gt;29,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19174&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 65534&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
310 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;30,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7225&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23881&lt;/td&gt;&lt;td&gt;34,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;8433&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24247&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Buskerud&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
311 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;31,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 196&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 620&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 69&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 350&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens institutt for rusmiddelforskning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
312 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;31,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11830&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 37188&lt;/td&gt;&lt;td&gt;33,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;9805&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29344&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kystverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
313 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;32,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12833&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 39687&lt;/td&gt;&lt;td&gt;31,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;13194&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 41290&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Hordaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
314 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;32,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3439&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10643&lt;/td&gt;&lt;td&gt;36,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3178&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8786&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statsministerens kontor&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
315 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;32,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1261&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3883&lt;/td&gt;&lt;td&gt;44,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2477&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5566&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonalbiblioteket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
316 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;32,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7466&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22731&lt;/td&gt;&lt;td&gt;30,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6799&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 21948&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Vestfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
317 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;32,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1301&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3949&lt;/td&gt;&lt;td&gt;40,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1462&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3594&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens pensjonskasse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
318 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;33,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7060&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20950&lt;/td&gt;&lt;td&gt;28,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6075&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 21080&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Finansdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
319 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;34,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2082&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6072&lt;/td&gt;&lt;td&gt;24,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1253&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5021&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Datatilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
320 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;35,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 647&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1798&lt;/td&gt;&lt;td&gt;35,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2777&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7714&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
321 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;36,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7480&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20433&lt;/td&gt;&lt;td&gt;39,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;8218&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 21053&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Østfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
322 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;39,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;23978&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 60897&lt;/td&gt;&lt;td&gt;18,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;9950&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 52772&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
323 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;39,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5953&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14949&lt;/td&gt;&lt;td&gt;41,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5594&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13453&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statistisk sentralbyrå&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
324 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;40,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3023&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7553&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
325 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;40,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1816&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4515&lt;/td&gt;&lt;td&gt;32,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1386&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4246&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
326 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;40,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17858&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 43992&lt;/td&gt;&lt;td&gt;35,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;16457&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 45831&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Finanstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
327 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;41,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11805&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28564&lt;/td&gt;&lt;td&gt;41,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10882&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26247&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Troms&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
328 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;42,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;20313&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 47640&lt;/td&gt;&lt;td&gt;43,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;21407&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 48837&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Justis- og beredskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
329 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;42,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7416&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17343&lt;/td&gt;&lt;td&gt;42,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6995&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16553&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Integrerings- og mangfoldsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
330 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;43,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10278&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23402&lt;/td&gt;&lt;td&gt;39,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 152&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 387&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Arbeids- og sosialdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
331 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;44,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;28731&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 65102&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;8253&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 67828&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utenriksdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
332 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;46,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5933&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12800&lt;/td&gt;&lt;td&gt;47,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5702&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11955&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsvarsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
333 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;46,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6270&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13414&lt;/td&gt;&lt;td&gt;41,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4651&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11095&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonalt folkehelseinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
334 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;48,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2690&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5579&lt;/td&gt;&lt;td&gt;36,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1655&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4572&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for økonomistyring&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
335 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;48,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;9352&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;42,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6769&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15766&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
336 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;49,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7472&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15122&lt;/td&gt;&lt;td&gt;52,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5979&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11471&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utlendingsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
337 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;49,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;13751&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 27719&lt;/td&gt;&lt;td&gt;52,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;15890&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 30552&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Nordland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
338 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;50,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;24782&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 49479&lt;/td&gt;&lt;td&gt;51,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;26239&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 51366&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Oslo og Akershus&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
339 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;50,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2528&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5019&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norsk kulturråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
340 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;56,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4779&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8520&lt;/td&gt;&lt;td&gt;54,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3234&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5931&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for nødkommunikasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
341 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;60,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2575&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4283&lt;/td&gt;&lt;td&gt;35,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 476&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1324&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kriminalomsorgsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
342 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;68,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;18020&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26457&lt;/td&gt;&lt;td&gt;72,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17108&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23665&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
343 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;70,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3401&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4840&lt;/td&gt;&lt;td&gt;73,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2773&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3779&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
344 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;70,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12556&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17777&lt;/td&gt;&lt;td&gt;60,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11650&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19151&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens helsetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
345 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;75,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7878&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10451&lt;/td&gt;&lt;td&gt;69,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7756&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11182&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
346 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;76,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1160&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1516&lt;/td&gt;&lt;td&gt;78,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1176&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1493&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens arbeidsmiljøinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
347 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;82,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;112634&lt;/td&gt;&lt;td&gt;137014&lt;/td&gt;&lt;td&gt;81,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;85210&lt;/td&gt;&lt;td&gt;104865&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Husbanken&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
348 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;87,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;82220&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 94471&lt;/td&gt;&lt;td&gt;88,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;84903&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 95532&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norges forskningsråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
349 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;87,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10266&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11783&lt;/td&gt;&lt;td&gt;87,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1389&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1592&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Garantiinstituttet for eksportkreditt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
350 &lt;/table&gt;
351
352 &lt;p&gt;Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende
353 driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor
354 spredning i hemmeligholdet. Vegvesenet spenner fra 8,8 til 14,0
355 prosent, mens fylkesmennene spenner fra 13,0 til 50,0 prosent! Mon
356 tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er
357 kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.&lt;/p&gt;
358
359 &lt;p&gt;Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene
360 er med
361 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html&quot;&gt;oversikten
362 over hvor mange gamle dokumenter de journalfører&lt;/a&gt; som jeg
363 publiserte for tre dager siden.&lt;/p&gt;
364 </description>
365 </item>
366
367 <item>
368 <title>Mer detaljert OEP-statisikk for 2014 over journalførte &quot;gamle&quot; dokumenter</title>
369 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html</link>
370 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html</guid>
371 <pubDate>Sun, 18 Jan 2015 09:00:00 +0100</pubDate>
372 <description>&lt;p&gt;For to dager siden la jeg ut
373 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html&quot;&gt;litt
374 statistikk&lt;/a&gt; for &lt;a href=&quot;https://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
375 Postjournal&lt;/a&gt; som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
376 instanser som hadde mer enn 180 dager mellom oppført dokumentdato og
377 journalføringsdato (liggetid). Det var stor variasjon, men det er
378 uklart for meg hva det kommer av. Noe er åpenbart feilført, som
379 &lt;a href=&quot;https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10864390&quot;&gt;sykepleiertilbakekallingen
380 skrevet i år 7&lt;/a&gt;, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
381 &lt;a href=&quot;https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=11221422&quot;&gt;avleveringslista
382 fra 2001&lt;/a&gt; som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
383 gamle dokumenter. Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
384 vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter,
385 samt interne notater.&lt;/p&gt;
386
387 &lt;p&gt;Her er samme statistikk for 2014 som for to dager siden, men delt
388 opp i tre ulike kategorier. Her kan en både se hvem som er flinke til
389 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
390 enn 180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
391 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
392 Postjournal. Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
393 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
394 sin.&lt;/p&gt;
395
396 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
397 &lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;3&quot;&gt;Utgående&lt;/th&gt;&lt;th colspan=&quot;3&quot;&gt;Innkommende&lt;/th&gt;&lt;th colspan=&quot;3&quot;&gt;Annet&lt;/th&gt;&lt;th rowspan=&quot;2&quot;&gt;Instans&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
398 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;%&lt;/th&gt;&lt;th&gt;# &gt; 180d liggetid&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt;
399 &lt;th&gt;%&lt;/th&gt;&lt;th&gt;# &gt; 180d liggetid&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt;
400 &lt;th&gt;%&lt;/th&gt;&lt;th&gt;# &gt; 180d liggetid&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt;
401 &lt;/tr&gt;
402 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16692&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 31778&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1009&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Oslo og Akershus&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
403 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1140&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2343&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
404 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 186&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
405 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1204&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1165&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 485&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Alta&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
406 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10618&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 35&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11608&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1412&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Lotteri- og stiftelsestilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
407 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9156&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7997&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 136&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens landbruksforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
408 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1141&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3758&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 120&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norsk kulturråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
409 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1709&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3072&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Konkurransetilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
410 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1814&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2701&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
411 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2491&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 25&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5010&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 202&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
412 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3773&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 85&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6749&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2278&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsvarsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
413 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6799&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 31&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14139&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Finansdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
414 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5143&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7507&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 198&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens jernbanetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
415 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7057&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12154&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1222&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Østfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
416 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12382&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13510&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 475&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for byggkvalitet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
417 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 62&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 39959&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 96&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2721&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 643&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Justervesenet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
418 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 255&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 242&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 113&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens reindriftsforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
419 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2605&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3464&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Datatilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
420 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2873&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7770&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statsministerens kontor&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
421 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3415&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6875&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Petroleumstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
422 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7058&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 105&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12406&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1446&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Finnmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
423 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 112&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 34376&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 63&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32452&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 772&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Oslo&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
424 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 378&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 97805&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 337&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 72449&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 43&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 726&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Arbeidstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
425 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6161&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 73&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11750&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 30&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 502&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Nord-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
426 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6315&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 50&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12399&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Vest-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
427 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 30&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6147&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 44&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11971&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 68&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3308&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
428 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 58&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13614&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 135&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24906&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 181&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Luftfartstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
429 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3582&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4227&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens strålevern&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
430 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5617&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11219&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 677&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Sogn og Fjordane&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
431 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 42&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8092&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 71&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13955&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 683&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Vestfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
432 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 51&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9369&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 379&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20097&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 127&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8208&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nærings- og fiskeridepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
433 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 131&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26078&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 288&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40744&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 169&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8720&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fiskeridirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
434 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1196&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 63&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2218&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 869&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kriminalomsorgsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
435 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 21&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3346&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 52&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8466&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Oljedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
436 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 46&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6829&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 31&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12569&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
437 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 212&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 31652&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 91&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40008&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 134&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2737&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Arkivverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
438 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 55&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7146&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 190&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18453&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6826&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kommunal- og moderniseringsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
439 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8775&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9163&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 34&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Brønnøysundregistrene&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
440 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 76&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10608&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 155&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17370&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 586&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Troms&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
441 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 133&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16654&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 361&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28621&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 343&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5260&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norges vassdrags- og energidirektorat&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
442 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 259&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 35560&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 314&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 42109&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 359&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 27705&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region vest&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
443 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 737&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 779&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens arbeidsmiljøinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
444 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2712&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7795&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 270&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forbrukerombudet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
445 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2991&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4980&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sysselmannen på Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
446 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 36&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4024&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 27&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7660&lt;/td&gt;&lt;td&gt;50.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landbruks- og matdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
447 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 75&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8834&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 77&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10190&lt;/td&gt;&lt;td&gt;16.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 183&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1127&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norsk Filminstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
448 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 499&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 57720&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 311&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 61184&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 514&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32577&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region øst&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
449 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 45&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4578&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 35&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9186&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 60&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Olje- og energidepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
450 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 56&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5121&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 54&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5316&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
451 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 71&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6736&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17332&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Helse- og omsorgsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
452 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 71&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6738&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12467&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 374&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Møre og Romsdal&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
453 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 143&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12363&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 54&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24540&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 159&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2455&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Hordaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
454 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 298&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 25798&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 261&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29618&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 407&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18761&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region midt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
455 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 37&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2870&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 63&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6227&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Havforskningsinstituttet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
456 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 99&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7791&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14762&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samferdselsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
457 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 157&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12292&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 701&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15117&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 265&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10381&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Vegdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
458 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 920&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1244&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
459 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 215&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15828&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 186&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28164&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Finanstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
460 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 302&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22933&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 90&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23240&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 398&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15231&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region nord&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
461 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 25&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1715&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 133&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2168&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonalbiblioteket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
462 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 98&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6156&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20593&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 970&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Nordland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
463 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1125&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 49&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1528&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
464 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 60&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3554&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 68&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4737&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 404&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens lånekasse for utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
465 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 134&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8362&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 60&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14685&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 834&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Buskerud&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
466 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 91&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5179&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 43&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10584&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 972&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Hedmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
467 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 80&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4247&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 51&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5598&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 378&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
468 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 724&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 37954&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 295&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40382&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 875&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32017&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region sør&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
469 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 230&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 279&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 111&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens institutt for rusmiddelforskning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
470 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 197&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9135&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 648&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19009&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 880&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8482&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsvarsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
471 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 146&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6439&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 201&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6800&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 121&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1710&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statistisk sentralbyrå&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
472 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 600&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26724&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 493&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26246&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1022&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7925&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
473 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 61&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2648&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 104&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2758&lt;/td&gt;&lt;td&gt;14.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 310&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2147&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
474 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 166&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7039&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 61&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14467&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kulturdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
475 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 159&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6438&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 57&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12599&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 88&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4365&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Arbeids- og sosialdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
476 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 122&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4630&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 66&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9346&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 507&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Aust-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
477 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 238&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9078&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 85&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15926&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
478 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 53&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1924&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 98&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2025&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens pensjonskasse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
479 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 385&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14079&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 225&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13259&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 99&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1287&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Post- og teletilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
480 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 57&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2022&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 125&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3557&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for økonomistyring&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
481 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 92&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3087&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 31&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4294&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Domstoladministrasjonen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
482 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 53&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1745&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 87&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2147&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 190&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Språkrådet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
483 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 163&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5292&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 79&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6075&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
484 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 451&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14408&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 524&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26513&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 474&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6719&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Justis- og beredskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
485 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 719&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 21150&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 641&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29824&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Miljødirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
486 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 110&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3232&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 128&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3536&lt;/td&gt;&lt;td&gt;21.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 62&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 290&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
487 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 227&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6535&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 401&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14175&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
488 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 309&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8202&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 250&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10976&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1243&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7279&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
489 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 499&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 67&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 775&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 524&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
490 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 617&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15934&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 715&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16533&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 407&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4118&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens kartverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
491 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 274&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6776&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 38&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9907&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 687&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Telemark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
492 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2326&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 56219&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5657&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 66171&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 861&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14624&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Husbanken&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
493 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 223&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5190&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 60&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7456&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 392&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5131&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens helsetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
494 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 273&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6232&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 238&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7050&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 132&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonalt folkehelseinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
495 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 151&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3381&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 429&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3392&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 185&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1747&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for nødkommunikasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
496 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 27&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 594&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 63&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1054&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
497 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 157&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3471&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 209&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7407&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 76&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 905&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Garantiinstituttet for eksportkreditt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
498 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 86&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1841&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 31&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3543&lt;/td&gt;&lt;td&gt;18.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 142&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 762&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
499 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 198&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4203&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1015&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5640&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 273&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2457&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for forvaltning og IKT&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
500 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 5.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 455&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9044&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 771&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13717&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 346&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4093&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for utviklingssamarbeid&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
501 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 5.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 639&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12780&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1629&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23811&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1559&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28511&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utenriksdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
502 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 5.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 122&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 115&lt;/td&gt;&lt;td&gt;58.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 51&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 87&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Reindriftsforvaltningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
503 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 5.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1002&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17507&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 172&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18776&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 59&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 905&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kystverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
504 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 6.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 360&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5849&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 216&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6747&lt;/td&gt;&lt;td&gt;43.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1110&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2526&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utlendingsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
505 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 6.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 140&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2161&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 61&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2407&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 272&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
506 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 329&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4658&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 432&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7313&lt;/td&gt;&lt;td&gt;36.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Senter for internasjonalisering av utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
507 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 8.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2038&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24504&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 194&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26862&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 453&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4022&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utdanningsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
508 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 8.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 482&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5474&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 94&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11724&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 170&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1556&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klima- og miljødepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
509 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 8.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3400&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 38523&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1237&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 46100&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 979&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9848&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norges forskningsråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
510 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 9.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 35&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 365&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 116&lt;/td&gt;&lt;td&gt;27.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 181&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 659&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landinfo&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
511 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 9.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 848&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8722&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 228&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13240&lt;/td&gt;&lt;td&gt;22.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 143&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 644&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Sør-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
512 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1222&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12077&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 138&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18896&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 157&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1556&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Rogaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
513 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2078&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16221&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 431&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40447&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 363&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19287&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
514 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2683&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20887&lt;/td&gt;&lt;td&gt;14.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2045&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14445&lt;/td&gt;&lt;td&gt;21.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2283&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10633&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
515 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 789&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6042&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 135&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8745&lt;/td&gt;&lt;td&gt;28.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 719&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2556&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Integrerings- og mangfoldsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
516 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4057&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 30897&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5606&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 47404&lt;/td&gt;&lt;td&gt;32.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2977&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9273&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Helsedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
517 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;24.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1878&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7744&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 685&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14843&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 261&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1354&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Oppland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
518 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;28.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6710&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23254&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 229&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 35654&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1060&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5491&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sjøfartsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
519 &lt;/table&gt;
520
521 &lt;p&gt;Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
522 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
523 for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og
524 interne notater. Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
525 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
526 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
527 Eller finnes det andre forklaringer?&lt;/p&gt;
528 </description>
529 </item>
530
531 <item>
532 <title>Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for 2014</title>
533 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html</link>
534 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html</guid>
535 <pubDate>Fri, 16 Jan 2015 13:10:00 +0100</pubDate>
536 <description>&lt;p&gt;Den norske tjenesten &lt;a href=&quot;https://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig
537 Elektronisk Postjournal&lt;/a&gt; er en samlet webtjeneste som gir borgerne
538 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg
539 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
540 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
541 oppdatert.&lt;/p&gt;
542
543 &lt;p&gt;Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
544 2014 som har mer enn 180 dagers differanse mellom dokumentdato og
545 journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som
546 blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er
547 et &lt;a href=&quot;https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10232315&quot;&gt;261
548 år gammelt hemmeligstemplet dokument&lt;/a&gt; ført i postjournalen til
549 Forsvarsdepartementet 2014-04-23.&lt;/p&gt;
550
551 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
552 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Prosent&lt;/th&gt; &lt;th&gt;# &gt; 180d liggetid&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Instans&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
553 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;49478&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Oslo og Akershus&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
554 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5019&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norsk kulturråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
555 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;19&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20433&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Østfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
556 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3484&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
557 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;25&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17289&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens landbruksforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
558 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;41&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23638&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Lotteri- og stiftelsestilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
559 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;49&lt;/td&gt; &lt;td&gt;26367&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for byggkvalitet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
560 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;39&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20950&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Finansdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
561 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;28&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12848&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens jernbanetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
562 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;25&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10643&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statsministerens kontor&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
563 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4515&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
564 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;204&lt;/td&gt; &lt;td&gt;67600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Oslo&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
565 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;16&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4645&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Konkurransetilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
566 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;21&lt;/td&gt; &lt;td&gt;6072&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Datatilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
567 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;64&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17513&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Sogn og Fjordane&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
568 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;40&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10290&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Petroleumstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
569 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;77&lt;/td&gt; &lt;td&gt;19398&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
570 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;76&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18714&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Vest-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
571 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;100&lt;/td&gt; &lt;td&gt;24068&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Helse- og omsorgsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
572 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;758&lt;/td&gt; &lt;td&gt;170980&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Arbeidstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
573 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;198&lt;/td&gt; &lt;td&gt;43323&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Justervesenet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
574 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;53&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10777&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Forbrukerombudet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
575 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;195&lt;/td&gt; &lt;td&gt;38701&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Luftfartstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
576 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;96&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17972&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Brønnøysundregistrene&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
577 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;64&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11686&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Landbruks- og matdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
578 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;43&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7703&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
579 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;158&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27719&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Nordland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
580 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;80&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13824&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Olje- og energidepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
581 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;133&lt;/td&gt; &lt;td&gt;22730&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Vestfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
582 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;437&lt;/td&gt; &lt;td&gt;74397&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Arkivverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
583 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;46&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7809&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens strålevern&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
584 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;73&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11812&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Oljedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
585 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;142&lt;/td&gt; &lt;td&gt;21423&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
586 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;142&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20910&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Finnmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
587 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;129&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18413&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Nord-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
588 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;164&lt;/td&gt; &lt;td&gt;22554&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Samferdselsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
589 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;143&lt;/td&gt; &lt;td&gt;19579&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Møre og Romsdal&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
590 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;97&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12800&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Forsvarsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
591 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;588&lt;/td&gt; &lt;td&gt;75542&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fiskeridirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
592 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2854&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Alta&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
593 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;262&lt;/td&gt; &lt;td&gt;32425&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kommunal- og moderniseringsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
594 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;66&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7971&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Sysselmannen på Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
595 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1324&lt;/td&gt; &lt;td&gt;151481&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region øst&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
596 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;251&lt;/td&gt; &lt;td&gt;28564&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Troms&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
597 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;210&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23881&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Buskerud&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
598 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;932&lt;/td&gt; &lt;td&gt;105374&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region vest&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
599 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;356&lt;/td&gt; &lt;td&gt;39358&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Hordaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
600 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;401&lt;/td&gt; &lt;td&gt;43992&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Finanstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
601 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;154&lt;/td&gt; &lt;td&gt;16735&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Hedmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
602 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;16&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1516&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens arbeidsmiljøinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
603 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;227&lt;/td&gt; &lt;td&gt;21506&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kulturdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
604 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;110&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10397&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
605 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2164&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
606 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;100&lt;/td&gt; &lt;td&gt;9097&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Havforskningsinstituttet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
607 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;790&lt;/td&gt; &lt;td&gt;61404&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region nord&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
608 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;323&lt;/td&gt; &lt;td&gt;25006&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
609 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;304&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23402&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Arbeids- og sosialdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
610 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;966&lt;/td&gt; &lt;td&gt;74177&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region midt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
611 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;194&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14483&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Aust-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
612 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;144&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10223&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
613 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;557&lt;/td&gt; &lt;td&gt;37674&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Nærings- og fiskeridepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
614 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
615 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;837&lt;/td&gt; &lt;td&gt;50535&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norges vassdrags- og energidirektorat&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
616 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;335&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20151&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norsk Filminstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
617 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;123&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7395&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Domstoladministrasjonen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
618 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1894&lt;/td&gt; &lt;td&gt;110353&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region sør&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
619 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;75&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4283&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kriminalomsorgsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
620 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;160&lt;/td&gt; &lt;td&gt;8695&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens lånekasse for utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
621 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;329&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17370&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Telemark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
622 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;242&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11367&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
623 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13&lt;/td&gt; &lt;td&gt;610&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens reindriftsforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
624 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;709&lt;/td&gt; &lt;td&gt;28625&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Post- og teletilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
625 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;67&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2653&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
626 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1360&lt;/td&gt; &lt;td&gt;50974&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Miljødirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
627 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1123&lt;/td&gt; &lt;td&gt;37790&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Vegdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
628 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;628&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20712&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
629 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1449&lt;/td&gt; &lt;td&gt;47640&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Justis- og beredskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
630 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;468&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14949&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statistisk sentralbyrå&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
631 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;182&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5579&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for økonomistyring&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
632 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1233&lt;/td&gt; &lt;td&gt;37188&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kystverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
633 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2115&lt;/td&gt; &lt;td&gt;60895&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
634 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;22&lt;/td&gt; &lt;td&gt;620&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens institutt for rusmiddelforskning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
635 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4082&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Språkrådet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
636 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;442&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11783&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Garantiinstituttet for eksportkreditt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
637 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2872&lt;/td&gt; &lt;td&gt;75955&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
638 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;675&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17777&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens helsetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
639 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;151&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3949&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens pensjonskasse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
640 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;513&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13414&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Nasjonalt folkehelseinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
641 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;746&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18754&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Klima- og miljødepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
642 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;158&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3883&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Nasjonalbiblioteket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
643 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;259&lt;/td&gt; &lt;td&gt;6146&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
644 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;300&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7058&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
645 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;215&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4840&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
646 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1517&lt;/td&gt; &lt;td&gt;32464&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Rogaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
647 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1725&lt;/td&gt; &lt;td&gt;36626&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Forsvarsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
648 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1739&lt;/td&gt; &lt;td&gt;36585&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens kartverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
649 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2685&lt;/td&gt; &lt;td&gt;55388&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Utdanningsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
650 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1219&lt;/td&gt; &lt;td&gt;22606&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Sør-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
651 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;90&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1648&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
652 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1572&lt;/td&gt; &lt;td&gt;26854&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for utviklingssamarbeid&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
653 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3827&lt;/td&gt; &lt;td&gt;65102&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Utenriksdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
654 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5616&lt;/td&gt; &lt;td&gt;94471&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norges forskningsråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
655 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;475&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7553&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
656 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;114&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1798&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
657 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;769&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11993&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Senter for internasjonalisering av utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
658 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;8844&lt;/td&gt; &lt;td&gt;137014&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Husbanken&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
659 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1802&lt;/td&gt; &lt;td&gt;26457&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
660 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;8520&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for nødkommunikasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
661 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1643&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17343&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Integrerings- og mangfoldsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
662 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1686&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15122&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Utlendingsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
663 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2824&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23941&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Oppland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
664 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1486&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12300&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for forvaltning og IKT&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
665 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7998&lt;/td&gt; &lt;td&gt;64163&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Sjøfartsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
666 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;14.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12640&lt;/td&gt; &lt;td&gt;87574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Helsedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
667 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;15.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7002&lt;/td&gt; &lt;td&gt;45956&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
668 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;18.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;61&lt;/td&gt; &lt;td&gt;324&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Reindriftsforvaltningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
669 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;20.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;236&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1140&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Landinfo
670 &lt;/table&gt;
671
672 &lt;p&gt;Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
673 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
674 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke
675 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
676 å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at
677 andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se
678 nærmere på om det kan bli bedre?&lt;/p&gt;
679
680 &lt;p&gt;Oppdatering 2015-01-18: La ut
681 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html&quot;&gt;mer
682 detaljert statistikk&lt;/a&gt;, fordelt på inngående, utgående og interne
683 notater.&lt;/p&gt;
684 </description>
685 </item>
686
687 <item>
688 <title>Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå</title>
689 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html</link>
690 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html</guid>
691 <pubDate>Wed, 7 Jan 2015 22:25:00 +0100</pubDate>
692 <description>&lt;p&gt;Før jul lot jeg meg fascinere over
693 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html&quot;&gt;Microsoft
694 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer&lt;/a&gt;,
695 og ba skolen og Microsoft om
696 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html&quot;&gt;innsyn
697 i ny og gammel erklæring&lt;/a&gt; sendt til foreldrene slik at jeg kunne
698 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
699 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har
700 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
701 presentere her.&lt;/p&gt;
702
703 &lt;p&gt;Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
704 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:&lt;/p&gt;
705
706 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
707 &lt;p&gt;Oslo kommune
708 &lt;br&gt;Utdanningsetaten
709 &lt;br&gt;Ruseløkka skole&lt;/p&gt;
710
711 &lt;p&gt;Til elever og foresatte i 5. klasse&lt;/p&gt;
712
713 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Lær kidsa koding&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
714
715 &lt;p&gt;Fredag 5.desember skal skolen arrangere en time med &quot;koding&quot; for
716 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om &quot;Lær kidsa
717 koding&quot; i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
718 lese mer på;
719 &lt;a href=&quot;http://www.kidsakoder.no/&quot;&gt;http://www.kidsakoder.no/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
720
721 &lt;p&gt;&quot;Kodetimen&quot; skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
722 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
723 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
724 at ditt barn blir filmet.&lt;/p&gt;
725
726 &lt;p&gt;Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
727 eleven likevel kunne delta i &quot;kodetimen&quot;&lt;/p&gt;
728
729 &lt;p&gt;Ta kontakt dersom noe er uklart!&lt;/p&gt;
730
731 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
732
733 &lt;p&gt;Merete Hansen
734 &lt;br&gt;Rektor&lt;/p&gt;
735
736 &lt;p&gt;Jon Hesle
737 &lt;br&gt;undervisningsinspektør&lt;/p&gt;
738
739 &lt;hr&gt;
740 &lt;p valign=&quot;center&quot;&gt;&lt;strong&gt;Samtykke til bruk av video og bilder
741 fra ”Hour of Code”&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
742
743 &lt;p&gt;Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
744 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
745 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
746 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.&lt;/p&gt;
747
748 &lt;ol&gt;
749
750 &lt;li&gt;Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
751 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
752 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
753 5.12.2014 på Ruseløkka skole.&lt;/li&gt;
754
755 &lt;li&gt;Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
756 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
757 formål &quot;Lær kidsa koding&quot;], herunder ved publisering på internett, i
758 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
759 vederlag for slik bruk.&lt;/li&gt;
760
761 &lt;li&gt;Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
762 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
763 løpet av elevens deltagelse.&lt;/li&gt;
764
765 &lt;li&gt;Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
766 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
767 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
768 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
769 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
770 [epostadresse fjernet fra bloggen]&lt;/li&gt;
771
772 &lt;li&gt;Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
773 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
774 foresatt.&lt;/li&gt;
775
776 &lt;/ol&gt;
777
778 &lt;p&gt;Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
779 &lt;br&gt;Dato: ________________________&lt;/p&gt;
780
781 &lt;p&gt;Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________&lt;/p&gt;
782
783 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
784 år)&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
785
786 &lt;p&gt;Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
787 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
788 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.&lt;/p&gt;
789
790 &lt;p&gt;Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
791 &lt;br&gt;Forelder/foresattes signatur: ___________________&lt;/p&gt;
792 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
793
794
795
796 &lt;p&gt;Og her er den oppdaterte erklæringen:&lt;/p&gt;
797
798
799
800 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
801 &lt;p valign=&quot;center&quot;&gt;&lt;strong&gt;Samtykke til bruk av video og bilder
802 &lt;br&gt;fra ”Hour of Code”&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
803
804 &lt;p&gt;Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
805 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
806 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
807 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.&lt;/p&gt;
808
809 &lt;ol&gt;
810
811 &lt;li&gt;Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
812 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
813 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
814 12. desember fra kl 10 til 11 på Ruseløkka skole i Oslo. &lt;/li&gt;
815
816 &lt;li&gt;Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
817 forbindelse med en 2-3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
818 koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft
819 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
820 om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være
821 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
822 undervisning av elever.&lt;/li&gt;
823
824 &lt;li&gt;Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
825 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
826 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
827 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
828 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
829 bloggen].&lt;/li&gt;
830
831 &lt;li&gt;Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
832 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
833 foresatt.&lt;/li&gt;
834
835 &lt;/ol&gt;
836
837 &lt;p&gt;Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
838 &lt;br&gt;Dato: ________________________&lt;/p&gt;
839
840 &lt;p&gt;Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________&lt;/p&gt;
841
842 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
843 år)&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
844
845 &lt;p&gt;Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
846 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
847 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.&lt;/p&gt;
848
849 &lt;p&gt;Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
850 &lt;br&gt;Forelder/foresattes signatur: ___________________&lt;/p&gt;
851 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
852
853 &lt;p&gt;Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
854 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
855 Heldigvis!&lt;/p&gt;
856 </description>
857 </item>
858
859 <item>
860 <title>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</title>
861 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html</link>
862 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html</guid>
863 <pubDate>Sat, 3 Jan 2015 10:00:00 +0100</pubDate>
864 <description>&lt;p&gt;Jeg sendte inn følgende leserinnlegg 2014-12-26, og etter en uke
865 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.&lt;/p&gt;
866
867 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
868
869 &lt;p&gt;Det er fascinerende å lese hvordan
870 &lt;a href=&quot;http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/&quot;&gt;overvåkningen
871 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte&lt;/a&gt; har
872 blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
873 for liten oppmerksomhet.&lt;/p&gt;
874
875 &lt;p&gt;Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
876 overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
877 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
878 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
879 «&lt;a href=&quot;https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector&quot;&gt;Android
880 IMSI Catcher Detector&lt;/a&gt;» ved å laste den ned fra Internett og slik
881 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
882 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
883 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
884 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
885 etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet
886 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
887 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil
888 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
889 befolkningen.&lt;/p&gt;
890
891 &lt;p&gt;Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
892 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
893 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
894 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
895 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
896 de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
897 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
898 &lt;a href=&quot;https://cyberlaw.stanford.edu/blog/2013/12/spy-your-metadata&quot;&gt;at
899 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
900 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger&lt;/a&gt;. I
901 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
902 ledet både CIA og NSA,
903 &lt;a href=&quot;http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss&quot;&gt;innrømmet
904 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata&lt;/a&gt;. Begge deler
905 forteller
906 &lt;a href=&quot;http://kieranhealy.org/blog/archives/2013/06/09/using-metadata-to-find-paul-revere/&quot;&gt;hvor
907 verdifullt metadata er&lt;/a&gt;, og gir grunn til å være mer bekymret for
908 innsamling av metadata enn avlytting.&lt;/p&gt;
909
910 &lt;p&gt;Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
911 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
912 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
913 tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo
914 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
915 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
916 utstyr.&lt;/p&gt;
917
918 &lt;p&gt;Vennlig hilsen
919 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
920 &lt;br&gt;Medlem i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUG&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
921
922 &lt;p&gt;Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
923 &lt;a href=&quot;https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch&quot;&gt;SnoopSnitch&lt;/a&gt;,
924 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
925 lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.&lt;/p&gt;
926
927 &lt;!--
928
929 Publisert som
930 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
931 Klassekampen 2014-12-31 side 39
932
933 --&gt;
934 </description>
935 </item>
936
937 <item>
938 <title>Updated version of the Norwegian web service FiksGataMi</title>
939 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html</link>
940 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html</guid>
941 <pubDate>Tue, 30 Dec 2014 17:55:00 +0100</pubDate>
942 <description>&lt;p&gt;I am very happy that we in the
943 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Norwegian Unix User group (NUUG)&lt;/a&gt;,
944 spearheaded by Marius Halden from NUUG and Matthew Somerville from
945 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt;, finally managed to
946 upgrade the code base for the Norwegian version of
947 &lt;a href=&quot;http://fixmystreet.org/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;. This
948 was the first major update since 2011. The refurbished
949 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; is already live, and
950 seem to hold up the pressure. The
951 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/news/Pressemelding__FiksGataMi_i_oppdatert_og_mobilvennlig_klesdrakt.shtml&quot;&gt;press
952 release and announcement&lt;/a&gt; went out this morning.&lt;/p&gt;
953
954 &lt;p&gt;FixMyStreet is a web platform for allowing the citizens to easily
955 report problems with public infrastructure to the responsible
956 authorities. Think of it as a shared mail client with map support,
957 allowing everyone to see what already was reported and comment on the
958 reports in public.&lt;/p&gt;
959 </description>
960 </item>
961
962 <item>
963 <title>Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?</title>
964 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html</link>
965 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html</guid>
966 <pubDate>Thu, 18 Dec 2014 10:10:00 +0100</pubDate>
967 <description>&lt;p&gt;Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
968 hemmelighetene sine?&lt;/p&gt;
969
970 &lt;p&gt;I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
971 &lt;a href=&quot;http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html&quot;&gt;hva
972 Microsoft har foreslått at foreldre går med på&lt;/a&gt; for å la ungene
973 delta på &lt;a href=&quot;http://www.kidsakoder.no/&quot;&gt;Lær kidsa koding&lt;/a&gt; på
974 skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
975 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
976 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
977 &lt;a href=&quot;https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød&quot;&gt;Per Anders
978 Torvik Langerød&lt;/a&gt; tok opp saken opp under bystyrets muntlige
979 spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
980 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
981 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
982 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
983 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer
984 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
985 omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
986 grunnleggende personverntrening.&lt;/p&gt;
987
988 &lt;p&gt;Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
989 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
990 Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:&lt;/p&gt;
991
992 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
993 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
994 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
995 løpet av elevens deltagelse.»
996 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
997
998 &lt;p&gt;Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
999 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
1000 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet
1001 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
1002 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
1003 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.&lt;/p&gt;
1004
1005 &lt;p&gt;Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
1006 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det
1007 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den
1008 vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
1009 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
1010 flere signerer på den.&lt;/p&gt;
1011
1012 &lt;p&gt;Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
1013 noen av &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUGs&lt;/a&gt; medlemmer
1014 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar
1015 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik
1016 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
1017 på livet som bidragsyter her.&lt;/p&gt;
1018 </description>
1019 </item>
1020
1021 <item>
1022 <title>I spent last weekend recording MakerCon Nordic</title>
1023 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html</link>
1024 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html</guid>
1025 <pubDate>Thu, 23 Oct 2014 23:00:00 +0200</pubDate>
1026 <description>&lt;p&gt;I spent last weekend at &lt;a href=&quot;http://www.makercon.no/&quot;&gt;Makercon
1027 Nordic&lt;/a&gt;, a great conference and workshop for makers in Norway and
1028 the surrounding countries. I had volunteered on behalf of the
1029 Norwegian Unix Users Group (NUUG) to video record the talks, and we
1030 had a great and exhausting time recording the entire day, two days in
1031 a row. There were only two of us, Hans-Petter and me, and we used the
1032 regular video equipment for NUUG, with a
1033 &lt;a href=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/&quot;&gt;dvswitch&lt;/a&gt;, a
1034 camera and a VGA to DV convert box, and mixed video and slides
1035 live.&lt;/p&gt;
1036
1037 &lt;p&gt;Hans-Petter did the post-processing, consisting of uploading the
1038 around 180 GiB of raw video to Youtube, and the result is
1039 &lt;a href=&quot;https://www.youtube.com/user/MakerConNordic/&quot;&gt;now becoming
1040 public&lt;/a&gt; on the MakerConNordic account. The videos have the license
1041 NUUG always use on our recordings, which is
1042 &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
1043 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;. Many great
1044 talks available. Check it out! :)&lt;/p&gt;
1045 </description>
1046 </item>
1047
1048 <item>
1049 <title>Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</title>
1050 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html</link>
1051 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html</guid>
1052 <pubDate>Sun, 16 Mar 2014 09:30:00 +0100</pubDate>
1053 <description>&lt;p&gt;Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
1054 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
1055 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
1056 &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;,
1057 &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31&quot;&gt;miljøinformasjonsloven&lt;/a&gt;
1058 og
1059 &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/&quot;&gt;forvaltningsloven&lt;/a&gt;
1060 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
1061 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
1062 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
1063 informasjonen på nytt. &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;Britiske
1064 mySociety&lt;/a&gt; har laget tjenesten
1065 &lt;a href=&quot;http://www.whatdotheyknow.com/&quot;&gt;WhatDoTheyKnow&lt;/a&gt; som gjør
1066 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
1067 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/&quot;&gt;ca
1068 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen&lt;/a&gt;.
1069 Prosjektet heter &lt;a href=&quot;http://www.alaveteli.org/&quot;&gt;Alaveteli&lt;/A&gt;, og
1070 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
1071 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
1072 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
1073 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
1074 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
1075 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
1076 oversettelsen.&lt;/p&gt;
1077
1078 &lt;p&gt;Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
1079 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
1080 på &lt;a href=&quot;https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/&quot;&gt;Transifex,
1081 der enhver som registrerer seg&lt;/a&gt; og ber om tilgang til
1082 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
1083 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
1084 sette opp tjenesten) på maskinen
1085 &lt;a href=&quot;http://alaveteli-dev.nuug.no/&quot;&gt;alaveteli-dev.nuug.no&lt;/a&gt;, der
1086 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
1087 Når tjenesten lanseres vil den hete
1088 &lt;a href=&quot;https://www.mimesbrønn.no/&quot;&gt;Mimes brønn&lt;/a&gt;, etter
1089 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
1090 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.&lt;/p&gt;
1091
1092 &lt;p&gt;Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
1093 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
1094 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
1095 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)&lt;/p&gt;
1096 </description>
1097 </item>
1098
1099 <item>
1100 <title>Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</title>
1101 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html</link>
1102 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html</guid>
1103 <pubDate>Tue, 10 Dec 2013 19:20:00 +0100</pubDate>
1104 <description>&lt;p&gt;Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
1105 &lt;a href=&quot;http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett&quot;&gt;Oslo Maker
1106 Faire&lt;/a&gt;, og &lt;a href=&quot;http://www.dugnadsnett.no/&quot;&gt;Dugnadsnett for
1107 alle&lt;/a&gt; har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
1108 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
1109 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
1110 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.&lt;/p&gt;
1111
1112 &lt;p&gt;Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
1113 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
1114 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
1115 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
1116 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
1117 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
1118 &lt;a href=&quot;http://www.servalproject.org/&quot;&gt;Serval project&lt;/a&gt; mellom
1119 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
1120 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
1121 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.&lt;/p&gt;
1122
1123 &lt;p&gt;Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
1124 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
1125 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
1126 &lt;a href=&quot;http://flynor.net/mesh/mesh.php&quot;&gt;kartet over planlagte og
1127 eksisterende radio-repeatere&lt;/A&gt;), bli med på epostlisten
1128 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett&quot;&gt;dugnadsnett
1129 (at) nuug.no&lt;/a&gt; og stikk innom
1130 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no&quot;&gt;IRC-kanalen
1131 #dugnadsnett.no&lt;/a&gt;. Så langt er det planlagt over 40
1132 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
1133 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
1134 likevel.&lt;/p&gt;
1135 </description>
1136 </item>
1137
1138 <item>
1139 <title>Dugnadsnett for alle, a wireless community network in Oslo, take shape</title>
1140 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html</link>
1141 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html</guid>
1142 <pubDate>Sat, 30 Nov 2013 10:10:00 +0100</pubDate>
1143 <description>&lt;p&gt;If you want the ability to electronically communicate directly with
1144 your neighbors and friends using a network controlled by your peers in
1145 stead of centrally controlled by a few corporations, or would like to
1146 experiment with interesting network technology, the
1147 &lt;a href=&quot;http://www.dugnadsnett.no/&quot;&gt;Dugnasnett for alle i Oslo&lt;/a&gt;
1148 might be project for you. 39 mesh nodes are currently being planned,
1149 in the freshly started initiative from NUUG and Hackeriet to create a
1150 wireless community network. The work is inspired by
1151 &lt;a href=&quot;http://freifunk.net/&quot;&gt;Freifunk&lt;/a&gt;,
1152 &lt;a href=&quot;http://www.awmn.net/&quot;&gt;Athens Wireless Metropolitan
1153 Network&lt;/a&gt;, &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Roofnet&quot;&gt;Roofnet&lt;/a&gt;
1154 and other successful mesh networks around the globe. Two days ago we
1155 held a workshop to try to get people started on setting up their own
1156 mesh node, and there we decided to create a new mailing list
1157 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett&quot;&gt;dugnadsnett
1158 (at) nuug.no&lt;/a&gt; and IRC channel
1159 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no&quot;&gt;#dugnadsnett.no&lt;/a&gt; to
1160 coordinate the work. See also the NUUG blog post
1161 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/news/E_postliste_og_IRC_kanal_for_Dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml&quot;&gt;announcing
1162 the mailing list and IRC channel&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1163 </description>
1164 </item>
1165
1166 <item>
1167 <title>RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</title>
1168 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html</link>
1169 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html</guid>
1170 <pubDate>Fri, 22 Nov 2013 13:40:00 +0100</pubDate>
1171 <description>&lt;p&gt;I fjor sommer lagde jeg en
1172 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html&quot;&gt;offentlig
1173 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud&lt;/a&gt; basert på skraping
1174 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
1175 ca. 28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
1176 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
1177 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
1178 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
1179 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
1180 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
1181 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
1182 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
1183 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape &quot;glemte&quot; data fra
1184 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
1185 prioritert med det første. &lt;/p&gt;
1186
1187 &lt;p&gt;Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
1188 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
1189 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
1190 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
1191 &lt;ahref=&quot;https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite&quot;&gt;API-et
1192 hos Scraperwiki&lt;/a&gt;, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
1193 &quot;query in SQL&quot;:&lt;/p&gt;
1194
1195 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
1196 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
1197 publishdate as pubDate from &#39;swdata&#39;
1198 where abstract like &#39;%linux%&#39; or title like &#39;%linux%&#39;
1199 order by seq desc limit 20
1200 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
1201
1202 &lt;p&gt;Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
1203 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
1204 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
1205 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
1206 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
1207 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
1208 oftere enn en gang hver dag.&lt;/p&gt;
1209
1210 &lt;p&gt;Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
1211 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
1212 &quot;&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20&#39;swdata&#39;%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20&#39;%25linux%25&#39;%20or%20title%20like%20&#39;%25linux%25&#39;%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020&quot;&gt;linux&lt;/a&gt;&quot;,
1213 søkeordet
1214 &quot;&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20&#39;swdata&#39;%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20&#39;%25fri%20programvare%25&#39;%20or%20title%20like%20&#39;%25fri%20programvare%25&#39;%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020&quot;&gt;fri
1215 programvare&lt;/a&gt;&quot;
1216 og søkeordet
1217 &quot;&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20&#39;swdata&#39;%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20&#39;%25odf%25&#39;%20or%20title%20like%20&#39;%25odf%25&#39;%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020&quot;&gt;odf&lt;/a&gt;&quot;.
1218 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
1219 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
1220 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
1221 Scraperwiki for de som vil grave dypere.&lt;/p&gt;
1222 </description>
1223 </item>
1224
1225 <item>
1226 <title>Lets make a wireless community network in Oslo!</title>
1227 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html</link>
1228 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html</guid>
1229 <pubDate>Wed, 13 Nov 2013 21:00:00 +0100</pubDate>
1230 <description>&lt;p&gt;Today NUUG and Hackeriet announced
1231 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/news/Bli_med___bygge_dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml&quot;&gt;our
1232 plans to join forces and create a wireless community network in
1233 Oslo&lt;/a&gt;. The workshop to help people get started will take place
1234 Thursday 2013-11-28, but we already are collecting the geolocation of
1235 people joining forces to make this happen. We have
1236 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/oslo-nodes.geojson&quot;&gt;9
1237 locations plotted on the map&lt;/a&gt;, but we will need more before we have
1238 a connected mesh spread across Oslo. If this sound interesting to
1239 you, please join us at the workshop. If you are too impatient to wait
1240 15 days, please join us on the IRC channel
1241 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23nuug&quot;&gt;#nuug on irc.freenode.net&lt;/a&gt;
1242 right away. :)&lt;/p&gt;
1243 </description>
1244 </item>
1245
1246 <item>
1247 <title>Running TP-Link MR3040 as a batman-adv mesh node using openwrt</title>
1248 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html</link>
1249 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html</guid>
1250 <pubDate>Sun, 10 Nov 2013 23:00:00 +0100</pubDate>
1251 <description>&lt;p&gt;Continuing my research into mesh networking, I was recommended to
1252 use TP-Link 3040 and 3600 access points as mesh nodes, and the pair I
1253 bought arrived on Friday. Here are my notes on how to set up the
1254 MR3040 as a mesh node using
1255 &lt;a href=&quot;http://www.openwrt.org/&quot;&gt;OpenWrt&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1256
1257 &lt;p&gt;I started by following the instructions on the OpenWRT wiki for
1258 &lt;a href=&quot;http://wiki.openwrt.org/toh/tp-link/tl-mr3040&quot;&gt;TL-MR3040&lt;/a&gt;,
1259 and downloaded
1260 &lt;a href=&quot;http://downloads.openwrt.org/snapshots/trunk/ar71xx/openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin&quot;&gt;the
1261 recommended firmware image&lt;/a&gt;
1262 (openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin) and
1263 uploaded it into the original web interface. The flashing went fine,
1264 and the machine was available via telnet on the ethernet port. After
1265 logging in and setting the root password, ssh was available and I
1266 could start to set it up as a batman-adv mesh node.&lt;/p&gt;
1267
1268 &lt;p&gt;I started off by reading the instructions from
1269 &lt;a href=&quot;http://wirelessafrica.meraka.org.za/wiki/index.php?title=Antoine&#39;s_Research&quot;&gt;Wireless
1270 Africa&lt;/a&gt;, which had quite a lot of useful information, but
1271 eventually I followed the recipe from the Open Mesh wiki for
1272 &lt;a href=&quot;http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Batman-adv-openwrt-config&quot;&gt;using
1273 batman-adv on OpenWrt&lt;/a&gt;. A small snag was the fact that the
1274 &lt;tt&gt;opkg install kmod-batman-adv&lt;/tt&gt; command did not work as it
1275 should. The batman-adv kernel module would fail to load because its
1276 dependency crc16 was not already loaded. I
1277 &lt;a href=&quot;https://dev.openwrt.org/ticket/14452&quot;&gt;reported the bug&lt;/a&gt; to
1278 the openwrt project and hope it will be fixed soon. But the problem
1279 only seem to affect initial testing of batman-adv, as configuration
1280 seem to work when booting from scratch.&lt;/p&gt;
1281
1282 &lt;p&gt;The setup is done using files in /etc/config/. I did not bridge
1283 the Ethernet and mesh interfaces this time, to be able to hook up the
1284 box on my local network and log into it for configuration updates.
1285 The following files were changed and look like this after modifying
1286 them:&lt;/p&gt;
1287
1288 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;/etc/config/network&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
1289
1290 &lt;pre&gt;
1291
1292 config interface &#39;loopback&#39;
1293 option ifname &#39;lo&#39;
1294 option proto &#39;static&#39;
1295 option ipaddr &#39;127.0.0.1&#39;
1296 option netmask &#39;255.0.0.0&#39;
1297
1298 config globals &#39;globals&#39;
1299 option ula_prefix &#39;fdbf:4c12:3fed::/48&#39;
1300
1301 config interface &#39;lan&#39;
1302 option ifname &#39;eth0&#39;
1303 option type &#39;bridge&#39;
1304 option proto &#39;dhcp&#39;
1305 option ipaddr &#39;192.168.1.1&#39;
1306 option netmask &#39;255.255.255.0&#39;
1307 option hostname &#39;tl-mr3040&#39;
1308 option ip6assign &#39;60&#39;
1309
1310 config interface &#39;mesh&#39;
1311 option ifname &#39;adhoc0&#39;
1312 option mtu &#39;1528&#39;
1313 option proto &#39;batadv&#39;
1314 option mesh &#39;bat0&#39;
1315 &lt;/pre&gt;
1316
1317 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;/etc/config/wireless&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
1318 &lt;pre&gt;
1319
1320 config wifi-device &#39;radio0&#39;
1321 option type &#39;mac80211&#39;
1322 option channel &#39;11&#39;
1323 option hwmode &#39;11ng&#39;
1324 option path &#39;platform/ar933x_wmac&#39;
1325 option htmode &#39;HT20&#39;
1326 list ht_capab &#39;SHORT-GI-20&#39;
1327 list ht_capab &#39;SHORT-GI-40&#39;
1328 list ht_capab &#39;RX-STBC1&#39;
1329 list ht_capab &#39;DSSS_CCK-40&#39;
1330 option disabled &#39;0&#39;
1331
1332 config wifi-iface &#39;wmesh&#39;
1333 option device &#39;radio0&#39;
1334 option ifname &#39;adhoc0&#39;
1335 option network &#39;mesh&#39;
1336 option encryption &#39;none&#39;
1337 option mode &#39;adhoc&#39;
1338 option bssid &#39;02:BA:00:00:00:01&#39;
1339 option ssid &#39;meshfx@hackeriet&#39;
1340 &lt;/pre&gt;
1341 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;/etc/config/batman-adv&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
1342 &lt;pre&gt;
1343
1344 config &#39;mesh&#39; &#39;bat0&#39;
1345 option interfaces &#39;adhoc0&#39;
1346 option &#39;aggregated_ogms&#39;
1347 option &#39;ap_isolation&#39;
1348 option &#39;bonding&#39;
1349 option &#39;fragmentation&#39;
1350 option &#39;gw_bandwidth&#39;
1351 option &#39;gw_mode&#39;
1352 option &#39;gw_sel_class&#39;
1353 option &#39;log_level&#39;
1354 option &#39;orig_interval&#39;
1355 option &#39;vis_mode&#39;
1356 option &#39;bridge_loop_avoidance&#39;
1357 option &#39;distributed_arp_table&#39;
1358 option &#39;network_coding&#39;
1359 option &#39;hop_penalty&#39;
1360
1361 # yet another batX instance
1362 # config &#39;mesh&#39; &#39;bat5&#39;
1363 # option &#39;interfaces&#39; &#39;second_mesh&#39;
1364 &lt;/pre&gt;
1365
1366 &lt;p&gt;The mesh node is now operational. I have yet to test its range,
1367 but I hope it is good. I have not yet tested the TP-Link 3600 box
1368 still wrapped up in plastic.&lt;/p&gt;
1369 </description>
1370 </item>
1371
1372 <item>
1373 <title>A Raspberry Pi based batman-adv Mesh network node</title>
1374 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html</link>
1375 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html</guid>
1376 <pubDate>Mon, 21 Oct 2013 11:40:00 +0200</pubDate>
1377 <description>&lt;p&gt;The last few days I have been experimenting with
1378 &lt;a href=&quot;http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki&quot;&gt;the
1379 batman-adv mesh technology&lt;/a&gt;. I want to gain some experience to see
1380 if it will fit &lt;a href=&quot;https://wiki.debian.org/FreedomBox&quot;&gt;the
1381 Freedombox project&lt;/a&gt;, and together with my neighbors try to build a
1382 mesh network around the park where I live. Batman-adv is a layer 2
1383 mesh system (&quot;ethernet&quot; in other words), where the mesh network appear
1384 as if all the mesh clients are connected to the same switch.&lt;/p&gt;
1385
1386 &lt;p&gt;My hardware of choice was the Linksys WRT54GL routers I had lying
1387 around, but I&#39;ve been unable to get them working with batman-adv. So
1388 instead, I started playing with a
1389 &lt;a href=&quot;http://www.raspberrypi.org/&quot;&gt;Raspberry Pi&lt;/a&gt;, and tried to
1390 get it working as a mesh node. My idea is to use it to create a mesh
1391 node which function as a switch port, where everything connected to
1392 the Raspberry Pi ethernet plug is connected (bridged) to the mesh
1393 network. This allow me to hook a wifi base station like the Linksys
1394 WRT54GL to the mesh by plugging it into a Raspberry Pi, and allow
1395 non-mesh clients to hook up to the mesh. This in turn is useful for
1396 Android phones using &lt;a href=&quot;http://servalproject.org/&quot;&gt;the Serval
1397 Project&lt;/a&gt; voip client, allowing every one around the playground to
1398 phone and message each other for free. The reason is that Android
1399 phones do not see ad-hoc wifi networks (they are filtered away from
1400 the GUI view), and can not join the mesh without being rooted. But if
1401 they are connected using a normal wifi base station, they can talk to
1402 every client on the local network.&lt;/p&gt;
1403
1404 &lt;p&gt;To get this working, I&#39;ve created a debian package
1405 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node&quot;&gt;meshfx-node&lt;/a&gt;
1406 and a script
1407 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/build-rpi-mesh-node&quot;&gt;build-rpi-mesh-node&lt;/a&gt;
1408 to create the Raspberry Pi boot image. I&#39;m using Debian Jessie (and
1409 not Raspbian), to get more control over the packages available.
1410 Unfortunately a huge binary blob need to be inserted into the boot
1411 image to get it booting, but I&#39;ll ignore that for now. Also, as
1412 Debian lack support for the CPU features available in the Raspberry
1413 Pi, the system do not use the hardware floating point unit. I hope
1414 the routing performance isn&#39;t affected by the lack of hardware FPU
1415 support.&lt;/p&gt;
1416
1417 &lt;p&gt;To create an image, run the following with a sudo enabled user
1418 after inserting the target SD card into the build machine:&lt;/p&gt;
1419
1420 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
1421 % wget -O build-rpi-mesh-node \
1422 https://raw.github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/master/build-rpi-mesh-node
1423 % sudo bash -x ./build-rpi-mesh-node &gt; build.log 2&gt;&amp;1
1424 % dd if=/root/rpi/rpi_basic_jessie_$(date +%Y%m%d).img of=/dev/mmcblk0 bs=1M
1425 %
1426 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
1427
1428 &lt;p&gt;Booting with the resulting SD card on a Raspberry PI with a USB
1429 wifi card inserted should give you a mesh node. At least it does for
1430 me with a the wifi card I am using. The default mesh settings are the
1431 ones used by the Oslo mesh project at Hackeriet, as I mentioned in
1432 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html&quot;&gt;an
1433 earlier blog post about this mesh testing&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1434
1435 &lt;p&gt;The mesh node was not horribly expensive either. I bought
1436 everything over the counter in shops nearby. If I had ordered online
1437 from the lowest bidder, the price should be significantly lower:&lt;/p&gt;
1438
1439 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
1440
1441 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Supplier&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Model&lt;/th&gt;&lt;th&gt;NOK&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
1442 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Teknikkmagasinet&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Raspberry Pi model B&lt;/td&gt;&lt;td&gt;349.90&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1443 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Teknikkmagasinet&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Raspberry Pi type B case&lt;/td&gt;&lt;td&gt;99.90&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1444 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Lefdal&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Jensen Air:Link 25150&lt;/td&gt;&lt;td&gt;295.-&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1445 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Clas Ohlson&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kingston 16 GB SD card&lt;/td&gt;&lt;td&gt;199.-&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1446 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Total cost&lt;/td&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;td&gt;943.80&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1447
1448 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
1449
1450 &lt;p&gt;Now my mesh network at home consist of one laptop in the basement
1451 connected to my production network, one Raspberry Pi node on the 1th
1452 floor that can be seen by my neighbor across the park, and one
1453 play-node I use to develop the image building script. And some times
1454 I hook up my work horse laptop to the mesh to test it. I look forward
1455 to figuring out what kind of latency the batman-adv setup will give,
1456 and how much packet loss we will experience around the park. :)&lt;/p&gt;
1457 </description>
1458 </item>
1459
1460 <item>
1461 <title>Perl library to control the Spykee robot moved to github</title>
1462 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html</link>
1463 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html</guid>
1464 <pubDate>Sat, 19 Oct 2013 10:20:00 +0200</pubDate>
1465 <description>&lt;p&gt;Back in 2010, I created a Perl library to talk to
1466 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;the Spykee robot&lt;/a&gt;
1467 (with two belts, wifi, USB and Linux) and made it available from my
1468 web page. Today I concluded that it should move to a site that is
1469 easier to use to cooperate with others, and moved it to github. If
1470 you got a Spykee robot, you might want to check out
1471 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/libspykee-perl&quot;&gt;the
1472 libspykee-perl github repository&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1473 </description>
1474 </item>
1475
1476 <item>
1477 <title>Oslo community mesh network - with NUUG and Hackeriet at Hausmania</title>
1478 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html</link>
1479 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html</guid>
1480 <pubDate>Fri, 11 Oct 2013 14:10:00 +0200</pubDate>
1481 <description>&lt;p&gt;Wireless mesh networks are self organising and self healing
1482 networks that can be used to connect computers across small and large
1483 areas, depending on the radio technology used. Normal wifi equipment
1484 can be used to create home made radio networks, and there are several
1485 successful examples like
1486 &lt;a href=&quot;http://www.freifunk.net/&quot;&gt;Freifunk&lt;/a&gt; and
1487 &lt;a href=&quot;http://www.awmn.net/&quot;&gt;Athens Wireless Metropolitan Network&lt;/a&gt;
1488 (see
1489 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_wireless_community_networks_by_region#Greece&quot;&gt;wikipedia
1490 for a large list&lt;/a&gt;) around the globe. To give you an idea how it
1491 work, check out the nice overview of the Kiel Freifunk community which
1492 can be seen from their
1493 &lt;a href=&quot;http://freifunk.in-kiel.de/ffmap/nodes.html&quot;&gt;dynamically
1494 updated node graph and map&lt;/a&gt;, where one can see how the mesh nodes
1495 automatically handle routing and recover from nodes disappearing.
1496 There is also a small community mesh network group in Oslo, Norway,
1497 and that is the main topic of this blog post.&lt;/p&gt;
1498
1499 &lt;p&gt;I&#39;ve wanted to check out mesh networks for a while now, and hoped
1500 to do it as part of my involvement with the &lt;a
1501 href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG member organisation&lt;/a&gt; community, and
1502 my recent involvement in
1503 &lt;a href=&quot;https://wiki.debian.org/FreedomBox&quot;&gt;the Freedombox project&lt;/a&gt;
1504 finally lead me to give mesh networks some priority, as I suspect a
1505 Freedombox should use mesh networks to connect neighbours and family
1506 when possible, given that most communication between people are
1507 between those nearby (as shown for example by research on Facebook
1508 communication patterns). It also allow people to communicate without
1509 any central hub to tap into for those that want to listen in on the
1510 private communication of citizens, which have become more and more
1511 important over the years.&lt;/p&gt;
1512
1513 &lt;p&gt;So far I have only been able to find one group of people in Oslo
1514 working on community mesh networks, over at the hack space
1515 &lt;a href=&quot;http://hackeriet.no/&quot;&gt;Hackeriet&lt;/a&gt; at Husmania. They seem to
1516 have started with some Freifunk based effort using OLSR, called
1517 &lt;a href=&quot;http://oslo.freifunk.net/index.php?title=Main_Page&quot;&gt;the Oslo
1518 Freifunk project&lt;/a&gt;, but that effort is now dead and the people
1519 behind it have moved on to a batman-adv based system called
1520 &lt;a href=&quot;http://meshfx.org/trac&quot;&gt;meshfx&lt;/a&gt;. Unfortunately the wiki
1521 site for the Oslo Freifunk project is no longer possible to update to
1522 reflect this fact, so the old project page can&#39;t be updated to point to
1523 the new project. A while back, the people at Hackeriet invited people
1524 from the Freifunk community to Oslo to talk about mesh networks. I
1525 came across this video where Hans Jørgen Lysglimt interview the
1526 speakers about this talk (from
1527 &lt;a href=&quot;https://www.youtube.com/watch?v=N2Kd7CLkhSY&quot;&gt;youtube&lt;/a&gt;):&lt;/p&gt;
1528
1529 &lt;p&gt;&lt;iframe width=&quot;420&quot; height=&quot;315&quot; src=&quot;https://www.youtube.com/embed/N2Kd7CLkhSY&quot; frameborder=&quot;0&quot; allowfullscreen&gt;&lt;/iframe&gt;&lt;/p&gt;
1530
1531 &lt;p&gt;I mentioned OLSR and batman-adv, which are mesh routing protocols.
1532 There are heaps of different protocols, and I am still struggling to
1533 figure out which one would be &quot;best&quot; for some definitions of best, but
1534 given that the community mesh group in Oslo is so small, I believe it
1535 is best to hook up with the existing one instead of trying to create a
1536 completely different setup, and thus I have decided to focus on
1537 batman-adv for now. It sure help me to know that the very cool
1538 &lt;a href=&quot;http://www.servalproject.org/&quot;&gt;Serval project in Australia&lt;/a&gt;
1539 is using batman-adv as their meshing technology when it create a self
1540 organizing and self healing telephony system for disaster areas and
1541 less industrialized communities. Check out this cool video presenting
1542 that project (from
1543 &lt;a href=&quot;https://www.youtube.com/watch?v=30qNfzJCQOA&quot;&gt;youtube&lt;/a&gt;):&lt;/p&gt;
1544
1545 &lt;p&gt;&lt;iframe width=&quot;560&quot; height=&quot;315&quot; src=&quot;https://www.youtube.com/embed/30qNfzJCQOA&quot; frameborder=&quot;0&quot; allowfullscreen&gt;&lt;/iframe&gt;&lt;/p&gt;
1546
1547 &lt;p&gt;According to the wikipedia page on
1548 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_mesh_network&quot;&gt;Wireless
1549 mesh network&lt;/a&gt; there are around 70 competing schemes for routing
1550 packets across mesh networks, and OLSR, B.A.T.M.A.N. and
1551 B.A.T.M.A.N. advanced are protocols used by several free software
1552 based community mesh networks.&lt;/p&gt;
1553
1554 &lt;p&gt;The batman-adv protocol is a bit special, as it provide layer 2
1555 (as in ethernet ) routing, allowing ipv4 and ipv6 to work on the same
1556 network. One way to think about it is that it provide a mesh based
1557 vlan you can bridge to or handle like any other vlan connected to your
1558 computer. The required drivers are already in the Linux kernel at
1559 least since Debian Wheezy, and it is fairly easy to set up. A
1560 &lt;a href=&quot;http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Quick-start-guide&quot;&gt;good
1561 introduction&lt;/a&gt; is available from the Open Mesh project. These are
1562 the key settings needed to join the Oslo meshfx network:&lt;/p&gt;
1563
1564 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
1565 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Setting&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Value&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
1566 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Protocol / kernel module&lt;/td&gt;&lt;td&gt;batman-adv&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1567 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;ESSID&lt;/td&gt;&lt;td&gt;meshfx@hackeriet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1568 &lt;td&gt;Channel / Frequency&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11 / 2462&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1569 &lt;td&gt;Cell ID&lt;/td&gt;&lt;td&gt;02:BA:00:00:00:01&lt;/td&gt;
1570 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
1571
1572 &lt;p&gt;The reason for setting ad-hoc wifi Cell ID is to work around bugs
1573 in firmware used in wifi card and wifi drivers. (See a nice post from
1574 VillageTelco about
1575 &quot;&lt;a href=&quot;http://tiebing.blogspot.no/2009/12/ad-hoc-cell-splitting-re-post-original.html&quot;&gt;Information
1576 about cell-id splitting, stuck beacons, and failed IBSS merges!&lt;/a&gt;
1577 for details.) When these settings are activated and you have some
1578 other mesh node nearby, your computer will be connected to the mesh
1579 network and can communicate with any mesh node that is connected to
1580 any of the nodes in your network of nodes. :)&lt;/p&gt;
1581
1582 &lt;p&gt;My initial plan was to reuse my old Linksys WRT54GL as a mesh node,
1583 but that seem to be very hard, as I have not been able to locate a
1584 firmware supporting batman-adv. If anyone know how to use that old
1585 wifi access point with batman-adv these days, please let me know.&lt;/p&gt;
1586
1587 &lt;p&gt;If you find this project interesting and want to join, please join
1588 us on IRC, either channel
1589 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/#oslohackerspace&quot;&gt;#oslohackerspace&lt;/a&gt;
1590 or &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/#nuug&quot;&gt;#nuug&lt;/a&gt; on
1591 irc.freenode.net.&lt;/p&gt;
1592
1593 &lt;p&gt;While investigating mesh networks in Oslo, I came across an old
1594 research paper from the university of Stavanger and Telenor Research
1595 and Innovation called
1596 &lt;a href=&quot;http://folk.uio.no/paalee/publications/netrel-egeland-iswcs-2008.pdf&quot;&gt;The
1597 reliability of wireless backhaul mesh networks&lt;/a&gt; and elsewhere
1598 learned that Telenor have been experimenting with mesh networks at
1599 Grünerløkka in Oslo. So mesh networks are also interesting for
1600 commercial companies, even though Telenor discovered that it was hard
1601 to figure out a good business plan for mesh networking and as far as I
1602 know have closed down the experiment. Perhaps Telenor or others would
1603 be interested in a cooperation?&lt;/p&gt;
1604
1605 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2013-10-12&lt;/strong&gt;: I was just
1606 &lt;a href=&quot;http://lists.alioth.debian.org/pipermail/freedombox-discuss/2013-October/005900.html&quot;&gt;told
1607 by the Serval project developers&lt;/a&gt; that they no longer use
1608 batman-adv (but are compatible with it), but their own crypto based
1609 mesh system.&lt;/p&gt;
1610 </description>
1611 </item>
1612
1613 <item>
1614 <title>July 13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo</title>
1615 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html</link>
1616 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html</guid>
1617 <pubDate>Tue, 9 Jul 2013 10:40:00 +0200</pubDate>
1618 <description>&lt;p&gt;The upcoming Saturday, 2013-07-13, we are organising a combined
1619 Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
1620 party in Oslo. It is organised by &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;the
1621 member assosiation NUUG&lt;/a&gt; and
1622 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;the Debian Edu / Skolelinux
1623 project&lt;/a&gt; together with &lt;a href=&quot;http://bitraf.no/&quot;&gt;the hack space
1624 Bitraf&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1625
1626 &lt;p&gt;It starts 10:00 and continue until late evening. Everyone is
1627 welcome, and there is no fee to participate. There is on the other
1628 hand limited space, and only room for 30 people. Please put your name
1629 on &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/BSP/2013/07/13/no/Oslo&quot;&gt;the event
1630 wiki page&lt;/a&gt; if you plan to join us.&lt;/p&gt;
1631 </description>
1632 </item>
1633
1634 <item>
1635 <title>Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</title>
1636 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html</link>
1637 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html</guid>
1638 <pubDate>Wed, 1 May 2013 23:45:00 +0200</pubDate>
1639 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
1640 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
1641 &lt;a href=&quot;http://www.apps4norge.no/&quot;&gt;DIFIs apps4norge-konkurranse&lt;/a&gt;
1642 under lagnavnet &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s tannlegeteam.
1643 Vi leverte følgende i idé-kategorien:&lt;/p&gt;
1644
1645 &lt;blockquote&gt;
1646
1647 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Tittel: Stikk innom tannlegen&lt;/strong&gt;&lt;p&gt;
1648
1649 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;70%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1650
1651 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Beskrivelse:&lt;/strong&gt;&lt;p&gt;
1652
1653 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Idéen&lt;/em&gt;
1654
1655 &lt;p&gt;Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
1656 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
1657 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
1658 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.&lt;/p&gt;
1659
1660 &lt;p&gt;Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
1661 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
1662 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
1663 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
1664 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
1665 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
1666 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
1667 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
1668 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
1669 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
1670 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
1671 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
1672 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
1673 og lenke til mer informasjon om tannlegen.&lt;/p&gt;
1674
1675 &lt;p&gt;For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
1676 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
1677 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.&lt;/p&gt;
1678
1679 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Nytteverdi for brukeren&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1680
1681 &lt;ul&gt;
1682 &lt;li&gt;sparer tid på tannlegebesøk&lt;/li&gt;
1683 &lt;li&gt;kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage&lt;/li&gt;
1684 &lt;li&gt;kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier&lt;/li&gt;
1685 &lt;li&gt;sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder&lt;/li&gt;
1686 &lt;li&gt;får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser&lt;/li&gt;
1687 &lt;/ul&gt;
1688
1689 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1690
1691 &lt;p&gt;Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
1692 av tannlege.&lt;/p&gt;
1693
1694 &lt;p&gt;Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
1695 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.&lt;/p&gt;
1696
1697 &lt;p&gt;Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
1698 at en kunne finne &quot;flinke&quot; tannleger basert på et eller annet
1699 kriterium.&lt;/p&gt;
1700
1701 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
1702 brukere&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1703
1704 &lt;ul&gt;
1705 &lt;li&gt;Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter&lt;/li&gt;
1706 &lt;li&gt;Familier med en travel hverdag&lt;/li&gt;
1707 &lt;/ul&gt;
1708
1709 &lt;p&gt;Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.&lt;/p&gt;
1710
1711 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
1712 samfunnsutfordringer&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1713
1714 &lt;p&gt;Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.&lt;/p&gt;
1715
1716 &lt;p&gt;&lt;em&gt;X-faktor - “Det lille ekstra...”&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1717
1718 &lt;p&gt;Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
1719 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
1720 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
1721 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
1722 hjemme eller jobb.&lt;/p&gt;
1723
1724 &lt;p&gt;Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.&lt;/p&gt;
1725
1726 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Datasett brukt&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1727
1728 &lt;ul&gt;
1729
1730 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.hvakostertannlegen.no/&quot;&gt;http://www.hvakostertannlegen.no/&lt;/a&gt;
1731 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
1732 &lt;a href=&quot;http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder&quot;&gt;http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1733
1734 &lt;li&gt;Kartdata,
1735 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;http://www.openstreetmap.org/&lt;/a&gt;
1736 &lt;a href=&quot;http://mapit.nuug.no/&quot;&gt;http://mapit.nuug.no/&lt;/a&gt; (nabokommuner, postnummer)&lt;/li&gt;
1737
1738 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx&quot;&gt;http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx&lt;/a&gt;
1739 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
1740 &lt;a href=&quot;http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata&quot;&gt;http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1741
1742 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://reiseregningen.no&quot;&gt;http://reiseregningen.no&lt;/a&gt;
1743 (data om statens satser for biltransport)&lt;/li&gt;
1744
1745 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkkart,
1746 &lt;a href=&quot;http://öpnvkarte.de/?zoom=17&amp;lat=59.91056&amp;lon=10.75641&amp;layers=BT&quot;&gt;http://öpnvkarte.de/?zoom=17&amp;lat=59.91056&amp;lon=10.75641&amp;layers=BT&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1747
1748 &lt;li&gt;Routing med OpenStreetmap-data,
1749 &lt;a href=&quot;http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters&quot;&gt;http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1750
1751 &lt;li&gt;Bilveiruting med OpenStreetmap-data, &lt;a href=&quot;http://map.project-osrm.org/&quot;&gt;http://map.project-osrm.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1752 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, &lt;a href=&quot;http://dit.no/&quot;&gt;http://dit.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1753 &lt;/ul&gt;
1754
1755 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1756
1757 &lt;ul&gt;
1758 &lt;li&gt;Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet&lt;/li&gt;
1759 &lt;/ul&gt;
1760
1761 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1762 &lt;ul&gt;
1763 &lt;li&gt;Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)&lt;/li&gt;
1764 &lt;li&gt;Data om statens satser for biltransport&lt;/li&gt;
1765 &lt;li&gt;Kartbilder, kartdata&lt;/li&gt;
1766 &lt;li&gt;Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer&lt;/li&gt;
1767 &lt;li&gt;Bilveiruting med OpenStreetmap-data&lt;/li&gt;
1768 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkkart&lt;/li&gt;
1769 &lt;li&gt;Routing med OpenStreetmap-data&lt;/li&gt;
1770 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav&lt;/li&gt;
1771 &lt;/ul&gt;
1772
1773 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kategori: &lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1774 &lt;ul&gt;
1775 &lt;li&gt;Arbeid og velferd&lt;/li&gt;
1776 &lt;li&gt;Forbruker&lt;/li&gt;
1777 &lt;li&gt;Økonomi&lt;/li&gt;
1778 &lt;/ul&gt;
1779
1780 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Geografi (dekningsområde for app): &lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1781
1782 &lt;p&gt;Hele landet&lt;/p&gt;
1783
1784 &lt;/blockquote&gt;
1785
1786 &lt;p&gt;Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
1787 &lt;a href=&quot;http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013&quot;&gt;prisutdelingen
1788 hos DIFI 09:00 til 12:00&lt;/a&gt;. Konkurransen blir hard. Det meldes at
1789 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
1790 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
1791 hjemmebanen.&lt;/p&gt;
1792 </description>
1793 </item>
1794
1795 <item>
1796 <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</title>
1797 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html</link>
1798 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html</guid>
1799 <pubDate>Wed, 13 Mar 2013 11:15:00 +0100</pubDate>
1800 <description>&lt;p&gt;Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
1801 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; sendt ut
1802 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html&quot;&gt;følgende
1803 epost&lt;/a&gt; til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
1804 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
1805 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
1806 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-styremedlem, og mener den
1807 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
1808 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
1809 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html&quot;&gt;avtale
1810 med Erik&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1811
1812 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1813 &lt;p&gt;Til Frikanalens støttespillere&lt;/p&gt;
1814
1815 &lt;p&gt;Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
1816 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
1817 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
1818 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
1819 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
1820 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
1821 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
1822 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
1823 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.&lt;/p&gt;
1824
1825 &lt;p&gt;Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
1826 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
1827 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
1828 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
1829 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
1830 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
1831 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
1832 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
1833 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
1834 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi &amp; NRK sikret
1835 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
1836 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV&#39;er) i HD samt at
1837 TV&#39;n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
1838 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
1839 avviklingen av deres innslag.&lt;/p&gt;
1840
1841 &lt;p&gt;Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
1842 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
1843 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
1844 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
1845 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
1846 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
1847 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
1848 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
1849 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
1850 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
1851 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
1852 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
1853 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
1854 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
1855 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
1856 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
1857 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
1858 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
1859 mobile enheter og hybrid TV.&lt;/p&gt;
1860
1861 &lt;p&gt;Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
1862 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
1863 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
1864 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV&#39;ene.&lt;/p&gt;
1865
1866 &lt;p&gt;Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
1867 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
1868 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
1869 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.&lt;/p&gt;
1870
1871 &lt;p&gt;Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
1872 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
1873 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
1874 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
1875 &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/guide/&quot;&gt;http://beta.frikanalen.tv/guide/&lt;/a&gt;
1876 og
1877 &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/video/&quot;&gt;http://beta.frikanalen.tv/video/&lt;/a&gt;. Kom
1878 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
1879 Bruheim: grolgh (at) gmail.com&lt;/p&gt;
1880
1881 &lt;p&gt;Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
1882 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
1883 dagsaktuelt innhold.&lt;/p&gt;
1884
1885 &lt;p&gt;Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
1886 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
1887 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
1888 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
1889 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
1890 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
1891 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.&lt;/p&gt;
1892
1893 &lt;p&gt;Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
1894 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
1895 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
1896 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
1897 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
1898 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
1899 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
1900 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
1901 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
1902 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
1903 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
1904 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.&lt;/p&gt;
1905
1906 &lt;p&gt;Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
1907 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
1908 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
1909 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).&lt;/p&gt;
1910
1911 &lt;p&gt;Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
1912 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
1913 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).&lt;/p&gt;
1914
1915 &lt;p&gt;Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
1916 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
1917 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
1918 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
1919 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
1920 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
1921 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.&lt;/p&gt;
1922
1923 &lt;p&gt;Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
1924 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
1925 utviklere er i kopifeltet).&lt;/p&gt;
1926
1927 &lt;p&gt;Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
1928 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
1929 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
1930 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
1931 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
1932 søknad/spons innen det.&lt;/p&gt;
1933
1934 &lt;p&gt;Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
1935 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
1936 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:&lt;/p&gt;
1937
1938 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&amp;usp=sharing#gid=0&quot;&gt;https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&amp;usp=sharing#gid=0&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1939
1940 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
1941 &lt;br&gt;Styret i Frikanalen&lt;/p&gt;
1942 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1943
1944 &lt;p&gt;Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
1945 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
1946 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
1947 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
1948 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
1949 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
1950 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
1951 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.&lt;/p&gt;
1952
1953 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2013-03-13 13:00&lt;/strong&gt;: Epostlistelenkene
1954 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
1955 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
1956 oppfordring fra Frikanalen-styret.&lt;/p&gt;
1957 </description>
1958 </item>
1959
1960 <item>
1961 <title>Frikanalen - Complete TV station organised using the web</title>
1962 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html</link>
1963 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html</guid>
1964 <pubDate>Sun, 3 Mar 2013 07:15:00 +0100</pubDate>
1965 <description>&lt;p&gt;Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
1966 broadcast them on the air? Using free software? With video on demand
1967 support using
1968 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
1969 open standards&lt;/a&gt;? Included a web based video stream as well? And
1970 administrate it all in your web browser from anywhere in the world? A
1971 few years now the Norwegian public access TV-channel
1972 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; have been building a
1973 system to do just this. The source code for the solution is licensed
1974 using the GNU LGPL, and
1975 &lt;a href=&quot;http://github.com/Frikanalen&quot;&gt;available from github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1976
1977 &lt;p&gt;The idea is simple. You upload a video file over the web, and
1978 attach meta information to the file. You select a time slot in the
1979 program schedule, and when the time come it is played on the air and
1980 in the web stream. It is also made available in a video on demand
1981 solution for anyone to see it also outside its scheduled time. All
1982 you need to run a TV station - using your web browser.&lt;/p&gt;
1983
1984 &lt;p&gt;There are several parts to this web based solution. I&#39;ll mention
1985 the three most important ones. The first part is the database of
1986 videos and the schedule. This is written in Django and include a REST
1987 API. The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
1988 PostgreSQL. At the moment this system can be tested on
1989 &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/&quot;&gt;beta.frikanalen.tv&lt;/a&gt;. The
1990 second part is the video playout, taking the schedule information from
1991 the database and providing a video stream to broadcast. This is done
1992 using &lt;a href=&quot;http://www.casparcg.com/&quot;&gt;CasparCG from SVT&lt;/a&gt; and
1993 &lt;a href=&quot;http://www.mltframework.org/&quot;&gt;Media Lovin&#39; Toolkit&lt;/a&gt;. Video
1994 signal distribution is handled using
1995 &lt;a href=&quot;http://www.ob-encoder.com/&quot;&gt;Open Broadcast Encoder&lt;/a&gt;. The
1996 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
1997 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
1998 on demand. It is still very much work in progress, so it is not yet
1999 decided what it will end up using. Note that the source of the latter
2000 two parts are not yet pushed to github. The lead author want to clean
2001 them up a bit more first.&lt;/p&gt;
2002
2003 &lt;p&gt;The development is coordinated on the
2004 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23frikanalen&quot;&gt;#frikanalen IRC
2005 channel&lt;/a&gt; (irc.freenode.net), and discussed on
2006 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen&quot;&gt;the
2007 frikanalen mailing list&lt;/a&gt;. The lead developer is Benjamin Bruheim
2008 (phed on IRC). Anyone is welcome to participate in the
2009 development.&lt;/p&gt;
2010 </description>
2011 </item>
2012
2013 <item>
2014 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</title>
2015 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</link>
2016 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</guid>
2017 <pubDate>Mon, 11 Feb 2013 14:40:00 +0100</pubDate>
2018 <description>&lt;p&gt;For et halvt år siden
2019 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html&quot;&gt;satte
2020 jeg opp et system for å lage en database&lt;/a&gt; med informasjon om
2021 offentlige anbud fra &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; ved
2022 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;hjelp av
2023 Scraperwiki&lt;/a&gt;. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
2024 data helt tilbake til 2008. Her er litt statistikk over
2025 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc&quot;&gt;antall
2026 anbud publisert hver måned&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
2027
2028 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
2029 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsmåned&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
2030 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2013-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2031 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;756&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2032 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;979&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2033 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1093&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2034 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1023&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2035 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;951&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2036 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1103&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2037 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1334&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2038 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1435&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2039 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1169&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2040 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1573&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2041 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1335&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2042 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1147&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2043 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1045&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2044 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1114&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2045 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1230&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2046 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1165&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2047 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;966&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2048 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1148&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2049 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1410&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2050 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1536&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2051 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1350&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2052 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1574&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2053 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1370&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2054 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1049&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2055 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;992&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2056 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1089&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2057 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1110&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2058 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1132&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2059 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;883&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2060 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1126&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2061 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1440&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2062 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1236&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2063 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1249&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2064 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1556&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2065 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1256&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2066 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1140&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2067 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1013&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2068 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1220&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2069 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1320&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2070 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1294&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2071 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;953&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2072 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1162&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2073 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1605&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2074 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1568&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2075 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1522&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2076 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1599&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2077 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1376&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2078 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1080&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2079 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1028&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2080 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;949&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2081 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1047&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2082 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;965&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2083 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;725&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2084 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2085 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1304&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2086 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;323&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2087 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
2088
2089 &lt;p&gt;Her er tilsvarende
2090 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc&quot;&gt;tall
2091 per år&lt;/a&gt;, som viser en liten nedgang i antall anbud:&lt;/p&gt;
2092
2093 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
2094 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsår&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
2095 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13898&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2096 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14957&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2097 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14209&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2098 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15712&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2099 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7356&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2100 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
2101
2102 &lt;p&gt;Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
2103 lenken for oppdaterte tall.&lt;/p&gt;
2104 </description>
2105 </item>
2106
2107 <item>
2108 <title>Ledger - double-entry accounting using text based storage format</title>
2109 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html</link>
2110 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html</guid>
2111 <pubDate>Tue, 18 Dec 2012 23:30:00 +0100</pubDate>
2112 <description>&lt;p&gt;A few days ago I came across
2113 &lt;a href=&quot;http://joeyh.name/blog/entry/hledger/&quot;&gt;a blog post from Joey
2114 Hess&lt;/a&gt; describing &lt;a href=&quot;http://ledger-cli.org/&quot;&gt;ledger&lt;/a&gt; and
2115 hledger, a text based system for double-entry accounting. I found it
2116 interesting, as I am involved with several organizations where
2117 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
2118 the different web based systems we use. I find it hard to find what I
2119 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
2120 the systems. Ledger seem different. The accounting data is kept in
2121 text files that can be stored in a version control system, and there
2122
2123 are at least &lt;a href=&quot;https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports&quot;&gt;five
2124 different implementations&lt;/a&gt; able to read the format. An example
2125 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
2126 generate entries based on CVS files fetched from the bank:&lt;/p&gt;
2127
2128 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
2129 2004-05-27 Book Store
2130 Expenses:Books $20.00
2131 Liabilities:Visa
2132 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
2133
2134 &lt;p&gt;The concept seemed interesting enough for me to check it out and
2135 look for others using it. I found blog posts from
2136 &lt;a href=&quot;http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/&quot;&gt;Christine
2137 Spang&lt;/a&gt;,
2138 &lt;a href=&quot;http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html&quot;&gt;Pete
2139 Keen&lt;/a&gt;,
2140 &lt;a href=&quot;http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/&quot;&gt;Andrew
2141 Cantino&lt;/a&gt; and
2142 &lt;a href=&quot;http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/&quot;&gt;Ronald
2143 Ip&lt;/a&gt; describing how they use it, as well as a post from
2144 &lt;a href=&quot;https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo&quot;&gt;Bradley
2145 M. Kuhn&lt;/a&gt; at the Software Freedom Conservancy. All seemed like good
2146 recommendations fitting my need.&lt;/p&gt;
2147
2148 &lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html&quot;&gt;ledger&lt;/a&gt;
2149 package is available in Debian Squeeze, while the
2150 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html&quot;&gt;hledger&lt;/a&gt;
2151 package only is available in Debian Sid. As I use Squeeze, ledger
2152 seemed the best choice to get started.&lt;/p&gt;
2153
2154 &lt;p&gt;To get some real data to test on, I wrote a
2155 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger&quot;&gt;web scraper&lt;/a&gt; for
2156 &lt;a href=&quot;http://www.lodo.no/&quot;&gt;LODO&lt;/a&gt;, the accounting system used by
2157 the &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; association, and started to
2158 play with the data set. I&#39;m not really deeply into accounting, but I
2159 am able to get a simple balance and accounting status for example
2160 using the &quot;&lt;tt&gt;ledger balance&lt;/tt&gt;&quot; command. But I will have to
2161 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
2162 for the organisations I am involved in.&lt;/p&gt;
2163 </description>
2164 </item>
2165
2166 <item>
2167 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
2168 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
2169 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
2170 <pubDate>Mon, 5 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
2171 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2172
2173 &lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
2174 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;. Med 59 kommuner
2175 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
2176 13,8 % (av 429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
2177 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2178 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2179 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2180 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2181 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2182 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2183 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
2184 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
2185 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2186 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
2187 wiki&lt;/a&gt;. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;
2188
2189 &lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2190 brukere av FiksGataMi? Se
2191 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
2192 tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;
2193
2194 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
2195 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
2196 </description>
2197 </item>
2198
2199 <item>
2200 <title>Ode til Frikanalen...</title>
2201 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</link>
2202 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</guid>
2203 <pubDate>Fri, 2 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
2204 <description>&lt;p&gt;I 2009 bidro vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; til at
2205 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; ble
2206 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html&quot;&gt;tilgjengelig
2207 i et fritt og åpent standardisert videoformat&lt;/a&gt;. Bakgrunnen var at
2208 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
2209 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
2210 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
2211 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
2212 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
2213 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
2214 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
2215 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
2216 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
2217 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
2218 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
2219 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
2220 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
2221 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
2222 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
2223 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
2224 kanalens begrensede midler.&lt;/p&gt;
2225
2226 &lt;p&gt;Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
2227 til Frikanalen. Mens det i
2228 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf&quot;&gt;statsbudsjettet
2229 for 2012&lt;/a&gt; sto følgende (side 55):&lt;/p&gt;
2230
2231 &lt;blockquote&gt;
2232
2233 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
2234 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
2235 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
2236 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
2237 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
2238 i forbindelse med valg.
2239
2240 &lt;/blockquote&gt;
2241
2242 &lt;p&gt;Så har kulturdepartementet
2243 &lt;a href=&quot;http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen&quot;&gt;kuttet
2244 all støtte for 2013&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
2245
2246 &lt;blockquote&gt;
2247
2248 &lt;p&gt;Statsbudsjettet 2013: Frikanalen&lt;/p&gt;
2249 &lt;p&gt;Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.&lt;/p&gt;
2250
2251 &lt;p&gt;Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
2252 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
2253 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
2254 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.&lt;/p&gt;
2255
2256 &lt;p&gt;TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
2257 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
2258 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
2259 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.&lt;/p&gt;
2260
2261 &lt;/blockquote&gt;
2262
2263 &lt;p&gt;Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
2264 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
2265 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
2266 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.&lt;/p&gt;
2267
2268 &lt;p&gt;Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
2269 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
2270 &lt;a href=&quot;http://www.openchannel.no/stortinget.html&quot;&gt;det Stortinget
2271 skrev&lt;/a&gt; da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
2272 annet om «åpne kanaler»:&lt;/p&gt;
2273
2274 &lt;blockquote&gt;
2275
2276 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
2277 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
2278 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
2279 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
2280 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
2281 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
2282 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
2283 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
2284 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
2285 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
2286 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
2287 &lt;/blockquote&gt;
2288
2289 &lt;p&gt;Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
2290 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
2291 «&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/&quot;&gt;Hvor
2292 åpen blir “Frikanalen”?&lt;/a&gt;». Begge tekstene er nyttig lesning for å
2293 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
2294 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.&lt;/p&gt;
2295 </description>
2296 </item>
2297
2298 <item>
2299 <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</title>
2300 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</link>
2301 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</guid>
2302 <pubDate>Fri, 26 Oct 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
2303 <description>&lt;p&gt;I work at the &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt;
2304 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
2305 all over the place. I am also a member (and currently leader) of
2306 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;the NUUG association&lt;/a&gt;, which in turn
2307 make me a member of &lt;a href=&quot;http://www.usenix.org/&quot;&gt;USENIX&lt;/a&gt;. NUUG
2308 is an member organisation for us in Norway interested in free
2309 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
2310 is a US based member organisation with similar targets. And thanks to
2311 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
2312 &lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login&quot;&gt;;login:&lt;/a&gt; in the
2313 mail several times a year. The magazine is great, and I read most of
2314 it every time.&lt;/p&gt;
2315
2316 &lt;p&gt;In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
2317 article by &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/&quot;&gt;Stuart Kendrick&lt;/a&gt; from
2318 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
2319 &quot;&lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down&quot;&gt;What
2320 Takes Us Down&lt;/a&gt;&quot; (longer version also
2321 &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf&quot;&gt;available
2322 from his own site&lt;/a&gt;), where he report what he found when he
2323 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
2324 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
2325 etc etc. The article is a good read to get some empirical data on
2326 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
2327 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.&lt;p&gt;
2328
2329 &lt;p&gt;The centre set up a mailing list, and started to send fairly
2330 standardised messages to this list when a outage was planned or when
2331 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
2332 assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the
2333 article: First the unplanned outage:
2334
2335 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
2336 Subject: Exchange 2003 Cluster Issues
2337 Severity: Critical (Unplanned)
2338 Start: Monday, May 7, 2012, 11:58
2339 End: Monday, May 7, 2012, 12:38
2340 Duration: 40 minutes
2341 Scope: Exchange 2003
2342 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
2343 a cluster failover.
2344
2345 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
2346 access e-mail. Zimbra users were unaffected.
2347 Technician: [xxx]
2348 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
2349
2350 Next the planned outage:
2351
2352 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
2353 Subject: H Building Switch Upgrades
2354 Severity: Major (Planned)
2355 Start: Saturday, June 16, 2012, 06:00
2356 End: Saturday, June 16, 2012, 16:00
2357 Duration: 10 hours
2358 Scope: H2 Transport
2359 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
2360 stations. We will replace these with newer Catalyst
2361 4510s.
2362 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
2363 this work. Afterward, they will have gigabit
2364 connectivity.
2365 Technician: [xxx]
2366 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
2367
2368 &lt;p&gt;He notes in his article that the date formats and other fields have
2369 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
2370 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
2371 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
2372 people to write &#39;2012-06-16 06:00 +0000&#39; instead of the start time
2373 format listed above). There are also other issues with the format
2374 that could be improved, read the article for the details.&lt;/p&gt;
2375
2376 &lt;p&gt;I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
2377 good idea that I would like to get it implemented here at the
2378 university too. We do register
2379 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/&quot;&gt;planned
2380 changes and outages in a calendar&lt;/a&gt;, and report the to a mailing
2381 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
2382 report to the same location for unplanned outages. Perhaps something
2383 for other sites to consider too?&lt;/p&gt;
2384 </description>
2385 </item>
2386
2387 <item>
2388 <title>NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</title>
2389 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</link>
2390 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</guid>
2391 <pubDate>Wed, 10 Oct 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
2392 <description>&lt;p&gt;Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
2393 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html&quot;&gt;annonsert
2394 spørreundersøkelse&lt;/a&gt; for medlemmer og likesinnede personer. Siste
2395 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
2396 har endret seg siden da.&lt;/p&gt;
2397
2398 &lt;p&gt;Alle kan delta.
2399 &lt;a href=&quot;https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html&quot;&gt;Skjemaet&lt;/a&gt; har
2400 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.&lt;/p&gt;
2401 </description>
2402 </item>
2403
2404 <item>
2405 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
2406 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
2407 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
2408 <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
2409 <description>&lt;p&gt;Som jeg
2410 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;skrev
2411 i juni&lt;/a&gt; har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2412 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2413 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2414 Office når en kommuniserer med det offentlige.&lt;/p&gt;
2415
2416 &lt;p&gt;I går kveld fikk vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
2417 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
2418 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog&quot;&gt;uttalelsen
2419 på wikien&lt;/a&gt;. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
2420 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2421 dag.&lt;/p&gt;
2422 </description>
2423 </item>
2424
2425 <item>
2426 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
2427 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
2428 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
2429 <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
2430 <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
2431 ute på høring, og
2432 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
2433 skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
2434 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
2435 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
2436 &lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
2437 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
2438 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
2439 kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
2440
2441 &lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
2442 &lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
2443 om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
2444 2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
2445 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
2446 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
2447
2448 &lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
2449 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
2450 gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
2451
2452 &lt;blockquote&gt;
2453 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
2454 stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2455
2456 &lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
2457 &lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
2458 &lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
2459
2460 &lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
2461 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
2462 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
2463 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
2464 Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;
2465
2466 &lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
2467 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
2468 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
2469 of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
2470 hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
2471
2472 &lt;ul&gt;
2473
2474 &lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
2475 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
2476 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
2477 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
2478 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
2479 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
2480 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
2481 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
2482
2483 &lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
2484 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
2485 gang.&lt;/li&gt;
2486
2487 &lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
2488 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
2489 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
2490 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
2491 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
2492 måte.&lt;/li&gt;
2493
2494 &lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
2495 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
2496
2497 &lt;/ul&gt;
2498
2499 &lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
2500 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
2501
2502 &lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
2503 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
2504 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
2505 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
2506 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
2507 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
2508 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
2509 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
2510 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
2511 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
2512 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
2513 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
2514 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
2515 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
2516 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
2517 kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
2518
2519 &lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
2520 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
2521 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
2522 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
2523 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
2524 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2525 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2526 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2527 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2528 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2529 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2530 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2531 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2532 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2533 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2534 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2535 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2536 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2537 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
2538 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2539 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2540 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2541
2542 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2543
2544 &lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2545 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2546 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2547 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2548 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2549 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2550 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2551 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2552 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2553 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2554 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2555 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
2556
2557 &lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2558 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2559 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2560 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2561 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
2562
2563 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2564
2565 &lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2566 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2567 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2568 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2569 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2570 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2571 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2572 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
2573 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2574 USA.&lt;/p&gt;
2575
2576 &lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2577 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2578 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2579 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2580 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2581 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2582 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2583 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2584 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2585 problemene.&lt;/p&gt;
2586
2587 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2588
2589 &lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2590 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2591 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2592 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2593 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2594 fri programvare.&lt;/p&gt;
2595
2596 &lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2597 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2598 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2599 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2600 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2601 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2602 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2603 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2604 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2605 et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
2606
2607 &lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2608 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2609 bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
2610
2611 &lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2612 &quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
2613 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2614 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2615 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2616 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2617 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2618 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2619 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2620 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2621 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2622 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2623 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2624 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2625 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2626
2627 &lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2628 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2629 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2630 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2631 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2632 konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
2633
2634 &lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2635 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2636 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2637 ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
2638
2639 &lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2640 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2641 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2642 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2643 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2644 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2645 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2646 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2647 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2648 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2649 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2650 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2651 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2652 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
2653
2654 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2655
2656 &lt;ul&gt;
2657
2658 &lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
2659 Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
2660 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
2661 &lt;a href=&quot;http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&quot;&gt;http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2662
2663 &lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2664 fri programvare
2665 &lt;a href=&quot;http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&quot;&gt;http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2666
2667 &lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
2668 &lt;a href=&quot;http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&quot;&gt;http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2669
2670 &lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2671 vha. elektroniske valgsystemer &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;http://www.blackboxvoting.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2672
2673 &lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2674 elektroniske valgsystemer må være
2675 etterprøvbare. &lt;a href=&quot;http://www.verifiedvoting.org/&quot;&gt;http://www.verifiedvoting.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2676
2677 &lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2678 elektronisk stemmegivingssystem
2679 &lt;a href=&quot;http://bluescreen.sourceforge.net/&quot;&gt;http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2680
2681 &lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2682 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&quot;&gt;http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2683
2684 &lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2685 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2686 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2687 &lt;a href=&quot;http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&quot;&gt;http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2688
2689 &lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
2690 &lt;a href=&quot;http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&quot;&gt;http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2691
2692 &lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
2693 UiO. &lt;a href=&quot;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml&quot;&gt;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml&lt;/a&gt;
2694 &lt;a href=&quot;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf&quot;&gt;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf&lt;/a&gt;
2695 &lt;a href=&quot;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&quot;&gt;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2696
2697 &lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2698 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2699 &lt;a href=&quot;http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&quot;&gt;http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2700
2701 &lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group
2702 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;http://www.nuug.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2703
2704 &lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge
2705 &lt;a href=&quot;http://www.efn.no/&quot;&gt;http://www.efn.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2706
2707 &lt;/ul&gt;
2708 &lt;/blockquote&gt;
2709
2710 &lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2711 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
2712 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
2713 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
2714 wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
2715 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
2716 </description>
2717 </item>
2718
2719 <item>
2720 <title>OOXML og standardisering</title>
2721 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
2722 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
2723 <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
2724 <description>&lt;p&gt;DIFI har
2725 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
2726 høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2727 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2728 OOXML. I den anledning minnes jeg
2729 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
2730 FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
2731 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2732 frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
2733
2734 &lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2735 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2736 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2737 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
2738 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2739 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2740 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2741 henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
2742
2743 &lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2744 kommentaren er oppdatert) i følge
2745 &lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
2746 Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2747 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2748 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2749 selv, men ser at
2750 &lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
2751 har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
2752 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
2753 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
2754 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2755 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2756 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2757 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2758 gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
2759 </description>
2760 </item>
2761
2762 <item>
2763 <title>Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</title>
2764 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</link>
2765 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</guid>
2766 <pubDate>Sat, 21 Jul 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
2767 <description>&lt;p&gt;I reported earlier that I am working on
2768 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;a
2769 norwegian version&lt;/a&gt; of the book
2770 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig.
2771 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
2772 Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a
2773 PDF and EPUB version of this book are available from
2774 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2775
2776 &lt;p&gt;I am happy to report that the draft for the first two chapters
2777 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
2778 completely translated. This completes 26 percent of the number of
2779 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
2780 percent left to translate. A graph of the progress is present at the
2781 bottom of the github project page. There is still room for more
2782 contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if
2783 you got time and are willing to help make this book make it to
2784 print. :)&lt;/p&gt;
2785
2786 &lt;p&gt;The book translation framework could also be a good basis for other
2787 translations, if you want the book to be available in your
2788 language.&lt;/p&gt;
2789 </description>
2790 </item>
2791
2792 <item>
2793 <title>Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</title>
2794 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</link>
2795 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</guid>
2796 <pubDate>Mon, 16 Jul 2012 22:50:00 +0200</pubDate>
2797 <description>&lt;p&gt;I am currently working on a
2798 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;project
2799 to translate&lt;/a&gt; the book
2800 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig
2801 to Norwegian. And the source we base our translation on is the
2802 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook&quot;&gt;docbook&lt;/a&gt; version, to
2803 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
2804 this to work well the docbook source document need to be properly
2805 tagged. The source files of this project is available from
2806 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2807
2808 &lt;p&gt;The problem is that the docbook source have flaws, and we have
2809 no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a
2810 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
2811 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
2812 for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a
2813 well tagged English version (our source document), and make it a lot
2814 easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want
2815 to help, please get in touch with me or fork the github project and
2816 send pull requests with fixes. :)&lt;/p&gt;
2817 </description>
2818 </item>
2819
2820 <item>
2821 <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
2822 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
2823 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
2824 <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
2825 <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2826 «&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
2827 &quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;». Men det er
2828 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2829 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
2830 programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
2831 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
2832 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
2833 med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
2834 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2835 oversettelse.&lt;/p&gt;
2836
2837 &lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2838 fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;. Dermed blir
2839 oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
2840 &quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;
2841
2842 &lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;
2843
2844 &lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2845 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2846 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
2847 lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2848 </description>
2849 </item>
2850
2851 <item>
2852 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
2853 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
2854 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
2855 <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
2856 <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
2857 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2858 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2859 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2860 representanter fikk en norsk utgave av boken
2861 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
2862 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
2863 prioritere utvikling i
2864 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
2865 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
2866 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2867 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2868 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2869 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2870 i debatten.&lt;/p&gt;
2871
2872 &lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2873 trykking med en av de mange
2874 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
2875 forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2876 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2877 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2878 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
2879 &lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
2880 Newth&lt;/a&gt; og
2881 &lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
2882 Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2883 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2884 &lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
2885 trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;
2886
2887 &lt;p&gt;Jeg har satt opp
2888 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
2889 Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2890 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2891 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2892 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
2893 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2894 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
2895 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2896 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
2897 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2898 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
2899 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2900 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2901 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2902 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2903 gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;
2904
2905 &lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende. 169
2906 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2907 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
2908 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2909 det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
2910 så jeg gjettet på 400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten 400
2911 sider. For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2912 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
2913 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
2914 porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;
2915
2916 &lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
2917 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2918 slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
2919 </description>
2920 </item>
2921
2922 <item>
2923 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
2924 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
2925 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
2926 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
2927 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2928 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
2929 en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
2930 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
2931 inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
2932 til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
2933 Postjournal&lt;/a&gt;.
2934 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
2935 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
2936 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;
2937
2938 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
2939 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
2940 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2941 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2942 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2943 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2944 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2945 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2946 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2947 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2948 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2949 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2950 &lt;/table&gt;
2951
2952 &lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2953 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2954 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
2955 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2956 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;
2957
2958 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2959
2960 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2961 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2962 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;
2963
2964 &lt;p&gt;Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2965 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2966 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2967 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2968
2969 &lt;hr/&gt;
2970
2971 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2972 &lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;
2973
2974 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
2975
2976 &lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2977 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2978 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2979 vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
2980 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2981
2982 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2983 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2984 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2985 &lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;
2986
2987 &lt;p&gt;Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2988 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2989 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2990 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
2991 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2992
2993 &lt;hr&gt;
2994 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2995 &lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;
2996
2997 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
2998
2999 &lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
3000 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
3001 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
3002 leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
3003 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3004
3005 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3006 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3007 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3008 &lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;
3009
3010 &lt;p&gt;Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
3011 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
3012 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor
3013 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
3014 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
3015
3016 &lt;hr/&gt;
3017
3018 &lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3019 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;
3020
3021 &lt;p&gt;Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
3022 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
3023 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
3024 gikk tapt.&lt;/p&gt;
3025
3026 &lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;
3027
3028 &lt;hr/&gt;
3029 &lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3030 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;
3031
3032 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
3033
3034 &lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
3035 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
3036 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den
3037 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
3038 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
3039 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
3040 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
3041 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
3042 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
3043 plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;
3044
3045 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3046
3047
3048 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3049 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3050 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3051 &lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;
3052
3053 &lt;p&gt;Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
3054 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3055 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
3056 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
3057 fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
3058
3059 &lt;hr/&gt;
3060
3061 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3062 &lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;
3063
3064 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
3065
3066 &lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
3067 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
3068 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3069
3070 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3071 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3072 &lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
3073 &lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
3074
3075
3076 &lt;p&gt;Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
3077 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3078 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
3079 siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og
3080 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
3081 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
3082
3083 &lt;hr&gt;
3084
3085 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
3086 &lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
3087
3088 &lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3089
3090 &lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;
3091
3092 &lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
3093 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
3094 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;
3095
3096 &lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
3097 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
3098 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
3099 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
3100 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;
3101
3102 &lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
3103 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3104
3105 &lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
3106 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
3107 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
3108 at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
3109 </description>
3110 </item>
3111
3112 <item>
3113 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
3114 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
3115 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
3116 <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
3117 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
3118 spørmål om hvorfor &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;
3119 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
3120
3121 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3122 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
3123 &lt;br&gt;From: Arve Lindboe &amp;lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&amp;gt;
3124 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
3125 &lt;br&gt;CC: Arthur Garnes &amp;lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&amp;gt;,
3126 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
3127 &lt;br&gt;Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn&lt;/p&gt;
3128
3129 &lt;p&gt;Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
3130 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
3131 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.&lt;/p&gt;
3132
3133 &lt;p&gt;For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
3134 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
3135 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
3136 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
3137 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
3138 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
3139 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
3140 konsesjonen.&lt;/p&gt;
3141
3142 &lt;p&gt;Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
3143 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
3144 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
3145 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.&lt;/p&gt;
3146
3147 &lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;
3148
3149 &lt;p&gt;Arve Lindboe&lt;/p&gt;
3150
3151 &lt;p&gt;rådgiver,
3152 &lt;br&gt;Medietilsynet&lt;/p&gt;
3153 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3154
3155 &lt;p&gt;Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3156 krypteringen av Frikanalen.&lt;/p&gt;
3157 </description>
3158 </item>
3159
3160 <item>
3161 <title>Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</title>
3162 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</link>
3163 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</guid>
3164 <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 23:30:00 +0200</pubDate>
3165 <description>&lt;p&gt;In the NUUG &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;
3166 project (Norwegian version of
3167 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt; from
3168 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt;), we have discovered
3169 a problem with the municipalities using
3170 &lt;a href=&quot;http://www.zimbra.com/&quot;&gt;Zimbra&lt;/a&gt;. When FiksGataMi send a
3171 problem report to the government, the email From: address is set to
3172 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
3173 is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make
3174 sure the municipality send any replies to the person reporting the
3175 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
3176 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
3177 Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
3178 send an automatic reply to report that the message has been received,
3179 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
3180 the From: header.&lt;/p&gt;
3181
3182 &lt;p&gt;This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
3183 request-tracker instance instead of to the person reporting the
3184 problem. We can not really change the envelope sender address, as
3185 this would make it impossible for us to discover when there are
3186 problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in
3187 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
3188 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
3189 behaviour.&lt;/p&gt;
3190
3191 &lt;p&gt;The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
3192 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
3193 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
3194 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
3195 differently. Anyone know? Please let us know at
3196 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
3197 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3198 </description>
3199 </item>
3200
3201 <item>
3202 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
3203 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
3204 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
3205 <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
3206 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
3207 landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
3208 kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3209 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
3210 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3211 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3212 til å lansere en
3213 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
3214 basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
3215 som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;
3216
3217 &lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3218 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3219 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3220 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3221 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3222 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3223 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
3224 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3225 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
3226 langt.&lt;/p&gt;
3227
3228 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3229
3230 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
3231 &lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3232 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3233 &lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
3234 &lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;
3235
3236 &lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3237 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3238 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3239 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3240 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
3241 gratis.&lt;/p&gt;
3242
3243 &lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;
3244
3245 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3246 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3247 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3248 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3249 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3250 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3251 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3252 perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3253 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3254 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3255 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3256 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3257 vil gjelde fram til midten av 2010.
3258 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3259
3260 &lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i
3261 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
3262 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3263 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
3264 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;
3265
3266 &lt;p&gt;--
3267 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
3268 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3269 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3270
3271 &lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3272 men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;
3273
3274 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3275 &lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
3276 &lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3277 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
3278 &lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;
3279
3280 &lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
3281
3282 &lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3283 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
3284 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3285 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;
3286
3287 &lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3288 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3289 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3290 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;
3291
3292 &lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3293 &lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
3294
3295 &lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;
3296
3297 &lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;
3298
3299 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
3300 &lt;br&gt;Thomas Eikeland
3301 &lt;br&gt;RiksTV AS
3302 &lt;br&gt;Kundeservice
3303 &lt;br&gt;Telefonnummer: 09595
3304 &lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
3305 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3306
3307 &lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3308 fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;
3309
3310 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3311 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
3312 &lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3313 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
3314 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;
3315
3316 &lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
3317 &lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
3318
3319 &lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;
3320
3321 &lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3322 &lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
3323 &lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
3324 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
3325 &lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;
3326
3327 &lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3328 over. Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;
3329
3330 &lt;ul&gt;
3331
3332 &lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3333 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3334 kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;
3335
3336 &lt;/ul&gt;
3337
3338 &lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3339 &lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3340 &lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3341 &lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3342 &lt;br&gt;&amp;gt;
3343 &lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3344 &lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;
3345
3346 &lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3347 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3348 etter 2010.&lt;/p&gt;
3349
3350 &lt;p&gt;--
3351 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
3352 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3353 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3354
3355 &lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;
3356
3357 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3358 &lt;p&gt;From: Arthur Garnes
3359 &lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3360 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
3361 &lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;
3362
3363 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
3364
3365 &lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din
3366 henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;
3367
3368 &lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3369 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3370 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3371 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3372 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3373 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3374 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3375 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3376 kostnadene.&lt;/p&gt;
3377
3378 &lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3379 kontakt.&lt;/p&gt;
3380
3381 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
3382 &lt;br&gt;Arthur Garnes
3383 &lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;
3384
3385 &lt;p&gt;Mobil: +47 98234224
3386 &lt;p&gt;E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
3387 &lt;br&gt;RiksTV AS
3388 &lt;br&gt;Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo
3389 &lt;br&gt;Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;
3390
3391 &lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;
3392
3393 &lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3394 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
3395 it contains is confidential and intended only for the right
3396 addressee.&lt;/p&gt;
3397 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3398
3399 &lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3400 opp.&lt;/p&gt;
3401 </description>
3402 </item>
3403
3404 <item>
3405 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
3406 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
3407 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
3408 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
3409 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3410 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
3411 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
3412 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
3413 for hele teksten.&lt;/p&gt;
3414
3415 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
3416
3417 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3418 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
3419
3420 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3421 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3422 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3423 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3424 hele offentlig sektor i
3425 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
3426 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
3427 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3428 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3429 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3430 vedlegg til e-post (§4 nr. 2).&lt;/p&gt;
3431
3432 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3433 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3434 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3435 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
3436 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
3437 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3438 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3439 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3440 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3441 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3442 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3443 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3444 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3445 best.&lt;/p&gt;
3446
3447 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3448 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
3449
3450 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3451 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3452 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3453 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3454 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3455 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3456 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3457 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3458 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
3459 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3460
3461 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3462 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3463 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
3464 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
3465
3466 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3467 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
3468 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;. Det er en
3469 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
3470
3471 </description>
3472 </item>
3473
3474 <item>
3475 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
3476 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
3477 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
3478 <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
3479 <description>&lt;p&gt;Den norske
3480 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
3481 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
3482 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
3483 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
3484 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
3485 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
3486 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
3487 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
3488 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
3489 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
3490 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
3491 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
3492 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
3493 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
3494 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
3495 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
3496 forespørsel.&lt;/p&gt;
3497
3498 &lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
3499 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
3500 bedre. Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
3501 postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
3502 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
3503 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
3504 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
3505 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
3506 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
3507 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
3508 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
3509 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
3510 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
3511 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
3512 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
3513 stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;
3514
3515 &lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
3516 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
3517 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
3518 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
3519 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
3520 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
3521 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
3522 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
3523 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
3524 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
3525 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
3526 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
3527 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3528 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3529 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
3530 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3531 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
3532 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3533 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;
3534
3535 &lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3536 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3537 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3538 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
3539 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3540 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
3541 mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
3542 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;
3543
3544 &lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3545 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3546 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3547 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3548 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3549 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3550 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
3551 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
3552 trengs det programører. :)&lt;/p&gt;
3553
3554 &lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3555 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3556 &lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
3557 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3558 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
3559 </description>
3560 </item>
3561
3562 <item>
3563 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
3564 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
3565 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
3566 <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
3567 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
3568 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
3569 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
3570 på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
3571 laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
3572 lager en
3573 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
3574 med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
3575 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud
3576 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
3577 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
3578 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
3579 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
3580 må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
3581
3582 &lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
3583 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
3584 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
3585 Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;
3586
3587 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3588
3589 &lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;
3590
3591 &lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
3592 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
3593 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
3594 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
3595 kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;
3596
3597 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3598
3599 &lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
3600 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
3601 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
3602 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
3603 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
3604 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
3605 informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
3606 </description>
3607 </item>
3608
3609 <item>
3610 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
3611 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
3612 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
3613 <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
3614 <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
3615 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
3616 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
3617 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
3618 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
3619 (OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
3620 etater.&lt;/p&gt;
3621
3622 &lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
3623 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
3624 opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
3625 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
3626 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;. Merk at denne Scraperwikien har
3627 ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
3628
3629 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
3630 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
3631 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3632 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3633 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3634 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3635 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3636 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3637 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3638 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3639 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3640 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3641 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3642 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
3643
3644 &lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
3645 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
3646 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
3647 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
3648 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
3649 beregnes&lt;/a&gt;. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
3650 dag beregnet fra
3651 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
3652 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
3653
3654 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
3655
3656 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
3657 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3658 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3659 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3660 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3661 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3662 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3663 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3664 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3665 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3666 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3667 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3668 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3669 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3670 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3671
3672 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
3673
3674 &lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
3675 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
3676 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
3677 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
3678
3679 &lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
3680 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
3681 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
3682 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
3683 </description>
3684 </item>
3685
3686 <item>
3687 <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</title>
3688 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</link>
3689 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</guid>
3690 <pubDate>Wed, 6 Jun 2012 23:15:00 +0200</pubDate>
3691 <description>&lt;p&gt;A few days ago
3692 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html&quot;&gt;I
3693 reported how to get&lt;/a&gt; the support status out of Dell using an
3694 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
3695 &lt;a href=&quot;http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html&quot;&gt;discovered
3696 by Daniel De Marco in february&lt;/a&gt;. Combined with my web scraping
3697 code for HP, Dell and IBM
3698 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;from
3699 2009&lt;/a&gt;, I got inspired and wrote
3700 &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/&quot;&gt;a
3701 web service&lt;/a&gt; based on Scraperwiki to make it easy to look up the
3702 support status and get a machine readable result back.&lt;/p&gt;
3703
3704 &lt;p&gt;This is what it look like at the moment when asking for the JSON
3705 output:
3706
3707 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3708 % GET &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&quot;&gt;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&lt;/a&gt;
3709 supportstatus({&quot;servicetag&quot;: &quot;2v1xwn1&quot;, &quot;warrantyend&quot;: &quot;2013-11-24&quot;, &quot;shipped&quot;: &quot;2010-11-24&quot;, &quot;scrapestamputc&quot;: &quot;2012-06-06T20:26:56.965847&quot;, &quot;scrapedurl&quot;: &quot;http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL&quot;, &quot;vendor&quot;: &quot;Dell&quot;, &quot;productid&quot;: &quot;&quot;})
3710 %
3711 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3712
3713 &lt;p&gt;It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
3714 support for other vendors. The python source is available on
3715 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.&lt;/p&gt;
3716 </description>
3717 </item>
3718
3719 <item>
3720 <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status</title>
3721 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</link>
3722 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</guid>
3723 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
3724 <description>&lt;p&gt;A few years ago I wrote
3725 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;how
3726 to extract support status&lt;/a&gt; for your Dell and HP servers. Recently
3727 I have learned from colleges here at the
3728 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt; that Dell have
3729 made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given
3730 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
3731 readable information about the support status. This perl code
3732 demonstrate how to do it:&lt;/p&gt;
3733
3734 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
3735 use strict;
3736 use warnings;
3737 use SOAP::Lite;
3738 use Data::Dumper;
3739 my $GUID = &#39;11111111-1111-1111-1111-111111111111&#39;;
3740 my $App = &#39;test&#39;;
3741 my $servicetag = $ARGV[0] or die &quot;Please supply a servicetag. $!\n&quot;;
3742 my ($deal, $latest, @dates);
3743 my $s = SOAP::Lite
3744 -&gt; uri(&#39;http://support.dell.com/WebServices/&#39;)
3745 -&gt; on_action( sub { join &#39;&#39;, @_ } )
3746 -&gt; proxy(&#39;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx&#39;)
3747 ;
3748 my $a = $s-&gt;GetAssetInformation(
3749 SOAP::Data-&gt;name(&#39;guid&#39;)-&gt;value($GUID)-&gt;type(&#39;&#39;),
3750 SOAP::Data-&gt;name(&#39;applicationName&#39;)-&gt;value($App)-&gt;type(&#39;&#39;),
3751 SOAP::Data-&gt;name(&#39;serviceTags&#39;)-&gt;value($servicetag)-&gt;type(&#39;&#39;),
3752 );
3753 print Dumper($a -&gt; result) ;
3754 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
3755
3756 &lt;p&gt;The output can look like this:&lt;/p&gt;
3757
3758 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
3759 $VAR1 = {
3760 &#39;Asset&#39; =&gt; {
3761 &#39;Entitlements&#39; =&gt; {
3762 &#39;EntitlementData&#39; =&gt; [
3763 {
3764 &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
3765 &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
3766 &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
3767 &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
3768 &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
3769 },
3770 {
3771 &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
3772 &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
3773 &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
3774 &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
3775 &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
3776 },
3777 {
3778 &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
3779 &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2007-07-29T00:00:00&#39;,
3780 &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
3781 &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
3782 &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
3783 }
3784 ]
3785 },
3786 &#39;AssetHeaderData&#39; =&gt; {
3787 &#39;SystemModel&#39; =&gt; &#39;GX620&#39;,
3788 &#39;ServiceTag&#39; =&gt; &#39;8DSGD2J&#39;,
3789 &#39;SystemShipDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T19:00:00-05:00&#39;,
3790 &#39;Buid&#39; =&gt; &#39;2323&#39;,
3791 &#39;Region&#39; =&gt; &#39;Europe&#39;,
3792 &#39;SystemID&#39; =&gt; &#39;PLX_GX620&#39;,
3793 &#39;SystemType&#39; =&gt; &#39;OptiPlex&#39;
3794 }
3795 }
3796 };
3797 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
3798
3799 &lt;p&gt;I have not been able to find any documentation from Dell about this
3800 service outside the
3801 &lt;a href=&quot;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation&quot;&gt;inline
3802 documentation&lt;/a&gt;, and according to
3803 &lt;a href=&quot;http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/&quot;&gt;one
3804 comment&lt;/a&gt; it can have stability issues, but it is a lot better than
3805 scraping HTML pages. :)&lt;/p&gt;
3806
3807 &lt;p&gt;Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If
3808 you know of one, drop me an email. :)&lt;/p&gt;
3809 </description>
3810 </item>
3811
3812 <item>
3813 <title>The cost of ODF and OOXML</title>
3814 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
3815 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
3816 <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
3817 <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
3818 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
3819 government. I just sent him an email to let him know that his
3820 assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
3821 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
3822
3823 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi. I just noted your
3824 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
3825 comment:&lt;/p&gt;
3826
3827 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
3828 with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
3829 savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
3830 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
3831 it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
3832 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3833
3834 &lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
3835 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
3836 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
3837 at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
3838 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
3839 existing document need to be converted from one of the MS Office
3840 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
3841 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
3842 10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
3843 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
3844 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
3845 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
3846 of wasted effort.&lt;/p&gt;
3847
3848 &lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
3849 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
3850 minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
3851
3852 &lt;p&gt;See
3853 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
3854 and
3855 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
3856 for background information. Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
3857 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3858 </description>
3859 </item>
3860
3861 <item>
3862 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
3863 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
3864 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
3865 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
3866 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3867 standardkatalog v3.1 blitt
3868 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
3869 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
3870 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
3871 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3872 er
3873 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
3874 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
3875 med sin blinde kone blant annet
3876 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
3877 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
3878
3879 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
3880 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
3881 grunnlag:&lt;/p&gt;
3882
3883 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3884 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
3885
3886 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
3887 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
3888 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
3889 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
3890 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
3891
3892 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
3893 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
3894 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
3895 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
3896 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
3897 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
3898
3899 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
3900 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
3901 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
3902 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
3903 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
3904 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
3905 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
3906 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
3907 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
3908
3909 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
3910 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
3911 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
3912
3913 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
3914 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
3915 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
3916 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
3917 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
3918 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
3919 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
3920
3921 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3922
3923 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
3924 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
3925 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
3926 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
3927
3928 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
3929 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
3930 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
3931 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
3932 </description>
3933 </item>
3934
3935 <item>
3936 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
3937 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
3938 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
3939 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
3940 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
3941 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
3942 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;. For meg er påstanden meningsløs,
3943 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
3944 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
3945 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
3946 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
3947 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3948
3949 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
3950 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
3951 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
3952 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
3953 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
3954
3955 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
3956 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
3957 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
3958 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
3959 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
3960 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
3961 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
3962 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
3963 </description>
3964 </item>
3965
3966 <item>
3967 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
3968 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
3969 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
3970 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
3971 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3972 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
3973 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
3974 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
3975 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3976 høringen. Anbefaler alle å lese våre
3977 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
3978 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3979 </description>
3980 </item>
3981
3982 <item>
3983 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
3984 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
3985 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
3986 <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
3987 <description>&lt;p&gt;I
3988 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
3989 i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
3990 som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
3991 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
3992 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
3993 som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
3994
3995 &lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
3996 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
3997 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
3998 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
3999 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
4000 tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
4001 git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4002
4003 &lt;p&gt;På
4004 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
4005 NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
4006 test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
4007 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
4008 til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;
4009 </description>
4010 </item>
4011
4012 <item>
4013 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory</title>
4014 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</link>
4015 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</guid>
4016 <pubDate>Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200</pubDate>
4017 <description>&lt;p&gt;Here in Norway, the
4018 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339&quot;&gt; Ministry of
4019 Government Administration, Reform and Church Affairs&lt;/a&gt; is behind
4020 a &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;directory of
4021 standards&lt;/a&gt; that are recommended or mandatory for use by the
4022 government. When the directory was created, the people behind it made
4023 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
4024 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
4025 to the government. Free software and non-free software could compete
4026 on the same level.&lt;/p&gt;
4027
4028 &lt;p&gt;But recently, some standards with RAND
4029 (&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing&quot;&gt;Reasonable
4030 And Non-Discriminatory&lt;/a&gt;) terms have made their way into the
4031 directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
4032 standard specifications with RAND terms often block free software from
4033 implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
4034 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
4035 willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
4036 practice, to get such license one need to be able to count users, and
4037 be able to pay a small amount of money per unit or user. By
4038 definition, users of free software do not need to register their use.
4039 So counting users or units is not possible for free software projects.
4040 And given that people will use the software without handing any money
4041 to the author, it is not really economically possible for a free
4042 software author to pay a small amount of money to license the rights
4043 to implement a standard when the income available is zero. The result
4044 in these situations is that free software are locked out from
4045 implementing standards with RAND terms.&lt;/p&gt;
4046
4047 &lt;p&gt;Because of this, when I see someone claiming the terms of a
4048 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
4049 how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
4050 software developers are working in a global market, it does not really
4051 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
4052 in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
4053 I really hope the people behind the standard directory will pay more
4054 attention to these issues in the future.&lt;/p&gt;
4055
4056 &lt;p&gt;You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
4057 from Simon Phipps
4058 (&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/&quot;&gt;RAND:
4059 Not So Reasonable?&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
4060
4061 &lt;p&gt;Update 2012-04-21: Just came across a
4062 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm&quot;&gt;blog
4063 post from Glyn Moody&lt;/a&gt; over at Computer World UK warning about the
4064 same issue, and urging people to speak out to the UK government. I
4065 can only urge Norwegian users to do the same for
4066 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder&quot;&gt;the
4067 hearing taking place at the moment&lt;/a&gt; (respond before 2012-04-27).
4068 It proposes to require video conferencing standards including
4069 specifications with RAND terms.&lt;/p&gt;
4070 </description>
4071 </item>
4072
4073 <item>
4074 <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
4075 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
4076 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
4077 <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
4078 <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
4079 Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
4080 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
4081 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
4082 programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år. Kommer du?&lt;/p&gt;
4083 </description>
4084 </item>
4085
4086 <item>
4087 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
4088 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
4089 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
4090 <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
4091 <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
4092 &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
4093 er tilgjengelige allerede og
4094 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
4095 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
4096 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
4097 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
4098 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
4099 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
4100 likevel.&lt;/p&gt;
4101 </description>
4102 </item>
4103
4104 <item>
4105 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
4106 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
4107 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
4108 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
4109 <description>&lt;p&gt;Via
4110 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
4111 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
4112 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
4113 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
4114 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
4115 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
4116 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
4117 en befinner seg.&lt;/p&gt;
4118
4119 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
4120 NUUG en
4121 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
4122 temaet&lt;/a&gt;. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
4123 </description>
4124 </item>
4125
4126 <item>
4127 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
4128 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</link>
4129 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</guid>
4130 <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
4131 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
4132 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
4133 siden
4134 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
4135 skrev om prosjektet&lt;/a&gt;. Siden sist har vi fått kontakt med
4136 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
4137 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
4138 voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
4139
4140 &lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
4141 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
4142 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
4143 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
4144 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
4145 datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
4146
4147 &lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
4148 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
4149 filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering. En fil med
4150 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
4151 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
4152 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
4153 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
4154 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
4155 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
4156 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
4157 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
4158 men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
4159
4160 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
4161 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
4162 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
4163 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
4164 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
4165 </description>
4166 </item>
4167
4168 <item>
4169 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
4170 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</link>
4171 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</guid>
4172 <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
4173 <description>&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
4174 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
4175 &lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
4176 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
4177 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
4178 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
4179 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
4180 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
4181 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
4182 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
4183 med FiksGataMi.&lt;/p&gt;
4184
4185 &lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
4186 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
4187 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
4188 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
4189 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
4190 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
4191 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
4192 kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;
4193
4194 &lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
4195 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
4196 skrapeprosjektet
4197 &lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
4198 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
4199 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
4200 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
4201 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
4202 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
4203 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
4204 relevant informasjon er
4205 &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
4206 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
4207 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
4208 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
4209 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;
4210
4211 &lt;p&gt;Første
4212 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
4213 av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
4214 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
4215 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
4216 forannevnte, eller den polske
4217 &lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4218
4219 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
4220 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
4221 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
4222 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
4223 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
4224 </description>
4225 </item>
4226
4227 <item>
4228 <title>The video format most supported in web browsers?</title>
4229 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</link>
4230 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</guid>
4231 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
4232 <description>&lt;p&gt;The video format struggle on the web continues, and the three
4233 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites
4234 seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
4235 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
4236 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
4237 the Wikipedia article on
4238 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;HTML5 video&lt;/a&gt;,
4239 this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
4240 different browsers there. The format supported by most browsers is
4241 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
4242 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
4243 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
4244 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
4245 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
4246 Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
4247 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
4248 Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
4249 Safari can install plugins to get it.&lt;/p&gt;
4250
4251 &lt;p&gt;To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
4252 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
4253 HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
4254 handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
4255 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;, we provide first fallback to a
4256 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
4257 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
4258 Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an &lt;a
4259 href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;example
4260 from last week&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4261
4262 &lt;p&gt;The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
4263 the least supported is simple. Implementing and using H.264
4264 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
4265 are incompatible with free software licensing. If you believed H.264
4266 was without royalties and license terms, check out
4267 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
4268 Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps.&lt;/p&gt;
4269
4270 &lt;p&gt;A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
4271 available from
4272 &lt;a href=&quot;http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos&quot;&gt;the
4273 Xiph.org wiki&lt;/a&gt;, if you want to have a look. I&#39;m not aware of a
4274 similar list for WebM nor H.264.&lt;/p&gt;
4275
4276 &lt;p&gt;Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
4277 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
4278 &amp;lt;video&amp;gt; tag support in browsers and not the video support
4279 provided by external plugins like the Flash plugins.&lt;/p&gt;
4280 </description>
4281 </item>
4282
4283 <item>
4284 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
4285 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
4286 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
4287 <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
4288 <description>&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
4289 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
4290 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
4291 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
4292 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
4293 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
4294 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
4295 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
4296
4297 &lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
4298 over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
4299 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
4300 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
4301 ansvarlig.&lt;/p&gt;
4302
4303 &lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
4304 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
4305 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
4306
4307 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4308 Fra: Petter Reinholdtsen
4309 Sendt: 11. januar 2011 10:42
4310 Til: info (at) stortinget.no
4311 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
4312
4313 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
4314 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
4315 Stortinget?
4316
4317 Vennlig hilsen,
4318 --
4319 Petter Reinholdtsen
4320 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4321
4322 &lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
4323
4324 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4325 From: Postmottak Informasjonshjornet
4326 To: Petter Reinholdtsen
4327 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
4328 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
4329
4330 Hei.
4331 Takk for henvendelsen.
4332
4333 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
4334 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
4335 pågående prosjekt 1. halvår 2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
4336 funksjon.
4337 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
4338
4339 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
4340 har vært behandlet i Stortinget.
4341
4342 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
4343 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
4344 utskrift.
4345
4346 Med vennlig hilsen
4347 Elin B. Relander Tømte
4348 Stortingets Informasjonsseksjon
4349 tlf 23313596
4350
4351 www.stortinget.no
4352 www.tinget.no
4353 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4354
4355 &lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
4356 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
4357 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
4358 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
4359 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
4360 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4361 </description>
4362 </item>
4363
4364 <item>
4365 <title>Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</title>
4366 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</link>
4367 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</guid>
4368 <pubDate>Mon, 29 Nov 2010 18:40:00 +0100</pubDate>
4369 <description>&lt;p&gt;On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
4370 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo&quot;&gt;development
4371 gathering&lt;/a&gt; in a long time take place here in Oslo, Norway. I
4372 really look forward to seeing all the good people working on the
4373 Squeeze release. The gathering is open for everyone interested in
4374 learning more about Debian Edu / Skolelinux.&lt;/p&gt;
4375
4376 &lt;p&gt;On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
4377 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
4378 will hold its
4379 &lt;a href=&quot;http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010&quot;&gt;General Assembly
4380 for 2010&lt;/a&gt;. Membership is open for all, and currently there are 388
4381 people registered as members. Last year 32 members cast their vote in
4382 the memberdb based election system. I hope more people find time to
4383 vote this year.&lt;/p&gt;
4384 </description>
4385 </item>
4386
4387 <item>
4388 <title>Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</title>
4389 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</link>
4390 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</guid>
4391 <pubDate>Sat, 20 Nov 2010 07:20:00 +0100</pubDate>
4392 <description>&lt;p&gt;Answering
4393 &lt;a href=&quot;http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html&quot;&gt;the
4394 call from the Gnash project&lt;/a&gt; for
4395 &lt;a href=&quot;http://www.gnashdev.org:8010&quot;&gt;buildbot&lt;/a&gt; slaves to test the
4396 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
4397 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
4398 Debian/Squeeze. I hope this can help the developers in getting new
4399 releases out more often.&lt;/p&gt;
4400
4401 &lt;p&gt;As the developers want less main-stream build platforms tested to,
4402 I have considered setting up a &lt;a
4403 href=&quot;http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/&quot;&gt;Debian/kfreebsd&lt;/a&gt;
4404 machine as well. I have also considered using the kfreebsd
4405 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
4406 TB zfs volume we currently use to store DV video. Because of this, I
4407 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
4408 kfreebsd. Installation went fairly smooth, thought I noticed some
4409 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
4410 screen at random locations). Have not gotten very far with the
4411 testing. Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
4412 fatal problem. Have to spend some more time on it to see if it is
4413 useful as a file server for NUUG. Will try to find time to set up a
4414 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.&lt;/p&gt;
4415 </description>
4416 </item>
4417
4418 <item>
4419 <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
4420 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
4421 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
4422 <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
4423 <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
4424 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
4425 Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley. Den vil jeg at
4426 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
4427 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
4428 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
4429 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
4430
4431 Selve teksten finner en på bloggen til
4432 &lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:
4433
4434 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4435 &lt;p&gt;Copying is not theft.
4436 &lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
4437 &lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
4438 &lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;
4439
4440 &lt;p&gt;Copying is not theft.
4441 &lt;br&gt;If I copy yours you have it too
4442 &lt;br&gt;One for me and one for you
4443 &lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;
4444
4445 &lt;p&gt;If I steal your bicycle
4446 &lt;br&gt;you have to take the bus,
4447 &lt;br&gt;but if I just copy it
4448 &lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;
4449
4450 &lt;p&gt;Making more of a thing,
4451 &lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
4452 &lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
4453 &lt;br&gt;That&#39;s why copying
4454 &lt;br&gt;is
4455 &lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
4456 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4457
4458 &lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
4459 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;
4460
4461 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4462 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
4463 &lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
4464 &lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
4465 &lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;
4466
4467 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
4468 &lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
4469 &lt;br&gt;En for meg og en for deg.
4470 &lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;
4471
4472 &lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
4473 &lt;br&gt;så må du ta bussen,
4474 &lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
4475 &lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;
4476
4477 &lt;p&gt;Lage mer av en ting,
4478 &lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
4479 &lt;br&gt;Deler ideer med enhver
4480 &lt;br&gt;Det er derfor kopiering
4481 &lt;br&gt;er
4482 &lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
4483 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4484
4485 &lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
4486 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
4487 (at) nuug.no.&lt;/p&gt;
4488 </description>
4489 </item>
4490
4491 <item>
4492 <title>Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</title>
4493 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</link>
4494 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</guid>
4495 <pubDate>Sun, 7 Nov 2010 11:45:00 +0100</pubDate>
4496 <description>&lt;p&gt;Prioritising packages for the Debian Edu /
4497 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; DVD, which is
4498 supposed provide a school with all the services and user applications
4499 needed on the pupils computer network has always been hard. Even
4500 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
4501 working using this DVD.&lt;/p&gt;
4502
4503 &lt;p&gt;The job became a lot harder when apt and aptitude started
4504 installing recommended packages by default. We want the same set of
4505 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
4506 that means all recommended packages need to be on the DVD. I created
4507 a patch for debian-cd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/601203&quot;&gt;BTS
4508 report #601203&lt;/a&gt; to do this, and since this change was applied to
4509 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.&lt;/p&gt;
4510
4511 &lt;p&gt;A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
4512 the default installation to save space on the DVD, believing that
4513 those needing these applications are few and can get them from the
4514 Debian archive.&lt;/p&gt;
4515
4516 &lt;p&gt;Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
4517 were using most space. A few large packages are well know;
4518 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont. But I also
4519 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
4520 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
4521 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
4522 the documentation package, which is recommended by the binary package.
4523 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
4524 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
4525 documentation. Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
4526 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
4527 free X driver should work.&lt;/p&gt;
4528
4529 &lt;p&gt;With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
4530 desktop packages as well as the language specific packages making the
4531 DVD more useful again.&lt;/p&gt;
4532 </description>
4533 </item>
4534
4535 <item>
4536 <title>Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</title>
4537 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</link>
4538 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</guid>
4539 <pubDate>Tue, 19 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
4540 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;The Gnash project&lt;/a&gt; is the
4541 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
4542 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
4543 funding has dried up. I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
4544 continued progress of the project, as more and more sites show up with
4545 AVM2 flash files.&lt;/p&gt;
4546
4547 &lt;p&gt;To try to get funding for developing such support, I have started
4548 &lt;a href=&quot;http://www.pledgebank.com/gnash-avm2&quot;&gt;a pledge&lt;/a&gt; with the
4549 following text:&lt;/P&gt;
4550
4551 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4552
4553 &lt;p&gt;&quot;I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
4554 only if 10 other people will do the same.&quot;&lt;/p&gt;
4555
4556 &lt;p&gt;- Petter Reinholdtsen, free software developer&lt;/p&gt;
4557
4558 &lt;p&gt;Deadline to sign up by: 24th December 2010&lt;/p&gt;
4559
4560 &lt;p&gt;The Gnash project need to get support for the new Flash file
4561 format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
4562 web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
4563 format, but more and more sites are using the AVM2 format these
4564 days. The project web page is available from
4565 http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
4566 of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
4567 the Adobe Flash license to get access to Flash sites.&lt;/p&gt;
4568
4569 &lt;p&gt;The project need funding to get developers to put aside enough
4570 time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
4571 to get this to happen.&lt;/p&gt;
4572
4573 &lt;p&gt;The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
4574 &lt;a href=&quot;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&quot;&gt;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&lt;/a&gt; .&lt;/p&gt;
4575
4576 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4577
4578 &lt;p&gt;I hope you will support this effort too. I hope more than 10
4579 people will participate to make this happen. The more money the
4580 project gets, the more features it can develop using these funds.
4581 :)&lt;/p&gt;
4582 </description>
4583 </item>
4584
4585 <item>
4586 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
4587 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
4588 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
4589 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
4590 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
4591 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
4592 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
4593 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
4594 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
4595 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
4596 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
4597 leveranser.&lt;/p&gt;
4598
4599 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
4600 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
4601 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
4602 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
4603 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
4604 støtter.&lt;/p&gt;
4605
4606 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
4607 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
4608 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
4609 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
4610 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
4611 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
4612 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
4613 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
4614 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
4615 fungere:&lt;/p&gt;
4616
4617 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4618 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
4619 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
4620 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
4621 når en kobler seg til oppstart via ssh.
4622 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4623
4624 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
4625 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
4626
4627 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
4628 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
4629
4630 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4631 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
4632 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
4633 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
4634 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
4635 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
4636 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
4637 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
4638 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
4639 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
4640 Opera 9, etc.
4641 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4642
4643 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
4644 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
4645 nettlesere?&lt;/p&gt;
4646
4647 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
4648 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
4649 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
4650 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
4651 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
4652
4653 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
4654 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
4655 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
4656 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
4657 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
4658 </description>
4659 </item>
4660
4661 <item>
4662 <title>Links for 2010-10-14</title>
4663 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
4664 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
4665 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
4666 <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
4667 stemmer i debatten.&lt;/p&gt;
4668
4669 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
4670
4671 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
4672 &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
4673 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
4674 lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.
4675
4676 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
4677 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
4678 oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;
4679
4680 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;Må
4681 personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
4682 Dagbladet&lt;/li&gt;
4683
4684 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
4685 Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;
4686
4687 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
4688 forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;
4689
4690 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
4691 terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
4692 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
4693 årene.&lt;/li&gt;
4694
4695 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
4696 hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
4697 Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;
4698
4699 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
4700 </description>
4701 </item>
4702
4703 <item>
4704 <title>First version of a Perl library to control the Spykee robot</title>
4705 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</link>
4706 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</guid>
4707 <pubDate>Sat, 9 Oct 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
4708 <description>&lt;p&gt;This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
4709 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
4710 The firmware for the robot is available from the producer, and using
4711 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
4712 I&#39;ve started on a perl library to control it, and made some demo
4713 programs using this perl library to allow one to control the
4714 robots.&lt;/p&gt;
4715
4716 &lt;p&gt;The library is quite functional already, and capable of controlling
4717 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them. There are
4718 a few less important features too.&lt;/p&gt;
4719
4720 &lt;p&gt;Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
4721 but I never got around to releasing the current source. I decided
4722 today that it was time to do something about it, and uploaded the
4723 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.&lt;/p&gt;
4724
4725 &lt;p&gt;Because it was simpler for me, I made a Debian package and
4726 published the source and deb. If you got a spykee robot, grab the
4727 source or binary package:&lt;/p&gt;
4728
4729 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
4730 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4731 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4732 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4733 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
4734
4735 &lt;p&gt;If you are interested in helping out with developing this library,
4736 please let me know.&lt;/p&gt;
4737 </description>
4738 </item>
4739
4740 <item>
4741 <title>Links for 2010-10-03</title>
4742 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</link>
4743 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</guid>
4744 <pubDate>Sun, 3 Oct 2010 22:30:00 +0200</pubDate>
4745 <description>&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
4746
4747 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars&quot;&gt;There
4748 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4749
4750 &lt;li&gt;Scanner looking under clothes
4751 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/&quot;&gt;has
4752 already been misused at Heathrow&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
4753
4754 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.softwarelivre.org/Landell&quot;&gt;Landell
4755 Webcasting&lt;/a&gt; - interesting alternative for
4756 &lt;ahref=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/&quot;&gt;DVSwitch&lt;/a&gt; with
4757 simple setup.
4758
4759 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
4760 </description>
4761 </item>
4762
4763 <item>
4764 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
4765 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
4766 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
4767 <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
4768 <description>&lt;p&gt;Frikanalen og NUUG jobber for å få &lt;a href=&quot;http://www.ted.com&quot;&gt;TED
4769 talks&lt;/a&gt; kringkastet på
4770 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, for å gi et mer
4771 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
4772 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
4773 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
4774 mine favoritter er
4775 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/james_randi.html&quot;&gt;James Randi&lt;/a&gt; og
4776 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html&quot;&gt;Michael
4777 Specter&lt;/a&gt;. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
4778 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
4779 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
4780 undertekster. Registrer deg på
4781 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/translate/forted&quot;&gt;sidene til TED&lt;/a&gt; i
4782 dag!&lt;/p&gt;
4783
4784 &lt;p&gt;NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
4785 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG&quot;&gt;publisert
4786 på Frikanalen&lt;/a&gt;. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
4787 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
4788 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
4789 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og &lt;a
4790 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen&quot;&gt;en wikiside&lt;/a&gt;
4791 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
4792 ser i dag ut til å være
4793 &lt;a href=&quot;http://universalsubtitles.org/&quot;&gt;Universal Subtitles&lt;/a&gt;, som
4794 lar en bidra med teksting via en nettleser.&lt;/p&gt;
4795 </description>
4796 </item>
4797
4798 <item>
4799 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
4800 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
4801 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
4802 <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
4803 <description>&lt;p&gt;Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
4804 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece&quot;&gt;å
4805 radiomerke med RFID&lt;/a&gt; alle sine kunder og
4806 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece&quot;&gt;registrere
4807 hvor hver og en av oss beveger oss&lt;/a&gt; pågår, og en ting som har
4808 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
4809 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.&lt;/p&gt;
4810
4811 &lt;p&gt;Fant en grei kilde for dette i et
4812 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf&quot;&gt;skriv
4813 fra Datatilsynet&lt;/a&gt; til Samferdselsdepartementet om tema:&lt;/p&gt;
4814
4815 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
4816 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
4817 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
4818 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
4819 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
4820 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
4821 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
4822 samtykke til behandling av personopplysninger.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
4823
4824 &lt;p&gt;For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
4825 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
4826 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
4827 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
4828 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
4829 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
4830 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
4831 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.&lt;/p&gt;
4832 </description>
4833 </item>
4834
4835 <item>
4836 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</title>
4837 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</link>
4838 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</guid>
4839 <pubDate>Thu, 9 Sep 2010 23:55:00 +0200</pubDate>
4840 <description>&lt;p&gt;A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
4841 camera, a Canon IXUS 130. It was instructive and very disturbing to
4842 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
4843 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
4844 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
4845 are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the
4846 problem, you might ask? It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
4847 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
4848 without asking for permissions that is at risk.
4849
4850 &lt;p&gt;On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
4851 written:&lt;/p&gt;
4852
4853 &lt;blockquote&gt;
4854 &lt;p&gt;This product is licensed under AT&amp;T patents for the MPEG-4 standard
4855 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
4856 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
4857 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
4858 AT&amp;T patents to provide MPEG-4 compliant video.&lt;/p&gt;
4859
4860 &lt;p&gt;No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
4861 standard.&lt;/p&gt;
4862 &lt;/blockquote&gt;
4863
4864 &lt;p&gt;In short, the camera producer have chosen to use technology
4865 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
4866 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
4867 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.&lt;/p&gt;
4868
4869 &lt;p&gt;This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
4870 read
4871 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA&quot;&gt;Why
4872 Our Civilization&#39;s Video Art and Culture is Threatened by the
4873 MPEG-LA&lt;/a&gt;&quot; by Eugenia Loli-Queru and
4874 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;H.264 Is Not
4875 The Sort Of Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps to learn more about
4876 the issue. The solution is to support the
4877 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
4878 open standards&lt;/a&gt; for video, like &lt;a href=&quot;http://www.theora.org/&quot;&gt;Ogg
4879 Theora&lt;/a&gt;, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.&lt;/p&gt;
4880 </description>
4881 </item>
4882
4883 <item>
4884 <title>Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</title>
4885 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</link>
4886 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</guid>
4887 <pubDate>Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200</pubDate>
4888 <description>&lt;p&gt;Jeg ble riktig fascinert av
4889 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece&quot;&gt;en
4890 artikkel i Aftenposten&lt;/a&gt; om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
4891 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
4892 &quot;på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
4893 kartene er oppdatert&quot;. Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
4894 som er tilgjengelig på
4895 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; som
4896 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
4897 kan kjøpe for penger får til.&lt;/p&gt;
4898
4899 &lt;p&gt;Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
4900 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
4901 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
4902 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
4903 OpenStreetmap.org og &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/&quot;&gt;Frikart.no&lt;/a&gt;
4904 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
4905 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
4906 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
4907 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
4908 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.&lt;/p&gt;
4909 </description>
4910 </item>
4911
4912 <item>
4913 <title>My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</title>
4914 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</link>
4915 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</guid>
4916 <pubDate>Wed, 1 Sep 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
4917 <description>&lt;p&gt;This evening I made my first Perl GUI application. The last few
4918 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
4919 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
4920 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
4921 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
4922 allow me to drive the robot around. I picked PerlQt as I have had
4923 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
4924 browsing the web for examples. Using Qt Designer seemed like a short
4925 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
4926 compiling it into a perl program using the puic program from
4927 libqt-perl. Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
4928 drive around.&lt;/p&gt;
4929
4930 &lt;p&gt;The perl module I have written provide a object oriented API for
4931 controlling the robot. Here is an small example on how to use it:&lt;/p&gt;
4932
4933 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
4934 use Spykee;
4935 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
4936 my $host = (keys %robot)[0];
4937 my $spykee = Spykee-&gt;new();
4938 $spykee-&gt;contact($host, &quot;admin&quot;, &quot;admin&quot;);
4939 $spykee-&gt;left();
4940 sleep 2;
4941 $spykee-&gt;right();
4942 sleep 2;
4943 $spykee-&gt;forward();
4944 sleep 2;
4945 $spykee-&gt;back();
4946 sleep 2;
4947 $spykee-&gt;stop();
4948 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
4949
4950 &lt;p&gt;Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
4951 peek into the implementation at the other end to figure out how to
4952 implement the protocol used by the robot. I&#39;ve implemented several of
4953 the commands the robot understand, but is still missing the camera
4954 support to make it possible to control the robot from remote. First I
4955 want to implement support for uploading new firmware and configuring
4956 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
4957 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
4958 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
4959 going. :).&lt;/p&gt;
4960
4961 &lt;p&gt;Will release the source to the public soon, but need to figure out
4962 where to make it available first. I will add a link to
4963 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;the NUUG wiki&lt;/a&gt; for
4964 those that want to check back later to find it.&lt;/p&gt;
4965 </description>
4966 </item>
4967
4968 <item>
4969 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
4970 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
4971 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
4972 <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
4973 <description>&lt;p&gt;Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
4974 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
4975 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616&quot;&gt;til
4976 behandling&lt;/a&gt; i Stortinget.
4977 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf&quot;&gt;Forslaget&lt;/a&gt;
4978 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.&lt;/p&gt;
4979
4980 &lt;p&gt;Håper det får flertall.&lt;/p&gt;
4981 </description>
4982 </item>
4983
4984 <item>
4985 <title>Broken hard link handling with sshfs</title>
4986 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</link>
4987 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</guid>
4988 <pubDate>Mon, 30 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
4989 <description>&lt;p&gt;Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
4990 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html&quot;&gt;previous
4991 post about sshfs&lt;/a&gt;. He reported another problem with sshfs. It
4992 fail to handle hard links properly. A simple way to spot this is to
4993 look at the . and .. entries in the directory tree. These should have
4994 a link count &gt;1, but on sshfs the count is 1. I just tested to see
4995 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:&lt;/p&gt;
4996
4997 &lt;pre&gt;
4998 % ln foo bar
4999 ln: creating hard link `bar&#39; =&gt; `foo&#39;: Function not implemented
5000 %
5001 &lt;/pre&gt;
5002
5003 &lt;p&gt;I have not yet found time to implement a test for this in my file
5004 system test code, but believe having working hard links is useful to
5005 avoid surprised unix programs. Not as useful as working file locking
5006 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
5007 nevertheless. :)&lt;/p&gt;
5008
5009 &lt;p&gt;The latest version of the file system test code is available via
5010 git from
5011 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
5012 </description>
5013 </item>
5014
5015 <item>
5016 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
5017 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</link>
5018 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</guid>
5019 <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
5020 <description>&lt;p&gt;Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
5021 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html&quot;&gt;samfunnet
5022 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer&lt;/a&gt;. Kom
5023 nettopp over en
5024 &lt;a href=&quot;http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/&quot;&gt;historie
5025 fra en pilot fra USA&lt;/a&gt; som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
5026 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
5027 veldig sans for piloten omtalt i &lt;a
5028 href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt; 2007-10-23,
5029 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
5030 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
5031 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
5032 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
5033 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
5034 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
5035 tiltakene.&lt;/p&gt;
5036
5037 &lt;p&gt;Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
5038 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
5039 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
5040 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
5041 problemet.&lt;/p&gt;
5042
5043 &lt;p&gt;Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
5044 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
5045 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
5046 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
5047 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
5048 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.&lt;/p&gt;
5049 </description>
5050 </item>
5051
5052 <item>
5053 <title>Broken umask handling with sshfs</title>
5054 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</link>
5055 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</guid>
5056 <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
5057 <description>&lt;p&gt;My file system sematics program
5058 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html&quot;&gt;presented
5059 a few days ago&lt;/a&gt; is very useful to verify that a file system can
5060 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit. I&#39;m
5061 looking into alternatives for home directory access here at the
5062 University of Oslo, and one of the options is sshfs. My friend
5063 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
5064 Edu, but stopped because of problems. I asked today what the problems
5065 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
5066 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
5067 script:&lt;/p&gt;
5068
5069 &lt;pre&gt;
5070 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
5071 mode_t retval = 0;
5072 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
5073 if (-1 != fd) {
5074 unlink(name);
5075 struct stat statbuf;
5076 if (-1 != fstat(fd, &amp;statbuf)) {
5077 retval = statbuf.st_mode &amp; 0x1ff;
5078 }
5079 close(fd);
5080 }
5081 return retval;
5082 }
5083
5084 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
5085 int test_umask(void) {
5086 printf(&quot;info: testing umask effect on file creation\n&quot;);
5087
5088 mode_t orig_umask = umask(000);
5089 mode_t newmode;
5090 if (0666 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
5091 printf(&quot; error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n&quot;,
5092 newmode);
5093 }
5094 umask(007);
5095 if (0660 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
5096 printf(&quot; error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n&quot;,
5097 newmode);
5098 }
5099
5100 umask (orig_umask);
5101 return 0;
5102 }
5103
5104 int main(int argc, char **argv) {
5105 [...]
5106 test_umask();
5107 return 0;
5108 }
5109 &lt;/pre&gt;
5110
5111 &lt;p&gt;Sure enough. On NFS to a netapp, I get this result:&lt;/p&gt;
5112
5113 &lt;pre&gt;
5114 Testing POSIX/Unix sematics on file system
5115 info: testing symlink creation
5116 info: testing subdirectory creation
5117 info: testing fcntl locking
5118 Read-locking 1 byte from 1073741824
5119 Read-locking 510 byte from 1073741826
5120 Unlocking 1 byte from 1073741824
5121 Write-locking 1 byte from 1073741824
5122 Write-locking 510 byte from 1073741826
5123 Unlocking 2 byte from 1073741824
5124 info: testing umask effect on file creation
5125 &lt;/pre&gt;
5126
5127 &lt;p&gt;When mounting the same directory using sshfs, I get this
5128 result:&lt;/p&gt;
5129
5130 &lt;pre&gt;
5131 Testing POSIX/Unix sematics on file system
5132 info: testing symlink creation
5133 info: testing subdirectory creation
5134 info: testing fcntl locking
5135 Read-locking 1 byte from 1073741824
5136 Read-locking 510 byte from 1073741826
5137 Unlocking 1 byte from 1073741824
5138 Write-locking 1 byte from 1073741824
5139 Write-locking 510 byte from 1073741826
5140 Unlocking 2 byte from 1073741824
5141 info: testing umask effect on file creation
5142 error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
5143 error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
5144 &lt;/pre&gt;
5145
5146 &lt;p&gt;So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
5147 Windows server, but not good enough to be used as a home
5148 directory.&lt;/p&gt;
5149
5150 &lt;p&gt;Update 2010-08-26: Reported the issue in
5151 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/594498&quot;&gt;BTS report #594498&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
5152
5153 &lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
5154 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
5155 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5156 </description>
5157 </item>
5158
5159 <item>
5160 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
5161 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</link>
5162 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
5163 <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
5164 <description>&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
5165 &lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
5166 stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
5167 introduseres i 2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
5168 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
5169 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
5170 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
5171 høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
5172 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
5173 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
5174 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
5175 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
5176 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
5177 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;
5178
5179 &lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
5180 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
5181 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
5182 etter land. En
5183 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
5184 samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
5185 der valgkomisjonen har valgt
5186 &lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
5187 pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
5188 valgsystemet.&lt;/p&gt;
5189
5190 &lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
5191 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
5192 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
5193 valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;
5194
5195 &lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
5196 valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
5197 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
5198 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
5199 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
5200 mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
5201 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
5202 </description>
5203 </item>
5204
5205 <item>
5206 <title>Robot, reis deg...</title>
5207 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
5208 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
5209 <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
5210 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
5211 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
5212 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
5213 &lt;a href=&quot;http://ispykee.toyz.org/&quot;&gt;ispykee&lt;/a&gt;, som har en
5214 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
5215 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
5216 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
5217 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
5218 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
5219 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
5220 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
5221 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
5222 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
5223 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
5224 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
5225 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
5226 utgangspunkt i den.&lt;/p&gt;
5227
5228 &lt;p&gt;Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
5229 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
5230 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
5231 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
5232 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
5233 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
5234 klienten om til en tjener.&lt;/p&gt;
5235
5236 &lt;p&gt;Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
5237 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
5238 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
5239 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
5240 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
5241 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
5242 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.&lt;/p&gt;
5243
5244 &lt;p&gt;Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
5245 samle notater og referanser på &lt;a
5246 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;NUUGs wiki&lt;/a&gt;. Ta en titt
5247 der hvis du er nysgjerrig.&lt;/p&gt;
5248 </description>
5249 </item>
5250
5251 <item>
5252 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
5253 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</link>
5254 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</guid>
5255 <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
5256 <description>&lt;p&gt;Jeg kjøpte nettopp to
5257 &lt;a href=&quot;http://www.spykee-robot.com/&quot;&gt;Spykee&lt;/a&gt;-roboter, for test og
5258 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
5259 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
5260 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
5261 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
5262 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
5263 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
5264 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.&lt;/p&gt;
5265
5266 &lt;p&gt;Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
5267 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
5268 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
5269 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
5270 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
5271 firmwaren. :)&lt;/p&gt;
5272
5273 &lt;ul&gt;
5274 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;Wikipedia-oppføring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5275 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html&quot;&gt;Nedlasting av firmware-kilden&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5276 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot&quot;&gt;prosjektwiki hos NUUG&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5277 &lt;/ul&gt;
5278 </description>
5279 </item>
5280
5281 <item>
5282 <title>Rob Weir: How to Crush Dissent</title>
5283 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</link>
5284 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</guid>
5285 <pubDate>Sun, 15 Aug 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
5286 <description>&lt;p&gt;I found the notes from Rob Weir on
5287 &lt;a href=&quot;http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html&quot;&gt;how
5288 to crush dissent&lt;/a&gt; matching my own thoughts on the matter quite
5289 well. Highly recommended for those wondering which road our society
5290 should go down. In my view we have been heading the wrong way for a
5291 long time.&lt;/p&gt;
5292 </description>
5293 </item>
5294
5295 <item>
5296 <title>No hardcoded config on Debian Edu clients</title>
5297 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</link>
5298 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</guid>
5299 <pubDate>Mon, 9 Aug 2010 20:15:00 +0200</pubDate>
5300 <description>&lt;p&gt;As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
5301 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
5302 configuration settings on the clients. I believe the work to be
5303 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
5304 generated configuration.&lt;/p&gt;
5305
5306 &lt;p&gt;What is the point, you might ask? The point is to allow a Debian
5307 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
5308 without any manual configuration.&lt;/p&gt;
5309
5310 &lt;p&gt;This is what happens when installing a Debian Edu client here at
5311 the University of Oslo using PXE. With the PXE installation, I am
5312 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
5313 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
5314 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
5315 popcon.debian.org (no) and root password (secret). After answering
5316 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
5317 after around 50 minutes it is done. I press enter to finish the
5318 installation, and the machine reboots into KDE. When the machine is
5319 ready and kdm asks for login information, I enter my university
5320 username and password, am told by kdm that a local home directory has
5321 been created and that I must log in again, and finally log in with the
5322 same username and password to the KDE 4.4 desktop. At no point during
5323 this process did it ask for university specific settings, and all the
5324 required configuration was dynamically detected using information
5325 fetched via DHCP and DNS. The roaming workstation is now ready for
5326 use.&lt;/p&gt;
5327
5328 &lt;p&gt;How was this done, you might wonder? First of all, here is the
5329 list of things that need to be configured on the client to get it
5330 working properly out of the box:&lt;/p&gt;
5331
5332 &lt;ul&gt;
5333 &lt;li&gt;IP address/netmask and DNS server.&lt;/li&gt;
5334 &lt;li&gt;Web proxy URL.&lt;/li&gt;
5335 &lt;li&gt;LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).&lt;/li&gt;
5336 &lt;li&gt;Kerberos server for PAM password checking.&lt;/li&gt;
5337 &lt;li&gt;SMB mount point to access the network home directory. (*)&lt;/li&gt;
5338 &lt;li&gt;Central syslog server to send syslog messages to. (*)&lt;/li&gt;
5339 &lt;li&gt;Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)&lt;/li&gt;
5340 &lt;/ul&gt;
5341
5342 &lt;p&gt;(Hm, did I forget anything? Let me knew if I did.)&lt;/p&gt;
5343
5344 &lt;p&gt;The points marked (*) are not required to be able to use the
5345 machine, but needed to provide central storage and allowing system
5346 administrators to track their machines. Since yesterday, everything
5347 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
5348 and installation time in the svn version of Debian Edu.&lt;/p&gt;
5349
5350 &lt;p&gt;The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
5351 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
5352 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
5353 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
5354 /etc/apt/apt.conf. I decided to update the proxy setup using a DHCP
5355 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
5356 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
5357 proxy present on the new network when it moves around.&lt;/p&gt;
5358
5359 &lt;p&gt;The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
5360 configuration are generated using DNS information at boot. First the
5361 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain. If
5362 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead. If an
5363 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
5364 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
5365 determine which LDAP base to use for NSS. If there are several
5366 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
5367 LDAP subtree is used as the base. If defaultNamingContext is missing,
5368 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
5369 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
5370 such an object is used as the LDAP base. For Kerberos, a similar
5371 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
5372 for the _kerberos._tcp SRV record. I&#39;ve been unable to find a way to
5373 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
5374 current DNS domain is used.&lt;/p&gt;
5375
5376 &lt;p&gt;For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
5377 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
5378 found. This algorithm works for both Debian Edu and the University of
5379 Oslo. A similar strategy would work for locating the sitesummary
5380 server, but have not been implemented yet. I decided to fetch and
5381 save these settings during installation, to make sure moving to a
5382 different network does not change the set of users being allowed to
5383 log in nor the passwords required to log in. Usernames and passwords
5384 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
5385 network, and will not change as the laptop move around. For a
5386 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
5387 supposed to stay in place it should not matter much. Perhaps we
5388 should switch those to use sssd too?&lt;/p&gt;
5389
5390 &lt;p&gt;The user&#39;s SMB mount point for the network home directory is
5391 located when the user logs in for the first time. The LDAP server is
5392 consulted to look for the user&#39;s LDAP object and the sambaHomePath
5393 attribute is used if found. If it isn&#39;t found, the home directory
5394 path fetched from NSS is used instead. Assuming the path is of the
5395 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
5396 DNS and used to generate a SMB URL of the form
5397 smb://server.domain/username. This algorithm works for both Debian
5398 edu and the University of Oslo. Perhaps there are better attributes
5399 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
5400 do for now. :)&lt;/p&gt;
5401
5402 &lt;p&gt;This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
5403 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
5404 more flexible than before. I suspect it will also work for thin
5405 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
5406 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
5407 yet.&lt;/p&gt;
5408
5409 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
5410 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
5411
5412 &lt;p&gt;Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
5413 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
5414 before falling back to the upper case DNS domain name. Will have to
5415 implement it for Debian Edu. :)&lt;/p&gt;
5416 </description>
5417 </item>
5418
5419 <item>
5420 <title>Testing if a file system can be used for home directories...</title>
5421 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</link>
5422 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</guid>
5423 <pubDate>Sun, 8 Aug 2010 21:20:00 +0200</pubDate>
5424 <description>&lt;p&gt;A few years ago, I was involved in a project planning to use
5425 Windows file servers as home directory servers for Debian
5426 Edu/Skolelinux machines. This was thought to be no problem, as the
5427 access would be through the SMB network file system protocol, and we
5428 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
5429 mount home directories without any problems. But, after months of
5430 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.&lt;/p&gt;
5431
5432 &lt;p&gt;The reason is simply that while SMB can be used for home
5433 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
5434 work because of Samba have some extensions and the fact that the
5435 underlying file system is a unix file system. When using a Windows
5436 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
5437 and several programs will fail if the users home directory where they
5438 want to store their configuration lack POSIX semantics.&lt;/p&gt;
5439
5440 &lt;p&gt;As part of this work, I wrote a small C program I want to share
5441 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
5442 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
5443 it should. If you find yourself in spooky file system land, it might
5444 help you find your way out again. This is the fs-test.c source:&lt;/p&gt;
5445
5446 &lt;pre&gt;
5447 /*
5448 * Some tests to check the file system sematics. Used to verify that
5449 * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
5450 * directory.
5451 * License: GPL v2 or later
5452 *
5453 * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
5454 * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
5455 */
5456
5457 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
5458 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
5459 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
5460
5461 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
5462
5463 #include &amp;lt;errno.h&gt;
5464 #include &amp;lt;fcntl.h&gt;
5465 #include &amp;lt;stdio.h&gt;
5466 #include &amp;lt;string.h&gt;
5467 #include &amp;lt;stdlib.h&gt;
5468 #include &amp;lt;sys/file.h&gt;
5469 #include &amp;lt;sys/stat.h&gt;
5470 #include &amp;lt;sys/types.h&gt;
5471 #include &amp;lt;unistd.h&gt;
5472
5473 #ifdef TEST_SQLITE
5474 /*
5475 * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
5476 * package and linking with -lsqlite3. A more low level test is
5477 * below.
5478 * See also &amp;lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 &gt;.
5479 */
5480 #include &amp;lt;sqlite3.h&gt;
5481 #define CREATE_TABLE_USERS \
5482 &quot;CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); &quot;
5483 int test_sqlite_open(void) {
5484 char *zErrMsg;
5485 char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
5486 sqlite3 *db=NULL;
5487 unlink(name);
5488 int rc = sqlite3_open(name, &amp;db);
5489 if( rc ){
5490 printf(&quot;error: sqlite open of %s failed: %s\n&quot;, name, sqlite3_errmsg(db));
5491 sqlite3_close(db);
5492 return -1;
5493 }
5494
5495 /* create tables */
5496 rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL, 0, &amp;zErrMsg);
5497 if( rc != SQLITE_OK ){
5498 printf(&quot;error: sqlite table create failed: %s\n&quot;, zErrMsg);
5499 sqlite3_close(db);
5500 return -1;
5501 }
5502 printf(&quot;info: sqlite worked\n&quot;);
5503 sqlite3_close(db);
5504 return 0;
5505 }
5506 #endif /* TEST_SQLITE */
5507
5508 /*
5509 * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3. This
5510 * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003. This is
5511 * done in the sqlite3 library.
5512 * See also
5513 * &amp;lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html&gt; and the
5514 * POSIX specification
5515 * &amp;lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html&gt;.
5516 */
5517 int test_gcompris_locking(void) {
5518 struct flock fl;
5519 char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
5520 unlink(name);
5521 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
5522 printf(&quot;info: testing fcntl locking\n&quot;);
5523
5524 fl.l_whence = SEEK_SET;
5525 fl.l_pid = getpid();
5526 printf(&quot; Read-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
5527 fl.l_start = 1073741824;
5528 fl.l_len = 1;
5529 fl.l_type = F_RDLCK;
5530 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
5531
5532 printf(&quot; Read-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
5533 fl.l_start = 1073741826;
5534 fl.l_len = 510;
5535 fl.l_type = F_RDLCK;
5536 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
5537
5538 printf(&quot; Unlocking 1 byte from 1073741824&quot;);
5539 fl.l_start = 1073741824;
5540 fl.l_len = 1;
5541 fl.l_type = F_UNLCK;
5542 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
5543
5544 printf(&quot; Write-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
5545 fl.l_start = 1073741824;
5546 fl.l_len = 1;
5547 fl.l_type = F_WRLCK;
5548 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
5549
5550 printf(&quot; Write-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
5551 fl.l_start = 1073741826;
5552 fl.l_len = 510;
5553 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
5554
5555 printf(&quot; Unlocking 2 byte from 1073741824&quot;);
5556 fl.l_start = 1073741824;
5557 fl.l_len = 2;
5558 fl.l_type = F_UNLCK;
5559 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
5560
5561 close(fd);
5562 return 0;
5563 }
5564
5565 /*
5566 * Test if permissions of freshly created directories allow entries
5567 * below them. This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
5568 * Mounting with option &#39;sync&#39; seem to solve this problem while
5569 * slowing down file operations.
5570 */
5571 int test_subdirectory_creation(void) {
5572 #define LEVELS 5
5573 char *path = strdup(&quot;test&quot;);
5574 char *dirs[LEVELS];
5575 int level;
5576 printf(&quot;info: testing subdirectory creation\n&quot;);
5577 for (level = 0; level &amp;lt; LEVELS; level++) {
5578 char *newpath = NULL;
5579 if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
5580 printf(&quot; error: Unable to create directory &#39;%s&#39;: %s\n&quot;,
5581 path, strerror(errno));
5582 break;
5583 }
5584 asprintf(&amp;newpath, &quot;%s/%s&quot;, path, &quot;test&quot;);
5585 free(path);
5586 path = newpath;
5587 }
5588 return 0;
5589 }
5590
5591 /*
5592 * Test if symlinks can be created. This was a problem detected with
5593 * KDE.
5594 */
5595 int test_symlinks(void) {
5596 printf(&quot;info: testing symlink creation\n&quot;);
5597 unlink(&quot;symlink&quot;);
5598 if (-1 == symlink(&quot;file&quot;, &quot;symlink&quot;))
5599 printf(&quot; error: Unable to create symlink\n&quot;);
5600 return 0;
5601 }
5602
5603 int main(int argc, char **argv) {
5604 printf(&quot;Testing POSIX/Unix sematics on file system\n&quot;);
5605 test_symlinks();
5606 test_subdirectory_creation();
5607 #ifdef TEST_SQLITE
5608 test_sqlite_open();
5609 #endif /* TEST_SQLITE */
5610 test_gcompris_locking();
5611 return 0;
5612 }
5613 &lt;/pre&gt;
5614
5615 &lt;p&gt;When everything is working, it should print something like
5616 this:&lt;/p&gt;
5617
5618 &lt;pre&gt;
5619 Testing POSIX/Unix sematics on file system
5620 info: testing symlink creation
5621 info: testing subdirectory creation
5622 info: sqlite worked
5623 info: testing fcntl locking
5624 Read-locking 1 byte from 1073741824
5625 Read-locking 510 byte from 1073741826
5626 Unlocking 1 byte from 1073741824
5627 Write-locking 1 byte from 1073741824
5628 Write-locking 510 byte from 1073741826
5629 Unlocking 2 byte from 1073741824
5630 &lt;/pre&gt;
5631
5632 &lt;p&gt;I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
5633 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
5634 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
5635 the read-only lock (while Windows do not). Another was a bug in the
5636 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
5637 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
5638 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
5639 not allowed to create files in its freshly created directory.&lt;/p&gt;
5640
5641 &lt;p&gt;Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
5642 it. :)&lt;/p&gt;
5643
5644 &lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
5645 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
5646 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5647 </description>
5648 </item>
5649
5650 <item>
5651 <title>Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</title>
5652 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</link>
5653 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</guid>
5654 <pubDate>Sat, 7 Aug 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
5655 <description>&lt;p&gt;A few days ago, I
5656 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html&quot;&gt;tried
5657 to install&lt;/a&gt; a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
5658 while on the university network here at the University of Oslo, and
5659 noticed how much had to change to get it operational using the
5660 university infrastructure. It was fairly easy, but it occured to me
5661 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
5662 connect without any changes at all, and thus let the client configure
5663 itself during installation and first boot to use the infrastructure
5664 around it. Now I am a huge step further along that road.&lt;/p&gt;
5665
5666 &lt;p&gt;With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
5667 workstation profile and get a working laptop connecting to the
5668 university LDAP server for user and group and our active directory
5669 servers for Kerberos authentication. All this without any
5670 configuration at all during installation. My users home directory got
5671 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
5672 In short, openldap and sssd is correctly configured. In addition to
5673 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
5674 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
5675 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf. Iceweasel and KDE is
5676 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
5677 a proxy when at the university network. If the machine is moved to a
5678 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
5679 gave it a IP address.&lt;/p&gt;
5680
5681 &lt;p&gt;The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
5682 entry ldap.$domain. If this do not exist, it look for the
5683 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
5684 server. Next, it connects to the LDAP server and search all
5685 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
5686 pick the first one as the LDAP base. For Kerberos, a similar
5687 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
5688 uppercase version of $domain.&lt;/p&gt;
5689
5690 &lt;p&gt;So, what is not working, you might ask. SMB mounting my home
5691 directory do not work. No idea why, but suspected the incorrect
5692 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
5693 the cause. These are not properly configured during installation, and
5694 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
5695 but SMB mounting still do not work. :(&lt;/p&gt;
5696
5697 &lt;p&gt;With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
5698 roaming profile installation would be able to automatically detect and
5699 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
5700 authentication. It should also work out of the box in a Active
5701 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
5702 with UID and GID values.&lt;/p&gt;
5703
5704 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
5705 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
5706 </description>
5707 </item>
5708
5709 <item>
5710 <title>Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</title>
5711 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</link>
5712 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</guid>
5713 <pubDate>Tue, 3 Aug 2010 23:30:00 +0200</pubDate>
5714 <description>&lt;p&gt;The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
5715 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
5716 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
5717 hard it would be to integrate that profile into the university
5718 infrastructure. In this case, it is the university LDAP server,
5719 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
5720 servers.&lt;/p&gt;
5721
5722 &lt;p&gt;I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
5723 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
5724 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
5725 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
5726 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
5727 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
5728 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
5729 .uio.no.&lt;/p&gt;
5730
5731 &lt;p&gt;This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
5732 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
5733 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
5734 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
5735 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
5736 university servers.&lt;/p&gt;
5737
5738 &lt;p&gt;My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
5739 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
5740 allow them to be inserted also into environments where the default
5741 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
5742 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
5743 uses.&lt;/p&gt;
5744 </description>
5745 </item>
5746
5747 <item>
5748 <title>Circular package dependencies harms apt recovery</title>
5749 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</link>
5750 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</guid>
5751 <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
5752 <description>&lt;p&gt;I discovered this while doing
5753 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html&quot;&gt;automated
5754 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze&lt;/a&gt;. A few packages
5755 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
5756 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
5757 some times these dependency loops causes apt to fail.&lt;/p&gt;
5758
5759 &lt;p&gt;An example is from todays
5760 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt&quot;&gt;upgrade
5761 of KDE using aptitude&lt;/a&gt;. In it, a bug in kdebase-workspace-data
5762 causes perl-modules to fail to upgrade. The cause is simple. If a
5763 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
5764 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
5765 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
5766 because its dependencies are unavailable.&lt;/p&gt;
5767
5768 &lt;p&gt;In this log, the problem manifest itself with this error:&lt;/p&gt;
5769
5770 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5771 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
5772 perl-modules depends on perl (&gt;= 5.10.1-1); however:
5773 Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
5774 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
5775 dependency problems - leaving unconfigured
5776 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5777
5778 &lt;p&gt;The perl/perl-modules circular dependency is already
5779 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/527917&quot;&gt;reported as a bug&lt;/a&gt;, and will
5780 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
5781 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
5782 failures. Of course, they only occur when there are bugs in other
5783 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
5784 the failure of one package causes the problem to become worse because
5785 of dependency loops.&lt;/p&gt;
5786
5787 &lt;p&gt;Thanks to
5788 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html&quot;&gt;the
5789 tireless effort by Bill Allombert&lt;/a&gt;, the number of circular
5790 dependencies
5791 &lt;a href=&quot;http://debian.semistable.com/debgraph.out.html&quot;&gt;left in Debian
5792 is dropping&lt;/a&gt;, and perhaps it will reach zero one day. :)&lt;/p&gt;
5793
5794 &lt;p&gt;Todays testing also exposed a bug in
5795 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590605&quot;&gt;update-notifier&lt;/a&gt; and
5796 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590604&quot;&gt;different behaviour&lt;/a&gt; between
5797 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
5798 dependency. Reported both to BTS to try to get someone to look at
5799 it.&lt;/p&gt;
5800 </description>
5801 </item>
5802
5803 <item>
5804 <title>First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</title>
5805 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</link>
5806 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</guid>
5807 <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 17:45:00 +0200</pubDate>
5808 <description>&lt;p&gt;I just posted this announcement culminating several months of work
5809 with the next Debian Edu release. Not nearly done, but one major step
5810 completed.&lt;/p&gt;
5811
5812 &lt;blockquote&gt;
5813 &lt;p&gt;This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
5814 release is to test the user application selection. To have a look,
5815 install the standalone profile and let the developers know if the set
5816 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
5817 user application is missing, or if there are some applications that no
5818 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
5819 Also, if a useful application is missing the translation for your
5820 language of choice, please let us know too.&lt;/p&gt;
5821
5822 &lt;p&gt;In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
5823 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
5824 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.&lt;/p&gt;
5825
5826 &lt;p&gt;The other profiles should be installable, but there is a lot more
5827 work left to be done before they are ready, so do not expect to
5828 much.&lt;/p&gt;
5829
5830 &lt;p&gt;Changes compared to the lenny based version&lt;/p&gt;
5831
5832 &lt;ul&gt;
5833 &lt;li&gt;Everything from Debian Squeeze
5834 &lt;ul&gt;
5835 &lt;li&gt;Desktop environment KDE 4.4 =&gt; the new KDE desktop in
5836 combination with some new artwork
5837 &lt;li&gt;Web browser Iceweasel 3.5
5838 &lt;li&gt;OpenOffice.org 3.2
5839 &lt;li&gt;Educational toolbox GCompris 9.3
5840 &lt;li&gt;Music creator Rosegarden 10.04.2
5841 &lt;li&gt;Image editor Gimp 2.6.10
5842 &lt;li&gt;Virtual universe Celestia 1.6.0
5843 &lt;li&gt;Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
5844 &lt;li&gt;3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
5845 &lt;li&gt;Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
5846 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
5847 &lt;li&gt;Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
5848 Enabled for:
5849 &lt;ul&gt;
5850 &lt;li&gt;PAM
5851 &lt;li&gt;LDAP
5852 &lt;li&gt;IMAP
5853 &lt;li&gt;SMTP (sender verification)
5854 &lt;/ul&gt;
5855 &lt;/li&gt;
5856 &lt;li&gt;New experimental roaming workstation profile for laptops.&lt;/li&gt;
5857 &lt;li&gt;Show welcome page to users when they first log in. The URL is
5858 fetched from LDAP.&lt;/li&gt;
5859 &lt;li&gt;New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.&lt;/li&gt;
5860 &lt;li&gt;General cleanup (not finished)&lt;/li&gt;
5861 &lt;/ul&gt;
5862 &lt;p&gt;The following features are not working as they should&lt;/p&gt;
5863
5864 &lt;ul&gt;
5865 &lt;li&gt;No web based administration tool for creating users and groups. The
5866 scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
5867 for testing.&lt;/li&gt;
5868 &lt;li&gt;DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
5869 and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
5870 clients should still boot from eth1 on thin client servers.&lt;/li&gt;
5871 &lt;li&gt;The restructured KDE menu is not implemented.&lt;/li&gt;
5872 &lt;li&gt;The LDAP server setup need to be reviewed for security.&lt;/li&gt;
5873 &lt;li&gt;The LDAP directory structure need to be reworked.&lt;/li&gt;
5874 &lt;li&gt;Different sets of packages are installed when using the DVD and the
5875 netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.&lt;/li&gt;
5876 &lt;li&gt;The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
5877 some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
5878 jackd1 package can be installed manually for those that need it.&lt;/li&gt;
5879 &lt;li&gt;Some packages lack translations. See
5880 http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
5881 and help out with translations.&lt;/li&gt;
5882 &lt;/ul&gt;
5883
5884 &lt;p&gt;To download this multiarch netinstall release you can use&lt;/p&gt;
5885
5886 &lt;ul&gt;
5887 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5888 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5889 &lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
5890 &lt;/ul&gt;
5891 &lt;p&gt;To download this multiarch dvd release you can use&lt;/p&gt;
5892
5893 &lt;ul&gt;
5894 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5895 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5896 &lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
5897 &lt;/ul&gt;
5898
5899 &lt;p&gt;There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
5900 get closer to the final release.&lt;/p&gt;
5901
5902 &lt;p&gt;The MD5SUM of these images are&lt;/p&gt;
5903
5904 &lt;ul&gt;
5905 &lt;li&gt;3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
5906 &lt;li&gt;22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
5907 &lt;/ul&gt;
5908
5909 &lt;p&gt;The SHA1SUM of these images are&lt;/p&gt;
5910 &lt;ul&gt;
5911 &lt;li&gt;c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
5912 &lt;li&gt;2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
5913 &lt;/ul&gt;
5914 &lt;p&gt;How to report bugs:
5915 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla&lt;/p&gt;
5916
5917 &lt;p&gt;Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org&lt;/p&gt;
5918 &lt;/blockquote&gt;
5919 </description>
5920 </item>
5921
5922 <item>
5923 <title>One step closer to single signon in Debian Edu</title>
5924 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</link>
5925 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</guid>
5926 <pubDate>Sun, 25 Jul 2010 10:00:00 +0200</pubDate>
5927 <description>&lt;p&gt;The last few months me and the other Debian Edu developers have
5928 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
5929 Edu/Skolelinux into shape. This future version will use Kerberos for
5930 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
5931 getting rid of password questions one at the time.&lt;/p&gt;
5932
5933 &lt;p&gt;It will also feature a roaming workstation profile with local home
5934 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
5935 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
5936 to gain access to the users home directory on the file server. This
5937 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
5938 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
5939 package. I was pleasantly surprised how well it worked.&lt;/p&gt;
5940
5941 &lt;p&gt;Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
5942 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
5943 password when mounting the SMB volume. A simple click on the shortcut
5944 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
5945 up. :)&lt;/p&gt;
5946
5947 &lt;p&gt;One step closer to a single signon solution out of the box in
5948 Debian Edu. We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
5949 also Samba. Next step is Cups and hopefully also NFS.&lt;/p&gt;
5950
5951 &lt;p&gt;We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
5952 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
5953 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
5954 the release. It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
5955 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
5956 time for a alpha0 release today. As the binaries for ia64 and powerpc
5957 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
5958 release another day.&lt;/p&gt;
5959
5960 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
5961 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
5962 </description>
5963 </item>
5964
5965 <item>
5966 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
5967 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
5968 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
5969 <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
5970 <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
5971 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
5972 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
5973 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
5974 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
5975 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
5976 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;
5977
5978 &lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
5979 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
5980 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
5981 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
5982 fornøyd.&lt;/p&gt;
5983
5984 &lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
5985 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
5986 antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;
5987
5988 &lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
5989 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
5990 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
5991 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
5992 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
5993 </description>
5994 </item>
5995
5996 <item>
5997 <title>What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</title>
5998 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</link>
5999 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</guid>
6000 <pubDate>Sat, 17 Jul 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
6001 <description>&lt;p&gt;This is a
6002 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;followup&lt;/a&gt;
6003 on my
6004 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html&quot;&gt;previous
6005 work&lt;/a&gt; on
6006 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html&quot;&gt;merging
6007 all&lt;/a&gt; the computer related LDAP objects in Debian Edu.&lt;/p&gt;
6008
6009 &lt;p&gt;As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
6010 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
6011 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server. The two
6012 implementations are quite different in how they use LDAP.&lt;/p&gt;
6013
6014 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
6015 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
6016 on a Debian Edu main-server. Here is a summary.
6017
6018 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;powerdns&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6019
6020 &lt;a href=&quot;http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend&quot;&gt;Clues
6021 on how to&lt;/a&gt; set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
6022 the web.
6023
6024 &lt;p&gt;PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
6025 One &quot;strict&quot; mode where the forward and reverse DNS lookups are done
6026 using the same LDAP objects, and a &quot;tree&quot; mode where the forward and
6027 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
6028 based on the DNS names, as in tjener.intern and
6029 2.2.0.10.in-addr.arpa.&lt;/p&gt;
6030
6031 &lt;p&gt;In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
6032 base, and uses a &quot;base&quot; scoped search for the DNS name by adding
6033 &quot;dc=tjener,dc=intern,&quot; to the base with a filter for
6034 &quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; for the forward entry and
6035 &quot;dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,&quot; with a filter for
6036 &quot;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&quot; for the reverse entry. For
6037 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
6038 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
6039 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
6040 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
6041 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
6042 spfrecord and modifytimestamp. For reverse entries it is looking for
6043 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
6044 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
6045 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp. The equivalent
6046 ldapsearch commands could look like this:&lt;/p&gt;
6047
6048 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6049 ldapsearch -h ldap \
6050 -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
6051 -s base -x &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
6052 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
6053 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
6054 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
6055 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
6056
6057 ldapsearch -h ldap \
6058 -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
6059 -s base -x &#39;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&#39;
6060 dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
6061 hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
6062 srvrecord naptrrecord modifytimestamp
6063 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6064
6065 &lt;p&gt;In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
6066 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
6067 example LDAP objects used there. In addition to these objects, the
6068 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6069 also exist.&lt;/p&gt;
6070
6071 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6072 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6073 objectclass: top
6074 objectclass: dnsdomain
6075 objectclass: domainrelatedobject
6076 dc: tjener
6077 arecord: 10.0.2.2
6078 associateddomain: tjener.intern
6079
6080 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6081 objectclass: top
6082 objectclass: dnsdomain2
6083 objectclass: domainrelatedobject
6084 dc: 2
6085 ptrrecord: tjener.intern
6086 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
6087 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6088
6089 &lt;p&gt;In strict mode, the server behaves differently. When looking for
6090 forward DNS entries, it is doing a &quot;subtree&quot; scoped search with the
6091 same base as in the tree mode for a object with filter
6092 &quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; and requests the attributes dnsttl,
6093 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
6094 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
6095 naptrrecord and modifytimestamp. For reverse entires it also do a
6096 subtree scoped search but this time the filter is &quot;(arecord=10.0.2.2)&quot;
6097 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
6098 modifytimestamp. In short, in strict mode the objects with ptrrecord
6099 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
6100 instead.&lt;/p&gt;
6101
6102 &lt;p&gt;The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
6103 like this:&lt;/p&gt;
6104
6105 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6106 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
6107 &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
6108 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
6109 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
6110 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
6111 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
6112
6113 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
6114 &#39;(arecord=10.0.2.2)&#39; associateddomain dnsttl modifytimestamp
6115 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6116
6117 &lt;p&gt;In addition to the forward and reverse searches , there is also a
6118 search for SOA records, which behave similar to the forward and
6119 reverse lookups.&lt;/p&gt;
6120
6121 &lt;p&gt;A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
6122 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
6123 need to generate a DNS reply. This make it able to work with any
6124 objectclass that provide the needed attributes.&lt;/p&gt;
6125
6126 &lt;p&gt;The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
6127 dnsdomain2 schemas. The latter is used for reverse entries like
6128 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.&lt;/p&gt;
6129
6130 &lt;p&gt;In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
6131 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
6132 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain). The use
6133 of structural object classes make it impossible to combine these
6134 classes with the object classes used by DHCP.&lt;/p&gt;
6135
6136 &lt;p&gt;There are other schemas that could be used too, for example the
6137 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
6138 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
6139 this case some unused attributes would have to be included as well
6140 (zonename and relativedomainname).&lt;/p&gt;
6141
6142 &lt;p&gt;My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
6143 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
6144 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
6145 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
6146 defined something like this (using the attributes defined for
6147 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):&lt;/p&gt;
6148
6149 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6150 objectclass ( some-oid NAME &#39;dnsDomainAux&#39;
6151 SUP top
6152 AUXILIARY
6153 MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
6154 DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
6155 TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
6156 NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
6157 A6Record $ DNAMERecord
6158 ))
6159 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6160
6161 &lt;p&gt;This will allow any object to become a DNS entry when combined with
6162 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
6163 all the attributes PowerDNS wants. I&#39;ve sent an email to the PowerDNS
6164 developers asking for their view on this schema and if they are
6165 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
6166 message will be accepted into their mailing list soon.&lt;/p&gt;
6167
6168 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;ISC dhcp&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6169
6170 &lt;p&gt;The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
6171 the object attributes, and then uses the attributes it want. This
6172 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
6173 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
6174 what is needed without having to read the source code.&lt;/p&gt;
6175
6176 &lt;p&gt;In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
6177 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
6178 stored. These are the relevant entries from
6179 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:&lt;/p&gt;
6180
6181 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6182 ldap-base-dn &quot;dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot;;
6183 ldap-dhcp-server-cn &quot;dhcp&quot;;
6184 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6185
6186 &lt;p&gt;The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
6187 configuration it need. The cn &quot;dhcp&quot; is located using the given LDAP
6188 base and the filter &quot;(&amp;(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))&quot;. The
6189 search result is this entry:&lt;/p&gt;
6190
6191 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6192 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6193 cn: dhcp
6194 objectClass: top
6195 objectClass: dhcpServer
6196 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6197 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6198
6199 &lt;p&gt;The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
6200 subtree with DHCP configuration. The DHCP configuration subtree base
6201 is located using a base scope search with base &quot;cn=DHCP
6202 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; and filter
6203 &quot;(&amp;(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))&quot;.
6204 The search result is this entry:&lt;/p&gt;
6205
6206 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6207 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6208 cn: DHCP Config
6209 objectClass: top
6210 objectClass: dhcpService
6211 objectClass: dhcpOptions
6212 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6213 dhcpStatements: ddns-update-style none
6214 dhcpStatements: authoritative
6215 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
6216 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
6217 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
6218 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6219
6220 &lt;p&gt;Next, the entire subtree is processed, one level at the time. When
6221 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
6222 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
6223 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
6224 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost. These provide options
6225 and information about netmasks, dynamic range etc. Leaving out the
6226 details here because it is not relevant for the focus of my
6227 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
6228 related computer objects.&lt;/p&gt;
6229
6230 &lt;p&gt;When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
6231 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
6232 scoped search with &quot;cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; as
6233 the base and &quot;(&amp;(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
6234 00:00:00:00:00:00))&quot; as the filter. This is what a host object look
6235 like:&lt;/p&gt;
6236
6237 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6238 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6239 cn: hostname
6240 objectClass: top
6241 objectClass: dhcpHost
6242 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
6243 dhcpStatements: fixed-address hostname
6244 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6245
6246 &lt;p&gt;There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
6247 The object classes need to have fixed names, and the configuration
6248 need to be stored in a fairly specific LDAP structure. On the
6249 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
6250 the DN pointed to by the dhcpServer entries. The latter should make
6251 it possible to group all host entries in a subtree next to the
6252 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
6253 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
6254 structural object class.
6255
6256 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Conclusion&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6257
6258 &lt;p&gt;The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
6259 to which LDAP schemas to use. While its &quot;tree&quot; mode is rigid when it
6260 come to the the LDAP structure, the &quot;strict&quot; mode is very flexible,
6261 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
6262 in the configuration.&lt;/p&gt;
6263
6264 &lt;p&gt;The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
6265 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
6266 I guess one could implement ones own schema, as long as the
6267 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
6268 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
6269 structure.&lt;/p&gt;
6270
6271 &lt;p&gt;Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
6272 this might work for Debian Edu:&lt;/p&gt;
6273
6274 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6275 ou=services
6276 cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
6277 cn=dhcp (dhcpServer)
6278 cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
6279 cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
6280 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
6281 cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
6282 cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
6283 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
6284 ou=machines - PowerDNS base points here
6285 cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
6286 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6287
6288 &lt;P&gt;This is not tested yet. If the DHCP server require the dhcpHost
6289 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
6290 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
6291 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.&lt;/p&gt;
6292
6293 &lt;p&gt;The combined object under the machines subtree would look something
6294 like this:&lt;/p&gt;
6295
6296 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6297 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6298 dc: hostname
6299 objectClass: top
6300 objectClass: dhcpHost
6301 objectclass: domainrelatedobject
6302 objectclass: dnsDomainAux
6303 associateddomain: hostname.intern
6304 arecord: 10.11.12.13
6305 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
6306 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
6307 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6308
6309 &lt;/p&gt;One could even add the LTSP configuration associated with a given
6310 machine, as long as the required attributes are available in a
6311 auxiliary object class.&lt;/p&gt;
6312 </description>
6313 </item>
6314
6315 <item>
6316 <title>Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</title>
6317 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</link>
6318 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</guid>
6319 <pubDate>Wed, 14 Jul 2010 23:45:00 +0200</pubDate>
6320 <description>&lt;p&gt;For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
6321 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
6322 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
6323 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
6324 around) and make it easier to add computers to LDAP.&lt;/p&gt;
6325
6326 &lt;p&gt;I&#39;ve looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
6327 information finally found a solution that seem to work.&lt;/p&gt;
6328
6329 &lt;p&gt;The old setup required three LDAP objects for a given computer.
6330 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry. If
6331 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
6332 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
6333 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
6334 to a slave DNS server.&lt;/p&gt;
6335
6336 &lt;p&gt;If we also replace the object class used to get the DNS related
6337 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
6338 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
6339 I&#39;ve written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
6340 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup. It
6341 seem to work.&lt;/p&gt;
6342
6343 &lt;p&gt;With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
6344 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
6345 an earlier email. The combined LDAP object will look something like
6346 this:&lt;/p&gt;
6347
6348 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6349 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6350 cn: hostname
6351 objectClass: dhcphost
6352 objectclass: domainrelatedobject
6353 objectclass: dnsdomainaux
6354 associateddomain: hostname.intern
6355 arecord: 10.11.12.13
6356 dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
6357 dhcpstatements: fixed-address hostname
6358 ldapconfigsound: Y
6359 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6360
6361 &lt;p&gt;The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
6362 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
6363 before asking DNS to resolve the fixed-adddress. LTSP will use
6364 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.&lt;/p&gt;
6365
6366 &lt;p&gt;I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
6367 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
6368 outside the &quot;DHCP Config&quot; subtree, but hope to figure out a way to do
6369 that. If I can&#39;t figure out a way to do that, we can still get rid of
6370 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
6371 (which probably should be renamed to be more related to the new
6372 content. I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
6373 might be a good place to put it.&lt;/p&gt;
6374
6375 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6376 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
6377 </description>
6378 </item>
6379
6380 <item>
6381 <title>Idea for storing LTSP configuration in LDAP</title>
6382 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</link>
6383 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</guid>
6384 <pubDate>Sun, 11 Jul 2010 22:00:00 +0200</pubDate>
6385 <description>&lt;p&gt;Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
6386 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
6387 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
6388 Debian Edu choose to store configuration there.&lt;/p&gt;
6389
6390 &lt;p&gt;Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
6391 to get configuration from LDAP. The idea is to look up the MAC
6392 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
6393 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
6394 LTSP clients.&lt;/p&gt;
6395
6396 &lt;p&gt;The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
6397 in a &quot;computer&quot; LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
6398 allowing us to store all information about a computer in one place.&lt;/p&gt;
6399
6400 &lt;p&gt;This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
6401 this approach. A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
6402 need to be written. Comments, suggestions, etc?&lt;/p&gt;
6403
6404 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6405 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
6406 #
6407 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
6408 #
6409 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
6410 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
6411 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
6412 #
6413 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
6414 # existence of attribute names.
6415 #
6416 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
6417 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
6418 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
6419 #
6420 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
6421 # configuration settings. Something like this should work:
6422 #
6423 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME &#39;ltspClientAux&#39;
6424 # SUP top
6425 # AUXILIARY
6426 # MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
6427
6428 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
6429 if [ &quot;$LDAPSERVER&quot; ] ; then
6430 LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
6431 for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk &#39;{print $5}&#39;|sort -u) ; do
6432 filter=&quot;(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))&quot;
6433 ldapsearch -h &quot;$LDAPSERVER&quot; -b &quot;$LDAPBASE&quot; -v -x &quot;$filter&quot; | \
6434 grep &#39;^ltspConfig&#39; | while read attr value ; do
6435 # Remove prefix and convert to upper case
6436 attr=$(echo $attr | sed &#39;s/^ltspConfig//i&#39; | tr a-z A-Z)
6437 # bass value on to clients
6438 eval &quot;$attr=$value; export $attr&quot;
6439 done
6440 done
6441 fi
6442 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6443
6444 &lt;p&gt;I&#39;m not sure this shell construction will work, because I suspect
6445 the while block might end up in a subshell causing the variables set
6446 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
6447 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
6448 I expect that can be solved with some testing. :)&lt;/p&gt;
6449
6450 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6451 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
6452
6453 &lt;p&gt;Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
6454 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
6455 &lt;a href=&quot;http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html&quot;&gt;PC
6456 Xperience, Inc., 2000&lt;/a&gt;. I found its
6457 &lt;a href=&quot;http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/&quot;&gt;files&lt;/a&gt; on a
6458 personal home page over at redhat.com.&lt;/p&gt;
6459 </description>
6460 </item>
6461
6462 <item>
6463 <title>jXplorer, a very nice LDAP GUI</title>
6464 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
6465 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
6466 <pubDate>Fri, 9 Jul 2010 12:55:00 +0200</pubDate>
6467 <description>&lt;p&gt;Since
6468 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html&quot;&gt;my
6469 last post&lt;/a&gt; about available LDAP tools in Debian, I was told about a
6470 LDAP GUI that is even better than luma. The java application
6471 &lt;a href=&quot;http://jxplorer.org/&quot;&gt;jXplorer&lt;/a&gt; is claimed to be capable of
6472 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
6473 authenticate using Kerberos. I have only tested the Kerberos
6474 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
6475 LDAP with my test user yet. It is
6476 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html&quot;&gt;available in
6477 Debian&lt;/a&gt; testing and unstable at the moment. The only problem I
6478 have with it is how it handle errors. If something go wrong, its
6479 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
6480 and remove the failing query. Nothing big, but very annoying.&lt;/p&gt;
6481 </description>
6482 </item>
6483
6484 <item>
6485 <title>Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</title>
6486 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</link>
6487 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</guid>
6488 <pubDate>Thu, 1 Jul 2010 11:40:00 +0200</pubDate>
6489 <description>&lt;p&gt;For a laptop, centralized user directories and password checking is
6490 a bit troubling. Laptops are typically used also when not connected
6491 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
6492 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
6493 This is possible by caching passwords and directory information (user
6494 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
6495 in Debian. Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
6496 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
6497 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.&lt;/p&gt;
6498
6499 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;
6500
6501 This is the traditional method with a twist. The password caching is
6502 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
6503 Squeeze), and the directory caching is done by nscd. The directory
6504 lookup and password checking is done using LDAP. If one want to use
6505 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
6506 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal. If one is happy having a
6507 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
6508 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
6509 using libpam-mklocaluser. A setup for pam-auth-update to enable
6510 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
6511 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/568577&quot;&gt;bug #568577&lt;/a&gt; is in the
6512 archive. Because I believe it is a bad idea to have local home
6513 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
6514 prefer to create a local user with the home directory in /home/. This
6515 is done using the libpam-mklocaluser package.&lt;/p&gt;
6516
6517 &lt;p&gt;These packages need to be installed and configured&lt;/p&gt;
6518
6519 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6520 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
6521 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6522
6523 &lt;p&gt;The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
6524 one have to fill in the values that fits ones own site. Make sure the
6525 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
6526 sent in clear text to the LDAP server. I&#39;ve been unable to get TLS
6527 certificate checking for a self signed certificate working, which make
6528 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
6529 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
6530 on how to get this working.&lt;/p&gt;
6531
6532 &lt;p&gt;Because nscd do not have a default configuration fit for offline
6533 caching until &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;bug #485282&lt;/a&gt;
6534 is fixed, this configuration should be used instead of the one
6535 currently in /etc/nscd.conf. The changes are in the fields
6536 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
6537 instructions I found in the
6538 &lt;a href=&quot;http://www.flyn.org/laptopldap/&quot;&gt;LDAP for Mobile Laptops&lt;/a&gt;
6539 instructions by Flyn Computing.&lt;/p&gt;
6540
6541 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6542 debug-level 0
6543 reload-count unlimited
6544 paranoia no
6545
6546 enable-cache passwd yes
6547 positive-time-to-live passwd 2592000
6548 negative-time-to-live passwd 20
6549 suggested-size passwd 211
6550 check-files passwd yes
6551 persistent passwd yes
6552 shared passwd yes
6553 max-db-size passwd 33554432
6554 auto-propagate passwd yes
6555
6556 enable-cache group yes
6557 positive-time-to-live group 2592000
6558 negative-time-to-live group 20
6559 suggested-size group 211
6560 check-files group yes
6561 persistent group yes
6562 shared group yes
6563 max-db-size group 33554432
6564 auto-propagate group yes
6565
6566 enable-cache hosts no
6567 positive-time-to-live hosts 2592000
6568 negative-time-to-live hosts 20
6569 suggested-size hosts 211
6570 check-files hosts yes
6571 persistent hosts yes
6572 shared hosts yes
6573 max-db-size hosts 33554432
6574
6575 enable-cache services yes
6576 positive-time-to-live services 2592000
6577 negative-time-to-live services 20
6578 suggested-size services 211
6579 check-files services yes
6580 persistent services yes
6581 shared services yes
6582 max-db-size services 33554432
6583 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6584
6585 &lt;p&gt;While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
6586 automatically like the one provided in
6587 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/496915&quot;&gt;bug #496915&lt;/a&gt;, the file
6588 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
6589 directory service on the machine. /etc/nsswitch.conf should normally
6590 look like this:&lt;/p&gt;
6591
6592 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6593 passwd: files ldap
6594 group: files ldap
6595 shadow: files ldap
6596 hosts: files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
6597 networks: files
6598 protocols: files
6599 services: files
6600 ethers: files
6601 rpc: files
6602 netgroup: files ldap
6603 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6604
6605 &lt;p&gt;The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
6606 shadow and netgroup.&lt;/p&gt;
6607
6608 &lt;p&gt;With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
6609 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
6610 directory created and have the password as well as user and group
6611 attributes cached.
6612
6613 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
6614 libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;
6615
6616 &lt;p&gt;Because nscd have had its share of problems, and seem to have
6617 problems doing proper caching, I&#39;ve seen suggestions and recipes to
6618 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
6619 LDAP database is available. I have not tested such setup, because I
6620 discovered sssd.&lt;/p&gt;
6621
6622 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser&lt;/h2&gt;
6623
6624 &lt;p&gt;A more flexible and robust setup than the nscd combination
6625 mentioned earlier that has shown up recently, is the
6626 &lt;a href=&quot;https://fedorahosted.org/sssd/&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package from Redhat.
6627 It is part of the &lt;a href=&quot;http://www.freeipa.org/&quot;&gt;FreeIPA&lt;/A&gt; project
6628 to provide a Active Directory like directory service for Linux
6629 machines. The sssd system combines the caching of passwords and user
6630 information into one package, and remove the need for nscd and
6631 libpam-ccreds. It support LDAP and Kerberos, but not NIS. Version
6632 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
6633 in version 1.5 expected to show up later in 2010. Because the
6634 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd package&lt;/a&gt;
6635 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
6636 version 1.2 is now in testing.
6637
6638 &lt;p&gt;These packages need to be installed and configured to get the
6639 roaming setup I want&lt;/p&gt;
6640
6641 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6642 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
6643 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6644
6645 The complete setup of sssd is done by editing/creating
6646 &lt;tt&gt;/etc/sssd/sssd.conf&lt;/tt&gt;.
6647
6648 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6649 [sssd]
6650 config_file_version = 2
6651 reconnection_retries = 3
6652 sbus_timeout = 30
6653 services = nss, pam
6654 domains = INTERN
6655
6656 [nss]
6657 filter_groups = root
6658 filter_users = root
6659 reconnection_retries = 3
6660
6661 [pam]
6662 reconnection_retries = 3
6663
6664 [domain/INTERN]
6665 enumerate = false
6666 cache_credentials = true
6667
6668 id_provider = ldap
6669 auth_provider = ldap
6670 chpass_provider = ldap
6671
6672 ldap_uri = ldap://ldap
6673 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6674 ldap_tls_reqcert = never
6675 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
6676 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6677
6678 &lt;p&gt;I got the same problem here with certificate checking. Had to set
6679 &quot;ldap_tls_reqcert = never&quot; to get it working.&lt;/p&gt;
6680
6681 &lt;p&gt;With the libnss-sss package in testing at the moment, the
6682 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
6683 modify it manually.&lt;/p&gt;
6684
6685 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6686 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
6687 </description>
6688 </item>
6689
6690 <item>
6691 <title>LUMA, a very nice LDAP GUI</title>
6692 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
6693 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
6694 <pubDate>Mon, 28 Jun 2010 00:30:00 +0200</pubDate>
6695 <description>&lt;p&gt;The last few days I have been looking into the status of the LDAP
6696 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
6697 tool to browse the LDAP tree. The only one I was able to find in
6698 Debian/Squeeze and Lenny is
6699 &lt;a href=&quot;http://luma.sourceforge.net/&quot;&gt;LUMA&lt;/a&gt;, which has proved to
6700 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
6701 populated by default in Skolelinux. Thanks to it, I have been able to
6702 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
6703 objects. It will be installed by default in Debian/Squeeze. If you
6704 are working with LDAP, give it a go. :)&lt;/p&gt;
6705
6706 &lt;p&gt;I did notice one problem with it I have not had time to report to
6707 the BTS yet. There is no .desktop file in the package, so the tool do
6708 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
6709 Debian submenu in KDE. I hope that can be fixed before Squeeze is
6710 released.&lt;/p&gt;
6711
6712 &lt;p&gt;I have not yet been able to get it to modify the tree yet. I would
6713 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
6714 not found a way to do that with LUMA yet. So in the mean time, I use
6715 &lt;a href=&quot;http://www.lichteblau.com/ldapvi/&quot;&gt;ldapvi&lt;/a&gt; for that.&lt;/p&gt;
6716
6717 &lt;p&gt;If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
6718 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
6719
6720 &lt;p&gt;Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
6721 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/g/gq.html&quot;&gt;gq&lt;/a&gt; package as a
6722 useful GUI alternative. It seem like a good tool, but is unmaintained
6723 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze. Unless that
6724 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.&lt;/p&gt;
6725 </description>
6726 </item>
6727
6728 <item>
6729 <title>Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</title>
6730 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</link>
6731 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</guid>
6732 <pubDate>Thu, 24 Jun 2010 00:35:00 +0200</pubDate>
6733 <description>&lt;p&gt;A while back, I
6734 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;complained
6735 about the fact&lt;/a&gt; that it is not possible with the provided schemas
6736 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
6737 of information into one LDAP object representing a computer.&lt;/p&gt;
6738
6739 &lt;p&gt;In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
6740 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
6741 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
6742 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.&lt;/p&gt;
6743
6744 &lt;p&gt;If I understand this correctly, it is not safe to do this change
6745 without also changing the assigned number for the object class, and I
6746 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
6747 Debian Edu.&lt;/p&gt;
6748
6749 &lt;p&gt;Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
6750 the
6751 &lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00&quot;&gt;DHCP
6752 schema&lt;/a&gt; to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
6753 available today from IETF.&lt;/p&gt;
6754
6755 &lt;pre&gt;
6756 --- dhcp.schema (revision 65192)
6757 +++ dhcp.schema (working copy)
6758 @@ -376,7 +376,7 @@
6759 objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
6760 NAME &#39;dhcpHost&#39;
6761 DESC &#39;This represents information about a particular client&#39;
6762 - SUP top
6763 + SUP top AUXILIARY
6764 MUST cn
6765 MAY (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
6766 X-NDS_CONTAINMENT (&#39;dhcpService&#39; &#39;dhcpSubnet&#39; &#39;dhcpGroup&#39;) )
6767 &lt;/pre&gt;
6768
6769 &lt;p&gt;I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
6770 Edu/Squeeze. We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
6771 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.&lt;/p&gt;
6772
6773 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6774 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
6775 </description>
6776 </item>
6777
6778 <item>
6779 <title>Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</title>
6780 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</link>
6781 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</guid>
6782 <pubDate>Wed, 16 Jun 2010 14:55:00 +0200</pubDate>
6783 <description>&lt;p&gt;A few times I have had the need to simulate the way tasksel
6784 installs packages during the normal debian-installer run. Until now,
6785 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
6786 of not getting any feedback at all when something fails (like a
6787 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
6788 this:
6789
6790 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6791 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
6792 tasksel --new-install
6793 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6794
6795 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
6796 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
6797 any output what so ever.
6798
6799 Recently I revisited this problem while working on the automatic
6800 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
6801 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
6802 happen. Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
6803 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
6804 printed by tasksel then to simulate the tasksel run. I ended up using
6805 code like this:
6806
6807 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6808 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
6809 cmd=&quot;$(in_target tasksel -t --new-install | sed &#39;s/debconf-apt-progress -- //&#39;)&quot;
6810 $cmd
6811 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6812
6813 &lt;p&gt;The content of $cmd is typically something like &quot;&lt;tt&gt;aptitude -q
6814 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
6815 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
6816 ~pimportant&lt;/tt&gt;&quot;, which will install the gnome desktop task, the
6817 laptop task and all packages with priority standard , required and
6818 important, just like tasksel would have done it during
6819 installation.&lt;/p&gt;
6820
6821 &lt;p&gt;A better approach is probably to extend tasksel to be able to
6822 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
6823 like this.&lt;/p&gt;
6824 </description>
6825 </item>
6826
6827 <item>
6828 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
6829 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
6830 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
6831 <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
6832 <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
6833 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
6834 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
6835 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
6836 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
6837 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
6838 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
6839 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
6840 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
6841 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
6842 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
6843 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
6844 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
6845 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
6846 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
6847 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
6848 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
6849 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
6850 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
6851 anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
6852 </description>
6853 </item>
6854
6855 <item>
6856 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
6857 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
6858 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
6859 <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
6860 <description>&lt;p&gt;Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
6861 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
6862 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
6863 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece&quot;&gt;IT-sjef
6864 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet&lt;/a&gt;, og forteller uten
6865 blygsel:&lt;/p&gt;
6866
6867 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
6868 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
6869 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
6870 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
6871 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
6872 og bruker nå bare Windows.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
6873
6874 &lt;p&gt;En &lt;a
6875 href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html&quot;&gt;rask
6876 sjekk&lt;/a&gt; mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
6877 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
6878 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
6879 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
6880 nettet sendte meg til
6881 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf&quot;&gt;Dagens
6882 IT nr. 18 2005&lt;/a&gt; hvor en kan lese på side 18:&lt;/p&gt;
6883
6884 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
6885 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
6886 var så stor. ­ Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
6887 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
6888 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
6889
6890 &lt;p&gt;Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
6891 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
6892 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
6893 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
6894 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
6895 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
6896 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
6897 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
6898 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
6899
6900 &lt;blockquote&gt;
6901 &lt;p&gt;I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
6902 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
6903 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
6904 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
6905 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
6906 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
6907 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
6908 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
6909
6910 &lt;p&gt;Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
6911 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
6912 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
6913 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
6914 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
6915 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
6916 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
6917 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
6918 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
6919 linjer mot tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
6920
6921 &lt;p&gt;Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
6922 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
6923 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
6924 administrasjon av brukarar.&lt;/p&gt;
6925
6926 &lt;p&gt;No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
6927 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
6928 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
6929 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
6930 arbeid.&lt;/p&gt;
6931 &lt;/blockquote&gt;
6932
6933 &lt;p&gt;Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
6934 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
6935 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
6936 minner.&lt;/p&gt;
6937 </description>
6938 </item>
6939
6940 <item>
6941 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</title>
6942 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</link>
6943 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</guid>
6944 <pubDate>Fri, 21 May 2010 16:00:00 +0200</pubDate>
6945 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
6946 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
6947 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
6948 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.&lt;/p&gt;
6949
6950 &lt;p&gt;For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
6951 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
6952 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:&lt;/p&gt;
6953
6954 &lt;pre&gt;
6955 Flytoget Airport Express Train
6956
6957 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
6958 Kategori : Voksen
6959 Pris : Nok 170,00
6960 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
6961 Betaling : Kontant
6962 Til - Fra : Oslo Lufthavn
6963 Utstedt: : 08.05.10
6964 Gyldig Fra-Til : 08.05.10-07.11.10
6965 Billetttype : Enkeltbillett
6966
6967 102-1015-100508-48382-01-08
6968 &lt;/pre&gt;
6969
6970 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
6971 &lt;tt&gt;;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?&lt;/tt&gt;.
6972 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
6973 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
6974 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
6975 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.&lt;/p&gt;
6976
6977 &lt;p&gt;Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
6978 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
6979 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).&lt;/p&gt;
6980
6981 &lt;p&gt;Påtrykket forsiden er følgende:&lt;/p&gt;
6982
6983 &lt;pre&gt;
6984 Romnummer 727
6985 Hurtigruten
6986 Midnatsol
6987 Reinholdtsen
6988 Petter
6989 Bookingno: SAX69 0742193
6990 Harstad-Bergen
6991 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
6992 Lugar fra Risøyhamn
6993 Kost: FRO=4
6994 &lt;/pre&gt;
6995
6996 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
6997 &lt;tt&gt;;1316010007421930=00000000000000000000?+E?&lt;/tt&gt;. Heller ikke her
6998 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.&lt;/p&gt;
6999 </description>
7000 </item>
7001
7002 <item>
7003 <title>Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</title>
7004 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</link>
7005 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</guid>
7006 <pubDate>Wed, 19 May 2010 19:00:00 +0200</pubDate>
7007 <description>&lt;p&gt;Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
7008 Edu finally entered the Debian archive. Today, the new
7009 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html&quot;&gt;libpam-mklocaluser&lt;/a&gt;
7010 package was accepted. Two days ago, two other pieces was accepted
7011 into unstable. The
7012 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html&quot;&gt;pam-python&lt;/a&gt;
7013 package needed by libpam-mklocaluser, and the
7014 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package
7015 passed NEW on Monday. In addition, the
7016 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
7017 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
7018 hopefully will be moved to unstable soon.&lt;/p&gt;
7019
7020 &lt;p&gt;This collection of packages allow for two different setups for
7021 roaming laptops. The traditional setup would be using libpam-ccreds,
7022 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
7023 which should work out of the box if the configuration changes proposed
7024 for nscd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;BTS report
7025 #485282&lt;/a&gt; is implemented. The alternative setup is to use sssd with
7026 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
7027 care of the caching of passwords and group information.&lt;/p&gt;
7028
7029 &lt;p&gt;I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
7030 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
7031 problem with the server certificate. I plan to update the Debian
7032 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
7033 find time to make sure the next release will include both the
7034 Debian/Ubuntu specific patches. Upstream is friendly and responsive,
7035 and I am sure we will find a good solution.&lt;/p&gt;
7036
7037 &lt;p&gt;The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
7038 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
7039 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
7040 cache the password for offline checking, as well as caching group
7041 memberhips and other relevant LDAP information. The
7042 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
7043 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
7044 be the home directory if pam_mkhomedir was used. To avoid confusion
7045 with support requests and configuration, we do not want local laptops
7046 to have users in a path that is used for the same users home directory
7047 on the home directory servers.&lt;/p&gt;
7048
7049 &lt;p&gt;One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
7050 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
7051 is created. Instead gdm simply reject the login with some generic
7052 message. The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
7053 a bug in gdm. Have not investigated if there is some other message
7054 type that can be used instead to get gdm to also show the message.&lt;/p&gt;
7055
7056 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7057 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
7058 </description>
7059 </item>
7060
7061 <item>
7062 <title>systemd, an interesting alternative to upstart</title>
7063 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</link>
7064 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</guid>
7065 <pubDate>Thu, 13 May 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
7066 <description>&lt;p&gt;The last few days a new boot system called
7067 &lt;a href=&quot;http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd&quot;&gt;systemd&lt;/a&gt;
7068 has been
7069 &lt;a href=&quot;http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html&quot;&gt;introduced&lt;/a&gt;
7070
7071 to the free software world. I have not yet had time to play around
7072 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
7073 &lt;a href=&quot;http://upstart.ubuntu.com/&quot;&gt;upstart&lt;/a&gt;, and might prove to be
7074 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
7075 based boot system. Tollef is
7076 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/580814&quot;&gt;in the process&lt;/a&gt; of getting
7077 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work. I
7078 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
7079 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
7080 at the moment do not.&lt;/p&gt;
7081
7082 &lt;p&gt;Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
7083 platform support. It only work on recent Linux kernels, and also need
7084 some new kernel features enabled to function properly. This means
7085 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
7086 system. Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
7087 way forward.&lt;/p&gt;
7088
7089 &lt;p&gt;In the mean time, based on the
7090 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html&quot;&gt;input
7091 on debian-devel@&lt;/a&gt; regarding parallel booting in Debian, I have
7092 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
7093 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
7094 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies. A
7095 new version of the sysvinit package implementing this change is
7096 already in experimental. If all go well, Squeeze will be released
7097 with parallel booting enabled by default.&lt;/p&gt;
7098 </description>
7099 </item>
7100
7101 <item>
7102 <title>Forcing new users to change their password on first login</title>
7103 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</link>
7104 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</guid>
7105 <pubDate>Sun, 2 May 2010 13:47:00 +0200</pubDate>
7106 <description>&lt;p&gt;One interesting feature in Active Directory, is the ability to
7107 create a new user with an expired password, and thus force the user to
7108 change the password on the first login attempt.&lt;/p&gt;
7109
7110 &lt;p&gt;I&#39;m not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
7111 Edu, but did some initial testing with a local account. The account
7112 and password aging information is available in /etc/shadow, but
7113 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
7114 passwords, only a maximum age for passwords.&lt;/p&gt;
7115
7116 &lt;p&gt;A freshly created account (using adduser test) will have these
7117 settings in /etc/shadow:&lt;/p&gt;
7118
7119 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
7120 root@tjener:~# chage -l test
7121 Last password change : May 02, 2010
7122 Password expires : never
7123 Password inactive : never
7124 Account expires : never
7125 Minimum number of days between password change : 0
7126 Maximum number of days between password change : 99999
7127 Number of days of warning before password expires : 7
7128 root@tjener:~#
7129 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
7130
7131 &lt;p&gt;The only way I could come up with to create a user with an expired
7132 account, is to change the date of the last password change to the
7133 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
7134 to the difference in days between that date and today. To make it
7135 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
7136 avoid testing if 0 is a valid value).&lt;/p&gt;
7137
7138 &lt;p&gt;After using these commands to set it up, it seem to work as
7139 intended:&lt;/p&gt;
7140
7141 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
7142 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
7143 root@tjener:~# chage -l test
7144 Last password change : Jan 02, 1970
7145 Password expires : never
7146 Password inactive : never
7147 Account expires : never
7148 Minimum number of days between password change : 0
7149 Maximum number of days between password change : 10950
7150 Number of days of warning before password expires : 7
7151 root@tjener:~#
7152 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
7153
7154 &lt;p&gt;So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
7155 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
7156 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).&lt;/p&gt;
7157
7158 &lt;p&gt;Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
7159 sure only the user itself have the account password?&lt;/p&gt;
7160
7161 &lt;p&gt;If you want to comment on or help out with implementing this for
7162 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
7163
7164 &lt;p&gt;Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
7165 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
7166 last password change to zero (0) will force the password to be changed
7167 on the first login. This was not mentioned in the manual in Lenny, so
7168 I did not notice this in my initial testing. I have tested it on
7169 Squeeze, and &#39;&lt;tt&gt;chage -d 0 username&lt;/tt&gt;&#39; do work there. I have not
7170 tested it on Lenny yet.&lt;/p&gt;
7171
7172 &lt;p&gt;Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
7173 equivalent command to expire a password is &#39;&lt;tt&gt;passwd -e
7174 username&lt;/tt&gt;&#39;, which insert zero into the date of the last password
7175 change.&lt;/p&gt;
7176 </description>
7177 </item>
7178
7179 <item>
7180 <title>Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</title>
7181 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</link>
7182 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</guid>
7183 <pubDate>Wed, 28 Apr 2010 20:40:00 +0200</pubDate>
7184 <description>&lt;p&gt;For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
7185 Debian Edu. The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
7186 handle stationary computers, and less suited for computers that come
7187 and go.&lt;/p&gt;
7188
7189 &lt;p&gt;Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
7190 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
7191 example called Roaming Workstations. Here are my thought on this.
7192 The setup would consist of the following:&lt;/p&gt;
7193
7194 &lt;ul&gt;
7195
7196 &lt;li&gt;During installation, the user name of the owner / primary user of
7197 the laptop is requested and a local home directory is set up for
7198 the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
7199 server. This allow the user to work also when offline. The
7200 central home directory can be available in a subdirectory on
7201 request, for example mounted via CIFS. It could be mounted
7202 automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
7203 and unmounted when the machine is taken away (network down,
7204 hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
7205 request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
7206 can be used to access it when needed. Perhaps it is enough to use
7207 the fish protocol in KDE?&lt;/li&gt;
7208
7209 &lt;li&gt;Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
7210 authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
7211 to cache the password for offline checking when the machine unable
7212 to reach the LDAP or Kerberos server. This can be done using
7213 &lt;a href=&quot;http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
7214 or the Fedora developed
7215 &lt;a href=&quot;https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD&quot;&gt;System
7216 Security Services Daemon&lt;/a&gt; packages.&lt;/li&gt;
7217
7218 &lt;li&gt;File synchronisation with the central home directory is set up
7219 using a shared directory in both the local and the central home
7220 directory, using unison.&lt;/li&gt;
7221
7222 &lt;li&gt;Printing should be set up to print to all printers broadcasting
7223 their existence on the local network, and should then work out of
7224 the box with CUPS. For sites needing accurate printer quotas, some
7225 system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
7226 implemented.&lt;/li&gt;
7227
7228 &lt;li&gt;For users that should have local root access to their laptop,
7229 sudo should be used to allow this to the local user.&lt;/li&gt;
7230
7231 &lt;li&gt;It would be nice if user and group information from LDAP is
7232 cached on the client, but given that there are entries for the
7233 local user and primary group in /etc/, it should not be needed.&lt;/li&gt;
7234
7235 &lt;/ul&gt;
7236
7237 &lt;p&gt;I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
7238 the moment. If we work quickly, we should be able to get this ready
7239 in time for the Squeeze release to freeze. Some of the pieces need
7240 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
7241 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/566718&quot;&gt;#566718&lt;/a&gt;) and nslcd (or
7242 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
7243 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
7244 when disconnected from the net. If we get Kerberos enabled, we need
7245 to make sure we avoid long timeouts there too.&lt;/p&gt;
7246
7247 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7248 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
7249 </description>
7250 </item>
7251
7252 <item>
7253 <title>Great book: &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future&quot;</title>
7254 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</link>
7255 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</guid>
7256 <pubDate>Mon, 19 Apr 2010 17:10:00 +0200</pubDate>
7257 <description>&lt;p&gt;The last few weeks i have had the pleasure of reading a
7258 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
7259 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
7260 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
7261 book titled &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
7262 Copyright, and the Future of the Future&quot; is available with few
7263 restrictions on the web, for example from
7264 &lt;a href=&quot;http://craphound.com/content/&quot;&gt;his own site&lt;/a&gt;. I read the
7265 epub-version from
7266 &lt;a href=&quot;http://www.feedbooks.com/book/2883&quot;&gt;feedbooks&lt;/a&gt; using
7267 &lt;a href=&quot;http://www.fbreader.org/&quot;&gt;fbreader&lt;/a&gt; and my N810. I
7268 strongly recommend this book.&lt;/p&gt;
7269 </description>
7270 </item>
7271
7272 <item>
7273 <title>Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</title>
7274 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</link>
7275 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</guid>
7276 <pubDate>Wed, 14 Apr 2010 17:20:00 +0200</pubDate>
7277 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/&quot;&gt;Yesterdays
7278 NUUG presentation&lt;/a&gt; about Kerberos was inspiring, and reminded me
7279 about the need to start using Kerberos in Skolelinux. Setting up a
7280 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
7281 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
7282 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
7283 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
7284 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
7285 users and cryptographic keys instead.&lt;/p&gt;
7286
7287 &lt;p&gt;A challenge will be integration and administration. Is there a
7288 Kerberos implementation for Debian where one can control the
7289 administration access in Kerberos using LDAP groups? With it, the
7290 school administration will have to maintain access control using flat
7291 files on the main server, which give a huge potential for errors.&lt;/p&gt;
7292
7293 &lt;p&gt;A related question I would like to know is how well Kerberos and
7294 pam-ccreds (offline password check) work together. Anyone know?&lt;/p&gt;
7295
7296 &lt;p&gt;Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
7297 Nagios. I have no idea how much work that will be to implement. We
7298 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
7299 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
7300 to work properly.&lt;/p&gt;
7301
7302 &lt;p&gt;I believe a good start would be to start using Kerberos on the
7303 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
7304 configuration and integration. A natural starting point would be
7305 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
7306 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
7307 time.&lt;/p&gt;
7308
7309 &lt;p&gt;If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
7310 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
7311 presentation, and start using Kerberos at home. The video show show
7312 up in a few days.&lt;/p&gt;
7313 </description>
7314 </item>
7315
7316 <item>
7317 <title>After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</title>
7318 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</link>
7319 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</guid>
7320 <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 18:15:00 +0100</pubDate>
7321 <description>&lt;p&gt;6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
7322 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
7323 when the user log out. A bug was submitted against the xfree86-common
7324 package in 2004 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/230422&quot;&gt;#230422&lt;/a&gt;),
7325 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
7326 Today, this finally paid off.&lt;/p&gt;
7327
7328 &lt;p&gt;The framework for this feature was today commited to the git
7329 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
7330 been updated to use this framework. Next on my agenda is to make sure
7331 kdm and gdm also add code to use this framework.&lt;/p&gt;
7332
7333 &lt;p&gt;In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
7334 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
7335 after a user. With this framework in place, we finally can do that in
7336 a generic way that work with all display managers using this
7337 framework. My goal is to get all display managers in Debian use it,
7338 similar to how they use the Xsession.d framework today.&lt;p&gt;
7339 </description>
7340 </item>
7341
7342 <item>
7343 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
7344 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</link>
7345 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</guid>
7346 <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
7347 <description>&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
7348 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
7349 digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
7350 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
7351 har sagt nei&lt;/a&gt;. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
7352 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
7353 eller nei.
7354 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
7355 medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
7356 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
7357 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
7358 gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;
7359
7360 &lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
7361 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
7362 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
7363 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
7364 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
7365 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
7366 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;
7367
7368 &lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
7369 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
7370 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
7371 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
7372 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
7373 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
7374 Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
7375 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
7376 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
7377 der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
7378 </description>
7379 </item>
7380
7381 <item>
7382 <title>Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</title>
7383 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</link>
7384 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</guid>
7385 <pubDate>Thu, 11 Feb 2010 17:15:00 +0100</pubDate>
7386 <description>&lt;p&gt;On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
7387 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; was finally
7388 shipped. This was a major leap forward for the project, and I am very
7389 pleased that we finally got the release wrapped up. Work on the first
7390 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
7391 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
7392 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.&lt;/p&gt;
7393
7394 &lt;p&gt;Perhaps it even is time for some partying?&lt;/p&gt;
7395
7396 &lt;p&gt;After this first point release, my plan is to focus again on the
7397 next major release, based on Squeeze. We will try to get as many of
7398 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
7399 and have just a few weeks or months to make it happen.&lt;/p&gt;
7400 </description>
7401 </item>
7402
7403 <item>
7404 <title>Danmark går for ODF?</title>
7405 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
7406 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
7407 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
7408 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
7409 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
7410 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
7411 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
7412
7413 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
7414 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
7415 til artikkelen og
7416 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
7417 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
7418
7419 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
7420 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
7421 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7422
7423 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
7424 </description>
7425 </item>
7426
7427 <item>
7428 <title>Automatic Munin and Nagios configuration</title>
7429 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</link>
7430 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</guid>
7431 <pubDate>Wed, 27 Jan 2010 15:15:00 +0100</pubDate>
7432 <description>&lt;p&gt;One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
7433 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
7434 days, is automatic configuration of the service monitoring system
7435 Nagios. The previous release had automatic configuration of trend
7436 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
7437 further.&lt;/p&gt;
7438
7439 &lt;p&gt;When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
7440 configured as a Munin and Nagios server. In addition, it is
7441 configured to be a server for the
7442 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary&quot;&gt;SiteSummary
7443 system&lt;/a&gt; I have written for use in Debian Edu. The SiteSummary
7444 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
7445 work. In short, the system provide a centralised collector of
7446 information about the computers on the network, and a client on each
7447 computer submitting information to this collector. This allow for
7448 automatic information on which packages are installed on each machine,
7449 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
7450 packages got etc. This also allow us to automatically generate Munin
7451 and Nagios configuration.&lt;/p&gt;
7452
7453 &lt;p&gt;All computers reporting to the sitesummary collector with the
7454 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
7455 client and graphs from the statistics collected from that machine show
7456 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.&lt;/p&gt;
7457
7458 &lt;p&gt;All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
7459 automatically monitored for network presence (ping and any network
7460 services detected). In addition, all computers (also laptops) with
7461 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
7462 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
7463 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
7464 the machine.&lt;/p&gt;
7465
7466 &lt;p&gt;The result is that the administrator on a school using Debian Edu
7467 based on Lenny will be able to check the health of his installation
7468 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
7469 keeping the Nagios configuration up-to-date.&lt;/p&gt;
7470
7471 &lt;p&gt;The only configuration one need to do to get Nagios up and running
7472 is to set the password used to get access via HTTP. The system
7473 administrator need to run &quot;&lt;tt&gt;htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
7474 nagiosadmin&lt;/tt&gt;&quot; to create a nagiosadmin user and set a password for
7475 it to be able to log into the Nagios web pages. After that,
7476 everything is taken care of.&lt;/p&gt;
7477 </description>
7478 </item>
7479
7480 <item>
7481 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
7482 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</link>
7483 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</guid>
7484 <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
7485 <description>&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
7486 &lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
7487 kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går. Den
7488 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
7489 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
7490 sikrere. Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
7491
7492 &lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
7493 &lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
7494 en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
7495 på flyplassene.&lt;/p&gt;
7496 </description>
7497 </item>
7498
7499 <item>
7500 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
7501 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
7502 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
7503 <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
7504 <description>&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
7505 av en avgjørelse på årsmøtet i
7506 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
7507 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
7508 initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
7509 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
7510 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
7511 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
7512 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
7513 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
7514 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
7515 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
7516 til å arrangere
7517 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
7518 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;. Blant de som sto bak
7519 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
7520 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
7521 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
7522 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
7523 initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
7524 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
7525 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
7526 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
7527 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
7528 &lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
7529 sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
7530 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
7531 Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
7532 </description>
7533 </item>
7534
7535 <item>
7536 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
7537 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</link>
7538 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</guid>
7539 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
7540 <description>&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
7541 TV. Foredraget om
7542 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
7543 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
7544 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
7545 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
7546
7547 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
7548 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
7549 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
7550 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
7551
7552 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
7553 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
7554 ta inn sendingen. Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
7555 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
7556 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
7557 </description>
7558 </item>
7559
7560 <item>
7561 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
7562 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
7563 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
7564 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
7565 <description>&lt;p&gt;Dagens
7566 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
7567 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
7568 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
7569 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
7570 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
7571 interesse.&lt;/p&gt;
7572
7573 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
7574 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
7575 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
7576 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
7577 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
7578 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
7579 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
7580 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
7581 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
7582 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
7583
7584 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
7585 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
7586 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
7587 nok fortsette å bruke data fra
7588 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
7589 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
7590 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
7591
7592 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
7593 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
7594 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
7595 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
7596
7597 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
7598 &lt;a href=&quot;http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/&quot;&gt;denne
7599 nye i stedet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7600 </description>
7601 </item>
7602
7603 <item>
7604 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
7605 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
7606 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
7607 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
7608 <description>&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
7609 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
7610 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
7611 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
7612 er rettsløse&quot;. De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
7613 behandlet, som har
7614 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
7615 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
7616 Polen.&lt;/p&gt;
7617
7618 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
7619 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
7620 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
7621 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
7622 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
7623 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
7624 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
7625 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
7626 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
7627 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
7628 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
7629
7630 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
7631 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
7632 </description>
7633 </item>
7634
7635 <item>
7636 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
7637 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</link>
7638 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</guid>
7639 <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
7640 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
7641 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
7642 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
7643 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
7644 resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
7645
7646 &lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
7647 Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
7648 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
7649 sensur&quot;. Jeg tok en titt på
7650 &lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
7651 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
7652 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
7653 av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed
7654 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
7655 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
7656 korrekt sitert.&lt;/p&gt;
7657
7658 &lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
7659 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
7660 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
7661 musikkbransjenes egne tall? De har
7662 &lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
7663 demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
7664 bruk av musikk.&lt;/p&gt;
7665 </description>
7666 </item>
7667
7668 <item>
7669 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
7670 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</link>
7671 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</guid>
7672 <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
7673 <description>&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
7674 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
7675 hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
7676 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
7677 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
7678 en
7679 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
7680 jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
7681 bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
7682 kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
7683 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
7684 mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
7685 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
7686 papirbøker.&lt;/p&gt;
7687
7688 &lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
7689 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
7690 DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
7691 </description>
7692 </item>
7693
7694 <item>
7695 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
7696 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
7697 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
7698 <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
7699 <description>&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
7700 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
7701 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
7702 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
7703 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
7704
7705 &lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
7706 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
7707 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
7708 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
7709
7710 &lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
7711 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
7712 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
7713 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
7714 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
7715 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
7716 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
7717 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
7718
7719 &lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
7720 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
7721 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
7722 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
7723 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
7724 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
7725 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
7726 ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
7727
7728 &lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
7729 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
7730 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
7731 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
7732 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
7733 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
7734 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
7735
7736 &lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
7737 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
7738 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
7739 viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
7740 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
7741
7742 &lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
7743 fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
7744 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
7745
7746 &lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
7747 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
7748 &lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;. Datagrunnlaget er
7749 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
7750 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
7751 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
7752 </description>
7753 </item>
7754
7755 <item>
7756 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
7757 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
7758 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
7759 <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>
7760 <description>&lt;p&gt;Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
7761 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
7762 OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
7763 &#39;filetype:odt&#39; and equvalent terms, and got these results:&lt;/P&gt;
7764
7765 &lt;table&gt;
7766 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
7767 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:282000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7768 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:75600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:183000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7769 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:145000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7770 &lt;/table&gt;
7771
7772 &lt;p&gt;Next, I added a &#39;site:no&#39; limit to get the numbers for Norway, and
7773 got these numbers:&lt;/p&gt;
7774
7775 &lt;table&gt;
7776 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
7777 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:4460&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7778 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:299 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:741&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7779 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:187 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:372&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7780 &lt;/table&gt;
7781
7782 &lt;p&gt;I wonder how these numbers change over time.&lt;/p&gt;
7783
7784 &lt;p&gt;I am aware of Google returning different results and numbers based
7785 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
7786 they are conduced in another country. Because of this, I did the same
7787 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
7788 search done from a machine here in Norway.&lt;/p&gt;
7789
7790
7791 &lt;table&gt;
7792 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
7793 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:129000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7794 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:44200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:93900&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7795 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:82400&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7796 &lt;/table&gt;
7797
7798 &lt;p&gt;And with &#39;site:no&#39;:
7799
7800 &lt;table&gt;
7801 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
7802 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:3410&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7803 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:175&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:604&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7804 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:186 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:296&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7805 &lt;/table&gt;
7806
7807 &lt;p&gt;Interesting difference, not sure what to conclude from these
7808 numbers.&lt;/p&gt;
7809 </description>
7810 </item>
7811
7812 <item>
7813 <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
7814 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
7815 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
7816 <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>
7817 <description>&lt;p&gt;According to &lt;a
7818 href=&quot;http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html&quot;&gt;a
7819 blog post from Torsten Werner&lt;/a&gt;, the current defect report for ISO
7820 29500 (ISO OOXML) is 809 pages. His interesting point is that the
7821 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
7822 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
7823 can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
7824 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
7825 close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
7826 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
7827 Standard Norway and ISO in how they handled it.&lt;/p&gt;
7828
7829 &lt;p&gt;These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
7830 with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
7831 seminar this autumn.&lt;/p&gt;
7832 </description>
7833 </item>
7834
7835 <item>
7836 <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing</title>
7837 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</link>
7838 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</guid>
7839 <pubDate>Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200</pubDate>
7840 <description>&lt;p&gt;Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
7841 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
7842 have been migrated to using dependency based boot sequencing. This
7843 conclude work me and others have been doing for the last three days.
7844 It feels great to see this finally part of the default Debian
7845 installation. Now we just need to weed out the last few problems that
7846 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.&lt;/p&gt;
7847
7848 &lt;p&gt;The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
7849 fixing the more fundamental problem of handing the event based
7850 non-predictable kernel in the early boot.&lt;/p&gt;
7851 </description>
7852 </item>
7853
7854 <item>
7855 <title>Taking over sysvinit development</title>
7856 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</link>
7857 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</guid>
7858 <pubDate>Wed, 22 Jul 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
7859 <description>&lt;p&gt;After several years of frustration with the lack of activity from
7860 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
7861 take over the package and become the new upstream. The number of
7862 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
7863 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
7864 the package up to date.&lt;/p&gt;
7865
7866 &lt;p&gt;On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
7867 and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About 10 days ago, I made
7868 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
7869 and Fedora), based on the patches currently in use in these
7870 distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as
7871 the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the
7872 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
7873 upstream project at &lt;a href=&quot;http://savannah.nongnu.org/&quot;&gt;Savannah&lt;/a&gt;, and continue
7874 development there. The project is registered and currently waiting
7875 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
7876 approved, we will import the old versions from svn and continue
7877 working on the future release.&lt;/p&gt;
7878
7879 &lt;p&gt;It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
7880 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.&lt;/p&gt;
7881 </description>
7882 </item>
7883
7884 <item>
7885 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
7886 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
7887 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
7888 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
7889 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
7890 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
7891 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
7892 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
7893 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
7894 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
7895 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
7896 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
7897 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
7898
7899 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
7900 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
7901 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
7902 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
7903 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
7904 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
7905 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
7906 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
7907 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
7908 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
7909 </description>
7910 </item>
7911
7912 <item>
7913 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
7914 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
7915 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
7916 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
7917 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
7918 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
7919 versjon 2 av
7920 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
7921 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
7922 faktisk var vedtatt etter
7923 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
7924 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
7925 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
7926 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
7927 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
7928 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
7929 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
7930 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
7931 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
7932 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
7933 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
7934 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
7935 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
7936 lyden.&lt;/p&gt;
7937
7938 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
7939 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
7940 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
7941 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
7942 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
7943 mot dette i
7944 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
7945 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
7946
7947 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;ahref=&quot;
7948 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
7949 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
7950 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
7951 </description>
7952 </item>
7953
7954 <item>
7955 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
7956 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
7957 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
7958 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
7959 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
7960 melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
7961 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
7962 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
7963 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
7964 derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
7965 tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
7966 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
7967 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
7968 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
7969 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
7970 stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
7971
7972 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
7973 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
7974 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
7975 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
7976 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
7977 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
7978 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
7979 innført.&lt;/p&gt;
7980
7981 &lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
7982 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
7983 over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
7984 spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
7985 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
7986 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
7987 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
7988 </description>
7989 </item>
7990
7991 <item>
7992 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
7993 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
7994 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
7995 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
7996 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
7997 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
7998 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
7999 uttalelsene som er kommet inn til
8000 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
8001 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;. Blant
8002 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
8003 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
8004 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
8005 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
8006 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
8007 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
8008 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
8009 </description>
8010 </item>
8011
8012 <item>
8013 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
8014 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
8015 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
8016 <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
8017 <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
8018 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
8019 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
8020 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
8021 dager siden kom
8022 &lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
8023 rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
8024 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
8025 &lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
8026 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
8027
8028 &lt;blockquote&gt;
8029 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
8030 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
8031 företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
8032 exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
8033 &lt;/blockquote&gt;
8034
8035 &lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er &lt;a
8036 href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
8037 piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
8038 href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
8039 Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
8040
8041 &lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
8042 href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
8043 på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8044 </description>
8045 </item>
8046
8047 <item>
8048 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
8049 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
8050 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
8051 <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
8052 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
8053 og
8054 &lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
8055 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
8056 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
8057 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
8058 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
8059 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
8060 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
8061 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
8062 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
8063 Osloområdet.&lt;/p&gt;
8064 </description>
8065 </item>
8066
8067 <item>
8068 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
8069 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</link>
8070 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</guid>
8071 <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
8072 <description>&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
8073 href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
8074 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
8075 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
8076 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
8077 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
8078 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
8079 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
8080 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
8081 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
8082 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
8083 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
8084 &lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
8085 skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon
8086 tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
8087
8088 &lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
8089 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
8090 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
8091 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
8092 forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
8093 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
8094 tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
8095 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
8096 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
8097 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
8098 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
8099 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
8100 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
8101 et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for
8102 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
8103 halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
8104 massemarkedet.&lt;/p&gt;
8105 </description>
8106 </item>
8107
8108 <item>
8109 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
8110 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
8111 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
8112 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
8113 <description>&lt;ul&gt;
8114
8115 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
8116 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
8117 offentligheten.&lt;/li&gt;
8118
8119 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
8120 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
8121
8122 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
8123 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
8124 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
8125
8126 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
8127 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
8128 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
8129
8130 &lt;/ul&gt;
8131 </description>
8132 </item>
8133
8134 <item>
8135 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
8136 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
8137 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
8138 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
8139 <description>&lt;p&gt;Kom over
8140 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
8141 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
8142 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
8143 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490
8144 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
8145 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
8146 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
8147 </description>
8148 </item>
8149
8150 <item>
8151 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
8152 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
8153 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
8154 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
8155 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
8156 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
8157 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
8158 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
8159 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
8160 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
8161 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
8162 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
8163 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
8164 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
8165 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
8166 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
8167 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
8168 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
8169 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
8170 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
8171 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
8172 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
8173 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
8174 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
8175
8176 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
8177 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
8178 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
8179 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
8180 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
8181 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
8182 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
8183 betydelige.&lt;/p&gt;
8184 </description>
8185 </item>
8186
8187 <item>
8188 <title>No patch is not better than a useless patch</title>
8189 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</link>
8190 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</guid>
8191 <pubDate>Tue, 28 Apr 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
8192 <description>&lt;p&gt;Julien Blache
8193 &lt;a href=&quot;http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214&quot;&gt;claim that no
8194 patch is better than a useless patch&lt;/a&gt;. I completely disagree, as a
8195 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
8196 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
8197 time on fixing it. No patch do not provide any of these positive
8198 properties.&lt;/p&gt;
8199 </description>
8200 </item>
8201
8202 <item>
8203 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
8204 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
8205 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
8206 <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
8207 <description>&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
8208 &lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
8209 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
8210 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
8211 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
8212 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
8213 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
8214 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
8215 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
8216 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
8217 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
8218 mulighet for forlengelse med 7 år. Nå er den 95 år der, og en stor
8219 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
8220 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
8221 I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
8222
8223 &lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
8224 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
8225 uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
8226 </description>
8227 </item>
8228
8229 <item>
8230 <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
8231 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
8232 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
8233 <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
8234 <description>&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
8235 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
8236 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
8237 ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
8238
8239 &lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
8240 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
8241 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
8242 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
8243 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
8244 Island&lt;/a&gt;. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
8245 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
8246 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
8247 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
8248 Norge AS&lt;/a&gt; og
8249 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
8250 A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
8251
8252 &lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
8253 S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
8254 Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;. Jeg har ikke klart
8255 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
8256 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
8257 &lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
8258 om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
8259 </description>
8260 </item>
8261
8262 <item>
8263 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
8264 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
8265 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
8266 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
8267 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
8268 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
8269 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
8270 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
8271 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
8272 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
8273
8274 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
8275 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
8276 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
8277 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
8278 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
8279 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
8280 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
8281 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
8282 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
8283 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
8284 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
8285 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
8286 som kunde.&lt;/p&gt;
8287
8288 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
8289 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
8290 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
8291 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
8292 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
8293 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
8294 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
8295 </description>
8296 </item>
8297
8298 <item>
8299 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
8300 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</link>
8301 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</guid>
8302 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
8303 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
8304 melder&lt;/a&gt; at
8305 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
8306 og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
8307 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
8308 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-,
8309 1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
8310 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
8311 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år
8312 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
8313 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
8314 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
8315 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
8316 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
8317 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
8318 fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
8319
8320 &lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
8321 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
8322 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
8323 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
8324
8325 &lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
8326 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
8327 fortløpende.&lt;/p&gt;
8328
8329 </description>
8330 </item>
8331
8332 <item>
8333 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
8334 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
8335 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
8336 <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
8337 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
8338 &lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
8339 deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
8340 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
8341 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
8342 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
8343 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
8344 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
8345 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
8346 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
8347 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
8348 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
8349 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
8350 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
8351 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
8352 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
8353 </description>
8354 </item>
8355
8356 <item>
8357 <title>Reprap-bygging i påsken</title>
8358 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</link>
8359 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</guid>
8360 <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
8361 <description>&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
8362 til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
8363 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
8364 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
8365 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
8366 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
8367 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
8368 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
8369 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
8370 noen ganger. Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt. Håper jeg
8371 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
8372
8373 &lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
8374 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
8375 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
8376 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
8377 plastdelene er 5mm brede. Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
8378 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
8379 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
8380 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
8381
8382 &lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
8383 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
8384 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
8385 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
8386 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
8387 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
8388 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
8389 &lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
8390 forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
8391 helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk. Mange
8392 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
8393 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
8394 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
8395 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
8396 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
8397 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
8398 &lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
8399 venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
8400 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
8401 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
8402 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
8403 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
8404 &lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
8405 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
8406 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
8407 &lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
8408 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
8409 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
8410 til neste gang. En reprap-variant ved navn
8411 &lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
8412 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
8413 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
8414 </description>
8415 </item>
8416
8417 <item>
8418 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
8419 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
8420 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
8421 <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
8422 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
8423 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
8424 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
8425 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
8426 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
8427 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
8428 &lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
8429 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
8430 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;
8431
8432 &lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
8433 &lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
8434 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;. Mon tro om
8435 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
8436 rettet mot seg.&lt;/p&gt;
8437 </description>
8438 </item>
8439
8440 <item>
8441 <title>Recording video from cron using VLC</title>
8442 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</link>
8443 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</guid>
8444 <pubDate>Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
8445 <description>&lt;p&gt;One think I have wanted to figure out for a along time is how to
8446 run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The
8447 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
8448 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
8449 vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so
8450 searching the web for recipes and reading the documentation. The
8451 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
8452 dummy interface, the command line finally presented itself:&lt;/p&gt;
8453
8454 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
8455 SAVEFILE=rms.ogg
8456 DISPLAY= vlc -q $URL \
8457 --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
8458 --intf=dummy&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
8459
8460 &lt;p&gt;The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
8461 duplicating the output stream to &quot;nodisplay&quot; and the file, using the
8462 dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make
8463 sure no X interface is needed.&lt;/p&gt;
8464
8465 &lt;p&gt;The cron job then need to start this job with the appropriate URL
8466 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
8467 the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script
8468 &lt;tt&gt;vlc-record&lt;/tt&gt; to use from &lt;tt&gt;at&lt;/tt&gt; or &lt;tt&gt;cron&lt;/tt&gt;:&lt;/p&gt;
8469
8470 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;#!/bin/sh
8471 set -e
8472 URL=&quot;$1&quot;
8473 SAVEFILE=&quot;$2&quot;
8474 DURATION=&quot;$3&quot;
8475 DISPLAY= vlc -q &quot;$URL&quot; \
8476 --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
8477 --intf=dummy &lt; /dev/null &gt; /dev/null 2&gt;&amp;1 &amp;
8478 pid=$!
8479 sleep $DURATION
8480 kill $pid
8481 wait $pid&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
8482 </description>
8483 </item>
8484
8485 <item>
8486 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</title>
8487 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</link>
8488 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</guid>
8489 <pubDate>Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200</pubDate>
8490 <description>&lt;p&gt;Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
8491 very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
8492 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
8493 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
8494 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
8495 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
8496 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
8497 application.&lt;/p&gt;
8498
8499 &lt;p&gt;This approach make it possible to replace the client applications
8500 independently of the server applications. One can even allow users to
8501 use several different applications as long as they handle the selected
8502 protocol and format. In the normal case, only one client application
8503 is recommended and users only get help if they choose to use this
8504 application, but those that want to deviate from the easy path are not
8505 blocked from doing so.&lt;/p&gt;
8506
8507 &lt;p&gt;It also allow us to replace the server side without forcing the
8508 users to replace their applications, and thus allow us to select the
8509 best server implementation at any moment, when scale and resouce
8510 requirements change.&lt;/p&gt;
8511
8512 &lt;p&gt;I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
8513 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
8514 application that do not use open network protocol or open formats.&lt;/p&gt;
8515 </description>
8516 </item>
8517
8518 <item>
8519 <title>Returning from Skolelinux developer gathering</title>
8520 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</link>
8521 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</guid>
8522 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
8523 <description>&lt;p&gt;I&#39;m sitting on the train going home from this weekends Debian
8524 Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the
8525 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
8526 implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost
8527 30 people participated, and I believe it was a great environment to
8528 get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the
8529 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
8530 also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that
8531 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
8532 agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a
8533 standalone application it would be great for Debian Edu. We also
8534 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
8535 proved to be too hard for us. The application seem to need more work
8536 before it is ready for me. I look forward to getting home and relax
8537 now. :)&lt;/p&gt;
8538 </description>
8539 </item>
8540
8541 <item>
8542 <title>Time for new LDAP schemas replacing RFC 2307?</title>
8543 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</link>
8544 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</guid>
8545 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200</pubDate>
8546 <description>&lt;p&gt;The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
8547 optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
8548 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
8549 some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC
8550 specification handle the content of a lot of system databases, but do
8551 not handle DNS zones and DHCP configuration.&lt;/p&gt;
8552
8553 &lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu/Skolelinux&lt;/a&gt;,
8554 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
8555 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
8556 and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common,
8557 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
8558 object per entity. For example, one need to have at least three LDAP
8559 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
8560 DNS information and another with DHCP information. The schemas
8561 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
8562 object. In addition, it is impossible to implement quick queries for
8563 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
8564 It just do not scale. I believe it is time for a few RFC
8565 specifications to cleam up this mess.&lt;/p&gt;
8566
8567 &lt;p&gt;I would like to have one LDAP object representing each computer in
8568 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
8569 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
8570 It need to be efficently stored to make sure it scale well.&lt;/p&gt;
8571
8572 &lt;p&gt;I would also like to have a quick way to map from a user or
8573 computer and to the net group this user or computer is a member.&lt;/p&gt;
8574
8575 &lt;p&gt;Active Directory have done a better job than unix heads like myself
8576 in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a
8577 new IETF work group?&lt;/p&gt;
8578 </description>
8579 </item>
8580
8581 <item>
8582 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
8583 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
8584 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
8585 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
8586 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
8587 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
8588 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
8589 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
8590 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
8591 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
8592 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
8593 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
8594 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
8595 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
8596 om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
8597 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
8598 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
8599 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
8600 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
8601 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
8602 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
8603 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
8604 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
8605 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
8606 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
8607 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
8608 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
8609 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
8610 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
8611 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
8612
8613 &lt;p&gt;Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
8614 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
8615 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
8616 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
8617 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
8618 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
8619 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
8620 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
8621 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
8622 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
8623 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
8624 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
8625 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
8626 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
8627
8628 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
8629 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
8630 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
8631 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
8632 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
8633 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
8634 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
8635 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
8636
8637 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
8638 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
8639 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
8640 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
8641 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
8642 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
8643 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
8644 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
8645 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
8646 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
8647 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
8648 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
8649 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
8650 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
8651 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
8652 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
8653 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
8654 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
8655 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
8656 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
8657 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
8658 den måten.&lt;/p&gt;
8659
8660 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
8661 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
8662 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
8663 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
8664 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
8665 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
8666 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
8667 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
8668 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
8669 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
8670 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
8671 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
8672 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
8673 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
8674
8675 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
8676 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
8677 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
8678 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
8679 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
8680 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
8681 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
8682 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
8683 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
8684 </description>
8685 </item>
8686
8687 <item>
8688 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
8689 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
8690 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
8691 <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
8692 <description>&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
8693 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
8694 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
8695 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
8696 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
8697 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
8698 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
8699 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
8700 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
8701 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
8702 har nok kraft til å få hele akslingen til å
8703 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
8704 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
8705 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
8706 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
8707 å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller
8708 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
8709 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
8710 må strammes skikkelig til før første
8711 utskrift.&lt;/p&gt;
8712
8713 &lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
8714 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
8715 limingen, som
8716 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
8717 på reprap-wikien&lt;/a&gt;. Er blitt tipset om svart superlim som er
8718 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
8719 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
8720 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
8721 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
8722 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
8723 </description>
8724 </item>
8725
8726 <item>
8727 <title>Avisene i endring</title>
8728 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</link>
8729 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</guid>
8730 <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
8731 <description>&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
8732 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
8733 and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
8734 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
8735 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
8736 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
8737 </description>
8738 </item>
8739
8740 <item>
8741 <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
8742 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
8743 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
8744 <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
8745 <description>&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
8746 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
8747 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
8748 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
8749 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
8750 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
8751 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
8752 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
8753 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
8754 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
8755 delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;
8756
8757 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
8758 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
8759 enn meg. Jeg fikk i dag testet
8760 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
8761 motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
8762 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
8763 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
8764 beskrevet på
8765 &lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
8766 om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;. Jeg møtte også et annet problem med
8767 Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på
8768 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant
8769 vha. et Google-søk
8770 &lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
8771 meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
8772 til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
8773 0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
8774 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
8775 reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
8776 </description>
8777 </item>
8778
8779 <item>
8780 <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
8781 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</link>
8782 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</guid>
8783 <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
8784 <description>&lt;p&gt;I går
8785 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html&quot;&gt;lanserte&lt;/a&gt;
8786 NUUGs videogruppe
8787 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; med
8788 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;åpne
8789 standarder&lt;/a&gt;, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
8790 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
8791 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
8792 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
8793 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
8794 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
8795 Silverlight for å spille av opptakene.&lt;/p&gt;
8796
8797 &lt;p&gt;Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
8798 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
8799 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
8800 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
8801 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
8802 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.&lt;/p&gt;
8803
8804 &lt;p&gt;I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
8805 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
8806 religiøst sludder, fra
8807 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720&quot;&gt;vandring
8808 i jerusalem&lt;/a&gt; via
8809 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779&quot;&gt;religiøst
8810 vinklede nyheter&lt;/a&gt; til
8811 &lt;a
8812 href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077&quot;&gt;kreasjonisk
8813 retorikk&lt;/a&gt;, men også fine
8814 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407&quot;&gt;dokumentarer
8815 om redningsselskapet&lt;/a&gt; og
8816 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204&quot;&gt;interessante
8817 tegneserieanmeldelser&lt;/a&gt;. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
8818 er
8819
8820 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556&quot;&gt;jul
8821 i studentrådet&lt;/a&gt;, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
8822 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.&lt;/p&gt;
8823 </description>
8824 </item>
8825
8826 <item>
8827 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
8828 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</link>
8829 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</guid>
8830 <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
8831 <description>&lt;p&gt;Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
8832 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
8833 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
8834 blir &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
8835 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;. Jeg er veldig
8836 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
8837 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
8838 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
8839 i denne sammenhengen.&lt;/p&gt;
8840 </description>
8841 </item>
8842
8843 <item>
8844 <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
8845 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
8846 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
8847 <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
8848 <description>&lt;p&gt;Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
8849 tekniske sporet på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
8850 2009&lt;/a&gt; å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
8851 å dømme blir det disse 9:&lt;/p&gt;
8852
8853 &lt;ul&gt;
8854
8855 &lt;li&gt;&quot;Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts&quot; med
8856 Jon &quot;maddog&quot; Hall&lt;/li&gt;
8857 &lt;li&gt;OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN&lt;/li&gt;
8858 &lt;li&gt;&quot;The inner workings of the OpenStreetmap project and the
8859 technology used&quot; med Andy Allan &lt;/li&gt;
8860 &lt;li&gt;Coreboot-relatert med Peter Stuge&lt;/li&gt;
8861 &lt;li&gt;&quot;Gratis værdata fra Meteorologisk institutt&quot; med Trond Michelsen&lt;/li&gt;
8862 &lt;li&gt;RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker&lt;/li&gt;
8863 &lt;li&gt;&quot;Developers guide to server-side productivity and fun using open
8864 source platforms and frameworks&quot; med en gjeng folk fra
8865 JavaBin-miljøet&lt;/li&gt;
8866 &lt;li&gt;&quot;G(et)it Nå!&quot; med Marcus Ramberg&lt;/li&gt;
8867 &lt;li&gt;Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
8868 Trachtenberg&lt;/li&gt;
8869
8870 &lt;/ul&gt;
8871
8872 &lt;p&gt;De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
8873 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
8874 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
8875 stort.&lt;/p&gt;
8876 </description>
8877 </item>
8878
8879 <item>
8880 <title>Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</title>
8881 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</link>
8882 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</guid>
8883 <pubDate>Sat, 28 Feb 2009 23:50:00 +0100</pubDate>
8884 <description>&lt;p&gt;At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
8885 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
8886 contract expire for each server. We have a machine (and service)
8887 register, which until recently did not contain much useful besides the
8888 machine room location and contact information for the system owner for
8889 each machine. To make it easier for us to track support contract
8890 status, I&#39;ve recently spent time on extending the machine register to
8891 include information about when the support contract expire, and to tag
8892 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
8893 machines. I extended a perl script already being used to import
8894 information about machines into the register, to also do some screen
8895 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
8896 are from these vendors), and automatically check the support status
8897 for the relevant machines. This make the support status information
8898 easily available and I hope it will make it easier for the computer
8899 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
8900 The result of this work documented that 27% of the machines in the
8901 registry is without a support contract, and made it very easy to find
8902 them. 27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
8903 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
8904 last, to have test machines and a platform for less important
8905 services. After all, the machines without a contract are working fine
8906 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
8907 them break down. When that happen, we can either fix it using spare
8908 parts from other machines or move the service to another old
8909 machine.&lt;/p&gt;
8910
8911 &lt;p&gt;I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
8912 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
8913 Werner Forsbring. The HP scraping was written by me after reading a
8914 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
8915 scraping was written by me based on the Dell code. I know the HTML
8916 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
8917 introduce more dependencies. This is the current incarnation:&lt;/p&gt;
8918
8919 &lt;pre&gt;
8920 use LWP::Simple;
8921 use POSIX;
8922 use WWW::Mechanize;
8923 use Date::Parse;
8924 [...]
8925 sub get_support_info {
8926 my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
8927 my $str;
8928
8929 if ( $model =~ m/^Dell / ) {
8930 # fetch website from Dell support
8931 my $url = &quot;http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;amp;cs=nodhs1&amp;amp;l=no&amp;amp;s=dhs&amp;amp;ServiceTag=$serial&quot;;
8932 my $webpage = get($url);
8933 return undef unless ($webpage);
8934
8935 my $daysleft = -1;
8936 my @lines = split(/\n/, $webpage);
8937 foreach my $line (@lines) {
8938 next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
8939 $line =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
8940 $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
8941
8942 my @f = split(/\;/, $line);
8943 @f = @f[13 .. $#f];
8944 my $lastend = &quot;&quot;;
8945 while ($f[3] eq &quot;DELL&quot;) {
8946 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
8947
8948 my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
8949 localtime(str2time($startstr)));
8950 my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
8951 localtime(str2time($endstr)));
8952 $str .= &quot;$type $start -&gt; $end &quot;;
8953 @f = @f[14 .. $#f];
8954 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
8955 }
8956 my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
8957 tag_machine_unsupported($machine)
8958 if ($lastend lt $today);
8959 }
8960 } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
8961 my $mech = WWW::Mechanize-&gt;new();
8962 my $url =
8963 &#39;http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do&#39;;
8964 $mech-&gt;get($url);
8965 my $fields = {
8966 &#39;BODServiceID&#39; =&gt; &#39;NA&#39;,
8967 &#39;RegisteredPurchaseDate&#39; =&gt; &#39;&#39;,
8968 &#39;country&#39; =&gt; &#39;NO&#39;,
8969 &#39;productNumber&#39; =&gt; $productnumber,
8970 &#39;serialNumber1&#39; =&gt; $serial,
8971 };
8972 $mech-&gt;submit_form( form_number =&gt; 2,
8973 fields =&gt; $fields );
8974 # Next step is screen scraping
8975 my $content = $mech-&gt;content();
8976
8977 $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
8978 $content =~ s/\s+/ /gm;
8979 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8980 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8981
8982 my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
8983
8984 while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
8985 my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
8986 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
8987 $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
8988 my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
8989 localtime(str2time($startstr)));
8990 my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
8991 localtime(str2time($stopstr)));
8992
8993 $str .= &quot;$type ($status) $start -&gt; $end &quot;;
8994
8995 tag_machine_unsupported($machine)
8996 if ($end lt $today);
8997 }
8998 } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
8999 # This code ignore extended support contracts.
9000 my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
9001 if ($producttype &amp;amp;&amp;amp; $serial) {
9002 my $content =
9003 get(&quot;http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;amp;brandind=5000008&amp;amp;Submit=Submit&amp;amp;type=$producttype&amp;amp;serial=$serial&quot;);
9004 if ($content) {
9005 $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
9006 $content =~ s/\s+/ /gm;
9007 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
9008 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
9009
9010 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
9011 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
9012
9013 $str .= &quot;($status) -&gt; $end &quot;;
9014
9015 my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
9016 tag_machine_unsupported($machine)
9017 if ($end lt $today);
9018 }
9019 }
9020 }
9021 return $str;
9022 }
9023 &lt;/pre&gt;
9024
9025 &lt;p&gt;Here are some examples on how to use the function, using fake
9026 serial numbers. The information passed in as arguments are fetched
9027 from dmidecode.&lt;/p&gt;
9028
9029 &lt;pre&gt;
9030 print get_support_info(&quot;hp.host&quot;, &quot;HP ProLiant BL460c G1&quot;, &quot;1234567890&quot;
9031 &quot;447707-B21&quot;);
9032 print get_support_info(&quot;dell.host&quot;, &quot;Dell Inc. PowerEdge 2950&quot;, &quot;1234567&quot;);
9033 print get_support_info(&quot;ibm.host&quot;, &quot;IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-&quot;,
9034 &quot;1234567&quot;);
9035 &lt;/pre&gt;
9036
9037 &lt;p&gt;I would recommend this approach for tracking support contracts for
9038 everyone with more than a few computers to administer. :)&lt;/p&gt;
9039
9040 &lt;p&gt;Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
9041 contracts, so it is useless in that case. The original Dell code do
9042 not handle extended support contracts either, but has been updated to
9043 do so.&lt;/p&gt;
9044 </description>
9045 </item>
9046
9047 <item>
9048 <title>Using bar codes at a computing center</title>
9049 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</link>
9050 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</guid>
9051 <pubDate>Fri, 20 Feb 2009 08:50:00 +0100</pubDate>
9052 <description>&lt;p&gt;At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
9053 in our computing center. This give us a challenge in tracking the
9054 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
9055 removed. Some times the location register is not updated when a
9056 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
9057 the &quot;missing&quot; computer.&lt;/p&gt;
9058
9059 &lt;p&gt;In the last issue of Linux Journal, I came across a project
9060 &lt;a href=&quot;http://www.libdmtx.org/&quot;&gt;libdmtx&lt;/a&gt; to write and read bar
9061 code blocks as defined in the
9062 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix&quot;&gt;The Data Matrix
9063 Standard&lt;/a&gt;. This is bar codes that can be read with a normal
9064 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
9065 codes can be read by libdmtx from one picture. The bar code standard
9066 allow up to 2 KiB to be written in the tag. There is another project
9067 with &lt;a href=&quot;http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/&quot;&gt;a bar code
9068 writer written in postscript&lt;/a&gt; capable of creating such bar codes,
9069 but this was the first time I found a tool to read these bar
9070 codes.&lt;/p&gt;
9071
9072 &lt;p&gt;It occurred to me that this could be used to tag and track the
9073 machines in our computing center. If both racks and computers are
9074 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
9075 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
9076 If we do this regularly for the entire room, we will find all
9077 locations, and can detect movements and removals.&lt;/p&gt;
9078
9079 &lt;p&gt;I decided to test if this would work in practice, and picked a
9080 random rack and tagged all the machines with their names. Next, I
9081 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
9082 these JPEG pictures to see how many tags it could read. This worked
9083 fairly well. If the pictures was well focused and not taken from the
9084 side, all tags in the image could be read. Because of limited space
9085 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
9086 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
9087 about half the rack. I had to limit the search time used by dmtxread
9088 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.&lt;/p&gt;
9089
9090 &lt;p&gt;My conclusion is that this could work, and we should probably look
9091 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
9092 easier automatic tracking of computers.&lt;/p&gt;
9093 </description>
9094 </item>
9095
9096 <item>
9097 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
9098 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</link>
9099 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</guid>
9100 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
9101 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
9102 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
9103 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
9104 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
9105 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
9106 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
9107 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
9108 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
9109 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
9110 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
9111 </description>
9112 </item>
9113
9114 <item>
9115 <title>Min reprap tar sakte form</title>
9116 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
9117 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
9118 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
9119 <description>&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
9120 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
9121 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
9122 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
9123 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
9124 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
9125 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
9126 relatert til Z-aksen og Y-aksen. &lt;/p&gt;
9127
9128 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
9129 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
9130 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
9131 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
9132 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
9133 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
9134
9135 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
9136 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
9137 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
9138
9139 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
9140 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
9141 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
9142 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
9143 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
9144
9145 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
9146 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
9147 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
9148 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
9149 arbeidet.&lt;/p&gt;
9150 </description>
9151 </item>
9152
9153 <item>
9154 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
9155 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
9156 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
9157 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
9158 <description>&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
9159 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
9160 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
9161 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
9162 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
9163 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
9164 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
9165 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
9166
9167 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
9168 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
9169 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
9170 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
9171 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
9172 forteller videre at noen jobber med å skrive
9173 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
9174 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
9175 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
9176 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
9177 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
9178 </description>
9179 </item>
9180
9181 <item>
9182 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
9183 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
9184 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
9185 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
9186 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
9187 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
9188 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;. Der ble definisjonen til
9189 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
9190 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
9191 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
9192 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
9193
9194 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
9195 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
9196 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
9197 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;. Personlig synes jeg det er en god ide, da
9198 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
9199 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
9200
9201 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
9202 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
9203 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
9204 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;. Jeg liker måten de bryter
9205 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
9206 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
9207 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
9208 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
9209
9210 &lt;blockquote&gt;
9211 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9212
9213 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
9214 som følger:&lt;/p&gt;
9215 &lt;ul&gt;
9216 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
9217 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
9218 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
9219 tid.&lt;/li&gt;
9220 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
9221 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
9222 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
9223 å delta.&lt;/li&gt;
9224 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
9225 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
9226 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
9227 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
9228 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
9229 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
9230 &lt;/ul&gt;
9231 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
9232 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
9233 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
9234 &lt;/blockquote&gt;
9235
9236 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
9237 </description>
9238 </item>
9239
9240 <item>
9241 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
9242 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
9243 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
9244 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
9245 <description>&lt;p&gt;Kom over
9246 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
9247 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
9248 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
9249 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
9250 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
9251 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935. Det må jeg si var
9252 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
9253 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
9254
9255 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
9256 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
9257 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
9258 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
9259 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
9260 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
9261 og
9262 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
9263 oppløsning.&lt;/p&gt;
9264 </description>
9265 </item>
9266
9267 <item>
9268 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
9269 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
9270 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
9271 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
9272 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
9273 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
9274 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
9275 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
9276 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
9277 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
9278 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
9279 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
9280
9281 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
9282 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
9283 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
9284 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
9285 </description>
9286 </item>
9287
9288 <item>
9289 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
9290 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
9291 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
9292 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
9293 <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
9294 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
9295 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
9296 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
9297 var involvert i
9298 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
9299 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
9300 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
9301 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
9302 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
9303 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
9304 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
9305 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
9306 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
9307 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
9308 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
9309
9310 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
9311 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
9312 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
9313 slike lesere.&lt;/p&gt;
9314
9315 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
9316 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
9317 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
9318 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
9319 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
9320 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
9321 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
9322 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
9323 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
9324 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
9325 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
9326 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
9327 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
9328
9329 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
9330 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
9331 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
9332 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
9333 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
9334 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
9335 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
9336 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
9337 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
9338 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
9339 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
9340 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
9341 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
9342 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
9343 begresninger gjelder.. &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
9344 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
9345 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9346
9347 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
9348 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
9349 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;. De ser pr. i
9350 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
9351 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
9352
9353 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
9354 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
9355 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
9356 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
9357 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
9358 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
9359 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
9360 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
9361 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
9362 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
9363 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
9364 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
9365 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
9366 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
9367 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
9368 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
9369
9370 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
9371 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
9372 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
9373 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
9374 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
9375 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
9376 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
9377 strid med kriteriene for Free Software
9378 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
9379 av FSF&lt;/a&gt;,
9380 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
9381 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
9382 publisert i
9383 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
9384 folder om dette&lt;/a&gt;. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
9385 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
9386 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
9387 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
9388 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
9389
9390 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2014-04-23:&lt;/strong&gt; Meteorologisk institutt
9391 har siden jeg skrev denne teksten endret
9392 &lt;ahref=&quot;http://api.met.no/lisens_data.html&quot;&gt;sine bruksvilkår for
9393 datasettet&lt;/a&gt; til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
9394 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
9395 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
9396 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
9397 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
9398 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
9399 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
9400 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
9401 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
9402 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
9403 database.&lt;/p&gt;
9404 </description>
9405 </item>
9406
9407 <item>
9408 <title>When web browser developers make a video player...</title>
9409 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</link>
9410 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</guid>
9411 <pubDate>Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100</pubDate>
9412 <description>&lt;p&gt;As part of the work we do in &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
9413 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
9414 page with embedded video for easy access to the recording. Putting a
9415 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
9416 browsers and across all operating systems is not easy. I hope this
9417 will become easier when the &amp;lt;video&amp;gt; tag is implemented in all
9418 browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several
9419 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
9420 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
9421 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
9422 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
9423 &amp;lt;video&amp;gt; tag, the &amp;lt;object&amp;gt; tag, the &amp;lt;embed&amp;gt; tag and
9424 the &amp;lt;applet&amp;gt; tag. All of these take a lot of options, and
9425 finding the best options is a major challenge.&lt;/p&gt;
9426
9427 &lt;p&gt;I just tested the experimental Opera browser available from &lt;a
9428 href=&quot;http://labs.opera.com&quot;&gt;labs.opera.com&lt;/a&gt;, to see how it handled
9429 a &amp;lt;video&amp;gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
9430 I was not very impressed. The browser start by fetching a picture
9431 from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is
9432 definitely very early in the recording. So far, so good. Next,
9433 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
9434 of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait
9435 for several minutes for the downloading to finish. When the download
9436 is done, the playing of the video do not start! Waiting for the
9437 download, but I do not get to see the video? Some testing later, I
9438 discover that I have to add the controls=&quot;true&quot; attribute to be able
9439 to get a play button to pres to start the video. Adding
9440 autoplay=&quot;true&quot; did not help. I sure hope this is a misfeature of the
9441 test version of Opera, and that future implementations of the
9442 &amp;lt;video&amp;gt; tag will stream recordings by default, or at least start
9443 playing when the download is done.&lt;/p&gt;
9444
9445 &lt;p&gt;The test page I used (since changed to add more attributes) is
9446 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/&quot;&gt;available
9447 from the nuug site&lt;/a&gt;. Will have to test it with the new Firefox
9448 too.&lt;/p&gt;
9449
9450 &lt;p&gt;In the test process, I discovered a missing feature. I was unable
9451 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
9452 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I
9453 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)&lt;/p&gt;
9454 </description>
9455 </item>
9456
9457 <item>
9458 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
9459 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
9460 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
9461 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
9462 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
9463 med en norsk utgave av
9464 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
9465 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
9466 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
9467 å bruke kart og web. &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
9468 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
9469 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
9470 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
9471 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
9472 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
9473 til ny funksjonalitet.
9474 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
9475 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
9476 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
9477 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
9478 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
9479 med dem. Dette blir bra.&lt;/p&gt;
9480 </description>
9481 </item>
9482
9483 <item>
9484 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
9485 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
9486 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
9487 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
9488 <description>&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
9489 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
9490 i dag.&lt;/p&gt;
9491
9492 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
9493 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
9494 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
9495 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
9496 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
9497 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
9498 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
9499 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
9500 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
9501 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
9502 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
9503
9504 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
9505 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
9506 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
9507 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
9508 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
9509
9510 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
9511 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
9512 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
9513 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
9514 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
9515 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
9516 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
9517 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm. Håper vater kan
9518 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
9519 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
9520
9521 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
9522 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
9523 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
9524 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
9525 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
9526 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
9527 </description>
9528 </item>
9529
9530 <item>
9531 <title>Software video mixer on a USB stick</title>
9532 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</link>
9533 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</guid>
9534 <pubDate>Sun, 28 Dec 2008 15:40:00 +0100</pubDate>
9535 <description>&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Norwegian Unix User Group&lt;/a&gt; is
9536 recording our montly presentation on video, and recently we have
9537 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
9538 directly with the video stream. For this, we use the
9539 &lt;a href=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/&quot;&gt;dvswitch&lt;/a&gt; package from
9540 the Debian video team. As this require quite one computer per video
9541 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
9542 borrow laptops. And to avoid having to install extra software on
9543 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
9544 bootable USB stick. The software required is dvswitch with assosiated
9545 source, sink and mixer applications and
9546 &lt;a href=&quot;http://www.kinodv.org/&quot;&gt;dvgrab&lt;/a&gt;. To allow this setup to
9547 work without any configuration, I&#39;ve patched dvswitch to use
9548 &lt;a href=&quot;http://www.avahi.org/&quot;&gt;avahi&lt;/a&gt; to connect the various parts
9549 together. And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
9550 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
9551 with USB sources. We have not yet tested this setup in a production
9552 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
9553 video mixer in a very short time frame. We will need it for
9554 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
9555
9556 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz&quot;&gt;The
9557 USB image&lt;/a&gt; is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
9558 larger stick as well.&lt;/p&gt;
9559 </description>
9560 </item>
9561
9562 <item>
9563 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
9564 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
9565 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
9566 <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
9567 <description>&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
9568 programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
9569 reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare. Den gode
9570 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
9571 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
9572 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
9573 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
9574 &lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
9575 kildekoden er tilgjengelig fra
9576 &lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
9577 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
9578 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
9579 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
9580 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
9581 &quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;
9582
9583 &lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
9584 Adobe Flex. Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash. I
9585 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
9586 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
9587 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert. Det var
9588 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
9589 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
9590 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
9591 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
9592 &lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
9593 data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
9594 width=&quot;100%&quot;
9595 height=&quot;100%&quot;
9596 &amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
9597
9598 &lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
9599 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
9600 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
9601 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
9602 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
9603 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
9604 programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
9605 &lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;. Jeg spurte
9606 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
9607 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
9608 heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;
9609
9610 &lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
9611 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
9612 Eclipse-utvidelse i
9613 &lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
9614 betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
9615 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
9616 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
9617 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
9618 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
9619 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
9620 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
9621 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
9622 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
9623 av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
9624 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
9625 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;
9626
9627 &lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
9628 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
9629 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
9630 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
9631 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
9632 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
9633 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
9634 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
9635 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
9636 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
9637 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
9638 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
9639 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
9640 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
9641 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
9642 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
9643 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
9644 </description>
9645 </item>
9646
9647 <item>
9648 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</title>
9649 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</link>
9650 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</guid>
9651 <pubDate>Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100</pubDate>
9652 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
9653 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach &#39;Hoeken&#39;
9654 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
9655 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
9656 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
9657 bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
9658
9659 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
9660 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
9661 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
9662 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
9663 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
9664 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
9665 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
9666 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
9667 jul.&lt;/p&gt;
9668 </description>
9669 </item>
9670
9671 <item>
9672 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</title>
9673 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</link>
9674 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</guid>
9675 <pubDate>Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100</pubDate>
9676 <description>&lt;p&gt;NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
9677 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
9678 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
9679 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.&lt;/p&gt;
9680
9681 &lt;p&gt;Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
9682 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
9683 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
9684 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
9685 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
9686 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
9687 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
9688 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
9689 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
9690 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
9691 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
9692 og kan melde seg på aktive@nuug.no.&lt;/p&gt;
9693 </description>
9694 </item>
9695
9696 <item>
9697 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</title>
9698 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</link>
9699 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</guid>
9700 <pubDate>Tue, 2 Dec 2008 12:00:00 +0100</pubDate>
9701 <description>&lt;p&gt;Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
9702 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
9703 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
9704 dager, hvis alt går bra.&lt;/p&gt;
9705
9706 &lt;p&gt;Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
9707 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
9708 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
9709 bort første pakke.&lt;/p&gt;
9710 </description>
9711 </item>
9712
9713 <item>
9714 <title>Reprap-pakke tapt i posten</title>
9715 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</link>
9716 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</guid>
9717 <pubDate>Thu, 27 Nov 2008 21:20:00 +0100</pubDate>
9718 <description>&lt;p&gt;Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
9719 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
9720 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
9721 håpe det går bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
9722
9723 &lt;p&gt;Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
9724 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
9725 lenge alt er klart til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
9726 2009&lt;/a&gt; i april, så er det greit.&lt;/p&gt;
9727 </description>
9728 </item>
9729
9730 <item>
9731 <title>Amigafolket holder ut</title>
9732 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</link>
9733 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</guid>
9734 <pubDate>Wed, 26 Nov 2008 06:05:00 +0100</pubDate>
9735 <description>&lt;p&gt;En sak på &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/&quot;&gt;Linux Today&lt;/a&gt; om
9736 &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV&quot;&gt;Amiga&lt;/a&gt;
9737 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
9738 minnet meg på prosjektet Aros.
9739 &lt;a href=&quot;http://aros.sourceforge.net/&quot;&gt;Aros-prosjektet&lt;/a&gt; går ut på å
9740 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
9741 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
9742 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
9743 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?&lt;/p&gt;
9744 </description>
9745 </item>
9746
9747 <item>
9748 <title>Mens vi venter på 3D-skriveren</title>
9749 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</link>
9750 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</guid>
9751 <pubDate>Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100</pubDate>
9752 <description>&lt;p&gt;Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
9753 å få min replikator på plass, har jeg som del av
9754 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;NUUGs
9755 3D-skriverprosjekt&lt;/a&gt; bestilt deler til en
9756 &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt; fra utlandet, som skal
9757 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
9758 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
9759 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
9760 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
9761 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
9762 hjemmelagede utgaven. :)&lt;/p&gt;
9763
9764 &lt;p&gt;Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
9765 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
9766 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
9767 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
9768 henting. Det var 2008-11-07. Postens sporingssystem forteller at
9769 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
9770 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
9771 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
9772 håper det ikke går tapt på samme vis.&lt;/p&gt;
9773 </description>
9774 </item>
9775
9776 </channel>
9777 </rss>
Nettsider og blogg.