blog/tags/intervju/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged intervju</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="intervju.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "intervju".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__C_dric_Boutillier.html">Debian Edu interview: Cédric Boutillier</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          4th June 2013
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>It has been a while since my last English
  32 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
  33 interview last November.  But the developers and translators are still
  34 pulling along to get the Wheezy based release out the door, and this
  35 time I managed to get an interview from one of the French translators
  36 in the project, Cédric Boutillier.</p>
  37
  38 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
  39
  40 <p>I am 34 year old. I live near Paris, France. I am an assistant
  41 professor in probability theory. I spend my daytime teaching
  42 mathematics at the university and doing fundamental research in
  43 probability in connexion with combinatorics and statistical physics.</p>
  44
  45 <p>I have been involved in the Debian project for a couple of years
  46 and became Debian Developer a few months ago. I am working on Ruby
  47 packaging, publicity and translation.</p>
  48
  49 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
  50 project?</strong></p>
  51
  52 <p>I came to the Debian Edu project after a call for translation of
  53 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals">the
  54 Debian Edu manual</a> for the release of Debian Edu Squeeze. Since
  55 then, I have been working on updating the French translation of the
  56 manual.
  57
  58 <p>I had the opportunity to make an installation of Debian Edu in a
  59 virtual machine when I was preparing localised version of some screen
  60 shots for the manual. I was amazed to see it worked out of the box and
  61 how comprehensive the list of software installed by default was.</p>
  62
  63 <p>What amazed me was the complete network infrastructure directly
  64 ready to use, which can and the nice administration interface provided
  65 by <a href="https://oss.gonicus.de/labs/gosa/">GOsa²</a>.  What pleased
  66 me also was the fact that among the software installed by default,
  67 there were many "traditional" educative software to learn languages,
  68 to count, to program... but also software to develop creativity and
  69 artistic skills with music (<a href="http://ardour.org/">Ardour</a>,
  70 <a href="http://audacity.sourceforge.net/">Audacity</a>) and
  71 movies/animation (I was especially thinking of
  72 <a href="http://linuxstopmotion.sourceforge.net/">Stopmotion</a>).</p>
  73
  74 <p>I am following the development of Debian Edu and am hanging out on
  75 <a href="irc://irc.debian.org/%23debian-edu">#debian-edu</a>.
  76 Unfortunately, I don't much time to get more involved in this
  77 beautiful project.</p>
  78
  79 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
  80 Edu?</strong></p>
  81
  82 <p>For me, the main advantages of Skolelinux/Debian Edu are its
  83 community of experts and its precise documentation, as well as the
  84 fact that it provides a solution ready to use.</p>
  85
  86 <p>I would add also the fact that it is based on the rock solid Debian
  87 distribution, which ensures stability and provides a huge collection
  88 of educational free software.</p>
  89
  90 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
  91 Edu?</strong></p>
  92
  93 <p>Maybe the lack of manpower to do lobbying on the
  94 project. Sometimes, people who need to take decisions concerning IT do
  95 not have all the elements to evaluate properly free software
  96 solutions. The fact that support by a company may be difficult to find
  97 is probably a problem if the school does not have IT personnel.</p>
  98
  99 <p>One can find support from a company by looking at
 100 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">the
 101 wiki dokumentation</a>, where some countries already have a number of
 102 companies providing support for Debian Edu, like Germany or
 103 Norway. This list is easy to find readily from the manual. However,
 104 for other countries, like France, the list is empty. I guess that
 105 consultants proposing support for Debian would be able to provide some
 106 support for Debian Edu as well.</p>
 107
 108 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 109
 110 <p>I am using the KDE Plasma Desktop. But the pieces of software I use
 111 most runs in a terminal: Mutt and OfflineIMAP for emails, latex for
 112 scientific documents, mpd for music. VIM is my editor of choice.  I am
 113 also using the mathematical software
 114 <a href="http://www.scilab.org/en/scilab/about‎">Scilab</a> and
 115 <a href="http://www.sagemath.org/index.html‎">Sage</a> (built from
 116 source as not completely packaged for Debian, yet).
 117
 118 <p><strong>Do you have any suggestions for teachers interested in
 119 using the free software in Debian to teach mathematics and
 120 statistics?</strong></p>
 121
 122 <p>I do not have any "nice" recommendations for statistics. At our
 123 university, we use both <a href="http://www.r-project.org/‎">R</a> and
 124 Scilab to teach statistics and probabilistic simulations. For
 125 geometry, there are nice programs:</p>
 126
 127 <ul>
 128
 129 <li><a href="http://www.drgeo.eu/">drgeo</a> and
 130 <a href="http://edu.kde.org/applications/all/kig‎">kig</a> to do
 131 constructions in planar geometry
 132
 133 <li><a href="http://www.geom.uiuc.edu/software/download/kali.html">kali</a>
 134 to discover symmetry groups (the so-called wallpapers and frieze
 135 groups), although the interface looks a bit old.</li>
 136
 137 </ul>
 138
 139 <p>I like also
 140 <a href="http://edu.kde.org/applications/all/cantor">cantor</a>, which
 141 provides a uniform interface to SciLab, Sage,
 142 <a href="http://directory.fsf.org/wiki/Octave‎">Octave</a>, etc...</p>
 143
 144 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 145 get schools to use free software?</strong></p>
 146
 147 <p>My suggestions would be to</p>
 148
 149 <ul>
 150
 151 <li>advertise the reduction of costs when free software is used.</li>
 152
 153 <li>communicate about the quality of free software projects, using
 154     well known examples like Firefox, ThunderBird and
 155     OpenOffice.org/LibreOffice.</li>
 156
 157 <li>advertise the living and strong community around the project.</li>
 158
 159 <li>show that it is not more difficult to use than any other
 160     system.</li>
 161
 162 </ul>
 163
 164       </div>
 165       <div class="tags">
 166
 167
 168         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 169
 170
 171       </div>
 172     </div>
 173     <div class="padding"></div>
 174
 175     <div class="entry">
 176       <div class="title">
 177         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
 178       </div>
 179       <div class="date">
 180         24th May 2013
 181       </div>
 182       <div class="body">
 183         <p>En ting
 184 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
 185 hatt mye glede av er studentprosjekter.  F.eks.  er
 186 <a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
 187 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux.  De siste
 188 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
 189 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
 190 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
 191 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux.  Jeg spurte han
 192 om et intervju.</p>
 193
 194 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 195
 196 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
 197 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
 198 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
 199 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
 200 det alltid noe nytt å lære.  Noe som igjen har gjort det svært
 201 interessant å følge med på utviklingen.  Jeg valgte dataingeniør
 202 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
 203 av store systemer.</p>
 204
 205 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 206
 207 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
 208 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
 209 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
 210 hjemmesider.  Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
 211 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
 212 <a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>.  Altså en
 213 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
 214 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
 215 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
 216 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
 217 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
 218 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
 219 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
 220 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
 221 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
 222 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
 223 <a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
 224 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
 225 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
 226 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
 227 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
 228 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
 229 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
 230 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
 231 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
 232 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
 233 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
 234 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
 235 kontorprogrammer fungerer godt.  Det kan derfor konkluderes med at
 236 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
 237
 238 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
 239 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
 240 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
 241 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
 242 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
 243
 244 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
 245 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
 246 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
 247 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
 248 <a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
 249 dette.</p>
 250
 251 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 252
 253 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
 254 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
 255 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
 256 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
 257 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
 258 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
 259 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
 260 tillegg til organisasjoner kan klare seg med.  At prosjektet tilbyr en
 261 så komplett løsning er en kjempefordel.  Installasjonen er knirkefri
 262 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
 263
 264 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 265
 266 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
 267 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
 268 like stor grad som for eksempel
 269 <a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider.  Deres side
 270 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
 271 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
 272 det.  Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
 273 Skolelinux-prosjektet.</p>
 274
 275 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 276
 277 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
 278 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
 279 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
 280 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
 281 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
 282 scripts.</p>
 283
 284 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 285 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 286
 287 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
 288 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
 289 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
 290 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
 291 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
 292 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
 293 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
 294 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
 295 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
 296 betraktelig.</p>
 297
 298       </div>
 299       <div class="tags">
 300
 301
 302         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 303
 304
 305       </div>
 306     </div>
 307     <div class="padding"></div>
 308
 309     <div class="entry">
 310       <div class="title">
 311         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
 312       </div>
 313       <div class="date">
 314         22nd February 2013
 315       </div>
 316       <div class="body">
 317         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
 318 samlet et nytt intervju med en av folkene i
 319 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
 320 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
 321 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
 322
 323 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 324
 325 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
 326 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
 327 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
 328 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
 329 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
 330 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
 331 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
 332 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
 333 har eg hatt i forbindelse med drifting av
 334 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
 335 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
 336 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
 337 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
 338
 339 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 340
 341 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
 342 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
 343 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
 344 interesse for prosjektet.</p>
 345
 346 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 347
 348 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
 349 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
 350 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
 351 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
 352 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
 353 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
 354 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
 355 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
 356
 357 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 358
 359 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
 360 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
 361 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
 362 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
 363 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
 364 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
 365 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
 366
 367 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 368
 369 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
 370 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
 371 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
 372
 373 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 374 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 375
 376 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
 377 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
 378 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
 379 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
 380 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
 381 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
 382 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
 383 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
 384 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
 385 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
 386 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
 387 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
 388 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
 389 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
 390 mot desse fagsystema.</p>
 391
 392 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
 393 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
 394 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
 395
 396       </div>
 397       <div class="tags">
 398
 399
 400         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 401
 402
 403       </div>
 404     </div>
 405     <div class="padding"></div>
 406
 407     <div class="entry">
 408       <div class="title">
 409         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html">Debian Edu interview: Angela Fuß</a>
 410       </div>
 411       <div class="date">
 412         14th November 2012
 413       </div>
 414       <div class="body">
 415         <p>Here is another interview with one of the people in the <a
 416 href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
 417 community.  I am running short on people willing to be interviewed, so
 418 if you know about someone I should interview, Please send me an email.
 419 After asking for many months, I finally managed to lure another one of
 420 the people behind the German
 421 "<a href="http://wiki.it-zukunft-schule.de/">IT-Zukunft Schule</a>"
 422 project out from maternity leave to conduct an interview.  Give a warm
 423 welcome to Angela Fuß. :)</p>
 424
 425 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 426
 427 <p>I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near
 428 Denmark. I live in a patchwork family with "my man" Mike Gabriel, my
 429 two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son.
 430
 431 <p>At the moment - because of our little baby - I am spending most of
 432 the day by being a caring and organising mom for all the kids.
 433 Besides that I am really involved into and occupied with several inner
 434 growth processes: New born souls always bring the whole familiar
 435 system into movement and that needs time and focus ;-).  We are also
 436 in the middle of buying a house and moving to it.</p>
 437
 438 <p>In 2013 I will work again in my job in a German foundation for
 439 nature conservation. I am doing public relation work there.  Besides
 440 that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am
 441 working in our own school project "IT-Zukunft Schule" in North
 442 Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer
 443 relationship management and the communication processes in the
 444 project.</p>
 445
 446 <p>Since 2001 I constantly have been training myself in communication
 447 and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener
 448 and a yoga teacher.</p>
 449
 450 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
 451 project?</strong></p>
 452
 453 <p>I fell in love with Mike ;-).</p>
 454
 455 <p>Very soon after getting to know him I was completely enrolled into
 456 Free Software.  At this time Mike did IT-services for one newly
 457 founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for
 458 their IT environment.  Often when Mike came home from working at the
 459 newly founded school I found myself listening to his complaints about
 460 several points where the communication with the schools head or the
 461 teachers did not work.  So we were clear that he would not work for
 462 one more school if we did not set up a structure for communication
 463 between him, the schools head, the teachers, the students and the
 464 parents.</p>
 465
 466 <p>Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we
 467 started to get an overview of free software solutions suitable for
 468 schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt
 469 Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building
 470 networks of people and in being in communication we dived into
 471 Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern
 472 Germany.</p>
 473
 474 <p>For information about our school project you can read
 475 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html">the
 476 interview with Mike Gabriel</a>.</p>
 477
 478 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
 479 Edu?</strong></p>
 480
 481 <p>First I have to say: I cannot answer this question technically. My
 482 answer comes rather from a social point of view.</p>
 483
 484 <p>The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large
 485 and strong international community of Debian Developers in the
 486 background which is very alive and connected over mailinglists, blogs
 487 and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If
 488 something does not work they will somehow fix it. All is well
 489 ;-). This is of course a user experience.  What I also get as a big
 490 advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and
 491 works with it can also contribute to it - that includes students,
 492 teachers, parents...</p>
 493
 494 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
 495 Edu?</strong></p>
 496
 497 <p>I will answer this question relating to the internal structure of
 498 Skolelinux / Debian Edu.</p>
 499
 500 <p>What I see as a major disadvantage is that there is a gap between
 501 the group of developers for Debian Edu and the people who make the
 502 marketing, that means the people that bring Skolelinux to the
 503 schools. There is a lack of communication between these two groups and
 504 I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.</p>
 505
 506 <p>Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a
 507 do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a
 508 democracy or some kind of hierarchical project structure would be good
 509 and helpful.  I am also missing some kind of contact between the
 510 Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international
 511 level. I think it would be good if there was more sharing between the
 512 different countries using Skolelinux / Debian Edu.</p>
 513
 514 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 515
 516 <p>On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop
 517 on.  As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin,
 518 LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of
 519 my N900 running with Maemo.</p>
 520
 521 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 522 get schools to use free software?</strong></p>
 523
 524 <p>I am really convinced that in our school project "IT-Zukunft
 525 Schule" we have developed (and keep developing) a great way to get
 526 schools to use Free Software. We have written a detailed concept for
 527 that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the
 528 strategy has three crucial pillars:</p>
 529
 530 <ul>
 531
 532 <li>We really take time to get what sort of stories, questions and
 533 concerns the schools head and the teachers have about using different
 534 kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.</li>
 535
 536 <li>Our solution for schools is never just technical. In the centre
 537 are always the people who are going to use the software. From the very
 538 beginning of the planning for a school, we tell the schools head that
 539 they are paying us not only for a technical solution for their school,
 540 they also pay us for leading all the communication processes
 541 needed. If they do not want that, we are not working with them because
 542 we cannot give a guarantee for the quality of our work then.</li>
 543
 544 <li>Another focus lies in the training of teachers and students in
 545 co-administrating the IT-System at their school. They start getting in
 546 contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the
 547 offer to become more and more independent from us.</li>
 548
 549 </ul>
 550
 551       </div>
 552       <div class="tags">
 553
 554
 555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 556
 557
 558       </div>
 559     </div>
 560     <div class="padding"></div>
 561
 562     <div class="entry">
 563       <div class="title">
 564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html">Debian Edu interview: Giorgio Pioda</a>
 565       </div>
 566       <div class="date">
 567         17th September 2012
 568       </div>
 569       <div class="body">
 570         <p>After a long break in my row of interviews with people in the
 571 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
 572 community, I finally found time to wrap up another.  This time it is
 573 Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of
 574 this year, asking questions and inspiring us to improve the first time
 575 administrators experience with Skolelinux. :) The interview was
 576 conduced in May, but I only found time to publish it now.</p>
 577
 578 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 579
 580 <p>I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher
 581 in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light"
 582 university) schools. Five years ago I started to manage a Learning
 583 Management Service server and slowly I got more and more involved with
 584 IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I
 585 got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry
 586 labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in
 587 the IT-courses during university where sufficient to start. Self
 588 training is anyway very important</p>
 589
 590 <p>I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the
 591 <a href="http://www.spse.ch/">SPSE school</a> (secondary) is a very
 592 special sport school for young people who try to became sport pro (for
 593 all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are
 594 recognised by the Olympic Swiss Organisation.
 595
 596 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 597 project?</strong></p>
 598
 599 <p>Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it
 600 already several years ago. But since the system was still not
 601 Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't
 602 use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the
 603 next school year, since the squeeze release solved this security
 604 hole.</p>
 605
 606 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 607 Edu?</strong></p>
 608
 609 <p>Many. First of all there is a strong and living community that is
 610 very generous for help and hints.  Chat help is crucial, together with
 611 the mailing list.  Second. With Skolelinux you get an already well
 612 engineered platform and you don't have to start to build up your PDC
 613 and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I
 614 can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard
 615 platform, it is way easier to educate other IT people and even if the
 616 head IT is sick another one could pick up the task without too much
 617 hassle.</p>
 618
 619 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 620 Edu?</strong></p>
 621
 622 <p>The only real problem I see is that it is a little too less
 623 flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but
 624 there are many reasons that force for another choice. For example the
 625 need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some
 626 devices that have specific software packages for another specific
 627 distribution (I have such a case for whiteboards that have only
 628 Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient
 629 and eduroaming, hoping not to use them ;-)</p>
 630
 631 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 632
 633 <p>I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with
 634 mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad
 635 combination is exotic... well I discovered right yesterday that
 636 <a href="http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html">Perceus</a>
 637 has the same...</p>
 638
 639 <p>For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good
 640 only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if
 641 something breaks.  Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R
 642 statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.</p>
 643
 644 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 645 get schools to use free software?</strong></p>
 646
 647 <P>I think that the only real argument that school managers "hear" is
 648 cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability,
 649 just because they are normally not open to change.</p>
 650
 651 <p>Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able
 652 to switch between different OS is a plus value); teachers and managers
 653 don't.</p>
 654
 655 <p>We decided to move to Linux because students at our school have own
 656 laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use;
 657 we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20
 658 machine to fix for viral infections... With Linux this has been
 659 reduced to zero, since people installs almost only from official
 660 repositories. I think that our special needs brought us to Linux.
 661 Those who don't have such needs will hardly move to Linux.</p>
 662
 663       </div>
 664       <div class="tags">
 665
 666
 667         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 668
 669
 670       </div>
 671     </div>
 672     <div class="padding"></div>
 673
 674     <div class="entry">
 675       <div class="title">
 676         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__George_Bredberg.html">Debian Edu interview: George Bredberg</a>
 677       </div>
 678       <div class="date">
 679          9th July 2012
 680       </div>
 681       <div class="body">
 682         <p>The <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
 683 Skolelinux</a> project have users all over the globe, but until
 684 recently we have not known about any users in Norway's neighbour
 685 country Sweden.  This changed when George Bredberg showed up in March
 686 this year on the mailing list, asking interesting questions about how
 687 to adjust and scale the just released
 688 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
 689 Wheezy</a> setup to his liking.  He granted me an interview, and I am
 690 happy to share his answers with you here.</p>
 691
 692 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 693
 694 <p>I'm a 44 year old country guy that have been working 12 years at
 695 the same school as 50% IT-manager and 50% Teacher. My educational
 696 background is fil.kand in history and religious beliefs, an exam as a
 697 "folkhighschool" teacher, that is, for teaching grownups.  In
 698 Norwegian I believe it's called "Vuxenupplaring". I also have a master
 699 in "Technology and social change". So I'm not really a tech guy, I
 700 just like to study how humans and technology interact and that is my
 701 perspective when working with IT.</p>
 702
 703 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 704 project?</strong></p>
 705
 706 I have followed the Skolelinux project for quite some time by
 707 now. Earlier I tested out the K12-LTSP project, which we used for some
 708 time, but I really like the idea of having a distribution aimed to be
 709 a complete solution for schools with necessary tools integrated. When
 710 K12-LTSP abandoned that idea some years ago, I started to look more
 711 seriously into Skolelinux instead.
 712
 713 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 714 Edu?</strong></p>
 715
 716 The big point of Skolelinux to me is that it is a complete
 717 distribution, ready to install. It has LDAP-support, MS Windows
 718 integration tools and so forth already configured, saving an
 719 administrator a lot of time and headache. We were using another Linux
 720 based thin-client system called Thinlinc, that has served us very
 721 well. But that Skolelinux is based on VNC and LTSP, to me, is better
 722 when it comes to the kind of multimedia used in schools. That is
 723 showing videos from Youtube or educational TV. It is also easier to
 724 mix thin clients with workstations, since the user settings will be the
 725 same. In our VNC-based solution you had to "beat around the bush" by
 726 setting up a second, hidden, home-directory for user settings for the
 727 workstations, because they will be different from the ones used on the
 728 thin clients. Skolelinux support for diskless workstations are very
 729 convenient since a school today often need to use a class room
 730 projector showing videos in full screen. That is easily done with a
 731 small integrated media computer running as a diskless workstation. You
 732 have only two installs to update and configure. One for the thin
 733 clients and one for the workstations. Also saving a lot of time.  Our
 734 old system was also based on Redhat and CentOS. They are both very
 735 nice distributions, but they are sometimes painfully slow when it
 736 comes to updating multimedia support and multimedia programs (even
 737 such as Gimp), leaving us with a bit "oldish" applications. Debian is
 738 quicker to update.
 739
 740 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 741 Edu?</strong></p>
 742
 743 <p>Debian is a bit too quick when it comes to updating. As an example
 744 we use old HP terminals as thinclients, and two times already this
 745 year (2012) the updates you get from the repositories has stopped
 746 sound from working with them.  It's a kernel/ALSA issue. So you have
 747 to be more careful properly testing the updates before you run them in
 748 a production environment. This has never happened with CentOS.</p>
 749
 750 <p>I also would like to be able to set my own domain-settings at
 751 install time.  In Skolelinux they are kind of hard coded into the
 752 distribution, when it comes to LDAP and at least samba integration.
 753 That is more a cosmetic/translation issue, and not a real problem.
 754 Running MS Windows applications within the Skolelinux environment needs
 755 to be better supported. That is, running them seamlessly via RDP, and
 756 support for single-sign on.  That will make the transition to free
 757 software easier, because you can keep the applications you really
 758 need.  No support will make it impossible if you work in a school where
 759 some applications can't be open source. As for us we really need to
 760 run Adobe InDesign in our journalist classes.  We run a journalist
 761 education, and is one of the very few non university ones that is ok:d
 762 by Svenska journalistförbundet (Swedish journalist association).  Our
 763 education gives the pupils the right of membership there, once they
 764 are done.  This is important if you want to get a job.</p>
 765
 766 <p>Adobe InDesign is the program most commonly used in newspapers and
 767 magazines.  We used Quark Express before, but they seem to loose there
 768 market to Adobe. The only "equivalent" to InDesign in the opensource
 769 world is Scribus, and its not advanced enough. At least not according
 770 to the teacher. I think it would be possible to use it, because they
 771 are not supposed to learn a program, they are supposed to learn how to
 772 edit and compile a newspaper.  But politically at our school we are not
 773 there yet.  And Scribus lacks a lot of things you find i InDesign.</p>
 774
 775 <p>We used even a windows program for sound editing when it comes to
 776 the radio-journalist part. The year to come we are going to try
 777 Audacity. That software has the same kind of limitations compared to
 778 Adobe Audition, but that teacher is a bit more open minded. We have
 779 tried Ardour also, but that instead is more like a music studio
 780 program, not intended for the kind of editing taking place in a radio
 781 studio. Its way to complex and the GUI is to scattered when you only
 782 want to cut, make pass-overs, add extra channels and normalise.  Those
 783 things you can do in Audacity, but its not as easy as in Audition. You
 784 have to do more things manually with envelopes, and that is a bit old
 785 fashion and timewasting. Its also harder to cut and move sound from
 786 one channel to another, which is a thing that you do frequently
 787 because you often find yourself needing to rearrange parts of the
 788 sound file.</p>
 789
 790 <p>So, I am not sure we will succeed in replacing even Audition, but we
 791 will try.  The problem is the students have certain expectations when
 792 they start an education towards a profession.  So the programs has to
 793 look and feel professional.  Good thing with radio, there are many
 794 programs out there, that radio studios use, so its not as standardised
 795 as Newspaper editing. That means, it does not really matter what
 796 program they learn, because once they start working they still have to
 797 learn the program the studio uses, so instead focus has to be to learn
 798 the editing part without to much focus on a specific software.</p>
 799
 800 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 801
 802 <p>Myself I'm running Linux Mint, or Ubuntu these days.  I use almost
 803 only open source software, and preferably Linux based. When it comes
 804 to most used applications its OpenOffice, and Firefox (of course ;)
 805 )</p>
 806
 807 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 808 get schools to use free software?</strong></p>
 809
 810 <p>To get schools to use free software there has to be good open
 811 source software that are windows based, to ease the transition. But
 812 it's also very important that the multimedia support is working
 813 flawlessly.  The problems with Youtube, Twitter, Facebook and whatever
 814 will create problems when it comes to both teachers and
 815 students. Economy are also important for schools, so using thin
 816 clients, as long as they have good multimedia support, is a very good
 817 idea. It's also important that the open source software works even for
 818 the administration.  It's hard to convince the teachers to stick with
 819 open source, if the principal has to run Windows.  It also creates a
 820 problem if some classes has to use Windows for there tasks, since that
 821 will create a difference in "status" between classes, so a good
 822 support for running windows applications via the thin client (Linux)
 823 desktop is essential.  At least at our school, where we have mixed
 824 level of educations, from high-school to journalist-school.</p>
 825
 826 <p>Update 2012-07-09 08:30: Paul Wise tipped me on IRC about three
 827 useful sources related to Free Software for radio stations: the LWN
 828 article <a href="https://lwn.net/Articles/481607/">Radio station
 829 management with Airtime</a>,
 830 <a href="http://www.sourcefabric.org/en/airtime/">Airtime</a> which
 831 claim to be a Free open source radio automation software and
 832 <a href="http://www.rivendellaudio.org/">Rivendell</a> which claim to
 833 be complete radio broadcast automation solution.  All of them seem
 834 useful to the aspiring radio producer.</p>
 835
 836       </div>
 837       <div class="tags">
 838
 839
 840         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 841
 842
 843       </div>
 844     </div>
 845     <div class="padding"></div>
 846
 847     <div class="entry">
 848       <div class="title">
 849         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
 850       </div>
 851       <div class="date">
 852         30th June 2012
 853       </div>
 854       <div class="body">
 855         <p>Tidligere leder av
 856 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
 857 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
 858 i media og
 859 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
 860 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
 861 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
 862 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
 863 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
 864 noen måneder etter at
 865 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
 866 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
 867
 868 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 869
 870 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
 871 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
 872 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
 873 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
 874 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
 875 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
 876
 877 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 878
 879 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
 880 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
 881 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
 882 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
 883 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
 884 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
 885 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
 886 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
 887 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
 888 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
 889 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
 890 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
 891 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
 892 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
 893 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
 894 Windows.</p>
 895
 896 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 897
 898 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
 899 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
 900 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
 901 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
 902 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
 903 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
 904 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
 905 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
 906 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
 907 forårsaket av "kreative" elever.</p>
 908
 909 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 910
 911 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
 912 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
 913 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
 914 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
 915
 916 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 917
 918 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
 919 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
 920 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
 921 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
 922 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
 923 flere år finansiert et prosjekt som heter
 924 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
 925 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
 926 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
 927
 928 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 929 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 930
 931 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
 932 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
 933 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
 934 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
 935 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
 936 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
 937 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
 938 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
 939
 940       </div>
 941       <div class="tags">
 942
 943
 944         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 945
 946
 947       </div>
 948     </div>
 949     <div class="padding"></div>
 950
 951     <div class="entry">
 952       <div class="title">
 953         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html">Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez</a>
 954       </div>
 955       <div class="date">
 956         26th June 2012
 957       </div>
 958       <div class="body">
 959         <p>I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up
 960 another interview with the people behind
 961 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
 962 This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great
 963 helpers from Spain.  His effort was the reason we added support for
 964 several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian
 965 Edu, and have all of these available in the recently published
 966 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
 967 Squeeze</a> version.</p>
 968
 969 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 970
 971 <p>I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education
 972 ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of
 973 ICT in schools</p>
 974
 975 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 976 project?</strong></p>
 977
 978 <p>At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux
 979 project, had been working in parallel for some years, doing very
 980 similar things, using very similar tools and with similar targets, so
 981 I decided it was time to join forces as much as possible.</p>
 982
 983 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 984 Edu?</strong></p>
 985
 986 <p>A community of highly skilled experts working together, with a
 987 really open schema of collaboration and work. I really love the
 988 concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are
 989 been used everyday inside Debian Edu.</p>
 990
 991 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 992 Edu?</strong></p>
 993
 994 <p>Sometimes the differences in the implementations, laws or
 995 economical and technical resources in the different countries don't
 996 allow us to agree in the same solution for all of us, and several
 997 approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a
 998 lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the
 999 technologies in school.</p>
1000
1001 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1002
1003 <p>Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time
1004 between Iceweasel, <a href="http://www.geany.org/">Geany</a> and
1005 <a href="http://www.ohloh.net/p/gnome-terminator">Terminator</a>.</p>
1006
1007 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1008 get schools to use free software?</strong></p>
1009
1010 <p>I think there is not a single strategy because there are very
1011 different scenarios: schools with mixed proprietary and free
1012 environments, schools using only workstations, other schools using
1013 laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.</p>
1014
1015 <p>Also the range of ages of the students is very broad and you can
1016 not use the same solutions for primary schools and secondary or even
1017 universities. So different strategies are needed.</p>
1018
1019 <p>But, looking at these differences, and looking back to the things
1020 we've done and implemented, and the places were we have spent most of
1021 our forces, I think we should focus as much as possible in free
1022 multi-platform environments, using only standards tools, and moving
1023 more and more to Internet or network solutions that could be deployed
1024 using wireless. I think we'll see more and more personal devices in
1025 the schools, devices the students and teachers will take home with
1026 them, so the solutions must be able to be taken at home and continue
1027 working there.</p>
1028
1029       </div>
1030       <div class="tags">
1031
1032
1033         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1034
1035
1036       </div>
1037     </div>
1038     <div class="padding"></div>
1039
1040     <div class="entry">
1041       <div class="title">
1042         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html">Debian Edu interview: Mike Gabriel</a>
1043       </div>
1044       <div class="date">
1045          2nd June 2012
1046       </div>
1047       <div class="body">
1048         <p>Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the
1049 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
1050 mailing list.  He quickly proved to be a valuable developer, and
1051 thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the
1052 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
1053 Squeeze</a> version.</p>
1054
1055 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1056
1057 <p>My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel,
1058 Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner
1059 (Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed
1060 by Angela).</p>
1061
1062 <p>During the day I am part-time employed as a system administrator
1063 and part-time working as an IT consultant. The consultancy work
1064 touches free software topics wherever and whenever possible. During
1065 the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in
1066 becoming an osteopath.</p>
1067
1068 <p>Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel)
1069 have set up a free software project in the area of Kiel that aims at
1070 introducing free software into schools. The project's name is
1071 "IT-Zukunft Schule" (IT future for schools). The project links IT
1072 skills with communication skills.</p>
1073
1074 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1075 project?</strong></p>
1076
1077 <p>While preparing our own customised Linux distribution for
1078 "IT-Zukunft Schule" we were repeatedly asked if we really wanted to
1079 reinvent the wheel. What schools really need is already available,
1080 people said.  From this impulse we started evaluating other Linux
1081 distributions that target being used for school networks.</p>
1082
1083 <p>At the end we short-listed two approaches and compared them: a
1084 commercial Linux distribution developed by a company in Bremen,
1085 Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we
1086 went to several events and met people being responsible for marketing
1087 and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian
1088 Edu was by far much more convincing compared to the other product that
1089 got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most
1090 attractive for me personally: the perspective of collaboration within
1091 the developmental branch of the Debian Edu project itself.</p>
1092
1093 <p>In parallel with this, we talked to many local and not-so-local
1094 people.  People teaching at schools, headmasters, politicians, data
1095 protection experts, other IT professionals.</p>
1096
1097 <p>We came to two conclusions:</p>
1098
1099 <p>First, a technical conclusion: What schools need is available in
1100 bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit
1101 by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup
1102 whereas most of each school's requirements could mapped by a standard
1103 IT solution.  The requirement to this IT solution is flexibility and
1104 customisability, so that individual adaptations here and there are
1105 possible.  In terms of re-distributing and rolling out such a
1106 standardised IT system for schools (a system that is still to some
1107 degree customisable) there is still a lot of work to do here
1108 locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting
1109 point.</p>
1110
1111 <p>Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at
1112 all (or we missed it so far). There are several technical solutions
1113 for handling IT at schools that tend to make a good impression. What
1114 has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment
1115 of people into using IT and teaching with IT. "IT-Zukunft Schule"
1116 tries to provide an approach for this.</p>
1117
1118 <p>Only some schools have some sort of a media concept which explains,
1119 defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in
1120 Northern Germany do not have an IT service provider, the school's IT
1121 equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin)
1122 teachers, most of the workload these admin teachers get done in there
1123 spare time.</p>
1124
1125 <p>We were surprised that only a very few admin teachers were
1126 networked with colleagues from other schools. Basically, every school
1127 here around has its individual approach of providing IT equipment to
1128 teachers and students and the exchange of ideas has been quasi
1129 non-existent until 2010/2011.</p>
1130
1131 <p>Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in
1132 class as a learning medium completely. Several reasons for this
1133 avoidance do exist.</p>
1134
1135 <p>We discovered that no-one has ever taken a closer look at this
1136 social part of IT management in schools, so far. On our quest journey
1137 for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with
1138 several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and
1139 they all confirmed: a holistic approach of considering IT management
1140 at schools, an approach that includes the people in place, will be new
1141 and probably a gain for all.</p>
1142
1143 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1144 Edu?</strong></p>
1145
1146 <p>There is a list of advantages: international context, openness to
1147 any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian,
1148 the different installation scenarios possible (from stand-alone
1149 workstation to complex multi-server sites), the transparency within
1150 project communication, honest communication within the group of
1151 developers, etc.</p>
1152
1153 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1154 Edu?</strong></p>
1155
1156 <p>Every coin has two sides:</p>
1157
1158 <p>Technically: <a href="http://bugs.debian.org/311188">BTS issue
1159 #311188</a>, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network
1160 client installations on top of a plain vanilla Debian installation
1161 should become possible sometime in the near future, one could think
1162 about splitting the very complex package debian-edu-config into
1163 several portions (to make it easier for new developers to
1164 contribute).</p>
1165
1166 <p>Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should
1167 find out more about the network of people who do the marketing for
1168 Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany
1169 promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are
1170 there other groups like that in other countries? How can we bring
1171 these marketing people together (marketing group A with group B and
1172 all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last
1173 meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people
1174 there being rather disconnected from the development department of
1175 Debian Edu / Skolelinux.</p>
1176
1177 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1178
1179 <p>For my daily business, I do not use commercial software at all.</p>
1180
1181 <p>For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For
1182 serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for
1183 more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.</p>
1184
1185 <p>I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the
1186 development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI.
1187 PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently
1188 is being integrated in Ubuntu's software center.</p>
1189
1190 <p>For communications I have my own Kolab server running using Horde
1191 as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber
1192 I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also
1193 the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive
1194 whiteboard.</p>
1195
1196 <p>My favourite terminal emulator is KDE's Yakuake.</p>
1197
1198 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1199 get schools to use free software?</strong></p>
1200
1201 <p>Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people,
1202 enrol people.</p>
1203
1204       </div>
1205       <div class="tags">
1206
1207
1208         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1209
1210
1211       </div>
1212     </div>
1213     <div class="padding"></div>
1214
1215     <div class="entry">
1216       <div class="title">
1217         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html">Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</a>
1218       </div>
1219       <div class="date">
1220         27th May 2012
1221       </div>
1222       <div class="body">
1223         <p>In 2003, a German teacher showed up on the
1224 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
1225 mailing list with interesting problems and reports proving he setting
1226 up Linux for a (for us at the time) lot of pupils.  His name was Ralf
1227 Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
1228 since then, helping to make sure the
1229 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
1230 Squeeze</a> release became as good as it is..</p>
1231
1232 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1233
1234 <p>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
1235 Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12
1236 years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
1237 also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
1238 O- or A-level ("Abitur").  For quite as long, I've been taking care of
1239 our computer network.</p>
1240
1241 <p>Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
1242 spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
1243 (4 months).</p>
1244
1245 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1246 project?</strong></p>
1247
1248 <p>We had tried different Linux based school servers, when members of
1249 my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
1250 very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
1251 ("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given
1252 to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
1253 months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
1254 (Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others.  For more
1255 than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
1256 our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
1257 approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
1258 locally installed Skolelinux image.  As a consequence, I joined quite
1259 a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
1260 (Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
1261 one more reason to stick to Skolelinux.</p>
1262
1263 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1264 Edu?</strong></p>
1265
1266 <p>Debian driven, you are given all the advantages of a community
1267 project including well maintained updates. Once, you are familiar with
1268 the network layout, you can easily roll out an entire educational
1269 computer infrastructure, from just one installation media. As only
1270 free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
1271 up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
1272 labs).  Especially if you run a LTSP thin client server, your
1273 administration costs tend towards zero.</p>
1274
1275 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1276 Edu?</strong></p>
1277
1278 <p>While Debian's stability has loads of advantages for servers, this
1279 might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
1280 budget might buy new hardware with components that are not yet
1281 supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
1282 office packages or desktop environments.  These schools have the
1283 option to run Debian testing or other distributions - if they have the
1284 capacity to do so.  Another issue is that Debian release cycles
1285 include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
1286 power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
1287 within the new setting of the version to come. During this process,
1288 the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
1289 i.e. harder to understand for novices.</p>
1290
1291 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1292
1293 <p>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
1294 KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
1295 PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)</p>
1296
1297 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1298 get schools to use free software?</strong></p>
1299
1300 <p><ol>
1301
1302 <li>Support computer science as regular subject in schools to make
1303 people really "own" their hardware, to make them understand the
1304 difference between proprietary software products, and free software
1305 developing.</li>
1306
1307 <li>Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools
1308 there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
1309 licenses), so schools won't benefit from any savings here. This
1310 privilege is left to private schools which have consequently a large
1311 share among German Skolelinux schools.</li>
1312
1313 <li>Get free software in the seminars where would-be teachers are
1314 trained. In many cases, teachers' software customs are respected by
1315 decision makers rather than the expertise of any IT experts.</li>
1316
1317 <li>Don't limit ourself to free software run natively. Everybody uses
1318 free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
1319 general concept should get expanded to free educational content to be
1320 shared world wide (school books e.g.).</li>
1321
1322 <li>Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
1323 office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't
1324 need to know the "ribbon menu" in order to get employed.</li>
1325
1326 <li>Talk about the difference between freeware and free software.</li>
1327
1328 <li>Spread free software, or even collections of portable free apps
1329 for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
1330 Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials.  And
1331 keep sending documents in ODF formats.</li>
1332
1333 </ol></p>
1334
1335       </div>
1336       <div class="tags">
1337
1338
1339         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1340
1341
1342       </div>
1343     </div>
1344     <div class="padding"></div>
1345
1346     <div class="entry">
1347       <div class="title">
1348         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
1349       </div>
1350       <div class="date">
1351         20th May 2012
1352       </div>
1353       <div class="body">
1354         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
1355 musiker og mannen bak
1356 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
1357 i Rosegarden</a>
1358 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
1359 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
1360 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
1361 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
1362 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
1363 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
1364
1365 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1366
1367 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
1368 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
1369 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
1370 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
1371 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
1372 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
1373 musikkundervisning.</p>
1374
1375 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
1376 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
1377
1378 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
1379 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
1380 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
1381 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
1382 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
1383 dette operativsystemet.</p>
1384
1385 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1386
1387 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
1388 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
1389 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
1390 Skolelinuxprosjektet.</p>
1391
1392 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1393
1394 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
1395 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
1396 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
1397 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
1398 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
1399
1400 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1401
1402 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
1403 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
1404 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
1405
1406 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
1407 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
1408 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
1409 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
1410 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
1411 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
1412 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
1413 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
1414 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
1415 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
1416 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
1417 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
1418
1419 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
1420 fullført en ønsket oppgave.</p>
1421
1422 <p>Eksempel:</p>
1423
1424 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
1425 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
1426 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
1427 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
1428 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
1429 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
1430
1431 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
1432 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
1433 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
1434
1435 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
1436 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
1437 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
1438
1439 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
1440 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
1441 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
1442 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
1443 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
1444 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
1445 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
1446 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
1447
1448 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1449
1450 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
1451 k3b, openttd og libreoffice.
1452
1453 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1454 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1455
1456 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
1457 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
1458 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
1459 alternativer.
1460
1461       </div>
1462       <div class="tags">
1463
1464
1465         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1466
1467
1468       </div>
1469     </div>
1470     <div class="padding"></div>
1471
1472     <div class="entry">
1473       <div class="title">
1474         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html">Debian Edu interview: Jürgen Leibner</a>
1475       </div>
1476       <div class="date">
1477         13th May 2012
1478       </div>
1479       <div class="body">
1480         <p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
1481 publish another interview with the people behind
1482 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
1483 This time it is one of our German developers, who have helped out over the
1484 years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
1485 details get right before release.
1486
1487 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1488
1489 <p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in
1490 Bielefeld, a town in northern Germany.  I worked nearly 20 years as
1491 certified engineer in the department for plant design and layout of an
1492 international company for machinery and equipment.  Since 2011 I'm a
1493 certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
1494 documentations for a steam turbine manufacturer.  From April this year
1495 I will manage the department of technical documentation at a
1496 manufacturer of automation and assembly line engineering.</p>
1497
1498 <p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
1499 it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
1500 home since 2006.</p>
1501
1502 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1503 project?</strong></p>
1504
1505 <p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
1506 daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
1507 middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
1508 him to get them booting. That was seen by the school director and she
1509 asked me if I would like to manage that the school gets all that old
1510 computers in use. I answered: "Yes".</p>
1511
1512 <p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
1513 running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
1514 gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
1515 network. I did my work at school without being payed in my spare time
1516 and with a lot of fun.  About one year later the school was connected
1517 to Internet and a local area network was installed in the school
1518 building.  That was the time to have a server and I knew it must be a
1519 Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
1520 being able to do this in a transparent and economic way, without extra
1521 costs for things like licence and software.  So I searched for a
1522 school server system running under Linux and I found a couple of
1523 people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux
1524 prerelease 32 I first tried out for being used at the school.  I
1525 managed the IT of that school until the municipal authority took over
1526 the IT management and centralised the services for all schools in
1527 Bielefeld in December of 2006.</p>
1528
1529 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1530 Edu?</strong></p>
1531
1532 <p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages
1533 for me as today.</p>
1534
1535 <p>In the past there were advantages like:</p>
1536
1537 <p><ul>
1538
1539 <li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as
1540 they had little money to spent for computers and software.</li>
1541
1542 <li>It has a licence which grands all rights to use it without
1543 cost.</li>
1544
1545 <li>It was more able to fit all requirements of a server system for
1546 schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
1547 clients because of it's preconfigured overall concept of being a
1548 infrastructure solution and community for schools, not only a
1549 server</li>
1550
1551 <li>I was able to configure the server to the needs of the
1552 school.</li>
1553
1554 </ul></p>
1555
1556 <p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
1557 came up in this way:</p>
1558
1559 <p><ul>
1560
1561 <li>Most schools here do have money to buy hardware and software
1562 now.</li>
1563
1564 <li>They are today mostly managed from central IT departments which
1565 have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
1566 because they are to close to Microsoft ideology.</li>
1567
1568 <li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
1569 management I feel more able to manage the daily tasks than with the
1570 interfaces used in the past.</li>
1571
1572 <li>It is more modular than in the past and fits even better to the
1573 different needs.</li>
1574
1575 <li>The documentation is usable and gets better every day.</li>
1576
1577 <li>More people than ever before are using Debian Edu all over the
1578 world and so the community, which is an very important part I think,
1579 is sharing knowledge and minds.</li>
1580
1581 <li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
1582 solved today by Debian Edu. </li>
1583
1584 </ul></p>
1585
1586 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1587 Edu?</strong></p>
1588
1589 <p><ul>
1590
1591 <li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
1592 their product portfolio for serving schools with concepts or even
1593 whole municipality areas.</li>
1594
1595 <li>Debian Edu has beside other free and open software projects not
1596 enough lobbyists which promote free and open software to
1597 politicians.</li>
1598
1599 <li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li>
1600
1601 </ul></p>
1602
1603 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1604
1605 <p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop
1606 computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
1607 use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
1608 KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
1609 need from the KDE environment.  On console I use newsbeuter, mutt,
1610 screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p>
1611
1612 <p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
1613 and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
1614 rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
1615 with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
1616 and the whole family.  I probably forgot something.</p>
1617
1618 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1619 get schools to use free software?</strong></p>
1620
1621 <p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
1622 Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
1623 countries and areas all over the world.</p>
1624
1625       </div>
1626       <div class="tags">
1627
1628
1629         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1630
1631
1632       </div>
1633     </div>
1634     <div class="padding"></div>
1635
1636     <div class="entry">
1637       <div class="title">
1638         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html">Debian Edu interview: Andreas Mundt</a>
1639       </div>
1640       <div class="date">
1641         15th April 2012
1642       </div>
1643       <div class="body">
1644         <p>Behind <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and
1645 Skolelinux</a> there are a lot of people doing the hard work of
1646 setting together all the pieces.  This time I present to you Andreas
1647 Mundt, who have been part of the technical development team several
1648 years.  He was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set
1649 up in the recently released
1650 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian
1651 Edu Squeeze</a> version.</p>
1652
1653 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1654
1655 <p>My name is Andreas Mundt, I grew up in south Germany.  After
1656 studying Physics I spent several years at university doing research in
1657 Quantum Optics.  After that I worked some years in an optics company.
1658 Finally I decided to turn over a new leaf in my life and started
1659 teaching 10 to 19 years old kids at school.  I teach math, physics,
1660 information technology and science/technology.</p>
1661
1662 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1663 project?</strong></p>
1664
1665 <p>Already before I switched to teaching, I followed the Debian Edu
1666 project because of my interest in education and Debian.  Within the
1667 qualification/training period for the teaching, I started
1668 contributing.</p>
1669
1670 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1671 Edu?</strong></p>
1672
1673 <p>The advantages of Debian Edu are the well known name, the
1674 out-of-the-box philosophy and of course the great free software of the
1675 Debian Project!</p>
1676
1677 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1678 Edu?</strong></p>
1679
1680 <p>As every coin has two sides, the out-of-the-box philosophy has its
1681 downside, too.  In my opinion, it is hard to modify and tweak the
1682 setup, if you need or want that.  Further more, it is not easily
1683 possible to upgrade the system to a new release.  It takes much too
1684 long after a Debian release to prepare the -Edu release, perhaps
1685 because the number of developers working on the core of the code is
1686 rather small and often busy elsewhere.</p>
1687
1688 <p>The <a href="http://wiki.debian.org/DebianLAN">Debian LAN</a>
1689 project might fill the use case of a more flexible system.</p>
1690
1691 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1692
1693 <p>I am only using non-free software if I am forced to and run Debian
1694 on all my machines.  For documents I prefer LaTeX and PGF/TikZ, then
1695 mutt and iceweasel for email respectively web browsing.  At school I
1696 have Arduino and Fritzing in use for a micro controller project.</p>
1697
1698 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1699 get schools to use free software?</strong></p>
1700
1701 <p>One of the major problems is the vendor lock-in from top to bottom:
1702 Especially in combination with ignorant government employees and
1703 politicians, this works out great for the "market-leader".  The school
1704 administration here in Baden-Wuerttemberg is occupied by that vendor.
1705 Documents have to be prepared in non-free, proprietary formats.  Even
1706 free browsers do not work for the school administration.  Publishers
1707 of school books provide software only for proprietary platforms.</p>
1708
1709 <p>To change this, political work is very important.  Parts of the
1710 political spectrum have become aware of the problem in the last years.
1711 However it takes quite some time and courageous politicians to 'free'
1712 the system.  There is currently some discussion about "Open Data" and
1713 "Free/Open Standards".  I am not sure if all the involved parties have
1714 a clue about the potential of these ideas, and probably only a
1715 fraction takes them seriously.  However it might slowly make free
1716 software and the philosophy behind it more known and popular.</p>
1717
1718       </div>
1719       <div class="tags">
1720
1721
1722         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1723
1724
1725       </div>
1726     </div>
1727     <div class="padding"></div>
1728
1729     <div class="entry">
1730       <div class="title">
1731         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html">Debian Edu interview: Justin B. Rye</a>
1732       </div>
1733       <div class="date">
1734          8th April 2012
1735       </div>
1736       <div class="body">
1737         <p>It take all kind of contributions to create a Linux distribution
1738 like <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>,
1739 and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big
1740 contributor to the
1741 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian
1742 Edu Squeeze release manual</a>.
1743
1744 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1745
1746 <p>I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has
1747 occasionally been employed as a sysadmin.</p>
1748
1749 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1750 project?</strong></p>
1751
1752 <p>I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user!  The only
1753 reason my name's in the credits for the documentation is that I hang
1754 around on debian-l10n-english waiting for people to mention things
1755 they'd like a native English speaker to proofread...  So I did a sweep
1756 through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of
1757 "localisation".</p>
1758
1759 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1760 Edu?</strong></p>
1761
1762 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1763 Edu?</strong></p>
1764
1765 <p>These questions are too hard for me - I don't use it!  In fact I
1766 had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the
1767 education system.</p>
1768
1769 <p>I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up
1770 as much of my free time as I want and no more, and lets me do
1771 everything I want a computer for without ever forcing me to spend
1772 money on the latest hardware.</p>
1773
1774 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1775
1776 <p>I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the
1777 software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other
1778 words, I use a distinctly retro sort of desktop).</p>
1779
1780 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1781 get schools to use free software?</strong></p>
1782
1783 <p>Well, I don't know.  I suppose I'd be inclined to try reasoning
1784 with the people who make the decisions, but obviously if that worked
1785 you would hardly need a strategy.</p>
1786
1787       </div>
1788       <div class="tags">
1789
1790
1791         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1792
1793
1794       </div>
1795     </div>
1796     <div class="padding"></div>
1797
1798     <div class="entry">
1799       <div class="title">
1800         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html">Debian Edu interview: Wolfgang Schweer</a>
1801       </div>
1802       <div class="date">
1803          1st April 2012
1804       </div>
1805       <div class="body">
1806         <p>Germany is a core area for the
1807 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
1808 user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang
1809 Schweer, a valuable contributor to the project from Germany.
1810
1811 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1812
1813 <p>I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in
1814 Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school
1815 "<a href="http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/">Westfalen-Kolleg
1816 Dortmund</a>", a second chance school.  Here, young adults is given
1817 the opportunity to get further education in order to do the school
1818 examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This
1819 second chance is of value for those who want a better job perspective
1820 or failed to get a higher school examination being teens.</p>
1821
1822 <p>Besides teaching I was involved in developing online courses for a
1823 blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other
1824 information technology related projects. For about ten years I've been
1825 teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my
1826 school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at
1827 the end of April this year.</p>
1828
1829 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1830 project?</strong></p>
1831
1832 <p>The first information about Skolelinux must have come to my
1833 attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server
1834 Project).  At school, we had set up a network at the beginning of 1997
1835 using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since
1836 2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin
1837 clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of
1838 reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the
1839 Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About
1840 two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only
1841 known to me) system at school by a well known Debian based system:
1842 Skolelinux.</p>
1843
1844 <p>Students and teachers appreciated the new system because of a
1845 better look and feel and an enhanced access to local media on thin
1846 clients.  The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI
1847 was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI
1848 and to easily set up workstations using PXE was of very high value for
1849 the admin teachers.</p>
1850
1851 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1852 Edu?</strong></p>
1853
1854 <p>It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's
1855 Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented!
1856 So it was a perfect choice.</p>
1857
1858 <p>Being open source, there are no license problems and so it's
1859 possible to point teachers and students to programs like
1860 OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp.  It's of
1861 high value to be able to adapt parts of the system to special needs of
1862 a school and to choose where to get support for this.</p>
1863
1864 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1865 Edu?</strong></p>
1866
1867 <p>Nothing yet.</p>
1868
1869 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1870
1871 <p>At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice,
1872 Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF
1873 Annotator).  At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit,
1874 LibreOffice.</p>
1875
1876 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1877 get schools to use free software?</strong></p>
1878
1879 <p>Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But
1880 that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more
1881 interested and hope to get multiplicators that way.</p>
1882
1883       </div>
1884       <div class="tags">
1885
1886
1887         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1888
1889
1890       </div>
1891     </div>
1892     <div class="padding"></div>
1893
1894     <div class="entry">
1895       <div class="title">
1896         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
1897       </div>
1898       <div class="date">
1899         28th March 2012
1900       </div>
1901       <div class="body">
1902         <p>I serien med intervjuer av folk i
1903 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
1904 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
1905 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
1906
1907 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1908
1909 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
1910 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
1911 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
1912 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
1913
1914 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
1915 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
1916 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
1917 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
1918 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
1919 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
1920 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
1921 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
1922
1923 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
1924 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1925
1926 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
1927 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
1928 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
1929 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
1930 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
1931 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
1932 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
1933 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
1934 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
1935 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
1936 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
1937 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
1938 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
1939 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
1940 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
1941 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
1942 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
1943 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
1944 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
1945 logistikkproblemer.</p>
1946
1947 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1948
1949 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
1950 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
1951 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
1952 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
1953 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
1954 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
1955 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
1956 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
1957 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
1958 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
1959 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
1960 samarbeid med andre.
1961
1962 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
1963 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
1964 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
1965
1966 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1967
1968 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
1969 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
1970 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
1971 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
1972 dette for enhver pris.</p>
1973
1974 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
1975 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
1976 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
1977 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
1978 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
1979 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
1980 sliter med uansett OS.</p>
1981
1982 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
1983 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
1984 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
1985 skrivere og annen daglig drift.</p>
1986
1987 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
1988 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
1989 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
1990 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
1991 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
1992 mer som krydder å regne.</p>
1993
1994 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
1995 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
1996 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
1997 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
1998 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
1999 en jungel å bevege seg i.</p>
2000
2001 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
2002 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
2003 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
2004 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
2005 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
2006 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
2007 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
2008 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
2009 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
2010 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
2011
2012 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2013
2014 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
2015 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
2016 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
2017 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
2018 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
2019 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
2020 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
2021 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
2022 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
2023 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
2024 Bill G sine produkter.
2025
2026 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2027 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2028
2029 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
2030 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
2031 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
2032 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
2033 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
2034 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
2035 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
2036 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
2037 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
2038
2039       </div>
2040       <div class="tags">
2041
2042
2043         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2044
2045
2046       </div>
2047     </div>
2048     <div class="padding"></div>
2049
2050     <div class="entry">
2051       <div class="title">
2052         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html">Debian Edu interview: John Ingleby</a>
2053       </div>
2054       <div class="date">
2055         19th March 2012
2056       </div>
2057       <div class="body">
2058         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>
2059 users are spread all across the globe.  The second inteview after
2060 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">the
2061 Squeeze release</a> was publised is with John Ingleby, a teacher and
2062 long time Linux user in United Kingdom.</p>
2063
2064 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
2065
2066 <p>I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings
2067 Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical
2068 author/trainer while my children attended the school, and I also
2069 contributed to the Schoolforge UK community with the aim of
2070 encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six
2071 years ago we had about 50 schools interested in some way, but we
2072 weren't able to convert many of them into sustainable
2073 installations.</p>
2074
2075 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
2076 project?</strong></p>
2077
2078 <p>Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in
2079 London which I attended. However at that time our school network had
2080 just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came
2081 along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a
2082 mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as
2083 well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems
2084 have always been rather problematic, and we never built a GUI for the
2085 LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all
2086 these things we decided to try it.</p>
2087
2088 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
2089 Edu?</strong></p>
2090
2091 <p>By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart
2092 from that I have always believed in the same "sustainable computing"
2093 goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which
2094 would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and
2095 low-cost IT environment for schools. From my own experience I know
2096 that a part-time person can teach and manage a network of about 25
2097 Linux computers, but it would take much more of my time if we had
2098 proprietary software everywhere.</p>
2099
2100 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
2101 Edu?</strong></p>
2102
2103 <p>As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and
2104 how you're organised, and what your procedures are for dealing with
2105 various things such as editing manual pages and so-on. The only
2106 English language mailing list seems to be for developers as well as
2107 users, so my inbox needs heavy pruning each day!</p>
2108
2109 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
2110
2111 <p>Besides the software already mentioned at school we use Samba,
2112 OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the
2113 desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I
2114 use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I'm not sure if
2115 that counts...)</p>
2116
2117 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
2118 get schools to use free software?</strong></p>
2119
2120 <p>That's a tough question! For very many years UK schools installed
2121 and taught only proprietary software, so that at the highest levels
2122 the notion of "computer" means simply "proprietary office
2123 applications".  However, schools today are experiencing budget
2124 constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows
2125 XP.  At the same time, we have students showing teachers how to use
2126 iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no
2127 longer quite so automatic. What is more, our government at last
2128 realised that we need people with programming skills, so they're
2129 putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the
2130 first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.</p>
2131
2132 <p>I don't really know what strategy is going to get UK schools to use
2133 free software, but building an active community of Skolelinux/Debian
2134 Edu users in this country has to be part of it.</p>
2135
2136       </div>
2137       <div class="tags">
2138
2139
2140         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
2141
2142
2143       </div>
2144     </div>
2145     <div class="padding"></div>
2146
2147     <div class="entry">
2148       <div class="title">
2149         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
2150       </div>
2151       <div class="date">
2152         12th March 2012
2153       </div>
2154       <div class="body">
2155         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
2156 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
2157 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
2158 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
2159 styremedlem i foreningen
2160 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
2161 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
2162 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
2163 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
2164 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
2165 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
2166 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
2167 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
2168 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
2169 veien.</p>
2170
2171 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2172
2173 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
2174 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
2175 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
2176 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
2177 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
2178 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
2179 slutten.</p>
2180
2181 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2182
2183 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
2184 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
2185 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
2186 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
2187 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
2188 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
2189 admin-siden).</p>
2190
2191 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2192
2193 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
2194 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
2195 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
2196 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
2197 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
2198 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
2199
2200 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2201
2202 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
2203 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
2204 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
2205 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
2206 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
2207 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
2208 sette slike krav til leverandørene.</p>
2209
2210 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2211
2212 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
2213 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
2214 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
2215 alle programarkivene som finnes.</p>
2216
2217 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2218 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2219
2220 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
2221 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
2222 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
2223 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
2224 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
2225 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
2226 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
2227 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
2228 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
2229 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
2230 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
2231 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
2232 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
2233 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
2234 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
2235 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
2236 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
2237 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
2238
2239       </div>
2240       <div class="tags">
2241
2242
2243         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2244
2245
2246       </div>
2247     </div>
2248     <div class="padding"></div>
2249
2250     <div class="entry">
2251       <div class="title">
2252         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html">Debian Edu interview: Nigel Barker</a>
2253       </div>
2254       <div class="date">
2255          9th March 2012
2256       </div>
2257       <div class="body">
2258         <p>Inspired by <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">the
2259 interview series</a> conducted by Raphael, I started a Norwegian
2260 interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux
2261 community.  This was so popular that I believe it is time to move to a
2262 more international audience.</p>
2263
2264 <p>While <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and
2265 Skolelinux</a> originated in France and Norway, and have most users in
2266 Europe, there are users all around the globe.  One of those far away
2267 from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator
2268 and contributor.  It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to
2269 work out of the box in Japan.  I got him to answer a few questions,
2270 and am happy to share the response with you. :)
2271
2272
2273 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
2274
2275 <p>My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko,
2276 and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT
2277 Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a
2278 teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics,
2279 Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but
2280 I have always had an interest in computers. Another teacher teaches
2281 primary school IT, but apart from that I am the only computer person,
2282 so that means I am the network manager, technician and webmaster,
2283 also, and I help people with their computer problems. I teach python
2284 to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really
2285 appreciate the simplicity of Skolelinux.</p>
2286
2287 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
2288 project?</strong></p>
2289
2290 <p>In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a
2291 server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central
2292 samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered
2293 Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I
2294 did various desperate searches for things like "school Linux server"
2295 and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading
2296 there it became clear that Skolelinux was going to solve all my
2297 problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my
2298 previous attempts to install Debian had ended in failure (I used
2299 Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I
2300 downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the
2301 Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and
2302 my school has run a Skolelinux network since Sarge.</p>
2303
2304 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
2305 Edu?</strong></p>
2306
2307 <p>For me the integrated setup. This is not just the server, or the
2308 workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured
2309 ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is
2310 designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who
2311 doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian
2312 school. That describes me perfectly if you replace Norway with
2313 Japan.</p>
2314
2315 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
2316 Edu?</strong></p>
2317
2318 <p>The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who
2319 have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who
2320 make the desktop beautiful. They create a good impression on people
2321 who don't need to understand how to use any of it, but who might be
2322 important to the school. School administrators or directors, for
2323 instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly
2324 default theme settings. It was my dream a few years back that some
2325 kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and
2326 Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is.  A
2327 second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to
2328 customise something, then suddenly the level of expertise required
2329 multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It
2330 took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups.
2331 I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will
2332 help.</p>
2333
2334 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
2335
2336 <p>Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for
2337 studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux
2338 (customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop
2339 still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my
2340 house, that's very useful for the family photos and music.  At school
2341 the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still
2342 have windows). So that means we only use free software all day every
2343 day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are
2344 installed on every computer in school, irrespective of OS.  We also
2345 have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution
2346 and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.</p>
2347
2348 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
2349 get schools to use free software?</strong></p>
2350
2351 <p>Current trends are in our favour. Open source is big in industry,
2352 and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the
2353 popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have
2354 to have Microsoft on everything. People complain to me much less about
2355 file formats and Word than they did 5 years ago.  The Edu aspect is
2356 also a selling point. This is all customised for schools. Where is the
2357 Windows-edu, or the Mac-edu?  But of course the main attraction is
2358 budget.The trick is to convince people that the quality is not
2359 compromised when you stop paying and use free software instead. That
2360 is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People
2361 are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser
2362 doesn't play flash, for example.</p>
2363
2364       </div>
2365       <div class="tags">
2366
2367
2368         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
2369
2370
2371       </div>
2372     </div>
2373     <div class="padding"></div>
2374
2375     <div class="entry">
2376       <div class="title">
2377         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
2378       </div>
2379       <div class="date">
2380         27th February 2012
2381       </div>
2382       <div class="body">
2383         <p>I serien med intervjuer av folk i
2384 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
2385 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
2386 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
2387 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
2388
2389 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2390
2391 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
2392 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
2393 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
2394
2395 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2396
2397 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
2398 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
2399 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
2400 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
2401
2402 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
2403 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2404
2405 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
2406 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
2407
2408 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2409
2410 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
2411 løsninger.</p>
2412
2413 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2414 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2415
2416 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
2417 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
2418 under dette.</p>
2419
2420       </div>
2421       <div class="tags">
2422
2423
2424         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2425
2426
2427       </div>
2428     </div>
2429     <div class="padding"></div>
2430
2431     <div class="entry">
2432       <div class="title">
2433         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
2434       </div>
2435       <div class="date">
2436         21st February 2012
2437       </div>
2438       <div class="body">
2439         <p>I serien med intervjuer av folk i
2440 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
2441 høre fra nyvalgt leder i foreningen
2442 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
2443 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
2444
2445 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2446
2447 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
2448 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
2449 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
2450 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
2451 på like vilkår.  Nå er det
2452 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
2453 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
2454 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
2455
2456 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2457
2458 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
2459 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
2460 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
2461 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
2462 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
2463 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
2464 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
2465 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
2466 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
2467
2468 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
2469 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
2470 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
2471 en periode på 5-6 år.</p>
2472
2473 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
2474 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
2475 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
2476 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
2477 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
2478 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
2479 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
2480 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
2481 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
2482 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
2483
2484 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2485
2486 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
2487 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
2488 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
2489 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
2490
2491 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
2492 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
2493 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
2494 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
2495 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
2496 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
2497 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
2498 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
2499
2500 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
2501 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
2502 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
2503 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
2504 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
2505 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
2506 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
2507 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
2508 PC-er.</p>
2509
2510 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2511
2512 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
2513 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
2514 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
2515 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
2516 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
2517 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
2518 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
2519 Foundation.</p>
2520
2521 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
2522 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
2523 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
2524 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
2525 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
2526 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
2527 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
2528 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
2529
2530 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
2531 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
2532 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
2533 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
2534 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
2535 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
2536 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
2537 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
2538
2539 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
2540 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
2541 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
2542 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
2543 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
2544 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
2545 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
2546 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
2547 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
2548 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
2549
2550 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2551
2552 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
2553 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
2554 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
2555 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
2556 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
2557 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
2558
2559 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2560 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2561
2562 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
2563 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
2564 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
2565 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
2566 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
2567 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
2568 støttetjenester.</p>
2569
2570 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
2571 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
2572 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
2573 selges til kommuner.</p>
2574
2575       </div>
2576       <div class="tags">
2577
2578
2579         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2580
2581
2582       </div>
2583     </div>
2584     <div class="padding"></div>
2585
2586     <div class="entry">
2587       <div class="title">
2588         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
2589       </div>
2590       <div class="date">
2591         18th February 2012
2592       </div>
2593       <div class="body">
2594         <p>I serien med intervjuer av folk i
2595 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
2596 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
2597 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
2598 Skolen</a>.</p>
2599
2600 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2601
2602 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
2603 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
2604 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
2605
2606 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2607
2608 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
2609 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
2610 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
2611 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
2612 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
2613 familien.</p>
2614
2615 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2616
2617 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
2618 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
2619 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
2620 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
2621 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
2622
2623 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2624
2625 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
2626 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
2627 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
2628 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
2629
2630 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2631
2632 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
2633 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
2634 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
2635 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
2636 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
2637 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
2638 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
2639 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
2640
2641 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2642 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2643
2644 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
2645 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
2646 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
2647 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
2648 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
2649 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
2650 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
2651 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
2652 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
2653 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
2654
2655       </div>
2656       <div class="tags">
2657
2658
2659         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2660
2661
2662       </div>
2663     </div>
2664     <div class="padding"></div>
2665
2666     <div class="entry">
2667       <div class="title">
2668         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
2669       </div>
2670       <div class="date">
2671          7th February 2012
2672       </div>
2673       <div class="body">
2674         <p>I serien med intervjuer av folk i
2675 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
2676 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
2677
2678 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2679
2680 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
2681 mere.</p>
2682
2683 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2684
2685 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
2686 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
2687 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
2688 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
2689
2690 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
2691 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
2692 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
2693 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
2694 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
2695 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
2696
2697 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2698
2699 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
2700 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
2701 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
2702 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
2703 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
2704
2705 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2706
2707 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
2708 versjoner.</p>
2709
2710 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
2711 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
2712 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
2713 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
2714 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
2715 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
2716 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
2717
2718 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2719
2720 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
2721 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
2722 en hel haug andre ved behov :-)</p>
2723
2724 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
2725 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
2726 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
2727 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
2728 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
2729 også.</p>
2730
2731 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2732 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2733
2734 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
2735 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
2736 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
2737 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
2738 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
2739 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
2740 bruker.</p>
2741
2742 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
2743 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
2744 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
2745 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
2746 vil ha det.</p>
2747
2748       </div>
2749       <div class="tags">
2750
2751
2752         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2753
2754
2755       </div>
2756     </div>
2757     <div class="padding"></div>
2758
2759     <div class="entry">
2760       <div class="title">
2761         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
2762       </div>
2763       <div class="date">
2764         18th January 2012
2765       </div>
2766       <div class="body">
2767         <p>I serien med intervjuer av folk i
2768 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
2769 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
2770 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
2771 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
2772 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
2773
2774 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2775
2776 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
2777 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
2778 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
2779 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
2780 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
2781 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
2782 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
2783 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
2784 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
2785 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
2786
2787 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2788
2789 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
2790 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
2791 dette ble levert.</p>
2792
2793 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2794
2795 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
2796 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
2797 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
2798 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
2799 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
2800
2801 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
2802 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
2803 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
2804 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
2805 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
2806 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
2807 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
2808
2809 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
2810 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
2811 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
2812 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
2813 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
2814 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
2815 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
2816
2817 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
2818 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
2819 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
2820 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
2821 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
2822 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
2823 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
2824 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
2825 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
2826 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
2827 nå.</p>
2828
2829 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
2830 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
2831 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
2832 oss.</p>
2833
2834 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
2835 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
2836 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
2837 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
2838
2839 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2840
2841 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
2842 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
2843 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
2844 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
2845 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
2846 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
2847
2848 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
2849 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
2850 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
2851 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
2852 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
2853 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
2854 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
2855 på hvilket OS man bruker.</p>
2856
2857 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
2858 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
2859
2860 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2861
2862 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
2863 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
2864 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
2865 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
2866 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
2867
2868 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2869 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2870
2871 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
2872 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
2873 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
2874 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
2875 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
2876 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
2877 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
2878 hjemme.</p>
2879
2880       </div>
2881       <div class="tags">
2882
2883
2884         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2885
2886
2887       </div>
2888     </div>
2889     <div class="padding"></div>
2890
2891     <div class="entry">
2892       <div class="title">
2893         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
2894       </div>
2895       <div class="date">
2896         11th December 2011
2897       </div>
2898       <div class="body">
2899         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
2900 intervjuer av
2901 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
2902
2903 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
2904 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
2905 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
2906
2907 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2908
2909 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
2910 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
2911 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
2912 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
2913 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
2914
2915 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2916
2917 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
2918 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
2919 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
2920 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
2921 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
2922
2923 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2924
2925 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
2926 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
2927 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
2928 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
2929 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
2930 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
2931 og foreldre.</p>
2932
2933 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2934
2935 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
2936 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
2937 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
2938 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
2939
2940 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2941
2942 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
2943 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
2944 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
2945 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
2946 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
2947 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
2948 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
2949 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
2950 på
2951 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
2952
2953 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
2954 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
2955 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
2956 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
2957
2958 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2959 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2960
2961 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
2962 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
2963
2964 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
2965 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
2966 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
2967 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
2968 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
2969 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
2970 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
2971 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
2972 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
2973 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
2974 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
2975 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
2976 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
2977 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
2978
2979       </div>
2980       <div class="tags">
2981
2982
2983         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2984
2985
2986       </div>
2987     </div>
2988     <div class="padding"></div>
2989
2990     <div class="entry">
2991       <div class="title">
2992         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
2993       </div>
2994       <div class="date">
2995         27th July 2011
2996       </div>
2997       <div class="body">
2998         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
2999 personer er en tidligere styreleder i
3000 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
3001 fra starten av
3002 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
3003
3004 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3005
3006 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
3007 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
3008 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
3009 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
3010 helhet.</p>
3011
3012 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3013
3014 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
3015 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
3016 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
3017
3018 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3019
3020 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
3021 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
3022 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
3023 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
3024 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
3025 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
3026
3027 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3028
3029 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
3030 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
3031 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
3032 utfordringer.</p>
3033
3034 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
3035 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
3036 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
3037 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
3038 løsningen.</p>
3039
3040 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
3041 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
3042 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
3043 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
3044 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
3045 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
3046 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
3047
3048 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
3049 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
3050 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
3051 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
3052 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
3053 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
3054 utfordring også for andre plattformer.</p>
3055
3056 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
3057 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
3058 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
3059 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
3060 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
3061 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
3062 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
3063 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
3064 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
3065 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
3066 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
3067 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
3068 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
3069 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
3070 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
3071 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
3072
3073 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3074
3075 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
3076 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
3077 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
3078 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
3079 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
3080 Kontact, Kopete, Amarok,
3081 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
3082 rsync, backuppc m.m.</p>
3083
3084 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3085 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3086
3087 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
3088
3089 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
3090 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
3091 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
3092 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
3093 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
3094 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
3095
3096 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
3097 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
3098 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
3099
3100 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
3101 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
3102 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
3103 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
3104 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
3105 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
3106 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
3107 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
3108 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
3109 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
3110 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
3111 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
3112 sidelinjen.</p>
3113
3114       </div>
3115       <div class="tags">
3116
3117
3118         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3119
3120
3121       </div>
3122     </div>
3123     <div class="padding"></div>
3124
3125     <div class="entry">
3126       <div class="title">
3127         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
3128       </div>
3129       <div class="date">
3130         10th April 2011
3131       </div>
3132       <div class="body">
3133         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
3134 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
3135 bidragsyter i
3136 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
3137
3138 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3139
3140 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
3141 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
3142 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
3143 jeg har noe å bidra med.</p>
3144
3145 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3146
3147 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
3148 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
3149 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
3150 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
3151 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
3152 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
3153 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
3154 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
3155
3156 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3157
3158 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
3159 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
3160 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
3161 maskinvare for god ytelse.</p>
3162
3163 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3164
3165 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
3166 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
3167 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
3168 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
3169 distribusjoner i tillegg?</p>
3170
3171 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3172
3173 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
3174 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
3175 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
3176 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
3177 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
3178 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
3179 og boost-bibliotekene for C++.</p>
3180
3181 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3182 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3183
3184 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
3185 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
3186 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
3187 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
3188 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
3189 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
3190 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
3191 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
3192 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
3193 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
3194 av.</p>
3195
3196       </div>
3197       <div class="tags">
3198
3199
3200         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3201
3202
3203       </div>
3204     </div>
3205     <div class="padding"></div>
3206
3207     <div class="entry">
3208       <div class="title">
3209         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
3210       </div>
3211       <div class="date">
3212         28th March 2011
3213       </div>
3214       <div class="body">
3215         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
3216 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
3217 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
3218 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
3219 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
3220 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
3221 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
3222
3223 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3224
3225 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
3226 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
3227 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
3228
3229 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3230
3231 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
3232 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
3233 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
3234 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
3235 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
3236 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
3237 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
3238 klientsiden.</p>
3239
3240 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
3241 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
3242 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
3243 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
3244 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
3245 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
3246
3247 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
3248 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
3249
3250 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
3251 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
3252 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
3253 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
3254 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
3255 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
3256 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
3257 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
3258 fra ErgoGroup).</p>
3259
3260 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
3261 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
3262 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
3263 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
3264 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
3265 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
3266 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
3267 hvordan vi gjør ting :-)</p>
3268
3269 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3270
3271 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
3272 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
3273 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
3274 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
3275 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
3276 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
3277 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
3278 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
3279 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
3280
3281 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
3282 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
3283 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
3284 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
3285 det!</p>
3286
3287 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
3288 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
3289 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
3290 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
3291 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
3292 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
3293 interessert i en liten del av den.</p>
3294
3295 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
3296 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
3297 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
3298 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
3299 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
3300 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
3301
3302 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3303
3304 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
3305 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
3306 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
3307 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
3308 f.eks. AskiRaski.</p>
3309
3310 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
3311 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
3312 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
3313
3314 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3315
3316 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
3317 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
3318 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
3319 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
3320 sluttbrukerprogrammer.</p>
3321
3322 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
3323 osv.</p>
3324
3325 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
3326 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
3327 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
3328
3329 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3330 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3331
3332 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
3333 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
3334 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
3335 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
3336 skvettbillig.</p>
3337
3338 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
3339 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
3340 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
3341 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
3342 Microsoft-løsning.</p>
3343
3344 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
3345 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
3346 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
3347 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
3348 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
3349
3350 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
3351 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
3352 å gjøre det ;-)</p>
3353
3354       </div>
3355       <div class="tags">
3356
3357
3358         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3359
3360
3361       </div>
3362     </div>
3363     <div class="padding"></div>
3364
3365     <div class="entry">
3366       <div class="title">
3367         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
3368       </div>
3369       <div class="date">
3370         27th February 2011
3371       </div>
3372       <div class="body">
3373         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
3374 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
3375 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
3376 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
3377
3378 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3379
3380 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
3381 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
3382 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
3383 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
3384
3385 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
3386 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
3387 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
3388 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
3389
3390 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
3391 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
3392
3393 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3394
3395 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
3396 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
3397 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
3398 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
3399 etc.</p>
3400
3401 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3402
3403 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
3404 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
3405 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
3406 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
3407 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
3408 Skolelinux.</p>
3409
3410 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3411
3412 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
3413 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
3414 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
3415 Linux.</p>
3416
3417 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
3418 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
3419 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
3420 departement en jobb å gjøre.</p>
3421
3422 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3423
3424 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
3425 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
3426 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
3427 og Joomla som hjemmeside.<p>
3428
3429 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
3430 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
3431
3432 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3433 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3434
3435 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
3436 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
3437 er en god strategi å bruke.</p>
3438
3439       </div>
3440       <div class="tags">
3441
3442
3443         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3444
3445
3446       </div>
3447     </div>
3448     <div class="padding"></div>
3449
3450     <div class="entry">
3451       <div class="title">
3452         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
3453       </div>
3454       <div class="date">
3455         16th February 2011
3456       </div>
3457       <div class="body">
3458         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
3459 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
3460 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
3461 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
3462
3463 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3464
3465 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
3466 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
3467 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
3468 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
3469 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
3470 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
3471 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
3472 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
3473 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
3474 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
3475
3476 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3477
3478 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
3479 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
3480 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
3481 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
3482
3483 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3484
3485 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
3486 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
3487 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
3488 på.</p>
3489
3490 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
3491 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
3492 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
3493 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
3494 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
3495 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
3496 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
3497 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
3498 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
3499 samhandling på tvers av grenser.</p>
3500
3501 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
3502 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
3503 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
3504 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
3505 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
3506 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
3507 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
3508 som burde fokuseres mer på.</p>
3509
3510 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3511
3512 <p>De største ulempene er:</p>
3513
3514 <ul>
3515 <li>Mangel på kompetanse</li>
3516 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
3517   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
3518   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
3519 </ul>
3520
3521 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
3522 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
3523 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
3524 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
3525 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
3526 måte.</p>
3527
3528 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3529
3530 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
3531 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
3532 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
3533 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
3534
3535 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3536 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3537
3538 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
3539 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
3540 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
3541 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
3542
3543       </div>
3544       <div class="tags">
3545
3546
3547         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3548
3549
3550       </div>
3551     </div>
3552     <div class="padding"></div>
3553
3554     <div class="entry">
3555       <div class="title">
3556         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
3557       </div>
3558       <div class="date">
3559         23rd January 2011
3560       </div>
3561       <div class="body">
3562         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
3563 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
3564 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
3565 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
3566
3567 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3568
3569 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
3570 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
3571 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
3572 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
3573 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
3574 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
3575 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
3576 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
3577
3578 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3579
3580 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
3581 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
3582
3583 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
3584 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
3585 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
3586 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
3587
3588 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3589
3590 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
3591 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
3592 elevene skal jobbe.</p>
3593
3594 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3595
3596 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
3597 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
3598 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
3599 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
3600 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
3601 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
3602 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
3603 og det er synd.</p>
3604
3605 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3606
3607 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
3608 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
3609 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
3610 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
3611 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
3612 av maskinvaren.</p>
3613
3614 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3615 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3616
3617 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
3618 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
3619 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
3620 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
3621 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
3622
3623       </div>
3624       <div class="tags">
3625
3626
3627         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3628
3629
3630       </div>
3631     </div>
3632     <div class="padding"></div>
3633
3634     <div class="entry">
3635       <div class="title">
3636         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
3637       </div>
3638       <div class="date">
3639         19th January 2011
3640       </div>
3641       <div class="body">
3642         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
3643 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
3644 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
3645 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
3646 Florø.</p>
3647
3648 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3649
3650 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
3651 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
3652 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
3653 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
3654 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
3655 Universitetet i Oslo.</p>
3656
3657 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3658
3659 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
3660 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
3661 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
3662 Skulelinux for alvor.</p>
3663
3664 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
3665 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
3666 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
3667 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
3668 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
3669 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
3670 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
3671 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
3672 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
3673 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
3674 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
3675 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
3676 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
3677 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
3678 skulle få levert med Skulelinux.</p>
3679
3680 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
3681 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
3682 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
3683
3684 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3685
3686 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
3687
3688 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
3689 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
3690 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
3691 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
3692 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
3693 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
3694
3695 <ul>
3696
3697 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
3698 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
3699 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
3700 og det er lett å utvide med fleire.
3701
3702 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
3703 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
3704 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
3705 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
3706 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
3707 krav til kraftigare tenar heller.
3708
3709 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
3710 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
3711 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
3712 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
3713
3714 </ul>
3715
3716 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
3717 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
3718 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
3719 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
3720 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
3721
3722 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3723
3724 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
3725 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
3726 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
3727 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
3728 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
3729
3730 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3731
3732 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
3733 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
3734 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
3735 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
3736 som passar best til kvar del av jobben.</p>
3737
3738 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3739 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3740
3741 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
3742 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
3743 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
3744 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
3745 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
3746 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
3747 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
3748
3749 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
3750 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
3751 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
3752 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
3753 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
3754 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
3755 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
3756 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
3757 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
3758 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
3759 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
3760 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
3761 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
3762 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
3763 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
3764 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
3765 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
3766
3767       </div>
3768       <div class="tags">
3769
3770
3771         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3772
3773
3774       </div>
3775     </div>
3776     <div class="padding"></div>
3777
3778     <div class="entry">
3779       <div class="title">
3780         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
3781       </div>
3782       <div class="date">
3783         16th January 2011
3784       </div>
3785       <div class="body">
3786         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
3787 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
3788 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
3789 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
3790
3791 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3792
3793 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
3794 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
3795 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
3796 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
3797 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
3798 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
3799 på skolen.</p>
3800
3801 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3802
3803 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
3804 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
3805 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
3806 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
3807 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
3808 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
3809
3810 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3811
3812 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
3813 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
3814 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
3815 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
3816 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
3817 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
3818 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
3819 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
3820 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
3821 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
3822 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
3823 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
3824
3825 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3826
3827 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
3828 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
3829 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
3830 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
3831 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
3832 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
3833 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
3834 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
3835 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
3836 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
3837 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
3838 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
3839
3840 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3841
3842 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
3843 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
3844 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
3845 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
3846 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
3847 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
3848 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
3849 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
3850 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
3851 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
3852 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
3853 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
3854
3855 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3856 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3857
3858 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
3859 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
3860 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
3861 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
3862 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
3863 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
3864 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
3865 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
3866 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
3867 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
3868 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
3869 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
3870 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
3871 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
3872 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
3873 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
3874
3875 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
3876 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
3877
3878       </div>
3879       <div class="tags">
3880
3881
3882         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3883
3884
3885       </div>
3886     </div>
3887     <div class="padding"></div>
3888
3889     <div class="entry">
3890       <div class="title">
3891         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
3892       </div>
3893       <div class="date">
3894         12th January 2011
3895       </div>
3896       <div class="body">
3897         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
3898 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
3899 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
3900 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
3901 Han er styremedlem i
3902 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
3903 FRISK</a>.</p>
3904
3905 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3906
3907 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
3908 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
3909 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
3910 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
3911 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
3912 Joomla-installasjoner.</p>
3913
3914 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3915
3916 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
3917 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
3918
3919 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
3920 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
3921 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
3922 ny jobb i Narvik kommune.</p>
3923
3924 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
3925 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
3926 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
3927 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
3928 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
3929 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
3930 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
3931 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
3932 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
3933 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
3934 Kubuntu.</p>
3935
3936 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3937
3938 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
3939 enn for andre systemer.</p>
3940
3941 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3942
3943 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
3944 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
3945 plasser.</p>
3946
3947 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
3948 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
3949
3950 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
3951 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
3952 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
3953 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
3954
3955 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3956
3957 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
3958 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
3959 servere.</p>
3960
3961       </div>
3962       <div class="tags">
3963
3964
3965         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3966
3967
3968       </div>
3969     </div>
3970     <div class="padding"></div>
3971
3972     <div class="entry">
3973       <div class="title">
3974         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
3975       </div>
3976       <div class="date">
3977          9th January 2011
3978       </div>
3979       <div class="body">
3980         <p>Inspirert av
3981 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
3982 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
3983 lyst til å gjøre det samme med folk i
3984 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
3985 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
3986 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
3987 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
3988 til Skolelinux-prosjektet.</p>
3989
3990 <p>Først ut er nyvalgt leder i
3991 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
3992 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
3993 alltid flere medlemmer, så
3994 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
3995 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
3996
3997 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3998
3999 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
4000 for tiden bor Trondheim. -->
4001 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
4002
4003 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
4004 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
4005 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
4006 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
4007 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
4008 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
4009 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
4010 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
4011 FRISK sin hjemmeside.</p>
4012
4013 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4014
4015 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
4016 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
4017 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
4018 2003.</p>
4019
4020 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
4021 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
4022 det selv.</p>
4023
4024 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
4025 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
4026 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
4027 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
4028 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
4029 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
4030 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
4031
4032 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4033
4034 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
4035 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
4036 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
4037 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
4038 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
4039
4040 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4041
4042 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
4043 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
4044
4045 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4046
4047 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
4048 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
4049 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
4050 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
4051
4052 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
4053 Thunderbird og Evolution til e-post,
4054
4055 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
4056
4057 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
4058 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
4059 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
4060 å bli hektet :)</p>
4061
4062       </div>
4063       <div class="tags">
4064
4065
4066         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4067
4068
4069       </div>
4070     </div>
4071     <div class="padding"></div>
4072
4073     <p style="text-align: right;"><a href="intervju.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
4074     <div id="sidebar">
4075
4076
4077
4078 <h2>Archive</h2>
4079 <ul>
4080
4081 <li>2013
4082 <ul>
4083
4084 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
4085
4086 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
4087
4088 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
4089
4090 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
4091
4092 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
4093
4094 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (3)</a></li>
4095
4096 </ul></li>
4097
4098 <li>2012
4099 <ul>
4100
4101 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
4102
4103 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
4104
4105 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
4106
4107 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
4108
4109 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
4110
4111 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
4112
4113 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
4114
4115 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
4116
4117 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
4118
4119 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
4120
4121 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
4122
4123 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
4124
4125 </ul></li>
4126
4127 <li>2011
4128 <ul>
4129
4130 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
4131
4132 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
4133
4134 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
4135
4136 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
4137
4138 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
4139
4140 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
4141
4142 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
4143
4144 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
4145
4146 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
4147
4148 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
4149
4150 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
4151
4152 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
4153
4154 </ul></li>
4155
4156 <li>2010
4157 <ul>
4158
4159 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
4160
4161 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
4162
4163 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
4164
4165 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
4166
4167 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
4168
4169 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
4170
4171 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
4172
4173 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
4174
4175 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
4176
4177 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
4178
4179 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
4180
4181 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
4182
4183 </ul></li>
4184
4185 <li>2009
4186 <ul>
4187
4188 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
4189
4190 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
4191
4192 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
4193
4194 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
4195
4196 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
4197
4198 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
4199
4200 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
4201
4202 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
4203
4204 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
4205
4206 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
4207
4208 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
4209
4210 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
4211
4212 </ul></li>
4213
4214 <li>2008
4215 <ul>
4216
4217 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
4218
4219 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
4220
4221 </ul></li>
4222
4223 </ul>
4224
4225
4226
4227 <h2>Tags</h2>
4228 <ul>
4229
4230  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
4231
4232  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
4233
4234  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
4235
4236  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
4237
4238  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (7)</a></li>
4239
4240  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
4241
4242  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
4243
4244  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (76)</a></li>
4245
4246  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (130)</a></li>
4247
4248  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
4249
4250  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (9)</a></li>
4251
4252  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
4253
4254  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (196)</a></li>
4255
4256  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
4257
4258  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
4259
4260  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (11)</a></li>
4261
4262  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
4263
4264  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (35)</a></li>
4265
4266  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (6)</a></li>
4267
4268  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
4269
4270  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
4271
4272  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
4273
4274  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
4275
4276  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
4277
4278  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (234)</a></li>
4279
4280  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (152)</a></li>
4281
4282  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (8)</a></li>
4283
4284  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
4285
4286  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (44)</a></li>
4287
4288  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (65)</a></li>
4289
4290  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
4291
4292  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
4293
4294  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
4295
4296  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (7)</a></li>
4297
4298  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
4299
4300  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
4301
4302  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
4303
4304  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (29)</a></li>
4305
4306  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
4307
4308  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
4309
4310  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (43)</a></li>
4311
4312  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
4313
4314  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (7)</a></li>
4315
4316  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (15)</a></li>
4317
4318  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
4319
4320  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
4321
4322  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (38)</a></li>
4323
4324  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
4325
4326  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
4327
4328 </ul>
4329
4330
4331     </div>
4332     <p style="text-align: right">
4333  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
4334 </p>
4335
4336   </body>
4337 </html>